CINXE.COM

Sola – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Sola – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Sola er en glødende kule av gass uten skarpt avgrenset fast overflate. Den er den nærmeste stjernen til Jorda, og i størrelse og masse er den en forholdsvis gjennomsnittlig stjerne i Melkeveisystemet. I volum tilsvarer den over én million jordkloder."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '18214', 'internalLinkCount': '164', 'articleId': '166459', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Realfag | Astronomi | Sol og stjerner', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-4dcb6d09.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="Bzl4hvhCe0cdyrTzjyWoSeNV80o2tCVU37mHTiqqOxzVjB9Brmf1uA9kctAnpNp5tDiDVfJUe-J9Mep-OfkIwg" /> <meta property="og:title" content="Sola – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Sola" /><link href="https://snl.no/Sola" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/23726/article_topimage_solen.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/23726/article_topimage_solen.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132783/standard_PIA03149.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132588/standard_sun_regions_900x640.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132589/standard_28585_web.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132590/standard_chromosphere_cut.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132581/standard_solar-corona_jpg_662x0_q70_crop-scale.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/133814/standard_solar-spectrum.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132842/standard_differential_cut.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132591/standard_sunspot.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132592/standard_96912-004-6C8874D6.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132602/standard_Sunspot_Numbers.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132773/standard_SunCoronalLoops-1_tif_746x600_q85.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132774/standard_standard_oct27x2flare_4k_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/132786/standard_fig12.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/23726/article_topimage_solen.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/23726/article_topimage_mobile_solen.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/23726/article_topimage_solen.jpg" alt="Fotografi av Sola som er delvis dekket av skyer. Lyset på bildet er oransje." itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/tambako/4601546689/in/photolist-81C8vT-tFGQw-qTgAcE-p6kSwL-ioYxj6-8fknzu-cy5HDj-fcD8bn-rvK88t-7STAAF-ii593d-biAEZp-pkmzP1-6TDQEk-9fpUs5-dtXshx-fKqw4L-8zsaDi-5SmhBP-rktnsF-4DdVCo-foYeAJ-bBpA9A-9xNhvL-dwq3Ti-fTDaxv-ma4Kgx-58uoND-8ABc4t-b2dzGT-7U7JVa-4ajSDY-bsL795-oUMWcE-iUs4ST-7TW7Hr-EAc16-o9vZvz-sFT9s9-dGXbGa-5Boxjj-nLPfSk-nY1Uoh-hq5FfZ-rkdtcT-6Ux35S-7LgFCt-ffJZn3-joj5Wp-9PwJx">Sol og skyer</a>. Av <span itemprop="author">Tambako</span>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/2.0/deed.no">CC BY ND 2.0</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> Sola </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Realfag</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/31" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Astronomi</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/35" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Sol og stjerner</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/Sola">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Solas_anatomi" class="toc__link">Solas anatomi</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Solas_indre" class="toc__link">Solas indre</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Atmosf%C3%A6ren" class="toc__link">Atmosfæren</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Sola#-Fotosf%C3%A6ren" class="toc__sub-link"> <span> Fotosfæren </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Sola#-Kromosf%C3%A6re_og_korona" class="toc__sub-link"> <span> Kromosfære og korona </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Sola#-Varm_korona" class="toc__sub-link"> <span> Varm korona </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Str%C3%A5ling_fra_Sola" class="toc__link">Stråling fra Sola</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Solas_rotasjon" class="toc__link">Solas rotasjon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Solvind_og_heliosf%C3%A6re" class="toc__link">Solvind og heliosfære</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Solaktiviteter" class="toc__link">Solaktiviteter</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Sola#-Solflekker" class="toc__sub-link"> <span> Solflekker </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Sola#-Flares" class="toc__sub-link"> <span> Flares </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Sola_og_klimaet_p%C3%A5_Jorda" class="toc__link">Sola og klimaet på Jorda</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Solas_utvikling" class="toc__link">Solas utvikling</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Observasjoner_av_Sola" class="toc__link">Observasjoner av Sola</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Fakta_om_Sola" class="toc__link">Fakta om Sola</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Sola#-Temperatur" class="toc__sub-link"> <span> Temperatur </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Sola#-Rotasjonstid_(sett_fra_Jorda)" class="toc__sub-link"> <span> Rotasjonstid (sett fra Jorda) </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Sola#-Gjennomsnittlig_sammensetning" class="toc__sub-link"> <span> Gjennomsnittlig sammensetning </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Sola#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--single"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/1464" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1464/thumb_O_Engvold_1.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Oddbjørn Engvold </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__factbox l-article__factbox--small"> <section class="factbox factbox--small"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Også kjent som </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Sol, solen </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132783"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-132783" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/132783/standard_compressed_PIA03149.jpg" alt="Nærbilde av Sola. " width="1200" height="1162" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132783/standard_PIA03149.