CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-disabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-not-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Vis kilden til Svartedauden – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-disabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-not-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":true,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"9b41d82a-9722-42e1-ab24-57b97aaab93a","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Svartedauden","wgTitle":"Svartedauden","wgCurRevisionId":24627519,"wgRevisionId":0,"wgArticleId":6624,"wgIsArticle":false,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"edit","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":[],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Svartedauden","wgRelevantArticleId":6624,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb" ,"pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","skins.vector.search.codex.styles":"ready", "skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.charinsert.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.edit.collapsibleFooter","site","mediawiki.page.ready","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.charinsert","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.wikiEditorKnapper","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.charinsert.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="noindex,nofollow,max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/1200px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1048"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/800px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="698"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/640px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="559"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Vis kilden til Svartedauden – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Svartedauden"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Svartedauden rootpage-Svartedauden skin-vector-2022 action-edit"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Svartedauden&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Svartedauden&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Svartedauden&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Svartedauden&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Vis kilden til Svartedauden</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Artikkelen finnes kun på dette språket. Legg til artikkelen på andre språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-0" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Legg til språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="uls-after-portlet-link"></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Svartedauden" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Svartedauden" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Svartedauden"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="selected collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Svartedauden"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="selected collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Svartedauden" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Svartedauden" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DSvartedauden%26action%3Dedit"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DSvartedauden%26action%3Dedit"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q42005" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle">← <a href="/wiki/Svartedauden" title="Svartedauden">Svartedauden</a></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><p>Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden fordi: </p> <div class="permissions-errors"><div class="mw-permissionerror-globalblocking-blockedtext-range"><b>IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Global_blocks" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/Global blocks">blokkert på alle Wikimedia-wikier</a>.</b> <p>Blokkeringen ble gjort av <a href="/wiki/Bruker:Jon_Kolbert" title="Bruker:Jon Kolbert">‪Jon Kolbert‬</a>. Årsaken som ble oppgitt var <i><a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/NOP" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/NOP">Open proxy/Webhost</a>: See the <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/WM:OP/H" class="extiw" title="m:WM:OP/H">help page</a> if you are affected </i>. </p> <ul><li>Blokkeringen startet: 27. aug. 2023 kl. 16:12</li> <li>Blokkeringen utløper: 27. aug. 2028 kl. 16:12</li></ul> <p>Din nåværende IP-adresse er 8.222.208.146. Det blokkerte IP-intervallet er 8.222.128.0/17. </p><p>⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/No_open_proxies" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/No open proxies"><i>Ingen åpne proxyer</i></a>. </p> Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Steward_requests/Global" class="extiw" title="m:Steward requests/Global">på Meta-Wiki</a>. Du kan også sende en e-post til <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Stewards" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/Stewards">forvalternes</a> <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/VRT" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/VRT">VRT</a>-kø på <kbd>stewards@wikimedia.org</kbd>. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.