CINXE.COM

hydrogen – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>hydrogen – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Hydrogen er det lettaste og minste av grunnstoffa. Hydrogenatomet er det enklaste av alle atom. Det inneheld berre eitt elektron og eitt proton. Hydrogen er det vanlegaste grunnstoffet som finst. 90 prosent av alle atom i universet er hydrogenatom."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '11769', 'internalLinkCount': '153', 'articleId': '95400', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Realfag | Kjemi | Stabile grunnstoffer', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "sundag","måndag","tysdag","onsdag","torsdag","fredag","laurdag", ], decimalSeparator: '.', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ',', } </script> <script src="/packs/js/runtime-45b5648ecab8a7ca51c8.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-e8de6b1464215ce4129d.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="MuGkND2dhNf7Vhg4ThnIH_pCh0BjyK9yLVlgchrLydqx4UCwgDfBcyy_kQDTH_TK2gLm4-IyEAmuXzaM2jPATg" /> <meta property="og:title" content="hydrogen – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/hydrogen" /><link href="https://snl.no/hydrogen" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/300876/standard_hydrogen.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/289678/standard_strukturformel_vann.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/289677/standard_5707718225_2f3352ef24_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/289682/standard_lavoisier_antoine.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/57571/standard_hydrogentank.jpeg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/289681/standard_hydrogengass.jpeg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/176745/standard_hydrogenisotoper.png"> <script type="text/x-mathjax-config"> MathJax.Hub.Config({ extensions: ["tex2jax.js", "TeX/mhchem.js"], jax: ["input/TeX","output/HTML-CSS"] }); </script> <script src="https://cdnjs.cloudflare.com/ajax/libs/mathjax/2.7.1/MathJax.js?config=TeX-AMS-MML_HTMLorMML" async></script> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header"> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title" itemprop="headline"> hydrogen </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Realfag</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/60" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Kjemi</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/63" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Stabile grunnstoffer</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finst i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/hydrogen">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhald"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/hydrogen#-Bruk" class="toc__link">Bruk</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Hydrogen_som_brensel" class="toc__sub-link"> <span> Hydrogen som brensel </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/hydrogen#-F%C3%B8rekomst" class="toc__link">Førekomst</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-P%C3%A5_Jorda" class="toc__sub-link"> <span> På Jorda </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Planter_og_dyr" class="toc__sub-link"> <span> Planter og dyr </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Universet" class="toc__sub-link"> <span> Universet </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/hydrogen#-Historikk" class="toc__link">Historikk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/hydrogen#-Framstilling" class="toc__link">Framstilling</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Fr%C3%A5_petroleum" class="toc__sub-link"> <span> Frå petroleum </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Andre_metodar" class="toc__sub-link"> <span> Andre metodar </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/hydrogen#-Kjemiske_eigenskapar" class="toc__link">Kjemiske eigenskapar</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Hydrogengass" class="toc__sub-link"> <span> Hydrogengass </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Hydrogen_i_fast_form" class="toc__sub-link"> <span> Hydrogen i fast form </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Hydrogensambindingar" class="toc__sub-link"> <span> Hydrogensambindingar </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Isotopar" class="toc__sub-link"> <span> Isotopar </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/hydrogen#-Kvantemekaniske_eigenskapar" class="toc__sub-link"> <span> Kvantemekaniske eigenskapar </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/hydrogen#-Les_meir_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les meir i Store norske leksikon</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skriven av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/1604" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1604/thumb_Kofstad.png" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor i kjemi </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Per K. Kofstad </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/5588" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/5588/thumb_bjorn-pedersen.