CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Jul – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"9b951c60-f1d6-49f4-8df8-d96cf80c015c","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Jul","wgTitle":"Jul","wgCurRevisionId":24848336,"wgRevisionId":24848336,"wgArticleId":21814,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider med duplikatargumenter i malkall","Artikler som trenger presiseringer","Artikler som trenger referanser","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Anbefalte artikler","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Artikler som bør splittes","Jul"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Jul","wgRelevantArticleId":21814,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable" :true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":90000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q19809","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false, "wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap", "ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.6"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg/1200px-Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1509"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg/800px-Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1006"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg/640px-Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="805"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Jul – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Jul"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Jul&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Jul"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Jul rootpage-Jul skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Jul&returntoquery=redirect%3Dno" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Jul&returntoquery=redirect%3Dno" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Jul&returntoquery=redirect%3Dno" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Jul&returntoquery=redirect%3Dno" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Advent" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Advent"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Advent</span> </div> </a> <ul id="toc-Advent-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Historikk</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historikk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historikk</span> </button> <ul id="toc-Historikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tidlig_kristen_tid_i_Norge_og_Nord-Europa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_kristen_tid_i_Norge_og_Nord-Europa"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Tidlig kristen tid i Norge og Nord-Europa</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_kristen_tid_i_Norge_og_Nord-Europa-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Førkristen_julefeiring_i_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Førkristen_julefeiring_i_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Førkristen julefeiring i Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Førkristen_julefeiring_i_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Etymologi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Etymologi</span> </button> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kristendommen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kristendommen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Kristendommen</span> </div> </a> <ul id="toc-Kristendommen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Geografiske_særtrekk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Geografiske_særtrekk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Geografiske særtrekk</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Geografiske_særtrekk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Geografiske særtrekk</span> </button> <ul id="toc-Geografiske_særtrekk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-I_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#I_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>I Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-I_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Ordet_«jul»" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Ordet_«jul»"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1.1</span> <span>Ordet «jul»</span> </div> </a> <ul id="toc-Ordet_«jul»-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Innføring_av_kristen_jul" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Innføring_av_kristen_jul"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1.2</span> <span>Innføring av kristen jul</span> </div> </a> <ul id="toc-Innføring_av_kristen_jul-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forberedelser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Forberedelser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1.3</span> <span>Forberedelser</span> </div> </a> <ul id="toc-Forberedelser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Høytidens_navn_i_andre_land" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Høytidens_navn_i_andre_land"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Høytidens navn i andre land</span> </div> </a> <ul id="toc-Høytidens_navn_i_andre_land-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Tradisjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Tradisjoner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Tradisjoner</span> </div> </a> <ul id="toc-Tradisjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_norrøne_førkristne_julens_opphav" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_norrøne_førkristne_julens_opphav"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Den norrøne førkristne julens opphav</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Den_norrøne_førkristne_julens_opphav-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Den norrøne førkristne julens opphav</span> </button> <ul id="toc-Den_norrøne_førkristne_julens_opphav-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Praktisk_bakgrunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Praktisk_bakgrunn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Praktisk bakgrunn</span> </div> </a> <ul id="toc-Praktisk_bakgrunn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Midtvinter_i_åsatroen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Midtvinter_i_åsatroen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>Midtvinter i åsatroen</span> </div> </a> <ul id="toc-Midtvinter_i_åsatroen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Juleblot" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Juleblot"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2.1</span> <span>Juleblot</span> </div> </a> <ul id="toc-Juleblot-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Julebukk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Julebukk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2.2</span> <span>Julebukk</span> </div> </a> <ul id="toc-Julebukk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Videre_utvikling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Videre_utvikling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2.3</span> <span>Videre utvikling</span> </div> </a> <ul id="toc-Videre_utvikling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Romerske_midtvintersfester" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Romerske_midtvintersfester"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.3</span> <span>Romerske midtvintersfester</span> </div> </a> <ul