Norge under dansk styre – 1537-1814

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Norge under dansk styre – 1537-1814 – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Fra 1537 til 1814 var Norge i stor grad underlagt dansk styre. Denne perioden i Norges historie regnes fra reformasjonen og underordningen under Danmark i 1537 og slutter med selvstendigheten i 1814."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '28890', 'internalLinkCount': '245', 'articleId': '140162', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Historie | Norsk og nordisk historie | Norges historie | Norges historie fra 1660 til 1814', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-75a2ed86.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="HDOYKwnl9U4uUvSzNFWbImU6n-zVQ4x0Ino6-Wriv-BegC6bmYPKFFT_fnsMEon31ob-ZVixWlPj9pOAsdZ2wA" /> <meta property="og:title" content="Norge under dansk styre – 1537-1814 – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814" /><link href="https://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/198402/article_topimage_Christian_3_s_håndfæstning_02.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/198402/article_topimage_Christian_3_s_håndfæstning_02.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/8438/standard_norge_historie3.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/70708/standard_christian-femtes-norske-lov.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/198403/standard_2560px-Christian_3_s_håndfæstning_02_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/198411/standard_christian-3.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/47684/standard_1_norge-historie-grenseendringer.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18059/standard_Geelkerck_1648.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/8439/standard_norge_historie4.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18057/standard_Frederik_3.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/202992/standard_lossy-page1-2971px-Dok-9_Arveenevoldsregjeringsakten_1661.TIF_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/202993/standard_Karlsten.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18056/standard_Victory_at_Narva.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18058/standard_387992.501.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/202997/standard_Fort_Dansborg.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18060/standard_Lofthus-1800a.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/202996/standard_aften_i_Det_Norske_Selskab.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/202995/standard_Kieltraktaten.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/8440/standard_norge_historie6.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/8442/standard_norge-rettsvesen.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__figure-wrapper"> <figure class="page-header__figure"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/198402/article_topimage_Christian_3_s_håndfæstning_02.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/198402/article_topimage_mobile_Christian_3_s_håndfæstning_02.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/198402/article_topimage_Christian_3_s_håndfæstning_02.jpg" alt="Christian 3.s håndfestning" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </figure> </div> <div class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Christian_3%C2%B4s_h%C3%A5ndf%C3%A6stning_02.jpg">Christian 3.s håndfestning</a>. Av <span itemprop="author">Christian 3</span>/Rigsarkivet. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.no">CC BY SA 2.0</a></span> </div> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> Norge under dansk styre <span class="page-title__clarification"> (1537-1814) </span> </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/777" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/779" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Norsk og nordisk historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/780" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Norges historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/784" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Norges historie fra 1660 til 1814</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Lydriketiden_(1537%E2%80%931660)" class="toc__link">Lydriketiden (1537–1660)</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-%C3%98kt_makt_til_dansk_adel_og_konge" class="toc__sub-link"> <span> Økt makt til dansk adel og konge </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Krigsdeltakelse_og_skattepress" class="toc__sub-link"> <span> Krigsdeltakelse og skattepress </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Befolkningsvekst_og_%C3%B8konomisk_vekst" class="toc__sub-link"> <span> Befolkningsvekst og økonomisk vekst </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Eneveldet_(1660%E2%80%931814)" class="toc__link">Eneveldet (1660–1814)</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-%C3%98kt_makt_til_embetsstanden" class="toc__sub-link"> <span> Økt makt til embetsstanden </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Spent_forhold_til_Sverige" class="toc__sub-link"> <span> Spent forhold til Sverige </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-I_krig_med_Storbritannia" class="toc__sub-link"> <span> I krig med Storbritannia </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Merkantilisme_og_byprivilegier" class="toc__sub-link"> <span> Merkantilisme og byprivilegier </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Bondereising_og_sosiale_forskjeller" class="toc__sub-link"> <span> Bondereising og sosiale forskjeller </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Nasjonal_orientering" class="toc__sub-link"> <span> Nasjonal orientering </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Brudd_med_Danmark" class="toc__sub-link"> <span> Brudd med Danmark </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> </ul> </nav> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/2014" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/2014/thumb_Tor_Weidling.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Tor Ragnar Weidling </span> </a> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/23884" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/23884/thumb_njaastad.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Magne Njåstad </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> NTNU </a> </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-8438"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-8438" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/8438/standard_compressed_norge_historie3.jpg" alt="" width="1200" height="815" data-alt-url="https://media.snl.no/media/8438/standard_norge_historie3.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Under unionstiden med Danmark, da <a href="http://snl.no/K%C3%B8benhavn">København </a>var landets hovedstad, var <a href="http://snl.no/Bergen">Bergen </a>Norges største by. Denne posisjonen, som bygde på livlig handelsvirksomhet, beholdt byen til 1830-årene. Bildet er et kobberstikk, og viser hvordan byen så ut omkring 1580.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Hieronymus Scholeus</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-70708"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-70708" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/70708/standard_compressed_christian-femtes-norske-lov.jpg" alt="" width="1200" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/70708/standard_christian-femtes-norske-lov.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Christian 5s norsk lov</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Nordfjord Folkemuseum</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Fra 1537 til 1814 var Norge i stor grad underlagt dansk styre. Denne perioden i <a class="crossref" href="http://snl.no/Norges_historie">Norges historie</a> regnes fra <a class="crossref" href="http://snl.no/reformasjonen">reformasjonen</a> og underordningen under <a class="crossref" href="http://snl.no/Danmark">Danmark</a> i 1537 og slutter med <a class="crossref" href="http://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel">selvstendigheten i 1814</a>.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Også kjent som </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p>Noreg under dansk styre, dansketiden, dansketida</p> </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Vanlig kronologisk inndeling er:</p><ul> <li>Lydriketiden (1537–1660)</li> <li>Eneveldet (1660–1814)</li> </ul><p>Bakgrunnen for norsk underordning under Danmark lå i den nordiske unionen fra 1397: <a class="crossref" href="http://snl.no/Kalmarunionen">Kalmarunionen</a>. Her hadde Danmark blitt den dominerende parten. På begynnelsen av 1500-tallet løsrev Sverige seg permanent fra denne unionen, mens de norske politiske elitene ikke var i stand til å gjøre det samme.</p><p>I 1536 avtalte kongen og den danske <a class="crossref" href="https://snl.no/adel">adelen</a> i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike under Danmark. Dette ble gjennomført med militær makt året etter, og medførte også at den katolske kirkeorganisasjonen ble avskaffet og reformasjonen innført etter kongelig initiativ. I 1660 innførte <a class="crossref" href="http://snl.no/Frederik_3/dansk-norsk_konge">Frederik 3.