CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Katamaran – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"0eff0e29-d35d-4267-aee3-39d7b5b6d242","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Katamaran","wgTitle":"Katamaran","wgCurRevisionId":24633542,"wgRevisionId":24633542,"wgArticleId":117426,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Artikler i sjøfart-prosjektet","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Flerskrogsbåter"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Katamaran","wgRelevantArticleId":117426,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia", "wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":90000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q190403","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={ "ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","mediawiki.page.gallery.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.gallery","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups", "ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cmediawiki.page.gallery.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bf/Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg/1200px-Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="800"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bf/Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg/800px-Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="533"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bf/Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg/640px-Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="427"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Katamaran – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Katamaran"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Katamaran"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Katamaran rootpage-Katamaran skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Katamaran" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Katamaran" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Katamaran" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Katamaran" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Østen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Østen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Østen</span> </div> </a> <ul id="toc-Østen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Det_indiske_havet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_indiske_havet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.1</span> <span>Det indiske havet</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_indiske_havet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Stillehavet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Stillehavet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.2</span> <span>Stillehavet</span> </div> </a> <ul id="toc-Stillehavet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Vesten" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vesten"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Vesten</span> </div> </a> <ul id="toc-Vesten-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Begynnelsen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Begynnelsen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2.1</span> <span>Begynnelsen</span> </div> </a> <ul id="toc-Begynnelsen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fergene_fram_til_1939" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Fergene_fram_til_1939"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2.2</span> <span>Fergene fram til 1939</span> </div> </a> <ul id="toc-Fergene_fram_til_1939-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kirkebåter_og_seilbåter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Kirkebåter_og_seilbåter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2.3</span> <span>Kirkebåter og seilbåter</span> </div> </a> <ul id="toc-Kirkebåter_og_seilbåter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Etter_1939" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Etter_1939"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Etter 1939</span> </div> </a> <ul id="toc-Etter_1939-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Ferger_siden_1939" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Ferger_siden_1939"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.1</span> <span>Ferger siden 1939</span> </div> </a> <ul id="toc-Ferger_siden_1939-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lystbåt_og_båtsport" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Lystbåt_og_båtsport"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.2</span> <span>Lystbåt og båtsport</span> </div> </a> <ul id="toc-Lystbåt_og_båtsport-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Motor" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Motor"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.2.1</span> <span>Motor</span> </div> </a> <ul id="toc-Motor-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Seil" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Seil"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.2.2</span> <span>Seil</span> </div> </a> <ul id="toc-Seil-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Militær_bruk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Militær_bruk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Militær bruk</span> </div> </a> <ul id="toc-Militær_bruk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Norge</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Norge-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Norge</span> </button> <ul id="toc-Norge-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kombikatamaran" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kombikatamaran"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Kombikatamaran</span> </div> </a> <ul id="toc-Kombikatamaran-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kansellerte_prosjekter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kansellerte_prosjekter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Kansellerte prosjekter</span> </div> </a> <ul id="toc-Kansellerte_prosjekter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Produsentene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Produsentene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Produsentene</span> </div> </a> <ul id="toc-Produsentene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Teknologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Teknologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Teknologi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Teknologi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Teknologi</span> </button> <ul id="toc-Teknologi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Asymmetrisk_mot_symmetrisk_skrog" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Asymmetrisk_mot_symmetrisk_skrog"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Asymmetrisk mot symmetrisk skrog</span> </div> </a> <ul id="toc-Asymmetrisk_mot_symmetrisk_skrog-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Wavepiercer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Wavepiercer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Wavepiercer</span> </div> </a> <ul id="toc-Wavepiercer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Luftputekatamaran" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Luftputekatamaran"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Luftputekatamaran</span> </div> </a> <ul id="toc-Luftputekatamaran-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Foilmaran" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Foilmaran"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Foilmaran</span> </div> </a> <ul id="toc-Foilmaran-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-SWATH" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#SWATH"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5</span> <span>SWATH</span> </div> </a> <ul id="toc-SWATH-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Katamaran</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 52 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-52" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">52 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Tv%C3%ADbytna" title="Tvíbytna – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Tvíbytna" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%B7%D9%85%D8%B1%D8%A7%D9%86" title="قطمران – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="قطمران" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%94%D5%A1%D5%A9%D5%A1%D5%B4%D5%A1%D6%80%D5%A1%D5%B6_%D5%AC%D5%A1%D5%BD%D5%BF%D5%A1%D5%B6%D5%A1%D6%82" title="Քաթամարան լաստանաւ – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Քաթամարան լաստանաւ" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D1%82%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BD" title="Катамаран – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Катамаран" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D1%82%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BD" title="Катамаран – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Катамаран" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Catamar%C3%A0" title="Catamarà – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Catamarà" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Katamar%C3%A1n" title="Katamarán – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Katamarán" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Katamaraan" title="Katamaraan – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Katamaraan" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9A%CE%B1%CF%84%CE%B1%CE%BC%CE%B1%CF%81%CE%AC%CE%BD" title="Καταμαράν – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Καταμαράν" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Catamaran" title="Catamaran – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Catamaran" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Catamar%C3%A1n" title="Catamarán – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Catamarán" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Katamarano" title="Katamarano – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Katamarano" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%A7%DB%8C%D9%82_%D8%AF%D9%88%D8%A8%D8%AF%D9%86%D9%87" title="قایق دوبدنه – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="قایق دوبدنه" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Catamaran" title="Catamaran – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Catamaran" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Catamar%C3%A1n" title="Catamarán – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Catamarán" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Catamar%C3%A1n" title="Catamarán – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Catamarán" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BF%D5%A1%D5%BF%D5%A1%D5%B4%D5%A1%D6%80%D5%A1%D5%B6" title="Կատամարան – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Կատամարան" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Catamarano" title="Catamarano – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Catamarano" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A7%D7%98%D7%9E%D7%A8%D7%9F" title="קטמרן – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="קטמרן" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D1%82%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BD" title="Катамаран – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Катамаран" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Katamaranas" title="Katamaranas – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Katamaranas" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Catamaran" title="Catamaran – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Catamaran" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Katamar%C3%A1n" title="Katamarán – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Katamarán" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D1%82%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BD" title="Катамаран – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Катамаран" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%95%E0%B4%BE%E0%B4%B1%E0%B5%8D%E0%B4%B1%E0%B4%AE%E0%B4%B0%E0%B5%BB" title="കാറ്റമരൻ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="കാറ്റമരൻ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Catamaran" title="Catamaran – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Catamaran" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E5%8F%8C%E8%83%B4%E8%88%B9" title="双胴船 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="双胴船" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Catamar%C3%A3" title="Catamarã – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Catamarã" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Catamaran" title="Catamaran – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Catamaran" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D1%82%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BD" title="Катамаран – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Катамаран" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Katamaroan" title="Katamaroan – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Katamaroan" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Katamarani" title="Katamarani – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Katamarani" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D1%82%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BD" title="Катамаран – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Катамаран" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Katamaraani" title="Katamaraani – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Katamaraani" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D1%82%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BD" title="Катамаран – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Катамаран" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%DA%86%D9%88%D8%A8%DB%8C_%DA%A9%D8%B4%D8%AA%DB%8C" title="چوبی کشتی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="چوبی کشتی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Katamaran" title="Katamaran – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Katamaran" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E9%9B%99%E9%AB%94%E8%88%B9" title="雙體船 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="雙體船" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q190403#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Katamaran" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Katamaran" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Katamaran"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Katamaran"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Katamaran" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Katamaran" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&oldid=24633542" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Katamaran&id=24633542&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKatamaran"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKatamaran"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Katamaran&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Katamaran&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Catamarans" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q190403" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ekspressen_Fjordsteam_2018_(144013).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bf/Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg/250px-Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bf/Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg/375px-Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bf/Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg/500px-Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg 2x" data-file-width="3268" data-file-height="2179" /></a><figcaption><a href="/wiki/MS_%C2%ABEkspressen%C2%BB" title="MS «Ekspressen»">MS «Ekspressen»</a> er en typisk katamaran med to skrog. <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Tore Sætre </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:A-Cat_Catamaran_-_Ystad-2010.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/A-Cat_Catamaran_-_Ystad-2010.jpg/250px-A-Cat_Catamaran_-_Ystad-2010.jpg" decoding="async" width="250" height="321" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/A-Cat_Catamaran_-_Ystad-2010.jpg/375px-A-Cat_Catamaran_-_Ystad-2010.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/A-Cat_Catamaran_-_Ystad-2010.jpg/500px-A-Cat_Catamaran_-_Ystad-2010.jpg 2x" data-file-width="700" data-file-height="900" /></a><figcaption>En katamaran for konkurranseseiling av typen <span class="nowrap">A-Cat</span>.</figcaption></figure> <p><b>Katamaran</b> (av <a href="/wiki/Tamil_(spr%C3%A5k)" title="Tamil (språk)">tamil</a> <i>kattu</i> «bundet» og <i>maram</i> «tre») er en type <a href="/wiki/B%C3%A5t" title="Båt">båt</a> eller <a href="/wiki/Skip" title="Skip">skip</a> med to <a href="/wiki/Skrog_(skip)" title="Skrog (skip)">skrog</a> som er forbundet med hverandre gjennom <a href="/wiki/Bjelke" title="Bjelke">bjelker</a> eller ei <a href="/wiki/Plattform" title="Plattform">plattform</a>. Båttypen, som nedstammer fra <a href="/wiki/Stokkeb%C3%A5t" title="Stokkebåt">stokkebåten</a>, ble trolig oppfunnet av <a href="/wiki/Paravan" title="Paravan">paravas-folket</a>, et fiskersamfunn på sørkysten av <a href="/wiki/Tamil_Nadu" title="Tamil Nadu">Tamil Nadu</a> i <a href="/wiki/India" title="India">India</a>. Den var i bruk alt under det tamilske <a href="/wiki/Chola-dynastiet" title="Chola-dynastiet">Chola-dynastiet</a> (i det <a href="/wiki/5._%C3%A5rhundre" title="5. århundre">5. århundre</a>), herunder også da disse ville erobre fjerntliggende områder i <a href="/wiki/Burma" class="mw-redirect" title="Burma">Burma</a>, <a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a> og <a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a> i <a href="/wiki/S%C3%B8r%C3%B8st-Asia" title="Sørøst-Asia">Sørøst-Asia</a>. Katamaraner er spesielt hurtige båter. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Benevnelsen stammer fra tamilsk og er sammensatt av ordene <i>kattu</i> (bundet) og <i>maram</i> (tre), altså i betydningen <i>sammenbundne trestokker</i>. </p><p>I <a href="/wiki/Vesten" title="Vesten">Vesten</a> er katamaranen en forholdsvis ny båttype, men den har blitt populær i flere sammenhenger, både innen seiling og <a href="/wiki/Motorb%C3%A5t" title="Motorbåt">motorbåtsammenheng</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Østen"><span id=".C3.98sten"></span>Østen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Østen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Østen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Det_indiske_havet">Det indiske havet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Det indiske havet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det indiske havet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Tamil_catamaran.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Tamil_catamaran.jpg/250px-Tamil_catamaran.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Tamil_catamaran.jpg/375px-Tamil_catamaran.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Tamil_catamaran.jpg/500px-Tamil_catamaran.jpg 2x" data-file-width="2304" data-file-height="1728" /></a><figcaption>Tradisjonell tamilsk katamaran.</figcaption></figure> <p>Sammensatte stokkebåter var et globalt fenomen på de fleste kontinenter, i Norge er de kjent fra gammelt av som <i>dobbelte stokkebåter</i>, og utliggere for økt stabilitet var også kjent i meget lang tid. Men det var i Østen, mer bestemt sørøstlige Asia mot Stillehavet og på det indiske subkontinentet at stokkebåten skulle videreutvikles til innovative båttyper som utliggerkano med utliggerarm og <i>dobbelt kano</i>. En båttradisjon med flerskrogbåter oppsto i det første årtusenet e.kr. Sammensatte kanoer var ikke ukjent i India, noe som framgår av bevarte skrifter som beskriver båter for ettertiden, blant annet i <a href="/wiki/Periplus_Maris_Erythraei" title="Periplus Maris Erythraei">Periplus Maris Erythraei</a>, en reiseberetning fra det første århundret e.kr. I denne reiseberetningen finner man ordet <i>sangara</i> som beskriver en flåtekonstruksjon. </p><p>En stor del av den sørindiske båttradisjonen var basert på sammensatte og sammensurrede tømmerstokker og flåtefarkoster. Ordet <i>katamaran</i> kommer av det tamilske originalordet <i>kattumaram</i> eller <i>kathu maram</i> som betyr sammenbundne trestokker. Dette er en fellesbetegning for forskjellige båttyper, den ene mer avansert enn den andre. Disse båtene kan være sammensatt av to, tre eller flere sammenbundne trestokker, med de midtre stokkene bøyd opp som en stavn i baugen. På de langstrakte sandstrendene mot Det indiske hav med brenninger trengte fiskere farkoster av enkel konstruksjon med god oppdrift og som kunne trekkes opp på strendene. De tamilske katamaranene, som deles i forskjellige varianter, var velegnet langs kysten hvor det er langt mellom naturlige havner. </p><p>De indiske katamaranene kunne ha seil, men det var mest vanlig å bruke årer eller padler. De mer avanserte variantene kunne ha sidesverd eller kjølplanke som man stakk ned mellom åpningene i stokkene. De største eksemplarene, <i>kattumaram maramma</i> kunne være opptil 9 meter lange på Sri Lanka, hvor de i nyere tid har blitt motorisert med utenbordsmotor.