CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Angelsaksisk litteratur – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"d3f91bfc-5f84-4d1b-a046-6e8e0e7a0c7b","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Angelsaksisk_litteratur","wgTitle":"Angelsaksisk litteratur","wgCurRevisionId":24733466,"wgRevisionId":24733466,"wgArticleId":453727,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Utmerkede artikler","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Angelsaksisk litteratur","Poesi fra middelalderen"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Angelsaksisk_litteratur","wgRelevantArticleId":453727,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[], "wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q437112","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false, "wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init", "ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Sutton_Hoo_helmet_2016.png/1200px-Sutton_Hoo_helmet_2016.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1718"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Sutton_Hoo_helmet_2016.png/800px-Sutton_Hoo_helmet_2016.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1146"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Sutton_Hoo_helmet_2016.png/640px-Sutton_Hoo_helmet_2016.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="916"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Angelsaksisk litteratur – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Angelsaksisk_litteratur"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Angelsaksisk_litteratur"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Angelsaksisk_litteratur rootpage-Angelsaksisk_litteratur skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Angelsaksisk+litteratur" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Angelsaksisk+litteratur" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Angelsaksisk+litteratur" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Angelsaksisk+litteratur" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Oversikt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Oversikt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Oversikt</span> </div> </a> <ul id="toc-Oversikt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bevarte_manuskripter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Bevarte_manuskripter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Bevarte manuskripter</span> </div> </a> <ul id="toc-Bevarte_manuskripter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Gammelengelsk_poesi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Gammelengelsk_poesi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Gammelengelsk poesi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Gammelengelsk_poesi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Gammelengelsk poesi</span> </button> <ul id="toc-Gammelengelsk_poesi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Poetene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Poetene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Poetene</span> </div> </a> <ul id="toc-Poetene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Heroiske_dikt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Heroiske_dikt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Heroiske dikt</span> </div> </a> <ul id="toc-Heroiske_dikt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Elegisk_poesi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Elegisk_poesi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Elegisk poesi</span> </div> </a> <ul id="toc-Elegisk_poesi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Klassisk_og_latinsk_poesi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klassisk_og_latinsk_poesi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Klassisk og latinsk poesi</span> </div> </a> <ul id="toc-Klassisk_og_latinsk_poesi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kristen_poesi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kristen_poesi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.5</span> <span>Kristen poesi</span> </div> </a> <ul id="toc-Kristen_poesi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_typer_dikt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_typer_dikt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6</span> <span>Andre typer dikt</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_typer_dikt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Særegne_trekk_ved_angelsaksisk_poesi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Særegne_trekk_ved_angelsaksisk_poesi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Særegne trekk ved angelsaksisk poesi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Særegne_trekk_ved_angelsaksisk_poesi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Særegne trekk ved angelsaksisk poesi</span> </button> <ul id="toc-Særegne_trekk_ved_angelsaksisk_poesi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Lignelser,_synonymer_og_allegorier" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Lignelser,_synonymer_og_allegorier"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Lignelser, synonymer og allegorier</span> </div> </a> <ul id="toc-Lignelser,_synonymer_og_allegorier-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Digresjoner_og_egne_poetiske_ord" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Digresjoner_og_egne_poetiske_ord"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Digresjoner og egne poetiske ord</span> </div> </a> <ul id="toc-Digresjoner_og_egne_poetiske_ord-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bokstavrim" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bokstavrim"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Bokstavrim</span> </div> </a> <ul id="toc-Bokstavrim-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Muntlig-formularisk_diktning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Muntlig-formularisk_diktning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Muntlig-formularisk diktning</span> </div> </a> <ul id="toc-Muntlig-formularisk_diktning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Gammelengelsk_prosa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Gammelengelsk_prosa"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Gammelengelsk prosa</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Gammelengelsk_prosa-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Gammelengelsk prosa</span> </button> <ul id="toc-Gammelengelsk_prosa-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kristen_prosa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kristen_prosa"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Kristen prosa</span> </div> </a> <ul id="toc-Kristen_prosa-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Verdslig_prosa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Verdslig_prosa"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Verdslig prosa</span> </div> </a> <ul id="toc-Verdslig_prosa-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Forsknings-_og_virkningshistorie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Forsknings-_og_virkningshistorie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Forsknings- og virkningshistorie</span> </div> </a> <ul id="toc-Forsknings-_og_virkningshistorie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Angelsaksisk litteratur</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 25 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-25" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">25 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Angelsaksisk_litteratur" title="Angelsaksisk litteratur – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Angelsaksisk litteratur" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Angelsaksisk_litteratur" title="Angelsaksisk litteratur – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Angelsaksisk litteratur" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%A3%D8%AF%D8%A8_%D8%A7%D9%84%D8%A3%D9%86%D8%AC%D9%84%D9%88%D8%B3%D8%A7%D9%83%D8%B3%D9%88%D9%86%D9%8A" title="الأدب الأنجلوساكسوني – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الأدب الأنجلوساكسوني" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AA%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%BE%E0%A6%9A%E0%A7%80%E0%A6%A8_%E0%A6%87%E0%A6%82%E0%A6%B0%E0%A7%87%E0%A6%9C%E0%A6%BF_%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%B9%E0%A6%BF%E0%A6%A4%E0%A7%8D%E0%A6%AF" title="প্রাচীন ইংরেজি সাহিত্য – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="প্রাচীন ইংরেজি সাহিত্য" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%82%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%B0%D0%BD%D0%B3%D0%B5%D0%BB%D1%8C%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%BB%D1%96%D1%82%D0%B0%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Стараангельская літаратура – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Стараангельская літаратура" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Literatura_anglosaxona" title="Literatura anglosaxona – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Literatura anglosaxona" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Llenyddiaeth_Hen_Saesneg" title="Llenyddiaeth Hen Saesneg – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Llenyddiaeth Hen Saesneg" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Altenglische_Literatur" title="Altenglische Literatur – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Altenglische Literatur" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A0%CE%B1%CE%BB%CE%B1%CE%B9%CE%AC_%CE%B1%CE%B3%CE%B3%CE%BB%CE%B9%CE%BA%CE%AE_%CE%BB%CE%BF%CE%B3%CE%BF%CF%84%CE%B5%CF%87%CE%BD%CE%AF%CE%B1" title="Παλαιά αγγλική λογοτεχνία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Παλαιά αγγλική λογοτεχνία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Old_English_literature" title="Old English literature – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Old English literature" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Literatura_anglosajona" title="Literatura anglosajona – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Literatura anglosajona" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%AF%D8%A8%DB%8C%D8%A7%D8%AA_%D8%A7%D9%86%DA%AF%D9%84%DB%8C%D8%B3%DB%8C_%D8%A8%D8%A7%D8%B3%D8%AA%D8%A7%D9%86" title="ادبیات انگلیسی باستان – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="ادبیات انگلیسی باستان" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Litt%C3%A9rature_vieil-anglaise" title="Littérature vieil-anglaise – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Littérature vieil-anglaise" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Literatura_anglosaxoa" title="Literatura anglosaxoa – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Literatura anglosaxoa" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Anglosaska_knji%C5%BEevnost" title="Anglosaska književnost – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Anglosaska