</a> <a class="crossref" href="http://snl.no/enevelde">enevelde</a> i Danmark-Norge. Etter dette lå i prinsippet all makt over Danmark-Norge hos den dansk-norske kongen i <a class="crossref" href="https://snl.no/K%C3%B8benhavn">København</a>.</p><p>I <a class="crossref" href="http://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel">1814</a> ble Norge selvstendig fra Danmark. Kong <a class="crossref" href="http://snl.no/Frederik_6">Frederik 6.</a> måtte da avstå Norge til Sverige fordi Danmark-Norge var på den tapende siden under <a class="crossref" href="http://snl.no/Napoleonskrigene">Napoleonskrigene</a>. Avståelsen kom som en følge av betingelsene i <a class="crossref" href="http://snl.no/Kieltraktaten">Kieltraktaten</a>, en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprinsen, <a class="crossref" href="http://snl.no/Karl_Johan">Karl Johan</a>, undertegnet i januar 1814.</p><p>Økonomisk og demografisk var perioden en vekstperiode, med rask befolkningsøkning fra slutten av 1500-tallet og økt økonomisk aktivitet og internasjonalisering som kjennetegn.</p><ul> <li>For å lese om perioden før 1537, se <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge_i_senmiddelalderen">Norge i senmiddelalderen</a>.</li> <li>For å lese om perioden etter 1814, se <a class="crossref" href="https://snl.no/Norsk_historie_fra_1815_til_1905">norsk historie fra 1815 til 1905</a>.</li> <li>Les en egen artikkel om <a class="crossref" href="https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel">Norge i 1814</a>.</li> </ul> </div> </section> </div> <section class="l-article__section" id="-Lydriketiden_(1537%E2%80%931660)"> <h2 class="l-article__subheading"> Lydriketiden (1537–1660) </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-198403"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-198403" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/198403/standard_compressed_2560px-Christian_3_s_håndfæstning_02_1_.jpg" alt="Håndfestning" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/198403/standard_2560px-Christian_3_s_håndfæstning_02_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Under Christian 3 ble Norge politisk underordnet <a class="crossref" href="https://snl.no/Danmark">Danmark</a>. Norske historikere har karakterisert landet som et dansk «lydrike». I Christians håndfestning (kontrakten mellom ham og det danske riksrådet) står det i den såkalte Norgesparagrafen at «Fordi Norges rike nå er så forringet, både av makt og formue, og Norges innbyggere ikke alene har råd til å underholde en herre og konge, er samme rike forbundet til å bli hos Danmarks krone til evig tid. Flesteparten av Norges riksråd, spesielt erkebiskop Olav, som er det største hodet der i riket, har nå to ganger i løpet av en kort tid, med mesteparten av riksrådet, gått imot forpliktelsene til Danmarks rike. Da har vi derfor lovet og sagt til Danmarks riksråd og adel at dersom den allmektige Gud har ment det slik at vi skal ha Norges rike, eller noen av de tilhørende landsdeler, slott, land eller sysler, under vår lydighet, skal det heretter være og bli under Danmarks krone, slik som de andre land, Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne. Norge skal heretter ikke være eller hete et kongerike for seg, men være en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid.»</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/statensarkiver/33327891843/">Håndfestning</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Christian 3</span>/Tom Jersø, Rigsarkivet. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.no">CC BY SA 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-198411"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/198411/standard_compressed_christian-3.jpg" alt="" width="569" height="853" data-alt-url="https://media.snl.no/media/198411/standard_christian-3.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Under <a href="https://snl.no/Christian_3">Christian 3</a> ble Norge politisk underordnet <a class="crossref" href="https://snl.no/Danmark">Danmark</a>. Norske historikere har karakterisert landet som et dansk «lydrike». Utsnitt av Jost Verheidens portrett. Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Fri</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: fri </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Innenfor <a class="crossref" href="http://snl.no/Kalmarunionen">Kalmarunionen</a> hadde alle de tre rikene sine egne <a class="crossref" href="http://snl.no/riksr%C3%A5d">riksråd</a>, det vil si forsamlinger av <a class="crossref" href="http://snl.no/aristokrati">aristokrati</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/geistlighet">geistlige</a> kongen styrte i samforstand med. De tre rikene hadde også formell status som selvstendige riker under felles konge. Men på riksmøtet i København i 1536 måtte <a class="crossref" href="http://snl.no/Christian_3">Christian 3.</a> i den såkalte «Norgesparagrafen» i sin <a class="crossref" href="http://snl.no/h%C3%A5ndfestning">håndfestning</a> love den danske adelen at Norge skulle opphøre å være selvstendig rike, men for fremtiden være underordnet Danmarks krone på linje med de danske landskapene.</p> <p>Den såkalte lydriketiden (1537–1660) kom likevel ikke til å bety en fullstendig innlemmelse av Norge under <a class="crossref" href="http://snl.no/Danmark">Danmark</a>, men den tidligere forholdsvis frie stilling i unionen ble sterkt begrenset. Dette skyldtes at det norske <a class="crossref" href="http://snl.no/riksr%C3%A5d">riksrådet</a> ikke lenger ble innkalt og døde hen, og at den norske <a class="crossref" href="http://snl.no/kirkeprovins">kirkeprovinsen</a> ble avskaffet ved <a class="crossref" href="http://snl.no/reformasjonen">reformasjonen –</a> det vil si overgangen fra <a class="crossref" href="http://snl.no/katolisisme">katolisisme</a> til <a class="crossref" href="http://snl.no/protestantisme">protestantisme</a> i mange europeiske land på 1500-tallet.</p> <p>Dette skjedde ved <a class="crossref" href="http://snl.no/Christian_3">Christian 3.s</a> militære aksjoner i Norge våren 1537 da den siste katolske erkebiskopen <a class="crossref" href="http://snl.no/Olav_Engelbrektsson">Olav Engelbrektsson</a> flyktet fra landet, og de andre biskopene ble avsatt. Riksrådet og kirken hadde i senmiddelalderen fremmet norske interesser, dels uavhengig av og i opposisjon til kongemakten.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-%C3%98kt_makt_til_dansk_adel_og_konge"> <h3 class="l-article__subheading"> Økt makt til dansk adel og konge </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den danske adelen kom i nært samarbeid med kongemakten til å befeste sin maktstilling i Norge etter 1537. De kom blant annet til å dominere det norske <a class="crossref" href="http://snl.no/len">lenssystemet</a> og sikre seg inntekter fra Norge. Samtidig ble <a class="crossref" href="http://snl.no/geistlighet">geistligheten</a> (presteskapet) ved reformasjonen en del av statsapparatet uten selvstendig handlingsrom. Det organisatoriske bruddet med den katolske kirkeordningen var totalt, men i praksis gikk Christian 3. fram med en viss forsiktighet i reformasjonsarbeidet. Blant annet var det en viss grad av kontinuitet i overgangen fra <a class="crossref" href="http://snl.no/den_katolske_kirke">katolsk</a> til <a class="crossref" href="http://snl.no/lutherske_kirke">luthersk</a> kirkeordning når det gjaldt prester og <a class="crossref" href="http://snl.no/superintendent">superintendenter</a>, som de nye <a class="crossref" href="http://snl.no/biskop">biskopene</a> kom til å bli hetende.</p> <p>Administrativt var Norge i perioden delt inn i cirka 20 <a class="crossref" href="http://snl.no/len">len</a> av forskjellig størrelse. De ble administrert av lensherrer på vegne av kongen. Vilkårene for å administrere et len kunne variere. Viktigst var slottslenene, som var store enheter knyttet til de viktigste byene og militære anleggene (<a class="crossref" href="http://snl.no/Bohusl%C3%A4n">Båhuslen</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/Akershus_len">Akershus</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Bergenhus_festning">Bergenhus</a> og Trondheim <a class="crossref" href="https://snl.no/len">len</a>). Disse lenene fikk kongemakten i løpet av perioden bedre økonomisk kontroll over, ved at lensherrene i økende grad var pliktig til å levere regnskap over inntekter og utgifter, for så å beholde en viss andel av overskuddet. Dette sto i motsetning til ordningen tidligere i perioden, da lensherren mottok lenet mot en fast avgift, og selv kunne beholde resten av overskuddet.</p> <p>I tillegg til disse viktige lenene fantes en lang rekke mindre len som kunne forlenes bort som pant mot lån til kronen eller som kongelige gunstbevisninger. <a class="crossref" href="https://snl.no/lensherre">Lensherrene</a> hadde i prinsippet ansvaret for alle sider av kongelig administrasjon i sine len, både av økonomisk, militær og juridisk karakter.