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den vanlige størrelsen uansett regionale forskjeller var på 6 til 7,5 meter i lengde og 0,75 til 1 meter i bredde.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Et arkeologisk funn i 1952 av en stokkebåt datert til mellom 700 og 500 f.kr viste at man hadde utliggerkanoer på Sri Lanka for over to tusen år siden.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den første beskrivelsen av en båttype med to båtskrog var i 1834, da den britiske reisende John Edye begynte å dokumentere lokale båttyper på <a href="/wiki/Malabar" class="mw-redirect" title="Malabar">Malabarkysten</a>. <i>Jangār</i> var to vanlige uthulte stokkebåter med en <a href="/wiki/Bambus" title="Bambus">bambusstruktur</a> med dekkplanker som forbant dem sammen. De var fergebåter for transport av dyr som okser og hester med pakk, og var utbredt over hele søndre India og i Sri Lanka under navn som <i>jangada</i>, <i>jangadam</i> og <i>sangadam</i>.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Stillehavet">Stillehavet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Stillehavet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stillehavet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Va%27a_tele_or_%27alia_at_Mulinu%27u,_Samoa,_circa_1910.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Va%27a_tele_or_%27alia_at_Mulinu%27u%2C_Samoa%2C_circa_1910.jpg/250px-Va%27a_tele_or_%27alia_at_Mulinu%27u%2C_Samoa%2C_circa_1910.jpg" decoding="async" width="250" height="195" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Va%27a_tele_or_%27alia_at_Mulinu%27u%2C_Samoa%2C_circa_1910.jpg/375px-Va%27a_tele_or_%27alia_at_Mulinu%27u%2C_Samoa%2C_circa_1910.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Va%27a_tele_or_%27alia_at_Mulinu%27u%2C_Samoa%2C_circa_1910.jpg/500px-Va%27a_tele_or_%27alia_at_Mulinu%27u%2C_Samoa%2C_circa_1910.jpg 2x" data-file-width="700" data-file-height="547" /></a><figcaption>Va'a tele eller 'alia på Mulinu'u, Upolu i Samoa, 1910</figcaption></figure> <p>Som på det indiske subkontinentet ble utliggerkanoen utviklet innenfor en egen tradisjon hvor stokkebåten ble videreutviklet til plankebåten. Da de første europeiske oppdagelsesreisende kom til Stillehavsområdet, og stoppet mot Filippinene og de sørøstasiatiske øyene i dagens Indonesia på 1500-tallet, fant de en fascinerende og unik båttradisjon som på mange steder var fremmedartet. Polynesierne, som koloniserte tusener av øyer i Stillehavet, hadde basert sin ekspansjon på utliggerkanoer og senere katamarankanoer som var enkle konstruksjoner basert på stokkebåten. I tropiske strøk kunne man seile til sjøs på åpne båter som i sin enkelhet var ideelle for sjøreiser. </p><p>For kolonisering ble store dekkplattformer reist på store kanoer bundet sammen til en enhet. Men studier av de eksisterende katamaranbåtene i de siste århundrer hadde avslørt en sterk tendens mot sentralisering i båttradisjoner knyttet til lokale krav og betingelser, og dermed ikke kan sammenlignes med disse som hadde eksistert i eldre tid. Mangel på skriftlig og arkeologisk dokumentasjon samt det lange tidsrommet som ekspansjonen fant sted i, gjør at man bare kan spekulere om katamaranbåtene. Joseph Banks, som hadde reist sammen med Cook i 1770-tallet, mente de store katamarankanoene ikke var spesielt sjødyktige, spesielt de av «middels størrelse».<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den polynesiske ekspansjonen ut på Stillehavet var først gjennom Sørøst-Asia, deretter ut i det sørlige Stillehavet siden 2500 f.kr, men den siste ekspansjonsbølgen var fra 500 til 1500 e.kr, da man nådde samtlige øyer mellom Australia og <a href="/wiki/P%C3%A5ske%C3%B8ya" title="Påskeøya">Påskeøya</a>.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette store området ble kartlagt av de europeiske oppdagelsesreisende med <a href="/wiki/James_Cook" title="James Cook">James Cook</a> i spissen på 1700-tallet, hvor man siden dokumenterte mye av sine observasjoner blant annet av de innfødte båtene. Det vist seg at katamaranene hadde statusgivende betydning for lokalsamfunnene ettersom man ofte var «velkommen» med store opptog av båter med væpnede menn. Ofte endte slike møter uten konflikt, men europeerne betegnet disse dobbelte kanoer som krigskanoer, på Tahiti i 1774 ble 159 krigskanoer opptalt, på mellom 15,2 og 27,4 meter i lengde med mellom 50 og 120 menn om bord.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Krigskanoene var plankebåter som var sydd og surret sammen, noe som demonstrerte viktigheten av katamaranen ikke bare for krig, men også for transport over store avstander. Den første europeiske beretningen ble skrevet ned i 1595 da <a href="/wiki/%C3%81lvaro_de_Menda%C3%B1a" title="Álvaro de Mendaña">Álvaro de Mendaña</a> dro til Santa Cruz. Siden fant europeerne katamaraner overalt hvor man dro i Stillehavsregionen de neste århundrene. Ikke alle båtene hadde «lik» skrogslengde, båttypen <i>pahee</i> på <a href="/wiki/Selskaps%C3%B8yene" title="Selskapsøyene">Selskapsøyene</a> hadde et skrog på 15,55 meter og det andre på 9,45 meter i lengde.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nærmere undersøkelser i senere tid har vist at samtlige katamaraner var asymmetrisk i skroglengde. De deles inn i to hovedgrupper, de med mast forut omkring Fiji og de med mast i midten og størst forskjell i skroglengde omkring Tahiti. Den siste gruppen kunne seiles i begge retninger.<sup id="cite_ref-BW326_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-BW326-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det har blitt antatt at de i den første gruppen tilhørte den eldre generasjonen blant de polynesiske katamaranene uansett mastens plass enten på det ene skroget eller på fellesdekket. Det var på øyene som ble sent kolonisert at man kom over båter med uparallelle skrog, som i New Zealand.<sup id="cite_ref-BW326_9-1" class="reference"><a href="#cite_note-BW326-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Cook var spesielt interessert i de maritime tradisjonene og oppdaget at en katamaran fra Tonga var mye raskere enn hans skip, den ble målt til 7 knop under observasjon. Plattformen reist over skrogene kunne være meget rommelig, med plass for opptil 144 passasjerer med bare en besetning på 8 til 10.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den gang hadde man betegnelsen <i>dobbelte kanoer</i> (double canoes) om alle disse båttyper, og som er fremdeles den tekniske beskrivelsen. Det er mange båttypebetegnelser, som <i>ndrua</i> fra Fiji, <i>kalia</i> og <i>tongiaki</i> fra Tonga, <i>‘alia</i> og <i>va‘a-tele</i> fra Samoa og <i>pahi</i> og <i>tipairua</i> fra Tahiti. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vesten">Vesten</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Vesten" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vesten"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Begynnelsen">Begynnelsen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Begynnelsen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Begynnelsen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Life_of_Petty_136.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Life_of_Petty_136.jpg/200px-Life_of_Petty_136.jpg" decoding="async" width="200" height="349" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Life_of_Petty_136.jpg/300px-Life_of_Petty_136.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Life_of_Petty_136.jpg/400px-Life_of_Petty_136.jpg 2x" data-file-width="2518" data-file-height="4394" /></a><figcaption>Uferdig modell etter William Perry fra 1600-tallet.</figcaption></figure> <p>I eldre språkbruk i engelskspråklig litteratur var det tamilske ordet «catamaran» ukjent, ettersom to separate betegnelser ble brukt om skip med flere skrog, <b>twin hulled</b> eller <b>double hulled/double bottom</b>. Sistnevnte, som på norsk betyr <a href="/wiki/Dobbeltskrog" title="Dobbeltskrog">dobbeltskrog</a>, var opprinnelig ment for skip med to skrog, ikke for skrogoppbygging med dobbeltbunn. </p><p>Helt tilbake til antikken var fartøyer med to skrog ikke et ukjent fenomen for sivilisasjonene omkring <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>, ettersom det var nok å sette en bred dekkplattform ovenpå to separate skipskrog. Denne løsningen var ikke uvanlig for båteiere fram til moderne tid hvis man ville ha ekstra last, ved å sette sammen to robåter med en fellesplattform. <a href="/w/index.php?title=Henry_Clay_Lewis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Henry Clay Lewis (ikke skrevet ennå)">Henry Clay Lewis</a> (1825-1850) skildret en slik båt ved navn «Menehama» på Ohio-elven.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En spesiell ferjetype oppsto i midten av 1600-tallet etter åpningen av fergeforbindelsen mellom Lent og Nijmegen på elven Waal i 1657, <i>«svingferjen»</i>, som kalles <i>fligende brücke</i> eller «flygende bro». Den besto av en fellesplattform på to separate båtskrog som ble brukt for å kunne la seg manøvrere ved hjelp av vannstrømmen som må være av en bestemt styrke, i en elv eller et stred. Rormannen kan dermed bruke roret for å «svinge» fra bredde til bredde, forankret i en trosse motstrøms. Disse ferjene ble benyttet på de fleste sentraleuropeiske flodene inkludert <a href="/wiki/Donau" title="Donau">Donau</a> fram til moderne tid.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det integrerte katamaranskroget var lite kjent i Europa fram til <a href="/wiki/William_Petty_(britisk_merkantilist)" title="William Petty (britisk merkantilist)">William Petty</a> (1623-1687) sjøsatte det første av sine «double bottom boats» i 28. oktober 1662. </p><p>Petty bygde fire katamaranfartøyer - «Invention I» på 30 fot lengde i 1662, «Invention II» i 1663 som en større klinkbygd båt, «Experiment» i 1664 som gikk tapt til sjøs under en storm i Biscayabukten i oktober 1665, og fregatten «St. Michael» i 1684. Den siste av Pettys katamaraner var også den største i tidlig moderne tid, ettersom det var et stort fartøy på to dekk i fregattstørrelse. Men besetningen nektet å seile ut fra Dublin med denne originale farkosten, ettersom det under sjøprøvningene hadde vist seg at sjødyktigheten i beste fall var tvilsom.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Petty var ikke alene om å utprøve konseptet med integrerte katamaranskrog, men han var for ambisiøst med sitt prosjekt, mens andre var mer jordnære og bygde sine katamaraner som småbåter eller assistansefartøyer. Jonas Shish i 1683 leverte en «double bottom» til Chatham som slepebåt, den var også en <b><a href="/wiki/Hjulb%C3%A5t" class="mw-redirect" title="Hjulbåt">hjulbåt</a></b>. De sårbare skovlhjulene i de første kjente vesteuropeiske hjulbåtene var enten satt på utsiden eller i rommet mellom skrogene. Meget mange hjulbåter med manuell og mekanisk kraft fra 1500-tallet fram til 1900-tallet hadde katamaranskrog.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det var ikke en tydelig terminologisk oppdeling av småbåter ved bruk av ordet «double» som kan betyr dobbelt så stor eller båt med dekk på 1600- og 1700-tallet slik at en kartlegging kompliseres av språkføringen i de historiske dokumentasjonene. En skipshistorisk gåte er bevart i de kongelige dokumentene om skipsbyggingen på Holmen i København, skipskonstruktør <a href="/wiki/Francis_Sheldon" title="Francis Sheldon">Francis Sheldon</a> som bygde og sjøsatte linjeskipet <a href="/wiki/%C2%ABKronan%C2%BB" title="«Kronan»">«Kronan»</a> for Sverige hadde bygd og testet en «båd med to køler» i 1688.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette hørte til regelen fordi skipsbyggingen etterlot seg ikke urørte felter inkludert flerskrogs farkoster som bevitnet med Petty i England. </p><p>Skotten Patrick Miller var dypt interessert i katamaranskrog og hjuldrift på slutten på 1700-tallet, så han bygde og utprøvde forskjellige fartøyer - den største ble bygd i 1786 som et 235 tonn stort skip med fem skovlhjul og en lengde på 100 fot og bredde på 31 fot. Skovlhjulene var ment som hjelpemiddel ettersom katamaranskipet var først og fremst ment som et <a href="/wiki/Seilskip" title="Seilskip">seilskip</a>. Hans meste kjente fartøy innenfor sitt hjemland var «Edinburgh», for trafikk på <a href="/wiki/Firth_of_Forth" title="Firth of Forth">Firth of Forth</a>, med tre master på et 60 fot langt og 15 fot bredt skip - det var den første trimaranen.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Miller var med på å utvikle fram hjuldamperen, blant annet med «Experiment» i 1788 og et 60-fots fartøy i 1789 med William Symingtons dampmaskin. Det var <a href="/wiki/Robert_Fulton" title="Robert Fulton">Robert Fulton</a> som klarte å bringe fram den første funksjonsdyktige dampbåten i historien.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul class="gallery mw-gallery-packed"> <li class="gallerybox" style="width: 301.33333333333px"> <div class="thumb" style="width: 299.33333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Patrick_Miller%27s_steam_paddle_steamer.jpg" class="mw-file-description" title="Patrick Millers hjuldamper med katamaranskrog i 1788"><img alt="Patrick Millers hjuldamper med katamaranskrog i 1788" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Patrick_Miller%27s_steam_paddle_steamer.jpg/449px-Patrick_Miller%27s_steam_paddle_steamer.jpg" decoding="async" width="300" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Patrick_Miller%27s_steam_paddle_steamer.jpg/675px-Patrick_Miller%27s_steam_paddle_steamer.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/86/Patrick_Miller%27s_steam_paddle_steamer.jpg 2x" data-file-width="692" data-file-height="347" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Patrick Millers hjuldamper med katamaranskrog i 1788</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 228.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 226.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:William_Symington%27s_and_Patrick_Miller%27s_steamship,_Dalswinton,_Dumfries_%26_Galloway,_Scotland.jpg" class="mw-file-description" title="William Symington og Patrick Miller's dampbåt i Skottland."><img alt="William Symington og Patrick Miller's dampbåt i Skottland." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/William_Symington%27s_and_Patrick_Miller%27s_steamship%2C_Dalswinton%2C_Dumfries_%26_Galloway%2C_Scotland.jpg/340px-William_Symington%27s_and_Patrick_Miller%27s_steamship%2C_Dalswinton%2C_Dumfries_%26_Galloway%2C_Scotland.jpg" decoding="async" width="227" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/William_Symington%27s_and_Patrick_Miller%27s_steamship%2C_Dalswinton%2C_Dumfries_%26_Galloway%2C_Scotland.jpg/511px-William_Symington%27s_and_Patrick_Miller%27s_steamship%2C_Dalswinton%2C_Dumfries_%26_Galloway%2C_Scotland.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/William_Symington%27s_and_Patrick_Miller%27s_steamship%2C_Dalswinton%2C_Dumfries_%26_Galloway%2C_Scotland.jpg/681px-William_Symington%27s_and_Patrick_Miller%27s_steamship%2C_Dalswinton%2C_Dumfries_%26_Galloway%2C_Scotland.jpg 2x" data-file-width="4219" data-file-height="2790" /></a></span></div> <div class="gallerytext">William Symington og Patrick Miller's dampbåt i Skottland.</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 238px"> <div class="thumb" style="width: 236px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Double_Canoe,_rafted,_in_use_among_the_Don_Cossacks_-_Clarke_Edward_Daniel_-_1810.jpg" class="mw-file-description" title="To båter med felles dekk hos don-kosakkene i 1810-tallet."><img alt="To båter med felles dekk hos don-kosakkene i 1810-tallet." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0c/Double_Canoe%2C_rafted%2C_in_use_among_the_Don_Cossacks_-_Clarke_Edward_Daniel_-_1810.jpg/354px-Double_Canoe%2C_rafted%2C_in_use_among_the_Don_Cossacks_-_Clarke_Edward_Daniel_-_1810.jpg" decoding="async" width="236" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0c/Double_Canoe%2C_rafted%2C_in_use_among_the_Don_Cossacks_-_Clarke_Edward_Daniel_-_1810.jpg/532px-Double_Canoe%2C_rafted%2C_in_use_among_the_Don_Cossacks_-_Clarke_Edward_Daniel_-_1810.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0c/Double_Canoe%2C_rafted%2C_in_use_among_the_Don_Cossacks_-_Clarke_Edward_Daniel_-_1810.jpg/708px-Double_Canoe%2C_rafted%2C_in_use_among_the_Don_Cossacks_-_Clarke_Edward_Daniel_-_1810.jpg 2x" data-file-width="1500" data-file-height="954" /></a></span></div> <div class="gallerytext">To båter med felles dekk hos don-kosakkene i 1810-tallet.</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 346.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 344.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:MA-FliegendeBruecke1669.jpg" class="mw-file-description" title="«Fligende Brücke» i Mannheim, 1669."><img alt="«Fligende Brücke» i Mannheim, 1669." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/MA-FliegendeBruecke1669.jpg/517px-MA-FliegendeBruecke1669.jpg" decoding="async" width="345" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/MA-FliegendeBruecke1669.jpg/776px-MA-FliegendeBruecke1669.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/MA-FliegendeBruecke1669.jpg/1033px-MA-FliegendeBruecke1669.jpg 2x" data-file-width="1494" data-file-height="651" /></a></span></div> <div class="gallerytext">«Fligende Brücke» i Mannheim, 1669.</div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Fergene_fram_til_1939">Fergene fram til 1939</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Fergene fram til 1939" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fergene fram til 1939"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:CALAIS_DOUVRES._1881_-_Sj%C3%B6historiska_museet_-_Fo29648A.tif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/CALAIS_DOUVRES._1881_-_Sj%C3%B6historiska_museet_-_Fo29648A.tif/lossy-page1-250px-CALAIS_DOUVRES._1881_-_Sj%C3%B6historiska_museet_-_Fo29648A.tif.jpg" decoding="async" width="250" height="173" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/CALAIS_DOUVRES._1881_-_Sj%C3%B6historiska_museet_-_Fo29648A.tif/lossy-page1-375px-CALAIS_DOUVRES._1881_-_Sj%C3%B6historiska_museet_-_Fo29648A.tif.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/CALAIS_DOUVRES._1881_-_Sj%C3%B6historiska_museet_-_Fo29648A.tif/lossy-page1-500px-CALAIS_DOUVRES._1881_-_Sj%C3%B6historiska_museet_-_Fo29648A.tif.jpg 2x" data-file-width="4711" data-file-height="3267" /></a><figcaption>Katamaranen «Calais-Douvres» i Dover på 1880-talet. Skrogene holdes sammen med jernspant. Skovlhjulene mellom skrogene. 4 skorsteiner. Direkte damptrykk. 600 hk. Farten var 13 knop. Tatt ut av tjeneste 1887.</figcaption></figure> <p>Den første <i>dampfergen</i> var skildret på patentpapirene av Robert Fulton i året 1809, med en «kanal» mellom skrogene for skovlhjulet. Dette førte til «dampkatamaraner» (double steam ferry) i New York med tre eksemplarer, «Jersey», «York» og «Nassau», sistnevnte kom i trafikk i den 11. mai 1814 på East River. Den var også den første pendelfergen med mekanisk kraft ettersom man kunne kjøre fram og tilbake uten å vende mellom fergekaiene. Samtidig ble de første hestedrevne fergebåtene utviklet, hvor en hest tråkket på en tråkkebånd som så drev skovlhjulet. Utover 1800-tallet kappet dampfergene og de hestedrevne fergene om fergestedene utenom storbyene i USA hvor dampfergen var populært.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De dampdrevne katamaranfergene var ikke populære for fergerederiene, fordi til tross for den sterke stabiliteten og kapasitet klarte de seg ikke godt vinterstid med isflak som kunne komme inn i kanalen og gjøre skade på redskap og skrog. De ble kalt «ice catchers». Men det hindret ikke militære fra å bruke dette konseptet, det første dampdrevne krigsskipet i 1814, USS «Demologos» som et mobilt flytebatteri var også en katamaran.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Demologos» kom for sent til den amerikansk-britiske krigen 1812-1815 og var dermed lite annet enn et kortvarig eventyr. Men under den amerikanske borgerkrigen i 1861-1865 ble pansrede katamaraner benyttet i vassdraget omkring Mississippi som <i>City-klassen</i> på 7 skip bygd av James Buchanan Eads, med skovlhjulet beskyttet bak panseret. Disse «skilpaddene» gjorde en uvurderlig innsats under kampene. </p><p>I Storbritannia oppsto det ene katamaranfartøyet etter det andre utover 1800-tallet. «Eagle» var den første kjente damp-katamaranen i Storbritannia i året 1814, senere solgt til Frankrike. I <a href="/wiki/Liverpool" title="Liverpool">Liverpool</a> var minst tre katamaraner kjent, «Aetna» på 68 tonn i 1817, «Mersey» i 1819 og «Lady Dunolly» i 1829. Den største katamaranfergen i Storbritannia var «Union» på Firth of Tay med kapasitet for 100 passasjerer i 1821, senere overgått av «Lord Dundas» på Forth and Clyde Canal fra 1831 med opptil 150 passasjerer. Dette inspirerte Peter Borrie til å bygge det store skipet «Gemini» ment for verdensutstillingen i London i 1851. Det var 146 fot langt med en asymmetrisk kanal som var designet for å hindre vannet fra å stige opp. Erfaringene med dampdrevne katamaraner hadde avslørt at man ville få økt vannmotstand med symmetrisk kanal mellom skrogene. Men etter den ene prøveturen den 24. september 1850 ble «Gemini» ikke akseptert for trafikk.