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor emeritus </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Bjørn Pedersen </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/56057" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/56057/thumb_Trine_K.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Trine Kaland </span> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-300876"> <figure class="picture picture--small" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/300876/standard_hydrogen.png" alt="Utdrag fra periodesystemet" width="721" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/300876/standard_hydrogen.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> Hydrogen er det første grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 1, atommasse 1,008 og atomsymbol H. </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://snl.no/periodesystemet">Utdrag fra periodesystemet</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Store norske leksikon</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">CC BY SA 4.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-289678"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/289678/standard_strukturformel_vann.png" alt="Strukturformel vann" width="495" height="250" data-alt-url="https://media.snl.no/media/289678/standard_strukturformel_vann.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Strukturformel for vatn. Vatn inneheld to hydrogenatom (H) og eit oksygenatom (O).</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Strukturformel vann</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Store norske leksikon</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Avgrensa gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Hydrogen er det lettaste og minste av <a class="crossref" href="https://snl.no/grunnstoff">grunnstoffa</a>. Hydrogenatomet er det enklaste av alle <a class="crossref" href="https://snl.no/atom">atom</a>. Det inneheld berre eitt <a class="crossref" href="https://snl.no/elektron">elektron</a> og eitt <a class="crossref" href="https://snl.no/proton">proton</a>.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Norsk namn </dt> <dd class="factbox__fact-description"> hydrogen </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Også kjend som </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p>vasstoff (bokmål: vannstoff) fram til rundt 1960 </p> </dd> </div> <div class="factbox__fact-item factbox__fact-item--pronunciation"> <dt class="factbox__fact-term"> Uttale </dt> <dd class="factbox__fact-description"> hydrogˈen </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/etymologi">Etymologi</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> frå <a href="https://snl.no/gresk">gresk</a> <em>hydor,</em> 'vatn' og <em>gen,</em> 'danne' </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Engelsk namn </dt> <dd class="factbox__fact-description"> hydrogen </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/atomsymbol">Atomsymbol</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> H </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/atomnummer">Atomnummer</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 1 </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/atommasse">Relativ atommasse</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 1,008 </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Hydrogen er det vanlegaste grunnstoffet som finst. 90 prosent av alle atom i <a class="crossref" href="https://snl.no/universet">universet</a> er hydrogenatom. På Jorda er det meste av hydrogenet bunde i <a class="crossref" href="https://snl.no/vatn">vatnmolekyl</a>, som har <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_formel">kjemisk formel</a> H<sub>2</sub>O og består av to hydrogenatom og eit <a class="crossref" href="https://snl.no/oksygen">oksygenatom</a>.</p><p>Ordet hydrogen blir òg brukt som kortform for hydrogengass, noko som kan gi opphav til misforståingar. Hydrogengass består av to hydrogenatom kobla saman (H<sub>2</sub>). Hydrogengass er ein brennbar gass ved romtemperatur. </p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhøyrande emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.theme/87"> Periodesystemet</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Bruk"> <h2 class="l-article__subheading"> Bruk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Størstedelen av hydrogen som blir framstilt industrielt, blir brukt til å lage <a class="crossref" href="https://snl.no/ammoniakk">ammoniakk</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Haber-Bosch-metoden">Haber-Bosch-metoden</a>.