CINXE.COM
Venus – planet – Store norske leksikon
<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Venus – planet – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Venus er den andre planeten regnet fra Sola. Den er den sjette største planeten i solsystemet, så vidt mindre enn Jorda. Den er i likhet med Merkur, Jorda og Mars en steinplanet. Avstanden mellom Venus og Sola er litt over halvparten av avstanden mellom Jorda og Sola."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '9584', 'internalLinkCount': '80', 'articleId': '187399', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Realfag | Astronomi | Solsystemet ', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-75a2ed86.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="CsVZdqtpliV66Q-yHPh_aofiofyEr5epPH0C4dE8-DX4j0yEH1VWFOiAApFOFP_74CzsH6n0fZhvgLDH1f7RPw" /> <meta property="og:title" content="Venus – planet – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Venus" /><link href="https://snl.no/Venus" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166903/article_topimage_venus.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/166903/article_topimage_venus.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/167195/standard_venus_i_solsystemet_sola.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166905/standard_venus_radar.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166931/standard_shutterstock_1786244942.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166930/standard_venus_rotasjon.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/60045/standard_Venus_pancakes.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166906/standard_venera13.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166900/standard_Venus__overflate.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166910/standard_venuspassasje.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166908/standard_Venus_Express.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__figure-wrapper"> <figure class="page-header__figure"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/166903/article_topimage_venus.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/166903/article_topimage_mobile_venus.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/166903/article_topimage_venus.jpg" alt="Venus observert av Mariner 10" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </figure> </div> <div class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA23791">Venus observert av Mariner 10</a>. Av <span itemprop="author">NASA/JPL-Caltech</span>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a></span> </div> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> Venus </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Realfag</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/31" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Astronomi</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/36" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Solsystemet </span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/Venus">Lille norske</a> </aside> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Bane_og_rotasjon" class="toc__link">Bane og rotasjon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Overflate" class="toc__link">Overflate</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Atmosf%C3%A6re" class="toc__link">Atmosfære</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Oppbygning" class="toc__link">Oppbygning</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Dannelse_og_tidlig_historie" class="toc__link">Dannelse og tidlig historie</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Observasjoner_og_utforskning" class="toc__link">Observasjoner og utforskning</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Venus#-Venuspassasjer" class="toc__sub-link"> <span> Venuspassasjer </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Venus#-Faser" class="toc__sub-link"> <span> Faser </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Venus#-Romsonder_til_Venus" class="toc__sub-link"> <span> Romsonder til Venus </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Venus#-Forhold_p%C3%A5_overflaten" class="toc__sub-link"> <span> Forhold på overflaten </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Venus#-Gravitasjonshjelp_fra_Venus" class="toc__sub-link"> <span> Gravitasjonshjelp fra Venus </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Muligheter_for_liv_p%C3%A5_Venus" class="toc__link">Muligheter for liv på Venus</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Navn" class="toc__link">Navn</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Kulturell_og_historisk_betydning" class="toc__link">Kulturell og historisk betydning</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Fakta_om_Venus" class="toc__link">Fakta om Venus</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Venus#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> </ul> </nav> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/39638" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/39638/thumb_IMG_20230907_142217_2.