CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Svartedauden – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"adc3979c-5e54-4ab6-b021-77cb0e970c26","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Svartedauden","wgTitle":"Svartedauden","wgCurRevisionId":24627519,"wgRevisionId":24627519,"wgArticleId":6624,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider med kildemaler som mangler arkivdato","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Pest","Pandemier","Hendelser på 1300-tallet"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Svartedauden","wgRelevantArticleId":6624,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true, "wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q42005","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false, "wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","ext.scribunto.logs","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups", "ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/1200px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1048"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/800px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="698"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/640px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="559"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Svartedauden – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Svartedauden"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Svartedauden rootpage-Svartedauden skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Svartedauden" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Svartedauden" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Svartedauden" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Svartedauden" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Pestens_opphav_og_tidlige_spredning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Pestens_opphav_og_tidlige_spredning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Pestens opphav og tidlige spredning</span> </div> </a> <ul id="toc-Pestens_opphav_og_tidlige_spredning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Svartedauden_i_Europa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Svartedauden_i_Europa"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Svartedauden i Europa</span> </div> </a> <ul id="toc-Svartedauden_i_Europa-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Svartedauden_i_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Svartedauden_i_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Svartedauden i Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Svartedauden_i_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Typer_pest" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Typer_pest"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Typer pest</span> </div> </a> <ul id="toc-Typer_pest-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Spredning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Spredning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Spredning</span> </div> </a> <ul id="toc-Spredning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ettervirkninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Ettervirkninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Ettervirkninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Ettervirkninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Svartedauden_på_film" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Svartedauden_på_film"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Svartedauden på film</span> </div> </a> <ul id="toc-Svartedauden_på_film-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Litteratur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Litteratur</span> </button> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Skjønnlitteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skjønnlitteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.1</span> <span>Skjønnlitteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Skjønnlitteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Svartedauden</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 122 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-122" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">122 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Svartedauden" title="Svartedauden – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Svartedauden" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Den_sorte_d%C3%B8d" title="Den sorte død – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Den sorte død" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Digerd%C3%B6den" title="Digerdöden – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Digerdöden" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/S%C3%B3ttin_svarta" title="Sóttin svarta – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Sóttin svarta" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Svartidau%C3%B0i" title="Svartidauði – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Svartidauði" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D0%BC%D1%8B%D0%BD%D1%8D_%D1%84%D3%80%D1%8B%D1%86%D3%80%D1%8D" title="Емынэ фӀыцӀэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Емынэ фӀыцӀэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгэбзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Swart_Dood" title="Swart Dood – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Swart Dood" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Schwarzer_Tod" title="Schwarzer Tod – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Schwarzer Tod" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/%C4%8Capis_sorme" title="Čapis sorme – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Čapis sorme" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Anarâškielâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%88%D8%AA_%D8%A7%D9%84%D8%A3%D8%B3%D9%88%D8%AF" title="الموت الأسود – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الموت الأسود" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Peste_negra" title="Peste negra – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Peste negra" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%8D%D5%A5%D6%82_%D5%84%D5%A1%D5%B0" title="Սեւ Մահ – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Սեւ Մահ" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Peste_negro" title="Peste negro – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Peste negro" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Qara_%C3%B6l%C3%BCm" title="Qara ölüm – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Qara ölüm" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%A7%D8%B1%D8%A7_%D8%A7%D8%A4%D9%84%D9%88%D9%85" title="قارا اؤلوم – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="قارا اؤلوم" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%95%E0%A6%BE%E0%A6%B2%E0%A7%8B_%E0%A6%AE%E0%A7%83%E0%A6%A4%E0%A7%8D%E0%A6%AF%E0%A7%81" title="কালো মৃত্যু – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="কালো মৃত্যু" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Maut_Hitam" title="Maut Hitam – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Maut Hitam" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Hek-s%C3%BA-p%C4%93ng" title="Hek-sú-pēng – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Hek-sú-pēng" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D2%A0%D0%B0%D1%80%D0%B0_%D2%AF%D0%BB%D0%B5%D0%BC" title="Ҡара үлем – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Ҡара үлем" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D0%BE%D1%80%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D1%81%D0%BC%D0%B5%D1%80%D1%86%D1%8C" title="Чорная смерць – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Чорная смерць" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D0%BE%D1%80%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D1%81%D1%8C%D0%BC%D0%B5%D1%80%D1%86%D1%8C" title="Чорная сьмерць – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Чорная сьмерць" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D0%B5%D1%80%D0%BD%D0%B0%D1%82%D0%B0_%D1%81%D0%BC%D1%8A%D1%80%D1%82" title="Черната смърт – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Черната смърт" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Crna_smrt" title="Crna smrt – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Crna smrt" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Bosenn_Zu" title="Bosenn Zu – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Bosenn Zu" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Pesta_Negra" title="Pesta Negra – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Pesta Negra" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/%C4%8Cern%C3%A1_smrt" title="Černá smrt – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Černá smrt" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Pla_Du" title="Pla Du – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Pla Du" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Schwarzer_Tod" title="Schwarzer Tod – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Schwarzer Tod" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Must_surm" title="Must surm – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Must surm" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9C%CE%B1%CF%8D%CF%81%CE%B7_%CF%80%CE%B1%CE%BD%CF%8E%CE%BB%CE%B7" title="Μαύρη πανώλη – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Μαύρη πανώλη" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Black_Death" title="Black Death – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Black Death" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Peste_negra" title="Peste negra – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Peste negra" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Nigra_morto" title="Nigra morto – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Nigra morto" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Izurri_Beltza" title="Izurri Beltza – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Izurri Beltza" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B1%DA%AF_%D8%B3%DB%8C%D8%A7%D9%87" title="مرگ سیاه – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="مرگ سیاه" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Peste_noire" title="Peste noire – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Peste noire" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Swarte_Dea" title="Swarte Dea – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Swarte Dea" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Peste_Nere" title="Peste Nere – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Peste Nere" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Phl%C3%A1_Mh%C3%B3r" title="An Phlá Mhór – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Phlá Mhór" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Am_B%C3%A0s_Dubh" title="Am Bàs Dubh – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Am Bàs Dubh" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Peste_Negra" title="Peste Negra – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Peste Negra" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-got mw-list-item"><a href="https://got.wikipedia.org/wiki/%F0%90%8D%83%F0%90%8D%85%F0%90%8C%B0%F0%90%8D%82%F0%90%8D%84%F0%90%8D%83_%F0%90%8C%B3%F0%90%8C%B0%F0%90%8C%BF%F0%90%8C%B8%F0%90%8C%BF%F0%90%8D%83" title="𐍃𐍅𐌰𐍂𐍄𐍃 