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Vår sol er den eneste stjerne som er så nær at vi kan observere og lære hvordan den er satt sammen og om dens mange fascinerende sider. Sola gir også viktig informasjon i studier av andre stjerner. Bildet er tatt med romteleskopet EIT 14. september 1999.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Sola</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">SOHO-EIT, ESA, NASA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Sola er en glødende kule av gass uten skarpt avgrenset fast overflate. Den er den nærmeste <a class="crossref" href="https://snl.no/stjerne">stjernen</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/Jorden">Jorda</a>, og i størrelse og masse er den en forholdsvis gjennomsnittlig stjerne i <a class="crossref" href="https://snl.no/verdensbilde">Melkeveisystemet</a>. I volum tilsvarer den over én million jordkloder.</p> </div> <div class="article-text"> <p>Sola er sentrum i vårt <a class="crossref" href="https://snl.no/solsystemet">solsystem</a>, og <a class="crossref" href="https://snl.no/planeter">planeter</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/dvergplaneter">dvergplaneter</a> og en rekke mindre himmellegemer går i bane rundt den. På samme måte har de aller fleste stjerner i universet planeter i bane rundt seg. Det er veldig mange stjerner i vår galakse som er mindre enn Sola, og færre som er større. Den <a class="crossref" href="https://snl.no/gjennomsnitt">gjennomsnittlige</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/masse">massen</a> til stjerner i vår galakse er sannsynligvis mindre enn en halv solmasse.</p><p>Sola <a class="crossref" href="https://snl.no/str%C3%A5ling">stråler</a> ved energi som blir til ved <a class="crossref" href="https://snl.no/fusjon_-_kjernefysikk">fusjon</a> av <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogen">hydrogen</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/helium">helium</a> i dens indre kjerne. Den er 4,5 milliarder år gammel og har forbrukt nær halvparten av sin tilgjengelige energi. Solas synlige overflate stråler ved en temperatur på nær 5500 grader celsius.</p><p>Strålingen fra Sola er grunnlaget for alt <a class="crossref" href="https://snl.no/liv">liv</a> på Jorda. Energikilder vi utnytter på <a class="crossref" href="https://snl.no/Jorden">Jorda</a>, er <a class="crossref" href="https://snl.no/kull">kull</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/petroleum">olje</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/gass">gass</a> som stammer fra tidligere planter og biologisk liv. Sola styrer vannets kretsløp av <a class="crossref" href="https://snl.no/fordamping">fordampning</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/nedb%C3%B8r">nedbør</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/avrenning">avrenning</a>, som utgjør en vesentlig andel av dagens kraftproduksjon. Solas og Månens skiftende retninger på himmelen medfører varierende tyngdekrefter på jordoverflaten og skaper <a class="crossref" href="https://snl.no/tidevann">flo og fjære</a> som fører til strømmer i havet. Solas betydning er i denne sammenheng nær en tredel av Månens. Vannturbiner i havstrømmene benyttes til produksjon av elektrisk kraft. <a class="crossref" href="https://snl.no/energikilder">Kjerneenergi</a> og varmestråling fra Jordas indre kjerne (<a class="crossref" href="https://snl.no/energikilder">geotermisk</a> energi) er uavhengig av Sola.</p><p>Vi kan lære mye om <a class="crossref" href="https://snl.no/stjerne">stjernene</a> fra Sola, siden den er så nær oss at vi kan se strukturer på overflaten og atmosfæren. Avstanden mellom Sola og Jorda er omtrent 150 000 000 km, og lyset fra den bruker 8 minutter og 20 sekunder på veien til oss.</p><p>Sola omtales i mange <a class="crossref" href="https://snl.no/mytologi">mytologier</a>: Grekerne kalte den Helios, og hos romerne het den Sol, som er navnet vi bruker.</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.theme/82"> Solsystemet</a> og <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.theme/74"> universet</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Solas_anatomi"> <h2 class="l-article__subheading"> Solas anatomi </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132588"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-132588" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/132588/standard_compressed_sun_regions_900x640.jpg" alt="Tegning av Sola der det er kuttet vekk et stykke slik at man ser de ulike lagene i atmosfæren og Sola." width="900" height="640" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132588/standard_sun_regions_900x640.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>I kjernen dannes Solas energi som blir ført til overflaten gjennom sonene for stråling og konveksjon. Atmosfæren består av fotosfæren, kromosfæren og den utstrakte koronaen.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Sola</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bernhard Fleck</span>/SOHO/ESA/NASA. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Solas indre anatomi er kartlagt ved modeller som bygger på kunnskap om fysiske forhold og observert utstråling i kombinasjon med helio-<a class="crossref" href="https://snl.no/seismologi">seismologiske</a> målinger.</p> <p>Sola består av tre indre og tre ytre soner. I den indre kjernen dannes dens energi som stråler gjennom den neste sonen som er omgitt av laget hvor energien føres videre ved <a class="crossref" href="https://snl.no/konveksjon_-_fysikk">konveksjon</a>. Atmosfæren over omfatter den synlige overflaten, <a class="crossref" href="https://snl.no/fotosf%C3%A6re">fotosfæren</a>, etterfulgt av en noe varmere <a class="crossref" href="https://snl.no/kromosf%C3%A6re">kromosfære</a> og helt ytterst en meget varm, tynn utstrakt <a class="crossref" href="https://snl.no/korona_-_astronomi">korona</a>.</p> <p>I de tre indre områdene er gasstrykket dominerende og bestemmende for bevegelser og endringer i magnetfeltene som flyter omkring der. Over fotosfæren hvor gasstrykket er lavt, er forholdene helt motsatt. Der har de magnetiske feltene fullstendig overtak og styrer fordeling av masse, temperatur og bevegelser. Bilder av Solas kromosfære og korona viser magnetfeltenes form og fordeling i øyeblikket.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Solas_indre"> <h2 class="l-article__subheading"> Solas indre </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den <a class="crossref" href="https://snl.no/str%C3%A5ling">strålingen</a> vi får fra Sola i dag, ble generert i dens indre for omkring én million år siden. Opphavet til strålingen er <a class="crossref" href="https://snl.no/fusjon_-_kjernefysikk">kjernefusjon</a> av hydrogen til helium hvor temperaturen er nær 15 millioner <a class="crossref" href="https://snl.no/kelvin">kelvin</a> og gasstrykket cirka 350 milliarder <a class="crossref" href="https://snl.no/standard_atmosf%C3%A6re">atmosfærer</a>. Den samlede utstrålte energien svarer til en forbrenning av om lag 600 millioner tonn hydrogen til helium hvert sekund.