CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Linuxkjernen – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"309e6e33-b382-4bb5-88d6-75e028287a4c","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Linuxkjernen","wgTitle":"Linuxkjernen","wgCurRevisionId":24843485,"wgRevisionId":24843485,"wgArticleId":349527,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider med diagrammer","Sider med deaktiverte grafer","Sider med duplikatargumenter i malkall","CS1-vedlikehold: Uheldig URL","CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn","Overlenkede artikler","Artikler med seksjoner som behøver utvidelse","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata","Linuxkjernen", "Programvare fra 1991"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Linuxkjernen","wgRelevantArticleId":349527,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":200000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q14579","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":[ "brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","ext.math.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP", "ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.math.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.6"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/1200px-Tux.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1423"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/800px-Tux.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="948"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/640px-Tux.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="759"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Linuxkjernen – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Linuxkjernen"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Linuxkjernen"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Linuxkjernen rootpage-Linuxkjernen skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Linuxkjernen" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Linuxkjernen" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Linuxkjernen" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Linuxkjernen" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Arkitektur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Arkitektur"> <div class="vector-toc-text"> 1 Arkitektur </div> </a> <button aria-controls="toc-Arkitektur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Arkitektur </button> <ul id="toc-Arkitektur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Oversikt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Oversikt"> <div class="vector-toc-text"> 1.1 Oversikt </div> </a> <ul id="toc-Oversikt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Monolittisk_kjerne" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Monolittisk_kjerne"> <div class="vector-toc-text"> 1.2 Monolittisk kjerne </div> </a> <ul id="toc-Monolittisk_kjerne-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Beskyttelsesringer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Beskyttelsesringer"> <div class="vector-toc-text"> 1.3 Beskyttelsesringer </div> </a> <ul id="toc-Beskyttelsesringer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fleroppgavekjøring_med_«forkjøpsrett»" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fleroppgavekjøring_med_«forkjøpsrett»"> <div class="vector-toc-text"> 1.4 Fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett» </div> </a> <ul id="toc-Fleroppgavekjøring_med_«forkjøpsrett»-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Symmetrisk_flerprosessering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Symmetrisk_flerprosessering"> <div class="vector-toc-text"> 1.5 Symmetrisk flerprosessering </div> </a> <ul id="toc-Symmetrisk_flerprosessering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Multitråder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Multitråder"> <div class="vector-toc-text"> 1.6 Multitråder </div> </a> <ul id="toc-Multitråder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Virtuell_hukommelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Virtuell_hukommelse"> <div class="vector-toc-text"> 1.7 Virtuell hukommelse </div> </a> <ul id="toc-Virtuell_hukommelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Dynamisk_lastbare_kjernemoduler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Dynamisk_lastbare_kjernemoduler"> <div class="vector-toc-text"> 1.8 Dynamisk lastbare kjernemoduler </div> </a> <ul id="toc-Dynamisk_lastbare_kjernemoduler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Delte_biblioteker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Delte_biblioteker"> <div class="vector-toc-text"> 1.9 Delte biblioteker </div> </a> <ul id="toc-Delte_biblioteker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Programmeringsspråk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Programmeringsspråk"> <div class="vector-toc-text"> 1.10 Programmeringsspråk </div> </a> <ul id="toc-Programmeringsspråk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kompatibilitet_med_kompilatorer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kompatibilitet_med_kompilatorer"> <div class="vector-toc-text"> 1.11 Kompatibilitet med kompilatorer </div> </a> <ul id="toc-Kompatibilitet_med_kompilatorer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Grensesnitt_mot_Linuxkjernen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Grensesnitt_mot_Linuxkjernen"> <div class="vector-toc-text"> 1.12 Grensesnitt mot Linuxkjernen </div> </a> <ul id="toc-Grensesnitt_mot_Linuxkjernen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt_i_brukermodus" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt_i_brukermodus"> <div class="vector-toc-text"> 1.12.1 Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt i brukermodus </div> </a> <ul id="toc-Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt_i_brukermodus-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Applikasjonsprogrammers_binærgrensesnitt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Applikasjonsprogrammers_binærgrensesnitt"> <div class="vector-toc-text"> 1.12.2 Applikasjonsprogrammers binærgrensesnitt </div> </a> <ul id="toc-Applikasjonsprogrammers_binærgrensesnitt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Applikasjonsgrensesnitt_i_kjernen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Applikasjonsgrensesnitt_i_kjernen"> <div class="vector-toc-text"> 1.12.3 Applikasjonsgrensesnitt i kjernen </div> </a> <ul id="toc-Applikasjonsgrensesnitt_i_kjernen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Binærgrensesnitt_i_kjernen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Binærgrensesnitt_i_kjernen"> <div class="vector-toc-text"> 1.12.4 Binærgrensesnitt i kjernen </div> </a> <ul id="toc-Binærgrensesnitt_i_kjernen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Portabilitet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Portabilitet"> <div class="vector-toc-text"> 1.13 Portabilitet </div> </a> <ul id="toc-Portabilitet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Periferiutstyr_og_databusser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Periferiutstyr_og_databusser"> <div class="vector-toc-text"> 1.14 Periferiutstyr og databusser </div> </a> <ul id="toc-Periferiutstyr_og_databusser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sikkerhet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sikkerhet"> <div class="vector-toc-text"> 1.15 Sikkerhet </div> </a> <ul id="toc-Sikkerhet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kjernepanikk_og_oopser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kjernepanikk_og_oopser"> <div class="vector-toc-text"> 1.16 Kjernepanikk og oopser </div> </a> <ul id="toc-Kjernepanikk_og_oopser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Live_oppdateringer_av_Linuxkjernen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Live_oppdateringer_av_Linuxkjernen"> <div class="vector-toc-text"> 1.17 Live oppdateringer av Linuxkjernen </div> </a> <ul id="toc-Live_oppdateringer_av_Linuxkjernen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Filsystemer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Filsystemer"> <div class="vector-toc-text"> 1.18 Filsystemer </div> </a> <ul id="toc-Filsystemer-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-MINIX_file_system" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#MINIX_file_system"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.1 MINIX file system </div> </a> <ul id="toc-MINIX_file_system-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-extended_file_system_(ext)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#extended_file_system_(ext)"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.2 extended file system (ext) </div> </a> <ul id="toc-extended_file_system_(ext)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Xiafs" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Xiafs"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.3 Xiafs </div> </a> <ul id="toc-Xiafs-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Second_extended_file_system_(ext2)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Second_extended_file_system_(ext2)"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.4 Second extended file system (ext2) </div> </a> <ul id="toc-Second_extended_file_system_(ext2)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Third_extended_filesystem_(ext3)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Third_extended_filesystem_(ext3)"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.5 Third extended filesystem (ext3) </div> </a> <ul id="toc-Third_extended_filesystem_(ext3)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-XFS" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#XFS"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.6 XFS </div> </a> <ul id="toc-XFS-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Journaled_File_System_(JFS)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Journaled_File_System_(JFS)"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.7 Journaled File System (JFS) </div> </a> <ul id="toc-Journaled_File_System_(JFS)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Veritas_File_System" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Veritas_File_System"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.8 Veritas File System </div> </a> <ul id="toc-Veritas_File_System-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-ReiserFS" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#ReiserFS"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.9 ReiserFS </div> </a> <ul id="toc-ReiserFS-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Reiser4" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Reiser4"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.10 Reiser4 </div> </a> <ul id="toc-Reiser4-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-ZFS_og_OpenZFS" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#ZFS_og_OpenZFS"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.11 ZFS og OpenZFS </div> </a> <ul id="toc-ZFS_og_OpenZFS-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fourth_extended_filesystem_(ext4)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Fourth_extended_filesystem_(ext4)"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.12 Fourth extended filesystem (ext4) </div> </a> <ul id="toc-Fourth_extended_filesystem_(ext4)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-B-tree_file_system_(btrfs)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#B-tree_file_system_(btrfs)"> <div class="vector-toc-text"> 1.18.13 B-tree file system (btrfs) </div> </a> <ul id="toc-B-tree_file_system_(btrfs)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Juridiske_aspekter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Juridiske_aspekter"> <div class="vector-toc-text"> 2 Juridiske aspekter </div> </a> <button aria-controls="toc-Juridiske_aspekter-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Juridiske aspekter </button> <ul id="toc-Juridiske_aspekter-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Lisensiering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Lisensiering"> <div class="vector-toc-text"> 2.1 Lisensiering </div> </a> <ul id="toc-Lisensiering-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-GPL_version_3" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#GPL_version_3"> <div class="vector-toc-text"> 2.1.1 GPL version 3 </div> </a> <ul id="toc-GPL_version_3-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Dynamisk_lastbare_kjernemoduler_2" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Dynamisk_lastbare_kjernemoduler_2"> <div class="vector-toc-text"> 2.2 Dynamisk lastbare kjernemoduler </div> </a> <ul id="toc-Dynamisk_lastbare_kjernemoduler_2-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Firmware_binary_blobs" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Firmware_binary_blobs"> <div class="vector-toc-text"> 2.3 Firmware binary blobs </div> </a> <ul id="toc-Firmware_binary_blobs-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Varemerke" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Varemerke"> <div class="vector-toc-text"> 2.4 Varemerke </div> </a> <ul id="toc-Varemerke-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Rettssaken_SCO_versus_Linux" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Rettssaken_SCO_versus_Linux"> <div class="vector-toc-text"> 2.5 Rettssaken SCO versus Linux </div> </a> <ul id="toc-Rettssaken_SCO_versus_Linux-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Utvikling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Utvikling"> <div class="vector-toc-text"> 3 Utvikling </div> </a> <button aria-controls="toc-Utvikling-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Utvikling </button> <ul id="toc-Utvikling-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Brukernettverket" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Brukernettverket"> <div class="vector-toc-text"> 3.1 Brukernettverket </div> </a> <ul id="toc-Brukernettverket-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kodebasen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kodebasen"> <div class="vector-toc-text"> 3.2 Kodebasen </div> </a> <ul id="toc-Kodebasen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Estimerte_kostnader_ved_å_utvikle_Linuxkjernen_på_nytt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Estimerte_kostnader_ved_å_utvikle_Linuxkjernen_på_nytt"> <div class="vector-toc-text"> 3.3 Estimerte kostnader ved å utvikle Linuxkjernen på nytt </div> </a> <ul id="toc-Estimerte_kostnader_ved_å_utvikle_Linuxkjernen_på_nytt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utviklingsmodell" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utviklingsmodell"> <div class="vector-toc-text"> 3.4 Utviklingsmodell </div> </a> <ul id="toc-Utviklingsmodell-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Linux-next" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Linux-next"> <div class="vector-toc-text"> 3.5 Linux-next </div> </a> <ul id="toc-Linux-next-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Langtidsversjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Langtidsversjoner"> <div class="vector-toc-text"> 3.6 Langtidsversjoner </div> </a> <ul id="toc-Langtidsversjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forholdet_til_Linuxdistribusjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forholdet_til_Linuxdistribusjoner"> <div class="vector-toc-text"> 3.7 Forholdet til Linuxdistribusjoner </div> </a> <ul id="toc-Forholdet_til_Linuxdistribusjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Revisjonskontroll" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Revisjonskontroll"> <div class="vector-toc-text"> 3.8 Revisjonskontroll </div> </a> <ul id="toc-Revisjonskontroll-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Versjonsnummer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Versjonsnummer"> <div class="vector-toc-text"> 3.9 Versjonsnummer </div> </a> <ul id="toc-Versjonsnummer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Varianter_av_Linuxkjernen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Varianter_av_Linuxkjernen"> <div class="vector-toc-text"> 3.10 Varianter av Linuxkjernen </div> </a> <ul id="toc-Varianter_av_Linuxkjernen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> 4 Historie </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Historie </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-MINIX" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#MINIX"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 MINIX </div> </a> <ul id="toc-MINIX-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Linux_tar_form" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Linux_tar_form"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Linux tar form </div> </a> <ul id="toc-Linux_tar_form-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Versjon_1.2" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Versjon_1.2"> <div class="vector-toc-text"> 4.3 Versjon 1.2 </div> </a> <ul id="toc-Versjon_1.2-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Versjon_2.0" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Versjon_2.0"> <div class="vector-toc-text"> 4.4 Versjon 2.0 </div> </a> <ul id="toc-Versjon_2.0-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Versjon_2.2" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Versjon_2.2"> <div class="vector-toc-text"> 4.5 Versjon 2.2 </div> </a> <ul id="toc-Versjon_2.2-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Versjon_2.4" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Versjon_2.4"> <div class="vector-toc-text"> 4.6 Versjon 2.4 </div> </a> <ul id="toc-Versjon_2.4-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Versjon_2.6" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Versjon_2.6"> <div class="vector-toc-text"> 4.7 Versjon 2.6 </div> </a> <ul id="toc-Versjon_2.6-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Ny_prosess-skedulerer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Ny_prosess-skedulerer"> <div class="vector-toc-text"> 4.7.1 Ny prosess-skedulerer </div> </a> <ul id="toc-Ny_prosess-skedulerer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forbedrede_sanntidsegenskaper_med_mulighet_for_å_sette_aktive_systemkall_på_pause" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Forbedrede_sanntidsegenskaper_med_mulighet_for_å_sette_aktive_systemkall_på_pause"> <div class="vector-toc-text"> 4.7.2 Forbedrede sanntidsegenskaper med mulighet for å sette aktive systemkall på pause </div> </a> <ul id="toc-Forbedrede_sanntidsegenskaper_med_mulighet_for_å_sette_aktive_systemkall_på_pause-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-ISA_"plug_&_play"" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#ISA_"plug_&_play""> <div class="vector-toc-text"> 4.7.3 ISA "plug & play" </div> </a> <ul id="toc-ISA_"plug_&_play"-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Versjon_3.0" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Versjon_3.0"> <div class="vector-toc-text"> 4.8 Versjon 3.0 </div> </a> <ul id="toc-Versjon_3.0-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Versjon_4.0" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Versjon_4.0"> <div class="vector-toc-text"> 4.9 Versjon 4.0 </div> </a> <ul id="toc-Versjon_4.0-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Noter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Noter"> <div class="vector-toc-text"> 5 Noter </div> </a> <ul id="toc-Noter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 6 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 7 Litteratur </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 8 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Linuxkjernen</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 64 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-64" aria-hidden="true" > 64 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Linux-kjernen" title="Linux-kjernen – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Linux-kjernen" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Linux_(k%C3%A4rna)" title="Linux (kärna) – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Linux (kärna)" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Linuxkjarninn" title="Linuxkjarninn – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Linuxkjarninn" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Linux_(cyrnel)" title="Linux (cyrnel) – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Linux (cyrnel)" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target">Ænglisc</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%88%D8%A7%D8%A9_%D9%84%D9%8A%D9%86%D9%83%D8%B3" title="نواة لينكس – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="نواة لينكس" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Linux_n%C3%BCv%C9%99si" title="Linux nüvəsi – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Linux nüvəsi" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B2%E0%A6%BF%E0%A6%A8%E0%A6%BE%E0%A6%95%E0%A7%8D%E0%A6%B8_%E0%A6%95%E0%A6%BE%E0%A6%B0%E0%A7%8D%E0%A6%A8%E0%A7%87%E0%A6%B2" title="লিনাক্স কার্নেল – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="লিনাক্স কার্নেল" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target">বাংলা</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B8%D0%BD%D1%83%D0%BA%D1%81_(%D1%8F%D0%B4%D1%80%D0%BE)" title="Линукс (ядро) – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Линукс (ядро)" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Linux_kernel" title="Linux kernel – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Linux kernel" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target">Bosanski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Linux_(nucli)" title="Linux (nucli) – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Linux (nucli)" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Linux_(j%C3%A1dro)" title="Linux (jádro) – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Linux (jádro)" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Linux_(Kernel)" title="Linux (Kernel) – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Linux (Kernel)" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Linux_(tuum)" title="Linux (tuum) – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Linux (tuum)" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A0%CF%85%CF%81%CE%AE%CE%BD%CE%B1%CF%82_Linux" title="Πυρήνας Linux – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Πυρήνας Linux" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linux_kernel" title="Linux kernel – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Linux kernel" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/N%C3%BAcleo_Linux" title="Núcleo Linux – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Núcleo Linux" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%87%D8%B3%D8%AA%D9%87_%D9%84%DB%8C%D9%86%D9%88%DA%A9%D8%B3" title="هسته لینوکس – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="هسته لینوکس" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Noyau_Linux" title="Noyau Linux – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Noyau Linux" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Linux" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target">Furlan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/N%C3%BAcleo_Linux" title="Núcleo Linux – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Núcleo Linux" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%A6%AC%EB%88%85%EC%8A%A4_%EC%BB%A4%EB%84%90" title="리눅스 커널 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="리눅스 커널" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Linux_(jezgra)" title="Linux (jezgra) – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Linux (jezgra)" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Linux_(kernel)" title="Linux (kernel) – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Linux (kernel)" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target">Ilokano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Kernel_Linux" title="Kernel Linux – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Kernel Linux" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Linux_(kernel)" title="Linux (kernel) – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Linux (kernel)" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%9C%D7%99%D7%A0%D7%95%D7%A7%D7%A1_(%D7%9C%D7%99%D7%91%D7%94)" title="לינוקס (ליבה) – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="לינוקס (ליבה)" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/Linux_(j%C4%85dro)" title="Linux (jądro) – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Linux (jądro)" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target">Kaszëbsczi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Linux" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Linux_(branduolys)" title="Linux (branduolys) – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Linux (branduolys)" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Linux" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Kernel_Linux" title="Kernel Linux – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Kernel Linux" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target">Lombard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Linux_(rendszermag)" title="Linux (rendszermag) – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Linux (rendszermag)" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%B2%E0%B4%BF%E0%B4%A8%E0%B4%95%E0%B5%8D%E0%B4%B8%E0%B5%8D_%E0%B4%95%E0%B5%86%E0%B5%BC%E0%B4%A3%E0%B5%BD" title="ലിനക്സ് കെർണൽ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ലിനക്സ് കെർണൽ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target">മലയാളം</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Linux_(inti)" title="Linux (inti) – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Linux (inti)" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Linuxkernel" title="Linuxkernel – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Linuxkernel" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/Linux%E3%82%AB%E3%83%BC%E3%83%8D%E3%83%AB" title="Linuxカーネル – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="Linuxカーネル" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Nucl%C3%A8u_Linux" title="Nuclèu Linux – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Nuclèu Linux" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target">Occitan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%B2%E0%AC%BF%E0%AC%A8%E0%AC%95%E0%AD%8D%E0%AC%B8_%E0%AC%95%E0%AC%B0%E0%AD%8D%E0%AC%A8%E0%AD%87%E0%AC%B2" title="ଲିନକ୍ସ କର୍ନେଲ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଲିନକ୍ସ କର୍ନେଲ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target">ଓଡ଼ିଆ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%B2%E0%A9%80%E0%A8%A8%E0%A8%95%E0%A8%B8_%E0%A8%95%E0%A8%B0%E0%A8%A8%E0%A8%B2" title="ਲੀਨਕਸ ਕਰਨਲ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਲੀਨਕਸ ਕਰਨਲ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target">ਪੰਜਾਬੀ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pfl mw-list-item"><a href="https://pfl.wikipedia.org/wiki/Linux_(Kernel)" title="Linux (Kernel) – palatintysk" lang="pfl" hreflang="pfl" data-title="Linux (Kernel)" data-language-autonym="Pälzisch" data-language-local-name="palatintysk" class="interlanguage-link-target">Pälzisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Linux_(j%C4%85dro)" title="Linux (jądro) – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Linux (jądro)" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Linux_(n%C3%BAcleo)" title="Linux (núcleo) – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Linux (núcleo)" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Linux_(nucleul)" title="Linux (nucleul) – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Linux (nucleul)" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Linux_chira" title="Linux chira – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Linux chira" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target">Runa Simi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%AF%D0%B4%D1%80%D0%BE_Linux" title="Ядро Linux – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Ядро Linux" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Linux_(n%C3%B9cleu)" title="Linux (nùcleu) – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Linux (nùcleu)" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target">Sardu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Linux_kernel" title="Linux kernel – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Linux kernel" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Linux_(n%C3%B9cliu)" title="Linux (nùcliu) – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Linux (nùcliu)" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target">Sicilianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%BD%E0%B7%92%E0%B6%B1%E0%B6%9A%E0%B7%8A%E0%B7%83%E0%B7%8A_%E0%B6%9A%27%E0%B6%B1%E0%B6%BD%E0%B6%BA" title="ලිනක්ස් ක'නලය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="ලිනක්ස් ක'නලය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target">සිංහල</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Linux_kernel" title="Linux kernel – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Linux kernel" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Linux_(jadro)" title="Linux (jadro) – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Linux (jadro)" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Linux_(kernel)" title="Linux (kernel) – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Linux (kernel)" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target">Ślůnski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D9%88%DA%A9%DB%8C_%D9%84%DB%8C%D9%86%D9%88%DA%A9%D8%B3" title="ناوکی لینوکس – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="ناوکی لینوکس" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target">کوردی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/Linux_%D0%BA%D0%B5%D1%80%D0%BD%D0%B5%D0%BB" title="Linux кернел – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Linux кернел" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Linux_(ydin)" title="Linux (ydin) – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Linux (ydin)" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%B2%E0%AE%BF%E0%AE%A9%E0%AE%95%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AF%81_%E0%AE%95%E0%AE%B0%E0%AF%81%E0%AE%A9%E0%AE%BF" title="லினக்சு கருனி – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="லினக்சு கருனி" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%B2%E0%B0%BF%E0%B0%A8%E0%B0%95%E0%B1%8D%E0%B0%B8%E0%B1%8D_%E0%B0%95%E0%B1%86%E0%B0%B0%E0%B1%8D%E0%B0%A8%E0%B0%B2%E0%B1%8D" title="లినక్స్ కెర్నల్ – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="లినక్స్ కెర్నల్" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target">తెలుగు</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B9%83%E0%B8%88%E0%B8%81%E0%B8%A5%E0%B8%B2%E0%B8%87%E0%B8%A5%E0%B8%B4%E0%B8%99%E0%B8%B8%E0%B8%81%E0%B8%8B%E0%B9%8C" title="ใจกลางลินุกซ์ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ใจกลางลินุกซ์" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target">ไทย</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Linux_%C3%A7ekirde%C4%9Fi" title="Linux çekirdeği – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Linux çekirdeği" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/Linux_%D1%88%D0%BE%D1%80%D1%81%D1%8E%D0%BB%D1%8D%D0%BC" title="Linux шорсюлэм – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Linux шорсюлэм" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target">Удмурт</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%AF%D0%B4%D1%80%D0%BE_Linux" title="Ядро Linux – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Ядро Linux" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/H%E1%BA%A1t_nh%C3%A2n_Linux" title="Hạt nhân Linux – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Hạt nhân Linux" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/Linux%E5%86%85%E6%A0%B8" title="Linux内核 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="Linux内核" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/Linux%E5%86%85%E6%A0%B8" title="Linux内核 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="Linux内核" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q14579#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Linuxkjernen" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Linuxkjernen" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Linuxkjernen">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Linuxkjernen">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Linuxkjernen" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Linuxkjernen" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q">Spesialsider</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&oldid=24843485" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Linuxkjernen&id=24843485&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlQ%C4%B1sald%C4%B1c%C4%B1s%C4%B1&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FLinuxkjernen">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrKodu&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FLinuxkjernen">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Linuxkjernen&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Linux_kernel" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q14579" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">Må ikke forveksles med <a href="/wiki/GNU/Linux" class="mw-redirect" title="GNU/Linux">GNU/Linux</a>.</div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24829246">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;color:black;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;color:black;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;color:black;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Linuxkjernen</th></tr> <tr class="bilde" valign="top"><td colspan="4" class="sentrert"><figure class="mw-halign-center" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Tux.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/120px-Tux.svg.png" decoding="async" width="120" height="142" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/180px-Tux.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/240px-Tux.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="607" /></a><figcaption></figcaption></figure></td></tr> <tr class="bilde" valign="top"><td colspan="4" class="sentrert"><figure class="mw-default-size mw-halign-center" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Linux_5.13.5_boot_message_screenshot.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Linux_5.13.5_boot_message_screenshot.png/250px-Linux_5.13.5_boot_message_screenshot.png" decoding="async" width="250" height="138" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Linux_5.13.5_boot_message_screenshot.png/375px-Linux_5.13.5_boot_message_screenshot.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Linux_5.13.5_boot_message_screenshot.png/500px-Linux_5.13.5_boot_message_screenshot.png 2x" data-file-width="933" data-file-height="514" /></a><figcaption></figcaption></figure></td></tr> <tr class="rad"><th colspan="2">Skaper(e)</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a><a href="#cite_note-wikidata-ae9edf178d3d925a751769156d6c68223d001fb3-v2-1">[1]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Utvikler(e)</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a>, <a href="/wiki/Alan_Cox" title="Alan Cox">Alan Cox</a>, <a href="/wiki/Greg_Kroah-Hartman" title="Greg Kroah-Hartman">Greg Kroah-Hartman</a>, <a href="/wiki/Ingo_Moln%C3%A1r" title="Ingo Molnár">Ingo Molnár</a>, <a href="/wiki/Andrew_Morton" title="Andrew Morton">Andrew Morton</a>, Larry W. Finger,<a href="#cite_note-wikidata-3818e03b4c200f4c7736e0b77c70f1bef0f2bbf9-v2-2">[2]</a><a href="#cite_note-wikidata-15636e9ed2e72f2640704d79ac13b6768a6f877d-v2-3">[3]</a><a href="#cite_note-wikidata-e854f2ccd97d147f561854ef654275a8c423105f-v2-4">[4]</a> Mauro Carvalho Chehab<a href="#cite_note-wikidata-da870979c50fe462e95115048162473955174511-v2-5">[5]</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Utgitt</th><td colspan="2">25. august 1991</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nyeste versjon</th><td colspan="2">6.12.5 (stabil versjon; 14. desember 2024)<a href="#cite_note-wikidata-fbcb703d5319a4a05dceb381d0752e616eaf9d3c-v2-6">[6]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Plattform</th><td colspan="2"><a href="/wiki/ARM_(prosessorarkitektur)" title="ARM (prosessorarkitektur)">ARM</a>, <a href="/wiki/AVR" title="AVR">AVR</a>, <a href="/wiki/Blackfin" title="Blackfin">Blackfin</a>, <a href="/wiki/DEC_Alpha" title="DEC Alpha">DEC Alpha</a>, ETRAX CRIS, <a href="/wiki/Intel_Itanium" title="Intel Itanium">Intel Itanium</a>, <a href="/wiki/MIPS_(RISC-arkitektur)" title="MIPS (RISC-arkitektur)">MIPS</a>, <a href="/wiki/PA-RISC" title="PA-RISC">PA-RISC</a>, <a href="/wiki/PowerPC" title="PowerPC">PowerPC</a>, <a href="/wiki/SPARC" title="SPARC">SPARC</a>, <a href="/wiki/SuperH" title="SuperH">SuperH</a>, TILE64, Unicore, Xtensa, <a href="/wiki/Motorola_68000-serien" title="Motorola 68000-serien">Motorola 68000-serien</a>, <a href="/wiki/IBM_ESA/390" title="IBM ESA/390">System/390</a>, <a href="/wiki/X86-arkitektur" title="X86-arkitektur">x86-arkitektur</a>, <a href="/wiki/X86-64" title="X86-64">x86_64</a>, <a href="/wiki/Z/Architecture" title="Z/Architecture">z/Architecture</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k" title="Programmeringsspråk">Skrevet i</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/C_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="C (programmeringsspråk)">C</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Lisens</th><td colspan="2">GPLv2,<a href="#cite_note-wikidata-2e8458813e0fd7e9b114fdb641414135b7c6ad26-v2-7">[7]</a><a href="#cite_note-wikidata-0549f01dfbecdf0a7703b3264587c665ad6891d5-v2-8">[8]</a><a href="#cite_note-wikidata-0174f00e8662728f862b57f1eaa1b3c1ddaaabc2-v2-9">[9]</a> proprietær lisens<a href="#cite_note-wikidata-0549f01dfbecdf0a7703b3264587c665ad6891d5-v2-8">[8]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nettsted</th><td colspan="2"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.kernel.org">https://www.kernel.org</a></td></tr> </tbody></table> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553676">.mw-parser-output .ambox{border:1px solid #a2a9b1;border-left:10px solid #36c;background-color:#fbfbfb;box-sizing:border-box}.mw-parser-output .ambox+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+link+.ambox{margin-top:-1px}html body.mediawiki .mw-parser-output .ambox.mbox-small-left{margin:4px 1em 4px 0;overflow:hidden;width:238px;border-collapse:collapse;font-size:88%;line-height:1.25em}.mw-parser-output .ambox-speedy{border-left:10px solid #b32424;background-color:#fee7e6}.mw-parser-output .ambox-delete{border-left:10px solid #b32424}.mw-parser-output .ambox-content{border-left:10px solid #f28500}.mw-parser-output .ambox-style{border-left:10px solid #fc3}.mw-parser-output .ambox-move{border-left:10px solid #9932cc}.mw-parser-output .ambox-protection{border-left:10px solid #a2a9b1}.mw-parser-output .ambox .mbox-text{border:none;padding:0.25em 0.5em;width:100%}.mw-parser-output .ambox .mbox-image{border:none;padding:2px 0 2px 0.5em;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-imageright{border:none;padding:2px 0.5em 2px 0;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-empty-cell{border:none;padding:0;width:1px}.mw-parser-output .ambox .mbox-image-div{width:52px}html.client-js body.skin-minerva .mw-parser-output .mbox-text-span{margin-left:23px!important}@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}</style><table class="plainlinks metadata ambox ambox-style" role="presentation"><tbody><tr><td class="mbox-image"><div class="mbox-image-div"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Edit-clear.svg/40px-Edit-clear.svg.png" decoding="async" width="40" height="40" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Edit-clear.svg/60px-Edit-clear.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Edit-clear.svg/80px-Edit-clear.svg.png 2x" data-file-width="48" data-file-height="48" /></div></td><td class="mbox-text"><div class="mbox-text-span">Denne artikkelen har for mange <a href="/wiki/Hjelp:Lenke" title="Hjelp:Lenke">lenker</a> til andre artikler, og kan trenge opprydning for å oppfylle <a href="/wiki/Wikipedia:Stilmanual" title="Wikipedia:Stilmanual">Wikipedias kvalitetskrav</a>.</div></td></tr></tbody></table> Linuxkjernen er en <a href="/wiki/Fri_og_%C3%A5pen_programvare" class="mw-redirect" title="Fri og åpen programvare">fri og åpen</a>, <a href="/wiki/Monolittisk_kjerne" title="Monolittisk kjerne">monolittisk</a> og <a href="/wiki/Unix-liknende" title="Unix-liknende">Unix-liknende</a> <a href="/wiki/Kjerne_(operativsystem)" title="Kjerne (operativsystem)">operativsystemkjerne</a> som benyttes verden over i <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystemet</a> <a href="/wiki/Linux" title="Linux">Linux</a>. Den anvendes i personlige datamaskiner, <a href="/wiki/Arbeidsstasjon" title="Arbeidsstasjon">arbeidsstasjoner</a>, <a href="/wiki/Server" title="Server">tjenere</a> og <a href="/wiki/Superdatamaskin" title="Superdatamaskin">superdatamaskiner</a>, vanligvis i form av <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjoner</a>. Linuxkjernen ble skapt av finnen <a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a>, som lanserte den første utviklingsversjonen 17. september <a href="/wiki/1991" title="1991">1991</a>.<a href="#cite_note-10">[10]</a> Første stabile versjon ble sluppet <a href="/wiki/14._mars" title="14. mars">14. mars</a> <a href="/wiki/1994" title="1994">1994</a>. Kjernen brukes også i <a href="/wiki/Robotikk" title="Robotikk">robotikk</a>, <a href="/wiki/Tingenes_internett" title="Tingenes internett">tingenes internett</a>, <a href="/wiki/Smarthus" title="Smarthus">smarthus</a> (<a href="/wiki/Varme-,_ventilasjons-_og_sanit%C3%A6rteknikk" title="Varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk">varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk</a>, <a href="/wiki/Smart_Grid" class="mw-redirect" title="Smart Grid">Smart Grid</a>, <a href="/wiki/Smart_str%C3%B8mm%C3%A5ler" title="Smart strømmåler">smarte strømmålere</a>, lyskontroll etc.), og i <a href="/wiki/Innebygd_system" title="Innebygd system">innebygde systemer</a> som <a href="/wiki/Carputer" title="Carputer">carputere</a>, <a href="/wiki/Nettop" title="Nettop">nettoper</a>, <a href="/wiki/Ruter_(IT)" title="Ruter (IT)">rutere</a>, <a href="/wiki/Tr%C3%A5dl%C3%B8s_basestasjon" title="Trådløs basestasjon">trådløse basestasjoner</a>, <a href="/wiki/Hustelefonsentral" title="Hustelefonsentral">hustelefonsentraler</a>, <a href="/wiki/TV-mottaker" title="TV-mottaker">TV-mottakere</a>, <a href="/wiki/Smart-TV" title="Smart-TV">smart-TVer</a>, <a href="/wiki/PVR" title="PVR">digitale videopptakere</a> og <a href="/wiki/Nettverkstilsluttet_datalager" title="Nettverkstilsluttet datalager">nettverkstilsluttede datalagre</a>. Diverse operativsystemer for <a href="/wiki/Mobilt_internettutstyr" title="Mobilt internettutstyr">mobilt internettutstyr</a>, <a href="/wiki/Notatblokk-PC" class="mw-redirect" title="Notatblokk-PC">notatblokk-PCer</a>, <a href="/wiki/Nett-PC" title="Nett-PC">Nett-PCer</a>, <a href="/wiki/Nettbrett" title="Nettbrett">nettbrett</a>, <a href="/wiki/Lesebrett" title="Lesebrett">lesebrett</a>, <a href="/wiki/Smarttelefon" title="Smarttelefon">smarttelefoner</a> og <a href="/wiki/Smartur" title="Smartur">smartur</a> benytter modifiserte Linuxkjerner. Den blir vedlikeholdt av et <a href="/wiki/Brukernettverk" title="Brukernettverk">nettverk av brukere</a>, hvor det inngår en rekke multinasjonale selskaper. I 2015 hadde nesten 12 000 <a href="/wiki/Programmerer" title="Programmerer">programmerere</a> fra omkring 1 200 selskaper bidratt til kjernens utvikling, mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene. Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på <a href="/wiki/Linuxkjernens_e-postliste" title="Linuxkjernens e-postliste">Linuxkjernens e-postliste</a>. Linuxkjernen er skrevet nesten utelukkende i <a href="/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k" title="Programmeringsspråk">programmeringsspråket</a> <a href="/wiki/C_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="C (programmeringsspråk)">C</a> (med noen <a href="/wiki/GNU_Compiler_Collection" title="GNU Compiler Collection">GNU C</a> syntaksutvidelser) og <a href="/wiki/AT%26T" title="AT&T">AT&T</a> <a href="/wiki/Assembler" title="Assembler">assembler</a>. <a href="/wiki/Kildekode" title="Kildekode">Kildekoden</a> er <a href="/wiki/Fri_og_%C3%A5pen_programvare" class="mw-redirect" title="Fri og åpen programvare">fri og åpen programvare</a>, som er lisensiert under <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3). <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Arkitektur">Arkitektur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Arkitektur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Arkitektur">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Oversikt">Oversikt</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Oversikt" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oversikt">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Fri_og_%C3%A5pen_programvare" class="mw-redirect" title="Fri og åpen programvare">Fri og åpen programvare</a> og <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> </div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">Operativsystem</a>, <a href="/wiki/Operativsystemets_historie" title="Operativsystemets historie">Operativsystemets historie</a> og <a href="/wiki/UNIX_System_V" title="UNIX System V">UNIX System V</a> </div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Unix_timeline.en.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Unix_timeline.en.svg/450px-Unix_timeline.en.svg.png" decoding="async" width="450" height="314" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Unix_timeline.en.svg/675px-Unix_timeline.en.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Unix_timeline.en.svg/900px-Unix_timeline.en.svg.png 2x" data-file-width="952" data-file-height="665" /></a><figcaption>Stamtreet til Unix og Linux.<style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"> Illustrasjon: Christoph S (13. juli 2009)</div></figcaption></figure> Linuxkjernen benyttes verden over i <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystemet</a> <a href="/wiki/Linux" title="Linux">Linux</a>.<a href="#cite_note-Bovet2005_1-11">[11]</a> Den er <a href="/wiki/Fri_og_%C3%A5pen_programvare" class="mw-redirect" title="Fri og åpen programvare">fri og åpen programvare</a>, og er således både <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">fri programvare</a> og <a href="/wiki/%C3%85pen_kildekode" title="Åpen kildekode">åpen kildekode</a>. Den blir lansert under en <a href="/wiki/Fri_programvarelisens" title="Fri programvarelisens">fri programvarelisens</a>: Alle kan fritt bruke, kopiere, studere og forandre den og <a href="/wiki/Kildekode" title="Kildekode">kildekoden</a> er åpen slik at folk oppmuntres til å frivillig forbedre den. Dette står i kontrast til <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietær programvare</a>, som er begrenset av <a href="/wiki/Opphavsrett" title="Opphavsrett">opphavsrett</a> og hvor kildekoden vanligvis er skjult for brukerne. Linuxkjernen er lisensiert under <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3). Den er ikke en del av <a href="/wiki/GNU-prosjektet" class="mw-redirect" title="GNU-prosjektet">GNU-prosjektet</a> og er heller ikke dette prosjektets offisielle <a href="/wiki/Operativsystemkjerne" class="mw-redirect" title="Operativsystemkjerne">operativsystemkjerne</a>. Linuxkjernen er en <a href="/wiki/Unix-lignende" class="mw-redirect" title="Unix-lignende">Unix-lignende</a> operativsystemkjerne. Den har arvet mye fra <a href="/wiki/UNIX" class="mw-redirect" title="UNIX">UNIX</a>, men den følger ikke offisielt <a href="/wiki/Single_UNIX_Specification" title="Single UNIX Specification">Single UNIX Specification</a> og derfor har <a href="/wiki/Open_Group" title="Open Group">Open Group</a> heller ikke sertifisert den og gitt den <a href="/wiki/Varemerke" title="Varemerke">varemerket</a> «UNIX». Enkelte <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjoner</a> har imidlertid blitt sertifisert med dette varemerke. Litt forenklet kan vi si at <a href="/wiki/FreeBSD" title="FreeBSD">FreeBSD</a> og beslektede Unix-lignende <a href="/wiki/Operativsystemer" class="mw-redirect" title="Operativsystemer">operativsystemer</a> er etterfølgere av <a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">Berkeley Software Distribution</a> (BSD), mens Linuxkjernen også har hentet mye fra <a href="/wiki/UNIX_System_V" title="UNIX System V">UNIX System V</a>. Linuxkjernen har i dag et stort anvendelsesområde. Den anvendes i <a href="/wiki/Personlig_datamaskin" class="mw-redirect" title="Personlig datamaskin">personlige datamaskiner</a>, <a href="/wiki/Arbeidsstasjon" title="Arbeidsstasjon">arbeidsstasjoner</a>, <a href="/wiki/Server" title="Server">tjenere</a> og <a href="/wiki/Superdatamaskin" title="Superdatamaskin">superdatamaskiner</a>,<a href="#cite_note-Bovet2005_7-12">[12]</a><a href="#cite_note-superdatamaskiner-15">[a]</a> vanligvis i form av <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjoner</a>.<a href="#cite_note-16">[15]</a><a href="#cite_note-linuxdistro-18">[b]</a> Linuxkjernen brukes også i <a href="/wiki/Robotikk" title="Robotikk">robotikk</a>, <a href="/wiki/Tingenes_internett" title="Tingenes internett">tingenes internett</a>, <a href="/wiki/Smarthus" title="Smarthus">smarthus</a> (<a href="/wiki/Varme-,_ventilasjons-_og_sanit%C3%A6rteknikk" title="Varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk">varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk</a>, <a href="/wiki/Smart_Grid" class="mw-redirect" title="Smart Grid">Smart Grid</a>, <a href="/wiki/Smart_str%C3%B8mm%C3%A5ler" title="Smart strømmåler">smarte strømmålere</a>, lyskontroll etc.) og i <a href="/wiki/Innebygd_system" title="Innebygd system">innebygde systemer</a> som <a href="/wiki/Carputer" title="Carputer">carputere</a>, <a href="/wiki/Nettop" title="Nettop">nettoper</a>, <a href="/wiki/Ruter_(IT)" title="Ruter (IT)">rutere</a>, <a href="/wiki/Tr%C3%A5dl%C3%B8s_basestasjon" title="Trådløs basestasjon">trådløse basestasjoner</a>, <a href="/wiki/Hustelefonsentral" title="Hustelefonsentral">hustelefonsentraler</a>, <a href="/wiki/TV-mottaker" title="TV-mottaker">TV-mottakere</a>, <a href="/wiki/Smart-TV" title="Smart-TV">smart-TVer</a>,<a href="#cite_note-19">[17]</a> <a href="/wiki/PVR" title="PVR">digitale videopptakere</a><a href="#cite_note-20">[18]</a> og <a href="/wiki/Nettverkstilsluttet_datalager" title="Nettverkstilsluttet datalager">nettverkstilsluttede datalagre</a>. Diverse operativsystemer for <a href="/wiki/Mobilt_internettutstyr" title="Mobilt internettutstyr">mobilt internettutstyr</a>, <a href="/wiki/Notatblokk-PC" class="mw-redirect" title="Notatblokk-PC">notatblokk-PCer</a>, <a href="/wiki/Nett-PC" title="Nett-PC">Nett-PCer</a>, <a href="/wiki/Nettbrett" title="Nettbrett">nettbrett</a>, <a href="/wiki/Lesebrett" title="Lesebrett">lesebrett</a>, <a href="/wiki/Smarttelefon" title="Smarttelefon">smarttelefoner</a> og <a href="/wiki/Smartur" title="Smartur">smartur</a> benytter modifiserte Linuxkjerner.