𐌳𐌰𐌿𐌸𐌿𐍃 – gotisk" lang="got" hreflang="got" data-title="𐍃𐍅𐌰𐍂𐍄𐍃 𐌳𐌰𐌿𐌸𐌿𐍃" data-language-autonym="𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺" data-language-local-name="gotisk" class="interlanguage-link-target"><span>𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Het-s%C3%AD-phiang" title="Het-sí-phiang – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Het-sí-phiang" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%9D%91%EC%82%AC%EB%B3%91" title="흑사병 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="흑사병" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Black_Death" title="Black Death – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Black Death" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%8D%D6%87_%D5%B4%D5%A1%D5%B0" title="Սև մահ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Սև մահ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A4%BE%E0%A4%B2%E0%A5%80_%E0%A4%AE%E0%A5%8C%E0%A4%A4" title="काली मौत – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="काली मौत" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Doba_kuge" title="Doba kuge – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Doba kuge" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Nigra_pesto" title="Nigra pesto – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Nigra pesto" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Wabah_Hitam_(pandemi)" title="Wabah Hitam (pandemi) – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Wabah Hitam (pandemi)" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Peste_nigre" title="Peste nigre – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Peste nigre" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D1%83_%D0%BC%C3%A6%D0%BB%C3%A6%D1%82" title="Сау мæлæт – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Сау мæлæт" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Peste_nera" title="Peste nera – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Peste nera" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%94%D7%9E%D7%95%D7%95%D7%AA_%D7%94%D7%A9%D7%97%D7%95%D7%A8" title="המוות השחור – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="המוות השחור" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/K%C9%A9z%C9%A9k%CA%8A_k%C9%A9kp%C9%9Bd%CA%8A%CA%8A" title="Kɩzɩkʊ kɩkpɛdʊʊ – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Kɩzɩkʊ kɩkpɛdʊʊ" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target"><span>Kabɩyɛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A8%E1%83%90%E1%83%95%E1%83%98_%E1%83%AD%E1%83%98%E1%83%A0%E1%83%98" title="შავი ჭირი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="შავი ჭირი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D0%B1%D0%B0_%D1%96%D0%BD%D0%B4%D0%B5%D1%82%D1%96" title="Оба індеті – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Оба індеті" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Lap%C3%A8s_nwa" title="Lapès nwa – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Lapès nwa" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Lap%C3%A8s_nw%C3%A8" title="Lapès nwè – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Lapès nwè" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Mirina_re%C5%9F" title="Mirina reş – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Mirina reş" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Mort_Foscia" title="Mort Foscia – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Mort Foscia" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Hazinura_negra" title="Hazinura negra – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Hazinura negra" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladino</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Mors_atra" title="Mors atra – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Mors atra" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Meln%C4%81_n%C4%81ve" title="Melnā nāve – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Melnā nāve" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Juodoji_mirtis" title="Juodoji mirtis – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Juodoji mirtis" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Zjwarte_Doe%C3%ABd" title="Zjwarte Doeëd – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Zjwarte Doeëd" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Fekete_hal%C3%A1l" title="Fekete halál – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Fekete halál" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AC%E0%A5%8D%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%BE%E0%A4%95_%E0%A4%A1%E0%A5%87%E0%A4%A5" title="ब्ल्याक डेथ – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="ब्ल्याक डेथ" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A6%D1%80%D0%BD%D0%B0_%D1%81%D0%BC%D1%80%D1%82" title="Црна смрт – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Црна смрт" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Fahafatesana_Mainty" title="Fahafatesana Mainty – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Fahafatesana Mainty" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%AC%E0%B5%8D%E0%B4%B2%E0%B4%BE%E0%B4%95%E0%B5%8D%E0%B4%95%E0%B5%8D_%E0%B4%A1%E0%B5%86%E0%B4%A4%E0%B5%8D%E0%B4%A4%E0%B5%8D" title="ബ്ലാക്ക് ഡെത്ത് – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ബ്ലാക്ക് ഡെത്ത്" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Pesta_s-sewda" title="Pesta s-sewda – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Pesta s-sewda" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A4%BE%E0%A4%B3%E0%A4%BE_%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B2%E0%A5%87%E0%A4%97" title="काळा प्लेग – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="काळा प्लेग" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A3%E1%83%A9%E1%83%90_%E1%83%AD%E1%83%98%E1%83%A0%E1%83%98" title="უჩა ჭირი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="უჩა ჭირი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%88%D8%AA_%D8%A7%D9%84%D8%A7%D8%B3%D9%88%D8%AF" title="الموت الاسود – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="الموت الاسود" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Maut_Hitam" title="Maut Hitam – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Maut Hitam" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1ik-s%E1%B9%B3%CC%84-b%C3%AAng" title="Háik-sṳ̄-bêng – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Háik-sṳ̄-bêng" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Peste_negra" title="Peste negra – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Peste negra" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D0%B0%D1%80_%D2%AF%D1%85%D1%8D%D0%BB" title="Хар үхэл – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Хар үхэл" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%99%E1%80%B2%E1%80%9E%E1%80%B1%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%AC%E1%80%82%E1%80%AB" title="မဲသေရောဂါ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="မဲသေရောဂါ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nah mw-list-item"><a href="https://nah.wikipedia.org/wiki/Tiltik_mikistli" title="Tiltik mikistli – nahuatl" lang="nah" hreflang="nah" data-title="Tiltik mikistli" data-language-autonym="Nāhuatl" data-language-local-name="nahuatl" class="interlanguage-link-target"><span>Nāhuatl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Zwarte_Dood" title="Zwarte Dood – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Zwarte Dood" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A4%BE%E0%A4%B2%E0%A5%8B_%E0%A4%AE%E0%A5%83%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A5%81" title="कालो मृत्यु – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="कालो मृत्यु" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B9%E0%A4%BE%E0%A4%95%E0%A5%81%E0%A4%97%E0%A5%81_%E0%A4%AE%E0%A5%83%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A5%81" title="हाकुगु मृत्यु – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="हाकुगु मृत्यु" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E9%BB%92%E6%AD%BB%E7%97%85" title="黒死病 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="黒死病" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Qora_o%CA%BBlim" title="Qora oʻlim – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Qora oʻlim" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%95%E0%A8%BE%E0%A8%B2%E0%A9%80_%E0%A8%AE%E0%A9%8C%E0%A8%A4" title="ਕਾਲੀ ਮੌਤ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਕਾਲੀ ਮੌਤ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%AA%D9%88%D8%B1_%D9%85%D8%B1%DA%AB" title="تور مرګ – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="تور مرګ" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Blak_Det" title="Blak Det – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Blak Det" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Swart_Dood" title="Swart Dood – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Swart Dood" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Czarna_%C5%9Bmier%C4%87" title="Czarna śmierć – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Czarna śmierć" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Peste_Negra" title="Peste Negra – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Peste Negra" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Moartea_neagr%C4%83" title="Moartea neagră – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Moartea neagră" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D1%91%D1%80%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D1%81%D0%BC%D0%B5%D1%80%D1%82%D1%8C" title="Чёрная смерть – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Чёрная смерть" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Peste_niedda" title="Peste niedda – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Peste niedda" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Black_Daith" title="Black Daith – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Black Daith" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Vdekja_e_Zez%C3%AB" title="Vdekja e Zezë – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Vdekja e Zezë" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Pesti_niura" title="Pesti niura – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Pesti niura" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%9A%E0%B7%85%E0%B7%94_%E0%B6%B8%E0%B6%BB%E0%B6%AB%E0%B6%BA" title="කළු මරණය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="කළු මරණය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Black_Death" title="Black Death – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Black Death" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/%C4%8Cierna_smr%C5%A5" title="Čierna smrť – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Čierna smrť" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/%C4%8Crna_smrt" title="Črna smrt – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Črna smrt" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Cz%C5%8Frn%C5%8F_%C5%9Bmier%C4%87" title="Czŏrnŏ śmierć – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Czŏrnŏ śmierć" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B1%D8%AF%D9%86%DB%8C_%DA%95%DB%95%D8%B4" title="مردنی ڕەش – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="مردنی ڕەش" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A6%D1%80%D0%BD%D0%B0_%D1%81%D0%BC%D1%80%D1%82" title="Црна смрт – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Црна