</p><p>Ein annan viktig bruk er å tilsetje hydrogen til <a class="crossref" href="https://snl.no/umettede_forbindelser">umetta</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/organiske_forbindelser">organiske sambindingar</a>. Dette gjer ein mellom anna for å lage fast feitt, <a class="crossref" href="https://snl.no/planteoljer">vegetabilske</a> og animalske oljar, framstilling av <a class="crossref" href="https://snl.no/bensin">bensin</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/sm%C3%B8reolje">smørjeoljer</a>. Viktig er òg framstilling av <a class="crossref" href="https://snl.no/metanol">metanol</a> frå <a class="crossref" href="https://snl.no/karbonmonoksid">karbonmonoksid</a> og hydrogen, samt framstilling av <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogenklorid">hydrogenklorid</a> frå hydrogen og <a class="crossref" href="https://snl.no/klor">klor</a>. Ved å leie hydrogenklorid-gassen ned i vatn får ein <a class="crossref" href="https://snl.no/saltsyre">saltsyre</a>.</p><p>Fleire metall, som <a class="crossref" href="https://snl.no/wolfram">wolfram</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/molybden">molybden</a>, blir framstilte frå <a class="crossref" href="https://snl.no/oksider">oksida</a> ved bruk av hydrogen som <a class="crossref" href="https://snl.no/reduksjonsmiddel">reduksjonsmiddel</a>.</p><p>Store mengder flytande hydrogen blir brukt som <a class="crossref" href="https://snl.no/drivstoff">drivstoff</a> for <a class="crossref" href="https://snl.no/rakett">rakettar</a> og romskip saman med flytande oksygen.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Hydrogen_som_brensel"> <h3 class="l-article__subheading"> Hydrogen som brensel </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-289677"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-289677" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/289677/standard_compressed_5707718225_2f3352ef24_o.jpg" alt="Hydrogenbuss i London" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/289677/standard_5707718225_2f3352ef24_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>I London finst det rutebussar som køyrer med hydrogrendrivstoff.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/sludgeulper/5707718225/in/photolist-9GnxLV-6kinCk-4HtUVS-9Xf77Y-6kinJx-8NHmRT-8Sj72S-8Sj9yJ-8Sg3cB-efDcvX-8NLcBN-8Sj9NY-8Sj9S9-8Sg3iv-8Sg3Cr-aC5nJA-8Sg3xc-cVvQjs-9NAnxM-aCAYsP-jR9rqR-aC2HYB-8Sg3uk-9ND8dE-8faZwx-jaNt4-bpJnQd-8NH7Cr-n615u-tekjwh-8NH7JV-8faZGD-8Sj9hy-cVvQEE-8SfXHV-8SfYmP-8Sg2MF-FiHZWE-8Sj4SL-8SfZBx-8Sj6xh-8Sj6US-8SfZNa-cgiKL5-8Sj6nq-4kRTmW-8QFoZ4-8SfZtF-8Sj6tN-cW3QmA">Hydrogenbuss i London</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Sludge G</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.no">CC BY SA 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Hydrogen har fleire fordelar som drivstoff. Forbrenningsproduktet («eksosen») er vatn, som ikkje forureinar omgivnadene. Hydrogen er òg eit meir effektivt <a class="crossref" href="https://snl.no/brensel">brensel</a> enn til dømes bensin. På den andre sida er behaldaren for hydrogen betydeleg tyngre enn ein bensintank.</p><ul> <li>Les meir om <a class="crossref" href="https://snl.no/metallhydrider">metallhydrid</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogendrivstoff">hydrogendrivstoff</a>.</li> </ul> <p>Når uhellet er ute med ei stor mengd hydrogengass, kan det oppstå eksplosjonar. Hydrogen reagerer fort med oksygengass og frigjer mykje energi. Denne typen energi har stort sett vore nytta til <a class="crossref" href="https://snl.no/romferge">romferjer</a>.</p><p>Sidan hydrogen er så lett, blir det sjølv ved store utslepp svært raskt fortynna til ein ufarleg konsentrasjon. Hydrogenbrann er raskare ferdig enn ein bensinbrann. I dag er ein i ferd med å erstatte dei fossile brennstoffa med mellom anna hydrogen. Dei <a class="crossref" href="https://snl.no/fossilt_brensel">fossile brennstoffa</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/olje">olje</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/kol">kol</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/gass">gass</a>, forureinar meir enn hydrogen. Blandar vi hydrogen med <a class="crossref" href="https://snl.no/luft">luft</a> i staden for med reint oksygen, minkar eksplosjonsfaren betrakteleg.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-F%C3%B8rekomst"> <h2 class="l-article__subheading"> Førekomst </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Tre fjerdedelar av <a class="crossref" href="https://snl.no/masse">massen</a> i universet er hydrogen. Likevel er 90 prosent av alle atoma i universet hydrogenatom. Det skuldest at hydrogen er svært lett.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-P%C3%A5_Jorda"> <h3 class="l-article__subheading"> På Jorda </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>På Jorda finst fritt hydrogen i svært små mengder. Det er påvist i <a class="crossref" href="https://snl.no/vulkan">vulkanske</a> gassar, enkelte <a class="crossref" href="https://snl.no/mineraler">mineral</a>, i kolgruver, oljekjelder og <a class="crossref" href="https://snl.no/naturgass">naturgassar</a>. Hydrogen er òg påvist i spormengder i den nedre delen av <a class="crossref" href="https://snl.no/atmosf%C3%A6ren">atmosfæren</a>, men fordi hydrogenmolekyla har låg masse og høg fart, vil dei sleppe unna Jordas <a class="crossref" href="https://snl.no/gravitasjonsfelt">gravitasjonsfelt</a>. I høgare atmosfærelag er hydrogen til stades i større mengder. I ei høgd av 2000–20 000 km er Jorda omgitt av eit tynt hydrogenhylster.