</p> <p>Lensherrens fremste medhjelper var <a class="crossref" href="http://snl.no/fogd">fogden</a>, som sto for mye av den praktiske forvaltningen i sine embetsdistrikter (fogderier). Fogden var i utgangspunktet personlig knyttet til lensherren. De tette båndene mellom lensherre og fogd kunne føre til embetsmisbruk og <a class="crossref" href="http://snl.no/korrupsjon/jus">korrupsjon</a>, men i løpet av første halvdel av 1600-tallet kom fogden under statlig kontroll som kongelig embetsmann.</p> <p>En av periodens viktigste reformer var en modernisering av rettsstellet på alle nivå. Fra 1590-tallet ble det innført faste <a class="crossref" href="http://snl.no/anke">ankeprosedyrer</a>, slik at saker ikke ble behandlet i høyere rettsinstanser som <a class="crossref" href="http://snl.no/lagting">lagting</a> eller <a class="crossref" href="http://snl.no/herredag">herredag</a> uten først å ha blitt behandlet i lavere instanser (bygdeting, byting). En kongelig utnevnt <a class="crossref" href="http://snl.no/sorenskriver">sorenskriver</a> skulle nå også bistå tingforsamlingene med å føre rettsprotokoll og andre dokumenter. I løpet av 1600-tallet fikk sorenskriveren en mer fremtredende rolle ved tinget, etter hvert som dommer. Sorenskrivernes rettsprotokoller, <a class="crossref" href="http://snl.no/tingbok">tingbøkene</a>, er en fremragende kilde til å belyse forskjellige sider av 1600- og 1700-tallets historie.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Krigsdeltakelse_og_skattepress"> <h3 class="l-article__subheading"> Krigsdeltakelse og skattepress </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-47684"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-47684" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/47684/standard_1_norge-historie-grenseendringer.png" alt="Grenseendringer 1600- og 1700-tallet" width="987" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/47684/standard_1_norge-historie-grenseendringer.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Grenseendringene på 1600- og 1700-tallet. Trondhjems len (skravert) ble avstått ved freden i Roskilde 1658, men vunnet tilbake ved freden i København i 1660. Etter 1660 har det ikke vært grenseendringer i Norge, men grensen i nord ble først fastsatt ved traktater senere. – Se også artikkel om riksgrensen.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Grenseendringer 1600- og 1700-tallet</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den tette politiske tilknytningen til Danmark gjorde at Norge ble trukket inn i de krigene som ble ført med <a class="crossref" href="http://snl.no/Sverige">Sverige</a> om makten i <a class="crossref" href="http://snl.no/%C3%98stersj%C3%B8en">Østersjøen</a> og på <a class="crossref" href="http://snl.no/Nordkalotten">Nordkalotten</a>. <a class="crossref" href="http://snl.no/Den_nordiske_sju%C3%A5rskrig">Den nordiske sjuårskrigen</a> (1563–1570) rammet Norge hardt, mens man merket mindre til <a class="crossref" href="http://snl.no/Kalmarkrigen">Kalmarkrigen</a> (1611–1613). Ingen av disse krigene førte til noen territoriale endringer, men de viste hvor svakt riket var militært. Dette var bakgrunnen for at en egen norsk hær ble besluttet opprettet, endelig organisert i 1641 med 6300 bondesoldater, 500 ryttere samt borgervæpningen i byene.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/H%C3%A6ren">Hæren</a> fikk sin ilddåp under <a class="crossref" href="http://snl.no/Hannibalfeiden">Hannibalfeiden</a> (1643–1645). Til tross for vellykket militær innsats fra de norske styrkene måtte <a class="crossref" href="http://snl.no/Christian_4">Christian 4.</a> ved freden i <a class="crossref" href="http://snl.no/Br%C3%B6msebro">Brömsebro</a> (1645) avstå <a class="crossref" href="http://snl.no/J%C3%A4mtland/landskap_i_Sverige">Jemtland</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Herjedalen">Herjedalen</a>. Revansjekrigene (1657–1660) førte til at Norge ved freden i <a class="crossref" href="http://snl.no/Roskilde">Roskilde</a> i 1658 måtte gi fra seg Trondheim len og <a class="crossref" href="http://snl.no/Bohusl%C3%A4n">Båhuslen</a>, men det ble tilbakeført ved freden i 1660.</p> <p>De mange krigene førte til et økt skattepress i Norge, fra rundt 10 000 <a class="crossref" href="http://snl.no/riksdaler">riksdaler</a> i året i andre halvdel av 1500-tallet til opp mot 280 000 riksdaler i året på midten av 1600-tallet. Selv om skattepresset på de norske bøndene var hardt og økte utover 1600-tallet, var likevel byrdene for de danske bønder tyngre. Disse hadde på sin side færre militære forpliktelser enn de norske bøndene.</p> <p>Den norske befolkningen var også utsatt for indirekte beskatning gjennom toll i større grad enn den danske befolkningen, på grunn av rikets mer utadvendte økonomi. Betydningen av å ha en lojal norsk bondehær har antagelig veid tungt når man i enevoldstiden kan merke en viss bondevennlig innstilling fra statsmaktens side overfor de norske bøndene.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Befolkningsvekst_og_%C3%B8konomisk_vekst"> <h3 class="l-article__subheading"> Befolkningsvekst og økonomisk vekst </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18059"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-18059" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/18059/standard_compressed_Geelkerck_1648.jpg" alt="" width="1200" height="831" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18059/standard_Geelkerck_1648.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Christiania med <a href="http://snl.no/Akershus_slott_og_festning">Akershus festning</a> og kvadraturen. <a href="http://snl.no/Isaac_van_Geelkerck">Isaac van Geelkercks</a> Christianiakart fra 1648.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author"> Isaac van Geelkerck</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-8439"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-8439" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/8439/standard_compressed_norge_historie4.jpg" alt="" width="1200" height="668" data-alt-url="https://media.snl.no/media/8439/standard_norge_historie4.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Fra begynnelsen av 1600-tallet, under <a href="http://snl.no/Christian_4">Christian 4</a>s regjeringstid, ble <a href="http://snl.no/bergverksdrift">bergverksdrift </a>en viktig næringsvei i Norge. Gruvedrift ble startet både på <a href="http://snl.no/Kongsberg_S%C3%B8lvverk">Kongsberg </a>og Røros. Her et stikk som viser en <a href="http://snl.no/masovn">masovn </a>på <a href="http://snl.no/B%C3%A6rums_Verk">Bærums Verk</a> på slutten av 1600-tallet.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">C. A. Lorentzen</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Demografisk og økonomisk var perioden preget av en akselererende vekst. Tilbakegangen og stillstanden etter <a class="crossref" href="https://snl.no/svartedauden">pestepidemiene</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge_i_senmiddelalderen">senmiddelalderen</a> ble nå avløst av folkevekst, gjenrydding av <a class="crossref" href="http://snl.no/%C3%B8deg%C3%A5rd">ødegårder</a> og fremveksten av nye næringer.</p> <p>Omkring 1500 er folketallet blitt beregnet til noe under 200 000, rundt 1650 var tallet kommet opp i vel 400 000, mens det ved folketellingen i 1801 var steget til cirka 880 000. Særlig fra 1600-tallet ser vi at mange gårder som hadde ligget øde fra senmiddelalderen, ble tatt opp igjen. En del <a class="crossref" href="http://snl.no/nyrydding">nyrydding</a> skjedde også, og åkerarealet på de gamle gårdene, særlig på <a class="crossref" href="http://snl.no/%C3%98stlandet">Østlandet</a>, økte kraftig fra slutten av 1600-tallet.</p> <p>Økonomisk fremgang i jordbruket førte til voksende sosial ulikhet i bondesamfunnet. Fremveksten av et nytt næringsliv (<a class="crossref" href="http://snl.no/sagbruk">sagbruk</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/bergverksdrift">bergverk</a> og lignende) ga også landet økonomiske ressurser som tillot en økt import av korn og andre matvarer.</p> <p>Ved <a class="crossref" href="http://snl.no/reformasjonen">reformasjonen</a> ble kirkegodset lagt under staten, som derved kom til å bli eier av halvparten av all dyrket jord i riket. Deler av dette krongodset ble solgt under statsfinansielle vanskeligheter på 1600-tallet til borgere og embetsmenn. Vilkårene for leilendingene ble ofte betydelig tyngre under den nye eierklassen. Fra slutten av 1600-tallet kan man i deler av landet merke en økende overgang til bondeselveie, som så i sin tur stimulerte utviklingen av <a class="crossref" href="http://snl.no/husmann">husmannsvesenet</a> og nyrydding. I de nordlige landsdelene skjedde denne overgangen til selveie først på slutten av 1800-tallet.</p> <p>Det viktigste nye i næringslivet på 1500-tallet var trelastutskipningen. Innføringen av vannsaga (<a class="crossref" href="http://snl.no/oppgangssag">oppgangssaga</a>) omkring 1520 var svært viktig, og en forutsetning for å tilfredsstille det økende behov for <a class="crossref" href="http://snl.no/trelast">trelast</a> i <a class="crossref" href="http://snl.no/Nederland">Nederland</a> og senere <a class="crossref" href="http://snl.no/England">England</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Skottland">Skottland</a>. Denne omsetningen var til å begynne med på bøndenes hender, men etter hvert som avskogingen i kyststrøkene gjorde det nødvendig å hente tømmer fra innlandet, overtok byborgere trelasteksporten som nå ble samlet om de store elvemunningene. Her vokste nye <a class="crossref" href="http://snl.no/ladested">ladesteder</a> frem, som for eksempel <a class="crossref" href="http://snl.no/Arendal">Arendal</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/Larvik">Larvik</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/Halden">Halden</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Bragernes">Bragernes</a>.