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fergen «Castalia» som ble sjøsatt i juni 1874, var den største katamaran i Europa til da, med en størrelse på 290 fot lengde og 60 fot bredde med to skovlhjul som stakk ned i kanalen, ment for kanalfergetrafikken. De store tidevannsforskjellene i <a href="/wiki/Den_engelske_kanal" title="Den engelske kanal">Den engelske kanal</a> innebar at man ikke burde stikke for dypt i havnene i Dover og Calais. S.J. Mackie forente dermed to dampskip med hverandre og integrerte dem inn i en enhet. Etter å ha blitt levert fra Thames Iron-Works Company i Blackwall ble katamaranskipet (eller «twin ship» den gang), som kunne frakte flere hundre passasjerer, satt i trafikk. Det viste seg at «Castalia» var raskere og mer stabilt enn andre fergefartøyer i 1875.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En andre katamaranferge ble hentet fram i 1878, «Calais-Douvres» som var litt mer konvensjonelt bygd, sideprofilen kunne ikke avsløre at det var en katamaran. Den var større, 302 fot lang og 62 fot bredt med vekt på <span class="nowrap">1 924</span> tonn (gross tonnage) Ettersom man hadde dobbelt maskineri med to skorsteiner på hvert skrog eller tvillingskrog var de to fergene sterkere enn ordinære ferger i ytelsesevne. Men kullforbruket var for høyt, «Calais-Douvres» ble solgt til Frankrike i 1880, og ble tatt av tjeneste og solgt som hulk i 1889.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nye katamaranskip dukket opp i USA i den siste halvdelen av 1800-tallet, deriblant <i>Voorhis catamarans</i> som bare hadde pongtongskrog med alt annet inkludert maskin og driftssystem plassert på dekket. Slike pongtongskrog kalles «cylinders». William Voorhis fikk flere fartøyer bygd, deriblant «Henry W. Longfellow» på 200 fot lengde og 25 fot bredde i 1880. Den var den første katamaran med propelldrift, men ble ombygd for hjuldrift ettersom fartøyet var meget gruntgående med en dybde på bare tre fot. Den var ikke en suksess.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> William Coppin bygde en slepebåt for utprøvning på kanal med propelldrift i 1882. Slepebåten ble ikke etterfulgt av andre fartøyer.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Katamaranene fikk bare et gjennombrudd innenfor elvetrafikken i de amerikanske elvene som Mississippi, men de ble raskt utkonkurrert av andre dampfartøyer etter hvert som propelldrift avløste hjuldriften. Det var også der man overlevd lengst fram til etterkrigstiden fra 1945. Som brede, rommelige og gruntgående ferger var de hjuldrevne katamaranene ikke et sjeldent syn fram til begynnelsen på 1900-tallet. En typisk representant var «Thomas Pickles» bygd av Howard Shipyard i Jeffersonville, Indiana for Ohio-elven i 1892. Den var 125 fot lang og 65 fot bred. Byggingen av katamaranfergene fortsatt inn i det neste århundret, med «A.M. Haliday» i 1903 for Algiers Public Service Co.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Katamaranferger med bildekk med et utseende som minnet ikke lite om 1800-tallets hjuldamperne fortsatte fram til 1939, deriblant «Algiers» i New Orleans fra 1925 med en størrelse på 150 fot i lengde, 67 fot i bredde og deplasement på 375 tonn - med kapasitet for 70 biler og 500 passasjerer.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De nordamerikanske katamaranfergene overlevde fordi skovlhjulene var beskyttet og praktisk i farvann med mye <a href="/wiki/Silt" title="Silt">silt</a> spesielt i de nedre deler av Mississippi hvor vanndybden kan variere med tiden. Da bilen dukket opp, var det viktig å ha korte overganger, dermed var toretningsevnen meget viktig - og den store bredden gjorde at man kunne losse av bilene gjennom sideåpningene. Ettersom man ferdes i farvann med mye sedimenter var vanntette skott viktig - «Algiers» og «New Orleans» hadde 11 skott i hvert skrog.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul class="gallery mw-gallery-packed"> <li class="gallerybox" style="width: 197.33333333333px"> <div class="thumb" style="width: 195.33333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Ferry_Halliday_New_Orleans_1905.jpg" class="mw-file-description" title="Katamaranfergen «A.M. Haliday» i New Orleans, 1905"><img alt="Katamaranfergen «A.M. Haliday» i New Orleans, 1905" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/92/Ferry_Halliday_New_Orleans_1905.jpg/293px-Ferry_Halliday_New_Orleans_1905.jpg" decoding="async" width="196" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/92/Ferry_Halliday_New_Orleans_1905.jpg/440px-Ferry_Halliday_New_Orleans_1905.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/92/Ferry_Halliday_New_Orleans_1905.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="384" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Katamaranfergen «A.M. Haliday» i New Orleans, 1905</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 194.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 192.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:AlgiersFerryDetroitSeries.jpg" class="mw-file-description" title="Fergen «Thomas Pickles» fra Algiers over Mississippi, 1900"><img alt="Fergen «Thomas Pickles» fra Algiers over Mississippi, 1900" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e8/AlgiersFerryDetroitSeries.jpg/289px-AlgiersFerryDetroitSeries.jpg" decoding="async" width="193" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e8/AlgiersFerryDetroitSeries.jpg/434px-AlgiersFerryDetroitSeries.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e8/AlgiersFerryDetroitSeries.jpg/578px-AlgiersFerryDetroitSeries.jpg 2x" data-file-width="9560" data-file-height="7445" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Fergen «Thomas Pickles» fra Algiers over Mississippi, 1900</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 260.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 258.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:AlgiersFerry1920.jpg" class="mw-file-description" title="Katamaranfergen «Algiers» i 1920-tallet"><img alt="Katamaranfergen «Algiers» i 1920-tallet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/AlgiersFerry1920.jpg/388px-AlgiersFerry1920.jpg" decoding="async" width="259" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/AlgiersFerry1920.jpg/583px-AlgiersFerry1920.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a3/AlgiersFerry1920.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="348" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Katamaranfergen «Algiers» i 1920-tallet</div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kirkebåter_og_seilbåter"><span id="Kirkeb.C3.A5ter_og_seilb.C3.A5ter"></span>Kirkebåter og seilbåter</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Kirkebåter og seilbåter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kirkebåter og seilbåter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Catamaran_John_Gilpin.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Catamaran_John_Gilpin.jpg/250px-Catamaran_John_Gilpin.jpg" decoding="async" width="250" height="221" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Catamaran_John_Gilpin.jpg/375px-Catamaran_John_Gilpin.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Catamaran_John_Gilpin.jpg/500px-Catamaran_John_Gilpin.jpg 2x" data-file-width="2945" data-file-height="2606" /></a><figcaption>En Herreshoff-katamaran, «John Gilpin» i 1877.</figcaption></figure> <p>En av de meste unike båter som noensinne har vært sett, er kirkebåten «The Floating Church of Our Savior for Seaman» i New York i 1844. To 80-fots båter var satt under et dekk på 75 fot lengde og 36 fot bredde, for å bære en kirkebygning modellert etter en kirke på landgrunnen med tårnspir i gotisk stil. Kirkebåten var meget populær for sjømenn som kom til Pike Street mot East River. Dette eksemplet viste hvorfor skipskonstruktører gang på gang skulle hente fram katamarankonseptet, evnen til å ha mye last med god stabilitet var meget forlokkende. Et annet eksempel er kjent fra Philadelphia i 1849, den var mye større; selve kirken var 85 fot lang og 32 fot bred med et tårn på 70 fot høyde og med plass for 500 personer.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Seilførende katamaraner var lenge et asiatisk fenomen hvor man klarte å forbinde gode seilegenskaper med en flerskrogsbåt, men i Europa og Amerika ble det observert at liknede seilfarkoster var vanskelige å manøvrere og sårbare for de kraftige kreftene i bølgene når det var røff sjø. Petty og Miller beviste at katamaranfartøyer var raskere enn enkeltskrogsfartøy, men også at de var spesielt utfordrende under seiling. Men på 1800-tallet hadde seilsport tatt seg opp som fritidsbeskjeftigelse for velstående, og mange kunne ikke motstå fristelsen for å prøve ut noe nytt. </p><p>En av de første var den amerikanske obersten John Stevens i Hoboken i 1820, da han bygde «Double Trouble» som seilkatamaran. Navnet var en antydning på utfordringene man ville få med denne båten.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre båtbyggere ble ikke skuffet da de testet sine forsøksbåter, som M. Pécot i Frankrike i 1843, grev Lemesle i Nantes i 1850, John Mackenzie i Belfast i 1868 og H. Melling i Liverpool i 1873. Den første seilkatamaranen som kunne håndteres var «Amaryllis», en 24-fots båt bygd av båtdesigner N.G. Herreshoff på Rhode Island i 1876. Med den klarte Herreshoff å seile fra samtlige seilbåter på Centennial-regattaen arrangert av New York Yacht Club. 33 båter ble akterutseilt.<sup id="cite_ref-TS66_30-0" class="reference"><a href="#cite_note-TS66-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Dette førte til bygging av flere seilkatamaraner som hadde pongtongskrog hentet fra «ice boats», en meget slank og spiss båt som seiles ovenpå isen.<sup id="cite_ref-TS66_30-1" class="reference"><a href="#cite_note-TS66-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dekkplattformen var fjernet til fordel for tverrgående støttebjelker med en «cockpit» etter inspirasjon fra de berømte <i>proa</i>-utriggerbåtene på Stillehavet.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Siden ble regelen at seilkatamaranen skulle være lett med så lite kontakt som mulig med vannet. De var ikke manøvrerbare sammenlignet med seilbåter, men de var meget raske for sin tid. «Tarantella» på 33 fot lengde oppnådde 18 knop under seil, i 1933 ble en kopi av «Amaryllis» bygd og seilt, den nådde 19,8 knop. Seilkatamaranene av den første generasjonen var kalt <i>Herreshoff catamarans</i>.<sup id="cite_ref-TS66_30-2" class="reference"><a href="#cite_note-TS66-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Til forskjell fra Herreshoff-katamaranene hadde «Nereid» hule skrog som rommet kabiner for besetningen etter den ble sjøsatt i 1877 som en 60-fots båt av Anson Phelps Stokes. Stokes innrømte at denne katamaranen var et «freak ship» med fast dekk, to overbygg på hver skrog og to master, og var ikke en suksess selv om det ikke var noe tvil om seilbåtens sjødyktighet.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dermed skulle båteierne som seilte med seilkatamaraner, foretrekke lette og enkelte farkoster i mindre størrelse, Herreshoff etterfølges av andre båtbyggerne som siden leverte racerbåter for seiling til seilbåtbrukere. </p><p>Et viktig skritt var bøyelige støttebjelker mellom skrogene så man kunne være fleksibelt på bølgene som ikke gjorde vannet slett. I 1933 ble en seilkatamaran kalt «Sailplane» bygd av Malcolm McIntyre på Elco Works. Den var meget uvanlig ved at det ene skroget stakk lengre ut og ved å ha to master, en på hvert skrog så man ikke kan se dette på sideprofilen.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I desember 1957 dro magnaten og skipsbyggeren <a href="/wiki/Henry_J._Kaiser" title="Henry J. Kaiser">Henry J. Kaiser</a> til Ala Wai Boat Harbour i <a href="/wiki/Hawaii" title="Hawaii">Hawaii</a> for å overvære sjøsettingen av seilfartøyet som var bedømt som «verdens største katamaran» den gang. Da hadde han startet en turistlandsby, <i>Hawaiian Village</i> i Honolulu hvor seilførende katamaraner ble brukt for fornøyelsesreiser til sjøs. Seks store katamaraner ble bygget, og alle ble oppkalt etter Kaisers kone Alyce Chester med kallenavnet <i>Ale</i>. Dermed het disse katamaranene «Ale Ale Kai» fra I til IV. Ettersom konens favorittfarge var <a href="/wiki/Rosa" title="Rosa">rosa</a>, var fargesettingen på båtene dermed rosa. Den største blant katamaranene var «Ale Ale Kai V» som ble sjøsatt i desember 1957. Den var 100 fot lang, bygd av skipsbyggeren Hisao Murakami og var et stort seilfartøy med plass for opptil 150 passasjerer.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>«Ale Ale Kai V» ble solgt til Robert C. Allen som var direktør for rederiet Gray Line Hawaii i 1958. Siden ble den store katamaranen brukt som sightseeingbåt i Honolulu og Pearl Harbor blant annet under motordrift. Fram til det neste århundret hadde katamaranen vært i virksomhet i hender på flere rederier, men i 2017 var «Ale Ale Kai V» i opplag og lagt ut for salg. Myndighetene grep inn og forlangte at fartøyet måtte bort snarest mulig, så det ble opphugd i mars 2018.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Men Kaiser og Ale hadde etterlatt seg et varig kjennemerke på Hawaii, de seilførende katamaranbåter med motordrift har blitt et svært vanlig syn omkring Hawaiiøyene som turistbåter. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Etter_1939">Etter 1939</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Etter 1939" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etter 1939"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Flerskrogsbåter hadde begrenset suksess i den vestlige delen av verden, utenom Mississippi-vassdraget hvor gruntgående katamaranferger overlevde inn i etterkrigstiden. Man hadde forsøkt å etterape egenskapene til dobbelte kanoer fra Stillehavsregionen ved bruk av mekanisk kraft, og det hadde vist seg at de var mer kostbare i drift sammenlignet med enkeltskrogsfartøyer i anskaffelse og drift, med lite imponerende presentasjoner. Det var bare innenfor seiling at katamaranbåten kunne overleve. Men som et flerskrogsfartøy har katamaranen stort potensial som fraktefartøy innenfor sin størrelsesklasse, samtidig som man vil ha stor stabilitet under seilas, noe som kunne motarbeide sjøsyke. Dermed begynte skipsbyggere over hele verden å studere katamaranen på nytt etter krigens slutt i 1945. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Ferger_siden_1939">Ferger siden 1939</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Ferger siden 1939" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ferger siden 1939"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I begynnelsen på etterkrigstiden var de siste gjenværende katamaranfergene i de nordamerikanske vassdragene, hvorav 12 i Mississippi-elven alene, men som dampdrevne bilferger var de i ferd med å bli utdatert i møte med de skiftende forholdene i bilismens tidsalder. Men begynnelsen på en renessanse var ikke i et vestlig land, det var i Japan, øyriket på utkanten av Øst-Asia. I begynnelsen på 1960-tallet oppsto et ønske om nye fergefartøyer for å erstatte de eldre, og katamaranen ble hentet fram for å skape meget kapable ferger innenfor sin størrelse. For den japanske historien om fergen var 1960-årene viktig for opprettelsen og utvidelsen av fergenettverket i Japan, blant annet med store bilferger for langferdsel. Hurtigbåten ble introdusert for japanerne mellom Osaka og Takamatsu med tre hydrofoiler av rederiet Kansai Kisen.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Rederiet som i sin tid var Japans svar på <a href="/wiki/Hurtigruten" title="Hurtigruten">Hurtigruten</a> i Norge, hadde verdens største katamaranferge i sitt eie, «Rokko Maru» på <span class="nowrap">2 813</span> tonn (gt) i 1969.<sup id="cite_ref-JF28_37-0" class="reference"><a href="#cite_note-JF28-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nippon Kokan som leverte «Rokko Maru» for fergesambandet mellom Kobe og Takamatsu, hadde i løpet av 1960-tallet levert 20 katamaranferger, de fleste av mindre størrelse, stort sett beregnet på bilfergetrafikk i det japanske <a href="/wiki/Innlandshavet" title="Innlandshavet">Innlandshavet</a> med de mange øyene. En av de første katamaranene som ble levert fra Shimizu-skipsverftet i januar 1964 var «Sea Palace» på 137 fot lengde og 42 fot bredde med en kapasitet på 319 passasjerer og 15 biler. Høydepunktet i den japanske byggingen av katamaranferger var giganten «Rokko Maru» og søsterskipene «Ikoma Maru»<sup id="cite_ref-JF28_37-1" class="reference"><a href="#cite_note-JF28-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og «Konpira». Etter lang tids tjeneste ble «Rokko Maru» solgt til Thailand i 1990 under det nye navnet «King Cruiser». Der forliste fergen den 4. mai 1997 utenfor Phuket uten omkomne, og har siden blitt en populær attraksjon for sportsdykkere.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den japanske katamaranfergen var 85 meter lang og 25 meter bred, med kapasitet for 50 biler og 52 lastebiler samt 552 passasjerer. Søsterskipet «Ikoma Maru» fra 1970 var litt større.<sup id="cite_ref-J_39-0" class="reference"><a href="#cite_note-J-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Forskjellige katamaranferger er kjent, som «Asaake», «Akatsuki» og «Asanagi» bygd i 1964 på 492 tonn (gt) med bildekk og «Kurakake Maru» I fra 1961 på 175 tonn (gt), II fra 1963 på 232 tonn og III fra 1964 på 235 tonn, samtidige uten bildekk.<sup id="cite_ref-J_39-1" class="reference"><a href="#cite_note-J-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Asakaze»-klassen på tre skip ble levert i 1967-68, «Asakaze», «Akebono» og «Aozora», samtlige var på mellom 564 og 576 tonn (gt), 38 meter lang og 16 meter bred med bildekk som kunne romme 50 kjøretøyer i tillegg til mellom 250 og 350 passasjerer.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Otdykh_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Otdykh_1.jpg/250px-Otdykh_1.jpg" decoding="async" width="250" height="175" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Otdykh_1.jpg/375px-Otdykh_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Otdykh_1.jpg/500px-Otdykh_1.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="419" /></a><figcaption>«OTDYKH-1» av type P-80, sjøsatt i 1973.</figcaption></figure> <p>Sovjetunionen var svært tidlig ute med å bygge og sette inn et hurtiggående katamaranfartøy som med rette defineres som hurtigbåt, da OSGA-25 «Express» (ОСГА-25 "Экспресс") var sjøsatt i januar 1939 som et meget futuristisk fartøy for sin tid for fergesambandet mellom Sotsji og Sukhumi langs den sovjetiske kysten mot Svartehavet. OSGA-25 kom i regulær trafikk fra 17. april 1940. Den var 24,17 meter lang og 12,3 meter bred i form av to store parallelle skrog forbundet med et dekk som rommet passasjerkabinen med plass for 100 passasjerer. Mye av konstruksjonen var inspirert av datidens flydesign og konstruksjon den gang. Under prøvekjøringene oppnådde OSGA-25 46 knop (86 km/t) med last og 51,8 knop (96 km/t) uten last. Under det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941 ble katamaranen ødelagt.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Elvebåttrafikken på de sovjetiske og deretter russiske og ukrainske flodene har fra gammelt av vært viktig for transport av gods, råvarer og passasjerer. Allerede i den første halvdelen av det tjuende århundret var det oppstått en sterk interesse for utvikling av hurtigbåter. I etterkrigstiden skulle dette føre til de velkjente passasjerhydrofoilene av typene <i>Raketa</i>, <i>Meteor</i> og <i>Kometa</i>. Det sentrale innenfor den sovjetiske hurtigbåtutviklingen var viktigheten av liten vannturbulens etter båten i kanaler og elver med sårbare elvebredder. Luftputekatamaranen, med et katamaranskrog og luftskjørt mellom skrogene, ble tidlig hentet fram av skipskonstruktørene, den første under navnet «Raduga» var sjøsatt i 1960-61. På avstand minner disse luftputekatamaranene om lange og smale passasjerelvebåter. Mange forskjellige lufteputekatamaraner var bygd, men bare «Zarnitsa» så serieproduksjon. </p><p>Over 100 passasjerbåter av Zarnitsa-klassen ble levert fra 1972 fram til midten av 1980-årene og satt inn på forskjellige båtruter hvor det var for grunt for mer konvensjonelle fartøyer. Fergen var 22,3 meter lang og 3,85 meter bred med en dybde på 0,45 meter når luftputen var oppfylt, med et høy førerhus forut, passasjerkabin med 48 sitteplasser og motorrommet akterut.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Havgående varianter ble utviklet, deriblant «Rassvet» og «Tsjajka», som var basert på «Orion-1» fra Leningrad. Ettersom disse var ment for saltvannstrafikk på et hav, hadde de mer konvensjonelle katamaranskrog med dyp kanal og bølgebryter, og passasjerkabinen rommet 80 sitteplasser. 30 båter av Tsjajka-klassen ble bygd fra 1976 av.<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Større katamaranfartøyer ble også bygd i Sovjetunionen. Problemet med vannturbulens etter en katamaran ble løst på 1960-tallet av M.Y. Alferiev, som oppdaget at hvis man splittet et enkeltskrogsfartøy i to for å skape et asymmetrisk katamaranskrog, kunne man redusere bølgeeffekten i fartøyets <a href="/w/index.php?title=Kj%C3%B8lvann&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kjølvann (ikke skrevet ennå)">kjølvann</a>. Også hvis fartøyet skulle bli meget langt i forholdet til bredden vil man få minimal turbulens i vannet, det var også viktig å ha så lite dypgang som mulig, spesielt i grunne elver med 5-10 meter i dybden. Denne designløsningen brukes i moderne <i>elvekatamaraner</i> i nyere tid. Fram til år 2000 ble 13 katamaraner på mellom 40 og 130 meter i lengde bygd og sjøsatt på de store russiske flodene. Mange av fartøyene har overlevd inn i det tjueførste århundret som elvecruisebåter.