CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Andre verdenskrig – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"cf1c39f3-b7ad-450d-be7f-b30ccbe8bac9","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Andre_verdenskrig","wgTitle":"Andre verdenskrig","wgCurRevisionId":24789659,"wgRevisionId":24789659,"wgArticleId":729568,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste","Sider med duplikatargumenter i malkall","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger referanser","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Utmerkede artikler","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Verdenskriger","Andre verdenskrig"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName" :"Andre_verdenskrig","wgRelevantArticleId":729568,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":200000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q362","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["architecture","bitness","brands","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"] ,"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","mediawiki.page.gallery.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.gallery.slideshow","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP", "ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.gadget.upload-wizard-commons","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cmediawiki.page.gallery.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.3"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Andre verdenskrig – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Andre_verdenskrig rootpage-Andre_verdenskrig skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Andre+verdenskrig" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Andre+verdenskrig" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Andre+verdenskrig" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Andre+verdenskrig" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Kronologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kronologi"> <div class="vector-toc-text"> 1 Kronologi </div> </a> <ul id="toc-Kronologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bakgrunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Bakgrunn"> <div class="vector-toc-text"> 2 Bakgrunn </div> </a> <ul id="toc-Bakgrunn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Opptakten" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Opptakten"> <div class="vector-toc-text"> 3 Opptakten </div> </a> <button aria-controls="toc-Opptakten-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Opptakten </button> <ul id="toc-Opptakten-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Italias_invasjon_av_Etiopia_(1935)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Italias_invasjon_av_Etiopia_(1935)"> <div class="vector-toc-text"> 3.1 Italias invasjon av Etiopia (1935) </div> </a> <ul id="toc-Italias_invasjon_av_Etiopia_(1935)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_spanske_borgerkrigen_(1936–1939)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_spanske_borgerkrigen_(1936–1939)"> <div class="vector-toc-text"> 3.2 Den spanske borgerkrigen (1936–1939) </div> </a> <ul id="toc-Den_spanske_borgerkrigen_(1936–1939)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Japans_invasjon_av_Kina_(1937)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Japans_invasjon_av_Kina_(1937)"> <div class="vector-toc-text"> 3.3 Japans invasjon av Kina (1937) </div> </a> <ul id="toc-Japans_invasjon_av_Kina_(1937)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Japans_invasjon_av_Sovjetunionen_og_Mongolia_(1938)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Japans_invasjon_av_Sovjetunionen_og_Mongolia_(1938)"> <div class="vector-toc-text"> 3.4 Japans invasjon av Sovjetunionen og Mongolia (1938) </div> </a> <ul id="toc-Japans_invasjon_av_Sovjetunionen_og_Mongolia_(1938)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Europeiske_okkupasjoner_og_avtaler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Europeiske_okkupasjoner_og_avtaler"> <div class="vector-toc-text"> 3.5 Europeiske okkupasjoner og avtaler </div> </a> <ul id="toc-Europeiske_okkupasjoner_og_avtaler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Krigens_gang" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Krigens_gang"> <div class="vector-toc-text"> 4 Krigens gang </div> </a> <button aria-controls="toc-Krigens_gang-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Krigens gang </button> <ul id="toc-Krigens_gang-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Krigen_bryter_ut_(1939–1940)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Krigen_bryter_ut_(1939–1940)"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 Krigen bryter ut (1939–1940) </div> </a> <ul id="toc-Krigen_bryter_ut_(1939–1940)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nord-Europa_(1940–1941)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nord-Europa_(1940–1941)"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Nord-Europa (1940–1941) </div> </a> <ul id="toc-Nord-Europa_(1940–1941)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Angrepet_på_Frankrike" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Angrepet_på_Frankrike"> <div class="vector-toc-text"> 4.3 Angrepet på Frankrike </div> </a> <ul id="toc-Angrepet_på_Frankrike-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Storbritannia_alene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Storbritannia_alene"> <div class="vector-toc-text"> 4.4 Storbritannia alene </div> </a> <ul id="toc-Storbritannia_alene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Middelhavet_(1940–1941)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Middelhavet_(1940–1941)"> <div class="vector-toc-text"> 4.5 Middelhavet (1940–1941) </div> </a> <ul id="toc-Middelhavet_(1940–1941)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Krigen_blir_global_(1941–1942)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Krigen_blir_global_(1941–1942)"> <div class="vector-toc-text"> 4.6 Krigen blir global (1941–1942) </div> </a> <ul id="toc-Krigen_blir_global_(1941–1942)-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Invasjonen_av_Sovjetunionen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Invasjonen_av_Sovjetunionen"> <div class="vector-toc-text"> 4.6.1 Invasjonen av Sovjetunionen </div> </a> <ul id="toc-Invasjonen_av_Sovjetunionen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Stillehavskrigen_og_Asia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Stillehavskrigen_og_Asia"> <div class="vector-toc-text"> 4.6.2 Stillehavskrigen og Asia </div> </a> <ul id="toc-Stillehavskrigen_og_Asia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Aksemaktene_stoppes_(1942–1943)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Aksemaktene_stoppes_(1942–1943)"> <div class="vector-toc-text"> 4.7 Aksemaktene stoppes (1942–1943) </div> </a> <ul id="toc-Aksemaktene_stoppes_(1942–1943)-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Operasjon_blå_og_slaget_om_Stalingrad" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Operasjon_blå_og_slaget_om_Stalingrad"> <div class="vector-toc-text"> 4.7.1 Operasjon blå og slaget om Stalingrad </div> </a> <ul id="toc-Operasjon_blå_og_slaget_om_Stalingrad-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nord-Afrika" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Nord-Afrika"> <div class="vector-toc-text"> 4.7.2 Nord-Afrika </div> </a> <ul id="toc-Nord-Afrika-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Indiske_hav,_Stillehavet_og_slaget_ved_Midway" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Indiske_hav,_Stillehavet_og_slaget_ved_Midway"> <div class="vector-toc-text"> 4.7.3 Indiske hav, Stillehavet og slaget ved Midway </div> </a> <ul id="toc-Indiske_hav,_Stillehavet_og_slaget_ved_Midway-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Slaget_ved_Kursk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Slaget_ved_Kursk"> <div class="vector-toc-text"> 4.7.4 Slaget ved Kursk </div> </a> <ul id="toc-Slaget_ved_Kursk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Italia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Italia"> <div class="vector-toc-text"> 4.8 Italia </div> </a> <ul id="toc-Italia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Alliert_overtak_(1943–1944)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Alliert_overtak_(1943–1944)"> <div class="vector-toc-text"> 4.9 Alliert overtak (1943–1944) </div> </a> <ul id="toc-Alliert_overtak_(1943–1944)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Alliert_seier_(1944–1945)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Alliert_seier_(1944–1945)"> <div class="vector-toc-text"> 4.10 Alliert seier (1944–1945) </div> </a> <ul id="toc-Alliert_seier_(1944–1945)-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Europa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Europa"> <div class="vector-toc-text"> 4.10.1 Europa </div> </a> <ul id="toc-Europa-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Slaget_om_Berlin" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Slaget_om_Berlin"> <div class="vector-toc-text"> 4.10.1.1 Slaget om Berlin </div> </a> <ul id="toc-Slaget_om_Berlin-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Praha-offensiven" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Praha-offensiven"> <div class="vector-toc-text"> 4.10.1.2 Praha-offensiven </div> </a> <ul id="toc-Praha-offensiven-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Asia_og_Stillehavet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Asia_og_Stillehavet"> <div class="vector-toc-text"> 4.10.2 Asia og Stillehavet </div> </a> <ul id="toc-Asia_og_Stillehavet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Tematisk_oversikt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Tematisk_oversikt"> <div class="vector-toc-text"> 5 Tematisk oversikt </div> </a> <button aria-controls="toc-Tematisk_oversikt-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Tematisk oversikt </button> <ul id="toc-Tematisk_oversikt-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Strategi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Strategi"> <div class="vector-toc-text"> 5.1 Strategi </div> </a> <ul id="toc-Strategi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Diplomati" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Diplomati"> <div class="vector-toc-text"> 5.2 Diplomati </div> </a> <ul id="toc-Diplomati-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-En_imperialistisk_krig" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#En_imperialistisk_krig"> <div class="vector-toc-text"> 5.3 En imperialistisk krig </div> </a> <ul id="toc-En_imperialistisk_krig-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tap_og_krigsforbrytelser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tap_og_krigsforbrytelser"> <div class="vector-toc-text"> 5.4 Tap og krigsforbrytelser </div> </a> <ul id="toc-Tap_og_krigsforbrytelser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Holocaust,_konsentrasjonsleirer_og_slavearbeid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Holocaust,_konsentrasjonsleirer_og_slavearbeid"> <div class="vector-toc-text"> 5.5 Holocaust, konsentrasjonsleirer og slavearbeid </div> </a> <ul id="toc-Holocaust,_konsentrasjonsleirer_og_slavearbeid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Total_krig_–_produksjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Total_krig_–_produksjon"> <div class="vector-toc-text"> 5.6 Total krig – produksjon </div> </a> <ul id="toc-Total_krig_–_produksjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Logistikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Logistikk"> <div class="vector-toc-text"> 5.7 Logistikk </div> </a> <ul id="toc-Logistikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Okkupasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Okkupasjon"> <div class="vector-toc-text"> 5.8 Okkupasjon </div> </a> <ul id="toc-Okkupasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Slaget_om_Atlanterhavet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Slaget_om_Atlanterhavet"> <div class="vector-toc-text"> 5.9 Slaget om Atlanterhavet </div> </a> <ul id="toc-Slaget_om_Atlanterhavet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Luftmakt,_bruk_av_fly_i_krig" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Luftmakt,_bruk_av_fly_i_krig"> <div class="vector-toc-text"> 5.10 Luftmakt, bruk av fly i krig </div> </a> <ul id="toc-Luftmakt,_bruk_av_fly_i_krig-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Luftkrig_over_og_mot_Tyskland" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Luftkrig_over_og_mot_Tyskland"> <div class="vector-toc-text"> 5.10.1 Luftkrig over og mot Tyskland </div> </a> <ul id="toc-Luftkrig_over_og_mot_Tyskland-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Utvikling_i_teknologi_og_krigføring" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utvikling_i_teknologi_og_krigføring"> <div class="vector-toc-text"> 5.11 Utvikling i teknologi og krigføring </div> </a> <ul id="toc-Utvikling_i_teknologi_og_krigføring-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Moral" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Moral"> <div class="vector-toc-text"> 5.12 Moral </div> </a> <ul id="toc-Moral-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Moral,_knyttet_til_stridsevnen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Moral,_knyttet_til_stridsevnen"> <div class="vector-toc-text"> 5.12.1 Moral, knyttet til stridsevnen </div> </a> <ul id="toc-Moral,_knyttet_til_stridsevnen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Krigføringen_og_moralske_spørsmål" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Krigføringen_og_moralske_spørsmål"> <div class="vector-toc-text"> 5.12.2 Krigføringen og moralske spørsmål </div> </a> <ul id="toc-Krigføringen_og_moralske_spørsmål-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Ledelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ledelse"> <div class="vector-toc-text"> 5.13 Ledelse </div> </a> <ul id="toc-Ledelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksilregjeringer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksilregjeringer"> <div class="vector-toc-text"> 5.14 Eksilregjeringer </div> </a> <ul id="toc-Eksilregjeringer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nøytrale_land" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nøytrale_land"> <div class="vector-toc-text"> 5.15 Nøytrale land </div> </a> <ul id="toc-Nøytrale_land-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Krigsfanger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Krigsfanger"> <div class="vector-toc-text"> 5.16 Krigsfanger </div> </a> <ul id="toc-Krigsfanger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Etterspill" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Etterspill"> <div class="vector-toc-text"> 6 Etterspill </div> </a> <button aria-controls="toc-Etterspill-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Etterspill </button> <ul id="toc-Etterspill-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tyskland_og_Europa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tyskland_og_Europa"> <div class="vector-toc-text"> 6.1 Tyskland og Europa </div> </a> <ul id="toc-Tyskland_og_Europa-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Asia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Asia"> <div class="vector-toc-text"> 6.2 Asia </div> </a> <ul id="toc-Asia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi"> <div class="vector-toc-text"> 6.3 Økonomi </div> </a> <ul id="toc-Økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> 7 Se også </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Noter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Noter"> <div class="vector-toc-text"> 8 Noter </div> </a> <ul id="toc-Noter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 9 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kilder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kilder"> <div class="vector-toc-text"> 10 Kilder </div> </a> <button aria-controls="toc-Kilder-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Kilder </button> <ul id="toc-Kilder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-På_norsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#På_norsk"> <div class="vector-toc-text"> 10.1 På norsk </div> </a> <ul id="toc-På_norsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-På_engelsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#På_engelsk"> <div class="vector-toc-text"> 10.2 På engelsk </div> </a> <ul id="toc-På_engelsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 11 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Andre verdenskrig</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 231 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-231" aria-hidden="true" > 231 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Andre_verdskrigen" title="Andre verdskrigen – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Andre verdskrigen" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/2._verdenskrig" title="2. verdenskrig – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="2. verdenskrig" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Andra_v%C3%A4rldskriget" title="Andra världskriget – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Andra världskriget" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Seinni_heimsbardagi" title="Seinni heimsbardagi – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Seinni heimsbardagi" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target">Føroyskt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Seinni_heimsstyrj%C3%B6ldin" title="Seinni heimsstyrjöldin – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Seinni heimsstyrjöldin" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D1%82%D3%80%D1%83%D0%B0%D0%BD%D1%8D_%D0%B4%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%B9%D0%BF%D1%81%D0%BE_%D0%B7%D0%B0%D1%83%D1%8D" title="ЕтӀуанэ дунейпсо зауэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="ЕтӀуанэ дунейпсо зауэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target">Адыгэбзэ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Tweede_W%C3%AAreldoorlog" title="Tweede Wêreldoorlog – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Tweede Wêreldoorlog" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target">Afrikaans</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Zweiter_Weltkrieg" title="Zweiter Weltkrieg – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Zweiter Weltkrieg" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target">Alemannisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/2%E1%8A%9B%E1%8B%8D_%E1%8B%93%E1%88%88%E1%88%9B%E1%8B%8A_%E1%8C%A6%E1%88%AD%E1%8A%90%E1%89%B5" title="2ኛው ዓለማዊ ጦርነት – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="2ኛው ዓለማዊ ጦርነት" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target">አማርኛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/Nubbe_maailmsu%C3%A1ti" title="Nubbe maailmsuáti – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Nubbe maailmsuáti" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target">Anarâškielâ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/%C5%8C%C3%B0ru_Woruldg%C5%AB%C3%BE" title="Ōðru Woruldgūþ – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Ōðru Woruldgūþ" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target">Ænglisc</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%AD%D8%B1%D8%A8_%D8%A7%D9%84%D8%B9%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%8A%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D8%AB%D8%A7%D9%86%D9%8A%D8%A9" title="الحرب العالمية الثانية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الحرب العالمية الثانية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Segunda_Guerra_Mundial" title="Segunda Guerra Mundial – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Segunda Guerra Mundial" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target">Aragonés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D4%B5%D6%80%D5%AF%D6%80%D5%B8%D6%80%D5%A4_%D5%80%D5%A1%D5%B4%D5%A1%D5%B7%D5%AD%D5%A1%D6%80%D5%B0%D5%A1%D5%B5%D5%AB%D5%B6_%D5%8A%D5%A1%D5%BF%D5%A5%D6%80%D5%A1%D5%A6%D5%B4" title="Երկրորդ Համաշխարհային Պատերազմ – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Երկրորդ Համաշխարհային Պատերազմ" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target">Արեւմտահայերէն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Seconda_Gu%C3%A8rra_mondi%C3%A2la" title="Seconda Guèrra mondiâla – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Seconda Guèrra mondiâla" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target">Arpetan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%A6%E0%A7%8D%E0%A6%AC%E0%A6%BF%E0%A6%A4%E0%A7%80%E0%A6%AF%E0%A6%BC_%E0%A6%AC%E0%A6%BF%E0%A6%B6%E0%A7%8D%E0%A6%AC%E0%A6%AF%E0%A7%81%E0%A6%A6%E0%A7%8D%E0%A6%A7" title="দ্বিতীয় বিশ্বযুদ্ধ – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="দ্বিতীয় বিশ্বযুদ্ধ" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target">অসমীয়া</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Segunda_Guerra_Mundial" title="Segunda Guerra Mundial – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Segunda Guerra Mundial" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target">Asturianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/%C3%91orair%C3%B5_Guasu_Mok%C3%B5iha" title="Ñorairõ Guasu Mokõiha – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Ñorairõ Guasu Mokõiha" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target">Avañe'ẽ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D3%80%D0%B8%D0%B0%D0%B1%D0%B8%D0%BB%D0%B5%D0%B1_%D0%B4%D1%83%D0%BD%D1%8F%D0%BB%D0%B0%D0%BB%D1%8A%D1%83%D0%BB%D0%B0%D0%B1_%D1%80%D0%B0%D0%B3%D1%8A" title="КӀиабилеб дунялалъулаб рагъ – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="КӀиабилеб дунялалъулаб рагъ" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target">Авар</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/%C4%B0kinci_D%C3%BCnya_m%C3%BCharib%C9%99si" title="İkinci Dünya müharibəsi – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="İkinci Dünya müharibəsi" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%DB%8C%DA%A9%DB%8C%D9%86%D8%AC%DB%8C_%D8%AF%D9%88%D9%86%DB%8C%D8%A7_%D8%B3%D8%A7%D9%88%D8%A7%D8%B4%DB%8C" title="ایکینجی دونیا ساواشی – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="ایکینجی دونیا ساواشی" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">تۆرکجه</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Yuda_Jagat_II" title="Yuda Jagat II – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Yuda Jagat II" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target">Basa Bali</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%A6%E0%A7%8D%E0%A6%AC%E0%A6%BF%E0%A6%A4%E0%A7%80%E0%A6%AF%E0%A6%BC_%E0%A6%AC%E0%A6%BF%E0%A6%B6%E0%A7%8D%E0%A6%AC%E0%A6%AF%E0%A7%81%E0%A6%A6%E0%A7%8D%E0%A6%A7" title="দ্বিতীয় বিশ্বযুদ্ধ – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="দ্বিতীয় বিশ্বযুদ্ধ" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target">বাংলা</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/T%C4%93-j%C4%AB-chh%C3%B9_S%C3%A8-k%C3%A0i_T%C4%81i-chi%C3%A0n" title="Tē-jī-chhù Sè-kài Tāi-chiàn – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Tē-jī-chhù Sè-kài Tāi-chiàn" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target">閩南語 / Bân-lâm-gú</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms mw-list-item"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Perang_Donya_II" title="Perang Donya II – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Perang Donya II" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target">Basa Banyumasan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BA%D0%B5%D0%BD%D1%81%D0%B5_%D0%B4%D0%BE%D0%BD%D1%8A%D1%8F_%D2%BB%D1%83%D2%93%D1%8B%D1%88%D1%8B" title="Икенсе донъя һуғышы – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Икенсе донъя һуғышы" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target">Башҡортса</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%B0%D1%8F_%D1%81%D1%83%D1%81%D0%B2%D0%B5%D1%82%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D0%B2%D0%B0%D0%B9%D0%BD%D0%B0" title="Другая сусветная вайна – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Другая сусветная вайна" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target">Беларуская</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%B0%D1%8F_%D1%81%D1%83%D1%81%D1%8C%D0%B2%D0%B5%D1%82%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D0%B2%D0%B0%D0%B9%D0%BD%D0%B0" title="Другая сусьветная вайна – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Другая сусьветная вайна" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target">Беларуская (тарашкевіца)</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A5%81%E0%A4%B8%E0%A4%B0%E0%A4%BE_%E0%A4%AC%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%B5_%E0%A4%9C%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%A7" title="दुसरा बिस्व जुद्ध – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="दुसरा बिस्व जुद्ध" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target">भोजपुरी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Ikaduwang_Gerang_Pankinaban" title="Ikaduwang Gerang Pankinaban – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Ikaduwang Gerang Pankinaban" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target">Bikol Central</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bi mw-list-item"><a href="https://bi.wikipedia.org/wiki/Wol_Wo_Tu" title="Wol Wo Tu – bislama" lang="bi" hreflang="bi" data-title="Wol Wo Tu" data-language-autonym="Bislama" data-language-local-name="bislama" class="interlanguage-link-target">Bislama</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%B0_%D1%81%D0%B2%D0%B5%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%BD%D0%B0_%D0%B2%D0%BE%D0%B9%D0%BD%D0%B0" title="Втора световна война – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Втора световна война" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Zwoata_W%C3%B6dkriag" title="Zwoata Wödkriag – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Zwoata Wödkriag" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target">Boarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A0%E0%BD%9B%E0%BD%98%E0%BC%8B%E0%BD%82%E0%BE%B3%E0%BD%B2%E0%BD%84%E0%BC%8B%E0%BD%A0%E0%BD%81%E0%BE%B2%E0%BD%B4%E0%BD%82%E0%BC%8B%E0%BD%86%E0%BD%BA%E0%BD%93%E0%BC%8B%E0%BD%82%E0%BD%89%E0%BD%B2%E0%BD%A6%E0%BC%8B%E0%BD%94%E0%BC%8B" title="འཛམ་གླིང་འཁྲུག་ཆེན་གཉིས་པ་ – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="འཛམ་གླིང་འཁྲུག་ཆེན་གཉིས་པ་" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target">བོད་ཡིག</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Drugi_svjetski_rat" title="Drugi svjetski rat – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Drugi svjetski rat" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target">Bosanski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Eil_Brezel-bed" title="Eil Brezel-bed – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Eil Brezel-bed" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target">Brezhoneg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%8D%D0%BB%D1%85%D1%8D%D0%B9%D0%BD_%D1%85%D0%BE%D1%91%D1%80%D0%B4%D1%83%D0%B3%D0%B0%D0%B0%D1%80_%D0%B4%D0%B0%D0%B9%D0%BD" title="Дэлхэйн хоёрдугаар дайн – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Дэлхэйн хоёрдугаар дайн" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target">Буряад</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Segona_Guerra_Mundial" title="Segona Guerra Mundial – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Segona Guerra Mundial" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BA%D0%BA%C4%95%D0%BC%C4%95%D1%88_%D0%A2%C4%95%D0%BD%D1%87%D0%B5_%D0%B2%C4%83%D1%80%C3%A7%D0%B8" title="Иккĕмĕш Тĕнче вăрçи – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Иккĕмĕш Тĕнче вăрçи" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target">Чӑвашла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Ikaduhang_Gubat_Kalibotanon" title="Ikaduhang Gubat Kalibotanon – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Ikaduhang Gubat Kalibotanon" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target">Cebuano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Druh%C3%A1_sv%C4%9Btov%C3%A1_v%C3%A1lka" title="Druhá světová válka – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Druhá světová válka" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Segunda_Guerra_Mundial" title="Segunda Guerra Mundial – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="Segunda Guerra Mundial" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target">Chavacano de Zamboanga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ny mw-list-item"><a href="https://ny.wikipedia.org/wiki/Nkhondo_Yachiwiri_Yadziko_Lonse" title="Nkhondo Yachiwiri Yadziko Lonse – nyanja" lang="ny" hreflang="ny" data-title="Nkhondo Yachiwiri Yadziko Lonse" data-language-autonym="Chi-Chewa" data-language-local-name="nyanja" class="interlanguage-link-target">Chi-Chewa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Hondo_yePasirose_yeChipiri" title="Hondo yePasirose yeChipiri – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Hondo yePasirose yeChipiri" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target">ChiShona</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Seconda_Guerra_Mundiale" title="Seconda Guerra Mundiale – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Seconda Guerra Mundiale" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target">Corsu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Yr_Ail_Ryfel_Byd" title="Yr Ail Ryfel Byd – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Yr Ail Ryfel Byd" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target">Cymraeg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D8%AD%D8%B1%D8%A8_%D9%84%D8%B9%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%8A%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D8%AC%D8%A7%D9%88%D8%AC%D8%A9" title="لحرب لعالمية الجاوجة – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="لحرب لعالمية الجاوجة" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target">الدارجة</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Nubbi_m%C3%A1ilmmisoahti" title="Nubbi máilmmisoahti – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Nubbi máilmmisoahti" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target">Davvisámegiella</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pdc mw-list-item"><a href="https://pdc.wikipedia.org/wiki/Zwette_Weltgrieg" title="Zwette Weltgrieg – pennsylvaniatysk" lang="pdc" hreflang="pdc" data-title="Zwette Weltgrieg" data-language-autonym="Deitsch" data-language-local-name="pennsylvaniatysk" class="interlanguage-link-target">Deitsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Zweiter_Weltkrieg" title="Zweiter Weltkrieg – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Zweiter Weltkrieg" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%8B%DE%AC%DE%88%DE%A6%DE%82%DE%A6_%DE%84%DE%AE%DE%91%DE%AA_%DE%80%DE%A6%DE%82%DE%8E%DE%AA%DE%83%DE%A7%DE%89%DE%A6" title="ދެވަނަ ބޮޑު ހަނގުރާމަ – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="ދެވަނަ ބޮޑު ހަނގުރާމަ" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target">ދިވެހިބަސް</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nv mw-list-item"><a href="https://nv.wikipedia.org/wiki/Naaki_g%C3%B3ne%CA%BC_y%C3%A9igo_da%CA%BCahijoog%C4%85%CC%81%C4%85%CC%81%CA%BC" title="Naaki góneʼ yéigo daʼahijoogą́ą́ʼ – navajo" lang="nv" hreflang="nv" data-title="Naaki góneʼ yéigo daʼahijoogą́ą́ʼ" data-language-autonym="Diné bizaad" data-language-local-name="navajo" class="interlanguage-link-target">Diné bizaad</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Druga_sw%C4%9Btowa_w%C3%B3jna" title="Druga swětowa wójna – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Druga swětowa wójna" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target">Dolnoserbski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%A4%E0%A5%80%E0%A4%AF_%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%B6%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%A7" title="द्वितीय विश्वयुद्ध – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="द्वितीय विश्वयुद्ध" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target">डोटेली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Teine_maailmas%C3%B5da" title="Teine maailmasõda – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Teine maailmasõda" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%92%CE%84_%CE%A0%CE%B1%CE%B3%CE%BA%CF%8C%CF%83%CE%BC%CE%B9%CE%BF%CF%82_%CE%A0%CF%8C%CE%BB%CE%B5%CE%BC%CE%BF%CF%82" title="Β΄ Παγκόσμιος Πόλεμος – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Β΄ Παγκόσμιος Πόλεμος" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Sec%C3%A5nda_gu%C3%A8ra_mundi%C3%A8l" title="Secånda guèra mundièl – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Secånda guèra mundièl" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target">Emiliàn e rumagnòl</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/World_War_II" title="World War II – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="World War II" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Segunda_Guerra_Mundial" title="Segunda Guerra Mundial – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Segunda Guerra Mundial" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Dua_Mondmilito" title="Dua Mondmilito – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Dua Mondmilito" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target">Esperanto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/II_Guerra_Mundial" title="II Guerra Mundial – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="II Guerra Mundial" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target">Estremeñu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Bigarren_Mundu_Gerra" title="Bigarren Mundu Gerra – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Bigarren Mundu Gerra" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%AC%D9%86%DA%AF_%D8%AC%D9%87%D8%A7%D9%86%DB%8C_%D8%AF%D9%88%D9%85" title="جنگ جهانی دوم – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="جنگ جهانی دوم" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/World_War_II" title="World War II – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="World War II" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target">Fiji Hindi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Seconde_Guerre_mondiale" title="Seconde Guerre mondiale – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Seconde Guerre mondiale" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Twadde_Wr%C3%A2ldkriich" title="Twadde Wrâldkriich – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Twadde Wrâldkriich" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target">Frysk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Seconde_vuere_mondi%C3%A2l" title="Seconde vuere mondiâl – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Seconde vuere mondiâl" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target">Furlan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Dara_Cogadh_Domhanda" title="An Dara Cogadh Domhanda – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Dara Cogadh Domhanda" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target">Gaeilge</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Yn_Nah_Chaggey_Dowanagh" title="Yn Nah Chaggey Dowanagh – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Yn Nah Chaggey Dowanagh" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target">Gaelg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/An_D%C3%A0rna_Cogadh" title="An Dàrna Cogadh – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="An Dàrna Cogadh" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target">Gàidhlig</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Segunda_guerra_mundial" title="Segunda guerra mundial – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Segunda guerra mundial" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC%E4%BA%8C%E6%AC%A1%E4%B8%96%E7%95%8C%E5%A4%A7%E6%88%B0" title="第二次世界大戰 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="第二次世界大戰" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target">贛語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%AC%E0%AB%80%E0%AA%9C%E0%AB%81%E0%AA%82_%E0%AA%B5%E0%AA%BF%E0%AA%B6%E0%AB%8D%E0%AA%B5_%E0%AA%AF%E0%AB%81%E0%AA%A6%E0%AB%8D%E0%AA%A7" title="બીજું વિશ્વ યુદ્ધ – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="બીજું વિશ્વ યુદ્ધ" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target">ગુજરાતી</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Thi-ngi-chh%E1%B9%B3_S%E1%B9%B3-kie_Thai-chan" title="Thi-ngi-chhṳ Sṳ-kie Thai-chan – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Thi-ngi-chhṳ Sṳ-kie Thai-chan" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target">客家語 / Hak-kâ-ngî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%A0%9C2%EC%B0%A8_%EC%84%B8%EA%B3%84_%EB%8C%80%EC%A0%84" title="제2차 세계 대전 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="제2차 세계 대전" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Ya%C6%99in_Duniya_na_II" title="Yaƙin Duniya na II – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Yaƙin Duniya na II" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target">Hausa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B5%D6%80%D5%AF%D6%80%D5%B8%D6%80%D5%A4_%D5%B0%D5%A1%D5%B4%D5%A1%D5%B7%D5%AD%D5%A1%D6%80%D5%B0%D5%A1%D5%B5%D5%AB%D5%B6_%D5%BA%D5%A1%D5%BF%D5%A5%D6%80%D5%A1%D5%A6%D5%B4" title="Երկրորդ համաշխարհային պատերազմ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Երկրորդ համաշխարհային պատերազմ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%A4%E0%A5%80%E0%A4%AF_%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%B6%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%A7" title="द्वितीय विश्वयुद्ध – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="द्वितीय विश्वयुद्ध" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target">हिन्दी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Druha_sw%C4%9Btowa_w%C3%B3jna" title="Druha swětowa wójna – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Druha swětowa wójna" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target">Hornjoserbsce</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Drugi_svjetski_rat" title="Drugi svjetski rat – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Drugi svjetski rat" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Duesma_mondomilito" title="Duesma mondomilito – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Duesma mondomilito" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target">Ido</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ig mw-list-item"><a href="https://ig.wikipedia.org/wiki/World_War_II" title="World War II – ibo" lang="ig" hreflang="ig" data-title="World War II" data-language-autonym="Igbo" data-language-local-name="ibo" class="interlanguage-link-target">Igbo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Maikadua_a_Sangalubongan_a_Gubat" title="Maikadua a Sangalubongan a Gubat – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Maikadua a Sangalubongan a Gubat" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target">Ilokano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Perang_Dunia_II" title="Perang Dunia II – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Perang Dunia II" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Secunde_Guerra_Mundial" title="Secunde Guerra Mundial – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Secunde Guerra Mundial" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target">Interlingua</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Duesim_Guerre_Mundal" title="Duesim Guerre Mundal – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Duesim Guerre Mundal" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target">Interlingue</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%8B%D0%BA%D0%BA%D0%B0%D0%B3_%D0%B4%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%BE%D0%BD_%D1%85%C3%A6%D1%81%D1%82" title="Дыккаг дунеон хæст – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Дыккаг дунеон хæст" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target">Ирон</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Seconda_guerra_mondiale" title="Seconda guerra mondiale – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Seconda guerra mondiale" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%9E%D7%9C%D7%97%D7%9E%D7%AA_%D7%94%D7%A2%D7%95%D7%9C%D7%9D_%D7%94%D7%A9%D7%A0%D7%99%D7%99%D7%94" title="מלחמת העולם השנייה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="מלחמת העולם השנייה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Perang_Donya_II" title="Perang Donya II – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Perang Donya II" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target">Jawa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/Kede%C5%8Ba_kpeekpe_you_k%C9%A9l%C9%9Bl%CA%8B%CA%8B" title="Kedeŋa kpeekpe you kɩlɛlʋʋ – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Kedeŋa kpeekpe you kɩlɛlʋʋ" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target">Kabɩyɛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%8E%E0%B2%B0%E0%B2%A1%E0%B2%A8%E0%B3%87_%E0%B2%AE%E0%B2%B9%E0%B2%BE%E0%B2%AF%E0%B3%81%E0%B2%A6%E0%B3%8D%E0%B2%A7" title="ಎರಡನೇ ಮಹಾಯುದ್ಧ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಎರಡನೇ ಮಹಾಯುದ್ಧ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target">ಕನ್ನಡ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D0%BA%D0%B8%D0%BD%D1%87%D0%B8_%D0%B4%D1%83%D0%BD%D0%B8%D1%8F_%D0%BA%D1%8A%D0%B0%D0%B7%D0%B0%D1%83%D0%B0%D1%82" title="Экинчи дуния къазауат – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Экинчи дуния къазауат" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target">Къарачай-малкъар</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9B%E1%83%94%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%94_%E1%83%9B%E1%83%A1%E1%83%9D%E1%83%A4%E1%83%9A%E1%83%98%E1%83%9D_%E1%83%9D%E1%83%9B%E1%83%98" title="მეორე მსოფლიო ომი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="მეორე მსოფლიო ომი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target">ქართული</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D9%88%D9%9A%DB%8C%D9%90%D9%85_%D8%B9%D9%94%D8%B8%DB%8C%D9%96%D9%85_%D8%AC%D9%8E%D9%86%D9%9B%DA%AF" title="دوٚیِم عٔظیٖم جَنٛگ – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="دوٚیِم عٔظیٖم جَنٛگ" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target">कॉशुर / کٲشُر</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D0%BA%D1%96%D0%BD%D1%88%D1%96_%D0%B4%D2%AF%D0%BD%D0%B8%D0%B5%D0%B6%D2%AF%D0%B7%D1%96%D0%BB%D1%96%D0%BA_%D1%81%D0%BE%D2%93%D1%8B%D1%81" title="Екінші дүниежүзілік соғыс – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Екінші дүниежүзілік соғыс" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target">Қазақша</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Eyl_Bresel_an_Bys" title="Eyl Bresel an Bys – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Eyl Bresel an Bys" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target">Kernowek</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Vita_Kuu_ya_Pili_ya_Dunia" title="Vita Kuu ya Pili ya Dunia – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Vita Kuu ya Pili ya Dunia" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target">Kiswahili</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Dezy%C3%A8m_G%C3%A8_mondyal" title="Dezyèm Gè mondyal – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Dezyèm Gè mondyal" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target">Kreyòl ayisyen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/S%C3%A9gonn_Lag%C3%A8r_mondyal" title="Ségonn Lagèr mondyal – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Ségonn Lagèr mondyal" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target">Kriyòl gwiyannen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/%C5%9Eer%C3%AA_C%C3%AEhan%C3%AE_y%C3%AA_Duyem" title="Şerê Cîhanî yê Duyem – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Şerê Cîhanî yê Duyem" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target">Kurdî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D0%BA%D0%B8%D0%BD%D1%87%D0%B8_%D0%B4%D2%AF%D0%B9%D0%BD%D3%A9%D0%BB%D2%AF%D0%BA_%D1%81%D0%BE%D0%B3%D1%83%D1%88" title="Экинчи дүйнөлүк согуш – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Экинчи дүйнөлүк согуш" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target">Кыргызча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Secunda_Vera_Mondiala" title="Secunda Vera Mondiala – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Secunda Vera Mondiala" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target">Ladin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Dosena_Gerra_Mondiala" title="Dosena Gerra Mondiala – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Dosena Gerra Mondiala" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target">Ladino</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lbe mw-list-item"><a href="https://lbe.wikipedia.org/wiki/2-%D0%BC%D1%83%D1%80_%D0%B4%D1%83%D0%BD%D0%B8%D1%8F%D0%BB%D0%BB%D1%83%D0%BB_%D0%B4%D1%8F%D1%8A%D0%B2%D0%B8" title="2-мур дунияллул дяъви – lakisk" lang="lbe" hreflang="lbe" data-title="2-мур дунияллул дяъви" data-language-autonym="Лакку" data-language-local-name="lakisk" class="interlanguage-link-target">Лакку</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%AA%E0%BA%BB%E0%BA%87%E0%BA%84%E0%BA%B2%E0%BA%A1%E0%BB%82%E0%BA%A5%E0%BA%81%E0%BA%84%E0%BA%B1%E0%BB%89%E0%BA%87%E0%BA%97%E0%BA%B5%E0%BA%AA%E0%BA%AD%E0%BA%87" title="ສົງຄາມໂລກຄັ້ງທີສອງ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ສົງຄາມໂລກຄັ້ງທີສອງ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target">ລາວ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Secundum_bellum_mundanum" title="Secundum bellum mundanum – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Secundum bellum mundanum" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target">Latina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Otrais_pasaules_kar%C5%A1" title="Otrais pasaules karš – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Otrais pasaules karš" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Zweete_Weltkrich" title="Zweete Weltkrich – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Zweete Weltkrich" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target">Lëtzebuergesch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%83%D1%8C%D0%BD%D1%8C%D1%8F%D0%B4%D0%B8%D0%BD_%D0%BA%D1%8C%D0%B2%D0%B5%D0%B4%D0%BB%D0%B0%D0%B3%D1%8C%D0%B0%D0%B9_%D0%B4%D1%8F%D0%B2%D0%B5" title="Дуьньядин кьведлагьай дяве – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Дуьньядин кьведлагьай дяве" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target">Лезги</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Antrasis_pasaulinis_karas" title="Antrasis pasaulinis karas – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Antrasis pasaulinis karas" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Segonda_Gu%C3%A6ra_Mondi%C3%A2" title="Segonda Guæra Mondiâ – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Segonda Guæra Mondiâ" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target">Ligure</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Twiede_Wereldoorlog" title="Twiede Wereldoorlog – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Twiede Wereldoorlog" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Gera_Mundal_Du" title="Gera Mundal Du – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Gera Mundal Du" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target">Lingua Franca Nova</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Toine_muailmanvoinu" title="Toine muailmanvoinu – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Toine muailmanvoinu" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target">Livvinkarjala</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/remoi_ke_terdi_nunjamna" title="remoi ke terdi nunjamna – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="remoi ke terdi nunjamna" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target">La .lojban.