CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Israel – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"6f3cf200-edbd-4889-99f2-5a080305a2e8","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Israel","wgTitle":"Israel","wgCurRevisionId":24802771,"wgRevisionId":24802771,"wgArticleId":435523,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["31°N","34°Ø","CS1-vedlikehold: Dato og år","Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine","Sider med kildemaler som inneholder datofeil","Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre","Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Sider med feil i referanser","Wikipedia semibeskyttede sider","Artikler med koordinater","Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata","Artikler som trenger presiseringer", "Artikler som trenger bedre kilder","Utmerkede artikler","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Israel","Republikker"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Israel","wgRelevantArticleId":435523,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":false,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":false,"wgRestrictionEdit":["autoconfirmed"],"wgRestrictionMove":["autoconfirmed"],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":200000,"wgCoordinates":{"lat":31.49416666666667,"lon":34.870555555555555},"wgRelatedArticlesCompat":[], "wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q801","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready", "ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/1200px-Flag_of_Israel.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="873"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/800px-Flag_of_Israel.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="582"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/640px-Flag_of_Israel.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="465"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Israel – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Israel"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Israel"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject page-Israel rootpage-Israel skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Israel" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Israel" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Israel" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Israel" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> 1 Etymologi </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Naturgeografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Naturgeografi"> <div class="vector-toc-text"> 2 Naturgeografi </div> </a> <button aria-controls="toc-Naturgeografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Naturgeografi </button> <ul id="toc-Naturgeografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Landskap" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Landskap"> <div class="vector-toc-text"> 2.1 Landskap </div> </a> <ul id="toc-Landskap-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Klima" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klima"> <div class="vector-toc-text"> 2.2 Klima </div> </a> <ul id="toc-Klima-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Demografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Demografi"> <div class="vector-toc-text"> 3 Demografi </div> </a> <ul id="toc-Demografi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> 4 Språk </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> 5 Historie </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Historie </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tidlige_røtter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlige_røtter"> <div class="vector-toc-text"> 5.1 Tidlige røtter </div> </a> <ul id="toc-Tidlige_røtter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sionisme_og_det_britiske_mandatet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sionisme_og_det_britiske_mandatet"> <div class="vector-toc-text"> 5.2 Sionisme og det britiske mandatet </div> </a> <ul id="toc-Sionisme_og_det_britiske_mandatet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Selvstendighet_og_de_første_årene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Selvstendighet_og_de_første_årene"> <div class="vector-toc-text"> 5.3 Selvstendighet og de første årene </div> </a> <ul id="toc-Selvstendighet_og_de_første_årene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1967–2021" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#1967–2021"> <div class="vector-toc-text"> 5.4 1967–2021 </div> </a> <ul id="toc-1967–2021-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Stat_og_styring" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Stat_og_styring"> <div class="vector-toc-text"> 6 Stat og styring </div> </a> <button aria-controls="toc-Stat_og_styring-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Stat og styring </button> <ul id="toc-Stat_og_styring-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Administrative_distrikter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Administrative_distrikter"> <div class="vector-toc-text"> 6.1 Administrative distrikter </div> </a> <ul id="toc-Administrative_distrikter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Okkuperte_områder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Okkuperte_områder"> <div class="vector-toc-text"> 6.2 Okkuperte områder </div> </a> <ul id="toc-Okkuperte_områder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Militærvesen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Militærvesen"> <div class="vector-toc-text"> 6.3 Militærvesen </div> </a> <ul id="toc-Militærvesen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Atomvåpen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Atomvåpen"> <div class="vector-toc-text"> 6.3.1 Atomvåpen </div> </a> <ul id="toc-Atomvåpen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Utenrikspolitikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utenrikspolitikk"> <div class="vector-toc-text"> 6.4 Utenrikspolitikk </div> </a> <ul id="toc-Utenrikspolitikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Relasjoner_mellom_Norge_og_Israel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Relasjoner_mellom_Norge_og_Israel"> <div class="vector-toc-text"> 6.5 Relasjoner mellom Norge og Israel </div> </a> <ul id="toc-Relasjoner_mellom_Norge_og_Israel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Næringsliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Næringsliv"> <div class="vector-toc-text"> 7 Næringsliv </div> </a> <button aria-controls="toc-Næringsliv-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Næringsliv </button> <ul id="toc-Næringsliv-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Bankvesen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bankvesen"> <div class="vector-toc-text"> 7.1 Bankvesen </div> </a> <ul id="toc-Bankvesen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Samfunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Samfunn"> <div class="vector-toc-text"> 8 Samfunn </div> </a> <button aria-controls="toc-Samfunn-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Samfunn </button> <ul id="toc-Samfunn-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Utdanning_og_forskning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utdanning_og_forskning"> <div class="vector-toc-text"> 8.1 Utdanning og forskning </div> </a> <ul id="toc-Utdanning_og_forskning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Massemedier" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Massemedier"> <div class="vector-toc-text"> 8.2 Massemedier </div> </a> <ul id="toc-Massemedier-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kriminalitet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kriminalitet"> <div class="vector-toc-text"> 8.3 Kriminalitet </div> </a> <ul id="toc-Kriminalitet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Organisasjonsliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Organisasjonsliv"> <div class="vector-toc-text"> 8.4 Organisasjonsliv </div> </a> <ul id="toc-Organisasjonsliv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Samferdsel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Samferdsel"> <div class="vector-toc-text"> 8.5 Samferdsel </div> </a> <ul id="toc-Samferdsel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur"> <div class="vector-toc-text"> 9 Kultur </div> </a> <button aria-controls="toc-Kultur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Kultur </button> <ul id="toc-Kultur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> 9.1 Religion </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kunst_og_museer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kunst_og_museer"> <div class="vector-toc-text"> 9.2 Kunst og museer </div> </a> <ul id="toc-Kunst_og_museer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Israelsk_litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Israelsk_litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 9.3 Israelsk litteratur </div> </a> <ul id="toc-Israelsk_litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Musikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikk"> <div class="vector-toc-text"> 9.4 Musikk </div> </a> <ul id="toc-Musikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Idrett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Idrett"> <div class="vector-toc-text"> 9.5 Idrett </div> </a> <ul id="toc-Idrett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Fotnoter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Fotnoter"> <div class="vector-toc-text"> 10 Fotnoter </div> </a> <ul id="toc-Fotnoter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 11 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 12 Litteratur </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 13 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Israel</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 284 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-284" aria-hidden="true" > 284 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Israel" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Israel" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Israel" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/%C3%8Dsrael" title="Ísrael – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Ísrael" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target">Føroyskt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/%C3%8Dsrael" title="Ísrael – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Ísrael" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%A8l" title="Israèl – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Israèl" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target">Acèh</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB" title="Исраил – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Исраил" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target">Адыгэбзэ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ady mw-list-item"><a href="https://ady.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB" title="Исраил – adygeisk" lang="ady" hreflang="ady" data-title="Исраил" data-language-autonym="Адыгабзэ" data-language-local-name="adygeisk" class="interlanguage-link-target">Адыгабзэ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Israel" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target">Afrikaans</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Israel" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target">Alemannisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8A%A5%E1%88%B5%E1%88%AB%E1%8A%A4%E1%88%8D" title="እስራኤል – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="እስራኤል" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target">አማርኛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Israel" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target">Anarâškielâ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%87%E0%A4%B2" title="इजराइल – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="इजराइल" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target">अंगिका</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Israh%C4%93l" title="Israhēl – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Israhēl" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target">Ænglisc</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Израиль" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target">Аԥсшәа</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A5%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84" title="إسرائيل – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="إسرائيل" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Israel" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target">Aragonés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%90%DC%9D%DC%A3%DC%AA%DC%90%DC%9D%DC%A0" title="ܐܝܣܪܐܝܠ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܐܝܣܪܐܝܠ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target">ܐܪܡܝܐ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D4%BB%D5%BD%D6%80%D5%A1%D5%B5%D5%A7%D5%AC" title="Իսրայէլ – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Իսրայէլ" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target">Արեւմտահայերէն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="Israel" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target">Armãneashti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%A8l" title="Israèl – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Israèl" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target">Arpetan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%87%E0%A6%9C%E0%A7%B0%E0%A6%BE%E0%A6%87%E0%A6%B2" title="ইজৰাইল – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="ইজৰাইল" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target">অসমীয়া</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Israel" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target">Asturianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%AF%E0%A4%B2" title="इजरायल – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="इजरायल" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target">अवधी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Israel" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target">Avañe'ẽ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB" title="Исраил – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="Исраил" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target">Авар</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ay mw-list-item"><a href="https://ay.wikipedia.org/wiki/Israyil" title="Israyil – aymara" lang="ay" hreflang="ay" data-title="Israyil" data-language-autonym="Aymar aru" data-language-local-name="aymara" class="interlanguage-link-target">Aymar aru</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/%C4%B0srail" title="İsrail – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="İsrail" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%8A%D8%B3%D8%B1%D8%A7%DB%8C%DB%8C%D9%84" title="ايسراییل – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="ايسراییل" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">تۆرکجه</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%A9l" title="Israél – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Israél" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target">Basa Bali</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bm mw-list-item"><a href="https://bm.wikipedia.org/wiki/Israil" title="Israil – bambara" lang="bm" hreflang="bm" data-title="Israil" data-language-autonym="Bamanankan" data-language-local-name="bambara" class="interlanguage-link-target">Bamanankan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%87%E0%A6%B8%E0%A6%B0%E0%A6%BE%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A7%87%E0%A6%B2" title="ইসরায়েল – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="ইসরায়েল" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target">বাংলা</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/%C3%8D-sek-lia%CC%8Dt" title="Í-sek-lia̍t – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Í-sek-lia̍t" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target">閩南語 / Bân-lâm-gú</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms mw-list-item"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Israel" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target">Basa Banyumasan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Израиль" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target">Башҡортса</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%B7%D1%80%D0%B0%D1%96%D0%BB%D1%8C" title="Ізраіль – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Ізраіль" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target">Беларуская</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%B7%D1%80%D0%B0%D1%96%D0%BB%D1%8C" title="Ізраіль – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Ізраіль" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target">Беларуская (тарашкевіца)</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%87%E0%A4%B2" title="इजराइल – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="इजराइल" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target">भोजपुरी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Israel" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target">Bikol Central</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bi mw-list-item"><a href="https://bi.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – bislama" lang="bi" hreflang="bi" data-title="Israel" data-language-autonym="Bislama" data-language-local-name="bislama" class="interlanguage-link-target">Bislama</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B5%D0%BB" title="Израел – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Израел" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Israel" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target">Boarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A8%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%A6%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BC%8B%E0%BD%A8%E0%BD%BA%E0%BD%A3%E0%BC%8D" title="ཨི་སི་ར་ཨེལ། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="ཨི་སི་ར་ཨེལ།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target">བོད་ཡིག</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Izrael" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target">Bosanski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Israel" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target">Brezhoneg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Израиль" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target">Буряад</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Israel" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Израиль" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target">Чӑвашла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Israel" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target">Cebuano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Izrael" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ch mw-list-item"><a href="https://ch.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – chamorro" lang="ch" hreflang="ch" data-title="Israel" data-language-autonym="Chamoru" data-language-local-name="chamorro" class="interlanguage-link-target">Chamoru</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="Israel" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target">Chavacano de Zamboanga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Isiraeri" title="Isiraeri – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Isiraeri" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target">ChiShona</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tum mw-list-item"><a href="https://tum.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – tumbuka" lang="tum" hreflang="tum" data-title="Israel" data-language-autonym="ChiTumbuka" data-language-local-name="tumbuka" class="interlanguage-link-target">ChiTumbuka</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Israele" title="Israele – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Israele" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target">Corsu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Israel" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target">Cymraeg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dag mw-list-item"><a href="https://dag.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – dagbani" lang="dag" hreflang="dag" data-title="Israel" data-language-autonym="Dagbanli" data-language-local-name="dagbani" class="interlanguage-link-target">Dagbanli</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D8%A5%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84" title="إسرائيل – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="إسرائيل" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target">الدارجة</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Israel" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target">Davvisámegiella</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Israel" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%87%DE%A8%DE%90%DE%B0%DE%83%DE%A7%DE%87%DE%A9%DE%8D%DE%AA" title="އިސްރާއީލު – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="އިސްރާއީލު" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target">ދިވެހިބަސް</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nv mw-list-item"><a href="https://nv.wikipedia.org/wiki/S%C7%AB%CA%BC_Dine%CA%BC%C3%A9_Bik%C3%A9yah" title="Sǫʼ Dineʼé Bikéyah – navajo" lang="nv" hreflang="nv" data-title="Sǫʼ Dineʼé Bikéyah" data-language-autonym="Diné bizaad" data-language-local-name="navajo" class="interlanguage-link-target">Diné bizaad</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Israel" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target">Dolnoserbski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%AF%E0%A4%B2" title="इजरायल – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="इजरायल" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target">डोटेली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dz mw-list-item"><a href="https://dz.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A8%E0%BD%B2%E0%BD%9B%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BD%B1%E0%BD%BA%E0%BD%A3%E0%BC%8B" title="ཨིཛ་རཱེལ་ – dzongkha" lang="dz" hreflang="dz" data-title="ཨིཛ་རཱེལ་" data-language-autonym="ཇོང་ཁ" data-language-local-name="dzongkha" class="interlanguage-link-target">ཇོང་ཁ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Iisrael" title="Iisrael – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Iisrael" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%99%CF%83%CF%81%CE%B1%CE%AE%CE%BB" title="Ισραήλ – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Ισραήλ" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Israel" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C_%D0%9C%D0%B0%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%80" title="Израиль Мастор – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Израиль Мастор" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target">Эрзянь</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Israel" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Israelo" title="Israelo – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Israelo" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target">Esperanto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Israel" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target">Estremeñu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Israel" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84" title="اسرائیل – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="اسرائیل" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Israel" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target">Fiji Hindi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%ABl" title="Israël – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Israël" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Israel" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target">Frysk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ff mw-list-item"><a href="https://ff.wikipedia.org/wiki/Israa%E2%80%99iila" title="Israa’iila – fulfulde" lang="ff" hreflang="ff" data-title="Israa’iila" data-language-autonym="Fulfulde" data-language-local-name="fulfulde" class="interlanguage-link-target">Fulfulde</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Iosrael" title="Iosrael – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Iosrael" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target">Gaeilge</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Israel" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target">Gaelg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gag mw-list-item"><a href="https://gag.wikipedia.org/wiki/%C4%B0zrail" title="İzrail – gagausisk" lang="gag" hreflang="gag" data-title="İzrail" data-language-autonym="Gagauz" data-language-local-name="gagausisk" class="interlanguage-link-target">Gagauz</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Iosrael" title="Iosrael – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Iosrael" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target">Gàidhlig</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Israel" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D0%96%D1%83%D0%B3%D1%82%D0%B5%D1%85%D1%8C%D0%B5" title="Жугтехье – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="Жугтехье" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target">ГӀалгӀай</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E4%BB%A5%E8%89%B2%E5%88%97" title="以色列 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="以色列" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target">贛語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ki mw-list-item"><a href="https://ki.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – kikuyu" lang="ki" hreflang="ki" data-title="Israel" data-language-autonym="Gĩkũyũ" data-language-local-name="kikuyu" class="interlanguage-link-target">Gĩkũyũ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%87%E0%AA%9D%E0%AA%B0%E0%AA%BE%E0%AA%AF%E0%AA%B2" title="ઇઝરાયલ – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="ઇઝરાયલ" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target">ગુજરાતી</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-got mw-list-item"><a href="https://got.wikipedia.org/wiki/%F0%90%8C%B9%F0%90%8D%83%F0%90%8D%82%F0%90%8C%B0%F0%90%8C%B4%F0%90%8C%BB" title="𐌹𐍃𐍂𐌰𐌴𐌻 – gotisk" lang="got" hreflang="got" data-title="𐌹𐍃𐍂𐌰𐌴𐌻" data-language-autonym="𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺" data-language-local-name="gotisk" class="interlanguage-link-target">𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%8F%E0%A4%B2" title="इस्राएल – goansk konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="इस्राएल" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="goansk konkani" class="interlanguage-link-target">गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Y%C3%AE-set-lie%CC%8Dt" title="Yî-set-lie̍t – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Yî-set-lie̍t" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target">客家語 / Hak-kâ-ngî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%9D%B4%EC%8A%A4%EB%9D%BC%EC%97%98" title="이스라엘 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="이스라엘" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Isra%27ila" title="Isra'ila – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Isra'ila" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target">Hausa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-haw mw-list-item"><a href="https://haw.wikipedia.org/wiki/%CA%BBIkela%CA%BBela" title="ʻIkelaʻela – hawaiisk" lang="haw" hreflang="haw" data-title="ʻIkelaʻela" data-language-autonym="Hawaiʻi" data-language-local-name="hawaiisk" class="interlanguage-link-target">Hawaiʻi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BB%D5%BD%D6%80%D5%A1%D5%B5%D5%A5%D5%AC" title="Իսրայել – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Իսրայել" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%BC%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%87%E0%A4%B2" title="इज़राइल – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="इज़राइल" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target">हिन्दी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Israel" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target">Hornjoserbsce</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Izrael" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gor mw-list-item"><a href="https://gor.wikipedia.org/wiki/Isra%27el" title="Isra'el – gorontalo" lang="gor" hreflang="gor" data-title="Isra'el" data-language-autonym="Bahasa Hulontalo" data-language-local-name="gorontalo" class="interlanguage-link-target">Bahasa Hulontalo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Israel" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target">Ido</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ig mw-list-item"><a href="https://ig.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – ibo" lang="ig" hreflang="ig" data-title="Israel" data-language-autonym="Igbo" data-language-local-name="ibo" class="interlanguage-link-target">Igbo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Israel" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target">Ilokano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bpy mw-list-item"><a href="https://bpy.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%87%E0%A6%B8%E0%A6%B0%E0%A6%BE%E0%A6%87%E0%A6%B2" title="ইসরাইল – bishnupriya" lang="bpy" hreflang="bpy" data-title="ইসরাইল" data-language-autonym="বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী" data-language-local-name="bishnupriya" class="interlanguage-link-target">বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Israel" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Israel" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target">Interlingua</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Israel" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target">Interlingue</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Израиль" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target">Ирон</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/Isreyili" title="Isreyili – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="Isreyili" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target">IsiZulu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Israele" title="Israele – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Israele" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%99%D7%A9%D7%A8%D7%90%D7%9C" title="ישראל – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="ישראל" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%A8l" title="Israèl – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Israèl" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target">Jawa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/Izr%C9%9B%C9%9Bl%C9%A9" title="Izrɛɛlɩ – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Izrɛɛlɩ" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target">Kabɩyɛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%87%E0%B2%B8%E0%B3%8D%E0%B2%B0%E0%B3%87%E0%B2%B2%E0%B3%8D" title="ಇಸ್ರೇಲ್ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಇಸ್ರೇಲ್" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target">ಕನ್ನಡ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam mw-list-item"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Israel" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target">Kapampangan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%98%E1%83%A1%E1%83%A0%E1%83%90%E1%83%94%E1%83%9A%E1%83%98" title="ისრაელი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ისრაელი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target">ქართული</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%90%D8%B3%D8%B1%D9%B2%DB%8C%D9%84" title="اِسرٲیل – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="اِسرٲیل" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target">कॉशुर / کٲشُر</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Izrael" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target">Kaszëbsczi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Израиль" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target">Қазақша</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Ysrael" title="Ysrael – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Ysrael" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target">Kernowek</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rw mw-list-item"><a href="https://rw.wikipedia.org/wiki/Isirayeli" title="Isirayeli – kinyarwanda" lang="rw" hreflang="rw" data-title="Isirayeli" data-language-autonym="Ikinyarwanda" data-language-local-name="kinyarwanda" class="interlanguage-link-target">Ikinyarwanda</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Israel" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target">Kiswahili</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Израиль" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target">Коми</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Israel" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target">Kongo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Izray%C3%A8l" title="Izrayèl – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Izrayèl" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target">Kreyòl ayisyen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Isray%C3%A8l" title="Israyèl – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Israyèl" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target">Kriyòl gwiyannen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/%C3%8Esra%C3%AAl" title="Îsraêl – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Îsraêl" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target">Kurdî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Израиль" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target">Кыргызча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Israel" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target">Ladin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Israel" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target">Ladino</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%9B%E0%BA%B0%E0%BB%80%E0%BA%97%E0%BA%94%E0%BA%AD%E0%BA%B4%E0%BA%94%E0%BA%AA%E0%BA%B0%E0%BA%A3%E0%BA%B2%E0%BB%80%E0%BA%AD%E0%BA%99" title="ປະເທດອິດສະຣາເອນ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ປະເທດອິດສະຣາເອນ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target">ລາວ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ltg mw-list-item"><a href="https://ltg.wikipedia.org/wiki/Izrae%C4%BCs" title="Izraeļs – latgallisk" lang="ltg" hreflang="ltg" data-title="Izraeļs" data-language-autonym="Latgaļu" data-language-local-name="latgallisk" class="interlanguage-link-target">Latgaļu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%ABl" title="Israël – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Israël" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target">Latina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Izra%C4%93la" title="Izraēla – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Izraēla" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Israel" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target">Lëtzebuergesch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Израиль" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target">Лезги</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Izraelis" title="Izraelis – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Izraelis" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nia mw-list-item"><a href="https://nia.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – nias" lang="nia" hreflang="nia" data-title="Israel" data-language-autonym="Li Niha" data-language-local-name="nias" class="interlanguage-link-target">Li Niha</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Isr%C3%A6" title="Isræ – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Isræ" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target">Ligure</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%ABl" title="Israël – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Israël" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Israel" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target">Lingála</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Israel" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target">Lingua Franca Nova</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Izrail" title="Izrail – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Izrail" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target">Livvinkarjala</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/brogu%27e" title="brogu'e – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="brogu'e" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target">La .lojban.</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Israell" title="Israell – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Israell" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target">Lombard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Izrael" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mad mw-list-item"><a href="https://mad.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – maduresisk" lang="mad" hreflang="mad" data-title="Israel" data-language-autonym="Madhurâ" data-language-local-name="maduresisk" class="interlanguage-link-target">Madhurâ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%AF%E0%A4%B2" title="इजरायल – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="इजरायल" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target">मैथिली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B5%D0%BB" title="Израел – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Израел" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target">Македонски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Israely" title="Israely – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Israely" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target">Malagasy</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%87%E0%B4%B8%E0%B5%8D%E0%B4%B0%E0%B4%AF%E0%B5%87%E0%B5%BD" title="ഇസ്രയേൽ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ഇസ്രയേൽ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target">മലയാളം</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/I%C5%BCrael" title="Iżrael – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Iżrael" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target">Malti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/Iharaira" title="Iharaira – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Iharaira" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target">Māori</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%AF%E0%A4%B2" title="इस्रायल – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="इस्रायल" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target">मराठी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%98%E1%83%A1%E1%83%A0%E1%83%90%E1%83%94%E1%83%9A%E1%83%98" title="ისრაელი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ისრაელი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target">მარგალური</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84" title="اسرائيل – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="اسرائيل" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target">مصرى</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mnw mw-list-item"><a href="https://mnw.wikipedia.org/wiki/%E1%80%A1%E1%80%B1%E1%80%BF%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%9C%E1%80%BA" title="အေဿရေလ် – mon" lang="mnw" hreflang="mnw" data-title="အေဿရေလ်" data-language-autonym="ဘာသာမန်" data-language-local-name="mon" class="interlanguage-link-target">ဘာသာမန်</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84" title="اسرائیل – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="اسرائیل" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target">مازِرونی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Israel" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%8F%EA%AF%81%EA%AF%AD%EA%AF%94%EA%AF%A6%EA%AF%9C" title="ꯏꯁ꯭ꯔꯦꯜ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯏꯁ꯭ꯔꯦꯜ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target">ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Israel" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target">Minangkabau</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/%C4%AA-s%C3%A1ik-li%C4%95k" title="Ī-sáik-liĕk – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Ī-sáik-liĕk" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target">閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Eisrael" title="Eisrael – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Eisrael" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target">Mirandés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Израиль" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target">Мокшень</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB" title="Израил – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Израил" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target">Монгол</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%A1%E1%80%85%E1%80%B9%E1%80%85%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%B8%E1%80%94%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%84%E1%80%B6" title="အစ္စရေးနိုင်ငံ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="အစ္စရေးနိုင်ငံ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target">မြန်မာဘာသာ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Isireli" title="Isireli – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Isireli" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target">Na Vosa Vakaviti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%ABl" title="Israël – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Israël" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%ABl" title="Israël – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Israël" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target">Nedersaksies</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%AF%E0%A4%B2" title="इजरायल – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="इजरायल" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target">नेपाली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%AF%E0%A4%B2" title="इजरायल – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="इजरायल" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target">नेपाल भाषा</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%A4%E3%82%B9%E3%83%A9%E3%82%A8%E3%83%AB" title="イスラエル – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="イスラエル" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Israele" title="Israele – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Israele" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target">Napulitano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nqo mw-list-item"><a href="https://nqo.wikipedia.org/wiki/%DF%8C%DF%9B%DF%91%DF%99%DF%8A%DF%8C%DF%9F" title="ߌߛߑߙߊߌߟ – nʼko" lang="nqo" hreflang="nqo" data-title="ߌߛߑߙߊߌߟ" data-language-autonym="ߒߞߏ" data-language-local-name="nʼko" class="interlanguage-link-target">ߒߞߏ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB" title="Исраил – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Исраил" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target">Нохчийн</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Israel" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target">Nordfriisk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pih mw-list-item"><a href="https://pih.wikipedia.org/wiki/Esrail" title="Esrail – pitkairnsk" lang="pih" hreflang="pih" data-title="Esrail" data-language-autonym="Norfuk / Pitkern" data-language-local-name="pitkairnsk" class="interlanguage-link-target">Norfuk / Pitkern</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Israel" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target">Novial</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%A8l" title="Israèl – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Israèl" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target">Occitan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Израиль" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target">Олык марий</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%87%E0%AC%B8%E0%AD%8D%E0%AC%B0%E0%AC%BE%E0%AC%8F%E0%AC%B2" title="ଇସ୍ରାଏଲ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଇସ୍ରାଏଲ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target">ଓଡ଼ିଆ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Isiraa%27el" title="Isiraa'el – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Isiraa'el" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target">Oromoo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Isroil" title="Isroil – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Isroil" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target">Oʻzbekcha / ўзбекча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%87%E0%A8%9C%E0%A8%BC%E0%A8%B0%E0%A8%BE%E0%A8%87%E0%A8%B2" title="ਇਜ਼ਰਾਇਲ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਇਜ਼ਰਾਇਲ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target">ਪੰਜਾਬੀ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pi mw-list-item"><a href="https://pi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%88%E0%A4%B2" title="इस्रैल – pali" lang="pi" hreflang="pi" data-title="इस्रैल" data-language-autonym="पालि" data-language-local-name="pali" class="interlanguage-link-target">पालि</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pfl mw-list-item"><a href="https://pfl.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – palatintysk" lang="pfl" hreflang="pfl" data-title="Israel" data-language-autonym="Pälzisch" data-language-local-name="palatintysk" class="interlanguage-link-target">Pälzisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ami mw-list-item"><a href="https://ami.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – amis" lang="ami" hreflang="ami" data-title="Israel" data-language-autonym="Pangcah" data-language-local-name="amis" class="interlanguage-link-target">Pangcah</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84" title="اسرائیل – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="اسرائیل" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target">پنجابی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%A1%E1%80%AD%E1%80%85%E1%80%BA%E1%80%9E%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%B8%E1%80%81%E1%80%99%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%80%91%E1%80%AE" title="အိစ်သရေးခမ်းထီ – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="အိစ်သရေးခမ်းထီ" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target">ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Israel" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target">Papiamentu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84" title="اسرائيل – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="اسرائيل" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target">پښتو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Izrel" title="Izrel – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Izrel" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target">Patois</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-koi mw-list-item"><a href="https://koi.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%80%D0%B0%D1%8D%D0%BB%D1%8C" title="Исраэль – komipermjakisk" lang="koi" hreflang="koi" data-title="Исраэль" data-language-autonym="Перем коми" data-language-local-name="komipermjakisk" class="interlanguage-link-target">Перем коми</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%A2%E1%9F%8A%E1%9E%B8%E1%9E%9F%E1%9F%92%E1%9E%9A%E1%9E%B6%E1%9E%A2%E1%9F%82%E1%9E%9B" title="អ៊ីស្រាអែល – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="អ៊ីស្រាអែល" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target">ភាសាខ្មែរ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%ABl" title="Israël – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Israël" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target">Picard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Israel" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target">Piemontèis</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pwn mw-list-item"><a href="https://pwn.wikipedia.org/wiki/Israil" title="Israil – paiwan" lang="pwn" hreflang="pwn" data-title="Israil" data-language-autonym="Pinayuanan" data-language-local-name="paiwan" class="interlanguage-link-target">Pinayuanan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tpi mw-list-item"><a href="https://tpi.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – tok pisin" lang="tpi" hreflang="tpi" data-title="Israel" data-language-autonym="Tok Pisin" data-language-local-name="tok pisin" class="interlanguage-link-target">Tok Pisin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Israel" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target">Plattdüütsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Izrael" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnt mw-list-item"><a href="https://pnt.wikipedia.org/wiki/%CE%99%CF%83%CF%81%CE%B1%CE%AE%CE%BB" title="Ισραήλ – pontisk" lang="pnt" hreflang="pnt" data-title="Ισραήλ" data-language-autonym="Ποντιακά" data-language-local-name="pontisk" class="interlanguage-link-target">Ποντιακά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Israel" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Izrail" title="Izrail – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Izrail" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target">Qaraqalpaqsha</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/%C4%B0srail" title="İsrail – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="İsrail" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target">Qırımtatarca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Israel" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target">Ripoarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Israel" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rmy mw-list-item"><a href="https://rmy.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – valakisk romani" lang="rmy" hreflang="rmy" data-title="Israel" data-language-autonym="Romani čhib" data-language-local-name="valakisk romani" class="interlanguage-link-target">Romani čhib</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Israyil" title="Israyil – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Israyil" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target">Runa Simi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%B7%D1%80%D0%B0%D1%96%D0%BB%D1%8C" title="Ізраіль – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Ізраіль" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target">Русиньскый</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Израиль" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB" title="Исраил – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Исраил" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target">Саха тыла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="Israel" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target">Sakizaya</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sm mw-list-item"><a href="https://sm.wikipedia.org/wiki/Isaraelu" title="Isaraelu – samoansk" lang="sm" hreflang="sm" data-title="Isaraelu" data-language-autonym="Gagana Samoa" data-language-local-name="samoansk" class="interlanguage-link-target">Gagana Samoa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%87%E0%A4%B2%E0%A4%AE%E0%A5%8D" title="इस्रेलम् – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="इस्रेलम्" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target">संस्कृतम्</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%A4%E1%B1%A1%E1%B1%BD%E1%B1%A8%E1%B1%9F%E1%B1%AD%E1%B1%AE%E1%B1%9E" title="ᱤᱡᱽᱨᱟᱭᱮᱞ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱤᱡᱽᱨᱟᱭᱮᱞ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target">ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84" title="اسرائیل – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="اسرائیل" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target">سرائیکی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Israele" title="Israele – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Israele" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target">Sardu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Israel" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target">Scots</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-trv mw-list-item"><a href="https://trv.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – taroko" lang="trv" hreflang="trv" data-title="Israel" data-language-autonym="Seediq" data-language-local-name="taroko" class="interlanguage-link-target">Seediq</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Israel" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target">Seeltersk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nso mw-list-item"><a href="https://nso.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – nord-sotho" lang="nso" hreflang="nso" data-title="Israel" data-language-autonym="Sesotho sa Leboa" data-language-local-name="nord-sotho" class="interlanguage-link-target">Sesotho sa Leboa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Izraeli" title="Izraeli – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Izraeli" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Israeli" title="Israeli – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Israeli" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target">Sicilianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%8A%E0%B7%81%E0%B7%8A%E2%80%8D%E0%B6%BB%E0%B7%8F%E0%B6%BA%E0%B6%BD%E0%B6%BA" title="ඊශ්‍රායලය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="ඊශ්‍රායලය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target">සිංහල</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Israel" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84" title="اسرائيل – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="اسرائيل" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target">سنڌي</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ss mw-list-item"><a href="https://ss.wikipedia.org/wiki/Ka-Israyeli" title="Ka-Israyeli – swati" lang="ss" hreflang="ss" data-title="Ka-Israyeli" data-language-autonym="SiSwati" data-language-local-name="swati" class="interlanguage-link-target">SiSwati</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Izrael" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Izrael" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target">Slovenščina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cu mw-list-item"><a href="https://cu.wikipedia.org/wiki/%D0%87%EA%99%81%D0%B4%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D2%84%D1%8C" title="Їꙁдраил҄ь – kirkeslavisk" lang="cu" hreflang="cu" data-title="Їꙁдраил҄ь" data-language-autonym="Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ" data-language-local-name="kirkeslavisk" class="interlanguage-link-target">Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Izrael" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target">Ślůnski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Israaiil" title="Israaiil – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Israaiil" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target">Soomaaliga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%A6%DB%8C%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84" title="ئیسرائیل – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="ئیسرائیل" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target">کوردی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-srn mw-list-item"><a href="https://srn.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – sranan" lang="srn" hreflang="srn" data-title="Israel" data-language-autonym="Sranantongo" data-language-local-name="sranan" class="interlanguage-link-target">Sranantongo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B5%D0%BB" title="Израел – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Израел" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Izrael" title="Izrael – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Izrael" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target">Srpskohrvatski / српскохрватски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%A9l" title="Israél – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Israél" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target">Sunda</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Israel" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Israel" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target">Tagalog</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%87%E0%AE%B8%E0%AF%8D%E0%AE%B0%E0%AF%87%E0%AE%B2%E0%AF%8D" title="இஸ்ரேல் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="இஸ்ரேல்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shi mw-list-item"><a href="https://shi.wikipedia.org/wiki/Israyil" title="Israyil – tachelhit" lang="shi" hreflang="shi" data-title="Israyil" data-language-autonym="Taclḥit" data-language-local-name="tachelhit" class="interlanguage-link-target">Taclḥit</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Israyel" title="Israyel – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Israyel" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target">Taqbaylit</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-tara mw-list-item"><a href="https://roa-tara.wikipedia.org/wiki/Isdraele" title="Isdraele – tarantinsk" lang="nap-x-tara" hreflang="nap-x-tara" data-title="Isdraele" data-language-autonym="Tarandíne" data-language-local-name="tarantinsk" class="interlanguage-link-target">Tarandíne</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB" title="Исраил – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Исраил" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target">Татарча / tatarça</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shn mw-list-item"><a href="https://shn.wikipedia.org/wiki/%E1%80%99%E1%80%AD%E1%80%B0%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%80%A2%E1%80%AD%E1%80%90%E1%80%BA%E1%82%87%E1%80%9E%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%B8" title="မိူင်းဢိတ်ႇသရေး – shan" lang="shn" hreflang="shn" data-title="မိူင်းဢိတ်ႇသရေး" data-language-autonym="ၽႃႇသႃႇတႆး " data-language-local-name="shan" class="interlanguage-link-target">ၽႃႇသႃႇတႆး </a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tay mw-list-item"><a href="https://tay.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – atayal" lang="tay" hreflang="tay" data-title="Israel" data-language-autonym="Tayal" data-language-local-name="atayal" class="interlanguage-link-target">Tayal</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%87%E0%B0%9C%E0%B1%8D%E0%B0%B0%E0%B0%BE%E0%B0%AF%E0%B0%BF%E0%B0%B2%E0%B1%8D" title="ఇజ్రాయిల్ – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="ఇజ్రాయిల్" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target">తెలుగు</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Izra%C3%A9l" title="Izraél – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Izraél" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target">Tetun</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%9B%E0%B8%A3%E0%B8%B0%E0%B9%80%E0%B8%97%E0%B8%A8%E0%B8%AD%E0%B8%B4%E0%B8%AA%E0%B8%A3%E0%B8%B2%E0%B9%80%E0%B8%AD%E0%B8%A5" title="ประเทศอิสราเอล – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ประเทศอิสราเอล" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target">ไทย</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%80%D0%BE%D0%B8%D0%BB" title="Исроил – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Исроил" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target">Тоҷикӣ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-to mw-list-item"><a href="https://to.wikipedia.org/wiki/%CA%BBIsileli" title="ʻIsileli – tongansk" lang="to" hreflang="to" data-title="ʻIsileli" data-language-autonym="Lea faka-Tonga" data-language-local-name="tongansk" class="interlanguage-link-target">Lea faka-Tonga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chr mw-list-item"><a href="https://chr.wikipedia.org/wiki/%E1%8E%A2%E1%8F%8F%E1%8E%B5%E1%8F%B1" title="ᎢᏏᎵᏱ – cherokesisk" lang="chr" hreflang="chr" data-title="ᎢᏏᎵᏱ" data-language-autonym="ᏣᎳᎩ" data-language-local-name="cherokesisk" class="interlanguage-link-target">ᏣᎳᎩ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tcy mw-list-item"><a href="https://tcy.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%87%E0%B2%B8%E0%B3%8D%E0%B2%B0%E0%B3%87%E0%B2%B2%E0%B3%8D" title="ಇಸ್ರೇಲ್ – tulu" lang="tcy" hreflang="tcy" data-title="ಇಸ್ರೇಲ್" data-language-autonym="ತುಳು" data-language-local-name="tulu" class="interlanguage-link-target">ತುಳು</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/%C4%B0srail" title="İsrail – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="İsrail" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Ysra%C3%BDyl" title="Ysraýyl – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Ysraýyl" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target">Türkmençe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Isi%CC%B1rela" title="Isi̱rela – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Isi̱rela" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target">Tyap</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C" title="Израиль – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Израиль" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target">Удмурт</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%B7%D1%80%D0%B0%D1%97%D0%BB%D1%8C" title="Ізраїль – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Ізраїль" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84" title="اسرائیل – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="اسرائیل" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target">اردو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D8%A6%D9%89%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%89%D9%84%D9%89%D9%8A%DB%95" title="ئىسرائىلىيە – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="ئىسرائىلىيە" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target">ئۇيغۇرچە / Uyghurche</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Yijswzlez" title="Yijswzlez – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Yijswzlez" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target">Vahcuengh</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Israel" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target">Vèneto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Izrail%27" title="Izrail' – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Izrail'" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target">Vepsän kel’</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Israel" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Yisrael%C3%A4n" title="Yisraelän – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Yisraelän" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target">Volapük</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Iisrael" title="Iisrael – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Iisrael" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target">Võro</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Israyel_(estat)" title="Israyel (estat) – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Israyel (estat)" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target">Walon</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-guc mw-list-item"><a href="https://guc.wikipedia.org/wiki/Ira%27eer%C3%BC" title="Ira'eerü – wayuu" lang="guc" hreflang="guc" data-title="Ira'eerü" data-language-autonym="Wayuunaiki" data-language-local-name="wayuu" class="interlanguage-link-target">Wayuunaiki</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E4%BB%A5%E8%89%B2%E5%88%97" title="以色列 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="以色列" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target">文言</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%ABl" title="Israël – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Israël" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target">West-Vlams</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Israel" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target">Winaray</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Israayil" title="Israayil – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Israayil" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target">Wolof</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E4%BB%A5%E8%89%B2%E5%88%97" title="以色列 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="以色列" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%99%D7%A9%D7%A8%D7%90%D7%9C" title="ישראל – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="ישראל" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target">ייִדיש</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/%C3%8Dsr%C3%A1%E1%BA%B9%CC%81l%C3%AC" title="Ísráẹ́lì – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Ísráẹ́lì" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target">Yorùbá</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E4%BB%A5%E8%89%B2%E5%88%97" title="以色列 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="以色列" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target">粵語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/%C4%B0srail" title="İsrail – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="İsrail" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target">Zazaki</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%ABl" title="Israël – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Israël" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target">Zeêuws</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Izraelis" title="Izraelis – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Izraelis" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target">Žemaitėška</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%BB%A5%E8%89%B2%E5%88%97" title="以色列 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="以色列" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ann mw-list-item"><a href="https://ann.wikipedia.org/wiki/Ijeren" title="Ijeren – obolo" lang="ann" hreflang="ann" data-title="Ijeren" data-language-autonym="Obolo" data-language-local-name="obolo" class="interlanguage-link-target">Obolo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bbc mw-list-item"><a href="https://bbc.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – batak toba" lang="bbc" hreflang="bbc" data-title="Israel" data-language-autonym="Batak Toba" data-language-local-name="batak toba" class="interlanguage-link-target">Batak Toba</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Isra%C3%A8l" title="Israèl – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Israèl" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target">Betawi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Israel" title="Israel – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Israel" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target">Jaku Iban</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/Israil" title="Israil – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="Israil" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target">Tolışi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B5%89%E2%B5%99%E2%B5%94%E2%B4%B0%E2%B5%A2%E2%B5%89%E2%B5%8D" title="ⵉⵙⵔⴰⵢⵉⵍ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⵉⵙⵔⴰⵢⵉⵍ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target">ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q801#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Israel" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Israel" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Israel">Les</a></li><li id="ca-viewsource" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Israel&action=edit" title="Denne siden er beskyttet.
