CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Linux – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"7c0bcb32-2ac3-48e2-89e8-8316a1ec8a1b","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Linux","wgTitle":"Linux","wgCurRevisionId":24349823,"wgRevisionId":24349823,"wgArticleId":632,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Trenger oppdatering","Opprydning 2024-03","Artikler som trenger referanser","Artikler som trenger presiseringer","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Linux"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Linux","wgRelevantArticleId":632,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true, "wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgRedirectedFrom":"GNU/Linux","wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":60000,"wgInternalRedirectTargetUrl":"/wiki/Linux","wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q388","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false, "wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.view.redirect","ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section", "ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.6"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/1200px-Tux.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1423"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/800px-Tux.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="948"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/640px-Tux.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="759"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Linux – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Linux"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Linux&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Linux"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Linux rootpage-Linux skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Linux" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Linux" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Linux" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Linux" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-GNU_(1983)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#GNU_(1983)"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>GNU (1983)</span> </div> </a> <ul id="toc-GNU_(1983)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Linux_(1990)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Linux_(1990)"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2</span> <span>Linux (1990)</span> </div> </a> <ul id="toc-Linux_(1990)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nåtid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nåtid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.3</span> <span>Nåtid</span> </div> </a> <ul id="toc-Nåtid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Navnestrid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Navnestrid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.4</span> <span>Navnestrid</span> </div> </a> <ul id="toc-Navnestrid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Milepæler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Milepæler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.5</span> <span>Milepæler</span> </div> </a> <ul id="toc-Milepæler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Bruksområder_og_markedsandeler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Bruksområder_og_markedsandeler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Bruksområder og markedsandeler</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Bruksområder_og_markedsandeler-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Bruksområder og markedsandeler</span> </button> <ul id="toc-Bruksområder_og_markedsandeler-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Superdatamaskiner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Superdatamaskiner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Superdatamaskiner</span> </div> </a> <ul id="toc-Superdatamaskiner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tjenere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tjenere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Tjenere</span> </div> </a> <ul id="toc-Tjenere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Personlige_datamaskiner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Personlige_datamaskiner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Personlige datamaskiner</span> </div> </a> <ul id="toc-Personlige_datamaskiner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Smarttelefoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Smarttelefoner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Smarttelefoner</span> </div> </a> <ul id="toc-Smarttelefoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Annen_forbrukerelektronikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Annen_forbrukerelektronikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Annen forbrukerelektronikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Annen_forbrukerelektronikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Programvare" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Programvare"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Programvare</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Programvare-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Programvare</span> </button> <ul id="toc-Programvare-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Grafiske_grensesnitt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Grafiske_grensesnitt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Grafiske grensesnitt</span> </div> </a> <ul id="toc-Grafiske_grensesnitt-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tekniske_fakta" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Tekniske_fakta"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1.1</span> <span>Tekniske fakta</span> </div> </a> <ul id="toc-Tekniske_fakta-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skrivebordsmiljø" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Skrivebordsmiljø"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1.2</span> <span>Skrivebordsmiljø</span> </div> </a> <ul id="toc-Skrivebordsmiljø-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Surfe_på_nettet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Surfe_på_nettet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Surfe på nettet</span> </div> </a> <ul id="toc-Surfe_på_nettet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-E-post" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#E-post"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>E-post</span> </div> </a> <ul id="toc-E-post-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kontor" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kontor"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Kontor</span> </div> </a> <ul id="toc-Kontor-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Chatting_og_lynmeldingsklienter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Chatting_og_lynmeldingsklienter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.5</span> <span>Chatting og lynmeldingsklienter</span> </div> </a> <ul id="toc-Chatting_og_lynmeldingsklienter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Musikk_og_Video" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikk_og_Video"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6</span> <span>Musikk og Video</span> </div> </a> <ul id="toc-Musikk_og_Video-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Juridiske_problemer_med_programvarepatenter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Juridiske_problemer_med_programvarepatenter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6.1</span> <span>Juridiske problemer med programvarepatenter</span> </div> </a> <ul id="toc-Juridiske_problemer_med_programvarepatenter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Musikkspillere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikkspillere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6.2</span> <span>Musikkspillere</span> </div> </a> <ul id="toc-Musikkspillere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Videospillere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Videospillere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6.3</span> <span>Videospillere</span> </div> </a> <ul id="toc-Videospillere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kommandolinje" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kommandolinje"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.7</span> <span>Kommandolinje</span> </div> </a> <ul id="toc-Kommandolinje-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Spill" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Spill"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.8</span> <span>Spill</span> </div> </a> <ul id="toc-Spill-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Konverteringer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Konverteringer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.8.1</span> <span>Konverteringer</span> </div> </a> <ul id="toc-Konverteringer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Spill_laget_for_Linux" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Spill_laget_for_Linux"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.8.2</span> <span>Spill laget for Linux</span> </div> </a> <ul id="toc-Spill_laget_for_Linux-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Windowsspill_i_Linux" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Windowsspill_i_Linux"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.8.3</span> <span>Windowsspill i Linux</span> </div> </a> <ul id="toc-Windowsspill_i_Linux-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Programmering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Programmering"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.9</span> <span>Programmering</span> </div> </a> <ul id="toc-Programmering-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kompilerbare_språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Kompilerbare_språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.9.1</span> <span>Kompilerbare språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Kompilerbare_språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skriptspråk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Skriptspråk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.9.2</span> <span>Skriptspråk</span> </div> </a> <ul id="toc-Skriptspråk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Programmering_for_Internett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Programmering_for_Internett"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.9.3</span> <span>Programmering for Internett</span> </div> </a> <ul id="toc-Programmering_for_Internett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utviklingsmiljøer_og_andre_programmer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Utviklingsmiljøer_og_andre_programmer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.9.4</span> <span>Utviklingsmiljøer og andre programmer</span> </div> </a> <ul id="toc-Utviklingsmiljøer_og_andre_programmer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kjøring_av_Windows-programmer_i_Linux" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kjøring_av_Windows-programmer_i_Linux"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.10</span> <span>Kjøring av Windows-programmer i Linux</span> </div> </a> <ul id="toc-Kjøring_av_Windows-programmer_i_Linux-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Brukerstøtte" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Brukerstøtte"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Brukerstøtte</span> </div> </a> <ul id="toc-Brukerstøtte-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Opphavsrett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Opphavsrett"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Opphavsrett</span> </div> </a> <ul id="toc-Opphavsrett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Distribusjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Distribusjoner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Distribusjoner</span> </div> </a> <ul id="toc-Distribusjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Distributørøkonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Distributørøkonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Distributørøkonomi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Distributørøkonomi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Distributørøkonomi</span> </button> <ul id="toc-Distributørøkonomi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Konkurransemarked" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Konkurransemarked"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Konkurransemarked</span> </div> </a> <ul id="toc-Konkurransemarked-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kundestøtte" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kundestøtte"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Kundestøtte</span> </div> </a> <ul id="toc-Kundestøtte-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lisenskostnader" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Lisenskostnader"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3</span> <span>Lisenskostnader</span> </div> </a> <ul id="toc-Lisenskostnader-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Installasjon_/_Pakkesystem" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Installasjon_/_Pakkesystem"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Installasjon / Pakkesystem</span> </div> </a> <ul id="toc-Installasjon_/_Pakkesystem-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sikkerhet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Sikkerhet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Sikkerhet</span> </div> </a> <ul id="toc-Sikkerhet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Gjenutviklingskostnader" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Gjenutviklingskostnader"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Gjenutviklingskostnader</span> </div> </a> <ul id="toc-Gjenutviklingskostnader-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Linux</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 156 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-156" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">156 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Linux" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Linux" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Linux" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Linux" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Linux" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Acèh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Linux" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Linux" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%88%8A%E1%8A%91%E1%8A%AD%E1%88%B5" title="ሊኑክስ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ሊኑክስ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B2%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B8" title="लिनक्स – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="लिनक्स" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target"><span>अंगिका</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D9%8A%D9%86%D9%83%D8%B3" title="لينكس – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="لينكس" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Linux" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%A0%DC%9D%DC%A2%DC%98%DC%9F%DC%A3" title="ܠܝܢܘܟܣ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܠܝܢܘܟܣ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target"><span>ܐܪܡܝܐ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D4%BC%D5%AB%D5%B6%D5%B8%D6%82%D6%84%D5%BD" title="Լինուքս – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Լինուքս" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B2%E0%A7%80%E0%A6%A8%E0%A6%BE%E0%A6%95%E0%A7%8D%E0%A6%B8" title="লীনাক্স – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="লীনাক্স" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Linux" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Linux" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%84%DB%8C%D9%86%D9%88%DA%A9%D8%B3" title="لینوکس – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="لینوکس" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B2%E0%A6%BF%E0%A6%A8%E0%A6%BE%E0%A6%95%E0%A7%8D%E0%A6%B8" title="লিনাক্স – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="লিনাক্স" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Linux" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms mw-list-item"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Linux" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Banyumasan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Linux" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Linux" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Linux" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B2%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B8" title="लिनक्स – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="लिनक्स" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B8%D0%BD%D1%83%D0%BA%D1%81" title="Линукс – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Линукс" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Linux" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Linux" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Linux" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Linux" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Linux" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Linux" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Linux" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Linux" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D9%8A%D9%86%D9%88%D9%83%D8%B3" title="لينوكس – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="لينوكس" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Linux" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Linux" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Linux" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Linux" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Linux" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es badge-Q70894304 mw-list-item" title=""><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Linux" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Linux" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Linux" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%84%DB%8C%D9%86%D9%88%DA%A9%D8%B3" title="لینوکس – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="لینوکس" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Linux" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Linux" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Linux" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Linux" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Linux" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%A6%AC%EB%88%85%EC%8A%A4" title="리눅스 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="리눅스" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BC%D5%AB%D5%B6%D5%B8%D6%82%D6%84%D5%BD" title="Լինուքս – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Լինուքս" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B2%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B8" title="लिनक्स – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="लिनक्स" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Linux" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Linux" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Linux" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Linux" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Linux" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B8%D0%BD%D1%83%D0%BA%D1%81" title="Линукс – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Линукс" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Linux" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%9C%D7%99%D7%A0%D7%95%D7%A7%D7%A1" title="לינוקס – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="לינוקס" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Linux" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%B2%E0%B2%BF%E0%B2%A8%E0%B2%95%E0%B3%8D%E0%B2%B8%E0%B3%8D" title="ಲಿನಕ್ಸ್ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಲಿನಕ್ಸ್" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="Linux" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Linux" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kaszëbsczi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Linux" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Linux" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B8%D0%BD%D1%83%D0%BA%D1%81" title="Линукс – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Линукс" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target"><span>Коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Linux" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Linux" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Linux" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%A5%E0%BA%B4%E0%BA%99%E0%BA%B8%E0%BA%81%E0%BA%8A%E0%BB%8C" title="ລິນຸກຊ໌ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ລິນຸກຊ໌" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Linux" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/GNU/Linux" title="GNU/Linux – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="GNU/Linux" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Linux" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Linux" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Linux" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Linux" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Linux" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/la_.linuks." title="la .linuks. – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="la .linuks." data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Linux" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Linux" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B8%D0%BD%D1%83%D0%BA%D1%81" title="Линукс – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Линукс" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Linux" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B2%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B8" title="लिनक्स – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="लिनक्स" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="Linux" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D9%8A%D9%86%D9%83%D8%B3" title="لينكس – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="لينكس" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Linux" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Linux" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B8%D0%BD%D1%83%D0%BA%D1%81" title="Линукс – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Линукс" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%9C%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%80%94%E1%80%95%E1%80%BA%E1%80%85%E1%80%BA" title="လင်းနပ်စ် – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="လင်းနပ်စ်" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Linux" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Linux" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B2%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B8" title="लिनक्स – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="लिनक्स" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B2%E0%A4%BE%E0%A4%87%E0%A4%A8%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B8" title="लाइनक्स – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="लाइनक्स" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="Linux" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Linux" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%B2%E0%AC%BF%E0%AC%A8%E0%AC%95%E0%AD%8D%E0%AC%B8" title="ଲିନକ୍ସ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଲିନକ୍ସ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Linux" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%B2%E0%A8%BF%E0%A8%A8%E0%A8%85%E0%A8%95%E0%A8%B8" title="ਲਿਨਅਕਸ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਲਿਨਅਕਸ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%84%DB%8C%D9%86%DA%A9%D8%B3" title="لینکس – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="لینکس" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%84%DB%8C%D9%86%DA%A9%D8%B3" title="لینکس – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="لینکس" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%9B%E1%9E%B8%E1%9E%93%E1%9E%BB%E1%9E%85" title="លីនុច – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="លីនុច" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Linux" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Linux" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Linux" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Linux" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qaraqalpaqsha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Linux_(Bedriefsystem)" title="Linux (Bedriefsystem) – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Linux (Bedriefsystem)" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ripoarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Linux" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Linux" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D1%96%D0%BD%D1%83%D0%BA%D1%81" title="Лінукс – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Лінукс" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Linux" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Linux" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Linux" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Linux" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Linux" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Linux" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Linux" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%BD%E0%B7%92%E0%B6%B1%E0%B6%9A%E0%B7%8A%E0%B7%83%E0%B7%8A" title="ලිනක්ස් – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="ලිනක්ස්" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Linux" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D9%8A%D9%86%DA%AA%D8%B3" title="لينڪس – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="لينڪس" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Linux_(opera%C4%8Dn%C3%BD_syst%C3%A9m)" title="Linux (operačný systém) – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Linux (operačný systém)" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Linux" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Linux" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Linux" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D9%84%DB%8C%D9%86%D9%88%DA%A9%D8%B3" title="لینوکس – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="لینوکس" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Linux" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Linux" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Linux" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Linux" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%B2%E0%AE%BF%E0%AE%A9%E0%AE%95%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AF%81" title="லினக்சு – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="லினக்சு" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Linux" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Linux" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%B2%E0%B0%BF%E0%B0%A8%E0%B0%95%E0%B1%8D%E0%B0%B8%E0%B1%8D" title="లినక్స్ – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="లినక్స్" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Linux" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target"><span>Tetun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%A5%E0%B8%B4%E0%B8%99%E0%B8%B8%E0%B8%81%E0%B8%8B%E0%B9%8C" title="ลินุกซ์ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ลินุกซ์" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Linux" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Linux" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target"><span>Удмурт</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bug mw-list-item"><a href="https://bug.