CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Danmarks historie (1397–1536) – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"9654c749-5353-4fb3-9ef6-befbc63ea205","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Danmarks_historie_(1397–1536)","wgTitle":"Danmarks historie (1397–1536)","wgCurRevisionId":21909534,"wgRevisionId":21909534,"wgArticleId":788205,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Harv and Sfn no-target errors","Artikler med døde eksterne lenker","Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Danmarks historie"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Danmarks_historie_(1397–1536)","wgRelevantArticleId":788205,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true, "wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":60000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q11964716","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false, "wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","ext.scribunto.logs","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin", "mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7a/Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="804"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg/800px-Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="536"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg/640px-Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="429"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Danmarks historie (1397–1536) – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Danmarks_historie_1397–1536 rootpage-Danmarks_historie_1397–1536 skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Danmarks+historie+%281397%E2%80%931536%29" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Danmarks+historie+%281397%E2%80%931536%29" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Danmarks+historie+%281397%E2%80%931536%29" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Danmarks+historie+%281397%E2%80%931536%29" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Kalmarunionen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Kalmarunionen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Kalmarunionen</span> </div> </a> <ul id="toc-Kalmarunionen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Konflikten_om_Slesvig" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Konflikten_om_Slesvig"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Konflikten om Slesvig</span> </div> </a> <ul id="toc-Konflikten_om_Slesvig-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kjøpsteder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Kjøpsteder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Kjøpsteder</span> </div> </a> <ul id="toc-Kjøpsteder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Valutakrig" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Valutakrig"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Valutakrig</span> </div> </a> <ul id="toc-Valutakrig-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Øresundstollen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Øresundstollen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Øresundstollen</span> </div> </a> <ul id="toc-Øresundstollen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Svenskene_gjør_opprør" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Svenskene_gjør_opprør"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Svenskene gjør opprør</span> </div> </a> <ul id="toc-Svenskene_gjør_opprør-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Godseierne_som_ny_maktfaktor" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Godseierne_som_ny_maktfaktor"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Godseierne som ny maktfaktor</span> </div> </a> <ul id="toc-Godseierne_som_ny_maktfaktor-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Svensk_motstand" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Svensk_motstand"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Svensk motstand</span> </div> </a> <ul id="toc-Svensk_motstand-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kong_Hans" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Kong_Hans"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Kong Hans</span> </div> </a> <ul id="toc-Kong_Hans-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Unionens_endelige_sammenbrudd" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Unionens_endelige_sammenbrudd"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Unionens endelige sammenbrudd</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Unionens_endelige_sammenbrudd-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Unionens endelige sammenbrudd</span> </button> <ul id="toc-Unionens_endelige_sammenbrudd-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Stockholms_blodbad" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Stockholms_blodbad"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.1</span> <span>Stockholms blodbad</span> </div> </a> <ul id="toc-Stockholms_blodbad-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sverige_blir_selvstendig" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sverige_blir_selvstendig"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.2</span> <span>Sverige blir selvstendig</span> </div> </a> <ul id="toc-Sverige_blir_selvstendig-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Christian_II_i_Danmark" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Christian_II_i_Danmark"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Christian II i Danmark</span> </div> </a> <ul id="toc-Christian_II_i_Danmark-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Christian_II_blir_avsatt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Christian_II_blir_avsatt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Christian II blir avsatt</span> </div> </a> <ul id="toc-Christian_II_blir_avsatt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Frederik_I_kommer_til_makten" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Frederik_I_kommer_til_makten"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Frederik I kommer til makten</span> </div> </a> <ul id="toc-Frederik_I_kommer_til_makten-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Borgerkrig_og_reformasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Borgerkrig_og_reformasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14</span> <span>Borgerkrig og reformasjon</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Borgerkrig_og_reformasjon-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Borgerkrig og reformasjon</span> </button> <ul id="toc-Borgerkrig_og_reformasjon-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Grevefeiden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Grevefeiden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14.1</span> <span>Grevefeiden</span> </div> </a> <ul id="toc-Grevefeiden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">15</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">17</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Danmarks historie (1397–1536)</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 1 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-1" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">1 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Danmarks_historie_(1397-1536)" title="Danmarks historie (1397-1536) – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Danmarks historie (1397-1536)" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q11964716#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&oldid=21909534" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Danmarks_historie_%281397%E2%80%931536%29&id=21909534&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FDanmarks_historie_%281397%25E2%2580%25931536%29"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FDanmarks_historie_%281397%25E2%2580%25931536%29"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Danmarks_historie_%281397%E2%80%931536%29&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:History_of_Denmark" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q11964716" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24786197">.mw-parser-output .navboks-vertikal{float:right;clear:right;width:14rem;text-align:center;border:1px solid var(--border-color-base,#aaa);font-size:0.875rem;background-color:var(--background-color-neutral-subtle,#f9f9f9);padding:0.25rem}.mw-parser-output .navboks-vertikal .navboks-vertikal-emne{color:var(--color-base,#000);background-color:var(--background-color-disabled,#aaa)}</style> <table class="navboks-vertikal" style="border-color:#dcc8c4;"> <tbody><tr> <th><small><span style="font-weight:normal;">Artikkelen inngår i serien om</span></small><br /> <p><span style="font-size:175%"><b><a href="/wiki/Danmarks_historie" title="Danmarks historie">Danmarks historie</a></b></span> </p> </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg/150px-Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg" decoding="async" width="150" height="100" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg/225px-Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg/300px-Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="686" /></a></span><br /> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style="background-color:#dcc8c4;;"><b>Perioder</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Danmarks_forhistorie" title="Danmarks forhistorie">Forhistorie</a></p> <p><a href="/wiki/Danmarks_middelalder" title="Danmarks middelalder">Middelalderen</a></p> <p><a class="mw-selflink selflink">Kalmarunion og borgerkrig</a></p> <p><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1536%E2%80%931660)" title="Danmarks historie (1536–1660)">Reformasjon og adelsvelde</a></p> <p><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1660%E2%80%931814)" title="Danmarks historie (1660–1814)">Enevelde og opplysningstid</a></p> <p><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1814%E2%80%931848)" title="Danmarks historie (1814–1848)">Borgerskap og revolusjon</a></p> <p><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1848%E2%80%931901)" title="Danmarks historie (1848–1901)">Den moderne tid</a></p> <p><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1901%E2%80%931945)" title="Danmarks historie (1901–1945)">Parlamentarisme og verdenskriger</a></p> <p><a href="/wiki/Danmark_under_andre_verdenskrig" title="Danmark under andre verdenskrig">Annen verdenskrig</a></p> <p><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1945%E2%80%931990)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Danmarks historie (1945–1990) (ikke skrevet ennå)">Etterkrigstiden</a></p> <p><a href="/wiki/Danmarks_historie_(1990%E2%80%93)" title="Danmarks historie (1990–)">Etter den kalde krigens slutt</a></p> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Danmarks historie (1397–1536)</b> rammes inn av to begivenheter som fikk stor betydning for det senere forløpet av <a href="/wiki/Danmarks_historie" title="Danmarks historie">Danmarks historie</a>. Perioden startet med at <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Nordens</a> tre kroner ble samlet under den <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">danske</a> monarken i <a href="/wiki/Kalmarunionen" title="Kalmarunionen">Kalmarunionen</a>. Mot slutten av perioden medførte <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> i det <a href="/wiki/Tysk-romerske_rike" class="mw-redirect" title="Tysk-romerske rike">tysk-romerske rike</a> at man ikke kunne bli enige om en felles konge og dette utløste <a href="/wiki/Grevefeiden" title="Grevefeiden">grevefeiden</a>. </p><p>I den mellomliggende perioden kjempet skiftende konger om å holde Kalmarunionen samlet. <a href="/wiki/%C3%98resundstollen" title="Øresundstollen">Øresundstollen</a> ble innført; en tollsats som ble ilagt fremmede handelsskip ved passering av <a href="/wiki/Kronborg_slott" title="Kronborg slott">Kronborg</a>. Denne tollen ga støtet til konflikter med det internasjonale samfunn. Spørsmålet om Øresundstollen var et element i flere fredsslutninger. </p><p>Da fyrstehuset <a href="/wiki/Huset_Oldenburg" title="Huset Oldenburg">Oldenborg</a> kom til makten med <a href="/wiki/Christian_I_av_Danmark_og_Norge" class="mw-redirect" title="Christian I av Danmark og Norge">Christian I</a> ble kimen til en århundre lang strid rundt <a href="/wiki/Hertugd%C3%B8mmet_Slesvig" title="Hertugdømmet Slesvig">Slesvig</a>-<a href="/wiki/Holsten" class="mw-redirect" title="Holsten">Holsten</a> lagt. Christian hadde lovet aldri å skille hertugdømmene. Allerede i hans regjeringstid gikk unionen nesten i oppløsning. Men det ble barnebarnet <a href="/wiki/Christian_II_av_Danmark,_Norge_og_Sverige" title="Christian II av Danmark, Norge og Sverige">Christian II</a> som avsluttet unionen. Etter <a href="/wiki/Stockholms_blodbad" title="Stockholms blodbad">Stockholms blodbad</a> gjorde svenskene opprør og valgte sin egen konge. </p><p>Christian II ble også avsatt i Danmark og onkelen <a href="/wiki/Frederik_I_av_Danmark_og_Norge" title="Frederik I av Danmark og Norge">Frederik I</a> overtok makten. Da man senere skulle finne Frederiks etterfølger hadde ideene fra reformasjonen nådd Danmark og man vegret seg for å velge Frederiks sønn, <a href="/wiki/Christian_III_av_Danmark_og_Norge" title="Christian III av Danmark og Norge">Christian III</a> ettersom han gikk inn for å reformere kirken. Imidlertid ble Christian III valgt på <a href="/wiki/Jylland" title="Jylland">Jylland</a>. Mange byer og utenlandske fyrster nektet å anerkjenne dette. Valget av Christian ga støtet til grevefeiden som kom til å vare i over to år. Christian seiret og deretter gjennomførte han reformasjonen i Danmark og Norge. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kalmarunionen">Kalmarunionen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Kalmarunionen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kalmarunionen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kalmarunionen" title="Kalmarunionen">Kalmarunionen</a> </p> </div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dokument_pt_Kalmarunionen.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/75/Dokument_pt_Kalmarunionen.jpeg/200px-Dokument_pt_Kalmarunionen.jpeg" decoding="async" width="200" height="282" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/75/Dokument_pt_Kalmarunionen.jpeg/300px-Dokument_pt_Kalmarunionen.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/75/Dokument_pt_Kalmarunionen.jpeg/400px-Dokument_pt_Kalmarunionen.jpeg 2x" data-file-width="1778" data-file-height="2504" /></a><figcaption>Unionsbrevet fra 1397: <i>Först at nw scule thisse thry riken hafue thenne koning, som ær koning Eric i hans lifdaghæ, oc siden evinnelicæ thisse thry riken en koning hafue oc ey flere ouer alle thry riken, suo at riken aldre at scilias meer, om Gudh wil</i></figcaption></figure> <p>Kalmarunionen ble skapt av den norske dronningen <a href="/wiki/Margrete_I" title="Margrete I">Margrete Valdemarsdatter</a>, datter av <a href="/wiki/Valdemar_Atterdag" title="Valdemar Atterdag">Valdemar Atterdag</a>. Ti år gammel var hun blitt gift med den norske kongen <a href="/wiki/H%C3%A5kon_VI_Magnusson" title="Håkon VI Magnusson">Håkon VI</a>. Margrete fikk sønnen <a href="/wiki/Olav_H%C3%A5konsson" title="Olav Håkonsson">Olav IV</a> anerkjent som dansk tronarving og i <a href="/wiki/1376" title="1376">1376</a> arvet han Danmarks trone etter sin morfar, med Margrete som formynder. Da Olavs far Håkon VI døde i <a href="/wiki/1380" title="1380">1380</a>, ble Olav IV også konge av Norge. De to landene var dermed forent i en personalunion under en mindreårig konge med Margrete som formynder. </p><p>Olav døde imidlertid allerede i <a href="/wiki/1387" title="1387">1387</a> før han var blitt myndig. Margrete fikk drevet igjennom å bli valgt til regent av det danske <a href="/wiki/Riksr%C3%A5det" title="Riksrådet">riksrådet</a>, med tittelen «fuldmægtig frue og husbonde og Danmarks riges formynder». Året etter ble hun også anerkjent som norsk regent. Margrete tok til seg søsterens dattersønn, Bogislav, og ga han det mer nordiskklingende navnet Erik; kjent som <a href="/wiki/Erik_av_Pommern" title="Erik av Pommern">Erik av Pommern</a>. Hun fikk Erik godkjent som tronarving i Norge og han ble hyllet som konge i <a href="/wiki/1389" title="1389">1389</a>, med Margrete som formynder. </p><p>I Sverige var det på denne tiden en konflikt mellom kong <a href="/wiki/Albrekt_av_Mecklenburg" title="Albrekt av Mecklenburg">Albrekt av Mecklenburg</a> og deler av adelen. Albrekts motstandere valgte Margrete til regent over de delene av landet som de kontrollerte i <a href="/wiki/1388" title="1388">1388</a>, og lovet henne hjelp til å erobre resten av Sverige. Begge parter så seg tjent med en union som kunne danne en motvekt mot økende tysk innflytelse og <a href="/wiki/Hanseatene" class="mw-redirect" title="Hanseatene">hanseatenes</a> økonomiske makt. Etter å ha inntatt <a href="/wiki/Stockholm" title="Stockholm">Stockholm</a> og fordrevet Albrekt, hadde hun sikret seg regentskapet også over Sverige og dermed hadde hun samlet hele Norden under et felles styre. </p><p>Riksfellesskapet ble formalisert <a href="/wiki/17._juni" title="17. juni">17. juni</a> <a href="/wiki/1397" title="1397">1397</a> ved inngåelsen av Kalmarunionen på slottet i <a href="/wiki/Kalmar" title="Kalmar">Kalmar</a>, nær grensen mot Danmark. Stormenn fra alle tre land anerkjente den femtenårige Erik av Pommern som konge og han ble kronet til unionskonge av den danske og svenske erkebiskopen. </p><p>Riket Erik av Pommern kom til å råde over var enormt. I tillegg til Danmark, Sverige og Norge hørte også <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a>, med Sverige, og <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a>, <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a>, <a href="/wiki/Shetlands%C3%B8yene" class="mw-redirect" title="Shetlandsøyene">Shetlandsøyene</a>, <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> og Norge med <a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland">Grønland</a> til riket. Men Margrete beholdt den relle makten over unionen til sin død i 1412, selv etter at Erik ble myndig i <a href="/wiki/1400" title="1400">1400</a> styrket av de bedrede statsfinansene. </p><p>Med disse midlene kjøpte hun opp de holstenske familienes pant og der hun tidligere hadde tvunget kirken til å låne ut penger, var det nå hun som kunne låne ut.<sup id="cite_ref-okonomi_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-okonomi-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Margrete benyttet også forleningsretten til å skaffe støtte. Hun så for det meste bort fra de lokale stormennene og i Sverige og Norge var det ofte dansker som fikk lenene, mens det danske krongodset ofte ble forvaltet av tyske fogder. På denne måten ble lensmennene knyttet til den kongelige husbonden i et lojalitetsforforhold og <a href="/wiki/Herremann" title="Herremann">herremennene</a> fant seg ofte i denne politikken ettersom Margrete som regel var rundhåndet med forleninger overfor dem som støttet henne.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I <a href="/wiki/1404" title="1404">1404</a> prøvde den holstenske greven <a href="/wiki/Gerhard_VI_av_Holstein" title="Gerhard VI av Holstein">Gerhard VI</a> å legge under seg de frie <a href="/wiki/Ditmarsken" title="Ditmarsken">ditmarskenbøndene</a>. Hæren hans ble slått og han selv mistet livet. Gerhards ektefelle Elisabeth av Lüneberg satt igjen med umyndige barn. Da svogeren, biskop Gerhard av Osnabrück, ankom for å regjere i brorens sted, søkte enken hjelp hos Margrete. Margrete innsatte Erik av Pommern til verge for de umyndige barna og Erik ytet Elisabeth store pengebeløp. Til gjengjeld pantsatte enken bl.a. <a href="/wiki/T%C3%B8nderhus" title="Tønderhus">Tønderhus</a> og slik kom store deler av Slesvig i Margretes hender. </p><p>Samme år oppnådde Margrete en avtale med det britiske kongehuset om giftermål for kong Erik. I <a href="/wiki/1405" title="1405">1405</a> reiste han til Norge for å ta imot bruden der. Han skulle også dømme i rettssaker som verserte og besette ledige stillinger. Før avreisen ga Margrete han en del råd; skrevet ned i 54 paragrafer. Her innskjerpet hun at han skulle gi så få løfter som mulig og var han tvunget, skulle de ikke skrives ned og forsegles ettersom han da ikke kunne løpe fra dem senere. </p><p>Bruden ble imidlertid forhindret i å komme på grunn av dårlig vær og først året etter kunne Erik holde bryllup med den engelske prinsessen <a href="/wiki/Filippa_av_England" title="Filippa av England">Filippa</a> på erkebispegården i <a href="/wiki/Lund_(Sverige)" class="mw-redirect" title="Lund (Sverige)">Lund</a>.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Konflikten_om_Slesvig">Konflikten om Slesvig</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Konflikten om Slesvig" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Konflikten om Slesvig"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eric_of_Pomerania.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/54/Eric_of_Pomerania.jpg" decoding="async" width="198" height="435" class="mw-file-element" data-file-width="198" data-file-height="435" /></a><figcaption>Erik av Pommern på et samtidig portrett fra 1424. Tegningen er fra et gruppeportrett som viser Erik sammen med keiser <a href="/wiki/Sigismund_av_det_tysk-romerske_rike" class="mw-redirect" title="Sigismund av det tysk-romerske rike">Sigismund</a> og keiser Johannes VIII Palaiologos. De tre monarkene var i Budapest sommeren 1424 og portrettet ble tegnet da.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>Etter mislykkede forsøk på å gjenerobre <a href="/wiki/Gotland" title="Gotland">Gotland</a> oppnådde Margrete en avtale med <a href="/wiki/Den_tyske_orden" title="Den tyske orden">Den tyske orden</a> om tilbakekjøp av øya i <a href="/wiki/1407" title="1407">1407</a>. Året etter kunne ordenen utstede en kvittering på at de hadde mottatt 9000 engelske nobler (myntsort) for Gotland. </p><p>Elisabeth av Lüneberg i Slesvig begynte rundt 1409 å bli bekymret over Margretes voksende innflytelse og støttet seg mer og mer til sin svoger biskop <a href="/w/index.php?title=Henrik_av_Osnabr%C3%BCck&action=edit&redlink=1" class="new" title="Henrik av Osnabrück (ikke skrevet ennå)">Henrik av Osnabrück</a>.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det fikk Erik av Pommern til å stille Henrik og Elisabeth overfor et erstatningskrav og de ble tvunget til å stille <a href="/wiki/Flensborg" class="mw-redirect" title="Flensborg">Flensborg</a> og borgen Nyhus som sikkerhet. Men det holstenske aristokratiet ville ikke finne seg i dette åpenlyse forsøket på å tvinge dem ut av Slesvig. De tok biskop <a href="/w/index.php?title=Johan_Skondelev&action=edit&redlink=1" class="new" title="Johan Skondelev (ikke skrevet ennå)">Johan Skondelev</a> til fange og besatte de to borgene hans som fortsatt var lånt ut til den danske kongemakten. En dansk hær prøvde uten hell å gjenerobre <a href="/w/index.php?title=Svavsted&action=edit&redlink=1" class="new" title="Svavsted (ikke skrevet ennå)">Svavsted</a>, men ble slått av grev <a href="/wiki/Adolf_VIII_av_Holstein" title="Adolf VIII av Holstein">Adolf av Schauenburgs</a> hær. Til gjengjeld klarte Erik av Pommern å erobre <a href="/wiki/%C3%86r%C3%B8" title="Ærø">Ærø</a> og tvinge <a href="/wiki/Nordborg" title="Nordborg">Nordborg</a> på <a href="/wiki/Als" title="Als">Als</a> til å overgi seg. <a href="/wiki/S%C3%B8nderborg" title="Sønderborg">Sønderborg</a> klarte han ikke å overta. </p><p>Etter kampene inngikk de en femårig våpenhvile i <a href="/wiki/1411" title="1411">1411</a>. Elisabeth av Lüneberg fikk tilbake Als, mens danskene beholdt Flensborg samt pantet i <a href="/wiki/T%C3%B8nder" title="Tønder">Tønder</a> og borgene til Johan Skondelev ble returnert. I tillegg skulle det nedsettes en kommisjon bestående av seks danske og holstenske rådsmenn som skulle ta stilling til de øvrige spørsmålene. Ved uenighet skulle spørsmålet ankes inn for den tyske keiseren. </p><p>Våpenhvilen holdt ikke og den slesvigske drosten <a href="/wiki/Erik_Krummedige" title="Erik Krummedige">Erik Krummedige</a> gjenerobret Flensborg året etter med holstensk hjelp. Nå startet fredsforhandlingene og Margrete I reiste av sted for å delta, men døde på skipet sitt i <a href="/wiki/Flensburgfjorden" title="Flensburgfjorden">Flensburgfjorden</a> <a href="/wiki/28._oktober" title="28. oktober">28. oktober</a> <a href="/wiki/1412" title="1412">1412</a>, angivelig av <a href="/wiki/Byllepest" title="Byllepest">pest</a>.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Da innkalte Erik til det første <a href="/wiki/Danehoff" title="Danehoff">danehoff</a> på lang tid. Dets oppgave var å benytte dansk rett til å dømme i saken mellom den danske kongen og den holstenske greveslekten om det slesvigske lenet. Erik påsto overfor danehoffet at Slesvig var hjemfalt til kronen som forbrudt len ettersom Gerhard VI og hans barns formyndere hadde brutt lenseden til kongen ved å føre våpen mot ham. Danehoffet dømte til Eriks fordel under henvisning til Sjællandske lovs bestemmelser om at den som førte avindskjold mot riket har forbrudt sin eiendom. </p><p>Imidlertid avholdt ikke danehoffets bestemmelse de holstenske grevene fra forsatt å benytte tittelen hertuger av Slesvig. Det fikk Erik til å anke saken inn for den tyske keiseren i <a href="/wiki/1415" title="1415">1415</a>. <a href="/wiki/Sigismund_av_det_tysk-romerske_rike" class="mw-redirect" title="Sigismund av det tysk-romerske rike">Keiser Sigismund</a>, som forøvrig var Eriks fetter, erklærte Slesvig som forbrudt len i henhold til alminnelig lensrett. Allikevel innførte Erik samme år en ekstraordinær krigsskatt i alle de nordiske land som forberedelse på utløpet av våpenhvilen året etter. Det var kong Erik selv som startet fiendtlighetene i <a href="/wiki/1416" title="1416">1416</a> da han erobret <a href="/wiki/Fehmarn" title="Fehmarn">Femern</a> og beleiret <a href="/wiki/Slesvig_by" class="mw-redirect" title="Slesvig by">Slesvig by</a>. Ved å hjelpe kjøpmannsrådet tilbake til makten i <a href="/wiki/L%C3%BCbeck" title="Lübeck">Lübeck</a> hadde han sikret seg rådets nøytralitet i konflikten. Det gikk ikke bra for kongen. Han mistet <a href="/w/index.php?title=Vedelspang&action=edit&redlink=1" class="new" title="Vedelspang (ikke skrevet ennå)">Vedelspang</a> til holstenerne, måtte gi opp beleiringen av Slesvig og allerede utpå høstparten var Femern tapt. </p><p>De neste ni årene gikk krigen med skiftende hell. De øvrige hansabyene ble sjenert av sjørøvingen og prøvde forgjeves å megle i striden. Kong Erik henvendte seg til de tre <a href="/wiki/Landsting" class="mw-disambig" title="Landsting">landsting</a> i Danmark for å få dem til å bevitne at det i Danmark slett ikke og aldri hadde vært arvelig lensvesen. Manøvren skulle benyttes til å overbevise den tyske keiseren om at alle len kun var gitt i innehaverens livstid og ikke kunne arves. Kong Erik besøkte deretter sin fetter keiser Sigismund i Buda. Keiseren traff sin avgjørelse i striden og bekjentgjorde at grevene av Holsten ingen rettskrav hadde på Slesvig, som slett ikke var et len, men en dansk provins. Erik dro på pilegrimsreise til <a href="/wiki/Det_hellige_land" title="Det hellige land">Det hellige land</a>, mens dronningen hans styrte den nordiske unionen i hans sted.