književnost" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Sastra_Inggris_Kuno" title="Sastra Inggris Kuno – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Sastra Inggris Kuno" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A1%D7%A4%D7%A8%D7%95%D7%AA_%D7%90%D7%A0%D7%92%D7%9C%D7%99%D7%AA_%D7%A2%D7%AA%D7%99%D7%A7%D7%94" title="ספרות אנגלית עתיקה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="ספרות אנגלית עתיקה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Sastra_Inggris_Kuna" title="Sastra Inggris Kuna – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Sastra Inggris Kuna" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Leteratur_anglosason" title="Leteratur anglosason – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Leteratur anglosason" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Angolsz%C3%A1sz_irodalom" title="Angolszász irodalom – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Angolszász irodalom" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Oudengelse_literatuur" title="Oudengelse literatuur – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Oudengelse literatuur" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Literatura_anglo-saxon%C4%83" title="Literatura anglo-saxonă – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Literatura anglo-saxonă" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%80%D0%B5%D0%B2%D0%BD%D0%B5%D0%B0%D0%BD%D0%B3%D0%BB%D0%B8%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%BB%D0%B8%D1%82%D0%B5%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Древнеанглийская литература – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Древнеанглийская литература" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Old_English_literature" title="Old English literature – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Old English literature" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Eski_%C4%B0ngiliz_edebiyat%C4%B1" title="Eski İngiliz edebiyatı – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Eski İngiliz edebiyatı" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q437112#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Angelsaksisk_litteratur" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Angelsaksisk_litteratur" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Angelsaksisk_litteratur"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Angelsaksisk_litteratur"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Angelsaksisk_litteratur" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Angelsaksisk_litteratur" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&oldid=24733466" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Angelsaksisk_litteratur&id=24733466&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FAngelsaksisk_litteratur"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FAngelsaksisk_litteratur"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Angelsaksisk_litteratur&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Old_English" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q437112" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Stedmundcrownedbyangelspierpontms736f42.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/Stedmundcrownedbyangelspierpontms736f42.jpg/250px-Stedmundcrownedbyangelspierpontms736f42.jpg" decoding="async" width="250" height="437" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/Stedmundcrownedbyangelspierpontms736f42.jpg/375px-Stedmundcrownedbyangelspierpontms736f42.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/Stedmundcrownedbyangelspierpontms736f42.jpg/500px-Stedmundcrownedbyangelspierpontms736f42.jpg 2x" data-file-width="1489" data-file-height="2600" /></a><figcaption>Sankt Edmund martyren, kronet av engler, fra et manuskript ved Bury St Edmunds ca. 1130.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sutton_Hoo_helmet_2016.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Sutton_Hoo_helmet_2016.png/250px-Sutton_Hoo_helmet_2016.png" decoding="async" width="250" height="358" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Sutton_Hoo_helmet_2016.png/375px-Sutton_Hoo_helmet_2016.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Sutton_Hoo_helmet_2016.png/500px-Sutton_Hoo_helmet_2016.png 2x" data-file-width="1949" data-file-height="2791" /></a><figcaption>«<a href="/wiki/Sutton_Hoo" title="Sutton Hoo">Sutton Hoo</a>-hjelmen» er blitt stående som et visuelt symbol på den angelsaksiske tiden.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg/250px-Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg" decoding="async" width="250" height="382" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg/375px-Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg/500px-Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg 2x" data-file-width="896" data-file-height="1370" /></a><figcaption>Initialsiden til <i><a href="/wiki/Peterborough-kr%C3%B8niken" title="Peterborough-krøniken">Peterborough-krøniken</a></i>, sannsynligvis nedskrevet en gang rundt 1150, og er en av de viktigste kildene til <i><a href="/wiki/Den_angelsaksiske_kr%C3%B8nike" title="Den angelsaksiske krønike">Den angelsaksiske krønike</a></i>.</figcaption></figure> <p><b>Angelsaksisk litteratur</b>, også kalt <b>gammelengelsk litteratur</b>, består av den litteratur som ble skrevet på <a href="/wiki/Angelsaksisk" class="mw-redirect" title="Angelsaksisk">angelsaksisk</a> (gammelengelsk) i løpet av <a href="/wiki/England" title="England">Englands</a> 600-årige <a href="/wiki/Angelsaksere" title="Angelsaksere">angelsaksiske periode</a>, fra midten av 400-tallet og fram til den <a href="/wiki/Normannere" title="Normannere">normanniske</a> erobringen av England i år 1066. Disse tekstene inkluderer sjangre som <a href="/wiki/Epikk" class="mw-redirect" title="Epikk">episk</a> <a href="/wiki/Poesi" title="Poesi">poesi</a>, <a href="/wiki/Hagiografi" title="Hagiografi">hagiografier</a> (helgenbiografier), <a href="/wiki/Preken" title="Preken">prekener</a> (forkynnelser), <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">bibeloversettelser</a>, <a href="/wiki/Lov_(jus)" title="Lov (jus)">lovverk</a>, <a href="/wiki/Kr%C3%B8nike" title="Krønike">krøniker</a> og <a href="/wiki/G%C3%A5te" title="Gåte">gåter</a>. I alt er det blitt bevart rundt 400 manuskripter fra denne perioden, en betydelig corpus (mengde) som har interesse både for allmennheten og vitenskapelig forskning. </p><p>Et av de viktigste verkene fra den angelsaksiske perioden er diktet <i><a href="/wiki/Beowulf" title="Beowulf">Beowulf</a></i>, som har fått en status i England som «nasjonalepos». <i><a href="/wiki/Den_angelsaksiske_kr%C3%B8nike" title="Den angelsaksiske krønike">Den angelsaksiske krønike</a></i> er betydningsfull som en historisk dokumentasjon av perioden ved å være <a href="/wiki/Kronologi" title="Kronologi">kronologi</a> av tidlig <a href="/wiki/Englands_historie" title="Englands historie">engelsk historie</a>, mens det korte religiøse diktet <i><a href="/wiki/C%C3%A6dmons_hymne" class="mw-redirect" title="Cædmons hymne">Cædmons hymne</a></i> fra 600-tallet er det eldste bevarte litterære verket på <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a>. Av angelsaksisk poesi, som kan betraktes som mest betydningsfull innenfor angelsaksisk litteratur, er det ikke bevart mer enn 30 000 linjer samlet poesi. </p><p>Angelsaksisk litteratur har gått gjennom ulike forskningsperioder – på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var fokuset plassert på Englands <a href="/wiki/Germanerne" class="mw-redirect" title="Germanerne">germanske</a> røtter, senere ble de litterære kvalitetene fremhevet, og i dagens forskning er hovedvekten plassert på <a href="/wiki/Paleografi" title="Paleografi">paleografi</a>, den <a href="/wiki/Filologi" title="Filologi">filologiske</a> forskningen innenfor skriftens utvikling og anvendelse i eldre tid samt lesning og tolkning av håndskrifter, og de fysiske <a href="/wiki/Manuskript" title="Manuskript">manuskriptene</a> i seg selv. Forskerne diskuterer ulike emner som datering, opprinnelsessted, forfatterskap, og sammenhengen mellom angelsaksisk litteratur og det øvrige <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> i <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderen</a>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Oversikt">Oversikt</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Oversikt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oversikt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Et stort antall angelsaksiske manuskripter er etterlatt fra <a href="/wiki/600-tallet" class="mw-redirect" title="600-tallet">600-tallet</a>, hvorav de fleste ble skrevet i løpet av de siste 300 årene, fra <a href="/wiki/800-tallet" class="mw-redirect" title="800-tallet">800-tallet</a> til og med <a href="/wiki/1100-tallet" class="mw-redirect" title="1100-tallet">1100-tallet</a>, både på <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> og på <a href="/wiki/Morsm%C3%A5l" title="Morsmål">morsmålet</a>. Angelsaksisk litteratur er blant de eldste morsmålsspråkene som ble skrevet ned. Angelsaksisk begynte, i skriftlig form, som en praktisk nødvendighet i kjølvannet av de <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">danske</a> invasjonene – kirkens autoriteter var bekymret ettersom det var et kunnskapsfall i latin slik at stadig færre var i stand til å lese deres verker. På samme tid hadde kong <a href="/wiki/Alfred_den_store" title="Alfred den store">Alfred den store</a> (<a href="/wiki/849" title="849">849</a>–<a href="/wiki/899" title="899">899</a>) et bevisst ønske om å gjenopprette engelsk kultur mens han beklaget latinundervisnings sørgelige tilstand: </p> <dl><dd><i>«Så generell var </i>[undervisningens]<i> forfall i England at det var nå kun noen få på denne siden av Humber som kunne... oversette et brev fra latin til engelsk; og jeg mener at det ikke var mange bortenfor Humber heller»</i>. (<i>Pastoral omsorg</i>, innledning).<sup id="cite_ref-Wikipedia_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-Wikipedia-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl> <p>Kong Alfred bemerket at mens svært få kunne lese latin var det fortsatt mange som kunne lese angelsaksisk. Han forslo derfor at studentene burde bli utdannet i morsmålet, og de som utmerket seg burde deretter studere latin. Av denne grunn er mange av de tekstene som er blitt bevart i utgangspunktet som læretekster eller studentorienterte tekster. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bevarte_manuskripter">Bevarte manuskripter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Bevarte manuskripter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bevarte manuskripter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det er totalt sett omtrent 400 bevarte manuskripter som inneholder angelsaksisk tekster, 189 av dem er betraktet som betydelige. Disse manuskriptene har blitt meget høyt priset av samlere siden <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-tallet</a>, både for deres historiske verdi som deres estetiske skjønnhet av bokstaver med enhetlige mellomrom og dekorative elementer. </p><p>Det er fire særdeles betydelige manuskripter: </p> <ul><li><i><a href="/wiki/Junius-manuskriptet" title="Junius-manuskriptet">Junius-manuskriptet</a></i>, tidligere som <i>Cædmon-manuskriptet</i>, er en illustrert poetisk <a href="/wiki/Antologi" title="Antologi">antologi</a>.