CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Slaveri – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"9749fe4e-82a8-4e58-b785-a154f7a4af3b","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Slaveri","wgTitle":"Slaveri","wgCurRevisionId":24794287,"wgRevisionId":24794287,"wgArticleId":26515,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger referanser","Artikler som trenger presiseringer","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Slaveri","Samfunn","Etikk","Afroamerikansk historie"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext" ,"wgRelevantPageName":"Slaveri","wgRelevantArticleId":26515,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q8463","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform", "platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section", "ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b3/Proclamation_esclavage.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1694"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b3/Proclamation_esclavage.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1129"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="904"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Slaveri – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Slaveri"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Slaveri"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Slaveri rootpage-Slaveri skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Slaveri" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Slaveri" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Slaveri" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Slaveri" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Slaveriets_historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Slaveriets_historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Slaveriets historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Slaveriets_historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Slaveriets historie</span> </button> <ul id="toc-Slaveriets_historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Antikken" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Antikken"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>Antikken</span> </div> </a> <ul id="toc-Antikken-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Gudommelige_regler_for_slavehold_i_Bibelen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Gudommelige_regler_for_slavehold_i_Bibelen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1.1</span> <span>Gudommelige regler for slavehold i Bibelen</span> </div> </a> <ul id="toc-Gudommelige_regler_for_slavehold_i_Bibelen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Nyere_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nyere_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2</span> <span>Nyere tid</span> </div> </a> <ul id="toc-Nyere_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kampanjen_og_forbudet_mot_slaveri" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kampanjen_og_forbudet_mot_slaveri"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.3</span> <span>Kampanjen og forbudet mot slaveri</span> </div> </a> <ul id="toc-Kampanjen_og_forbudet_mot_slaveri-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Abolisjonismen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Abolisjonismen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.3.1</span> <span>Abolisjonismen</span> </div> </a> <ul id="toc-Abolisjonismen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Andre_forhold" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_forhold"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.4</span> <span>Andre forhold</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_forhold-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Frakt_av_afrikanske_slaver" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Frakt_av_afrikanske_slaver"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.5</span> <span>Frakt av afrikanske slaver</span> </div> </a> <ul id="toc-Frakt_av_afrikanske_slaver-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Sukkerslavene_i_Karibia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Sukkerslavene_i_Karibia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.5.1</span> <span>Sukkerslavene i Karibia</span> </div> </a> <ul id="toc-Sukkerslavene_i_Karibia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Trelldom_og_slaveri_i_Norden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Trelldom_og_slaveri_i_Norden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.5.2</span> <span>Trelldom og slaveri i Norden</span> </div> </a> <ul id="toc-Trelldom_og_slaveri_i_Norden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Slaveri_som_straffarbeid_i_Danmark-Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Slaveri_som_straffarbeid_i_Danmark-Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.6</span> <span>Slaveri som straffarbeid i Danmark-Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Slaveri_som_straffarbeid_i_Danmark-Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Europeere_som_slaver" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Europeere_som_slaver"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Europeere som slaver</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Europeere_som_slaver-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Europeere som slaver</span> </button> <ul id="toc-Europeere_som_slaver-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Nord-Afrika" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nord-Afrika"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Nord-Afrika</span> </div> </a> <ul id="toc-Nord-Afrika-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Amerika" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Amerika"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Amerika</span> </div> </a> <ul id="toc-Amerika-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-India" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#India"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>India</span> </div> </a> <ul id="toc-India-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Frikjøp_av_europeiske_slaver" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Frikjøp_av_europeiske_slaver"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Frikjøp av europeiske slaver</span> </div> </a> <ul id="toc-Frikjøp_av_europeiske_slaver-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Muslimske_slaver" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Muslimske_slaver"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Muslimske slaver</span> </div> </a> <ul id="toc-Muslimske_slaver-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Slaveri</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 156 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-156" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">156 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Slaveri" title="Slaveri – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Slaveri" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Slaveri" title="Slaveri – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Slaveri" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Slaveri" title="Slaveri – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Slaveri" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A6lur" title="Trælur – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Trælur" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/%C3%9Er%C3%A6lahald" title="Þrælahald – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Þrælahald" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D1%89%D1%8B%D0%BB%D3%80%D1%8B%D0%B3%D1%8A%D1%83%D1%8D" title="ПщылӀыгъуэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="ПщылӀыгъуэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгэбзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Slawerny" title="Slawerny – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Slawerny" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Sklaverei" title="Sklaverei – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Sklaverei" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%89%A3%E1%88%AD%E1%8A%90%E1%89%B5" title="ባርነት – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ባርነት" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/%C3%9E%C4%93owd%C5%8Dm" title="Þēowdōm – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Þēowdōm" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D8%A8%D9%88%D8%AF%D9%8A%D8%A9" title="عبودية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="عبودية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Esclavitut" title="Esclavitut – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Esclavitut" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Esclavit%C3%BA" title="Esclavitú – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Esclavitú" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Tembigu%C3%A1i_reko" title="Tembiguái reko – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Tembiguái reko" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ay mw-list-item"><a href="https://ay.wikipedia.org/wiki/T%27aqisiy%C3%A4wi" title="T'aqisiyäwi – aymara" lang="ay" hreflang="ay" data-title="T'aqisiyäwi" data-language-autonym="Aymar aru" data-language-local-name="aymara" class="interlanguage-link-target"><span>Aymar aru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Quldarl%C4%B1q" title="Quldarlıq – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Quldarlıq" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D9%88%D9%84_%D8%B3%D8%A7%D8%AE%D9%84%D8%A7%D9%85%D8%A7%D9%82" title="قول ساخلاماق – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="قول ساخلاماق" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%A6%E0%A6%BE%E0%A6%B8%E0%A6%A4%E0%A7%8D%E0%A6%AC" title="দাসত্ব – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="দাসত্ব" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Hulun" title="Hulun – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Hulun" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/L%C3%B4%CD%98-l%C4%93_ch%C3%A8-t%C5%8D%CD%98" title="Lô͘-lē chè-tō͘ – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Lô͘-lē chè-tō͘" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D2%A0%D0%BE%D0%BB%D0%BB%D0%BE%D2%A1" title="Ҡоллоҡ – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Ҡоллоҡ" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D0%B1%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%B0" title="Рабства – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Рабства" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D0%B1%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%B0" title="Рабства – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Рабства" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Pag-uripon" title="Pag-uripon – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Pag-uripon" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%BE%D0%B1%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Робство – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Робство" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Sklaverei" title="Sklaverei – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Sklaverei" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%96%E0%BE%B2%E0%BD%93%E0%BC%8B%E0%BD%82%E0%BD%A1%E0%BD%BC%E0%BD%82%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BD%B2%E0%BD%84%E0%BC%8B%E0%BD%A3%E0%BD%B4%E0%BD%82%E0%BD%A6%E0%BC%8D" title="བྲན་གཡོག་རིང་ལུགས། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="བྲན་གཡོག་རིང་ལུགས།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Robovlasni%C5%A1tvo" title="Robovlasništvo – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Robovlasništvo" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Sklaverezh" title="Sklaverezh – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Sklaverezh" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%BE%D0%B3%D0%BE%D0%BE%D0%BB%D1%88%D0%BE%D0%BB%D0%B3%D0%BE" title="Богоолшолго – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Богоолшолго" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Esclavitud" title="Esclavitud – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Esclavitud" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D1%83%D1%80%D0%B0%D0%BB%C4%83%D1%85" title="Чуралăх – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Чуралăх" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Otroctv%C3%AD" title="Otroctví – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Otroctví" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Muranda" title="Muranda – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Muranda" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tum mw-list-item"><a href="https://tum.wikipedia.org/wiki/Ukapolo" title="Ukapolo – tumbuka" lang="tum" hreflang="tum" data-title="Ukapolo" data-language-autonym="ChiTumbuka" data-language-local-name="tumbuka" class="interlanguage-link-target"><span>ChiTumbuka</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Caethwasiaeth" title="Caethwasiaeth – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Caethwasiaeth" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D8%A8%D9%88%D8%AF%D9%8A%D8%A9" title="عبودية – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="عبودية" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Sklaverei" title="Sklaverei – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Sklaverei" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Orjus" title="Orjus – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Orjus" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%94%CE%BF%CF%85%CE%BB%CE%B5%CE%AF%CE%B1" title="Δουλεία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Δουλεία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Slavery" title="Slavery – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Slavery" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Esclavitud" title="Esclavitud – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Esclavitud" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Sklaveco" title="Sklaveco – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Sklaveco" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Esclavit%C3%BA" title="Esclavitú – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Esclavitú" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Esklabotza" title="Esklabotza – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Esklabotza" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%A8%D8%B1%D8%AF%D9%87%E2%80%8C%D8%AF%D8%A7%D8%B1%DB%8C" title="برده‌داری – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="برده‌داری" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Gulami" title="Gulami – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Gulami" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Esclavage" title="Esclavage – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Esclavage" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Slavernij" title="Slavernij – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Slavernij" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ff mw-list-item"><a href="https://ff.wikipedia.org/wiki/Kor%C9%97o" title="Korɗo – fulfulde" lang="ff" hreflang="ff" data-title="Korɗo" data-language-autonym="Fulfulde" data-language-local-name="fulfulde" class="interlanguage-link-target"><span>Fulfulde</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Scl%C3%A1bha%C3%ADocht" title="Sclábhaíocht – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Sclábhaíocht" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A0illeachd" title="Tràilleachd – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Tràilleachd" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Escravitude" title="Escravitude – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Escravitude" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ki mw-list-item"><a href="https://ki.wikipedia.org/wiki/%C5%A8kombo" title="Ũkombo – kikuyu" lang="ki" hreflang="ki" data-title="Ũkombo" data-language-autonym="Gĩkũyũ" data-language-local-name="kikuyu" class="interlanguage-link-target"><span>Gĩkũyũ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%97%E0%AB%81%E0%AA%B2%E0%AA%BE%E0%AA%AE%E0%AB%80_%E0%AA%AA%E0%AB%8D%E0%AA%B0%E0%AA%A5%E0%AA%BE" title="ગુલામી પ્રથા – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="ગુલામી પ્રથા" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%85%B8%EC%98%88%EC%A0%9C" title="노예제 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="노예제" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Bauta" title="Bauta – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Bauta" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%8D%D5%BF%D6%80%D5%AF%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Ստրկություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Ստրկություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A4%BE%E0%A4%B8%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%A5%E0%A4%BE_(%E0%A4%AA%E0%A4%BE%E0%A4%B6%E0%A5%8D%E0%A4%9A%E0%A4%BE%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%AF)" title="दासप्रथा (पाश्चात्य) – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="दासप्रथा (पाश्चात्य)" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Robovlasni%C5%A1tvo" title="Robovlasništvo – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Robovlasništvo" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Sklaveso" title="Sklaveso – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Sklaveso" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Pannakaadipen" title="Pannakaadipen – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Pannakaadipen" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Perbudakan" title="Perbudakan – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Perbudakan" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Sclavitude" title="Sclavitude – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Sclavitude" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Schiavismo" title="Schiavismo – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Schiavismo" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A2%D7%91%D7%93%D7%95%D7%AA" title="עבדות – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="עבדות" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Batur_tukon" title="Batur tukon – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Batur tukon" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%97%E0%B3%81%E0%B2%B2%E0%B2%BE%E0%B2%AE%E0%B2%97%E0%B2%BF%E0%B2%B0%E0%B2%BF" title="ಗುಲಾಮಗಿರಿ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಗುಲಾಮಗಿರಿ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8A%D1%83%D0%BB_%D1%82%D1%83%D1%82%D1%83%D1%83" title="Къул тутуу – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Къул тутуу" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Къарачай-малкъар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9B%E1%83%9D%E1%83%9C%E1%83%90%E1%83%97%E1%83%9B%E1%83%A4%E1%83%9A%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%94%E1%83%9A%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%90" title="მონათმფლობელობა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="მონათმფლობელობა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D2%9A%D2%B1%D0%BB%D0%B4%D1%8B%D2%9B" title="Құлдық – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Құлдық" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Utumwa" title="Utumwa – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Utumwa" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Bumpika" title="Bumpika – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Bumpika" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target"><span>Kongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Esklavaj" title="Esklavaj – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Esklavaj" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Katibaj" title="Katibaj – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Katibaj" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Xulamt%C3%AE" title="Xulamtî – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Xulamtî" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%83%D0%BB%D1%87%D1%83%D0%BB%D1%83%D0%BA" title="Кулчулук – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Кулчулук" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Servitus" title="Servitus – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Servitus" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Verdz%C4%ABba" title="Verdzība – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Verdzība" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Sklaverei" title="Sklaverei – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Sklaverei" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Vergov%C4%97" title="Vergovė – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Vergovė" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Slavernie" title="Slavernie – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Slavernie" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Bo%C3%BAmbu" title="Boúmbu – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Boúmbu" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/selbaise%27u" title="selbaise'u – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="selbaise'u" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/S%27ciavismo" title="S'ciavismo – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="S'ciavismo" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Rabszolgas%C3%A1g" title="Rabszolgaság – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Rabszolgaság" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%BE%D0%BF%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Ропство – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Ропство" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Fanandevozana" title="Fanandevozana – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Fanandevozana" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%85%E0%B4%9F%E0%B4%BF%E0%B4%AE%E0%B4%A4%E0%B5%8D%E0%B4%A4%E0%B4%82" title="അടിമത്തം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="അടിമത്തം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Skjavit%C3%B9" title="Skjavitù – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Skjavitù" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A5%81%E0%A4%B2%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A4%97%E0%A4%BF%E0%A4%B0%E0%A5%80" title="गुलामगिरी – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="गुलामगिरी" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D8%A8%D9%88%D8%AF%D9%8A%D9%87" title="عبوديه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="عبوديه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Perhambaan" title="Perhambaan – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Perhambaan" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Scrabatura" title="Scrabatura – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Scrabatura" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%BE%D0%BE%D0%BB%D1%87%D0%BB%D0%BE%D0%BB" title="Боолчлол – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Боолчлол" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%80%E1%80%BB%E1%80%BD%E1%80%94%E1%80%BA%E1%80%85%E1%80%94%E1%80%85%E1%80%BA" title="ကျွန်စနစ် – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ကျွန်စနစ်" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Slavernij" title="Slavernij – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Slavernij" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A4%BE%E0%A4%B8%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%A5%E0%A4%BE" title="दासप्रथा – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="दासप्रथा" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A6%E0%A4%BE%E0%A4%B8" title="दास – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="दास" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E5%A5%B4%E9%9A%B7%E5%88%B6" title="奴隷制 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="奴隷制" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%BE%D0%BB%D0%BB%D0%B0" title="Лолла – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Лолла" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Slaawerei" title="Slaawerei – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Slaawerei" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Esclavatge" title="Esclavatge – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Esclavatge" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Qullik" title="Qullik – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Qullik" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%97%E0%A8%BC%E0%A9%81%E0%A8%B2%E0%A8%BE%E0%A8%AE%E0%A9%80" title="ਗ਼ੁਲਾਮੀ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਗ਼ੁਲਾਮੀ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Sklabitut" title="Sklabitut – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Sklabitut" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%BA%D9%84%D8%A7%D9%85%D9%8A" title="غلامي – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="غلامي" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Slievri" title="Slievri – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Slievri" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%91%E1%9E%B6%E1%9E%9F%E1%9E%97%E1%9E%B6%E1%9E%96" title="ទាសភាព – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="ទាសភាព" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/S-ciavit%C3%B9" title="S-ciavitù – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="S-ciavitù" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Slaveree" title="Slaveree – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Slaveree" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Niewolnictwo" title="Niewolnictwo – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Niewolnictwo" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Escravatura" title="Escravatura – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Escravatura" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Qulsh%C4%B1l%C4%B1q" title="Qulshılıq – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Qulshılıq" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qaraqalpaqsha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Qulluq" title="Qulluq – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Qulluq" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Sclavie" title="Sclavie – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Sclavie" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Punqu" title="Punqu – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Punqu" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D0%B1%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Рабство – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Рабство" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D0%B1%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Рабство – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Рабство" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%83%D0%BB%D1%83%D1%82" title="Кулут – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Кулут" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Iscravidade" title="Iscravidade – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Iscravidade" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Skllav%C3%ABria" title="Skllavëria – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Skllavëria" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Schiavismu" title="Schiavismu – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Schiavismu" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B7%80%E0%B7%84%E0%B6%BD%E0%B7%8A_%E0%B6%B7%E0%B7%8F%E0%B7%80%E0%B6%BA" title="වහල් භාවය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="වහල් භාවය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Slavery" title="Slavery – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Slavery" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%BA%D9%84%D8%A7%D9%85%D9%8A" title="غلامي – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="غلامي" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Otrok%C3%A1rstvo_(vyu%C5%BE%C3%ADvanie_otrokov)" title="Otrokárstvo (využívanie otrokov) – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Otrokárstvo (využívanie otrokov)" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Su%C5%BEenjstvo" title="Suženjstvo – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Suženjstvo" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Adoon" title="Adoon – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Adoon" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%DB%86%DB%8C%D9%84%D8%A7%DB%8C%DB%95%D8%AA%DB%8C" title="کۆیلایەتی – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="کۆیلایەتی" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%BE%D0%BF%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Ропство – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Ропство" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Ropstvo" title="Ropstvo – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Ropstvo" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Orjuus" title="Orjuus – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Orjuus" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Pang-aalipin" title="Pang-aalipin – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Pang-aalipin" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%85%E0%AE%9F%E0%AE%BF%E0%AE%AE%E0%AF%88_%E0%AE%AE%E0%AF%81%E0%AE%B1%E0%AF%88" title="அடிமை முறை – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="அடிமை முறை" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D0%BB%D0%BB%D1%8B%D0%BA" title="Коллык – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Коллык" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%AC%E0%B0%BE%E0%B0%A8%E0%B0%BF%E0%B0%B8%E0%B0%A4%E0%B1%8D%E0%B0%B5%E0%B0%82" title="బానిసత్వం – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="బానిసత్వం" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%97%E0%B8%B2%E0%B8%AA" title="ทาส – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ทาส" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-din mw-list-item"><a href="https://din.wikipedia.org/wiki/W%C3%ABr%C3%ABk%C3%A4%C5%8B_loony" title="Wërëkäŋ loony – dinka" lang="din" hreflang="din" data-title="Wërëkäŋ loony" data-language-autonym="Thuɔŋjäŋ" data-language-local-name="dinka" class="interlanguage-link-target"><span>Thuɔŋjäŋ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D2%92%D1%83%D0%BB%D0%BE%D0%BC%D0%B4%D0%BE%D1%80%D3%A3" title="Ғуломдорӣ – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Ғуломдорӣ" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/K%C3%B6lelik" title="Kölelik – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Kölelik" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Khwo" title="Khwo – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Khwo" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target"><span>Tyap</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D0%B1%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Рабство – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Рабство" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%BA%D9%84%D8%A7%D9%85%DB%8C" title="غلامی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="غلامی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D9%82%DB%87%D9%84%D9%84%DB%87%D9%82_%D8%AA%DB%88%D8%B2%DB%88%D9%85" title="قۇللۇق تۈزۈم – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="قۇللۇق تۈزۈم" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target"><span>ئۇيغۇرچە / Uyghurche</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/S-ciavit%C3%B9" title="S-ciavitù – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="S-ciavitù" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/N%C3%B4_l%E1%BB%87" title="Nô lệ – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Nô lệ" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Or%27apid%C3%A4mine" title="Or'apidämine – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Or'apidämine" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Pan-uuripon" title="Pan-uuripon – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Pan-uuripon" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%A5%B4%E9%9A%B6%E5%88%B6" title="奴隶制 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="奴隶制" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%A9%D7%A7%D7%9C%D7%90%D7%A4%D7%A2%D7%A8%D7%99%D7%99" title="שקלאפעריי – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="שקלאפעריי" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Oko%E1%BA%B9r%C3%BA" title="Okoẹrú – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Okoẹrú" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E5%A5%B4%E9%9A%B8%E5%88%B6" title="奴隸制 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="奴隸制" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/B%C4%B1ndestiye" title="Bındestiye – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Bındestiye" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Verguob%C4%97" title="Verguobė – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Verguobė" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%A5%B4%E9%9A%B6%E5%88%B6%E5%BA%A6" title="奴隶制度 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="奴隶制度" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q8463#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Slaveri" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Slaveri" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Slaveri"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Slaveri"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Slaveri" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Slaveri" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&oldid=24794287" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Slaveri&id=24794287&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSlaveri"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSlaveri"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Slaveri&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slaveri&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Slavery" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q8463" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">«Slave» omdirigeres hit. For elven, se <a href="/wiki/Slave_(elv)" title="Slave (elv)">Slave (elv)</a>.</div> <div class="hatnote dablink noexcerpt">«Slaver» omdirigeres hit. For folkegruppemedlemmet, se <a href="/wiki/Slavere" title="Slavere">Slavere</a>.</div><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Proclamation_esclavage.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Proclamation_esclavage.jpg/250px-Proclamation_esclavage.jpg" decoding="async" width="250" height="353" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Proclamation_esclavage.jpg/375px-Proclamation_esclavage.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b3/Proclamation_esclavage.jpg 2x" data-file-width="425" data-file-height="600" /></a><figcaption>Proklamasjon fra Victor Hugues om forbud mot slaveri på øya <a href="/wiki/Guadeloupe" title="Guadeloupe">Guadeloupe</a> i <a href="/wiki/Vest-India" class="mw-redirect" title="Vest-India">Vest-India</a>, <a href="/wiki/1._november" title="1. november">1. november</a> <a href="/wiki/1794" title="1794">1794</a>.</figcaption></figure> <p><b>Slaveri</b>, eller <b><a href="/wiki/Trell" title="Trell">trelldom</a></b>, er når et menneske innehar <a href="/wiki/Rettsvitenskap" title="Rettsvitenskap">juridisk</a> eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens <a href="/wiki/Arbeidskraft" title="Arbeidskraft">arbeidskraft</a> og til å selge den andre personen videre. Disse rettighetene vil ofte være knyttet sammen med andre rettigheter, som for eksempel retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. </p><p>Betegnelsen slaveri har også blitt brukt blant annet i Danmark og Norge om en avstraffelsesmetode, det vil si hardt straffarbeid. Uttrykket brukes også innen <a href="/wiki/Zoologi" title="Zoologi">zoologi</a> om eksempelvis <a href="/wiki/Maur" title="Maur">maur</a> som stjeler <a href="/wiki/Puppe" title="Puppe">pupper</a> fra andre maurtuer og setter dem i arbeid når de klekkes. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Slaveriets_historie">Slaveriets historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Slaveriets historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slaveriets historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Antikken">Antikken</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Antikken" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Antikken"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mines_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Mines_1.jpg/250px-Mines_1.jpg" decoding="async" width="250" height="185" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Mines_1.jpg/375px-Mines_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Mines_1.jpg/500px-Mines_1.jpg 2x" data-file-width="2346" data-file-height="1738" /></a><figcaption>Slaver i <a href="/wiki/Den_greske_antikken" class="mw-redirect" title="Den greske antikken">den greske antikken</a> i gruvearbeid i <a href="/w/index.php?title=L%C3%A1vrio&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lávrio (ikke skrevet ennå)">Lávrio</a>. Maleri på plakett av korintisk terrakotta, 500-tallet fvt.</figcaption></figure> <p>Slaveri har vært vanlig i mange kjente <a href="/wiki/Sivilisasjon" title="Sivilisasjon">sivilisasjoner</a>. Både i <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikkens</a> <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a> og <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a> var slaveri ansett som en nødvendighet, som også for en del slaver innebar bedre kår enn det frihet ville gi. De kunne oppnå privilegier av sin eier, til og med bli adoptert, mens fattigdom kunne innebære sult og få muligheter. <a href="/wiki/Aristoteles" title="Aristoteles">Aristoteles</a> uttalte at «En slave er en eiendel med en <a href="/wiki/Sjel" title="Sjel">sjel</a>», og at «bruken av husdyr og slaver er omtrent det samme; begge lar oss møte tilværelsens behov med sine fysiske anstrengelser». I første bok av <i>Politikken</i> slår han fast at «menneskeheten er delt i to: Herrer og slaver, eller om man vil, <a href="/wiki/Greker" class="mw-redirect" title="Greker">grekere</a> og <a href="/wiki/Barbar" title="Barbar">barbarer</a>» . Det høres ut som han mente at enhver som ikke var gresk, kunne – eller til og med <i>burde</i> – fanges og gjøres til slave. Imidlertid bemerket han at noen (ikke minst <a href="/wiki/Stoiker" class="mw-redirect" title="Stoiker">stoikerne</a>) hevdet at «en herres makt over slaver er mot <a href="/wiki/Natur" title="Natur">naturen</a>», og at skillet mellom herre og slave bare var et påfunn av loven, og derfor urettferdig. Slike utsagn var betydningsfulle på 1500-tallet, da man anså at Aristoteles kunne gi rett svar på alt. <a href="/wiki/Platon" title="Platon">Platon</a> sammenlignet slaven med kroppen, herren med sjelen. Han ville gjerne gjøre slutt på at grekere kunne holdes som slaver, men motsatte seg ikke at utlendinger var slaver. <a href="/wiki/Sofist" class="mw-redirect" title="Sofist">Sofisten</a> <a href="/w/index.php?title=Alkidamas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Alkidamas (ikke skrevet ennå)">Alkidamas</a><sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> krevde at <a href="/wiki/Sparta" title="Sparta">spartanerne</a> satte nabofolket messenianerne fri, og mente at skillet mellom en fri og en slave var naturstridig.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kynikerne hevdet at en slave beholdt sin frie sjel, selv om han var underlagt sin herres vilje, og <a href="/wiki/Diogenes" title="Diogenes">Diogenes</a> uttalte at den som gjorde seg avhengig av en annens tvungne arbeid, var den egentlige slaven. Men slike sofistikerte betraktninger hjalp jo ikke slavene. Romerne skilte mellom en <i>servus</i> (slave) og en <i>colonus</i> (leilending). En slave hadde status som <i>res</i> (en ting) og kunne verken skrive <a href="/wiki/Testamente" class="mw-redirect" title="Testamente">testamente</a>, vitne i en sak eller anmelde noe. Imidlertid kunne en slave straffes om han gjorde en forbrytelse, noe som beviser at romerne selv innså at slaver ikke var «ting» – i så fall kunne de jo ikke blitt straffet. <a href="/wiki/Seneca_den_eldre" title="Seneca den eldre">Seneca</a> skrev at slaveri var en kroppslig affære; sjelen forble fri. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mosaique_echansons_Bardo.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Mosaique_echansons_Bardo.jpg/250px-Mosaique_echansons_Bardo.jpg" decoding="async" width="250" height="181" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Mosaique_echansons_Bardo.jpg/375px-Mosaique_echansons_Bardo.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Mosaique_echansons_Bardo.jpg/500px-Mosaique_echansons_Bardo.jpg 2x" data-file-width="1239" data-file-height="897" /></a><figcaption><a href="/wiki/Romersk" class="mw-redirect" title="Romersk">Romersk</a> mosaikk fra 100-tallet e. Kr., funnet i <a href="/wiki/Dougga" title="Dougga">Dougga</a> i Tunisia, som viser to slaver med vinkanner, typiske slaveklær og halskjede med amulett mot <a href="/wiki/Det_onde_%C3%B8yet" class="mw-redirect" title="Det onde øyet">det onde øyet</a>.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Cicero" class="mw-redirect" title="Cicero">Cicero</a> mente at all ulikhet, som for eksempel slaveri, kunne forklares med forfall, og skrev i <i>De Republica</i> at det var lovlig å ta et beseiret folk som slaver hvis folket det var tale om, ikke kunne regjere seg selv. Verken han eller andre romerske skribenter vurderte muligheten av å avskaffe slaveriet; for dem dreide saken seg om at slaver ikke skulle utsettes for overgrep eller grusomhet. Keiser <a href="/wiki/Hadrian" title="Hadrian">Hadrian</a> beskyttet ved lov, slaver mot drap og fysiske overgrep fra eieren. Keiser <a href="/wiki/Antoninus_Pius" title="Antoninus Pius">Antoninus Pius</a> rettferdiggjorde sine humane lover om behandling av slaver med at disse lovene også var i slaveeierens interesse. For øvrig erklærte han at det ikke skulle stilles spørsmål ved herrens makt over sine slaver. Stoikere og kristne satte heller ikke spørsmål ved eksistensen av slaveri; men særlig stoikerne var kritiske til hva slaveri forårsaket. Stoikeren <a href="/wiki/Epiktet" title="Epiktet">Epiktet</a>, som selv var født som slave, lurte på om frigivning var til fordel for <i>alle</i> slaver; men han var også opptatt av den onde påvirkningen det kunne ha på folk å eie andre.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Gudommelige_regler_for_slavehold_i_Bibelen">Gudommelige regler for slavehold i Bibelen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Gudommelige regler for slavehold i Bibelen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gudommelige regler for slavehold i Bibelen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De mytologiske og moralske tekstene i <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a> nevner slaveri mange steder. For eksempel forteller <i><a href="/wiki/Det_gamle_testamentet" title="Det gamle testamentet">Det gamle testamentet</a></i> om den jødiske profeten <a href="/wiki/Moses" title="Moses">Moses</a> som ledet sitt folk ut av trelldommen i <a href="/wiki/Det_gamle_Egypt" class="mw-redirect" title="Det gamle Egypt">Egypt</a> og dermed grunnla den israelittiske nasjonen. Jødene hadde selv slaver, og <a href="/wiki/Moseloven" title="Moseloven">Moseloven</a> skiller mellom kvinner, menn og ulike folkegrupper. I <i><a href="/wiki/Andre_Mosebok" title="Andre Mosebok">Andre Mosebok</a></i> tillater <a href="/wiki/Gud" title="Gud">Gud</a> <a href="/wiki/Hebreere" title="Hebreere">hebraiske</a> fedre å selge døtrene sine som slaver for alltid, mens hebraiske menn kan selge seg selv som slaver for en periode på seks år for å betale gjeld.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <i><a href="/wiki/Tredje_Mosebok" title="Tredje Mosebok">Tredje Mosebok</a></i> tillates imidlertid <a href="/wiki/Israelittene" class="mw-redirect" title="Israelittene">israelittene</a> å kjøpe mannlige slaver fra nabofolkene og la dem gå i arv til barna som så kan eie slavene for alltid.<sup id="cite_ref-Tredje_Mosebok_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Tredje_Mosebok-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Loven tillater også eierne å pryle slavene hardt, men gjør det straffbart å drepe. For øvrig ble barn av slaver født inn i trelldom. Bibelens syn på slaveri har siden vært sterkt omdiskutert, der <a href="/wiki/Kristne" class="mw-redirect" title="Kristne">kristne</a> både har forsvart og fordømt slaveriet ut fra egne bibeltolkninger.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere. Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem, og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p><div class="quoted">Vers 44-46 i <a href="/wiki/Tredje_Mosebok" title="Tredje Mosebok">Tredje Moseboks</a> kapittel 25 i Det gamle testamentet i Bibelen, det vil si fra <a href="/wiki/Moseloven" title="Moseloven">Moseloven</a> som Gud ga til sitt utvalgte folk israelittene.<sup id="cite_ref-Tredje_Mosebok_5-1" class="reference"><a href="#cite_note-Tredje_Mosebok-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </div> </blockquote> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>: Dere som er slaver skal være lydige mot deres jordiske herrer. Vis ærlig og oppriktig respekt, på samme måten som dere ærer og er lydige mot <a href="/wiki/Kristus" title="Kristus">Kristus</a>. Pass på at dere alltid gjør jobben dere skal, også når ingen ser dere. Vær tjenere for Kristus, slik at dere gjør <a href="/wiki/Gud" title="Gud">Guds</a> vilje av et helt hjerte. Arbeid hardt og med godt humør, som om dere gjorde det for Herren Jesus og ikke for mennesker.<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p><div class="quoted"><a href="/wiki/Apostelen_Paulus" title="Apostelen Paulus">Apostelen Paulus</a>' råd til slaver i hans <a href="/wiki/Paulus%27_brev_til_efeserne" class="mw-redirect" title="Paulus' brev til efeserne">brev til efeserne</a> i Det nye testamentet i Bibelen<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </div> </blockquote> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>Annen Mosebok 2:16 Den som bortfører et menneske og selger ham, eller om han blir funnet som fange i hans hånd, han skal sannelig dø. </p><p>Timoteus 1:8-10 Men vi vet at loven er god dersom noe bruker den på lovlig vis, så han vet dette at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og syndere, for (…) menneskerøvere, (…) og alt annet som er imot den sunne lære, efter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er meg betrodd./><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p> </blockquote> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nyere_tid">Nyere tid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Nyere tid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nyere tid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Slave_sale_poster.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Slave_sale_poster.jpg/250px-Slave_sale_poster.jpg" decoding="async" width="250" height="321" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Slave_sale_poster.jpg/375px-Slave_sale_poster.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Slave_sale_poster.jpg/500px-Slave_sale_poster.jpg 2x" data-file-width="701" data-file-height="900" /></a><figcaption>Plakat som annonserer salg og utleie av slaver (St. Helena, 1829)</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_(1795).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_%281795%29.jpg/250px-Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_%281795%29.jpg" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_%281795%29.jpg/375px-Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_%281795%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_%281795%29.jpg/500px-Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_%281795%29.jpg 2x" data-file-width="900" data-file-height="900" /></a><figcaption>«Er jeg ikke et menneske og en bror?», motiv på brosjer laget for det britiske selskapet mot slavehold i 1795. Figuren ble brukt som symbol for <a href="/wiki/Abolisjonisme" title="Abolisjonisme">abolisjonisme</a> fra 1700-tallet.</figcaption></figure> <p>Slaver fra sørlige etiopiske områder ble ført nordover til det osmanske Egypt og også til havner ved Rødehavet for eksport til Arabia og Persiabukta. I 1838 ble det anslått at 10 000 til 12 000 slaver ankom Egypt årlig ved hjelp av denne ruten. Et betydelig antall av disse slavene var unge kvinner, og europeiske reisende i regionen registrerte å se et stort antall etiopiske slaver i den arabiske verden på den tiden. Det er anslått at 5000 etiopiske slaver passerte gjennom havnen i Suakin alene hvert år, på vei til Arabia, og la til at de fleste av dem var unge kvinner som endte opp med å bli prostituert av sine eiere.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>I Go Paramount-høvdingdømmene i det 19. århundre besto så mye som tre fjerdedeler av befolkningen av slaver. Blant Ashanti og Yoruba ble en tredjedel slaver. I det 19. århundre besto over halvparten av befolkningen av slaver blant Duala i Kamerun, Ibo og andre folk i nedre Niger, Kongo og Kasanje-riket og Chokwe i Angola.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Blant noen av de forskjellige islamske berbiske tuaregene i Sahara og Sahel fortsatte slaveriet i hvert fall frem til 1975. Andelen slaver varierte fra rundt 15 prosent blant Adrar til kanskje 75 prosent blant Gurma. I Senegambia, mellom 1300 og 1900, besto omtrent en tredjedel av befolkningen av slaver. I Sierra Leone i det 19. århundre var nær halvparten av befolkningen slaver.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>I 1841 var det anslagsvis åtte millioner eller ni millioner slaver i India, hvorav mange var jordbruks- eller bygningsslaver – det vil si slaver som var knyttet til landet de jobbet på, men som likevel kunne bli fremmedgjort fra det. Malabar hadde den største andelen slaver, om lag 15 prosent av den totale befolkningen. De agrestiske slavene var opprinnelig underkuede samfunn. Resten av slavene ble rekruttert individuelt ved kjøp fra forhandlere eller foreldre eller at sultende solgte seg selv, og de kan klassifiseres som husholdningsslaver.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Slaveriet i det hinduistiske India ble komplisert av slaveeiernes rituelle behov for å vite opprinnelsen til slavene sine, noe som forklarer hvorfor de fleste av dem var av innfødt opprinnelse.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Slaveri ble også utbredt i andre deler av Asia. En fjerdedel til en tredjedel av befolkningen i enkelte områder i Thailand og Burma (Myanmar) var slaver i det 17. til det 19. århundre og i slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>I våre dager kjenner de fleste i vesten best til slaveri fra europeisk <a href="/wiki/Koloni" title="Koloni">kolonihistorie</a>. Gjennom slavehandelen med <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a> ble anslagsvis <span class="nowrap">11,5 millioner</span> afrikanere fraktet over <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a>. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, men de fleste historikere anslår et antall rundt 9,5 millioner<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> ble solgt som slaver til både <a href="/wiki/S%C3%B8r-Amerika" title="Sør-Amerika">Sør-</a> og <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a>. Det store behovet for slaver i koloniene oppstod etter at sykdommer fra Europa nærmest utraderte de innfødte (<a href="/wiki/Amerikanske_urfolk" title="Amerikanske urfolk">amerikansk urbefolkning</a>). Men tilfelle er også at Isabella, den spansk dronningen, forbød slaveri av urbefolkningen med mindre de var fiendtlige eller kannibalistiske. Urbefolkningen ble styrt til å være undersåtter av kronen. Columbus ble forhindret fra å selge dem i Sevilla, og de som allerede var solgt, ble sporet, kjøpt fra sine kjøpere og løslatt. </p><p>Det er antatt at det totalt ble fraktet <span class="nowrap">9,5 millioner</span> slaver fra Afrika (her holdt utenfor arabisk frakt):<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li>38 % av slavene til portugisisk <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a>,</li> <li>16 % til spansk <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a> og spansk <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a>,</li> <li>40 % til De karibiske øyer (nederlandsk, fransk, britisk),</li> <li>4 % til britisk Nord-Amerika,</li> <li>2 % til Europa og Asia.</li></ul> <p>Rundt 17 millioner østafrikanere antas å ha blitt solgt som slaver av de arabiske slavehandlerne. Den såkalte transatlantiske slavehandelen der europeere førte afrikanere til Amerika, er den som i nyere tid er best kjent. Men i virkeligheten var den arabiske slavehandelen i Øst-Afrika betydelig verre.  </p><p>Åtte millioner afrikanere ble fraktet fra Øst-Afrika til Marokko eller Egypt via den transsahariske ruten. Totalt ni millioner mennesker ble deportert til Rødehavet eller Det indiske hav.  </p><p>Arabiske slavehandlere transporterte afrikanere fra dagens Kenya, Mosambik, Tanzania, Eritrea, Etiopia og andre deler av Øst-Afrika til Irak, Iran, Kuwait, Somalia, Tyrkia og andre deler av Midtøsten og Sør-Asia over Det indiske hav (hovedsakelig Pakistan og India). I motsetning til den transatlantiske slavehandelen, leverte arabiske slavehandlere afrikanske slaver til den muslimske verden, som på sitt høydepunkt strakte seg over tre kontinenter fra Atlanterhavet til Det fjerne østen. </p><p>Tre av fire slaver omkom før de nådde markedet der de skulle selges. Sult, sykdom eller tretthet fra lange turer var årsakene.  </p><p>Den arabiskdominerte slavehandelen i Øst-Afrika var størst på 1800-tallet, hvor cirka 1,5 million afrikanere ble tatt som slaver. </p><p>Slaveri har vært praktisert i nesten alle kulturer. Dette gjaldt også i Afrika før kolonisatorenes ankomst. Etniske grupper som Yao, Maku og Marava kjempet mot hverandre i det sentrale Øst-Afrika, mens hele folk på kontinentet handlet med mennesker de hadde tatt til fange i konflikter. </p><p>Som et resultat kom arabiske slavehandlere over allerede eksisterende institusjoner som hjalp til med å anskaffe slaver for deres mål. På Zanzibar blomstret slavehandelen. Araberne lette etter slaver for å transportere til Midtøsten eller for å jobbe med nellikavlinger. </p><p>Slaveri var også en del av forskjellige afrikanske kulturer. Når det gjaldt eksport, var stammeafrikanere de viktigste aktørene. Fordi mange afrikanske samfunn manglet fengsler, ble folk som ble tatt til fange solgt. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kampanjen_og_forbudet_mot_slaveri">Kampanjen og forbudet mot slaveri</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Kampanjen og forbudet mot slaveri" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kampanjen og forbudet mot slaveri"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Fra 1750-årene ble slaveri og slavehandel angrepet fra mange hold, først og fremst fra kvekere, metodister og opplysningstidens filosofer. </p><p>Fordømmelsen av slaveriet regnes av noen for å stamme fra <a href="/wiki/Rousseau" class="mw-redirect" title="Rousseau">Rousseaus</a> tanker om likeverd, og diskusjoner rundt slaveri og slavehandel verserte i både <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> og <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> fra <a href="/wiki/1760" title="1760">1760</a>. Av andre regnes det for å stamme fra de kristne tankene om likeverd og rettferdighet. Sachsenspiegel som ble skrevet i 1120, den mest innflytelsesrike tyske lovsamlingen fra middelalderen, fordømmer slaveri som et brudd på menneskets likhet med Gud. Før dette igjen forbyr «The Council of London» i 1002 slavehandel: «La ingen heretter våge å engasjere seg i den beryktede virksomheten, som er utbredt i England, med å selge mennesker som dyr. Disse tankestrømmene og endringene i synet på hva det vil si å være et menneske, førte til en stor politisk bevegelse i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> og <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a>, den såkalte <a href="/wiki/Abolisjonisme" title="Abolisjonisme">abolisjonismen</a>. De som på den tiden forsvarte slaveriet, var selv preget av kolonistisk tankegang, og hadde velstand å tape dersom det ble endret. </p><p>Samtidig var det den europeiske koloniseringsbevegelsen i andre halvdel av det 19. århundre som satte en stopper for slaveri i mange deler av Afrika, Øst-Asia og Sørøst-Asia. </p><p>Den britiske «imperialistiske frigjøringen» kan tilskrives den voksende kraften til den filantropiske bevegelsen og den dobbelrolle skifte i det britiske imperiets fokus, geografisk fra vest (Karibia) til øst (India), og økonomisk fra proteksjonisme til laissez-faire. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Abolisjonismen">Abolisjonismen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Abolisjonismen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Abolisjonismen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I det <a href="/wiki/Vest-Europa" title="Vest-Europa">vestlige Europa</a> og <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-</a> og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Amerika" title="Sør-Amerika">Sør-Amerika</a> var abolisjonisme en historisk bevegelse for å gjøre slutt på slavehandelen og samtidig løslate og frigjøre eksisterende slaver. Bevegelsen begynte allerede med en tidlig spansk lov på midten av <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-tallet</a>, og fortsatte særlig i <a href="/wiki/Opplysningstiden" title="Opplysningstiden">opplysningstiden</a> på 1700-tallet. <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> forbød å ta nye slaver fra 1807 og hele slaveriet i <a href="/wiki/Det_britiske_imperiet" title="Det britiske imperiet">det britiske imperiet</a> i <a href="/wiki/1833" title="1833">1833</a>. <a href="/wiki/Det_franske_koloniriket" title="Det franske koloniriket">Det franske koloniriket</a> fulgte etter med samme forbud femten år senere, mens slaveri først ble forbudt i <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> så sent som i <a href="/wiki/1865" title="1865">1865</a> med det 13. tillegg til <a href="/wiki/USAs_grunnlov" title="USAs grunnlov">USAs grunnlov</a>. Før den tiden hadde aktivister, menneskerettighetsforkjempere og abolisjonister kjempet en lang kamp for å nå disse målene. </p><p>I 1274 nevner Norges Landslov bare tidligere slaver, noe som antyder at slaveriet ble avskaffet i Norge. I 1792 vedtok <a href="/wiki/Danmark-Norge" title="Danmark-Norge">Danmark-Norge</a>, som det første land i verden, en lov som forbød handel med slaver. I realiteten var dette bare en privatisering av handelen, da forbudet i første omgang gjaldt den dansk-norske stats handel. Samme lov åpnet derimot for både privat og utenlandsk slavehandel i danske havner i en tiårig overgangsperiode. Dermed økte antallet slaver fraktet mellom danske havner frem mot det fullstendige forbudet i 1802. En regner med at omtrent 85 000 slaver ble fraktet av dansk-norske skip, hvorav 30 000 de siste <span class="nowrap">10 år.</span> Selve slaveriet ble forbudt i danske kolonier først i 1848, og mye illegal handel fant sted fra 1802 til 1850. </p><p>I 1807 ble det vedtatt at britiske skip ikke lenger kunne frakte slaver. I 1833 ble slaveriet forbudt i de britiske kolonier, og Frankrike fulgte etter i 1848. Slaveri ble forbudt i USA i 1865 og i Brasil i 1888. </p><p>Tyrkia underskrev i 1890 <a href="/w/index.php?title=Brussels_Conference_Act&action=edit&redlink=1" class="new" title="Brussels Conference Act (ikke skrevet ennå)">Brussels Conference Act</a> for å redusere slaveriet. Først i 1964 ble forbud mot slaveri tatt inn i deres eget lovverk. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_forhold">Andre forhold</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Andre forhold" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre forhold"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Kaukasuskrigene" title="Kaukasuskrigene">Russisk erobring av Kaukasia</a> førte til avskaffelse av slaveriet på 1860-tallet og erobringen av de sentralasiatiske islamske khanatene <a href="/wiki/Bukhara-khanatet" title="Bukhara-khanatet">Bukhara</a>, <a href="/wiki/Samarkand" title="Samarkand">Samarkand</a> og <a href="/wiki/Khiva-khanatet" title="Khiva-khanatet">Khiva</a> på 1870-tallet. Et beryktet slavemarked for fangede russiske og persiske slaver var sentrert i Khanatet Khiva fra det 17. til det 19. århundre. På begynnelsen av det 21. århundre holdt <a href="/wiki/Tsjetsjenere" title="Tsjetsjenere">tsjetsjenere</a> og <a href="/wiki/Ingusjere" title="Ingusjere">ingusjere</a> russiske fanger som slaver eller under slavelignende forhold i fjellene i det nordlige <a href="/wiki/Kaukasus" title="Kaukasus">Kaukasus</a>. </p><p><a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> inkluderte i lov fra 1909 som vedtatt i 1910, forbud mot slaveri selv om praksisen fortsatte til minst 1949.<sup id="cite_ref-ChImp_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-ChImp-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Men fremdeles er anslagsvis 3 388 400 mennesker ofre for moderne slaveri (0,25 % av befolkningen), ifølge 2016 GSI. Tilsvarende andel i Nord-Korea er 4,37 % av befolkningen ifølge 2016 GSI, som lever i moderne slaveri – den høyeste andelen, men ikke antall, i verden. </p><p>I 2003 innførte <a href="/wiki/Niger" title="Niger">Niger</a> straff mot slaveri. <a href="/wiki/Tsjad" title="Tsjad">Tsjad</a> innførte straff mot slaveri i 2017. Mauritania var det siste landet i verden som forbød slaveri i 1981. Det var ikke før i 2007 at regjeringen, som sto overfor internasjonalt press, vedtok en lov som ville straffeforfølge slaveeiere<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup>. I Sudan er ikke slavehold tatt inn i deres nye straffelov.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Abolisjonisme" title="Abolisjonisme">Abolisjonisme</a> </p> </div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Frakt_av_afrikanske_slaver">Frakt av afrikanske slaver</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Frakt av afrikanske slaver" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Frakt av afrikanske slaver"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Den_transatlantiske_slavehandelen" class="mw-redirect" title="Den transatlantiske slavehandelen">Den transatlantiske slavehandelen</a> </p> </div> <p>Etter at afrikanske slaver var tatt eller kjøpt, ble de lenket sammen slik at de ikke kunne rømme. De ble tvunget til å marsjere til kysten, der de ble solgt til europeiske slavehandlere, tatt om bord i <a href="/wiki/Slaveskip" title="Slaveskip">slaveskip</a> og fraktet over Atlanterhavet. Forholdene om bord i skipene var svært dårlige. Under dekk ble slavene dyttet så tett sammen at de knapt kunne bevege seg. De var fortsatt lenket sammen. Jo flere slaver på et skip, jo bedre lønnet det seg for slavehandleren. Et typisk slaveskip var på to til tre dekk, slik at man skulle få plass til flest mulig. Det var mørkt, lite luft og mangel på toaletter, og den lille mengden mat og vann de ble tildelt, var svært dårlig. Det ble sagt at man kunne lukte et slaveskip på flere kilometers avstand. En slik tur tok bortimot ti uker, og mange fikk sykdommer som følge av de dårlige forholdene. Mannskapet var redd for at det skulle oppstå <a href="/wiki/Epidemi" title="Epidemi">epidemier</a>, og kastet derfor syke og døde slaver over bord. De som overlevde, ble ofte skilt fra familiene sine og solgt videre rundt til forskjellige slavehandlere. </p><p>For ledelsen var slavene mer verd enn mannskapet, og ved knapphet på mat, fikk de mat før mannskapet. <a href="/wiki/John_Newton" title="John Newton">John Newton</a>, som var kaptein på et slaveskip, og dessuten kjent for senere å ha skrevet 280 <a href="/wiki/Salme" title="Salme">salmer</a>, deriblant «<a href="/wiki/Amazing_Grace" title="Amazing Grace">Amazing Grace</a>», «Glorious things of thee are spoken» og «How sweet the name of Jesus sounds» etter at han fikk en religiøs oppvåkning og forlot slavehandelen, forteller i sin loggbok at han på en reise brukte åtte måneder på å fylle opp skipet med slaver, men på grunn av den høye dødeligheten under overfarten, gav frakten ingen fortjeneste om ikke skipet var fullastet. Hvis man ankom Karibia i desember når sukkerhøsten tok til, var prisen på slaver høyere, men til gjengjeld bød årets siste tre måneder på de verste værforholdene i <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a>. Han beskriver sjøfolkenes fortvilte forsøk på sykdomsforebyggelse: «De skrubbet rommene, røykte deretter skipet med <a href="/wiki/Tj%C3%A6re" title="Tjære">tjære</a>, <a href="/wiki/Tobakk" title="Tobakk">tobakk</a> og <a href="/wiki/Svovel" title="Svovel">svovel</a> i to timer, og vasket etterpå med <a href="/wiki/Eddik" title="Eddik">eddik</a>.» Salmedikteren skrev om slavene som strøk med, at de «dør», hvorimot de hvite sjøfolkene som strøk med, «forlater denne verden». </p><p>På sin første reise dro Newton ut med en 30-manns besetning, hvorav 7 døde i løpet av triangelreisen. Dette gir en høyere dødelighet enn blant slavene, noe som ble påregnet, siden hvite var mindre motstandsdyktige mot tropesykdommer.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Av datidens offentlige skipsregistre fremgår det at gjennomsnittlig dødelighet for mannskapet på slaveskip var i overkant av 20 %.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Men på en transport fraktet John Newton 218 slaver, hvorav hele 62 omkom under overfarten.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved ankomst til Vestindia fikk slavene de første tre årene større matrasjoner og lettere arbeidsoppgaver som en tilvenning til slavetilværelsen. Like fullt døde nærmere en tredjedel i løpet av disse tre første årene. De som overlevde, ble ansett som klare for det hardeste arbeidet.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Hva gjelder den arabiske transport av slaver fra øst til Nord-Afrika, døde et større antall. Ifølge vitenskapelige bevis<span title="Foregående påstand må presiseres"><sup><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk">[hvilke?]</a></sup></span> omkom omtrent tre av fire slaver før de nådde markedet der de skulle selges. Sult, sykdom eller tretthet fra lange turer var årsakene.