CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Slanger – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"6fe8322d-4d07-447c-8534-45cc183b2cf8","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Slanger","wgTitle":"Slanger","wgCurRevisionId":24771479,"wgRevisionId":24771479,"wgArticleId":53408,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Artikler som trenger referanser","CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste","CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste","Artikler med artslenker fra Wikidata","Anbefalte artikler","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Krypdyr","Slanger","Krypdyr formelt beskrevet i 1758","Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb", "wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Slanger","wgRelevantArticleId":53408,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":70000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q2102","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList", "mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label", "ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f5/Snakes_Diversity.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1672"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Snakes_Diversity.jpg/800px-Snakes_Diversity.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1115"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Snakes_Diversity.jpg/640px-Snakes_Diversity.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="892"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Slanger – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Slanger"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Slanger"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Slanger rootpage-Slanger skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Slanger" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Slanger" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Slanger" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Slanger" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Utbredelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Utbredelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Utbredelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Utbredelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Beskrivelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Beskrivelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Beskrivelse</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Beskrivelse-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Beskrivelse</span> </button> <ul id="toc-Beskrivelse-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Hud" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hud"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Hud</span> </div> </a> <ul id="toc-Hud-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Stoffskifte" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Stoffskifte"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Stoffskifte</span> </div> </a> <ul id="toc-Stoffskifte-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Sanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Sanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Atferd" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Atferd"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Atferd</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Atferd-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Atferd</span> </button> <ul id="toc-Atferd-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Bevegelser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bevegelser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Bevegelser</span> </div> </a> <ul id="toc-Bevegelser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ernæring" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ernæring"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Ernæring</span> </div> </a> <ul id="toc-Ernæring-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forplantningsbiologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forplantningsbiologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Forplantningsbiologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Forplantningsbiologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Giftslanger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Giftslanger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Giftslanger</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Giftslanger-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Giftslanger</span> </button> <ul id="toc-Giftslanger-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Gifttennene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Gifttennene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Gifttennene</span> </div> </a> <ul id="toc-Gifttennene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Giftsammensetning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Giftsammensetning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Giftsammensetning</span> </div> </a> <ul id="toc-Giftsammensetning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Giftens_virkning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Giftens_virkning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Giftens virkning</span> </div> </a> <ul id="toc-Giftens_virkning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Slangebitt_hos_mennesker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Slangebitt_hos_mennesker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Slangebitt hos mennesker</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Slangebitt_hos_mennesker-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Slangebitt hos mennesker</span> </button> <ul id="toc-Slangebitt_hos_mennesker-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Forekomst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forekomst"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Forekomst</span> </div> </a> <ul id="toc-Forekomst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Virkning_på_kroppen_og_behandling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Virkning_på_kroppen_og_behandling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Virkning på kroppen og behandling</span> </div> </a> <ul id="toc-Virkning_på_kroppen_og_behandling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Evolusjon_og_fossiler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Evolusjon_og_fossiler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Evolusjon og fossiler</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Evolusjon_og_fossiler-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Evolusjon og fossiler</span> </button> <ul id="toc-Evolusjon_og_fossiler-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Opprinnelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Opprinnelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Opprinnelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Opprinnelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fossiler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fossiler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>Fossiler</span> </div> </a> <ul id="toc-Fossiler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Systematikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Systematikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Systematikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Systematikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Slanger_og_mennesker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Slanger_og_mennesker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Slanger og mennesker</span> </div> </a> <ul id="toc-Slanger_og_mennesker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Slanger</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 192 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-192" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">192 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Ormar" title="Ormar – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Ormar" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Slanger" title="Slanger – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Slanger" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Ormar" title="Ormar – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Ormar" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Slangur" title="Slangur – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Slangur" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Sl%C3%B6ngur" title="Slöngur – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Slöngur" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Slang" title="Slang – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Slang" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Schlangen" title="Schlangen – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Schlangen" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8A%A5%E1%89%A3%E1%89%A5" title="እባብ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="እባብ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AA" title="सर्प – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="सर्प" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target"><span>अंगिका</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Snaca" title="Snaca – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Snaca" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%AB%D8%B9%D8%A8%D8%A7%D9%86" title="ثعبان – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="ثعبان" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Serpentes" title="Serpentes – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Serpentes" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%9A%DC%98%DC%9D%DC%90" title="ܚܘܝܐ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܚܘܝܐ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target"><span>ܐܪܡܝܐ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%95%D5%B1%D5%A5%D6%80" title="Օձեր – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Օձեր" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%AA" title="সাপ – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="সাপ" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Culiebra" title="Culiebra – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Culiebra" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-atj mw-list-item"><a href="https://atj.wikipedia.org/wiki/Kinepikw" title="Kinepikw – atikamekw" lang="atj" hreflang="atj" data-title="Kinepikw" data-language-autonym="Atikamekw" data-language-local-name="atikamekw" class="interlanguage-link-target"><span>Atikamekw</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Mb%C3%B3i" title="Mbói – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Mbói" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ay mw-list-item"><a href="https://ay.wikipedia.org/wiki/Asiru" title="Asiru – aymara" lang="ay" hreflang="ay" data-title="Asiru" data-language-autonym="Aymar aru" data-language-local-name="aymara" class="interlanguage-link-target"><span>Aymar aru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/%C4%B0lanlar" title="İlanlar – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="İlanlar" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%DB%8C%D9%84%D8%A7%D9%86%D9%84%D8%A7%D8%B1" title="ایلانلار – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="ایلانلار" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Lelipi" title="Lelipi – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Lelipi" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%AA" title="সাপ – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="সাপ" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Tadung" title="Tadung – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Tadung" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Cho%C3%A2" title="Choâ – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Choâ" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%99%D1%8B%D0%BB%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D0%B0%D1%80" title="Йыландар – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Йыландар" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D0%BC%D0%B5%D1%96" title="Змеі – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Змеі" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D1%8C%D0%BC%D0%B5%D1%96" title="Зьмеі – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Зьмеі" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Halas" title="Halas – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Halas" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D0%BC%D0%B8%D0%B8" title="Змии – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Змии" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A6%E0%BE%A6%E0%BE%B2%E0%BD%B4%E0%BD%A3%E0%BC%8D" title="སྦྲུལ། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="སྦྲུལ།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Zmija" title="Zmija – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Zmija" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Naer" title="Naer – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Naer" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D0%B3%D0%BE%D0%B9" title="Могой – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Могой" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Serps" title="Serps – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Serps" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%C3%87%C4%95%D0%BB%D0%B5%D0%BD%D1%81%D0%B5%D0%BC" title="Çĕленсем – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Çĕленсем" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Bitin" title="Bitin – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Bitin" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Hadi" title="Hadi – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Hadi" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Nyoka" title="Nyoka – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Nyoka" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tum mw-list-item"><a href="https://tum.wikipedia.org/wiki/Njoka" title="Njoka – tumbuka" lang="tum" hreflang="tum" data-title="Njoka" data-language-autonym="ChiTumbuka" data-language-local-name="tumbuka" class="interlanguage-link-target"><span>ChiTumbuka</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Neidr" title="Neidr – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Neidr" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Gearpma%C5%A1at" title="Gearpmašat – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Gearpmašat" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Schlangen" title="Schlangen – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Schlangen" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nv mw-list-item"><a href="https://nv.wikipedia.org/wiki/T%C5%82%CA%BCiish" title="Tłʼiish – navajo" lang="nv" hreflang="nv" data-title="Tłʼiish" data-language-autonym="Diné bizaad" data-language-local-name="navajo" class="interlanguage-link-target"><span>Diné bizaad</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%BE%E0%A4%AA" title="स्याप – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="स्याप" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target"><span>डोटेली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Maolised" title="Maolised – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Maolised" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A6%CE%AF%CE%B4%CE%B9" title="Φίδι – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Φίδι" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Snake" title="Snake – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Snake" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Serpentes" title="Serpentes – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Serpentes" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Serpentoj" title="Serpentoj – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Serpentoj" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Suge" title="Suge – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Suge" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ee mw-list-item"><a href="https://ee.wikipedia.org/wiki/D%C3%A3" title="Dã – ewe" lang="ee" hreflang="ee" data-title="Dã" data-language-autonym="Eʋegbe" data-language-local-name="ewe" class="interlanguage-link-target"><span>Eʋegbe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%A7%D8%B1" title="مار – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="مار" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Saamp" title="Saamp – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Saamp" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Serpentes" title="Serpentes – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Serpentes" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Slangen" title="Slangen – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Slangen" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Nathair" title="Nathair – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Nathair" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Nathair" title="Nathair – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Nathair" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Cobras" title="Cobras – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Cobras" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-glk mw-list-item"><a href="https://glk.wikipedia.org/wiki/%D9%85%DB%8C%D9%84%D8%A4%D9%85" title="میلؤم – gileki" lang="glk" hreflang="glk" data-title="میلؤم" data-language-autonym="گیلکی" data-language-local-name="gileki" class="interlanguage-link-target"><span>گیلکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%B8%E0%AA%BE%E0%AA%AA" title="સાપ – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="સાપ" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/S%C3%A0-k%C3%B4" title="Sà-kô – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Sà-kô" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%B1%80" title="뱀 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="뱀" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Maciji" title="Maciji – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Maciji" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%95%D5%B1%D5%A5%D6%80" title="Օձեր – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Օձեր" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%81%E0%A4%AA" title="साँप – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="साँप" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Zmije" title="Zmije – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Zmije" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gor mw-list-item"><a href="https://gor.wikipedia.org/wiki/Tulidu" title="Tulidu – gorontalo" lang="gor" hreflang="gor" data-title="Tulidu" data-language-autonym="Bahasa Hulontalo" data-language-local-name="gorontalo" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Hulontalo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Serpento" title="Serpento – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Serpento" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Uleg" title="Uleg – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Uleg" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Ular" title="Ular – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Ular" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Serpentes" title="Serpentes – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Serpentes" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/V%C3%ADvore" title="Vívore – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Vívore" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iu mw-list-item"><a href="https://iu.wikipedia.org/wiki/%E1%93%82%E1%92%A5%E1%95%86%E1%90%8A%E1%96%85" title="ᓂᒥᕆᐊᖅ – inuktitut" lang="iu" hreflang="iu" data-title="ᓂᒥᕆᐊᖅ" data-language-autonym="ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut" data-language-local-name="inuktitut" class="interlanguage-link-target"><span>ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ik mw-list-item"><a href="https://ik.wikipedia.org/wiki/Nimi%C4%A1iaq_(paam%C4%A1uaq)" title="Nimiġiaq (paamġuaq) – inupiak" lang="ik" hreflang="ik" data-title="Nimiġiaq (paamġuaq)" data-language-autonym="Iñupiatun" data-language-local-name="inupiak" class="interlanguage-link-target"><span>Iñupiatun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D0%BB%D0%BC" title="Калм – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Калм" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xh mw-list-item"><a href="https://xh.wikipedia.org/wiki/Inyoka" title="Inyoka – xhosa" lang="xh" hreflang="xh" data-title="Inyoka" data-language-autonym="IsiXhosa" data-language-local-name="xhosa" class="interlanguage-link-target"><span>IsiXhosa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Serpentes" title="Serpentes – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Serpentes" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A0%D7%97%D7%A9%D7%99%D7%9D" title="נחשים – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="נחשים" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Ula" title="Ula – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Ula" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/%C6%89%CA%8Am" title="Ɖʊm – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Ɖʊm" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target"><span>Kabɩyɛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%B9%E0%B2%BE%E0%B2%B5%E0%B3%81" title="ಹಾವು – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಹಾವು" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam mw-list-item"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Ubingan" title="Ubingan – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Ubingan" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target"><span>Kapampangan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%92%E1%83%95%E1%83%94%E1%83%9A%E1%83%94%E1%83%91%E1%83%98" title="გველები – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="გველები" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%8E%D8%B1%D9%8F%D9%BE%DA%BE" title="سَرُپھ – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="سَرُپھ" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%96%D1%8B%D0%BB%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D0%B0%D1%80" title="Жыландар – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Жыландар" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Sarf" title="Sarf – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Sarf" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Nyoka" title="Nyoka – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Nyoka" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Koul%C3%A8v" title="Koulèv – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Koulèv" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Mar" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%96%D1%8B%D0%BB%D0%B0%D0%BD" title="Жылан – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Жылан" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D3%B9%D1%88%D0%BA%D3%B9" title="Кӹшкӹ – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Кӹшкӹ" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кырык мары</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%87%E0%BA%B9" title="ງູ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ງູ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Serpentes" title="Serpentes – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Serpentes" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/%C4%8C%C5%ABskas" title="Čūskas – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Čūskas" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Schlaangen" title="Schlaangen – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Schlaangen" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Gyvat%C4%97s" title="Gyvatės – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Gyvatės" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Slange" title="Slange – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Slange" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Ny%C3%B3ka" title="Nyóka – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Nyóka" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Serpente" title="Serpente – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Serpente" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/K%C3%ADgy%C3%B3k" title="Kígyók – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Kígyók" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%81%E0%A4%AA" title="साँप – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="साँप" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D0%BC%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Змија – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Змија" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Bibilava" title="Bibilava – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Bibilava" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%AA%E0%B4%BE%E0%B4%AE%E0%B5%8D%E0%B4%AA%E0%B5%8D%E2%80%8C" title="പാമ്പ്‌ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="പാമ്പ്‌" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Serp" title="Serp – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Serp" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%AA" title="साप – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="साप" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%AA%D8%B9%D8%A8%D8%A7%D9%86" title="تعبان – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="تعبان" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B1" title="مر – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="مر" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Ular" title="Ular – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Ular" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%82%EA%AF%A4%EA%AF%9F" title="ꯂꯤꯟ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯂꯤꯟ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target"><span>ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/Si%C3%A8" title="Siè – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Siè" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D0%B3%D0%BE%D0%B9" title="Могой – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Могой" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%99%E1%80%BC%E1%80%BD%E1%80%B1" title="မြွေ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="မြွေ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nah mw-list-item"><a href="https://nah.wikipedia.org/wiki/Coatl" title="Coatl – nahuatl" lang="nah" hreflang="nah" data-title="Coatl" data-language-autonym="Nāhuatl" data-language-local-name="nahuatl" class="interlanguage-link-target"><span>Nāhuatl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Gata" title="Gata – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Gata" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Na Vosa Vakaviti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Slangen" title="Slangen – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Slangen" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AA" title="सर्प – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="सर्प" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A4%E0%A4%B9%E0%A4%BE" title="तहा – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="तहा" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%83%98%E3%83%93" title="ヘビ – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ヘビ" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/S%C3%A8rpa" title="Sèrpa – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Sèrpa" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B0%D1%8C%D1%85%D1%8C%D0%B0%D1%80%D1%87%D0%B8%D0%B9" title="Лаьхьарчий – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Лаьхьарчий" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Slaanger" title="Slaanger – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Slaanger" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/Tchilieuvre" title="Tchilieuvre – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Tchilieuvre" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Serpentes" title="Serpentes – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Serpentes" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%B8%E0%AC%BE%E0%AC%AA" title="ସାପ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ସାପ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Ilonlar" title="Ilonlar – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Ilonlar" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%B8%E0%A9%B1%E0%A8%AA" title="ਸੱਪ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਸੱਪ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%BE" title="سپ – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="سپ" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%A7%D8%B1" title="مار – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="مار" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Slangen" title="Slangen – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Slangen" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/W%C4%99%C5%BCe" title="Węże – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Węże" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Serpente" title="Serpente – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Serpente" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/%C8%98arpe" title="Șarpe – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Șarpe" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Mach%27aqway" title="Mach'aqway – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Mach'aqway" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D0%BC%D1%8B%D1%97" title="Змыї – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Змыї" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D0%BC%D0%B5%D0%B8" title="Змеи – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Змеи" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D2%95%D0%BE%D0%B9%D0%B4%D0%BE%D1%80" title="Моҕойдор – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Моҕойдор" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/bau" title="bau – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="bau" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target"><span>Sakizaya</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AA%E0%A4%83" title="सर्पः – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="सर्पः" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%B5%E1%B1%A4%E1%B1%A7" title="ᱵᱤᱧ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱵᱤᱧ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Snake" title="Snake – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Snake" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-trv mw-list-item"><a href="https://trv.wikipedia.org/wiki/Quyu" title="Quyu – taroko" lang="trv" hreflang="trv" data-title="Quyu" data-language-autonym="Seediq" data-language-local-name="taroko" class="interlanguage-link-target"><span>Seediq</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nso mw-list-item"><a href="https://nso.wikipedia.org/wiki/Noga" title="Noga – nord-sotho" lang="nso" hreflang="nso" data-title="Noga" data-language-autonym="Sesotho sa Leboa" data-language-local-name="nord-sotho" class="interlanguage-link-target"><span>Sesotho sa Leboa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Gjarpri" title="Gjarpri – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Gjarpri" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Scursuni" title="Scursuni – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Scursuni" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B7%83%E0%B6%BB%E0%B7%8A%E0%B6%B4%E0%B6%BA%E0%B7%9D" title="සර්පයෝ – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="සර්පයෝ" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Snake" title="Snake – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Snake" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D9%86%DA%AF" title="نانگ – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="نانگ" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Hady" title="Hady – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Hady" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Ka%C4%8De" title="Kače – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Kače" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Szlangi" title="Szlangi – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Szlangi" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Mas" title="Mas – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Mas" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%A7%D8%B1" title="مار – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="مار" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D0%BC%D0%B8%D1%98%D0%B5" title="Змије – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Змије" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Zmija" title="Zmija – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Zmija" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Oray" title="Oray – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Oray" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/K%C3%A4%C3%A4rmeet" title="Käärmeet – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Käärmeet" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Ahas" title="Ahas – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Ahas" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%AA%E0%AE%BE%E0%AE%AE%E0%AF%8D%E0%AE%AA%E0%AF%81" title="பாம்பு – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="பாம்பு" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Azrem" title="Azrem – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Azrem" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D0%BB%D0%B0%D0%BD%D0%BD%D0%B0%D1%80" title="Еланнар – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Еланнар" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tay mw-list-item"><a href="https://tay.wikipedia.org/wiki/mqu" title="mqu – atayal" lang="tay" hreflang="tay" data-title="mqu" data-language-autonym="Tayal" data-language-local-name="atayal" class="interlanguage-link-target"><span>Tayal</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%AA%E0%B0%BE%E0%B0%AE%E0%B1%81" title="పాము – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="పాము" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%87%E0%B8%B9" title="งู – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="งู" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80" title="Мор – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Мор" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chy mw-list-item"><a href="https://chy.wikipedia.org/wiki/%C5%A0e%27%C5%A1enov%C3%B4tse" title="Še'šenovôtse – cheyenne" lang="chy" hreflang="chy" data-title="Še'šenovôtse" data-language-autonym="Tsetsêhestâhese" data-language-local-name="cheyenne" class="interlanguage-link-target"><span>Tsetsêhestâhese</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Y%C4%B1lan" title="Yılan – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Yılan" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Zwak" title="Zwak – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Zwak" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target"><span>Tyap</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8B%D0%B9" title="Кый – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Кый" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target"><span>Удмурт</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D0%BC%D1%96%D1%97" title="Змії – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Змії" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D9%86%D9%BE" title="سانپ – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="سانپ" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Ngwz" title="Ngwz – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Ngwz" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Serpentes" title="Serpentes – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Serpentes" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/K%C3%BCd" title="Küd – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Küd" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/R%E1%BA%AFn" title="Rắn – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Rắn" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Siug" title="Siug – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Siug" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Sierpint" title="Sierpint – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Sierpint" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E8%9B%87" title="蛇 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="蛇" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Halas" title="Halas – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Halas" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E8%9B%87" title="蛇 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="蛇" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%A9%D7%9C%D7%90%D7%A0%D7%92" title="שלאנג – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="שלאנג" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Ej%C3%B2" title="Ejò – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Ejò" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E8%9B%87" title="蛇 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="蛇" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Mar" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/G%C4%ABvat%C4%97" title="Gīvatė – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Gīvatė" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E8%9B%87" title="蛇 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="蛇" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Ula" title="Ula – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Ula" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target"><span>Betawi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Ular" title="Ular – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Ular" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target"><span>Jaku Iban</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Ulay" title="Ulay – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Ulay" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target"><span>Kumoring</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tdd mw-list-item"><a href="https://tdd.wikipedia.org/wiki/%E1%A5%92%E1%A5%A7%E1%A5%B0" title="ᥒᥧᥰ – tai nüa" lang="tdd" hreflang="tdd" data-title="ᥒᥧᥰ" data-language-autonym="ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ" data-language-local-name="tai nüa" class="interlanguage-link-target"><span>ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B5%89%E2%B4%BC%E2%B5%89%E2%B5%96%E2%B5%94" title="ⵉⴼⵉⵖⵔ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⵉⴼⵉⵖⵔ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target"><span>ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q2102#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Slanger" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Slanger" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Slanger"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Slanger"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Slanger" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Slanger" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&oldid=24771479" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Slanger&id=24771479&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSlanger"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSlanger"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Slanger&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Slanger&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Serpentes" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q2102" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Anbefalte_artikler" title="Dette er en anbefalt artikkel."><img alt="Dette er en anbefalt artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/20px-Symbol_support_vote.svg.png" decoding="async" width="20" height="21" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/30px-Symbol_support_vote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/40px-Symbol_support_vote.svg.png 2x" data-file-width="180" data-file-height="185" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">«Slange» omdirigeres hit. For annen bruk, se <a href="/wiki/Slange_(andre_betydninger)" class="mw-disambig" title="Slange (andre betydninger)">Slange (andre betydninger)</a>.</div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24217415">.mw-parser-output .infoboks .taxobox-map-caption{width:220px;margin:0 auto;text-align:left;font-size:100%}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Slanger </th></tr> <tr class="bilde"><td colspan="4" class="sentrert"><span class="mw-default-size" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Snakes_Diversity.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Snakes_Diversity.jpg/250px-Snakes_Diversity.jpg" decoding="async" width="250" height="348" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Snakes_Diversity.jpg/375px-Snakes_Diversity.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Snakes_Diversity.jpg/500px-Snakes_Diversity.jpg 2x" data-file-width="999" data-file-height="1392" /></a></span> </td></tr> <tr class="overskrift"><td colspan="4"><a href="/wiki/Nomenklatur_(biologi)" title="Nomenklatur (biologi)">Nomenklatur</a></td></tr> <tr class="rad"><td colspan="4" class="center">Serpentes<br /><small><a href="/wiki/Carl_von_Linn%C3%A9" title="Carl von Linné">Linnaeus</a>, <a href="/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1758" title="Vitenskapsåret 1758">1758</a></small> </td></tr> <tr class="overskrift"><td colspan="4"><a href="/wiki/Synonym_(taksonomi)" title="Synonym (taksonomi)">Synonymi</a></td></tr> <tr class="rad"><td colspan="4" class="center">Ophidia</td></tr><tr class="overskrift"><td colspan="4">Populærnavn</td></tr> <tr class="rad"><td colspan="4" class="">slanger, <br />ormer</td></tr><tr class="overskrift"><td colspan="4"><a href="/wiki/Biologisk_klassifikasjon" title="Biologisk klassifikasjon">Klassifikasjon</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Rike</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Dyreriket" class="mw-redirect" title="Dyreriket">Dyreriket</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Rekke</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Ryggstrengdyr" title="Ryggstrengdyr">Ryggstrengdyr</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Klasse</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Krypdyr" title="Krypdyr">Krypdyr</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Orden</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Skjellkrypdyr" title="Skjellkrypdyr">Skjellkrypdyr</a> </td></tr> <tr class="overskrift"><td colspan="4"><a href="/wiki/%C3%98kologi" title="Økologi">Økologi</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Art#Artstall" title="Art">Antall arter</a>: </th><td colspan="2">3 619<sup id="cite_ref-The_Reptile_Database_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-The_Reptile_Database-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Habitat" title="Habitat">Habitat</a>: </th><td colspan="2"><a href="/wiki/Terrestrisk" title="Terrestrisk">terrestrisk</a>, <a href="/wiki/Marin" title="Marin">marint</a>, <a href="/wiki/Limnisk" title="Limnisk">limnisk</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Utbredelse: </th><td colspan="2">alle verdensdeler, unntatt <a href="/wiki/Antarktis" title="Antarktis">Antarktis</a> </td></tr> <tr class="overskrift"><td colspan="4">Inndelt i</td></tr> <tr class="rad"> <td colspan="4"> <ul><li><a href="/wiki/Ormeslanger" title="Ormeslanger">ormeslanger</a></li> <li><a href="/wiki/Alethinophidia" title="Alethinophidia">Alethinophidia</a></li></ul> </td></tr></tbody></table> <p><b>Slanger</b> (Serpentes) er en <a href="/wiki/Gruppe_(biologi)" title="Gruppe (biologi)">gruppe</a> skjellkledde <a href="/wiki/Krypdyr" title="Krypdyr">krypdyr</a> som kjennetegnes ved at de mangler synlige <a href="/wiki/Lem_(kroppsdel)" title="Lem (kroppsdel)">lemmer</a>. De er en suksessrik gruppe med over <span class="nowrap">3 600</span> <a href="/wiki/Art" title="Art">arter</a>,<sup id="cite_ref-The_Reptile_Database_1-1" class="reference"><a href="#cite_note-The_Reptile_Database-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og verdensomspennende utbredelse. <a href="/wiki/%C3%98gler" class="mw-redirect" title="Øgler">Øgler</a> og <a href="/wiki/Orme%C3%B8gler" title="Ormeøgler">ormeøgler</a> er de nærmeste slektningene, og de tre gruppene utgjør til sammen <a href="/wiki/Skjellkrypdyr" title="Skjellkrypdyr">skjellkrypdyrene</a>. </p><p>Mennesker betrakter ofte slanger med frykt, og denne frykten virker dypt iboende på tvers av <a href="/wiki/Kultur" title="Kultur">kulturer</a>. Trolig har mennesker, og mange andre dyr, opparbeidet en <a href="/wiki/Instinkt" title="Instinkt">instinktiv</a> frykt fordi slanger kan være giftige. Samtidig blir slanger beundret for vakre farger og grasiøse bevegelser. For <a href="/wiki/Biolog" class="mw-redirect" title="Biolog">biologer</a> er slanger spesielt interessante, ettersom de har en rekke <a href="/wiki/Fysiologi" title="Fysiologi">fysiologiske</a> tilpasninger som ikke har sidestykke hos andre dyr. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Utbredelse">Utbredelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Utbredelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utbredelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:World.distribution.serpentes.1.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/World.distribution.serpentes.1.png/250px-World.distribution.serpentes.1.png" decoding="async" width="250" height="116" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/World.distribution.serpentes.1.png/375px-World.distribution.serpentes.1.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/World.distribution.serpentes.1.png/500px-World.distribution.serpentes.1.png 2x" data-file-width="1357" data-file-height="628" /></a><figcaption>Slangenes utbredelse i sort. <a href="/wiki/Havslanger" title="Havslanger">Havslanger</a> i blått.</figcaption></figure> <p>Slanger finnes på alle <a href="/wiki/Kontinent" title="Kontinent">kontinenter</a> unntatt <a href="/wiki/Antarktis" title="Antarktis">Antarktis</a>. De fleste <a href="/wiki/Art" title="Art">artene</a> lever likevel i <a href="/wiki/Tropisk_klima" title="Tropisk klima">tropiske</a> og <a href="/wiki/Subtropisk_klima" title="Subtropisk klima">subtropiske</a> strøk, og ingen finnes i polområdene. De marine <a href="/wiki/Havslanger" title="Havslanger">havslangene</a> forekommer i de varme delene av <a href="/wiki/Det_indiske_hav" class="mw-redirect" title="Det indiske hav">Det indiske hav</a> og <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>. Hvis en ser bort fra havslangene, så har ikke slanger samme evne til å krysse vide havstrekninger som mange øgler har. Flere store øyer mangler derfor slanger, for eksempel <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a>, <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a> og <a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a>. </p><p>De nordligste slangene finnes i <a href="/wiki/Nord-Europa" title="Nord-Europa">Nord-Europa</a>, der tre arter når 60° nord. Det er de samme tre artene som også finnes i <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a>: <a href="/wiki/Hoggorm" title="Hoggorm">hoggorm</a>, <a href="/wiki/Buorm" title="Buorm">buorm</a> og <a href="/wiki/Slettsnok" title="Slettsnok">slettsnok</a>. Hoggormen er verdens nordligste slange, og finnes i Norge i hvert fall nord til <a href="/wiki/Nordland" title="Nordland">Nordland</a>. I <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a>, <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> og <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> går arten mye lenger nord, helt opp til 68°.