CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Matematikk – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"9b5ec323-f368-459a-ab37-fb4bebf4d42b","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Matematikk","wgTitle":"Matematikk","wgCurRevisionId":23957338,"wgRevisionId":23957338,"wgArticleId":665,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler som trenger referanser","Artikler som trenger presiseringer","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Matematikk"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Matematikk","wgRelevantArticleId":665,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit": [],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q395","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false, "wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap", "ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/21/Euclid.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1005"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Euclid.jpg/800px-Euclid.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="670"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Euclid.jpg/640px-Euclid.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="536"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Matematikk – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Matematikk"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Matematikk"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Matematikk rootpage-Matematikk skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Matematikk" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Matematikk" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Matematikk" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Matematikk" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Definisjon_av_matematikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Definisjon_av_matematikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Definisjon av matematikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Definisjon_av_matematikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Matematikk_som_vitenskapsdisiplin" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Matematikk_som_vitenskapsdisiplin"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Matematikk som vitenskapsdisiplin</span> </div> </a> <ul id="toc-Matematikk_som_vitenskapsdisiplin-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Matematisk_arbeidsform_og_formalisme" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Matematisk_arbeidsform_og_formalisme"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Matematisk arbeidsform og formalisme</span> </div> </a> <ul id="toc-Matematisk_arbeidsform_og_formalisme-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Matematisk_forskning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Matematisk_forskning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Matematisk forskning</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Matematisk_forskning-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Matematisk forskning</span> </button> <ul id="toc-Matematisk_forskning-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Forskningsmiljøer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forskningsmiljøer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Forskningsmiljøer</span> </div> </a> <ul id="toc-Forskningsmiljøer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forskningspriser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forskningspriser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Forskningspriser</span> </div> </a> <ul id="toc-Forskningspriser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forskningsutfordringer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forskningsutfordringer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Forskningsutfordringer</span> </div> </a> <ul id="toc-Forskningsutfordringer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Matematikk_som_verktøy" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Matematikk_som_verktøy"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Matematikk som verktøy</span> </div> </a> <ul id="toc-Matematikk_som_verktøy-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Matematikk_i_utdanning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Matematikk_i_utdanning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Matematikk i utdanning</span> </div> </a> <ul id="toc-Matematikk_i_utdanning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Matematikk_som_rekreasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Matematikk_som_rekreasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Matematikk som rekreasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Matematikk_som_rekreasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Matematiske_fagområder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Matematiske_fagområder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Matematiske fagområder</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Matematiske_fagområder-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Matematiske fagområder</span> </button> <ul id="toc-Matematiske_fagområder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Matematisk_basis" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Matematisk_basis"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.1</span> <span>Matematisk basis</span> </div> </a> <ul id="toc-Matematisk_basis-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ren_matematikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ren_matematikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.2</span> <span>Ren matematikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Ren_matematikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Anvendt_matematikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Anvendt_matematikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.3</span> <span>Anvendt matematikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Anvendt_matematikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Statistikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Statistikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.4</span> <span>Statistikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Statistikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Numerisk_matematikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Numerisk_matematikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.5</span> <span>Numerisk matematikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Numerisk_matematikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.1</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historisk_oversikt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Historisk_oversikt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.2</span> <span>Historisk oversikt</span> </div> </a> <ul id="toc-Historisk_oversikt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Innhold_og_områder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Innhold_og_områder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3</span> <span>Innhold og områder</span> </div> </a> <ul id="toc-Innhold_og_områder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Matematikk</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 254 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-254" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">254 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Matematikk" title="Matematikk – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Matematikk" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Matematik" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Matematik" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8ddfr%C3%B8%C3%B0i" title="Støddfrøði – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Støddfrøði" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/St%C3%A6r%C3%B0fr%C3%A6%C3%B0i" title="Stærðfræði – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Stærðfræði" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Wiskunde" title="Wiskunde – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Wiskunde" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Mathematik" title="Mathematik – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Mathematik" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%89%B5%E1%88%9D%E1%88%85%E1%88%AD%E1%89%B0_%E1%88%82%E1%88%B3%E1%89%A5" title="ትምህርተ ሂሳብ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ትምህርተ ሂሳብ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4" title="गणित – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="गणित" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target"><span>अंगिका</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/R%C4%ABmcr%C3%A6ft" title="Rīmcræft – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Rīmcræft" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%D9%8A%D8%A7%D8%B6%D9%8A%D8%A7%D8%AA" title="رياضيات – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="رياضيات" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Matematicas" title="Matematicas – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Matematicas" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/Mathematic%C3%A2" title="Mathematicâ – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="Mathematicâ" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Armãneashti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Mat%C3%A8matiques" title="Matèmatiques – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Matèmatiques" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%97%E0%A6%A3%E0%A6%BF%E0%A6%A4" title="গণিত – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="গণিত" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1tiques" title="Matemátiques – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Matemátiques" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4" title="गणित – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="गणित" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target"><span>अवधी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Papapykuaa" title="Papapykuaa – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Papapykuaa" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ay mw-list-item"><a href="https://ay.wikipedia.org/wiki/Jakhu" title="Jakhu – aymara" lang="ay" hreflang="ay" data-title="Jakhu" data-language-autonym="Aymar aru" data-language-local-name="aymara" class="interlanguage-link-target"><span>Aymar aru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Riyaziyyat" title="Riyaziyyat – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Riyaziyyat" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%DB%8C%D8%A7%D8%B6%DB%8C%D8%A7%D8%AA" title="ریاضیات – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="ریاضیات" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bm mw-list-item"><a href="https://bm.wikipedia.org/wiki/Matematiki" title="Matematiki – bambara" lang="bm" hreflang="bm" data-title="Matematiki" data-language-autonym="Bamanankan" data-language-local-name="bambara" class="interlanguage-link-target"><span>Bamanankan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%97%E0%A6%A3%E0%A6%BF%E0%A6%A4" title="গণিত – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="গণিত" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Matamatika" title="Matamatika – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Matamatika" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/S%C3%B2%CD%98-ha%CC%8Dk" title="Sò͘-ha̍k – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Sò͘-ha̍k" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms mw-list-item"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Matematika" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Banyumasan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Математика" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D1%8D%D0%BC%D0%B0%D1%82%D1%8B%D0%BA%D0%B0" title="Матэматыка – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Матэматыка" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D1%8D%D0%BC%D0%B0%D1%82%D1%8B%D0%BA%D0%B0" title="Матэматыка – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Матэматыка" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4" title="गणित – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="गणित" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Matematika" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bi mw-list-item"><a href="https://bi.wikipedia.org/wiki/Matematikis" title="Matematikis – bislama" lang="bi" hreflang="bi" data-title="Matematikis" data-language-autonym="Bislama" data-language-local-name="bislama" class="interlanguage-link-target"><span>Bislama</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Математика" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Mathematik" title="Mathematik – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Mathematik" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A2%E0%BE%A9%E0%BD%B2%E0%BD%A6%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BD%B2%E0%BD%82" title="རྩིས་རིག – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="རྩིས་རིག" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Matematika" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Matematik" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%BE%D0%BE%D0%B3%D0%BE%D0%B9_%D1%83%D1%85%D0%B0%D0%B0%D0%BD" title="Тоогой ухаан – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Тоогой ухаан" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A0tiques" title="Matemàtiques – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Matemàtiques" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Математика" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Isip" title="Isip – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Isip" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Matematika" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ch mw-list-item"><a href="https://ch.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – chamorro" lang="ch" hreflang="ch" data-title="Matematika" data-language-autonym="Chamoru" data-language-local-name="chamorro" class="interlanguage-link-target"><span>Chamoru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Matematica" title="Matematica – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="Matematica" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target"><span>Chavacano de Zamboanga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Masvomhu" title="Masvomhu – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Masvomhu" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Matematica" title="Matematica – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Matematica" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Mathemateg" title="Mathemateg – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Mathemateg" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dag mw-list-item"><a href="https://dag.wikipedia.org/wiki/Laasabu_malibu" title="Laasabu malibu – dagbani" lang="dag" hreflang="dag" data-title="Laasabu malibu" data-language-autonym="Dagbanli" data-language-local-name="dagbani" class="interlanguage-link-target"><span>Dagbanli</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D9%85%D8%A7%D8%B7" title="لماط – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="لماط" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Mathematik" title="Mathematik – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Mathematik" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%83%DE%A8%DE%94%DE%A7%DE%9F%DE%A8%DE%87%DE%B0%DE%94%DE%A7%DE%8C%DE%AA" title="ރިޔާޟިއްޔާތު – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="ރިޔާޟިއްޔާތު" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target"><span>ދިވެހިބަސް</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nv mw-list-item"><a href="https://nv.wikipedia.org/wiki/A%C5%82hii%CA%BCn%C3%ADn%C3%A1%CA%BCiidz%C3%B3%C3%B3h" title="Ałhiiʼnínáʼiidzóóh – navajo" lang="nv" hreflang="nv" data-title="Ałhiiʼnínáʼiidzóóh" data-language-autonym="Diné bizaad" data-language-local-name="navajo" class="interlanguage-link-target"><span>Diné bizaad</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Matematika" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Matemaatika" title="Matemaatika – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Matemaatika" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9C%CE%B1%CE%B8%CE%B7%CE%BC%CE%B1%CF%84%CE%B9%CE%BA%CE%AC" title="Μαθηματικά – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Μαθηματικά" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A2tica" title="Matemâtica – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Matemâtica" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Mathematics" title="Mathematics – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Mathematics" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Математика" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target"><span>Эрзянь</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1ticas" title="Matemáticas – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Matemáticas" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Matematiko" title="Matematiko – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Matematiko" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1ticas" title="Matemáticas – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Matemáticas" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Matematika" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%DB%8C%D8%A7%D8%B6%DB%8C%D8%A7%D8%AA" title="ریاضیات – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="ریاضیات" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Mathematics" title="Mathematics – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Mathematics" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Math%C3%A9matiques" title="Mathématiques – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Mathématiques" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Wiskunde" title="Wiskunde – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Wiskunde" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Matematiche" title="Matematiche – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Matematiche" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Matamaitic" title="Matamaitic – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Matamaitic" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Maddaght" title="Maddaght – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Maddaght" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Matamataig" title="Matamataig – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Matamataig" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1ticas" title="Matemáticas – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Matemáticas" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="Математика" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target"><span>ГӀалгӀай</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E6%95%B8%E5%AD%B8" title="數學 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="數學" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%97%E0%AA%A3%E0%AA%BF%E0%AA%A4" title="ગણિત – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="ગણિત" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%97%E0%B2%A3%E0%B2%BF%E0%B2%A4%E0%B3%8D" title="ಗಣಿತ್ – goansk konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="ಗಣಿತ್" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="goansk konkani" class="interlanguage-link-target"><span>गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Su-ho%CC%8Dk" title="Su-ho̍k – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Su-ho̍k" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xal mw-list-item"><a href="https://xal.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – kalmukkisk" lang="xal" hreflang="xal" data-title="Математика" data-language-autonym="Хальмг" data-language-local-name="kalmukkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Хальмг</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%88%98%ED%95%99" title="수학 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="수학" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Lissafi" title="Lissafi – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Lissafi" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-haw mw-list-item"><a href="https://haw.wikipedia.org/wiki/Makemakika" title="Makemakika – hawaiisk" lang="haw" hreflang="haw" data-title="Makemakika" data-language-autonym="Hawaiʻi" data-language-local-name="hawaiisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hawaiʻi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%84%D5%A1%D5%A9%D5%A5%D5%B4%D5%A1%D5%BF%D5%AB%D5%AF%D5%A1" title="Մաթեմատիկա – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Մաթեմատիկա" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4" title="गणित – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="गणित" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Matematika" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gor mw-list-item"><a href="https://gor.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – gorontalo" lang="gor" hreflang="gor" data-title="Matematika" data-language-autonym="Bahasa Hulontalo" data-language-local-name="gorontalo" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Hulontalo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Matematiko" title="Matematiko – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Matematiko" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ig mw-list-item"><a href="https://ig.wikipedia.org/wiki/%E1%BB%8Cm%C3%BAm%C3%BA-%C3%B3n%C3%BA%E1%BB%8Dg%E1%BB%A5g%E1%BB%A5" title="Ọmúmú-ónúọgụgụ – ibo" lang="ig" hreflang="ig" data-title="Ọmúmú-ónúọgụgụ" data-language-autonym="Igbo" data-language-local-name="ibo" class="interlanguage-link-target"><span>Igbo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Matematika" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bpy mw-list-item"><a href="https://bpy.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%97%E0%A6%A3%E0%A6%BF%E0%A6%A4" title="গণিত – bishnupriya" lang="bpy" hreflang="bpy" data-title="গণিত" data-language-autonym="বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী" data-language-local-name="bishnupriya" class="interlanguage-link-target"><span>বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Matematika" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Mathematica" title="Mathematica – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Mathematica" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Matematica" title="Matematica – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Matematica" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%C3%A6" title="Математикæ – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Математикæ" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xh mw-list-item"><a href="https://xh.wikipedia.org/wiki/I-Mathematics" title="I-Mathematics – xhosa" lang="xh" hreflang="xh" data-title="I-Mathematics" data-language-autonym="IsiXhosa" data-language-local-name="xhosa" class="interlanguage-link-target"><span>IsiXhosa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/Umchazazibalo" title="Umchazazibalo – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="Umchazazibalo" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target"><span>IsiZulu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Matematica" title="Matematica – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Matematica" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%9E%D7%AA%D7%9E%D7%98%D7%99%D7%A7%D7%94" title="מתמטיקה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="מתמטיקה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Mat%C3%A9matika" title="Matématika – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Matématika" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kl mw-list-item"><a href="https://kl.wikipedia.org/wiki/Matematikki" title="Matematikki – grønlandsk" lang="kl" hreflang="kl" data-title="Matematikki" data-language-autonym="Kalaallisut" data-language-local-name="grønlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Kalaallisut</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%97%E0%B2%A3%E0%B2%BF%E0%B2%A4" title="ಗಣಿತ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಗಣಿತ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam mw-list-item"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Matematica" title="Matematica – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Matematica" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target"><span>Kapampangan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Математика" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Къарачай-малкъар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9B%E1%83%90%E1%83%97%E1%83%94%E1%83%9B%E1%83%90%E1%83%A2%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%90" title="მათემატიკა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="მათემატიკა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%DA%AF%D8%B1%D9%9B%D8%A0%D9%86%D8%AF%D9%8F%D8%AA" title="گرٛؠندُت – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="گرٛؠندُت" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Matematika" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kaszëbsczi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Математика" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Awgrym" title="Awgrym – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Awgrym" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Hisabati" title="Hisabati – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Hisabati" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-avk mw-list-item"><a href="https://avk.wikipedia.org/wiki/Solokseropa" title="Solokseropa – kotava" lang="avk" hreflang="avk" data-title="Solokseropa" data-language-autonym="Kotava" data-language-local-name="kotava" class="interlanguage-link-target"><span>Kotava</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Matematik" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Mat%C3%A9matik" title="Matématik – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Matématik" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Matemat%C3%AEk" title="Matematîk – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Matematîk" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D0%BF%D0%B5%D0%B4%D0%B8%D1%8F:%D0%A1%D0%BE%D0%BC%D0%BE/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Википедия:Сомо/Математика – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Википедия:Сомо/Математика" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Matematica" title="Matematica – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Matematica" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1tika" title="Matemátika – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Matemátika" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladino</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%84%E0%BA%B0%E0%BA%99%E0%BA%B4%E0%BA%94%E0%BA%AA%E0%BA%B2%E0%BA%94" title="ຄະນິດສາດ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ຄະນິດສາດ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Mathematica" title="Mathematica – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Mathematica" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Matem%C4%81tika" title="Matemātika – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Matemātika" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Mathematik" title="Mathematik – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Mathematik" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Математика" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лезги</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Matematika" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nia mw-list-item"><a href="https://nia.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – nias" lang="nia" hreflang="nia" data-title="Matematika" data-language-autonym="Li Niha" data-language-local-name="nias" class="interlanguage-link-target"><span>Li Niha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Matematica" title="Matematica – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Matematica" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Mathematiek" title="Mathematiek – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Mathematiek" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Matematica" title="Matematica – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Matematica" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Matematiekku" title="Matematiekku – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Matematiekku" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Livvinkarjala</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/cmaci" title="cmaci – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="cmaci" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lg mw-list-item"><a href="https://lg.wikipedia.org/wiki/Ekibalangulo" title="Ekibalangulo – ganda" lang="lg" hreflang="lg" data-title="Ekibalangulo" data-language-autonym="Luganda" data-language-local-name="ganda" class="interlanguage-link-target"><span>Luganda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Matematega" title="Matematega – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Matematega" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Matematika" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mad mw-list-item"><a href="https://mad.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – maduresisk" lang="mad" hreflang="mad" data-title="Matematika" data-language-autonym="Madhurâ" data-language-local-name="maduresisk" class="interlanguage-link-target"><span>Madhurâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4" title="गणित – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="गणित" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Математика" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Matematika" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%97%E0%B4%A3%E0%B4%BF%E0%B4%A4%E0%B4%82" title="ഗണിതം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ഗണിതം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Matematika" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4" title="गणित – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="गणित" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9B%E1%83%90%E1%83%97%E1%83%94%E1%83%9B%E1%83%90%E1%83%A2%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%90" title="მათემატიკა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="მათემატიკა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%D9%8A%D8%A7%D8%B6%D9%8A%D8%A7%D8%AA" title="رياضيات – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="رياضيات" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mnw mw-list-item"><a href="https://mnw.wikipedia.org/wiki/%E1%80%9E%E1%81%9A%E1%80%BA%E1%80%B9%E1%80%81%E1%80%BB%E1%80%AC" title="သၚ်္ချာ – mon" lang="mnw" hreflang="mnw" data-title="သၚ်္ချာ" data-language-autonym="ဘာသာမန်" data-language-local-name="mon" class="interlanguage-link-target"><span>ဘာသာမန်</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%D9%82%D9%85" title="رقم – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="رقم" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Matematik" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%86%EA%AF%A9%EA%AF%81%EA%AF%A4%EA%AF%A1%EA%AF%82%EA%AF%A3%EA%AF%9F" title="ꯆꯩꯁꯤꯡꯂꯣꯟ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯆꯩꯁꯤꯡꯂꯣꯟ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target"><span>ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Matematika" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target"><span>Minangkabau</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/S%C3%B3-h%C5%8Fk" title="Só-hŏk – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Só-hŏk" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1tica" title="Matemática – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Matemática" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA" title="Математик – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Математик" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%9E%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%B9%E1%80%81%E1%80%BB%E1%80%AC" title="သင်္ချာ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="သင်္ချာ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nah mw-list-item"><a href="https://nah.wikipedia.org/wiki/Tlap%C5%8Dhualmatiliztli" title="Tlapōhualmatiliztli – nahuatl" lang="nah" hreflang="nah" data-title="Tlapōhualmatiliztli" data-language-autonym="Nāhuatl" data-language-local-name="nahuatl" class="interlanguage-link-target"><span>Nāhuatl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Fika" title="Fika – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Fika" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Na Vosa Vakaviti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Wiskunde" title="Wiskunde – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Wiskunde" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Wiskunde" title="Wiskunde – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Wiskunde" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4" title="गणित – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="गणित" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%BE%E0%A4%83%E0%A4%9C%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="ल्याःज्या – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="ल्याःज्या" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E6%95%B0%E5%AD%A6" title="数学 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="数学" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Математика" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Matematiik" title="Matematiik – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Matematiik" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pih mw-list-item"><a href="https://pih.wikipedia.org/wiki/Maethamatiks" title="Maethamatiks – pitkairnsk" lang="pih" hreflang="pih" data-title="Maethamatiks" data-language-autonym="Norfuk / Pitkern" data-language-local-name="pitkairnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norfuk / Pitkern</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/Caltchul" title="Caltchul – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Caltchul" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Matematike" title="Matematike – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Matematike" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target"><span>Novial</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Matematicas" title="Matematicas – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Matematicas" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B5" title="Математике – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Математике" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Олык марий</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%97%E0%AC%A3%E0%AC%BF%E0%AC%A4" title="ଗଣିତ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଗଣିତ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Herrega" title="Herrega – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Herrega" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target"><span>Oromoo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Matematika" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%97%E0%A8%A3%E0%A8%BF%E0%A8%A4" title="ਗਣਿਤ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਗਣਿਤ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pi mw-list-item"><a href="https://pi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4%E0%A4%82" title="गणितं – pali" lang="pi" hreflang="pi" data-title="गणितं" data-language-autonym="पालि" data-language-local-name="pali" class="interlanguage-link-target"><span>पालि</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pag mw-list-item"><a href="https://pag.wikipedia.org/wiki/Matematiks" title="Matematiks – pangasinan" lang="pag" hreflang="pag" data-title="Matematiks" data-language-autonym="Pangasinan" data-language-local-name="pangasinan" class="interlanguage-link-target"><span>Pangasinan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%DB%8C%D8%A7%D8%B6%DB%8C" title="ریاضی – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="ریاضی" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%9E%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%B9%E1%80%81%E1%80%BB%E1%80%AC" title="သင်္ချာ – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="သင်္ချာ" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target"><span>ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1tika" title="Matemátika – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Matemátika" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D9%85%DB%90%D8%B1%D9%BE%D9%88%D9%87%D9%86%D9%87" title="شمېرپوهنه – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="شمېرپوهنه" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Matimatix" title="Matimatix – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Matimatix" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%82%E1%9E%8E%E1%9E%B7%E1%9E%8F%E1%9E%9C%E1%9E%B7%E1%9E%91%E1%9F%92%E1%9E%99%E1%9E%B6" title="គណិតវិទ្យា – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="គណិតវិទ្យា" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Mat%C3%A9matikes" title="Matématikes – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Matématikes" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A0tica" title="Matemàtica – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Matemàtica" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tpi mw-list-item"><a href="https://tpi.wikipedia.org/wiki/Ol_matematik" title="Ol matematik – tok pisin" lang="tpi" hreflang="tpi" data-title="Ol matematik" data-language-autonym="Tok Pisin" data-language-local-name="tok pisin" class="interlanguage-link-target"><span>Tok Pisin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Mathematik" title="Mathematik – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Mathematik" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Matematyka" title="Matematyka – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Matematyka" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1tica" title="Matemática – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Matemática" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Matematika" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qaraqalpaqsha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Riyaziyat" title="Riyaziyat – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Riyaziyat" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Matematic%C4%83" title="Matematică – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Matematică" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Yupay_yachay" title="Yupay yachay – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Yupay yachay" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Математіка – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Математіка" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Математика" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Математика" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sm mw-list-item"><a href="https://sm.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – samoansk" lang="sm" hreflang="sm" data-title="Matematika" data-language-autonym="Gagana Samoa" data-language-local-name="samoansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagana Samoa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%BF%E0%A4%A4%E0%A4%AE%E0%A5%8D" title="गणितम् – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="गणितम्" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%AE%E1%B1%9E%E1%B1%A0%E1%B1%B7%E1%B1%9F" title="ᱮᱞᱠᱷᱟ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱮᱞᱠᱷᱟ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%DB%8C%D8%A7%D8%B6%DB%8C" title="ریاضی – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="ریاضی" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target"><span>سرائیکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A0tica" title="Matemàtica – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Matemàtica" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Mathematics" title="Mathematics – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Mathematics" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Mathematik" title="Mathematik – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Mathematik" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tn mw-list-item"><a href="https://tn.wikipedia.org/wiki/Dipalo" title="Dipalo – setswana" lang="tn" hreflang="tn" data-title="Dipalo" data-language-autonym="Setswana" data-language-local-name="setswana" class="interlanguage-link-target"><span>Setswana</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Matematika" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Matim%C3%A0tica" title="Matimàtica – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Matimàtica" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%9C%E0%B6%AB%E0%B7%92%E0%B6%AD%E0%B6%BA" title="ගණිතය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="ගණිතය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Mathematics" title="Mathematics – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Mathematics" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%D9%8A%D8%A7%D8%B6%D9%8A" title="رياضي – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="رياضي" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ss mw-list-item"><a href="https://ss.wikipedia.org/wiki/Tekubala" title="Tekubala – swati" lang="ss" hreflang="ss" data-title="Tekubala" data-language-autonym="SiSwati" data-language-local-name="swati" class="interlanguage-link-target"><span>SiSwati</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Matematika" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Matematika" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cu mw-list-item"><a href="https://cu.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%B3%D0%B8%D0%BC%D0%B0%D1%82%D1%97%D0%BA%D0%B0" title="Маѳиматїка – kirkeslavisk" lang="cu" hreflang="cu" data-title="Маѳиматїка" data-language-autonym="Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ" data-language-local-name="kirkeslavisk" class="interlanguage-link-target"><span>Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Matymatyka" title="Matymatyka – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Matymatyka" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Tiromaal" title="Tiromaal – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Tiromaal" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%A7%D8%AA%D9%85%D8%A7%D8%AA%DB%8C%DA%A9" title="ماتماتیک – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="ماتماتیک" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-srn mw-list-item"><a href="https://srn.wikipedia.org/wiki/Sabi_fu_Teri" title="Sabi fu Teri – sranan" lang="srn" hreflang="srn" data-title="Sabi fu Teri" data-language-autonym="Sranantongo" data-language-local-name="sranan" class="interlanguage-link-target"><span>Sranantongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Математика" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Matematika" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Matematika" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Matematiikka" title="Matematiikka – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Matematiikka" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Matematika" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%95%E0%AE%A3%E0%AE%BF%E0%AE%A4%E0%AE%AE%E0%AF%8D" title="கணிதம் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="கணிதம்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shi mw-list-item"><a href="https://shi.wikipedia.org/wiki/Tusnakt" title="Tusnakt – tachelhit" lang="shi" hreflang="shi" data-title="Tusnakt" data-language-autonym="Taclḥit" data-language-local-name="tachelhit" class="interlanguage-link-target"><span>Taclḥit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Tusnakt" title="Tusnakt – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Tusnakt" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Математика" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%97%E0%B0%A3%E0%B0%BF%E0%B0%A4%E0%B0%82" title="గణితం – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="గణితం" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A1tika" title="Matemátika – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Matemátika" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target"><span>Tetun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%84%E0%B8%93%E0%B8%B4%E0%B8%95%E0%B8%A8%E0%B8%B2%E0%B8%AA%E0%B8%95%E0%B8%A3%E0%B9%8C" title="คณิตศาสตร์ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="คณิตศาสตร์" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-din mw-list-item"><a href="https://din.wikipedia.org/wiki/Aku%C3%ABnk%C3%A4%C5%8B" title="Akuënkäŋ – dinka" lang="din" hreflang="din" data-title="Akuënkäŋ" data-language-autonym="Thuɔŋjäŋ" data-language-local-name="dinka" class="interlanguage-link-target"><span>Thuɔŋjäŋ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B8%D1%91%D0%B7%D0%B8%D1%91%D1%82" title="Риёзиёт – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Риёзиёт" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tcy mw-list-item"><a href="https://tcy.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%97%E0%B2%A3%E0%B2%BF%E0%B2%A4" title="ಗಣಿತ – tulu" lang="tcy" hreflang="tcy" data-title="ಗಣಿತ" data-language-autonym="ತುಳು" data-language-local-name="tulu" class="interlanguage-link-target"><span>ತುಳು</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Matematik" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Matematika" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkmençe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Математика" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target"><span>Удмурт</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bug mw-list-item"><a href="https://bug.wikipedia.org/wiki/%E1%A8%86%E1%A8%88%E1%A8%9B%E1%A8%86%E1%A8%88%E1%A8%97%E1%A8%80" title="ᨆᨈᨛᨆᨈᨗᨀ – buginesisk" lang="bug" hreflang="bug" data-title="ᨆᨈᨛᨆᨈᨗᨀ" data-language-autonym="Basa Ugi" data-language-local-name="buginesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Ugi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Математика – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Математика" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%B1%DB%8C%D8%A7%D8%B6%DB%8C" title="ریاضی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="ریاضی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Soqyoz" title="Soqyoz – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Soqyoz" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Matem%C3%A0tega" title="Matemàtega – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Matemàtega" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Matematik" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/To%C3%A1n_h%E1%BB%8Dc" title="Toán học – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Toán học" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Matemat" title="Matemat – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Matemat" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target"><span>Volapük</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Mat%C3%B5maatiga" title="Matõmaatiga – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Matõmaatiga" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Matematike" title="Matematike – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Matematike" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E6%95%B8%E5%AD%B8" title="數學 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="數學" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Wiskunde" title="Wiskunde – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Wiskunde" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Matematika" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Xayma" title="Xayma – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Xayma" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target"><span>Wolof</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E6%95%B0%E5%AD%A6" title="数学 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="数学" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ts mw-list-item"><a href="https://ts.wikipedia.org/wiki/Dyondzo-Tinhlayo" title="Dyondzo-Tinhlayo – tsonga" lang="ts" hreflang="ts" data-title="Dyondzo-Tinhlayo" data-language-autonym="Xitsonga" data-language-local-name="tsonga" class="interlanguage-link-target"><span>Xitsonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%9E%D7%90%D7%98%D7%A2%D7%9E%D7%90%D7%98%D7%99%D7%A7" title="מאטעמאטיק – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="מאטעמאטיק" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Mathim%C3%A1t%C3%ADk%C3%AC" title="Mathimátíkì – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Mathimátíkì" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%95%B8%E5%AD%B8" title="數學 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="數學" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Matematik" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Wiskunde" title="Wiskunde – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Wiskunde" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Matemat%C4%97ka" title="Matematėka – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Matematėka" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%95%B0%E5%AD%A6" title="数学 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="数学" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dtp mw-list-item"><a href="https://dtp.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – sentraldusun" lang="dtp" hreflang="dtp" data-title="Matematik" data-language-autonym="Kadazandusun" data-language-local-name="sentraldusun" class="interlanguage-link-target"><span>Kadazandusun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Matematik" title="Matematik – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Matematik" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target"><span>Jaku Iban</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Matematika" title="Matematika – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Matematika" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target"><span>Kumoring</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tdd mw-list-item"><a href="https://tdd.wikipedia.org/wiki/%E1%A5%99%E1%A5%A3%E1%A5%AD%E1%A5%B0_%E1%A5%98%E1%A5%99%E1%A5%B3" title="ᥙᥣᥭᥰ ᥘᥙᥳ – tai nüa" lang="tdd" hreflang="tdd" data-title="ᥙᥣᥭᥰ ᥘᥙᥳ" data-language-autonym="ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ" data-language-local-name="tai nüa" class="interlanguage-link-target"><span>ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/Rijozijot" title="Rijozijot – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="Rijozijot" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target"><span>Tolışi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B5%9C%E2%B5%93%E2%B5%99%E2%B5%8F%E2%B4%B0%E2%B4%BD%E2%B5%9C" title="ⵜⵓⵙⵏⴰⴽⵜ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⵜⵓⵙⵏⴰⴽⵜ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target"><span>ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q395#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Matematikk" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Matematikk" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Matematikk"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Matematikk"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Matematikk" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Matematikk" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&oldid=23957338" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Matematikk&id=23957338&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FMatematikk"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FMatematikk"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Matematikk&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Matematikk&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Mathematics" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q395" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Euclid.