</p> <p>Når hydrogenatomer <a class="crossref" href="https://snl.no/fusjon_-_kjernefysikk">fusjonerer</a> til helium, oppstår <a class="crossref" href="https://snl.no/n%C3%B8ytrino">nøytrinoer</a> som biprodukt. Disse nær masseløse partiklene beveger seg tett oppunder <a class="crossref" href="https://snl.no/lyshastighet">lyshastigheten</a>. De vekselvirker omtrent ikke med annen <a class="crossref" href="https://snl.no/materie">materie</a> og slipper dermed rett ut fra Sola. <a class="crossref" href="https://snl.no/Nobelprisene">Nobelprisvinner</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/Raymond_Davis_-_jr.">Raymond Davis</a> utviklet i 1960-årene et unikt nøytrinoobservatorium i en nedlagt gullgruve i <a class="crossref" href="https://snl.no/S%C3%B8r-Dakota">South Dakota</a>. Fra målinger av strømmen av solare nøytrinopartikler gjennom en årrekke viste han at <a class="crossref" href="https://snl.no/elektrisk_flukstetthet">flukstettheten</a> bare var en tredjedel av den verdien som var forventet fra beregninger basert på kunnskap om temperatur og <a class="crossref" href="https://snl.no/tetthet">tetthet</a> i solkjernen. Den «manglende» nøytrinofluksen i disse målingene førte til oppdagelsen av at nøytrinoene stadig skifter mellom tre typer («flavors»), hvorav målingene til Davis bare kunne registrere en av typene. Målinger fra andre nøytrinoobservatorier i senere år bekreftet denne forklaringen.</p> <p>Energien fra kjernen ledes som stråling ut mot overflaten gjennom en stabil strålingssone og videre som stråling og massebevegelser gjennom en <a class="crossref" href="https://snl.no/konveksjon_-_fysikk">konvektiv</a> sone. Området mellom disse to sonene omfatter globale strømmer av ionisert gass som genererer rørlignede magnetiske strukturer. Når disse etter hvert flyter opp til overflaten dannes aktive områder med solflekker og kilder til eksplosive utbrudd av stråling og masse.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Atmosf%C3%A6ren"> <h2 class="l-article__subheading"> Atmosfæren </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Fotosf%C3%A6ren"> <h3 class="l-article__subheading"> Fotosfæren </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132589"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/132589/standard_compressed_28585_web.jpg" alt="Utsnitt av Solas fotosfære" width="400" height="400" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132589/standard_28585_web.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Utsnitt av Solas fotosfære som viser lyse granuler omgitt av mørke intergranulære felter. Granulene er gjennomsnittlig 1500 kilometer i utstrekning.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Utsnitt av Solas fotosfære</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author"> G. Scharmer og M.G. Löfdahl</span>/Institutet för solfysik, Stockholms universitet. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132590"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-132590" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/132590/standard_compressed_chromosphere_cut.jpg" alt="Kromosfæren" width="1200" height="551" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132590/standard_chromosphere_cut.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Kromosfæren observert ved solranden med romsonden Hinodes Interface Region Imaging Spectrograph (IRIS). Bildet viser de karakteristiske trådlignende spicules.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Kromosfæren</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">NASA/JAXA/Hinode/NASA Goddard Space Flight Center</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/fotosf%C3%A6re"><em>Fotosfæren</em></a> er Solas synlige overflate som stråler ved en temperatur på omkring 6000 K. Bilder med god detaljoppløsning viser at fotosfæren er dekket av et irregulært cellemønster som kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/granulasjon"><em>granulasjon</em></a>. En <a class="crossref" href="https://snl.no/granuler">granule</a> har en gjennomsnittlig utstrekning på rundt 1000 km og levetid fra 8 til 15 minutter.</p> <p>Granulasjonsmønsteret er etterdønninger fra konvektive bevegelser like under overflaten. Horisontale gass-strømmer i fotosfæren danner et større cellemønster, <em>supergranulasjon</em>, hvor utstrekningen for en typisk celle er omkring 30 000 km.</p> <p>I 1960 viste målinger av bevegelser på soloverflaten at den vibrerte. Mindre områder på overflaten beveger seg vekselvis oppover og nedover omkring 15 kilometer med en periode på cirka fem minutter. Man er siden blitt oppmerksom på at soloverflaten vibrerer samtidig på en rekke forskjellige <a class="crossref" href="https://snl.no/frekvens">frekvenser</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/oscillasjon">Oscillasjonene</a> på Solas overflate er resultatet av at myriader av bølger hele tiden brer seg gjennom Sola, fra overflaten, innover og opp igjen til et annet område på overflaten.</p> <p>Frekvensene i disse oscillasjonene inneholder informasjon om temperatur og <a class="crossref" href="https://snl.no/densitet">densitet</a> inne i Sola. På samme måte som <a class="crossref" href="https://snl.no/geologi">geologene</a> kan benytte <a class="crossref" href="https://snl.no/jordskjelv">jordskjelv</a> til å studere Jordas indre, kan solforskerne bruke de alltid tilstedeværende solskjelvene til å studere de indre delene av Sola. Metoden er i dag ytterligere utviklet for å avbilde strukturer på Solas bakside og kan på den måten varsle når et stort aktivt område opptil en uke senere vil opptre på den synlige solskiven og skape <a class="crossref" href="https://snl.no/jordmagnetisme">jordmagnetiske</a> forstyrrelser.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kromosf%C3%A6re_og_korona"> <h3 class="l-article__subheading"> Kromosfære og korona </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132581"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/132581/standard_compressed_solar-corona_jpg_662x0_q70_crop-scale.jpg" alt="Foto av en solformørkelse. Det er en helt svart, sirkelformet skygge som det kommer lange, lyse tråder ut fra i alle retninger." width="662" height="450" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132581/standard_solar-corona_jpg_662x0_q70_crop-scale.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Solas korona observert under en total solformørkelse fra Svalbard 20. mars 2015. De dominerende lange, lyse trådene viser magnetfeltenes form og retning. De små, rødlige strukturene nær måneranden er protuberanser.