<sup id="cite_ref-arnold02_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-arnold02-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det finnes også et ubekreftet funn fra <a href="/wiki/S%C3%B8r-Varanger" title="Sør-Varanger">Sør-Varanger</a>, som i tilfelle henger sammen med den finske og russiske bestanden. </p><p>I <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a> finnes <a href="/wiki/Str%C3%B8mpeb%C3%A5ndsnoker" title="Strømpebåndsnoker">strømpebåndsnokene</a> til 56° nord i <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a>. Det er også usikre funn på samme breddegrad i <a href="/wiki/Alaska" title="Alaska">Alaska</a>. Den sørligste arten er antakelig <a href="/wiki/Amerikanske_lanseslanger" class="mw-redirect" title="Amerikanske lanseslanger">lanseslangen</a> <i>Rhinocerophis ammodytoides</i>, som finnes sør til 47° i <a href="/wiki/Patagonia" title="Patagonia">Patagonia</a>. Høyderekorden tilhører sannsynligvis <a href="/wiki/Snok" class="mw-redirect" title="Snok">snoken</a> <i>Thermophis baileyi</i>, som lever mer enn 4000 meter over havet i <a href="/wiki/Tibet" title="Tibet">Tibet</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Beskrivelse">Beskrivelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Beskrivelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Beskrivelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Snake_skeleton.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Snake_skeleton.jpg/250px-Snake_skeleton.jpg" decoding="async" width="250" height="140" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Snake_skeleton.jpg/375px-Snake_skeleton.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Snake_skeleton.jpg/500px-Snake_skeleton.jpg 2x" data-file-width="1669" data-file-height="933" /></a><figcaption>Slangeskjelettet skiller seg fra alle andre landlevende <a href="/wiki/Virveldyr" title="Virveldyr">virveldyr</a></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Snake-anatomy.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Snake-anatomy.svg/250px-Snake-anatomy.svg.png" decoding="async" width="250" height="246" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Snake-anatomy.svg/375px-Snake-anatomy.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Snake-anatomy.svg/500px-Snake-anatomy.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="590" /></a><figcaption>Slangenes anatomi:<br /> <b>1</b> <a href="/wiki/Spiser%C3%B8r" title="Spiserør">spiserør</a> <br /><b>2</b> <a href="/wiki/Luftr%C3%B8r" title="Luftrør">luftrør</a> <br /><b>3</b> trakélunge <br /><b>4</b> rudimentær venstre <a href="/wiki/Lunge" title="Lunge">lunge</a> <br /><b>5</b> høyre lunge <br /><b>6</b> <a href="/wiki/Hjerte" title="Hjerte">hjerte</a> <br /><b>7</b> <a href="/wiki/Lever" title="Lever">lever</a> <br /><b>8</b> <a href="/wiki/Magesekk" title="Magesekk">magesekk</a> <br /><b>9</b> luftsekk <br /><b>10</b> <a href="/wiki/Gallebl%C3%A6re" title="Galleblære">galleblære</a> <br /><b>11</b> <a href="/wiki/Bukspyttkjertel" title="Bukspyttkjertel">bukspyttkjertel</a> <br /><b>12</b> <a href="/wiki/Milt" title="Milt">milt</a> <br /><b>13</b> <a href="/wiki/Ford%C3%B8yelsessystem" title="Fordøyelsessystem">tarm</a> <br /><b>14</b> <a href="/wiki/Testikler" class="mw-redirect" title="Testikler">testikler</a> <br /><b>15</b> <a href="/wiki/Nyre" title="Nyre">nyrer</a> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Skisse (Uwe Gille)</div></figcaption></figure> <p>Slanger er kjent for at de mangler lemmer, har en todelt tunge, og at de ikke blunker, men alle disse trekkene ved kroppsbygningen finnes også hos ulike grupper av øgler. De viktigste <a href="/wiki/Morfologi_(biologi)" title="Morfologi (biologi)">morfologiske</a> trekkene som er unike for slangene, er oppbygningen av <a href="/wiki/Ryggrad" class="mw-redirect" title="Ryggrad">ryggraden</a> og <a href="/wiki/Skalle" title="Skalle">skallen</a>. </p><p><a href="/wiki/Skjelett" title="Skjelett">Skjelettet</a> er sterkt omdannet i forhold til andre <a href="/wiki/Landlevende_virveldyr" class="mw-redirect" title="Landlevende virveldyr">landlevende virveldyr</a>. <a href="/wiki/Skulder" title="Skulder">Skulder</a> og forlemmer er helt forsvunnet. Alle nålevende slanger mangler <a href="/wiki/Korsbein" title="Korsbein">korsbein</a>, men noen har bevart rester av <a href="/wiki/Bekken" title="Bekken">bekken</a> og baklemmer. Ryggraden er forlenget, og består av mellom 120 og 320 <a href="/wiki/Ryggvirvler" class="mw-redirect" title="Ryggvirvler">ryggvirvler</a>. Til hver ryggvirvel er det festet et par <a href="/wiki/Ribbein" title="Ribbein">ribbein</a>. <a href="/wiki/Hale" title="Hale">Halen</a> er forholdsvis kort, og halevirvlene har ikke ribbein. Hver ryggvirvel er forbundet med den foregående virvelen med hele ti leddflater. Dette danner et sterkt, men smidig system, som sammen med sterke <a href="/wiki/Muskler" class="mw-redirect" title="Muskler">muskler</a>, gjør det mulig for slangene å bevege seg uten lemmer.<sup id="cite_ref-whithers_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-whithers-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Tann" title="Tann">Tennene</a> er som regel lange, tynne og krumme for å kunne holde på byttet, og transportere det innover i munnen. Giftslanger har egne gifttenner, der plassering og oppbygning varierer mellom de ulike gruppene. Slanger kan ikke tygge, eller rive i stykker byttet, så det må svelges helt. </p><p>Den opprinnelige <a href="/wiki/Diapsider" title="Diapsider">diaspside</a> skallen har mistet begge kinnbuene. Quadratum-beinet kan derfor bevege seg svært fritt. Kjevebeinene er festet med elastiske <a href="/wiki/Ledd" title="Ledd">ledd</a>. Disse bygningstrekkene, samt at det ikke finnes noe skulderbelte, gjør det mulig for slanger å svelge store byttedyr. </p><p>Inne i kroppen, under muskler og ribbein, har slanger de samme indre <a href="/wiki/Organ" title="Organ">organer</a> som andre virveldyr, men de er modifisert i størrelse og plassering. Hos de fleste artene er den venstre <a href="/wiki/Lunge" title="Lunge">lungen</a> redusert, eller forsvunnet. Den venstre <a href="/wiki/Nyre" title="Nyre">nyren</a> ligger etter den høyre, og hos hannslanger ligger også <a href="/wiki/Testiklene" class="mw-redirect" title="Testiklene">testiklene</a> etter hverandre. Noen slanger har en trakélunge, som er nyttig hvis den egentlige lungen klemmes sammen når et stor bytte svelges. </p><p>De minste slangene er <a href="/wiki/Falske_ormeslanger" title="Falske ormeslanger">falske ormeslanger</a> fra <a href="/wiki/De_sm%C3%A5_Antiller" class="mw-redirect" title="De små Antiller">De små Antiller</a> i <a href="/wiki/Slekt_(biologi)" title="Slekt (biologi)">slekten</a> <i>Leptotyphlops</i> med en totallengde på omtrent <span class="nowrap">10 cm</span>.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den lengste nålevende arten er antakelig <a href="/wiki/Nettpyton" title="Nettpyton">nettpyton</a> (<span class="nowrap">8,7 m</span>). Det finnes usikre rapporter om lengre <a href="/wiki/Anakonda" title="Anakonda">anakondaer</a>, og anakondaen er kraftigere bygd, og blir utvilsomt tyngre enn pytonene.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Slangene er ikke de eneste lemmeløse virveldyr. Blant skjellkrypdyrene har flere grupper mistet lemmene, som ormeøgler, <a href="/wiki/Finnefot%C3%B8gler" title="Finnefotøgler">finnefotøgler</a>, <a href="/wiki/Blind%C3%B8gler" title="Blindøgler">blindøgler</a>, og mange <a href="/wiki/St%C3%A5lormer" title="Stålormer">stålormer</a> og <a href="/wiki/Skinker" title="Skinker">skinker</a>. Alle lemmeløse øgler har i motsetning til slangene beholdt skulderbeltet. <a href="/wiki/Ormepadder" title="Ormepadder">Ormepaddene</a> er en lemmeløs gruppe av <a href="/wiki/Amfibier" title="Amfibier">amfibier</a>. I Norge finnes det en lemmeløs øgle, <a href="/wiki/St%C3%A5lorm" title="Stålorm">stålormen</a>. </p><p>Det <a href="/wiki/Genetikk" title="Genetikk">genetiske</a> grunnlaget for slangenes spesielle kroppsbygning er <a href="/wiki/Mutasjon" title="Mutasjon">mutasjoner</a> i <a href="/wiki/Hox-gen" title="Hox-gen">Hox-genene</a>. Denne gruppen av gener finnes hos alle <a href="/wiki/Metazoa" class="mw-redirect" title="Metazoa">flercellede dyr</a>, og regulerer kroppsbygningen langs lengdeaksen. Genene Hox a10/c10 stopper dannelse av ribbein hos øgler, men hos slanger er de slått av så det dannes ribbein langs hele ryggraden. Genene Hox a13/d13 stopper lengdeveksten til kroppen, men er svekket hos slanger, så kroppen kan bli langstrakt. Hox-genene er uvanlig fleksible hos alle skjellkrypdyr, og det kan være forklaringen på at så mange ulike grupper har mistet lemmene.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hud">Hud</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Hud" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hud"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eastern_Green_Mamba.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Eastern_Green_Mamba.jpg/250px-Eastern_Green_Mamba.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Eastern_Green_Mamba.jpg/375px-Eastern_Green_Mamba.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Eastern_Green_Mamba.jpg/500px-Eastern_Green_Mamba.jpg 2x" data-file-width="3264" data-file-height="2448" /></a><figcaption>En <a href="/wiki/Gr%C3%B8nn_mamba" title="Grønn mamba">grønn mamba</a> som nettopp har skiftet hud</figcaption></figure> <p>Det ytterste laget av <a href="/wiki/Epidermis" class="mw-disambig" title="Epidermis">overhuden</a> består av <a href="/wiki/Keratin" title="Keratin">β-keratin</a>, som danner et sterkt lag som beskytter mot ytre skader, og hindrer uttørking av kroppen. Huden er dekt med skjell som er fortykkelser i keratinlaget, og som er en integrert del av overhuden i motsetning til <a href="/wiki/Fiskeskjell" title="Fiskeskjell">fiskeskjell</a>. Det er en vanlig misforståelse at slanger har en slimet og fuktig hud. Slangenes hud er tørr, selv om skjellene gjør at huden er glatt og skinnende. </p><p>Etter hvert som den ytterste huden blir utslitt, vokser det fram en ny hud på innsiden. Slangene vrenger av seg hele den gamle huden på en gang, i motsetning til de fleste øgler som skifter huden i deler. </p><p>Skjellene overlapper hverandre som takstein, unntatt på hodet. Overflaten til skjellene kan være både glatt, med kjøl, eller kornet. De fleste slanger har brede og ekstra glatte skjell under buken, som er til hjelp når de beveger seg. Antall, form og størrelse på skjellene er svært viktige kjennetegn for å skille ulike arter av slanger fra hverandre. Slanger har i motsetning til mange øgler aldri beinplater (osteodermer) under skjellene. </p><p>Keratin er i seg selv <a href="/wiki/Gjennomsiktig" class="mw-redirect" title="Gjennomsiktig">gjennomsiktig</a>, men huden kan ha alle farger, unntatt blått og grønt, på grunn av <a href="/wiki/Pigment" class="mw-redirect" title="Pigment">pigmenter</a> i de indre hudlagene. Blå farge er en <a href="/wiki/Strukturfarge" class="mw-redirect" title="Strukturfarge">strukturfarge</a>, som dannes ved <a href="/wiki/Interferens" title="Interferens">interferens</a> i skjellene. Grønn farge oppstår når gul farge fra indre hudlag <a href="/wiki/Subtraktiv_fargeblanding" title="Subtraktiv fargeblanding">blandes</a> med blått i skjellene. </p><p>Mange ufarlige slanger i <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a> har røde, gule og svarte tverrstriper, og ligner på de giftige <a href="/wiki/Korallslanger" title="Korallslanger">korallslangene</a>. Fargetegningene gir sannsynligvis de ufarlige slangene en ekstra beskyttelse mot <a href="/wiki/Predasjon" title="Predasjon">predatorer</a>. Dette fenomenet kalles <a href="/wiki/Mimikry" title="Mimikry">mimikry</a>, og er mest kjent blant <a href="/wiki/Insekter" title="Insekter">insekter</a>.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Stoffskifte">Stoffskifte</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Stoffskifte" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stoffskifte"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Alle slanger er <a href="/wiki/Vekselvarm" title="Vekselvarm">vekselvarme</a>. Det vil si at <a href="/wiki/Kroppstemperatur" title="Kroppstemperatur">kroppstemperaturen</a> er avhengig av temperaturen i omgivelsen. Mange arter soler seg for å øke kroppstemperaturen. Slanger som lever i tempererte strøk, ligger i <a href="/wiki/Dvale" title="Dvale">dvale</a> om vinteren. En fordel med å være vekselvarm, er at behovet for næring er lavere, ettersom forbrenningen under hvile ligger på 10–20 % av det som er vanlig hos fugler og pattedyr med tilsvarende kroppsstørrelse. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sanser">Sanser</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Sanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:AD2009Aug07_Natrix_helvetica_06.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/AD2009Aug07_Natrix_helvetica_06.jpg/250px-AD2009Aug07_Natrix_helvetica_06.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/AD2009Aug07_Natrix_helvetica_06.jpg/375px-AD2009Aug07_Natrix_helvetica_06.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/AD2009Aug07_Natrix_helvetica_06.jpg/500px-AD2009Aug07_Natrix_helvetica_06.jpg 2x" data-file-width="3415" data-file-height="2286" /></a><figcaption><a href="/wiki/Buorm" title="Buorm">Buorm</a> med utstukket tunge <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Ernie Kohl </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:The_Pit_Organs_of_Two_Different_Snakes.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/The_Pit_Organs_of_Two_Different_Snakes.jpg/250px-The_Pit_Organs_of_Two_Different_Snakes.jpg" decoding="async" width="250" height="331" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/The_Pit_Organs_of_Two_Different_Snakes.jpg/375px-The_Pit_Organs_of_Two_Different_Snakes.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/47/The_Pit_Organs_of_Two_Different_Snakes.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="661" /></a><figcaption>Infrarøde sansegroper hos <a href="/wiki/Pytonslanger" title="Pytonslanger">pyton</a> (øverst) og <a href="/wiki/Klapperslanger" title="Klapperslanger">klapperslange</a> (nederst). Røde piler markerer gropene, svarte piler markerer nesebor.</figcaption></figure> <p>Det mest kjente <a href="/wiki/Sans" class="mw-redirect" title="Sans">sanseorganet</a> hos slangene er den er tynne og todelte <a href="/wiki/Tunge" title="Tunge">tunga</a>, som har form omtrent som en Y. Den plukker opp <a href="/wiki/Luktesans" title="Luktesans">duftmolekyler</a> fra lufta og bakken, og brukes også som føleorgan. Slangene stikker tunga ut med spillende bevegelser, og fører den deretter inn i munnen så duften kan analyseres av <a href="/wiki/Jacobsons_organ" class="mw-redirect" title="Jacobsons organ">Jacobsons organ</a>. En åpning foran i munnen gjør at tunga kan beveges ut og inn, uten at slangen trenger å gape. </p><p>Hos <a href="/wiki/Ormeslanger" title="Ormeslanger">ormeslanger</a> kan <a href="/wiki/%C3%98yet" class="mw-redirect" title="Øyet">øynene</a> bare brukes til å skille mellom lys og mørke. Mange dagaktive arter som lever på marka, eller oppe i trær, har derimot svært skarpt <a href="/wiki/Syn" title="Syn">syn</a>, men kan ha vanskelig for å se ting som ikke beveger seg. Øynene er dekket av gjennomsiktige skjell i stedet for øyelokk. Dette gjør at slangenes øyne alltid er åpne, og at de aldri blunker. </p><p>Øynene og <a href="/wiki/Synssenteret" title="Synssenteret">synssenteret</a> i <a href="/wiki/Hjerne" title="Hjerne">hjernen</a> hos slanger har flere unike bygningstrekk, noe som antakelig skyldes at slangenes forfedre var gravende, og hadde et redusert syn. Når de vendte tilbake til et liv over jordoverflaten, måtte øynene utvikles på nytt med de reduserte øynene som utgangspunkt. <a href="/wiki/Str%C3%A5lelegeme" title="Strålelegeme">Strålelegemet</a> (<i>corpus ciliare</i>) er blitt til en stiv ring. <a href="/wiki/Akkommodasjon_(%C3%B8yet)" title="Akkommodasjon (øyet)">Fokusering</a> skjer ved at linsen beveges fram og tilbake i forhold til <a href="/wiki/Netthinne" title="Netthinne">netthinnen</a>, i stedet for at linsen strekkes.<sup id="cite_ref-whithers_3-1" class="reference"><a href="#cite_note-whithers-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I netthinnen skilles det, som hos andre virveldyr, mellom to typer lysfølsomme celler. <a href="/wiki/Staver" title="Staver">Staver</a> fungerer godt ved lav lysstyrke, men kan ikke skille mellom farger. <a href="/wiki/Tapper" title="Tapper">Tapper</a> fungerer bare ved høy lysstyrke, og har flere fotopigmenter som har maksimal følsomhet ved ulike <a href="/wiki/B%C3%B8lgelengde" title="Bølgelengde">bølgelengder</a>, slik at tappene kan gi fargesyn. </p><p>Hos slanger har tappene en særpreget oppbygning, ettersom de er nyutviklet fra staver. En skiller også mellom doble og enkle tapper, slik at slanger har tre typer fotoreseptorer. Slanger har i motsetning til øgler og de fleste andre dyr aldri små oljedråper i tappene som beskytter mot skade fra <a href="/wiki/Ultrafiolett_str%C3%A5ling" title="Ultrafiolett stråling">ultrafiolett lys</a>. Disse dråpene mangler forøvrig også hos <a href="/wiki/Placentale_pattedyr" title="Placentale pattedyr">placentale pattedyr</a>, som antakelig mistet dem i en periode av utviklingen da de utelukkende var nattaktive. </p><p>Ormeslangene har bare rester av staver, medlemmene i <a href="/wiki/Hoggormfamilien" title="Hoggormfamilien">hoggormfamilien</a> har både tapper og staver, og dagaktive <a href="/wiki/Snoker" title="Snoker">snoker</a> har bare tapper. Dagaktive slanger har en rund <a href="/wiki/Pupill" title="Pupill">pupill</a>, og en gul linse som reduserer <a href="/wiki/Kromatisk_aberrasjon" class="mw-redirect" title="Kromatisk aberrasjon">kromatisk aberrasjon</a>. Nattaktive arter har derimot en avlang, vertikal pupill, og klar linse. </p><p>En studie av øynene til strømpebåndsnoken <i>Thamnophis sirtalis</i> viser at denne arten ikke har staver, men både enkle og doble tapper. Det er tre typer fotopigmenter med maksimal følsomhet for henholdsvis bølgelengdene <span class="nowrap">554 <a href="/wiki/Nanometer" title="Nanometer">nm</a></span>, <span class="nowrap">482 nm</span> og <span class="nowrap">360 nm</span>. Den laveste bølgelengden ligger i det ultrafiolette området, og kan ha betydning for å finne <a href="/wiki/Feromon" title="Feromon">feromonspor</a>.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Slanger har verken <a href="/wiki/Ytre_%C3%B8re" title="Ytre øre">ytre øre</a> eller <a href="/wiki/Trommehinne" title="Trommehinne">trommehinne</a>, men <a href="/wiki/H%C3%B8rsel" title="Hørsel">hørselen</a> er likevel en viktig sans for dem, og det <a href="/wiki/Indre_%C3%B8re" title="Indre øre">indre øret</a> er bygd opp som hos andre landlevende virveldyr. <a href="/wiki/Sneglehuset" title="Sneglehuset">Sneglehuset</a> er forbundet til underkjeven, og når underkjeven ligger på bakken kan slangen oppfatte vibrasjoner med en <a href="/wiki/Amplitude" title="Amplitude">amplitude</a> helt ned til én <a href="/wiki/%C3%85ngstr%C3%B8m" title="Ångstrøm">ångstrøm</a>. Slangen kan også skille mellom vibrasjoner som oppfanges av venstre og høyre side av kjeven, så retning til lydkilden kan bestemmes.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Egne sanseorganer som registrerer <a href="/wiki/Infrar%C3%B8d_str%C3%A5ling" title="Infrarød stråling">infrarød stråling</a> finnes hos noen slangegrupper. De er blitt utviklet flere ganger, én gang hos <a href="/wiki/Gruveslanger" title="Gruveslanger">gruveslangene</a>, og i flere tilfeller hos <a href="/wiki/Boaslanger" title="Boaslanger">boa-</a> og <a href="/wiki/Pytonslanger" title="Pytonslanger">pytonslangene</a>. Gruveslangene har en stor sansegrop på hver side av hodet, mens pyton- og boaslangene har tre eller flere sansegroper langs overleppen. Disse organene reagerer på varmestråling med bølgelengde 5–30 µm, og er så følsomme at de kan registrere temperaturforskjeller mindre enn <span class="nowrap">0,001 °C</span>. Sansegropene har et tett nettverk av <a href="/wiki/Kapillar" title="Kapillar">kapillarer</a> som regulerer temperaturen. Informasjonen går til synssenteret der den slås sammen med signaler fra øynene til et bredspektret bilde. Sansen brukes til å jakte på nattaktive, varmblodige <a href="/wiki/Pattedyr" title="Pattedyr">pattedyr</a>, men er også nyttig for å regulere kroppstemperaturen.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Atferd">Atferd</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Atferd" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Atferd"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bevegelser">Bevegelser</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Bevegelser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bevegelser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sidewinder_death_valley.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/63/Sidewinder_death_valley.jpg/250px-Sidewinder_death_valley.jpg" decoding="async" width="250" height="201" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/63/Sidewinder_death_valley.jpg/375px-Sidewinder_death_valley.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/63/Sidewinder_death_valley.jpg/500px-Sidewinder_death_valley.jpg 2x" data-file-width="1536" data-file-height="1232" /></a><figcaption>Spor etter en siderullende klapperslange i <a href="/wiki/Death_Valley" title="Death Valley">Death Valley</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Mila Zinkova </div></figcaption></figure> <p>Tapet av lemmene har ikke ført til at slangene har vanskelig for å ta seg fram. De beveger seg raskt både på marka, underjordisk, i vannet, og oppe i trær. Slangene har flere måter å bevege seg på. </p><p>Den langsomste bevegelsesmåten er å bevege seg i rett linje ved flytte grupper av bukskjell samtidig. Skjellene løftes opp fra bakken, og settes ned lengre fram, slik at kroppen blir løftet etter. Ribbeina bidrar ikke til bevegelsen. Denne måten å bevege seg på brukes av store, kraftig bygde slanger som pytonslanger, <a href="/wiki/Boaslanger" title="Boaslanger">boaslanger</a> og <a href="/wiki/Hoggormfamilien" title="Hoggormfamilien">hoggormer</a> for å snike seg innpå byttet. Noen slanger vrir kanten av bukskjellene for å få feste når de klatrer oppover trestammer og bergvegger. </p><p>De vanligste måtene å komme seg fram på omfatter at kroppen buktes vekselvis til venstre og høyre i en bølge som går bakover kroppen. Kroppen presses mot uregelmessigheter på underlaget, og skyves framover. På denne måten flytter slanger seg på marka, og klatrer i trær. Tilsvarende bevegelser brukes også til å svømme. Havslangene kan snu buktingen slik at de svømmer baklengs, og har i tillegg en hale som er flatklemt fra siden for å gi framdrift i vannet. </p><p>En spesiell bevegelsesmåte som er utviklet fra sideveis bukting, er siderulling. Da skifter buktingene på hver side på å ha kontakt med bakken, mens buktingene på den andre siden er løftet opp. Dette fører til at slangen beveger seg på skrå av sin lengderetning. Denne metoden brukes på ensartede underlag der slangen ikke kan skyve fra mot uregelmessigheter. Slanger som lever i <a href="/wiki/%C3%98rken" title="Ørken">sandørkener</a>, som <a href="/wiki/Hornhoggorm" class="mw-redirect" title="Hornhoggorm">hornhoggorm</a> og noen <a href="/wiki/Klapperslanger" title="Klapperslanger">klapperslanger</a>, beveger seg slik, men metoden brukes også av snoker som ferdes på <a href="/wiki/Mudderflate" title="Mudderflate">mudderflater</a>. </p><p>I <a href="/wiki/Regnskog" title="Regnskog">regnskogene</a> i <a href="/wiki/S%C3%B8r%C3%B8st-Asia" title="Sørøst-Asia">Sørøst-Asia</a> lever de glideflyvende snokene i slekten <i>Chrysopelea</i>. De skaper en bæreflate ved å klemme flat kroppen, og ved å bukte seg under glideflukten. Slik kan de glidefly opptil <span class="nowrap">100 m</span> mellom trærne.