смрт" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Crna_smrt" title="Crna smrt – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Crna smrt" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Musta_surma" title="Musta surma – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Musta surma" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Salot_na_Itim" title="Salot na Itim – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Salot na Itim" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%95%E0%AE%B1%E0%AF%81%E0%AE%AA%E0%AF%8D%E0%AE%AA%E0%AF%81%E0%AE%9A%E0%AF%8D_%E0%AE%9A%E0%AE%BE%E0%AE%B5%E0%AF%81" title="கறுப்புச் சாவு – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="கறுப்புச் சாவு" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Tarka_taberkant" title="Tarka taberkant – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Tarka taberkant" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%81%E0%B8%B2%E0%B8%AC%E0%B8%A1%E0%B8%A3%E0%B8%93%E0%B8%B0" title="กาฬมรณะ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="กาฬมรณะ" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Kara_%C3%96l%C3%BCm" title="Kara Ölüm – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Kara Ölüm" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D0%BE%D1%80%D0%BD%D0%B0_%D1%81%D0%BC%D0%B5%D1%80%D1%82%D1%8C" title="Чорна смерть – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Чорна смерть" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%DB%8C%D8%A7%DB%81_%D9%85%D9%88%D8%AA" title="سیاہ موت – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="سیاہ موت" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/C%C3%A1i_Ch%E1%BA%BFt_%C4%90en" title="Cái Chết Đen – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Cái Chết Đen" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Must_surm" title="Must surm – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Must surm" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Pesse_des_djins" title="Pesse des djins – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Pesse des djins" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Itom_nga_Kamatayon" title="Itom nga Kamatayon – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Itom nga Kamatayon" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E9%BB%91%E6%AD%BB%E7%97%85" title="黑死病 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="黑死病" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E9%BB%91%E6%AD%BB%E7%97%85" title="黑死病 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="黑死病" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Mergo_siya" title="Mergo siya – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Mergo siya" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E9%BB%91%E6%AD%BB%E7%97%85" title="黑死病 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="黑死病" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q42005#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Svartedauden" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Svartedauden" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Svartedauden"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Svartedauden"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Svartedauden" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Svartedauden" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&oldid=24627519" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Svartedauden&id=24627519&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSvartedauden"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSvartedauden"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Svartedauden&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Black_Death" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q42005" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/250px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png" decoding="async" width="250" height="218" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/375px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg/500px-1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg.png 2x" data-file-width="992" data-file-height="866" /></a><figcaption>Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353).</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Theodor_Kittelsen_-_Pesta_i_trappen,_1896_(Pesta_on_the_Stairs).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Theodor_Kittelsen_-_Pesta_i_trappen%2C_1896_%28Pesta_on_the_Stairs%29.jpg/250px-Theodor_Kittelsen_-_Pesta_i_trappen%2C_1896_%28Pesta_on_the_Stairs%29.jpg" decoding="async" width="250" height="307" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Theodor_Kittelsen_-_Pesta_i_trappen%2C_1896_%28Pesta_on_the_Stairs%29.jpg/375px-Theodor_Kittelsen_-_Pesta_i_trappen%2C_1896_%28Pesta_on_the_Stairs%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Theodor_Kittelsen_-_Pesta_i_trappen%2C_1896_%28Pesta_on_the_Stairs%29.jpg/500px-Theodor_Kittelsen_-_Pesta_i_trappen%2C_1896_%28Pesta_on_the_Stairs%29.jpg 2x" data-file-width="764" data-file-height="938" /></a><figcaption>«<a href="/wiki/Pesta" title="Pesta">Pesta</a> i trappa», tegning av <a href="/wiki/Theodor_Kittelsen" title="Theodor Kittelsen">Theodor Kittelsen</a> 1894–95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900</figcaption></figure> <p><b>Svartedauden</b>, <b>den sorte død, digerdøden</b> eller <b>den store mannedauden</b> var en antatt <a href="/wiki/Pest" title="Pest">byllepest</a> som rammet Europa i perioden 1346–1353. Det er en av de verste <a href="/wiki/Pandemi" title="Pandemi">pandemiene</a> i historien. Pesten hadde sin opprinnelse i <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>. Norge ble rammet av svartedauden 1349–50. </p><p>Svartedauden antas å ha fått navnet sitt på grunn av misfarging av mange pestdøde. I Europa omkom anslagsvis 75–200 millioner mennesker av pesten,<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som nådde en topp i Europa i tidsrommet 1347–1351.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Rundt 1400 hadde Europas befolkning sunket med 50 prosent; i 1430 var folketallet opptil 70 prosent lavere enn i 1290.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge ble antagelig rammet langt hardere enn nabolandene Sverige og Danmark, ettersom folketallet falt under den kritiske grensen som forutsettes for et effektivt riksstyre.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved svartedaudens første utbrudd antas at rundt ⅔ av befolkningen døde, og at Oslos befolkning ble redusert med 80 prosent mellom 1350 og 1400.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Pestens_opphav_og_tidlige_spredning">Pestens opphav og tidlige spredning</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Pestens opphav og tidlige spredning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pestens opphav og tidlige spredning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Pest" title="Pest">Pest</a> er en sykdom hos <a href="/wiki/Gnagere" title="Gnagere">gnagere</a> som kan overleve i et pest-reservoar (område med så mange gnagere at de ikke utryddes av et sykdomsutbrudd). Svartedauden skyldtes <a href="/wiki/Bakterie" class="mw-redirect" title="Bakterie">bakterien</a> <i><a href="/wiki/Yersinia_pestis" title="Yersinia pestis">Yersinia pestis</a></i> spredt av lopper. <i>Yersinia pestis</i> kan ha vært alminnelig forekommende i loppepopulasjoner opprinnelig båret av <a href="/wiki/Gnagere" title="Gnagere">gnagere</a>, slik som <a href="/wiki/Murmeldyr" title="Murmeldyr">murmeldyr</a>. </p><p>De tidligste kjente spor av <i>Yersinia pestis</i> hos mennesker er rundt 5 000 år gamle, funnet mange steder i Europa og Asia.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er tidligere blitt foreslått at utbruddet som er kjent som svartedauden, begynte enten i <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>, <a href="/wiki/Sentral-Asia" title="Sentral-Asia">Sentral-Asia</a>, Vest-Asia, Nord-India eller Uganda,<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men forskningsresultater bygget på DNA-analyser av tannmateriale som ble offentliggjort i magasinet <i><a href="/wiki/Nature" title="Nature">Nature</a></i><sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> i 2022 kan tyde på en opprinnelse i Sentral-Asia i nærheten av innsjøen <a href="/wiki/Issyk-Kul" title="Issyk-Kul">Issyk-Kul</a> i dagens <a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a>.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Kina medførte de mongolske erobringer på 1200-tallet at både jordbruk og handel fikk en knekk. På begynnelsen av 1300-tallet tok handelen seg opp igjen, og det mongolske storrike medførte større trafikk av handelsvarer langs <a href="/wiki/Silkeveien" title="Silkeveien">Silkeveien</a>. I 1330-årene, og nærmere historisk daterbart til 1331 og fremover, førte en rekke naturkatastrofer og sykdomsutbrudd til <a href="/wiki/Hungersn%C3%B8d" title="Hungersnød">hungersnød</a> i <a href="/wiki/Yuandynastiet" class="mw-redirect" title="Yuandynastiet">Yuandynastiets</a> Kina, og snart etter kunne man antagelig tale om dødbringende pest.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Pestens herjinger i Kina og Sentral-Asia på 1300-tallet kan ha kostet rundt 25 millioner mennesker livet, allerede før svartedauden gjorde sitt inntog i <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a> i 1347).<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I oktober 2010 mente medisinergenetikere å kunne slå fast at <i>alle</i> de tre store historiske utbrudd av pesten (i tillegg til svartedauden <a href="/wiki/Den_justinianske_pesten" title="Den justinianske pesten">den tidligere justinianske pest</a> på 500–600-tallet og den senere pesten i Kina og India på 1890-tallet) kan ha hatt sitt utspring i Kina.<sup id="cite_ref-china_13-0" class="reference"><a href="#cite_note-china-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kina-hypotesen står sterkest, og av de to foreslåtte opprinnelsesområder står området i det som i dag er nordvestre <a href="/wiki/Indre_Mongolia" title="Indre Mongolia">Indre Mongolia</a> vesentlig svakere enn de tropiske fjellområder langs dagens grense mellom <a href="/wiki/Yunnan" title="Yunnan">Yunnan</a> og <a href="/wiki/Burma" class="mw-redirect" title="Burma">Burma</a>. Argumentene for dette området er svært sterke.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1331 brøt det ut pest i <a href="/wiki/Hubei" title="Hubei">Hubei</a>-provinsen sentralt i <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>. Kilden var altså trolig en latent smitte blant smågnagere i Yunnan og Burma, 800 km lenger sør. De neste tyve årene spredte smitten seg til resten av Kina. Etter <a href="/wiki/Folketelling" title="Folketelling">folketellinger</a> å dømme omkom minst 20 millioner. <a href="/wiki/Kamel" class="mw-redirect" title="Kamel">Kamelkaravanene</a> langs <a href="/wiki/Silkeveien" title="Silkeveien">Silkeveien</a> brakte smitten vestover.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sykdommen i Kina og omegn må etter alt å dømme dreie seg om samme dødbringende epidemi som svartedauden, selv om den kinesiske epidemiens karakteristika i seg selv ikke er presist beskrevet i samtidige historiske kilder. Det anses for et alt for stort tidsmessig sammentreff, hvis to så store epidemier i tilgrensende områder langs samme handelsrute ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Sykdommen kan ha beveget seg vestover til lands og etter hvert også til vanns med handelsreisende.