</p><p>Det aller meste av hydrogenet på Jorda er kjemisk bunde. Størsteparten ligg føre i form av vatn. I kvart vatnmolekyl er det to hydrogenatom og eit oksygenatom. Hydrogen er vidare kjemisk bunde i samband som <a class="crossref" href="https://snl.no/petroleum">petroleum</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/proteiner">protein</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/karbohydrater_-_kjemi">karbohydrat</a>, <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/fett">feitt</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/alkoholar_-_kjemi">alkoholar</a>. I gjennomsnitt er kvart sjette til sjuande atom i <a class="crossref" href="https://snl.no/jordskorpen">jordskorpa</a> eit hydrogenatom.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Planter_og_dyr"> <h3 class="l-article__subheading"> Planter og dyr </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Hydrogen finst i alle levande dyr og plantar. Vi finn hydrogen i <a class="crossref" href="https://snl.no/DNA">DNA</a>, i form av hydrogensambindingar som held saman dei genetiske kodane våre.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Universet"> <h3 class="l-article__subheading"> Universet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I <a class="crossref" href="https://snl.no/Sola">Sola</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/universet">universet</a> elles er hydrogen det dominerande grunnstoffet. Omtrent 57 prosent av massen til Sola er hydrogen, rundt 40 prosent er <a class="crossref" href="https://snl.no/helium">helium</a> og berre cirka 3 prosent er tyngre grunnstoff. 84 prosent av Sola sine atom er hydrogenatom. Ein trur òg at mesteparten av planeten <a class="crossref" href="https://snl.no/Jupiter">Jupiter</a> er danna av hydrogen. Djupt inne i det indre av Jupiter er det så høgt trykk at hydrogenet truleg blir omdanna til fast stoff, som då er eit metall.</p><p>I Sola og <a class="crossref" href="https://snl.no/stjerne">stjernene</a> blir det produsert energi mellom anna ved at hydrogenatom <a class="crossref" href="https://snl.no/fusjon_-_kjernefysikk">fusjonerer</a> og det blir danna helium og <a class="crossref" href="https://snl.no/positron">positron</a>.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Historikk"> <h2 class="l-article__subheading"> Historikk </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-289682"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/289682/standard_compressed_lavoisier_antoine.jpg" alt="" width="426" height="555" data-alt-url="https://media.snl.no/media/289682/standard_lavoisier_antoine.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Antoine Laurent Lavoisier. Etter et stikk av Brossard-Beaulieu. Tegnet mens han satt i fengsel 1793-4.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Gyldendal Norsk Forlag</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: Avgrensa gjenbruk </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Hydrogengass blir danna når ein tilset syre til eit uedelt metall. Difor har gassen sannsynlegvis vorte framstilt tidleg av <a class="crossref" href="https://snl.no/alkymi">alkymistane</a>. Det var likevel først briten <a class="crossref" href="https://snl.no/Henry_Cavendish">Henry Cavendish</a> som studerte denne gassen nærare i 1766. Han trudde på <a class="crossref" href="https://snl.no/flogiston">flogistonteorien</a> og på at vatn var eit grunnelement, slik ein hadde trudd frå <a class="crossref" href="https://snl.no/oldtiden">oldtida</a>.</p><p>Først <a class="crossref" href="https://snl.no/Antoine_Lavoisier">Antoine Laurent Lavoisier</a> viste at vatn er eit <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_forbindelse">kjemisk samband</a> mellom to gassar. Han gav dei namna <em>hydrogen</em> og <em>oksygen.</em> Namnet <em>hydrogen</em> kjem frå dei greske orda <em>hydor</em>, som tyder 'vatn', og <em>genos</em>, som tyder 'slekt'.</p><p>Tidleg på 1900-talet brukte ein hydrogen i <a class="crossref" href="https://snl.no/luftskip">luftskip</a> på grunn av den låge eigenvekta til hydrogengassen. Luftskip som kunne romme store volum med hydrogen, fekk ei oppdrift som gjorde at dei kunne halde seg svevande. Saman med oksygen dannar hydrogen ein eksplosjonsfarleg gass, <a class="crossref" href="https://snl.no/knallgass">knallgass</a>. I 1937 oppstod det ein katastrofal knallgasseksplosjon då luftskipet <a class="crossref" href="https://snl.no/Hindenburg">Hindenburg</a> skulle fortøyast.