New Zealand – les om historie, språk, politikk

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>New Zealand – les om historie, språk, politikk – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="New Zealand (maori: Aotearoa) er en uavhengig stat i Oseania i det sørvestlige Stillehavet, cirka 1900 kilometer sørøst for Australia. New Zealand består av tre hovedøyer, Nordøya (North Island), Sørøya (South Island) og Stewart Island sør for Sørøya, og flere hundre mindre øyer."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '15123', 'internalLinkCount': '253', 'articleId': '136160', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Geografi | Verdens geografi | Oseania | New Zealands geografi', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-4dcb6d09.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="S10TzpEPQ46SIw3MYKAbvJkL_mpS0Wro7BjkNYeJJXBaFwtjjba1JXqjz8OWo6xU76HGR531ncrOxycyj3JxYQ" /> <meta property="og:title" content="New Zealand – les om historie, språk, politikk – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/New_Zealand" /><link href="https://snl.no/New_Zealand" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/24161/article_topimage_Queenstown__NZ_greenery.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/24161/article_topimage_Queenstown__NZ_greenery.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/266344/standard_new_zealand-plassering.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/272037/standard_new_zealand_kart.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/47655/standard_1_new-zealand-kart.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/276404/standard_new_zealand_milford_sound.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/276408/standard_new-zealand-rugby.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/68344/standard_3042525980_272be193cd_z.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/68347/standard_Queen_Elizabeth_II_and_the_Prime_Ministers_of_the_Commonwealth_Nations__at_Windsor_Castle__1960_Commonwealth_Prime_Minister_s_Conference_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/276405/standard_new-zealand-mount-cook.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/24161/article_topimage_Queenstown__NZ_greenery.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/24161/article_topimage_mobile_Queenstown__NZ_greenery.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/24161/article_topimage_Queenstown__NZ_greenery.jpg" alt="Queenstown" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Queenstown,_NZ_greenery.jpg">Queenstown</a>. Av <span itemprop="author">quiltsalad</span>. <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-inline__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-inline__image"></a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> New Zealand </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1605" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Geografi</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2073" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Verdens geografi</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2284" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Oseania</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2292" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">New Zealands geografi</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/New_Zealand">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-Geografi_og_milj%C3%B8" class="toc__link">Geografi og miljø</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-Folk_og_samfunn" class="toc__link">Folk og samfunn</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-Stat_og_politikk" class="toc__link">Stat og politikk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-Historie" class="toc__link">Historie</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv" class="toc__link">Økonomi og næringsliv</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-Kunnskap_og_kultur" class="toc__link">Kunnskap og kultur</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-New_Zealand_og_Norge" class="toc__link">New Zealand og Norge</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/New_Zealand#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/1431" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1431/thumb_Thuesen001sh.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Nils Petter Thuesen </span> </a> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/52760" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/52760/thumb_sam-gray.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Samuel Gray </span> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__factbox l-article__factbox--large"> <section class="factbox factbox--large"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Offisielt navn </dt> <dd class="factbox__fact-description"> New Zealand (engelsk), Aotearoa (maori) </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Norsk navn </dt> <dd class="factbox__fact-description"> New Zealand, Ny-Zealand </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Uttale </dt> <dd class="factbox__fact-description"> nju: zˈi:lənd </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Hovedstad </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Wellington </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Statsform </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Konstitusjonelt monarki </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Statsoverhode </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Charles 3. </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Statsminister </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Christopher Luxon </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Landareal </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 263 310 km² </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Totalareal </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 267 710 km² </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Innbyggertall </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 5,11 millioner (nasjonalt estimat, 2021) </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Offisielt/offisielle språk </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Engelsk, maori, New Zealandsk tegnspråk </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Religion </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Kristendom (50%), ingen (40%), andre </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Nasjonaldag </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 