</div></div><hr /> <p>Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden: </p><textarea readonly="" accesskey="," id="wpTextbox1" cols="80" rows="25" style="" class="mw-editfont-monospace" lang="nb" dir="ltr" name="wpTextbox1">[[Fil:1346-1353 spread of the Black Death in Europe map.svg|thumb|Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353).]] [[Fil:Theodor Kittelsen - Pesta i trappen, 1896 (Pesta on the Stairs).jpg|thumb|«[[Pesta]] i trappa», tegning av [[Theodor Kittelsen]] 1894–95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900]] '''Svartedauden''', '''den sorte død, digerdøden''' eller '''den store mannedauden''' var en antatt [[pest|byllepest]] som rammet Europa i perioden 1346–1353. Det er en av de verste [[pandemi]]ene i historien. Pesten hadde sin opprinnelse i [[Asia]]. Norge ble rammet av svartedauden 1349–50. Svartedauden antas å ha fått navnet sitt på grunn av misfarging av mange pestdøde. I Europa omkom anslagsvis 75–200 millioner mennesker av pesten,<ref>Lawton, Graham (25. mai 2022): [https://www.newscientist.com/article/mg25433880-400-plague-never-went-away-now-it-could-re-emerge-in-drug-resistant-form/ «Plague: Black death bacteria persists and could cause a pandemic»], ''New Scientist''. London. ISSN 0262-4079. [https://web.archive.org/web/20220530221812/https://www.newscientist.com/article/mg25433880-400-plague-never-went-away-now-it-could-re-emerge-in-drug-resistant-form/ Arkivert] fra originalen den 30. mai 2022</ref> som nådde en topp i Europa i tidsrommet 1347–1351.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/1576875.stm «Health: De-coding the Black Death»]. ''BBC'' 3. oktober 2015. [https://web.archive.org/web/20170707042715/http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/1576875.stm Arkivert] fra originalen den 7. juli 2017</ref><ref> [https://economictimes.indiatimes.com/markets/stocks/news/economic-life-after-covid-19-lessons-from-the-black-death/articleshow/74870296.cms?from=mdr «Economic life after Covid-19: Lessons from the Black Death»], ''The Economic Times'' 29. mars 2020</ref> Rundt 1400 hadde Europas befolkning sunket med 50 prosent; i 1430 var folketallet opptil 70 prosent lavere enn i 1290.<ref>Brøgger (2002), s. 41</ref> Norge ble antagelig rammet langt hardere enn nabolandene Sverige og Danmark, ettersom folketallet falt under den kritiske grensen som forutsettes for et effektivt riksstyre.<ref>Brøgger (2002), s. 40</ref> Ved svartedaudens første utbrudd antas at rundt ⅔ av befolkningen døde, og at Oslos befolkning ble redusert med 80 prosent mellom 1350 og 1400.<ref>Brøgger (2002), s. 36</ref> == Pestens opphav og tidlige spredning == [[Pest]] er en sykdom hos [[gnagere]] som kan overleve i et pest-reservoar (område med så mange gnagere at de ikke utryddes av et sykdomsutbrudd). Svartedauden skyldtes [[bakterie]]n ''[[Yersinia pestis]]'' spredt av lopper. ''Yersinia pestis'' kan ha vært alminnelig forekommende i loppepopulasjoner opprinnelig båret av [[gnagere]], slik som [[murmeldyr]]. De tidligste kjente spor av ''Yersinia pestis'' hos mennesker er rundt {{formatnum:5000}} år gamle, funnet mange steder i Europa og Asia.<ref>[https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2116722119# «Stone Age Yersinia pestis genomes shed light on the early evolution, diversity, and ecology of plague»], ''Proceedings of the National Academy of Sciences'' (PNAS), 12. april 2022</ref> Det er tidligere blitt foreslått at utbruddet som er kjent som svartedauden, begynte enten i [[Kina]], [[Sentral-Asia]], Vest-Asia, Nord-India eller Uganda,<ref>{{Harvnb|Ziegler|1998|p=25}}</ref> men forskningsresultater bygget på DNA-analyser av tannmateriale som ble offentliggjort i magasinet ''[[Nature]]''<ref>{{kilde www | url=https://www.nature.com/articles/s41586-022-04800-3 | tittel=The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia | forfattere=Maria A. Spyrou, Lyazzat Musralina, Guido A. Gnecchi Ruscone, Arthur Kocher, Pier-Giorgio Borbone, Valeri I. Khartanovich, Alexandra Buzhilova, Leyla Djansugurova, Kirsten I. Bos, Denise Kühnert, Wolfgang Haak, Philip Slavin og Johannes Kraus | dato=2022-06-15 | besøksdato=2022-06-16 | utgiver=[[Nature]] | språk=en | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220615163008/https://www.nature.com/articles/s41586-022-04800-3 | arkivdato=2022-06-15 | url-status=live | doi=10.1038/s41586-022-04800-3 }}</ref> i 2022 kan tyde på en opprinnelse i Sentral-Asia i nærheten av innsjøen [[Issyk-Kul]] i dagens [[Kirgisistan]].<ref>{{kilde www | url=https://www.nytimes.com/2022/06/15/health/black-death-plague.html?smtyp=cur&smid=tw-nytimes | tittel=Where Did the Black Death Begin? DNA Detectives Find a Key Clue. | forfatter=Gina Kolata | dato=2022-06-15 | besøksdato=2022-06-16 | utgiver=[[The New York Times]] | språk=en | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220616092232/https://www.nytimes.com/2022/06/15/health/black-death-plague.html?smtyp=cur&smid=tw-nytimes | arkivdato=2022-06-16 | url-status=live }}</ref> I Kina medførte de mongolske erobringer på 1200-tallet at både jordbruk og handel fikk en knekk. På begynnelsen av 1300-tallet tok handelen seg opp igjen, og det mongolske storrike medførte større trafikk av handelsvarer langs [[Silkeveien]]. I 1330-årene, og nærmere historisk daterbart til 1331 og fremover, førte en rekke naturkatastrofer og sykdomsutbrudd til [[hungersnød]] i [[Yuandynastiet]]s Kina, og snart etter kunne man antagelig tale om dødbringende pest.<ref>The Cambridge History of China: Alien regimes and border states, 907–1368, s. 585</ref> Pestens herjinger i Kina og Sentral-Asia på 1300-tallet kan ha kostet rundt 25&nbsp;millioner mennesker livet, allerede før svartedauden gjorde sitt inntog i [[Konstantinopel]] i 1347).<ref>{{Cite book| first = George C. | last = Kohn | title = Encyclopedia of plague and pestilence: from ancient times to the present | url = http://books.google.com/books?id=tzRwRmb09rgC&pg=PA31&dq#v=onepage&q=&f=false | publisher = Infobase Publishing | year = 2008 | page = 31 | isbn = 0-8160-6935-2}}</ref> I oktober 2010 mente medisinergenetikere å kunne slå fast at ''alle'' de tre store historiske utbrudd av pesten (i tillegg til svartedauden [[Den justinianske pesten|den tidligere justinianske pest]] på 500–600-tallet og den senere pesten i Kina og India på 1890-tallet) kan ha hatt sitt utspring i Kina.<ref name="china">{{Cite news|author=Nicholas Wade |title=Europe’s Plagues Came From China, Study Finds |url=http://www.nytimes.com/2010/11/01/health/01plague.html |work=[[The New York Times]] |date=31. oktober 2010 |accessdate=1. november 2010 }}</ref> Kina-hypotesen står sterkest, og av de to foreslåtte opprinnelsesområder står området i det som i dag er nordvestre [[Indre Mongolia]] vesentlig svakere enn de tropiske fjellområder langs dagens grense mellom [[Yunnan]] og [[Burma]]. Argumentene for dette området er svært sterke.