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Framstilling"> <h2 class="l-article__subheading"> Framstilling </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-57571"> <figure class="picture picture--small" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/57571/standard_compressed_hydrogentank.jpeg" alt="Beholder for hydrogengass" width="441" height="780" data-alt-url="https://media.snl.no/media/57571/standard_hydrogentank.jpeg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Hydrogentank</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Beholder for hydrogengass</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/5588">Bjørn Pedersen</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Avgrensa gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Hydrogen kan framstillast på fleire måtar. I <a class="crossref" href="https://snl.no/laboratorium">laboratoriet</a> er det enklaste å få eit <a class="crossref" href="https://snl.no/uedle_metaller">uedelt metall</a>, til dømes <a class="crossref" href="https://snl.no/sink">sink</a> (Zn), til å reagere med <a class="crossref" href="https://snl.no/syre_-_kjemi">syre</a> (H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>):</p><p>\[\ce{Zn(s) + 2H3O+(aq) -&gt; Zn^{2+}(aq) + H2(g) + 2H2O(l)}\]</p><p>På venstre side av likninga er det sink i <a class="crossref" href="https://snl.no/aggregattilstand">fast form</a> (s står for <em>solid</em>) og syre i form av <a class="crossref" href="https://snl.no/oksoniumion">oksoniumion</a> løyst i vatn (aq står for <em>aqua</em>). På høgre side har sink blitt til eit <a class="crossref" href="https://snl.no/ion">ion</a> løyst i vatn, og det har oppstått hydrogengass (g står for <em>gass</em>) og vatn i væskeform (l står for <em>liquid</em>).</p><p>Hydrogen blir framstilt i mindre mengder industrielt ved <a class="crossref" href="https://snl.no/elektrolyse">elektrolyse</a> av vatn:</p><p>\[\ce{2H2O(l) -&gt; 2H2(g) + O2(g)}\]</p><p>Her blir altså vatn spalta i hydrogengass og oksygengass.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Fr%C3%A5_petroleum"> <h3 class="l-article__subheading"> Frå petroleum </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/petroleum">Petroleum</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/naturgass">naturgass</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/olje">olje</a>) er det viktigaste råstoffet i dag for framstilling av hydrogen. Dette kjem av at hydrokarbon, som <a class="crossref" href="https://snl.no/metan">metan</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/etan">etan</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/propan">propan</a>, kan spalte av hydrogen ved hjelp av kjemiske metodar. Ved ein av desse, <em>steam reforming process</em>, reagerer hydrokarbona med vassdamp i nærvær av ein nikkelkatalysator ved 800 °C, til dømes:</p><p>\[\ce{CH4(g) + H2O(g) -&gt; 3H2(g) + CO(g)}\]</p><p>Karbonmonoksidet reagerer vidare med vassdamp.</p><p>Ved ein annan metode blir omdanna petroleum til hydrogen og karbonmonoksid ved ufullstendig <a class="crossref" href="https://snl.no/forbrenning_-_kjemi">forbrenning</a> med oksygen, til dømes:</p><p>\[\ce{2CH4 + O2 -&gt; 4H2 (g) + 2CO(g)}\]</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Andre_metodar"> <h3 class="l-article__subheading"> Andre metodar </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I mindre skala kan ein framstille hydrogen ved <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/anaerob">anaerob</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/fermentering">fermentering</a>.</p><p>Ein kan framstille særleg reint hydrogen ved å leie ureint hydrogen gjennom oppvarma røyr (<a class="crossref" href="https://snl.no/membran">membranar</a>) av <a class="crossref" href="https://snl.no/palladium">palladium</a> eller ei palladium–sølv-<a class="crossref" href="https://snl.no/legering">legering</a>. Hydrogenet <a class="crossref" href="https://snl.no/diffundere">diffunderer</a> gjennom røyret, medan forureiningane blir tilbake.</p><p>Ein annan metode for framstilling av reint hydrogen er ved <a class="crossref" href="https://snl.no/termisk">termisk</a> spalting av <a class="crossref" href="https://snl.no/metallhydrider">metallhydrid</a>.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Kjemiske_eigenskapar"> <h2 class="l-article__subheading"> Kjemiske eigenskapar </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I det første <a class="crossref" href="https://snl.no/elektronskall">elektronskalet</a> som eit atom har, er det plass til to <a class="crossref" href="https://snl.no/elektron">elektron</a>. Hydrogen har berre eitt elektron, noko som gjer at hydrogen lett kan lage <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_forbindelse">sambindingar</a> med andre atom. Grunnstoffet hydrogen kan danne sambindingar med alle grunnstoff, med unntak av <a class="crossref" href="https://snl.no/edelgassene">edelgassane</a>. Sambindingar mellom hydrogen og andre grunnstoff, med unntak av dei i gruppe 16 og i gruppe 17 (<a class="crossref" href="https://snl.no/halogenene">halogen</a>), blir kalla <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrider">hydrid</a>.