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Trekkspillbevegelse, der framdelen av kroppen skytes fram, før resten trekkes etter, brukes når slanger skal bevege seg i trange underjordiske ganger. Lignende bevegelser brukes også til å klatre i trær der stamme og greiner er for glatte til at sideveis bukting kan brukes. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ernæring"><span id="Ern.C3.A6ring"></span>Ernæring</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Ernæring" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ernæring"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:B39.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/82/B39.jpg/250px-B39.jpg" decoding="async" width="250" height="276" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/82/B39.jpg/375px-B39.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/82/B39.jpg/500px-B39.jpg 2x" data-file-width="581" data-file-height="641" /></a><figcaption>Snoken <i><a href="/w/index.php?title=Oxyrhopus_trigeminus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Oxyrhopus trigeminus (ikke skrevet ennå)">Oxyrhopus trigeminus</a></i> sluker en øgle med hodet først</figcaption></figure> <p>Alle slanger er rovdyr, som fanger og dreper andre dyr, og det finnes ingen planteetende arter. Vanlige byttedyr er øgler, andre slanger, små pattedyr, <a href="/wiki/Fugler" title="Fugler">fugler</a>, <a href="/wiki/Egg" title="Egg">egg</a>, <a href="/wiki/Fisk" title="Fisk">fisk</a>, <a href="/wiki/Snegler" title="Snegler">snegler</a> og insekter. Hvis en ser bort fra ormeslangene, så tar alle slanger bytter som er ganske store i forhold til sin egen kroppsstørrelse, og det går lang tid mellom måltidene. Tilpasninger i skallen og <a href="/wiki/Stoffskifte" title="Stoffskifte">stoffskiftet</a> gjør dette mulig. Desto større slangen er, desto større bytte kan den ta. Pytonslanger svelger <a href="/wiki/Antiloper" title="Antiloper">antiloper</a>, <a href="/wiki/Hjortedyr" title="Hjortedyr">hjortedyr</a>, <a href="/wiki/Gris" title="Gris">griser</a>, og til og med <a href="/wiki/Krokodiller" title="Krokodiller">krokodiller</a><sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og <a href="/wiki/Malayabj%C3%B8rn" title="Malayabjørn">malayabjørner</a>.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De fleste slanger er generalister, som eter alle dyr de klarer å fange. Men det finnes også spesialiserte arter; <a href="/wiki/Kongekobra" title="Kongekobra">kongekobra</a> tar for eksempel stort sett bare andre slanger, og <a href="/wiki/Afrikaeggsnok" title="Afrikaeggsnok">afrikaeggsnok</a> eter egg. </p><p>Giftslanger dreper byttet med det giftige bittet. Andre slanger kveiler seg rundt byttet, som ikke dør av knusning, men av <a href="/wiki/Kvelning" title="Kvelning">kvelning</a>. Små pattedyr dør raskere enn forventet, og det kan tenkes at døden ikke skyldes kvelning, men økt <a href="/wiki/Blodtrykk" title="Blodtrykk">blodtrykk</a>.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne metoden er mest kjent fra boa- og pytonslangene, men brukes også av andre, for eksempel slettsnok. En tredje måte å drepe byttet på er å svelge det helt, mens det ennå lever. </p><p>Slanger er i stand til å drepe og svelge bytter med en kroppsvekt større enn sin egen. Når byttet skal <a href="/wiki/Ford%C3%B8yelse" title="Fordøyelse">fordøyes</a>, kan <a href="/wiki/Celle%C3%A5nding" title="Celleånding">forbrenningen</a> øke 40 ganger, og de indre organene, inkludert <a href="/wiki/Hjerte" title="Hjerte">hjertet</a>, kan øke 40–100 % i størrelse. <a href="/wiki/Protein" title="Protein">Proteinene</a> som deltar i <a href="/wiki/Celle%C3%A5nding#Aerob_cellånding" title="Celleånding">aerob forbrenning</a> hos slangene er helt unike. Disse proteinene dannes i <a href="/wiki/Mitokondrium" title="Mitokondrium">mitokondriene</a>, og mitokondrielt <a href="/wiki/DNA" title="DNA">DNA</a> ser ut til å ha gjennomgått en rask og omfattende endring tidlig i slangenes utvikling.<sup id="cite_ref-castoe08_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-castoe08-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forplantningsbiologi">Forplantningsbiologi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Forplantningsbiologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forplantningsbiologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Python_molurus_bivittatus-Hatchling.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/Python_molurus_bivittatus-Hatchling.jpg/250px-Python_molurus_bivittatus-Hatchling.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/Python_molurus_bivittatus-Hatchling.jpg/375px-Python_molurus_bivittatus-Hatchling.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/Python_molurus_bivittatus-Hatchling.jpg/500px-Python_molurus_bivittatus-Hatchling.jpg 2x" data-file-width="3072" data-file-height="2304" /></a><figcaption><a href="/wiki/Tigerpyton" title="Tigerpyton">Tigerpyton</a> som klekkes</figcaption></figure> <p>I <a href="/wiki/Paringstid" class="mw-redirect" title="Paringstid">paringstiden</a> finner hannslangene hunnene ved å følge et duftspor fra analkjertelen hos hunnen. Hannene utkjemper rituelle kamper for å få pare seg med hunnene. Kampen foregår ofte ved at de løfter sitt eget <a href="/wiki/Hode" title="Hode">hode</a>, samtidig som de prøver å trykke ned <a href="/wiki/Hode" title="Hode">hodet</a> og <a href="/wiki/Nakke" title="Nakke">nakken</a> på motstanderen. </p><p>Slangene har <a href="/wiki/Indre_befruktning" title="Indre befruktning">indre befruktning</a>, og hannen fører den såkalte <i><a href="/wiki/Hemipenis" class="mw-redirect" title="Hemipenis">hemipenisen</a></i> inn i hunnens <a href="/wiki/Kloakk_(zoologi)" title="Kloakk (zoologi)">kloakkåpning</a>. Hannslanger har to hemipeniser, men under paringen brukes bare en hemipenis om gangen. Utseende på dette organet er et viktig bygningstrekk for å skille forskjellige arter. </p><p>De fleste slanger legger <a href="/wiki/Egg" title="Egg">egg</a> med et mykt, <a href="/wiki/Pergament" title="Pergament">pergamentaktig</a> skall. Antall egg i kullet varierer mye. Ormeslangene legger bare 2–8 egg, mens nettpytonen normalt legger 20–40 egg og kan legge opptil 104 egg. Eggleggende arter legger eggene på et sted som har rett temperatur og fuktighet. Det kan for eksempel være i råtne trestammer, i sandjord, eller under en stein. Det er ofte begrenset utvalg av gode plasser for egglegging, så flere hunner legger egg på samme sted. </p><p>Mange arter beholder eggene i kroppen helt fram til klekking, så ungene fødes levende. Dette kalles <a href="/wiki/Ovovivipari" title="Ovovivipari">ovovivipari</a> og er en fordel i kaldt klima ettersom eggene da kan utnytte hunnens kroppstemperatur mens de utvikles. Et eksempel er slettsnoken som føder levende unger. Den lever i Nord- og <a href="/wiki/Mellom-Europa" class="mw-redirect" title="Mellom-Europa">Mellom-Europa</a> og i fjellene i <a href="/wiki/S%C3%B8r-Europa" title="Sør-Europa">Sør-Europa</a>. Den nære slektningen <a href="/wiki/Hagesnok" title="Hagesnok">hagesnok</a> lever i lavlandet i Sør-Europa og legger egg. Ovovivipari forekommer hos nesten alle arter av boaslanger, havslanger, australske giftsnoker og hos medlemmene i hoggormfamilien. </p><p>Noen få arter har utviklet seg et steg videre og er <a href="/wiki/Vivipari" title="Vivipari">vivipare</a>. Det vil si at den ufødte ungen får næring fra kroppen til mora gjennom en primitiv <a href="/wiki/Morkake" title="Morkake">morkake</a> (<i>placenta</i>), og ikke bare fra plommesekken. Dette gjelder blant annet de nordamerikanske strømpebåndsnokene og <a href="/wiki/Amerikanske_vannsnoker" title="Amerikanske vannsnoker">vannsnokene</a>, og noen australske giftsnoker. </p><p>Enkelte bestander av den ovovivipare <a href="/w/index.php?title=Aspishuggormen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Aspishuggormen (ikke skrevet ennå)">aspishuggormen</a> har utviklet seg i retning av <a href="/wiki/Semelparitet_og_iteroparitet" title="Semelparitet og iteroparitet">semelparitet</a>, og de fleste hunnene dør etter å ha formert seg bare én gang. Reproduksjonen er belastende for kroppen, og gravide hunner må sole seg mye og er ekstra utsatt for predatorer. I noen områder kan det derfor være en fordel å bruke kroppens ressurser på å få fram ett stort kull i stedet for flere små. </p><p>Hos pytonslangene kveiler hunnen seg om eggene, og blir hos dem helt til de klekkes. Den indiske <a href="/wiki/Tigerpyton" title="Tigerpyton">tigerpytonen</a> er en av de få pytonene som også forekommer i tempererte strøk, og hunnene hos denne arten trekker sammen musklene i en slags <a href="/wiki/Skjelving" class="mw-redirect" title="Skjelving">skjelving</a>. Dette øker kroppstemperaturen, slik at eggene blir ruget fram. Omsorg for eggene er ellers svært sjeldent hos slanger, og det er ingen arter som passer på ungene etter at de er klekket.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Giftslanger">Giftslanger</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Giftslanger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Giftslanger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:ViperaBerusFang.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/ViperaBerusFang.JPG/250px-ViperaBerusFang.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/ViperaBerusFang.JPG/375px-ViperaBerusFang.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/ViperaBerusFang.JPG/500px-ViperaBerusFang.JPG 2x" data-file-width="2272" data-file-height="1704" /></a><figcaption>Gifttennene er synlige hos denne <a href="/wiki/Hoggorm" title="Hoggorm">hoggormen</a>, som biter i en hanske. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Piet Spaans </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Snake_Milking.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Snake_Milking.jpg/250px-Snake_Milking.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Snake_Milking.jpg/375px-Snake_Milking.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Snake_Milking.jpg/500px-Snake_Milking.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="480" /></a><figcaption>En slange «melkes» for å fremstille <a href="/wiki/Antiserum" title="Antiserum">antiserum</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Barry Rogge </div></figcaption></figure> <p>Giftslangene produserer <a href="/wiki/Gift" title="Gift">gift</a> i modifiserte <a href="/wiki/Spyttkjertler" class="mw-redirect" title="Spyttkjertler">spyttkjertler</a> på hver side av hodet under og bak øyet. Giften brukes for å drepe, eller lamme byttedyr, og sprøytes inn i byttet via spesielle gifttenner. Selv om giften hovedsakelig brukes til jakt, er den også nyttig når slangen skal forsvare seg. </p><p>De omtrent 600 artene av giftige slanger utgjør ingen taksonomisk gruppe, og en har derfor antatt at slangegift er blitt utviklet flere ganger hos de <a href="/wiki/Avanserte_slanger" title="Avanserte slanger">avanserte slangene</a>. Alle medlemmer av følgende <a href="/wiki/Familie_(biologi)" title="Familie (biologi)">familier</a> er giftige: <a href="/wiki/Giftsnoker" class="mw-redirect" title="Giftsnoker">giftsnoker</a> (inkludert havslanger), <a href="/wiki/Jordvipere" title="Jordvipere">jordvipere</a> og hoggormfamilien. Hos snokene finnes det både giftige og ikke-giftige arter. Nyere forskning tyder på at alle slanger, og mange øgler, produserer litt gift i spyttkjertlene, eller at de i hvert fall har <a href="/wiki/Pseudogen" title="Pseudogen">pseudogener</a> for giftproduksjon. Giftslangene skiller seg ut ved å ha utviklet denne egenskapen i ekstrem retning.<sup id="cite_ref-fry06_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-fry06-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="noprint Inline-Template"><span title="" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Gifttennene">Gifttennene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Gifttennene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gifttennene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Gifttennene sitter alltid i overkjeven, men oppbygning og plassering varierer. Hos giftige snoker sitter giftennene langt bak i munnen, og kan ha en fure som giften kan renne i (<i>opisthoglyf</i>). Hos giftsnokene er furen lukket til en rør, og gifttennene sitter framme i munnen (<i>proteroglyf</i>). Artene i hoggormfamilien har også hule gifttenner framme i munnen, men hos dem er gifttennene lengre, og de kan bøyes opp mot ganen når de ikke er i bruk (<i>solenoglyf</i>). Tennene hos slanger uten gifttenner betegnes som <i>aglyfe</i>. Blant de ulike artene av jordvipere finnes alle fire typer av tenner. </p><p>Bak hver gifttann sitter det en reservetann, som overtar når den gamle tanna er utslitt. Kanalen som fører gift fra giftkjertelen må samtidig flytte seg. Giften presses ut ved hjelp av muskler som klemmer på giftkjertlene. Spyttekobraene kan sprute gift ut av tennene framover mot øynene og ansiktet til en angriper. Giftinnsprøytningen er viljestyrt, og giftslanger biter ofte «tørt» når formålet er å skremme, slik at giften ikke brukes opp. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Giftsammensetning">Giftsammensetning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Giftsammensetning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Giftsammensetning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Slangegift er en blanding av proteiner, <a href="/wiki/Enzymer" class="mw-redirect" title="Enzymer">enzymer</a>, <a href="/wiki/Cellegift" title="Cellegift">cellegifter</a>, nervegifter og koagulerende stoffer. Blandingen varierer mellom ulike grupper og arter av slanger. Etter virkemåten kan en skille mellom tre typer giftstoffer: <i>hemotoksiske</i> (virker på <a href="/wiki/Blodets_kretsl%C3%B8p" class="mw-redirect" title="Blodets kretsløp">hjerte- og karsystem</a>, for eksempel ved å forårsake <a href="/wiki/Hemolyse" title="Hemolyse">hemolyse</a>), <i><a href="/wiki/Nervegift" class="mw-redirect" title="Nervegift">nevrotoksiske</a></i> (virker på hjernen og det øvrige <a href="/wiki/Nervesystemet" class="mw-redirect" title="Nervesystemet">nervesystemet</a>), og <i><a href="/wiki/Cytotoksisitet" title="Cytotoksisitet">cytotoksiske</a></i> (bryter ned cellevev rundt bittet). Nesten all slangegift inneholder enzymet <a href="/wiki/Hyaluronidase" title="Hyaluronidase">hyaluronidase</a>, som hjelper giftstoffene med å trenge raskt inn i kroppsvevet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Giftens_virkning">Giftens virkning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Giftens virkning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Giftens virkning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den sterkeste slangegiften finnes hos giftsnokene. Havslangene er avhengig av hurtigvirkende gift, så byttet ikke forsvinner i mørkt og grumset vann. Tennene hos medlemmene i hoggormfamilien er så effektive til å føre store mengder gift inn i byttet, at det ikke er nødvendig med like sterk gift. Å lage en liste over de giftigste slangene byr på en del metodiske problemer, og har liten praktisk nytte. Mengden gift i et bitt varierer mellom artene, og har naturligvis stor betydning for hvor farlig slangen er. </p><p>Den <a href="/wiki/Australsk" class="mw-redirect" title="Australsk">australske</a> <a href="/wiki/Herpetologi" title="Herpetologi">herpetologen</a> Bryan Grieg Fry har sammenstilt målinger av giftighet fra flere kilder. Gift fra ulike slanger er injisert i <a href="/wiki/Husmus" title="Husmus">mus</a>, og dosen der halvparten dør (<a href="/wiki/LD50" title="LD50">LD<sub>50</sub></a>) er målt. Her er det to feilkilder; for det første kan det tenkes at mus i forhold til kroppsstørrelsen tåler mer eller mindre av ulike typer gift enn mennesker. Den andre utfordringen er å finne en måte å injisere giften på som tilsvarer et slangebitt. Hvis en ser på injeksjon under huden (<a href="/wiki/Subkutan" class="mw-redirect" title="Subkutan">subkutan</a>), så er den australske <a href="/wiki/Taipaner" title="Taipaner">innlandstaipanen</a> (<i>Oxyuranus microlepidotus</i>) den giftigste slangen.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre forskere mener at <a href="/wiki/Belchers_havslange" title="Belchers havslange">Belchers havslange</a> (<i>Hydrophis belcheri</i>) er den giftigste arten. </p><p>Når slangegift kommer inn i kroppen til dyr eller mennesker, vil <a href="/wiki/Immunforsvar" title="Immunforsvar">immunforsvaret</a> produsere <a href="/wiki/Antistoff" title="Antistoff">antistoffer</a> for å stanse forgiftningen. <a href="/wiki/Antiserum" title="Antiserum">Antiserum</a> (antivenom, antivenin) mot slangebitt produseres ved at små doser slangegift injiseres i for eksempel <a href="/wiki/Hest" title="Hest">hester</a>, <a href="/wiki/Sau" class="mw-redirect" title="Sau">sauer</a>, <a href="/wiki/Geit" title="Geit">geiter</a> eller <a href="/wiki/Kanin" title="Kanin">kaniner</a>. Deretter kan serumet utvinnes fra blodet til dyret, og brukes til behandling av slangebitt. Den <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romerske</a> dikteren <a href="/wiki/Lucan" class="mw-redirect" title="Lucan">Lucan</a> omtaler så tidlig som i <span class="nowrap">60 e.Kr.</span> immunitet mot slangebitt hos den afrikanske stammen Psylli. Noen dyr som ofte jakter på slanger, tåler høye doser av slangegift. Dette gjelder blant annet <a href="/wiki/Piggsvin" title="Piggsvin">piggsvin</a>, <a href="/wiki/Honninggrevling" title="Honninggrevling">honninggrevling</a>, <a href="/wiki/Sekret%C3%A6rfugl" title="Sekretærfugl">sekretærfugl</a> og <a href="/wiki/Manguster" class="mw-redirect" title="Manguster">manguster</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Slangebitt_hos_mennesker">Slangebitt hos mennesker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Slangebitt hos mennesker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slangebitt hos mennesker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Number_of_snake_envenomings_(2007).svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Number_of_snake_envenomings_%282007%29.svg/250px-Number_of_snake_envenomings_%282007%29.svg.png" decoding="async" width="250" height="127" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Number_of_snake_envenomings_%282007%29.svg/375px-Number_of_snake_envenomings_%282007%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Number_of_snake_envenomings_%282007%29.svg/500px-Number_of_snake_envenomings_%282007%29.svg.png 2x" data-file-width="940" data-file-height="477" /></a><figcaption>Antall bitt av giftslanger i ulike verdensdeler.<sup id="cite_ref-kastu08_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-kastu08-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Daboia_russelii_A_Chawla01.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Daboia_russelii_A_Chawla01.jpg/250px-Daboia_russelii_A_Chawla01.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Daboia_russelii_A_Chawla01.jpg/375px-Daboia_russelii_A_Chawla01.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Daboia_russelii_A_Chawla01.jpg/500px-Daboia_russelii_A_Chawla01.jpg 2x" data-file-width="3072" data-file-height="2304" /></a><figcaption><a href="/wiki/Russells_hoggorm" title="Russells hoggorm">Russells hoggorm</a> er en av de slangene som dreper flest mennesker. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Abhinav Chawla </div></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forekomst">Forekomst</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Forekomst" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forekomst"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ingen slanger jakter på mennesker, og de angriper ikke før de blir skremt. Hvis en ser bort fra de store kvelerslangene, så er ikke-giftige slanger ufarlige for mennesker. De kan bite, men tennene gjør liten skade, selv om det er en viss <a href="/wiki/Infeksjon" title="Infeksjon">infeksjonsfare</a> i såret. </p><p>Bitt av giftslanger er derimot et alvorlig helseproblem. <a href="/wiki/Verdens_helseorganisasjon" title="Verdens helseorganisasjon">Verdens helseorganisasjon</a> antok i 2019 at på verdensbasis blir cirka 2,7 millioner mennesker bitt av slanger hvert år, og mellom 81 000 og 138 000 dør på grunn av slangegift.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En studie fra 2008 har et lavere estimat på mellom 20 000 og 94 000 dødsfall i året, og det er tall herfra som brukes i resten av dette avsnittet.<sup id="cite_ref-kastu08_21-1" class="reference"><a href="#cite_note-kastu08-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En må likevel være klar over at også den sistnevnte studien har en del mangler.