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p><a href="/wiki/SS_%C2%ABFredensborg%C2%BB" title="SS «Fredensborg»">«Fredensborg»</a> er det best kjente dansk-norske <a href="/wiki/Slaveskip" title="Slaveskip">slaveskipet</a>. </p> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Dansk-norsk_slavehandel" title="Dansk-norsk slavehandel">Dansk-norsk slavehandel</a> </p> </div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Sukkerslavene_i_Karibia">Sukkerslavene i Karibia</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Sukkerslavene i Karibia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sukkerslavene i Karibia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>På 1700-tallet var sukker <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannias</a> viktigste importvare, og sukkerslavene i Karibia hadde langt høyere dødelighet enn <a href="/wiki/Bomull" title="Bomull">bomullsslavene</a> i Sørstatene<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. Slavene måtte plante sukkerrørskudd i hull som de grov med bare hendene, ofte i <a href="/wiki/Sump" title="Sump">sumpmark</a> med mye malaria<a href="/wiki/Mygg" title="Mygg">mygg</a>, og måtte gjødsle jorden med kumøkk som de fraktet på hodet i dryppende kurver med vekt på oppunder førti kilo. Den mest intense perioden var de fem månedene med innhøsting. I stekende sol måtte slavene stå bøyd hele dagen og kutte av sukkerrørene nederst med en tung machete. Sukkerrør har knivskarpe kanter, som lett kan stikke og skade øyne og ansikt. Slavene fikk ikke noe verneutstyr, og i et tropisk klima kan jorden dyrkes året rundt, og gir ingen hvile i vinterhalvåret. Svære knipper med innhøstede sukkerrør måtte bæres til møllen og kjøres to ganger gjennom digre valser som presset ut saften. Slavene som kokte saften i <a href="/wiki/Kobber" title="Kobber">kobberkjeler</a>, ble ofte skåldet under arbeidet. Sukkerrørene måtte umiddelbart til møllen når de hadde gjæret en dag eller to etter innhøsting, og møllene måtte ofte gå døgnet rundt for å få arbeidet unna. Slavene måtte da arbeide i møllen og kokeriet annenhver natt i tillegg til full dag på markene. Da maktet de sjelden å gå tilbake til hyttene etter endt skift, men sovnet på marken med klærne gjennomvåte av sukkersaft, noe som påførte dem <a href="/wiki/Lungebetennelse" title="Lungebetennelse">lungebetennelse</a>. </p><p>Lady Nugent, som var gift med guvernøren på Jamaica, rapporterte fra en plantasje at folkene i kokeriet jobbet tolvtimersskift og derfor sovnet iblant og fikk fingrene inn i kvernen. Møllevalsene hadde ingen <a href="/wiki/Brems" class="mw-redirect mw-disambig" title="Brems">bremser</a>, så det lå en <a href="/wiki/%C3%98ks" title="Øks">øks</a> klar om dette skjedde, slik at man kunne kutte <a href="/wiki/Arm" title="Arm">armen</a> av den uheldige, for det var eneste mulighet for redning. På en plantasje på Barbados mistet en plantasjeeier to sammenlenkede slavinner, da den ene fikk fingrene i klem mellom valsene, slik at kroppen hennes ble trukket gjennom møllen. Jernlenken ble også kjørt gjennom valsene, så den andre kvinnen ble dradd inntil og hodet hennes revet av kroppen. Ilden som flammet natten igjennom, den skåldende væsken, de dødelige valsene – alt dette gir inntrykk av Karibia som et underjordisk <a href="/wiki/Helvete" title="Helvete">helvete</a>. Straffen om en eier drepte en slave, var bare en bot på <span class="nowrap">£ 15.</span> Men en rømt slave på Barbados som hadde vært borte i tretti dager eller mer når han ble funnet, ble dømt til døden.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Siden den dyrkbare jorden var forbeholdt sukkerdyrking, ble slavenes kosthold tilsvarende slett. <a href="/wiki/Protein" title="Protein">Protein</a> fikk de bare i form av <a href="/wiki/Sursild" title="Sursild">sursild</a> og salt <a href="/wiki/Torsk" title="Torsk">torsk</a> som var for dårlig til å omsettes i Storbritannia, og som bare ble levert en eller to ganger i året, slik at det ofte dreide seg om råtten mat. <a href="/wiki/Mytteriet_p%C3%A5_Bounty" class="mw-redirect" title="Mytteriet på Bounty">Mytteriet på Bounty</a> fant sted under kaptein <a href="/wiki/William_Bligh" title="William Bligh">William Blighs</a> tokt for å hente <a href="/wiki/Br%C3%B8dfrukt" title="Brødfrukt">brødfrukt</a> fra <a href="/wiki/Tahiti" title="Tahiti">Tahiti</a> til Karibia, der brødfrukten skulle dyrkes som billig føde til slavene. Det første toktet mislyktes på grunn av mytteriet, men på en annen reise hentet han den ønskede varen, og ble belønnet med tilnavnet <i>Brødfrukt Bligh</i> samt tusen <a href="/wiki/Guinea" title="Guinea">guineas</a> fra den lovgivende forsamling på <a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a>. Han brakte også med seg en ny art sukker fra Tahiti, denne gav bedre avling.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Alvorlige mangelsykdommer var vanlige blant slavene, kvinnene nådde <a href="/wiki/Menopause" title="Menopause">menopause</a> før de var 35, og over halvparten fikk aldri barn. <a href="/wiki/Statistikk" title="Statistikk">Statistikk</a> viser hvordan slaver på plantasjer som Codrington, som ble eid av den <a href="/wiki/Anglikanske_kirke" class="mw-redirect" title="Anglikanske kirke">anglikanske kirke</a>, med overlegg ble satt til å arbeide på seg en tidlig død. Da slaveriet i USA ble avskaffet, hadde mindre enn en halv million slaver importert fra Afrika, vokst til en befolkning på nesten fire millioner. Da slaveriet ble avskaffet i <a href="/wiki/Vestindia" title="Vestindia">britisk Vestindia</a>, hadde derimot en samlet import av over to millioner slaver etterlatt bare 670 000 overlevende.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter at Frankrike hadde erklært krig mot Storbritannia <a href="/wiki/1._februar" title="1. februar">1. februar</a> <a href="/wiki/1793" title="1793">1793</a>, oppbrakte <a href="/wiki/Royal_Navy" title="Royal Navy">Royal Navy</a> franske skip de kom over, og unnlot å behandle de frie svarte og <a href="/wiki/Mulatt" title="Mulatt">mulattene</a> blant de franske mannskapene som <a href="/wiki/Krigsfanger" class="mw-redirect" title="Krigsfanger">krigsfanger</a>. I stedet solgte britisk marine dem som slaver for å tjene penger på dem.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Under slaveopprøret på St. Domingue (våre dagers <a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a>) led <a href="/wiki/Napoleon" class="mw-redirect" title="Napoleon">Napoleon</a> større tap enn ved <a href="/wiki/Waterloo" title="Waterloo">Waterloo</a>, og den franske <a href="/wiki/Statskassen" title="Statskassen">statskassen</a> ble tømt. I hemmelighet fratok han mulattene deres rettigheter som likeverdige og gjeninnførte slaveriet og slavehandelen, som den <a href="/wiki/Franske_revolusjon" class="mw-redirect" title="Franske revolusjon">franske revolusjon</a> hadde avskaffet. Da dette ble kjent, grep opprørerne igjen til våpen. Den franske generalen som skulle nedkjempe dem, rigget til historiens første <a href="/wiki/Gasskammer" title="Gasskammer">gasskammer</a> ved å stue svarte og mulatter inn i lasterommet på et skip og brenne svovel der hele natten igjennom. Om morgenen ble likene slengt over bord og flere fanger stuet inn. Napoleon holdt opprørslederen <a href="/wiki/Toussaint_L%27Ouverture" class="mw-redirect" title="Toussaint L'Ouverture">Toussaint L'Ouverture</a> isolert i Fort de Joux, en festning fra 800-tallet i <a href="/wiki/Jurafjellene" title="Jurafjellene">Jurafjellene</a>. Der døde Toussaint <a href="/wiki/7._april" title="7. april">7. april</a> <a href="/wiki/1803" title="1803">1803</a> etter ti måneders fangenskap, men hans død kostet Napoleon fotfestet i Amerika. I stedet for å utbygge sitt imperium i <a href="/wiki/Louisiana" title="Louisiana">Louisiana</a> slik han hadde planlagt, solgte han området til USA for femten millioner dollars. De seirende slavene kunne <a href="/wiki/1._januar" title="1. januar">1. januar</a> <a href="/wiki/1804" title="1804">1804</a> proklamere republikken Haiti.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Trelldom_og_slaveri_i_Norden">Trelldom og slaveri i Norden</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Trelldom og slaveri i Norden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Trelldom og slaveri i Norden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Trell" title="Trell">Trell</a> </p> </div> <p>Trelldom er den tradisjonelle skandinaviske betegnelsen på slaveri. I førkristen tid var bruk av treller vanlig i <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> og <a href="/wiki/Skandinavia" title="Skandinavia">Skandinavia</a>. I <a href="/wiki/Vikingtiden" title="Vikingtiden">vikingtiden</a> benyttet skandinavene seg av treller, både ufrie skandinaver og treller som ble røvet fra andre land i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>. Det å holde treller var nedfelt i lovene, men 3–4 generasjoner etter vikingtoktene hadde trellene tjent opp nok til å kunne kjøpe seg fri. Vikingene førte slaver fra <a href="/wiki/Baltikum" title="Baltikum">Baltikum</a> til <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a>, og de tok slaver på <a href="/wiki/Irland_(%C3%B8y)" title="Irland (øy)">Irland</a> og førte dem til arabiske land, hvor hvite treller var en svært populær handelsvare. I Skandinavia forsvant slaveriet i løpet av 1100-tallet, men trellenes frigjøring var ingen kampsak for kirken. Høvdinger på <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> røvet iblant hverandres kvinner for å øve press på motstanderen. Man vet også at kvinner kunne være med på å planlegge ran av seg selv. Så sent som i 1170-årene utstedte erkebiskop <a href="/wiki/%C3%98ystein_Erlendsson" title="Øystein Erlendsson">Øystein Erlendsson</a> et brev der han lyste i <a href="/wiki/Bann" title="Bann">bann</a> alle kvinnerøvere i sitt erkebispedømme, men også refset de kvinner som lokket til seg medsøstre ved å skjenke dem fulle og få dem om bord på skip med kurs for Island, der det var underskudd på kvinner. Kvinnerov må ha vært et merkbart problem også i Norge når erkebiskopen engasjerte seg i det.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Trelleholdet i Norge var trolig på sitt høyeste ca. år <a href="/wiki/1000" title="1000">1000</a>. Hvor stort omfang det hadde, er umulig å si med sikkerhet. Den <a href="/wiki/England" title="England">engelske</a> <a href="/wiki/Domesday_Book" title="Domesday Book">Domesday Book</a> fra <a href="/wiki/1086" title="1086">1086</a> oppgir at 9 % av den totale engelske befolkningen var slaver, men dette trenger ikke å si så mye om norske forhold. I tidlig <a href="/wiki/Middelalder" class="mw-redirect" title="Middelalder">middelalder</a> ble <a href="/wiki/Prest" title="Prest">prestene</a> ofte rekruttert blant trellene. <a href="/wiki/Gulatingsloven" title="Gulatingsloven">Gulatingsloven</a> fra første halvdel av 1100-tallet sier at hvis prestene bryter biskopenes påbud, skal de bøte for det, for «prestane skal styrast med hogg», en formulering som oftest ble brukt om treller. Men i løpet av det første århundret etter kristningen av Norge gikk prestene gradvis over til å bli respekterte samfunnsmedlemmer som også kunne gifte seg inn i etablerte familier.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Når en fri person ble gjort til slave, ble vedkommende snauklipt, fikk nytt navn og ofte en ring rundt <a href="/wiki/Hals" title="Hals">halsen</a>. Når en trell ble frigjort, ble halsringen fjernet, derav ordet <i>frihals</i>, som i kristen <a href="/wiki/Terminologi" title="Terminologi">terminologi</a> ble til <i>frelse</i>. Vedkommende skulle feire med et frelses<a href="/wiki/%C3%98l" title="Øl">øl</a>. Som <a href="/wiki/L%C3%B8ysing" class="mw-redirect" title="Løysing">løysing</a> var han og hans barn like fullt nokså avhengige av sin tidligere eier. Blant annet måtte de ikke motarbeide vedkommende; i så fall risikerte de å bli slaver igjen.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Før <a href="/wiki/Alltinget" title="Alltinget">Alltinget</a> på Island var opprettet i <a href="/wiki/930" title="930">930</a>, ble bonden på gården Blåskog øst for <a href="/wiki/Ting_(forsamling)" title="Ting (forsamling)">tinget</a> på Kjalarnes, dømt fredløs for drapet på en annen bondes trell eller løysing. Jorden hans ble konfiskert og gjort til tingsted for hele Island.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Trellene selv stod ikke under kongens lov. Da stormannen Asbjørn Sigurdsson Selsbane dro sørover for å kjøpe ekstra korn av sin morbror <a href="/wiki/Erling_Skjalgsson" title="Erling Skjalgsson">Erling Skjalgsson</a> på <a href="/wiki/Sola" title="Sola">Sola</a> i et uår, fikk han først avslag fordi kong <a href="/wiki/Olav_den_hellige" title="Olav den hellige">Olav den hellige</a> hadde innført forbud mot korneksport fra <a href="/wiki/Vestlandet" title="Vestlandet">Vestlandet</a> på grunn av den dårlige høsten. Men så omgikk Erling forbudet ved å la nevøen kjøpe korn som Erlings treller hadde dyrket. Treller hadde lov å skaffe seg egen inntekt på denne måten, og et forbud rettet mot frie bønder, omfattet ikke dem.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mellom 3000 og 4000 nordmenn ble tatt til slaver av nordafrikanske pirater, kanskje flere. De fleste norske slavene var sjøfolk, de kom hovedsakelig fra Bergen, Norges handelssentrum. De ble kapret på Middelhavet fra rundt 1600 fram til 1800-tallet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Slaveri_som_straffarbeid_i_Danmark-Norge">Slaveri som straffarbeid i Danmark-Norge</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Slaveri som straffarbeid i Danmark-Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slaveri som straffarbeid i Danmark-Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Fredriksten4122.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Fredriksten4122.JPG/160px-Fredriksten4122.JPG" decoding="async" width="160" height="240" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Fredriksten4122.JPG/240px-Fredriksten4122.