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Solas korona</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Dr. Shadia Habbal</span>/University of Hawaii, Honolulu, Hawaii. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Utenfor den synlige overflaten finnes <a class="crossref" href="https://snl.no/kromosf%C3%A6re">kromosfæren</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/korona_-_astronomi">koronaen</a>.</p> <p>Under totale <a class="crossref" href="https://snl.no/solform%C3%B8rkelse">solformørkelser</a> kommer kromosfæren til syne som en rosafarget, 3000–5000 km tykk krans rundt måneranden. I denne delen av solatmosfæren er gassens tetthet sunket til omkring en milliontedel av tettheten i fotosfæren, som ligger like under, og temperaturen er noe høyere – i gjennomsnitt cirka 10 000 K.</p> <p>Opp gjennom kromosfæren øker temperaturen til omkring 30 000 K, for deretter å stige meget bratt til over 1 million grader i Solas korona. Dette smale området med ekstremt steil temperaturendring kalles overgangssonen.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/solform%C3%B8rkelse">Solformørkelsene</a> gir oss videre anledning til å beskue den svært lyssvake, blågrønnlige strålekransen som strekker seg videre utover. Dette er Solas korona, som består av tynne, lyse buer og trådlignende, nær <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/radial_-_medisin">radielle</a> strukturer. Buene og trådene gjenspeiler <a class="crossref" href="https://snl.no/magnetisk_felt">magnetiske felter</a> som fordeler og styrer den ekstremt tynne gassen i koronaen. Gassdensiteten er mer enn 100 ganger mindre enn det vi kan oppnå i et godt vakuumlaboratorium på Jorda.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Varm_korona"> <h3 class="l-article__subheading"> Varm korona </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-133814"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-133814" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/133814/standard_compressed_solar-spectrum.jpg" alt="" width="772" height="251" data-alt-url="https://media.snl.no/media/133814/standard_solar-spectrum.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Joseph Fraunhofer påviste at Solas fargespektrum inneholdt en rekke mørke linjer. Bølgelengden til en gitt linje kan entydig knyttes til absorpsjon fra et grunnstoff. Bildet viser bølgelengde-posisjon for de mørkeste linjene og tilhørende grunnstoff.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Dr. Bruce. A. Averill (GMU)</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I 1941 påviste den svenske <a class="crossref" href="https://snl.no/fysikk">fysikeren</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/Bengt_Edl%C3%A9n">Bengt Edlén</a> at <a class="crossref" href="https://snl.no/emisjon_-_fysikk">emisjonslinjene</a> i strålingen fra Solas korona måtte stamme fra tynn gass med temperatur over én million <a class="crossref" href="https://snl.no/kelvin">kelvin</a>. Dette var et svært overraskende resultat fordi det betød at koronaens gass måtte være over 100 ganger varmere enn gassen på den synlige overflaten. Man hadde til da trodd at temperaturen i en stjernes atmosfære ville avta med høyden over overflaten. Mange andre stjerner også er omgitt av varme koronaer.</p> <p>Man antar at den høye temperaturen skyldes at granulenes bevegelser i fotosfæren lager bølger som vil bre seg utover i solatmosfæren gjennom stadig tynnere gass, som videre vil føre til at bølgene gir fra seg energi og varmer opp de ytre delene at atmosfæren.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Str%C3%A5ling_fra_Sola"> <h2 class="l-article__subheading"> Stråling fra Sola </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Sola stråler over et stort område av det <a class="crossref" href="https://snl.no/elektromagnetisme">elektromagnetiske</a> spektrumet, fra svært kortbølget <a class="crossref" href="https://snl.no/gammastr%C3%A5ling">gamma</a>-, <a class="crossref" href="https://snl.no/r%C3%B8ntgenstr%C3%A5ler">røntgen</a>- og <a class="crossref" href="https://snl.no/ultrafiolett_str%C3%A5ling">ultrafiolett</a> stråling, til synlig <a class="crossref" href="https://snl.no/lys">lys</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/infrar%C3%B8d_str%C3%A5ling">infrarød stråling</a> og langbølget <a class="crossref" href="https://snl.no/radiob%C3%B8lger">radiostråling</a>. Den største delen av energien i solstrålingen inkluderer det synlige lyset med bølgelengde på 400–700 <a class="crossref" href="https://snl.no/meter">nanometer</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/fluktuere">Fluktuasjonene</a> i solstrålingen knyttet til aktivitet er vesentlig høyere på korte bølgelengder i solspekteret (røntgen og ultrafiolett) enn i synlig lys.</p> <p>Spekteret av fotosfærelyset er gjennomskåret av såkalte <a class="crossref" href="https://snl.no/absorpsjonsspektrum">absorpsjonslinjer</a>. De mørke linjene er oppkalt etter den tyske fysikeren <a class="crossref" href="https://snl.no/Joseph_von_Fraunhofer">Joseph Fraunhofer</a>, som i 1814 studerte og <a class="crossref" href="https://snl.no/katalogisere">katalogiserte</a> over 500 av dem. Nyere spektrale atlas inneholder mer enn 50 000 linjer i området 300–700 nanometer. Spektrallinjene skyldes <a class="crossref" href="https://snl.no/absorpsjon">absorpsjon</a> fra <a class="crossref" href="https://snl.no/atom">atomer</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/molekyl">molekyler</a> i solgassen. Hvert <a class="crossref" href="https://snl.no/grunnstoff">grunnstoff</a> har sine karakteristiske absorpsjonslinjer. Ved å sammenlikne <a class="crossref" href="https://snl.no/b%C3%B8lgelengde">bølgelengde</a> og styrke på de observerte spektrallinjene bestemmes Solas kjemiske sammensetning på overflaten.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Solas_rotasjon"> <h2 class="l-article__subheading"> Solas rotasjon </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132842"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/132842/standard_compressed_differential_cut.jpg" alt="Solas konvektive sone" width="685" height="336" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132842/standard_differential_cut.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Solas konvektive sone roterer differensielt. Det innebærer at rotasjonshastigheten avtar fra Solas ekvator mot polene. Magnetfelter som er rettet nord-syd inne i Sola og flyter opp, er vridde i rotasjonsretningen innen de når overflaten.