</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Seg%C3%B3nda_gu%C3%A8ra_mondi%C3%A0l" title="Segónda guèra mondiàl – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Segónda guèra mondiàl" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target">Lombard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1sodik_vil%C3%A1gh%C3%A1bor%C3%BA" title="Második világháború – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Második világháború" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%A4%E0%A5%80%E0%A4%AF_%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%B6%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%A7" title="द्वितीय विश्वयुद्ध – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="द्वितीय विश्वयुद्ध" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target">मैथिली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%B0_%D1%81%D0%B2%D0%B5%D1%82%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D0%B2%D0%BE%D1%98%D0%BD%D0%B0" title="Втора светска војна – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Втора светска војна" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target">Македонски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Ady_Lehibe_Faharoa" title="Ady Lehibe Faharoa – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Ady Lehibe Faharoa" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target">Malagasy</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%B0%E0%B4%A3%E0%B5%8D%E0%B4%9F%E0%B4%BE%E0%B4%82_%E0%B4%B2%E0%B5%8B%E0%B4%95%E0%B4%AE%E0%B4%B9%E0%B4%BE%E0%B4%AF%E0%B5%81%E0%B4%A6%E0%B5%8D%E0%B4%A7%E0%B4%82" title="രണ്ടാം ലോകമഹായുദ്ധം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="രണ്ടാം ലോകമഹായുദ്ധം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target">മലയാളം</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/It-Tieni_Gwerra_Dinjija" title="It-Tieni Gwerra Dinjija – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="It-Tieni Gwerra Dinjija" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target">Malti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/Pakanga_Tuarua_o_te_Ao" title="Pakanga Tuarua o te Ao – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Pakanga Tuarua o te Ao" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target">Māori</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A5%81%E0%A4%B8%E0%A4%B0%E0%A5%87_%E0%A4%AE%E0%A4%B9%E0%A4%BE%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%A7" title="दुसरे महायुद्ध – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="दुसरे महायुद्ध" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target">मराठी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9B%E1%83%90%E1%83%9F%E1%83%98%E1%83%A0%E1%83%90_%E1%83%9B%E1%83%9D%E1%83%A1%E1%83%9D%E1%83%A4%E1%83%94%E1%83%9A%E1%83%98%E1%83%A8_%E1%83%9A%E1%83%B7%E1%83%9B%E1%83%90" title="მაჟირა მოსოფელიშ ლჷმა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="მაჟირა მოსოფელიშ ლჷმა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target">მარგალური</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%AD%D8%B1%D8%A8_%D8%A7%D9%84%D8%B9%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%8A%D9%87_%D8%A7%D9%84%D8%AA%D8%A7%D9%86%D9%8A%D9%87" title="الحرب العالميه التانيه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="الحرب العالميه التانيه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target">مصرى</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%AC%D8%A6%D9%88%D9%86%DB%8C_%D8%AF%DB%8C%D9%85%DB%8C%D9%86_%D8%A7%D9%84%D8%AC%D9%87" title="جئونی دیمین الجه – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="جئونی دیمین الجه" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target">مازِرونی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Perang_Dunia_Kedua" title="Perang Dunia Kedua – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Perang Dunia Kedua" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Parang_Dunia_II" title="Parang Dunia II – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Parang Dunia II" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target">Minangkabau</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/D%C3%A2%CC%A4-n%C3%AA-ch%C3%A9%CC%A4%E1%B9%B3_Si%C3%A9-g%C3%A1i_D%C3%A2i-ci%C3%A9ng" title="Dâ̤-nê-ché̤ṳ Sié-gái Dâi-ciéng – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Dâ̤-nê-ché̤ṳ Sié-gái Dâi-ciéng" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target">閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Segunda_Guerra_Mundial" title="Segunda Guerra Mundial – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Segunda Guerra Mundial" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target">Mirandés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D0%BC%D0%B1%D0%BE%D1%86%D0%B5_%D0%BC%D0%B0%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%BB%D0%B0%D0%BD%D0%B3%D0%BE%D0%BD%D1%8C_%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%BF%D0%B8%D0%BD%D0%B3%D0%B5%D1%81%D1%8C" title="Омбоце масторлангонь торпингесь – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Омбоце масторлангонь торпингесь" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target">Мокшень</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%8D%D0%BB%D1%85%D0%B8%D0%B9%D0%BD_%D1%85%D0%BE%D1%91%D1%80%D0%B4%D1%83%D0%B3%D0%B0%D0%B0%D1%80_%D0%B4%D0%B0%D0%B9%D0%BD" title="Дэлхийн хоёрдугаар дайн – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Дэлхийн хоёрдугаар дайн" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target">Монгол</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%92%E1%80%AF%E1%80%90%E1%80%AD%E1%80%9A_%E1%80%80%E1%80%99%E1%80%B9%E1%80%98%E1%80%AC%E1%80%85%E1%80%85%E1%80%BA" title="ဒုတိယ ကမ္ဘာစစ် – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ဒုတိယ ကမ္ဘာစစ်" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target">မြန်မာဘာသာ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Tweede_Wereldoorlog" title="Tweede Wereldoorlog – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Tweede Wereldoorlog" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Tweede_Wereldoorlog" title="Tweede Wereldoorlog – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Tweede Wereldoorlog" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target">Nedersaksies</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A5%8B%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%8B_%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%B6%E0%A5%8D%E0%A4%B5_%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%A7" title="दोस्रो विश्व युद्ध – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="दोस्रो विश्व युद्ध" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target">नेपाली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A4%E0%A4%83%E0%A4%B9%E0%A4%A4%E0%A4%BE%E0%A4%83_%E0%A5%A8" title="तःहताः २ – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="तःहताः २" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target">नेपाल भाषा</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC%E4%BA%8C%E6%AC%A1%E4%B8%96%E7%95%8C%E5%A4%A7%E6%88%A6" title="第二次世界大戦 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="第二次世界大戦" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Seconna_Uerra_Munniale" title="Seconna Uerra Munniale – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Seconna Uerra Munniale" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target">Napulitano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nqo mw-list-item"><a href="https://nqo.wikipedia.org/wiki/%DF%96%DF%8A%DF%AF%DF%93%DF%8A%DF%AB_%DF%9E%DF%9F%DF%8D%DF%AB_%DF%9D%DF%8C%DF%9F%DF%8A%DF%A3%DF%8A%DF%B2" title="ߖߊ߯ߓߊ߫ ߞߟߍ߫ ߝߌߟߊߣߊ߲ – nʼko" lang="nqo" hreflang="nqo" data-title="ߖߊ߯ߓߊ߫ ߞߟߍ߫ ߝߌߟߊߣߊ߲" data-language-autonym="ߒߞߏ" data-language-local-name="nʼko" class="interlanguage-link-target">ߒߞߏ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%BE%D0%BB%D0%B3%D3%80%D0%B0_%D0%B4%D1%83%D1%8C%D0%BD%D0%B5%D0%BD%D0%B0%D0%BD_%D1%82%D3%80%D0%BE%D0%BC" title="ШолгӀа дуьненан тӀом – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="ШолгӀа дуьненан тӀом" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target">Нохчийн</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Naist_W%C3%A4%C3%A4ltkrich" title="Naist Wäältkrich – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Naist Wäältkrich" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target">Nordfriisk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pih mw-list-item"><a href="https://pih.wikipedia.org/wiki/Werl_War_II" title="Werl War II – pitkairnsk" lang="pih" hreflang="pih" data-title="Werl War II" data-language-autonym="Norfuk / Pitkern" data-language-local-name="pitkairnsk" class="interlanguage-link-target">Norfuk / Pitkern</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Segonda_Gu%C3%A8rra_Mondiala" title="Segonda Guèrra Mondiala – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Segonda Guèrra Mondiala" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target">Occitan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D0%BA%D1%8B%D0%BC%D1%88%D0%BE_%D0%A2%D3%B1%D0%BD%D1%8F%D0%BC%D0%B1%D0%B0%D0%BB%D1%81%D0%B5_%D1%81%D0%B0%D1%80" title="Кокымшо Тӱнямбалсе сар – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Кокымшо Тӱнямбалсе сар" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target">Олык марий</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%A6%E0%AD%8D%E0%AD%B1%E0%AC%BF%E0%AC%A4%E0%AD%80%E0%AD%9F_%E0%AC%AC%E0%AC%BF%E0%AC%B6%E0%AD%8D%E0%AD%B1%E0%AC%AF%E0%AD%81%E0%AC%A6%E0%AD%8D%E0%AC%A7" title="ଦ୍ୱିତୀୟ ବିଶ୍ୱଯୁଦ୍ଧ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଦ୍ୱିତୀୟ ବିଶ୍ୱଯୁଦ୍ଧ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target">ଓଡ଼ିଆ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Ikkinchi_Jahon_urushi" title="Ikkinchi Jahon urushi – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Ikkinchi Jahon urushi" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target">Oʻzbekcha / ўзбекча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%A6%E0%A9%82%E0%A8%9C%E0%A9%80_%E0%A8%B8%E0%A9%B0%E0%A8%B8%E0%A8%BE%E0%A8%B0_%E0%A8%9C%E0%A9%B0%E0%A8%97" title="ਦੂਜੀ ਸੰਸਾਰ ਜੰਗ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਦੂਜੀ ਸੰਸਾਰ ਜੰਗ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target">ਪੰਜਾਬੀ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pfl mw-list-item"><a href="https://pfl.wikipedia.org/wiki/Zweiter_Weltkrieg" title="Zweiter Weltkrieg – palatintysk" lang="pfl" hreflang="pfl" data-title="Zweiter Weltkrieg" data-language-autonym="Pälzisch" data-language-local-name="palatintysk" class="interlanguage-link-target">Pälzisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D9%88%D8%AC%DB%8C_%D9%88%DA%88%DB%8C_%D9%84%DA%91%D8%A7%D8%A6%DB%8C" title="دوجی وڈی لڑائی – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="دوجی وڈی لڑائی" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target">پنجابی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%92%E1%80%AF%E1%80%90%E1%80%AD%E1%80%9A%E1%80%80%E1%80%99%E1%80%B9%E1%80%98%E1%80%AC%E1%82%8F%E1%80%85%E1%80%B2%E1%80%B7%EA%A9%BB" title="ဒုတိယကမ္ဘာႏစဲ့ꩻ – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="ဒုတိယကမ္ဘာႏစဲ့ꩻ" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target">ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Di_Dos_Guera_Mundial" title="Di Dos Guera Mundial – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Di Dos Guera Mundial" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target">Papiamentu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D9%88%D9%8A%D9%85%D9%87_%D9%86%DA%93%DB%90%D9%88%D8%A7%D9%84%D9%87_%D8%AC%DA%AB%DA%93%D9%87" title="دويمه نړېواله جګړه – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="دويمه نړېواله جګړه" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target">پښتو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Wol_Waar_II" title="Wol Waar II – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Wol Waar II" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target">Patois</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%9F%E1%9E%84%E1%9F%92%E1%9E%82%E1%9F%92%E1%9E%9A%E1%9E%B6%E1%9E%98%E1%9E%9B%E1%9F%84%E1%9E%80%E1%9E%9B%E1%9E%BE%E1%9E%80%E1%9E%91%E1%9E%B8%E1%9F%A2" title="សង្គ្រាមលោកលើកទី២ – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="សង្គ្រាមលោកលើកទី២" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target">ភាសាខ្មែរ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Sgonde_Djerre_Mondiale" title="Sgonde Djerre Mondiale – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Sgonde Djerre Mondiale" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target">Picard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Sconda_gu%C3%A8ra_mondial" title="Sconda guèra mondial – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Sconda guèra mondial" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target">Piemontèis</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Tweete_Weltkrieg" title="Tweete Weltkrieg – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Tweete Weltkrieg" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target">Plattdüütsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/II_wojna_%C5%9Bwiatowa" title="II wojna światowa – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="II wojna światowa" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Segunda_Guerra_Mundial" title="Segunda Guerra Mundial – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Segunda Guerra Mundial" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Ekinshi_j%C3%A1h%C3%A1n_ur%C4%B1s%C4%B1" title="Ekinshi jáhán urısı – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Ekinshi jáhán urısı" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target">Qaraqalpaqsha</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Ekinci_Cian_cenki" title="Ekinci Cian cenki – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Ekinci Cian cenki" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target">Qırımtatarca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Zweide_Weltkresch" title="Zweide Weltkresch – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Zweide Weltkresch" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target">Ripoarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Al_Doilea_R%C4%83zboi_Mondial" title="Al Doilea Război Mondial – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Al Doilea Război Mondial" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rm mw-list-item"><a href="https://rm.wikipedia.org/wiki/Segunda_Guerra_mundiala" title="Segunda Guerra mundiala – retoromansk" lang="rm" hreflang="rm" data-title="Segunda Guerra mundiala" data-language-autonym="Rumantsch" data-language-local-name="retoromansk" class="interlanguage-link-target">Rumantsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Iskay_%C3%B1iqin_pachantin_maqanakuy" title="Iskay ñiqin pachantin maqanakuy – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Iskay ñiqin pachantin maqanakuy" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target">Runa Simi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%B0_%D1%81%D0%B2%D1%96%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%B0_%D0%B2%D0%BE%D0%B9%D0%BD%D0%B0" title="Друга світова война – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Друга світова война" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target">Русиньскый</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%B0%D1%8F_%D0%BC%D0%B8%D1%80%D0%BE%D0%B2%D0%B0%D1%8F_%D0%B2%D0%BE%D0%B9%D0%BD%D0%B0" title="Вторая мировая война – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Вторая мировая война" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D0%B0%D0%BD_%D0%B4%D0%BE%D0%B9%D0%B4%D1%83_%D0%B8%D0%BA%D0%BA%D0%B8%D1%81_%D1%81%D1%8D%D1%80%D0%B8%D0%B8%D1%82%D1%8D" title="Аан дойду иккис сэриитэ – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Аан дойду иккис сэриитэ" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target">Саха тыла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/sakatusaay_nu_kitakit_satabakiay_masasungayaw" title="sakatusaay nu kitakit satabakiay masasungayaw – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="sakatusaay nu kitakit satabakiay masasungayaw" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target">Sakizaya</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%A4%E0%A5%80%E0%A4%AF%E0%A4%B5%E0%A4%BF%E0%A4%B6%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%A7%E0%A4%AE%E0%A5%8D" title="द्वितीयविश्वयुद्धम् – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="द्वितीयविश्वयुद्धम्" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target">संस्कृतम्</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%AB%E1%B1%9A%E1%B1%A5%E1%B1%9F%E1%B1%A8_%E1%B1%A1%E1%B1%AE%E1%B1%9C%E1%B1%AE%E1%B1%9B_%E1%B1%9E%E1%B1%9F%E1%B1%B9%E1%B1%B0%E1%B1%B7%E1%B1%9F%E1%B1%B9%E1%B1%AD" title="ᱫᱚᱥᱟᱨ ᱡᱮᱜᱮᱛ ᱞᱟᱹᱰᱷᱟᱹᱭ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱫᱚᱥᱟᱨ ᱡᱮᱜᱮᱛ ᱞᱟᱹᱰᱷᱟᱹᱭ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target">ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Segunda_gherra_mundiale" title="Segunda gherra mundiale – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Segunda gherra mundiale" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target">Sardu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Warld_War_II" title="Warld War II – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Warld War II" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target">Scots</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Tw%C3%A4iden_Waareldkriech" title="Twäiden Waareldkriech – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Twäiden Waareldkriech" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target">Seeltersk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Lufta_e_Dyt%C3%AB_Bot%C3%ABrore" title="Lufta e Dytë Botërore – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Lufta e Dytë Botërore" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Secunna_guerra_munniali" title="Secunna guerra munniali – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Secunna guerra munniali" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target">Sicilianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%AF%E0%B7%99%E0%B7%80%E0%B6%B1_%E0%B6%BD%E0%B7%9D%E0%B6%9A_%E0%B6%BA%E0%B7%94%E0%B6%AF%E0%B7%8A%E0%B6%B0%E0%B6%BA" title="දෙවන ලෝක යුද්ධය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="දෙවන ලෝක යුද්ධය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target">සිංහල</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/World_War_II" title="World War II – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="World War II" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D9%BB%D9%8A%D9%86_%D9%85%DA%BE%D8%A7%DA%80%D8%A7%D8%B1%D9%8A_%D8%AC%D9%86%DA%AF" title="ٻين مھاڀاري جنگ – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="ٻين مھاڀاري جنگ" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target">سنڌي</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Druh%C3%A1_svetov%C3%A1_vojna" title="Druhá svetová vojna – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Druhá svetová vojna" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Druga_svetovna_vojna" title="Druga svetovna vojna – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Druga svetovna vojna" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target">Slovenščina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cu mw-list-item"><a href="https://cu.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%B0%D1%A7_%D0%B2%D1%81%D1%94%D0%BB%D1%94%D0%BD%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%A7_%E2%80%8B%D0%B2%D0%BE%D0%B8%D0%BD%D0%B0%E2%80%8B" title="Втораѧ всєлєнскаѧ воина – kirkeslavisk" lang="cu" hreflang="cu" data-title="Втораѧ всєлєнскаѧ воина" data-language-autonym="Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ" data-language-local-name="kirkeslavisk" class="interlanguage-link-target">Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/II_wojna_%C5%9Bwjatowo" title="II wojna śwjatowo – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="II wojna śwjatowo" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target">Ślůnski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Dagaalkii_Labaad_ee_Aduunka" title="Dagaalkii Labaad ee Aduunka – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Dagaalkii Labaad ee Aduunka" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target">Soomaaliga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%AC%DB%95%D9%86%DA%AF%DB%8C_%D8%AC%DB%8C%DA%BE%D8%A7%D9%86%DB%8C%DB%8C_%D8%AF%D9%88%D9%88%DB%95%D9%85" title="جەنگی جیھانیی دووەم – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="جەنگی جیھانیی دووەم" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target">کوردی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%B8_%D1%81%D0%B2%D0%B5%D1%82%D1%81%D0%BA%D0%B8_%D1%80%D0%B0%D1%82" title="Други светски рат – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Други светски рат" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Drugi_svjetski_rat" title="Drugi svjetski rat – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Drugi svjetski rat" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target">Srpskohrvatski / српскохрватски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Perang_Dunya_II" title="Perang Dunya II – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Perang Dunya II" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target">Sunda</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Toinen_maailmansota" title="Toinen maailmansota – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Toinen maailmansota" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Ikalawang_Digmaang_Pandaigdig" title="Ikalawang Digmaang Pandaigdig – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Ikalawang Digmaang Pandaigdig" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target">Tagalog</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%87%E0%AE%B0%E0%AE%A3%E0%AF%8D%E0%AE%9F%E0%AE%BE%E0%AE%AE%E0%AF%8D_%E0%AE%89%E0%AE%B2%E0%AE%95%E0%AE%AA%E0%AF%8D_%E0%AE%AA%E0%AF%8B%E0%AE%B0%E0%AF%8D" title="இரண்டாம் உலகப் போர் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="இரண்டாம் உலகப் போர்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shi mw-list-item"><a href="https://shi.wikipedia.org/wiki/Imn%C9%A3i_Ama%E1%B8%8Dlan_Wis_Sin" title="Imnɣi Amaḍlan Wis Sin – tachelhit" lang="shi" hreflang="shi" data-title="Imnɣi Amaḍlan Wis Sin" data-language-autonym="Taclḥit" data-language-local-name="tachelhit" class="interlanguage-link-target">Taclḥit</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/%E1%B9%AC%E1%B9%ADra%E1%B8%8D_Ama%E1%B8%8Dlan_Wis_Sin" title="Ṭṭraḍ Amaḍlan Wis Sin – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Ṭṭraḍ Amaḍlan Wis Sin" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target">Taqbaylit</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-tara mw-list-item"><a href="https://roa-tara.wikipedia.org/wiki/Seconda_uerre_mundiale" title="Seconda uerre mundiale – tarantinsk" lang="nap-x-tara" hreflang="nap-x-tara" data-title="Seconda uerre mundiale" data-language-autonym="Tarandíne" data-language-local-name="tarantinsk" class="interlanguage-link-target">Tarandíne</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BA%D0%B5%D0%BD%D1%87%D0%B5_%D0%B1%D3%A9%D1%82%D0%B5%D0%BD%D0%B4%D3%A9%D0%BD%D1%8C%D1%8F_%D1%81%D1%83%D0%B3%D1%8B%D1%88%D1%8B" title="Икенче бөтендөнья сугышы – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Икенче бөтендөнья сугышы" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target">Татарча / tatarça</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%B0%E0%B1%86%E0%B0%82%E0%B0%A1%E0%B0%B5_%E0%B0%AA%E0%B1%8D%E0%B0%B0%E0%B0%AA%E0%B0%82%E0%B0%9A_%E0%B0%AF%E0%B1%81%E0%B0%A6%E0%B1%8D%E0%B0%A7%E0%B0%82" title="రెండవ ప్రపంచ యుద్ధం – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="రెండవ ప్రపంచ యుద్ధం" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target">తెలుగు</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%AA%E0%B8%87%E0%B8%84%E0%B8%A3%E0%B8%B2%E0%B8%A1%E0%B9%82%E0%B8%A5%E0%B8%81%E0%B8%84%E0%B8%A3%E0%B8%B1%E0%B9%89%E0%B8%87%E0%B8%97%E0%B8%B5%E0%B9%88%E0%B8%AA%E0%B8%AD%E0%B8%87" title="สงครามโลกครั้งที่สอง – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="สงครามโลกครั้งที่สอง" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target">ไทย</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-din mw-list-item"><a href="https://din.wikipedia.org/wiki/T%C9%94%C5%8B_Pinynhom_de_R%C3%B6u" title="Tɔŋ Pinynhom de Röu – dinka" lang="din" hreflang="din" data-title="Tɔŋ Pinynhom de Röu" data-language-autonym="Thuɔŋjäŋ" data-language-local-name="dinka" class="interlanguage-link-target">Thuɔŋjäŋ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D2%B6%D0%B0%D0%BD%D0%B3%D0%B8_%D2%B7%D0%B0%D2%B3%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D0%B8_%D0%B4%D1%83%D0%B2%D1%83%D0%BC" title="Ҷанги ҷаҳонии дувум – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Ҷанги ҷаҳонии дувум" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target">Тоҷикӣ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/II._D%C3%BCnya_Sava%C5%9F%C4%B1" title="II. Dünya Savaşı – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="II. Dünya Savaşı" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Ikinji_Jahan_Ur%C5%9Fy" title="Ikinji Jahan Urşy – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Ikinji Jahan Urşy" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target">Türkmençe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Zwang_Swanta_II" title="Zwang Swanta II – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Zwang Swanta II" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target">Tyap</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tyv mw-list-item"><a href="https://tyv.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B9%D0%B8%D0%B3%D0%B8_%D0%94%D0%B5%D0%BB%D0%B5%D0%B3%D0%B5%D0%B9_%D0%B4%D0%B0%D0%B9%D1%8B%D0%BD%D1%8B" title="Ийиги Делегей дайыны – tuvinsk" lang="tyv" hreflang="tyv" data-title="Ийиги Делегей дайыны" data-language-autonym="Тыва дыл" data-language-local-name="tuvinsk" class="interlanguage-link-target">Тыва дыл</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%B0_%D1%81%D0%B2%D1%96%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%B0_%D0%B2%D1%96%D0%B9%D0%BD%D0%B0" title="Друга світова війна – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Друга світова війна" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D9%88%D8%B3%D8%B1%DB%8C_%D8%AC%D9%86%DA%AF_%D8%B9%D8%B8%DB%8C%D9%85" title="دوسری جنگ عظیم – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="دوسری جنگ عظیم" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target">اردو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D8%A6%D9%89%D9%83%D9%83%D9%89%D9%86%DA%86%D9%89_%D8%AF%DB%87%D9%86%D9%8A%D8%A7_%D8%A6%DB%87%D8%B1%DB%87%D8%B4%D9%89" title="ئىككىنچى دۇنيا ئۇرۇشى – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="ئىككىنچى دۇنيا ئۇرۇشى" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target">ئۇيغۇرچە / Uyghurche</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Daihngeih_Baez_Seiqgyaiq_Dacan" title="Daihngeih Baez Seiqgyaiq Dacan – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Daihngeih Baez Seiqgyaiq Dacan" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target">Vahcuengh</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Seconda_guera_mondia%C5%82e" title="Seconda guera mondiałe – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Seconda guera mondiałe" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target">Vèneto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Toine_mail%27man_soda" title="Toine mail'man soda – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Toine mail'man soda" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target">Vepsän kel’</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Chi%E1%BA%BFn_tranh_th%E1%BA%BF_gi%E1%BB%9Bi_th%E1%BB%A9_hai" title="Chiến tranh thế giới thứ hai – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Chiến tranh thế giới thứ hai" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Volakrig_telid" title="Volakrig telid – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Volakrig telid" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target">Volapük</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/T%C3%B5%C3%B5n%C3%B5_ilmas%C3%B5da" title="Tõõnõ ilmasõda – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Tõõnõ ilmasõda" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target">Võro</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Deujhinme_guere_daegnrece" title="Deujhinme guere daegnrece – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Deujhinme guere daegnrece" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target">Walon</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC%E4%BA%8C%E6%AC%A1%E4%B8%96%E7%95%8C%E5%A4%A7%E6%88%B0" title="第二次世界大戰 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="第二次世界大戰" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target">文言</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Twiddn_Weireld%C3%B4orloge" title="Twiddn Weireldôorloge – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Twiddn Weireldôorloge" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target">West-Vlams</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Ikaduha_nga_Gera_han_Kalibotan" title="Ikaduha nga Gera han Kalibotan – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Ikaduha nga Gera han Kalibotan" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target">Winaray</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/%C3%91aareelu_Xareb_%C3%80dduna" title="Ñaareelu Xareb Àdduna – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Ñaareelu Xareb Àdduna" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target">Wolof</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC%E4%BA%8C%E6%AC%A1%E4%B8%96%E7%95%8C%E5%A4%A7%E6%88%98" title="第二次世界大战 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="第二次世界大战" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%A6%D7%95%D7%95%D7%99%D7%99%D7%98%D7%A2_%D7%95%D7%95%D7%A2%D7%9C%D7%98-%D7%9E%D7%9C%D7%97%D7%9E%D7%94" title="צווייטע וועלט-מלחמה – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="צווייטע וועלט-מלחמה" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target">ייִדיש</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Ogun_%C3%80gb%C3%A1y%C3%A9_%E1%BA%B8l%E1%BA%B9%CC%81%E1%BA%B9%CC%80kej%C3%AC" title="Ogun Àgbáyé Ẹlẹ́ẹ̀kejì – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Ogun Àgbáyé Ẹlẹ́ẹ̀kejì" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target">Yorùbá</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC%E4%BA%8C%E6%AC%A1%E4%B8%96%E7%95%8C%E5%A4%A7%E6%88%B0" title="第二次世界大戰 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="第二次世界大戰" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target">粵語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Herb%C3%AA_D%C4%B1nyay%C3%AA_D%C4%B1y%C4%B1ne" title="Herbê Dınyayê Dıyıne – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Herbê Dınyayê Dıyıne" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target">Zazaki</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Twidde_Weareldo%C3%B4rlog" title="Twidde Weareldoôrlog – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Twidde Weareldoôrlog" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target">Zeêuws</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Ontra_svieta_vaina" title="Ontra svieta vaina – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Ontra svieta vaina" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target">Žemaitėška</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC%E4%BA%8C%E6%AC%A1%E4%B8%96%E7%95%8C%E5%A4%A7%E6%88%98" title="第二次世界大战 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="第二次世界大战" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-btm mw-list-item"><a href="https://btm.wikipedia.org/wiki/Porang_Dunia_pa_2" title="Porang Dunia pa 2 – mandailing" lang="btm" hreflang="btm" data-title="Porang Dunia pa 2" data-language-autonym="Batak Mandailing" data-language-local-name="mandailing" class="interlanguage-link-target">Batak Mandailing</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Perang_Dunya_Kedua" title="Perang Dunya Kedua – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Perang Dunya Kedua" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target">Jaku Iban</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/Dymin%C9%99_Dynjo_%C4%8Dang" title="Dyminə Dynjo čang – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="Dyminə Dynjo čang" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target">Tolışi</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q362#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Andre_verdenskrig" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Andre_verdenskrig">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Andre_verdenskrig">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Andre_verdenskrig" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Andre_verdenskrig" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q">Spesialsider</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&oldid=24789659" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Andre_verdenskrig&id=24789659&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FAndre_verdenskrig">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FAndre_verdenskrig">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Andre_verdenskrig&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/World_War_II" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q362" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><table class="infobox infoboks bred" style="width:290px"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="2">Andre verdenskrig</th></tr><tr class="rad"><td colspan="2"><table style="width:100%;margin:0;padding:0;border:0;background:transparent"><tbody><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Dato</td><td>Asia: <a href="/wiki/7._juli" title="7. juli">7. juli</a> <a href="/wiki/1937" title="1937">1937</a>–<a href="/wiki/2._september" title="2. september">2. september</a> <a href="/wiki/1945" title="1945">1945</a> Europa: <a href="/wiki/1._september" title="1. september">1. september</a> <a href="/wiki/1939" title="1939">1939</a>–<a href="/wiki/8._mai" title="8. mai">8. mai</a> <a href="/wiki/1945" title="1945">1945</a></td></tr><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Sted</td><td><a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>, <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>, <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>, <a href="/wiki/Oseania" title="Oseania">Oseania</a>, <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a></td></tr><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Resultat</td><td> <ul><li><a href="/wiki/De_allierte_(andre_verdenskrig)" title="De allierte (andre verdenskrig)">Alliert seier</a> i verdens til nå dødeligste konflikt.<a href="#cite_note-1">[1]</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">De forente nasjoner</a> ble stiftet.</li> <li><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> og <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> ble <a href="/wiki/Supermakt" title="Supermakt">supermakter</a> – konflikter mellom disse leder til <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">den kalde krigen</a>.</li> <li><a href="/wiki/Avkolonisering" title="Avkolonisering">Avkolonisering</a>, Storbritannia, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia, Japan og Portugal ga opp eller mistet etter hvert sine kolonier.</li></ul></td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="overskrift"><td class="center" colspan="2">Stridende parter</td></tr><tr class="rad"><td width="50%" style="width:50%"><a href="/wiki/De_allierte_(andre_verdenskrig)" title="De allierte (andre verdenskrig)">De allierte</a>: <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia"><img alt="Storbritannias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/22px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/33px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/44px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> <li><a href="/wiki/Britisk_India" title="Britisk India"><img alt="Britisk Indias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/British_Raj_Red_Ensign.svg/22px-British_Raj_Red_Ensign.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/British_Raj_Red_Ensign.svg/33px-British_Raj_Red_Ensign.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/British_Raj_Red_Ensign.svg/44px-British_Raj_Red_Ensign.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="300" /></a> <a href="/wiki/Britisk_India" title="Britisk India">Britisk India</a> <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen"><img alt="Sovjetunionens flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg/22px-Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg/33px-Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg/44px-Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="500" /></a> <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> (fra 1941) <a href="/wiki/USA" title="USA"><img alt="USAs flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Flag_of_the_United_States_%281912-1959%29.svg/22px-Flag_of_the_United_States_%281912-1959%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="12" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Flag_of_the_United_States_%281912-1959%29.svg/33px-Flag_of_the_United_States_%281912-1959%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Flag_of_the_United_States_%281912-1959%29.svg/44px-Flag_of_the_United_States_%281912-1959%29.svg.png 2x" data-file-width="1235" data-file-height="650" /></a> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> (fra 1941)</li> <a href="/wiki/Kina" title="Kina"><img alt="Kinas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Flag_of_the_Republic_of_China.svg/22px-Flag_of_the_Republic_of_China.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Flag_of_the_Republic_of_China.svg/33px-Flag_of_the_Republic_of_China.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Flag_of_the_Republic_of_China.svg/44px-Flag_of_the_Republic_of_China.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike"><img alt="Frankrikes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/22px-Flag_of_France.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/33px-Flag_of_France.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/44px-Flag_of_France.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> <a href="/wiki/Polen" title="Polen"><img alt="Polens flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/22px-Flag_of_Poland.svg.png" decoding="async" width="22" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/33px-Flag_of_Poland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/44px-Flag_of_Poland.svg.png 2x" data-file-width="640" data-file-height="400" /></a> <a href="/wiki/Andre_polske_republikk" title="Andre polske republikk">Polen</a> <a href="/wiki/Canada" title="Canada"><img alt="Canadas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Flag_of_Canada_%281921%E2%80%931957%29.svg/22px-Flag_of_Canada_%281921%E2%80%931957%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Flag_of_Canada_%281921%E2%80%931957%29.svg/33px-Flag_of_Canada_%281921%E2%80%931957%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Flag_of_Canada_%281921%E2%80%931957%29.svg/44px-Flag_of_Canada_%281921%E2%80%931957%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="500" /></a> <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> <a href="/wiki/Australia" title="Australia"><img alt="Australias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Flag_of_Australia.svg/22px-Flag_of_Australia.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Flag_of_Australia.svg/33px-Flag_of_Australia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Flag_of_Australia.svg/44px-Flag_of_Australia.svg.png 2x" data-file-width="1280" data-file-height="640" /></a> <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> <a href="/wiki/De_allierte_(andre_verdenskrig)" title="De allierte (andre verdenskrig)">og flere</a></td><td class="dotleft" width="50%" style="width:50%"><a href="/wiki/Aksemaktene" title="Aksemaktene">Aksemaktene</a>: <a href="/wiki/Nazi-Tyskland" title="Nazi-Tyskland"><img alt="Nazi-Tysklands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg/22px-Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg/33px-Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg/44px-Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Tysklands_historie_(1933%E2%80%931945)" title="Tysklands historie (1933–1945)">Tyskland</a> <a href="/wiki/Japan" title="Japan"><img alt="Japans flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/22px-Flag_of_Japan.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/33px-Flag_of_Japan.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/44px-Flag_of_Japan.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Keiserriket_Japan" title="Keiserriket Japan">Japan</a> <a href="/wiki/Italia" title="Italia"><img alt="Italias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg/22px-Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg/33px-Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg/44px-Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="1000" /></a> <a href="/wiki/Italias_historie_(1922%E2%80%931945)" title="Italias historie (1922–1945)">Italia</a> (før 1943) <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria"><img alt="Bulgarias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Flag_of_Bulgaria.svg/22px-Flag_of_Bulgaria.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Flag_of_Bulgaria.svg/33px-Flag_of_Bulgaria.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Flag_of_Bulgaria.svg/44px-Flag_of_Bulgaria.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a> (1941–1944) <a href="/wiki/Romania" title="Romania"><img alt="Romanias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Romania.svg/22px-Flag_of_Romania.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Romania.svg/33px-Flag_of_Romania.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Romania.svg/44px-Flag_of_Romania.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="400" /></a> <a href="/wiki/Konged%C3%B8mmet_Romania" title="Kongedømmet Romania">Romania</a> (1940–1944) <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn"><img alt="Ungarns flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Flag_of_Hungary_%281915-1918%2C_1919-1946%29.svg/22px-Flag_of_Hungary_%281915-1918%2C_1919-1946%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Flag_of_Hungary_%281915-1918%2C_1919-1946%29.svg/33px-Flag_of_Hungary_%281915-1918%2C_1919-1946%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Flag_of_Hungary_%281915-1918%2C_1919-1946%29.svg/44px-Flag_of_Hungary_%281915-1918%2C_1919-1946%29.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> (1940–1944) <a href="/wiki/Aksemaktene" title="Aksemaktene">og flere</a></td></tr><tr class="overskrift"><td class="center" colspan="2">Kommandanter og ledere</td></tr><tr class="rad"><td width="50%" style="width:50%"><a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen"><img alt="Sovjetunionens flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg/22px-Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg/33px-Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg/44px-Flag_of_the_Soviet_Union_%281936_%E2%80%93_1955%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="500" /></a> <a href="/wiki/Josef_Stalin" title="Josef Stalin">Josef Stalin</a> <a href="/wiki/USA" title="USA"><img alt="USAs flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Flag_of_the_United_States.svg/22px-Flag_of_the_United_States.svg.png" decoding="async" width="22" height="12" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Flag_of_the_United_States.svg/33px-Flag_of_the_United_States.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Flag_of_the_United_States.svg/44px-Flag_of_the_United_States.svg.png 2x" data-file-width="1235" data-file-height="650" /></a> <a href="/wiki/Franklin_D._Roosevelt" title="Franklin D. Roosevelt">Franklin D. Roosevelt</a> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia"><img alt="Storbritannias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/22px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/33px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/44px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Neville_Chamberlain" title="Neville Chamberlain">Neville Chamberlain</a> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia"><img alt="Storbritannias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/22px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/33px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/44px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Winston_Churchill" title="Winston Churchill">Winston Churchill</a> <a href="/wiki/Kina" title="Kina"><img alt="Kinas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Flag_of_the_Republic_of_China.svg/22px-Flag_of_the_Republic_of_China.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Flag_of_the_Republic_of_China.svg/33px-Flag_of_the_Republic_of_China.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Flag_of_the_Republic_of_China.svg/44px-Flag_of_the_Republic_of_China.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Chiang_Kai-shek" title="Chiang Kai-shek">Chiang Kai-shek</a> <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike"><img alt="Frankrikes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/22px-Flag_of_France.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/33px-Flag_of_France.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/44px-Flag_of_France.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Charles_de_Gaulle" title="Charles de Gaulle">Charles de Gaulle</a></td><td class="dotleft" width="50%" style="width:50%"><a href="/wiki/Nazi-Tyskland" title="Nazi-Tyskland"><img alt="Nazi-Tysklands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg/22px-Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg/33px-Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg/44px-Flag_of_Germany_%281935%E2%80%931945%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Adolf_Hitler" title="Adolf Hitler">Adolf Hitler</a> <a href="/wiki/Japan" title="Japan"><img alt="Japans flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Flag_of_Japan_%281870%E2%80%931999%29.svg/22px-Flag_of_Japan_%281870%E2%80%931999%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Flag_of_Japan_%281870%E2%80%931999%29.svg/33px-Flag_of_Japan_%281870%E2%80%931999%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Flag_of_Japan_%281870%E2%80%931999%29.svg/44px-Flag_of_Japan_%281870%E2%80%931999%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="700" /></a> <a href="/wiki/Hirohito" class="mw-redirect" title="Hirohito">Hirohito (昭和天皇, Shōwa ten'nō)</a> <a href="/wiki/Japan" title="Japan"><img alt="Japans flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/22px-Flag_of_Japan.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/33px-Flag_of_Japan.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/44px-Flag_of_Japan.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Hideki_Tojo" class="mw-redirect" title="Hideki Tojo">Hideki Tojo</a> <a href="/wiki/Italia" title="Italia"><img alt="Italias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg/22px-Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg/33px-Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg/44px-Flag_of_Italy_%281861%E2%80%931946%29.svg.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="1000" /></a> <a href="/wiki/Benito_Mussolini" title="Benito Mussolini">Benito Mussolini</a></td></tr><tr class="overskrift"><td class="center" colspan="2">Tap</td></tr><tr class="rad"><td width="50%" style="width:50%">Militære tap: 17 000 000 Sivile tap: 33 000 000 Totalt tap: 50 000 000 <a href="/wiki/D%C3%B8dsfall_under_andre_verdenskrig" title="Dødsfall under andre verdenskrig">...detaljer</a></td><td class="dotleft" width="50%" style="width:50%">Militære tap: 8 000 000 Sivile tap: 4 000 000 Totalt tap: 12 000 000 <a href="/wiki/D%C3%B8dsfall_under_andre_verdenskrig" title="Dødsfall under andre verdenskrig">...detaljer</a></td></tr></tbody></table> Andre verdenskrig ble utkjempet i årene <a href="/wiki/1939" title="1939">1939</a>–<a href="/wiki/1945" title="1945">1945</a>. De fleste av verdens nasjoner deltok, ved to <a href="/wiki/Allianse" title="Allianse">allianser</a>, <a href="/wiki/De_allierte_(andre_verdenskrig)" title="De allierte (andre verdenskrig)">de allierte</a> og <a href="/wiki/Aksemaktene" title="Aksemaktene">aksemaktene</a>. I <a href="/wiki/Total_krig" title="Total krig">total krig</a> ga de stridende alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen. Massedød av sivile i <a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">holocaust</a>, <a href="/wiki/Strategisk_bombing" title="Strategisk bombing">strategisk bombing</a>, og det eneste tilfellet av <a href="/wiki/Atombombene_over_Hiroshima_og_Nagasaki" title="Atombombene over Hiroshima og Nagasaki">atombomber brukt i krig</a> preget konflikten. Over 100 millioner soldater deltok, og mellom <a href="/wiki/D%C3%B8dsfall_under_andre_verdenskrig" title="Dødsfall under andre verdenskrig">50 til 70 millioner</a> sivile og militære ble drept, i den dødeligste konflikten i <a href="/wiki/Verdens_historie" title="Verdens historie">menneskehetens historie</a>. Den <a href="/wiki/Andre_kinesisk-japanske_krig" title="Andre kinesisk-japanske krig">andre kinesisk-japanske krig</a> brøt ut i 1937, og før krigen hadde Tyskland innlemmet <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a> og <a href="/wiki/Tsjekkoslovakia" title="Tsjekkoslovakia">Tsjekkoslovakia</a> i årene 1938–1939. <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> invaderte <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> i 1939, med påfølgende krigserklæringer fra <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> og <a href="/wiki/Det_britiske_imperiet" title="Det britiske imperiet">det britiske imperiet</a>. Fra 1939 til 1941 erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av Europa. Etter Tysklands seier i <a href="/wiki/Slaget_om_Frankrike" title="Slaget om Frankrike">slaget om Frankrike</a> ble Storbritannia den eneste stormakten som fortsatte kampen mot Tyskland og Italia, med <a href="/wiki/Felttoget_i_Nord-Afrika" title="Felttoget i Nord-Afrika">felttoget i Nord-Afrika</a>, og <a href="/wiki/Slaget_om_Atlanterhavet_(andre_verdenskrig)" title="Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)">slaget om Atlanterhavet</a>. I juni 1941 begynte <a href="/wiki/Den_tyske_invasjonen_av_Sovjetunionen" class="mw-redirect" title="Den tyske invasjonen av Sovjetunionen">den tyske invasjonen av Sovjetunionen</a>, angrepet ble stoppet i <a href="/wiki/Slaget_om_Moskva" title="Slaget om Moskva">slaget om Moskva</a> i desember 1941. <a href="/wiki/%C3%98stfronten_(andre_verdenskrig)" title="Østfronten (andre verdenskrig)">Østfronten</a> ble den største landbaserte krigskampanjen i historien, bandt opp størsteparten av Tysklands militære styrker, og ga de største tap. I desember 1941 utførte Japan, som ønsket dominans over <a href="/wiki/%C3%98st-Asia" title="Øst-Asia">Øst-Asia</a> og <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>, <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Pearl_Harbor" title="Angrepet på Pearl Harbor">angrepet på Pearl Harbor</a>, samt invasjon av europeiske <a href="/wiki/Koloni" title="Koloni">kolonier</a> og territorier. Tyskland tapte <a href="/wiki/Slaget_om_Stalingrad" title="Slaget om Stalingrad">slaget om Stalingrad</a> i 1942–1943, samtidig som Japan tapte en rekke sjøslag mot USA. Aksemaktenes nederlag fortsatte gjennom 1943; <a href="/wiki/Den_r%C3%B8de_arm%C3%A9" title="Den røde armé">Den røde armé</a> vant <a href="/wiki/Slaget_ved_Kursk" title="Slaget ved Kursk">slaget ved Kursk</a>, og vest-allierte styrker gjennomførte <a href="/wiki/Invasjonen_av_Sicilia" title="Invasjonen av Sicilia">invasjonen av Sicilia</a>. Ved <a href="/wiki/Invasjonen_i_Normandie" title="Invasjonen i Normandie">invasjonen i Normandie</a> i 1944 angrep de vestlige allierte tyske styrker i det okkuperte Frankrike, mens Sovjetunionen gjenvant alle tapte territorier og invaderte Tyskland og dets allierte. Krigen i Europa endte med sovjetiske troppers <a href="/wiki/Slaget_om_Berlin" title="Slaget om Berlin">erobring av Berlin</a>, etterfulgt av Tysklands betingelsesløse overgivelse <a href="/wiki/Frigj%C3%B8ringsdagen" class="mw-redirect" title="Frigjøringsdagen">8. mai 1945</a> (senere kjent som frigjøringsdagen). Sovjetunionen erklærte Japan krig, <a href="/wiki/Operasjon_Auguststorm" title="Operasjon Auguststorm">invaderte Mandsjuko</a> og krigen i Asia endte 15. august 1945, da Japan overga seg. Andre verdenskrig endret politiske og sosiale strukturer i verden. <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">De forente nasjoner</a> ble etablert for internasjonalt samarbeid, og for å hindre fremtidige konflikter. Sovjetunionen og USA var rivaliserende supermakter i <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">den kalde krigen</a>, som pågikk til slutten av 1980-årene. Europeiske stormakters innflytelse avtok, og <a href="/wiki/Avkolonisering" title="Avkolonisering">avkoloniseringen av Asia og Afrika</a> begynte. De fleste land gikk mot en ny <a href="/wiki/Konjunktur" title="Konjunktur">økonomisk høykonjunktur</a>, mens politisk integrasjon, særlig i Europa, vokste frem. <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kronologi">Kronologi</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Kronologi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kronologi">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Tidslinjer_i_andre_verdenskrig" title="Tidslinjer i andre verdenskrig">Tidslinjer i andre verdenskrig</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Second_world_war_europe_animation_large_de.gif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Second_world_war_europe_animation_large_de.gif/250px-Second_world_war_europe_animation_large_de.gif" decoding="async" width="250" height="260" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Second_world_war_europe_animation_large_de.gif/375px-Second_world_war_europe_animation_large_de.gif 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Second_world_war_europe_animation_large_de.gif/500px-Second_world_war_europe_animation_large_de.gif 2x" data-file-width="960" data-file-height="1000" /></a><figcaption>Krigens gang i Europa (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/74/Second_world_war_europe_animation_large_de.gif">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Starten på andre verdenskrig er vanligvis ansett å være 1. september 1939 med <a href="/wiki/Felttoget_i_Polen_i_1939" class="mw-redirect" title="Felttoget i Polen i 1939">den tyske invasjonen av Polen</a>.<a href="#cite_note-2">[2]</a> Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig to dager etter, den 3. september 1939.<a href="#cite_note-Hastings2012_23-3">[3]</a> Denne artikkelen benytter den vanlig angitte datoen. Andre datoer for konfliktens begynnelse inkluderer starten på den <a href="/wiki/Andre_kinesisk-japanske_krig" title="Andre kinesisk-japanske krig">andre kinesisk-japanske krig</a> den 7. juli 1937, mens den britiske historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> anser 18. september 1931, hvor japanske styrker begynte sitt fremstøt i <a href="/wiki/Mandsjuria" title="Mandsjuria">Mandsjuria</a> som start på andre verdenskrig.<a href="#cite_note-4">[4]</a> Den britiske historikeren <a href="/wiki/A._J._P._Taylor" title="A. J. P. Taylor">A. J. P. Taylor</a> hevdet at den kinesisk-japanske krig og krigen i Europa og dets kolonier fant sted samtidig og at de to konfliktene smeltet sammen i 1941. Andre datoer som noen ganger brukes for start av andre verdenskrig er ved <a href="/wiki/Den_andre_italiensk-abessinske_krig" title="Den andre italiensk-abessinske krig">den italienske invasjonen av Etiopia</a> 3. oktober 1935.<a href="#cite_note-5">[5]</a> <a href="/wiki/M%C3%BCnchenavtalen" title="Münchenavtalen">Münchenavtalen</a> av 29. september 1938 var begynnelsen på andre verdenskrig for <a href="/wiki/Tsjekkoslovakia" title="Tsjekkoslovakia">Tsjekkoslovakia</a>. Tyskland tok kontroll over resten av Böhmen og Mähren 15. mars 1939 etter trussel om bombing.<a href="#cite_note-6">[6]</a><a href="#cite_note-7">[7]</a> Eksakt dato for krigens slutt er like usikkert som dens begynnelse. Japans aksepterte våpenhvile 14. august 1945, og undertegnet formelt overgivelse 2. september 1945.