<a href="#cite_note-mobil-21">[c]</a> Linuxkjernen ble skapt av <a href="/wiki/Finland" title="Finland">finnen</a> <a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a> (1969–),<a href="#cite_note-22">[19]</a> som lanserte første utviklingsversjon den 17. september 1991.<a href="#cite_note-History-23">[20]</a> Første stabile versjon kom 14. mars 1994. I dag vedlikeholdes den av et <a href="/wiki/Brukernettverk" title="Brukernettverk">nettverk med brukere</a>, hvor det inngår en rekke <a href="/wiki/Multinasjonalt_selskap" title="Multinasjonalt selskap">multinasjonale selskaper</a>. I 2015 hadde nesten 12 000 <a href="/wiki/Programmerer" title="Programmerer">programmerere</a> fra omkring 1 200 selskaper bidratt til kjernens utvikling,<a href="#cite_note-LinuxContributor-24">[21]</a><a href="#cite_note-Corbet2012-25">[22]</a> mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene.<a href="#cite_note-Marti-26">[23]</a> Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på <a href="/wiki/Linuxkjernens_e-postliste" title="Linuxkjernens e-postliste">Linuxkjernens e-postliste</a>.<a href="#cite_note-Love2015-27">[24]</a> Historien om Linuxkjernen er et viktig kapittel i <a href="/wiki/Operativsystemets_historie" title="Operativsystemets historie">operativsystemets historie</a>. Denne artikkelen nevner også andre operativsystemer av betydning: <a href="/wiki/Windows_3.0" title="Windows 3.0">Windows 3.0</a>, <a href="/wiki/Windows_3.1" class="mw-redirect" title="Windows 3.1">Windows 3.1</a>, <a href="/wiki/Windows_95" title="Windows 95">Windows 95</a>, <a href="/wiki/Windows_98" title="Windows 98">Windows 98</a>, <a href="/wiki/Windows_NT" title="Windows NT">Windows NT</a>, <a href="/wiki/OS/2" title="OS/2">OS/2</a>, <a href="/wiki/Klassisk_MacOS" title="Klassisk MacOS">Klassisk MacOS</a>, <a href="/wiki/Mac_OS_X" class="mw-redirect" title="Mac OS X">Mac OS X</a>, <a href="/wiki/NeXTSTEP" title="NeXTSTEP">NeXTSTEP</a> og <a href="/wiki/Novell" title="Novell">Novell</a> <a href="/wiki/NetWare" title="NetWare">NetWare</a>. De blir sammenlignet med Linuxkjernen på flere områder, for å skape en større kontekst. Etterhvert har Linuxkjernen blitt endret fra å støtte <a href="/wiki/Kooperativ_fleroppgavekj%C3%B8ring" title="Kooperativ fleroppgavekjøring">kooperativ fleroppgavekjøring</a> til å støtte <a href="/wiki/Forkj%C3%B8psrett_(informatikk)" title="Forkjøpsrett (informatikk)">fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett»</a>. Den har også blitt utvidet med <a href="/wiki/Symmetrisk_flerprosessering" title="Symmetrisk flerprosessering">symmetrisk flerprosessering</a>, <a href="/wiki/Tr%C3%A5d_(informatikk)" title="Tråd (informatikk)">multitråder</a>, <a href="/wiki/Bibliotek_(programvare)" title="Bibliotek (programvare)">delte biblioteker</a>, <a href="/wiki/Virtuell_hukommelse" title="Virtuell hukommelse">virtuell hukommelse</a> og <a href="/wiki/Behovsbetinget_sideveksling" title="Behovsbetinget sideveksling">behovsbetinget sideveksling</a>, <a href="/wiki/Dynamisk_lastbare_moduler" class="mw-redirect" title="Dynamisk lastbare moduler">dynamisk lastbare moduler</a>, støtte for et tyvetalls ulike <a href="/wiki/Filsystem" title="Filsystem">filsystemer</a>, avansert støtte for <a href="/wiki/Datanett" title="Datanett">datanett</a> og kommunikasjon med <a href="/wiki/Nettverksoperativsystem" title="Nettverksoperativsystem">nettverksoperativsystemer</a> (deriblant <a href="/wiki/Network_File_System" title="Network File System">Network File System</a> (NFS) og <a href="/wiki/Netware" class="mw-redirect" title="Netware">Netware</a>), <a href="/wiki/Internett" title="Internett">internett</a>, og støtte for ulike <a href="/wiki/Buss_(datakommunikasjon)" title="Buss (datakommunikasjon)">busser</a> for <a href="/wiki/Periferienhet" title="Periferienhet">periferienheter</a> etter hvert som disse har utviklet seg. Opprinnelig ble den utviklet for <a href="/wiki/Intel" title="Intel">Intels</a> <a href="/wiki/32-biter" title="32-biter">32-biter</a> <a href="/wiki/Mikroprosessor" title="Mikroprosessor">mikroprosessor</a> <a href="/wiki/Intel_80386" title="Intel 80386">80386</a>. I årenes løp har den blitt <a href="/wiki/Portering" title="Portering">portert</a> til de fleste <a href="/wiki/Datamaskinarkitektur" title="Datamaskinarkitektur">datamaskinarkitekturer</a>, deriblant <a href="/wiki/X86-64" title="X86-64">x86-64</a>, <a href="/wiki/Motorola_68000" class="mw-redirect" title="Motorola 68000">Motorola 68000</a>, <a href="/wiki/SPARC" title="SPARC">SPARC</a>, <a href="/wiki/PowerPC" title="PowerPC">PowerPC</a>, <a href="/wiki/IBM_POWER" title="IBM POWER">IBM POWER</a>, <a href="/wiki/MIPS_(andre_betydninger)" class="mw-disambig" title="MIPS (andre betydninger)">MIPS</a>, <a href="/wiki/PA-RISC" title="PA-RISC">PA-RISC</a>, <a href="/wiki/DEC_Alpha" title="DEC Alpha">DEC Alpha</a>, <a href="/wiki/SuperH" title="SuperH">SuperH</a>, <a href="/wiki/IBM_System_z9" title="IBM System z9">IBM System z9</a>, <a href="/wiki/Intel_Itanium" title="Intel Itanium">Intel Itanium</a>, <a href="/wiki/ARM_(prosessorarkitektur)" title="ARM (prosessorarkitektur)">ARM</a> og <a href="/wiki/RISC-V" title="RISC-V">RISC-V</a>. Linuxkjernen er skrevet nesten utelukkende i <a href="/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k" title="Programmeringsspråk">programmeringsspråket</a> <a href="/wiki/C_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="C (programmeringsspråk)">C</a> (med noen <a href="/wiki/GNU_Compiler_Collection" title="GNU Compiler Collection">GNU C</a> syntaksutvidelser)<a href="#cite_note-coding_style-28">[25]</a> og <a href="/wiki/AT%26T" title="AT&T">AT&T</a> <a href="/wiki/Assembler" title="Assembler">assembler</a>.<a href="#cite_note-coding_style-28">[25]</a> Linuxkjernen har vokst fra 8 413 linjer med C-kode i første utviklingsversjon, som ble lansert 17. september 1991, til å omfatte 26 552 127 linjer med C-kode i versjon 5.2.0 som ble lansert 7. juli 2019. Den 23. desember 2018 var det 104 258 registrerte brukere på 62 446 registrerte datamaskiner ifølge nettstedet <a href="/wiki/Linux_Counter" title="Linux Counter">Linux Counter</a>.<a href="#cite_note-linuxcounter-29">[26]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Monolittisk_kjerne">Monolittisk kjerne</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Monolittisk kjerne" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Monolittisk kjerne">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Monolittisk_kjerne" title="Monolittisk kjerne">Monolittisk kjerne</a>, <a href="/wiki/Mikrokjerne" title="Mikrokjerne">mikrokjerne</a> og <a href="/wiki/MINIX" class="mw-redirect" title="MINIX">MINIX</a> </div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/GNU_Mach" title="GNU Mach">GNU Mach</a>, <a href="/wiki/GNU_Hurd" title="GNU Hurd">GNU Hurd</a> og <a href="/wiki/Debatten_mellom_Tanenbaum_og_Torvalds" title="Debatten mellom Tanenbaum og Torvalds">debatten mellom Tanenbaum og Torvalds</a> </div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:OS-structure.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/OS-structure.svg/450px-OS-structure.svg.png" decoding="async" width="450" height="240" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/OS-structure.svg/675px-OS-structure.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/OS-structure.svg/900px-OS-structure.svg.png 2x" data-file-width="750" data-file-height="400" /></a><figcaption>Strukturen til <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystemer</a> som benytter henholdsvis <a href="/wiki/Monolittisk_kjerne" title="Monolittisk kjerne">monolittiske kjerner</a> og <a href="/wiki/Mikrokjerne" title="Mikrokjerne">mikrokjerner</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: Wooptoo (23. juni 2008)</div></figcaption></figure> Linuxkjernen er en <a href="/wiki/Monolittisk_kjerne" title="Monolittisk kjerne">monolittisk kjerne</a>. Dette betyr at hele operativsystemet kjører i <a href="/wiki/Kjerne_(operativsystem)" title="Kjerne (operativsystem)">operativsystemkjernen</a>. I <a href="/wiki/Mikrokjerne" title="Mikrokjerne">mikrokjerner</a> opererer derimot det absolutt minste antall tjenester innenfor kjernen, og andre tjenester bygges lag på lag omkring den. <a href="/wiki/Unix" title="Unix">Unix</a> og <a href="/wiki/Unix-lignende" class="mw-redirect" title="Unix-lignende">Unix-lignende</a> <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystemer</a> benytter stort sett monolittiske kjerner, som er den tradisjonelle arkitekturen. Mikrokjerner oppstod i 1980-årene som en reaksjon på utfordringer som tradisjonelle kjerner hadde i møtet med den teknologiske utvikling. Stadige teknologiske forandringer gjorde at det stadig måtte utvikles nye <a href="/wiki/Driver" title="Driver">utstyrsdrivere</a>, nye <a href="/wiki/Protokoll_(datamaskiner)" title="Protokoll (datamaskiner)">nettverksprotokoller</a> og nye <a href="/wiki/Filsystem" title="Filsystem">filsystemer</a>, såvel som andre deler av operativsystemene. I <a href="/wiki/Distribuert_operativsystem" title="Distribuert operativsystem">distribuerte operativsystemer</a> var dette spesielt følbart, fordi <a href="/wiki/Datanett" title="Datanett">datanett</a> kunne bestå av mange ulike <a href="/wiki/Datamaskinarkitektur" title="Datamaskinarkitektur">datamaskinarkitekturer</a>, som hver enkelt hadde sin egenarter og gjennomgikk sin egen særegne utvikling, noe som igjen førte til enda mer arbeid for utviklere. Mikrokjerner er implementert ved hjelp av <a href="/wiki/Modul%C3%A6r_programmering" title="Modulær programmering">modulær programmering</a>: Utstyrsdrivere, nettverksprotokoller, filsystemer og flere ting er fjernet fra kjernen. De er isolert i moduler utenfor kjernen, hvor de er lettere å håndtere og modifisere. Forløperen til Linuxkjernen var <a href="/wiki/MINIX" class="mw-redirect" title="MINIX">MINIX</a>, og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under <a href="/wiki/Oppstart" title="Oppstart">oppstart</a>. MINIX ble opprinnelig utviklet av <a href="/wiki/Andrew_S._Tanenbaum" title="Andrew S. Tanenbaum">Andrew S. Tanenbaum</a> ved <a href="/wiki/Vrije_Universiteit_Amsterdam" title="Vrije Universiteit Amsterdam">Vrije Universiteit Amsterdam</a>, og første versjon ble lansert i 1987. MINIX er et <a href="/wiki/POSIX" title="POSIX">POSIX</a>-kompatibelt Unix-lignende operativsystem med en mikrokjerne. Den 29. januar 1992 startet Tanenbaum en <a href="/wiki/Debatten_mellom_Tanenbaum_og_Torvalds" title="Debatten mellom Tanenbaum og Torvalds">debatt</a> på <a href="/wiki/Usenet" title="Usenet">Usenets</a> <a href="/wiki/Diskusjonsgruppe" title="Diskusjonsgruppe">diskusjonsgruppe</a> <code><a href="/wiki/Comp.os.minix" class="mw-redirect" title="Comp.os.minix">comp.os.minix</a>.</code> Der hevdet han at mikrokjerner var overlegen i forhold til monolittiske kjerner, og at Linuxkjernen allerede før lanseringen i 1992 var foreldet. Debatten startet saklig, men utviklet seg etterhvert til en «<a href="/wiki/Flaming_(Internett)" class="mw-redirect" title="Flaming (Internett)">flame war</a>». Emnet ble tatt opp igjen den 9. mai 2006, og den 12. mai 2006 forklarte Tanenbaum på nytt sin holdning til monolittiske kjerner. Eksempler på mikrokjerner i distribuerte operativsystemer er <a href="/wiki/Amoeba_809" title="Amoeba 809">Amoeba 809</a>, <a href="/wiki/Eden_(operativsystem)" title="Eden (operativsystem)">Eden</a>, <a href="/wiki/Mach_(operativsystemkjerne)" title="Mach (operativsystemkjerne)">Mach</a> og <a href="/wiki/V_system" title="V system">V system</a>. De prosessbaserte distribuerte og Unix-lignende operativsystemene <a href="/wiki/LOCUS_845" title="LOCUS 845">LOCUS 845</a>, <a href="/wiki/Accent" title="Accent">Accent</a> og <a href="/wiki/QNX" title="QNX">QNX</a> hadde derimot en monolittisk kjerne. Windows NT var implementert rundt en mikrokjerne i versjonene 3.1, 3.5 og 3.51. I versjon 4.0 og senere har kjernen vært monolittisk. OS/2, NeXTSTEP, Novell NetWare og det distribuerte operativsystemet <a href="/wiki/Plan_9" title="Plan 9">Plan 9</a> benyttet <a href="/wiki/Hybridkjerne" title="Hybridkjerne">hybridkjerner</a>; det samme gjelder Mac OS X. Klassisk MacOS hadde en monolittisk kjerne på <a href="/wiki/Motorola_68000-serien" title="Motorola 68000-serien">Motorola 68000-serien</a>, men benyttet en såkalt <a href="/wiki/Mikrokjerne" title="Mikrokjerne">nanokjerne</a> (eller «picokjerne»)<a href="#cite_note-nanokjerne-30">[d]</a> på <a href="/wiki/PowerPC" title="PowerPC">PowerPC</a>. Mikrokjernen <a href="/wiki/GNU_Mach" title="GNU Mach">GNU Mach</a> er <a href="/wiki/GNU-prosjektet" class="mw-redirect" title="GNU-prosjektet">GNU-prosjektets</a> offisielle operativsystemkjerne. Den har sin forløper i mikrokjernen Mach fra <a href="/wiki/Carnegie_Mellon_University" title="Carnegie Mellon University">Carnegie Mellon University</a>, og er kjernen i <a href="/wiki/GNU_Hurd" title="GNU Hurd">GNU Hurd</a>. Selv om <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a> offisielt er en <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjon</a>, finnes det en uoffisiell avart (<a href="/wiki/Debian_GNU/Hurd" title="Debian GNU/Hurd">Debian GNU/Hurd</a>) som kjører GNU Hurd i stedet for Linuxkjernen. Det samme gjelder <a href="/wiki/Arch_Hurd" title="Arch Hurd">Arch Hurd</a> (som er basert på <a href="/wiki/Arch_Linux" title="Arch Linux">Arch Linux</a>), <a href="/wiki/Guix_System_Distribution" class="mw-redirect" title="Guix System Distribution">Guix System Distribution</a>, tidligere avarter av Bee og <a href="/wiki/Gentoo" title="Gentoo">Gentoo</a>, og den tidligere distribusjon <a href="/wiki/NixOS" title="NixOS">NixOS</a>. Linuxkjernen er ikke en del av GNU-prosjektet, men er blitt utviklet ved hjelp av <a href="/wiki/GCC" class="mw-redirect" title="GCC">GNU C</a> og andre utviklingsverktøy fra GNU. Som allerede nevnt, er den også lisensiert under GNU General Public License versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3). <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Beskyttelsesringer">Beskyttelsesringer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Beskyttelsesringer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Beskyttelsesringer">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Vmlinux" title="Vmlinux">vmlinux</a>, <a href="/wiki/Beskyttelsesring" title="Beskyttelsesring">beskyttelsesring</a> og <a href="/wiki/Brukermodus" title="Brukermodus">brukermodus</a> </div> <figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Priv_rings.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Priv_rings.svg/300px-Priv_rings.svg.png" decoding="async" width="300" height="216" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Priv_rings.svg/450px-Priv_rings.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Priv_rings.svg/600px-Priv_rings.svg.png 2x" data-file-width="675" data-file-height="487" /></a><figcaption>Beskyttelsesringer for <a href="/wiki/X86-arkitektur" title="X86-arkitektur">x86</a> i <a href="/wiki/Beskyttet_modus" title="Beskyttet modus">beskyttet modus</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: Hertzsprung (24. august 2007)</div></figcaption></figure> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Linux_kernel_map.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Linux_kernel_map.png/300px-Linux_kernel_map.png" decoding="async" width="300" height="225" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Linux_kernel_map.png/450px-Linux_kernel_map.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Linux_kernel_map.png/600px-Linux_kernel_map.png 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>Kart over Linuxkjernen.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: Conan (27. september 2008)</div></figcaption></figure> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Linux_kernel_ubiquity.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Linux_kernel_ubiquity.svg/300px-Linux_kernel_ubiquity.svg.png" decoding="async" width="300" height="169" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Linux_kernel_ubiquity.svg/450px-Linux_kernel_ubiquity.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Linux_kernel_ubiquity.svg/600px-Linux_kernel_ubiquity.svg.png 2x" data-file-width="1280" data-file-height="720" /></a><figcaption>Linuxkjernen støtter ulike <a href="/wiki/Datamaskinarkitektur" title="Datamaskinarkitektur">datamaskinarkitekturer</a>, og gir en felles plattform for å kjøre <a href="/wiki/Fri_og_%C3%A5pen_programvare" class="mw-redirect" title="Fri og åpen programvare">fri og åpen</a> så vel som <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietær programvare</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: ScotXW (20. august 2013)</div></figcaption></figure> Moderne mikroprosessorer har <a href="/wiki/Beskyttelsesring" title="Beskyttelsesring">beskyttelsesringer</a>, som beskytter data og funksjonalitet fra feil. I <a href="/wiki/Linux" title="Linux">Linux</a> gjenspeiles de i skillet mellom <a href="/wiki/Brukermodus" title="Brukermodus">brukermodus</a> og kjernemodus. Eksempler på programmer som kjører i brukermodus er <a href="/wiki/Applikasjonsprogramvare" title="Applikasjonsprogramvare">applikasjonsprogramvare</a>, <a href="/wiki/Vindussystem" title="Vindussystem">vindussystemene</a> <a href="/wiki/Vindussystemet_X" title="Vindussystemet X">X</a>, <a href="/wiki/Wayland" title="Wayland">Wayland</a>, <a href="/wiki/Mir_(programvare)" title="Mir (programvare)">Mir</a> og en rekke <a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">skrivebordsmiljøer</a>. De har ikke lov til å utføre maskinvarerelaterte kommandoer direkte, men sender <a href="/wiki/Systemkall" title="Systemkall">systemkall</a> til Linuxkjernen som utfører disse kommandoene. Linuxkjernen er således den betrodde delen av Linux, som utfører maskinvarerelaterte kommandoer direkte. En slik beskyttelse sørger for <a href="/wiki/Feiltoleranse" title="Feiltoleranse">feiltoleranse</a>, og hindrer at <a href="/wiki/Programvarefeil" title="Programvarefeil">programvarefeil</a> i en <a href="/wiki/Nettleser" title="Nettleser">nettleser</a> eller et annet brukerprogram krasjer hele operativsystemet. <a href="/wiki/Windows_95" title="Windows 95">Windows 95</a> og <a href="/wiki/Windows_98" title="Windows 98">Windows 98</a> manglet til sammenligning slik feiltoleranse. Der kunne for eksempel programvarefeil i et <a href="/wiki/Videospill" title="Videospill">videospill</a> havarere hele datasystemet. <a href="/wiki/OS/2" title="OS/2">OS/2</a> og <a href="/wiki/Windows_NT" title="Windows NT">Windows NT</a> på den andre siden, utnyttet i likhet med Linux <a href="/wiki/Beskyttet_modus" title="Beskyttet modus">den beskyttede modus</a> i x86-arkitekturen hvor disse beskyttelsesringene blir tatt i bruk. Beskyttelsesringene gir ulike prioritetsnivåer, hvor operativsystemkjernen har større prioritet enn brukerprogrammer, dersom de to kommer i konflikt. Linuxkjernen kjører i prioritetsring 0 (høyest prioritet), mens de øvrige prosesser kjører i prioritetsring 3. Den monolittiske kjernen gjør at hele Linuxkjernen kjører i ring 0. En mikrokjerne ville ha ført til at kun det absolutt minste antall tjenester hadde kjørt i ring 0, og at de resterende delene av operativsystemkjernen kjørte i ring 3. Dette ville igjen ha svekket ytelsen, fordi ring 3 er tregere enn ring 0, og fordi ulike deler av kjernen hadde vært nødt til å sende systemkall til hverandre i stedet for å utføre kommandoer direkte. Mikrokjerner er enklere å modifisere, men prisen for modulariteten er en svekket ytelse. Figuren nedenfor viser de ulike lagene i Linux. Den viser også skillet mellom brukermodus og kjernemodus. Utstyrsdrivere og kjerneutvidelser for <a href="/wiki/Skedulering_(informatikk)" class="mw-redirect" title="Skedulering (informatikk)">skedulering</a>, <a href="/wiki/Interprosesskommunikasjon" title="Interprosesskommunikasjon">interprosesskommunikasjon</a>, <a href="/wiki/Minneh%C3%A5ndtering" title="Minnehåndtering">minnehåndtering</a>, virtuelle filer, <a href="/wiki/Datanett" title="Datanett">datanett</a>, Fieldbus og generiske tellere kjører i operativsystemkjernen (ring 0), med full tilgang til maskinvaren. Dette gjelder også komponentene <a href="/wiki/Advanced_Linux_Sound_Architecture" title="Advanced Linux Sound Architecture">Advanced Linux Sound Architecture</a>, <a href="/wiki/Security-Enhanced_Linux" title="Security-Enhanced Linux">Security-Enhanced Linux</a> (SELinux), etc. Nevneverdige unntak er <a href="/wiki/Virtuelt_filsystem" title="Virtuelt filsystem">virtuelle filsystemer</a> som er basert på <a href="/wiki/Filesystem_in_Userspace" title="Filesystem in Userspace">Filesystem in Userspace</a> (FUSE) og character in userspace (CUSE), såvel som deler av UIO (utstyrsdrivere i brukermodus).<a href="#cite_note-31">[27]</a><a href="#cite_note-32">[28]</a> <a href="/wiki/Vindussystemet_X" title="Vindussystemet X">Vindussystemet X</a> og <a href="/wiki/Wayland" title="Wayland">Wayland</a>, som de fleste bruker sammen med Linux, kjører i brukermodus. Til forskjell fra tradisjonelle monolittiske kjerner, kan utstyrsdrivere konfigureres som <a href="/wiki/Lastbar_kjernemodul" title="Lastbar kjernemodul">lastbare kjernemoduler</a>, som innlastes og avlastes mens systemet kjører. Utstyrsdrivere også under visse omstendigheter bli deaktivert og aktivert dynamisk, for å håndtere <a href="/wiki/Interrupt" title="Interrupt">maskinvareavbrudd</a> og for bedre å støtte <a href="/wiki/Symmetrisk_flerprosessering" title="Symmetrisk flerprosessering">symmetrisk flerprosessering</a>.<a href="#cite_note-lwn-22912-33">[29]</a> Linuxkjernen mangler et <a href="/wiki/Bin%C3%A6rkompatibilitet" title="Binærkompatibilitet">binært applikasjonsgrensesnitt</a> (ABI).<a href="#cite_note-34">[30]</a> Maskinvaren er også en del av filsystemets hierarki. Utstyrsdrivere har et grensesnitt til brukerapplikasjoner gjennom en definisjon i <a href="/wiki/Mappe_(filsystem)" title="Mappe (filsystem)">katalogene</a> <code><a href="/wiki/Utstyrsfil" title="Utstyrsfil">/dev</a></code> eller <code><a href="/wiki/Sysfs" title="Sysfs">/sys</a></code>.<a href="#cite_note-tldp_file-35">[31]</a> Prosessinformasjon blir definert i katalogen <code><a href="/wiki/Procfs" title="Procfs">/proc</a>.</code><a href="#cite_note-tldp_file-35">[31]</a> <table class="wikitable"> <tbody><tr style="background-color: #FFFDD0;"> <th rowspan="3">Brukermodus </th> <td colspan="1">Applikasjoner </td> <td colspan="5"><a href="/wiki/Bash" title="Bash">Bash</a>, <a href="/wiki/LibreOffice" title="LibreOffice">LibreOffice</a>, <a href="/wiki/GIMP" title="GIMP">GIMP</a>, <a href="/wiki/Blender_(programvare)" title="Blender (programvare)">Blender</a>, <a href="/wiki/0_A.D." title="0 A.D.">0 A.D.</a>, <a href="/wiki/PostgreSQL" title="PostgreSQL">PostgreSQL</a>, <a href="/wiki/MySQL" title="MySQL">MySQL</a>, <a href="/wiki/MariaDB" title="MariaDB">MariaDB</a>, <a href="/wiki/Mozilla_Thunderbird" title="Mozilla Thunderbird">Mozilla Thunderbird</a>, <a href="/wiki/Mozilla_Firefox" title="Mozilla Firefox">Mozilla Firefox</a>, etc. </td></tr> <tr style="background-color: #def;"> <td>Lavnivå systemkomponenter </td> <td colspan="1"><a href="/wiki/Daemon_(programvare)" title="Daemon (programvare)">Daemoner</a>: <a href="/wiki/Systemd" title="Systemd">systemd</a>, <a href="/wiki/Runit" title="Runit">runit</a>, logind, networkd, <a href="/wiki/PulseAudio" title="PulseAudio">soundd</a>, … </td> <td colspan="1"><a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">Skrivebordsmiljø</a>: <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a>, <a href="/wiki/KDE_Software_Compilation" title="KDE Software Compilation">KDE</a>, <a href="/wiki/Xfce" title="Xfce">Xfce</a>, <a href="/wiki/LXDE" title="LXDE">LXDE</a>, <a href="/wiki/Sugar_(programvare)" title="Sugar (programvare)">Sugar</a>, <a href="/wiki/MATE_(programvare)" class="mw-redirect" title="MATE (programvare)">MATE</a>, <a href="/wiki/Cinnamon_(programvare)" class="mw-redirect" title="Cinnamon (programvare)">Cinnamon</a>, <a href="/wiki/Enlightenment_(programvare)" title="Enlightenment (programvare)">Enlightenment</a>, <a href="/wiki/LXQt" title="LXQt">LXQt</a>, <a href="/wiki/Budgie_(skrivebordsmilj%C3%B8)" title="Budgie (skrivebordsmiljø)">Budgie</a> <a href="/wiki/Vindussystem" title="Vindussystem">Vindussystem</a>: <a href="/wiki/X11" class="mw-redirect" title="X11">X11</a>, <a href="/wiki/XFree86" title="XFree86">XFree86</a>, <a href="/wiki/Wayland" title="Wayland">Wayland</a>, <a href="/wiki/Mir_(programvare)" title="Mir (programvare)">Mir</a>, <a href="/wiki/SurfaceFlinger" class="mw-redirect" title="SurfaceFlinger">SurfaceFlinger</a> (Android) </td> <td colspan="2">Andre biblioteker: <a href="/wiki/GTK%2B" title="GTK+">GTK+</a>, <a href="/wiki/Qt" title="Qt">Qt</a>, <a href="/wiki/Enlightenment_Foundation_Libraries" title="Enlightenment Foundation Libraries">EFL</a>, <a href="/wiki/SDL" title="SDL">SDL</a>, <a href="/wiki/Simple_and_Fast_Multimedia_Library" title="Simple and Fast Multimedia Library">SFML</a>, <a href="/wiki/Fast_Light_Toolkit" title="Fast Light Toolkit">FLTK</a>, <a href="/wiki/GNUstep" title="GNUstep">GNUstep</a>, etc. </td> <td colspan="1">Grafikk: <a href="/wiki/Mesa_(datagrafikk)" title="Mesa (datagrafikk)">Mesa</a>, <a href="/wiki/AMD_Catalyst" class="mw-redirect" title="AMD Catalyst">AMD Catalyst</a>, … </td></tr> <tr style="background-color: #dfd"> <td colspan="1"><a href="/wiki/C-standardbiblioteket" title="C-standardbiblioteket">C-standardbiblioteket</a> </td> <td colspan="5">open(), exec(), sbrk(), socket(), fopen(), calloc(), … (omkring 2000 subrutiner) <a href="/wiki/GNU_C_Library" title="GNU C Library">glibc</a> er kompatibelt med <a href="/wiki/POSIX" title="POSIX">POSIX</a> og <a href="/wiki/Single_UNIX_Specification" title="Single UNIX Specification">Single UNIX Specification</a> (SUS), <a href="/wiki/UClibc" title="UClibc">uClibc</a> var for innebygde systemer, <a href="/wiki/Bionic_(programvare)" title="Bionic (programvare)">bionic</a> er skrevet for <a href="/wiki/Android_(operativsystem)" class="mw-redirect" title="Android (operativsystem)">Android</a>, etc. </td></tr> <tr style="background-color: #ffb7b7;"> <th rowspan="6">Linuxkjernen (kjernemodus) </th> <td colspan="8"><a href="/wiki/Stat_(systemkall)" title="Stat (systemkall)">stat</a>, <a href="/wiki/Splice_(systemkall)" class="mw-redirect" title="Splice (systemkall)">splice</a>, <a href="/wiki/Dup_(systemkall)" class="mw-redirect" title="Dup (systemkall)">dup</a>, <a href="/wiki/Read_(systemkall)" class="mw-redirect" title="Read (systemkall)">read</a>, <a href="/wiki/Open_(systemkall)" class="mw-redirect" title="Open (systemkall)">open</a>, <a href="/wiki/Ioctl" title="Ioctl">ioctl</a>, <a href="/wiki/Write_(systemkall)" class="mw-redirect" title="Write (systemkall)">write</a>, <a href="/wiki/Mmap" title="Mmap">mmap</a>, <a href="/wiki/Close_(systemkall)" class="mw-redirect" title="Close (systemkall)">close</a>, <code><a href="/w/index.php?title=Exit_(systemkall)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Exit (systemkall) (ikke skrevet ennå)">exit</a>,</code> <a href="/wiki/Unlink_(systemkall)" class="mw-redirect" title="Unlink (systemkall)">unlink</a>, <a href="/wiki/Fork_(Unix)" title="Fork (Unix)">fork</a>, <a href="/wiki/Exec_(systemkall)" class="mw-redirect" title="Exec (systemkall)">exec</a>, etc. (omkring 380 POSIX/SUS-kompatible <a href="/wiki/Systemkall" title="Systemkall">systemkall</a>) </td></tr> <tr style="background-color: #ffb7b7;"> <td colspan="2">Delsystem for Fieldbus *) </td> <td colspan="4">Delsystem for Generiske tellere *) </td></tr> <tr style="background-color: #ffb7b7;"> <td>Delsystem for <a href="/wiki/Skedulering_(informatikk)" class="mw-redirect" title="Skedulering (informatikk)">skedulering</a> </td> <td>Delsystem for <a href="/wiki/Interprosesskommunikasjon" title="Interprosesskommunikasjon">interprosesskommunikasjon</a> </td> <td>Delsystem for <a href="/wiki/Minneh%C3%A5ndtering" title="Minnehåndtering">minnehåndtering</a> </td> <td>Delsystem for virtuelle filer </td> <td colspan="2">Delsystem for <a href="/wiki/Datanett" title="Datanett">nettverk</a> </td></tr> <tr style="background-color: #ffb7b7;"> <td colspan="8">Andre komponenter: <a href="/wiki/Advanced_Linux_Sound_Architecture" title="Advanced Linux Sound Architecture">ALSA</a>, <a href="/wiki/Direct_Rendering_Infrastructure" title="Direct Rendering Infrastructure">DRI</a>, <a href="/wiki/Evdev" title="Evdev">evdev</a>, <a href="/wiki/Logical_Volume_Manager_(Linux)" class="mw-redirect" title="Logical Volume Manager (Linux)">LVM</a>, <a href="/wiki/Device_mapper" title="Device mapper">device mapper</a>, <a href="/wiki/Linux_Network_Scheduler" class="mw-redirect" title="Linux Network Scheduler">Linux Network Scheduler</a>, <a href="/wiki/Netfilter" title="Netfilter">Netfilter</a> <a href="/wiki/Linux_Security_Modules" title="Linux Security Modules">Linux Security Modules</a>: <a href="/wiki/Security-Enhanced_Linux" title="Security-Enhanced Linux">SELinux</a>, <a href="/wiki/TOMOYO_Linux" title="TOMOYO Linux">TOMOYO</a>, <a href="/wiki/AppArmor" title="AppArmor">AppArmor</a>, <a href="/wiki/Smack_(Linux_sikkerhetsmodul)" class="mw-redirect" title="Smack (Linux sikkerhetsmodul)">Smack</a> </td></tr> <tr style="background-color: #ffd99c;"> <th colspan="7">Maskinvare (<a href="/wiki/Mikroprosessor" title="Mikroprosessor">mikroprosessor</a>, <a href="/wiki/RAM" class="mw-redirect" title="RAM">hovedminne</a>, <a href="/wiki/Datalager" title="Datalager">datalager</a>, etc.) </th></tr></tbody></table> *) Tilføyd i versjon 5.2 <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fleroppgavekjøring_med_«forkjøpsrett»">Fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett»</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett»" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett»">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Kooperativ_fleroppgavekj%C3%B8ring" title="Kooperativ fleroppgavekjøring">Kooperativ fleroppgavekjøring</a>, <a href="/wiki/Forkj%C3%B8psrett_(informatikk)" title="Forkjøpsrett (informatikk)">fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett»</a> og <a href="/wiki/Forkj%C3%B8psrett_i_operativsystemkjernen" class="mw-redirect" title="Forkjøpsrett i operativsystemkjernen">forkjøpsrett i operativsystemkjernen</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kde_3.5.5_-_003.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Kde_3.5.5_-_003.png/250px-Kde_3.5.5_-_003.png" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Kde_3.5.5_-_003.png/375px-Kde_3.5.5_-_003.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Kde_3.5.5_-_003.png/500px-Kde_3.5.5_-_003.png 2x" data-file-width="1920" data-file-height="1440" /></a><figcaption><a href="/wiki/Fleroppgavekj%C3%B8ring" title="Fleroppgavekjøring">Fleroppgavekjøring</a> i en <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">fransk</a> versjon av <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a> med <a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">skrivebordsmiljøet</a> <a href="/wiki/KDE" class="mw-redirect" title="KDE">KDE</a> 3.3.5. Nettleseren <a href="/wiki/Konqueror" title="Konqueror">Konqueror</a> kjører samtidig med <a href="/wiki/Liste_over_KDE-programmer" title="Liste over KDE-programmer">Amarok</a> og KwikDisk. Det vises tre instanser av nettleseren, en av dem brukes som <a href="/wiki/Filbehandler" class="mw-redirect" title="Filbehandler">filbehandler</a> og den andre til bildefremvisning.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: William Scot (9. april 2007)</div></figcaption></figure> I likhet med tradisjonell Unix (og de fleste av dagens operativsystemer) har Linuxkjernen støtte for <a href="/wiki/Fleroppgavekj%C3%B8ring" title="Fleroppgavekjøring">fleroppgavekjøring</a>: Flere programmer kan utføres tilsynelatende samtidig på en og samme datamaskin. Frem til versjon 2.4, som ble lansert 4. januar 2001, benyttet Linuxkjernen <a href="/wiki/Kooperativ_fleroppgavekj%C3%B8ring" title="Kooperativ fleroppgavekjøring">kooperativ fleroppgavekjøring</a>. Dette betyr at programmer samarbeider om å dele mikroprosessor-tid mellom seg. En prosess fortsetter å utføre instruksjoner alene på mikroprosessoren helt til den overlater kontrollen til en annen prosess. Det er opp til programmererne å sørge for at programmene gir fra seg tilgangen til mikroprosessoren når de ikke lenger foretar seg noe nyttig. Dersom et program henger seg opp eller utfører langvarige operasjoner uten å slippe kontrollen til andre prosesser, kan hele datasystemet gå i stå. Som kontrast har Unix støttet den mer sofistikerte <a href="/wiki/Forkj%C3%B8psrett_(informatikk)" title="Forkjøpsrett (informatikk)">fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett»</a>. Det har «forkjøpsrett», makt til å avbryte prosessen, og senere gi det andre oppgaver. Slik at den i mellomtiden ikke sperrer andre programmer. Linux støttet dette fra starten, men bare overfor programmer i brukermodus.<a href="#cite_note-36">[32]</a> Når en prosess kjøres, settes den <a href="/wiki/Boolsk_algebra" title="Boolsk algebra">boolske</a> variabelen <code>TASK_RUNNING</code>, som er knyttet til prosessen, lik sann. Prosessen kan avbrytes av andre prosesser, som har en høyere prioritet, og som dermed setter <code>TASK_RUNNING</code> lik falsk. I versjon 2.4 begynte arbeidet med å innføre fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» også i Linuxkjernen. Arbeidet var fullført med lanseringen av versjon 2.6 den 17. desember 2003. Fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» er imidlertid ikke gjennomført i alle seksjoner av kjernen.<a href="#cite_note-37">[33]</a> Linuxkjernen inneholder forskjellige klasser for <a href="/wiki/Skedulering_(informatikk)" class="mw-redirect" title="Skedulering (informatikk)">skedulering</a>.<a href="#cite_note-moshe-38">[34]</a> Standard skeduleringsmekanisme er <a href="/wiki/Completely_Fair_Scheduler" title="Completely Fair Scheduler">Completely Fair Scheduler</a>, som ble introdusert i versjon 2.6.23 av kjernen den 9. oktober 2007.<a href="#cite_note-39">[35]</a> Internt er denne skeduleringsklassen kjent som <code>SCHED_OTHER</code>. Linuxkjernen inneholder også to <a href="/wiki/POSIX" title="POSIX">POSIX</a>-kompatible<a href="#cite_note-posix1b-40">[36]</a> <a href="/wiki/Sanntid" title="Sanntid">sanntidsklasser</a> som kalles <code>SCHED_FIFO</code> (basert på en <a href="/wiki/K%C3%B8_(datastruktur)" title="Kø (datastruktur)">køstruktur</a>) og <code>SCHED_RR</code> (<a href="/wiki/Round_robin_skedulering" title="Round robin skedulering">round robin skedulering</a>).<a href="#cite_note-moshe-38">[34]</a> Ved å benytte <a href="/wiki/Patch_(program)" title="Patch (program)">programvareendringen</a> <code>PREEMPT_RT</code>, kan full støtte for «forkjøpsrett» bli innført for <a href="/wiki/Kritisk_seksjon" title="Kritisk seksjon">kritiske seksjoner</a>, <a href="/wiki/Avbruddsh%C3%A5ndterer" title="Avbruddshåndterer">avbruddshåndterere</a> og kodesekvenser hvor avbrudd er deaktivert.<a href="#cite_note-41">[37]</a> Denne programvareendringen og dens funksjonalitet er blitt delvis integrert i Linuxkjernen.<a href="#cite_note-42">[38]</a> Bruk av «forkjøpsrett» innebærer mindre <a href="/wiki/Latens" title="Latens">latens</a>, gjør responsen raskere, og gjør Linux mer egnet for sanntidsapplikasjoner. Eldre versjoner av Linuxkjernen hadde en <a href="/wiki/Stor_kjernel%C3%A5s" title="Stor kjernelås">stor kjernelås</a> for synkronisering over hele kjernen, men denne ble fjernet av Arnd Bergmann den 25. januar 2011.<a href="#cite_note-43">[39]</a> En tilleggspolitikk for skedulering kjent som <code><a href="/wiki/SCHED_DEADLINE" title="SCHED DEADLINE">SCHED_DEADLINE</a></code>, er en implementasjon av algoritmen <a href="/wiki/Earliest_deadline_first_skedulering" title="Earliest deadline first skedulering">earliest deadline first skedulering</a> (EDF) og ble tilføyd versjon 3.14 av Linuxkjernen den 30. mars 2014.<a href="#cite_note-44">[40]</a><a href="#cite_note-45">[41]</a> Kooperativ fleroppgavekjøring ble benyttet i <a href="/wiki/Windows_3.0" title="Windows 3.0">Windows 3.0</a> og <a href="/wiki/Windows_3.1" class="mw-redirect" title="Windows 3.1">Windows 3.1</a>, så vel som i <a href="/wiki/Klassisk_MacOS" title="Klassisk MacOS">det klassiske MacOS</a>, <a href="/wiki/RISC_OS" title="RISC OS">RISC OS</a> og i de fleste versjoner av <a href="/wiki/Nettverksoperativsystem" title="Nettverksoperativsystem">nettverksoperativsystemet</a> <a href="/wiki/NetWare" title="NetWare">NetWare</a> (før versjon 6.5). Windows 95 og Windows 98 benyttet kooperativ fleroppgavekjøring under kjøring av <a href="/wiki/16-biter" title="16-biter">16-biter</a> programmer, og fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett» under kjøring av <a href="/wiki/32-biter" title="32-biter">32-biter</a> programmer. Fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» var standard på OS/2 og <a href="/wiki/NeXTSTEP" title="NeXTSTEP">NeXTSTEP</a>, og har alltid vært det på Windows NT og <a href="/wiki/OS_X" class="mw-redirect" title="OS X">OS X</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Symmetrisk_flerprosessering">Symmetrisk flerprosessering</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Symmetrisk flerprosessering" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Symmetrisk flerprosessering">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Symmetrisk_flerprosessering" title="Symmetrisk flerprosessering">Symmetrisk flerprosessering</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Simplified_Structure_of_the_Linux_Kernel.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Simplified_Structure_of_the_Linux_Kernel.svg/250px-Simplified_Structure_of_the_Linux_Kernel.svg.png" decoding="async" width="250" height="141" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Simplified_Structure_of_the_Linux_Kernel.svg/375px-Simplified_Structure_of_the_Linux_Kernel.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Simplified_Structure_of_the_Linux_Kernel.svg/500px-Simplified_Structure_of_the_Linux_Kernel.svg.png 2x" data-file-width="960" data-file-height="540" /></a><figcaption>Lokaliseringen av <a href="/wiki/Completely_Fair_Scheduler" title="Completely Fair Scheduler">Completely Fair Scheduler</a> i Linuxkjernen.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: ScotXW (20. februar 2016)</div></figcaption></figure> Siden versjon 2.0, som ble lansert 9. juni 1996, har Linuxkjernen støttet <a href="/wiki/Symmetrisk_flerprosessering" title="Symmetrisk flerprosessering">symmetrisk flerprosessering</a>. Dette er en <a href="/wiki/Flerprosessering" title="Flerprosessering">flerprosessering</a> som støttes direkte av <a href="/wiki/Maskinvare" title="Maskinvare">maskinvaren</a>, mens <a href="/wiki/Asymmetrisk_flerprosessering" title="Asymmetrisk flerprosessering">asymmetrisk flerprosessering</a> besørges indirekte av operativsystemet eller annen programvare. Til sammenligning var dette fraværende i klassisk MacOS så vel som i <a href="/wiki/MS-DOS" title="MS-DOS">MS-DOS</a> baserte versjoner av <a href="/wiki/Microsoft_Windows" title="Microsoft Windows">Microsoft Windows</a>. Det ble innført støtte for dette i OS/2 (fra versjon 2.11), og ble standard i Windows NT og MacOS X. Symmetrisk flerprosessering innebærer to eller flere mikroprosessorer i et og samme datasystem. Symmetrisk flerprosessering faller inn under kategorien <a href="/wiki/SIMD" title="SIMD">SIMD</a> (Single Instructions, Multiple Data) i <a href="/wiki/Flynns_taksonomi" title="Flynns taksonomi">Flynns taksonomi</a>, og innebærer at to eller flere mikroprosessorer deler et felles <a href="/wiki/RAM" class="mw-redirect" title="RAM">dataminne</a>. Dette betyr at <a href="/wiki/Flerkjerners_mikroprosessor" title="Flerkjerners mikroprosessor">flere prosessorkjerner</a> finnes på samme <a href="/wiki/Mikrobrikke" class="mw-redirect" title="Mikrobrikke">mikrobrikke</a>, at flere mikrobrikker (med en eller flere kjerner) finnes i en enkelt mikroprosessor, eller at flere mikroprosessorer finnes på et hovedkort. Symmetrisk flerprosessering kan også realiseres i et <a href="/wiki/Datanettverk" class="mw-redirect" title="Datanettverk">nettverk</a>; da deles et felles dataminne av to eller flere datamaskiner. Symmetrisk flerprosessering ble første gang lansert i enkelte modeller av <a href="/wiki/Stormaskin" title="Stormaskin">stormaskinen</a> <a href="/wiki/IBM_System/360" title="IBM System/360">IBM System/360</a>. <a href="/wiki/IBM_System/360_modell_65" title="IBM System/360 modell 65">Modell 65</a>, <a href="/wiki/IBM_System/360_modell_67" title="IBM System/360 modell 67">modell 67</a> og modell 67-2, som kom på markedet i 1965, hadde to mikroprosessorer som kjørte samtidig. Operativsystemene <a href="/wiki/OS/360" title="OS/360">OS/360 M65MP</a> og <a href="/wiki/IBM_TSS/360" title="IBM TSS/360">IBM TSS/360</a> støttet denne flerprosesseringen, og det samme var tilfelle med <a href="/wiki/Michigan_Terminal_System" title="Michigan Terminal System">Michigan Terminal System</a>. I 1986 innledet <a href="/wiki/Sun_Microsystems" title="Sun Microsystems">Sun Microsystems</a> en ny <a href="/wiki/RISC" class="mw-redirect" title="RISC">RISC</a>-familie gjennom spesifikasjonen til <a href="/wiki/Datamaskinarkitektur" title="Datamaskinarkitektur">datamaskinarkitekturen</a> <a href="/wiki/SPARC" title="SPARC">SPARC</a>, og i 1987 gjorde den sin debut i <a href="/wiki/Arbeidsstasjon" title="Arbeidsstasjon">arbeidsstasjonen</a> <a href="/wiki/Sun-4" title="Sun-4">«Sunrise»</a>. SPARC er en forkortelse for «skalerbar prosessorarkitektur» (Scalable Processor ARChitecture), og arkitekturen kunne skaleres opp til flere tusen mikroprosessorer (<a href="/wiki/Superdatamaskin" title="Superdatamaskin">superdatamaskiner</a>). Unix-avartene <a href="/wiki/SunOS" title="SunOS">SunOS</a> og <a href="/wiki/Solaris_(operativsystem)" title="Solaris (operativsystem)">Solaris</a> var laget for disse datamaskinene. Det finnes mange flere eksempler. Her er bare noen systemer nevnt. <a href="/wiki/Sequent_Computer_Systems" title="Sequent Computer Systems">Sequent Computer Systems</a> lanserte i 1987 datamaskiner med opptil 20 stk 32-biter <a href="/wiki/Intel_80386" title="Intel 80386">Intel 80386</a> mikroprosessorer (Symmetry S-serien). I 1995 ble <a href="/wiki/Intel_Pentium_Pro" title="Intel Pentium Pro">Intel Pentium Pro</a> lansert, med innebygd logikk for symmetrisk flerprosessering. I 2006 lanserte <a href="/wiki/Intel" title="Intel">Intel</a> dobbeltkjerneprosessoren <a href="/wiki/Intel_Pentium_Dual_Core" title="Intel Pentium Dual Core">Intel Pentium Dual Core</a> og firekjernersprosessoren <a href="/wiki/Core_Quad" title="Core Quad">Core Quad</a>. I dag er flerkjerners mikroprosessorer stort sett standard. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Multitråder">Multitråder</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Multitråder" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Multitråder">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Tr%C3%A5d_(informatikk)" title="Tråd (informatikk)">Tråder</a>, <a href="/wiki/LinuxThreads" title="LinuxThreads">LinuxThreads</a> og <a href="/wiki/Native_POSIX_Thread_Library" title="Native POSIX Thread Library">Native POSIX Thread Library</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Intel_Core_I7-920_Boxed_-_14.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Intel_Core_I7-920_Boxed_-_14.JPG/250px-Intel_Core_I7-920_Boxed_-_14.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Intel_Core_I7-920_Boxed_-_14.JPG/375px-Intel_Core_I7-920_Boxed_-_14.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Intel_Core_I7-920_Boxed_-_14.JPG/500px-Intel_Core_I7-920_Boxed_-_14.JPG 2x" data-file-width="3648" data-file-height="2736" /></a><figcaption>Intel Core i7 920 <a href="/wiki/Mikroprosessor" title="Mikroprosessor">mikroprosessor</a> med 4 kjerner. <a href="/wiki/Flerkjerners_mikroprosessor" title="Flerkjerners mikroprosessor">Flerkjerners mikroprosessorer</a> er i dag blitt utbredt.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Alan Lorenzo (1. januar 2007)</div></figcaption></figure> Linuxkjernen støtter <a href="/wiki/Tr%C3%A5d_(informatikk)" title="Tråd (informatikk)">tråder</a>, som betyr at flere deler av det samme <a href="/wiki/Dataprogram" title="Dataprogram">dataprogrammet</a> kjører samtidig. Mens ordinære <a href="/wiki/Prosess_(informatikk)" title="Prosess (informatikk)">prosesser</a> er uavhengige, har mye tilstandsinformasjon, separate <a href="/wiki/Dataminne" title="Dataminne">minneadresser</a> og interne prosess-kommunikasjonsmekanismer, deler tråder informasjonen fra én enkel prosess, samt minne og andre ressurser, direkte; de kan betraktes som asynkrone prosedyrer i et program. <a href="/wiki/Kontekstskifte" title="Kontekstskifte">Kontekstskifter</a> skjer som regel raskere mellom flere tråder enn mellom prosesser. Oppgaver med forskjellige ressurskrav kan utføres i forskjellige tråder, ved at for eksempel at <a href="/wiki/Skjerm_(monitor)" title="Skjerm (monitor)">skjermen</a> oppdateres mens <a href="/wiki/Platelager" class="mw-redirect" title="Platelager">platelageret</a>, som trenger lite systemressurser, arbeider. Trådene kan også fordeles på ulike mikroprosessorer når flerprosessering er tilstedeværende, for å øke dataprogrammers ytelse. Forut for versjon 2.6 benyttet Linuxkjernen <a href="/wiki/LinuxThreads" title="LinuxThreads">LinuxThreads</a>. Dette var en delvis implementasjon av <a href="/wiki/POSIX_Threads" title="POSIX Threads">POSIX Threads</a>, som er definert av <a href="/wiki/POSIX" title="POSIX">POSIX</a> 1003.1c. LinuxThreads benyttet det nye systemkallet <code><a href="/wiki/Fork_(Unix)" title="Fork (Unix)">clone()</a></code> til å skape tråder som delte foreldreprosessens adresseområde. Dette var en avart av systemkallet <code><a href="/wiki/Fork_(Unix)" title="Fork (Unix)">fork()</a></code>, som har vært en del av UNIX siden 1971. Tråder ble gitt unike <a href="/wiki/Prosessidentifikator" title="Prosessidentifikator">prosessidentifikatorer</a>, og kunne skape problemer for håndteringen av <a href="/wiki/Unix-signal" title="Unix-signal">Unix-signaler</a>. Signalene <a href="/wiki/Unix-signal" title="Unix-signal">SIGUSR1</a> og <a href="/wiki/Unix-signal" title="Unix-signal">SIGUSR2</a> ble brukt til å koordinere trådene på en slik måte at de samme signalene ikke kunne brukes av andre programmer. To alternativer vokste etter hvert frem som en mulig etterfølger til LinuxThreads: <a href="/wiki/Next_Generation_POSIX_Threads" title="Next Generation POSIX Threads">Next Generation POSIX Threads</a> og <a href="/wiki/Native_POSIX_Thread_Library" title="Native POSIX Thread Library">Native POSIX Thread Library</a> (NPTL). NTPL vant frem og ble standard i versjon 2.6 av Linuxkjernen. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Virtuell_hukommelse">Virtuell hukommelse</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Virtuell hukommelse" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Virtuell hukommelse">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Virtuell_hukommelse" title="Virtuell hukommelse">Virtuell hukommelse</a>, <a href="/wiki/Sideveksling" title="Sideveksling">sideveksling</a> og <a href="/wiki/Behovsbetinget_sideveksling" title="Behovsbetinget sideveksling">behovsbetinget sideveksling</a> </div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Virtual_memory.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Virtual_memory.svg/250px-Virtual_memory.svg.png" decoding="async" width="250" height="395" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Virtual_memory.svg/375px-Virtual_memory.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Virtual_memory.svg/500px-Virtual_memory.svg.png 2x" data-file-width="620" data-file-height="980" /></a><figcaption><a href="/wiki/Virtuell_hukommelse" title="Virtuell hukommelse">Virtuell hukommelse</a>: Programmet tror at det har en kontinuerlig mengde med <a href="/wiki/RAM" class="mw-redirect" title="RAM">hovedminne</a>. I virkeligheten ligger aktive deler av programmet spredt i hovedminnet, mens inaktive deler ligger på en <a href="/wiki/Harddisk" title="Harddisk">harddisk</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: Ehamberg (5. november 2009)</div></figcaption></figure> På samme måte som UNIX, og andre moderne operativsystemer, støtter Linuxkjernen <a href="/wiki/Virtuell_hukommelse" title="Virtuell hukommelse">virtuell hukommelse</a>. Det har den gjort helt fra starten av. Virtuell hukommelse gir dataprogrammer inntrykk av at de har tilgang til en kontinuerlig mengde med <a href="/wiki/RAM" class="mw-redirect" title="RAM">hovedminne</a>. I virkeligheten befinner deres minne seg fragmentert i hovedminnet, og kan endog overstige den mengden med hovedminne som finnes i datamaskinen. I det sistnevnte tilfelle, brukes datamaskinens <a href="/wiki/Harddisk" title="Harddisk">harddisk</a> delvis som minne ved å forflytte deler av programmet frem og tilbake mellom hovedminnet og harddisken (swapping). Fra UNIX arvet Linuxkjernen <a href="/wiki/Sideveksling" title="Sideveksling">sideveksling</a>. Denne metode er også i bruk i andre Unix-lignende operativsystemer, og i de fleste moderne operativsystemer. Sideveksling er en form for <a href="/wiki/Minneh%C3%A5ndtering" title="Minnehåndtering">minnehåndtering</a> hvor datamaskinen lagrer og henter data fra et sekundært <a href="/wiki/Datalager" title="Datalager">datalager</a> for bruk i hovedminnet.<a href="#cite_note-ostep-1-46">[42]</a> Hvert fragment kalles en <a href="/wiki/Side_(dataminne)" title="Side (dataminne)">side</a>, og er 4 Kb i størrelse. Linuxkjernen benytter <a href="/wiki/Behovsbetinget_sideveksling" title="Behovsbetinget sideveksling">behovsbetinget sideveksling</a>, som betyr at den kopierer en side inn i den fysiske hukommelsen bare hvis et forsøk blir gjort på å aksessere den og siden ikke allerede er i hukommelsen.