<ref>Mark Harrison: ''Contagion: How Commerce has Spread Disease'', Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 1-23</ref> I 1331 brøt det ut pest i [[Hubei]]-provinsen sentralt i [[Kina]]. Kilden var altså trolig en latent smitte blant smågnagere i Yunnan og Burma, 800 km lenger sør. De neste tyve årene spredte smitten seg til resten av Kina. Etter [[folketelling]]er å dømme omkom minst 20 millioner. [[Kamel]]karavanene langs [[Silkeveien]] brakte smitten vestover.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 157), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-02-30383-9</ref> Sykdommen i Kina og omegn må etter alt å dømme dreie seg om samme dødbringende epidemi som svartedauden, selv om den kinesiske epidemiens karakteristika i seg selv ikke er presist beskrevet i samtidige historiske kilder. Det anses for et alt for stort tidsmessig sammentreff, hvis to så store epidemier i tilgrensende områder langs samme handelsrute ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Sykdommen kan ha beveget seg vestover til lands og etter hvert også til vanns med handelsreisende.<ref>{{Cite journal|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/china/8102278/Black-Death-may-have-originated-in-China.html |title=Black Death may have originated in China |work=The Daily Telegraph |date=1. november 2010 |ref=harv}}</ref> Pesten kan ha oppstått i mongolkhanatet [[Den gylne horde]] i 1346 og ikke i Kina.<ref name="Benedictow">{{Cite journal | author = Ole Jørgen Benedictow | title = Svartedauden enda verre enn antatt | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | accessdate = 2008-08-10 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | archived=2008-03-31| url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-10 |arkiv-dato=2008-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 |url-status=yes }}</ref> [[Østens kirke|Nestoriansk]]e graver datert til 1338–9 nær innsjøen [[Issyk-Kul]] i [[Kirgisistan]] har inskripsjoner som nevner en sykdomsepidemi som noen forskere mener kan ha oppstått omtrent der og da. Derfra kan den kan blitt spredt utover både øst- og vestover.<ref>{{Cite journal|title=Paleomicrobiology: Past Human Infections |url=https://archive.org/details/paleomicrobiolog00raou_852 |last1=Raoult |last2=Drancourt |year=2008 |publisher=Springer |page=[https://archive.org/details/paleomicrobiolog00raou_852/page/n158 152] |ref=harv}}</ref> I området nordvest for [[Det kaspiske hav]] finnes pestsmitten også i dag. [[Fil:Paul Fürst, Der Doctor Schnabel von Rom (Holländer version).png|thumb|Tysk [[kobberstikk]] med [[satirisk]]e vers og illustrasjon til ''Doctor Schnabel von Rom'' («Doktor Nebb fra [[Roma]]») [[1656]]. På 1300-tallet begynte europeiske [[pestlege]]r å iføre seg nebbmasker med duftende [[urt]]er som skulle beskytte mot luftbåren [[smitte]]. Senere fikk de også heldekkende drakter med hansker.]] Den marokkanske reisende [[Ibn Battuta]] var i 1344 vitne til en stor epidemi i sørøstre India. Senere forskere har antatt at det han hadde observert var selve svartedauden. Men det finnes ingen holdepunkter i hans skildring for at det var samme sykdom. Heller ikke omtales noen større epidemi i dette tidsrom i samtidige indiske kilder. Det kan snarere se ut som om India ble spart for pesten, og likeså Asia sør for Kina.<ref>Mark Harrison: ''Contagion: How Commerce has Spread Disease'', Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 5</ref> Derimot ble det rapportert et utbrudd i [[Surat]] i India høsten 1994. Dette forårsaket store oppslag i media, men enda mange av byens 2,5 millioner innbyggere flyktet i [[panikk]], og pesten dermed spredte seg til en rekke indiske [[storby]]er, ble sluttsummen bare 56 [[dødsfall]] i Surat.<ref>[https://www.montana.edu/historybug/yersiniaessays/godshen.html Godshen Robert Pallipparambil: ''The Surat Plague and its Aftermath'',] [[Montana State University|universitetet i Montana]]</ref> Delvis skyldtes nok dette at leger og soldater i løpet av det første døgnet delte ut [[antibiotika]] til nesten en million mennesker i Surats [[slum]], og store områder i og rundt byen ble sprøytet med insektgift. Våren 1995 kunne man si sikkert at dette var et utbrudd av ''Yersinia pestis'', mens den minimale smittespredningen forklares med at bakterienes [[genetikk]] ble funnet svakt avvikende, og dette var nok til å redusere smittefaren.<ref>Pestutbruddet i Surat, ''Illustrert vitenskap'' 4/1996</ref> == Svartedauden i Europa == [[Feodosia]] var [[havneby]] for den italienske [[bystat]]en [[Genova]]. I 1343 ble Feodosia – som italienerne kalte Caffa – [[beleiring|beleiret]] av [[khan]]en [[Jani Beg]] og hans armé av [[krimtatarer]] da svartedauden brøt ut blant tatarene. De kastet sine døde over murene slik at den beleirede befolkningen også ble smittet, og dermed er dette kjent som ett av de første eksempler på [[biologisk krigføring]].<ref>[https://wwwnc.cdc.gov/eid/article/8/9/01-0536_article Mark Wheelis: «Biological Warfare at the 1346 Siege of Caffa», ''Emerging Infectious Diseases'' bind 8 (s. 971-75)]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.wondriumdaily.com/caffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe/ |tittel=Dorsey Armstrong: «Caffa, the Black Death's port of entry into Europe», ''Wondrium daily'' |besøksdato=2023-07-10 |arkiv-dato=2023-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230614083028/https://www.wondriumdaily.com/caffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe/ |url-status=yes }}</ref> Pestutbruddet tvang khanen til å gi opp beleiringen og trekke seg tilbake; men smitten fant veien videre til Europa da skip fra Genova og [[Venezia]] forlot Feodosia i desember 1346 med kurs for [[Italia]]. Med på skipene var pestbakterien, ''Yersinia pestis''.