</p> <p>De bedrede mulighetene for norsk næringsliv fikk mange utlendinger til å slå seg ned i Norge. Ved siden av <a class="crossref" href="http://snl.no/kapital">kapital</a> brakte de med seg innsikt i moderne teknikk og handelsvirksomhet. Det nye borgerskapet, godt hjulpet av statsmakten og sammen med økt konkurranse fra hollendere og engelskmenn, klarte etter hvert også å bryte <a class="crossref" href="http://snl.no/hansa">hanseatenes</a> <a class="crossref" href="http://snl.no/monopol">monopol</a> over tørrfiskeksporten fra Bergen. Den indre oppløsningen i <a class="crossref" href="http://snl.no/hansa">Hansaforbundet</a> fra 1500-tallet bidro sterkt til denne utvikling. Borgerskapet i Bergen fikk dermed tilgang fra tyske kjøpmenn som brøt med <a class="crossref" href="http://snl.no/Det_tyske_kontor">Kontoret</a> og lot seg registrere som norske borgere.</p> <p>På 1500-tallet begynte et omfattende <a class="crossref" href="http://snl.no/sildefiske">sildefiske</a> langs norskekysten, og <a class="crossref" href="http://snl.no/sild">sild</a> ble en viktig eksportvare, ofte samlet om større kjøpmenn i de såkalte sildehavnene. På 1500-tallet ble det også gjort forsøk på <a class="crossref" href="http://snl.no/gruvedrift">gruvedrift</a>, men driften kom for alvor først i gang på 1600-tallet, for eksempel ved grunnleggelsen av <a class="crossref" href="http://snl.no/Kongsberg_S%C3%B8lvverk">Kongsberg sølvverk</a> 1624 og <a class="crossref" href="http://snl.no/R%C3%B8ros_Kobberverk">Røros kopperverk</a> 1644.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Eneveldet_(1660%E2%80%931814)"> <h2 class="l-article__subheading"> Eneveldet (1660–1814) </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18057"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/18057/standard_compressed_Frederik_3.jpg" alt="" width="411" height="600" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18057/standard_Frederik_3.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Under <a href="http://snl.no/Frederik_3%2Fdansk-norsk_konge">Frederik 3</a> ble <a href="http://snl.no/enevelde">eneveldet </a>innført i Danmark og Norge.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">J. P. Trap</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Fram til 1660 styrte kongemakten i Danmark sammen med <a class="crossref" href="http://snl.no/riksr%C3%A5d">riksrådet</a>, bestående av representanter for den danske adelen. Men krigene med Sverige førte rikene ut i en omfattende økonomisk og politisk krise i 1660. For å finne løsninger på krisen kalte kongen sammen et nasjonalt <a class="crossref" href="http://snl.no/stenderm%C3%B8ter">stendermøte</a> høsten 1660 som han skulle rådføre seg med. Store deler av forsamlingen kom kongen i møte i ønsket om økt skattlegging for å redde rikenes finanser. Adelen var imidlertid ikke villig til å bidra med skatter, det stred mot deres privilegium om skattefrihet. Dette skapte en fastlåst situasjon, og ga kongen mulighet for å gjennomføre et regelrett kupp der adelen ble politisk umyndiggjort.</p> <p>Representanter for Danmarks <a class="crossref" href="http://snl.no/stender">stender</a> hyllet <a class="crossref" href="http://snl.no/Frederik_3%2Fdansk-norsk_konge">Frederik 3</a> som arvekonge høsten 1660 og overlot til ham å gi rikene en ny <a class="crossref" href="http://snl.no/forfatning">forfatning</a>. Året etter fortok en stenderforsamling i Norge den samme hyllingen. Bakgrunnen var krisesituasjonen rikene hadde vært utsatt for under krigene 1657–1660 (<a class="crossref" href="https://snl.no/Krabbekrigen">Krabbekrigen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Bjelkefeiden">Bjelkefeiden</a>), og rikenes ødelagte finanser etter krigene. Den danske adelens maktstilling ble dermed svekket og grunnlaget lagt for den eneveldige kongemakten som skulle prege resten av unionstiden med Danmark.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-%C3%98kt_makt_til_embetsstanden"> <h3 class="l-article__subheading"> Økt makt til embetsstanden </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-202992"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-202992" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/202992/standard_compressed_lossy-page1-2971px-Dok-9_Arveenevoldsregjeringsakten_1661.TIF_1_.jpg" alt="Arveenevoldsregjeringsakten for Norge" width="1200" height="924" data-alt-url="https://media.snl.no/media/202992/standard_lossy-page1-2971px-Dok-9_Arveenevoldsregjeringsakten_1661.TIF_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Ved arveenevoldsregjeringsakten av januar 1661 ble <a class="crossref" href="https://snl.no/enevelde">eneveldet</a> innført i <a class="crossref" href="https://snl.no/Danmark">Danmark</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge">Norge</a>. Prinsippene ble utformet av <a class="crossref" href="https://snl.no/Peder,_greve_Griffenfeld">Peder Schumacher</a> (Griffenfeld) i <a class="crossref" href="https://snl.no/Kongeloven">Kongeloven</a> av 1665. Etter 1660 ble statsforvaltningen overdratt til kollegiestyret, mens det i lokalforvaltningen nå ble kongelig utnevnte <a class="crossref" href="https://snl.no/embetsmann">embetsmenn</a>; <a class="crossref" href="https://snl.no/Fylkesmenn_og_amtmenn_(stiftamtmenn)_siden_1671">amtmenn</a><em>,</em> istedenfor de tidligere så mektige <a class="crossref" href="https://snl.no/lensmann/innehaver_av_len">lensherrer</a>.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Dok-9_Arveenevoldsregjeringsakten_1661.TIF">Arveenevoldsregjeringsakten for Norge</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Borgerstand og menig allmue 1661</span>/Riksarkivet. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-202993"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-202993" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/202993/standard_compressed_Karlsten.jpg" alt="Karlsten" width="768" height="512" data-alt-url="https://media.snl.no/media/202993/standard_Karlsten.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Karlsten festning i Marstrand var et av Sveriges sterkeste forsvarsverk mot Danmark-Norge. Karlsten ble inntatt av norske styrker under Gyldenløve.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://kmb.raa.se/cocoon/bild/show-image.html?id=16000300016952">Karlsten</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Jan Eve Olsson</span>/Riksantikvarieämbetet. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Selve overgangen til <a class="crossref" href="http://snl.no/enevelde">enevelde</a> fikk lite å si for Norges stilling overfor Danmark. Så lenge Norge ble styrt fra København, med dansker i alle ledende stillinger både i sentraladministrasjonen og i lokalforvaltningen, ble forholdene i virkeligheten mye som før. Ved innføringen av eneveldet ble <a class="crossref" href="http://snl.no/riksr%C3%A5d">riksrådet</a> oppløst, og kongen styrte sammen med kollegier («departementer») han selv oppnevnte. I regjeringskollegiene ble både danske og norske saker behandlet, og avgjørelsen av sakene lå hos kongen.</p> <p>Men da de senere enevoldskonger i lange perioder var uskikket til å styre, kom den virkelige makten i økende grad til å ligge hos sentralforvaltningen og <a class="crossref" href="https://snl.no/embetsstanden">embetsstanden</a> alene, uten synderlig kongelig deltakelse.</p> <p>Selv om kontrollen med embetsstanden var temmelig mangelfull, kan det ikke påvises mye direkte maktmisbruk. Dette kan til en viss grad ha sammenheng med at de norske bøndene var svært våkne overfor embetsmenns krenkelse av gjeldende lov og rett, ikke minst når det gjaldt fogdenes skatteinnkreving. De mange klagene som kom inn til kongen, ble en viktig kontrollmulighet av embetsmennene i Norge.</p> <p>Lokalforvaltningen ble under eneveldet i høyere grad enn tidligere avhengig av kongemakten. Lensherrene, som hadde hatt store oppgavefelt, ble nå avløst av <a class="crossref" href="https://snl.no/amtmann">amtmenn</a>, kongelige embetsmenn på fast lønn, som ikke hadde noe med militærvesenet eller med inndriving av skatter å gjøre. Skattene ble oppkrevd av <a class="crossref" href="https://snl.no/fogd">fogdene,</a> som betalte inn direkte til <a class="crossref" href="http://snl.no/rentekammeret">rentekammeret</a> i København eller til den norske <a class="crossref" href="http://snl.no/Zahlkassen">Zahlkasse</a> som senere ble opprettet.</p> <p>Militærstellet ble administrert gjennom de militære kommandostrukturene, som regel med en kommanderende general for Norge som det viktigste leddet. Kontrollen med bergverkssektoren ble overdratt til et eget <a class="crossref" href="http://snl.no/Bergamtet">bergamt</a>, med hovedsete på <a class="crossref" href="http://snl.no/Kongsberg/kommune_i_Buskerud">Kongsberg</a>.