<a href="#cite_note-47">[43]</a> I kontrast til sideveksling står <a href="/wiki/Minnesegmentering" title="Minnesegmentering">segmentering</a>. Under segmentering har hvert segment en maksimal størrelse, men varierer innbyrdes i størrelse. Segmentering ble benyttet i operativsystemet <a href="/wiki/Multics" title="Multics">Multics</a>, som var forgjengeren til UNIX. Linuxkjernen ble opprinnelig utviklet for 32-biter mikroprosessoren <a href="/wiki/Intel_80386" title="Intel 80386">Intel 80386</a>, som var en del av <a href="/wiki/X86" class="mw-redirect" title="X86">x86</a>-familien. De første medlemmer av denne familien var 16-biter mikroprosessorene <a href="/wiki/Intel_8086" title="Intel 8086">Intel 8086</a> og <a href="/wiki/Intel_8088" title="Intel 8088">Intel 8088</a>. De benyttet segmenter som var 64 Kb i størrelse, for å være kompatibel med <a href="/wiki/8-biter" title="8-biter">8-biter</a> mikroprosessoren <a href="/wiki/Intel_8085" title="Intel 8085">Intel 8085</a>. <a href="/wiki/Intel_80286" title="Intel 80286">Intel 80286</a> støttet virtuell hukommelse, og «arvet» segmenter på 64 Kb fra sine forgjengere. Dette var også grunnen til at OS/2, som i utgangspunktet var «skreddersydd» for Intel 80286, benyttet en segmentert minnemodell. Det samme gjorde Windows 3.0 og Windows 3.1. Intel 80386 økte maksimalgrensen på segmentenes størrelse fra 64 Kb til 4 Gb. Den metode som Linuxkjernen benyttet på denne mikroprosessoren, var å ta i bruk bare et enkelt segment og deretter foreta sideveksling innenfor dette segmentet. Slik kunne man «lure» operativsystemet til å tro at den underliggende maskinvaren ikke var segmentert, men støttet sideveksling i utgangspunktet. Denne metoden ble også tatt i bruk av Windows NT på Intel 80386. Sideveksling gir mindre <a href="/wiki/Fragmentering_(informatikk)" class="mw-redirect" title="Fragmentering (informatikk)">fragmentering</a> av harddisken enn segmentering.<a href="#cite_note-48">[44]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Dynamisk_lastbare_kjernemoduler">Dynamisk lastbare kjernemoduler</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Dynamisk lastbare kjernemoduler" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Dynamisk lastbare kjernemoduler">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Lastbar_kjernemodul" title="Lastbar kjernemodul">Dynamisk lastbare kjernemoduler</a> </div> Liksom <a href="/wiki/FreeBSD" title="FreeBSD">FreeBSD</a>, Solaris, <a href="/wiki/AIX" title="AIX">AIX</a>, Mac OS X, Windows NT og det tidligere nettverksoperativsystemet NetWare, har Linuxkjernen støtte for <a href="/wiki/Lastbar_kjernemodul" title="Lastbar kjernemodul">dynamisk lastbare kjernemoduler</a>. Dette er <a href="/wiki/Objektfil" title="Objektfil">objektfiler</a> som inneholder en utvidelse av operativsystemets kjerne, og som vanligvis brukes for å støtte nyere <a href="/wiki/Maskinvare" title="Maskinvare">maskinvare</a>, <a href="/wiki/Filsystem" title="Filsystem">filsystemer</a> eller for å tilføye nye <a href="/wiki/Systemkall" title="Systemkall">systemkall</a>. Når deres funksjonalitet ikke lenger er påkrevet, kan de bli lastet ut av kjernen for å frigjøre hukommelse og andre ressurser. Modulene blir lastet inn og ut av kjernen med kommandoen <code><a href="/wiki/Modprobe" title="Modprobe">modprobe</a></code>. De er lokaliserte i filkatalogen <code>/lib/modules</code> og hadde tidligere <a href="/wiki/Filetternavn" title="Filetternavn">filetternavnet</a> <code>.o</code>. Siden versjon 2.6 har de hatt filetternavnet <code>.ko</code>.<a href="#cite_note-49">[45]</a> Programmet <code>modprobe</code> var en del av modutils fra versjon 2.2 til versjon 2.4.x av Linuxkjernen.<a href="#cite_note-50">[46]</a> Fra og med versjon 2.6 blir verktøyet levert sammen med module-init-tools.<a href="#cite_note-51">[47]</a> Kommandoen <code><a href="/wiki/Lsmod" title="Lsmod">lsmod</a></code> lister ut de lastbare kjernemoduler. I nødstilfeller, når datasystemet ikke starter opp på grunn av feil i modulene, kan spesifikke moduler aktiveres eller deaktiveres ved å modifisere kjernens oppstartsparametere. Deaktivering av et kjernemodul skjer via kommandoen <code><a href="/wiki/Sysctl" title="Sysctl">sysctl</a></code> med opsjonen <code>/proc/sys/kernel/modules_disabled</code>.<a href="#cite_note-52">[48]</a><a href="#cite_note-53">[49]</a> Et datasystem som benytter <a href="/wiki/RAM-disk" title="RAM-disk">RAM-disken</a> <a href="/wiki/Initramfs" title="Initramfs">initramfs</a>, kan av sikkerhetsmessige hensyn laste spesifikke moduler under oppstart og deretter deaktivere lastingen av moduler. Hvis angripere kan forandre initramfs, kan de også forandre på binærkoden i kjernen. I motsetning til FreeBSD, Solaris, Mac OS X og Windows NT, har Linuxkjernen intet <a href="/wiki/API_(programmering)" class="mw-redirect" title="API (programmering)">applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt</a> (API) eller binært applikasjonsgrensesnitt (ABI) for kjernemoduler. Dette betyr at det er forskjeller mellom ulike kjerneversjoner hva angår de interne strukturer og funksjoner, noe som kan skape kompatibilitetsproblemer. For å avhjelpe dette, er versjonsdata plassert innenfor seksjonen <code>.modinfo</code> i lastbare <a href="/wiki/Executable_and_Linkable_Format" title="Executable and Linkable Format">ELF</a>-moduler. Versjonsinformasjonen kan sammenlignes med den kjørende kjerne før et modul kjøres. Hvis versjonene er inkompatible, vil modulen ikke bli lastet. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Delte_biblioteker">Delte biblioteker</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Delte biblioteker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Delte biblioteker">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Bibliotek_(programvare)" title="Bibliotek (programvare)">Delte biblioteker</a> </div> Likesom de fleste moderne operativsystemer, har Linuxkjernen støtte for <a href="/wiki/Bibliotek_(programvare)" title="Bibliotek (programvare)">delte biblioteker</a>. Et delt bibliotek er en fil som kan deles av <a href="/wiki/Eksekverbar_fil" title="Eksekverbar fil">eksekverbare filer</a>, og som kan lastes opp under oppstart og under kjøring. De kan bli statisk lenket, hvilket betyr at både biblioteket og programmene allokeres minne når det blir skapt. Alternativt kan bibliotekene bli dynamisk lenket, hvilket betyr at programmene bare kobler seg til biblioteket gjennom en API når det vil ha en bestemt oppgave utført. Biblioteker ligger i katalogen <code>/usr/lib/</code>. De har prefikset lib, og er etterfulgt av filetternavnet <code>.so</code>.<a href="#cite_note-54">[50]</a> Hvis de er statisk lenket har de filetternavnet <code>.a</code>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Programmeringsspråk">Programmeringsspråk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Programmeringsspråk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Programmeringsspråk">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/C_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="C (programmeringsspråk)">Programmeringsspråket C</a> og <a href="/wiki/GNU_Compiler_Collection" title="GNU Compiler Collection">GNU Compiler Collection</a> </div> Kjernen er skrevet nesten utelukkende i <a href="/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k" title="Programmeringsspråk">programmeringsspråket</a> <a href="/wiki/C_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="C (programmeringsspråk)">C</a> (sammen med noen <a href="/wiki/GNU_Compiler_Collection" title="GNU Compiler Collection">GNU C</a> syntaksutvidelser). Enkelte korte seksjoner av koden er skrevet i <a href="/wiki/AT%26T" title="AT&T">AT&T</a> <a href="/wiki/Assembler" title="Assembler">assembler</a>. I versjon 4.1 ble store deler av assemblerkoden skrevet i C.<a href="#cite_note-55">[51]</a>, og i versjon 4.2 ble enda mer av assemblerkoden omskrevet i C.<a href="#cite_note-56">[52]</a> GNU C (GCC) var lenge den eneste <a href="/wiki/Kompilator" title="Kompilator">kompilator</a> som var i stand til å bygge Linuxkjernen på en korrekt måte. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kompatibilitet_med_kompilatorer">Kompatibilitet med kompilatorer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Kompatibilitet med kompilatorer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kompatibilitet med kompilatorer">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Intel_C%2B%2B_Compiler" title="Intel C++ Compiler">Intel C++ Compiler</a> og <a href="/wiki/Clang" title="Clang">Clang</a> </div> GNU C Compiler (GCC) er standard kompilator for Linuxkjernens kildekode. I 2004 modifiserte <a href="/wiki/Intel" title="Intel">Intel</a> sin <a href="/wiki/Intel_C%2B%2B_Compiler" title="Intel C++ Compiler">Intel C++ Compiler</a>, slik at den også var i stand til å kompilere Linuxkjernen.<a href="#cite_note-57">[53]</a> I 2009 ble dette gjort enda en gang på en modifisert utgave av versjon 2.6.22 av Linuxkjernen.<a href="#cite_note-58">[54]</a><a href="#cite_note-59">[55]</a> Siden 2010 har det pågått et arbeide med å bygge Linuxkjernen med <a href="/wiki/Clang" title="Clang">Clang</a>, en C-kompilator som er et alternativ til GCC.<a href="#cite_note-60">[56]</a> Den 12. april 2014 kunne nesten hele den offisielle kjernen bli kompilert med Clang.<a href="#cite_note-61">[57]</a><a href="#cite_note-62">[58]</a> Prosjektet er kjent som LLVMLinux, oppkalt etter infrastrukturen <a href="/wiki/LLVM" title="LLVM">LLVM</a> som ligger til grunn for Clang.<a href="#cite_note-63">[59]</a> LLVMLinux er ikke en <a href="/wiki/Fork" class="mw-redirect" title="Fork">fork</a> av Linuxkjernen eller LLVM, men et metaprosjekt som består av programvareoppdateringer som til slutt blir en del av hovedprosjektet. Fordelen med LLVMLinux for Linuxkjernens utviklere, er at Clang er kjent for raskere kompilering enn GCC.<a href="#cite_note-64">[60]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Grensesnitt_mot_Linuxkjernen">Grensesnitt mot Linuxkjernen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Grensesnitt mot Linuxkjernen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Grensesnitt mot Linuxkjernen">rediger kilde</a>]</div> Linuxkjernens grensesnitt er flere grensesnitt mellom kjernen og applikasjoner i <a href="/wiki/Brukermodus" title="Brukermodus">brukermodus</a>, såvel som interne grensesnitt i kjernen. Det finnes to typer grensesnitt mellom kjernen og programmer som kjører i brukermodus: <a href="/wiki/API_(programmering)" class="mw-redirect" title="API (programmering)">applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt</a> (API) og <a href="/wiki/Bin%C3%A6rkompatibilitet" title="Binærkompatibilitet">binære applikasjonsgrensesnitt</a> (ABI). Internt i kjernen finnes det en rekke applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt, men intet binært applikasjonsgrensesnitt.<figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Linux_kernel_interfaces.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Linux_kernel_interfaces.svg/300px-Linux_kernel_interfaces.svg.png" decoding="async" width="300" height="225" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Linux_kernel_interfaces.svg/450px-Linux_kernel_interfaces.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Linux_kernel_interfaces.svg/600px-Linux_kernel_interfaces.svg.png 2x" data-file-width="1536" data-file-height="1152" /></a><figcaption>Fire grensesnitt er definert: To interne i kjernen, og to mellom kjernen og brukermodus.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: ScotXW (20. august 2013)</div></figcaption></figure> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Linux_AMD_graphics_stack.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Linux_AMD_graphics_stack.svg/300px-Linux_AMD_graphics_stack.svg.png" decoding="async" width="300" height="169" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Linux_AMD_graphics_stack.svg/450px-Linux_AMD_graphics_stack.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Linux_AMD_graphics_stack.svg/600px-Linux_AMD_graphics_stack.svg.png 2x" data-file-width="1280" data-file-height="720" /></a><figcaption>På XDC2014 kunngjorde Alex Deucher fra <a href="/wiki/Advanced_Micro_Devices" title="Advanced Micro Devices">Advanced Micro Devices</a> (AMD) en felles driver for <a href="/wiki/Grafikkort" class="mw-redirect" title="Grafikkort">grafikkort</a> og <a href="/wiki/AMD_Accelerated_Processing_Unit" title="AMD Accelerated Processing Unit">APU</a>'er.<a href="#cite_note-65">[61]</a> Den propritære Linuxdriveren, <a href="/wiki/AMD_Catalyst" class="mw-redirect" title="AMD Catalyst">libGL-fglrx-glx</a>, deler <a href="/wiki/Direct_Rendering_Manager" title="Direct Rendering Manager">Direct Rendering Manager</a> med <a href="/wiki/Mesa_(datagrafikk)" title="Mesa (datagrafikk)">Mesa 3D</a>. Ettersom kjernen mangler et stabilt binærgrensesnitt, brukte AMD sin egen <a href="/wiki/Binary_blob" title="Binary blob">binary blob</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: ScotXW (20. januar 2015)</div></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt_i_brukermodus">Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt i brukermodus</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt i brukermodus" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt i brukermodus">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/POSIX" title="POSIX">POSIX</a>, <a href="/wiki/Single_UNIX_Specification" title="Single UNIX Specification">Single UNIX Specification</a> og <a href="/wiki/Linuxkjernens_API" class="mw-redirect" title="Linuxkjernens API">Linuxkjernens API</a> </div> Portabilitet i kildekoden sikrer at et C-program som er skrevet i henhold til en standard kan kompileres og kjøres på ethvert system som følger samme standarden. De relevante standarder i sammenheng med Linuxkjernen, og <a href="/wiki/GNU_C_Library" title="GNU C Library">GNU C Library</a> som er tilknyttet den, er <a href="/wiki/POSIX" title="POSIX">POSIX</a> og <a href="/wiki/Single_UNIX_Specification" title="Single UNIX Specification">Single UNIX Specification</a>. Linuxdistribusjonene <a href="/wiki/EulerOS" title="EulerOS">EulerOS</a><a href="#cite_note-66">[62]</a><a href="#cite_note-EulerOS_conformance_commands-67">[63]</a> og <a href="/wiki/Inspur_K-UX" title="Inspur K-UX">Inspur K-UX</a>,<a href="#cite_note-68">[64]</a><a href="#cite_note-inspur_conformance_statement-69">[65]</a> som begge er derivater av <a href="/wiki/Red_Hat_Enterprise_Linux" title="Red Hat Enterprise Linux">Red Hat Enterprise Linux</a>, følger offisielt UNIX-03 standarden. Ingen andre Linuxdistribusjoner har fått varemerket «UNIX» av <a href="/wiki/Open_Group" title="Open Group">Open Group</a>, hovedsakelig på grunn av kostnadene ved konformitets-testing. GNU C Library støtter standardene K&R C, <a href="/wiki/ANSI_C" title="ANSI C">ANSI C</a>, <a href="/wiki/ISO" class="mw-redirect" title="ISO">ISO</a> <a href="/wiki/C99" title="C99">C99</a>, ISO <a href="/wiki/C11" title="C11">C11</a>, ISO <a href="/wiki/C18" title="C18">C18</a>, <a href="/wiki/Single_UNIX_Specification" title="Single UNIX Specification">Single UNIX Specification</a> (UNIX 93, UNIX 95, UNIX 98, UNIX 03, UNIX V7), POSIX.1c, POSIX.1d, POSIX.1j, POSIX.2, POSIX.1-2001, POSIX-2004, POSIX-2008, POSIX.1-2017, <a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">BSD</a>-grensesnitt, <a href="/wiki/System_V_Interface_Definition" title="System V Interface Definition">System V Interface Definition</a> (SVID), <a href="/wiki/X/Open" title="X/Open">X/Open Portability Guide</a> 4.2 og utvidelser av C-syntaksen som er spesifikke for Linuxkjernen. Biblioteket støtter også <a href="/wiki/C%2B%2B" title="C++">C++</a>-standardene C++98, <a href="/wiki/C%2B%2B03" title="C++03">C++03</a>, <a href="/wiki/C%2B%2B11" title="C++11">C++11</a>, <a href="/wiki/C%2B%2B14" title="C++14">C++14</a>, <a href="/wiki/C%2B%2B17" title="C++17">C++17</a> og den kommende standarden <a href="/wiki/C%2B%2B20" title="C++20">C++20</a>. <a href="/wiki/Linuxkjernens_grensesnitt" class="mw-redirect" title="Linuxkjernens grensesnitt">Linuxkjernens API</a> består hovedsakelig av systemkall. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Applikasjonsprogrammers_binærgrensesnitt">Applikasjonsprogrammers binærgrensesnitt</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Applikasjonsprogrammers binærgrensesnitt" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Applikasjonsprogrammers binærgrensesnitt">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Linux_Standard_Base" title="Linux Standard Base">Linux Standard Base</a> </div> Binærportabilitet betyr at ethvert program som er kompilert for en gitt maskinvareplattform, kan kjøre i kompilert form på enhver annen maskinvareplattform som følger standarden. Binærportabilitet er et essensielt krav for den kommersielle levedyktighet til applikasjoner fra <a href="/wiki/Uavhengig_programvareleverand%C3%B8r" title="Uavhengig programvareleverandør">uavhengige programvareleverandører</a> som er bygd for operativsystemer som er basert på Linuxkjernen. Binærkompatibilitet er mye mer krevende enn kildekodeportabilitet. Per januar 2020 er <a href="/wiki/Linux_Standard_Base" title="Linux Standard Base">Linux Standard Base</a> (LSB) den eneste standard for binærkompatibilitet. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Applikasjonsgrensesnitt_i_kjernen">Applikasjonsgrensesnitt i kjernen</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Applikasjonsgrensesnitt i kjernen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Applikasjonsgrensesnitt i kjernen">rediger kilde</a>]</div> Flere interne applikasjonsgrensensnitt i kjernen anvendes mellom forskjellige undersystemer og deres undersystemer. Noen har vært stabile over flere versjoner, mens andre har endret seg. Det er ingen garanti for at de vil vedvare; vedlikeholdere og bidragsytere kan fritt endre dem når som helst.<a href="#cite_note-70">[66]</a> Eksempler er rammeverk for de følgende klasser av utstyrsdrivere: <ul><li><a href="/wiki/Video4Linux" title="Video4Linux">Video4Linux</a> for videomaskinvare</li> <li><a href="/wiki/Advanced_Linux_Sound_Architecture" title="Advanced Linux Sound Architecture">Advanced Linux Sound Architecture</a> (ALSA) for <a href="/wiki/Lydkort" title="Lydkort">lydkort</a></li> <li><a href="/wiki/New_API" title="New API">New API</a> for <a href="/wiki/Nettverkskort" title="Nettverkskort">nettverkskort</a></li> <li><a href="/wiki/Direct_Rendering_Manager" title="Direct Rendering Manager">Direct Rendering Manager</a> for <a href="/wiki/Grafikkort" class="mw-redirect" title="Grafikkort">grafikkort</a></li> <li><a href="/wiki/KMS-driver" class="mw-redirect" title="KMS-driver">KMS-driver</a> for <a href="/wiki/Fremvisningskontroller" title="Fremvisningskontroller">fremvisningskontrollere</a></li> <li><a href="/wiki/Mac80211" class="mw-redirect" title="Mac80211">mac80211</a> for trådløse <a href="/wiki/Nettverkskort" title="Nettverkskort">nettverkskort</a><a href="#cite_note-71">[67]</a></li> <li>WEXT for trådløse nettverkskort (foreldet)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Binærgrensesnitt_i_kjernen">Binærgrensesnitt i kjernen</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Binærgrensesnitt i kjernen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Binærgrensesnitt i kjernen">rediger kilde</a>]</div> Linuxkjernen har intet stabilt binærgrensesnitt.<a href="#cite_note-72">[68]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Portabilitet">Portabilitet</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Portabilitet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Portabilitet">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Liste_over_Linuxkjernens_st%C3%B8ttede_datamaskinarkitekturer" title="Liste over Linuxkjernens støttede datamaskinarkitekturer">Liste over Linuxkjernens støttede datamaskinarkitekturer</a> og <a href="/wiki/Linuxbasert_utstyr" title="Linuxbasert utstyr">Linuxbasert utstyr</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Tianhe-2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Tianhe-2.jpg/250px-Tianhe-2.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Tianhe-2.jpg/375px-Tianhe-2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Tianhe-2.jpg/500px-Tianhe-2.jpg 2x" data-file-width="4608" data-file-height="3456" /></a><figcaption><a href="/wiki/Superdatamaskin" title="Superdatamaskin">Superdatamaskinen</a> <a href="/wiki/Tianhe-2" title="Tianhe-2">Tianhe-2</a> i <a href="/wiki/Guangzhou" title="Guangzhou">Guangzhou</a>, <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>. Den kjører <a href="/wiki/Kylin_Linux" title="Kylin Linux">Kylin Linux</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: O01326 (3. desember 2015)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ipod_linux_booting_kernel.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/Ipod_linux_booting_kernel.jpg/250px-Ipod_linux_booting_kernel.jpg" decoding="async" width="250" height="285" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/Ipod_linux_booting_kernel.jpg/375px-Ipod_linux_booting_kernel.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/Ipod_linux_booting_kernel.jpg/500px-Ipod_linux_booting_kernel.jpg 2x" data-file-width="700" data-file-height="798" /></a><figcaption>En <a href="/wiki/IPod" title="IPod">iPod</a> som starter <a href="/wiki/IPodLinux" title="IPodLinux">iPodLinux</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Elke Wetzig (26. januar 2007)</div></figcaption></figure> Linuxkjernen ble opprinnelig ikke konstruert som en <a href="/wiki/Portering" title="Portering">portabel</a> operativsystemkjerne.<a href="#cite_note-Torvlads25Aug91-73">[69]</a><a href="#cite_note-opensources-74">[70]</a> Den ble laget for 32-biter mikroprosessoren Intel 80386, som på denne tiden hadde vokst i popularitet. Støtten for Intel 80386 forsvant i versjon 3.8 av Linuxkjernen den 28. februar 2013.<a href="#cite_note-75">[71]</a> Den første portering ble gjort til <a href="/wiki/Motorola_68000" class="mw-redirect" title="Motorola 68000">Motorola 68000</a> av brukere av <a href="/wiki/Amiga" title="Amiga">Amiga</a>, men for å gjøre dette måtte store deler av Linuxkjernen omskrives. Linus Torvalds kalte dette for en <a href="/wiki/Fork" class="mw-redirect" title="Fork">fork</a> og for et «Linuxlignende operativsystem».<a href="#cite_note-opensources-74">[70]</a> Med denne erfaringen i minne, ledet Torvalds en restrukturering av Linuxkjernen for å oppnå en portering til 64-biter <a href="/wiki/RISC" class="mw-redirect" title="RISC">RISC</a>-arkitekturen <a href="/wiki/DEC_Alpha" title="DEC Alpha">DEC Alpha</a>, slik at både 80386 og DEC Alpha kunne støttes i et enkelt tre i kildekoden.<a href="#cite_note-opensources-74">[70]</a> Idag er Linuxkjernen en av de mest porterte operativsystemkjerner i verden. Den har blitt portert til de fleste <a href="/wiki/Datamaskinarkitektur" title="Datamaskinarkitektur">datamaskinarkitekturer</a>, deriblant <a href="/wiki/X86-64" title="X86-64">x86-64</a>, <a href="/wiki/SPARC" title="SPARC">SPARC</a>, <a href="/wiki/DEC_Alpha" title="DEC Alpha">DEC Alpha</a>, <a href="/wiki/Blackfin" title="Blackfin">Blackfin</a>, <a href="/wiki/PowerPC" title="PowerPC">PowerPC</a>, <a href="/wiki/IBM_POWER" title="IBM POWER">IBM POWER</a>, <a href="/wiki/MIPS_(andre_betydninger)" class="mw-disambig" title="MIPS (andre betydninger)">MIPS</a>, <a href="/wiki/PA-RISC" title="PA-RISC">PA-RISC</a>, <a href="/wiki/SuperH" title="SuperH">SuperH</a>, <a href="/wiki/IBM_System_z9" title="IBM System z9">IBM System z9</a>/<a href="/wiki/IBM_System_z10" title="IBM System z10">z10</a>/<a href="/wiki/IBM_zEnterprise_System" title="IBM zEnterprise System">zEnterprise System</a>, <a href="/wiki/Intel_Itanium" title="Intel Itanium">Intel Itanium</a>, <a href="/wiki/ARM_(prosessorarkitektur)" title="ARM (prosessorarkitektur)">ARM</a> og <a href="/wiki/RISC-V" title="RISC-V">RISC-V</a>. Linux kjører som det primære operativsystem på <a href="/wiki/Sunway_TaihuLight" title="Sunway TaihuLight">Sunway TaihuLight</a>, <a href="/wiki/Tianhe-2" title="Tianhe-2">Tianhe-2</a>, Titan-Cray XK7, IBMs <a href="/wiki/Blue_Gene" title="Blue Gene">Blue Gene</a> og andre <a href="/wiki/Superdatamaskin" title="Superdatamaskin">superdatamaskiner</a>. I november 2016 ble Linuxkjernen kjørt på 498 av verdens 500 kraftigste superdatamaskiner, rangert på listen <a href="/wiki/TOP500" title="TOP500">TOP500</a> (de to andre benyttet <a href="/wiki/AIX" title="AIX">AIX</a> og <a href="/wiki/IBM" title="IBM">IBM</a> <a href="/wiki/POWER7" title="POWER7">POWER7</a>).<a href="#cite_note-top500stats-13">[13]</a><a href="#cite_note-top500-list-14">[14]</a> I november 2017 var dette tallet økt til 500. Diverse operativsystemer for <a href="/wiki/Nettbrett" title="Nettbrett">nettbrett</a>, <a href="/wiki/Lesebrett" title="Lesebrett">lesebrett</a>, <a href="/wiki/Smarttelefon" title="Smarttelefon">smarttelefoner</a> og <a href="/wiki/Smartur" title="Smartur">smartur</a> benytter modifiserte Linuxkjerner.<a href="#cite_note-76">[72]</a> Eksempler på slike enheter er <a href="/wiki/IPod" title="IPod">iPod</a> og <a href="/wiki/IPhone" title="IPhone">iPhone</a> fra <a href="/wiki/Apple" title="Apple">Apple Computer</a>, med <a href="/wiki/IPodLinux" title="IPodLinux">iPodLinux</a> og iPhone Linux (<a href="/wiki/IOS" title="IOS">iOS</a> fra Apple er derimot basert på <a href="/wiki/Mac_OS_X" class="mw-redirect" title="Mac OS X">Mac OS X</a>). Andre eksempler er <a href="/wiki/Android" title="Android">Android</a>, <a href="/wiki/WebOS" title="WebOS">WebOS</a>, <a href="/wiki/Tizen" title="Tizen">Tizen</a>, <a href="/wiki/Sailfish_OS" title="Sailfish OS">Sailfish OS</a>, <a href="/wiki/Openmoko_Linux" title="Openmoko Linux">Openmoko Linux</a> og <a href="/wiki/%C3%85ngstr%C3%B6m_(linuxdistribusjon)" title="Ångström (linuxdistribusjon)">Ångström</a>, så vel som de tidligere operativsystemene <a href="/wiki/Familiar_Linux" title="Familiar Linux">Familiar Linux</a>, <a href="/wiki/Firefox_OS" title="Firefox OS">Firefox OS</a>, <a href="/wiki/H5OS" class="mw-redirect" title="H5OS">H5OS</a>, <a href="/wiki/Maemo" title="Maemo">Maemo</a>, <a href="/wiki/MeeGo" title="MeeGo">MeeGo</a>, <a href="/wiki/Moblin" title="Moblin">Moblin</a>, <a href="/wiki/OpenZaurus" title="OpenZaurus">OpenZaurus</a> og <a href="/wiki/Symbian" title="Symbian">Symbian</a>.<a href="#cite_note-77">[73]</a><a href="#cite_note-78">[74]</a><a href="#cite_note-79">[75]</a> I 2013 ble Android det mest utbredte operativsystemet i verden. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Periferiutstyr_og_databusser">Periferiutstyr og databusser</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Periferiutstyr og databusser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Periferiutstyr og databusser">rediger kilde</a>]</div> I årenes løp har Linuxkjernen støttet ulike <a href="/wiki/Buss_(datakommunikasjon)" title="Buss (datakommunikasjon)">busser</a> for <a href="/wiki/Periferienhet" title="Periferienhet">periferienheter</a> etter hvert som disse har utviklet seg: <ul><li><a href="/wiki/Industry_Standard_Architecture" title="Industry Standard Architecture">ISA</a></li> <li><a href="/wiki/Extended_Industry_Standard_Architecture" title="Extended Industry Standard Architecture">EISA</a></li> <li><a href="/wiki/Micro_Channel_architecture" title="Micro Channel architecture">Micro Channel architecture</a> (MCA) ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen</li> <li><a href="/wiki/PCI" title="PCI">PCI</a></li> <li><a href="/wiki/I2O" title="I2O">I2O</a> ble støttet fra versjon 2.4.0 av Linuxkjernen</li> <li><a href="/wiki/VESA_lokalbuss" title="VESA lokalbuss">VESA</a></li> <li><a href="/wiki/AGP" title="AGP">AGP</a> 1.0/2.0 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; AGP 3.0 ble støttet fra versjon 2.4.21 av Linuxkjernen</li> <li><a href="/wiki/PCI-X" title="PCI-X">PCI-X</a> 1.0 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; PCI-X 2.0 ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen</li> <li><a href="/wiki/PCI_Express" title="PCI Express">PCI Express</a> 1.0 ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen; PCI Express 1.1 ble støttet fra versjon 2.6.15 (og versjon 2.4.33.0) av Linuxkjernen; PCI Express 2.0 ble støttet fra versjon 2.6.19 av Linuxkjernen; PCI Express 2.1 ble støttet fra versjon 2.6,24 (og versjon 2.4.36.2) av Linuxkjernen; PCI Express 3.0 ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen; PCI Express 3.1 ble støttet fra versjon 3.11.0 av Linuxkjernen; PCI Express 4.0 ble støttet fra versjon 3.2.0 av Linuxkjernen</li> <li><a href="/wiki/USB" title="USB">USB</a> 1.0 ble støttet fra versjon 2.0.0 av Linuxkjernen; USB 1.1 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; USB 2.0 ble støttet fra versjon 2.4.0 av Linuxkjernen; USB 3.0 ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen.<a href="#cite_note-kernel_2.6.31-80">[76]</a> USB 3.1 ble støttet av versjon 4.6.0 av Linuxkjernen.<a href="#cite_note-81">[77]</a> USB 3.2 ble støttet av versjon 4.18.0 av Linuxkjernen.<a href="#cite_note-82">[78]</a></li> <li><a href="/wiki/FireWire" title="FireWire">FireWire</a> (konkurrent til USB) ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen.<a href="#cite_note-kernel_2.6.31-80">[76]</a><a href="#cite_note-83">[79]</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sikkerhet">Sikkerhet</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Sikkerhet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sikkerhet">rediger kilde</a>]</div> Linuxkjernens <a href="/wiki/Datasikkerhet" class="mw-redirect" title="Datasikkerhet">datasikkerhet</a> har vært diskutert, fordi <a href="/wiki/Programvarefeil" title="Programvarefeil">programvarefeil</a> presenterer en potensiell sikkerhetsrisiko. Dette kan muliggjøre <a href="/wiki/Privilegie-eskalering" title="Privilegie-eskalering">privilegie-eskalering</a> og skape <a href="/wiki/Tjenestenektangrep" title="Tjenestenektangrep">tjenestenektangrep</a>. I løpet av årene er flere programvarefeil blitt oppdaget og rettet i Linuxkjernen.<a href="#cite_note-84">[80]</a> Nye egenskaper blir ofte implementert for å forbedre Linuxkjernens sikkerhet.<a href="#cite_note-85">[81]</a><a href="#cite_note-86">[82]</a> Kritikere har anklaget Linuxkjernens utviklere for å dekke over sikkerhetshull eller for å ikke informere om dem; i juli 2008 reagerte Linus Torvalds på kritikken med følgende uttalelse:<a href="#cite_note-87">[83]</a><a href="#cite_note-88">[84]</a> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Personlig betrakter seg sikkerhetsfeil for å være bare «normale feil». Jeg dekker ikke over dem, men jeg har heller ikke noen tenkelig grunn til å mene at det er en god ide å oppspore dem og kunngjøre dem som noe spesielt ... en grunn til at jeg nekter å bry meg om hele sikkerhets-sirkuset er at jeg mener at dette glorifiserer – og således oppmuntrer til – feil adferd. Det skaper «helter» av sikkerhetsfolk, som om folk som ikke fikser normale feil ikke er viktige. Faktisk er alle de normale kjedelige feilene viktigere, nettopp fordi det er så mange av dem. Jeg tror ikke at et eller annet spektakulært sikkerhetshull burde glorifiseres eller få oppmerksomhet som så mye mer «spesielt» enn et tilfeldig spektakulært krasj som skyldes feil.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> </blockquote> Linuxdistribusjoner lanserer ofte sikkerhetsoppdateringer til Linuxkjernen. Noen av dem (deriblant <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a>, <a href="/wiki/Ubuntu_(operativsystem)" title="Ubuntu (operativsystem)">Ubuntu</a>, <a href="/wiki/Red_Hat_Enterprise_Linux" title="Red Hat Enterprise Linux">Red Hat Enterprise Linux</a> og <a href="/wiki/SUSE_Linux" title="SUSE Linux">SUSE Linux</a>) tilbyr egne versjoner med <a href="/wiki/Langtidsst%C3%B8tte" title="Langtidsstøtte">langtidsstøtte</a> hvor en spesiell versjon av Linuxkjernen oppdateres over en lengre periode. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kjernepanikk_og_oopser">Kjernepanikk og oopser</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Kjernepanikk og oopser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kjernepanikk og oopser">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Kjernepanikk" title="Kjernepanikk">Kjernepanikk</a> og <a href="/wiki/Linuxkjernens_oopser" title="Linuxkjernens oopser">Linuxkjernens oopser</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kernel-panic.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Kernel-panic.jpg/250px-Kernel-panic.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Kernel-panic.jpg/375px-Kernel-panic.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Kernel-panic.jpg/500px-Kernel-panic.jpg 2x" data-file-width="2560" data-file-height="1706" /></a><figcaption>En <a href="/wiki/Kjernepanikk" title="Kjernepanikk">kjernepanikk</a> i Linux.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Kevin (16. desember 2005)</div></figcaption></figure> En <a href="/wiki/Kjernepanikk" title="Kjernepanikk">kjernepanikk</a> er en uopprettelig systemfeil som oppdages av Linuxkjernen, i motsetning til lignende feil som oppdages av kode i brukermodus. Kjernen indikerer en slik tilstand ved å kalle funksjonen <code>panic()</code> i filen <code>sys/system.h</code>. De fleste tilfeller av kjernepanikk skyldes uhåndterte <a href="/wiki/Unntaksh%C3%A5ndtering" title="Unntakshåndtering">unntak</a> i kjernen, slik som referanser til ugyldige minneadresser. De indikerer typisk en programmeringsfeil et eller annet sted i kjeden av kall som fører til panikken. De kan også indikere en feil med maskinvaren, slik som feil i RAM eller i de aritmetiske funksjoner i mikroprosessoren som er forårsaket av en <a href="/wiki/Pentium_FDIV_bug" title="Pentium FDIV bug">mikroprosessorfeil</a>, en overhetet eller skadd mikroprosessor eller en <a href="/wiki/Myk_feil" title="Myk feil">myk feil</a>. En rapport om ikke-fatale programvarefeil i kjernen blir kalt et «<a href="/wiki/Linuxkjernens_oopser" title="Linuxkjernens oopser">oops</a>»; slike avvik fra korrekt adferd av Linuxkjernen kan føre til fortsatt kjøring, men med redusert pålitelighet.<a href="#cite_note-89">[85]</a> Disse krasjrapportene blir automatisk samlet og kan sendes <a href="/wiki/Upstreaming_(programvare)" class="mw-redirect" title="Upstreaming (programvare)">upstream</a> av ulik programvare, slik som for eksempel programmet kernel oops,<a href="#cite_note-90">[86]</a> Automated Bug-Reporting Tool (ABRT) i distribusjonene <a href="/wiki/Fedora_(Linux)" title="Fedora (Linux)">Fedora</a>, <a href="/wiki/Red_Hat_Enterprise_Linux" title="Red Hat Enterprise Linux">Red Hat Enterprise Linux</a>, <a href="/wiki/CentOS" title="CentOS">CentOS</a> etc.<a href="#cite_note-91">[87]</a> og apport i distribusjonen <a href="/wiki/Ubuntu_(operativsystem)" title="Ubuntu (operativsystem)">Ubuntu</a>. KernelOops.org samler disse rapportene og utgir statistikk på deres hjemmeside.<a href="#cite_note-92">[88]</a> Kjernens panikkmeldinger kan ikke bli skrevet ut på en synlig måte, ved å ta i bruk grafikken på en stasjonær datamaskin. For å avluse slike tilstander må andre metoder benyttes, slik som å tilknytte en <a href="/wiki/RS-232" title="RS-232">serieport</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Live_oppdateringer_av_Linuxkjernen">Live oppdateringer av Linuxkjernen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Live oppdateringer av Linuxkjernen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Live oppdateringer av Linuxkjernen">rediger kilde</a>]</div> Oppdateringer av Linuxkjernen, som kan installeres uten å omstarte datamaskinen, er tilgjengelige i form av <a href="/wiki/Patch" title="Patch">live patcing</a>. Programvaren <a href="/wiki/Ksplice" title="Ksplice">Ksplice</a>, som ble lansert 28. april 2008, sørget for dette. Den 21. juli 2011 ble denne oppkjøpt av <a href="/wiki/Oracle_(selskap)" title="Oracle (selskap)">Oracle Corporation</a>. Den 26. februar 2014 lanserte selskapet <a href="/wiki/Red_Hat" title="Red Hat">Red Hat</a> på sin side programmet <a href="/wiki/Kpatch" title="Kpatch">kpatch</a>, mens <a href="/wiki/SuSE" class="mw-redirect" title="SuSE">SuSE</a> lanserte <a href="/wiki/KGraft" title="KGraft">kGraft</a> den 27. mars 2014. De utgjør et minimalistisk grunnlag for live patching. De ble integrert i Linuxkjernens versjon 4.0 den 12. april 2015, og danner essensen i kjernens <a href="/wiki/Ftrace" title="Ftrace">ftrace</a>-funksjonalitet. De danner en <a href="/wiki/API_(programmering)" class="mw-redirect" title="API (programmering)">API</a> for kjernemodulene og et <a href="/wiki/Bin%C3%A6rkompatibilitet" title="Binærkompatibilitet">binærgrensesnitt</a> for programmer i brukermodus. Versjon 4.0 av Linuxkjernen støtter bare x86-arkitekturen og mangler mekanismer som sikrer konsistens på <a href="/wiki/Subrutine" class="mw-redirect" title="Subrutine">funksjonsnivå</a> mens oppdateringer pågår. Det pågår imidlertid arbeid med å integrere dette i Linuxkjernen.<a href="#cite_note-93">[89]</a><a href="#cite_note-94">[90]</a><a href="#cite_note-95">[91]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Filsystemer">Filsystemer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Filsystemer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Filsystemer">rediger kilde</a>]</div> Linuxkjernen har hatt støtte for et tyvetalls ulike <a href="/wiki/Filsystem" title="Filsystem">filsystemer</a>. Nedenfor er noen av de mest toneangivende beskrevet. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="MINIX_file_system">MINIX file system</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: MINIX file system" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen MINIX file system">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/MINIX_file_system" title="MINIX file system">MINIX file system</a> </div> Dette filsystemet ble benyttet av <a href="/wiki/MINIX" class="mw-redirect" title="MINIX">MINIX</a>, som var forgjengeren til Linux. Det ble introdusert i 1987 sammen med MINIX 1.0. Det støttes av Linuxkjernen, men er lite brukt av Linuxbrukere i dag. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="extended_file_system_(ext)">extended file system (ext)</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: extended file system (ext)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen extended file system (ext)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Extended_file_system" title="Extended file system">extended file system</a> </div> Dette ble utviklet for å overvinne visse begrensninger i MINIX file system, og hadde en <a href="/wiki/Metadata" title="Metadata">metadatastruktur</a> som var inspirert av <a href="/wiki/Berkeley_Fast_File_System" class="mw-redirect" title="Berkeley Fast File System">Berkeley Fast File System</a> i <a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">Berkeley Software Distribution</a> (BSD).<a href="#cite_note-Mauerer2010-96">[92]</a> ext debuterte den 5. juli 1992 i versjon 0.96c av Linuxkjernen, og var den første implementasjonen som benyttet et <a href="/wiki/Virtuelt_filsystem" title="Virtuelt filsystem">virtuelt filsystem</a>. Ext kunne håndtere filer på opptil 2 <a href="/wiki/Gigabyte" title="Gigabyte">gigabyte</a> i størrelse.<a href="#cite_note-97">[93]</a> ext ble erstattet av <a href="/wiki/Ext2" title="Ext2">ext2</a> og <a href="/wiki/Xiafs" title="Xiafs">xiafs</a>. Den 14. januar 1997 ble ext fjernet fra versjon 2.1.21 av Linuxkjernen, og er ikke lenger i bruk. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Xiafs">Xiafs</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Xiafs" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Xiafs">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Xiafs" title="Xiafs">Xiafs</a> </div> Xiafs ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. Det var ment å erstatte extended file system (ext) og konkurrerte i begynnelsen med ext2. Det ble fjernet den 14. januar 1997 fra versjon 2.1.21 av Linuxkjernen sammen med ext. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Second_extended_file_system_(ext2)">Second extended file system (ext2)</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Second extended file system (ext2)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Second extended file system (ext2)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Ext2" title="Ext2">ext2</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mandriva_2010.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Mandriva_2010.png/250px-Mandriva_2010.png" decoding="async" width="250" height="200" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Mandriva_2010.png/375px-Mandriva_2010.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Mandriva_2010.png/500px-Mandriva_2010.png 2x" data-file-width="1280" data-file-height="1024" /></a><figcaption>Skjermbilde av <a href="/wiki/Mandriva_Linux" title="Mandriva Linux">Mandriva Linux</a> 2010. Denne distribusjonen benyttet filsystemet <a href="/wiki/Journaled_File_System" title="Journaled File System">Journaled File System</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto:Xurdus (12. november 2009)</div></figcaption></figure> ext2 eller second extended filesystem («det andre utvidede filsystem») var et POSIX-kompatibelt filsystem som ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. ext2 var en erstatning for <a href="/wiki/Extended_file_system" title="Extended file system">extended file system</a> (ext); i begynnelsen konkurrerte det med filsystemet <a href="/wiki/Xiafs" title="Xiafs">xiafs</a>, men ble etter hvert ledende. Dets <a href="/wiki/Metadata" title="Metadata">metadatastruktur</a> var inspirert av det tidligere <a href="/wiki/Berkeley_Fast_File_System" class="mw-redirect" title="Berkeley Fast File System">Berkeley Fast File System</a> i <a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">Berkeley Software Distribution</a> (BSD).<a href="#cite_note-Mauerer2010-96">[92]</a> ext2 benyttes fortsatt på lagringsmedia med <a href="/wiki/Flashminne" class="mw-redirect" title="Flashminne">flashminne</a> (slik som <a href="/wiki/Secure_Digital" title="Secure Digital">Secure Digital</a> og <a href="/wiki/Minnepinne" title="Minnepinne">minnepinner</a>) fordi mangelen på en <a href="/wiki/Journal" class="mw-disambig" title="Journal">journal</a> øker ytelsen og minimaliserer antall skrivinger (flashminne har et begrenset antall skrivesykluser). Avhengig av størrelsen på <a href="/wiki/Blokk_(datalagring)" title="Blokk (datalagring)">blokkene</a>, hadde ext2 støtte for harddisker på maksimalt 2–32 <a href="/wiki/Tebibyte" title="Tebibyte">tebibyte</a> (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 <a href="/wiki/Gibibyte" title="Gibibyte">gibibyte</a> (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext2 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i <a href="/wiki/Den_gregorianske_kalenderen" title="Den gregorianske kalenderen">den gregorianske kalenderen</a>. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Third_extended_filesystem_(ext3)">Third extended filesystem (ext3)</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Third extended filesystem (ext3)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Third extended filesystem (ext3)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Ext3" title="Ext3">ext3</a> </div> ext3 eller third extended filesystem («det tredje utvidede filsystem») er et tidligere POSIX-kompatibelt og <a href="/wiki/Journalf%C3%B8rende_filsystem" title="Journalførende filsystem">journalførende filsystem</a>. Det var etterfølgeren til ext2, og ble en del av versjon 2.4.15 av Linuxkjernen den 23. november 2001.<a href="#cite_note-98">[94]</a> ext3 skilte seg fra ext2 på tre områder. Det første var innføringen av en journal, noe som økte stabiliteten og fjernet behovet for å kjøre en sjekk av filsystemet dersom <a href="/wiki/Datamaskin" title="Datamaskin">datamaskinen</a> skulle krasje. Det andre var at filsystemet kunne vokse i tilkoblet (<a href="/wiki/Online_og_offline" class="mw-redirect" title="Online og offline">online</a>) tilstand. Det tredje var at <a href="/wiki/HTre_(datastruktur)" class="mw-redirect" title="HTre (datastruktur)">HTrær</a> ble benyttet som <a href="/wiki/Datastruktur" title="Datastruktur">datastruktur</a> for å indeksere større <a href="/wiki/Mappe_(filsystem)" title="Mappe (filsystem)">filkataloger</a>.<a href="#cite_note-99">[95]</a> Dette økte skalerbarheten fra en praktisk grense på noen få tusen filer i ext2 til titalls millioner av filer per filkatalog. Avhengig av størrelsen på <a href="/wiki/Blokk_(datalagring)" title="Blokk (datalagring)">blokkene</a>, hadde ext3 støtte for <a href="/wiki/Harddisk" title="Harddisk">harddisker</a> på maksimalt 4–32 <a href="/wiki/Tebibyte" title="Tebibyte">tebibyte</a> (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 <a href="/wiki/Gibibyte" title="Gibibyte">gibibyte</a> (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext3 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i <a href="/wiki/Den_gregorianske_kalenderen" title="Den gregorianske kalenderen">den gregorianske kalenderen</a>. ext3 manglet dynamisk <a href="/wiki/Inode" title="Inode">inodeallokering</a> og <a href="/wiki/Extent" title="Extent">extents</a>. Metadata hadde en fast størrelse, ble plassert på velkjente steder og datastrukturene hadde en viss redundans. Ved alvorlige datakrasj, var filene i ext2 og ext3 i større grad gjenopprettbare enn i et trebasert filsystem. Den 9. desember 2015 ble ext3 fjernet fra versjon 4.3 av Linuxkjernen.<a href="#cite_note-100">[96]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="XFS">XFS</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: XFS" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen XFS">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/XFS" title="XFS">XFS</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Elivescreenshot.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Elivescreenshot.jpeg/250px-Elivescreenshot.jpeg" decoding="async" width="250" height="156" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Elivescreenshot.jpeg/375px-Elivescreenshot.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Elivescreenshot.jpeg/500px-Elivescreenshot.jpeg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="800" /></a><figcaption>Skjermbilde av <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjonen</a> <a href="/wiki/Elive" title="Elive">Elive</a>. Elive benyttet filsystemet <a href="/wiki/ReiserFS" title="ReiserFS">ReiserFS</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto:Jimmy Robaer (10. juli 2007)</div></figcaption></figure> XFS er et 64-biter<a href="#cite_note-overview-101">[97]</a> POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem som ble lansert av <a href="/wiki/Silicon_Graphics" title="Silicon Graphics">Silicon Graphics</a> i oktober 1993.<a href="#cite_note-User_guide-102">[98]</a> Filsystemet var standard i operativsystemet <a href="/wiki/IRIX" title="IRIX">IRIX</a> fra versjon 5.3,<a href="#cite_note-User_guide-102">[98]</a> som ble lansert i desember 1994. XFS er etterfølgeren til <a href="/wiki/Extent_File_System" title="Extent File System">Extent File System</a> (EFS), som var filsystemet til IRIX før versjon 5.3. I mai 2000 ble XFS lisensiert under <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> (GPL) versjon 2. Den 18. februar 2004 ble XFS innlemmet i versjon 2.4.25 av Linuxkjernen, og den 18. desember 2003 ble filsystemet innlemmet i Linuxkjernens versjon 2.6. XFS støtter <a href="/wiki/Harddisk" title="Harddisk">harddisker</a> på opptil 18 <a href="/wiki/Exbibyte" title="Exbibyte">exbibyte</a> (EiB) (16 tebibyte (TiB) på 32-biter Linux) og <a href="/wiki/Datafil" title="Datafil">datafiler</a> på opptil 9 exbibyte (TiB) (16 tetibyte (TiB) på 32-biter Linux).<a href="#cite_note-overview-101">[97]</a> Dette er noe mer enn ext4 og noe mindre enn btrfs. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Journaled_File_System_(JFS)">Journaled File System (JFS)</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Journaled File System (JFS)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Journaled File System (JFS)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Journaled_File_System" title="Journaled File System">Journaled File System</a> </div> Journaled File System (JFS) er et 64-biter journalførende filsystem som er utviklet av <a href="/wiki/IBM" title="IBM">IBM</a>. JFS ble lansert i februar 1990 i versjon 3.1 av UNIX-avarten <a href="/wiki/AIX" title="AIX">AIX</a>.<a href="#cite_note-103">[99]</a> I september 1994 ble det også tatt i bruk i <a href="/wiki/OS/2" title="OS/2">OS/2</a> 3.0 «Warp».<a href="#cite_note-104">[100]</a> Det finnes to generasjoner av filsystemet, JFS og JFS2.<a href="#cite_note-faq-105">[101]</a><a href="#cite_note-JFS1vsJFS2-106">[102]</a> JFS2 ble integrert i Linuxkjernen fra versjon 2.4.18<a href="#cite_note-interview-107">[103]</a> og er fri programvare under GNU General Public License. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Veritas_File_System">Veritas File System</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Veritas File System" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Veritas File System">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Veritas_File_System" title="Veritas File System">Veritas File System</a> </div> Veritas File System (VxFS), også kalt JFS og OnlineJFS, er et <a href="/wiki/Extent" title="Extent">extent</a>-basert <a href="/wiki/Filsystem" title="Filsystem">filsystem</a> som ble utviklet av <a href="/wiki/AT%26T" title="AT&T">AT&Ts</a> <a href="/wiki/Unix_System_Laboratories" title="Unix System Laboratories">Unix System Laboratories</a>, og lansert i 1991 av <a href="/wiki/VERITAS_Software" class="mw-redirect" title="VERITAS Software">VERITAS Software</a>.<a href="#cite_note-108">[104]</a> Det er det primære filsystem i operativsystemet <a href="/wiki/HP-UX" title="HP-UX">HP-UX</a>, med online støtte for <a href="/wiki/Defragmentering" title="Defragmentering">defragmentering</a> under navnet OnlineJFS.<a href="#cite_note-109">[105]</a> Det blir også støttes i <a href="/wiki/AIX" title="AIX">AIX</a>, <a href="/wiki/Solaris" class="mw-disambig" title="Solaris">Solaris</a> og <a href="/wiki/SCO_OpenServer" class="mw-redirect" title="SCO OpenServer">SCO OpenServer</a> og ble tidligere også støttet av <a href="/wiki/SINIX" title="SINIX">SINIX</a> og <a href="/wiki/UnixWare" title="UnixWare">UnixWare</a>. Dette filsystemet ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen, og ble tidligere definert av <code>fs/Konfig</code>. Fra versjon 2.6.29 av Linuxkjernen, som ble lansert den 23. mars 2009, har det vært definert av <code>fs/freevxfs/Kconfig</code>.