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Master i astrofysikk </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Maria Hammerstrøm </span> </a> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/1084" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1084/thumb_aksnes.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor emeritus i astronomi </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Kaare Aksnes </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-167195"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-167195" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/167195/standard_venus_i_solsystemet_sola.png" alt="Venus' plassering i solsystemet" width="1200" height="478" data-alt-url="https://media.snl.no/media/167195/standard_venus_i_solsystemet_sola.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Venus er den andre planeten i solsystemet, regnet fra Sola. Avstands- og størrelsesforholdene i figuren er ikke korrekte.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Venus' plassering i solsystemet</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/39638">Maria Hammerstrøm</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/">CC BY NC SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166905"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-166905" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/166905/standard_compressed_venus_radar.jpg" alt="Venus (radar)" width="1200" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166905/standard_venus_radar.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Overflaten til Venus basert på radardata fra romsondene <a href="https://snl.no/Magellan_-_romsonde">Magellan</a> og <a href="https://snl.no/Pioneer">Pioneer Venus Orbiter</a>. Fargene er kunstige, men basert på fargetonene observert av <a href="https://snl.no/Venera">Venera</a>-sondene som landet på overflaten.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA00104">Venus (radar)</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">NASA/JPL</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166931"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-166931" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/166931/standard_compressed_shutterstock_1786244942.jpg" alt="Månen og Venus" width="1200" height="763" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166931/standard_shutterstock_1786244942.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Månen (til venstre) og Venus (til høyre) like før soloppgang. Venus befinner seg nærmere Sola enn det Jorda gjør, og derfor vil den alltid befinne seg relativt nær Sola på himmelen. Dette gjør at den opptrer som en «morgenstjerne» eller «aftenstjerne». Venus er det tredje mest lyssterke objektet på himmelen, etter Sola og Månen.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.shutterstock.com/nb/image-photo/venus-crescent-moon-clear-morning-sky-1786244942">Månen og Venus</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Helga_Hally</span>/Shutterstock. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Venus er den andre <a class="crossref" href="https://snl.no/planeter">planeten</a> regnet fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Sola">Sola</a>. Den er den sjette største planeten i <a class="crossref" href="https://snl.no/solsystemet">solsystemet</a>, så vidt mindre enn <a class="crossref" href="https://snl.no/Jorden">Jorda</a>. Den er i likhet med <a class="crossref" href="https://snl.no/Merkur">Merkur</a>, Jorda og <a class="crossref" href="https://snl.no/Mars">Mars</a> en <a class="crossref" href="https://snl.no/steinplanet">steinplanet</a>.</p> </div> <div class="article-text"> <p>Avstanden mellom Venus og Sola er litt over halvparten av avstanden mellom Jorda og Sola. Venus er den planeten som kommer nærmest Jorda og var den første planeten vi sendte romfartøy til.</p><p>Venus er den varmeste planeten i solsystemet, noe som skyldes den tykke atmosfæren. Planeten er dekket av et tett skylag. På overflaten finnes tusenvis av <a class="crossref" href="https://snl.no/vulkan">vulkaner</a>.</p><p>Venus roterer «baklengs» rundt seg selv, sammenlignet med de fleste andre planetene i solsystemet. Den roterer også veldig sakte, noe som gir den det lengste <a class="crossref" href="https://snl.no/d%C3%B8gn">døgnet</a> blant planetene, tilsvarende 243 jorddøgn.</p><p>Venus er den planeten som lyser sterkest på himmelen vår. Den kan av og til være synlig om dagen. Når Venus observeres fra Jorda, står den alltid i nærheten av Sola og kan derfor sees som «<a class="crossref" href="https://snl.no/Aftenstjernen">aftenstjerne</a>» på vesthimmelen eller som «<a class="crossref" href="https://snl.no/Morgenstjernen">morgenstjerne</a>» på østhimmelen, avhengig av hvor Venus befinner seg i forhold til Jorda.</p><p>Venus har ingen <a class="crossref" href="https://snl.no/m%C3%A5ne">måner</a>, men den har en kvasimåne oppdaget i 2002 som har fått navnet 524522 Zoozve. Den kalles kvasimåne fordi den egentlig er en <a class="crossref" href="https://snl.no/asteroider">asteroide</a> med nesten den samme omløpstid rundt Sola som Venus. Sett fra Venus ser den ut til å gå i bane rundt Venus.