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Fredriksten4122.JPG/320px-Fredriksten4122.JPG 2x" data-file-width="533" data-file-height="800" /></a><figcaption>Anstalter for <a href="/wiki/Straffarbeid" title="Straffarbeid">straffarbeid</a> ved festningene <a href="/wiki/Fredriksten_festning" title="Fredriksten festning">Fredriksten</a>, <a href="/wiki/Fredrikstad_festning" title="Fredrikstad festning">Fredrikstad</a>, <a href="/wiki/Kongsvinger_festning" title="Kongsvinger festning">Kongsvinger</a>, <a href="/wiki/Akershus_festning" class="mw-redirect" title="Akershus festning">Akershus</a>, <a href="/wiki/Bergenhus_festning" title="Bergenhus festning">Bergenhus</a>, <a href="/w/index.php?title=Trondheim_festning&action=edit&redlink=1" class="new" title="Trondheim festning (ikke skrevet ennå)">Trondheim</a> og <a href="/wiki/Vard%C3%B8hus_festning" title="Vardøhus festning">Vardøhus</a> ble tidligere kalt «slaverier». Bildet viser slave i «helt fangejern» utstilt i Fredriksten festning i Halden, der det var slike fanger fra omkring 1700 til 1845.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Ida Heen Hansen, 2009 </div></figcaption></figure> <p>Som kolonimakt arvet Danmark-Norge to impulser til dobbeltmonarkiets slaveri i moderne tid – den gamle norrøne trelletradisjonen, og den nyere slavehandelen fra koloniene i <a href="/wiki/Vest-Afrika" title="Vest-Afrika">Vest-Afrika</a> og til plantasjekoloniene i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a>. I moderne tid artet det hjemlige slaveriet seg i form av straffarbeid («arbeid i jern»), også kjent som festningsslaveriet. I hele dobbeltmonarkiets periode fra <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-tallet</a> til <a href="/wiki/1814" title="1814">1814</a> bestod slaveriet – i <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> til andre halvdel av <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a>. Det hadde et militært utgangspunkt, formalisert gjennom <a href="/wiki/Christian_IV" class="mw-redirect" title="Christian IV">Christian IVs</a> krigsartikler av <a href="/wiki/1625" title="1625">1625</a>. Vi kjenner i Norge til dødsdom over to rømte straffanger fra <i>Bergenhus Slaveri</i> i <a href="/wiki/1669" title="1669">1669</a>,<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men det militære slaveriet er utvilsomt langt eldre enn dette. Videre inneholder <a href="/wiki/Christian_V" class="mw-redirect" title="Christian V">Christian Vs</a> krigsartikkelsbrev av <a href="/wiki/1683" title="1683">1683</a>, som ble opphevet først i <a href="/wiki/1867" title="1867">1867</a>, detaljerte opplysninger om straffemetodene for rømte og kriminelle soldater, med instrukser for bruk av halsjern, fotjern og kroppsjern, sistnevnte med en vekt av 25–30 kg.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter Christian Vs norske lov av <a href="/wiki/1687" title="1687">1687</a> skulle menn idømt arbeid i jern sendes til <a href="/wiki/Bremerholms_orlogsverft" title="Bremerholms orlogsverft">Bremerholms orlogsverft</a> i <a href="/wiki/K%C3%B8benhavn" title="København">København</a>.<sup id="cite_ref-Kjell_Ivar_Antonsen_1985_30-0" class="reference"><a href="#cite_note-Kjell_Ivar_Antonsen_1985-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Forbrytelsene var ofte tyveri og rømning, mens alvorligere forhold stort sett medførte dødsstraff. Fra <a href="/wiki/1739" title="1739">1739</a> ble det forordnet at norske straffanger skulle sone som festningsslaver ved nærmeste norske festning. Dette markerte slaveriets begynnelse på norsk jord, med <a href="/wiki/Fredriksten_festning" title="Fredriksten festning">Fredriksten</a>, <a href="/wiki/Bergenhus_festning" title="Bergenhus festning">Bergenhus</a> og <a href="/wiki/Akershus_festning" class="mw-redirect" title="Akershus festning">Akershus</a> som de viktigste slavefestningene.<sup id="cite_ref-Kjell_Ivar_Antonsen_1985_30-1" class="reference"><a href="#cite_note-Kjell_Ivar_Antonsen_1985-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved <a href="/wiki/Kielfreden" title="Kielfreden">Kielfreden</a> i <a href="/wiki/1814" title="1814">1814</a> var det ti slaver på <a href="/wiki/Fredriksten_festning" title="Fredriksten festning">Fredriksten festning</a> i <a href="/wiki/Halden" title="Halden">Frederikshald</a>, og innen ti år var dette tallet tidoblet til 100 festningsslaver; tallet steg til 215 slaver i <a href="/wiki/1833" title="1833">1833</a>. Først i <a href="/wiki/1842" title="1842">1842</a> ble kakstryking (pisking av fangene) formelt avskaffet i <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a>. I <a href="/wiki/1845" title="1845">1845</a> ble festningsslaveriet nedlagt på Fredriksten, og slavene overført til Akershus festning. Der bestod soning og arbeid i jern i ennå en tid før det ble avskaffet. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Europeere_som_slaver">Europeere som slaver</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Europeere som slaver" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Europeere som slaver"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nord-Afrika">Nord-Afrika</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Nord-Afrika" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nord-Afrika"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mens europeere fraktet mennesker fra <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a> til Nord- og Sør-<a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a>, gikk handelen også motsatt vei. Også europeere ble fra <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">15-</a> til <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a> ranet fra sine hjem så langt nord som <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> og <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a> av <a href="/wiki/Barbareskpirat" class="mw-redirect" title="Barbareskpirat">barbareskpirater</a> for å havne i slaveri i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> og det nordlige Afrika. På 1500-tallet ble ca. 300 mennesker tatt som slaver på <a href="/wiki/Lanzarote" title="Lanzarote">Lanzarote</a>. <a href="/wiki/Korsar" class="mw-disambig" title="Korsar">Korsaren</a> Mourad Reis som overfalt Island, var trolig egentlig fra <a href="/wiki/Haarlem" title="Haarlem">Haarlem</a> og het opprinnelig Jan Jansz.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han gikk i nordafrikansk tjeneste, og satte i <a href="/wiki/1627" title="1627">1627</a> kursen for Bessastaðir på Island, der den danske konsul Holger Rosenkrands hadde satt ut tre bevæpnede danske skip på vakt, og oppbygd en skanse av blant annet avskårne <a href="/wiki/Torsk" title="Torsk">torskehoder</a>. Islendingene måtte se slekt og venner bli ført om bord i båter, og sammen med resten av tyvgodset bli rodd ut til det marokkanske handelsskipet. Reis' flåte fortsatte til <a href="/wiki/Vestmannaeyjar" title="Vestmannaeyjar">Vestmannaeyjar</a> ved hjelp av en veiviser, islendingen Thorstein. Bare på <a href="/wiki/Heimaey" title="Heimaey">Heimaey</a> ble 242 tatt som slaver og mer enn 30 drept ved det plutselige angrepet.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Skrekken satt i lokalbefolkningen så lenge at en eldre kvinne på Vestmannaøyene i et fjernsynsprogram etter år 2000 fortalte hvordan hun som barn ble vist en særlig fluktrute hun skulle følge, om tyrkerne kom tilbake.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra år <a href="/wiki/1500" title="1500">1500</a> til ca. 1830 var rundt en million europeere og nordamerikanere slaver eller gisler i Afrika.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den mest kjente av de europeiske slavene var <a href="/wiki/Miguel_Cervantes" class="mw-redirect" title="Miguel Cervantes">Miguel Cervantes</a>. Av de europeerne som ble slaver, var kanskje det norske antallet på rundt <span class="nowrap">3 000 – 4 000.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></span> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Amerika">Amerika</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Amerika" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Amerika"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Bare i løpet av 1750- og 1760-tallet ble minst tre tusen britiske borgere fanget og holdt som slaver av nordamerikanske indianere. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="India">India</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: India" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen India"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mer enn 20 % av de britiske soldatene som var stasjonert i <a href="/wiki/India" title="India">India</a>, ble mot slutten av 1700-tallet fanget og holdt som slaver. </p><p>Størst oppmerksomhet fikk piratenes fanger. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Frikjøp_av_europeiske_slaver"><span id="Frikj.C3.B8p_av_europeiske_slaver"></span>Frikjøp av europeiske slaver</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Frikjøp av europeiske slaver" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Frikjøp av europeiske slaver"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I <a href="/wiki/1751" title="1751">1751</a> møtte mer enn tusen mennesker opp i <a href="/wiki/Covent_Garden" title="Covent Garden">Covent Garden</a>-teateret i London for å se på en gruppe utmagrede, solbrente landsmenn som nettopp var løskjøpt etter nesten fem års slaveri i <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a>, for anledningen iført fillene og lenkene de bar under fangenskapet. En tid satt også <a href="/wiki/Jarl" title="Jarl">jarlen</a> av Inchquin fanget i <a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a>, uten at dette hindret ham i senere å bli guvernør på hjemlandets største slaveøy, Jamaica.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Muslimske_slaver">Muslimske slaver</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Muslimske slaver" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Muslimske slaver"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Johanitterordenen" title="Johanitterordenen">Johanitterordenen</a>, også kjent som <a href="/wiki/Hospital" class="mw-redirect" title="Hospital">hospitalsbrødrene</a>, slo seg på slaveri i <a href="/wiki/Korstog" title="Korstog">korstogsområdene</a>. Johanitterne drev store <a href="/wiki/Sukker" title="Sukker">sukker</a><a href="/wiki/Plantasje" title="Plantasje">plantasjer</a> og -<a href="/wiki/Raffineri" class="mw-redirect" title="Raffineri">raffinerier</a> i <a href="/wiki/Det_hellige_land" title="Det hellige land">Det hellige land</a>. </p><p><a href="/wiki/Cistercienser" class="mw-redirect" title="Cistercienser">Cistercienserne</a> drev store gårder og var særlig kjent for oppdrett av strids<a href="/wiki/Hest" title="Hest">hester</a> til korstogene. I <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> drev cistercienserne <a href="/wiki/Jern" title="Jern">jernutvinning</a> ved hjelp av <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimske</a> slaver. </p><p>Hvis slavene gikk over til <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendommen</a>, måtte de settes fri, så slaveeierne både i Det hellige land og i <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> sørget for at <a href="/wiki/Misjon%C3%A6r" title="Misjonær">misjonærer</a> ikke fikk forkynne for dem. I første halvdel av 1200-tallet befalte derfor <a href="/wiki/Pave" title="Pave">paven</a> at alle slaver skulle ha adgang til <a href="/wiki/Gud" title="Gud">Guds</a> ord, men at de ikke skulle settes fri selv om de lot seg døpe.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Abolisjonisme" title="Abolisjonisme">Abolisjonisme</a> (kampanjen mot slaveriet)</li> <li><a href="/wiki/Menneskehandel" title="Menneskehandel">Menneskehandel</a></li> <li><a href="/wiki/Dansk-norsk_slavehandel" title="Dansk-norsk slavehandel">Dansk-norsk slavehandel</a></li> <li><a href="/wiki/Svensk_slavehandel" title="Svensk slavehandel">Svensk slavehandel</a></li> <li><a href="/wiki/Slaveri_i_antikkens_Hellas" title="Slaveri i antikkens Hellas">Slaveri i antikkens Hellas</a></li> <li><a href="/wiki/Trekantfart" title="Trekantfart">Trekantfart</a></li> <li><a href="/wiki/Handelskompani" title="Handelskompani">Handelskompani</a></li> <li><a href="/wiki/Handelsfort_i_Ghana" title="Handelsfort i Ghana">Handelsfort i Ghana</a></li> <li><a href="/wiki/Christiansborg_(fort)" title="Christiansborg (fort)">Christiansborg (fort)</a></li> <li><a href="/wiki/Gullkysten" title="Gullkysten">Gullkysten</a></li> <li><a href="/wiki/Dansk_Vestindia" title="Dansk Vestindia">Dansk Vestindia</a></li> <li><a href="/wiki/F%C3%B8ydalisme" title="Føydalisme">Føydalisme</a></li> <li><a href="/wiki/Slaveoppr%C3%B8ret_p%C3%A5_St._Jan_i_1733" title="Slaveopprøret på St. Jan i 1733">Slaveopprøret på St. Jan i 1733</a></li> <li><a href="/wiki/Moderne_slaveri" title="Moderne slaveri">Moderne slaveri</a></li> <li><a href="/wiki/Straffarbeid" title="Straffarbeid">Tvangsarbeid</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://openlibrary.org/b/OL22582301M">http://openlibrary.org/b/OL22582301M</a></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Hugh Thomas: <i>The slave trade</i> (s.28), forlaget Simon & Schuster, New York 1997, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0684810638" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-684-81063-8</a></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Hugh Thomas: <i>The slave trade</i> (s. 29)</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=2+Mos+21%2c7-11&type=and&book2=-1&searchtrans=">Andre Mosebok, kapittel 21</a></span> </li> <li id="cite_note-Tredje_Mosebok-5"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Tredje_Mosebok_5-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Tredje_Mosebok_5-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=3+Mos+25%2c45&type=and&book2=-1&searchtrans=">Tredje Mosebok Kapittel 25, vers 45</a></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.apollon.uio.no/artikler/2008/kirken-slaveriet.html">Forskningsmagasinet <i>Apollon</i> 2008: «Kirken velsignet slaveriet»</a></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Ef+6%2c+5-7&type=and&book2=-1&searchtrans=">Efeserbrevet 6, 5-7</a></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">kom fram <a rel="nofollow" class="external text" href="https://au.encarta.msn.com/encyclopedia_761595721/Atlantic_Slave_Trade.html">msn.com/encyclopedia: Atlantic_Slave_Trade</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden august 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/6445941.stm">bbc.co.uk: «Quick guide: The slave trade»</a></span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Portal, det norske samlaget 2003, s. 190 på bildet</span> </li> <li id="cite_note-ChImp-11"><b><a href="#cite_ref-ChImp_11-0">^</a></b> <span class="reference-text">Rodriguez, Junius. "<a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=ATq5_6h2AT0C&pg=PA146">China, Late Imperial</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140817072244/http://books.google.com/books?id=ATq5_6h2AT0C&pg=PA146">Arkivert</a> 2014-08-17 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>". <i>The Historical Encyclopedia of World Slavery</i>, Vol. 1, p. 146. ABC-CLIO, 1997. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-87436-885-5" title="Spesial:Bokkilder/0-87436-885-5">0-87436-885-5</a>.</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 34-36)</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 113)</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 32)</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 79)</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news">Muhammad, Khalil Gibran (14. august 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/interactive/2019/08/14/magazine/sugar-slave-trade-slavery.html,%20https://www.nytimes.com/interactive/2019/08/14/magazine/sugar-slave-trade-slavery.html">«The Barbaric History of Sugar in America»</a>. <i>The New York Times</i> (på engelsk). <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0362-4331">0362-4331</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 2. mai 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlaveri&rft.atitle=The+Barbaric+History+of+Sugar+in+America&rft.aufirst=Khalil+Gibran&rft.aulast=Muhammad&rft.date=2019-08-14&rft.genre=article&rft.issn=0362-4331&rft.jtitle=The+New+York+Times&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nytimes.com%2Finteractive%2F2019%2F08%2F14%2Fmagazine%2Fsugar-slave-trade-slavery.html%2C%2520https%3A%2F%2Fwww.nytimes.com%2Finteractive%2F2019%2F08%2F14%2Fmagazine%2Fsugar-slave-trade-slavery.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 80-81)</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 83-84)</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 84-85)</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 271)</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 332-34)</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text">Jon Vidar Sigurdsson: <i>Det norrøne samfunnet</i> (s. 81), forlaget Pax, Oslo 2008, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788253031477" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-530-3147-7</a></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text">Sverre Bagge: <i>Mennesket i middelalderens Norge</i> (s. 84), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203232825" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-23282-5</a></span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Jon Vidar Sigurdsson: <i>Det norrøne samfunnet</i> (s. 20)</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text">Jon Vidar Sigurdsson: <i>Det norrøne samfunnet</i> (s. 60-61)</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Sverre Bagge: <i>Mennesket i middelalderens Norge</i> (s. 36), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203232825" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-23282-5</a></span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.deltakfestival.no/fakta/slavene.html">Slavene på Fredriksten festning</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100920171808/http://www.deltakfestival.no/fakta/slavene.html">Arkivert</a> 2010-09-20, hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Olav Risøen Nagell, <i>Militære straffer og straffemetoder i eldre tid</i>, Fredrikstens festnings Venner, 1997, side 6-7, side 15.</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text">Kjell Ivar Antonsen, <i>Fredriksten festnings slaveri 1739-1845</i>, Foreningen Haldens Minder, 1985, side 9.</span> </li> <li id="cite_note-Kjell_Ivar_Antonsen_1985-30"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Kjell_Ivar_Antonsen_1985_30-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Kjell_Ivar_Antonsen_1985_30-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Kjell Ivar Antonsen, <i>Fredriksten festnings slaveri 1739-1845</i>, Foreningen Haldens Minder, 1985, side 5.</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Jens Riise Kristensen: <i>Barbariet tur retur</i> (s. 25-6), forlaget Ørby, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8789797175" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 87-89797-17-5</a></span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text">Jens Riise Kristensen: <i>Barbariet tur retur</i> (s. 33-6)</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text">Jens Riise Kristensen: <i>Barbariet tur retur</i> (s. 41)</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.levendehistorie.no/levende/boktips/hvite_slaver_i_afrika">levendehistorie.no: hvite_slaver_i_afrika</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080528014931/http://www.levendehistorie.no/levende/boktips/hvite_slaver_i_afrika">Arkivert</a> 28. mai 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/05/15/466255.html">dagbladet.no/magasinet: «Tok tusenvis av nordmenn som slaver»</a></span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Hochschild: <i>Begrav lenkene</i> (s. 250)</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text">Kurt Villads Jensen: <i>Korstogene</i> (s. 99), forlaget Cappelen, Oslo 2006, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202263218" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-26321-8</a></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>World Heritage Encyclopedia. (2006, May 19). <i>Trans-Saharan Slave Trade</i>.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>BBC World Service. (n.d). <i>The East African Slave Trade</i>.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Fröhlich, S. (2019, August 22). <i>East Africa’s forgotten slave trade</i>.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slaveri&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>New African. (2018, March 27). Recalling Africa’s harrowing tale of its first slavers – The Arabs – as UK Slave Trade Abolition is commemorated. Retrieved from from <a rel="nofollow" class="external free" href="https://newafricanmagazine.com/16616/">https://newafricanmagazine.com/16616/</a></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Slavery" class="extiw" title="commons:Category:Slavery">Slavery</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q8463?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Slavery" class="extiw" title="commons:Slavery">Slavery</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q8463?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/05/15/466255.html">«Muslimenes handel med hvite slaver» (Dagbladet 15. 5. 2006)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/01/05/487901.html">Vår tids slaver (Dagbladet 5. 1. 2007)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.slavevoyages.org">The Transatlantic Slave Trade Database</a>, en portal til data om trekantfartens og den transatlantiske slavefartens historie (engelsk)]</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1322-slavehandelen-og-slaveriet.html">Slaveri hjemme og ute</a>, om <a href="/wiki/Dansk-norsk_slavehandel" title="Dansk-norsk slavehandel">dansk-norsk slavehandel</a>, artikkel hos Norgeshistorie.no</li> <li>www.histoire.com</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nb.no/items/88f342c5bbf037e80c0240d30fd8c501?page=3&searchText=Lind%C3%A5sprosjektet%20rapport">Tore Iversen (1997): Trelldommen. Norsk slaveri i middelalderen.</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/slaveri">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/slaveri">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/slavery-sociology">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/science/slavery-zoology">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/esclavage/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/slaveri">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4055260-3">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85123314">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11931270f">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11931270f">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/008963">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph123873">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX527161">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/9062bf9d-2d07-4204-bf3b-1eb1bcbbc269">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.coursehero.com/study-guides/atd-tcc-worldciv2/transsaharan-slave-trade/">«TransSaharan Slave Trade»</a>. <i>www.coursehero.com</i>. 19. mai 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. september 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlaveri&rft.atitle=TransSaharan+Slave+Trade&rft.date=2006-05-19&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.coursehero.com&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.coursehero.com%2Fstudy-guides%2Fatd-tcc-worldciv2%2Ftranssaharan-slave-trade%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/worldservice/africa/features/storyofafrica/9chapter3.shtml">«The Story of Africa : The East African Slave Trade»</a>. <i>www.bbc.co.uk</i>. BBC World Service<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. september 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlaveri&rft.atitle=The+Story+of+Africa+%3A+The+East+African+Slave+Trade&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.bbc.co.uk&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.bbc.co.uk%2Fworldservice%2Fafrica%2Ffeatures%2Fstoryofafrica%2F9chapter3.shtml&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dw.com/en/east-africas-forgotten-slave-trade/a-50126759">«East Africa's forgotten slave trade»</a>. <i>DW.COM</i> (på engelsk). Deutsche Welle. 22. august 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. september 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlaveri&rft.atitle=East+Africa%27s+forgotten+slave+trade&rft.date=2019-08-22&rft.genre=unknown&rft.jtitle=DW.COM&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dw.com%2Fen%2Feast-africas-forgotten-slave-trade%2Fa-50126759&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaveri&oldid=24794287">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaveri&oldid=24794287</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Slaveri" title="Kategori:Slaveri">Slaveri</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Samfunn" title="Kategori:Samfunn">Samfunn</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Etikk" title="Kategori:Etikk">Etikk</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Afroamerikansk_historie" title="Kategori:Afroamerikansk historie">Afroamerikansk historie</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_Webarchive-mal_som_lenker_til_Wayback_Machine" title="Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine">Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 13. nov. 2024 kl. 11:49.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaveri&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-6klwk","wgBackendResponseTime":210,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.553","walltime":"0.716","ppvisitednodes":{"value":2409,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":36425,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":6585,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":10,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":14,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":24718,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":13,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 605.567 1 -total"," 41.62% 252.028 1 Mal:Autoritetsdata"," 16.53% 100.121 1 Mal:Navboks"," 15.82% 95.788 1 Mal:Navbox"," 14.30% 86.611 1 Mal:Offisielle_lenker"," 6.44% 39.026 1 Mal:Kilde_avis"," 4.56% 27.617 9 Mal:Trenger_referanse"," 4.45% 26.948 3 Mal:Kilde_www"," 4.20% 25.444 3 Mal:Sitat"," 3.81% 23.062 3 Mal:Tekstboks"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.299","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":9322379,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-g2nql","timestamp":"20241122163252","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Slaveri","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Slaveri","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q8463","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q8463","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-12-14T19:04:06Z","dateModified":"2024-11-13T10:49:36Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/b\/b3\/Proclamation_esclavage.jpg","headline":"n\u00e5r et menneske har eiendomsrett til et annet menneske"}</script> </body> </html>