<a href="#cite_note-8">[8]</a> For de fleste europeere er slutten på krigen ensbetydende med den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945.<a href="#cite_note-9">[9]</a> Den endelige <a href="/wiki/San_Francisco-traktaten" title="San Francisco-traktaten">fredsavtalen med Japan</a> ble ikke undertegnet før 1951, og trådte i kraft i 1952.<a href="#cite_note-10">[note 1]</a> Fredsavtalen med Tyskland, den såkalte <a href="/wiki/To_pluss_fire-avtalen" title="To pluss fire-avtalen">to pluss fire-avtalen</a>, ble ikke undertegnet før i 1990.<a href="#cite_note-11">[note 2]</a> Den britiske historikeren <a href="/wiki/Norman_Davies" title="Norman Davies">Norman Davies</a> hevder det er gode grunner til å anse perioden 1914–1989 som én lang krigsperiode på 75 år, fra første verdenskrigs begynnelse i 1914, til slutten på den kalde krigen i 1989.<a href="#cite_note-12">[10]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bakgrunn">Bakgrunn</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Bakgrunn" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bakgrunn">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:HitlerMussolini1934Venice_(cropped).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/HitlerMussolini1934Venice_%28cropped%29.jpg/250px-HitlerMussolini1934Venice_%28cropped%29.jpg" decoding="async" width="250" height="279" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/HitlerMussolini1934Venice_%28cropped%29.jpg/375px-HitlerMussolini1934Venice_%28cropped%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/HitlerMussolini1934Venice_%28cropped%29.jpg/500px-HitlerMussolini1934Venice_%28cropped%29.jpg 2x" data-file-width="1706" data-file-height="1903" /></a><figcaption>To diktatorer møtes: Til høyre <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italias</a> <a href="/wiki/Benito_Mussolini" title="Benito Mussolini">Benito Mussolini</a>, til venstre <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tysklands</a> <a href="/wiki/Adolf_Hitler" title="Adolf Hitler">Adolf Hitler</a>, i <a href="/wiki/Venezia" title="Venezia">Venezia</a> i 1934 (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/46/HitlerMussolini1934Venice_%28cropped%29.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Locarnotraktaten" title="Locarnotraktaten">Locarnotraktaten</a>, <a href="/wiki/Den_andre_italiensk-abessinske_krig" title="Den andre italiensk-abessinske krig">den andre italiensk-abessinske krig</a> og <a href="/wiki/Remilitariseringen_av_Rhinland" title="Remilitariseringen av Rhinland">remilitariseringen av Rhinland</a> </div> <a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">Første verdenskrig</a> endret radikalt det politiske kartet i Europa, med <a href="/wiki/Sentralmaktene" title="Sentralmaktene">sentralmaktenes</a> nederlag, inkludert <a href="/wiki/%C3%98sterrike-Ungarn" title="Østerrike-Ungarn">Østerrike-Ungarn</a>, Tyskland og <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a>, og med <a href="/wiki/Bolsjevik" title="Bolsjevik">bolsjevikenes</a> maktovertagelse i <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>. Seierrike allierte stater som Frankrike, Belgia, Italia, Hellas og Romania fikk utvidet sine territorier, mens nye stater ble dannet etter Tysklands, Østerrike-Ungarns, Russlands og Det osmanske rikes kollaps.<a href="#cite_note-13">[11]</a> På tross av <a href="/wiki/Pasifisme" title="Pasifisme">pasifistiske</a> bevegelser etter krigen forårsaket tapene <a href="/wiki/Irredentisme" title="Irredentisme">irredentistisk</a> og <a href="/wiki/Revansjismen" title="Revansjismen">revansjistisk</a> nasjonalisme til å bli en viktig faktor i en rekke europeiske stater. Irredentisme og revansjisme var sterk i Tyskland grunnet de betydelige territorielle og finansielle tap som <a href="/wiki/Versaillestraktaten" title="Versaillestraktaten">Versaillestraktaten</a> påførte landet.<a href="#cite_note-Davies2008_149-14">[12]</a> Under avtalen mistet landet noe av sitt hjemmeterritorium, og alle oversjøiske <a href="/wiki/Kolonier" class="mw-redirect" title="Kolonier">kolonier</a>. Tysk annektering av andre stater ble forbudt, store krigserstatninger pålagt og strenge grenser ble lagt på størrelse og kapasitet for landets væpnede styrker.<a href="#cite_note-15">[13]</a> Samtidig førte <a href="/wiki/Den_russiske_borgerkrigen" title="Den russiske borgerkrigen">den russiske borgerkrigen</a> til etableringen av <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a>.<a href="#cite_note-16">[14]</a> Det tyske keiserriket ble oppløst som en betingelse for <a href="/wiki/V%C3%A5penstillstanden_i_Compi%C3%A8gneskogen" title="Våpenstillstanden i Compiègneskogen">våpenstillstanden i Compiègneskogen</a> 11. november 1918, og under uroligheter som gikk over i <a href="/wiki/Novemberrevolusjonen" title="Novemberrevolusjonen">novemberrevolusjonen</a>. En demokratisk regjeringsform, senere kjent som <a href="/wiki/Tysklands_historie_(1918%E2%80%931933)" class="mw-redirect" title="Tysklands historie (1918–1933)">Weimarrepublikken</a>, ble opprettet. Kapitulasjonen ga næring til forestillinger om indre svik som i <a href="/wiki/Dolkest%C3%B8tlegenden" title="Dolkestøtlegenden">dolkestøtlegenden</a>.<a href="#cite_note-17">[15]</a> <a href="/wiki/Mellomkrigstiden" title="Mellomkrigstiden">Mellomkrigstiden</a> (1918–1939) så kamp mellom tilhengere av den nye republikken og hardkokte tilhengere av både høyre- og venstresiden.<a href="#cite_note-Davies2008_149-14">[12]</a> Selv om Italia som medlem av <a href="/wiki/Ententemaktene" title="Ententemaktene">ententemaktene</a> fikk øket sitt territorium, var italienske nasjonalister sinte over at løftene Storbritannia og Frankrike ga for å få landet med i krigen, ikke ble innfridd. Fra 1922 til 1925 tok <a href="/wiki/Fascisme" title="Fascisme">fascistbevegelsen</a>, ledet av <a href="/wiki/Benito_Mussolini" title="Benito Mussolini">Benito Mussolini</a>, makten i Italia, etter den såkalte <a href="/wiki/Marsjen_mot_Roma" title="Marsjen mot Roma">marsjen mot Roma</a>.<a href="#cite_note-18">[16]</a> Et styre med en nasjonalistisk, totalitær og <a href="/wiki/Korporativisme" title="Korporativisme">korporativ</a> basis ble innført. Representativt demokrati ble avskaffet, sosialister og liberale undertrykket.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] En aggressiv utenrikspolitikk var målet, men ble begrenset av landets svake økonomi. Ønsket fra makthaverne var å omdanne Italia til en verdensmakt, «et nytt romersk imperium».<a href="#cite_note-19">[17]</a> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Historikere er generelt enige om at den økonomiske krisen spilte den avgjørende rollen i å ødelegge anstrengelsene med å gjenoppbygge en global orden etter 1919, og vedlikeholde en reell forpliktelse til internasjonalisme. På mange måter var verdensøkonomiens kollaps en mer avgjørende endring enn 1914 eller 1919 i å skape krisen som endte med en verdensomspennende krig i 1940-årene.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-20">[note 3]</a><a href="#cite_note-21">[18]</a> <div class="quoted">Historikeren Richard Overy, i boken Blood and ruins : The Last Imperial War, 1931–1945 </div> </blockquote> I Tyskland forsøkte <a href="/wiki/NSDAP" title="NSDAP">nasjonalsosialistene</a> (nazistene), ledet av <a href="/wiki/Adolf_Hitler" title="Adolf Hitler">Adolf Hitler</a>, å etablere en <a href="/wiki/Totalit%C3%A6r" class="mw-redirect" title="Totalitær">totalitær</a> stat. Med <a href="/wiki/Den_store_depresjonen" title="Den store depresjonen">den store depresjonen</a> (den verdensomspennende økonomiske krisen) fra 1929 økte nasjonalsosialistene sin oppslutning, og Hitler dannet regjering i 1933. Etter <a href="/wiki/Riksdagsbrannen" title="Riksdagsbrannen">riksdagsbrannen</a> innførte Hitler en ett-parti stat ledet av nasjonalsosialistene.<a href="#cite_note-22">[19]</a> Hitler skapte det han kalte et «<a href="/wiki/Tredje_rike" class="mw-redirect" title="Tredje rike">tredje rike</a>», et ensrettet Tyskland der politisk opposisjon og fagforeninger ble forbudt. Benevnelsen peker også på at dette styret tok mål av seg å være etterfølgeren til <a href="/wiki/Det_tysk-romerske_rike" title="Det tysk-romerske rike">Det tysk-romerske rike</a> og <a href="/wiki/Det_tyske_keiserrike" title="Det tyske keiserrike">Det tyske keiserrike</a>.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Jødene ble forfulgt, og media ble strengt kontrollert.<a href="#cite_note-23">[20]</a> <a href="/wiki/Kuomintang" title="Kuomintang">Kuomintangpartiet</a> i Kina lanserte en <a href="/wiki/Nordekspedisjonen" title="Nordekspedisjonen">gjenforeningskampanje</a> mot regionale krigsherrer og landet ble samlet formelt i løpet av 1920-årene, men ble etter hvert innblandet i <a href="/wiki/Den_kinesiske_borgerkrig" title="Den kinesiske borgerkrig">borgerkrig</a> med sine forhenværende <a href="/wiki/Det_kinesiske_kommunistiske_parti" class="mw-redirect" title="Det kinesiske kommunistiske parti">kommunistiske</a> allierte. I 1931 brukte det militaristiske keiserriket Japan <a href="/wiki/Mukdenhendelsen" title="Mukdenhendelsen">Mukdenhendelsen</a> for å invadere <a href="/wiki/Mandsjuria" title="Mandsjuria">Mandsjuria</a> og etablere <a href="/wiki/Lydrike" title="Lydrike">lydriket</a> <a href="/wiki/Mandsjukuo" title="Mandsjukuo">Mandsjukuo</a>. Kina tok opp Japans aggresjon i <a href="/wiki/Folkeforbundet" title="Folkeforbundet">Folkeforbundet</a> som fordømte Japans angrep, det førte til at Japan trakk seg ut av Folkeforbundet.<a href="#cite_note-24">[21]</a> De to nasjonene utkjempet deretter flere slag, ved Shanghai, Rehe og Hebei, inntil en våpenhvile ble undertegnet i 1933. Etter våpenhvilen fortsatte kinesiske frivillige styrker motstanden mot japansk aggresjon i Mandsjuria og <a href="/wiki/Indre_Mongolia" title="Indre Mongolia">Indre Mongolia</a>.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Etter at Hitler hadde kommet til makten, begynte han å <a href="/wiki/Tysklands_opprustning_i_1930-%C3%A5rene" title="Tysklands opprustning i 1930-årene">ruste opp de militære styrkene</a>, og ved det undergrave Versaillestraktatens militære restriksjoner og styrkemessige begrensinger. Hitler erklærte Versaillestraktaten død, gjeninnførte <a href="/wiki/Verneplikt" title="Verneplikt">verneplikten</a> og økte forsvarsbudsjettet kraftig.<a href="#cite_note-25">[22]</a> For å sikre seg mot Tyskland inngikk Frankrike en avtale med Italia, hvor Frankrike blant annet aksepterte Italias invasjon av Etiopia.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] I et forsøk på å hindre ytterligere tysk ekspansjon inngikk Storbritannia, Frankrike og Italia en avtale (engelsk: Stresa Front), hvor Østerrikes uavhengighet ble garantert.<a href="#cite_note-26">[23]</a> Sovjetunionen som var bekymret over tyske mål om <a href="/wiki/Drang_nach_Osten" title="Drang nach Osten">erobring av store områder i øst</a>, inngikk en gjensidig bistandsavtale med Frankrike. Bistand i henhold til pakten var imidlertid avhengig av godkjennelse fra Folkeforbundet, noe som i praksis gjorde at den hadde lite verdi. I juni 1935 inngikk Storbritannia en <a href="/wiki/Den_tysk-britiske_fl%C3%A5teavtale" title="Den tysk-britiske flåteavtale">flåteavtale</a> med Tyskland som lettet på tidligere pålagte begrensninger.<a href="#cite_note-27">[24]</a> USA som var bekymret over utviklingen både i Europa og Asia, vedtok i august 1935 en nøytralitetslov, hensikten var å sørge for at landet ikke ble blandet inn i en ny krig.<a href="#cite_note-28">[25]</a> I oktober 1935 invaderte Italia Etiopia i hva som ble kjent som <a href="/wiki/Den_andre_italiensk-abessinske_krig" title="Den andre italiensk-abessinske krig">den andre italiensk-abessinske krig</a>. Tyskland var det eneste større europeiske land som støttet invasjonen. I etterkant oppga Italia sine innsigelser mot Tysklands mål om å absorbere Østerrike.<a href="#cite_note-29">[26]</a> I 1936 gikk tyske styrker inn i <a href="/wiki/Rhinland" title="Rhinland">Rhinland</a>, et område Versailles-traktaten krevde skulle være en <a href="/wiki/Demilitarisert_sone" title="Demilitarisert sone">demilitarisert sone</a>.<a href="#cite_note-30">[27]</a> Da <a href="/wiki/Den_spanske_borgerkrigen" class="mw-redirect" title="Den spanske borgerkrigen">den spanske borgerkrigenen</a> brøt ut i juli, støttet Italia og Tyskland den høyreorienterte general <a href="/wiki/Francisco_Franco" title="Francisco Franco">Francisco Franco</a>, mot den demokratisk valgte og Sovjet-støttede spanske regjeringen. Frivillige fra hele Europa kjempet på begge sider, hovedsakelig for regjeringen. Franco vant likevel krigen i 1939, mye takket være massiv hjelp fra Italia og Tyskland.<a href="#cite_note-31">[28]</a> Det tyske <a href="/wiki/Luftwaffe_(Wehrmacht)" title="Luftwaffe (Wehrmacht)">Luftwaffe</a> deltok aktivt i kampene med <a href="/wiki/Strategisk_bombing" title="Strategisk bombing">strategisk bombing</a> av byen <a href="/wiki/Guernica" class="mw-redirect" title="Guernica">Guernica</a> og hovedstaden <a href="/wiki/Madrid" title="Madrid">Madrid</a>.<a href="#cite_note-32">[29]</a> I oktober 1936 inngikk Tyskland og Italia <a href="/wiki/Aksemaktene" title="Aksemaktene">Roma-Berlin aksen</a>. En måned senere undertegnet Tyskland og Japan <a href="/wiki/Antikominternpakten" title="Antikominternpakten">antikominternpakten</a>,<a href="#cite_note-33">[30]</a> som Italia sluttet seg til året etter.<a href="#cite_note-34">[31]</a> Etter <a href="/wiki/Xi%E2%80%99an-episoden" title="Xi’an-episoden">Xi’an-episoden</a> i Kina i desember 1936 ble Kuomintang og kommuniststyrkene enig om våpenhvile for å etablere en samlet front mot Japan. <ul class="gallery mw-gallery-slideshow"> <li class="gallerycaption">Oppladning til verdenskrigen</li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Rhineland_Versailles_treaty_English.png" class="mw-file-description" title="Kartskisse over den demilitariserte sonen i Rhinland i Tyskland (stor versjon)"><img alt="Kartskisse over den demilitariserte sonen i Rhinland i Tyskland (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/Rhineland_Versailles_treaty_English.png/120px-Rhineland_Versailles_treaty_English.png" decoding="async" width="120" height="75" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/Rhineland_Versailles_treaty_English.png/180px-Rhineland_Versailles_treaty_English.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/Rhineland_Versailles_treaty_English.png/240px-Rhineland_Versailles_treaty_English.png 2x" data-file-width="2820" data-file-height="1766" /></a></div> <div class="gallerytext">Kartskisse over den demilitariserte sonen i <a href="/wiki/Rhinland" title="Rhinland">Rhinland</a> i Tyskland (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d3/Rhineland_Versailles_treaty_English.png">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Mussolini_truppe_Etiopia.jpg" class="mw-file-description" title="Den italienske diktatoren Mussolini inspiserer tropper"><img alt="Den italienske diktatoren Mussolini inspiserer tropper" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Mussolini_truppe_Etiopia.jpg/120px-Mussolini_truppe_Etiopia.jpg" decoding="async" width="120" height="90" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Mussolini_truppe_Etiopia.jpg/180px-Mussolini_truppe_Etiopia.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Mussolini_truppe_Etiopia.jpg/240px-Mussolini_truppe_Etiopia.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="450" /></a></div> <div class="gallerytext">Den italienske diktatoren Mussolini inspiserer tropper</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-H25224,_Guernica,_Ruinen.jpg" class="mw-file-description" title="Den spanske byen Guernica etter tysk bombing Foto: Bundesarchiv, Bild 183-H25224 / Ukjent / CC-BY-SA 3.0"><img alt="Den spanske byen Guernica etter tysk bombing Foto: Bundesarchiv, Bild 183-H25224 / Ukjent / CC-BY-SA 3.0" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Bundesarchiv_Bild_183-H25224%2C_Guernica%2C_Ruinen.jpg/120px-Bundesarchiv_Bild_183-H25224%2C_Guernica%2C_Ruinen.jpg" decoding="async" width="120" height="88" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Bundesarchiv_Bild_183-H25224%2C_Guernica%2C_Ruinen.jpg/180px-Bundesarchiv_Bild_183-H25224%2C_Guernica%2C_Ruinen.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Bundesarchiv_Bild_183-H25224%2C_Guernica%2C_Ruinen.jpg/240px-Bundesarchiv_Bild_183-H25224%2C_Guernica%2C_Ruinen.jpg 2x" data-file-width="798" data-file-height="584" /></a></div> <div class="gallerytext">Den spanske byen <a href="/wiki/Guernica" class="mw-redirect" title="Guernica">Guernica</a> etter tysk bombing <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"> Foto: Bundesarchiv, Bild 183-H25224 / Ukjent / CC-BY-SA 3.0 </div></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Hokushin-ron-Map.svg" class="mw-file-description" title="Kartskisse over japanske planer for angrep mot Sovjetunionen i 1930-årene (stor versjon)"><img alt="Kartskisse over japanske planer for angrep mot Sovjetunionen i 1930-årene (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Hokushin-ron-Map.svg/120px-Hokushin-ron-Map.svg.png" decoding="async" width="120" height="77" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Hokushin-ron-Map.svg/180px-Hokushin-ron-Map.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Hokushin-ron-Map.svg/240px-Hokushin-ron-Map.svg.png 2x" data-file-width="1038" data-file-height="664" /></a></div> <div class="gallerytext">Kartskisse over japanske planer for angrep mot <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> i 1930-årene (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Hokushin-ron-Map.svg/2560px-Hokushin-ron-Map.svg.png">stor versjon</a>)</div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Opptakten">Opptakten</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Opptakten" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opptakten">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Italias_invasjon_av_Etiopia_(1935)">Italias invasjon av Etiopia (1935)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Italias invasjon av Etiopia (1935)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Italias invasjon av Etiopia (1935)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Den_andre_italiensk-abessinske_krig" title="Den andre italiensk-abessinske krig">den andre italiensk-abessinske krig</a> </div> Den andre italiensk-abessinske krigen begynte i oktober 1935 og endte i mai 1936. Krigen ble utkjempet mellom de væpnede styrkene til Italia og Etiopia (på den tiden mest kjent som Abyssinia). Krigen endte med militær okkupasjon av Etiopia av italienske styrker og innlemming av Etiopia i den nylig opprettede kolonien <a href="/wiki/Italiensk_%C3%98st-Afrika" title="Italiensk Øst-Afrika">Italiensk Øst-Afrika</a>. I tillegg blottla konflikten Folkeforbundets maktesløshet som en styrke for å beholde freden. Både Italia og Etiopia var medlemmer av Folkeforbundet, men Folkeforbundet gjorde ikke noe da Italia klart brøt mot forbundets artikkel 10.<a href="#cite_note-35">[32]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_spanske_borgerkrigen_(1936–1939)">Den spanske borgerkrigen (1936–1939)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Den spanske borgerkrigen (1936–1939)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den spanske borgerkrigen (1936–1939)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Den_spanske_borgerkrig" title="Den spanske borgerkrig">den spanske borgerkrig</a> </div> Hitler og Mussolini ga mye militær og finansiell støtte til det nasjonalistiske opprøret ledet av general <a href="/wiki/Francisco_Franco" title="Francisco Franco">Francisco Franco</a> i Spania. Sovjetunionen støttet den sittende regjering i <a href="/wiki/Den_andre_spanske_republikken" title="Den andre spanske republikken">den spanske republikken</a> som også hadde sympati for venstresiden. I tillegg kjempet over 30 000 frivillige utlendinger i <a href="/wiki/De_internasjonale_brigadene" title="De internasjonale brigadene">de internasjonale brigadene</a> med republikken, mot Franco. Både Tyskland og Sovjetunionen brukte denne <a href="/wiki/Stedfortrederkrig" title="Stedfortrederkrig">stedfortrederkrigen</a> til å prøve ut forbedrede våpen og taktikker. Bombingen av <a href="/wiki/Gernika" title="Gernika">Guernica</a> av den tyske <a href="/wiki/Legion_Condor" title="Legion Condor">Legion Condor</a> i april 1937 bidro til vidstrakt bekymring for at neste krig ville innebære omfattende terrorbombing av sivile. Selv om noen få gjenværende områder gjorde motstand, erklærte de spanske nasjonalistene seier 1. april 1939.<a href="#cite_note-36">[33]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Japans_invasjon_av_Kina_(1937)">Japans invasjon av Kina (1937)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Japans invasjon av Kina (1937)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Japans invasjon av Kina (1937)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Mukdenhendelsen" title="Mukdenhendelsen">Mukdenhendelsen</a> og <a href="/wiki/Andre_kinesisk-japanske_krig" title="Andre kinesisk-japanske krig">andre kinesisk-japanske krig</a> </div> Etter å ha fremprovosert <a href="/wiki/Hendelsen_ved_Marco_Polo-broen" title="Hendelsen ved Marco Polo-broen">hendelsen ved Marco Polo-broen</a> i juli 1937 okkuperte Japanske styrker den tidligere kinesiske hovedstaden <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a> og begynte en krig for å erobre hele Kina.<a href="#cite_note-37">[34]</a> Sovjet og Kina undertegnet kort etter en <a href="/wiki/Ikkeangrepspakt" title="Ikkeangrepspakt">ikke-angrepspakt</a> og Sovjet forsynte de kinesiske styrkene med militært materiell. Tysklands samarbeid med Kina opphørte, bakgrunnen var dels antagelsen om at Japan ville vinne, og dels Japans motstand mot Sovjetunionen.<a href="#cite_note-Kershaw_2009,_s._132-38">[35]</a> General <a href="/wiki/Chiang_Kai-shek" title="Chiang Kai-shek">Chiang Kai-shek</a> satte inn sin beste armé til å forsvare <a href="/wiki/Shanghai" title="Shanghai">Shanghai</a>, men etter tre måneders kamp falt byen. Japanerne fortsatte å presse de kinesiske styrkene og erobret hovedstaden <a href="/wiki/Nanjing" title="Nanjing">Nanjing</a> i desember 1937. De japanske angriperne begikk <a href="/wiki/Nanjingmassakren" title="Nanjingmassakren">Nanjingmassakren</a>, hvor hundretusener av kinesiske sivile og krigsfanger ble myrdet. De japanske styrkenes fremgang førte ikke til kinesisk kollaps slik Japan håpet, men kinesisk tilbaketrekking til <a href="/wiki/Chongqing" title="Chongqing">Chongqing</a> og fortsatt kamp mot den japanske invasjonen.<a href="#cite_note-39">[36]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Japans_invasjon_av_Sovjetunionen_og_Mongolia_(1938)">Japans invasjon av Sovjetunionen og Mongolia (1938)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Japans invasjon av Sovjetunionen og Mongolia (1938)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Japans invasjon av Sovjetunionen og Mongolia (1938)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Den_sovjetisk-japanske_grensekrig" title="Den sovjetisk-japanske grensekrig">den sovjetisk-japanske grensekrig</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Japanese_Occupation_of_China_1940.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Japanese_Occupation_of_China_1940.svg/250px-Japanese_Occupation_of_China_1940.svg.png" decoding="async" width="250" height="191" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Japanese_Occupation_of_China_1940.svg/375px-Japanese_Occupation_of_China_1940.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Japanese_Occupation_of_China_1940.svg/500px-Japanese_Occupation_of_China_1940.svg.png 2x" data-file-width="1119" data-file-height="857" /></a><figcaption>Situasjonen i <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> i 1940: Områder i fiolett var okkupert av <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Japanese_Occupation_of_China_1940.svg/2560px-Japanese_Occupation_of_China_1940.svg.png">stor versjon</a>)</figcaption></figure> I juli 1938 trengte japanske styrker inn på Sovjetisk territorium fra Korea, men ble stoppet av sovjetiske styrker i slaget ved Khasan. De japanske styrkene forsøkte igjen i mai 1939 og trengte inn i Mongolia fra japanskkontrollert Mandsjukuo.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] De japanske styrkene hadde først fremgang, men ble stoppet og knust av et kraftig sovjetisk motangrep ledet av general <a href="/wiki/Georgij_Zjukov" title="Georgij Zjukov">Georgij Zjukov</a> i <a href="/wiki/Slaget_om_Khalkhin_Gol" title="Slaget om Khalkhin Gol">slaget om Khalkhin Gol</a> i september 1939, det første større nederlaget for den japanske <a href="/wiki/Kwantungh%C3%A6ren" title="Kwantunghæren">Kwantunghæren</a>. Det førte til at japanerne måtte be om en våpenhvileavtale den 16. september 1939.<a href="#cite_note-Kershaw_2009,_s._132-38">[35]</a><a href="#cite_note-40">[37]</a> Dette nederlaget bidro til at den japanske ledelsen gikk bort fra ideen om en mulig invasjon av Sovjetunionen og erobring av <a href="/wiki/Sibir" title="Sibir">Sibir</a> for å løse problemet med sine manglende naturressurser (alternativet i nord), og heller vendte blikket sørover mot det <a href="/wiki/Fransk_Indokina" title="Fransk Indokina">Fransk Indokina</a> og spesielt det oljerike <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">nederlandske</a> <a href="/wiki/Ostindia" title="Ostindia">Ostindia</a> (alternativet i sør).<a href="#cite_note-41">[38]</a><a href="#cite_note-42">[39]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Europeiske_okkupasjoner_og_avtaler">Europeiske okkupasjoner og avtaler</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Europeiske okkupasjoner og avtaler" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Europeiske okkupasjoner og avtaler">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Anschluss" title="Anschluss">Anschluss</a>, <a href="/wiki/M%C3%BCnchenavtalen" title="Münchenavtalen">Münchenavtalen</a> og <a href="/wiki/Molotov%E2%80%93Ribbentrop-pakten" title="Molotov–Ribbentrop-pakten">Molotov–Ribbentrop-pakten</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ribbentrop-Molotov_no.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Ribbentrop-Molotov_no.svg/250px-Ribbentrop-Molotov_no.svg.png" decoding="async" width="250" height="177" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Ribbentrop-Molotov_no.svg/375px-Ribbentrop-Molotov_no.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Ribbentrop-Molotov_no.svg/500px-Ribbentrop-Molotov_no.svg.png 2x" data-file-width="1052" data-file-height="744" /></a><figcaption><a href="/wiki/Molotov-Ribbentrop-pakten" class="mw-redirect" title="Molotov-Ribbentrop-pakten">Molotov-Ribbentrop-pakten</a>, angitte interesseområder til venstre og virkelige grense-endringer til høyre (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Ribbentrop-Molotov_no.svg/2560px-Ribbentrop-Molotov_no.svg.png">stor versjon</a>)</figcaption></figure> I mars 1938 iverksatte Hitler <a href="/wiki/Anschluss" title="Anschluss">Anschluss</a> hvor <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a> ble innlemmet i Tyskland.<a href="#cite_note-Roberts2010_11-43">[40]</a> Frankrike og Storbritannia forholdt seg passive til Hitlers åpenbare brudd på Versailles-traktaten. Deres sikkerhetspolitiske strategi gikk på å føre en diplomatisk <a href="/wiki/Appeasement" title="Appeasement">appeasement</a>-politikk overfor Tyskland.<a href="#cite_note-44">[41]</a> Hitler satset på at vestmaktenes holdning skulle fortsette og fremsatte sitt neste krav som var at den <a href="/wiki/Tsjekkoslovakia" title="Tsjekkoslovakia">tsjekkoslovakiske</a> provinsen <a href="/wiki/Sudetenland" title="Sudetenland">Sudetenland</a>, som hadde hørt inn under Østerrike frem til 1918, skulle overføres til Tyskland.<a href="#cite_note-Roberts2010_11-43">[40]</a> Dette ble grunngitt med at landområdet hovedsakelig bestod av en <a href="/wiki/Etniske_tyskere" title="Etniske tyskere">etnisk tysk</a> befolkning som ønsket å tilhøre Tyskland.<a href="#cite_note-45">[42]</a> Sudetenland var viktig, både av økonomiske og militærstrategiske årsaker. Tsjekkoslovakia hadde mesteparten av sine festninger og forsvarsverk mot nord og vest nettopp i Sudetenland. Det bygget seg opp en spent sikkerhetspolitisk situasjon som i siste liten ble løst ved et diplomatisk forlik. Tross bitre tsjekkoslovakiske protester godtok Storbritannias statsminister <a href="/wiki/Neville_Chamberlain" title="Neville Chamberlain">Neville Chamberlain</a> og Frankrikes statsminister <a href="/wiki/%C3%89douard_Daladier" title="Édouard Daladier">Édouard Daladier</a> gjennom <a href="/wiki/M%C3%BCnchenavtalen" title="Münchenavtalen">Münchenavtalen</a> den 30. september 1938 at Sudetenland skulle tilfalle Tyskland. I mars 1939 brøt imidlertid Hitler denne avtalen ved å okkupere resten av Tsjekkoslovakia, og gjorde området til et tysk <a href="/wiki/Protektorat" title="Protektorat">protektorat</a>.<a href="#cite_note-46">[43]</a> Vestmaktene erkjente nå at de ikke kunne stole på avtaler med Hitler og da Tyskland gjorde krav på <a href="/wiki/Fristaden_Danzig" title="Fristaden Danzig">Danzig</a> (Gdańsk) advarte Storbritannia og Frankrike om at et angrep på Polen ikke ville bli godtatt.<a href="#cite_note-47">[44]</a> Etter Italias invasjon av <a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a> i april 1939 ga Storbritannia og Frankrike tilsvarende garantier til Romania og Hellas.<a href="#cite_note-48">[45]</a> Kort etter det fransk-britiske løftet til Polen inngikk Tyskland og Italia <a href="/wiki/St%C3%A5lpakten" title="Stålpakten">Stålpakten</a>.<a href="#cite_note-49">[46]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Enhver oversikt over bakgrunnen for og utviklingen av den andre verdenskrig må gi Hitler den ledende rollen. Uten han hadde en stor krig i begynnelsen av 1940-årene mellom alle verdens stormakter vært utenkelig.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-50">[note 4]</a><a href="#cite_note-51">[47]</a> <div class="quoted">Den britiske historikeren Richard Overy om Adolf Hitlers rolle i å utløse andre verdenskrig, i boken Why the Allies Won </div> </blockquote> For å sikre seg mot en <a href="/wiki/Tofrontskrig" title="Tofrontskrig">tofrontskrig</a> gjorde Hitler en tilsynelatende helomvending i Tysklands forhold til Sovjetunionen og den 24. august undertegnet de to landene en ikke-angrepspakt, kjent som <a href="/wiki/Molotov%E2%80%93Ribbentrop-pakten" title="Molotov–Ribbentrop-pakten">Molotov–Ribbentrop-pakten</a>. Pakten hadde et hemmelig tillegg som ga Tyskland og Sovjetunionen interesseområder, den vestlige delen av Polen og Litauen for Tyskland og den østlige delen av Polen, Finland, Estland, Latvia og <a href="/wiki/Bessarabia" title="Bessarabia">Bessarabia</a> for Sovjetunionen. Kun en uke etter avtalen var undertegnet, den 1. september 1939, begynte Tysklands invasjon av Polen.<a href="#cite_note-52">[48]</a><a href="#cite_note-53">[49]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Krigens_gang">Krigens gang</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Krigens gang" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Krigens gang">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Krigen_bryter_ut_(1939–1940)">Krigen bryter ut (1939–1940)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Krigen bryter ut (1939–1940)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Krigen bryter ut (1939–1940)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Invasjonen_av_Polen" title="Invasjonen av Polen">invasjonen av Polen</a>, <a href="/wiki/Sovjetunionens_invasjon_av_Polen" title="Sovjetunionens invasjon av Polen">Sovjetunionens invasjon av Polen</a> og <a href="/wiki/Katyn-massakren" title="Katyn-massakren">Katyn-massakren</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_146-1979-056-18A,_Polen,_Schlagbaum,_deutsche_Soldaten.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Bundesarchiv_Bild_146-1979-056-18A%2C_Polen%2C_Schlagbaum%2C_deutsche_Soldaten.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_146-1979-056-18A%2C_Polen%2C_Schlagbaum%2C_deutsche_Soldaten.jpg" decoding="async" width="250" height="165" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Bundesarchiv_Bild_146-1979-056-18A%2C_Polen%2C_Schlagbaum%2C_deutsche_Soldaten.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_146-1979-056-18A%2C_Polen%2C_Schlagbaum%2C_deutsche_Soldaten.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Bundesarchiv_Bild_146-1979-056-18A%2C_Polen%2C_Schlagbaum%2C_deutsche_Soldaten.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_146-1979-056-18A%2C_Polen%2C_Schlagbaum%2C_deutsche_Soldaten.jpg 2x" data-file-width="797" data-file-height="527" /></a><figcaption>Tyske soldater river ned den polske grensebommen etter at de tyske styrkene krysset grensen 1. september 1939. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Bundesarchiv, Bild 146-1979-056-18A / Sönnke, Hans / CC-BY-SA 3.0 </div></figcaption></figure> Som en reaksjon på den tyske invasjonen av Polen 1. september 1939, erklærte Frankrike og det britiske imperiet Tyskland krig den 3. september.<a href="#cite_note-Hastings2012_23-3">[3]</a> Dette var i henhold til garantiene de hadde gitt om Polens uavhengighet. Bortsett fra å erklære Tyskland krig forholdt Storbritannia og Frankrike seg stort sett passive, og overlot Polen til sin skjebne.<a href="#cite_note-54">[50]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Merk mine ord, denne krigen er den verste forbrytelsen og den største galskap som Hitler og hans klikk noen gang har utført. Tyskland kan aldri vinne denne krigen. Ingenting vil bli igjen unntatt ruiner.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-55">[note 5]</a><a href="#cite_note-56">[51]</a> <div class="quoted">Den tyske politikeren og diplomaten <a href="/wiki/Franz_von_Papen" title="Franz von Papen">Franz von Papen</a>, forhenværende rikskansler, til sin sekretær da han hørte om krigsutbruddet </div> </blockquote> De polske styrkene hadde små sjanser mot de tyske militære overmakten. Tyskland angrep fra nord, vest og sør, og med tallmessig overlegenhet og den nyutviklede <a href="/wiki/Lynkrig" class="mw-redirect" title="Lynkrig">lynkrigsdoktrinen</a> kom store deler av Polen raskt under tysk kontroll.<a href="#cite_note-57">[52]</a> Den 17. september ble Polen også invadert fra øst av <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a>,<a href="#cite_note-Davies2008_94-58">[53]</a> i samsvar med den hemmelige delen av <a href="/wiki/Molotov%E2%80%93Ribbentrop-pakten" title="Molotov–Ribbentrop-pakten">Molotov–Ribbentrop-pakten</a>.<a href="#cite_note-59">[54]</a> Den polske regjeringen flyktet fra landet via <a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a>, men den polske motstanden varte frem til 5. oktober.<a href="#cite_note-Davies2008_94-58">[53]</a> Etter felttogets slutt ble Polen delt i to.<a href="#cite_note-Roberts2010_28-60">[55]</a> Den østlige delen ble innlemmet i Sovjetunionen, og de vestlige delene ble innlemmet i Tyskland som <a href="/wiki/Gau_(Tyskland)" class="mw-redirect" title="Gau (Tyskland)">gau</a> <a href="/wiki/Danzig-Westpreussen" title="Danzig-Westpreussen">Danzig-Westpreussen</a>. Store deler av det sentrale Polen ble styrt av tyskerne gjennom det såkalte <a href="/wiki/Generalguvernementet" title="Generalguvernementet">Generalguvernementet</a>.<a href="#cite_note-61">[56]</a> De tyske og sovjetiske okkupasjonsstyrkene gikk hardt frem mot den polske befolkningen, store deler ble vilkårlig behandlet, deportert og hundretusenvis ble myrdet av de tyske og sovjetiske soldatene.<a href="#cite_note-62">[57]</a> De polske styrkenes kapitulasjon avsluttet imidlertid ikke polakkenes krigsinnsats. Både deler av den polske hæren og marinen kom seg over til Storbritannia, hvor de fortsatte å kjempe på alliert side ved en rekke krigsavsnitt krigen ut.<a href="#cite_note-Roberts2010_28-60">[55]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:The_War_in_Finland,_1940_HU55566.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/The_War_in_Finland%2C_1940_HU55566.jpg/250px-The_War_in_Finland%2C_1940_HU55566.jpg" decoding="async" width="250" height="178" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/The_War_in_Finland%2C_1940_HU55566.jpg/375px-The_War_in_Finland%2C_1940_HU55566.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/The_War_in_Finland%2C_1940_HU55566.jpg/500px-The_War_in_Finland%2C_1940_HU55566.jpg 2x" data-file-width="5434" data-file-height="3867" /></a><figcaption>Finske skitropper i det nordlige Finland under <a href="/wiki/Vinterkrigen" title="Vinterkrigen">vinterkrigen</a> 1939–1940 (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d2/The_War_in_Finland%2C_1940_HU55566.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Den 30. november gikk Sovjetunionen til angrep på <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a>, konflikten ble snart kjent som <a href="/wiki/Vinterkrigen" title="Vinterkrigen">vinterkrigen</a>, og førte til at Sovjetunionen ble ekskludert fra <a href="/wiki/Folkeforbundet" title="Folkeforbundet">Folkeforbundet</a>. Bakgrunnen for angrepet var sovjetiske krav som blant annet gikk ut på at finnene måtte trekke seg tilbake fra grensen mot <a href="/wiki/Leningrad" class="mw-redirect" title="Leningrad">Leningrad</a>, et krav finnene avslo.<a href="#cite_note-63">[58]</a> Det finske avslaget førte til at den sovjetiske diktatoren <a href="/wiki/Stalin" class="mw-redirect" title="Stalin">Stalin</a> iverksatte <a href="/wiki/Mainila-episoden" title="Mainila-episoden">Mainila-episoden</a>, et påskudd for å invadere nabolandet.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Sovjetunionen satte etterhvert inn rundt én million mann i angrepet, mot finnenes 150 000. Overlegenheten i antall gjorde likevel ikke at <a href="/wiki/Den_r%C3%B8de_arm%C3%A9" title="Den røde armé">Den røde armé</a> seiret så lett som forventet.<a href="#cite_note-64">[59]</a> Under den uvanlig harde vinteren 1939–1940 ble de sovjetiske tapene svært store. <a href="/wiki/Den_store_terroren" title="Den store terroren">Stalins utrenskninger noen år i forveien</a> førte til at flertallet av Den røde armeés øverste offiserer enten var myrdet eller i <a href="/wiki/Gulag" title="Gulag">Gulag</a> (sovjetiske fangeleirer),<a href="#cite_note-65">[60]</a><a href="#cite_note-66">[61]</a> noe som førte til at de sovjetiske styrkene led under dårlig lederskap. I flere slag, blant annet <a href="/wiki/Slaget_ved_Suomussalmi" title="Slaget ved Suomussalmi">slaget ved Suomussalmi</a>, ble hele sovjetiske divisjoner utslettet.<a href="#cite_note-67">[62]</a> Angrepet på Finland førte til stor sympati for finnenes sak i en rekke land. Frivillige fra Finlands naboland, spesielt <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a>, kjempet på finnenes side mot den sovjetiske krigsmakten. Regjeringene i Frankrike og Storbritannia vurderte også å gripe inn til fordel for finnene, planen var at franske og britiske styrker fra Narvik skulle fraktes gjennom Sverige til Finland.<a href="#cite_note-68">[63]</a> Utover i februar 1940 ble imidlertid overmakten for stor. Sovjetiske styrker hadde endelig greid å trenge gjennom <a href="/wiki/Mannerheimlinjen" title="Mannerheimlinjen">Mannerheimlinjen</a>, samtidig som Finland kjempet alene. I slutten av februar innledet den finske regjeringen forhandlinger om en fredsavtale, og med <a href="/wiki/Freden_i_Moskva_1940" title="Freden i Moskva 1940">freden i Moskva</a> den 7. mars måtte finnene avstå betydelige deler av territoriet til Sovjetunionen.<a href="#cite_note-69">[64]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nord-Europa_(1940–1941)">Nord-Europa (1940–1941)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Nord-Europa (1940–1941)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nord-Europa (1940–1941)">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg/250px-German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg" decoding="async" width="250" height="184" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg/375px-German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg/500px-German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg 2x" data-file-width="1074" data-file-height="792" /></a><figcaption>Tyske styrker angriper med bombekaster ved Leiteberget. Dette bildet er fra angrepet på fenrik Kvaals sikringsstyrke. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Bagn Bygdesamling (1940)</div> (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/81/German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940" title="Angrepet på Norge i 1940">angrepet på Norge i 1940</a>, <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Danmark_i_1940" title="Angrepet på Danmark i 1940">angrepet på Danmark i 1940</a> og <a href="/wiki/Andre_verdenskrig_p%C3%A5_F%C3%A6r%C3%B8yene" class="mw-redirect" title="Andre verdenskrig på Færøyene">andre verdenskrig på Færøyene</a> </div> Tyskland invaderte <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> og <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> den 9. april 1940.<a href="#cite_note-70">[65]</a> Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general <a href="/wiki/Nikolaus_von_Falkenhorst" title="Nikolaus von Falkenhorst">Nikolaus von Falkenhorst</a>.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Besettelsen av Norge var motivert av å sikre nordflanken mot britiske angrep, malmforsyningen over Narvik og gode muligheter for skips- og ubåtbaser.<a href="#cite_note-71">[66]</a> Danmark hadde ingen sjanse til å stå i mot den tyske invasjonen, og etter mindre trefninger langs grensen overgav den danske regjeringen seg mot å få beholde et indre selvstyre.<a href="#cite_note-72">[67]</a> Invasjonen av Norge innebar tyske angrep på <a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Oslo</a>, <a href="/wiki/Kristiansand" title="Kristiansand">Kristiansand</a>, <a href="/wiki/Stavanger" title="Stavanger">Stavanger</a>, <a href="/wiki/Bergen" title="Bergen">Bergen</a>, <a href="/wiki/Trondheim" title="Trondheim">Trondheim</a>, <a href="/wiki/Narvik" title="Narvik">Narvik</a> og <a href="/wiki/Egersund" title="Egersund">Egersund</a>.<a href="#cite_note-73">[68]</a> Etter at den tyske krysseren <a href="/wiki/%C2%ABBl%C3%BCcher%C2%BB_(tung_krysser)" class="mw-redirect" title="«Blücher» (tung krysser)">«Blücher»</a> ble senket av <a href="/wiki/Slaget_ved_Oscarsborg_festning" class="mw-redirect" title="Slaget ved Oscarsborg festning">norske styrker på Oscarsborg festning</a> i <a href="/wiki/Dr%C3%B8baksundet" title="Drøbaksundet">Drøbaksundet</a> der 1 000 tyskere omkom, ble erobringen av Oslo utsatt, noe som gav <a href="/wiki/Gulltransporten" title="Gulltransporten">kongen, gullbeholdningen og regjeringen tid til å evakuere</a>. Med unntak av kampene under innseilingen til Oslo og kampene nord for Oslo i områder hvor det ble mobilisert eller hvor <a href="/wiki/Kampene_langs_Randsfjorden,_i_%C3%85dalen_og_Valdres" title="Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres">mobiliserte styrker kjempet</a>, hadde de tyske styrkene relativt små problemer med å besette Sør-Norge. Noen steder ble det på kort tid organisert irregulære styrker som stoppet tysk fremmarsj og kontroll på nøkkelpunkter. Disse var sentrale i at konge og regjering unnslapp.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] De allierte nederlagene førte til at den britiske statsministeren Neville Chamberlain måtte gå av den 10. mai 1940 etter den såkalte <a href="/wiki/Norway_Debate" title="Norway Debate">Norway Debate</a> i <a href="/wiki/Underhuset_(Storbritannia)" title="Underhuset (Storbritannia)">Underhuset</a>.<a href="#cite_note-Davies2008_97-74">[69]</a> Han ble erstattet av <a href="/wiki/Winston_Churchill" title="Winston Churchill">Winston Churchill</a> som valgte å fortsette krigen mot Tyskland, tross Frankrikes fall.<a href="#cite_note-75">[70]</a><a href="#cite_note-76">[71]</a> Storbritannia fikk støtte fra samveldelandene og flere europeiske lands eksilregjeringer.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Narvik ble besatt av de tyske angriperne den 9. april, men den norske <a href="/wiki/6._divisjon_(Norge)" title="6. divisjon (Norge)">6. divisjon</a> greide sammen med britiske, franske og polske styrker <a href="/wiki/Slaget_om_Narvik" title="Slaget om Narvik">å gjenerobre byen</a> den 28. mai. Tysklands angrep på Frankrike 10. mai førte imidlertid til at de allierte styrkene måtte trekkes ut i begynnelsen av juni. Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord. Kongen og regjeringen dro imidlertid i <a href="/wiki/Eksil" title="Eksil">eksil</a> i Storbritannia, slik at de med base i <a href="/wiki/London" title="London">London</a> kunne fortsette <a href="/wiki/Hjemmefronten" title="Hjemmefronten">motstandskampen</a> mot den tyske okkupasjonen.<a href="#cite_note-77">[72]</a> Det tyske flåte-angrepet på Norge kostet den tyske <a href="/wiki/Kriegsmarine" title="Kriegsmarine">Kriegsmarine</a> så store materielle tap at den aldri kom seg ordentlig etter dette, noe som hjalp den allierte krigsinnsatsen betydelig og stoppet tyskernes mulighet for å invadere Storbritannia.<a href="#cite_note-78">[73]</a> Allierte marinefartøyer klarte blant annet å senke tre tyske <a href="/wiki/Krysser" title="Krysser">kryssere</a>, ti <a href="/wiki/Jager" title="Jager">jagere</a> og seks <a href="/wiki/Undervannsb%C3%A5t" title="Undervannsbåt">ubåter</a>, ytterlig fire tyske kryssere og seks jagere ble sterkt skadet.<a href="#cite_note-79">[74]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Angrepet_på_Frankrike">Angrepet på Frankrike</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Angrepet på Frankrike" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Angrepet på Frankrike">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Slaget_om_Frankrike" title="Slaget om Frankrike">slaget om Frankrike</a>, <a href="/wiki/Slaget_ved_Sedan_(1940)" title="Slaget ved Sedan (1940)">slaget ved Sedan (1940)</a> og <a href="/wiki/Vichy-regimet" title="Vichy-regimet">Vichy-regimet</a> </div> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="aligned-right">Fredsforhandlinger? I slutten av mai 1940 var Frankrike svært utsatt, og de britiske soldatene i landet så ut til å bli tatt til fange. I tre dager (26. til 28. mai) diskuterte den britiske regjeringens krigskabinett (<a href="/wiki/Winston_Churchill" title="Winston Churchill">Churchill</a>, <a href="/wiki/Neville_Chamberlain" title="Neville Chamberlain">Chamberlain</a>, <a href="/wiki/Edward_Frederick_Lindley_Wood" title="Edward Frederick Lindley Wood">Halifax</a>, <a href="/wiki/Clement_Attlee" title="Clement Attlee">Attlee</a> og Greenwood) om man skulle forsøke å få en fredsavtale, gjennom den italienske diktatoren <a href="/wiki/Benito_Mussolini" title="Benito Mussolini">Benito Mussolini</a>. Uten Frankrike, med mye av hæren tapt, USA fremdeles nøytralt, og Sovjetunionen i samarbeid med Tyskland, syntes Storbritannias situasjon svært vanskelig. Tross det endte diskusjonen med at krigskabinettet fant at Storbritannia hadde mer igjen ved å fortsette å gjøre motstand mot Tyskland. Grunnlaget for beslutningen var at USA etterhvert skulle gi både materiell hjelp, og bli med i krigen. Krigskabinettets beslutning om å avvise forhandlinger er av de fleste historikere ansett som avgjørende for krigens videre utvikling.<a href="#cite_note-80">[75]</a> </blockquote> Krigens første åtte måneder (september 1939 til april 1940) var preget av stillstand på <a href="/wiki/Vestfronten_(andre_verdenskrig)" title="Vestfronten (andre verdenskrig)">vestfronten</a>. Denne fasen av krigen har blitt kjent som <a href="/wiki/Skyggekrigen" class="mw-redirect" title="Skyggekrigen">skyggekrigen</a> (engelsk: The Phoney War), da hverken de allierte eller Tyskland foretok offensive handlinger mot denne fronten.<a href="#cite_note-81">[76]</a> Noen små sammenstøt skjedde allikevel, uten at disse var av alvorlig karakter, og fikk følger for de alliertes passive venting.<a href="#cite_note-Davies2008_97-74">[69]</a> Stillstanden endte i mai 1940 da Tyskland satte i gang offensiven mot <a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a>, <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a>, <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a> og Frankrike. Om morgenen den 10. mai angrep tyske <a href="/wiki/Fallskjermsoldat" title="Fallskjermsoldat">fallskjermsoldater</a> Belgia og Nederland, støttet av panserdivisjoner. Dette angrepet førte til at allierte styrker trakk nordover, da hærledelsen forventet en tysk repetisjon av <a href="/wiki/Schlieffenplanen" title="Schlieffenplanen">Schlieffenplanen</a> brukt under <a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">første verdenskrig</a>.<a href="#cite_note-82">[77]</a> Da det tyske angrepet på Frankrike kom den 13. mai, var hovedtyngden i <a href="/wiki/Ardennene" title="Ardennene">Ardennene</a>. Dette kom uventet på de allierte, som hadde vurdert terrenget i området som uegnet for stridsvogner. Ved å legge angrepet til Ardennene unngikk også tyskerne den tungt befestede <a href="/wiki/Maginotlinjen" title="Maginotlinjen">Maginotlinjen</a>, som gikk langs den tysk-franske grensen.<a href="#cite_note-83">[78]</a> Etter å ha fått et gjennombrudd ved den franske byen <a href="/wiki/Sedan_(Ardennes)" title="Sedan (Ardennes)">Sedan</a> satte de tyske panserstyrkene full fart mot <a href="/wiki/Den_engelske_kanal" title="Den engelske kanal">Den engelske kanal</a>. Den 20. mai var de britiske styrkene i nord isolert fra den franske hovedstyrken, og forsvaret av Frankrike klappet raskt sammen.<a href="#cite_note-84">[79]</a> <a href="/wiki/British_Expeditionary_Force_(andre_verdenskrig)" title="British Expeditionary Force (andre verdenskrig)">Den britiske ekspedisjonsstyrken</a> (BEF) var etter dette fanget ved <a href="/wiki/Dunkerque" title="Dunkerque">Dunkerque</a>, men grunnet en uforklarlig stopp i den tyske fremrykkingen og <a href="/wiki/Evakueringen_fra_Dunkerque" title="Evakueringen fra Dunkerque">evakueringen fra Dunkerque</a>, fikk man reddet mye av styrken tilbake til Storbritannia i månedsskiftet mai/juni.<a href="#cite_note-Davies2008_99-85">[80]</a> <ul class="gallery mw-gallery-slideshow"> <li class="gallerycaption">Slaget om Frankrike, de allierte nedkjempet</li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Ww2_map10.jpg" class="mw-file-description" title="Allierte og tyske disposisjoner av styrker, med planer for angrep, før kampene i mai 1940 Kart: United States Military Academy, History Department (stor versjon)"><img alt="Kartskisse over plan for allierte og tyske disposisjoner av styrker og angrep mot Belgia, Nederland og Luxembourg i 1940" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0f/Ww2_map10.jpg/120px-Ww2_map10.jpg" decoding="async" width="120" height="91" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0f/Ww2_map10.jpg/180px-Ww2_map10.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0f/Ww2_map10.jpg/240px-Ww2_map10.jpg 2x" data-file-width="1256" data-file-height="956" /></a></div> <div class="gallerytext">Allierte og tyske disposisjoner av styrker, med planer for angrep, før kampene i mai 1940 <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Kart: United States Military Academy, History Department </div> (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0f/Ww2_map10.jpg">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Maginot_Line-no.svg" class="mw-file-description" title="Det viktigste franske forsvarsverket mot øst, Maginotlinjen, i 1940 Kartskisse: Goran tek-en (stor versjon)"><img alt="Kartskisse av Maginotlinjen i 1940" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Maginot_Line-no.svg/120px-Maginot_Line-no.svg.png" decoding="async" width="120" height="96" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Maginot_Line-no.svg/180px-Maginot_Line-no.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Maginot_Line-no.svg/240px-Maginot_Line-no.svg.png 2x" data-file-width="674" data-file-height="537" /></a></div> <div class="gallerytext">Det viktigste franske forsvarsverket mot øst, <a href="/wiki/Maginotlinjen" title="Maginotlinjen">Maginotlinjen</a>, i 1940 <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Kartskisse: Goran tek-en </div> (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Maginot_Line-no.svg/2560px-Maginot_Line-no.svg.png">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Junkers_Ju_87B_dropping_bombs.jpg" class="mw-file-description" title="Et tysk Junkers Ju 87 slipper bomber over allierte styrker i Frankrike"><img alt="Et tysk Junkers Ju 87 slipper bomber over allierte styrker i Frankrike" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Junkers_Ju_87B_dropping_bombs.jpg/97px-Junkers_Ju_87B_dropping_bombs.jpg" decoding="async" width="97" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Junkers_Ju_87B_dropping_bombs.jpg/146px-Junkers_Ju_87B_dropping_bombs.