id="toc-Romerske_midtvintersfester-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kristmesse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kristmesse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Kristmesse</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Kristmesse-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Kristmesse</span> </button> <ul id="toc-Kristmesse-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Norge_etter_reformasjonen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Norge_etter_reformasjonen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Norge etter reformasjonen</span> </div> </a> <ul id="toc-Norge_etter_reformasjonen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Norrønt_perspektiv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Norrønt_perspektiv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Norrønt perspektiv</span> </div> </a> <ul id="toc-Norrønt_perspektiv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utviklingen_av_julefeiringen_på_1800-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Utviklingen_av_julefeiringen_på_1800-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Utviklingen_av_julefeiringen_på_1800-tallet-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet</span> </button> <ul id="toc-Utviklingen_av_julefeiringen_på_1800-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Julekrybben" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Julekrybben"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.1</span> <span>Julekrybben</span> </div> </a> <ul id="toc-Julekrybben-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Julenissen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Julenissen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.2</span> <span>Julenissen</span> </div> </a> <ul id="toc-Julenissen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Juletreet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Juletreet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3</span> <span>Juletreet</span> </div> </a> <ul id="toc-Juletreet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Julefeiring" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Julefeiring"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Julefeiring</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Julefeiring-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Julefeiring</span> </button> <ul id="toc-Julefeiring-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Førjulstid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Førjulstid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.1</span> <span>Førjulstid</span> </div> </a> <ul id="toc-Førjulstid-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Advent_2" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Advent_2"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.1.1</span> <span>Advent</span> </div> </a> <ul id="toc-Advent_2-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lucia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Lucia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.1.2</span> <span>Lucia</span> </div> </a> <ul id="toc-Lucia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lille_julaften" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Lille_julaften"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.1.3</span> <span>Lille julaften</span> </div> </a> <ul id="toc-Lille_julaften-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Julekvelden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Julekvelden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.2</span> <span>Julekvelden</span> </div> </a> <ul id="toc-Julekvelden-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Juledagen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Juledagen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.2.1</span> <span>Juledagen</span> </div> </a> <ul id="toc-Juledagen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_juledag" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_juledag"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.2.2</span> <span>Andre juledag</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_juledag-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Romjulen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Romjulen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.2.3</span> <span>Romjulen</span> </div> </a> <ul id="toc-Romjulen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Slutten_på_julen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Slutten_på_julen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.2.4</span> <span>Slutten på julen</span> </div> </a> <ul id="toc-Slutten_på_julen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Julefarger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Julefarger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.3</span> <span>Julefarger</span> </div> </a> <ul id="toc-Julefarger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Økonomi</span> </div> </a> <ul id="toc-Økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kritikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kritikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Kritikk</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Kritikk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Kritikk</span> </button> <ul id="toc-Kritikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Julefeiring_og_økonomiske_ulikheter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Julefeiring_og_økonomiske_ulikheter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12.1</span> <span>Julefeiring og økonomiske ulikheter</span> </div> </a> <ul id="toc-Julefeiring_og_økonomiske_ulikheter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Sekulær_julefeiring" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Sekulær_julefeiring"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Sekulær julefeiring</span> </div> </a> <ul id="toc-Sekulær_julefeiring-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Motstand_mot_julefeiringen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Motstand_mot_julefeiringen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14</span> <span>Motstand mot julefeiringen</span> </div> </a> <ul id="toc-Motstand_mot_julefeiringen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">15</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">17</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">18</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Jul</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 230 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-230" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">230 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Jul" title="Jul – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Jul" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Jul" title="Jul – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Jul" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Jul" title="Jul – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Jul" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3l" title="Jól – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Jól" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3l" title="Jól – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Jól" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%8A%D1%83%D1%80%D0%BE%D0%BC%D1%8D" title="Хъуромэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Хъуромэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгэбзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ady mw-list-item"><a href="https://ady.