6. februar </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/ISO_3166">Landkode (ISO)</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> NZ </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Mål og vekt </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Metrisk </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Valuta </dt> <dd class="factbox__fact-description"> Dollar à 100 cents, $ </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Nasjonalsang </dt> <dd class="factbox__fact-description"> God Defend New Zealand </dd> </div> </dl> </div> <figure class="factbox__flag"> <img class="factbox__flag-image" src="https://media.snl.no/media/8061/standard_new-zealand-flagg.png" alt="" width="1200" height="600" > <figcaption> Flagg </figcaption> </figure> <figure class="factbox__coat-of-arms"> <img class="factbox__coat-of-arms-image" src="https://media.snl.no/media/8062/standard_a-newzea.gif" alt="" width="300" height="306" > <figcaption class="factbox__coat-of-arms-caption"> Riksvåpen </figcaption> </figure> </section> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-266344"> <figure class="picture picture--small" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/266344/standard_new_zealand-plassering.png" alt="New Zealand, plassering" width="1200" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/266344/standard_new_zealand-plassering.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> New Zealand (mørkegrønt) ligger i Oseania (lysegrønt). </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">New Zealand, plassering</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Store norske leksikon</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no">CC BY NC 4.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-272037"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-272037" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/272037/standard_new_zealand_kart.png" alt="Plassering av New Zealand med naboland rundt, kart" width="1200" height="963" data-alt-url="https://media.snl.no/media/272037/standard_new_zealand_kart.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">New Zealand og naboland</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Store norske leksikon</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no">CC BY NC 4.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>New Zealand (<a class="crossref" href="https://snl.no/maori">maori</a>: Aotearoa) er en uavhengig <a class="crossref" href="https://snl.no/stat">stat</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Oseania">Oseania</a> i det sørvestlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Stillehavet">Stillehavet</a>, cirka 1900 kilometer sørøst for <a class="crossref" href="https://snl.no/Australia">Australia</a>. New Zealand består av tre hovedøyer, <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord%C3%B8ya">Nordøya</a> (North Island), <a class="crossref" href="https://snl.no/S%C3%B8r%C3%B8ya">Sørøya</a> (South Island) og <a class="crossref" href="https://snl.no/Stewart%C3%B8ya">Stewart Island</a> sør for Sørøya, og flere hundre mindre øyer.</p> </div> <div class="article-text"> <p>New Zealand administrerer også <a class="crossref" href="https://snl.no/Tokelau">Tokelauøyene</a> i Stillehavet og gjør krav på <a class="crossref" href="https://snl.no/Ross_Dependency">Ross Dependency</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Antarktis">Antarktis</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/Cook%C3%B8yene">Cookøyene</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Niue">Niue</a> er selvstyrte øysamfunn med fri tilknytning til New Zealand.</p><p>Tre fjerdedeler (2013) av befolkningen på New Zealand stammer fra europeiske innvandrere og deres etterkommere. Av disse er 90 prosent av <a class="crossref" href="https://snl.no/Storbritannia">britisk</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/Irland">irsk</a> opprinnelse. De første menneskene til å bosette seg på landmassen, <a class="crossref" href="https://snl.no/maori">maoriene</a>, kalles for <a class="crossref" href="https://snl.no/urbefolkning">urbefolkningen</a>. De utgjør en stor minoritet på cirka 15 prosent. <em>Kiwis</em> er en nøytral kollektiv betegnelse på newzealendere.</p><p>Økonomien er først og fremst knyttet til tjenesteytelser (63 prosent i 2013), <a class="crossref" href="https://snl.no/landbruk">landbruk</a>, husdyrhold og <a class="crossref" href="https://snl.no/industri">industri</a>. Opp til 90 prosent av landets produksjon av <a class="crossref" href="https://snl.no/kj%C3%B8tt">kjøtt</a>, <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/fisk_-_ern%C3%A6ring">fisk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/melk">melk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/frukt">frukt</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/vin">vin</a> blir eksportert.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealands_nasjonalsang">New Zealands nasjonalsang</a> er ‘God Defend New Zealand’ (‘Gud forsvare New Zealand’)</p><p>Landmassen fikk navnet <em>Nieuw Zeeland</em>, på engelsk <em>New Zealand</em>, fra den nederlandske oppdageren <a class="crossref" href="https://snl.no/Abel_Tasman">Abel Tasman</a> etter den provinsen <a class="crossref" href="https://snl.no/Zeeland">Zeeland</a> i Nederland. Det maoriske navnet på landet, <a class="crossref" href="https://snl.no/Aotearoa">Aotearoa</a>, oversettes som regel som ‘den lange hvite skyens land’. I 2019 begynte en offentlig debatt om å sidestille <em>Aotearoa</em> og <em>New Zealand</em> som offisielle navn på landet.</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Samveldet_av_nasjoner"> Samveldet av nasjoner</a> og <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Land_i_verden"> Land i verden</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Geografi_og_milj%C3%B8"> <h2 class="l-article__subheading"> Geografi og miljø </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-47655"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-47655" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/47655/standard_1_new-zealand-kart.png" alt="New Zealand (Hovedkart)" width="890" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/47655/standard_1_new-zealand-kart.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">New Zealand (Hovedkart)</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">SCODE</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-276404"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-276404" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/276404/standard_compressed_new_zealand_milford_sound.jpg" alt="Milford Sound" width="1200" height="675" data-alt-url="https://media.snl.no/media/276404/standard_new_zealand_milford_sound.