<a href="#cite_note-110">[106]</a> Veritas File System støtter harddisker på opptil 128 <a href="/wiki/Zettabyte" title="Zettabyte">zettabyte</a> (ZB) og filer på opptil 8 <a href="/wiki/Exabyte" title="Exabyte">exabyte</a> (EB). <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="ReiserFS">ReiserFS</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: ReiserFS" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen ReiserFS">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/ReiserFS" title="ReiserFS">ReiserFS</a> </div> ReiserFS er et POSIX-kompatibelt journalførende filsystem som ble designet og utviklet av et team hos <a href="/wiki/Namesys" title="Namesys">Namesys</a> ledet av <a href="/wiki/Hans_Reiser" title="Hans Reiser">Hans Reiser</a>. ReiserFS var det første journalførende filsystemet som ble støttet av Linuxkjernen; det ble integrert i Linuxkjernens versjon 2.4.1. ReiserFS støtter harddisker på opptil 6 tetibye (TiB) og datafiler på opptil 1 exbibyte (EiB) (8 tetibyte (TiB) på 32-biter Linux). Datafiler i ext4 kan lagres med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Reiser4">Reiser4</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Reiser4" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Reiser4">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Reiser4" title="Reiser4">Reiser4</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Suse_10.0_Gnome.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Suse_10.0_Gnome.png/250px-Suse_10.0_Gnome.png" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Suse_10.0_Gnome.png/375px-Suse_10.0_Gnome.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Suse_10.0_Gnome.png/500px-Suse_10.0_Gnome.png 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption><a href="/wiki/SUSE_Linux" title="SUSE Linux">SUSE Linux</a> 10.0 med <a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">skrivebordsmiljøet</a> <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a>. <a href="/wiki/OpenSUSE" title="OpenSUSE">OpenSUSE</a> 13.2 var blant de første <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjoner</a> som benyttet <a href="/wiki/Btrfs" title="Btrfs">Btrfs</a> som standard.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto:SuSE (8.mai 2009)</div></figcaption></figure> Reiser4 er et journalførende filsystem som er utviklet av Hans Reiser og Namesys, som etterfølgeren til ReiserFS. Det ble innlemmet i versjon 3.15 av Linuxkjernen den 14. august 2014. Prosjektet har vært sponset av <a href="/wiki/Defense_Advanced_Research_Projects_Agency" title="Defense Advanced Research Projects Agency">Defense Advanced Research Projects Agency</a> (DARPA) og <a href="/wiki/Linspire" title="Linspire">Linspire</a>. Filsystemet blir fortsatt utviklet,<a href="#cite_note-111">[107]</a> men det er tvilsomt om disse endringene blir tilføyd Linuxkjernen i nær fremtid, ettersom opphavsmannen soner en fengselsdom.<a href="#cite_note-not-in-linux-4.0-112">[108]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="ZFS_og_OpenZFS">ZFS og OpenZFS</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: ZFS og OpenZFS" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen ZFS og OpenZFS">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/ZFS" title="ZFS">ZFS</a> og <a href="/wiki/OpenZFS" title="OpenZFS">OpenZFS</a> </div> <a href="/wiki/ZFS" title="ZFS">ZFS</a> (Zettabyte File System) er et kombinert <a href="/wiki/Filsystem" title="Filsystem">filsystem</a> og en <a href="/wiki/Logisk_volumh%C3%A5ndterer" class="mw-redirect" title="Logisk volumhåndterer">logisk volumhåndterer</a> som ble utviklet av <a href="/wiki/Sun_Microsystems" title="Sun Microsystems">Sun Microsystems</a> for operativsystemet <a href="/wiki/OpenSolaris" title="OpenSolaris">OpenSolaris</a> i 2005.<a href="#cite_note-113">[109]</a> Det ble i utgangspunktet lisensiert under en <a href="/wiki/%C3%85pen_kildekode" title="Åpen kildekode">åpen kildekodelisens</a>, og integrert i Linuxkjernen. <a href="/wiki/Oracle" class="mw-disambig" title="Oracle">Oracle Corporation</a> endret i 2010 lisensen til en <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietær lisens</a> for operativsystemet <a href="/wiki/Solaris_(operativsystem)" title="Solaris (operativsystem)">Solaris</a>.<a href="#cite_note-arstechnica-114">[110]</a> Grunnet lisensieringsproblemer er det ikke mulig å videreutvikle ZFS for Linuxkjernen,<a href="#cite_note-arstechnica-114">[110]</a><a href="#cite_note-115">[111]</a> selv om en rekke Linuxdistribusjoner har hatt støtte for det.<a href="#cite_note-ZFSonLinux-116">[112]</a> Eksempler er <a href="/wiki/Arch_Linux" title="Arch Linux">Arch Linux</a>, Debian, <a href="/wiki/Fedora_(Linux)" title="Fedora (Linux)">Fedora</a>, Gentoo, <a href="/wiki/OpenSUSE" title="OpenSUSE">OpenSUSE</a>, Red Hat Enterprise Linux, <a href="/wiki/CentOS" title="CentOS">CentOS</a> og <a href="/wiki/Ubuntu_(operativsystem)" title="Ubuntu (operativsystem)">Ubuntu</a><a href="#cite_note-ZFSonLinux-116">[112]</a>. <a href="/wiki/OpenZFS" title="OpenZFS">OpenZFS</a> oppstod som en <a href="/wiki/Fork" class="mw-redirect" title="Fork">fork</a> av ZFS i 2010,<a href="#cite_note-117">[113]</a> og støttes også av Linuxkjernen. Ubuntu 16.04 LTS («Xenial Xerus»), som ble lansert den 21. april 2016, gjør det mulig å installere OpenZFS som filsystem.<a href="#cite_note-118">[114]</a><a href="#cite_note-119">[115]</a><a href="#cite_note-phoronix-Ubuntu16.04-ZFS-120">[116]</a><a href="#cite_note-UbuntuMATE-ZFS-121">[117]</a> ZFS innbefatter beskyttelse mot <a href="/wiki/Datakorrupsjon" title="Datakorrupsjon">datakorrupsjon</a>, svære lagringskapasiteter, effektiv datakompresjon, integrasjon av konsepter om <a href="/wiki/Diskvolum" title="Diskvolum">volumhåndtering</a>, <a href="/wiki/Snapshot_(datalagring)" class="mw-redirect" title="Snapshot (datalagring)">snapshots</a>, og <a href="/wiki/Copy-on-write" title="Copy-on-write">copy-on-write</a> kloner, kontinuerlig integritetssjekking og automatisk reparering, RAID-Z og <a href="/wiki/Aksesskontrolliste" title="Aksesskontrolliste">aksesskontrollister</a> i <a href="/wiki/Network_File_System" title="Network File System">Network File System versjon 4</a> (NFSv4). Filsystemet støtter harddisker på 256 <a href="/wiki/Zebibyte" title="Zebibyte">zebibytes</a> og datafiler på 16 exibytes. Lisensieringsproblemene med ZFS har bidratt til at <a href="/wiki/Btrfs" title="Btrfs">btrfs</a> vokste frem som et alternativ (se nedenfor). ZFS har mange likheter med btrfs, og kunne ha blitt en konkurrent hvis det ikke hadde vært for lisensieringsproblemene som er knyttet til det.<a href="#cite_note-122">[118]</a> ZFS/OpenZFS er copy-on-write filsystemer liksom btrfs. De er imidlertid implementert som <a href="/wiki/Hashtabell" title="Hashtabell">hashtabeller</a>, mens btrfs er implementert ved hjelp av <a href="/wiki/B-tre" title="B-tre">B-trær</a>. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Fourth_extended_filesystem_(ext4)">Fourth extended filesystem (ext4)</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Fourth extended filesystem (ext4)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fourth extended filesystem (ext4)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Ext4" title="Ext4">ext4</a> </div> ext4, eller fourth extended filesystem («det fjerde utvidede filsystem»), er et POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem. Det er etterfølgeren til filsystemet ext3, slik ext3 var etterfølgeren til <a href="/wiki/Ext2" title="Ext2">ext2</a>. ext4 er også bakoverkombatibelt med ext3. ext4 er inspirert av finesser som ble utviklet for filsystemet <a href="/wiki/Lustre_(filsystem)" class="mw-redirect" title="Lustre (filsystem)">Lustre</a> mellom 2003 og 2006, og som ga økt lagringsplass og ytelsesforbedringer.<a href="#cite_note-Mathur-123">[119]</a> Den 21. oktober 2008 ble den endelige versjonen lansert i versjon 2.6.28 av Linuxkjernen. I ext4 ble <a href="/wiki/Blokk_(datalagring)" title="Blokk (datalagring)">blokklagringen</a> i ext2 og ext3 erstattet av <a href="/wiki/Extent" title="Extent">extents</a> som reduserer fragmentering og gir økt ytelse på store <a href="/wiki/Datafil" title="Datafil">datafiler</a>. En enkel extent i ext4 kan opprette inntil 128 <a href="/wiki/Mebibyte" title="Mebibyte">mebibyte</a> (MiB) med kontinuerlig diskplass innenfor en blokk på 4 <a href="/wiki/Kibibyte" title="Kibibyte">kibibyte</a> (Kib). Opptil fire extents kan lagres i en <a href="/wiki/Inode" title="Inode">inode</a>.<a href="#cite_note-Mathur-123">[119]</a> Når det er mer enn fire extents i en datafil, blir resten indeksert i et <a href="/wiki/Tre_(datastruktur)" title="Tre (datastruktur)">tre</a>.<a href="#cite_note-124">[120]</a> ext4 er hurtigere og mer stabilt enn ext3, fordi datafiler fragmenteres meget sjelden på grunn av «forsinket allokering». ext4 støtter <a href="/wiki/Harddisk" title="Harddisk">harddisker</a> på opptil 1 <a href="/wiki/Exbibyte" title="Exbibyte">exbibyte</a> (EiB), og datafiler på opptil 16 tebibyte (TiB). Datafiler kan lagres med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 10. mai 2446 i den gregorianske kalenderen. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="B-tree_file_system_(btrfs)">B-tree file system (btrfs)</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: B-tree file system (btrfs)" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen B-tree file system (btrfs)">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Btrfs" title="Btrfs">btrfs</a> </div> <figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:B-tree.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/B-tree.svg/400px-B-tree.svg.png" decoding="async" width="400" height="111" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/B-tree.svg/600px-B-tree.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/B-tree.svg/800px-B-tree.svg.png 2x" data-file-width="831" data-file-height="231" /></a><figcaption>Et <a href="/wiki/B-tre" title="B-tre">B-tre</a> av femte orden.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: CyHawk (5. oktober 2010)</div></figcaption></figure> Btrfs, en <a href="/wiki/Forkortelse" title="Forkortelse">forkortelse</a> for B-tree file system, uttalt butter F S,<a href="#cite_note-125">[121]</a> better F S,<a href="#cite_note-126">[122]</a> eller b-tree F S,<a href="#cite_note-127">[123]</a> er et <a href="/wiki/Copy-on-write" title="Copy-on-write">copy-on-write</a> og journalførende filsystem. Det er etterfølgeren til ext4, og løser problemer knyttet til <a href="/wiki/Pool_(informatikk)" title="Pool (informatikk)">pooling</a>, <a href="/wiki/Snapshot_(datalagring)" class="mw-redirect" title="Snapshot (datalagring)">snapshots</a>, <a href="/wiki/Sjekksum" title="Sjekksum">sjekksummer</a> og datasystemer hvor mange forskjellige typer <a href="/wiki/I/O" class="mw-redirect" title="I/O">innmatningsutstyr</a> er integrerte.<a href="#cite_note-CM090622-128">[124]</a> Filsystemet er POSIX-kompatibelt.<a href="#cite_note-129">[125]</a> En utviklingsversjon ble integrert i versjon 2.6.29 av Linuxkjernen den 23. mars 2009.<a href="#cite_note-Kernel_2.6.29-130">[126]</a> En stabil versjon ble lansert 29. mars 2013 i versjon 3.10 av Linuxkjernen.<a href="#cite_note-Kernel_3.10-131">[127]</a> Det støtter <a href="/wiki/Defragmentering" title="Defragmentering">defragmentering</a> (også automatisk defragmentering gjennom opsjonen autodefrag),<a href="#cite_note-KN_3.0-132">[128]</a> <a href="/wiki/Data_scrubbing" class="mw-redirect" title="Data scrubbing">data scrubbing</a>,<a href="#cite_note-KN_3.0-132">[128]</a> <a href="/wiki/Online_og_offline" class="mw-redirect" title="Online og offline">online</a> endring av størrelsen på <a href="/wiki/Diskvolum" title="Diskvolum">diskvolumer</a>,<a href="#cite_note-resizing-133">[129]</a> offline <a href="/wiki/Fsck" title="Fsck">filsystemsjekk</a> (fsck),<a href="#cite_note-fsck-134">[130]</a> transparent <a href="/wiki/Datakompresjon" title="Datakompresjon">datakompresjon</a> (<a href="/wiki/Zlib" title="Zlib">zlib</a> og <a href="/wiki/Lempel-Ziv-Oberhumer" title="Lempel-Ziv-Oberhumer">Lempel-Ziv-Oberhumer</a>)<a href="#cite_note-compression-135">[131]</a><a href="#cite_note-inode-136">[132]</a> av <a href="/wiki/Datafil" title="Datafil">datafiler</a> eller logiske disker, <a href="/wiki/Union_mount" title="Union mount">union mount</a>,<a href="#cite_note-btrfs_changelog-137">[133]</a> etc. Btrfs støtter <a href="/wiki/Harddisk" title="Harddisk">harddisker</a> på inntil 16 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 exbibyte (EiB).<a href="#cite_note-138">[134]</a> Dets <a href="/wiki/Datastruktur" title="Datastruktur">datastruktur</a> er et <a href="/wiki/B-tre" title="B-tre">B-tre</a>, en selvbalanserende <a href="/wiki/Tre_(datastruktur)" title="Tre (datastruktur)">tredatastruktur</a>, som sorterer data og tillater søking, sekvensiell aksess, innsettelse og sletting i en <a href="/wiki/Tidskompleksitet" title="Tidskompleksitet">logaritmisk tid</a>.<a href="#cite_note-Btrfsdesign-139">[135]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Juridiske_aspekter">Juridiske aspekter</h2>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Juridiske aspekter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Juridiske aspekter">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Lisensiering">Lisensiering</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Lisensiering" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lisensiering">rediger kilde</a>]</div> I begynnelsen ble Linuxkjernen lansert under en lisens som la ned forbud mot kommersiell bruk.<a href="#cite_note-hiroo-140">[136]</a> I versjon 0.12 skjedde det en overgang til <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> (GPL).<a href="#cite_note-Relnotes-0.12-141">[137]</a> Lisensen tillater distribusjon og salg av modifiserte og umodifiserte versjoner av Linux, men krever at alle kopiene blir utgitt under samme lisens og er ledsaget av den komplette korresponderende kildekode. Torvalds beskrev i august 1997 lisensieringen av Linux under GPL som «den beste tingen jeg noensinne har gjort.»<a href="#cite_note-hiroo-140">[136]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Heckert_GNU_white.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Heckert_GNU_white.png/250px-Heckert_GNU_white.png" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Heckert_GNU_white.png/375px-Heckert_GNU_white.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Heckert_GNU_white.png/500px-Heckert_GNU_white.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></a><figcaption>Linuxkjernen blir utgitt under lisensen <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> versjon 2 (GPLv2).<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: Rafał Pocztarski (The GNU Art Gallery) (26. november 2004)</div></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="GPL_version_3">GPL version 3</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: GPL version 3" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen GPL version 3">rediger kilde</a>]</div> Linuxkjernen er eksplisitt lisensiert under versjon 2 av GPL,<a href="#cite_note-COPYING-142">[138]</a> uten å velge «enhver senere versjon», som er vanlig. Der har vært debattert om hvor enkelt lisensen kunne utvides til senere GPL versjoner (deriblant versjon 3) og hvorvidt dette er ønskelig.<a href="#cite_note-143">[139]</a> Torvalds poengterte under lanseringen av versjon 2.4.0 at hans egen kode bare ville lansert under GPL versjon 2.<a href="#cite_note-144">[140]</a> Betingelsene for GPL sier likevel at hvis ingen versjon er spesifisert, kan alle senere versjoner bli brukt. <a href="/wiki/Alan_Cox" title="Alan Cox">Alan Cox</a> har påpekt at svært få bidragsytere til Linux har spesifisert en spesiell versjon av GPL.<a href="#cite_note-145">[141]</a> Den 25. september 2006 viste en undersøkelse at 28 av 29 nøkkelprogrammerere foretrakk GPLv2 i stedet for utkastet til den daværende GPLv3. Torvalds kommenterte: «Jeg tror at mange utenforstående … trodde at jeg personlig var kun en merkelig mann, fordi jeg så offentlig hadde publisert at jeg ikke var en stor tilhenger av GPLv3».<a href="#cite_note-146">[142]</a> Profilerte kjerneutviklere som Linus Torvalds, <a href="/wiki/Greg_Kroah-Hartman" title="Greg Kroah-Hartman">Greg Kroah-Hartman</a> og <a href="/wiki/Andrew_Morton_(programmerer)" class="mw-redirect" title="Andrew Morton (programmerer)">Andrew Morton</a>, uttrykte deres innvendinger mot GPLv3 overfor massemedia,<a href="#cite_note-kerneldevelopers2006-147">[143]</a> refererte til klausulene om <a href="/wiki/Digital_rights_management" class="mw-redirect" title="Digital rights management">DRM</a>/<a href="/wiki/Tivoisering" title="Tivoisering">tivoisering</a>, patenter, «tilleggsrestriksjoner» og advarte mot en «<a href="/wiki/Balkanisering" title="Balkanisering">balkanisering</a>» av det «åpne kildekodeuniverset» gjennom GPLv3.<a href="#cite_note-kerneldevelopers2006-147">[143]</a> Linus Torvalds gjentok kritikken i september 2014.<a href="#cite_note-148">[144]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Dynamisk_lastbare_kjernemoduler_2">Dynamisk lastbare kjernemoduler</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Dynamisk lastbare kjernemoduler" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Dynamisk lastbare kjernemoduler">rediger kilde</a>]</div> Det diskuteres hvorvidt <a href="/wiki/Lastbar_kjernemodul" title="Lastbar kjernemodul">lastbare kjernemoduler</a> (LKM) er <a href="/wiki/Derivatverk" title="Derivatverk">derivatverk</a> i henhold <a href="/wiki/Patent" title="Patent">patentlovgivningen</a>, og faller utenfor betingelsene til GPL. Torvalds har hevdet at kjernemoduler som bruker en begrenset, delmengde av kjernegrensesnittene noen ganger kan betraktes som et ikke-derivatverk, og således tillater noen binære utstyrsdriverere og andre lastbare kjernemoduler som ikke er lisensiert under GPL. Et eksempel er proprietære grafikkdrivere fra Nvidia som bruker kjernemodulet <code>dma_buf</code>. Modulet gjør det mulig for flere grafikkprosessorer å kopiere data inn i hverandres rammebuffere.<a href="#cite_note-149">[145]</a> En mulig bruk er <a href="/wiki/Nvidia_Optimus" title="Nvidia Optimus">Nvidia Optimus</a> som kombinerer to raske grafikkprosessorer med en integrert Intel grafikkprosessor, hvor Nvidias prosessor skriver til rammebufferet i Intels prosessor når dette er aktivt. Nvidia kan likevel ikke bruke denne infrastrukturen fordi et teknisk middel tvinger gjennom den regel at den bare kan brukes på en LKM som også er en grafikkprosessor. Alan Cox skrev på Linuxkjernens e-postliste i oktober 2012 at å avvise forespørsler fra en av deres ingeniører ville fjerne denne tekniske tvangen fra APIen.<a href="#cite_note-150">[146]</a> Ikke alle var enig i dette, og Torvalds mener at mange lastbare kjernemoduler per definisjon er derivatverk.<a href="#cite_note-151">[147]</a> På den andre side har Torvalds også uttalt at «dette grå området er i særdeleshet noe som kan sammenlignes med en utstyrsdriver som opprinnelig ble skrevet for et annet operativsystem (og klart ikke er et derivatarbeid som har Linux som opprinnelse). […] DET er et grått område, og _det_ er det område hvor jeg personlig tror at enkelte moduler kan betraktes å ikke være avledede arbeider kort og godt fordi de ikke var konstruert for Linux og ikke avhenger av noen spesiell Linux-adferd.»<a href="#cite_note-152">[148]</a> Spesielt proprietære grafikkdrivere blir flittig diskutert. Det er det sannsynlig at slike spørsmål bare kan bli avgjort i en rettssal. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Firmware_binary_blobs">Firmware binary blobs</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Firmware binary blobs" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Firmware binary blobs">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Binary_blob" title="Binary blob">Binary blob</a> </div> Linuxkjernen bruker <a href="/wiki/Firmware" class="mw-redirect" title="Firmware">firmware</a> «<a href="/wiki/Binary_blob" title="Binary blob">binary blobs</a>» for å støtte diverse maskinvareutstyr. Disse datafilene har forskjellige lisenser. Mange av dem har restriksjoner og deres eksakte underliggende kildekode er vanligvis ukjent.<a href="#cite_note-firmware-153">[149]</a> I februar 2002 hevdet <a href="/wiki/Richard_Stallman" title="Richard Stallman">Richard Stallman</a> at slik programvare «krenker GPL» som krever at «en komplett korresponderende kildekode» er tilgjengelig.<a href="#cite_note-Blobs-154">[150]</a> Den 20. februar 2008 ble <a href="/wiki/Linux-libre" title="Linux-libre">Linux-libre</a> lansert av <a href="/wiki/Free_Software_Foundation_Latin_America" title="Free Software Foundation Latin America">Free Software Foundation Latin America</a>. Dette er en fri variant av Linuxkjernen uten proprietære objekter; den benyttes av de Linuxdistribusjoner som <a href="/wiki/Sammenligning_av_Linuxdistribusjoner" class="mw-redirect" title="Sammenligning av Linuxdistribusjoner">anbefales av Free Software Foundation</a>, men kan også benyttes av de fleste distribusjoner.<a href="#cite_note-155">[151]</a> Den 15. desember 2010 annonserte <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian Project</a> at den neste stabile versjon av Debian, versjon 6.0 «Squeeze» ville ha en kjerne som var «renset for alle ikke-frie firmware elementer».<a href="#cite_note-156">[152]</a> Dette gjelder også senere stabile versjoner av Debian. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Varemerke">Varemerke</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Varemerke" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Varemerke">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Linux_Mark_Institute" title="Linux Mark Institute">Linux Mark Institute</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Linus_Torvalds,_2002,_Australian_Linux_conference.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Linus_Torvalds%2C_2002%2C_Australian_Linux_conference.jpg/250px-Linus_Torvalds%2C_2002%2C_Australian_Linux_conference.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Linus_Torvalds%2C_2002%2C_Australian_Linux_conference.jpg/375px-Linus_Torvalds%2C_2002%2C_Australian_Linux_conference.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Linus_Torvalds%2C_2002%2C_Australian_Linux_conference.jpg/500px-Linus_Torvalds%2C_2002%2C_Australian_Linux_conference.jpg 2x" data-file-width="2272" data-file-height="1704" /></a><figcaption>Linux er et registrert <a href="/wiki/Varemerke" title="Varemerke">varemerke</a> som tilhører <a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a> i flere land. Her er han fotografert under den australske Linuxkonferansen i 2003.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Alex Dawson (23. Januar 2003)</div></figcaption></figure> Linuxkjernen er et registrert <a href="/wiki/Varemerke" title="Varemerke">varemerke</a> som tilhører <a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a> i USA, <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a>, <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">den europeiske union</a> og <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a>. Dette ble ufrivillig og indirekte forårsaket av <a href="/wiki/Advokat" title="Advokat">advokaten</a> William R. Della Croce, Jr. fra <a href="/wiki/Boston" title="Boston">Boston</a> i <a href="/wiki/Massachusetts" title="Massachusetts">Massachusetts</a>, som selv ikke hadde vært involvert i utviklingen av en eneste linje med kode i Linuxkjernen. Ikke desto mindre gjorde han i september 1995 navnet Linux til sitt eget varemerke. I november 1996 sendte han brev til ulike Linuxdistributører og gjorde krav på 10 % <a href="/wiki/Royalty" title="Royalty">royalties</a> av deres salgsinntekter.<a href="#cite_note-157">[153]</a> WorkGroup Solutions, <a href="/wiki/Yggdrasil_Linux/GNU/X" title="Yggdrasil Linux/GNU/X">Yggdrasil</a>, <a href="/wiki/Linux_Journal" title="Linux Journal">Linux Journal</a>, Linux International<a href="#cite_note-linux_international-161">[e]</a> og Linus Torvalds saksøkte Della Croce, med krav om at varemerket ble erklært «bedragerisk og oppnådd under falske premisser». Spørsmålet ble avgjort av retten den 20. august 1997, og varemerket ble tildelt Linus Torvalds.<a href="#cite_note-162">[157]</a><a href="#cite_note-163">[158]</a> Varemerket blir administrert av <a href="/wiki/Linux_Mark_Institute" title="Linux Mark Institute">Linux Mark Institute</a> som opprinnelig hadde sitt sete i <a href="/wiki/Monterey" title="Monterey">Monterey</a>, <a href="/wiki/California" title="California">California</a>, men som i dag holder til i <a href="/wiki/Oregon" title="Oregon">Oregon</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Rettssaken_SCO_versus_Linux">Rettssaken SCO versus Linux</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Rettssaken SCO versus Linux" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Rettssaken SCO versus Linux">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/SCO/Linux-kontroversene" title="SCO/Linux-kontroversene">SCO/Linux-kontroversene</a> </div> Den 6. mars 2003 kunngjorde <a href="/wiki/SCO_Group" title="SCO Group">SCO-gruppen</a> at de ville saksøke IBM; i <a href="/wiki/SCO_Group,_Inc._v._International_Business_Machines_Corp." title="SCO Group, Inc. v. International Business Machines Corp.">en sivil rettssak</a> hevdet SCO-gruppen at IBM hadde krenket deres angivelige eiendomsrett til <a href="/wiki/Unix" title="Unix">Unix</a> ved å bruke Unix-kode i deres bidrag til utviklingen av Linuxkjernen. SCO-gruppen sendte også brev til en rekke selskaper og advarte dem om at deres bruk av Linux uten en lisens fra SCO-gruppen ville krenke opphavsretten. Overfor pressen sa de også at de ville saksøke individuelle brukere av Linux, og IBM opptrådte derfor som forsvarere på vegne av sine Linux-kunder. SCO-gruppen hadde også saksøkt <a href="/wiki/Novell" title="Novell">Novell</a>, den <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">tyske</a> bilforhandleren <a href="/wiki/DaimlerChrysler" class="mw-redirect" title="DaimlerChrysler">DaimlerChrysler</a> (delvis frafalt i juli 2004) og den amerikanske <a href="/wiki/Detaljhandel" title="Detaljhandel">detaljisten</a> av bildeler <a href="/wiki/AutoZone" title="AutoZone">AutoZone</a>; likeledes ble det amerikanske <a href="/wiki/Programvareselskap" title="Programvareselskap">programvareselskapet</a> <a href="/wiki/Red_Hat" title="Red Hat">Red Hat</a> saksøkt med påstand om vedergjelding.<a href="#cite_note-164">[159]</a> Den 15. desember 2014 fikk IBM medhold av retten på de fleste punkter,<a href="#cite_note-ibm1132-165">[160]</a> og den 1. mars 2016 ble de øvrige av SCO-gruppens anklagepunkter avvist av retten.<a href="#cite_note-groklaw-166">[161]</a> Den 30. mars 2016 anket SCO-gruppen dommen,<a href="#cite_note-groklaw-166">[161]</a> og saken er derfor ennå åpen. Den 16. februar 2018 krevde retten at begge parter skulle legge frem en felles statusrapport som skulle være grunnlaget for en endelig dom.<a href="#cite_note-167">[162]</a> I <a href="/wiki/SCO_Group,_Inc._v._Novell,_Inc." title="SCO Group, Inc. v. Novell, Inc.">rettssaken mot Novell</a> spesifiserte SCO-gruppen den 8. mars 2007 detaljene i søksmålet. På tross av påstander om at de var den rettmessige eier av 1 million linjer med kode, spesifiserte de bare 326 linjer med kode, hvorav det meste ikke var mulig å kreve opphavsrett på.<a href="#cite_note-168">[163]</a> Retten avgjorde den 10. august 2007 at SCO aldri har hatt opphavsretten til Unix.<a href="#cite_note-169">[164]</a> <a href="/wiki/United_States_Court_of_Appeals_for_the_Tenth_Circuit" title="United States Court of Appeals for the Tenth Circuit">Ankedomstolen i den tiende krets</a> avgjorde den 26. august 2009 at spørsmålet om opphavsrett skulle avgjøres av en <a href="/wiki/Jury" title="Jury">jury</a>.<a href="#cite_note-170">[165]</a> Juryens dom falt 30. mars 2010 i favør av Novell.<a href="#cite_note-171">[166]</a> Den 22. desember 2003 forklarte Linus Torvalds overfor nettstedet <a href="/wiki/Groklaw" title="Groklaw">Groklaw</a> at han var opphavsmannen bak deler av den koden som SCO-gruppen gjorde krav på, og at feilnumrene i filen <code>errno.h</code> ikke stammet fra SCO-UNIX, men fra andre kilder enn UNIX: <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Jeg har et svært sterkt minne om at jeg også skrev den opprinnelige <code>«errno.h»</code>, og jeg tror virkelig at i det minste i386-versjonen av errno.h egentlig har verdier som er forskjellige fra «virkelig UNIX». Noen av de første matcher, men ikke resten. Dette forklarer jeg ved bare å ha en liste med feilkoder, og ved bare å gi feilkodene i rekkefølge, men kanskje tar jeg feil. Jeg husker spesielt at jeg senere _burde_ ha valgt de samme verdiene, slik at jeg kunne gjøre dem binærkompatible. Tross alt har jeg boken «Intel386 Family Binary Compatibility Specification 2» (copyright Intel corporation, og ikke SCO), og den lister direkte opp feilkodene. De er forskjellige fra hva Linux bruker på x86. Andre arkitekturer fikset denne feilen, men på dette punktet stammer historien om «errno.h» definitivt _ikke_ fra UNIX-kilder. <...> For eksempel, lister SCO opp filene <code>«include/linux/ctype.h»</code> og <code>«lib/ctype.h»</code>, og litt triviell graving viser at disse filene i virkeligheten er der i den opprinnelige 0.01 distribusjonen av Linux (dvs i september 1991). Og jeg kan derfor si: - Jeg skrev dem (og dersom vi ser på de opprinnelige filene, skammer jeg meg litt: <a href="/wiki/Makro_(informasjonsvitenskap)" title="Makro (informasjonsvitenskap)">Makroene</a> <code>«toupper()»</code> og <code>«tolower()»</code>) er så grusomt stygge at jeg ikke ville ha innrømmet å ha skrevet dem hvis det ikke var fordi noen andre hevdet at de hadde gjort det.)<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted"> <a href="#cite_note-172">[167]</a> </div> </blockquote> Den 30. mai 2003 kommenterte Linus Torvalds saken slik overfor <a href="/wiki/Computerworld" title="Computerworld">Computerworld</a>: <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />For å være helt ærlig, fant jeg dette svært interessant i en <a href="/wiki/Jerry_Springer" title="Jerry Springer">Jerry Springer</a>-stil. <a href="/wiki/White_trash" title="White trash">White trash</a> (hvitt søppel) som kriger i all offentlighet, og kaster stoler på hverandre. SCO(-gruppen) skriker ut om IBM's elskerinner .... Svært underholdende.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted"><a href="#cite_note-173">[168]</a> </div> </blockquote> <a href="/wiki/Santa_Cruz_Operation" title="Santa Cruz Operation">Santa Cruz Operation</a> (SCO) var et programvareselskap som ble grunnlagt i <a href="/wiki/Santa_Cruz,_California" class="mw-redirect" title="Santa Cruz, California">Santa Cruz, California</a> i 1979. SCO var en av mange bidragsytere til utviklingen av <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystemet</a> <a href="/wiki/UNIX" class="mw-redirect" title="UNIX">UNIX</a> gjennom blant annet <a href="/wiki/OpenServer" title="OpenServer">SCO UNIX</a> (senere kjent som SCO Open Desktop og SCO OpenServer) som var en avart av Unix for <a href="/wiki/X86" class="mw-redirect" title="X86">x86</a>-arkitekturen. I boken <a href="/wiki/The_Art_of_Unix_Programming" title="The Art of Unix Programming">The Art of Unix Programming</a> (2003) hevdet <a href="/wiki/Eric_Steven_Raymond" class="mw-redirect" title="Eric Steven Raymond">Eric Steven Raymond</a> at SCO var «det første Unix-selskapet» i verden.<a href="#cite_note-174">[169]</a> Forut for opprettelsen av SCO var UNIX-markedet dominert av maskinvareprodusenter og teleselskaper. SCO solgte SCO UNIX til <a href="/wiki/Caldera_Systems" title="Caldera Systems">Caldera Systems</a> i 2001, og endret sitt navn til <a href="/wiki/Tarantella,_Inc." title="Tarantella, Inc.">Tarantella, Inc.</a> Tarantella, Inc. ble i sin tur oppkjøpt av <a href="/wiki/Sun_Microsystems" title="Sun Microsystems">Sun Microsystems</a> i 2005. Selskapet Caldera Systems var blitt grunnlagt i oktober 1994 i <a href="/wiki/Utah" title="Utah">Utah</a>. I mai 2001 endret det navn til Caldera International, og deretter til SCO-gruppen. At selskapet på dette viset brukte navnet til SCO har ført til forvirring og forveksling av de to selskapene. I 2007 lå SCO-gruppen an til å gå konkurs, og i 2011 ble den oppkjøpt av selskapet <a href="/wiki/Xinuos" title="Xinuos">UnXis, Inc.</a> I rettssaken hevdet SCO-gruppen at de fikk enerett på varemerket UNIX da SCO solgte sine rettigheter til Caldera Systems. Det urimelige i et slikt krav er at SCO var en av mange aktører som bidro til utviklingen av UNIX; dette må betraktes som et lagarbeid, og SCO var ikke de eneste bidragsyterne. Kravet fra SCO-gruppen ville bety at ikke bare Linuxkjernen, men også IBM's Unix-avart <a href="/wiki/AIX" title="AIX">AIX</a>, såvel som <a href="/wiki/HP-UX" title="HP-UX">HP-UX</a> fra <a href="/wiki/Hewlett_Packard" class="mw-redirect" title="Hewlett Packard">Hewlett Packard</a>, <a href="/wiki/Solaris_(operativsystem)" title="Solaris (operativsystem)">Solaris</a> fra <a href="/wiki/Sun_Microsystems" title="Sun Microsystems">Sun Microsystems</a>, <a href="/wiki/IRIX" title="IRIX">IRIX</a> fra <a href="/wiki/Silicon_Graphics" title="Silicon Graphics">Silicon Graphics Inc.</a> (SGI), og flere Unix-avarter, var ulovlige. SCO-gruppen var heller ikke identisk med SCO, selv om de brukte navnet til det tidligere selskapet. SCO-gruppen hadde ikke utviklet SCO-UNIX, men hadde kjøpt en av mange avarter av UNIX, og deretter gjort krav på enerett i UNIX-markedet. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Utvikling">Utvikling</h2>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Utvikling" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utvikling">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Versjoner_av_Linuxkjernen" title="Versjoner av Linuxkjernen">Versjoner av Linuxkjernen</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Alan_Cox_at_FOSS_2007.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e2/Alan_Cox_at_FOSS_2007.jpg/250px-Alan_Cox_at_FOSS_2007.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e2/Alan_Cox_at_FOSS_2007.jpg/375px-Alan_Cox_at_FOSS_2007.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e2/Alan_Cox_at_FOSS_2007.jpg/500px-Alan_Cox_at_FOSS_2007.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="532" /></a><figcaption>Den engelske programmereren <a href="/wiki/Alan_Cox" title="Alan Cox">Alan Cox</a> er en prominent utvikler av Linuxkjernen.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: TariqueSani (22. desember 2008)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:AndrewMorton-3.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/AndrewMorton-3.jpg/250px-AndrewMorton-3.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/AndrewMorton-3.jpg/375px-AndrewMorton-3.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/AndrewMorton-3.jpg/500px-AndrewMorton-3.jpg 2x" data-file-width="3474" data-file-height="2314" /></a><figcaption>… Den australske programmereren <a href="/wiki/Andrew_Morton_(programmerer)" class="mw-redirect" title="Andrew Morton (programmerer)">Andrew Morton</a> er en annen …<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Ilya Voyager (23. april 2008)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Greg_Kroah-Hartman_lks08.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Greg_Kroah-Hartman_lks08.jpg/250px-Greg_Kroah-Hartman_lks08.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Greg_Kroah-Hartman_lks08.jpg/375px-Greg_Kroah-Hartman_lks08.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Greg_Kroah-Hartman_lks08.jpg/500px-Greg_Kroah-Hartman_lks08.jpg 2x" data-file-width="648" data-file-height="432" /></a><figcaption> …<a href="/wiki/Greg_Kroah-Hartman" title="Greg Kroah-Hartman">Greg Kroah-Hartman</a> er en tredje …. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Julien (5. februar 2009)</div></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Brukernettverket">Brukernettverket</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Brukernettverket" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Brukernettverket">rediger kilde</a>]</div> Linuxkjernen vedlikeholdes av et <a href="/wiki/Brukernettverk" title="Brukernettverk">nettverk med brukere</a>, hvor det inngår eller har inngått <a href="/wiki/Multinasjonalt_selskap" title="Multinasjonalt selskap">multinasjonale selskaper</a> som <a href="/wiki/Intel" title="Intel">Intel</a>,<a href="#cite_note-Corbet2012_9-175">[170]</a> <a href="/wiki/IBM" title="IBM">IBM</a>,<a href="#cite_note-Corbet2012_9-175">[170]</a> <a href="/wiki/Texas_Instruments" title="Texas Instruments">Texas Instruments</a>,<a href="#cite_note-Foster-176">[171]</a> <a href="/wiki/Advanced_Micro_Devices" title="Advanced Micro Devices">Advanced Micro Devices</a>,<a href="#cite_note-Corbet2012_10-177">[172]</a> <a href="/wiki/Hewlett-Packard" title="Hewlett-Packard">Hewlett-Packard</a>,<a href="#cite_note-History-23">[20]</a> <a href="/wiki/ARM_Holdings" title="ARM Holdings">ARM Holdings</a>,<a href="#cite_note-Foster-176">[171]</a> <a href="/wiki/Dell" title="Dell">Dell</a>,<a href="#cite_note-178">[173]</a> <a href="/wiki/Red_Hat" title="Red Hat">Red Hat</a>,<a href="#cite_note-Corbet2012_9-175">[170]</a> <a href="/wiki/SuSE" class="mw-redirect" title="SuSE">SuSE</a>,<a href="#cite_note-179">[174]</a> <a href="/wiki/Novell" title="Novell">Novell</a>,<a href="#cite_note-Love2015-27">[24]</a><a href="#cite_note-Corbet2012_9-175">[170]</a> <a href="/wiki/Linaro" title="Linaro">Linaro</a>,<a href="#cite_note-Love2015-27">[24]</a> <a href="/wiki/Oracle_Corporation" class="mw-redirect" title="Oracle Corporation">Oracle</a>,<a href="#cite_note-Corbet2012_9-175">[170]</a> <a href="/wiki/Nokia_(selskap)" title="Nokia (selskap)">Nokia</a>,<a href="#cite_note-Corbet2012_9-175">[170]</a> <a href="/wiki/Google" title="Google">Google</a>,<a href="#cite_note-Corbet2012_10-177">[172]</a> <a href="/wiki/Facebook" title="Facebook">Facebook</a>,<a href="#cite_note-Foster-176">[171]</a> <a href="/wiki/Fujitsu" title="Fujitsu">Fujitsu</a><a href="#cite_note-Corbet2012_10-177">[172]</a> og <a href="/wiki/Samsung" title="Samsung">Samsung</a>.<a href="#cite_note-Corbet2012_10-177">[172]</a> I 2015 hadde nesten 12 000 <a href="/wiki/Programmerer" title="Programmerer">programmerere</a> fra omkring 1 200 selskaper bidratt til kjernens utvikling,<a href="#cite_note-LinuxContributor-24">[21]</a><a href="#cite_note-Corbet2012-25">[22]</a> mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene.<a href="#cite_note-Marti-26">[23]</a> Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på <a href="/wiki/Linuxkjernens_e-postliste" title="Linuxkjernens e-postliste">Linuxkjernens e-postliste</a>.<a href="#cite_note-Love2015-27">[24]</a> I 2007 hadde utviklingen av kjernen skiftet fokus. Fra at de 20 mest aktive utviklere skrev 80 % av koden, var det endret til at de 30 mest aktive skrev 30 % av koden. De mest aktive utviklere brukte derimot mer tid på å gjennomgå forandringene.<a href="#cite_note-:0-180">[175]</a> I 2007 ble endringer i kjernen angivelig gjort av 1900 utviklere. Dette kan være et betydelig underestimat fordi utviklere som arbeider i team vanligvis regnes som en. Det er antatt at Linuxkjernens brukernettverk består av mellom 5000 og 6000 personer. <a href="/wiki/Linux_Foundation" title="Linux Foundation">Linux Foundation</a> offentliggjorde i 2016 en rapport<a href="#cite_note-181">[176]</a> for perioden desember 2014 til juli 2016, som viste at omkring 1500 utviklere bidrar til hver versjon fra omkring 200–250 selskaper. De 30 mest aktive utviklere bidro til litt mer enn 16 % av koden. De største bidragsyterne blant selskaper var Intel (12.9 %) og Red Hat (8.0 %); tredje og fjerde plass ble holdt av kategoriene «ingen» (7.7 %) og «ukjent» (6.8 %). <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kodebasen">Kodebasen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=46" title="Rediger avsnitt: Kodebasen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=46" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kodebasen">rediger kilde</a>]</div> Den 2. juli 2007 uttalte Greg-Kroah Hartmann om versjon 2.6.22.0 at 5 % av koden var en del av «kjernen», mens 52 % var utstyrsdrivere.<a href="#cite_note-:0-180">[175]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />I stedet for et veikart, er det tekniske veiledninger. I stedet for en sentral ressursallokering, er det personer og selskaper som alle tar del i den videre utvikling av Linuxkjernen, helt uavhengig av hverandre: Folk som Linus Torvalds og jeg planlegger ikke kjernens utvikling. Vi sitter ikke der og tenker ut et veikart for de neste to år, og deretter tildeler ressurser til de ulike nye egenskaper. Dette er fordi vi ikke har noen ressurser. Ressursene blir alle eid av de forskjellige korporasjoner som bruker og bidrar til Linux, så vel som av alle de forskjellige uavhengige bidragsytere der ute. Det er de folkene som eier ressursene som bestemmer...<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted"><a href="/wiki/Andrew_Morton_(programmerer)" class="mw-redirect" title="Andrew Morton (programmerer)">Andrew Morton</a>, 2005 </div> </blockquote> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Linux er evolusjon, ikke intelligent konstruksjon!<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted"><a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a>, 2005<a href="#cite_note-182">[177]</a><a href="#cite_note-183">[178]</a><a href="#cite_note-184">[179]</a> </div> </blockquote> <a href="/wiki/Evolusjon" title="Evolusjon">Evolusjonen</a> gjør ofte uventede (og ikke nødvendigvis optimale) ting, men ingen av dens inkrementelle forandringer får Linuxkjernen til å bryte sammen på et gitt tidspunkt. Enhver versjon av Linuxkjernen er brukbar, selv om utstyrsdrivere ikke støtter alle egenskapene ved maskinvaren som de er skrevet for. Arkitekturen til Linuxkjernen har vist seg å fungere på grunn av dens utvidbarhet og tilgangen på utviklere. Mange uavhengige frivillige utviklere har sørget for at de delene som krever mest utvikling — utstyrsdrivere, filsystemer og nettverksprotokoller — blir implementert på en utvidbar måte. Disse systemene er gjort utvidbare ved å bruke en data-abstraksjon, der hver utstyrsdriver er implementert som et separat modul med et felles grensesnitt. En utvikler kan tilføye en ny utstyrsdriver, med minimal interaksjon med andre utviklere. Det er også enkelt å tilføye flere maskinvareplattformer. Arkitekturen separerer maskinvarespesifikk kode i distinkte moduler innenfor hvert undersystem. På denne måten kan en liten gruppe av utviklere implementere en portering til en ny datamaskinarkitektur ved å utelukkende omskrive de maskinvare-spesifikke delene av kjernen. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Estimerte_kostnader_ved_å_utvikle_Linuxkjernen_på_nytt">Estimerte kostnader ved å utvikle Linuxkjernen på nytt</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=47" title="Rediger avsnitt: Estimerte kostnader ved å utvikle Linuxkjernen på nytt" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=47" title="Rediger kildekoden til seksjonen Estimerte kostnader ved å utvikle Linuxkjernen på nytt">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Redevelopment_costs_of_Linux_kernel.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Redevelopment_costs_of_Linux_kernel.png/250px-Redevelopment_costs_of_Linux_kernel.png" decoding="async" width="250" height="205" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Redevelopment_costs_of_Linux_kernel.png/375px-Redevelopment_costs_of_Linux_kernel.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Redevelopment_costs_of_Linux_kernel.png/500px-Redevelopment_costs_of_Linux_kernel.png 2x" data-file-width="699" data-file-height="574" /></a><figcaption>Kostnadene ved å utvikle Linuxkjernen på nytt.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Illustrasjon: Spitzl (31. januar 2017)</div></figcaption></figure> Kostnadene ved å utvikle versjon 2.6.0 av Linuxkjernen på nytt i et tradisjonell proprietært miljø har blitt estimert til 612 millioner <a href="/wiki/Amerikanske_dollar" class="mw-redirect" title="Amerikanske dollar">amerikanske dollar</a>, 467 millioner <a href="/wiki/Euro" title="Euro">euro</a> og 394 millioner <a href="/wiki/Britisk_pund" title="Britisk pund">britiske pund</a> i 2004-priser ved å benytte estimasjonsmodellen <a href="/wiki/%C3%85rsverk" title="Årsverk">årsverk</a> i <a href="/wiki/COCOMO" title="COCOMO">COCOMO</a>.<a href="#cite_note-185">[180]</a> I 2006 fastslo et studium som ble finansiert av <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">den europeiske union</a> at kostnadene ved å utvikle versjon 2.6.8 eller høyere av Linuxkjernen på nytt til 1.14 milliarder amerikanske dollar, 882 millioner euro og 744 millioner pund.<a href="#cite_note-186">[181]</a> En studie fra 30. juni 2001 fant at distribusjonen <a href="/wiki/Red_Hat_Linux" title="Red Hat Linux">Red Hat Linux</a> 7.1 inneholdt 30 millioner <a href="/wiki/Kildekode" title="Kildekode">linjer med kildekode</a>. Ved å bruke COCOMO-modellen, fant studien at Red Hat Linux 7.1 ville krevd omtrent åtte tusen årsverk om den skulle blitt utviklet ved konvensjonelle proprietære metoder. Ifølge studien ville dette ha kostet omtrent 1,08 milliarder år-2000-US-dollar å utvikle ved konvensjonelle proprietære metoder.<a href="#cite_note-estimating_size-187">[182]</a> En lignende analyse av <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a> 2.2 «potato» viste at denne inneholdt 55 millioner kodelinjer og ville kostet 1,9 milliarder år-2000-US-dollar eller 14 milliarder norske kroner å utvikle med konvensjonelle metoder.<a href="#cite_note-188">[183]</a> En <a href="/wiki/SLOC" title="SLOC">SLOC</a>-studie for Debian 3.1 «sarge» anno 2005 viste at den inneholdt 215 millioner linjer med kode, som tilsvarer en utviklingskostnad på ca. 58 milliarder norske kroner.<a href="#cite_note-189">[184]</a> Debian 4.0 «Etch» inneholdt ifølge en <a href="/wiki/SLOC" title="SLOC">SLOC</a>-studie fra 17. juni 2007 hele 283 millioner linjer med kildekode (76,5 milliarder kroner). Dette var 7 ganger flere linjer enn <a href="/wiki/Windows_XP" title="Windows XP">Windows XP</a> (40 millioner linjer med kildekode og 10,8 milliarder kroner).<a href="#cite_note-190">[185]</a> I januar 2016 estimerte Black Duck <a href="/wiki/Open_Hub" title="Open Hub">Open Hub</a> at Debian 8, «Jessie» (med 74 millioner linjer kode) ville koste omkring 1.4 milliarder dollar å utvikle, ved å bruke en annen metode basert på samme modell.<a href="#cite_note-191">[186]</a><a href="#cite_note-192">[187]</a> Ved å bruke <a href="/wiki/David_A._Wheeler" title="David A. Wheeler">David A. Wheeler</a>'s metodologi, estimerte Amanda McPherson, Brian Proffitt og Ron Hale-Evans i oktober 2008 at det å utvikle versjon 2.6.25 av Linuxkjernen på nytt ville ha kostet 1.3 milliarder dollar. De estimerte kostnadene ved å utvikle <a href="/wiki/Versjoner_av_Fedora#Fedora_9_«Sulphur»" title="Versjoner av Fedora">Fedora 9 «Sulphur»</a> på nytt (6 772 902 linjer med kildekode) var 10.8 milliarder dollar.<a href="#cite_note-193">[188]</a> Garcia-Garcia og Alonso de Magdaleno fra <a href="/wiki/Universitetet_i_Oviedo" title="Universitetet i Oviedo">Universitetet i Oviedo</a>, <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>, anslo den årlige verdiøkning av kjernen til omkring 100 millioner euro mellom 2005 og 2007 og 225 millioner euro i 2008. Anslagene viste at det ville koste 1 milliarder euro eller 1,4 milliarder dollar per februar 2010 (versjon 2.6.33) å utvikle den på nytt i den europeiske union.<a href="#cite_note-194">[189]</a> Den 7. mars 2011 ble tilsvarende tall for versjon 2.6.37.x av Linuxkjernen, ved å bruke David A. Wheeler's beregninger, oppgitt til omkring 3 milliarder dollar og 2.2 milliarder euro, og tallene fortsetter å øke.<a href="#cite_note-195">[190]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utviklingsmodell">Utviklingsmodell</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=48" title="Rediger avsnitt: Utviklingsmodell" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=48" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utviklingsmodell">rediger kilde</a>]</div> Den nåværende utviklingsmodellen går ut på at Linus Torvalds lanserer nye «mainline» versjoner («<a href="/wiki/Vanillaprogramvare" title="Vanillaprogramvare">vanillaversjoner</a>») av Linuxkjernen. De utgjør hovedgreinen eller den generiske utviklingsgreinen. Nye versjoner blir offisielt lansert omtrentlig hver tiende uke, etter at Torvalds foretar en innledende runde med å integrere større endringer som er foretatt av andre utviklere, og etter flere runder med feilrettende testutgaver. Hovedgreinen er ikke den stabile greinen, men inkorporerer alle former for endringer, deriblant de siste egenskaper, sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger. Brukere som ikke vil risikere en ny versjon som ikke er grundig testet, kan benytte en separat stabil utviklingsgrein. Den følger hver versjon, og er ment for de som bare ønsker oppdateringer av sikkerhetsmoduler og feilrettinger, men ikke en helt ny versjon. Denne greinen blir vedlikeholdt av det stabile utviklingsteamet, som inkluderer <a href="/wiki/Greg_Kroah-Hartman" title="Greg Kroah-Hartman">Greg Kroah-Hartman</a>, <a href="/wiki/Chris_Wright_(programmerer)" title="Chris Wright (programmerer)">Chris Wright</a>, <a href="/wiki/Alan_Cox" title="Alan Cox">Alan Cox</a>, med flere. Forut for versjon 2.6 fantes det en stabil grein (2.4) for relativt små og trygge endringer, og en ustabil grein (2.5), hvor store endringer og opprettinger var tillatt. Begge greinene ble vedlikeholdt av den samme gruppen utviklere, ledet av Torvalds. Brukerne hadde alltid tilgjengelig en grundig testet 2.4 versjon med de siste sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger, men måtte vente på de nye egenskapene i 2.5-greinen. Ulempene var at den stabile versjonen ble akterutseilt. Den støttet ikke lenger ny maskinvare og manglet nødvendige nye egenskaper. På slutten av 2.5-greinens levetid, begynte enkelte vedlikeholdere å portere endringene tilbake til 2.4-serien. Men dette resulterte i introduksjonen av nye feil. 2.5 greinen ble til slutt stabil og omdøpt til 2.6. Men i stedet for å åpne en ustabil 2.7-grein, bestemte kjernens utviklere å fortsette med å tilføye store endringer i 2.6-greinen. Disse versjonene ble lansert i en raskere rekkefølge enn 2.4.x, men tregere enn 2.5.x. Dette gjorde at nye egenskaper ble raskere tilgjengelig og ble mer testet. Som respons på mangelen på et stabilt kjernetre hvor feilrettinger kunne koordineres, kunngjorde Adrian Bunk i desember 2005 at han ville fortsette med å utgi 2.6.16.y-kjerner, selv om det stabile utviklingsteamet gikk over til 2.6.17.<a href="#cite_note-196">[191]</a><a href="#cite_note-2.6.16-longterm-197">[192]</a> Han inkluderte også enkelte oppdatering av utstyrsdrivere, og gjorde vedlikeholdsreglene i 2.6.16-serien svært lik dem i 2.4.<a href="#cite_note-198">[193]</a> Siden da ble en stabil grein dannet, og ble oppdatert med feilopprettinger. I oktober 2009 kunngjorde Adrian Bunk at han ville vedlikeholde 2.6.27 i fem år som en erstatning for 2.6.16.<a href="#cite_note-199">[194]</a> Dermed ble en ny stabil grein dannet, med stadige feilrettinger.<a href="#cite_note-200">[195]</a> Fra versjon 2.6 ønsket noen fortsatt et ustabilt kjernetre. <a href="/wiki/Andrew_Morton_(programmerer)" class="mw-redirect" title="Andrew Morton (programmerer)">Andrew Morton</a> endret hensikten i sitt <a href="/wiki/Mm_tre" class="mw-redirect" title="Mm tre">-mm tre</a> fra å behandle minnehåndtering til å bli et sted for eksperimentell kode. I september 2007 stanset han vedlikeholdet av dette treet.