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Pesten kan ha oppstått i mongolkhanatet <a href="/wiki/Den_gylne_horde" title="Den gylne horde">Den gylne horde</a> i 1346 og ikke i Kina.<sup id="cite_ref-Benedictow_17-0" class="reference"><a href="#cite_note-Benedictow-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/%C3%98stens_kirke" title="Østens kirke">Nestorianske</a> graver datert til 1338–9 nær innsjøen <a href="/wiki/Issyk-Kul" title="Issyk-Kul">Issyk-Kul</a> i <a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a> har inskripsjoner som nevner en sykdomsepidemi som noen forskere mener kan ha oppstått omtrent der og da. Derfra kan den kan blitt spredt utover både øst- og vestover.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I området nordvest for <a href="/wiki/Det_kaspiske_hav" title="Det kaspiske hav">Det kaspiske hav</a> finnes pestsmitten også i dag. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Paul_F%C3%BCrst,_Der_Doctor_Schnabel_von_Rom_(Holl%C3%A4nder_version).png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Paul_F%C3%BCrst%2C_Der_Doctor_Schnabel_von_Rom_%28Holl%C3%A4nder_version%29.png/250px-Paul_F%C3%BCrst%2C_Der_Doctor_Schnabel_von_Rom_%28Holl%C3%A4nder_version%29.png" decoding="async" width="250" height="344" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Paul_F%C3%BCrst%2C_Der_Doctor_Schnabel_von_Rom_%28Holl%C3%A4nder_version%29.png/375px-Paul_F%C3%BCrst%2C_Der_Doctor_Schnabel_von_Rom_%28Holl%C3%A4nder_version%29.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Paul_F%C3%BCrst%2C_Der_Doctor_Schnabel_von_Rom_%28Holl%C3%A4nder_version%29.png/500px-Paul_F%C3%BCrst%2C_Der_Doctor_Schnabel_von_Rom_%28Holl%C3%A4nder_version%29.png 2x" data-file-width="1641" data-file-height="2260" /></a><figcaption>Tysk <a href="/wiki/Kobberstikk" title="Kobberstikk">kobberstikk</a> med <a href="/wiki/Satirisk" class="mw-redirect" title="Satirisk">satiriske</a> vers og illustrasjon til <i>Doctor Schnabel von Rom</i> («Doktor Nebb fra <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a>») <a href="/wiki/1656" title="1656">1656</a>. På 1300-tallet begynte europeiske <a href="/wiki/Pestlege" class="mw-redirect" title="Pestlege">pestleger</a> å iføre seg nebbmasker med duftende <a href="/wiki/Urt" title="Urt">urter</a> som skulle beskytte mot luftbåren <a href="/wiki/Smitte" title="Smitte">smitte</a>. Senere fikk de også heldekkende drakter med hansker.</figcaption></figure> <p>Den marokkanske reisende <a href="/wiki/Ibn_Battuta" title="Ibn Battuta">Ibn Battuta</a> var i 1344 vitne til en stor epidemi i sørøstre India. Senere forskere har antatt at det han hadde observert var selve svartedauden. Men det finnes ingen holdepunkter i hans skildring for at det var samme sykdom. Heller ikke omtales noen større epidemi i dette tidsrom i samtidige indiske kilder. Det kan snarere se ut som om India ble spart for pesten, og likeså Asia sør for Kina.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Derimot ble det rapportert et utbrudd i <a href="/wiki/Surat" title="Surat">Surat</a> i India høsten 1994. Dette forårsaket store oppslag i media, men enda mange av byens 2,5 millioner innbyggere flyktet i <a href="/wiki/Panikk" title="Panikk">panikk</a>, og pesten dermed spredte seg til en rekke indiske <a href="/wiki/Storby" class="mw-redirect" title="Storby">storbyer</a>, ble sluttsummen bare 56 <a href="/wiki/D%C3%B8dsfall" class="mw-redirect" title="Dødsfall">dødsfall</a> i Surat.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Delvis skyldtes nok dette at leger og soldater i løpet av det første døgnet delte ut <a href="/wiki/Antibiotika" title="Antibiotika">antibiotika</a> til nesten en million mennesker i Surats <a href="/wiki/Slum" title="Slum">slum</a>, og store områder i og rundt byen ble sprøytet med insektgift. Våren 1995 kunne man si sikkert at dette var et utbrudd av <i>Yersinia pestis</i>, mens den minimale smittespredningen forklares med at bakterienes <a href="/wiki/Genetikk" title="Genetikk">genetikk</a> ble funnet svakt avvikende, og dette var nok til å redusere smittefaren.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Svartedauden_i_Europa">Svartedauden i Europa</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Svartedauden i Europa" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Svartedauden i Europa"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Feodosia" class="mw-redirect" title="Feodosia">Feodosia</a> var <a href="/wiki/Havneby" title="Havneby">havneby</a> for den italienske <a href="/wiki/Bystat" title="Bystat">bystaten</a> <a href="/wiki/Genova" title="Genova">Genova</a>. I 1343 ble Feodosia – som italienerne kalte Caffa – <a href="/wiki/Beleiring" title="Beleiring">beleiret</a> av <a href="/wiki/Khan" title="Khan">khanen</a> <a href="/wiki/Jani_Beg" title="Jani Beg">Jani Beg</a> og hans armé av <a href="/wiki/Krimtatarer" title="Krimtatarer">krimtatarer</a> da svartedauden brøt ut blant tatarene. De kastet sine døde over murene slik at den beleirede befolkningen også ble smittet, og dermed er dette kjent som ett av de første eksempler på <a href="/wiki/Biologisk_krigf%C3%B8ring" title="Biologisk krigføring">biologisk krigføring</a>.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Pestutbruddet tvang khanen til å gi opp beleiringen og trekke seg tilbake; men smitten fant veien videre til Europa da skip fra Genova og <a href="/wiki/Venezia" title="Venezia">Venezia</a> forlot Feodosia i desember 1346 med kurs for <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a>. Med på skipene var pestbakterien, <i>Yersinia pestis</i>.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Italia ble dermed rammet i 1347, selv om <a href="/wiki/Milano" title="Milano">Milano</a> ble sagt å ha sluppet lett fra det fordi herskeren <a href="/wiki/Huset_Visconti" title="Huset Visconti">Luchino Visconti</a> innførte streng kontroll ved <a href="/wiki/Byport" title="Byport">byportene</a>. Da tre familier likevel ble smittet, lot hans etterfølger <a href="/wiki/Bernab%C3%B2_Visconti" title="Bernabò Visconti">Bernabò Visconti</a> dem uten videre mure inne i hjemmene sine.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Men de samtidige kronikørene Peter Azarius (<i>Liber gestorum in Lombardia</i><sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>) og Giovanni da Bazzano fra <a href="/wiki/Modena" title="Modena">Modena</a><sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> forteller at Milano i likhet med andre italienske byer også var hardt rammet av pesten.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> skal angivelig også ha klart seg ved å stenge grensene, men <a href="/wiki/Ole_J%C3%B8rgen_Benedictow" title="Ole Jørgen Benedictow">Ole Jørgen Benedictow</a> har påpekt at forskning om dette er mangelfull, og at lønnsutviklingen i området var sterkt stigende på 1350-tallet, slik det skjedde i andre europeiske land som følge av den enorme nedgang i befolkningstallet.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra Italia spredte presten seg via handelsveier – til Norge i løpet av 1348, og til <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> og <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a>. Videre spredte den seg til <a href="/wiki/Mesopotamia" title="Mesopotamia">Mesopotamia</a>, <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Sør-Spania</a>, <a href="/wiki/Nord-Europa" title="Nord-Europa">Nord-Europa</a> og til sist <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> i 1351. </p><p><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> ble delvis spart, men katastrofen er omtalt i islandske <a href="/wiki/Annal" title="Annal">annaler</a>: «<i>På denne tiden kom den store drepsotten over den nordre halvdelen av verden, at aldri hadde det kommet slik siden landene ble bebodd. Først kom sotten til <a href="/wiki/Babylon" title="Babylon">Babylon</a> i <a href="/wiki/Serkland" title="Serkland">Serkland</a>, ut i <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>. Siden fór den like til <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Jorsaland</a> og <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jorsalaborg</a> og la nesten hele byen øde. Siden fór den nordover <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Jorsalahavet</a> og over <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a> nordover landet og til <a href="/wiki/Roma" title="Roma">pavegarden</a>. Og la nesten alt øde.</i>»<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Svartedauden_i_Norge">Svartedauden i Norge</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Svartedauden i Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Svartedauden i Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>En utbredt oppfatning er at epidemien kom med et <a href="/wiki/Handelsskip" title="Handelsskip">handelsskip</a> fra England til <a href="/wiki/Bergen" title="Bergen">Bergen</a> sommeren 1349, men i dag vet man at pesten brøt ut i <a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Oslo</a> alt høsten 1348, selv om det ser ut til at den gikk i vinterdvale før den på nytt spredte seg våren 1349. I løpet av noen måneder hadde den utslettet rundt 60 % av Norges befolkning. Den siste man vet døde av pesten, var <a href="/wiki/Stavanger_bisped%C3%B8mme_(1125%E2%80%931682)" title="Stavanger bispedømme (1125–1682)">biskopen av Stavanger</a>, <a href="/wiki/Guttorm_P%C3%A5lsson" title="Guttorm Pålsson">Guttorm Pålsson</a>, som døde 7. januar 1350.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Theodor_Kittelsen_-_Musstad_-_NG.K%26H.1982.0029_-_National_Museum_of_Art,_Architecture_and_Design.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/Theodor_Kittelsen_-_Musstad_-_NG.K%26H.1982.0029_-_National_Museum_of_Art%2C_Architecture_and_Design.jpg/250px-Theodor_Kittelsen_-_Musstad_-_NG.K%26H.1982.0029_-_National_Museum_of_Art%2C_Architecture_and_Design.jpg" decoding="async" width="250" height="302" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/Theodor_Kittelsen_-_Musstad_-_NG.K%26H.1982.0029_-_National_Museum_of_Art%2C_Architecture_and_Design.jpg/375px-Theodor_Kittelsen_-_Musstad_-_NG.K%26H.1982.0029_-_National_Museum_of_Art%2C_Architecture_and_Design.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/Theodor_Kittelsen_-_Musstad_-_NG.K%26H.1982.0029_-_National_Museum_of_Art%2C_Architecture_and_Design.jpg/500px-Theodor_Kittelsen_-_Musstad_-_NG.K%26H.1982.0029_-_National_Museum_of_Art%2C_Architecture_and_Design.jpg 2x" data-file-width="5871" data-file-height="7099" /></a><figcaption>«Musstad», tegning av <a href="/wiki/Theodor_Kittelsen" title="Theodor Kittelsen">Theodor Kittelsen</a> Musene rår grunnen etter at pesten har herja.</figcaption></figure> <p>Smitten kom fra skip som la ut fra <a href="/wiki/England" title="England">England</a>. Via <a href="/wiki/Testamente" class="mw-redirect" title="Testamente">testamenter</a> kan pestens ferd gjennom Norge følges i 1349.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I februar samme år ble det opprettet et <a href="/wiki/Alter" title="Alter">alter</a> for <a href="/wiki/Sebastian_(helgen)" title="Sebastian (helgen)">St. Sebastian</a> i <a href="/wiki/Hallvardskatedralen" title="Hallvardskatedralen">Oslo domkirke</a>, noe som bekreftes i et diplom datert Oslo 20. februar 1349.