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Det er mange fjorder på Sørøya på New Zealand. Milford Sound er en av de mest kjente.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Milford Sound</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Blue Planet Studio</span>/Shutterstock. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De to hovedøyene, <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord%C3%B8ya">Nordøya</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/S%C3%B8r%C3%B8ya">Sørøya</a>, er adskilt av <a class="crossref" href="https://snl.no/Cookstredet">Cookstredet</a>. Begge øyene har mange <a class="crossref" href="https://snl.no/fjell">fjell</a>. Samlet har de en kystlinje på totalt 15 000 km.</p> <p>New Zealand har aktive <a class="crossref" href="https://snl.no/vulkan">vulkaner</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/geysir">geysirer</a>. Hvert år er det cirka 20 000 <a class="crossref" href="https://snl.no/jordskjelv">jordskjelv</a>. Av disse er omkring 200 merkbare for mennesker, og enkelte har gjort omfattende skader.</p> <p>På Nordøya er det fjell i den sørlige halvdelen. Ruapehu, som rager 2797 meter over havet, er høyeste topp. Nord for denne vulkanen ligger landets største innsjø, <a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealands_geografi">Taupo</a>, i et område med tallrike varme kilder. Nordsiden består av en landtunge med lavland, åser og mange små øyer. Langs kysten i både øst, vest og sør er det fruktbart <a class="crossref" href="https://snl.no/lavland">lavland</a>. Vestsiden får mer regn. I øst varierer muligheten til å drive landbruk og husdyrhold avhengig av <a class="crossref" href="https://snl.no/regnskygge">regnskyggen</a>.</p> <p>70 prosent av Sørøya består av <a class="crossref" href="https://snl.no/fjellkjede">fjellkjeder</a>. Den mektigste er Søralpene (Southern Alps) som strekker seg langs nesten hele øya fra nordøst til sørvest. Her er det høyeste fjellet <a class="crossref" href="https://snl.no/Aoraki_/_Mount_Cook">Aoraki</a>/<a class="crossref" href="https://snl.no/Aoraki_/_Mount_Cook">Mount Cook</a>, 3754 meter over havet. I fjellene er det over 3000 <a class="crossref" href="https://snl.no/isbre">isbreer</a> og mange smale <a class="crossref" href="https://snl.no/innsj%C3%B8">innsjøer</a>, de fleste over 300 meter dype. I sørvest er det smale fjorder og trange daler med fosser (<a class="crossref" href="https://snl.no/Milford_Sound">Fiordland</a>). Lavland finnes særlig langs øst- og sørkysten.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/Stewart%C3%B8ya">Stewart Island</a><em>/Rakiura</em> har mange åser og er dekket av <a class="crossref" href="https://snl.no/temperert_regnskog">temperert regnskog</a>. Mount Anglem/<em>Hananui</em> (980 meter) er den høyeste toppen<em>. </em>Størstedelen av øya er en <a class="crossref" href="https://snl.no/nasjonalpark">nasjonalpark</a><em>. </em>Det finnes få veier og bare ett permanent tettsted, Oban.</p> <p>Klimaet preges av nærheten til <a class="crossref" href="https://snl.no/vestavindbelter">vestavindsbeltet</a> på den sørlige <a class="crossref" href="https://snl.no/halvkule_-_geografi">halvkule</a>. Vandrende <a class="crossref" href="https://snl.no/lavtrykk">lavtrykk</a> gir et mildt <a class="crossref" href="https://snl.no/klima">klima</a> uten store temperatursvingninger. I nord er vegetasjonen <a class="crossref" href="https://snl.no/subtropisk">subtropisk</a> og i sør <a class="crossref" href="https://snl.no/temperert_klima">temperert</a>, men med liten forskjell på sommer- og vintertemperaturer både i sør og nord. På grunn av de høye fjellkjedene i vest finnes det til dels ekstreme forskjeller i den årlige nedbørsmengden mellom vest og øst.</p> <p>På grunn av landets langvarige isolasjon fra resten av verden, er <a class="crossref" href="https://snl.no/flora">floraen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/fauna">faunaen</a> unik. Av cirka 2300 <a class="crossref" href="https://snl.no/karplanter">karplanter</a> finnes 82 prosent bare på New Zealand. På Nordøya er det <a class="crossref" href="https://snl.no/skog">skoger</a> av <a class="crossref" href="https://snl.no/kaurifuru">kaurifuru</a> og på Sørøya skoger av <a class="crossref" href="https://snl.no/s%C3%B8rb%C3%B8k">sørbøk</a>, med frodig <a class="crossref" href="https://snl.no/endemisk_-_biologi">endemisk</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/regnskog">regnskog</a> vest for Søralpene. <a class="crossref" href="https://snl.no/trebregner">Trebregner</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/bregner">bregner</a> er også tallrike.</p> <p>Hogst på 1800- og tidlig på 1900-tallet har ført til at 80 prosent av den opprinnelige skogen er forsvunnet. Den gjenværende skogen er i dag strengt beskyttet ved lov og overvåkes av naturverndepartementet <em>Department of Conservation (DOC)</em>.</p> <p>Tre <a class="crossref" href="https://snl.no/flaggermus">flaggermusarter</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/sel">seler</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/hvaler">hvaler</a> er de eneste opprinnelige pattedyrene; alle andre pattedyr på øyene er innført. Av 53 <a class="crossref" href="https://snl.no/art_-_biologi">arter</a> av <a class="crossref" href="https://snl.no/pattedyr">pattedyr</a> er cirka ti viltlevende. Maoriene innførte <a class="crossref" href="https://snl.no/hund">hund</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/rotte">rotte</a>. De jaktet også på <a class="crossref" href="https://snl.no/fugler">fugler</a>.</p> <p>Mange av landets stedegne fuglearter kan ikke fly, ettersom det ikke fantes noen landlevende pattedyr på New Zealand i anslagsvis 60 millioner år. Fugleordenen <a class="crossref" href="https://snl.no/moafugler">moafugler</a>, med store, flygeudyktige fugler, er utryddet. To <a class="crossref" href="https://snl.no/ugler">ugler</a>, en <a class="crossref" href="https://snl.no/kjerrhauker">kjerrhauk</a> og en <a class="crossref" href="https://snl.no/falkefamilien">falk</a> utgjør det som er igjen av den opprinnelige rovfuglfaunaen.