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – buginesisk" lang="bug" hreflang="bug" data-title="Linux" data-language-autonym="Basa Ugi" data-language-local-name="buginesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Ugi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Linux" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%84%DB%8C%D9%86%DA%A9%D8%B3" title="لینکس – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="لینکس" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Linux" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Linux" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Linux" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Linux" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Linux" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Linux" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E6%9E%97%E7%B4%8D%E6%96%AF" title="林納斯 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="林納斯" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Linux" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Linux" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Linux" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target"><span>Wolof</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="Linux" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%9C%D7%99%D7%A0%D7%95%D7%A7%D7%A1" title="לינוקס – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="לינוקס" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Linux" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="Linux" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Linux" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Linux" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/Linux" title="Linux – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="Linux" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q388#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Linux" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Linux" rel="discussion" class="mw-redirect" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Linux"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Linux"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Linux" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Linux" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&oldid=24349823" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Linux&id=24349823&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlQ%C4%B1sald%C4%B1c%C4%B1s%C4%B1&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FLinux"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrKodu&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FLinux"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Linux&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Linux&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Linux" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibooks mw-list-item"><a href="https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux" hreflang="no"><span>Wikibøker</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q388" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"><span class="mw-redirectedfrom">(Omdirigert fra «<a href="/w/index.php?title=GNU/Linux&redirect=no" class="mw-redirect" title="GNU/Linux">GNU/Linux</a>»)</span></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><dl><dd><dl><dd><i>Denne artikkelen handler om en familie komplette <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystemer</a>. Se <a href="/wiki/Linux-kjernen" class="mw-redirect" title="Linux-kjernen">Linux-kjernen</a> for en artikkel om <a href="/wiki/Kjerne_(operativsystem)" title="Kjerne (operativsystem)">kjernen</a> i operativsystemene og <a href="/wiki/GNU" title="GNU">GNU</a> for GNU-prosjektet.</i></dd></dl></dd></dl> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553676">.mw-parser-output .ambox{border:1px solid #a2a9b1;border-left:10px solid #36c;background-color:#fbfbfb;box-sizing:border-box}.mw-parser-output .ambox+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+link+.ambox{margin-top:-1px}html body.mediawiki .mw-parser-output .ambox.mbox-small-left{margin:4px 1em 4px 0;overflow:hidden;width:238px;border-collapse:collapse;font-size:88%;line-height:1.25em}.mw-parser-output .ambox-speedy{border-left:10px solid #b32424;background-color:#fee7e6}.mw-parser-output .ambox-delete{border-left:10px solid #b32424}.mw-parser-output .ambox-content{border-left:10px solid #f28500}.mw-parser-output .ambox-style{border-left:10px solid #fc3}.mw-parser-output .ambox-move{border-left:10px solid #9932cc}.mw-parser-output .ambox-protection{border-left:10px solid #a2a9b1}.mw-parser-output .ambox .mbox-text{border:none;padding:0.25em 0.5em;width:100%}.mw-parser-output .ambox .mbox-image{border:none;padding:2px 0 2px 0.5em;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-imageright{border:none;padding:2px 0.5em 2px 0;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-empty-cell{border:none;padding:0;width:1px}.mw-parser-output .ambox .mbox-image-div{width:52px}html.client-js body.skin-minerva .mw-parser-output .mbox-text-span{margin-left:23px!important}@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}</style><table class="box-Trenger_oppdatering plainlinks metadata ambox ambox-content" role="presentation"><tbody><tr><td class="mbox-image"><div class="mbox-image-div"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Ambox_outdated_serious.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Ambox_outdated_serious.svg/40px-Ambox_outdated_serious.svg.png" decoding="async" width="40" height="40" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Ambox_outdated_serious.svg/60px-Ambox_outdated_serious.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Ambox_outdated_serious.svg/80px-Ambox_outdated_serious.svg.png 2x" data-file-width="620" data-file-height="620" /></a></span></div></td><td class="mbox-text"><div class="mbox-text-span"><b>Trenger oppdatering:</b> Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linux&action=edit">oppdatere</a> den.</div></td></tr></tbody></table> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24829246">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;color:black;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;color:black;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;color:black;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Linux</th></tr> <tr class="bilde" valign="top"><td colspan="4" class="sentrert"><figure class="mw-halign-center" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Tux.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/120px-Tux.svg.png" decoding="async" width="120" height="142" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/180px-Tux.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Tux.svg/240px-Tux.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="607" /></a><figcaption></figcaption></figure></td></tr> <tr class="rad"><th colspan="2">Skaper(e)</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Utgitt</th><td colspan="2">17. september 1991<sup id="cite_ref-wikidata-a79d7be607088214eaa6c9e4eafc18e2a9d4ecfa-v2_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-a79d7be607088214eaa6c9e4eafc18e2a9d4ecfa-v2-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nyeste versjon</th><td colspan="2">6.7.6 <span style="font-size:85%">(stabil versjon; 8. januar 2024)</span><sup id="cite_ref-wikidata-0723040333cb5ed24903cf712053c1e6bbbbee26-v2_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-0723040333cb5ed24903cf712053c1e6bbbbee26-v2-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Plattform</th><td colspan="2"><span><span><a href="/wiki/DEC_Alpha" title="DEC Alpha">DEC Alpha</a></span>, <span><a href="/wiki/X86-arkitektur" title="X86-arkitektur">x86-arkitektur</a></span>, <span><a href="/wiki/X86-64" title="X86-64">x86_64</a></span>, <span><a href="/wiki/ARM_(prosessorarkitektur)" title="ARM (prosessorarkitektur)">ARM</a></span>, <span><a href="/wiki/PowerPC" title="PowerPC">PowerPC</a></span>, <span><a href="/wiki/RISC-V" title="RISC-V">RISC-V</a></span>, <span><a href="/wiki/MIPS_(RISC-arkitektur)" title="MIPS (RISC-arkitektur)">MIPS</a></span></span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k" title="Programmeringsspråk">Skrevet i</a></th><td colspan="2"><span><span><a href="/wiki/C_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="C (programmeringsspråk)">C</a></span>, <span><a href="/wiki/Assembler" title="Assembler">assembler</a></span>, <span><a href="/wiki/Rust_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="Rust (programmeringsspråk)">Rust</a></span></span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Bygger på</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Linuxkjernen" title="Linuxkjernen">Linux</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nettsted</th><td colspan="2"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://kernel.org/">https://kernel.org/</a></td></tr> </tbody></table> <p><b>Linux</b> er navnet på en familie <a href="/wiki/Unix-lignende" class="mw-redirect" title="Unix-lignende">Unix-lignende</a> <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystemer</a>, som i utgangspunktet er <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">fri og åpen programvare</a>, selv om det finnes flere eksempler på <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietære</a> og <a href="/wiki/Kommersiell_virksomhet" title="Kommersiell virksomhet">kommersielle</a> avarter. Navnet <i>Linux</i> er egentlig navnet på <a href="/wiki/Linuxkjerne" class="mw-redirect" title="Linuxkjerne">Linuxkjernen</a>, som er en <a href="/wiki/Kjerne_(operativsystem)" title="Kjerne (operativsystem)">operativsystemkjerne</a>, men i dagligtalen brukes navnet ofte om hele operativsystemet. Linuxkjernen er utviklet under <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> versjon 2, men er ikke en offisiell del av <a href="/wiki/GNU" title="GNU">GNU</a>-prosjektet. GNU-prosjektet utvikler sine egne operativsystemkjerner i form av <a href="/wiki/GNU_Mach" title="GNU Mach">GNU Mach</a> og <a href="/wiki/GNU_Hurd" title="GNU Hurd">GNU Hurd</a>; begge er <a href="/wiki/Mikrokjerne" title="Mikrokjerne">mikrokjerner</a> som har sin bakgrunn i mikrokjernen <a href="/wiki/Mach_(operativsystemkjerne)" title="Mach (operativsystemkjerne)">Mach</a> som ble utviklet ved <a href="/wiki/Carnegie_Mellon_University" title="Carnegie Mellon University">Carnegie Mellon University</a> fra 1985 til 1994. Linuxkjernen skiller seg fra disse, ved at den er en <a href="/wiki/Monolittisk_kjerne" title="Monolittisk kjerne">monolittisk kjerne</a>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <p>Linuxkjernen henger sammen med GNU-prosjektet ved at den blir utviklet ved hjelp av <a href="/wiki/Programmeringsverkt%C3%B8y" title="Programmeringsverktøy">programmeringsverktøy</a> fra dette, deriblant <a href="/wiki/GNU_Compiler_Collection" title="GNU Compiler Collection">GNU C compiler</a> og <a href="/wiki/GNU_assembler" title="GNU assembler">GNU assembler</a>. <b>GNU/Linux</b> er således navnet på kombinasjonen mellom operativsystemkjernen og <a href="/wiki/Programmeringsverkt%C3%B8y" title="Programmeringsverktøy">programmeringsverktøyene</a> <a href="/wiki/GNU_Binutils" title="GNU Binutils">GNU Binutils</a>. Det blir som regel lansert i form av <a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjoner</a> som også inneholder programmer fra andre prosjekter enn GNU og Linux: <a href="/wiki/Vindussystemet_X" title="Vindussystemet X">Vindussystemet X</a> blir for eksempel utviklet av <a href="/wiki/X.Org_Foundation" title="X.Org Foundation">X.Org Foundation</a>; <a href="/wiki/Wayland" title="Wayland">Wayland</a> blir utviklet under <a href="/wiki/MIT-lisensen" title="MIT-lisensen">MIT-lisensen</a>; <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a> er GNU-prosjektets <a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">skrivebordsmiljø</a>, men andre alternative miljøer som <a href="/wiki/KDE" class="mw-redirect" title="KDE">KDE</a> utvikles av andre; <a href="/wiki/LibreOffice" title="LibreOffice">LibreOffice</a> blir utviklet av <a href="/wiki/The_Document_Foundation" title="The Document Foundation">The Document Foundation</a>, etc. </p><p>Systemet utgis som oftest gjennom <a href="/wiki/Distribusjon_(programvare)" title="Distribusjon (programvare)">distribusjoner</a>, som inneholder mye programvare fra andre prosjekter enn GNU og Linux, for eksempel <a href="/wiki/Ubuntu_(operativsystem)" title="Ubuntu (operativsystem)">Ubuntu</a>. GNU/Linux utgjør i dag programvaresiden i den grunnleggende infrastrukturen, «backbone» («ryggraden»), i det globale kommunikasjonssystemet. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="GNU_(1983)"><span id="GNU_.281983.29"></span>GNU (1983)</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: GNU (1983)" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen GNU (1983)"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/GNU" title="GNU">GNU</a> </p> </div> <p>Den <a href="/wiki/27._september" title="27. september">27. september</a> <a href="/wiki/1983" title="1983">1983</a> annonserte <a href="/wiki/Richard_Stallman" title="Richard Stallman">Richard Stallman</a> det ambisiøse <a href="/wiki/GNU" title="GNU">GNU-prosjektet</a>, med mål om å skape et fullstendig fritt operativsystem <a href="/wiki/Datakompatibilitet" title="Datakompatibilitet">kompatibelt</a> med <a href="/wiki/Unix" title="Unix">Unix</a>.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han hadde sagt opp jobben sin ved <a href="/wiki/Massachusetts_Institute_of_Technology" title="Massachusetts Institute of Technology">Massachusetts Institute of Technology</a> og innledet GNU-prosjektet sammen med andre programmerere som delte hans visjon. De ville ikke umiddelbart skape et operativsystem uten å ha annen nødvendig programvare slik at det skulle bli mulig å anvende en datamaskin helt uten <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietær programvare</a>.<sup id="cite_ref-The_GNU_Project_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-The_GNU_Project-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I løpet av <a href="/wiki/1980-%C3%A5rene" title="1980-årene">1980-årene</a> skapte prosjektet tekstredigereren <a href="/wiki/Emacs" title="Emacs">Emacs</a>, kompilatoren <a href="/wiki/GCC" class="mw-redirect" title="GCC">GCC</a> (som den gangen kun kompilerte <a href="/wiki/C_(programmeringsspr%C3%A5k)" title="C (programmeringsspråk)">C</a>) og et stort antall andre programmer. Imidlertid hadde GNU ennå ikke utviklet <a href="/wiki/Kjerne_(operativsystem)" title="Kjerne (operativsystem)">kjernen</a> i systemet, <a href="/wiki/GNU_Hurd" title="GNU Hurd">GNU Hurd</a>. Da Linux dukket opp på begynnelsen av 90-tallet skulle det fortsatt drøye over et decennium innen det første programmet kunne kjøres ved hjelp av Hurd.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Linus_Torvalds.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Linus_Torvalds.jpeg/150px-Linus_Torvalds.jpeg" decoding="async" width="150" height="205" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Linus_Torvalds.jpeg/225px-Linus_Torvalds.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Linus_Torvalds.jpeg/300px-Linus_Torvalds.jpeg 2x" data-file-width="600" data-file-height="819" /></a><figcaption><a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a>, skaper av <a href="/wiki/Linux-kjernen" class="mw-redirect" title="Linux-kjernen">Linux-kjernen</a>.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Linux_(1990)"><span id="Linux_.281990.29"></span>Linux (1990)</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Linux (1990)" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Linux (1990)"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Linux-kjernen" class="mw-redirect" title="Linux-kjernen">Linux-kjernen</a> </p> </div> <p>I 1990 studerte <a href="/wiki/Linus_Torvalds" title="Linus Torvalds">Linus Torvalds</a> <a href="/wiki/Informatikk" title="Informatikk">informatikk</a> ved universitetet i <a href="/wiki/Helsingfors" title="Helsingfors">Helsingfors</a> i <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a>. Torvalds brukte opprinnelig <a href="/wiki/Minix" title="Minix">Minix</a> på datamaskinen sin, et enkelt operativsystem utviklet av <a href="/wiki/Andrew_Tanenbaum" class="mw-redirect" title="Andrew Tanenbaum">Andrew Tanenbaum</a> til undervisningsformål. For å sørge for at Minix forble et enkelt system egnet til undervisning, ville ikke Tanenbaum legge til utvidelser til Minix. Dette var bakgrunnen for at Linus startet utviklingen av Linux. </p><p>I <a href="/wiki/1991" title="1991">1991</a> skapte Torvalds en <a href="/wiki/Unix-liknende" title="Unix-liknende">Unix-liknende</a> kjerne for <a href="/wiki/Personlig_datamaskin" class="mw-redirect" title="Personlig datamaskin">PC</a>-datamaskiner som han slapp fri på <a href="/wiki/Internett" title="Internett">Internett</a>.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra begynnelsen var den ikke ment for allmenn bruk, da hovedmålet til Torvalds var å lære om sammensetningen i operativsystemer.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Linux-kjernen, som skulle bli oppkalt etter sin skaper, ble den puslebiten som hadde vært savnet i GNUs operativsystem. Kombinasjonen ble raskt populær, men Linux har på tross av det aldri blitt inkludert i GNU-prosjektet, men blitt utviklet separat. </p><p>Etter en rekke utgivelser og koordinering via nyhetsgrupper ble versjon 1.0 sluppet den 14. mars <a href="/wiki/1994" title="1994">1994</a>. Neste versjon ble nummer 1.2, som ble sluppet i mars <a href="/wiki/1995" title="1995">1995</a>. Siden da har <a href="/wiki/Oddetall" title="Oddetall">odde</a>-<a href="/wiki/Programvareversjon" title="Programvareversjon">minor-versjoner</a> vært ustabile utviklingsversjoner, mens <a href="/wiki/Partall" title="Partall">partalls</a>-minor-versjoner har vært stabile offisielle utgaver.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter dette gjorde kjernenummereringen et stort hopp på grunn av endringer og tillegg. Linux 2.0 var langt bedre på <a href="/wiki/Datanett" title="Datanett">nettverk</a>, og den hadde også støtte for bruk av flere prosessorer, <i><a href="/wiki/SMP" class="mw-disambig" title="SMP">Symmetric Multi Processing</a></i>. Også andre deler av kjernen ble optimalisert med tanke på ytelse. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nåtid"><span id="N.C3.A5tid"></span>Nåtid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Nåtid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nåtid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Selv om Torvalds blir sett på som Linuxkjernens far og skaper, er mesteparten av koden et resultat av en åpen kildekodedugnad med flere tusen utviklere som gjennom lang tid har bidratt til å skape dagens system. Sentrale enkeltpersoner, som Torvalds, har i dag først og fremst et overordnet ansvar i tillegg til å bidra med kode der det er nødvendig. Undersøkelser viser at omtrent to tredjedeler av kildekoden i Linux-kjernen skrives av folk med tilknytning til IT-industrien, mens resten skrives av frivillige<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Linux ble lenge utviklet av utvalgte individer og entusiaster, men nå deltar også et antall større bedrifter i utviklingen, enten direkte gjennom sine egne ansatte, eller gjennom finansiering eller bidrag av ulike typer. <a href="/wiki/IBM" title="IBM">IBM</a>, <a href="/wiki/Google" title="Google">Google</a>, <a href="/wiki/Intel" title="Intel">Intel</a>, <a href="/wiki/Sun_Microsystems" title="Sun Microsystems">Sun</a>, <a href="/wiki/Silicon_Graphics" title="Silicon Graphics">Silicon Graphics</a>, <a href="/wiki/Hewlett-Packard" title="Hewlett-Packard">Hewlett-Packard</a> og <a href="/wiki/Novell" title="Novell">Novell</a> er noen av bedriftene som satser på Linux, og som ser det som en framtidens mulighet. Motivene varierer, men ofte nevnes fleksibiliteten, muligheten til å påvirke, lave kostnader og det å unnvike <a href="/wiki/Microsoft" title="Microsoft">Microsofts</a> agenda. </p><p>Fra begynnelsen var det kun tenkt at Linux skulle kjøres på <a href="/wiki/Intel" title="Intel">Intels</a> <a href="/wiki/80386" class="mw-redirect" title="80386">80386</a>-prosessorer og dens kloner og etterfølgere, men etterhvert har både kjernen og systemet blitt <a href="/wiki/Portering" title="Portering">portert</a> til nesten alle tenkelige og tilgjengelige system, i visse tilfeller bare «for å se om det går», etter den typiske <a href="/wiki/Hacker" class="mw-redirect" title="Hacker">hacker</a>-mentaliteten. Blant annet finnes Linux på <a href="/wiki/Playstation" class="mw-redirect" title="Playstation">Playstation</a><sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, <a href="/wiki/IPod" title="IPod">iPod</a><sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, <a href="/wiki/Xbox" title="Xbox">Xbox</a><sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Amiga" title="Amiga">Amiga</a><sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og <a href="/wiki/Nintendo_DS" title="Nintendo DS">Nintendo DS</a><sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> for å nevne noen av de mer uvanlige eksemplene. I dag anvendes operativsystemet også i mobiltelefoner og <a href="/wiki/PDA" title="PDA">håndholdte enheter</a>, ettersom selve kjernen kan holdes veldig liten og ressurs-nøysom. </p><p>I dag er det mange populære Linux-baserte operativsystemer som brukes på datamaskiner. Eksempler på dette kan være Ubuntu, som er utviklet for å være lett å bruke for folk flest, og et alternativ til Mac OS og Windows. Ubuntu kommer i mange utgaver, kalt derivater, og blant de mer kjente Ubuntu-derivatene er <a href="/wiki/Linux_Mint" title="Linux Mint">Linux Mint</a> og Elementary OS. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Navnestrid">Navnestrid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Navnestrid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Navnestrid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Operativsystemet kalles ofte kort og godt «Linux», selv om «GNU/Linux» forsvares av dem som vil understreke opphavet i GNU-prosjektet. Richard Stallman og <a href="/wiki/Free_Software_Foundation" title="Free Software Foundation">Free Software Foundation</a> insisterer på det sistnevnte begrepet, og har et syn på fri programvare som skiller seg noe fra den mer pragmatiske holdningen hos Linus Torvalds og andre.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Arbeidet til GNU og <a href="/wiki/Free_Software_Foundation" title="Free Software Foundation">Free Software Foundation</a> med å promotere <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">fri programvare</a> har vært en viktig faktor i gjennombruddet til Linux de siste ti årene. </p><p>På tross av navnestriden har «Linux» blitt den dominerende benevnelsen på systemet, særlig i dagligtalen. I skriftspråk er det en noe jevnere fordeling. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Milepæler"><span id="Milep.C3.A6ler"></span>Milepæler</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Milepæler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Milepæler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Unix_timeline.en.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Unix_timeline.en.svg/300px-Unix_timeline.en.svg.png" decoding="async" width="300" height="210" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Unix_timeline.en.svg/450px-Unix_timeline.en.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Unix_timeline.en.svg/600px-Unix_timeline.en.svg.png 2x" data-file-width="952" data-file-height="665" /></a><figcaption>En grafisk fremstilling av historien bak <a href="/wiki/Unix" title="Unix">Unix</a>-systemer. Linux er et Unix-likt system, men kildekoden stammer ikke fra originalen, Unix.</figcaption></figure> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Dato</th> <th>Hendelse </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/27._september" title="27. september">27. september</a> <a href="/wiki/1983" title="1983">1983</a></td> <td>Richard Stallman kunngjorde <a href="/wiki/GNU" title="GNU">GNU</a>-prosjektet. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/14._mars" title="14. mars">14. mars</a> <a href="/wiki/1994" title="1994">1994</a></td> <td>Versjon 1.0 av Linux-kjernen ble lansert, men støttet kun i386 maskiner med én prosessor. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/8._mars" title="8. mars">8. mars</a> <a href="/wiki/1995" title="1995">1995</a></td> <td>Versjon 1.2 av Linux-kjernen ble lansert og støttet Alpha, <a href="/wiki/SPARC" title="SPARC">SPARC</a> og <a href="/wiki/MIPS_(RISC-arkitektur)" title="MIPS (RISC-arkitektur)">MIPS</a>. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/9._juni" title="9. juni">9. juni</a> <a href="/wiki/1996" title="1996">1996</a></td> <td>Versjon 2.0 av Linux-kjernen ble lansert med støtte for flerprosessorsystemer (<a href="/wiki/SMP" class="mw-disambig" title="SMP">SMP</a>). </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/14._oktober" title="14. oktober">14. oktober</a> <a href="/wiki/1996" title="1996">1996</a></td> <td><a href="/wiki/KDE" class="mw-redirect" title="KDE">KDE</a>-prosjektet ble annonsert. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/August" title="August">August</a> <a href="/wiki/1997" title="1997">1997</a></td> <td><a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a>-prosjektet ble startet på grunn av tvil rundt hvorvidt KDE virkelig var fri programvare.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/12._juli" title="12. juli">12. juli</a> <a href="/wiki/1998" title="1998">1998</a></td> <td>KDE versjon 1.0 ble lansert. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/25._januar" title="25. januar">25. januar</a> <a href="/wiki/1999" title="1999">1999</a></td> <td>Versjon 2.2 av Linux-kjernen ble lansert. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/3._mars" title="3. mars">3. mars</a> <a href="/wiki/1999" title="1999">1999</a></td> <td>GNOME versjon 1.0 ble lansert. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/4._januar" title="4. januar">4. januar</a> <a href="/wiki/2001" title="2001">2001</a></td> <td>Versjon 2.4 av Linux-kjernen ble lansert med støtte for <a href="/wiki/ISA" class="mw-disambig" title="ISA">ISA</a> Plug-and-Play, <a href="/wiki/PA-RISC" title="PA-RISC">PA-RISC</a>, <a href="/wiki/USB" title="USB">USB</a> og <a href="/wiki/PCMCIA" class="mw-redirect" title="PCMCIA">PCMCIA</a>. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Juni" title="Juni">Juni</a> <a href="/wiki/2001" title="2001">2001</a></td> <td>Linux Standard Base ble lansert. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/17._desember" title="17. desember">17. desember</a> <a href="/wiki/2003" title="2003">2003</a></td> <td>Versjon 2.6 av Linux-kjernen ble lansert. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/21._juli" title="21. juli">21. juli</a> <a href="/wiki/2011" title="2011">2011</a></td> <td>Versjon 3.0 av Linux-kjernen ble lansert. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/14._mars" title="14. mars">14. mars</a> <a href="/wiki/2016" title="2016">2016</a></td> <td>Versjon 4.5 ble utgitt. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/3._mars" title="3. mars">3. mars</a> <a href="/wiki/2019" title="2019">2019</a></td> <td>Versjon 5.0 ble utgitt. </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/2._oktober" title="2. oktober">2. oktober</a> <a href="/wiki/2022" title="2022">2022</a></td> <td>Versjon 6.0 ble utgitt. </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bruksområder_og_markedsandeler"><span id="Bruksomr.C3.A5der_og_markedsandeler"></span>Bruksområder og markedsandeler</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Bruksområder og markedsandeler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bruksområder og markedsandeler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Linux kan brukes på et utall ulike måter, både <a href="/wiki/Grensesnitt" title="Grensesnitt">grensesnitt</a> og tema kan variere mye mellom ulike <a class="mw-selflink-fragment" href="#Distribusjoner">distribusjoner</a> med forskjellige generelle eller spesialiserte bruksområder. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Superdatamaskiner">Superdatamaskiner</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Superdatamaskiner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Superdatamaskiner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Linux er vanlig å benytte som operativsystem for <a href="/wiki/Superdatamaskin" title="Superdatamaskin">superdatamaskiner</a>. I <a href="/wiki/Juni" title="Juni">juni</a> <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a> kjørte 77,8 prosent av verdens 500 kraftigste datasystemer Linux,<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> mens andelen var økt til 97% i november 2014.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sharp_Zaurus.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Sharp_Zaurus.jpg/85px-Sharp_Zaurus.jpg" decoding="async" width="85" height="127" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Sharp_Zaurus.jpg/128px-Sharp_Zaurus.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Sharp_Zaurus.jpg/170px-Sharp_Zaurus.jpg 2x" data-file-width="200" data-file-height="299" /></a><figcaption>Linuxbasert Sharp Zaurus</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tjenere">Tjenere</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Tjenere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tjenere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Historisk sett har Linux hovedsakelig blitt benyttet som <a href="/wiki/Operativsystem" title="Operativsystem">operativsystem</a> for <a href="/wiki/Server" title="Server">tjenere</a> og blitt en markedsleder innen dette området. <a href="/w/index.php?title=Netcraft&action=edit&redlink=1" class="new" title="Netcraft (ikke skrevet ennå)">Netcraft</a> rapporterte i <a href="/wiki/September" title="September">september</a> <a href="/wiki/2006" title="2006">2006</a> at 80 prosent av de mest pålitelige vevhotellene kjører Linux på sine <a href="/wiki/Vevtjener" class="mw-redirect" title="Vevtjener">vevtjenere</a>.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette er på grunn av Linux' relative stabilitet og høye oppetid, og at skrivebordsprogramvare ofte er overflødig på tjenere. Både <i>Enterprise</i>- og <i>ikke-Enterprise</i>-distribusjoner benyttes for tjenere. </p><p>Tallmaterialet varierer noe, men viste pr. november 2014 en klar overvekt av Linux-baserte tjenere på internett, fra 67% (med Windows-servere på 33% og Apple-systemer rundt én promille)<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> til over 75%.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Linux er hjørnesteinen i <a href="/wiki/LAMP" title="LAMP">LAMP</a> kombinasjonen (Linux, <a href="/wiki/Apache_(webserver)" title="Apache (webserver)">Apache</a>, <a href="/wiki/MySQL" title="MySQL">MySQL</a>, <a href="/wiki/Perl" title="Perl">Perl</a>/<a href="/wiki/PHP" title="PHP">PHP</a>/<a href="/wiki/Python" title="Python">Python</a>) som har blitt populært blant utviklere og er en av de vanligste plattformene for Internet-sider. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Personlige_datamaskiner">Personlige datamaskiner</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Personlige datamaskiner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Personlige datamaskiner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553676"><table class="box-Refforbedreavsnitt plainlinks metadata ambox ambox-content ambox-Refimprovesect" role="presentation"><tbody><tr><td class="mbox-image"><div class="mbox-image-div"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Question_book-new.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/50px-Question_book-new.svg.png" decoding="async" width="50" height="39" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/75px-Question_book-new.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/100px-Question_book-new.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="399" /></a></span></div></td><td class="mbox-text"><div class="mbox-text-span"><b><a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">Mangler referanser</a>:</b> Dette avsnittet trenger <b>flere eller bedre</b> <a href="/wiki/Wikipedia:Bruk_av_kilder" title="Wikipedia:Bruk av kilder">referanser</a> for <a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">verifikasjon</a>.<span class="hide-when-compact"> Hjelp gjerne til med å <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linux&action=edit">forbedre dette avsnittet</a>, ved å legge til <a href="/wiki/Wikipedia:Gode_kilder" title="Wikipedia:Gode kilder">pålitelige kilder</a> (<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Reliable_sources" class="extiw" title="en:Wikipedia:Reliable sources">en</a>). Materiale uten kilder kan bli fjernet.</span></div></td></tr></tbody></table> <p>Linux har «vokst opp» og modnet betydelig de senere årene, kanskje delvis takket være flere større bedrifter som har begynt å satse på Linux og tildelt personale og ressurser til oppgaver hobbyutviklere gjerne overser. </p><p>I dag er de større skrivebordsdistribusjonene anvendelige med oversettelser til en stor del av verdens språk, spesielt for sentrale programmer. Det finnes et betydelig utvalg av programmer for både underholdning og mer seriøst arbeid. Det er lite som skiller moderne utgaver av <a href="/wiki/Microsoft_Windows" title="Microsoft Windows">Microsoft Windows</a>, <a href="/wiki/Macintosh" class="mw-redirect" title="Macintosh">Macintosh</a> og Linux med hensyn til brukervennlighet. Linux har også den fordelen at det tillater skreddersying etter brukernes behov. Noe som kan være lukrativt for bedrifter og virksomheter. </p><p>Det meste som skrives av <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">fri programvare</a> skrives enten spesifikt til Linux og <a href="/wiki/Unix" title="Unix">Unix</a>-liknende <a href="/wiki/POSIX" title="POSIX">POSIX</a>-kompatible slektninger eller <a href="/wiki/Plattformuavhengig" class="mw-redirect" title="Plattformuavhengig">plattformuavhengig</a>. I dag finnes det programmer med fri og <a href="/wiki/%C3%85pen_kildekode" title="Åpen kildekode">åpen kildekode</a> til Linux som kan erstatte de vanligste <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietære programmene</a> til Windows eller Mac OS. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Smarttelefoner">Smarttelefoner</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Smarttelefoner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Smarttelefoner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Per 2013 var operativsystemet <a href="/wiki/Android" title="Android">Android</a> som er basert på Linux-kjernen (men ikke GNU) en overlegen markedsleder med en markedsandel på 85%, noe som tilsvarer omtrent én milliard telefoner. <a href="/wiki/Apple" title="Apple">Apples</a> andel lå på rundt 11%, <a href="/wiki/Microsoft" title="Microsoft">Microsoft</a> Windows på 3%, mens den resterende prosenten var fordelt på øvrige systemer.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Flere telefoner med fullverdige Linux-operativsystemer på dem (bl.a. /e/ Fairphone, Pinephone, og Librem 5) er tilgjengelig/i utvikling. Disse telefonene har fokus på personvern gjennom fri programvare. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Annen_forbrukerelektronikk">Annen forbrukerelektronikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Annen forbrukerelektronikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Annen forbrukerelektronikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Siden Linux støtter så mange forskjellige <a href="/wiki/CPU" title="CPU">prosessorarkitekturer</a>, har det blitt populært for produsenter av håndholdte enheter, tv-apparater og «smarte» hvitevarer å benytte linuxbaserte operativsystemer. Fri programvare gjør det også enkelt og kostnadseffektivt å tilpasse programvaren. Innen forbrukerelektronikk generelt, slik som rutere og annet nettverksutstyr, spillkonsoller<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, TV-apparater, MP3-spillere og husholdningsutstyr er det ventet at Linux vil bli en dominerende operativsystemaktør.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Flere <a href="/wiki/Brannmur" title="Brannmur">nettverksbrannmurer</a> og <a href="/wiki/Router" class="mw-redirect" title="Router">rutere</a>, -inkludert flere fra <a href="/w/index.php?title=Linksys&action=edit&redlink=1" class="new" title="Linksys (ikke skrevet ennå)">Linksys</a>, bruker Linux og dets avanserte brannmur- og rutermuligheter. <a href="/w/index.php?title=Korg_OASYS&action=edit&redlink=1" class="new" title="Korg OASYS (ikke skrevet ennå)">Korg OASYS</a> og <a href="/wiki/Yamaha_Motif" title="Yamaha Motif">Yamaha Motif XS</a> <a href="/wiki/Musikkarbeidsstasjon" title="Musikkarbeidsstasjon">musikkarbeidsstasjoner</a> kjører også Linux. </p><p>50 prosent av asiatisk forbrukerelektronikk valgte Linux i 2003 og 63 prosent av prosjektene for 2004 planla i 2003 å bruke Linux.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg kjører noen <a href="/wiki/SEGA" class="mw-redirect" title="SEGA">SEGA</a> arkade-maskiner, spesifikt <a href="/w/index.php?title=Sega_Lindbergh&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sega Lindbergh (ikke skrevet ennå)">Sega Lindbergh</a>, Linux. </p><p>I 2007-2008 dukket det opp et nytt segment i PC-markedet. Små, lette og billige bærbare PC-er dukket opp fra produsenter som ASUS, Acer og MSI. Disse maskinene er ofte levert med Linux som standard. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Programvare">Programvare</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Programvare" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Programvare"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Grafiske_grensesnitt">Grafiske grensesnitt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Grafiske grensesnitt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Grafiske grensesnitt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kde350sv.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Kde350sv.png/250px-Kde350sv.png" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Kde350sv.png/375px-Kde350sv.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Kde350sv.png/500px-Kde350sv.png 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>KDE 3.5 på svensk.</figcaption></figure> <p>I Linux er det meste bygget opp i lag, fra kjernen og utover finnes det ulike programmer som bygger på hverandre og tar ansvar for hver sin oppgave; sånn er det også i spørsmålet om grafikk og grensesnitt. Det er mulig å ha flere valgbare <a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">skrivebordsmiljø</a> på et Linux-system, og de fleste programmene fungerer omtrent likedan uansett hvilket grafisk miljø som velges. Det omvendte gjelder også, for eksempel brukes <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a> også i andre operativsystemer. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Tekniske_fakta">Tekniske fakta</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Tekniske fakta" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tekniske fakta"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Vindussystemet_X" title="Vindussystemet X">Vindussystemet X</a> og <a href="/wiki/Wayland" title="Wayland">Wayland</a> </p> </div> <p>Lengst nede i systemet ligger driver-rutinene og kommuniserer med grafikkortet ved hjelp av kjernen. I neste lag ligger et <a href="/wiki/Vindussystemet_X" title="Vindussystemet X">vindussystem</a> som i de fleste distribusjoner i dag er <a href="/w/index.php?title=Xorg&action=edit&redlink=1" class="new" title="Xorg (ikke skrevet ennå)">Xorg</a>, som også kalles X11 eller X-server. Vindussystemet har ansvar for de aller mest grunnleggende oppgavene når det gjelder å håndtere og tegne opp grafikk på skjermen. En annen egenskap er at vindussystemet fungerer som en tjener-klient model. Det vil si at vindussytemet ikke trenger å kjøre på den maskinen selve programmene kjører. I praksis vil det bety at man kan kjøre en terminal som kun viser vinduer/grafikk mens selve maskinen programmene kjører på befinner seg et annet sted i verden. Linux er også hyppig brukt på noen av de største og kraftigste superdatamaskinene i verden. </p><p>Over X11 finnes det vanligvis i dag et komplett <a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">skrivebordsmiljø</a> som inkluderer mer avansert <a href="/wiki/Vindusbehandler" title="Vindusbehandler">vindushåndtering</a>, innstillinger og regler for hvordan systemet skal oppføre seg, menyer, paneler og aktivitetsfelt. Det er også vanlig at nødvendige programmer som <a href="/wiki/Filbehandling" title="Filbehandling">filutforsker</a>, kalkulator, <a href="/wiki/Tekstbehandling" title="Tekstbehandling">tekstbehandling</a>, <a href="/wiki/Nettleser" title="Nettleser">nettleser</a>, <a href="/wiki/Mediespiller" class="mw-redirect" title="Mediespiller">mediespiller</a> og lignende følger med. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Skrivebordsmiljø"><span id="Skrivebordsmilj.C3.B8"></span>Skrivebordsmiljø</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Skrivebordsmiljø" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skrivebordsmiljø"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Xgl_cube.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/63/Xgl_cube.png/250px-Xgl_cube.png" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/63/Xgl_cube.png/375px-Xgl_cube.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/63/Xgl_cube.png/500px-Xgl_cube.png 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>Vindushåndtering ved hjelp av <a href="/wiki/Compiz" title="Compiz">Compiz</a>. </figcaption></figure> <p>De vanligste skrivebordsmiljøene i dag er <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a>, <a href="/wiki/KDE" class="mw-redirect" title="KDE">KDE</a>, <a href="/wiki/Xfce" title="Xfce">Xfce</a> og <a href="/wiki/LXDE" title="LXDE">LXDE</a>, likhetene mellom disse er større en forskjellene, og alle bygger på samme prinsipper om vinduer, knapper, ikoner og skrivebord. Disse danner basen for det grafiske skrivebordet som andre grafiske programmer kjører på toppen av i Linux. Skrivebordsmiljøene er dessuten laget slik at programmer som er laget for ett skal fungere like godt i et annet. De fleste grafiske miljøer for Linux har arvet noen funksjoner fra sine forgjengere i Unix-verden, blant annet muligheten til å benytte flere virtuelle skrivebord. Mindre populære skrivebordsmiljø er blant andre <a href="/w/index.php?title=Enlightenment&action=edit&redlink=1" class="new" title="Enlightenment (ikke skrevet ennå)">Enlightenment</a>, <a href="/w/index.php?title=EDE&action=edit&redlink=1" class="new" title="EDE (ikke skrevet ennå)">EDE</a> og <a href="/w/index.php?title=XPDE&action=edit&redlink=1" class="new" title="XPDE (ikke skrevet ennå)">XPDE</a>. Det finnes dessuten Linuxversjoner av eldre vindussytemer som <a href="/w/index.php?title=TWM&action=edit&redlink=1" class="new" title="TWM (ikke skrevet ennå)">TWM</a> og <a href="/w/index.php?title=FVWM&action=edit&redlink=1" class="new" title="FVWM (ikke skrevet ennå)">FVWM</a>. </p><p>Det finnes 3D-akselererte grafiske miljø for Linux, hvor systemet utnytter <a href="/wiki/OpenGL" title="OpenGL">OpenGL</a> for å tegne opp vinduer og skrivebord. Det mest kjente alternativet er <a href="/wiki/Compiz" title="Compiz">Compiz</a> som utvikles i samarbeid med <a href="/wiki/Novell" title="Novell">Novell</a>.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette gir muligheten til å ta i bruk avanserte effekter med tredimensjonale skrivebord, gjennomsiktige og geleaktige eller roterende vinduer.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, men det gir også systemet flere tilgjengelige minne og prosessor-ressurser fordi alle grafiske beregninger isteden legges over på grafikkortet. XGL er fritt tilgjengelig og anvendbart også i dag, selv om det fortsatt regnes som eksperimentelt. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Surfe_på_nettet"><span id="Surfe_p.C3.A5_nettet"></span>Surfe på nettet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Surfe på nettet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Surfe på nettet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Liste_over_frie_nettlesere" title="Liste over frie nettlesere">Liste over frie nettlesere</a> </p> </div> <p>Å surfe på nettet har blitt den kanskje vanligste aktiviteten på personlige datamaskiner i dag, så det er viktig at et operativsystem har en bra nettleser. <a href="/wiki/Mozilla_Firefox" title="Mozilla Firefox">Mozilla Firefox</a> har blitt en veldig vanlig nettleser, og er standard i mange distribusjoner. <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOMEs</a> standard nettleser er <a href="/wiki/Epiphany" class="mw-redirect" title="Epiphany">Epiphany</a>, som er en svært god nettleser, basert på samme base som Firefox, men som har en del nytenkning når det gjelder favoritter og surfing. <a href="/wiki/KDE" class="mw-redirect" title="KDE">KDE</a> kommer med <a href="/wiki/Konqueror" title="Konqueror">Konqueror</a> som er basert på <a href="/w/index.php?title=Webkit&action=edit&redlink=1" class="new" title="Webkit (ikke skrevet ennå)">Webkit</a>, som også ligger til grunn for Apples Safari. Forøvrig finnes også <a href="/wiki/Opera_(nettleser)" title="Opera (nettleser)">Opera</a>, som er gratis og annonsefri, men <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietær</a>. Det er også mulig å kjøre <a href="/wiki/Internet_Explorer" title="Internet Explorer">Internet Explorer</a> via <a href="/wiki/Wine" title="Wine">Wine</a> eller <a href="/wiki/Crossover" class="mw-disambig" title="Crossover">Crossover</a>, men det er mest anvendbart til webdesign og -utvikling. Det finnes forsåvidt også en rekke <a href="/wiki/CLI" class="mw-redirect" title="CLI">tekstbaserte</a> nettlesere, som <a href="/wiki/Lynx_(nettleser)" title="Lynx (nettleser)">Lynx</a>, <a href="/w/index.php?title=W3m&action=edit&redlink=1" class="new" title="W3m (ikke skrevet ennå)">w3m</a> og <a href="/wiki/Links" class="mw-disambig" title="Links">Links</a>, som kan være praktiske for de som av en eller annen grunn ikke anvender seg av et <a href="/wiki/Skrivebordsmilj%C3%B8" title="Skrivebordsmiljø">skrivebordsmiljø</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="E-post">E-post</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: E-post" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen E-post"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>For <a href="/wiki/E-post" title="E-post">e-post</a> finnes det et antall programmer å velge mellom. <a href="/wiki/Mozilla_Thunderbird" title="Mozilla Thunderbird">Mozilla Thunderbird</a> er et søsterprosjekt til Firefox og har blant annet innebyggede funksjoner for å håndtere <a href="/wiki/Spam" class="mw-redirect" title="Spam">spam</a>-post. Evolution er et program for e-post, kalender og adressebok utviklet av <a href="/w/index.php?title=Ximian&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ximian (ikke skrevet ennå)">Ximian</a> og <a href="/wiki/Novell" title="Novell">Novell</a> og er standard e-postleser i <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a>. Evolution kan koble seg til Microsofts Exchange og har en del innovative funksjoner for sortering og søking i posten. KDE tilbyr klienten <a href="/wiki/KMail" title="KMail">KMail</a> og <a href="/wiki/Kontact" title="Kontact">Kontact</a>. Forøvrig finnes det også et antall tekstbaserte klienter, som <a href="/w/index.php?title=Mutt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mutt (ikke skrevet ennå)">Mutt</a> og <a href="/w/index.php?title=Pine&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pine (ikke skrevet ennå)">Pine</a>. Dessuten fungerer vevbaserte tjenester som <a href="/wiki/Gmail" title="Gmail">Gmail</a> og <a href="/wiki/Hotmail" title="Hotmail">Hotmail</a> som vanlig i alle de vanlige nettleserne. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kontor">Kontor</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Kontor" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kontor"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/OpenOffice.org" class="mw-redirect" title="OpenOffice.org">OpenOffice.org</a> og avleggeren <a href="/wiki/LibreOffice" title="LibreOffice">LibreOffice</a> er <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">fri</a> kontorpakker som kan åpne Microsoft Office-dokumenter og lagre dem tilbake i samme format. De er også blant de vanligste programmene på Linux, da mange moderne skrivebordsdistribusjoner inkluderer dem som en del av standardinstallasjonen, ellers finnes det tilgjengelig for enkel installasjon. KDE har sin egen programvarepakke for kontorarbeid, <a href="/wiki/KOffice" title="KOffice">KOffice</a> som også inkluderer alle vanlige programmer brukeren kan forvente seg. Likeså har <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a> kontorprogrammer i form av <a href="/wiki/AbiWord" title="AbiWord">AbiWord</a>, <a href="/wiki/Gnumeric" title="Gnumeric">Gnumeric</a> og <a href="/w/index.php?title=GNUcash&action=edit&redlink=1" class="new" title="GNUcash (ikke skrevet ennå)">GNUcash</a>. Sistnevnte kombinasjon kalles ofte for GNOME office. </p><p>Begge programmvarepakkene kan lagre direkte til PDF uten å bruke utvidelsesprogrammer. Når det gjelder å lese og skrive ut PDF, finnes de frie programmene <a href="/wiki/Evince" title="Evince">Evince</a> i GNOME og KPDF i KDE. Evince kan forøvrig lese mer enn PDF, for eksempel <a href="/w/index.php?title=Postscript&action=edit&redlink=1" class="new" title="Postscript (ikke skrevet ennå)">Postscript</a>, <a href="/wiki/Microsoft_Office_PowerPoint" title="Microsoft Office PowerPoint">Powerpoint</a> og komprimerte avisformater, med flere. Dessuten finnes også det proprietære <a href="/w/index.php?title=Adobe_Reader&action=edit&redlink=1" class="new" title="Adobe Reader (ikke skrevet ennå)">Adobe Reader</a> for Linux. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Chatting_og_lynmeldingsklienter">Chatting og lynmeldingsklienter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Chatting og lynmeldingsklienter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Chatting og lynmeldingsklienter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De vanligste programmene for å chatte med under Linux er <a href="/wiki/Pidgin_(programvare)" title="Pidgin (programvare)">Pidgin</a> i GNOME-baserte systemer og <a href="/w/index.php?title=Kopete&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kopete (ikke skrevet ennå)">Kopete</a> for KDE. Begge programmene støtter alle de vanligste protokollene, som MSN, ICQ/AIM, Jabber/Google Talk, Yahoo og IRC. I disse programmene kan brukeren ha kontakter fra forskjellige protokoller eller ulike brukerkontoer i samme kontaktliste og slipper dermed å ha flere programmer åpne samtidig. </p><p>Det finnes en rekke alternative og spesialiserte programmer, som <a href="/wiki/AMSN" title="AMSN">aMSN</a>, <a href="/w/index.php?title=Licq&action=edit&redlink=1" class="new" title="Licq (ikke skrevet ennå)">Licq</a>, <a href="/w/index.php?title=Centericq&action=edit&redlink=1" class="new" title="Centericq (ikke skrevet ennå)">Centericq</a> eller <a href="/wiki/X-Chat" class="mw-redirect" title="X-Chat">X-Chat</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Musikk_og_Video">Musikk og Video</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Musikk og Video" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Musikk og Video"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Juridiske_problemer_med_programvarepatenter">Juridiske problemer med programvarepatenter</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Juridiske problemer med programvarepatenter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Juridiske problemer med programvarepatenter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det finnes et stort antall avanserte og kompetente avspillere for Linux. Men det finnes problemer på dette området når det gjelder ulike formater og <a href="/wiki/Medieformat" title="Medieformat">codecer</a> som begrenses av <a href="/w/index.php?title=Programvarepatent&action=edit&redlink=1" class="new" title="Programvarepatent (ikke skrevet ennå)">programvarepatenter</a> i blant annet USA. Bedrifter som sitter på disse patentene vil ha betalt for retten til å benytte deres format. Linuxdistributører må betale per lisens for at brukeren skal ha rett til å spille av mediene med sin spesifikke variant av Linux. Det gjør blant annet <a href="/wiki/Linspire" title="Linspire">Linspire</a> og <a href="/wiki/Xandros" title="Xandros">Xandros</a>, samt flere av de andre bedriftene som har kommersielle versjoner av sine distribusjoner. Det finnes også amatørvarianter som uttrykkelig sier at at en lisensstrid som foregår langt unna deres land på grunnlag av patenter på en type produkter som på prinsipielt grunnlag ikke burde eller kan patenteres i deres land ikke angår utgiverne, og som derfor gir ut distribusjonen sin inkludert støtte for proprietære medieformater, som for eksempel <a href="/wiki/Sabayon" title="Sabayon">Sabayon</a> og <a href="/wiki/Linux_Mint" title="Linux Mint">Linux Mint</a>. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Rhythmbox_on_Ubuntu.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Rhythmbox_on_Ubuntu.png/250px-Rhythmbox_on_Ubuntu.png" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Rhythmbox_on_Ubuntu.png/375px-Rhythmbox_on_Ubuntu.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Rhythmbox_on_Ubuntu.png/500px-Rhythmbox_on_Ubuntu.png 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a><figcaption>Rhythmbox håndterer musikkbibliotek og vevradio i GNOME.</figcaption></figure> <p>De som ikke tar betalt eller som ikke vil betale ligger dårligere an. I beste tilfelle befinner brukeren seg i en juridisk gråsone om man gjør noe så elementært som å spille av en DVD eller en MP3<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> i USA. Mange distribusjoner inkluderer derfor ikke støtte for disse og andre kommersielle formater, som for eksempel Microsofts og Apples begrensende formater. Der er allikevel mulig og kanskje også helt vanlig at brukere selv installerer denne støtten i etterkant. I de fleste land (også i Norge) er det nemlig helt lovlig om en privatperson skaffer seg denne støtten for personlig bruk. </p><p>I mange tilfeller innebærer altså for eksempel patenterte codecer mest noen ekstra tiltak før systemet fungerer fullt ut. Vil brukeren påvirke situasjonen kan denne selv isteden anvende åpne format som <a href="/wiki/Ogg" title="Ogg">Ogg</a>, <a href="/wiki/Vorbis" title="Vorbis">Vorbis</a> og <a href="/wiki/Xvid" title="Xvid">Xvid</a> og engasjere seg for å stoppe programvarepatenter i EU.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Musikkspillere">Musikkspillere</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Musikkspillere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Musikkspillere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Rhythmbox" title="Rhythmbox">Rhythmbox</a> er en <a href="/wiki/ITunes" title="ITunes">iTunes</a>-klone med støtte for musikkbibliotek, <a href="/wiki/Nettradio" title="Nettradio">nettradio</a> og iPod.</li> <li><a href="/wiki/XMMS" title="XMMS">XMMS</a> er en klassisk <a href="/wiki/Winamp" title="Winamp">Winamp</a>-klone som har hengt med i mange år.</li> <li><a href="/wiki/Beep_Media_Player" title="Beep Media Player">Beep Media Player</a> er en modernisert versjon av XMMS.</li></ul> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Totem-sv-screengrab.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Totem-sv-screengrab.png/300px-Totem-sv-screengrab.png" decoding="async" width="300" height="183" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Totem-sv-screengrab.png/450px-Totem-sv-screengrab.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Totem-sv-screengrab.png/600px-Totem-sv-screengrab.png 2x" data-file-width="844" data-file-height="516" /></a><figcaption><a href="/wiki/Totem" title="Totem">Totem</a> 1.2.1 på svensk i <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a>.</figcaption></figure> <ul><li><a href="/w/index.php?title=JuK&action=edit&redlink=1" class="new" title="JuK (ikke skrevet ennå)">JuK</a> er en jukebox for KDE.</li> <li><a href="/wiki/AmaroK" class="mw-redirect" title="AmaroK">AmaroK</a> er en moderne musikkspiller for KDE.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Videospillere">Videospillere</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Videospillere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Videospillere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Totem_(programvare)" title="Totem (programvare)">Totem</a> er GNOME-prosjektets mediespiller.</li> <li><a href="/wiki/MPlayer" title="MPlayer">MPlayer</a> er en gammel og tro kjenning i UNIX-sammenheng, som kan anvende codecer fra Windows.</li> <li><a href="/wiki/VLC_media_player" title="VLC media player">VLC media player</a> finnes også til Windows og Mac OS, og er kjent for å kunne spille av nesten hva som helst uten å trenge ekstra codecs.</li> <li><a href="/wiki/Xine" title="Xine">xine</a> er en annen vanlig spiller som har vært med lenge. Kan også anvende Windows-codecs.</li> <li><a href="/w/index.php?title=Kaffeine&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kaffeine (ikke skrevet ennå)">Kaffeine</a> er en spiller for KDE som anvender xine for å spille av film.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kommandolinje">Kommandolinje</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Kommandolinje" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kommandolinje"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gnome_Terminal_bash_command_line.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Gnome_Terminal_bash_command_line.png/250px-Gnome_Terminal_bash_command_line.png" decoding="async" width="250" height="174" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Gnome_Terminal_bash_command_line.png/375px-Gnome_Terminal_bash_command_line.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Gnome_Terminal_bash_command_line.png/500px-Gnome_Terminal_bash_command_line.png 2x" data-file-width="667" data-file-height="464" /></a><figcaption>Kommandolinjen (Terminal) i <a href="/wiki/GNOME" title="GNOME">GNOME</a> viser et enkelt program, skrevet i <a href="/wiki/Ruby" title="Ruby">Ruby</a>.</figcaption></figure> <p>En stor del av GNU-systemet består av de programmene som brukes for å utføre vanlige Unix-kommandoer. På Linux-system, som på alle andre Unix-liknende systemer, har man tilgang til disse via et tekstgrensesnitt og en <a href="/wiki/CLI" class="mw-redirect" title="CLI">kommandolinje</a> eller <i>skall</i> (engelsk: «shell»). Man kan la systemet starte uten grafisk grensesnitt og bare bruke skallet, vanligere er det at man har kommandoskallet tilgjengelig i et eget vindu. De vanlige Unix-kommandoene utfører funksjoner som å flytte, kopiere og slette filer og kontrollere og styre de programmene som kjøres av systemet. Et moderne skrivebordsmiljø kan i prinsippet erstatte kommandoskallet helt, men mange brukere ser at et tekstbasert grensesnitt er kjappere for visse typer jobber. </p><p>Administratorer av tjenere kobler seg ofte til andre datamaskiners skall over <a href="/wiki/Datanett" title="Datanett">nettverk</a> eller <a href="/wiki/Internett" title="Internett">Internett</a> via grensesnittet <a href="/wiki/Secure_Shell" title="Secure Shell">SSH</a>. Det er vanlig at <a href="/wiki/Vevhotell" class="mw-redirect" title="Vevhotell">vevhoteller</a> som benytter Linux eller <a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">BSD</a> tilbyr denne slags tilkobling til sine kunder, hvilket gjør at brukeren kan arbeide smidigere enn via <a href="/wiki/FTP" title="FTP">FTP</a>. I visse tilfeller er det dessuten tillatt å kjøre og kompilere programmer; og å ha tidsplanlagte kjøringer i denne kontoen. </p><p><a href="/wiki/Bash" title="Bash">Bash</a> er det absolutt vanligste skallet i dag, selv om det finnes et antall andre med spesialisert funksjonalitet, som <a href="/w/index.php?title=C_skall&action=edit&redlink=1" class="new" title="C skall (ikke skrevet ennå)">C skall</a> og <a href="/w/index.php?title=Z_skall&action=edit&redlink=1" class="new" title="Z skall (ikke skrevet ennå)">Z skall</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Spill">Spill</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Spill" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Spill"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det fantes tidligere ikke like mange store <a href="/wiki/Videospill" title="Videospill">spill</a> til Linux som til konsollsystemer eller Windows. Det var vanlig å anta at <a href="/w/index.php?title=Spillutviklere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Spillutviklere (ikke skrevet ennå)">spillutviklere</a> ofte er av den oppfatning at de fleste som hadde tilgang til Linux også hadde tilgang til Windows, slik at de anså kostnaden å være for høy for å utvikle en kompatibel versjon. </p><p>Imidlertid kunngjorde den ledende<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> online-distributøren <a href="/wiki/Valve_Corporation" title="Valve Corporation">Valve Corporation</a> i 2012 at selskapet ville satse på Linux som spillplattform, siden hverken Windows eller OSX oppfylte kravene som brukbar spillplattform.<sup id="cite_ref-cvg_newell_linux_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-cvg_newell_linux-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Newell erkjente at spill ville være en betydelig del av satsingen på Linux.<sup id="cite_ref-cvg_newell_linux_31-1" class="reference"><a href="#cite_note-cvg_newell_linux-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette førte til en eksplosiv vekst innenfor markedet, både med hensyn til at eldre spill ble konvertert til Linux og at nye ble utviklet. Både nedlastingsplattformen <a href="/wiki/Steam" title="Steam">Steam (programvare)</a> og lanseringen av spesifikasjoner for en egen Linux-basert spillkonsoll, <a href="/w/index.php?title=Steam_Machine&action=edit&redlink=1" class="new" title="Steam Machine (ikke skrevet ennå)">Steam Machine</a> med operativsystemet <a href="/wiki/SteamOS" title="SteamOS">SteamOS</a>, som er optimalisert for videospill.<sup id="cite_ref-verge_newell_steambox_32-0" class="reference"><a href="#cite_note-verge_newell_steambox-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Konverteringer">Konverteringer</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Konverteringer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Konverteringer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Freeland2-big.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/Freeland2-big.png/200px-Freeland2-big.png" decoding="async" width="200" height="125" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/Freeland2-big.png/300px-Freeland2-big.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/Freeland2-big.png/400px-Freeland2-big.png 2x" data-file-width="1045" data-file-height="654" /></a><figcaption>Freeciv er inspirert av Civilization-serien.</figcaption></figure> <p>Tross alt hender det at konverteringer gjøres, enten at et bedrift av ulike årsaker vil støtte Linux-plattformen eller at de slipper kildekoden <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">fri</a>, og uavhengige <a href="/wiki/Hacker" class="mw-redirect" title="Hacker">hackere</a> porterer spillet. Vanligvis slippes ikke øvrige ressurser som grafikk og lyd fritt, da må spilleren fortsatt eie en kopi av originalarbeidet for å kunne spille konverteringen. </p><p><a href="/wiki/Id_Software" title="Id Software">Id Software</a> slapp for noen år siden kildekoden til <a href="/wiki/DOOM" class="mw-redirect mw-disambig" title="DOOM">DOOM</a> under <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GPL</a> og det finnes et antall prosjekter som har utviklet <a href="/wiki/Spillmotor" title="Spillmotor">spillmotoren</a> videre. Samme datafiler som ble benyttet til originalspillet kan derfor nå anvende for å spille Doom på et Linux-system. Siden har Id begynt å slippe flere titler som <a href="/wiki/Quake_4" title="Quake 4">Quake 4</a> og <a href="/wiki/Doom_3" title="Doom 3">Doom 3</a> direkte i Linux-versjoner og dessuten bruker de å slippe kildekoden til spillene etter at det har gått noen år, blant annet finnes <a href="/wiki/Quake_III_Arena" title="Quake III Arena">Quake III Arena</a> tilgjengelig på denne måten.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I samme sjanger har også <a href="/wiki/Epic_Games" title="Epic Games">Epic Games</a> sluppet flere spill fra <a href="/w/index.php?title=Unreal&action=edit&redlink=1" class="new" title="Unreal (ikke skrevet ennå)">Unreal</a>-serien for Linux, men uten kildekode. </p><p>I noen tilfeller gjenskaper uavhengige utviklere et spill uten å ha tilgang til kildekoden, et eksempel på dette er <a href="/wiki/OpenTTD" title="OpenTTD">OpenTTD</a> som er en helt frittstående implementasjon av <a href="/wiki/Transport_Tycoon_Deluxe" class="mw-redirect" title="Transport Tycoon Deluxe">Transport Tycoon Deluxe</a>, <a href="/wiki/Freeciv" title="Freeciv">Freeciv</a> i Civilzation-sjangeren og <a href="/wiki/Lincity" title="Lincity">Lincity-ng</a>. Begge disse har senere blitt utviklet videre med stadig bedre funksjoner og mer balanserte regler enn originalen. <i><a href="/w/index.php?title=The_Ur-Quan_Masters&action=edit&redlink=1" class="new" title="The Ur-Quan Masters (ikke skrevet ennå)">The Ur-Quan Masters</a></i> er et annet eksempel. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Spill_laget_for_Linux">Spill laget for Linux</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Spill laget for Linux" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Spill laget for Linux"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Fretsonfire4.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Fretsonfire4.png/250px-Fretsonfire4.png" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Fretsonfire4.png/375px-Fretsonfire4.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Fretsonfire4.png/500px-Fretsonfire4.png 2x" data-file-width="640" data-file-height="480" /></a><figcaption>Skjermskudd fra Guitar Hero- klonen <a href="/wiki/Frets_on_Fire" title="Frets on Fire">Frets on Fire</a>, et musikkspill hvor spilleren "simulerer" gitarspilling</figcaption></figure> <p>Kommersielle storspill som er laget med Linux i tankene er fortsatt sjeldne. Derimot finnes det en stor mengde spill, kommersielle så vel som frie, skrevet av hobbyister verden over. Det finnes også et og annet prosjekt under utvikling som sikter på å bli stort, <a href="/w/index.php?title=PlaneShift&action=edit&redlink=1" class="new" title="PlaneShift (ikke skrevet ennå)">PlaneShift</a> for eksempel har som mål å skape et fullskala <a href="/wiki/MMORPG" title="MMORPG">MMORPG</a> basert helt og holdent på fri kildekode. Verdt å nevne er også åpne og frie danse/rytme/musikkspill som <a href="/wiki/StepMania" title="StepMania">StepMania</a> og <a href="/wiki/Frets_on_Fire" title="Frets on Fire">Frets on Fire</a>, spesielt da den førstnevnte uttrykkelig er ment å spilles med originalspilltypens kontroller, i dette tilfellet en <a href="/w/index.php?title=Dansematte&action=edit&redlink=1" class="new" title="Dansematte (ikke skrevet ennå)">dansematte</a>. Også Frets on Fire kan ved hjelp av forskjellige <a href="/wiki/Adapter" title="Adapter">adaptere</a> spilles med <a href="/wiki/Guitar_Hero" title="Guitar Hero">Guitar Heros</a> gitarliknende kontroller. </p><p>Det er få originale frie spill med åpen kildekode som har oppnådd nevneverdig bemerkelse, men noen eksempler er <i><a href="/wiki/NetHack" title="NetHack">NetHack</a></i> og <i><a href="/wiki/Tux_Racer" title="Tux Racer">Tux Racer</a></i>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Windowsspill_i_Linux">Windowsspill i Linux</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Windowsspill i Linux" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Windowsspill i Linux"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Uavhengige bedrifter har også tatt på seg oppgaven med å portere prominente Windowsspill til Linux etter spillenes initielle slipp. <a href="/w/index.php?title=Loki_Software&action=edit&redlink=1" class="new" title="Loki Software (ikke skrevet ennå)">Loki Software</a> var den første slike porteringsbedriften, grunnlagt i <a href="/wiki/1998" title="1998">1998</a> og overgått av <a href="/wiki/Linux_Game_Publishing" title="Linux Game Publishing">Linux Game Publishing</a> i <a href="/wiki/2001" title="2001">2001</a>. <a href="/wiki/Wine" title="Wine">Wine</a> og den kommersielle avstikkeren <a href="/wiki/Cedega" title="Cedega">Cedega</a> lar mange Windowsspill kjøre under Linux og virtuelle maskiner og arkitektur<a href="/wiki/Emulator" title="Emulator">emulatorer</a> tilbyr kompatibilitet for spill som er laget for andre plattformer. Eksempler på slike er <a href="/wiki/ScummVM" title="ScummVM">ScummVM</a> og <a href="/w/index.php?title=DOSemu&action=edit&redlink=1" class="new" title="DOSemu (ikke skrevet ennå)">DOSemu</a>. </p><p>Mange Windowsspill kan spilles i Linux helt eller nesten helt uten ytelsestap ved hjelp av <a href="/wiki/Wine" title="Wine">Wine</a> og <a href="/wiki/Cedega" title="Cedega">Cedega</a> (som baseres på Wine, men har bedre støtte for mange spill, men koster penger). Wine står for «Wine Is Not an Emulator». Begge har en utbredt støtte for DirectX og Cedega har også spesifikke avtaler med spillutviklere for å kunne håndtere kopibeskyttelser korrekt. </p><p>Teknologien <a href="/wiki/Steam#Valve_Proton" title="Steam">Proton</a>, som ble utviklet med støtte fra selskapet <a href="/wiki/Valve_Corporation" title="Valve Corporation">Valve</a> muliggjør å spille drøyt 6 000 Windows-spill på Linux, deriblant noen av de mest populære titlene. (Status september 2019)<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det finnes også ulike spesifikke emulatorer som <a href="/wiki/MAME" title="MAME">MAME</a>, <a href="/wiki/DOSBox" title="DOSBox">DOSBox</a> og <a href="/wiki/DOSEMU" title="DOSEMU">DOSEMU</a> for <a href="/wiki/MS-DOS" title="MS-DOS">MS-DOS</a> og <a href="/wiki/ScummVM" title="ScummVM">ScummVM</a> for <a href="/wiki/LucasArts" title="LucasArts">LucasArts</a> gamle eventyrspill, som kan hjelpe spilleren å spille eldre spill. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Programmering">Programmering</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Programmering" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Programmering"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I et visst antall år ble Linux utviklet i mangt og meget av <a href="/wiki/Programmering" title="Programmering">programmerere</a> som skrev programmer og funksjoner for å oppfylle sine egne behov, og det er først de senere årene som fokus har blitt lagt på å skape et anvendbart operativsystem for alle og enhver. Dette er noe av bakgrunnen for at det finnes mange programmer for utvikling, og støtte for et utall <a href="/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k" title="Programmeringsspråk">programmeringsspråk</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kompilerbare_språk"><span id="Kompilerbare_spr.C3.A5k"></span>Kompilerbare språk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Kompilerbare språk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kompilerbare språk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/GCC" class="mw-redirect" title="GCC">GCC</a> </p> </div> <p><a href="/wiki/GNU_Compiler_Collection" title="GNU Compiler Collection">GNU Compiler Collection</a> er en samling <a href="/wiki/Kompilator" title="Kompilator">kompilatorer</a> og tilhørende programmer som kan kompilere et antall ulike programmeringsspråk, som C, C++ (G++), Java (GCJ), Ada (GNAT), Objective-C, Objective-C++ og Fortran (GFortran). Det er også tilgjengelig støtte for Modula-2, Modula-3, Pascal, PL/I, D, Mercury, VHDL gjennom utvidelser. Selv om det finnes flere kompilatorer tilgjengelig for Linux, har GCC blitt standarden, og følger med alle Linux-distribusjoner. </p><p>En vanlig installasjon av Linux kommer også støtte for en lang rekke med frie skall-skript, blant andre, BASH, DASH, RC, BeanShell, Python skall, Ruby skall, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH. </p><p>Kombinasjonen av alle disse <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">frie</a> verktøyene gjør Linux til en egnet plattform for programmering og programvare-utvikling. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Skriptspråk"><span id="Skriptspr.C3.A5k"></span>Skriptspråk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Skriptspråk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skriptspråk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Linux, som alle UNIX-like miljøer har en sterk tradisjon for å bruke <a href="/wiki/Skriptspr%C3%A5k" title="Skriptspråk">skriptspråk</a> for å gjøre arbeidet og livet lettere. Skript er programmer som er skrevet i språk som kan tolkes under kjøringen, hvilket gir et langsommere program, men mye mer fleksibel og effektiv utvikling. Kjente eksempler som det finnes støtte for i Linux er <a href="/wiki/Perl" title="Perl">Perl</a>, <a href="/wiki/Python" title="Python">Python</a> og <a href="/wiki/Ruby" title="Ruby">Ruby</a>, men også mindre kjente skriptspråk som BASH, DASH, RC, BeanShell, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH finnes det støtte for. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Programmering_for_Internett">Programmering for Internett</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Programmering for Internett" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Programmering for Internett"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Nvu_Svenska_Wikipedia.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Nvu_Svenska_Wikipedia.png/250px-Nvu_Svenska_Wikipedia.png" decoding="async" width="250" height="174" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Nvu_Svenska_Wikipedia.png/375px-Nvu_Svenska_Wikipedia.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Nvu_Svenska_Wikipedia.png/500px-Nvu_Svenska_Wikipedia.png 2x" data-file-width="1024" data-file-height="714" /></a><figcaption>Nvu som redigerer svensk wikipedias hovedside.</figcaption></figure> <p>Da <a href="/wiki/Internett" title="Internett">Internett</a> ble vanligere<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk"><span title="Foregående påstand må presiseres tidsmessig">når?</span></a></i>]</sup>, begynte mange å bruke skript for å skape dynamiske nettsider og koble innholdet til databaser og logikk. Dette er fortsatt vanlig, selv om spesialiserte språk som <a href="/wiki/PHP" title="PHP">PHP</a> har blitt vanligere. Linux og Perl, Python eller PHP, sammen med <a href="/wiki/Vevtjener" class="mw-redirect" title="Vevtjener">vevtjeneren</a> <a href="/wiki/Apache_HTTP_Server" class="mw-redirect" title="Apache HTTP Server">Apache</a> og <a href="/wiki/Database" title="Database">databasetjeneren</a> <a href="/wiki/MySQL" title="MySQL">MySQL</a> blir ofte forkortet til <a href="/wiki/LAMP" title="LAMP">LAMP</a> og er en av de vanligste plattformene for <a href="/wiki/Vevhotell" class="mw-redirect" title="Vevhotell">vevhotell</a> og <a href="/wiki/Nettside" title="Nettside">nettsider</a>. Nå for tiden skrives til og med ganske mange programmer direkte i skriptspråk, da det finnes koblinger til forhåndskompilerte grafikk- og vindusbiblioteker, og selve logikken som skriptet har ansvaret for utgjør en forsvinnende liten del av kjøretiden. For de som av en eller annen grunn sverger til asp, finnes dessuten <a href="/wiki/Mono_(programvare)" title="Mono (programvare)">Mono</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Utviklingsmiljøer_og_andre_programmer"><span id="Utviklingsmilj.C3.B8er_og_andre_programmer"></span>Utviklingsmiljøer og andre programmer</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Utviklingsmiljøer og andre programmer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utviklingsmiljøer og andre programmer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Samtidig finnes det kraftige frie programmeringsverktøy, slik som <a href="/wiki/Emacs" title="Emacs">Emacs</a> og <a href="/wiki/Vim" title="Vim">Vim</a>, og nyere integrerte utviklingsmiljø, slik som <a href="/wiki/KDevelop" title="KDevelop">KDevelop</a>, <a href="/wiki/MonoDevelop" title="MonoDevelop">MonoDevelop</a>, <a href="/wiki/Eclipse" title="Eclipse">Eclipse</a>, <a href="/w/index.php?title=Gambas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gambas (ikke skrevet ennå)">Gambas</a>. En standard <a href="/wiki/Linux_Mint" title="Linux Mint">Linux Mint</a>-installasjon hadde i november 2014 rundt 46 000 tilgjengelige støttebibliotek via <a href="/wiki/Pakkesystem" title="Pakkesystem">pakkesystemet</a>. </p><p>Det finnes et antall utviklingsmiljø for Linux, blant andre <a href="/wiki/KDevelop" title="KDevelop">KDevelop</a>, <a href="/wiki/MonoDevelop" title="MonoDevelop">MonoDevelop</a>, <a href="/wiki/Eclipse" title="Eclipse">Eclipse</a>, <a href="/w/index.php?title=Anjunta&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anjunta (ikke skrevet ennå)">Anjunta</a> og <a href="/w/index.php?title=Gambas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gambas (ikke skrevet ennå)">Gambas</a>, selv om mange isteden anvender seg av avanserte <a href="/wiki/Tekstbehandling" title="Tekstbehandling">tekstredigerere</a> som <a href="/wiki/Emacs" title="Emacs">Emacs</a>, <a href="/wiki/Vim" title="Vim">Vim</a> og <a href="/wiki/Kate" title="Kate">Kate</a>. </p><p>For å jobbe med <a href="/wiki/HTML" title="HTML">HTML</a> og designe nettsider finnes <a href="/w/index.php?title=Nvu&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nvu (ikke skrevet ennå)">Nvu</a> og <a href="/w/index.php?title=Quanta_Plus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Quanta Plus (ikke skrevet ennå)">Quanta Plus</a>, som kan jobbe med <a href="/wiki/WYSIWYG" title="WYSIWYG">WYSIWYG</a> («hva du ser er hva du får») eller direkte med koden, eller veksle mellom disse metodene. For den som bare vil skrive ren kode direkte, finnes blant annet <a href="/w/index.php?title=Bluefish&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bluefish (ikke skrevet ennå)">Bluefish</a> som har mange funksjoner for HTML og PHP. Dessuten har de fleste avanserte tekstredigeringsprogrammene mer eller mindre støtte for dette. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kjøring_av_Windows-programmer_i_Linux"><span id="Kj.C3.B8ring_av_Windows-programmer_i_Linux"></span>Kjøring av Windows-programmer i Linux</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Kjøring av Windows-programmer i Linux" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kjøring av Windows-programmer i Linux"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Wine" title="Wine">Wine</a> </p> </div> <p>Mange brukere har behov for å kjøre Windows-programmer. De enkleste løsningene er <a href="/wiki/Wine" title="Wine">Wine</a>, som er fritt og gratis, og de kommersielle programmene <a href="/wiki/Crossover" class="mw-disambig" title="Crossover">Crossover</a> og <a href="/wiki/Cedega" title="Cedega">Cedega</a>. Disse gjør programmene kompatible ved å reimplementere <a href="/wiki/Windows" class="mw-redirect" title="Windows">Windows</a>' <a href="/wiki/API_(programmering)" class="mw-redirect" title="API (programmering)">API</a> innenfor Linux. Mange programmer kan i dette miljøet kjøre like raskt som på en Windows-maskin, og i enkelte tilfeller raskere. Styrken ved denne løsningen er at programmene ikke krever en installasjon av Windows, og dermed heller ingen Windowslisens. Svakhetene er at det ikke er et 100 % kompatibelt system. </p><p>En annen mulighet er <a href="/w/index.php?title=Win4Lin&action=edit&redlink=1" class="new" title="Win4Lin (ikke skrevet ennå)">Win4Lin</a>, et kommersielt program som konverterer Windows' API slik at den kjører innenfor Linux fremfor å reimplementere denne. Dette krever at Windows er installert, ikke som operativsystem men som et program i Linux. Windows kjøres så i et vindu, og i dette vinduet kan man åpne alle Windows-applikasjoner. Programmet støtter alle versjoner av Windows, til og med XP, men det er per august <a href="/wiki/2005" title="2005">2005</a> fortsatt problemer med å bruke det i et nettverksmiljø dersom man må gjennom en <a href="/w/index.php?title=Mellomleddstjener&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mellomleddstjener (ikke skrevet ennå)">mellomleddstjener</a>. </p><p>Et tredje alternativ er å bruke en <a href="/wiki/Virtualisering" title="Virtualisering">virtuell maskin</a>, hvor man kjører hele Windows fra Linux. Svakheten med en slik emulatorløsning er at man kan få kraftig nedsatt hastighet. Man må installere Windows for at dette skal fungere. Windows-programmer som kjøres på denne måten kan ikke integreres i Linux-skrivebordet, slik at man for eksempel ikke kan kopiere tekst fra et Windows-program til et Linux-program slik man kan i Wine og i Win4Lin. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Brukerstøtte"><span id="Brukerst.C3.B8tte"></span>Brukerstøtte</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Brukerstøtte" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Brukerstøtte"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Linux har et aktivt brukermiljø. Mange Linux-brukere organiserer seg i <a href="/wiki/LUG" class="mw-redirect" title="LUG">brukergrupper</a>, der de jevnlig møtes og arrangerer for eksempel foredrag eller presentasjoner. </p><p>Det finnes mange nettforum hvor brukere kan legge ut problemene sine. Et par eksempler er engelskspråklige <i>LinuxQuestions.org</i><sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og <i>Ubuntu Forums</i>.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Man kan også bruke <a href="/wiki/IRC" title="IRC">IRC</a> for å komme i kontakt med Linux-brukere. Ved å gå inn i kanalen #linux, som finnes på de aller fleste nettverk, vil man kunne treffe folk som er villige til å hjelpe. </p><p>Det finnes få brukerstøtteløsninger som er tilgjengelig for alle, og de fleste forutsetter at man stiller spørs,mål på åpne fora. Microsofts Alistair Baker har spilt på dette sammen med <a href="/wiki/Bill_Gates" title="Bill Gates">Bill Gates</a> i et <a href="/wiki/BBC" title="BBC">BBC</a>-intervju, hvor han spør om man virkelig vil ha sikkerhetsproblemet med PC-en sin lagt ut og drøftet av allmennheten.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Opphavsrett">Opphavsrett</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Opphavsrett" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opphavsrett"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> og <a href="/wiki/Copyleft" title="Copyleft">Copyleft</a> </p> </div> <p>Både Linuxkjernen og GNU-systemet er lisensiert under <a href="/wiki/GNU_General_Public_License" title="GNU General Public License">GNU General Public License</a> (GPL). Dette innebærer at programvaren kan spres <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">fritt</a> (gratis eller mot betaling), så lenge <a href="/wiki/Kildekode" title="Kildekode">kildekoden</a> gjøres tilgjengelig og distribuerte programmer og eventuelle endringer fortsatt blir underlagt GPL. Det er en bred oppfatning om at denne lisenspraksisen, kalt <i>copyleft</i>, er årsaken til GNU/Linux-kombinasjonens framgang. Liknende systemer, som for eksempel <a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">BSD</a>, har en lisens som tillater spredning av endrede versjoner, men krever ingenting i forhold til hvorvidt endringer gjøres fritt tilgjengelig. Linus Torvalds har i et intervju sagt om avgjørelsen å slippe Linux-kjernen under GPL at det var «det beste han noengang har gjort».<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Distribusjoner">Distribusjoner</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Distribusjoner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Distribusjoner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Liste_over_st%C3%B8rre_Linuxdistribusjoner" class="mw-redirect" title="Liste over større Linuxdistribusjoner">Liste over større Linuxdistribusjoner</a> og <a href="/w/index.php?title=Liste_over_Linuxdistribusjoner&action=edit&redlink=1" class="new" title="Liste over Linuxdistribusjoner (ikke skrevet ennå)">Liste over Linuxdistribusjoner</a> </p> </div> <p>Et Linux-system består av svært mange programmer – inntil flere tusen. En distribusjon er en samling av slik programvare i tillegg til selve Linux-kjernen. </p><p>I hovedsak finnes det to typer distribusjoner, generelle og spesialiserte. Generelle distribusjoner er en type distribusjoner som er ment å kunne brukes til alle slags oppgaver. Disse inkluderer vanligvis bare det aller viktigste man trenger for å komme i gang i standardinstallasjonen. <a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a>, <a href="/wiki/Gentoo" title="Gentoo">Gentoo</a> og <a href="/wiki/Slackware" title="Slackware">Slackware</a> er eksempler på generelle distribusjoner. De generelle distribusjonene anbefales vanligvis ikke til nybegynnere, fordi de krever en <i>betydelig</i> høyere terskel å sette seg inn i. Nybegynnere kan gjøre tilværelsen lettere for seg selv, og bedre sjansene sine for å trives med distribusjonsvalget om de velger en <i>spesialisert distribusjon,</i> slik som <a href="/wiki/Ubuntu_(operativsystem)" title="Ubuntu (operativsystem)">Ubuntu</a>, <a href="/wiki/OpenSUSE" title="OpenSUSE">OpenSUSE</a> eller <a href="/wiki/Sabayon" title="Sabayon">Sabayon</a>. </p><p>De ulike spesialiserte distribusjonene har ulikt fokus; noen er spesielt tilpasset bruk på tjenermaskiner, mens andre er rettet mot hjemmebrukere. Disse distribusjonene inneholder et rikt utvalg av programvare i standard-installasjonen. De ulike distribusjonene, prøver i forskjellig grad å tilpasses til forskjellige brukergrupper, for eksempel kontormennesker, barn og de som er vant til Windows. Dermed oppleves forskjellige distribusjoner forskjellig av ulike brukere i forhold til brukervennlighet. </p><p>De fleste Linux-distribusjonene er fritt tilgjengelig og gratis da mesteparten av programvaren som er inkludert er lisensiert under GNU GPL, mens resten av programvaren vanligvis er lisensiert under andre frie lisenser. </p><p>For å forhindre at de forskjellige distribusjonene fjerner seg fra hverandre i løpet av utviklingen er <i><a href="/w/index.php?title=Free_Standards_Group&action=edit&redlink=1" class="new" title="Free Standards Group (ikke skrevet ennå)">Free Standards Group</a></i> opprettet. Denne organisasjonen setter en felles standard for alle distribusjonene, <a href="/wiki/Linux_Standard_Base" title="Linux Standard Base">Linux Standard Base</a> (LSB). LSB blir støttet blant annet av <a href="/wiki/Red_Hat" title="Red Hat">Red Hat</a>, <a href="/wiki/Novell" title="Novell">Novell</a> (<a href="/wiki/SUSE" class="mw-redirect" title="SUSE">SUSE</a>), og <a href="/wiki/Asianux" title="Asianux">Asianux</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Distributørøkonomi"><span id="Distribut.C3.B8r.C3.B8konomi"></span>Distributørøkonomi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Distributørøkonomi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Distributørøkonomi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Konkurransemarked">Konkurransemarked</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Konkurransemarked" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Konkurransemarked"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det som karakteriserer det <a href="/wiki/Marked" title="Marked">økonomiske markedet</a> for Linux-distribusjoner er at prisen på selve programvaren ofte er svært nær <a href="/wiki/Grensekostnad" title="Grensekostnad">grensekostnaden</a> ved å lage én ekstra kopi og distribuere den videre. <a href="/wiki/Internett" title="Internett">Internett</a> har ført til at denne grensekostnaden er null for programvare som distribueres via Internett. Lisensbetingelsene i <a href="/wiki/GPL" class="mw-redirect" title="GPL">GPL</a> og andre <a href="/wiki/Fri_programvare" title="Fri programvare">fri programvare</a>-lisenser gir hvem som helst som har mottatt en kopi av programvaren rett til å distribuere en ny kopi videre til hvem som helst. Dette har ført til at Linux-distribusjoner i dag, vanligvis kan distribueres helt gratis. Denne sammenhengen mellom grensekostnad og pris er det som karakteriserer et <a href="/wiki/Fri_konkurranse" class="mw-redirect" title="Fri konkurranse">økonomisk konkurrerende marked</a>. Fordi en distributør som tar seg betalt programvaren i dette markedet vil bli utkonkurrert av distributører som gir bort den samme programvaren gratis, tilbyr de fleste distributørene programvaren sin gratis. Linux-distributørene tjener pengene sine ved å tilby <a href="/wiki/Komplement_(%C3%B8konomi)" class="mw-redirect" title="Komplement (økonomi)">komplementære</a> tjenester og produkter. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kundestøtte"><span id="Kundest.C3.B8tte"></span>Kundestøtte</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Kundestøtte" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kundestøtte"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De fleste Linux-distributørene tjener pengene sine ved å tilby kommersiell kundestøtte. Denne <a href="/wiki/Bedriftsmodell" title="Bedriftsmodell">bedriftsmodellen</a> medfører at det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på programvaren og behovet for å utnytte forsikringen som kundestøtten gir. For bedrifter er kundestøtte en <a href="/wiki/Forsikring" title="Forsikring">forsikring</a> mot <a href="/wiki/Nedetid_(%C3%B8konomi)" title="Nedetid (økonomi)">nedetid</a>. Det bedriftene ønsker er derfor kombinasjonen god programvare og god kundestøtte, fordi én av delene vil ikke være tilstrekkelig for å sikre seg mot nedetid. <a href="/wiki/Risikoaversjon" title="Risikoaversjon">Risikoaverse</a> bedrifter kjøper både produkter og forsikring. Å tilby kundestøtte skaper dermed et incentiv til å øke kvaliteten på programvaren, fordi distributørene lever av kvaliteten til programvaren. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Lisenskostnader">Lisenskostnader</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Lisenskostnader" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lisenskostnader"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Imidlertid er ikke alle distribusjonene gratis. Det kommer vanligvis av at de fleste <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietære</a> <a href="/wiki/Medieformat" title="Medieformat">medieformater</a>, slik som <a href="/wiki/MP3" title="MP3">MP3</a> og <a href="/wiki/Windows_Media" title="Windows Media">Windows Media</a>, i <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> krever at alle som leverer støtte for disse må betale en lisensavgift til <a href="/wiki/Patent" title="Patent">patentholderen</a>. Noen amerikanske distributører forsøker å skaffe seg et <a href="/wiki/Konkurransefortrinn_(%C3%B8konomi)" title="Konkurransefortrinn (økonomi)">konkurransefortrinn</a> over konkurrentene ved å tilby støtte for slike formater. (Se <a href="/wiki/Linspire" title="Linspire">Linspire</a> og <a href="/wiki/Xandros" title="Xandros">Xandros</a>). Det innebærer at disse distribusjonene i alle tilfeller må koste penger, fordi <a href="/wiki/Grensekostnaden" class="mw-redirect" title="Grensekostnaden">grensekostnaden</a> ved å distribuere én ekstra kopi vil øke fra null. Og da vil distributøren tape penger og gå konkurs ved å gi bort programvaren gratis. Disse distributørene forsøker å konkurrere på andre vilkår enn gratis-distributørene og kan derfor legge inn en <a href="/wiki/Grenseprofitt" title="Grenseprofitt">profittmargin</a> mellom grensekostnaden og prisen slik at de faktisk tjener penger på salget av programvaren. Disse distributørene kan i tillegg tilby andre komplementære tjenester og produkter, slik som kundestøtte. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Installasjon_/_Pakkesystem"><span id="Installasjon_.2F_Pakkesystem"></span>Installasjon / Pakkesystem</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Installasjon / Pakkesystem" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Installasjon / Pakkesystem"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Pakkesystem" title="Pakkesystem">Pakkesystem</a> </p> </div> <p>De fleste Linux-distribusjonene baserer seg på et <a href="/wiki/Pakkesystem" title="Pakkesystem">pakkesystem</a> som lar brukeren søke etter og installere programmer, drivere, temaer, fonter og andre utvidelser enten direkte fra <a href="/wiki/Internett" title="Internett">internett</a> eller fra lokale kilder som minnepinner, <a href="/wiki/CD" title="CD">CD-rom</a> eller <a href="/wiki/DVD" title="DVD">DVD</a>. Noen av de mest kjente pakkesystemene er <a href="/wiki/APT" class="mw-redirect" title="APT">APT</a>, <a href="/wiki/Rpm_(pakkeformat)" class="mw-redirect" title="Rpm (pakkeformat)">RPM</a> og <a href="/wiki/Portage" title="Portage">Portage</a>. Blant pakkebehandlere med grafiske grensesnitt finner man <a href="/wiki/Synaptic" title="Synaptic">Synaptic</a> og <a href="/wiki/YaST" title="YaST">YaST</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sikkerhet">Sikkerhet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Sikkerhet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sikkerhet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ifølge en studie gjort ved universitetet i Stanford i perioden 2000–2004 inneholdt Linux-kjernen 0,17 feil per 1000 linjer med kode. Totalt var det 985 feil i 5,7 millioner linjer med kode.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Rapporten viser også at 90 % av disse ligger i <a href="/wiki/Driver" title="Driver">enhetsdrivere</a> som er <a href="/w/index.php?title=Lenking_(programmering)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lenking (programmering) (ikke skrevet ennå)">statisk lenket</a> til kjernen.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge William Guttman, direktør i Sustainable Computing Consortium, inneholder typisk <a href="/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare" title="Proprietær programvare">proprietær lukket kildekode</a> mellom 20 og 30 feil per tusen linjer med kode.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det betyr at kildekoden i Linux-kjernen inneholder 150 ganger færre feil enn typisk gjennomsnittlig proprietær programvare. </p><p>Linux er et fiendtlig miljø å være i for virus. For at et Linux-virus skal kunne infisere kjørbare filer, må brukeren som aktiverer viruset ha skrivetilgang til filen. Det er vanligvis aldri tilfelle. Vanligvis eies programmer av «<a href="/wiki/Superbruker" title="Superbruker">root</a>» og brukeren kjører programmer fra en uprivilegert brukerkonto. Jo mindre erfaring brukeren har, desto mindre sannsynlig er det at brukeren har skrivetilgang til noen kjørbare filer. Selv hvis viruset infiserer et program som eies av brukeren, vil det bare kunne spre seg til andre filer som eies av brukeren, og er begrenset til brukerens egen hjemmemappe. Programvare til Linux er vanligvis fri kildekode, og spres derfor ikke i noen særlig grad ukontrollert i binærform, og kildekode er et tøft gjemmested for et virus som ikke ønsker å bli oppdaget. For at et datavirus, som biologiske virus, skal kunne spre seg effektivt må spredningsraten være høyere enn eliminasjonsraten. Hvis reproduksjonsraten faller under grensen for hva som er nødvendig for å erstatte den eksisterende populasjonen, er viruset dømt fra begynnelsen av, selv før nyhetene begynner å øke bekymringsnivået til potensielle ofre.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Gjenutviklingskostnader">Gjenutviklingskostnader</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Gjenutviklingskostnader" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gjenutviklingskostnader"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>En studie fra <a href="/wiki/2001" title="2001">2001</a> av <a href="/wiki/Red_Hat_Linux" title="Red Hat Linux">Red Hat Linux</a> 7.1 fant at denne distribusjonen inneholdt 30 millioner <a href="/wiki/Kildekode" title="Kildekode">linjer med kildekode</a>. Ved å bruke en <a href="/wiki/COCOMO" title="COCOMO">konstruktiv kostnadsmodell</a>, fant studien at Red Hat Linux 7.1 ville krevd omtrent åtte tusen årsverk om den skulle blitt utviklet ved konvensjonelle proprietære metoder. Ifølge studien ville all denne programvaren kostet omtrent 1,08 milliarder år-2000-US-dollar å utvikle ved konvensjonelle proprietære metoder. Det tilsvarer omtrent 8,1 milliarder norske kroner.<sup id="cite_ref-estimating_size_43-0" class="reference"><a href="#cite_note-estimating_size-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mesteparten av koden (71 %) var skrevet i <a href="/wiki/C_(programmering)" class="mw-redirect" title="C (programmering)">programmeringsspråket C</a>, men mange andre programmeringsspråk var også benyttet: <a href="/wiki/C%2B%2B" title="C++">C++</a>, <a href="/wiki/Lisp" title="Lisp">Lisp</a>, <a href="/wiki/Assembler" title="Assembler">assembler</a>, <a href="/wiki/Perl" title="Perl">Perl</a>, <a href="/wiki/Fortran" title="Fortran">Fortran</a>, <a href="/wiki/Python_(programmering)" class="mw-redirect" title="Python (programmering)">Python</a> og forskjellige <a href="/w/index.php?title=Skall_skript&action=edit&redlink=1" class="new" title="Skall skript (ikke skrevet ennå)">skall skript</a>-språk. Litt over halvparten av alle linjene var kode som var lisensiert under <a href="/wiki/GPL" class="mw-redirect" title="GPL">GPL</a>. Selve Linux-kjernen var 2,4 millioner linjer med kode eller ca. 8 % av totalen.<sup id="cite_ref-estimating_size_43-1" class="reference"><a href="#cite_note-estimating_size-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I en senere studie viste de samme analysene for Debian versjon 2.2 at denne inneholdt femtifem millioner kodelinjer og ville kostet 1,9 milliarder år-2000-US-dollar eller 14 milliarder norske kroner å utvikle med konvensjonelle metoder.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En tilsvarende <a href="/wiki/SLOC" title="SLOC">SLOC</a> studie for Debian anno <a href="/wiki/2005" title="2005">2005</a> viste at den inneholdt 215 millioner linjer med kode, som tilsvarer en utviklingskostnad på ca. 58 milliarder norske kroner.<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Debian Etch inneholdt ifølge en <a href="/wiki/SLOC" title="SLOC">SLOC</a>-studie fra <a href="/wiki/17._juni" title="17. juni">17. juni</a> <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a> 283 millioner linjer med kildekode (76,5 milliarder kroner), som til sammenligning ifølge den samme studien er 7 ganger flere linjer enn <a href="/wiki/Windows_XP" title="Windows XP">Windows XP</a> sine 40 millioner linjer med kildekode (10,8 milliarder kroner).<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=46" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=46" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_st%C3%B8rre_Linux-distribusjoner" title="Liste over større Linux-distribusjoner">Liste over større Linux-distribusjoner</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Liste_over_Linuxdistribusjoner&action=edit&redlink=1" class="new" title="Liste over Linuxdistribusjoner (ikke skrevet ennå)">Liste over Linuxdistribusjoner</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=47" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=47" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-wikidata-a79d7be607088214eaa6c9e4eafc18e2a9d4ecfa-v2-1"><b><a href="#cite_ref-wikidata-a79d7be607088214eaa6c9e4eafc18e2a9d4ecfa-v2_1-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/b813d52cbc5a044b">https://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/b813d52cbc5a044b</a>.</span> </li> <li id="cite_note-wikidata-0723040333cb5ed24903cf712053c1e6bbbbee26-v2-2"><b><a href="#cite_ref-wikidata-0723040333cb5ed24903cf712053c1e6bbbbee26-v2_2-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Greg Kroah-Hartman (23. februar 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lkml.org/lkml/2024/2/23/253">«Linux 6.7.6»</a>. <i><a href="/wiki/Linuxkjernens_e-postliste" title="Linuxkjernens e-postliste">Linuxkjernens e-postliste</a></i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.atitle=Linux+6.7.6&rft.au=Greg+Kroah-Hartman&rft.date=2024-02-23&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Linuxkjernens+e-postliste&rft_id=https%3A%2F%2Flkml.org%2Flkml%2F2024%2F2%2F23%2F253&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Richard Stallman (27. september 1983). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gnu.org/gnu/initial-announcement.html">«Initial Announcement»</a> (på engelsk). GNU<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Richard+Stallman&rft.btitle=Initial+Announcement&rft.date=1983-09-27&rft.genre=unknown&rft.pub=GNU&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gnu.org%2Fgnu%2Finitial-announcement.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-The_GNU_Project-4"><b><a href="#cite_ref-The_GNU_Project_4-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Richard Stallman. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gnu.org/gnu/thegnuproject.html">«The GNU Project»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Richard+Stallman&rft.btitle=The+GNU+Project&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gnu.org%2Fgnu%2Fthegnuproject.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a class="external text" href="https://en.wikinews.org/wiki/GNU_Hurd_operating_system:_first_user_program_run_using_L4_microkernel">«GNU Hurd operating system: first user program run using L4 microkernel»</a> (på engelsk). WikiNews. 5. februar 2005<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. juli 2005</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=GNU+Hurd+operating+system%3A+first+user+program+run+using+L4+microkernel&rft.date=2005-02-05&rft.genre=unknown&rft.pub=WikiNews&rft_id=http%3A%2F%2Fen.wikinews.org%2Fwiki%2FGNU_Hurd_operating_system%3A_first_user_program_run_using_L4_microkernel&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Linus Benedict Torvalds (5. oktober 1991). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/2194d253268b0a1b?output=gplain">«Free minix-like kernel sources for 386-AT»</a> (på engelsk).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Linus+Benedict+Torvalds&rft.btitle=Free+minix-like+kernel+sources+for+386-AT&rft.date=1991-10-05&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fgroups.google.com%2Fgroup%2Fcomp.os.minix%2Fmsg%2F2194d253268b0a1b%3Foutput%3Dgplain&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Linus Benedict Torvalds (26. august 1991). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/b813d52cbc5a044b?hl=en">«What would you like to see most in minix?»</a> (på engelsk).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Linus+Benedict+Torvalds&rft.btitle=What+would+you+like+to+see+most+in+minix%3F&rft.date=1991-08-26&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fgroups.google.com%2Fgroup%2Fcomp.os.minix%2Fmsg%2Fb813d52cbc5a044b%3Fhl%3Den&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <i>Usenet:comp.os.minix</i></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Phil Hughes (1. mai 1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxjournal.com/article/2682">«Linus Torvalds Releases Linux 1.2.0»</a> (på engelsk). Linux Journal<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. juli 2007</span>. «What Does 1.2.x Mean?»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Phil+Hughes&rft.btitle=Linus+Torvalds+Releases+Linux+1.2.0&rft.date=1995-05-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Linux+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxjournal.com%2Farticle%2F2682&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">.<cite class="citation thesis">Ptasinski, Karol (2007). <i>GPL-lisensiert frihet : en casestudie av GPL-lisensens konsekvenser for ulike brukere</i> (Hovedoppgave i sosiologi). Universitetet i Oslo.