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1975 ble en stor katamaran på 47,7 meter lengde sjøsatt med en kapasitet på 283 passasjerer som kunne oppnå 30 knop (45 km/t) takket være designet med et langt og grunt skrog som hadde blitt tynnet i forveien.<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Katamaranfergen het «Anatoly Uglovsky» (<i>Анатолий Угловский</i>).<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_(000000).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_%28000000%29.jpg/250px-MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_%28000000%29.jpg" decoding="async" width="250" height="162" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_%28000000%29.jpg/375px-MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_%28000000%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_%28000000%29.jpg/500px-MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_%28000000%29.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="415" /></a><figcaption>«Fjordglytt», den første <a href="/wiki/Westamaran" title="Westamaran">westamaranen</a>, på Byfjorden i 1990.</figcaption></figure> <p>Katamaranfergens avgjørende gjennombrudd som et hurtiggående sjøtransportmiddel kom i Norge, da Westermoen Hydrofoil A/S i 1971 sjøsatte den første <i>westamaran</i>, «Fjordglytt», som ble levert til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane den 1. juni. Designeren som hadde stått for designutkastet og byggingen var <i>Harald Henriksen</i>, som hadde tjenestegjort som kommandørkaptein i Sjøforsvaret.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Toralf Westermoen aksepterte Henriksens revolusjonerende design med asymmetrisk skrog og stor indre rommelighet som tillot stor kapasitet i bytte mot noe mindre marsjhastighet. Med «Fjordglytt» viste det seg at man hadde fått en meget praktisk og velfungerende båttype tilpasset sin rolle som hurtigbåt. Dermed startet westamaranene ikke bare hurtigbåttrafikken langs Norges kyst, men beviste også katamaranfergens potensial. Lisensrettigheter ble solgt til Mitsui i Japan i 1973 for produksjon av <i>Super Westamaran</i> og <i>Supermaran</i>.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På midten av 1980-årene gikk hurtigbåtprodusentene med Kværner-Fjellstrand i Norge i spissen over til symmetrisk skrog med skarp baug for å ha liten vannmotstand og dermed oppnå større marsjhastighet til sjøs.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Men samtidig skulle Australia seile opp som en hurtigbåtnasjon med båtbyggerselskapet <i>International Catamarans</i> (InCat). Den første katamaranen som var bygd av InCat, var «Jeremiah Ryan» i 1977.<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> InCat valgt å ta strategien om minimal vannmotstand til det ekstreme med prototypen «Little Devil» i 1984 med bølgekuttende design i baugprofilen. Istedenfor å bryte seg gjennom bølgene, skulle man kutte seg gjennom med syltynne spisse ender. Den første passasjerkatamaranen med bølgekuttende skrog i trimaranform med to skrog som stakk ned i vannet og et tredje skrog med bølgebryterbaug lik reist over vannoverflaten er «Tassie Devil 2001»<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, sjøsatt i desember 1986.<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Australia som den ledende skipsbyggingsnasjon innenfor hurtigbåt med bølgekuttende skrog som er ment for å kutte seg gjennom bølgene, hadde i 2000-årene tatt ledelsen innenfor hurtigbåtproduksjon med 18 skipsbyggingsselskaper (2007), og spesialiserte seg i store katamaranferger som <i>Auto Express</i>-serien i forskjellige varianter, fra de største med bildekk til de minste basert på norsk design. Et eksempel er <i>Auto Express 86</i> (86 antyder totallengden), «Villum Clausen» levert til Danmark i mars 2000. Den satte rekord med 44,29 knop i løpet av 24 timer på 1,063 nautisk mil. Slike ferger kan ha et ekstra dekk for å romme et gjennomgående bildekk med baugport forut og akterover.<sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> InCat, som er den meste kjente produsenten i Australia med sine unike katamaraner med trimaranskrog - den midtre hevet over havoverflaten, leverte også store ferger, men bare med baugport i akter. Fra Australia var ekspertise innenfor bølgekutting spredt til andre land som Danmark med «Mai Mols» sjøsatt i 1996 og Japan med «Hayabusa»<sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, et <a href="/wiki/Roroskip" title="Roroskip">roroskip</a> sjøsatt i 1994.<sup id="cite_ref-57" class="reference"><a href="#cite_note-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den største bilfergen med katamaranskrog i Japan er «Super Liner Ogasawara», sjøsatt i 2005 som et 140 meter langt og 29,8 meter bred skip med bruttotonnasje på <span class="nowrap">14 500 tonn</span>. Som luftputekatamaran skulle fergen, som var basert på Techno-Superliner (TSL) prosjektet, settes inn i sambandet mellom Tokyo og Ogaswara-Gunso 1000 kilometer ut i havet, med forhåpninger om å kutte ned reisetiden fra 26 timer til 16 timer. Kapasiteten ville være på 740 passasjerer og 40 containere på skinneunderlag.<sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Prosjektet ble kansellert fordi oljeprisen hadde skutt rett opp i været, til tross for at skipet var sjøsatt og i sjøprøvning. Man oppnådde 42,8 knop under seilas.<sup id="cite_ref-59" class="reference"><a href="#cite_note-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Super Liner Ogasawara» ble ikke solgt, og bare så prøvedrift fram til 2011. Da ble fergen sendt ut til Ishonomaki, Miyagi-prefekturet etter <a href="/wiki/Jordskjelvet_ved_T%C5%8Dhoku_2011" title="Jordskjelvet ved Tōhoku 2011">jordskjelvet</a> i mars 2011 for å gi nødhjelp. I 2017 ble fergen opphugd. </p> <ul class="gallery mw-gallery-packed"> <li class="gallerybox" style="width: 202.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 200.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Seacat_Isle_of_Man_04.JPG" class="mw-file-description" title="«Seacat Isle of Man» bygd av InCat i 1991"><img alt="«Seacat Isle of Man» bygd av InCat i 1991" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Seacat_Isle_of_Man_04.JPG/301px-Seacat_Isle_of_Man_04.JPG" decoding="async" width="201" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Seacat_Isle_of_Man_04.JPG/452px-Seacat_Isle_of_Man_04.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Seacat_Isle_of_Man_04.JPG/601px-Seacat_Isle_of_Man_04.JPG 2x" data-file-width="2608" data-file-height="1952" /></a></span></div> <div class="gallerytext">«Seacat Isle of Man» bygd av InCat i 1991</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 225.33333333333px"> <div class="thumb" style="width: 223.33333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:MS_Kommand%C3%B8ren_Fjord1_Fylkesbaatane_(091901).jpg" class="mw-file-description" title="MS «Kommandøren» bygd i 1990 av Kværner Fjellstrand"><img alt="MS «Kommandøren» bygd i 1990 av Kværner Fjellstrand" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/MS_Kommand%C3%B8ren_Fjord1_Fylkesbaatane_%28091901%29.jpg/335px-MS_Kommand%C3%B8ren_Fjord1_Fylkesbaatane_%28091901%29.jpg" decoding="async" width="224" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/MS_Kommand%C3%B8ren_Fjord1_Fylkesbaatane_%28091901%29.jpg/503px-MS_Kommand%C3%B8ren_Fjord1_Fylkesbaatane_%28091901%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/89/MS_Kommand%C3%B8ren_Fjord1_Fylkesbaatane_%28091901%29.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="430" /></a></span></div> <div class="gallerytext">MS «Kommandøren» bygd i 1990 av Kværner Fjellstrand</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 202px"> <div class="thumb" style="width: 200px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Super_Liner_Ogasawara_20110514.jpg" class="mw-file-description" title="«Super Liner Ogasawara», mai 2011"><img alt="«Super Liner Ogasawara», mai 2011" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/Super_Liner_Ogasawara_20110514.jpg/300px-Super_Liner_Ogasawara_20110514.jpg" decoding="async" width="200" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/Super_Liner_Ogasawara_20110514.jpg/451px-Super_Liner_Ogasawara_20110514.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/Super_Liner_Ogasawara_20110514.jpg/600px-Super_Liner_Ogasawara_20110514.jpg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="960" /></a></span></div> <div class="gallerytext">«Super Liner Ogasawara», mai 2011</div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Lystbåt_og_båtsport"><span id="Lystb.C3.A5t_og_b.C3.A5tsport"></span>Lystbåt og båtsport</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Lystbåt og båtsport" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lystbåt og båtsport"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I etterkrigstiden ble katamaranen hentet fram for sine stabiliseringsegenskaper, ettersom flere båtbyggere ville produsere båter for folk som lett kan bli sjøsyke under utfart til sjøs, som var blitt en populær fritidsbeskjeftigelse. Andre valgte å videreutvikle seilkatamaranen inn i forskjellige typer for forskjellige seilingsaktiviteter, fra strandseiling til konkurranseseiling. </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Motor">Motor</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Motor" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Motor"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kingston_Ontario_Canada_-_Laslovarga_(47).JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Kingston_Ontario_Canada_-_Laslovarga_%2847%29.JPG/250px-Kingston_Ontario_Canada_-_Laslovarga_%2847%29.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Kingston_Ontario_Canada_-_Laslovarga_%2847%29.JPG/375px-Kingston_Ontario_Canada_-_Laslovarga_%2847%29.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Kingston_Ontario_Canada_-_Laslovarga_%2847%29.JPG/500px-Kingston_Ontario_Canada_-_Laslovarga_%2847%29.JPG 2x" data-file-width="4000" data-file-height="3000" /></a><figcaption>Racerbåten i Kingston, Ontario i Canada</figcaption></figure> <p>Den amerikanske båtbyggeren Rey Leger åpnet <i>Power Cat Boat Corporation</i> i Bellflower, California etter krigens slutt i 1945 for bygging av trebåter med hurtigseilas som spesialitet. Leger produserte den første <i>Power Cat</i>, en kabinkrysser (cabin cruiser) med utenbordsmotor på 18 fot lengde, som en privat fiskebåt for seg og sine nærmeste. Siden produserte Leger motorbåter med katamaranskrog fram til 1972, selv om etterspørselen sank til et minimum i løpet av 1960-tallet. Et typisk kjennetegn på en Leger-båt var halefinner, hentet fra samtidens bilmodeller, på katamaranene som ble bygget i tre og senere fiberglass. Modellutvalget var fra 12 fot til 28 fot i lengde, selv om større enkelteksemplarer på over 40 fot var også bygd. </p><p>Katamaranbåter ble en fast del av den amerikanske båtsporten innenfor motorbåt, ettersom McCulloch som en kjent båtracer i etterkrigstiden av og til hadde benyttet katamaranbåter som racerbåter i motorbåtkonkurranser som var meget vanlig ved året 1960. Leger bygde flere båter for McCulloch, som også tok fordel av det nære samarbeidet mellom Leger og båtmotorprodusenten Mercury. Dette førte til det amerikanske ordet «Powercat» som et populært begrep på lystbåter og racerbåter med katamaranskrog, som modellnavn og som typebetegnelse.<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Under en motorbåtkonkurranse mellom Tokyo og Osaka i Japan på <span class="nowrap">1 000</span> km distanse ble 14 motorbåter sendt ut i et røft farvann hvor man kom ut for kraftige bølger og hardt vær, bare en båt vant den meget krevende konkurransen uten å være for sterkt preget av påkjenningene, Yamaha CAT-21 sjøsatt i 1960. Det vist seg at man klarte seg godt til sjøs i katamaranskrog under stor fart.<sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Offshore" class="mw-redirect" title="Offshore">Offshore</a> båtracing utaskjærs på åpen havvann med motorbåter har vært kjent siden begynnelsen på 1900-tallet, men som regel med <i>deplasementsbåter</i> og senere <i>planende båter</i> med enkeltskrog. Båtene med planende effekt kalles «hydrobåter» spesielt for innaskjærs båtracing. Men den egentlige begynnelsen på offshore båtracing i moderne tid var i 1956 med <i>Miami-Nassau Offshore Race</i>.<sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I det første tiåret var racermotorbåtene modifiserte motorbåter, enten åpent som i Amerika eller lukket som i Europa. Etter hvert gikk båtdesignerne over til utelukkende originale design kun ment for båtracing. Dette tillot eksperimentering og aksept for nye ideer inkludert katamaranskrog. Man hadde svært tidlig oppdaget katamaranskrogets muligheter til å utnytte <i><a href="/wiki/Bakkeeffekten" class="mw-redirect" title="Bakkeeffekten">bakkeeffekten</a></i>, hvor løftet skapes av luftmotstanden mellom vannet og flaten i tunnelen mellom skrogene. «Flyteeffekten» var testet for første gang med <i>Hickman Sea Sled</i> i 1914, en motorbåt bygd av Albert Hickman i Canada. Dette var ikke bare en egen båttype med betegnelsen <b>Sea Sled</b> med rette båtsider som privatmotorbåt, det var også begynnelsen på offshore katamaranraceren i det tjueførste århundret.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sea Sled-båtene ble benyttet i mellomkrigstiden og etterkrigstiden hvor de var forgjengerne for motorbåter med katamaranskrog som <i>powercats</i>, men skilte seg ut med innadvendt V-skrog (inverted V) med tunnelen i omvendt V-form. Tunnelen sluttet i vannet slik at luften «fanges» for å generere oppdrift, og teknisk sett var en krysning mellom en katamaran og en enkeltskrogsbåt.<sup id="cite_ref-64" class="reference"><a href="#cite_note-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sea Sled Company i Boston hadde reklamert blant annet for en cabincruiser på opptil 50 mph eller 80 km/t, fra Model 13 med utenbordsmotor til Model 18 med lukket kabinrom og Model 20 med innenbordsmotor. Uansett skrogform ble slike båter ofte kalt <i>runabouts</i>.<sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Ettersom katamaranen som motorbåt hadde bevist seg utaskjærs som racerbåt, ble lærdommen fra Sea Sled-båttypen adoptert av båtbyggere som blant annet sjøsatte <i>Switzer Wing</i> i 1961 som en krysning mellom en katamaran og en hydrobåt. Båten som var ment for innaskjærs racing var en stor suksess selv om konstruksjonen var enkel; to sponsonsskrog var satt sammen med en vinge tatt rett fra flyet. Switzer Craft Boat & Bo kalte sin oppfinnelse «hydro-cat», men også «The Wing». Dette var gjennombruddet for katamaranskrog i innaskjærs båtracing.<sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Båtracerførere på åpen hav var mer konservative og foretrakk tradisjonelle enkeltskrogbåt med dyp V-skrog. De første forsøkene lykkes ikke som sett med «Pink Panther» og «Thunderbird».<sup id="cite_ref-CM_67-0" class="reference"><a href="#cite_note-CM-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Et europeisk båtracerteam dro til USA i november 1968, med dem er den kjente båtracerføreren og båtbyggeren; <i>Clive Curtis</i> fra England. De observerte switzer-katamaranene på Lake Havasu, Arizona hvor de deltok under World Outboard Championships-kappløpet. Etter hjemkomsten besluttet Curtis og James Beard seg for å bygge en katamaran basert på Switzer-katamaranen, resultatet var «Volare II» på 22 fot lengde sjøsatt av J. Osborne på Swordfish Marine med to Evinrude X 115 utenbordsmotor. Med katamaranen opplevde James og hans bror Mike Beard stor suksess i løpet av sesongen i 1969.<sup id="cite_ref-68" class="reference"><a href="#cite_note-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Beard og Curtis vakte sensasjon med sin knallsuksess i året 1969 da man først var ledd ut. Curtis konsentrerte seg siden om båtbyggingen med båtsverftet Cougar Marine på øya Platt Eyot i elven Thames. Curtis og hans kolleger valgte å videreutvikle konseptet de hadde hentet fra USA for større motorkraft, større manøverevne og større oppdrift. Utover 1960-tallet hadde båtdesignere som Dieter Schultz i Østerrike og Angelo Molinari i Italia utviklet nye båtdesign med rette linjer i tunnelen for racerbåter ment for innaskjærs båtracing hvor man kjørte i sirkler. I midten av 1960-tallet hadde Molinari og hans nevø Cesaro Scotti utformet nåtidens innaskjærs racerbåt med gaffelliknende skrog og en bred tunnel som løfter seg ut av vannet i full fart. Utover 1970-tallet hentet Cougar Marine inspirasjon fra disse raske småbåtene som het også <i>circuit cats</i>.<sup id="cite_ref-CM_67-1" class="reference"><a href="#cite_note-CM-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De første Cougar-katamaranene var «Black Panther», «Hy-Mac 580» og «Badger VI». Disse båtene var en læringsprosess for Curtis som også hadde motgang som da «Miss Cougar» for innaskjærs båtracing rollet ned i vannet under sekstimersraceløpet i Paris i 1971.<sup id="cite_ref-CM_67-2" class="reference"><a href="#cite_note-CM-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre båter kom senere som «Boscat» og «Aristocat» kalt <i>Altitude Boats</i>. Andre båter som «Wiggins Teape» i 1974, C2K og C2H var også bygget fram til 1976, men så langt bare for Class II og Class III. Den første ordren på en Class I katamaran kom i 1977 da «Yellowdrama III» ble levert til Ken Cassir. Under raceløpet Cowes-Torquay-Cowes vant Cassir med braksuksess, et helikopter som flyr langs båten dokumenterte 95 mph eller 152 kilometer per time. Katamaranens dominans hadde startet. </p><p>Siden hadde katamaranen eller «tunnel boats» tatt føringen innenfor båtracingen. Sensasjonen i 1977 førte til sterk interesse for sportsbåter som CAT 900 (også kalt Cougar Cat) med asymmetrisk skrog med et stort bruksområde også som patruljebåt for militære, 40 båter ble solgt. Mrs. Betty Cook var en berømt kvinnelig båtracerfører med sin katamaran «Kaama» som hun vant verdensmesterskapet i Venezia med i 1979. Samtidig gikk man bort fra tre som byggemateriale til fordel for aluminium og den første Cougar-katamaran i aluminium var «Beep-Beep» for amerikaneren Joel Halpern i 1980. Cougar Marine var i bresjen for nyheter innenfor racerbåten, «Dark Moon» i 1982 var den første med dieselmotor på 1250 hestekrefter, deretter komposittbåten «Popeye´s Pepsi Challenger» i aluminium og fiberglass i 1983. Komposittbåten nådde 131 mph eller 210 km/t.<sup id="cite_ref-CM2_69-0" class="reference"><a href="#cite_note-CM2-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Cougar Marine lagt ut føringen for byggingen av racerbåter verden rundt, men tilbød også ulike båter for forskjellige bruksområder, som de små <i>Cougar Cubs</i>, 10 fot lange katamaran-småbåter - <span class="nowrap">1 000</span> ble bygget i 1984-1985.<sup id="cite_ref-CM2_69-1" class="reference"><a href="#cite_note-CM2-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Virgin Atlantic Challenger» var levert til <a href="/wiki/Richard_Branson" title="Richard Branson">Richard Branson</a> for et forsøk om å være raskest mellom Amerika og Europa i juni 1985, men den forliste underveis fra Amerika. Denne katamaranen på 65 fot lengde med en samlet motorytelse på omtrent 4000 hestekrefter ble overskygget av enkeltskrogbåten «Virgin Atlantic Challenger II» som lykkes å ta seg fram i 1986.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En ulykke skjedde under det belgiske Grand Prix (Formula One) på Liege i august 1984, hvor Tom Percival omkom da en båt eksploderte foran ham, og bitene traff ham. Dette var det fjerde og meste kjente dødsfallet innenfor innenskjærs båtrace i dette året. Båtkonstruktørene realiserte at det ikke lenge var sikkert å kjøre i meget raske og skrøpelige båter, noe som fikk de fleste veteranene inkludert Angelo Molinari, som var med på å utvikle båtdesignen for konkurransene, til å trekke seg. Cougar Marines meste kjente designer, Chris Hodges som sto bak utviklingen av offshore katamaranene på 1970-tallet, besluttet å utvikle et nytt sikkerhetsreglement innenfor båtkonstruksjon. Han oppfant «safety cells» med en lagdelt konstruksjon med indre oppdrift og en «celle» omkring cockpiten som båtføreren satt i. Hodges selv risikerte livet ved å sitte i sin båt (circuit cat) under et dropp fra stor høyde. Ikke bare kom båten opp slik at cockpiten kom helt over vannet, han kom også fra det uten varige men. I eldre tid var båtføreren mer utsatt for elementene, men overbygget fikk samme form som formel-racerbilen slik at bare hodet med hjelmen stakk opp. Dermed kunne man kjøre i stor hastighet uten å risikere liv og lemmer.<sup id="cite_ref-72" class="reference"><a href="#cite_note-72"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra Sør-Afrika kom en ny båttype basert på <a href="/wiki/Gummib%C3%A5t" title="Gummibåt">gummibåten</a> kalt <i>Zap Cats</i>, det vil si en katamaranbåt med oppblåsbare skrog. Importerte gummibåter fra Zodiac & Avon ble videreutviklet til den originale båttypen i løpet av 1980-tallet og har siden blitt meget populært som racerbåt.<sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse oppblåsbare katamaranbåtene er også kalt <i>Pencil Ducks</i> eller <i>Thundercats</i>. En båt av type Gemini Zapcat FF-15 ment for to personer har en vekt på mindre enn 150 kg med en utenbordsmotor på 50 hk.