</li> <li><i><a href="/wiki/Exeterboken" title="Exeterboken">Exeterboken</a></i>, også en antologi, funnet i <a href="/wiki/Katedralen_i_Exeter" title="Katedralen i Exeter">katedralen i Exeter</a> etter at det ble donert der på <a href="/wiki/1000-tallet" class="mw-redirect" title="1000-tallet">1000-tallet</a>.</li> <li><i><a href="/wiki/Vercelliboken" title="Vercelliboken">Vercelliboken</a></i>, en blanding av <a href="/wiki/Poesi" title="Poesi">poesi</a> og <a href="/wiki/Prosa" title="Prosa">prosa</a>; hvordan det havnet i <a href="/wiki/Vercelli" title="Vercelli">Vercelli</a> i <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> er ukjent og omdiskutert.</li> <li><i><a href="/wiki/Nowellkodeksen" title="Nowellkodeksen">Nowellkodeksen</a></i>, eller <i>Cotton Vitellius A. xv</i>, er også en blanding av poesi og prosa. Dette manuskriptet inneholder det store eposet <i><a href="/wiki/Beowulf" title="Beowulf">Beowulf</a></i>.</li></ul> <p>Forskningen på <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a> fokuserte på dateringen av manuskriptene da forskere på <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a> hadde en tendens til å gjøre dem eldre enn moderne forskere kan etablere som faktisk. Forskningen har også fokusert på hvor manuskriptene ble skrevet ned, og det var syv betydelige <a href="/wiki/Scriptorium" title="Scriptorium">scriptoria</a> hvor de har sin opprinnelse: <a href="/wiki/Winchester_(England)" title="Winchester (England)">Winchester</a>, <a href="/wiki/Exeter" title="Exeter">Exeter</a>, <a href="/wiki/Worcester_(England)" title="Worcester (England)">Worcester</a>, <a href="/wiki/Abingdon,_Oxfordshire" class="mw-redirect" title="Abingdon, Oxfordshire">Abingdon</a>, <a href="/wiki/Durham_(England)" title="Durham (England)">Durham</a>, og to hus i <a href="/wiki/Canterbury" class="mw-disambig" title="Canterbury">Canterbury</a>, Christ Church og St. Augustine. Et tredje fokus har vært å identifisere de respektive regionale <a href="/wiki/Dialekt" title="Dialekt">dialektene</a> som har vært benyttet; det var fire dialekter: northumbriansk fra <a href="/wiki/Northumbria" title="Northumbria">Northumbria</a>, merciansk fra <a href="/wiki/Mercia" class="mw-redirect" title="Mercia">Mercia</a>, kentisk fra <a href="/wiki/Kent" title="Kent">Kent</a>, og vestsaksisk fra <a href="/wiki/Wessex" title="Wessex">Wessex</a>, hvor sistnevnte var den mest utbredte. </p><p>Ikke alle tekstene kan rimeligvis ble karakterisert som litteratur; noe er kun lister av navn eller avbrutte skriveøvelser. Imidlertid er det meste litterære tekster og listet her i synkende mengde: prekener og helgenbiografier (de mest tallrike), bibelske oversettelser, oversatte latinske verker av de tidlige <a href="/wiki/Kirkefedre" title="Kirkefedre">kirkefedrene</a>, angelsaksiske krøniker og fortellende historietekster, lovtekster, <a href="/wiki/Testamente" class="mw-redirect" title="Testamente">testamenter</a> og andre rettslige verker, praktiske tekster innenfor <a href="/wiki/Grammatikk" title="Grammatikk">grammatikk</a>, <a href="/wiki/Medisin" title="Medisin">medisin</a>, <a href="/wiki/Geografi" title="Geografi">geografi</a> og ikke minst poesi. </p><p>Bortimot samtlige angelsaksiske forfattere er anonyme med noen få unntak. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Gammelengelsk_poesi">Gammelengelsk poesi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Gammelengelsk poesi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gammelengelsk poesi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Beowulf.firstpage.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Beowulf.firstpage.jpeg/250px-Beowulf.firstpage.jpeg" decoding="async" width="250" height="397" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/08/Beowulf.firstpage.jpeg 1.5x" data-file-width="363" data-file-height="576" /></a><figcaption>Første side av <i>Beowulf</i>, som foreligger i den ødelagte manuskriptsamlingen <i>Nowellkodeksen</i>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:The_Venerable_Bede_translates_John_1902.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/The_Venerable_Bede_translates_John_1902.jpg/250px-The_Venerable_Bede_translates_John_1902.jpg" decoding="async" width="250" height="234" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/78/The_Venerable_Bede_translates_John_1902.jpg 1.5x" data-file-width="336" data-file-height="314" /></a><figcaption>Den ærverdige Bede som oversetter Johannes, 1902, maleri av James Doyle Penrose (1862-1932).</figcaption></figure> <p>Gammelengelsk poesi består av to typer: de <a href="/wiki/Heltediktning" class="mw-redirect" title="Heltediktning">heroiske</a> germanske <a href="/wiki/Hedendom" class="mw-redirect" title="Hedendom">førkristne</a> og de <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristne</a>. Den har blitt bevart hovedsakelig i fire større manuskripter. </p><p>Angelsakserne etterlot seg ikke et <a href="/wiki/Poetikk" title="Poetikk">poetisk regelsett</a> eller et bestemt poetisk system. Den store spennvidden i tid har gjort forståelsen av diktene vanskelige, også at de ord som ble benyttet hadde både andre og flerfoldige betydninger, noe som gir både dobbel som til dels mangetydig forståelse. Alt som er kjent om poesien fra denne perioden er basert på moderne analyser. Den første omfattende teorien ble konstruert av <a href="/wiki/Eduard_Sievers" title="Eduard Sievers">Eduard Sievers</a> (<a href="/wiki/1885" title="1885">1885</a>). Han skilte mellom fem bestemte mønster av <a href="/wiki/Stavrim" title="Stavrim">stavrim</a>. Teorien til <a href="/w/index.php?title=John_C._Pope&action=edit&redlink=1" class="new" title="John C. Pope (ikke skrevet ennå)">John C. Pope</a> (<a href="/wiki/1942" title="1942">1942</a>), som bruker <a href="/wiki/Musikk" title="Musikk">musikalske</a> notasjoner for å følge versenes mønster, har blitt akseptert i en del sirkler. Hvert tiår har forskningen fremmet en mer eller mindre ny teori og som deretter har blitt omfattende diskutert. </p><p>Den mest populære og kjente forståelsen av gammelengelsk poesi er fortsatt Sievers' teori om <a href="/wiki/Allitterasjon" title="Allitterasjon">allitterasjon</a> eller bokstavrim, altså de gjentatte overensstemmende og harmoniske lyder i ord som står nær hverandre. </p><p>Systemet er basert på aksent og trykkbetoninger, stavrim, mengden av <a href="/wiki/Vokal" title="Vokal">vokaler</a>, og mønstrene i stavelsesdannende betoning og framheving. Den består av fem forskjellige kombinasjoner av et verseskjema eller grunnvers. Hvilken som helst av de fem typene kan bli brukt i hvilket som helst vers. Systemet ble arvet fra og eksisterte i en form eller en annen innenfor samtlige eldre germanske språk, også den <a href="/wiki/Norr%C3%B8n_litteratur" title="Norrøn litteratur">norrøne litteraturen</a>. To poetiske figurer som ofte blir funnet i gammelengelsk poesi er <i><a href="/wiki/Kjenning" title="Kjenning">kjenninger</a></i>, det vil si en formalistisk frase som beskriver en gjenstand i henhold til en annen (i <i>Beowulf</i> blir «sjøen» poetisk omskrevet som «svanens veg»), og <i><a href="/wiki/Litotes" title="Litotes">litotes</a></i>, underdrivelser, et dramatisk uttrykk gitt av forfatteren for dens ironiske effekt. </p><p>Grovt sett er gammelengelske verselinjer delt i to ved en pause. Begrepet for dette oppholdet er <i><a href="/wiki/Cesur" title="Cesur">cesur</a></i> («caesura»). Hver halvlinje har to trykkstavelser og knyttes sammen ved hjelp av bokstavrim. Den første trykkstavelsen av den andre halvlinjen skal <a href="/wiki/Rim" title="Rim">rime</a> med den ene eller begge av de trykkstavelsene i første halvlinje (meningen er at de trykkbetonte stavelsene i første halvlinje skal rime med hverandre). Den andre trykkstavelsen av andre halvlinje skal ikke rime med hverken den ene eller den andre trykkstavelsene av første halvlinje. </p> <dl><dd><i>fyrene fremman feond on helle.</i></dd> <dd>(«å begå kvaler, djevel i helvete.» / «to perpetrate torment, fiend of hell.»)</dd> <dd>— <i>Beowulf, linje 101</i><sup id="cite_ref-Wikipedia_1-1" class="reference"><a href="#cite_note-Wikipedia-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl> <p>Gammelengelsk poesi var en <a href="/wiki/Muntlig_litteratur" title="Muntlig litteratur">muntlig kunstart</a>, og vår moderne forståelse av den i skrevet form er ufullstendig; eksempelvis, vi vet at poeten (referert til hos angelsaksere som «scop», tilsvarende begrep som det norrøne «<a href="/wiki/Skald" title="Skald">skald</a>») kunne bli fulgt av <a href="/wiki/Harpe" title="Harpe">harpespill</a>, og det kan ha vært andre lyttetradisjoner som nå er ukjent. </p><p>Poesi representerer den minste andelen av bevarte gammelengelske tekster, men den angelsaksiske kulturen hadde en rik tradisjon av <a href="/wiki/Muntlig_litteratur" title="Muntlig litteratur">muntlig litteratur</a> hvor svært lite har blitt bevart i skriftlig form for ettertiden. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Poetene">Poetene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Poetene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Poetene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De fleste av de gammelengelske <a href="/wiki/Poet" title="Poet">poetene</a> er ukjente og anonyme, tolv er kjent ved navn fra middelalderkilder, men kun fire av disse er kjente fra deres verker på morsmålet: <a href="/wiki/C%C3%A6dmon" title="Cædmon">Cædmon</a>, <a href="/wiki/Beda_den_%C3%A6rverdige" title="Beda den ærverdige">Bede</a>, kong <a href="/wiki/Alfred_av_England" class="mw-redirect" title="Alfred av England">Alfred</a> og <a href="/wiki/Cynewulf" title="Cynewulf">Cynewulf</a>. Av disse er det kun Cædmon, Bede og Alfred som har biografier. </p><p>Cædmon er den mest kjente og har blir kalt far av gammelengelsk poesi, til tross for at den litterære kvaliteten i dag ikke er like iøynefallende. Han levde i klosteret ved <a href="/wiki/Whitby" title="Whitby">Whitby</a> i <a href="/wiki/Northumbria" title="Northumbria">Northumbria</a> på <a href="/wiki/600-tallet" class="mw-redirect" title="600-tallet">600-tallet</a>. Kun ett enkelt dikt på ni linjer, kalt <i>Hymne</i> eller tradisjonelt for <i><a href="/wiki/C%C3%A6dmons_hymne" class="mw-redirect" title="Cædmons hymne">Cædmons hymne</a></i>, er bevart etter ham. Det er også den eldste bevarte teksten på engelsk (fra manuskriptet <i>St Petersburg Bede</i>)<sup id="cite_ref-Wikipedia_1-2" class="reference"><a href="#cite_note-Wikipedia-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>: </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Engelsk gjendiktning: </th> <th>Norsk oversettelse: </th></tr> <tr> <td><div class="poem"> <p>Now let us praise the Guardian of the Kingdom of Heaven<br /> the might of the Creator and the thought of his mind,<br /> the work of the glorious Father, how He, the eternal Lord<br /> established the beginning of every wonder.