<a href="#cite_note-201">[196]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Linux-next">Linux-next</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=49" title="Rediger avsnitt: Linux-next" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=49" title="Rediger kildekoden til seksjonen Linux-next">rediger kilde</a>]</div> Den 12. februar 2008 skapte Stephen Rothwell linux-next treet for å samle patcher som skulle havne i den stabile greinen i neste utviklingssyklus.<a href="#cite_note-202">[197]</a><a href="#cite_note-203">[198]</a> Flere vedlikeholdere av undersystemer adopterte endelsen next på trær med kode som skulle inkluderes i neste stabile versjon. Per 24. mars 2022 holdes utviklingsversjonen av Linuxkjernen i greinen linux-next.<a href="#cite_note-204">[199]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Langtidsversjoner">Langtidsversjoner</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=50" title="Rediger avsnitt: Langtidsversjoner" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=50" title="Rediger kildekoden til seksjonen Langtidsversjoner">rediger kilde</a>]</div> Fra versjon 2.6.16 har det jevnlig blitt utgitt versjoner med <a href="/wiki/Langtidsst%C3%B8tte" title="Langtidsstøtte">langtidsstøtte</a> (LTS). De passer særlig for industrielle og kommersielle miljøer som trenger stabilitet. Det er blitt utgitt 20 versjoner med langtidsstøtte, hvorav fire er gjeldende:<a href="#cite_note-205">[200]</a> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>LTS # </th> <th>Versjon </th> <th>Lansert </th> <th>Støttet til </th></tr> <tr bgcolor="#FFFFCC"> <td bgcolor="#E6E6FF">17 </td> <td>4.9 </td> <td>11. desember 2016 </td> <td>Januar 2019 </td></tr> <tr bgcolor="#FFFFCC"> <td bgcolor="#E6E6FF">18 </td> <td>4.14 </td> <td>12. november 2017 </td> <td>Januar 2020 </td></tr> <tr bgcolor="#FFFFCC"> <td bgcolor="#E6E6FF">19 </td> <td>4.19 </td> <td>22. oktober 2018 </td> <td>Desember 2020 </td></tr> <tr bgcolor="#FFFFCC"> <td bgcolor="#E6E6FF">20 </td> <td>5.4 </td> <td>24. november 2019 </td> <td>Desember 2021 </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forholdet_til_Linuxdistribusjoner">Forholdet til Linuxdistribusjoner</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=51" title="Rediger avsnitt: Forholdet til Linuxdistribusjoner" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=51" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forholdet til Linuxdistribusjoner">rediger kilde</a>]</div> Mange Linuxbrukere kjører en «vanillakjerne» (stabil kjerne) som følger med en <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjon</a>. Flere leverandører av distribusjoner (deriblant <a href="/wiki/Red_Hat" title="Red Hat">Red Hat</a> og <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a>) vedlikeholder også et annet sett av Linuxkjernen som blir oppdatert langsommere enn «vanillakjernen». De inneholder vanligvis alle rettinger fra den relevante stabile greinen, men støtter også utstyrsdrivere og egenskaper som ikke har blitt lansert i «vanillaversjonen» som distribusjonen startet sin grein fra. <a href="/wiki/Red_Hat_Enterprise_Linux" title="Red Hat Enterprise Linux">Red Hat Enterprise Linux</a> 6 «Santiago» leveres for eksempel sammen med versjon 2.6.32 av Linuxkjernen. Denne versjonen hadde langtidsstøtte, og siste offisielle underversjon var 2.6.32.71. Red Hat har laget sine egne uoffisielle oppdateringer, og Red Hat Enterprise Linux 6.10 ble for eksempel lansert sammen med versjon 2.6.32-794 av Linuxkjernen. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Revisjonskontroll">Revisjonskontroll</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=52" title="Rediger avsnitt: Revisjonskontroll" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=52" title="Rediger kildekoden til seksjonen Revisjonskontroll">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gitweb.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Gitweb.png/250px-Gitweb.png" decoding="async" width="250" height="161" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Gitweb.png/375px-Gitweb.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Gitweb.png/500px-Gitweb.png 2x" data-file-width="1134" data-file-height="732" /></a><figcaption>Skjermbilde av Gitweb, grensesnittet til Git på internett<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Git Team (3. oktober 2011)</div></figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Git" title="Git">Git</a> </div> Linuxkjernens kildekode ble tidligere vedlikeholdt uten noe automatisert <a href="/wiki/Versjonskontrollsystem" title="Versjonskontrollsystem">versjonskontrollsystem</a>, stort sett fordi Linus Torvalds mislikte tanken på et sentralisert system. I 2002 gikk utviklingsteamet over til å bruke <a href="/wiki/BitKeeper" title="BitKeeper">BitKeeper</a>. BitKeeper var tilgjengelig for Linus og flere andre uten kostander, men var ikke fri programvare, noe som ble en kilde til kontrovers. Systemet hadde en viss interoperabilitet med frie versjonskontrollsystemer som <a href="/wiki/Concurrent_Versions_System" title="Concurrent Versions System">Concurrent Versions System</a> (CVS) og <a href="/wiki/Subversion" title="Subversion">Subversion</a>. I april 2005 prøvde <a href="/wiki/Andrew_Tridgell" title="Andrew Tridgell">Andrew Tridgell</a> å gjenskape en fri utgave av BitKeeper gjennom omvendt ingeniørkunst. Dette førte til at BitMover, selskapet som utga BitKeeper, stanset støtten til Linuxkjernens brukernettverk. Som en reaksjon skrev Torvalds og andre kildekoden til det nye versjonskontrollsystemet <a href="/wiki/Git" title="Git">Git</a>. Det nye systemet ble skrevet i løpet av noen uker, og i løpet av to måneder ble det tatt i bruk på den offisielle Linuxkjernen.<a href="#cite_note-206">[201]</a> Versjon 0.99 av Git ble lansert 11. juli 2005. Siste versjon er 2.47.1, som ble lansert 25. november 2024. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Versjonsnummer">Versjonsnummer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=53" title="Rediger avsnitt: Versjonsnummer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=53" title="Rediger kildekoden til seksjonen Versjonsnummer">rediger kilde</a>]</div> Linuxkjernen har hatt tre forskjellige former for versjonsnummer. Den første nummereringen ble brukt forut for versjon 1.0. Den første versjonen av kjernen var 0.01. Den ble etterfulgt av 0.02, 0.03, 0.10, 0.11, 0.12 (første versjon lansert under GPL), 0.95, 0.96, 0.97, 0.98, 0.99 og deretter 1.0.<a href="#cite_note-207">[202]</a> Fra 0.95 og fremover var det mange patch-utgaver mellom versjonene. <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Linus_Torvalds.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Linus_Torvalds.jpeg/200px-Linus_Torvalds.jpeg" decoding="async" width="200" height="273" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Linus_Torvalds.jpeg/300px-Linus_Torvalds.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Linus_Torvalds.jpeg/400px-Linus_Torvalds.jpeg 2x" data-file-width="600" data-file-height="819" /></a><figcaption><a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Ukjent fotograf (Linux Magazine) (Desember 2002)</div></figcaption></figure> Etter versjon 1.0 og før versjon 2.6, bestod versjonsnumrene av «a.b.c». Tallet «a» var hovedversjonen, tallet «b» betegnet en større revisjon av versjonen, og tallet «c» indikerte en mindre revisjon. Eksempel på denne nummereringen er 2.2.6. Hovedversjonen endret versjonsnummer i 1994 (versjon 1.0) og i 1996 (versjon 2.0). Versjon 3.0 ble lansert i 2011, men var ingen større endring i kjernen. Heller ikke versjon 4.0 (lansert i 2015), var noen fundamental endring. Endringene ble gjort kort og godt for å forhindre at tallet «b» skulle vokse å bli for stort. De mindre revisjonene bestod av patcher for sikkerhet, feilrettinger eller nye ustyrsdrivere. Testutgaver ble tildelt oddetall i sifferet «b»: 1.1.x, 1.3.x, 2.1.x, 2.3.x og 2.5.x. Etter lanseringen av versjon 2.6.0 i 2004, oppstod det flere diskusjoner om versjonsnummereringen blant utviklerne.<a href="#cite_note-208">[203]</a><a href="#cite_note-209">[204]</a> Til slutt avgjorde Linus Torvalds og andre at en mye kortere «tidsbasert» utgivelsessyklus ville være egnet. I omkring syv år var de to første tallene «2.6», og et tredje tall ble inkrementert med hver ny versjon, som utkom etter to til tre måneder. Et fjerde tall ble noen ganger tilføyd for å spesifisere en feilretting eller en sikkerhetsoppdatering. Det var slutt på bruken av oddetall for å markere ustabile versjoner. I stedet ble utviklingsversjoner kalt utgivbare kandidater (release candidates), og fikk <a href="/wiki/Suffiks" title="Suffiks">suffikset</a> «-rc» etterfulgt av et ordinært tall. Utgivbare kandidater er en teknisk betegnelse på noe som kommer etter <a href="/wiki/Betaversjon" title="Betaversjon">betaversjoner</a>. Et fjerde tall ble brukt ved en alvorlig feil som måtte fikses øyeblikkelig. Dette var tilfelle med koden for <a href="/wiki/Network_File_System" title="Network File System">Network File System</a> (NFS) i versjon 2.6.8, og versjon 2.6.8.1 rettet denne feilen. Det var ikke tilstrekkelig med andre endringer i kjernen for å legitimere en ny mindre versjon, som ville vært 2.6.9. Fra versjon 2.6.11 ble dette en ny offisiell versjonsnummerering. Det ble vanlig praksis å tilføye sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger, og indikere dette med et fjerde tall. Den 29. mai 2011 kunngjorde Linus Torvalds<a href="#cite_note-210">[205]</a> at versjonen etter 2.6.39 ville bli versjon 3.0. Dette var både for å hindre at versjonsnumrene ble for store og for å minnes 20-årsjubileet til Linux. Utgivelsessyklusen skulle fortsatt være tidsbasert, ved å bruke det andre tallet; 3.1 skulle følge etter 3.0 etter noen få måneder. Et tilleggstall (nå det tredje tallet) skulle indikere feilrettinger og sikkerhetsoppdateringer, som for eksempel 3.0.18. Linuxfellesskapet refererer til dette som versjonsnummeret «x.y.z». Etter versjon 3.19 ble det nye versjonsnummeret endret til 4.0.<a href="#cite_note-211">[206]</a><a href="#cite_note-versjon_4.0-212">[f]</a> Versjoner med suffiks som «tip», indikerer en annen <a href="/wiki/Fork" class="mw-redirect" title="Fork">utviklingsgrein</a> av Linuxkjernen, ofte med initialene til personen som laget den. «ck» betyr for eksempel <a href="/wiki/Con_Kolivas" title="Con Kolivas">Con Kolivas</a>, «ac» står for <a href="/wiki/Alan_Cox" title="Alan Cox">Alan Cox</a>, etc. Noen ganger er bokstavene relatert til utviklingsgreinens fokus; «wi» (wireless networking) indikerer for eksempel testutgaver for <a href="/wiki/Tr%C3%A5dl%C3%B8st_nettverk" title="Trådløst nettverk">trådløse nettverk</a>. Linuxdistribusjoner kan også ha sine egne suffikser med et annet nummereringssystem på deres stabile men eldre Linuxversjoner for næringslivet. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Varianter_av_Linuxkjernen">Varianter av Linuxkjernen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=54" title="Rediger avsnitt: Varianter av Linuxkjernen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=54" title="Rediger kildekoden til seksjonen Varianter av Linuxkjernen">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Lines_of_Code_Linux_Kernel.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Lines_of_Code_Linux_Kernel.svg/250px-Lines_of_Code_Linux_Kernel.svg.png" decoding="async" width="250" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Lines_of_Code_Linux_Kernel.svg/375px-Lines_of_Code_Linux_Kernel.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Lines_of_Code_Linux_Kernel.svg/500px-Lines_of_Code_Linux_Kernel.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a><figcaption>Antall linjer med kode i ulike versjoner av Linuxkjernen</figcaption></figure> Flere nåværende og tidligere varianter av Linuxkjernen sørger for tilleggsfunksjonalitet, men tilhører ikke den offisielle utviklingsgreinen. Av varianter kan nevnes <a href="/wiki/%CE%9CClinux" title="ΜClinux">μClinux</a>, <a href="/wiki/Linux-libre" title="Linux-libre">Linux-libre</a>, <a href="/wiki/Compute_Node_Linux" title="Compute Node Linux">Compute Node Linux</a>, <a href="/wiki/Cooperative_Linux" title="Cooperative Linux">Cooperative Linux</a>, <a href="/wiki/Longene" title="Longene">Longene</a>, <a href="/wiki/Grsecurity" title="Grsecurity">grsecurity</a>, <a href="/wiki/INK_(operativsystemkjerne)" class="mw-redirect" title="INK (operativsystemkjerne)">INK</a>, <a href="/wiki/L4Linux" title="L4Linux">L4Linux</a>, <a href="/wiki/MkLinux" title="MkLinux">MkLinux</a>, <a href="/wiki/RTLinux" title="RTLinux">RTLinux</a> og <a href="/wiki/User-mode_Linux" title="User-mode Linux">User-mode Linux</a>. Noen varianter har etterhvert blitt slått sammen med den offisielle utviklingsgreinen.<a href="#cite_note-213">[207]</a> μClinux var en <a href="/wiki/Fork" class="mw-redirect" title="Fork">fork</a> av Linuxkjernen for <a href="/wiki/Mikrokontroller" title="Mikrokontroller">mikrokontrollere</a> i <a href="/wiki/Innebygd_system" title="Innebygd system">innebygde systemer</a> uten en <a href="/wiki/Minneh%C3%A5ndterer" title="Minnehåndterer">minnehåndterer</a>.<a href="#cite_note-214">[208]</a> μClinux ble skapt som en fork av versjon 2.0.33 av Linuxkjernen, og ble gjenforent med hovedversjonen av Linuxkjernen i versjon 2.5.46. Linux-libre er en kjerne uten binary blobs. Compute Node Linux (CNL) er en avart av Linuxkjernen som kjører på <a href="/wiki/Superdatamaskin" title="Superdatamaskin">superdatamaskiner</a> fra <a href="/wiki/Cray_Inc." title="Cray Inc.">Cray Inc.</a> Den er basert på <a href="/wiki/SUSE_Linux_Enterprise_Server" title="SUSE Linux Enterprise Server">SUSE Linux Enterprise Server</a>.<a href="#cite_note-wallace-2007a-215">[209]</a><a href="#cite_note-wallace-2007b-216">[210]</a> CNL er en del av <a href="/wiki/UNICOS" title="UNICOS">Cray Linux Environment</a>. I november 2016 ble CNL kjørt på verdens tredje raskeste superdatamaskin. Cooperative Linux er en tidligere distribusjon som var basert på <a href="/wiki/Slackware" title="Slackware">Slackware</a> og som kunne kjøres i parallell med Microsoft Windows på samme datamaskin. Longene er en variant som har som formål å være binærkompatibel med applikasjonsprogramvare og utstyrsdrivere som er laget for både Microsoft Windows og Linux.<a href="#cite_note-217">[211]</a> Grsecurity er en variant som ivektlegger forbedringer på <a href="/wiki/Datasikkerhet" class="mw-redirect" title="Datasikkerhet">datasikkerhet</a>,<a href="#cite_note-218">[212]</a> deriblant på <a href="/wiki/Webtjener" class="mw-redirect" title="Webtjener">webtjenere</a> med nettverkstilgang til usikre steder. INK<a href="#cite_note-EuroPar2006-219">[213]</a> er konstruert for å kjøre på superdatamaskinen <a href="/wiki/Blue_Gene" title="Blue Gene">Blue Gene</a> fra IBM.<a href="#cite_note-EuroPar2004-220">[214]</a><a href="#cite_note-EuroPar2006-219">[213]</a> L4Linux er en variant av Linuxkjernen som kan kjøre <a href="/wiki/Virtualisering" title="Virtualisering">virtualisert</a> på <a href="/wiki/L4_mikrokjernefamilien" class="mw-redirect" title="L4 mikrokjernefamilien">L4 mikrokjernefamilien</a>. MkLinux («mikrokjerne Linux») er en tidligere Linuxdistribusjon som ble startet av <a href="/wiki/Open_Software_Foundation" title="Open Software Foundation">Open Software Foundation</a> Research Institute<a href="#cite_note-LinuxonOSFMach3-221">[215]</a> og <a href="/wiki/Apple_Computer" class="mw-redirect" title="Apple Computer">Apple Computer</a>.<a href="#cite_note-LinuxonOSFMach3-221">[215]</a><a href="#cite_note-AppleKernelProgrammingGuide-222">[216]</a> MkLinux var beregnet på <a href="/wiki/Macintosh" class="mw-redirect" title="Macintosh">Macintosh</a> med PowerPC mikroprosessorer. RTLinux («real time Linux») er en mikrokjerne for <a href="/wiki/Sanntidsoperativsystem" title="Sanntidsoperativsystem">sanntidsoperativsystemer</a> som kjører Linux som en prosess med <a href="/wiki/Forkj%C3%B8psrett_(informatikk)" title="Forkjøpsrett (informatikk)">forkjøpsrett</a>. <a href="/wiki/Sanntidssystem" title="Sanntidssystem">Sanntidssystemet</a> gjør det mulig å kontrollere <a href="/wiki/Robot" title="Robot">roboter</a>, datainnsamling, produksjonsystemer og andre tidssensitive instrumenter og maskiner. User-mode Linux (UML) er en variant av Linuxkjernen som gjør det mulig for flere virtuelle Linuxbaserte operativsystemer (kjent som «gjester») å kjøre som en applikasjon innenfor et Linuxsystem («vert»). <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=55" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=55" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="MINIX">MINIX</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=56" title="Rediger avsnitt: MINIX" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=56" title="Rediger kildekoden til seksjonen MINIX">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/MINIX" class="mw-redirect" title="MINIX">MINIX</a> </div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Andrew_tanenbaum_froscon.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Andrew_tanenbaum_froscon.jpg/200px-Andrew_tanenbaum_froscon.jpg" decoding="async" width="200" height="252" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Andrew_tanenbaum_froscon.jpg/300px-Andrew_tanenbaum_froscon.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Andrew_tanenbaum_froscon.jpg/400px-Andrew_tanenbaum_froscon.jpg 2x" data-file-width="790" data-file-height="996" /></a><figcaption>Professor <a href="/wiki/Andrew_S._Tanenbaum" title="Andrew S. Tanenbaum">Andrew S. Tanenbaum</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foro: Smalltown Boy (23. august 2008)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:KL_Intel_i386DX.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/KL_Intel_i386DX.jpg/250px-KL_Intel_i386DX.jpg" decoding="async" width="250" height="248" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/KL_Intel_i386DX.jpg/375px-KL_Intel_i386DX.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/KL_Intel_i386DX.jpg/500px-KL_Intel_i386DX.jpg 2x" data-file-width="1212" data-file-height="1203" /></a><figcaption>16 MHz <a href="/wiki/Intel_80386" title="Intel 80386">Intel 80386 DX</a>. Intel 80386 var den første arkitekturen for Linux ….<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Konstantin Lanzet (13. juni 2008)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Motorola_MC68HC000RC12F_1b.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/Motorola_MC68HC000RC12F_1b.jpg/250px-Motorola_MC68HC000RC12F_1b.jpg" decoding="async" width="250" height="216" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/Motorola_MC68HC000RC12F_1b.jpg/375px-Motorola_MC68HC000RC12F_1b.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1c/Motorola_MC68HC000RC12F_1b.jpg 2x" data-file-width="478" data-file-height="413" /></a><figcaption>… Deretter fulgte <a href="/wiki/Motorola_68000-serien" title="Motorola 68000-serien">Motorola 68000-serien</a> … På bildet ser vi en 12 MHz <a href="/wiki/Motorola_68000" class="mw-redirect" title="Motorola 68000">Motorola MC68HC000</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto:Christian Bassow (29. januar 2017)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:IBM_PowerPC601_PPC601FD-080-2_top.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/IBM_PowerPC601_PPC601FD-080-2_top.jpg/250px-IBM_PowerPC601_PPC601FD-080-2_top.jpg" decoding="async" width="250" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/IBM_PowerPC601_PPC601FD-080-2_top.jpg/375px-IBM_PowerPC601_PPC601FD-080-2_top.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/IBM_PowerPC601_PPC601FD-080-2_top.jpg/500px-IBM_PowerPC601_PPC601FD-080-2_top.jpg 2x" data-file-width="601" data-file-height="608" /></a><figcaption>… <a href="/wiki/PowerPC" title="PowerPC">PowerPC</a> … På bildet ser vi en 80 MHz IBM PowerPC 601.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Morkork (29. mars 2005)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:DEC_Alpha_21164.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/DEC_Alpha_21164.jpg/250px-DEC_Alpha_21164.jpg" decoding="async" width="250" height="248" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/DEC_Alpha_21164.jpg/375px-DEC_Alpha_21164.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/DEC_Alpha_21164.jpg/500px-DEC_Alpha_21164.jpg 2x" data-file-width="1368" data-file-height="1359" /></a><figcaption>… <a href="/wiki/DEC_Alpha" title="DEC Alpha">DEC Alpha</a> … Bildet viser en 500 MHz DEC Alpha 21164 (EV56).<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Appaloosa (12. november 2008)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:KL_Sun_UltraSparc.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/KL_Sun_UltraSparc.jpg/250px-KL_Sun_UltraSparc.jpg" decoding="async" width="250" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/KL_Sun_UltraSparc.jpg/375px-KL_Sun_UltraSparc.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/KL_Sun_UltraSparc.jpg/500px-KL_Sun_UltraSparc.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="1212" /></a><figcaption>… og <a href="/wiki/SPARC" title="SPARC">SPARC</a> … Bildet viser en 200 MHz <a href="/wiki/UltraSPARC" title="UltraSPARC">UltraSPARC</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foro: Konstantin Lanzet (12. september 2008)</div></figcaption></figure> Da UNIX var et ungt operativsystem, var kildekoden åpent tilgjengelig. <a href="/wiki/UNIX_versjon_6" title="UNIX versjon 6">UNIX versjon 6</a> ble for eksempel lansert i mai 1975 og kildekoden kunne fritt distribueres på universiteter. <a href="/wiki/John_Lions" title="John Lions">John Lions</a> ved <a href="/wiki/University_of_New_South_Wales" title="University of New South Wales">University of New South Wales</a> publiserte i mai 1976 boken <a href="/wiki/Lions%27_Commentary_on_UNIX_6th_Edition,_with_Source_Code" class="mw-redirect" title="Lions' Commentary on UNIX 6th Edition, with Source Code">Lions' Commentary on UNIX 6th Edition, with Source Code</a> som inneholdt en beskrivelse av hver eneste linje i kildekoden. <a href="/wiki/AT%26T" title="AT&T">AT&T</a> oppdaget etter hvert operativsystemets kommersielle potensial, og ved lanseringen av <a href="/wiki/UNIX_System_III" title="UNIX System III">UNIX System III</a> (som var basert på <a href="/wiki/UNIX_versjon_7" title="UNIX versjon 7">UNIX versjon 7</a> og <a href="/wiki/PWB/UNIX" title="PWB/UNIX">PWB/UNIX</a>) i 1982 var kildekoden blitt en forretningshemmelighet som var ulovlig å studere på universiteter. I denne situasjonen ble MINIX utviklet av <a href="/wiki/Andrew_S._Tanenbaum" title="Andrew S. Tanenbaum">Andrew S. Tanenbaum</a> ved <a href="/wiki/Vrije_Universiteit_Amsterdam" title="Vrije Universiteit Amsterdam">Vrije Universiteit Amsterdam</a>. I 1987 publiserte han hele kildekoden med sine 12 649 linjer i en lærebok om operativsystemer.<a href="#cite_note-223">[217]</a> MINIX 1.0 var blitt utviklet for å kjøre på Intels 16-biter mikroposessorer. MINIX 1.5 (1991) ble portert til Motorola 68000 og SPARC, mens MINIX 2.0 (1997) ble laget for 32-biter Intel 80386 og SPARC. <a href="/wiki/MINIX_3" title="MINIX 3">MINIX 3</a> som ble lansert 24. oktober 2005 støtter 32-biter Intel 80386 og ARM. Siste versjon av MINIX er 3.3.0, som ble lansert 16. september 2014. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Linux_tar_form">Linux tar form</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=57" title="Rediger avsnitt: Linux tar form" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=57" title="Rediger kildekoden til seksjonen Linux tar form">rediger kilde</a>]</div> Forløperen til Linuxkjernen var MINIX, og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under oppstart. Og blant brukerne av MINIX var Linus Torvalds. I 1991 var MINIX 2.0 ennå ikke lansert, og Linus savnet et fritt operativsystem for de nye 32-biter mikroprosessorene Intel 80386 og <a href="/wiki/Intel_80486" title="Intel 80486">Intel 80486</a>, som hadde vokst i popularitet. Han begynte arbeidet med å lage et nytt operativsystem for denne nye familien av mikroprosessorer. Prosjektet ble innledet av Linus den 26. august 1991 med en posting på Usenets diskusjonsgruppe <code>comp.os.minix</code>: <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Jeg lager et (fritt) operativsystem (bare en hobby, vil ikke bli stort og profesjonelt som gnu) for 386(486) <a href="/wiki/IBM_Personal_Computer/AT" title="IBM Personal Computer/AT">AT-kloner</a>... Dette har vært i anmarsj siden april, og begynner å bli ferdig. ... Jeg har for øyeblikket portert <a href="/wiki/Bash" title="Bash">bash(1.08)</a> og <a href="/wiki/GCC" class="mw-redirect" title="GCC">gcc(1.40)</a>. ... Det er uten noen minix-kode, og har et filsystem med multitråder.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted">Linus Torvalds<a href="#cite_note-Linus_usenet-224">[218]</a> </div> </blockquote> GNU-prosjektet hadde skapt mange komponenter i et fritt operativsystem, men mikrokjernen GNU Mach og operativsystemet GNU Hurd var ennå ikke ferdig utviklet. Avarter av <a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">Berkeley Software Distribution</a> (BSD) var ikke frigjort fra juridiske problemstillinger, slik at de kunne distribueres som fri programvare. <a href="/wiki/386BSD" title="386BSD">386BSD</a> ble lansert 12. mars 1992,<a href="#cite_note-foldoc-225">[219]</a> og siste versjon ble lansert 12. november 1994.<a href="#cite_note-226">[220]</a> 386BSD ble imidlertid stanset fordi den hadde brutt opphavsretten. <a href="/wiki/NetBSD" title="NetBSD">NetBSD</a> ble lansert i mai 1993,<a href="#cite_note-netbsd-0.8-227">[221]</a> <a href="/wiki/FreeBSD" title="FreeBSD">FreeBSD</a> den 1. november 1993<a href="#cite_note-228">[222]</a> og <a href="/wiki/OpenBSD" title="OpenBSD">OpenBSD</a> den 18. oktober 1995.<a href="#cite_note-229">[223]</a> Pantentene til AT&T og <a href="/wiki/University_of_California,_Berkeley" title="University of California, Berkeley">University of California, Berkeley</a> tvang frem et fritt alternativ. Linus hadde ikke noe avansert operativsystem i tankene. Ei heller var det ment for allment bruk. Han ante ikke at prosjektet raskt skulle samle utviklere og brukere, der Minix-<a href="/wiki/Hacker" class="mw-redirect" title="Hacker">hackere</a> tidlig bidro med kode og idéer til Linuxkjernen. Ei heller ante han at kjernen etterhvert skulle få hjelp av flere tusen <a href="/wiki/Programvareutvikling" title="Programvareutvikling">programvareutviklere</a>. Minix bestod av en mikrokjerne, som var basert på Mach fra Carnegie Mellon University. Dette representerte avansert nytenkning på denne tiden i universitetsmiljøer. Linux mangler mikrokjerne. Det både var (og er) «monolittisk» liksom den opprinnelige UNIX. Linus benyttet heller ikke segmentert swapping etter modell fra operativsystemet Multics, fordi dette lettere gir et fragmentert minne enn sideveksling. I stedet valgte han samme minnemodell som IBM benyttet tre år senere i OS/2 «Warp» 3.0: <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Det er for det meste skrevet i [programmeringsspråket] C. ... Det utnytter enhver tenkelig egenskap ved 386 som jeg kunne finne, ettersom dette også var et prosjekt for å lære meg selv om 386-[prosessoren]. Som allerede nevnt, benytter det en MMU [Memory Management Unit eller <a href="/wiki/Minneh%C3%A5ndterer" title="Minnehåndterer">minnehåndterer</a>] for både sideveksling (ennå ikke til disk) og segmentering. Det er segmenteringen som VIRKELIG gjør det 386-avhengig (enhver oppgave har et 64Mb segment for kode & data – maksimalt 64 oppgaver i 4Gb) .... Fragmentering er et onde ...Jeg vil muligens gjøre det slik at [minne]-grensene enkelt kan forandres (til 32 Mb/128 oppgaver for eksempel) gjennom bare en [lettvint] rekompilering av kjernen.<a href="#cite_note-Linus_usenet-224">[218]</a> <img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> </blockquote> Første versjon ble lansert den 17. september 1991 med versjonsnummeret 0.01. Datoen kan regnes som Linuxkjernens «fødselsdato», selv om den formelt ennå var uferdig. Kjernen hadde da 8 413 linjer med kode, og det ble solgt 90 datamaskiner som var bygd og sentrert omkring den nye operativsystemkjernen. Versjon 0.02 ble lansert den 5. oktober 1991.<a href="#cite_note-230">[224]</a> Tredje versjon (desember 1991) hadde versjonsnummeret 0.11, og kunne rekompileres uavhengig av MINIX. Ved lanseringen av verjon 0.12 i februar 1992, erstattet Linus sin egen lisens (som ikke tillot kommersiell distribuering) med GNU-lisensen for fri programvare.<a href="#cite_note-231">[225]</a> Den første postingen på Usenets diskusjonsgruppe <code>alt.os.linux</code> kom den 19. januar 1992.<a href="#cite_note-232">[226]</a> Den 31. mars 1992 ble den omdøpt til <code>comp.os.linux</code>.<a href="#cite_note-233">[227]</a> Versjon 0.95 (7. mars 1992) kunne kjøre XFree86, som var en fri klone av vindussystemet X. Hoppet i nummereringen fra 0.12 til 0.95, skyldtes troen på at versjon 1.0 var umiddelbart forestående. Dette var en overoptimistisk antagelse: Versjon 0.95 ble etterfulgt av 0.95a (24. mars 1992), 0.96a (med fire revisjoner), 0.96b (med to revisjoner), 0.96c (med to revisjoner), 0.97 (1. august 1992) og 0.99. Fra 1993 til 1994 ble det lansert 15 oppdaterte versjoner av 0.99. Den 13. mars 1994 ble versjon 1.0 av Linuxkjernen endelig lansert. En fri operativsystemkjerne for Intel 80386 var en realitet, og er fødselsdatoen til den første stabile Linuxkjernen. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Versjon_1.2">Versjon 1.2</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=58" title="Rediger avsnitt: Versjon 1.2" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=58" title="Rediger kildekoden til seksjonen Versjon 1.2">rediger kilde</a>]</div> Versjon 1.1 var en utviklingsversjon som kulminerte i lanseringen av den stabile versjon 1.2 den 7. mars 1995. En mer modulær oppbygning av kildekoden gjorde det enklere å portere Linuxkjernen til andre datamaskinarkitekturer enn Intel 80386. En variant av Linuxkjernen (versjonene 1.2 og 2.0) for Motorola 68000-serien, kalt Linux/mk68, ble utviklet uavhengig av den offisielle Linuxkjernen. Debian's Linuxdistribusjon Debian/mk68k benyttet denne porteringen av versjon 2.0.<a href="#cite_note-234">[228]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Versjon_2.0">Versjon 2.0</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=59" title="Rediger avsnitt: Versjon 2.0" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=59" title="Rediger kildekoden til seksjonen Versjon 2.0">rediger kilde</a>]</div> Versjon 2.0 ble lansert den 9. juni 1996, etter å ha blitt utviklet gjennom utviklingsversjonen 1.3. Denne nye stabile versjonen ble utviklet ved hjelp av GNU C versjon 2.7.2 og <a href="/wiki/GNU_Binutils" title="GNU Binutils">GNU Binutils</a> 2.6.0.14. Versjon 2.0 hadde bedre støtte for <a href="/wiki/Datanett" title="Datanett">nettverk</a>, med protokollene <a href="/wiki/Point-to-Point_Protocol" title="Point-to-Point Protocol">Point-to-Point Protocol</a> (PPP), <a href="/wiki/Serial_Line_Internet_Protocol" title="Serial Line Internet Protocol">Serial Line Internet Protocol</a> (SLIP), Compressed SLIP (CSLIP) og <a href="/wiki/Parallel_Line_Internet_Protocol" title="Parallel Line Internet Protocol">Parallel Line Internet Protocol</a> (PLIP), såvel som DDP (<a href="/wiki/AppleTalk" title="AppleTalk">AppleTalk</a>), samt flere utstyrsdrivere. Den støttet symmetrisk flerprosessering med opptil 16 mikroprosessorer på en og samme datamaskin. Den var enda mer modulært oppbygd enn versjon 1.2, og hadde dynamisk opplastbare moduler hvor blant annet <a href="/wiki/Aksesskontrolliste" title="Aksesskontrolliste">aksesskontrollister</a> ble implementert. Versjon 2.0 var også den første operativsystemkjernen med innebygd støtte for <a href="/wiki/Java_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="Java (programmeringsspråk)">Java</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Versjon_2.2">Versjon 2.2</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=60" title="Rediger avsnitt: Versjon 2.2" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=60" title="Rediger kildekoden til seksjonen Versjon 2.2">rediger kilde</a>]</div> Versjon 2.2, den stabile utgaven av utviklingsversjonen 2.1, ble lansert den 25. januar 1999.<a href="#cite_note-235">[229]</a> Den ble portert til Motorola 68000-serien, PowerPC, såvel som til 64-biter mikroprosessorene <a href="/wiki/SPARC64" title="SPARC64">SPARC64</a> og DEC Alpha. Den støttet også optimaliseringer for x86-kloner fra <a href="/wiki/AMD" class="mw-redirect" title="AMD">AMD</a> og <a href="/wiki/Cyrix_Corporation" title="Cyrix Corporation">Cyrix Corporation</a>. Versjon 2.2 innførte også støtte for <a href="/wiki/Micro_Channel_architecture" title="Micro Channel architecture">Micro Channel architecture</a> (MCA), <a href="/wiki/Plug_and_play" title="Plug and play">Plug and play</a>-støtte for <a href="/wiki/PCI" title="PCI">PCI-kort</a>, støtte for <a href="/wiki/CD-ROM" title="CD-ROM">CD-ROM</a>, <a href="/wiki/DVD" title="DVD">DVD</a>, <a href="/wiki/Iomega" class="mw-redirect" title="Iomega">Iomega</a> <a href="/wiki/Zip-drive" title="Zip-drive">Zip-drive</a>, <a href="/wiki/IrDA" title="IrDA">irDA</a>, <a href="/wiki/Digital_penn" title="Digital penn">digital penn</a>, og utvidet støtte for de fleste typer av <a href="/wiki/Joystick" class="mw-redirect" title="Joystick">Joystick</a>. Koden for håndtering av lyd, <a href="/wiki/Lydkort" title="Lydkort">lydkort</a> og periferiutstyr for lyd (<a href="/wiki/H%C3%B8ytaler" class="mw-redirect" title="Høytaler">høytalere</a>, etc.), var gjort mer modulær og enklere å oppdatere. Støtten for <a href="/wiki/Video" title="Video">video</a> var kraftig forbedret: Støtten for et voksende antall <a href="/wiki/TV-kort" title="TV-kort">TV-kort</a> ble utvidet gjennom <a href="/wiki/Video4Linux" title="Video4Linux">Video4Linux</a>. Det samme gjaldt støtten for <a href="/wiki/Radio" title="Radio">radio</a> og <a href="/wiki/Digitalkamera" title="Digitalkamera">digitalkameraer</a>. Støtten for <a href="/wiki/Amat%C3%B8rradiostasjon" title="Amatørradiostasjon">amatørradiostasjoner</a> ble utvidet ved å tilføye støtte for protokollene NetROM og <a href="/wiki/Remote_Operations_Service_Element_protocol" title="Remote Operations Service Element protocol">ROSE</a> (Remote Operations Service Element protocol), og forbedringer i <a href="/w/index.php?title=AX.25&action=edit&redlink=1" class="new" title="AX.25 (ikke skrevet ennå)">AX.25</a>-laget. Versjon 2.2 innførte også støtte for <a href="/wiki/Internet_Protocol" title="Internet Protocol">internettprotokollen</a> <a href="/wiki/IPv6" title="IPv6">IPv6</a>, med <a href="/wiki/IPX/SPX" title="IPX/SPX">SPX</a> og <a href="/wiki/IPX" title="IPX">IPX</a>, og var den første operativsystemkjernen som var fullstendig kompatibel med <a href="/wiki/IPv4" title="IPv4">IPv4</a>. Filsystemet <a href="/wiki/Extended_file_system" title="Extended file system">extended file system</a> (ext) i de tidligere utgavene av Linuxkjernen, ble erstattet av <a href="/wiki/Ext2" title="Ext2">ext2</a>. I datanett ble det mulig å lese innholdet på datamaskiner med andre operativsystemer og deres filsystemer. Det ble innført slik støtte for <a href="/wiki/NTFS" title="NTFS">NTFS</a> (<a href="/wiki/Windows_NT" title="Windows NT">Windows NT</a>), <a href="/wiki/FAT" title="FAT">FAT</a> (<a href="/wiki/MS-DOS" title="MS-DOS">MS-DOS</a>), Virtual FAT og FAT32 (<a href="/wiki/Windows_95" title="Windows 95">Windows 95</a> og <a href="/wiki/Windows_98" title="Windows 98">Windows 98</a>), <a href="/wiki/Microsoft" title="Microsoft">Microsofts</a> filsystem <a href="/wiki/Joliet_(filsystem)" title="Joliet (filsystem)">Joliet</a> (med lange filnavn på CD-ROM), <a href="/wiki/Hierarchical_File_System_(Apple_Macintosh)" title="Hierarchical File System (Apple Macintosh)">Hierarchical File System</a> (<a href="/wiki/Apple_Macintosh" title="Apple Macintosh">Apple Macintosh</a>), <a href="/wiki/Amiga_Fast_File_System" title="Amiga Fast File System">Amiga Fast File System</a> (<a href="/wiki/Amiga" title="Amiga">Amiga</a>), <a href="/wiki/Unix_File_System" title="Unix File System">Unix File System</a> for blant annet <a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">Berkeley Software Distribution</a> (BSD), filsystemer for <a href="/wiki/UNIX_System_V" title="UNIX System V">UNIX System V</a>, <a href="/wiki/Minix_file_system" class="mw-redirect" title="Minix file system">Minix file system</a> (<a href="/wiki/MINIX" class="mw-redirect" title="MINIX">MINIX</a>), filsystemet til <a href="/wiki/RISC_OS" title="RISC OS">Acorn RISC OS</a>, samt filsystemer for <a href="/wiki/FreeBSD" title="FreeBSD">FreeBSD</a>, <a href="/wiki/SunOS" title="SunOS">SunOS</a> og <a href="/wiki/Solaris_(operativsystem)" title="Solaris (operativsystem)">Solaris</a> (deriblant <a href="/wiki/ZFS" title="ZFS">ZFS</a>). I nettverk ble støtten for <a href="/wiki/NetWare" title="NetWare">NetWare</a> forbedret. To andre nyheter var støtte for <a href="/wiki/Unicode" title="Unicode">Unicode</a> og en tilpasning til UNIX98 som er en del av <a href="/wiki/Single_UNIX_Specification" title="Single UNIX Specification">Single UNIX Specification</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Versjon_2.4">Versjon 2.4</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=61" title="Rediger avsnitt: Versjon 2.4" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=61" title="Rediger kildekoden til seksjonen Versjon 2.4">rediger kilde</a>]</div> Versjon 2.4, den stabile utgaven av utviklingsversjonen 2.3, ble lansert den 4. januar 2001. I <a href="/wiki/Heterogent_nettverk" title="Heterogent nettverk">heterogene nettverk</a> ble støtten til andre operativsystemers filformater utvidet med <a href="/wiki/High_Performance_File_System" title="High Performance File System">High Performance File System</a> (OS/2), <a href="/wiki/Extent_File_System" title="Extent File System">Extent File System</a> (<a href="/wiki/IRIX" title="IRIX">IRIX</a>) og <a href="/wiki/NeXTSTEP" title="NeXTSTEP">NeXTSTEP</a>. Linuxkjernen støttet for første gang <a href="/wiki/Network_File_System" title="Network File System">Sun NFS 3.0</a>.<a href="#cite_note-236">[230]</a> I versjon 2.4 gjorde implementasjonen av IPv4 gjort enda mer skalerbar. I <a href="/wiki/Nettverkslaget" title="Nettverkslaget">nettverkslaget</a> ble det også tilføyd støtte for <a href="/wiki/DECnet" title="DECnet">DECnet</a>, og innenfor <a href="/wiki/OSI-modellen" title="OSI-modellen">OSI-modellens</a> <a href="/wiki/Datalink-laget" title="Datalink-laget">datalink-lag</a> ble de to lagene for PPP og <a href="/wiki/ISDN" title="ISDN">ISDN</a> i versjon 2.2 slått sammen til ét lag. Versjon 2.2 satte en grense på 1024 samtidig kjørende prosesser eller tråder. I versjon 2.4 var grensen skalerbar under kjøring, slik at det eneste som begrenser antall prosesser var datamaskinens mengde med RAM. Versjon 2.4 tilføyde støtte for <a href="/wiki/USB" title="USB">USB</a>, <a href="/wiki/PCMCIA" class="mw-redirect" title="PCMCIA">PCMCIA</a>, PCI-utvidelsen <a href="/wiki/I2O" title="I2O">I2O</a> og ISA Plug and Play. <a href="/wiki/Integrated_Drive_Electronics" title="Integrated Drive Electronics">IDE-kontrollere</a> støttet maksimalt 4 lagringsenheter i en datamaskin, det være seg harddisker, CD-ROM eller DVD. Versjon 2.2 utvidet grensen til 4 kontrollere og 10 IDE-enheter. I versjon 2.4 ble dette utvidet til 10 kontrollere og 20 enheter. Versjon 2.4 kunne også kjøres i <a href="/wiki/Innebygd_system" title="Innebygd system">innebygde systemer</a>. En generisk <a href="/wiki/Oppstart" title="Oppstart">oppstartslaster</a> gjorde det mulig å kjøre DOS- og Windows-programmer direkte fra kjernen gjennom emulatorer som <a href="/wiki/Wine" title="Wine">Wine</a> og <a href="/wiki/DOSEMU" title="DOSEMU">DOSEMU</a>. Versjon 2.4 var også mer kompatibel med <a href="/wiki/POSIX" title="POSIX">POSIX</a>, og mer avhengig av formatet <a href="/wiki/ELF" class="mw-disambig" title="ELF">ELF</a> enn versjon 2.2, selv om versjon 2.2 var den første Linuxkjernen som bare kunne kompileres som ELF. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Versjon_2.6">Versjon 2.6</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=62" title="Rediger avsnitt: Versjon 2.6" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=62" title="Rediger kildekoden til seksjonen Versjon 2.6">rediger kilde</a>]</div> <div class="boilerplate metadata seksjonstubb" id="stub"><a href="/wiki/Fil:Wiki_letter_w.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/35px-Wiki_letter_w.svg.png" decoding="async" width="35" height="35" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/53px-Wiki_letter_w.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/70px-Wiki_letter_w.svg.png 2x" data-file-width="44" data-file-height="44" /></a> Denne seksjonen er en <a href="/wiki/Wikipedia:Spire" title="Wikipedia:Spire">spire</a>. Du kan <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit">bidra</a> med å utvide den.</div> Kjerneserien 2.5 ble påbegynt den 23. november 2011 og kulminerte i kjerneserien 2.6 som ble lansert den 17. desember 2003. Serien ble utviklet på grunnlag av den tidligere 2.4-serien og hadde omfattende innovasjoner. For utviklere var den nye kildekoden lettere å oppdatere, mens brukerne kunne dra nytte av en revidert <a href="/wiki/Skedulering_(informatikk)" class="mw-redirect" title="Skedulering (informatikk)">prosess-skedulerer</a>, en revisjon av <a href="/wiki/I/O" class="mw-redirect" title="I/O">I/O</a>-funksjoner og en lavere ventetid.<a href="#cite_note-237">[231]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Ny_prosess-skedulerer">Ny prosess-skedulerer</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=63" title="Rediger avsnitt: Ny prosess-skedulerer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=63" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ny prosess-skedulerer">rediger kilde</a>]</div> I et operativsystem med fleroppgavekjøring er det et program som tildeler beregningstiden til de ulike prosessene som skal kjøre. Dette programmet er prosess-skedulereren. Siden lanseringen av versjon 2.6 har flere grunnleggende oppgaver blitt utført av skedulereren. Den ungarske utvikleren <a href="/wiki/Ingo_Moln%C3%A1r" title="Ingo Molnár">Ingo Molnár</a> designet og implementerte en ny skedulerer for den første 2.6-kjernen, den såkalte <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle O(1)}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi>O</mi> <mo stretchy="false">(</mo> <mn>1</mn> <mo stretchy="false">)</mo> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle O(1)}</annotation> </semantics> </math><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/e66384bc40452c5452f33563fe0e27e803b0cc21" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -0.838ex; width:4.745ex; height:2.843ex;" alt="{\displaystyle O(1)}"> skedulereren. Relevante algoritmer til denne skedulereren har tidskompleksiteten <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle O(1)}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi>O</mi> <mo stretchy="false">(</mo> <mn>1</mn> <mo stretchy="false">)</mo> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle O(1)}</annotation> </semantics> </math><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/e66384bc40452c5452f33563fe0e27e803b0cc21" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -0.838ex; width:4.745ex; height:2.843ex;" alt="{\displaystyle O(1)}">, der <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle O}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi>O</mi> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle O}</annotation> </semantics> </math><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/9d70e1d0d87e2ef1092ea1ffe2923d9933ff18fc" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -0.338ex; width:1.773ex; height:2.176ex;" alt="{\displaystyle O}"> er <a href="/wiki/Stor_O-notasjon" title="Stor O-notasjon">stor O-notasjon</a>. Skedulereren arbeidet effektivt selv med mange prosesser og krevde svært liten beregningstid. I prinsippet benyttet den to koblede lister med prosesser, en som ønsket å kjøre og en annen som allerede kjørte. Når alle prosessene var i den andre listen, ble <a href="/wiki/Tabell_(datastruktur)" title="Tabell (datastruktur)">tabellene</a> byttet om prosessen startet på nytt. Skedulereren var utformet slik at prosesser som brukte store mengde beregningstid ble straffet i forhold til interaktive prosesser hvis begge ønsket å kjøre samtidig. Interaktive prosesser krever som regel svært liten beregningstid, men er svært tidskritiske, for eksempel hvis brukeren ventet lenge på svar fra det <a href="/wiki/Grafisk_brukergrensesnitt" title="Grafisk brukergrensesnitt">grafiske brukergrensesnitter</a>. <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle O(1)}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi>O</mi> <mo stretchy="false">(</mo> <mn>1</mn> <mo stretchy="false">)</mo> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle O(1)}</annotation> </semantics> </math><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/e66384bc40452c5452f33563fe0e27e803b0cc21" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -0.838ex; width:4.745ex; height:2.843ex;" alt="{\displaystyle O(1)}">-skedulereren benyttet <a href="/wiki/Heuristikk" title="Heuristikk">heuristikk</a> for å avgjøre om en prosess var interaktiv eller om mikroprosessoren benyttet lang tid. Den interne «klokken» i kjernen ble økt fra 100 til 1000 <a href="/wiki/Hertz" title="Hertz">hertz</a> i versjon 2.6, dvs. den kortest mulige lengde av en <a href="/wiki/Forkj%C3%B8psrett_(informatikk)" title="Forkjøpsrett (informatikk)">timeslice</a> (den periode hvorved en prosess har lov til å kjøre) er satt til et <a href="/wiki/Millisekund" title="Millisekund">millisekund</a>. Interaktive prosesser drar også fordeler av dette, ettersom de også befinner seg i køen. Men fordi dette gir mer belastning på mikroprosessoren og dermed et høyere strømforbruk, bestemte man å stille klokken til 250 Hz i versjon 2.6.13. Under konfigurasjon av kjernen kan imidlertid også verdiene 100, 300 og 1000 Hz velges. I versjon 2.6.23 av Linuxkjernen, som ble lansert 9. oktober 2007, ble <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle O(1)}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi>O</mi> <mo stretchy="false">(</mo> <mn>1</mn> <mo stretchy="false">)</mo> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle O(1)}</annotation> </semantics> </math><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/e66384bc40452c5452f33563fe0e27e803b0cc21" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -0.838ex; width:4.745ex; height:2.843ex;" alt="{\displaystyle O(1)}">-skedulereren erstattet av en <a href="/wiki/Completely_Fair_Scheduler" title="Completely Fair Scheduler">Completely Fair Scheduler</a> (CFS), som også ble utviklet av Ingo Molnár. CFS er kontroversiell blant utviklere, da den gir skalerbarhet også for tjenere med mange prosessorkjerner. Utviklere som <a href="/wiki/Con_Kolivas" title="Con Kolivas">Con Kolivas</a> er av den oppfatning at dette har gitt lavere ytelse på typiske stasjonære systemer.<a href="#cite_note-238">[232]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Forbedrede_sanntidsegenskaper_med_mulighet_for_å_sette_aktive_systemkall_på_pause">Forbedrede sanntidsegenskaper med mulighet for å sette aktive systemkall på pause</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=64" title="Rediger avsnitt: Forbedrede sanntidsegenskaper med mulighet for å sette aktive systemkall på pause" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=64" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forbedrede sanntidsegenskaper med mulighet for å sette aktive systemkall på pause">rediger kilde</a>]</div> Fra og med versjon 2.6 er de fleste <a href="/wiki/Systemkall" title="Systemkall">systemkall</a> <a href="/wiki/Fleroppgavekj%C3%B8ring#Preemptiv_multitasking" title="Fleroppgavekjøring">preemptive</a>, dvs. selv om systemet utfører oppgaver i <a href="/w/index.php?title=Ring_(CPU)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ring (CPU) (ikke skrevet ennå)"> kjernemodus</a>, kan systemkall, spesielt de som bruker for lang tid, bli satt på pause for å kjøre andre oppgaver i <a href="/w/index.php?title=Ring_(CPU)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ring (CPU) (ikke skrevet ennå)"> brukermodus</a>. Systemkallet fortsetter deretter når brukermodusprosessen har brukt opp sin tilmålte tid eller hvis den skulle be om en ny <a href="/wiki/Skedulering" title="Skedulering">tidsplan</a>. Ett unntak er systemkall som er <a href="/wiki/Atomisk_operasjon" title="Atomisk operasjon">atomiske</a>, dvs. at de er garantert ikke-avbrytbare. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="ISA_"plug_&_play"">ISA "plug & play"</h4>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=65" title="Rediger avsnitt: ISA "plug & play"" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=65" title="Rediger kildekoden til seksjonen ISA "plug & play"">rediger kilde</a>]</div> Automatisk håndtering av enheter som støtter <a href="/w/index.php?title=Industrial_Standard_Architecture&action=edit&redlink=1" class="new" title="Industrial Standard Architecture (ikke skrevet ennå)">ISA</a> "plug & play". Tidligere var det mulig å benytte slike enheter ved hjelp av dedikert programvare for konfigurasjon (isapnp). <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Versjon_3.0">Versjon 3.0</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=66" title="Rediger avsnitt: Versjon 3.0" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=66" title="Rediger kildekoden til seksjonen Versjon 3.0">rediger kilde</a>]</div> <div class="boilerplate metadata seksjonstubb" id="stub"><a href="/wiki/Fil:Wiki_letter_w.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/35px-Wiki_letter_w.svg.png" decoding="async" width="35" height="35" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/53px-Wiki_letter_w.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/70px-Wiki_letter_w.svg.png 2x" data-file-width="44" data-file-height="44" /></a> Denne seksjonen er en <a href="/wiki/Wikipedia:Spire" title="Wikipedia:Spire">spire</a>. Du kan <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit">bidra</a> med å utvide den.</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Versjon_4.0">Versjon 4.0</h3>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=67" title="Rediger avsnitt: Versjon 4.0" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=67" title="Rediger kildekoden til seksjonen Versjon 4.0">rediger kilde</a>]</div> <div class="boilerplate metadata seksjonstubb" id="stub"><a href="/wiki/Fil:Wiki_letter_w.