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kjøpsteder"><span id="Kj.C3.B8psteder"></span>Kjøpsteder</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Kjøpsteder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kjøpsteder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><i>Købstadsforordningen af 1422</i> innskjerpet <a href="/wiki/Kj%C3%B8pstad" title="Kjøpstad">kjøpstedenes</a> monopol på handel og håndverk. Forordningen var særlig rettet mot hansakjøpmennene som ofte kjøpte sine varer direkte fra danske godseiere, bønder og fiskere. Den nye forordningen sikret at det kom en dansk kjøpmann som mellomhandler. Forordningen ga også hvert håndverkslaug enerett på utføringen av arbeid innenfor sitt fagområde. </p><p>Kjøpstedene fikk utvidet selvstyre. Det daglige ansvaret med kontroll av håndverk og handel samt utligning av skatter skulle ivaretas av to borgermestre og seks til 12 rådmenn som ble valgt blant byens større handelsfolk. Byrådsarbeidet var ikke lønnet, men etter hvert ga stillingen en rekke privilegier; bl.a. fritak for byskatt, og ofte fikk medlemmene en særskilt del av byens fellesjord til gresseområder for buskapen sin. Avgjørelser fra bytinget kunne i en rekke større byer ankes til byrådet som også mange ganger hadde domsmyndigheten i handels- og arverettssaker. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Valutakrig">Valutakrig</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Valutakrig" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Valutakrig"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Gjennom hele 1400-tallet førte kongemakten valutakrig mot hansabyene: Alle myntene burde være lødige, dvs. at de burde inneholde den mengden sølv enheten angav. Det kunne imidlertid lønne seg for den danske kongen å slå mynter som var underlødige. På den måten sikret han at myntene ikke ble smeltet om og at det kunne lages flere mynter og dermed kjøpes mer for den samme mengden sølv. Dette gikk så lenge handelsfolkene aksepterte undervektige mynter og spesielt hansabyene var på vakt overfor å bli snytt. I <a href="/wiki/1403" title="1403">1403</a> satte lübeckerne en svært lav tvangskurs på danske mynter. Som mottrekk innførte Margrete og Erik av Pommern en regel om at avgiftene på <a href="/wiki/Sk%C3%A5nemarkedet" title="Skånemarkedet">Skånemarkedet</a> skulle betales med lybsk mynt. Selv om lübeckerne protesterte året etter, ble forholdene ikke bedret fordi kongemakten trengte penger, bl.a. til krigen mot holstenerne. </p><p>Da dronning Filippa styrte unionen for sin mann i midten av <a href="/wiki/1420-%C3%A5rene" title="1420-årene">1420-årene</a>, ble forholdet til hansabyene forbedret og det ble inngått en avtale om en myntunion. Handelsbyene og de nordiske landene skulle i fellesskap utstede en ny mynt, <i>søslingen</i>, og de avtalte en vekselkurs for de gamle underlødige mynter som var devaluert til nesten halve verdien. Kort etter at Erik kom tilbake i <a href="/wiki/1425" title="1425">1425</a>–<a href="/wiki/1426" title="1426">26</a> tok den økonomiske krigen en ny retning med innføringen av <a href="/wiki/%C3%98resundstollen" title="Øresundstollen">Øresundstollen</a> og avtalen falt bort. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Øresundstollen"><span id=".C3.98resundstollen"></span>Øresundstollen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Øresundstollen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Øresundstollen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/%C3%98resundstollen" title="Øresundstollen">Øresundstollen</a> </p> </div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kronborg_Castle.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Kronborg_Castle.jpg/200px-Kronborg_Castle.jpg" decoding="async" width="200" height="123" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Kronborg_Castle.jpg/300px-Kronborg_Castle.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Kronborg_Castle.jpg/400px-Kronborg_Castle.jpg 2x" data-file-width="661" data-file-height="408" /></a><figcaption><a href="/wiki/Kronborg_slott" title="Kronborg slott">Kronborg slott</a> ble oppført for å bevokte innløpet til Østersjøen</figcaption></figure> <p>Da staten begynte å mangle penger, blant annet på grunn av fallende inntekter fra Skånemarkedet, innførte Erik av Pommern Øresundstollen i <a href="/wiki/1426" title="1426">1426</a>. Det innebar at den ordinære tollen ved gjennomseiling av de danske farvannene med ett ble firedoblet med henvisning til at de nye skipene kunne laste fire ganger så mye. Betalingen skulle foretas ved den nyanlagte borgen <a href="/wiki/Krogen" title="Krogen">Krogen</a> i <a href="/wiki/Helsing%C3%B8r" title="Helsingør">Helsingør</a>. Økningen gjorde <a href="/wiki/Hansaforbundet" title="Hansaforbundet">Hansaforbundet</a> rasende og de protesterte høylytt ettersom det stred mot privilegiene deres. Da Danmark ikke bøyde seg, valgte hansaene å gå inn i striden om <a href="/wiki/Hertugd%C3%B8mmet_Slesvig" title="Hertugdømmet Slesvig">Slesvig</a> på holstensk side med Lübeck i spissen. Et angrep på <a href="/wiki/Flensborg" class="mw-redirect" title="Flensborg">Flensborg</a> mislyktes og grev <a href="/w/index.php?title=Henrik_IV_av_Holstein&action=edit&redlink=1" class="new" title="Henrik IV av Holstein (ikke skrevet ennå)">Henrik av Holstein</a> falt. Lübeckerne prøvde seg på et flåteangrep i Øresund, men også dette mislyktes og da flåten var uskadeliggjort, erobret Erik en hanseatisk handelsflåte som dukket opp kort etter med lasten full av salt fra Biscaya. </p><p>I <a href="/wiki/1429" title="1429">1429</a> sto lübeckernes kapital bak et vellykket angrep på <a href="/wiki/Aabenraa" title="Aabenraa">Aabenraa</a> samtidig med at de selv angrep København og Helsingør. Hanseatiske sjørøvere inntok og plyndret <a href="/wiki/Bergen" title="Bergen">Bergen</a> og oppbrakte skip med skatter fra Sverige. Snart var ingen dansk kyst sikker og Erik utbød et alminnelig landevern. Året etter inngikk han separatfred med <a href="/wiki/Rostock" title="Rostock">Rostock</a> og <a href="/wiki/Stralsund" title="Stralsund">Stralsund</a> og benyttet splittelsen i hansaforbundet til å gi <a href="/wiki/Bremen" title="Bremen">Bremen</a> særlige privilegier på den nordiske handelen. Det stoppet imidlertid ikke holstenerne som inntok Flensborg på <a href="/wiki/Palmes%C3%B8ndag" title="Palmesøndag">palmesøndag</a> i <a href="/wiki/1431" title="1431">1431</a> og etter en utsulting også <a href="/wiki/Duborg_slott" title="Duborg slott">Duborg slott</a>.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nå var Erik av Pommern tilbake der Margrete I startet med hensyn til Slesvig og han sluttet derfor en femårig våpenhvile i <a href="/wiki/Horsens" title="Horsens">Horsens</a>, hvor Danmark mistet kontrollen over Slesvig og som sydgrense fikk området rundt <a href="/wiki/Haderslev" title="Haderslev">Haderslev</a>, <a href="/wiki/%C3%86r%C3%B8" title="Ærø">Ærø</a> og øyene i <a href="/wiki/Vadehavet" title="Vadehavet">Vadehavet</a>. I tillegg måtte Erik bekrefte hansabyenes gamle privilegier og av regnskapene for øresundstollen fremgår det at hansabyene i realiteten var fritatt for øresundstollen for resten av 1400-tallet. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Svenskene_gjør_opprør"><span id="Svenskene_gj.C3.B8r_oppr.C3.B8r"></span>Svenskene gjør opprør</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Svenskene gjør opprør" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Svenskene gjør opprør"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Carl_II_of_Sweden_15th_century_by_Bernt_Notke_1982.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Carl_II_of_Sweden_15th_century_by_Bernt_Notke_1982.jpg/250px-Carl_II_of_Sweden_15th_century_by_Bernt_Notke_1982.jpg" decoding="async" width="250" height="339" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Carl_II_of_Sweden_15th_century_by_Bernt_Notke_1982.jpg/375px-Carl_II_of_Sweden_15th_century_by_Bernt_Notke_1982.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Carl_II_of_Sweden_15th_century_by_Bernt_Notke_1982.jpg/500px-Carl_II_of_Sweden_15th_century_by_Bernt_Notke_1982.jpg 2x" data-file-width="685" data-file-height="928" /></a><figcaption>Karl Knutsson Bonde, sannsynligvis laget av <a href="/wiki/Bernt_Notke" title="Bernt Notke">Bernt Notke</a>.</figcaption></figure> <p>Ettersom unionskongene nesten konstant hadde vært i krig siden unionen ble opprettet, begynte det å bre seg en viss utilfredshet i befolkningen og særlig gjaldt dette i Sverige. I <a href="/wiki/1432" title="1432">1432</a> døde erkebiskopen av <a href="/wiki/Uppsala" title="Uppsala">Uppsala</a> og domkapitlet valgte prost <a href="/w/index.php?title=Olof_Larsson_(erkebiskop)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Olof Larsson (erkebiskop) (ikke skrevet ennå)">Olof Larsson</a> til erkebiskop uten å spørre kongen. Før kongen rakk å protestere, hadde Larsson reist til <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> for å få bekreftet utnevnelsen. Senere satte den nye erkebiskopen spørsmålstegn ved Eriks legitimitet som konge. Selv om Erik året etter innkalte til et nordisk bispemøte som bekreftet hans legitimitet, var skaden skjedd. Lavadelsmannen <a href="/wiki/Engelbrekt_Engelbrektsson" title="Engelbrekt Engelbrektsson">Engelbrekt Engelbrektsson</a>, som forgjeves hadde forsøkt å få kongen til å gripe inn overfor den upopulære danske fogden i <a href="/wiki/V%C3%A4ster%C3%A5s" title="Västerås">Västerås</a>, ble i 1434 leder av en stor flokk opprørske bønder i <a href="/wiki/Dalarna" title="Dalarna">Dalarna</a>, som reiste seg mot det høye skattetrykket og de utenlandske fogdene, (kalt <a href="/wiki/Engelbrektoppr%C3%B8ret_i_1434" title="Engelbrektopprøret i 1434">Engelbrektopprøret</a>). Et svensk rådsmøte i <a href="/wiki/Vadstena" title="Vadstena">Vadstena</a> sluttet seg til opprøret og sa opp sin troskap og lydighet til Erik av Pommern. Bondehæren klarte å innta <a href="/wiki/Halland" title="Halland">Halland</a> og Erik dro i all hast til <a href="/wiki/Stockholm" title="Stockholm">Stockholm</a> med en flåte. Her prøvde han å inngå en avtale med de aristokratiske riksrådene. Innrømmelsene hans kom imidlertid for sent og på et møte i <a href="/wiki/Arboga" title="Arboga">Arboga</a> i januar <a href="/wiki/1435" title="1435">1435</a> ble Engelbrekt valgt til Sveriges <a href="/wiki/Riksh%C3%B8vedsmann" title="Rikshøvedsmann">rikshøvedsmann</a>. </p><p>I mai samme år avholdt riksråder fra Sverige og Danmark et møte i Halmstad. Siden de hadde felles interesse i å holde kongemakten nede, ble de enige om et program for rikenes likeberettigelse innenfor unionen. Erik måtte nødtvunget og under protest anerkjenne avtalen og måtte gjenopplive de to embetene som <a href="/wiki/Drost" title="Drost">drost</a> og <a href="/w/index.php?title=Riksmarsk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Riksmarsk (ikke skrevet ennå)">marsk</a>. I oktober ble den høyadelige <a href="/wiki/Karl_I" title="Karl I">Karl Knutsson</a> utnevnt til marsk og <a href="/w/index.php?title=Kristtiern_Nilsson_Vasa&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kristtiern Nilsson Vasa (ikke skrevet ennå)">Kristtiern Nilsson Vasa</a> til drost. Opprøret var imidlertid ikke over, men Engelbrekts rolle sluttet i 1436 da han ble myrdet av en svensk høyadelsmann. Svenskene utnyttet opprøret til å tvinge gjennom et rådsstyre i 1436, som Erik etter press fra det danske riksrådet aksepterte på et møte i Kalmar. Den kongestyrte unionen var blitt avløst av et samarbeide mellom de tre rikenes riksråd. Det fikk Erik til å slå seg ned på Gotland, hvor han ville vente på at riksrådstyret skulle føre til indre strid og kaos for senere å be han vende tilbake. Uroen oppsto da også snart både på Jylland, Fyn og Sjælland. På et møte i Korsør ble det danske riksrådet enige om å be Erik vende tilbake som dansk konge på betingelse av at han besatte embetene som drost og marsk igjen og at han regjerte sammen med rikets råd. </p><p>Riksrådet hadde imidlertid samtidig skrevet til Eriks nevø, <a href="/wiki/Kristoffer_av_Bayern" title="Kristoffer av Bayern">Kristoffer av Bayern</a> og bedt han komme til Danmark for å forsvare landet mot de truende bøndene. Erik avviste utspillet muligens i den tro at riksrådet senere ville ta ham tilbake betingelsesløst. Riksrådet ble mer desperat og da de møttes i Lübeck i <a href="/wiki/1439" title="1439">1439</a>, sa de opp troskapseden til Erik av Pommern og i juli samme år ble Kristoffer av Bayern hyllet som <a href="/wiki/Riksforstander" title="Riksforstander">riksforstander</a> i Danmark. I forhandlingene forut for kongeskiftet klarte <a href="/wiki/Adolf_VIII_av_Holstein" title="Adolf VIII av Holstein">Adolf VIII av Holstein</a> å få innrømmet hele Slesvig som arvelig len. </p><p>I april ble Kristoffer hyllet som dansk konge på <a href="/wiki/Viborg_landsting" title="Viborg landsting">Viborg landsting</a>. Unionen var faktisk opphørt og Karl Knutsson hadde allerede sittet som riksforstander i Sverige i to år. Kristoffer og erkebiskopen i Lund, <a href="/wiki/Hans_Laxmand" title="Hans Laxmand">Hans Laxmand</a>, fikk overtalt Knutsson til å trekke seg tilbake ved å love han <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> som len. Dermed kunne Kristoffer i <a href="/wiki/1441" title="1441">1441</a> hylles som svensk og i <a href="/wiki/1442" title="1442">1442</a> også som norsk konge. I Danmark var det imidlertid i <a href="/wiki/1440" title="1440">1440</a> reist et bondeopprør på Sjælland og en bondehær under ledelse av adelsmannen <a href="/w/index.php?title=Henrik_Tagesen_Reventlow&action=edit&redlink=1" class="new" title="Henrik Tagesen Reventlow (ikke skrevet ennå)">Henrik Tagesen Reventlow</a> brente ned adelsgårder på Nordjylland. Kristoffer møtte i juni 1441 Reventlow i <a href="/w/index.php?title=Slaget_ved_Sankt_J%C3%B8rgensbjerg&action=edit&redlink=1" class="new" title="Slaget ved Sankt Jørgensbjerg (ikke skrevet ennå)">slaget ved Sankt Jørgensbjerg</a> i <a href="/wiki/Han_Herred" title="Han Herred">Han Herred</a>. Kristoffer beseiret bøndene og Reventlow ble henrettet i <a href="/wiki/Aalborg" title="Aalborg">Aalborg</a> <a href="/wiki/12._juni" title="12. juni">12. juni</a> 1441.