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De fleste bittene skjer i land med varmt klima, der det er mange slanger, og en stor del av befolkningen arbeider med jordbruk. I <a href="/wiki/Utviklingsland" title="Utviklingsland">utviklingsland</a> prøver de fleste først <a href="/wiki/Alternativ_behandling#Andre_land_og_kulturer" title="Alternativ behandling">tradisjonell behandling</a>, før de eventuelt oppsøker en lege som driver med vestlig <a href="/wiki/Medisin" title="Medisin">medisin</a>. </p><p>I <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> er hoggormene i slekten <i>Vipera</i> de eneste giftige slangene, og slangebitt forekommer relativt sjeldent. De farligste bittene forårsakes av de storvokste artene i Sør-Europa, og en antar at 48–128 mennesker i Europa dør hvert år av hoggormbitt. I <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> og <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> lever det flere arter i hoggormfamilien som er farligere enn de europeiske, og i tillegg finnes det her potensielt farlige giftsnoker, som <a href="/wiki/Egyptisk_kobra" title="Egyptisk kobra">egyptisk kobra</a> og <a href="/wiki/%C3%98rkenkobra" class="mw-redirect" title="Ørkenkobra">ørkenkobra</a>. Likevel forekommer farlige slangebitt forholdsvis sjeldent, og stikk av <a href="/wiki/Skorpioner" title="Skorpioner">skorpioner</a> er vanligere. </p><p>Situasjonen i <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a> minner om Europa med få slangebitt, bortsett fra at klapperslangene overtar hoggormenes plass. I <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> er det bare omtrent fem dødsfall i året på grunn av klapperslangebitt. <a href="/wiki/Mokasinslanger" title="Mokasinslanger">Mokasinslanger</a> biter ofte mennesker, men sjelden med dødelig resultat. I <a href="/wiki/Mellom-Amerika" title="Mellom-Amerika">Mellom-</a> og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Amerika" title="Sør-Amerika">Sør-Amerika</a> er derimot bitt av giftslanger vanlig, og årlig dødstall er mellom 540 og 2300. De farligste slangene her er klapperslangen <i>Crotalus durissus</i> og lanseslangene <i>Bothrops atrox</i> og <i>B. asper</i>. Korallslangene har en farlig gift, men de er sky, og biter sjelden mennesker. </p><p>Helsevesenet er dårlig utbygd i de fleste <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">afrikanske</a> land sør for <a href="/wiki/Sahara" title="Sahara">Sahara</a>, og statistikken over slangebitt er derfor mangelfull. Slangebitt er vanlig, og forekommer både i jordbruksområder, og inne i storbyer. <a href="/wiki/Nattvipere" title="Nattvipere">Nattviperen</a> <i>Causus maculatus</i> er aggressiv, men ufarlig, og biter mange i <a href="/wiki/Banan" title="Banan">bananplantasjer</a>. Farlige arter er <a href="/wiki/Svarthalset_spyttekobra" title="Svarthalset spyttekobra">svarthalset spyttekobra</a>, <a href="/wiki/Gr%C3%B8nn_mamba" title="Grønn mamba">grønn mamba</a>, <a href="/wiki/Svart_mamba" title="Svart mamba">svart mamba</a>, <a href="/wiki/Gabonviper" title="Gabonviper">gabonviper</a>, <a href="/wiki/Puffadder" class="mw-redirect" title="Puffadder">puffadder</a> og flere <a href="/wiki/Efaner" title="Efaner">efaner</a>. I denne verdensdelen finnes det også farlige snoker, som <a href="/wiki/Boomslange" title="Boomslange">boomslangen</a>. Dødeligheten antas å ligge mellom 3500 og 32 000 tilfeller i året. </p><p>Antall slangebitt varierer mellom de ulike delene av <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>. I <a href="/wiki/%C3%98st-Asia" title="Øst-Asia">Øst-Asia</a> er farlige bitt relativt sjeldne, og forårsakes i tilfelle av ulike gruveslanger. <a href="/wiki/S%C3%B8r-Asia" title="Sør-Asia">Sør-Asia</a> er derimot det området i verden som har flest dødsfall på grunn av giftslanger. Her er <a href="/wiki/Befolkningstetthet" title="Befolkningstetthet">befolkningstettheten</a> stor, mulighet for medisinsk behandling mangler ofte, og det finnes mange giftige slangearter. Flest mennesker drepes av <a href="/wiki/Russells_hoggorm" title="Russells hoggorm">Russells hoggorm</a>, <a href="/wiki/Efan" title="Efan">efan</a>, og i <a href="/wiki/S%C3%B8r%C3%B8st-Asia" title="Sørøst-Asia">Sørøst-Asia</a> gruveslangen <i>Calloselasma rhodostoma</i>. Andre farlige arter er <a href="/wiki/Indisk_kobra" class="mw-redirect" title="Indisk kobra">indisk kobra</a> og <a href="/wiki/Vanlig_krait" title="Vanlig krait">vanlig krait</a>. Her lever også verdens største giftslange, kongekobraen, men den holder seg stort sett unna bebygde områder. En antar at det totale antallet dødsfall på grunn av slangebitt for hele Asia ligger mellom 15 000 og 58 000 i året. </p><p>De australske giftsnokene har svært sterk gift, men i dette landet er det er få dødsfall på grunn av slangebitt. Her er helsevesenet forberedt på slangebitt, og har motgift lett tilgjengelig. Befolkningstettheten er liten, og slanger og mennesker kan unngå hverandre. Havslangene har en vid utbredelse, og er svært giftige. Likevel er farlige bitt sjeldne, ettersom de har små gifttenner, og er lite aggressive. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Virkning_på_kroppen_og_behandling"><span id="Virkning_p.C3.A5_kroppen_og_behandling"></span>Virkning på kroppen og behandling</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Virkning på kroppen og behandling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Virkning på kroppen og behandling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Virkningen av et giftslangebitt varierer avhengig av mange faktorer, som slangeart, hvor mye gift som ble injisert, hvilken kroppsdel som ble bitt, og helsetilstanden til offeret. Frykten som kommer av at en er blitt bitt, fører til <a href="/wiki/Kvalme" class="mw-redirect" title="Kvalme">kvalme</a> og <a href="/wiki/Svimmelhet" title="Svimmelhet">svimmelhet</a>. Giften kan også utløse et <a href="/wiki/Anafylaktisk_sjokk" class="mw-redirect" title="Anafylaktisk sjokk">anafylaktisk sjokk</a>. </p><p>Slangegift er alltid en blanding av en rekke ulike stoffer, og det er vanskelig å sette opp generelle regler for hvordan virkningen varierer mellom ulike grupper av giftslanger. En kan likevel si at bittet til de fleste giftsnoker virker sterkest på nervesystemet. Musklene lammes, og i verste fall stopper pusten, slik at offeret kveles. Bitt fra disse artene medfører som regel lite <a href="/wiki/Smerte" title="Smerte">smerte</a> og opphovning. Giften virker så raskt at mange dør før de har fått medisinsk behandling. Spyttekobraenes gift kan føre til <a href="/wiki/Blindhet" title="Blindhet">blindhet</a>, om en får den på øynene. </p><p>Artene i hoggormfamilien har derimot et bitt som fører til sterk smerte, og hevelse og misfarging av huden. Giften virker på blodet slik at <a href="/wiki/Blodplater" class="mw-redirect" title="Blodplater">blodplatene</a> ikke koagulerer, og offeret kan hoste opp blod, blø neseblod, og ha blod i urin og avføring. Andre giftstoffer fører til <a href="/wiki/Nekrose" title="Nekrose">nekrose</a>, som kan gjøre det nødvendig med <a href="/wiki/Amputasjon" title="Amputasjon">amputasjon</a> av kroppsdelen som er bitt. Det tar lengre tid å dø av et farlig bitt, så pasienten har større sjanse til å komme seg tidsnok til lege. Rester av nekrotisert vev i blodet kan føre til akutt <a href="/wiki/Nyresvikt" title="Nyresvikt">nyresvikt</a>, som må behandles med <a href="/wiki/Dialyse" title="Dialyse">dialyse</a>. </p><p>Hvis en blir bitt av en slange, må en alltid oppsøke lege. Førstehjelp består hovedsakelig av å holde pasienten i ro, spesielt den legemsdelen som er blitt bitt. En må ikke prøve å fjerne giften ved å skjære i såret, eller suge på bittstedet. Det er uenighet blant fagfolk om en trykkbandasje kan begrense spredning av giften.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den eneste effektive behandling er å raskest mulig injisere <a href="/wiki/Antiserum" title="Antiserum">antiserum</a> intravenøst. <a href="/wiki/Allergi" title="Allergi">Allergiske</a> reaksjoner på grunn av antiserumet er vanlig, og kvalifisert medisinsk personell må utføre behandlingen. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Evolusjon_og_fossiler">Evolusjon og fossiler</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Evolusjon og fossiler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Evolusjon og fossiler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eupodophis_descouensi_Holotype_hind_leg.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Eupodophis_descouensi_Holotype_hind_leg.jpg/250px-Eupodophis_descouensi_Holotype_hind_leg.jpg" decoding="async" width="250" height="179" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Eupodophis_descouensi_Holotype_hind_leg.jpg/375px-Eupodophis_descouensi_Holotype_hind_leg.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Eupodophis_descouensi_Holotype_hind_leg.jpg/500px-Eupodophis_descouensi_Holotype_hind_leg.jpg 2x" data-file-width="6863" data-file-height="4912" /></a><figcaption><i>Eupodophis descouensi</i> <br />Bakbeina er markert med rødt</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Messelophis_ermannorum_02.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Messelophis_ermannorum_02.jpg/250px-Messelophis_ermannorum_02.jpg" decoding="async" width="250" height="353" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Messelophis_ermannorum_02.jpg/375px-Messelophis_ermannorum_02.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Messelophis_ermannorum_02.jpg/500px-Messelophis_ermannorum_02.jpg 2x" data-file-width="947" data-file-height="1338" /></a><figcaption><i>Messelophis ermannorum</i> <br />Dvergboa fra den tyske <a href="/wiki/Messelgruven" title="Messelgruven">Messelgruven</a> (<a href="/wiki/Eocen" title="Eocen">eocen</a>)</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Opprinnelse">Opprinnelse</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Opprinnelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opprinnelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Slangene stammer fra øgler, eller i hvert fall en gruppe som stod øglene nær. Både <a href="/wiki/Varaner" title="Varaner">varaner</a>, ormeøgler og blindøgler har vært foreslått som slangenes nærmeste slektninger. Det er nå påvist at evnen som noen skjellkrypdyr har til å produsere gift, oppstod allerede i overgangen mellom <a href="/wiki/Trias" title="Trias">trias</a> og <a href="/wiki/Jura_(geologi)" title="Jura (geologi)">jura</a> for omtrent 200 millioner år siden. Skjellkrypdyr som kan produsere gift, samles i gruppen <a href="/wiki/Toxicofera" class="mw-redirect" title="Toxicofera">Toxicofera</a>, som omfatter <a href="/wiki/Iguania" title="Iguania">Iguania</a>, <a href="/wiki/Anguimorpha" title="Anguimorpha">Anguimorpha</a> og slanger.<sup id="cite_ref-vidal09_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-vidal09-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-fry06_19-1" class="reference"><a href="#cite_note-fry06-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="noprint Inline-Template"><span title="" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup> </p><p>Det er av flere grunner vanskelig å studere slangenes <a href="/wiki/Evolusjon" title="Evolusjon">evolusjon</a>. Det er funnet få <a href="/wiki/Fossil" title="Fossil">fossiler</a>, og de som er funnet består som regel bare av spredte ryggvirvler. <a href="/wiki/Mitokondrielt_DNA" title="Mitokondrielt DNA">Mitokondrielt DNA</a> hos slangene har utviklet seg annerledes enn hos andre dyr, og er vanskelig å bruke som molekylær klokke.<sup id="cite_ref-castoe08_16-1" class="reference"><a href="#cite_note-castoe08-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er to konkurrerende teorier om hvordan slangene utviklet sine særtrekk. Den første teorien ble foreslått av <a href="/wiki/Edward_Drinker_Cope" title="Edward Drinker Cope">Edward Drinker Cope</a> allerede i 1869. Ifølge denne teorien har slangene en periode levd i havet, og mistet lemmer og øyelokk som en tilpasning til et slikt liv. Tilhengere av denne teorien peker ofte på de utdødde <a href="/wiki/Mosasaurer" title="Mosasaurer">mosasaurene</a> som slangenes nærmeste slektninger. Teorien støttes av at de eldste slangefossilene tilhører marine arter, og av flere likhetstrekk mellom øynene til slanger og akvatiske virveldyr.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Et argument mot denne teorien er at varanene antas å være nære slektninger av mosasaurene, men genetiske studier viser at slanger og varaner ikke er nært beslektet. </p><p>Den andre teorien har for tiden flest tilhengere. I den hevdes det at slangenes forfedre levde et underjordisk liv, og at kroppsbygningen er en tilpasning til dette. Gravende øgler har også reduserte, eller manglende, lemmer, og en langstrakt kropp. Tilpasning til et underjordisk liv kan også forklare at øyelokkene, og det ytre øret er forsvunnet. Det er likevel usikkert om slangenes forfedre var gravende, eller om de bare brukte huler som andre dyr hadde gravd ut.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den nålevende øglen <a href="/wiki/%C3%98rel%C3%B8s_varan" title="Øreløs varan">øreløs varan</a>, er delvis gravende og delvis akvatisk, og minner på flere måter om slanger. Likhetene skyldes antakelig <a href="/wiki/Konvergent_evolusjon" title="Konvergent evolusjon">konvergent evolusjon</a>, men arten kan gi et bilde av hvordan slangene oppstod. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fossiler">Fossiler</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Fossiler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fossiler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Fra begynnelsen av sen <a href="/wiki/Kritt_(geologi)" title="Kritt (geologi)">kritt</a> er det kjent flere fossile slanger med bakbein. <i>Eupodophis</i> fra <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>, og <i>Haasiophis</i> og <i>Pachyrhachis</i> fra <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>, er alle funnet i marine avsetninger fra cenomanium.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den litt yngre <i>Najash rionegrina</i> fra Patagonia i <a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a> levde derimot på land, og er den eneste kjente slangen med korsbein.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De fossile slangene som er kjent fra slutten av sen kritt, mangler bakbein, for eksempel <i>Dinilysia</i> fra coniacium i Patagonia. Mange arter fra kritt og <a href="/wiki/Paleogen" title="Paleogen">paleogen</a> føres til <a href="/wiki/Madtsoiider" title="Madtsoiider">madtsoiidene</a>. Denne utdødde familien hadde en vid utbredelse i <a href="/wiki/Gondwana" title="Gondwana">Gondwana</a>, og er også funnet i Europa. Alle de nevnte artene har <a href="/wiki/Plesiomorfi" class="mw-redirect" title="Plesiomorfi">opprinnelige</a> trekk, som ikke finnes hos nålevende slanger, og betraktes som tidlige grener på slangenes stamtre. </p><p>De utdødde familiene Palaeopheidae og Nigerophiidae regnes til den nålevende gruppen <a href="/wiki/Alethinophidia" title="Alethinophidia">Alethinophidia</a>. Begge disse familiene hadde en vid utbredelse fra cenomanium i kritt til sen <a href="/wiki/Eocen" title="Eocen">eocen</a>, og ser ut til å ha levd i havet. Også mulige representanter for nålevende familier, som boaslanger og <a href="/wiki/Falske_korallslanger" class="mw-redirect" title="Falske korallslanger">falske korallslanger</a>, er kjent fra kritt. <a href="/wiki/Kritt-paleogen-utryddelsen" title="Kritt-paleogen-utryddelsen">Masseutryddelsen</a> i overgangen mellom kritt og paleogen, da blant annet <a href="/wiki/Dinosaurer" title="Dinosaurer">dinosaurene</a> forsvant, rammet også slangene, spesielt de store artene.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Ikke alle fossile slanger lar seg plassere i nålevende grupper. Dette gjelder blant annet to arter fra <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, <i>Tuscahomaophis</i> fra sen paleocen i <a href="/wiki/Mississippi" title="Mississippi">Mississippi</a>, og <i>Goinophis</i> fra sen <a href="/wiki/Oligocen" title="Oligocen">oligocen</a> i <a href="/wiki/Nebraska" title="Nebraska">Nebraska</a>.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Noen utdødde slanger var større enn de nålevende, som <i><a href="/wiki/Gigantophis_garstini" title="Gigantophis garstini">Gigantophis garstini</a></i> og <i>Palaeophis colossaeus</i> fra eocen. Den største kjente fossile slangen er <i><a href="/wiki/Titanoboa_cerrejonensis" title="Titanoboa cerrejonensis">Titanoboa cerrejonensis</a></i> fra <a href="/wiki/Paleocen" title="Paleocen">paleocen</a> i <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a>. Totallengden til denne arten er beregnet til <span class="nowrap">13 m</span>, og vekten til <span class="nowrap">1135 kg</span>.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De første avanserte slangene tilhører den utdødde familien Russellophiidae som forekom fra cenomanium i kritt til sen eocen. En annen utdødd familie av avanserte slanger er Anomalophiidae som bare er kjent fra tidlig eocen. Den første snoken dukker opp i sen eocen,<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men giftsnoker og hoggormer er derimot først kjent fra <a href="/wiki/Miocen" title="Miocen">miocen</a>. Mangfoldet av <a href="/wiki/Avanserte_slanger" title="Avanserte slanger">avanserte slanger</a> har utviklet seg forholdsvis nylig, i <a href="/wiki/Koevolusjon" title="Koevolusjon">koevolusjon</a> med <a href="/wiki/Sm%C3%A5gnagere" class="mw-redirect" title="Smågnagere">smågnagerne</a>, som er de viktigste byttedyrene. Havslangene og de australske giftsnokene er en ung gruppe, som har utviklet i løpet av de siste ti millioner år.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Systematikk">Systematikk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Systematikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Systematikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Slangene utgjør en godt definert <a href="/wiki/Naturlig_gruppe" class="mw-redirect" title="Naturlig gruppe">naturlig gruppe</a>, men det er ikke enighet om slektskapsforholdene innenfor gruppen. I linneansk <a href="/wiki/Biologisk_systematikk" title="Biologisk systematikk">systematikk</a> regnes slangene som underordenen Serpentes (eller Ophidia). Nærmeste overordnede gruppe er <a href="/wiki/Orden_(biologi)" title="Orden (biologi)">ordenen</a> Squamata (skjellkrypdyr). </p><p>Det har vært vanlig å dele slangene i tre infraordener: ormeslanger, primitive slanger og avanserte slanger. Det har vist seg at primitive slanger er en <a href="/wiki/Parafyletisk_gruppe" title="Parafyletisk gruppe">parafyletisk gruppe</a>, noe en ikke ønsker i <a href="/wiki/Fylogenetisk_nomenklatur" title="Fylogenetisk nomenklatur">fylogenetisk systematikk</a>. Der blir nålevende slanger delt i to grupper, ormeslanger og Alethinophidia. Avanserte slanger er en <a href="/wiki/Delgruppe" class="mw-redirect" title="Delgruppe">delgruppe</a> av Alethinophidia, og omfatter over 80 prosent av slangeartene. </p><p>Antall familier av slanger varierer mellom de ulike oversiktene. Boaslanger, pytonslanger, <a href="/wiki/Mudderslanger" title="Mudderslanger">mudderslanger</a>, <a href="/wiki/Spisshodepyton" title="Spisshodepyton">spisshodepyton</a> og <a href="/wiki/Jordpyton" title="Jordpyton">jordpyton</a> blir ofte slått sammen til en stor familie av kvelerslanger med det vitenskapelige navnet Boidae. Den store snokefamilien med 1850 arter er sikkert <a href="/wiki/Parafyletisk" class="mw-redirect" title="Parafyletisk">parafyletisk</a>, og det finnes flere forslag for å splitte den i naturlige grupper. Noen skiller av praktiske årsaker havslangene ut i en egen familie, selv om det er klart at de hører til midt i giftsnokene. Tidligere ble gruveslangene ofte plassert i en egen familie, men de fleste regner dem nå til hoggormfamilien. </p><p>Følgende <a href="/wiki/Stamtre_(evolusjon)" title="Stamtre (evolusjon)">stamtre</a> bygger på en studie av morfologi og <a href="/wiki/Molekyl%C3%A6rgenetikk" title="Molekylærgenetikk">molekylære data</a> hos nålevende og utdødde arter publisert av Lee <i>et. al.</i> i 2007.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Utdødde taxa er merket med et kors (†). Vidal & Hedges publiserte i 2009 en <a href="/wiki/Fylogenetikk" title="Fylogenetikk">fylogenetisk</a> studie der de hevder at evnen til å gape høyt (makrostomi) er en opprinnelig egenskap hos Alethinophidia. Dette får betydning for posisjonen til <a href="/wiki/Dvergboaer" title="Dvergboaer">dvergboaene</a>, som ifølge Vidal & Hedges danner gruppen Amerophidia sammen med <a href="/wiki/Falsk_korallslange" title="Falsk korallslange">falsk korallslange</a>.<sup id="cite_ref-vidal09_25-1" class="reference"><a href="#cite_note-vidal09-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style="font-size:85%;line-height:85%"> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center">   <b>slanger</b>   </td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><i>Pachyrhachis</i> † </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><i>Haasiophis</i> † </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Madtsoiider" title="Madtsoiider">madtsoiider</a> † </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><i>Dinilysia</i> † </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center">   moderne slanger   </td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><a href="/wiki/Ormeslanger" title="Ormeslanger">ormeslanger</a></td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Falske_ormeslanger" title="Falske ormeslanger">falske ormeslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Primitive_ormeslanger" title="Primitive ormeslanger">primitive ormeslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Ekte_ormeslanger" title="Ekte ormeslanger">ekte ormeslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center">   <a href="/wiki/Alethinophidia" title="Alethinophidia">Alethinophidia</a>   </td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Falsk_korallslange" title="Falsk korallslange">falsk korallslange</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Valseslanger" title="Valseslanger">valseslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Skjoldhaler" title="Skjoldhaler">skjoldhaler</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Dvergvalseslanger" title="Dvergvalseslanger">dvergvalseslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center">   Macrostomata   </td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Dvergboaer" title="Dvergboaer">dvergboaer</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Mudderslanger" title="Mudderslanger">mudderslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Spisshodepyton" title="Spisshodepyton">spisshodepyton</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Pytonslanger" title="Pytonslanger">pytonslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Bolyeriaslanger" title="Bolyeriaslanger">bolyeriaslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><a href="/wiki/Avanserte_slanger" title="Avanserte slanger">avanserte slanger</a></td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Vorteslanger" title="Vorteslanger">vorteslanger</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Colubroidea" class="mw-redirect" title="Colubroidea">Colubroidea</a> </p> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center">      Booidea      </td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Ungaliophiinae" title="Ungaliophiinae">Ungaliophiidae</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center">   <a href="/wiki/Boaslanger" title="Boaslanger">boaslanger</a>   </td> <td rowspan="2"> <table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0" style=""> <tbody><tr> <td style="width:1.5em;border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p>Erycinae </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p><a href="/wiki/Jordpyton" title="Jordpyton">jordpyton</a> </p> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black;" valign="top"><br /> </td></tr> <tr> <td style="border-left:1px solid black; border-bottom:1px solid black;" valign="bottom" align="center"><br /></td> <td rowspan="2"> <p>Boinae </p> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td valign="top"><br /> </td></tr></tbody></table> <p><br /> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Slanger_og_mennesker">Slanger og mennesker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Slanger og mennesker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slanger og mennesker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553676">.mw-parser-output .ambox{border:1px solid #a2a9b1;border-left:10px solid #36c;background-color:#fbfbfb;box-sizing:border-box}.mw-parser-output .ambox+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+link+.ambox{margin-top:-1px}html body.mediawiki .mw-parser-output .ambox.mbox-small-left{margin:4px 1em 4px 0;overflow:hidden;width:238px;border-collapse:collapse;font-size:88%;line-height:1.25em}.mw-parser-output .ambox-speedy{border-left:10px solid #b32424;background-color:#fee7e6}.mw-parser-output .ambox-delete{border-left:10px solid #b32424}.mw-parser-output .ambox-content{border-left:10px solid #f28500}.mw-parser-output .ambox-style{border-left:10px solid #fc3}.mw-parser-output .ambox-move{border-left:10px solid #9932cc}.mw-parser-output .ambox-protection{border-left:10px solid #a2a9b1}.mw-parser-output .ambox .mbox-text{border:none;padding:0.25em 0.5em;width:100%}.mw-parser-output .ambox .mbox-image{border:none;padding:2px 0 2px 0.5em;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-imageright{border:none;padding:2px 0.5em 2px 0;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-empty-cell{border:none;padding:0;width:1px}.mw-parser-output .ambox .mbox-image-div{width:52px}html.client-js body.skin-minerva .mw-parser-output .mbox-text-span{margin-left:23px!important}@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}</style><table class="box-Refforbedreavsnitt plainlinks metadata ambox ambox-content ambox-Refimprovesect" role="presentation"><tbody><tr><td class="mbox-image"><div class="mbox-image-div"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Question_book-new.