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> St. Sebastian var de pestsmittedes <a href="/wiki/Skytshelgen" title="Skytshelgen">skytshelgen</a> på bakgrunn av den symbolske koblingen av hans <a href="/wiki/Martyr" title="Martyr">martyrdød</a> for pileskudd og pestens «pileskudd» mot de smittede.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I årene etter svartedauden var Norges befolkning redusert med 63 %. Dette skyldtes ikke bare pesten, men også klimaforverring og en bølge av senere epidemier.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Følgevirkningene var likevel enorme. Pesten rev grunnen bort under den norske statsorganisasjonen, og fra 1350 ble Norges politiske historie i lang tid hovedsakelig bestemt av nabolandene. Danmark og Sverige kom seg igjen i løpet av rundt 100 år, mens Norge ikke maktet dette.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Rundt 1450 var om lag 60 prosent av alle gårder i landet lagt øde, og hele bygder var avfolket, særlig der det var dårlige vekstforhold. <a href="/wiki/S%C3%B8rkedalen" title="Sørkedalen">Sørkedalen</a> ved Oslo og <a href="/wiki/Geiranger" title="Geiranger">Geiranger</a> ble folketomme områder. Folkestrømmen gikk motsatt vei, med fraflytning av indre strøk, og flere bosetninger langs kysten.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Jostedalen" title="Jostedalen">Jostedalen</a> var fremdeles øde i <a href="/wiki/1500" title="1500">1500</a>, og først i <a href="/wiki/1600" title="1600">1600</a> var jordbruksproduksjonen på høyde med nivået før 1350.<sup id="cite_ref-:0_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-:0-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På <a href="/wiki/Reformasjonstiden" class="mw-redirect" title="Reformasjonstiden">reformasjonstiden</a> var varebyttet fortsatt mye mindre, <a href="/wiki/Nasjonalformue" class="mw-redirect" title="Nasjonalformue">nasjonalformuen</a> lavere og staten svakere enn før pesten, og <a href="/wiki/Landskyld" title="Landskyld">landskylden</a> fra gårdene var kun en fjerdedel av hva den hadde vært før pesten.<sup id="cite_ref-:0_38-1" class="reference"><a href="#cite_note-:0-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette betydde et enormt inntektstap for <a href="/wiki/Lavadel" class="mw-redirect" title="Lavadel">lavadelen</a>, den <a href="/wiki/Stand" title="Stand">standen</a> som hadde utgjort forbindelsen mellom stat og folk. Etter pesten måtte lavadelen livnære seg som bønder istedenfor å delta i rikstjenesten. Dermed opphørte tilknytningen til kongen.<sup id="cite_ref-:0_38-2" class="reference"><a href="#cite_note-:0-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Andreas_Holmsen" title="Andreas Holmsen">Andreas Holmsen</a> skrev at «ødegårdstiden» rammet <a href="/wiki/Osloherad" title="Osloherad">Osloherad</a> hardere enn bygdene rundt, og at ødegårdenes tilstedeværelse strakte seg over 300 år, altså frem mot <a href="/wiki/1650" title="1650">1650</a>. Utarmingen rammet også <a href="/wiki/Kongehus" class="mw-redirect" title="Kongehus">kongehuset</a>. Rundt år <a href="/wiki/1370" title="1370">1370</a> satt <a href="/wiki/Margrete_I" title="Margrete I">dronning Margrethe</a> på <a href="/wiki/Akershus_slott" class="mw-redirect" title="Akershus slott">Akershus slott</a> og skrev til kongen som befant seg i Danmark, at også hun merket nøden.<sup id="cite_ref-:0_38-3" class="reference"><a href="#cite_note-:0-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> For å få drevet inn landskyld fra den utarmede norske befolkningen, måtte kongens folk bryte gammel lov og rett, noe som drev en dyp kløft mellom folk og stat.<sup id="cite_ref-:0_38-4" class="reference"><a href="#cite_note-:0-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Norge døde alle <a href="/wiki/Bisp" class="mw-redirect" title="Bisp">bispene</a> på én nær. Så sent som i <a href="/wiki/1371" title="1371">1371</a> hadde <a href="/wiki/Nidaros" title="Nidaros">Nidaros</a> bare 40 <a href="/wiki/Prest" title="Prest">prester</a> – mot før 300. Bare to <a href="/wiki/Lagmenn" class="mw-redirect" title="Lagmenn">lagmenn</a> overlevde. <a href="/wiki/Riksr%C3%A5det" title="Riksrådet">Riksrådet</a> mistet en rekke av sine viktigste medlemmer, og av riksembetsmennene var <a href="/wiki/Kansler" title="Kansler">kansleren</a> den eneste overlevende. Dermed var en stor del av den skrivekyndige del av befolkningen borte.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Typer_pest">Typer pest</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Typer pest" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Typer pest"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Man skiller mellom tre typer pest med tilhørende symptomer og sykdomsforløp – <u>byllepest</u>, <u>lungepest</u> og <u>septikemisk pest</u>. Alle er forårsaket av <a href="/wiki/Bakterie" class="mw-redirect" title="Bakterie">bakterien</a> <i><a href="/wiki/Yersinia_pestis" title="Yersinia pestis">Yersinia pestis</a></i> (også kalt <i>Pasteurella pestis</i>). Den klassiske pesten som trolig ga sykdommen navnet «svartedauden», er byllepest. Etter bitt fra et <a href="/wiki/Insekt" class="mw-redirect" title="Insekt">insekt</a> (f.eks. <a href="/wiki/Loppe" class="mw-redirect" title="Loppe">loppe</a> eller <a href="/wiki/Lus" title="Lus">lus</a>) transporteres bakteriene til en <a href="/wiki/Lymfeknute" title="Lymfeknute">lymfeknute</a> som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen. Sykdomsforløpet varer 5-7 dager med en <a href="/wiki/D%C3%B8delighet" class="mw-redirect" title="Dødelighet">dødelighet</a> på over 50%. Bakterien kan bekjempes ved hjelp av <a href="/wiki/Antibiotika" title="Antibiotika">antibiotika</a> <a href="/wiki/Streptomycin" title="Streptomycin">streptomycin</a> og <a href="/wiki/Tetracyclin" class="mw-redirect" title="Tetracyclin">tetracyclin</a>, men <a href="/wiki/Penicillin" title="Penicillin">penicillin</a> virker ikke. Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved <a href="/wiki/Dr%C3%A5pesmitte" class="mw-redirect" title="Dråpesmitte">dråpesmitte</a> og dreper 100% av de smittede i løpet av 2-3 dager. Septikemisk pest er en form for <a href="/wiki/Blodforgiftning" class="mw-redirect" title="Blodforgiftning">blodforgiftning</a> hvor mennesker smittes av et insekt, som ved byllepest, men i stedet for å ende opp i lymfen, går bakterien rett i blodet og formerer seg der. Resultatet er død etter få timer i 100% av tilfellene. Alle de tre typene pest var kjente og fryktet i middelalderen.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Burying_Plague_Victims_of_Tournai.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Burying_Plague_Victims_of_Tournai.jpg/250px-Burying_Plague_Victims_of_Tournai.jpg" decoding="async" width="250" height="261" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Burying_Plague_Victims_of_Tournai.jpg/375px-Burying_Plague_Victims_of_Tournai.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7d/Burying_Plague_Victims_of_Tournai.jpg 2x" data-file-width="400" data-file-height="418" /></a><figcaption>Ofrene etter pesten i <a href="/wiki/Tournai" title="Tournai">Tournai</a> begraves. Detalj fra et <a href="/wiki/Miniatyrmaleri" title="Miniatyrmaleri">miniatyrmaleri</a> fra abbeden Gilles Li Muisis' (1272-1352) krønike i Belgia.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Spredning">Spredning</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Spredning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Spredning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det har tradisjonelt vært hevdet at svartedauden i hovedsak ble spredd av rotter; at pestsykdommen oppsto blant en populasjon av gnagere i naturen og spredde seg til svarte rotter (<i>Rattus rattus</i>). Når disse rottene ble bitt av smittebærende lopper (<i>Xenopsylla chopsis</i>) ble de syke og døde, noe som gjorde at loppene gikk over på mennesker som levde i tett nærhet til rottene. Denne teorien er i hovedsak basert på observasjoner av pestutbrudd i <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.<sup id="cite_ref-Benedictow_17-1" class="reference"><a href="#cite_note-Benedictow-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne teorien har imidlertid møtt sterk kritikk de siste årene. </p><p>Nyere forskning peker mot at svartedauden ikke ble spredd på samme måte som pesten Kina i moderne tid, men at de skyldige var menneskelopper (<i>Pulex irritans</i>) og kanskje også menneskelus (<i>Pediculus humanus</i>). Forskere fra Pasteur-instituttene undersøkte for mer enn 60 år siden pestepidemier i <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> og <a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a> uten å finne spor av rotter eller rottelopper, men derimot store mengder av <i>Pulex irritans</i>. Deres konklusjon var derfor at pest kan spres mellom mennesker av menneskelopper.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Både den raske spredningen, manglende beskrivelser av døde rotter i middelalderen (i Norge også manglende funn av svarte rotter<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>) og analyser av hvordan bakteriesykdommen arter seg hos ulike loppearter, tyder på at den svarte rotta ikke har hatt en så sentral rolle i middelalderen som det har vært hevdet. Ole G. Moseng har kommentert<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> at tross disse nye funnene tror han at pesten spredde seg på <i>flere</i> ulike måter. </p><p>En annen årsak til at forskerne tviler, er rottebestanden i perioden da pesten herjet. Det er ikke tvil om at det fantes massevis av rotter i <a href="/wiki/By" title="By">byene</a>, men utover på <a href="/wiki/Landsbygd" class="mw-redirect" title="Landsbygd">landsbygda</a> kan det virke som om gnagerproblemet var mindre. Dette synet baserer de blant annet på <a href="/wiki/Oppdrett" class="mw-redirect" title="Oppdrett">oppdrett</a> av <a href="/wiki/Duer" title="Duer">duer</a> på den engelske landsbygda i <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderen</a>. I dueslagene hadde de <a href="/wiki/Reir" class="mw-redirect" title="Reir">reirplasser</a> helt nede ved bakken. Hvis rotter hadde vært et problem, ville reirplassene vært plassert høyere oppe, slik at rottene ikke kunne ta <a href="/wiki/Fugleegg" title="Fugleegg">eggene</a>. Hvis man tar et eksempel fra mer hjemlige trakter, kan man se på «burene» til oppbevaring av <a href="/wiki/Mat" title="Mat">mat</a>, i våre dager kjent som <a href="/wiki/Stabbur" title="Stabbur">stabbur</a>. Disse bygningene ble ikke satt på stabber før på <a href="/wiki/1700-tallet" class="mw-redirect" title="1700-tallet">1700-tallet</a>, og grunnen til at de hevet buret fra bakken, var nettopp for å holde gnagere unna. Dermed kan det se ut som om gnagerproblemene var mindre i perioden pesten herjet, og dette gjør teorien om rottespredning av pesten mindre troverdig. </p><p>I 2012 kartla den norske <a href="/wiki/Professor" title="Professor">professoren</a> Egil Lien de <a href="/wiki/Strategi" title="Strategi">strategiene</a> <i>Yersinia pestis</i> benytter seg av for å snike seg ubemerket inn i <a href="/wiki/Organisme" title="Organisme">organismen</a> uten at <a href="/wiki/Immunsystem" class="mw-redirect" title="Immunsystem">immunsystemet</a> varsles. Den smittede er dermed alvorlig angrepet før immunsystemet rekker å gå til motangrep. Liens forskning vil omsider gjøre det mulig å fremstille en <a href="/wiki/Vaksine" title="Vaksine">vaksine</a> mot pest.