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Junkers_Ju_87B_dropping_bombs.jpg/195px-Junkers_Ju_87B_dropping_bombs.jpg 2x" data-file-width="490" data-file-height="604" /></a></div> <div class="gallerytext">Et tysk <a href="/wiki/Junkers_Ju_87" title="Junkers Ju 87">Junkers Ju 87</a> slipper bomber over allierte styrker i Frankrike</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_146-1978-062-24,_Floing,_Pontonbr%C3%BCcke_%C3%BCber_die_Maas.jpg" class="mw-file-description" title="Tysk pontongbro, over elven Meuse, nær Sedan i Frankrike Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1978-062-24 / CC-BY-SA 3.0"><img alt="Tysk pontongbro, over elven Meuse, nær Sedan i Frankrike Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1978-062-24 / CC-BY-SA 3.0" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Bundesarchiv_Bild_146-1978-062-24%2C_Floing%2C_Pontonbr%C3%BCcke_%C3%BCber_die_Maas.jpg/120px-Bundesarchiv_Bild_146-1978-062-24%2C_Floing%2C_Pontonbr%C3%BCcke_%C3%BCber_die_Maas.jpg" decoding="async" width="120" height="83" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Bundesarchiv_Bild_146-1978-062-24%2C_Floing%2C_Pontonbr%C3%BCcke_%C3%BCber_die_Maas.jpg/180px-Bundesarchiv_Bild_146-1978-062-24%2C_Floing%2C_Pontonbr%C3%BCcke_%C3%BCber_die_Maas.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Bundesarchiv_Bild_146-1978-062-24%2C_Floing%2C_Pontonbr%C3%BCcke_%C3%BCber_die_Maas.jpg/240px-Bundesarchiv_Bild_146-1978-062-24%2C_Floing%2C_Pontonbr%C3%BCcke_%C3%BCber_die_Maas.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="552" /></a></div> <div class="gallerytext">Tysk <a href="/wiki/Flytebro" title="Flytebro">pontongbro</a>, over elven <a href="/wiki/Maas" title="Maas">Meuse</a>, nær Sedan i Frankrike <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1978-062-24 / CC-BY-SA 3.0 </div></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv,_Bild_101I-126-0339-19A,_Veules-les-Roses,_Kolonne_alliierter_Kriegsgefangener.jpg" class="mw-file-description" title="Allierte fanger ved Dunkerque i Frankrike, juni 1940"><img alt="Allierte fanger ved Dunkerque i Frankrike, juni 1940" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/Bundesarchiv%2C_Bild_101I-126-0339-19A%2C_Veules-les-Roses%2C_Kolonne_alliierter_Kriegsgefangener.jpg/80px-Bundesarchiv%2C_Bild_101I-126-0339-19A%2C_Veules-les-Roses%2C_Kolonne_alliierter_Kriegsgefangener.jpg" decoding="async" width="80" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/Bundesarchiv%2C_Bild_101I-126-0339-19A%2C_Veules-les-Roses%2C_Kolonne_alliierter_Kriegsgefangener.jpg/120px-Bundesarchiv%2C_Bild_101I-126-0339-19A%2C_Veules-les-Roses%2C_Kolonne_alliierter_Kriegsgefangener.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/Bundesarchiv%2C_Bild_101I-126-0339-19A%2C_Veules-les-Roses%2C_Kolonne_alliierter_Kriegsgefangener.jpg/161px-Bundesarchiv%2C_Bild_101I-126-0339-19A%2C_Veules-les-Roses%2C_Kolonne_alliierter_Kriegsgefangener.jpg 2x" data-file-width="524" data-file-height="782" /></a></div> <div class="gallerytext">Allierte fanger ved Dunkerque i Frankrike, juni 1940 </div> </li> </ul> Fra den 10. juni deltok også <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> i krigen på tysk side. Samme dag evakuerte den franske regjeringen <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a>, og den 22. juni kapitulerte Frankrike.<a href="#cite_note-Davies2008_99-85">[80]</a> Tyskland besatte etter dette det nordlige Frankrike samt hele Atlanterhavskysten, samtidig som et tyskvennlig regime, <a href="/wiki/Vichy-regimet" title="Vichy-regimet">Vichy-regimet</a>, ble innsatt i sør under ledelse av <a href="/wiki/Henri_Philippe_P%C3%A9tain" class="mw-redirect" title="Henri Philippe Pétain">marskalk Pétain</a>.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Den franske generalen <a href="/wiki/Charles_de_Gaulle" title="Charles de Gaulle">Charles de Gaulle</a> dro til Storbritannia, og fortsatte kampen mot tyskerne i spissen for de <a href="/wiki/Frie_franske_styrker" class="mw-redirect" title="Frie franske styrker">frie franske styrker</a>.<a href="#cite_note-86">[81]</a> Frankrikes nederlag var et gigantisk sjokk, ikke bare for landets innbyggere, men også for britene, andre land i Europa og verden, og særlig for Sovjetunionen. Stalin hadde forventet at de franske og britiske styrkene skulle slite seg ut i en flerårig strid med tyskerne, hvor Sovjetunionen til sist kunne dra nytte av det. Nå var kampen over på noen uker, og Sovjetunionen var antatt å bli Tysklands mål i øst.<a href="#cite_note-87">[82]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Storbritannia_alene">Storbritannia alene</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Storbritannia alene" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Storbritannia alene">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Plakat1940.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Plakat1940.jpg/250px-Plakat1940.jpg" decoding="async" width="250" height="371" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Plakat1940.jpg/375px-Plakat1940.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Plakat1940.jpg/500px-Plakat1940.jpg 2x" data-file-width="728" data-file-height="1079" /></a><figcaption>Propagandaplakat med <a href="/wiki/Winston_Churchill" title="Winston Churchill">Churchills</a> berømte takk til jagerflygerne som man anså hadde reddet landet (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/46/Plakat1940.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Slaget_om_Storbritannia" title="Slaget om Storbritannia">slaget om Storbritannia</a> </div> Etter Frankrikes kapitulasjon i juni 1940 sto Storbritannia alene igjen som Tysklands eneste europeiske, og reelle, motstander i krigen.<a href="#cite_note-88">[83]</a><a href="#cite_note-89">[84]</a> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> var på dette tidspunktet <a href="/wiki/N%C3%B8ytralitet" title="Nøytralitet">nøytralt</a>, og prinsipielt ble de krigførende landene behandlet likeverdig.<a href="#cite_note-Overy1995_248–249-90">[85]</a><a href="#cite_note-91">[86]</a> Storbritannias strategi var basert på at USA både skulle støtte dem med forsyninger, våpen, og til sist med soldater.<a href="#cite_note-Overy1995_248–249-90">[85]</a><a href="#cite_note-92">[87]</a> Samtidig som mange amerikanere hadde stor sympati for de allierte, var flertallet, både i befolkningen og blant de folkevalgte, for å fortsette en nøytral linje.<a href="#cite_note-Overy1995_248–249-90">[85]</a><a href="#cite_note-93">[88]</a> Den amerikanske presidenten måtte derfor gå forsiktig frem, så han hadde støtte i opinionen, og hans ulike forslag om hjelp ikke ble stemt ned av de folkevalgte i <a href="/wiki/Kongressen_(USA)" title="Kongressen (USA)">Kongressen</a>.<a href="#cite_note-Overy1995_248–249-90">[85]</a><a href="#cite_note-94">[89]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Nederlaget til kolonimaktene fjernet grunnlaget for deres krav på imperier. Året 1940 var virkelig et avgjørende vendepunkt i den endelige krisen for de verdensomspennende imperiene.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-95">[note 6]</a><a href="#cite_note-96">[90]</a> <div class="quoted">Historikeren Richard Overy, i boken Blood and ruins : The Last Imperial War, 1931–1945 </div> </blockquote> De tyske planene om å invadere Storbritannia, <a href="/wiki/Operasjon_Sj%C3%B8l%C3%B8ve" title="Operasjon Sjøløve">operasjon Sjøløve</a>, krevde tysk luftherredømme over det sørlige England. Dette motiverte <a href="/wiki/Slaget_om_Storbritannia" title="Slaget om Storbritannia">slaget om Storbritannia</a>, en luftoffensiv der <a href="/wiki/Luftwaffe_(Wehrmacht)" title="Luftwaffe (Wehrmacht)">Luftwaffe</a> skulle tvinge britene ut av krigen. Luftslaget begynte i juli 1940,<a href="#cite_note-97">[91]</a> og i slagets andre fase var britiske flyplasser, <a href="/wiki/Radar" title="Radar">radarstasjoner</a> og flyfabrikker tyskernes primære mål.<a href="#cite_note-98">[92]</a> På tross av store tyske tap førte denne strategien frem. Da toktene var på sitt mest intense i andre halvdel av august var det britiske luftforsvaret <a href="/wiki/Royal_Air_Force" title="Royal Air Force">Royal Air Force</a> (RAF) nær ved å gi opp flybasene i det sørlige England.<a href="#cite_note-99">[93]</a> Etter et britisk bombeangrep på <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a> i slutten av august gav Hitler den 4. september ordre om at Luftwaffe skulle svare med gjengjeldelsesangrep mot <a href="/wiki/London" title="London">London</a>. Den 7. september satte den tyske ledelsen denne ordren ut i livet og begynte å bombe større britiske byer.<a href="#cite_note-100">[94]</a> Da var man gått bort fra ideen om en invasjon av Storbritannia, og ønsket gjennom angrep på sivile mål heller å «bombe britene til overgivelse».<a href="#cite_note-101">[95]</a> Dette skiftet i strategi gav RAF tiden de trengte til å bygge seg opp igjen. Den 15. september var det to store tyske raid over London, og de tyske tapene gjorde at de etterpå holdt seg til angrep nattestid.<a href="#cite_note-102">[96]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Og når jeg snakker til dere som er mødre og fedre, vil jeg gi dere en forsikring til. Jeg har sagt dette før, men jeg vil si det igjen og igjen og igjen: Guttene deres vil ikke bli sendt til en krig i utlandet.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-103">[97]</a> <div class="quoted">Den amerikanske presidenten <a href="/wiki/Franklin_Roosevelt" class="mw-redirect" title="Franklin Roosevelt">Franklin Roosevelt</a>, i en valgtale i Boston, 30. oktober 1940, under presidentvalgkampen </div> </blockquote> Mot slutten av 1940 og inn i 1941 fortsatte de tyske luftangrepene, selv om planene om invasjon nå var skrinlagt for godt. Slaget om Storbritannia sluttet ut i 1941 da de tyske <a href="/wiki/Skvadron" title="Skvadron">skvadronene</a> ble overført til andre fronter og andre oppgaver. Bombingen hadde da tatt livet av nesten 30 000 briter og skadet like mange.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Middelhavet_(1940–1941)">Middelhavet (1940–1941)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Middelhavet (1940–1941)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Middelhavet (1940–1941)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Felttoget_i_Nord-Afrika" title="Felttoget i Nord-Afrika">felttoget i Nord-Afrika</a> og <a href="/wiki/Den_gresk-italienske_krig" title="Den gresk-italienske krig">den gresk-italienske krig</a> </div> I september 1940 satte 5 italienske <a href="/wiki/Divisjon_(forband)" title="Divisjon (forband)">divisjoner</a> seg i bevegelse inn i britisk-kontrollert <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a>. De rykket raskt 100 kilometer inn i landet, erobret <a href="/wiki/Sidi_Barrani" title="Sidi Barrani">Sidi Barrani</a> og stoppet der, selv om Mussolini presset på for å få de til å rykke frem mot Mersa Matruh.<a href="#cite_note-104">[98]</a> Med bare 30 000 soldater gikk britiske styrker til en overraskende motoffensiv i desember 1940, kjent som <a href="/wiki/Operasjon_Compass" title="Operasjon Compass">operasjon Compass</a>. Dette ble en stor suksess, store deler av den italienske hæren overgav seg, mens britene rykket inn i Libya og erobret den østlige delen av landet.<a href="#cite_note-105">[99]</a><a href="#cite_note-106">[100]</a> Tyskland grep inn til fordel for sine italienske allierte. Under ledelse av <a href="/wiki/Erwin_Rommel" title="Erwin Rommel">Erwin Rommel</a> ble <a href="/wiki/Afrikakorpset" title="Afrikakorpset">Afrikakorpset</a> organisert og sendt til Libya. Ved en offensiv som startet i mars 1941 gjenvant Afrikakorpset territoriet italienerne hadde mistet, men i en alliert motoffensiv i november 1941 ble aksemaktenes styrker igjen presset tilbake.<a href="#cite_note-107">[101]</a><a href="#cite_note-108">[102]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/14/WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg/250px-WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg.png" decoding="async" width="250" height="251" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/14/WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg/375px-WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/14/WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg/500px-WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg.png 2x" data-file-width="1256" data-file-height="1259" /></a><figcaption>Krigen i Europa 1939–1941 (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/14/WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg/2043px-WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg.png">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Mussolini hadde i løpet av 1940 sett sin tyske allierte gå fra seier til seier, samtidig som krigsutbyttet hadde vært heller magert for Italia.<a href="#cite_note-109">[103]</a> Den 28. oktober 1940 invaderte derfor Italia <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a> fra Albania (kjent som <a href="/wiki/Den_gresk-italienske_krig" title="Den gresk-italienske krig">den gresk-italienske krig</a>), men uten å ha konferert med Hitler på forhånd. Det italienske angrepet ble en fiasko, fremrykningen ble stoppet bare noen kilometer inne på gresk jord, og den 14. november gikk grekerne til motangrep. Motangrepet var i utgangspunktet vellykket, men etter å ha kastet italienerne ut av Hellas og ført kampen over på albansk territorium stoppet de greske styrkenes offensiv etter hvert opp.<a href="#cite_note-110">[104]</a> Italia måtte nå ha hjelp av Tyskland til å rette opp fadesen. Fra baser i <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a> invaderte tyske divisjoner Hellas den 6. april 1941, og på tross av at britene grep inn på gresk side hadde de tyske angriperne nokså små problemer med å erobre det greske fastlandet. Samtidig gikk også aksemaktene <a href="/wiki/Jugoslavia_under_andre_verdenskrig" title="Jugoslavia under andre verdenskrig">til angrep på Jugoslavia</a>. Den jugoslaviske hæren hadde ingen sjanser mot angrepet, som kom samtidig fra Albania, Bulgaria, <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> og Tyskland, og allerede etter elleve dager måtte den jugoslaviske regjeringen be om våpenhvile.<a href="#cite_note-111">[105]</a><a href="#cite_note-112">[106]</a> I bytte mot bistand til det tyske angrepet fikk Bulgaria landområder i Jugoslavia og Hellas.<a href="#cite_note-113">[note 7]</a> Etter å ha erobret det greske fastlandet gikk Tyskland til angrep på den greske øya <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a>. På grunn av de alliertes totale herredømme i <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> var en <a href="/wiki/Amfibisk_krigf%C3%B8ring" title="Amfibisk krigføring">invasjon fra sjøen</a> umulig, så det ble heller satt i gang en <a href="/wiki/Luftlandsetting" title="Luftlandsetting">luftlandsetting</a>.<a href="#cite_note-114">[107]</a> <a href="/wiki/Slaget_om_Kreta" title="Slaget om Kreta">Slaget om Kreta</a> ble en kostbar affære for de tyske fallskjermtroppene, men etter ti dagers harde kamper kapitulerte de siste allierte styrkene på øya den 1. juni. Den tyske erobringen hadde da kostet hele 6500 av de 20 000 soldatene som ble satt inn.<a href="#cite_note-115">[108]</a> Aksemaktenes kontroll over Hellas og Jugoslavia ble aldri absolutt. Sterke <a href="/wiki/Gerilja" class="mw-redirect" title="Gerilja">geriljabevegelser</a> opererte i begge land, og spesielt i Jugoslavia hadde disse stor suksess med motstandskampen. De jugoslaviske <a href="/wiki/Partisaner_(Jugoslavia)" title="Partisaner (Jugoslavia)">partisanene</a> ble ledet av <a href="/wiki/Josip_Tito" class="mw-redirect" title="Josip Tito">Josip Tito</a>, og hadde på egen hånd frigjort deler av landet da Den røde armé kom til området mot slutten av krigen.<a href="#cite_note-116">[109]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Krigen_blir_global_(1941–1942)">Krigen blir global (1941–1942)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Krigen blir global (1941–1942)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Krigen blir global (1941–1942)">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Invasjonen_av_Sovjetunionen">Invasjonen av Sovjetunionen</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Invasjonen av Sovjetunionen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Invasjonen av Sovjetunionen">rediger kilde</a>]</div> <table class="infoboks" style="width:frameless;"> <tbody><tr class="overskrift"><th class="center"> <a href="/wiki/%C3%98stfronten_(andre_verdenskrig)" title="Østfronten (andre verdenskrig)">Østfronten</a></th></tr> <tr class="rad"><td style="font-size:90%;"> <a href="/wiki/Operasjon_Barbarossa" title="Operasjon Barbarossa">Barbarossa</a> – <a href="/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen" title="Den finske fortsettelseskrigen">Finland</a> – <a href="/wiki/Murmanskfronten" title="Murmanskfronten">Murmansk</a> – <a href="/wiki/Beleiringen_av_Leningrad" title="Beleiringen av Leningrad">Leningrad</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Smolensk_(1941)" title="Slaget om Smolensk (1941)">Smolensk 1</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Kyiv_(1941)" class="mw-redirect" title="Slaget om Kyiv (1941)">Kyiv 1</a> – <a href="/wiki/Det_f%C3%B8rste_slaget_ved_Kharkov" title="Det første slaget ved Kharkov">Kharkov 1</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Moskva" title="Slaget om Moskva">Moskva</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Sevastopol" title="Slaget om Sevastopol">Krim og Sevastopol</a> – <a href="/wiki/Slagene_ved_Rzjev" title="Slagene ved Rzjev">Rzjev</a> – <a href="/wiki/Det_andre_slaget_ved_Kharkov" title="Det andre slaget ved Kharkov">Kharkov 2</a> – <a href="/wiki/Operasjon_Blau" class="mw-redirect" title="Operasjon Blau">Blau og Kaukasus</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Stalingrad" title="Slaget om Stalingrad">Stalingrad</a> – <a href="/wiki/Slaget_ved_Velikiye_Luki" title="Slaget ved Velikiye Luki">Velikiye Luki</a> – <a href="/wiki/Det_tredje_slaget_om_Kharkov" title="Det tredje slaget om Kharkov">Kharkov 3</a> – <a href="/wiki/Slaget_ved_Kursk" title="Slaget ved Kursk">Kursk</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Smolensk_(1943)" title="Slaget om Smolensk (1943)">Smolensk 2</a> – <a href="/wiki/Slaget_ved_Dnepr" title="Slaget ved Dnepr">Dnepr</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Kyiv" class="mw-redirect" title="Slaget om Kyiv">Kyiv  2</a> – <a href="/wiki/Slaget_ved_Kamenets-Podolsk" title="Slaget ved Kamenets-Podolsk">Kamenets-Podolsk</a> – <a href="/wiki/Operasjon_Bagration" title="Operasjon Bagration">Bagration</a> – <a href="/wiki/Lvov-Sandomierz-offensiven" title="Lvov-Sandomierz-offensiven">Lvov-Sandomierz</a> – <a href="/wiki/Lublin-Brest-offensiven" title="Lublin-Brest-offensiven">Lublin-Best</a> – <a href="/wiki/Warszawaoppstanden" title="Warszawaoppstanden">Warszawa</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Romania_(1944)" title="Slaget om Romania (1944)">Romania</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Budapest" title="Slaget om Budapest">Ungarn</a> – <a href="/wiki/Wis%C5%82a-Oder-offensiven" title="Wisła-Oder-offensiven">Wisła-Oder</a> – <a href="/wiki/Slaget_om_Berlin" title="Slaget om Berlin">Berlin</a> – <a href="/wiki/Praha-offensiven" title="Praha-offensiven">Praha</a></td></tr> </tbody></table> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Operasjon_Barbarossa" title="Operasjon Barbarossa">operasjon Barbarossa</a>, <a href="/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen" title="Den finske fortsettelseskrigen">den finske fortsettelseskrigen</a> og <a href="/wiki/%C3%98stfronten_(andre_verdenskrig)" title="Østfronten (andre verdenskrig)">østfronten (andre verdenskrig)</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Indian_soldiers_stand_next_to_a_supply_convoy_en_route_to_the_Soviet_Union.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Indian_soldiers_stand_next_to_a_supply_convoy_en_route_to_the_Soviet_Union.jpg/250px-Indian_soldiers_stand_next_to_a_supply_convoy_en_route_to_the_Soviet_Union.jpg" decoding="async" width="250" height="189" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Indian_soldiers_stand_next_to_a_supply_convoy_en_route_to_the_Soviet_Union.jpg/375px-Indian_soldiers_stand_next_to_a_supply_convoy_en_route_to_the_Soviet_Union.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Indian_soldiers_stand_next_to_a_supply_convoy_en_route_to_the_Soviet_Union.jpg/500px-Indian_soldiers_stand_next_to_a_supply_convoy_en_route_to_the_Soviet_Union.jpg 2x" data-file-width="960" data-file-height="725" /></a><figcaption>Indiske soldater i den britiske hær betjener forsyningslinjen gjennom Iran til Sovjetunionen (<a href="/wiki/Den_persiske_korridor" title="Den persiske korridor">Den persiske korridor</a>). (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/29/Indian_soldiers_stand_next_to_a_supply_convoy_en_route_to_the_Soviet_Union.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Om morgenen den 22. juni 1941 satte tre millioner tyske og tyskallierte soldater (Finland, Romania, Slovakia, etterhvert også Italia og Ungarn) over grensen til Sovjetunionen.<a href="#cite_note-117">[110]</a> Dette innledet <a href="/wiki/Operasjon_Barbarossa" title="Operasjon Barbarossa">operasjon Barbarossa</a>, historiens største og blodigste militære felttog.<a href="#cite_note-Davies2008_111-118">[111]</a> Bakgrunnen for det tyske angrepet var dels Storbritannias fortsatte motstand, som Luftwaffe ikke klarte å bryte, dels ønsket om råvarer som olje og mat. Den ideologiske siden av angrepet var også viktig for de tyske nasjonalsosialistene. Innbyggerne i Sovjetunionen ble ansett som <a href="/wiki/Untermensch" title="Untermensch">undermennesker</a>, kommuniststyret og jødene (som nazistene mente kontrollerte de) var definert som hovedfiende. Den tyske diktatoren Adolf Hitler og hans generaler anså at de sovjetiske styrkene ville gjøre lite motstand, og planen var å erobre den vestlige delen, i løpet av fire måneder.<a href="#cite_note-119">[112]</a><a href="#cite_note-120">[113]</a><a href="#cite_note-121">[114]</a> Aksemaktenes styrker hadde den første tiden en enorm fremgang, mye på grunn av inkompetanse fra <a href="/wiki/Stalin" class="mw-redirect" title="Stalin">Stalin</a> og de sovjetiske generalers side.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] <a href="/wiki/Den_r%C3%B8de_arm%C3%A9" title="Den røde armé">Den røde armé</a> var på dette tidspunkt dårlig organisert og mangelfullt utrustet. Den tyske taktikken med motoriserte bakkeenheters konsentrerte stormangrep i kombinasjon med intense flyangrep, viste seg svært effektiv i de første månedene av krigen. Stalins ordre om forbud mot all form for tilbaketrekning, medvirket sterkt til at <a href="/wiki/Wehrmacht" title="Wehrmacht">Wehrmachts</a> knipetangsmanøver raskt omringet betydelige sovjetiske styrker. De tyske styrkene tok over 2 millioner sovjet-soldater som krigsfanger de første fire månedene.<a href="#cite_note-122">[115]</a> De tyske styrkene var delt i tre hoveddeler. <a href="/wiki/Arm%C3%A9gruppe_nord" title="Armégruppe nord">Armégruppe nord</a> rykket inn i de baltiske stater, som i 1940 hadde blitt innlemmet i Sovjetunionen.<a href="#cite_note-Davies2008_111-118">[111]</a> I starten av september var armégruppen nådd frem til <a href="/wiki/Leningrad" class="mw-redirect" title="Leningrad">Leningrad</a>, og innledet en <a href="/wiki/Beleiringen_av_Leningrad" title="Beleiringen av Leningrad">beleiring av byen</a> som skulle vare i ni hundre dager. De finske styrkene rykket frem til grensene før <a href="/wiki/Vinterkrigen" title="Vinterkrigen">vinterkrigen</a>, men ikke lenger, og deltok hverken i beleiringen av Leningrad eller fremrykkingen mot Murmansk.<a href="#cite_note-123">[116]</a> <a href="/wiki/Arm%C3%A9gruppe_syd" title="Armégruppe syd">Armégruppe syd</a> angrep <a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a>,<a href="#cite_note-Davies2008_111-118">[111]</a> og hadde som mål å nå oljefeltene i <a href="/wiki/Kaukasus" title="Kaukasus">Kaukasus</a>.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Innen vinteren kom hadde denne armégruppen erobret hele Ukraina, og nådd helt til <a href="/wiki/Rostov-na-Donu" title="Rostov-na-Donu">Rostov</a> ved inngangen til Kaukasus.<a href="#cite_note-124">[117]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="aligned-right">Seieren i krigen tapt Allerede i november og desember 1941 innså de øverste tyske ledere, også diktatoren Adolf Hitler, at Tyskland ikke kunne vinne, hverken mot Sovjetunionen eller mot en forventet innsats fra USA. En konferanse med de øverste tyske industrilederne, med <a href="/wiki/Fritz_Todt" title="Fritz Todt">Fritz Todt</a>, konkluderte at krigen på østfronten ikke kunne vinnes, og med manglende ressurser, kunne ikke Tyskland vinne en krig hvor USA før eller senere kom med. Den samme vurderingen hadde Hitler, ifølge generalstabssjef <a href="/wiki/Franz_Halder" title="Franz Halder">Franz Halder</a>. De allierte var selvfølgelig ikke klar over tyske lederes vurdering av seieren som tapt, og Hitler håpet at en langvarig krig ville splitte de allierte, så han kunne søke separatfred med én av sidene, mens han fortsatte å bekjempe den andre siden.<a href="#cite_note-125">[118]</a> </blockquote> Hovedtyngden av angrepet kom gjennom <a href="/wiki/Hviterussland" class="mw-redirect" title="Hviterussland">Hviterussland</a>, der <a href="/wiki/Arm%C3%A9gruppe_sentrum" title="Armégruppe sentrum">armégruppe sentrum</a> rykket inn mot det russiske hjertelandet.<a href="#cite_note-Davies2008_111-118">[111]</a> Ved <a href="/wiki/Minsk" title="Minsk">Minsk</a> og <a href="/wiki/Smolensk" title="Smolensk">Smolensk</a> vant Tyskland store seirer, og rykket frem med stormskritt mot den sovjetiske hovedstaden <a href="/wiki/Moskva" title="Moskva">Moskva</a>. I starten av desember kunne den tyske fortroppen skimte <a href="/wiki/Kreml_(Moskva)" title="Kreml (Moskva)">Kreml</a> i horisonten, og situasjonen så håpløs ut for sovjeterne. Wehrmacht rakk imidlertid ikke å sette inn det siste, avgjørende støtet før vinterkulden tvang angrepstroppene til å stoppe opp. Den raske fremrykkingen gjennom de enorme landområdene hadde vært svært ressurskrevende og tyskerne var ikke forberedt på vinterkrig. Mens de ventet på forsterkninger til det endelige angrepet på Moskva, fikk Den røde armé tid til å områ seg og forberede motangrep.<a href="#cite_note-126">[119]</a> <a href="/wiki/Slaget_om_Moskva" title="Slaget om Moskva">Slaget om Moskva</a> varte i tre måneder, og endte til slutt med sovjetisk seier. Med temperaturer omkring 30 kuldegrader slet de tyske styrkene under <a href="/wiki/Fedor_von_Bock" title="Fedor von Bock">Fedor von Bock</a> tungt. Da den sovjetiske kommandanten <a href="/wiki/Georgij_Zjukov" title="Georgij Zjukov">Georgij Zjukov</a> satte inn motangrepet den 5. desember 1941, mistet tyskerne initiativet og ble drevet tilbake.<a href="#cite_note-Davies2008_114-127">[120]</a> På det meste kontrollerte tyske styrker imidlertid ikke mer enn i underkant av 5 % av Sovjetunionens territorium, i befolkningstall mellom en tredjedel og en fjerdedel av total befolkning.<a href="#cite_note-128">[121]</a> Ifølge professor <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> var Sovjetunionens evne til å både motstå angrepet fra Tyskland, flytte sine industrianlegg østover og bygge opp nye styrker som kunne gå til motangrep, sentralt i å forklare hvorfor de allierte til sist vant andre verdenskrig.<a href="#cite_note-129">[122]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Stillehavskrigen_og_Asia">Stillehavskrigen og Asia</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Stillehavskrigen og Asia" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stillehavskrigen og Asia">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Tremaktspakten" title="Tremaktspakten">tremaktspakten</a>, <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Pearl_Harbor" title="Angrepet på Pearl Harbor">angrepet på Pearl Harbor</a> og <a href="/wiki/Stillehavskrigen" title="Stillehavskrigen">stillehavskrigen</a> </div> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="aligned-right">Imperialisme mot internasjonalisme Ved USAs inntreden i krigen ble spørsmålet om europeisk og japansk imperialisme stadig mer påtrengende. USA ble angrepet av Japan som et resultat av motstanden mot japansk imperialisme, og amerikanerne reagerte på britenes utøvelse av samme, særlig i <a href="/wiki/Britisk_India" title="Britisk India">Britisk India</a>. Da forslag om avvikling av det britiske herredømmet i India ble avvist av britene tok USA arbeidet med avvikling av imperier videre med Sovjetunionen og Kina.<a href="#cite_note-130">[123]</a> </blockquote> Japans angrepskrig i Kina, og nærværet i <a href="/wiki/Fransk_Indokina" title="Fransk Indokina">Fransk Indokina</a> hadde ført til at <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>, <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> og <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> hadde sluttet å selge <a href="/wiki/Olje" title="Olje">olje</a> til Japan. Dette var en stor trussel for den japanske krigsmaskinen, den åpenbare løsningen på problemet var det oljerike <a href="/wiki/Nederlandsk_%C3%98stindia" class="mw-redirect" title="Nederlandsk Østindia">Nederlandsk Østindia</a> (dagens <a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a>), der den svake nederlandske eksilregjeringen neppe ville kunne stå i mot et japansk angrep. Det ble av den japanske regjeringen antatt at et slikt angrep ikke ville bli godtatt av USA og Storbritannia, noe som gjorde det nødvendig å komme disse i forkjøpet med et overraskende angrep.<a href="#cite_note-131">[124]</a> Om morgenen den 7. desember 1941 gikk den japanske marinen til angrep på den amerikanske flåtebasen <a href="/wiki/Pearl_Harbor" title="Pearl Harbor">Pearl Harbor</a>.<a href="#cite_note-132">[125]</a> Angrepet ble en suksess, da japanerne fikk senket atten amerikanske skip (hvorav fem <a href="/wiki/Slagskip" title="Slagskip">slagskip</a>), med amerikanske tapstall på 2403 mann mot bare 29 japanske fly, 5 japanske <a href="/wiki/Ub%C3%A5t" class="mw-redirect" title="Ubåt">ubåter</a> og 64 mann. Samtidig unnslapp det japanske hovedmålet, de amerikanske <a href="/wiki/Hangarskip" title="Hangarskip">hangarskipene</a>, fordi de var sendt for å støtte Midway- og Wake-øyene om krig brøt ut.<a href="#cite_note-133">[126]</a><a href="#cite_note-134">[127]</a> Samtidig angrep også japanske styrker den britiske kronkolonien <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a>.<a href="#cite_note-135">[128]</a> Dagen etter, den 10. desember, ble de to britiske slagskipene <a href="/wiki/HMS_Repulse" class="mw-redirect" title="HMS Repulse">HMS «Repulse»</a> og <a href="/wiki/HMS_%C2%ABPrince_of_Wales%C2%BB_(1939)" title="HMS «Prince of Wales» (1939)">HMS «Prince of Wales»</a> senket utenfor kysten av <a href="/wiki/Britisk_Malaya" title="Britisk Malaya">Britisk Malaya</a>. <a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a> ble tvunget med i krigen på japansk side, og samtidig falt de to amerikanske øyene <a href="/wiki/Guam" title="Guam">Guam</a> og <a href="/wiki/Wake_Island" title="Wake Island">Wake Island</a>.<a href="#cite_note-136">[129]</a><a href="#cite_note-137">[130]</a> Det japanske angrepet førte til at <a href="/wiki/Kongressen_(USA)" title="Kongressen (USA)">den amerikanske Kongressen</a> erklærte krig mot Japan den 8. desember.<a href="#cite_note-138">[131]</a> Tre dager senere erklærte Tyskland krig mot De forente stater, noe som førte til at de hittil uavhengige krigene i Europa og Asia ble forbundet til en global konflikt.<a href="#cite_note-139">[132]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />de var kan hende laverestående skapninger som torturerte og sultet ut krigsfanger til de døde, voldtok kvinnelige fanger og brukte sivile til bajonettrening, men det finnes ikke modigere soldater i historien.<a href="#cite_note-Roberts2010_550-140">[133]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted">Soldaten og forfatteren George MacDonald Fraser, fra boken Quartered Safe Out Here </div> </blockquote> I januar 1942 falt i rask rekkefølge <a href="/wiki/Burma" class="mw-redirect" title="Burma">Burma</a> og Britisk Malaya, samtidig som <a href="/wiki/Ny-Guinea" title="Ny-Guinea">Ny-Guinea</a>, <a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a> og Nederlandsk Østindia ble invadert.<a href="#cite_note-141">[134]</a> I februar tapte britene i <a href="/wiki/Slaget_om_Singapore" title="Slaget om Singapore">slaget om Singapore</a>, noe som gjorde at 130 000 allierte soldater falt i japansk krigsfangenskap.<a href="#cite_note-142">[135]</a> I <a href="/wiki/Slaget_i_Javahavet" title="Slaget i Javahavet">slaget i Javahavet</a> i månedsskiftet februar-mars ble den allierte flåten knust, noe som brakte Nederlandsk Østindia under japansk kontroll.<a href="#cite_note-143">[136]</a> I løpet av våren ble også de amerikanske styrkene på Filippinene slått slik at også denne øygruppen ble kontrollert av Japan.<a href="#cite_note-144">[137]</a> I tillegg ble store deler av <a href="/wiki/Ny-Guinea" title="Ny-Guinea">Ny-Guinea</a> og <a href="/wiki/Salomon%C3%B8yene" title="Salomonøyene">Salomonøyene</a> okkupert, slik at øygruppene kunne brukes som base for japanske flåtestyrker og <a href="/wiki/Bombefly" title="Bombefly">bombefly</a> som kunne true konvoier til <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a>.<a href="#cite_note-Beevor2012_334-145">[138]</a> <ul class="gallery mw-gallery-slideshow"> <li class="gallerycaption">Japansk ekspansjon sør- og østover</li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Burning_ships_at_Pearl_Harbor.jpg" class="mw-file-description" title="De amerikanske slagskipene USS «West Virginia» og USS «Tennessee» under det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 (stor versjon)"><img alt="De amerikanske slagskipene USS «West Virginia» og USS «Tennessee» under det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Burning_ships_at_Pearl_Harbor.jpg/120px-Burning_ships_at_Pearl_Harbor.jpg" decoding="async" width="120" height="96" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Burning_ships_at_Pearl_Harbor.jpg/180px-Burning_ships_at_Pearl_Harbor.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Burning_ships_at_Pearl_Harbor.jpg/240px-Burning_ships_at_Pearl_Harbor.jpg 2x" data-file-width="2961" data-file-height="2369" /></a></div> <div class="gallerytext">De amerikanske <a href="/wiki/Slagskip" title="Slagskip">slagskipene</a> <a href="/wiki/USS_%C2%ABWest_Virginia%C2%BB_(1921)" title="USS «West Virginia» (1921)">USS «West Virginia»</a> og <a href="/wiki/USS_%C2%ABTennessee%C2%BB_(1919)" title="USS «Tennessee» (1919)">USS «Tennessee»</a> under <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Pearl_Harbor" title="Angrepet på Pearl Harbor">det japanske angrepet på Pearl Harbor</a> 7. desember 1941 (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/05/Burning_ships_at_Pearl_Harbor.jpg">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:PacificTheaterAug1942.jpg" class="mw-file-description" title="Stillehavet i 1942, grensene for Japans invasjoner (stor versjon)"><img alt="Stillehavet i 1942, grensene for Japans invasjoner (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/PacificTheaterAug1942.jpg/120px-PacificTheaterAug1942.jpg" decoding="async" width="120" height="87" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/PacificTheaterAug1942.jpg/180px-PacificTheaterAug1942.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/PacificTheaterAug1942.jpg/240px-PacificTheaterAug1942.jpg 2x" data-file-width="1199" data-file-height="873" /></a></div> <div class="gallerytext">Stillehavet i 1942, grensene for Japans invasjoner (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/26/PacificTheaterAug1942.jpg">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:SBD-3_Dauntless_bombers_of_VS-8_over_the_burning_Japanese_cruiser_Mikuma_on_6_June_1942.jpg" class="mw-file-description" title="Amerikanske Douglas SBD Dauntless-fly angriper den japanske krysseren «Mikuma» under slaget ved Midway (stor versjon)"><img alt="Amerikanske Douglas SBD Dauntless-fly angriper den japanske krysseren «Mikuma» under slaget ved Midway (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/SBD-3_Dauntless_bombers_of_VS-8_over_the_burning_Japanese_cruiser_Mikuma_on_6_June_1942.jpg/120px-SBD-3_Dauntless_bombers_of_VS-8_over_the_burning_Japanese_cruiser_Mikuma_on_6_June_1942.jpg" decoding="async" width="120" height="96" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/SBD-3_Dauntless_bombers_of_VS-8_over_the_burning_Japanese_cruiser_Mikuma_on_6_June_1942.jpg/180px-SBD-3_Dauntless_bombers_of_VS-8_over_the_burning_Japanese_cruiser_Mikuma_on_6_June_1942.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/SBD-3_Dauntless_bombers_of_VS-8_over_the_burning_Japanese_cruiser_Mikuma_on_6_June_1942.jpg/240px-SBD-3_Dauntless_bombers_of_VS-8_over_the_burning_Japanese_cruiser_Mikuma_on_6_June_1942.jpg 2x" data-file-width="3000" data-file-height="2400" /></a></div> <div class="gallerytext">Amerikanske <a href="/wiki/Douglas_SBD_Dauntless" title="Douglas SBD Dauntless">Douglas SBD Dauntless</a>-fly angriper den japanske krysseren «Mikuma» under <a href="/wiki/Slaget_ved_Midway" title="Slaget ved Midway">slaget ved Midway</a> (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b3/SBD-3_Dauntless_bombers_of_VS-8_over_the_burning_Japanese_cruiser_Mikuma_on_6_June_1942.jpg">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Pacific_War_Japanese_Advances.jpg" class="mw-file-description" title="Japanske erobringer i Sørøst-Asia frem til sommeren 1942 (stor versjon)"><img alt="Japanske erobringer i Sørøst-Asia frem til sommeren 1942 (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Pacific_War_Japanese_Advances.jpg/120px-Pacific_War_Japanese_Advances.jpg" decoding="async" width="120" height="84" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Pacific_War_Japanese_Advances.jpg/180px-Pacific_War_Japanese_Advances.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Pacific_War_Japanese_Advances.jpg/240px-Pacific_War_Japanese_Advances.jpg 2x" data-file-width="1980" data-file-height="1384" /></a></div> <div class="gallerytext">Japanske erobringer i Sørøst-Asia frem til sommeren 1942 (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/05/Pacific_War_Japanese_Advances.jpg">stor versjon</a>)</div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Aksemaktene_stoppes_(1942–1943)">Aksemaktene stoppes (1942–1943)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Aksemaktene stoppes (1942–1943)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Aksemaktene stoppes (1942–1943)">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Operasjon_blå_og_slaget_om_Stalingrad">Operasjon blå og slaget om Stalingrad</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Operasjon blå og slaget om Stalingrad" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Operasjon blå og slaget om Stalingrad">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Slaget_om_Stalingrad" title="Slaget om Stalingrad">slaget om Stalingrad</a> og <a href="/wiki/Operasjon_Uranus" title="Operasjon Uranus">operasjon Uranus</a> </div> Den sovjetiske vinteroffensiven ved årsskiftet 1941/1942 stoppet en tysk erobring av Moskva, men tross betydelige tyske tap, klarte Wehrmacht å etablere forsvarsstillinger fremfor å trekke seg vesentlig tilbake.<a href="#cite_note-Davies2008_114-127">[120]</a> Den tyske offensiven på østfronten i 1942 fikk navnet <a href="/wiki/Operasjon_Blau" class="mw-redirect" title="Operasjon Blau">operasjon blå</a>.<a href="#cite_note-146">[139]</a> Det virket sannsynlig at det første målet for tyskerne ville være å erobre Moskva.<a href="#cite_note-147">[140]</a> Hitler valgte isteden et fremstøt i den sørlige frontsektoren, mot elven <a href="/wiki/Volga" title="Volga">Volga</a> og det oljerike <a href="/wiki/Kaukasus" title="Kaukasus">Kaukasus</a>. Angrepet skulle egentlig begynne i mai, men på grunn av at beleiringen av <a href="/wiki/Sevastopol" title="Sevastopol">Sevastopol</a> trakk i langdrag kom ikke offensiven i gang før den 28. juni.<a href="#cite_note-148">[141]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Med hendelsene de seks foregående månedene, har historikeren Richard Overy observert at, 'ingen rasjonell mann i begynnelsen av 1942 ville ha gjettet det endelige utfallet av krigen'.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-149">[note 8]</a><a href="#cite_note-150">[142]</a> <div class="quoted">Historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a>, sitert av David Reynolds, The Cambridge History of the Second World War </div> </blockquote> De tyske, italienske, rumenske og ungarske angriperne erobret raskt sovjetisk territorium,<a href="#cite_note-151">[143]</a> og var i slutten av august kommet frem til byen <a href="/wiki/Stalingrad" class="mw-redirect" title="Stalingrad">Stalingrad</a> ved bredden av Volga.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Byen var oppkalt etter den sovjetiske lederen Josef Stalin, og hadde derfor viktig symbolverdi, både for Hitler og Stalin.<a href="#cite_note-152">[144]</a> Stalin beordret at byen skulle holdes for enhver pris, alle som trakk seg tilbake skulle skytes.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] <a href="/wiki/Slaget_om_Stalingrad" title="Slaget om Stalingrad">Slaget om Stalingrad</a> ble særdeles blodig. I starten hadde Wehrmacht fremgang, og det lot til at byen snart ville være på tyske hender. De sovjetiske forsvarerne kjempet imidlertid med innbitt besluttsomhet, og gav angriperne kamp om hver bygning. Det utviklet seg snart til en stillingskrig der frontlinjen bølget frem og tilbake nærmest fra time til time og tapene på begge sider var enorme. I november hadde tyskerne erobret 90 % av byen. Den 19. november ble imidlertid den sovjetiske <a href="/wiki/Operasjon_Uranus" title="Operasjon Uranus">operasjon Uranus</a> satt i verk. Denne knipetangsmanøveren var rettet mot de svake ungarske og rumenske enhetene som voktet de tyske flankene, og allerede den 22. november hadde disse kollapset slik at 250 000 tyske soldater var omringet i Stalingrad.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Hitler nektet den innesperrede tyske <a href="/wiki/Sjette_arm%C3%A9_(Tyskland)" title="Sjette armé (Tyskland)">6. armé</a> å bryte ut, og insisterte på at slaget om byen skulle fortsette. <a href="/wiki/Hermann_G%C3%B6ring" title="Hermann Göring">Hermann Göring</a> hevdet at Luftwaffe kunne forsyne styrkene og det ble opprettet en luftbro til byen, men det viste seg snart at dette langt fra var nok for de tyske troppene. Forsyningssituasjonen for tyskerne ble snart prekær, samtidig som sovjetiske angrep stadig presset den tyske lommen sammen.<a href="#cite_note-153">[145]</a> Andre tyske styrker som forsøkte å bryte beleiringen av de omringede styrkene, kom for sent og var for svake til å kunne hindre den tyske katastrofen. I løpet av januar ble situasjonen for de omringede styrkene desperat. De var i ferd med å slippe opp for mat og ammunisjon. Soldatene var sterkt utmattet av underernæring og den intense kulden. Mange enheter hadde ikke lenger noe overnattingskvarter og måtte sove ute. Stor mangel på helsepersonell og medisiner innebar at tusener av sårede ikke lenger kunne regne med hjelp. Den 31. januar <a href="/wiki/1943" title="1943">1943</a> så den tyske kommandanten <a href="/wiki/Friedrich_Paulus" title="Friedrich Paulus">Friedrich Paulus</a> seg nødt til å kapitulere. Dette markerte slutten på den tyske ekspansjonen; heretter hadde Sovjetunionen det strategiske og psykologiske overtaket på østfronten.<a href="#cite_note-154">[146]</a> Det er antatt at 479 000 sovjetiske soldater ble drept eller tatt til fange under kampen om Stalingrad, mens 651 000 ble syke eller skadet.<a href="#cite_note-155">[147]</a> Tyskerne og deres allierte mistet over 500 000 mann som døde eller ble tatt til fange.<a href="#cite_note-156">[148]</a> Det tyske nederlaget i slaget om Stalingrad ble både i datid og ettertid, av både de allierte og aksemaktene, sett som et avgjørende vendepunkt i krigen.<a href="#cite_note-157">[149]</a> <ul class="gallery mw-gallery-slideshow"> <li class="gallerycaption">Krigens vendepunkt, i Nord-Afrika og Sovjetunionen</li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:El_Alamein_1942_-_British_infantry.jpg" class="mw-file-description" title="Australske styrker rykker frem ved El Alamein i 1942. (stor versjon)"><img alt="Australske styrker rykker frem ved El Alamein i 1942. (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/El_Alamein_1942_-_British_infantry.jpg/120px-El_Alamein_1942_-_British_infantry.jpg" decoding="async" width="120" height="119" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/El_Alamein_1942_-_British_infantry.jpg/180px-El_Alamein_1942_-_British_infantry.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/El_Alamein_1942_-_British_infantry.jpg/240px-El_Alamein_1942_-_British_infantry.jpg 2x" data-file-width="1784" data-file-height="1772" /></a></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australske</a> styrker rykker frem ved <a href="/wiki/El_Alamein" title="El Alamein">El Alamein</a> i 1942. (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b9/El_Alamein_1942_-_British_infantry.jpg">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:American_troops_landing_on_the_beach_at_Arzeu.jpg" class="mw-file-description" title="Amerikanske soldater på stranden i nærheten av Oran, november 1942"><img alt="Amerikanske soldater på stranden i nærheten av Oran, november 1942" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/American_troops_landing_on_the_beach_at_Arzeu.jpg/120px-American_troops_landing_on_the_beach_at_Arzeu.jpg" decoding="async" width="120" height="82" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/American_troops_landing_on_the_beach_at_Arzeu.jpg/180px-American_troops_landing_on_the_beach_at_Arzeu.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/American_troops_landing_on_the_beach_at_Arzeu.jpg/240px-American_troops_landing_on_the_beach_at_Arzeu.jpg 2x" data-file-width="700" data-file-height="478" /></a></div> <div class="gallerytext">Amerikanske soldater på stranden i nærheten av <a href="/wiki/Oran" title="Oran">Oran</a>, november 1942</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_116-168-618,_Russland,_Kampf_um_Stalingrad,_Soldat_mit_MPi.jpg" class="mw-file-description" title="Tysk soldat med sovjetisk maskinpistol PPSch 41 under slaget ved Stalingrad Foto: Deutsches Bundesarchiv"><img alt="Tysk soldat med sovjetisk maskinpistol PPSch 41 under slaget ved Stalingrad Foto: Deutsches Bundesarchiv" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Bundesarchiv_Bild_116-168-618%2C_Russland%2C_Kampf_um_Stalingrad%2C_Soldat_mit_MPi.jpg/120px-Bundesarchiv_Bild_116-168-618%2C_Russland%2C_Kampf_um_Stalingrad%2C_Soldat_mit_MPi.jpg" decoding="async" width="120" height="80" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Bundesarchiv_Bild_116-168-618%2C_Russland%2C_Kampf_um_Stalingrad%2C_Soldat_mit_MPi.jpg/180px-Bundesarchiv_Bild_116-168-618%2C_Russland%2C_Kampf_um_Stalingrad%2C_Soldat_mit_MPi.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Bundesarchiv_Bild_116-168-618%2C_Russland%2C_Kampf_um_Stalingrad%2C_Soldat_mit_MPi.jpg/240px-Bundesarchiv_Bild_116-168-618%2C_Russland%2C_Kampf_um_Stalingrad%2C_Soldat_mit_MPi.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="536" /></a></div> <div class="gallerytext">Tysk soldat med sovjetisk maskinpistol PPSch 41 under slaget ved Stalingrad <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Deutsches Bundesarchiv </div></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_101III-Zschaeckel-207-12,_Schlacht_um_Kursk,_Panzer_VI_(Tiger_I).jpg" class="mw-file-description" title="Tysk stridsvogn under kampene ved Kursk Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 101III-Zschaeckel-207-12 / Friedrich Zschäckel / CC-BY-SA"><img alt="Tysk stridsvogn under kampene ved Kursk Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 101III-Zschaeckel-207-12 / Friedrich Zschäckel / CC-BY-SA" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Bundesarchiv_Bild_101III-Zschaeckel-207-12%2C_Schlacht_um_Kursk%2C_Panzer_VI_%28Tiger_I%29.jpg/120px-Bundesarchiv_Bild_101III-Zschaeckel-207-12%2C_Schlacht_um_Kursk%2C_Panzer_VI_%28Tiger_I%29.jpg" decoding="async" width="120" height="74" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Bundesarchiv_Bild_101III-Zschaeckel-207-12%2C_Schlacht_um_Kursk%2C_Panzer_VI_%28Tiger_I%29.jpg/180px-Bundesarchiv_Bild_101III-Zschaeckel-207-12%2C_Schlacht_um_Kursk%2C_Panzer_VI_%28Tiger_I%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Bundesarchiv_Bild_101III-Zschaeckel-207-12%2C_Schlacht_um_Kursk%2C_Panzer_VI_%28Tiger_I%29.jpg/240px-Bundesarchiv_Bild_101III-Zschaeckel-207-12%2C_Schlacht_um_Kursk%2C_Panzer_VI_%28Tiger_I%29.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="495" /></a></div> <div class="gallerytext">Tysk stridsvogn under kampene ved Kursk <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 101III-Zschaeckel-207-12 / Friedrich Zschäckel / CC-BY-SA </div></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Royal_Air_Force_Bomber_Command,_1942-1945._CL3400.jpg" class="mw-file-description" title="Hamburg etter bombeangrepene i 1943, over én million mennesker ble hjemløse (stor versjon)"><img alt="Hamburg etter bombeangrepene i 1943, over én million mennesker ble hjemløse (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Royal_Air_Force_Bomber_Command%2C_1942-1945._CL3400.jpg/120px-Royal_Air_Force_Bomber_Command%2C_1942-1945._CL3400.jpg" decoding="async" width="120" height="99" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Royal_Air_Force_Bomber_Command%2C_1942-1945._CL3400.jpg/180px-Royal_Air_Force_Bomber_Command%2C_1942-1945._CL3400.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Royal_Air_Force_Bomber_Command%2C_1942-1945._CL3400.jpg/240px-Royal_Air_Force_Bomber_Command%2C_1942-1945._CL3400.jpg 2x" data-file-width="2143" data-file-height="1772" /></a></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Hamburg" title="Hamburg">Hamburg</a> etter bombeangrepene i <a href="/wiki/1943" title="1943">1943</a>, over én million mennesker ble hjemløse (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b9/Royal_Air_Force_Bomber_Command%2C_1942-1945._CL3400.jpg">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_146-1979-025-19A,_Koeln,_Kinderleichen_nach_Luftangriff.jpg" class="mw-file-description" title="Tysk kvinne ved døde barn etter et bombeangrep Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1979-025-19A / Ukjent / CC-BY-SA 3.0"><img alt="Tysk kvinne ved døde barn etter et bombeangrep Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1979-025-19A / Ukjent / CC-BY-SA 3.0" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Bundesarchiv_Bild_146-1979-025-19A%2C_Koeln%2C_Kinderleichen_nach_Luftangriff.jpg/86px-Bundesarchiv_Bild_146-1979-025-19A%2C_Koeln%2C_Kinderleichen_nach_Luftangriff.jpg" decoding="async" width="86" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Bundesarchiv_Bild_146-1979-025-19A%2C_Koeln%2C_Kinderleichen_nach_Luftangriff.jpg/129px-Bundesarchiv_Bild_146-1979-025-19A%2C_Koeln%2C_Kinderleichen_nach_Luftangriff.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Bundesarchiv_Bild_146-1979-025-19A%2C_Koeln%2C_Kinderleichen_nach_Luftangriff.jpg/172px-Bundesarchiv_Bild_146-1979-025-19A%2C_Koeln%2C_Kinderleichen_nach_Luftangriff.jpg 2x" data-file-width="573" data-file-height="800" /></a></div> <div class="gallerytext">Tysk kvinne ved døde barn etter et bombeangrep <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1979-025-19A / Ukjent / CC-BY-SA 3.0 </div></div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Nord-Afrika">Nord-Afrika</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Nord-Afrika" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nord-Afrika">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Operasjon_Torch" title="Operasjon Torch">operasjon Torch</a> </div> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="aligned-right">Uungåelig nederlag Etter Tysklands tap ved Stalingrad og i Nord-Afrika var det våren 1943 klart for både de allierte og de tyske lederne at aksemaktenes nederlag var uungåelig. Spørsmålet var ikke om, men når. Ifølge den britiske historikeren og journalisten Max Hastings, virket det sannsynlig at Tyskland under Hitler kunne holde ut til 1947 eller 1948.