</p><p>Hydrogen blir vanlegvis plassert i første gruppe i første periode i periodesystemet. Eigentleg passar det dårleg der, for dei andre grunnstoffa i den gruppa er <a class="crossref" href="https://snl.no/metall">metall</a>. Det liknar meir på <a class="crossref" href="https://snl.no/fluor">fluor</a>, som står først i gruppe 17, sidan både hydrogen og fluor er <a class="crossref" href="https://snl.no/gass">gassar</a> med <a class="crossref" href="https://snl.no/bruttoformel">bruttoformel</a> X<sub>2</sub> (H<sub>2</sub> og F<sub>2</sub>). Det passar derfor betre å plassere H på midten av periodesystemet for å markere at H på mange måtar er unikt.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Hydrogengass"> <h3 class="l-article__subheading"> Hydrogengass </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-289681"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-289681" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/289681/standard_compressed_hydrogengass.jpeg" alt="Hydrogengass" width="1108" height="1108" data-alt-url="https://media.snl.no/media/289681/standard_hydrogengass.jpeg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Rør med glødende, ren hydrogengass.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://images-of-elements.com/hydrogen.php">Hydrogengass</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 3.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Hydrogengass er ein fargelaus gass utan lukt og smak. Gassen leier varme betre enn nokon annan gass. <a class="crossref" href="https://snl.no/varmeledningsevne">Varmeleiingsevna</a> er til dømes fem gonger høgare enn for <a class="crossref" href="https://snl.no/luft">luft</a>. Gassen er uløselig i vatn. Den blir seld under trykk på ein stålbehaldar.</p><p>Gassen <a class="crossref" href="https://snl.no/kondensere">kondenserer</a> ved ein temperatur på 20,28 K (<a class="crossref" href="https://snl.no/kelvin">kelvin</a>) til ei <a class="crossref" href="https://snl.no/v%C3%A6ske">væske</a> som frys til eit fast stoff ved 14,01 K.</p><p>Hydrogengass brenn i <a class="crossref" href="https://snl.no/luft">luft</a> med svakt blåleg, lysande, svært varm flamme til vatn. <a class="crossref" href="https://snl.no/reaksjonsligning">Reaksjonslikninga</a> er:</p><p>\[\ce{H2(g) + \frac12 O2(g) -&gt; H2O(l)}\]</p><p>I denne reaksjonen vert det frigjort energi: ΔH<sub>o</sub><sup>f</sup> = −286 kJ/mol. Her er ΔH<sub>o</sub><sup>f</sup> <a class="crossref" href="https://snl.no/entalpi">danningsentalpien</a> for vatn, det vil seie den <a class="crossref" href="https://snl.no/energi">energien</a> som blir frigjord når eitt <a class="crossref" href="https://snl.no/mol">mol</a> hydrogengass brenn.</p><p>Ved vanlege temperaturar reagerer hydrogen- og oksygengass med kvarandre berre i nærvær av ein <a class="crossref" href="https://snl.no/katalysator">katalysator</a>, til dømes finfordelt <a class="crossref" href="https://snl.no/platina">platina</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/palladium">palladium</a>. Over cirka 550 <a class="crossref" href="https://snl.no/grad_celsius">gradar celsius</a> reagerer dei med kvarandre utan katalysator.</p><p>Ved påtenning er reaksjonen mellom hydrogengass og oksygengass eksplosiv. Reaksjonen er særleg kraftig når gassblandinga består av to volumdelar hydrogen og ein volumdel oksygen, det vil seie i same forhold som dei dannar vatn. Ei slik blanding blir kalla <a class="crossref" href="https://snl.no/knallgass">knallgass</a>.</p><p>Også andre blandingsforhold er eksplosive, og 4,1 volumprosent hydrogen i luft er tilstrekkeleg til å gi eksplosjon. Ein må derfor vere svært varsam med alt som kan få fram gneistar eller flammar når det blir arbeida med hydrogen, til dømes i rom der bilbatteri står til lading. I brennarar som er baserte på knallgass, kan temperaturen på flammen bli 2700–2900 °C.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Hydrogen_i_fast_form"> <h3 class="l-article__subheading"> Hydrogen i fast form </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det er oppdaga fleire <a class="crossref" href="https://snl.no/allotropi">allotrope</a> former av H<sub>2</sub>(s) med ulik isotopsamansetning. Lågtemperaturformene er <a class="crossref" href="https://snl.no/kubisk">kubiske</a> og høgtemperaturformene er <a class="crossref" href="https://snl.no/heksagonal">heksagonale</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/molekyl">Molekyla</a> ligg ikkje i ro i gitteret, men hoppar mellom ulike posisjonar.</p><p>Under svært høgt trykk blir hydrogen eit <a class="crossref" href="https://snl.no/metall">metall</a>, det vil seie at molekyla blir spalta og blir til <a class="crossref" href="https://snl.no/proton">proton</a> i ein sjø av elektron.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Hydrogensambindingar"> <h3 class="l-article__subheading"> Hydrogensambindingar </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Hydrogen dannar samband med alle grunnstoffa bortsett frå <a class="crossref" href="https://snl.no/edelgassene">edelgassane</a>. Slike <a class="crossref" href="https://snl.no/bin%C3%A6r">binære</a> samband blir ofte kalla for <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrider">hydridar</a>.