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/35px-Wiki_letter_w.svg.png" decoding="async" width="35" height="35" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/53px-Wiki_letter_w.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/70px-Wiki_letter_w.svg.png 2x" data-file-width="44" data-file-height="44" /></a> Denne seksjonen er en <a href="/wiki/Wikipedia:Spire" title="Wikipedia:Spire">spire</a>. Du kan <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit">bidra</a> med å utvide den.</div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Noter">Noter</h2>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=68" title="Rediger avsnitt: Noter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=68" title="Rediger kildekoden til seksjonen Noter">rediger kilde</a>]</div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha">Type nummerering</div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-superdatamaskiner-15"><a href="#cite_ref-superdatamaskiner_15-0">^</a> I juni 2019 ble Linuxkjernen kjørt på alle de 500 kraftigste <a href="/wiki/Superdatamaskin" title="Superdatamaskin">superdatamaskiner</a> i verden, rangert på listen <a href="/wiki/TOP500" title="TOP500">TOP500</a> (de to andre benyttet <a href="/wiki/AIX" title="AIX">AIX</a> og <a href="/wiki/IBM" title="IBM">IBM</a> <a href="/wiki/POWER7" title="POWER7">POWER7</a>).<a href="#cite_note-top500stats-13">[13]</a><a href="#cite_note-top500-list-14">[14]</a> Dette tallet har økt jevnt. I juni 1998 ble Linuxkjernen benyttet på 1 av de 500 raskeste superdatamaskinene; i juni 2000 var dette tallet økt til 28, i juni 2005 til 318, i juni 2010 til 456, i juni 2015 til 489, i november 2016 til 498 og i november 2017 til 500. I november 2018 og i juni 2019 var dette tallet fortsatt 500.<a href="#cite_note-top500stats-13">[13]</a> På topp i november 2016 var den <a href="/wiki/Kina" title="Kina">kinesiske</a> superdatamaskinen <a href="/wiki/Sunway_TaihuLight" title="Sunway TaihuLight">Sunway TaihuLight</a> ved National Supercomputer Center, i <a href="/wiki/Wuxi" title="Wuxi">Wuxi</a>, <a href="/wiki/Jiangsu" title="Jiangsu">Jiangsu</a>, med en ytelse på 93 <a href="/wiki/FLOPS" title="FLOPS">petaflops</a>; datamaskinen benyttet 40 960 stk 260-kjerners <a href="/wiki/SW26010" title="SW26010">SW26010</a> 64-biter <a href="/wiki/RISC" class="mw-redirect" title="RISC">RISC</a> <a href="/wiki/Mikroprosessor" title="Mikroprosessor">mikroprosessorer</a>. Den kjører Sunway RaiseOS 2.0.5 som er basert på Linuxkjernen. På 2.-plass var den kinesiske superdatamaskinen <a href="/wiki/Tianhe-2" title="Tianhe-2">Tianhe-2</a> med en ytelse på 33.86 petaflops; datamaskinen benyttet 32 000 Intel <a href="/wiki/Xeon" title="Xeon">Xeon</a> E5-2692 12C sammen med 2.200 GHz 48 000 <a href="/wiki/Intel_Xeon_Phi" title="Intel Xeon Phi">Intel Xeon Phi</a> 31S1P. Den kjører <a href="/wiki/Kylin_Linux" title="Kylin Linux">Kylin Linux</a>. På 3.-plass var Titan - Cray XK7 fra <a href="/wiki/Oak_Ridge_National_Laboratory" title="Oak Ridge National Laboratory">Oak Ridge National Laboratory</a> i <a href="/wiki/Oak_Ridge_(Tennessee)" title="Oak Ridge (Tennessee)">Oak Ridge</a>, <a href="/wiki/Tennessee" title="Tennessee">Tennessee</a>, <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>. Maskinen har en ytelse på 17.5 petaflops og består av 560 640 prosessorkjerner med 2.2GHz <a href="/wiki/AMD_Opteron" title="AMD Opteron">AMD Opteron</a> 6274 16C. Det kjører operativsystemet <a href="/wiki/UNICOS" title="UNICOS">Cray Linux Environment</a> (CLE). CLE er på sin side basert på <a href="/wiki/Compute_Node_Linux" title="Compute Node Linux">Compute Node Linux</a> og <a href="/wiki/SUSE_Linux_Enterprise_Server" title="SUSE Linux Enterprise Server">SUSE Linux Enterprise Server</a>. </li> <li id="cite_note-linuxdistro-18"><a href="#cite_ref-linuxdistro_18-0">^</a> En <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjon</a> er et <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystem</a> som består av Linuxkjernen, et <a href="/wiki/Pakkesystem" title="Pakkesystem">pakkesystem</a>, programvareverktøy og <a href="/wiki/Bibliotek_(programvare)" title="Bibliotek (programvare)">biblioteker</a>, et <a href="/wiki/Vindussystem" title="Vindussystem">vindussystem</a> (som regel <a href="/wiki/Vindussystemet_X" title="Vindussystemet X">vindussystemet X</a> eller <a href="/wiki/Wayland" title="Wayland">Wayland</a>), en <a href="/wiki/Vindusbehandler" title="Vindusbehandler">vindusbehandler</a> og et <a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">skrivebordsmiljø</a>. Nettstedet <a href="/wiki/DistroWatch" title="DistroWatch">DistroWatch</a> presenterte den 19. november 2017 en liste over 879 Linuxdistribusjoner og andre frie operativsystemer, aktive så vel som tidligere.<a href="#cite_note-17">[16]</a> Det store antall distribusjoner kan grupperes i «familier», som er utgått fra distribusjonene <a href="/wiki/Slackware" title="Slackware">Slackware</a>, <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a>, <a href="/wiki/Ubuntu_(operativsystem)" title="Ubuntu (operativsystem)">Ubuntu</a>, <a href="/wiki/Fedora_(Linux)" title="Fedora (Linux)">Fedora</a>, <a href="/wiki/Red_Hat_Enterprise_Linux" title="Red Hat Enterprise Linux">Red Hat Enterprise Linux</a>, <a href="/wiki/Gentoo" title="Gentoo">Gentoo</a>, <a href="/wiki/SUSE_Linux" title="SUSE Linux">SUSE Linux</a>, <a href="/wiki/Arch_Linux" title="Arch Linux">Arch Linux</a> og <a href="/wiki/Mandriva_Linux" title="Mandriva Linux">Mandriva Linux</a>. </li> <li id="cite_note-mobil-21"><a href="#cite_ref-mobil_21-0">^</a> Eksempler på slike enheter er <a href="/wiki/IPod" title="IPod">iPod</a> og <a href="/wiki/IPhone" title="IPhone">iPhone</a> fra <a href="/wiki/Apple" title="Apple">Apple Computer</a>, med <a href="/wiki/IPodLinux" title="IPodLinux">iPodLinux</a> og iPhone Linux (<a href="/wiki/IOS" title="IOS">iOS</a> fra Apple er derimot basert på <a href="/wiki/Mac_OS_X" class="mw-redirect" title="Mac OS X">Mac OS X</a>). Andre eksempler er <a href="/wiki/Android" title="Android">Android</a>, <a href="/wiki/WebOS" title="WebOS">WebOS</a>, <a href="/wiki/Tizen" title="Tizen">Tizen</a>, <a href="/wiki/Sailfish_OS" title="Sailfish OS">Sailfish OS</a>, <a href="/wiki/Maemo" title="Maemo">Maemo</a>, <a href="/wiki/Openmoko_Linux" title="Openmoko Linux">Openmoko Linux</a> og <a href="/wiki/%C3%85ngstr%C3%B6m_(linuxdistribusjon)" title="Ångström (linuxdistribusjon)">Ångström</a>, så vel som de tidligere operativsystemene <a href="/wiki/Familiar_Linux" title="Familiar Linux">Familiar Linux</a>, <a href="/wiki/Firefox_OS" title="Firefox OS">Firefox OS</a>, <a href="/wiki/H5OS" class="mw-redirect" title="H5OS">H5OS</a>, <a href="/wiki/MeeGo" title="MeeGo">MeeGo</a>, <a href="/wiki/Moblin" title="Moblin">Moblin</a>, <a href="/wiki/OpenZaurus" title="OpenZaurus">OpenZaurus</a> og <a href="/wiki/Symbian" title="Symbian">Symbian</a>. I 2013 var Android blitt det mest utbredte operativsystemet i hele verden. </li> <li id="cite_note-nanokjerne-30"><a href="#cite_ref-nanokjerne_30-0">^</a> Benevnelsen picokjerne er noen gang blitt brukt for å ivektlegge den lille størrelsen på en <a href="/wiki/Mikrokjerne" title="Mikrokjerne">mikrokjerne</a>. Begrepet nanokjerne ble første gang brukt av Jonathan S. Shapiro i publikasjonen <a rel="nofollow" class="external text" href="http://dl.acm.org/citation.cfm?id=692230">The KeyKOS Nanokernel Architecture</a> i april 1992. Det var en <a href="/wiki/Sardonisk" title="Sardonisk">sardonisk</a> respons på mikrokjernen <a href="/wiki/Mach_(operativsystemkjerne)" title="Mach (operativsystemkjerne)">Mach</a>, som Shapiro betraktet som monolittisk, ustrukturert og tregere enn de operativsystemkjerner som den hadde til hensikt å erstatte. Senere bruk har som regel ikke oppfattet dette poenget, og begrepene picokjerne og nanokjerne har vanligvis (for eksempel i <a href="/wiki/Mac_OS_X" class="mw-redirect" title="Mac OS X">Mac OS X</a>) samme betydning som mikrokjerne. </li> <li id="cite_note-linux_international-161"><a href="#cite_ref-linux_international_161-0">^</a> Linux International (LI), er en internasjonal, <a href="/wiki/Ideell_organisasjon" title="Ideell organisasjon">ideell organisasjon</a> av brukere som arbeider for en internasjonal forståelse og bruk av <a href="/wiki/Fri_og_%C3%A5pen_programvare" class="mw-redirect" title="Fri og åpen programvare">fri og åpen programvare</a><a href="#cite_note-158">[154]</a> Den blir ledet av <a href="/w/index.php?title=Jon_%22maddog%22_Hall&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jon "maddog" Hall (ikke skrevet ennå)">Jon "maddog" Hall</a>.<a href="#cite_note-Who's_Who_at_Linux_International-159">[155]</a> Organisasjonen er tilsynelatende inaktiv, etter som den siste kommunikasjon var 1. juli 2014<a href="#cite_note-Linux_International-160">[156]</a> . </li> <li id="cite_note-versjon_4.0-212"><a href="#cite_ref-versjon_4.0_212-0">^</a> Skiftet fra versjon 3.0 til 4.0 ble avgjort ved en avstemning i Linuxmiljøet. Linus Torvalds skrev den 12. februar 2015 (<a rel="nofollow" class="external text" href="https://plus.google.com/+LinusTorvalds/posts/jmtzzLiiejc">So, I made noises some time ago ...</a>): Men la oss se hva folk mener. Fortsette med v3.20 fordi større tall er sexy, eller bare flytte til v4.0, og nullstille tallene med noe mindre? <ul><li>Jeg liker store versjoner og kan ikke lyve</li> <li>v4.0 fordi jeg lett blir forvirret</li></ul> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=69" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=69" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-wikidata-ae9edf178d3d925a751769156d6c68223d001fb3-v2-1"><a href="#cite_ref-wikidata-ae9edf178d3d925a751769156d6c68223d001fb3-v2_1-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external free" href="https://web.archive.org/web/20150315012537/http://www.linuxfoundation.org/about">https://web.archive.org/web/20150315012537/http://www.linuxfoundation.org/about</a>. </li> <li id="cite_note-wikidata-3818e03b4c200f4c7736e0b77c70f1bef0f2bbf9-v2-2"><a href="#cite_ref-wikidata-3818e03b4c200f4c7736e0b77c70f1bef0f2bbf9-v2_2-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external free" href="https://lwn.net/Articles/936113/">https://lwn.net/Articles/936113/</a>; <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>; besøksdato: 28. juni 2024. </li> <li id="cite_note-wikidata-15636e9ed2e72f2640704d79ac13b6768a6f877d-v2-3"><a href="#cite_ref-wikidata-15636e9ed2e72f2640704d79ac13b6768a6f877d-v2_3-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external free" href="https://git.kernel.org/pub/scm/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/log/?qt=author&q=Larry+Finger">https://git.kernel.org/pub/scm/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/log/?qt=author&q=Larry+Finger</a>; besøksdato: 28. juni 2024. </li> <li id="cite_note-wikidata-e854f2ccd97d147f561854ef654275a8c423105f-v2-4"><a href="#cite_ref-wikidata-e854f2ccd97d147f561854ef654275a8c423105f-v2_4-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external free" href="https://arstechnica.com/gadgets/2024/06/larry-finger-linux-wireless-hero-was-a-persistent-patient-coder-and-mentor/?comments=1">https://arstechnica.com/gadgets/2024/06/larry-finger-linux-wireless-hero-was-a-persistent-patient-coder-and-mentor/?comments=1</a>; <a href="/wiki/Ars_Technica" title="Ars Technica">Ars Technica</a>; besøksdato: 28. juni 2024. </li> <li id="cite_note-wikidata-da870979c50fe462e95115048162473955174511-v2-5"><a href="#cite_ref-wikidata-da870979c50fe462e95115048162473955174511-v2_5-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external free" href="https://git.kernel.org/pub/scm/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/log/?qt=author&q=Mauro+Carvalho+Chehab">https://git.kernel.org/pub/scm/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/log/?qt=author&q=Mauro+Carvalho+Chehab</a>; besøksdato: 28. juni 2024. </li> <li id="cite_note-wikidata-fbcb703d5319a4a05dceb381d0752e616eaf9d3c-v2-6"><a href="#cite_ref-wikidata-fbcb703d5319a4a05dceb381d0752e616eaf9d3c-v2_6-0">^</a> <cite class="citation web">Greg Kroah-Hartman (14. desember 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lore.kernel.org/linux-kernel/2024121448-crevice-karate-9c16@gregkh/">«Linux 6.12.5»</a>. Besøkt 14. desember 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Greg+Kroah-Hartman&rft.btitle=Linux+6.12.5&rft.date=2024-12-14&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Flore.kernel.org%2Flinux-kernel%2F2024121448-crevice-karate-9c16%40gregkh%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-wikidata-2e8458813e0fd7e9b114fdb641414135b7c6ad26-v2-7"><a href="#cite_ref-wikidata-2e8458813e0fd7e9b114fdb641414135b7c6ad26-v2_7-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://mirrors.edge.kernel.org/pub/linux/kernel/Historic/old-versions/RELNOTES-0.12">«RELEASE NOTES FOR LINUX v0.12»</a>. Besøkt 10. april 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=RELEASE+NOTES+FOR+LINUX+v0.12&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fmirrors.edge.kernel.org%2Fpub%2Flinux%2Fkernel%2FHistoric%2Fold-versions%2FRELNOTES-0.12&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-wikidata-0549f01dfbecdf0a7703b3264587c665ad6891d5-v2-8">^ <a href="#cite_ref-wikidata-0549f01dfbecdf0a7703b3264587c665ad6891d5-v2_8-0">a</a> <a href="#cite_ref-wikidata-0549f01dfbecdf0a7703b3264587c665ad6891d5-v2_8-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cio.com/article/3121811/linux/it-s-official-linux-was-released-on-september-17-1991.html">«It’s official, Linux was released on September 17, 1991»</a> (på engelsk). Besøkt 10. april 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=It%E2%80%99s+official%2C+Linux+was+released+on+September+17%2C+1991&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cio.com%2Farticle%2F3121811%2Flinux%2Fit-s-official-linux-was-released-on-september-17-1991.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-wikidata-0174f00e8662728f862b57f1eaa1b3c1ddaaabc2-v2-9"><a href="#cite_ref-wikidata-0174f00e8662728f862b57f1eaa1b3c1ddaaabc2-v2_9-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.openhub.net/p/linux/licenses">«The linux Open Source Project on Open Hub: Licenses Page»</a>. <a href="/wiki/Open_Hub" title="Open Hub">Open Hub</a>. Besøkt 19. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=The+linux+Open+Source+Project+on+Open+Hub%3A+Licenses+Page&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Open+Hub&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.openhub.net%2Fp%2Flinux%2Flicenses&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-10"><a href="#cite_ref-10">^</a> <cite class="citation web">Jørgenrud, Marius B. (21. september 2021). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.digi.no/artikler/linus-torvalds-roper-linux-sanne-fodselsdag/513570">«Linus Torvalds røper Linux’ sanne fødselsdag»</a>. Digi.no (på norsk). Besøkt 22. september 2021.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Linus+Torvalds+r%C3%B8per+Linux%E2%80%99+sanne+f%C3%B8dselsdag&rft.aufirst=Marius+B.&rft.aulast=J%C3%B8rgenrud&rft.date=2021-09-21&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Digi.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.digi.no%2Fartikler%2Flinus-torvalds-roper-linux-sanne-fodselsdag%2F513570&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Bovet2005_1-11"><a href="#cite_ref-Bovet2005_1_11-0">^</a> <a href="#Bovet2005">Bovet 2005</a>, side 1 </li> <li id="cite_note-Bovet2005_7-12"><a href="#cite_ref-Bovet2005_7_12-0">^</a> <a href="#Bovet2005">Bovet 2005</a>, side 7 </li> <li id="cite_note-top500stats-13">^ <a href="#cite_ref-top500stats_13-0">a</a> <a href="#cite_ref-top500stats_13-1">b</a> <a href="#cite_ref-top500stats_13-2">c</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.top500.org/statistics/details/osfam/1">«TOP500 Supercomputer Sites: Operating system Family / Linux»</a>. Top500.org. Besøkt 2. september 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=TOP500+Supercomputer+Sites%3A+Operating+system+Family+%2F+Linux&rft.genre=unknown&rft.pub=Top500.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.top500.org%2Fstatistics%2Fdetails%2Fosfam%2F1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-top500-list-14">^ <a href="#cite_ref-top500-list_14-0">a</a> <a href="#cite_ref-top500-list_14-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.top500.org/statistics/sublist/">«Sublist Generator»</a>. Top500.org. Besøkt 2. september 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Sublist+Generator&rft.genre=unknown&rft.pub=Top500.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.top500.org%2Fstatistics%2Fsublist%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-16"><a href="#cite_ref-16">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120724163945/http://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/torvalds/linux-2.6.git;a=blob;f=README;h=90a07658ede14840346eee6610648bcf4ec79997;hb=f3b8436ad9a8ad36b3c9fa1fe030c7f38e5d3d0b">«README»</a>. Linux kernel source tree, git.kernel.org. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://git.kernel.org/?p=linux%2Fkernel%2Fgit%2Ftorvalds%2Flinux-2.6.git%3Ba%3Dblob%3Bf%3DREADME%3Bh%3D90a07658ede14840346eee6610648bcf4ec79997%3Bhb%3Df3b8436ad9a8ad36b3c9fa1fe030c7f38e5d3d0b">originalen</a> 24. juli 2012. Besøkt 1. august 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=README&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+kernel+source+tree%2C+git.kernel.org&rft_id=https%3A%2F%2Fgit.kernel.org%2F%3Fp%3Dlinux%252Fkernel%252Fgit%252Ftorvalds%252Flinux-2.6.git%253Ba%253Dblob%253Bf%253DREADME%253Bh%253D90a07658ede14840346eee6610648bcf4ec79997%253Bhb%253Df3b8436ad9a8ad36b3c9fa1fe030c7f38e5d3d0b&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-17"><a href="#cite_ref-17">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://distrowatch.com/search.php?status=All">Search Distributions</a>, DistroWatch, 19. november 2017 </li> <li id="cite_note-19"><a href="#cite_ref-19">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.linuxtv.org/">Linux TV</a>, linuxtv.org, 26. mai 2016, besøkt 3. august 2016 </li> <li id="cite_note-20"><a href="#cite_ref-20">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kodi.wiki/view/PVR_recording_software">PVR recording software</a>, Kodi, 4. februar 2016 </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> <cite class="citation web">Richardson, Marjorie (1. november 1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/article/3655">«Interview: Linus Torvalds»</a>. Linux Journal. Besøkt 2. august 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Marjorie&rft.aulast=Richardson&rft.btitle=Interview%3A+Linus+Torvalds&rft.date=1999-11-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxjournal.com%2Farticle%2F3655&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-History-23">^ <a href="#cite_ref-History_23-0">a</a> <a href="#cite_ref-History_23-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://history-computer.com/ModernComputer/Software/Linux.html">Linux</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160710155255/http://history-computer.com/ModernComputer/Software/Linux.html">Arkivert</a> 10. juli 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., history-computer.com, 2007 </li> <li id="cite_note-LinuxContributor-24">^ <a href="#cite_ref-LinuxContributor_24-0">a</a> <a href="#cite_ref-LinuxContributor_24-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160719042639/https://www.linuxfoundation.org/news-media/announcements/2015/02/linux-foundation-releases-linux-development-report">«The Linux Foundation Releases Linux Development Report»</a>. <a href="/wiki/Linux_Foundation" title="Linux Foundation">Linux Foundation</a>. 18. februar 2015. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxfoundation.org/news-media/announcements/2015/02/linux-foundation-releases-linux-development-report">originalen</a> 19. juli 2016. Besøkt 1. august 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=The+Linux+Foundation+Releases+Linux+Development+Report&rft.date=2015-02-18&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Foundation&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxfoundation.org%2Fnews-media%2Fannouncements%2F2015%2F02%2Flinux-foundation-releases-linux-development-report&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Corbet2012-25">^ <a href="#cite_ref-Corbet2012_25-0">a</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_25-1">b</a> <a href="#Corbet2012">Corbet 2012</a> </li> <li id="cite_note-Marti-26">^ <a href="#cite_ref-Marti_26-0">a</a> <a href="#cite_ref-Marti_26-1">b</a> Don Marti: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.computerworld.com/article/2542300/network-software/linux-contributor-base-broadens.html">Linux contributor base broadens</a>, Computerworld, 2. juli 2007 </li> <li id="cite_note-Love2015-27">^ <a href="#cite_ref-Love2015_27-0">a</a> <a href="#cite_ref-Love2015_27-1">b</a> <a href="#cite_ref-Love2015_27-2">c</a> <a href="#cite_ref-Love2015_27-3">d</a> <a href="#Love2015">Love 2015</a> </li> <li id="cite_note-coding_style-28">^ <a href="#cite_ref-coding_style_28-0">a</a> <a href="#cite_ref-coding_style_28-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.kernel.org/doc/Documentation/CodingStyle">Linux kernel coding style</a>, kernel.org, Documentation, 28. juli 2016 </li> <li id="cite_note-linuxcounter-29"><a href="#cite_ref-linuxcounter_29-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.linuxcounter.net/statistics">LinuxCounter</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170615234801/https://www.linuxcounter.net/statistics">Arkivert</a> 15. juni 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., besøkt 21. september 2018 </li> <li id="cite_note-31"><a href="#cite_ref-31">^</a> <cite class="citation web">Jake Edge (25. november 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/308445/">«Character devices in user space»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Besøkt 7. mai 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Jake+Edge&rft.btitle=Character+devices+in+user+space&rft.date=2008-11-25&rft.genre=unknown&rft.pub=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F308445%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-32"><a href="#cite_ref-32">^</a> <cite class="citation web">Jonathan Corbet (2. mai 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/232575/">«UIO: user-space drivers»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Besøkt 7. mai 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Jonathan+Corbet&rft.btitle=UIO%3A+user-space+drivers&rft.date=2007-05-02&rft.genre=unknown&rft.pub=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F232575%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-lwn-22912-33"><a href="#cite_ref-lwn-22912_33-0">^</a> <cite class="citation web">Jonathan Corbet (24. februar 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/22912/">«Driver porting: the preemptible kernel»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Besøkt 7. mai 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Jonathan+Corbet&rft.btitle=Driver+porting%3A+the+preemptible+kernel&rft.date=2003-02-24&rft.genre=unknown&rft.pub=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F22912%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-34"><a href="#cite_ref-34">^</a> <cite class="citation web">Kroah-Hartman, Greg. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150426153026/https://git.kernel.org/cgit/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/tree/Documentation/stable_api_nonsense.txt">«The Linux Kernel Driver Interface»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://git.kernel.org/cgit/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/tree/Documentation/stable_api_nonsense.txt">originalen</a> 26. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Greg&rft.aulast=Kroah-Hartman&rft.btitle=The+Linux+Kernel+Driver+Interface&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fgit.kernel.org%2Fcgit%2Flinux%2Fkernel%2Fgit%2Ftorvalds%2Flinux.git%2Ftree%2FDocumentation%2Fstable_api_nonsense.txt&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-tldp_file-35">^ <a href="#cite_ref-tldp_file_35-0">a</a> <a href="#cite_ref-tldp_file_35-1">b</a> <cite class="citation web">Nguyen, Binh (30. juli 2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://tldp.org/LDP/Linux-Filesystem-Hierarchy/html/index.html">«Linux Filesystem Hierarchy: Chapter 1. Linux Filesystem Hierarchy»</a>. The Linux Documentation Project. Besøkt 28. november 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Binh&rft.aulast=Nguyen&rft.btitle=Linux+Filesystem+Hierarchy%3A+Chapter+1.+Linux+Filesystem+Hierarchy&rft.date=2004-07-30&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Linux+Documentation+Project&rft_id=http%3A%2F%2Ftldp.org%2FLDP%2FLinux-Filesystem-Hierarchy%2Fhtml%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-36"><a href="#cite_ref-36">^</a> <cite class="citation book">Bovet, Daniel P.; Cesati, Marco (oktober 2000). «Chapter 10: Process Scheduling». <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140921000832/http://oreilly.com/catalog/linuxkernel/chapter/ch10.html">Understanding the Linux Kernel</a>. <a href="/wiki/O%27Reilly_Media" class="mw-redirect" title="O'Reilly Media">O'Reilly</a>. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-596-00002-2" title="Spesial:Bokkilder/0-596-00002-2">0-596-00002-2</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://oreilly.com/catalog/linuxkernel/chapter/ch10.html">originalen</a> 21. september 2014. Besøkt 15. oktober 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Chapter+10%3A+Process+Scheduling&rft.au=Cesati%2C+Marco&rft.aufirst=Daniel+P.&rft.aulast=Bovet&rft.btitle=Understanding+the+Linux+Kernel&rft.date=2000-10&rft.genre=bookitem&rft.isbn=0-596-00002-2&rft.pub=O%27Reilly&rft_id=http%3A%2F%2Foreilly.com%2Fcatalog%2Flinuxkernel%2Fchapter%2Fch10.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060613130106/http://oreilly.com/catalog/linuxkernel/chapter/ch10.html">«Arkivert kopi»</a>. Archived from the original on 13. juni 2006. Besøkt 9. mars 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Foreilly.com%2Fcatalog%2Flinuxkernel%2Fchapter%2Fch10.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>) </li> <li id="cite_note-37"><a href="#cite_ref-37">^</a> <cite class="citation web">Santhanam, Anand (23. september 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130927200239/http://www.ibm.com/developerworks/linux/library/l-inside/index.html">«Towards Linux 2.6, A look into the workings of the next new kernel»</a>. <a href="/w/index.php?title=IBM_Global_Services&action=edit&redlink=1" class="new" title="IBM Global Services (ikke skrevet ennå)">IBM Global Services</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ibm.com/developerworks/linux/library/l-inside/index.html">originalen</a> 27. september 2013. Besøkt 15. oktober 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Anand&rft.aulast=Santhanam&rft.btitle=Towards+Linux+2.6%2C+A+look+into+the+workings+of+the+next+new+kernel&rft.date=2003-09-23&rft.genre=unknown&rft.pub=IBM+Global+Services&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ibm.com%2Fdeveloperworks%2Flinux%2Flibrary%2Fl-inside%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-moshe-38">^ <a href="#cite_ref-moshe_38-0">a</a> <a href="#cite_ref-moshe_38-1">b</a> <cite class="citation web">Bar, Moshe (1. april 2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/article/3910">«The Linux Scheduler»</a>. <a href="/wiki/Linux_Journal" title="Linux Journal">Linux Journal</a>. Belltown Media, Inc. Besøkt 14. april 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=The+Linux+Scheduler&rft.aufirst=Moshe&rft.aulast=Bar&rft.date=2000-04-01&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Linux+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxjournal.com%2Farticle%2F3910&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-39"><a href="#cite_ref-39">^</a> <cite class="citation web">Molnár, Ingo (13. april 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/230501/">«[patch] Modular Scheduler Core and Completely Fair Scheduler [CFS]»</a>. Besøkt 14. april 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Ingo&rft.aulast=Moln%C3%A1r&rft.btitle=%26%2391%3Bpatch%26%2393%3B+Modular+Scheduler+Core+and+Completely+Fair+Scheduler+%26%2391%3BCFS%26%2393%3B&rft.date=2007-04-13&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F230501%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-posix1b-40"><a href="#cite_ref-posix1b_40-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399">The Open Group Base Specifications Issue 6</a>, The IEEE and The Open Group, IEEE Std 1003.1, 2004 Edition, IEEE Standard for Information Technology – Portable Operating System Interface, POSIX.1b, Real-time extensions (IEEE Std 1003.1b-1993) </li> <li id="cite_note-41"><a href="#cite_ref-41">^</a> <cite class="citation web">McKenney, Paul (10. august 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/146861/">«A realtime preemption overview»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Besøkt 5. februar 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Paul&rft.aulast=McKenney&rft.btitle=A+realtime+preemption+overview&rft.date=2005-08-10&rft.genre=unknown&rft.pub=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F146861%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-42"><a href="#cite_ref-42">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.osadl.org/Realtime-Linux.projects-realtime-linux.0.html">«OSADL Project: Realtime Linux»</a>. <a href="/w/index.php?title=OSADL&action=edit&redlink=1" class="new" title="OSADL (ikke skrevet ennå)">OSADL</a>. Besøkt 5. februar 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=OSADL+Project%3A+Realtime+Linux&rft.genre=unknown&rft.pub=OSADL&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.osadl.org%2FRealtime-Linux.projects-realtime-linux.0.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-43"><a href="#cite_ref-43">^</a> <cite class="citation web">Bergmann, Arnd (5. mars 2011). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120720043351/http://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/torvalds/linux-2.6.git;a=commitdiff;h=4ba8216cd90560bc402f52076f64d8546e8aefcb">«BKL: That's all, folks»</a>. Linux Kernel Organization, Inc. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/torvalds/linux-2.6.git;a=commitdiff;h=4ba8216cd90560bc402f52076f64d8546e8aefcb">originalen</a> 20. juli 2012. Besøkt 20. februar 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Arnd&rft.aulast=Bergmann&rft.btitle=BKL%3A+That%27s+all%2C+folks&rft.date=2011-03-05&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Kernel+Organization%2C+Inc.&rft_id=https%3A%2F%2Fgit.kernel.org%2F%3Fp%3Dlinux%2Fkernel%2Fgit%2Ftorvalds%2Flinux-2.6.git%3Ba%3Dcommitdiff%3Bh%3D4ba8216cd90560bc402f52076f64d8546e8aefcb&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-44"><a href="#cite_ref-44">^</a> <cite class="citation web">Larabel, Michael (24. januar 2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=MTU4Mjg">«The Linux 3.14 Kernel Already Has Many Exciting Features»</a>. <a href="/wiki/Phoronix" title="Phoronix">Phoronix</a>. Besøkt 3. februar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Michael&rft.aulast=Larabel&rft.btitle=The+Linux+3.14+Kernel+Already+Has+Many+Exciting+Features&rft.date=2014-01-24&rft.genre=unknown&rft.pub=Phoronix&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.phoronix.com%2Fscan.php%3Fpage%3Dnews_item%26px%3DMTU4Mjg&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-45"><a href="#cite_ref-45">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://kernelnewbies.org/Linux_3.14#head-651929cdcf19cc2e2cfc7feb16b78ef963d195fe">«Linux kernel 3.14, Section 1.1. Deadline scheduling class for better real-time scheduling»</a>. kernelnewbies.org. 30. mars 2014. Besøkt 2. april 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Linux+kernel+3.14%2C+Section+1.1.+Deadline+scheduling+class+for+better+real-time+scheduling&rft.date=2014-03-30&rft.genre=unknown&rft.jtitle=kernelnewbies.org&rft_id=http%3A%2F%2Fkernelnewbies.org%2FLinux_3.14%23head-651929cdcf19cc2e2cfc7feb16b78ef963d195fe&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-ostep-1-46"><a href="#cite_ref-ostep-1_46-0">^</a> Arpaci-Dusseau, Remzi H.; Arpaci-Dusseau, Andrea C. (2014), <a rel="nofollow" class="external text" href="http://pages.cs.wisc.edu/~remzi/OSTEP/vm-paging.pdf">Operating Systems: Three Easy Pieces (Chapter: Paging)</a>, Arpaci-Dusseau Books, <a rel="nofollow" class="external free" href="http://pages.cs.wisc.edu/~remzi/OSTEP/vm-paging.pdf">http://pages.cs.wisc.edu/~remzi/OSTEP/vm-paging.pdf</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Operating+Systems%3A+Three+Easy+Pieces+%28Chapter%3A+Paging%29&rft.aulast=Arpaci-Dusseau&rft.aufirst=Remzi+H.&rft.au=Arpaci-Dusseau%2C%26%2332%3BRemzi+H.&rft.au=Arpaci-Dusseau%2C%26%2332%3BAndrea+C.&rft.date=2014&rft.pub=Arpaci-Dusseau+Books&rft_id=http%3A%2F%2Fpages.cs.wisc.edu%2F%7Eremzi%2FOSTEP%2Fvm-paging.pdf&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Linuxkjernen">  </li> <li id="cite_note-47"><a href="#cite_ref-47">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linux-tutorial.info/modules.php?name=MContent&pageid=306">Demand paging</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170312075300/http://www.linux-tutorial.info/modules.php?name=MContent&pageid=306">Arkivert</a> 12. mars 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., www.linux-tutorial </li> <li id="cite_note-48"><a href="#cite_ref-48">^</a> Frédéric Haziza: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.it.uu.se/edu/course/homepage/oskomp/vt07/lectures/paging/handout.pdf">Paging & Segmentation</a>, Uppsala universitet, våren 2007 </li> <li id="cite_note-49"><a href="#cite_ref-49">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://tldp.org/LDP/lkmpg/2.6/html/x181.html">«The Linux Kernel Module Programming Guide, section 2.2 "Compiling Kernel Modules"»</a>. Besøkt 14. oktober 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=The+Linux+Kernel+Module+Programming+Guide%2C+section+2.2+%22Compiling+Kernel+Modules%22&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Ftldp.org%2FLDP%2Flkmpg%2F2.6%2Fhtml%2Fx181.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-50"><a href="#cite_ref-50">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090223192439/http://ftp.kernel.org/pub/linux/utils/kernel/modutils/">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ftp.kernel.org/pub/linux/utils/kernel/modutils/">originalen</a> 23. februar 2009. Besøkt 22. september 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fftp.kernel.org%2Fpub%2Flinux%2Futils%2Fkernel%2Fmodutils%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080609070918/http://ftp.kernel.org/pub/linux/utils/kernel/module-init-tools/">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ftp.kernel.org/pub/linux/utils/kernel/module-init-tools/">originalen</a> 9. juni 2008. Besøkt 22. september 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fftp.kernel.org%2Fpub%2Flinux%2Futils%2Fkernel%2Fmodule-init-tools%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20130415070311/http://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/torvalds/linux.git;a=blob;f=Documentation/sysctl/kernel.txt;hb=HEAD">«Sysctl/kernel.txt»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://git.kernel.org/?p=linux%2Fkernel%2Fgit%2Ftorvalds%2Flinux.git%3Ba%3Dblob%3Bf%3DDocumentation%2Fsysctl%2Fkernel.txt%3Bhb%3DHEAD">originalen</a> 15. april 2013. Besøkt 4. januar 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Sysctl%2Fkernel.txt&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fgit.kernel.org%2F%3Fp%3Dlinux%252Fkernel%252Fgit%252Ftorvalds%252Flinux.git%253Ba%253Dblob%253Bf%253DDocumentation%252Fsysctl%252Fkernel.txt%253Bhb%253DHEAD&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-53"><a href="#cite_ref-53">^</a> <cite class="citation web">Kees Cook (28. november 2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.outflux.net/blog/archives/2012/11/28/clean-module-disabling/">«Clean module disabling»</a>. outflux.net. Besøkt 12. desember 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Kees+Cook&rft.btitle=Clean+module+disabling&rft.date=2012-11-28&rft.genre=unknown&rft.pub=outflux.net&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.outflux.net%2Fblog%2Farchives%2F2012%2F11%2F28%2Fclean-module-disabling%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-54"><a href="#cite_ref-54">^</a> David A. Wheeler: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://tldp.org/HOWTO/Program-Library-HOWTO/shared-libraries.html">3. Shared Libraries</a>, Program Library HOWTO, version 1.20, 11. april 2003 </li> <li id="cite_note-55"><a href="#cite_ref-55">^</a> Michael Larabel: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Linux-4.1-For-x86-ASM">Linux 4.1 Brings Many Potentially Risky x86/ASM Changes</a>, phoronix.com, 13. april 2015 </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> Michael Larabel: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=more-x86-asm-to-c-linux">More Of The Linux Kernel's x86 Assembly Code Gets Rewritten In C</a>, phoronix.com, 18. juni 2015 </li> <li id="cite_note-57"><a href="#cite_ref-57">^</a> <cite class="citation web">Kubbilun, Ingo A. (2. juni 2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110722090031/http://www.pyrillion.org/index.html?showframe=linuxkernelpatch.html">«Linux kernel patch for Intel Compiler»</a> (på tysk). Pyrillion.org. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pyrillion.org/index.html?showframe=linuxkernelpatch.html">originalen</a> 22. juli 2011. Besøkt 12. november 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Ingo+A.&rft.aulast=Kubbilun&rft.btitle=Linux+kernel+patch+for+Intel+Compiler&rft.date=2004-06-02&rft.genre=unknown&rft.pub=Pyrillion.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pyrillion.org%2Findex.html%3Fshowframe%3Dlinuxkernelpatch.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110722090031/http://www.pyrillion.org/index.html?showframe=linuxkernelpatch.html">«Arkivert kopi»</a>. Archived from the original on 22. juli 2011. Besøkt 11. mars 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pyrillion.org%2Findex.html%3Fshowframe%3Dlinuxkernelpatch.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>) </li> <li id="cite_note-58"><a href="#cite_ref-58">^</a> <cite class="citation web">timothy (26. februar 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://linux.slashdot.org/article.pl?sid=09/02/26/2216241">«High Performance Linux Kernel Project — LinuxDNA»</a>. <a href="/wiki/Slashdot" title="Slashdot">Slashdot Linux</a>. Dice Holdings. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=High+Performance+Linux+Kernel+Project+%26mdash%3B+LinuxDNA&rft.au=timothy&rft.date=2009-02-26&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Slashdot+Linux&rft_id=http%3A%2F%2Flinux.slashdot.org%2Farticle.pl%3Fsid%3D09%2F02%2F26%2F2216241&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-59"><a href="#cite_ref-59">^</a> <cite class="citation web">Ryan, Justin (25. februar 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/content/linuxdna-supercharges-linux-intel-cc-compiler">«LinuxDNA Supercharges Linux with the Intel C/C++ Compiler»</a>. <a href="/wiki/Linux_Journal" title="Linux Journal">Linux Journal</a>. Belltown Media, Inc. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=LinuxDNA+Supercharges+Linux+with+the+Intel+C%2FC%2B%2B+Compiler&rft.aufirst=Justin&rft.aulast=Ryan&rft.date=2009-02-25&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Linux+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxjournal.com%2Fcontent%2Flinuxdna-supercharges-linux-intel-cc-compiler&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-60"><a href="#cite_ref-60">^</a> <cite class="citation web">Lelbach, Bryce (25. oktober 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150907044958/http://lists.cs.uiuc.edu/pipermail/cfe-dev/2010-October/011711.html">«Clang builds a working Linux Kernel (Boots to RL5 with SMP, networking and X, self hosts)»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lists.cs.uiuc.edu/pipermail/cfe-dev/2010-October/011711.html">originalen</a> 7. september 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Bryce&rft.aulast=Lelbach&rft.btitle=Clang+builds+a+working+Linux+Kernel+%28Boots+to+RL5+with+SMP%2C+networking+and+X%2C+self+hosts%29&rft.date=2010-10-25&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flists.cs.uiuc.edu%2Fpipermail%2Fcfe-dev%2F2010-October%2F011711.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150907044958/http://lists.cs.uiuc.edu/pipermail/cfe-dev/2010-October/011711.html">«Arkivert kopi»</a>. Archived from the original on 7. september 2015. Besøkt 11. mars 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flists.cs.uiuc.edu%2Fpipermail%2Fcfe-dev%2F2010-October%2F011711.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>) </li> <li id="cite_note-61"><a href="#cite_ref-61">^</a> <cite class="citation web">Larabel, Michael (12. april 2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=MTY2MjY">«Linux 3.15 Can Almost Be Compiled Under LLVM's Clang»</a>. <a href="/wiki/Phoronix" title="Phoronix">Phoronix</a>. Besøkt 10. juni 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Michael&rft.aulast=Larabel&rft.btitle=Linux+3.15+Can+Almost+Be+Compiled+Under+LLVM%27s+Clang&rft.date=2014-04-12&rft.genre=unknown&rft.pub=Phoronix&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.phoronix.com%2Fscan.php%3Fpage%3Dnews_item%26px%3DMTY2MjY&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> <cite class="citation web">Larabel, Michael. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=MTY2MjY">«Patch By Patch, LLVM Clang Gets Better At Building The Linux Kernel»</a>. <a href="/wiki/Phoronix" title="Phoronix">Phoronix</a>. Besøkt 20. november 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Michael&rft.aulast=Larabel&rft.btitle=Patch+By+Patch%2C+LLVM+Clang+Gets+Better+At+Building+The+Linux+Kernel&rft.genre=unknown&rft.pub=Phoronix&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.phoronix.com%2Fscan.php%3Fpage%3Dnews_item%26px%3DMTY2MjY&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-63"><a href="#cite_ref-63">^</a> <cite class="citation web">Edge, Jake (7. mai 2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/549203/">«LFCS: The LLVMLinux project»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Besøkt 3. mars 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Jake&rft.aulast=Edge&rft.btitle=LFCS%3A+The+LLVMLinux+project&rft.date=2013-05-07&rft.genre=unknown&rft.pub=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F549203%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-64"><a href="#cite_ref-64">^</a> <cite class="citation web">Möller, Jan-Simon (2. februar 2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://llvm.org/devmtg/2014-02/slides/moller-llvmlinux.pdf">«LLVMLinux: The Linux Kernel with Dragon Wings»</a> (PDF). <a href="/wiki/LLVM" title="LLVM">LLVM Project</a>. Besøkt 3. mars 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Jan-Simon&rft.aulast=M%C3%B6ller&rft.btitle=LLVMLinux%3A+The+Linux+Kernel+with+Dragon+Wings&rft.date=2014-02-02&rft.genre=unknown&rft.pub=LLVM+Project&rft_id=http%3A%2F%2Fllvm.org%2Fdevmtg%2F2014-02%2Fslides%2Fmoller-llvmlinux.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-65"><a href="#cite_ref-65">^</a> <cite class="citation web">Deucher, Alex (7. oktober 2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://wiki.x.org/wiki/Events/XDC2014/XDC2014DeucherAMD/">«AMD's New Unified Open Source Driver»</a>. <a href="/wiki/X.Org_Foundation" title="X.Org Foundation">X.Org Foundation</a>. Besøkt 21. januar 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Alex&rft.aulast=Deucher&rft.btitle=AMD%27s+New+Unified+Open+Source+Driver&rft.date=2014-10-07&rft.genre=unknown&rft.pub=X.Org+Foundation&rft_id=http%3A%2F%2Fwiki.x.org%2Fwiki%2FEvents%2FXDC2014%2FXDC2014DeucherAMD%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-66"><a href="#cite_ref-66">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.huawei.com/en/news/2016/9/huawei-kunlun-euleros-unix-certification">«Huawei KunLun EulerOS 2.0 Operating System Passes UNIX Certification»</a>. <a href="/wiki/Huawei" title="Huawei">Huawei</a>. Besøkt 29. oktober 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Huawei+KunLun+EulerOS+2.0+Operating+System+Passes+UNIX+Certification&rft.genre=unknown&rft.pub=Huawei&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.huawei.com%2Fen%2Fnews%2F2016%2F9%2Fhuawei-kunlun-euleros-unix-certification&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-EulerOS_conformance_commands-67"><a href="#cite_ref-EulerOS_conformance_commands_67-0">^</a> <cite class="citation web">Peng Shen. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161029175646/http://www.opengroup.org/csq/repository/norationale%3D1%26noreferences%3D1%26RID%3Dhuawei/CX1/1.html">«Huawei Conformance Statement: Commands and Utilities V4»</a>. The Open Group. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.opengroup.org/csq/repository/norationale=1&noreferences=1&RID=huawei%252FCX1%252F1.html">originalen</a> 29. oktober 2016. Besøkt 29. oktober 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Peng+Shen&rft.btitle=Huawei+Conformance+Statement%3A+Commands+and+Utilities+V4&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Open+Group&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.opengroup.org%2Fcsq%2Frepository%2Fnorationale%3D1%26noreferences%3D1%26RID%3Dhuawei%25252FCX1%25252F1.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-68"><a href="#cite_ref-68">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.opengroup.org/openbrand/register/brand3596.htm">«The Open Brand Register of Certified Products»</a>. The Open Group. 29. mai 2014. Besøkt 29. mai 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=The+Open+Brand+Register+of+Certified+Products&rft.date=2014-05-29&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Open+Group&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.opengroup.org%2Fopenbrand%2Fregister%2Fbrand3596.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-inspur_conformance_statement-69"><a href="#cite_ref-inspur_conformance_statement_69-0">^</a> <cite class="citation web">Xie Ruohong. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151210194928/http://www.opengroup.org/csq/repository/RID%3Dinspur/XY1/1.html">«Inspur Conformance Statement»</a>. The Open Group. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.opengroup.org/csq/repository/RID=inspur%252FXY1%252F1.html">originalen</a> 10. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Xie+Ruohong&rft.btitle=Inspur+Conformance+Statement&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Open+Group&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.opengroup.org%2Fcsq%2Frepository%2FRID%3Dinspur%25252FXY1%25252F1.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-70"><a href="#cite_ref-70">^</a> <cite class="citation web">Greg Kroah-Hartman. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150426153026/https://git.kernel.org/cgit/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/tree/Documentation/stable_api_nonsense.txt">«The Linux Kernel Driver Interface»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://git.kernel.org/cgit/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/tree/Documentation/stable_api_nonsense.txt">originalen</a> 26. april 2015. Besøkt 10. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Greg+Kroah-Hartman&rft.btitle=The+Linux+Kernel+Driver+Interface&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fgit.kernel.org%2Fcgit%2Flinux%2Fkernel%2Fgit%2Ftorvalds%2Flinux.git%2Ftree%2FDocumentation%2Fstable_api_nonsense.txt&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-71"><a href="#cite_ref-71">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20210201114135/https://wireless.wiki.kernel.org/en/developers/documentation/mac80211">«About mac80211»</a>. Linux Kernel Organization, Inc. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://wireless.wiki.kernel.org/en/developers/Documentation/mac80211">originalen</a> 1. februar 2021. Besøkt 8. juni 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=About+mac80211&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Kernel+Organization%2C+Inc.&rft_id=https%3A%2F%2Fwireless.wiki.kernel.org%2Fen%2Fdevelopers%2FDocumentation%2Fmac80211&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-72"><a href="#cite_ref-72">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://abi-laboratory.pro/tracker/timeline/linux/">«Report on ABI changes in the Linux kernel»</a>. Andrey Ponomarenko's ABI laboratory. 17. mars 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Report+on+ABI+changes+in+the+Linux+kernel&rft.date=2016-03-17&rft.genre=unknown&rft.pub=Andrey+Ponomarenko%27s+ABI+laboratory&rft_id=http%3A%2F%2Fabi-laboratory.pro%2Ftracker%2Ftimeline%2Flinux%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Torvlads25Aug91-73"><a href="#cite_ref-Torvlads25Aug91_73-0">^</a> <cite class="citation web">Torvalds, Linus Benedict (26. august 1991). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/b813d52cbc5a044b">«What would you like to see most in minix?»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Linus+Benedict&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=What+would+you+like+to+see+most+in+minix%3F&rft.date=1991-08-26&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fgroups.google.com%2Fgroup%2Fcomp.os.minix%2Fmsg%2Fb813d52cbc5a044b&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-opensources-74">^ <a href="#cite_ref-opensources_74-0">a</a> <a href="#cite_ref-opensources_74-1">b</a> <a href="#cite_ref-opensources_74-2">c</a> <cite class="citation book">Torvalds, Linus (januar 1999). «The Linux Edge». <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.oreilly.com/openbook/opensources/book/linus.html">Open Sources: Voices from the Open Source Revolution</a>. <a href="/wiki/O%27Reilly_Media" class="mw-redirect" title="O'Reilly Media">O'Reilly</a>. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1-56592-582-3" title="Spesial:Bokkilder/1-56592-582-3">1-56592-582-3</a>. Besøkt 13. oktober 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=The+Linux+Edge&rft.aufirst=Linus&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=Open+Sources%3A+Voices+from+the+Open+Source+Revolution&rft.date=1999-01&rft.genre=bookitem&rft.isbn=1-56592-582-3&rft.pub=O%27Reilly&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.oreilly.com%2Fopenbook%2Fopensources%2Fbook%2Flinus.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-75"><a href="#cite_ref-75">^</a> James Plafke: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.extremetech.com/computing/143216-linux-drops-support-for-intels-386-processors-but-does-it-really-matter">Linux drops support for Intel’s 386 processors, but does it really matter?