Du kan se på kildeteksten [e]" accesskey="e">Vis kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Israel&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Israel">Les</a></li><li id="ca-more-viewsource" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Israel&action=edit">Vis kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Israel&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Israel" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Israel" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q">Spesialsider</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Israel&oldid=24802771" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Israel&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Israel&id=24802771&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FIsrael">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FIsrael">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Israel&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Israel&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/%D7%99%D7%A9%D7%A8%D7%90%D7%9C_/_%D8%A5%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikinews mw-list-item"><a href="https://no.wikinews.org/wiki/Kategori:Israel" hreflang="no">Wikinytt</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q801" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-coordinates" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><a href="/wiki/Geografiske_koordinater" title="Geografiske koordinater">Koordinater</a>: <a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Israel&params=31_29_39_N_34_52_14_E_type:country_region:IL">31°29′39″N 34°52′14″Ø</a></div></div> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></div></div> <div id="mw-indicator-protected-icon" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><a href="/wiki/Wikipedia:Denne_siden_er_beskyttet" title="Denne artikkelen er semibeskyttet."><img alt="Denne artikkelen er semibeskyttet." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/20px-Padlock-silver.svg.png" decoding="async" width="20" height="20" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/30px-Padlock-silver.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/40px-Padlock-silver.svg.png 2x" data-file-width="128" data-file-height="128" /></a></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">«Israel» har <a href="/wiki/Israel_(andre_betydninger)" class="mw-disambig" title="Israel (andre betydninger)">flere betydninger</a>.</div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks geografi bred"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4"><big>Staten Israel</big></th></tr><tr class="hode"><th colspan="4"><span class="he" dir="rtl" style="font-family:'Ezra SIL', 'Ezra SIL SR', 'Keter Aram Tsova', 'Taamey Ashkenaz', 'Taamey David CLM', 'Taamey Frank CLM', 'Frank Ruehl CLM', 'Keter YG', 'Shofar', 'David CLM', 'Hadasim CLM', 'Simple CLM', 'Nachlieli', 'SBL BibLit', 'SBL Hebrew', Cardo, Alef, 'Noto Serif Hebrew', 'Noto Sans Hebrew', 'David Libre', David, 'Times New Roman', Gisha, Arial;font-size:11pt" lang="he">מדינת ישראל       دولة اسرائيل       Medīnat Yisrā'el      Dawlat Isrā'īl</th></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" style="vertical-align:center;text-align:center;"><table cellpadding="2" width="100%"><tbody><tr><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <a href="/wiki/Fil:Flag_of_Israel.svg" class="mw-file-description" title="Flagg"><img alt="Flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/131px-Flag_of_Israel.svg.png" decoding="async" width="131" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/197px-Flag_of_Israel.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/261px-Flag_of_Israel.svg.png 2x" data-file-width="1100" data-file-height="800" /></a> </td><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <a href="/wiki/Fil:Emblem_of_Israel.svg" class="mw-file-description" title="Våpen"><img alt="Våpen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Emblem_of_Israel.svg/76px-Emblem_of_Israel.svg.png" decoding="async" width="76" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Emblem_of_Israel.svg/115px-Emblem_of_Israel.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Emblem_of_Israel.svg/153px-Emblem_of_Israel.svg.png 2x" data-file-width="863" data-file-height="1071" /></a> </td></tr><tr><td><a href="/wiki/Israels_flagg" title="Israels flagg">Flagg</a></td><td><a href="/wiki/Israels_riksv%C3%A5pen" title="Israels riksvåpen">Riksvåpen</a></td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" class="sentrert"> <a href="/wiki/Fil:Is-map-no.PNG" class="mw-file-description" title="Kart over Staten Israel"><img alt="Kart over Staten Israel" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Is-map-no.PNG/134px-Is-map-no.PNG" decoding="async" width="134" height="290" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Is-map-no.PNG/200px-Is-map-no.PNG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Is-map-no.PNG/267px-Is-map-no.PNG 2x" data-file-width="329" data-file-height="713" /></a> </td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Ligger ved</th><td colspan="2"> <div class="mw-collapsible mw-collapsed"> <div class="sentrert">6 oppføringer</div> <div class="mw-collapsible-content"><a href="/wiki/Det_levantinske_havet" title="Det levantinske havet">Det levantinske havet</a> <a href="/wiki/Genesaretsj%C3%B8en" title="Genesaretsjøen">Genesaretsjøen</a> <a href="/wiki/D%C3%B8dehavet" title="Dødehavet">Dødehavet</a> <a href="/wiki/Akababukten" title="Akababukten">Akababukten</a> <a href="/wiki/Jordan_(elv)" title="Jordan (elv)">Jordanelven</a> <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a></div> </div> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Innbyggernavn" title="Innbyggernavn">Innbyggernavn</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Israelere" title="Israelere">Israeler</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Grunnlagt</th><td colspan="2">14. mai 1948</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Oppkalt etter</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels land</a>, <a href="/wiki/Jakob_(stamfar)" title="Jakob (stamfar)">Jakob</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Hovedstad" title="Hovedstad">Hovedstad</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> (omstridt<a href="#cite_note-hovedstad-1">[a]</a>) (har annektert <a href="/wiki/%C3%98st-Jerusalem" title="Øst-Jerusalem">Øst-Jerusalem</a>) </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Tidssone" title="Tidssone">Tidssone</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/UTC" class="mw-redirect" title="UTC">UTC+3</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Areal" title="Areal">Areal</a>  – Totalt  – Vann</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_areal" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter areal">Rangert som nr. 153</a> 20 000 <a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">km²</a> 2 %</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Vannfylt arealandel</th><td colspan="2">2,1 %</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkning" title="Befolkning">Befolkning</a>  – Totalt</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_befolkningsst%C3%B8rrelse" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse">Rangert som nr. 98</a> 9 840 000<a href="#cite_note-wikidata-637331b1e2f2e888e16b57a2bbbbc84d79fab5f4-v2-2">[1]</a> (2023) </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkningstetthet" title="Befolkningstetthet">Bef.tetthet</a></th><td colspan="2">473,76 <a href="/wiki/Innbygger" title="Innbygger">innb.</a>/<a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">km²</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Human_Development_Index" title="Human Development Index">HDI</a></th><td colspan="2">0,919 (2021)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Landsnumre_for_telefon" class="mw-redirect" title="Landsnumre for telefon">Landsnummer</a></th><td colspan="2">+972</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Styreform</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Parlamentarisk_republikk" title="Parlamentarisk republikk">Parlamentarisk republikk</a><a href="#cite_note-cia-3">[2]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Israels_president" title="Israels president">President</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Yitzhak_Herzog" title="Yitzhak Herzog">Yitzhak Herzog</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Israels_statsminister" title="Israels statsminister">Statsminister</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Benjamin_Netanyahu" title="Benjamin Netanyahu">Benjamin Netanyahu</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Offisielle språk</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">Hebraisk</a> og <a href="/wiki/Arabisk" title="Arabisk">arabisk</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Uavhengighet fra</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Det britiske palestinamandatet</a> <a href="/wiki/14._mai" title="14. mai">14. mai</a> <a href="/wiki/1948" title="1948">1948</a> (05 <a href="/wiki/Ij%C3%A1r" title="Ijár">Ijár</a> 5708)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Valuta</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Ny_israelsk_shekel" title="Ny israelsk shekel">Ny israelsk shekel</a> (<a href="/wiki/ISO_4217" title="ISO 4217">ILS</a>)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonaldag</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Yom_Ha%27atzmaut" class="mw-redirect" title="Yom Ha'atzmaut">Yom Ha'atzmaut</a>, den 5. i den jødiske måneden <a href="/wiki/Ij%C3%A1r" title="Ijár">ijár</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonalsang</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Hatikvah" title="Hatikvah">Hatikvah</a> Håpet</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166" title="ISO 3166">ISO 3166-kode</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166-2:IL" title="ISO 3166-2:IL">IL</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Nasjonalt_toppniv%C3%A5domene" title="Nasjonalt toppnivådomene">Toppnivådomene</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/.il" title=".il">.il</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_landsnumre_for_telefon" title="Liste over landsnumre for telefon">Landskode for telefon</a></th><td colspan="2">+972</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Landskode for mobilnett</th><td colspan="2">425</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Israel" class="extiw" title="commons:Category:Israel">Israel på Commons</a></div></td></tr> </tbody></table> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24608114">.mw-parser-output .sidebar{max-width:22em;float:right;clear:right;margin:0.5em 0 1em 1em;background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);border:1px solid var(--border-color-base,#a2a9b1);padding:0.2em;text-align:center;line-height:1.4em;font-size:88%;border-collapse:collapse;display:table}body.skin-minerva .mw-parser-output .sidebar{display:table!important;float:right!important;margin:0.5em 0 1em 1em!important}.mw-parser-output .sidebar-subgroup{width:100%;margin:0;border-spacing:0}.mw-parser-output .sidebar-left{float:left;clear:left;margin:0.5em 1em 1em 0}.mw-parser-output .sidebar-none{float:none;clear:both;margin:0.5em 1em 1em 0}.mw-parser-output .sidebar-outer-title{padding:0 0.4em 0.2em;font-size:125%;line-height:1.2em;font-weight:bold}.mw-parser-output .sidebar-top-image{padding:0.4em}.mw-parser-output .sidebar-top-caption,.mw-parser-output .sidebar-pretitle-with-top-image,.mw-parser-output .sidebar-caption{padding:0.2em 0.4em 0;line-height:1.2em}.mw-parser-output .sidebar-pretitle{padding:0.4em 0.4em 0;line-height:1.2em}.mw-parser-output .sidebar-title,.mw-parser-output .sidebar-title-with-pretitle{padding:0.2em 0.8em;font-size:145%;line-height:1.2em}.mw-parser-output .sidebar-title-with-pretitle{padding:0.1em 0.4em}.mw-parser-output .sidebar-image{padding:0.2em 0.4em 0.4em}.mw-parser-output .sidebar-heading{padding:0.1em 0.4em}.mw-parser-output .sidebar-content{padding:0 0.5em 0.4em}.mw-parser-output .sidebar-content-with-subgroup{padding:0.1em 0.4em 0.2em}.mw-parser-output .sidebar-above,.mw-parser-output .sidebar-below{padding:0.3em 0.8em;font-weight:bold}.mw-parser-output .sidebar-collapse .sidebar-above,.mw-parser-output .sidebar-collapse .sidebar-below{border-top:1px solid #aaa;border-bottom:1px solid #aaa}.mw-parser-output .sidebar-navbar{text-align:right;font-size:115%;padding:0 0.4em 0.4em}.mw-parser-output .sidebar-list-title{padding:0 0.4em;text-align:left;font-weight:bold;line-height:1.6em;font-size:105%}.mw-parser-output .sidebar-list-title-c{padding:0 0.4em;text-align:center;margin:0 3.3em}@media(max-width:720px){body.mediawiki .mw-parser-output .sidebar{width:100%!important;clear:both;float:none!important;margin-left:0!important;margin-right:0!important}}body.skin--responsive .mw-parser-output .sidebar a>img{max-width:none!important}@media screen{html.skin-theme-clientpref-night .mw-parser-output .sidebar:not(.notheme) .sidebar-list-title,html.skin-theme-clientpref-night .mw-parser-output .sidebar:not(.notheme) .sidebar-title-with-pretitle{background:transparent!important}}@media screen and (prefers-color-scheme:dark){html.skin-theme-clientpref-os .mw-parser-output .sidebar:not(.notheme) .sidebar-list-title,html.skin-theme-clientpref-os .mw-parser-output .sidebar:not(.notheme) .sidebar-title-with-pretitle{background:transparent!important}}</style><table class="sidebar nomobile nowraplinks hlist"><caption class="sidebar-outer-title"><a class="mw-selflink selflink">Staten Israel</a></caption><tbody><tr><td class="sidebar-image">Israel <a href="/wiki/Israel" title="Israel"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Emblem_of_Israel.svg/100px-Emblem_of_Israel.svg.png" decoding="async" width="100" height="124" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Emblem_of_Israel.svg/150px-Emblem_of_Israel.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Emblem_of_Israel.svg/200px-Emblem_of_Israel.svg.png 2x" data-file-width="863" data-file-height="1071" /></a></td></tr><tr><th class="sidebar-heading"> <a href="/wiki/Israels_geografi" title="Israels geografi">Geografi</a></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <ul><li><a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels land</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_distrikter" title="Israels distrikter">Distrikter</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_byer_i_Israel" title="Liste over byer i Israel">Byer</a></li> <li><a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a></li> <li><a href="/wiki/Genesaretsj%C3%B8en" title="Genesaretsjøen">Genesaretsjøen</a></li> <li><a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a></li> <li><a href="/wiki/Tel_Aviv" title="Tel Aviv">Tel Aviv</a></li> <li><a href="/wiki/Haifa" title="Haifa">Haifa</a></li></ul></td> </tr><tr><th class="sidebar-heading"> <a href="/wiki/Israels_historie" title="Israels historie">Historie</a></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <ul><li><a href="/wiki/J%C3%B8disk_historie" title="Jødisk historie">Jødisk historie</a></li> <li><a href="/wiki/Sionisme" title="Sionisme">Sionisme</a></li> <li><a href="/wiki/Aliyah" title="Aliyah">Aliyah</a></li> <li><a href="/wiki/Theodor_Herzl" title="Theodor Herzl">Herzl</a></li> <li><a href="/wiki/Balfourerkl%C3%A6ringen_i_1917" title="Balfourerklæringen i 1917">Balfour</a></li> <li><a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Palestinamandatet</a></li> <li><a href="/wiki/Det_store_oppr%C3%B8ret_1936%E2%80%931939" title="Det store opprøret 1936–1939">Det store opprøret 1936–1939</a></li> <li><a href="/wiki/FNs_delingsplan_for_Palestina" title="FNs delingsplan for Palestina">FNs delingsplan 1947</a></li> <li><a href="/wiki/Den_israelske_selvstendighetserkl%C3%A6ringen" title="Den israelske selvstendighetserklæringen">Selvstendighet</a></li></ul></td> </tr><tr><th class="sidebar-heading"> <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">Midtøsten-konflikten</a></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <ul><li><a href="/wiki/Den_arabisk-israelske_krig_i_1948" title="Den arabisk-israelske krig i 1948">1948-krigen</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=J%C3%B8diske_flyktninger_fra_arabiske_land&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jødiske flyktninger fra arabiske land (ikke skrevet ennå)">Jødiske flyktninger</a></li> <li><a href="/wiki/Suezkrisen" title="Suezkrisen">Suezkrisen</a></li> <li><a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">Seksdagerskrigen</a></li> <li><a href="/wiki/Utmattelseskrigen" title="Utmattelseskrigen">Utmattelseskrigen</a></li> <li><a href="/wiki/Jom_kippur-krigen" title="Jom kippur-krigen">Jom kippur-krigen</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon-krigen_1982" title="Libanon-krigen 1982">Libanon-krigen (1982)</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon-krigen_(2006)" title="Libanon-krigen (2006)">Libanon-krigen (2006)</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_fredsavtaler_i_Midt%C3%B8sten" title="Liste over fredsavtaler i Midtøsten">Fredsavtaler</a></li> <li>Traktater med <a href="/wiki/Den_egyptisk-israelske_fredsavtalen" title="Den egyptisk-israelske fredsavtalen">Egypt</a>, <a href="/wiki/Den_israelsk-jordanske_fredsavtalen" title="Den israelsk-jordanske fredsavtalen">Jordan</a></li></ul></td> </tr><tr><th class="sidebar-heading"> <a href="/wiki/Israel%E2%80%93Palestina-konflikten" title="Israel–Palestina-konflikten">Israel–Palestina-konflikten</a></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <ul><li><a href="/wiki/Nakba" title="Nakba">Nakba</a></li> <li><a href="/wiki/F%C3%B8rste_intifada" title="Første intifada">Første intifada</a></li> <li><a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a></li> <li><a href="/wiki/Interimsavtalen" title="Interimsavtalen">Interimsavtalen</a></li> <li><a href="/wiki/Andre_intifada" title="Andre intifada">Andre intifada</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_barriere_p%C3%A5_Vestbredden" title="Israels barriere på Vestbredden">Barrierer</a></li></ul></td> </tr><tr><th class="sidebar-heading"> <ul><li><a href="/wiki/Israels_%C3%B8konomi" title="Israels økonomi">Økonomi</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_bankvesen" title="Israels bankvesen">Bankvesen</a></li></ul></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <li><a href="/wiki/Turisme_i_Israel" title="Turisme i Israel">Turisme</a></li> <li><a href="/wiki/Israelsk_vin" title="Israelsk vin">Vin</a></li> <li><a href="/wiki/Diamantindustri_i_Israel" title="Diamantindustri i Israel">Diamanter</a></li> <li><a href="/wiki/Israel_Weapon_Industries" title="Israel Weapon Industries">Våpenindustri</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Israels_luftfartsindustri&action=edit&redlink=1" class="new" title="Israels luftfartsindustri (ikke skrevet ennå)">Luftfartsindustri</a></li> <li><a href="/wiki/Samferdsel_i_Israel" title="Samferdsel i Israel">Samferdsel</a></li></td> </tr><tr><th class="sidebar-heading"> <ul><li><a href="/wiki/Israels_demografi" title="Israels demografi">Demografi</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_kultur" title="Israels kultur">Kultur</a></li></ul></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <li><a href="/wiki/Religion_i_Israel" title="Religion i Israel">Religion</a></li> <li><a href="/wiki/Israelske_arabere" title="Israelske arabere">Israelske arabere</a></li> <li><a href="/wiki/Israelere" title="Israelere">Israelere</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Israels_arkeologi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Israels arkeologi (ikke skrevet ennå)">Arkeologi</a></li> <li><a href="/wiki/Kibbutz" title="Kibbutz">Kibbutz</a></li> <li><a href="/wiki/Utdanning_i_Israel" title="Utdanning i Israel">Utdanning</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_universiteter_og_h%C3%B8yskoler_i_Israel" title="Liste over universiteter og høyskoler i Israel">Universiteter</a></li> <li><a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">Hebraisk</a></li> <li><a href="/wiki/Israelsk_litteratur" title="Israelsk litteratur">Litteratur</a></li> <li><a href="/wiki/Sport_i_Israel" title="Sport i Israel">Sport</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Israels_musikk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Israels musikk (ikke skrevet ennå)">Musikk</a></li></td> </tr><tr><th class="sidebar-heading"> <ul><li><a href="/wiki/Israels_grunnleggende_lover" title="Israels grunnleggende lover">Lover</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_politiske_system" title="Israels politiske system">Politikk</a></li></ul></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <li><a href="/wiki/Loven_om_tilbakevending" title="Loven om tilbakevending">Tilbakevendingsloven</a></li> <li><a href="/wiki/Jerusalem-loven" title="Jerusalem-loven">Jerusalem-loven</a></li> <li><a href="/wiki/Golanloven" title="Golanloven">Golanloven</a></li> <li><a href="/wiki/Kategori:Politiske_partier_i_Israel" title="Kategori:Politiske partier i Israel">Partier</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Valg_i_Israel&action=edit&redlink=1" class="new" title="Valg i Israel (ikke skrevet ennå)">Valg</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_statsminister" title="Israels statsminister">Statsminister</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_president" title="Israels president">President</a></li> <li><a href="/wiki/Knesset" title="Knesset">Knesset</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_h%C3%B8yesterett" title="Israels høyesterett">Høyesterett</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_rettsvesen" title="Israels rettsvesen">Rettsvesen</a></li></td> </tr><tr><th class="sidebar-heading"> <a href="/wiki/Israels_utenriks-_og_sikkerhetspolitikk" title="Israels utenriks- og sikkerhetspolitikk">Utenriks- og sikkerhetspolitikk</a></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <ul><li><a href="/wiki/Relasjoner_mellom_Norge_og_Israel" title="Relasjoner mellom Norge og Israel">Norge og Israel</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Relasjoner_mellom_USA_og_Israel&action=edit&redlink=1" class="new" title="Relasjoner mellom USA og Israel (ikke skrevet ennå)">USA og Israel</a></li></ul></td> </tr><tr><th class="sidebar-heading"> <a href="/wiki/Israelske_sikkerhetsstyrker" title="Israelske sikkerhetsstyrker">Sikkerhet</a></th></tr><tr><td class="sidebar-content"> <ul><li><a href="/wiki/Israels_forsvar" title="Israels forsvar">Israels forsvar</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Israels_sikkerhetsr%C3%A5d&action=edit&redlink=1" class="new" title="Israels sikkerhetsråd (ikke skrevet ennå)">Sikkerhetsråd</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_politi" title="Israels politi">Politi</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Israels_grensevakt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Israels grensevakt (ikke skrevet ennå)">Grensevakt</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Israels_fengsel&action=edit&redlink=1" class="new" title="Israels fengsel (ikke skrevet ennå)">Fengsel</a></li></ul></td> </tr><tr><td class="sidebar-below"> <ul><li><a href="/wiki/Portal:Israel" title="Portal:Israel">Portal:Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Kategori:Israel" title="Kategori:Israel">Kategorier</a></li></ul></td></tr><tr><td class="sidebar-navbar"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Sidebar" title="Mal:Sidebar"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Sidebar&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Sidebar (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Sidebar" title="Spesial:Rediger side/Mal:Sidebar"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div></td></tr></tbody></table> Israel,<a href="#cite_note-4">[b]</a> offisielt Staten Israel,<a href="#cite_note-5">[c]</a> er et land i <a href="/wiki/S%C3%B8rvest-Asia" class="mw-redirect" title="Sørvest-Asia">Sørvest-Asia</a>, på den sørøstlige <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">middelhavskysten</a>. Landet regnes også som en del av <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a>. Landet grenser mot <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a> i nord, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> og <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a> i øst og <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde.<a href="#cite_note-6">[3]</a> Landet grenser også til <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a> og <a href="/wiki/Gazastripen" title="Gazastripen">Gazastripen</a>, som delvis administreres av <a href="/wiki/Den_palestinske_selvstyremyndigheten" title="Den palestinske selvstyremyndigheten">Den palestinske selvstyremyndigheten</a> og delvis fremdeles okkuperes av Israel.<a href="#cite_note-7">[4]</a> Med et folketall på omkring ni millioner,<a href="#cite_note-cbs0709-8">[5]</a> hvor brorparten er <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jøder</a>, er Israel den eneste jødiske staten i verden.<a href="#cite_note-9">[6]</a> Israels befolkning inkluderer også <a href="/wiki/Israelske_arabere" title="Israelske arabere">arabiske</a> <a href="/wiki/Islam" title="Islam">muslimer</a>, <a href="/wiki/Israelske_arabere" title="Israelske arabere">arabiske</a> <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristne</a>, <a href="/wiki/Drusere" title="Drusere">drusere</a> og <a href="/wiki/Samaritaner" title="Samaritaner">samaritaner</a> i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> er nasjonens selvproklamerte hovedstad,<a href="#cite_note-hovedstad-1">[a]</a> men få land anerkjenner dette, og med unntak av USA, Guatemala og Kosovo har de lagt ambassadene sine til <a href="/wiki/Tel_Aviv" title="Tel Aviv">Tel Aviv</a>.<a href="#cite_note-10">[7]</a> Dagens Israel har sine historiske røtter i <a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels land</a>, et område som har stått sentralt i <a href="/wiki/J%C3%B8dedom" title="Jødedom">jødedommen</a> i over tre tusen år.<a href="#cite_note-11">[8]</a> Etter <a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">første verdenskrig</a> godkjente <a href="/wiki/Folkeforbundet" title="Folkeforbundet">Folkeforbundet</a> <a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Palestinamandatet</a> i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk».<a href="#cite_note-12">[9]</a> I 1947 godkjente <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a> <a href="/wiki/FNs_delingsplan_for_Palestina" title="FNs delingsplan for Palestina">delingen av Palestinamandatet</a> i to stater: en jødisk og en <a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">arabisk</a>.<a href="#cite_note-13">[10]</a> <a href="/wiki/Den_arabiske_liga" title="Den arabiske liga">Den arabiske ligaen</a> avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel <a href="/wiki/Den_israelske_selvstendighetserkl%C3%A6ringen" title="Den israelske selvstendighetserklæringen">sin selvstendighet</a>. Det nye landets seier i den påfølgende <a href="/wiki/Den_arabisk-israelske_krig_i_1948" title="Den arabisk-israelske krig i 1948">arabisk-israelske krig</a> førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">konflikt</a> med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> og <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a>. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom <a href="/wiki/Israelere" title="Israelere">israelerne</a> og <a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">palestinerne</a> har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på <a href="/wiki/Menneskerettighetene" class="mw-redirect" title="Menneskerettighetene">menneskerettighetene</a> og <a href="/wiki/Krigsforbrytelser" class="mw-redirect" title="Krigsforbrytelser">krigsforbrytelser</a> overfor <a href="/wiki/Palestinere" class="mw-redirect" title="Palestinere">palestinerne</a>.<a href="#cite_note-14">[11]</a> Israel er et <a href="/wiki/Representativt_demokrati" title="Representativt demokrati">representativt demokrati</a> med et <a href="/wiki/Parlamentarisme" title="Parlamentarisme">parlamentarisk system</a> og <a href="/wiki/Stemmerett" title="Stemmerett">universell stemmerett</a>.<a href="#cite_note-15">[12]</a><a href="#cite_note-16">[13]</a> <a href="/wiki/Israels_statsminister" title="Israels statsminister">Statsministeren</a> er <a href="/wiki/Regjeringssjef" title="Regjeringssjef">regjeringssjef</a> og <a href="/wiki/Knesset" title="Knesset">Knesset</a> er Israels lovgivende myndighet. Ifølge det nominelle <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">bruttonasjonalproduktet</a>, er nasjonens økonomi estimert til å være den <a href="/wiki/Liste_over_land_etter_BNP" title="Liste over land etter BNP">27. største</a> i verden (23. per innbygger,<a href="#cite_note-:0-17">[14]</a> fra <a href="/wiki/Verdensbanken" title="Verdensbanken">Verdensbanken</a> per 2022),<a href="#cite_note-:1-18">[15]</a> og Israel rangeres høyt blant landene i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> hva <a href="/wiki/HDI" class="mw-redirect" title="HDI">HDI</a>-indeksen, <a href="/wiki/Trykkefrihet" title="Trykkefrihet">trykkefrihet</a> og økonomi angår.<a href="#cite_note-19">[16]</a><a href="#cite_note-20">[17]</a><a href="#cite_note-wef-21">[18]</a> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2></div> Navnet «Israel» har de siste tre tusen årene blitt brukt om både <a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels land</a> og hele <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">den jødiske nasjonen</a>, både i vanlig og religiøs sammenheng. Navnet stammer fra et vers i <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a> (<a href="/wiki/F%C3%B8rste_mosebok" class="mw-redirect" title="Første mosebok">Første mosebok</a> 32,28) hvor <a href="/wiki/Jakob_(stamfar)" title="Jakob (stamfar)">Jakob</a> får navnet Israel etter en vellykket kamp mot én av Guds engler.<a href="#cite_note-22">[19]</a> Det er ulike meninger om hva navnet betyr. Noen mener at navnet kommer fra verbet śarar («å herske, bli sterk, ha autoritet over»), og betydningen blir dermed «Gud hersker» eller «Gud dømmer».<a href="#cite_note-23">[20]</a> Andre mulige betydninger er «Guds prins/fyrste» (fra <a href="/wiki/King_James_Version" title="King James Version">King James Version</a>) eller «El (Gud) kjemper/strider».<a href="#cite_note-24">[21]</a> Uavhengig av navnets nøyaktige betydning, har den bibelske nasjonen etter Jakob blitt kalt «Barn av Israel» eller «<a href="/wiki/Israelitter" title="Israelitter">israelitter</a>». Ordet «Israel» ble første gang brukt Merneptah-stelen i <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">oldtidens Egypt</a> (datert tilbake til begynnelsen av 1200-tallet f.Kr.).<a href="#cite_note-25">[22]</a> Farao <a href="/wiki/Merneptah" title="Merneptah">Merneptah</a> er således den første som benytter begrepet «Israel» utenfor Bibelen. Inskripsjonen har et særskilt tegn for å indikere at det er et folk framfor kun et sted, og benyttes i omtalen av militær kampanje i <a href="/wiki/Kanaan" title="Kanaan">Kanaan</a> hvor folket var lokalisert.<a href="#cite_note-26">[23]</a> Nåtidens landområde ble gitt navnet Medinat Yisrael (Staten Israel) etter at andre foreslåtte navn, inkludert <a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Eretz Israel</a> («Israels land»), <a href="/wiki/Sion" title="Sion">Sion</a> og <a href="/wiki/Judea" title="Judea">Judea</a> hadde blitt forkastet.<a href="#cite_note-27">[24]</a> I løpet av den første tiden som selvstendig stat bestemte regjeringen at uttrykket «<a href="/wiki/Israelere" title="Israelere">israelere</a>» skulle betegne Israels borgere, ved en formell kunngjøring av <a href="/wiki/Utenriksminister" title="Utenriksminister">utenriksministeren</a> <a href="/wiki/Moshe_Sharett" title="Moshe Sharett">Moshe Sharett</a>.<a href="#cite_note-28">[25]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Naturgeografi">Naturgeografi</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_geografi" title="Israels geografi">Israels geografi</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Judea_2_by_David_Shankbone.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Judea_2_by_David_Shankbone.jpg/250px-Judea_2_by_David_Shankbone.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Judea_2_by_David_Shankbone.jpg/375px-Judea_2_by_David_Shankbone.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Judea_2_by_David_Shankbone.jpg/500px-Judea_2_by_David_Shankbone.jpg 2x" data-file-width="3264" data-file-height="2448" /></a><figcaption>Åser i <a href="/wiki/Judea" title="Judea">Judea</a> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"> Foto: David Shankbone </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Lemon_Orchard_in_the_Galilee_by_David_Shankbone.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Lemon_Orchard_in_the_Galilee_by_David_Shankbone.jpg/250px-Lemon_Orchard_in_the_Galilee_by_David_Shankbone.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Lemon_Orchard_in_the_Galilee_by_David_Shankbone.jpg/375px-Lemon_Orchard_in_the_Galilee_by_David_Shankbone.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Lemon_Orchard_in_the_Galilee_by_David_Shankbone.jpg/500px-Lemon_Orchard_in_the_Galilee_by_David_Shankbone.jpg 2x" data-file-width="3264" data-file-height="2448" /></a><figcaption>En sitronsfrukthage i <a href="/wiki/Galilea" title="Galilea">Galilea</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: David Shankbone </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hermonsnow.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Hermonsnow.jpg/250px-Hermonsnow.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Hermonsnow.jpg/375px-Hermonsnow.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Hermonsnow.jpg/500px-Hermonsnow.jpg 2x" data-file-width="2016" data-file-height="1512" /></a><figcaption><a href="/wiki/Hermonfjellet" title="Hermonfjellet">Hermonfjellet</a></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:RoshHanikra04_ST_07.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/RoshHanikra04_ST_07.JPG/250px-RoshHanikra04_ST_07.JPG" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/RoshHanikra04_ST_07.JPG/375px-RoshHanikra04_ST_07.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/RoshHanikra04_ST_07.JPG/500px-RoshHanikra04_ST_07.JPG 2x" data-file-width="1704" data-file-height="2272" /></a><figcaption>Nordlig del av kystslettene ved <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>, preget av fjellandskap og delvis urbanisert <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Ester Inbar </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:TelAvivCity.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/TelAvivCity.jpg/250px-TelAvivCity.jpg" decoding="async" width="250" height="93" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/TelAvivCity.jpg/375px-TelAvivCity.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/TelAvivCity.jpg/500px-TelAvivCity.jpg 2x" data-file-width="1705" data-file-height="632" /></a><figcaption><a href="/wiki/Tel_Aviv" title="Tel Aviv">Tel Aviv</a></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:JordanRiver.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/JordanRiver.jpg/250px-JordanRiver.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/JordanRiver.jpg/375px-JordanRiver.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/6b/JordanRiver.jpg 2x" data-file-width="450" data-file-height="600" /></a><figcaption><a href="/wiki/Jordan_(elv)" title="Jordan (elv)">Jordanelven</a></figcaption></figure> Israel ligger i <a href="/wiki/S%C3%B8rvest-Asia" class="mw-redirect" title="Sørvest-Asia">Sørvest-Asia</a>, på østkysten av <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>, og grenser til <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a> i nord, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> og <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a> i øst og <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> i sørvest. Israels suverene område, utenom områdene som ble erobret under <a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">Seksdagerskrigen</a> i 1967, er 20 770 km², hvorav 2 % er vann.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> Arealet som er under israelsk styre, inkludert <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> og <a href="/wiki/Golanh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Golanhøyden">Golanhøyden</a>, er 22 000 km².<a href="#cite_note-29">[26]</a> Det totale arealet under israelsk kontroll, inkludert <a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestinaområdet</a> på <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>, som er under militær kontroll og som delvis er <a href="/wiki/Den_palestinske_selvstyremyndigheten" title="Den palestinske selvstyremyndigheten">selvstyrt</a>, er 27 799 km².<a href="#cite_note-loc-geo-30">[27]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Landskap">Landskap</h3></div> I forhold til landets begrensede landområde, er Israels fysiske geografi meget variert. Landområdet blir oppdelt i fire regioner: Kystsletten ved <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>, innlandsområdene med fjell og åser, <a href="/wiki/Jordandalen" title="Jordandalen">Jordandalen</a> og <a href="/wiki/Negev%C3%B8rkenen" title="Negevørkenen">Negevørkenen</a>.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> Kystslettene ved Middelhavet består av en tynn landstripe like ved kysten, fra grensa til Libanon i nord til <a href="/wiki/Gaza" class="mw-redirect" title="Gaza">Gaza</a> i sør. Området har behagelig <a href="/wiki/Middelhavsklima" title="Middelhavsklima">middelhavsklima</a> og fruktbare jordområder, velegnet for jordbruk, og er kjent for sine sitronfrukthager og vinkultur.<a href="#cite_note-topog-31">[28]</a> Omtrent 70 % av befolkningen er bosatt her. Området har en utstrekning på 187 km, og blir krysset av flere mindre elver, men kun to er permanente: <a href="/w/index.php?title=Yarkon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Yarkon (ikke skrevet ennå)">Yarkon</a>, som går fra <a href="/wiki/Petah_Tiqwa" title="Petah Tiqwa">Petah Tiqwa</a> til Middelhavet, og <a href="/wiki/Kishon" title="Kishon">Kishon</a>, som munner ut i <a href="/w/index.php?title=Haifabukta&action=edit&redlink=1" class="new" title="Haifabukta (ikke skrevet ennå)">Haifabukta</a> nord for <a href="/wiki/Haifa" title="Haifa">Haifa</a>. Øst for kystslettene ligger høylandsområdene, med en gjennomsnittshøyde på 610 moh. Nord i dette området ligger <a href="/wiki/Galilea" title="Galilea">Galileafjellene</a>, hvor høyden for det meste er rundt 500 og 700 moh., med fjellet <a href="/wiki/Har_Meron" title="Har Meron">Har Meron</a> på 1 208 som høyeste punkt. Dersom en ikke regner <a href="/wiki/Golanh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Golanhøyden">Golanhøyden</a> som israelsk territorium, er dette Israels høyeste punkt. Litt lenger øst ligger <a href="/wiki/Golanh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Golanhøyden">Golanhøyden</a>, hvis nasjonalitet er omdiskutert, med <a href="/wiki/Hermonfjellet" title="Hermonfjellet">Hermonfjellet</a> som høyeste punkt. Dersom en regner <a href="/wiki/Golanh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Golanhøyden">Golanhøyden</a> som israelsk territorium, er Hermonfjellet også Israels høyeste fjell, med høyde på 2 814 moh. Sør for Galileafjellene ligger <a href="/wiki/Samaria_(region)" title="Samaria (region)">Samaria</a>, med talløse små, fruktbare daler. Enda lenger sør ligger de stort sett ufruktbare <a href="/wiki/Judea" title="Judea">Judeafjellene</a>, med <a href="/wiki/Hebron-fjellet" title="Hebron-fjellet">Hebron-fjellet</a> som høyeste punkt. Øst for høylandene ligger <a href="/wiki/Jordandalen" title="Jordandalen">Jordandalen</a>, som er en del av den 6 500 km lange <a href="/wiki/Riftdalen" title="Riftdalen">Riftdalen</a>. Området er dominert av elva <a href="/wiki/Jordan_(elv)" title="Jordan (elv)">Jordan</a>, <a href="/wiki/Genesaretsj%C3%B8en" title="Genesaretsjøen">Genesaretsjøen</a> og <a href="/wiki/D%C3%B8dehavet" title="Dødehavet">Dødehavet</a>. Jordanelva er Israels lengste elv, 322 km lang, får sin vannføring fra tre mindre elver – <a href="/wiki/Dan_(elv)" title="Dan (elv)">Dan</a>, <a href="/wiki/Hasbani" title="Hasbani">Hasbani</a> og <a href="/wiki/Banias_(elv)" title="Banias (elv)">Banias</a> – og er den viktigste ferskvannskilden i områdene den flyter igjennom. Den munner ut i Dødehavet, det laveste punkt på jorda.<a href="#cite_note-32">[29]</a> Fra Dødehavet fortsetter dalen til <a href="/wiki/Arabah" title="Arabah">Arabahkløften</a>, hvor det ikke er noen permanent elv, 170 km ned til <a href="/wiki/Akababukten" title="Akababukten">Akababukten</a>. <a href="/wiki/Negev%C3%B8rkenen" title="Negevørkenen">Negevørkenen</a> utgjør 13 000 km², eller 66 % av Israel, mer enn halvparten av Israels totale landområde. Geografisk er den en del av <a href="/wiki/Sinaihalv%C3%B8ya" title="Sinaihalvøya">Sinaihalvøya</a>, formet som et triangel mellom <a href="/wiki/Beersheba" class="mw-redirect" title="Beersheba">Beersheba</a>, Dødehavet og de sørligste <a href="/wiki/Judea" title="Judea">Judeafjellene</a>. Dens høydepunkt ligger i <a href="/wiki/Eilat" title="Eilat">Eilat</a>. Unikt for dette området er kraterformede <a href="/wiki/Erosjonssirkel" title="Erosjonssirkel">maktesher</a>,<a href="#cite_note-33">[30]</a> hvor de største er <a href="/w/index.php?title=Ramon-krateret&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ramon-krateret (ikke skrevet ennå)">Ramon-krateret</a>, <a href="/w/index.php?title=Gadol-krateret&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gadol-krateret (ikke skrevet ennå)">Gadol-krateret</a> og <a href="/w/index.php?title=Katan-krateret&action=edit&redlink=1" class="new" title="Katan-krateret (ikke skrevet ennå)">Katan-krateret</a>.<a href="#cite_note-34">[31]</a> Ramon-krateret er også verdens største,<a href="#cite_note-35">[32]</a> med areal på førti ganger åtte kilometer.<a href="#cite_note-36">[33]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klima">Klima</h3></div> Selv om Israel er et forholdsvis lite land, er <a href="/wiki/Klima" title="Klima">klimatiske</a> forhold ganske varierte, spesielt om vinteren. Landet har temperert klima, og er solrikt med en regnperiode fra november til april. Kystområdene i nord, herunder også kystbyene som <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv</a> og <a href="/wiki/Haifa" title="Haifa">Haifa</a>, har typisk <a href="/wiki/Middelhavsklima" title="Middelhavsklima">middelhavsklima</a> med nedbør om vinteren, med 500–1500 mm. De sørlige områdene er betydelig tørrere; ved grensen til <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> ligger årsnedbøren på 200 mm i året, mens kysten av <a href="/wiki/Akababukten" title="Akababukten">Akababukten</a> helt sør i Israel får nesten aldri nedbør (<a href="/wiki/Eilat" title="Eilat">Eilat</a> som ligger her har en normal årsnedbør på 29 mm), og dette er også det varmeste området i Israel. Fra mai til september er det svært lite nedbør i Israel.<a href="#cite_note-37">[34]</a><a href="#cite_note-38">[35]</a> På grunn av de begrensede vannressursene har Israel utviklet forskjellige vannsparende teknologier, deriblant <a href="/wiki/Dryppvanning" title="Dryppvanning">dryppvanning</a>.<a href="#cite_note-39">[36]</a> Israel benytter seg også av mulighetene for <a href="/wiki/Solenergi" title="Solenergi">solenergi</a>, og er det landet i verden som bruker mest solenergi per innbygger.<a href="#cite_note-40">[37]</a> De vidt forskjellige klimatiske forholdene fører til at kystområdene har varme, fuktige somre og regnfylte vintre, mens fjellområdene har tørre, varme somre og moderate vintre med regn, begge deler preget av vind og lav temperatur. Til tider kan det også falle snø her; toppen av Hermon er dekket av snø store deler av året og Jerusalem får vanligvis minst ett snøfall i året.<a href="#cite_note-41">[38]</a> I den sørlige delen av landet hersker det ørkenaktige betingelser med varme til hete dager og kjølige netter. Av og til, særlig sent på våren eller tidlig på høsten, kan temperaturene ved østa<a href="/wiki/Vind" title="Vind">vind</a> være opp mot 40 °C over hele landet. Kysten av <a href="/wiki/D%C3%B8dehavet" title="Dødehavet">Dødehavet</a>, verdens mest lavtliggende område, er som regel mye varmere enn de omliggende områdene. Vinteren er mild og solrik, men om sommeren kan temperaturene her bli svært høye, og de fuktige sommernettene kan være trykkende. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Demografi">Demografi</h2></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Population_of_Israel_since_1949.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Population_of_Israel_since_1949.svg/250px-Population_of_Israel_since_1949.svg.png" decoding="async" width="250" height="156" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Population_of_Israel_since_1949.svg/375px-Population_of_Israel_since_1949.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Population_of_Israel_since_1949.svg/500px-Population_of_Israel_since_1949.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="320" /></a><figcaption>Befolkningsveksten i Israel, 1960–2008</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_demografi" title="Israels demografi">Israels demografi</a>. Se også: <a href="/wiki/Israels_distrikter" title="Israels distrikter">Israels distrikter</a> </div> I 2007 var Israels befolkning 7,22 millioner.<a href="#cite_note-cbs0709-8">[5]</a> Av disse har 75,79 % av disse jødisk opphav, 19,86 % er <a href="/wiki/Israelske_arabere" title="Israelske arabere">israelske arabere</a> og 4,35 % utilsluttet, hvorav de fleste komme fra tidligere <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjet</a>, men også fra <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a> (2 500) og kristne fra Romania, Bulgaria og Etiopia. Omtrent 68 % av de etniske jødene er født i Israel, 22 % er immigranter fra <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> og <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a> og ti prosent er immigranter fra <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a> og <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a> (inkludert <a href="/wiki/Den_arabiske_verden" title="Den arabiske verden">Den arabiske verden</a>).<a href="#cite_note-pdf3-42">[39]</a> Folketallet på 7,22 millioner inkluderer de over 260 000 israelske statsborgere på <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>,<a href="#cite_note-43">[40]</a><a href="#cite_note-44">[41]</a><a href="#cite_note-45">[42]</a> i israelske byer som <a href="/wiki/Ma%27ale_Adumim" class="mw-redirect" title="Ma'ale Adumim">Ma'ale Adumim</a> og <a href="/w/index.php?title=Ariel_(by)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ariel (by) (ikke skrevet ennå)">Ariel</a>, og i samfunn som eksisterte før <a href="/wiki/Den_israelske_selvstendighetserkl%C3%A6ringen" title="Den israelske selvstendighetserklæringen">grunnleggelsen av staten</a>, men ble gjenoppført etter <a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">seksdagerskrigen</a>, slik som <a href="/wiki/Hebron" title="Hebron">Hebron</a> og <a href="/wiki/Gush_Etzion" title="Gush Etzion">Gush Etzion</a>. I tillegg bor det 18 000 etniske jøder på <a href="/wiki/Golanh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Golanhøyden">Golanhøyden</a><a href="#cite_note-46">[43]</a> og 250 000 i Øst-Jerusalem (2006).<a href="#cite_note-47">[44]</a> Det totale antallet jødiske bosettere er over 500 000 (6,5 % av den israelske befolkningen). Omtrent 7 800 levde i bosetninger på <a href="/wiki/Gazastripen" title="Gazastripen">Gazastripen</a> inntil de ble evakuert av staten som en del av frigjøringsplanen.<a href="#cite_note-48">[45]</a> I 2019 levde det omtrent 140 000 mennesker med etiopisk opphav i Israel.<a href="#cite_note-49">[46]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Språk">Språk</h2></div> Israels to offisielle språk er <a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">hebraisk</a> og <a href="/wiki/Arabisk" title="Arabisk">arabisk</a>.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> Hebraisk er hovedsakelig statens språk og tales av flertallet av befolkningen. Arabisk snakkes av den arabiske minoriteten og jøder som immigrerte til Israel fra arabiske land. De fleste <a href="/wiki/Israelere" title="Israelere">israelere</a> kan kommunisere godt på engelsk siden mange TV-program er på engelsk, og engelskundervisningen starter tidlig på mange skoler. Ettersom det er et land fullt av innvandrere kan dusinvis av språk høres på gatene i Israel. En stor tilstrømning av mennesker fra tidligere <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> og <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a> har gjort det vanlig å høre <a href="/wiki/Russisk" title="Russisk">russisk</a> og <a href="/wiki/Amharisk" title="Amharisk">amharisk</a> i Israel. Mellom 1990 og 1994 økte Israels befolkning med tolv prosent på grunn av immigrasjon fra det tidligere Sovjet.<a href="#cite_note-50">[47]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_historie" title="Israels historie">Israels historie</a>. Se også: <a href="/wiki/J%C3%B8disk_historie" title="Jødisk historie">Jødisk historie</a> </div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tidlige_røtter">Tidlige røtter</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Oldtidens_Israels_og_Judeas_historie" title="Oldtidens Israels og Judeas historie">Oldtidens Israels og Judeas historie</a>. Se også: <a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels land</a> </div> <a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels land</a>, også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som Eretz Yisrael, har vært hellig for troende jøder fra de bibelske patriarkers tid: <a href="/wiki/Abraham_(bibelsk_person)" title="Abraham (bibelsk person)">Abraham</a>, <a href="/wiki/Isak" title="Isak">Isak</a> og <a href="/wiki/Jakob_(stamfar)" title="Jakob (stamfar)">Jakob</a>. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen f.Kr.<a href="#cite_note-51">[48]</a> Ifølge <a href="/wiki/Tora" title="Tora">Toraen</a> ble landet Israel lovt til jødene som deres hjemland,<a href="#cite_note-52">[49]</a><a href="#cite_note-53">[50]</a> og jødedommens helligste steder er lokalisert her. Rundt det ellevte århundre f.Kr. ble den første av en rekke <a href="/wiki/Antikkens_Israels_og_Judeas_historie" class="mw-redirect" title="Antikkens Israels og Judeas historie">jødiske kongeriker og stater</a> etablert for å styre <a href="/wiki/Israels_land#Dimensjoner_ifølge_Bibelen" title="Israels land">regionen</a>. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet.<a href="#cite_note-54">[51]</a> I tiden mellom de jødiske kongerikene og <a href="/wiki/De_islamske_erobringene" class="mw-redirect" title="De islamske erobringene">de islamske erobringene</a> på <a href="/wiki/8._%C3%A5rhundre" title="8. århundre">700-tallet</a> kom Israel under <a href="/wiki/Assyria" title="Assyria">assyrisk</a>, <a href="/wiki/Babylonia" title="Babylonia">babylonisk</a>, <a href="/wiki/Perserriket" title="Perserriket">persisk</a>, <a href="/wiki/Hellenisme" title="Hellenisme">gresk</a>, <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romersk</a>, <a href="/wiki/Sasanide-dynastiet" class="mw-redirect" title="Sasanide-dynastiet">sasanideisk</a> og <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">østromersk</a> herredømme.<a href="#cite_note-55">[52]</a> Antall jøder bosatt i regionen ble mindre etter det mislykkede <a href="/wiki/Bar_Kokhba-oppr%C3%B8ret" title="Bar Kokhba-opprøret">Bar Kokhba-opprøret</a> mot <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a> i år 132 og den etterfølgende bortvisningen av jøder. Likevel ble det bevart en jødisk bosetning i <a href="/wiki/Palestina_(omr%C3%A5de)" title="Palestina (område)">Palestina</a>, selv om brorparten av jødebefolkningen flyttet fra <a href="/wiki/Judea" title="Judea">Judea</a> til <a href="/wiki/Galilea" title="Galilea">Galilea</a>.<a href="#cite_note-56">[53]</a> <a href="/wiki/Misjn%C3%A1" title="Misjná">Misjná</a> og deler av Talmud, som er blant jødedommens viktigste religiøse tekster, ble utarbeidet i denne perioden.<a href="#cite_note-57">[54]</a> Israels land ble skilt fra <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">Østromerriket</a> rundt år 636 e.Kr. under de første muslimske erobringene. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom <a href="/wiki/Umajjadene" title="Umajjadene">umajjadene</a>,<a href="#cite_note-58">[55]</a> <a href="/wiki/Abbasidene" title="Abbasidene">abbasidene</a>,<a href="#cite_note-59">[56]</a> <a href="/wiki/Fatimidene" title="Fatimidene">fatimidene</a> og <a href="/wiki/Korsfarerstat" title="Korsfarerstat">korsfarerne</a> de neste seks århundrene, før det falt i hendene på <a href="/wiki/Mamelukk" title="Mamelukk">mamelukkene</a> i 1260. I 1516 ble landet Israel en del av <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske riket</a> som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre.<a href="#cite_note-60">[57]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sionisme_og_det_britiske_mandatet">Sionisme og det britiske mandatet</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Palestinamandatet</a>. Se også: <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">Midtøsten-konflikten</a> </div> Jøder som bodde i <a href="/wiki/Den_j%C3%B8diske_diaspora" title="Den jødiske diaspora">diasporaen</a> hadde en sterk lengsel etter å returnere til Sion og <a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels lovede land</a>.<a href="#cite_note-61">[58]</a> Håpet og lengselen kom tydelig frem i <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a><a href="#cite_note-62">[59]</a> og er et sentralt tema i <a href="/wiki/Siddur" title="Siddur">den jødiske bønneboken</a>. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i Det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> i 1492.<a href="#cite_note-63">[60]</a> I løpet av det 16. århundre slo store samfunn rot i <a href="/wiki/De_fire_hellige_byene" title="De fire hellige byene">de fire hellige byene</a>, og i andre halvdel av det 18. århundre bosatte hele <a href="/wiki/Hasidisme" class="mw-redirect" title="Hasidisme">hasidiske</a> samfunn fra Øst-Europa seg i Det hellige landet.<a href="#cite_note-64">[61]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Herzl-balcony.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Herzl-balcony.jpg/250px-Herzl-balcony.jpg" decoding="async" width="250" height="345" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Herzl-balcony.jpg/375px-Herzl-balcony.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Herzl-balcony.jpg/500px-Herzl-balcony.jpg 2x" data-file-width="843" data-file-height="1164" /></a><figcaption><a href="/wiki/Theodor_Herzl" title="Theodor Herzl">Theodor Herzl</a> var en pioner i arbeidet for å få etablert en jødisk stat.</figcaption></figure> Den første store bølgen av <a href="/wiki/Aliyah" title="Aliyah">moderne immigrasjon</a>, kjent som <a href="/wiki/F%C3%B8rste_aliyah" title="Første aliyah">første aliyah</a> (hebraisk: <span class="he" dir="rtl" style="font-family:'Ezra SIL', 'Ezra SIL SR', 'Keter Aram Tsova', 'Taamey Ashkenaz', 'Taamey David CLM', 'Taamey Frank CLM', 'Frank Ruehl CLM', 'Keter YG', 'Shofar', 'David CLM', 'Hadasim CLM', 'Simple CLM', 'Nachlieli', 'SBL BibLit', 'SBL Hebrew', Cardo, Alef, 'Noto Serif Hebrew', 'Noto Sans Hebrew', 'David Libre', David, 'Times New Roman', Gisha, Arial;font-size:11pt" lang="he">עלייה), begynte i 1881, da jødene flyktet fra <a href="/wiki/Pogrom" title="Pogrom">pogromer</a> i <a href="/wiki/%C3%98st-Europa" title="Øst-Europa">Øst-Europa</a>.<a href="#cite_note-aliyot-65">[62]</a> Sionistbevegelsen eksisterte i teorien, men <a href="/wiki/Theodor_Herzl" title="Theodor Herzl">Theodor Herzl</a> har i ettertid blitt kreditert som grunnlegger av den politiske <a href="/wiki/Sionisme" title="Sionisme">sionismen</a>,<a href="#cite_note-66">[63]</a> en bevegelse som forsøkte å etablere en jødisk stat i <a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels land</a> ved å løfte <a href="/wiki/J%C3%B8desp%C3%B8rsm%C3%A5let" class="mw-redirect" title="Jødespørsmålet">jødespørsmålet</a> til et internasjonalt nivå.<a href="#cite_note-67">[64]</a> I 1896 publiserte Herzl <a href="/wiki/Der_Judenstaat" title="Der Judenstaat">Der Judenstaat</a> (Den jødiske staten), og fremsatte sin visjon om en kommende stat. Det påfølgende året ledet han den første sionistkongressen.<a href="#cite_note-68">[65]</a> <a href="/wiki/Andre_aliyah" title="Andre aliyah">Den andre aliyah</a> (1904–1914) begynte etter <a href="/wiki/Kishinev-pogromen" class="mw-redirect" title="Kishinev-pogromen">Kishinev-pogromen</a>. Omtrent 40 000 jøder bosatte seg i Palestina.<a href="#cite_note-aliyot-65">[62]</a> Både den første og den andre bølgen av innvandrere var hovedsakelig <a href="/wiki/Ortodoks_j%C3%B8dedom" title="Ortodoks jødedom">ortodokse jøder</a>,<a href="#cite_note-69">[66]</a> mens de under den andre aliyah også inkluderte sosialistpionerene som etablerte <a href="/wiki/Kibbutz" title="Kibbutz">Kibbutz</a>-bevegelsen.<a href="#cite_note-70">[67]</a> I 1917, under <a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">første verdenskrig</a> utstedte <a href="/wiki/Liste_over_Storbritannias_utenriksministre" class="mw-redirect" title="Liste over Storbritannias utenriksministre">Storbritannias utenriksminister</a> <a href="/wiki/Arthur_Balfour" title="Arthur Balfour">Arthur Balfour</a> det som ble kjent som <a href="/wiki/Balfourerkl%C3%A6ringen_i_1917" title="Balfourerklæringen i 1917">Balfourerklæringen</a>, som «… ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folket, …»<a href="#cite_note-71">[68]</a> Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner som i hovedsak var dannet av frivillige sionister, assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til <a href="/wiki/Palestinaoppr%C3%B8ret_(1920)" title="Palestinaopprøret (1920)">Palestinaopprøret i 1920</a> og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som <a href="/wiki/Haganah" title="Haganah">Haganah</a>, hvorfra <a href="/wiki/Irgun" title="Irgun">Irgun</a> og <a href="/wiki/Stern-gjengen" class="mw-redirect" title="Stern-gjengen">Stern-gjengen</a> sprang ut.<a href="#cite_note-72">[69]</a> I 1922 innvilget <a href="/wiki/Folkeforbundet" title="Folkeforbundet">Folkeforbundet</a> <a href="/wiki/Det_forente_kongerike_Storbritannia_og_Nord-Irland" class="mw-redirect" title="Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland">Storbritannia</a> <a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Palestinamandatet</a>. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativ og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem».<a href="#cite_note-73">[70]</a> Den jødiske innvandringen fortsatte med den <a href="/wiki/Tredje_aliyah" title="Tredje aliyah">tredje</a> (1919–1923) og <a href="/wiki/Fjerde_aliyah" title="Fjerde aliyah">fjerde aliyah</a> (1924–1929), som tilsammen førte 100 000 jøder til Palestina.<a href="#cite_note-aliyot-65">[62]</a> I kjølvannet av <a href="/wiki/Jaffa-oppt%C3%B8yene" title="Jaffa-opptøyene">Jaffa-opptøyene</a>, i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i <a href="/wiki/Transjordan" title="Transjordan">Transjordan</a>.<a href="#cite_note-74">[71]</a> Nazismens oppblomstring på 1930-tallet førte til den <a href="/wiki/Femte_aliyah" title="Femte aliyah">femte aliyah</a>, med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936–1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med <a href="/wiki/Hvitboka_av_1939" title="Hvitboka av 1939">Hvitboka av 1939</a>. Ettersom mange land over hele verden avviste jødiske flyktninger som flyktet fra <a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">holocaust</a>,<a href="#cite_note-75">[72]</a><a href="#cite_note-76">[73]</a> ble en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til Palestina<a href="#cite_note-aliyot-65">[62]</a>. Ved slutten av <a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">andre verdenskrig</a> stod jødene for 33 % av Palestinas befolkning, elleve prosent høyere enn i 1922.<a href="#cite_note-77">[74]</a><a href="#cite_note-78">[75]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Selvstendighet_og_de_første_årene">Selvstendighet og de første årene</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Den_arabisk-israelske_krig_i_1948" title="Den arabisk-israelske krig i 1948">Den arabisk-israelske krig i 1948</a> og <a href="/wiki/Den_israelske_selvstendighetserkl%C3%A6ringen" title="Den israelske selvstendighetserklæringen">Den israelske selvstendighetserklæringen</a> </div> <dl><dd>Se også <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">Midtøsten-konflikten</a> og <a href="/wiki/Nakba" title="Nakba">Nakba</a></dd></dl> I 1947 trakk det britiske styret seg tilbake fra <a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Palestinamandatet</a> og slo fast at de var ute av stand til å fatte en beslutning som ville være akseptabel for både araberne og jødene.<a href="#cite_note-79">[76]</a> Det nylig etablerte <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a> vedtok FNs delingsplan (<a href="/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5ds_resolusjon_181" class="mw-redirect" title="FNs sikkerhetsråds resolusjon 181">FNs sikkerhetsråds resolusjon 181</a>) den 29. november 1947, og delte landområdet i to stater; én arabisk og én jødisk. <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> ble utpekt som en internasjonal by – en <a href="/wiki/Corpus_separatum" title="Corpus separatum">corpus separatum</a> – administrert av FN for å unngå konflikter om byens status.<a href="#cite_note-80">[77]</a> Det jødiske samfunnet godtok planen,<a href="#cite_note-81">[78]</a> men <a href="/wiki/Den_arabiske_liga" title="Den arabiske liga">Den arabiske ligaen</a> og <a href="/wiki/Den_h%C3%B8yere_arabiske_komit%C3%A9" title="Den høyere arabiske komité">Den høyere arabiske komité</a> avslo.<a href="#cite_note-82">[79]</a> Til tross for dette ble staten Israel <a href="/wiki/Den_israelske_selvstendighetserkl%C3%A6ringen" title="Den israelske selvstendighetserklæringen">erklært</a> selvstendig den 14. mai 1948, én dag før slutten på det britiske mandatet over Palestina.<a href="#cite_note-npr-83">[80]</a> Ikke lenge etter gikk fem av medlemmene av <a href="/wiki/Den_arabiske_liga" title="Den arabiske liga">Den arabiske liga</a> – Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak – til angrep på Israel, og startet den såkalte <a href="/wiki/Den_arabisk-israelske_krig_1948" class="mw-redirect" title="Den arabisk-israelske krig 1948">selvstendighetskrigen</a>.<a href="#cite_note-npr-83">[80]</a> Etter nesten ett år med kamper ble det erklært våpenhvile og etablert midlertidige grenser, kjent som den <a href="/wiki/Gr%C3%B8nne_Linje" class="mw-redirect" title="Grønne Linje">grønne linje</a>. Jordan inkluderte det som senere ble kjent som <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a> og Øst-Jerusalem i sitt domene, og Egypt tok kontroll over <a href="/wiki/Gazastripen" title="Gazastripen">Gazastripen</a>. Israel ble anerkjent som medlem av de <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">De forente nasjoner</a> den 11. mai 1949.<a href="#cite_note-84">[81]</a> Under fiendtlighetene <a href="/wiki/Nakba" title="Nakba">flyktet 711 000 arabere fra Israel</a>, ifølge FN.<a href="#cite_note-un-85">[82]</a> Skjebnen til de palestinske flyktningene er et av de viktigste stridsspørsmålene i Palestina-Israel-konflikten.<a href="#cite_note-86">[83]</a> <a href="#cite_note-87">[84]</a> I statens tidlige år dominerte sosialsionismen israelsk politikk, som i denne perioden var ledet av statsminister <a href="/wiki/David_Ben-Gurion" title="David Ben-Gurion">David Ben-Gurion</a>.<a href="#cite_note-88">[85]</a><a href="#cite_note-89">[86]</a> Disse årene var preget av masseimmigrasjon av holocaust-overlevende og utvandrende jøder fra arabiske land. Den ble forsterket av vold mot jøder og konfiskering av jødisk eiendom, støttet av Den arabiske liga. Omtrent 850 000 jøder flyktet fra sine hjem i arabiske land fra 1948 til tidlig på 70-tallet, hvorav 600 000 fant sitt hjem i Israel.<a href="#cite_note-90">[87]</a> Israels befolkning økte fra 800 000 til to millioner mellom 1948 og 1958.<a href="#cite_note-91">[88]</a> De fleste ankom som flyktninger uten eiendeler. De ble huset i midlertidige leirer kjent som <a href="/wiki/Ma%27abarot" class="mw-redirect" title="Ma'abarot">ma'abaroter</a>. I 1952 levde over 200 000 immigranter i disse teltbyene. Behovet for å bedre forholdene fikk Ben-Gurion til å signere en avtale om krigsskadeserstatning med <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> som utløste masseprotester fra jøder som ikke likte tanken på at Israel «gjorde forretninger» med Tyskland.<a href="#cite_note-92">[89]</a> På 1950-tallet ble Israel ofte angrepet av den arabiske <a href="/wiki/Fedayeen" title="Fedayeen">fedayeen</a>, først og fremst fra den Egypt-okkuperte <a href="/wiki/Gazastripen" title="Gazastripen">Gazastripen</a>.<a href="#cite_note-93">[90]</a> I 1956 sluttet Israel seg til en hemmelig allianse med <a href="/wiki/Det_forente_kongerike_Storbritannia_og_Nord-Irland" class="mw-redirect" title="Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland">Storbritannia</a> og <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> hvor europeerne hadde målsatt seg å gjenvinne <a href="/wiki/Suezkanalen" title="Suezkanalen">Suezkanalen</a>, som egypterne hadde nasjonalisert (se <a href="/wiki/Suezkrisen" title="Suezkrisen">Suezkrisen</a>). Til tross for at de erobret <a href="/wiki/Sinaihalv%C3%B8ya" title="Sinaihalvøya">Sinaihalvøya</a> høsten 1956, ble Israel tvunget til retrett utpå våren 1957 på grunn av press fra <a href="/wiki/Amerikas_forente_stater" class="mw-redirect" title="Amerikas forente stater">Amerikas forente stater</a> og <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> som gjenytelse for garantier om israelske skipsfartsrettigheter i <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a> og kanalen, samt utplasseringen av FN-styrker på Sinai.<a href="#cite_note-94">[91]</a> I begynnelsen av det påfølgende tiåret pågrep Israel <a href="/wiki/Adolf_Eichmann" title="Adolf Eichmann">Adolf Eichmann</a>, en av de som implementerte <a href="/wiki/Den_endelige_l%C3%B8sning" title="Den endelige løsning">Den endelige løsning</a> og senere holdt seg skjult i <a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a>, og stilte ham for retten.<a href="#cite_note-95">[92]</a> Rettssaken gjorde et større inntrykk på den offentlig bevisstheten om holocaust<a href="#cite_note-96">[93]</a> og frem til dags dato er Eichmann den eneste som har blitt henrettet etter å ha blitt dømt til døden ved en israelsk domstol.<a href="#cite_note-97">[94]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="1967–2021">1967–2021</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">Midtøsten-konflikten</a>. Se også: <a href="/wiki/Liste_over_fredsavtaler_i_Midt%C3%B8sten" title="Liste over fredsavtaler i Midtøsten">Liste over fredsavtaler i Midtøsten</a> </div> I 1967 samlet Egypt, Jordan og <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> sine tropper ved de israelske grensene, utviste <a href="/wiki/UNEF_I" title="UNEF I">FNs fredsstyrker</a> og blokkerte Israels adgang til <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a>. Israel anså disse handlingene som en <a href="/wiki/Casus_belli" title="Casus belli">casus belli</a> for et forkjøpsangrep og innledet <a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">seksdagerskrigen</a>, en krig hvor de tok kontroll over <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>, <a href="/wiki/Gazastripen" title="Gazastripen">Gazastripen</a>, <a href="/wiki/Sinaihalv%C3%B8ya" title="Sinaihalvøya">Sinaihalvøya</a> og <a href="/wiki/Golanh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Golanhøyden">Golanhøyden</a>.<a href="#cite_note-98">[95]</a> <a href="/wiki/Gr%C3%B8nne_Linje" class="mw-redirect" title="Grønne Linje">Grensene</a> fra 1949 ble de administrative grensene mellom Israel og de okkuperte områdene. Jerusalems grenser ble utvidet, og <a href="/wiki/%C3%98st-Jerusalem" title="Øst-Jerusalem">Øst-Jerusalem</a> ble innlemmet i Israel. Med <a href="/wiki/Jerusalem-loven" title="Jerusalem-loven">Jerusalem-loven</a>, som gikk igjennom i 1980, bekreftet Israel denne oppfatningen og startet en ny, internasjonal kontrovers om Jerusalems status. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Golda_Meir_03265u.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Golda_Meir_03265u.jpg/190px-Golda_Meir_03265u.jpg" decoding="async" width="190" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Golda_Meir_03265u.jpg/285px-Golda_Meir_03265u.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Golda_Meir_03265u.jpg/380px-Golda_Meir_03265u.jpg 2x" data-file-width="1822" data-file-height="2400" /></a><figcaption>Statsminister <a href="/wiki/Golda_Meir" title="Golda Meir">Golda Meir</a>, som gikk av etter <a href="/wiki/Jom_kippur-krigen" title="Jom kippur-krigen">jom kippur-krigen</a></figcaption></figure> Tidlig på 1970-tallet startet palestinske grupper en bølge av angrep rettet mot israelske mål rundt om i verden, inkludert <a href="/wiki/M%C3%BCnchen-massakren" title="München-massakren">en massakre av israelske atleter</a> under <a href="/wiki/Sommer-OL_1972" title="Sommer-OL 1972">Sommer-OL 1972</a>. Israel svarte med <a href="/wiki/Operasjon_Guds_vrede" title="Operasjon Guds vrede">Operasjon Guds vrede</a>, hvor de som var ansvarlig for München-massakren ble sporet opp og drept.<a href="#cite_note-99">[96]</a> Den 6. oktober 1973, på <a href="/wiki/Jom_kipp%C3%BAr" title="Jom kippúr">jom kippúr</a>, den helligste dagen i den jødiske kalenderen, gikk den egyptiske og syriske hæren til et <a href="/wiki/Jom_kippur-krigen" title="Jom kippur-krigen">overraskende angrep</a> mot Israel. Krigen endte den 26. oktober da Israel hadde drevet de angripende styrkene tilbake, men de led store tap.<a href="#cite_note-100">[97]</a> En intern granskning fritok regjeringen fra ansvaret for krigen, men allmennhetens sinne tvang statsminister <a href="/wiki/Golda_Meir" title="Golda Meir">Golda Meir</a> til å gå av. Knesset-valget i 1977 markerte et stort vendepunkt i Israels politiske historie da <a href="/wiki/Menachem_Begin" title="Menachem Begin">Menachem Begins</a> parti, <a href="/wiki/Likud" title="Likud">Likud</a>, tok kontrollen fra <a href="/wiki/Arbeiderpartiet_(Israel)" title="Arbeiderpartiet (Israel)">det israelske Arbeiderpartiet</a>.<a href="#cite_note-101">[98]</a> Senere samme år besøkte Egypts president, <a href="/wiki/Anwar_Sadat" title="Anwar Sadat">Anwar Sadat</a>, Israel etter invitasjon fra Menachem Begin. Sadat talte i <a href="/wiki/Knesset" title="Knesset">Knesset</a>. Anwar Sadat var den første arabiske lederen som anerkjente Israel.<a href="#cite_note-102">[99]</a> I de to etterfølgende årene skrev Sadat og Begin under på <a href="/wiki/Camp_David-avtalen" title="Camp David-avtalen">Camp David-avtalen</a> og <a href="/wiki/Den_egyptisk-israelske_fredsavtalen" title="Den egyptisk-israelske fredsavtalen">fredstraktaten mellom Israel og Egypt</a>.<a href="#cite_note-103">[100]</a> Israel trakk seg tilbake fra Sinaihalvøya og besluttet å gå til forhandlinger om selvstyre for palestinere på den andre siden av den grønne linjen, en plan som hittil ikke er iverksatt. I 1982 grep Israel inn i <a href="/wiki/Den_libanesiske_borgerkrigen" title="Den libanesiske borgerkrigen">den libanesiske borgerkrigen</a> for å tilintetgjøre baser <a href="/wiki/Palestinas_frigj%C3%B8ringsorganisasjon" title="Palestinas frigjøringsorganisasjon">Palestinas frigjøringsorganisasjon</a> (PLO) hadde brukt for å skyte ut prosjektiler mot Nord-Israel. Situasjonen utviklet seg til den <a href="/wiki/Israels_invasjon_av_Libanon" class="mw-redirect" title="Israels invasjon av Libanon">første Libanon-krigen</a>.<a href="#cite_note-104">[101]</a> Krigen førte til at PLO ble tvunget til å forlate Libanon, og at <a href="/wiki/Den_multinasjonale_styrken_i_Libanon" title="Den multinasjonale styrken i Libanon">den multinasjonale styrken i Libanon</a> ble utplassert for å overvåke våpenhvilen. En avtale mellom Israel og Libanon våren 1983 la forholdene til rette for Israel tilbaketrekning, men ble aldri implementert. Israel trakk seg gradvis ut i perioden 1983-85, men forble stående i Sør-Libanon for å patruljere den såkalte «<a href="/wiki/Enklaven" title="Enklaven">Enklaven</a>» sammen med <a href="/wiki/Den_s%C3%B8rlibanesiske_arm%C3%A9" title="Den sørlibanesiske armé">Den sørlibanesiske armé</a>. Dette førte til 15 år med lavintensitets geriljakrig med libanesiske militser, først og fremst <a href="/wiki/Hizbollah" title="Hizbollah">Hizbollah</a>. <a href="/wiki/F%C3%B8rste_intifada" title="Første intifada">Den første intifada</a>, et palestinsk opprør mot israelske regler,<a href="#cite_note-105">[102]</a> brøt ut i 1987 med voldshandlinger i de okkuperte områdene. I løpet av de neste seks årene ble mer enn tusen mennesker drept i voldshandlinger, mye av dette var intern palestinsk vold.<a href="#cite_note-106">[103]</a> Under <a href="/wiki/Gulfkrigen" title="Gulfkrigen">Gulfkrigen</a> angrep <a href="/wiki/Saddam_Hussein" title="Saddam Hussein">Saddam Hussein</a> Israel med prosjektiler, noe mange palestinere støttet. Israel avstod, etter amerikansk oppfordring, fra å gjengjelde de irakiske angrepene.<a href="#cite_note-107">[104]</a><a href="#cite_note-108">[105]</a> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bill_Clinton,_Yitzhak_Rabin,_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Bill_Clinton%2C_Yitzhak_Rabin%2C_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg/250px-Bill_Clinton%2C_Yitzhak_Rabin%2C_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg" decoding="async" width="250" height="171" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Bill_Clinton%2C_Yitzhak_Rabin%2C_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg/375px-Bill_Clinton%2C_Yitzhak_Rabin%2C_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Bill_Clinton%2C_Yitzhak_Rabin%2C_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg/500px-Bill_Clinton%2C_Yitzhak_Rabin%2C_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg 2x" data-file-width="602" data-file-height="411" /></a><figcaption><a href="/wiki/Yitzhak_Rabin" title="Yitzhak Rabin">Yitzhak Rabin</a> og <a href="/wiki/Yasir_Arafat" title="Yasir Arafat">Yasir Arafat</a> tar hverandre i hånden, presidert av <a href="/wiki/Bill_Clinton" title="Bill Clinton">Bill Clinton</a>, ved signeringen av <a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a>, 3. september 1993</figcaption></figure> I 1992 ble <a href="/wiki/Yitzhak_Rabin" title="Yitzhak Rabin">Yitzhak Rabin</a> statsminister etter et valg hvor hans parti frontet kompromiss med Israels naboer.<a href="#cite_note-109">[106]</a><a href="#cite_note-110">[107]</a> Året etter signerte <a href="/wiki/Shimon_Peres" title="Shimon Peres">Shimon Peres</a> og <a href="/wiki/Mahmoud_Abbas" title="Mahmoud Abbas">Mahmoud Abbas</a>, på vegne av Israel og PLO, <a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a>, som ga <a href="/wiki/Den_palestinske_selvstyremyndigheten" title="Den palestinske selvstyremyndigheten">den palestinske selvstyremyndigheten</a> rettighetene til å styre deler av Vestbredden og Gazastripen selv, til gjengjeld for anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og få en slutt på terrorismen.<a href="#cite_note-111">[108]</a> I 1994 ble <a href="/wiki/Den_israelsk-jordanske_fredsavtalen" title="Den israelsk-jordanske fredsavtalen">fredsavtalen</a> mellom Israel og Jordan signert, og dermed ble Jordan det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel.<a href="#cite_note-112">[109]</a> Allmennhetens støtte til forliket avtok da Israel ble rammet av en angrepsbølge fra palestinerne. En høyreekstremistisk jøde utførte et vellykket attentat og drepte Yitzhak Rabin i november 1995, i det han forlot en fredsdemonstrasjon til støtte for Oslo-prosessen. Dette sjokkerte hele nasjonen. Mot slutten av 1990-tallet trakk Israel seg tilbake fra <a href="/wiki/Hebron" title="Hebron">Hebron</a>,<a href="#cite_note-113">[110]</a> under <a href="/wiki/Benjamin_Netanyahu" title="Benjamin Netanyahu">Benjamin Netanyahus</a> styre, og signerte <a href="/wiki/Wye-avtalen" title="Wye-avtalen">Wye-avtalen</a> som ga den palestinske selvstyremyndigheten større kontroll.<a href="#cite_note-114">[111]</a> <a href="/wiki/Ehud_Barak" title="Ehud Barak">Ehud Barak</a>, som ble valgt til statsminister i 1999, begynte et nytt årtusen med å trekke tilbake styrker fra Sør-Libanon og han avholdt forhandlinger med formannen i selvstyremyndigheten, <a href="/wiki/Yasir_Arafat" title="Yasir Arafat">Yasir Arafat</a> og <a href="/wiki/Amerikas_forente_stater" class="mw-redirect" title="Amerikas forente stater">USAs</a> daværende president <a href="/wiki/Bill_Clinton" title="Bill Clinton">Bill Clinton</a> under <a href="/wiki/Camp_David-forhandlingene_2000" title="Camp David-forhandlingene 2000">Camp David-forhandlingene i 2000</a>. Under forhandlingene fremla Barak en plan for etablering av en palestinsk stat på intil 90 % av det som er Vestbredden. <a href="/wiki/Yasir_Arafat" title="Yasir Arafat">Yasir Arafat</a> avslo,<a href="#cite_note-115">[112]</a> i hovedsak fordi han ikke ville akseptere hele Jerusalem som israelsk hovedstad og fordi forslaget ikke ga palestinske flyktninger rett til retur til landområder i Israel. Arafat stilte som krav at hele <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a> samt <a href="/wiki/%C3%98st-Jerusalem" title="Øst-Jerusalem">Øst-Jerusalem</a> skulle komme inn under palestinsk styre. Dette avviste Israel som ønsket at de største bosettingene på Vestbredden skulle innlemmes i Israel, noe som ville delt Vestbredden i to.<a href="#cite_note-116">[113]</a> Etter at forhandlingene brøt sammen økte frustrasjonen, og etter <a href="/wiki/Ariel_Sharon" title="Ariel Sharon">Ariel Sharon</a> omstridte besøk på <a href="/wiki/Tempelh%C3%B8yden" title="Tempelhøyden">Tempelhøyden</a> høsten 2000, innledet palestinerne den <a href="/wiki/Andre_intifada" title="Andre intifada">andre intifada</a>. Under en særskilt avstemning i 2001 ble <a href="/wiki/Ariel_Sharon" title="Ariel Sharon">Ariel Sharon</a> ny statsminister. I løpet av sin funksjonstid gjennomførte Sharon en ensidig tilbaketrekning fra Gazastripen og gikk også i spissen for byggingen av <a href="/wiki/Israels_barriere_p%C3%A5_Vestbredden" title="Israels barriere på Vestbredden">Israels barriere på Vestbredden</a>.<a href="#cite_note-117">[114]</a> I januar 2006, etter at <a href="/wiki/Ariel_Sharon" title="Ariel Sharon">Ariel Sharon</a> fikk et kraftig slag som etterlot ham i koma, ble makten ført videre til <a href="/wiki/Ehud_Olmert" title="Ehud Olmert">Ehud Olmert</a>. Israelske soldater ble kidnappet av <a href="/wiki/Hamas" title="Hamas">Hamas</a> og <a href="/wiki/Hizbollah" title="Hizbollah">Hizbollah</a> og avskallingen av bosetninger ved Israels nordligste grenser førte til en <a href="/wiki/Israel%E2%80%93Libanon-krisen_2006" class="mw-redirect" title="Israel–Libanon-krisen 2006">fem uker lang krig</a>, kjent i Israel som andre Libanon-krig. Konflikten endte med at FN meklet frem en våpenhvile, og at FN-styrker og den libanesiske hæren ble utplassert i Sør-Libanon. Den 27. november 2007 ble den <a href="/wiki/Israels_statsminister" title="Israels statsminister">israelske statsministeren</a> <a href="/wiki/Ehud_Olmert" title="Ehud Olmert">Ehud Olmert</a> og den palestinske presidenten <a href="/wiki/Mahmoud_Abbas" title="Mahmoud Abbas">Mahmoud Abbas</a> enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008. I april 2008 fortalte den syriske presidenten <a href="/wiki/Bashar_al-Assad" title="Bashar al-Assad">Bashar al-Assad</a> en <a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a>-avis at Syria og Israel hadde diskutert en fredsavtale i over et år, med <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a> som mekler. Dette ble bekreftet av Israel i mai 2008.<a href="#cite_note-118">[115]</a> I desember 2008 opphørte en våpenhvile mellom Hamas og Israel. Hamas sa at det skyldtes at Israel ikke hadde opphevet en <a href="/wiki/Blokaden_av_Gazastripen" title="Blokaden av Gazastripen">blokade mot Gazastripen</a>, mens Israel sa det var fordi Hamas avfyrte raketter inn i Israel fra Gaza.<a href="#cite_note-119">[116]</a> Israel svarte med å iverksette <a href="/wiki/Israel%E2%80%93Gaza-konflikten_2008%E2%80%932009" class="mw-redirect" title="Israel–Gaza-konflikten 2008–2009">«Operasjon Støpt Bly»</a> med en rekke luftangrep.<a href="#cite_note-120">[117]</a> Den 3. januar 2009 gikk israelske tropper inn i Gaza, som markerte starten på en landoffensiv.<a href="#cite_note-121">[118]</a> <a href="/wiki/Gazakrigen_2008%E2%80%932009" title="Gazakrigen 2008–2009">Krigen</a> førte til store skader på enklavens infrastruktur,<a href="#cite_note-122">[119]</a> og et stort antall sivile ble drept.<a href="#cite_note-123">[120]</a> Det ble både under og etter krigen fremsatt flere harde beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser i Gaza.<a href="#cite_note-theWorld4030-124">[121]</a><a href="#cite_note-vg558065-125">[122]</a> Hamas ble på sin side kritisert for å bruke sivilbefolkningen i Gaza som sivile skjold.<a href="#cite_note-theWorld4030-124">[121]</a><a href="#cite_note-126">[123]</a> Lørdag 17. januar gikk Israel ut og erklærte ensidig våpenhvile, som var betinget av elimineringen av ytterligere rakett- og bombeangrep fra Gaza. Israel begynte å trekke seg tilbake i løpet av de neste dagene.<a href="#cite_note-127">[124]</a> Hamas gikk senere også ut og erklærte våpenhvile. De satte da som betingelse at de israelske styrkene måtte ha trukket seg tilbake senest innen én uke, samt åpne grenseovergangene.<a href="#cite_note-128">[125]</a> Angrep fra begge parter fortsatte etter erklæringene om våpenhvile.<a href="#cite_note-129">[126]</a> <a href="/wiki/Benjamin_Netanyahu" title="Benjamin Netanyahu">Benjamin Netanyahu</a> ble statsminister 31. mars 2009 etter <a href="/wiki/Valget_i_Israel_2009" class="mw-redirect" title="Valget i Israel 2009">valget i februar 2009</a>, og satt som statsminister til 2021. Han ble statsminister på nytt i 2022. I 2020 inngikk Israel flere avtaler[<a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk">klargjør</a>] med ulike land. Denne serien med avtaler er kjent som <a href="/wiki/Abraham-avtalene" title="Abraham-avtalene">Abraham-avtalene</a>. De sunni-muslimske landene <a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a>, <a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a>, <a href="/wiki/Sudan" title="Sudan">Sudan</a> og <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a> undertegnet normaliseringsavtaler med Israel. I tillegg inngikk Israel en avtale med Bhutan i samme tidsrom; denne avtalen hadde imidlertid ingenting med Abraham-avtalene å gjøre.<a href="#cite_note-130">[127]</a>[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger bedre kilde</a>] <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Stat_og_styring">Stat og styring</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Israels_politiske_system" title="Israels politiske system">Israels politiske system</a> og <a href="/wiki/Parlamentsvalg_i_Israel" title="Parlamentsvalg i Israel">Parlamentsvalg i Israel</a>. Se også: <a href="/wiki/Israels_rettsvesen" title="Israels rettsvesen">Israels rettsvesen</a> </div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Knesset.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Knesset.jpg/250px-Knesset.jpg" decoding="async" width="250" height="105" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Knesset.jpg/375px-Knesset.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Knesset.jpg/500px-Knesset.jpg 2x" data-file-width="2495" data-file-height="1046" /></a><figcaption><a href="/wiki/Knesset" title="Knesset">Knesset</a>, parlamentsbygningen i Israel</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Office_of_the_President_of_Israel_by_David_Shankbone.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Office_of_the_President_of_Israel_by_David_Shankbone.jpg/250px-Office_of_the_President_of_Israel_by_David_Shankbone.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Office_of_the_President_of_Israel_by_David_Shankbone.jpg/375px-Office_of_the_President_of_Israel_by_David_Shankbone.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Office_of_the_President_of_Israel_by_David_Shankbone.jpg/500px-Office_of_the_President_of_Israel_by_David_Shankbone.jpg 2x" data-file-width="3264" data-file-height="2448" /></a><figcaption><a href="/wiki/Israels_president" title="Israels president">Presidentens</a> kontor i 2007<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: David Shankbone </div></figcaption></figure> Israel er et <a href="/wiki/Demokrati" title="Demokrati">demokratisk</a> land med allmenn stemmerett og <a href="/wiki/Parlamentarisme" title="Parlamentarisme">parlamentarisk system</a>.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> <a href="/wiki/Israels_president" title="Israels president">Israels president</a> er <a href="/wiki/Statssjef" title="Statssjef">statssjef</a>, men presidentens oppgaver er hovedsakelig seremonielle.<a href="#cite_note-cia2-131">[128]</a> Et parlamentsmedlem støttet av majoriteten i parlamentet blir <a href="/wiki/Statsminister" title="Statsminister">statsminister</a>, vanligvis formannen i det største partiet. Statsministeren er landets regjeringssjef.<a href="#cite_note-cia2-131">[128]</a><a href="#cite_note-132">[129]</a> Israel styres av <a href="/wiki/Knesset" title="Knesset">Knesset</a>, et parlament på 120 medlemmer. Representasjon i Knesset er proporsjonal med stemmeantallet for de politiske partiene.<a href="#cite_note-133">[130]</a> Parlamentsvalg avholdes hvert fjerde år, men Knesset kan løse opp regjeringen når som helst ved et <a href="/wiki/Mistillitsvotum" title="Mistillitsvotum">mistillitsvotum</a>. Man har ikke blitt enige om noen grunnlov i vanlig forstand, men <a href="/wiki/Israels_grunnleggende_lover" title="Israels grunnleggende lover">Israels grunnleggende lover</a> fungerer som en uskreven grunnlov. I 2003 begynte Knesset å skissere en formell grunnlov basert på disse lovene.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a><a href="#cite_note-134">[131]</a> Israel har et rettssystem med tre nivåer. Nederst er <a href="/wiki/Magistrat" title="Magistrat">magistratrettene</a>, som finnes i de fleste byer rundt om i landet. Over dem er distriktsdomstolene, som tjener både som <a href="/wiki/Anke" title="Anke">ankedomstoler</a> og <a href="/wiki/Rettssak" title="Rettssak">rettssaksdomstoler</a> og de finnes i fem av <a href="/wiki/Israels_distrikter" title="Israels distrikter">Israels seks distrikter</a>. Det tredje og høyeste nivået i rettssystemet er <a href="/wiki/H%C3%B8yesterett" title="Høyesterett">høyesterett</a>, som er plassert i Jerusalem. Retten har en dobbel rolle, som både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans. I sistnevnte rolle er høyesterett første rettsinstans, noe som gir enkeltpersoner, både statsborgere og ikke-statsborgere, muligheten å gå til sak mot myndighetsinstanser.<a href="#cite_note-judiciary-135">[132]</a><a href="#cite_note-136">[133]</a> Israel er ikke medlem av <a href="/wiki/Den_internasjonale_straffedomstolen" title="Den internasjonale straffedomstolen">Den internasjonale straffedomstolen</a> da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press.<a href="#cite_note-137">[134]</a> Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og <a href="/wiki/Halakha" class="mw-redirect" title="Halakha">jødisk rett</a>.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> Det er basert på <a href="/wiki/Stare_decisis" class="mw-redirect" title="Stare decisis">stare decisis</a>-prinsipper (<a href="/wiki/Prejudikat" title="Prejudikat">presedens</a>) og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer.<a href="#cite_note-judiciary-135">[132]</a> Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, <a href="/wiki/Sharia" title="Sharia">muslimsk</a>, drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske <a href="/wiki/Advokatforening" title="Advokatforening">advokatforeningen</a> velger dommere.<a href="#cite_note-138">[135]</a> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Israel_districts_numbered.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Israel_districts_numbered.png/140px-Israel_districts_numbered.png" decoding="async" width="140" height="376" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Israel_districts_numbered.png/210px-Israel_districts_numbered.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Israel_districts_numbered.png/280px-Israel_districts_numbered.png 2x" data-file-width="304" data-file-height="816" /></a><figcaption><a href="/wiki/Israels_distrikter" title="Israels distrikter">Israels distrikter</a>: (1) <a href="/wiki/Norddistriktet" class="mw-redirect" title="Norddistriktet">Norddistriktet</a>, (2) <a href="/wiki/Haifa-distriktet" title="Haifa-distriktet">Haifa</a>, (3) <a href="/wiki/Sentraldistriktet" title="Sentraldistriktet">Sentraldistriktet</a>, (4) <a href="/wiki/Tel_Aviv-distriktet" title="Tel Aviv-distriktet">Tel Aviv</a>, (5) <a href="/wiki/Jerusalem-distriktet" title="Jerusalem-distriktet">Jerusalem</a>, (6) <a href="/wiki/S%C3%B8rdistriktet" class="mw-redirect" title="Sørdistriktet">Sørdistriktet</a></figcaption></figure> Den israelske, grunnleggende loven: Menneskelig verdighet og frihet, forsøker å forsvare menneskerettigheter og -friheter. Israel er det eneste landet i regionen som er rangert som «fritt» av <a href="/wiki/Freedom_House" title="Freedom House">Freedom House</a>, basert på nivået for <a href="/wiki/Borgerrettigheter" title="Borgerrettigheter">borgerrettigheter</a> og politiske rettigheter; de «Israel-okkuperte territorier» eller de palestinske selvstyremyndighetene er rangert som «ikke fri»<a href="#cite_note-139">[136]</a> Samtidig rangerte <a href="/wiki/Reportere_uten_grenser" title="Reportere uten grenser">Reportere uten grenser</a> Israel som 50. av 168 land når det gjelder <a href="/wiki/Trykkefrihet" title="Trykkefrihet">trykkefrihet</a> og dermed høyest av alle land i Midtøsten.<a href="#cite_note-140">[137]</a> Likevel har grupper som <a href="/wiki/Amnesty_International" title="Amnesty International">Amnesty International</a><a href="#cite_note-141">[138]</a> og <a href="/wiki/Human_Rights_Watch" title="Human Rights Watch">Human Rights Watch</a><a href="#cite_note-142">[139]</a> ikke alltid gått god for Israels praksis hva menneskerettigheter angår. Begge organisasjonene, samt <a href="/wiki/FNs_spesialrapport%C3%B8r" title="FNs spesialrapportør">FNs spesialrapportør</a> har konkludert med at Israels politikk mot palestinerne bryter <a href="/w/index.php?title=Apartheidkonvensjon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Apartheidkonvensjon (ikke skrevet ennå)">apartheidkonvensjon</a>.<a href="#cite_note-143">[140]</a> I 2022 leverte Amnesty en rapport som dokumenterte handlinger som er forbudt i Apartheid-konvensjonen og Roma-vedtektene i alle områdene Israel kontrollerer, selv om den systematiske diskrimineringen av palestinere er mer omfattende og mer voldelig i de okkuperte palestinske områdene enn i Israel.<a href="#cite_note-144">[141]</a> Israels sivile frihet gir også rom for selvkritikk fra grupper som <a href="/wiki/B%27Tselem" class="mw-redirect" title="B'Tselem">B'Tselem</a>, en israelsk menneskerettsorganisasjon.<a href="#cite_note-145">[142]</a> På <a href="/wiki/The_Economist" title="The Economist">The Economists</a> rangering av land etter demokrati, finnes det fire kategorier: fullt demokrati, mangelfullt demokrati, hybridregime og autoritært regime. Israel ble i rangeringen for 2010<a href="#cite_note-146">[143]</a> karakterisert som et mangelfullt demokrati og rangert som nr 37 av de 168 landene som var vurdert. Dette var den beste rangeringen på noe land i Midtøsten. <a href="/wiki/Den_palestinske_selvstyremyndigheten" title="Den palestinske selvstyremyndigheten">Den palestinske selvstyremyndigheten</a> ble satt på 93.-plass som et hybridregime, og var tredje best i Midtøsten etter Israel og Libanon. Palestina ble frem til 2008 også regnet som et mangelfullt demokrati, men ble nedgradert på grunn av menneskerettighetsbrudd utført av <a href="/wiki/Hamas" title="Hamas">Hamas</a>. Israel er en <a href="/wiki/Velferdsstat" title="Velferdsstat">velferdsstat</a> der helsetjenester er garantert alle landets innbyggere. Dette ble lovfestet i 1995.<a href="#cite_note-147">[144]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Administrative_distrikter">Administrative distrikter</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_distrikter" title="Israels distrikter">Israels distrikter</a>. Se også: <a href="/wiki/Liste_over_byer_i_Israel" title="Liste over byer i Israel">Liste over byer i Israel</a> </div> Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikter, kjent som mechozot (<span class="he" dir="rtl" style="font-family:'Ezra SIL', 'Ezra SIL SR', 'Keter Aram Tsova', 'Taamey Ashkenaz', 'Taamey David CLM', 'Taamey Frank CLM', 'Frank Ruehl CLM', 'Keter YG', 'Shofar', 'David CLM', 'Hadasim CLM', 'Simple CLM', 'Nachlieli', 'SBL BibLit', 'SBL Hebrew', Cardo, Alef, 'Noto Serif Hebrew', 'Noto Sans Hebrew', 'David Libre', David, 'Times New Roman', Gisha, Arial;font-size:11pt" lang="he">מחוזות; entall: machoz) – <a href="/wiki/Sentraldistriktet" title="Sentraldistriktet">Sentraldistriktet</a>, <a href="/wiki/Haifa-distriktet" title="Haifa-distriktet">Haifa-distriktet</a>, <a href="/wiki/Jerusalem-distriktet" title="Jerusalem-distriktet">Jerusalem-distriktet</a>, <a href="/wiki/Norddistriktet" class="mw-redirect" title="Norddistriktet">Norddistriktet</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8rdistriktet" class="mw-redirect" title="Sørdistriktet">Sørdistriktet</a> og <a href="/wiki/Tel_Aviv-distriktet" title="Tel Aviv-distriktet">Tel Aviv-distriktet</a>. Distriktene er videre delt inn i femten subbdistrikter kjent som nafot (<span class="he" dir="rtl" style="font-family:'Ezra SIL', 'Ezra SIL SR', 'Keter Aram Tsova', 'Taamey Ashkenaz', 'Taamey David CLM', 'Taamey Frank CLM', 'Frank Ruehl CLM', 'Keter YG', 'Shofar', 'David CLM', 'Hadasim CLM', 'Simple CLM', 'Nachlieli', 'SBL BibLit', 'SBL Hebrew', Cardo, Alef, 'Noto Serif Hebrew', 'Noto Sans Hebrew', 'David Libre', David, 'Times New Roman', Gisha, Arial;font-size:11pt" lang="he">נפות; entall: nafa), som så er delt inn i 50 naturlige regioner.<a href="#cite_note-148">[145]</a> Av statistiske hensyn er landet delt inn i tre metropolområder: <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv</a> og <a href="/wiki/Gush_Dan" title="Gush Dan">Gush Dan</a> (befolkning 3 150 000), <a href="/wiki/Haifa" title="Haifa">Haifa</a> (befolkning 996 000), og <a href="/wiki/Beersheba" class="mw-redirect" title="Beersheba">Beersheba</a> (befolkning 531 600).<a href="#cite_note-149">[146]</a> Israels største by, både når det gjelder befolkning og areal,<a href="#cite_note-150">[147]</a> er <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> med 732 100 innbyggere i et område på 126 kvadratkilometer. Tel Aviv, Haifa, og <a href="/wiki/Rishon_LeZion" title="Rishon LeZion">Rishon LeZion</a> er ranget som Israels nest mest befolkede byer, med innbyggertall på henholdsvis 384 600, 267 000 og 222 300.<a href="#cite_note-151">[148]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Okkuperte_områder">Okkuperte områder</h3></div> <dl><dd>Se også: <a href="/wiki/Vestbredden_og_Gazastripens_politiske_status" title="Vestbredden og Gazastripens politiske status">Vestbredden og Gazastripens politiske status</a>, <a href="/wiki/Israelske_bosetninger" title="Israelske bosetninger">Israelske bosetninger</a> og <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">Midtøsten-konflikten</a></dd></dl> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:BethlehemRoad.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/BethlehemRoad.jpg/250px-BethlehemRoad.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/BethlehemRoad.jpg/375px-BethlehemRoad.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/BethlehemRoad.jpg/500px-BethlehemRoad.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption>En vei som krysser <a href="/wiki/Israels_barriere_p%C3%A5_Vestbredden" title="Israels barriere på Vestbredden">Israels barriere på Vestbredden</a> i <a href="/wiki/Betlehem" title="Betlehem">Betlehem</a></figcaption></figure> De israelskokkuperte områdene – <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>, <a href="/wiki/%C3%98st-Jerusalem" title="Øst-Jerusalem">Øst-Jerusalem</a>, <a href="/wiki/Gazastripen" title="Gazastripen">Gazastripen</a> og <a href="/wiki/Golanh%C3%B8ydene" title="Golanhøydene">Golanhøydene</a> – er områdene Israel erobret fra <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a>, <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a> og <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> under av <a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">seksdagerskrigen</a>. Uttrykket er også brukt for å beskrive Sinaihalvøya, som ble tilbakelevert som en del av <a href="/wiki/Den_egyptisk-israelske_fredsavtalen" title="Den egyptisk-israelske fredsavtalen">fredsavtalen mellom Israel og Egypt</a> i 1979. Etter Israels erobring av disse områdene ble de bosatt av israelere. Israel har egne <a href="/wiki/Golan-loven" class="mw-redirect" title="Golan-loven">sivile lover for Golanhøydene</a> og <a href="/wiki/Jerusalem-loven" title="Jerusalem-loven">Øst-Jerusalem</a>. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett – av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet – som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på <a href="/wiki/Sikkerhetsr%C3%A5dets_resolusjon_242" class="mw-redirect" title="Sikkerhetsrådets resolusjon 242">FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242</a>, som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater.<a href="#cite_note-152">[149]</a><a href="#cite_note-153">[150]</a><a href="#cite_note-154">[151]</a> Befolkningen på Vestbredden er primært <a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">arabiske</a> <a href="/wiki/Palestinere" class="mw-redirect" title="Palestinere">palestinere</a>, inkludert historiske bosetninger i områdene og <a href="/wiki/Palestinske_flyktninger" title="Palestinske flyktninger">flyktningene</a> fra den arabisk-israelske krig i 1948.<a href="#cite_note-155">[152]</a> Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister <a href="/wiki/Yitzhak_Rabin" title="Yitzhak Rabin">Yitzhak Rabin</a> og <a href="/wiki/Palestinas_frigj%C3%B8ringsorganisasjon" title="Palestinas frigjøringsorganisasjon">Palestinas frigjøringsorganisasjons</a> formann <a href="/wiki/Yasir_Arafat" title="Yasir Arafat">Yasir Arafat</a>, datert 9. september 1993, kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under <a href="/wiki/Den_palestinske_selvstyremyndigheten" title="Den palestinske selvstyremyndigheten">den palestinske selvstyremyndighetens</a> embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine <a href="/wiki/Israels_forsvar" title="Israels forsvar">tropper</a> og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av <a href="/wiki/Andre_intifada" title="Andre intifada">andre intifada</a> startet Israels regjering byggingen av <a href="/wiki/Israels_barriere_p%C3%A5_Vestbredden" title="Israels barriere på Vestbredden">Israels barriere på Vestbredden</a> i 2003.<a href="#cite_note-156">[153]</a> Muren strekker seg over 70 mil, og 85 prosent av den er bygd, ikke på grensa, men på palestinsk territorium. Flere steder bukter den seg langt inn på palestinsk territorium for å få med mest mulig av de israelske bosetningene.<a href="#cite_note-157">[154]</a> I 2004 fastslo <a href="/wiki/Den_internasjonale_domstolen" title="Den internasjonale domstolen">Den internasjonale domstolen i Haag</a> at den delen av muren som er bygd på palestinsk område er ulovlig og at den må rives.<a href="#cite_note-158">[155]</a><a href="#cite_note-159">[156]</a> Dette har Israel nektet å etterkomme.<a href="#cite_note-160">[157]</a> I 2005 trakk Israel alle israelske sivile og soldater ut av Gazastripen. I 2007 iverksatte Israel og Egypt en <a href="/wiki/Blokaden_av_Gazastripen" title="Blokaden av Gazastripen">blokade</a> mot Gaza, som følge av at den omstridte gruppen <a href="/wiki/Hamas" title="Hamas">Hamas</a> kom til makten.<a href="#cite_note-161">[158]</a> Det primære formålet var å stanse støtte til militær opprusting av Hamas fra deres eksterne samarbeidspartnere, i første rekke Iran.<a href="#cite_note-162">[159]</a> Blokaden var i starten omfattende og slapp kun inn grunnleggende humanitær hjelp,<a href="#cite_note-163">[160]</a> og frem til 2012 var det strenge restriksjoner på innførsel av byggevarer med begrunnelse at disse kunne brukes til militær opprusting.<a href="#cite_note-164">[161]</a> Blokaden har delvis vært støttet av de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, og Fatah motsatte seg i 2016 et tyrkisk forslag om å etablere en internasjonal havn i Gaza.<a href="#cite_note-165">[162]</a> Blokaden har blitt kritisert for å ramme sivile palestinere snarere enn Hamas, og FN-organet UNCTAD publiserte i 2020 en rapport hvor det ble hevdet at blokaden har vært en kraftig brems på økonomisk utvikling på Gaza-stripen og gjort befolkningen der avhengig av internasjonal bistand.<a href="#cite_note-166">[163]</a> Israel har blitt anklaget av flere menneskerettighetsorganisasjoner for <a href="/wiki/Apartheid" title="Apartheid">apartheid</a>, deriblant av den israelske menneskerettighetsorganisasjonen <a href="/wiki/B%27Tselem" class="mw-redirect" title="B'Tselem">B'Tselem</a> og av de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene <a href="/wiki/Amnesty_International" title="Amnesty International">Amnesty International</a> og <a href="/wiki/Human_Rights_Watch" title="Human Rights Watch">Human Rights Watch</a>. I 2022 utga Amnesty International en rapport hvor de beskriver Israels fremferd overfor palestinerne, både i de okkuperte områdene og i Israel ellers, som apartheid.<a href="#cite_note-167">[164]</a> Israel har avvist anklagene og begrunner forskjellsbehandlingen av jøder og palestinere i de okkuperte områdene som en uunngåelig følge av at området har status som okkupert og ikke annektert.<a href="#cite_note-168">[165]</a> De tidligere israelske statsledere <a href="/wiki/Ehud_Olmert" title="Ehud Olmert">Ehud Olmert</a> og <a href="/wiki/Yitzhak_Rabin" title="Yitzhak Rabin">Yitzhak Rabin</a> har imidlertid advart mot en situasjon som kan sammenlignes med apartheid dersom Vestbredden på et tidspunkt skulle bli annektert av Israel uten å gi palestinerne fulle borgerrettigheter i Israel.<a href="#cite_note-169">[166]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Militærvesen">Militærvesen</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_forsvar" title="Israels forsvar">Israels forsvar</a>. Se også: <a href="/wiki/Israels_sikkerhetsstyrker" class="mw-redirect" title="Israels sikkerhetsstyrker">Israels sikkerhetsstyrker</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Arrow_anti-ballistic_missile_launch.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Arrow_anti-ballistic_missile_launch.jpg/250px-Arrow_anti-ballistic_missile_launch.jpg" decoding="async" width="250" height="313" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Arrow_anti-ballistic_missile_launch.jpg/375px-Arrow_anti-ballistic_missile_launch.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Arrow_anti-ballistic_missile_launch.jpg/500px-Arrow_anti-ballistic_missile_launch.jpg 2x" data-file-width="2400" data-file-height="3000" /></a><figcaption><a href="/w/index.php?title=Arrow-missil&action=edit&redlink=1" class="new" title="Arrow-missil (ikke skrevet ennå)">Arrow-missil</a>-testutskytning</figcaption></figure> <a href="/wiki/Israels_forsvar" title="Israels forsvar">Israels forsvar</a> består av den <a href="/wiki/Israels_h%C3%A6r" class="mw-redirect" title="Israels hær">israelske hæren</a>, <a href="/wiki/Heyl_Ha%27Avir" class="mw-redirect" title="Heyl Ha'Avir">det israelske flyvåpenet</a> og <a href="/wiki/The_Israel_Navy" class="mw-redirect" title="The Israel Navy">den israelske marinen</a>. Forsvaret ble bygd opp under <a href="/wiki/Den_arabisk-israelske_krig_i_1948" title="Den arabisk-israelske krig i 1948">den arabisk-israelske krig i 1948</a> på grunnlag av <a href="/wiki/Paramilit%C3%A6r" title="Paramilitær">paramilitære</a> organisasjoner – hovedsakelig <a href="/wiki/Haganah" title="Haganah">Haganah</a> – som hadde medvirket til opprettelsen av staten Israel.<a href="#cite_note-170">[167]</a> Israels forsvar drar også nytte av ressurser i det israelske militære etterretningsdirektoratet, <a href="/wiki/Aman_(IDF)" title="Aman (IDF)">Aman</a>, som samarbeider med <a href="/wiki/Mossad" title="Mossad">Mossad</a> og <a href="/wiki/Shin_Bet" title="Shin Bet">Shin Bet</a>.<a href="#cite_note-171">[168]</a> Forsvarets engasjement i større kriger og grensekonflikter har gjort det til en av de mest kamptrente forsvarsstyrkene i verden.<a href="#cite_note-172">[169]</a><a href="#cite_note-173">[170]</a> De fleste israelere blir innrullert i forsvaret når de er 18 år. Menn tjenestegjør i tre år, mens kvinner tjenestegjør i to år.<a href="#cite_note-174">[171]</a> Etter den obligatoriske førstegangstjenesten, blir israelske menn oppsatt i reservestyrkene og har flere ukers repetisjonsøvelser årlig frem til de runder 40 år. De fleste kvinner er fritatt fra repetisjonsøvelser. <a href="/wiki/Israelske_arabere" title="Israelske arabere">Israelske arabere</a> og de som er opptatt med fulltids religionsstudier er fritatt fra militærtjeneste, selv om denne bestemmelsen har vært gjenstand for mye uenighet og debatt i det israelske samfunnet i mange år.<a href="#cite_note-175">[172]</a><a href="#cite_note-176">[173]</a> Et alternativ for de som får fritak av forskjellige grunner er <a href="/wiki/Sherut_Leumi" title="Sherut Leumi">Sherut Leumi</a>, som innebærer tjeneste ved sykehus, skoler og andre samfunnsinstitusjoner.<a href="#cite_note-177">[174]</a> Som et resultat av verneplikten har Israels forsvar omtrent 168 000 menn og kvinner i aktiv tjeneste og ytterligere 408 000 reservesoldater.<a href="#cite_note-178">[175]</a> Landets militærvesen er avhengig av høyteknologiske våpensystemer utviklet og produsert i Israel så vel som import fra utlandet. <a href="/wiki/Amerikas_forente_stater" class="mw-redirect" title="Amerikas forente stater">Amerikas forente stater</a> er en spesielt nevneverdig utenlandsk bidragsyter. Per 2023 bidrar USA med 3,5 milliard <a href="/wiki/Amerikansk_dollar" title="Amerikansk dollar">USD</a> i årlig militærbistand til Israel.<a href="#cite_note-179">[176]</a><a href="#cite_note-nyt-180">[177]</a> Den Israel- og USA-utformede <a href="/w/index.php?title=Arrow-missil&action=edit&redlink=1" class="new" title="Arrow-missil (ikke skrevet ennå)">Arrow-missilen</a> er et av verdens eneste, operasjonelle, antiballistiske missilsystem.<a href="#cite_note-181">[178]</a> Siden <a href="/wiki/Jom_kippur-krigen" title="Jom kippur-krigen">Jom kippur-krigen</a> har Israel utviklet et nettverk av <a href="/wiki/Rekognoseringssatellitt" title="Rekognoseringssatellitt">rekognoseringssatellitter</a>.<a href="#cite_note-182">[179]</a> Ofeq-programmets suksess har gjort Israel til ett av de syv landene som kan sende opp satellitter.<a href="#cite_note-183">[180]</a> Landet har utviklet sin egen stridsvogn, <a href="/wiki/Merkava" title="Merkava">merkavaen</a>. Israel har investert en betydelig del av sitt <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">bruttonasjonalprodukt</a> i forsvaret siden det ble opprettet. I 1984 brukte landet eksempelvis 24 %<a href="#cite_note-184">[181]</a> av sitt BNP på forsvar. I dag har tallet falt til 7,3 %.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> Etter <a href="/wiki/Gulfkrigen" title="Gulfkrigen">Gulfkrigen</a> i 1991, da Israel ble angrepet av irakiske <a href="/wiki/Scud" title="Scud">scud</a>-missiler, ble det innført en lov som krevde at alle leiligheter og hjem i Israel måtte ha en mamad; et forsterket sikkerhetsrom, ugjennomtrengelig for kjemiske og biologiske substanser.<a href="#cite_note-185">[182]</a> Innad den israelske hæren finnes det organiserte fredsbevegelser. Den mest fremtredende er <a href="/wiki/Ometz_LeSarev" title="Ometz LeSarev">Ometz LeSarev</a> (Hebraisk: אומץ לסרב‎, Mot til å nekte) som ikke er en pasifistisk organisasjon, men et forbund av reserveoffiserer og soldater som nekter å tjenestegjøre på okkuperte områder utenfor grensene fra 1967. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Atomvåpen">Atomvåpen</h4></div> Israel har ikke underskrevet <a href="/wiki/Ikkespredningsavtalen" title="Ikkespredningsavtalen">ikkespredningsavtalen</a> og har en politikk med forsettlig tvetydighet når det gjelder landets kjernefysiske arsenal. Landet er viden ansett for å være i besittelse av <a href="/wiki/Atomv%C3%A5pen" class="mw-redirect" title="Atomvåpen">atomvåpen</a>.<a href="#cite_note-186">[183]</a> Eksperter anslår at Israel har mellom 100 og 200 sofistikerte atomvåpen. Mistanken om at landet har atomvåpen har eksistert i flere tiår og ble ytterligere styrket da den israelske atomteknikeren <a href="/wiki/Mordechai_Vanunu" title="Mordechai Vanunu">Mordechai Vanunu</a> i 1986 lot seg intervjue av London-avisen <a href="/wiki/The_Sunday_Times" title="The Sunday Times">The Sunday Times</a>. Han mente da å påvise at landet hadde produsert tilstrekkelig plutonium til 100 atombomber. I 2003 opplyste en amerikansk tjenestemann til <a href="/wiki/Los_Angeles_Times" title="Los Angeles Times">The Los Angeles Times</a> at israelerne hadde modifisert <a href="/wiki/Kryssermissil" title="Kryssermissil">krysser-raketter</a> slik at de kan skytes ut fra ubåter med atomstridshode. Amerikanernes motiv for å lekke informasjonen ble oppgitt til å være et ønske om å gi Israels fiender en advarsel i en tid med økt spenning.<a href="#cite_note-187">[184]</a> Den israelske historikeren <a href="/wiki/Michael_Bar-Zohar" title="Michael Bar-Zohar">Michael Bar-Zohar</a> hevdet i 2007 at det var med fransk hjelp at israelerne ble en atommakt. Bar-Zohar hevdet videre at Frankrike hadde et nærmere forhold til Israel enn noen av de andre vestlige stormaktene på 1950- og 1960-årene. Han hevdet videre at franske politikere og generaler i 1950-årene følte sympati for Israel i landets konflikt med araberlandene, spesielt fordi Frankrike på denne tiden sloss mot et <a href="/wiki/Frigj%C3%B8ringskrigen_i_Algerie" class="mw-redirect" title="Frigjøringskrigen i Algerie">væpnet opprør i Algerie</a>, som da var en del av Frankrike.<a href="#cite_note-188">[185]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utenrikspolitikk">Utenrikspolitikk</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_utenlandske_relasjoner" class="mw-redirect" title="Israels utenlandske relasjoner">Israels utenlandske relasjoner</a> </div> Israel har diplomatiske relasjoner med 161 nasjoner og har 94 <a href="/wiki/Ambassade" title="Ambassade">ambassader</a> rundt om i verden.<a href="#cite_note-189">[186]</a> Noen medlemmer av <a href="/wiki/Den_arabiske_liga" title="Den arabiske liga">Den arabiske liga</a> har normale forbindelser med Israel; Egypt og Jordan skrev under fredsavtaler i henholdsvis <a href="/wiki/Den_egyptisk-israelske_fredsavtalen" title="Den egyptisk-israelske fredsavtalen">1979</a> og <a href="/wiki/Den_israelsk-jordanske_fredsavtalen" title="Den israelsk-jordanske fredsavtalen">1994</a>, og <a href="/wiki/Mauritania" title="Mauritania">Mauritania</a> valgte å åpne for fulle, diplomatiske forbindelser med Israel i 1999, men denne forbindelsen frøs etter Gazakrigen i 2008–2009. To andre medlemmer av Den arabiske liga, <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a> og <a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a>, hadde delvise diplomatiske relasjoner med Israel, men oppå grunn av disse i starten av den <a href="/wiki/Andre_intifada" title="Andre intifada">andre intifadaen</a> i 2000.<a href="#cite_note-190">[187]</a> Imidlertid har forbindelsene med Marokko blitt styrket siden 2003, og Israels utenriksminister har besøkt landet.<a href="#cite_note-191">[188]</a> I henhold til <a href="/wiki/Abraham-avtalene" title="Abraham-avtalene">Abraham-avtalene</a> som ble inngått i 2020 etablerte <a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a>, <a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a>, <a href="/wiki/Sudan" title="Sudan">Sudan</a> og Marokko diplomatiske forbindelser med Israel.