<a href="#cite_note-158">[150]</a> </blockquote> De franske koloniene i Nord-Afrika var fortsatt kontrollert av Vichy-regjeringen etter <a href="/wiki/Slaget_om_Frankrike" title="Slaget om Frankrike">Frankrikes kapitulasjon</a> i 1940. <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a> og <a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a> var derfor regnet som et egnet sted for en vest-alliert invasjon, da man antok at motstanden ville være liten. I november 1942 ble fransk Nord-Afrika invadert,<a href="#cite_note-159">[151]</a> noe som også utløste et <a href="/wiki/Statskupp" title="Statskupp">kupp</a> mot den franske administrasjonen i området. Den franske motstanden var betydelig hardere enn forventet, og det tok litt over én uke, med tap av rundt 5 000 soldater totalt på begge sider, før de allierte vant kontrollen over Marokko og Algerie.<a href="#cite_note-160">[152]</a> I slutten av mai 1942 satte Rommel i gang en ny offensiv østover for å nå Tobruk og Suezkanalen.<a href="#cite_note-161">[153]</a> De tyske styrkene gjenerobret den østlige delen av Libya, med havnebyen <a href="/wiki/Tobruk" title="Tobruk">Tobruk</a>, mens <a href="/wiki/%C3%85ttende_arm%C3%A9_(Storbritannia)" title="Åttende armé (Storbritannia)">den britiske åttende armé</a> trakk seg tilbake inn i Egypt og gikk i forsvarsstilling ved El Alamein. I hele juli raste <a href="/wiki/Det_f%C3%B8rste_slaget_om_El_Alamein" title="Det første slaget om El Alamein">det første slaget om El Alamein</a>, et slag som stoppet den tyske fremrykningen. I august 1942 fikk de britiske styrkene en ny leder i general <a href="/wiki/Bernard_Law_Montgomery" title="Bernard Law Montgomery">Bernard Law Montgomery</a>.<a href="#cite_note-162">[154]</a> Under hans ledelse vant britene <a href="/wiki/Det_andre_slaget_om_El_Alamein" title="Det andre slaget om El Alamein">det andre slaget om El Alamein</a> i oktober og november, og begynte å presse Rommel tilbake vestover, inn i Libya.<a href="#cite_note-163">[155]</a> Rommels nederlag i Egypt hadde ført til at planene om en erobring av <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> måtte oppgis. Afrikakorpset trakk seg derfor tilbake vestover, og dro til <a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a> for å bekjempe de allierte invasjonsstyrkene. Den tyske motoffensiven var ganske fremgangsrik, og i februar 1943 vant Rommel mot den amerikanske generalmajor Lloyd Fredendall i <a href="/wiki/Slaget_ved_Kasserinepasset" title="Slaget ved Kasserinepasset">slaget ved Kasserinepasset</a>.<a href="#cite_note-164">[156]</a> Problemer med forsyningene til aksemaktene gjorde imidlertid at de tyske og italienske linjene relativt raskt måtte gi etter og trekke seg tilbake, ved Montgomerys angrep i slutten av mars.<a href="#cite_note-165">[157]</a> Den 13. mai 1943 måtte Afrikakorpset gi opp, 238 000 tyske og italienske soldater overga seg,<a href="#cite_note-166">[158]</a> og Nord-Afrika var endelig under vest-alliert kontroll.<a href="#cite_note-167">[159]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Indiske_hav,_Stillehavet_og_slaget_ved_Midway">Indiske hav, Stillehavet og slaget ved Midway</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Indiske hav, Stillehavet og slaget ved Midway" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Indiske hav, Stillehavet og slaget ved Midway">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Slaget_ved_Midway" title="Slaget ved Midway">slaget ved Midway</a> </div> Den japanske fremgangen i Sørøst-Asia og det vestlige Stillehavet fortsatte våren 1942. I mars og april gikk en hangarskipgruppe inn i <a href="/wiki/Det_indiske_hav" class="mw-redirect" title="Det indiske hav">Det indiske hav</a>,<a href="#cite_note-Beevor2012_291-168">[160]</a> og senket nesten 100 000 tonn allierte skip, og det bare i <a href="/wiki/Bengalbukten" class="mw-redirect" title="Bengalbukten">Bengalbukten</a>.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Hangarskipgruppen gjennomførte raid mot britiske baser på <a href="/wiki/Ceylon" class="mw-redirect" title="Ceylon">Ceylon</a> (dagens Sri Lanka),<a href="#cite_note-Beevor2012_291-168">[160]</a> og tvang britene til å trekke krigsskipene sine helt tilbake til Øst-Afrika.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="aligned-right">Seieren i krigen tapt Etter nederlaget ved Midway, og tapet i <a href="/wiki/Slaget_om_Guadalcanal" title="Slaget om Guadalcanal">slaget om Guadalcanal</a>, sommeren og høsten 1942, innså de øverste japanske lederne at Japan hadde mislykkes i å presse USA ut av krigen ved et ødeleggende førsteslag. Japans underlegenhet i ressurser, kombinert med Tysklands stagnasjon på østfronten, ville føre til nederlag i en utmattelseskrig mot USA. Ifølge den britiske journalisten og historikeren Max Hastings burde fred for enhver pris vært å foretrekke for Japan, fremfor et uungåelig nederlag, med millioner av døde soldater og sivile som resultat.<a href="#cite_note-169">[161]</a> </blockquote> Samtidig intensiverte japanerne angrepet på Ny-Guinea, og planla en invasjon sjøveien av <a href="/wiki/Port_Moresby" title="Port Moresby">Port Moresby</a> på <a href="/wiki/Ny-Guinea" title="Ny-Guinea">Ny-Guinea</a>. Et amerikansk gjennombrudd med dekodingen av japansk radiotrafikk gjorde at de allierte var forberedt på dette angrepet, slik at <a href="/wiki/Chester_Nimitz" title="Chester Nimitz">admiral Nimitz</a> sendte en hangarskipgruppe nedover for å stoppe angrepet. Den 4. mai møttes de to styrkene i <a href="/wiki/Korallhavet" title="Korallhavet">Korallhavet</a> utenfor Australia, og i løpet av fire dager med harde kamper mistet begge sider hvert sitt hangarskip. Slaget endte i en begrenset amerikansk seier, da angrepet på Port Moresby ble forhindret.<a href="#cite_note-Beevor2012_334-145">[138]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Etter Midway var jeg sikker på at det ikke var noen sjanse for suksess.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-170">[note 9]</a><a href="#cite_note-171">[162]</a> <div class="quoted">Den japanske marineministeren <a href="/wiki/Mitsumasa_Yonai" title="Mitsumasa Yonai">Mitsumasa Yonai</a>, etter andre verdenskrigs slutt </div> </blockquote> Den japanske <a href="/wiki/Isoroku_Yamamoto" title="Isoroku Yamamoto">admiral Yamamoto</a> ønsket nå å fullføre det han påbegynte ved Pearl Harbor. Planen var å erobre den lille <a href="/wiki/Atoll" title="Atoll">atollen</a> <a href="/wiki/Slaget_ved_Midway" title="Slaget ved Midway">Midway</a>, slik at amerikanerne ble fremprovosert til å sette inn hangarskipene sine mot den japanske hovedstyrken. Japanerne hadde imidlertid mistet overraskelsesmomentet da amerikanerne kunne avlytte radiosambandet deres og bryte kodene. Da angrepet kom den 4. juni var amerikanerne godt forberedt.<a href="#cite_note-172">[163]</a> Angrepet ble katastrofalt for Japan. Tapet av fire hangarskip, samt 250 fly med erfarne piloter, gjorde at styrkeforholdet i Stillehavet nå definitivt gikk i USAs favør.<a href="#cite_note-173">[164]</a><a href="#cite_note-174">[165]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Slaget_ved_Kursk">Slaget ved Kursk</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Slaget ved Kursk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slaget ved Kursk">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Slaget_ved_Kursk" title="Slaget ved Kursk">slaget ved Kursk</a> </div> Det tyske tapet ved Stalingrad hadde flyttet frontlinjen vestover, men Ukraina var fortsatt under tysk kontroll. I februar 1943 var byen <a href="/wiki/Kharkov" class="mw-redirect" title="Kharkov">Kharkov</a> blitt frigjort av sovjeterne, men et hurtig motangrep fra de tyske styrkene under feltmarskalk <a href="/wiki/Erich_von_Manstein" title="Erich von Manstein">Erich von Manstein</a> gjorde at tyskerne gjenerobret byen i starten av mars.<a href="#cite_note-175">[166]</a> Denne tyske seieren gjorde at de tyske generalene planla et nytt fremstøt, denne gangen ved <a href="/wiki/Kursk" title="Kursk">Kursk</a>. De sovjetiske styrkene hadde i denne frontsektoren en fremskutt posisjon i forhold til resten av frontlinjen, noe som gjorde dem sårbare for et tysk knipetang-angrep med en påfølgende omringning. Dette problemet var også åpenbart for den sovjetiske hærledelsen, noe som gjorde at begge sider bygget opp styrkene sine i flere måneder i denne sektoren.<a href="#cite_note-176">[167]</a> Den tyske angrepsstyrken var på rundt 2700 stridsvogner og motoriserte kanoner, 2600 fly, 10 000 artillerienheter og 900 000 mann. Mot disse sto en sovjetisk styrke på 1 800 000 mann, 3800 stridsvogner og motoriserte kanoner, 20 000 artillerienheter og 2100 fly.<a href="#cite_note-177">[168]</a> Dette gjorde at <a href="/wiki/Slaget_ved_Kursk" title="Slaget ved Kursk">slaget ved Kursk</a> ble ett av historiens største slag. Det tyske angrepet begynte den 5. juli 1943,<a href="#cite_note-178">[169]</a> men kjørte seg raskt fast i den harde sovjetiske motstanden. Etter én uke kom den sovjetiske motoffensiven, og ved <a href="/wiki/Prokhorovka" title="Prokhorovka">Prokhorovka</a> møttes over 1200 stridsvogner til det som ble historiens største panserslag.<a href="#cite_note-179">[170]</a> Etter at den tyske offensiven ble slått tilbake gikk Den røde armé i gang med offensiver langs hele fronten.<a href="#cite_note-180">[171]</a> Kharkov ble gjenerobret samme høst,<a href="#cite_note-181">[172]</a> og da vinteren kom ble seks tyske divisjoner omringet ved <a href="/wiki/Korsun-Sjevtsjenkivskyj" title="Korsun-Sjevtsjenkivskyj">Korsun</a> ved <a href="/wiki/Dnepr" class="mw-redirect" title="Dnepr">Dnepr</a>. I januar 1944 ble det innledet en offensiv i nord, rundt <a href="/wiki/Narva" title="Narva">Narva</a>, noe som endelig gjorde slutt på den langvarige beleiringen av Leningrad.<a href="#cite_note-182">[173]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Italia">Italia</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Italia" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Italia">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Operasjon_Avalanche" title="Operasjon Avalanche">operasjon Avalanche</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:ItalyDefenseLinesSouthofRome1943_4.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/ItalyDefenseLinesSouthofRome1943_4.jpg/250px-ItalyDefenseLinesSouthofRome1943_4.jpg" decoding="async" width="250" height="170" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/ItalyDefenseLinesSouthofRome1943_4.jpg/375px-ItalyDefenseLinesSouthofRome1943_4.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/ItalyDefenseLinesSouthofRome1943_4.jpg/500px-ItalyDefenseLinesSouthofRome1943_4.jpg 2x" data-file-width="2288" data-file-height="1560" /></a><figcaption>«Vinterlinjen» og «<a href="/wiki/Gustavlinjen" title="Gustavlinjen">Gustavlinjen</a>» 1943/1944 (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/61/ItalyDefenseLinesSouthofRome1943_4.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ww2_europe_map_italy_june_until_december_1944.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Ww2_europe_map_italy_june_until_december_1944.jpg/250px-Ww2_europe_map_italy_june_until_december_1944.jpg" decoding="async" width="250" height="191" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Ww2_europe_map_italy_june_until_december_1944.jpg/375px-Ww2_europe_map_italy_june_until_december_1944.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Ww2_europe_map_italy_june_until_december_1944.jpg/500px-Ww2_europe_map_italy_june_until_december_1944.jpg 2x" data-file-width="1265" data-file-height="966" /></a><figcaption>Situasjonen juni-desember <a href="/wiki/1944" title="1944">1944</a> med «Den gotiske linjen» (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/32/Ww2_europe_map_italy_june_until_december_1944.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Den 10. juli 1943 begynte vest-allierte tropper <a href="/wiki/Invasjonen_av_Sicilia" title="Invasjonen av Sicilia">invasjonen av Sicilia</a>. De tyske og italienske forsvarerne hadde små muligheter til å stå i mot, og evakuerte til fastlandet i august.<a href="#cite_note-183">[174]</a> Den 3. september gikk kanadiske tropper fra den 8. armé over <a href="/wiki/Messinastredet" title="Messinastredet">Messinastredet</a>, som en fortropp til hovedangrepet på Italia som skulle komme uken etter.<a href="#cite_note-184">[175]</a> Den 8. september ble en våpenhvileavtale mellom de allierte og Italia undertegnet.<a href="#cite_note-185">[176]</a> Dette skjedde etter at et <a href="/wiki/Statskupp" title="Statskupp">statskupp</a> hadde avsatt Mussolini, og den nye italienske ledelsen ønsket ikke å fortsette krigen. Den tyske hæren var imidlertid forberedt på en slik hendelse, avvæpnet raskt den italienske hæren og besatte landet. Mussolini ble befridd fra fangenskap av en <a href="/wiki/Waffen-SS" title="Waffen-SS">Waffen-SS</a> aksjon ledet av <a href="/wiki/Otto_Skorzeny" title="Otto Skorzeny">Otto Skorzeny</a>. Mussolini ble gjeninnsatt som en tysk marionett, som leder for den tyskstøttede <a href="/wiki/Italienske_sosialrepublikk" class="mw-redirect" title="Italienske sosialrepublikk">italienske sosialrepublikk</a>, også kalt «Salò-republikken» etter hovedstaden <a href="/wiki/Sal%C3%B2" title="Salò">Salò</a>, en liten by ved <a href="/wiki/Gardasj%C3%B8en" title="Gardasjøen">Gardasjøen</a>.<a href="#cite_note-186">[177]</a> Det etter hvert økende italienske området som kom under alliert kontroll ble administrert av den politiske overbygningen for <a href="/wiki/Den_italienske_motstandsbevegelsen" title="Den italienske motstandsbevegelsen">den italienske motstandsbevegelsen</a>, <a href="/wiki/Comitato_di_Liberazione_Nazionale" title="Comitato di Liberazione Nazionale">Comitato di Liberazione Nazionale</a> som en midlertidig, sivil regjering.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Terrenget i Italia gjør det til en naturlig festning og den allierte offensiven gikk tregt. Den tyske øverstkommanderende <a href="/wiki/Generalfeltmarskalk" title="Generalfeltmarskalk">generalfeltmarskalk</a> <a href="/wiki/Albert_Kesselring" title="Albert Kesselring">Albert Kesselring</a> visste godt hvordan terrenget kunne utnyttes til forsvarernes fordel og etablerte flere forsvarslinjer på tvers av landet,<a href="#cite_note-187">[178]</a> hvor «<a href="/wiki/Gustavlinjen" title="Gustavlinjen">Gustavlinjen</a>» var den sentrale.<a href="#cite_note-188">[179]</a> De allierte greide ikke å bryte igjennom denne,<a href="#cite_note-189">[180]</a> og i januar 1944 bestemte de seg for å <a href="/wiki/Operasjon_Shingle" title="Operasjon Shingle">landsette styrker ved Anzio</a> for å kunne falle de tyske forsvarerne i ryggen.<a href="#cite_note-190">[181]</a> Amerikansk nøling etter ilandsettelsen gjorde imidlertid at mulighetene for å avskjære de tyske styrkene lenger sør gikk tapt.<a href="#cite_note-191">[182]</a> Gjennom hele våren forsøkte de allierte å bryte gjennom de tyske linjene i <a href="/wiki/Slaget_om_Monte_Cassino" title="Slaget om Monte Cassino">slaget om Monte Cassino</a>. I slutten av mai erobret polske styrker endelig Monte Cassino, og den 4. juni gikk allierte styrker inn i <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a>.<a href="#cite_note-192">[183]</a> Kampene i Italia fortsatte resten av krigen og de allierte ønsket på denne måten å binde opp mest mulig av de tyske ressursene her, for å lette trykket på de styrkene som nærmet seg Tyskland fra vest og øst. I tillegg førte det til kapitulasjon av den eldste fascistiske staten, og at Tyskland mistet sin viktigste allierte i Europa.<a href="#cite_note-193">[184]</a> Ifølge den britiske historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> var det uenighet mellom amerikanerne og britene om felttoget i Italia. Amerikanerne ville konsentrere styrkene for en invasjon av Frankrike, mens britene anså at Italia ga muligheter for fremgang i periferien av det tysk-dominerte Europa, med videre fremrykking mot Wien. Overy mener den amerikanske vurderingen har stått seg, strategisk var felttoget underordnet, og tok ressurser fra den sentrale invasjonen av Frankrike.<a href="#cite_note-194">[185]</a> Kesselring etablerte nye forsvarslinjer, hvor særlig «Den gotiske linjen» var den viktigste. Denne fulgte <a href="/wiki/Appenninene" title="Appenninene">Appenninene</a> fra sør for <a href="/wiki/Rimini" title="Rimini">Rimini</a> på østkysten, krysset mellom <a href="/wiki/Firenze" title="Firenze">Firenze</a> og <a href="/wiki/Bologna" title="Bologna">Bologna</a>, og til sør for <a href="/wiki/La_Spezia" title="La Spezia">La Spezia</a> på vestkysten. I september 1944 brøt den tyske forsvarslinjen sør for <a href="/wiki/Bologna" title="Bologna">Bologna</a> sammen, men det var ikke før i april 1945 at det tyske forsvaret i Nord-Italia falt sammen.<a href="#cite_note-195">[186]</a> <a href="/wiki/Generaloberst" title="Generaloberst">Generaloberst</a> <a href="/wiki/Heinrich_von_Vietinghoff" title="Heinrich von Vietinghoff">Heinrich von Vietinghoff</a> kapitulerte for de allierte 2. mai 1945.<a href="#cite_note-196">[187]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Alliert_overtak_(1943–1944)">Alliert overtak (1943–1944)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Alliert overtak (1943–1944)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Alliert overtak (1943–1944)">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Canadian_soldiers_on_Juno_Beach.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Canadian_soldiers_on_Juno_Beach.jpg/250px-Canadian_soldiers_on_Juno_Beach.jpg" decoding="async" width="250" height="252" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Canadian_soldiers_on_Juno_Beach.jpg/375px-Canadian_soldiers_on_Juno_Beach.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Canadian_soldiers_on_Juno_Beach.jpg/500px-Canadian_soldiers_on_Juno_Beach.jpg 2x" data-file-width="1240" data-file-height="1252" /></a><figcaption>Kanadiske soldater på Juno Beach i Normandie, 6. juni 1944. <a href="/wiki/Invasjonen_i_Normandie" title="Invasjonen i Normandie">invasjonen i Normandie</a> (kjent som D-dagen) var den største amfibiske operasjonen noensinne. (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/24/Canadian_soldiers_on_Juno_Beach.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Invasjonen_i_Normandie" title="Invasjonen i Normandie">invasjonen i Normandie</a> </div> I løpet av 1943 og 1944 hadde de vest-allierte bygd opp store troppekonsentrasjoner i det sørlige England, med tanke på en invasjon av det tyskokkuperte kontinentet.<a href="#cite_note-197">[188]</a> Allerede i 1942 hadde kanadiske styrker gjennomført <a href="/wiki/Diepperaidet" title="Diepperaidet">Diepperaidet</a>,<a href="#cite_note-198">[189]</a> et raid som endte i katastrofe, men som gav verdifull kunnskap om <a href="/wiki/Amfibieangrep" class="mw-redirect" title="Amfibieangrep">amfibieoperasjoner</a>. Erfaringene herfra gjorde at man valgte å gå i land på strendene i <a href="/wiki/Normandie" title="Normandie">Normandie</a>, i stedet for direkte i en havneby.<a href="#cite_note-199">[190]</a> Den 6. juni 1944 gikk de vest-allierte styrkene i land i Normandie (D-dagen), under ledelse av den amerikanske generalen <a href="/wiki/Dwight_D._Eisenhower" title="Dwight D. Eisenhower">Dwight D. Eisenhower</a>.<a href="#cite_note-200">[191]</a> De vest-allierte styrkene møtte på hard tysk motstand, og de første to månedene hadde de lite fremgang. Det var ikke før i slutten av juli at general <a href="/wiki/Omar_Bradley" title="Omar Bradley">Omar Bradleys</a> styrker greide å bryte ut av den allierte lommen i Normandie.<a href="#cite_note-201">[192]</a> Den 15. august 1944 gikk allierte styrker i land på den franske <a href="/wiki/Rivieraen" title="Rivieraen">rivieraen</a> i <a href="/wiki/Operasjon_Dragoon" title="Operasjon Dragoon">operasjon Dragoon</a>, og kjempet seg nordover i stort tempo. Frankrike var nå tapt for Tyskland, og den 25. august 1944 ble Paris frigjort.<a href="#cite_note-202">[193]</a> I september fikk general Montgomery overtalt den allierte ledelsen til å gjennomføre <a href="/wiki/Arnhem-operasjonen" title="Arnhem-operasjonen">Arnhem-operasjonen</a>, en dristig operasjon der broene over elvene i det tyskokkuperte Nederland skulle tas slik at den videre invasjonen inn i Tyskland ville bli lettere. Operasjonen ble mislykket, dels fordi tyskerne kjente til de allierte planene, og dels fordi tyskerne hadde sterkere militær tilstedeværelse enn hva planene forutsatte. En hel britisk <a href="/wiki/Divisjon_(forband)" title="Divisjon (forband)">divisjon</a> ble omringet og ødelagt av tyske styrker.<a href="#cite_note-203">[194]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eastern_Front_1943-08_to_1944-12.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Eastern_Front_1943-08_to_1944-12.png/250px-Eastern_Front_1943-08_to_1944-12.png" decoding="async" width="250" height="192" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Eastern_Front_1943-08_to_1944-12.png/375px-Eastern_Front_1943-08_to_1944-12.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Eastern_Front_1943-08_to_1944-12.png/500px-Eastern_Front_1943-08_to_1944-12.png 2x" data-file-width="1201" data-file-height="921" /></a><figcaption>Østfronten, sommeren 1943 til årsskiftet 1944–1945 (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/96/Eastern_Front_1943-08_to_1944-12.png">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Sommeren 1944 innledet de sovjetiske styrkene <a href="/wiki/Operasjon_Bagration" title="Operasjon Bagration">operasjon Bagration</a>.<a href="#cite_note-204">[195]</a> Med 2,4 millioner mann, 5 200 stridsvogner og 5 300 fly ble offensiven innledet 22. juni 1944, treårsdagen for den tyske invasjonen av Sovjetunionen, og var derfor også symbolsk viktig. Offensiven endte med at den tyske forsvarslinjen i Hviterussland brøt sammen og <a href="/wiki/Minsk" title="Minsk">Minsk</a> ble erobret av sovjetiske styrker 4. juli 1944. Den røde armé hevdet etter offensiven var over at om lag 400 000 tyske soldater ble drept, mens 158 000 ble tatt til fange. Langs hele østfronten mellom <a href="/wiki/Karpatene" title="Karpatene">Karpatene</a> og Finland mistet aksemaktene gradvis fotfestet, den 2. september ga Finland opp kampen og signerte våpenhvile. Det østlige Polen samt deler av Baltikum ble gjenerobret av de sovjetiske styrkene. Fra fronten til Tysklands østligste provins Østpreussen var det nå bare 500 kilometer i luftlinje. Den tyske armégruppe sentrum fikk stygg medfart under denne offensiven, mye på grunn av Hitlers fanatiske motstand mot tilbaketrekninger.<a href="#cite_note-205">[196]</a> Høsten 1944 sto den sovjetiske krigsmakten ved grensen til Romania. <a href="/wiki/Konged%C3%B8mmet_Romania" title="Kongedømmet Romania">Kongedømmet Romania</a> hadde deltatt på tysk side i angrepet på Sovjetunionen, under ledelse av general <a href="/wiki/Ion_Antonescu" title="Ion Antonescu">Ion Antonescu</a>. I slutten av august ble Antonescu kastet fra makten, og Romania skiftet side i verdenskrigen. Samtidig prøvde Bulgaria å trekke seg ut av krigen, de hadde deltatt i angrepene på Hellas og Jugoslavia, men de hadde aldri erklært krig mot Sovjetunionen. Ledelsen i landet prøvde å forhandle om fred med de allierte stormaktene, men den 5. september erklærte Sovjetunionen krig mot Bulgaria, fire dager etter kapitulerte landet. Sent i oktober 1944 begynte tyske styrker tilbaketrekning fra Hellas, for å bruke kreftene på å forsvare Jugoslavia og Albania.<a href="#cite_note-206">[197]</a> Høsten 1944 gikk sovjetiske styrker inn i Ungarn. Den 15. oktober erklærte Ungarns leder <a href="/wiki/Mikl%C3%B3s_Horthy" title="Miklós Horthy">Miklós Horthy</a> at verdenskrigen var over for Ungarns del, noe som gjorde at tyskerne straks avsatte ham. De tyske styrkene i landet begynte nå å rasere infrastrukturen, og da de siste tyske styrkene ble kastet ut av Ungarn i april 1945 var det et land i totalt kaos Den røde armé overtok fra tyskerne. Da de sovjetiske styrkene nærmet seg Warszawa i august 1944, startet den polske motstandsbevegelsen <a href="/wiki/Armia_Krajowa" title="Armia Krajowa">Armia Krajowa</a> et <a href="/wiki/Warszawaoppstanden" title="Warszawaoppstanden">opprør mot de tyske okkupantene i byen</a>. Dette resulterte i harde kamper mellom <a href="/wiki/Waffen-SS" title="Waffen-SS">Waffen-SS</a> og polakkene, men fordi Den røde armé stikk i strid med polakkenes forhåpninger valgte å forholde seg som passive tilskuere til kampene, kunne tyskerne til slutt slå ned hele opprøret.<a href="#cite_note-207">[198]</a><a href="#cite_note-208">[199]</a> Etter at den polske ledelsen kapitulerte den 2. oktober begynte de tyske okkupantene å systematisk ødelegge byen, og da Den røde armé endelig erobret byen den 17. januar, lå nær 90 % av Warszawa i ruiner.<a href="#cite_note-209">[note 10]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Alliert_seier_(1944–1945)">Alliert seier (1944–1945)</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Alliert seier (1944–1945)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Alliert seier (1944–1945)">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Europa">Europa</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Europa" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Europa">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Wis%C5%82a-Oder-offensiven" title="Wisła-Oder-offensiven">Wisła-Oder-offensiven</a> </div> Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, mesteparten av Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte tilsynelatende overlegne, så vel i luften som på bakken.<a href="#cite_note-210">[200]</a> I en dristig offensiv iverksatte britene og amerikanerne <a href="/wiki/Arnhem-operasjonen" title="Arnhem-operasjonen">Arnhem-operasjonen</a> i september, den ble imidlertid slått tilbake av tyskerne. I desember satte den tyske hæren i gang <a href="/wiki/Ardenneroffensiven" title="Ardenneroffensiven">ardenneroffensiven</a>, planen var at den tyske hæren skulle slå en kile i den allierte fronten, gjenerobre Antwerpen og tvinge frem en våpenhvile med de allierte. Offensiven, som krevde de siste ledige tyske ressurser, mislyktes og i begynnelsen av januar 1945 måtte tyskerne trekke seg tilbake.<a href="#cite_note-211">[201]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Russiske soldater voldtok alle tyskere av hunkjønn fra åtte til åtti [...] Det var en hær av voldtektsmenn. Ikke bare fordi de var gale av lyst, dette var også en form for hevn.<a href="#cite_note-212">[202]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted">Kommentar fra den sovjetiske krigskorrespondenten Natalja Gesse </div> </blockquote> Den allierte fremrykkingen inn i selve Tyskland begynte i januar 1945. Den tyske hæren hverken kunne eller ville i 1945 gjøre noe særlig motstand på vestfronten, og de allierte styrkene kunne med relativ letthet rykke østover mot den avtalte linjen hvor Tyskland skulle deles med de sovjetiske styrkene. Amerikanske styrker nådde i april Elben, over 200 kilometer inn i den sovjetiske sonen. Eisenhower ga ordre om styrkene ikke skulle rykke lenger øst for å delta i <a href="/wiki/Slaget_om_Berlin" title="Slaget om Berlin">slaget om Berlin</a>, trolig fordi han ikke ville ofre flere soldater på områder som uansett ville bli overlatt til Sovjetunionen senere.<a href="#cite_note-213">[203]</a> Sommeren 1945 trakk amerikanske styrker seg tilbake til den avtalte delelinjen.<a href="#cite_note-Simons-214">[204]</a> De tyske tapene, spesielt på østfronten var enorme. De siste 4 månedene av krigen hadde tyskerne større tap enn hele 1942 og 1943.<a href="#cite_note-215">[205]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Man vil aldri få høre at jeg, som tysker, sier noe som antyder en sammenligning mellom det som skjedde i Øst-Preussen og den tyske hærs oppførsel i Sovjetunionen.<a href="#cite_note-216">[206]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted"><a href="/wiki/Helmut_Schmidt" title="Helmut Schmidt">Helmut Schmidt</a>, forhenværende <a href="/wiki/Tysklands_forbundskansler" title="Tysklands forbundskansler">forbundskansler</a> i <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a>, intervjuet av Max Hastings, om hans krigstjeneste i Luftwaffe </div> </blockquote> Den 19. mars 1945 utstedte Hitler den såkalte <a href="/wiki/Neroforordningen" title="Neroforordningen">Neroforordningen</a> som gikk ut på at <a href="/wiki/Den_brente_jords_strategi" class="mw-redirect" title="Den brente jords strategi">den brente jords strategi</a> også skulle brukes i selve Tyskland. Dette var i tråd med hva som skjedde andre steder, som i <a href="/wiki/Finnmark" title="Finnmark">Finnmark</a>. De tyske befalhavende tok i bare liten grad denne strategien i bruk, noe som sparte befolkningen for store lidelser, og den ble ignorert av <a href="/wiki/Albert_Speer" title="Albert Speer">Albert Speer</a>, den tyske rustningsministeren.<a href="#cite_note-217">[207]</a> I Ungarn forsøkte tyske og ungarske styrker å holde Budapest mot de fremrykkende sovjetiske styrkene, om lag 38 000 sivile ble drept, og rundt 100 tusen ungarske jøder ble massakrert innen byen ble erobret i begynnelsen av februar 1945.<a href="#cite_note-218">[208]</a> <ul class="gallery mw-gallery-slideshow"> <li class="gallerycaption">Tyskland kapitulerer</li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Second_world_war_europe_1943-1945_map_de.png" class="mw-file-description" title="Situasjonen i Europa ved Tysklands kapitulasjon i mai 1945 (stor versjon)"><img alt="Situasjonen i Europa ved Tysklands kapitulasjon i mai 1945 (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Second_world_war_europe_1943-1945_map_de.png/120px-Second_world_war_europe_1943-1945_map_de.png" decoding="async" width="120" height="110" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Second_world_war_europe_1943-1945_map_de.png/180px-Second_world_war_europe_1943-1945_map_de.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Second_world_war_europe_1943-1945_map_de.png/240px-Second_world_war_europe_1943-1945_map_de.png 2x" data-file-width="1088" data-file-height="998" /></a></div> <div class="gallerytext">Situasjonen i Europa ved Tysklands kapitulasjon i mai 1945 (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/Second_world_war_europe_1943-1945_map_de.png">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-J31305,_Auszeichnung_des_Hitlerjungen_Willi_H%C3%BCbner_Recolored.jpg" class="mw-file-description" title="Joseph Goebbels takker 16 år gamle Willi Hübner for innsatsen i forsvaret av Lubán (tysk: Lauban), Schlesien. Bildet er håndkolorert. Foto: Bundesarchiv, Bild 183-J31305; 9. mars 1945"><img alt="Joseph Goebbels takker 16 år gamle Willi Hübner for innsatsen i forsvaret av Lubán (tysk: Lauban), Schlesien. Bildet er håndkolorert. Foto: Bundesarchiv, Bild 183-J31305; 9. mars 1945" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/Bundesarchiv_Bild_183-J31305%2C_Auszeichnung_des_Hitlerjungen_Willi_H%C3%BCbner_Recolored.jpg/120px-Bundesarchiv_Bild_183-J31305%2C_Auszeichnung_des_Hitlerjungen_Willi_H%C3%BCbner_Recolored.jpg" decoding="async" width="120" height="72" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/Bundesarchiv_Bild_183-J31305%2C_Auszeichnung_des_Hitlerjungen_Willi_H%C3%BCbner_Recolored.jpg/180px-Bundesarchiv_Bild_183-J31305%2C_Auszeichnung_des_Hitlerjungen_Willi_H%C3%BCbner_Recolored.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/Bundesarchiv_Bild_183-J31305%2C_Auszeichnung_des_Hitlerjungen_Willi_H%C3%BCbner_Recolored.jpg/240px-Bundesarchiv_Bild_183-J31305%2C_Auszeichnung_des_Hitlerjungen_Willi_H%C3%BCbner_Recolored.jpg 2x" data-file-width="798" data-file-height="481" /></a></div> <div class="gallerytext">Joseph Goebbels takker 16 år gamle Willi Hübner for innsatsen i forsvaret av Lubán (tysk: Lauban), Schlesien. Bildet er håndkolorert. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Bundesarchiv, Bild 183-J31305; 9. mars 1945 </div></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-J31320,_Berlin,_Posten_beim_Bau_einer_Stra%C3%9Fensperre_Recolored.jpg" class="mw-file-description" title="Eldre menn i Volkssturm med Panzerfäusten (panserbrytende våpen) forbereder forsvaret av Berlin. Bildet er håndkolorert. Foto: Bundesarchiv, Bild 183-J31320"><img alt="Eldre menn i Volkssturm med Panzerfäusten (panserbrytende våpen) forbereder forsvaret av Berlin. Bildet er håndkolorert. Foto: Bundesarchiv, Bild 183-J31320" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Bundesarchiv_Bild_183-J31320%2C_Berlin%2C_Posten_beim_Bau_einer_Stra%C3%9Fensperre_Recolored.jpg/120px-Bundesarchiv_Bild_183-J31320%2C_Berlin%2C_Posten_beim_Bau_einer_Stra%C3%9Fensperre_Recolored.jpg" decoding="async" width="120" height="84" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Bundesarchiv_Bild_183-J31320%2C_Berlin%2C_Posten_beim_Bau_einer_Stra%C3%9Fensperre_Recolored.jpg/180px-Bundesarchiv_Bild_183-J31320%2C_Berlin%2C_Posten_beim_Bau_einer_Stra%C3%9Fensperre_Recolored.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Bundesarchiv_Bild_183-J31320%2C_Berlin%2C_Posten_beim_Bau_einer_Stra%C3%9Fensperre_Recolored.jpg/240px-Bundesarchiv_Bild_183-J31320%2C_Berlin%2C_Posten_beim_Bau_einer_Stra%C3%9Fensperre_Recolored.jpg 2x" data-file-width="795" data-file-height="559" /></a></div> <div class="gallerytext">Eldre menn i <a href="/wiki/Volkssturm" title="Volkssturm">Volkssturm</a> med Panzerfäusten (panserbrytende våpen) forbereder forsvaret av Berlin. Bildet er håndkolorert. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Bundesarchiv, Bild 183-J31320 </div></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Prague_liberation_1945_konev.jpg" class="mw-file-description" title="Marskalk Konev, som ledet den sovjetiske frigjøringen av Praha og det sentrale Böhmen, ankommer Praha, 9. mai 1945"><img alt="Marskalk Konev, som ledet den sovjetiske frigjøringen av Praha og det sentrale Böhmen, ankommer Praha, 9. mai 1945" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Prague_liberation_1945_konev.jpg/120px-Prague_liberation_1945_konev.jpg" decoding="async" width="120" height="77" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Prague_liberation_1945_konev.jpg/180px-Prague_liberation_1945_konev.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Prague_liberation_1945_konev.jpg/240px-Prague_liberation_1945_konev.jpg 2x" data-file-width="770" data-file-height="491" /></a></div> <div class="gallerytext">Marskalk <a href="/wiki/Ivan_Konev" title="Ivan Konev">Konev</a>, som ledet den sovjetiske frigjøringen av <a href="/wiki/Praha" title="Praha">Praha</a> og det sentrale <a href="/wiki/B%C3%B6hmen" title="Böhmen">Böhmen</a>, ankommer Praha, 9. mai 1945</div> </li> </ul> Tyskland prøvde i slutten av 1944 forgjeves å etablere et forsvarsverk ved landets østgrense, men med vesentlig større styrker, var det umulig for tyske enheter å hindre at Den røde armé krysset Østpreussens grense i januar 1945, og med stor fart avanserte inn i det tyske kjernelandet.<a href="#cite_note-219">[209]</a> De tyske forsvarerne ble presset tilbake av den tallmessig totalt overlegne sovjetiske hæren, samtidig som hundretusener av tyske sivile flyktet fremfor den fremrykkende Røde armé. Med unntak av <a href="/wiki/Kurland" title="Kurland">Kurland</a> og enkelte smålommer ved Østersjøkysten, var områdene øst for <a href="/wiki/Oder" title="Oder">Oder</a> i hovedsak erobret i løpet av januar, og <a href="/wiki/K%C3%B6nigsberg" title="Königsberg">Königsberg</a> kapitulerte den 10. april.<a href="#cite_note-220">[210]</a> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Slaget_om_Berlin">Slaget om Berlin</h5>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Slaget om Berlin" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slaget om Berlin">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Slaget_om_Berlin" title="Slaget om Berlin">slaget om Berlin</a> </div> Den 16. april satte 2,5 millioner sovjetiske tropper i gang angrepet på Berlin. Hitler hadde proklamert at han ville bli i byen, samtidig som han erklærte at byen skulle holdes for enhver pris. Etter to ukers harde kamper var mesteparten av byen på sovjetiske hender, og den 30. april begikk Adolf Hitler, og hans kone, <a href="/wiki/Selvmord" title="Selvmord">selvmord</a> i <a href="/wiki/F%C3%B8rerbunkeren" title="Førerbunkeren">førerbunkeren</a> i Berlin.<a href="#cite_note-221">[211]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Jo da, dere ser og dere føler dere triste av synet av gamle mennesker og barn til fots og døende. Men så husker dere hva de gjorde i landet vårt, og da føler dere ikke medlidenhet!<a href="#cite_note-222">[212]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted">Sovjetisk offiser, til underordnede, etter at de hadde sett fryktelige tragedier med tyske sivile under fremrykkingen. </div> </blockquote> Hitler hadde i sitt <a href="/wiki/Testamente" class="mw-redirect" title="Testamente">testamente</a> utpekt <a href="/wiki/Karl_D%C3%B6nitz" title="Karl Dönitz">Karl Dönitz</a> til ny rikspresident,<a href="#cite_note-223">[213]</a> og <a href="/wiki/Joseph_Goebbels" title="Joseph Goebbels">Joseph Goebbels</a> til ny <a href="/wiki/Rikskansler" class="mw-redirect" title="Rikskansler">rikskansler</a>. Dagen etter Hitlers selvmord tok imidlertid Goebbels sitt eget liv, noe som gjorde at Dönitz måtte utpeke <a href="/wiki/Lutz_Schwerin_von_Krosigk" title="Lutz Schwerin von Krosigk">Lutz Schwerin von Krosigk</a> til ny rikskansler i Tyskland, og de gikk inn for å slutte fred med de allierte. Selv om de innså at krigen var tapt prøvde tyskerne å forhale overgivelsen enda noen dager. Dette for at <a href="/wiki/Kriegsmarine" title="Kriegsmarine">Kriegsmarine</a> skulle rekke å få evakuert flest mulig flyktninger bort fra <a href="/wiki/%C3%98stpreussen" class="mw-redirect" title="Østpreussen">Østpreussen</a> og <a href="/wiki/Pommern" title="Pommern">Pommern</a> hvor Den røde hær behandlet sivilbefolkningen uten medlidenhet. Millioner av tyske sivile prøvde å flykte fra den østlige delen av Tyskland for å unngå krigshandlingene, og dermed havnet de i kryssild mellom sovjetiske og tyske soldater. Mange tyske sivile ble også utsatt for hevnangrep fra den slaviske befolkningen og sovjetiske militære avdelinger. Berlins forsvarere kapitulerte 2. mai, og to dager senere kapitulerte de tyske styrkene i Nederland. 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz til general Montgomery i <a href="/wiki/Reims" title="Reims">Reims</a> et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag,<a href="#cite_note-224">[214]</a> og Churchill og president <a href="/wiki/Harry_S._Truman" title="Harry S. Truman">Harry S. Truman</a> erklærte 8. mai som seiersdag. Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor sovjetiske offiserer, og 8. mai kl 23:30 dro en tysk delegasjon til <a href="/wiki/Karlshorst" title="Karlshorst">Karlshorst</a> i Berlin. <a href="/wiki/Wilhelm_Keitel" title="Wilhelm Keitel">Wilhelm Keitel</a>, <a href="/wiki/Hans-J%C3%BCrgen_Stumpff" title="Hans-Jürgen Stumpff">Hans-Jürgen Stumpff</a> og <a href="/wiki/Hans-Georg_von_Friedeburg" title="Hans-Georg von Friedeburg">Hans-Georg von Friedeburg</a> signerte på vegne av Tyskland den betingelsesløse kapitulasjon i det sovjetiske hovedkvarteret <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a> (sammen med general ).<a href="#cite_note-Simons-214">[204]</a> Josef Stalin insisterte på at kapitulasjonsdokumentene skulle signeres i det sovjetiske hovedkvarteret i Berlin (Karlshorst), etter at det allerede var signert i <a href="/wiki/Reims" title="Reims">Reims</a>. Stumpf og Keitel signerte etter midnatt 9. mai, vel en time etter at all tysk motstand skulle opphøre 8. mai klokken 23.01. Dokumentet ble datert 8. mai for å være i samsvar med tidspunktet for kapitulasjonen.<a href="#cite_note-225">[215]</a> På grunn av ulike <a href="/wiki/Tidssoner" class="mw-redirect" title="Tidssoner">tidssoner</a> trådte den tyske kapitulasjonen i kraft 9. mai i Moskva, derfor feires 9. mai i Russland som slutten på krigen.<a href="#cite_note-226">[216]</a> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Praha-offensiven">Praha-offensiven</h5>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Praha-offensiven" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Praha-offensiven">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Praha-offensiven" title="Praha-offensiven">Praha-offensiven</a> </div> Amerikanske styrker avanserte raskere enn ventet gjennom Tyskland og kom frem til Tsjekkoslovakias grense. Amerikanske patruljer krysset 17. april grensen til Tsjekkoslovakia. Patton mente hans 3. armé kunne frigjøre den vestlige delen av Tsjekkoslovakia på fem dager, men overlot dette til Sovjetunionen som avtalt.<a href="#cite_note-Simons-214">[204]</a> Etter <a href="/wiki/Slaget_om_Berlin" title="Slaget om Berlin">slaget om Berlin</a> var det meste av Böhmen og Mähren fortsatt kontrollert av store tyske styrker. De første dagene i mai ble 1,7 millioner soldater fra Den røde armé sendt sørover fra Berlin og Dresden mot Praha, de sovjetisk styrkene hadde blant annet 1800 stridsvogner og 2900 kampfly som støtte. Sovjetiske styrker (som blant annet hadde inntatt <a href="/wiki/Bratislava" title="Bratislava">Bratislava</a> 4. april og <a href="/wiki/Brno" title="Brno">Brno</a> 26. april) rykket nordvestover fra Slovakia gjennom Mähren mot Praha. Planen var å omringe Praha og dessuten hindre gjenværende tyske soldater å overgi seg til amerikanske styrker.<a href="#cite_note-Simons-214">[204]</a> Etter ny avtale med Sovjetunionen krysset Pattons styrker 5. mai grensen til Tsjekkoslovakia og rykket frem til <a href="/wiki/Budweis" class="mw-redirect" title="Budweis">Budweis</a>, <a href="/wiki/Pilsen" class="mw-redirect" title="Pilsen">Pilsen</a> og <a href="/wiki/Karlsbad" class="mw-redirect" title="Karlsbad">Karlsbad</a>. De tyske styrkene overga seg villig til de amerikanske som erobret Pilsen og stanset rett øst for byen. Imens hadde tsjekkiske partisaner støttet av folkelig oppstand tatt kontroll over sentrale deler av Praha og disse ble 6. mai angrepet av tyske styrker rundt byen. Russiske soldater i tysk uniform (<a href="/wiki/Den_russiske_frigj%C3%B8ringsarm%C3%A9en" title="Den russiske frigjøringsarméen">Den russiske frigjøringsarméen</a> (ROA)) skiftet side og støttet partisanene i Praha. De sovjetisk styrkene innledet sitt angrep en dag tidligere enn planlagt for å bistå partisanene, men ble holdt tilbake av tysk motstand.<a href="#cite_note-Simons-214">[204]</a> Den tsjekkiske ledelsen håpet amerikanerne som sto 80 km fra Praha ville bli redningen, og mot Pattons ønske sto Eisenhower fast på avtalen om å overlate Praha til Sovjetunionen. For å unngå kamphandlinger inne i Praha ga den tsjekkoslovakiske nasjonale ledelsen (nasjonalrådet) de tyske styrkene fritt leide vestover der de ville overgi seg til amerikanerne. Omkring 600 000 tyske soldater ble tatt til fange av Den røde armé.<a href="#cite_note-Simons-214">[204]</a> I henhold til et hemmelig tillegg til Jalta-avtalen skulle sovjetiske borgere sendes tilbake til Sovjetunionen, også mot deres vilje.<a href="#cite_note-227">[217]</a> Kampen om Praha var de siste store krigshandlingene i Europa og pågikk noen dager etter tysk kapitulasjon. De sovjetisk styrkene møtte Pattons hær ved <a href="/wiki/Plze%C5%88" title="Plzeň">Plzeň</a> 11. mai.<a href="#cite_note-228">[218]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Asia_og_Stillehavet">Asia og Stillehavet</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Asia og Stillehavet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Asia og Stillehavet">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Stillehavskrigen" title="Stillehavskrigen">Stillehavskrigen</a>, <a href="/wiki/Operasjon_Auguststorm" title="Operasjon Auguststorm">operasjon Auguststorm</a> og <a href="/wiki/Atombombene_over_Hiroshima_og_Nagasaki" title="Atombombene over Hiroshima og Nagasaki">atombombene over Hiroshima og Nagasaki</a> </div> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="aligned-right">Rikt lands strategi USA hadde en dobbelt fremrykking i Stillehavet, Mens US Army under general MacArthur rykket frem langs nordkysten av Ny Guinea, avanserte US Navy under admiral Nimitz gjennom det sentrale Stillehavet, fra øygruppe til øygruppe, mot Japan. Det var en strategi som kun verdens rikeste land kunne tillate seg, og det skjedde samtidig som US Army sto bak hovedinnsatsen i det vestlige Europa.<a href="#cite_note-229">[219]</a> </blockquote> Amerikanske styrker invaderte øya <a href="/wiki/Guadalcanal" title="Guadalcanal">Guadalcanal</a> i <a href="/wiki/Slaget_om_Guadalcanal" title="Slaget om Guadalcanal">slaget om Guadalcanal</a> august 1942. Dette var de alliertes første større offensiv under Stillehavskrigen, og endte med at de japanske styrkene trakk seg ut av <a href="/wiki/Salomon%C3%B8yene" title="Salomonøyene">Salomonøyene</a> i 1943.<a href="#cite_note-230">[220]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Er det ikke noe sted hvor vi kan slå løs på De forente stater? Når og hvor skal dere folk kjempe tappert? Og kommer dere noen gang til å utkjempe et avgjørende slag?<a href="#cite_note-231">[221]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted">Den japanske keiseren <a href="/wiki/Hirohito_av_Japan" title="Hirohito av Japan">Hirohito</a> egger sine generaler til kamp ved Japans tap ved Salomonøyene </div> </blockquote> I løpet av 1943 og 1944 ble stadig flere øygrupper under japansk kontroll erobret av de allierte. <a href="/wiki/New_Britain" title="New Britain">New Britain</a> og <a href="/wiki/New_Ireland_(%C3%B8y)" title="New Ireland (øy)">New Ireland</a> ble gjenerobret i løpet av 1944, samtidig som britiske styrker begynte gjenerobringen av <a href="/wiki/Burma" class="mw-redirect" title="Burma">Burma</a>. Japans forsvarsevne ble sterkt redusert ved amerikanske ubåters senking av japanske handelsskip, den japanske marinens forsvar mot ubåter var vesentlig dårligere enn de alliertes.<a href="#cite_note-232">[222]</a> De amerikanske styrkene møtte på intens japanske motstand under «øy-hoppingen», da de japanske militære æresbegrepene gjorde at overgivelse var den største skam. Under <a href="/wiki/Slaget_om_Iwo_Jima" title="Slaget om Iwo Jima">slaget om Iwo Jima</a> led <a href="/wiki/United_States_Marine_Corps" title="United States Marine Corps">det amerikanske marinekorpset</a> et tap på om lag 26 000 mann, av de rundt 7 000 døde, samtidig som nesten alle de om lag 21 000 japanske forsvarerne ble drept, kun 52 japanske soldater overlevde.<a href="#cite_note-233">[223]</a><a href="#cite_note-234">[224]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Selv under de mest desperate omstendigheter, foretrekker 99 prosent av japsene døden eller selvmord fremfor fangenskap. Krigen er mer total enn i Europa. Japsene kan sammenlignes med den mest fanatiske naziungdommen og må behandles deretter.<a href="#cite_note-Roberts2010_550-140">[133]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted">Generalmajor Douglas Gracey, sjef for den indiske 20. divisjon i Burma, fra boken Quartered Safe Out Here </div> </blockquote> Høsten 1944 begynte japanerne med de fryktede <a href="/wiki/Kamikaze" title="Kamikaze">kamikazeangrepene</a>.<a href="#cite_note-235">[225]</a> Disse angrepene var de angrepene som førte til størst amerikanske tap mot slutten av krigen, og ødela eller skadet 400 skip, samt drepte 4900 amerikanske sjøfolk. Det var ikke bare fly som ble sendt ut på selvmordsoppdrag. I april 1945 ble en flåte med slagskipet <a href="/wiki/%C2%ABYamato%C2%BB_(1940)" title="«Yamato» (1940)">«Yamato»</a> i spissen sendt til <a href="/wiki/Okinawa" title="Okinawa">Okinawa</a> for å hjelpe til med forsvaret under <a href="/wiki/Slaget_om_Okinawa" title="Slaget om Okinawa">slaget om Okinawa</a>, kun med drivstoff for én vei. Et selvmordsoppdrag, da den japanske flåten måtte raskt gi tapt for <a href="/wiki/Bombe" title="Bombe">bomber</a> og <a href="/wiki/Torpedo" title="Torpedo">torpedoer</a> fra amerikanske fly.<a href="#cite_note-236">[226]</a> Den amerikanske invasjonen av Okinawa begynte 1. april 1945, rundt 1 200 fartøy landsatte 170 000 mann på den første større delen av selve Japan. Etter svært harde kamper ble kampene avsluttet 22. juni, totale amerikanske tap var 93 000, av de 12 400 døde. Nesten alle de japanske styrkene var døde og titusener av sivile, mange presset til å begå selvmord.<a href="#cite_note-237">[227]</a> Om lag 1/4-del av de 450 000 sivile døde, mens minst 107000 japanske soldater ble drept.<a href="#cite_note-238">[228]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Victim_of_Atomic_Bomb_003.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Victim_of_Atomic_Bomb_003.jpg/250px-Victim_of_Atomic_Bomb_003.jpg" decoding="async" width="250" height="288" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Victim_of_Atomic_Bomb_003.jpg/375px-Victim_of_Atomic_Bomb_003.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Victim_of_Atomic_Bomb_003.jpg/500px-Victim_of_Atomic_Bomb_003.jpg 2x" data-file-width="632" data-file-height="729" /></a><figcaption>En sterkt skadet japansk kvinne etter det kjernefysiske bombeangrepet mot <a href="/wiki/Hiroshima" title="Hiroshima">Hiroshima</a></figcaption></figure> Etter amerikanernes erobring av øyene <a href="/wiki/Okinawa" title="Okinawa">Okinawa</a> og <a href="/wiki/Iwo_Jima" title="Iwo Jima">Iwo Jima</a> var selve Japan nå kommet innenfor rekkevidde av amerikanske bombefly og jagerfly. Under ledelse av general <a href="/wiki/Curtis_LeMay" title="Curtis LeMay">Curtis LeMay</a> ble en massiv bombekampanje satt i gang i løpet av våren 1945 mot alle større japanske byer. I et bombeangrep mot <a href="/wiki/Tokyo" title="Tokyo">Tokyo</a> natt til 10. mars 1945 omkom over 80 000 japanere, samtidig som om lag halvparten av byen gikk med i flammehavet. De fleste boligene i de største byene var lagd av tre, så de amerikanske bombeflyene benyttet mye brannbomber som ga størst effekt.<a href="#cite_note-239">[229]</a> På tross av at den militære situasjonen etter hvert var blitt håpløs for <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a>, nektet landets ledelse å kapitulere. Japanerne var forberedt på å forsvare fedrelandet for enhver pris, noe som gjorde at amerikanerne så etter alternativer til en kostbar invasjon som ble anslått å bety tap av flere hundre tusen amerikanske soldater. Den 6. august ble den japanske byen <a href="/wiki/Hiroshima" title="Hiroshima">Hiroshima</a> bombet med en <a href="/wiki/Kjernefysiske_v%C3%A5pen" title="Kjernefysiske våpen">kjernefysisk bombe</a> i det som var historiens første atomangrep, og minst 70 000 japanere ble drept. Den 8. august gikk <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> til angrep på det Japan-kontrollerte <a href="/wiki/Mandsjuria" title="Mandsjuria">Mandsjuria</a>. Den sovjetiske offensiven førte til at den japanske keiseren <a href="/wiki/Hirohito_av_Japan" title="Hirohito av Japan">Hirohito</a> bad regjeringen vurdere kapitulasjon, men sterke krefter strittet imot og ønsket å fortsette kamphandlingene.<a href="#cite_note-240">[note 11]</a> Dagen etter, den 9. august, ble også <a href="/wiki/Nagasaki" title="Nagasaki">Nagasaki</a> utsatt for et atomangrep. Denne bomben var kraftigere enn den over Hiroshima, men førte likevel til færre dødsfall.<a href="#cite_note-241">[230]</a> Nå gav endelig den japanske ledelsen opp, og den 15. august kapitulerte Japan. Denne dagen markerer «VJ-Day» (Victory over Japan), men først 2. september regnes andre verdenskrig for offisielt slutt, med Japans underskrivelse av kapitulasjonserklæringen om bord på slagskipet <a href="/wiki/USS_%C2%ABMissouri%C2%BB_(1944)" title="USS «Missouri» (1944)">USS «Missouri»</a>.<a href="#cite_note-242">[231]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Tematisk_oversikt">Tematisk oversikt</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Tematisk oversikt" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tematisk oversikt">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Strategi">Strategi</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Strategi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Strategi">rediger kilde</a>]</div> Ved krigsutbruddet i september 1939 var de alliertes strategi å bygge opp sine styrker, mens en blokade svekket Tyskland, for så å angripe i 1941–1942.<a href="#cite_note-243">[232]</a> Nederlagene i 1940 endret strategien til at Storbritannia baserte seg på at USA skulle bli med, og allerede før så skjedde ble det avtalt at krigen mot Tyskland skulle ha prioritet over en mulig krig mot Japan.