</p> <p>Hovedprinsippet var at all makt, politisk, militær og økonomisk, skulle samles hos den eneveldige kongen i København. Derfra skulle rikene styres som én stat. Men når forbindelsen mellom Norge og Danmark ble brutt under krig, ble det nødvendig med midlertidige norske statsinstitusjoner som en fellesmyndighet for hele landet. <a class="crossref" href="http://snl.no/stattholder">Stattholderembetet</a>, som var etablert allerede i 1570-årene, kunne dermed periodevis fylles med reell makt, mens det i lange perioder også kunne stå ubesatt.</p> <p>Under <a class="crossref" href="http://snl.no/sk%C3%A5nske_krig">Den skånske krig</a> (i Norge kalt «<a class="crossref" href="http://snl.no/Gyldenl%C3%B8vefeiden">Gyldenløvefeiden</a>») i 1675–1679 fikk for eksempel stattholderen <a class="crossref" href="http://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve">Ulrik Frederik Gyldenløve</a> en utstrakt myndighet, både militært og sivilt. Det samme gjaldt under <a class="crossref" href="http://snl.no/Den_store_nordiske_krig">Den store nordiske krig</a> (1700 og 1709–1721) for regjeringskollegiet <a class="crossref" href="http://snl.no/Slottsloven_p%C3%A5_Akershus">Slottsloven</a> og for Gyldenløves sønn stattholder <a class="crossref" href="https://snl.no/Woldemar_L%C3%B8vendal">Woldemar Løvendal</a> i 1710-1712. Under <a class="crossref" href="http://snl.no/Norge_under_Napoleonskrigene">Napoleonskrigene</a> hadde Norge en egen regjeringskommisjon 1807–1810, og i 1813 ble tronfølgeren <a class="crossref" href="http://snl.no/Christian_Frederik">Christian Frederik</a> utstyrt med omfattende fullmakter for å styre landet i kongens navn.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Spent_forhold_til_Sverige"> <h3 class="l-article__subheading"> Spent forhold til Sverige </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18056"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/18056/standard_compressed_Victory_at_Narva.jpg" alt="" width="680" height="501" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18056/standard_Victory_at_Narva.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p><a href="http://snl.no/Den_store_nordiske_krig">Den store nordiske krig</a> foregikk fra 1700 til 1721. Maleriet fra slaget ved <a href="http://snl.no/Narva/by">Narva </a>i november 1700, da svenskene under <a href="http://snl.no/Karl_12">Karl 12</a> slo <a href="http://snl.no/Peter_den_store">Peter den store</a>. <em>Seieren ved Narva </em>ble malt i 1907–1910 av den svenske historiemaleren <a href="http://snl.no/Gustaf_Cederstr%C3%B6m">Gustaf Cederström</a>.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Gustaf Cederström</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Under <a class="crossref" href="http://snl.no/Christian_5">Christian 5</a> (1670–1699) og <a class="crossref" href="http://snl.no/Frederik_4/dansk-norsk_konge">Frederik 4</a> (1699–1730) var Danmark-Norges utenrikspolitikk preget av det spente forholdet til <a class="crossref" href="http://snl.no/Sverige">Sverige</a>. Et forsøk på å vinne tapte områder tilbake førte til <a class="crossref" href="http://snl.no/sk%C3%A5nske_krig">Den skånske krig</a> (1675–1679). <a class="crossref" href="http://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve">Ulrik Frederik Gyldenløve</a> hadde fortsatt <a class="crossref" href="http://snl.no/Hannibal_Sehested">Hannibal Sehesteds</a> arbeid med å bygge opp den norske hæren, og dens slagkraft viste seg ved seieren over den tallmessig overlegne svenske bondehæren ved <a class="crossref" href="http://snl.no/Uddevalla">Uddevalla</a>. Krigen sluttet uten noen territoriale forandringer.</p> <p>Heller ikke Danmark-Norges deltagelse i <a class="crossref" href="http://snl.no/Den_store_nordiske_krig">Den store nordiske krig</a> (1709–1720) brakte grenseendringer. Uavklarte grenseforhold i nordområdene ble derimot avklart gjennom oppmålings- og kartleggingsarbeid fram mot 1750-tallet, og traktatfestet i 1751. Et viktig resultat av dette var samenes rett til fri <a class="crossref" href="http://snl.no/reindrift">reindrift</a> og ferdsel på tvers av riksgrensen. Denne bestemmelsen ble nedfelt i den såkalte «<a class="crossref" href="http://snl.no/Lappekodisillen">Lappekodisillen</a>», et tillegg til traktaten i 1751.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-I_krig_med_Storbritannia"> <h3 class="l-article__subheading"> I krig med Storbritannia </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18058"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/18058/standard_compressed_387992.501.jpg" alt="" width="425" height="550" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18058/standard_387992.501.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>2. september 1807 ble København angrepet av Storbritannia. Noen dager senere måtte Danmark utlevere den dansk-norske flåten til angriperne, det såkalte <a class="crossref" href="http://snl.no/Fl%C3%A5teranet_i_1807">Flåteranet</a>. Maleriet<em> Københavns bombardement </em>av <a href="http://snl.no/Christoffer_Wilhelm_Eckersberghttp://">Christoffer Wilhelm Eckersberg</a>.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Christoffer Wilhelm Eckersberg</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Dansk-norsk utenrikspolitikk tok fra 1720-tallet av sikte på å holde helstaten utenfor krigene mellom de europeiske maktene og hevde retten til å handle fritt med de krigførende stater. Dette kom til å bety mye for Norges økonomiske liv. Handelsflåten var i sterk vekst, og den viktige trelastutførselen til Storbritannia hadde høykonjunktur.</p> <p>I 1807, under <a class="crossref" href="https://snl.no/Napoleonskrigene">Napoleonskrigene</a>, inngikk keiser <a class="crossref" href="http://snl.no/Napoleon_1_Bonaparte">Napoleon Bonaparte</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/Aleksander_1_Pavlovitsj">tsar Alexander 1</a> av Russland og kong <a class="crossref" href="http://snl.no/Fredrik_Vilhelm_3">Frederik Wilhelm 3</a> av <a class="crossref" href="https://snl.no/Preussen">Preussen</a> en fredsavtale, kalt freden i <a class="crossref" href="https://snl.no/Sovjetsk">Tilsit</a>. Denne inneholdt en bestemmelse om at Danmark-Norge skulle tvinges til å gjennomføre <a class="crossref" href="http://snl.no/fastlandssperringen">fastlandssperringen</a>, som gikk ut på stenge britisk handel ute fra det europeiske fastlandet. Dette førte til at Storbritannia ville sikre seg mot at den dansk-norske flåten falt i franske hender. Den 2. september 1807 startet britene et bombardement av København som endte med at Danmark måtte utlevere den dansk-norske flåten til Storbritannia, det såkalte <a class="crossref" href="http://snl.no/Fl%C3%A5teranet_i_1807">«flåteranet</a>».</p> <p>Angrepet på København og bortføringen av flåten førte til at Frederik 6 erklærte Storbritannia krig. Fra dansk synspunkt var dette forståelig, men en krig med Storbritannia var ruinerende for Norges handel og skipsfart, fordi trelasteksporten stoppet opp og fordi Storbritannia som herre på havet kunne stoppe Norges handel med andre land. Fra 1809 åpnet Storbritannia for norske fartøyer gjennom <a class="crossref" href="http://snl.no/lisensfart">lisensfarten</a> , der den britiske regjeringen utstedte lisens til import på nøytralt fartøy av visse varer fra fiendtlige land. Dette lettet de økonomiske vanskelighetene noe, og skapte til dels en kunstig høykonjunktur.</p> <p>Den dansk-norske helstatens skjebne var imidlertid nært knyttet til utfallet av <a class="crossref" href="http://snl.no/Napoleonskrigene">Napoleonskrigene</a>; seiret koalisjonen mot <a class="crossref" href="http://snl.no/Napoleon_1_Bonaparte">Napoleon</a>, var det trolig at Norge ville gå tapt for Danmark. Dette hang sammen med at <a class="crossref" href="http://snl.no/Karl_Johan">Karl Johan</a> hadde fått gjennomslag for en endring av Sveriges utenrikspolitikk. Kravet på <a class="crossref" href="http://snl.no/Finland">Finland</a> ble oppgitt, og Sverige fikk britisk-russisk støtte for sitt krav om Norge som erstatning for det tapte Finland mot å slutte seg til Napoleons motstandere.</p> <p>Da Napoleon så tapte krigen på kontinentet betydde det slutten på Danmark-Norge. Ved <a class="crossref" href="http://snl.no/Kielfreden">Kielfreden</a> 14. januar 1814 ble så Norge avstått til Sverige, mens Danmark beholdt <a class="crossref" href="http://snl.no/Island">Island</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/F%C3%A6r%C3%B8yene">Færøyene</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Gr%26amp%3B%23xF8%3Bnland">Grønland</a>.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Napoleonskrigene">Napoleonskrigene</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge_under_napoleonskrigene">Napoleonskrigene i Norge</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/krigen_mellom_Norge_og_Sverige_i_1808%E2%80%931809">krigen mot Sverige i 1808–1809</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/krigen_i_1814">krigen i 1814</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Merkantilisme_og_byprivilegier"> <h3 class="l-article__subheading"> Merkantilisme og byprivilegier </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-202997"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-202997" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/202997/standard_compressed_Fort_Dansborg.jpg" alt="Fort Dansborg" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/202997/standard_Fort_Dansborg.