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Solas konvektive sone</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Addison-Wesley, USA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Solas indre kjerne og det termisk stabile området, roterer begge som et fast legeme, mens rotasjonsperioden i det konvektive området og overflaten er 24,2 døgn ved ekvator og den øker til nærmere 40 døgn i de polare områdene. En slik differensiell rotasjon er mulig siden Sola består av gass. I og med at Jorda i sin bane omkring Sola flytter seg med Solas rotasjon, blir dens tilsynelatende rotasjonsperiode ved ekvator noe lengre og omkring 27,2 døgn.</p> <p>Solas rotasjon ble første gang lagt merke til og beskrevet av <a class="crossref" href="https://snl.no/Galileo_Galilei">Galileo Galilei</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Christopher_Scheiner">Christoph Scheiner</a> som i 1610 tok i bruk sine nye tilgjengelige <a class="crossref" href="https://snl.no/teleskop">teleskoper</a>. De registrerte at <a class="crossref" href="https://snl.no/solflekker">solflekkene</a> flyttet seg fra dag til dag, fra øst mot vest på solskiven, og konkluderte med dette at den roterte.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Solvind_og_heliosf%C3%A6re"> <h2 class="l-article__subheading"> Solvind og heliosfære </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132591"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-132591" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/132591/standard_compressed_sunspot.jpg" alt="Solflekker" width="1024" height="512" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132591/standard_sunspot.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Bildene viser én solskive uten flekker og en annen med én stor solflekkgruppe sammen med mange små flekker.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Solflekker</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">SDO/AIA/NASA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132592"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/132592/standard_compressed_96912-004-6C8874D6.jpg" alt="Solflekkgruppe" width="467" height="448" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132592/standard_96912-004-6C8874D6.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Nærbilde av en stor solflekkgruppe med flere mørke umbraer omgitt av lysere penumbraer, observert 15. juli 2002 med det svenske solteleskopet på La Palma, Kanariøyene.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Solflekkgruppe</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">G. Scharmer og M.G. Löfdahl</span>/Stockholm Universitet. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den tynne gassen i Solas korona strømmer ut kontinuerlig. Denne vinden av tynn, varm gass, <a class="crossref" href="https://snl.no/solvinden">solvinden</a>, fortsetter langt utover i det <a class="crossref" href="https://snl.no/interplanetarisk_stoff">interplanetariske</a> rommet. I Jordas avstand måles hastigheten i solvinden til 200–700 kilometer per sekund. Hele <a class="crossref" href="https://snl.no/solsystemet">solsystemet</a> er innhyllet i denne uhyre tynne ekspanderende gass-skyen, <em>heliosfæren</em>. Partikkeltettheten er 1–10 per kubikkcentimeter.</p> <p>Enkelte områder i solkoronaen hvor de magnetiske feltlinjene er åpne utover, er kilden til de kraftigste solvindene. Når disse vindene sveiper forbi Jorda, blir de energirike partiklene fanget inn i det jordmagnetiske feltet. De trenger deretter inn i den øvre atmosfæren i <a class="crossref" href="https://snl.no/polaromr%C3%A5dene">polarområdene</a>, og er opphavet til <a class="crossref" href="https://snl.no/nordlys">nordlys</a>. Når <a class="crossref" href="https://snl.no/komet">kometer</a> nærmer seg Sola og begynner å fordampe, blåser solvinden den elektrisk ladede kometgassen bort fra Sola og danner den ene av to lange, lyse komethaler.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Solaktiviteter"> <h2 class="l-article__subheading"> Solaktiviteter </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Solflekker"> <h3 class="l-article__subheading"> Solflekker </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132602"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-132602" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/132602/standard_compressed_Sunspot_Numbers.jpg" alt="Periodiske fluktuasjonene i solflekktall" width="1020" height="425" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132602/standard_Sunspot_Numbers.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Diagrammet viser de periodiske fluktuasjonene i solflekktallet de siste 400 år. Maunder minumum og Dalton minimum er to lengre perioder, med henholdsvis nesten ingen og med få flekker.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Periodiske fluktuasjonene i solflekktall</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">R.A. Rohde</span>/Berkeley Earth. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De mest iøynefallende strukturene på Solas overflate er solflekkene. De aller største kan sees med det blotte øye, for eksempel nær solnedgang når solskivens intensitet er tilstrekkelig svekket. Flekkene består av en mørk kjerne, <a class="crossref" href="https://snl.no/umbra_-_astronomi">umbra</a>, hvor gasstemperaturen er omkring 4000 grader kelvin, omgitt av en noe lysere halvskygge, <a class="crossref" href="https://snl.no/penumbra">penumbra</a>. En sirkulær skive med samme diameter som Jorda vil i utstrekning svare til en middels stor solflekk.</p> <p>Solflekker er områder på soloverflaten med spesielt sterkt magnetfelt. I store flekker måles feltstyrker opp mot 0,4 <a class="crossref" href="https://snl.no/tesla">tesla</a>, det vil si nær 10 000 ganger styrken for de sterkeste <a class="crossref" href="https://snl.no/jordmagnetisme">geomagnetiske</a> feltene.</p> <p>Solflekkenes beliggenhet og antall veksler med en midlere periode på omtrent elleve år. I begynnelsen av en solflekkperiode oppstår flekkene i området 30–40 grader fra ekvator både på den nordlige og sørlige solare halvkulen. Etter hvert oppstår de på stadig lavere bredder, og mot slutten av hver syklus observeres de ved omkring 5–15 grader.</p> <p>Ut fra tidligere observasjoner finner man at Sola i perioden 1645–1715 hadde uvanlig få solflekker. Perioden, som kalles «<a class="crossref" href="https://snl.no/Edward_W._Maunder">Maunder</a> Minimum», også omtalt som <a class="crossref" href="https://snl.no/lille_istid"><em>Den lille istid</em></a>, falt sammen med en lengre kuldeperiode i det nordlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Europa">Europa</a>. Ved å undersøke blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%A5rringer">vekstringer</a> i trær og variasjoner i <a class="crossref" href="https://snl.no/radioaktivitet">radioaktivt</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/karbon">karbon</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/sediment">avleiringer</a> som kan knyttes til <a class="crossref" href="https://snl.no/solaktivitet">solaktivitet</a>, har man kunnet studere forandringer i aktiviteten inntil 7000 år tilbake i tiden. Slike undersøkelser viser at det har vært flere perioder med liten eller ingen aktivitet. Nyere forskning tyder sterkt på at det er sammenheng mellom solaktivitet og <a class="crossref" href="https://snl.no/klima">klima</a>.