</p><p>Hydrogen er alltid <a class="crossref" href="https://snl.no/enverdig">einverdig</a> i kjemiske samband. Formelt oksidasjonstrinn er +I, men kan òg vere −I. Hydrogen har ein midlare <a class="crossref" href="https://snl.no/elektronegativitet">elektronegativitet</a>, og bindingane i hydrogensamband har stor spennvidd når det gjeld <a class="crossref" href="https://snl.no/polaritet_-_fysikk">polaritet</a>.</p><p>Hydrogenionet H<sup>+</sup> ligg ikkje fritt føre i vatn, men finst i form av <a class="crossref" href="https://snl.no/oksoniumion">oksoniumionet</a> H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>. Ionet finst òg i faste hydrat av sterke <a class="crossref" href="https://snl.no/syre_-_kjemi">syrer</a> som <a class="crossref" href="https://snl.no/perklorsyre">perklorsyrehydrat</a>, HClO<sub>4</sub>·H<sub>2</sub>O, H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>ClO<sub>4</sub><sup>−</sup>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Isotopar"> <h3 class="l-article__subheading"> Isotopar </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-176745"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-176745" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/176745/standard_hydrogenisotoper.png" alt="Hydrogenisotopar" width="1200" height="418" data-alt-url="https://media.snl.no/media/176745/standard_hydrogenisotoper.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Det finst tre isotopar av hydrogen: protium, deuterium og tritium. Modellen viser eit elektron i bane rundt hydrogenkjernen. Hydrogenkjernen består av eitt proton (protium), eit proton og eit nøytron (deuterium) og eit proton og to nøytron (tritium).</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://openstax.org/details/books/anatomy-and-physiology">Hydrogenisotopar</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://openstax.org/">OpenStax</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 4.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det er to stabile og ein ustabil <a class="crossref" href="https://snl.no/isotop">isotop</a> av hydrogen.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/protium">Protium</a> inneheld berre eit proton i kjerna og blir skrive som<sup> 1</sup>H. Protium utgjer 99,985 prosent av alt hydrogen.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/deuterium">Deuterium</a> inneheld eit proton og eit nøytron i kjerna og blir skrive som <sup>2</sup>H. Deuterium utgjer 0,015 prosent av alt hydrogen. Vatn med deuterium i staden for alminneleg protium blir kalla <a class="crossref" href="https://snl.no/tungtvann">tungtvatn</a>.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/tritium">Tritium</a> er den ustabile isotopen og inneheld eit proton og to nøytron. Det vert skrive som <sup>3</sup>H. Tritium har ei <a class="crossref" href="https://snl.no/halveringstid_-_kjemi">halveringstid</a> på 12,26 år.</p><p>Isotopane kan skiljast frå kvarandre, og stoff som er opprikte på deuterium eller tritium blir brukte som <a class="crossref" href="https://snl.no/sporstoffer_-_kjemi">sporstoff</a> til å teste teoriar for reaksjonskinetikk og kjemisk likevekt. Organiske <a class="crossref" href="https://snl.no/l%C3%B8semiddel">løysemiddel</a> der H-atoma er deuterium blir brukte i <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/kjernemagnetisk_resonans_(NMR)">kjernemagnetisk resonans (NMR)</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kvantemekaniske_eigenskapar"> <h3 class="l-article__subheading"> Kvantemekaniske eigenskapar </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Eit proton har <a class="crossref" href="https://snl.no/spinn_-_fysikk">spinn</a> ½, det vil seie at det kan innta to retningar i rommet. I eit H<sub>2</sub>-molekyl der begge atoma er <a class="crossref" href="https://snl.no/protium">protium</a>, kan spinna anten vere likt eller motsett retta. Samlinga av dei molekyla der spinna er likt retta kallast <em>ortohydrogen</em> (eller <a class="crossref" href="https://snl.no/singlett-tilstand">singletthydrogen</a>), medan samlinga av dei molekyla der spinna er motsett retta kallast <em>parahydrogen</em> (eller <a class="crossref" href="https://snl.no/triplett-tilstand">tripletthydrogen</a>).</p><p>Mengdeforholdet mellom orto- og parahydrogen er temperaturavhengig. Ved lågare temperaturar dominerer parahydrogen meir og meir, og ved romtemperatur utgjer ortohydrogen 75 prosent. I flytande hydrogen er meir enn 95 prosent parahydrogen, og ved <a class="crossref" href="https://snl.no/absolutt_nullpunkt">det absolutte nullpunktet</a> finst berre parahydrogen.