</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.theme/82"> Solsystemet</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Bane_og_rotasjon"> <h2 class="l-article__subheading"> Bane og rotasjon </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166930"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/166930/standard_venus_rotasjon.png" alt="Venus' rotasjon" width="701" height="325" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166930/standard_venus_rotasjon.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Venus har retrograd rotasjon. Det vil si at retningen den roterer rundt sin egen akse, er motsatt av retningen den beveger seg rundt Sola med. Rotasjonsaksen til Venus har en helning på bare tre grader i forhold til baneplanet, noe som gjør at årstidsvariasjonene blir svært små. Størrelsesforholdene i figuren er ikke riktige.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Venus' rotasjon</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/39576">Jostein Riiser Kristiansen</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/">CC BY NC SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Venus’ gjennomsnittlige avstand fra Sola er 108,2 millioner kilometer. Det er 0,7 ganger Jordas avstand. Banen har en <a class="crossref" href="https://snl.no/eksentrisitet_-_matematikk">eksentrisitet</a> på 0,0068, noe som betyr at den er nesten sirkelrund.</p><p>Planeten bruker 225 jorddøgn på et omløp rundt Sola (<a class="crossref" href="https://snl.no/siderisk_oml%C3%B8pstid">siderisk omløpstid</a>). Et Venus-døgn varer i 117 jorddøgn, som er rotasjonstiden til Venus relativt til Sola, det vil si tiden mellom hver gang Sola står i sør på planeten. Venus har en rotasjonstid på 243 jorddøgn relativt til stjernene.</p><p>Venus (og <a class="crossref" href="https://snl.no/Uranus">Uranus</a>) roterer fra øst til vest, motsatt av de andre planetene og motsatt av rotasjonsretningen rundt Sola. Dette kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/retrograd_-_astronomi">retrograd rotasjon</a>.</p><p>Venus' rotasjonsakse står nesten <a class="crossref" href="https://snl.no/normal_-_matematikk">normalt</a> (90 grader) på Venus' baneplan med en helning på bare tre grader. Dette gjør at planeten ikke har tydelige <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%A5rstider">årstider</a>, slik som på Jorda.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Overflate"> <h2 class="l-article__subheading"> Overflate </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-60045"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-60045" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/60045/standard_compressed_Venus_pancakes.jpg" alt="" width="869" height="680" data-alt-url="https://media.snl.no/media/60045/standard_Venus_pancakes.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Magellans radarbilde av sju cirka 25 kilometer brede og 750 meter høye pannekakelignende strukturer på Venus. De viser trolig utbrudd av lava på et flatt område.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">JPL/NASA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166906"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/166906/standard_compressed_venera13.jpg" alt="Overflaten på Venus" width="400" height="340" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166906/standard_venera13.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Overflaten på Venus, bilde tatt av Venera 13, 1. mars 1982.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Overflaten på Venus</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Sovjetunionens Venera-program.</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166900"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/166900/standard_compressed_Venus__overflate.jpg" alt="Venus' overflate" width="666" height="500" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166900/standard_Venus__overflate.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Dette datasimulerte bildet viser fjellet Maat Mons på overflaten av Venus basert på radarobservasjoner gjort av romsonden Magellan. Fargene er justert for å stemme overens med fargene som ble observert av romfartøyene Venera 13 og 14.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA00106">Venus' overflate</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">NASA/JPL</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Overflaten er dekket av et steinete ørkenlandskap med sletter, fjell, daler og tusenvis av <a class="crossref" href="https://snl.no/vulkan">vulkaner</a>. Det er gjort flere observasjoner som tyder på at det fortsatt finnes aktive vulkaner på Venus.</p><p>Det finnes to store høylandsområder: Ishtar Terra og Aphrodite Terra. Ishtar Terra, som ligger nordligst, er et flatt platå avgrenset på tre sider av fjell. Ett av dem er det høyeste fjellet på Venus, Maxwell Montes, som er rundt elleve kilometer høyt, høyere enn det høyeste fjellet på Jorda. En 300 kilometer lang og to kilometer dyp dal løper i øst-vestretning om lag 600 kilometer sør for <a class="crossref" href="https://snl.no/ekvator">ekvator</a>.