</p> <ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/klimaendringer#-Str%C3%A5ling_fra_Solen">solflekker og klima</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Flares"> <h3 class="l-article__subheading"> Flares </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132773"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/132773/standard_compressed_SunCoronalLoops-1_tif_746x600_q85.jpg" alt="Lyse, magnetiske buer i Solas korona" width="600" height="600" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132773/standard_SunCoronalLoops-1_tif_746x600_q85.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Lyse, magnetiske buer i Solas korona 9. august 1999 observert med NASA’s Transition Region and Coronal Explorer (TRACE). Strålingen fra slike buer stammer fra varm gass med temperatur rundt én million K (kelvin), og buene blir over 100 000 kilometer høye.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Lyse, magnetiske buer i Solas korona</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">TRACE/LMSAL/NASA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132774"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/132774/standard_compressed_standard_oct27x2flare_4k_1_.jpg" alt="Solar flare" width="673" height="673" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132774/standard_standard_oct27x2flare_4k_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>En solar flare med et kraftig lysbluss og masseutbrudd fra et aktivt område nær solranden 27. oktober 2014. Bildet er tatt med NASA's Solar Dynamics Observatory (SDO). </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Solar flare</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">SDO/NASA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-132786"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-132786" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/132786/standard_compressed_fig12.jpg" alt="Coronal Mass Ejection" width="1200" height="1056" data-alt-url="https://media.snl.no/media/132786/standard_fig12.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Bildet viser en Coronal Mass Ejection observert med Solar &amp; Heliospheric Observatory (SOHO). Bildet av Sola er satt inn i den sirkulære skiven som dekker for dens kraftige stråling. Den lyse masseskyen er registrert med et separat instrument om bord.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Coronal Mass Ejection</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">SOHO/NASA/ESA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I områdene omkring solflekkene kan man observere flere former for aktivitet. Alle er forbundet med til dels sterke magnetiske felter som ofte strekker seg utover og oppover i koronaen i form av løkker. Gassbevegelsen i overflaten flytter på de magnetiske feltene. De kan dermed «tørne» sammen, eller vri seg på måter slik at energien i magnetfeltene avgis til gassen, som så blir eksplosivt hurtig oppvarmet. Slike «utbrudd» observeres som intense lysbluss, <a class="crossref" href="https://snl.no/flares">flares</a>, og som skurer av varm gass som slynges oppover i atmosfæren.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/protuberanser">Protuberanser</a> er lyse skyer av gass som holdes svevende av magnetiske felter i den meget tynnere og varmere koronaen. Et flareutbrudd i nærheten av en protuberans kan føre til at denne også blir slynget ut i det interplanetariske rommet. I slike utbrudd blir gassen i koronaen omkring også puffet utover og vekk fra Sola. Slike hendelser, <em>koronamasseutbrudd</em>, skjer ofte i perioder med høy solaktivitet.</p> <p>Når disse kraftige partikkelskurene slynges mot Jorda og 2–3 dager senere treffer <a class="crossref" href="https://snl.no/atmosf%C3%A6ren">jordatmosfæren</a>, får vi kraftig <a class="crossref" href="https://snl.no/nordlys">nordlys</a>. Slike <a class="crossref" href="https://snl.no/solstorm">solstormer</a> følges ofte av forstyrrelser i <a class="crossref" href="https://snl.no/ionosf%C3%A6ren">ionosfærelaget</a> som merkbart påvirker <a class="crossref" href="https://snl.no/navigasjon">navigasjons</a>- og <a class="crossref" href="https://snl.no/kommunikasjonssatellitter">kommunikasjonssystemer</a>, og i noen tilfeller den <a class="crossref" href="https://snl.no/elektrisitet">elektriske</a> kraftforsyningen. I mars 1989 ble for eksempel hele <a class="crossref" href="https://snl.no/Quebec_-_provins">Quebec</a>-området i <a class="crossref" href="https://snl.no/Canada">Canada</a> strømløst i over ni timer på grunn av en kraftig solstorm, og en amerikansk <a class="crossref" href="https://snl.no/kommunikasjonssatellitter">kommunikasjonssatellitt</a> ble ødelagt i januar 1997.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/magnetosf%C3%A6ren">magnetosfæren</a> (<a href="https://snl.no/magnetosf%C3%A6ren#-Magnetosf%C3%A6revarsling">magnetosfærevarsling</a>) og <a class="crossref" href="https://snl.no/romv%C3%A6r">romvær</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Sola_og_klimaet_p%C3%A5_Jorda"> <h2 class="l-article__subheading"> Sola og klimaet på Jorda </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Sola har innvirkning på blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/d%C3%B8gnrytme">døgnrytmen</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%A5rstider">årstidene</a> og vær- og <a class="crossref" href="https://snl.no/klima">klimaforhold</a> på Jorda. <a class="crossref" href="https://snl.no/elektromagnetisk_str%C3%A5ling">Elektromagnetisk stråling</a> og partikler fra Sola absorberes i forskjellige høyder i Jordas <a class="crossref" href="https://snl.no/atmosf%C3%A6ren">atmosfære</a> og påvirker således temperatur- og energiforholdene.</p> <p>Det er ingen entydig sammenheng mellom solaktivitet og klima, blant annet fordi været ikke er likt på forskjellige steder på Jorda til samme tid. Forskerne har teoretiske modeller for å beregne vekselvirkningen mellom atmosfæren og aktiviteten på Sola, men prosessene som inngår er mange og kompliserte.