<a href="#cite_note-244">[233]</a><a href="#cite_note-245">[234]</a> Dette ble i hovedsak fulgt, og USA brukte rundt 85 % av sine ressurser på krigen mot Tyskland, kun 15 % ble brukt i krigen mot Japan.<a href="#cite_note-246">[235]</a> Tysklands strategi var i praksis bestemt av den tyske diktatoren <a href="/wiki/Adolf_Hitler" title="Adolf Hitler">Adolf Hitler</a>. Allerede i 1920-årene hadde Hitler i boken <a href="/wiki/Mein_Kampf" title="Mein Kampf">Mein Kampf</a> lagt frem hva han anså som behovet for et utvidet tysk herredømme i Øst-Europa og en allianse med Italia og Storbritannia.<a href="#cite_note-247">[236]</a> Etterhvert som krigen kom nærmere, og brøt ut i 1939, ble trusselen fra en amerikansk innblanding i Europa vurdert som sannsynlig. Det betød at krigen i Europa måtte vinnes raskt, før USA rakk å legge om sin overveldende industrielle kapasitet fra sivil til militær bruk.<a href="#cite_note-248">[237]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Da Hitler unnslapp bomben den 20. juli, betegnet han sin redning som Forsynets verk. Jeg tror at fra et rent militært synspunkt kan vi alle være enige med ham i det, for det ville visselig være ytterst uheldig om de allierte i kampens sluttfase skulle bli berøvet den form for krigersk geni hvormed korporal Schickelgruber så opplagt har bidradd til vår seier.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted">Storbritannias statsminister Churchill, om <a href="/wiki/20._juli-attentatet" title="20. juli-attentatet">20. juli-attentatet</a>, i et ironisk innlegg i Underhuset, 28. september 1944<a href="#cite_note-249">[238]</a> </div> </blockquote> Et av de største strategiske problemene på alliert side var hvordan de vest-allierte (USA, Storbritannia og andre land) best og raskest kunne etablere en «andre front», både for å støtte Den røde armés kamp på østfronten, og for å raskest mulig bidra til å tvinge Tyskland til å overgi seg. Den sovjetiske diktatoren Stalin forventet (og ble lovet av USAs president Roosevelt) en vest-alliert invasjon i Frankrike allerede i 1942. I stedet kom, etter britisk press, <a href="/wiki/Operasjon_Torch" title="Operasjon Torch">invasjonen av fransk Nord-Afrika</a> i november 1942, hvor påfølgende kamper med tyske styrker under general <a href="/wiki/Erwin_Rommel" title="Erwin Rommel">Erwin Rommel</a> klart viste manglende ferdigheter hos de vest-allierte styrkene, noe som ifølge historikeren Andrew Roberts synliggjorde hvorfor en invasjon av selve Frankrike på det tidspunktet ikke kunne ha lykkes.<a href="#cite_note-250">[239]</a> En rekke historikere anser at strategisk var den største trusselen mot de allierte, og for Tyskland den største muligheten, en mer effektiv blokade ved hjelp av tyske <a href="/wiki/Undervannsb%C3%A5t" title="Undervannsbåt">ubåter</a>.<a href="#cite_note-251">[240]</a> Under første verdenskrig utgjorde tyske ubåter en stor trussel mot Storbritannias import, men i stedet for å ta hensyn til den erfaringen så hadde Tyskland kun 43 ubåter tilgjengelig ved krigsutbruddet i 1939. Med kun 1/3-del av styrken tilgjengelig til en hver tid, var det for lite til å kunne true Storbritannias import. Tyskland økte bygging av ubåter sterkt i løpet av krigen, men da var det for sent, og det såkalte <a href="/wiki/Slaget_om_Atlanterhavet_(andre_verdenskrig)" title="Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)">slaget om Atlanterhavet</a> ble i praksis vunnet av de vest-allierte i mai 1943.<a href="#cite_note-252">[241]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Diplomati">Diplomati</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Diplomati" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Diplomati">rediger kilde</a>]</div> Mens <a href="/wiki/Aksemaktene" title="Aksemaktene">aksemaktene</a> Tyskland, Japan og Italia var en allianse kun på papir, var samarbeidet mellom hovedsakelig USA, Storbritannia og Sovjetunionen, for ettertid kjent som <a href="/wiki/De_allierte_(andre_verdenskrig)" title="De allierte (andre verdenskrig)">de allierte</a> reelt og tett, og ga et stort bidrag til at aksemaktene tapte.<a href="#cite_note-253">[note 12]</a> Før Tysklands invasjon av Sovjetunionen ble for eksempel Japan ikke informert, selv om Hitler hadde et møte med Japans utenriksminister Yosuke Matsuoka i april 1941, knappe to måneder før angrepet.<a href="#cite_note-254">[242]</a> Tilsvarende ble ikke Tysklands ledelse informert i forkant av Japans angrep på <a href="/wiki/Pearl_Harbor" title="Pearl Harbor">Pearl Harbor</a> i desember 1941.<a href="#cite_note-255">[243]</a> Det manglende samarbeidet mellom Tyskland og Japan, sto i sterk kontrast til det tette samarbeidet mellom særlig USA og Storbritannia, og bidro til å avskjære koordinerte angrep, som kunne vært svært truende både for Sovjetunionen og Britisk India.<a href="#cite_note-256">[244]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="En_imperialistisk_krig">En imperialistisk krig</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: En imperialistisk krig" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen En imperialistisk krig">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Imperiepreferanse" title="Imperiepreferanse">imperiepreferanse</a> </div> Den britiske historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> mener den andre verdenskrig best kan forstås som en fortsettelse av første verdenskrig (1914 til 1945 som en kontinuerlig konflikt), og en <a href="/wiki/Imperialisme" title="Imperialisme">imperialistisk</a> som sådan. Overy mener verden i denne perioden var preget av europeiske imperier (særlig Storbritannias og Frankrikes, men også Nederlands og Belgias), og ble utfordret som imperiemakter av Japan, Italia og Tyskland. Unntaket blant den andre verdenskrigs større deltakende land var i hovedsak USA, Sovjetunionen, og Kina, som krevde og innførte en annen internasjonal orden, under og etter konflikten, hvor nasjonalstaten erstattet imperiene.<a href="#cite_note-257">[245]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Som en japansk offisiell representant klaget over, hvorfor ble det ansett som moralsk akseptabelt for Storbritannia å dominere India, men ikke for Japan å dominere Kina?<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-258">[note 13]</a><a href="#cite_note-259">[246]</a> <div class="quoted">Uttalelse fra en offisiell japansk representant, fra boken Blood and Ruins, av <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> </div> </blockquote> En sentral og allmenn akseptert del av de europeiske imperialistmaktenes kolonisering var utryddelse av <a href="/wiki/Urfolk" title="Urfolk">urbefolkning</a> i Amerika, Asia, Australia og Afrika, som amerikanske urfolk i dagens USA og <a href="/wiki/Aboriginer" title="Aboriginer">aboriginer</a> i Australia. De tyske nasjonalsosialistene (nazistene) under diktatoren Adolf Hitler brukte også dette som et eksempel i sin utforming av <a href="/wiki/Den_endelige_l%C3%B8sning" title="Den endelige løsning">den endelige løsning</a> for utryddelsen av europeiske borgere med jødisk bakgrunn.<a href="#cite_note-260">[247]</a> En annen sentral del av perioden med <a href="/wiki/H%C3%B8yimperialismen" title="Høyimperialismen">høyimperialismen</a> (fra slutten av 1800-tallet) var manglende stabilitet og utstrakt voldsbruk. Ideen om <a href="/wiki/Belle_%C3%89poque" title="Belle Époque">Belle Époque</a> og første verdenskrig som slutten på en fredelig periode er ifølge Overy en <a href="/wiki/Eurosentrisme" title="Eurosentrisme">eurosentrisk</a> konstruksjon og feilaktig.<a href="#cite_note-261">[248]</a> Storbritannias og Frankrikes fokus på og forsvar for sine imperier under og etter første verdenskrig bidro til at Italia, Japan og Tyskland anså at erobring av tilliggende landområder var nødvendig for å sikre nasjonens velstand og utvikling.<a href="#cite_note-262">[249]</a> Ved inngåelsen av <a href="/wiki/Locarnotraktaten" title="Locarnotraktaten">Locarnotraktaten</a> i 1925 syntes Europas grenser å være stabilisert. <a href="/wiki/Den_store_depresjonen" title="Den store depresjonen">Den store depresjonen</a> i 1930-årene, med amerikansk, britisk og fransk <a href="/wiki/Proteksjonisme" title="Proteksjonisme">proteksjonisme</a> førte til økt press fra Japan, Italia og Tyskland for territoriell ekspansjon for å etablere egne imperier, og ledet til den globale krigen som begynte i årene 1939–1941.<a href="#cite_note-263">[250]</a> Tilsvarende var Storbritannias og Frankrikes imperier en svært viktig faktor ved vurdering av hvilke tiltak som kunne tas for å møte trusselen fra Japan, Italia og Tyskland.<a href="#cite_note-264">[251]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Gjennom hele krigen var Churchill klippefast i sin tro på at det britiske imperiet skulle eksistere lenge etter slutten av konflikten. Resultatet var en vedvarende spenning gjennom krigsårene mellom kravet om å forsvare demokratisk sivilisasjon og begjæret etter å underbygge britisk imperialisme.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-265">[note 14]</a><a href="#cite_note-266">[252]</a> <div class="quoted">Fra boken Blood and Ruins, av <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> </div> </blockquote> Mellom de allierte vestmaktene USA og Storbritannia var spørsmålet om fortsatt imperialisme eller avskaffelse av koloniene omstridt gjennom hele krigen. Allerede før USA ble trukket inn i 1941 påvirket amerikansk skepsis til det britiske imperiet samarbeidet mellom de to landene. Etter USA ble angrepet og kom med som krigførende fortsatte USAs motstand mot kolonialisme og imperialisme å prege alliert strategi for bekjempelse av aksemaktene.<a href="#cite_note-267">[253]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tap_og_krigsforbrytelser">Tap og krigsforbrytelser</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Tap og krigsforbrytelser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tap og krigsforbrytelser">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/D%C3%B8dsfall_under_andre_verdenskrig" title="Dødsfall under andre verdenskrig">dødsfall under andre verdenskrig</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:World_War_II_Casualties2-no.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/World_War_II_Casualties2-no.svg/250px-World_War_II_Casualties2-no.svg.png" decoding="async" width="250" height="163" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/World_War_II_Casualties2-no.svg/375px-World_War_II_Casualties2-no.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/World_War_II_Casualties2-no.svg/500px-World_War_II_Casualties2-no.svg.png 2x" data-file-width="830" data-file-height="540" /></a><figcaption>Dødsfall under andre verdenskrig (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/World_War_II_Casualties2-no.svg/2560px-World_War_II_Casualties2-no.svg.png">stor versjon</a>)</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chinese_civilians_to_be_buried_alive.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Chinese_civilians_to_be_buried_alive.jpg/250px-Chinese_civilians_to_be_buried_alive.jpg" decoding="async" width="250" height="217" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Chinese_civilians_to_be_buried_alive.jpg/375px-Chinese_civilians_to_be_buried_alive.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Chinese_civilians_to_be_buried_alive.jpg/500px-Chinese_civilians_to_be_buried_alive.jpg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="1111" /></a><figcaption>Kinesiske sivile i ferd med å skulle begraves levende av japanske soldater (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/67/Chinese_civilians_to_be_buried_alive.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Anslag for antall omkomne under andre verdenskrig varierer, fordi konflikten var så omfattende at mange dødsfall ikke ble registrert. De fleste kilder anslår at rundt 72 millioner mennesker døde i krigen, av de rundt 25 millioner soldater og rundt 47 millioner sivile. Mange sivile døde av sykdommer, <a href="/wiki/Sult" title="Sult">sult</a>, <a href="/wiki/Massakre" title="Massakre">massakrer</a>, bombing og overlagt <a href="/wiki/Folkemord" title="Folkemord">folkemord</a>. Sovjetunionen alene mistet rundt 27 millioner mennesker under krigen, av de om lag 8,7 millioner soldater og om lag 19 millioner sivile. Av alle innbyggerne i Sovjetunionen ble 1/4 drept eller skadet. Tyskland hadde rundt 5,3 millioner døde soldater, de fleste av dem drept på østfronten.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Av totalt antall dødsfall i andre verdenskrig var om lag 85 % på alliert side, de fleste av dem fra Sovjetunionen og Kina. Rundt 15 % av krigens dødsfall var på aksemaktenes side, de fleste fra Tyskland og Japan. Mange av de allierte dødsfall ble forårsaket av <a href="/wiki/Krigsforbrytelse" title="Krigsforbrytelse">krigsforbrytelses</a> begått av tyske og japanske styrker i okkuperte områder. Mellom 11 og 17 millioner sivile døde direkte eller indirekte som en følge av den nasjonalsosialistiske ideologien, blant de rundt 6 millioner jøder under <a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">holocaust</a>, sammen med minst fem millioner østeuropeere, sigøynere og homoseksuelle. Hundretusener av serbere, sigøynere og jøder ble myrdet av den kroatiske <a href="/wiki/Ustasja" title="Ustasja">Ustasja</a> i Jugoslavia og mange kroatiske sivile døde i hevnmord etter krigens slutt.{{tr} I Kina døde rundt 16–17 millioner sivile, og 3–4 millioner soldater under den japanske okkupasjonen, totalt om lag 20 millioner mennesker.<a href="#cite_note-268">[note 15]</a> I Asia er <a href="/wiki/Nanjingmassakren" title="Nanjingmassakren">Nanjingmassakren</a> den mest kjente japanske krigsforbrytelsen, minst 42 tusen sivile ble drept (andre kilder hevder 200 tusen), mens rundt 20 tusen kvinner ble voldtatt.<a href="#cite_note-269">[254]</a> Etter krigens slutt ble en rekke av aksemaktenes krigsforbrytere stilt for internasjonale domstoler og dømt, mest kjent av dem var <a href="/wiki/N%C3%BCrnbergprosessen" title="Nürnbergprosessen">Nürnbergprosessen</a> mot lederne i Tyskland. Ingen allierte sivile eller militære ledere ble stilt for tilsvarende domstoler selv om en rekke krigsforbrytelser ble utført av de allierte. Den i ettertid mest kjente er <a href="/wiki/Katyn-massakren" title="Katyn-massakren">Katyn-massakren</a>, hvor om lag 20 000 polske offiserer og soldater ble myrdet av sovjetiske tjenestemenn. Blant de vestlige allierte blir ofte <a href="/wiki/Hungersn%C3%B8den_i_Bengal_(1943)" title="Hungersnøden i Bengal (1943)">hungersnøden i Bengal</a> hvor rundt 3 000 000 døde nevnt. Storbritannias og USAs strategiske bombing av Tyskland og Japan som totalt førte til minst en million døde er også omstridt.{{tr} <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Holocaust,_konsentrasjonsleirer_og_slavearbeid">Holocaust, konsentrasjonsleirer og slavearbeid</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Holocaust, konsentrasjonsleirer og slavearbeid" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Holocaust, konsentrasjonsleirer og slavearbeid">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Krakow_Ghetto_06694.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Krakow_Ghetto_06694.jpg/250px-Krakow_Ghetto_06694.jpg" decoding="async" width="250" height="154" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Krakow_Ghetto_06694.jpg/375px-Krakow_Ghetto_06694.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Krakow_Ghetto_06694.jpg/500px-Krakow_Ghetto_06694.jpg 2x" data-file-width="1376" data-file-height="845" /></a><figcaption><a href="/wiki/J%C3%B8de" class="mw-redirect" title="Jøde">Jøder</a> deporteres fra <a href="/wiki/Getto" title="Getto">gettoen</a> i <a href="/wiki/Krak%C3%B3w" title="Kraków">Kraków</a>. <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> hadde en stor jødisk befolkning før krigen, og var blant stedene som ble hardest rammet av nasjonalsosialistenes systematiske folkemord. <a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">Holocaust</a> tok livet av 90 % av Polens jøder, fra en førkrigsbefolkning på over tre millioner. (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0a/Krakow_Ghetto_06694.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">holocaust</a>, <a href="/wiki/Wannsee-konferansen" title="Wannsee-konferansen">Wannsee-konferansen</a> og <a href="/wiki/Den_endelige_l%C3%B8sning" title="Den endelige løsning">den endelige løsning</a> </div> De tyske nasjonalsosialistene var ansvarlig for holocaust, mordene på anslagsvis seks millioner jøder,<a href="#cite_note-270">[255]</a> såvel som to millioner polakker og fire millioner andre som ble ansett for «uverdige liv». Dette inkluderte også handikappede, mentalt syke, sovjetiske krigsfanger, homoseksuelle, frimurere, Jehovas vitner og sigøynere som ledd i overlagt utryddelse. Om lag 12 millioner mennesker, de fleste fra Øst-Europa, ble brukt i den tyske økonomien som tvangsarbeidere.{{tr} I tillegg til de tyske konsentrasjonsleirene var sovjetiske <a href="/wiki/Gulag" title="Gulag">Gulag</a> (arbeidsleire) ansvarlig for dødsfall for mennesker fra sovjetokkuperte land som Polen, Litauen, Latvia og Estland, så vel som tyske krigsfanger og sovjetborgere som hadde støttet tyskerne, eller ble antatt å gjøre det. Om lag seksti prosent av sovjetiske krigsfanger i Tyskland døde under krigen, om lag seks millioner mennesker. Forhenværende krigsfanger ble behandlet med stor mistenksomhet av de sovjetiske myndighetene og en del av dem ble etter frigjøring fra tysk fangenskap sendt til Gulag.{{tr} Japanske krigsfangeleirer ble også benyttet som arbeidsleirer og hadde et høyt prosentmessig antall dødsfall. <a href="/wiki/Tokyoprosessen" title="Tokyoprosessen">Det internasjonale militærtribunalet for Det fjerne østen</a> fant at dødsraten blant vestlige fanger var 27,1 %, syv ganger så høy som i tyske og italienske krigsfangeleirer. Mens titusenvis av vestlige krigsfanger ble frigjort etter Japans kapitulasjon var antallet frigitte kinesiske krigsfanger kun 56.{{tr} I årene 1935 til 1941 er det anslått at rundt 5 millioner kinesere i det nordøstlige Kina ble tvunget til å arbeide i gruver og fabrikker for de japanske okkupantene. Etter 1942 økte antallet til rundt 10 millioner. På <a href="/wiki/Java_(%C3%B8y)" title="Java (øy)">Java</a> ble mellom 4 og 10 millioner tvunget til å arbeide for japanerne. Om lag 270 000 av disse tvangsarbeiderne ble sendt til andre områder kontrollert av japanske styrker og kun rundt 52 000 ble repatriert (vendte tilbake) til Java.{{tr} Etter Japans <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Pearl_Harbor" title="Angrepet på Pearl Harbor">angrep på Pearl Harbor</a> undertegnet president Roosevelt i februar 1942 en lov som åpnet for internering av sivile med forbindelse til fienden. Om lag 150 000 sivile med japansk bakgrunn ble internert i USA og Canada, sammen med titusenvis av sivile med tysk og italiensk bakgrunn. I Sovjetunionen ble over en million sivile tyskere og hundretusener av ungarere sendt på tvangsarbeid og hundretusener av de døde.{{tr} <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Total_krig_–_produksjon">Total krig – produksjon</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Total krig – produksjon" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Total krig – produksjon">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg/250px-WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg.png" decoding="async" width="250" height="183" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg/375px-WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg/500px-WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg.png 2x" data-file-width="820" data-file-height="600" /></a><figcaption>Produksjon relativt forhold mellom de allierte og aksemaktene. (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg/2560px-WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg.png">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Allerede før krigsutbruddet var det forventet at en kommende konflikt ville bli en <a href="/wiki/Total_krig" title="Total krig">total krig</a>, både med bakgrunn i erfaringene fra første verdenskrig, og med den videre økonomiske og teknologiske utviklingen i mellomkrigstiden. Kun nasjoner med høyt utviklet industri og en vel utdannet befolkning, preget av <a href="/wiki/Modernitet" title="Modernitet">modernitet</a>, kunne makte en slik total mobilisering.<a href="#cite_note-271">[256]</a> Før utbruddet av krigen hadde de europeiske allierte en klar fordel overfor aksemaktene både i befolkningsstørrelse og økonomisk styrke. I 1938 hadde de vestlige allierte (Storbritannia med samveldelandene, Frankrike og Polen) 30 % høyere befolkning og <a href="/wiki/BNP" class="mw-redirect" title="BNP">BNP</a> (bruttonasjonalprodukt) enn de europeiske aksemaktene (Tyskland og Italia). Medregnet kolonier hadde de allierte en 5:1 fordel i befolkning og nesten 2:1 i BNP. På samme tid i Asia hadde Kina 6 ganger så stor befolkning som Japan, men bare 89 % høyere BNP, dette overtaket reduseres til tre ganger befolkning og 38 % høyere BNP om Japans kolonier regnes med.<a href="#cite_note-272">[note 16]</a> Den britiske historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> argumenterer for at overvekt i ressurser ikke kan forklare sentrale forhold ved krigføringen, etter <a href="/wiki/Slaget_om_Frankrike" title="Slaget om Frankrike">slaget om Frankrike</a> i 1940 var Tyskland en økonomisk supermakt, og produserte dobbelt så mye stål som Storbritannia og Sovjetunionen sammenlagt. Med bare en fjerdedel av Tysklands stål, produserte Sovjetunionen mange flere stridsvogner, fly og kanoner, enn hva Tyskland klarte.<a href="#cite_note-273">[257]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="aligned-right">Produksjon, eller organisasjon? Den britiske historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> mener overlegne allierte ressurser er en for enkel forklaring på aksemaktenes tap. Etter Frankrikes nederlag i 1940 kontrollerte Tyskland mesteparten av økonomien i Europa. Etter angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 ble ytterligere ressurser lagt til, samme skjedde med Japan etter <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Pearl_Harbor" title="Angrepet på Pearl Harbor">angrepet på Pearl Harbor</a>, store deler av Sør-Øst Asia ble tatt av Japan<a href="#cite_note-274">[258]</a> </blockquote> Selv om de alliertes overtak i produksjon og befolkning i stor grad ble utjevnet ved Tyskland og Japans innledende fremgang, så ble overtaket en avgjørende faktor da Sovjetunionen og USA kom med på alliert side. Mens aksemaktene produserte 43 000 fly i 1943, produserte de allierte 151 000 fly.<a href="#cite_note-275">[259]</a> De alliertes kapasitet for større produksjon har ofte blitt tilskrevet større tilgang til naturressurser. Tyskland og Japans nøling med å benytte kvinnelig arbeidskraft, alliert strategisk bombing og sene omstilling til en krigsøkonomi bidro også vesentlig. I tillegg planla hverken Tyskland eller Japan for en lengre krigstilstand, og var heller ikke utstyrt for det. For å øke produksjonen benyttet både Tyskland og Japan millioner av slavearbeidere, Tyskland benyttet rundt 12 millioner slavearbeidere, de fleste fra Øst-Europa,<a href="#cite_note-276">[note 17]</a> mens Japan tvangsrekrutterte over 10 millioner mennesker i Asia.<a href="#cite_note-277">[260]</a><a href="#cite_note-278">[261]</a> De krigførende partene forsøkte å mobilisere alle landets ressurser for krigsinnsatsen. Historikeren Walter Scheidel har anslått at de sentrale krigførende landene produserte 286 000 stridsvogner, 557 000 kampfly og 11 000 marinefartøyer.<a href="#cite_note-279">[262]</a> Mens Tyskland produserte om lag 92 tusen fly, 53 tusen stridsvogner og 87 tusen kanoner i årene 1941–1944, klarte USA, Storbritannia og Sovjetunionen å produsere om lag 470 tusen fly, 180 tusen stridsvogner og 660 tusen kanoner.<a href="#cite_note-280">[263]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Logistikk">Logistikk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Logistikk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Logistikk">rediger kilde</a>]</div> Et emne som er lite omtalt i populære bøker om andre verdenskrig er <a href="/wiki/Logistikk" title="Logistikk">logistikk</a>, ofte bare nevnt antydningsvis som «angrepet ebbet ut», når hva som skjedde var at angrepsstyrken gikk tom for drivstoff, ammunisjon eller begge deler. I mange av krigshandlingene under andre verdenskrig hadde logistikk en avgjørende betydning.{{tr} Ved kampene i Nord-Afrika var logistikk en utfordring for begge sider. Styrkene fra aksemaktene Tyskland og Italia måtte frakte drivstoff og forsyninger fra Italia, under konstant trussel om senking av forsyningsskip fra allierte ubåter, eller bombing av allierte fly. Tilsvarende måtte de allierte styrkene få stort sett alt av sine forsyninger med skip rundt Afrika, tolv ganger lengden på aksemaktenes transportvei. Allikevel var det aksemaktene som kom dårligst ut, og hadde mangel på det meste, særlig drivstoff.<a href="#cite_note-281">[264]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Okkupasjon">Okkupasjon</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Okkupasjon" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Okkupasjon">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_101I-031-2436-03A,_Russland,_Hinrichtung_von_Partisanen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Bundesarchiv_Bild_101I-031-2436-03A%2C_Russland%2C_Hinrichtung_von_Partisanen.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_101I-031-2436-03A%2C_Russland%2C_Hinrichtung_von_Partisanen.jpg" decoding="async" width="250" height="158" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Bundesarchiv_Bild_101I-031-2436-03A%2C_Russland%2C_Hinrichtung_von_Partisanen.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_101I-031-2436-03A%2C_Russland%2C_Hinrichtung_von_Partisanen.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Bundesarchiv_Bild_101I-031-2436-03A%2C_Russland%2C_Hinrichtung_von_Partisanen.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_101I-031-2436-03A%2C_Russland%2C_Hinrichtung_von_Partisanen.jpg 2x" data-file-width="799" data-file-height="506" /></a><figcaption>Sovjetiske partisaner hengt av tyske okkupanter i 1943<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-031-2436-03A / Koch </div></figcaption></figure> I Europa forekom okkupasjon i hovedsakelig to svært ulike former. I Nord-Europa, Vest-Europa og Sentral-Europa (Frankrike, Norge, Danmark, <a href="/wiki/Benelux" title="Benelux">Benelux</a> og de annekterte delene av Tsjekkoslovakia) etablerte Tyskland økonomiske styringssystemer hvor landet i løpet av krigen stjal om lag 69,5 milliarder <a href="/wiki/Reichsmark" title="Reichsmark">Reichsmark</a> (27,8 milliarder US dollar), i tillegg til direkte plyndring av industriprodukter, militærutstyr, råmaterialer og annet løsøre. Inntektene fra de okkuperte nasjonene var over 40 % av hva Tyskland tok inn ved skattlegging av egne borgere, noe som økte til nær 40 % av Tysklands totale inntekter etter hvert som krigen fortsatte.{{tr} I Øst-Europa ble den forventede gevinsten av <a href="/wiki/Lebensraum" title="Lebensraum">Lebensraum</a> aldri en realitet da den sovjetiske <a href="/wiki/Brent_jords_taktikk" title="Brent jords taktikk">brent jords taktikk</a> og skiftende frontlinjer begrenset eller stoppet ressursoverføring til de tyske invasjonsstyrkene. Til forskjell fra i vest oppmuntret den tyske rasepolitikken til omfattende brutalitet mot <a href="/wiki/Untermensch" title="Untermensch">Untermensch</a> (undermennesker) og de fleste tyske offensiver ble fulgt av massehenrettelser. Selv om det ble opprettet lokale motstandsgrupper i de fleste okkuperte land så la de ikke vesentlig begrensning på tyske operasjoner før sent i 1943.{{tr} <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Makten og vissheten om å være i stand til å bruke vold uten noen motstand er den deiligste og mest fordervelige fitt som kan innføres i en statsform.<a href="#cite_note-282">[265]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted"><a href="/wiki/Hans_Frank" title="Hans Frank">Hans Frank</a>, den nazistiske herskeren over det okkuperte Polen </div> </blockquote> I Asia betegnet Japan land som ble okkupert som en del av det store østasiatiske velstandssfæren, hvor den japanske okkupasjonen og plyndringen ble forsøkt kamuflert som frigjøring av vestlige kolonier. Selv om de japanske styrkene først ofte ble mottatt som frigjørere så førte okkupasjonsstyrkenes omfattende brutalitet til at folkemeningen snudde til det negative i løpet av få uker. Under Japans innledende angrep beslagla de 640 000 m3 med olje og i løpet av 1943 klarte de å få oljeproduksjonen i <a href="/wiki/Nederlandsk_India" title="Nederlandsk India">Nederlandsk India</a> opp i 50 millioner fat, om lag 76 % av produksjonen i 1940.{{tr} <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Slaget_om_Atlanterhavet">Slaget om Atlanterhavet</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Slaget om Atlanterhavet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slaget om Atlanterhavet">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Slaget_om_Atlanterhavet_(andre_verdenskrig)" title="Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)">slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)</a> og <a href="/wiki/Den_arktiske_konvoien" class="mw-redirect" title="Den arktiske konvoien">den arktiske konvoien</a> </div> Øynasjonen Storbritannia var avhengig av import, noe den tyske <a href="/wiki/Kriegsmarine" title="Kriegsmarine">Kriegsmarine</a> forsøkte å stoppe, den tyske admiralstaben anslo at om de senket 700 000 tonn <a href="/wiki/Tonnasje" title="Tonnasje">skipstonnasje</a> i måneden i ett år så ble britene tvunget til å be om fred.<a href="#cite_note-Davies2008_114-127">[120]</a> Britene var svært klar over sin utsatte posisjon og Churchill skrev senere i sine <a href="/wiki/Memoar" title="Memoar">memoarer</a> at trusselen fra ubåtene var det eneste som virkelig bekymret han under krigen.<a href="#cite_note-283">[266]</a><a href="#cite_note-284">[267]</a> <ul class="gallery mw-gallery-slideshow"> <li class="gallerycaption">Sjøkrig i Atlanterhavet</li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Renown-7.jpg" class="mw-file-description" title="Den britiske slagkrysseren «Repulse» leder «Renown» og andre skip under en manøver i Atlanterhavet (stor versjon)"><img alt="Den britiske slagkrysseren «Repulse» leder «Renown» og andre skip under en manøver i Atlanterhavet (stor versjon)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Renown-7.jpg/120px-Renown-7.jpg" decoding="async" width="120" height="97" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Renown-7.jpg/180px-Renown-7.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Renown-7.jpg/240px-Renown-7.jpg 2x" data-file-width="5662" data-file-height="4561" /></a></div> <div class="gallerytext">Den britiske <a href="/wiki/Slagkrysser" title="Slagkrysser">slagkrysseren</a> <a href="/wiki/HMS_%C2%ABRepulse%C2%BB" title="HMS «Repulse»">«Repulse»</a> leder <a href="/wiki/HMS_%C2%ABRenown%C2%BB_(1916)" title="HMS «Renown» (1916)">«Renown»</a> og andre skip under en manøver i <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a> (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/77/Renown-7.jpg">stor versjon</a>)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Sinking_of_HMS_Hood.jpg" class="mw-file-description" title="Skipet HMS «Hood» var kjent som «The Mighty Hood». Da skipet ble senket 24. mai 1941, etter kamp med det tyske slagskipet «Bismarck» ble det britiske folk sjokkert Maleri: Julius Caesar Schmitz"><img alt="Skipet HMS «Hood» var kjent som «The Mighty Hood». Da skipet ble senket 24. mai 1941, etter kamp med det tyske slagskipet «Bismarck» ble det britiske folk sjokkert Maleri: Julius Caesar Schmitz" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Sinking_of_HMS_Hood.jpg/120px-Sinking_of_HMS_Hood.jpg" decoding="async" width="120" height="89" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Sinking_of_HMS_Hood.jpg/180px-Sinking_of_HMS_Hood.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Sinking_of_HMS_Hood.jpg/240px-Sinking_of_HMS_Hood.jpg 2x" data-file-width="740" data-file-height="550" /></a></div> <div class="gallerytext">Skipet <a href="/wiki/HMS_Hood_(1918)" class="mw-redirect" title="HMS Hood (1918)">HMS «Hood»</a> var kjent som «The Mighty Hood». Da skipet ble senket 24. mai 1941, etter kamp med det tyske slagskipet <a href="/wiki/%C2%ABBismarck%C2%BB_(1939)" title="«Bismarck» (1939)">«Bismarck»</a> ble det britiske folk sjokkert <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Maleri: Julius Caesar Schmitz </div></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 155px"> <div class="thumb" style="width: 150px;"><a href="/wiki/Fil:Uboat_sinking_survivors.png" class="mw-file-description" title="Overlevende tyske sjømenn fra ubåten «U-175». Disse var heldige, da ubåtmannskaper sjelden overlevde at skipet gikk ned Foto: Jack January, USCG"><img alt="Overlevende tyske sjømenn fra ubåten «U-175». Disse var heldige, da ubåtmannskaper sjelden overlevde at skipet gikk ned Foto: Jack January, USCG" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Uboat_sinking_survivors.png/120px-Uboat_sinking_survivors.png" decoding="async" width="120" height="97" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Uboat_sinking_survivors.png/180px-Uboat_sinking_survivors.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Uboat_sinking_survivors.png/240px-Uboat_sinking_survivors.png 2x" data-file-width="691" data-file-height="559" /></a></div> <div class="gallerytext">Overlevende tyske sjømenn fra ubåten «U-175». Disse var heldige, da ubåtmannskaper sjelden overlevde at skipet gikk ned<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Jack January, <a href="/wiki/United_States_Coast_Guard" title="United States Coast Guard">USCG</a> </div></div> </li> </ul> Ved krigsutbruddet hadde tyskerne få skip i <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a>. <a href="/wiki/Lommeslagskip" title="Lommeslagskip">Lommeslagskipet</a> <a href="/wiki/%C2%ABAdmiral_Graf_Spee%C2%BB_(1934)" title="«Admiral Graf Spee» (1934)">«Admiral Graf Spee»</a> opererte imidlertid i Sør-Atlanteren, der det fra september til desember senket ni allierte handelsskip. Trusselen mot <a href="/wiki/Konvoi" title="Konvoi">konvoiene</a> i Sør-Atlanteren gjorde at britene satte inn store ressurser på å få stoppet «Admiral Graf Spee», og den 13. desember ble det tyske skipet sterkt skadet av de britiske krysserne <a href="/wiki/HMS_%C2%ABAjax%C2%BB_(1934)" title="HMS «Ajax» (1934)">HMS «Ajax»</a>, <a href="/wiki/HMS_%C2%ABAchilles%C2%BB_(1932)" title="HMS «Achilles» (1932)">HMS «Achilles»</a>, <a href="/wiki/HMS_%C2%ABExeter%C2%BB_(1929)" title="HMS «Exeter» (1929)">HMS «Exeter»</a> og <a href="/wiki/HMS_%C2%ABCumberland%C2%BB_(1926)" title="HMS «Cumberland» (1926)">HMS «Cumberland»</a> utenfor <a href="/wiki/Montevideo" title="Montevideo">Montevideo</a>. Kaptein Langsdorff tok skipet inn til Montevideo for reparasjoner, men måtte forlate havnen, og valgte å senke skipet selv.<a href="#cite_note-285">[268]</a> Den tyske marinens hovedstrategi ble etterhvert å sulte ut britene ved hjelp av <a href="/wiki/Ub%C3%A5t" class="mw-redirect" title="Ubåt">ubåter</a>, en metode de også hadde brukt under første verdenskrig. Etter erobringen av Frankrike og Norge hadde Tyskland fått tilgang på så mange atlanterhavshavner at britene ikke lenger kunne hindre de tyske ubåtene adgang til Atlanteren.<a href="#cite_note-286">[269]</a> Britene hadde på sin side flere mottrekk mot den stadig voksende ubåtfaren, det viktigste var at handelsskip ble organisert i konvoier slik som under første verdenskrig, der hver konvoi fikk væpnet eskorte. <a href="/wiki/Jager" title="Jager">Jagerne</a> som ledet ubåtjakten ble utstyrt med <a href="/wiki/Sonar" title="Sonar">sonarer</a>, samtidig som det nye våpenet <a href="/wiki/Hedgehog" title="Hedgehog">Hedgehog</a> ble utviklet. Viktigst for kampen om Atlanterhavet var sannsynligvis arbeidet som ble gjort i <a href="/wiki/Bletchley_Park" title="Bletchley Park">Bletchley Park</a> hvor de tyske kodene ble avslørt, det gjorde at britene visste stort sett hvor de tyske ubåtene befant seg og kunne styre de langsomtgående konvoiene utenom dem.<a href="#cite_note-287">[270]</a><a href="#cite_note-288">[271]</a> I mai 1941 dro det tyske slagskipet <a href="/wiki/%C2%ABBismarck%C2%BB_(1939)" title="«Bismarck» (1939)">«Bismarck»</a> på tokt i Atlanterhavet. Etter å ha senket det britiske skipet <a href="/wiki/HMS_%C2%ABHood%C2%BB_(1918)" title="HMS «Hood» (1918)">«Hood»</a> utenfor <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> den 24. mai, ble «Bismarck» angrepet og satt ut av spill to dager senere. Den 27. mai ble «Bismarck» senket av en britisk flåte ledet av flaggskipet <a href="/wiki/HMS_%C2%ABKing_George_V%C2%BB_(1939)" title="HMS «King George V» (1939)">«King George V»</a>.<a href="#cite_note-289">[272]</a> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> trådte inn i krigen i desember 1941 etter et japansk angrep på <a href="/wiki/Pearl_Harbor" title="Pearl Harbor">Pearl Harbor</a>, den største amerikanske flåtebasen i <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>. Grunnet dårlig blending og ingen eller dårlig konvoitjeneste senket tyske ubåter hele 2,5 millioner tonn alliert tonnasje utenfor kysten av USA i perioden januar til august 1942. Med USAs inntreden i krigen fikk de allierte snart en enorm produksjon av nye fartøy,<a href="#cite_note-290">[273]</a> over to tusen standardiserte handelsfartøy ble levert fra amerikanske verft i årene 1942–1945.<a href="#cite_note-291">[274]</a> Utover i krigen ble forholdene vanskeligere og vanskeligere for de tyske ubåtene. Forbedrede allierte <a href="/wiki/Doktrine" title="Doktrine">doktriner</a> og våpen, sammen med det etter hvert totale allierte <a href="/wiki/Luftherred%C3%B8mme" title="Luftherredømme">luftherredømmet</a>, gjorde at ubåtene utviklet seg til rene dødsfeller. Av 39 000 mann som tjenestegjorde på tyske ubåter omkom hele 28 000, en tapsrate på rundt 75 %, blant de høyeste i en våpengren.<a href="#cite_note-292">[275]</a> En rekke ulike tiltak (flere langtrekkende fly, bedre etterretning, taktikk og utstyr), førte til en drastisk nedgang i tysk senking av allierte handelsskip. I mai 1943 var slaget om Atlanterhavet i praksis vunnet av de allierte. Mens om lag 1000 allierte handelsfartøy ble senket i 1942 ble kun 31 senket i 1944, til tross for sterk økning av den tyske ubåtstyrken til om lag 400 ubåter.<a href="#cite_note-293">[276]</a> Slagskipet <a href="/wiki/DKM_Scharnhorst" class="mw-redirect" title="DKM Scharnhorst">«Scharnhorst»</a> var et av de tyske skipene som utgjorde en trussel mot konvoiene, de allierte fikk sjansen til å eliminere trusselen da «Scharnhorst» julaften 1943 gikk ut for å senke en <a href="/wiki/Den_arktiske_konvoi" class="mw-redirect" title="Den arktiske konvoi">alliert konvoi til Russland</a>. Tyskerne visste ikke at det britiske slagskipet <a href="/wiki/HMS_%C2%ABDuke_of_York%C2%BB_(1940)" title="HMS «Duke of York» (1940)">HMS «Duke of York»</a>, krysseren «Jamaica», <a href="/wiki/KNM_Stord" class="mw-redirect" title="KNM Stord">«Stord»</a> og tre andre allierte jagere fulgte konvoien på avstand den 26. desember 1943. «Scharnhorst» trakk seg tilbake etter første angrep, men ble senket om lag 60 <a href="/wiki/Nautisk_mil" title="Nautisk mil">nautiske mil</a> utenfor <a href="/wiki/Nordkapp" title="Nordkapp">Nordkapp</a>. Slagskipet <a href="/wiki/%C2%ABTirpitz%C2%BB_(1939)" class="mw-redirect" title="«Tirpitz» (1939)">«Tirpitz»</a> lå i norsk farvann i Nord-Norge, og selv om det sjelden dro ut på tokt var det en kontinuerlig fare for de allierte konvoiene til Sovjetunionen i <a href="/wiki/Nordishavet" class="mw-redirect" title="Nordishavet">Nordishavet</a>. I 1943 og 1944 gjorde de allierte flere forsøk på å senke «Tirpitz», noe som ikke lyktes før november 1944 da det endelig ble senket av et britisk luftraid utenfor <a href="/wiki/Troms%C3%B8" title="Tromsø">Tromsø</a>.<a href="#cite_note-294">[277]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Luftmakt,_bruk_av_fly_i_krig">Luftmakt, bruk av fly i krig</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Luftmakt, bruk av fly i krig" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Luftmakt, bruk av fly i krig">rediger kilde</a>]</div> Ved utbruddet av andre verdenskrig var det kun Tyskland som hadde utviklet doktrine og utstyr (fly og radio) for taktisk nærstøtte (CAS) til bakkestyrker, motsatsen var Storbritannias satsing på strategisk bombing, og forsvar mot det.<a href="#cite_note-295">[278]</a> Det er en myte at de allierte lederne forventet å vinne krigen med bombing. Målene var mer beskjedne, men bidro til å begrense Tyskland, Italias og Japans økonomi, og bidro sterkt til det tyske Luftwaffes ødeleggelse.<a href="#cite_note-296">[279]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Luftkrig_over_og_mot_Tyskland">Luftkrig over og mot Tyskland</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Luftkrig over og mot Tyskland" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Luftkrig over og mot Tyskland">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/RAF_Bomber_Command" title="RAF Bomber Command">RAF Bomber Command</a>, <a href="/wiki/United_States_Army_Air_Forces" title="United States Army Air Forces">United States Army Air Forces</a> og <a href="/wiki/Bombingen_av_Dresden" title="Bombingen av Dresden">Bombingen av Dresden</a> </div> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="aligned-right">Ingen presisjonsbombing Både aksemaktene og de allierte hadde planer for strategisk bombing, det tyske Luftwaffe begynte i Polen september 1939. I tillegg til å bombe Warszawa og andre større byer, <a href="/wiki/Bombingen_av_Frampol" title="Bombingen av Frampol">bombet de Frampol</a> massivt, en ubetydelig småby, det kvadratiske gatemønsteret og mangel på luftvernskyts ga minimal risiko og gode muligheter for læring. 700 tonn bomber, 90 % ødelagte bygninger og halvparten av befolkningen på 3 tusen drepte ble resultatet.<a href="#cite_note-Davies2008_313–315-297">[280]</a> En britisk rapport fra 1941 viste at bare ett av tre britiske nattbombefly kom nærmere målet enn 8 kilometer. Følgelig var hele byer det minste praktisk mulige målet, og britene begynte med såkalt områdebombing. Offisielt var den allierte bombingen kun rettet mot militære mål, i praksis ble et stort antall sivile rammet.<a href="#cite_note-Davies2008_313–315-297">[280]</a> En internasjonal konvensjon med forbud mot bombing av sivile ble utarbeidet i Haag i 1923, men ble aldri vedtatt, bombing av sivile var følgelig ikke direkte brudd på folkeretten.<a href="#cite_note-298">[281]</a> Om lag 353 tusen døde av bombing i Tyskland,<a href="#cite_note-299">[282]</a> 250 tusen i Sovjetunionen, 100 tusen i Polen, 60 tusen i Storbritannia og 50 tusen i Frankrike.<a href="#cite_note-Davies2008_313–315-297">[280]</a> Rundt 140 tusen britiske og amerikanske flysoldater omkom under bombetokt i Europa, og 21 tusen vestallierte bombefly gikk tapt.<a href="#cite_note-300">[283]</a> </blockquote> I krigens første år var den britiske bombekampanjen over Tyskland rettet mot tysk <a href="/wiki/Industri" title="Industri">industri</a>. Dette viste seg å være lite effektivt på grunn av svært dårlig treffsikkerhet.<a href="#cite_note-301">[284]</a> Utover i 1942 begynte Storbritannia med en ny strategi: massiv bombing av større tyske byer. Under ledelse av <a href="/wiki/Arthur_Travers_Harris" title="Arthur Travers Harris">Arthur «Bomber» Harris</a> ble RAFs bombeflyskvadroner bygd opp, samtidig som store ressurser ble lagt i utvikling og produksjon av nye tunge bombeflymodeller. Den britiske <a href="/wiki/Doktrine" title="Doktrine">doktrinen</a> gikk ut på å bruke massive formasjoner med bombefly om natten.<a href="#cite_note-302">[285]</a> Før en alliert invasjon i Frankrike var også bombing av Tyskland ansett som en viktig støtte for de sovjetiske styrkene,<a href="#cite_note-303">[286]</a> det var den eneste større offensive aksjon mot tyskerne fra de vestlige allierte.<a href="#cite_note-304">[287]</a> Luftkrigen krevde tyske ressurser som ellers kunne vært satt inn på østfronten,<a href="#cite_note-305">[288]</a> og de sovjetiske offensivene fikk en enklere oppgave grunnet tysk mangel på flystøtte.<a href="#cite_note-306">[289]</a> Etter hvert ble også 8. armé fra <a href="/wiki/United_States_Army_Air_Forces" title="United States Army Air Forces">det amerikanske flyvåpenet</a> United States Army Air Forces (USAAF) engasjert i bombing av Tyskland.<a href="#cite_note-307">[290]</a> Amerikanerne bombet på dagtid, de ønsket å ramme mål som var viktige for den tyske krigsøkonomien slik som kraftverk, oljeinstallasjoner og industri, tanken bak var at presisjonen var bedre grunnet amerikanernes avanserte bombesikter. USAAF tok imidlertid feil, amerikanerne bombet like upresist som britene. De amerikanske luftraidene fikk store tap, da tunge bombefly ikke kunne forsvare seg selv effektivt mot tyske jagerfly.<a href="#cite_note-308">[291]</a> En radikal endring skjedde, basert på en enkel forbedring, høsten 1943. Britiske og amerikanske jagerfly ble utstyrt med dropptanker, som ga de rekkevidde til å følge bombeflyene helt frem. I løpet av våren 1944 førte det til at de allierte oppnådde luftherredømme over Tyskland, og tapene av allierte bombefly kom ned på et akseptabelt nivå.<a href="#cite_note-309">[292]</a> Den strategiske britiske og amerikanske bombingen ble intensivert mot slutten, mellom september 1944 og april 1945 (en periode på 8 måneder) ble 800 tusen tonn bomber sluppet, om lag 60 % av total tonnasje mellom 1939 og 1945.<a href="#cite_note-310">[293]</a> At så mye av bombingen mot Tyskland ble utført det siste månedene, har blitt kritisert i ettertid, men kritikken går begge veier, både mot de vest-allierte som bombet, og mot den tyske ledelsen som ikke overga seg, selv om så godt som alle tyske generaler, fra august 1944, så at Tyskland ville bli slått.<a href="#cite_note-311">[294]</a> Utover i krigen ble problemene med de allierte bomberaidene store for den tyske krigsindustrien, spesielt i <a href="/wiki/Ruhr" title="Ruhr">Ruhr</a>. Med de kontinuerlige bombeangrepene og de store sivile tapene håpet man å knekke den tyske kampmoralen. Denne strategien gikk spesielt hardt ut over <a href="/wiki/Hamburg" title="Hamburg">Hamburg</a>,Roberts 2010, s. 428–429 men også <a href="/wiki/K%C3%B6ln" title="Köln">Köln</a>, <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a> og <a href="/wiki/Kassel" title="Kassel">Kassel</a> ble hardt rammet.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] I februar 1945 rammet bombene også <a href="/wiki/Dresden" title="Dresden">Dresden</a>, en av de vakreste byene i Europa. Den hadde liten militær verdi, og mange tyske interne flyktninger. Mange sivile ble kvalt i sine kjellere og tilfluktsrom da det massive bomberegnet over byen skapte flere store branner som brukte opp alt oksygenet i luften.<a href="#cite_note-312">[295]</a> De alliertes bombing hadde ikke så negativ innvirkning på den tyske kampmoralen at Tyskland ble bombet til overgivelse.<a href="#cite_note-313">[296]</a> I likhet med erfaringene fra de siviles reaksjoner på Luftwaffes bombing av London, lot det til at de alliertes massive luftangrep faktisk bidro til å styrke det tyske samholdet, og stimulere til fortsatt motstand.<a href="#cite_note-314">[297]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Det var derfor ironisk at RAF på denne måten forsøkte å gjøre mot tyskerne nøyaktig det samme som tyskerne nettopp hadde mislykkes i å gjøre mot britene<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted">Max Hastings, britisk journalist og historiker, om RAFs bombekampanje mot Tyskland<a href="#cite_note-315">[298]</a> </div> </blockquote> Den britiske historikeren Richard Overy argumenterer for at bombingen var kost-effektiv for de allierte, med deres sterkere økonomi kunne de bære belastningen, samtidig som allierte soldater ble spart. Ødeleggelsen av Luftwaffe ledet til et tilnærmet totalt alliert luftherredømme ved invasjonene i Italia og Normandie, og under fremrykkingen mot Tyskland.<a href="#cite_note-316">[299]</a> Den britiske historikeren <a href="/wiki/Antony_Beevor" title="Antony Beevor">Antony Beevor</a> viser også til alliert bombing som et sterkt bidrag til sovjetisk luftherredømme over østfronten i 1944–1945.<a href="#cite_note-317">[300]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utvikling_i_teknologi_og_krigføring">Utvikling i teknologi og krigføring</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Utvikling i teknologi og krigføring" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utvikling i teknologi og krigføring">rediger kilde</a>]</div> Under andre verdenskrig ble fly brukt i stor og økende utstrekning, som jagerfly, bombefly, rekognoseringsfly og luft-til-bakke støtte. Nyvinninger inkluderte <a href="/wiki/Luftbro" title="Luftbro">luftbroer</a> (evnen til raskt å kunne lufttransportere mindre mengder med høyt prioriterte forsyninger, utstyr og personell) og <a href="/wiki/Strategisk_bombing" title="Strategisk bombing">strategisk bombing</a> (bombing av sivile områder for å ødelegge industri og moral). Forsvar mot fly ble også utviklet, som <a href="/wiki/Radar" title="Radar">radar</a> og luftvernartilleri, som den tyske <a href="/wiki/8,8_cm_FlaK" title="8,8 cm FlaK">88 mm luftvernkanonen</a>. <a href="/wiki/Jetfly" title="Jetfly">Jetfly</a> ble utviklet og selv om de ble brukt kun i begrenset grad av det tyske Luftwaffe mot slutten av andre verdenskrig, førte det etter krigen til at jetmotorer raskt ble standard for jager- og bombefly i de fleste flyvåpen.{{tr} Innenfor sjøkrig ble ny teknologi tatt i bruk på de fleste områder, mest markert ved <a href="/wiki/Hangarskip" title="Hangarskip">hangarskip</a> og <a href="/wiki/Undervannsb%C3%A5t" title="Undervannsbåt">undervannsbåter</a>. I <a href="/wiki/Slaget_ved_Taranto" title="Slaget ved Taranto">slaget ved Taranto</a>, <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Pearl_Harbor" title="Angrepet på Pearl Harbor">angrepet på Pearl Harbor</a> og <a href="/wiki/Slaget_ved_Midway" title="Slaget ved Midway">slaget ved Midway</a> viste flyangrep fra hangarskip seg overlegne slagskip, og ble det dominerende overflatefartøy.<a href="#cite_note-318">[301]</a> I Atlanterhavet viste eskortehangarskip og langtrekkende maritime overvåkingsfly seg som et sentralt element ved de alliertes konvoitjeneste da de ga økt beskyttelse og bidro til at konvoiene hadde flystøtte også der hvor vanlige landbaserte fly ikke nådde frem.<a href="#cite_note-319">[302]</a> Britene la vekt på forsvar mot undervannsbåter gjennom bruk av det nye instrumentet <a href="/wiki/Sonar" title="Sonar">sonar</a>, søkelys (såkalte <a href="/wiki/Leigh_light" title="Leigh light">Leigh light</a>) fra fly, radar for lokalisering av ubåter i overflatestilling, at handelsfartøy seilte i <a href="/wiki/Konvoi" title="Konvoi">konvoier</a>, forbedret taktikk og utstrakt bruk av ulike former for etterretning.<a href="#cite_note-320">[303]</a> Tyskerne utviklet bedre undervannsbåter og effektiv taktikk for koordinerte angrep, såkalt ulveflokktaktikk (tysk: rudeltaktik) og økte antallet ubåter, fra nesten 300 ved begynnelsen av 1942 til nær 400 ved utgangen av året.<a href="#cite_note-321">[304]</a> Landkrigen skiftet fra det statiske preget under første verdenskrig til økt mobilitet og samvirke mellom våpengrenene. <a href="/wiki/Stridsvogn" title="Stridsvogn">Stridsvognene</a>, som under første verdenskrig hovedsakelig ble benyttet for å støtte infanteristyrker, fikk en mer sentral rolle under andre verdenskrig. Stridsvognene på begge sider ble utviklet med hensyn til bevæpning, panser, fart og kommunikasjon. På tross av omfattende mekanisering forble infanteri til fots ryggraden i alle lands styrker og de fleste var bevæpnet tilsvarende infanterister under første verdenskrig. Bærbare maskingevær og maskinpistoler ble tatt i utstrakt bruk, og mot slutten av krigen utviklet tyskerne det første <a href="/wiki/Automatgev%C3%A6r" title="Automatgevær">automatgeværet</a>, et våpen som kombinerte egenskaper ved rifle og maskinpistol og som i etterkrigstiden ble standard våpen for de fleste lands infanterister.