<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul class="gallery mw-gallery-packed"> <li class="gallerybox" style="width: 242px"> <div class="thumb" style="width: 240px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Sea_sled,_broadside_view,_San_Diego,_California._-_NARA_-_295456.tif" class="mw-file-description" title="Sea Sled, hybriden mellom katamaran og enkeltskrog i San Diego"><img alt="Sea Sled, hybriden mellom katamaran og enkeltskrog i San Diego" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Sea_sled%2C_broadside_view%2C_San_Diego%2C_California._-_NARA_-_295456.tif/lossy-page1-360px-Sea_sled%2C_broadside_view%2C_San_Diego%2C_California._-_NARA_-_295456.tif.jpg" decoding="async" width="240" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Sea_sled%2C_broadside_view%2C_San_Diego%2C_California._-_NARA_-_295456.tif/lossy-page1-540px-Sea_sled%2C_broadside_view%2C_San_Diego%2C_California._-_NARA_-_295456.tif.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Sea_sled%2C_broadside_view%2C_San_Diego%2C_California._-_NARA_-_295456.tif/lossy-page1-719px-Sea_sled%2C_broadside_view%2C_San_Diego%2C_California._-_NARA_-_295456.tif.jpg 2x" data-file-width="3000" data-file-height="1879" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Sea Sled, hybriden mellom katamaran og enkeltskrog i San Diego</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 227.33333333333px"> <div class="thumb" style="width: 225.33333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:DIMG_5042_(7394264452).jpg" class="mw-file-description" title="Tobias Söderling i hans F4 katamaranbåt på Riddarfjärden, Stockholm juni 2012"><img alt="Tobias Söderling i hans F4 katamaranbåt på Riddarfjärden, Stockholm juni 2012" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/DIMG_5042_%287394264452%29.jpg/338px-DIMG_5042_%287394264452%29.jpg" decoding="async" width="226" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/DIMG_5042_%287394264452%29.jpg/507px-DIMG_5042_%287394264452%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/DIMG_5042_%287394264452%29.jpg/675px-DIMG_5042_%287394264452%29.jpg 2x" data-file-width="5616" data-file-height="3744" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Tobias Söderling i hans F4 katamaranbåt på Riddarfjärden, Stockholm juni 2012</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 202px"> <div class="thumb" style="width: 200px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Mus%C3%A9e_Lamborghini_0068.JPG" class="mw-file-description" title="Modellen av «Spirit of Norway» i Lamborghini-museet"><img alt="Modellen av «Spirit of Norway» i Lamborghini-museet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Mus%C3%A9e_Lamborghini_0068.JPG/300px-Mus%C3%A9e_Lamborghini_0068.JPG" decoding="async" width="200" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Mus%C3%A9e_Lamborghini_0068.JPG/451px-Mus%C3%A9e_Lamborghini_0068.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Mus%C3%A9e_Lamborghini_0068.JPG/600px-Mus%C3%A9e_Lamborghini_0068.JPG 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Modellen av «Spirit of Norway» i Lamborghini-museet</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 268.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 266.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Thundercat_racing_boat_2011.jpg" class="mw-file-description" title="Thundercat oppblåsbare katamaran under Vaxholmsloppet, Vaxholm i Sverige"><img alt="Thundercat oppblåsbare katamaran under Vaxholmsloppet, Vaxholm i Sverige" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Thundercat_racing_boat_2011.jpg/400px-Thundercat_racing_boat_2011.jpg" decoding="async" width="267" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Thundercat_racing_boat_2011.jpg/601px-Thundercat_racing_boat_2011.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Thundercat_racing_boat_2011.jpg/800px-Thundercat_racing_boat_2011.jpg 2x" data-file-width="1868" data-file-height="1051" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Thundercat oppblåsbare katamaran under Vaxholmsloppet, Vaxholm i Sverige</div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Seil">Seil</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Seil" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Seil"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gaebler_catamaran.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Gaebler_catamaran.jpg/250px-Gaebler_catamaran.jpg" decoding="async" width="250" height="280" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/6d/Gaebler_catamaran.jpg 1.5x" data-file-width="322" data-file-height="361" /></a><figcaption>Tornado-katamaran seilt av Roland Gäbler i 2009.</figcaption></figure> <p>Etter Centennial-regattaen den 22. juni 1876 da Nathanael Herreshoff vant uovertruffent med sin katamaran «Amaryllis», var seilkatamaranene bannlyst fra de fleste seilregattaer, i New York ble forbudet opprettholdt av New York Yacht Club fram til 1970. Men det hindret ikke selvstendige seilere som prøvde seg i de neste tiårene inn i det tjuende århundret. </p><p>Som flerskrogsbåt har seilkatamaranen flere fordeler; man trenger ikke ballast for stabilitet under seiling ettersom det avhengiges av skrogets form. Det gir også lav vannmotstand og lav totalvekt, noe som ble lettere med innføring av moderne materialer som fiberglass for eksempel. Men det betyr ikke at seilkatamaranens stabilitet er uten ulemper; påkjenningen i grov sjø kan være meget sterk for skroget, som for eksempel hvis lo skrog skulle lette eller le skrog presses ned i vannet. Bredden medfører at stabiliteten langskips kan være dårligere enn sideveis, noe som konstruktørene måtte løse med undervannsdesign som kan gi løftekraft. Kullseiling er et stort problem dersom katamaraner ikke har ballast ved stort seilareal. Det er populært å seile med det ene skroget opp i luften, men under stram kontroll.<sup id="cite_ref-75" class="reference"><a href="#cite_note-75"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Større og høyere rigg er mulig med flerskrogsbåt enn med andre båttyper, noe som sammen med katamaranskrogets lave vannmotstand produserte de raskeste seilbåter, selv om de er noe treg i bautene. </p><p>Brødrene Roland og Francis Prout eksperimenterte med katamaranskrog ved å feste sammen to <a href="/wiki/Kajakk" title="Kajakk">kajakker</a> med bambusstenger, og valgte å omstille sitt båtbyggerselskap for katamaranbygging i 1954. Brødrene introduserte <i>Shearwater catamarans</i> som de første blant «beachcat», et populært begrep på små og lette seilkatamaraner som dyttes ut i vannet fra sandstrendene for strandseiling. «Shearwater 1» vant alle seilbåtracer i sin tid, blant annet ved å delta med handikap som under den årlige Burnham-on-Crouch regattaen. Den første modellen som ble satt i serieproduksjon var «Shearwater III» som vant Cross-Channel Dinghy Race fra Folkestone til Boulogne i 1956. Over <span class="nowrap">2 000</span> eksemplarer basert på denne seilkatamaranen har blitt bygd.<sup id="cite_ref-76" class="reference"><a href="#cite_note-76"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ettersom designen åpnet for improvisering og inspirering skulle andre følge etter brødrene. </p><p>Hobart «Hobie» Alter som hadde vært kjent for <a href="/wiki/B%C3%B8lgesurfing" class="mw-redirect" title="Bølgesurfing">bølgesurfing</a> i sin tid, eksperimenterte med surfebrett for å finne fram til den rette typen ved å utprøve forskjellige materialer. Det moderne surfebrettet var skapt av Hobie, som siden konsentrerte seg om å lage en lettere variant av seilkatamaranen, og utviklet <i>Hobie Cat</i> i 1965 ved å bruke materialene fra surfebrettet. Hobie-katamaranene var en stor suksess helt fra begynnelsen, «Hobie 16» i 1969 har en vekt på bare 145 kg som firemannsbåt. Hobie 16-båten ble den meste populære seilkatamaranen i verden, over <span class="nowrap">135 000</span> Hobie 16 ble bygd og levert til kunder over hele verden.<sup id="cite_ref-77" class="reference"><a href="#cite_note-77"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Større seilkatamaraner som ikke kunne sjøsettes fra sandstrendene, ofte benyttes for regattaer og andre konkurranser hvor utholdenhet og seilhastighet er viktig, men enkeltskrogbåten ble foretrukket i lang tid. Det var under <a href="/wiki/America%27s_Cup" class="mw-redirect" title="America's Cup">America's Cup</a> i 1988 den store seilkatamaranen slo gjennom, da San Diego Yacht Club vant med sine to katamaraner mot utfordreren KZ-1 fra New Zealand. KZ-1 var ansett for å være den raskeste enkeltskrogbåten under seil under den kontroversielle regattaen som endte i en rettsdom. Utover de neste tiårene forseglet katamaranene sin dominans som de raskeste havseilbåter, og dermed var blitt et vanlig syn under seilkonkurranser verden rundt. </p><p>Den første flerskrogsbåten som ble godkjent som olympisk klasse innenfor kappseiling i 1976, var Tornado-katamaranen utviklet av engelskmannen Rodney March i 1967, som kunne nå over 30 knop under seiling. Ved dette tidspunktet hadde såkalte <i>entypekatamaraner</i> oppstått for organisert båtracing, delt inn i fire klasser; <i>A</i> for enmannsbåter, <i>B</i> og <i>C</i> for tomannsbåter, <i>D</i> for tremannsbåter. De som ikke falt innenfor de tre klassene måtte delta i egne klasser, som <i>Thai IV</i>, <i>YW</i> og <i>Shearwater</i>. De fleste seilkatamaranene ved året 1980 var av B-klassen som <i>Quick Cat</i> konstruert av Charles og Lindsay Cunningham i Australia og den meget kjente Hobie Cat-katamaranen. Klassereglene regulerte produksjonen og anskaffelsene av seilkatamaranene ettersom bare produsentene hadde enerett på deler til båter som må utføres etter godkjente tegninger. Dette skyldes den høyere stykkprisen for en katamaran i forholdet til enkeltskrogsbåten, man ville holde nede utgiftene for båtbrukerne.<sup id="cite_ref-78" class="reference"><a href="#cite_note-78"><span class="cite-bracket">[</span>78<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Siden årtusenskiftet har seilkatamaranbrukerne valgt å fortsette med seilegenskaper først og fremst ment for å oppnå størst mulig fart under forholdene, og dette ledet til de såkalte <i>hydrofoil catamarans</i> ved å videreutvikle senterbordene/finnene i skrogene som motarbeide sidemotstanden. AC50-klassen som oppsto i dette århundret, var en av flere nye klasser hvor man fordelte katamaraner med det unike <i>vingeseilet</i>, seilrigging inspirert av flyvingeprinsippet. AC50 i likhet med AC72 bruker L-formede senterbord og T-formede ror for å løfte seg over vannoverflaten og oppnå opptil 47,2 knop (87,4 km/t). Med denne kombinasjonen av vingeseil og hydrofoil blir det mulig å seile raskere enn vindhastigheten som sett da seilteamet <i>Emirates Team New Zealand</i> i 18. juli 2013 med en AC72-katamaran nådde 44,15 knop (81 km/t) i 15,8 knop vind - 2,79 ganger mer.<sup id="cite_ref-79" class="reference"><a href="#cite_note-79"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Katamaranene og trimaranene kappet om å være raskest under seiling, men så langt er katamaranbåten <i>Vestas Sailrocket 2</i> fra Danmark den raskeste med to hastighetsrekorder, 65,45 knop (121,1 km/t) på 500 meter den 24. november 2012<sup id="cite_ref-80" class="reference"><a href="#cite_note-80"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og 55,32 knop (102,45 km/t) den 18. november 2012<sup id="cite_ref-81" class="reference"><a href="#cite_note-81"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> på en nautisk mil i Walvis Bay, Namibia. </p> <ul class="gallery mw-gallery-packed"> <li class="gallerybox" style="width: 110px"> <div class="thumb" style="width: 108px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:AC72_New_Zealand_Aotearoa_San_Francisco_01.jpg" class="mw-file-description" title="Emirates Team New Zealand's AC72 Aotearoa i San Francisco Bukt"><img alt="Emirates Team New Zealand's AC72 Aotearoa i San Francisco Bukt" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/AC72_New_Zealand_Aotearoa_San_Francisco_01.jpg/162px-AC72_New_Zealand_Aotearoa_San_Francisco_01.jpg" decoding="async" width="108" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/AC72_New_Zealand_Aotearoa_San_Francisco_01.jpg/244px-AC72_New_Zealand_Aotearoa_San_Francisco_01.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/AC72_New_Zealand_Aotearoa_San_Francisco_01.jpg/325px-AC72_New_Zealand_Aotearoa_San_Francisco_01.jpg 2x" data-file-width="1466" data-file-height="2030" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Emirates Team New Zealand's AC72 <i>Aotearoa</i> i San Francisco Bukt</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 202px"> <div class="thumb" style="width: 200px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Catamaranedan.jpg" class="mw-file-description" title="Enmannsbåt på det ene skroget under seil"><img alt="Enmannsbåt på det ene skroget under seil" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Catamaranedan.jpg/300px-Catamaranedan.jpg" decoding="async" width="200" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Catamaranedan.jpg/451px-Catamaranedan.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Catamaranedan.jpg/600px-Catamaranedan.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="900" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Enmannsbåt på det ene skroget under seil</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 110px"> <div class="thumb" style="width: 108px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Hobie_Cat_16.jpg" class="mw-file-description" title="Hobie Cat 16 katamaran"><img alt="Hobie Cat 16 katamaran" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/Hobie_Cat_16.jpg/162px-Hobie_Cat_16.jpg" decoding="async" width="108" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/Hobie_Cat_16.jpg/243px-Hobie_Cat_16.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/Hobie_Cat_16.jpg/324px-Hobie_Cat_16.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="695" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Hobie Cat 16 katamaran </div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 227.33333333333px"> <div class="thumb" style="width: 225.33333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:F18_Worlds_2015_-_14-07-2015_(Kiel_-_Germany)-0187.jpg" class="mw-file-description" title="Startlinjen i Kielbukten under F18-konkurransen i 2015"><img alt="Startlinjen i Kielbukten under F18-konkurransen i 2015" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/F18_Worlds_2015_-_14-07-2015_%28Kiel_-_Germany%29-0187.jpg/338px-F18_Worlds_2015_-_14-07-2015_%28Kiel_-_Germany%29-0187.jpg" decoding="async" width="226" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/F18_Worlds_2015_-_14-07-2015_%28Kiel_-_Germany%29-0187.jpg/507px-F18_Worlds_2015_-_14-07-2015_%28Kiel_-_Germany%29-0187.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/F18_Worlds_2015_-_14-07-2015_%28Kiel_-_Germany%29-0187.jpg/675px-F18_Worlds_2015_-_14-07-2015_%28Kiel_-_Germany%29-0187.jpg 2x" data-file-width="5002" data-file-height="3335" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Startlinjen i Kielbukten under F18-konkurransen i 2015</div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Militær_bruk"><span id="Milit.C3.A6r_bruk"></span>Militær bruk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Militær bruk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Militær bruk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De polynesiske og melanesiske doble kanoer hadde en viktig funksjon som krigsfartøy ettersom de var beregnet på transport av et stort antall menn om bord til sjøs. I den moderne verden har ikke flerskrogsfartøyet en like viktig militær betydning som enkeltskrogsfartøyet. Som med USS «Demologos» sjøsatt i 1814 var de enten eksperimentelle fartøyer av kort varighet eller assistansefartøyer som ubåtbergingsfartøy. </p><p>Et av de eldste sjøfartøyene som fremdeles er i operativ virksomhet er det russiske ubåtbergingsfartøyet «Kommuna» med katamaranskrog, som ble sjøsatt i <a href="/wiki/Tsar-Russland" title="Tsar-Russland">Tsar-Russland</a> den 17. november 1913 under navnet «Volkhov». Skipet har siden vært i den sovjetiske marinen og senere i den russiske marinen etter å ha vært ombygd flere ganger. Siden 2012 er «Kommuna» stasjonert i <a href="/wiki/Sevastopol" title="Sevastopol">Sevastopol</a>. Valget av katamaranskrog hadde sin logiske forklaring ved at man ville gi assistanse til ubåten på overflaten eller bruke fartøyet til bergingsarbeid, som da den britiske ubåten HMS L55 ble hevet fra en dybde på 62 meter i juni 1919. «Kommuna» er basert på det tyske ubåtbergingsfartøyet «Vulkan», som ble sjøsatt for den østerriksk-ungarske marinen i 28. september 1907, som det første av flere samtidige fartøyer i flere land. </p><p>I nyere tid har missilteknologien ført til satsing på sterkt kystnært forsvar med mindre krigsfartøyer, som skulle ha stor hastighet og manøverevne i møte med fiendtlige krefter. Kunnskapen om katamaranens gode egenskaper innenfor hastighetskjøring til sjøs førte til stor interesse fra forskjellige mariner verden rundt, inkludert <a href="/wiki/Sj%C3%B8forsvaret" title="Sjøforsvaret">Sjøforsvaret</a> i Norge. Enkeltskrogsbåten vil forbli dominerende grunnet dens store manøverevne i forhold til flerskrogsbåten, men alternative løsninger som lufteputekatamaran ble hentet fram. Konseptet som forbandt luftputefartøyet og katamaranen var av eldre dato da Sjøforsvaret innledet et samarbeid med <a href="/wiki/Umoe_Mandal" title="Umoe Mandal">Umoe Mandal</a>, men hurtigbåtutviklingen hadde ført til store fremskritt. Den første lufteputekatamaranen som ble sjøsatt i Mandal var <i>prototypen</i> på 12 meter den 20. januar 1993. Prototypen beviste konseptets verdi for sjøoffiserene som deretter anbefalte anskaffelse av <a href="/wiki/Skjold-klassen" title="Skjold-klassen">Skjold-klassen</a> på 6 skip fra 1998 til 2012. </p><p>Til forskjell fra Sjøforsvaret i Norge valgte <a href="/wiki/Svenska_marinen" title="Svenska marinen">Svenska marinen</a> i Sverige enkeltskrog, til tross for byggingen og utprøvningen av den uarmerte luftputekatamaranen HMS «Smyge» i 1991. Andre foretrakk den australske designen med bølgekuttingsegenskaper bygd inn i skroget, som den kinesiske <a href="/wiki/Folkets_frigj%C3%B8ringsh%C3%A6rs_marine" title="Folkets frigjøringshærs marine">Folkets frigjøringshærs marine</a> som siden 2004 har bygd og sjøsatt opptil 83 katamaraner i <i>Type 22-klassen</i>. <a href="/wiki/Taiwan" class="mw-redirect" title="Taiwan">Taiwan</a> svarte på dette med <i>Tuo Chiang-klassen</i> med samme design, bare ett eksemplar av 12 planlagte båter er bygd siden 2014. Russland har i likhet med Norge satset på luftputekatamaran, og utviklet <i>Bora-klassen</i> allerede i 1980-tallet, men det var først på slutten av 1990-tallet at 2 skip ble levert til den russiske marinen. «Bora» er en stor missilkorvett på <span class="nowrap">1 050</span> tonn og 66 meters lengde. </p> <ul class="gallery mw-gallery-packed"> <li class="gallerybox" style="width: 222.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 220.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:SMS_Vulkan,_U-Boat_salvage_tug_during_WWI,_artwork_by_R._Schmidt_(27443636454).jpg" class="mw-file-description" title="Ubåtbergingsfartøyet SMS «Vulkan» under første verdenskrig"><img alt="Ubåtbergingsfartøyet SMS «Vulkan» under første verdenskrig" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/SMS_Vulkan%2C_U-Boat_salvage_tug_during_WWI%2C_artwork_by_R._Schmidt_%2827443636454%29.jpg/331px-SMS_Vulkan%2C_U-Boat_salvage_tug_during_WWI%2C_artwork_by_R._Schmidt_%2827443636454%29.jpg" decoding="async" width="221" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/SMS_Vulkan%2C_U-Boat_salvage_tug_during_WWI%2C_artwork_by_R._Schmidt_%2827443636454%29.jpg/497px-SMS_Vulkan%2C_U-Boat_salvage_tug_during_WWI%2C_artwork_by_R._Schmidt_%2827443636454%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/SMS_Vulkan%2C_U-Boat_salvage_tug_during_WWI%2C_artwork_by_R._Schmidt_%2827443636454%29.jpg/661px-SMS_Vulkan%2C_U-Boat_salvage_tug_during_WWI%2C_artwork_by_R._Schmidt_%2827443636454%29.jpg 2x" data-file-width="3344" data-file-height="2276" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Ubåtbergingsfartøyet SMS «Vulkan» under første verdenskrig</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 218px"> <div class="thumb" style="width: 216px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Volkhov_launched_at_Putilovskaya_Verf_in_Saint_Petersburg_17_November_1913.jpg" class="mw-file-description" title="Sjøsettingen av «Kommuna» på Putilovskaja-verftet i St. Petersburg"><img alt="Sjøsettingen av «Kommuna» på Putilovskaja-verftet i St. Petersburg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Volkhov_launched_at_Putilovskaya_Verf_in_Saint_Petersburg_17_November_1913.jpg/324px-Volkhov_launched_at_Putilovskaya_Verf_in_Saint_Petersburg_17_November_1913.jpg" decoding="async" width="216" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Volkhov_launched_at_Putilovskaya_Verf_in_Saint_Petersburg_17_November_1913.jpg/487px-Volkhov_launched_at_Putilovskaya_Verf_in_Saint_Petersburg_17_November_1913.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Volkhov_launched_at_Putilovskaya_Verf_in_Saint_Petersburg_17_November_1913.jpg/648px-Volkhov_launched_at_Putilovskaya_Verf_in_Saint_Petersburg_17_November_1913.jpg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="889" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Sjøsettingen av «Kommuna» på Putilovskaja-verftet i <a href="/wiki/St._Petersburg" title="St. Petersburg">St. Petersburg</a></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 227.33333333333px"> <div class="thumb" style="width: 225.33333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:P965_KNM_Gnist.jpg" class="mw-file-description" title="KNM «Gnist» i Skjold-klassen"><img alt="KNM «Gnist» i Skjold-klassen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/P965_KNM_Gnist.jpg/338px-P965_KNM_Gnist.jpg" decoding="async" width="226" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/P965_KNM_Gnist.jpg/507px-P965_KNM_Gnist.