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 37), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3</ref> Italia ble dermed rammet i 1347, selv om [[Milano]] ble sagt å ha sluppet lett fra det fordi herskeren [[Huset Visconti|Luchino Visconti]] innførte streng kontroll ved [[byport]]ene. Da tre familier likevel ble smittet, lot hans etterfølger [[Bernabò Visconti]] dem uten videre mure inne i hjemmene sine.<ref>[https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf Mads Ilebekk Johansen: ''To what extent was Milan affected by the Black Death from 1348-1350?'' (s. 9-10), Norsk forskningsråd]</ref> Men de samtidige kronikørene Peter Azarius (''Liber gestorum in Lombardia''<ref>[https://books.google.no/books/about/Petri_Azarii_Liber_gestorum_in_Lombardia.html?id=yv7eSQAACAAJ&redir_esc=y ''Petri Azarii Liber gestorum in Lombardia'']</ref>) og Giovanni da Bazzano fra [[Modena]]<ref>[https://books.google.no/books/about/Bonifacio_Morano_Giovanni_da_Bazzano_Cro.html?id=GYwgngEACAAJ&redir_esc=y Giovanni da Bazzano: ''Cronaca di Modena'']</ref> forteller at Milano i likhet med andre italienske byer også var hardt rammet av pesten.<ref>[[Ole Jørgen Benedictow]] i e-post på [https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf s. 18]</ref> [[Polen]] skal angivelig også ha klart seg ved å stenge grensene, men [[Ole Jørgen Benedictow]] har påpekt at forskning om dette er mangelfull, og at lønnsutviklingen i området var sterkt stigende på 1350-tallet, slik det skjedde i andre europeiske land som følge av den enorme nedgang i befolkningstallet.<ref>Dorsey Armstrong, Ph.D., [[Purdue University]]: [https://www.wondriumdaily.com/how-poland-and-milan-escaped-from-the-black-death/ ''How Poland and Milan escaped the Black Death''] {{Wayback|url=https://www.wondriumdaily.com/how-poland-and-milan-escaped-from-the-black-death/ |date=20230710111055 }}, 18. september 2021</ref> Fra Italia spredte presten seg via handelsveier – til Norge i løpet av 1348, og til [[Nord-Afrika]] og [[Midtøsten]]. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], [[Nord-Europa]] og til sist [[Russland]] i 1351. [[Island]] ble delvis spart, men katastrofen er omtalt i islandske [[annal]]er: «''På denne tiden kom den store drepsotten over den nordre halvdelen av verden, at aldri hadde det kommet slik siden landene ble bebodd. Først kom sotten til [[Babylon]] i [[Serkland]], ut i [[Afrika]]. Siden fór den like til [[Israel|Jorsaland]] og [[Jerusalem|Jorsalaborg]] og la nesten hele byen øde. Siden fór den nordover [[Middelhavet|Jorsalahavet]] og over [[Romerriket]] nordover landet og til [[Roma|pavegarden]]. Og la nesten alt øde.''»<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 41), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> == Svartedauden i Norge == En utbredt oppfatning er at epidemien kom med et [[handelsskip]] fra England til [[Bergen]] sommeren 1349, men i dag vet man at pesten brøt ut i [[Oslo]] alt høsten 1348, selv om det ser ut til at den gikk i vinterdvale før den på nytt spredte seg våren 1349. I løpet av noen måneder hadde den utslettet rundt 60 % av Norges befolkning. Den siste man vet døde av pesten, var [[Stavanger bispedømme (1125–1682)|biskopen av Stavanger]], [[Guttorm Pålsson]], som døde 7. januar 1350.<ref>[https://ndla.no/subject:1:ff69c291-6374-4766-80c2-47d5840d8bbf/topic:1:72ff70d1-7702-4566-a236-d6cbabbd3219/topic:1:f9833615-196a-4c21-8276-170b411d674f/resource:1:137810 «Svartedauden i Norge», NDLA]</ref> [[Fil:Theodor Kittelsen - Musstad - NG.K&H.1982.0029 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|«Musstad», tegning av [[Theodor Kittelsen]] Musene rår grunnen etter at pesten har herja.]] Smitten kom fra skip som la ut fra [[England]]. Via [[testamente]]r kan pestens ferd gjennom Norge følges i 1349.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9758&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' bind XI, diplom 39] (besøkt 30. januar 2014)] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9759&s=n ''Diplomatarium Norvegicum'' bind XI, diplom 40], jf. Benedictow 2002, s. 65.</ref> I februar samme år ble det opprettet et [[alter]] for [[Sebastian (helgen)|St. Sebastian]] i [[Hallvardskatedralen|Oslo domkirke]], noe som bekreftes i et diplom datert Oslo 20. februar 1349.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1430&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' bind II, diplom 298] (besøkt 30. januar 2014)</ref> St. Sebastian var de pestsmittedes [[skytshelgen]] på bakgrunn av den symbolske koblingen av hans [[martyr]]død for pileskudd og pestens «pileskudd» mot de smittede.<ref>[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11620334/#:~:text=However%2C%20it%20is%20the%20symbolic,but%20the%20image%20of%20St. St. Sebastian og svartedauden, ''PubMed'']</ref> I årene etter svartedauden var Norges befolkning redusert med 63 %. Dette skyldtes ikke bare pesten, men også klimaforverring og en bølge av senere epidemier.<ref>[https://web.archive.org/web/20151010154738/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Helsehistorie/Pest-og-sykdom/Svartedauen «Svartedauden»,] [[Arkivverket]] på ''[[Wayback Machine]]''</ref> Følgevirkningene var likevel enorme. Pesten rev grunnen bort under den norske statsorganisasjonen, og fra 1350 ble Norges politiske historie i lang tid hovedsakelig bestemt av nabolandene. Danmark og Sverige kom seg igjen i løpet av rundt 100 år, mens Norge ikke maktet dette.<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 126-27), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0</ref> Rundt 1450 var om lag 60 prosent av alle gårder i landet lagt øde, og hele bygder var avfolket, særlig der det var dårlige vekstforhold. [[Sørkedalen]] ved Oslo og [[Geiranger]] ble folketomme områder. Folkestrømmen gikk motsatt vei, med fraflytning av indre strøk, og flere bosetninger langs kysten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/1003-odegardene.html|tittel=Ødegårdene|forfattere=[[Hans Jacob Orning]]|forlag=[[UiO]]}}</ref> [[Jostedalen]] var fremdeles øde i [[1500]], og først i [[1600]] var jordbruksproduksjonen på høyde med nivået før 1350.