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Ettervirkninger">Ettervirkninger</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Ettervirkninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ettervirkninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Svartedauden etterlot seg et grunnleggende endret samfunn, der skillet var så markant at flere brev er datert «så og så mange år etter den store manndøden».<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Pesten reduserte inntektene til <a href="/wiki/Konge" title="Konge">konge</a> og <a href="/wiki/Aristokrati" title="Aristokrati">aristokrati</a> i slik grad at kirkemakten fremstod styrket, og først ble svekket da kongemakten innførte <a href="/wiki/Statskirken" class="mw-redirect" title="Statskirken">statskirken</a>.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1350 ga Magnus Eiriksson påbud om offentlige <a href="/wiki/Bots-_og_bededag" title="Bots- og bededag">bots- og bededager</a> i håp om at det skulle hjelpe mot svartedauden. Røyking av <a href="/wiki/Einerb%C3%A6r" class="mw-redirect" title="Einerbær">einerbær</a> ble prøvd, likeså omslag av den sykes <a href="/wiki/Ekskrement" class="mw-redirect" title="Ekskrement">ekskrementer</a> mot byllene.<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/G%C3%A5rdsnavn" title="Gårdsnavn">Gårdsnavn</a> som Ødegård, Øygard, Øyjord og Aune stammer fra gårdsbruk som lå forlatt, til gårdsdriften senere ble gjenopptatt.<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Marrubium_vulgare_7.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Marrubium_vulgare_7.jpg/250px-Marrubium_vulgare_7.jpg" decoding="async" width="250" height="245" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Marrubium_vulgare_7.jpg/375px-Marrubium_vulgare_7.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Marrubium_vulgare_7.jpg/500px-Marrubium_vulgare_7.jpg 2x" data-file-width="1000" data-file-height="981" /></a><figcaption>Borremynte, brukt i «fire-tyvers-eddik» som angivelig beskyttet mot pestsmitte.</figcaption></figure> <p>I <a href="/wiki/Biskop_Eysteins_jordebok" title="Biskop Eysteins jordebok">biskop Eysteins jordebok</a> for <a href="/wiki/Oslo_bisped%C3%B8mme" title="Oslo bispedømme">Oslo bispedømme</a> fra rundt 1400, også kjent som <i>Rødeboken</i>, fremgår at bispedømmets <a href="/wiki/Tiende" title="Tiende">tiende</a> fra rundt 1400 var rundt 60 % lavere enn i 1315. Dette kan skyldes flere faktorer enn nedgang i folketallet, blant annet omlegging i jordbruket, eller at kirken var mindre effektiv i tiendeinnkrevingen.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Av en jordebok for <a href="/wiki/Bergen_bisped%C3%B8mme" class="mw-redirect" title="Bergen bispedømme">Bergen bispedømme</a> fremgår av innførslene fra <a href="/wiki/Sogn_og_Fjordane" title="Sogn og Fjordane">Sogn</a> at det før 1350 var 52 kirker og kapeller der med ialt 42 geistlige. I 1596 var tallet redusert til 38 kirker og kapeller og bare ti geistlige i Sogn.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Pesten var årsak til at det nye pest-reglementet som i 1348 ble sendt ut fra alle <a href="/wiki/Skolastikk" title="Skolastikk">skolastiske</a> og medisinske fakulteter, ikke innledes med standarduttrykkene «<i>Som sagt av <a href="/wiki/Galenus" class="mw-redirect" title="Galenus">Galenus</a></i>» eller «<i>Som sagt av <a href="/wiki/Avicenna" title="Avicenna">Avicenna</a></i>», men med formuleringen «<i>visis effectibus</i>», dvs «(etter at) <i>vi har sett virkningen</i> (av pesten)». Få år senere skrev en nedertysk lege at «<i>vi europeiske lenger vet nå mer om pesten enn alle leger i <a href="/wiki/Oldtiden" title="Oldtiden">oldtiden</a> og <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a></i>». Svartedauden fikk større påvirkning på alminnelig <a href="/wiki/Renslighet" class="mw-redirect" title="Renslighet">renslighet</a> og synet på sykdomssmitte enn noe annet før <a href="/wiki/Kolera" title="Kolera">kolerautbruddene</a> på 1800-tallet.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><i>Four thieves' vinegar</i> (fire-tyvers-<a href="/wiki/Eddik" title="Eddik">eddik</a>) inngikk i <a href="/wiki/Folkemedisin" title="Folkemedisin">folkemedisinen</a>. Eddiken ble sagt å være en medisin kjent av fire dødsdømte tyver, som slapp å bli hengt mot å gi fra seg oppskriften som angivelig hadde spart dem for pestsmitten. Denne oppskriften ble fremvist på <i>Musée de Paris</i> i 1937, og skal være korrekt avskrift av oppskriften som ble slått opp på veggene i <a href="/wiki/Marseille" title="Marseille">Marseille</a> under et pestutbrudd: Ta tre <i>pints</i> (3 x 568 ml) av sterk hvitvinseddik. Slå i en håndfull av hver av disse <a href="/wiki/Urt" title="Urt">urtene</a>: <a href="/wiki/Malurt" title="Malurt">Malurt</a>, <a href="/wiki/Mj%C3%B8durt" title="Mjødurt">mjødurt</a>, <a href="/wiki/Oregano" class="mw-redirect" title="Oregano">oregano</a> og <a href="/wiki/Salvie" class="mw-redirect" title="Salvie">salvie</a>, femti <a href="/wiki/Kryddernellik" title="Kryddernellik">nellikspiker</a>, røtter av klokkeblomster, to <a href="/wiki/Unse" title="Unse">unser</a> <a href="/wiki/Rosmarin" title="Rosmarin">rosmarin</a>, <a href="/wiki/Kvann" title="Kvann">kvann</a> og borremynte,<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> samt rikelig <a href="/wiki/Kamfer" title="Kamfer">kamfer</a>. La blandingen trekke i 15 dager. Rist den og gni på hender, ører og tinninger før kontakt med en pestsmittet.<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Svartedauden_på_film"><span id="Svartedauden_p.C3.A5_film"></span>Svartedauden på film</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Svartedauden på film" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Svartedauden på film"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i><a href="/wiki/Trollsyn" title="Trollsyn">Trollsyn</a></i> er en norsk film som er basert på sagnet om <a href="/wiki/Jostedalsrypa" title="Jostedalsrypa">Jostedalsrypa</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">Lawton, Graham (25. mai 2022): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.newscientist.com/article/mg25433880-400-plague-never-went-away-now-it-could-re-emerge-in-drug-resistant-form/">«Plague: Black death bacteria persists and could cause a pandemic»</a>, <i>New Scientist</i>. London. ISSN 0262-4079. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20220530221812/https://www.newscientist.com/article/mg25433880-400-plague-never-went-away-now-it-could-re-emerge-in-drug-resistant-form/">Arkivert</a> fra originalen den 30. mai 2022</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/1576875.stm">«Health: De-coding the Black Death»</a>. <i>BBC</i> 3. oktober 2015. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170707042715/http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/1576875.stm">Arkivert</a> fra originalen den 7. juli 2017</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://economictimes.indiatimes.com/markets/stocks/news/economic-life-after-covid-19-lessons-from-the-black-death/articleshow/74870296.cms?from=mdr">«Economic life after Covid-19: Lessons from the Black Death»</a>, <i>The Economic Times</i> 29. mars 2020</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Brøgger (2002), s. 41</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Brøgger (2002), s. 40</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Brøgger (2002), s. 36</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2116722119#">«Stone Age Yersinia pestis genomes shed light on the early evolution, diversity, and ecology of plague»</a>, <i>Proceedings of the National Academy of Sciences</i> (PNAS), 12. april 2022</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFZiegler1998">Ziegler 1998</a>, s. 25</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Maria A. Spyrou, Lyazzat Musralina, Guido A. Gnecchi Ruscone, Arthur Kocher, Pier-Giorgio Borbone, Valeri I. Khartanovich, Alexandra Buzhilova, Leyla Djansugurova, Kirsten I. Bos, Denise Kühnert, Wolfgang Haak, Philip Slavin og Johannes Kraus (15. juni 2022). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nature.com/articles/s41586-022-04800-3">«The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Nature" title="Nature">Nature</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fs41586-022-04800-3">10.1038/s41586-022-04800-3</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20220615163008/https://www.nature.com/articles/s41586-022-04800-3">Arkivert</a> fra originalen 15. juni 2022<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. juni 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.btitle=The+source+of+the+Black+Death+in+fourteenth-century+central+Eurasia&rft.date=2022-06-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Nature&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nature.com%2Farticles%2Fs41586-022-04800-3&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fs41586-022-04800-3&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Gina Kolata (15. juni 2022). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/2022/06/15/health/black-death-plague.html?smtyp=cur&smid=tw-nytimes">«Where Did the Black Death Begin? DNA Detectives Find a Key Clue.»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/The_New_York_Times" title="The New York Times">The New York Times</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20220616092232/https://www.nytimes.com/2022/06/15/health/black-death-plague.html?smtyp=cur&smid=tw-nytimes">Arkivert</a> fra originalen 16. juni 2022<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. juni 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.au=Gina+Kolata&rft.btitle=Where+Did+the+Black+Death+Begin%3F+DNA+Detectives+Find+a+Key+Clue.&rft.date=2022-06-15&rft.genre=unknown&rft.pub=The+New+York+Times&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nytimes.com%2F2022%2F06%2F15%2Fhealth%2Fblack-death-plague.html%3Fsmtyp%3Dcur%26smid%3Dtw-nytimes&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">The Cambridge History of China: Alien regimes and border states, 907–1368, s. 585</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Kohn, George C. (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=tzRwRmb09rgC&pg=PA31&dq#v=onepage&q=&f=false"><i>Encyclopedia of plague and pestilence: from ancient times to the present</i></a>. Infobase Publishing. s. 31. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-8160-6935-2" title="Spesial:Bokkilder/0-8160-6935-2">0-8160-6935-2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.aufirst=George+C.&rft.aulast=Kohn&rft.btitle=Encyclopedia+of+plague+and+pestilence%3A+from+ancient+times+to+the+present&rft.date=2008&rft.genre=book&rft.isbn=0-8160-6935-2&rft.pages=31&rft.pub=Infobase+Publishing&rft_id=http%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3DtzRwRmb09rgC%26pg%3DPA31%26dq%23v%3Donepage%26q%3D%26f%3Dfalse&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-china-13"><b><a href="#cite_ref-china_13-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news">Nicholas Wade (31. oktober 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/2010/11/01/health/01plague.html">«Europe’s Plagues Came From China, Study Finds»</a>. <i><a href="/wiki/The_New_York_Times" title="The New York Times">The New York Times</a></i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. november 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.atitle=Europe%E2%80%99s+Plagues+Came+From+China%2C+Study+Finds&rft.au=Nicholas+Wade&rft.date=2010-10-31&rft.genre=article&rft.jtitle=The+New+York+Times&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nytimes.com%2F2010%2F11%2F01%2Fhealth%2F01plague.