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/P965_KNM_Gnist.jpg/675px-P965_KNM_Gnist.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="683" /></a></span></div> <div class="gallerytext">KNM «Gnist» i Skjold-klassen </div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 218px"> <div class="thumb" style="width: 216px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Houbei_(Type_022)_Class_Fast_Attack_Craft.JPG" class="mw-file-description" title="Den kinesiske Type 22 katamaran, desember 2010"><img alt="Den kinesiske Type 22 katamaran, desember 2010" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Houbei_%28Type_022%29_Class_Fast_Attack_Craft.JPG/324px-Houbei_%28Type_022%29_Class_Fast_Attack_Craft.JPG" decoding="async" width="216" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Houbei_%28Type_022%29_Class_Fast_Attack_Craft.JPG/487px-Houbei_%28Type_022%29_Class_Fast_Attack_Craft.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Houbei_%28Type_022%29_Class_Fast_Attack_Craft.JPG/648px-Houbei_%28Type_022%29_Class_Fast_Attack_Craft.JPG 2x" data-file-width="1080" data-file-height="750" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Den kinesiske Type 22 katamaran, desember 2010</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 190px"> <div class="thumb" style="width: 188px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bora_Class_Missile_Corvette_Samum.jpg" class="mw-file-description" title="«Samum» i den russiske Bora-klassen"><img alt="«Samum» i den russiske Bora-klassen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Bora_Class_Missile_Corvette_Samum.jpg/282px-Bora_Class_Missile_Corvette_Samum.jpg" decoding="async" width="188" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Bora_Class_Missile_Corvette_Samum.jpg/424px-Bora_Class_Missile_Corvette_Samum.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Bora_Class_Missile_Corvette_Samum.jpg/564px-Bora_Class_Missile_Corvette_Samum.jpg 2x" data-file-width="722" data-file-height="576" /></a></span></div> <div class="gallerytext">«Samum» i den russiske Bora-klassen </div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Norge">Norge</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Katamaran som båt, utover tilfeldige dekkplattformer på to båter, ble ikke sett i Norge før i nyere tid. Den første katamaranen som ble bygd og sjøsatt i Norge, var seilbåten «Havkatt» på 33 fots lengde, av Erling Greiner og Rolf Solem i Kirkenes. De hadde latt seg inspirert av et bilde av en katamaran i et ukeblad for å bygge sin egen design. Seil- og motordrevne katamaraner som lystbåter hadde slått gjennom, så Greiner og Solem bare hadde sluttet seg til samtidens tendens om å ha katamaraner. Den ble sjøsatt i 1960, men etter bare to år ble båten solgt til Anders Amble fra Oslo.<sup id="cite_ref-82" class="reference"><a href="#cite_note-82"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den første katamaran med motordrift som var bygd og sjøsatt i Norge var «Verolme 1» i januar 1964. Den ble bygd av Sarpsborg Mek. Verksted med byggenummer 35, på vegne av Verolmes hovedverksted (Verolme Scheepsbouw Maatschappij NV) i Rotterdam, som et meget rommelig fartøy for intern ferjetrafikk. Det er et lavbordet fleretasjes fartøy med plass for 615 passasjerer fordelt på tre dekk og 175 ståplasser på et 40,5 meter langt og 11,7 meter bredt skrog som hvilte på to pongtongskrog. I 2017 er den fremdeles i virksomhet som fornøyelsesbåt i Amsterdam, under navnet «Docks I».<sup id="cite_ref-83" class="reference"><a href="#cite_note-83"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-84" class="reference"><a href="#cite_note-84"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kombikatamaran">Kombikatamaran</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Kombikatamaran" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kombikatamaran"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Fjordlys_til_kai_i_Fl%C3%B8rli.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Fjordlys_til_kai_i_Fl%C3%B8rli.jpg/250px-Fjordlys_til_kai_i_Fl%C3%B8rli.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Fjordlys_til_kai_i_Fl%C3%B8rli.jpg/375px-Fjordlys_til_kai_i_Fl%C3%B8rli.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Fjordlys_til_kai_i_Fl%C3%B8rli.jpg/500px-Fjordlys_til_kai_i_Fl%C3%B8rli.jpg 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a><figcaption>«Fjordlys» til kai i Flørli, Lysefjorden.</figcaption></figure> <p>Den norske betegnelsen «kombikatamaran» brukes om katamaranferger med passasjer- og godsfrakt a la <a href="/wiki/Kombibuss" title="Kombibuss">kombibuss</a>, som er en vanlig busstype i grisgrendte områder i Norge. Som med kombibussene er fartøyet delt i atskilte seksjoner for passasjerene og godsfrakt, men det kan også innebære frakt av biler, som kjøres inn fra akter. Et eksempel er M/S «Lysefjord», bygd og levert i 2006 av Oma Baatbyggeri AS på Stord til Lysefjord rederiet, med plass for 85 passasjerer og 12 biler på akterskipet hvor man også kan ta en buss i tillegg til 4-6 biler.<sup id="cite_ref-85" class="reference"><a href="#cite_note-85"><span class="cite-bracket">[</span>85<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kombikatamaraner som ikke har bildekk, kan være utstyrt med kraner for å ta lasten om bord på det åpne lastedekket, som «Salten» og «Steigtind» bygd av den australske Image Marine i 2003.<sup id="cite_ref-86" class="reference"><a href="#cite_note-86"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kombikatamaraner, som oppsto med westamaranen «Haugesund» i november 1973, ble etterfulgt av andre eksempler, men det var utelukkende eksempler kun ment for godsfrakt, disse kalles <b>godskatamaraner</b>. Gods-Trans A/S på Hønefoss ville ha rask transport av ferskfisk, og tok dermed i bruk katamaranen «Anne Lise» av type W 5000 levert fra Westamarin i august 1987 som den største til da i Norge. «Anne Lise» med en lengde på 49,5 meter kunne frakte 200 tonn fordelt i et kjølerom og et fryserom. Året før ble også en katamaran levert fra Kværner Fjellstrand, 38,8 meter lange «Anne Line» med lastekapasitet på 65 tonn. Med disse to katamaranene opplevde Gods-Trans A/S at var det ble for kostbart, og virksomheten ble lagt ned i 1989.<sup id="cite_ref-87" class="reference"><a href="#cite_note-87"><span class="cite-bracket">[</span>87<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kombikatamaraner med henblikk på økonomisk drift ute i kyststrøk har vunnet popularitet ettersom man kunne ha et åpent akterskip med bildekk for kjøretøyer eller gods. Oma Baatbyggeri og Lindstøls Skip- & Båtbyggeri leverte slike kombikatamaraner til forskjellige rederier i Norge. Disse fordeles i forskjellige modeller; Oma 26 m Catamaran («Fjordlys», «Donna»), Oma 32,5 m Catamaran («Lysefjord») og Lindstøl 24 m Fast Vehicle Ferry («Sylvarnes», «Fjordglytt»).<sup id="cite_ref-88" class="reference"><a href="#cite_note-88"><span class="cite-bracket">[</span>88<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Katamaraner i utlandet som brukes som bilferger, er som regel mye større enn regulære hurtigbåter, også de norskbygde eksemplene som ferjemodellene FlyingCat og Jumbocat fra Fjellstrand AS. Jumbocat-katamaranen som ble levert i et lite antall, er 74 meter lang med plass for 145 biler i to bildekk som er tilgjengelig kun gjennom akterskipet. De fleste hadde lukket bildekk, men det finnes unntak, som Afai A50 «The Cat» bygget i Hongkong i 1998 med et åpent bildekk under et overbygg med plass for 89 biler.<sup id="cite_ref-89" class="reference"><a href="#cite_note-89"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kansellerte_prosjekter">Kansellerte prosjekter</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Kansellerte prosjekter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kansellerte prosjekter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>På 1980-tallet hadde de norske hurtigbåtprodusentene etablert seg i det voksende markedet verden rundt med sine katamaraner, og en lang rekke prosjekter var enten planlagt eller utprøvd uten å komme i produksjon. Westamarin hadde på midten av 1990-tallet en rekke prosjekter som ikke kom videre fra tegnebrettet, men som vitnet om den sterke optimismen man hadde omkring den norskutviklede hurtigbåten. Det største prosjektet var <i>Westamaran 12000 Ocean Flyer</i> med vannjetmotor for et 124,5 meter langt og 34 meter bredt skrog som skulle romme 1500 passasjerene og 550 bilkjøretøyer. Tallet «12000» antyder lengden i centimeter. En litt mer konvensjonell design, <i>Westamaran 8700</i> med plass for 850 passasjerer skulle være en mye større variant av en ordinær hurtigbåt med flere dekk og helikopterlanding. En ren bilferge var utviklet som <i>Westamaran 9600</i> på 95,8 meter lengde og 34 meter bredde.<sup id="cite_ref-90" class="reference"><a href="#cite_note-90"><span class="cite-bracket">[</span>90<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Produsentene">Produsentene</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Produsentene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Produsentene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Westamarin A/S, Mandal (Westermoen Hydrofoil A/S 1961-1979)</li> <li>Båtservice ASA, Mandal</li> <li>Brødrene Aa Båtbyggeri, Hyen, Nordfjord</li> <li>Fjellstrand, Omastrand (Kværner-Fjellstrand 1989-2000)</li> <li>Holen Mek. Verksted A/S, Langevåg</li> <li>Lindstøls Skip- & Båtbyggeri A/S, Risør</li> <li>Måløy Verft</li> <li>Oma Baatbyggeri, Stord</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Teknologi">Teknologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Teknologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Teknologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Asymmetrisk_mot_symmetrisk_skrog">Asymmetrisk mot symmetrisk skrog</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Asymmetrisk mot symmetrisk skrog" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Asymmetrisk mot symmetrisk skrog"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den moderne hurtiggående katamaranen med motordrift kan deles inn i to grupper etter skrogformen, den <i>asymmetriske</i> eller den <i>symmetriske</i>. I Norge var samtlige katamaraner som ble bygd på norske verft fram til midten av 1980-tallet med asymmetrisk skrog, etter inspirasjon av Harald Henriksen som i 1970 hadde utarbeidet skrogdesign for sikker og effektiv seilas for et katamaranfartøy. I tverrsnitt vil den asymmetriske katamaranen minne om et enkeltskrogsfartøy delt i to og satt fra hverandre, mens den symmetriske katamaranen vil minne om to separate enkeltskrogsfartøy. </p><p>Den symmetriske katamaranen har lavere drag i vannet og potensielt større fart mens den asymmetriske katamaranen vil unngå bølgeturbulens mellom skrogene.<sup id="cite_ref-91" class="reference"><a href="#cite_note-91"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-92" class="reference"><a href="#cite_note-92"><span class="cite-bracket">[</span>92<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-93" class="reference"><a href="#cite_note-93"><span class="cite-bracket">[</span>93<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På 1980-tallet ble katamaranen med symmetriske skrog videreutviklet ved å gå over til slanke skrog som allikevel kan opprettholde oppdriften. <a href="/w/index.php?title=Fjellstrand_AS&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fjellstrand AS (ikke skrevet ennå)">Fjellstrand AS</a> utviklet konseptet «Advanced Slender Hull» som ble en suksessoppskrift for de neste tretti år. Med sin skrogdesign hadde Fjellstrand-katamaranene lavt drag, minimal vannmotstand og dels planende effekt. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Wavepiercer">Wavepiercer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Wavepiercer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Wavepiercer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:20170710_Molslinjen_Aarhus_10_(36005662232).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/20170710_Molslinjen_Aarhus_10_%2836005662232%29.jpg/250px-20170710_Molslinjen_Aarhus_10_%2836005662232%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/20170710_Molslinjen_Aarhus_10_%2836005662232%29.jpg/375px-20170710_Molslinjen_Aarhus_10_%2836005662232%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/20170710_Molslinjen_Aarhus_10_%2836005662232%29.jpg/500px-20170710_Molslinjen_Aarhus_10_%2836005662232%29.jpg 2x" data-file-width="5810" data-file-height="3873" /></a><figcaption>HSC Express 3 i Molslinjen mellom Odden på Sjælland og Århus på Jylland, 2017</figcaption></figure> <p>Incat i Australia utviklet en spesiell katamarantype med bølgekuttende egenskaper bygd inn i skrogdesignen. Da prototypen «Little Devil» ble utviklet som et 8,6 meter langt fartøy med plass for 6 personer, hadde man ønsket å eliminere så mye som mulig av bølgemotstanden som oppstår når fartøyet planer i vannoverflaten. Med bare en motor på 25 hestekrefter klarte «Little Devil» 16 knop tross en vekt på 1,1 tonn. Ved å kutte seg gjennom bølgene vil man ha minimal vannmotstand og være i stand til å forsere bølgene med stort hell. Men det medførte at oppdriften forut var minimal, hvilket er hvorfor man har et «tredje» skrog, senterbaugen. </p><p>For å kutte seg gjennom bølgene må baugene være uten oppdrift som ikke «fanges» og presses oppover, men det betyr også at forskipet blir meget vått med mye sjøsprøyt og brottsjø. For å beskytte kommandobroen og opprettholde oppdriften valgte Incat trimarankonseptet med et tredje «skrog» i midten like over vannoverflaten. Senterbaugen med bølgebrytende baugprofil vil gi katamaranen den nødvendige oppdriften i grov sjø, så man kan fortsette uten å grave seg dypt ned i vannet.<sup id="cite_ref-94" class="reference"><a href="#cite_note-94"><span class="cite-bracket">[</span>94<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dermed måtte senterbaugen ha en dyp «V» for å absorbere sjokket i møte med vannet. Senterbaugen i tunnelen stoppet underveis til akter. </p><p>InCat-katamaranene har stor bredde i forhold til sin størrelse sammenlignet med andre katamaraner ved å ha stort tverrsnitt i sideskrogene under vannoverflaten. Dermed skulle den australske katamaranbyggeren ta førsteplassen blant de mange båtbyggerselskapene som hadde spesialisert seg innenfor hurtigbåtbygging, ved å tilby meget kapable og raske ferjemodeller. Konseptet ble oppfunnet av byggeren Robert Clifford som tidligere hadde studerte luftputefartøyer, blant annet hos NQEA (North Queensland Engineers and Agents) som på 1980-tallet hadde lisensbygging av britiske BHC AP1-88 luftputefartøyer.<sup id="cite_ref-95" class="reference"><a href="#cite_note-95"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-96" class="reference"><a href="#cite_note-96"><span class="cite-bracket">[</span>96<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Gjennombruddet kom i 1990 med «Hoverspeed Great Britain», som den første av typen 74 meters WPC (Water Piercer Catamaran). Den vakte sensasjon i Europa og sørget for at InCat skulle bli en global merkevare med sine karakteriske katamaranfartøyer. Underveis til kunden Sea Containers i Storbritannia vant fartøyet Hales Trophy-prisen av Blue Ribband i juni 1990.<sup id="cite_ref-97" class="reference"><a href="#cite_note-97"><span class="cite-bracket">[</span>97<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre båtbyggerne la merke til dette, og kopierte eksemplet med sine egne bølgekuttende baugdesign, enten ved hjelp av InCat eller på egen hånd. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Luftputekatamaran">Luftputekatamaran</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Luftputekatamaran" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Luftputekatamaran"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:San_Frangisk.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/San_Frangisk.JPG/250px-San_Frangisk.JPG" decoding="async" width="250" height="110" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/San_Frangisk.JPG/375px-San_Frangisk.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/San_Frangisk.JPG/500px-San_Frangisk.JPG 2x" data-file-width="800" data-file-height="353" /></a><figcaption>M/V «San Frangisk» i Venezia, sjøsatt i 1989 av Brødrene Aa i Norge.</figcaption></figure> <p>Internasjonalt sett er definisjonen meget forskjellig fra den norske betegnelsen, «<b>SES</b>» som står for <i>Surface Effect Ship</i> uansett skipskonstruksjon ettersom man definerer fartøyet som et <a href="/wiki/Luftputefart%C3%B8y" title="Luftputefartøy">luftputefartøy</a> først og fremst. Men den norske betegnelsen skyldes det faktum at oppdriften opprettes med katamaranskroget uten behov for luftpute med skjørtkonstruksjonen. Dermed kan luftputekatamaranen fungere som en ordinær katamaran når luftputesystemet er avslått ved behov. Eldre SES fartøyer som bare hadde faste sidevegger kan ikke flyte på vannet uten luftputen og måtte dermed måtte inn på fast grunn som luftputebåt. Når luftputen er slått på, vil skroget ikke løftes helt over vannet - 10 til 15 % av oppdriften vil være med katamaranskroget. Dette gir bedrede sjøegenskaper.<sup id="cite_ref-BF63_98-0" class="reference"><a href="#cite_note-BF63-98"><span class="cite-bracket">[</span>98<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det første SES-fartøyet ble bygd av Hovercraft Development Ltd. i Storbritannia i Glasgow i 1960. Siden 1960-tallet hadde Vosper Hovermarine Ltd. vært ansvarlig for den britiske produksjonen av luftputebåter med sidevegg, og fram til 1986 ble over 100 båter solgt til mange selskaper i et stort antall land.<sup id="cite_ref-BF63_98-1" class="reference"><a href="#cite_note-BF63-98"><span class="cite-bracket">[</span>98<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse ble markedsført som <i>sidewall hovercrafts</i>. Men båtdesignere annetsteds var raskt ute med å innse svakheten med de tynne sideveggene og ville derfor bruke katamaranskrog for å ha oppdrift også når luftputen var avslått. Sovjeterne var først ut i 1961, hvor sideveggene kunne flyte på vannet. Begynnelsen på den egentlige luftputekatamaranen med et ordinært katamaranskrog var i USA i 1978, da Bell Aerospace Textron og Halter Marine Inc. gikk sammen og stiftet <i>Bell Halter Inc</i>.<sup id="cite_ref-99" class="reference"><a href="#cite_note-99"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>«Rodolf» som ble levert i 1980 til det amerikanske ingeniørkorpset i det amerikanske militæret, beskrives som «air-cushion-assisted planing catamaran», ettersom man ville ha planende effekt under seilas når fartøyet «glir» på vannoverflaten med både skrog og luftpute. Det var meget imponerende prestasjoner som førte til flere ordrer utover den første halvdelen av 1980-årene, selv uten luftpute kunne man nå 15 knop (24 km/t) med datidens skjørtløsning. Amerikanerne utprøvde det nye konseptet i alle tenkelige scenarioer og bruksområder, slik at det oppsto erfaringer som spredte seg til andre land som Sverige.<sup id="cite_ref-100" class="reference"><a href="#cite_note-100"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Norge startet det første prosjektet med luftputekatamaran da <i>Cirrus A/S</i> ble startet av Pål Francis Hansen, Atle Ulveseth og Dick Vinkler i 1982, og som innledet et samarbeid med Brødrene Aa som ettersøkte større og mer kapable hurtigbåter. Den første luftputekatamaranen ble sjøsatt og satt i utprøving etter å ha blitt døpt «Norcat» i 1984. Den ble solgt til Troms Fylkes Dampskipsselskap i 1986, omdøpt til «Fjordkongen» etter salget, og var den første kommersielle hurtigbåten av sin type i Norge. Hurtigbåten var 32,2 meter lang og 11 meter bred med plass for 264 passasjerer, og kunne ha en topphastighet på 40 knop.<sup id="cite_ref-101" class="reference"><a href="#cite_note-101"><span class="cite-bracket">[</span>101<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kommersialiseringen av luftputekatamaranen var ikke en stor suksess, men et tilstrekkelig antall katamaranferger ble bygd i Norge og andre land. Cirrus A/S som hadde skipsbyggingen i <a href="/wiki/Ulsteinvik" title="Ulsteinvik">Ulsteinvik</a>, leverte 18 katamaranferger fra 1984 til 1992, den siste var «Santa Eleonora» av UT 904-design med plass for opptil 320 passasjerer og toppfart på 50 knop for Misano Alta Velocita mellom Italia og Korfu.<sup id="cite_ref-102" class="reference"><a href="#cite_note-102"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Westamarin bygde to luftputekatamaraner i samarbeid med Karlskronaverket AB i Sverige, <i>SES 4000</i>, basert på de to svenske luftputekatamaraner <i>SES 3400 Jet Rider</i> fra 1986. Disse var «Super Dane» og «Super Swede» (senere omdøpt til «Super USA» og «Super Mexico»), 40 meter lange katamaraner med kapasitet for 309 passasjerer og en toppfart på 52 knop, sjøsatt i 1988-1989.<sup id="cite_ref-103" class="reference"><a href="#cite_note-103"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre land utviklet enten sine egne luftputekatamaraner eller kjøpte seg lisensrettigheter som Oceanfast Ferries i Australia som fikk to UT 928 katamaraner bygd på lisens fra Cirrus A/S i 1994.