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Festningen Dansborg i den dansk-norske ostindiske kolonien <a href="https://snl.no/Trankebar">Trankebar</a>. Kolonien ble først administrert av Ostindisk Kompagni fra etableringen frem til 1732, deretter av <a class="crossref" href="https://snl.no/Asiatisk_Kompagni">Asiatisk Kompagni</a> frem til 1777. Etter det ble den administrert som dansk-norsk (etter 1814 kun dansk) <a class="crossref" href="https://snl.no/kronkoloni">kronkoloni</a>, frem til den ble solgt til det britiske <a class="crossref" href="https://snl.no/East_India_Company">East India Company</a> i 1845.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fort_Dansborg.JPG">Fort Dansborg</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Esben Agersnap</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="http://snl.no/merkantilismen">Merkantilistiske</a> grunnsetninger preget næringslovgivningen gjennom størstedelen av enevoldstiden. Det ble bevisst lagt opp til en helstatspolitikk der Danmark og Norge skulle utgjøre en økonomisk enhet. Således fikk Danmark <a class="crossref" href="http://snl.no/kornmonopol">kornmonopol</a> i det sønnafjelske Norge i 1735, mens et tilsvarende norsk jernmonopol ble innført i Danmark.</p> <p>Ved <a class="crossref" href="http://snl.no/byprivilegier">byprivilegiene</a> av 1662 ble all trelasthandel konsentrert i byene, der borgerne fikk enerett til å kjøpe <a class="crossref" href="http://snl.no/trelast">trelast</a> av bønder og sagbrukseiere. Riksstyret så gjerne at det ble skapt en kapitalsterk borgerklasse i byene, blant annet fordi man anså at dette var den beste garanti for å oppnå høye eksportpriser og derved større inntekter til <a class="crossref" href="http://snl.no/statskassen">statskassen</a> av utførselstollen. Bestemmelsen av 1688 om de såkalte kvantumsager regulerte avvirkningen. Et begrenset antall sager skulle ha anledning til å skjære et visst kvantum bord og planker for <a class="crossref" href="http://snl.no/eksport">eksport</a> (se <a class="crossref" href="http://snl.no/sagbruksprivilegier">sagbruksprivilegiene</a>).</p> <p>Ved byprivilegiene av 1662 fikk hver by sitt faste område der den hadde enerett til handelen (<a class="crossref" href="http://snl.no/cirkumferens">cirkumferens</a>). <a class="crossref" href="http://snl.no/Fredrikstad">Fredrikstad</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/T%C3%B8nsberg">Tønsberg</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/Skien">Skien</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Stavanger">Stavanger</a> fikk forholdsvis begrensede områder, mens <a class="crossref" href="http://snl.no/Christiania%2FOslo">Christiania</a> fikk størstedelen av Østlandet og <a class="crossref" href="http://snl.no/Kristiansand">Kristiansand</a> fikk <a class="crossref" href="http://snl.no/S%C3%B8rlandet%2Flandsdel">Sørlandet</a>. <a class="crossref" href="http://snl.no/Bergen">Bergen</a> fikk <a class="crossref" href="http://snl.no/Vestlandet">Vestlandet</a> og delte rettigheter med <a class="crossref" href="http://snl.no/Trondheim">Trondheim</a> i <a class="crossref" href="http://snl.no/Nordland">Nordland</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Finnmark">Finnmark</a>; Trondheim hadde dessuten hele Trøndelag som sin <a class="crossref" href="http://snl.no/cirkumferens">cirkumferens</a>.</p> <p>Denne sentraliseringstendens til fordel for byene skulle føre til stadig strid mellom byer og <a class="crossref" href="http://snl.no/ladested">ladesteder</a>. Særlig bitter ble denne striden på Sørlandet, der trelasthandelen hadde skapt en rekke blomstrende ladesteder, som <a class="crossref" href="http://snl.no/Ris%C3%B8r">Risør</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/Arendal%2Ftettstedet">Arendal</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Flekkefjord">Flekkefjord</a>. Innbyggerne her motsatte seg så bestemt og utholdende de kongelige påbud om å flytte sin virksomhet til Kristiansand at riksstyret måtte gi etter.</p> <p>I byene var det bare de som hadde <a class="crossref" href="http://snl.no/borgerskap">borgerskap</a> som hadde rett til å drive handel. Borgerskapet gikk som regel i arv fra far til sønn, og var meget vanskelig å oppnå for en ny mann. Enker kunne imidlertid også drive virksomheten etter sin avdøde mann. Borgerstanden kom dermed til å utgjøre en lukket krets, hovedsakelig bestående av etterkommere av innvandrere fra Danmark, Nord-Tyskland, <a class="crossref" href="http://snl.no/Nederland">Nederland</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Skottland">Skottland</a>.</p> <p>Under borgerne stod <a class="crossref" href="http://snl.no/h%C3%B8ker">høkerne</a>, som hadde rett til å drive småhandel med visse varer. <a class="crossref" href="http://snl.no/h%C3%A5ndverk">Håndverket</a> ble forsøkt gjort til en eksklusiv bynæring, og håndverkerne organisert i <a class="crossref" href="http://snl.no/laug">laug</a> med strenge reguleringsbestemmelser om antall <a class="crossref" href="http://snl.no/mester">mestere</a> og varenes pris og kvalitet.</p> <p>Mangelen på <a class="crossref" href="http://snl.no/kapital">kapital</a> var en alvorlig <a class="crossref" href="http://snl.no/hemsko">hemsko</a> for utviklingen av det norske næringslivet. Den engelske <a class="crossref" href="http://snl.no/Navigasjonsakten">navigasjonsakten</a> (1651) kom til å støtte opp om den aktive norske <a class="crossref" href="http://snl.no/skipsfart">skipsfarten</a>. Frem til 1690-årene økte således <a class="crossref" href="http://snl.no/tonnasje">tonnasjen</a> til det flerdobbelte.</p> <p>På 1600-tallet ble <a class="crossref" href="http://snl.no/jernverk">jernverkene</a> utvidet, og det ble gjort flere <a class="crossref" href="http://snl.no/kobber">kobberfunn</a>. <a class="crossref" href="http://snl.no/R%C3%B8ros_Kobberverk">Røros</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/L%C3%B8kken%2Ftettsted">Løkken</a> gruver ga til sine tider godt utbytte, men tross monopoler og privilegier ble bergverksdriften i det store og hele en risikabel forretning. <a class="crossref" href="http://snl.no/Norsk_fiskerihistorie">Fisket</a> ga i denne perioden vekslende utbytte. De nye fangstmetodene, <a class="crossref" href="http://snl.no/line">line</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/garn/fiskegarn">garn</a>, kunne i gode fiskeår bidra til at <a class="crossref" href="http://snl.no/t%C3%B8rrfisk">tørrfisk</a>- og <a class="crossref" href="http://snl.no/klippfisk">klippfiskeksporten</a> ga rikt utbytte både til produsenter og kjøpmenn.</p> <p>Etter regjeringsskiftet i 1784 skjedde det en <a class="crossref" href="http://snl.no/liberalisere">liberalisering</a> av økonomien. Mange handelsreguleringer ble opphevet, og nye beskyttelsestollsatser ble redusert. For eksempel ble handelen på <a class="crossref" href="http://snl.no/Finnmark">Finnmark</a> frigitt i 1789, hånd i hånd med at <a class="crossref" href="http://snl.no/Troms%C3%B8">Tromsø</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/Hammerfest">Hammerfest</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Vard%C3%B8">Vardø</a> fikk <a class="crossref" href="http://snl.no/byprivilegier">byprivilegier</a>. <a class="crossref" href="http://snl.no/sagbruksprivilegier">Sagbruksprivilegiene</a> ble mindre strenge ved opphevelsen av kvantumsbestemmelsene i 1795, og i 1788 ble <a href="http://snl.no/korn/gressarter#menuitem1">kornmonopolet</a> opphevet.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Bondereising_og_sosiale_forskjeller"> <h3 class="l-article__subheading"> Bondereising og sosiale forskjeller </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18060"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-18060" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/18060/standard_compressed_Lofthus-1800a.jpg" alt="" width="772" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18060/standard_Lofthus-1800a.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p><a href="http://snl.no/Christian_Jensen_Lofthuus">Christian Jensen Lofthuus</a>' reskript 25. april 1800 til Stiftamtmannen i Kristiansand om fangene i Lofthuus-saken, side 1. (Statsarkivet i Kristiansand, Stiftamtmannen i Kristiansand, 543.)</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <a itemprop="author" href="http://www.arkivverket.no/arkivverket">Riksarkivet</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>For den økonomiske helstatspolitikken med dens merkantilistiske grunnsetninger hadde ikke <a class="crossref" href="http://snl.no/jordbruk">jordbruket</a> samme interesse som bynæringene. Reformene i dansk jordbruk (<a class="crossref" href="http://snl.no/Landboreformene">landboreformene</a>) hadde en så spesiell dansk forutsetning og bakgrunn at tilsvarende reformer ikke var aktuelle i Norge. Likevel gjorde nye tanker seg gjeldende, ikke minst formidlet gjennom de rasjonalistiske prester («<a class="crossref" href="http://snl.no/potetprester">potetprestene</a>»), og en viss fremgang var det å spore i enkelte strøk av landet når det gjaldt et mer rasjonelt jordbruk.