</p> <p>For øvrig finnes stedegne <a class="crossref" href="https://snl.no/papeg%C3%B8yer">papegøyer</a> som <a class="crossref" href="https://snl.no/kea">kea</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/kakapo">uglepapegøye</a> (kakapo). <a class="crossref" href="https://snl.no/kivier">Kivi</a> (fem arter) er New Zealands <a class="crossref" href="https://snl.no/nasjonalfugl">nasjonalfugl</a>. Alle utrydningstruede endemiske flygeudyktige fuglearter står under naturvern og overvåkes aktivt av Department of Conservation (DOC).</p> <p>New Zealand har ingen <a class="crossref" href="https://snl.no/slangenes_evolusjon">slanger</a>, men noen få endemiske <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8gler">øgler</a> hvorav to arter av tuatara (<a class="crossref" href="https://snl.no/bro%C3%B8gle">broøgler</a>). Europeere innførte <a class="crossref" href="https://snl.no/svartsvane">svartsvane</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/stokkand">stokkand</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/st%C3%A6r">stær</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/gr%C3%A5spurv">gråspurv</a> i tillegg til ytterligere to rottearter, <a class="crossref" href="https://snl.no/geit">geit</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/gris">gris</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/kanin">kanin</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/katt">katt</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/kveg">kveg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/lama">lama</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/sau">sau</a>. Videre ble <a class="crossref" href="https://snl.no/sn%C3%B8mus">snømus</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/r%C3%B8yskatt">røyskatt</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/pungrotter">pungrotter</a> innført for pelsen. Amerikansk <a class="crossref" href="https://snl.no/elg">elg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/gemse">gemse</a> og europeisk <a class="crossref" href="https://snl.no/r%C3%A5dyr">rådyr</a> ble innført i nyere tid til jaktformål. Det finnes ingen <a class="crossref" href="https://snl.no/kenguru">kenguruer</a>, men <a class="crossref" href="https://snl.no/wallaby">wallabyer</a> er blitt satt ut i nærheten av <a class="crossref" href="https://snl.no/Christchurch">Christchurch</a>. Disse og <a class="crossref" href="https://snl.no/pungrotter">pungrottene</a> er de eneste pattedyrene som finnes både i <a class="crossref" href="https://snl.no/Australia">Australia</a> og på New Zealand.</p> <p>I havet er det rikelig med dyrearter, blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/haier">haier</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/pingviner">pingviner</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/spekkhogger">spekkhogger</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/seler">seler</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/sj%C3%B8l%C3%B8ver">sjøløver.</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8rret">Ørret</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/laks">laks</a> er satt ut i innsjøer og vassdrag. I tillegg dyrkes laks i både <a class="crossref" href="https://snl.no/havbruk">havbruk</a> og ferskvannsanlegg. Foruten hav- og <a class="crossref" href="https://snl.no/oppdrett">oppdrettsfisk</a>, er <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8sters">ø</a><a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8sters">sters</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/kamskjell">kamskjell</a> og grønnleppemusling viktige eksportprodukter.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealands_geografi">New Zealands geografi</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Klima_p%C3%A5_New_Zealand">klima på New Zealand</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Dyreliv_p%C3%A5_New_Zealand">dyreliv på New Zealand</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Planteliv_p%C3%A5_New_Zealand">planteliv på New Zealand</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Folk_og_samfunn"> <h2 class="l-article__subheading"> Folk og samfunn </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-276408"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-276408" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/276408/standard_compressed_new-zealand-rugby.jpg" alt="Rugbylandslaget «All Blacks» i Roma i 2004" width="1200" height="795" data-alt-url="https://media.snl.no/media/276408/standard_new-zealand-rugby.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <a href="https://snl.no/rugby">Rugby</a> er en populær idrett på New Zealand. Herrelandslaget kalles <em>All Blacks</em> (de helsvarte). Navnet kommer fra draktene laget spiller med: svarte skjorter, shortser og strømper. Før hver kamp framfører spillerne <em>haka</em> – en <a href="https://snl.no/maori">maorisk</a> krigsdans.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Rugbylandslaget «All Blacks» i Roma i 2004</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Paolo Bona</span>/Shutterstock. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-68344"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/68344/standard_compressed_3042525980_272be193cd_z.jpg" alt="Maori" width="495" height="640" data-alt-url="https://media.snl.no/media/68344/standard_3042525980_272be193cd_z.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <a href="https://snl.no/maori">Maoriene</a> var de første til å befolke New Zealand. De kom opprinnelig fra Polynesia og innvandret til New Zealand i løpet av 1200-1300-tallet. Bildet viser en maori-kvinne fra Rotorua. Fotografiet er fra rundt 1900.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/trialsanderrors/3042525980/">Maori</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent fotograf</span>/Frank and Frances Carpenter Collection. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Cirka 74 prosent av befolkningen er av europeisk, hovedsakelig britisk, avstamning. 15 prosent er <a class="crossref" href="https://snl.no/maori">maorier</a>, mens asiater utgjør tolv prosent og ikke-maorier fra øyer i Stillehavet sju prosent. Tallene er fra folketellingen i 2013 der folk kunne indikere flere etnisiteter, derfor er summen av prosentene høyere enn 100. Omkring 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. Tre fjerdedeler av landets befolkning bor på Nordøya. <a class="crossref" href="https://snl.no/Wellington">Wellington</a> er hovedstad, men <a class="crossref" href="https://snl.no/Auckland">Auckland</a> er største by.</p> <p>Befolkningssammensetningen i storbyene har et mer multikulturelt preg. 39 prosent av Aucklands innbyggere er født utenfor New Zealand og kun 59 prosent av innbyggerne i Auckland er av europeisk avstamning (2016).