</p><p>Overflaten er dekket av <a class="crossref" href="https://snl.no/krater">kratre</a> som alle er over 1,5 kilometer i diameter. Det skyldes at mindre <a class="crossref" href="https://snl.no/meteoroider">meteorider</a> brenner opp i den tykke atmosfæren før de rekker å treffe bakken.</p><p>Temperaturen på overflaten er 470 grader celsius. <a class="crossref" href="https://snl.no/trykk_-_fysikk">Trykket</a> ved overflaten er omkring 90 <a class="crossref" href="https://snl.no/standard_atmosf%C3%A6re">atmosfærer</a>, altså 90 ganger så høyt som på Jorda. Det tilsvarer trykket nesten en kilometer under vann på Jorda.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Atmosf%C3%A6re"> <h2 class="l-article__subheading"> Atmosfære </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Venus er omgitt av en tett atmosfære og et permanent skylag. Det gjør at planeten ser gulhvit ut fra verdensrommet. Skyene består hovedsakelig av <a class="crossref" href="https://snl.no/svovelsyre">svovelsyre</a>. Det kan oppstå <a class="crossref" href="https://snl.no/lyn">lyn</a> i skyene.</p><p>Bare om lag ti prosent av sollyset når ned til overflaten, der sikten er omkring to kilometer. Steinene på overflaten er egentlig grå i fargen, men den tykke atmosfæren filtrerer ut alt sollyset unntatt det oransje lyset, slik at overflaten oppleves oransje.</p><p>Atmosfæren består av rundt 98 prosent <a class="crossref" href="https://snl.no/karbondioksid">karbondioksid</a>, to prosent <a class="crossref" href="https://snl.no/nitrogen">nitrogen</a> og litt <a class="crossref" href="https://snl.no/helium">helium</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/neon">neon</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/argon">argon</a>. Under skydekket er det påvist små mengder av <a class="crossref" href="https://snl.no/oksygen">oksygen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/vanndamp">vanndamp</a>. Den karbondioksidrike atmosfæren er svært god til å holde på varme og fører til en sterk <a class="crossref" href="https://snl.no/drivhuseffekten">drivhuseffekt</a>. Det er dette som gir den voldsomme varmen på overflaten av planeten.</p><p>Atmosfæren består av tre lag med forskjellige temperaturer. Fra overflaten og oppover er disse troposfæren, mesosfæren og termosfæren. Temperaturen synker fra i underkant av 500 grader celsius ved bakken til om lag null grader celsius ved skytoppene.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Oppbygning"> <h2 class="l-article__subheading"> Oppbygning </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Venus har en omkrets rundt ekvator på 38 024 kilometer, som er omtrent 0,95 ganger Jordas omkrets. Innvendig er de to planetene også ganske like. Venus har som Jorda en kjerne av <a class="crossref" href="https://snl.no/jern">jern</a> omgitt av en <a class="crossref" href="https://snl.no/mantelen">mantel</a> og tynn skorpe av stein. Overflaten består av én sammenhengende plate, og Venus har derfor ikke <a class="crossref" href="https://snl.no/platetektonikk">platetektonikk</a> slik Jorda har.</p><p>På grunn av den like oppbygningen er <a class="crossref" href="https://snl.no/gravitasjon">tyngdekraften</a> på Venus nesten like sterk som på Jorda. <a class="crossref" href="https://snl.no/tyngdens_akselerasjon">Tyngdeakselerasjonen</a> ved overflaten er 8,9 m/s<sup>2</sup> (9,8 m/s<sup>2</sup> på Jorda)</p><p>Venus har et svakt <a class="crossref" href="https://snl.no/magnetisk_felt">magnetfelt</a>. Dette blir ikke generert i planetens indre slik som på Jorda, men blir dannet gjennom <a class="crossref" href="https://snl.no/solvinden">solvindens</a> vekselvirkning med planetens <a class="crossref" href="https://snl.no/ionosf%C3%A6ren">ionosfære</a>. Det er observert <a class="crossref" href="https://snl.no/nordlys">nordlyslignende</a> lys på nattsiden av Venus som antas å være generert av <a class="crossref" href="https://snl.no/solvinden">solvindelektroner</a> som trenger direkte inn i atmosfæren på planetens nattside.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Dannelse_og_tidlig_historie"> <h2 class="l-article__subheading"> Dannelse og tidlig historie </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Venus ble, i likhet med de andre planetene i solsystemet, dannet for rundt 4,5 milliarder år siden, like etter at Sola hadde blitt dannet.</p><p>Overflaten på Venus antas å ha blitt fullstendig fornyet av vulkansk aktivitet for 300 til 500 millioner år siden. Vi vet derfor lite om Venus’ fortid.</p><p>Vann kan ha eksistert på overflaten tidligere, men har forsvunnet som følge av den sterke <a class="crossref" href="https://snl.no/drivhuseffekten">drivhuseffekten</a>. Hvor mye vann som kan ha eksistert på Venus før planeten ble så varm, er usikkert.