<a href="#cite_note-192">[189]</a> Ifølge israelsk lov er <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, <a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a>, <a href="/wiki/Irak" title="Irak">Irak</a> og <a href="/wiki/Jemen" title="Jemen">Jemen</a> fiendtlige stater,<a href="#cite_note-193">[190]</a> og israelske innbyggere har ikke lov til å besøke dem uten tillatelse fra innenriksdepartementet.<a href="#cite_note-194">[191]</a> Israel har siden 1995 vært med i <a href="/wiki/Middelhavsdialogen" title="Middelhavsdialogen">Middelhavsdialogen</a>, som arbeider for samarbeid mellom syv land i <a href="/wiki/Middelhavslandene" title="Middelhavslandene">middelhavsområdet</a> og medlemmer av <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a>.<a href="#cite_note-195">[192]</a> I 2023 pågikk forhandlinger mellom Saudi-Arabia, Israel og USA, men de ble avbrutt da Israel ble <a href="/wiki/Hamas%E2%80%99_angrep_p%C3%A5_Israel_oktober_2023" title="Hamas’ angrep på Israel oktober 2023">angrepet av Hamas</a> 7. oktober 2023. Angrepene resulterte i at omkring 1 200 israelere ble drept og over 240 sivile kidnappet.<a href="#cite_note-196">[193]</a> Per 27. novemeber 2023 er 70 personer sluppet fri, deriblant to amerikanske statsborgere, én russer, én filippiner, 17 thailendere og 51 israelere.<a href="#cite_note-197">[194]</a> De fleste har dobbelt statsborgerskap, inkludert israelsk. For thailendernes del var løslatelsen relativt enkel, ettersom de fangete ikke hadde israelsk statsborgerskap. I tillegg er en viktig grunn at Iran, en av Hamas nærmeste støttespillere, har et godt forhold til <a href="/wiki/Bangkok" title="Bangkok">Bangkok</a>.<a href="#cite_note-198">[195]</a> Amerikas forente stater, Tyrkia, Tyskland, Storbritannia og India er blant Israels nærmeste allierte. USA var det første landet som anerkjente staten Israel, etterfulgt av <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a>. USA kan anse Israel som dets fremste allierte i Midtøsten, basert på felles politiske og religiøse verdier.<a href="#cite_note-199">[196]</a> Til tross for at Tyrkia og Israel ikke opprettet fulle, diplomatiske forbindelser før 1991,<a href="#cite_note-200">[197]</a> har Tyrkia samarbeidet med Israel siden anerkjennelsen av landet i 1949. Tyrkias forbindelser med andre arabiske stater har likevel påvirket landets forbindelser med Israel.<a href="#cite_note-201">[198]</a> Tysklands sterke bånd til Israel kan komme av et ønske om å rette opp etter holocaust.<a href="#cite_note-Tyskland-Israel-202">[199]</a> De to landene har samarbeidet om naturvitenskapelige og utdanningsrelaterte spørsmål og har etablert sterke, økonomiske forbindelser.<a href="#cite_note-Tyskland-Israel-202">[199]</a><a href="#cite_note-203">[200]</a> India opprettet fulle diplomatiske forbindelser med Israel i 1992 og har siden bygd opp sterke militære og kulturelle forbindelser.<a href="#cite_note-204">[201]</a> Storbritannia har opprettholdt fulle diplomatiske forbindelser med Israel siden landets opprettelse og hadde to statsbesøk i 2007. Det har også en sterk handelsforbindelse, hvor Israel er det 23. største markedet. Forbindelser mellom de to landene ble også sterkere etter at den tidligere statsministeren, <a href="/wiki/Tony_Blair" title="Tony Blair">Tony Blair</a>, arbeidet med å få til en løsning med to stater. Storbritannia anses som å ha et «naturlig» forhold til Israel på grunn av <a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Palestinamandatet</a>.<a href="#cite_note-205">[202]</a> Iran hadde diplomatiske forbindelser med Israel under <a href="/wiki/Pahlavi-dynastiet" title="Pahlavi-dynastiet">Pahlavi-dynastiet</a>,<a href="#cite_note-206">[203]</a> men trakk tilbake anerkjennelsen av Israel under <a href="/wiki/Den_iranske_revolusjon" title="Den iranske revolusjon">den iranske revolusjonen</a>.<a href="#cite_note-207">[204]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Relasjoner_mellom_Norge_og_Israel">Relasjoner mellom Norge og Israel</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Relasjoner_mellom_Norge_og_Israel" title="Relasjoner mellom Norge og Israel">Relasjoner mellom Norge og Israel</a>. Se også: <a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Med_Israel_For_Fred_2006-08-07_img02.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/Med_Israel_For_Fred_2006-08-07_img02.jpg/250px-Med_Israel_For_Fred_2006-08-07_img02.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/Med_Israel_For_Fred_2006-08-07_img02.jpg/375px-Med_Israel_For_Fred_2006-08-07_img02.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/Med_Israel_For_Fred_2006-08-07_img02.jpg/500px-Med_Israel_For_Fred_2006-08-07_img02.jpg 2x" data-file-width="3072" data-file-height="2304" /></a><figcaption>«<a href="/wiki/Med_Israel_for_fred" title="Med Israel for fred">Med Israel for fred</a>»-markering i <a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Oslo</a><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Kjetil Ree </div></figcaption></figure> Relasjoner mellom Norge og Israel har eksistert siden Palestina-spørsmålet oppstod i 1947, og sentralt i forholdet står Norges tilrettelegging for fredsforhandlinger mellom Israel og <a href="/wiki/Palestinas_frigj%C3%B8ringsorganisasjon" title="Palestinas frigjøringsorganisasjon">Palestinas frigjøringsorganisasjon</a> med den påfølgende <a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a> i 1993.<a href="#cite_note-fn.no-208">[205]</a> Norge stemte for at Israel skulle bli tatt opp i FN etter <a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">andre verdenskrig</a> og hadde på den tiden en pro-israelsk, internasjonal politikk,<a href="#cite_note-NorgeiMØ-209">[206]</a> med <a href="/wiki/Det_norske_Arbeiderparti" class="mw-redirect" title="Det norske Arbeiderparti">Arbeiderpartiet</a>, som hadde regjeringsmakten, i spissen.<a href="#cite_note-NorgeiMØ-209">[206]</a><a href="#cite_note-Israel-bånd-210">[207]</a> Denne enigheten ble avløst av en viss splittelse fra 1947 til 1949, da det ble uenighet mellom UD og den politiske ledelsen, anført av <a href="/wiki/Halvard_Lange" title="Halvard Lange">Halvard Lange</a>.<a href="#cite_note-211">[208]</a><a href="#cite_note-45–80-212">[209]</a> Etter andre verdenskrig hadde jødene sympati i Norge. En <a href="/wiki/Hurum-ulykken" title="Hurum-ulykken">flyulykke på Hurum</a>, hvor 27 jødiske barn var involvert og kun én overlevde, var med på å styrke disse følelsene. På denne tiden ble det startet en innsamlingsaksjon med mål om å bygge opp en israelsk landsby ved navn «Moshav Norge». Aksjonen ble ledet av Arbeiderpartiets partisekretær, <a href="/wiki/Haakon_Lie" title="Haakon Lie">Haakon Lie</a>. Norge var på 40- og 50-tallet den nest største brukeren av <a href="/wiki/Suezkanalen" title="Suezkanalen">Suez-kanalen</a>, og det å kunne ferdes fritt der var viktig for de norske rederiene. Dette førte til sterkt samarbeid mellom ledelsen i UD og lederne i <a href="/wiki/Norges_Rederiforbund" title="Norges Rederiforbund">Norges Rederiforbund</a>. Norge markerte senere sin motstand i forhold til Storbritannia, Frankrike og Israels håndtering av den såkalte <a href="/wiki/Suezkrisen" title="Suezkrisen">Suezkrisen</a>. Her gikk Norge i ettertid inn for å finne fredsløsninger. I 1959–60 og med en siste leveranse i 1970 eksporterte Norge <a href="/wiki/Tungtvann" title="Tungtvann">tungtvann</a> til Israel. Dette kunne brukes i israelsk plutoniumproduksjon.<a href="#cite_note-213">[210]</a> Fra slutten av 50-tallet/begynnelsen av 60-tallet begynte en stigende misnøye til Israels politikk i befolkningen og hos UD. Utover 70- og 80-tallet vokste også nordmenns forståelse for palestinernes krav og situasjon, og solidaritetsgrupper oppsto. <a href="/wiki/Knut_Frydenlund" title="Knut Frydenlund">Knut Frydenlund</a>, tidligere utenriksminister, var blant dem som tok opp palestinernes problemer. Ovennevnte hadde, med flere, et uoffisielt møte med <a href="/wiki/Yasir_Arafat" title="Yasir Arafat">Yasir Arafat</a>, og i 1989 hadde <a href="/wiki/Thorvald_Stoltenberg" title="Thorvald Stoltenberg">Thorvald Stoltenberg</a> et offisielt møte med Arafat. Dette signaliserte en større norsk forståelse for palestinernes grunnleggende krav. I 1993 ble den såkalte <a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a> kjent. Den ble fremforhandlet gjennom en rekke hemmelige møter mellom PLO og Israel. Møtene ble avholdt i Oslo og ble ledet av <a href="/wiki/Terje_R%C3%B8d-Larsen" title="Terje Rød-Larsen">Terje Rød-Larsen</a> og <a href="/wiki/Johan_J%C3%B8rgen_Holst" title="Johan Jørgen Holst">Johan Jørgen Holst</a> med flere. Avtalen førte til at PLO og Israel anerkjente hverandre, og la grunnlag for videre fredsforhandlinger. Senere ble initiativet fulgt opp av «<a href="/wiki/Interimsavtalen" title="Interimsavtalen">Oslo II-avtalen</a>» som hadde som mål å utvide palestinernes selvstyre på <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>. Norge har i ettertid fulgt opp disse fredsavtalene med politisk innsats på flere forskjellige områder. Den 28. mai 2024 anerkjente Norge formelt <a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">staten Palestina</a>, til stor misnøye i Israel, og forholdet mellom Israel og Norge ble det dårligste noensinne.<a href="#cite_note-214">[211]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Næringsliv">Næringsliv</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_%C3%B8konomi" title="Israels økonomi">Israels økonomi</a> </div> <dl><dd>Se også: <a href="/wiki/Diamantindustri_i_Israel" title="Diamantindustri i Israel">Diamantindustri i Israel</a>, <a href="/wiki/Turisme_i_Israel" title="Turisme i Israel">Turisme i Israel</a></dd></dl> Israel er ansett som et av de mest utviklede landene i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> innen økonomi og industri. Landet er rangert på toppen i regionen på <a href="/wiki/Verdensbanken" title="Verdensbanken">Verdensbankens</a> Ease of Doing Business-indeks<a href="#cite_note-215">[212]</a> så vel som i <a href="/wiki/Verdens_%C3%B8konomiske_forum" title="Verdens økonomiske forum">Verdens økonomiske forums</a> globale konkurransedyktighetsrapport.<a href="#cite_note-wef-21">[18]</a> Landet har det nest største antallet oppstartsfirmaer i verden (etter Amerikas forente stater) og det høyeste antallet <a href="/wiki/NASDAQ" title="NASDAQ">NASDAQ</a>-listede firmaer utenfor <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a>.<a href="#cite_note-216">[213]</a> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Økonomiske nøkkeltall </th> <th>Verdi </th> <th>% av BNP </th> <th>År, kilde </th></tr> <tr> <td><a rel="nofollow" class="external text" href="http://siteresources.worldbank.org/ICPINT/Resources/ICP_final-results.pdf">BNP</a> </td> <td>129,8 mrd US$ </td> <td> </td> <td>2005, Verdensbanken </td></tr> <tr> <td><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/www/dafdefet_02/indictb1e_08.pdf">BNP (vekst)</a> </td> <td>5,1 % </td> <td> </td> <td>2007, Israel CBS og IMF </td></tr> <tr> <td><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/reader/imf/dsbbisr_new.htm">Konsumpriser</a> </td> <td>0,3 % </td> <td> </td> <td>Q1 2008, IMF anslag </td></tr> <tr> <td>Børsindeks 1. jan-7. mai 2008 </td> <td>-12,6 % </td> <td> </td> <td>TA-100, The Economist mai 2008 </td></tr> <tr> <td><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/reader/mainind/indengnew.html">Arbeidsløshet</a><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110811093748/http://www1.cbs.gov.il/reader/mainind/indengnew.html">Arkivert</a> 11. august 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. </td> <td>6,8 % </td> <td> </td> <td>Q4 2007, CBS Israel og IMF </td></tr> <tr> <td><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/reader/imf/dsbbisr_new.htm">Handelsbalanse</a> </td> <td>- 0,926 mrd US$ </td> <td> </td> <td>Q4 2007, CBS Israel og IMF </td></tr> <tr> <td><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/www/dafdefet_02/indictb2e_08.pdf">Betalingsbalanse</a> </td> <td>6,149 mrd US$ </td> <td> </td> <td>Q4 2007, CBS Israel og IMF </td></tr> <tr> <td><a rel="nofollow" class="external text" href="http://siteresources.worldbank.org/ICPINT/Resources/ICP_final-results.pdf">BNP per innb</a> </td> <td>19.749 US$ </td> <td> </td> <td>2005, Verdensbanken </td></tr></tbody></table> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bursa05.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/50/Bursa05.jpg/250px-Bursa05.jpg" decoding="async" width="250" height="184" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/50/Bursa05.jpg/375px-Bursa05.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/50/Bursa05.jpg/500px-Bursa05.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="752" /></a><figcaption>Et stort forretningsdistrikt i <a href="/wiki/Ramat_Gan" title="Ramat Gan">Ramat Gan</a> utenfor <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv</a>, hvor <a href="/wiki/Diamantindustri_i_Israel" title="Diamantindustri i Israel">diamantmarkedet</a> er</figcaption></figure> I 2022 hadde Israel, ifølge Verdensbanken, det 27. høyeste (nominelle) <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">bruttonasjonalprodukt</a> med 522 033,45 milliarder <a href="/wiki/USD" class="mw-redirect" title="USD">amerikanske dollar</a><a href="#cite_note-:1-18">[15]</a> og det 23. høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger med 54 659,8 milliarder amerikanske dollar.<a href="#cite_note-:0-17">[14]</a> I 2007 ble Israel invitert til å delta i <a href="/wiki/Organisasjonen_for_%C3%B8konomisk_samarbeid_og_utvikling" title="Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling">Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling</a>,<a href="#cite_note-217">[214]</a> som fremmer samarbeid mellom land som holder fast ved demokratiske prinsipper og som har en fri markedsøkonomi.<a href="#cite_note-218">[215]</a> Til tross for begrensede naturressurser, har intensiv utvikling av <a href="/wiki/Landbruk" title="Landbruk">landbruks</a>- og industrisektoren det siste tiåret gjort Israel til, stort sett, selvforsynt innen matproduksjon, bortsett fra korn og storfekjøtt. Andre større importvarer til Israel – som utgjorde 47,8 milliarder <a href="/wiki/Amerikansk_dollar" title="Amerikansk dollar">USD</a> i 2006 – inkluderer <a href="/wiki/Fossilt_brensel" title="Fossilt brensel">fossilt brensel</a>, råvarer og militært utstyr.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> Israels største eksportvarer er frukt, grønnsaker, <a href="/wiki/Medisin" title="Medisin">medisinske preparater</a>, programvare, kjemikalier, militær teknologi og <a href="/wiki/Diamantindustri_i_Israel" title="Diamantindustri i Israel">diamanter</a>; i 2006 ga israelsk eksport en inntekt på 42,86 milliarder USD.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> Israel er internasjonalt ledende innen vannvern og <a href="/wiki/Geotermisk_energi" title="Geotermisk energi">geotermisk energi</a>,<a href="#cite_note-219">[216]</a> og landets utvikling av ny teknologi innen programvare, kommunikasjon og biovitenskap har ført til at det blir sammenlignet med <a href="/wiki/Silicon_Valley" title="Silicon Valley">Silicon Valley</a>.<a href="#cite_note-220">[217]</a><a href="#cite_note-221">[218]</a> <a href="/wiki/Intel" title="Intel">Intel</a><a href="#cite_note-222">[219]</a> og <a href="/wiki/Microsoft" title="Microsoft">Microsoft</a><a href="#cite_note-223">[220]</a> bygde deres første oversjøiske forsknings- og utviklingssenter i Israel, og andre høyteknologiske, multinasjonale konsert, som <a href="/wiki/International_Business_Machines" class="mw-redirect" title="International Business Machines">IBM</a>, <a href="/wiki/Cisco_Systems" title="Cisco Systems">Cisco Systems</a> og <a href="/wiki/Motorola" title="Motorola">Motorola</a>, har åpnet utviklings- og fabrikkanlegg i landet. I juli 2007 kjøpte den amerikanske milliardæren <a href="/wiki/Warren_Buffett" title="Warren Buffett">Warren Buffetts</a> <a href="/wiki/Berkshire_Hathaway" title="Berkshire Hathaway">Berkshire Hathaway</a> det israelske selskapet <a href="/w/index.php?title=Iscar&action=edit&redlink=1" class="new" title="Iscar (ikke skrevet ennå)">Iscar</a>, deres første ikke-amerikanske ervervelse, for fire milliarder USD.<a href="#cite_note-224">[221]</a> Fra 1970-tallet har Israel mottatt økonomisk støtte fra Amerikas forente stater, som også låner Israel penger til betaling av utenlandsgjeld.<a href="#cite_note-cia-3">[2]</a> I 2007 vedtok USA å gi 30 milliarder dollar i bistand til Israel over de neste ti årene.<a href="#cite_note-nyt-180">[177]</a> <a href="/wiki/Turisme_i_Israel" title="Turisme i Israel">Turisme</a>, spesielt religiøs turisme, er en annen viktig industri i Israel, med landets tempererte klima, strender, arkeologiske og historiske steder, og unik geografi, som også trekker turister. Israels sikkerhetsproblemer har gjort turisme vanskeligere, men antallet turister er på vei opp igjen.<a href="#cite_note-225">[222]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bankvesen">Bankvesen</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_bankvesen" title="Israels bankvesen">Israels bankvesen</a> </div> Israels bankvesen har sine røtter i <a href="/wiki/Sionisme" title="Sionisme">sionistbevegelsen</a> på begynnelsen av det 20. århundre, før etableringen av staten Israel i 1948. <a href="/wiki/World_Zionist_Organization" title="World Zionist Organization">World Zionist Organization</a> etablerte i 1903 Den anglopalestinske bank (som senere ble omdøpt til Bank Leumi). De to største bankene, <a href="/wiki/Bank_Hapoalim" title="Bank Hapoalim">Bank Hapoalim</a> og <a href="/w/index.php?title=Bank_Leumi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bank Leumi (ikke skrevet ennå)">Bank Leumi</a>, kontrollerer over 60 % av markedet, og de fem største over 90 % av bankaktiviteten. <a href="/wiki/Bank_of_Israel" class="mw-redirect" title="Bank of Israel">Bank of Israel</a> fører tilsyn med all bankaktivitet. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Samfunn">Samfunn</h2></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utdanning_og_forskning">Utdanning og forskning</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Utdanning_i_Israel" title="Utdanning i Israel">Utdanning i Israel</a>. Se også: <a href="/wiki/Liste_over_universiteter_og_h%C3%B8yskoler_i_Israel" title="Liste over universiteter og høyskoler i Israel">Liste over universiteter og høyskoler i Israel</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Weizmann_accelerator.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e0/Weizmann_accelerator.jpg/250px-Weizmann_accelerator.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e0/Weizmann_accelerator.jpg/375px-Weizmann_accelerator.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e0/Weizmann_accelerator.jpg/500px-Weizmann_accelerator.jpg 2x" data-file-width="1679" data-file-height="2238" /></a><figcaption><a href="/wiki/Partikkelakselerator" title="Partikkelakselerator">Partikkelakseleratoren</a> ved Weizmann-instituttet for vitenskap, Rehovot</figcaption></figure> Israel har den høyeste forventende utdanningstiden i den arabiske verden og Sørvest-Asia, og har sammen <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> nest høyest forventet utdanningstid på det asiatiske kontinentet (etter <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a>).<a href="#cite_note-226">[223]</a> Israel har på også den høyeste <a href="/wiki/Lesekyndighet" title="Lesekyndighet">lesekyndigheten</a> i MidtØsten, ifølge <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">De forente nasjoner</a>.<a href="#cite_note-227">[224]</a> The State Education Law, som kom i 1953, etablerte fem skoletyper: Statlig sekulær, statlig religiøs, ultraortodoks, kommunal bosetningsskole og arabisk skole. De offentlige, sekulære er den største skolegruppen, og majoriteten av jødiske og ikke-arabiske elevenei Israel går ved disse. De fleste arabere sender barna sine til skoler hvor undervisningen foregår på arabisk.<a href="#cite_note-228">[225]</a> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Technion_Computer_Science_Faculty.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Technion_Computer_Science_Faculty.jpg/250px-Technion_Computer_Science_Faculty.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Technion_Computer_Science_Faculty.jpg/375px-Technion_Computer_Science_Faculty.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Technion_Computer_Science_Faculty.jpg/500px-Technion_Computer_Science_Faculty.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption><a href="/wiki/Informatikk" title="Informatikk">Informatikkevnebygningen</a> i <a href="/w/index.php?title=Technion&action=edit&redlink=1" class="new" title="Technion (ikke skrevet ennå)">Technion</a>, Israels universitet for <a href="/wiki/Teknologi" title="Teknologi">teknologi</a>.</figcaption></figure> I Israel er det skoleplikt for barn mellom tre og atten år.<a href="#cite_note-229">[226]</a><a href="#cite_note-230">[227]</a> Opplæringen er delt inn i tre nivåer – Forberedende skole (1.–6. klasse), mellomskole (7.–9. klasse) og videregående skole (10.–12. klasse) – som toppes med Bagrut-opptakseksamener. Gode resultater i kjernefag som matematikk, Bibelen, hebraisk, hebraisk og generell litteratur, engelsk, historie og høflighet er nødvendig for å oppnå Bagrut-sertifikatet.<a href="#cite_note-moia-231">[228]</a> I arabiske, kristne og <a href="/wiki/Drusere" title="Drusere">drusiske</a> skoler er eksamen i bibelske studier erstattet med en eksamen i <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a>, <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendom</a> og drusisk arv.<a href="#cite_note-232">[229]</a> I 2003 hadde halvparten av alle israelske tolvteklassinger avlagt avgangseksamenen.<a href="#cite_note-233">[230]</a> Israel har åtte offentlige universiteter.<a href="#cite_note-moia-231">[228]</a><a href="#cite_note-234">[231]</a> <a href="/wiki/Det_hebraiske_universitetet_i_Jerusalem" title="Det hebraiske universitetet i Jerusalem">Det hebraiske universitetet i Jerusalem</a>, Israels eldste universitet, huser det jødiske nasjonale universitetsbibliotek, verdens største med bøker om jødiske emner.<a href="#cite_note-235">[232]</a> I 2006 var det hebraiske universitetet rangert som det 60.<a href="#cite_note-236">[233]</a> og 119.<a href="#cite_note-237">[234]</a> i to undersøkelser over verdens beste universiteter. Andre store universiteter i landet er Technion – Israels institutt for teknologi, Weizmann-instituttet for vitenskap, <a href="/wiki/Universitetet_i_Tel_Aviv" title="Universitetet i Tel Aviv">Universitetet i Tel Aviv</a>, Bar-Ilan-universitetet, Universitetet i Haifa og Ben-Gurion-universitetet i Beersheba. Israel rangeres som nr. 3 i verden når det gjelder antall innbyggere med universitetsgrad (20 % av befolkningen).<a href="#cite_note-konsulat-238">[235]</a><a href="#cite_note-239">[236]</a> På 90-tallet ga en tilstrøming på en million immigranter fra det tidligere <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjet</a> (40 % hadde universitetsgrader) en økning i Israels høyteknologisektor.<a href="#cite_note-konsulat-238">[235]</a> Fire vitenskapsmenn som har vunnet <a href="/wiki/Nobelprisen" title="Nobelprisen">nobelprisen</a> kommer fra Israel<a href="#cite_note-nobel-mfa-240">[237]</a>, og landet publiserer flest vitenskapelige artikler i verden per innbygger.<a href="#cite_note-241">[238]</a><a href="#cite_note-242">[239]</a> <a href="/wiki/Ilan_Ramon" title="Ilan Ramon">Ilan Ramon</a> ble i 2003 Israels første astronaut som nyttelastspesialist på <a href="/wiki/STS-107" title="STS-107">STS-107</a>, i det som ble tragedien med <a href="/wiki/Columbia_(romferge)" title="Columbia (romferge)">romfergen Columbia</a>. Israel har satset stort på <a href="/wiki/Solenergi" title="Solenergi">solenergi</a>, og deres ingeniører er blant de mest oppdaterte innen solenergiteknologi i verden.<a href="#cite_note-NPR-243">[240]</a> De israelske solfirmaene arbeider på prosjekter over hele verden.<a href="#cite_note-BW-244">[241]</a><a href="#cite_note-CBC-245">[242]</a> Over 90 % av de israelske bostandene bruker solenergi for varmtvann, noe som er det høyeste per innbygger i verden.<a href="#cite_note-Environment_California_SWH-246">[243]</a><a href="#cite_note-Bright-247">[244]</a> Ifølge departementet for nasjonal infrastruktur sparer landet ca. to millioner <a href="/wiki/Fat_(m%C3%A5l)" title="Fat (mål)">fat</a> olje i året på grunn av solenergi.<a href="#cite_note-Grossman-248">[245]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Massemedier">Massemedier</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Massemedier_i_Israel" title="Massemedier i Israel">Massemedier i Israel</a>. Se også: <a href="/wiki/Liste_over_israelske_medier" title="Liste over israelske medier">Liste over israelske medier</a> </div> <a href="/wiki/Massemedier" title="Massemedier">Massemedia</a> i Israel har eksistert siden 1863, da avisene Halevanon og Havatselet ble etablert i Jerusalem, som var de første avisene på <a href="/wiki/Hebraisk#Moderne/israelsk_hebraisk" title="Hebraisk">moderne hebraisk</a> i <a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israel</a>.<a href="#cite_note-Israel-media-249">[246]</a> Etter bare ett år ble disse avisene lagt ned av <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">osmanske myndigheter</a>, men allerede seks år senere, i 1869, begynte aviser å synes regelmessig i Jerusalem, til tross for streng sensur og små opplag.<a href="#cite_note-Israel-media-249">[246]</a> Som i Europa er aviser utgitt av politiske partier på vei ut i Israel. Idag er det kun tre slike aviser som utgis: Hatsofeh, Hamodia og Yated Ne'eman. De tre store, hebraiske avisene er nå eid av private konglomerater med tilhold i <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv</a>, som dominerer det israelske mediabildet.<a href="#cite_note-bbc-250">[247]</a> Israel gikk også ned fra 37.- til 67.-plass på <a href="/wiki/Reportere_uten_grenser" title="Reportere uten grenser">Reportere uten grensers</a> pressefrihetsrangering i 2005. Sammen med <a href="/wiki/International_Press_Institute" title="International Press Institute">International Press Institute</a> fordømte de tilfeller av sjikanering av journalister, begått av den <a href="/wiki/Israels_h%C3%A6r" class="mw-redirect" title="Israels hær">israelske hæren</a>, spesielt i palestinske territorier. Samtidig beskriver Reportere uten grenser de israelske massemedier som «tradisjonelt robust og uavhengig»<a href="#cite_note-251">[248]</a>, og pressen er anerkjent for å gjengi et bredt spekter av meninger og partier.<a href="#cite_note-bbc-250">[247]</a> Israel har også en rekke aviser og tidsskrifter som utgis på andre språk, som følge av landets mange minoriteter. Disse inkluderer utgivelser på <a href="/wiki/Arabisk" title="Arabisk">arabisk</a>, <a href="/wiki/Jiddisch" title="Jiddisch">jiddisch</a>, <a href="/wiki/Russisk" title="Russisk">russisk</a>, <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tysk</a>, <a href="/wiki/Ungarsk" title="Ungarsk">ungarsk</a>, <a href="/wiki/Polsk" title="Polsk">polsk</a> og <a href="/wiki/Rumensk" title="Rumensk">rumensk</a>.<a href="#cite_note-Israel-media-249">[246]</a> I tillegg utgis den engelskspråklige <a href="/wiki/The_Jerusalem_Post" title="The Jerusalem Post">The Jerusalem Post</a>, grunnlagt i 1932.<a href="#cite_note-252">[249]</a> Avisen utgis også daglig i Nord-Amerika og ukentlig på <a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">fransk</a> i Vest-Europa.<a href="#cite_note-NewYork-253">[250]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kriminalitet">Kriminalitet</h3></div> Vanlige former for <a href="/wiki/Kriminalitet" title="Kriminalitet">kriminalitet</a> i Israel er narkotikahandel, <a href="/wiki/Hvitvasking" title="Hvitvasking">hvitvasking</a>, områdebestemte <a href="/wiki/Innbrudd" title="Innbrudd">innbrudd</a>,<a href="#cite_note-254">[251]</a> utpressing, leiemord, <a href="/wiki/Bedrageri" title="Bedrageri">bedrageri</a>, biltyveri, <a href="/wiki/Menneskehandel" title="Menneskehandel">menneskehandel</a>, <a href="/wiki/Korrupsjon" title="Korrupsjon">korrupsjon</a> og svartebørshandel. Blant disse er <a href="/wiki/Kokain" title="Kokain">kokain</a>- og <a href="/wiki/Heroin" title="Heroin">heroinmisbruk</a> er stadig økende i Israel.<a href="#cite_note-CIAISRAEL-255">[252]</a> Narkotika kommer inn i landet fra <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a> og <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a>.<a href="#cite_note-CIAISRAEL-255">[252]</a> Kriminalitetsstatistikk for 2003 viste at det var 484 688 kriminalsaker og saker hvor det ikke var tatt ut tiltale. Dette var en økning på 4,5 % i forhold til året før.<a href="#cite_note-Israel_police-256">[253]</a> På grunn av stort fokus på bekjempelse av palestinske selvmordsbombere har det israelske politiet til tider mistet kontrollen med den organiserte kriminaliteten i Israel, og flere større, organiserte miljøer tjener stort på hasardspill, prostitusjon og narkotika.<a href="#cite_note-BCCcrime-257">[254]</a> Den tidligere israelske politisjefen, Asaf Heretz, fremholdt i 2004 at 2,5 milliarder <a href="/wiki/Amerikansk_dollar" title="Amerikansk dollar">USD</a> med «skitne penger» hadde blitt investert i Israel de senere årene.<a href="#cite_note-BCCcrime-257">[254]</a> Den israelske mafiaen har vært involvert i en rekke saker, blant annet mordet på narkotikalangeren Simon Turkov, som ble drept i London i mars 2004, og Hazel Crane som ble skutt og drept i Sør-Afrika i november 2003, mens han arbeidet med beviser mot mafiasjefen Lior Saat.<a href="#cite_note-BCCcrime-257">[254]</a> Talsmann for det israelske politiet, Gil Kleiman, sa samme året: «Vi har ikke organisert kriminalitet i Israel. Vi har kriminelle som er organisert».<a href="#cite_note-258">[255]</a> Han mente forskjellen på organisert kriminalitet i Israel var at det var en infiltrasjon ved etableringen, og at det var blitt gjort forsøk på å få kontroll over politikere i Israel, men at de hadde mislykkes så langt.<a href="#cite_note-BCCcrime-257">[254]</a> Det har i senere tid blitt satt inn større ressurser på bekjemping av kriminalitet enn før. Mange av de kriminelle i Israel har tjenestegjort i den israelske hæren, og bruker sin kunnskap for å bedrive kriminalitet. Mafiasjefer bruker ofte militære midler som makt- og utpressing. Disse mafiasjefene er nesten alltid pensjonerte offiserer.<a href="#cite_note-AustralianBroadcast-259">[256]</a> Mange av våpnene stammer også fra <a href="/wiki/Israels_forsvar" title="Israels forsvar">Israels forsvar</a>. De er stjålet av soldater som har tjenestegjort. Disse våpnene er også bredt tilgjengelig på svartebørsen.<a href="#cite_note-AustralianBroadcast-259">[256]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Organisasjonsliv">Organisasjonsliv</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_organisasjonsliv" title="Israels organisasjonsliv">Israels organisasjonsliv</a> </div> Israels organisasjonsliv innbefatter blant annet av fagforeninger, miljøaktivistgrupper, idrettsorganisasjoner, veldedighetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og organisasjoner for å ta imot innvandrere. Størst av alle fagforeningene er Histadrut – etablert i desember 1920 i <a href="/wiki/Haifa" title="Haifa">Haifa</a><a href="#cite_note-WAC-260">[257]</a> – som er den israelske fagforeningskongressen og den største frivillige organisasjonen i Israel.<a href="#cite_note-Looklex-261">[258]</a> Den ble grunnlagt som en jødisk fagforening som skulle forsikre sine medlemmer arbeidsformidling, sykepenger og forbrukerfordeler. Dens opprinnelige mål var å være et forbund for alle jødiske arbeidere under <a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Palestinamandatet</a> og befordre bosetning i området, arbeidernes rettigheter mot ledelsene og jødisk sysselsetting. I dag har foreningen 650 000 medlemmer.<a href="#cite_note-medlemstall-262">[259]</a> Det finnes en rekke veldedighetsorganisasjoner i Israel, hvorav den største er Yad Sarah, som arbeider for å gjøre livet enklere for syke, handikappede og eldre samt deres familier. De har i dag 103 avdelinger i Israel med mer enn 6000 frivillige.<a href="#cite_note-263">[260]</a> Blant andre veldedighetsorganisasjoner er Efrat som kjemper mot <a href="/wiki/Abort" title="Abort">abort</a> blant israelske kvinner; Hazon Yeshaya Soup Kitchens, et suppekjøkken som serverer omtrent 400 000 varme måltider hver måned ved 60 forskjellige utleveringsstasjoner;<a href="#cite_note-264">[261]</a> Blant religiøse organisasjoner er Edah Haredit (også kjent som Badatz) blant de største, som er en <a href="/wiki/Haredisk_j%C3%B8dedom" title="Haredisk jødedom">haredisk</a> kommunal organisasjon i dagens <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a>. Organisasjonen forsyner det jødiske samfunnet med alle påkrevde fasiliteter, som <a href="/wiki/Kasjrut" class="mw-redirect" title="Kasjrut">kasjrut</a>, <a href="/wiki/Mikv%C3%A9" title="Mikvé">mikveer</a> og en rabbinerdomstol. De er kjent for å være <a href="/wiki/Sionisme" title="Sionisme">antisionistiske</a>, og de har fordømt sionisme som kjettersk og det motsatte av jødedom. De to største idrettene i Israel er <a href="/wiki/Fotball" title="Fotball">fotball</a> og <a href="/wiki/Basketball" title="Basketball">basketball</a>, som styres av henholdsvis Det israelske fotballforbundet og Det israelske basketballforbundet. Det israelske fotballforbundet (IFA) ble etablert i 1928 og har vært medlem av <a href="/wiki/FIFA" title="FIFA">FIFA</a> siden 1929. De organiserer rundt tusen fotballag med unge barn, ungdom, voksne menn og kvinner, som innbefatter omtrent 30 000 registrerte spillere.<a href="#cite_note-IFA-265">[262]</a> Det israelske basketballforbundet organiserer Ligat Ha'al, den israelske toppbasketballigaen. Den største og eldste av alle menneskerettighetsorganisasjonene i Israel er The Association for Civil Rights in Israel (ACRI), etablert i 1972 av akademikere fra <a href="/wiki/Det_hebraiske_universitetet_i_Jerusalem" title="Det hebraiske universitetet i Jerusalem">Det hebraiske universitetet i Jerusalem</a>. ACRI er den eneste organisasjonen som arbeider med alle aspekter innen menneskerett og borgerrettighetsspørsmål i Israel og de okkuperte områdene.<a href="#cite_note-ACRI-266">[263]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Samferdsel">Samferdsel</h3></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Littleuni_13.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Littleuni_13.jpg/250px-Littleuni_13.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Littleuni_13.jpg/375px-Littleuni_13.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Littleuni_13.jpg/500px-Littleuni_13.jpg 2x" data-file-width="833" data-file-height="556" /></a><figcaption><a href="/w/index.php?title=Ayalon_Highway&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ayalon Highway (ikke skrevet ennå)">Ayalon Highway</a> ved <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv</a></figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Samferdsel_i_Israel" title="Samferdsel i Israel">Samferdsel i Israel</a> </div> Transportsektoren i Israel er godt utviklet, og infrastrukturen blir fortløpende oppgradert for å imøtekomme kravene til <a href="/wiki/Israels_demografi" title="Israels demografi">befolkningsveksten</a>, politiske faktorer, <a href="/wiki/Israels_forsvar" title="Israels forsvar">Israels forsvar</a>, turisme og økt trafikk. Veinettet har en samlet lengde på 17 446 km, hvorav 144 km er motorvei. Busstilbudet i Israel er godt utviklet, med <a href="/wiki/Egged" title="Egged">Egged</a> som det største busselskapet (nest størst i verden). Busstasjoner finnes i to typer, terminaler og sentrale terminaler, hvorav førstnevnte kan dekke ca. et dusin ruter og sistnevnte opptil hundre ruter. Den største, sentrale terminalen i landet er Tel Aviv Central Bus Station, som også er den største bussterminalen i verden. <a href="/wiki/Jernbane_i_Israel" title="Jernbane i Israel">Israels jernbane</a> består av 949 km spor (2008). Jernbanenettverket er mest utbygd ved kystslettene i vest, med sidespor til andre deler av landet. Jernbanen er statseid. Israel har en total handelsflåte på 18 skip, hvorav én <a href="/wiki/Lasteb%C3%A5t" title="Lastebåt">lastebåt</a>, én kjemikalietanker og 16 <a href="/wiki/Containerskip" title="Containerskip">containerskip</a>. Per 2006 hadde Israel en sivil flyflåte på 53 fly (47 passasjerfly, fem transportfly og ett konvertibelt).<a href="#cite_note-Airports-267">[264]</a> Det er to internasjonale flyplasser i landet, der den største og mest kjente flyplassen er <a href="/wiki/Ben_Gurion_internasjonale_lufthavn" class="mw-redirect" title="Ben Gurion internasjonale lufthavn">Ben Gurion internasjonale lufthavn</a> (TLV) som ligger like ved <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv</a>, destinasjon for de fleste internasjonale flygninger til Israel. Den andre, <a href="/w/index.php?title=Ovda_lufthavn&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ovda lufthavn (ikke skrevet ennå)">Ovda lufthavn</a>, ligger lenger sør, i nærheten av <a href="/wiki/Eilat" title="Eilat">Eilat</a>. I tillegg er det flere mindre flyplasser rundt om i landet. Israels største flyselskap er <a href="/wiki/El_Al" title="El Al">El Al</a> som tidligere var statseid, men som nylig ble privatisert. Fly går fra Israel til <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a>, <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>, <a href="/wiki/Det_fjerne_%C3%B8sten" title="Det fjerne østen">Det fjerne østen</a> og naboland i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a>. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur">Kultur</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_kultur" title="Israels kultur">Israels kultur</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bah%C3%A1%27%C3%AD_gardens_by_David_Shankbone.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Bah%C3%A1%27%C3%AD_gardens_by_David_Shankbone.jpg/250px-Bah%C3%A1%27%C3%AD_gardens_by_David_Shankbone.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Bah%C3%A1%27%C3%AD_gardens_by_David_Shankbone.jpg/375px-Bah%C3%A1%27%C3%AD_gardens_by_David_Shankbone.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Bah%C3%A1%27%C3%AD_gardens_by_David_Shankbone.jpg/500px-Bah%C3%A1%27%C3%AD_gardens_by_David_Shankbone.jpg 2x" data-file-width="3264" data-file-height="2448" /></a><figcaption><a href="/wiki/Bahais_verdenssenter" title="Bahais verdenssenter">Bahais verdenssenter</a> i Haifa</figcaption></figure> Israels varierte kultur kommer av den mangfoldig sammensatte befolkningen. Jøder fra hele verden har tatt med seg sine kulturelle og religiøse tradisjoner og dermed laget en smeltedigel av jødiske vaner, uttrykk og trosretninger.<a href="#cite_note-268">[265]</a> Israel er det eneste landet i verden hvor den <a href="/wiki/Det_j%C3%B8diske_%C3%A5ret" title="Det jødiske året">hebraiske kalenderen</a> er i bruk. Skole- og arbeidsferier reguleres etter de jødiske helligdagene, og den offentlige hviledagen er lørdag, den <a href="/wiki/Sabbat_(j%C3%B8disk)" title="Sabbat (jødisk)">jødiske sabbaten</a>.<a href="#cite_note-269">[266]</a> Israels store <a href="/wiki/Israelske_arabere" title="Israelske arabere">arabiske minoritet</a> har etterlatt seg spor i den israelske kulturen innen områder som arkitektur,<a href="#cite_note-270">[267]</a> musikk<a href="#cite_note-271">[268]</a> og kokekunst.<a href="#cite_note-272">[269]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Religion_i_Israel" title="Religion i Israel">Religion i Israel</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Temple_Mount_Western_Wall_on_Shabbat_by_David_Shankbone.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/Temple_Mount_Western_Wall_on_Shabbat_by_David_Shankbone.jpg/250px-Temple_Mount_Western_Wall_on_Shabbat_by_David_Shankbone.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/Temple_Mount_Western_Wall_on_Shabbat_by_David_Shankbone.jpg/375px-Temple_Mount_Western_Wall_on_Shabbat_by_David_Shankbone.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/Temple_Mount_Western_Wall_on_Shabbat_by_David_Shankbone.jpg/500px-Temple_Mount_Western_Wall_on_Shabbat_by_David_Shankbone.jpg 2x" data-file-width="3264" data-file-height="2448" /></a><figcaption><a href="/wiki/Vestmuren" title="Vestmuren">Vestmuren</a> og <a href="/wiki/Klippedomen" title="Klippedomen">Klippedomen</a>, Jerusalem</figcaption></figure> Israel ble etablert som hjemland for det jødiske folket og er ofte referert til som den jødiske staten. Landets <a href="/wiki/Loven_om_tilbakevending" title="Loven om tilbakevending">tilbakevendingslov</a> gir alle jøder og alle av jødisk slekt retten til å få israelsk statsborgerskap.<a href="#cite_note-273">[270]</a> Det er full religionsfrihet i landet, men majoriteten – 76,1 % – av befolkningen bekjenner seg til jødedommen. Åtte prosent av de israelske jødene definerer seg selv som «<a href="/wiki/Haredisk_j%C3%B8dedom" title="Haredisk jødedom">harediske jøder</a>» og 20 % anser seg selv som «sekulære jøder». Majoriteten av israelske jøder, 55 %, sier de er «tradisjonelle». De gjenværende 17 prosentene definerer seg selv som <a href="/wiki/Ortodoks_j%C3%B8dedom" title="Ortodoks jødedom">ortodokse jøder</a>.<a href="#cite_note-274">[271]</a> Mange jøder i Israel tar utsagnet i <a href="/wiki/Femte_Mosebok" title="Femte Mosebok">5. Mosebok</a> om at jødene er guds utvalgte folk bokstavelig. I en meningsmåling i den israelske avisa <a href="/wiki/Haaretz" title="Haaretz">Haaretz</a> i 2018 svarte 56 prosent av de spurte at jødene var et utvalgt folk. På høyresida var svarprosenten 79 prosent.<a href="#cite_note-275">[272]</a><a href="#cite_note-276">[273]</a> <a href="/wiki/Islam" title="Islam">Muslimer</a> utgjør 16,2 % av befolkning, og er dermed Israels største religiøse minoritet. <a href="/wiki/Israelske_arabere" title="Israelske arabere">Israelske arabere</a>, som utgjør 19,8 % av befolkningen, bidrar betydelig til denne andelen siden over fire femtedeler (82,6 %) av dem er muslimer. Av de gjenværende israelske araberne er 8,8 % <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristne</a> og 8,4 % <a href="/wiki/Drusere" title="Drusere">drusere</a>.<a href="#cite_note-277">[274]</a> Medlemmer av andre religiøse grupper, som <a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">buddhister</a> og <a href="/wiki/Hinduisme" title="Hinduisme">hinduister</a>, er også representert i Israel, dog i et lite antall.<a href="#cite_note-278">[275]</a> <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">Kristne</a> utgjør totalt (per desember 2006) 2,1 % av den totale befolkningen i Israel, og består av både arabiske kristne og <a href="/wiki/Messanisk_j%C3%B8dedom" class="mw-redirect" title="Messanisk jødedom">messaniske jøder</a>.<a href="#cite_note-279">[276]</a> Byen <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> er spesiell for jøder, muslimer og kristne, og mange viktige religiøse steder ligger her, som <a href="/wiki/Vestmuren" title="Vestmuren">Vestmuren</a>, <a href="/wiki/Tempelh%C3%B8yden" title="Tempelhøyden">Tempelberget</a>, <a href="/wiki/Al-Aqsa-mosk%C3%A9en" class="mw-redirect" title="Al-Aqsa-moskéen">Al-Aqsa-moskéen</a> og <a href="/wiki/Den_hellige_gravs_kirke" title="Den hellige gravs kirke">Den hellige gravs kirke</a>. Ingen av disse stedene ligger riktignok i den delen av Jerusalem som er anerkjent som israelsk. Det ligger flere viktige, religiøse landemerker på Vestbredden, blant dem Jesu fødested og Rakels hvilested, <a href="/wiki/Betlehem" title="Betlehem">Betlehem</a>, og patriarkenes hule i <a href="/wiki/Hebron" title="Hebron">Hebron</a>. Det administrative sentrum for <a href="/wiki/Bahai" title="Bahai">Bahai</a> og <a href="/w/index.php?title=B%C3%A1bs_gravm%C3%A6le&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bábs gravmæle (ikke skrevet ennå)">Bábs gravmæle</a> er lokalisert i <a href="/wiki/Bahais_verdenssenter" title="Bahais verdenssenter">Bahais verdenssenter</a> i <a href="/wiki/Haifa" title="Haifa">Haifa</a>, og troslederen er begravet i <a href="/wiki/Akko" title="Akko">Akko</a>. Hvis man ser bort fra vedlikeholdspersonalet er det ikke noe Bahai-samfunn i Israel, selv om det er en pilegrimsdestinasjon.<a href="#cite_note-280">[277]</a><a href="#cite_note-281">[278]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kunst_og_museer">Kunst og museer</h3></div> Det israelske museet i Jerusalem er en av Israels viktigste, kulturelle institusjoner<a href="#cite_note-imj-282">[279]</a> og huser <a href="/wiki/D%C3%B8dehavsrullene" title="Dødehavsrullene">Dødehavsrullene</a>,<a href="#cite_note-283">[280]</a> sammen med en stor samling av jødisk og europeisk kunst.<a href="#cite_note-imj-282">[279]</a> Israels nasjonale holocaustmuseum, <a href="/wiki/Yad_Vashem" title="Yad Vashem">Yad Vashem</a>, huser verdens største arkiv av holocaustrelatert informasjon.<a href="#cite_note-284">[281]</a> På området til <a href="/wiki/Universitetet_i_Tel_Aviv" title="Universitetet i Tel Aviv">universitetet i Tel Aviv</a> ligger Beth Hatefutsoth (Diaspora-museet), et interaktivt museum viet historien til jødiske samfunn rundt om i verden.<a href="#cite_note-285">[282]</a> Ved siden av de store museene i de større byene er det også gode kunstgallerier i mange landsbyer og <a href="/wiki/Kibbutz" title="Kibbutz">kibbutzer</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Israelsk_litteratur">Israelsk litteratur</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israelsk_litteratur" title="Israelsk litteratur">Israelsk litteratur</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Shvua_hasefer_2005.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Shvua_hasefer_2005.jpg/250px-Shvua_hasefer_2005.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Shvua_hasefer_2005.jpg/375px-Shvua_hasefer_2005.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Shvua_hasefer_2005.jpg/500px-Shvua_hasefer_2005.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>Hebraisk bokuke 2005 i Jerusalem</figcaption></figure> Israelsk litteratur er hovedsakelig <a href="/wiki/Poesi" title="Poesi">poesi</a> og <a href="/wiki/Prosa" title="Prosa">prosa</a> skrevet på hebraisk, som en del av den <a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">hebraiske</a> renessansen som et talt språk fra midten av det 19. århundre. Bare en liten del av litteraturen utgis på andre språk, slik som arabisk og engelsk. Ifølge israelsk lov må to eksemplarer av alt utgitt, trykket materiale i Israel oppbevares i det jødiske, nasjonale universitetsbiblioteket ved <a href="/wiki/Det_hebraiske_universitetet_i_Jerusalem" title="Det hebraiske universitetet i Jerusalem">Det hebraiske universitetet i Jerusalem</a>. I 2001 ble loven revidert til å innbefatte lyd- og videoopptak også, samt annet elektronisk utgitt media.<a href="#cite_note-286">[283]</a> I 2006 var 85 % av de 8 000 bøkene som var levert til biblioteket på hebraisk.<a href="#cite_note-287">[284]</a> <a href="/wiki/Den_hebraiske_bokuka" title="Den hebraiske bokuka">Den hebraiske bokuka</a> avholdes i juni hvert år og har blant annet bokbasarer, offentlig høytlesning og besøk av en rekke forfattere fra hele landet. I løpet av uka blir Israels øverste litteraturpris, <a href="/wiki/Sapir-prisen" title="Sapir-prisen">Sapir-prisen</a>, utdelt. I 1966 ble <a href="/wiki/Nobelprisen_i_litteratur" title="Nobelprisen i litteratur">nobelprisen i litteratur</a> tildelt <a href="/wiki/Samuel_Josef_Agnon" title="Samuel Josef Agnon">Samuel Josef Agnon</a> og den tysk-jødiske forfatteren <a href="/wiki/Nelly_Sachs" title="Nelly Sachs">Nelly Sachs</a>.<a href="#cite_note-288">[285]</a> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Batsheva_Dance_Company_by_David_Shankbone.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Batsheva_Dance_Company_by_David_Shankbone.jpg/250px-Batsheva_Dance_Company_by_David_Shankbone.jpg" decoding="async" width="250" height="206" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Batsheva_Dance_Company_by_David_Shankbone.jpg/375px-Batsheva_Dance_Company_by_David_Shankbone.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Batsheva_Dance_Company_by_David_Shankbone.jpg/500px-Batsheva_Dance_Company_by_David_Shankbone.jpg 2x" data-file-width="2832" data-file-height="2328" /></a><figcaption>Det internasjonalt anerkjente <a href="/wiki/Batsheva_Dance_Company" title="Batsheva Dance Company">Batsheva Dance Company</a> i <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv</a></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Musikk">Musikk</h3></div> Israelsk musikk er påvirket av musikk fra hele verden. Jemenittisk musikk, hasidiske melodier, arabisk musikk, gresk musikk, <a href="/wiki/Jazz" title="Jazz">jazz</a> og pop-rock er alt en del av det israelske musikkbildet.<a href="#cite_note-289">[286]</a><a href="#cite_note-290">[287]</a> Nasjonens religiøse folkemusikk, kjent som «Israels lands sanger», handler om pionerenes opplevelser da de bygget det jødiske hjemlandet.<a href="#cite_note-291">[288]</a> Blant Israels verdenskjente<a href="#cite_note-292">[289]</a> <a href="/wiki/Orkester" title="Orkester">orkestre</a> er Israel Philharmonic Orchestra, som har holdt på i over 70 år og som i dag holder over 200 konserter årlig.<a href="#cite_note-293">[290]</a> Det kommer også en rekke kjente musikere fra Israel. Noen har oppnådd internasjonal stjernestatus. Itzhak Perlman og Pinchas Zukerman er blant de internasjonalt anerkjente musikerne som er født i Israel. Israel har deltatt i <a href="/wiki/Eurovision_Song_Contest" title="Eurovision Song Contest">Eurovision Song Contest</a> nærmest hvert år siden 1973, vunnet konkurransen tre ganger og vært vertskap to ganger.<a href="#cite_note-294">[291]</a> <a href="/wiki/Eilat" title="Eilat">Eilat</a> har vært vertskap for sin egen internasjonale musikkfestival, Red Sea Jazz Festival (Rødehavsjazz-festivalen), hver sommer siden 1987.<a href="#cite_note-295">[292]</a> Som en fortsettelse på de sterke teatralske tradisjonene fra det jiddiske teateret i Øst-Europa, bevarer Israel den dynamiske teaterscenen. Israels eldste teatergruppe og nasjonale teater er Habima-teateret i Tel Aviv som ble grunnlagt i 1918.<a href="#cite_note-296">[293]</a> <div style="clear:both"></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Idrett">Idrett</h3></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:MaccabiFans.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/MaccabiFans.jpg/250px-MaccabiFans.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/MaccabiFans.jpg/375px-MaccabiFans.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/MaccabiFans.jpg/500px-MaccabiFans.jpg 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption>Tilhengere av <a href="/wiki/Maccabi_Tel_Aviv_FC" title="Maccabi Tel Aviv FC">Maccabi Tel Aviv FC</a> før en kamp</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Sport_i_Israel" title="Sport i Israel">Sport i Israel</a> </div> Sport og trening har ikke alltid vært spesielt viktig i jødisk kultur. Fysisk fostring var ansett som viktig i <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">antikkens Hellas</a>, men ble sett ned på som en uvelkommen forstyrrelse fra <a href="/wiki/Hellenisme" title="Hellenisme">hellenismen</a>. <a href="/wiki/Maimonides" title="Maimonides">Maimonides</a>, som både var <a href="/wiki/Rabbiner" title="Rabbiner">rabbiner</a> og lege, understrekte derimot viktigheten av fysisk aktivitet og å holde kroppen i form. Denne tilnærmingen fikk stor innflytelse i det 19. århundre i Max Nordaus kampanje for fysisk aktivitet, og i det 20. århundre da <a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">palestinernes</a> sjefsrabbi, Abraham Isaac Kook, erklærte at «kroppen tjener sjelen og kun en frisk kropp kan sikre en frisk sjel».<a href="#cite_note-297">[294]</a> Maccabiah Games, en olympisk-lignende konkurranse for jødiske atleter, ble startet på 1930-tallet, og har blitt avholdt hvert fjerde år siden. De mest populære tilskuersportene i Israel i dag er <a href="/wiki/Fotball" title="Fotball">fotball</a> og <a href="/wiki/Basketball" title="Basketball">basketball</a>.<a href="#cite_note-298">[295]</a> <a href="/wiki/Ligat_ha%27Al" class="mw-redirect" title="Ligat ha'Al">Ligat ha'Al</a> er landets øverste fotballdivisjon, og Ligat Winner er den største basketballigaen.<a href="#cite_note-299">[296]</a> Maccabi Tel Aviv B.C. har vunnet europamesterskapet i basketball fem ganger.<a href="#cite_note-300">[297]</a> <a href="/wiki/Beersheba" class="mw-redirect" title="Beersheba">Beersheba</a> har blitt et nasjonalt <a href="/wiki/Sjakk" title="Sjakk">sjakksenter</a> og hjem for mange sjakkmestere fra tidligere <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a>. Byen var vertskap for verdensmesterskapet i lagsjakk i 2005, og det gis sjakkundervisning i byens barnehager.<a href="#cite_note-301">[298]</a> To år senere, i 2007, endte israeleren <a href="/wiki/Boris_Gelfand" title="Boris Gelfand">Boris Gelfand</a> på delt andreplass i <a href="/wiki/Verdensmesterskapet_i_sjakk" title="Verdensmesterskapet i sjakk">verdensmesterskapet i sjakk</a>.<a href="#cite_note-302">[299]</a> Per dags dato har Israel vunnet seks <a href="/wiki/Olympiske_leker" title="Olympiske leker">olympiske</a> medaljer, inkludert gullmedalje i <a href="/wiki/Brettseiling" title="Brettseiling">brettseiling</a> under <a href="/wiki/Sommer-OL_2004" title="Sommer-OL 2004">Sommer-OL i 2004</a>.<a href="#cite_note-303">[300]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fotnoter">Fotnoter</h2></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha">Type nummerering</div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-hovedstad-1">^ <a href="#cite_ref-hovedstad_1-0">a</a> <a href="#cite_ref-hovedstad_1-1">b</a> Jerusalems lov slår fast at «Jerusalem, complete and united, is the capital of Israel» (Jerusalem, komplett og forenet, er hovedstaden i Israel) og byen fungerer som styresete, presidentens tilholdssted og statens kontorer, høyesterett <a href="/wiki/Knesset" title="Knesset">parlamentet</a> er lokalisert i byen. De fleste land, med unntak av <a href="/wiki/Costa_Rica" title="Costa Rica">Costa Rica</a> og <a href="/wiki/El_Salvador" title="El Salvador">El Salvador</a>, aksepterer ikke Jerusalems lover (se Kellerman 1993 s. 140) og har plassert ambassadene sine i andre byer som <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv-Jaffa</a>, <a href="/wiki/Ramat_Gan" title="Ramat Gan">Ramat Gan</a> og <a href="/wiki/Herzliya" title="Herzliya">Herzliya</a> (se <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html">CIA the factbook</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160527061410/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html">Arkivert</a> 27. mai 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. og <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/israel.pdf">kart over Israel</a>) <a href="/wiki/Den_palestinske_selvstyremyndigheten" title="Den palestinske selvstyremyndigheten">Den palestinske selvstyremyndigheten</a> ser på Øst-Jerusalem som hovedstaden i en kommende palestinsk stat, og byens endelige status er i påvente av videre forhandlinger mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten (se <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.publicpolicy.umd.edu/IPPP/Fall97Report/negotiating_jerusalem.htm">«Negotiating Jerusalem», University of Maryland</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060514191731/http://www.publicpolicy.umd.edu/IPPP/Fall97Report/negotiating_jerusalem.htm">Arkivert</a> 14. mai 2006 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.). </li> <li id="cite_note-4"><a href="#cite_ref-4">^</a> <a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">hebraisk</a>: <span class="he" dir="rtl" style="font-family:'Ezra SIL', 'Ezra SIL SR', 'Keter Aram Tsova', 'Taamey Ashkenaz', 'Taamey David CLM', 'Taamey Frank CLM', 'Frank Ruehl CLM', 'Keter YG', 'Shofar', 'David CLM', 'Hadasim CLM', 'Simple CLM', 'Nachlieli', 'SBL BibLit', 'SBL Hebrew', Cardo, Alef, 'Noto Serif Hebrew', 'Noto Sans Hebrew', 'David Libre', David, 'Times New Roman', Gisha, Arial;font-size:11pt" lang="he">יִשְרָאֵל Yisra'el; <a href="/wiki/Arabisk" title="Arabisk">arabisk</a>: إسرائيل Isrā'īl </li> <li id="cite_note-5"><a href="#cite_ref-5">^</a> <a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">hebraisk</a>: <a href="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/93/He-Medinat_Israel.ogg" class="internal" title="He-Medinat Israel.ogg">מְדִינַת יִשְרָאֵל</a> <a href="/wiki/Hjelp:Multimedia" title="Hjelp:Multimedia">hjelp</a>•<a href="/wiki/Fil:He-Medinat_Israel.ogg" title="Fil:He-Medinat Israel.ogg">info</a>, Medinat Yisra'el; <a href="/wiki/Arabisk" title="Arabisk">arabisk</a>: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-wikidata-637331b1e2f2e888e16b57a2bbbbc84d79fab5f4-v2-2"><a href="#cite_ref-wikidata-637331b1e2f2e888e16b57a2bbbbc84d79fab5f4-v2_2-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.timesofisrael.com/israeli-population-growth-slowing-as-fertility-rates-continue-to-fall-report/">«Israeli population growth slowing as fertility rates continue to fall – report»</a>. The Times of Israel. 22. januar 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israeli+population+growth+slowing+as+fertility+rates+continue+to+fall+%E2%80%93+report&rft.date=2024-01-22&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Times+of+Israel&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.timesofisrael.com%2Fisraeli-population-growth-slowing-as-fertility-rates-continue-to-fall-report%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-cia-3">^ <a href="#cite_ref-cia_3-0">a</a> <a href="#cite_ref-cia_3-1">b</a> <a href="#cite_ref-cia_3-2">c</a> <a href="#cite_ref-cia_3-3">d</a> <a href="#cite_ref-cia_3-4">e</a> <a href="#cite_ref-cia_3-5">f</a> <a href="#cite_ref-cia_3-6">g</a> <a href="#cite_ref-cia_3-7">h</a> <a href="#cite_ref-cia_3-8">i</a> <a href="#cite_ref-cia_3-9">j</a> <a href="#cite_ref-cia_3-10">k</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160527061410/https://www.cia.gov/library/publications//the-world-factbook/geos/is.html">«Israel»</a>. The World Factbook. Central Intelligence Agency. 19. juni 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html">originalen</a> 27. mai 2016. Besøkt 20. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel&rft.date=2007-06-19&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+World+Factbook&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cia.gov%2Flibrary%2Fpublications%2Fthe-world-factbook%2Fgeos%2Fis.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-6"><a href="#cite_ref-6">^</a> Skolnik, Fred (2007), Encyclopedia Judaica, vol. 9 (2. utgave), Macmillian, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0028659287" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0028659287</a> </li> <li id="cite_note-7"><a href="#cite_ref-7">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gz.html">CIA World Factbook</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140608204417/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gz.html">Arkivert</a> 8. juni 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. «Nonetheless, Israel still controls maritime, airspace, and most access to the Gaza Strip; and it enforces a restricted zone along the border inside Gaza.» <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/we.html">CIA World Factbook</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160813044238/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/we.html">Arkivert</a> 13. august 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) </li> <li id="cite_note-cbs0709-8">^ <a href="#cite_ref-cbs0709_8-0">a</a> <a href="#cite_ref-cbs0709_8-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/617eLk9Bu?url=http://www1.cbs.gov.il/reader/mainind/indengnew.html">«Main Indicators»</a> (på engelsk). Israels statistiske sentralbyrå. 15. april 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/reader/mainind/indengnew.html">originalen</a> 22. august 2011. Besøkt 26. april 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Main+Indicators&rft.date=2007-04-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft_id=http%3A%2F%2Fwww1.cbs.gov.il%2Freader%2Fmainind%2Findengnew.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-9"><a href="#cite_ref-9">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=363&year=2007&country=7199">«Israel»</a>. Country Report (på engelsk). <a href="/wiki/Freedom_House" title="Freedom House">Freedom House</a>. 