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Euclid.jpg/250px-Euclid.jpg" decoding="async" width="250" height="209" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Euclid.jpg/375px-Euclid.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Euclid.jpg/500px-Euclid.jpg 2x" data-file-width="806" data-file-height="675" /></a><figcaption>Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av <a href="/wiki/Rafael" title="Rafael">Rafael</a>.</figcaption></figure> <p><b>Matematikk</b> kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.<sup id="cite_ref-COLLINS_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-COLLINS-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det finnes imidlertid ingen allment anerkjent definisjon av matematikk. Faget kan også omtales som en vitenskap som undersøker abstrakte strukturer, deres egenskaper og mønstre. Studiet av <a href="/wiki/Tall" title="Tall">tall</a> og bruk av tall er sentralt i all matematikk. </p><p>Matematikk kan også betraktes som et <a href="/wiki/Formelt_spr%C3%A5k" title="Formelt språk">formelt språk</a>, med egne symboler, tegn og terminologi, der formalismen blir brukt til å beskrive abstrakte objekter, relasjoner og strukturer. En matematisk teori er en noenlunde helhetlig kunnskapsmengde, basert på matematiske begrep og uttrykt i et matematisk språk. Matematiske teorier blir verifisert i en streng <a href="/wiki/Deduksjon_(filosofi)" title="Deduksjon (filosofi)">deduksjonsprosess</a>, ut fra spesifiserte <a href="/wiki/Aksiom" title="Aksiom">aksiomer</a> og <a href="/wiki/Definisjon" title="Definisjon">definisjoner</a>.<sup id="cite_ref-JOUR1_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-JOUR1-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Bruken og studiet av matematikk har dype historiske røtter, og spor kan føres langt tilbake i tid til oldtidens Babylon, Egypt, Kina og India. Fra et praktisk behov for å kunne telle, måle og sammenligne størrelser, har faget utviklet seg gradvis i mer og mer abstrakt retning. Mange store vitenskapsmenn gjennom historien har beskjeftiget seg med matematiske problemstillinger, som <a href="/wiki/Euklid" title="Euklid">Euklid</a>, <a href="/wiki/Pytagoras" title="Pytagoras">Pytagoras</a>, <a href="/wiki/Galileo_Galilei" title="Galileo Galilei">Galileo Galilei</a> og <a href="/wiki/Isaac_Newton" title="Isaac Newton">Isaac Newton</a>. Utviklingen av matematikk har vært gjensidig påvirket av utviklingen av fag der en har brukt matematikk som hjelpemiddel og verktøy. Faget har også alltid fascinert i kraft av seg selv og vært studert uten tanke på anvendelser. </p><p>Matematikk inngår som verktøy i nær sagt alle former for vitenskap: naturvitenskap, samfunnsfag, medisin og musikk.<sup id="cite_ref-SIAM1_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-SIAM1-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Som verktøy kan matematikk brukes til å lage ideelle beskrivelser av deler av det virkelige liv, og fra en matematisk teori vil en være i stand til å trekke matematiske slutninger om fenomenet eller objektet som studeres. Også industrien bruker mange <a href="/wiki/Matematisk_modell" title="Matematisk modell">matematiske modeller</a>, som ledd i design, produksjon og i beslutningsanalyse. </p><p>Faget matematikk undervises på alle trinn i utdanningssystemet, fra barn begynner å lære å telle og legge sammen, og videre til universitetsnivå. En <a href="/wiki/Matematiker" title="Matematiker">matematiker</a> er en person med utdanning i matematikk eller som arbeider med matematiske problemstillinger. Undervisning og læring i matematikk blir behandlet i <a href="/wiki/Matematikkdidaktikk" title="Matematikkdidaktikk">matematikkdidaktikken</a>. </p><p>På universitetsnivå er matematikkundervisningen nær knyttet til forskning i faget. Forskning i matematikk utføres i Norge også ved forskningsinstitutter som <a href="/wiki/SINTEF" title="SINTEF">SINTEF</a>, <a href="/wiki/Norwegian_Research_Centre" class="mw-redirect" title="Norwegian Research Centre">NORCE</a> og <a href="/wiki/Norsk_Regnesentral" title="Norsk Regnesentral">Norsk Regnesentral</a>, samt i flere industribedrifter. Matematisk forskning forsøker å bevise <a href="/wiki/Hypotese" title="Hypotese">hypoteser</a> og formodninger, utvikle matematiske arbeidsmetoder og å bygge nye matematiske teorier. </p><p>En lang rekke emner og disipliner inngår i matematikk, og grenser mellom de ulike disiplinene er ikke alltid presis. Grunnleggende matematiske emner er <a href="/wiki/Algebra" title="Algebra">algebra</a>, <a href="/wiki/Aritmetikk" title="Aritmetikk">aritmetikk</a>, <a href="/wiki/Geometri" title="Geometri">geometri</a> og <a href="/wiki/Matematisk_analyse" title="Matematisk analyse">matematisk analyse</a>. I <a href="/wiki/Anvendt_matematikk" title="Anvendt matematikk">anvendt matematikk</a> studerer en bruk av matematikk i andre fag, mens <a href="/wiki/Ren_matematikk" title="Ren matematikk">ren matematikk</a> arbeider med faget uten tanke på anvendelser. <a href="/wiki/Statistikk" title="Statistikk">Statistikk</a> behandler fordelinger og variasjon i numeriske datamengder, og også tilfeldige prosesser. I <a href="/wiki/Numerisk_analyse" title="Numerisk analyse">numerisk matematikk</a> studerer en metoder for beregninger med tall, ofte for å finne tilnærmede løsninger på matematiske problemstillinger. </p><p>På norsk brukes både «matematikk» og det uformelle kortordet «matte». Begrepet «regning» brukes gjerne om elementær aritmetikk, men også om kunnskap til «å bruke matematikk på en rekke livsområder»<sup id="cite_ref-UDIR_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-UDIR-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Definisjon_av_matematikk">Definisjon av matematikk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Definisjon av matematikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Definisjon av matematikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mange forsøk er blitt gjort på å favne begrepet matematikk i en enkel, men samtidig presis definisjon.<sup id="cite_ref-YADAV_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-YADAV-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det eksisterer imidlertid ingen allment akseptert definisjon av faget.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Selv ikke en kjent bok som «What is Mathematics» gir noen presis definisjon, men hevder at spørsmålet stilt i boktittelen kun kan besvares gjennom lang erfaring med faget.<sup id="cite_ref-COURANT1_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-COURANT1-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Matematikk_som_vitenskapsdisiplin">Matematikk som vitenskapsdisiplin</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Matematikk som vitenskapsdisiplin" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matematikk som vitenskapsdisiplin"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gregor_Reisch,_Margarita_Philosophica,_1508_(1230x1615).png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Gregor_Reisch%2C_Margarita_Philosophica%2C_1508_%281230x1615%29.png/250px-Gregor_Reisch%2C_Margarita_Philosophica%2C_1508_%281230x1615%29.png" decoding="async" width="250" height="330" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Gregor_Reisch%2C_Margarita_Philosophica%2C_1508_%281230x1615%29.png/375px-Gregor_Reisch%2C_Margarita_Philosophica%2C_1508_%281230x1615%29.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Gregor_Reisch%2C_Margarita_Philosophica%2C_1508_%281230x1615%29.png/500px-Gregor_Reisch%2C_Margarita_Philosophica%2C_1508_%281230x1615%29.png 2x" data-file-width="1205" data-file-height="1591" /></a><figcaption><a href="/w/index.php?title=Gregor_Reisch&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gregor Reisch (ikke skrevet ennå)">Gregor Reisch</a>, Margarita Philosophica (1508)</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Carl_Friedrich_Gauss" title="Carl Friedrich Gauss">Carl Friedrich Gauss</a> har omtalt matematikk som dronningen av vitenskap.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Det har imidlertid i lang tid vært store diskusjon om hvilken kategori innenfor vitenskapene matematikken tilhører. I den engelsk- og fransktalende verden har man ofte ganske enkelt definert matematikk som <i>vitenskap</i> og man har som regel ikke gjort noen videre differensiering utover dette. </p><p>Mange matematiske problemstillinger og begreper er motivert ut fra spørsmål knyttet til naturen, for eksempel relatert til <a href="/wiki/Fysikk" title="Fysikk">fysikk</a> og <a href="/wiki/Ingeni%C3%B8r" title="Ingeniør">ingeniørvitenskaper</a>. På mange måter fungerer matematikken som en slags hjelpevitenskap for andre <a href="/wiki/Naturvitenskap" title="Naturvitenskap">naturvitenskaper</a>, men matematikk er ikke selv en naturvitenskap i egentlig forstand: Utsagn i matematikk er ikke avhengig av eksperimenter og observasjoner, slik som i de andre naturvitenskapene. Likevel blir det – for eksempel i tilknytning til <a href="/wiki/Imre_Lakatos" title="Imre Lakatos">Imre Lakatos</a>' teorier – antydet en slags «renessanse for empirismen», hvor matematikerne setter opp hypoteser som de undersøker.<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk"><span title="Det foregående er vagt eller uklart og trenger klargjøring">klargjør</span></a></i>]</sup> </p><p>Ved norske universiteter er det vanlig at matematikk organiseres i samme <a href="/wiki/Fakultet_(utdanning)" title="Fakultet (utdanning)">fakultet</a> som naturvitenskapene, i et matematisk-naturvitenskapelig fakultet eller teknisk-naturvitenskapelig fakultet. </p><p>I den videregående skolen står matematikk sentralt i <a href="/wiki/Realfag" title="Realfag">realfagene</a>. Historisk ble disse fagene oppfattet som eksakte vitenskaper. </p><p>Matematikken har også både metodiske og innholdsmessige fellestrekk med <a href="/wiki/Filosofi" title="Filosofi">filosofien</a>, og faget <a href="/wiki/Logikk" title="Logikk">logikk</a> hører hjemme i begge vitenskapene. Dermed kan en også argumentere for at matematikk hører med til de humanistiske vitenskapene. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Matematisk_arbeidsform_og_formalisme">Matematisk arbeidsform og formalisme</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Matematisk arbeidsform og formalisme" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matematisk arbeidsform og formalisme"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Matematikkens grunnlag er basert på definisjoner og aksiomer. En definisjon tilordner et begrep til et ord, for eksempel ordet «kvadratrot» og begrepet «tallet som ganget med seg selv blir radikanden». Et aksiom eller postulat er et grunnleggende utsagn som godtas uten bevis, som Euklids aksiomer for geometri og <a href="/wiki/Peanos_aksiomer" title="Peanos aksiomer">Peanos aksiomer</a> for de naturlige tallene. Fra definisjonene og aksiomene kan man ved hjelp av logiske slutninger utlede ytterligere resultat, i en strengt deduktiv prosess. Et resultat er gjerne uttrykt i form av et <a href="/wiki/Teorem" title="Teorem">teorem</a>, også kalt en «sats» eller «setning». Et velkjent eksempel er <a href="/wiki/Den_pytagoreiske_l%C3%A6resetningen" class="mw-redirect" title="Den pytagoreiske læresetningen">den pytagoreiske læresetningen</a>. </p><p>Et <a href="/wiki/Matematisk_bevis" title="Matematisk bevis">matematisk bevis</a> er et logisk resonnement som bekrefter at et utsagn er «sant», i samsvar med og utledet fra forutsetningene. Bevisteori studeres som en del av <a href="/wiki/Matematisk_logikk" title="Matematisk logikk">matematisk logikk</a>. Et <a href="/wiki/Lemma_(matematikk)" title="Lemma (matematikk)">lemma</a> er i matematikk en mindre hjelpesetning som brukes til å bevise en større setning. Et matematisk korrolar er en slutning som kan trekkes fra en større setning. </p><p>Med sin aksiomatiske basis og deduktive arbeidsform er matematikk et <a href="/wiki/Aksiomatisk-deduktivt_system" title="Aksiomatisk-deduktivt system">aksiomatisk-deduktivt system</a>. </p><p>I oppbyggingen av matematikk spiller <a href="/w/index.php?title=Matematisk_objekt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Matematisk objekt (ikke skrevet ennå)">matematisk objekt</a> en viktig rolle. Dette er abstrakte elementer som er formelt og presis definert, og ofte karakterisert ved egenskaper som størrelse, orientering, form og struktur. Et av de enkleste og mest grunnlegende matematiske objektene er <i>tall</i>, men listen av definerte objekter er svært stor: <a href="/wiki/Vektor" class="mw-disambig" title="Vektor">vektorer</a>, <a href="/wiki/Matrise" title="Matrise">matriser</a>, <a href="/wiki/Tensor" title="Tensor">tensorer</a>, <a href="/wiki/Funksjon_(matematikk)" title="Funksjon (matematikk)">funksjoner</a>, <a href="/w/index.php?title=Distribusjon_(matematikk)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Distribusjon (matematikk) (ikke skrevet ennå)">distribusjoner</a>, <a href="/wiki/Punkt" title="Punkt">punkt</a>, <a href="/wiki/Linjestykke" title="Linjestykke">linjestykker</a>, <a href="/wiki/Kurve" title="Kurve">kurver</a>, <a href="/wiki/Polygon" title="Polygon">polygon</a>, <a href="/wiki/Mengde" title="Mengde">mengder</a>, <a href="/wiki/Gruppe_(matematikk)" title="Gruppe (matematikk)">grupper</a>, <a href="/wiki/Vektorrom" title="Vektorrom">vektorrom</a> osv. </p><p>Mellom matematiske objekt kan en definere mange typer <i>relasjoner</i>, for eksempel at tall A er større en tall B eller at trekant A er <a href="/wiki/Formlikhet" title="Formlikhet">formlik</a> med trekant B. Noen relasjoner kan generaliseres til svært mange typer objekter (som likhet og identitet), mens andre er mer spesifikt knyttet til et begrenset antall typer objekter (som formlikhet). En <a href="/wiki/Funksjon_(matematikk)" title="Funksjon (matematikk)">funksjon</a> er en viktig form for relasjon mellom to mengder, som til et hver objekt i den ene mengden knytter et objekt i den andre mengden. Nært knyttet til funksjoner er også <a href="/wiki/Operasjon_(matematikk)" title="Operasjon (matematikk)">matematisk operasjoner</a> - framgangsmåter som fra ett eller et endelig antall objekter definerer et nytt objekt. </p><p><a href="/w/index.php?title=Abstraksjon_(matematikk)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Abstraksjon (matematikk) (ikke skrevet ennå)">Matematisk abstraksjon</a> er en prosess der en beskriver objekter og relasjoner løsrevet fra den virkelige verden og også løsrevet fra spesifikke anvendelser.<sup id="cite_ref-ABSTR_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-ABSTR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Et tall er i matematikk et abstrakt konsept eller objekt, løsrevet fra telling av fingre, sauer og andre gjenstander i det virkelige liv. Det er et grunnleggende mål i matematikk å kartlegge egenskaper og relasjoner og som gjelder for så stor klasse av objekter som mulig. Dette kan gjøres gjennom studiet av <a href="/w/index.php?title=Struktur_(matematikk)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Struktur (matematikk) (ikke skrevet ennå)">matematiske strukturer</a>, som er mengder av abstrakte objekter utstyrt med et sett av relasjoner og operasjoner. Viktige matematiske strukturer er <a href="/wiki/Gruppe_(matematikk)" title="Gruppe (matematikk)">grupper</a>, <a href="/wiki/Kropp_(matematikk)" class="mw-redirect" title="Kropp (matematikk)">kropper</a>, <a href="/wiki/Ring_(matematikk)" title="Ring (matematikk)">ringer</a>, <a href="/wiki/Topologi" title="Topologi">topologiske rom</a> og <a href="/wiki/Vektorrom" title="Vektorrom">vektorrom</a>. </p><p><a href="/wiki/Matematiske_symboler" title="Matematiske symboler">Matematiske symboler</a> blir brukt til å representere matematiske objekter og relasjoner, inkludert operasjoner. Slik sett kan matematikk karakteriseres som et <a href="/wiki/Formelt_spr%C3%A5k" title="Formelt språk">formelt språk</a>. Det meste av matematisk notasjon som er i bruk i dag er innført etter 1600-tallet.