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Observasjoner_og_utforskning"> <h2 class="l-article__subheading"> Observasjoner og utforskning </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen etter Sola og <a class="crossref" href="https://snl.no/M%C3%A5nen">Månen</a> og den har en maksimal tilsynelatende <a class="crossref" href="https://snl.no/st%C3%B8rrelsesklasse_-_stjerner">størrelsesklasse</a> på cirka –4,9.</p><p>Når man betrakter Venus fra Jorda, står den alltid i nærheten av Sola, med en maksimal avstand på omtrent 47 grader.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Venuspassasjer"> <h3 class="l-article__subheading"> Venuspassasjer </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166910"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/166910/standard_compressed_venuspassasje.jpg" alt="Venus-passasje" width="640" height="360" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166910/standard_venuspassasje.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Nærbilde av Venus som beveger seg foran solskiven under Venus-passasjen i 2012 tatt av romobservatoriet <a href="https://snl.no/SDO">SDO</a>.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://images.nasa.gov/details-GSFC_20171208_Archive_e001733.html">Venus-passasje</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">NASA/SDO, AIA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Planeten kan enkelte ganger ses å passere foran Sola i en såkalt <a class="crossref" href="https://snl.no/Venus-passasje">venuspassasje</a>. To passasjer forekommer med åtte års mellomrom, og deretter er det en pause på 105,5 eller 121,5 år før de neste to passasjene inntreffer. De siste to passasjene inntraff 8. juni 2004 og 6. juni 2012. De neste to passasjene vil inntreffe i 2117 og 2125. Historisk har observasjoner av Venus-passasjer vært viktige for å bestemme størrelsen til solsystemet.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Faser"> <h3 class="l-article__subheading"> Faser </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Fordi Venus er nærmere Sola enn Jorda, viser den <a class="crossref" href="https://snl.no/fase_-_astronomi">faser</a> akkurat som Månen. Da <a class="crossref" href="https://snl.no/Galileo_Galilei">Galileo Galilei</a> først observerte Venus' faser, talte dette i mot det <a class="crossref" href="https://snl.no/geosentrisk">geosentriske</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/det_ptolemeiske_verdensbilde">ptolemeiske verdensbildet</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Romsonder_til_Venus"> <h3 class="l-article__subheading"> Romsonder til Venus </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166908"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-166908" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/166908/standard_compressed_Venus_Express.jpg" alt="Venus Express" width="800" height="573" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166908/standard_Venus_Express.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Illustrasjon av Venus Express i bane rundt Venus.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.esa.int/ESA_Multimedia/Images/2003/05/Venus_Express">Venus Express</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">ESA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den første forbiflyvningen av Venus ble gjort av amerikanske <a class="crossref" href="https://snl.no/Mariner">Mariner</a> 2 i 1962. Etter flere <a class="crossref" href="https://snl.no/USA">amerikanske</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Sovjetunionen">sovjetiske</a> forbiflyvninger i årene etter, ble sovjetiske <a class="crossref" href="https://snl.no/Venera">Venera</a> 7 (Venera er russisk for Venus) i 1970 det første romfartøyet som overførte data fra Venus' overflate. Dette var den første vellykkede landingen av et romfartøy på en annen planet.</p><p>Overflaten av Venus ble fotografert for første gang av Venera 9 i 1975. Venera 13 tok det første fargebildet i 1982.</p><p>I 1990–1994 kartla <a class="crossref" href="https://snl.no/NASA">NASAs</a> radarsonde <a class="crossref" href="https://snl.no/Magellan_-_romsonde">Magellan</a> nesten hele Venus' overflate med en oppløsning ned til hundre meter.</p><p>Fra 2006 til 2014 gikk ESAs romsonde <a class="crossref" href="https://snl.no/Venus_Express">Venus Express</a> i en 24-timers bane rundt planeten og observert dens atmosfære over et stort spektralområde fra ultrafiolette til infrarøde stråler med den hittil beste oppløsningen. Vekselvirkning med solvinden ble også studert.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Forhold_p%C3%A5_overflaten"> <h3 class="l-article__subheading"> Forhold på overflaten </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det er ikke aktuelt å sende mennesker til Venus’ overflate på grunn av det høye trykket og den høye temperaturen. Romfartøyene som har blitt sendt til overflaten, har ikke klart seg lenge på grunn av de ekstreme forholdene. Det lengste et romfartøy har overlevd på overflaten var Venera 13 som holdt ut i litt over to timer.