2007. Besøkt 15. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel&rft.date=2007&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Country+Report&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.freedomhouse.org%2Ftemplate.cfm%3Fpage%3D363%26year%3D2007%26country%3D7199&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-10"><a href="#cite_ref-10">^</a> <cite class="citation web">Martin (15. mars 2021). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ikaj.no/2021/03/14/kosovo-har-apnet-ambassade-i-jerusalem/">«KOSOVO HAR ÅPNET AMBASSADE I JERUSALEM!»</a>. Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Besøkt 27. mars 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=KOSOVO+HAR+%C3%85PNET+AMBASSADE+I+JERUSALEM%21&rft.date=2021-03-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Internasjonale+Kristne+Ambassade+Jerusalem&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ikaj.no%2F2021%2F03%2F14%2Fkosovo-har-apnet-ambassade-i-jerusalem%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-11"><a href="#cite_ref-11">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britannica.com/ebc/article-9372666">«Moses»</a> (på engelsk). Encyclopædia Britannica.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Moses&rft.genre=unknown&rft.pub=Encyclop%C3%A6dia+Britannica&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Febc%2Farticle-9372666&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-12"><a href="#cite_ref-12">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160421094709/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/palmanda.htm">«Palestinamandatet»</a>. Avalon-prosjektet (på engelsk). Yale University. 24. juli 1922. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/palmanda.htm">originalen</a> 21. april 2016. Besøkt 6. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Palestinamandatet&rft.date=1922-07-24&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Avalon-prosjektet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.yale.edu%2Flawweb%2Favalon%2Fmideast%2Fpalmanda.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-13"><a href="#cite_ref-13">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20061029150108/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/un/res181.htm">«United Nations General Assembly Resolution 181»</a>. Avalon-prosjektet (på engelsk). Yale University. 29. november 1947. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.yale.edu/lawweb/avalon/un/res181.htm">originalen</a> 29. oktober 2006. Besøkt 21. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=United+Nations+General+Assembly+Resolution+181&rft.date=1947-11-29&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Avalon-prosjektet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.yale.edu%2Flawweb%2Favalon%2Fun%2Fres181.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-14"><a href="#cite_ref-14">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unhchr.ch/Huridocda/Huridoca.nsf/(Symbol)/E.CN.4.RES.S-5.1.En?Opendocument">Grave and massive violations of the human rights of the Palestinian people by Israel</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=363&year=2007&country=7199">www.freedomhouse.com</a> Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unhcr.org/refworld/pdfid/4374aa674.pdfHCJ">7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel</a> Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www2.ohchr.org/english/bodies/hrcouncil/docs/12session/A-HRC-12-48.pdf">Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict</a>; <a href="/wiki/Goldstone-rapporten" title="Goldstone-rapporten">Goldstone-rapporten</a> fastslår at Israel [og Hamas] begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15. mai 2010) </li> <li id="cite_note-15"><a href="#cite_ref-15">^</a> Rummel 1997 s. 257. «A current list of liberal democracies includes: Andorra, Argentina, … , Cyprus, … Israel, …» </li> <li id="cite_note-16"><a href="#cite_ref-16">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=70&release=317">«Global undersøkelse 2006: Middle East Progress Amid Global Gains in Freedom»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Freedom_House" title="Freedom House">Freedom House</a>. 19. desember 2005. Besøkt 1. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Global+unders%C3%B8kelse+2006%3A+Middle+East+Progress+Amid+Global+Gains+in+Freedom&rft.date=2005-12-19&rft.genre=unknown&rft.pub=Freedom+House&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.freedomhouse.org%2Ftemplate.cfm%3Fpage%3D70%26release%3D317&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-:0-17">^ <a href="#cite_ref-:0_17-0">a</a> <a href="#cite_ref-:0_17-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?most_recent_value_desc=true">«GDP per capita (current US$)»</a>. World Bank Open Data. Besøkt 21. november 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=GDP+per+capita+%28current+US%24%29&rft.genre=unknown&rft.jtitle=World+Bank+Open+Data&rft_id=https%3A%2F%2Fdata.worldbank.org%2Findicator%2FNY.GDP.PCAP.CD%3Fmost_recent_value_desc%3Dtrue&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-:1-18">^ <a href="#cite_ref-:1_18-0">a</a> <a href="#cite_ref-:1_18-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?most_recent_value_desc=true&year_high_desc=true">«GDP (current US$)»</a>. World Bank Open Data. Besøkt 21. november 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=GDP+%28current+US%24%29&rft.genre=unknown&rft.jtitle=World+Bank+Open+Data&rft_id=https%3A%2F%2Fdata.worldbank.org%2Findicator%2FNY.GDP.MKTP.CD%3Fmost_recent_value_desc%3Dtrue%26year_high_desc%3Dtrue&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-19"><a href="#cite_ref-19">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070713203022/http://hdr.undp.org/hdr2006/statistics/">«Menneskelig utviklingsrapport 2006»</a> (på engelsk). Forente nasjoners utviklingsprogram. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://hdr.undp.org/hdr2006/statistics/">originalen</a> 13. juli 2007. Besøkt 15. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Menneskelig+utviklingsrapport+2006&rft.genre=unknown&rft.pub=Forente+nasjoners+utviklingsprogram&rft_id=http%3A%2F%2Fhdr.undp.org%2Fhdr2006%2Fstatistics%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-20"><a href="#cite_ref-20">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071017110631/http://www.rsf.org/article.php3?id_article=24025">«Worldwide Press Freedom Index 2007»</a> (på engelsk). Reporters Without Borders. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.rsf.org/article.php3?id_article=24025">originalen</a> 17. oktober 2007. Besøkt 29. februar 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Worldwide+Press+Freedom+Index+2007&rft.genre=unknown&rft.pub=Reporters+Without+Borders&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.rsf.org%2Farticle.php3%3Fid_article%3D24025&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-wef-21">^ <a href="#cite_ref-wef_21-0">a</a> <a href="#cite_ref-wef_21-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080619083349/http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Global%2BCompetitiveness%2BReport/index.htm">«Global Competitiveness Report 2006-2007»</a> (på engelsk). World Economic Forum. 14. februar 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Global%20Competitiveness%20Report/index.htm">originalen</a> 19. juni 2008. Besøkt 15. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Global+Competitiveness+Report+2006-2007&rft.date=2007-02-14&rft.genre=unknown&rft.pub=World+Economic+Forum&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.weforum.org%2Fen%2Finitiatives%2Fgcp%2FGlobal%2520Competitiveness%2520Report%2Findex.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> <a href="/wiki/F%C3%B8rste_mosebok" class="mw-redirect" title="Første mosebok">Første mosebok</a> 32,28: Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» </li> <li id="cite_note-23"><a href="#cite_ref-23">^</a> Hamilton 1995 s. 334 </li> <li id="cite_note-24"><a href="#cite_ref-24">^</a> Wenham 1994 s. 296–97 </li> <li id="cite_note-25"><a href="#cite_ref-25">^</a> Bowden, Barton (2004), s. 126. Sitat: «The Merneptah Stele … is arguably the oldest evidence outside the Bible for the existence of Israel as early as the 13th century BCE.» </li> <li id="cite_note-26"><a href="#cite_ref-26">^</a> Cline, Erich, H. (2014): 1177 B.C.: The Year Civilization Collapsed, s. 7 </li> <li id="cite_note-27"><a href="#cite_ref-27">^</a> <cite class="citation journal">The Palestine Post (7. desember 1947). «Popular Opinion». The Palestine Post.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Popular+Opinion&rft.au=The+Palestine+Post&rft.date=1947-12-07&rft.genre=article&rft.jtitle=The+Palestine+Post&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-28"><a href="#cite_ref-28">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080406013437/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,798687-2,00.html">«On the Move»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Time_Magazine" class="mw-redirect" title="Time Magazine">Time Magazine</a>. 31. mai 1948. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,798687-2,00.html">originalen</a> 6. april 2008. Besøkt 6. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=On+the+Move&rft.date=1948-05-31&rft.genre=unknown&rft.pub=Time+Magazine&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.time.com%2Ftime%2Fmagazine%2Farticle%2F0%2C9171%2C798687-2%2C00.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-29"><a href="#cite_ref-29">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130826231750/http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st01_01.pdf">«Area of Districts, Sub-Districts, Natural Regions and Lakes»</a> (PDF) (på engelsk). Israels statistiske sentralbyrå. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st01_01.pdf">originalen</a> (PDF) 26. august 2013. Besøkt 20. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Area+of+Districts%2C+Sub-Districts%2C+Natural+Regions+and+Lakes&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft_id=http%3A%2F%2Fwww1.cbs.gov.il%2Fshnaton57%2Fst01_01.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-loc-geo-30"><a href="#cite_ref-loc-geo_30-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html">«Israel (Geography)»</a> (på engelsk). The Library of Congress. Besøkt 20. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+%28Geography%29&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Library+of+Congress&rft_id=http%3A%2F%2Flcweb2.loc.gov%2Ffrd%2Fcs%2Filtoc.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-topog-31"><a href="#cite_ref-topog_31-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://countrystudies.us/israel/35.htm">«Israel Topography»</a> (på engelsk). U.S. Library of Congress. Besøkt 8. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+Topography&rft.genre=unknown&rft.pub=U.S.+Library+of+Congress&rft_id=http%3A%2F%2Fcountrystudies.us%2Fisrael%2F35.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-32"><a href="#cite_ref-32">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/4/FOCUS%20on%20Israel-%20The%20Living%20Dead%20Sea">«The Living Dead Sea»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. 1. april 1999. Besøkt 20. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=The+Living+Dead+Sea&rft.date=1999-04-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FMFAArchive%2F1990_1999%2F1999%2F4%2FFOCUS%2520on%2520Israel-%2520The%2520Living%2520Dead%2520Sea&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-33"><a href="#cite_ref-33">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1486/">«Makhteshim Country»</a> (på engelsk). UNESCO. Besøkt 19. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Makhteshim+Country&rft.genre=unknown&rft.pub=UNESCO&rft_id=http%3A%2F%2Fwhc.unesco.org%2Fen%2Ftentativelists%2F1486%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-34"><a href="#cite_ref-34">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1486/">«Makhteshim Country»</a> (på engelsk). UNESCO. Besøkt 8. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Makhteshim+Country&rft.genre=unknown&rft.pub=UNESCO&rft_id=http%3A%2F%2Fwhc.unesco.org%2Fen%2Ftentativelists%2F1486%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-35"><a href="#cite_ref-35">^</a> Jacobs 1998 s. 284. «The extraordinary Makhtesh Ramon – the largest natural crater in the world …» </li> <li id="cite_note-36"><a href="#cite_ref-36">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071001141558/http://www.bgu.ac.il/desert_ecology/ramon/">«Ramon R&D Center»</a> (på engelsk). Ben-Gurion University of the Negev. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bgu.ac.il/desert_ecology/ramon/">originalen</a> 1. oktober 2007. Besøkt 19. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Ramon+R%26D+Center&rft.genre=unknown&rft.pub=Ben-Gurion+University+of+the+Negev&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bgu.ac.il%2Fdesert_ecology%2Framon%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-37"><a href="#cite_ref-37">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130120111750/http://www.weather.com/outlook/travel/businesstraveler/wxclimatology/monthly/graph/ISXX0026">«Average Weather for Tel Aviv-Yafo»</a> (på engelsk). The Weather Channel. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.weather.com/outlook/travel/businesstraveler/wxclimatology/monthly/graph/ISXX0026">originalen</a> 20. januar 2013. Besøkt 7. november 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Average+Weather+for+Tel+Aviv-Yafo&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Weather+Channel&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.weather.com%2Foutlook%2Ftravel%2Fbusinesstraveler%2Fwxclimatology%2Fmonthly%2Fgraph%2FISXX0026&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-38"><a href="#cite_ref-38">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130120111740/http://www.weather.com/outlook/events/weddings/wxclimatology/monthly/graph/ISXX0010">«Average Weather for Jerusalem»</a> (på engelsk). The Weather Channel. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.weather.com/outlook/events/weddings/wxclimatology/monthly/graph/ISXX0010">originalen</a> 20. januar 2013. Besøkt 7. november 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Average+Weather+for+Jerusalem&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Weather+Channel&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.weather.com%2Foutlook%2Fevents%2Fweddings%2Fwxclimatology%2Fmonthly%2Fgraph%2FISXX0010&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-39"><a href="#cite_ref-39">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/mfa/facts%20about%20israel/land/focus%20on%20israel-%20development%20of%20limited%20water%20reso">«Development of Limited Water Resources- Historical and Technological Aspects»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. Besøkt 7. november 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Development+of+Limited+Water+Resources-+Historical+and+Technological+Aspects&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2Fmfa%2Ffacts%2520about%2520israel%2Fland%2Ffocus%2520on%2520israel-%2520development%2520of%2520limited%2520water%2520reso&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-40"><a href="#cite_ref-40">^</a> <cite class="citation web">Grossman, Gershon. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071106034326/http://www.neaman.org.il/neaman/publications/publication_item.asp?fid=590&parent_fid=490&iid=3639">«Solar energy for the production of heat»</a> (på engelsk). Samuel Neaman Institute. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.neaman.org.il/neaman/publications/publication_item.asp?fid=590&parent_fid=490&iid=3639">originalen</a> 6. november 2007. Besøkt 7. november 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Grossman%2C+Gershon&rft.btitle=Solar+energy+for+the+production+of+heat&rft.genre=unknown&rft.pub=Samuel+Neaman+Institute&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.neaman.org.il%2Fneaman%2Fpublications%2Fpublication_item.asp%3Ffid%3D590%26parent_fid%3D490%26iid%3D3639&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-41"><a href="#cite_ref-41">^</a> Goldreich, Yair (2003), The Climate of Israel: Observation, Research and Application </li> <li id="cite_note-pdf3-42"><a href="#cite_ref-pdf3_42-0">^</a> <cite class="citation web">Israels statistiske sentralbyrå, Israels regjering. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060325000611/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_24.pdf">«Jøder og andre, av opprinnelse, fødselskontinent og tid for immigrasjon»</a> (PDF) (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_24.pdf">originalen</a> (PDF) 25. mars 2006. Besøkt 8. april 2006.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.aufirst=Israels+regjering&rft.aulast=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft.btitle=J%C3%B8der+og+andre%2C+av+opprinnelse%2C+f%C3%B8dselskontinent+og+tid+for+immigrasjon&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww1.cbs.gov.il%2Fshnaton56%2Fst02_24.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-43"><a href="#cite_ref-43">^</a> <cite class="citation web">Lazaroff, Tovah (10. januar 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1167467697743&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull">«Rapport: 12 400 nye beboere i 2006»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 6. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.aufirst=Tovah&rft.aulast=Lazaroff&rft.btitle=Rapport%3A+12+400+nye+beboere+i+2006&rft.date=2007-01-10&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fcid%3D1167467697743%26pagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-44"><a href="#cite_ref-44">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20080224233451/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/west_bank_settlements.html">«Bosetninger på Vestbredden»</a> (på engelsk). Foundation for Middle East Peace. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/west_bank_settlements.html">originalen</a> 24. februar 2008. Besøkt 12. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Bosetninger+p%C3%A5+Vestbredden&rft.genre=unknown&rft.pub=Foundation+for+Middle+East+Peace&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fmep.org%2Fsettlement_info%2Fstats_data%2Fwest_bank_settlements.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-45"><a href="#cite_ref-45">^</a> <cite class="citation web">Bosetningsinformasjon, <a href="/w/index.php?title=Foundation_for_Middle_East_Peace&action=edit&redlink=1" class="new" title="Foundation for Middle East Peace (ikke skrevet ennå)">Foundation for Middle East Peace</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071111170039/http://fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_populations/Israeli_settler_population_in_occupied_territories.html">«Israelsk bosetningsbefolkning 1972-2006»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_populations/Israeli_settler_population_in_occupied_territories.html">originalen</a> 11. november 2007. Besøkt 12. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.aufirst=Foundation+for+Middle+East+Peace&rft.aulast=Bosetningsinformasjon&rft.btitle=Israelsk+bosetningsbefolkning+1972-2006&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fmep.org%2Fsettlement_info%2Fstats_data%2Fsettler_populations%2FIsraeli_settler_population_in_occupied_territories.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-46"><a href="#cite_ref-46">^</a> <cite class="citation web">Bosetningsinformasjon, Foundation for Middle East Peace. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071013055310/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/golan_heights_settlements.html">«Bosetninger på Golanhøyden»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/golan_heights_settlements.html">originalen</a> 13. oktober 2007. Besøkt 12. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.aufirst=Foundation+for+Middle+East+Peace&rft.aulast=Bosetningsinformasjon&rft.btitle=Bosetninger+p%C3%A5+Golanh%C3%B8yden&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fmep.org%2Fsettlement_info%2Fstats_data%2Fgolan_heights_settlements.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-47"><a href="#cite_ref-47">^</a> <cite class="citation web">Bosetningsinformasjon, Foundation for Middle East Peace. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20080420070744/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/east_jerusalem_settlements.html">«Bosetninger i Øst-Jerusalem»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/east_jerusalem_settlements.html">originalen</a> 20. april 2008. Besøkt 12. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.aufirst=Foundation+for+Middle+East+Peace&rft.aulast=Bosetningsinformasjon&rft.btitle=Bosetninger+i+%C3%98st-Jerusalem&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fmep.org%2Fsettlement_info%2Fstats_data%2Feast_jerusalem_settlements.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-48"><a href="#cite_ref-48">^</a> <cite class="citation web">Bosetningsinformasjon, Foundation for Middle East Peace. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060512095055/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/gaza_strip_settlements.html">«Bosetninger på Gazastripen»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/gaza_strip_settlements.html">originalen</a> 12. mai 2006. Besøkt 12. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.aufirst=Foundation+for+Middle+East+Peace&rft.aulast=Bosetningsinformasjon&rft.btitle=Bosetninger+p%C3%A5+Gazastripen&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fmep.org%2Fsettlement_info%2Fstats_data%2Fgaza_strip_settlements.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-49"><a href="#cite_ref-49">^</a> <cite class="citation news">Christiansen, Hanne (5. juli 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/90153/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D">«Følelsesladede protester fra etiopiske jøder»</a>. Aftenposten. s. 16.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=F%C3%B8lelsesladede+protester+fra+etiopiske+j%C3%B8der&rft.aufirst=Hanne&rft.aulast=Christiansen&rft.date=2019-07-05&rft.genre=article&rft.jtitle=Aftenposten&rft.pages=16&rft_id=https%3A%2F%2Feavis.aftenposten.no%2Faftenposten%2F90153%2F%3Fgatoken%3DdXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%253D&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-50"><a href="#cite_ref-50">^</a> <cite class="citation web">Friedberg, Rachel M. (2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mitpressjournals.org/doi/abs/10.1162/003355301753265606?journalCode=qjec">«Påvirkelsen masseimmigrasjon på den israelske arbeidsmarkedet»</a> (på engelsk). The Quarterly Journal of Economics. s. 1373.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Friedberg%2C+Rachel+M.&rft.btitle=P%C3%A5virkelsen+masseimmigrasjon+p%C3%A5+den+israelske+arbeidsmarkedet&rft.date=2001&rft.genre=unknown&rft.pages=1373&rft.pub=The+Quarterly+Journal+of+Economics&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mitpressjournals.org%2Fdoi%2Fabs%2F10.1162%2F003355301753265606%3FjournalCode%3Dqjec&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Dato og år (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Dato_og_%C3%A5r" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år">link</a>) </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pbs.org/walkingthebible/timeline.html">«Walking the Bible Timeline»</a>. Walking the Bible (på engelsk). Public Broadcast Television. Besøkt 29. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Walking+the+Bible+Timeline&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Walking+the+Bible&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pbs.org%2Fwalkingthebible%2Ftimeline.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> <a href="/wiki/Femte_mosebok" class="mw-redirect" title="Femte mosebok">Femte mosebok</a> 30, 5: Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre. </li> <li id="cite_note-53"><a href="#cite_ref-53">^</a> <a href="/wiki/Nehemja" title="Nehemja">Nehemja</a> 1, 9: Men hvis dere vender om til meg, holder mine bud og lever etter dem, da vil jeg samle dere, om dere så er drevet bort helt til verdens ende, og føre dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn. </li> <li id="cite_note-54"><a href="#cite_ref-54">^</a> Friedland Hecht 2000 s. 8. «For a thousand years Jerusalem was the seat of Jewish sovereignty, the household site of kings, the location of its legislative councils and courts.» </li> <li id="cite_note-55"><a href="#cite_ref-55">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080405211458/http://encarta.msn.com/encyclopedia_701844154_2/Palestine_Ancient.html">«Ancient Palestine»</a> (på engelsk). Microsoft Encarta 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://encarta.msn.com/encyclopedia_701844154_2/Palestine_Ancient.html">originalen</a> 5. april 2008. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Ancient+Palestine&rft.genre=unknown&rft.pub=Microsoft+Encarta+2007&rft_id=http%3A%2F%2Fencarta.msn.com%2Fencyclopedia_701844154_2%2FPalestine_Ancient.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20000621154528/http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm">«Palestina: Historie»</a>. The Online Encyclopedia of the Roman Provinces (på engelsk). The University of South Dakota. 22. februar 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm">originalen</a> 21. juni 2000. Besøkt 5. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Palestina%3A+Historie&rft.date=2007-02-22&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Online+Encyclopedia+of+the+Roman+Provinces&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.usd.edu%2Ferp%2FPalestine%2Fhistory.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-57"><a href="#cite_ref-57">^</a> Morçöl 2006 s. 304 </li> <li id="cite_note-58"><a href="#cite_ref-58">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britannica.com/eb/article-45061/Palestine">«Palestine: The rise of Islam»</a> (på engelsk). Encyclopædia Britannica. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Palestine%3A+The+rise+of+Islam&rft.genre=unknown&rft.pub=Encyclop%C3%A6dia+Britannica&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Feb%2Farticle-45061%2FPalestine&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-59"><a href="#cite_ref-59">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britannica.com/eb/article-45062/Palestine">«Palestine: Abbasid rule»</a> (på engelsk). Encyclopædia Britannica. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Palestine%3A+Abbasid+rule&rft.genre=unknown&rft.pub=Encyclop%C3%A6dia+Britannica&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Feb%2Farticle-45062%2FPalestine&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-60"><a href="#cite_ref-60">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britannica.com/eb/article-45064/Palestine">«Palestine: The Crusades»</a> (på engelsk). Encyclopædia Britannica. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Palestine%3A+The+Crusades&rft.genre=unknown&rft.pub=Encyclop%C3%A6dia+Britannica&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Feb%2Farticle-45064%2FPalestine&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-61"><a href="#cite_ref-61">^</a> Rosenzweig s.1. «Zionism, the urge of the Jewish people to return to Palestine, is almost as ancient as the Jewish diaspora itself. Some Talmudic statements … Almost a millennium later, the poet and philosopher Yehuda Halevi … In the 19th century …» </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> «… For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.», <a href="/wiki/Jesaja" title="Jesaja">Jesaja</a> 2,3 </li> <li id="cite_note-63"><a href="#cite_ref-63">^</a> Gilbert 2005 s. 2. «Jews sought a new homeland here after their expulsions from Spain (1492) …» </li> <li id="cite_note-64"><a href="#cite_ref-64">^</a> Ausubel 1964 s. 142–4 </li> <li id="cite_note-aliyot-65">^ <a href="#cite_ref-aliyot_65-0">a</a> <a href="#cite_ref-aliyot_65-1">b</a> <a href="#cite_ref-aliyot_65-2">c</a> <a href="#cite_ref-aliyot_65-3">d</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/immigtoc.html">«Immigration»</a>. Jewish Virtual Library (på engelsk). The American-Israeli Cooperative Enterprise. Besøkt 12. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Immigration&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Jewish+Virtual+Library&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.jewishvirtuallibrary.org%2Fjsource%2FImmigration%2Fimmigtoc.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  Kilden gir informasjon om første, andre, tredje, fjerde og femte aliyah i deres respektive artikler. Hviteboken som leder til Aliyah Bet er diskutert <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/Aliyah_during_war.html">her</a>. </li> <li id="cite_note-66"><a href="#cite_ref-66">^</a> Kornberg 1993 «How did Theodor Herzl, an assimilated German nationalist in the 1880s, suddenly in the 1890s become the founder of Zionism?» </li> <li id="cite_note-67"><a href="#cite_ref-67">^</a> Herzl 1946 s. 11 </li> <li id="cite_note-68"><a href="#cite_ref-68">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070620133252/http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm">«Chapter One: The Heralders of Zionism»</a> (på engelsk). Jewish Agency for Israel. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm">originalen</a> 20. juni 2007. Besøkt 12. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Chapter+One%3A+The+Heralders+of+Zionism&rft.genre=unknown&rft.pub=Jewish+Agency+for+Israel&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.jewishagency.org%2FJewishAgency%2FEnglish%2FJewish%2BEducation%2FCompelling%2BContent%2FEye%2Bon%2BIsrael%2F120%2FChapter%2BOne%2BThe%2BHeralders%2Bof%2BZionism.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-69"><a href="#cite_ref-69">^</a> Stein 2003 s. 88. «As with the First Aliyah, most Second Aliyah migrants were non-Zionist orthodox Jews …» </li> <li id="cite_note-70"><a href="#cite_ref-70">^</a> Romano 2003 s. 30 </li> <li id="cite_note-71"><a href="#cite_ref-71">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070704103803/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/balfour.htm">«Balfour Declaration 1917»</a>. The Avalon Project at Yale Law School (på engelsk). Yale University. 2. november 1917. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/balfour.htm">originalen</a> 4. juli 2007. Besøkt 12. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Balfour+Declaration+1917&rft.date=1917-11-02&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Avalon+Project+at+Yale+Law+School&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.yale.edu%2Flawweb%2Favalon%2Fmideast%2Fbalfour.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-72"><a href="#cite_ref-72">^</a> Scharfstein 1996 s. 269. «During the First and Second Aliyot, there were many Arab attacks against Jewish settlements … In 1920, Hashomer was disbanded and <a href="/wiki/Haganah" title="Haganah">Haganah</a> («The Defense») was established.» </li> <li id="cite_note-73"><a href="#cite_ref-73">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110804221156/http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html">«League of Nations: The Mandate for Palestine, July 24, 1922»</a>. Modern History Sourcebook. Fordham University. 24. juli 1922. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html">originalen</a> 4. august 2011. Besøkt 27. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=League+of+Nations%3A+The+Mandate+for+Palestine%2C+July+24%2C+1922&rft.date=1922-07-24&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Modern+History+Sourcebook&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fordham.edu%2Fhalsall%2Fmod%2F1922mandate.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-74"><a href="#cite_ref-74">^</a> Liebreich 2005 s. 34 </li> <li id="cite_note-75"><a href="#cite_ref-75">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070815171631/http://www.vtnea.org/holo-7.htm">«Holocaust and Resistance»</a>. Vermont-NEA. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.vtnea.org/holo-7.htm">originalen</a> 15. august 2007. Besøkt 20. september 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Holocaust+and+Resistance&rft.genre=unknown&rft.pub=Vermont-NEA&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.vtnea.org%2Fholo-7.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-76"><a href="#cite_ref-76">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://assets.cambridge.org/97805217/73089/excerpt/9780521773089_excerpt.pdf">«Roots of Hate: Anti-Semitism in Europe before the Holocaust»</a> (PDF). Cambridge University Press. Besøkt 20. september 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Roots+of+Hate%3A+Anti-Semitism+in+Europe+before+the+Holocaust&rft.genre=unknown&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fassets.cambridge.org%2F97805217%2F73089%2Fexcerpt%2F9780521773089_excerpt.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-77"><a href="#cite_ref-77">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mideastweb.org/palpop.htm">«Befolkningen i Palestina til 1948»</a> (på engelsk). MidEastWeb. Besøkt 12. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Befolkningen+i+Palestina+til+1948&rft.genre=unknown&rft.pub=MidEastWeb&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mideastweb.org%2Fpalpop.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-78"><a href="#cite_ref-78">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050722030415/http://www.israelipalestinianprocon.org/populationpalestine.html">«Befolkningsstatistikk»</a> (på engelsk). Israeli - Palestinian ProCon.org. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israelipalestinianprocon.org/populationpalestine.html">originalen</a> 22. juli 2005. Besøkt 12. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Befolkningsstatistikk&rft.genre=unknown&rft.pub=Israeli+-+Palestinian+ProCon.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israelipalestinianprocon.org%2Fpopulationpalestine.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-79"><a href="#cite_ref-79">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080524233009/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0a2a053971ccb56885256cef0073c6d4/2248af9a92b498718525694b007239c6!OpenDocument">«Palestine – bakgrunnspapir nr. 47 (ST/DPI/SER.A/47)»</a>. De forente nasjoner. 20. april 1949. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0a2a053971ccb56885256cef0073c6d4/2248af9a92b498718525694b007239c6!OpenDocument">originalen</a> 24. mai 2008. Besøkt 31. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Palestine+%E2%80%93+bakgrunnspapir+nr.+47+%28ST%2FDPI%2FSER.A%2F47%29&rft.date=1949-04-20&rft.genre=unknown&rft.pub=De+forente+nasjoner&rft_id=http%3A%2F%2Fdomino.un.org%2FUNISPAL.NSF%2F0a2a053971ccb56885256cef0073c6d4%2F2248af9a92b498718525694b007239c6%21OpenDocument&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-80"><a href="#cite_ref-80">^</a> Best 2003 s. 118–9 </li> <li id="cite_note-81"><a href="#cite_ref-81">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/History/HISTORY-+Foreign+Domination.htm">«History: Foreign Domination»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. 1. oktober 2006. Besøkt 6. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=History%3A+Foreign+Domination&rft.date=2006-10-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FFacts%2BAbout%2BIsrael%2FHistory%2FHISTORY-%2BForeign%2BDomination.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-82"><a href="#cite_ref-82">^</a> Bregman 2002 s. 40–1 </li> <li id="cite_note-npr-83">^ <a href="#cite_ref-npr_83-0">a</a> <a href="#cite_ref-npr_83-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151122211218/http://www.npr.org/news/specials/mideast/history/history3.html">«Del 3: Deling, krig og uavhengighet»</a>. Midtøsten: Et århundre med konflikt (på engelsk). National Public Radio. 10. februar 2002. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.npr.org/news/specials/mideast/history/history3.html">originalen</a> 22. november 2015. Besøkt 13. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Del+3%3A+Deling%2C+krig+og+uavhengighet&rft.date=2002-02-10&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Midt%C3%B8sten%3A+Et+%C3%A5rhundre+med+konflikt&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.npr.org%2Fnews%2Fspecials%2Fmideast%2Fhistory%2Fhistory3.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-84"><a href="#cite_ref-84">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070912101430/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b">«Tohundreogsyvende fulle møte»</a> (på engelsk). Forente nasjoner. 11. mai 1949. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b">originalen</a> 12. september 2007. Besøkt 13. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Tohundreogsyvende+fulle+m%C3%B8te&rft.date=1949-05-11&rft.genre=unknown&rft.pub=Forente+nasjoner&rft_id=http%3A%2F%2Fdomino.un.org%2FUNISPAL.NSF%2F1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6%2F0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-un-85"><a href="#cite_ref-un_85-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070603050907/http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883">«Generell fremgangsrapport og suppleringsrapport fra FNs meklingskommisjon for Palestina; Dekker perioden fra 11. desember 1949 til 23. oktober 1950»</a> (på engelsk). Forente nasjoners meklingskommisjon. 23. oktober 1950. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883">originalen</a> 3. juni 2007. Besøkt 13. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Generell+fremgangsrapport+og+suppleringsrapport+fra+FNs+meklingskommisjon+for+Palestina%3B+Dekker+perioden+fra+11.+desember+1949+til+23.+oktober+1950&rft.date=1950-10-23&rft.genre=unknown&rft.pub=Forente+nasjoners+meklingskommisjon&rft_id=http%3A%2F%2Fdomino.un.org%2Funispal.nsf%2F9a798adbf322aff38525617b006d88d7%2F93037e3b939746de8525610200567883&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  (U.N. General Assembly Official Records, Fifth Session, Supplement No. 18, Document A/1367/Rev. 1) </li> <li id="cite_note-86"><a href="#cite_ref-86">^</a> <cite class="citation web">Van Evera, Stephen. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://web.mit.edu/cis/pdf/VanEvera_flashpointsinwar.pdf">«Nature of the Flashpoint»</a> (pdf). Center for International Studies (på engelsk). Massachusetts Institute of Technology. Besøkt 11. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Nature+of+the+Flashpoint&rft.au=Van+Evera%2C+Stephen&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Center+for+International+Studies&rft_id=http%3A%2F%2Fweb.mit.edu%2Fcis%2Fpdf%2FVanEvera_flashpointsinwar.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-87"><a href="#cite_ref-87">^</a> Reveron Murer 2006 </li> <li id="cite_note-88"><a href="#cite_ref-88">^</a> Lustick 1988 s. 37–9 </li> <li id="cite_note-89"><a href="#cite_ref-89">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html">«Israel (Labor Zionism)»</a>. Country Studies (på engelsk). Library of Congress.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel+%28Labor+Zionism%29&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Country+Studies&rft_id=http%3A%2F%2Flcweb2.loc.gov%2Ffrd%2Fcs%2Filtoc.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-90"><a href="#cite_ref-90">^</a> <cite class="citation web">Adi Schwartz. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080110192141/http://www.haaretz.com/hasen/spages/941518.html">«All I wanted was justice»</a> (på engelsk). Haaretz. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.haaretz.com/hasen/spages/941518.html">originalen</a> 10. januar 2008. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Adi+Schwartz&rft.btitle=All+I+wanted+was+justice&rft.genre=unknown&rft.pub=Haaretz&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.haaretz.com%2Fhasen%2Fspages%2F941518.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-91"><a href="#cite_ref-91">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070930033403/http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006">«Befolkning, etter religion og befolkningsgruppe»</a> (på engelsk). Israels statistiske sentralbyrå. 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006">originalen</a> 30. september 2007. Besøkt 7. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Befolkning%2C+etter+religion+og+befolkningsgruppe&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft_id=http%3A%2F%2Fwww1.cbs.gov.il%2Freader%2Fshnaton%2Ftempl_shnaton_e.html%3Fnum_tab%3Dst02_01%26CYear%3D2006&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-92"><a href="#cite_ref-92">^</a> Shindler 2002 s. 49–50 </li> <li id="cite_note-93"><a href="#cite_ref-93">^</a> Gilbert 2005 s. 58 </li> <li id="cite_note-94"><a href="#cite_ref-94">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://history.sandiego.edu/GEN/20th/suez.html">«Suezkrisen»</a> (på engelsk). University of San Diego. 5. desember 2005. Besøkt 15. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Suezkrisen&rft.date=2005-12-05&rft.genre=unknown&rft.pub=University+of+San+Diego&rft_id=http%3A%2F%2Fhistory.sandiego.edu%2FGEN%2F20th%2Fsuez.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-95"><a href="#cite_ref-95">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/eichmann.html">«Adolf Eichmann»</a> (på engelsk). Jewish Virtual Library. Besøkt 18. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Adolf+Eichmann&rft.genre=unknown&rft.pub=Jewish+Virtual+Library&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.jewishvirtuallibrary.org%2Fjsource%2FHolocaust%2Feichmann.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-96"><a href="#cite_ref-96">^</a> Cole 2003 s. 27. " … the Eichmann trial, which did so much to raise public awareness of the Holocaust … " </li> <li id="cite_note-97"><a href="#cite_ref-97">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Law/Legal%20Issues%20and%20Rulings/JUSTICE%20MINISTRY%20REPLY%20TO%201995%20AMNESTY%20INTERNATION">«Justisdepartementet svarer Amnesty International-rapport»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. 5. juli 1995. Besøkt 10. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Justisdepartementet+svarer+Amnesty+International-rapport&rft.date=1995-07-05&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FGovernment%2FLaw%2FLegal%2520Issues%2520and%2520Rulings%2FJUSTICE%2520MINISTRY%2520REPLY%2520TO%25201995%2520AMNESTY%2520INTERNATION&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-98"><a href="#cite_ref-98">^</a> Smith 2006 s. 126. «Nasser, the Egyptian president, decided to mass troops in the Sinai … casus belli by Israel.» </li> <li id="cite_note-99"><a href="#cite_ref-99">^</a> Crowdy 2006 s. 333 </li> <li id="cite_note-100"><a href="#cite_ref-100">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/6/newsid_2514000/2514317.stm">«1973: Arabiske stater angriper israelske styrker»</a>. På denne dagen (på engelsk). The BBC. Besøkt 15. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=1973%3A+Arabiske+stater+angriper+israelske+styrker&rft.genre=unknown&rft.jtitle=P%C3%A5+denne+dagen&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2Fonthisday%2Fhi%2Fdates%2Fstories%2Foctober%2F6%2Fnewsid_2514000%2F2514317.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-101"><a href="#cite_ref-101">^</a> Bregman 2002 s. 169–70 «In hindsight we can say that 1977 was a turning point …» </li> <li id="cite_note-102"><a href="#cite_ref-102">^</a> Bregman 2002 s. 171–4 </li> <li id="cite_note-103"><a href="#cite_ref-103">^</a> Bregman 2002 s. 186–7 </li> <li id="cite_note-104"><a href="#cite_ref-104">^</a> Bregman 2002 s. 199 </li> <li id="cite_note-105"><a href="#cite_ref-105">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/5kwcCZTP4?url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761579974/Intifada.html">«Intifada»</a> (på engelsk). Encarta Microsoft. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://encarta.msn.com/encyclopedia_761579974/Intifada.html">originalen</a> 31. oktober 2009. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Intifada&rft.genre=unknown&rft.pub=Encarta+Microsoft&rft_id=http%3A%2F%2Fencarta.msn.com%2Fencyclopedia_761579974%2FIntifada.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-106"><a href="#cite_ref-106">^</a> Stone Zenner 1994 s. 246. «Toward the end of 1991, … were the result of internal Palestinian terror.» </li> <li id="cite_note-107"><a href="#cite_ref-107">^</a> <cite class="citation web">Haberman, Clyde (9. desember 1991). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://select.nytimes.com/search/restricted/article?res=F20616FA3C5A0C7A8CDDAB0994D9494D81">«Etter fire år ulmer intifadaen fortsatt»</a> (på engelsk). The New York Times. Besøkt 15. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Haberman%2C+Clyde&rft.btitle=Etter+fire+%C3%A5r+ulmer+intifadaen+fortsatt&rft.date=1991-12-09&rft.genre=unknown&rft.pub=The+New+York+Times&rft_id=http%3A%2F%2Fselect.nytimes.com%2Fsearch%2Frestricted%2Farticle%3Fres%3DF20616FA3C5A0C7A8CDDAB0994D9494D81&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-108"><a href="#cite_ref-108">^</a> Mowlana Gerbner Schiller 1992 s. 111 </li> <li id="cite_note-109"><a href="#cite_ref-109">^</a> Bregman 2002 s. 236 </li> <li id="cite_note-110"><a href="#cite_ref-110">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070625191031/http://www.bc.edu/research/cjl/meta-elements/texts/cjrelations/resources/education/Israel_Palestine/cold_war_ends.htm">«Fra slutten av den kalde krigen til 2001»</a> (på engelsk). Boston College. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bc.edu/research/cjl/meta-elements/texts/cjrelations/resources/education/Israel_Palestine/cold_war_ends.htm">originalen</a> 25. juni 2007. Besøkt 16. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Fra+slutten+av+den+kalde+krigen+til+2001&rft.genre=unknown&rft.pub=Boston+College&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bc.edu%2Fresearch%2Fcjl%2Fmeta-elements%2Ftexts%2Fcjrelations%2Fresources%2Feducation%2FIsrael_Palestine%2Fcold_war_ends.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-111"><a href="#cite_ref-111">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20030823194850/http://www.state.gov/p/nea/rls/22602.htm">«Declaration of Principles on Interim Self-Government Arrangements»</a> (på engelsk). U.S. Department of State. 13. september 1993. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.state.gov/p/nea/rls/22602.htm">originalen</a> 23. august 2003. Besøkt 16. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Declaration+of+Principles+on+Interim+Self-Government+Arrangements&rft.date=1993-09-13&rft.genre=unknown&rft.pub=U.S.+Department+of+State&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.state.gov%2Fp%2Fnea%2Frls%2F22602.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-112"><a href="#cite_ref-112">^</a> Harkavy Neuman 2001 s. 270. «Even though Jordan in 1994 became the second country, after Egypt to sign a peace treaty with Israel …» </li> <li id="cite_note-113"><a href="#cite_ref-113">^</a> Bregman 2002 s. 257 </li> <li id="cite_note-114"><a href="#cite_ref-114">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20030823205715/http://www.state.gov/p/nea/rls/22694.htm">«The Wye River Memorandum»</a> (på engelsk). U.S. Department of State. 23. oktober 1998. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.state.gov/p/nea/rls/22694.htm">originalen</a> 23. august 2003. Besøkt 16. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=The+Wye+River+Memorandum&rft.date=1998-10-23&rft.genre=unknown&rft.pub=U.S.+Department+of+State&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.state.gov%2Fp%2Fnea%2Frls%2F22694.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-115"><a href="#cite_ref-115">^</a> Gelvin 2005 s. 240 </li> <li id="cite_note-116"><a href="#cite_ref-116">^</a> <cite class="citation encyclopaedia">Leraand, Dag (25. januar 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Fredsprosesser_i_Midt%C3%B8sten">«Fredsprosesser i Midtøsten»</a>. Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. november 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Fredsprosesser+i+Midt%C3%B8sten&rft.aufirst=Dag&rft.aulast=Leraand&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2023-01-25&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2FFredsprosesser_i_Midt%25C3%25B8sten&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-117"><a href="#cite_ref-117">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.usatoday.com/news/world/2004-07-29-west-bank_x.htm">«West Bank barrier route disputed, Israeli missile kills 2»</a> (på engelsk). The Associated Press (via USA Today). 29. juli 2004. Besøkt 16. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=West+Bank+barrier+route+disputed%2C+Israeli+missile+kills+2&rft.date=2004-07-29&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Associated+Press+%28via+USA+Today%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.usatoday.com%2Fnews%2Fworld%2F2004-07-29-west-bank_x.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-118"><a href="#cite_ref-118">^</a> <cite class="citation web">Peter Walker m.fl. nyhetsbyråer (21. mai 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.guardian.co.uk/world/2008/may/21/israelandthepalestinians.syria">«Olmert confirms peace talks with Syria»</a> (på engelsk). The Guardian. Besøkt 21. mai 2008. «Israel and Syria are holding indirect peace talks, with Turkey acting as a mediator …»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Peter+Walker+m.fl.+nyhetsbyr%C3%A5er&rft.btitle=Olmert+confirms+peace+talks+with+Syria&rft.date=2008-05-21&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Guardian&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.guardian.co.uk%2Fworld%2F2008%2Fmay%2F21%2Fisraelandthepalestinians.syria&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-119"><a href="#cite_ref-119">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/7818022.stm">«Q&A: Gaza conflict»</a>. BBC. Besøkt 13. mars 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Q%26A%3A+Gaza+conflict&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F1%2Fhi%2Fworld%2Fmiddle_east%2F7818022.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-120"><a href="#cite_ref-120">^</a> <cite class="citation web">Associated Free Press (29. desember 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.smh.com.au/news/world/israeli-jets-pound-hamas/2008/12/29/1230399085970.html?page=fullpage#contentSwap1">«Israeli jets pound Hamas»</a> (på engelsk). The Sydney Morning Herald. Besøkt 29. desember 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Associated+Free+Press&rft.btitle=Israeli+jets+pound+Hamas&rft.date=2008-12-29&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Sydney+Morning+Herald&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.smh.com.au%2Fnews%2Fworld%2Fisraeli-jets-pound-hamas%2F2008%2F12%2F29%2F1230399085970.html%3Fpage%3Dfullpage%23contentSwap1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-121"><a href="#cite_ref-121">^</a> <cite class="citation web">Koutsoukis, Jason (5. januar 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.smh.com.au/news/world/battleground-gaza/2009/01/04/1231003847085.html">«Battleground Gaza: Israeli ground forces invade the strip»</a> (på engelsk). smh.com.au. Besøkt 5. januar 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Koutsoukis%2C+Jason&rft.btitle=Battleground+Gaza%3A+Israeli+ground+forces+invade+the+strip&rft.date=2009-01-05&rft.genre=unknown&rft.pub=smh.com.au&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.smh.com.au%2Fnews%2Fworld%2Fbattleground-gaza%2F2009%2F01%2F04%2F1231003847085.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-122"><a href="#cite_ref-122">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.guardian.co.uk/world/2009/jan/26/hamas-payout-gaza-infrastructure">«Hamas offers $52m handouts to help hardest-hit Gazans»</a> (på engelsk). The Guardian. 26. januar 2009. Besøkt 26. april 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Hamas+offers+%2452m+handouts+to+help+hardest-hit+Gazans&rft.date=2009-01-26&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Guardian&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.guardian.co.uk%2Fworld%2F2009%2Fjan%2F26%2Fhamas-payout-gaza-infrastructure&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-123"><a href="#cite_ref-123">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100201173858/http://www.pchrgaza.org/files/PressR/English/2008/36-2009.html">«Confirmed figures reveal the true extent of the destruction inflicted upon the Gaza Strip; Israel’s offensive resulted in 1,417 dead, including 926 civilians, 255 police officers, and 236 fighters.»</a> (på engelsk). Palestinian Centre for Human Rights. 19. mars 2009. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pchrgaza.org/files/PressR/English/2008/36-2009.html">originalen</a> 1. februar 2010. Besøkt 26. april 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Confirmed+figures+reveal+the+true+extent+of+the+destruction+inflicted+upon+the+Gaza+Strip%3B+Israel%E2%80%99s+offensive+resulted+in+1%2C417+dead%2C+including+926+civilians%2C+255+police+officers%2C+and+236+fighters.&rft.date=2009-03-19&rft.genre=unknown&rft.pub=Palestinian+Centre+for+Human+Rights&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pchrgaza.org%2Ffiles%2FPressR%2FEnglish%2F2008%2F36-2009.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-theWorld4030-124">^ <a href="#cite_ref-theWorld4030_124-0">a</a> <a href="#cite_ref-theWorld4030_124-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theworld.org/?q=node/4030">«Gaza conflict»</a> (på engelsk). PRI's The World. 22. april 2009. Besøkt 26. april 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Gaza+conflict&rft.date=2009-04-22&rft.genre=unknown&rft.pub=PRI%27s+The+World&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.theworld.org%2F%3Fq%3Dnode%2F4030&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-vg558065-125"><a href="#cite_ref-vg558065_125-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=558065">«Anklager både Israel og Hamas for krigsforbrytelser»</a>. Verdens gang. 5. februar 2009. Besøkt 26. april 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Anklager+b%C3%A5de+Israel+og+Hamas+for+krigsforbrytelser&rft.date=2009-02-05&rft.genre=unknown&rft.pub=Verdens+gang&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Futenriks%2Fmidtosten%2Fartikkel.php%3Fartid%3D558065&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-126"><a href="#cite_ref-126">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7818122.stm">«Gaza 'human shields' criticised»</a> (på engelsk). BBC. 8. januar 2009. Besøkt 26. april 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Gaza+%27human+shields%27+criticised&rft.date=2009-01-08&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fmiddle_east%2F7818122.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-127"><a href="#cite_ref-127">^</a> <cite class="citation web">Ravid, Barak (19. januar 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090206232210/http://haaretz.com/hasen/spages/1056246.html">«IDF begins Gaza troop withdrawal, hours after ending 3-week offensive»</a>. Haaretz. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.haaretz.com/hasen/spages/1056246.html">originalen</a> 6. februar 2009. Besøkt 29. januar 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=IDF+begins+Gaza+troop+withdrawal%2C+hours+after+ending+3-week+offensive&rft.au=Ravid%2C+Barak&rft.date=2009-01-19&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Haaretz&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.haaretz.com%2Fhasen%2Fspages%2F1056246.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-128"><a href="#cite_ref-128">^</a> <cite class="citation web">Ellegaard, Lasse (19. januar 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.information.dk/179962">«1.300 døde - til hvilken nytte?»</a>. Information. Besøkt 12. april 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=1.300+d%C3%B8de+-+til+hvilken+nytte%3F&rft.au=Ellegaard%2C+Lasse&rft.date=2009-01-19&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Information&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.information.dk%2F179962&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-129"><a href="#cite_ref-129">^</a> <cite class="citation web">Azoulay, Yuval (1. februar 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090401071046/http://haaretz.com/hasen/spages/1060562.html">«Two IDF soldiers, civilian lightly hurt as Gaza mortars hit Negev»</a>. Haaretz. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://haaretz.com/hasen/spages/1060562.html">originalen</a> 1. april 2009. Besøkt 12. april 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Azoulay%2C+Yuval&rft.btitle=Two+IDF+soldiers%2C+civilian+lightly+hurt+as+Gaza+mortars+hit+Negev&rft.date=2009-02-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Haaretz&rft_id=http%3A%2F%2Fhaaretz.com%2Fhasen%2Fspages%2F1060562.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-130"><a href="#cite_ref-130">^</a> <cite class="citation web">Odd Sverre Hove (15. desember 2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20210908074817/https://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/marokko-og-butan-anerkjenner-israel">«Marokko og Bhutan anerkjenner Israel»</a>. Ordet&Israel. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/marokko-og-butan-anerkjenner-israel">originalen</a> 8. september 2021. Besøkt 8. september 2021.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Odd+Sverre+Hove&rft.btitle=Marokko+og+Bhutan+anerkjenner+Israel&rft.date=2020-12-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Ordet%26Israel&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ordetogisrael.no%2Faktuelt-2-2-2%2Fmarokko-og-butan-anerkjenner-israel&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-cia2-131">^ <a href="#cite_ref-cia2_131-0">a</a> <a href="#cite_ref-cia2_131-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080422215126/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html">«Field Listing - Executive Branch»</a>. The World Factbook (på engelsk). Central Intelligence Agency. 19. juni 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html">originalen</a> 22. april 2008. Besøkt 20. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Field+Listing+-+Executive+Branch&rft.date=2007-06-19&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+World+Factbook&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cia.gov%2Flibrary%2Fpublications%2Fthe-world-factbook%2Ffields%2F2077.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-132"><a href="#cite_ref-132">^</a> På 1990-tallet ble det innført direkte valg på statsminister, men systemet ble ikke funnet tilfredsstillende, og det gamle ble derfor gjeninnført. </li> <li id="cite_note-133"><a href="#cite_ref-133">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.knesset.gov.il/description/eng/eng_mimshal_beh.htm">«Valgsystemet i Israel»</a> (på engelsk). Knesset. Besøkt 8. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Valgsystemet+i+Israel&rft.genre=unknown&rft.pub=Knesset&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.knesset.gov.il%2Fdescription%2Feng%2Feng_mimshal_beh.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-134"><a href="#cite_ref-134">^</a> Mazie 2006 s. 34 </li> <li id="cite_note-judiciary-135">^ <a href="#cite_ref-judiciary_135-0">a</a> <a href="#cite_ref-judiciary_135-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Branches%20of%20Government/Judicial/The%20Judiciary-%20The%20Court%20System">«Juridiske: Rettssystemet»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. 1. august 2005. Besøkt 5. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Juridiske%3A+Rettssystemet&rft.date=2005-08-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FGovernment%2FBranches%2520of%2520Government%2FJudicial%2FThe%2520Judiciary-%2520The%2520Court%2520System&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-136"><a href="#cite_ref-136">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bostonherald.com/news/opinion/editorial/view.bg?articleid=1030205">«Israels høyesterett unik i region»</a> (på engelsk). The Boston Herald. 