</p> <p>50 prosent av befolkningen er <a class="crossref" href="https://snl.no/kristendom">kristne</a>, selv om kun ti prosent oppgir at de regelmessig besøker en kirke. 40 prosent er uten religiøs tilknytning. Religiøse minoriteter er hovedsakelig <a class="crossref" href="https://snl.no/hinduisme">hinduer</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/buddhisme">buddhister</a>.</p> <p>96,1 prosent av innbyggerne snakker <a class="crossref" href="https://snl.no/engelsk">engelsk</a>, 3,7 prosent <a class="crossref" href="https://snl.no/maori">maori</a> og 2,2 prosent samoansk.</p> <p>Forventet levealder ved fødsel er 83,4 år for kvinner og 79,9 år for menn (2016).</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealands_befolkning">New Zealands befolkning</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Stat_og_politikk"> <h2 class="l-article__subheading"> Stat og politikk </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-68347"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-68347" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/68347/standard_compressed_Queen_Elizabeth_II_and_the_Prime_Ministers_of_the_Commonwealth_Nations__at_Windsor_Castle__1960_Commonwealth_Prime_Minister_s_Conference_.jpg" alt="Elizabeth 2 og ministre fra Samveldet av nasjoner" width="1200" height="873" data-alt-url="https://media.snl.no/media/68347/standard_Queen_Elizabeth_II_and_the_Prime_Ministers_of_the_Commonwealth_Nations__at_Windsor_Castle__1960_Commonwealth_Prime_Minister_s_Conference_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>New Zealand er en del av <a href="https://snl.no/Samveldet_av_nasjoner">Samveldet av nasjoner</a>. Elizabeth 2 og statsledere fra ulike land i Samveldet på Windsor Castle i 1960. Bak fra venstre: <a href="https://snl.no/Abdul_Rahman_Putra">Tunku Abdul Rahman</a> (Malaysia), Roy Welensky (Nord-Rhodesia), <a href="https://snl.no/Harold_Macmillan">Harold Macmillan</a> (Storbritannia), <a href="https://snl.no/Muhammed_Ayub_Khan">Mohammed Ayub Khan</a> (Pakistan), <a href="https://snl.no/Kwame_Nkrumah">Kwame Nkrumah</a> (Ghana). Foran fra venstre: E. J. Cooray (Sri Lanka), Walter Nash (New Zealand), <a href="https://snl.no/Jawaharlal_Nehru">Jawaharlal Nehru</a> (India), Elizabeth II, <a href="https://snl.no/John_Diefenbaker">John Diefenbaker</a> (Canada), <a href="https://snl.no/Robert_Gordon_Menzies">Robert Menzies</a> (Australia), Eric Louw (Sør-Afrika).</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Queen_Elizabeth_II_and_the_Prime_Ministers_of_the_Commonwealth_Nations,_at_Windsor_Castle_(1960_Commonwealth_Prime_Minister%27s_Conference).jpg">Elizabeth 2 og ministre fra Samveldet av nasjoner</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">British Government</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>New Zealand er et <a class="crossref" href="https://snl.no/monarki">monarki</a> med den britiske monarken som <a class="crossref" href="https://snl.no/statsoverhode">statsoverhode</a>, representert ved en generalguvernør. Landet har et <a class="crossref" href="https://snl.no/parlamentarisme">parlamentarisk</a> styresett. <a class="crossref" href="https://snl.no/statsminister">Statsministeren</a> er leder for flertallspartiet i Representantenes hus. Huset har 120 medlemmer som velges for tre år. Fra disse utpekes en <a class="crossref" href="https://snl.no/regjering">regjering</a>.</p> <p>New Zealand er inndelt i elleve <a class="crossref" href="https://snl.no/region_-_politikk">regioner</a> og ett <a class="crossref" href="https://snl.no/territorium">territorium</a> i tillegg til de fritt tilknyttede statene og en rekke ubebodde øyer. Det er 67 <em>territorial authorities</em> («kommuner») med varierende relasjon til regionene. New Zealand er blant de få landene i verden der det ikke er samsvar mellom grensene til de ulike administrasjonsnivåene.</p> <p>New Zealand er medlem av blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/FN_-_Forente_nasjoner">FN</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Samveldet_av_nasjoner">Commonwealth</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/WTO_-_Verdens_handelsorganisasjon">Verdens handelsorganisasjon</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/OECD">OECD</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/APEC">APEC</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Pacific_Islands_Forum">Pacific Islands Forum</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/ANZUS">ANZUS</a>.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/milit%C3%A6rtjeneste">Militærtjeneste</a> er frivillig. Landet har <a class="crossref" href="https://snl.no/h%C3%A6r">hær</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/marine">marine</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/flyv%C3%A5pen">flyvåpen</a>.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealands_politiske_system">New Zealands politiske system</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealands_forsvar">New Zealands forsvar</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Historie"> <h2 class="l-article__subheading"> Historie </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>New Zealand er en av de siste store landmassene som ble befolket av mennesker. <a class="crossref" href="https://snl.no/Polynesia">Østpolynesiere</a> innvandret mellom 1250 og 1300 etter vår tidsregning (<a class="crossref" href="https://snl.no/evt.">evt.</a>) og utviklet maorikulturen.</p> <p>Nederlenderen Abel Tasman var trolig den første europeeren til å besøke øygruppen, i 1642. Han ga den navnet New Zealand. I 1769-1770 kartla <a class="crossref" href="https://snl.no/James_Cook">James Cook</a> nesten hele kysten og anbefalte deretter øygruppen til <a class="crossref" href="https://snl.no/Storbritannia">Storbritannia</a> for mulig bosetting.</p> <p>På slutten av 1700-tallet besøkte handelsmenn, hval- og selfangere øygruppen fra blant annet Storbritannia og <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge">Norge</a>, uten å bosette seg. Britiske <a class="crossref" href="https://snl.no/misjon%C3%A6r">misjonærer</a> slo seg ned blant maoriene som eneste innvandrere fra begynnelsen av 1800-tallet til cirka 1830.</p> <p>Fra 1830 begynte nybyggere å strømme mot New Zealand, opprinnelig uten tillatelse fra verken maoriene eller den britiske kronen. Det oppsto motsetninger mellom immigranter og de innfødte; mellom 1801 og 1840 ble 30 000–40 000 maorier drept i mer enn 600 slag. I tillegg bidro innførte sykdommer til nedgang i maoribefolkningen samtidig med at <a class="crossref" href="https://snl.no/kolonist">kolonister</a> la under seg maoriland til sauehold.