<sup id="cite_ref-CAJORI_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-CAJORI-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En <i>matematisk teori</i> er en noenlunde helhetlig kunnskapsmengde om et gitt emne, uttrykt i et matematisk språk. Eksempler kan være «funksjonsteori» og «gruppeteori». </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Matematisk_forskning">Matematisk forskning</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Matematisk forskning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matematisk forskning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forskningsmiljøer"><span id="Forskningsmilj.C3.B8er"></span>Forskningsmiljøer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Forskningsmiljøer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forskningsmiljøer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Matematisk forskning utføres ved universiteter og høyskoler, ved frittstående forskningsinstitusjoner og i industrien. I Norge utføre forskning i matematikk ved universitetene i Agder, Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø. Både SINTEF, NORCE og Norsk Regnesentral er frittstående institusjoner med aktiviteter i matematikk. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forskningspriser">Forskningspriser</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Forskningspriser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forskningspriser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det eksisterer mange forskningspriser særskilt rettet mot matematikk, og både <a href="/wiki/Fieldsmedaljen" title="Fieldsmedaljen">Fieldsmedaljen</a> og <a href="/wiki/Abelprisen" title="Abelprisen">Abelprisen</a> er blir kalt «nobelprisen i matematikk».<sup id="cite_ref-FIELDS_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-FIELDS-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ABEL_10-0" class="reference"><a href="#cite_note-ABEL-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fieldsmedaljen er oppkalt etter den amerikanske matematikeren <a href="/w/index.php?title=John_Charles_Fields&action=edit&redlink=1" class="new" title="John Charles Fields (ikke skrevet ennå)">John Charles Fields</a>, og prisen deles ut hvert fjerde år av den frittstående organisasjonen <a href="/w/index.php?title=International_Mathematical_Union&action=edit&redlink=1" class="new" title="International Mathematical Union (ikke skrevet ennå)">International Mathematical Union</a>. Abelprisen er oppkalt etter den norske matematikeren <a href="/wiki/Niels_Henrik_Abel" title="Niels Henrik Abel">Niels Henrik Abel</a> og deles ut årlig av <a href="/wiki/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" title="Det Norske Videnskaps-Akademi">Det Norske Videnskaps-Akademi</a>. </p><p>Andre kjente priser som deles ut spesifikt i matematikk er <a href="/wiki/Leroy_P._Steele-prisen" title="Leroy P. Steele-prisen">Leroy P. Steele-prisen</a>, <a href="/wiki/Shawprisen" title="Shawprisen">Shawprisen</a> og <a href="/wiki/Wolfprisen" title="Wolfprisen">Wolfprisen</a>. Mer generelle vitenskapspriser er også tildelt matematikere, slik som <a href="/wiki/Balzanprisen" title="Balzanprisen">Balzanprisen</a> og <a href="/wiki/Crafoordprisen" title="Crafoordprisen">Crafoordprisen</a>. </p><p><a href="/w/index.php?title=Viggo_Brun-prisen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Viggo Brun-prisen (ikke skrevet ennå)">Viggo Brun-prisen</a> tildeles yngre norske forskere for fremragende bidrag i matematikk. Prisen er oppkalt etter den norske talteoretikeren <a href="/wiki/Viggo_Brun" title="Viggo Brun">Viggo Brun</a> og deles ut av <a href="/wiki/Norsk_matematisk_forening" title="Norsk matematisk forening">Norsk matematisk forening</a>.<sup id="cite_ref-NMAT_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-NMAT-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Nobelprisen" title="Nobelprisen">Nobelprisen</a> deles ikke ut i matematikk. Spekulasjoner om at dette skyldes rivalisering mellom <a href="/wiki/Alfred_Nobel" title="Alfred Nobel">Alfred Nobel</a> og den svenske matematikeren <a href="/wiki/G%C3%B6sta_Mittag-Leffler" title="Gösta Mittag-Leffler">Gösta Mittag-Leffler</a> kan ikke underbygges av historiske fakta.<sup id="cite_ref-NOBEL_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-NOBEL-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Flere matematikere har mottatt nobelprisen i andre fag: <a href="/wiki/John_Forbes_Nash_jr." title="John Forbes Nash jr.">John Nash</a>, <a href="/wiki/Leonid_Hurwicz" title="Leonid Hurwicz">Leonid Hurwicz</a> og <a href="/wiki/Clive_W.J._Granger" title="Clive W.J. Granger">Clive Granger</a> fikk hver for seg prisen i økonomi, mens <a href="/wiki/Max_Born" title="Max Born">Max Born</a> har fått prisen i fysikk. Matematikeren <a href="/wiki/Bertrand_Russell" title="Bertrand Russell">Bertrand Russell</a> fikk <a href="/wiki/Nobelprisen_i_litteratur" title="Nobelprisen i litteratur">nobelprisen i litteratur</a>, men i hovedsak for ikke-matematisk arbeid. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forskningsutfordringer">Forskningsutfordringer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Forskningsutfordringer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forskningsutfordringer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Matematisk forskning er like vanskelig å karakterisere som begrepet «matematikk», og forskningen spenner over et svært vidt felt av emner. I det følgende er noen former for problemstillinger i matematisk forskning skissemessig omtalt, uten krav på å være systematisk, ikke-overlappende eller fullstendig. </p> <ul><li><b>Kjente hypoteser og problem</b></li></ul> <p>Gjennom historien har det vært framsatt mange <a href="/wiki/Hypotese" title="Hypotese">hypoteser</a> og <i>formodninger</i> (antagelser, påstander, engelsk: conjectures), der en formulert mer eller mindre presise matematiske utsagn uten bevis. Noen av disse påstandene og hypotesene har vist seg å ikke være riktige, for eksempel <a href="/wiki/Marin_Mersenne" title="Marin Mersenne">Marin Mersennes</a> berømte antagelse om <a href="/wiki/Primtall" title="Primtall">primtall</a>. Andre hypoteser har vært mulig å bevise: <a href="/wiki/Fermats_siste_teorem" title="Fermats siste teorem">Fermats siste teorem</a> ble skrevet som en merknad i 1637 og ble bevist først i 1995, av <a href="/wiki/Andrew_Wiles" title="Andrew Wiles">Andrew Wiles</a>. Slike formodninger er ofte så mye omtalt og studert at de blir gitt egne navn, og mange står fremdeles uten falsifikasjon eller bevis, for eksempel <a href="/wiki/Goldbachs_formodning" title="Goldbachs formodning">Goldbachs formodning</a> og <a href="/wiki/Riemann-hypotesen" title="Riemann-hypotesen">Riemann-hypotesen</a>. </p><p>En hypotese innebærer en gjetning om problemløsningen; en påstand om at det eksisterer en løsning eller et utsagn om formen på løsningen. Kjente problemstillinger kan imidlertid være formulert mer åpent, uten å si noe om løsningen, og også slike problemstillinger utfordrer forskningen. <a href="/w/index.php?title=Hilbertproblemene&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hilbertproblemene (ikke skrevet ennå)">Hilbertproblemene</a> er en liste på 23 matematiske problem publisert av <a href="/wiki/David_Hilbert" title="David Hilbert">David Hilbert</a> i 1900, problem som da de ble publiserte var uten kjent løsning. Noen av problemene var formulert som formodninger, andre som åpne problem. <a href="/wiki/Millenniumprisproblem" title="Millenniumprisproblem">Millenniumprisproblemene</a> er en lignende liste, framsatt i år 2000. </p><p>Forskning kan også resultere i en påvisning av at et formulert problem <i>ikke</i> har en løsning, slik som <a href="/wiki/Leonhard_Euler" title="Leonhard Euler">Leonhard Euler</a> viste for problemet kalt «<a href="/wiki/Broene_i_K%C3%B6nigsberg" title="Broene i Königsberg">Broene i Königsberg</a>». </p> <ul><li><b>Matematisk teoribygging</b></li></ul> <p>Mange av de vitenskapelige prisene er de siste årene er begrunnet med utsagn av typen «har gitt viktige bidrag til teorien om ...». Målet for slik forskning er å bygge opp en så helhetlig kunnskap som mulig om et valgt område. Dette gjøres på mange måter, ved å kartlege strukturer, undersøke relasjoner til andre grener av matematikk og ved å utlede konsekvenser av en kjent teori. Ofte bygges en teori stein på stein, som en lang følge av teorem og beviser. En oversikt publisert i 2005 anslo at databasen <i>Mathemathical Reviews</i><sup id="cite_ref-REVIEW1_13-0" class="reference"><a href="#cite_note-REVIEW1-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, en database over vitenskapelige matematiske artikler publisert siden 1940, inneholdt over 1,9 million artikler, og storparten av disse presenterte teorem og tilhørende bevis.<sup id="cite_ref-REVIEW2_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-REVIEW2-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I samsvar med ønsket om abstraksjon kan generaliseringer og sammenknytninger av ulike teorier være viktige resultat. <a href="/w/index.php?title=Akshay_Venkatesh&action=edit&redlink=1" class="new" title="Akshay Venkatesh (ikke skrevet ennå)">Akshay Venkatesh</a> fikk Fieldsmedaljen i 2018 for «syntese av analytisk tallteori, homogen dynamikk, topologi og representasjonsteori».<sup id="cite_ref-FIELDS2018_15-0" class="reference"><a href="#cite_note-FIELDS2018-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li><b>Utvikling av matematiske arbeidsmetoder</b></li></ul> <p>Til hjelp i problemløsning blir det utviklet stadig nye matematiske arbeidsmetoder. Dette kan være analysemetoder, <a href="/wiki/Algoritme" title="Algoritme">algoritmer</a> og løsningsmetoder, modelleringsmetoder, beregningsmetoder osv; alt som utvider den matematiske verktøykassen. </p><p>Effektiv bruk av ny datamaskin-teknologi kan for eksempel stille andre og nye krav til metodene som blir benyttet, som krav til å kunne <a href="/wiki/Parallellprosessering" title="Parallellprosessering">paralleliseres</a> på en effektiv måte. Forbedring av metoder for å løse svært store <a href="/wiki/Line%C3%A6rt_ligningssystem" title="Lineært ligningssystem">lineære ligningssystem</a> er svært viktig for mange praktiske anvendelser. </p><p>Kartlegging av egenskaper kan være viktige bidrag til forståelsen av en matematiske metode, for eksempel en undersøking av <i>stabilitet</i> til en <a href="/wiki/Numerisk_analyse" title="Numerisk analyse">numerisk metode</a>. </p> <ul><li><b>Ligningsløsning</b></li></ul> <p>Matematisk teori inneholder svært mange typer av <a href="/wiki/Ligning" class="mw-disambig" title="Ligning">ligninger</a>, og beskrivelse av eksakte og tilnærmede løsninger av ligninger er et utømmelig område for matematisk arbeid. <a href="/wiki/Differensialligning" title="Differensialligning">Differensialligninger</a> er svært viktig i all anvendt matematikk. I ren matematikk studeres blant annet <a href="/w/index.php?title=Algebraisk_ligning&action=edit&redlink=1" class="new" title="Algebraisk ligning (ikke skrevet ennå)">algebraiske ligninger</a> og <a href="/wiki/Diofantisk_ligning" title="Diofantisk ligning">diofantiske ligninger</a>. </p><p>Matematikere kan være beryktet for tilsynelatende å være fornøyd med å vise <i>eksistens og entydighet</i> for løsningen til en ligning: Selv om ikke greier å vise hva løsningen er, så kan en vise at det eksisterer en og kun en løsning. </p> <ul><li><b>Kartleging av matematiske egenskaper</b></li></ul> <p>Kartlegging og beskrivelse av matematiske egenskaper til definerte objekter og strukturer er en viktig del av matematisk forskning. Da nordmannen <a href="/wiki/Atle_Selberg" title="Atle Selberg">Atle Selberg</a> i 1950 fikk Fieldsmedaljen for fremragende matematisk forskning, var dette delvis begrunnet i en karakterisering av nullpunkt i <a href="/wiki/Riemanns_zetafunksjon" title="Riemanns zetafunksjon">Riemanns zetafunksjon</a>. </p> <ul><li><b>Nye områder og anvendelser</b></li></ul> <p>Faget matematikk blir stadig utvidet til nye felt og tatt i bruk i nye sammenhenger. <a href="/wiki/Spillteori" title="Spillteori">Spillteori</a>, der matematisk teori brukes til å undersøke adferd og valgsituasjoner, er en relativt ny vitenskapsgrein, utviklet etter andre verdenskrig. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Matematikk_som_verktøy"><span id="Matematikk_som_verkt.C3.B8y"></span>Matematikk som verktøy</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Matematikk som verktøy" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matematikk som verktøy"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ars_Conjectandi_of_Jakob_Bernoulli,_1713_(1160x1130).png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Ars_Conjectandi_of_Jakob_Bernoulli%2C_1713_%281160x1130%29.png/250px-Ars_Conjectandi_of_Jakob_Bernoulli%2C_1713_%281160x1130%29.png" decoding="async" width="250" height="244" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Ars_Conjectandi_of_Jakob_Bernoulli%2C_1713_%281160x1130%29.png/375px-Ars_Conjectandi_of_Jakob_Bernoulli%2C_1713_%281160x1130%29.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Ars_Conjectandi_of_Jakob_Bernoulli%2C_1713_%281160x1130%29.png/500px-Ars_Conjectandi_of_Jakob_Bernoulli%2C_1713_%281160x1130%29.png 2x" data-file-width="1160" data-file-height="1130" /></a><figcaption><a href="/wiki/Jakob_Bernoulli" title="Jakob Bernoulli">Jakob Bernoulli</a>: <i>Ars Conjectandi</i> (1713)</figcaption></figure> <p>Matematikk blir brukt som hjelpemiddel og verktøy innenfor alle de formaliserte vitenskapene. I empiriske og eksperimentelle fag er ofte tallbehandling og statistikk grunnleggende viktig. <a href="/wiki/Matematisk_modell" title="Matematisk modell">Matematiske modeller</a> kan også utledes fra fundamentale prinsipp i en deduktiv prosess og brukes til å trekke matematiske slutninger om det fenomenet eller objektet som studeres. </p><p><a href="/wiki/Numerisk_v%C3%A6rvarsling" title="Numerisk værvarsling">Værmelding</a> er et kjent område der bruken av matematikk er svært viktig. </p><p>Industrien benytter mye matematikk til design og konstruksjon, for eksempel gjennom <a href="/wiki/Dataassistert_konstruksjon" title="Dataassistert konstruksjon">dataassistert konstruksjon</a> og programvare for modellsimuleringer. Beslutningsprosesser i industrien kan også benytte matematiske metoder, for eksempel gjennom <a href="/wiki/Risikoanalyse" title="Risikoanalyse">risikoanalyse</a>. Undervisningsfaget <a href="/w/index.php?title=Industriell_matematikk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Industriell matematikk (ikke skrevet ennå)">industriell matematikk</a> er laget for å studere matematikk ut fra industriens behov. </p><p>I flere århundrer har matematikken blitt utviklet gjennom fremskritt innenfor blant annet <a href="/wiki/Astronomi" title="Astronomi">astronomi</a>, fysikk og økonomi. Samtidig har matematikken hatt betydning for fremskritt gjort innenfor disse fagområdene: Isaac Newton utviklet <a href="/wiki/Infinitesimalregning" class="mw-redirect" title="Infinitesimalregning">infinitesimalregningen</a> for å få en bedre forståelse av forholdet mellom krefter og endring av krefter. <a href="/wiki/Joseph_Fourier" title="Joseph Fourier">Joseph Fourier</a> la grunnlaget for det moderne funksjonsbegrepet gjennom studier av varmeledning. Friedrich Gauss utviklet den såkalte <a href="/wiki/Minste_kvadraters_metode" title="Minste kvadraters metode">minste kvadraters metode</a> og systematiserte løsning av lineære ligninger i forbindelse med landmåling omkring Hannover. </p><p>Motsatt finner vi også flere eksempler på at matematikere har utviklet teorier som man først senere har funnet til dels overraskende praktiske anvendelser for. Eksempelvis har <a href="/wiki/Boolsk_algebra" title="Boolsk algebra">boolsk algebra</a> funnet anvendelser innen digitalteknikk og elektrisk styringsteknikk. <a href="/wiki/Tallteori" title="Tallteori">Tallteori</a> var i lang tid en slags intellektuell lek uten praktisk nytte, men spiller i vår tid en viktig rolle i <a href="/wiki/Kryptografi" title="Kryptografi">kryptografi</a> – et fagfelt som er avgjørende for bruken av internett. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Matematikk_i_utdanning">Matematikk i utdanning</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Matematikk i utdanning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matematikk i utdanning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Matematikkdidaktikk" title="Matematikkdidaktikk">Matematikkdidaktikk</a> og <a href="/wiki/Matematikk_i_norsk_skole" title="Matematikk i norsk skole">Matematikk i norsk skole</a> </p> </div> <p>Matematikk har i alle år vært et av de mest sentrale fagene i norsk skole. Matematikk er eget fagområde i planene for både barnehage, grunnskole og videregående skole. De aller fleste høgskoler og universiteter i Norge tilbyr kurs i matematikk. I skolen skal faget medvirke til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte trenger. </p><p>Emner og problemstillinger knyttet til undervisning og læring i matematikk blir behandlet i matematikkdidaktikken. Mange elever har vansker med matematikkfaget, og studiet av <a href="/wiki/Matematikkvansker" title="Matematikkvansker">matematikkvansker</a> er et sentralt felt som ligger i skjæringspunktet mellom matematikkdidaktikk og <a href="/wiki/Spesialpedagogikk" title="Spesialpedagogikk">spesialpedagogikk</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Matematikk_som_rekreasjon">Matematikk som rekreasjon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Matematikk som rekreasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matematikk som rekreasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mange finner glede og hjernetrim i matematikk som rekreasjon, ved å løse matematiske nøtter og puslespill og ved å fundere på matematiske paradokser.