<ref name=":0">Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 126-27)</ref> På [[reformasjonstiden]] var varebyttet fortsatt mye mindre, [[nasjonalformue]]n lavere og staten svakere enn før pesten, og [[landskyld]]en fra gårdene var kun en fjerdedel av hva den hadde vært før pesten.<ref name=":0" /> Dette betydde et enormt inntektstap for [[lavadel]]en, den [[stand]]en som hadde utgjort forbindelsen mellom stat og folk. Etter pesten måtte lavadelen livnære seg som bønder istedenfor å delta i rikstjenesten. Dermed opphørte tilknytningen til kongen.<ref name=":0" /> [[Andreas Holmsen]] skrev at «ødegårdstiden» rammet [[Osloherad]] hardere enn bygdene rundt, og at ødegårdenes tilstedeværelse strakte seg over 300 år, altså frem mot [[1650]]. Utarmingen rammet også [[kongehus]]et. Rundt år [[1370]] satt [[Margrete I|dronning Margrethe]] på [[Akershus slott]] og skrev til kongen som befant seg i Danmark, at også hun merket nøden.<ref name=":0" /> For å få drevet inn landskyld fra den utarmede norske befolkningen, måtte kongens folk bryte gammel lov og rett, noe som drev en dyp kløft mellom folk og stat.<ref name=":0" /> I Norge døde alle [[bisp]]ene på én nær. Så sent som i [[1371]] hadde [[Nidaros]] bare 40 [[prest]]er – mot før 300. Bare to [[lagmenn]] overlevde. [[Riksrådet]] mistet en rekke av sine viktigste medlemmer, og av riksembetsmennene var [[kansler]]en den eneste overlevende. Dermed var en stor del av den skrivekyndige del av befolkningen borte.<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 77)</ref> == Typer pest == Man skiller mellom tre typer pest med tilhørende symptomer og sykdomsforløp – <u>byllepest</u>, <u>lungepest</u> og <u>septikemisk pest</u>. Alle er forårsaket av [[bakterie]]n ''[[Yersinia pestis]]'' (også kalt ''Pasteurella pestis''). Den klassiske pesten som trolig ga sykdommen navnet «svartedauden», er byllepest. Etter bitt fra et [[insekt]] (f.eks. [[loppe]] eller [[lus]]) transporteres bakteriene til en [[lymfeknute]] som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen. Sykdomsforløpet varer 5-7 dager med en [[dødelighet]] på over 50%. Bakterien kan bekjempes ved hjelp av [[antibiotika]] [[streptomycin]] og [[tetracyclin]], men [[penicillin]] virker ikke. Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved [[dråpesmitte]] og dreper 100% av de smittede i løpet av 2-3 dager. Septikemisk pest er en form for [[blodforgiftning]] hvor mennesker smittes av et insekt, som ved byllepest, men i stedet for å ende opp i lymfen, går bakterien rett i blodet og formerer seg der. Resultatet er død etter få timer i 100% av tilfellene. Alle de tre typene pest var kjente og fryktet i middelalderen.<ref>[[Lars Walløe]]: «Var middelalderens pester og moderne pest samme sykdom?» (s. 18), ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</ref> [[Fil:Burying Plague Victims of Tournai.jpg|thumb|Ofrene etter pesten i [[Tournai]] begraves. Detalj fra et [[miniatyrmaleri]] fra abbeden Gilles Li Muisis' (1272-1352) krønike i Belgia.]] == Spredning == Det har tradisjonelt vært hevdet at svartedauden i hovedsak ble spredd av rotter; at pestsykdommen oppsto blant en populasjon av gnagere i naturen og spredde seg til svarte rotter (''Rattus rattus''). Når disse rottene ble bitt av smittebærende lopper (''Xenopsylla chopsis'') ble de syke og døde, noe som gjorde at loppene gikk over på mennesker som levde i tett nærhet til rottene. Denne teorien er i hovedsak basert på observasjoner av pestutbrudd i [[Kina]] på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.<ref name="Benedictow"/> Denne teorien har imidlertid møtt sterk kritikk de siste årene. Nyere forskning peker mot at svartedauden ikke ble spredd på samme måte som pesten Kina i moderne tid, men at de skyldige var menneskelopper (''Pulex irritans'') og kanskje også menneskelus (''Pediculus humanus''). Forskere fra Pasteur-instituttene undersøkte for mer enn 60 år siden pestepidemier i [[Nord-Afrika]] og [[Iran]] uten å finne spor av rotter eller rottelopper, men derimot store mengder av ''Pulex irritans''. Deres konklusjon var derfor at pest kan spres mellom mennesker av menneskelopper.<ref>[https://tidsskriftet.no/2007/12/leder/var-yersinia-pestis-arsak-til-svartedauden «Var Yersinia pestis årsak til svartedauden?»]</ref> Både den raske spredningen, manglende beskrivelser av døde rotter i middelalderen (i Norge også manglende funn av svarte rotter<ref>Anne Karin Hufthammer og Lars Walløe: ''Om utbredelsen av rotter i Norge i middelalderen og tidlig nytid. Kan rotter ha vært mellomverter for spredning av pestepidemier?'', Historisk Tidsskrift nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</ref>) og analyser av hvordan bakteriesykdommen arter seg hos ulike loppearter, tyder på at den svarte rotta ikke har hatt en så sentral rolle i middelalderen som det har vært hevdet. Ole G. Moseng har kommentert<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373 |tittel=forskning.no: ''Vil frikjenne rotta'', 2010 |besøksdato=2013-08-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131105104714/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373 |arkivdato=2013-11-05 |url-status=død }}</ref> at tross disse nye funnene tror han at pesten spredde seg på ''flere'' ulike måter. En annen årsak til at forskerne tviler, er rottebestanden i perioden da pesten herjet. Det er ikke tvil om at det fantes massevis av rotter i [[by]]ene, men utover på [[landsbygd]]a kan det virke som om gnagerproblemet var mindre. Dette synet baserer de blant annet på [[oppdrett]] av [[duer]] på den engelske landsbygda i [[middelalderen]]. I dueslagene hadde de [[reir]]plasser helt nede ved bakken. Hvis rotter hadde vært et problem, ville reirplassene vært plassert høyere oppe, slik at rottene ikke kunne ta [[fugleegg|egg]]ene. Hvis man tar et eksempel fra mer hjemlige trakter, kan man se på «burene» til oppbevaring av [[mat]], i våre dager kjent som [[stabbur]]. Disse bygningene ble ikke satt på stabber før på [[1700-tallet]], og grunnen til at de hevet buret fra bakken, var nettopp for å holde gnagere unna. Dermed kan det se ut som om gnagerproblemene var mindre i perioden pesten herjet, og dette gjør teorien om rottespredning av pesten mindre troverdig. I 2012 kartla den norske [[professor]]en Egil Lien de [[strategi]]ene ''Yersinia pestis'' benytter seg av for å snike seg ubemerket inn i [[organisme]]n uten at [[immunsystem]]et varsles. Den smittede er dermed alvorlig angrepet før immunsystemet rekker å gå til motangrep. Liens forskning vil omsider gjøre det mulig å fremstille en [[vaksine]] mot pest.