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/50px-Question_book-new.svg.png" decoding="async" width="50" height="39" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/75px-Question_book-new.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/100px-Question_book-new.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="399" /></a></span></div></td><td class="mbox-text"><div class="mbox-text-span"><b><a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">Mangler referanser</a>:</b> Dette avsnittet trenger <b>flere eller bedre</b> <a href="/wiki/Wikipedia:Bruk_av_kilder" title="Wikipedia:Bruk av kilder">referanser</a> for <a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">verifikasjon</a>.<span class="hide-when-compact"> Hjelp gjerne til med å <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slanger&action=edit">forbedre dette avsnittet</a>, ved å legge til <a href="/wiki/Wikipedia:Gode_kilder" title="Wikipedia:Gode kilder">pålitelige kilder</a> (<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Reliable_sources" class="extiw" title="en:Wikipedia:Reliable sources">en</a>). Materiale uten kilder kan bli fjernet.</span></div></td></tr></tbody></table> <dl><dd><i>Se også: <a href="/wiki/Slange_(symbol)" title="Slange (symbol)">Slange (symbol)</a></i></dd></dl> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Snake_in_basket.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Snake_in_basket.jpg/250px-Snake_in_basket.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Snake_in_basket.jpg/375px-Snake_in_basket.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Snake_in_basket.jpg/500px-Snake_in_basket.jpg 2x" data-file-width="768" data-file-height="1024" /></a><figcaption>Slangetemming (<a href="/wiki/Kobraslanger" title="Kobraslanger">kobra</a>) i <a href="/wiki/India" title="India">India</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Gregor Younger </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Linteau_Mus%C3%A9e_Guimet_25973.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Linteau_Mus%C3%A9e_Guimet_25973.jpg/250px-Linteau_Mus%C3%A9e_Guimet_25973.jpg" decoding="async" width="250" height="343" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Linteau_Mus%C3%A9e_Guimet_25973.jpg/375px-Linteau_Mus%C3%A9e_Guimet_25973.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Linteau_Mus%C3%A9e_Guimet_25973.jpg/500px-Linteau_Mus%C3%A9e_Guimet_25973.jpg 2x" data-file-width="1655" data-file-height="2268" /></a><figcaption>En flerhodet <a href="/w/index.php?title=Naga&action=edit&redlink=1" class="new" title="Naga (ikke skrevet ennå)">naga</a> fra <a href="/wiki/Angkor" title="Angkor">Angkor</a></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hugo_van_der_Goes_009.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Hugo_van_der_Goes_009.jpg/250px-Hugo_van_der_Goes_009.jpg" decoding="async" width="250" height="364" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Hugo_van_der_Goes_009.jpg/375px-Hugo_van_der_Goes_009.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Hugo_van_der_Goes_009.jpg/500px-Hugo_van_der_Goes_009.jpg 2x" data-file-width="1576" data-file-height="2295" /></a><figcaption><a href="/wiki/Adam_og_Eva" title="Adam og Eva">Adam og Eva</a> fristes av slangen i paradiset</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Handling_serpents_at_the_Pentecostal_Church_of_God._(Kentucky)_by_Russell_Lee._-_NARA_-_541335.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Handling_serpents_at_the_Pentecostal_Church_of_God._%28Kentucky%29_by_Russell_Lee._-_NARA_-_541335.jpg/250px-Handling_serpents_at_the_Pentecostal_Church_of_God._%28Kentucky%29_by_Russell_Lee._-_NARA_-_541335.jpg" decoding="async" width="250" height="192" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Handling_serpents_at_the_Pentecostal_Church_of_God._%28Kentucky%29_by_Russell_Lee._-_NARA_-_541335.jpg/375px-Handling_serpents_at_the_Pentecostal_Church_of_God._%28Kentucky%29_by_Russell_Lee._-_NARA_-_541335.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Handling_serpents_at_the_Pentecostal_Church_of_God._%28Kentucky%29_by_Russell_Lee._-_NARA_-_541335.jpg/500px-Handling_serpents_at_the_Pentecostal_Church_of_God._%28Kentucky%29_by_Russell_Lee._-_NARA_-_541335.jpg 2x" data-file-width="2949" data-file-height="2261" /></a><figcaption><a href="/wiki/Pinsevenner" class="mw-redirect" title="Pinsevenner">Pinsevenner</a> i en gruveby i <a href="/wiki/Kentucky" title="Kentucky">Kentucky</a> i 1946 <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Russell Lee (1903–1986) </div></figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Menneske" title="Menneske">Mennesket</a> utviklet seg i tropisk Afrika, i et miljø med store kvelerslanger, og mange giftslanger, og frykten for slanger ser ut til være medfødt hos mennesker og andre <a href="/wiki/Primater" title="Primater">primater</a>. Frykten er ikke viljestyrt, og kan virke irrasjonell. Å se et bilde av en slange kan være nok til å utløse fysiologiske reaksjoner, som økt puls og svette i håndflatene.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Eksperimenter med små barn viser at både barn og voksne oppdager slanger raskere enn ufarlige objekter.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er blitt hevdet at primatene utviklet bedre syn, og en større hjerne for lettere å kunne oppdage slanger.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mennesker og andre primater har vært både bytte, predatorer og konkurrenter for slangene.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Med bakgrunn i dette kan en forstå både menneskers frykt og avsky for slanger, og at de opptrer som gudeaktige skapninger i <a href="/wiki/Mytologi" title="Mytologi">mytologien</a> hos mange folkeslag. </p><p>Forestillingen om <a href="/wiki/Drage" title="Drage">drager</a> forekommer over nesten hele verden, og må være svært gammel. Dragen kan være en sammensmeltning av slange, <a href="/wiki/%C3%98rn" class="mw-redirect" title="Ørn">ørn</a> og <a href="/wiki/Store_kattedyr" title="Store kattedyr">store kattedyr</a>, altså de tre predatorene som <a href="/wiki/Primater" title="Primater">aper</a> frykter mest. Funn av fossile dinosaurer har antakelig hatt mindre betydning for utvikling av myten.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I mytologien til de <a href="/wiki/Australsk_mytologi" title="Australsk mytologi">australske aboriginene</a> spiller <a href="/wiki/Regnbueslangen" title="Regnbueslangen">Regnbueslangen</a> en viktig rolle. Den fjærkledde slangen <a href="/wiki/Quetzalcoatl" title="Quetzalcoatl">Quetzalcoatl</a> var en mektig gud i flere <a href="/wiki/Mesoamerika" title="Mesoamerika">mellomamerikanske indianerkulturer</a>. I <a href="/wiki/Hinduistisk" class="mw-redirect" title="Hinduistisk">hinduistisk</a> og <a href="/wiki/Buddhistisk" class="mw-redirect" title="Buddhistisk">buddhistisk</a> mytologi finnes det en gruppe av gudeaktige slanger, kalt <i>naga</i>. I <a href="/wiki/Oldtidas_Egypt" class="mw-redirect" title="Oldtidas Egypt">oldtidas Egypt</a> symboliserte <a href="/wiki/Uraeusslange" title="Uraeusslange">uraeusslangen</a> kongemakt og guddommelig beskyttelse. </p><p><a href="/wiki/F%C3%A5vne" title="Fåvne">Fåvne</a> og <a href="/wiki/Midgardsormen" title="Midgardsormen">Midgardsormen</a> er kjente slanger fra <a href="/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi" title="Norrøn mytologi">norrøn mytologi</a>. Etter <a href="/wiki/Balder" title="Balder">Balders</a> død ble <a href="/wiki/Loke" title="Loke">Loke</a> straffet ved å bli bundet fast i en hule. En orm drypper gift på hodet hans, men kona Sigyn samler opp giften i et kar. Når hun må tømme karet, drypper det på Loke, og han vrir seg i smerte og forårsaker <a href="/wiki/Jordskjelv" title="Jordskjelv">jordskjelv</a>. <a href="/wiki/Sj%C3%B8orm" title="Sjøorm">Sjøormer</a> er store slangeaktige <a href="/wiki/Fabeldyr" class="mw-redirect" title="Fabeldyr">fabeldyr</a> som lever i vann, og troen på dem holdt seg lenge. </p><p>I <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">Antikkens Hellas</a> var slangen hellig. En mente at slangen ble født på nytt når den skiftet hud, og at den derfor var udødelig. Slik ble slangen forbundet med legeguden <a href="/wiki/Asklepios" title="Asklepios">Asklepios</a>. I templene til denne guden brukte man slanger i helbredelsesritualer, og det er slik <a href="/wiki/%C3%86skulapsnok" title="Æskulapsnok">æskulapsnoken</a> har fått sitt navn. Attributten til Asklepios var en stav omslynget av en slange, og <a href="/wiki/%C3%86skulapstav" class="mw-redirect" title="Æskulapstav">æskulapstaven</a> brukes fortsatt som symbol for legekunsten. Asklepios' datter <a href="/wiki/Hygiea" title="Hygiea">Hygiea</a> var helsens gudinne. Hennes attributt var et beger med en slange, og hygieabegeret brukes som symbol for <a href="/wiki/Farmasi" title="Farmasi">farmasien</a>. </p><p><a href="/wiki/Kristendommen" class="mw-redirect" title="Kristendommen">Kristendommen</a> og <a href="/wiki/J%C3%B8dedommen" class="mw-redirect" title="Jødedommen">jødedommen</a> har for det meste et svært negativt syn på slanger. Allerede i <a href="/wiki/F%C3%B8rste_mosebok" class="mw-redirect" title="Første mosebok">Første mosebok</a> dukker det opp en slange som lokker <a href="/wiki/Adam_og_Eva" title="Adam og Eva">Eva</a> til å spise av Kunnskapens tre. I <a href="/wiki/Andre_mosebok" class="mw-redirect" title="Andre mosebok">Andre mosebok</a> er det to fortellinger om slanger. <a href="/wiki/Moses" title="Moses">Moses</a> forvandler staven sin til en slange for å vise Guds makt. Seinere lager han en bronseslange festet på en stav. Når noen ble bitt av en giftslange, kunne de helbredes ved å se på bronseslangen. Dette minner mye om æskulapstaven, og er en <a href="/wiki/Synkretisme" title="Synkretisme">rest</a> av en eldre slangekult, som er blitt en del av jødedommen. I <a href="/wiki/Johannesevangeliet" class="mw-redirect" title="Johannesevangeliet">Johannesevangeliet</a> 3,14 bruker <a href="/wiki/Jesus" class="mw-redirect" title="Jesus">Jesus</a> bronseslangen som et bilde på seg selv. Til slutt i <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a> i <a href="/wiki/Johannes%27_%C3%A5penbaring" class="mw-redirect" title="Johannes' åpenbaring">Johannes' åpenbaring</a> kalles Satan «den gamle slange». </p><p>Spor av antikkens slangekulter finnes antakelig i <a href="/wiki/Cocullo" title="Cocullo">Cocullo</a> i den <a href="/wiki/Italia" title="Italia">italienske</a> <a href="/wiki/Abruzzo" title="Abruzzo">Abruzzoregionen</a>, og på den <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">greske</a> øya <a href="/wiki/Kefalonia" class="mw-redirect" title="Kefalonia">Kefalonia</a>. Her brukes harmløse slanger i kristne ritualer på minnedagene for enkelte <a href="/wiki/Helgen" title="Helgen">helgener</a>.<sup id="cite_ref-arnold02_2-1" class="reference"><a href="#cite_note-arnold02-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hos enkelte <a href="/wiki/Pinsebevegelsen" title="Pinsebevegelsen">pinsemenigheter</a> i avsidesliggende strøk i USA brukes giftslanger under gudstjenestene. Dette gjøres med henvisning til <a href="/wiki/Markusevangeliet" class="mw-redirect" title="Markusevangeliet">Markusevangeliet</a> 16,17–16,18 og <a href="/wiki/Lukasevangeliet" class="mw-redirect" title="Lukasevangeliet">Lukasevangeliet</a> 10,19 der det heter at de troende ikke vil bli skadet av slanger. </p><p>Slangetemmere har vært et vanlig syn i Nord-Afrika og <a href="/wiki/India" title="India">India</a>. Slangen oppbevares i en kurv, og blir tilsynelatende <a href="/wiki/Hypnose" title="Hypnose">hypnotisert</a> av et musikkinstrument under en forestilling på et torg eller lignende. Det er som regel kobraer som blir brukt, men det hender at hoggormer brukes i stedet. Det er vanlig å brekke av gifttennene, eller å sy igjen munnen til slangen så den ikke kan skade noen. Slangetemming ble forbudt ved lov i India i 1972, men finner fortsatt sted.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De fleste kulturer betrakter ikke slanger som mat, men i Øst- og Sørøst-Asia blir slanger spist. Her tror man også at slangeblod øker viriliteten. I <a href="/wiki/Midtvesten" title="Midtvesten">Midtvesten</a> i USA er det mange steder vanlig å spise klapperslanger. </p><p><br /> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ordet <i>slange</i> er et <a href="/wiki/L%C3%A5nord" title="Lånord">lånord</a>, og kommer fra <a href="/wiki/Lavtysk" class="mw-redirect" title="Lavtysk">lavtysk</a> <i>slang(e)</i>. Det er samme ord som <a href="/wiki/H%C3%B8ytysk" title="Høytysk">høytysk</a> <i>Schlange</i>, og er nok beslektet med ordet <i>slynge</i>. Ordet for <i>slange</i> i <a href="/wiki/Norr%C3%B8nt_(spr%C3%A5k)" title="Norrønt (språk)">norrønt</a> var <i>ormr</i>. Dette ordet var nedarvet fra <a href="/wiki/Urindoeuropeisk" title="Urindoeuropeisk">urindoeuropeisk</a>, og har <a href="/wiki/Kognat_(lingvistikk)" title="Kognat (lingvistikk)">kognater</a> i andre språk, for eksempel <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> <i>worm</i>, <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tysk</a> <i>Wurm</i> og <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> <i>vermes</i>.<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I mange norske <a href="/wiki/Dialekt" title="Dialekt">dialekter</a>, og i <a href="/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk">nynorsk</a> og <a href="/wiki/Svensk" title="Svensk">svensk</a>, er det eneste ordet for dyret slange fortsatt <i><a href="/wiki/Orm" title="Orm">orm</a></i>. Ordet lever også videre i artsnavn som hoggorm og stålorm. Norske og danske <a href="/wiki/Zoolog" class="mw-redirect" title="Zoolog">zoologer</a> har brukt ordet <i>orme(r)</i> om den systematiske gruppen som <a href="/wiki/Carl_von_Linn%C3%A9" title="Carl von Linné">Linné</a> og <a href="/wiki/Jean-Baptiste_de_Lamarck" title="Jean-Baptiste de Lamarck">Lamarck</a> kalte <i><a href="/wiki/Vermes" class="mw-redirect" title="Vermes">Vermes</a></i>. Denne gruppen omfattet alle <a href="/wiki/Virvell%C3%B8se_dyr" title="Virvelløse dyr">virvelløse dyr</a> som ikke var <a href="/wiki/Leddyr" title="Leddyr">leddyr</a>, og er for lenge siden gått ut av bruk. </p><p>Et annet gammelt <a href="/wiki/Arveord" title="Arveord">arveord</a> er <i>snok</i> som kommer via den <a href="/wiki/Urgermansk" title="Urgermansk">urgermanske</a> formen <i>*snak-an-</i> fra en urindoeuropeisk rot <i>*(s)nēg-o-</i>. Roten hadde betydningen «å krype, kryp», og er også opphavet til verbet <i>å snike</i>. Kognater er blant annet <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> <i>snake</i> og <a href="/wiki/Sanskrit" title="Sanskrit">sanskrit</a> <i>naga</i>.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-The_Reptile_Database-1"><b>^</b> <a href="#cite_ref-The_Reptile_Database_1-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-The_Reptile_Database_1-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.reptile-database.org/db-info/SpeciesStat.html">«The Reptile Database»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. januar 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=The+Reptile+Database&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.reptile-database.org%2Fdb-info%2FSpeciesStat.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-arnold02-2"><b>^</b> <a href="#cite_ref-arnold02_2-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-arnold02_2-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">N. Arnold (2002). <i>A Field Guide to the Reptiles and Amphibians of Britain and Europe</i>. Illustrert av D. Ovenden (2 utg.). Collins. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0002199643" title="Spesial:Bokkilder/978-0002199643">978-0002199643</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=N.+Arnold&rft.btitle=A+Field+Guide+to+the+Reptiles+and+Amphibians+of+Britain+and+Europe&rft.date=2002&rft.edition=2&rft.genre=book&rft.isbn=978-0002199643&rft.pub=Collins&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-whithers-3"><b>^</b> <a href="#cite_ref-whithers_3-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-whithers_3-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">P.C. Whithers og J.E. O'Shea (1993). «Morphology and physiology of the Squamata». I C.G. Glasby, G.J.B. Ross og P.L. Beesley. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.environment.gov.au/biodiversity/abrs/publications/fauna-of-australia/pubs/volume2a/24-fauna-2a-squamata-morphology.pdf"><i>Fauna of Australia Volume 2A Amphibia and Reptilia</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. AGPS Canberra. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-644-32429-8" title="Spesial:Bokkilder/978-0-644-32429-8">978-0-644-32429-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Morphology+and+physiology+of+the+Squamata&rft.au=P.C.+Whithers+og+J.E.+O%27Shea&rft.btitle=Fauna+of+Australia+Volume+2A+Amphibia+and+Reptilia&rft.date=1993&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-0-644-32429-8&rft.pub=AGPS+Canberra&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.environment.gov.au%2Fbiodiversity%2Fabrs%2Fpublications%2Ffauna-of-australia%2Fpubs%2Fvolume2a%2F24-fauna-2a-squamata-morphology.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">S.B. Hedges (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mapress.com/zootaxa/2008/f/zt01841p030.pdf">«At the lower size limit in snakes: two new species of threadsnakes (Squamata: Leptotyphlopidae: <i>Leptotyphlops</i>) from the Lesser Antilles»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Zootaxa</i> (1841): 1–30. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1175-5334">1175-5334</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=At+the+lower+size+limit+in+snakes%3A+two+new+species+of+threadsnakes+%28Squamata%3A+Leptotyphlopidae%3A+Leptotyphlops%29+from+the+Lesser+Antilles&rft.au=S.B.+Hedges&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issn=1175-5334&rft.issue=1841&rft.jtitle=Zootaxa&rft.pages=1-30&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mapress.com%2Fzootaxa%2F2008%2Ff%2Fzt01841p030.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">J.C. Murphy og R.W. Henderson (1997). <i>Tales of Giant Snakes: A Historical Natural History of Anacondas and Pythons</i>. Krieger Pub. Co. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-89464-995-7" title="Spesial:Bokkilder/0-89464-995-7">0-89464-995-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=J.C.+Murphy+og+R.W.+Henderson&rft.btitle=Tales+of+Giant+Snakes%3A+A+Historical+Natural+History+of+Anacondas+and+Pythons&rft.date=1997&rft.genre=book&rft.isbn=0-89464-995-7&rft.pub=Krieger+Pub.+Co.&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">N. Di-Poï m.fl. (2010). «Changes in Hox genes' structure and function during the evolution of the squamate body plan». <i>Nature</i> (464): 99–103. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1476-4687">1476-4687</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature08789">10.1038/nature08789</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Changes+in+Hox+genes%27+structure+and+function+during+the+evolution+of+the+squamate+body+plan&rft.au=N.+Di-Po%C3%AF+m.fl.&rft.date=2010&rft.genre=article&rft.issn=1476-4687&rft.issue=464&rft.jtitle=Nature&rft.pages=99-103&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature08789&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">E.D. Brodie III og F.J. Janzen (1995). «Experimental studies of coral snake mimicry: generalized avoidance of ringed snake patterns by free-ranging avian predators». <i>Funct. Ecol</i>. 9 (2): 186–190. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0269-8463">0269-8463</a>. <a href="/wiki/JSTOR" title="JSTOR">JSTOR</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.jstor.org/stable/2390563">2390563</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Experimental+studies+of+coral+snake+mimicry%3A+generalized+avoidance+of+ringed+snake+patterns+by+free-ranging+avian+predators&rft.au=E.D.+Brodie+III+og+F.J.+Janzen&rft.date=1995&rft.genre=article&rft.issn=0269-8463&rft.issue=2&rft.jtitle=Funct.+Ecol.&rft.pages=186-190&rft.volume=9&rft_id=%2F%2Fwww.jstor.org%2Fstable%2F2390563&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">A.J. Sillman m.fl. (1997). «The photoreceptors and visual pigments of the garter snake (<i>Thamnophis sirtalis</i>): a microspectrophotometric, scanning electron microscopic and immunocytochemical study». <i>J. Comp. Physiol. A</i>. 181 (2): 89–101. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1432-1351">1432-1351</a>. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9251253">9251253</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+photoreceptors+and+visual+pigments+of+the+garter+snake+%28Thamnophis+sirtalis%29%3A+a+microspectrophotometric%2C+scanning+electron+microscopic+and+immunocytochemical+study&rft.au=A.J.+Sillman+m.fl.&rft.date=1997&rft.genre=article&rft.issn=1432-1351&rft.issue=2&rft.jtitle=J.+Comp.+Physiol.+A&rft.pages=89-101&rft.volume=181&rft_id=info%3Apmid%2F9251253&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">P. Friedel, B.A. Young og J.L. van Hemmen (2008). «Auditory localization of ground-borne vibrations in snakes». <i>Phys. Rev. Lett</i>. 100 (4). <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1079-7114">1079-7114</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1103%2FPhysRevLett.100.048701">10.1103/PhysRevLett.100.048701</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Auditory+localization+of+ground-borne+vibrations+in+snakes&rft.au=P.+Friedel%2C+B.A.+Young+og+J.L.+van+Hemmen&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issn=1079-7114&rft.issue=4&rft.jtitle=Phys.+Rev.+Lett.&rft.volume=100&rft_id=info%3Adoi%2F10.1103%2FPhysRevLett.100.048701&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">G.S. Bakken og A.R. Krochmal (2007). «The imaging properties and sensitivity of the facial pits of pitvipers as determined by optical and heat-transfer analysis». <i>J. Exp. Biol</i>. 210 (16): 2801–2810. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1477-9145">1477-9145</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1242%2Fjeb.006965">10.1242/jeb.006965</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+imaging+properties+and+sensitivity+of+the+facial+pits+of+pitvipers+as+determined+by+optical+and+heat-transfer+analysis&rft.au=G.S.+Bakken+og+A.R.+Krochmal&rft.date=2007&rft.genre=article&rft.issn=1477-9145&rft.issue=16&rft.jtitle=J.+Exp.+Biol.&rft.pages=2801-2810&rft.volume=210&rft_id=info%3Adoi%2F10.1242%2Fjeb.006965&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">R.C. Goris (2011). «Infrared organs of snakes: an integral part of vision». <i>J. Herpetol</i>. 45 (1): 2–14. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0022-1511">0022-1511</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1670%2F10-238.1">10.1670/10-238.1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Infrared+organs+of+snakes%3A+an+integral+part+of+vision&rft.au=R.C.+Goris&rft.date=2011&rft.genre=article&rft.issn=0022-1511&rft.issue=1&rft.jtitle=J.+Herpetol.&rft.pages=2-14&rft.volume=45&rft_id=info%3Adoi%2F10.1670%2F10-238.1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">J.J. Socha, T. O'Dempsey og M. LaBarbera (2005). «A three-dimensional kinematic analysis of gliding in a flying snake, <i>Chrysopelea paradisi</i>». <i>J. Exp. Biol</i>. 208 (10): 1817–1833. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1477-9145">1477-9145</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1242%2Fjeb.01579">10.1242/jeb.01579</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=A+three-dimensional+kinematic+analysis+of+gliding+in+a+flying+snake%2C+Chrysopelea+paradisi&rft.au=J.J.+Socha%2C+T.+O%27Dempsey+og+M.+LaBarbera&rft.date=2005&rft.genre=article&rft.issn=1477-9145&rft.issue=10&rft.jtitle=J.+Exp.+Biol.