<br /> For the sons of men, He, the Holy Creator<br /> first made heaven as a roof, then the<br /> Keeper of mankind, the eternal Lord<br /> God Almighty afterwards made the middle world<br /> the earth, for men. </p> </div> </td> <td><div class="poem"> <p>La oss nå prise vokteren av himmelens kongerike<br /> Skaperens makt og hans ånds tanker<br /> den herlige Fars gjerninger, hvordan Han, den evige Herre<br /> La grunnen for begynnelsen på hvert underverk.<br /> For sønner av menn, Han, den hellige Skaper<br /> Gjorde først himmelen som tak, deretter,<br /> Menneskehetens vokter, den evige Herre<br /> Gud allmektige, etterpå land og riker<br /> Jorden, for menn. </p> </div> </td></tr></tbody></table> <p><a href="/wiki/Aldhelm_av_Sherborne" title="Aldhelm av Sherborne">Aldhelm</a>, <a href="/wiki/Biskop_av_Sherborne" class="mw-redirect" title="Biskop av Sherborne">biskop av Sherborne</a> (død <a href="/wiki/709" title="709">709</a>), er kjent via <a href="/wiki/William_av_Malmesbury" title="William av Malmesbury">William av Malmesbury</a> (død ca. <a href="/wiki/1143" title="1143">1143</a>) som skrev at Aldhelm fremførte verdslige dikt på morsmålet akkompagnert av en harpe. En god del av hans latinske prosa har blitt bevart, men om han skrev egne dikt eller kun framførte andres er ukjent da ingenting av ham på gammelengelsk er blitt bevart. </p><p><a href="/wiki/Cynewulf" title="Cynewulf">Cynewulf</a> er et navn som ligger helt i mørke og vist seg umulig å identifisere, men nyere forskning har foreslått at han levde på den første delen av <a href="/wiki/800-tallet" class="mw-redirect" title="800-tallet">800-tallet</a>. En rekke dikt er blitt tilskrevet ham, blant annet <i>Apostlenes skjebner</i> og <i>Elene</i> (begge funnet i <i><a href="/wiki/Vercelliboken" title="Vercelliboken">Vercelliboken</a></i>), og <i>Kristus II</i> og <i><a href="/wiki/Juliana_(dikt)" title="Juliana (dikt)">Juliana</a></i> (begge funnet i <i><a href="/wiki/Exeterboken" title="Exeterboken">Exeterboken</a></i>). </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Heroiske_dikt">Heroiske dikt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Heroiske dikt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Heroiske dikt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle,_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle%2C_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif/250px-Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle%2C_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif" decoding="async" width="250" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle%2C_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif/375px-Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle%2C_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle%2C_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif/500px-Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle%2C_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif 2x" data-file-width="630" data-file-height="378" /></a><figcaption>Et utdrag av «C-teksten» av <i>Den angelsaksiske krønike</i> som viser hvor vakker angelsaksisk skrift kunne være.</figcaption></figure> <p>Den angelsaksisk poesi som har fått mest oppmerksom handler om den germansk, heroiske fortiden. Det lengste, 3 182 linjer langt, og viktigst, er <i><a href="/wiki/Beowulf" title="Beowulf">Beowulf</a></i>, og som finnes i det ødelagte <i><a href="/wiki/Nowellkodeksen" title="Nowellkodeksen">Nowellkodeksen</a></i>. Diktet forteller historien om den <a href="/wiki/Legende" title="Legende">legendariske</a> helt Beowulf fra <a href="/wiki/G%C3%B6taland" title="Götaland">Gøtaland</a> som diktet også har fått sitt navn etter. Fortellingen er plassert i <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Norden</a>, i <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> og <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a>, og fortellingen har således en nordisk opprinnelse. Fortellingen er biografisk og satte tonefallet for det meste av den øvrige angelsaksiske poesien. Det har fått status som nasjonalepos i England på samme vis som <i><a href="/wiki/Iliaden" title="Iliaden">Iliaden</a></i> har det for <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a>. Verket er av stor interesse for historikere, <a href="/wiki/Antropologi" title="Antropologi">antropologer</a>, litteraturforskere og for studenter verden over. </p><p>Bortenfor <i>Beowulf</i> eksisterte det også andre heltedikt. To heroiske dikt har blitt bevart i fragmenter: <i><a href="/wiki/Finnsborgstriden" title="Finnsborgstriden">Finnsborgstriden</a></i>, en gjenfortelling av ett av slagene i <i>Beowulf</i> (skjønt denne tilknytningen til <i>Beowulf</i> er omdiskutert), og <i><a href="/wiki/Waldere" title="Waldere">Waldere</a></i>, en versjon av hendelsene til <a href="/wiki/Walter_av_Aquitaine" title="Walter av Aquitaine">Walter av Aquitaines</a> liv. To andre dikt nevner heroiske figurer: <i><a href="/wiki/Widsith" title="Widsith">Widsith</a></i> er antatt å være svært gammel i deler av verket, og blir datert tilbake til hendelser på <a href="/wiki/300-tallet" class="mw-redirect" title="300-tallet">300-tallet</a> som omhandler <a href="/wiki/Ermanarik" title="Ermanarik">Ermanarik</a> og <a href="/wiki/%C3%98stgotere" title="Østgotere">østgoterne</a>. Det inneholder en katalog av navn og steder assosiert til tapre dåder. Diktet <i><a href="/wiki/Deor" title="Deor">Deor</a></i> er lyrisk, i stil med <i><a href="/wiki/Filosofiens_tr%C3%B8st" title="Filosofiens trøst">Filosofiens trøst</a></i> av <a href="/wiki/Bo%C3%ABthius" title="Boëthius">Boëthius</a>, anvender eksempler på berømte helter, blant annet <a href="/wiki/Ermanarik" title="Ermanarik">Ermanarik</a> og <a href="/wiki/Volund" class="mw-redirect" title="Volund">Weland</a> (som også finnes i norrøn diktning som <a href="/wiki/Volund_smed" title="Volund smed">Volund smed</a>), til fortellerens egen hensikt. </p><p><i><a href="/wiki/Den_angelsaksiske_kr%C3%B8nike" title="Den angelsaksiske krønike">Den angelsaksiske krønike</a></i> inneholder ulike heltedikt spredt gjennom teksten. Det tidligste er fra år <a href="/wiki/937" title="937">937</a> og er kalt for <i><a href="/wiki/Slaget_ved_Brunanburh" title="Slaget ved Brunanburh">Slaget ved Brunanburh</a></i> som feirer seieren til kong <a href="/wiki/Adalstein_av_England" title="Adalstein av England">Adalstein av England</a> over en felles hærstyrke av <a href="/wiki/Skottland" title="Skottland">skotter</a> og <a href="/wiki/Norr%C3%B8n" title="Norrøn">norrøne</a> menn. Det finnes også fem kortere dikt: <i>erobring av <a href="/wiki/De_fem_burgher_i_Danelagen" title="De fem burgher i Danelagen">de fem burgher</a></i> (<a href="/wiki/942" title="942">942</a>); <i>kroningen av <a href="/wiki/Edgar_av_England" title="Edgar av England">kong Edgar</a></i> (<a href="/wiki/973" title="973">973</a>); <i>prins Alfreds død</i> (<a href="/wiki/1036" title="1036">1036</a>); og <i><a href="/wiki/Edvard_Bekjenneren" title="Edvard Bekjenneren">Edvard Bekjennerens</a> død</i> (<a href="/wiki/1065" title="1065">1065</a>). </p><p>Det 325 linjer lange diktet <i><a href="/wiki/Slaget_ved_Maldon" title="Slaget ved Maldon">Slaget ved Maldon</a></i> feirer jarl Byrhtnoth og hans menn som falt i et slag mot <a href="/wiki/Viking" title="Viking">vikinger</a> i år <a href="/wiki/991" title="991">991</a>. Det er betraktet som et av de fineste, skjønt både begynnelsen og slutten har gått tapt, og det eneste gjenværende manuskriptet ble ødelagt i en brann i <a href="/wiki/1731" title="1731">1731</a> (fortsatt bevart i avskrift). Diktets hovedemne er krigerens troskap til sin herre og fører, noe som er et av de mest sentrale tema innenfor angelsaksisk diktning. En karakteristisk og velkjent tale er den som Byrhtwold holdt mot slutten av diktet: <sup id="cite_ref-Wikipedia_1-3" class="reference"><a href="#cite_note-Wikipedia-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Engelsk gjendiktning: </th> <th>Norsk oversettelse: </th></tr> <tr> <td><div class="poem"> <p>«Thought shall be the harder, the heart the keener, courage the greater, as our strength lessens.<br /> Here lies our leader all cut down, the valiant man in the dust;<br /> always may he mourn who now thinks to turn away from this warplay.<br /> I am old, I will not go away, but I plan to lie down by the side of my lord, by the man so dearly loved.» </p> </div> </td> <td><div class="poem"> <p>«Vår vilje skal vokse, vårt hjerte dristigere, vårt mot større når vår slagkraft minker.<br /> Her ligger vår leder fallen, den tapre mann liggende på jorden;<br /> Alltid skal han angre den som nå viker fra valen.<br /> Jeg er gammel, jeg vil ikke vike, men akter å ligge ved siden av min herre, ved den mann så dypt savnet.» </p> </div> </td></tr></tbody></table> <p>Angelsaksisk heltediktning ble overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Etterhvert som <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendommen</a> ble innført begynte fortellerne å legge kristne motiver inn i de gamle heroiske fortellingene. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Elegisk_poesi">Elegisk poesi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Elegisk poesi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Elegisk poesi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Beowulf_and_the_dragon.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Beowulf_and_the_dragon.jpg/250px-Beowulf_and_the_dragon.jpg" decoding="async" width="250" height="321" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Beowulf_and_the_dragon.jpg/375px-Beowulf_and_the_dragon.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Beowulf_and_the_dragon.jpg/500px-Beowulf_and_the_dragon.jpg 2x" data-file-width="1032" data-file-height="1327" /></a><figcaption>«Beowulf og dragen», fra en barnebokillustrasjon i <i>Stories of Beowulf</i> av J. R. Skelton, 1908.</figcaption></figure> <p>Knyttet til heroiske fortellinger er et antall kortere dikt fra <i>Exeterboken</i> som er blitt beskrevet som «<a href="/wiki/Elegi" title="Elegi">elegier</a>» (klagesanger)<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> eller «visdomspoesi».