<ref>{{Cite journal | author = Tore Oksholen | title = Vaksine mot Svartedauden | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 | accessdate = 2012-10-07 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-07 |arkiv-dato=2014-02-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 |url-status=yes }}</ref> == Ettervirkninger == Svartedauden etterlot seg et grunnleggende endret samfunn, der skillet var så markant at flere brev er datert «så og så mange år etter den store manndøden».<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 88)</ref> Pesten reduserte inntektene til [[konge]] og [[aristokrati]] i slik grad at kirkemakten fremstod styrket, og først ble svekket da kongemakten innførte [[statskirken]].<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 247)</ref> I 1350 ga Magnus Eiriksson påbud om offentlige [[bots- og bededag]]er i håp om at det skulle hjelpe mot svartedauden. Røyking av [[einerbær]] ble prøvd, likeså omslag av den sykes [[ekskrement]]er mot byllene.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 164), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> [[Gårdsnavn]] som Ødegård, Øygard, Øyjord og Aune stammer fra gårdsbruk som lå forlatt, til gårdsdriften senere ble gjenopptatt.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 78), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> [[Fil:Marrubium_vulgare_7.jpg|thumb|Borremynte, brukt i «fire-tyvers-eddik» som angivelig beskyttet mot pestsmitte.]] I [[biskop Eysteins jordebok]] for [[Oslo bispedømme]] fra rundt 1400, også kjent som ''Rødeboken'', fremgår at bispedømmets [[tiende]] fra rundt 1400 var rundt 60 % lavere enn i 1315. Dette kan skyldes flere faktorer enn nedgang i folketallet, blant annet omlegging i jordbruket, eller at kirken var mindre effektiv i tiendeinnkrevingen.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 43-44)</ref> Av en jordebok for [[Bergen bispedømme]] fremgår av innførslene fra [[Sogn og Fjordane|Sogn]] at det før 1350 var 52 kirker og kapeller der med ialt 42 geistlige. I 1596 var tallet redusert til 38 kirker og kapeller og bare ti geistlige i Sogn.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 60)</ref> Pesten var årsak til at det nye pest-reglementet som i 1348 ble sendt ut fra alle [[skolastikk|skolastiske]] og medisinske fakulteter, ikke innledes med standarduttrykkene «''Som sagt av [[Galenus]]''» eller «''Som sagt av [[Avicenna]]''», men med formuleringen «''visis effectibus''», dvs «(etter at) ''vi har sett virkningen'' (av pesten)». Få år senere skrev en nedertysk lege at «''vi europeiske lenger vet nå mer om pesten enn alle leger i [[oldtiden]] og [[islam]]''». Svartedauden fikk større påvirkning på alminnelig [[renslighet]] og synet på sykdomssmitte enn noe annet før [[kolera]]utbruddene på 1800-tallet.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' II (s. 463), Gyldendal, 1963</ref> ''Four thieves' vinegar'' (fire-tyvers-[[eddik]]) inngikk i [[folkemedisin]]en. Eddiken ble sagt å være en medisin kjent av fire dødsdømte tyver, som slapp å bli hengt mot å gi fra seg oppskriften som angivelig hadde spart dem for pestsmitten. Denne oppskriften ble fremvist på ''Musée de Paris'' i 1937, og skal være korrekt avskrift av oppskriften som ble slått opp på veggene i [[Marseille]] under et pestutbrudd: Ta tre ''pints'' (3 x 568 ml) av sterk hvitvinseddik. Slå i en håndfull av hver av disse [[urt]]ene: [[Malurt]], [[mjødurt]], [[oregano]] og [[salvie]], femti [[kryddernellik|nellikspiker]], røtter av klokkeblomster, to [[unse]]r [[rosmarin]], [[kvann]] og borremynte,<ref>Vetlesen, Kari: «borremynte» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. juli 2023 fra [https://snl.no/borremynte]</ref> samt rikelig [[kamfer]]. La blandingen trekke i 15 dager. Rist den og gni på hender, ører og tinninger før kontakt med en pestsmittet.<ref>Rene-Maurice Gattefosse: ''Gattefosse’s Aromatherapy'' (CW Daniel Company, Ltd, men først utgitt i Paris i 1937 av Girardot & Cie.) s. 85–86</ref> == Svartedauden på film == * ''[[Trollsyn]]'' er en norsk film som er basert på sagnet om [[Jostedalsrypa]]. == Referanser == <references /> == Se også == * [[Pesta]], personifiseringa av svartedauden i norske sagn == Litteratur == * Aastorp, Harald (1. august 2004): [https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 «Svartedauden enda verre enn antatt»], ''Forskning.no''. Artikkel om Ole Jørgen Benedictows bok * Aberth, John (2001): ''From the brink of the Apocalypse'', New York * {{Kilde bok | ref= | forfatter= [[Karl Gervin]] | redaktør= | utgivelsesår= 1997 | artikkel= | tittel= Oslo domkirke : Mennesker og miljøer i 900 år | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Aschehoug | side= | isbn=8203221912 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003080 }} * Benedictow, Ole Jørgen (2004): ''The Black Death 1346-1353: The Complete History'', The Boydell Press, ISBN 0851159435 * Benedictow, Ole Jørgen (2002): ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge'', Oslo , ISBN 82-7477-108-7 * Brøgger sr., Jan (2002): ''Epidemier. En natur- og kulturhistorie'', Oslo: N.W. Damm & Søn, ISBN 82-496-0076-2 * Nohl, Johannes (2018): ''Svartedauden'', Nisus Forlag. * {{Cite book|title=The Black Death |last=Ziegler |first=Philip |year=1998|publisher=Penguin Books |isbn=978-0-14-027524-7 |ref=harv }} 1. utg. 1969. === Skjønnlitteratur === * [[Boccaccio]] opplevde selv svartedauden, og skrev verket ''[[Decameronen]]'' om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. * [[Torill Thorstad Hauger]] har skrevet [[roman]]en ''Det kom et skip til Bjørgvin i 1349'' (utgitt 1980) basert på sagnet om [[Jostedalsrypa]] og skildrer unge menneskers møte med pesten. * [[Alfred Hauge]]s ''[[Utstein kloster]]-trilogi'' er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt. * I [[Sigrid Undset]]s romaner om [[Kristin Lavransdatter]] blir hovedpersonen smittet og dør i svartedauden. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/mennesker/1001-pesten-kommer.html Pesten kommer], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]] * [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html ''Etter pesten''], artikkel hos Norgeshistorie.no * [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1004-familien-overlever-alt.html ''Familien overlever alt''], om bedre forhold for de overlevende, artikkel hos Norgeshistorie.no * [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1018-svartedauden-velferdsstatens-opprinnelse.html ''Svartedauden - velferdsstatens opprinnelse?''], artikkel hos Norgeshistorie.no * [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1112-livet-og-pesten.html ''Livet og pesten''], artikkel hos Norgeshistorie.no * Stenseth, Nils Chr.: [http://forskning.no/content/hvordan-vet-vi-svartedauden-var-forarsaket-av-pestbakterien «Hvordan vet vi at svartedauden var forårsaket av pestbakterien?»] {{Wayback|url=http://forskning.no/content/hvordan-vet-vi-svartedauden-var-forarsaket-av-pestbakterien |date=20161130190248 }} ''Forskning.no'', 26. juli 2010 * [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113374 Digitalt fortalt: «Svartedauen - det blev stille»] (skrevet av Anders Olsson, ABM-utvikling) (besøkt 11. mars 2012) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pest]] [[Kategori:Pandemier]] [[Kategori:Hendelser på 1300-tallet]]   </textarea><div class="templatesUsed"><div class="mw-templatesUsedExplanation"><p>Maler som brukes på denne siden: </p></div><ul> <li><a href="/wiki/Mal:Autoritetsdata" title="Mal:Autoritetsdata">Mal:Autoritetsdata</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Autoritetsdata&action=edit" title="Mal:Autoritetsdata">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Cite_book" title="Mal:Cite book">Mal:Cite book</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Cite_book&action=edit" title="Mal:Cite book">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Cite_journal" title="Mal:Cite journal">Mal:Cite journal</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Cite_journal&action=edit" title="Mal:Cite journal">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Cite_news" title="Mal:Cite news">Mal:Cite news</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Cite_news&action=edit" title="Mal:Cite news">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Harvnb" title="Mal:Harvnb">Mal:Harvnb</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Harvnb&action=edit" title="Mal:Harvnb">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Hlist/styles.css" title="Mal:Hlist/styles.css">Mal:Hlist/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Hlist/styles.css&action=edit" title="Mal:Hlist/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:ISOtilNorskdato" title="Mal:ISOtilNorskdato">Mal:ISOtilNorskdato</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:ISOtilNorskdato&action=edit" title="Mal:ISOtilNorskdato">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Kilde_artikkel" title="Mal:Kilde artikkel">Mal:Kilde artikkel</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kilde_artikkel&action=edit" title="Mal:Kilde artikkel">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Kilde_avis" title="Mal:Kilde avis">Mal:Kilde avis</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kilde_avis&action=edit" title="Mal:Kilde avis">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Kilde_bok" title="Mal:Kilde bok">Mal:Kilde bok</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kilde_bok&action=edit" title="Mal:Kilde bok">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Kilde_www" title="Mal:Kilde www">Mal:Kilde www</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kilde_www&action=edit" title="Mal:Kilde www">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Navboks" title="Mal:Navboks">Mal:Navboks</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navboks&action=edit" title="Mal:Navboks">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Navbox" title="Mal:Navbox">Mal:Navbox</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navbox&action=edit" title="Mal:Navbox">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Offisielle_lenker" title="Mal:Offisielle lenker">Mal:Offisielle lenker</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Offisielle_lenker&action=edit" title="Mal:Offisielle lenker">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Wayback" title="Mal:Wayback">Mal:Wayback</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Wayback&action=edit" title="Mal:Wayback">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Arguments" title="Modul:Arguments">Modul:Arguments</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Arguments&action=edit" title="Modul:Arguments">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1" title="Modul:Citation/CS1">Modul:Citation/CS1</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1&action=edit" title="Modul:Citation/CS1">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/COinS" title="Modul:Citation/CS1/COinS">Modul:Citation/CS1/COinS</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/COinS&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/COinS">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Configuration" title="Modul:Citation/CS1/Configuration">Modul:Citation/CS1/Configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Configuration&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Configuration">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Date_validation" title="Modul:Citation/CS1/Date