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">Mark Harrison: <i>Contagion: How Commerce has Spread Disease</i>, Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 1-23</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Cyril Aydon: <i>Menneskets historie</i> (s. 157), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202303839" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-30383-9</a></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/china/8102278/Black-Death-may-have-originated-in-China.html">«Black Death may have originated in China»</a>. <i>The Daily Telegraph</i>. 1. november 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.atitle=Black+Death+may+have+originated+in+China&rft.date=2010-11-01&rft.genre=article&rft.jtitle=The+Daily+Telegraph&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.telegraph.co.uk%2Fnews%2Fworldnews%2Fasia%2Fchina%2F8102278%2FBlack-Death-may-have-originated-in-China.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Benedictow-17"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Benedictow_17-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Benedictow_17-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Ole Jørgen Benedictow. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68">«Svartedauden enda verre enn antatt»</a>. <i>forskning.no</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68">originalen</a> <span style="display:none;font-size:100%" class="error citation-comment">Bruk av <code>|arkiv_url=</code> krever at <code>|arkivdato=</code> også er angitt (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#archive_missing_date" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>)</span><span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. august 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.atitle=Svartedauden+enda+verre+enn+antatt&rft.au=Ole+J%C3%B8rgen+Benedictow&rft.genre=article&rft.jtitle=forskning.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2FArtikler%2F2004%2Fjuli%2F1090833676.68&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68">originalen</a> 31. mars 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. august 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2FArtikler%2F2004%2Fjuli%2F1090833676.68&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"><cite id="CITEREFRaoultDrancourt2008" class="citation journal">Raoult; Drancourt (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/paleomicrobiolog00raou_852">«Paleomicrobiology: Past Human Infections»</a>. Springer: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/paleomicrobiolog00raou_852/page/n158">152</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.atitle=Paleomicrobiology%3A+Past+Human+Infections&rft.au=Drancourt&rft.au=Raoult&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.pages=152&rft_id=https%3A%2F%2Farchive.org%2Fdetails%2Fpaleomicrobiolog00raou_852&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Mark Harrison: <i>Contagion: How Commerce has Spread Disease</i>, Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 5</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.montana.edu/historybug/yersiniaessays/godshen.html">Godshen Robert Pallipparambil: <i>The Surat Plague and its Aftermath</i>,</a> <a href="/wiki/Montana_State_University" title="Montana State University">universitetet i Montana</a></span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text">Pestutbruddet i Surat, <i>Illustrert vitenskap</i> 4/1996</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://wwwnc.cdc.gov/eid/article/8/9/01-0536_article">Mark Wheelis: «Biological Warfare at the 1346 Siege of Caffa», <i>Emerging Infectious Diseases</i> bind 8 (s. 971-75)</a></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20230614083028/https://www.wondriumdaily.com/caffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe/">«Dorsey Armstrong: «Caffa, the Black Death's port of entry into Europe», <i>Wondrium daily</i>»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.wondriumdaily.com/caffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe/">originalen</a> 14. juni 2023<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. juli 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.btitle=Dorsey+Armstrong%3A+%C2%ABCaffa%2C+the+Black+Death%27s+port+of+entry+into+Europe%C2%BB%2C+Wondrium+daily&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.wondriumdaily.com%2Fcaffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Robert B. Marks: <i>The origins of the modern world</i> (s. 37), Rowman and Littlefield, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0742517543" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7425-1754-3</a></span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf">Mads Ilebekk Johansen: <i>To what extent was Milan affected by the Black Death from 1348-1350?</i> (s. 9-10), Norsk forskningsråd</a></span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.no/books/about/Petri_Azarii_Liber_gestorum_in_Lombardia.html?id=yv7eSQAACAAJ&redir_esc=y"><i>Petri Azarii Liber gestorum in Lombardia</i></a></span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.no/books/about/Bonifacio_Morano_Giovanni_da_Bazzano_Cro.html?id=GYwgngEACAAJ&redir_esc=y">Giovanni da Bazzano: <i>Cronaca di Modena</i></a></span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Ole_J%C3%B8rgen_Benedictow" title="Ole Jørgen Benedictow">Ole Jørgen Benedictow</a> i e-post på <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf">s. 18</a></span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text">Dorsey Armstrong, Ph.D., <a href="/wiki/Purdue_University" title="Purdue University">Purdue University</a>: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.wondriumdaily.com/how-poland-and-milan-escaped-from-the-black-death/"><i>How Poland and Milan escaped the Black Death</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20230710111055/https://www.wondriumdaily.com/how-poland-and-milan-escaped-from-the-black-death/">Arkivert</a> 10. juli 2023 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., 18. september 2021</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Hilde_Sandvik_(historiker)" title="Hilde Sandvik (historiker)">Hilde Sandvik</a> og Geir Atle Ersland: <i>Norsk historie</i> (s. 41), Samlaget, Oslo 2008, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788252151824" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-521-5182-4</a></span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ndla.no/subject:1:ff69c291-6374-4766-80c2-47d5840d8bbf/topic:1:72ff70d1-7702-4566-a236-d6cbabbd3219/topic:1:f9833615-196a-4c21-8276-170b411d674f/resource:1:137810">«Svartedauden i Norge», NDLA</a></span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9758&s=n&str="><i>Diplomatarium Norvegicum</i> bind XI, diplom 39</a> (besøkt 30. januar 2014)] og <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9759&s=n"><i>Diplomatarium Norvegicum</i> bind XI, diplom 40</a>, jf. Benedictow 2002, s. 65.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1430&s=n&str="><i>Diplomatarium Norvegicum</i> bind II, diplom 298</a> (besøkt 30. januar 2014)</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11620334/#:~:text=However%2C%20it%20is%20the%20symbolic,but%20the%20image%20of%20St.">St. Sebastian og svartedauden, <i>PubMed</i></a></span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151010154738/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Helsehistorie/Pest-og-sykdom/Svartedauen">«Svartedauden»,</a> <a href="/wiki/Arkivverket" title="Arkivverket">Arkivverket</a> på <i><a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a></i></span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Vemund_Skard" title="Vemund Skard">Vemund Skard</a>: <i>Norsk språkhistorie</i>, bind 1 (s. 126-27), Universitetsforlaget 1973, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8200022870" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-00-02287-0</a></span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a href="/wiki/Hans_Jacob_Orning" title="Hans Jacob Orning">Hans Jacob Orning</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/1003-odegardene.html">«Ødegårdene»</a>. <a href="/wiki/UiO" class="mw-redirect" title="UiO">UiO</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.btitle=%C3%98deg%C3%A5rdene&rft.genre=unknown&rft.pub=UiO&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.norgeshistorie.no%2Fsenmiddelalder%2F1003-odegardene.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:0-38"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:0_38-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:0_38-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-:0_38-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-:0_38-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-:0_38-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text">Vemund Skard: <i>Norsk språkhistorie</i>, bind 1 (s. 126-27)</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Vemund Skard: <i>Norsk språkhistorie</i>, bind 1 (s. 77)</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Lars_Wall%C3%B8e" title="Lars Walløe">Lars Walløe</a>: «Var middelalderens pester og moderne pest samme sykdom?» (s. 18), <i>Historisk Tidsskrift</i> nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://tidsskriftet.no/2007/12/leder/var-yersinia-pestis-arsak-til-svartedauden">«Var Yersinia pestis årsak til svartedauden?»</a></span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text">Anne Karin Hufthammer og Lars Walløe: <i>Om utbredelsen av rotter i Norge i middelalderen og tidlig nytid. Kan rotter ha vært mellomverter for spredning av pestepidemier?</i>, Historisk Tidsskrift nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131105104714/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373">«forskning.no: <i>Vil frikjenne rotta</i>, 2010»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373">originalen</a> 5. november 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. august 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.btitle=forskning.no%3A+Vil+frikjenne+rotta%2C+2010&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2Fartikler%2F2010%2Fmai%2F250373&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Tore Oksholen. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59">«Vaksine mot Svartedauden»</a>. <i>forskning.no</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59">originalen</a> <span style="display:none;font-size:100%" class="error citation-comment">Bruk av <code>|arkiv_url=</code> krever at <code>|arkivdato=</code> også er angitt (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#archive_missing_date" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>)</span><span class="reference-accessdate">. Besøkt 7. oktober 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.atitle=Vaksine+mot+Svartedauden&rft.au=Tore+Oksholen&rft.genre=article&rft.jtitle=forskning.