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%8A%D1%83%D1%80%D0%BE%D0%BC%D1%8D" title="Хъуромэ – adygeisk" lang="ady" hreflang="ady" data-title="Хъуромэ" data-language-autonym="Адыгабзэ" data-language-local-name="adygeisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгабзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Kersfees" title="Kersfees – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Kersfees" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Weihnachten" title="Weihnachten – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Weihnachten" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8C%88%E1%8A%93" title="ገና – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ገና" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/Juovlah" title="Juovlah – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Juovlah" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Anarâškielâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Cr%C4%ABstesm%C3%A6sse" title="Crīstesmæsse – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Crīstesmæsse" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D2%9A%D1%8C%D1%8B%D1%80%D1%81%D0%B0_%D0%BD%D1%8B%D2%B3%D3%99%D0%B0" title="Қьырса ныҳәа – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Қьырса ныҳәа" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target"><span>Аԥсшәа</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D9%8A%D8%AF_%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%8A%D9%84%D8%A7%D8%AF" title="عيد الميلاد – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="عيد الميلاد" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Nadal" title="Nadal – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Nadal" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%A5%DC%90%DC%95%DC%90_%DC%95%DC%92%DC%9D%DC%AC_%DC%9D%DC%A0%DC%95%DC%90" title="ܥܐܕܐ ܕܒܝܬ ܝܠܕܐ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܥܐܕܐ ܕܒܝܬ ܝܠܕܐ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target"><span>ܐܪܡܝܐ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%8D%D5%B8%D6%82%D6%80%D5%A2_%D4%BE%D5%B6%D5%B8%D6%82%D5%B6%D5%A4" title="Սուրբ Ծնունդ – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Սուրբ Ծնունդ" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/Cr%C3%A2ciunu" title="Crâciunu – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="Crâciunu" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Armãneashti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Chalendes" title="Chalendes – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Chalendes" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AC%E0%A7%B0%E0%A6%A6%E0%A6%BF%E0%A6%A8" title="বৰদিন – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="বৰদিন" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Navid%C3%A1" title="Navidá – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Navidá" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A4%B8" title="क्रिसमस – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="क्रिसमस" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target"><span>अवधी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Arare%C3%B1%C3%B3i" title="Arareñói – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Arareñói" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%81%D0%B8%D1%85%D3%80_%D0%B3%D1%8C%D0%B0%D0%B2%D0%B8" title="МасихӀ гьави – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="МасихӀ гьави" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Авар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Milad" title="Milad – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Milad" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%85%DB%8C%D9%84%D8%A7%D8%AF_%D8%A8%D8%A7%DB%8C%D8%B1%D8%A7%D9%85%DB%8C" title="میلاد بایرامی – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="میلاد بایرامی" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Rahina_Natal" title="Rahina Natal – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Rahina Natal" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AC%E0%A6%A1%E0%A6%BC%E0%A6%A6%E0%A6%BF%E0%A6%A8" title="বড়দিন – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="বড়দিন" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Natal" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/S%C3%A8ng-t%C3%A0n-cheh" title="Sèng-tàn-cheh – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Sèng-tàn-cheh" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D1%88%D1%82%D1%8B%D1%83%D0%B0" title="Раштыуа – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Раштыуа" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%B4%D0%B6%D1%8D%D0%BD%D0%BD%D0%B5_%D0%A5%D1%80%D1%8B%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%B0" title="Нараджэнне Хрыстова – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Нараджэнне Хрыстова" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%BE%D0%B6%D0%B0%D0%B5_%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%B4%D0%B6%D1%8D%D0%BD%D1%8C%D0%BD%D0%B5" title="Божае Нараджэньне – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Божае Нараджэньне" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A4%B8" title="क्रिसमस – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="क्रिसमस" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Pasko" title="Pasko – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Pasko" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%BE" title="Рождество Христово – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Рождество Христово" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Weihnochtn" title="Weihnochtn – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Weihnochtn" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A1%E0%BD%BA%E0%BC%8B%E0%BD%A4%E0%BD%B4%E0%BD%A0%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%A0%E0%BD%81%E0%BE%B2%E0%BD%B4%E0%BD%84%E0%BD%A6%E0%BC%8B%E0%BD%A6%E0%BE%90%E0%BD%A2%E0%BC%8D" title="ཡེ་ཤུའི་འཁྲུངས་སྐར། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="ཡེ་ཤུའི་འཁྲུངས་སྐར།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Bo%C5%BEi%C4%87" title="Božić – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Božić" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Nedeleg" title="Nedeleg – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Nedeleg" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Рождество – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Рождество" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Nadal" title="Nadal – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Nadal" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%81_%D0%A0%D0%B0%D1%88%D1%82%D0%B0%D0%B2%C4%95" title="Христос Раштавĕ – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Христос Раштавĕ" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Pasko" title="Pasko – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Pasko" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/V%C3%A1noce" title="Vánoce – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Vánoce" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ch mw-list-item"><a href="https://ch.wikipedia.org/wiki/Nabidat" title="Nabidat – chamorro" lang="ch" hreflang="ch" data-title="Nabidat" data-language-autonym="Chamoru" data-language-local-name="chamorro" class="interlanguage-link-target"><span>Chamoru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Pascua" title="Pascua – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="Pascua" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target"><span>Chavacano de Zamboanga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Natale" title="Natale – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Natale" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Nadolig" title="Nadolig – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Nadolig" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Juovllat" title="Juovllat – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Juovllat" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pdc mw-list-item"><a href="https://pdc.wikipedia.org/wiki/Grischtdaag" title="Grischtdaag – pennsylvaniatysk" lang="pdc" hreflang="pdc" data-title="Grischtdaag" data-language-autonym="Deitsch" data-language-local-name="pennsylvaniatysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deitsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Weihnachten" title="Weihnachten – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Weihnachten" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/J%C3%B5ulud" title="Jõulud – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Jõulud" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A7%CF%81%CE%B9%CF%83%CF%84%CE%BF%CF%8D%CE%B3%CE%B5%CE%BD%CE%BD%CE%B1" title="Χριστούγεννα – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Χριστούγεννα" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Nad%C3%AAl" title="Nadêl – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Nadêl" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Christmas" title="Christmas – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Christmas" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Navidad" title="Navidad – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Navidad" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Kristnasko" title="Kristnasko – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Kristnasko" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Navi%C3%A1" title="Naviá – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Naviá" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Eguberria" title="Eguberria – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Eguberria" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%DB%8C%D8%B3%D9%85%D8%B3" title="کریسمس – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="کریسمس" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/No%C3%ABl" title="Noël – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Noël" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Kryst" title="Kryst – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Kryst" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Nad%C3%A2l" title="Nadâl – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Nadâl" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Nollaig" title="An Nollaig – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Nollaig" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Nollick" title="Nollick – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Nollick" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Nollaig" title="Nollaig – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Nollaig" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Nadal" title="Nadal – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Nadal" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ki mw-list-item"><a href="https://ki.wikipedia.org/wiki/Thik%C5%A9_ya_g%C5%A9k%C5%A9%C4%A9ra_g%C5%A9ciarwo_kwa_Njec%C5%A9_(chrismas)" title="Thikũ ya gũkũĩra gũciarwo kwa Njecũ (chrismas) – kikuyu" lang="ki" hreflang="ki" data-title="Thikũ ya gũkũĩra gũciarwo kwa Njecũ (chrismas)" data-language-autonym="Gĩkũyũ" data-language-local-name="kikuyu" class="interlanguage-link-target"><span>Gĩkũyũ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%A8%E0%AA%BE%E0%AA%A4%E0%AA%BE%E0%AA%B2" title="નાતાલ – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="નાતાલ" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – goansk konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="Natal" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="goansk konkani" class="interlanguage-link-target"><span>गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-guw mw-list-item"><a href="https://guw.wikipedia.org/wiki/H%C3%B9nwh%E1%BA%B9_Jijizan_Jesu_Klisti_T%E1%BB%8Dn" title="Hùnwhẹ Jijizan Jesu Klisti Tọn – gun" lang="guw" hreflang="guw" data-title="Hùnwhẹ Jijizan Jesu Klisti Tọn" data-language-autonym="Gungbe" data-language-local-name="gun" class="interlanguage-link-target"><span>Gungbe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/S%E1%B9%B3n-tan-chiet" title="Sṳn-tan-chiet – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Sṳn-tan-chiet" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%81%AC%EB%A6%AC%EC%8A%A4%EB%A7%88%EC%8A%A4" title="크리스마스 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="크리스마스" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Kirsimeti" title="Kirsimeti – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Kirsimeti" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-haw mw-list-item"><a href="https://haw.wikipedia.org/wiki/Kalikimaka" title="Kalikimaka – hawaiisk" lang="haw" hreflang="haw" data-title="Kalikimaka" data-language-autonym="Hawaiʻi" data-language-local-name="hawaiisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hawaiʻi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%8D%D5%B8%D6%82%D6%80%D5%A2_%D5%AE%D5%B6%D5%B8%D6%82%D5%B6%D5%A4" title="Սուրբ ծնունդ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Սուրբ ծնունդ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A4%B8" title="क्रिसमस – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="क्रिसमस" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Hody" title="Hody – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Hody" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Bo%C5%BEi%C4%87" title="Božić – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Božić" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Kristonasko" title="Kristonasko – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Kristonasko" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Paskua" title="Paskua – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Paskua" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Natal" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Natal" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Crist-nascentie" title="Crist-nascentie – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Crist-nascentie" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ik mw-list-item"><a href="https://ik.wikipedia.org/wiki/Kraisima%C4%A1vik" title="Kraisimaġvik – inupiak" lang="ik" hreflang="ik" data-title="Kraisimaġvik" data-language-autonym="Iñupiatun" data-language-local-name="inupiak" class="interlanguage-link-target"><span>Iñupiatun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%A6%D1%8B%D0%BF%D0%BF%D1%83%D1%80%D1%81" title="Цыппурс – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Цыппурс" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/UKhisimusi" title="UKhisimusi – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="UKhisimusi" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target"><span>IsiZulu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Natale" title="Natale – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Natale" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%97%D7%92_%D7%94%D7%9E%D7%95%D7%9C%D7%93" title="חג המולד – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="חג המולד" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Natal" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%95%E0%B3%8D%E0%B2%B0%E0%B2%BF%E0%B2%B8%E0%B3%8D%E0%B2%AE%E0%B2%B8%E0%B3%8D" title="ಕ್ರಿಸ್ಮಸ್ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಕ್ರಿಸ್ಮಸ್" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A5%E1%83%A0%E1%83%98%E1%83%A1%E1%83%A2%E1%83%94%E1%83%A1_%E1%83%A8%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%90" title="ქრისტეს