</p> <p>I 1840 ble New Zealand en britisk koloni; fra 1852 med egen regjering. New Zealand ble et foregangsland med hensyn til <a class="crossref" href="https://snl.no/demokratisering">demokratisering</a> og sosialpolitikk: menn fikk allmenn <a class="crossref" href="https://snl.no/stemmerett">stemmerett</a> i 1889, kvinner i 1893 og <a class="crossref" href="https://snl.no/alderspensjon">alderstrygd</a> for alle over 65 år ble innført i 1899. New Zealand ble en uavhengig <a class="crossref" href="https://snl.no/dominion">dominion</a> i 1907. 40 timers arbeidsuke ble innført i 1936.</p> <p>New Zealand deltok i <a class="crossref" href="https://snl.no/F%C3%B8rste_verdenskrig">første</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/andre_verdenskrig">andre verdenskrig</a> med store styrker på <a class="crossref" href="https://snl.no/de_allierte">alliert</a> side. Amerikanerne opprettet midlertidige militærbaser i landet.</p> <p>I 1984 erklærte New Zealand det sørlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Stillehavet">Stillehavet</a> som en <a class="crossref" href="https://snl.no/atomfrie_soner">kjernevåpenfri sone</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/USA">USA</a> oppga sine forsvarsforpliktelser overfor landet.</p> <p>Siden 1970-tallet har urbefolkningens aktivisme, blant annet knyttet til kontroll over landområder, økt.</p> <p>En avtale med <a class="crossref" href="https://snl.no/Australia">Australia</a> om gradvis innføring av <a class="crossref" href="https://snl.no/frihandel">frihandel</a> trådte i full kraft i 1995. I 2008 ble New Zealand det første vestlige landet som inngikk en frihandelsavtale med <a class="crossref" href="https://snl.no/Kina">Kina</a>.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealands_historie">New Zealands historie</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv"> <h2 class="l-article__subheading"> Økonomi og næringsliv </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-276405"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-276405" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/276405/standard_compressed_new-zealand-mount-cook.jpg" alt="Aoraki / Mount Cook" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/276405/standard_new-zealand-mount-cook.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>70 prosent av Sørøya består av <a class="crossref" href="https://snl.no/fjellkjede">fjellkjeder</a>. Den mektigste er Søralpene (Southern Alps) som strekker seg langs nesten hele øya fra nordøst til sørvest. Her er det høyeste fjellet <a class="crossref" href="https://snl.no/Aoraki_/_Mount_Cook">Aoraki</a>/<a class="crossref" href="https://snl.no/Aoraki_/_Mount_Cook">Mount Cook</a>, 3754 meter over havet.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Aoraki / Mount Cook</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Avant Visual</span>/Shutterstock. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/jordbruk">Jordbruk</a> er svært viktig for New Zealands økonomi, men står likevel for under ti prosent av landets bruttonasjonalprodukt (<a class="crossref" href="https://snl.no/bruttonasjonalprodukt_-_BNP">BNP</a>). Hovedvekten ligger på husdyrhold, og halvparten av jordbruksarealet er beitemark. New Zealand er verdens største eksportør av saue- og <a class="crossref" href="https://snl.no/lammekj%C3%B8tt">lammekjøtt</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/ull">ull</a>, og står for cirka 40 prosent av verdenshandelen med disse produktene. Landet er også en stor produsent av <a class="crossref" href="https://snl.no/sm%C3%B8r">smør</a> og andre <a class="crossref" href="https://snl.no/melk">melkeprodukter</a>.</p> <p>Antallet <a class="crossref" href="https://snl.no/sauer">sauer</a> er synkende mens det legges økende vekt på melkeproduksjon. De viktigste jordbruksproduktene er <a class="crossref" href="https://snl.no/bygg">bygg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/hvete">hvete</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/ert">erter</a> og frukt (<a class="crossref" href="https://snl.no/kiwi">kiwi</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/eple">eple</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/p%C3%A6re">pære</a>). New Zealand er en betydelig eksportør av vin.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/skogbruk">Skogbruk</a> er viktig. Over 20 prosent av arealet er skogdekket, men felling av opprinnelig stedegen (<a class="crossref" href="https://snl.no/endemisk_-_biologi">endemisk</a>) skog er i dag ulovlig. Nesten all hogst foregår derfor nå i plantet skog.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/fiskeri">Fiskerier</a> drives innenfor verdens fjerde største <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8konomisk_sone">økonomiske sone</a>. 90 prosent av fangstverdien eksporteres. Det drives <a class="crossref" href="https://snl.no/havbruk">havbruk</a> med produksjon av <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8sters">østers</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/muslinger">musling</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/laks">laks</a>. Lakseoppdrett drives også i ferskvannsanlegg.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/kull">Kull</a> utvinnes på Sørøya og det er drift på mindre <a class="crossref" href="https://snl.no/metall">metall</a>- og <a class="crossref" href="https://snl.no/petroleum">petroleumsforekomster</a>. Det er rikelig tilgang på <a class="crossref" href="https://snl.no/vannkraft">vannkraft</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/jordvarme">jordvarme</a>, som sammen med <a class="crossref" href="https://snl.no/vindkraft">vindkraft</a> dekker 82 prosent av landets strømbehov.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/industri">Industrien</a> omfatter særlig foredling av jordbruksprodukter og produksjon av forbruksvarer for hjemmemarkedet. New Zealand er en av verdens ledende produsenter av fritidsbåter.</p> <p>New Zealands viktigste handelspartnere er Kina, Australia, <a class="crossref" href="https://snl.no/USA">USA</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Japan">Japan</a>.</p> <p>Med landets rene og vakre natur spiller <a class="crossref" href="https://snl.no/turisme">turisme</a> en stor og økende rolle (6,1 prosent av BNP i 2013).