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Ptasinski%2C+Karol&rft.date=2007&rft.inst=Universitetet+i+Oslo&rft.title=GPL-lisensiert+frihet+%3A+en+casestudie+av+GPL-lisensens+konsekvenser+for+ulike+brukere&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Adissertation" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> – Side 31 (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=58309">versjon til nedlasting i DUO</a>)</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100524023205/http://playstation2-linux.com/">«Playstation2-linux»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://playstation2-linux.com/">originalen</a> 24. mai 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 22. januar 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Playstation2-linux&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fplaystation2-linux.com%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060417082912/http://ipodlinux.org/Main_Page">«iPod Linux»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ipodlinux.org/Main_Page">originalen</a> 17. april 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=iPod+Linux&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fipodlinux.org%2FMain_Page&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110110030414/http://www.xbox-linux.org/wiki/Main_Page">«Xbox-Linux»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.xbox-linux.org/wiki/Main_Page">originalen</a> 10. januar 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Xbox-Linux&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.xbox-linux.org%2Fwiki%2FMain_Page&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linux-m68k.org/">«The Linux/m68k Home Pages»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=The+Linux%2Fm68k+Home+Pages&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linux-m68k.org%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dslinux.org">«DSLinux»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=DSLinux&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dslinux.org&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Richard Stallman (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gnu.org/philosophy/linux-gnu-freedom.html">«Linux, GNU, and freedom»</a> (på engelsk). GNU<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. mai 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Richard+Stallman&rft.btitle=Linux%2C+GNU%2C+and+freedom&rft.date=2002&rft.genre=unknown&rft.pub=GNU&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gnu.org%2Fphilosophy%2Flinux-gnu-freedom.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20010224061347/http://primates.ximian.com/~miguel/gnome-history.html">«The Story of the GNOME project»</a> (på engelsk). Ximian. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://primates.ximian.com/~miguel/gnome-history.html">originalen</a> 24. februar 2001<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=The+Story+of+the+GNOME+project&rft.genre=unknown&rft.pub=Ximian&rft_id=http%3A%2F%2Fprimates.ximian.com%2F~miguel%2Fgnome-history.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.top500.org/stats/list/29/osfam">«Operating system Family share for 06/2007»</a> (på engelsk). top500.org<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Operating+system+Family+share+for+06%2F2007&rft.genre=unknown&rft.pub=top500.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.top500.org%2Fstats%2Flist%2F29%2Fosfam&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.top500.org/statistics/details/osfam/1"><i>Top 500 Supercomputers:</i> Operating system Family / Linux</a></span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.netcraft.com/archives/2006/10/07/rackspace_most_reliable_hoster_in_september.html">«Rackspace Most Reliable Hoster in September»</a> (på engelsk). Netcraft. 7. oktober 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. november 2006</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Rackspace+Most+Reliable+Hoster+in+September&rft.date=2006-10-07&rft.genre=unknown&rft.pub=Netcraft&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.netcraft.com%2Farchives%2F2006%2F10%2F07%2Frackspace_most_reliable_hoster_in_september.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://w3techs.com/technologies/overview/operating_system/all"><i>W3techs.com:</i> Usage of operating systems for websites. Besøksdato 25. november 2014</a></span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.novell.com/docrep/2013/07/linux_gains_momentum.pdf"><i>Novell:</i> Linux Gains Momentum. Besøksdato 25. november 2014</a></span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.netmarketshare.com/operating-system-market-share.aspx?qprid=8&qpcustomd=1">«Mobile Data Usage»</a> (på engelsk). marketshare.com<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. mars 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Mobile+Data+Usage&rft.genre=unknown&rft.pub=marketshare.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.netmarketshare.com%2Foperating-system-market-share.aspx%3Fqprid%3D8%26qpcustomd%3D1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://arcadebelgium.forumactif.com/viewtopic.forum?t=523">«Sega Lindbergh: Linux power!»</a> (på fransk). Arcade Belgium.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Sega+Lindbergh%3A+Linux+power%21&rft.genre=unknown&rft.pub=Arcade+Belgium&rft_id=http%3A%2F%2Farcadebelgium.forumactif.com%2Fviewtopic.forum%3Ft%3D523&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <i>diskusjonsforum</i></span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Eirik Rossen (29. august 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070927000548/http://www.digi.no/php/art.php?id=92467">«Linux mot gjennombrudd i forbrukerelektronikk»</a>. digi.no. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.digi.no/php/art.php?id=92467">originalen</a> 27. september 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Eirik+Rossen&rft.btitle=Linux+mot+gjennombrudd+i+forbrukerelektronikk&rft.date=2003-08-29&rft.genre=unknown&rft.pub=digi.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2Fphp%2Fart.php%3Fid%3D92467&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070926215548/http://www.eetasia.com/register/login.php?type=ART&jumpvalue=8800330869&refilljp=L0FSVF84ODAwMzMwODY5XzQ5OTQ4MSw0OTk0ODIuSFRN&cat_id=0">«Embedded Systems Development Trends: Asia»</a> (på engelsk). eetasia.com. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eetasia.com/register/login.php?type=ART&jumpvalue=8800330869&refilljp=L0FSVF84ODAwMzMwODY5XzQ5OTQ4MSw0OTk0ODIuSFRN&cat_id=0">originalen</a> 26. september 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. mai 2004</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Embedded+Systems+Development+Trends%3A+Asia&rft.genre=unknown&rft.pub=eetasia.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.eetasia.com%2Fregister%2Flogin.php%3Ftype%3DART%26jumpvalue%3D8800330869%26refilljp%3DL0FSVF84ODAwMzMwODY5XzQ5OTQ4MSw0OTk0ODIuSFRN%26cat_id%3D0&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.novell.com/linux/xglrelease/">Novells offisielle webbside for XGL</a></span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://video.google.com/videoplay?docid=-7587965514994593432&q=XGL&pl=true">12 minutter lang demonstrasjon av XGL</a> (Google video)</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://mp3licensing.com/">Information og prisliste for å anvende MP3.</a></span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://arquivo.pt/wayback/20090630111758/http://www.nosoftwarepatents.com/se/m/intro/index.html">Nei til programvarepatent!</a>, www.nosoftwarepatents.com</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Edwards, Cliff (4. november 2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bloomberg.com/news/2013-11-04/valve-lines-up-console-partners-in-challenge-to-microsoft-sony.html">«Valve Lines Up Console Partners in Challenge to Microsoft, Sony»</a>. <a href="/wiki/Bloomberg_L.P." title="Bloomberg L.P.">Bloomberg</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. november 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.aufirst=Cliff&rft.aulast=Edwards&rft.btitle=Valve+Lines+Up+Console+Partners+in+Challenge+to+Microsoft%2C+Sony&rft.date=2013-11-04&rft.genre=unknown&rft.pub=Bloomberg&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bloomberg.com%2Fnews%2F2013-11-04%2Fvalve-lines-up-console-partners-in-challenge-to-microsoft-sony.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-cvg_newell_linux-31"><b>^</b> <a href="#cite_ref-cvg_newell_linux_31-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-cvg_newell_linux_31-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jackson, Mike (25. juli 2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.computerandvideogames.com/359898/newell-windows-8-is-a-catastrophe-for-everyone-in-the-pc-space/">«Newell: 'Windows 8 is a catastrophe for everyone in the PC space<span style="padding-right:0.2em;">'</span>»</a>. <a href="/wiki/Computer_and_Video_Games" title="Computer and Video Games">Computer and Video Games</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 6. januar 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.aufirst=Mike&rft.aulast=Jackson&rft.btitle=Newell%3A+%27Windows+8+is+a+catastrophe+for+everyone+in+the+PC+space%27&rft.date=2012-07-25&rft.genre=unknown&rft.pub=Computer+and+Video+Games&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.computerandvideogames.com%2F359898%2Fnewell-windows-8-is-a-catastrophe-for-everyone-in-the-pc-space%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-verge_newell_steambox-32"><b><a href="#cite_ref-verge_newell_steambox_32-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Sottak, T.C. (8. januar 2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.theverge.com/2013/1/8/3852144/gabe-newell-interview-steam-box-future-of-gaming">«Exclusive interview: Valve's Gabe Newell on Steam Box, biometrics, and the future of gaming»</a>. <a href="/wiki/The_Verge" title="The Verge">The Verge</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. januar 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.aufirst=T.C.&rft.aulast=Sottak&rft.btitle=Exclusive+interview%3A+Valve%27s+Gabe+Newell+on+Steam+Box%2C+biometrics%2C+and+the+future+of+gaming&rft.date=2013-01-08&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Verge&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.theverge.com%2F2013%2F1%2F8%2F3852144%2Fgabe-newell-interview-steam-box-future-of-gaming&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://archive.wikiwix.com/cache/20110217051631/ftp://ftp.idsoftware.com/idstuff/source/quake3-1.32b-source.zip">Kildekoden til Quake III Arena</a> (Zip-fil på FTP)</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.protondb.com/">«With Proton and Steam Play, many Windows games now work on Linux!»</a> (på engelsk). Protondb. 5. september 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. september 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=With+Proton+and+Steam+Play%2C+many+Windows+games+now+work+on+Linux%21&rft.date=2019-09-05&rft.genre=unknown&rft.pub=Protondb&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.protondb.com%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.linuxquestions.org">«LinuxQuestions.org»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=LinuxQuestions.org&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.linuxquestions.org&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ubuntuforums.org">«Ubuntu Forums»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Ubuntu+Forums&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ubuntuforums.org&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Tim Weber (10. mai 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/business/4516269.stm">«How Microsoft plans to beat its rivals»</a> (på engelsk). BBC NEWS<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. juli 2007</span>. «do you really want to have your security issues discussed by the Linux developer community on a public bulletin board?»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Tim+Weber&rft.btitle=How+Microsoft+plans+to+beat+its+rivals&rft.date=2005-05-10&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC+NEWS&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F1%2Fhi%2Fbusiness%2F4516269.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.netshooter.com/linux/linus-interview.html">The Pragmatist of Free Software</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070904224514/http://www.netshooter.com/linux/linus-interview.html">Arkivert</a> 4. september 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., intervju med Linus Torvalds av Hiroo Yamagata.</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text"><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> <cite class="citation web">Michelle Delio (14. desember 2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.wired.com/software/coolapps/news/2004/12/66022">«Linux: Fewer Bugs Than Rivals»</a>. Wired<span class="reference-accessdate">. Besøkt 7. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Michelle+Delio&rft.btitle=Linux%3A+Fewer+Bugs+Than+Rivals&rft.date=2004-12-14&rft.genre=unknown&rft.pub=Wired&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.wired.com%2Fsoftware%2Fcoolapps%2Fnews%2F2004%2F12%2F66022&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"> <span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070718140426/http://www.coverity.com/html/library.php#opensource">«Linux Report»</a>. Standford/Coverity. desember 2004. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://coverity.com/html/library.php#opensource">originalen</a> 18. juli 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Linux+Report&rft.date=2004-12&rft.genre=unknown&rft.pub=Standford%2FCoverity&rft_id=http%3A%2F%2Fcoverity.com%2Fhtml%2Flibrary.php%23opensource&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> <cite class="citation web">Deborah Gage og John McCormick (8. mars 2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eweek.com/article2/0,1759,1544234,00.asp">«Can Software Kill?»</a>. eWeek<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Deborah+Gage+og+John+McCormick&rft.btitle=Can+Software+Kill%3F&rft.date=2004-03-08&rft.genre=unknown&rft.pub=eWeek&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.eweek.com%2Farticle2%2F0%2C1759%2C1544234%2C00.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden mars 2022" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/65lFo0WEb?url=http://librenix.com/?inode=21#">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://librenix.com/?inode=21">originalen</a> 27. februar 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Flibrenix.com%2F%3Finode%3D21&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-estimating_size-43"><b>^</b> <a href="#cite_ref-estimating_size_43-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-estimating_size_43-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> <cite class="citation web">David A. Wheeler (29. juli 2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060421145300/http://dwheeler.com/sloc/redhat71-v1/redhat71sloc.html">«More Than a Gigabuck: Estimating GNU/Linux's Size»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dwheeler.com/sloc/redhat71-v1/redhat71sloc.html">originalen</a> 21. april 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 11. mai 2006</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=David+A.+Wheeler&rft.btitle=More+Than+a+Gigabuck%3A+Estimating+GNU%2FLinux%27s+Size&rft.date=2002-07-29&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dwheeler.com%2Fsloc%2Fredhat71-v1%2Fredhat71sloc.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text"><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> <cite class="citation web">Jesús M. González-Barahona (3. januar 2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080503001817/http://people.debian.org/~jgb/debian-counting/counting-potatoes/">«Counting potatoes: The size of Debian 2.2»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://people.debian.org/~jgb/debian-counting/counting-potatoes/">originalen</a> 3. mai 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 11. mai 2006</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.au=Jes%C3%BAs+M.+Gonz%C3%A1lez-Barahona&rft.btitle=Counting+potatoes%3A+The+size+of+Debian+2.2&rft.date=2002-01-03&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fpeople.debian.org%2F~jgb%2Fdebian-counting%2Fcounting-potatoes%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text"><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060115140056/http://libresoft.dat.escet.urjc.es/debian-counting/sarge/index.php?menu=Statistics">«SLOCCount Web for Debian Sarge»</a>. Libre Software. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://libresoft.dat.escet.urjc.es/debian-counting/sarge/index.php?menu=Statistics">originalen</a> 15. januar 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=SLOCCount+Web+for+Debian+Sarge&rft.genre=unknown&rft.pub=Libre+Software&rft_id=http%3A%2F%2Flibresoft.dat.escet.urjc.es%2Fdebian-counting%2Fsarge%2Findex.php%3Fmenu%3DStatistics&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110527195700/https://penta.debconf.org/~joerg/attachments/32-measuring_etch_slides.odp">«Measuring Etch»</a>. debconf.org. 17. juni 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://penta.debconf.org/~joerg/attachments/32-measuring_etch_slides.odp">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(ODF)</span> 27. mai 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. juli 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ALinux&rft.btitle=Measuring+Etch&rft.date=2007-06-17&rft.genre=unknown&rft.pub=debconf.org&rft_id=https%3A%2F%2Fpenta.debconf.org%2F~joerg%2Fattachments%2F32-measuring_etch_slides.odp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Linux&veaction=edit&section=48" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Linux&action=edit&section=48" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kernel.org/">Offisielt nettsted</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p856"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q388?uselang=nb#P856" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Linux" class="extiw" title="commons:Category:Linux">Linux</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q388?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Linux" class="extiw" title="commons:Linux">Linux</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q388?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20040902095408/http://www.linuxguiden.no">linuxguiden.no</a> – Norsk side som inneholder mange artikler</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060402212941/http://tnldp.org">tndlp.org</a> – Dokumentasjon og brukerveiledninger på norsk</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100204104237/http://www.linuxbok.no">linuxbok.no</a> – Linux dokumentasjon – GPL versjon av <a href="/wiki/Boken_om_Linux" title="Boken om Linux">Boken om Linux</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://linux1.no">linux1.no</a> – Linux nyheter og forum for hjelp på norsk</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://distrowatch.com">DistroWatch.com</a> – Utfyllende liste over distribusjonene</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kernel.org">kernel.org</a> – Last ned siste (eller tidligere) versjon av Linux-kjernen</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://counter.li.org">The Linux Counter</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090321040816/http://counter.li.org/">Arkivert</a> 21. mars 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. – Oversikt over Linux-brukere</li> <li class="mw-empty-elt"></li></ul> <table border="0" cellspacing="1"> <tbody><tr valign="middle"> <td><span typeof="mw:File"><a href="https://no.wikibooks.org/wiki/Hovedside" title="Wikibøker"><img alt="Wikibøker" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Wikibooks-logo.svg/14px-Wikibooks-logo.svg.png" decoding="async" width="14" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Wikibooks-logo.svg/21px-Wikibooks-logo.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Wikibooks-logo.svg/28px-Wikibooks-logo.svg.png 2x" data-file-width="300" data-file-height="300" /></a></span> </td> <td align="left"><a href="/wiki/Wikibooks" class="mw-redirect" title="Wikibooks">Wikibøker</a>: <a href="https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux" class="extiw" title="b:Boken Om Linux">Boken_Om_Linux</a> – bøker </td></tr></tbody></table> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Linuxdistribusjoner" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible mw-collapsed navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Linuxdistro" title="Mal:Linuxdistro"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Linuxdistro" title="Maldiskusjon:Linuxdistro"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Linuxdistro" title="Spesial:Rediger side/Mal:Linuxdistro"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Linuxdistribusjoner" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Linuxdistribusjon" title="Linuxdistribusjon">Linuxdistribusjoner</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Slackware</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><b><a href="/wiki/Slackware" title="Slackware">Slackware</a></b></li> <li><a href="/wiki/Absolute_Linux" title="Absolute Linux">Absolute Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Austrumi_Linux" title="Austrumi Linux">Austrumi Linux</a></li> <li><a href="/wiki/BasicLinux" title="BasicLinux">BasicLinux</a></li> <li><a href="/wiki/BioSLAX" title="BioSLAX">BioSLAX</a></li> <li><a href="/wiki/ConnochaetOS" title="ConnochaetOS">ConnochaetOS</a></li> <li><a href="/wiki/DAVIX" title="DAVIX">DAVIX</a></li> <li><a href="/wiki/Draco_GNU/Linux" title="Draco GNU/Linux">Draco GNU/Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Emnix" title="Emnix">Emnix</a></li> <li><a href="/wiki/Frugalware_Linux" title="Frugalware Linux">Frugalware Linux</a></li> <li><a href="/wiki/HostGIS" title="HostGIS">HostGIS</a></li> <li><a href="/wiki/Plamo_Linux" title="Plamo Linux">Plamo Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Platypux" title="Platypux">Platypux</a></li> <li><a href="/wiki/Porteus" title="Porteus">Porteus</a></li> <li><a href="/wiki/Salix_OS" title="Salix OS">Salix OS</a></li> <li><a href="/wiki/SimpleLinux" title="SimpleLinux">simpleLinux</a></li> <li><a href="/wiki/Slackel" title="Slackel">Slackel</a></li> <li><a href="/wiki/Slax" title="Slax">Slax</a></li> <li><a href="/wiki/Superb_Mini_Server" title="Superb Mini Server">Superb Mini Server</a></li> <li><a href="/wiki/SUSE_Linux" title="SUSE Linux">SUSE Linux</a></li> <li><a href="/wiki/VectorLinux" title="VectorLinux">VectorLinux</a></li> <li><a href="/wiki/Wifislax" title="Wifislax">Wifislax</a></li> <li><a href="/wiki/Zenwalk_Linux" title="Zenwalk Linux">Zenwalk Linux</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/Bluewhite_Linux" title="Bluewhite Linux">Bluewhite Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Buffalo_Linux" title="Buffalo Linux">Buffalo Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/CDlinux" title="CDlinux">CDlinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Cooperative_Linux" title="Cooperative Linux">Cooperative Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Draco_GNU/Linux" title="Draco GNU/Linux">Draco GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/DNALinux" title="DNALinux">DNALinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/KateOS" title="KateOS">KateOS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Linux_Netwosix" title="Linux Netwosix">Linux Netwosix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MuLinux" title="MuLinux">MuLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Mutagenix" title="Mutagenix">Mutagenix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/NimbleX" title="NimbleX">NimbleX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Nonux" title="Nonux">Nonux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/OpenLab_GNU/Linux" title="OpenLab GNU/Linux">OpenLab GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Parslinux_GNU/Linux" title="Parslinux GNU/Linux">Parslinux GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/P!tux_Linux" title="P!tux Linux">P!tux Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/PQui_Linux" class="mw-redirect" title="PQui Linux">pQui Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Project_development_Enlightenment_verbose" title="Project development Enlightenment verbose">Project development Enlightenment verbose</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/RIPLinuX" title="RIPLinuX">RIPLinuX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ROOT_GNU/Linux" class="mw-redirect" title="ROOT GNU/Linux">ROOT GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Rubix_Linux" title="Rubix Linux">Rubix Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/RUNT_Linux" title="RUNT Linux">RUNT Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SaxenOS" title="SaxenOS">SaxenOS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Sentry_Firewall" title="Sentry Firewall">Sentry Firewall</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Slackintosh" title="Slackintosh">Slackintosh</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Slamd64" title="Slamd64">Slamd64</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SLAMPP_Live" title="SLAMPP Live">SLAMPP Live</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/STUX_GNU/Linux" title="STUX GNU/Linux">STUX GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SuperGamer" title="SuperGamer">SuperGamer</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Topologilinux" title="Topologilinux">Topologilinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Truva_Linux" title="Truva Linux">Truva Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/TumiX_GNU/Linux" title="TumiX GNU/Linux">TumiX GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ultima_Linux" title="Ultima Linux">Ultima Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Voltalinux" title="Voltalinux">Voltalinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/WHAX" title="WHAX">WHAX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/WinLinux" title="WinLinux">WinLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Wolvix" title="Wolvix">Wolvix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Zencafe_GNU/Linux" title="Zencafe GNU/Linux">Zencafe GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Zeus_Linux" title="Zeus Linux">Zeus Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ZipSlack" title="ZipSlack">ZipSlack</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="10" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:NewTux.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/NewTux.svg/50px-NewTux.svg.png" decoding="async" width="50" height="60" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/NewTux.svg/75px-NewTux.