{{tr} Flere av de krigførende nasjonene forsøkte å løse utfordringene med bruk av store kodebøker ved å erstatte dem med maskiner, mest kjent var den tyske krypteringsmaskinen <a href="/wiki/Enigma_(krypteringsmaskin)" title="Enigma (krypteringsmaskin)">Enigma</a>. Kryptering ble forsøkt bekjempet med <a href="/wiki/Signaletterretning" title="Signaletterretning">signaletterretning</a>, et felt hvor de allierte hadde stor suksess og fikk tilgang til avgjørende informasjon fra både Tyskland og Japan. De første datamaskinene ble også utviklet under andre verdenskrig, den tyske <a href="/wiki/Z3" class="mw-disambig" title="Z3">Z3</a>, den britiske <a href="/wiki/Colossus" title="Colossus">Colossus</a> og den amerikanske <a href="/wiki/ENIAC" title="ENIAC">ENIAC</a>. Styrte missiler i form av den tyske <a href="/wiki/V1" title="V1">V1</a> og ballistiske raketter i form av <a href="/wiki/V2" title="V2">V2</a>, <a href="/wiki/Manhattanprosjektet" title="Manhattanprosjektet">Manhattanprosjektets</a> utvikling av <a href="/wiki/Kjernefysiske_v%C3%A5pen" title="Kjernefysiske våpen">kjernefysiske våpen</a> og <a href="/wiki/Operasjonsanalyse" title="Operasjonsanalyse">operasjonsanalyse</a> var viktig både militært og sivilt.{{tr} <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Moral">Moral</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Moral" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Moral">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Moral,_knyttet_til_stridsevnen">Moral, knyttet til stridsevnen</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Moral, knyttet til stridsevnen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Moral, knyttet til stridsevnen">rediger kilde</a>]</div> Et lands evne til å føre krig består ikke bare av våpen og soldater, men også både sivile og militæres vilje til å utholde de prøvelser og tap som krigen medfører, noe som vanligvis kalles for styrkenes eller befolkningens moral. Under andre verdenskrig var det en rekke eksempler hvor styrker som var mindretallige eller dårligere bevæpnet sto mot større og bedre utstyrte styrker.<a href="#cite_note-322">[305]</a> Moralen til de alliertes sivile og militære var et viktig ledd i seieren over aksemaktene.<a href="#cite_note-323">[306]</a> For aksemaktenes innbyggere var det et moralsk problem at deres land hadde gått til angrepskrig.<a href="#cite_note-324">[307]</a> Tilsvarende var det en styrke for de allierte at deres kamp ble sett som moralsk overlegen, og at de kjempet en forsvarskrig.<a href="#cite_note-325">[308]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Historikere er uvillige til å uttale seg om moralske spørsmål, selv når balansen mellom rett og feil synes klar. Men kan det være noen tvil om at befolkninger vil slåss med mindre glød for en umoralsk sak?<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-326">[note 18]</a><a href="#cite_note-327">[309]</a> <div class="quoted">Den britiske historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> i boken Why the Allies Won </div> </blockquote> Det har blitt argumentert med at aksemaktenes nederlag var tilnærmet uunngåelig, gitt de alliertes økonomiske overtak. Den britiske historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> mener det er feil, og at <a href="/wiki/Algeriekrigen" title="Algeriekrigen">Algeriekrigen</a> (1954–1962) som Frankrike tapte, <a href="/wiki/Vietnamkrigen" title="Vietnamkrigen">Vietnamkrigen</a> (1955–1975) som USA tapte og <a href="/wiki/Den_afghansk-sovjetiske_krig" title="Den afghansk-sovjetiske krig">den afghansk-sovjetiske krig</a> (1979–1989) som <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> tapte, viser at økonomisk overmakt ikke er nok for å vinne en krig.<a href="#cite_note-328">[310]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Krigføringen_og_moralske_spørsmål">Krigføringen og moralske spørsmål</h4>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Krigføringen og moralske spørsmål" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Krigføringen og moralske spørsmål">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Bombingen_av_Warszawa_under_andre_verdenskrig" title="Bombingen av Warszawa under andre verdenskrig">bombingen av Warszawa under andre verdenskrig</a>, <a href="/wiki/Bombingen_av_Dresden" title="Bombingen av Dresden">bombingen av Dresden</a> og <a href="/wiki/Atombombene_over_Hiroshima_og_Nagasaki" title="Atombombene over Hiroshima og Nagasaki">atombombene over Hiroshima og Nagasaki</a> </div> For de vestlige allierte var det både under selve krigen og etter to store moralske spørsmål knyttet til krigføringen, bombing av sivile og alliansen med Sovjetunionen. For å understreke forskjellen mellom hva som ble ansett som terrorbombing av aksemaktene (Tyskland, Italia og Japan) ble det fremhevet at alliert bombing var mot militære mål, og var presisjonsbombing. Dette var en bevisst fordreining, særlig i de siste årene av krigen. Det sovjetiske regimets undertrykkende karakter var ganske vidt kjent i vestlige land, særlig etter <a href="/wiki/Molotov%E2%80%93Ribbentrop-pakten" title="Molotov–Ribbentrop-pakten">Molotov–Ribbentrop-pakten</a>, støtte til Sovjetunionen var derfor delvis en utfordring, som dels ble forklart behovet å kjempe mot en felles fiende, dels ved at ubehagelige fakta (som <a href="/wiki/Katyn-massakren" title="Katyn-massakren">Katyn-massakren</a>) ble dekket over.<a href="#cite_note-329">[311]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Bruken av teknologi laget en distanse mellom de som planla og utførte, og ofrene. Vestallierte bakkestyrker kunne aldri gått amok i Hamburg og drept førti tusen mennesker.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-330">[note 19]</a><a href="#cite_note-331">[312]</a> <div class="quoted">Den britiske historikeren Richard Overy om de moralske dilemma i boken Why the Allies Won </div> </blockquote> De tyske lederne, med diktatoren Adolf Hitler i spissen, fremstilte krigen kun som en amoralsk kamp hvor den mest hensynsløse ville vinne, moralske standpunkt var kun noe de <a href="/wiki/Dekadanse" title="Dekadanse">dekadante</a> statene Storbritannia og USA var opptatt av.<a href="#cite_note-332">[313]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ledelse">Ledelse</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=46" title="Rediger avsnitt: Ledelse" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=46" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ledelse">rediger kilde</a>]</div> De øverste lederne i de stridende landene var en blanding av valgte politikere i demokrati og diktatorer. Av de øverste allierte lederne var Frankrikes Daladier og Reynaud, Storbritannias Chamberlain og Churchill og USAs Roosevelt, alle valgt, mens Sovjetunionens Stalin var utvalgt i et diktatur. På aksemaktenes side var lederne i det autoritære Japan utvalgt blant lederskiktet, mens diktatorene Mussolini og Hitler begge tok makten ved kupp.{{tr} Mens de allierte lederne (også diktatoren Stalin) fordelte oppgavene blant forskjellige ledere, samlet den tyske diktatoren Hitler makten til å bestemme, særlig etter nederlaget i <a href="/wiki/Slaget_om_Stalingrad" title="Slaget om Stalingrad">slaget om Stalingrad</a>.<a href="#cite_note-333">[314]</a><a href="#cite_note-334">[315]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Eksilregjeringer">Eksilregjeringer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=47" title="Rediger avsnitt: Eksilregjeringer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=47" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksilregjeringer">rediger kilde</a>]</div> Etter Tysklands ekspansjon i Europa etablerte åtte land eksilregjeringer i London: Belgia, Tsjekkoslovakia, Hellas, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen og Jugoslavia. I tillegg hadde <a href="/wiki/Frie_Frankrike" title="Frie Frankrike">Frie Frankrike</a> under ledelse av <a href="/wiki/Charles_de_Gaulle" title="Charles de Gaulle">Charles de Gaulle</a> base i London.<a href="#cite_note-335">[316]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nøytrale_land">Nøytrale land</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=48" title="Rediger avsnitt: Nøytrale land" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=48" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nøytrale land">rediger kilde</a>]</div> En rekke større og mindre land forsøkte å holde seg nøytrale, i deler av eller hele krigen. Noen ble angrepet av de revisjonistiske statene Italia, Japan og Tyskland, mens andre valgte å slutte seg til de krigførende maktene når de så hvilken vei det gikk, som Argentina og Tyrkia, begge erklærte Tyskland krig i 1945.{{tr} I Europa var Sveits, Sverige, Portugal og Irland nøytrale under hele krigen. Spania var formelt nøytralt, men sympatiserte med aksemaktene og landet bidro med én divisjon frivillige på østfronten, <a href="/wiki/Den_bl%C3%A5_divisjon" title="Den blå divisjon">Den blå divisjon</a>.<a href="#cite_note-336">[317]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Krigsfanger">Krigsfanger</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=49" title="Rediger avsnitt: Krigsfanger" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=49" title="Rediger kildekoden til seksjonen Krigsfanger">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kriegsgefangene_in_Aachen_(1944).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Kriegsgefangene_in_Aachen_%281944%29.jpg/250px-Kriegsgefangene_in_Aachen_%281944%29.jpg" decoding="async" width="250" height="347" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Kriegsgefangene_in_Aachen_%281944%29.jpg/375px-Kriegsgefangene_in_Aachen_%281944%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Kriegsgefangene_in_Aachen_%281944%29.jpg/500px-Kriegsgefangene_in_Aachen_%281944%29.jpg 2x" data-file-width="2150" data-file-height="2980" /></a><figcaption>Tyske krigsfanger etter <a href="/wiki/Slaget_om_Aachen" title="Slaget om Aachen">Aachens fall</a> i oktober 1944. Da det tyske nederlaget syntes klart forsøkte mange tyske soldater å ta seg vestover, de heller ønsket å overgi seg til vestmaktene enn til Sovjetunionen (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/6c/Kriegsgefangene_in_Aachen_%281944%29.jpg">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Det er ukjent hvor mange soldater som var krigsfanger 1939–1945. Den tyske historikeren Kurt W. Böhme anslo rundt 35 millioner.<a href="#cite_note-337">[note 20]</a> Fra 1941 var flere hundre tusen sovjetiske soldater i tysk fangenskap og tyske myndigheter anså at <a href="/wiki/Genevekonvensjonen" class="mw-redirect" title="Genevekonvensjonen">genevekonvensjonen</a> ikke gjaldt sovjetiske soldater fordi Sovjetunionen ikke hadde signert konvensjonen. Tyske myndigheter sultet systematisk de sovjetiske fangene og kombinert med kulde og epidemier (<a href="/wiki/Tyfus" class="mw-disambig" title="Tyfus">tyfus</a> og <a href="/wiki/Dysenteri" title="Dysenteri">dysenteri</a>) ga høy dødsrate. I oktober 1941 døde anslagsvis 5000 fanger daglig. Den tyske hæren henrettet sovjetiske soldater i stort antall blant annet for å slippe å ta seg av dem. <a href="/wiki/Auschwitz" title="Auschwitz">Auschwitz</a> ble opprinnelig brukt til internering av sovjetisk soldater og disse var de første som ble gjenstand for massedrap der. Ved utgangen av februar 1942 var anslagsvis 2 millioner av de 3,3 millioner sovjetiske soldatene tatt til fange døde.<a href="#cite_note-338">[318]</a> I februar 1942 ga Hitler ordre om bedre behandling av de sovjetiske krigsfangene fordi de var nyttig arbeidskraft.<a href="#cite_note-339">[319]</a> I løpet av krigen tok tyske styrker omtrent 5,7 millioner sovjetisk soldater til fange; ved utgangen av krigen var 3,3 millioner av disse døde. Tyske myndigheter holdt 231 000 britiske og amerikanske soldater som krigsfanger; av disse døde 8300 (3,6 %) i fangenskapet.<a href="#cite_note-340">[320]</a> Ved utgangen av krigen var det 11 millioner tyske soldater i krigsfangenskap i omkring 20 land på allierte side, hovedsakelig USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Omkring 5 millioner ble løslatt kort etter den tyske kapitulasjonen, de siste kom tilbake fra Sovjetunionen i 1956 i forbindelse med at <a href="/wiki/Forbundsrepublikken_Tyskland" class="mw-redirect" title="Forbundsrepublikken Tyskland">Forbundsrepublikken</a> (Vest-Tyskland) og Sovjetunionen opprettet diplomatiske forbindelser. I Sovjetunionen ble de tyske fangene satt til tvangsarbeid blant annet i gruver eller i skogbruket i Sibir. Flere titusen (anslagene sier 40 000) fanger døde av sult og sykdom i amerikansk fangenskap sommeren 1945 og 20 000 døde under tungt og farlig arbeid i det krigsherjede Frankrike. Anslagsvis 80 000 døde i Jugoslavia på grunn av hardt arbeid og matmangel.<a href="#cite_note-341">[321]</a> Tyske soldater tatt til fange av de allierte ble til dels sendt til Nord-Amerika og fangeleirer der, så langt som mulig unna slagmarken i Europa og Nord-Afrika. I 1940 var overføringen til Nord-Amerika dels basert på frykt for tysk invasjon av de britiske øyer samt frykt for at tyske krigsfanger i Storbritannia kunne få våpenforsyninger fra femtekolonister. Ved slutten av krigen var det 36 000 tyske krigsfanger i 26 leirer i Canada.<a href="#cite_note-342">[322]</a> I USA ble over 400 000 krigsfanger fra aksemaktene internert i 500 leirer i det indre av USA (langt fra kystene og de store byene), de første kom i 1942. På grunn av mangel på arbeidskraft tillot USAs myndigheter bruk av fanger til arbeid på fabrikker og gårder, og en stor del av gårdsarbeiderne fikk etterhvert frihet til å reise til og fra på egen hånd. Ved utgangen av krigen var de fleste sysselsatt langt fra de opprinnelige leirene etter at det ble opprettet nye leirer i de fleste delstatene. Mange av de tyske fangene var lettet over å komme til USA og unnslippe krigshandlingene. Innen juli 1946 var alle returnert til Europa, de fleste var på tvangsarbeid i Frankrike og Storbritannia før de ble repatriert til Tyskland og Italia i 1947 og 1948.<a href="#cite_note-343">[323]</a><a href="#cite_note-344">[324]</a><a href="#cite_note-345">[325]</a> Vel 2000 rømte og disse ble fanget inn igjen etter noen dager eller uker; 12 rømte fanger gikk under jorden og ble ikke repatriert.<a href="#cite_note-346">[326]</a> Ved den tyske kapitulasjonen var det 364 000 tyske soldater i Norge (over 10 % av befolkningen) og disse ble repatriert innen utgangen av 1946. Det var 84 000 sovjetiske borgere som hadde vært i tysk fangenskap.<a href="#cite_note-347">[327]</a><a href="#cite_note-348">[328]</a><a href="#cite_note-349">[329]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etterspill">Etterspill</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=50" title="Rediger avsnitt: Etterspill" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=50" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etterspill">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Churchill_waves_to_crowds.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Churchill_waves_to_crowds.jpg/250px-Churchill_waves_to_crowds.jpg" decoding="async" width="250" height="234" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Churchill_waves_to_crowds.jpg/375px-Churchill_waves_to_crowds.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Churchill_waves_to_crowds.jpg/500px-Churchill_waves_to_crowds.jpg 2x" data-file-width="700" data-file-height="655" /></a><figcaption>Winston Churchill vinker til folkemengde den 8. mai 1945, seiersdagen over Tyskland <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: IWMCollections IWM Photo No.: H 41849 </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Colonization_1945.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Colonization_1945.png/250px-Colonization_1945.png" decoding="async" width="250" height="111" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Colonization_1945.png/375px-Colonization_1945.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Colonization_1945.png/500px-Colonization_1945.png 2x" data-file-width="1438" data-file-height="638" /></a><figcaption>Kartskisse over ulike lands kolonier etter andre verdenskrig (<a class="external text" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a9/Colonization_1945.png">stor versjon</a>)</figcaption></figure> Frankrike, Storbritannia, Nederland og Belgia fortsatte etter 1945 sin imperialistiske kolonipolitikk,<a href="#cite_note-350">[note 21]</a> det tok flere tiår og en rekke kriger før alle de europeiske imperialistmaktenes kolonier ble frigjort fra sine europeiske okkupanter; de siste ble frigjort så sent som i 1990-årene.<a href="#cite_note-351">[note 22]</a> Mens resultatet av andre verdenskrig styrket det liberale demokratiet i Vest-Europa, førte det til at autoritære styresett ledet av kommunister styrket seg i Øst-Europa, Sovjetunionen, Kina og deler av Asia.<a href="#cite_note-352">[330]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Det store paradokset ved den andre verdenskrig er at demokratiet ble reddet ved kommunismens anstrengelser.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /><a href="#cite_note-353">[note 23]</a><a href="#cite_note-354">[331]</a> <div class="quoted">Den britiske historikeren <a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Richard Overy</a> i boken Why the Allies Won </div> </blockquote> For å forsøke å løse fremtidige konflikter fredelig etablerte de allierte <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">de forente nasjoner</a>, offisielt opprettet den 24. oktober 1945, og vedtok <a href="/wiki/Menneskerettighetserkl%C3%A6ringen" title="Menneskerettighetserklæringen">Menneskerettighetserklæringen</a> i 1948 som en generell standard for alle medlemsland. Stormaktene som vant krigen, USA, Sovjetunionen, Kina, Storbritannia og Frankrike, ble permanente medlemmer av <a href="/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5d" title="FNs sikkerhetsråd">FNs sikkerhetsråd</a>. Alliansen mellom de vestlige allierte og Sovjetunionen begynte å bli dårligere allerede før krigen var avsluttet. Etterkrigstidens oppdeling av verden ble formalisert ved to internasjonale militære allianser, <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a> ledet av USA og <a href="/wiki/Warszawapakten" title="Warszawapakten">Warszawapakten</a> ledet av Sovjetunionen. Den lange perioden med politisk og militær spenning mellom de to alliansene, kjent som <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">den kalde krigen</a>, ble ledsaget av et omfattende våpenkappløp og krig ved stedfortredere. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tyskland_og_Europa">Tyskland og Europa</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=51" title="Rediger avsnitt: Tyskland og Europa" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=51" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tyskland og Europa">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Fordrivelsen_av_tyskere_etter_annen_verdenskrig" title="Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig">fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig</a>, <a href="/wiki/Den_allierte_okkupasjonen_av_Tyskland" title="Den allierte okkupasjonen av Tyskland">den allierte okkupasjonen av Tyskland</a> og <a href="/wiki/Myten_om_det_rene_Wehrmacht" title="Myten om det rene Wehrmacht">myten om det rene Wehrmacht</a> </div> Etter krigen var over etablerte de allierte okkupasjonsstyre av Tyskland og <a href="/wiki/Den_allierte_okkupasjonen_av_%C3%98sterrike" title="Den allierte okkupasjonen av Østerrike">Østerrike</a>. Tyskland ble delt inn i tre vestlige og en østlig okkupasjonssone,<a href="#cite_note-355">[332]</a><a href="#cite_note-356">[333]</a> kontrollert av de vestlige allierte og Sovjetunionen. Østerrike og Wien ble okkupert og delt i soner på samme måte som Tyskland og Berlin.<a href="#cite_note-357">[334]</a> Tidlig i 1946 ble Østerrikes regjering anerkjent, fred ble inngåt med Jugoslavia i 1951, i <a href="/wiki/Den_%C3%B8sterrikske_statstraktat" title="Den østerrikske statstraktat">1955 ble landet etablert som selvstendig</a>, nøytral stat og okkupasjonen avsluttet.<a href="#cite_note-358">[335]</a> Umiddelbart etter <a href="/wiki/Slaget_om_Berlin" title="Slaget om Berlin">slaget om Berlin</a> okkuperte Sovjetunionen hele Berlin.<a href="#cite_note-359">[336]</a> Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av <a href="/wiki/Det_allierte_kontrollr%C3%A5det" title="Det allierte kontrollrådet">Det allierte kontrollrådet</a> og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990.<a href="#cite_note-360">[337]</a> Tyskland betalte vesentlig mer i erstatning for krigsskade etter andre verdenskrig, enn hva landet hadde betalt etter første verdenskrig, uten at det fikk vesentlig negative konsekvenser for landets utvikling, tvert imot så ble landet rikere enn det hadde vært noen gang før.<a href="#cite_note-361">[338]</a> Et <a href="/wiki/Avnazifisering" title="Avnazifisering">avnazifisering</a> i Tyskland ledet til <a href="/wiki/N%C3%BCrnbergprosessen" title="Nürnbergprosessen">rettssaker mot tyske krigsforbrytere</a> og fjerning av <a href="/wiki/Nasjonalsosialisme" title="Nasjonalsosialisme">nasjonalsosialister</a> fra maktposisjoner, selv om denne politikken etter hvert gikk i retning av amnestier og reintegrering av forhenværende nasjonalsosialister inn i samfunnslivet i Vest-Tyskland. Det ble først interesse for rettsforfølgelse av nazister mot slutten av 1960-årene, og den amerikanske TV-serien <a href="/wiki/Holocaust_(TV-serie)" title="Holocaust (TV-serie)">Holocaust</a> mot slutten av 1970-årene vakte stor oppsikt og bidro til at foreldelsesfrister på forbrytelser under krigen ble fjernet.<a href="#cite_note-362">[339]</a> Tsjekkoslovakia ble i 1945 gjenopprettet innenfor grensene fra før <a href="/wiki/M%C3%BCnchenavtalen" title="Münchenavtalen">Münchenavtalen</a> (med unntak av <a href="/wiki/Karpato-Ruthenia" class="mw-redirect" title="Karpato-Ruthenia">Karpato-Ruthenia</a> som ble overført til Sovjetunionen/Ukraina).<a href="#cite_note-363">[note 24]</a> Tyskland mistet ¼ av det territorium landet hadde i 1937, de østlige områdene <a href="/wiki/Schlesien" title="Schlesien">Schlesien</a>, <a href="/wiki/Neumark" title="Neumark">Neumark</a> og det meste av <a href="/wiki/Pommern" title="Pommern">Pommern</a> ble tatt over av Polen. <a href="/wiki/%C3%98stpreussen" class="mw-redirect" title="Østpreussen">Østpreussen</a> ble delt mellom Polen og Sovjetunionen, etterfulgt av fordriving av rundt 9 millioner tyskere i disse områdene pluss rundt 3 millioner fra <a href="/wiki/Sudetenland" title="Sudetenland">Sudetenland</a>, til Tyskland. I 1950-årene var hver femte vesttysker en flyktning fra øst. Sovjetunionen tok også over de polske områdene øst for <a href="/wiki/Curzonlinjen" title="Curzonlinjen">Curzonlinjen</a> (hvorfra rundt 2 millioner polakker ble fordrevet), det østlige Romania, deler av Finland og de tre <a href="/wiki/Baltikum" title="Baltikum">baltiske statene</a>. Etter andre verdenskrig ble Tyskland <a href="/wiki/De_facto" title="De facto">de facto</a> (i praksis) delt. Ut fra den vestlige og østlige okkupasjonssonen ble to uavhengige stater etter hvert etablert, de tre vestallierte okkupasjonssonene ble til <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> og den sovjetiske okkupasjonssonen ble til <a href="/wiki/Den_tyske_demokratiske_republikk" class="mw-redirect" title="Den tyske demokratiske republikk">Den tyske demokratiske republikk</a>. Resten av Europa ble også delt i en vestlig og en sovjetisk <a href="/wiki/Interessesf%C3%A6re" title="Interessesfære">interessesfære</a>. De fleste land i Øst- og Sentral-Europa ble dominert av Sovjetunionen og fikk tilsvarende styresett, det eneste uavhengige landet i Øst-Europa var <a href="/wiki/Jugoslavia" title="Jugoslavia">Jugoslavia</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Asia">Asia</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=52" title="Rediger avsnitt: Asia" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=52" title="Rediger kildekoden til seksjonen Asia">rediger kilde</a>]</div> I Asia ledet USA okkupasjonen av Japan og administrerte Japans tidligere øybesittelser i den vestlige delen av Stillehavet, mens Sovjetunionen okkuperte og etter hvert annekterte <a href="/wiki/Sakhalin" title="Sakhalin">Sakhalin</a> og <a href="/wiki/Kurilene" title="Kurilene">Kurilene</a>. Korea, som tidligere ble styrt av Japan, ble delt og i årene 1945–1948 okkupert av USA i sør og Sovjetunionen i nord. I 1948 ble det etablert to separate koreanske republikker, begge gjorde krav på å representere hele landet og i 1950 ble <a href="/wiki/Koreakrigen" title="Koreakrigen">Koreakrigen</a> utløst ved at <a href="/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea">Nord-Korea</a> angrep <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a>. I Kina fortsatte nasjonalistene og kommunistene <a href="/wiki/Den_kinesiske_borgerkrig" title="Den kinesiske borgerkrig">borgerkrigen</a> i 1946, hvor kommunistene vant og etablerte folkerepublikken Kina på fastlandet, mens nasjonalistene flyktet til <a href="/wiki/Taiwan" class="mw-redirect" title="Taiwan">Taiwan</a> i 1949. I Midtøsten markerte de arabiske statenes avvisning av <a href="/wiki/FNs_delingsplan_for_Palestina" title="FNs delingsplan for Palestina">FNs delingsplan for Palestina</a> og etableringen av staten <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a> en opptrapping av <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Midtøsten-konflikten">Midtøsten-konflikten</a>. Mens europeiske kolonimakter forsøkte å holde fast ved deler av sine koloniområder medførte tapet av ressurser og prestisje at de ulike lands kolonier etter hvert ble selvstendige stater. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Økonomi">Økonomi</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=53" title="Rediger avsnitt: Økonomi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=53" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi">rediger kilde</a>]</div> Verdensøkonomien ble utsatt for store belastninger under og etter krigen, selv om berørte land ble påvirket i svært ulik grad. USA kom bedre ut av krigen enn noen annen nasjon, dets <a href="/wiki/BNP" class="mw-redirect" title="BNP">BNP</a> (bruttonasjonalprodukt) per innbygger var større enn for noe annet land og USA dominerte verdensøkonomien. I årene 1945–1948 forsøkte USA og Storbritannia å <a href="/wiki/Morgenthauplanen" title="Morgenthauplanen">begrense Tysklands industri</a>, dette berørte også andre europeiske land og førte til at den europeiske gjenreisningen ble forsinket med flere år. Den tyske og vesteuropeiske økonomien begynte å forbedres etter den <a href="/wiki/Tysk_mark" title="Tysk mark">vesttyske valutareformen</a> i 1948 og liberaliseringen av økonomien som innføringen av <a href="/wiki/Marshallplanen" title="Marshallplanen">Marshallplanen</a> medførte var også en faktor for økonomisk vekst. Den raske økonomiske gjenreisningen i Vest-Tyskland ble etter hvert kjent som <a href="/wiki/Wirtschaftswunder" title="Wirtschaftswunder">Wirtschaftswunder</a> og den franske og italienske økonomien vokste også. I kontrast var Storbritannias økonomi dårlig og selv om landet mottok 1/4-del av Marshallplanen fortsatte landets økonomiske nedgang i tiår fremover. Selv om Sovjetunionen hadde svært store menneskelige og materielle tap under krigen så oppnådde landet hurtig vekst i produksjonen i de første årene etter krigen. Japan opplevde en svært hurtig økonomisk vekst etter krigen og ble snart en stor eksportør av både forbruksvarer og industriutstyr. Kina hadde en lavere økonomisk vekst og nådde ikke sin førkrigskapasitet før 1952. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også">Se også</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=54" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=54" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a href="/wiki/Tidslinjer_i_andre_verdenskrig" title="Tidslinjer i andre verdenskrig">Tidslinjer i andre verdenskrig</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Noter">Noter</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=55" title="Rediger avsnitt: Noter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=55" title="Rediger kildekoden til seksjonen Noter">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-10"><a href="#cite_ref-10">^</a> <cite class="citation web">Nisja-Wilhelmsen, Pål (25. mars 2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nettavisen.no/12-95-3359398">«Da det ble fred med Japan»</a>. Nettavisen (på norsk). Besøkt 29. juli 2024. «Den 28.april 1952 ble det offisielt fred mellom Japan og 48 andre land, deriblant Norge. Da trådde det som ble kalt "Treaty of Peace with Japan" i kraft. Fredsavtalen ble underskrevet den 8. september 1951 etter stor dramatikk i San Francisco.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=Da+det+ble+fred+med+Japan&rft.aufirst=P%C3%A5l&rft.aulast=Nisja-Wilhelmsen&rft.date=2012-03-25&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Nettavisen&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nettavisen.no%2F12-95-3359398&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-11"><a href="#cite_ref-11">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.deutschland.de/en/topic/politics/germany-europe/two-plus-four-treaty">«Two Plus Four Treaty»</a>. the Federal Foreign Office. 10. september 2015. Besøkt 7. august 2024. «On 12 September 1990 in Moscow they signed the Two Plus Four Treaty, which was named after the groups of countries involved. On 1 October 1990, in a joint declaration in New York, the four victorious powers of the Second World War waived their rights with regard to Germany, thereby granting the Federal Republic full sovereignty. On 15 March 1991 the Two Plus Four Treaty entered into force. It was the foreign policy complement to the unification treaty between the Federal Republic and the GDR.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.btitle=Two+Plus+Four+Treaty&rft.date=2015-09-10&rft.genre=unknown&rft.pub=the+Federal+Foreign+Office&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.deutschland.de%2Fen%2Ftopic%2Fpolitics%2Fgermany-europe%2Ftwo-plus-four-treaty&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-20"><a href="#cite_ref-20">^</a> Historians are generally agreed that the economic crisis played the major part in destroying the efforts to reconstruct a global order after 1919 and sustain any useful commitment to internationalism. In many respects, the collapse of the world economy was a more decisive turning point than 1914 or 1919 in shaping the crisis that resulted in a global war in the 1940s. </li> <li id="cite_note-50"><a href="#cite_ref-50">^</a> Any account of the origins and course of the Second World War must give Hitler the leading part. Without him a major war in the early 1940s between all the world's great powers was unthinkable. </li> <li id="cite_note-55"><a href="#cite_ref-55">^</a> Mark my words; this war is the worst crime and the greatest madness that Hitler and his clique have ever committed. Germany can never win this war. Nothing will be left but ruins. </li> <li id="cite_note-95"><a href="#cite_ref-95">^</a> The defeat of the metropolitan states bankrupted their claims to maintain imperial rule. The year 1940 was indeed a critical turning point in the final crisis of the global imperial project. </li> <li id="cite_note-113"><a href="#cite_ref-113">^</a> <cite class="citation book">Hildingson, Kaj (1990). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056">Øst-Europa</a>. Oversatt av Ulshagen, Torgeir. Oslo: Gyldendal. s. 59. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205192715" title="Spesial:Bokkilder/8205192715">8205192715</a>. «I andre verdenskrig stod Bulgaria i begynnelsen på Hitler-Tysklands side. Tyske tropper fikk gå gjennom landet og forberede angrep på Hellas og Jugoslavia. I bytte fikk Bulgaria okkupere landområder i Hellas og Jugoslavia.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.aufirst=Kaj&rft.aulast=Hildingson&rft.btitle=%C3%98st-Europa&rft.date=1990&rft.genre=book&rft.isbn=8205192715&rft.pages=59&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007082904056&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-149"><a href="#cite_ref-149">^</a> Given the events of the previous six months, historian Richard Overy has observed, 'no rational man in early 1942 would have guessed at the eventual outcome of the war'. </li> <li id="cite_note-170"><a href="#cite_ref-170">^</a> After Midway', recalled Navy Minister Mitsumasa Yonai, I was certain there was no chance of success. </li> <li id="cite_note-209"><a href="#cite_ref-209">^</a> <cite class="citation book">Galford, Ellen (1987). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070100001">Øst-Europa</a>. Oslo: Gyldendal. s. 33. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205173052" title="Spesial:Bokkilder/8205173052">8205173052</a>. Besøkt 29. september 2024. «Men på det tidspunkt var nesten 90 % av Warszwawa (sic) blitt jevnet med jorden eller sto tilbake som gapende vegger uten gulv og tak. Mer enn 11 000 bygninger var fullstendig ødelagt og ytterligere 14 000 var alvorlig skadd. Av byens 957 historiske bygninger lå 782 i ruiner og mer enn 90 % av fabrikkene var ødelagt.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.aufirst=Ellen&rft.aulast=Galford&rft.btitle=%C3%98st-Europa&rft.date=1987&rft.genre=book&rft.isbn=8205173052&rft.pages=33&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008070100001&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-240"><a href="#cite_ref-240">^</a> «Very late the next night, however, something happened that did change the plan. The Soviet Union declared war and launched a broad surprise attack on Japanese forces in Manchuria. In that instant, Japan’s strategy was ruined. Stalin would not be extracting concessions from the Americans. And the approaching Red Army brought new concerns: The military position was more dire, and it was hard to imagine occupying communists allowing Japan’s traditional imperial system to continue. Better to surrender to Washington than to Moscow.», <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.boston.com/bostonglobe/ideas/articles/2011/08/07/why_did_japan_surrender/">«Why did Japan surrender?»</a>, fra avisen Boston Globe, 7. august 2011 </li> <li id="cite_note-253"><a href="#cite_ref-253">^</a> <cite class="citation book">Bosworth, Maiolo, Reynolds, Richard J. B., Joseph A., David (2017). «The diplomacy of the Grand Alliance». The Cambridge History of the Second World War. Cambridge: Cambridge University Press. s. 322. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-108-40640-6" title="Spesial:Bokkilder/978-1-108-40640-6">978-1-108-40640-6</a>. «What should be emphasized in conclusion is the effectiveness of the Grand Alliance when compared with the Rome-Berlin-Tokyo Axis. Of course, the Big Three had superious resources, compared with their adversaries, once fully mobilized, but, as we have seen, by early 1942, the Axis had carved out strong positions in both Europe and Southeast Asia. Had Germany and Japan concerted their strategies, particularly in the Middle East and the Indian Ocean, even greater gains were within their grasp. Yet the Axis proved to be only a paper alliance, whereas Britain, America and Russia did make a real attempt to concert their war efforts.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=The+diplomacy+of+the+Grand+Alliance&rft.aufirst=Richard+J.+B.%2C+Joseph+A.%2C+David&rft.aulast=Bosworth%2C+Maiolo%2C+Reynolds&rft.btitle=The+Cambridge+History+of+the+Second+World+War&rft.date=2017&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-1-108-40640-6&rft.pages=322&rft.place=Cambridge&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-258"><a href="#cite_ref-258">^</a> As one Japanese official complained, why was it regarded as morally acceptable for Britain to dominate India, but not for Japan to dominate China? </li> <li id="cite_note-265"><a href="#cite_ref-265">^</a> Churchill throughout the war remained steadfast in his belief that the British Empire should long outlast the end of the conflict. The result was a persistent wartime tension between the claim to be defending democratic civilization and the desire to sustain British imperialism. </li> <li id="cite_note-268"><a href="#cite_ref-268">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nationalww2museum.org/students-teachers/student-resources/research-starters/research-starters-worldwide-deaths-world-war">«Research Starters: Worldwide Deaths in World War II»</a>. The National WWII Museum, New Orleans, USA. Besøkt 15. april 2022. «Country: China, Military Deaths: 3–4,000,000, Total Civilian and Military Deaths: 20,000,000. Worldwide casualty estimates vary widely in several sources. The number of civilian deaths in China alone might well be more than 50,000,000.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.btitle=Research+Starters%3A+Worldwide+Deaths+in+World+War+II&rft.genre=unknown&rft.pub=The+National+WWII+Museum%2C+New+Orleans%2C+USA&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nationalww2museum.org%2Fstudents-teachers%2Fstudent-resources%2Fresearch-starters%2Fresearch-starters-worldwide-deaths-world-war&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-272"><a href="#cite_ref-272">^</a> <cite class="citation book">Harrison, Mark (1998). «The economics of World War II: an overview». The Economics of World War II: Six Great Powers in International Comparison. Cambridge: Cambridge University Press. s. 2, 4, 10. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-521-62046-8" title="Spesial:Bokkilder/978-0-521-62046-8">978-0-521-62046-8</a>. «On one side was the Anglo-French alliance system which, when the respective colonial empires are taken into account, comprised nearly 700 million people - one third of the globe's population - and 47,6 million square kilometres. On the other side were the powers of the Axis - Germany (now including Austria), Italy, Japan, and the much smaller colonial empires of Italy in Africa and Japan in East Asia; these amounted to 260 million people and a little more than 6 million square kilometres. Thus the Allies outweighed the Axis by 2.7:1 in population and 7.5:1 in territory. In the Far East, Japan was also at war with China, the population and territory of which exceed those of Japan and its existing colonies by 3.1:1 and 4.9:1. [...] The prewar GDP of the combined Allied powers exceeded that of the Axis powers by 2.4:1. Subsequently the ratio moved somewhat against the Allies, falling to 2:1 in 1941, because the Axis economies expanded while the resources of France, knocked out of the Allied coalition in 1940, became available to Germany. In 1941 Soviet GDP was also beginning to fall under the impact of German attack. But 1941 was the Allied low point.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=The+economics+of+World+War+II%3A+an+overview&rft.aufirst=Mark&rft.aulast=Harrison&rft.btitle=The+Economics+of+World+War+II%3A+Six+Great+Powers+in+International+Comparison&rft.date=1998&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-0-521-62046-8&rft.pages=2%2C+4%2C+10&rft.place=Cambridge&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-276"><a href="#cite_ref-276">^</a> <cite class="citation web">Michael Marek (27. oktober 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dw.com/en/final-compensation-pending-for-former-nazi-forced-laborers/a-1757323">«Final Compensation Pending for Former Nazi Forced Laborers»</a> (på engelsk). Tyskland: Deutsche Welle. Besøkt 4. oktober 2024. «During World War II, about 12 million people were kidnapped from their homes across Europe and beyond and forced to work for the Nazi regime in Germany.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.btitle=Final+Compensation+Pending+for+Former+Nazi+Forced+Laborers&rft.date=2005-10-27&rft.genre=unknown&rft.place=Tyskland&rft.pub=Deutsche+Welle&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dw.com%2Fen%2Ffinal-compensation-pending-for-former-nazi-forced-laborers%2Fa-1757323&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-326"><a href="#cite_ref-326">^</a> Historians are loth to pronounce on moral issues, even where the balance of right and wrong seems clear-cut. But can there be any doubt that populations will fight with less effect in the service of an evil cause? </li> <li id="cite_note-330"><a href="#cite_ref-330">^</a> The use of technology produced a distance between those who planned and executed attacks and the victims themselves. A western ground army would never have run amok in Hamburg, murdering forty thousand people. </li> <li id="cite_note-337"><a href="#cite_ref-337">^</a> <cite class="citation journal">MacKenzie, S. P. (1994). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/244883">«The Treatment of Prisoners of War in World War II»</a>. The Journal of Modern History. 3 (på engelsk). 66: 487–520. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0022-2801">0022-2801</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1086%2F244883">10.1086/244883</a>. Besøkt 4. juni 2023. «Obtaining an exact figure for the number of POWs is made virtually impossible by the inexactness or unavailability of the records kept by many of the belligerents. The figure of 35 million was put forward by K. W. Bohme, Zur Geschichte der deutschen Kriegsgefangenen des Zweiten Weltkrieges, 15 vols. (Munich, 1962-74), 1, pt. 1:x»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=The+Treatment+of+Prisoners+of+War+in+World+War+II&rft.aufirst=S.+P.&rft.aulast=MacKenzie&rft.date=1994&rft.genre=article&rft.issn=0022-2801&rft.jtitle=The+Journal+of+Modern+History&rft.pages=487-520&rft.volume=66&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.journals.uchicago.edu%2Fdoi%2F10.1086%2F244883&rft_id=info%3Adoi%2F10.1086%2F244883&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-350"><a href="#cite_ref-350">^</a> <cite class="citation web">Richard Overy (7. mai 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/world/2005/may/07/russia.secondworldwar">«We must not forget how war was won»</a>. The Guardian. Besøkt 23. desember 2021. «Nor should we forget, when condemning Soviet repression in eastern Europe that allied airforces bombed German and Japanese cities up to the very end of the war, inflicting the deaths of more than 600,000 civilians and opening the nuclear age. After 1945 Britain and France re-imposed undemocratic imperial rule in Africa and south-east Asia. None of the victors has anything to feel smug about. The pursuit of victory made all the allies do things they might never have imagined themselves doing.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.btitle=We+must+not+forget+how+war+was+won&rft.date=2005-05-07&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Guardian&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.theguardian.com%2Fworld%2F2005%2Fmay%2F07%2Frussia.secondworldwar&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-351"><a href="#cite_ref-351">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.un.org/en/global-issues/decolonization">«Decolonization»</a>. United Nations. Besøkt 10. juni 2024. «The Charter also created the Trusteeship Council as a main organ of the UN. It was to monitor the situation in 11 specific “Trust Territories” which were subject to separate agreements with administering States. These territories had been formally administered under mandates from the League of Nations, or separated from countries defeated in the Second World War, or voluntarily placed under the system by their administering Power. Eleven Territories were placed under this system. All 11 territories that were once under the United Nations Trusteeship have either become independent states or have voluntarily joined neighboring independent countries. The Trust Territory of the Pacific Islands (Palau), which was administered by the United States, was the last territory to become independent in 1994. This happened after a plebiscite in 1993, through which Palau chose to have a free association with the United States. The island country became the 185th member state of the United Nations after it gained independence.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.btitle=Decolonization&rft.genre=unknown&rft.pub=United+Nations&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.un.org%2Fen%2Fglobal-issues%2Fdecolonization&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-353"><a href="#cite_ref-353">^</a> The great paradox of the Second World War is that democracy was saved by the exertions of communism. </li> <li id="cite_note-363"><a href="#cite_ref-363">^</a> <cite class="citation journal">Cordell, Karl og Stefan Wolff (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1080/00905990500088610">«Ethnic Germans in Poland and the Czech Republic: a comparative evaluation»</a>. Nationalities Papers. Journal of Nationalism and Ethnicity (33(2)): 255–276.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=Ethnic+Germans+in+Poland+and+the+Czech+Republic%3A+a+comparative+evaluation&rft.au=Cordell%2C+Karl+og+Stefan+Wolff&rft.date=2005&rft.genre=article&rft.issue=33%282%29&rft.jtitle=Nationalities+Papers.+Journal+of+Nationalism+and+Ethnicity&rft.pages=255-276&rft_id=http%3A%2F%2Fdx.doi.org%2F10.1080%2F00905990500088610&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=56" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=56" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><a href="#cite_ref-1">^</a> Overy 1995, s. 24 </li> <li id="cite_note-2"><a href="#cite_ref-2">^</a> Hastings 2012, s. 20 </li> <li id="cite_note-Hastings2012_23-3">^ <a href="#cite_ref-Hastings2012_23_3-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hastings2012_23_3-1">b</a> Hastings 2012, s. 23 </li> <li id="cite_note-4"><a href="#cite_ref-4">^</a> Overy 2021, s. 32–33, 42–43 </li> <li id="cite_note-5"><a href="#cite_ref-5">^</a> Weinberg 1994, s. 2 </li> <li id="cite_note-6"><a href="#cite_ref-6">^</a> Davies 2008, s. 139 </li> <li id="cite_note-7"><a href="#cite_ref-7">^</a> Overy 2021, s. 76–78 </li> <li id="cite_note-8"><a href="#cite_ref-8">^</a> Roberts 2010, s. 556 </li> <li id="cite_note-9"><a href="#cite_ref-9">^</a> Roberts 2010, s. 541 </li> <li id="cite_note-12"><a href="#cite_ref-12">^</a> Davies 2008, s. 150 </li> <li id="cite_note-13"><a href="#cite_ref-13">^</a> Kershaw 2015, s. 90–91, 108, 114–120 </li> <li id="cite_note-Davies2008_149-14">^ <a href="#cite_ref-Davies2008_149_14-0">a</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_149_14-1">b</a> Davies 2008, s. 149 </li> <li id="cite_note-15"><a href="#cite_ref-15">^</a> Hobson 2015, s. 351 </li> <li id="cite_note-16"><a href="#cite_ref-16">^</a> Davies 2008, s. 150–151 </li> <li id="cite_note-17"><a href="#cite_ref-17">^</a> Beevor 2012, s. 14–15 </li> <li id="cite_note-18"><a href="#cite_ref-18">^</a> Davies 2008, s. 154 </li> <li id="cite_note-19"><a href="#cite_ref-19">^</a> Overy 2021, s. 22, 28 </li> <li id="cite_note-21"><a href="#cite_ref-21">^</a> Overy 2021, s. 26 </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> Davies 2008, s. 156 </li> <li id="cite_note-23"><a href="#cite_ref-23">^</a> Beevor 2012, s. 17 </li> <li id="cite_note-24"><a href="#cite_ref-24">^</a> Kershaw 2009, s. 125–126 </li> <li id="cite_note-25"><a href="#cite_ref-25">^</a> Beevor 2012, s. 16 </li> <li id="cite_note-26"><a href="#cite_ref-26">^</a> Kershaw 2009, s. 170 </li> <li id="cite_note-27"><a href="#cite_ref-27">^</a> Kershaw 2009, s. 90 </li> <li id="cite_note-28"><a href="#cite_ref-28">^</a> Kershaw 2009, s. 232 </li> <li id="cite_note-29"><a href="#cite_ref-29">^</a> Kershaw 2009, s. 171 </li> <li id="cite_note-30"><a href="#cite_ref-30">^</a> Roberts 2010, s. 8 </li> <li id="cite_note-31"><a href="#cite_ref-31">^</a> Davies 2008, s. 158 </li> <li id="cite_note-32"><a href="#cite_ref-32">^</a> Hastings 2012, s. 522 </li> <li id="cite_note-33"><a href="#cite_ref-33">^</a> Kershaw 2009, s. 128 </li> <li id="cite_note-34"><a href="#cite_ref-34">^</a> Kershaw 2015, s. 324 </li> <li id="cite_note-35"><a href="#cite_ref-35">^</a> Kershaw 2009, s. 170–171, 184 </li> <li id="cite_note-36"><a href="#cite_ref-36">^</a> Kershaw 2015, s. 232, 259, 293–294, 306–315 </li> <li id="cite_note-37"><a href="#cite_ref-37">^</a> <cite class="citation book">Barrett, David P; Shyu, Lawrence N (2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/chinainantijapan0001unse">China in the anti-Japanese War, 1937–1945: politics, culture and society. Volume 1 of Studies in modern Chinese history</a>. New York: Peter Lang. s. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/chinainantijapan0001unse/page/6">6</a>. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-8204-4556-8" title="Spesial:Bokkilder/0-8204-4556-8">0-8204-4556-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.au=Shyu%2C+Lawrence+N&rft.aufirst=David+P&rft.aulast=Barrett&rft.btitle=China+in+the+anti-Japanese+War%2C+1937%E2%80%931945%3A+politics%2C+culture+and+society.