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter seieren gjennomførte kongen og adelen den maktfordelingen som Erik av Pommern hadde motsatt seg og riksembetene ble igjen besatt av to av rikets største godseiere: <a href="/w/index.php?title=Erik_Nielsen_Gyldenstjerne&action=edit&redlink=1" class="new" title="Erik Nielsen Gyldenstjerne (ikke skrevet ennå)">Erik Nielsen Gyldenstjerne</a> ble <a href="/wiki/Rikshovmester_(Danmark)" title="Rikshovmester (Danmark)">rikshovmester</a> og <a href="/w/index.php?title=Oluf_Axelsen_Thott&action=edit&redlink=1" class="new" title="Oluf Axelsen Thott (ikke skrevet ennå)">Oluf Axelsen Thott</a> <a href="/wiki/Riksmarsk_(Danmark)" title="Riksmarsk (Danmark)">riksmarsk</a>. Riksrådet ville ha seg frabedt innblanding fra kongens <a href="/wiki/Bayern" title="Bayern">bayerske</a> rådgivere. Kristoffer ble kronet til Danmarks konge <a href="/wiki/1._januar" title="1. januar">1. januar</a> <a href="/wiki/1443" title="1443">1443</a> i <a href="/wiki/Ribe" title="Ribe">Ribe</a>. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:King_Christian_I_of_Denmark_and_Queen_Dorothea.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/King_Christian_I_of_Denmark_and_Queen_Dorothea.jpg/250px-King_Christian_I_of_Denmark_and_Queen_Dorothea.jpg" decoding="async" width="250" height="306" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/King_Christian_I_of_Denmark_and_Queen_Dorothea.jpg/375px-King_Christian_I_of_Denmark_and_Queen_Dorothea.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/King_Christian_I_of_Denmark_and_Queen_Dorothea.jpg/500px-King_Christian_I_of_Denmark_and_Queen_Dorothea.jpg 2x" data-file-width="933" data-file-height="1142" /></a><figcaption>Christian I og Dorothea</figcaption></figure> <p>Senere på året ga han København en ny stadsrett som ble forbilde for andre sjællandske og skånske kjøpsteders stadsretter. Til forskjell fra landskapsretten hadde stadsretten som regel strengere og hurtigere rettspleie og det var nok å gjøre for <a href="/wiki/B%C3%B8ddel" title="Bøddel">bødlene</a>. Å snyte med vekt og mål samt tyveri ga harde straffer. </p><p>Den nye kongens regjeringsid ble kort: han døde den <a href="/wiki/5._januar" title="5. januar">5.</a> eller <a href="/wiki/6._januar" title="6. januar">6. januar</a> 1448 kun 31 år gammel og etterlot seg sin 18-årige enke dronning <a href="/wiki/Dorothea_av_Brandenburg" title="Dorothea av Brandenburg">Dorothea</a>. Ettersom de ikke hadde fått barn, var tronfølgerforholdet usikkert og Kalmarunionen brøt sammen igjen da Karl Knutsson straks lot seg velge som svensk konge, og nordmennene også hadde planer om å velge en innenlandsk regent.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Riksrådet måtte nå lete i kongeslektens stamtavle for å finne en etterfølger. Rådet henvendte seg i første omgang til hertug <a href="/wiki/Adolf_VIII_av_Holstein" title="Adolf VIII av Holstein">Adolf VIII av Holstein</a>, som takket nei. Han henledet i stedet oppmerksomheten på sin søstersønn <a href="/wiki/Christian_I_av_Danmark_og_Norge" class="mw-redirect" title="Christian I av Danmark og Norge">Christian av Oldenburg</a>. Gjennom slektskap via den holstenske greveslekten var han tipp-tipp-tipp-oldebarn av <a href="/wiki/Erik_Klipping" title="Erik Klipping">Erik Klipping</a> og var derfor en legitim arvtaker. Da han foreløpig ikke var gift ga det riksrådet enda en grunn til å velge han. Kristoffers enke hadde rett til et nordisk <a href="/wiki/Livgeding" title="Livgeding">livgeding</a> (enkeforsørgelsesgods) og rådet kunne spare denne utgiften ved å gifte henne bort til den nye kongen. Christian ble antatt utpå høsten og lot seg hylle på landstingene. I hans forpliktelsesbrev, en slags foreløpig <a href="/wiki/H%C3%A5ndfestning" title="Håndfestning">håndfestning</a>, sikret riksrådet seg skattebevillingsretten. Hertug Adolf sikret seg et krav som takk for å ha anbefalt Christian til tronen da han fikk nevøen til å bekrefte den gamle <a href="/w/index.php?title=Constitutio_Valdemariana&action=edit&redlink=1" class="new" title="Constitutio Valdemariana (ikke skrevet ennå)">Constitutio Valdemariana</a> fra <a href="/wiki/1326" title="1326">1326</a>. Den sa at samme person ikke kunne være herre over Slesvig og Danmark på samme tid. Den <a href="/wiki/28._oktober" title="28. oktober">28. oktober</a> <a href="/wiki/1449" title="1449">1449</a> ble Christian I kronet og viet til enkedronning Dorothea.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Harakers_kyrka_ext-01.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Harakers_kyrka_ext-01.jpg/250px-Harakers_kyrka_ext-01.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Harakers_kyrka_ext-01.jpg/375px-Harakers_kyrka_ext-01.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Harakers_kyrka_ext-01.jpg/500px-Harakers_kyrka_ext-01.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>Harakers kirke fra 1300-tallet. I <a href="/wiki/1464" title="1464">1464</a> sto slaget ved Haraker mellom danskene og den svenske bondehæren i skogene rundt kirken.</figcaption></figure> <p>Svenskene angrep senere samme år Gotland med en stor hær og samtidig ankom en dansk flåte under marskens ledelse. Erik av Pommern valgte å overgi øya til Oluf Axelsen Thott, som forble på øya som <a href="/wiki/Len" title="Len">lensmann</a> og som marsk ble avløst av <a href="/w/index.php?title=Claus_R%C3%B8nnow&action=edit&redlink=1" class="new" title="Claus Rønnow (ikke skrevet ennå)">Claus Rønnow</a>. Erik av Pommern tilbrakte sine siste år i eksil i <a href="/wiki/Pommern" title="Pommern">Pommern</a>. Den svenske erkebiskopen kronet Karl Knutsson som svensk konge og som mottrekk valgte nordmennene Christian I som konge. Året etter møttes det danske og svenske riksråd i Halmstad. Karl Knutsson ble tvunget til å oppgi Norge til fordel for Christian I som til gjengjeld garanterte Sverige for Karl. Ideen var at den lengst sittende skulle forene de tre rikene. Halmstadforliket holdt ikke lenge og det kom til en del sammenstøt på den dansk-svenske grensen. I 1452 ledet Karl Knutsson et plyndringstokt inn i Skåne. Den svenske adelen var ikke tilfreds med Karl Knutsson og ville gjerne bli kvitt han, så i <a href="/wiki/1457" title="1457">1457</a> innkalte den Christian I som motkonge og Karl Knutsson flyktet til Nordtyskland. Han vendte hjem til Sverige som konge i <a href="/wiki/1464" title="1464">1464</a>–<a href="/wiki/1465" title="1465">65</a> og <a href="/wiki/1467" title="1467">1467</a>–<a href="/wiki/1470" title="1470">70</a> hvor han døde.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Hertug Adolf VIII av Holstein døde barnløs i <a href="/wiki/1460" title="1460">1460</a> og Slesvig hjemfalt til Danmark som herreløst len. Arveretten til Holsten var diskutabel, da både Christian I og hans fettere var arveberettigede, men en annen fjern sidegren av Adolfs egen slekt, huset Schauenburg, hadde enda større arverett. Områdets fremtid ble avgjort av det mektige ridderskapet som så en fordel i en konstellasjon mellom Danmark, Slesvig og Holsten og valgte i mars samme år Christian I som hertug av Slesvig og greve av Holsten. Utnevnelsen hadde visse betingelser: Christian I måtte love at Slesvig og Holsten ikke måtte skilles ad og ridderskapet fikk rett til å gjøre opprør dersom kongen krenket denne overenskomsten. Ridderskapets rett til å velge hertug av Slesvig og greve av Holsten ble likeledes anerkjent. Det hadde ikke vært gratis for Christian I å få sine brødre og Schauenburgerne til å avfinne seg med hans overtakelse av Slesvig-Holsten og de statlige finansene var ikke gode i resten av Christian Is regjeringstid.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/1461" title="1461">1461</a> beslagla han den <a href="/wiki/Pave" title="Pave">pavelige</a> <a href="/wiki/Avlat" title="Avlat">avlatsinnsamleren</a> Marinus de Fregenos innsamlinger for Sverige. Normalt delte avlatsinnsamlerne og den lokale fyrsten innsamlingen mellom seg, men Christian I mente at Marinus hadde vært for grådig og kongen hadde selv bruk for pengene. </p><p>De svenske bøndene ble pålagt store skatter. Det medførte et bondeopprør som senere gikk over i en svensk reisning og Christians tropper ble slått av en bondehær ved <a href="/w/index.php?title=Harakers_kirke&action=edit&redlink=1" class="new" title="Harakers kirke (ikke skrevet ennå)">Harakers kirke</a> i <a href="/wiki/V%C3%A4stmanland" title="Västmanland">Västmanland</a> <a href="/wiki/14._april" title="14. april">14. april</a> 1464. Kort tid etter inngikk kongen og de svenske stormennene forlik. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Godseierne_som_ny_maktfaktor">Godseierne som ny maktfaktor</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Godseierne som ny maktfaktor" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Godseierne som ny maktfaktor"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I andre halvdel av 1400-tallet kom noen få godseiere i besittelse av store jordeiendommer i Danmark og de andre nordiske landene gjennom ekteskap, arv og forleninger. Blant disse var de mest fremtredende slektene Laxmand, <a href="/wiki/Gyldenstierne" title="Gyldenstierne">Gyldenstierne</a>, <a href="/w/index.php?title=Thott&action=edit&redlink=1" class="new" title="Thott (ikke skrevet ennå)">Thott</a>, <a href="/w/index.php?title=G%C3%B8ye&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gøye (ikke skrevet ennå)">Gøye</a>, <a href="/w/index.php?title=Oxe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Oxe (ikke skrevet ennå)">Oxe</a> og <a href="/wiki/Rosenkrantz" title="Rosenkrantz">Rosenkrantz</a>. De såkalt lavadelige prøvde å knytte seg til disse høyadelige gjennom et gjensidig tjenesteforhold. For eksempel tjente de lavadelige de høyadelige som svenner når det ble utbedt krigstjeneste. Til gjengjeld ytet de høyadelige dem beskyttelse og skaffet dem embeter og giftermål. Dette lille lag av storgodseiere endret markant forholdet mellom bonde og <a href="/wiki/Herremann" title="Herremann">herremann</a> i mange århundrer fremover. </p><p>I en kongelig forordning av <a href="/wiki/1466" title="1466">1466</a> het det at ingen måtte fengsles uten lov og dom, men det ble gjort et unntak for <a href="/wiki/Leilending" title="Leilending">festebønder</a> som var i sine herrers vern. Herremennene kunne benytte «stokk og jern» mot dem; altså arrestasjon og midlertidig fengsling. Herremennene skulle omvendt yte bøndene beskyttelse mot juridiske og militære overgrep fra andre. Til gjengjeld skulle bøndene yte godseieren de såkalte herlighetsavgifter. Godseierne fikk dessuten utvidet sin rett til sagefald <small>(en form for pengebot)</small><sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> fra <a href="/wiki/Jyske_Lov" title="Jyske Lov">Jyske Lov</a>. Fra bare å gjelde de minste bøtene ble det utvidet til å gjelde alle bøter bortsett fra førtimarksbøten for drap. Etter <a href="/wiki/1450" title="1450">1450</a> begynte mange godseiere også å få <a href="/w/index.php?title=Birkeret&action=edit&redlink=1" class="new" title="Birkeret (ikke skrevet ennå)">birkeret</a>. Det betydde at godset ble sin egen rettskrets med rett til å utnevne egne birkefogder og birkedommer uavhengig av staten. Imidlertid skulle birketinget dømme etter lands lov og rett.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Svensk_motstand">Svensk motstand</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Svensk motstand" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Svensk motstand"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:LilloeSlot_Skaane.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/LilloeSlot_Skaane.jpg/250px-LilloeSlot_Skaane.jpg" decoding="async" width="250" height="134" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/LilloeSlot_Skaane.jpg/375px-LilloeSlot_Skaane.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/LilloeSlot_Skaane.jpg/500px-LilloeSlot_Skaane.jpg 2x" data-file-width="502" data-file-height="269" /></a><figcaption><a href="/wiki/Lill%C3%B8_slott" title="Lillø slott">Lillø slott</a> i Gers herred i <a href="/wiki/Sk%C3%A5ne" title="Skåne">Skåne</a>.</figcaption></figure> <p>De mektige godseierfamiliene som Thott og Gyldenstjerne hadde i løpet av 1400-tallet giftet sig inn i den svenske adelen og det satte deres lojalitet overfor den danske kongen på prøve. Da Christian I inndro <a href="/w/index.php?title=Tranek%C3%A6r_slott&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tranekær slott (ikke skrevet ennå)">Tranekær slott</a> fra <a href="/w/index.php?title=Philippus_Axelsen_Thott&action=edit&redlink=1" class="new" title="Philippus Axelsen Thott (ikke skrevet ennå)">Philippus Axelsen Thotts</a> enke, reagerte <a href="/w/index.php?title=Iver_Axelsen_Thott&action=edit&redlink=1" class="new" title="Iver Axelsen Thott (ikke skrevet ennå)">Iver Axelsen Thott</a> i <a href="/wiki/Viborg_(Finland)" class="mw-redirect" title="Viborg (Finland)">Viborg</a>, Finland, med å si opp troskap og lydighet overfor kongen. Midt under krigen mot svenskene beleiret derfor Christian I sin egen tidligere lensmanns slott i Skåne og på vårparten 1467 inntok han <a href="/wiki/Lill%C3%B8_slott" title="Lillø slott">Lillø slott</a> i Skåne og <a href="/wiki/S%C3%B8lvesborg_slott" title="Sølvesborg slott">Sølvesborg slott</a> i Blekinge. </p><p>Samme år mistet <a href="/w/index.php?title=Laurens_Axelsen_Thott&action=edit&redlink=1" class="new" title="Laurens Axelsen Thott (ikke skrevet ennå)">Laurids Axelsen Thott</a> sine len i <a href="/wiki/Sk%C3%A6lsk%C3%B8r_kommune" title="Skælskør kommune">Skælskør</a> og <a href="/wiki/Stege" title="Stege">Stege</a>. Christian fikk støtte til oppgjøret med Thott-slekten på en rekke landstingsmøter i årets løp og <a href="/wiki/28._oktober" title="28. oktober">28. oktober</a> året etter innkalte han til det første danske <a href="/wiki/Stenderforsamling" title="Stenderforsamling">stendermøte</a> i <a href="/wiki/Kalundborg" title="Kalundborg">Kalundborg</a>. </p><p>På møtet var det representanter fra både adelen, geistligheten, borgerne og bøndene. Riksadelens makt ble begrenset på en rekke punkter. Pantebrev på len skulle nøye undersøkes og borger som tidligere hadde hørt til «fadeburet», skulle leveres tilbake. Samtidig ble det besluttet at kongen skulle motta alle kjøpstadsskatter for det året, selv de som var forlenet bort. I tillegg fikk kongen en tredjedel av pantelensinntektene og kunne overta Thottenes gods i Danmark, da det ble avgjort ved dom at de hadde forbrudt godset til kronen. Dette store finansielle bidraget hjalp allikevel ikke på kongens økonomiske problemer og året etter måtte han pantsette <a href="/wiki/Shetlands%C3%B8yene" class="mw-redirect" title="Shetlandsøyene">Shetlands</a>- og <a href="/wiki/Orkn%C3%B8yene" title="Orknøyene">Orknøyene</a> som sikkerhet for datteren <a href="/wiki/Margrete_av_Danmark" title="Margrete av Danmark">Margretes</a> medgift i hennes ekteskap med <a href="/wiki/Jakob_III_av_Skottland" title="Jakob III av Skottland">Jakob III av Skottland</a>. Pantet i øyene ble aldri innløst og øyene ble senere innlemmet i det skotske kongedømmet<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:James_III_and_Margaret_of_Denmark.