&rft.pages=1817-1833&rft.volume=208&rft_id=info%3Adoi%2F10.1242%2Fjeb.01579&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.msnbc.msn.com/id/9600151/">«msnbc - Gator-guzzling python comes to messy end»</a>. 5. oktober 2005<span class="reference-accessdate">. Besøkt 6. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=msnbc+-+Gator-guzzling+python+comes+to+messy+end&rft.date=2005-10-05&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.msnbc.msn.com%2Fid%2F9600151%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">G.M. Fredriksson (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070811101110/http://rmbr.nus.edu.sg/rbz/biblio/53/53rbz165-168.pdf">«Predation on sun bears by reticulated python in East Kalimantan, Indonesian Borneo»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>The Raffles Bulletin of Zoology</i>. 53 (1): 165–168. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0217-2445">0217-2445</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://rmbr.nus.edu.sg/rbz/biblio/53/53rbz165-168.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 11. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Predation+on+sun+bears+by+reticulated+python+in+East+Kalimantan%2C+Indonesian+Borneo&rft.au=G.M.+Fredriksson&rft.date=2005&rft.genre=article&rft.issn=0217-2445&rft.issue=1&rft.jtitle=The+Raffles+Bulletin+of+Zoology&rft.pages=165-168&rft.volume=53&rft_id=http%3A%2F%2Frmbr.nus.edu.sg%2Frbz%2Fbiblio%2F53%2F53rbz165-168.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">B.R. Moon (2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110720085653/http://www.ucs.ull.edu/~brm2286/Moon_2000_constriction.pdf">«The mechanics and muscular control of constriction in gopher snakes (<i>Pituophis melanoleucus</i>) and a king snake (<i>Lampropeltis getula</i>)»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>J. Zool., Lond</i>. 252 (1): 83–98. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1469-7998">1469-7998</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ucs.ull.edu/~brm2286/Moon_2000_constriction.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 20. juli 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+mechanics+and+muscular+control+of+constriction+in+gopher+snakes+%28Pituophis+melanoleucus%29+and+a+king+snake+%28Lampropeltis+getula%29&rft.au=B.R.+Moon&rft.date=2000&rft.genre=article&rft.issn=1469-7998&rft.issue=1&rft.jtitle=J.+Zool.%2C+Lond.&rft.pages=83-98&rft.volume=252&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ucs.ull.edu%2F~brm2286%2FMoon_2000_constriction.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-castoe08-16"><b>^</b> <a href="#cite_ref-castoe08_16-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-castoe08_16-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">T.A. Castoe m.fl. (2008). «Adaptive evolution and functional redesign of core metabolic proteins in snakes». <i>PLoS ONE</i>. 3 (5): e2201. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1932-6203">1932-6203</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1371%2Fjournal.pone.0002201">10.1371/journal.pone.0002201</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Adaptive+evolution+and+functional+redesign+of+core+metabolic+proteins+in+snakes&rft.au=T.A.+Castoe+m.fl.&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issn=1932-6203&rft.issue=5&rft.jtitle=PLoS+ONE&rft.pages=e2201&rft.volume=3&rft_id=info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0002201&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">W.-E. Engelmann og F.J. Obst (1984). «The courtship and mating of snakes». <i>Snakes: Biology, Behaviour and Relationship to Man</i>. Croom Helm. s. 67–75. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-7099-0939-X" title="Spesial:Bokkilder/0-7099-0939-X">0-7099-0939-X</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+courtship+and+mating+of+snakes&rft.au=W.-E.+Engelmann+og+F.J.+Obst&rft.btitle=Snakes%3A+Biology%2C+Behaviour+and+Relationship+to+Man&rft.date=1984&rft.genre=bookitem&rft.isbn=0-7099-0939-X&rft.pages=67-75&rft.pub=Croom+Helm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">D.A. Aldridge og D.M. Sever, red. (2011). <i>Reproductive Biology and Phylogeny of Snakes</i>. CRC Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781578087013" title="Spesial:Bokkilder/9781578087013">9781578087013</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=Reproductive+Biology+and+Phylogeny+of+Snakes&rft.date=2011&rft.genre=book&rft.isbn=9781578087013&rft.pub=CRC+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-fry06-19"><b>^</b> <a href="#cite_ref-fry06_19-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-fry06_19-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">B.G. Fry m.fl. (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20171010191815/http://www.naherpetology.org/pdf_files/467.pdf">«Early evolution of the venom system in lizards and snakes»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Nature</i> (439): 584–588. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1476-4687">1476-4687</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature04328">10.1038/nature04328</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.naherpetology.org/pdf_files/467.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 10. oktober 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. mai 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Early+evolution+of+the+venom+system+in+lizards+and+snakes&rft.au=B.G.+Fry+m.fl.&rft.date=2006&rft.genre=article&rft.issn=1476-4687&rft.issue=439&rft.jtitle=Nature&rft.pages=584-588&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.naherpetology.org%2Fpdf_files%2F467.pdf&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature04328&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">B.G. Fry m.fl. (2003). «Effectiveness of snake antivenom: species and regional venom variation and its clinical impact». <i>Toxin Reviews</i>. 22 (1): 23–34. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1556-9551">1556-9551</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1081%2FTXR-120019018">10.1081/TXR-120019018</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Effectiveness+of+snake+antivenom%3A+species+and+regional+venom+variation+and+its+clinical+impact&rft.au=B.G.+Fry+m.fl.&rft.date=2003&rft.genre=article&rft.issn=1556-9551&rft.issue=1&rft.jtitle=Toxin+Reviews&rft.pages=23-34&rft.volume=22&rft_id=info%3Adoi%2F10.1081%2FTXR-120019018&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-kastu08-21"><b>^</b> <a href="#cite_ref-kastu08_21-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-kastu08_21-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">A. Kasturiratne m.fl. (2008). «The global burden of snakebite: a literature analysis and modelling based on regional estimates of envenoming and deaths». <i>PLoS Medicine</i>. 5 (11). <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1549-1676">1549-1676</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1371%2Fjournal.pmed.0050218">10.1371/journal.pmed.0050218</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+global+burden+of+snakebite%3A+a+literature+analysis+and+modelling+based+on+regional+estimates+of+envenoming+and+deaths&rft.au=A.+Kasturiratne+m.fl.&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issn=1549-1676&rft.issue=11&rft.jtitle=PLoS+Medicine&rft.volume=5&rft_id=info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pmed.0050218&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.who.int/snakebites/disease/en/">«WHO | What is snakebite envenoming?»</a>. <i>WHO</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. mai 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=WHO+%7C+What+is+snakebite+envenoming%3F&rft.genre=unknown&rft.jtitle=WHO&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.who.int%2Fsnakebites%2Fdisease%2Fen%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">David A. Warrel (2010). «Snake bite». <i>The Lancet</i>. 375 (9708): 77–88. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0140-6736">0140-6736</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2FS0140-6736%2809%2961754-2">10.1016/S0140-6736(09)61754-2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Snake+bite&rft.au=David+A.+Warrel&rft.date=2010&rft.genre=article&rft.issn=0140-6736&rft.issue=9708&rft.jtitle=The+Lancet&rft.pages=77-88&rft.volume=375&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2FS0140-6736%2809%2961754-2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">B.J. Currie, E. Canale og G.K. Isbister (2008). «Effectiveness of pressure-immobilization first aid for snakebite requires further study». <i>Emergency Medicine Australasia</i>. 20 (3): 267–270. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1742-6731">1742-6731</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1111%2Fj.1742-6723.2008.01093.x">10.1111/j.1742-6723.2008.01093.x</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Effectiveness+of+pressure-immobilization+first+aid+for+snakebite+requires+further+study&rft.au=B.J.+Currie%2C+E.+Canale+og+G.K.+Isbister&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issn=1742-6731&rft.issue=3&rft.jtitle=Emergency+Medicine+Australasia&rft.pages=267-270&rft.volume=20&rft_id=info%3Adoi%2F10.1111%2Fj.1742-6723.2008.01093.x&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-vidal09-25"><b>^</b> <a href="#cite_ref-vidal09_25-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-vidal09_25-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">N. Vidal og S.B. Hedges (2009). «The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians». <i>C. R. Biologies</i>. 332 (2–3): 129–139. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1631-0691">1631-0691</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.crvi.2008.07.010">10.1016/j.crvi.2008.07.010</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+molecular+evolutionary+tree+of+lizards%2C+snakes%2C+and+amphisbaenians&rft.au=N.+Vidal+og+S.B.+Hedges&rft.date=2009&rft.genre=article&rft.issn=1631-0691&rft.issue=2%26ndash%3B3&rft.jtitle=C.+R.+Biologies&rft.pages=129-139&rft.volume=332&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.crvi.2008.07.010&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Y. Kumazawa (2007). «Mitochondrial genomes from major lizard families suggest their phylogenetic relationships and ancient radiations». <i>Gene</i>. 388 (1–2): 19–26. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0378-1119">0378-1119</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.gene.2006.09.026">10.1016/j.gene.2006.09.026</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Mitochondrial+genomes+from+major+lizard+families+suggest+their+phylogenetic+relationships+and+ancient+radiations&rft.au=Y.+Kumazawa&rft.date=2007&rft.genre=article&rft.issn=0378-1119&rft.issue=1%26ndash%3B2&rft.jtitle=Gene&rft.pages=19-26&rft.volume=388&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.gene.2006.09.026&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">C.L. Caprette m.fl. (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kingsnake.com/aho/pdf/menu3/rickshine/originofsnakes.pdf">«The origin of snakes (Serpentes) as seen through eye anatomy»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Biol. J. Linn. Soc</i> (81): 469–482. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1095-8312">1095-8312</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1111%2Fj.1095-8312.2003.00305.x">10.1111/j.1095-8312.2003.00305.x</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+origin+of+snakes+%28Serpentes%29+as+seen+through+eye+anatomy&rft.au=C.L.+Caprette+m.fl.&rft.date=2004&rft.genre=article&rft.issn=1095-8312&rft.issue=81&rft.jtitle=Biol.+J.+Linn.+Soc&rft.pages=469-482&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.kingsnake.com%2Faho%2Fpdf%2Fmenu3%2Frickshine%2Foriginofsnakes.pdf&rft_id=info%3Adoi%2F10.1111%2Fj.1095-8312.2003.00305.x&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">N. Vidal og S.B. Hedges (2004). «Molecular evidence for a terrestrial origin of snakes». 271 (Suppl. 4): S226–S229. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1471-2954">1471-2954</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1098%2Frsbl.2003.0151">10.1098/rsbl.2003.0151</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Molecular+evidence+for+a+terrestrial+origin+of+snakes&rft.au=N.+Vidal+og+S.B.+Hedges&rft.date=2004&rft.genre=article&rft.issn=1471-2954&rft.issue=Suppl.+4&rft.pages=S226-S229&rft.volume=271&rft_id=info%3Adoi%2F10.1098%2Frsbl.2003.0151&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">J.-C. Rage og F. Escuillié (2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100629210517/http://paleopolis.rediris.es/cg/CG2003_A01_JCR-FE/index_uk.html">«The Cenomanian: stage of hindlimbed snakes»</a>. <i>Carnets de Géologie</i>. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1634-0744">1634-0744</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://paleopolis.rediris.es/cg/CG2003_A01_JCR-FE/index_uk.html">originalen</a> 29. juni 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 2. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+Cenomanian%3A+stage+of+hindlimbed+snakes&rft.au=J.-C.+Rage+og+F.+Escuilli%C3%A9&rft.date=2003&rft.genre=article&rft.issn=1634-0744&rft.jtitle=Carnets+de+G%C3%A9ologie&rft_id=http%3A%2F%2Fpaleopolis.rediris.es%2Fcg%2FCG2003_A01_JCR-FE%2Findex_uk.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">S. Apesteguía og H. Zaher (2006). «A Cretaceous terrestrial snake with robust hindlimbs and a sacrum». <i>Nature</i> (440): 1037–1040. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1476-4687">1476-4687</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature04413">10.1038/nature04413</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=A+Cretaceous+terrestrial+snake+with+robust+hindlimbs+and+a+sacrum&rft.au=S.+Apestegu%C3%ADa+og+H.+Zaher&rft.date=2006&rft.genre=article&rft.issn=1476-4687&rft.issue=440&rft.jtitle=Nature&rft.pages=1037-1040&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature04413&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">N.R. Longrich, B.-A. S. Bhullar og J.A. Gauthier (2012). «Mass extinction of lizards and snakes at the Cretaceous–Paleogene boundary». <i>Proc. Natl. Acad. Sci. USA</i>. 109 (52): 21396–21401. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1091-6490">1091-6490</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073%2Fpnas.1211526110">10.1073/pnas.1211526110</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Mass+extinction+of+lizards+and+snakes+at+the+Cretaceous%E2%80%93Paleogene+boundary&rft.au=N.R.+Longrich%2C+B.-A.+S.+Bhullar+og+J.A.+Gauthier&rft.date=2012&rft.genre=article&rft.issn=1091-6490&rft.issue=52&rft.jtitle=Proc.+Natl.+Acad.+Sci.+USA&rft.pages=21396-21401&rft.volume=109&rft_id=info%3Adoi%2F10.1073%2Fpnas.1211526110&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">J. Holman (2000). <i>Fossil Snakes of North America: Origin, Evolution, Distribution, Paleoecology (Life of the Past)</i>. Indiana University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0253337214" title="Spesial:Bokkilder/978-0253337214">978-0253337214</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=J.+Holman&rft.btitle=Fossil+Snakes+of+North+America%3A+Origin%2C+Evolution%2C+Distribution%2C+Paleoecology+%28Life+of+the+Past%29&rft.date=2000&rft.genre=book&rft.isbn=978-0253337214&rft.pub=Indiana+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">J.J. Head m.fl. (2009). «Giant boid snake from the Palaeocene neotropics reveals hotter past equatorial temperatures». <i>Nature</i> (457): 715–717. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1476-4687">1476-4687</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature07671">10.1038/nature07671</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Giant+boid+snake+from+the+Palaeocene+neotropics+reveals+hotter+past+equatorial+temperatures&rft.au=J.J.+Head+m.fl.&rft.date=2009&rft.genre=article&rft.issn=1476-4687&rft.issue=457&rft.jtitle=Nature&rft.pages=715-717&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature07671&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">J.-C. Rage m.fl. (2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120221235530/http://www.mnhn.fr/publication/geodiv/g03n4a6.pdf">«Early Eocene snakes from Kutch, Western India, with a review of the Palaeophiidae»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Geodiversitas</i>. 25 (4): 695–716. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1638-9395">1638-9395</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mnhn.fr/publication/geodiv/g03n4a6.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 21. februar 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Early+Eocene+snakes+from+Kutch%2C+Western+India%2C+with+a+review+of+the+Palaeophiidae&rft.au=J.-C.+Rage+m.fl.&rft.date=2003&rft.genre=article&rft.issn=1638-9395&rft.issue=4&rft.jtitle=Geodiversitas&rft.pages=695-716&rft.volume=25&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mnhn.fr%2Fpublication%2Fgeodiv%2Fg03n4a6.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">K.L. Sanders m.fl. (2008). «Molecular phylogeny and divergence dates for Australasian elapids and sea snakes (hydrophiinae): evidence from seven genes for rapid evolutionary radiations». <i>J. Evolution. Biol</i>. 21 (3): 682–695. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1420-9101">1420-9101</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1111%2Fj.1420-9101.2008.01525.x">10.1111/j.1420-9101.2008.01525.x</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Molecular+phylogeny+and+divergence+dates+for+Australasian+elapids+and+sea+snakes+%28hydrophiinae%29%3A+evidence+from+seven+genes+for+rapid+evolutionary+radiations&rft.au=K.L.+Sanders+m.fl.&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issn=1420-9101&rft.issue=3&rft.jtitle=J.+Evolution.+Biol.&rft.pages=682-695&rft.volume=21&rft_id=info%3Adoi%2F10.1111%2Fj.1420-9101.2008.01525.x&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">M.S.Y. Lee m.fl. (2007). «Phylogeny of snakes (Serpentes): combining morphological and molecular data in likelihood, Bayesian and parsimony analyses». <i>Systematics and Biodiversity</i>. 5 (4): 371–389. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1478-0933">1478-0933</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1017%2FS1477200007002290">10.1017/S1477200007002290</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Phylogeny+of+snakes+%28Serpentes%29%3A+combining+morphological+and+molecular+data+in+likelihood%2C+Bayesian+and+parsimony+analyses&rft.au=M.S.Y.+Lee+m.fl.&rft.date=2007&rft.genre=article&rft.issn=1478-0933&rft.issue=4&rft.jtitle=Systematics+and+Biodiversity&rft.pages=371-389&rft.volume=5&rft_id=info%3Adoi%2F10.1017%2FS1477200007002290&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">A. Öhman og S. Mineka (2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050310232310/http://www.psych.utoronto.ca/~peterson/psy334/Ohman%20A%20Malicious%20Serpent%20Current%20Directions%202003.pdf">«The malicious serpent: snakes as a prototypical stimulus for an evolved module of fear»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Psychological Science</i>. 12 (1): 5–9. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1467-9280">1467-9280</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1111%2F1467-8721.01211">10.1111/1467-8721.01211</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.psych.utoronto.ca/~peterson/psy334/Ohman%20A%20Malicious%20Serpent%20Current%20Directions%202003.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 10. mars 2005.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=The+malicious+serpent%3A+snakes+as+a+prototypical+stimulus+for+an+evolved+module+of+fear&rft.au=A.+%C3%96hman+og+S.+Mineka&rft.date=2003&rft.genre=article&rft.issn=1467-9280&rft.issue=1&rft.jtitle=Psychological+Science&rft.pages=5-9&rft.volume=12&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.psych.utoronto.ca%2F~peterson%2Fpsy334%2FOhman%2520A%2520Malicious%2520Serpent%2520Current%2520Directions%25202003.pdf&rft_id=info%3Adoi%2F10.1111%2F1467-8721.01211&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">V. LoBue og J.S. DeLoache (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.faculty.virginia.edu/deloache/Detecting%20Snakes%20in%20the%20grass%20%282008%29.pdf">«Detecting the snake in the grass: attention to fear-relevant stimuli by adults and young children»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Psychological Science</i>. 19 (3): 284–289. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1467-9280">1467-9280</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1111%2Fj.1467-9280.2008.02081.x">10.1111/j.1467-9280.2008.02081.x</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Detecting+the+snake+in+the+grass%3A+attention+to+fear-relevant+stimuli+by+adults+and+young+children&rft.au=V.+LoBue+og+J.S.+DeLoache&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issn=1467-9280&rft.issue=3&rft.jtitle=Psychological+Science&rft.pages=284-289&rft.volume=19&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.faculty.virginia.edu%2Fdeloache%2FDetecting%2520Snakes%2520in%2520the%2520grass%2520%25282008%2529.pdf&rft_id=info%3Adoi%2F10.1111%2Fj.1467-9280.2008.02081.x&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden mai 2021" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">L.A. Isbell (2006). «Snakes as agents of evolutionary change in primate brains». <i>J. Hum. Evol</i>. 51 (1): 1–35. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0047-2484">0047-2484</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.jhevol.2005.12.012">10.1016/j.jhevol.2005.12.012</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Snakes+as+agents+of+evolutionary+change+in+primate+brains&rft.au=L.A.+Isbell&rft.date=2006&rft.genre=article&rft.issn=0047-2484&rft.issue=1&rft.jtitle=J.+Hum.+Evol.&rft.pages=1-35&rft.volume=51&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.jhevol.2005.12.012&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">T.N. Headland og H.W. Greene (2011). «Hunter–gatherers and other primates as prey, predators, and competitors of snakes». <i>Proc. Natl. Acad. Sci. USA</i>. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1091-6490">1091-6490</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073%2Fpnas.1115116108">10.1073/pnas.1115116108</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Hunter%E2%80%93gatherers+and+other+primates+as+prey%2C+predators%2C+and+competitors+of+snakes&rft.au=T.N.+Headland+og+H.W.+Greene&rft.date=2011&rft.genre=article&rft.issn=1091-6490&rft.jtitle=Proc.+Natl.+Acad.+Sci.+USA&rft_id=info%3Adoi%2F10.1073%2Fpnas.1115116108&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Marianne Nordahl (3. januar 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130916220408/http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/238344">«forskning.no - Dragemysteriet»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/238344">originalen</a> 16. september 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 24. mai 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Marianne+Nordahl&rft.btitle=forskning.no+-+Dragemysteriet&rft.date=2010-01-03&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2Fartikler%2F2009%2Fdesember%2F238344&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://news.yahoo.com/snake-charming-banned-india-nearly-163414879.html">«Snake charming was banned in India nearly 40 years ago, but photos show one village defying the law to practice the tradition»</a>. <i>news.yahoo.com</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. oktober 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Snake+charming+was+banned+in+India+nearly+40+years+ago%2C+but+photos+show+one+village+defying+the+law+to+practice+the+tradition&rft.genre=unknown&rft.jtitle=news.yahoo.com&rft_id=https%3A%2F%2Fnews.yahoo.com%2Fsnake-charming-banned-india-nearly-163414879.