<sup id="cite_ref-GARDNER_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-GARDNER-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Sudoku" title="Sudoku">Sudoku</a> og <a href="/wiki/Kakuro" title="Kakuro">kakuro</a> er en kjente former for tallspill. I mange <a href="/wiki/Videospill" title="Videospill">dataspill</a> er deloppgaver av matematisk karakter, ofte gitt en billedmessig innpakning. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Matematiske_fagområder"><span id="Matematiske_fagomr.C3.A5der"></span>Matematiske fagområder</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Matematiske fagområder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matematiske fagområder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dd><i>Se også</i>: <a href="/w/index.php?title=Ordliste_for_matematikk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ordliste for matematikk (ikke skrevet ennå)">Liste over fagområder i matematikk</a></dd></dl> <p>Faget matematikk kan deles opp i svært mange delemner, som til dels er overlappende. Viktige hovedkategorier er ren matematikk, anvendt matematikk, statistikk og numerisk matematikk. Grunnleggende emner er felles for alle disse fire områdene. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Matematisk_basis">Matematisk basis</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Matematisk basis" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matematisk basis"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Matematikk kan grovt deles inn i studier av størrelser, struktur, form og endring, svarende til de fire grunnleggende områdene <a href="/wiki/Aritmetikk" title="Aritmetikk">aritmetikk</a>, <a href="/wiki/Algebra" title="Algebra">algebra</a>, <a href="/wiki/Geometri" title="Geometri">geometri</a> og <a href="/wiki/Matematisk_analyse" title="Matematisk analyse">analyse</a>. </p><p>Aritmetikk er et delemne i <a href="/wiki/Tallteori" title="Tallteori">tallteori</a> og studerer tall og grunnleggende operasjoner på disse. De grunnleggende <a href="/wiki/Aritmetikk" title="Aritmetikk">aritmetiske</a> operasjonene er <a href="/wiki/Addisjon" title="Addisjon">addisjon</a>, <a href="/wiki/Subtraksjon" title="Subtraksjon">subtraksjon</a>, <a href="/wiki/Multiplikasjon" title="Multiplikasjon">multiplikasjon</a> og <a href="/wiki/Divisjon_(matematikk)" title="Divisjon (matematikk)">divisjon</a>, og <a href="/wiki/Kvadratrot" title="Kvadratrot">kvadrering</a> regnes også ofte med blant disse.<sup id="cite_ref-COLLINS_1-1" class="reference"><a href="#cite_note-COLLINS-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Algebra er studiet av matematiske symboler og regler for behandling av disse. Mange assosierer algebra med «bokstavregning», selv om dette bare i begrenset omfang beskriver emnet. <a href="/wiki/Element%C3%A6r_algebra" title="Elementær algebra">Elementær algebra</a> omfatter bruk av symboler og <a href="/wiki/Variabel" title="Variabel">variabler</a>, blant annet i ligninger. En viktig bestanddel i mange teorier og anvendelser er <a href="/wiki/Line%C3%A6r_algebra" title="Lineær algebra">lineær algebra</a>. I vid forstand omfatter algebra alt fra ligningsløsning til studiet av abstrakte strukturer som grupper og ringer. </p><p>Geometri behandler figurer og form, både i det todimensjonale planet, i det tredimensjonale rommet og også i mer abstrakte rom. Klassisk geometri studerer konstruksjoner utført med passer og linjal i planet, i <a href="/wiki/Euklidsk_geometri" title="Euklidsk geometri">euklidsk geometri</a>. Ved å bruke alternative aksiomer kan en også utvikle <a href="/wiki/Ikke-euklidsk_geometri" title="Ikke-euklidsk geometri">ikke-euklidsk geometri</a>, av og til omtalt som geometri for ikke-plane flater. I <a href="/wiki/Differensialgeometri" title="Differensialgeometri">differensialgeometri</a> brukes teknikker fra matematisk analyse til studiet av geometriske former, inkludert differensial- og integralregning. </p><p>Matematisk analyse behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med <a href="/wiki/Integrasjon" title="Integrasjon">integrasjon</a> og <a href="/wiki/Derivasjon" title="Derivasjon">derivasjon</a> av funksjoner. Her studeres også <a href="/wiki/F%C3%B8lge_(matematikk)" title="Følge (matematikk)">følger</a> og <a href="/wiki/Rekke_(matematikk)" title="Rekke (matematikk)">rekker</a> med uendelig mange ledd. Analysen kan videre deles i <a href="/w/index.php?title=Reell_analyse&action=edit&redlink=1" class="new" title="Reell analyse (ikke skrevet ennå)">reell analyse</a> og <a href="/wiki/Kompleks_analyse" title="Kompleks analyse">kompleks analyse</a>, avhengig av om en studerer mengde an <a href="/wiki/Reelt_tall" title="Reelt tall">reelle tall</a> eller <a href="/wiki/Komplekst_tall" title="Komplekst tall">komplekse tall</a>. <a href="/w/index.php?title=M%C3%A5lteori&action=edit&redlink=1" class="new" title="Målteori (ikke skrevet ennå)">Målteori</a> er en grein av analysen som tar utgangspunkt i grunnleggende begreper for lengde, areal og volum, og som på den måten danner basis for integralteori. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ren_matematikk">Ren matematikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Ren matematikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ren matematikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Ren_matematikk" title="Ren matematikk">Ren matematikk</a> </p> </div> <p>I ren matematikk studeres faget som verdifullt i seg selv, uten tanke på anvendelser i den virkelige verden. Motivasjonen for faget ligger i nysgjerrighet og i den intellektuelle utfordringen som problemløsningen gir samt estetikken i de teoriene som skapes, «matematikk som kunst».<sup id="cite_ref-KUNST_17-0" class="reference"><a href="#cite_note-KUNST-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De fire grunnleggende områdene aritmetikk, algebra, geometri og analyse videreføres i ren matematikk, ofte til en svært abstrakt form. </p><p>I <a href="/wiki/Abstrakt_algebra" title="Abstrakt algebra">abstrakt algebra</a> videreføres kjente resultat fra aritmetikk og elementær algebra. Matematiske strukturer som grupper, kropper og ringer danner basis for en abstrakt beskrivelse av objekter og relasjoner. </p><p><a href="/wiki/Algebraisk_geometri" title="Algebraisk geometri">Algebraisk geometri</a> bruker teknikker fra abstrakt algebra for å løse geometriske problemer. I <a href="/wiki/Topologi" title="Topologi">topologi</a> studeres geometriske egenskaper som bevares under kontinuerlige transformasjoner. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Anvendt_matematikk">Anvendt matematikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Anvendt matematikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Anvendt matematikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Anvendt_matematikk" title="Anvendt matematikk">Anvendt matematikk</a> </p> </div> <p>Anvendt matematikk studerer metoder og teori som kan brukes som hjelpemiddel i andre fag. Særlig nær tilknytning og symbiose har det vært mellom matematikk og fysikk, der anvendt matematikk inkluderer emner som <a href="/wiki/Aerodynamikk" title="Aerodynamikk">aerodynamikk</a>, <a href="/wiki/Akustikk" title="Akustikk">akustikk</a>, <a href="/wiki/Klassisk_mekanikk" title="Klassisk mekanikk">klassisk mekanikk</a> og <a href="/wiki/Fluidmekanikk" title="Fluidmekanikk">væskemekanikk</a>. </p><p>Anvendelser kan også hentes fra økonomifag, i <a href="/w/index.php?title=Matematisk_%C3%B8konomi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Matematisk økonomi (ikke skrevet ennå)">matematisk økonomi</a>. Spesielt er <a href="/wiki/Samfunns%C3%B8konomi" title="Samfunnsøkonomi">samfunnsøkonomi</a> sterkt preget av matematiske modeller. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Statistikk">Statistikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Statistikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Statistikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Statistikk" title="Statistikk">Statistikk</a> </p> </div> <p>I statistikk undersøker en egenskaper til tallfordelinger og også <a href="/wiki/Stokastisk_prosess" title="Stokastisk prosess">tilfeldige prosesser</a>. Det er ulike syn på hvordan statistikk forholder seg til matematikk, om dette er et delemne under matematikk (for eksempel under anvendt matematikk) eller om det skal betraktes som et uavhengig matematisk fag.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Statistikk er et viktig i alle empiriske og eksperimentelle fag, med systematiske metoder for datainnsamling, databeskrivelse, håndtering av usikkerhet og <a href="/wiki/Hypotesetest" title="Hypotesetest">hypotesetesting</a>. </p><p>Den mer teoretiske delen av statistikken er basert på <a href="/wiki/Sannsynlighetsteori" title="Sannsynlighetsteori">sannsynlighetsteori</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Numerisk_matematikk">Numerisk matematikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Numerisk matematikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Numerisk matematikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Numerisk_analyse" title="Numerisk analyse">Numerisk analyse</a> </p> </div> <p>Numerisk analyse studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall. Algoritmene er ofte konstruert for å finne tilnærmede løsninger på matematiske problemstillinger som vanskelig lar seg løse eksakt. Dette omfatter for eksempel numerisk løsning av differensialligninger og numerisk løsning av svært store lineære ligningssystemer. </p><p>Numerisk analyse kan betraktes som en del av matematisk analyse eller som et delemne under anvendt matematikk, men også som en selvstendig matematisk disiplin. </p><p>Numerisk matematikk har hatt en eksplosiv utvikling parallelt med utviklingen av datateknologi og med industrielle behov for å utføre svært store beregningsoppgaver. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dd><i>Hovedartikkel: <a href="/wiki/Matematikkens_historie" title="Matematikkens historie">Matematikkens historie</a></i></dd></dl> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Etymologi">Etymologi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ordet «matematikk» (gresk: μαθηματικά eller <i>mathēmatiká</i>) kommer fra det greske ordet μάθημα (<i>máthēma</i>), som betyr læring, studie og vitenskap.<sup id="cite_ref-TERM1_18-0" class="reference"><a href="#cite_note-TERM1-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Filosofen <a href="/wiki/Platon" title="Platon">Platon</a> hevdet at en person ikke kunne være lærd uten å kjenne til matematikk. Ordet <a href="/wiki/Universalgeni" title="Universalgeni">polymath</a> ble brukt av grekerne for å betegne en person med stor kunnskap, ikke bare i matematikk. Alt i klassisk tid fikk ordet <i>máthēma</i> etter hvert en mer avgrenset og teknisk betydning, som «matematisk studie». Adjektivet μαθηματικός (<i>mathēmatikós</i>) er også relatert til læring, med gradvis utvikling til betydningen «matematisk». </p><p>Uttrykket μαθηματικὴ τέχνη (<i>mathēmatikḗ tékhnē</i>), på latin <i>ars mathematica</i>, betyr matematisk kunst. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Historisk_oversikt">Historisk oversikt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Historisk oversikt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historisk oversikt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Egyptian_A%27h-mos%C3%A8_or_Rhind_Papyrus_(1065x1330).png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Egyptian_A%27h-mos%C3%A8_or_Rhind_Papyrus_%281065x1330%29.png/250px-Egyptian_A%27h-mos%C3%A8_or_Rhind_Papyrus_%281065x1330%29.png" decoding="async" width="250" height="312" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Egyptian_A%27h-mos%C3%A8_or_Rhind_Papyrus_%281065x1330%29.png/375px-Egyptian_A%27h-mos%C3%A8_or_Rhind_Papyrus_%281065x1330%29.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Egyptian_A%27h-mos%C3%A8_or_Rhind_Papyrus_%281065x1330%29.png/500px-Egyptian_A%27h-mos%C3%A8_or_Rhind_Papyrus_%281065x1330%29.png 2x" data-file-width="1065" data-file-height="1330" /></a><figcaption>Den egyptiske Rhind-papyrusen</figcaption></figure> <p>Matematikk er en av de eldste vitenskapene vi har. De eldste matematiske skriftene er funnet fra oldtidens Mesopotamia fra ca 1800 f.Kr. og fra Egypt, ca 1300 f.Kr. Den pytagoreiske læresetning var kjent i Mesopotamia lenge før Pytagoras levde. Tidlige tekster er også funnet i India, de eldste fra omkring 800 f.Kr. Blant de eldste kinesiske verkene er boka <a href="/w/index.php?title=Zhoubi_Suanjing&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zhoubi Suanjing (ikke skrevet ennå)">Zhoubi Suanjing</a> tidfestet til omkring 300 f.Kr. </p><p>En tidlig blomstringstid fant sted i <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">antikkens Hellas</a>. Pytagoras dannet sin skole som blandet matematikk, filosofi og mystikk i sydspissen av <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> omkring 500 før Kristus. I gresk matematikk finner vi de første seriøse forsøk på logiske beviser og aksiomatisering, særlig gjennom den <a href="/wiki/Euklidsk_geometri" title="Euklidsk geometri">euklidske geometrien</a>. Euklid fra Alexandria (født omkring 300 f.Kr) skrev verket <i><a href="/wiki/Euklids_Elementer" title="Euklids Elementer">Elementer</a></i>, som har fungert som lærebok i over 2000 år. </p><p>Gresk og indisk matematikk ble videreutviklet først og fremst av matematikere fra den islamske verden, i Arabia og Persia. Perseren <a href="/wiki/Al-Khw%C3%A2rizm%C3%AE" title="Al-Khwârizmî">Al-Khwârizmî</a> (født omkring 790 e.Kr) regnes som algebraens far, med sin systematiske lærebok om løsning av ligninger. Han skrev også tekster om de hindu-arabiske tallene. </p><p>I tidlig middelalder ble verk fra den islamske verden oversatt til latin, og en fikk på den måten overført både arabisk, gresk, indisk og persisk kunnskap til Europa. <a href="/wiki/Adelard_fra_Bath" title="Adelard fra Bath">Adelard fra Bath</a> (født omkring 1080) og <a href="/wiki/Leonardo_Fibonacci" title="Leonardo Fibonacci">Leonardo Fibonacci</a> (født omkring 1170) var begge med på å introdusere de hindu-arabiske tallene til Europa, og disse fortrengte etter hvert de upraktiske <a href="/wiki/Romertall" title="Romertall">romertallene</a>. </p><p>Renessansen i Italia var også en revitalisering av vitenskapene. Da universitetene ble gradvis utviklet i europeisk middelalder, var aritmetikk og geometri blant de syv <a href="/wiki/De_frie_kunstene" title="De frie kunstene">frie kunstene</a> som ble undervist. Innføring av boktrykkerkunsten på 1400-tallet var viktig for spredning av matematisk kunnskap og for en langsom etablering av en felles symbolbruk. Den første bruken av pluss- og minus-tegn kom på trykk i tyske læreverk i algebra omkring 1500. Bruken av symboler for variabler ble introdusert av franskmannen <a href="/wiki/Fran%C3%A7ois_Vi%C3%A8te" title="François Viète">François Viète</a> (født 1540). </p><p><a href="/wiki/Galileo_Galilei" title="Galileo Galilei">Galileo Galilei</a> (1564-1642) og <a href="/wiki/Johannes_Kepler" title="Johannes Kepler">Johannes Kepler</a> (1571-1630) var begge viktige for bruken av matematikk i andre vitenskaper, i astronomi og fysikk. <a href="/wiki/Ren%C3%A9_Descartes" title="René Descartes">René Descartes</a> (1596-1650) var både filosof og matematiker, og han la grunnlaget for moderne matematikk med innføringen av koordinater og kombinasjonen av algebra og geometri i <a href="/wiki/Analytisk_geometri" title="Analytisk geometri">analytisk geometri</a>. Andvendelser i naturvitenskapene var også viktig for <a href="/wiki/Gottfried_Leibniz" title="Gottfried Leibniz">Gottfried Leibniz</a> og <a href="/wiki/Isaac_Newton" title="Isaac Newton">Isaac Newton</a>. Uavhengig av hverandre la de begge grunnlaget for matematisk analyse, gjennom undersøkelsen av tangenter og flateinnhold, og ved innføring av infinitesimalregningen omkring århundreskiftet 1700. Newtons mekanikk og loven om tyngdekraft ble i de følgende århundrene kilder til mange ulike matematiske problemer. <a href="/wiki/Leonhard_Euler" title="Leonhard Euler">Leonhard Euler</a> (1707-1783) ga også viktige bidrag til matematisk analyse. Han arbeidet i nesten alle kjente områder av matematikk, samt la grunnlaget for nye retninger. </p><p><a href="/wiki/Carl_Friedrich_Gauss" title="Carl Friedrich Gauss">Carl Friedrich Gauss</a> (1777-1855) er rangert blant de mest innflytelsesrike matematikere gjennom tidene. I doktorarbeidet sitt ga han et bevis for <a href="/wiki/Algebraens_fundamentalteorem" title="Algebraens fundamentalteorem">algebraens fundamentalteorem</a>, knyttet til løsning av algebraiske ligninger. Gauss ga store bidrag