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2a/James_III_and_Margaret_of_Denmark.jpg/250px-James_III_and_Margaret_of_Denmark.jpg" decoding="async" width="250" height="325" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2a/James_III_and_Margaret_of_Denmark.jpg 1.5x" data-file-width="346" data-file-height="450" /></a><figcaption>Jakob III av Skottland og Margrete av Danmark</figcaption></figure> <p>Etter oppgjøret ble mange lensmenn skiftet ut og riksrådet fikk nye medlemmer. Kongen distanserte seg imidlertid ikke helt fra høyadelen. Etter at den svenske stormannen <a href="/wiki/Sten_Sture" class="mw-disambig" title="Sten Sture">Sten Sture</a> hadde utropt seg selv til riksforstander etter Karl Knutssons død i <a href="/wiki/1470" title="1470">1470</a>, hadde Christian I bruk for gode trofaste menn til en gjenerobring av Sverige. <a href="/wiki/10._oktober" title="10. oktober">10. oktober</a> <a href="/wiki/1471" title="1471">1471</a> sto <a href="/wiki/Slaget_ved_Brunkeberg" title="Slaget ved Brunkeberg">slaget ved Brunkeberg</a> rett utenfor Stockholm. Danskene led nederlag, kongen ble såret og riksmarsken samt en del danske og svenske riksråder ble tatt til fange av Sten Sture. Kort etter ble <a href="/wiki/Stattholder" title="Stattholder">stattholderen</a> i Slesvig-Holsten, Christian Is bror <a href="/w/index.php?title=Gerhard_av_Oldenborg&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gerhard av Oldenborg (ikke skrevet ennå)">Gerhard av Oldenborg</a>, avsatt og de bøndene som hadde støttet ham i et lokalt opprør ble slått ned. </p><p>Christian I prøvde til stadighet å få et godt forhold til de omkringliggende maktene som kunne ha betydning i gjenerobringen av unionsherredømmet. Slik dukket tanken om et dansk-skotsk ekteskap opp som følge av en traktat inngått med Frankrike i 1456. Med Jakob III av Skottland som svigersønn fikk kongen en gunstig posisjon. Jakob formidlet et nytt forbund med Frankrike i <a href="/wiki/1472" title="1472">1472</a> og de to landene hadde en felles fiende i England. Danmark hadde i mange år vært i en krigslignende tilstand med England pga. engelsk forsvar av sine handelsinteresser i <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8en" title="Østersjøen">Østersjøen</a>. </p><p>På et nordtysk fyrstemøte i <a href="/wiki/1473" title="1473">1473</a> hadde kongen en alliert i sin ektefelles onkel, kurfyrst <a href="/w/index.php?title=Albrekt_av_Brandenburg&action=edit&redlink=1" class="new" title="Albrekt av Brandenburg (ikke skrevet ennå)">Albrekt av Brandenburg</a>, som medvirket til at keiseren samme år forlenet Christian I med det hittil uavhengige <a href="/wiki/Ditmarsken" title="Ditmarsken">Ditmarsken</a>. </p><p>I <a href="/wiki/1474" title="1474">1474</a> bega Christian I seg ut på det som offisielt ble kalt en <a href="/wiki/Pilegrim" title="Pilegrim">pilegrimsreise</a> til Roma. I virkeligheten var reisen et påskudd for å få støtte for sin anti-svenske politikk og han besøkte alle fyrstehoffene på sin vei. Hos den tyske keiseren oppnådde han å få Holsten forenet med <a href="/wiki/Kreis_Stormarn" class="mw-redirect" title="Kreis Stormarn">Stormarn</a> og Ditmarsken og få det opphøyet fra grevskap til hertugdømme. Hos paven fikk kongen innrømmet en betydelig innflytelse på fremtidige besettelser av formannspostene ved danske og svenske domkapitler og dermed bispevalgene. Dessuten ga paven tillatelse til oppføringen av det første danske universitet. <a href="/wiki/K%C3%B8benhavns_Universitet" title="Københavns Universitet">Københavns Universitet</a> kunne innvies i <a href="/wiki/1479" title="1479">1479</a>. Det gjorde ikke strømmen av danske studenter til utlandet mindre og kongen måtte innføre en regel om tre års ophold på det hjemlige universitet før det ble gitt tillatelse til studier ved utenlandske læreanstalter.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kong_Hans">Kong Hans</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Kong Hans" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kong Hans"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:John_II_of_Sweden_%26_son_Christian_sculpture_c_1530_(photo_2009).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/John_II_of_Sweden_%26_son_Christian_sculpture_c_1530_%28photo_2009%29.jpg/250px-John_II_of_Sweden_%26_son_Christian_sculpture_c_1530_%28photo_2009%29.jpg" decoding="async" width="250" height="353" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/John_II_of_Sweden_%26_son_Christian_sculpture_c_1530_%28photo_2009%29.jpg/375px-John_II_of_Sweden_%26_son_Christian_sculpture_c_1530_%28photo_2009%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/John_II_of_Sweden_%26_son_Christian_sculpture_c_1530_%28photo_2009%29.jpg/500px-John_II_of_Sweden_%26_son_Christian_sculpture_c_1530_%28photo_2009%29.jpg 2x" data-file-width="571" data-file-height="806" /></a><figcaption>Kong <a href="/wiki/Hans_av_Danmark,_Norge_og_Sverige" title="Hans av Danmark, Norge og Sverige">Hans</a> på <a href="/wiki/Claus_Berg_(billedhugger)" title="Claus Berg (billedhugger)">Claus Bergs</a> altertavle i <a href="/wiki/Sankt_Knuds_kirke_(Odense)" title="Sankt Knuds kirke (Odense)">Sankt Knuds kirke (Odense)</a>. Tavlen må ha blitt til på dronning <a href="/wiki/Christine_av_Sachsen" title="Christine av Sachsen">Christines</a> bestilling etter kong Hans' død.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>Da Christian I døde i <a href="/wiki/1481" title="1481">1481</a> ble sønnen <a href="/wiki/Hans_av_Danmark,_Norge_og_Sverige" title="Hans av Danmark, Norge og Sverige">Hans</a> hyllet som konge i alle tre rikene. I begynnelsen lot han riksrådet regjere i håp om at man gjennom forhandlinger kunne oppnå en gjenoppretting av unionen. Sten Sture aktet imidlertid ikke å gi fra seg makten og etter et par år ga danskene opp håpet om å få Hans kronet som unionskonge. I stedet underskrev han en dansk og norsk håndfestning. Riksadelens sterke posisjon kom til uttrykk i håndfestningen bl.a. ved at kun velbyrdige - ingen «vanbyrdig» - kunne få viktige embeter eller len. Kronen skulle ikke erverve adelsgods, hverken gjennom kjøp eller konfiskering og det ble igjen lov for adelige å bygge private borger. I Hans' håndfestning opptrer for første gang sondringen mellom «fri» og «ufri» og mellom adelen, som var skattefri, og folket, som ikke var det.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Enkedronning Dorothea kom også med et krav, som hun dokumenterte med et gjeldbevis fra Christian I, som hadde lånt store summer av henne. Hun krevde at hennes yngste sønn <a href="/wiki/Frederik_I_av_Danmark_og_Norge" title="Frederik I av Danmark og Norge">Frederik</a> også fikk fyrstelig makt. Hun hadde nok ønsket at han skulle bli hertug i både Slesvig og Holsten, men hverken ridderskapet i hertugdømmene eller den danske kongen ønsket den konflikten som kunne komme ut av en slik adskillelse. I stedet ble det avtalt en deling av hertugdømmenes inntekter, krongods og kjøpsteder i to like store deler med hovedsete i henholdsvis <a href="/wiki/Bad_Segeberg" title="Bad Segeberg">Segeberg</a> og <a href="/wiki/Gottorp_slott" class="mw-redirect" title="Gottorp slott">Gottorp</a>. Deretter ble Hans og Frederik valgt som samregjerende hertuger som i alle fellesanliggender skulle rådføre seg med ridderskapet. Frederik, som valgte først, fikk den gottorpske delen og Hans fikk den segebergske.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På et riksdagsmøte i <a href="/wiki/Link%C3%B6ping" title="Linköping">Linköping</a> i <a href="/wiki/1497" title="1497">1497</a> fikk Sten Sture trumfet gjennom at ingen utlending kunne bli svensk konge. Allikevel ble han avsatt kort tid etter av en rekke herremenn som fant han for egenrådig. Det utnyttet kong Hans med å rykke inn i Sverige med en hær og bistått av unionsvennlige svenske adelsmenn klarte han å få kontroll med landet. Etterpå måtte Sten Sture anerkjenne Hans som svensk konge. Sten Sture ble deretter forlenet med Finland og utnevnt til <a href="/wiki/Rikshovmester" class="mw-redirect" title="Rikshovmester">rikshovmester</a>, mens hans rival Svante Nilsson ble riksmarsk. Kong Hans ble kronet som svensk konge og to år senere reiste han gjennom Sverige med sin dronning og sønnen Christian for å bli hyllet som unionskonge og sønnen som svensk tronfølger.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den nyvunne makten holdt ikke lenge. Da Hans og hans bror Frederiks hærer led et nederlag mot bøndene i Ditmarsken i <a href="/wiki/1500" title="1500">1500</a>, benyttet de danskfiendtlige svenske herremenn det til å gjeninnsette Sten Sture som riksforstander i <a href="/wiki/1501" title="1501">1501</a>. Året etter måtte Hans' dronning <a href="/wiki/Christine_av_Sachsen" title="Christine av Sachsen">Christine</a> overgi seg til Sten Sture på <a href="/wiki/Stockholms_slott" title="Stockholms slott">Stockholms slott</a> og kom i svensk fangenskap. Kong Hans reagerte med å kreve at Lübeck stoppet all handel på Sverige. Da det ikke ble etterkommet, beslagla kongen all lybsk eiendom i Danmark og arresterte lybske kjøpmenn i Danmark. Året etter klarte man ved hjelp av kongens bror Frederik å få lübeckerne til å stoppe handelen og virke som fredsmeklere mot å betale en gammel dansk gjeldspost til hansabyene på 30 000 gylden. Hans betalte aldri beløpet og Frederik som hadde kausjonert, måtte betale. </p><p>I <a href="/wiki/1505" title="1505">1505</a> klarte man å få dronning Christine løslatt. Svenskene møtte ikke opp til de fredsforhandlingene de hadde avtalt og Hans fikk derfor de danske og norske riksrådene til å tildømme seg Sverige og dømme <a href="/wiki/Svante_Nilsson_(Sture)" title="Svante Nilsson (Sture)">Svante Nilsson</a> til døden. Nilsson hadde blitt riksforstander etter Sten Stures død i <a href="/wiki/1504" title="1504">1504</a>. Den tyske keiseren støttet dommen og i <a href="/wiki/1507" title="1507">1507</a> gikk Lübeck med på en blokade av Sverige og i <a href="/wiki/1509" title="1509">1509</a> kunne de slutte fred i København. I avtalen ble Hans lovet en årlig tributt av Sverige inntil han ble antatt som konge. Svenskene ratifiserte aldri avtalen, for snart ble Danmark og Lübeck uenige og det resulterte i <a href="/wiki/1510" title="1510">1510</a> i krig mellem hansabyene og Sverige på den ene side og Danmark på den andre. Selv om lübeckerne klarte å plyndre danskekysten, fikk Danmark snart overtaket og i <a href="/wiki/1512" title="1512">1512</a> måtte både Sverige og hansaen inngå en fred med Danmark. Avtalen med Sverige bygget på 1509-avtalen, mens lübeckerne måtte betale krigserstatning og anerkjenne hollandske skips adgang til Østersjøen. </p><p><a href="/wiki/20._februar" title="20. februar">20. februar</a> året etter døde kong Hans. Riksrådet mente at Hans hadde hatt for stor makt og lot derfor <a href="/wiki/Christian_II_av_Danmark,_Norge_og_Sverige" title="Christian II av Danmark, Norge og Sverige">Christian II</a> underskrive en streng håndfestning. Den understreket adelens enerett til lensmannsembetet. Kongen kunne ikke selv velge sin etterfølger, men riksrådet skulle overta makten ved kongens død og deretter velge en ny konge. I tillegg kunne hans undersåtter belære ham dersom riksrådet fant at han overtrådte håndfestningens bestemmelser, den såkalte «opprørsparagrafen».