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">J. Pokorny (1959). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100523211431/http://dnghu.org/indoeuropean.html"><i>Indogermanisches etymologisches Wörterbuch</i></a>. Bern: Francke. s. 961–962, 1152. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://dnghu.org/indoeuropean.html">originalen</a> 23. mai 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 15. august 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=J.+Pokorny&rft.btitle=Indogermanisches+etymologisches+W%C3%B6rterbuch&rft.date=1959&rft.genre=book&rft.pages=961-962%2C+1152&rft.place=Bern&rft.pub=Francke&rft_id=http%3A%2F%2Fdnghu.org%2Findoeuropean.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Snake">«Snake»</a>. Online Etymology Dictionary<span class="reference-accessdate">. Besøkt 15. august 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=Snake&rft.genre=unknown&rft.pub=Online+Etymology+Dictionary&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.etymonline.com%2Findex.php%3Fallowed_in_frame%3D0%26search%3DSnake&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><cite class="citation book">Chippaux, Jean-Philippe (2002). <i>Venins de serpent et envenimations</i>. IRD. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-2709915076" title="Spesial:Bokkilder/978-2709915076">978-2709915076</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Chippaux%2C+Jean-Philippe&rft.btitle=Venins+de+serpent+et+envenimations&rft.date=2002&rft.genre=book&rft.isbn=978-2709915076&rft.pub=IRD&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> [engelsk oversettelse <i>Snake Venoms and Envenomations </i>, Krieger Publishing Company, 2006]</li> <li><cite class="citation book">Collins, Joseph T. og Richard A. Seigel (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160304232936/http://blackburnpress.stores.yahoo.net/snakecandbeh.html"><i>Snakes: Ecology and Behavior</i></a> (2 utg.). The Blackburn Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1930665149" title="Spesial:Bokkilder/978-1930665149">978-1930665149</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://blackburnpress.stores.yahoo.net/snakecandbeh.html">originalen</a> 4. mars 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 20. mars 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Collins%2C+Joseph+T.+og+Richard+A.+Seigel&rft.btitle=Snakes%3A+Ecology+and+Behavior&rft.date=2002&rft.edition=2&rft.genre=book&rft.isbn=978-1930665149&rft.pub=The+Blackburn+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fblackburnpress.stores.yahoo.net%2Fsnakecandbeh.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">Frislid, Ragnar (oversetter) (1987). Arne Semb-Johansson, red. <i>Amfibier og krypdyr</i>, bind 10 i serien<i> Verdens dyr</i>. Cappelen. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-525-1914-8" title="Spesial:Bokkilder/82-525-1914-8">82-525-1914-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Frislid%2C+Ragnar+%28oversetter%29&rft.btitle=Amfibier+og+krypdyr%2C+bind+10+i+serien+Verdens+dyr&rft.date=1987&rft.genre=book&rft.isbn=82-525-1914-8&rft.pub=Cappelen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> [originalens tittel <i>Reptiles and Amphibians</i> i serien <i>World of Animals</i>, Equinox Ltd., Oxford, 1986]</li> <li><cite class="citation book">Frislid, Ragnar, Bror Jonsson og Arne Semb-Johansson, red. (1992). <i>Fiskene. Fiskene 1: Krypdyr, amfibier, ferskvannsfisker</i>, i serien<i> Norges dyr</i>. Cappelen. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202135621" title="Spesial:Bokkilder/8202135621">8202135621</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=Fiskene.+Fiskene+1%3A+Krypdyr%2C+amfibier%2C+ferskvannsfisker%2C+i+serien+Norges+dyr&rft.date=1992&rft.genre=book&rft.isbn=8202135621&rft.pub=Cappelen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_redakt%C3%B8rliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste">link</a>)</span></li> <li><cite class="citation book">Gasc, Jean-Pierre m.fl. (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.seh-herpetology.org/"><i>Atlas of Amphibians and Reptiles in Europe</i></a> (2 utg.). Paris: Muséum National d'Histoire Naturelle. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/2-85653-574-7" title="Spesial:Bokkilder/2-85653-574-7">2-85653-574-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Gasc%2C+Jean-Pierre+m.fl.&rft.btitle=Atlas+of+Amphibians+and+Reptiles+in+Europe&rft.date=2004&rft.edition=2&rft.genre=book&rft.isbn=2-85653-574-7&rft.place=Paris&rft.pub=Mus%C3%A9um+National+d%27Histoire+Naturelle&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.seh-herpetology.org%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">Greene, Harry W. (1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ucpress.edu/book.php?isbn=9780520224872"><i>Snakes: The Evolution of Mystery in Nature</i></a>. University of California Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-520-20014-2" title="Spesial:Bokkilder/978-0-520-20014-2">978-0-520-20014-2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Greene%2C+Harry+W.&rft.btitle=Snakes%3A+The+Evolution+of+Mystery+in+Nature&rft.date=1997&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-520-20014-2&rft.pub=University+of+California+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ucpress.edu%2Fbook.php%3Fisbn%3D9780520224872&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">Hutchins, Michael, red. (2003). <i>Reptiles</i>, bind 7 i serien<i> Grzimek's Animal Life Encyclopedia</i> (2 utg.). Gale Cengage. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-78-765783-3" title="Spesial:Bokkilder/978-0-78-765783-3">978-0-78-765783-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=Reptiles%2C+bind+7+i+serien+Grzimek%27s+Animal+Life+Encyclopedia&rft.date=2003&rft.edition=2&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-78-765783-3&rft.pub=Gale+Cengage&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">Kreiner, Guido (2007). <i>The Snakes of Europe: All Species from West of the Caucasus Mountains</i>. Frankfurt: Edition Chimaira. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-3899734751" title="Spesial:Bokkilder/978-3899734751">978-3899734751</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Kreiner%2C+Guido&rft.btitle=The+Snakes+of+Europe%3A+All+Species+from+West+of+the+Caucasus+Mountains&rft.date=2007&rft.genre=book&rft.isbn=978-3899734751&rft.place=Frankfurt&rft.pub=Edition+Chimaira&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">Mackessy, Stephen P., red. (2009). <i>Handbook of Venoms and Toxins of Reptiles</i>. CRC Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0849391651" title="Spesial:Bokkilder/978-0849391651">978-0849391651</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=Handbook+of+Venoms+and+Toxins+of+Reptiles&rft.date=2009&rft.genre=book&rft.isbn=978-0849391651&rft.pub=CRC+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">Mattison, Chris (2006). <i>Snake</i>. DK Publishing. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0756613655" title="Spesial:Bokkilder/978-0756613655">978-0756613655</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Mattison%2C+Chris&rft.btitle=Snake&rft.date=2006&rft.genre=book&rft.isbn=978-0756613655&rft.pub=DK+Publishing&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> [dansk oversettelse av en eldre utgave <i>Politikens bog om slanger</i>, Politiken, 2000, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788756762304" title="Spesial:Bokkilder/9788756762304">9788756762304</a>]</li> <li><cite class="citation book">Mattison, Chris (2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110524103918/http://press.princeton.edu/titles/8481.html"><i>The New Encyclopedia of Snakes</i></a>. Princeton University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-691-13295-2" title="Spesial:Bokkilder/978-0-691-13295-2">978-0-691-13295-2</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://press.princeton.edu/titles/8481.html">originalen</a> 24. mai 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. mars 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Mattison%2C+Chris&rft.btitle=The+New+Encyclopedia+of+Snakes&rft.date=2007&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-691-13295-2&rft.pub=Princeton+University+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fpress.princeton.edu%2Ftitles%2F8481.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">Mullin, Stephen J. og Richard A. Seigel, red. (2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cornellpress.cornell.edu/book/?GCOI=80140100016590"><i>Snakes: Ecology and Conservation</i></a>. Cornell University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0801445651" title="Spesial:Bokkilder/978-0801445651">978-0801445651</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=Snakes%3A+Ecology+and+Conservation&rft.date=2009&rft.genre=book&rft.isbn=978-0801445651&rft.pub=Cornell+University+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cornellpress.cornell.edu%2Fbook%2F%3FGCOI%3D80140100016590&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">O'Shea, Mark (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://press.princeton.edu/titles/8015.html"><i>Venomous Snakes of the World</i></a>. Princeton University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-691-12436-0" title="Spesial:Bokkilder/978-0-691-12436-0">978-0-691-12436-0</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=O%27Shea%2C+Mark&rft.btitle=Venomous+Snakes+of+the+World&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-691-12436-0&rft.pub=Princeton+University+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fpress.princeton.edu%2Ftitles%2F8015.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> [svensk oversettelse <i>All världens giftormar</i>, Connaught Books, 2007, <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-8451-7138-4" title="Spesial:Bokkilder/978-1-8451-7138-4">978-1-8451-7138-4</a>]</li> <li><cite class="citation book">O'Shea, Mark (2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://press.princeton.edu/titles/8376.html"><i>Boas and Pythons of the World</i></a>. Princeton University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-691-13100-9" title="Spesial:Bokkilder/978-0-691-13100-9">978-0-691-13100-9</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=O%27Shea%2C+Mark&rft.btitle=Boas+and+Pythons+of+the+World&rft.date=2007&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-691-13100-9&rft.pub=Princeton+University+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fpress.princeton.edu%2Ftitles%2F8376.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">O'Shea, Mark og Tim Halliday, Per Pethon (red.), Torgeir Ulshagen (oversetter) (2002). <i>Krypdyr og amfibier</i>. Damm. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-8249601639" title="Spesial:Bokkilder/978-8249601639">978-8249601639</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=O%27Shea%2C+Mark+og+Tim+Halliday%2C+Per+Pethon+%28red.%29%2C+Torgeir+Ulshagen+%28oversetter%29&rft.btitle=Krypdyr+og+amfibier&rft.date=2002&rft.genre=book&rft.isbn=978-8249601639&rft.pub=Damm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span> [originalens tittel <i>Reptiles and Amphibians</i>, Dorling Kindersley, 2001]</li> <li><cite class="citation book">Schmidt, Karl P. og Robert F. Inger, oversatt av <a href="/wiki/Per_H%C3%B8st" title="Per Høst">Per Høst</a> (1966). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051808083"><i>Krypdyr</i>, bind 6 i serien<i> Verdens dyreliv</i></a>. Oslo: Studieforlaget.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Schmidt%2C+Karl+P.+og+Robert+F.+Inger%2C+oversatt+av+Per+H%C3%B8st&rft.btitle=Krypdyr%2C+bind+6+i+serien+Verdens+dyreliv&rft.date=1966&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=Studieforlaget&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2011051808083&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span> [originalens tittel <i>Living Reptiles of the World</i>, Hanover House, 1957]</li> <li><cite class="citation book">Seigel, Richard A., Joseph T. Collins og Susan S. Novak (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160305001142/http://blackburnpress.stores.yahoo.net/snakecandevb.html"><i>Snakes: Ecology and Evolutionary Biology</i></a> (2 utg.). The Blackburn Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1930665156" title="Spesial:Bokkilder/978-1930665156">978-1930665156</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://blackburnpress.stores.yahoo.net/snakecandevb.html">originalen</a> 5. mars 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 20. mars 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Seigel%2C+Richard+A.%2C+Joseph+T.+Collins+og+Susan+S.+Novak&rft.btitle=Snakes%3A+Ecology+and+Evolutionary+Biology&rft.date=2002&rft.edition=2&rft.genre=book&rft.isbn=978-1930665156&rft.pub=The+Blackburn+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fblackburnpress.stores.yahoo.net%2Fsnakecandevb.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite class="citation book">Sindaco, Roberto, Alberto Venchi og Cristina Grieco (2013). <i>The Reptiles of the Western Palearctic, Volume 2: Annotated Checklist and Distributional Atlas of the Snakes of Europe, North Africa, Middle East and Central Asia, with an Update to Volume 1</i>. Latina: Edizioni Belvedere. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-8889504345" title="Spesial:Bokkilder/978-8889504345">978-8889504345</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Sindaco%2C+Roberto%2C+Alberto+Venchi+og+Cristina+Grieco&rft.btitle=The+Reptiles+of+the+Western+Palearctic%2C+Volume+2%3A+Annotated+Checklist+and+Distributional+Atlas+of+the+Snakes+of+Europe%2C+North+Africa%2C+Middle+East+and+Central+Asia%2C+with+an+Update+to+Volume+1&rft.date=2013&rft.genre=book&rft.isbn=978-8889504345&rft.place=Latina&rft.pub=Edizioni+Belvedere&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite class="citation book">Vidal, Nicolas m.fl. (2009). «Snakes (Serpentes)». I S. Blair Hedges og Sudhir Kumar. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.timetree.org/pdf/Vidal2009Chap54.pdf"><i>The Timetree of Life</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Oxford University Press. s. 390–397. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-19-953503-3" title="Spesial:Bokkilder/978-0-19-953503-3">978-0-19-953503-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.atitle=Snakes+%28Serpentes%29&rft.au=Vidal%2C+Nicolas+m.fl.&rft.btitle=The+Timetree+of+Life&rft.date=2009&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-0-19-953503-3&rft.pages=390-397&rft.pub=Oxford+University+Press&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.timetree.org%2Fpdf%2FVidal2009Chap54.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Slanger&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Slanger&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Serpentes" class="extiw" title="commons:Category:Serpentes"><i>Kategori:Serpentes</i></a> – bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Wikimedia Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q2102?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Serpentes" class="extiw" title="commons:Serpentes"><i>Serpentes</i></a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Wikimedia Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q2102?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nhm.uio.no/besokende/skiftende-utstillinger/slanger/index.html">Naturhistorisk museum – Farlige, giftige, levende slanger</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010703031">Søkbar digitalkopi av <i>Slanger</i> av Alexandra Parsons, utgitt av Aventura forlag 1990</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://squamates.blogspot.com/">Serpent Research – Herpetological Natural History with an Emphasis on Snakes</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://pet-snakes.com/">Pet Snakes</a> Ikke bare om terrariedyr, men også generell informasjon skrevet på en lettfattelig måte</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ecologyasia.com/verts/snakes.htm">Ecology Asia – Snakes of Southeast Asia</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thailandsnakes.com">Thailand Snakes</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.innovations-report.com/html/reports/life_sciences/report-102336.html">innovations report – Snakes can Hear Stereo Sound from the Sand</a></li> <li><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://scienceblogs.com/neurophilosophy/2010/03/wasabi_receptor_is_snakes_infrared_sensor.php">«Neurophilosophy - 'Wasabi receptor' is snake's infrared sensor»</a>. 17. mars 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 23. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.btitle=Neurophilosophy+-+%27Wasabi+receptor%27+is+snake%27s+infrared+sensor&rft.date=2010-03-17&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fscienceblogs.com%2Fneurophilosophy%2F2010%2F03%2Fwasabi_receptor_is_snakes_infrared_sensor.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation web">Ed Yong (21. mai 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://phenomena.nationalgeographic.com/2008/05/21/snake-proteins-have-gone-through-massive-evolutionary-redesign/">«Not Exactly Rocket Science - Snake proteins have gone through massive evolutionary redesign»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. mai 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=Ed+Yong&rft.btitle=Not+Exactly+Rocket+Science+-+Snake+proteins+have+gone+through+massive+evolutionary+redesign&rft.date=2008-05-21&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fphenomena.nationalgeographic.com%2F2008%2F05%2F21%2Fsnake-proteins-have-gone-through-massive-evolutionary-redesign%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation web"><a href="/wiki/PZ_Myers" title="PZ Myers">PZ Myers</a> (16. mars 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://scienceblogs.com/pharyngula/2010/03/16/how-to-make-a-snake/">«Pharyngula - How to make a snake»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. mai 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASlanger&rft.au=PZ+Myers&rft.btitle=Pharyngula+-+How+to+make+a+snake&rft.date=2010-03-16&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fscienceblogs.com%2Fpharyngula%2F2010%2F03%2F16%2Fhow-to-make-a-snake%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Helsemessige_forbehold" style="padding:3px"><table class="nowraplinks navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Helsenotis" title="Mal:Helsenotis"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Helsenotis" title="Maldiskusjon:Helsenotis"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Helsenotis" title="Spesial:Rediger side/Mal:Helsenotis"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Helsemessige_forbehold" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Wikipedia:Helsemessige_forbehold" title="Wikipedia:Helsemessige forbehold">Helsemessige forbehold</a></div></th></tr><tr><td class="noviewer navbox-image" rowspan="1" style="width:1px;padding:0 2px 0 0"><div><span class="skin-invert" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Helsemessige_forbehold" title="Helsenotis"><img alt="Helsenotis" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Asclepius_staff.svg/33px-Asclepius_staff.svg.png" decoding="async" width="33" height="64" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Asclepius_staff.svg/50px-Asclepius_staff.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Asclepius_staff.svg/66px-Asclepius_staff.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="995" /></a></span></div></td><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em">Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre <a href="/wiki/Apotek" title="Apotek">apotek</a> eller <a href="/wiki/Lege" title="Lege">lege</a>, ved helsespørsmål relevant autorisert <a href="/wiki/Helsepersonellregisteret" title="Helsepersonellregisteret">helsepersonell</a>, og ved dyresykdom bør du rådspørre <a href="/wiki/Veterin%C3%A6r" title="Veterinær">veterinær</a>. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.</div></td></tr></tbody></table></div> <p><br /> </p> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/slanger">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/serpentes">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85123727">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85120309">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb119332629">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119332629">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00563054">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph114645">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/e9fe28be-3744-4d30-b6d8-0536b3f11a72">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slanger&oldid=24771479">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slanger&oldid=24771479</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Krypdyr" title="Kategori:Krypdyr">Krypdyr</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Slanger" title="Kategori:Slanger">Slanger</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Krypdyr_formelt_beskrevet_i_1758" title="Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1758">Krypdyr formelt beskrevet i 1758</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Dyr_formelt_beskrevet_av_Carl_von_Linn%C3%A9" title="Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné">Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_redakt%C3%B8rliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_artslenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata">Artikler med artslenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Anbefalte_artikler" title="Kategori:Anbefalte artikler">Anbefalte artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 30. okt. 2024 kl. 09:28.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Slanger&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-sw5fn","wgBackendResponseTime":200,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.742","walltime":"0.942","ppvisitednodes":{"value":8653,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":224748,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":74430,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":28,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":8,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":75940,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":9,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 749.160 1 -total"," 17.56% 131.580 1 Mal:Autoritetsdata"," 13.61% 101.937 2 Mal:Navboks"," 13.55% 101.488 31 Mal:Kilde_artikkel"," 13.15% 98.541 2 Mal:Navbox"," 11.58% 86.782 26 Mal:Kilde_bok"," 10.94% 81.958 1 Mal:Helsenotis"," 8.97% 67.186 1 Mal:Taksoboks"," 8.88% 66.511 9 Mal:Kilde_www"," 8.51% 63.769 1 Mal:Taksoboks/kjernekode"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.393","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":6962899,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-bf5c46899-2vgj6","timestamp":"20241111083339","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Slanger","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Slanger","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q2102","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q2102","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-05-26T07:00:42Z","dateModified":"2024-10-30T08:28:30Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/f\/f5\/Snakes_Diversity.jpg","headline":"krypdyr uten lemmer"}</script> </body> </html>