<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De er lyriske og lik <a href="/wiki/Bo%C3%ABthius" title="Boëthius">Boëthius</a>’ diktning i deres beskrivelser av <a href="/wiki/Skjebne" title="Skjebne">skjebnens</a> hell og ulykker i livet. Dyster og tungsindig er det bemerkelsesverdige diktet <i><a href="/wiki/Ruinen" title="Ruinen">Ruinen</a></i> som forteller om inntrykket av forfallet av en fordums storartet by i <a href="/wiki/Romersk_Britannia" title="Romersk Britannia">romersk Britannia</a> (de engelske byene forfalt etter at romerne trakk seg ut tidlig på <a href="/wiki/400-tallet" class="mw-redirect" title="400-tallet">400-tallet</a> mens de tidlige engelskmennene fortsatte sin jordbruksliv), og <i><a href="/wiki/Vandringsmannen" title="Vandringsmannen">Vandringsmannen</a></i> (<i>The Wanderer</i>), hvor en eldre mann taler om et angrep som skjedde i hans ungdom og hvor hans venner og ætt ble drept; minnene om slakting har forblitt hos ham hele livet. Hans tviler på klokskapen i den voldsomme beslutningen å gå imot en mulig overlegen hærstyrke: den vise deltar i krigen for å bevare samfunnet og løper ikke hodestups ut i krigen, men søker forbundsfeller når stridspartene er av ulik styrke. </p><p>Denne poeten finner liten ære i tapperhet for tapperhetens egen del. <i><a href="/wiki/Sj%C3%B8fareren" title="Sjøfareren">Sjøfareren</a></i> (<i>The Seafarer</i>) er fortellingen om en melankolsk avskjed fra hjemmet på sjøen, fra hvor det eneste håpet om forsoning er himmelens glede. Andre visdomsdikt inkluderer <i><a href="/wiki/Wulf_og_Eadwacer" title="Wulf og Eadwacer">Wulf og Eadwacer</a></i>, <i><a href="/wiki/Hustruens_klagesang" title="Hustruens klagesang">Hustruens klagesang</a></i> (<i>The Wife's Lament</i>), og <i><a href="/wiki/Ektemannens_beskjed" title="Ektemannens beskjed">Ektemannens beskjed</a></i> (<i>The Husband's Message</i>). Kong <a href="/wiki/Alfred_av_England" class="mw-redirect" title="Alfred av England">Alfred av England</a> skrev et visdomsdikt over forløpet til hans regime basert løselig på den <a href="/wiki/Nyplatonisme" title="Nyplatonisme">nyplatoniske filosofien</a> til Boëthius som kongen kalte for <i>Boëthius’ sanger</i> (<i>Lays of Boethius</i>). Samtlige titler over er for øvrig av senere dato. De angelsaksiske diktene benyttet ikke titler. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klassisk_og_latinsk_poesi">Klassisk og latinsk poesi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Klassisk og latinsk poesi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klassisk og latinsk poesi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Saint_Helena.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Saint_Helena.jpg/250px-Saint_Helena.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Saint_Helena.jpg/375px-Saint_Helena.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Saint_Helena.jpg/500px-Saint_Helena.jpg 2x" data-file-width="1704" data-file-height="2272" /></a><figcaption>Den hellige Helena fikk også sin biografi skrevet på gammelengelsk, her avbildet i <a href="/wiki/Peterskirken" title="Peterskirken">Peterskirken</a>.</figcaption></figure> <p>Flere gammelengelske dikt er tilpasninger av senklassiske filosofiske tekster. Det lengste er en oversettelse av Boëthius’ <i>Filosofiens trøst</i> som ble bevart i <i><a href="/wiki/Cotton-biblioteket" title="Cotton-biblioteket">Cotton-biblioteket</a></i>. Et annet er <i>Føniks</i> (<i>The Phoenix</i>) i <i>Exeterboken</i>, en allegorisering av <i>De ave phoenice</i> av <a href="/wiki/Lactantius" title="Lactantius">Lactantius</a>. </p><p>Andre kortere dikt er avledet fra den latinske tradisjonen med <a href="/wiki/Bestiarium" title="Bestiarium">bestiarier</a>, det vil si dyrefabler. Noen eksempler er <i>Panteren</i> (<i>The Panther</i>), <i>Hvalen</i> (<i>The Whale</i>) og <i>Åkerhøne</i> (<i>The Partridge</i>). </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kristen_poesi">Kristen poesi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Kristen poesi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kristen poesi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><b>Helgenes liv</b> </p><p><i>Vercelliboken</i> og <i>Exeterboken</i> inneholder fire lange fortellende dikt om helgenes liv, <a href="/wiki/Hagiografi" title="Hagiografi">hagiografi</a>. I <i>Vercelliboken</i> er finnes <i><a href="/wiki/Andreas_(dikt)" title="Andreas (dikt)">Andreas</a></i> og <i>Elene</i>, og i <i>Exeterboken</i> er <i>Guthlac</i> og <i><a href="/wiki/Juliana_(dikt)" title="Juliana (dikt)">Juliana</a></i>. </p><p><i>Andreas</i> er 1 722 linjer langt og det som er det lengste og som står nærmest av de bevarte angelsaksiske diktene til <i>Beowulf</i> i tonelag og stil. Det er fortellingen om <a href="/wiki/Apostelen_Andreas" title="Apostelen Andreas">apostelen Andreas</a> og hans reise for å redde <a href="/wiki/Apostelen_Matteus" class="mw-redirect" title="Apostelen Matteus">apostelen Matteus</a>. <i>Elene</i> er fortellingen om <a href="/wiki/Helena_(keiserinne)" title="Helena (keiserinne)">Sankt Helena</a>, mor til keiser <a href="/wiki/Konstantin_den_store" title="Konstantin den store">Konstantin den store</a>, og hennes oppdagelse av <a href="/wiki/Det_sanne_kors" title="Det sanne kors">Det sanne kors</a>. Kulten om Det sanne kors var populær i det angelsaksiske England og dette diktet var medvirkende til kultens popularitet. </p><p><i>Guthlac</i> var egentlig to dikt om <a href="/wiki/Sankt_Guthlac" class="mw-redirect" title="Sankt Guthlac">Sankt Guthlac</a>, en engelske helgen fra 600-tallet, og mens <i>Juliana</i> er fortellingen om jomfrumartyren <a href="/wiki/Juliana_av_Nikomedia" title="Juliana av Nikomedia">Juliana av Nikomedia</a>. </p><p><b>Bibelske parafraser</b> </p><p><i>Junius-manuskriptet</i> inneholdt tre parafraser fra <i><a href="/wiki/Det_gamle_testamente" class="mw-redirect" title="Det gamle testamente">Det gamle testamente</a></i>. Disse var omskrivninger av bibelske avsnitt til angelsaksisk, og ikke en nøyaktig oversettelse, men en parafrase, stundom overført til vakker poesi i sin egen rett. Det første og lengste er <i>Genesis</i> (fra <i><a href="/wiki/F%C3%B8rste_Mosebok" title="Første Mosebok">Første Mosebok</a>)</i>, det andre er <i>Exodus</i> (fra <i><a href="/wiki/Andre_Mosebok" title="Andre Mosebok">Andre Mosebok</a></i>), og det tredje er Daniel (fra <i><a href="/wiki/Daniels_bok" title="Daniels bok">Daniels bok</a></i>). </p><p><i>Nowellkodeksen</i> inneholder en bibelsk parafrase som kommer rett etter <i>Beowulf</i> og kalles for <i>Judit</i>. Det er en gjenfortelling av <i><a href="/wiki/Judits_bok" title="Judits bok">Judits bok</a></i>. Denne må ikke forveksles med <a href="/wiki/%C3%86lfric_av_Eynsham" title="Ælfric av Eynsham">Ælfric av Eynshams</a> homilie <i>Judit</i> som gjenforteller den samme bibelfortellingen i prosa med <a href="/wiki/Stavrim" title="Stavrim">stavrim</a>. </p><p><i><a href="/wiki/Salmenes_bok" title="Salmenes bok">Salmenes bok</a></i> 51-150 er bevart og etterfølger en prosaversjon av de første 50 salmene. Det er antatt at det var en gang en fullstendig <i>Davids salmer</i>, men kun de første 150 har overlevd. </p><p>Det er et antall oversettelser på vers av <i>Gloria in Excelsis Deo</i> (<i><a href="/wiki/%C3%86re_v%C3%A6re_Gud_i_det_h%C3%B8yeste" title="Ære være Gud i det høyeste">Ære være Gud i det høyeste</a></i>), <i><a href="/wiki/Fader_v%C3%A5r" title="Fader vår">Fader vår</a></i>, og <i><a href="/wiki/Den_apostoliske_trosbekjennelse" title="Den apostoliske trosbekjennelse">Den apostoliske trosbekjennelse</a></i>, foruten et antall hymner og <a href="/wiki/Ordtak" class="mw-redirect" title="Ordtak">ordtak</a>. </p><p><b>Kristne dikt</b> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Piero_della_Francesca-_Legend_of_the_True_Cross_-_the_Queen_of_Sheba_Meeting_with_Solomon;_detail.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Piero_della_Francesca-_Legend_of_the_True_Cross_-_the_Queen_of_Sheba_Meeting_with_Solomon%3B_detail.JPG/250px-Piero_della_Francesca-_Legend_of_the_True_Cross_-_the_Queen_of_Sheba_Meeting_with_Solomon%3B_detail.JPG" decoding="async" width="250" height="325" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Piero_della_Francesca-_Legend_of_the_True_Cross_-_the_Queen_of_Sheba_Meeting_with_Solomon%3B_detail.JPG/375px-Piero_della_Francesca-_Legend_of_the_True_Cross_-_the_Queen_of_Sheba_Meeting_with_Solomon%3B_detail.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Piero_della_Francesca-_Legend_of_the_True_Cross_-_the_Queen_of_Sheba_Meeting_with_Solomon%3B_detail.JPG/500px-Piero_della_Francesca-_Legend_of_the_True_Cross_-_the_Queen_of_Sheba_Meeting_with_Solomon%3B_detail.JPG 2x" data-file-width="569" data-file-height="740" /></a><figcaption>Fortellinger fra <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a> ble oversatt og bearbeidet, som legender om <a href="/wiki/Det_sanne_kors" title="Det sanne kors">Det sanne kors</a> og kong <a href="/wiki/Salomo" title="Salomo">Salomo</a>, her vist i et renessansemaleri av <a href="/wiki/Piero_della_Francesca" title="Piero della Francesca">Piero della Francesca</a>, møtet mellom Salomo og dronningen av Saba, 1492.</figcaption></figure> <p>I tillegg til bibelske parafraser er et antall originale religiøse dikt, hovedsakelig lyriske (ikkefortellende). </p><p><i>Exeterboken</i> inneholder en rekke dikt titulert <i>Kristus</i>, seksjonert i <i>Kristus I</i>, <i>Kristus II</i> og <i>Kristus III</i>. </p><p>Betraktet som et av de vakreste av alle angelsaksiske dikt er <i><a href="/wiki/Dr%C3%B8mmen_om_Kristi_kors" title="Drømmen om Kristi kors">Drømmen om Kristi kors</a></i> (<i>Dream of the Rood</i>), bevart i <i>Vercelliboken</i>. Det er en <a href="/wiki/Dr%C3%B8mmevisjon" title="Drømmevisjon">drømmevisjon</a> av <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Kristus</a> på <a href="/wiki/Kors" title="Kors">korset</a> og hvor korset i seg selv er personifisert, og taler således: </p> <div class="poem"> <p><span class="mw-poem-indented" style="display: inline-block; margin-inline-start: 1em;">«Mang en kval og kvide bar jeg på berget;</span><br /> <span class="mw-poem-indented" style="display: inline-block; margin-inline-start: 1em;">Jeg så Hærskarenes Gud utstrakt i pine.</span><br /> <span class="mw-poem-indented" style="display: inline-block; margin-inline-start: 1em;">Så omhyllet mørket Herrens legeme,</span><br /> <span class="mw-poem-indented" style="display: inline-block; margin-inline-start: 1em;">Den skirne skjønnhet; skygger drev</span><br /> <span class="mw-poem-indented" style="display: inline-block; margin-inline-start: 1em;">Sorte under himmelen. Hele skapningen gråt,</span><br /> <span class="mw-poem-indented" style="display: inline-block; margin-inline-start: 1em;">Sørget over Kongens fall. Krist var på korset!»