შობა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ქრისტეს შობა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D9%95%D8%B1%D8%B3%D9%85%D9%8E%D8%B3" title="کٕرسمَس – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="کٕرسمَس" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/G%C3%B2d%C3%AB" title="Gòdë – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Gòdë" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kaszëbsczi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Рождество – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Рождество" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rw mw-list-item"><a href="https://rw.wikipedia.org/wiki/Noheli" title="Noheli – kinyarwanda" lang="rw" hreflang="rw" data-title="Noheli" data-language-autonym="Ikinyarwanda" data-language-local-name="kinyarwanda" class="interlanguage-link-target"><span>Ikinyarwanda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rn mw-list-item"><a href="https://rn.wikipedia.org/wiki/Noheli" title="Noheli – rundi" lang="rn" hreflang="rn" data-title="Noheli" data-language-autonym="Ikirundi" data-language-local-name="rundi" class="interlanguage-link-target"><span>Ikirundi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Krismasi" title="Krismasi – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Krismasi" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%81%D0%BB%D3%A7%D0%BD_%D0%A0%D3%A7%D1%88%D1%82%D0%B2%D0%BE%D1%8B%D1%81" title="Кристослӧн Рӧштвоыс – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Кристослӧн Рӧштвоыс" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target"><span>Коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Nowele" title="Nowele – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Nowele" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target"><span>Kongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Nw%C3%A8l" title="Nwèl – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Nwèl" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Nw%C3%A8l" title="Nwèl – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Nwèl" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Gaxand" title="Gaxand – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Gaxand" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%B0%D1%80%D1%82%D1%8F%D0%BB" title="Шартял – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Шартял" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кырык мары</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Nadel" title="Nadel – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Nadel" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Navidad" title="Navidad – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Navidad" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladino</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lbe mw-list-item"><a href="https://lbe.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D0%B2%D0%BB%D1%83%D0%B4_%D0%AD%D1%81%D0%B0%D0%BB" title="Мавлуд Эсал – lakisk" lang="lbe" hreflang="lbe" data-title="Мавлуд Эсал" data-language-autonym="Лакку" data-language-local-name="lakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лакку</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%9A%E0%BA%B8%E0%BA%99%E0%BA%9B%E0%BA%B0%E0%BA%AA%E0%BA%B9%E0%BA%94%E0%BA%9E%E0%BA%B0%E0%BB%80%E0%BA%A2%E0%BA%8A%E0%BA%B9" title="ບຸນປະສູດພະເຢຊູ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ບຸນປະສູດພະເຢຊູ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ltg mw-list-item"><a href="https://ltg.wikipedia.org/wiki/Z%C4%ABmyssv%C4%81tki" title="Zīmyssvātki – latgallisk" lang="ltg" hreflang="ltg" data-title="Zīmyssvātki" data-language-autonym="Latgaļu" data-language-local-name="latgallisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latgaļu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Dies_Natalis_Christi" title="Dies Natalis Christi – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Dies Natalis Christi" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Ziemassv%C4%93tki" title="Ziemassvētki – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Ziemassvētki" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Chr%C3%ABschtdag" title="Chrëschtdag – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Chrëschtdag" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Kal%C4%97dos" title="Kalėdos – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Kalėdos" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nia mw-list-item"><a href="https://nia.wikipedia.org/wiki/Fanunu_Fandru" title="Fanunu Fandru – nias" lang="nia" hreflang="nia" data-title="Fanunu Fandru" data-language-autonym="Li Niha" data-language-local-name="nias" class="interlanguage-link-target"><span>Li Niha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Kaersjmes" title="Kaersjmes – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Kaersjmes" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Eyenga_ya_Mb%C3%B3tama" title="Eyenga ya Mbótama – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Eyenga ya Mbótama" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Natal" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Nedal" title="Nedal – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Nedal" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Kar%C3%A1csony" title="Karácsony – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Karácsony" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A4%B8" title="क्रिसमस – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="क्रिसमस" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%BE%D0%B6%D0%B8%D1%9C" title="Божиќ – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Божиќ" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Noely" title="Noely – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Noely" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%95%E0%B5%8D%E0%B4%B0%E0%B4%BF%E0%B4%B8%E0%B5%8D%E0%B4%A4%E0%B5%81%E0%B4%AE%E0%B4%B8%E0%B5%8D" title="ക്രിസ്തുമസ് – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ക്രിസ്തുമസ്" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Milied" title="Milied – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Milied" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/Kirihimete" title="Kirihimete – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Kirihimete" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target"><span>Māori</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%BE%E0%A4%A4%E0%A4%BE%E0%A4%B3" title="नाताळ – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="नाताळ" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A5%E1%83%98%E1%83%A0%E1%83%A1%E1%83%94" title="ქირსე – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ქირსე" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D9%8A%D8%AF_%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%8A%D9%84%D8%A7%D8%AF" title="عيد الميلاد – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="عيد الميلاد" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mnw mw-list-item"><a href="https://mnw.wikipedia.org/wiki/%E1%80%81%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%90%E1%80%BA%E1%80%9E%E1%80%99%E1%80%AC%E1%80%90%E1%80%BA" title="ခရေတ်သမာတ် – mon" lang="mnw" hreflang="mnw" data-title="ခရေတ်သမာတ်" data-language-autonym="ဘာသာမန်" data-language-local-name="mon" class="interlanguage-link-target"><span>ဘာသာမန်</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%DB%8C%D8%B3%D9%85%D8%B3" title="کریسمس – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="کریسمس" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Krismas" title="Krismas – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Krismas" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%88%EA%AF%AD%EA%AF%94%EA%AF%A4%EA%AF%81%EA%AF%83%EA%AF%A5%EA%AF%81" title="ꯈ꯭ꯔꯤꯁꯃꯥꯁ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯈ꯭ꯔꯤꯁꯃꯥꯁ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target"><span>ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/S%C3%A9ng-d%C3%A1ng-c%C3%A1ik" title="Séng-dáng-cáik – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Séng-dáng-cáik" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%BE%D1%88%D1%82%D1%83%D0%B2%D0%B0" title="Роштува – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Роштува" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target"><span>Мокшень</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%81%E1%80%9B%E1%80%85%E1%80%B9%E1%80%85%E1%80%99%E1%80%90%E1%80%BA" title="ခရစ္စမတ် – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ခရစ္စမတ်" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nah mw-list-item"><a href="https://nah.wikipedia.org/wiki/Tlacatilizilhuitl" title="Tlacatilizilhuitl – nahuatl" lang="nah" hreflang="nah" data-title="Tlacatilizilhuitl" data-language-autonym="Nāhuatl" data-language-local-name="nahuatl" class="interlanguage-link-target"><span>Nāhuatl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Kirisimasi" title="Kirisimasi – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Kirisimasi" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Na Vosa Vakaviti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Kerstmis" title="Kerstmis – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Kerstmis" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/K%C3%ACrsttied" title="Kìrsttied – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Kìrsttied" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A4%B8" title="क्रिसमस – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="क्रिसमस" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%AF%E3%83%AA%E3%82%B9%E3%83%9E%E3%82%B9" title="クリスマス – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="クリスマス" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Natale" title="Natale – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Natale" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D3%80%D0%B8%D0%B9%D1%81%D0%B0_%D0%BF%D0%B0%D0%B9%D1%85%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D1%80_%D0%B2%D0%B8%D0%BD%D0%B0_%D0%B4%D0%B5" title="Ӏийса пайхамар вина де – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Ӏийса пайхамар вина де" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/J%C3%BCl" title="Jül – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Jül" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pih mw-list-item"><a href="https://pih.wikipedia.org/wiki/Kresmes" title="Kresmes – pitkairnsk" lang="pih" hreflang="pih" data-title="Kresmes" data-language-autonym="Norfuk / Pitkern" data-language-local-name="pitkairnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norfuk / Pitkern</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/Nou%C3%A9%27" title="Noué' – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Noué'" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Yule" title="Yule – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Yule" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target"><span>Novial</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Nadal" title="Nadal – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Nadal" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%AC%E0%AC%A1%E0%AC%BC%E0%AC%A6%E0%AC%BF%E0%AC%A8" title="ବଡ଼ଦିନ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ବଡ଼ଦିନ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Mavlud" title="Mavlud – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Mavlud" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%95%E0%A9%8D%E0%A8%B0%E0%A8%BF%E0%A8%B8%E0%A8%AE%E0%A8%B8" title="ਕ੍ਰਿਸਮਸ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਕ੍ਰਿਸਮਸ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pfl mw-list-item"><a href="https://pfl.wikipedia.org/wiki/Weihnachten" title="Weihnachten – palatintysk" lang="pfl" hreflang="pfl" data-title="Weihnachten" data-language-autonym="Pälzisch" data-language-local-name="palatintysk" class="interlanguage-link-target"><span>Pälzisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ami mw-list-item"><a href="https://ami.wikipedia.org/wiki/Korismas" title="Korismas – amis" lang="ami" hreflang="ami" data-title="Korismas" data-language-autonym="Pangcah" data-language-local-name="amis" class="interlanguage-link-target"><span>Pangcah</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%D8%B3%D9%85%D8%B3" title="کرسمس – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="کرسمس" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%81%E1%80%9B%E1%80%AD%E1%80%85%E1%80%BA%E1%80%9E%E1%80%99%E1%80%90%E1%80%BA" title="ခရိစ်သမတ် – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="ခရိစ်သမတ်" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target"><span>ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Pasco" title="Pasco – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Pasco" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%94%E1%9E%BB%E1%9E%8E%E1%9F%92%E1%9E%99%E1%9E%8E%E1%9E%BC%E1%9E%A2%E1%9F%82%E1%9E%9B" title="បុណ្យណូអែល – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="បុណ្យណូអែល" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/No%C3%ABl" title="Noël – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Noël" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pwn mw-list-item"><a href="https://pwn.wikipedia.org/wiki/kulisimas" title="kulisimas – paiwan" lang="pwn" hreflang="pwn" data-title="kulisimas" data-language-autonym="Pinayuanan" data-language-local-name="paiwan" class="interlanguage-link-target"><span>Pinayuanan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Wiehnacht" title="Wiehnacht – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Wiehnacht" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Bo%C5%BCe_Narodzenie" title="Boże Narodzenie – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Boże Narodzenie" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Natal" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Weihnachte" title="Weihnachte – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Weihnachte" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ripoarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Cr%C4%83ciun" title="Crăciun – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Crăciun" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rmy mw-list-item"><a href="https://rmy.wikipedia.org/wiki/Kristuno" title="Kristuno – valakisk romani" lang="rmy" hreflang="rmy" data-title="Kristuno" data-language-autonym="Romani čhib" data-language-local-name="valakisk romani" class="interlanguage-link-target"><span>Romani čhib</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rm mw-list-item"><a href="https://rm.wikipedia.org/wiki/Nadel" title="Nadel – retoromansk" lang="rm" hreflang="rm" data-title="Nadel" data-language-autonym="Rumantsch" data-language-local-name="retoromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Rumantsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Nawirat" title="Nawirat – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Nawirat" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D1%96%D0%B7%D0%B4%D0%B2%D0%BE_%D0%A5%D1%80%D1%96%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%B5" title="Різдво