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/NewTux.svg/100px-NewTux.svg.png 2x" data-file-width="625" data-file-height="750" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Debian</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><b><a href="/wiki/Debian" title="Debian">Debian</a></b> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_versjoner_av_Debian" title="Liste over versjoner av Debian">versjoner</a></li> <li><a href="/wiki/Debian_Pure_Blend" title="Debian Pure Blend">Debian Pure Blend</a></li> <li><a href="/wiki/Debian_GNU/Hurd" title="Debian GNU/Hurd">Debian GNU/Hurd</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/64_Studio" title="64 Studio">64 Studio</a></li> <li><a href="/wiki/The_Amnesic_Incognito_Live_System" title="The Amnesic Incognito Live System">Amnesic Incognito Live System</a></li> <li><a href="/wiki/AntiX" title="AntiX">AntiX</a></li> <li><a href="/wiki/Astra_Linux" title="Astra Linux">Astra Linux</a></li> <li><a href="/wiki/AV_Linux" title="AV Linux">AV Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Baltix" title="Baltix">Baltix</a></li> <li><a href="/wiki/Bharat_Operating_System_Solutions" title="Bharat Operating System Solutions">Bharat Operating System Solutions</a></li> <li><a href="/wiki/BlankOn" title="BlankOn">BlankOn</a></li> <li><a href="/wiki/BunsenLabs" title="BunsenLabs">BunsenLabs</a></li> <li><a href="/wiki/Canaima_(operativsystem)" class="mw-redirect" title="Canaima (operativsystem)">Canaima</a></li> <li><a href="/wiki/Damn_Small_Linux" title="Damn Small Linux">Damn Small Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Debian-Med" title="Debian-Med">Debian-Med</a></li> <li><a href="/wiki/Devuan" title="Devuan">Devuan</a></li> <li><a href="/wiki/Dyson_(operativsystem)" title="Dyson (operativsystem)">Dyson</a></li> <li><a href="/wiki/Elive" title="Elive">Elive</a></li> <li><a href="/wiki/Finnix" title="Finnix">Finnix</a></li> <li><a href="/wiki/GNewSense" title="GNewSense">gNewSense</a></li> <li><a href="/wiki/Grml" title="Grml">grml</a></li> <li><a href="/wiki/HandyLinux" title="HandyLinux">HandyLinux</a></li> <li><a href="/wiki/KaeilOS" title="KaeilOS">KaeilOS</a></li> <li><a href="/wiki/Kali_Linux" title="Kali Linux">Kali Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Kanotix" title="Kanotix">Kanotix</a></li> <li><a href="/wiki/Knoppix" title="Knoppix">Knoppix</a></li> <li><a href="/wiki/LEAF_Project" title="LEAF Project">LEAF Project</a></li> <li><a href="/wiki/Libertas_(operativsystem)" title="Libertas (operativsystem)">Libertas</a></li> <li><a href="/wiki/LinHES" title="LinHES">LinHES</a></li> <li><a href="/wiki/LinuxBBQ" title="LinuxBBQ">LinuxBBQ</a></li> <li><a href="/wiki/Linux_Deepin" title="Linux Deepin">Linux Deepin</a></li> <li><a href="/wiki/Linux_Mint_Debian_Edition" class="mw-redirect" title="Linux Mint Debian Edition">Linux Mint Debian Edition</a></li> <li><a href="/wiki/MintPPC" class="mw-redirect" title="MintPPC">MintPPC</a></li> <li><a href="/wiki/Musix_GNU%2BLinux" title="Musix GNU+Linux">Musix GNU+Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Neptune" title="Neptune">Neptune</a></li> <li><a href="/wiki/Pardus" title="Pardus">Pardus</a></li> <li><a href="/wiki/Poseidon_Linux" title="Poseidon Linux">Poseidon Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Proxmox_Virtual_Environment" title="Proxmox Virtual Environment">Proxmox VE</a></li> <li><a href="/wiki/Rxart" class="mw-redirect" title="Rxart">Rxart</a></li> <li><a href="/wiki/Raspbian" class="mw-redirect" title="Raspbian">Raspbian</a></li> <li><a href="/wiki/Rebellin_Linux" title="Rebellin Linux">Rebellin Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Sacix" title="Sacix">Sacix</a></li> <li><a href="/wiki/Siduction" title="Siduction">Siduction</a></li> <li><a href="/wiki/Skolelinux" title="Skolelinux">Skolelinux</a></li> <li><a href="/wiki/Solus_Operating_System" title="Solus Operating System">Solus</a></li> <li><a href="/wiki/SolydXK" title="SolydXK">SolydXK</a></li> <li><a href="/wiki/SparkyLinux" title="SparkyLinux">SparkyLinux</a></li> <li><a href="/wiki/SteamOS" title="SteamOS">SteamOS</a></li> <li><a href="/wiki/Symphony_OS" title="Symphony OS">Symphony OS</a></li> <li><a href="/wiki/The_Amnesic_Incognito_Live_System" title="The Amnesic Incognito Live System">Tails</a></li> <li><a href="/wiki/Tanglu" title="Tanglu">Tanglu</a></li> <li><a href="/wiki/Tiny_Core_Linux" title="Tiny Core Linux">Tiny Core Linux</a></li> <li><a href="/wiki/TurnKey_Linux_Virtual_Appliance_Library" title="TurnKey Linux Virtual Appliance Library">TurnKey Linux Virtual Appliance Library</a></li> <li><a href="/wiki/Ulteo" title="Ulteo">Ulteo</a></li> <li><a href="/wiki/Univention_Corporate_Server" title="Univention Corporate Server">Univention Corporate Server</a></li> <li><a href="/wiki/VyOS" title="VyOS">VyOS</a></li> <li><a href="/wiki/Webconverger" title="Webconverger">Webconverger</a></li> <li><a href="/wiki/Xanadu_(operativsystem)" title="Xanadu (operativsystem)">Xanadu</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%85ngstr%C3%B6m_(linuxdistribusjon)" title="Ångström (linuxdistribusjon)">Ångström</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/Aptosid" title="Aptosid">aptosid</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Aurora_(operativsystem)" title="Aurora (operativsystem)">Aurora</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/CAOS_Linux" title="CAOS Linux">CAOS Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ClusterKnoppix" title="ClusterKnoppix">ClusterKnoppix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Commodore_OS" title="Commodore OS">Commodore OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Copland" title="Copland">Copland</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Corel_Linux" title="Corel Linux">Corel Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/CrunchBang_Linux" title="CrunchBang Linux">CrunchBang Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Dreamlinux" title="Dreamlinux">Dreamlinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Elpicx" title="Elpicx">elpicx</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Emdebian_Grip" title="Emdebian Grip">Emdebian Grip</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Freespire" title="Freespire">Freespire</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Feather_Linux" title="Feather Linux">Feather Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/GnuLinEx" title="GnuLinEx">gnuLinEx</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Hikarunix" title="Hikarunix">Hikarunix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Insigne_GNU_Linux" title="Insigne GNU Linux">Insigne GNU Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Instant_WebKiosk" title="Instant WebKiosk">Instant WebKiosk</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Kurumin" title="Kurumin">Kurumin</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Libranet" title="Libranet">Libranet</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LiMux" title="LiMux">LiMux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Maemo" title="Maemo">Maemo</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MEPIS" title="MEPIS">MEPIS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Muriqui_Linux" title="Muriqui Linux">Muriqui Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/NepaLinux" title="NepaLinux">NepaLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/OpenZaurus" title="OpenZaurus">OpenZaurus</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Parsix" title="Parsix">Parsix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Progeny" title="Progeny">Progeny</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SalineOS" class="mw-redirect" title="SalineOS">SalineOS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Soyombo_Linux" title="Soyombo Linux">Soyombo Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SolusOS" title="SolusOS">SolusOS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Stormix" title="Stormix">Stormix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Sunwah_Linux" class="mw-redirect" title="Sunwah Linux">Sunwah Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Quantian_OS" title="Quantian OS">Quantian OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/UserLinux" title="UserLinux">UserLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/USU_Linux" title="USU Linux">USU Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/WHAX" title="WHAX">WHAX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/WIENUX" title="WIENUX">WIENUX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/X-Evian" title="X-Evian">X-Evian</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Xandros" title="Xandros">Xandros</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Vyatta" title="Vyatta">Vyatta</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ZoneCD" title="ZoneCD">ZoneCD</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Ubuntu</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><b><a href="/wiki/Ubuntu_(operativsystem)" title="Ubuntu (operativsystem)">Ubuntu</a></b> <ul><li><a href="/wiki/Versjoner_av_Ubuntu" title="Versjoner av Ubuntu">versjoner</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Edubuntu" title="Edubuntu">Edubuntu</a></li> <li><a href="/wiki/Kubuntu" title="Kubuntu">Kubuntu</a></li> <li><a href="/wiki/Lubuntu" title="Lubuntu">Lubuntu</a></li> <li><a href="/wiki/Ubuntu_Kylin" title="Ubuntu Kylin">Ubuntu Kylin</a></li> <li><a href="/wiki/Ubuntu_MATE" title="Ubuntu MATE">Ubuntu MATE</a></li> <li><a href="/wiki/Ubuntu-Server" title="Ubuntu-Server">Ubuntu-Server</a></li> <li><a href="/wiki/Ubuntu_Studio" title="Ubuntu Studio">Ubuntu Studio</a></li> <li><a href="/wiki/Ubuntu_TV" class="mw-redirect" title="Ubuntu TV">Ubuntu TV</a></li> <li><a href="/wiki/Xubuntu" title="Xubuntu">Xubuntu</a></li> <li><a href="/wiki/Baltix" title="Baltix">Baltix</a></li> <li><a href="/wiki/BackBox" title="BackBox">BackBox</a></li> <li><a href="/wiki/BlankOn" title="BlankOn">BlankOn</a></li> <li><a href="/wiki/Bodhi_Linux" title="Bodhi Linux">Bodhi Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Chrome_OS" title="Chrome OS">Chrome OS</a></li> <li><a href="/wiki/Cubuntu" title="Cubuntu">Cubuntu</a></li> <li><a href="/wiki/Dyne:bolic" title="Dyne:bolic">dyne:bolic</a></li> <li><a href="/wiki/Elbuntu" title="Elbuntu">Elbuntu</a></li> <li><a href="/wiki/Elementary_OS" title="Elementary OS">elementary OS</a></li> <li><a href="/wiki/Emmabunt%C3%BCs" title="Emmabuntüs">Emmabuntüs</a></li> <li><a href="/wiki/Galaxy_OS" title="Galaxy OS">Galaxy OS </a></li> <li><a href="/wiki/Galsoft_Linux" title="Galsoft Linux">Galsoft Linux</a></li> <li><a href="/wiki/GendBuntu" title="GendBuntu">GendBuntu</a></li> <li><a href="/wiki/Goobuntu" title="Goobuntu">Goobuntu</a></li> <li><a href="/wiki/Guadalinex" title="Guadalinex">Guadalinex</a></li> <li><a href="/wiki/GNewSense" title="GNewSense">gNewSense</a></li> <li><a href="/wiki/HP_Mi" class="mw-redirect" title="HP Mi">HP Mi</a></li> <li><a href="/wiki/Iskolinux" title="Iskolinux">Iskolinux</a></li> <li><a href="/wiki/Karoshi_(operativsystem)" class="mw-redirect" title="Karoshi (operativsystem)">Karoshi</a></li> <li><a href="/wiki/Linux_Deepin" title="Linux Deepin">Linux Deepin</a></li> <li><a href="/wiki/Linux_Lite" title="Linux Lite">Linux Lite</a></li> <li><a href="/wiki/Linux_Mint" title="Linux Mint">Linux Mint</a></li> <li><a href="/wiki/LinuxMCE" title="LinuxMCE">LinuxMCE</a></li> <li><a href="/wiki/LliureX" title="LliureX">LliureX</a></li> <li><a href="/wiki/LOUD" title="LOUD">LOUD</a></li> <li><a href="/wiki/MAX_(operativsystem)" title="MAX (operativsystem)">MAX</a></li> <li><a href="/wiki/Molinux" title="Molinux">Molinux</a></li> <li><a href="/wiki/Netrunner" title="Netrunner">Netrunner</a></li> <li><a href="/wiki/Peppermint_Linux_OS" title="Peppermint Linux OS">Peppermint Linux OS</a></li> <li><a href="/wiki/Pinguy_OS" title="Pinguy OS">Pinguy OS</a></li> <li><a href="/wiki/Poseidon_Linux" title="Poseidon Linux">Poseidon Linux</a></li> <li><a href="/wiki/PUD_(operativsystem)" title="PUD (operativsystem)">PUD</a></li> <li><a href="/wiki/Qimo_4_Kids" title="Qimo 4 Kids">Qimo 4 Kids</a></li> <li><a href="/wiki/Simplicity_Linux" title="Simplicity Linux">Simplicity Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Symphony_OS" title="Symphony OS">Symphony OS</a></li> <li><a href="/wiki/Trisquel" title="Trisquel">Trisquel</a></li> <li><a href="/wiki/TurnKey_Linux_Virtual_Appliance_Library" title="TurnKey Linux Virtual Appliance Library">TurnKey Linux Virtual Appliance Library</a></li> <li><a href="/wiki/UberStudent" title="UberStudent">UberStudent</a></li> <li><a href="/wiki/Vinux" title="Vinux">Vinux</a></li> <li><a href="/wiki/ZevenOS" title="ZevenOS">ZevenOS</a></li> <li><a href="/wiki/Zorin_OS" title="Zorin OS">Zorin OS</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/Asturix_OS" title="Asturix OS">Asturix OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Aurora_(operativsystem)" title="Aurora (operativsystem)">Aurora</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/BackTrack" title="BackTrack">BackTrack</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Buildix" title="Buildix">Buildix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Commodore_OS" title="Commodore OS">Commodore OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/EasyPeasy" title="EasyPeasy">EasyPeasy</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Element_OS" title="Element OS">Element OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Elpicx" title="Elpicx">elpicx</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Fluxbuntu" title="Fluxbuntu">Fluxbuntu</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Freespire" title="Freespire">Freespire</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Fuduntu" title="Fuduntu">Fuduntu</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Gnoppix" title="Gnoppix">Gnoppix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Gobuntu" title="Gobuntu">Gobuntu</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/GOS" title="GOS">gOS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ichthux" title="Ichthux">Ichthux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Impi_Linux" title="Impi Linux">Impi Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Joli_OS" title="Joli OS">Joli OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Kuki_Linux" title="Kuki Linux">Kuki Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LiMux" title="LiMux">LiMux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Linspire" title="Linspire">Linspire</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LinuxTLE" title="LinuxTLE">LinuxTLE</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MEPIS" title="MEPIS">MEPIS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Mythbuntu" title="Mythbuntu">Mythbuntu</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Nexenta_OS" title="Nexenta OS">Nexenta OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Nova_(operativsystem)" title="Nova (operativsystem)">Nova</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/NUbuntu" title="NUbuntu">nUbuntu</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/OpenGEU" title="OpenGEU">OpenGEU</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Sabily" title="Sabily">Sabily</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Super_OS" title="Super OS">Super OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ubuntu_Christian_Edition" title="Ubuntu Christian Edition">Ubuntu Christian Edition</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ubuntu_for_Android" title="Ubuntu for Android">Ubuntu for Android</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ubuntu_GNOME" title="Ubuntu GNOME">Ubuntu GNOME</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ubuntu_JeOS" title="Ubuntu JeOS">Ubuntu JeOS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ubuntu_Light" class="mw-redirect" title="Ubuntu Light">Ubuntu Light</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ubuntu_Mobile" title="Ubuntu Mobile">Ubuntu Mobile</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ubuntu_Netbook_Edition" title="Ubuntu Netbook Edition">Ubuntu Netbook Edition</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ubuntu_Touch" title="Ubuntu Touch">Ubuntu Touch</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ufficio_Zero" title="Ufficio Zero">Ufficio Zero</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/X-Evian" title="X-Evian">X-Evian</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Xfld" title="Xfld">Xfld</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/XPUD" title="XPUD">xPUD</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Fedora</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><b><a href="/wiki/Fedora_(Linux)" title="Fedora (Linux)">Fedora</a></b> <ul><li><a href="/wiki/Versjoner_av_Fedora" title="Versjoner av Fedora">versjoner</a></li> <li><a href="/wiki/Derivater_av_Red_Hat_Enterprise_Linux_og_Fedora" title="Derivater av Red Hat Enterprise Linux og Fedora">derivater</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Berry_Linux" title="Berry Linux">Berry Linux</a></li> <li><a href="/wiki/BlankOn" title="BlankOn">BlankOn</a></li> <li><a href="/wiki/Hanthana_Linux" title="Hanthana Linux">Hanthana Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Karoshi_(operativsystem)" class="mw-redirect" title="Karoshi (operativsystem)">Karoshi</a></li> <li><a href="/wiki/Libertas_(operativsystem)" title="Libertas (operativsystem)">Libertas</a></li> <li><a href="/wiki/Network_Security_Toolkit" title="Network Security Toolkit">Network Security Toolkit</a></li> <li><a href="/wiki/OLPC" title="OLPC">OLPC</a></li> <li><a href="/wiki/Openwall_GNU/*/Linux" title="Openwall GNU/*/Linux">Openwall GNU/*/Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Planet_CCRMA" title="Planet CCRMA">Planet CCRMA</a></li> <li><a href="/wiki/Qubes_OS" title="Qubes OS">Qubes OS</a></li> <li><a href="/wiki/Rockstor" title="Rockstor">Rockstor</a></li> <li><a href="/wiki/VortexBox" title="VortexBox">VortexBox</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/Red_Hat_Linux" title="Red Hat Linux">Red Hat Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ADIOS_boot_CD" title="ADIOS boot CD">ADIOS boot CD</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/AnNyung_Linux" title="AnNyung Linux">AnNyung Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ares_Desktop" title="Ares Desktop">Ares Desktop</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ASP_Linux" title="ASP Linux">ASP Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ATmission" title="ATmission">ATmission</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Atomix" title="Atomix">Atomix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Aurora_SPARC_Linux" title="Aurora SPARC Linux">Aurora SPARC Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Aurox" title="Aurox">Aurox</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Bee_Linux" title="Bee Linux">Bee Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/BioBrew_Linux" title="BioBrew Linux">BioBrew Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/BLAG_Linux_and_GNU" title="BLAG Linux and GNU">BLAG Linux and GNU</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Blue_Linux" title="Blue Linux">Blue Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/BluePoint_Linux" title="BluePoint Linux">BluePoint Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Caldera_Network_Desktop" class="mw-redirect" title="Caldera Network Desktop">Caldera Network Desktop</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Chapeau" title="Chapeau">Chapeau</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Chinese_2000_Linux" title="Chinese 2000 Linux">Chinese 2000 Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Chinese_Linux_Extension" title="Chinese Linux Extension">Chinese Linux Extension</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Cobind_Desktop" title="Cobind Desktop">Cobind Desktop</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Co-Create_Linux" title="Co-Create Linux">Co-Create Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Cool_Linux" title="Cool Linux">Cool Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/CPUBuilders_Linux" title="CPUBuilders Linux">CPUBuilders Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Dynasoft_Linux" title="Dynasoft Linux">Dynasoft Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/EduLinux" title="EduLinux">EduLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ekaaty_Linux" title="Ekaaty Linux">Ekaaty Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Elpicx" title="Elpicx">elpicx</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Project_ELX" title="Project ELX">Project ELX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/EnGarde_Secure_Linux" title="EnGarde Secure Linux">EnGarde Secure Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Eridani_Linux" title="Eridani Linux">Eridani Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/EzPlanet_One_Linux" title="EzPlanet One Linux">EzPlanet One Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/FoX_Linux" title="FoX Linux">FoX Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Freedows" title="Freedows">Freedows</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/FTOSX_Desktop" title="FTOSX Desktop">FTOSX Desktop</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Fuduntu" title="Fuduntu">Fuduntu</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Fusion_Linux" title="Fusion Linux">Fusion Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Gelecek_Linux" title="Gelecek Linux">Gelecek Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Haansoft_Linux" title="Haansoft Linux">Haansoft Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Hakin9_Live" title="Hakin9 Live">Hakin9 Live</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Hancom_Linux" title="Hancom Linux">Hancom Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Happy_MacLinux" class="mw-redirect" title="Happy MacLinux">Happy MacLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Happy_Linux" class="mw-redirect" title="Happy Linux">Happy Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Haydar_Linux" title="Haydar Linux">Haydar Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/HispaFuentes" title="HispaFuentes">HispaFuentes</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Honeywall_CDROM" title="Honeywall CDROM">Honeywall CDROM</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Holon_Linux" title="Holon Linux">Holon Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/HP_Secure_OS_Software_for_Linux" title="HP Secure OS Software for Linux">HP Secure OS Software for Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/IDMS_Linux" title="IDMS Linux">IDMS Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ignalum" title="Ignalum">Ignalum</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Insigne_GNU_Linux" title="Insigne GNU Linux">Insigne GNU Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/JAMD_Linux" class="mw-redirect" title="JAMD Linux">JAMD Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/K12LTSP" title="K12LTSP">K12LTSP</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Kondara_MNU/Linux" title="Kondara MNU/Linux">Kondara MNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Korora_(operativsystem)" title="Korora (operativsystem)">Korora</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/KoreLinux" title="KoreLinux">KoreLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/KRUD" title="KRUD">KRUD</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LASER5_Linux" title="LASER5 Linux">LASER5 Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LBA-Linux" title="LBA-Linux">LBA-Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LGIS_GNU/Linux" title="LGIS GNU/Linux">LGIS GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Linare_Linux" title="Linare Linux">Linare Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Linpus_Linux" title="Linpus Linux">Linpus Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Linux%2B_Live" title="Linux+ Live">Linux+ Live</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Linux_4all_LiveCD" title="Linux 4all LiveCD">Linux 4all LiveCD</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LinuxInstall.org" title="LinuxInstall.org">LinuxInstall.org</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Linux_Media_Lab_Distribution" title="Linux Media Lab Distribution">Linux Media Lab Distribution</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LinuxPPC" title="LinuxPPC">LinuxPPC</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LinuxTLE" title="LinuxTLE">LinuxTLE</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Linux_XP" title="Linux XP">Linux XP</a></i></li> <li><i>LormaLinux</i></li> <li><i>Madeinlinux</i></li> <li><i><a href="/wiki/Magic_Linux" title="Magic Linux">Magic Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Mandriva_Linux" title="Mandriva Linux">Mandriva Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MeeGo" title="MeeGo">MeeGo</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Moblin" title="Moblin">Moblin</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Muriqui_Linux" title="Muriqui Linux">Muriqui Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MyLinux" title="MyLinux">myLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MythDora" title="MythDora">MythDora</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/NeoShine_Linux" title="NeoShine Linux">NeoShine Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/N-iX_Destkop_Linux" title="N-iX Destkop Linux">N-iX Destkop Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Niigata_Linux" title="Niigata Linux">Niigata Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Ojuba_Linux" title="Ojuba Linux">Ojuba Linux</a></i></li> <li><i>O-Net</i></li> <li><i><a href="/wiki/OpenNA_Linux" title="OpenNA Linux">OpenNA Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Phayoune_Secure_Linux" title="Phayoune Secure Linux">Phayoune Secure Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/PHP_Solutions_Live" title="PHP Solutions Live">PHP Solutions Live</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Pidora" title="Pidora">Pidora</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Pingo_Linux" title="Pingo Linux">Pingo Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Plan-B" title="Plan-B">Plan-B</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Red_Office_Linux" title="Red Office Linux">Red Office Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Resala_Linux" title="Resala Linux">Resala Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Russian_Fedora_Remix" title="Russian Fedora Remix">Russian Fedora Remix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Southern_California_Internet_Linux" title="Southern California Internet Linux">Southern California Internet Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SuliX" title="SuliX">SuliX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/TFM_Linux" title="TFM Linux">TFM Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ThizLinux" title="ThizLinux">ThizLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Tinysofa_Enterprise_Server" title="Tinysofa Enterprise Server">Tinysofa Enterprise Server</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Trustix" title="Trustix">Trustix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Xange" title="Xange">Vixta</a></i>/<i><a href="/wiki/Xange" title="Xange">Xange</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Xteam_Linux" title="Xteam Linux">Xteam Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Yellow_Dog_Linux" title="Yellow Dog Linux">Yellow Dog Linux</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">RHEL</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><b><a href="/wiki/Red_Hat_Enterprise_Linux" title="Red Hat Enterprise Linux">Red Hat Enterprise Linux</a></b> <ul><li><a href="/wiki/Derivater_av_Red_Hat_Enterprise_Linux_og_Fedora" title="Derivater av Red Hat Enterprise Linux og Fedora">derivater</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Amazon_Machine_Image" title="Amazon Machine Image">Amazon Machine Image</a></li> <li><a href="/wiki/AsteriskNOW!" title="AsteriskNOW!">AsteriskNOW!