<sup id="cite_ref-104" class="reference"><a href="#cite_note-104"><span class="cite-bracket">[</span>104<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Japan var interessen for luftputekatamaranen stor nok til at konsernene Mitsubishi og Mitsui startet sine egne prosjekter på 1980-tallet. Den første katamaranen med luftpute var «Meguro», levert fra Mitsubishi til Technical Research and Development Institute (TRDI) i august 1989. Den ble ombygd og forlenget i 1994 til 25 meters lengde og gassturbinmotordrift med en topphastighet på over 60 knop. Mitsui og Mitsubishi gikk sammen om å bygge TSL-A70 <i>Hisho</i> på 74 meter lengde i 1994, som tre år senere ble konvertert for passasjerfrakt under navnet «Kibo» i Nagasaki med kapasitet for 260 passasjerer og 30 kjøretøyer. På basis av erfaringene som ble høstet med «Meguro» og «Kibo» ble det besluttet at et mye større fartøy skulle bygges under prosjektnavnet <i>Techno Superliner</i>.<sup id="cite_ref-105" class="reference"><a href="#cite_note-105"><span class="cite-bracket">[</span>105<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter å ha blitt døpt «Super Line Ogasawara» under sjøsettingen i 2005, ble det levert til Techno-Seaways/Ogasawara Kaiun Co. Ltd. som verdens største skip bygd i aluminium, med sine dimensjoner på 140 meter i lengde, 29,8 meter i bredde. Men brenselforbruket var for høyt for fergeselskapet, som valgt å ikke akseptere luftputekatamaranen, som uten en kunde ble opphugd i 2017. </p><p>For militær bruk er luftputekatamaranen fremdeles benyttet til diverse oppdrag. Det norske sjøforsvaret fikk i løpet av årene fra 1991 til 2012 en flåte fordelt i flere klasser, <a href="/wiki/Oks%C3%B8y-klassen" title="Oksøy-klassen">Oksøy-klassen</a> på 4 skip for minerydning, <a href="/wiki/Alta-klassen" title="Alta-klassen">Alta-klassen</a> for minesveiping på 5 skip og <a href="/wiki/Skjold-klassen" title="Skjold-klassen">Skjold-klassen</a> på 6 skip som armerte missilkorvetter. USA var tidlig ute med å introdusere luftputekatamaranen for militær bruk, men etterfølgende ordrer kom ikke, ettersom det bare var ingeniørkorpset og kystvakten (US Coast Guard) som hadde disse fartøyene. To skip av type Model 110B og tre skip av type Model 522A ble levert i 1980-1983 som eksperimentelle testfartøyer.<sup id="cite_ref-106" class="reference"><a href="#cite_note-106"><span class="cite-bracket">[</span>106<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Foilmaran">Foilmaran</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Foilmaran" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Foilmaran"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:20170709-TurboJET_Penha.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/20170709-TurboJET_Penha.jpg/250px-20170709-TurboJET_Penha.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/20170709-TurboJET_Penha.jpg/375px-20170709-TurboJET_Penha.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/20170709-TurboJET_Penha.jpg/500px-20170709-TurboJET_Penha.jpg 2x" data-file-width="3872" data-file-height="2592" /></a><figcaption>Foilmaranen «Penha» for <a href="/wiki/TurboJET" title="TurboJET">TurboJET</a> i Hongkong, 2017.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Rainbow2_okikisen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Rainbow2_okikisen.jpg/250px-Rainbow2_okikisen.jpg" decoding="async" width="250" height="176" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Rainbow2_okikisen.jpg/375px-Rainbow2_okikisen.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Rainbow2_okikisen.jpg/500px-Rainbow2_okikisen.jpg 2x" data-file-width="2018" data-file-height="1418" /></a><figcaption>«Rainbow 2» sjøsatt i 1998 for Oki Kisen.</figcaption></figure> <p>I 1980-årene hadde katamaranprodusentene i Norge sett for seg at den neste generasjonen hurtigbåter skulle kunne nå mellom 40 og 50 knop i rutetrafikk langs kysten. Cirrus A/S satset på luteputekatamaran i samarbeid med Brødrene Aa, men det ble ikke levert mer enn 18 hurtigbåter til forskjellige kunder fra 1984 til 1995.<sup id="cite_ref-107" class="reference"><a href="#cite_note-107"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kværner Fjellstrand valgte derimot å utvikle fram noe helt nytt; et hybridfartøy mellom en <a href="/wiki/Hydrofoil" title="Hydrofoil">hydrofoil</a> og en katamaranferge. I 1992 hadde Fjellstrand stor suksess globalt sett med sine nye modeller, videreutviklet fra <i>Advanced Slender Cat</i> (ASC) som «Jumbo Cat» og «Flying Cat». ASC-designen tillot dels planende effekt så fartøyet dels løftet seg opp under stor fart. </p><p>Dette tok man fordel av med prosjektet <i>Foil Cat</i> som produserte en 40 meter lang prototype i 1992. Men nordmennene var ikke først ut med det som betegnes som <i>foil-assisted catamarans</i>, en katamaran på 22,5 meters lengde ble bygd og sjøsatt i Cape Town, Sør-Afrika av Teknicraft Design i høsten 1991.<sup id="cite_ref-108" class="reference"><a href="#cite_note-108"><span class="cite-bracket">[</span>108<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Under navnet «Super Shuttle» ble foilmaranen satt i prøvedrift i 1992 med en topphastighet på 40 knop og siden markedsført av Teknicraft og den europeiske Competitive Concepts Ltd. Sør-Afrika var svært tidlig ut ettersom det første katamaranfartøyet med hydrofoil ble sjøsatt allerede i 1980 under navnet «Hysucat» (HYdrofoil SUpported CATamaran). Med utgangspunktet i dette ble over 300 fartøyer bygd basert på det sørafrikanske konseptet. </p><p>Tre forskjellige typer har blitt utviklet; <i>hydrofoil catamarans</i> hvor katamaranen løftes helt opp av vannet, <i>hydrofoil-assisted catamarans</i> hvor katamaranen dels løftes ut av vannet og kan dermed bruke eksisterende innbygde motorer fremfor vannjetmotorer i dyser - og <i>SWATH type hydrofoil-assisted catamarans</i>. Det eneste begrepet som det hersket enighet omkring internasjonalt sett er «Foilcat» eller «Foil Cat», ettersom det er flere forskjellige begrep, som det norske ordet «foilmaran». En typisk katamaran med hydrofoildrift vil ha opptrekkbare foiler som kan senkes inn i skrogene eller ut av vannet. Ordinære katamaraner kan også ha foil, men bare som hjelpemiddel for stabilitet i grov sjø. Plasseringen på skrogene varierer fra båt til båt, men det var mest vanlig å ha tverrgående foil i kanalen mellom skrogene for å skape planende effekt uten å stikke for dypt. For mer kapable foilmaraner måtte foilene senkes dypere i vannet. Fjellstrand-foilmaranene har sine foiler under kjølene.<sup id="cite_ref-109" class="reference"><a href="#cite_note-109"><span class="cite-bracket">[</span>109<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den første passasjerfergen med foildrift ble bygd av Hitachi Zosen i Japan i 1989, og serieproduksjonen vedvarte fram til september 1993 da «Trident Ace» som den første av ni Superjet-30 katamaraner ble levert til Airport Awaji Aqualine.<sup id="cite_ref-110" class="reference"><a href="#cite_note-110"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En større variant, Superjet-40 ble bygd som «Seamax» med plass for 200 passasjerer i 1998.<sup id="cite_ref-111" class="reference"><a href="#cite_note-111"><span class="cite-bracket">[</span>111<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kina og Sør-Korea var ikke sene med å følge etter. «Han Ma Um Ho» sjøsatt i 1991 av Hyundai, var en katamaran med små foiler langt forut for stabilitet under seilas.<sup id="cite_ref-112" class="reference"><a href="#cite_note-112"><span class="cite-bracket">[</span>112<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den første katamaranen som kunne løftes helt ut av vannet var Mitsubishi Supershuttle 400 «Rainbow», levert til Oki Shinko Ltd. i mars 1993, den norske Foil Cat var ennå i prøvedrift.<sup id="cite_ref-113" class="reference"><a href="#cite_note-113"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Foilmaranen var ikke en stor suksess. Bare fire katamaraner med foil var bygd og levert, tre fra Kværner Fjellstrand og en fra Westamarin. En noe mindre utgave av prototypen på 35,5 meter lengde av «Foil Cat 2»-typen ble i 1995 levert til Hongkong, hvor ferjeselskapet Far East Hydrofoil har et stort hurtigbåtnettverk omkring den kinesiske storbyen.<sup id="cite_ref-114" class="reference"><a href="#cite_note-114"><span class="cite-bracket">[</span>114<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse er fremdeles i trafikk under navnene «Penha» og «Barca». Westamarin bygde <i>Foilcat 2900</i> på vegne av Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskab (HSD) i 1992, og den var allerede i fergetrafikk mellom Århus og København i en kort periode fra november 1992 til mars 1993. MARINTEK hadde en viktig rolle i prosjektet som endte med at bare en hurtigbåt ble sjøsatt før nedleggelsen av Westamarin.<sup id="cite_ref-115" class="reference"><a href="#cite_note-115"><span class="cite-bracket">[</span>115<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det var ikke bygd mange «hydrofoil catamarans», trolig på grunn av høy pris og omfattende vedlikehold. Men katamaraner med foil-assistanse overlevde mye lengre. I Russland hadde hurtigbåtproduksjonen tatt seg opp ved årtusenskiftet, og verftet Almaz Marine Yard i St. Petersburg leverte en meget uvanlig katamaran hvor eldre erfaringer fra hydrofoilproduksjonen var tatt i bruk. «Linda Express» ble i juli 2002 levert til Linda Lines for fergetrafikk mellom <a href="/wiki/Tallinn" title="Tallinn">Tallinn</a> i Estland og <a href="/wiki/Helsingfors" title="Helsingfors">Helsingfors</a> i Finland. Som det eneste av sin type som <i>Superfoil-40</i> kunne fergen delvis komme opp av vannet i skrå stilling og oppnå 55 knop under seilas.<sup id="cite_ref-116" class="reference"><a href="#cite_note-116"><span class="cite-bracket">[</span>116<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I USA ble en ferge bygd på lisens fra Technicraft Design i New Zealand av All American Marine i Bellingham, Washington i 2001 - «Chikat Express» som en 19 meter lang passasjerferge med hydrofoilvinge mellom skrogene.<sup id="cite_ref-117" class="reference"><a href="#cite_note-117"><span class="cite-bracket">[</span>117<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I det store privatbåtmarkedet har katamaranene med utgangspunktet i det sørafrikanske Hysucat-konseptet etablert seg som et nisjetilbud for privatbåteiere som blant annet kan kjøpe katamaranbåter med foilvinge mellom skrogene fra STEALTH yachts i forskjellige modeller.<sup id="cite_ref-118" class="reference"><a href="#cite_note-118"><span class="cite-bracket">[</span>118<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre båtprodusenter tilbyr også forskjellige båtmodeller basert på det samme konseptet, som de oppblåsbare RIB-katamaraner hvor man tok tunnelbåtsdesignen fra racerbåtene. Hysucat hadde fram til 2016 produsert over <span class="nowrap">1 300</span> katamaranbåter siden Karl-Gunter Hoppe og Malan Conradie bygde sitt første fartøy i 1980.<sup id="cite_ref-119" class="reference"><a href="#cite_note-119"><span class="cite-bracket">[</span>119<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="SWATH">SWATH</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: SWATH" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen SWATH"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:San_Juan._Radisson_Diamond_cruise_ship._Puerto_Rico_(2749200365).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/San_Juan._Radisson_Diamond_cruise_ship._Puerto_Rico_%282749200365%29.jpg/250px-San_Juan._Radisson_Diamond_cruise_ship._Puerto_Rico_%282749200365%29.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/San_Juan._Radisson_Diamond_cruise_ship._Puerto_Rico_%282749200365%29.jpg/375px-San_Juan._Radisson_Diamond_cruise_ship._Puerto_Rico_%282749200365%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/San_Juan._Radisson_Diamond_cruise_ship._Puerto_Rico_%282749200365%29.jpg/500px-San_Juan._Radisson_Diamond_cruise_ship._Puerto_Rico_%282749200365%29.jpg 2x" data-file-width="3072" data-file-height="2304" /></a><figcaption>«Radisson Diamond» i San Juan, Puerto Rico i 2004.</figcaption></figure> <p>Det engelske betegnelsen er en forkortelse for <i>Small Waterplane Area Twin Hull</i> det vil si et katamaranfartøy med et lite skrogareal i vannlinjen. En annen forkortelse for båttypen er «S-Cat». For å ha oppdrift på vannet må fartøyet ha et stort skrogareal i møte med vannet fra ovenpå, men med SWATH kunne man ha meget tynne skrog rett ned i vannet men med ubåtliknende seksjoner i enden av skrogene. Tverrsnittet forstørres, så man kan ha oppdrift under vannlinjen. Fordelen med dette er at man vil ha rolig gang i sjø ettersom bølgene ikke vil berøre en stor del av skroget. </p><p>I virkeligheten er SWATH et dels neddykket fartøy med stor lastekapasitet og sterk stabilitet som en katamaran. Men vannmotstanden blir mye større, og dermed kunne SWATH-katamaraner bare ha moderate ytelser, noe som begrenset etterspørselen. I Japan ble de første katamaranfergene med SWATH-skrog tatt i bruk i 1979. «Mesa 80» ble bygd av Mitsui som satte det i prøvedrift og siden leverte det til Tokai Kisen Co. Ltd for fergesambandet mellom Otami og Oshima i 1981 under et nytt navn, «Seagull».<sup id="cite_ref-120" class="reference"><a href="#cite_note-120"><span class="cite-bracket">[</span>120<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mitsui opprettholdt sitt tilbud om å bygge katamaraner med SWATH-skrog, så et lite antall passasjerbåter ble levert, blant annet «Seagull 2» som ble sjøsatt i desember 1989. </p><p>I Norge er SWATH-katamaraner sjeldent, men det var norskbygde eksempler som da Norsk Sisumaran A/S sjøsatte «Stormulk» den 20. juni 1990. Det var et lite fartøy på bare 11,4 meter lengde og 6,4 meter bredde. Et annet eksempel er M/S «FOB SWATH I», levert fra Måløy Verft AS til det danske Offshore Windservice ApS i februar 2011. Passasjerfartøyet må kunne stå svært stabilt i møte med bølgene ved anløp av vindinstallasjonene, og har derfor SWATH-skrog som kan fylles opp med vann. Under transitt vil ballasttankene være tomme for å løfte skroget så det kan kjøres som en vanlig katamaran.<sup id="cite_ref-121" class="reference"><a href="#cite_note-121"><span class="cite-bracket">[</span>121<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-122" class="reference"><a href="#cite_note-122"><span class="cite-bracket">[</span>122<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Et av de største katamaranfartøyene for passasjerfrakt er «Radisson Diamond», sjøsatt den 20. juni 1991 som et 131,2 meter langt og 31,96 meter bredt <a href="/wiki/Cruiseskip" title="Cruiseskip">cruiseskip</a> med deplasement på <span class="nowrap">18 400</span> tonn. Katamaranskipet ble levert til Diamond Cruise fra Finnyards-verftet i Rauma, Finland som et spesielt cruisefartøy med 176 kabiner for passasjerene. Fram til 2005 var «Radisson Diamond» i virksomhet på Det karibiske hav under Radisson Seven Seas Cruises's flagg. Den ble solgt til Conning Shipping i Macau hvor det ble ombygd til et kasinofartøy for cruiseferd i Øst-Asia. Ettersom katamaranen ikke kunne ha høyere hastighet enn 12,5 knop, var den i virkeligheten lite annet enn et flytende hotell for de reisende.<sup id="cite_ref-123" class="reference"><a href="#cite_note-123"><span class="cite-bracket">[</span>123<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Class_One" title="Class One">Class One World Powerboat Championship</a></li> <li><a href="/wiki/Hurtigb%C3%A5t" title="Hurtigbåt">Hurtigbåt</a></li> <li><a href="/wiki/Trimaran" title="Trimaran">Trimaran</a>, fartøy med tre <a href="/wiki/Skrog_(skip)" title="Skrog (skip)">skrog</a></li> <li><a href="/wiki/Stokkeb%C3%A5t" title="Stokkebåt">Stokkebåt</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">Aak to Zumbra, s. 123</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Boats of the World, s. 264</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Boats of the World, s. 266</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Boats of the World, s. 268</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Boats of the World, s. 339</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Brian Lavery, s. 19-20</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Boats of the World, s. 324</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Boats of the World, s. 325</span> </li> <li id="cite_note-BW326-9"><b>^</b> <a href="#cite_ref-BW326_9-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-BW326_9-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Boats of the World, s. 326</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Boats of the World, s. 337</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 11</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.rivernet.org/elbe/gierseil/gierhome.htm">Gierseilfähren (tysk)</a></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 7-9</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 10</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Niels Juels flåde, s. 103</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 13</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 15</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 18-21</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 21</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 28-30</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 34-40</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text">42-44</span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 45-46</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 49-50</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 57-59</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 60</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 61-63</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 26, s. 28</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 65</span> </li> <li id="cite_note-TS66-30"><b>^</b> <a href="#cite_ref-TS66_30-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-TS66_30-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-TS66_30-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Twin Ships, s. 66</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Aak to Zumbra, s. 218</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text">Twin ships, s. 66-67, s. 69</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.no/books?id=tuPNU8Nd9MgC&pg=PA40&lpg=PA40&dq=catamaran+McIntyre+1933&source=bl&ots=4jLTumPRAM&sig=q4LJV0mfnRpo4DBaCD-gFzaQoGk&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi-84yesNzeAhXklosKHd_NC7AQ6AEwBnoECAgQAQ#v=onepage&q=catamaran%20McIntyre%201933&f=false">The Evolution and Development of the catamaran av John Atkin</a></span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181119091911/https://kaiserpermanentehistory.org/latest/catamarans-two-hulls-double-the-fun/">«Catamarans — two hulls double the fun»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kaiserpermanentehistory.org/latest/catamarans-two-hulls-double-the-fun/">originalen</a> 19. november 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=Catamarans+%E2%80%94+two+hulls+double+the+fun&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fkaiserpermanentehistory.org%2Flatest%2Fcatamarans-two-hulls-double-the-fun%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.maritimehawaii.com/2018/04/aloha-ale-ale-kai-v/">Aloha Ale Ale Kai V</a></span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Japanese Ferries, s. 27</span> </li> <li id="cite_note-JF28-37"><b>^</b> <a href="#cite_ref-JF28_37-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-JF28_37-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Japanese Ferries, s. 28</span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idcphuket.com/scuba-diving/king-cruiser-phuket-wreck-diving/">Phuket Wreck Diving: King Cruiser Wreck – Phuket</a></span> </li> <li id="cite_note-J-39"><b>^</b> <a href="#cite_ref-J_39-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-J_39-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181121021954/http://jpnships.g.dgdg.jp/company/jpn_builder_024.htm">«日本鋼管株式会社鶴見製作所 (japansk)»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://jpnships.g.dgdg.jp/company/jpn_builder_024.htm">originalen</a> 21. november 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 20. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=%E6%97%A5%E6%9C%AC%E9%8B%BC%E7%AE%A1%E6%A0%AA%E5%BC%8F%E4%BC%9A%E7%A4%BE%E9%B6%B4%E8%A6%8B%E8%A3%BD%E4%BD%9C%E6%89%80+%28japansk%29&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fjpnships.g.dgdg.jp%2Fcompany%2Fjpn_builder_024.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181121021943/http://jpnships.g.dgdg.jp/company/jpn_builder_041.htm">«石川島播磨重工業株式会社名古屋造船所 (japansk)»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://jpnships.g.dgdg.jp/company/jpn_builder_041.htm">originalen</a> 21. november 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 20. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=%E7%9F%B3%E5%B7%9D%E5%B3%B6%E6%92%AD%E7%A3%A8%E9%87%8D%E5%B7%A5%E6%A5%AD%E6%A0%AA%E5%BC%8F%E4%BC%9A%E7%A4%BE%E5%90%8D%E5%8F%A4%E5%B1%8B%E9%80%A0%E8%88%B9%E6%89%80+%28japansk%29&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fjpnships.g.dgdg.jp%2Fcompany%2Fjpn_builder_041.