9. september 2007. Besøkt 15. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israels+h%C3%B8yesterett+unik+i+region&rft.date=2007-09-09&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Boston+Herald&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bostonherald.com%2Fnews%2Fopinion%2Feditorial%2Fview.bg%3Farticleid%3D1030205&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-137"><a href="#cite_ref-137">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20040623095747/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2002/6/Israel%20and%20the%20International%20Criminal%20Court">«Israel og Den internasjonale straffedomstolen»</a> (på engelsk). Utenriksministerens rådgivers kontor. 30. juni 2002. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2002/6/Israel%20and%20the%20International%20Criminal%20Court">originalen</a> 23. juni 2004. Besøkt 20. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+og+Den+internasjonale+straffedomstolen&rft.date=2002-06-30&rft.genre=unknown&rft.pub=Utenriksministerens+r%C3%A5dgivers+kontor&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FMFAArchive%2F2000_2009%2F2002%2F6%2FIsrael%2520and%2520the%2520International%2520Criminal%2520Court&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-138"><a href="#cite_ref-138">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070928041200/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/THE%20STATE-%20Judiciary-%20The%20Court%20System.htm">«Regjeringen – juridiske – rettssystemet»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. 1. oktober 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Judiciary-+The+Court+System.htm">originalen</a> 28. september 2007. Besøkt 9. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Regjeringen+%E2%80%93+juridiske+%E2%80%93+rettssystemet&rft.date=2006-10-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israel-mfa.gov.il%2FMFA%2FFacts%2BAbout%2BIsrael%2FState%2FTHE%2BSTATE-%2BJudiciary-%2BThe%2BCourt%2BSystem.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-139"><a href="#cite_ref-139">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070325145453/http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=202&year=2005">«Press Freedom Rankings by Region 2007»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Freedom_House" title="Freedom House">Freedom House</a>. 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=202&year=2005">originalen</a> 25. mars 2007. Besøkt 12. juni 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Press+Freedom+Rankings+by+Region+2007&rft.date=2007&rft.genre=unknown&rft.pub=Freedom+House&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.freedomhouse.org%2Ftemplate.cfm%3Fpage%3D202%26year%3D2005&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-140"><a href="#cite_ref-140">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20061101161142/http://www.rsf.org/rubrique.php3?id_rubrique=639">«Worldwide Press Freedom Index 2006»</a> (på engelsk). Reportere uten grenser. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.rsf.org/rubrique.php3?id_rubrique=639">originalen</a> 1. november 2006. Besøkt 19. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Worldwide+Press+Freedom+Index+2006&rft.genre=unknown&rft.pub=Reportere+uten+grenser&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.rsf.org%2Frubrique.php3%3Fid_rubrique%3D639&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-141"><a href="#cite_ref-141">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060630112538/http://web.amnesty.org/report2006/isr-summary-eng">«Israel og de okkuperte områdene»</a>. Amnesty International-rapport 2006 (på engelsk). Amnesty International. 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://web.amnesty.org/report2006/isr-summary-eng">originalen</a> 30. juni 2006. Besøkt 20. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel+og+de+okkuperte+omr%C3%A5dene&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Amnesty+International-rapport+2006&rft_id=http%3A%2F%2Fweb.amnesty.org%2Freport2006%2Fisr-summary-eng&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-142"><a href="#cite_ref-142">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20031223104605/http://hrw.org/doc/?t=mideast&c=isrlpa">«Israelsk/palestinsk autoritet»</a> (på engelsk). Human Rights Watch. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hrw.org/doc/?t=mideast&c=isrlpa">originalen</a> 23. desember 2003. Besøkt 20. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israelsk%2Fpalestinsk+autoritet&rft.genre=unknown&rft.pub=Human+Rights+Watch&rft_id=http%3A%2F%2Fhrw.org%2Fdoc%2F%3Ft%3Dmideast%26c%3Disrlpa&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-143"><a href="#cite_ref-143">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/apartheidkonvensjonen">«Apartheidkonvensjonen»</a>. www.fn.no (på norsk). 1. august 2023. Besøkt 9. november 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Apartheidkonvensjonen&rft.date=2023-08-01&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.fn.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.fn.no%2Fom-fn%2Favtaler%2Fmenneskerettigheter%2Fapartheidkonvensjonen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-144"><a href="#cite_ref-144">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://amnesty.no/israel-begar-apartheid-mot-palestinere">«Israel begår apartheid mot palestinere»</a>. Amnesty.no. 26. januar 2022. Besøkt 9. november 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+beg%C3%A5r+apartheid+mot+palestinere&rft.date=2022-01-26&rft.genre=unknown&rft.pub=Amnesty.no&rft_id=https%3A%2F%2Famnesty.no%2Fisrael-begar-apartheid-mot-palestinere&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-145"><a href="#cite_ref-145">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20081006161118/http://www.btselem.org/english/publications/summaries/200205_land_grab.asp">«Land Grab: Israel's Settlement Policy in the West Bank»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/B%27Tselem" class="mw-redirect" title="B'Tselem">B'Tselem</a>. mai 2002. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.btselem.org/English/Publications/Summaries/200205_Land_Grab.asp">originalen</a> 6. oktober 2008. Besøkt 9. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Land+Grab%3A+Israel%27s+Settlement+Policy+in+the+West+Bank&rft.date=2002-05&rft.genre=unknown&rft.pub=B%27Tselem&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.btselem.org%2FEnglish%2FPublications%2FSummaries%2F200205_Land_Grab.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-146"><a href="#cite_ref-146">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://graphics.eiu.com/PDF/Democracy_Index_2010_web.pdf">Democracy Index 2010</a> </li> <li id="cite_note-147"><a href="#cite_ref-147">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Health/public.html">«Public Health in Israel»</a> (på engelsk). Jewish Virtual Library. august 2002. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Public+Health+in+Israel&rft.date=2002-08&rft.genre=unknown&rft.pub=Jewish+Virtual+Library&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.jewishvirtuallibrary.org%2Fjsource%2FHealth%2Fpublic.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-148"><a href="#cite_ref-148">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110221195435/http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc">«Introduksjon til tabellene: Geofysiske karakteristikker»</a> (på engelsk). Israels statistiske sentralbyrå. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc">originalen</a> (doc) 21. februar 2011. Besøkt 4. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Introduksjon+til+tabellene%3A+Geofysiske+karakteristikker&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cbs.gov.il%2Fshnaton53%2Fdownload%2Fst_eng01.doc&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-149"><a href="#cite_ref-149">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120208072052/http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_15.pdf">«Lokaliteter, befolkning og tetthet»</a> (PDF) (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_15.pdf">originalen</a> (PDF) 8. februar 2012. Besøkt 2. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Lokaliteter%2C+befolkning+og+tetthet&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww1.cbs.gov.il%2Fshnaton57%2Fst02_15.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-150"><a href="#cite_ref-150">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070614014210/http://www.cbs.gov.il/hodaot2006n/11_06_106e.pdf">«Pressemelding: Jerusalem Day»</a> (PDF) (på engelsk). Israels statistiske sentralbyrå. 24. mai 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.gov.il/hodaot2006n/11_06_106e.pdf">originalen</a> (pdf) 14. juni 2007. Besøkt 10. mars 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Pressemelding%3A+Jerusalem+Day&rft.date=2006-05-24&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cbs.gov.il%2Fhodaot2006n%2F11_06_106e.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-151"><a href="#cite_ref-151">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.gov.il/population/new_2007/table3.pdf">«Population of Localities numbering above 1,000 residents and other rural population on 31/12/2006»</a> (pdf) (på engelsk). Israels statistiske sentralbyrå. 31. desember 2006. Besøkt 29. april 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Population+of+Localities+numbering+above+1%2C000+residents+and+other+rural+population+on+31%2F12%2F2006&rft.date=2006-12-31&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cbs.gov.il%2Fpopulation%2Fnew_2007%2Ftable3.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-152"><a href="#cite_ref-152">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3340641,00.html">«Olmert: Willing to trade land for peace (Olmert: Villig til å bytte land mot fred)»</a> (på engelsk). Ynetnews. 16. desember 2006. Besøkt 26. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Olmert%3A+Willing+to+trade+land+for+peace+%28Olmert%3A+Villig+til+%C3%A5+bytte+land+mot+fred%29&rft.date=2006-12-16&rft.genre=unknown&rft.pub=Ynetnews&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ynetnews.com%2Farticles%2F0%2C7340%2CL-3340641%2C00.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-153"><a href="#cite_ref-153">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570258086&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull">«Syria klare for å diskutere land mot fred»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. 12. juni 2007. Besøkt 26. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Syria+klare+for+%C3%A5+diskutere+land+mot+fred&rft.date=2007-06-12&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fcid%3D1181570258086%26pagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-154"><a href="#cite_ref-154">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1173879095966">«Egypt: Israel må akseptere land-for-fred-formelen»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. 15. mai 2007. Besøkt 26. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Egypt%3A+Israel+m%C3%A5+akseptere+land-for-fred-formelen&rft.date=2007-05-15&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fpagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull%26cid%3D1173879095966&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-155"><a href="#cite_ref-155">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050409071314/http://www.un.org/unrwa/publications/pdf/uif-dec04.pdf">«UNRWA in Figures: Figures as of 31 December 2004»</a> (PDF) (på engelsk). Forente nasjoner. april 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.un.org/unrwa/publications/pdf/uif-dec04.pdf">originalen</a> (PDF) 9. april 2005. Besøkt 27. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=UNRWA+in+Figures%3A+Figures+as+of+31+December+2004&rft.date=2005-04&rft.genre=unknown&rft.pub=Forente+nasjoner&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.un.org%2Funrwa%2Fpublications%2Fpdf%2Fuif-dec04.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-156"><a href="#cite_ref-156">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131003072906/http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm">«Questions and Answers»</a>. Israel’s Security Fence (på engelsk). Staten Israel. 22. februar 2004. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm">originalen</a> 3. oktober 2013. Besøkt 17. april 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Questions+and+Answers&rft.date=2004-02-22&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Israel%E2%80%99s+Security+Fence&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.securityfence.mod.gov.il%2FPages%2FENG%2Fquestions.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-157"><a href="#cite_ref-157">^</a> <cite class="citation web">NTB (5. juli 2022). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nettavisen.no/12-95-3424289887">«Etter 20 år er den israelske delingsmuren i ferd med å bli en permanent grense»</a>. Nettavisen (på norsk). Besøkt 31. desember 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Etter+20+%C3%A5r+er+den+israelske+delingsmuren+i+ferd+med+%C3%A5+bli+en+permanent+grense&rft.au=NTB&rft.date=2022-07-05&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Nettavisen&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nettavisen.no%2F12-95-3424289887&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-158"><a href="#cite_ref-158">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20231231114911/https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2004/07/11/israels-mur-er-ulovlig/">«Israels mur er ulovlig»</a>. Dagsavisen (på norsk). 11. juli 2004. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2004/07/11/israels-mur-er-ulovlig/">originalen</a> 31. desember 2023. Besøkt 31. desember 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israels+mur+er+ulovlig&rft.date=2004-07-11&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Dagsavisen&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dagsavisen.no%2Frogalandsavis%2Fnyheter%2Fstavanger%2F2004%2F07%2F11%2Fisraels-mur-er-ulovlig%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-159"><a href="#cite_ref-159">^</a> <cite class="citation web">Nyheter, Thomas Vermes / ABC (2. juli 2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/07/02/202972/israel-vil-aldri-tillate-en-palestinsk-stat">«– Israel vil aldri tillate en palestinsk stat»</a>. www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 31. desember 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=%E2%80%93+Israel+vil+aldri+tillate+en+palestinsk+stat&rft.aufirst=Thomas+Vermes+%2F+ABC&rft.aulast=Nyheter&rft.date=2014-07-02&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.abcnyheter.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.abcnyheter.no%2Fnyheter%2F2014%2F07%2F02%2F202972%2Fisrael-vil-aldri-tillate-en-palestinsk-stat&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-160"><a href="#cite_ref-160">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EogL2o/israels-brudd-paa-internasjonal-lov-nils-nordenstroem">«Israels brudd på internasjonal lov | Nils Nordenstrøm»</a>. www.aftenposten.no. 15. april 2018. Besøkt 31. desember 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israels+brudd+p%C3%A5+internasjonal+lov+%7C+Nils+Nordenstr%C3%B8m&rft.date=2018-04-15&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.aftenposten.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fmeninger%2Fdebatt%2Fi%2FEogL2o%2Fisraels-brudd-paa-internasjonal-lov-nils-nordenstroem&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-161"><a href="#cite_ref-161">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://folkogforsvar.no/hamas/">«Hamas – hvem er det?»</a>. Folk og Forsvar. 21. mai 2021.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Hamas+%E2%80%93+hvem+er+det%3F&rft.date=2021-05-21&rft.genre=article&rft.jtitle=Folk+og+Forsvar&rft_id=https%3A%2F%2Ffolkogforsvar.no%2Fhamas%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-162"><a href="#cite_ref-162">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/how-iran-fuels-hamas-terrorism">«How Iran Fuels Hamas Terrorism»</a>. The Washington Institute for Near East Policy. 1. juni 2021.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=How+Iran+Fuels+Hamas+Terrorism&rft.date=2021-06-01&rft.genre=article&rft.jtitle=The+Washington+Institute+for+Near+East+Policy&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.washingtoninstitute.org%2Fpolicy-analysis%2Fhow-iran-fuels-hamas-terrorism&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-163"><a href="#cite_ref-163">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.com/news/10338374">«Guide: Gaza under blockade»</a>. BBC. 21. juni 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Guide%3A+Gaza+under+blockade&rft.date=2010-06-21&rft.genre=article&rft.jtitle=BBC&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.bbc.com%2Fnews%2F10338374&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-164"><a href="#cite_ref-164">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.reuters.com/article/us-palestinians-israel-gaza-idUSBRE8BT02U20121230/">«Israel eases ban on building material for Gaza»</a>. Reuters. 30. desember 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel+eases+ban+on+building+material+for+Gaza&rft.date=2012-12-30&rft.genre=article&rft.jtitle=Reuters&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.reuters.com%2Farticle%2Fus-palestinians-israel-gaza-idUSBRE8BT02U20121230%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-165"><a href="#cite_ref-165">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege">Palestinian factions welcome Turkish efforts to lift Gaza siege</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160307124636/https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege">Arkivert</a> 7. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160307124636/https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege">Arkivert</a> 2016-03-07 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. MEMO, 1. mars 2016 </li> <li id="cite_note-166"><a href="#cite_ref-166">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://apnews.com/article/israel-blockades-poverty-united-nations-jerusalem-65596994ac5a90e4896b63ce95b7a880">«UN agency: Israel’s Gaza blockade has devastated economy»</a>. AP News. 25. november 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=UN+agency%3A+Israel%E2%80%99s+Gaza+blockade+has+devastated+economy&rft.date=2020-11-25&rft.genre=article&rft.jtitle=AP+News&rft_id=https%3A%2F%2Fapnews.com%2Farticle%2Fisrael-blockades-poverty-united-nations-jerusalem-65596994ac5a90e4896b63ce95b7a880&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-167"><a href="#cite_ref-167">^</a> <cite class="citation web">Hanne Christiansen (9. februar 2022). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aftenposten.no/verden/i/x8zJ7X/hun-anklager-landet-sitt-for-apartheid-men-hun-ble-overrasket-over-re">«Hun anklager landet sitt for apartheid. Men hun ble overrasket over reaksjonene da Amnesty gjorde det samme.»</a>. Aftenposten. Besøkt 9. februar 2022. «I forrige uke var Noy ordstyrer da Amnesty lanserte en ny rapport. Rapporten, som er på nær 300 sider og har tatt over tre år å lage, har vakt sterke reaksjoner. For første gang bruker nemlig Amnesty begrepet apartheid om måten Israel behandler palestinerne på.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Hun+anklager+landet+sitt+for+apartheid.+Men+hun+ble+overrasket+over+reaksjonene+da+Amnesty+gjorde+det+samme.&rft.date=2022-02-09&rft.genre=unknown&rft.pub=Aftenposten&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fverden%2Fi%2Fx8zJ7X%2Fhun-anklager-landet-sitt-for-apartheid-men-hun-ble-overrasket-over-re&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-168"><a href="#cite_ref-168">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jpost.com/arab-israeli-conflict/prominent-british-jews-urge-israel-not-to-annex-west-bank-lands-630496">«Prominent British Jews urge Israel not to annex West Bank lands»</a>. The Jerusalem Post. 6. juni 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Prominent+British+Jews+urge+Israel+not+to+annex+West+Bank+lands&rft.date=2020-06-06&rft.genre=article&rft.jtitle=The+Jerusalem+Post&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.jpost.com%2Farab-israeli-conflict%2Fprominent-british-jews-urge-israel-not-to-annex-west-bank-lands-630496&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-169"><a href="#cite_ref-169">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://theintercept.com/2017/03/22/top-israelis-have-warned-of-apartheid-so-why-the-outrage-at-a-un-report/">«Top Israelis Have Warned of Apartheid, so Why the Outrage at a UN Report?»</a>. The Intercept. 22. mars 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Top+Israelis+Have+Warned+of+Apartheid%2C+so+Why+the+Outrage+at+a+UN+Report%3F&rft.date=2017-03-22&rft.genre=article&rft.jtitle=The+Intercept&rft_id=https%3A%2F%2Ftheintercept.com%2F2017%2F03%2F22%2Ftop-israelis-have-warned-of-apartheid-so-why-the-outrage-at-a-un-report%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-170"><a href="#cite_ref-170">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080412082705/http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm">«Historie: 1948»</a> (på engelsk). Israels forsvar. 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm">originalen</a> 12. april 2008. Besøkt 31. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Historie%3A+1948&rft.date=2007&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+forsvar&rft_id=http%3A%2F%2Fdover.idf.il%2FIDF%2FEnglish%2Fabout%2FHistory%2F40s%2F1948%2Fdefault.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-171"><a href="#cite_ref-171">^</a> Henderson 2003 s. 97 </li> <li id="cite_note-172"><a href="#cite_ref-172">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070928040750/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/THE%20STATE-%20Israel%20Defense%20Forces%20-IDF-.htm">«Staten: Israels forsvar (IDF)»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. 1. oktober 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Israel+Defense+Forces+-IDF-.htm">originalen</a> 28. september 2007. Besøkt 9. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Staten%3A+Israels+forsvar+%28IDF%29&rft.date=2006-10-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israel-mfa.gov.il%2FMFA%2FFacts%2BAbout%2BIsrael%2FState%2FTHE%2BSTATE-%2BIsrael%2BDefense%2BForces%2B-IDF-.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-173"><a href="#cite_ref-173">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalsecurity.org/military/world/israel/idf.htm">«Israels forsvar»</a> (på engelsk). GlobalSecurity.org. Besøkt 16. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israels+forsvar&rft.genre=unknown&rft.pub=GlobalSecurity.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.globalsecurity.org%2Fmilitary%2Fworld%2Fisrael%2Fidf.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-174"><a href="#cite_ref-174">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/The%20Israel%20Defense%20Forces">«Israels forsvar»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. Besøkt 21. oktober 2006.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israels+forsvar&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FFacts%2520About%2520Israel%2FState%2FThe%2520Israel%2520Defense%2520Forces&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-175"><a href="#cite_ref-175">^</a> Stendel 1997 s. 191–2 </li> <li id="cite_note-176"><a href="#cite_ref-176">^</a> <cite class="citation web">Shtrasler, Nehemia (16. mai 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.haaretz.com/hasen/pages/ArticleContent.jhtml?itemNo=860256">«God lov, for feil befolkning»</a> (på engelsk). Haaretz. Besøkt 21. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Shtrasler%2C+Nehemia&rft.btitle=God+lov%2C+for+feil+befolkning&rft.date=2007-05-16&rft.genre=unknown&rft.pub=Haaretz&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.haaretz.com%2Fhasen%2Fpages%2FArticleContent.jhtml%3FitemNo%3D860256&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-177"><a href="#cite_ref-177">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nbn.org.il/students/sherut_leumi.htm">«Sherut Leumi (National Service)»</a> (på engelsk). Nefesh B'Nefesh. 4. juli 2007. Besøkt 31. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Sherut+Leumi+%28National+Service%29&rft.date=2007-07-04&rft.genre=unknown&rft.pub=Nefesh+B%27Nefesh&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nbn.org.il%2Fstudents%2Fsherut_leumi.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-178"><a href="#cite_ref-178">^</a> <cite class="citation web">Wheeler, Carolynne (6. september 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080430084455/http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/LAC.20070906.DRAFT06/TPStory/TPInternational/Africa/">«Stars take the shine off military service»</a> (på engelsk). The Globe and Mail. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/LAC.20070906.DRAFT06/TPStory/TPInternational/Africa/">originalen</a> 30. april 2008. Besøkt 16. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Wheeler%2C+Carolynne&rft.btitle=Stars+take+the+shine+off+military+service&rft.date=2007-09-06&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Globe+and+Mail&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.theglobeandmail.com%2Fservlet%2Fstory%2FLAC.20070906.DRAFT06%2FTPStory%2FTPInternational%2FAfrica%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-179"><a href="#cite_ref-179">^</a> <cite class="citation web">Tvegård, Anders (13. oktober 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/urix/derfor-er-usas-forhold-til-israel-sa-spesielt-1.16593699">«Derfor er USAs forhold til Israel så spesielt»</a>. NRK. Besøkt 18. oktober 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Derfor+er+USAs+forhold+til+Israel+s%C3%A5+spesielt&rft.aufirst=Anders&rft.aulast=Tveg%C3%A5rd&rft.date=2023-10-13&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Furix%2Fderfor-er-usas-forhold-til-israel-sa-spesielt-1.16593699&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-nyt-180">^ <a href="#cite_ref-nyt_180-0">a</a> <a href="#cite_ref-nyt_180-1">b</a> <cite class="citation web">Erlanger, Steven (17. august 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/2007/08/17/world/middleeast/17israel.html">«Israel får 30 milliarder USD i militærbistand fra USA»</a> (på engelsk). The New York Times. Besøkt 23. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Erlanger%2C+Steven&rft.btitle=Israel+f%C3%A5r+30+milliarder+USD+i+milit%C3%A6rbistand+fra+USA&rft.date=2007-08-17&rft.genre=unknown&rft.pub=The+New+York+Times&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nytimes.com%2F2007%2F08%2F17%2Fworld%2Fmiddleeast%2F17israel.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-181"><a href="#cite_ref-181">^</a> <cite class="citation web">Katz, Yaakov (30. mars 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1173879211495&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull">«'Arrow can fully protect against Iran'»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 16. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Katz%2C+Yaakov&rft.btitle=%27Arrow+can+fully+protect+against+Iran%27&rft.date=2007-03-30&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fcid%3D1173879211495%26pagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-182"><a href="#cite_ref-182">^</a> <cite class="citation web">Zorn, E. L. (8. mai 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071114114530/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/docs/v44i5a04p.htm">«Israel's Quest for Satellite Intelligence»</a> (på engelsk). Central Intelligence Agency. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/docs/v44i5a04p.htm">originalen</a> 14. november 2007. Besøkt 16. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Zorn%2C+E.+L.&rft.btitle=Israel%27s+Quest+for+Satellite+Intelligence&rft.date=2007-05-08&rft.genre=unknown&rft.pub=Central+Intelligence+Agency&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cia.gov%2Flibrary%2Fcenter-for-the-study-of-intelligence%2Fkent-csi%2Fdocs%2Fv44i5a04p.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-183"><a href="#cite_ref-183">^</a> <cite class="citation web">Katz, Yaakov (11. juni 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570245958&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull">«Analysis: Eyes in the sky»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 16. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Katz%2C+Yaakov&rft.btitle=Analysis%3A+Eyes+in+the+sky&rft.date=2007-06-11&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fcid%3D1181570245958%26pagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-184"><a href="#cite_ref-184">^</a> <cite class="citation web">Seitz, Charmaine (30. januar 2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071013111958/http://thejerusalemfund.org/images/informationbrief.php?ID=55">«Israels forsvarsbudsjett: Forretningssiden av krigen»</a> (på engelsk). The Jerusalem Fund. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thejerusalemfund.org/images/informationbrief.php?ID=55">originalen</a> 13. oktober 2007. Besøkt 16. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Seitz%2C+Charmaine&rft.btitle=Israels+forsvarsbudsjett%3A+Forretningssiden+av+krigen&rft.date=2001-01-30&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Fund&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.thejerusalemfund.org%2Fimages%2Finformationbrief.php%3FID%3D55&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  (dukket opp for første gang i informasjonsresymé no. 64) </li> <li id="cite_note-185"><a href="#cite_ref-185">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080406045307/http://www.israelhomeowner.com/Glossary.asp">«Glossary»</a> (på engelsk). Israel Homeowner. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israelhomeowner.com/Glossary.asp">originalen</a> 6. april 2008. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Glossary&rft.genre=unknown&rft.pub=Israel+Homeowner&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israelhomeowner.com%2FGlossary.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-186"><a href="#cite_ref-186">^</a> <cite class="citation web"><a href="/wiki/Mohamed_ElBaradei" title="Mohamed ElBaradei">Mohamed ElBaradei</a> (27. juli 2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120418221656/http://www.iaea.org/newscenter/transcripts/2004/alahram27072004.html">«Transcript of the Director General's Interview with Al-Ahram News»</a> (på engelsk). International Atomic Energy Agency. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iaea.org/NewsCenter/Transcripts/2004/alahram27072004.html">originalen</a> 18. april 2012. Besøkt 19. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Mohamed+ElBaradei&rft.btitle=Transcript+of+the+Director+General%27s+Interview+with+Al-Ahram+News&rft.date=2004-07-27&rft.genre=unknown&rft.pub=International+Atomic+Energy+Agency&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iaea.org%2FNewsCenter%2FTranscripts%2F2004%2Falahram27072004.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-187"><a href="#cite_ref-187">^</a> <cite class="citation web">Hultgren, John (12. oktober 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aftenposten.no/fakta/midtosten/israelogpalestinerne/article650299.ece">«Israel styrker sin atomslagkraft»</a> (på norsk). Aftenposten. Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Hultgren%2C+John&rft.btitle=Israel+styrker+sin+atomslagkraft&rft.date=2003-10-12&rft.genre=unknown&rft.pub=Aftenposten&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Ffakta%2Fmidtosten%2Fisraelogpalestinerne%2Farticle650299.ece&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-188"><a href="#cite_ref-188">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111106032132/http://www.siste.no/utenriks/article2767051.ece">«Siste.no – Avslører israelsk-fransk atomsamarbeid (12.05.2007)»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.siste.no/utenriks/article2767051.ece">originalen</a> 6. november 2011. Besøkt 9. januar 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Siste.no+%E2%80%93+Avsl%C3%B8rer+israelsk-fransk+atomsamarbeid+%2812.05.2007%29&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.siste.no%2Futenriks%2Farticle2767051.ece&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-189"><a href="#cite_ref-189">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080625213150/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/About%20the%20Ministry/Diplomatic%20missions/Israel-s%20Diplomatic%20Missions%20Abroad">«Israel's Diplomatic Missions Abroad: Status of Relations»</a> (på engelsk). Israels utenriksministerium. 12. juli 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/About%20the%20Ministry/Diplomatic%20missions/Israel-s%20Diplomatic%20Missions%20Abroad">originalen</a> 25. juni 2008. Besøkt 21. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel%27s+Diplomatic+Missions+Abroad%3A+Status+of+Relations&rft.date=2006-07-12&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksministerium&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israel-mfa.gov.il%2FMFA%2FAbout%2520the%2520Ministry%2FDiplomatic%2520missions%2FIsrael-s%2520Diplomatic%2520Missions%2520Abroad&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-190"><a href="#cite_ref-190">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080625213207/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Foreign%20Relations/Israel%20Among%20the%20Nations/ISRAEL%20AMONG%20THE%20NATIONS-%20Middle%20East%20-%20North%20Afri">«Israel Among the Nations: Middle East - North Africa»</a> (på engelsk). Israels utenriksministerium. 1. oktober 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Foreign+Relations/Israel+Among+the+Nations/ISRAEL%20AMONG%20THE%20NATIONS-%20Middle%20East%20-%20North%20Afri">originalen</a> 25. juni 2008. Besøkt 9. august.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+Among+the+Nations%3A+Middle+East+-+North+Africa&rft.date=2006-10-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksministerium&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israel-mfa.gov.il%2FMFA%2FForeign%2BRelations%2FIsrael%2BAmong%2Bthe%2BNations%2FISRAEL%2520AMONG%2520THE%2520NATIONS-%2520Middle%2520East%2520-%2520North%2520Afri&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  Sjekk datoverdier i <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|besøksdato=</code> (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#bad_date" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>) </li> <li id="cite_note-191"><a href="#cite_ref-191">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3202767.stm">«Israel sees Morocco as mediator»</a> (på engelsk). BBC News. 2. september 2003. Besøkt 28. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+sees+Morocco+as+mediator&rft.date=2003-09-02&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC+News&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fmiddle_east%2F3202767.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-192"><a href="#cite_ref-192">^</a> <cite class="citation web">Cafiero, Giorgio. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aljazeera.com/news/2023/9/17/three-years-on-how-have-the-abraham-accords-done-for-the-uae">«Three years on, how have the Abraham Accords helped the UAE?»</a>. www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Three+years+on%2C+how+have+the+Abraham+Accords+helped+the+UAE%3F&rft.aufirst=Giorgio&rft.aulast=Cafiero&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.aljazeera.com&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aljazeera.com%2Fnews%2F2023%2F9%2F17%2Fthree-years-on-how-have-the-abraham-accords-done-for-the-uae&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-193"><a href="#cite_ref-193">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070925201209/http://www.justice.gov.il/NR/rdonlyres/129A5B6A-20D6-4C3B-9785-1C6B6763394A/0/CRCengfull.pdf">«Initial Periodic Report of the State of Israel Concerning the Implementation of the Convention of the Rights of the Child (CRC)»</a> (PDF) (på engelsk). Israels justisministerium. februar 2001. s. 147 (173 med pdf–nummerering). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.justice.gov.il/NR/rdonlyres/129A5B6A-20D6-4C3B-9785-1C6B6763394A/0/CRCengfull.pdf">originalen</a> (pdf) 25. september 2007. Besøkt 9. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Initial+Periodic+Report+of+the+State+of+Israel+Concerning+the+Implementation+of+the+Convention+of+the+Rights+of+the+Child+%28CRC%29&rft.date=2001-02&rft.genre=unknown&rft.pages=147+%28173+med+pdf-nummerering%29&rft.pub=Israels+justisministerium&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.justice.gov.il%2FNR%2Frdonlyres%2F129A5B6A-20D6-4C3B-9785-1C6B6763394A%2F0%2FCRCengfull.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-194"><a href="#cite_ref-194">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20041206043503/http://www.mfa.gov.il/MFAHeb/MFAArchive/2004/horaot%2Bdin%2Bisraeli0304.htm">«הוראות הדין הישראלי»</a> (på hebraisk). Israels utenriksministerium. 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFAHeb/MFAArchive/2004/horaot+din+israeli0304.htm">originalen</a> 6. desember 2004. Besøkt 9. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=%D7%94%D7%95%D7%A8%D7%90%D7%95%D7%AA+%D7%94%D7%93%D7%99%D7%9F+%D7%94%D7%99%D7%A9%D7%A8%D7%90%D7%9C%D7%99&rft.date=2005&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksministerium&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFAHeb%2FMFAArchive%2F2004%2Fhoraot%2Bdin%2Bisraeli0304.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-195"><a href="#cite_ref-195">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nato.int/docu/update/2000/0308/eng.htm">«Week of 8-14 March 2000»</a> (på engelsk). North Atlantic Treaty Organization. 13. september 2001. Besøkt 21. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Week+of+8-14+March+2000&rft.date=2001-09-13&rft.genre=unknown&rft.pub=North+Atlantic+Treaty+Organization&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nato.int%2Fdocu%2Fupdate%2F2000%2F0308%2Feng.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-196"><a href="#cite_ref-196">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aljazeera.com/news/2023/11/10/israel-revises-death-toll-from-october-7-hamas-attack-to-1200-people">«Israel revises down toll from October 7 attack to ‘around 1,200’»</a>. Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 21. november 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel+revises+down+toll+from+October+7+attack+to+%E2%80%98around+1%2C200%E2%80%99&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Al+Jazeera&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aljazeera.com%2Fnews%2F2023%2F11%2F10%2Fisrael-revises-death-toll-from-october-7-hamas-attack-to-1200-people&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-197"><a href="#cite_ref-197">^</a> <cite class="citation web">Torkelsen, Einar (27. november 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/urix/derfor-er-det-sa-mange-thailendere-blant-gislene-til-hamas-1.16654898">«Derfor er det så mange thailendere blant gislene til Hamas»</a>. NRK. Besøkt 27. november 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Derfor+er+det+s%C3%A5+mange+thailendere+blant+gislene+til+Hamas&rft.aufirst=Einar&rft.aulast=Torkelsen&rft.date=2023-11-27&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Furix%2Fderfor-er-det-sa-mange-thailendere-blant-gislene-til-hamas-1.16654898&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-198"><a href="#cite_ref-198">^</a> <cite class="citation web">Torkelsen, Einar (27. november 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/urix/derfor-er-det-sa-mange-thailendere-blant-gislene-til-hamas-1.16654898">«Derfor er det så mange thailendere blant gislene til Hamas»</a>. NRK. Besøkt 27. november 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Derfor+er+det+s%C3%A5+mange+thailendere+blant+gislene+til+Hamas&rft.aufirst=Einar&rft.aulast=Torkelsen&rft.date=2023-11-27&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Furix%2Fderfor-er-det-sa-mange-thailendere-blant-gislene-til-hamas-1.16654898&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-199"><a href="#cite_ref-199">^</a> <cite class="citation web">Carol, Migdalovitz (6. juli 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090222053711/http://italy.usembassy.gov/pdf/other/RL33476.pdf">«Israel: Background and Relations with the United States»</a> (PDF) (på engelsk). Congressional Research Service (via the U.S. Mission to Italy). s. 23. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://italy.usembassy.gov/pdf/other/RL33476.pdf">originalen</a> (pdf) 22. februar 2009. Besøkt 23. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Carol%2C+Migdalovitz&rft.btitle=Israel%3A+Background+and+Relations+with+the+United+States&rft.date=2007-07-06&rft.genre=unknown&rft.pages=23&rft.pub=Congressional+Research+Service+%28via+the+U.S.+Mission+to+Italy%29&rft_id=http%3A%2F%2Fitaly.usembassy.gov%2Fpdf%2Fother%2FRL33476.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-200"><a href="#cite_ref-200">^</a> Abadi 2004 s. 3. «However, it was not until 1991 that the two countries established full diplomatic relations.» </li> <li id="cite_note-201"><a href="#cite_ref-201">^</a> Abadi 2004 s. 4-6 </li> <li id="cite_note-Tyskland-Israel-202">^ <a href="#cite_ref-Tyskland-Israel_202-0">a</a> <a href="#cite_ref-Tyskland-Israel_202-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070927023555/http://www.germany.info/relaunch/info/archives/background/israel.html">«Germany and Israel»</a>. Background Papers (på engelsk). Den tyske ambassaden i Washington, DC. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.germany.info/relaunch/info/archives/background/israel.html">originalen</a> 27. september 2007. Besøkt 23. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Germany+and+Israel&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Background+Papers&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.germany.info%2Frelaunch%2Finfo%2Farchives%2Fbackground%2Fisrael.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-203"><a href="#cite_ref-203">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110429092503/http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/middle_east/article3564572.ece">«Israel welcomes new Germany to a celebration of its 60th birthday»</a> (på engelsk). TimesOnline. 17. mars 2008. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/middle_east/article3564572.ece">originalen</a> 29. april 2011. Besøkt 23. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+welcomes+new+Germany+to+a+celebration+of+its+60th+birthday&rft.date=2008-03-17&rft.genre=unknown&rft.pub=TimesOnline&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.timesonline.co.uk%2Ftol%2Fnews%2Fworld%2Fmiddle_east%2Farticle3564572.ece&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-204"><a href="#cite_ref-204">^</a> <cite class="citation web">Kumar, Dinesh. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/6166jOrbn?url=http://www.westerndefense.org/bulletins/Dec-01.htm">«India and Israel: Dawn of a New Era»</a> (på engelsk). Jerusalem Institute for Western Defense. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.westerndefense.org/bulletins/Dec-01.htm">originalen</a> 21. august 2011. Besøkt 23. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Kumar%2C+Dinesh&rft.btitle=India+and+Israel%3A+Dawn+of+a+New+Era&rft.genre=unknown&rft.pub=Jerusalem+Institute+for+Western+Defense&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.westerndefense.org%2Fbulletins%2FDec-01.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-205"><a href="#cite_ref-205">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120628222820/http://www.fco.gov.uk/en/travel-and-living-abroad/travel-advice-by-country/country-profile/middle-east-north-africa/israel/">«UK and Israel»</a>. Background Papers (på engelsk). Uk Foreign and Commonwealth Office. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fco.gov.uk/servlet/Front?pagename=OpenMarket/Xcelerate/ShowPage&c=Page&cid=1007029394365&a=KCountryProfile&aid=1031532656768">originalen</a> 28. juni 2012. Besøkt 19. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=UK+and+Israel&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Background+Papers&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fco.gov.uk%2Fservlet%2FFront%3Fpagename%3DOpenMarket%2FXcelerate%2FShowPage%26c%3DPage%26cid%3D1007029394365%26a%3DKCountryProfile%26aid%3D1031532656768&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-206"><a href="#cite_ref-206">^</a> Abadi 2004 s. 37-9, 47 </li> <li id="cite_note-207"><a href="#cite_ref-207">^</a> Abadi 2004 s.47-9 </li> <li id="cite_note-fn.no-208"><a href="#cite_ref-fn.no_208-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080508190047/http://www.fn.no/temasider/midtoesten/israel_og_palestina/norges_rolle">«Norges rolle»</a> (på norsk). <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a>. 18. april 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fn.no/temasider/midtoesten/israel_og_palestina/norges_rolle">originalen</a> 8. mai 2008. Besøkt 1. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Norges+rolle&rft.date=2006-04-18&rft.genre=unknown&rft.pub=FN&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fn.no%2Ftemasider%2Fmidtoesten%2Fisrael_og_palestina%2Fnorges_rolle&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-NorgeiMØ-209">^ <a href="#cite_ref-NorgeiMØ_209-0">a</a> <a href="#cite_ref-NorgeiMØ_209-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/en/dep/ud/Documents/veiledninger/2000/Norges-engasjement-i-fredsprosessen-i-Mi/1.html?id=275095">«Norge i Midtøsten»</a> (på norsk). <a href="/wiki/Utenriksdepartementet_(Norge)" title="Utenriksdepartementet (Norge)">Utenriksdepartementet</a>. Besøkt 1. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Norge+i+Midt%C3%B8sten&rft.genre=unknown&rft.pub=Utenriksdepartementet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fen%2Fdep%2Fud%2FDocuments%2Fveiledninger%2F2000%2FNorges-engasjement-i-fredsprosessen-i-Mi%2F1.html%3Fid%3D275095&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Israel-bånd-210"><a href="#cite_ref-Israel-bånd_210-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2000/NOU-2000-6/6/1/2.html?id=357212">«Båndene til Israel styrkes, 1948-1956»</a> (på norsk). <a href="/wiki/Justis-_og_politidepartementet" class="mw-redirect" title="Justis- og politidepartementet">Justis- og politidepartementet</a>. Besøkt 1. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=B%C3%A5ndene+til+Israel+styrkes%2C+1948-1956&rft.genre=unknown&rft.pub=Justis-+og+politidepartementet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnb%2Fdep%2Fjd%2Fdok%2FNOUer%2F2000%2FNOU-2000-6%2F6%2F1%2F2.html%3Fid%3D357212&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-211"><a href="#cite_ref-211">^</a> Waage 1996, Norge – Israels beste venn, s. 12, 393. </li> <li id="cite_note-45–80-212"><a href="#cite_ref-45–80_212-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/NOU-ar/2000/NOU-2000-6/6/1.html?id=357210">«Norges forhold til Israel og Midtøsten-konflikten, 1945 - 1980»</a> (på norsk). <a href="/wiki/Justis-_og_politidepartementet" class="mw-redirect" title="Justis- og politidepartementet">Justis- og politidepartementet</a>. Besøkt 1. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Norges+forhold+til+Israel+og+Midt%C3%B8sten-konflikten%2C+1945+-+1980&rft.genre=unknown&rft.pub=Justis-+og+politidepartementet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnn%2Fdep%2Fjd%2FDokument%2FNOU-ar%2F2000%2FNOU-2000-6%2F6%2F1.html%3Fid%3D357210&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-213"><a href="#cite_ref-213">^</a> <cite class="citation web">NRK (6. desember 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/dokumentar/slik-gikk-tungtvannssalget-til_-1.907247">«Slik gikk tungtvannssalget til:»</a>. NRK. Besøkt 18. oktober 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Slik+gikk+tungtvannssalget+til%3A&rft.au=NRK&rft.date=2005-12-06&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fdokumentar%2Fslik-gikk-tungtvannssalget-til_-1.907247&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-214"><a href="#cite_ref-214">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/JbJrlR/hun-blir-igjen-naar-ambassadoeren-har-reist-norge-har-naa-mistet-israels-tillit">«Israel straffet Sverige i åtte år. Nå mener de det Norge har gjort, er verre.»</a>. www.aftenposten.no. 24. mai 2024. Besøkt 28. mai 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel+straffet+Sverige+i+%C3%A5tte+%C3%A5r.+N%C3%A5+mener+de+det+Norge+har+gjort%2C+er+verre.&rft.date=2024-05-24&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.aftenposten.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fnorge%2Fpolitikk%2Fi%2FJbJrlR%2Fhun-blir-igjen-naar-ambassadoeren-har-reist-norge-har-naa-mistet-israels-tillit&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-215"><a href="#cite_ref-215">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.doingbusiness.org/EconomyRankings/?regionid=426">«Økonomirangeringer - Midtøsten & Nord-Afrika»</a> (på engelsk). Verdensbankgruppen. Besøkt 6. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=%C3%98konomirangeringer+-+Midt%C3%B8sten+%26+Nord-Afrika&rft.genre=unknown&rft.pub=Verdensbankgruppen&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.doingbusiness.org%2FEconomyRankings%2F%3Fregionid%3D426&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-216"><a href="#cite_ref-216">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nasdaq.com/newsroom/news/pr2005/ne_section05_019.stm">«NASDAQ Appoints Asaf Homossany as New Director for Israel»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/NASDAQ" title="NASDAQ">NASDAQ</a>. 6. februar 2005. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=NASDAQ+Appoints+Asaf+Homossany+as+New+Director+for+Israel&rft.date=2005-02-06&rft.genre=unknown&rft.pub=NASDAQ&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nasdaq.com%2Fnewsroom%2Fnews%2Fpr2005%2Fne_section05_019.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-217"><a href="#cite_ref-217">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3400955,00.html">«Israel invitert til å delta i OØSU»</a> (på engelsk). Ynet News. 16. mai 2007. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+invitert+til+%C3%A5+delta+i+O%C3%98SU&rft.date=2007-05-16&rft.genre=unknown&rft.pub=Ynet+News&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ynetnews.com%2Farticles%2F0%2C7340%2CL-3400955%2C00.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-218"><a href="#cite_ref-218">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.oecd.org/about/">«Om»</a> (på engelsk). Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Om&rft.genre=unknown&rft.pub=Organisasjonen+for+%C3%B8konomisk+samarbeid+og+utvikling&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.oecd.org%2Fabout%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-219"><a href="#cite_ref-219">^</a> <cite class="citation web">Ginsburg, Mitch (28. april 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20101203201426/http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?dids=1271587481:1271587481&FMT=ABS&FMTS=ABS:FT&date=May+28%2C+2007&author=Mitch+Ginsburg&pub=The+Jerusalem+Report&edition=&startpage=13&de/">«A Hotter Holy Land»</a> (på engelsk). The Jerusalem Report. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?dids=1271587481:1271587481&FMT=ABS&FMTS=ABS:FT&date=May+28%2C+2007&author=Mitch+Ginsburg&pub=The+Jerusalem+Report&edition=&startpage=13&de/">originalen</a> 3. desember 2010. Besøkt 30. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Ginsburg%2C+Mitch&rft.btitle=A+Hotter+Holy+Land&rft.date=2007-04-28&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Report&rft_id=http%3A%2F%2Fpqasb.pqarchiver.com%2Fjrep%2Faccess%2F1271587481.html%3Fdids%3D1271587481%3A1271587481%26FMT%3DABS%26FMTS%3DABS%3AFT%26date%3DMay%2B28%252C%2B2007%26author%3DMitch%2BGinsburg%26pub%3DThe%2BJerusalem%2BReport%26edition%3D%26startpage%3D13%26de%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-220"><a href="#cite_ref-220">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070310182650/http://www.thehindubusinessline.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm">«Israel keen on IT tie-ups»</a> (på engelsk). The Hindu Business Line. 10. januar 2001. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thehindubusinessline.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm">originalen</a> 10. mars 2007. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+keen+on+IT+tie-ups&rft.date=2001-01-10&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Hindu+Business+Line&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.thehindubusinessline.com%2Fbusinessline%2F2001%2F01%2F11%2Fstories%2F151139ue.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-221"><a href="#cite_ref-221">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ebusinessforum.com/index.asp?doc_id=7798&layout=rich_story">«Israel: Punching above its weight»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/The_Economist" title="The Economist">The Economist</a>. 14. november 2005. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel%3A+Punching+above+its+weight&rft.date=2005-11-14&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Economist&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ebusinessforum.com%2Findex.asp%3Fdoc_id%3D7798%26layout%3Drich_story&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-222"><a href="#cite_ref-222">^</a> <cite class="citation web">Krawitz, Avi (27. februar 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070929212346/http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1171894528658&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull">«Intel to expand Jerusalem R&D»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1171894528658&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull">originalen</a> 29. september 2007. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.aufirst=Avi&rft.aulast=Krawitz&rft.btitle=Intel+to+expand+Jerusalem+R%26D&rft.date=2007-02-27&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fcid%3D1171894528658%26pagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-223"><a href="#cite_ref-223">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070708084346/http://www.microsoft.com/Israel/RnD/about/team.html">«Israel R&D Center: Leadership Team»</a> (på engelsk). Microsoft. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.microsoft.com/Israel/RnD/about/team.html">originalen</a> 8. juli 2007. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+R%26D+Center%3A+Leadership+Team&rft.genre=unknown&rft.pub=Microsoft&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.microsoft.com%2FIsrael%2FRnD%2Fabout%2Fteam.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-224"><a href="#cite_ref-224">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090626071741/http://www.iht.com/articles/2007/05/06/bloomberg/bxwarren.php">«Buffet klar for å kjøpe stor forretning»</a> (på engelsk). IHT. 7. mai 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iht.com/articles/2007/05/06/bloomberg/bxwarren.php">originalen</a> 26. juni 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Buffet+klar+for+%C3%A5+kj%C3%B8pe+stor+forretning&rft.date=2007-05-07&rft.genre=unknown&rft.pub=IHT&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iht.com%2Farticles%2F2007%2F05%2F06%2Fbloomberg%2Fbxwarren.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-225"><a href="#cite_ref-225">^</a> <cite class="citation web">Burstein, Nathan (14. august 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1186557443251&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull">«Tourist visits above pre-war level»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 4. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Burstein%2C+Nathan&rft.btitle=Tourist+visits+above+pre-war+level&rft.date=2007-08-14&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fcid%3D1186557443251%26pagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-226"><a href="#cite_ref-226">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unesco.org/education/docs/EN_GD2004_v2.pdf">«Sammenligner utdannelsesstatistikk fra hele verden»</a> (pdf). Global Education Digest 2004 (på engelsk). UNESCO Institute for Statistics. 2004. s. 75, 77. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Sammenligner+utdannelsesstatistikk+fra+hele+verden&rft.date=2004&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Global+Education+Digest+2004&rft.pages=75%2C+77&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.unesco.org%2Feducation%2Fdocs%2FEN_GD2004_v2.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-227"><a href="#cite_ref-227">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://hdr.undp.org/reports/global/2005/pdf/HDR05_HDI.pdf">«Menneskelig utviklingsindikatorer»</a> (PDF). Human Development Report 2005 (på engelsk). Forente nasjoner. 2005. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Menneskelig+utviklingsindikatorer&rft.date=2005&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Human+Development+Report+2005&rft_id=http%3A%2F%2Fhdr.undp.org%2Freports%2Fglobal%2F2005%2Fpdf%2FHDR05_HDI.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-228"><a href="#cite_ref-228">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/custom/portlets/recordDetails/detailmini.jsp?_nfpb=true&_&ERICExtSearch_SearchValue_0=ED250227&ERICExtSearch_SearchType_0=eric_accno&accno=ED250227">«Israeli Schools: Religious and Secular Problems.»</a> (på engelsk). Eric. Besøkt 17. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israeli+Schools%3A+Religious+and+Secular+Problems.&rft.genre=unknown&rft.pub=Eric&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.eric.ed.gov%2FERICWebPortal%2Fcustom%2Fportlets%2FrecordDetails%2Fdetailmini.jsp%3F_nfpb%3Dtrue%26_%26ERICExtSearch_SearchValue_0%3DED250227%26ERICExtSearch_SearchType_0%3Deric_accno%26accno%3DED250227&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-229"><a href="#cite_ref-229">^</a> <cite class="citation web">Kashti, Or (19. juli 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.haaretz.com/hasen/spages/883341.html">«Knesset øker skolesluttalder til 18»</a> (på engelsk). Haaretz. Besøkt 5. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Kashti%2C+Or&rft.btitle=Knesset+%C3%B8ker+skolesluttalder+til+18&rft.date=2007-07-19&rft.genre=unknown&rft.pub=Haaretz&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.haaretz.com%2Fhasen%2Fspages%2F883341.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  Parameteren <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|coauthors=</code> støttes ikke av malen. Mente du <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|author=</code>?) (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#parameter_ignored_suggest" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>) </li> <li id="cite_note-230"><a href="#cite_ref-230">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050327232901/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/1/Summary%2Bof%2Bthe%2Bprincipal%2Blaws%2Brelating%2Bto%2Beducatio.htm">«Sammendrag av de prinsipielle lovene relatert til utdannelse»</a> (på engelsk). Israels utenriksminister. 26. januar 2003. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/1/Summary+of+the+principal+laws+relating+to+educatio.htm">originalen</a> 27. mars 2005. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Sammendrag+av+de+prinsipielle+lovene+relatert+til+utdannelse&rft.date=2003-01-26&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksminister&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FMFAArchive%2F2000_2009%2F2003%2F1%2FSummary%2Bof%2Bthe%2Bprincipal%2Blaws%2Brelating%2Bto%2Beducatio.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-moia-231">^ <a href="#cite_ref-moia_231-0">a</a> <a href="#cite_ref-moia_231-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070807233554/http://www.moia.gov.il/NR/rdonlyres/9FBC4448-CB15-4309-BA82-96DC681E7A11/0/education_en.pdf">«Education»</a> (PDF) (på engelsk). Utenlendingsmottakdepartementet. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.moia.gov.il/NR/rdonlyres/9FBC4448-CB15-4309-BA82-96DC681E7A11/0/education_en.pdf">originalen</a> (pdf) 7. august 2007. Besøkt 5. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Education&rft.genre=unknown&rft.pub=Utenlendingsmottakdepartementet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.moia.gov.il%2FNR%2Frdonlyres%2F9FBC4448-CB15-4309-BA82-96DC681E7A11%2F0%2Feducation_en.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-232"><a href="#cite_ref-232">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170915073741/http://www.bibl.u-szeged.hu/oseas/bagrut.html">«Det israelske avgangssertifikatet»</a> (på engelsk). United States-Israel Educational Foundation via the University of Szeged University Library. januar 1996. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bibl.u-szeged.hu/oseas/bagrut.html">originalen</a> 15. september 2017. Besøkt 5. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Det+israelske+avgangssertifikatet&rft.date=1996-01&rft.genre=unknown&rft.pub=United+States-Israel+Educational+Foundation+via+the+University+of+Szeged+University+Library&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bibl.u-szeged.hu%2Foseas%2Fbagrut.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-233"><a href="#cite_ref-233">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070702192314/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st08_21.pdf">«Elever i tolvte klasse, avgangseksamener og titulert med sertifikat»</a> (PDF) (på engelsk). Israels statistiske sentralbyrå. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st08_21.pdf">originalen</a> (PDF) 2. juli 2007. Besøkt 2. februar 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Elever+i+tolvte+klasse%2C+avgangseksamener+og+titulert+med+sertifikat&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft_id=http%3A%2F%2Fwww1.cbs.gov.il%2Fshnaton56%2Fst08_21.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-234"><a href="#cite_ref-234">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israelemb.org/highered/highed.html">«Høyere utdannelse i Israel»</a> (på engelsk). Israels ambassade i Washington, DC. Besøkt 10. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=H%C3%B8yere+utdannelse+i+Israel&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+ambassade+i+Washington%2C+DC&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israelemb.org%2Fhighered%2Fhighed.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-235"><a href="#cite_ref-235">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070421084915/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/history.html">«Om biblioteket»</a> (på engelsk). Det jødiske nasjonal- og universitetsbibliotek. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jnul.huji.ac.il/eng/history.html">originalen</a> 21. april 2007. Besøkt 5. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Om+biblioteket&rft.genre=unknown&rft.pub=Det+j%C3%B8diske+nasjonal-+og+universitetsbibliotek&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.jnul.huji.ac.il%2Feng%2Fhistory.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-236"><a href="#cite_ref-236">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071023181108/http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2006/ARWU2006_Top100.htm">«Top 500 World Universities (1-100)»</a> (på engelsk). 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2006/ARWU2006_Top100.htm">originalen</a> 23. oktober 2007. Besøkt 2. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Top+500+World+Universities+%281-100%29&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fed.sjtu.edu.cn%2Frank%2F2006%2FARWU2006_Top100.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-237"><a href="#cite_ref-237">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070818185348/http://www.thes.co.uk/statistics/international_comparisons/2006/top_unis.aspx?window_type=popup">«The World's Top 200 Universities»</a>. International Comparisons (på engelsk). Times Higher Education Supplement. 6. oktober 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thes.co.uk/statistics/international_comparisons/2006/top_unis.aspx?window_type=popup">originalen</a> 18. august 2007. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=The+World%27s+Top+200+Universities&rft.date=2006-10-06&rft.genre=unknown&rft.jtitle=International+Comparisons&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.thes.co.uk%2Fstatistics%2Finternational_comparisons%2F2006%2Ftop_unis.aspx%3Fwindow_type%3Dpopup&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-konsulat-238">^ <a href="#cite_ref-konsulat_238-0">a</a> <a href="#cite_ref-konsulat_238-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/6HZraIwkQ?url=http://embassies.gov.il/error.htm">«Topp ti begrunnelser for å investere i Israel»</a> (på engelsk). Israeli Consulate, New York City. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israelfm.org/economic/investing/top_ten.htm">originalen</a> 22. juni 2013. Besøkt 1. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Topp+ti+begrunnelser+for+%C3%A5+investere+i+Israel&rft.genre=unknown&rft.pub=Israeli+Consulate%2C+New+York+City&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israelfm.org%2Feconomic%2Finvesting%2Ftop_ten.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-239"><a href="#cite_ref-239">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060913013444/http://www.american.edu/initeb/as5415a/Israel_ICT/itWork.html">«Israel: IT Workforce»</a>. Information Technology Landscape in Nations Around the World (på engelsk). American University. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.american.edu/initeb/as5415a/Israel_ICT/itWork.html">originalen</a> 13. september 2006. Besøkt 14. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel%3A+IT+Workforce&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Information+Technology+Landscape+in+Nations+Around+the+World&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.american.edu%2Finiteb%2Fas5415a%2FIsrael_ICT%2FitWork.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-nobel-mfa-240"><a href="#cite_ref-nobel-mfa_240-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070930185411/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Israel%20beyond%20politics/Israeli%20professor%20shares%20Nobel%20Prize%20in%20Economics%20for%202005%2010-Oct-2005.htm">«Israelsk professor deler nobelprisen i økonomi for 2005»</a> (på engelsk). Israels utenriksminister. 5. oktober 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Israeli+professor+shares+Nobel+Prize+in+Economics+for+2005+10-Oct-2005.htm">originalen</a> 30. september 2007. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israelsk+professor+deler+nobelprisen+i+%C3%B8konomi+for+2005&rft.date=2005-10-05&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksminister&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israel-mfa.gov.il%2FMFA%2FIsrael%2Bbeyond%2Bpolitics%2FIsraeli%2Bprofessor%2Bshares%2BNobel%2BPrize%2Bin%2BEconomics%2Bfor%2B2005%2B10-Oct-2005.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-241"><a href="#cite_ref-241">^</a> <cite class="citation web">Heylin, Michael (27. november 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://pubs.acs.org/cen/science/84/8448sci1.html">«Globaliseringen av vitenskap går videre»</a>. Chemical & Engineering News (på engelsk). American Chemical Society. s. 26–31. Besøkt 21. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Globaliseringen+av+vitenskap+g%C3%A5r+videre&rft.au=Heylin%2C+Michael&rft.date=2006-11-27&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Chemical+%26+Engineering+News&rft.pages=26-31&rft_id=http%3A%2F%2Fpubs.acs.org%2Fcen%2Fscience%2F84%2F8448sci1.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-242"><a href="#cite_ref-242">^</a> <cite class="citation web">Gordon, Evelyn (24. august 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1154525933299&pagename=JPost%2FJPArticle%2FPrinter">«Sparker den globale oljevanen»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 4. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Gordon%2C+Evelyn&rft.btitle=Sparker+den+globale+oljevanen&rft.date=2006-08-24&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fcid%3D1154525933299%26pagename%3DJPost%252FJPArticle%252FPrinter&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-NPR-243"><a href="#cite_ref-NPR_243-0">^</a> <cite class="citation web">Linda Gradstein (22. oktober 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.npr.org/templates/transcript/transcript.php?storyId=15503716">«Israel Pushes Solar Energy Technology»</a> (på engelsk). National Public Radio.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Linda+Gradstein&rft.btitle=Israel+Pushes+Solar+Energy+Technology&rft.date=2007-10-22&rft.genre=unknown&rft.pub=%27%27National+Public+Radio%27%27&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.npr.org%2Ftemplates%2Ftranscript%2Ftranscript.php%3FstoryId%3D15503716&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-BW-244"><a href="#cite_ref-BW_244-0">^</a> <cite class="citation web">Neal Sandler (26. mars 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090101012905/http://www.businessweek.com/globalbiz/content/mar2008/gb20080326_485582.htm?chan=globalbiz_europe+index+page_companies">«At the Zenith of Solar Energy»</a> (på engelsk). BusinessWeek. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.businessweek.com/globalbiz/content/mar2008/gb20080326_485582.htm?chan=globalbiz_europe+index+page_companies">originalen</a> 1. januar 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Neal+Sandler&rft.btitle=At+the+Zenith+of+Solar+Energy&rft.date=2008-03-26&rft.genre=unknown&rft.pub=%27%27BusinessWeek%27%27&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.businessweek.com%2Fglobalbiz%2Fcontent%2Fmar2008%2Fgb20080326_485582.htm%3Fchan%3Dglobalbiz_europe%2Bindex%2Bpage_companies&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-CBC-245"><a href="#cite_ref-CBC_245-0">^</a> <cite class="citation web">Tom Parry (15. august 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070819090824/http://www.cbc.ca/news/reportsfromabroad/parry/20070815.html">«Looking to the sun»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Canadian_Broadcasting_Corporation" title="Canadian Broadcasting Corporation">Canadian Broadcasting Corporation</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbc.ca/news/reportsfromabroad/parry/20070815.html">originalen</a> 19. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Tom+Parry&rft.btitle=Looking+to+the+sun&rft.date=2007-08-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Canadian+Broadcasting+Corporation&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cbc.ca%2Fnews%2Freportsfromabroad%2Fparry%2F20070815.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Environment_California_SWH-246"><a href="#cite_ref-Environment_California_SWH_246-0">^</a> <cite class="citation web">Del Chiaro, Bernadette. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070927082332/http://www.environmentcalifornia.org/uploads/at/56/at563bKwmfrtJI6fKl9U_w/Solar-Water-Heating.pdf">«Solar Water Heating (How California Can Reduce Its Dependence on Natural Gas)»</a> (PDF) (på engelsk). Environment California Research and Policy Center. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.environmentcalifornia.org/uploads/at/56/at563bKwmfrtJI6fKl9U_w/Solar-Water-Heating.pdf">originalen</a> (PDF) 27. september 2007. Besøkt 29. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Del+Chiaro%2C+Bernadette&rft.btitle=Solar+Water+Heating+%28How+California+Can+Reduce+Its+Dependence+on+Natural+Gas%29&rft.genre=unknown&rft.pub=Environment+California+Research+and+Policy+Center&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.environmentcalifornia.org%2Fuploads%2Fat%2F56%2Fat563bKwmfrtJI6fKl9U_w%2FSolar-Water-Heating.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Bright-247"><a href="#cite_ref-Bright_247-0">^</a> <cite class="citation web">Ehud Zion Waldoks (1. oktober 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1222017430932">«Bright ideas»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Jerusalem_Post" class="mw-redirect" title="Jerusalem Post">Jerusalem Post</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Ehud+Zion+Waldoks&rft.btitle=Bright+ideas&rft.date=2008-10-01&rft.genre=unknown&rft.pub=%27%27Jerusalem+Post%27%27&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fpagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull%26cid%3D1222017430932&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Grossman-248"><a href="#cite_ref-Grossman_248-0">^</a> <cite class="citation web">Gershon Grossman. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090111053453/http://www2.technion.ac.il/~ises/papers/IsraelSectionISESfinal.pdf">«Israeli Section of the International Solar Energy Society»</a> (PDF) (på engelsk). Faculty of Mechanical Energy, <a href="/w/index.php?title=Technion&action=edit&redlink=1" class="new" title="Technion (ikke skrevet ennå)">Technion</a>, <a href="/wiki/Haifa" title="Haifa">Haifa</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www2.technion.ac.il/~ises/papers/IsraelSectionISESfinal.pdf">originalen</a> (PDF) 11. januar 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Gershon+Grossman&rft.btitle=Israeli+Section+of+the+International+Solar+Energy+Society&rft.genre=unknown&rft.pub=Faculty+of+Mechanical+Energy%2C+Technion%2C+Haifa&rft_id=http%3A%2F%2Fwww2.technion.ac.il%2F~ises%2Fpapers%2FIsraelSectionISESfinal.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Israel-media-249">^ <a href="#cite_ref-Israel-media_249-0">a</a> <a href="#cite_ref-Israel-media_249-1">b</a> <a href="#cite_ref-Israel-media_249-2">c</a> <cite class="citation web">Yehiel Limor (16. oktober 2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/Culture/The%20Printed%20Media-%20Israel-s%20Newspapers">«The Printed Media: Israel's Newspapers»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Yehiel+Limor&rft.btitle=The+Printed+Media%3A+Israel%27s+Newspapers&rft.date=2000-10-16&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FFacts%2520About%2520Israel%2FCulture%2FThe%2520Printed%2520Media-%2520Israel-s%2520Newspapers&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-bbc-250">^ <a href="#cite_ref-bbc_250-0">a</a> <a href="#cite_ref-bbc_250-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/4969714.stm">«The press in Israel»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/BBC" title="BBC">BBC</a> News. 8. mai 2006. Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=The+press+in+Israel&rft.date=2006-05-08&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC+News&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F1%2Fhi%2Fworld%2Fmiddle_east%2F4969714.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-251"><a href="#cite_ref-251">^</a> «… traditionally robust and independent», oversettelse gjort av Wikipedia </li> <li id="cite_note-252"><a href="#cite_ref-252">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20081116002454/http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost%2FPage%2FAboutUs&cid=1123495332668">«About us»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/Page/AboutUs&cid=1123495332668">originalen</a> 16. november 2008. Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=About+us&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fpagename%3DJPost%2FPage%2FAboutUs%26cid%3D1123495332668&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-NewYork-253"><a href="#cite_ref-NewYork_253-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C0CEED6103AF931A35752C0A966958260">«Outcry Erupts at The Jerusalem Post Over New Publisher's Editorial Bent»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/The_New_York_Times" title="The New York Times">The New York Times</a>. 2. januar 1990. Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Outcry+Erupts+at+The+Jerusalem+Post+Over+New+Publisher%27s+Editorial+Bent&rft.date=1990-01-02&rft.genre=unknown&rft.pub=The+New+York+Times&rft_id=http%3A%2F%2Fquery.nytimes.com%2Fgst%2Ffullpage.html%3Fres%3D9C0CEED6103AF931A35752C0A966958260&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-254"><a href="#cite_ref-254">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://ideas.repec.org/p/wiw/wiwrsa/ersa03p512.html">«Spatial Patterns of Crime in Israel: Investigating the Effects of Inter-urban Inequality and Proximity»</a> (på engelsk). Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Spatial+Patterns+of+Crime+in+Israel%3A+Investigating+the+Effects+of+Inter-urban+Inequality+and+Proximity&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fideas.repec.org%2Fp%2Fwiw%2Fwiwrsa%2Fersa03p512.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-CIAISRAEL-255">^ <a href="#cite_ref-CIAISRAEL_255-0">a</a> <a href="#cite_ref-CIAISRAEL_255-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160527061410/https://www.cia.gov/library/publications//the-world-factbook/geos/is.html">«CIA World Factbook - Israel»</a>. <a href="/wiki/The_World_Factbook" title="The World Factbook">CIA World Factbook</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html">originalen</a> 27. mai 2016. Besøkt 4. februar 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=CIA+World+Factbook+-+Israel&rft.genre=unknown&rft.jtitle=CIA+World+Factbook&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cia.gov%2Flibrary%2Fpublications%2Fthe-world-factbook%2Fgeos%2Fis.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Israel_police-256"><a href="#cite_ref-Israel_police_256-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20031003024433/http://www.police.gov.il/english/Crime/Trend_Analysis/xx_trends.asp">«Crime in Israel – in 2003»</a> (på engelsk). Israels politi. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.police.gov.il/english/Crime/Trend_Analysis/xx_trends.asp">originalen</a> 3. oktober 2003. Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Crime+in+Israel+%E2%80%93+in+2003&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+politi&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.police.gov.il%2Fenglish%2FCrime%2FTrend_Analysis%2Fxx_trends.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-BCCcrime-257">^ <a href="#cite_ref-BCCcrime_257-0">a</a> <a href="#cite_ref-BCCcrime_257-1">b</a> <a href="#cite_ref-BCCcrime_257-2">c</a> <a href="#cite_ref-BCCcrime_257-3">d</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3723895.stm">«Israel struggles to keep lid on crime»</a> (på engelsk). BBC News. 7. juni 2004. Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel+struggles+to+keep+lid+on+crime&rft.date=2004-06-07&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC+News&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fmiddle_east%2F3723895.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-258"><a href="#cite_ref-258">^</a> «We do not have organised crime in Israel. We have criminals who are organised.» Oversettelse av Wikipedia for anledningen </li> <li id="cite_note-AustralianBroadcast-259">^ <a href="#cite_ref-AustralianBroadcast_259-0">a</a> <a href="#cite_ref-AustralianBroadcast_259-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070328211416/http://www.abc.net.au/lateline/content/2005/s1522713.htm">«Organised crime plagues Israel»</a> (på engelsk). Australian Broadcasting Corporation. 2. desember 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.abc.net.au/lateline/content/2005/s1522713.htm">originalen</a> 28. mars 2007. Besøkt 22. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Organised+crime+plagues+Israel&rft.date=2005-12-02&rft.genre=unknown&rft.pub=Australian+Broadcasting+Corporation&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.abc.net.au%2Flateline%2Fcontent%2F2005%2Fs1522713.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-WAC-260"><a href="#cite_ref-WAC_260-0">^</a> <cite class="citation web">Dani Ben Simhon. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080421050605/http://www.workersadvicecenter.org/Challenge88-Histadrut.htm">«The Unmaking of the Histadrut»</a> (på engelsk). Worker's Advice Center. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.workersadvicecenter.org/Challenge88-Histadrut.htm">originalen</a> 21. april 2008. Besøkt 23. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Dani+Ben+Simhon&rft.btitle=The+Unmaking+of+the+Histadrut&rft.genre=unknown&rft.pub=Worker%27s+Advice+Center&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.workersadvicecenter.org%2FChallenge88-Histadrut.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Looklex-261"><a href="#cite_ref-Looklex_261-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080719224751/http://www.i-cias.com/e.o/histadrut.htm">«Histadrut»</a> (på engelsk). Looklex Encyclopaedia. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://i-cias.com/e.o/histadrut.htm">originalen</a> 19. juli 2008. Besøkt 23. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Histadrut&rft.genre=unknown&rft.pub=Looklex+Encyclopaedia&rft_id=http%3A%2F%2Fi-cias.com%2Fe.o%2Fhistadrut.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-medlemstall-262"><a href="#cite_ref-medlemstall_262-0">^</a> <cite class="citation web">Roby Nathanson og kompanjonger. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ilo.org/public/english/bureau/inst/download/dp10499.pdf">«Union responses to a changing enviroment: The New Histadrut»</a> (pdf) (på engelsk). The General Federation of Labour in Israel.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Roby+Nathanson+og+kompanjonger&rft.btitle=Union+responses+to+a+changing+enviroment%3A+The+New+Histadrut&rft.genre=unknown&rft.pub=The+General+Federation+of+Labour+in+Israel&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ilo.org%2Fpublic%2Fenglish%2Fbureau%2Finst%2Fdownload%2Fdp10499.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-263"><a href="#cite_ref-263">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080423012817/http://www.yadsarah.org/index.asp?id=61">«Yad Sarah»</a> (på engelsk). Yad Sarah. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.yadsarah.org/index.asp?id=61">originalen</a> 23. april 2008. Besøkt 23. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Yad+Sarah&rft.genre=unknown&rft.pub=Yad+Sarah&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.yadsarah.org%2Findex.asp%3Fid%3D61&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-264"><a href="#cite_ref-264">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080723154757/http://www.hazonyeshaya.org/about.html">«About us»</a> (på engelsk). Hazon Yeshaya. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.hazonyeshaya.org/about.html">originalen</a> 23. juli 2008. Besøkt 23. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=About+us&rft.genre=unknown&rft.pub=Hazon+Yeshaya&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.hazonyeshaya.org%2Fabout.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-IFA-265"><a href="#cite_ref-IFA_265-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080502020719/http://eng.football.org.il/Association/AboutAssociation/Pages/default.aspx">«About the IFA»</a> (på engelsk). The Israel Football Association. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://eng.football.org.il/Association/AboutAssociation/Pages/default.aspx">originalen</a> 2. mai 2008. Besøkt 23. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=About+the+IFA&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Israel+Football+Association&rft_id=http%3A%2F%2Feng.football.org.il%2FAssociation%2FAboutAssociation%2FPages%2Fdefault.aspx&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-ACRI-266"><a href="#cite_ref-ACRI_266-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080205111854/http://www.acri.org.il/eng/Story.aspx?id=15">«About ACRI»</a> (på engelsk). The Association for Civil Rights in Israel. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.acri.org.il/eng/Story.aspx?id=15">originalen</a> 5. februar 2008. Besøkt 23. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=About+ACRI&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Association+for+Civil+Rights+in+Israel&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.acri.org.il%2Feng%2FStory.aspx%3Fid%3D15&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Airports-267"><a href="#cite_ref-Airports_267-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110715105129/http://www.port2port.com/Index.asp?CategoryID=44&ArticleID=1691">«Civil Aviation Authority: Israeli aircraft fleet has 53 planes»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.port2port.com/Index.asp?CategoryID=44&ArticleID=1691">originalen</a> 15. juli 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Civil+Aviation+Authority%3A+Israeli+aircraft+fleet+has+53+planes&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.port2port.com%2FIndex.asp%3FCategoryID%3D44%26ArticleID%3D1691&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-268"><a href="#cite_ref-268">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071010072008/http://www.iyfnet.org/document.cfm/92/97/243">«Immigration and Social and Cultural Diversity Among the Jewish Population»</a> (på engelsk). International Youth Foundation. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iyfnet.org/document.cfm/92/97/243">originalen</a> 10. oktober 2007. Besøkt 6. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Immigration+and+Social+and+Cultural+Diversity+Among+the+Jewish+Population&rft.genre=unknown&rft.pub=International+Youth+Foundation&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iyfnet.org%2Fdocument.cfm%2F92%2F97%2F243&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-269"><a href="#cite_ref-269">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20040811111929/http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/People/Jewish%20Festivals%20in%20Israel">«Jødiske festivaler og minnedager i Israel»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/People/Jewish%20Festivals%20in%20Israel">originalen</a> 11. august 2004. Besøkt 16. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=J%C3%B8diske+festivaler+og+minnedager+i+Israel&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FFacts%2520About%2520Israel%2FPeople%2FJewish%2520Festivals%2520in%2520Israel&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-270"><a href="#cite_ref-270">^</a> <cite class="citation web">Ran, Ami (25. august 1998). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070928041236/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/MFA%20Publications/Photo%20exhibits/Encounters-%20The%20Vernacular%20Paradox%20of%20Israeli%20Arch-%20Intro.htm">«Encounters: The Vernacular Paradox of Israeli Architecture»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/MFA+Publications/Photo+exhibits/Encounters-+The+Vernacular+Paradox+of+Israeli+Arch-+Intro.htm">originalen</a> 28. september 2007. Besøkt 6. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Ran%2C+Ami&rft.btitle=Encounters%3A+The+Vernacular+Paradox+of+Israeli+Architecture&rft.date=1998-08-25&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israel-mfa.gov.il%2FMFA%2FMFA%2BPublications%2FPhoto%2Bexhibits%2FEncounters-%2BThe%2BVernacular%2BParadox%2Bof%2BIsraeli%2BArch-%2BIntro.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-271"><a href="#cite_ref-271">^</a> <cite class="citation web">Brinn, David (23. oktober 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080620043118/http://www.israel21c.org/bin/en.jsp?enDispWho=Articles%5El1126&enPage=BlankPage&enDisplay=view&enDispWhat=object&enVersion=0&enZone=Culture">«Israelske, palestinske og jordanske DJ-er lager fredsbro»</a> (på engelsk). Israel21c. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.israel21c.org/bin/en.jsp?enDispWho=Articles%5El1126&enPage=BlankPage&enDisplay=view&enDispWhat=object&enVersion=0&enZone=Culture">originalen</a> 20. juni 2008. Besøkt 16. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Brinn%2C+David&rft.btitle=Israelske%2C+palestinske+og+jordanske+DJ-er+lager+fredsbro&rft.date=2005-10-23&rft.genre=unknown&rft.pub=Israel21c&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.israel21c.org%2Fbin%2Fen.jsp%3FenDispWho%3DArticles%255El1126%26enPage%3DBlankPage%26enDisplay%3Dview%26enDispWhat%3Dobject%26enVersion%3D0%26enZone%3DCulture&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-272"><a href="#cite_ref-272">^</a> <cite class="citation web">Dolev, Yael. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080123113731/http://www.med.umich.edu/umim/clinical/pyramid/global.htm">«Noen tanker rundt israelsk matlaging»</a>. University of Michigan Integrative Medicine (på engelsk). The University of Michigan. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.med.umich.edu/umim/clinical/pyramid/global.htm">originalen</a> 23. januar 2008. Besøkt 6. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Noen+tanker+rundt+israelsk+matlaging&rft.au=Dolev%2C+Yael&rft.genre=unknown&rft.jtitle=University+of+Michigan+Integrative+Medicine&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.med.umich.edu%2Fumim%2Fclinical%2Fpyramid%2Fglobal.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-273"><a href="#cite_ref-273">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/return.htm">«Loven om tilbakevending»</a> (på engelsk). Knesset. Besøkt 14. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Loven+om+tilbakevending&rft.genre=unknown&rft.pub=Knesset&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.knesset.gov.il%2Flaws%2Fspecial%2Feng%2Freturn.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-274"><a href="#cite_ref-274">^</a> <cite class="citation web">Elazar, Daniel J. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jcpa.org/dje/articles2/relinisr-consensus.htm">«Religion i Israel: En konsenus for jødisk tradisjon»</a> (på engelsk). Jerusalem Center for Public Affairs. Besøkt 6. september 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Elazar%2C+Daniel+J.&rft.btitle=Religion+i+Israel%3A+En+konsenus+for+j%C3%B8disk+tradisjon&rft.genre=unknown&rft.pub=Jerusalem+Center+for+Public+Affairs&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.jcpa.org%2Fdje%2Farticles2%2Frelinisr-consensus.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-275"><a href="#cite_ref-275">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dagbladet.no/meninger/ingen-grenser-for-israel/80378551">«Ingen grenser for Israel»</a>. dagbladet.no (lederartikkel) (på norsk). 21. oktober 2023. Besøkt 22. oktober 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Ingen+grenser+for+Israel&rft.date=2023-10-21&rft.genre=unknown&rft.jtitle=dagbladet.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dagbladet.no%2Fmeninger%2Fingen-grenser-for-israel%2F80378551&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|fornavn1=</code> mangler <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|etternavn1=</code> i Authors list (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#first_missing_last" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>) </li> <li id="cite_note-276"><a href="#cite_ref-276">^</a> <cite class="citation news">Levy, Gideon (15. september 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.haaretz.com/opinion/2018-09-15/ty-article/.premium/79-percent-of-right-wingers-believe-jews-are-the-chosen-people-are-you-for-real/0000017f-f000-d487-abff-f3fef8be0000">«79 Percent of Right-wingers Believe Jews Are the Chosen People. Are You for Real?»</a>. Haaretz (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=79+Percent+of+Right-wingers+Believe+Jews+Are+the+Chosen+People.+Are+You+for+Real%3F&rft.aufirst=Gideon&rft.aulast=Levy&rft.date=2018-09-15&rft.genre=article&rft.jtitle=Haaretz&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.haaretz.com%2Fopinion%2F2018-09-15%2Fty-article%2F.premium%2F79-percent-of-right-wingers-believe-jews-are-the-chosen-people-are-you-for-real%2F0000017f-f000-d487-abff-f3fef8be0000&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-277"><a href="#cite_ref-277">^</a> <cite class="citation web">Israels statistiske sentralbyrå, Israels regjering. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060410121622/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf">«Befolkning ved religion og befolkningsgrupper»</a> (PDF) (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf">originalen</a> (PDF) 10. april 2006. Besøkt 6. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.aufirst=Israels+regjering&rft.aulast=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft.btitle=Befolkning+ved+religion+og+befolkningsgrupper&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww1.cbs.gov.il%2Fshnaton56%2Fst02_01.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-278"><a href="#cite_ref-278">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/616Bga8wi?url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/st_eng02.pdf">«Nasjonale befolkningsestimater»</a> (PDF) (på engelsk). Israels statistiske sentralbyrå. s. 27. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.gov.il/shnaton53/st_eng02.pdf">originalen</a> (PDF) 21. august 2011. Besøkt 6. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Nasjonale+befolkningsestimater&rft.genre=unknown&rft.pages=27&rft.pub=Israels+statistiske+sentralbyr%C3%A5&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cbs.gov.il%2Fshnaton53%2Fst_eng02.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-279"><a href="#cite_ref-279">^</a> <cite class="citation web">Moti Bassok (25. desember 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.haaretz.com/hasen/spages/805277.html">«Israel's Christian population numbers 148,000 as of Christmas Eve»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Haaretz" title="Haaretz">Haaretz</a>. Besøkt 11. juni 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Moti+Bassok&rft.btitle=Israel%27s+Christian+population+numbers+148%2C000+as+of+Christmas+Eve&rft.date=2006-12-25&rft.genre=unknown&rft.pub=%27%27Haaretz%27%27&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.haaretz.com%2Fhasen%2Fspages%2F805277.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-280"><a href="#cite_ref-280">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070629171538/http://info.bahai.org/article-1-6-0-5.html">«The Bahá'í World Centre: Focal Point for a Global Community»</a> (på engelsk). The Bahá'í International Community. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://info.bahai.org/article-1-6-0-5.html">originalen</a> 29. juni 2007. Besøkt 2. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=The+Bah%C3%A1%27%C3%AD+World+Centre%3A+Focal+Point+for+a+Global+Community&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Bah%C3%A1%27%C3%AD+International+Community&rft_id=http%3A%2F%2Finfo.bahai.org%2Farticle-1-6-0-5.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-281"><a href="#cite_ref-281">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110926011854/http://bahai-library.com/index.php?file=uhj_teaching_in_israel.html">«Lærer troen i Israel»</a> (på engelsk). Bahá'í Library Online. 23. juni 1995. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://bahai-library.com/index.php5?file=uhj_teaching_in_israel.html">originalen</a> 26. september 2011. Besøkt 6. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=L%C3%A6rer+troen+i+Israel&rft.date=1995-06-23&rft.genre=unknown&rft.pub=Bah%C3%A1%27%C3%AD+Library+Online&rft_id=http%3A%2F%2Fbahai-library.com%2Findex.php5%3Ffile%3Duhj_teaching_in_israel.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-imj-282">^ <a href="#cite_ref-imj_282-0">a</a> <a href="#cite_ref-imj_282-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20020730020626/http://www.imj.org.il/eng/about/index.html">«Om museet»</a> (på engelsk). The Israel Museum, Jerusalem. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imj.org.il/eng/about/index.html">originalen</a> 30. juli 2002. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Om+museet&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Israel+Museum%2C+Jerusalem&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.imj.org.il%2Feng%2Fabout%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-283"><a href="#cite_ref-283">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20020711232218/http://www.imj.org.il/eng/shrine/index.html">«Shrine of the Book»</a> (på engelsk). The Israel Museum, Jerusalem. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imj.org.il/eng/shrine/index.html">originalen</a> 11. juli 2002. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Shrine+of+the+Book&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Israel+Museum%2C+Jerusalem&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.imj.org.il%2Feng%2Fshrine%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-284"><a href="#cite_ref-284">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20070217113512/http://www1.yadvashem.org/about_yad/index_about_yad.html">«Om Yad Vashem: Yad Vashem-biblioteket»</a> (på engelsk). Yad Vashem. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.yadvashem.org/about_yad/index_about_yad.html">originalen</a> 17. februar 2007. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Om+Yad+Vashem%3A+Yad+Vashem-biblioteket&rft.genre=unknown&rft.pub=Yad+Vashem&rft_id=http%3A%2F%2Fwww1.yadvashem.org%2Fabout_yad%2Findex_about_yad.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-285"><a href="#cite_ref-285">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bh.org.il/information/BethHatefutsoth.asp">«Museumsinformasjon»</a> (på engelsk). Beth Hatefutsoth. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Museumsinformasjon&rft.genre=unknown&rft.pub=Beth+Hatefutsoth&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bh.org.il%2Finformation%2FBethHatefutsoth.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-286"><a href="#cite_ref-286">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070701213256/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html">«Depositing Books to The Jewish National & University Library»</a> (på engelsk). Jewish National and University Library. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html">originalen</a> 1. juli 2007. Besøkt 21. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Depositing+Books+to+The+Jewish+National+%26+University+Library&rft.genre=unknown&rft.pub=Jewish+National+and+University+Library&rft_id=http%3A%2F%2Fjnul.huji.ac.il%2Feng%2Flgd.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-287"><a href="#cite_ref-287">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070629173540/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd-statistics-2007.html">«Israelsk bokstatistikk for 2006»</a> (på engelsk). Det jødiske nasjonal- og universitetsbiblioteket. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd-statistics-2007.html">originalen</a> 29. juni 2007. Besøkt 12. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israelsk+bokstatistikk+for+2006&rft.genre=unknown&rft.pub=Det+j%C3%B8diske+nasjonal-+og+universitetsbiblioteket&rft_id=http%3A%2F%2Fjnul.huji.ac.il%2Feng%2Flgd-statistics-2007.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-288"><a href="#cite_ref-288">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/index.html">«Nobels litteraturpris 1966»</a> (på engelsk). Nobel-stiftelsen. Besøkt 12. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Nobels+litteraturpris+1966&rft.genre=unknown&rft.pub=Nobel-stiftelsen&rft_id=http%3A%2F%2Fnobelprize.org%2Fnobel_prizes%2Fliterature%2Flaureates%2F1966%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-289"><a href="#cite_ref-289">^</a> Broughton Ellingham Trillo 1999 s. 365–9 </li> <li id="cite_note-290"><a href="#cite_ref-290">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071105191800/http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/country/content.country/israel_36">«Israel»</a>. World Music (på engelsk). National Geographic Society. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/country/content.country/israel_36">originalen</a> 5. november 2007. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel&rft.genre=unknown&rft.jtitle=World+Music&rft_id=http%3A%2F%2Fworldmusic.nationalgeographic.com%2Fworldmusic%2Fview%2Fpage.basic%2Fcountry%2Fcontent.country%2Fisrael_36&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-291"><a href="#cite_ref-291">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070810044927/http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/genre/content.genre/israeli_folk_735">«Israeli Folk»</a>. World Music (på engelsk). National Geographic Society. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/genre/content.genre/israeli_folk_735">originalen</a> 10. august 2007. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israeli+Folk&rft.genre=unknown&rft.jtitle=World+Music&rft_id=http%3A%2F%2Fworldmusic.nationalgeographic.com%2Fworldmusic%2Fview%2Fpage.basic%2Fgenre%2Fcontent.genre%2Fisraeli_folk_735&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-292"><a href="#cite_ref-292">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071130183030/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761575008_4/Israel.html">«Israel»</a> (på engelsk). Encarta 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://encarta.msn.com/encyclopedia_761575008_4/Israel.html">originalen</a> 30. november 2007. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Israel&rft.genre=unknown&rft.pub=Encarta+2007&rft_id=http%3A%2F%2Fencarta.msn.com%2Fencyclopedia_761575008_4%2FIsrael.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-293"><a href="#cite_ref-293">^</a> <cite class="citation web">Davis, Barry (5. februar 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070206190159/http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel%2Bbeyond%2Bpolitics/Israel%2BPhilharmonic%2BOrchestra%2Bcelebrates%2B70th%2Banniversary%2B5-Feb-2007.htm">«Israel Philharmonic Orchestra feirer 70-års jubileum»</a> (på engelsk). Israels utenriksdepartement (fra Israel21c). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Israel+Philharmonic+Orchestra+celebrates+70th+anniversary+5-Feb-2007.htm">originalen</a> 6. februar 2007. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Davis%2C+Barry&rft.btitle=Israel+Philharmonic+Orchestra+feirer+70-%C3%A5rs+jubileum&rft.date=2007-02-05&rft.genre=unknown&rft.pub=Israels+utenriksdepartement+%28fra+Israel21c%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mfa.gov.il%2FMFA%2FIsrael%2Bbeyond%2Bpolitics%2FIsrael%2BPhilharmonic%2BOrchestra%2Bcelebrates%2B70th%2Banniversary%2B5-Feb-2007.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-294"><a href="#cite_ref-294">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eurovision.tv/content/view/537/1">«Israel»</a>. Eurovision Song Contest (på engelsk). Eurovision Broadcasting Union. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.atitle=Israel&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Eurovision+Song+Contest&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.eurovision.tv%2Fcontent%2Fview%2F537%2F1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-295"><a href="#cite_ref-295">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070812185754/http://www.redseajazzeilat.com/EN/aboutus.html">«Om oss»</a> (på engelsk). Red Sea Jazz Festival. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.redseajazzeilat.com/EN/aboutus.html">originalen</a> 12. august 2007. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Om+oss&rft.genre=unknown&rft.pub=Red+Sea+Jazz+Festival&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.redseajazzeilat.com%2FEN%2Faboutus.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-296"><a href="#cite_ref-296">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.habima.co.il/">«התיאטרון הלאומי הבימה»</a> (på hebraisk). Habima National Theatre. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=%D7%94%D7%AA%D7%99%D7%90%D7%98%D7%A8%D7%95%D7%9F+%D7%94%D7%9C%D7%90%D7%95%D7%9E%D7%99+%D7%94%D7%91%D7%99%D7%9E%D7%94&rft.genre=unknown&rft.pub=Habima+National+Theatre&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.habima.co.il%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-297"><a href="#cite_ref-297">^</a> <cite class="citation web">Griver, Simon (juni 1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080908091203/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/sports.html">«Sport i Israel»</a> (på engelsk). Jewish Virtual Library. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/sports.html">originalen</a> 8. september 2008. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Griver%2C+Simon&rft.btitle=Sport+i+Israel&rft.date=1999-06&rft.genre=unknown&rft.pub=Jewish+Virtual+Library&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.jewishvirtuallibrary.org%2Fjsource%2FSociety_%2526_Culture%2Fsports.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-298"><a href="#cite_ref-298">^</a> Torstrick 2004 s. 141. «The two most popular spectator sports in Israel are soccer and basketball.» </li> <li id="cite_note-299"><a href="#cite_ref-299">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bsl.org.il/defaultE.asp?lang=en">«Basketball Super League Profile»</a> (på engelsk). Winner Basketball Super League. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Basketball+Super+League+Profile&rft.genre=unknown&rft.pub=Winner+Basketball+Super+League&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bsl.org.il%2FdefaultE.asp%3Flang%3Den&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-300"><a href="#cite_ref-300">^</a> <cite class="citation web">Bouskila, Daniel (13. mai 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jewishjournal.com/home/preview.php?id=14087">«Israel Wins More Than Hoop Crown»</a> (på engelsk). The Jewish Journal. Besøkt 21. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Bouskila%2C+Daniel&rft.btitle=Israel+Wins+More+Than+Hoop+Crown&rft.date=2005-05-13&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jewish+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.jewishjournal.com%2Fhome%2Fpreview.php%3Fid%3D14087&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-301"><a href="#cite_ref-301">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fide.com/news.asp?id=861">«World Team Championship i Beer Sheva, Israel»</a> (på engelsk). World Chess Federation. 1. november 2005. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=World+Team+Championship+i+Beer+Sheva%2C+Israel&rft.date=2005-11-01&rft.genre=unknown&rft.pub=World+Chess+Federation&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fide.com%2Fnews.asp%3Fid%3D861&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-302"><a href="#cite_ref-302">^</a> <cite class="citation web">Levy, Marissa (10. oktober 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1191257206613">«Local grandmaster takes second place at World Chess Championship»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/The_Jerusalem_Post" title="The Jerusalem Post">The Jerusalem Post</a>. Besøkt 11. oktober 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.au=Levy%2C+Marissa&rft.btitle=Local+grandmaster+takes+second+place+at+World+Chess+Championship&rft.date=2007-10-10&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fpagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull%26cid%3D1191257206613&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-303"><a href="#cite_ref-303">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.olympic.org/uk/athletes/results/search_r_uk.asp">«Olympiske medaljevinnere (under Europa/Israel)»</a> (på engelsk). International Olympic Committee. Besøkt 13. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AIsrael&rft.btitle=Olympiske+medaljevinnere+%28under+Europa%2FIsrael%29&rft.genre=unknown&rft.pub=International+Olympic+Committee&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.olympic.org%2Fuk%2Fathletes%2Fresults%2Fsearch_r_uk.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> </ol></div> Siteringsfeil: <code><ref></code>-taggen med navnet «IMF-gdp» definert i <code><references></code> brukes ikke i teksten. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2></div> <dl><dt>Norsk</dt></dl> <ul><li><a href="/wiki/Yossi_Beilin" title="Yossi Beilin">Beilin, Yossi</a>: Israel : Den politiske historien. Exodus forlag, 1994. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8275140226" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 8275140226</a></li> <li>Haglund, Karl Emil: Israel – elsket og hatet : norske holdninger gjennom 35 år. Gyldendal, 1983. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205146802" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 8205146802</a></li> <li><a href="/wiki/H%C3%A5kon_Harket" title="Håkon Harket">Harket, Håkon</a>: Jødestaten : historien om en moderne idé. Universitetsforlaget, 2001. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8215000592" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-15-00059-2</a></li> <li><a href="/wiki/Joan_Peters" title="Joan Peters">Peters, Joan</a>: Fra uminnelige tider. Hermon forlag 2003. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8230202427" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 8230202427</a></li> <li><a href="/wiki/G%C3%B6ran_Rosenberg" title="Göran Rosenberg">Rosenborg, Göran</a>: Det tapte landet. Aschehoug 2002. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788203206986" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788203206986</a></li></ul> <dl><dt>Engelsk</dt></dl> <ul><li>Abadi, Jacob (2004), Israel's Quest for Recognition and Acceptance in Asia: Garrison State Diplomacy, Routledge, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0714655767" title="Spesial:Bokkilder/0714655767">0714655767</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Israel%27s+Quest+for+Recognition+and+Acceptance+in+Asia%3A+Garrison+State+Diplomacy&rft.aulast=Abadi&rft.aufirst=Jacob&rft.au=Abadi%2C%26%2332%3BJacob&rft.date=2004&rft.pub=Routledge&rft.isbn=0714655767&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Ausubel, Natan (1964), The Book of Jewish Knowledge, New York, New York: Crown Publishers, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/051709746X" title="Spesial:Bokkilder/051709746X">051709746X</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Book+of+Jewish+Knowledge&rft.aulast=Ausubel&rft.aufirst=Natan&rft.au=Ausubel%2C%26%2332%3BNatan&rft.date=1964&rft.place=New+York%2C+New+York&rft.pub=Crown+Publishers&rft.isbn=051709746X&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Barton, John; Bowden, Julie (2004), The Original Story: God, Israel and the World, Wm. B. Eerdmans Publishing Company, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0802829007" title="Spesial:Bokkilder/0802829007">0802829007</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Original+Story%3A+God%2C+Israel+and+the+World&rft.aulast=Barton&rft.aufirst=John&rft.au=Barton%2C%26%2332%3BJohn&rft.au=Bowden%2C%26%2332%3BJulie&rft.date=2004&rft.pub=Wm.+B.+Eerdmans+Publishing+Company&rft.isbn=0802829007&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Best, Anthony (2003), International History of the Twentieth Century, Routledge, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0415207398" title="Spesial:Bokkilder/0415207398">0415207398</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=International+History+of+the+Twentieth+Century&rft.aulast=Best&rft.aufirst=Anthony&rft.au=Best%2C%26%2332%3BAnthony&rft.date=2003&rft.pub=Routledge&rft.isbn=0415207398&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Bregman, Ahron (2002), A History of Israel, Palgrave Macmillan, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0333676319" title="Spesial:Bokkilder/0333676319">0333676319</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=A+History+of+Israel&rft.aulast=Bregman&rft.aufirst=Ahron&rft.au=Bregman%2C%26%2332%3BAhron&rft.date=2002&rft.pub=Palgrave+Macmillan&rft.isbn=0333676319&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Broughton, Simon; Ellingham, Mark; Trillo, Richard (1999), World Music: The Rough Guide, Rough Guides, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1858286352" title="Spesial:Bokkilder/1858286352">1858286352</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=World+Music%3A+The+Rough+Guide&rft.aulast=Broughton&rft.aufirst=Simon&rft.au=Broughton%2C%26%2332%3BSimon&rft.au=Ellingham%2C%26%2332%3BMark&rft.au=Trillo%2C%26%2332%3BRichard&rft.date=1999&rft.pub=Rough+Guides&rft.isbn=1858286352&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Cole, Tim (2003), Holocaust City: The Making of a Jewish Ghetto, Routledge, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0415929687" title="Spesial:Bokkilder/0415929687">0415929687</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Holocaust+City%3A+The+Making+of+a+Jewish+Ghetto&rft.aulast=Cole&rft.aufirst=Tim&rft.au=Cole%2C%26%2332%3BTim&rft.date=2003&rft.pub=Routledge&rft.isbn=0415929687&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Crowdy, Terry (2006), The Enemy Within: A History of Espionage, Osprey Publishing, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1841769339" title="Spesial:Bokkilder/1841769339">1841769339</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Enemy+Within%3A+A+History+of+Espionage&rft.aulast=Crowdy&rft.aufirst=Terry&rft.au=Crowdy%2C%26%2332%3BTerry&rft.date=2006&rft.pub=Osprey+Publishing&rft.isbn=1841769339&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Dekmejian, R. Hrair (1975), Patterns of Political Leadership: Egypt, Israel, Lebanon, State University of New York Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/087395291X" title="Spesial:Bokkilder/087395291X">087395291X</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Patterns+of+Political+Leadership%3A+Egypt%2C+Israel%2C+Lebanon&rft.aulast=Dekmejian&rft.aufirst=R.+Hrair&rft.au=Dekmejian%2C%26%2332%3BR.+Hrair&rft.date=1975&rft.pub=State+University+of+New+York+Press&rft.isbn=087395291X&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Friedland, Roger; Hecht, Richard (2000), To Rule Jerusalem, University of California Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0520220927" title="Spesial:Bokkilder/0520220927">0520220927</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=To+Rule+Jerusalem&rft.aulast=Friedland&rft.aufirst=Roger&rft.au=Friedland%2C%26%2332%3BRoger&rft.au=Hecht%2C%26%2332%3BRichard&rft.date=2000&rft.pub=University+of+California+Press&rft.isbn=0520220927&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Gelvin, James L. (2005), The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War, Cambridge University Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521852897" title="Spesial:Bokkilder/0521852897">0521852897</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Israel-Palestine+Conflict%3A+One+Hundred+Years+of+War&rft.aulast=Gelvin&rft.aufirst=James+L.&rft.au=Gelvin%2C%26%2332%3BJames+L.&rft.date=2005&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft.isbn=0521852897&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Gilbert, Martin (2005), The Routledge Atlas Of The Arab-Israeli Conflict (8th utgave), Routledge, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0415359007" title="Spesial:Bokkilder/0415359007">0415359007</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Routledge+Atlas+Of+The+Arab-Israeli+Conflict&rft.aulast=Gilbert&rft.aufirst=Martin&rft.au=Gilbert%2C%26%2332%3BMartin&rft.date=2005&rft.edition=8th&rft.pub=Routledge&rft.isbn=0415359007&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Goldreich, Yair (2003), The Climate of Israel: Observation, Research and Application, Springer, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/030647445X" title="Spesial:Bokkilder/030647445X">030647445X</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Climate+of+Israel%3A+Observation%2C+Research+and+Application&rft.aulast=Goldreich&rft.aufirst=Yair&rft.au=Goldreich%2C%26%2332%3BYair&rft.date=2003&rft.pub=Springer&rft.isbn=030647445X&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Hamilton, Victor P. (1995), The Book of Genesis (2nd revised utgave), Wm. B. Eerdmans Publishing Company, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0802823092" title="Spesial:Bokkilder/0802823092">0802823092</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Book+of+Genesis&rft.aulast=Hamilton&rft.aufirst=Victor+P.&rft.au=Hamilton%2C%26%2332%3BVictor+P.&rft.date=1995&rft.edition=2nd+revised&rft.pub=Wm.+B.+Eerdmans+Publishing+Company&rft.isbn=0802823092&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Harkavy, Robert E.; Neuman, Stephanie G. (2001), Warfare and the Third World, Palgrave Macmillan, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0312240120" title="Spesial:Bokkilder/0312240120">0312240120</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Warfare+and+the+Third+World&rft.aulast=Harkavy&rft.aufirst=Robert+E.&rft.au=Harkavy%2C%26%2332%3BRobert+E.&rft.au=Neuman%2C%26%2332%3BStephanie+G.&rft.date=2001&rft.pub=Palgrave+Macmillan&rft.isbn=0312240120&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Henderson, Robert D'A. (2003), Brassey's International Intelligence Yearbook (2003 utgave), Brassey's Inc., <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1574885502" title="Spesial:Bokkilder/1574885502">1574885502</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Brassey%27s+International+Intelligence+Yearbook&rft.aulast=Henderson&rft.aufirst=Robert+D%27A.&rft.au=Henderson%2C%26%2332%3BRobert+D%27A.&rft.date=2003&rft.edition=2003&rft.pub=Brassey%27s+Inc.&rft.isbn=1574885502&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li><a href="/wiki/Theodor_Herzl" title="Theodor Herzl">Herzl, Theodor</a> (1946), The Jewish State, American Zionist Emergency Council, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0486258491" title="Spesial:Bokkilder/0486258491">0486258491</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Jewish+State&rft.aulast=Herzl&rft.aufirst=Theodor&rft.au=Herzl%2C%26%2332%3BTheodor&rft.date=1946&rft.pub=American+Zionist+Emergency+Council&rft.isbn=0486258491&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Jacobs, Daniel (1988), Israel and the Palestinian Territories: The Rough Guide (2nd revised utgave), Rough Guides, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1858282489" title="Spesial:Bokkilder/1858282489">1858282489</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Israel+and+the+Palestinian+Territories%3A+The+Rough+Guide&rft.aulast=Jacobs&rft.aufirst=Daniel&rft.au=Jacobs%2C%26%2332%3BDaniel&rft.date=1988&rft.edition=2nd+revised&rft.pub=Rough+Guides&rft.isbn=1858282489&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Kellerman, Aharon (1993), Society and Settlement: Jewish Land of Israel in the Twentieth Century, State University of New York Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0791412954" title="Spesial:Bokkilder/0791412954">0791412954</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Society+and+Settlement%3A+Jewish+Land+of+Israel+in+the+Twentieth+Century&rft.aulast=Kellerman&rft.aufirst=Aharon&rft.au=Kellerman%2C%26%2332%3BAharon&rft.date=1993&rft.pub=State+University+of+New+York+Press&rft.isbn=0791412954&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Kornberg, Jacques (1993), Theodor Herzl: From Assimilation to Zionism, Indiana University Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0253332036" title="Spesial:Bokkilder/0253332036">0253332036</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Theodor+Herzl%3A+From+Assimilation+to+Zionism&rft.aulast=Kornberg&rft.aufirst=Jacques&rft.au=Kornberg%2C%26%2332%3BJacques&rft.date=1993&rft.pub=Indiana+University+Press&rft.isbn=0253332036&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Liebreich, Fritz (2005), Britain's Naval and Political Reaction to the Illegal Immigration of Jews to Palestine, 1945–1948, Routledge, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0714656372" title="Spesial:Bokkilder/0714656372">0714656372</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Britain%27s+Naval+and+Political+Reaction+to+the+Illegal+Immigration+of+Jews+to+Palestine%2C+1945%E2%80%931948&rft.aulast=Liebreich&rft.aufirst=Fritz&rft.au=Liebreich%2C%26%2332%3BFritz&rft.date=2005&rft.pub=Routledge&rft.isbn=0714656372&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Lustick, Ian (1988), For the Land and the Lord: Jewish Fundamentalism in Israel, Council on Foreign Relations Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0876090366" title="Spesial:Bokkilder/0876090366">0876090366</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=For+the+Land+and+the+Lord%3A+Jewish+Fundamentalism+in+Israel&rft.aulast=Lustick&rft.aufirst=Ian&rft.au=Lustick%2C%26%2332%3BIan&rft.date=1988&rft.pub=Council+on+Foreign+Relations+Press&rft.isbn=0876090366&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Mazie, Steven (2006), Israel's Higher Law: Religion and Liberal Democracy in the Jewish State, Lexington Books, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0739114859" title="Spesial:Bokkilder/0739114859">0739114859</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Israel%27s+Higher+Law%3A+Religion+and+Liberal+Democracy+in+the+Jewish+State&rft.aulast=Mazie&rft.aufirst=Steven&rft.au=Mazie%2C%26%2332%3BSteven&rft.date=2006&rft.pub=Lexington+Books&rft.isbn=0739114859&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Morçöl, Göktuğ (2006), Handbook of Decision Making, CRC Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1574445480" title="Spesial:Bokkilder/1574445480">1574445480</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Handbook+of+Decision+Making&rft.aulast=Mor%C3%A7%C3%B6l&rft.aufirst=G%C3%B6ktu%C4%9F&rft.au=Mor%C3%A7%C3%B6l%2C%26%2332%3BG%C3%B6ktu%C4%9F&rft.date=2006&rft.pub=CRC+Press&rft.isbn=1574445480&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Mowlana, Hamid; Gerbner, George; Schiller, Herbert I. (1992), Triumph of the Image: The Media's War in the Persian Gulf — A Global Perspective, Westview Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0813316103" title="Spesial:Bokkilder/0813316103">0813316103</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Triumph+of+the+Image%3A+The+Media%27s+War+in+the+Persian+Gulf+%E2%80%94+A+Global+Perspective&rft.aulast=Mowlana&rft.aufirst=Hamid&rft.au=Mowlana%2C%26%2332%3BHamid&rft.au=Gerbner%2C%26%2332%3BGeorge&rft.au=Schiller%2C%26%2332%3BHerbert+I.