</p><p>Tilsvarande gjeld for hydrogenatoma i <a class="crossref" href="https://snl.no/verdensrommet">verdsrommet</a>. Då er dei to spinna protonet og elektronet. Det kan finnast overgang mellom dei to formene. Då blir det sendt ut <a class="crossref" href="https://snl.no/mikrob%C3%B8lger">mikrobølgestråling</a> med <a class="crossref" href="https://snl.no/b%C3%B8lgelengde">bølgelengd</a> på cirka 21 cm. Denne strålinga vart oppdaga på <a class="crossref" href="https://snl.no/Jorden">Jorda</a> i 1951 og er sidan brukt i <a class="crossref" href="https://snl.no/radioastronomi">radioastronomien</a> til å bestemme spiralstrukturen av <a class="crossref" href="https://snl.no/galakse">galaksen</a> vår, <a class="crossref" href="https://snl.no/Melkeveien">Mjølkevegen</a>.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_meir_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les meir i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogenbinding">hydrogenbinding</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogendrivstoff">hydrogendrivstoff</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogenlagring">hydrogenlagring</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/grunnstoff">grunnstoff</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/periodesystemet">periodesystemet</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__factbox l-article__factbox--large"> <section class="factbox factbox--large"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/smeltepunkt">Smeltepunkt</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> -259,35 °C </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/kokepunkt">Kokepunkt</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> -252,88 °C </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/massetetthet">Massetettheit</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 0,08987 mg/mL </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/oksidasjonstall">Oksidasjontal</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> -I, I </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/elektronkonfigurasjon">Elektronkonfigurasjon</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 1s </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skriven av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1604"> <span itemprop="name">Per K. Kofstad</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/5588"> <span itemprop="name">Bjørn Pedersen</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/56057"> <span itemprop="name">Trine Kaland</span></a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Artikkelen inneheld tekst frå: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Thing" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/55897"> <span itemprop="name"> Allkunne</span> (Nynorsk kultursentrum)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-12-16T17:07:33+01:00"> 16. desember 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/95400">sjå alle endringar</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">avgrensa gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: <cite class="article-info__cite"> Kofstad, Per K.; Pedersen, Bjørn; Kaland, Trine; Allkunne: <i>hydrogen</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Henta <span class="js-current-date"></span> frå https://snl.no/hydrogen</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/95400">Føreslå endringar i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/95400/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Føreslå bilete til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarar </h2> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logga inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/hydrogen#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor authoritative-editor--missing"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> Vi manglar fagansvarleg for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/63">Stabile grunnstoffer</a> </h2> Vil du bli fagansvarleg? <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar"> Ta kontakt </a> </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://lille.snl.no/dekkvinger"> dekkvinger</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/59750">Anja Edwards (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-17T18:41:50+01:00"> for 8 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Libya"> Økonomi og næringsliv i Libya</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/12363">Sten Lundbo</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-17T18:06:43+01:00"> for 43 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://sml.snl.no/ELISA"> ELISA</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/62637">Maria Wilhelmsen Hoff (UiT)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-17T17:38:50+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://sml.snl.no/EKG"> EKG</a>: bilde oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/50713">Halvard Hiis (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-17T17:34:30+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600&nbsp;000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

Pages： 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10