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.barque.ru/stories/1974/speedboat_glider_express">Artikkel fra 1974 gjentrykt (russisk)</a></span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://fleetphoto.ru/ship/79549/">ОСГА-25 «Экспресс» (russisk)</a></span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.youtube.com/watch?v=UTnw_7UvRdo">Глиссер-корабль ОСГА-25 "Экспресс" Youtube video</a></span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 34-35</span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 36-37</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://fleetphoto.ru/ship/1533/">Отдых-1</a></span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text">High Speed Catamarans and Multihulls, s. 9</span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://fleetphoto.ru/photo/28906/">Anatoly Uglovsky</a></span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text">Bjørn Foss, s. 46</span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 186</span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text">Bjørn Foss, s. 137</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s 180</span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.incat.com.au/vessel-size/earlier-vessels/">EARLIER VESSELS Prior to 1990</a></span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.incat.com.au/history/">DEVELOPMENT OF PASSENGER/VEHICLE FERRIES</a></span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 82</span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.amd.com.au/vessels/k1500.php">AMD1500 MkII - "Hayabusa"</a></span> </li> <li id="cite_note-57"><b><a href="#cite_ref-57">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 136-137</span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://fairplay.ihs.com/ship-construction/article/4191191/fast-ferries-tsl-set-to-take-to-the-water-in-tokyo">Fast Ferries - TSL set to take to the water in Tokyo</a></span> </li> <li id="cite_note-59"><b><a href="#cite_ref-59">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 15</span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.powercatboat.com/history/History.htm">Power Cat - Some History</a></span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://global.yamaha-motor.com/about/history/stories/0006.html">Developing Boats Made from New FRP Materials and Expanding the Marine Products Business</a></span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text">Secret of Tunnel Boat Design, s. 26</span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text">Secret of Tunnel Boat Design, s. 47</span> </li> <li id="cite_note-64"><b><a href="#cite_ref-64">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.levidrives.com/index.php/archives/1019">Hickman’s “Sea Sled</a></span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://spoonercentral.com/dodiknapp/db2.html">Sea Sled</a></span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151229074553/http://www.speedonthewater.com/boat-restorationsprojectsupgrades/429-switzer-craftahead-of-its-time-and-timeless">«Switzer Craft—Ahead of its Time and Timeless»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://speedonthewater.com/boat-restorationsprojectsupgrades/429-switzer-craftahead-of-its-time-and-timeless">originalen</a> 29. desember 2015<span class="reference-accessdate">. Besøkt 15. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=Switzer+Craft%E2%80%94Ahead+of+its+Time+and+Timeless&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fspeedonthewater.com%2Fboat-restorationsprojectsupgrades%2F429-switzer-craftahead-of-its-time-and-timeless&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-CM-67"><b>^</b> <a href="#cite_ref-CM_67-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-CM_67-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-CM_67-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://issuu.com/roycooper/docs/issue_7">History of Cougar Marine Part 1</a></span> </li> <li id="cite_note-68"><b><a href="#cite_ref-68">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181215120954/https://www.fastonwater.co.uk/james-beard.html">«Fast on Water - James Beard»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fastonwater.co.uk/james-beard.html">originalen</a> 15. desember 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 15. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=Fast+on+Water+-+James+Beard&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.fastonwater.co.uk%2Fjames-beard.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-CM2-69"><b>^</b> <a href="#cite_ref-CM2_69-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-CM2_69-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://issuu.com/roycooper/docs/issue_8">History of Cougar Marine Part 2</a></span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/1985/08/16/world/powerboat-sinks-just-hours-from-breaking-atlantic-speed-record.html">POWERBOAT SINKS JUST HOURS FROM BREAKING ATLANTIC SPEED RECORD</a></span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dailymail.co.uk/news/article-3069993/Boat-Branson-household-sold-725-000-saved-scrapyard.html">Iconic record-breaking boat that made Branson a household name</a></span> </li> <li id="cite_note-72"><b><a href="#cite_ref-72">^</a></b> <span class="reference-text">Power Boat, s. 239-241</span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text">Secret of Tunnel Boat Design, s. 71-72</span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.zapcat-racing.com/">Zapcat Racing introduces</a></span> </li> <li id="cite_note-75"><b><a href="#cite_ref-75">^</a></b> <span class="reference-text">Den store boken om Fritidsbåter, s. 64</span> </li> <li id="cite_note-76"><b><a href="#cite_ref-76">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://nmmc.co.uk/object/boats/yellow-bird-shearwater-catamaran/">Shearwater catamaran “Yellow Bird” – BC16</a></span> </li> <li id="cite_note-77"><b><a href="#cite_ref-77">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sailing.org/tools/documents/H162012ClassReport-%5B11980%5D.pdf">Hobie 16 2012 class report 2012, International Sailing Foundation</a></span> </li> <li id="cite_note-78"><b><a href="#cite_ref-78">^</a></b> <span class="reference-text">Den store boken om Fritidsbåter, s. 33</span> </li> <li id="cite_note-79"><b><a href="#cite_ref-79">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nbcbayarea.com/news/local/Kiwis-Reach-Record-Speed-in-AC-72-Foot-Catamaran-216090101.html">Kiwis Reach Record Speed in AC 72-Foot Catamaran</a></span> </li> <li id="cite_note-80"><b><a href="#cite_ref-80">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160304182506/http://sailrocket.com/node/672">«Blown Away... The 65 knot+ run (With video)»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sailrocket.com/node/672">originalen</a> 4. mars 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=Blown+Away...+The+65+knot%2B+run+%28With+video%29&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sailrocket.com%2Fnode%2F672&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-81"><b><a href="#cite_ref-81">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160303225249/http://sailrocket.com/node/640">«New PB... and nautical mile record smashed!»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://sailrocket.com/node/640">originalen</a> 3. mars 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=New+PB...+and+nautical+mile+record+smashed%21&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fsailrocket.com%2Fnode%2F640&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-82"><b><a href="#cite_ref-82">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181124055011/http://www.flerskrog.no/Members/dagolav/de-5-forste">«De Første 5 Flerskrogsbåtene bygget i Norge»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.flerskrog.no/Members/dagolav/de-5-forste">originalen</a> 24. november 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 23. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=De+F%C3%B8rste+5+Flerskrogsb%C3%A5tene+bygget+i+Norge&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.flerskrog.no%2FMembers%2Fdagolav%2Fde-5-forste&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-83"><b><a href="#cite_ref-83">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.debinnenvaart.nl/schip_detail/2066/">CATAMARAN CASTLE</a></span> </li> <li id="cite_note-84"><b><a href="#cite_ref-84">^</a></b> <span class="reference-text">VG avis 16.01.1964, s. 5</span> </li> <li id="cite_note-85"><b><a href="#cite_ref-85">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20210624200132/https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-s-lysefjord/">«M/S «LYSEFJORD»»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-s-lysefjord/">originalen</a> 24. juni 2021<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=M%2FS+%C2%ABLYSEFJORD%C2%BB&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.skipsrevyen.no%2Fbatomtaler%2Fm-s-lysefjord%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-86"><b><a href="#cite_ref-86">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://maritimt.com/nb/batomtaler/saltensteigtind-072003">Salten/Steigtind (07/2003)</a></span> </li> <li id="cite_note-87"><b><a href="#cite_ref-87">^</a></b> <span class="reference-text">Bjørn Foss, s. 127-128</span> </li> <li id="cite_note-88"><b><a href="#cite_ref-88">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 159-160, s. 161-162</span> </li> <li id="cite_note-89"><b><a href="#cite_ref-89">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 129, 132</span> </li> <li id="cite_note-90"><b><a href="#cite_ref-90">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 170-171</span> </li> <li id="cite_note-91"><b><a href="#cite_ref-91">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2092678216306045">Hydrodynamics of single-deadrise hulls and their catamaran configurations</a></span> </li> <li id="cite_note-92"><b><a href="#cite_ref-92">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.slideshare.net/HtikeAungKyaw/design-of-a-pleasure-craft-with-catamaran-hull">Design of a Pleasure Craft with Catamaran Hull</a></span> </li> <li id="cite_note-93"><b><a href="#cite_ref-93">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.slideshare.net/KARIMKOTB1/a-wave-piercing-catamaran-ferry">A wave piercing catamaran ferry</a></span> </li> <li id="cite_note-94"><b><a href="#cite_ref-94">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181209123632/https://www.incat.com.au/the-centre-bow/">«InCat The Centre Bow»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.incat.com.au/the-centre-bow/">originalen</a> 9. desember 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=InCat+The+Centre+Bow&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.incat.com.au%2Fthe-centre-bow%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-95"><b><a href="#cite_ref-95">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 1</span> </li> <li id="cite_note-96"><b><a href="#cite_ref-96">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://money.cnn.com/magazines/fortune/fortune_archive/1999/12/06/269941/index.htm">Fast Ferries Beyond hydrofoils 6. desember 1999</a></span> </li> <li id="cite_note-97"><b><a href="#cite_ref-97">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 121</span> </li> <li id="cite_note-BF63-98"><b>^</b> <a href="#cite_ref-BF63_98-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-BF63_98-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Bjørn Foss, s. 63</span> </li> <li id="cite_note-99"><b><a href="#cite_ref-99">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 84</span> </li> <li id="cite_note-100"><b><a href="#cite_ref-100">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 84-89</span> </li> <li id="cite_note-101"><b><a href="#cite_ref-101">^</a></b> <span class="reference-text">Bjørn Foss, s. 64-65</span> </li> <li id="cite_note-102"><b><a href="#cite_ref-102">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 43-44</span> </li> <li id="cite_note-103"><b><a href="#cite_ref-103">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 44-45</span> </li> <li id="cite_note-104"><b><a href="#cite_ref-104">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 5</span> </li> <li id="cite_note-105"><b><a href="#cite_ref-105">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 12-15</span> </li> <li id="cite_note-106"><b><a href="#cite_ref-106">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 47-50</span> </li> <li id="cite_note-107"><b><a href="#cite_ref-107">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 43</span> </li> <li id="cite_note-108"><b><a href="#cite_ref-108">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96 s. 182-183</span> </li> <li id="cite_note-109"><b><a href="#cite_ref-109">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.boatdesign.net/attachments/e1-development-of-modern-hydrofoil-assisted-multi-hulls-pdf.74630/">Development of modern hydrofoil- assisted multi-hulls (PDF)</a></span> </li> <li id="cite_note-110"><b><a href="#cite_ref-110">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 148</span> </li> <li id="cite_note-111"><b><a href="#cite_ref-111">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 140-141</span> </li> <li id="cite_note-112"><b><a href="#cite_ref-112">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 156</span> </li> <li id="cite_note-113"><b><a href="#cite_ref-113">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 151</span> </li> <li id="cite_note-114"><b><a href="#cite_ref-114">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://trid.trb.org/view/455935">KVAERNER FJELLSTRAND DELIVERS FIRST TWO 35M FOILCATS</a></span> </li> <li id="cite_note-115"><b><a href="#cite_ref-115">^</a></b> <span class="reference-text">Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 172-173</span> </li> <li id="cite_note-116"><b><a href="#cite_ref-116">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181201093050/http://168.144.200.155/gallery/super40.htm">«Superfoil 40»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://168.144.200.155/gallery/super40.htm">originalen</a> 1. desember 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=Superfoil+40&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2F168.144.200.155%2Fgallery%2Fsuper40.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-117"><b><a href="#cite_ref-117">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ship-technology.com/projects/chilkat_express/">Chilkat Express</a></span> </li> <li id="cite_note-118"><b><a href="#cite_ref-118">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.stealthyachts.com/index.html">STEALTH yachts</a></span> </li> <li id="cite_note-119"><b><a href="#cite_ref-119">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181215120951/http://www.hysucat.com/news/hysucat-twenty-years-of-success-comes-to-america/">«HYSUCAT: Twenty Years of Success Comes to America»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.hysucat.com/news/hysucat-twenty-years-of-success-comes-to-america/">originalen</a> 15. desember 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 15. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=HYSUCAT%3A+Twenty+Years+of+Success+Comes+to+America&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.hysucat.com%2Fnews%2Fhysucat-twenty-years-of-success-comes-to-america%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-120"><b><a href="#cite_ref-120">^</a></b> <span class="reference-text">Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 203</span> </li> <li id="cite_note-121"><b><a href="#cite_ref-121">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20210923121143/https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-s-fob-swath-1/">«M/S «FOB SWATH 1»»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-s-fob-swath-1/">originalen</a> 23. september 2021<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKatamaran&rft.btitle=M%2FS+%C2%ABFOB+SWATH+1%C2%BB&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.skipsrevyen.no%2Fbatomtaler%2Fm-s-fob-swath-1%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-122"><b><a href="#cite_ref-122">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.tu.no/artikler/industri-forste-vindturbinbat-levert/254227">Første vindturbinbåt levert</a></span> </li> <li id="cite_note-123"><b><a href="#cite_ref-123">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.castlesoftheseas.nl/radisson-diamond.html">Radisson Diamond</a></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Einar Engelbrektson med fl.; <i>Den store bøken om Fritidsbåter</i> H. Aschehoug & co, Oslo 1979 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203097308" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-09730-8</a></li> <li>Alexander Crosby Brown; <i>Twin ships - notes on the Chronological history of the use of multiple hulled vessels</i> The Mariner`s Museum 1939</li> <li>Jørgen H. Barfod; <i>Niels Juels flåde - den danske flådes historie 1660-1720</i> Marinehistoriske Skrifter 1997 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8700302260" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 87-00-30226-0</a></li> <li>Kevin Desmond; <i>The Quest for Speed over Water - Power Boat</i> Orion Books 1988 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0517568217" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-517-56821-7</a></li> <li>Bjørn Foss; <i>Hurtigbåten - gammeldampens arvtager</i> Nordvest Forlag 1989 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8290330464" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-90330-464</a></li> <li>Bjørn Foss og Helge Virum; <i>Transportlogistikk</i> Gyldendal Norsk Forlag 2000 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8200450430" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-00-45043-0</a></li> <li>Bruce Peter & Tsuyoshi Ishiyama; <i>Japanese Ferries</i> Ferry Publications 2012 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781906608620" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-906608-62-0</a></li> <li>Basil Greenhill; <i>Aak to Zumbra - A Dictionary of the World`s Watercraft</i> The Mariners` Museum 2000 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0917376463" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-917376-46-3</a></li> <li>Sean McGrail; <i>Boats of the World</i> Oxford University Press 2001 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0199271860" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-927186-0</a></li> <li>James D. Russell; <i>Secret of Tunnel Boat Design</i> AeroMarine Research, 2006 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1894933303" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-894933-30-3</a></li> <li>Liang Yun med fl.; <i>High Speed Catamarans and Multihulls</i> Springer 2018 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781493978892" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-4939-7889-2</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Katamaran&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://hiddencityphila.org/2014/02/the-floating-church-and-its-successors-along-the-delaware/">The Floating Church And Its Successors Along The Delaware</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://chevaliertaglang.blogspot.com/2013/08/the-evolution-of-sailing-multihulls.html">Blogspot om seilkatamaraner </a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://issuu.com/1magazine10/docs/4sdcsdcsc/41">Artikkel; <i>History: Multihull Pioneers</i> av Theo Rye</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/katamaran">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/katamaran">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/technology/catamaran">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4126956-1">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85020944">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kulturnav.org/4cf3c86d-6c91-4171-8d8f-17ccacd00a94">KulturNav</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Katamaran&oldid=24633542">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Katamaran&oldid=24633542</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Flerskrogsb%C3%A5ter" title="Kategori:Flerskrogsbåter">Flerskrogsbåter</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_i_sj%C3%B8fart-prosjektet" title="Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet">Artikler i sjøfart-prosjektet</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 22. aug. 2024 kl. 07:39.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Katamaran&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-rhwrx","wgBackendResponseTime":216,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.464","walltime":"1.201","ppvisitednodes":{"value":3056,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":25262,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":831,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":4,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":82388,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":5,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 456.049 1 -total"," 39.55% 180.370 1 Mal:Autoritetsdata"," 18.81% 85.799 13 Mal:Kilde_www"," 18.51% 84.405 1 Mal:Navboks"," 17.70% 80.703 1 Mal:Navbox"," 2.24% 10.205 1 Mal:Foto"," 0.49% 2.223 11 Mal:Nowrap"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.184","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":4973822,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.canary-687bc74f68-7w47t","timestamp":"20241123150806","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Katamaran","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Katamaran","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q190403","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q190403","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2006-02-15T23:25:39Z","dateModified":"2024-08-22T06:39:39Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/b\/bf\/Ekspressen_Fjordsteam_2018_%28144013%29.jpg"}</script> </body> </html>