</span> </p> </div> <dl><dd>— (<i>Drømmen om Kristi kors</i>)<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl> <p>Drømmeren beslutter å stole på korset, og drømmen ender med en visjon om himmelen. </p><p>Det er et antall religiøse diskusjonsdikt. Det lengste er <i><a href="/wiki/Kristus_og_Satan" title="Kristus og Satan">Kristus og Satan</a></i> i <i>Junius-manuskriptet</i> som handler om konflikten mellom Kristus og <a href="/wiki/Satan" title="Satan">Satan</a> i løpet av de førti dagene i ørkenen. Et annet diskusjonsdikt er <i><a href="/wiki/Salomo_og_Saturn" title="Salomo og Saturn">Salomo og Saturn</a></i>, bevart i en rekke tekstfragmenter. <a href="/wiki/Saturn_(gud)" title="Saturn (gud)">Saturn</a> er portrettert som en trollmann som diskuterer med den vise kong <a href="/wiki/Salomo" title="Salomo">Salomo</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_typer_dikt">Andre typer dikt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Andre typer dikt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre typer dikt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Andre poetiske former som eksisterte i angelsaksisk litteratur inkluderte gåter, korte vers, <a href="/wiki/Gnome" class="mw-redirect" title="Gnome">gnomer</a> (fra gresk, «å vite», en form for utsagn), og mnemoniske dikt for å huske lange lister med navn. </p><p><i>Exeterboken</i> har en samling på 95 gåter. Svaret følger ikke med gåtene, et antall av dem er kjent og blir fortsatt benyttet som gåter i dagliglivet, men noen av dem har ukjente svar. </p><p>Det er korte vers funnet i margene på manuskripter som tilbyr praktiske råd. Det er botemidler mot tap av krøtter, hvordan å håndtere en forsinket fødsel, bisvermer, og annet. Det lengste blir kalt for <i>Ni urtetrolldommer</i> (<i>Nine Herbs Charm</i>), og er sannsynligvis av førkristen og <a href="/wiki/Hedendom" class="mw-redirect" title="Hedendom">hedensk</a> opprinnelse. </p><p>Det er også en gruppe av mnemoniske dikt komponert for å hjelpe med å huske utenat lister og rekker med navn og for å holde objekter i orden. Disse diktene er kalt for <i>Menologium</i>, <i>Apostlenes skjebner</i> (<i>The Fates of the Apostles</i>), <i>Runediktet</i> (<i>The Rune Poem</i>), <i>Fastesesongene</i> (<i>The Seasons for Fasting</i>) og <i>Instruksjoner for kristne</i> (<i>Instructions for Christians</i>). </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Særegne_trekk_ved_angelsaksisk_poesi"><span id="S.C3.A6regne_trekk_ved_angelsaksisk_poesi"></span>Særegne trekk ved angelsaksisk poesi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Særegne trekk ved angelsaksisk poesi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Særegne trekk ved angelsaksisk poesi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Lignelser,_synonymer_og_allegorier"><span id="Lignelser.2C_synonymer_og_allegorier"></span>Lignelser, synonymer og allegorier</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Lignelser, synonymer og allegorier" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lignelser, synonymer og allegorier"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:New_Minster_Charter_966.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/New_Minster_Charter_966.jpg/250px-New_Minster_Charter_966.jpg" decoding="async" width="250" height="347" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/New_Minster_Charter_966.jpg/375px-New_Minster_Charter_966.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/New_Minster_Charter_966.jpg/500px-New_Minster_Charter_966.jpg 2x" data-file-width="548" data-file-height="761" /></a><figcaption>Miniatyr fra <i>New Minster Charter</i>, <a href="/wiki/966" title="966">966</a>, som viser kong Edgar flankert av jomfru Maria og Sankt Peter som presenterer et frihetsbrev («<a href="/wiki/Charter" title="Charter">charter</a>») til Kristus.</figcaption></figure> <p>Angelsaksisk poesi er markert av en særegen bruk av <a href="/wiki/Lignelse" class="mw-redirect" title="Lignelse">lignelser</a> eller <a href="/wiki/Synonym" title="Synonym">synonymer</a>, noe som er en konsekvens av både dens struktur og med den hyppige bruk av tekstbilder. Det store antallet synonymer hadde sin grunn i de krav som bokstavrimet krevde av poeten, men variasjon var et annet virkemiddel ved at det ble benyttet flere ord for samme mening. </p><p>Angelsaksisk poesi har en dramatisk stil med hurtig gangart, og er følgelig ikke sammenlignbar med eksempelvis den vidstrakte, dekorative stilen i den irsk-keltiske poesien i samme periode. Hvor en <a href="/wiki/Irland" title="Irland">irsk</a> poet kunne benytte 3 eller 4 sammenligninger for å understreke et poeng var den angelsaksiske poeten fornøyd med en enkelt <a href="/wiki/Kjenning" title="Kjenning">kjenning</a> før diktet sprang videre (<i>se <a href="/w/index.php?title=Irsk_poesi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Irsk poesi (ikke skrevet ennå)">Irsk poesi</a></i>). </p><p>Dette kommer også til uttrykk i angelsaksisk diktnings avhengighet til <a href="/wiki/Metafor" title="Metafor">metaforer</a>, spesielt dens bruk av kjenninger. Et eksempelet på dette finnes i <i><a href="/wiki/Vandringsmannen" title="Vandringsmannen">Vandringsmannen</a></i> (<i>The Wanderer</i>) hvor en slagscene blir referert til som en «storm av spyd».<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne referansen til et slag gir oss en mulighet til å se hvordan angelsaksere så på krig: uberegnelig, kaotisk, brutalt, og kanskje også som en naturfunksjon. Det er med disse stilistiske og tematiske elementene man bør ha i minnet når man første gang tilnærmer seg angelsaksisk eller gammelengelsk poesi. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Digresjoner_og_egne_poetiske_ord">Digresjoner og egne poetiske ord</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Digresjoner og egne poetiske ord" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Digresjoner og egne poetiske ord"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Digresjon" title="Digresjon">Digresjoner</a> har i dag negativ klang, men når fortelleren av <i>Beowulf</i> trår ut av hovedhandlingen skjer det av god grunn for å belyse personene, deres handlinger, og den verden dikteren står i. Det er to typer digresjoner: fortellingen-innenfor-fortellingen, og når en fortelling først blir fortalt kort og nedsettende av en person, og deretter fortalt på nytt av en annen, lengre og ærefullt. </p><p>Karakteristisk for angelsaksisk poesi er dens bruk av arkaiske ord, og disse ordene var alene forbeholdt poesien, og ved at man i dagligtale benyttet andre ord for det samme. De poetiske ordene kan være enkeltord, sammensetninger eller lengre konstruksjoner. I <a href="/wiki/Norr%C3%B8n_litteratur" title="Norrøn litteratur">norrøn litteratur</a> kalles dette for <a href="/wiki/Heiti" title="Heiti">heiti</a>.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bokstavrim">Bokstavrim</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Bokstavrim" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bokstavrim"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Bortimot all angelsaksisk poesi er komponert uten rim på fire trykkbetonte stavelser («topper») som alternerte med ubestemt antall trykksvake stavelser («senkninger»), knyttet sammen med bokstaver som ligner på hverandre, såkalt <a href="/wiki/Bokstavrim" class="mw-redirect" title="Bokstavrim">bokstavrim</a>. Alle <a href="/wiki/Vokal" title="Vokal">vokaler</a> rimer med alle andre, mens alle <a href="/wiki/Konsonant" title="Konsonant">konsonanter</a> rimer kun med andre konsonanter. Dette høres fremmed ut for moderne ører i henhold til vårt vante poesimønster med rim og konstante antall av ubetonte stavelser. Tilsvarende også med allitterasjon eller bokstavrim. </p><p>Gammelengelsk poesi benyttet bokstavrim ved at den innledende konsonantlyden blir gjentatt gjennom linjen. Eksempelvis i <i>Beowulf</i>s verselinje «weras on wil-siþ wudu bundenne»<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, «man on desired journey bound the ship», rimer de fleste ordene på konsonanten <b>«w»</b>. Så gjennomgående og viktig er allitterasjonens form at i den overstående siterte linjen at poeten sannsynligvis begynte med ordkombinasjonen «wil-siþ» («desired journey») som den viktigste ideen i linjen og lot de påfølgende ordene bokstaverime med dette og lar bokstavrimet form setningen. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Muntlig-formularisk_diktning">Muntlig-formularisk diktning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Muntlig-formularisk diktning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Muntlig-formularisk diktning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Angelsaksisk poesi har blitt omfattende studert for å bevise teorien at den var resitert i henhold til «muntlig-formularisk skjema» (engelsk «oral-formulaic»). Grunnlaget ligger i at mange uttrykk og vendinger går igjen i andre dikt, eksempelvis er det ikke mindre enn 11 av de 18 halvlinjer i <i><a href="/wiki/C%C3%A6dmons_hymne" class="mw-redirect" title="Cædmons hymne">Cædmons hymne</a></i> som har paralleller i andre dikt.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er også funnet tilsvarende tilfeller i <i>Beowulf</i> og andre dikt. </p><p><a href="/wiki/Milman_Parry" title="Milman Parry">Milman Parry</a> framsatte teorien under arbeidet med <a href="/wiki/Homer" title="Homer">Homers</a> diktning, og siden støttet av <a href="/wiki/Albert_Bates_Lord" title="Albert Bates Lord">Albert Bates Lord</a> i dennes arbeid med <a href="/wiki/Slavere" title="Slavere">sydslavisk</a> diktning at den klassiske episke diktningen ble skapt gjennom en muntlig-formularisk prosess hvor skaldene skaper diktningen direkte og uten en fastlagt tekst. Hver fremførelse, like en impresjonistisk <a href="/wiki/Jazz" title="Jazz">jazzkonsert</a>, ga således en helt ny gjenskapelse av diktet, men basert på et stort forråd av «formler» i henhold til versemålets krav. I motsetning til denne teorien er Bedes eget vitnemål at Cædmon skapte sitt dikt og at Bede selv tilsynelatende la stor vekt på diktet som en nyskapelse. En vanskelighet med teorien er at det er kun den skriftlige utgaven som er bevart, ikke den antatte muntlige tradisjonen. Teorien har også sine kritikere som hevder at diktene ble komponert delvis i henhold til en moderne ord-for-ord-prosess, og delvis også i henhold til å sette sammen tema og formularer.