</p> <p><a class="crossref" href="http://snl.no/byprivilegier">Byprivilegiene</a>, <a class="crossref" href="http://snl.no/sagbruksprivilegier">kvantumsagene</a>, pliktarbeid og <a class="crossref" href="http://snl.no/skyssvesenet">skyssplikt</a> medvirket sterkt til økt misnøye blant bøndene. I tillegg kom at bøndene følte skattebyrdene tyngst, da skatteutskrivningen ikke skjedde etter inntekt, men etter <a class="crossref" href="http://snl.no/matrikkelskyld">matrikkelskylden</a>. Misnøyen rettet seg ikke bare mot kongens politikk, men også mot embetsmenn og kjøpmenn som man mente utnyttet sine stillinger til å utsuge bøndene. Disse motsetningsforholdene ga seg utslag i sosiale protester som <a class="crossref" href="https://snl.no/strilekrigen">strilekrigen</a> (1765) og Lofthuusbevegelsen (1786–1787) (se <a class="crossref" href="http://snl.no/Christian_Jensen_Lofthuus">Christian Jensen Lofthuus</a>).</p> <p>Den sterke folkeveksten i perioden førte fra midten av 1600-tallet til en sterk sosial og økonomisk differensiering i bondesamfunnet. Nye sosiale grupper var <a class="crossref" href="https://snl.no/husmann">husmenn</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/strandsitter">strandsittere</a>. Felles for disse gruppene var at de ikke eide eller leide matrikulert jord fordi deres bruk var så små at det ikke var hensiktsmessig å skattlegge dem. I stedet var brukene skilt ut fra større, matrikulerte gårder, og husmennene og strandsitterne hadde økonomiske forpliktelser i form av leie og/eller pliktarbeid overfor eierne av disse gårdene.</p> <p>På Østlandet og deler av Trøndelag kunne pliktarbeidet bli omfattende, og den sosiale avstanden mellom bonde- og husmannshusholdet ble stor. På Vestlandet var forskjellene mellom disse sosiale gruppene langt mindre, det samme gjaldt omfanget av pliktarbeid og andre ytelser. Husmenn og strandsittere utgjorde en arbeidskraftreserve som delvis hadde sitt utkomme fra jordbruk, men også hadde inntekter fra håndverk, tømmernæring, fiske og arbeid i bergverkssektoren.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Nasjonal_orientering"> <h3 class="l-article__subheading"> Nasjonal orientering </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-202996"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/202996/standard_compressed_aften_i_Det_Norske_Selskab.jpg" alt="En aften i det Norske Selskab 1780" width="605" height="276" data-alt-url="https://media.snl.no/media/202996/standard_aften_i_Det_Norske_Selskab.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Norske Selskab. En aften i Norske Selskab 1780, malt av Eilif Peterssen 1892. I forgrunnen lent til bordet: Claus Fasting. Sittende fra venstre mot høyre: Johan Herman Wessel med løftet glass, Søren Monrad, Nordahl Brun. Støttet til stolen: Johan Vibe.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">En aften i det Norske Selskab 1780</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Eilif Peterssen, 1892</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: fri </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I løpet av 1700-tallet ble borgerskapet klarere patriotisk og nasjonalt orientert. Dette har sammenheng med den økonomiske fremgangen, men det utslagsgivende har nok vært en voksende motstand mot riksstyrets sterke interesse for å gjøre <a class="crossref" href="https://snl.no/K%C3%B8benhavn">København</a> til helstatens økonomiske midtpunkt. Trelast<a href="http://snl.no/patrisiat">patrisiatet</a> på Østlandet samlet seg i kravet om en egen norsk bank, da behovet for egne kredittinstitusjoner var stort. Samtidig støttet de embetsmennenes ønske om et eget norsk universitet.</p> <p>Disse ønskene ble ikke imøtekommet, fordi regjeringen var redd for alt som kunne gi Norge en friere stilling og svekke unionen. Den norske selvfølelsen førte til en sterk interesse for norsk kultur og historie, i første rekke konsentrert til kretsen omkring <a class="crossref" href="http://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab">Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab</a> i Trondheim og <a class="crossref" href="http://snl.no/Norske_Selskab">Det Norske Selskab i København</a>. Da sensuren ble opphevet under <a class="crossref" href="http://snl.no/Johann_Friedrich_Struensee">Struensee</a> (1770–1772), kom det et betydelig antall skrifter i patriotisk ånd.</p> <p>Selv om det kom frem en viss misnøye både blant bønder og borgere, kan man likevel ikke tale om noen større samlet opposisjon mot dansk styre i Norge. Men for visse kretser, særlig i trelastpatrisiatet på Sør- og Østlandet, var ikke tanken om en løsrivelse fra Danmark og nærmere samarbeid med Sverige helt fremmed.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Brudd_med_Danmark"> <h3 class="l-article__subheading"> Brudd med Danmark </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-202995"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-202995" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/202995/standard_compressed_Kieltraktaten.jpg" alt="Kieltraktaten" width="1200" height="962" data-alt-url="https://media.snl.no/media/202995/standard_Kieltraktaten.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Kieltraktaten, undertegnet i den i samtiden danske byen Kiel, 14. januar 1814.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1330-den-uakseptable-kieltraktaten.html">Kieltraktaten</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Emre Olgun, Riksarkivet i Sverige</span>/Norgeshistorie. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no">CC BY NC SA 4.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-8440"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-8440" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/8440/standard_compressed_norge_historie6.jpg" alt="" width="1200" height="937" data-alt-url="https://media.snl.no/media/8440/standard_norge_historie6.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p><a href="http://snl.no/1814%2FDet_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel">1814</a> er et merkeår i norsk historie. Dette året ble unionen med Danmark oppløst. Norge fikk sin egen grunnlov og kom i union med Sverige. Bildet er et utsnitt av et maleriet <em>Eidsvollsbygningen 19. mai 1814 </em>malt av <a href="http://snl.no/Peder_Balke">Peder Balke</a>. Maleriet tilhører Oslo Børs.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Peder Balke</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-8442"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/8442/standard_compressed_norge-rettsvesen.jpg" alt="" width="567" height="354" data-alt-url="https://media.snl.no/media/8442/standard_norge-rettsvesen.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Maleriet <em>Eidsvold 1814, </em>som nå henger i Stortinget, viser <a href="http://snl.no/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814">riksforsamlingen </a>i 1814. Maleriet er fra 1881.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Oscar Wergeland</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Da meldingen om <a class="crossref" href="http://snl.no/Kiel-freden">Kielfreden</a> og avståelsen av Norge ble kjent for arveprins og stattholder <a class="crossref" href="http://snl.no/Christian_Frederik">Christian Frederik</a>, nektet han å bøye seg for dens bestemmelser. Først hadde han planer om i kraft av sin arverett å la seg utrope til konge, men under <a class="crossref" href="http://snl.no/notabelm%C3%B8tet">notabelmøtet</a> på Eidsvoll 16. februar bøyde han seg for <a class="crossref" href="http://snl.no/Georg_Sverdrup/filolog">Georg Sverdrups</a> argumentasjon, da denne hevdet at suvereniteten var gått tilbake til det norske folk. Lignende tanker hadde han møtt fra borgere i Trondheim noen dager før.</p> <p>En grunnlovgivende forsamling ble besluttet sammenkalt, og inntil videre skulle prinsen styre sammen med et <a class="crossref" href="http://snl.no/regjeringsr%C3%A5d">regjeringsråd</a>. 10. april kom <a class="crossref" href="http://snl.no/Riksforsamlingen">Riksforsamlingen</a> sammen på <a class="crossref" href="http://snl.no/Eidsvoll">Eidsvoll</a>. Av de 112 representanter var 59 embetsmenn, 16 forretningsmenn og 37 bønder. Like etter åpningen av Riksforsamlingen viste det seg at selvstendighetslinjen ikke hadde tilslutning fra alle. En del mente at det ikke var mulig å bevare en selvstendig norsk stat mot stormaktenes vilje, og at det derfor var best å forhandle om så gode vilkår som mulig i en svensk-norsk union.</p> <p>Denne gruppen, med grev <a class="crossref" href="http://snl.no/Wedel_Jarlsberg">Wedel Jarlsberg</a> som den mest kjente leder, har fått navnet <a class="crossref" href="https://snl.no/Unionspartiet">unionspartiet</a>. <a class="crossref" href="http://snl.no/Christian_Magnus_Falsen">Christian Magnus Falsen</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Georg_Sverdrup%2Ffilolog">Georg Sverdrup</a> var de ledende blant dem som støttet Christian Frederiks linje, det såkalte <a class="crossref" href="http://snl.no/Selvstendighetspartiet/i_1814">selvstendighetspartiet</a>. I grunnlovsarbeidet var det intet tilsvarende partiskille, og det var enighet om de fleste prinsipper.</p> <p><a class="crossref" href="http://snl.no/17._mai">17. mai</a> 1814 ble <a class="crossref" href="http://snl.no/Grunnloven">Grunnloven</a> vedtatt og Christian Frederik valgt til norsk konge.