</a>, ExtremeTexh, 13. desember 2012 </li> <li id="cite_note-76"><a href="#cite_ref-76">^</a> <cite class="citation web">Wang, David (6. mai 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pcworld.com/article/195789/android_now_running_on_iphone_3g.html">«Android Now Running On iPhone 3G»</a>. TechHive. <a href="/wiki/International_Data_Group" title="International Data Group">IDG</a>. Besøkt 11. juli 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Android+Now+Running+On+iPhone+3G&rft.aufirst=David&rft.aulast=Wang&rft.date=2010-05-06&rft.genre=unknown&rft.jtitle=TechHive&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pcworld.com%2Farticle%2F195789%2Fandroid_now_running_on_iphone_3g.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-77"><a href="#cite_ref-77">^</a> <cite class="citation web">Kroah-Hartman, Greg (2. februar 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kroah.com/log/linux/android-kernel-problems.html">«Android and the Linux kernel community»</a>. Besøkt 3. februar 2010. «This means that any drivers written for Android hardware platforms, can not get merged into the main kernel tree because they have dependencies on code that only lives in Google's kernel tree, causing it to fail to build in the kernel.org tree. Because of this, Google has now prevented a large chunk of hardware drivers and platform code from ever getting merged into the main kernel tree. Effectively creating a kernel branch that a number of different vendors are now relying on.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Greg&rft.aulast=Kroah-Hartman&rft.btitle=Android+and+the+Linux+kernel+community&rft.date=2010-02-02&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.kroah.com%2Flog%2Flinux%2Fandroid-kernel-problems.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-78"><a href="#cite_ref-78">^</a> <cite class="citation web">Meyer, David (3. februar 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.zdnet.com/article/linux-developer-explains-android-kernel-code-removal/">«Linux developer explains Android kernel code removal»</a>. <a href="/w/index.php?title=ZDNet&action=edit&redlink=1" class="new" title="ZDNet (ikke skrevet ennå)">ZDNet</a>. <a href="/w/index.php?title=CBS_Interactive&action=edit&redlink=1" class="new" title="CBS Interactive (ikke skrevet ennå)">CBS Interactive</a>. Besøkt 3. februar 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Linux+developer+explains+Android+kernel+code+removal&rft.aufirst=David&rft.aulast=Meyer&rft.date=2010-02-03&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ZDNet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.zdnet.com%2Farticle%2Flinux-developer-explains-android-kernel-code-removal%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-79"><a href="#cite_ref-79">^</a> <cite class="citation book">«Chapter 03: maemo Platform Overview». <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080616191310/http://maemo.org/maemo_training_material/maemo4.x/html/maemo_Technology_Overview/Chapter_03_maemo_Platform_Overview.html">maemo Technology Overview</a>. <a href="/wiki/Nokia" class="mw-disambig" title="Nokia">Nokia</a>. 2008. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://maemo.org/maemo_training_material/maemo4.x/html/maemo_Technology_Overview/Chapter_03_maemo_Platform_Overview.html">originalen</a> 16. juni 2008. Besøkt 9. april 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Chapter+03%3A+maemo+Platform+Overview&rft.btitle=maemo+Technology+Overview&rft.date=2008&rft.genre=bookitem&rft.pub=Nokia&rft_id=http%3A%2F%2Fmaemo.org%2Fmaemo_training_material%2Fmaemo4.x%2Fhtml%2Fmaemo_Technology_Overview%2FChapter_03_maemo_Platform_Overview.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080616191310/http://maemo.org/maemo_training_material/maemo4.x/html/maemo_Technology_Overview/Chapter_03_maemo_Platform_Overview.html">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://maemo.org/maemo_training_material/maemo4.x/html/maemo_Technology_Overview/Chapter_03_maemo_Platform_Overview.html">originalen</a> 16. juni 2008. Besøkt 12. mars 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fmaemo.org%2Fmaemo_training_material%2Fmaemo4.x%2Fhtml%2Fmaemo_Technology_Overview%2FChapter_03_maemo_Platform_Overview.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-kernel_2.6.31-80">^ <a href="#cite_ref-kernel_2.6.31_80-0">a</a> <a href="#cite_ref-kernel_2.6.31_80-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://cateee.net/lkddb/web-lkddb/FIREWIRE.html">CONFIG_FIREWIRE: New FireWire stack, EXPERIMENTAL</a>, Linux kernel driver database </li> <li id="cite_note-81"><a href="#cite_ref-81">^</a> Marius Nestor: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.softpedia.com/news/linux-kernel-4-6-officially-released-introduces-orangefs-usb-3-1-ssp-support-504088.shtml">Linux Kernel 4.6 Officially Released, Introduces OrangeFS, USB 3.1 SSP Support. GO Linux 4.6 kernel is now available for download</a>, softpedia, 15. mai 2016 </li> <li id="cite_note-82"><a href="#cite_ref-82">^</a> Micgael Larabel: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=USB-3.2-Linux-4.18-Next">USB 3.2 Work Is On The Way For The Linux 4.18 Kernel</a>, phoronix, 30. april 2018 </li> <li id="cite_note-83"><a href="#cite_ref-83">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kernelnewbies.org/Linux_2_6_31#head-ea905cdc4decdd80f2ad02b83e4cc201d05d8cbf">Linux 2.6.31</a>, kernelnewbies.org, 9. september 2009 </li> <li id="cite_note-84"><a href="#cite_ref-84">^</a> <cite class="citation book">Mookhey, K. K.; Burghate, Nilesh (1. juli 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=-kD0sxQ0EkIC&pg=PA14">Linux: Security, Audit and Control Features</a>. USA: <a href="/w/index.php?title=ISACA&action=edit&redlink=1" class="new" title="ISACA (ikke skrevet ennå)">ISACA</a>. s. 14. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1-893209-78-4" title="Spesial:Bokkilder/1-893209-78-4">1-893209-78-4</a>. Besøkt 31. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Burghate%2C+Nilesh&rft.aufirst=K.+K.&rft.aulast=Mookhey&rft.btitle=Linux%3A+Security%2C+Audit+and+Control+Features&rft.date=2005-07-01&rft.genre=book&rft.isbn=1-893209-78-4&rft.pages=14&rft.place=USA&rft.pub=ISACA&rft_id=https%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3D-kD0sxQ0EkIC%26pg%3DPA14&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-85"><a href="#cite_ref-85">^</a> <cite class="citation book">Hatch, Brian (15. juli 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=f5Vz08spzw8C&pg=PA524">Hacking Exposed Linux: Linux Security Secrets and Solutions</a>. <a href="/w/index.php?title=McGraw-Hill_Osborne_Media&action=edit&redlink=1" class="new" title="McGraw-Hill Osborne Media (ikke skrevet ennå)">McGraw-Hill Osborne Media</a>. s. 524. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-07-226257-5" title="Spesial:Bokkilder/0-07-226257-5">0-07-226257-5</a>. Besøkt 31. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Brian&rft.aulast=Hatch&rft.btitle=Hacking+Exposed+Linux%3A+Linux+Security+Secrets+and+Solutions&rft.date=2008-07-15&rft.genre=book&rft.isbn=0-07-226257-5&rft.pages=524&rft.pub=McGraw-Hill+Osborne+Media&rft_id=https%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3Df5Vz08spzw8C%26pg%3DPA524&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-86"><a href="#cite_ref-86">^</a> <cite class="citation book">Jaeger, Trent (7. oktober 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=P4PYPSv8nBMC&pg=PA122">Operating System Security</a>. Morgan and Claypool Publishers. s. 122. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1-59829-212-9" title="Spesial:Bokkilder/1-59829-212-9">1-59829-212-9</a>. Besøkt 31. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Trent&rft.aulast=Jaeger&rft.btitle=Operating+System+Security&rft.date=2008-10-07&rft.genre=book&rft.isbn=1-59829-212-9&rft.pages=122&rft.pub=Morgan+and+Claypool+Publishers&rft_id=https%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3DP4PYPSv8nBMC%26pg%3DPA122&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-87"><a href="#cite_ref-87">^</a> <cite class="citation web">Andrews, Jeremy (16. juli 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080719130436/http://kerneltrap.org/Linux/Security_Bugs_and_Full_Disclosure">«Security Bugs and Full Disclosure»</a>. <a href="/w/index.php?title=KernelTrap&action=edit&redlink=1" class="new" title="KernelTrap (ikke skrevet ennå)">KernelTrap</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kerneltrap.org/Linux/Security_Bugs_and_Full_Disclosure">originalen</a> 19. juli 2008. Besøkt 31. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Jeremy&rft.aulast=Andrews&rft.btitle=Security+Bugs+and+Full+Disclosure&rft.date=2008-07-16&rft.genre=unknown&rft.pub=KernelTrap&rft_id=http%3A%2F%2Fkerneltrap.org%2FLinux%2FSecurity_Bugs_and_Full_Disclosure&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-88"><a href="#cite_ref-88">^</a> <cite class="citation web">Spengler, Brad (16. juli 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://seclists.org/fulldisclosure/2008/Jul/276">«Linux's unofficial security-through-coverup policy»</a>. Besøkt 31. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Brad&rft.aulast=Spengler&rft.btitle=Linux%27s+unofficial+security-through-coverup+policy&rft.date=2008-07-16&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fseclists.org%2Ffulldisclosure%2F2008%2FJul%2F276&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-89"><a href="#cite_ref-89">^</a> <cite class="citation web">Bradford, John (8. mars 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lkml.iu.edu/hypermail/linux/kernel/0303.1/0009.html">«Re: what's an OOPS»</a>. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=John&rft.aulast=Bradford&rft.btitle=Re%3A+what%27s+an+OOPS&rft.date=2003-03-08&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flkml.iu.edu%2Fhypermail%2Flinux%2Fkernel%2F0303.1%2F0009.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-90"><a href="#cite_ref-90">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://linux.die.net/man/8/kerneloops">«kerneloops(8) - Linux man page»</a>. Linux.die.net. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=kerneloops%288%29+-+Linux+man+page&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux.die.net&rft_id=http%3A%2F%2Flinux.die.net%2Fman%2F8%2Fkerneloops&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-91"><a href="#cite_ref-91">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/ABRTF12">«Features/ABRTF12»</a>. FedoraProject. 3. august 2009. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Features%2FABRTF12&rft.date=2009-08-03&rft.genre=unknown&rft.pub=FedoraProject&rft_id=http%3A%2F%2Ffedoraproject.org%2Fwiki%2FFeatures%2FABRTF12&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-92"><a href="#cite_ref-92">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20080906142401/http://kerneloops.org/">«Kerneloops.org»</a>. Kerneloops.org. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kerneloops.org">originalen</a> 6. september 2008. Besøkt 1. juli 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Kerneloops.org&rft.genre=unknown&rft.pub=Kerneloops.org&rft_id=http%3A%2F%2Fkerneloops.org&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-93"><a href="#cite_ref-93">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://kernelnewbies.org/Linux_4.0#head-9aa7c8499b42911a48c02b24f367bf2bc6db8606">«Linux kernel 4.0, Section 1.2. Live patching»</a>. kernelnewbies.org. 26. april 2015. Besøkt 27. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Linux+kernel+4.0%2C+Section+1.2.+Live+patching&rft.date=2015-04-26&rft.genre=unknown&rft.jtitle=kernelnewbies.org&rft_id=http%3A%2F%2Fkernelnewbies.org%2FLinux_4.0%23head-9aa7c8499b42911a48c02b24f367bf2bc6db8606&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-94"><a href="#cite_ref-94">^</a> <cite class="citation web">Jonathan Corbet (25. februar 2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/634649/">«A rough patch for live patching»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Besøkt 27. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Jonathan+Corbet&rft.btitle=A+rough+patch+for+live+patching&rft.date=2015-02-25&rft.genre=unknown&rft.pub=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F634649%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-95"><a href="#cite_ref-95">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://git.kernel.org/cgit/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/commit/?id=1d9c5d79e6e4385aea6f69c23ba543717434ed70">«kernel/git/torvalds/linux.git: Pull live patching infrastructure from Jiri Kosina (Linux kernel source tree)»</a>. <a href="/w/index.php?title=Kernel.org&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kernel.org (ikke skrevet ennå)">kernel.org</a>. 11. februar 2015. Besøkt 27. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=kernel%2Fgit%2Ftorvalds%2Flinux.git%3A+Pull+live+patching+infrastructure+from+Jiri+Kosina+%28Linux+kernel+source+tree%29&rft.date=2015-02-11&rft.genre=unknown&rft.jtitle=kernel.org&rft_id=https%3A%2F%2Fgit.kernel.org%2Fcgit%2Flinux%2Fkernel%2Fgit%2Ftorvalds%2Flinux.git%2Fcommit%2F%3Fid%3D1d9c5d79e6e4385aea6f69c23ba543717434ed70&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Mauerer2010-96">^ <a href="#cite_ref-Mauerer2010_96-0">a</a> <a href="#cite_ref-Mauerer2010_96-1">b</a> <cite class="citation book">Mauerer, Wolfgang (2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=-6zvRFEfQ24C&pg=PT490">Professional Linux Kernel Architecture</a>. John Wiley & Sons.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Wolfgang&rft.aulast=Mauerer&rft.btitle=Professional+Linux+Kernel+Architecture&rft.date=2010&rft.genre=book&rft.pub=John+Wiley+%26+Sons&rft_id=https%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3D-6zvRFEfQ24C%26pg%3DPT490&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-97"><a href="#cite_ref-97">^</a> <cite class="citation web">Jones, M. Tim (17. februar 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ibm.com/developerworks/linux/library/l-anatomy-ext4/">«Anatomy of ext4»</a>. IBM Developer Works. Besøkt 8. februar 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=M.+Tim&rft.aulast=Jones&rft.btitle=Anatomy+of+ext4&rft.date=2009-02-17&rft.genre=unknown&rft.pub=IBM+Developer+Works&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ibm.com%2Fdeveloperworks%2Flinux%2Flibrary%2Fl-anatomy-ext4%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-98"><a href="#cite_ref-98">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.kernel.org/pub/linux/kernel/v2.4/ChangeLog-2.4.15">ChangeLog-2.4.15</a>, Index of /pub/linux/kernel/v2.4, kernel.org, 23. november 2001 </li> <li id="cite_note-99"><a href="#cite_ref-99">^</a> <a href="/wiki/Theodore_Ts%27o" class="mw-redirect" title="Theodore Ts'o">Theodore Yue Tak Ts'o</a>, Badari Pulavarty, Suparna Bhattacharya: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ext2.sourceforge.net/2005-ols/paper-html/node3.html">Directory indexing</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190718230754/http://ext2.sourceforge.net/2005-ols/paper-html/node3.html">Arkivert</a> 18. juli 2019 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., State of the Art: Where we are with the Ext3 filesystem, IBM Linux Technology Center, 26. juni 2005 </li> <li id="cite_note-100"><a href="#cite_ref-100">^</a> Michael Larabel: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Linux-Kernel-Dropping-EXT3">EXT3 File-System Driver To Be Removed From The Linux Kernel</a>, Phoronix, 15. juli 2015 </li> <li id="cite_note-overview-101">^ <a href="#cite_ref-overview_101-0">a</a> <a href="#cite_ref-overview_101-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130606024601/http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html">«XFS Overview»</a>. Silicon Graphics International Corp. 2. juli 2013. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html">originalen</a> 6. juni 2013. Besøkt 2. juli 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=XFS+Overview&rft.date=2013-07-02&rft.genre=unknown&rft.pub=Silicon+Graphics+International+Corp&rft_id=http%3A%2F%2Foss.sgi.com%2Fprojects%2Fxfs%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130606024601/http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html">originalen</a> 6. juni 2013. Besøkt 21. april 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Foss.sgi.com%2Fprojects%2Fxfs%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-User_guide-102">^ <a href="#cite_ref-User_guide_102-0">a</a> <a href="#cite_ref-User_guide_102-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://xfs.org/docs/xfsdocs-xml-dev/XFS_User_Guide/tmp/en-US/html/ch01s02.html">1.2. A Brief History of XFS</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140714224038/http://xfs.org/docs/xfsdocs-xml-dev/XFS_User_Guide/tmp/en-US/html/ch01s02.html">Arkivert</a> 14. juli 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., XFS User Guide, A guide for XFS filesystem users and administrators, Edition 0, Silicon Graphics Inc., 2006 </li> <li id="cite_note-103"><a href="#cite_ref-103">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://wiki.archlinux.org/index.php/JFS">JFS</a>, wiki.archlinux.org, 30. august 2016 </li> <li id="cite_note-104"><a href="#cite_ref-104">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.elstel.org/OS2Warp/InstallUpdate.html">OS/2 Warp Installation and Update Manual</a>, IBM </li> <li id="cite_note-faq-105"><a href="#cite_ref-faq_105-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://jfs.sourceforge.net/project/pub/faq.txt">«A mini-FAQ for JFS»</a>. JFS for Linux project.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=A+mini-FAQ+for+JFS&rft.genre=unknown&rft.pub=JFS+for+Linux+project&rft_id=http%3A%2F%2Fjfs.sourceforge.net%2Fproject%2Fpub%2Ffaq.txt&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-JFS1vsJFS2-106"><a href="#cite_ref-JFS1vsJFS2_106-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://publib.boulder.ibm.com/infocenter/pseries/v5r3/topic/com.ibm.aix.baseadmn/doc/baseadmndita/fs_jfs_jfs2.htm">«Comparison of JFS1 and JFS2 on AIX»</a>. IBM.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Comparison+of+JFS1+and+JFS2+on+AIX&rft.genre=unknown&rft.pub=IBM&rft_id=http%3A%2F%2Fpublib.boulder.ibm.com%2Finfocenter%2Fpseries%2Fv5r3%2Ftopic%2Fcom.ibm.aix.baseadmn%2Fdoc%2Fbaseadmndita%2Ffs_jfs_jfs2.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-interview-107"><a href="#cite_ref-interview_107-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.osnews.com/story.php/69/Interview-With-the-People-Behind-JFS-ReiserFS-and-XFS">«Interview With the People Behind JFS, ReiserFS & XFS»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Interview+With+the+People+Behind+JFS%2C+ReiserFS+%26+XFS&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.osnews.com%2Fstory.php%2F69%2FInterview-With-the-People-Behind-JFS-ReiserFS-and-XFS&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-108"><a href="#cite_ref-108">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080309193205/http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html">«Incrementally restoring a mass storage device to a prior state»</a>. 22. mars 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html">originalen</a> 9. mars 2008. Besøkt 21. november 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Incrementally+restoring+a+mass+storage+device+to+a+prior+state&rft.date=2005-03-22&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.patentstorm.us%2Fpatents%2F6871271.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080309193205/http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html">originalen</a> 9. mars 2008. Besøkt 4. juni 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.patentstorm.us%2Fpatents%2F6871271.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-109"><a href="#cite_ref-109">^</a> <cite class="citation web">Donna Yobs (10. april 2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080309165600/http://mailman.eng.auburn.edu/pipermail/veritas-vx/2000-April/000163.html">«Post in the veritas-vx mailing list explaining the differences between JFS and OJFS»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://mailman.eng.auburn.edu/pipermail/veritas-vx/2000-April/000163.html">originalen</a> 9. mars 2008. Besøkt 21. november 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Donna+Yobs&rft.btitle=Post+in+the+veritas-vx+mailing+list+explaining+the+differences+between+JFS+and+OJFS&rft.date=2000-04-10&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fmailman.eng.auburn.edu%2Fpipermail%2Fveritas-vx%2F2000-April%2F000163.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-110"><a href="#cite_ref-110">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://cateee.net/lkddb/web-lkddb/VXFS_FS.html">CONFIG_VXFS_FS: FreeVxFS file system support (VERITAS VxFS™ compatible)</a>, Linux Kernel Driver Database, 2017 </li> <li id="cite_note-111"><a href="#cite_ref-111">^</a> <cite class="citation news">Michael Larabel (30. mars 2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Reiser4-Linux-4.5-Support">«Reiser4 Now Available For Linux 4.5 Kernel»</a>. Phoronix.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Reiser4+Now+Available+For+Linux+4.5+Kernel&rft.au=Michael+Larabel&rft.date=2016-03-30&rft.genre=article&rft.jtitle=Phoronix&rft_id=http%3A%2F%2Fphoronix.com%2Fscan.php%3Fpage%3Dnews_item%26px%3DReiser4-Linux-4.5-Support&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-not-in-linux-4.0-112"><a href="#cite_ref-not-in-linux-4.0_112-0">^</a> <cite class="citation web">Michael Larabel (23. februar 2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Linux-4.0-Missing-Features">«KDBUS & Other Features You Won't Find In The Linux 4.0 Kernel»</a>. Phoronix.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=KDBUS+%26+Other+Features+You+Won%27t+Find+In+The+Linux+4.0+Kernel&rft.au=Michael+Larabel&rft.date=2015-02-23&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Phoronix&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.phoronix.com%2Fscan.php%3Fpage%3Dnews_item%26px%3DLinux-4.0-Missing-Features&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-113"><a href="#cite_ref-113">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://blogs.oracle.com/bonwick/entry/zfs_the_last_word_in">ZFS: The Last Word in Filesystems</a>, Jeff Bonwick's blog, Oracle Corporation, 31. oktober 2005 </li> <li id="cite_note-arstechnica-114">^ <a href="#cite_ref-arstechnica_114-0">a</a> <a href="#cite_ref-arstechnica_114-1">b</a> Ryan Paul: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://arstechnica.com/information-technology/2010/06/uptake-of-native-linux-zfs-port-hampered-by-license-conflict/">Uptake of native Linux ZFS port hampered by license conflict</a>, arstechnica.com, 6. september 2009 </li> <li id="cite_note-115"><a href="#cite_ref-115">^</a> Dustin Kirkland: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://insights.ubuntu.com/2016/02/18/zfs-licensing-and-linux/">ZFS Licensing and Linux</a>, ubuntu.com, 18. februar 2016 </li> <li id="cite_note-ZFSonLinux-116">^ <a href="#cite_ref-ZFSonLinux_116-0">a</a> <a href="#cite_ref-ZFSonLinux_116-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://zfsonlinux.org/">ZFS On Linux</a>, Lawrence Livermore National Laboratory </li> <li id="cite_note-117"><a href="#cite_ref-117">^</a> Bryan Cantrill: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.slideshare.net/bcantrill/fork-yeah-the-rise-and-development-of-illumos">Fork Yeah! The rise and Development of Illumos</a>, slideshare.net, 8. desember 2011 </li> <li id="cite_note-118"><a href="#cite_ref-118">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://forums.theregister.co.uk/forum/1/2016/04/21/ubuntu_16_04_lts_launched/">Ubuntu 16.04 LTS arrives today complete with forbidden ZFS</a> på <a href="/wiki/The_Register" title="The Register">The Register</a> 21. april 2016) </li> <li id="cite_note-119"><a href="#cite_ref-119">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://arstechnica.com/gadgets/2016/02/zfs-filesystem-will-be-built-into-ubuntu-16-04-lts-by-default/">«ZFS filesystem will be built into Ubuntu 16.04 LTS by default»</a>. Ars Technica.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=ZFS+filesystem+will+be+built+into+Ubuntu+16.04+LTS+by+default&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Ars+Technica&rft_id=http%3A%2F%2Farstechnica.com%2Fgadgets%2F2016%2F02%2Fzfs-filesystem-will-be-built-into-ubuntu-16-04-lts-by-default%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-phoronix-Ubuntu16.04-ZFS-120"><a href="#cite_ref-phoronix-Ubuntu16.04-ZFS_120-0">^</a> <cite class="citation web">Larabel, Michael. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.phoronix.com/scan.php?page=article&item=ubuntu-xenial-zfs&num=1">«Taking ZFS For A Test Drive On Ubuntu 16.04 LTS»</a>. phoronix. Phoronix Media. Besøkt 25. april 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Taking+ZFS+For+A+Test+Drive+On+Ubuntu+16.04+LTS&rft.aufirst=Michael&rft.aulast=Larabel&rft.genre=unknown&rft.jtitle=phoronix&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.phoronix.com%2Fscan.php%3Fpage%3Darticle%26item%3Dubuntu-xenial-zfs%26num%3D1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-UbuntuMATE-ZFS-121"><a href="#cite_ref-UbuntuMATE-ZFS_121-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ubuntu-mate.community/t/how-to-install-ubuntu-mate-onto-single-sdd-with-zfs-as-main-fs/3535">«How to install ubuntu mate onto single sdd with zfs as main fs»</a>. Ubuntu MATE. ubuntu-mate.community. Besøkt 25. april 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=How+to+install+ubuntu+mate+onto+single+sdd+with+zfs+as+main+fs&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Ubuntu+MATE&rft_id=https%3A%2F%2Fubuntu-mate.community%2Ft%2Fhow-to-install-ubuntu-mate-onto-single-sdd-with-zfs-as-main-fs%2F3535&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-122"><a href="#cite_ref-122">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.reddit.com/r/linux/comments/32cu9w/zfs_vs_btrfs/">ZFS Vs. BTRFS</a>, reddit.com, 2015 </li> <li id="cite_note-Mathur-123">^ <a href="#cite_ref-Mathur_123-0">a</a> <a href="#cite_ref-Mathur_123-1">b</a> <cite class="citation web">Mathur, Avantika; Cao, MingMing; Bhattacharya, Suparna; Dilger, Andreas; Tomas, Alex; Vivier, Laurent (2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100706040230/http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf">«The new ext4 filesystem: current status and future plans»</a> (PDF). Proceedings of the Linux Symposium. Ottawa, ON, CA: Red Hat. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf">originalen</a> (PDF) 6. juli 2010. Besøkt 15. januar 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=The+new+ext4+filesystem%3A+current+status+and+future+plans&rft.au=Bhattacharya%2C+Suparna&rft.au=Cao%2C+MingMing&rft.au=Dilger%2C+Andreas&rft.au=Tomas%2C+Alex&rft.au=Vivier%2C+Laurent&rft.aufirst=Avantika&rft.aulast=Mathur&rft.date=2007&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Proceedings+of+the+Linux+Symposium&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxsymposium.org%2Farchives%2FOLS%2FReprints-2007%2Fmathur-Reprint.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100706040230/http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf">«Arkivert kopi»</a> (PDF). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf">originalen</a> (PDF) 6. juli 2010. Besøkt 18. mars 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxsymposium.org%2Farchives%2FOLS%2FReprints-2007%2Fmathur-Reprint.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-124"><a href="#cite_ref-124">^</a> <cite class="citation web">Hal Pomeranz (28. mars 2011). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170529010040/https://digital-forensics.sans.org/blog/2011/03/28/digital-forensics-understanding-ext4-part-3-extent-trees">«Understanding EXT4 (Part 3): Extent Trees»</a>. SANS Digital Forensics and Incident Response Blog. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://digital-forensics.sans.org/blog/2011/03/28/digital-forensics-understanding-ext4-part-3-extent-trees">originalen</a> 29. mai 2017. Besøkt 18. mars 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Understanding+EXT4+%28Part+3%29%3A+Extent+Trees&rft.au=Hal+Pomeranz&rft.date=2011-03-28&rft.genre=unknown&rft.jtitle=SANS+Digital+Forensics+and+Incident+Response+Blog&rft_id=https%3A%2F%2Fdigital-forensics.sans.org%2Fblog%2F2011%2F03%2F28%2Fdigital-forensics-understanding-ext4-part-3-extent-trees&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-125"><a href="#cite_ref-125">^</a> <a href="/wiki/Oracle_Corporation" class="mw-redirect" title="Oracle Corporation">Oracle Corporation</a>: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://streaming.oracle.com/ebn/podcasts/media/20209545_Oracle-Linux-7.mp4">Oracle Linux 7 with Q&A with Wim Coekaerts</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160818163705/http://streaming.oracle.com/ebn/podcasts/media/20209545_Oracle-Linux-7.mp4">Arkivert</a> 18. august 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., 2014 </li> <li id="cite_note-126"><a href="#cite_ref-126">^</a> Amanda McPherson: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-Linux">A Conversation with Chris Mason on BTRfs: the next generation file system for Linux</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160307071419/http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-Linux">Arkivert</a> 7. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <a href="/wiki/Linux_Foundation" title="Linux Foundation">Linux Foundation</a>, 22. juni 2009 </li> <li id="cite_note-127"><a href="#cite_ref-127">^</a> Valerie Henson: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://mirror.linux.org.au/pub/linux.conf.au/2008/Thu/mel8-262.ogg">Chunkfs: Fast file system check and repair</a>, 31. januar 2008 </li> <li id="cite_note-CM090622-128"><a href="#cite_ref-CM090622_128-0">^</a> <cite class="citation web">McPherson, Amanda (22. juni 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/68ektBKkv?url=http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-linux">«A Conversation with Chris Mason on BTRfs: the next generation file system for Linux»</a>. <a href="/wiki/Linux_Foundation" title="Linux Foundation">Linux Foundation</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-linux">originalen</a> 24. juni 2012. Besøkt 1. september 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Amanda&rft.aulast=McPherson&rft.btitle=A+Conversation+with+Chris+Mason+on+BTRfs%3A+the+next+generation+file+system+for+Linux&rft.date=2009-06-22&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Foundation&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxfoundation.org%2Fnews-media%2Fblogs%2Fbrowse%2F2009%2F06%2Fconversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-linux&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-129"><a href="#cite_ref-129">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php/SysadminGuide#Subvolumes">SysadminGuide</a>, wiki.kernel.org, 11. juni 2016 </li> <li id="cite_note-Kernel_2.6.29-130"><a href="#cite_ref-Kernel_2.6.29_130-0">^</a> Kernel Newbies: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kernelnewbies.org/Linux_2_6_29">Linux 2.6.29</a>, 23. mars 2009 </li> <li id="cite_note-Kernel_3.10-131"><a href="#cite_ref-Kernel_3.10_131-0">^</a> Kernel Newbies: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kernelnewbies.org/Linux_3.10">Linux 3.10</a>, 30. juni 2013 </li> <li id="cite_note-KN_3.0-132">^ <a href="#cite_ref-KN_3.0_132-0">a</a> <a href="#cite_ref-KN_3.0_132-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kernelnewbies.org/Linux_3.0#head-3e596e03408e1d32a7cc381d6f54e87feee22ee4">1.1. Btrfs: Automatic defragmentation, scrubbing, performance improvements</a>, Linux 3.0, kernelnewbies.org, 22. juli 2012 </li> <li id="cite_note-resizing-133"><a href="#cite_ref-resizing_133-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://docs.oracle.com/cd/E37670_01/E37355/html/ol_use_case2_btrfs.html">5.5 Resizing a Btrfs File System</a>, Oracle® Linux Administrator's Solutions Guide for Release 6, 2016 </li> <li id="cite_note-fsck-134"><a href="#cite_ref-fsck_134-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php/Btrfsck">Btrfsck</a>, wiki.kernel.org, 6. juli 2015 </li> <li id="cite_note-compression-135"><a href="#cite_ref-compression_135-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php/Compression">Compression</a>, wiki.kernel.org, 15. juli 2015 </li> <li id="cite_note-inode-136"><a href="#cite_ref-inode_136-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://git.kernel.org/cgit/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/commit/?id=63541927c8d11d2686778b1e8ec71c14b4fd53e4">Btrfs: add support for inode properties</a>, git.kernel.org, 7. januar 2014 </li> <li id="cite_note-btrfs_changelog-137"><a href="#cite_ref-btrfs_changelog_137-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php?title=Changelog#Seed_Device_support">Changelog</a>, wiki.kernel.org, 5. oktober 2016 </li> <li id="cite_note-138"><a href="#cite_ref-138">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.suse.com/documentation/sles11/stor_admin/data/sec_filesystems_lfs.html">Large File Support in Linux</a>, SUSE Storage Administration Guide, 14. mars 2016 </li> <li id="cite_note-Btrfsdesign-139"><a href="#cite_ref-Btrfsdesign_139-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php/Btrfs_design">Btrfs design</a>, wiki.kernel-org, 11. januar 2015 </li> <li id="cite_note-hiroo-140">^ <a href="#cite_ref-hiroo_140-0">a</a> <a href="#cite_ref-hiroo_140-1">b</a> <cite class="citation web">Yamagata, Hiroo (3. august 1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070210224351/http://hotwired.goo.ne.jp/matrix/9709/5_linus.html">«The Pragmatist of Free Software»</a>. <a href="/w/index.php?title=HotWired&action=edit&redlink=1" class="new" title="HotWired (ikke skrevet ennå)">HotWired</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://hotwired.goo.ne.jp/matrix/9709/5_linus.html">originalen</a> 10. februar 2007. Besøkt 21. februar 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Hiroo&rft.aulast=Yamagata&rft.btitle=The+Pragmatist+of+Free+Software&rft.date=1997-08-03&rft.genre=unknown&rft.pub=HotWired&rft_id=http%3A%2F%2Fhotwired.goo.ne.jp%2Fmatrix%2F9709%2F5_linus.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070414171228/http://hotwired.goo.ne.jp/matrix/9709/5_linus.html">«Arkivert kopi»</a>. Archived from the original on 14. april 2007. Besøkt 21. april 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fhotwired.goo.ne.jp%2Fmatrix%2F9709%2F5_linus.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>) </li> <li id="cite_note-Relnotes-0.12-141"><a href="#cite_ref-Relnotes-0.12_141-0">^</a> <cite class="citation web">Torvalds, Linus. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.kernel.org/pub/linux/kernel/Historic/old-versions/RELNOTES-0.12">«Release Notes for Linux v0.12»</a>. The Linux Kernel Archives. Besøkt 21. februar 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Linus&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=Release+Notes+for+Linux+v0.12&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Linux+Kernel+Archives&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.kernel.org%2Fpub%2Flinux%2Fkernel%2FHistoric%2Fold-versions%2FRELNOTES-0.12&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-COPYING-142"><a href="#cite_ref-COPYING_142-0">^</a> <cite class="citation web">Martens, China (28. juli 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.infoworld.com/article/2655630">«Linux creator Torvalds still no fan of GPLv3»</a>. <a href="/wiki/InfoWorld" title="InfoWorld">InfoWorld</a>. <a href="/wiki/International_Data_Group" title="International Data Group">IDG</a>. Besøkt 15. februar 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Linux+creator+Torvalds+still+no+fan+of+GPLv3&rft.aufirst=China&rft.aulast=Martens&rft.date=2006-07-28&rft.genre=unknown&rft.jtitle=InfoWorld&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.infoworld.com%2Farticle%2F2655630&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-143"><a href="#cite_ref-143">^</a> <cite class="citation web">Corbet, Jonathan (31. januar 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/169797/">«GPLv3 and the kernel»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Besøkt 21. februar 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Jonathan&rft.aulast=Corbet&rft.btitle=GPLv3+and+the+kernel&rft.date=2006-01-31&rft.genre=unknown&rft.pub=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F169797%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-144"><a href="#cite_ref-144">^</a> <cite class="citation web">Torvalds, Linus (8. september 2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lkml.iu.edu/hypermail/linux/kernel/0009.1/0096.html">«Linux-2.4.0-test8»</a>. Besøkt 21. februar 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Linus&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=Linux-2.4.0-test8&rft.date=2000-09-08&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flkml.iu.edu%2Fhypermail%2Flinux%2Fkernel%2F0009.1%2F0096.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-145"><a href="#cite_ref-145">^</a> <cite class="citation web">Cox, Alan (20. januar 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/169831/">«Re: GPL V3 and Linux»</a>. Besøkt 21. februar 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Alan&rft.aulast=Cox&rft.btitle=Re%3A+GPL+V3+and+Linux&rft.date=2006-01-20&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F169831%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-146"><a href="#cite_ref-146">^</a> <cite class="citation web">Shankland, Stephen (25. september 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.com/Top+Linux+programmers+pan+GPL+3/2100-7344_3-6119372.html">«Top Linux programmers pan GPL 3»</a>. <a href="/w/index.php?title=News.com&action=edit&redlink=1" class="new" title="News.com (ikke skrevet ennå)">News.com</a>. <a href="/wiki/CNET" title="CNET">CNET</a>. Besøkt 21. februar 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Top+Linux+programmers+pan+GPL+3&rft.aufirst=Stephen&rft.aulast=Shankland&rft.date=2006-09-25&rft.genre=unknown&rft.jtitle=News.com&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.com%2FTop%2BLinux%2Bprogrammers%2Bpan%2BGPL%2B3%2F2100-7344_3-6119372.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-kerneldevelopers2006-147">^ <a href="#cite_ref-kerneldevelopers2006_147-0">a</a> <a href="#cite_ref-kerneldevelopers2006_147-1">b</a> <cite class="citation web">James E.J. Bottomley, Mauro Carvalho Chehab, Thomas Gleixner, Christoph Hellwig, Dave Jones, Greg Kroah-Hartman, Tony Luck, Andrew Morton, Trond Myklebust, David Woodhouse (15. september 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/200422/">«Kernel developers' position on GPLv3: The Dangers and Problems with GPLv3»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Besøkt 11. mars 2015. «The current version (Discussion Draft 2) of GPLv3 on first reading fails the necessity test of section 1 on the grounds that there's no substantial and identified problem with GPLv2 that it is trying to solve. However, a deeper reading reveals several other problems with the current FSF draft: 5.1 DRM Clauses [...] 5.2 Additional Restrictions Clause [...] 5.3 Patents Provisions [...] since the FSF is proposing to shift all of its projects to GPLv3 and apply pressure to every other GPL licensed project to move, we foresee the release of GPLv3 portends the Balkanisation of the entire Open Source Universe upon which we rely.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=James+E.J.+Bottomley%2C+Mauro+Carvalho+Chehab%2C+Thomas+Gleixner%2C+Christoph+Hellwig%2C+Dave+Jones%2C+Greg+Kroah-Hartman%2C+Tony+Luck%2C+Andrew+Morton%2C+Trond+Myklebust%2C+David+Woodhouse&rft.btitle=Kernel+developers%27+position+on+GPLv3%3A+The+Dangers+and+Problems+with+GPLv3&rft.date=2006-09-15&rft.genre=unknown&rft.pub=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F200422%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-148"><a href="#cite_ref-148">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.youtube.com/watch?v=PaKIZ7gJlRU">Linus Torvalds says GPL v3 violates everything that GPLv2 stood for</a> <a href="/wiki/Debconf" title="Debconf">Debconf</a> 2014, <a href="/wiki/Portland,_Oregon" class="mw-redirect" title="Portland, Oregon">Portland, Oregon</a> (accessed 11 March 2015) </li> <li id="cite_note-149"><a href="#cite_ref-149">^</a> <cite class="citation web">Clark, Rob; Semwal, Sumit (1. november 2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://elinux.org/images/a/a8/DMA_Buffer_Sharing-_An_Introduction.pdf">«DMA Buffer Sharing Framework: An Introduction»</a> (PDF). Embedded Linux Conference. Besøkt 2. august 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Semwal%2C+Sumit&rft.aufirst=Rob&rft.aulast=Clark&rft.btitle=DMA+Buffer+Sharing+Framework%3A+An+Introduction&rft.date=2012-11-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Embedded+Linux+Conference&rft_id=http%3A%2F%2Felinux.org%2Fimages%2Fa%2Fa8%2FDMA_Buffer_Sharing-_An_Introduction.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-150"><a href="#cite_ref-150">^</a> <cite class="citation web">Cox, Alan (10. oktober 2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lists.freedesktop.org/archives/dri-devel/2012-October/028846.html">«[PATCH] dma-buf: Use EXPORT_SYMBOL»</a>. Besøkt 3. september 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Alan&rft.aulast=Cox&rft.btitle=%5BPATCH%5D+dma-buf%3A+Use+EXPORT_SYMBOL&rft.date=2012-10-10&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flists.freedesktop.org%2Farchives%2Fdri-devel%2F2012-October%2F028846.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-151"><a href="#cite_ref-151">^</a> <cite class="citation web">Torvalds, Linus (10. desember 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lkml.org/lkml/2003/12/10/123">«RE: Linux GPL and binary module exception clause?»</a>. Besøkt 31. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Linus&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=RE%3A+Linux+GPL+and+binary+module+exception+clause%3F&rft.date=2003-12-10&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Flkml.org%2Flkml%2F2003%2F12%2F10%2F123&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-152"><a href="#cite_ref-152">^</a> <cite class="citation web">Torvalds, Linus (3. desember 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lkml.iu.edu/hypermail/linux/kernel/0312.0/0670.html">«Re: Linux GPL and binary module exception clause?»</a>. Besøkt 12. november 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Linus&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=Re%3A+Linux+GPL+and+binary+module+exception+clause%3F&rft.date=2003-12-03&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flkml.iu.edu%2Fhypermail%2Flinux%2Fkernel%2F0312.0%2F0670.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-firmware-153"><a href="#cite_ref-firmware_153-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20130113003817/http://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/stable/linux-stable.git;a=blob;f=firmware/WHENCE;hb=HEAD">«kernel/git/stable/linux-stable.git»</a>. git.kernel.org. 16. oktober 2002. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/stable/linux-stable.git;a=blob;f=firmware/WHENCE;hb=HEAD">originalen</a> 13. januar 2013. Besøkt 21. august 2012. «path: root/firmware/WHENCE»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=kernel%2Fgit%2Fstable%2Flinux-stable.git&rft.date=2002-10-16&rft.genre=unknown&rft.pub=git.kernel.org&rft_id=https%3A%2F%2Fgit.kernel.org%2F%3Fp%3Dlinux%2Fkernel%2Fgit%2Fstable%2Flinux-stable.git%3Ba%3Dblob%3Bf%3Dfirmware%2FWHENCE%3Bhb%3DHEAD&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Blobs-154"><a href="#cite_ref-Blobs_154-0">^</a> <cite class="citation web">Stallman, Richard (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.gnu.org/philosophy/linux-gnu-freedom.html">«Linux, GNU, and freedom»</a>. <a href="/wiki/Free_Software_Foundation" title="Free Software Foundation">Free Software Foundation</a>. Besøkt 21. februar 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Richard&rft.aulast=Stallman&rft.btitle=Linux%2C+GNU%2C+and+freedom&rft.date=2002&rft.genre=unknown&rft.pub=Free+Software+Foundation&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.gnu.org%2Fphilosophy%2Flinux-gnu-freedom.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-155"><a href="#cite_ref-155">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fsfla.org/ikiwiki/selibre/linux-libre/">«::[FSFLA]:: GNU Linux-libre project»</a>. fsfla.org.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=%3A%3A%5BFSFLA%5D%3A%3A+GNU+Linux-libre+project&rft.genre=unknown&rft.jtitle=fsfla.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fsfla.org%2Fikiwiki%2Fselibre%2Flinux-libre%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-156"><a href="#cite_ref-156">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://debian.org/News/2010/20101215">«Debian 6.0 "Squeeze" to be released with completely free Linux Kernel»</a>. <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a>. 15. desember 2010. Besøkt 8. januar 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Debian+6.0+%22Squeeze%22+to+be+released+with+completely+free+Linux+Kernel&rft.date=2010-12-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Debian&rft_id=http%3A%2F%2Fdebian.org%2FNews%2F2010%2F20101215&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-157"><a href="#cite_ref-157">^</a> <cite class="citation web">Hughes, Phil (1. august 1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/article/2425/">«Linux Trademark Dispute»</a>. <a href="/wiki/Linux_Journal" title="Linux Journal">Linux Journal</a>. Belltown Media, Inc. Besøkt 8. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Linux+Trademark+Dispute&rft.aufirst=Phil&rft.aulast=Hughes&rft.date=1997-08-01&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Linux+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxjournal.com%2Farticle%2F2425%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-158"><a href="#cite_ref-158">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/files/linuxjournal.com/linuxjournal/articles/026/2680/2680s1.html">New Products</a> <a href="/wiki/Linux_Journal" title="Linux Journal">Linux Journal</a> </li> <li id="cite_note-Who's_Who_at_Linux_International-159"><a href="#cite_ref-Who's_Who_at_Linux_International_159-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20051201022055/http://www.li.org/who/index.php">«Who's Who at Linux International»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.li.org/who/index.php">originalen</a> 1. desember 2005. Besøkt 5. juni 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Who%27s+Who+at+Linux+International&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.li.org%2Fwho%2Findex.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20051201022055/http://www.li.org/who/index.php">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.li.org/who/index.php">originalen</a> 1. desember 2005. Besøkt 4. august 2021.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.li.org%2Fwho%2Findex.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Linux_International-160"><a href="#cite_ref-Linux_International_160-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150804013629/http://www.li.org/">«Linux International»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.li.org/">originalen</a> 4. august 2015. Besøkt 28. februar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Linux+International&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.li.org%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-162"><a href="#cite_ref-162">^</a> <cite class="citation web">Hughes, Phil (1. mars 1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/article/2098">«Action Taken on Linux Trademark»</a>. <a href="/wiki/Linux_Journal" title="Linux Journal">Linux Journal</a>. Belltown Media, Inc. Besøkt 8. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Action+Taken+on+Linux+Trademark&rft.aufirst=Phil&rft.aulast=Hughes&rft.date=1997-03-01&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Linux+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxjournal.com%2Farticle%2F2098&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-163"><a href="#cite_ref-163">^</a> <cite class="citation web">Gisselberg, Tonya (2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110711095344/http://www.gisselberglawfirm.com/downloads/linux.pdf">«The Trademark History of Linux, the Operating System»</a> (PDF). Gisselberg Law Firm, Inc. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gisselberglawfirm.com/downloads/linux.pdf">originalen</a> (PDF) 11. juli 2011. Besøkt 8. desember 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Tonya&rft.aulast=Gisselberg&rft.btitle=The+Trademark+History+of+Linux%2C+the+Operating+System&rft.date=2010&rft.genre=unknown&rft.pub=Gisselberg+Law+Firm%2C+Inc.&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gisselberglawfirm.com%2Fdownloads%2Flinux.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-164"><a href="#cite_ref-164">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://sco.tuxrocks.com/Docs/RH/Doc-1.pdf">Red Hat Inc. v. SCO Group, Inc.</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20040611055042/http://sco.tuxrocks.com/Docs/RH/Doc-1.pdf">Arkivert</a> 11. juni 2004 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., The United States District Court for the District of Delaware </li> <li id="cite_note-ibm1132-165"><a href="#cite_ref-ibm1132_165-0">^</a> David Nuffer (2014-12-15), <a rel="nofollow" class="external text" href="http://groklaw.net/pdf4/IBM-1132.pdf">Memorandum Decision and Order granting in part and denying in part IBM's motion for partial summary judgment on the basis of the Novell judgment</a>, <a rel="nofollow" class="external free" href="http://groklaw.net/pdf4/IBM-1132.pdf">http://groklaw.net/pdf4/IBM-1132.pdf</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Memorandum+Decision+and+Order+granting+in+part+and+denying+in+part+IBM%27s+motion+for+partial+summary+judgment+on+the+basis+of+the+%27%27Novell%27%27+judgment&rft.aulast=David+Nuffer&rft.au=David+Nuffer&rft.date=2014-12-15&rft_id=http%3A%2F%2Fgroklaw.net%2Fpdf4%2FIBM-1132.pdf&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Linuxkjernen">  </li> <li id="cite_note-groklaw-166">^ <a href="#cite_ref-groklaw_166-0">a</a> <a href="#cite_ref-groklaw_166-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.groklaw.net/staticpages/index.php?page=20031016162215566">«Groklaw - SCO v. IBM Timeline»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Groklaw+-+SCO+v.