+Volume+1+of+Studies+in+modern+Chinese+history&rft.date=2001&rft.genre=book&rft.isbn=0-8204-4556-8&rft.pages=6&rft.place=New+York&rft.pub=Peter+Lang&rft_id=https%3A%2F%2Farchive.org%2Fdetails%2Fchinainantijapan0001unse&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Kershaw_2009,_s._132-38">^ <a href="#cite_ref-Kershaw_2009,_s._132_38-0">a</a> <a href="#cite_ref-Kershaw_2009,_s._132_38-1">b</a> Kershaw 2009, s. 132 </li> <li id="cite_note-39"><a href="#cite_ref-39">^</a> Kershaw 2009, s. 129–131 </li> <li id="cite_note-40"><a href="#cite_ref-40">^</a> Davies 2008, s. 164 </li> <li id="cite_note-41"><a href="#cite_ref-41">^</a> Davies 2008, s. 164–165 </li> <li id="cite_note-42"><a href="#cite_ref-42">^</a> Kershaw 2009, s. 133–134 </li> <li id="cite_note-Roberts2010_11-43">^ <a href="#cite_ref-Roberts2010_11_43-0">a</a> <a href="#cite_ref-Roberts2010_11_43-1">b</a> Roberts 2010, s. 11 </li> <li id="cite_note-44"><a href="#cite_ref-44">^</a> Hobson 2015, s. 428, 435 </li> <li id="cite_note-45"><a href="#cite_ref-45">^</a> Kershaw 2015, s. 328 </li> <li id="cite_note-46"><a href="#cite_ref-46">^</a> Roberts 2010, s. 11–12 </li> <li id="cite_note-47"><a href="#cite_ref-47">^</a> Roberts 2010, s. 13 </li> <li id="cite_note-48"><a href="#cite_ref-48">^</a> Kershaw 2015, s. 338 </li> <li id="cite_note-49"><a href="#cite_ref-49">^</a> Evans 2006, s. 691 </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> Overy 1995, s. 9 </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> Roberts 2010, s. 13–14 </li> <li id="cite_note-53"><a href="#cite_ref-53">^</a> Beevor 2012, s. 31–34 </li> <li id="cite_note-54"><a href="#cite_ref-54">^</a> Davies 2008, s. 93 </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> Overy 1995, s. 23 </li> <li id="cite_note-57"><a href="#cite_ref-57">^</a> Hastings 2012, s. 21, 28 </li> <li id="cite_note-Davies2008_94-58">^ <a href="#cite_ref-Davies2008_94_58-0">a</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_94_58-1">b</a> Davies 2008, s. 94 </li> <li id="cite_note-59"><a href="#cite_ref-59">^</a> Roberts 2010, s. 26–27 </li> <li id="cite_note-Roberts2010_28-60">^ <a href="#cite_ref-Roberts2010_28_60-0">a</a> <a href="#cite_ref-Roberts2010_28_60-1">b</a> Roberts 2010, s. 28 </li> <li id="cite_note-61"><a href="#cite_ref-61">^</a> Davies 2008, s. 169 </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> Beevor 2012, s. 52–54 </li> <li id="cite_note-63"><a href="#cite_ref-63">^</a> Roberts 2010, s. 31–34 </li> <li id="cite_note-64"><a href="#cite_ref-64">^</a> Beevor 2012, s. 59–60 </li> <li id="cite_note-65"><a href="#cite_ref-65">^</a> Davies 2008, s. 95–96, 167 </li> <li id="cite_note-66"><a href="#cite_ref-66">^</a> Kershaw 2009, s. 296 </li> <li id="cite_note-67"><a href="#cite_ref-67">^</a> Roberts 2010, s. 33–35 </li> <li id="cite_note-68"><a href="#cite_ref-68">^</a> Davies 2008, s. 96–97 </li> <li id="cite_note-69"><a href="#cite_ref-69">^</a> Roberts 2010, s. 35–36 </li> <li id="cite_note-70"><a href="#cite_ref-70">^</a> Beevor 2012, s. 90, 92 </li> <li id="cite_note-71"><a href="#cite_ref-71">^</a> Beevor 2012, s. 88 </li> <li id="cite_note-72"><a href="#cite_ref-72">^</a> Roberts 2010, s. 42 </li> <li id="cite_note-73"><a href="#cite_ref-73">^</a> Kersaudy 1990, s. 46 </li> <li id="cite_note-Davies2008_97-74">^ <a href="#cite_ref-Davies2008_97_74-0">a</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_97_74-1">b</a> Davies 2008, s. 97 </li> <li id="cite_note-75"><a href="#cite_ref-75">^</a> Davies 2008, s. 97, 99 </li> <li id="cite_note-76"><a href="#cite_ref-76">^</a> Kershaw 2009, s. 33–34, 52, 59, 67, 72, 74, 543–544, 551–552, 556 </li> <li id="cite_note-77"><a href="#cite_ref-77">^</a> Roberts 2010, s. 43–44 </li> <li id="cite_note-78"><a href="#cite_ref-78">^</a> Roberts 2010, s. 45 </li> <li id="cite_note-79"><a href="#cite_ref-79">^</a> Hastings 2012, s. 429 </li> <li id="cite_note-80"><a href="#cite_ref-80">^</a> Kershaw 2009, s. 48, 54, 63, 72, 74, 77–80 </li> <li id="cite_note-81"><a href="#cite_ref-81">^</a> Roberts 2010, s. 36 </li> <li id="cite_note-82"><a href="#cite_ref-82">^</a> Roberts 2010, s. 48–49, 54–55 </li> <li id="cite_note-83"><a href="#cite_ref-83">^</a> Roberts 2010, s. 52, 56 </li> <li id="cite_note-84"><a href="#cite_ref-84">^</a> Roberts 2010, s. 57–59 </li> <li id="cite_note-Davies2008_99-85">^ <a href="#cite_ref-Davies2008_99_85-0">a</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_99_85-1">b</a> Davies 2008, s. 99 </li> <li id="cite_note-86"><a href="#cite_ref-86">^</a> Davies 2008, s. 189 </li> <li id="cite_note-87"><a href="#cite_ref-87">^</a> Hastings 2012, s. 90–91 </li> <li id="cite_note-88"><a href="#cite_ref-88">^</a> Davies 2008, s. 102 </li> <li id="cite_note-89"><a href="#cite_ref-89">^</a> Kershaw 2009, s. 34 </li> <li id="cite_note-Overy1995_248–249-90">^ <a href="#cite_ref-Overy1995_248–249_90-0">a</a> <a href="#cite_ref-Overy1995_248–249_90-1">b</a> <a href="#cite_ref-Overy1995_248–249_90-2">c</a> <a href="#cite_ref-Overy1995_248–249_90-3">d</a> Overy 1995, s. 248–249 </li> <li id="cite_note-91"><a href="#cite_ref-91">^</a> Kershaw 2009, s. 226–227, 252 </li> <li id="cite_note-92"><a href="#cite_ref-92">^</a> Kershaw 2009, s. 49, 53–54, 58, 73, 75–76, 79, 227, 254–255 </li> <li id="cite_note-93"><a href="#cite_ref-93">^</a> Kershaw 2009, s. 226–228, 238–239, 252, 256–257 </li> <li id="cite_note-94"><a href="#cite_ref-94">^</a> Kershaw 2009, s. 252–253, 255–256, 262, 267, 274–278, 370–371, 375, 383, 385–387 </li> <li id="cite_note-96"><a href="#cite_ref-96">^</a> Overy 2021, s. 110 </li> <li id="cite_note-97"><a href="#cite_ref-97">^</a> Davies 2008, s. 103 </li> <li id="cite_note-98"><a href="#cite_ref-98">^</a> Roberts 2010, s. 93 </li> <li id="cite_note-99"><a href="#cite_ref-99">^</a> Roberts 2010, s. 97–98 </li> <li id="cite_note-100"><a href="#cite_ref-100">^</a> Roberts 2010, s. 99 </li> <li id="cite_note-101"><a href="#cite_ref-101">^</a> Roberts 2010, s. 99–98, 102 </li> <li id="cite_note-102"><a href="#cite_ref-102">^</a> Roberts 2010, s. 100, 104, 106 </li> <li id="cite_note-103"><a href="#cite_ref-103">^</a> Kershaw 2009, s. 226 </li> <li id="cite_note-104"><a href="#cite_ref-104">^</a> Beevor 2012, s. 168 </li> <li id="cite_note-105"><a href="#cite_ref-105">^</a> Beevor 2012, s. 171–172 </li> <li id="cite_note-106"><a href="#cite_ref-106">^</a> Roberts 2010, s. 118–120 </li> <li id="cite_note-107"><a href="#cite_ref-107">^</a> Roberts 2010, s. 125, 129–130 </li> <li id="cite_note-108"><a href="#cite_ref-108">^</a> Beevor 2012, s. 250–251 </li> <li id="cite_note-109"><a href="#cite_ref-109">^</a> Beevor 2012, s. 162–163 </li> <li id="cite_note-110"><a href="#cite_ref-110">^</a> Beevor 2012, s. 168–170 </li> <li id="cite_note-111"><a href="#cite_ref-111">^</a> Beevor 2012, s. 180–183 </li> <li id="cite_note-112"><a href="#cite_ref-112">^</a> Roberts 2010, s. 122 </li> <li id="cite_note-114"><a href="#cite_ref-114">^</a> Beevor 2012, s. 185–188 </li> <li id="cite_note-115"><a href="#cite_ref-115">^</a> Beevor 2012, s. 192–194 </li> <li id="cite_note-116"><a href="#cite_ref-116">^</a> Roberts 2010, s. 115, 122, 522 </li> <li id="cite_note-117"><a href="#cite_ref-117">^</a> Overy 2021, s. 153 </li> <li id="cite_note-Davies2008_111-118">^ <a href="#cite_ref-Davies2008_111_118-0">a</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_111_118-1">b</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_111_118-2">c</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_111_118-3">d</a> Davies 2008, s. 111 </li> <li id="cite_note-119"><a href="#cite_ref-119">^</a> Overy 1995, s. 13–14 </li> <li id="cite_note-120"><a href="#cite_ref-120">^</a> Kershaw 2009, s. 94–97, 99 </li> <li id="cite_note-121"><a href="#cite_ref-121">^</a> Overy 2021, s. 150 </li> <li id="cite_note-122"><a href="#cite_ref-122">^</a> Roberts 2010, s. 161 </li> <li id="cite_note-123"><a href="#cite_ref-123">^</a> Overy 2021, s. 154 </li> <li id="cite_note-124"><a href="#cite_ref-124">^</a> Beevor 2012, s. 224, 263 </li> <li id="cite_note-125"><a href="#cite_ref-125">^</a> Hastings 2012, s. 180–181 </li> <li id="cite_note-126"><a href="#cite_ref-126">^</a> Davies 2008, s. 113 </li> <li id="cite_note-Davies2008_114-127">^ <a href="#cite_ref-Davies2008_114_127-0">a</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_114_127-1">b</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_114_127-2">c</a> Davies 2008, s. 114 </li> <li id="cite_note-128"><a href="#cite_ref-128">^</a> Davies 2008, s. 306 </li> <li id="cite_note-129"><a href="#cite_ref-129">^</a> Overy 1995, s. 19–20 </li> <li id="cite_note-130"><a href="#cite_ref-130">^</a> Overy 2021, s. 181–184 </li> <li id="cite_note-131"><a href="#cite_ref-131">^</a> Kershaw 2009, s. 391–392 </li> <li id="cite_note-132"><a href="#cite_ref-132">^</a> Beevor 2012, s. 273–274 </li> <li id="cite_note-133"><a href="#cite_ref-133">^</a> Roberts 2010, s. 185 </li> <li id="cite_note-134"><a href="#cite_ref-134">^</a> Beevor 2012, s. 274–275 </li> <li id="cite_note-135"><a href="#cite_ref-135">^</a> Beevor 2012, s. 285 </li> <li id="cite_note-136"><a href="#cite_ref-136">^</a> Roberts 2010, s. 196–197, 199 </li> <li id="cite_note-137"><a href="#cite_ref-137">^</a> Beevor 2012, s. 276, 278, 280 </li> <li id="cite_note-138"><a href="#cite_ref-138">^</a> Kershaw 2009, s. 437–438 </li> <li id="cite_note-139"><a href="#cite_ref-139">^</a> Kershaw 2009, s. 445 </li> <li id="cite_note-Roberts2010_550-140">^ <a href="#cite_ref-Roberts2010_550_140-0">a</a> <a href="#cite_ref-Roberts2010_550_140-1">b</a> Roberts 2010, s. 550 </li> <li id="cite_note-141"><a href="#cite_ref-141">^</a> Beevor 2012, s. 289–291 </li> <li id="cite_note-142"><a href="#cite_ref-142">^</a> Roberts 2010, s. 201 </li> <li id="cite_note-143"><a href="#cite_ref-143">^</a> Beevor 2012, s. 289 </li> <li id="cite_note-144"><a href="#cite_ref-144">^</a> Beevor 2012, s. 300–301 </li> <li id="cite_note-Beevor2012_334-145">^ <a href="#cite_ref-Beevor2012_334_145-0">a</a> <a href="#cite_ref-Beevor2012_334_145-1">b</a> Beevor 2012, s. 334 </li> <li id="cite_note-146"><a href="#cite_ref-146">^</a> Beevor 2012, s. 357 </li> <li id="cite_note-147"><a href="#cite_ref-147">^</a> Beevor 2012, s. 362 </li> <li id="cite_note-148"><a href="#cite_ref-148">^</a> Davies 2008, s. 116 </li> <li id="cite_note-150"><a href="#cite_ref-150">^</a> Bosworth 2017, s. 305 </li> <li id="cite_note-151"><a href="#cite_ref-151">^</a> Davies 2008, s. 117 </li> <li id="cite_note-152"><a href="#cite_ref-152">^</a> Davies 2008, s. 121 </li> <li id="cite_note-153"><a href="#cite_ref-153">^</a> Davies 2008, s. 122, 124 </li> <li id="cite_note-154"><a href="#cite_ref-154">^</a> Davies 2008, s. 117–118, 122, 124–125 </li> <li id="cite_note-155"><a href="#cite_ref-155">^</a> Roberts 2010, s. 332 </li> <li id="cite_note-156"><a href="#cite_ref-156">^</a> Beevor 2012, s. 432 </li> <li id="cite_note-157"><a href="#cite_ref-157">^</a> Overy 1995, s. 84–85 </li> <li id="cite_note-158"><a href="#cite_ref-158">^</a> Hastings 2012, s. 430 </li> <li id="cite_note-159"><a href="#cite_ref-159">^</a> Davies 2008, s. 125 </li> <li id="cite_note-160"><a href="#cite_ref-160">^</a> Beevor 2012, s. 416–417 </li> <li id="cite_note-161"><a href="#cite_ref-161">^</a> Beevor 2012, s. 340 </li> <li id="cite_note-162"><a href="#cite_ref-162">^</a> Beevor 2012, s. 347, 350–352 </li> <li id="cite_note-163"><a href="#cite_ref-163">^</a> Beevor 2012, s. 408–410 </li> <li id="cite_note-164"><a href="#cite_ref-164">^</a> Beevor 2012, s. 445–446 </li> <li id="cite_note-165"><a href="#cite_ref-165">^</a> Beevor 2012, s. 448 </li> <li id="cite_note-166"><a href="#cite_ref-166">^</a> Hastings 2012, s. 429 </li> <li id="cite_note-167"><a href="#cite_ref-167">^</a> Beevor 2012, s. 451 </li> <li id="cite_note-Beevor2012_291-168">^ <a href="#cite_ref-Beevor2012_291_168-0">a</a> <a href="#cite_ref-Beevor2012_291_168-1">b</a> Beevor 2012, s. 291 </li> <li id="cite_note-169"><a href="#cite_ref-169">^</a> Hastings 2012, s. 302–303 </li> <li id="cite_note-171"><a href="#cite_ref-171">^</a> Overy 1995, s. 43 </li> <li id="cite_note-172"><a href="#cite_ref-172">^</a> Beevor 2012, s. 335 </li> <li id="cite_note-173"><a href="#cite_ref-173">^</a> Beevor 2012, s. 336–338 </li> <li id="cite_note-174"><a href="#cite_ref-174">^</a> Overy 1995, s. 42–43 </li> <li id="cite_note-175"><a href="#cite_ref-175">^</a> Beevor 2012, s. 441–442 </li> <li id="cite_note-176"><a href="#cite_ref-176">^</a> Davies 2008, s. 126–127 </li> <li id="cite_note-177"><a href="#cite_ref-177">^</a> Roberts 2010, s. 406 </li> <li id="cite_note-178"><a href="#cite_ref-178">^</a> Beevor 2012, s. 512 </li> <li id="cite_note-179"><a href="#cite_ref-179">^</a> Davies 2008, s. 128 </li> <li id="cite_note-180"><a href="#cite_ref-180">^</a> Davies 2008, s. 130 </li> <li id="cite_note-181"><a href="#cite_ref-181">^</a> Beevor 2012, s. 525 </li> <li id="cite_note-182"><a href="#cite_ref-182">^</a> Roberts 2010, s. 510–512 </li> <li id="cite_note-183"><a href="#cite_ref-183">^</a> Beevor 2012, s. 531, 540 </li> <li id="cite_note-184"><a href="#cite_ref-184">^</a> Hastings 2012, s. 499 </li> <li id="cite_note-185"><a href="#cite_ref-185">^</a> Beevor 2012, s. 543 </li> <li id="cite_note-186"><a href="#cite_ref-186">^</a> Davies 2008, s. 196–197 </li> <li id="cite_note-187"><a href="#cite_ref-187">^</a> Davies 2008, s. 129 </li> <li id="cite_note-188"><a href="#cite_ref-188">^</a> Beevor 2012, s. 573–574 </li> <li id="cite_note-189"><a href="#cite_ref-189">^</a> Roberts 2010, s. 373–380 </li> <li id="cite_note-190"><a href="#cite_ref-190">^</a> Roberts 2010, s. 380–381 </li> <li id="cite_note-191"><a href="#cite_ref-191">^</a> Roberts 2010, s. 381–386 </li> <li id="cite_note-192"><a href="#cite_ref-192">^</a> Beevor 2012, s. 615, 619 </li> <li id="cite_note-193"><a href="#cite_ref-193">^</a> Davies 2008, s. 129–130 </li> <li id="cite_note-194"><a href="#cite_ref-194">^</a> Overy 2021, s. 268–269, 274–275 </li> <li id="cite_note-195"><a href="#cite_ref-195">^</a> Beevor 2012, s. 791 </li> <li id="cite_note-196"><a href="#cite_ref-196">^</a> Roberts 2010, s. 389–391 </li> <li id="cite_note-197"><a href="#cite_ref-197">^</a> Bell 2011, s. 169–170 </li> <li id="cite_note-198"><a href="#cite_ref-198">^</a> Davies 2008, s. 118 </li> <li id="cite_note-199"><a href="#cite_ref-199">^</a> Beevor 2012, s. 368–369 </li> <li id="cite_note-200"><a href="#cite_ref-200">^</a> Beevor 2012, s. 624 </li> <li id="cite_note-201"><a href="#cite_ref-201">^</a> Davies 2008, s. 135–136 </li> <li id="cite_note-202"><a href="#cite_ref-202">^</a> Beevor 2012, s. 661, 664 </li> <li id="cite_note-203"><a href="#cite_ref-203">^</a> Beevor 2012, s. 686–687 </li> <li id="cite_note-204"><a href="#cite_ref-204">^</a> Davies 2008, s. 132 </li> <li id="cite_note-205"><a href="#cite_ref-205">^</a> Hastings 2012, s. 574, 592–593, 596 </li> <li id="cite_note-206"><a href="#cite_ref-206">^</a> Hastings 2012, s. 597 </li> <li id="cite_note-207"><a href="#cite_ref-207">^</a> Hastings 2012, s. 595, 597 </li> <li id="cite_note-208"><a href="#cite_ref-208">^</a> Davies 2007, s. 136, 206 </li> <li id="cite_note-210"><a href="#cite_ref-210">^</a> Hastings 2012, s. 598, 604 </li> <li id="cite_note-211"><a href="#cite_ref-211">^</a> Hastings 2012, s. 642, 644, 653, 656–657 </li> <li id="cite_note-212"><a href="#cite_ref-212">^</a> Beevor 2012, s. 740 </li> <li id="cite_note-213"><a href="#cite_ref-213">^</a> Hastings 2012, s. 656–657, 669–670, 674–675 </li> <li id="cite_note-Simons-214">^ <a href="#cite_ref-Simons_214-0">a</a> <a href="#cite_ref-Simons_214-1">b</a> <a href="#cite_ref-Simons_214-2">c</a> <a href="#cite_ref-Simons_214-3">d</a> <a href="#cite_ref-Simons_214-4">e</a> <a href="#cite_ref-Simons_214-5">f</a> <cite class="citation book">Simons, Gerald (1982). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400174">Seier i Europa</a>. Oslo: Gyldendal. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205132488" title="Spesial:Bokkilder/8205132488">8205132488</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.au=Simons%2C+Gerald&rft.btitle=Seier+i+Europa&rft.date=1982&rft.genre=book&rft.isbn=8205132488&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008060400174&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-215"><a href="#cite_ref-215">^</a> Hastings 2012, s. 676–677 </li> <li id="cite_note-216"><a href="#cite_ref-216">^</a> Hastings 2008, s. 16 </li> <li id="cite_note-217"><a href="#cite_ref-217">^</a> Thuesen 2014, s. 402 </li> <li id="cite_note-218"><a href="#cite_ref-218">^</a> Hastings 2012, s. 664–665, 668 </li> <li id="cite_note-219"><a href="#cite_ref-219">^</a> Beevor 2012, s. 728, 737 </li> <li id="cite_note-220"><a href="#cite_ref-220">^</a> Beevor 2012, s. 775–779 </li> <li id="cite_note-221"><a href="#cite_ref-221">^</a> Hastings 2012, s. 684, 689 </li> <li id="cite_note-222"><a href="#cite_ref-222">^</a> Hastings 2012, s. 680 </li> <li id="cite_note-223"><a href="#cite_ref-223">^</a> Hastings 2012, s. 693 </li> <li id="cite_note-224"><a href="#cite_ref-224">^</a> Hastings 2012, s. 689, 693 </li> <li id="cite_note-225"><a href="#cite_ref-225">^</a> <cite class="citation book">Kershaw, Ian (2010). Hitler. Penguin.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.aufirst=Ian&rft.aulast=Kershaw&rft.btitle=Hitler&rft.date=2010&rft.genre=book&rft.pub=Penguin&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-226"><a href="#cite_ref-226">^</a> Davies 2008, s. 146 </li> <li id="cite_note-227"><a href="#cite_ref-227">^</a> Polmar, N., & Allen, T. B. (2012). World War II: The Encyclopedia of the War Years, 1941–1945. Courier Corporation. </li> <li id="cite_note-228"><a href="#cite_ref-228">^</a> Thomas, N. (2013). World War II Soviet Armed Forces (3): 1944–45. Bloomsbury Publishing. </li> <li id="cite_note-229"><a href="#cite_ref-229">^</a> Hastings 2012, s. 481–482 </li> <li id="cite_note-230"><a href="#cite_ref-230">^</a> Hastings 2012, s. 288, 298 </li> <li id="cite_note-231"><a href="#cite_ref-231">^</a> Hastings 2012, s. 486 </li> <li id="cite_note-232"><a href="#cite_ref-232">^</a> Hastings 2012, s. 621–622 </li> <li id="cite_note-233"><a href="#cite_ref-233">^</a> Hastings 2012, s. 597 </li> <li id="cite_note-234"><a href="#cite_ref-234">^</a> Beevor 2012, s. 758 </li> <li id="cite_note-235"><a href="#cite_ref-235">^</a> Hastings 2012, s. 704–706 </li> <li id="cite_note-236"><a href="#cite_ref-236">^</a> Beevor 2012, s. 760–761 </li> <li id="cite_note-237"><a href="#cite_ref-237">^</a> Hastings 2012, s. 702, 706–707 </li> <li id="cite_note-238"><a href="#cite_ref-238">^</a> Beevor 2012, s. 764, 835 </li> <li id="cite_note-239"><a href="#cite_ref-239">^</a> Roberts 2010, s. 546, 548, 550–551 </li> <li id="cite_note-241"><a href="#cite_ref-241">^</a> Hastings 2012, s. 664 </li> <li id="cite_note-242"><a href="#cite_ref-242">^</a> Roberts 2010, s. 551–552, 554–557 </li> <li id="cite_note-243"><a href="#cite_ref-243">^</a> Ferris 2017, s. 93 </li> <li id="cite_note-244"><a href="#cite_ref-244">^</a> Kershaw 2009, s. 282 </li> <li id="cite_note-245"><a href="#cite_ref-245">^</a> Ferris 2017, s. 194–195, 202, 205–206 </li> <li id="cite_note-246"><a href="#cite_ref-246">^</a> Overy 1995, s. 321 </li> <li id="cite_note-247"><a href="#cite_ref-247">^</a> Kershaw 2009, s. 452 </li> <li id="cite_note-248"><a href="#cite_ref-248">^</a> Kershaw 2009, s. 458–461 </li> <li id="cite_note-249"><a href="#cite_ref-249">^</a> Roberts 2010, s. 476 </li> <li id="cite_note-250"><a href="#cite_ref-250">^</a> Roberts 2010, s. 293, 298, 300 </li> <li id="cite_note-251"><a href="#cite_ref-251">^</a> Hastings 2012, s. 318–319 </li> <li id="cite_note-252"><a href="#cite_ref-252">^</a> Roberts 2010, s. 340–343, 358–360 </li> <li id="cite_note-254"><a href="#cite_ref-254">^</a> Roberts 2010, s. 138 </li> <li id="cite_note-255"><a href="#cite_ref-255">^</a> Roberts 2010, s. 189 </li> <li id="cite_note-256"><a href="#cite_ref-256">^</a> Roberts 2010, s. 190–191 </li> <li id="cite_note-257"><a href="#cite_ref-257">^</a> Overy 2021, s. xii–xiv, 2–4, 11–14, 34–35, 290 </li> <li id="cite_note-259"><a href="#cite_ref-259">^</a> Overy 2021, s. 597 </li> <li id="cite_note-260"><a href="#cite_ref-260">^</a> Overy 2021, s. 5–6 </li> <li id="cite_note-261"><a href="#cite_ref-261">^</a> Overy 2021, s. 8–10, 17–18 </li> <li id="cite_note-262"><a href="#cite_ref-262">^</a> Overy 2021, s. 18–25, 34–38 </li> <li id="cite_note-263"><a href="#cite_ref-263">^</a> Overy 2021, s. 25–28, 33–34, 67–68 </li> <li id="cite_note-264"><a href="#cite_ref-264">^</a> Overy 2021, s. 69–71 </li> <li id="cite_note-266"><a href="#cite_ref-266">^</a> Overy 2021, s. 607 </li> <li id="cite_note-267"><a href="#cite_ref-267">^</a> Overy 2021, s. 268 </li> <li id="cite_note-269"><a href="#cite_ref-269">^</a> Geyer 2017, s. 255 </li> <li id="cite_note-270"><a href="#cite_ref-270">^</a> Kershaw 2009, s. 499 </li> <li id="cite_note-271"><a href="#cite_ref-271">^</a> Overy 2021, s. 376–380 </li> <li id="cite_note-273"><a href="#cite_ref-273">^</a> Overy 1995, s. 4–6 </li> <li id="cite_note-274"><a href="#cite_ref-274">^</a> Overy 1995, s. 4 </li> <li id="cite_note-275"><a href="#cite_ref-275">^</a> Overy 1995, s. 2 </li> <li id="cite_note-277"><a href="#cite_ref-277">^</a> Bosworth 2017, s. 549 </li> <li id="cite_note-278"><a href="#cite_ref-278">^</a> Geyer 2017, s. 314 </li> <li id="cite_note-279"><a href="#cite_ref-279">^</a> Financial Times, 10. oktober 2020, s.7. </li> <li id="cite_note-280"><a href="#cite_ref-280">^</a> Bell 2011, s. 144–145 </li> <li id="cite_note-281"><a href="#cite_ref-281">^</a> Roberts 2010, s. 275–276 </li> <li id="cite_note-282"><a href="#cite_ref-282">^</a> Hastings 2012, s. 549 </li> <li id="cite_note-283"><a href="#cite_ref-283">^</a> Roberts 2010, s. 340 </li> <li id="cite_note-284"><a href="#cite_ref-284">^</a> Overy 1995, s. 48 </li> <li id="cite_note-285"><a href="#cite_ref-285">^</a> Roberts 2010, s. 38, 346–347 </li> <li id="cite_note-286"><a href="#cite_ref-286">^</a> Roberts 2010, s. 343, 347 </li> <li id="cite_note-287"><a href="#cite_ref-287">^</a> Roberts 2010, s. 335, 338, 344, 354, 356–357 </li> <li id="cite_note-288"><a href="#cite_ref-288">^</a> Davies 2008, s. 55 </li> <li id="cite_note-289"><a href="#cite_ref-289">^</a> Roberts 2010, s. 349–351 </li> <li id="cite_note-290"><a href="#cite_ref-290">^</a> Davies 2008, s. 42 </li> <li id="cite_note-291"><a href="#cite_ref-291">^</a> Roberts 2010, s. 345, 361 </li> <li id="cite_note-292"><a href="#cite_ref-292">^</a> Overy 1995, s. 61 </li> <li id="cite_note-293"><a href="#cite_ref-293">^</a> Overy 1995, s. 60–62 </li> <li id="cite_note-294"><a href="#cite_ref-294">^</a> Roberts 2010, s. 352 </li> <li id="cite_note-295"><a href="#cite_ref-295">^</a> Overy 2021, s. 450–454 </li> <li id="cite_note-296"><a href="#cite_ref-296">^</a> Overy 1995, s. 20 </li> <li id="cite_note-Davies2008_313–315-297">^ <a href="#cite_ref-Davies2008_313–315_297-0">a</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_313–315_297-1">b</a> <a href="#cite_ref-Davies2008_313–315_297-2">c</a> Davies 2008, s. 313–315 </li> <li id="cite_note-298"><a href="#cite_ref-298">^</a> Charles S. Maier, «Targeting the City: Debates and silences about the areal bombing of World War II», fra International Review of the Red Cross, volum 87, nummer 859, september 2005, s. 434 </li> <li id="cite_note-299"><a href="#cite_ref-299">^</a> Overy 2014, s. 476–477 </li> <li id="cite_note-300"><a href="#cite_ref-300">^</a> Charles S. Maier, «Targeting the City: Debates and silences about the areal bombing of World War II», fra International Review of the Red Cross, volum 87, nummer 859, september 2005, s. 436 </li> <li id="cite_note-301"><a href="#cite_ref-301">^</a> Davies 2008, s. 118–119 </li> <li id="cite_note-302"><a href="#cite_ref-302">^</a> Davies 2008, s. 118–119 </li> <li id="cite_note-303"><a href="#cite_ref-303">^</a> Roberts 2010, s. 421 </li> <li id="cite_note-304"><a href="#cite_ref-304">^</a> Davies 2008, s. 37, 188 </li> <li id="cite_note-305"><a href="#cite_ref-305">^</a> Beevor 2012, s. 481–482 </li> <li id="cite_note-306"><a href="#cite_ref-306">^</a> Hastings 2012, s. 593 </li> <li id="cite_note-307"><a href="#cite_ref-307">^</a> Davies 2008, s. 119 </li> <li id="cite_note-308"><a href="#cite_ref-308">^</a> Beevor 2012, s. 483, 493 </li> <li id="cite_note-309"><a href="#cite_ref-309">^</a> Overy 1995, s. 123–124 </li> <li id="cite_note-310"><a href="#cite_ref-310">^</a> Hastings 2008, s. 455 </li> <li id="cite_note-311"><a href="#cite_ref-311">^</a> Roberts 2010, s. 416, 438, 444, 476, 506 </li> <li id="cite_note-312"><a href="#cite_ref-312">^</a> Davies 2008, s. 142 </li> <li id="cite_note-313"><a href="#cite_ref-313">^</a> Beevor 2012, s. 495–496 </li> <li id="cite_note-314"><a href="#cite_ref-314">^</a> Jones, Woolven, Durodie et al.: Civilian morale during the Second World War: Responses to air raids re-examined, Social History of Medicine, 17 (3): 463–479 DEC 2004 </li> <li id="cite_note-315"><a href="#cite_ref-315">^</a> Hastings 2008, s. 445 </li> <li id="cite_note-316"><a href="#cite_ref-316">^</a> Overy 1995, s. 128–131, 162 </li> <li id="cite_note-317"><a href="#cite_ref-317">^</a> Beevor 2012, s. 633 </li> <li id="cite_note-318"><a href="#cite_ref-318">^</a> Overy 1995, s. 30, 32, 42 </li> <li id="cite_note-319"><a href="#cite_ref-319">^</a> Overy 1995, s. 54 </li> <li id="cite_note-320"><a href="#cite_ref-320">^</a> Overy 1995, s. 47–50 </li> <li id="cite_note-321"><a href="#cite_ref-321">^</a> Overy 1995, s. 45–46 </li> <li id="cite_note-322"><a href="#cite_ref-322">^</a> Overy 1995, s. 6 </li> <li id="cite_note-323"><a href="#cite_ref-323">^</a> Overy 1995, s. 17, 22–23, 285–286 </li> <li id="cite_note-324"><a href="#cite_ref-324">^</a> Overy 1995, s. 22–23, 284, 286, 290, 298 </li> <li id="cite_note-325"><a href="#cite_ref-325">^</a> Overy 1995, s. 22, 285–286, 290–291 </li> <li id="cite_note-327"><a href="#cite_ref-327">^</a> Overy 1995, s. 313 </li> <li id="cite_note-328"><a href="#cite_ref-328">^</a> Overy 1995, s. 324–325 </li> <li id="cite_note-329"><a href="#cite_ref-329">^</a> Overy 1995, s. 295–297 </li> <li id="cite_note-331"><a href="#cite_ref-331">^</a> Overy 1995, s. 296 </li> <li id="cite_note-332"><a href="#cite_ref-332">^</a> Overy 1995, s. 302–304 </li> <li id="cite_note-333"><a href="#cite_ref-333">^</a> Overy 1995, s. 21–22 </li> <li id="cite_note-334"><a href="#cite_ref-334">^</a> Glantz 2015, s. 151 </li> <li id="cite_note-335"><a href="#cite_ref-335">^</a> Oppenheimer, F. E. (1942). Governments and authorities in exile. American Journal of International Law, 36(4), 568–595. </li> <li id="cite_note-336"><a href="#cite_ref-336">^</a> Roberts 2010, s. 110–113 </li> <li id="cite_note-338"><a href="#cite_ref-338">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-treatment-of-soviet-pows-starvation-disease-and-shootings-june-1941january-1942">«The Treatment of Soviet POWs: Starvation, Disease, and Shootings, June 1941–January 1942»</a>. encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 4. juni 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=The+Treatment+of+Soviet+POWs%3A+Starvation%2C+Disease%2C+and+Shootings%2C+June+1941%E2%80%93January+1942&rft.genre=unknown&rft.jtitle=encyclopedia.ushmm.org&rft_id=https%3A%2F%2Fencyclopedia.ushmm.org%2Fcontent%2Fen%2Farticle%2Fthe-treatment-of-soviet-pows-starvation-disease-and-shootings-june-1941january-1942&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-339"><a href="#cite_ref-339">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/forced-labor-soviet-pows-january-1942-through-may-1945">«Forced Labor: Soviet POWs January 1942 through May 1945»</a>. encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 4. juni 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=Forced+Labor%3A+Soviet+POWs+January+1942+through+May+1945&rft.genre=unknown&rft.jtitle=encyclopedia.ushmm.org&rft_id=https%3A%2F%2Fencyclopedia.ushmm.org%2Fcontent%2Fen%2Farticle%2Fforced-labor-soviet-pows-january-1942-through-may-1945&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-340"><a href="#cite_ref-340">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/nazi-persecution-of-soviet-prisoners-of-war">«Nazi Persecution of Soviet Prisoners of War»</a>. encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 4. juni 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=Nazi+Persecution+of+Soviet+Prisoners+of+War&rft.genre=unknown&rft.jtitle=encyclopedia.ushmm.org&rft_id=https%3A%2F%2Fencyclopedia.ushmm.org%2Fcontent%2Fen%2Farticle%2Fnazi-persecution-of-soviet-prisoners-of-war&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-341"><a href="#cite_ref-341">^</a> <cite class="citation web">Foundation, World Peace. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://sites.tufts.edu/atrocityendings/2015/08/07/german-pows-deaths-under-allied-control/">«Soviet Union: German Prisoners of War following World War II | Mass Atrocity Endings»</a> (på engelsk). Besøkt 4. juni 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.aufirst=World+Peace&rft.aulast=Foundation&rft.btitle=Soviet+Union%3A+German+Prisoners+of+War+following+World+War+II+%7C+Mass+Atrocity+Endings&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fsites.tufts.edu%2Fatrocityendings%2F2015%2F08%2F07%2Fgerman-pows-deaths-under-allied-control%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-342"><a href="#cite_ref-342">^</a> Stanzel, Franz-Karl (2018). German Prisoners of War in Canada, 1940–1946: An Autobiography-Based Essay. Canadian Military History 27, 2, s.1–19. </li> <li id="cite_note-343"><a href="#cite_ref-343">^</a> <cite class="citation web">Wills, Matthew (25. februar 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://daily.jstor.org/prisoners-like-us-german-pow-and-black-american-solidarity/">«Prisoners Like Us: German POW and Black American Solidarity»</a>. JSTOR Daily (på engelsk). Besøkt 4. juni 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=Prisoners+Like+Us%3A+German+POW+and+Black+American+Solidarity&rft.aufirst=Matthew&rft.aulast=Wills&rft.date=2023-02-25&rft.genre=unknown&rft.jtitle=JSTOR+Daily&rft_id=https%3A%2F%2Fdaily.jstor.org%2Fprisoners-like-us-german-pow-and-black-american-solidarity%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-344"><a href="#cite_ref-344">^</a> <cite class="citation web">J. Malcolm Garcia (15. september 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.smithsonianmag.com/history/german-pows-on-the-american-homefront-141009996/">«German POWs on the American Homefront»</a>. Smithsonian Magazine (på engelsk). Besøkt 4. juni 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=German+POWs+on+the+American+Homefront&rft.date=2009-09-15&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Smithsonian+Magazine&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.smithsonianmag.com%2Fhistory%2Fgerman-pows-on-the-american-homefront-141009996%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-345"><a href="#cite_ref-345">^</a> <cite class="citation journal">Heisler, Barbara Schmitter (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jstor.org/stable/27668591">«Returning to America: German Prisoners of War and the American Experience»</a>. German Studies Review. 3. 31: 537–556. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0149-7952">0149-7952</a>. Besøkt 4. juni 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=Returning+to+America%3A+German+Prisoners+of+War+and+the+American+Experience&rft.aufirst=Barbara+Schmitter&rft.aulast=Heisler&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issn=0149-7952&rft.jtitle=German+Studies+Review&rft.pages=537-556&rft.volume=31&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.jstor.org%2Fstable%2F27668591&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-346"><a href="#cite_ref-346">^</a> <cite class="citation web">Holley, David (12. september 1985). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1985-09-12-mn-21253-story.html">«Hitler's Last Soldier in U.S. Surrenders After 40 Years»</a>. Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 4. juni 2023.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.atitle=Hitler%27s+Last+Soldier+in+U.S.+Surrenders+After+40+Years&rft.aufirst=David&rft.aulast=Holley&rft.date=1985-09-12&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Los+Angeles+Times&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.latimes.com%2Farchives%2Fla-xpm-1985-09-12-mn-21253-story.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-347"><a href="#cite_ref-347">^</a> Skodvin, Magne (red.) (1995): Norge i krig. Bind 8. Oslo: Aschehoug. </li> <li id="cite_note-348"><a href="#cite_ref-348">^</a> Thorne, Andrew (1995): Fredsgeneralen. Oslo: Aschehoug. </li> <li id="cite_note-349"><a href="#cite_ref-349">^</a> Eitinger, Leo: Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9. </li> <li id="cite_note-352"><a href="#cite_ref-352">^</a> Overy 1995, s. 2–3 </li> <li id="cite_note-354"><a href="#cite_ref-354">^</a> Overy 1995, s. 3 </li> <li id="cite_note-355"><a href="#cite_ref-355">^</a> <cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038">Det femdelte Tyskland</a>. Oslo: Gyldendal. 1971. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205000417" title="Spesial:Bokkilder/8205000417">8205000417</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.btitle=Det+femdelte+Tyskland&rft.date=1971&rft.genre=book&rft.isbn=8205000417&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007071901038&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-356"><a href="#cite_ref-356">^</a> <cite class="citation book">Rastén, Adolph (1965). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041801127">Vest-Tyskland etter krigen: fra nederlaget 1945 til Erhards dilemma 1965</a>. Oslo: Aschehoug.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAndre+verdenskrig&rft.au=Rast%C3%A9n%2C+Adolph&rft.btitle=Vest-Tyskland+etter+krigen%3A+fra+nederlaget+1945+til+Erhards+dilemma+1965&rft.date=1965&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=Aschehoug&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007041801127&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-357"><a href="#cite_ref-357">^</a> Hills, A. (2000). Britain and the Occupation of Austria, 1943–45. Springer. </li> <li id="cite_note-358"><a href="#cite_ref-358">^</a> Fichtner, P. S. (2009). Historical dictionary of Austria (Vol. 70). Scarecrow Press. </li> <li id="cite_note-359"><a href="#cite_ref-359">^</a> Beevor, Antony (2002): Berlin: The Downfall 1945, Viking-Penguin Books, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780670030415" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-670-03041-5</a> </li> <li id="cite_note-360"><a href="#cite_ref-360">^</a> Philip Broadbent and Sabine Hake, eds. Berlin: Divided City, 1945–1989 (Berghahn Books; 2010) </li> <li id="cite_note-361"><a href="#cite_ref-361">^</a> Weinberg 1994, s. 899–900 </li> <li id="cite_note-362"><a href="#cite_ref-362">^</a> Buruma 2016, s. 166 </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kilder">Kilder</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=57" title="Rediger avsnitt: Kilder" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=57" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kilder">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="På_norsk">På norsk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=58" title="Rediger avsnitt: På norsk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=58" title="Rediger kildekoden til seksjonen På norsk">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a href="/wiki/Antony_Beevor" title="Antony Beevor">Beevor, Antony</a>: Den andre verdenskrig, Cappelen Damm 2012, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202328610" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-32861-0</a></li> <li><a href="/wiki/Ian_Buruma" title="Ian Buruma">Buruma, Ian</a>: Vekten av skyld, Press 2016, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788232800926" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788232800926</a></li> <li><a href="/wiki/Norman_Davies" title="Norman Davies">Davies, Norman</a>: Europa i krig : 1939–1945 : ingen enkel seier, <a href="/wiki/Gyldendal_Norsk_Forlag" title="Gyldendal Norsk Forlag">Gyldendal</a> 2008, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788205383302" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-05-38330-2</a></li> <li>Hastings, Max: Armageddon : kampen om Tyskland 1944-45, Historie & kultur 2008, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788292870075" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788292870075</a></li> <li>Hastings, Max: Helvete brøt løs : verden i krig 1939-1945, <a href="/wiki/Font_forlag" title="Font forlag">Font forlag</a> 2012, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788281692107" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-8169-210-7</a></li> <li><a href="/wiki/Rolf_Hobson" title="Rolf Hobson">Hobson, Rolf</a>, Europeisk politisk historie 1750–1950, <a href="/wiki/Cappelen_Damm_Akademisk" title="Cappelen Damm Akademisk">Cappelen Damm Akademisk</a>, Oslo 2015, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202243166" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-24316-6</a></li> <li><a href="/wiki/Fran%C3%A7ois_Kersaudy" title="François Kersaudy">Kersaudy, François</a>: Kappløpet om Norge, Grøndahl, Oslo 1990, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8250417542" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 8250417542</a> (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102920001">e-bok</a> fra NB)</li> <li><a href="/wiki/Ian_Kershaw" title="Ian Kershaw">Kershaw, Ian</a>: Skjebnevalg : ti beslutninger som endret verden, 1940–1941, Historie & kultur 2009, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788292870174" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-92870-17-4</a></li> <li>Roberts, Andrew: Krigens storm : historien om andre verdenskrig sett med nye øyne, Cappelen Damm 2010, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202276669" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-27666-9</a></li> <li>Simons, Gerald: Seier i Europa, Gyldendal 1982, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205132577" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 8205132577</a> (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400174">e-bok</a> fra NB)</li> <li>Thuesen, Nils Petter: Den andre verdenskrig : fra dag til dag, Historie & kultur, 2014, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788292870945" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-92870-94-5</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="På_engelsk">På engelsk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=59" title="Rediger avsnitt: På engelsk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=59" title="Rediger kildekoden til seksjonen På engelsk">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Bell, P. M. H; Twelve Turning Points of the Second World War, Yale University Press, 2011, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780300187700" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-300-18770-0</a></li> <li><a href="/wiki/Richard_J._Evans" title="Richard J. Evans">Evans, Richard J.</a> The Third Reich in Power, 1933–1939, Penguin, 2006, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780141009766" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-141-00976-6</a></li> <li>Glantz, David M. og House, Jonathan M., When Titans Clashed, University Press of Kansas, 2015, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780700621217" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-7006-2121-7</a></li> <li>Kershaw, Ian (2015), To Hell And Back, Penguin, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780141980430" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-141-98043-0</a></li> <li>Mawdsley, Evan (sjefsredaktør) The Cambridge History of the Second World War <ul><li>Ferris, John og Mawdsley, Evan (red.) The Cambridge History of the Second World War, bind 1, 2017, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781108406383" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-108-40638-3</a></li> <li>Bosworth, Richard J. B. og Maiolo, Joseph A. (red.) The Cambridge History of the Second World War, bind 2, 2017, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781108406406" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-108-40640-6</a></li> <li>Geyer, Michael og Tootze, Adam (red.) The Cambridge History of the Second World War, bind 3, 2017, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781108406413" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-108-40641-3</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Richard_Overy" title="Richard Overy">Overy, Richard</a>, Why the Allies Won, London 1995, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/022404172X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-224-04172-X</a></li> <li>Overy, Richard, The Bombing War, Europe 1939–1945, Penguin, 2014 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780141003214" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-141-00321-4</a></li> <li>Overy, Richard, Blood and Ruins: The Last Imperial War, 1931–1945, 2021, Viking, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780670025169" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0670025169</a></li> <li>Weinberg, Gerhard L.: A World at Arms; A Global History of World War II, Cambridge University Press, 1994, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521558794" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-55879-4</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&veaction=edit&section=60" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&action=edit&section=60" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:World_War_II" class="extiw" title="commons:Category:World War II">World War II</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q362?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/World_War_II" class="extiw" title="commons:World War II">World War II</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q362?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(engelsk) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwtwo/">BBCs sider om andre verdenskrig</a></li></ul> <div id="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Andre_verdenskrig" title="Portal:Andre verdenskrig">Andre verdenskrig</a></div> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Andre_verdenskrig" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2" style="background:lightgrey"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Andre_verdenskrig" title="Mal:Andre verdenskrig"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Andre_verdenskrig" title="Maldiskusjon:Andre verdenskrig"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Andre_verdenskrig" title="Spesial:Rediger side/Mal:Andre verdenskrig"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Andre_verdenskrig" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a class="mw-selflink selflink">Andre verdenskrig</a></div></th></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div> <ul><li><a href="/wiki/Tidslinjer_i_andre_verdenskrig" title="Tidslinjer i andre verdenskrig">Tidslinjer</a></li> <li><a href="/wiki/Atlas_of_the_World_Battle_Fronts" title="Atlas of the World Battle Fronts">Atlas</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Innledning</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">Første verdenskrig</a></li> <li><a href="/wiki/Nasjonalsosialisme" title="Nasjonalsosialisme">Nasjonalsosialisme</a></li> <li><a href="/wiki/Adolf_Hitler" title="Adolf Hitler">Adolf Hitler</a></li> <li><a href="/wiki/Machtergreifung" title="Machtergreifung">Machtergreifung</a></li> <li><a href="/wiki/Riksdagsbrannen" title="Riksdagsbrannen">Riksdagsbrannen</a></li> <li><a href="/wiki/%C2%ABJ%C3%B8desp%C3%B8rsm%C3%A5let%C2%BB" title="«Jødespørsmålet»">«Jødespørsmålet»</a></li> <li><a href="/wiki/Tysklands_opprustning_i_1930-%C3%A5rene" title="Tysklands opprustning i 1930-årene">Tysklands opprustning</a></li> <li><a href="/wiki/Andre_kinesisk-japanske_krig" title="Andre kinesisk-japanske krig">Andre kinesisk-japanske krig</a></li> <li><a href="/wiki/Anschluss" title="Anschluss">Anschluss</a></li> <li><a href="/wiki/Sudetenkrisen" title="Sudetenkrisen">Sudetenkrisen</a></li> <li><a href="/wiki/M%C3%BCnchenavtalen" title="Münchenavtalen">Münchenavtalen</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/1939" title="1939">1939</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Operasjon_Himmler" title="Operasjon Himmler">Operasjon Himmler</a></li> <li><a href="/wiki/Invasjonen_av_Polen" title="Invasjonen av Polen">Invasjonen av Polen</a></li> <li><a href="/wiki/Vinterkrigen" title="Vinterkrigen">Vinterkrigen</a></li> <li><a href="/wiki/The_Phoney_War" title="The Phoney War">Phony War</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Atlanterhavet_(andre_verdenskrig)" title="Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)">Slaget om Atlanterhavet</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/1940" title="1940">1940</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940" title="Angrepet på Norge i 1940">Angrepet på Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Danmark_i_1940" title="Angrepet på Danmark i 1940">Angrepet på Danmark</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_ved_Lofoten" title="Slaget ved Lofoten">Slaget ved Lofoten</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Narvik" title="Slaget om Narvik">Slaget om Narvik</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Frankrike" title="Slaget om Frankrike">Slaget om Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Felttoget_i_Nord-Afrika" title="Felttoget i Nord-Afrika">Felttoget i Nord-Afrika</a></li> <li><a href="/wiki/Evakueringen_fra_Dunkerque" title="Evakueringen fra Dunkerque">Evakueringen fra Dunkerque</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Storbritannia" title="Slaget om Storbritannia">Slaget om Storbritannia</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/1941" title="1941">1941</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Operasjon_Barbarossa" title="Operasjon Barbarossa">Operasjon Barbarossa</a></li> <li><a href="/wiki/Operasjon_S%C3%B8lvrev" title="Operasjon Sølvrev">Operasjon Sølvrev</a></li> <li><a href="/wiki/Murmanskfronten" title="Murmanskfronten">Murmanskfronten</a></li> <li><a href="/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen" title="Den finske fortsettelseskrigen">Den finske fortsettelseskrigen</a></li> <li><a href="/wiki/Beleiringen_av_Leningrad" title="Beleiringen av Leningrad">Beleiringen av Leningrad</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Moskva" title="Slaget om Moskva">Moskva</a></li> <li><a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Pearl_Harbor" title="Angrepet på Pearl Harbor">Angrepet på Pearl Harbor</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Malaya" title="Slaget om Malaya">Malaya</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/1942" title="1942">1942</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Wannsee-konferansen" title="Wannsee-konferansen">Wannsee-konferansen</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Singapore" title="Slaget om Singapore">Slaget om Singapore</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_ved_Midway" title="Slaget ved Midway">Slaget ved Midway</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Guadalcanal" title="Slaget om Guadalcanal">Slaget om Guadalcanal</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Stalingrad" title="Slaget om Stalingrad">Slaget om Stalingrad</a></li> <li><a href="/wiki/Operasjon_Torch" title="Operasjon Torch">Operasjon Torch</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/1943" title="1943">1943</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Slaget_ved_Kasserinepasset" title="Slaget ved Kasserinepasset">Slaget ved Kasserinepasset</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_ved_Kursk" title="Slaget ved Kursk">Slaget ved Kursk</a></li> <li><a href="/wiki/Invasjonen_av_Sicilia" title="Invasjonen av Sicilia">Invasjonen av Sicilia</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_ved_Dnepr" title="Slaget ved Dnepr">Slaget ved Dnepr</a></li> <li><a href="/wiki/Operasjon_Avalanche" title="Operasjon Avalanche">Slaget om Italia</a></li> <li><a href="/wiki/Operasjon_Sizilien" title="Operasjon Sizilien">Operasjon Sizilien</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/1944" title="1944">1944</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Invasjonen_i_Normandie" title="Invasjonen i Normandie">Invasjonen i Normandie</a></li> <li><a href="/wiki/Operasjon_Bagration" title="Operasjon Bagration">Operasjon Bagration</a></li> <li><a href="/wiki/Warszawaoppstanden" title="Warszawaoppstanden">Warszawaoppstanden</a></li> <li><a href="/wiki/Arnhem-operasjonen" title="Arnhem-operasjonen">Arnhem-operasjonen</a></li> <li><a href="/wiki/Operation_Nordlicht" title="Operation Nordlicht">Operation Nordlicht</a></li> <li><a href="/wiki/Lapplandskrigen" title="Lapplandskrigen">Lapplandskrigen</a></li> <li><a href="/wiki/Ardenneroffensiven" title="Ardenneroffensiven">Ardenneroffensiven</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Budapest" title="Slaget om Budapest">Slaget om Budapest</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/1945" title="1945">1945</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Wis%C5%82a-Oder-offensiven" title="Wisła-Oder-offensiven">Wisła-Oder-offensiven</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Iwo_Jima" title="Slaget om Iwo Jima">Iwo Jima</a></li> <li><a href="/wiki/Operasjon_Fr%C3%BChlingserwachen" title="Operasjon Frühlingserwachen">Operasjon Frühlingserwachen</a></li> <li><a href="/wiki/Neroforordningen" title="Neroforordningen">Neroforordningen</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Okinawa" title="Slaget om Okinawa">Okinawa</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_ved_Bautzen_1945" title="Slaget ved Bautzen 1945">Bautzen</a></li> <li><a href="/wiki/Slaget_om_Berlin" title="Slaget om Berlin">Berlin</a></li> <li><a href="/wiki/Praha-offensiven" title="Praha-offensiven">Praha-offensiven</a></li> <li><a href="/wiki/Atombombene_over_Hiroshima_og_Nagasaki" title="Atombombene over Hiroshima og Nagasaki">Atombombing av Japan</a></li> <li><a href="/wiki/Operasjon_Auguststorm" title="Operasjon Auguststorm">Operasjon Auguststorm</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Etterspill</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Den_allierte_okkupasjonen_av_Tyskland" title="Den allierte okkupasjonen av Tyskland">Alliert okkupasjon</a> (<a href="/wiki/Den_allierte_okkupasjonen_av_%C3%98sterrike" title="Den allierte okkupasjonen av Østerrike">Østerrike</a>)</li> <li><a href="/wiki/N%C3%BCrnbergprosessen" title="Nürnbergprosessen">Nürnbergprosessen</a></li> <li><a href="/wiki/Det_norske_landssvikoppgj%C3%B8ret" title="Det norske landssvikoppgjøret">Landssvikoppgjøret</a></li> <li><a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">Holocaust</a></li> <li><a href="/wiki/Fordrivelsen_av_tyskere_etter_annen_verdenskrig" title="Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig">Fordrivelsene</a></li> <li><a href="/wiki/D%C3%B8dsfall_under_andre_verdenskrig" title="Dødsfall under andre verdenskrig">Dødsfall under andre verdenskrig</a></li> <li><a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">Den kalde krigen</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div> <ul><li><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/20px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png" decoding="async" width="20" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/30px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/40px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 2x" data-file-width="36" data-file-height="31" /> <a href="/wiki/Kategori:Andre_verdenskrig" title="Kategori:Andre verdenskrig">Kategori</a></li> <li><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/People_icon.svg/20px-People_icon.svg.png" decoding="async" width="20" height="20" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/People_icon.svg/30px-People_icon.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/People_icon.svg/40px-People_icon.svg.png 2x" data-file-width="100" data-file-height="100" /> <a href="/wiki/Wikipedia:Underprosjekter/Andre_verdenskrig" title="Wikipedia:Underprosjekter/Andre verdenskrig">Underprosjekt</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/andre_verdenskrig">Store norske leksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/2._Verdenskrig">Store Danske Encyklopædi</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/event/World-War-II">Encyclopædia Britannica</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/seconde-guerre-mondiale/">Encyclopædia Universalis</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/guerre-mondiale-seconde/">Encyclopædia Universalis</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/andra-v%C3%A4rldskriget">Nationalencyklopedin</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4079167-1">GND</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85148273">LCCN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11996115g">BNF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11996115g">BNF (data)</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/64jlkvmq4b77rq1">LIBRIS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/008927">HDS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.e-lir.ch/index.php?id=1129">LIR</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00570524">NDL</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph117270">NKC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX526764">BNE</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kulturnav.org/18426a29-888f-4c93-a1cd-1bb92706cc96">KulturNav</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/d12073c6-e745-4a9d-844d-a249799148e0">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&oldid=24789659">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&oldid=24789659</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Verdenskriger" title="Kategori:Verdenskriger">Verdenskriger</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Andre_verdenskrig" title="Kategori:Andre verdenskrig">Andre verdenskrig</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_duplikatargumenter_i_malkall" title="Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall">Sider med duplikatargumenter i malkall</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 10. nov. 2024 kl. 23:00.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Andre_verdenskrig&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-84d8f4b96-scqmd","wgBackendResponseTime":210,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.217","walltime":"1.466","ppvisitednodes":{"value":16346,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":242336,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":48691,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":12,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":16,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":1,"limit":20},"unstrip-size":{"value":225876,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":17,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 1078.828 1 -total"," 20.16% 217.456 1 Mal:Autoritetsdata"," 17.44% 188.109 1 Mal:Infoboks_slag"," 17.18% 185.378 1 Mal:Infobox_military_conflict"," 9.80% 105.779 2 Mal:Navboks"," 9.46% 102.083 2 Mal:Navbox"," 9.41% 101.473 25 Mal:Flagg"," 7.88% 85.052 13 Mal:Kilde_www"," 7.20% 77.642 1 Mal:Andre_verdenskrig"," 7.12% 76.787 29 Mal:Tekstboks"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.387","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":10500676,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-7c479b968-6dpc8","timestamp":"20241116113554","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Andre verdenskrig","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Andre_verdenskrig","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q362","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q362","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2003-11-29T21:38:06Z","dateModified":"2024-11-10T22:00:45Z","headline":"global konflikt mellom de allierte og aksemaktene (1939\u20131945)"}</script> </body> </html>