<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Unionens_endelige_sammenbrudd">Unionens endelige sammenbrudd</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Unionens endelige sammenbrudd" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Unionens endelige sammenbrudd"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Da kong Hans døde i <a href="/wiki/1513" title="1513">1513</a> trodde man at Kalmarunionen kunne gjenopprettes under ledelse av sønnen Christian II. Men da svenskene møtte opp til forhandlingene om Christian IIs håndfestning uten mandat til å forhandle, ble situasjonen forverret. Forhandlingene førte ikke frem og årsaken var den 20-årige svenske riksforstanderen <a href="/wiki/Sten_Sture_den_yngre" title="Sten Sture den yngre">Sten Sture den yngres</a> ønske om å bygge opp en sterk svensk kongemakt. Det gjorde han ved å alliere seg med de lavere stender mot den delen av høyadelen som satt i riksrådet. Riksrådets nye leder, erkebisp <a href="/wiki/Gustav_Trolle" title="Gustav Trolle">Gustav Trolle</a> og Sten Sture kom opp i en maktkamp som endte med krig. Sten Sture krevde at Gustav Trolle skulle oppgi sin maktbase, bispeborgen Stäket ved Mälaren, da riksforstanderen anså erkebispens borgbygging som en urettmessig tilegnelse av kronens len og rettigheter, mens erkebispens mente at kirken hadde frihet for kongemakten. Sten Sture beleiret borgen og erkebispen søkte Christian II for hjelp. Ettersom kongen var trett av svenskenes forhalinger i forhandlingene innvilget han gladelig i å hjelpe erkebispen. </p><p>I <a href="/wiki/1517" title="1517">1517</a> ble en dansk flåte med landtropper sendt mot Stockholm. Troppene led nederlag mot svenskene og i november samme år besluttet Sten Sture og hans tilhengere å rive Stäket og avsette og fange erkebispen. Gustav Trolle ble tvunget til å trekke seg og måtte gjenta sin avskjedsbegjæring overfor den pavelige legat og avladskremmer Arcimboldus, som Sten Sture så som Trolles avløser. I <a href="/wiki/1518" title="1518">1518</a> sendte Christian II enda en stor flåte med flere <a href="/wiki/Landsknekt" title="Landsknekt">landsknekter</a> mot Sverige. Da denne hæren også led nederlag, inngikk han en to-årig våpenhvile. Det ble utvekslet gisler og en av de svenske var Sten Stures nære slektning, en ung <a href="/wiki/Gustav_Vasa" title="Gustav Vasa">Gustav Vasa</a>, som ble satt inn på <a href="/wiki/Kal%C3%B8_slott" class="mw-redirect" title="Kalø slott">Kalø slott</a>. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:The_Death_of_Sten_Sture_the_Younger_on_the_Ice_of_Lake_M%C3%A4laren_(Carl_Gustaf_Hellqvist)_-_Nationalmuseum_-_18562.tif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/The_Death_of_Sten_Sture_the_Younger_on_the_Ice_of_Lake_M%C3%A4laren_%28Carl_Gustaf_Hellqvist%29_-_Nationalmuseum_-_18562.tif/lossy-page1-250px-The_Death_of_Sten_Sture_the_Younger_on_the_Ice_of_Lake_M%C3%A4laren_%28Carl_Gustaf_Hellqvist%29_-_Nationalmuseum_-_18562.tif.jpg" decoding="async" width="250" height="165" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/The_Death_of_Sten_Sture_the_Younger_on_the_Ice_of_Lake_M%C3%A4laren_%28Carl_Gustaf_Hellqvist%29_-_Nationalmuseum_-_18562.tif/lossy-page1-375px-The_Death_of_Sten_Sture_the_Younger_on_the_Ice_of_Lake_M%C3%A4laren_%28Carl_Gustaf_Hellqvist%29_-_Nationalmuseum_-_18562.tif.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/The_Death_of_Sten_Sture_the_Younger_on_the_Ice_of_Lake_M%C3%A4laren_%28Carl_Gustaf_Hellqvist%29_-_Nationalmuseum_-_18562.tif/lossy-page1-500px-The_Death_of_Sten_Sture_the_Younger_on_the_Ice_of_Lake_M%C3%A4laren_%28Carl_Gustaf_Hellqvist%29_-_Nationalmuseum_-_18562.tif.jpg 2x" data-file-width="4427" data-file-height="2920" /></a><figcaption><a href="/wiki/Sten_Sture_den_yngre" title="Sten Sture den yngre">Sten Sture den yngres</a> død på Mälarens is i 1520, maleri av <a href="/wiki/Carl_Gustaf_Hellqvist" title="Carl Gustaf Hellqvist">Carl Gustaf Hellqvist</a> fra 1880.</figcaption></figure> <p>I 1520 satte kongen alt inn på å vinne Sverige tilbake. Siden siste krig var Øresundstollen satt opp og ekstra skatter ble krevet inn i både Danmark og Norge. For å unngå utenlandsk innblanding ble Lübeck lovet lettelser i Øresundstollen mot ikke å handle med og støtte svenskene. Christian II hadde nå to legitime grunner for et angrep: I tillegg til å være rettmessig tronpretendent hadde han også mandat fra paven. På kongens initiativ hadde <a href="/wiki/Liste_over_paver" title="Liste over paver">pave</a> <a href="/wiki/Leo_X" title="Leo X">Leo X</a> grepet inn i striden mellom Gustav Trolle og Sten Sture og hadde under trussel om <a href="/wiki/Bannlysning" class="mw-redirect" title="Bannlysning">bannlysning</a> og <a href="/wiki/Interdikt" class="mw-redirect" title="Interdikt">interdikt</a> krevd at erkebispen ble løslatt og borgen gjenreist. Da Sten Sture ikke etterkom den pavelige ordren fikk Christian II i oppgave å utføre den kirkelige straffen. </p><p>Først i <a href="/wiki/1520" title="1520">1520</a> gikk en hær under ledelse av <a href="/wiki/Otte_Krumpen" title="Otte Krumpen">Otte Krumpen</a> inn i <a href="/wiki/V%C3%A4sterg%C3%B6tland" title="Västergötland">Västergötland</a>. Sten Sture ble såret og døde kort etter. Derved fikk unionstilhengerne en fordel og i mars inngikk de en avtale med Sten Stures motstandere i riksrådet, hvoretter Christian II ble anerkjent som svensk konge og skulle styre sammen med riksrådet. Samtidig lovet kongen amnesti; i første omgang ikke for forbrytelser mot kirken. </p><p>Christian II kunne nå holde sitt inntog i Sverige. Etter at han hadde slått en svensk bondehær ved <a href="/wiki/Uppsala" title="Uppsala">Uppsala</a>, manglet han utpå sommeren bare <a href="/wiki/Stockholm" title="Stockholm">Stockholm</a>, som ble forsvart av Sten Stures enke <a href="/wiki/Kristina_Gyllenstierna" class="mw-redirect" title="Kristina Gyllenstierna">Kristina Gyllenstierna</a>. Kongen selv ankom i ledelsen av en stor flåte for å fullende seieren over Sverige. Han innledet først forhandlinger om overgivelse av byen og slottet. <a href="/wiki/5._september" title="5. september">5. september</a> utstedte kongen et fullstendig <a href="/wiki/Amnesti" title="Amnesti">amnesti</a> og lovet sikkerhet for alles liv og gods. Gustav Trolle satte også sitt segl under kongeløftet, som også innbefattet overgrep mot kirken. To dager senere kunne Christian II holde sitt inntog i Stockholm. Det svenske riksrådet lovet samtidig at slottet ved et kongeskifte skulle holdes til hans sønn og i tilfelle av hans død, til dronningen. I slutten av oktober anerkjente det svenske rådet Christian II som arvekonge og dagen etter lot han seg hylle på Brunkenbjerg, samme sted hvor hans farfar hadde lidd nederlag.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Stockholms_blodbad">Stockholms blodbad</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Stockholms blodbad" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stockholms blodbad"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Stockholms_blodbad" title="Stockholms blodbad">Stockholms blodbad</a> </p> </div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Blodbadstavlan.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Blodbadstavlan.jpg/300px-Blodbadstavlan.jpg" decoding="async" width="300" height="220" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Blodbadstavlan.jpg/450px-Blodbadstavlan.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c7/Blodbadstavlan.jpg 2x" data-file-width="514" data-file-height="377" /></a><figcaption><a href="/wiki/%C2%ABBlodbadsplansjen%C2%BB" title="«Blodbadsplansjen»">«Blodbadsplansjen»</a> utgitt av <a href="/wiki/Gustav_Vasa" title="Gustav Vasa">Gustav Vasa</a> etter <a href="/wiki/Stockholms_blodbad" title="Stockholms blodbad">Stockholms blodbad</a></figcaption></figure> <p>Den <a href="/wiki/4._november" title="4. november">4. november</a> 1520 ble Christian II salvet og kronet som arvekonge av Gustav Trolle i <a href="/wiki/Storkyrkan" title="Storkyrkan">Stockholms storkyrka</a>. Etter fire dagers festligheter i forbindelse med kroningen inviterte kongen riksrådet, adelige og Stockholms borgermestre og rådmenn til forhandlinger på <a href="/wiki/Stockholms_slott" title="Stockholms slott">Stockholms slott</a>. Etter at alle var ankommet, ble portene stengt slik at ingen av gjestene kunne forlate slottet. </p><p>Meningen med å samle dem var å kvitte seg med de av de svenske adelige og geistlige som hadde motarbeidet kongen og støttet den døde Sten Sture den yngre. For at få has på dem fremførte biskop <a href="/wiki/Gustav_Trolle" title="Gustav Trolle">Gustav Trolle</a> en rekke anklager mot Sten Sture og hans tilhengere for <a href="/wiki/Kjetteri" class="mw-redirect" title="Kjetteri">kjetteri</a>. En av anklagene var bl.a. rivingen av Trolles borg, plyndringer av kirkens klenodier og ydmykelser mot kirkens folk. Gustav Trolle appellerte til kongen om å hjelpe til med å få de skyldige dømt. </p><p>En rettssak med 13 geistlige dommere innledet samme dag avhør av de anklagede. Det ble snart klart at ansvaret ville bli plassert hos Stures tilhengere. Sten Stures enke, Kristina Gyldenstierna, trådte frem og fremviste <a href="/wiki/Sammensvergelsesbrevet" title="Sammensvergelsesbrevet">sammensvergelsesbrevet</a> fra riksmøtet den <a href="/wiki/23._november" title="23. november">23. november</a> 1517, hvor en lang rekke svenske stormenn og bisper erklærte seg enige i avsettelsen av Gustav Trolle og rivingen av Stäket. Brevet var ment som et forsvar, men ble i stedet et redskap for anklagerne da de anklagede i brevet erklærte at de ikke ville akseptere pavens domstol og kjetterianklagen var derfor opplagt. Etter at alle hadde forsøkt å unnskylde handlingene sine, forlot kongen salen og først utpå kvelden ble svenskene hentet i grupper og ført til forskjellige værelser rundt på slottet. </p><p>Neste morgen ble de geistlige anklagede hentet ned i den store salen hvor den Odense-biskop <a href="/w/index.php?title=Jens_Andersen_Beldernak&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jens Andersen Beldernak (ikke skrevet ennå)">Jens Andersen Beldernak</a> spurte dem om ikke de som hadde sammensvoret seg mot den romerske stol og paven, skulle kalles kjettere. Etter at de hadde svart bekreftende på spørsmålet ble de ført tilbake til sine værelser. Senere fikk de vite at biskopene av Skara og Strängnäs ble ført ut av slottet for å bli henrettet. Da de ville prøve å få kongen til å forhindre det, fikk de vite at med mindre de trakk seg tilbake til rommene sine, ville de lide samme skjebne. </p><p>De neste to dagene ble nesten 100 personer henrettet i Stockholm og likene brent slik at de ikke kunne få en kristen begravelse. Sten Stures lik ble også gravet opp og brent.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På Christian IIs påfølgende kroningsreise i Sverige ble de foretatt ytterligere henrettelser, bl.a. av abbeden og munkene på <a href="/w/index.php?title=Nydala_kloster&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nydala kloster (ikke skrevet ennå)">Nydala kloster</a> i <a href="/wiki/Sm%C3%A5land" title="Småland">Småland</a>.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sverige_blir_selvstendig">Sverige blir selvstendig</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Sverige blir selvstendig" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sverige blir selvstendig"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Blodbadet i Stockholm fikk en helt annen effekt enn den kongen hadde ønsket. I stedet for å kue de opprørske svenskene ledet det til en sammenslutning av de to fløyene i det svenske riksrådet. At Christian II ble utropt til arvekonge av Sverige var en tilsidesettelse av riksrådet og var ikke tanken bak Kalmarunionen. Det ble Gustav Vasa som kom til å stå i ledelsen for opprøret mot Christian II. Både hans far og svoger var blitt henrettet under blodbadet og hans mor, mormor og søster var blitt fengslet. Selv hadde han vært fange på Kalø slott, men hadde flyktet i 1519 og var kommet tilbake til Sverige via Lübeck. I august <a href="/wiki/1521" title="1521">1521</a> ble han utnevnt til riksforstander og <a href="/wiki/6._juni" title="6. juni">6. juni</a> <a href="/wiki/1523" title="1523">1523</a> ble Kalmarunionen formelt oppløst da Gustav Vasa ble kronet til konge av Sverige og holdt sitt inntog i Stockholm.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Christian_II_i_Danmark">Christian II i Danmark</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Christian II i Danmark" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Christian II i Danmark"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Christian_II_of_Denmark,_drawing_by_Jan_Gossaert_c_1523.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Christian_II_of_Denmark%2C_drawing_by_Jan_Gossaert_c_1523.jpg/250px-Christian_II_of_Denmark%2C_drawing_by_Jan_Gossaert_c_1523.jpg" decoding="async" width="250" height="319" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Christian_II_of_Denmark%2C_drawing_by_Jan_Gossaert_c_1523.jpg/375px-Christian_II_of_Denmark%2C_drawing_by_Jan_Gossaert_c_1523.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Christian_II_of_Denmark%2C_drawing_by_Jan_Gossaert_c_1523.jpg/500px-Christian_II_of_Denmark%2C_drawing_by_Jan_Gossaert_c_1523.jpg 2x" data-file-width="606" data-file-height="773" /></a><figcaption>Christian II ca. 1523. Gravering utført av <a href="/wiki/Jan_Gossaert" title="Jan Gossaert">Jan Gossaert</a></figcaption></figure> <p>I 1521 besøkte Christian II <a href="/wiki/Nederlandene" title="Nederlandene">Nederlandene</a>, hvor han bl.a. møtte sin svoger <a href="/wiki/Karl_V_av_Det_tysk-romerske_rike" title="Karl V av Det tysk-romerske rike">keiser Karl V</a>, som ga Christian forleningsretten til Holsten, noe som ikke falt i god jord hos <a href="/wiki/Frederik_I_av_Danmark_og_Norge" title="Frederik I av Danmark og Norge">hertug Frederik</a>. </p><p>Med inspirasjon fra Nederland fikk Christian II riksrådet til å godkjenne to lovkomplekser som var utarbeidet av ham og hans rådgivere <a href="/wiki/Sigbrit_Willoms" title="Sigbrit Willoms">Sigbrit Willoms</a> og <a href="/w/index.php?title=Hans_Mikkelsen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hans Mikkelsen (ikke skrevet ennå)">Hans Mikkelsen</a>; landloven og byloven. Dette var rikslover og gjaldt i hele riket i motsetning til <a href="/wiki/Landskapslov" title="Landskapslov">landskapslovene</a> som kun gjaldt i en bestemt landsdel som <a href="/wiki/Jyske_Lov" title="Jyske Lov">Jyske Lov</a>. Lovene ga kjøpmenn i kjøpstadene enerett på all handel, slik at bønder, kirken, adelen, håndverkere og utenlandske kjøpmenn skulle kjøpe og selge varene sine gjennom kjøpstadene. Lensmannen, som var kjøpstedenes øverste herre, ble lagt direkte under kongen. Etter hollandsk forbilde skulle lensmannen også utnevne en <i>skultus</i>, som skulle stå for valget av borgermestre og rådmenn. Det ble også innført ensartet københavnsk mål og vekt i hele landet. </p><p>I landboforhold ble det bestemt at <a href="/wiki/Herremann" title="Herremann">herremann</a> og bonde skulle inngå en fast avtale om festets lengde og utnyttelse av <a href="/wiki/Vornedskab" title="Vornedskab">vornedskabet</a> til kjøp og salg av bønder som «andre uskellige kreaturer» ble forbudt. </p><p>Om det kirkelige sto det i lovene at bispene skulle passe sitt embete og oppgi sin sykelige prakt; likeså med prestene, slik at kirkene ikke lå øde. Dessuten kunne ikke geistlige kjøpe gods med mindre de giftet seg, noe som ble ansett som et angrep på kirkens <a href="/wiki/S%C3%B8libat" title="Sølibat">sølibat</a>. Geistlige skulle heller ikke søke sin rett i utlandet og appell til paven ble forbudt. </p><p>Lovene inneholdt bestemmelser om lørdagsrengjøring av gater og fortau, oppføring av murte huse og landeveiskroer. Alle barn skulle enten gå på skolen, sysselsettes i landbruket eller i et <a href="/wiki/H%C3%A5ndverk" title="Håndverk">håndverk</a>. <a href="/wiki/Prostituert" class="mw-redirect" title="Prostituert">Prostituerte</a> skulle henvises til spesielle kvarterer og arbeidsføre tiggere skulle fordrives fra kjøpstedene mens verdig trengende fikk lov til å tigge. Det ble i tillegg innført <a href="/wiki/D%C3%B8dsstraff" title="Dødsstraff">dødsstraff</a> for å bringe løgnagtige nyheter om kongen. Kongen inviterte 184 hollandske familier til å slå sig ned på <a href="/wiki/Amager" title="Amager">Amager</a> slik at de kunne lære danskene de nyeste teknikker innenfor landbruket.