&rft.date=1992&rft.pub=Westview+Press&rft.isbn=0813316103&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Romano, Amy (2003), A Historical Atlas of Israel, The Rosen Publishing Group, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0823939782" title="Spesial:Bokkilder/0823939782">0823939782</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=A+Historical+Atlas+of+Israel&rft.aulast=Romano&rft.aufirst=Amy&rft.au=Romano%2C%26%2332%3BAmy&rft.date=2003&rft.pub=The+Rosen+Publishing+Group&rft.isbn=0823939782&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Reveron, Derek S.; Murer, Jeffrey Stevenson (2006), Flashpoints in the War on Terrorism, Routledge, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0415954908" title="Spesial:Bokkilder/0415954908">0415954908</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Flashpoints+in+the+War+on+Terrorism&rft.aulast=Reveron&rft.aufirst=Derek+S.&rft.au=Reveron%2C%26%2332%3BDerek+S.&rft.au=Murer%2C%26%2332%3BJeffrey+Stevenson&rft.date=2006&rft.pub=Routledge&rft.isbn=0415954908&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Rosenzweig, Rafael (1997), The Economic Consequences of Zionism, T Brill Academic Publishers, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9004091475" title="Spesial:Bokkilder/9004091475">9004091475</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Economic+Consequences+of+Zionism&rft.aulast=Rosenzweig&rft.aufirst=Rafael&rft.au=Rosenzweig%2C%26%2332%3BRafael&rft.date=1997&rft.pub=T+Brill+Academic+Publishers&rft.isbn=9004091475&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li><a href="/wiki/R._J._Rummel" class="mw-redirect" title="R. J. Rummel">Rummel, Rudolph J.</a> (1997), Power Kills: Democracy As a Method of Nonviolence, Transaction Publishers, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0765805235" title="Spesial:Bokkilder/0765805235">0765805235</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Power+Kills%3A+Democracy+As+a+Method+of+Nonviolence&rft.aulast=Rummel&rft.aufirst=Rudolph+J.&rft.au=Rummel%2C%26%2332%3BRudolph+J.&rft.date=1997&rft.pub=Transaction+Publishers&rft.isbn=0765805235&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Scharfstein, Sol (1996), Understanding Jewish History, KTAV Publishing House, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0881255459" title="Spesial:Bokkilder/0881255459">0881255459</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Understanding+Jewish+History&rft.aulast=Scharfstein&rft.aufirst=Sol&rft.au=Scharfstein%2C%26%2332%3BSol&rft.date=1996&rft.pub=KTAV+Publishing+House&rft.isbn=0881255459&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Shindler, Colin (2002), The Land Beyond Promise: Israel, Likud and the Zionist Dream, I.B.Tauris Publishers, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/186064774X" title="Spesial:Bokkilder/186064774X">186064774X</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Land+Beyond+Promise%3A+Israel%2C+Likud+and+the+Zionist+Dream&rft.aulast=Shindler&rft.aufirst=Colin&rft.au=Shindler%2C%26%2332%3BColin&rft.date=2002&rft.pub=I.B.Tauris+Publishers&rft.isbn=186064774X&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Skolnik, Fred (2007), Encyclopedia Judaica, 9 (2nd utgave), Macmillian, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0028659287" title="Spesial:Bokkilder/0028659287">0028659287</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Encyclopedia+Judaica&rft.aulast=Skolnik&rft.aufirst=Fred&rft.au=Skolnik%2C%26%2332%3BFred&rft.date=2007&rft.volume=9&rft.edition=2nd&rft.pub=Macmillian&rft.isbn=0028659287&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Smith, Derek (2006), Deterring America: Rogue States and the Proliferation of Weapons of Mass Destruction, Cambridge University Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521864658" title="Spesial:Bokkilder/0521864658">0521864658</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Deterring+America%3A+Rogue+States+and+the+Proliferation+of+Weapons+of+Mass+Destruction&rft.aulast=Smith&rft.aufirst=Derek&rft.au=Smith%2C%26%2332%3BDerek&rft.date=2006&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft.isbn=0521864658&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Stein, Leslie (2003), The Hope Fulfilled: The Rise of Modern Israel, Greenwood Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0275971414" title="Spesial:Bokkilder/0275971414">0275971414</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Hope+Fulfilled%3A+The+Rise+of+Modern+Israel&rft.aulast=Stein&rft.aufirst=Leslie&rft.au=Stein%2C%26%2332%3BLeslie&rft.date=2003&rft.pub=Greenwood+Press&rft.isbn=0275971414&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Stendel, Ori (1997), The Arabs in Israel, Sussex Academic Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1898723230" title="Spesial:Bokkilder/1898723230">1898723230</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=The+Arabs+in+Israel&rft.aulast=Stendel&rft.aufirst=Ori&rft.au=Stendel%2C%26%2332%3BOri&rft.date=1997&rft.pub=Sussex+Academic+Press&rft.isbn=1898723230&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Stone, Russell A.; Zenner, Walter P. (1994), Critical Essays on Israeli Social Issues and Scholarship, SUNY Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0791419592" title="Spesial:Bokkilder/0791419592">0791419592</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Critical+Essays+on+Israeli+Social+Issues+and+Scholarship&rft.aulast=Stone&rft.aufirst=Russell+A.&rft.au=Stone%2C%26%2332%3BRussell+A.&rft.au=Zenner%2C%26%2332%3BWalter+P.&rft.date=1994&rft.pub=SUNY+Press&rft.isbn=0791419592&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Torstrick, Rebecca L. (2004), Culture and Customs of Israel, Greenwood Press, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0313320918" title="Spesial:Bokkilder/0313320918">0313320918</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Culture+and+Customs+of+Israel&rft.aulast=Torstrick&rft.aufirst=Rebecca+L.&rft.au=Torstrick%2C%26%2332%3BRebecca+L.&rft.date=2004&rft.pub=Greenwood+Press&rft.isbn=0313320918&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li> <li>Wenham, Gordon J. (1994), Word Biblical Commentary, 2 (Genesis 16-50), <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0849902010" title="Spesial:Bokkilder/0849902010">0849902010</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Word+Biblical+Commentary&rft.aulast=Wenham&rft.aufirst=Gordon+J.&rft.au=Wenham%2C%26%2332%3BGordon+J.&rft.date=1994&rft.volume=2+%28Genesis+16-50%29&rft.isbn=0849902010&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Israel"> </li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2></div> <dl><dt>Styresett</dt></dl> <ul><li>(hebraisk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090106173112/http://www.gov.il/">Israel Government Portal</a> (Med lenker til engelsk, arabisk versjon)</li> <li>(hebraisk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140101195113/http://www.pmo.gov.il/">Prime Minister's Office</a>, offisiell side (med lenker til engelsk, arabisk versjon)</li> <li>(hebraisk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111226212633/http://www.president.gov.il/">President of the State of Israel</a>, offisiell side (med lenker til engelsk, arabisk versjon)</li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.knesset.gov.il/">Knesset</a>, den offisielle siden til Israels parlament</li> <li>(hebraisk) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.court.gov.il/">The Supreme Court</a>, offisiell side (med lenker til engelsk, arabisk versjon)</li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090117094828/http://mfa.gov.il/">Ministry of Foreign Affairs</a>, offisiell side</li> <li>(hebraisk) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.gov.il/">Central Bureau of Statistics</a>, offisiell side (med lenker til engelsk, arabisk versjon)</li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20061113214940/http://goisrael.com/">Ministry of Tourism</a>, offisiell side</li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080531075248/http://www.moit.gov.il/">Ministry of Industry Trade & Labor</a> Offisiell side</li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080205164059/http://www.religions.gov.il/">Ministry of Religion</a></li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080705041749/http://www.moch.gov.il/MOCH">Ministry of construction and Housing</a></li></ul> <dl><dt>Generelle referanser</dt></dl> <ul><li>(engelsk) <a href="/wiki/Encyclop%C3%A6dia_Britannica" title="Encyclopædia Britannica">Encyclopædia Britannicas</a> oppføring om <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britannica.com/nations/Israel">Israel</a></li> <li>(engelsk) <a href="/wiki/BBC" title="BBC">BBCs</a> landsprofil for <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/middle_east/country_profiles/803257.stm">Israel</a></li> <li>(engelsk) Library of Congress Country Studies' oppføring om <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html">Israel</a></li> <li>(engelsk) <a href="/wiki/Columbia_University" title="Columbia University">Columbia University</a>-bibliotek, relatert til <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.columbia.edu/cu/lweb/indiv/mideast/cuvlm/Israel.html">Israel</a></li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080430234538/http://www.hweb.org.uk/content/view/69/3/">hWeb - Israel–Palestina i kart</a></li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://oslo.mfa.gov.il/mfm/web/main/missionhome.asp?MissionID=50&">Israels ambassade i Norge</a></li> <li>(norsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060615044832/http://www.fn.no/temasider/konflikten_i_israel_og_palestina">FN og konflikten i Israel og Palestina</a></li> <li>(no) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://globalis.no/Konflikter/Palestina">Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen</a> hos <a href="/wiki/FN-sambandet" title="FN-sambandet">FN-sambandets</a> nettsted Globalis.no</li></ul> <ul><li>(no) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://globalis.no/Land/Israel">Statistikk og andre data om Israel</a> i <a href="/wiki/FN-sambandet" title="FN-sambandet">FN-sambandets</a> nettsted Globalis.no</li></ul> <dl><dt>Media</dt></dl> <ul><li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jpost.com/">The Jerusalem Post</a></li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ynetnews.com/">Ynet News</a>, basert på <a href="/wiki/Tel_Aviv-Jaffa" class="mw-redirect" title="Tel Aviv-Jaffa">Tel Aviv</a></li> <li>(hebraisk) <a href="/wiki/Israels_offentlige_kringkastingsselskap" title="Israels offentlige kringkastingsselskap">Israels offentlige kringkastingsselskap</a>, statlig allmennkringkaster <a rel="nofollow" class="external autonumber" href="http://www.kan.org.il/">[1]</a></li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.israelnationalnews.com">Israel National News</a></li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080511165105/http://www.kolisrael.com/">Kol Israel</a> Voice of Israel</li></ul> <dl><dt>Annet</dt></dl> <ul><li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://wikimapia.org/#lat=31.625321&lon=35.145264&z=7&l=0&m=a&v=2">Israel</a> hos WikiMapia</li> <li>(norsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080405082557/http://www.israelinsider.com/maps">Historiske og nåværende kart over Israel</a></li></ul> <table border="0" cellspacing="1"> <tbody><tr valign="middle"> <td><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/n:Main_Page" title="Wikinews"><img alt="Wikinews" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Wikinews-logo-no.png/20px-Wikinews-logo-no.png" decoding="async" width="20" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Wikinews-logo-no.png/30px-Wikinews-logo-no.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Wikinews-logo-no.png/40px-Wikinews-logo-no.png 2x" data-file-width="800" data-file-height="615" /></a> </td> <td align="left"><a href="/wiki/Wikinews" class="mw-redirect" title="Wikinews">Wikinews</a>: <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/n:Shimon_Peres_discusses_the_future_of_Israel" class="extiw" title="en:n:Shimon Peres discusses the future of Israel">Shimon Peres discusses the future of Israel</a> – relatert engelskspråklig nyhetssak </td></tr></tbody></table> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="22x18px&#124;border&#124;alt=Israels_flagg&#124;lenke=Israel_Emner_om_Israel" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Israel" title="Mal:Israel"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Israel" title="Maldiskusjon:Israel"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Israel" title="Spesial:Rediger side/Mal:Israel"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="22x18px&#124;border&#124;alt=Israels_flagg&#124;lenke=Israel_Emner_om_Israel" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Israel" title="Israel"><img alt="Israels flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/22px-Flag_of_Israel.svg.png" decoding="async" width="22" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/33px-Flag_of_Israel.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/44px-Flag_of_Israel.svg.png 2x" data-file-width="1100" data-file-height="800" /></a> Emner om <a class="mw-selflink selflink">Israel</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israels_historie" title="Israels historie">Historie</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Hoved</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Oldtidens_Israels_og_Judeas_historie" title="Oldtidens Israels og Judeas historie">Oldtid</a></li> <li><a href="/wiki/J%C3%B8disk_historie" title="Jødisk historie">Jødisk historie</a></li> <li><a href="/wiki/Akamenidedynastiet" title="Akamenidedynastiet">Persisk styre</a></li> <li><a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a></li> <li><a href="/wiki/J%C3%B8deoppr%C3%B8rene" title="Jødeopprørene">Jødeopprørene</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">Det bysantiske riket</a></li> <li><a href="/wiki/Umajjadene" title="Umajjadene">Umajjadene</a></li> <li><a href="/wiki/Abbasidene" title="Abbasidene">Abbasidene</a></li> <li><a href="/wiki/Fatimidene" title="Fatimidene">Fatimidene</a></li> <li><a href="/wiki/Korstog" title="Korstog">Korstogene</a></li> <li><a href="/wiki/Korsfarerstat" title="Korsfarerstat">Korsfarerstater</a></li> <li><a href="/wiki/Ajjubidedynastiet" title="Ajjubidedynastiet">Ajjubidene</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Mongolske_invasjoner_av_Palestina&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mongolske invasjoner av Palestina (ikke skrevet ennå)">Mongolske invasjoner</a></li> <li><a href="/wiki/Mamelukk" title="Mamelukk">Mamelukkene</a></li> <li><a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Osmanerne</a></li> <li><a href="/wiki/Sionisme" title="Sionisme">Sionisme</a></li> <li><a href="/wiki/Aliyah" title="Aliyah">Innvandring</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_historie#1917–1945:_Britisk_mandat:_Jødenes_nasjonale_hjem" title="Israels historie">Britisk mandat</a></li> <li><a href="/wiki/Palestinamandatet" title="Palestinamandatet">Palestinamandatet</a></li> <li><a href="/wiki/Balfourerkl%C3%A6ringen_i_1917" title="Balfourerklæringen i 1917">Balfourerklæringen i 1917</a></li> <li><a href="/wiki/Haganah" title="Haganah">Haganah</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_historie#1945–1948:_Jødisk_opprør_mot_britisk_styre" title="Israels historie">Opprør mot britisk styre (1945–1948)</a></li> <li><a href="/wiki/FNs_delingsplan_for_Palestina" title="FNs delingsplan for Palestina">FNs delingsplan for Palestina (1948)</a></li> <li><a href="/wiki/Den_israelske_selvstendighetserkl%C3%A6ringen" title="Den israelske selvstendighetserklæringen">Selvstendighetserklæringen</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_historie#Israels_historie" title="Israels historie">1949: Staten Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Suezkrisen" title="Suezkrisen">Suezkrisen</a></li> <li><a href="/wiki/Camp_David-avtalen" title="Camp David-avtalen">Camp David-avtalen</a></li> <li><a href="/wiki/Den_egyptisk-israelske_fredsavtalen" title="Den egyptisk-israelske fredsavtalen">Den egyptisk-israelske fredsavtalen</a></li> <li><a href="/wiki/Gulfkrigen" title="Gulfkrigen">Gulfkrigen</a></li> <li><a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_historie#Direktevalg_av_statsminister_1996.E2.80.932005" title="Israels historie">1996 – I dag</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Konflikt</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">Israelsk-arabisk</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Den_arabisk-israelske_krig_i_1948" title="Den arabisk-israelske krig i 1948">Arabisk-israelsk krig 1948</a></li> <li><a href="/wiki/Den_gr%C3%B8nne_linje" title="Den grønne linje">Den grønne linje</a></li> <li><a href="/wiki/Suezkrisen" title="Suezkrisen">Suezkrisen</a></li> <li><a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">Seksdagerskrigen</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_okkuperte_omr%C3%A5der" title="Israels okkuperte områder">Israels okkuperte områder</a></li> <li><a href="/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5ds_resolusjon_242" title="FNs sikkerhetsråds resolusjon 242">FNs sikkerhetsråds resolusjon 242</a></li> <li><a href="/wiki/Utmattelseskrigen" title="Utmattelseskrigen">Utmattelseskrigen</a></li> <li><a href="/wiki/Jom_kippur-krigen" title="Jom kippur-krigen">Jom kippur-krigen</a></li> <li><a href="/wiki/Konflikten_i_S%C3%B8r-Libanon_1978" title="Konflikten i Sør-Libanon 1978">Invasjon av Sør-Libanon 1978</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon-krigen_1982" title="Libanon-krigen 1982">Invasjon av Libanon 1982</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon-krigen_(2006)" title="Libanon-krigen (2006)">Libanon-krigen 2006</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon-krigen_2024" title="Libanon-krigen 2024">Libanon-krigen 2024</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_fredsavtaler_i_Midt%C3%B8sten" title="Liste over fredsavtaler i Midtøsten">Fredsavtaler</a> (<a href="/wiki/Den_egyptisk-israelske_fredsavtalen" title="Den egyptisk-israelske fredsavtalen">med Egypt</a></li> <li><a href="/wiki/Den_israelsk-jordanske_fredsavtalen" title="Den israelsk-jordanske fredsavtalen">med Jordan</a>)</li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israel%E2%80%93Palestina-konflikten" title="Israel–Palestina-konflikten">Israelsk-palestinsk</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Nakba" title="Nakba">Nakba</a></li> <li><a href="/wiki/Tostatsl%C3%B8sningen" title="Tostatsløsningen">Tostatsløsningen</a></li> <li><a href="/wiki/Israelske_bosetninger" title="Israelske bosetninger">Israelske bosetninger</a></li> <li><a href="/wiki/F%C3%B8rste_intifada" title="Første intifada">Første intifada</a></li> <li><a href="/wiki/Andre_intifada" title="Andre intifada">Andre intifada</a></li> <li><a href="/wiki/Gazakrigen_2008%E2%80%932009" title="Gazakrigen 2008–2009">Gazakrigen 2008–2009</a></li> <li><a href="/wiki/Bordingen_av_Gaza-konvoien_i_2010" title="Bordingen av Gaza-konvoien i 2010">Bordingen av Gaza-konvoien i 2010</a></li> <li><a href="/wiki/Gazakrigen_2014" title="Gazakrigen 2014">Gazakrigen 2014</a></li> <li><a href="/wiki/Israel%E2%80%93Palestina-konflikten_(2021)" title="Israel–Palestina-konflikten (2021)">Militær konflikt 2021</a></li> <li><a href="/wiki/Hamas%E2%80%99_angrep_p%C3%A5_Israel_oktober_2023" title="Hamas’ angrep på Israel oktober 2023">Hamas-angrep 2023</a></li> <li><a href="/wiki/Krigen_i_Gaza_2023%E2%80%932024" title="Krigen i Gaza 2023–2024">Krigen i Gaza 2023–2024</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_barriere_p%C3%A5_Vestbredden" title="Israels barriere på Vestbredden">Barriere på Vestbredden</a></li> <li><a href="/wiki/De_palestinske_territoriene" title="De palestinske territoriene">Palestinske territorier</a></li> <li><a href="/wiki/Blokaden_av_Gazastripen" title="Blokaden av Gazastripen">Blokaden av Gazastripen</a></li> <li><a href="/wiki/Vestbredden_og_Gazastripens_politiske_status" title="Vestbredden og Gazastripens politiske status">Vestbredden og Gazastripens politiske status</a></li> <li><a href="/wiki/Gazastripens_kamptunnelsystem" title="Gazastripens kamptunnelsystem">Gazastripens kamptunnelsystem</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israels_geografi" title="Israels geografi">Geografi</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_byer_i_Israel" title="Liste over byer i Israel">Byer</a> (<a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a></li> <li><a href="/wiki/Tel_Aviv" title="Tel Aviv">Tel Aviv</a></li> <li><a href="/wiki/Haifa" title="Haifa">Haifa</a>)</li> <li><a href="/wiki/Israels_distrikter" title="Israels distrikter">Distrikter</a></li> <li><a href="/wiki/Kategori:Fjell_i_Israel" title="Kategori:Fjell i Israel">Fjell</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israels_politiske_system" title="Israels politiske system">Politikk</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Myndighet</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Knesset" title="Knesset">Nasjonalforsamling</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_statsminister" title="Israels statsminister">Statsminister</a> (<a href="/wiki/Israels_statsminister#Liste_over_Israels_statsministre" title="Israels statsminister">Liste</a>)</li> <li><a href="/wiki/Israels_president" title="Israels president">President</a></li> <li><a href="/wiki/Kategori:Politiske_partier_i_Israel" title="Kategori:Politiske partier i Israel">Politiske partier</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israels_rettsvesen" title="Israels rettsvesen">Rettsvesen</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Loven_om_tilbakevending" title="Loven om tilbakevending">Loven om tilbakevending</a></li> <li><a href="/wiki/Jerusalem-loven" title="Jerusalem-loven">Jerusalem-loven</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israelske_sikkerhetsstyrker" title="Israelske sikkerhetsstyrker">Sikkerhet</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Israels_forsvar" title="Israels forsvar">Militærvesen</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_kriger_Israel_har_deltatt_i" title="Liste over kriger Israel har deltatt i">Kriger siden 1948</a></li> <li><a href="/wiki/Mossad" title="Mossad">Mossad</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israels_%C3%B8konomi" title="Israels økonomi">Næringsliv</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Israels_%C3%B8konomi" title="Israels økonomi">Økonomi</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_bankvesen" title="Israels bankvesen">Bankvesen</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israels_kultur" title="Israels kultur">Kultur</a> og samfunn</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Religion_i_Israel" title="Religion i Israel">Religion</a></li> <li><a href="/wiki/Utdanning_i_Israel" title="Utdanning i Israel">Utdanning</a> (<a href="/wiki/Liste_over_universiteter_og_h%C3%B8yskoler_i_Israel" title="Liste over universiteter og høyskoler i Israel">Universiteter og høyskoler</a>)</li> <li><a href="/wiki/Israels_flagg" title="Israels flagg">Flagg</a></li> <li><a href="/wiki/Israels_riksv%C3%A5pen" title="Israels riksvåpen">Riksvåpen</a></li> <li><a href="/wiki/Kibbutz" title="Kibbutz">Kibbutz</a></li> <li><a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">Hebraisk</a></li> <li><a href="/wiki/Arabisk" title="Arabisk">Arabisk</a></li> <li><a href="/wiki/Israelsk_litteratur" title="Israelsk litteratur">Litteratur</a></li> <li><a href="/wiki/Sport_i_Israel" title="Sport i Israel">Sport</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israels_demografi" title="Israels demografi">Demografi</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">Jøder</a></li> <li><a href="/wiki/Israelere" title="Israelere">Israelere</a> (<a href="/wiki/Israelske_arabere" title="Israelske arabere">Arabere</a></li> <li><a href="/wiki/Israelske_j%C3%B8der" title="Israelske jøder">Jøder</a>)</li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Israels_utenriks-_og_sikkerhetspolitikk" title="Israels utenriks- og sikkerhetspolitikk">Utenrikspolitikk</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Relasjoner_mellom_Norge_og_Israel" title="Relasjoner mellom Norge og Israel">Israel og Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen 1</a></li> <li><a href="/wiki/Interimsavtalen" title="Interimsavtalen">Oslo-avtalen 2</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Relaterte artikler</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Israels_land" title="Israels land">Israels land</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div> <ul><li><a href="/wiki/Fil:Portal.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Portal.svg/18px-Portal.svg.png" decoding="async" width="18" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Portal.svg/27px-Portal.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Portal.svg/36px-Portal.svg.png 2x" data-file-width="36" data-file-height="32" /></a> <a href="/wiki/Portal:Israel" title="Portal:Israel">Portal</a></li> <li><a href="/wiki/Fil:Folder_Hexagonal_Icon.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/18px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png" decoding="async" width="18" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/27px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/36px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 2x" data-file-width="36" data-file-height="31" /></a> <a href="/wiki/Kategori:Israel" title="Kategori:Israel">Kategori</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Land_i_Asia" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Asia" title="Mal:Asia"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Asia" title="Maldiskusjon:Asia"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Asia" title="Spesial:Rediger side/Mal:Asia"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Land_i_Asia" style="font-size:114%;margin:0 4em">Land i <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Nord-Asia" title="Nord-Asia">Nord-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="6" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><a href="/wiki/Fil:Asia_(orthographic_projection).svg" class="mw-file-description" title="Asia"><img alt="Asia" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/90px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png" decoding="async" width="90" height="90" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/135px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/180px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png 2x" data-file-width="541" data-file-height="541" /></a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Sentral-Asia" title="Sentral-Asia">Sentral-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Afghanistan" title="Afghanistan">Afghanistan</a></li> <li><a href="/wiki/Kasakhstan" title="Kasakhstan">Kasakhstan</a></li> <li><a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a></li> <li><a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a></li> <li><a href="/wiki/Turkmenistan" title="Turkmenistan">Turkmenistan</a></li> <li><a href="/wiki/Usbekistan" title="Usbekistan">Usbekistan</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/%C3%98st-Asia" title="Øst-Asia">Øst-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a></li> <li><a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a></li> <li><a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea">Nord-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kina_(Taiwan)" title="Republikken Kina (Taiwan)">Taiwan</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/S%C3%B8r%C3%B8st-Asia" title="Sørøst-Asia">Sørøst-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Brunei" title="Brunei">Brunei</a></li> <li><a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a></li> <li><a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a></li> <li><a href="/wiki/Kambodsja" title="Kambodsja">Kambodsja</a></li> <li><a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a></li> <li><a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a></li> <li><a href="/wiki/Myanmar" title="Myanmar">Myanmar</a></li> <li><a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a></li> <li><a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a></li> <li><a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98st-Timor" title="Øst-Timor">Øst-Timor</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/S%C3%B8r-Asia" title="Sør-Asia">Sør-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Bangladesh" title="Bangladesh">Bangladesh</a></li> <li><a href="/wiki/Bhutan" title="Bhutan">Bhutan</a></li> <li><a href="/wiki/India" title="India">India</a></li> <li><a href="/wiki/Maldivene" title="Maldivene">Maldivene</a></li> <li><a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a></li> <li><a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a></li> <li><a href="/wiki/Sri_Lanka" title="Sri Lanka">Sri Lanka</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Vest-Asia" title="Vest-Asia">Vest-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Aserbajdsjan" title="Aserbajdsjan">Aserbajdsjan</a></li> <li><a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Irak" title="Irak">Irak</a></li> <li><a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Jemen" title="Jemen">Jemen</a></li> <li><a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a></li> <li><a href="/wiki/Kuwait" title="Kuwait">Kuwait</a></li> <li><a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestina</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kypros" title="Republikken Kypros">Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a></li> <li><a href="/wiki/Oman" title="Oman">Oman</a></li> <li><a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a></li> <li><a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a></li> <li><a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a> og <a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a> er <a href="/wiki/Kina#Administrativ_inndeling" title="Kina">Spesielle administrative områder</a> i <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>.</div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Organisasjonen_for_økonomisk_samarbeid_og_utvikling_(OECD)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:OECD" title="Mal:OECD"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:OECD&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:OECD (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:OECD" title="Spesial:Rediger side/Mal:OECD"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Organisasjonen_for_økonomisk_samarbeid_og_utvikling_(OECD)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Organisasjonen_for_%C3%B8konomisk_samarbeid_og_utvikling" title="Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling">Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> · <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a> · <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> · <a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a> · <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> · <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a> · <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> · <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> · <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a> · <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a> · <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> · <a class="mw-selflink selflink">Israel</a> · <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> · <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> · <a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a> · <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> · <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> · <a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a> · <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> · <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> · <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> · <a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a> · <a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a> · <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> · <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> · <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a> · <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> · <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a> · <a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a> · <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a> · <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> · <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> · <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> · <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Medlemmer_av_Verdens_handelsorganisasjon_(WTO)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:WTO" title="Mal:WTO"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:WTO&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:WTO (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:WTO" title="Spesial:Rediger side/Mal:WTO"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Medlemmer_av_Verdens_handelsorganisasjon_(WTO)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Verdens_handelsorganisasjon#Medlemsland" title="Verdens handelsorganisasjon">Medlemmer av</a> <a href="/wiki/Verdens_handelsorganisasjon" title="Verdens handelsorganisasjon">Verdens handelsorganisasjon (WTO)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd hlist" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a></li> <li><a href="/wiki/Antigua_og_Barbuda" title="Antigua og Barbuda">Antigua og Barbuda</a></li> <li><a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a></li> <li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a></li> <li><a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a></li> <li><a href="/wiki/Bangladesh" title="Bangladesh">Bangladesh</a></li> <li><a href="/wiki/Barbados" title="Barbados">Barbados</a></li> <li><a href="/wiki/Belize" title="Belize">Belize</a></li> <li><a href="/wiki/Benin" title="Benin">Benin</a></li> <li><a href="/wiki/Bolivia" title="Bolivia">Bolivia</a></li> <li><a href="/wiki/Botswana" title="Botswana">Botswana</a></li> <li><a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a></li> <li><a href="/wiki/Brunei" title="Brunei">Brunei</a></li> <li><a href="/wiki/Burkina_Faso" title="Burkina Faso">Burkina Faso</a></li> <li><a href="/wiki/Burma" class="mw-redirect" title="Burma">Burma</a></li> <li><a href="/wiki/Burundi" title="Burundi">Burundi</a></li> <li><a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a></li> <li><a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a></li> <li><a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a></li> <li><a href="/wiki/Costa_Rica" title="Costa Rica">Costa Rica</a></li> <li><a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a></li> <li><a href="/wiki/Djibouti" title="Djibouti">Djibouti</a></li> <li><a href="/wiki/Dominica" title="Dominica">Dominica</a></li> <li><a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador">Ecuador</a></li> <li><a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a></li> <li><a href="/wiki/Elfenbenskysten" title="Elfenbenskysten">Elfenbenskysten</a></li> <li><a href="/wiki/El_Salvador" title="El Salvador">El Salvador</a></li> <li><a href="/wiki/Eswatini" title="Eswatini">Eswatini</a></li> <li><a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a>1</li> <li><a href="/wiki/Fiji" title="Fiji">Fiji</a></li> <li><a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></li> <li><a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a></li> <li><a href="/wiki/Gambia" title="Gambia">Gambia</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a></li> <li><a href="/wiki/Grenada" title="Grenada">Grenada</a></li> <li><a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a></li> <li><a href="/wiki/Guinea" title="Guinea">Guinea</a></li> <li><a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau">Guinea-Bissau</a></li> <li><a href="/wiki/Guyana" title="Guyana">Guyana</a></li> <li><a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a></li> <li><a href="/wiki/Honduras" title="Honduras">Honduras</a></li> <li><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a>2</li> <li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/India" title="India">India</a></li> <li><a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a></li> <li><a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a></li> <li><a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a></li> <li><a href="/wiki/Kambodsja" title="Kambodsja">Kambodsja</a></li> <li><a href="/wiki/Kamerun" title="Kamerun">Kamerun</a></li> <li><a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a></li> <li><a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kongo" title="Republikken Kongo">Republikken Kongo</a></li> <li><a href="/wiki/Kuwait" title="Kuwait">Kuwait</a></li> <li><a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Kina</a></li> <li><a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a></li> <li><a href="/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo" title="Den demokratiske republikken Kongo">Den demokratiske republikken Kongo</a></li> <li><a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a></li> <li><a href="/wiki/Lesotho" title="Lesotho">Lesotho</a></li> <li><a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a></li> <li><a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a>2</li> <li><a href="/wiki/Madagaskar" title="Madagaskar">Madagaskar</a></li> <li><a href="/wiki/Malawi" title="Malawi">Malawi</a></li> <li><a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a></li> <li><a href="/wiki/Maldivene" title="Maldivene">Maldivene</a></li> <li><a href="/wiki/Mali" title="Mali">Mali</a></li> <li><a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a></li> <li><a href="/wiki/Mauritania" title="Mauritania">Mauritania</a></li> <li><a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius">Mauritius</a></li> <li><a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a></li> <li><a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a></li> <li><a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a></li> <li><a href="/wiki/Namibia" title="Namibia">Namibia</a></li> <li><a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a></li> <li><a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a></li> <li><a href="/wiki/Nicaragua" title="Nicaragua">Nicaragua</a></li> <li><a href="/wiki/Niger" title="Niger">Niger</a></li> <li><a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigeria</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a></li> <li><a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Oman" title="Oman">Oman</a></li> <li><a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a></li> <li><a href="/wiki/Panama" title="Panama">Panama</a></li> <li><a href="/wiki/Papua_Ny-Guinea" title="Papua Ny-Guinea">Papua Ny-Guinea</a></li> <li><a href="/wiki/Paraguay" title="Paraguay">Paraguay</a></li> <li><a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a></li> <li><a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a></li> <li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li> <li><a href="/wiki/Rwanda" title="Rwanda">Rwanda</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Kitts_og_Nevis" title="Saint Kitts og Nevis">Saint Kitts og Nevis</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Lucia" title="Saint Lucia">Saint Lucia</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Vincent_og_Grenadinene" title="Saint Vincent og Grenadinene">Saint Vincent og Grenadinene</a></li> <li><a href="/wiki/Samoa" title="Samoa">Samoa</a></li> <li><a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a></li> <li><a href="/wiki/Senegal" title="Senegal">Senegal</a></li> <li><a href="/wiki/Den_sentralafrikanske_republikk" title="Den sentralafrikanske republikk">Den sentralafrikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Sierra_Leone" title="Sierra Leone">Sierra Leone</a></li> <li><a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a></li> <li><a href="/wiki/Salomon%C3%B8yene" title="Salomonøyene">Salomonøyene</a></li> <li><a href="/wiki/Sri_Lanka" title="Sri Lanka">Sri Lanka</a></li> <li><a href="/wiki/Surinam" title="Surinam">Surinam</a></li> <li><a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kina" class="mw-redirect" title="Republikken Kina">Republikken Kina (Taiwan)</a></li> <li><a href="/wiki/Tanzania" title="Tanzania">Tanzania</a></li> <li><a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a></li> <li><a href="/wiki/Togo" title="Togo">Togo</a></li> <li><a href="/wiki/Tonga" title="Tonga">Tonga</a></li> <li><a href="/wiki/Trinidad_og_Tobago" title="Trinidad og Tobago">Trinidad og Tobago</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjad" title="Tsjad">Tsjad</a></li> <li><a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/Uganda" title="Uganda">Uganda</a></li> <li><a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a></li> <li><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></li> <li><a href="/wiki/Uruguay" title="Uruguay">Uruguay</a></li> <li><a href="/wiki/Vanuatu" title="Vanuatu">Vanuatu</a></li> <li><a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a></li> <li><a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a></li> <li><a href="/wiki/Zambia" title="Zambia">Zambia</a></li> <li><a href="/wiki/Zimbabwe" title="Zimbabwe">Zimbabwe</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div><ol style="text-align:left; font-size:100%"> <li><a href="/wiki/Den_europeiske_union#Medlemsland" title="Den europeiske union">Alle medlemmer</a> av <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">EU</a> er også medlem i WTO: <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a> · <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a> · <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> · <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a> · <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> · <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> · <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a> · <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a> · <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> · <a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a> · <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> · <a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a> · <a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a> · <a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a> · <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a> · <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> · <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> · <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> · <a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a> · <a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a> · <a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a> · <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> · <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> · <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> · <a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a> · <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> · <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> · <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a> </li> <li>Spesielle administrative regioner i <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Folkerepublikken Kina</a>.</li> </ol></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Land_og_territorier_i_Midtøsten" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Midt%C3%B8sten" title="Mal:Midtøsten"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Midt%C3%B8sten" title="Maldiskusjon:Midtøsten"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Midt%C3%B8sten" title="Spesial:Rediger side/Mal:Midtøsten"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Land_og_territorier_i_Midtøsten" style="font-size:114%;margin:0 4em">Land og territorier i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Liste_over_stater" title="Liste over stater">Land og territorier</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a></li> <li><a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a></li> <li><a href="/wiki/Gazastripen" title="Gazastripen">Gazastripen</a>1</li> <li><a href="/wiki/Irak" title="Irak">Irak</a></li> <li><a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a></li> <li><a href="/wiki/Kuwait" title="Kuwait">Kuwait</a></li> <li><a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Kypros" title="Nord-Kypros">Nord-Kypros</a>2</li> <li><a href="/wiki/Oman" title="Oman">Oman</a></li> <li><a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a></li> <li><a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a></li> <li><a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></li> <li><a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>3</li> <li><a href="/wiki/Jemen" title="Jemen">Jemen</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten#En_bredere_definisjon_av_Midt.C3.B8sten_.28The_Greater_Middle_East.29" title="Midtøsten">Større Midtøsten</a>4</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Afghanistan" title="Afghanistan">Afghanistan</a></li> <li><a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a></li> <li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Aserbajdsjan" title="Aserbajdsjan">Aserbajdsjan</a></li> <li><a href="/wiki/Djibouti" title="Djibouti">Djibouti</a></li> <li><a href="/wiki/Eritrea" title="Eritrea">Eritrea</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Libya" title="Libya">Libya</a></li> <li><a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a></li> <li><a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a></li> <li><a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a></li> <li><a href="/wiki/Somalia" title="Somalia">Somalia</a></li> <li><a href="/wiki/Sudan" title="Sudan">Sudan</a></li> <li><a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a></li> <li><a href="/wiki/Vest-Sahara" title="Vest-Sahara">Vest-Sahara</a> (<a href="/wiki/Den_saharawiske_arabiske_demokratiske_republikk" title="Den saharawiske arabiske demokratiske republikk">SADR</a>)5</li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="2" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Greater_Middle_East_(orthographic_projection).svg" class="mw-file-description" title="Mørk grønn: Midtøsten (tradisjonell def.); Lysere grønn: Større midtøsten (G8 def.); Lysest grønn: Sentral-Asia (enkelte ganger medregnet)"><img alt="Mørk grønn: Midtøsten (tradisjonell def.); Lysere grønn: Større midtøsten (G8 def.); Lysest grønn: Sentral-Asia (enkelte ganger medregnet)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Greater_Middle_East_%28orthographic_projection%29.svg/80px-Greater_Middle_East_%28orthographic_projection%29.svg.png" decoding="async" width="80" height="80" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Greater_Middle_East_%28orthographic_projection%29.svg/120px-Greater_Middle_East_%28orthographic_projection%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Greater_Middle_East_%28orthographic_projection%29.svg/160px-Greater_Middle_East_%28orthographic_projection%29.svg.png 2x" data-file-width="550" data-file-height="550" /></a><figcaption>Mørk grønn: Midtøsten (tradisjonell def.); Lysere grønn: Større midtøsten (G8 def.); Lysest grønn: Sentral-Asia (enkelte ganger medregnet)</figcaption></figure></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Relaterte artikler</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">Konflikt</a></li> <li><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-kvartetten" title="Midtøsten-kvartetten">Kvartetten</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div>1 Omdiskutert <a href="/wiki/Vestbredden_og_Gazastripens_politiske_status" title="Vestbredden og Gazastripens politiske status">politisk status</a>, men <a href="/wiki/De_facto" title="De facto">de facto</a> underlagt <a href="/wiki/Hamas" title="Hamas">Hamas</a>. 2 <a href="/wiki/Liste_over_ikke-anerkjente_stater" title="Liste over ikke-anerkjente stater">Kun anerkjent</a> av <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>. 3 Omdiskutert <a href="/wiki/Vestbredden_og_Gazastripens_politiske_status" title="Vestbredden og Gazastripens politiske status">politisk status</a>, men <a href="/wiki/De_facto" title="De facto">de facto</a> okkupert av <a class="mw-selflink selflink">Israel</a> og delvis under kontroll palestinske selvstyremyndigheter. 4 Begrepet «The Greater Middle East» ble først benyttet av <a href="/wiki/George_W._Bushs_regjering" title="George W. Bushs regjering">Bush-administrasjonen</a> og er også benyttet av <a href="/wiki/G8" title="G8">G8-gruppen</a>. 5 <a href="/wiki/Liste_over_omstridte_omr%C3%A5der" title="Liste over omstridte områder">Omstridt internasjonal anerkjennelse</a>. Blant annet anerkjent av <a href="/wiki/Den_afrikanske_union" title="Den afrikanske union">Den afrikanske union (AU)</a>, men ikke av <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a>.</div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Land_og_territorier_som_grenser_til_Middelhavet" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Land_og_territorier_som_grenser_til_Middelhavet" title="Mal:Land og territorier som grenser til Middelhavet"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Land_og_territorier_som_grenser_til_Middelhavet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Land og territorier som grenser til Middelhavet (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Land_og_territorier_som_grenser_til_Middelhavet" title="Spesial:Rediger side/Mal:Land og territorier som grenser til Middelhavet"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Land_og_territorier_som_grenser_til_Middelhavet" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Middelhavet#Land_og_territorier_med_kystlinje" title="Middelhavet">Land og territorier som grenser til</a> <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Akrotiri_og_Dekelia" title="Akrotiri og Dekelia">Akrotiri og Dekelia</a>1</li> <li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a></li> <li><a href="/wiki/Bosnia-Hercegovina" title="Bosnia-Hercegovina">Bosnia-Hercegovina</a></li> <li><a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a></li> <li><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Gibraltar" title="Gibraltar">Gibraltar</a>1</li> <li><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a></li> <li><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kypros" title="Republikken Kypros">Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a></li> <li><a href="/wiki/Libya" title="Libya">Libya</a></li> <li><a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a></li> <li><a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a></li> <li><a href="/wiki/Monaco" title="Monaco">Monaco</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestina</a></li> <li><a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a></li> <li><a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> <ul><li>med <a href="/wiki/Ceuta" title="Ceuta">Ceuta</a>2</li> <li><a href="/wiki/Melilla" title="Melilla">Melilla</a>2</li> <li><a href="/wiki/Plazas_de_soberan%C3%ADa" title="Plazas de soberanía">Plazas de soberanía</a>2</li></ul></li> <li><a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a></li> <li><a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div> <ul><li>1 Tilhører <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a></li> <li>2 <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spanske</a> <a href="/wiki/Enklave_og_eksklave" title="Enklave og eksklave">eksklaver</a> i Marokko</li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div id="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Israel" title="Portal:Israel">Israel</a></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Israel">Store norske leksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Israel">Store Danske Encyklopædi</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/Israel">Encyclopædia Britannica</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://tasteatlas.com/israel">TasteAtlas</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/israel-30">Brockhaus Enzyklopädie</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/israel/">Encyclopædia Universalis</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/israel">Nationalencyklopedin</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlSearch.do?institution=BIBSYS&vid=BIBSYS&search_scope=blended_scope&query=lsr39,exact,90314250">BIBSYS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/146498911/">VIAF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/39145857073922921971/">VIAF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4027808-6">GND</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n79003285">LCCN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000403720767">ISNI</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb118646298">BNF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11934249b">BNF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118646298">BNF (data)</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11934249b">BNF (data)</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://orcid.org/0000-0001-7681-7410">ORCID</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/wt798x9f33sdv3p">LIBRIS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/02638955X">SUDOC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/027262111">SUDOC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/003411">HDS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://librariesaustralia.nla.gov.au/search/display?dbid=auth&id=35237752">NLA</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00564274">NDL</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://aleweb.ncl.edu.tw/F/?func=accref&acc_sequence=003585810">NCL</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Israel&oldid=24802771">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Israel&oldid=24802771</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Israel" title="Kategori:Israel">Israel</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Republikker" title="Kategori:Republikker">Republikker</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:31%C2%B0N" title="Kategori:31°N">31°N</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:34%C2%B0%C3%98" title="Kategori:34°Ø">34°Ø</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Dato_og_%C3%A5r" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år">CS1-vedlikehold: Dato og år</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_Webarchive-mal_som_lenker_til_Wayback_Machine" title="Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine">Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_inneholder_datofeil" title="Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil">Sider med kildemaler som inneholder datofeil</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_bruker_ugyldige_parametre" title="Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre">Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_hvor_fornavn_er_angitt_og_ikke_etternavn" title="Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn">Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_feil_i_referanser" title="Kategori:Sider med feil i referanser">Sider med feil i referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Wikipedia_semibeskyttede_sider" title="Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider">Wikipedia semibeskyttede sider</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_koordinater" title="Kategori:Artikler med koordinater">Artikler med koordinater</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_bilde_forskjellig_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata">Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_bedre_kilder" title="Kategori:Artikler som trenger bedre kilder">Artikler som trenger bedre kilder</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 17. nov. 2024 kl. 16:49.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Israel&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-vp9pw","wgBackendResponseTime":191,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"3.919","walltime":"4.424","ppvisitednodes":{"value":59898,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":737283,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":77430,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":22,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":32,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":374093,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":17,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 3921.547 1 -total"," 36.46% 1429.962 229 Mal:Kilde_www"," 28.37% 1112.360 1 Mal:Infoboks_land"," 28.29% 1109.274 1 Mal:Infoboks_geografi_grunnmal"," 16.88% 661.796 114 Mal:Infoboks_rad"," 15.07% 591.088 30 Mal:Wikidata-norsk"," 9.11% 357.301 1 Mal:Autoritetsdata"," 8.19% 321.002 12 Mal:Navboks"," 8.04% 315.227 12 Mal:Navbox"," 6.07% 238.064 38 Mal:Citation"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"2.545","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":19643348,"limit":52428800},"limitreport-profile":[["recursiveClone \u003CmwInit.lua:45\u003E","520","20.8"],["?","420","16.8"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getEntity","300","12.0"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::lc","200","8.0"],["(for generator)","120","4.8"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::callParserFunction","120","4.8"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::plain","120","4.8"],["type","100","4.0"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::fetchLanguageNames","80","3.2"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::expandTemplate","60","2.4"],["[others]","460","18.4"]]},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-5dc468848-nxd84","timestamp":"20241122221412","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Israel","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Israel","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q801","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q801","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2003-04-06T10:15:16Z","dateModified":"2024-11-17T15:49:05Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/d\/d4\/Flag_of_Israel.svg","headline":"land i Vest-Asia"}</script> </body> </html>