</p> <ul> <li>Se hovedartikkel: <a class="crossref" href="https://snl.no/klimaendringer">klimaendringer</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Solas_utvikling"> <h2 class="l-article__subheading"> Solas utvikling </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vår sol og andre stjerner er oppstått fra lokale, beskjedne fortetninger i enorme <a class="crossref" href="https://snl.no/interstellart_stoff">interstellare</a> skyer av gass og støv. <a class="crossref" href="https://snl.no/gravitasjon">Gravitasjonskreftene</a> i en slik sky førte til at gassen fortsatte å trekke seg sammen til en kompakt, mørk tåke, som ved ytterligere sammentrekning dannet en stabil <a class="crossref" href="https://snl.no/stjerne">stjerne</a>. Da tetthet og temperatur ble tilstrekkelig høy i Solas indre startet kjernebrenningen hvor hydrogenatomer smelter sammen til helium som ledet til at den begynte å stråle. Sola, som klassifiseres som en <a href="https://snl.no/stjerne#-Utvikling">hovedseriestjerne</a>, er kommet omtrent halvveis i sitt livsløp.</p> <p>Forbrenningsprosessen medfører at innholdet av helium øker og endrer gasstettheten som dermed fører til økt forbrenning og utstråling. Solas utstråling har økt med omkring 30 prosent fra den ble dannet til i dag, og den vil tilta med ytterligere 30 prosent i de neste 4,5 milliarder år.</p> <p>Når forbrenningen har forbrukt kjernens hydrogen, vil den trekke seg sammen og bli tilstrekkelig oppvarmet til å kunne starte heliumforbrenning, som skaper karbon. I et skall utenfor den indre kjerne vil forbrenning av hydrogen fortsette. Det medfører at en del av Sola eser ut og for en periode blir en rød kjempestjerne som svelger <a class="crossref" href="https://snl.no/Merkur">Merkur</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Venus">Venus</a>. Vår Jord og øvrige planeter vil også bli dramatisk berørte. Den varme kjernen blir en <a class="crossref" href="https://snl.no/hvit_dvergstjerne">hvit dvergstjerne</a> som i løpet av milliarder år vil slukne. En betydelig del av Solas opprinnelige masse forsvinner videre utover og kan komme til å inngå i dannelse av framtidige, nye stjerner.</p> <p>Når et roterende legeme utvider seg eller gir fra seg masse til omgivelsene avtar rotasjonshastigheten. Sola roterte opprinnelig ti ganger hurtigere enn i dag. Det skyldes dens kontinuerlige massetap fra <a class="crossref" href="https://snl.no/solvinden">solvind</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/solstorm">solstormer</a>.</p> <p>Solas rotasjonshastighet innvirker også på de globale strømmene under sol-overflaten som er kilden til magnetisk aktive områder på overflaten og i atmosfæren. Det innebærer at solaktiviteten forventes å endre seg i takt med rotasjonshastigheten. Studier av sollignede stjerner bekrefter at magnetisk tilknyttet aktivitet avtar med stjernenes alder.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Observasjoner_av_Sola"> <h2 class="l-article__subheading"> Observasjoner av Sola </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Solforskning har, i tillegg til omfattende kunnskaper innen øvrige naturvitenskapelige felter, alltid bygget på observasjoner med <a class="crossref" href="https://snl.no/solobservatorium">teleskoper</a> i rommet og på egnede steder omkring på kloden. <a class="crossref" href="https://snl.no/Mount_Wilson-observatoriet">Mount Wilson-observatoriet</a> i California, som ble operativ i 1905, bidro spesielt med mye ny kunnskap om Sola. Siden 1964 har man også observert Sola fra rommet utenfor <a class="crossref" href="https://snl.no/atmosf%C3%A6ren">atmosfæren</a>.</p> <p>Rombaserte solteleskoper omfatter blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/romstasjon">Skylab</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/SOHO">SOHO</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/TRACE">TRACE</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Hinode">Hinode</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/SDO_-_Solar_Dynamics_Observatory">SDO</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/IRIS">IRIS</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Solar_Orbiter">Solar Orbiter</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Parker_Solar_Probe">Parker Solar Probe</a>. Blant høytliggende og ellers gunstig plasserte solteleskoper på bakken, som også korrigerer for atmosfærens optiske forstyrrelser, er <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_svenske_solteleskopet">SST</a> (<em>Swedish Solar Telescope</em>), det tyske <em><a class="crossref" href="https://snl.no/observatorium">Gregory Solar Telescope</a></em>, begge to på <a class="crossref" href="https://snl.no/Kanari%C3%B8yene">Kanariøyene</a>, og <em>Goode Solar Telescope</em>, ved Big Bear Lake i <a class="crossref" href="https://snl.no/California">California</a>. Neste generasjon solteleskop, <a class="crossref" href="https://snl.no/DKIST_-_Daniel_K._Inouye_Solar_Telescope">DKIST</a>, på <a class="crossref" href="https://snl.no/Maui">Maui</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Hawaii">Hawaii</a>, ble tatt i bruk i 2020 og det tilsvarende <a class="crossref" href="https://snl.no/European_Solar_Telescope">EST</a> <em>(European Solar Telescope)</em> forventes å bli tilgjengelig på <a class="crossref" href="https://snl.no/La_Palma">La Palma</a> fra omkring 2025.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Fakta_om_Sola"> <h2 class="l-article__subheading"> Fakta om Sola </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Størrelse</th> <th>Verdi</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>Astronomisk tegn</td> <td>⊙</td> </tr> <tr> <td>Alder</td> <td>minst 4,5 milliarder år</td> </tr> <tr> <td>Gjennomsnittlig avstand fra Jorda</td> <td>149,6 millioner kilometer</td> </tr> <tr> <td>Diameter</td> <td>1,392 millioner kilometer</td> </tr> <tr> <td>Masse</td> <td>1,993 · 10<sup>30</sup> kg (333 000 ganger Jordas masse)</td> </tr> <tr> <td>Tetthet (gjennomsnittlig verdi)</td> <td>1,41 gram per kubikkcentimeter (g/cm<sup>3</sup>)</td> </tr> <tr> <td>Kjernen</td> <td>160 g/cm<sup>3</sup> </td> </tr> <tr> <td>Overflaten</td> <td>10<sup>–7</sup> g/cm<sup>3</sup> </td> </tr> </tbody> </table> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Temperatur"> <h3 class="l-article__subheading"> Temperatur </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Sted</th> <th>Temperatur</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>Kjernen</td> <td>15 millioner grader kelvin (K)</td> </tr> <tr> <td>Overflaten</td> <td>6000 K</td> </tr> <tr> <td>Koronaen</td> <td>1–2 millioner K</td> </tr> <tr> <td>Utstråling (totalt)</td> <td>63 200 kilowatt per kvadratmeter</td> </tr> <tr> <td>Jordas middelavstand, 1 AU</td> <td>1368 watt per kvadratmeter</td> </tr> </tbody> </table> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Rotasjonstid_(sett_fra_Jorda)"> <h3 class="l-article__subheading"> Rotasjonstid (sett fra Jorda) </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Sted</th> <th>Rotasjonstid</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>Solas