til algebra, analyse og geometri. </p><p>Som del av studiet av algebraiske ligninger utviklet <a href="/wiki/Niels_Henrik_Abel" title="Niels Henrik Abel">Niels Henrik Abel</a> og <a href="/wiki/%C3%89variste_Galois" title="Évariste Galois">Évariste Galois</a> det abstrakte begrepet «gruppe» og teori for slike strukturer. I den videre fordypningen av disse problemstillingene ble algebraen og den algebraiske geometrien utviklet. </p><p>I løpet av 1800-tallet ble infinitesimalregningen utviklet mot den formen den har i dag, særlig påvirket av <a href="/wiki/Augustin_Louis_Cauchy" title="Augustin Louis Cauchy">Cauchy</a> og <a href="/wiki/Karl_Weierstrass" title="Karl Weierstrass">Karl Weierstrass</a>' arbeider. Mot slutten av århundret ble mengdelæren utviklet av <a href="/wiki/Georg_Cantor" title="Georg Cantor">Georg Cantor</a>. </p><p>Utviklingen i første halvdel av det 20. århundret ble særlig påvirket av <a href="/wiki/David_Hilbert" title="David Hilbert">David Hilberts</a> liste over 23 matematiske problemer. Ett av disse problemene var forsøket på en fullstendig aksiomatisering av matematikken, og det var samtidig sterke forsøk på å abstrahere matematikken ytterligere. Videre utviklet <a href="/wiki/Emmy_Noether" title="Emmy Noether">Emmy Noether</a> grunnlaget for moderne <a href="/wiki/Algebra" title="Algebra">algebra</a>, <a href="/wiki/Felix_Hausdorff" title="Felix Hausdorff">Felix Hausdorff</a> utviklet <a href="/wiki/Topologi" title="Topologi">topologien</a>, og <a href="/wiki/Stefan_Banach" title="Stefan Banach">Stefan Banach</a> innførte et svært viktig begrep innenfor funksjonsanalysen, i ettertid kalt <a href="/wiki/Banachrom" class="mw-redirect" title="Banachrom">Banachrom</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Innhold_og_områder"><span id="Innhold_og_omr.C3.A5der"></span>Innhold og områder</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Innhold og områder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innhold og områder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Følgende oversikt er ment å gi et første kronologisk overblikk over den store bredden av matematiske emner og delemner: </p> <ul><li>regning med tall (aritmetikk),</li> <li>undersøkelse av figurer (<a href="/wiki/Geometri" title="Geometri">geometri</a> – de klassiske kulturene, <a href="/wiki/Euklid_av_Alexandria" class="mw-redirect" title="Euklid av Alexandria">Euklid</a>),</li> <li>undersøkelse av korrekte slutninger (<a href="/wiki/Logikk" title="Logikk">logikk</a> – <a href="/wiki/Aristoteles" title="Aristoteles">Aristoteles</a>),</li> <li><a href="/wiki/Trigonometri" title="Trigonometri">trigonometri</a>, <a href="/w/index.php?title=Geometrien&action=edit&redlink=1" class="new" title="Geometrien (ikke skrevet ennå)">geometrien</a> og vinklene til en trekant,</li> <li><a href="/wiki/Probleml%C3%B8sning" title="Problemløsning">problemløsning</a> (<a href="/wiki/George_P%C3%B3lya" title="George Pólya">George Pólya</a>)</li> <li>løsing av ligninger (<a href="/wiki/Algebra" title="Algebra">algebra</a> – <a href="/wiki/Tartaglia" class="mw-redirect" title="Tartaglia">Tartaglia</a>, <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderen</a> og <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessansen</a>),</li> <li>undersøkelse av delelighet (<a href="/wiki/Tallteori" title="Tallteori">tallteori</a> – <a href="/wiki/Euklid_av_Alexandria" class="mw-redirect" title="Euklid av Alexandria">Euklid</a>, <a href="/wiki/Diofant" class="mw-redirect" title="Diofant">Diofant</a>, <a href="/wiki/Pierre_de_Fermat" title="Pierre de Fermat">Fermat</a>, <a href="/wiki/Leonhard_Euler" title="Leonhard Euler">Leonhard Euler</a>, <a href="/wiki/Carl_Friedrich_Gauss" title="Carl Friedrich Gauss">Carl Friedrich Gauss</a>, <a href="/wiki/Bernhard_Riemann" title="Bernhard Riemann">Bernhard Riemann</a>),</li> <li>regning på forhold i rommet (<a href="/wiki/Analytisk_geometri" title="Analytisk geometri">analytisk geometri</a> – <a href="/wiki/Ren%C3%A9_Descartes" title="René Descartes">René Descartes</a>, 1600-tallet),</li> <li>regning med sannsynligheter (<a href="/wiki/Sannsynlighet" title="Sannsynlighet">sannsynlighetsregning</a> – <a href="/wiki/Blaise_Pascal" title="Blaise Pascal">Blaise Pascal</a>, <a href="/wiki/Jakob_Bernoulli" title="Jakob Bernoulli">Jakob Bernoulli</a>, <a href="/wiki/Pierre-Simon_Laplace" title="Pierre-Simon Laplace">Pierre-Simon Laplace</a>, <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a> til <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a>),</li> <li>undersøkelse av <a href="/wiki/Funksjon_(matematikk)" title="Funksjon (matematikk)">funksjoner</a>, særlig vekst, krumming, forhold nær uendeligheten og flateinnhold under kurver (<a href="/wiki/Analyse" title="Analyse">analyse</a> – <a href="/wiki/Isaac_Newton" title="Isaac Newton">Isaac Newton</a>, <a href="/wiki/Gottfried_Leibniz" title="Gottfried Leibniz">Gottfried Wilhelm Leibniz</a>, slutten av <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a>),</li> <li>beskrivelsen av fysiske størrelser (<a href="/wiki/Differensialligning" title="Differensialligning">differensialligninger</a>, <a href="/wiki/Partielle_differensialligninger" title="Partielle differensialligninger">partielle differensialligninger</a>, <a href="/wiki/Vektoranalyse" title="Vektoranalyse">vektoranalyse</a> – <a href="/wiki/Leonhard_Euler" title="Leonhard Euler">Leonhard Euler</a>, <a href="/w/index.php?title=Bernoulli&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bernoulli (ikke skrevet ennå)">Bernoulli</a>-brødrene, <a href="/wiki/Pierre-Simon_Laplace" title="Pierre-Simon Laplace">Pierre-Simon Laplace</a>, <a href="/wiki/Carl_Friedrich_Gauss" title="Carl Friedrich Gauss">Carl Friedrich Gauss</a>, <a href="/wiki/Sim%C3%A9on_Denis_Poisson" title="Siméon Denis Poisson">Siméon Denis Poisson</a>, <a href="/wiki/Jean_Baptiste_Joseph_Fourier" class="mw-redirect" title="Jean Baptiste Joseph Fourier">Jean Baptiste Joseph Fourier</a>, <a href="/wiki/George_Green" title="George Green">George Green</a>, <a href="/wiki/George_Gabriel_Stokes" title="George Gabriel Stokes">George Gabriel Stokes</a>, <a href="/wiki/David_Hilbert" title="David Hilbert">David Hilbert</a>, <a href="/wiki/1700-tallet" class="mw-redirect" title="1700-tallet">1700-tallet</a> til <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a>),</li> <li>perfeksjoneringen av analysen ved innføringen av <a href="/wiki/Komplekse_tall" class="mw-redirect" title="Komplekse tall">komplekse tall</a> (<a href="/w/index.php?title=Funksjonsteori&action=edit&redlink=1" class="new" title="Funksjonsteori (ikke skrevet ennå)">funksjonsteori</a> – <a href="/wiki/Carl_Friedrich_Gauss" title="Carl Friedrich Gauss">Carl Friedrich Gauss</a>, <a href="/wiki/Augustin_Louis_Cauchy" title="Augustin Louis Cauchy">Cauchy</a>, <a href="/wiki/Karl_Weierstrass" title="Karl Weierstrass">Karl Weierstrass</a>, <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a>),</li> <li>beregninger av krummede flater og rom (<a href="/wiki/Differensialgeometri" title="Differensialgeometri">differensialgeometri</a> – <a href="/wiki/Carl_Friedrich_Gauss" title="Carl Friedrich Gauss">Carl Friedrich Gauss</a>, <a href="/wiki/Bernhard_Riemann" title="Bernhard Riemann">Bernhard Riemann</a>, <a href="/wiki/Tullio_Levi-Civita" title="Tullio Levi-Civita">Tullio Levi-Civita</a>, 1800-tallet),</li> <li><a href="/wiki/Statistikk" title="Statistikk">statistikk</a> og <a href="/wiki/Dataanalyse" class="mw-redirect" title="Dataanalyse">dataanalyse</a> – <a href="/wiki/Ronald_Fisher" title="Ronald Fisher">Ronald Fisher</a>, <a href="/wiki/Karl_Pearson" title="Karl Pearson">Karl Pearson</a>, 1900- og 2000-tall.</li> <li>det systematiske studiet av symmetrier (<a href="/wiki/Gruppe_(matematikk)" title="Gruppe (matematikk)">gruppeteori</a> – <a href="/wiki/%C3%89variste_Galois" title="Évariste Galois">Évariste Galois</a>, <a href="/wiki/Niels_Henrik_Abel" title="Niels Henrik Abel">Niels Henrik Abel</a>, <a href="/wiki/Felix_Klein" title="Felix Klein">Felix Klein</a>, <a href="/wiki/Sophus_Lie" title="Sophus Lie">Sophus Lie</a>, 1800-tallet),</li> <li>oppklaringer av uendelighetsparadoksene (<a href="/wiki/Mengdel%C3%A6re" title="Mengdelære">mengdelære</a> og <a href="/wiki/Logikk" title="Logikk">logikk</a> – <a href="/wiki/Georg_Cantor" title="Georg Cantor">Georg Cantor</a>, <a href="/wiki/Gottlob_Frege" title="Gottlob Frege">Gottlob Frege</a>, <a href="/wiki/Bertrand_Russell" title="Bertrand Russell">Bertrand Russell</a>, <a href="/w/index.php?title=Ernst_Zermelo&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ernst Zermelo (ikke skrevet ennå)">Ernst Zermelo</a>, <a href="/w/index.php?title=Abraham_Adolf_Fraenkel&action=edit&redlink=1" class="new" title="Abraham Adolf Fraenkel (ikke skrevet ennå)">Abraham Adolf Fraenkel</a>, begynnelsen av <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a>),</li> <li>undersøkelse av strukturer og teorier</li> <li>approksimative løsninger og beregning med datamaskiner (<a href="/wiki/Numerisk_analyse" title="Numerisk analyse">numerisk analyse</a> - <a href="/wiki/John_von_Neumann" title="John von Neumann">John von Neumann</a>, fra 1945 )</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Ugyldige_bevis" title="Ugyldige bevis">Ugyldige bevis</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_ul%C3%B8ste_matematiske_g%C3%A5ter" title="Liste over uløste matematiske gåter">Liste over uløste matematiske gåter</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Liste_over_viktige_matematiske_tidsskrift&action=edit&redlink=1" class="new" title="Liste over viktige matematiske tidsskrift (ikke skrevet ennå)">Liste over viktige matematiske tidsskrift</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-COLLINS-1"><b>^</b> <a href="#cite_ref-COLLINS_1-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-COLLINS_1-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). <i>Dictionary of mathematics</i>. Glasgow: Collins. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-00-434347-6" title="Spesial:Bokkilder/0-00-434347-6">0-00-434347-6</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.au=E.J.Borowski%2C+J.M.Borwein&rft.btitle=Dictionary+of+mathematics&rft.date=1989&rft.genre=book&rft.isbn=0-00-434347-6&rft.place=Glasgow&rft.pub=Collins&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-JOUR1-2"><b><a href="#cite_ref-JOUR1_2-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#JOUR">P.Jourdain: <i>The Nature of Mathematics</i></a></span> </li> <li id="cite_note-SIAM1-3"><b><a href="#cite_ref-SIAM1_3-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">M.S.Klamkin, red. (1987). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.no/books?id=QqIVL2F7_kUC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false"><i>Mathematical modelling: Classroom notes in applied mathematics</i></a>. SIAM. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-89871-204-1" title="Spesial:Bokkilder/0-89871-204-1">0-89871-204-1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.btitle=Mathematical+modelling%3A+Classroom+notes+in+applied+mathematics&rft.date=1987&rft.genre=book&rft.isbn=0-89871-204-1&rft.pub=SIAM&rft_id=https%3A%2F%2Fbooks.google.no%2Fbooks%3Fid%3DQqIVL2F7_kUC%26printsec%3Dfrontcover%26hl%3Dno%23v%3Donepage%26q%26f%3Dfalse&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-UDIR-4"><b><a href="#cite_ref-UDIR_4-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/">www.udir.no</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20191204144553/https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/">Arkivert</a> 4. desember 2019 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. <i>Grunnleggende ferdigheter: Regning</i> (Utdanningsdirektoratet). Besøkt 4. desember 2019</span> </li> <li id="cite_note-YADAV-5"><b><a href="#cite_ref-YADAV_5-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">D.K.Yadav (2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.researchgate.net/publication/313678763_EXACT_DEFINITION_OF_MATHEMATICS">«Exact definitions of mathematics»</a>. <i>Internation Research Journal of Mathematics, Engineering and IT</i> (på engelsk) (1 utg.). 4: 34-42.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.atitle=Exact+definitions+of+mathematics&rft.au=D.K.Yadav&rft.date=2017&rft.genre=article&rft.jtitle=Internation+Research+Journal+of+Mathematics%2C+Engineering+and+IT&rft.pages=34-42&rft.volume=4&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.researchgate.net%2Fpublication%2F313678763_EXACT_DEFINITION_OF_MATHEMATICS&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-COURANT1-6"><b><a href="#cite_ref-COURANT1_6-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#COURANT">R.Courant, H.Robbins: <i>What is Mathematics</i></a>, Forord</span> </li> <li id="cite_note-ABSTR-7"><b><a href="#cite_ref-ABSTR_7-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">H.B.Sinaceur (2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://journals.openedition.org/philosophiascientiae/914?lang=en">«Facets and levels of mathematical abstraction»</a>. <i>Philosophia Scientiæ</i> (på engelsk). 18 (1): 81-112.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.atitle=Facets+and+levels+of+mathematical+abstraction&rft.au=H.B.Sinaceur&rft.date=2014&rft.genre=article&rft.issue=1&rft.jtitle=Philosophia+Scienti%C3%A6&rft.pages=81-112&rft.volume=18&rft_id=https%3A%2F%2Fjournals.openedition.org%2Fphilosophiascientiae%2F914%3Flang%3Den&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-CAJORI-8"><b><a href="#cite_ref-CAJORI_8-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">F.Cajori (2007). <i>A history of mathematical notations</i>. 1 og 2. Cosimo. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-60206-684-7" title="Spesial:Bokkilder/978-1-60206-684-7">978-1-60206-684-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.au=F.Cajori&rft.btitle=A+history+of+mathematical+notations&rft.date=2007&rft.genre=book&rft.isbn=978-1-60206-684-7&rft.pub=Cosimo&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-FIELDS-9"><b><a href="#cite_ref-FIELDS_9-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://forskning.no/matematikk/sier-nei-takk-til-fieldsmedaljen/1031283">forskning.no</a> <i>Sier nei takk til Fieldsmedaljen</i>. Publisert august 2006. Besøkt 2. desember 2019</span> </li> <li id="cite_note-ABEL-10"><b><a href="#cite_ref-ABEL_10-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=169828&sek=26939">kongehuste.no</a> <i>Abelprisen 2019</i>. Publisert mai 2019. Besøkt 2. desember 2019</span> </li> <li id="cite_note-NMAT-11"><b><a href="#cite_ref-NMAT_11-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.matematikkforeningen.no/viggo-brun-prisen/">web.matematikkforeningen.no</a> <i>Norsk matematisk forening: Viggo Brun-prisen</i>. Besøkt 2. desember 2019</span> </li> <li id="cite_note-NOBEL-12"><b><a href="#cite_ref-NOBEL_12-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">J.E.Morrill (1995). «A Nobel Prize in Mathematics». <i>The American Mathematical Monthly</i> (på engelsk). 102 (10): 888-892.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.atitle=A+Nobel+Prize+in+Mathematics&rft.au=J.E.Morrill&rft.date=1995&rft.genre=article&rft.issue=10&rft.jtitle=The+American+Mathematical+Monthly&rft.pages=888-892&rft.volume=102&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-REVIEW1-13"><b><a href="#cite_ref-REVIEW1_13-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ams.org/publications/math-reviews/math-reviews">www.ams.org</a> <i>Mathematical Reviews</i>. Besøkt 4. desember 2019</span> </li> <li id="cite_note-REVIEW2-14"><b><a href="#cite_ref-REVIEW2_14-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">M.B.Sevryuk (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ams.org/journals/bull/2006-43-01/S0273-0979-05-01069-4/S0273-0979-05-01069-4.pdf">«Book Reviews: Arnold's problems (Vladimir I. Arnold)»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Bullentin of the American Mathematical Society</i> (på engelsk). 43 (1): 101-109.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.atitle=Book+Reviews%3A+Arnold%27s+problems+%28Vladimir+I.+Arnold%29&rft.au=M.B.Sevryuk&rft.date=2005&rft.genre=article&rft.issue=1&rft.jtitle=Bullentin+of+the+American+Mathematical+Society&rft.pages=101-109&rft.volume=43&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ams.org%2Fjournals%2Fbull%2F2006-43-01%2FS0273-0979-05-01069-4%2FS0273-0979-05-01069-4.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-FIELDS2018-15"><b><a href="#cite_ref-FIELDS2018_15-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.mathunion.org/imu-awards/fields-medal/fields-medals-2018">www.mathunion.org</a> <i>Fields Medals 2018</i>. Besøkt 4. desember 2019</span> </li> <li id="cite_note-GARDNER-16"><b><a href="#cite_ref-GARDNER_16-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">M.Gardner (1965). <i>Mathematical puzzles and diversions</i>. New York: Pelican. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-14-02-0713-9" title="Spesial:Bokkilder/0-14-02-0713-9">0-14-02-0713-9</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.au=M.Gardner&rft.btitle=Mathematical+puzzles+and+diversions&rft.date=1965&rft.genre=book&rft.isbn=0-14-02-0713-9&rft.place=New+York&rft.pub=Pelican&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-KUNST-17"><b><a href="#cite_ref-KUNST_17-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.uib.no/math/58058/matematikk-som-kunst-og-vitenskap">www.uib.no</a> <i>Matematikk som kunst og vitenskap</i>. Besøkt 2. desember 2019</span> </li> <li id="cite_note-TERM1-18"><b><a href="#cite_ref-TERM1_18-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#TERM">S.Schwartzman: <i>The words of mathematics</i></a>, s.132</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><cite id="JOUR" class="citation book">Jourdain, Philip E.B. (2003). «The Nature of Mathematics». I James R. Newman. <i>The World of Mathematics</i>. Dover. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-486-43268-8" title="Spesial:Bokkilder/0-486-43268-8">0-486-43268-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.atitle=The+Nature+of+Mathematics&rft.au=Jourdain%2C+Philip+E.B.&rft.btitle=The+World+of+Mathematics.&rft.date=2003&rft.genre=bookitem&rft.isbn=0-486-43268-8&rft.place=Dover&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <ul><li><cite id="COURANT" class="citation book">R.Courant, H.Robbins (1941). <i>What is Mathematics?</i>. Oxford University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-19-502517-2" title="Spesial:Bokkilder/0-19-502517-2">0-19-502517-2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.au=R.Courant%2C+H.Robbins&rft.btitle=What+is+Mathematics%3F&rft.date=1941&rft.genre=book&rft.isbn=0-19-502517-2&rft.place=Oxford+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <ul><li><cite class="citation book">Peterson, Ivars (2001). <i>Mathematical Tourist, New and Updated Snapshots of Modern Mathematics</i>. Owl Books. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-8050-7159-8" title="Spesial:Bokkilder/0-8050-7159-8">0-8050-7159-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.au=Peterson%2C+Ivars&rft.btitle=Mathematical+Tourist%2C+New+and+Updated+Snapshots+of+Modern+Mathematics.&rft.date=2001&rft.genre=book&rft.isbn=0-8050-7159-8&rft.pub=Owl+Books&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <ul><li><cite class="citation book">Thorvaldsen, Steinar (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160304190119/http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3247/book.pdf"><i>Matematisk kulturhistorie.</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Tromsø: Eureka. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-7389-045-7" title="Spesial:Bokkilder/82-7389-045-7">82-7389-045-7</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3247/book.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 4. mars 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.au=Thorvaldsen%2C+Steinar&rft.btitle=Matematisk+kulturhistorie.&rft.date=2002&rft.genre=book&rft.isbn=82-7389-045-7&rft.place=Troms%C3%B8&rft.pub=Eureka&rft_id=http%3A%2F%2Fmunin.uit.no%2Fbitstream%2Fhandle%2F10037%2F3247%2Fbook.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <ul><li><cite id="TERM" class="citation book">Steven Schwartzman (1994). <i>The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English</i>. Washington, DC: The Mathematical Association of America. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-88385-511-9" title="Spesial:Bokkilder/0-88385-511-9">0-88385-511-9</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.au=Steven+Schwartzman&rft.btitle=The+words+of+mathematics.++An+etymological+dictionary+of+mathematical+terms+used+in+English.&rft.date=1994&rft.genre=book&rft.isbn=0-88385-511-9&rft.place=Washington%2C+DC&rft.pub=The+Mathematical+Association+of+America&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <ul><li><cite id="CBB" class="citation book">C.B.Boyer (1968). <i>A history of mathematics</i>. Princeton, USA: John Wiley & Sons, Inc. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-691-02391-3" title="Spesial:Bokkilder/0-691-02391-3">0-691-02391-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMatematikk&rft.au=C.B.Boyer&rft.btitle=A+history+of+mathematics&rft.date=1968&rft.genre=book&rft.isbn=0-691-02391-3&rft.place=Princeton%2C+USA&rft.pub=John+Wiley+%26+Sons%2C+Inc&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Matematikk&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Mathematics" class="extiw" title="commons:Category:Mathematics">Mathematics</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q395?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li>Utdanning.no sin <a rel="nofollow" class="external text" href="http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/matematiker">yrkesbeskrivelse av matematiker</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.matematikk.net">Matematikkforum med regelbøker</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170708223831/http://www.forelesning.no/">E-læring i matematikk</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.matematikk.info">Matematikkoppgaver</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.matematikk.org">Det nasjonale nettstedet for matematikk</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.matematikkforeningen.no/">Norsk matematisk forening</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sp1.skoleveven.no/">Matte.no</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070928023351/http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=212147">Læreplan i matematikk, 1.-10. årstrinn, VG1P, VG1T, VG2P og VG2T</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mscand.dk/">Mathematica Scandinavica (tidsskrift)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.normat.no/">Normat – Nordisk matematisk tidsskrift</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://mathworld.wolfram.com/">Wolfram MathWorld (engelsk)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://integrals.wolfram.com/">Wolfram Integrals (engelsk)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://forskning.no/historie-vitenskapshistorie-matematikk/2008/02/slik-har-matematikken-utviklet-seg">Slik har matematikken utviklet seg</a> - artikkel fra forskning.no 27.4.05</li></ul> <p><br /> </p> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Hovedområder_i_matematikk" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Matematikk" title="Mal:Matematikk"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Matematikk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Matematikk (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Matematikk" title="Spesial:Rediger side/Mal:Matematikk"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Hovedområder_i_matematikk" style="font-size:114%;margin:0 4em">Hovedområder i <a class="mw-selflink selflink">matematikk</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Algebra" title="Algebra">Algebra</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Matematisk_analyse" title="Matematisk analyse">Analyse</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Anvendt_matematikk" title="Anvendt matematikk">Anvendt matematikk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Geometri" title="Geometri">Geometri</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kombinatorikk" title="Kombinatorikk">Kombinatorikk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Numerisk_analyse" title="Numerisk analyse">Numerisk analyse</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Topologi" title="Topologi">Topologi</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Statistikk" title="Statistikk">Statistikk</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Vitenskap" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Vitenskap" title="Mal:Vitenskap"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Vitenskap" title="Maldiskusjon:Vitenskap"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Vitenskap" title="Spesial:Rediger side/Mal:Vitenskap"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Vitenskap" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Vitenskap" title="Vitenskap">Vitenskap</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Naturvitenskap" title="Naturvitenskap">Naturvitenskap</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a class="mw-selflink selflink">Matematikk</a></li> <li><a href="/wiki/Informatikk" title="Informatikk">Informatikk</a></li> <li><a href="/wiki/Fysikk" title="Fysikk">Fysikk</a></li> <li><a href="/wiki/Kjemi" title="Kjemi">Kjemi</a></li> <li><a href="/wiki/Geofag" class="mw-redirect" title="Geofag">Geofag</a></li> <li><a href="/wiki/Biologi" title="Biologi">Biologi</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="6" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:PrirodneNauke.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/PrirodneNauke.svg/50px-PrirodneNauke.svg.png" decoding="async" width="50" height="50" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/PrirodneNauke.svg/75px-PrirodneNauke.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/PrirodneNauke.svg/100px-PrirodneNauke.svg.png 2x" data-file-width="128" data-file-height="128" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Helse</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Medisin" title="Medisin">Medisin</a></li> <li><a href="/wiki/Farmasi" title="Farmasi">Farmasi</a></li> <li><a href="/wiki/Psykologi" title="Psykologi">Psykologi</a></li> <li><a href="/wiki/Odontologi" title="Odontologi">Odontologi</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Samfunnsvitenskap" title="Samfunnsvitenskap">Samfunnsvitenskap</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Samfunns%C3%B8konomi" title="Samfunnsøkonomi">Samfunnsøkonomi</a></li> <li><a href="/wiki/Sosiologi" title="Sosiologi">Sosiologi</a></li> <li><a href="/wiki/Statsvitenskap" title="Statsvitenskap">Statsvitenskap</a> og <a href="/wiki/Organisasjonsteori" title="Organisasjonsteori">Organisasjonsteori</a></li> <li><a href="/wiki/Sosialantropologi" title="Sosialantropologi">Sosialantropologi</a></li> <li><a href="/wiki/Pedagogikk" title="Pedagogikk">Pedagogikk</a></li> <li><a href="/wiki/Samfunnsgeografi" title="Samfunnsgeografi">Samfunnsgeografi</a></li> <li><a href="/wiki/Demografi" title="Demografi">Demografi</a></li> <li><a href="/wiki/Medievitenskap" title="Medievitenskap">Medievitenskap</a></li> <li><a href="/wiki/Informasjonsvitenskap" title="Informasjonsvitenskap">Informasjonsvitenskap</a></li> <li><a href="/wiki/Bibliotekvitenskap" title="Bibliotekvitenskap">Bibliotekvitenskap</a></li> <li><a href="/wiki/Rettsvitenskap" title="Rettsvitenskap">Rettsvitenskap</a></li> <li><a href="/wiki/Kriminologi" title="Kriminologi">Kriminologi</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Humaniora" title="Humaniora">Humaniora</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Lingvistikk" title="Lingvistikk">Lingvistikk</a></li> <li><a href="/wiki/Litteraturvitenskap" title="Litteraturvitenskap">Litteraturvitenskap</a></li> <li><a href="/wiki/Historie" title="Historie">Historie</a></li> <li><a href="/wiki/Arkeologi" title="Arkeologi">Arkeologi</a></li> <li><a href="/wiki/Folkloristikk" title="Folkloristikk">Folkloristikk</a> og <a href="/wiki/Etnologi" title="Etnologi">Etnologi</a></li> <li><a href="/wiki/Kunsthistorie" title="Kunsthistorie">Kunsthistorie</a></li> <li><a href="/wiki/Teologi" title="Teologi">Teologi</a></li> <li><a href="/wiki/Filosofi" title="Filosofi">Filosofi</a></li> <li><a href="/wiki/Logikk" title="Logikk">Logikk</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Teknologi" title="Teknologi">Teknologi</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Petroleumsteknologi" title="Petroleumsteknologi">Petroleumsteknologi</a></li> <li><a href="/wiki/Geoteknikk" title="Geoteknikk">Geoteknikk</a></li> <li><a href="/wiki/Materialvitenskap" title="Materialvitenskap">Materialvitenskap</a></li> <li><a href="/wiki/Metallurgi" title="Metallurgi">Metallurgi</a></li> <li><a href="/wiki/Arkitektur" title="Arkitektur">Arkitektur</a></li> <li><a href="/wiki/Elektronikk" title="Elektronikk">Elektronikk</a></li> <li><a href="/wiki/Informasjons-_og_kommunikasjonsteknologi" title="Informasjons- og kommunikasjonsteknologi">Informasjonsteknologi</a></li> <li><a href="/wiki/Kommunikasjonsteknologi" title="Kommunikasjonsteknologi">Kommunikasjonsteknologi</a></li> <li><a href="/wiki/Telekommunikasjon" title="Telekommunikasjon">Telekommunikasjon</a></li> <li><a href="/wiki/Teknisk_kybernetikk" title="Teknisk kybernetikk">Teknisk kybernetikk</a></li> <li><a href="/wiki/Elektrokjemi" title="Elektrokjemi">Elektrokjemi</a></li> <li><a href="/wiki/Kjemiteknikk" title="Kjemiteknikk">Kjemiteknikk</a></li> <li><a href="/wiki/Bioteknologi" title="Bioteknologi">Bioteknologi</a></li> <li><a href="/wiki/Nanoteknologi" title="Nanoteknologi">Nanoteknologi</a></li> <li><a href="/wiki/Industriell_design" title="Industriell design">Industriell design</a></li> <li><a href="/wiki/Produktdesign" class="mw-disambig" title="Produktdesign">Produktdesign</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Relaterte artikler</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Vitenskapelig_metode" title="Vitenskapelig metode">Vitenskapelig metode</a></li> <li><a href="/wiki/Vitenskapsteori" title="Vitenskapsteori">Vitenskapsteori</a></li> <li><a href="/wiki/Pseudovitenskap" title="Pseudovitenskap">Pseudovitenskap</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div> <ul><li><a href="/wiki/Norsk_inndeling_av_vitenskapsdisipliner" title="Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner">Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner</a> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/20px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png" decoding="async" width="20" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/30px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/40px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 2x" data-file-width="36" data-file-height="31" /></a></span> <a href="/wiki/Kategori:Vitenskap" title="Kategori:Vitenskap"><b>Kategori</b></a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/matematikk">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/matematik">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/mathematics">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/mathematics/">Canadian Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://mathworld.wolfram.com/Mathematics.html">MathWorld</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/mathematik-20">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/mathematique/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4037944-9">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85082139">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11932434c">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11932434c">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/008274">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00571521">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph117231">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX4576260">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/7db88d7c-d47d-4a04-b58c-07afdf54ff7f">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Matematikk&oldid=23957338">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Matematikk&oldid=23957338</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Matematikk" title="Kategori:Matematikk">Matematikk</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 14. nov. 2023 kl. 11:24.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Matematikk&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-57488d5c7d-jwbqv","wgBackendResponseTime":242,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.484","walltime":"0.868","ppvisitednodes":{"value":3927,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":56256,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":3785,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":10,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":14,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":33590,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":15,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 505.624 1 -total"," 38.25% 193.422 1 Mal:Autoritetsdata"," 25.15% 127.174 3 Mal:Navboks"," 24.39% 123.310 3 Mal:Navbox"," 18.86% 95.354 1 Mal:Matematikk"," 12.16% 61.495 10 Mal:Kilde_bok"," 11.89% 60.098 1 Mal:Offisielle_lenker"," 5.89% 29.775 3 Mal:Tr"," 4.21% 21.311 4 Mal:Kilde_artikkel"," 2.15% 10.873 1 Mal:Vitenskap"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.305","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":9766661,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-67876799fc-tsf56","timestamp":"20241127151414","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Matematikk","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Matematikk","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q395","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q395","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2003-10-08T14:03:54Z","dateModified":"2023-11-14T10:24:40Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/2\/21\/Euclid.jpg","headline":"l\u00e6ren om tall"}</script> </body> </html>