<sup id="cite_ref-Cameron_10-0" class="reference"><a href="#cite_note-Cameron-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Gammelengelsk_prosa">Gammelengelsk prosa</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Gammelengelsk prosa" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gammelengelsk prosa"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mengden av bevart gammelengelsk prosa er langt større enn mengden av poesi. Mesteparten av de bevarte prosateksten er prekener og latinske oversettelser av religiøse verker. Engelsk prosa fremstår først på 800-tallet (av det som er kjent) og fortsatte å bli nedtegnet til ut 1100-tallet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kristen_prosa">Kristen prosa</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Kristen prosa" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kristen prosa"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den mest kjente forfatteren av gammelengelsk var kong <a href="/wiki/Alfred_av_England" class="mw-redirect" title="Alfred av England">Afred</a> som oversatte mange bøker fra <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> og til <a href="/wiki/Gammelengelsk" title="Gammelengelsk">gammelengelsk</a>. Disse oversettelsene var blant annet pave <a href="/wiki/Gregor_I_den_store" title="Gregor I den store">Gregor I den stores</a> <i>Pastoral omsorg</i> (<i>Liber Regulae Pastoralis</i>), en håndbok for prester om hvordan å håndtere sine plikter; <i>Filosofiens trøst</i> av <a href="/wiki/Bo%C3%ABthius" title="Boëthius">Boëthius</a>; og <i>Soliloquies</i> av <a href="/wiki/Augustin_av_Hippo" title="Augustin av Hippo">Augustin av Hippo</a>. Alfred var også ansvarlig for en oversettelse av femti salmer fra <i><a href="/wiki/Salmenes_bok" title="Salmenes bok">Salmenes bok</a></i>. </p><p>Andre betydningsfulle gammelengelske oversettelser ble skrevet av assosierte til kong Alfred, blant annet et ledsagerstykke av Augustins <i><a href="/wiki/Gudsstaten" class="mw-redirect" title="Gudsstaten">Gudsstaten</a></i> (<i>De civitate Dei</i>), <i>Dialogene</i> av Gregor den store, og <i>Anglerfolkets kirkelige historie</i> (<i>Historia ecclesiastica gentis Anglorum</i>) av <a href="/wiki/Beda_den_%C3%A6rverdige" title="Beda den ærverdige">Beda den ærverdige</a>. Kanskje det viktigste verket var oversettelsen av <a href="/wiki/Orosius" title="Orosius">Orosius</a>’ <i>Verdenshistorie</i>, spesielt siden det ble betydelig utvidet med originale bidrag, blant annet fortellingen til nordmannen <a href="/wiki/Ottar_fra_H%C3%A5logaland" title="Ottar fra Hålogaland">Ottar fra Hålogaland</a> som gir blant de første skriftlige vitnesbyrd om Norge som nasjon. </p><p><a href="/wiki/%C3%86lfric_av_Eynsham" title="Ælfric av Eynsham">Ælfric av Eynsham</a>, som skrev på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet, var den mest profilerte forfatteren av angelsaksiske prekener, og som ble kopiert og tilpasset for bruk til langt inn i på 1200-tallet. Han skrev et antall helgenbiografier, et gammelengelsk verk om tidsberegning, pastorale brev, oversettelser av de første seks bøkene i Bibelen, ordbøker og oversettelser av andre deler av Bibelen, blant annet <i><a href="/wiki/Salomos_ordspr%C3%A5k" title="Salomos ordspråk">Salomos ordspråk</a></i>, <i><a href="/wiki/Visdommens_bok" title="Visdommens bok">Visdommens bok</a></i> og fra <i>Ecclesiasticus</i> (<i><a href="/wiki/Det_gamle_testamente" class="mw-redirect" title="Det gamle testamente">Det gamle testamente</a></i>). </p><p>I samme kategori som Ælfric var den samtidige <a href="/wiki/Wulfstan_II_av_York" title="Wulfstan II av York">Wulfstan</a>, <a href="/wiki/Erkebiskop_av_York" title="Erkebiskop av York">erkebiskop av York</a>. Hans prekener var meget stilistiske og som han skrev i en rytmisk form med <a href="/wiki/Allitterasjon" title="Allitterasjon">allitterasjon</a>. Preknene ble skrevet på gammelengelsk, selv om de er kjent under sine latinske navn blant annet <i>Sermo Lupi ad Anglos</i> (<i>Ulvens preken til anglerne</i>) hvor han legger skylden for <a href="/wiki/Viking" title="Viking">vikingenes</a> invasjoner og herjinger på engelskmennenes egne synder. Han skrev en rekke kirkerettslige tekster, <i>Institusjonenes regjeringsform</i> (<i>Institutes of Polity</i>) og <i>Edgars kirkelov</i> (<i>Canons of Edgar</i>). </p><p>En av de tidligste angelsaksiske prosatekstene er <i>Martyrhistorie</i> (<i>Martyrology</i>), informasjon om helgene og martyrene i henhold til deres årsdager og festivaler i kirkekalenderen. Det har blitt bevart i seks fragmenter. Det er antatt at det stammer fra 800-tallet av en anonym forfatter fra <a href="/wiki/Mercia" class="mw-redirect" title="Mercia">Mercia</a> i regionen <a href="/wiki/Midlands" title="Midlands">Midlands</a>. </p><p>Den eldste samlingen av prekener er <i>Blicklinghomiliene</i> i <i>Vercelliboken</i> og dateres til 900-tallet. </p><p>Det er et antall prosaverker om helgenes liv. Utover de som er skrevet av Ælfric finnes prosastykker om <a href="/wiki/Sankt_Guthlac" class="mw-redirect" title="Sankt Guthlac">Sankt Guthlac</a> i <i>Vercelliboken</i>, livet til <a href="/wiki/Margareta_av_Antiokia" title="Margareta av Antiokia">Margareta av Antiokia</a> og livet til Sankt <a href="/wiki/Chad_av_Mercia" title="Chad av Mercia">Chad av Mercia</a>. Det er fire biografier i <i>Juliusmanuskriptet</i>: <i><a href="/wiki/De_hellige_syv_sovere" title="De hellige syv sovere">De hellige syv sovere</a></i>, Sankt <a href="/wiki/Maria_av_Egypt" title="Maria av Egypt">Maria av Egypt</a>, Sankt <a href="/wiki/Eustachius" class="mw-redirect" title="Eustachius">Eustachius</a> og Sankt <a href="/w/index.php?title=Euphrosyne&action=edit&redlink=1" class="new" title="Euphrosyne (ikke skrevet ennå)">Euphrosyne</a>. </p><p>Det er mange gammelengelske oversettelser fra ulike deler av Bibelen. Ælfric oversatte de første seks bøkene i Bibelen (<i>Hexateuch</i>, «seks ruller»). Det er en oversettelse av <i><a href="/wiki/Evangeliene" class="mw-redirect" title="Evangeliene">Evangeliene</a></i>. Den mest populære var <i><a href="/wiki/Nicodemus%E2%80%99_evangelium" class="mw-redirect" title="Nicodemus’ evangelium">Nicodemus’ evangelium</a></i> (eller <i>Pontius Pilatus’ gjerninger</i>). Andre var blant annet <i><a href="/wiki/Pseudo-Matteus%E2%80%99_evangelium" title="Pseudo-Matteus’ evangelium">Pseudo-Matteus’ evangelium</a></i>, <i>Apostelen Paulus’ visjoner</i> (eller <i>åpenbaring</i>), <i>Vindicta salvatoris</i>, og <i>Apostelen Tomas’ visjoner</i> (eller <i>åpenbaring</i>)<sup id="cite_ref-Cameron_10-1" class="reference"><a href="#cite_note-Cameron-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>En av de største samlingene av angelsaksiske tekster er rettslige tekster satt sammen og tatt vare på i klostrene. Disse inkluderer mange ulike tekster: opptegnelser av donasjoner fra adelen, testamenter, dokumenter om emansipasjon (frigivninger), boklister og lister over <a href="/wiki/Relikvie" title="Relikvie">relikvier</a>, hoffsaker og regler for <a href="/wiki/Laug" title="Laug">laugene</a>. Alle disse tekstene gir verdifulle innsikt i den sosiale historien i den angelsaksiske epoken, men er også av litterær verdi. Eksempelvis, noen av hoffsakene er fortellinger som er interessante for deres bruk av <a href="/wiki/Retorikk" title="Retorikk">retorikk</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Verdslig_prosa">Verdslig prosa</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Verdslig prosa" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Verdslig prosa"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Manuscript_of_XIII_BC_Battle_of_Hastings.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Manuscript_of_XIII_BC_Battle_of_Hastings.jpg/250px-Manuscript_of_XIII_BC_Battle_of_Hastings.jpg" decoding="async" width="250" height="346" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Manuscript_of_XIII_BC_Battle_of_Hastings.jpg/375px-Manuscript_of_XIII_BC_Battle_of_Hastings.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Manuscript_of_XIII_BC_Battle_of_Hastings.jpg/500px-Manuscript_of_XIII_BC_Battle_of_Hastings.jpg 2x" data-file-width="1800" data-file-height="2488" /></a><figcaption>Hertug <a href="/wiki/Vilhelm_I_av_England" title="Vilhelm I av England">Vilhelm av Normandie</a> stikker ned kong <a href="/wiki/Harold_Godwinson" class="mw-redirect" title="Harold Godwinson">Harold Godwinson</a>, den siste angelsaksiske kongen, under <a href="/wiki/Slaget_ved_Hastings" title="Slaget ved Hastings">slaget ved Hastings</a> i 1066. Fra en ikke helt historisk korrekt illustrasjon i en engelsk krønike fra rundt 1280-1300, nå ved British Library.</figcaption></figure> <p><i><a href="/wiki/Den_angelsaksiske_kr%C3%B8nike" title="Den angelsaksiske krønike">Den angelsaksiske krønike</a></i> ble sannsynligvis påbegynt på kong Alfreds tid og fortsatte i over 300 år som en historisk årbok over angelsaksisk historie. </p><p>Et enkeltstående eksempel på en klassisk <a href="/wiki/Romanse" class="mw-disambig" title="Romanse">romanse</a> har blitt bevart, det er et fragment av en fortelling om <i><a href="/wiki/Apollonius_fra_Tyr_(romanse)" title="Apollonius fra Tyr (romanse)">Apollonius fra Tyr</a></i>, ikke til å forveksles med den stoiske filosofen <a href="/wiki/Apollonius_av_Tyr" title="Apollonius av Tyr">Apollonius av Tyr</a>, antagelig oversatt på 1000-tallet fra en nå tapt <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a> tekst. </p><p>En munk som skrev på angelsaksisk på samme tid som Ælfric og Wulfstan var den lærde <a href="/wiki/Byrhtferth_av_Ramsey" title="Byrhtferth av Ramsey">Byrhtferth av Ramsey</a>. Han skrev bøkene <i>Enchiridion</i> og <i>Handboc</i> både på latin og angelsaksisk som studier i <a href="/wiki/Matematikk" title="Matematikk">matematikk</a> og <a href="/wiki/Retorikk" title="Retorikk">retorikk</a>. </p><p>Ælfric skrev også to nyvitenskapelige verker, <i>Hexameron</i> og <i>Interrogationes Sigewulfi</i>, som handlet om fortellinger om <a href="/wiki/Skapelse_(teologi)" title="Skapelse (teologi)">skapelsen</a>. Han skrev også en grammatikk og en glossar (ordliste) i angelsaksisk som ble kalt for <i>Latin</i>, senere brukt av studenter som var interessert i lære <a href="/wiki/Gammelfransk" title="Gammelfransk">gammelfransk</a> ettersom den også hadde en gammelfransk ordliste. </p><p>Det er mange bevarte tekster som består av regler og beregninger for å bestemme religiøse festivaler, og tabeller for å beregne <a href="/wiki/Tidevann" title="Tidevann">tidevann</a> og <a href="/wiki/M%C3%A5nefase" title="Månefase">månefaser</a>. </p><p>I <i>Nowellkodeksen</i> er teksten til <i>Østens underverker</i> (<i>The Wonders of the East</i>) som inkluderer et bemerkelsesverdig kart over verden, og andre illustrasjoner. Også i samme manuskript er <i>Aleksanders brev til Aristoteles</i>. Etter som dette er det samme manuskriptet som inneholder <i>Beowulf</i> har noen forskere spekulert om det kan ha vært ment som en samling bestående av eksotiske steder og vesener. </p><p>Det er et antall interessante medisinske verker. Det er en oversettelse av <a href="/wiki/Lucius_Apuleius_Platonicus" title="Lucius Apuleius Platonicus">Apuleius</a>’ <i>Herbarium</i> med illustrasjoner, funnet sammen med <i>Medicina de Quadrupedibus</i>. En annen samling av tekster er <i><a href="/wiki/Balds_legebok" title="Balds legebok">Balds legebok</a></i> (<i>Bald's Leech book</i>) fra 900-tallet som inneholder planter og urter og en del <a href="/wiki/Kirurgi" title="Kirurgi">kirurgisk</a> botemidler. En tredje samling er kjent som <i><a href="/wiki/Lacnunga" title="Lacnunga">Lacnunga</a></i> med virkemidler bestående av trolldomsbeskyttelser, besvergelser og <a href="/wiki/Magi" title="Magi">hvit magi</a>. </p><p>Angelsaksiske rettslige tekster er stor og betydningsfull del av de bevarte manuskriptene. I løpet av 1100-tallet hadde de blitt satt sammen til to store samlinger (<i>se <a href="/wiki/Textus_Roffensis" title="Textus Roffensis">Textus Roffensis</a></i>). De inkluderer kongens lover som begynner med de av <a href="/wiki/%C3%86thelbert_av_Kent" title="Æthelbert av Kent">Æthelbert av Kent</a>, og tekster som handler om bestemte saker og steder i landet. Et interessant eksempel er <i>Gerefa</i> som gir hovedtrekkene til pliktene til en tjenestemann, en «<a href="/wiki/Reeve" title="Reeve">reeve</a>», ved et større landgods. Det er også et omfattende bind med rettslige dokumenter relatert til klostrene. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Forsknings-_og_virkningshistorie">Forsknings- og virkningshistorie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Forsknings- og virkningshistorie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forsknings- og virkningshistorie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Matthew_Parker_(Archbishop).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Matthew_Parker_%28Archbishop%29.jpg/250px-Matthew_Parker_%28Archbishop%29.jpg" decoding="async" width="250" height="321" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Matthew_Parker_%28Archbishop%29.jpg/375px-Matthew_Parker_%28Archbishop%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/40/Matthew_Parker_%28Archbishop%29.jpg 2x" data-file-width="435" data-file-height="559" /></a><figcaption>Erkebiskop <a href="/wiki/Matthew_Parker" title="Matthew Parker">Matthew Parker</a> (1504–1575) samlet angelsaksiske manuskripter fra de nedlagte klostrene etter <a href="/wiki/Reformasjonen_i_England" title="Reformasjonen i England">reformasjonen i England</a>.</figcaption></figure> <p>Gammelengelsk eller angelsaksisk litteratur forsvant ikke i <a href="/wiki/1066" title="1066">1066</a> med den <a href="/wiki/Normannere" title="Normannere">normanniske</a> erobringen av England. Mange prekener og verker ble fortsatt lest og var i bruk i deler eller hele opp til <a href="/wiki/1300-tallet" class="mw-redirect" title="1300-tallet">1300-tallet</a>, og ble videre katalogisert og organisert. I løpet av <a href="/wiki/Reformasjonen_i_England" title="Reformasjonen i England">reformasjonen i England</a>, da klosterbibliotekene ble spredt, ble manuskriptene samlet av oldtidsforskere og lærde. Blant disse var <a href="/wiki/Laurence_Nowell" title="Laurence Nowell">Laurence Nowell</a>, <a href="/wiki/Matthew_Parker" title="Matthew Parker">Matthew Parker</a>, <a href="/wiki/Robert_Bruce_Cotton" title="Robert Bruce Cotton">Robert Bruce Cotton</a> og <a href="/wiki/Humfrey_Wanley" title="Humfrey Wanley">Humfrey Wanley</a>, derav navnene på en del av manuskriptene i moderne tid. På <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a> begynte en tradisjon med å skape litterære ordbøker og referanser av angelsaksisk litteratur. Den første var <a href="/wiki/William_Somner" title="William Somner">William Somners</a> <i>Dictionarium Saxonico-Latino-Anglicum</i> (<a href="/wiki/1659" title="1659">1659</a>). Ordbokforfatteren <a href="/wiki/Joseph_Bosworth" title="Joseph Bosworth">Joseph Bosworth</a> begynte en ordbok på <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a> som ble fullført av Thomas Northcote Toller i <a href="/wiki/1898" title="1898">1898</a> som fikk tittelen <i>An Anglo-Saxon Dictionary</i>, og ble siden også oppdatert. </p><p>Ettersom gammelengelsk var et av de første morsmål som ble skrevet ned søkte 1800-tallets forskere etter røttene til en europeisk «nasjonalkultur» (se <i><a href="/wiki/Romantisk_nasjonalisme" class="mw-redirect" title="Romantisk nasjonalisme">Romantisk nasjonalisme</a></i>) og hadde således spesiell interesse for angelsaksisk litteratur. Gammelengelsk ble dermed en del av universitetsstudiene. Etter <a href="/wiki/Den_andre_verdenskrigen" class="mw-redirect" title="Den andre verdenskrigen">den andre verdenskrigen</a> har det vært en økende interesse for de fysiske manuskriptene i seg selv. Neil Ker, en <a href="/wiki/Paleografi" title="Paleografi">paleografer</a>, utga den banebrytende <i>Catalogue of Manuscripts Containing Anglo-Saxon</i> (<i>Katalog av manuskripter inneholdende angelsaksisk</i>) i 1957, og ved <a href="/wiki/1980" title="1980">1980</a> var bortimot alle angelsaksiske manuskripter blitt gjenutgitt på engelsk. <a href="/wiki/J.R.R._Tolkien" title="J.R.R. Tolkien">J.R.R. Tolkien</a>, kjent som en forfatter av fantastisk litteratur, er kreditert for å ha skapt en bevegelse for å se på gammelengelsk som et emne for litterær teori i hans forelesninger fra <a href="/wiki/1936" title="1936">1936</a>. Disse ble siden utgitt av hans sønn i <a href="/wiki/1983" title="1983">1983</a> i form av essaysamlingen <i>Beowulf: The Monsters and the Critics</i>. </p><p>Angelsaksisk litteratur har hatt en påvirkning av moderne litteratur. Noen av de mest kjente oversettelsene inkluderer <a href="/wiki/William_Morris" title="William Morris">William Morris</a>' oversettelse av <i>Beowulf</i> og <a href="/wiki/Ezra_Pound" title="Ezra Pound">Ezra Pounds</a> oversettelse av <i>Sjøfareren</i>. Påvirkning på poesien kan bli følt hos moderne poeter som <a href="/wiki/T._S._Eliot" class="mw-redirect" title="T. S. Eliot">T. S. Eliot</a>, Ezra Pound og <a href="/wiki/W._H._Auden" class="mw-redirect" title="W. H. Auden">W. H. Auden</a>. Mange av emnevalget og terminologien i heroisk poesi kan bli sett i populære verker som <i><a href="/wiki/Hobbiten" title="Hobbiten">Hobbiten</a></i>, <i><a href="/wiki/Ringenes_herre" title="Ringenes herre">Ringenes herre</a></i> og mange andre. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-Wikipedia-1"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Wikipedia_1-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Wikipedia_1-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Wikipedia_1-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Wikipedia_1-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"> Oversettelsen til norsk er gjort av en bidragsyter til Wikipedia for denne artikkelen.</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Apocalyptic-theories.com: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.apocalyptic-theories.com/glossary/e.html">Elegy</a></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Cameron, Angus (1983): «Anglo-Saxon literature» i Dictionary of the Middle Ages, v.1, sidene 280-281</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Woodring, Carl (1995): <i>The Columbia Anthology of British Poetry</i>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?vid=ISBN0231101805&id=o4BfjuI8UUUC&pg=PA1&lpg=PA1&ots=_jOqUcl4zC&dq=%22wisdom+poetry%22+seafarer&sig=3HTLVEgVbRKexRGpqe94ZaUMfoQ">Side 1</a></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Oversettelse sitert fra Sandved, Arthur: <i>Vers fra vest</i>. Side 68-69.</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><i>The Wanderer</i>, linje 99"</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Sandved, Arthur: <i>Vers fra vest</i>. Side 19-20.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Alexander, Michael, red. <i>Beowulf: A Glossed Text</i>. London 1995. (linje 216)</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Magoun, F.P.: «Bede’s Story of Cædmon: The case history of an Anglo-Saxon Oral Singer», Speculum XXX (1955), side 54.</span> </li> <li id="cite_note-Cameron-10"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Cameron_10-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Cameron_10-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Cameron (1982): «Anglo-Saxon Literature». Bind 1. Side 285</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Sandved, Arthur (1987): <i>Vers fra vest. Gammelengelsk dikt i utvalg</i>. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo 1987. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203155340" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-15534-0</a>. En av de bedre internasjonale introduksjonene til angelsaksisk poesi.</li> <li>Bosworth, Joseph: (1889): <i>An Anglo-Saxon Dictionary</i></li> <li>Campbell, Alistair (1972): <i>Englarged Addenda and Corrigenda</i></li> <li>Cameron, Angus (1982): «Anglo-Saxon Literature». <i><a href="/wiki/Dictionary_of_the_Middle_Ages" title="Dictionary of the Middle Ages">Dictionary of the Middle Ages</a></i>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0684167603" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-684-16760-3</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070331215645/http://www.fathom.com/course/10701049/index.html">An Introduction to Anglo-Saxon Manuscripts</a> – Introduksjon til angelsaksiske manuskripter, et åpent seminar på Internett av <a href="/wiki/British_Library" title="British Library">British Library</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bartleby.com/65/an/AnglSxLit.html">Anglo-Saxon Literature</a>, fra The Columbia Encyclopedia, sjette utgave. 2001</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060302082232/http://itsa.ucsf.edu/~snlrc/britannia/flowers/bibliography.html">Anglo-Saxon Bibliography</a> – angelsaksisk bibliografi</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100610175351/http://lexicon.ff.cuni.cz/app/"><i>An Anglo-Saxon Dictionary</i></a> – angelsaksisk ordbok</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/art/Anglo-Saxon-literature">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/art/Old-Saxon-literature">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/litterature-vieil-anglaise/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85005086">LCCN</a></div></td></tr></tbody></table></div> <p><br /> </p><p><br /> </p>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&oldid=24733466">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&oldid=24733466</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Angelsaksisk_litteratur" title="Kategori:Angelsaksisk litteratur">Angelsaksisk litteratur</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Poesi_fra_middelalderen" title="Kategori:Poesi fra middelalderen">Poesi fra middelalderen</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 13. okt. 2024 kl. 18:19.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Angelsaksisk_litteratur&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-4dnzt","wgBackendResponseTime":174,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.237","walltime":"0.828","ppvisitednodes":{"value":1317,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":6021,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":580,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":3,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":1,"limit":20},"unstrip-size":{"value":12387,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":4,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 177.675 1 -total"," 93.88% 166.793 1 Mal:Autoritetsdata"," 47.53% 84.444 1 Mal:Navboks"," 45.47% 80.797 1 Mal:Navbox"," 6.06% 10.769 1 Mal:Utmerket"," 4.11% 7.302 1 Mal:Toppikon"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.108","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":2691160,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-api-ext.eqiad.main-6696b4cc84-4pkzn","timestamp":"20241124083011","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Angelsaksisk litteratur","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Angelsaksisk_litteratur","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q437112","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q437112","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2008-03-15T18:18:19Z","dateModified":"2024-10-13T17:19:52Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/e\/ee\/Sutton_Hoo_helmet_2016.png"}</script> </body> </html>