</a></li> <li><a href="/wiki/Baruwa_Enterprise_Edition" title="Baruwa Enterprise Edition">Baruwa Enterprise Edition</a></li> <li><a href="/wiki/CentOS" title="CentOS">CentOS</a></li> <li><a href="/wiki/ClearOS" title="ClearOS">ClearOS</a></li> <li><a href="/wiki/Elastix" title="Elastix">Elastix</a></li> <li><a href="/wiki/Endian_Firewall" title="Endian Firewall">Endian Firewall</a></li> <li><a href="/wiki/Inspur_K-UX" title="Inspur K-UX">Inspur K-UX</a></li> <li><a href="/wiki/Jazz_Linux" title="Jazz Linux">Jazz Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Oracle_Linux" title="Oracle Linux">Oracle Linux</a></li> <li><a href="/wiki/RedSleeve" title="RedSleeve">RedSleeve</a></li> <li><a href="/wiki/Rocks_Cluster_Distribution" title="Rocks Cluster Distribution">Rocks Cluster Distribution</a></li> <li><a href="/wiki/Rockstor" title="Rockstor">Rockstor</a></li> <li><a href="/wiki/SME_Server" title="SME Server">SME Server</a></li> <li><a href="/wiki/Springdale_Linux" title="Springdale Linux">Springdale Linux</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/Asianux" title="Asianux">Asianux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Boston_University_Linux" title="Boston University Linux">Boston University Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/CAOS_Linux" title="CAOS Linux">CAOS Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Conectiva_Linux" class="mw-redirect" title="Conectiva Linux">Conectiva Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/DigAnTel" title="DigAnTel">DigAnTel</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Eadem_Enterprise_Linux" title="Eadem Enterprise Linux">Eadem Enterprise Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Eurielec_Linux" title="Eurielec Linux">Eurielec Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Fermi_Linux" title="Fermi Linux">Fermi Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Google_Search_Appliance" title="Google Search Appliance">Google Search Appliance</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Honeywall_CDROM" title="Honeywall CDROM">Honeywall CDROM</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Lineox_Enterprise_Linux" title="Lineox Enterprise Linux">Lineox Enterprise Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Miracle_Linux" title="Miracle Linux">Miracle Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MIZI_Linux" title="MIZI Linux">MIZI Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MSC.Linux" title="MSC.Linux">MSC.Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/NuxOne" title="NuxOne">NuxOne</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Pie_Box_Enterprise_Linux" title="Pie Box Enterprise Linux">Pie Box Enterprise Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Probatus_Spectra_Linux" title="Probatus Spectra Linux">Probatus Spectra Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Red_Flag_Linux" title="Red Flag Linux">Red Flag Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Scientific_Linux" title="Scientific Linux">Scientific Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/StartCom_Enterprise_Linux" title="StartCom Enterprise Linux">StartCom Enterprise Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Stella_(Linux)" title="Stella (Linux)">Stella</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SuperRescue_CD" title="SuperRescue CD">SuperRescue CD</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Tao_Linux" title="Tao Linux">Tao Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Trixbox" title="Trixbox">Trixbox</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Turbolinux" title="Turbolinux">Turbolinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Userful_Desktop" title="Userful Desktop">Userful Desktop</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Voodoo_Linux" title="Voodoo Linux">Voodoo Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Wazobia_Linux" title="Wazobia Linux">Wazobia Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/White_Box_Enterprise_Linux" title="White Box Enterprise Linux">White Box Enterprise Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/WOW_Linux" title="WOW Linux">WOW Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/X/OS_Linux" title="X/OS Linux">X/OS Linux</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Gentoo</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><b><a href="/wiki/Gentoo" title="Gentoo">Gentoo</a></b></li> <li><a href="/wiki/Bicom_Systems_PBXware" title="Bicom Systems PBXware">Bicom Systems PBXware</a></li> <li><a href="/wiki/Calculate_Linux" title="Calculate Linux">Calculate Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Chrome_OS" title="Chrome OS">Chrome OS</a></li> <li><a href="/wiki/Chromium_OS" title="Chromium OS">Chromium OS</a></li> <li><a href="/wiki/CoreOS" title="CoreOS">CoreOS</a></li> <li><a href="/wiki/Exherbo" title="Exherbo">Exherbo</a></li> <li><a href="/wiki/FireballISO" title="FireballISO">FireballISO</a></li> <li><a href="/wiki/Funtoo_Linux" title="Funtoo Linux">Funtoo Linux</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Kogaion&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kogaion (ikke skrevet ennå)">Kogaion</a></li> <li><a href="/wiki/Pentoo" title="Pentoo">Pentoo</a></li> <li><a href="/wiki/Porteus_Kiosk" title="Porteus Kiosk">Porteus Kiosk</a></li> <li><a href="/wiki/Sabayon" title="Sabayon">Sabayon Linux</a></li> <li><a href="/wiki/SystemRescue" title="SystemRescue">SystemRescue</a></li> <li><a href="/wiki/Tin_Hat_Linux" title="Tin Hat Linux">Tin Hat Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Ututo" title="Ututo">Ututo</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/BinToo_GNU/Linux" title="BinToo GNU/Linux">BinToo GNU/Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Flash_Linux" title="Flash Linux">Flash Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Gentoox" title="Gentoox">Gentoox</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/GentooTH_Live_CD/USB_Linux" title="GentooTH Live CD/USB Linux">GentooTH Live CD/USB Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/IBox" title="IBox">iBox</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Incognito_(operativsystem)" title="Incognito (operativsystem)">Incognito</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Jollix" title="Jollix">Jollix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Knopperdisk" title="Knopperdisk">Knopperdisk</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Libert%C3%A9_Linux" title="Liberté Linux">Liberté Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Litrix_Linux" title="Litrix Linux">Litrix Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Mayix_XliveCD" title="Mayix XliveCD">Mayix XliveCD</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Navyn_OS" title="Navyn OS">Navyn OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Nova_(operativsystem)" title="Nova (operativsystem)">Nova</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/PapugLinux" title="PapugLinux">PapugLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Phaeronix" title="Phaeronix">Phaeronix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/RedWall_Firewall" title="RedWall Firewall">redWall Firewall</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Shark_Linux" title="Shark Linux">Shark Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Toorox" title="Toorox">Toorox</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/ZerahStar_Zesktop" title="ZerahStar Zesktop">ZerahStar Zesktop</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/VidaLinux" title="VidaLinux">VidaLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/VLOS" class="mw-redirect" title="VLOS">VLOS</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">SUSE</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><b><a href="/wiki/SUSE_Linux" title="SUSE Linux">SUSE Linux</a></b></li> <li><a href="/wiki/Cr_OS_Linux" title="Cr OS Linux">Cr OS Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Linkat" title="Linkat">Linkat</a></li> <li><a href="/wiki/OpenSUSE" title="OpenSUSE">OpenSUSE</a></li> <li><a href="/wiki/SUSE_Linux_Enterprise_Desktop" title="SUSE Linux Enterprise Desktop">SUSE Linux Enterprise Desktop</a></li> <li><a href="/wiki/SUSE_Linux_Enterprise_Server" title="SUSE Linux Enterprise Server">SUSE Linux Enterprise Server</a></li> <li><a href="/wiki/UNICOS" title="UNICOS">Cray Linux Distribution</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/JackLab_Audio_Distribution" title="JackLab Audio Distribution">JackLab Audio Distribution</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Karamad_Linux" title="Karamad Linux">Karamad Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/KmLinux" title="KmLinux">kmLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Sun_Java_Desktop_System" title="Sun Java Desktop System">Sun Java Desktop System</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/United_Linux" title="United Linux">United Linux</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Arch</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><b><a href="/wiki/Arch_Linux" title="Arch Linux">Arch Linux</a></b> <ul><li><a href="/wiki/Arch_Hurd" title="Arch Hurd">Arch Hurd</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Antergos" title="Antergos">Antergos</a></li> <li><a href="/wiki/ArchBang" title="ArchBang">ArchBang</a></li> <li><a href="/wiki/Chakra_Linux" title="Chakra Linux">Chakra Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Frugalware_Linux" title="Frugalware Linux">Frugalware Linux</a></li> <li><a href="/wiki/KahelOS" title="KahelOS">KahelOS</a></li> <li><a href="/wiki/LinHES" title="LinHES">LinHES</a></li> <li><a href="/wiki/Manjaro_Linux" title="Manjaro Linux">Manjaro Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Netrunner" title="Netrunner">Netrunner</a></li> <li><a href="/wiki/Parabola_GNU/Linux-libre" title="Parabola GNU/Linux-libre">Parabola GNU/Linux-libre</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Mandriva</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/ALT_Linux" title="ALT Linux">ALT Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Karoshi_(operativsystem)" class="mw-redirect" title="Karoshi (operativsystem)">Karoshi</a></li> <li><a href="/wiki/OpenMandriva_Lx" title="OpenMandriva Lx">OpenMandriva</a></li> <li><a href="/wiki/PCLinuxOS" title="PCLinuxOS">PCLinuxOS</a></li> <li><a href="/wiki/ROSA_Desktop" title="ROSA Desktop">ROSA Desktop</a></li> <li><a href="/wiki/ROSA_Linux" title="ROSA Linux">ROSA Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Trinity_Rescue_Kit" title="Trinity Rescue Kit">Trinity Rescue Kit</a></li> <li><a href="/wiki/Unity_Linux" title="Unity Linux">Unity Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Mageia" title="Mageia">Mageia</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><b><a href="/wiki/Mandriva_Linux" title="Mandriva Linux">Mandriva</a></b></i></li> <li><i><a href="/wiki/Annvix" title="Annvix">Annvix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Granular_Linux" title="Granular Linux">Granular Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SuperGamer" title="SuperGamer">SuperGamer</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/TinyMe" title="TinyMe">TinyMe</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Andre</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/AryaLinux" title="AryaLinux">AryaLinux</a></li> <li><a href="/wiki/Alpine_Linux" title="Alpine Linux">Alpine Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Android" title="Android">Android</a></li> <li><a href="/wiki/Bifrost_(operativsystem)" title="Bifrost (operativsystem)">Bifrost</a></li> <li><a href="/wiki/CRUX_(operativsystem)" title="CRUX (operativsystem)">CRUX</a></li> <li><a href="/wiki/DD-WRT" title="DD-WRT">DD-WRT</a></li> <li><a href="/wiki/Devil-Linux" title="Devil-Linux">Devil-Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Dragora_GNU/Linux-Libre" title="Dragora GNU/Linux-Libre">Dragora GNU/Linux-Libre</a></li> <li><a href="/wiki/ELinOS" title="ELinOS">ELinOS</a></li> <li><a href="/wiki/EulerOS" title="EulerOS">EulerOS</a></li> <li><a href="/wiki/Fli4l" title="Fli4l">fli4l</a></li> <li><a href="/wiki/FREESCO" title="FREESCO">FREESCO</a></li> <li><a href="/wiki/GeeXboX" title="GeeXboX">GeeXboX</a></li> <li><a href="/wiki/GoboLinux" title="GoboLinux">GoboLinux</a></li> <li><a href="/wiki/Guix_System_Distribution" class="mw-redirect" title="Guix System Distribution">Guix System Distribution</a></li> <li><a href="/wiki/IPFire" title="IPFire">IPFire</a></li> <li><a href="/wiki/IPCop" title="IPCop">IPCop</a></li> <li><a href="/wiki/IPodLinux" title="IPodLinux">iPodLinux</a></li> <li><a href="/wiki/Jlime" title="Jlime">Jlime</a></li> <li><a href="/wiki/Kylin_Linux" title="Kylin Linux">Kylin Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Lightweight_Portable_Security" title="Lightweight Portable Security">Lightweight Portable Security</a></li> <li><a href="/wiki/Linux_from_Scratch" title="Linux from Scratch">Linux from Scratch</a></li> <li><a href="/wiki/Lunar_Linux" title="Lunar Linux">Lunar Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Mobilinux" title="Mobilinux">Mobilinux</a></li> <li><a href="/wiki/MontaVista_Linux" class="mw-redirect" title="MontaVista Linux">MontaVista Linux</a></li> <li><a href="/wiki/NASLite" title="NASLite">NASLite</a></li> <li><a href="/wiki/Openmoko_Linux" title="Openmoko Linux">Openmoko Linux</a></li> <li><a href="/wiki/OpenTV" title="OpenTV">OpenTV</a></li> <li><a href="/wiki/OpenWrt" title="OpenWrt">OpenWrt</a></li> <li><a href="/wiki/Paldo" title="Paldo">paldo</a></li> <li><a href="/wiki/Puppy_Linux" title="Puppy Linux">Puppy Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Sailfish_OS" title="Sailfish OS">Sailfish OS</a></li> <li><a href="/wiki/SliTaz" class="mw-redirect" title="SliTaz">SliTaz</a></li> <li><a href="/wiki/SmoothWall" title="SmoothWall">SmoothWall</a></li> <li><a href="/wiki/Source_Mage" title="Source Mage">Source Mage</a></li> <li><a href="/wiki/Thinstation" title="Thinstation">Thinstation</a></li> <li><a href="/wiki/Tiny_Core_Linux" title="Tiny Core Linux">Tiny Core Linux</a></li> <li><a href="/wiki/Tor-ramdisk" title="Tor-ramdisk">Tor-ramdisk</a></li> <li><a href="/wiki/Void_Linux" title="Void Linux">Void Linux</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Tidligere_distribusjoner" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere distribusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/Billix" title="Billix">Billix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Caldera_OpenLinux" title="Caldera OpenLinux">Caldera OpenLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Coyote_Linux" title="Coyote Linux">Coyote Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/DSLinux" title="DSLinux">DSLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Familiar_Linux" title="Familiar Linux">Familiar Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Foresight_Linux" title="Foresight Linux">Foresight Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/H5OS" class="mw-redirect" title="H5OS">H5OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Immunix" title="Immunix">Immunix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Jurix" title="Jurix">Jurix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MCC_Interim_Linux" title="MCC Interim Linux">MCC Interim Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/MkLinux" title="MkLinux">MkLinux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Nitix" title="Nitix">Nitix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/NixOS" title="NixOS">NixOS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/PS2_Linux" class="mw-redirect" title="PS2 Linux">PS2 Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/RPath" title="RPath">rPath</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Smallfoot" title="Smallfoot">Smallfoot</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Softlanding_Linux_System" title="Softlanding Linux System">Softlanding Linux System</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Sorcerer_(operativsystem)" title="Sorcerer (operativsystem)">Sorcerer</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Splashtop" title="Splashtop">Splashtop</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Stable_Hybrid_Release" title="Stable Hybrid Release">Stable Hybrid Release</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Tinfoil_Hat_Linux" title="Tinfoil Hat Linux">Tinfoil Hat Linux</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Tomsrtbt" title="Tomsrtbt">tomsrtbt</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Yggdrasil_Linux/GNU/X" title="Yggdrasil Linux/GNU/X">Yggdrasil Linux/GNU/X</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/YOPER" title="YOPER">YOPER</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div>Tidligere distribusjoner er markert med kursiv.</div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Unix_og_Unix-lignende_operativsystemer" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Unix-lignende" title="Mal:Unix-lignende"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Unix-lignende&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Unix-lignende (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Unix-lignende" title="Spesial:Rediger side/Mal:Unix-lignende"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Unix_og_Unix-lignende_operativsystemer" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Unix" title="Unix">Unix</a> og <a href="/wiki/Unix-lignende" class="mw-redirect" title="Unix-lignende">Unix-lignende</a> operativsystemer</div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><i><a href="/wiki/386BSD" title="386BSD">386BSD</a></i></li> <li><a href="/wiki/Android" title="Android">Android</a></li> <li><i><a href="/wiki/Australian_Unix_Share_Accounting_Method" class="mw-redirect" title="Australian Unix Share Accounting Method">Australian Unix Share Accounting Method</a> (AUSAM)</i></li> <li><i><a href="/wiki/A/UX" title="A/UX">A/UX</a></i></li> <li><a href="/wiki/AIX" title="AIX">AIX</a></li> <li><i><a href="/wiki/Berkeley_Software_Distribution" title="Berkeley Software Distribution">BSD</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/CB_UNIX" title="CB UNIX">CB UNIX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Coherent" title="Coherent">Coherent</a></i></li> <li><a href="/wiki/Chrome_OS" title="Chrome OS">Chrome OS</a></li> <li><a href="/wiki/Darwin_(operativsystem)" title="Darwin (operativsystem)">Darwin</a></li> <li><i><a href="/wiki/Domain/OS" title="Domain/OS">Domain/OS</a></i></li> <li><a href="/wiki/DragonFly_BSD" title="DragonFly BSD">DragonFly BSD</a></li> <li><i><a href="/wiki/DYNIX" title="DYNIX">DYNIX</a></i></li> <li><a href="/wiki/Dyson_(operativsystem)" title="Dyson (operativsystem)">Dyson</a></li> <li><i><a href="/wiki/Forsknings-Unix" title="Forsknings-Unix">Forsknings-Unix</a> (<a href="/wiki/UNIX_versjon_6" title="UNIX versjon 6">UNIX versjon 6</a>, <a href="/wiki/UNIX_versjon_7" title="UNIX versjon 7">UNIX versjon 7</a>)</i></li> <li><a href="/wiki/FreeBSD" title="FreeBSD">FreeBSD</a></li> <li><a href="/wiki/GNU_Hurd" title="GNU Hurd">GNU Hurd</a></li> <li><a href="/wiki/HP-UX" title="HP-UX">HP-UX</a></li> <li><i><a href="/wiki/Idris_(operativsystem)" title="Idris (operativsystem)">Idris</a></i></li> <li><a href="/wiki/IOS" title="IOS">iOS</a></li> <li><i><a href="/wiki/IRIX" title="IRIX">IRIX</a></i></li> <li><a href="/wiki/Illumos" title="Illumos">Illumos</a></li> <li><a href="/wiki/Inferno_(operativsystem)" title="Inferno (operativsystem)">Inferno</a></li> <li><i><a href="/wiki/IS/1" class="mw-redirect" title="IS/1">IS/1</a></i></li> <li><a href="/wiki/GNU/Linux" class="mw-redirect" title="GNU/Linux">Linux</a></li> <li><i><a href="/wiki/IS/3" class="mw-redirect" title="IS/3">IS/3</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LOCUS_845" title="LOCUS 845">LOCUS 845</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/LSI_UNIX" class="mw-redirect" title="LSI UNIX">LSI UNIX</a> (LSX)</i></li> <li><a href="/wiki/LynxOS" title="LynxOS">LynxOS</a></li> <li><a href="/wiki/Mac_OS_X" class="mw-redirect" title="Mac OS X">Mac OS X</a></li> <li><a href="/wiki/Minix" title="Minix">Minix</a></li> <li><i><a href="/wiki/Multi-Environment_Real-Time" class="mw-redirect" title="Multi-Environment Real-Time">MERT</a>/<a href="/wiki/UNIX/RT" title="UNIX/RT">UNIX/RT</a></i></li> <li><a href="/wiki/NetBSD" title="NetBSD">NetBSD</a></li> <li><i><a href="/wiki/Nexenta_OS" title="Nexenta OS">Nexenta OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/NeXTSTEP" title="NeXTSTEP">NeXTSTEP</a></i></li> <li><a href="/wiki/OpenBSD" title="OpenBSD">OpenBSD</a></li> <li><i><a href="/wiki/OpenSolaris" title="OpenSolaris">OpenSolaris</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/OpenSolaris_for_System_z" title="OpenSolaris for System z">OpenSolaris for System z</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/PC-UX" title="PC-UX">PC-UX</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/PC-UX/V" class="mw-redirect" title="PC-UX/V">PC-UX/V</a></i></li> <li><a href="/wiki/Plan_9" title="Plan 9">Plan 9</a></li> <li><i><a href="/wiki/PWB/UNIX" title="PWB/UNIX">PWB/UNIX</a></i></li> <li><a href="/wiki/QNX" title="QNX">QNX</a></li> <li><a href="/wiki/SCO_OpenServer" class="mw-redirect" title="SCO OpenServer">SCO UNIX/SCO Open Desktop/SCO OpenServer</a></li> <li><i><a href="/wiki/SINIX" title="SINIX">SINIX</a></i></li> <li><a href="/wiki/Solaris_(operativsystem)" title="Solaris (operativsystem)">Solaris</a></li> <li><i><a href="/wiki/SPARC64/OS" title="SPARC64/OS">SPARC64/OS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Sprite_(operativsystem)" title="Sprite (operativsystem)">Sprite</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/SunOS" title="SunOS">SunOS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/UNIX_System_III" title="UNIX System III">System III</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/UNIX_System_V" title="UNIX System V">System V</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/TUNIS" title="TUNIS">TUNIS</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Tru64_UNIX" title="Tru64 UNIX">Tru64</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/DEC_Ultrix" title="DEC Ultrix">Ultrix</a></i></li> <li><a href="/wiki/UNICOS" title="UNICOS">UNICOS</a></li> <li><i><a href="/wiki/UNIX/32V" title="UNIX/32V">UNIX/32V</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/UnixWare" title="UnixWare">UnixWare</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Venix" title="Venix">Venix</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Xenix" title="Xenix">Xenix</a></i></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <p><br /> </p> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Linux">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Linux">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Linux">Uppslagsverket Finland</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/technology/Linux">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/linux">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/linux">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/185985901/">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4337730-0">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n94087892">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb124906479">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124906479">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/034116125">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph117043">NKC</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linux&oldid=24349823">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linux&oldid=24349823</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Linux" title="Kategori:Linux">Linux</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Trenger_oppdatering" title="Kategori:Trenger oppdatering">Trenger oppdatering</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Opprydning_2024-03" title="Kategori:Opprydning 2024-03">Opprydning 2024-03</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 22. mar. 2024 kl. 09:49.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Linux&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-55db797859-psprb","wgBackendResponseTime":159,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.838","walltime":"1.149","ppvisitednodes":{"value":14495,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":193143,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":29753,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":11,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":13,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":69032,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":14,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 917.505 1 -total"," 30.42% 279.071 1 Mal:Infoboks_operativsystem"," 23.17% 212.625 19 Mal:Infoboks_rad"," 20.76% 190.500 12 Mal:Navboks"," 20.24% 185.743 12 Mal:Navbox"," 16.30% 149.579 1 Mal:Autoritetsdata"," 15.66% 143.662 34 Mal:Kilde_www"," 15.45% 141.722 11 Mal:Wikidata-norsk"," 13.05% 119.775 1 Mal:Linuxdistro"," 8.07% 74.002 1 Mal:Offisielle_lenker"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.458","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":10685271,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-5f986c5479-8xtwr","timestamp":"20241216111648","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Linux","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Linux","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q388","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q388","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2002-03-21T16:40:30Z","dateModified":"2024-03-22T08:49:32Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/3\/35\/Tux.svg","headline":"Unix-lignende operativsystem"}</script> </body> </html>