</p> <p>Først da felttoget mot <a class="crossref" href="http://snl.no/Napoleon_1">Napoleon</a> var avsluttet, kunne svenskene gjøre noe effektivt for å sette seg i besittelse av Norge. Karl Johan krevde stormaktenes støtte til en gjennomføring av <a class="crossref" href="http://snl.no/Kieltraktaten">Kieltraktaten</a>, og stormaktene sendte en delegasjon til Norge for å presse Christian Frederik til å gi etter. Delegasjonen prøvde å megle mellom Norge og Sverige, men da meglingen ikke førte til noe positivt resultat, lot <a class="crossref" href="http://snl.no/Karl_Johan">Karl Johan</a> den svenske hæren marsjere inn i Norge. <a class="crossref" href="https://snl.no/krigen_i_1814">Krigen i 1814</a> viste tydelig den svenske militære overlegenhet, selv om den norske hær hevdet seg godt ved <a class="crossref" href="http://snl.no/Lier%2Fkommune_i_Buskerud">Lier</a> og <a class="crossref" href="http://snl.no/Skotterud">Skotterud</a>.</p> <p>Christian Frederik og den norske regjeringen innledet forhandlinger om <a class="crossref" href="http://snl.no/v%C3%A5penstillstand">våpenstillstand</a>, og 14. august ble konvensjonen i <a class="crossref" href="http://snl.no/Moss">Moss</a> undertegnet. Det ble her bestemt at Christian Frederik skulle gå av som norsk konge og et overordentlig storting sammenkalles. Den svenske kongen lovte å godta Eidsvollsgrunnloven uten andre endringer enn slike som var nødvendige for en union med Sverige. Det overordentlige storting trådte sammen 7. oktober; de vanskelige forhandlingene ble på en fremragende måte ledet av Stortingets president <a class="crossref" href="http://snl.no/stortingspresident">Wilhelm F. K. Christie</a>.</p> <p>20. oktober ble unionen mellom Norge og Sverige i prinsippet vedtatt, og 4. november ble <a class="crossref" href="http://snl.no/Karl_2/1748-1818">Karl 13</a> (i Norge Karl 2) valgt til konge, etter at <a class="crossref" href="http://snl.no/Stortinget">Stortinget</a> hadde vedtatt den reviderte <a class="crossref" href="http://snl.no/grunnlov">grunnlov</a>. Unionsvilkårene ble samlet i <a class="crossref" href="http://snl.no/Riksakten">Riksakten</a>, som ble vedtatt av Riksdagen og Stortinget i 1815.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="http://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel">1814 – Det selvstendige Norges fødsel</a></li> <li><a href="Norge_%E2%80%93_fra_reformasjonen_1536_til_1814/Stattholdere_og_visestattholdere_i_norge_1572%E2%80%931873">Stattholdere og visestattholdere i Norge 1572–1873</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1017-maktbalanse-i-dansketiden.html">«Maktbalanse i dansketiden» – Norgeshistorie.no</a></li> <li><a href="http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/makt-og-politikk/1011-norge-blir-et-lydrike.html">«Norge blir et lydrike» – Norgeshistorie.no</a></li> <li><a href="http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/makt-og-politikk/1108-selvstendighetstap-og-foreningstid.html">«Selvstendighetstap og foreningstid» – Norgeshistorie.no</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li>Dyrvik, Ståle: <em>Danmark-Norge 1380–1814, b. 3: Truede tvillingriker 1648–1720</em>, 1998, isbn 87-500-3515-0</li> <li>Ersland, Geir Atle og Holm, Terje, <em>Norsk forsvarshistorie. Krigsmakt og kongemakt, 2000, isbn 82-514-0558-0</em> </li> <li>Feldbæk, Ole: <em>Danmark-Norge 1380–1814, b. 4: Nærhed og adskillelse 1720–1814</em>, 1998, isbn 87-500-3516-9</li> <li>Gilje, Nils og Tarald Rasmussen: <em>Norsk idéhistorie, b. 2: Tankeliv i den lutherske stat</em>, 2002</li> <li>Imsen, Steinar og Harald Winge: <em>Norsk historisk leksikon: kultur og samfunn ca. 1500–ca. 1800</em>, 2. utg., 1999, isbn 82-456-0552-2</li> <li>Lunden, Kåre, <em>Norges landbrukshistorie II: 1350–1814. Frå svartedauden til 17. mai, </em>2002 isbn82-521-6010-7</li> <li>Moseng, Ole Georg med flere: <em>Norsk historie, b. 2: 1537–1814</em>, 2003, isbn 82-15-00102-5</li> <li>Nakken, Alfhild: <em>Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660–1814</em>, 2000, isbn 82-518-4036-8</li> <li>Njåstad, Magne, <em>Norvegr. Norges historie bd. 2 1400–1840, </em>2011, isbn978-82-03-23890-1</li> <li>Opsahl, Erik og Sølvi Sogner: <em>Norsk innvandringshistorie, b. 1: I kongenes tid, 900–1814</em>, 2003, isbn 82-530-2542-4</li> <li>Rian, Øystein: <em>Danmark-Norge 1380–1814, b. 2: Den aristokratiske fyrstestaten 1536–1648</em>, 1997, isbn 87-500-3514-2</li> <li>Tranberg, Anna og Knut Sprauten, red.: <em>Norsk bondeøkonomi 1650–1850</em>, 1996, isbn 82-521-4225-7</li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/2014"> <span itemprop="name">Tor Ragnar Weidling</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/23884"> <span itemprop="name">Magne Njåstad</span> (NTNU)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-06-21T11:08:41+02:00"> 21. juni 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/140162">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Weidling, Tor Ragnar; Njåstad, Magne: <i>Norge under dansk styre - 1537-1814</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/140162">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/140162/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (6) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (6) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2014-07-28T16:19:23+02:00">28. juli 2014</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/14183">Sverre Olav Lundal</a> </h3> <div class="comment__body"> Under avsnittet Eneveldet står det: "Men da de senere enevoldskonger i lange perioder var uskikket til å styre, kom den virkelige makten i økende grad til å ligge hos sentralforvaltningen og embetsstanden". Det ville vel ha vore tilfelle uansett. Ingen kan sitja åleine å detaljstyra. Den daglege drifta måtte nødvendigvis bli delegert til fleire styringsnivå, men kongen kunne suverent bestemma kva saker han ville avgjera sjølv, kan eg tenkja meg. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2014-07-29T10:18:39+02:00">29. juli 2014</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/23884">Magne Njåstad</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei!Du har selvfølgelig rett i at ingen av de eneveldige kongene kunne styre alene - det som er spesielt med Frederik 5 og Christian 7 er at de knapt nok deltok i styret. Uklarheten lar seg kjapt rette opp med å legge til ordene "mer eller mindre alene" på slutten av setningen. Takk for påpekning!Mvh Magne Njåstad </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-01-30T18:59:16+01:00">30. januar 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/14088">Allan Klo</a> </h3> <div class="comment__body"> Kongebildet tidlig i denne artikkelen er ikke Christian 3, men Christian IV - også kalt Christian Kvart. Mvh Allan Klo </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-02-01T11:02:08+01:00"> 1. februar 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/16148">Marte Ericsson Ryste</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei, det har du rett i - her har det skjedd en glipp. Tusen takk for rettelse, vi følger opp med nytt bilde. Vennlig hilsen Marte Ericsson Ryste, redaksjonen </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2023-09-25T13:56:09+02:00">25. september 2023</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/41677">Christian Stranger-Johannessen</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Det står fortsatt både Lofthus og Lofthuus og napoelonskrigene og Napoleonskrigene. </p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2023-09-25T14:02:04+02:00">25. september 2023</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/14962">Øystein Lydik Idsø Viken</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Endra.</p> </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/784">Norges historie fra 1660 til 1814</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/14962"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/14962/thumb__DSC6470__2_.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Øystein Lydik Idsø Viken </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Ph.d. i historie</div> </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Creedence_Clearwater_Revival"> Creedence Clearwater Revival</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/2166">Jon Vidar Bergan</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T23:38:05+01:00"> for 32 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/sterk_b%C3%B8ying_-_grammatikk"> sterk bøying - grammatikk</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/20665">Rolf Theil (UiO)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T23:37:53+01:00"> for 33 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/kombinert_-_norske_mestere"> kombinert - norske mestere</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/55416">Jørn Sundby</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T22:38:51+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/norske_seriemestere_i_fotball"> norske seriemestere i fotball</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/55416">Jørn Sundby</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T22:33:47+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

CINXE.COM

Norge under dansk styre – 1537-1814 – Store norske leksikon