+IBM+Timeline&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.groklaw.net%2Fstaticpages%2Findex.php%3Fpage%3D20031016162215566&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-167"><a href="#cite_ref-167">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190126061200/https://sco-vs-ibm.org/review/acrobat/180216.pdf">«JOINT STATUS REPORT, Case 2:03-cv-00294-DN, Document 1179»</a> (PDF). IN THE UNITED STATES DISTRICT COURT FOR THE DISTRICT OF UTAH, CENTRAL DIVISION. 16. februar 2018. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://sco-vs-ibm.org/review/acrobat/180216.pdf">originalen</a> (PDF) 26. januar 2019. Besøkt 25. januar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=JOINT+STATUS+REPORT%2C+Case+2%3A03-cv-00294-DN%2C+Document+1179&rft.date=2018-02-16&rft.genre=unknown&rft.place=IN+THE+UNITED+STATES+DISTRICT+COURT+FOR+THE+DISTRICT+OF+UTAH%2C+CENTRAL+DIVISION&rft_id=https%3A%2F%2Fsco-vs-ibm.org%2Freview%2Facrobat%2F180216.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-168"><a href="#cite_ref-168">^</a> <cite class="citation web">Jones, Pamela (8. mars 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110807034144/http://www.groklaw.net/articlebasic.php?story=20070308014847709">«Report from the Courthouse March 7 - Part 1 (IBM's Motion for DJ on 10th CC)»</a>. <a href="/wiki/Groklaw" title="Groklaw">Groklaw</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.groklaw.net/articlebasic.php?story=20070308014847709">originalen</a> 7. august 2011. Besøkt 24. mars 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Pamela&rft.aulast=Jones&rft.btitle=Report+from+the+Courthouse+March+7+-+Part+1+%28IBM%27s+Motion+for+DJ+on+10th+CC%29&rft.date=2007-03-08&rft.genre=unknown&rft.pub=Groklaw&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.groklaw.net%2Farticlebasic.php%3Fstory%3D20070308014847709&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-169"><a href="#cite_ref-169">^</a> <cite class="citation web">Jones, Pamela (10. august 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20070810165237718">«Court Rules: Novell owns the UNIX and UnixWare copyrights! Novell has right to waive!»</a>. <a href="/wiki/Groklaw" title="Groklaw">Groklaw</a>. Besøkt 12. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Pamela&rft.aulast=Jones&rft.btitle=Court+Rules%3A+Novell+owns+the+UNIX+and+UnixWare+copyrights%21+Novell+has+right+to+waive%21&rft.date=2007-08-10&rft.genre=unknown&rft.pub=Groklaw&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.groklaw.net%2Farticle.php%3Fstory%3D20070810165237718&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-170"><a href="#cite_ref-170">^</a> <cite class="citation web">Ryan, Justin (26. august 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/content/sco-will-try-again">«SCO Will Try Again»</a>. <a href="/wiki/Linux_Journal" title="Linux Journal">Linux Journal</a>. Belltown Media, Inc. Besøkt 30. august 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=SCO+Will+Try+Again&rft.aufirst=Justin&rft.aulast=Ryan&rft.date=2009-08-26&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Linux+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxjournal.com%2Fcontent%2Fsco-will-try-again&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-171"><a href="#cite_ref-171">^</a> <cite class="citation web">Harvey, Tom (30. mars 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sltrib.com/news/ci_14786202">«Jury says Novell owns Unix copyrights»</a>. <a href="/w/index.php?title=The_Salt_Lake_Tribune&action=edit&redlink=1" class="new" title="The Salt Lake Tribune (ikke skrevet ennå)">The Salt Lake Tribune</a>. <a href="/w/index.php?title=MediaNews_Group&action=edit&redlink=1" class="new" title="MediaNews Group (ikke skrevet ennå)">MediaNews Group</a>. Besøkt 30. mars 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Jury+says+Novell+owns+Unix+copyrights&rft.aufirst=Tom&rft.aulast=Harvey&rft.date=2010-03-30&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Salt+Lake+Tribune&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sltrib.com%2Fnews%2Fci_14786202&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-172"><a href="#cite_ref-172">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20031222174158852">Linus' First Analysis of the Files</a>, <a href="/wiki/Groklaw" title="Groklaw">Groklaw</a>, 22.desember 2003 </li> <li id="cite_note-173"><a href="#cite_ref-173">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070704041003/http://www.computerworld.com/softwaretopics/os/linux/story/0,10801,81695,00.html">«Analysts to SCO: No thanks to code review offer»</a>. Computerworld. 30. mai 2003. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.computerworld.com/softwaretopics/os/linux/story/0,10801,81695,00.html">originalen</a> 4. juli 2007. Besøkt 20. august 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Analysts+to+SCO%3A+No+thanks+to+code+review+offer&rft.date=2003-05-30&rft.genre=unknown&rft.pub=Computerworld&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.computerworld.com%2Fsoftwaretopics%2Fos%2Flinux%2Fstory%2F0%2C10801%2C81695%2C00.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-174"><a href="#cite_ref-174">^</a> <cite class="citation book">Raymond, Eric (3. oktober 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.catb.org/~esr/writings/taoup/html/ch02s01.html#id2879627">The Art of UNIX Programming</a>. Addison-Wesley Professional. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-13-142901-7" title="Spesial:Bokkilder/978-0-13-142901-7">978-0-13-142901-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Eric&rft.aulast=Raymond&rft.btitle=The+Art+of+UNIX+Programming&rft.date=2003-10-03&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-13-142901-7&rft.pub=Addison-Wesley+Professional&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.catb.org%2F~esr%2Fwritings%2Ftaoup%2Fhtml%2Fch02s01.html%23id2879627&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Corbet2012_9-175">^ <a href="#cite_ref-Corbet2012_9_175-0">a</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_9_175-1">b</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_9_175-2">c</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_9_175-3">d</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_9_175-4">e</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_9_175-5">f</a> <a href="#Corbet2012">Corbet 2012</a>, side 9 </li> <li id="cite_note-Foster-176">^ <a href="#cite_ref-Foster_176-0">a</a> <a href="#cite_ref-Foster_176-1">b</a> <a href="#cite_ref-Foster_176-2">c</a> Dawn Foster: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://thenewstack.io/contributes-linux-kernel/">Who Contributes to the Linux Kernel</a>, The New Stack, 18. januar 2017 </li> <li id="cite_note-Corbet2012_10-177">^ <a href="#cite_ref-Corbet2012_10_177-0">a</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_10_177-1">b</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_10_177-2">c</a> <a href="#cite_ref-Corbet2012_10_177-3">d</a> <a href="#Corbet2012">Corbet 2012</a>, side 10 </li> <li id="cite_note-178"><a href="#cite_ref-178">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://cateee.net/lkddb/web-lkddb/DELL_LAPTOP.html">CONFIG_DELL_LAPTOP: Dell Laptop Extras</a>, Linux Kernel Driver Database, 2017 </li> <li id="cite_note-179"><a href="#cite_ref-179">^</a> Libby Clark: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.linux.com/blog/top-10-developers-and-companies-contributing-linux-kernel-2015-2016">The Top 10 Developers and Companies Contributing to the Linux Kernel in 2015–2016</a>, Linux.com, 22. august 2016 </li> <li id="cite_note-:0-180">^ <a href="#cite_ref-:0_180-0">a</a> <a href="#cite_ref-:0_180-1">b</a> <cite class="citation news">Marti, Don. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.computerworlduk.com/applications/are-top-linux-developers-losing-the-will-to-code-604/">«Are top Linux developers losing the will to code?»</a>. ComputerworldUK (på engelsk).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Are+top+Linux+developers+losing+the+will+to+code%3F&rft.aufirst=Don&rft.aulast=Marti&rft.genre=article&rft.jtitle=ComputerworldUK&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.computerworlduk.com%2Fapplications%2Fare-top-linux-developers-losing-the-will-to-code-604%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-181"><a href="#cite_ref-181">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160822224924/http://go.linuxfoundation.org/linux-kernel-development-report-2016">«2016 Linux Kernel Development Report»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://go.linuxfoundation.org/linux-kernel-development-report-2016">originalen</a> 22. august 2016. Besøkt 9. juni 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=2016+Linux+Kernel+Development+Report&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fgo.linuxfoundation.org%2Flinux-kernel-development-report-2016&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-182"><a href="#cite_ref-182">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprg.uniroma2.it/kernelhacking2008/lectures/lkhc08-01b.pdf">«Linux Evolution»</a> (PDF). 26. mars 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Linux+Evolution&rft.date=2008-03-26&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprg.uniroma2.it%2Fkernelhacking2008%2Flectures%2Flkhc08-01b.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-183"><a href="#cite_ref-183">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cs.huji.ac.il/~feit/papers/LinuxDev12JSS.pdf">«Perpetual Development: A Model of the Linux Kernel Life Cycle»</a> (PDF). 25. oktober 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Perpetual+Development%3A+A+Model+of+the+Linux+Kernel+Life+Cycle&rft.date=2011-10-25&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cs.huji.ac.il%2F~feit%2Fpapers%2FLinuxDev12JSS.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-184"><a href="#cite_ref-184">^</a> <cite class="citation web">Kroah-Hartman, Greg (12. februar 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lkml.iu.edu/hypermail/linux/kernel/0802.1/2159.html">«Re: Announce: Linux-next (Or Andrew's dream :-))»</a>. Besøkt 30. januar 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Greg&rft.aulast=Kroah-Hartman&rft.btitle=Re%3A+Announce%3A+Linux-next+%28Or+Andrew%27s+dream+%3A-%29%29&rft.date=2008-02-12&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flkml.iu.edu%2Fhypermail%2Flinux%2Fkernel%2F0802.1%2F2159.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-185"><a href="#cite_ref-185">^</a> <cite class="citation web">Wheeler, David A. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110820092909/http://www.dwheeler.com/essays/linux-kernel-cost.html">«Linux Kernel 2.6: It's Worth More!»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dwheeler.com/essays/linux-kernel-cost.html">originalen</a> 20. august 2011. Besøkt 11. juni 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=David+A.&rft.aulast=Wheeler&rft.btitle=Linux+Kernel+2.6%3A+It%27s+Worth+More%21&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dwheeler.com%2Fessays%2Flinux-kernel-cost.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-186"><a href="#cite_ref-186">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://ec.europa.eu/enterprise/sectors/ict/files/2006-11-20-flossimpact_en.pdf">«Economic impact of FLOSS on innovation and competitiveness of the EU ICT sector»</a> (PDF) (Table 3 on page 50).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Economic+impact+of+FLOSS+on+innovation+and+competitiveness+of+the+EU+ICT+sector&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fec.europa.eu%2Fenterprise%2Fsectors%2Fict%2Ffiles%2F2006-11-20-flossimpact_en.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-estimating_size-187"><a href="#cite_ref-estimating_size_187-0">^</a> (en) <cite class="citation web">David A. Wheeler (29. juli 2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200428111826/https://dwheeler.com/sloc/redhat71-v1/redhat71sloc.html">«More Than a Gigabuck: Estimating GNU/Linux's Size»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dwheeler.com/sloc/redhat71-v1/redhat71sloc.html">originalen</a> 28. april 2020. Besøkt 11. mai 2006.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=David+A.+Wheeler&rft.btitle=More+Than+a+Gigabuck%3A+Estimating+GNU%2FLinux%27s+Size&rft.date=2002-07-29&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dwheeler.com%2Fsloc%2Fredhat71-v1%2Fredhat71sloc.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-188"><a href="#cite_ref-188">^</a> (en) <cite class="citation web">Jesús M. González-Barahona (3. januar 2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080503001817/http://people.debian.org/~jgb/debian-counting/counting-potatoes/">«Counting potatoes: The size of Debian 2.2»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://people.debian.org/~jgb/debian-counting/counting-potatoes/">originalen</a> 3. mai 2008. Besøkt 11. mai 2006.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Jes%C3%BAs+M.+Gonz%C3%A1lez-Barahona&rft.btitle=Counting+potatoes%3A+The+size+of+Debian+2.2&rft.date=2002-01-03&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fpeople.debian.org%2F~jgb%2Fdebian-counting%2Fcounting-potatoes%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-189"><a href="#cite_ref-189">^</a> (en) <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060115140056/http://libresoft.dat.escet.urjc.es/debian-counting/sarge/index.php?menu=Statistics">«SLOCCount Web for Debian Sarge»</a>. Libre Software. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://libresoft.dat.escet.urjc.es/debian-counting/sarge/index.php?menu=Statistics">originalen</a> 15. januar 2006. Besøkt 16. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=SLOCCount+Web+for+Debian+Sarge&rft.genre=unknown&rft.pub=Libre+Software&rft_id=http%3A%2F%2Flibresoft.dat.escet.urjc.es%2Fdebian-counting%2Fsarge%2Findex.php%3Fmenu%3DStatistics&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-190"><a href="#cite_ref-190">^</a> (en) <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110527195700/https://penta.debconf.org/~joerg/attachments/32-measuring_etch_slides.odp">«Measuring Etch»</a>. debconf.org. 17. juni 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://penta.debconf.org/~joerg/attachments/32-measuring_etch_slides.odp">originalen</a> (ODF) 27. mai 2011. Besøkt 16. juli 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Measuring+Etch&rft.date=2007-06-17&rft.genre=unknown&rft.pub=debconf.org&rft_id=https%3A%2F%2Fpenta.debconf.org%2F~joerg%2Fattachments%2F32-measuring_etch_slides.odp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-191"><a href="#cite_ref-191">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.openhub.net/p/debian/estimated_cost">«Estimated Cost»</a>. Black Duck <a href="/wiki/Open_Hub" title="Open Hub">Open Hub</a>. Besøkt 6. januar 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Estimated+Cost&rft.genre=unknown&rft.pub=Black+Duck+Open+Hub&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.openhub.net%2Fp%2Fdebian%2Festimated_cost&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-192"><a href="#cite_ref-192">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://packages.debian.org/stable/ohcount">«Package: ohcount (3.0.0-8 and others)»</a>. Debian. Besøkt 6. januar 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Package%3A+ohcount+%283.0.0-8+and+others%29&rft.genre=unknown&rft.pub=Debian&rft_id=https%3A%2F%2Fpackages.debian.org%2Fstable%2Fohcount&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-193"><a href="#cite_ref-193">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100711025812/http://www.linuxfoundation.org/publications/estimatinglinux.pdf">«Estimating Total Development Cost Of a Linux Distribution»</a> (PDF) (Table on page 6). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxfoundation.org/publications/estimatinglinux.pdf">originalen</a> (PDF) 11. juli 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Estimating+Total+Development+Cost+Of+a+Linux+Distribution&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxfoundation.org%2Fpublications%2Festimatinglinux.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100711025812/http://www.linuxfoundation.org/publications/estimatinglinux.pdf">«Arkivert kopi»</a> (PDF). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxfoundation.org/publications/estimatinglinux.pdf">originalen</a> (PDF) 11. juli 2010. Besøkt 11. juni 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxfoundation.org%2Fpublications%2Festimatinglinux.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-194"><a href="#cite_ref-194">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://linux.slashdot.org/story/10/02/24/155214/The-Billion-Dollar-Kernel">«The Billion Dollar Kernel»</a>. Linux.slashdot.org. 24. februar 2010. Besøkt 12. november 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=The+Billion+Dollar+Kernel&rft.date=2010-02-24&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux.slashdot.org&rft_id=http%3A%2F%2Flinux.slashdot.org%2Fstory%2F10%2F02%2F24%2F155214%2FThe-Billion-Dollar-Kernel&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-195"><a href="#cite_ref-195">^</a> <cite class="citation web">Wheeler, David. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110820092909/http://www.dwheeler.com/essays/linux-kernel-cost.html">«The Linux Kernel: It's Worth More!»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dwheeler.com/essays/linux-kernel-cost.html">originalen</a> 20. august 2011. Besøkt 17. september 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=David&rft.aulast=Wheeler&rft.btitle=The+Linux+Kernel%3A+It%27s+Worth+More%21&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dwheeler.com%2Fessays%2Flinux-kernel-cost.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-196"><a href="#cite_ref-196">^</a> <cite class="citation web">Jeremy (4. august 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120724093633/kerneltrap.org/node/6930">«Linux: 2.6.16.y Lives On»</a>. KernelTrap. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kerneltrap.org/node/6930">originalen</a> 14. september 2010. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Jeremy&rft.btitle=Linux%3A+2.6.16.y+Lives+On&rft.date=2006-08-04&rft.genre=unknown&rft.pub=KernelTrap&rft_id=http%3A%2F%2Fkerneltrap.org%2Fnode%2F6930&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-2.6.16-longterm-197"><a href="#cite_ref-2.6.16-longterm_197-0">^</a> <cite class="citation web">Kroah-Hartman, Greg (3. august 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lkml.iu.edu/hypermail/linux/kernel/0608.0/1111.html">«Adrian Bunk is now taking over the 2.6.16-stable branch»</a>. Besøkt 21. februar 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Greg&rft.aulast=Kroah-Hartman&rft.btitle=Adrian+Bunk+is+now+taking+over+the+2.6.16-stable+branch&rft.date=2006-08-03&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flkml.iu.edu%2Fhypermail%2Flinux%2Fkernel%2F0608.0%2F1111.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-198"><a href="#cite_ref-198">^</a> <cite class="citation web">Jeremy (23. mars 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120709101718/kerneltrap.org/node/6386">«Linux: Maintaining A 2.6.16.y Tree»</a>. KernelTrap. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kerneltrap.org/node/6386">originalen</a> 20. juni 2010. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Jeremy&rft.btitle=Linux%3A+Maintaining+A+2.6.16.y+Tree&rft.date=2006-03-23&rft.genre=unknown&rft.pub=KernelTrap&rft_id=http%3A%2F%2Fkerneltrap.org%2Fnode%2F6386&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-199"><a href="#cite_ref-199">^</a> <cite class="citation web">Bunk, Adrian (11. oktober 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://marc.info/?l=linux-kernel&m=122375909403298&w=2">«Linux 2.6.27 will be a longtime supported kernel»</a>. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Adrian&rft.aulast=Bunk&rft.btitle=Linux+2.6.27+will+be+a+longtime+supported+kernel&rft.date=2008-10-11&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fmarc.info%2F%3Fl%3Dlinux-kernel%26m%3D122375909403298%26w%3D2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-200"><a href="#cite_ref-200">^</a> <cite class="citation web">Kroah-Hartman, Greg (8. september 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://marc.info/?l=linux-kernel&m=125245118518458">«Re: 2.6.27 maintenance plans after 2.6.32 is released»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Greg&rft.aulast=Kroah-Hartman&rft.btitle=Re%3A+2.6.27+maintenance+plans+after+2.6.32+is+released&rft.date=2009-09-08&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fmarc.info%2F%3Fl%3Dlinux-kernel%26m%3D125245118518458&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-201"><a href="#cite_ref-201">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080127062120/http://kerneltrap.org/Linux/2.6.23-rc6-mm1_This_Just_Isnt_Working_Any_More">«This Just Isn't Working Any More»</a>. kerneltrap.org. 18. september 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kerneltrap.org/Linux/2.6.23-rc6-mm1_This_Just_Isnt_Working_Any_More">originalen</a> 27. januar 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=This+Just+Isn%27t+Working+Any+More&rft.date=2007-09-18&rft.genre=unknown&rft.jtitle=kerneltrap.org&rft_id=http%3A%2F%2Fkerneltrap.org%2FLinux%2F2.6.23-rc6-mm1_This_Just_Isnt_Working_Any_More&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-202"><a href="#cite_ref-202">^</a> <cite class="citation web">Rothwell, Stephen (12. februar 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lkml.org/lkml/2008/2/11/512">«Announce: Linux-next (Or Andrew's dream :-))»</a>. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Stephen&rft.aulast=Rothwell&rft.btitle=Announce%3A+Linux-next+%28Or+Andrew%27s+dream+%3A-%29%29&rft.date=2008-02-12&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Flkml.org%2Flkml%2F2008%2F2%2F11%2F512&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-203"><a href="#cite_ref-203">^</a> <cite class="citation web">Corbet, Jonathan (21. oktober 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lwn.net/Articles/269120/">«linux-next and patch management process»</a>. <a href="/wiki/LWN.net" title="LWN.net">LWN.net</a>. Eklektix, Inc. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=linux-next+and+patch+management+process&rft.aufirst=Jonathan&rft.aulast=Corbet&rft.date=2010-10-21&rft.genre=unknown&rft.jtitle=LWN.net&rft_id=https%3A%2F%2Flwn.net%2FArticles%2F269120%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-204"><a href="#cite_ref-204">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kernel.org">«The Linux Kernel Archives»</a>. Kernel.org. Besøkt 18. mars 2022.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=The+Linux+Kernel+Archives&rft.genre=unknown&rft.pub=Kernel.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.kernel.org&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-205"><a href="#cite_ref-205">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.kernel.org/category/releases.html">Active kernel releases</a>, kernel.org, besøkt 31. januar 2017 </li> <li id="cite_note-206"><a href="#cite_ref-206">^</a> <cite class="citation web">Linux Kernel Mailing List (17. juni 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://marc.info/?l=git-commits-head&m=111904216911731">«Linux 2.6.12»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Linux+Kernel+Mailing+List&rft.btitle=Linux+2.6.12&rft.date=2005-06-17&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fmarc.info%2F%3Fl%3Dgit-commits-head%26m%3D111904216911731&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-207"><a href="#cite_ref-207">^</a> <cite class="citation web">Williams, Riley. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20050511062834/http://ftp.cdut.edu.cn/pub/linux/kernel/history/lka-001.html">«Linux Kernel Archives - Volume 1»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ftp.cdut.edu.cn/pub/linux/kernel/history/lka-001.html">originalen</a> 11. mai 2005.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Riley&rft.aulast=Williams&rft.btitle=Linux+Kernel+Archives+-+Volume+1&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fftp.cdut.edu.cn%2Fpub%2Flinux%2Fkernel%2Fhistory%2Flka-001.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-208"><a href="#cite_ref-208">^</a> <cite class="citation web">Offline, Jeremy (13. oktober 2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20101124183405/http://kerneltrap.org/Linux/Kernel_Release_Numbering_Redux">«Kernel Release Numbering Redux»</a>. KernelTrap. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kerneltrap.org/Linux/Kernel_Release_Numbering_Redux">originalen</a> 24. november 2010. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Jeremy&rft.aulast=Offline&rft.btitle=Kernel+Release+Numbering+Redux&rft.date=2001-10-13&rft.genre=unknown&rft.pub=KernelTrap&rft_id=http%3A%2F%2Fkerneltrap.org%2FLinux%2FKernel_Release_Numbering_Redux&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-209"><a href="#cite_ref-209">^</a> <cite class="citation web">Torvalds, Linus. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lkml.org/lkml/2005/3/2/247">«RFD: Kernel release numbering»</a>. LKML. Besøkt 30. oktober 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Linus&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=RFD%3A+Kernel+release+numbering&rft.genre=unknown&rft.pub=LKML&rft_id=https%3A%2F%2Flkml.org%2Flkml%2F2005%2F3%2F2%2F247&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-210"><a href="#cite_ref-210">^</a> <cite class="citation web">Torvalds, Linus (29. mai 2011). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lkml.org/lkml/2011/5/29/204">«Linux 3.0-rc1»</a>. Besøkt 16. august 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Linus&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=Linux+3.0-rc1&rft.date=2011-05-29&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Flkml.org%2Flkml%2F2011%2F5%2F29%2F204&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-211"><a href="#cite_ref-211">^</a> <cite class="citation web">Torvalds, Linus. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lkml.org/lkml/2013/11/3/160">«Linux 3.12 released .. and no merge window yet .. and 4.0 plans?»</a>. LKML. Besøkt 22. januar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=Linus&rft.aulast=Torvalds&rft.btitle=Linux+3.12+released+..+and+no+merge+window+yet+..+and+4.0+plans%3F&rft.genre=unknown&rft.pub=LKML&rft_id=https%3A%2F%2Flkml.org%2Flkml%2F2013%2F11%2F3%2F160&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-213"><a href="#cite_ref-213">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161015044835/https://linuxplumbersconf.org/ocw/proposals/49">«The state of preempt-rt»</a>. linuxplumbersconf.org. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://linuxplumbersconf.org/ocw/proposals/49">originalen</a> 15. oktober 2016. Besøkt 14. juni 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=The+state+of+preempt-rt&rft.genre=unknown&rft.jtitle=linuxplumbersconf.org&rft_id=https%3A%2F%2Flinuxplumbersconf.org%2Focw%2Fproposals%2F49&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161015044835/https://linuxplumbersconf.org/ocw/proposals/49">«Arkivert kopi»</a>. Archived from the original on 15. oktober 2016. Besøkt 4. juli 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Flinuxplumbersconf.org%2Focw%2Fproposals%2F49&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>) </li> <li id="cite_note-214"><a href="#cite_ref-214">^</a> <cite class="citation web">D. Jeff Dionne. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071225125038/http://www.uclinux.org/description/">«uClinux Description»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.uclinux.org/description/">originalen</a> 25. desember 2007. Besøkt 31. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=D.+Jeff+Dionne&rft.btitle=uClinux+Description&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.uclinux.org%2Fdescription%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071225125038/http://www.uclinux.org/description/">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.uclinux.org/description/">originalen</a> 25. desember 2007. Besøkt 4. juli 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.uclinux.org%2Fdescription%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-wallace-2007a-215"><a href="#cite_ref-wallace-2007a_215-0">^</a> <cite class="citation web">Wallace, David (4. mai 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ece.uc.edu/~paw/classes/ece975/sp2010/papers/wallace-07.pdf">«Compute Node Linux: Overview, Progress to Date & Roadmap»</a> (PDF). Besøkt 16. februar 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.aufirst=David&rft.aulast=Wallace&rft.btitle=Compute+Node+Linux%3A+Overview%2C+Progress+to+Date+%26+Roadmap&rft.date=2007-05-04&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ece.uc.edu%2F~paw%2Fclasses%2Fece975%2Fsp2010%2Fpapers%2Fwallace-07.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-wallace-2007b-216"><a href="#cite_ref-wallace-2007b_216-0">^</a> <cite class="citation web">Wallace, David. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://cug.org/5-publications/proceedings_attendee_lists/2007CD/S07_Proceedings/pages/Authors/Wallace-12B/Wallace-12B_paper.pdf">«Compute Node Linux: New Frontiers in Compute Node Operating System»</a> (PDF). Cray User Group. Besøkt 16. februar 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.atitle=Compute+Node+Linux%3A+New+Frontiers+in+Compute+Node+Operating+System&rft.aufirst=David&rft.aulast=Wallace&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Cray+User+Group&rft_id=https%3A%2F%2Fcug.org%2F5-publications%2Fproceedings_attendee_lists%2F2007CD%2FS07_Proceedings%2Fpages%2FAuthors%2FWallace-12B%2FWallace-12B_paper.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-217"><a href="#cite_ref-217">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.longene.org/en/index.php">Longene web site</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090225090005/http://www.longene.org/en/index.php">Arkivert</a> 25. februar 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. </li> <li id="cite_note-218"><a href="#cite_ref-218">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://grsecurity.net/features.php">«Grsecurity Features»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Grsecurity+Features&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fgrsecurity.net%2Ffeatures.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-EuroPar2006-219">^ <a href="#cite_ref-EuroPar2006_219-0">a</a> <a href="#cite_ref-EuroPar2006_219-1">b</a> Euro-Par 2006 Parallel Processing: 12th International Euro-Par Conference, 2006, by Wolfgang E. Nagel, Wolfgang V. Walter and Wolfgang Lehner <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3-540-37783-2" title="Spesial:Bokkilder/3-540-37783-2">3-540-37783-2</a> page </li> <li id="cite_note-EuroPar2004-220"><a href="#cite_ref-EuroPar2004_220-0">^</a> Euro-Par 2004 Parallel Processing: 10th International Euro-Par Conference 2004, by Marco Danelutto, Marco Vanneschi and Domenico Laforenza <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3-540-22924-8" title="Spesial:Bokkilder/3-540-22924-8">3-540-22924-8</a> pages 835 </li> <li id="cite_note-LinuxonOSFMach3-221">^ <a href="#cite_ref-LinuxonOSFMach3_221-0">a</a> <a href="#cite_ref-LinuxonOSFMach3_221-1">b</a> <cite class="citation web">Barbou des Places, François; Stephen, Nick; Reynolds, Franklin D. (12. januar 1996). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://bat8.inria.fr/~lang/hotlist/free/licence/fsf96/mklinux.html">«Linux on the OSF Mach3 microkernel»</a>. Grenoble and Cambridge: OSF Research Institute. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120211081545/http://bat8.inria.fr/~lang/hotlist/free/licence/fsf96/mklinux.html">Arkivert</a> fra originalen 11. februar 2012. Besøkt 4. april 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Reynolds%2C+Franklin+D.&rft.au=Stephen%2C+Nick&rft.aufirst=Fran%C3%A7ois&rft.aulast=Barbou+des+Places&rft.btitle=Linux+on+the+OSF+Mach3+microkernel&rft.date=1996-01-12&rft.genre=unknown&rft.place=Grenoble+and+Cambridge&rft.pub=OSF+Research+Institute&rft_id=http%3A%2F%2Fbat8.inria.fr%2F~lang%2Fhotlist%2Ffree%2Flicence%2Ffsf96%2Fmklinux.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-AppleKernelProgrammingGuide-222"><a href="#cite_ref-AppleKernelProgrammingGuide_222-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://developer.apple.com/documentation/Darwin/Conceptual/KernelProgramming/About/About.html#//apple_ref/doc/uid/TP30000905-CH204-CHDHDDGC">«Kernel Programming Guide: Mach API Reference»</a>. Apple, Inc. Besøkt 4. april 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=Kernel+Programming+Guide%3A+Mach+API+Reference&rft.genre=unknown&rft.pub=Apple%2C+Inc&rft_id=http%3A%2F%2Fdeveloper.apple.com%2Fdocumentation%2FDarwin%2FConceptual%2FKernelProgramming%2FAbout%2FAbout.html%23%2F%2Fapple_ref%2Fdoc%2Fuid%2FTP30000905-CH204-CHDHDDGC&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-223"><a href="#cite_ref-223">^</a> <a href="/wiki/Andrew_S._Tanenbaum" title="Andrew S. Tanenbaum">Andrew S. Tanenbaum</a>: Operating Systems: Design and Implementation, Appendix E: Minix source code listing, side 433–686, Prentice-Hall International, Inc., <a href="/wiki/1987" title="1987">1987</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0136373313" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-13-637331-3</a> </li> <li id="cite_note-Linus_usenet-224">^ <a href="#cite_ref-Linus_usenet_224-0">a</a> <a href="#cite_ref-Linus_usenet_224-1">b</a> (en) <cite class="citation web">Linus Benedict Torvalds (26. august 1991). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/b813d52cbc5a044b">««What would you like to see most in minix?»»</a>. comp.os.minix. Besøkt 29. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Linus+Benedict+Torvalds&rft.btitle=%C2%ABWhat+would+you+like+to+see+most+in+minix%3F%C2%BB&rft.date=1991-08-26&rft.genre=unknown&rft.pub=comp.os.minix&rft_id=http%3A%2F%2Fgroups.google.com%2Fgroup%2Fcomp.os.minix%2Fmsg%2Fb813d52cbc5a044b&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-foldoc-225"><a href="#cite_ref-foldoc_225-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://foldoc.org/jolix">«386BSD»</a> (på engelsk). Free Online Dictionary of Computing. 8. juni 2006. Besøkt 17. november 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.btitle=386BSD&rft.date=2006-06-08&rft.genre=unknown&rft.pub=Free+Online+Dictionary+of+Computing&rft_id=http%3A%2F%2Ffoldoc.org%2Fjolix&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-226"><a href="#cite_ref-226">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.fe.up.pt/~jmcruz/etc/unix/unix-levenez/unix_a4.pdf">Open Systems</a>, november 21, 2000, Eric Levenez 1998-2000 </li> <li id="cite_note-netbsd-0.8-227"><a href="#cite_ref-netbsd-0.8_227-0">^</a> <cite class="citation web">Chris G. Demetriou (19. april 1993). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ftp.netbsd.org/pub/NetBSD/misc/release/NetBSD/NetBSD-0.8">«So you say you want an interim release of 386bsd?»</a>. Besøkt 25. februar 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Chris+G.+Demetriou&rft.btitle=So+you+say+you+want+an+interim+release+of+386bsd%3F&rft.date=1993-04-19&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fftp.netbsd.org%2Fpub%2FNetBSD%2Fmisc%2Frelease%2FNetBSD%2FNetBSD-0.8&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-228"><a href="#cite_ref-228">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140219215202/http://oreilly.com/catalog/opensources/book/kirkmck.html">Open Sources: Voices from the Open Source Revolution</a>, January 1999, 1-56592-582-3, Order Number: 5823 </li> <li id="cite_note-229"><a href="#cite_ref-229">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.openbsd.org/papers/crypt-paper.pdf">Cryptography in OpenBSD􀀀 An Overview</a>, Theo de Raadt, Niklas Hallqvist, Artur Grabowski, Angelos D� Keromytis, Niels Provos, fderaadt,niklas,art,angelos,provosg�openbsd�org, The OpenBSD Project </li> <li id="cite_note-230"><a href="#cite_ref-230">^</a> (en) <cite class="citation web">Linus Benedict Torvalds (5. oktober 1991). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/2194d253268b0a1b">««Free minix-like kernel sources for 386-AT»»</a>. comp.os.minix. Besøkt 29. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Linus+Benedict+Torvalds&rft.btitle=%C2%ABFree+minix-like+kernel+sources+for+386-AT%C2%BB&rft.date=1991-10-05&rft.genre=unknown&rft.pub=comp.os.minix&rft_id=http%3A%2F%2Fgroups.google.com%2Fgroup%2Fcomp.os.minix%2Fmsg%2F2194d253268b0a1b&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-231"><a href="#cite_ref-231">^</a> (en) <cite class="citation web">Linus Benedict Torvalds (februar 1992). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kernel.org/pub/linux/kernel/Historic/old-versions/RELNOTES-0.12">««Release notes for Linux v0.12»»</a>. www.kernel.org. Besøkt 29. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Linus+Benedict+Torvalds&rft.btitle=%C2%ABRelease+notes+for+Linux+v0.12%C2%BB&rft.date=1992-02&rft.genre=unknown&rft.pub=www.kernel.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.kernel.org%2Fpub%2Flinux%2Fkernel%2FHistoric%2Fold-versions%2FRELNOTES-0.12&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-232"><a href="#cite_ref-232">^</a> (en) <cite class="citation web">David D. Summers (19. januar 1992). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://groups.google.com/group/alt.os.linux/msg/c638df159fa15159">««Troubles with partions»»</a>. Besøkt 29. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=David+D.+Summers&rft.btitle=%C2%ABTroubles+with+partions%C2%BB&rft.date=1992-01-19&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fgroups.google.com%2Fgroup%2Falt.os.linux%2Fmsg%2Fc638df159fa15159&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-233"><a href="#cite_ref-233">^</a> (en) <cite class="citation web">Allan B. Clegg (31. mars 1992). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://groups.google.com/group/comp.os.linux/msg/81fe3618c4803d1e">««It's here!»»</a>. Besøkt 29. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Allan+B.+Clegg&rft.btitle=%C2%ABIt%27s+here%21%C2%BB&rft.date=1992-03-31&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fgroups.google.com%2Fgroup%2Fcomp.os.linux%2Fmsg%2F81fe3618c4803d1e&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-234"><a href="#cite_ref-234">^</a> (en) <cite class="citation web">Chris Lawrence (1. mai 1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/article/2090">«Linux/m68k: Linux on Motorola's 68000 Processor»</a>. Linux Journal. Besøkt 29. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Chris+Lawrence&rft.btitle=Linux%2Fm68k%3A+Linux+on+Motorola%27s+68000+Processor&rft.date=1997-05-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxjournal.com%2Farticle%2F2090&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-235"><a href="#cite_ref-235">^</a> (en) <cite class="citation web">Joseph Pranevich (26. januar 1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091207145518/http://www.linuxtoday.com/news_story.php3?ltsn=1999-01-26-015-05-NW-SM">«The Wonderful World of Linux 2.2 -- 'revised millennium penguin' version»</a>. Linux Today. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxtoday.com/news_story.php3?ltsn=1999-01-26-015-05-NW-SM">originalen</a> 7. desember 2009. Besøkt 29. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Joseph+Pranevich&rft.btitle=The+Wonderful+World+of+Linux+2.2+--+%27revised+millennium+penguin%27+version&rft.date=1999-01-26&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Today&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxtoday.com%2Fnews_story.php3%3Fltsn%3D1999-01-26-015-05-NW-SM&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-236"><a href="#cite_ref-236">^</a> (en) <cite class="citation web">Joseph Pranevich (14. september 1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091119014300/http://features.linuxtoday.com/news_story.php3?ltsn=1999-09-14-001-10-NW-KN">«Wonderful World of Linux 2.4 (Quite Nearly There Edition)»</a>. Linux Today. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://features.linuxtoday.com/news_story.php3?ltsn=1999-09-14-001-10-NW-KN">originalen</a> 19. november 2009. Besøkt 29. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Joseph+Pranevich&rft.btitle=Wonderful+World+of+Linux+2.4+%28Quite+Nearly+There+Edition%29&rft.date=1999-09-14&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Today&rft_id=http%3A%2F%2Ffeatures.linuxtoday.com%2Fnews_story.php3%3Fltsn%3D1999-09-14-001-10-NW-KN&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-237"><a href="#cite_ref-237">^</a> Dr. Oliver Diedrich: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.heise.de/ct/artikel/The-Next-Generation-289090.html">The Next Generation – Linux 2.6: Fit für die Zukunft</a>, i 24/2003 den 17.11. 2003, side 194 </li> <li id="cite_note-238"><a href="#cite_ref-238">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linux-magazin.de/NEWS/Con-Kolivas-meldet-sich-mit-neuem-Scheduler-zurueck">Con Kolivas meldet sich mit neuem Scheduler zurück</a> 2. september 2009, Linux-Magazin, Marcel Hilzinger, 27. april 2014-04-27 </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=70" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=70" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><cite id="Bovet2005" class="citation book">Bovet, Daniel P.; Cesati, Marco (2005). Understanding the Linux Kernel. O'Reilly Media, 1. utgave, november 2000, 2. utgave, desember 2002; 3. utgave, 1. november 2005. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0596005658" title="Spesial:Bokkilder/978-0596005658">978-0596005658</a>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0596005652" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 05-960056-5-2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Bovet%2C+Daniel+P.%3B+Cesati%2C+Marco&rft.btitle=Understanding+the+Linux+Kernel&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=978-0596005658&rft.pub=O%27Reilly+Media%2C+1.+utgave%2C+november+2000%2C+2.+utgave%2C+desember+2002%3B+3.+utgave%2C+1.+november+2005&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</li> <li><cite id="Corbet2012" class="citation book">Corbet, Jonathan; Kroah-Hartman, Greg; McPherson, Amanda (2012). Linux Kernel Development. How Fast it is Going, Who is Doing It, What They are Doing, and Who is Sponsoring It. Linux Foundation, mars 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Corbet%2C+Jonathan%3B+Kroah-Hartman%2C+Greg%3B+McPherson%2C+Amanda&rft.btitle=Linux+Kernel+Development.+How+Fast+it+is+Going%2C+Who+is+Doing+It%2C+What+They+are+Doing%2C+and+Who+is+Sponsoring+It&rft.date=2012&rft.genre=book&rft.pub=Linux+Foundation%2C+mars+2012&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</li> <li><cite id="Love2015" class="citation book">Love, Robert (2015). Linux Kernel Development. Novell Press, 12. januar 2015. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-672-32720-9" title="Spesial:Bokkilder/978-0-672-32720-9">978-0-672-32720-9</a>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0672327201" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-672-32720-1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Love%2C+Robert&rft.btitle=Linux+Kernel+Development&rft.date=2015&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-672-32720-9&rft.pub=Novell+Press%2C+12.+januar+2015&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite id="Negus2015" class="citation book">Negus, Christopher (2015). Linux Bible. Wiley, 9. utgave, 27. april 2015. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1118999875" title="Spesial:Bokkilder/978-1118999875">978-1118999875</a>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1118999878" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 11-189998-7-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinuxkjernen&rft.au=Negus%2C+Christopher&rft.btitle=Linux+Bible&rft.date=2015&rft.genre=book&rft.isbn=978-1118999875&rft.pub=Wiley%2C+9.+utgave%2C+27.+april+2015&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&veaction=edit&section=71" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Linuxkjernen&action=edit&section=71" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.kernel.org">Offisielt nettsted</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q14579?uselang=nb#P856" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://planet.kernel.org">Offisiell blogg</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q14579?uselang=nb#P1581" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://planet.kernel.org/rss10.xml">Mate-URL</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q14579?uselang=nb#P1019" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://planet.kernel.org/rss20.xml">Mate-URL</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q14579?uselang=nb#P1019" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://planet.kernel.org/foafroll.xml">Mate-URL</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q14579?uselang=nb#P1019" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://planet.kernel.org/opml.xml">Mate-URL</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q14579?uselang=nb#P1019" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Linux_kernel" class="extiw" title="commons:Category:Linux kernel">Linux kernel</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q14579?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Linux_kernel" class="extiw" title="commons:Linux kernel">Linux kernel</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q14579?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lxr.linux.no">LXR – the Linux Cross Reference</a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kernelnewbies.org">Linux Kernel Newbies</a> – Informasjon for kjerneprogrammere</li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://oldlinux.org">Oldlinux.org</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20230906053207/https://oldlinux.org/">Arkivert</a> 6. september 2023 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. – samling historiske kjerner</li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://draconux.free.fr/os_dev/linux0.01_news.html">Linux 0.01 News</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20230405150454/https://draconux.free.fr/os_dev/linux0.01_news.html">Arkivert</a> 5. april 2023 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. – Side for videreutvikling av 0.01-kjerner for nyere GCC-versjoner</li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ibm.com/developerworks/linux/library/l-linux-kernel/">Anatomy of the Linux kernel</a> – <a href="/wiki/IBM" title="IBM">IBM</a>, 6. juni 2007}</li></ul> <div class="ve-conditional-display-block">Autoritetsdata</div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linuxkjernen&oldid=24843485">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linuxkjernen&oldid=24843485</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Linuxkjernen" title="Kategori:Linuxkjernen">Linuxkjernen</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Programvare_fra_1991" title="Kategori:Programvare fra 1991">Programvare fra 1991</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_diagrammer" title="Kategori:Sider med diagrammer">Sider med diagrammer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_deaktiverte_grafer" title="Kategori:Sider med deaktiverte grafer">Sider med deaktiverte grafer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_duplikatargumenter_i_malkall" title="Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall">Sider med duplikatargumenter i malkall</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">CS1-vedlikehold: Uheldig URL</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikkelnavn_som_lett_kan_forveksles_med_andre_artikkelnavn" title="Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn">Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Overlenkede_artikler" title="Kategori:Overlenkede artikler">Overlenkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_seksjoner_som_beh%C3%B8ver_utvidelse" title="Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse">Artikler med seksjoner som behøver utvidelse</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_uten_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 8. des. 2024 kl. 13:24.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Linuxkjernen&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-55db797859-j9z2m","wgBackendResponseTime":198,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"3.451","walltime":"4.005","ppvisitednodes":{"value":106167,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":438437,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":52853,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":15,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":3,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":1,"limit":20},"unstrip-size":{"value":258959,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":4,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 3431.085 1 -total"," 37.88% 1299.815 1 Mal:Infoboks_operativsystem"," 36.14% 1239.986 154 Mal:Kilde_www"," 32.53% 1116.161 125 Mal:Cite_web"," 26.16% 897.502 19 Mal:Infoboks_rad"," 22.63% 776.287 11 Mal:Wikidata-norsk"," 5.53% 189.739 1 Mal:Offisielle_lenker"," 2.99% 102.497 12 Mal:Kilde_bok"," 2.81% 96.252 8 Mal:Cite_book"," 1.39% 47.812 1 Mal:Autoritetsdata"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"1.965","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":22724582,"limit":52428800},"limitreport-profile":[["recursiveClone \u003CmwInit.lua:45\u003E","800","31.7"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getAllExpandedArguments","600","23.8"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getEntity","300","11.9"],["?","140","5.6"],["(for generator)","80","3.2"],["type","80","3.2"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::expandTemplate","60","2.4"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::gsub","60","2.4"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::callParserFunction","60","2.4"],["extract_names \u003CModul:Citation/CS1:1318\u003E","40","1.6"],["[others]","300","11.9"]]},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-cc666fc8-j5tzb","timestamp":"20241217100633","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Linuxkjernen","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Linuxkjernen","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q14579","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q14579","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2007-07-12T13:57:53Z","dateModified":"2024-12-08T12:24:30Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/3\/35\/Tux.svg","headline":"operativsystemkjerne"}</script> </body> </html>