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Christian_II_blir_avsatt">Christian II blir avsatt</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Christian II blir avsatt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Christian II blir avsatt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Christian II fikk riksrådet til å godkjenne lovene sine, men det var allikevel stor utilfredshet med kongen, særlig blant adelen og de geistlige. Spesielt kongens fortsatte utnevnelser av borgerlige lensmenn og hans hundsing med kirken gjorde ham upopulær. I 1521 innsatte han mot kirkens og kapitlet i <a href="/wiki/Lund_(Sverige)" class="mw-redirect" title="Lund (Sverige)">Lunds</a> vilje den dårlig teologisk utdannede <a href="/wiki/Didrik_Slagheck" title="Didrik Slagheck">Didrik Slagheck</a> som erkebiskop, men kort tid etter, <a href="/wiki/24._januar" title="24. januar">24. januar</a> <a href="/wiki/1522" title="1522">1522</a>, ble han brent på bålet i København for kjetteri.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Under Gustav Vasas oppstand i Sverige hadde Christian II i 1522 forgjeves forsøkt å få hjelp av sin onkel <a href="/wiki/Frederik_I_av_Danmark_og_Norge" title="Frederik I av Danmark og Norge">hertug Frederik av Gottorp</a>. Det ble inngått en overenskomst mellom dem og Christian II måtte gi fra seg den forleningsretten han hadde fått av keiseren året før og anerkjenne hertugdømmenes nøytralitet i en krig mot Lübeck. Det ble aktuelt året etter. Hertug Frederik førte samtidig forhandlinger med Lübeck om en overtakelse av den danske kronen. Utpå høstparten i 1522 ble det knyttet kontakt med jyske riksråder som ønsket et opprør mot Christian II med henvisning til håndfestningens «opprørsparagraf». Her fremgikk det at de kunne si opp troskapseden til kongen derosm han ikke overholdt håndfestningen og ikke lot seg «undervise». </p><p><a href="/wiki/20._januar" title="20. januar">20. januar</a> 1523 proklamerte de jyske riksrådene opprøret fra <a href="/wiki/Viborg_landsting" title="Viborg landsting">Viborg landsting</a> og sa opp sin lydighet og troskap. De utstedte proklamasjoner for å vinne støtte for saken. Begrunnelsene var forskjellige alt etter hvem som var mottakerne og var; overgrep mot kirken, overtredelse av håndfestningen, avlivninger uten dom og plagsomme skatter. Den <a href="/wiki/29._januar" title="29. januar">29. januar</a> sluttet hertug Frederik seg til de jyske riksrådenes sak og dro til Lübeck for å avslutte forhandlingene om et forestående felttog. Christian II var informert om begivenhetene, men han var så rådvill. Han reiste fra <a href="/wiki/Middelfart" title="Middelfart">Middelfart</a> til <a href="/wiki/Sj%C3%A6lland" title="Sjælland">Sjælland</a>, og Frederik og hans landsknekter gikk opp i Jylland og Christians tilhengere underkastet seg en etter en da de ikke fikk noen hjelp. Christian II forlot København og Danmark <a href="/wiki/13._april" title="13. april">13. april</a> 1523 og reiste i landflyktighet til Holland.<sup id="cite_ref-albrectsen300304_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-albrectsen300304-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Frederik_I_kommer_til_makten">Frederik I kommer til makten</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Frederik I kommer til makten" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Frederik I kommer til makten"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Frederik_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Frederik_1.jpg/250px-Frederik_1.jpg" decoding="async" width="250" height="349" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Frederik_1.jpg/375px-Frederik_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Frederik_1.jpg/500px-Frederik_1.jpg 2x" data-file-width="1151" data-file-height="1606" /></a><figcaption>Frederik I</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/26._mars" title="26. mars">26. mars</a> kunne Frederik I motta hyllesten på Viborg landsting fra flertallet av det danske riksrådet og mange adelige, og det ble utstedt en midlertidig håndfestning. Også i hertugdømmene hadde han støtte og <a href="/wiki/14._april" title="14. april">14. april</a> 1523 ble han utnevnt til enehertug. Frederik Is hær under ledelse av holsteneren <a href="/wiki/Johan_Rantzau" title="Johan Rantzau">Johan Rantzau</a> dro i slutten av mai over til Sjælland. Bortsett fra København og Malmö, som holdt ut til januar <a href="/wiki/1524" title="1524">1524</a>, hadde Frederik I erobret hele Danmark. Han underskrev håndfestningen i <a href="/wiki/Roskilde" title="Roskilde">Roskilde</a> den <a href="/wiki/3._august" title="3. august">3. august</a> 1523. Alle Christian IIs lover, bortsett fra dem om nasjonalkirken, ble erklært ugyldige og håndfestningen fastslo at bare innfødte danske adelsmenn kunne utnevnes til bisper og at herremenn fritt kunne ansette og avsette bønder uten kongens innblanding. Til slutt inneholdt håndfestningen en opprørsparagraf som innebar at såfremt kongen ikke ville rette seg etter riksrådet, var undersåttene ikke lenger forpliktet til å lyde ham. Bøndene var ikke begeistret for det nye adelsveldet og i mai prøvde kongen å demme opp for uroen ved å utstede en forordning som innskjerpet overfor herremennene at de ikke skulle avskjedige festebønder såfremt de overholdt sine forpliktelser.<sup id="cite_ref-albrectsen300304_31-1" class="reference"><a href="#cite_note-albrectsen300304-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sommeren 1524 ble Frederik I kronet i <a href="/wiki/Vor_Frue_Kirke_(K%C3%B8benhavn)" class="mw-redirect" title="Vor Frue Kirke (København)">Vor Frue Kirke</a> i København. Styret visste at både Christian IIs forsøk på å samle en hær i Nordtyskland og Gustav Vasas forsøk på å innta <a href="/wiki/Blekinge" title="Blekinge">Blekinge</a> var slått feil. Derfor turde det å skrive ut en stor landeskatt i juli 1524, den såkalte «kongeskatten». Det fikk store konsekvenser i Skåne hvor bøndene nektet å betale skatten. Ved hjelp av tyske leietropper straffet riksmarsk og lensmann på Helsingborg, Tyge Krabbe, bøndene. Bøndene på sin side fikk hjelp av sjørøveren og Christian IIs siste støtte, <a href="/wiki/S%C3%B8ren_Norby" title="Søren Norby">Søren Norby</a>, som var lensmann på <a href="/wiki/Gotland" title="Gotland">Gotland</a>. </p><p>I mars <a href="/wiki/1525" title="1525">1525</a> allierte Norby seg med bøndene og kunne etter en mindre krig la seg hylle i Christian IIs navn på landstinget i Lund. Imidlertid ankom <a href="/wiki/Johan_Rantzau" title="Johan Rantzau">Johan Rantzau</a> til Skåne og sammen med Tyge Krabbe slo han bøndene og Søren Norby måtte søke ly i <a href="/wiki/Landskrona" title="Landskrona">Landskrona</a>. Redningen hans kom da lybekkerne hadde angrepet Gotland mens Norby var i Skåne. Av frykt for å miste Gotland inngikk den danske regjeringen en avtale med Norby: han fikk Blekinge og Lister som len mot å gi fra seg Visborg til Danmark. Lybekkerne fremsatte krav om erstatning for utgiftene i krigen mot Christian II. Den fikk de etter langvarige forhandlinger med å få overlatt <a href="/wiki/Bornholm" title="Bornholm">Bornholm</a> som pant i 50 år og inntektene fra Gotland i fire år. Resten av Frederik Is regjeringstid var preget av uro blant bøndene over adelen og de geistliges utnyttelse av sin rett over bøndene.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Borgerkrig_og_reformasjon">Borgerkrig og reformasjon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Borgerkrig og reformasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Borgerkrig og reformasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Reformasjonen#Reformasjonen_i_Danmark_og_Norge" title="Reformasjonen">Reformasjonen#Reformasjonen i Danmark og Norge</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hans_Tausen_-_Asmild_Kirke.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Hans_Tausen_-_Asmild_Kirke.jpg/250px-Hans_Tausen_-_Asmild_Kirke.jpg" decoding="async" width="250" height="309" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Hans_Tausen_-_Asmild_Kirke.jpg/375px-Hans_Tausen_-_Asmild_Kirke.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Hans_Tausen_-_Asmild_Kirke.jpg/500px-Hans_Tausen_-_Asmild_Kirke.jpg 2x" data-file-width="855" data-file-height="1058" /></a><figcaption>Hans Tausen som ung. Fra <a href="/w/index.php?title=Asmild_kirke&action=edit&redlink=1" class="new" title="Asmild kirke (ikke skrevet ennå)">Asmild kirke</a> ved <a href="/wiki/Viborg" title="Viborg">Viborg</a>.</figcaption></figure> <p>Allerede i <a href="/wiki/1525" title="1525">1525</a> begynte johannitermunken <a href="/wiki/Hans_Tausen" title="Hans Tausen">Hans Tausen</a> å preke <a href="/wiki/Den_evangelisk-lutherske_kirke" title="Den evangelisk-lutherske kirke">luthersk</a> i <a href="/wiki/Viborg" title="Viborg">Viborg</a>. I årene etter bredde den lutherske bevegelsen seg i landet og selv om Frederik I hadde lovet å bekjempe den lutherske lære i håndfestningen sin, utstedte han i <a href="/wiki/1526" title="1526">1526</a> et vernebrev til Viborgs borgere som forpliktet dem til å beskytte Hans Tausen. Den lutherske bevegelsen hadde sitt utspring i <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> og var oppkalt etter <a href="/wiki/Martin_Luther" title="Martin Luther">Martin Luther</a>, som var den sterkeste drivkraften. Bevegelsen fikk snart stor innflytelse i Danmark selv om <a href="/wiki/Humanisme" title="Humanisme">humanister</a> som for eksempel <a href="/wiki/Poul_Helgesen" title="Poul Helgesen">Poul Helgesen</a> lenge forsøkte å få til en reformbevegelse innenfor <a href="/wiki/Katolisisme" title="Katolisisme">romerkirkens</a> rammer i stedet for å avskaffe den helt. </p><p>I de første årene av <a href="/wiki/1530-tallet" class="mw-redirect" title="1530-tallet">1530-tallet</a> ble befolkningen oppmuntret av kongens passivitet og angrep klostre og kirker. Fra sitt eksil i utlandet benyttet Christian II uroen til å sende ut propagandaskrifter som agiterte for ham selv og den nye lutherske læren. Da Frederik I døde i <a href="/wiki/1533" title="1533">1533</a>, kunne <a href="/wiki/Herredag" title="Herredag">herredagen</a> ikke bli enige om en ny konge. Et katolsk flertall foretrakk Frederiks 12-årige søn <a href="/wiki/Hans_den_eldre" title="Hans den eldre">Hans</a>, mens et mindretall gikk inn for kongens halvbror <a href="/wiki/Christian_III_av_Danmark_og_Norge" title="Christian III av Danmark og Norge">Christian</a>. Som hertug i <a href="/wiki/Hertugd%C3%B8mmene" title="Hertugdømmene">hertugdømmene</a> i <a href="/wiki/1520-%C3%A5rene" title="1520-årene">1520-årene</a> hadde han innført den lutherske læren. </p><p>På grunn av uenigheten ble kongevalget utsatt et år og i mellomtiden skulle riksrådet regjere og biskopene bestemme hva som skulle prekes i sine respektive <a href="/wiki/Stift" title="Stift">stift</a>. På herredagen ble Hans Tausen anklaget for kjetteri og bortvist fra Sjælland, men han ble kalt tilbake bare en måned senere. Utilfredsheten med at det adelsstyrte riksrådet hadde overtatt styringen av landet fikk borgere fra <a href="/wiki/Malm%C3%B6" title="Malmö">Malmö</a> og København samt bønder fra Nordjylland til å slutte opp om den landsforviste Christian II. </p><p>Herredagen hadde i tillegg også sluttet seg til en <a href="/wiki/De_sytten_nederlandske_provinsene" class="mw-redirect" title="De sytten nederlandske provinsene">nederlandsk</a>-<a href="/wiki/Hertugd%C3%B8mmet_Slesvig" title="Hertugdømmet Slesvig">slesvig</a>-<a href="/wiki/Holsten" class="mw-redirect" title="Holsten">holstensk</a> allianse i stedet for til <a href="/wiki/L%C3%BCbeck" title="Lübeck">Lübeck</a>, som også hadde vært representeret på herredagen. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Grevefeiden">Grevefeiden</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Grevefeiden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Grevefeiden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Grevefeiden" title="Grevefeiden">Grevefeiden</a> </p> </div> <p>I januar <a href="/wiki/1534" title="1534">1534</a> nektet Malmös bystyre under ledelse av <a href="/wiki/Borgermester" title="Borgermester">borgermester</a> <a href="/wiki/J%C3%B8rgen_Kock" title="Jørgen Kock">Jørgen Kock</a> å etterkomme en ordre fra erkebispesetet om å utvise de lutherske predikantene. Malmö hadde lenge vært sentrum for <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">evangelisk</a> virke og besvarte ordren med å okkupere borgen i byen, <a href="/wiki/Malm%C3%B8hus" title="Malmøhus">Malmøhus</a>, og arrestere lensmannen. I mai ble dette opprøret fulgt opp av grev <a href="/wiki/Christoffer_av_Oldenburg" title="Christoffer av Oldenburg">Christoffer av Oldenburgs</a> angrep på Holsten. Han var leiet inn av Jørgen Kock og Wullenwever for å erobre Danmark, offisielt for å gjeninnsette Christian II. Grevens deltakelse i de kommende vel to års <a href="/wiki/Borgerkrig" title="Borgerkrig">borgerkrig</a> ga den navnet <i><a href="/wiki/Grevefeiden" title="Grevefeiden">grevefeiden</a></i>. Grevens hovedmål var ikke Holsten, men Sjælland. Han seilte dit og fikk raskt kontroll over alt dansk land øst for <a href="/wiki/Storeb%C3%A6lt" title="Storebælt">Storebælt</a>. </p><p>Den <a href="/wiki/4._juli" title="4. juli">4. juli</a> 1534 <a href="/wiki/Kongevalget_i_1534" title="Kongevalget i 1534">møttes representanter fra den jyske adel og riksrådene</a> i <a href="/wiki/Rye" title="Rye">Rye</a> ved <a href="/wiki/Silkeborg" title="Silkeborg">Silkeborg</a>. Her tvang lavadelen bispene til å utpeke lutheraneren hertug Christian som kongsemne. Da den <a href="/wiki/Fyn" title="Fyn">fynske</a> adelen sluttet seg til, sa hertug Christian ja til utnevnelsen og han ble <a href="/wiki/18._august" title="18. august">18. august</a> samme år hyllet i <a href="/wiki/Horsens" title="Horsens">Horsens</a> som kong Christian III. </p><p>Etter at både Fyn og Jylland hadde gjort opprør og Sverige og <a href="/wiki/Preussen" title="Preussen">Preussen</a> ble innblandet i krigen i <a href="/wiki/Sk%C3%A5ne" title="Skåne">Skåne</a>, trakk Lübeck seg i januar 1536 ut av kampen og <a href="/wiki/6._april" title="6. april">6. april</a> kapitulerte Malmö uten å miste hverken privilegier eller den evangeliske lære. Etter at befolkningen hadde sultet i flere måneder, ga <a href="/wiki/K%C3%B8benhavn" title="København">København</a> til slutt også opp og borgermester <a href="/wiki/Ambrosius_Bokbinder" title="Ambrosius Bokbinder">Ambrosius Bokbinder</a> begikk <a href="/wiki/Selvmord" title="Selvmord">selvmord</a>. Som Malmö mistet heller ikke København sine privilegier og opprørerne fikk <a href="/wiki/Amnesti" title="Amnesti">amnesti</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-okonomi-1"><b><a href="#cite_ref-okonomi_1-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 117-112.</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 114-116.</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 111-114.</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 97.</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFHaug1999">Haug 1999</a>, s. 225.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> harvnb error: no target: CITEREFHaug1999 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFHaug1999">Haug 1999</a>, s. 233.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> harvnb error: no target: CITEREFHaug1999 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 138-144.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 145-149.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 149-151.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 176-187.</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 190-191 & 194-197.</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 201-204.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 204-207 & 212-219.</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 221-223.</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=sagefald&submit=S%F8g">ODS på net</a></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 107-109.</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 109.</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 109–111.</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.odense-domkirke.dk/index.php?option=com_content&view=article&id=32&Itemid=40">Domkirkens hjemmeside</a></span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 247-251.</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 262-263.</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 111.</span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 262-266.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 112-113.</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. .295-297</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 297–299.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFEtting1998">Etting 1998</a>, s. 197-203.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFEtting1998">Etting 1998</a>, s. 203.</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 115.</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 115-116.</span> </li> <li id="cite_note-albrectsen300304-31"><b>^</b> <a href="#cite_ref-albrectsen300304_31-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-albrectsen300304_31-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 300-304.</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza & Jensen 1999</a>, s. 116.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen 1999</a>, s. 310-312.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="citation" id="CITEREFAlbrectsen1999">Albrectsen, Esben (1999), <i>Danmark-Norge 1380-1814 : Bind. 1 : Fællesskabet bliver til, 1380-1536</i>, Norge: Universitetsforlaget, <span class="noprint"><a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-00-22790-1" title="Spesial:Bokkilder/82-00-22790-1">82-00-22790-1</a></span></span><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Danmark-Norge+1380-1814+%3A+Bind.+1+%3A+F%C3%A6llesskabet+bliver+til%2C+1380-1536&rft.aulast=Albrectsen&rft.aufirst=Esben&rft.au=Albrectsen%2C%26%2332%3BEsben&rft.date=1999&rft.place=Norge&rft.pub=Universitetsforlaget&rft.isbn=82-00-22790-1&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span style="display: none;"> </span></span> Utgitt i Danmark av Akademisk Forlag <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8750034960" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 87-500-3496-0</a></li> <li><span class="citation" id="CITEREFChristensen1980">Christensen, Aksel E. (1980), <i>Kalmarunionen og nordisk politik 1319-1439</i>, København: Nordisk Forlag, <span class="noprint"><a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/87-00-51833-6" title="Spesial:Bokkilder/87-00-51833-6">87-00-51833-6</a></span></span><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Kalmarunionen+og+nordisk+politik+1319-1439&rft.aulast=Christensen&rft.aufirst=Aksel+E.&rft.au=Christensen%2C%26%2332%3BAksel+E.&rft.date=1980&rft.place=K%C3%B8benhavn&rft.pub=Nordisk+Forlag&rft.isbn=87-00-51833-6&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span style="display: none;"> </span></span></li> <li><span class="citation" id="CITEREFEtting1998">Etting, Vivian (1998), <i>Fra fællesskab til blodbad - Kalmarunionen 1397-1520</i>, København: Nordisk Forlag, <span class="noprint"><a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/87-00-28888-8" title="Spesial:Bokkilder/87-00-28888-8">87-00-28888-8</a></span></span><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Fra+f%C3%A6llesskab+til+blodbad+-+Kalmarunionen+1397-1520&rft.aulast=Etting&rft.aufirst=Vivian&rft.au=Etting%2C%26%2332%3BVivian&rft.date=1998&rft.place=K%C3%B8benhavn&rft.pub=Nordisk+Forlag&rft.isbn=87-00-28888-8&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span style="display: none;"> </span></span></li> <li><span class="citation" id="CITEREFHaug2000">Haug, Eldbjørg (2000), <i>Margrete - den siste dronning i Sverreætten</i>, Oslo: Cappelen, <span class="noprint"><a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-02-17642-5" title="Spesial:Bokkilder/82-02-17642-5">82-02-17642-5</a></span></span><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Margrete+-+den+siste+dronning+i+Sverre%C3%A6tten&rft.aulast=Haug&rft.aufirst=Eldbj%C3%B8rg&rft.au=Haug%2C%26%2332%3BEldbj%C3%B8rg&rft.date=2000&rft.place=Oslo&rft.pub=Cappelen&rft.isbn=82-02-17642-5&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span style="display: none;"> </span></span></li> <li><span class="citation" id="CITEREFLademanns_Leksikon1972">Lademanns Leksikon, bind 4 (1972), <i>Danmark→Historie→Unionen 1398-1523</i>, København: Lademann</span><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Danmark%E2%86%92Historie%E2%86%92Unionen+1398-1523&rft.aulast=Lademanns+Leksikon&rft.aufirst=bind+4&rft.au=Lademanns+Leksikon%2C%26%2332%3Bbind+4&rft.date=1972&rft.place=K%C3%B8benhavn&rft.pub=Lademann&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span style="display: none;"> </span></span>.</li> <li><span class="citation" id="CITEREFScocozza1997">Scocozza, Benito (1997), <i>Politikens bog om danske monarker</i>, København: Politikens Forlag, <span class="noprint"><a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/87-567-5772-7" title="Spesial:Bokkilder/87-567-5772-7">87-567-5772-7</a></span></span><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Politikens+bog+om+danske+monarker&rft.aulast=Scocozza&rft.aufirst=Benito&rft.au=Scocozza%2C%26%2332%3BBenito&rft.date=1997&rft.place=K%C3%B8benhavn&rft.pub=Politikens+Forlag&rft.isbn=87-567-5772-7&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span style="display: none;"> </span></span></li> <li><span class="citation" id="CITEREFScocozzaJensen1999">Scocozza, Benito; Jensen, Grethe (1999), <i>Danmarkshistoriens Hvem, Hvad og Hvornår</i>, København: Politikens Forlag, <span class="noprint"><a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/87-567-6094-9" title="Spesial:Bokkilder/87-567-6094-9">87-567-6094-9</a></span></span><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Danmarkshistoriens+Hvem%2C+Hvad+og+Hvorn%C3%A5r&rft.aulast=Scocozza&rft.aufirst=Benito&rft.au=Scocozza%2C%26%2332%3BBenito&rft.au=Jensen%2C%26%2332%3BGrethe&rft.date=1999&rft.place=K%C3%B8benhavn&rft.pub=Politikens+Forlag&rft.isbn=87-567-6094-9&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)"><span style="display: none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.grenzlandportal.eu/default.asp?objtype=artikel1&func=showdetail&id=1321&ilanguage=dansk&menuItem=menuItemA_a_4261_a_&curMenu=A">Grevskabet Holsten og hertugdømmet Slesvig opstår 1100-1300 - Grænselandsportalen</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden juli 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.grenzlandportal.eu/default.asp?objtype=artikel1&func=showdetail&id=2111&ilanguage=dansk&menuItem=menuItemA_a_4301_a_&curMenu=A">Fællesskabet mellem Slesvig og Holsten vokser frem - Grænselandsportalen</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden juli 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/kalmarunionen-1397-1523">Kalmarunionen – Danmarkshistorien</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/margrethe-1-1353-1412/">Margrethe 1 1353-1412 – Danmarkshistorien</a></li></ul> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portaler</a>: <a href="/wiki/Portal:Danmark" title="Portal:Danmark">Danmark</a> | <a href="/wiki/Portal:Historie" title="Portal:Historie">Historie</a></p></div> <div class="ve-conditional-display-block">Autoritetsdata</div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397–1536)&oldid=21909534">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397–1536)&oldid=21909534</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Danmarks_historie" title="Kategori:Danmarks historie">Danmarks historie</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_no-target_errors" title="Kategori:Harv and Sfn no-target errors">Harv and Sfn no-target errors</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_uten_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 6. okt. 2021 kl. 21:46.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-49vgg","wgBackendResponseTime":174,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.288","walltime":"0.414","ppvisitednodes":{"value":6471,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":41821,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":7664,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":14,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":0,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":12146,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":1,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 254.160 1 -total"," 28.43% 72.247 31 Mal:Harvnb"," 24.75% 62.911 7 Mal:Citation"," 22.76% 57.847 7 Mal:Citation/core"," 14.91% 37.890 1 Mal:Autoritetsdata"," 8.51% 21.622 1 Mal:Danmarks_historie"," 6.92% 17.589 1 Mal:Navigasjonsboks"," 6.06% 15.407 6 Mal:Citation/identifier"," 4.09% 10.405 2 Mal:Død_lenke"," 3.29% 8.368 5 Mal:Utdypende"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.060","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":2406823,"limit":52428800},"limitreport-logs":"anchor_id_list = table#1 {\n [\"CITEREFAlbrectsen1999\"] = 1,\n [\"CITEREFChristensen1980\"] = 1,\n [\"CITEREFEtting1998\"] = 1,\n [\"CITEREFHaug2000\"] = 1,\n [\"CITEREFLademanns_Leksikon1972\"] = 1,\n [\"CITEREFScocozza1997\"] = 1,\n [\"CITEREFScocozzaJensen1999\"] = 1,\n}\ntemplate_list = table#1 {\n [\"Autoritetsdata\"] = 1,\n [\"Citation\"] = 7,\n [\"Danmarks historie\"] = 1,\n [\"Død lenke\"] = 2,\n [\"Formatnum:30000\"] = 1,\n [\"Harvnb\"] = 31,\n [\"Portal\"] = 1,\n [\"Utdypende\"] = 5,\n}\narticle_whitelist = table#1 {\n}\n"},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-6dd864dd59-2q27l","timestamp":"20241108114143","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Danmarks historie (1397\u20131536)","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q11964716","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q11964716","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2010-06-05T22:21:08Z","dateModified":"2021-10-06T20:46:34Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/7\/7a\/Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg"}</script> </body> </html>