</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_p%C3%A5_New_Zealand">økonomi og næringsliv på New Zealand</a> og <a href="https://snl.no/Mynt,_m%C3%A5l_og_vekt_p%C3%A5_New_Zealand">mynt, mål og vekt på New Zealand</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kunnskap_og_kultur"> <h2 class="l-article__subheading"> Kunnskap og kultur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Utdanningssystemet i <a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealand">New Zealand</a> følger et 6-4-3-løp bestående av seksårig barneskole, fireårig ungdomsskole og treårig videregående opplæring. Det finnes ulike strukturer i skolesystemet, avhengig av hvor barna bor. Skolegang er lovpålagt for alle barn i alderen seks til 16 år, men nesten alle barn begynner skolen når de fyller fem år. Stadig flere elever er tospråklige (engelsk og maori). Det finnes flere enn 200 tertiære utdanningsinstitusjoner, blant dem åtte offentlige <a class="crossref" href="https://snl.no/universitet">universiteter</a> og tre offentlige <em>wānanga</em> som er basert på maorienes tradisjoner og ideologi. Internasjonalt mest anerkjent er landets største universitet, universitetet i <a class="crossref" href="https://snl.no/Auckland">Auckland</a> (grunnlagt i 1883), etterfulgt av Universitety of <a class="crossref" href="https://snl.no/Dunedin">Otago</a>, landets eldste universitet (grunnlagt i 1869).</p> <p>New Zealand har 23 dagsaviser (2018) og mange ukeaviser. I 1988 ble det statlige kringkastingsselskapet delt i Radio New Zealand og Television New Zealand. Det er mange lokale radiostasjoner og fjernsynskanaler.</p> <p>De tidligste dikterne var maorier med sangdikt og muntlige fortellinger. Noen av disse ble oversatt til engelsk av misjonærer. Newzealandsk <a class="crossref" href="https://snl.no/litteratur">litteratur</a> på engelsk ble produsert av emigrantforfattere fra 1860-årene. Først fra 1890-tallet ble litteraturen skrevet av forfattere som var født i landet.</p> <p>Novellekunsten ble sterkt utviklet på 1900-tallet. Sentrale navn er <a class="crossref" href="https://snl.no/Katherine_Mansfield">Katherine Mansfield</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Frank_Sargeson">Frank Sargeson</a>. Av lyrikere etter andre verdenskrig kan nevnes <a class="crossref" href="https://snl.no/Janet_Frame">Janet Frame</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Bill_Manhire">Bill Manhire</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Hone_Tuwhare">Hone Tuwhare</a>, den første maoriske lyrikeren som skrev på engelsk.</p> <p>Siden 1980-årene har det vært et økende antall diktere av maorisk og polynesisk avstamning, blant andre <a class="crossref" href="https://snl.no/Alan_Duff">Alan Duff</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Witi_Ihimaera">Witi Ihimaera</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Patricia_Grace">Patricia Grace</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/Maurice_Gee">Maurice Gee</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Lloyd_Jones">Lloyd Jones</a> er kjente romanforfattere og <a class="crossref" href="https://snl.no/Roger_Hall">Roger Hall</a> en betydelig <a class="crossref" href="https://snl.no/dramatiker">dramatiker</a>.</p> <p>Maoriene er kjent for <a class="crossref" href="https://snl.no/treskj%C3%A6rer">treskjærer</a>- og <a class="crossref" href="https://snl.no/tatovering">tatoveringskunst</a>. Sentrale <a class="crossref" href="https://snl.no/billedhugger">billedhuggere</a> i 1940- og 1950-årene var Alison Duff og Molly Macalister, og i 1960-årene Paul Beadle og Greer Twiss. Fremtredende malere på 1900-tallet var blant andre Robert Nettleton Field, <a class="crossref" href="https://snl.no/Kunst_p%C3%A5_New_Zealand">Colin McCahon</a>, Christopher Perkins og Mountford Tosswill Wollaston. Av sentrale yngre malere kan Julia Morison, Paratene Matchitt og Ruth Watson nevnes.</p> <p>Maorienes <a class="crossref" href="https://snl.no/vokalmusikk">vokalmusikk</a> er en viktig del av kulturen. I forbindelse med gjestebesøk og begravelser synges det enstemmig i gruppe anført av en leder. Som underholdning utviklet maoriene <em>kapa haka</em>, en slags danseteater med flerstemmig sang. Innvandrere brakte med seg europeiske musikktradisjoner. Landets mest kjente komponist er Douglas Lilburn (1915–2001).</p> <p>New Zealands første aktualitetsfilmer ble produsert i 1898. <a class="crossref" href="https://snl.no/dokumentarfilm">Dokumentarfilmer</a> var enerådende til 1970. Spillefilmen «Once Were Warriors» (1994), basert på <a class="crossref" href="https://snl.no/Alan_Duff">Alan Duffs</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/roman">roman</a> med samme navn, fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Piano (1993) av regissøren <a class="crossref" href="https://snl.no/Jane_Campion">Jane Campion</a> vant hovedprisen på <a class="crossref" href="https://snl.no/Filmfestivalen_i_Cannes">filmfestivalen i Cannes</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/Peter_Jackson">Peter Jackson</a> fikk et stort navn med langfilmene <a class="crossref" href="https://snl.no/Ringenes_herre">Ringenes herre</a> (2001–2003) og <a class="crossref" href="https://snl.no/Hobbiten">Hobbiten</a> (2012-2014).</p> <p>New Zealands mest populære sportsgrener er <a class="crossref" href="https://snl.no/rugby">rugby</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/cricket">cricket</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/seiling">Seiling</a> er en annen nasjonalidrett.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Skole_og_utdanning_p%C3%A5_New_Zealand">skole og utdanning på New Zealand</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/medier_i_New_Zealand">media på New Zealand</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/New_Zealands_litteratur">New Zealands litteratur</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Kunst_p%C3%A5_New_Zealand">kunst på New Zealand</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Arkitektur_p%C3%A5_New_Zealand">arkitektur på New Zealand</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Teater_p%C3%A5_New_Zealand">teater på New Zealand</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Film_p%C3%A5_New_Zealand">film på New Zealand</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Musikk_p%C3%A5_New_Zealand">musikk på New Zealand</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-New_Zealand_og_Norge"> <h2 class="l-article__subheading"> New Zealand og Norge </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Diplomatiske forbindelser mellom <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge">Norge</a> og New Zealand ble opprettet i 1969. Den newzealandske <a class="crossref" href="https://snl.no/ambassade">ambassaden</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Haag">Haag</a> er sideakkreditert til <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge">Norge</a>, og den norske ambassaden i <a class="crossref" href="https://snl.no/Canberra">Canberra</a> er sideakkreditert til New Zealand. Det er norske konsulater i <a class="crossref" href="https://snl.no/Wellington">Wellington</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Auckland">Auckland</a>.