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Gravitasjonshjelp_fra_Venus"> <h3 class="l-article__subheading"> Gravitasjonshjelp fra Venus </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Flere romfartøy har brukt Venus til <a class="crossref" href="https://snl.no/gravitasjonshjelpmetoden">gravitasjonshjelp</a> på veien til andre reisemål i solsystemet. For eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/Galileo_-_amerikansk_romsonde">Galileo</a> som reiste til <a class="crossref" href="https://snl.no/Jupiter">Jupiter</a>, og <a class="crossref" href="https://snl.no/Cassini">Cassini</a> som reiste til <a class="crossref" href="https://snl.no/Saturn">Saturn</a>.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Muligheter_for_liv_p%C3%A5_Venus"> <h2 class="l-article__subheading"> Muligheter for liv på Venus </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Overflaten på Venus anses å være ubeboelig for liv slik vi kjenner det. Det spekuleres i om det kan finnes liv i skyene på Venus hvor temperaturen og trykket er mer likt det vi finner på Jorda. Men det er foreløpig ikke funnet tegn til liv der.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Navn"> <h2 class="l-article__subheading"> Navn </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I <a class="crossref" href="https://snl.no/oldtiden">oldtidens</a> Hellas trodde man at aften- og morgenstjernen var to forskjellige objekter, og i Hellas fikk de hvert sitt navn; henholdsvis Hesperos og Fosforos.</p><p>På 1200-tallet fikk planeten navnet Venus, oppkalt etter den romerske gudinnen <a class="crossref" href="https://snl.no/Venus_-_gudinne">Venus</a>, som var gudinne for kjærlighet og skjønnhet. Det gjør Venus til den eneste planeten som er oppkalt etter ei gudinne. Også geologiske trekk på planetens overflate er i stor grad oppkalt etter kvinner. For eksempel er det et krater som er oppkalt etter den svenske forfatteren <a class="crossref" href="https://snl.no/Astrid_Lindgren">Astrid Lindgren</a>.</p><p>Det astronomiske tegnet for Venus er ♀.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kulturell_og_historisk_betydning"> <h2 class="l-article__subheading"> Kulturell og historisk betydning </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Innen ulike <a class="crossref" href="https://snl.no/religion">religioner</a> og kulturer har planeten Venus gjennom tidene blitt tilknyttet ulike guder og gudinner i tillegg til gudinnen Venus, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/Attar">Attar</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Inanna">Ninsianna</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Quetzalc%C3%B3atl">Quetzalcóatl</a>.</p><p>Innen <a class="crossref" href="https://snl.no/astrologi">astrologi</a> symboliserer Venus blant annet kjærlighet og skjønnhet.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Fakta_om_Venus"> <h2 class="l-article__subheading"> Fakta om Venus </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Størrelse</th> <th>Verdi</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>Gjennomsnittlig avstand fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Sola">Sola</a> </td> <td>108,2 millioner kilometer</td> </tr> <tr> <td>Banens <a class="crossref" href="https://snl.no/eksentrisitet_-_matematikk">eksentrisitet</a> </td> <td>0,0068</td> </tr> <tr> <td>Banens helning i forhold til <a class="crossref" href="https://snl.no/ekliptikken">ekliptikken</a> </td> <td>3,39 grader</td> </tr> <tr> <td>Radius ved ekvator (Jorda = 1)</td> <td>0,949</td> </tr> <tr> <td>Masse (Jorda = 1)</td> <td>0,8148</td> </tr> <tr> <td>Gjennomsnittlig tetthet</td> <td>5,24 gram per kubikkcentimeter</td> </tr> <tr> <td>Gjennomsnittlig overflatetemperatur</td> <td>+480 grader celsius</td> </tr> <tr> <td>Gjennomsnittlig temperatur i toppen av skyene</td> <td>–33 grader celsius</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/siderisk_oml%C3%B8pstid">Siderisk omløpstid</a></td> <td>224,701 døgn</td> </tr> <tr> <td>Rotasjonstid<sup> 1)</sup> </td> <td>243,165 døgn</td> </tr> <tr> <td>Aksehelning</td> <td>177 grader</td> </tr> <tr> <td>Måner</td> <td>Ingen</td> </tr> </tbody> </table> <p>1) <a class="crossref" href="https://snl.no/retrograd_-_astronomi">retrograd rotasjon</a></p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/planeter">planeter</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/solsystemet">solsystemet</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://solarsystem.nasa.gov/planets/venus/overview/">NASA Solar System Exploration: Venus</a></li> <li><a href="https://www.planetary.org/worlds/venus">Planetary Society: Venus</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/39638"> <span itemprop="name">Maria Hammerstrøm</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1084"> <span itemprop="name">Kaare Aksnes</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-09-16T16:21:30+02:00"> 16. september 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/187399">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Hammerstrøm, Maria; Aksnes, Kaare: <i>Venus</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Venus</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/187399">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/187399/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (17) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (17) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2012-11-17T18:07:18+01:00">17. november 2012</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/21729">Princess Lucy</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei, snl! Kjempe fin artikkel, men det var en ting som var litt merkelig. Bilde nr. 2, er jo Mt. Mons som er på Mars, og det står skrevet litt om den. Jeg skjønner ikke akkurat det. Denne artiklen skal jo hovedsakelig handle om Venus, så hvorfor er det et bilde og skrift om Mt. Mons? Men fortsatt, kjempe fin artikkel! Fortsett med det vidunderlige arbeidet! Snl gjør skoledagen min enklere, for hvis jeg lurer på noe kan jeg bare sjekke snl! Tusen takk! </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2012-11-26T13:50:23+01:00">26. november 2012</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1084">Kaare Aksnes</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei,Takk for din kommentar. Du har helt rett. Bildet som vises heter Maxwell Montes og ikke Mt. Mons. Det er forøvrig det eneste fjellet på Venus oppkalt etter en mann. Maxwell har fått denne œren fordi det er takk vœret hans elektromagnetiske lover at det har vœrt mulig å se gjennom det tette skydekket på Venus med radar. Bildeteksten vil bli endret, men det tar litt tid pga. tekniske problemer.Hilsen Kaare Aksnes </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2012-11-27T16:00:52+01:00">27. november 2012</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/17627">Erik Dyrhaug</a> </h3> <div class="comment__body"> Som fagansvarlig Kaare Aksnes sier under, så er det Maat Mons som er avbildet. Jeg har nå fått rettet bildeteksten.Hilsen Erik i redaksjonen </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2012-11-27T13:22:15+01:00">27. november 2012</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1084">Kaare Aksnes</a> </h3> <div class="comment__body"> Jeg var nok for rask da jeg skrev at bildet ovenfor er av Maxwell Montes. Det er den 8 km høye vulkanen Maat Mons på Venus som er avbildet. Beklager.Kaare Aksnes </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-01-05T16:34:47+01:00"> 5. januar 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/36256">Emma Marie Hagren</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei veldig bra artikkel alt er vel sant?? Lager en skoleoppgave om Venus men jeg bare lurer litt på om hvorfor det ikke står hvorfor Venus har fått navnet sitt fra tror ihvertfall at det ikke står der men veldig bra artikkel må jeg si:-) </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-01-07T13:46:40+01:00"> 7. januar 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/32986">Andreas Tjernshaugen</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei Emma, planeten Venus er oppkalt etter den romerske gudinnen Venus, se https://snl.no/Venus. Kanskje vi skulle ta inn noe om hvor navnet kommer fra. Store norske leksikon er skrevet av fagfolk, så du kan regne med at opplysningene her er riktige.Vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-01-07T19:47:03+01:00"> 7. januar 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/36256">Emma Marie Hagren</a> </h3> <div class="comment__body"> Tusen takk for svar👍 </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-3-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-01-31T10:58:48+01:00">31. januar 2017</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/34275">David A. Tørre</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei! I det nest øverste avsnittet står det at et døgn på Venus tilsvarer 117 jorddøgn. Samtidig står det at at planeten bruker 243 jorddøgn på å rotere én gang rundt sin egen akse. Jeg er vant med at et døgn er definert som tiden et legeme bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse og trodde derfor at et døgn på Venus er 243 jorddøgn. Kan dere hjelpe meg med å oppklare? Hilsen David </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-05-23T13:38:15+02:00">23. mai 2017</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/40109">Marit M. Simonsen</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei David! Det stemmer at Venus bruker 243 dager rundt sin egen akse. Men ettersom Venus roterer saktere enn tiden den bruker på å gå rundt solen, bruker den lenger tid på å rotere rundt egen akse (ett Venus-døgn) enn den bruker på å gå rundt sola (225 jorddøgn eller ett Venus-år). Dagen er dermed litt lenger enn året! Denne spesielle rotasjonen gjør at sola står opp over Venus omtrent to ganger hvert Venus-år, eller hver 117. jord-dag. Hilsen Marit, redaktør </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-4-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-05-23T14:42:42+02:00">23. mai 2017</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/34275">David A. Tørre</a> </h3> <div class="comment__body"> Ok. Betyr det at definisjonen på "døgn" tar utgangspunkt i "fra soloppgang til soloppgang" istedenfor "én rotasjon rundt egen akse"? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-05-23T15:32:19+02:00">23. mai 2017</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/40109">Marit M. Simonsen</a> </h3> <div class="comment__body"> Døgn kan betegne både soldøgn, stjernedøgn, og siderisk døgn. Siderisk døgn er rett term for det du beskriver. Se artiklene om døgn (https://snl.no/d%C3%B8g) og siderisk rotasjon (https://snl.no/siderisk_rotasjonstid). Takk for spørsmålet! Vi skal jobbe med teksten for å gjøre det tydeligere. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-5-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-05-23T15:38:40+02:00">23. mai 2017</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/34275">David A. Tørre</a> </h3> <div class="comment__body"> Takk for utdyping! Kan vi, sett ovenfra, si at man istedenfor å snakke om "På Venus er et døgn så og så langt ..." bør snakke om "Venus bruker så og så mange jorddøgn på rotere rundt sin egen akse ..."? Er det sistnevnte mer presist? Et nærliggende spørsmål: Du viser at døgn kan betegne ulike ting. Kan ordet "år" på samme måte betegne ulike ting? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-05-24T14:10:05+02:00">24. mai 2017</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1084">Kaare Aksnes</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei. Jeg har nå i teksten lagt til at Venus-døgnet på 117 jorddøgn er Venus' rotasjonstid relativt til Solen, dvs. tiden mellom hver gang Solen står i sør på Venus. Da burde det være klart hva som her menes med Venus-døgn. Mvh Kaare Aksnes </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-6-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2019-10-21T18:49:47+02:00">21. oktober 2019</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/41677">Christian Stranger-Johannessen</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Under lenka til Venus i romersk mytologi kommer man til en side om Helios. Trykker man på Venus under artikkelen Afrodite, kommer man til planeten. Jeg fant til slutt artikkelen om gudinnen, men kanskje det er på tide å sjekke lenkene her?</p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2019-10-21T19:32:11+02:00">21. oktober 2019</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/39576">Jostein Riiser Kristiansen</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Lenkene er nå fikset. Takk for at du hjelper til med å gjøre leksikonet bedre! Hilsen Jostein Riiser Kristiansen i leksikonredaksjonen. </p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2019-10-22T08:50:35+02:00">22. oktober 2019</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/41677">Christian Stranger-Johannessen</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Fint, men fortsatt er det slik at det ikke kommer opp forslag om gudinnen når man skriver inn "Venus" i søkefeltet. </p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2019-10-22T10:26:09+02:00">22. oktober 2019</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/39576">Jostein Riiser Kristiansen</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Takk igjen! Nå kommer «Venus – gudinne» opp som andre forslag (etter planeten) når du skriver inn «Venus» i søkefeltet. </p> </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Venus#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/36">Solsystemet </a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/1084"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1084/thumb_aksnes.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Kaare Aksnes </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Professor emeritus i astronomi, Universitetet i Oslo</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uio-1782514fbba4b237bbd1.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Oslo</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Justinus_martyr"> Justinus martyr</a>: kommentar lagt til av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/15341">Gunnar Haaland</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-25T00:30:17+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Creedence_Clearwater_Revival"> Creedence Clearwater Revival</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/2166">Jon Vidar Bergan</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T23:38:05+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/sterk_b%C3%B8ying_-_grammatikk"> sterk bøying - grammatikk</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/20665">Rolf Theil (UiO)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T23:37:53+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/kombinert_-_norske_mestere"> kombinert - norske mestere</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/55416">Jørn Sundby</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T22:38:51+01:00"> for rundt 3 timer siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>