ekvator</td> <td>26,8 døgn</td> </tr> <tr> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/heliosentrisk">Heliosentrisk</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/bredde_-_astronomi">bredde</a> 45 grader</td> <td>29,3 døgn</td> </tr> <tr> <td>Heliosentrisk bredde 75 grader</td> <td>31,8 døgn</td> </tr> </tbody> </table> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Gjennomsnittlig_sammensetning"> <h3 class="l-article__subheading"> Gjennomsnittlig sammensetning </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Stoff</th> <th>Vektprosent</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>Hydrogen</td> <td>71</td> </tr> <tr> <td>Helium</td> <td>27</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/oksygen">Oksygen</a></td> <td>0,75</td> </tr> <tr> <td>Karbon</td> <td>0,45</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/jern">Jern</a></td> <td>0,15</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/silisium">Silisium</a></td> <td>0,08</td> </tr> </tbody> </table> <p>Dessuten små mengder <a class="crossref" href="https://snl.no/neon">neon</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/magnesium">magnesium</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/nitrogen">nitrogen</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/svovel">svovel</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/aluminium">aluminium</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/natrium">natrium</a>.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/stjerne">stjerne</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/solsystemet">solsystemet</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://solarsystem.nasa.gov/solar-system/sun/overview/">NASA Solar System Exploration: Sun</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1464"> <span itemprop="name">Oddbjørn Engvold</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-25T23:16:18+01:00"> 25. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/166459">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Engvold, Oddbjørn: <i>Sola</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Sola</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/166459">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/166459/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (7) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (7) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2011-03-07T19:40:55+01:00"> 7. mars 2011</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/15531">kristian bergstøl</a> </h3> <div class="comment__body"> kan noen gi meg en logisk forklaring på hvorfor planetene snurrer rundt solen? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2011-03-08T14:30:02+01:00"> 8. mars 2011</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1464">Oddbjørn Engvold</a> </h3> <div class="comment__body"> Planetene beveger seg i elliptiske baner omkring solen på grunn av solens tiltrekkende gravitasjonskraft og i henhold dynamiske lover. Lovmessighetene i planetenes baner rundt solen beskrives ved Keplers lover for planetenes bevegelser. Vi viser her til følgende artikkel: http://www.snl.no/Keplers_lover </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-11-11T10:27:35+01:00">11. november 2015</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/35656">Matthias Sund Askerud</a> </h3> <div class="comment__body"> vet noen hvilken stjernehop Solen er inne i? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-11-13T12:35:54+01:00">13. november 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1464">Oddbjørn Engvold</a> </h3> <div class="comment__body"> En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet sammen av gravitasjonskrefter. Kulehoper er svært tette hoper som gjerne inneholder fra flere tusen opp til en million gamle stjerner, mens åpne stjernehoper er yngre og mye løsere knyttet sammen. De består av noen hundre stjerner. Innenfor en avstand på ca. 12 lysår fra Solen finner vi omkring 25 sollignede og noe kaldere stjerner, men Solen knyttes ikke til noen stjernehop. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-11-18T13:45:10+01:00">18. november 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/35656">Matthias Sund Askerud</a> </h3> <div class="comment__body"> ok </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2024-09-12T19:49:14+02:00">12. september</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/64172">Stål Garberg</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Det står at: «Alle energikilder vi bruker på Jorda, unntatt kjerneenergi, er lagret solenergi», men jeg har tenkt at også gravitasjonen fra månen, f.eks. tidevannskraft og geotermisk energi fra jordens indre er eksempler på andre energikilder? Tenker jeg feil?</p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2024-09-17T16:51:25+02:00">17. september</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1464">Oddbjørn Engvold</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Stor takk for kommentaren.</p> </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Sola#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/35">Sol og stjerner</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/1464"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1464/thumb_O_Engvold_1.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Oddbjørn Engvold </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Universitetet i Oslo</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uio-1782514fbba4b237bbd1.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Oslo</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Oscar_Mathisen"> Oscar Mathisen</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/21347">Lars Finsen</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-28T01:54:48+01:00"> for rundt 4 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/priamel"> priamel</a>: kommentar lagt til av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/58638">Øystein Tvede</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-28T01:20:25+01:00"> for rundt 5 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Josef_Mengele"> Josef Mengele</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/38403">Gunnar D. Hatlehol (NTNU)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-28T00:18:58+01:00"> for rundt 6 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Luis_Lacalle_Pou"> Luis Lacalle Pou</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/35765">Guro Nore Fløgstad (USN)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-27T23:55:22+01:00"> for rundt 6 timer siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600&nbsp;000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

Pages： 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10