</p> <p>Samhandelen mellom New Zealand og Norge er økende.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Oseania">Oseania</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Samveldet_av_nasjoner">Samveldet av nasjoner</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://fn.no/land/new-zealand">FN-sambandet om New Zealand</a></li> <li><a href="http://www.landsider.no/land/newzealand/">Utenriksdepartementets landsider om New Zealand</a></li> <li><a href="http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-15357770">BBCs landside om New Zealand</a></li> <li><a href="https://www.cia.gov/the-world-factbook/geos/nz.html">CIA World Factbook om New Zealand</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1431"> <span itemprop="name">Nils Petter Thuesen</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/52760"> <span itemprop="name">Samuel Gray</span></a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-21T15:24:53+01:00"> 21. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/136160">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Thuesen, Nils Petter; Gray, Samuel: <i>New Zealand</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/New_Zealand</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/136160">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/136160/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (6) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (6) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-03-13T18:39:06+01:00">13. mars 2017</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/14312">Aksel-Johan Hegrem</a> </h3> <div class="comment__body"> I artikkelen er New Zealands nasjonalfugl stavet KIWI, men i to andre artikler: https://snl.no/kivier og https://snl.no/nasjonalfugl er det stavet som KIVI. Det er også andre artikler i snl.no som bruker KIWI som stavemåte. Jeg mener dette er den engelske stavemåten og at fuglen skrives KIVI på norsk. Uansett bør det være konsekvent bruk gjennom hele snl.no </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-03-13T20:09:52+01:00">13. mars 2017</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/34880">Erik Bolstad</a> </h3> <div class="comment__body"> Tusen takk! Skrivefeilen er nå rettet. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2019-02-19T13:42:38+01:00">19. februar 2019</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/52563">Emilie Hansen</a> </h3> <div class="comment__body"> Fuglen Kiwi er av et engelsk navn, og navn burde ikke endres på fra språk til språk, så min mening er at fuglens navn er Kiwi, og burde deretter skrives slik. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2019-02-19T14:00:11+01:00">19. februar 2019</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/34324">Guro Djupvik</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei Emilie, Vi følger norsk rettskrivingsnorm etter beste evne i SNL. Det betyr at vi oversetter navnene på alle dyr som har fått et norsk navn, for eksempel i Bokmålsordboka: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kivi&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge. Vennlig hilsen Guro i redaksjonen </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2021-05-27T17:08:28+02:00">27. mai 2021</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/57946">Sondre Hebnes</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Finn ikkje ordet stedegn i ordboka. Står under Økonomi og Næringsliv, skogbruk. Ein forklaring på dette ordet evt. hadde vert kjekt'.</p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2021-05-31T11:21:21+02:00">31. mai 2021</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/34324">Guro Djupvik</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Hei, Sondre. <br />Takk for nyttig innspill - jeg har lagt inn en lenke til en artikkel som forklarer begrepet stedegen/endemisk i teksten. <br />Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør</p> </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/New_Zealand#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/2292">New Zealands geografi</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/55705"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/55705/thumb_ingjerdh.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Ingjerd Hoëm </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uio-1782514fbba4b237bbd1.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Oslo</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/strukturkvoteordning"> strukturkvoteordning</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/51402">Mina Hennum Mohseni (SNL)</a> redigerte og publiserte et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/14183">Sverre Olav Lundal</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T22:33:27+01:00"> for rundt 3 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/drikkevannsforskriften"> drikkevannsforskriften</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/51402">Mina Hennum Mohseni (SNL)</a> godkjente et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/61210">Sondre Østensen-Landvik</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T22:29:39+01:00"> for rundt 3 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Husleietvistutvalget"> Husleietvistutvalget</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/51402">Mina Hennum Mohseni (SNL)</a> redigerte og publiserte et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/61210">Sondre Østensen-Landvik</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T22:28:27+01:00"> for rundt 3 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/oppl%C3%A6ringsloven"> opplæringsloven</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/51402">Mina Hennum Mohseni (SNL)</a> redigerte og publiserte et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/61210">Sondre Østensen-Landvik</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T22:16:26+01:00"> for rundt 3 timer siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

CINXE.COM

New Zealand – les om historie, språk, politikk – Store norske leksikon