validation">Modul:Citation/CS1/Date validation</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Date_validation&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Date validation">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Identifiers" title="Modul:Citation/CS1/Identifiers">Modul:Citation/CS1/Identifiers</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Identifiers&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Identifiers">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Utilities" title="Modul:Citation/CS1/Utilities">Modul:Citation/CS1/Utilities</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Utilities&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Utilities">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Whitelist" title="Modul:Citation/CS1/Whitelist">Modul:Citation/CS1/Whitelist</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Whitelist&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Whitelist">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:External_links" title="Modul:External links">Modul:External links</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links&action=edit" title="Modul:External links">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:External_links/conf" title="Modul:External links/conf">Modul:External links/conf</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links/conf&action=edit" title="Modul:External links/conf">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:External_links/conf/Autoritetsdata" title="Modul:External links/conf/Autoritetsdata">Modul:External links/conf/Autoritetsdata</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links/conf/Autoritetsdata&action=edit" title="Modul:External links/conf/Autoritetsdata">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:External_links/conf/Offisielle_lenker" title="Modul:External links/conf/Offisielle lenker">Modul:External links/conf/Offisielle lenker</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links/conf/Offisielle_lenker&action=edit" title="Modul:External links/conf/Offisielle lenker">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Footnotes" title="Modul:Footnotes">Modul:Footnotes</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Footnotes&action=edit" title="Modul:Footnotes">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Footnotes/anchor_id_list" title="Modul:Footnotes/anchor id list">Modul:Footnotes/anchor id list</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Footnotes/anchor_id_list&action=edit" title="Modul:Footnotes/anchor id list">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Footnotes/anchor_id_list/data" title="Modul:Footnotes/anchor id list/data">Modul:Footnotes/anchor id list/data</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Footnotes/anchor_id_list/data&action=edit" title="Modul:Footnotes/anchor id list/data">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Footnotes/whitelist" title="Modul:Footnotes/whitelist">Modul:Footnotes/whitelist</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Footnotes/whitelist&action=edit" title="Modul:Footnotes/whitelist">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Genitiv" title="Modul:Genitiv">Modul:Genitiv</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Genitiv&action=edit" title="Modul:Genitiv">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:ISOtilNorskdato" title="Modul:ISOtilNorskdato">Modul:ISOtilNorskdato</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:ISOtilNorskdato&action=edit" title="Modul:ISOtilNorskdato">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Navbar" title="Modul:Navbar">Modul:Navbar</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbar&action=edit" title="Modul:Navbar">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbar/configuration" title="Modul:Navbar/configuration">Modul:Navbar/configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbar/configuration&action=edit" title="Modul:Navbar/configuration">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox" title="Modul:Navbox">Modul:Navbox</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox&action=edit" title="Modul:Navbox">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox/configuration" title="Modul:Navbox/configuration">Modul:Navbox/configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox/configuration&action=edit" title="Modul:Navbox/configuration">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox/styles.css" title="Modul:Navbox/styles.css">Modul:Navbox/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox/styles.css&action=edit" title="Modul:Navbox/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Wayback" title="Modul:Wayback">Modul:Wayback</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Wayback&action=edit" title="Modul:Wayback">rediger</a>) </li></ul></div><p id="mw-returnto">Tilbake til <a href="/wiki/Svartedauden" title="Svartedauden">Svartedauden</a>.</p> <noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1&useformat=desktop" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden">https://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks catlinks-allhidden" data-mw="interface"></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-7fc47fc68d-j8c58","wgBackendResponseTime":248,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.005","walltime":"0.007","ppvisitednodes":{"value":28,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":881,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":0,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":4,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":0,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":0,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":0,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 0.000 1 -total"]},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-7fc47fc68d-j8c58","timestamp":"20241128150530","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> </body> </html>