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2Fartikler%2F2006%2Fseptember%2F1158671871.59&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59">originalen</a> 4. februar 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 7. oktober 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2Fartikler%2F2006%2Fseptember%2F1158671871.59&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text">Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: <i>Norsk historie</i> (s. 88)</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text">Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: <i>Norsk historie</i> (s. 247)</span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Stephan_Tschudi-Madsen" title="Stephan Tschudi-Madsen">Stephan Tschudi-Madsen</a> m.fl.: <i>Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral</i> (s. 164), Aschehoug, Oslo 1984, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203112080" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-11208-0</a></span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text">Emblem, Libæk, Stenersen: <i>Norge 1</i> (s. 78), forlaget Cappelen, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202141745" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-02-14174-5</a></span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text">Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: <i>Norsk historie</i> (s. 43-44)</span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text">Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: <i>Norsk historie</i> (s. 60)</span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text">Hartvig Frisch: <i>Europas kulturhistorie</i> II (s. 463), Gyldendal, 1963</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text">Vetlesen, Kari: «borremynte» i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet 10. juli 2023 fra <a rel="nofollow" class="external autonumber" href="https://snl.no/borremynte">[1]</a></span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text">Rene-Maurice Gattefosse: <i>Gattefosse’s Aromatherapy</i> (CW Daniel Company, Ltd, men først utgitt i Paris i 1937 av Girardot & Cie.) s. 85–86</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Pesta" title="Pesta">Pesta</a>, personifiseringa av svartedauden i norske sagn</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Aastorp, Harald (1. august 2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68">«Svartedauden enda verre enn antatt»</a>, <i>Forskning.no</i>. Artikkel om Ole Jørgen Benedictows bok</li> <li>Aberth, John (2001): <i>From the brink of the Apocalypse</i>, New York</li> <li><cite class="citation book"><a href="/wiki/Karl_Gervin" title="Karl Gervin">Karl Gervin</a> (1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003080"><i>Oslo domkirke : Mennesker og miljøer i 900 år</i></a>. Oslo: Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203221912" title="Spesial:Bokkilder/8203221912">8203221912</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.au=Karl+Gervin&rft.btitle=Oslo+domkirke+%3A+Mennesker+og+milj%C3%B8er+i+900+%C3%A5r&rft.date=1997&rft.genre=book&rft.isbn=8203221912&rft.place=Oslo&rft.pub=Aschehoug&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2010052003080&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li>Benedictow, Ole Jørgen (2004): <i>The Black Death 1346-1353: The Complete History</i>, The Boydell Press, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0851159435" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0851159435</a></li> <li>Benedictow, Ole Jørgen (2002): <i>Svartedauen og senere pestepidemier i Norge</i>, Oslo , <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8274771087" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-7477-108-7</a></li> <li>Brøgger sr., Jan (2002): <i>Epidemier. En natur- og kulturhistorie</i>, Oslo: N.W. Damm & Søn, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8249600762" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-496-0076-2</a></li> <li>Nohl, Johannes (2018): <i>Svartedauden</i>, Nisus Forlag.</li> <li><cite id="CITEREFZiegler1998" class="citation book">Ziegler, Philip (1998). <i>The Black Death</i>. Penguin Books. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-14-027524-7" title="Spesial:Bokkilder/978-0-14-027524-7">978-0-14-027524-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASvartedauden&rft.aufirst=Philip&rft.aulast=Ziegler&rft.btitle=The+Black+Death&rft.date=1998&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-14-027524-7&rft.pub=Penguin+Books&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> 1. utg. 1969.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skjønnlitteratur"><span id="Skj.C3.B8nnlitteratur"></span>Skjønnlitteratur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Skjønnlitteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skjønnlitteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Boccaccio" class="mw-redirect" title="Boccaccio">Boccaccio</a> opplevde selv svartedauden, og skrev verket <i><a href="/wiki/Decameronen" class="mw-redirect" title="Decameronen">Decameronen</a></i> om en gruppe mennesker som flykter fra pesten.</li> <li><a href="/wiki/Torill_Thorstad_Hauger" title="Torill Thorstad Hauger">Torill Thorstad Hauger</a> har skrevet <a href="/wiki/Roman" title="Roman">romanen</a> <i>Det kom et skip til Bjørgvin i 1349</i> (utgitt 1980) basert på sagnet om <a href="/wiki/Jostedalsrypa" title="Jostedalsrypa">Jostedalsrypa</a> og skildrer unge menneskers møte med pesten.</li> <li><a href="/wiki/Alfred_Hauge" title="Alfred Hauge">Alfred Hauges</a> <i><a href="/wiki/Utstein_kloster" title="Utstein kloster">Utstein kloster</a>-trilogi</i> er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.</li> <li>I <a href="/wiki/Sigrid_Undset" title="Sigrid Undset">Sigrid Undsets</a> romaner om <a href="/wiki/Kristin_Lavransdatter" title="Kristin Lavransdatter">Kristin Lavransdatter</a> blir hovedpersonen smittet og dør i svartedauden.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Svartedauden&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Black_Death" class="extiw" title="commons:Category:Black Death">Black Death</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q42005?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/mennesker/1001-pesten-kommer.html">Pesten kommer</a>, artikkel hos <a href="/wiki/Norgeshistorie.no" title="Norgeshistorie.no">Norgeshistorie.no</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html"><i>Etter pesten</i></a>, artikkel hos Norgeshistorie.no</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1004-familien-overlever-alt.html"><i>Familien overlever alt</i></a>, om bedre forhold for de overlevende, artikkel hos Norgeshistorie.no</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1018-svartedauden-velferdsstatens-opprinnelse.html"><i>Svartedauden - velferdsstatens opprinnelse?</i></a>, artikkel hos Norgeshistorie.no</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1112-livet-og-pesten.html"><i>Livet og pesten</i></a>, artikkel hos Norgeshistorie.no</li> <li>Stenseth, Nils Chr.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://forskning.no/content/hvordan-vet-vi-svartedauden-var-forarsaket-av-pestbakterien">«Hvordan vet vi at svartedauden var forårsaket av pestbakterien?»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161130190248/http://forskning.no/content/hvordan-vet-vi-svartedauden-var-forarsaket-av-pestbakterien">Arkivert</a> 30. november 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. <i>Forskning.no</i>, 26. juli 2010</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113374">Digitalt fortalt: «Svartedauen - det blev stille»</a> (skrevet av Anders Olsson, ABM-utvikling) (besøkt 11. mars 2012)</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/svartedauden">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/den_sorte_død">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/event/Black-Death">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/Black%5FDeath/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/schwarzer-tod">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/digerd%C3%B6den">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85014548">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb124641040">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124641040">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/033822263">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/90f4bac4-6b25-4604-8b95-78136ae85e10">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svartedauden&oldid=24627519">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svartedauden&oldid=24627519</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Pest" title="Kategori:Pest">Pest</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Pandemier" title="Kategori:Pandemier">Pandemier</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Hendelser_p%C3%A5_1300-tallet" title="Kategori:Hendelser på 1300-tallet">Hendelser på 1300-tallet</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_mangler_arkivdato" title="Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato">Sider med kildemaler som mangler arkivdato</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 19. aug. 2024 kl. 12:16.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Svartedauden&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-6z6cl","wgBackendResponseTime":175,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.532","walltime":"0.996","ppvisitednodes":{"value":7030,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":40246,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":2391,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":9,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":38864,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":10,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 589.376 1 -total"," 34.18% 201.424 1 Mal:Autoritetsdata"," 22.50% 132.626 1 Mal:Offisielle_lenker"," 18.03% 106.257 1 Mal:Navboks"," 17.34% 102.213 1 Mal:Navbox"," 13.48% 79.474 7 Mal:Kilde_www"," 9.83% 57.965 4 Mal:Cite_journal"," 8.74% 51.501 4 Mal:Kilde_artikkel"," 6.89% 40.588 1 Mal:Harvnb"," 5.11% 30.103 2 Mal:Cite_book"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.296","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":6815450,"limit":52428800},"limitreport-logs":"anchor_id_list = table#1 {\n [\"CITEREFKohn2008\"] = 1,\n [\"CITEREFNicholas_Wade2010\"] = 1,\n [\"CITEREFOle_Jørgen_Benedictow\"] = 1,\n [\"CITEREFRaoultDrancourt2008\"] = 1,\n [\"CITEREFTore_Oksholen\"] = 1,\n [\"CITEREFZiegler1998\"] = 1,\n}\ntemplate_list = table#1 {\n [\"Autoritetsdata\"] = 1,\n [\"Cite book\"] = 2,\n [\"Cite journal\"] = 4,\n [\"Cite news\"] = 1,\n [\"Formatnum:5000\"] = 1,\n [\"Harvnb\"] = 1,\n [\"Kilde bok\"] = 1,\n [\"Kilde www\"] = 7,\n [\"Offisielle lenker\"] = 1,\n [\"Wayback\"] = 2,\n}\narticle_whitelist = table#1 {\n}\n"},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-64476968cd-7jjjn","timestamp":"20241102080425","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Svartedauden","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Svartedauden","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q42005","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q42005","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-04-20T06:28:40Z","dateModified":"2024-08-19T11:16:25Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/4\/4e\/1346-1353_spread_of_the_Black_Death_in_Europe_map.svg","headline":"pandemi i Europa"}</script> </body> </html>