Хрістове – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Різдво Хрістове" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%BE" title="Рождество Христово – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Рождество Христово" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D1%80%D0%BE%D2%BB%D1%83%D0%BE%D1%81%D0%BF%D0%B0" title="Ороһуоспа – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Ороһуоспа" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sm mw-list-item"><a href="https://sm.wikipedia.org/wiki/Kerisimasi" title="Kerisimasi – samoansk" lang="sm" hreflang="sm" data-title="Kerisimasi" data-language-autonym="Gagana Samoa" data-language-local-name="samoansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagana Samoa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%AE%E0%A4%B8%E0%A5%8D" title="क्रिस्मस् – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="क्रिस्मस्" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%A2%E1%B1%9F%E1%B1%A8%E1%B1%9F%E1%B1%9D_%E1%B1%A2%E1%B1%9F%E1%B1%A6%E1%B1%9F%E1%B1%B8" title="ᱢᱟᱨᱟᱝ ᱢᱟᱦᱟᱸ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱢᱟᱨᱟᱝ ᱢᱟᱦᱟᱸ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Christmas" title="Christmas – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Christmas" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Wienoachten" title="Wienoachten – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Wienoachten" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Krishtlindja" title="Krishtlindja – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Krishtlindja" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Natali" title="Natali – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Natali" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%B1%E0%B6%AD%E0%B7%8A%E0%B6%AD%E0%B6%BD" title="නත්තල – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="නත්තල" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Christmas" title="Christmas – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Christmas" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%DA%AA%D8%B1%D8%B3%D9%85%D8%B3" title="ڪرسمس – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="ڪرسمس" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Vianoce" title="Vianoce – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Vianoce" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Bo%C5%BEi%C4%8D" title="Božič – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Božič" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Gody" title="Gody – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Gody" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%DB%8C%D8%B3%D9%85%D8%B3" title="کریسمس – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="کریسمس" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%BE%D0%B6%D0%B8%D1%9B" title="Божић – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Божић" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Bo%C5%BEi%C4%87" title="Božić – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Božić" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Joulu" title="Joulu – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Joulu" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Pasko" title="Pasko – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Pasko" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%A8%E0%AE%A4%E0%AF%8D%E0%AE%A4%E0%AE%BE%E0%AE%B0%E0%AF%8D" title="நத்தார் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="நத்தார்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Talalit_(Nuwel)" title="Talalit (Nuwel) – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Talalit (Nuwel)" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D1%88%D1%82%D1%83%D0%B0" title="Раштуа – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Раштуа" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%95%E0%B1%8D%E0%B0%B0%E0%B0%BF%E0%B0%B8%E0%B1%8D%E0%B0%9F%E0%B0%AE%E0%B0%B8%E0%B1%8D" title="క్రిస్టమస్ – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="క్రిస్టమస్" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Nat%C3%A1l" title="Natál – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Natál" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target"><span>Tetun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%84%E0%B8%A3%E0%B8%B4%E0%B8%AA%E0%B8%95%E0%B9%8C%E0%B8%A1%E0%B8%B2%E0%B8%AA" title="คริสต์มาส – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="คริสต์มาส" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-din mw-list-item"><a href="https://din.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%AFthmath" title="Krïthmath – dinka" lang="din" hreflang="din" data-title="Krïthmath" data-language-autonym="Thuɔŋjäŋ" data-language-local-name="dinka" class="interlanguage-link-target"><span>Thuɔŋjäŋ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%81%D0%BC%D0%B0%D1%81" title="Крисмас – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Крисмас" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chr mw-list-item"><a href="https://chr.wikipedia.org/wiki/%E1%8F%93%E1%8F%82%E1%8F%8D%E1%8F%93%E1%8F%B2%E1%8E%AF%E1%8E%B2" title="ᏓᏂᏍᏓᏲᎯᎲ – cherokesisk" lang="chr" hreflang="chr" data-title="ᏓᏂᏍᏓᏲᎯᎲ" data-language-autonym="ᏣᎳᎩ" data-language-local-name="cherokesisk" class="interlanguage-link-target"><span>ᏣᎳᎩ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tcy mw-list-item"><a href="https://tcy.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%95%E0%B3%8D%E0%B2%B0%E0%B2%BF%E0%B2%B8%E0%B3%8D%E0%B2%AE%E0%B2%B8%E0%B3%8D" title="ಕ್ರಿಸ್ಮಸ್ – tulu" lang="tcy" hreflang="tcy" data-title="ಕ್ರಿಸ್ಮಸ್" data-language-autonym="ತುಳು" data-language-local-name="tulu" class="interlanguage-link-target"><span>ತುಳು</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Noel" title="Noel – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Noel" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Ro_Christmasdestwo" title="Ro Christmasdestwo – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Ro Christmasdestwo" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkmençe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Kisi%CC%B1mat" title="Kisi̱mat – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Kisi̱mat" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target"><span>Tyap</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tyv mw-list-item"><a href="https://tyv.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B8%D1%81%D1%83%D1%81_%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%81%D1%82%D1%83%D2%A3_%D1%82%D3%A9%D1%80%D2%AF%D1%82%D1%82%D2%AF%D0%BD%D0%B3%D0%B5%D0%BD_%D1%85%D2%AF%D0%BD%D2%AF" title="Иисус Христостуң төрүттүнген хүнү – tuvinsk" lang="tyv" hreflang="tyv" data-title="Иисус Христостуң төрүттүнген хүнү" data-language-autonym="Тыва дыл" data-language-local-name="tuvinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Тыва дыл</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D1%96%D0%B7%D0%B4%D0%B2%D0%BE_%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%B5" title="Різдво Христове – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Різдво Христове" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%D8%B3%D9%85%D8%B3" title="کرسمس – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="کرسمس" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Ciet_Swngdan" title="Ciet Swngdan – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Ciet Swngdan" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Nadal" title="Nadal – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Nadal" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Ra%C5%A1tvad" title="Raštvad – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Raštvad" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/L%E1%BB%85_Gi%C3%A1ng_sinh" title="Lễ Giáng sinh – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Lễ Giáng sinh" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Kritidaz%C3%A4l" title="Kritidazäl – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Kritidazäl" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target"><span>Volapük</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Noy%C3%A9" title="Noyé – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Noyé" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E8%81%96%E8%AA%95%E7%AF%80" title="聖誕節 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="聖誕節" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Kestdag" title="Kestdag – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Kestdag" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Pasko" title="Pasko – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Pasko" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Nowel" title="Nowel – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Nowel" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target"><span>Wolof</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%9C%A3%E8%AF%9E" title="圣诞 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="圣诞" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ts mw-list-item"><a href="https://ts.wikipedia.org/wiki/Khisimusi" title="Khisimusi – tsonga" lang="ts" hreflang="ts" data-title="Khisimusi" data-language-autonym="Xitsonga" data-language-local-name="tsonga" class="interlanguage-link-target"><span>Xitsonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%A0%D7%99%D7%98%D7%9C" title="ניטל – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="ניטל" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Christmas" title="Christmas – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Christmas" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E8%81%96%E8%AA%95%E7%AF%80" title="聖誕節 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="聖誕節" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Ga%C4%9Fand" title="Gağand – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Gağand" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Kossemisse" title="Kossemisse – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Kossemisse" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Kaliedas" title="Kaliedas – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Kaliedas" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%9C%A3%E8%AF%9E%E8%8A%82" title="圣诞节 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="圣诞节" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bbc mw-list-item"><a href="https://bbc.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – batak toba" lang="bbc" hreflang="bbc" data-title="Natal" data-language-autonym="Batak Toba" data-language-local-name="batak toba" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Toba</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Natal" title="Natal – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Natal" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target"><span>Betawi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dtp mw-list-item"><a href="https://dtp.wikipedia.org/wiki/Krismas" title="Krismas – sentraldusun" lang="dtp" hreflang="dtp" data-title="Krismas" data-language-autonym="Kadazandusun" data-language-local-name="sentraldusun" class="interlanguage-link-target"><span>Kadazandusun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fon mw-list-item"><a href="https://fon.wikipedia.org/wiki/Nata_xw%C3%A9" title="Nata xwé – fon" lang="fon" hreflang="fon" data-title="Nata xwé" data-language-autonym="Fɔ̀ngbè" data-language-local-name="fon" class="interlanguage-link-target"><span>Fɔ̀ngbè</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Krismas" title="Krismas – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Krismas" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target"><span>Jaku Iban</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nr mw-list-item"><a href="https://nr.wikipedia.org/wiki/Ikrismesi" title="Ikrismesi – sør-ndebele" lang="nr" hreflang="nr" data-title="Ikrismesi" data-language-autonym="IsiNdebele seSewula" data-language-local-name="sør-ndebele" class="interlanguage-link-target"><span>IsiNdebele seSewula</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q19809#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Jul" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Jul" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Jul"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Jul"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Jul" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Jul" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&oldid=24848336" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Jul&id=24848336&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlQ%C4%B1sald%C4%B1c%C4%B1s%C4%B1&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DJul%26redirect%3Dno"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrKodu&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DJul%26redirect%3Dno"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Jul&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jul&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Christmas" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q19809" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Anbefalte_artikler" title="Dette er en anbefalt artikkel."><img alt="Dette er en anbefalt artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/20px-Symbol_support_vote.svg.png" decoding="async" width="20" height="21" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/30px-Symbol_support_vote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/40px-Symbol_support_vote.svg.png 2x" data-file-width="180" data-file-height="185" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">Denne artikkelen omhandler høytiden.  For annen bruk, se <a href="/wiki/Jul_(andre_betydninger)" class="mw-disambig" title="Jul (andre betydninger)">Jul (andre betydninger)</a>.</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg/250px-Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg" decoding="async" width="250" height="314" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg/375px-Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg/500px-Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg 2x" data-file-width="1576" data-file-height="1982" /></a><figcaption>Julen er den <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristne</a> <a href="/wiki/H%C3%B8ytid" title="Høytid">høytiden</a> og festen til minne om <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Jesu Kristi</a> fødsel. Bildet viser <a href="/wiki/Albrecht_D%C3%BCrer" title="Albrecht Dürer">Albrecht Dürers</a> maleri «Jesu fødsel» fra 1503.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Old_Christmas_riding_a_goat.gif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Old_Christmas_riding_a_goat.gif/250px-Old_Christmas_riding_a_goat.gif" decoding="async" width="250" height="322" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/38/Old_Christmas_riding_a_goat.gif 1.5x" data-file-width="283" data-file-height="365" /></a><figcaption><a href="/wiki/Julenissen" title="Julenissen">Julenissen</a> har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og <a href="/wiki/Personifikasjon" title="Personifikasjon">personifikasjonen</a> av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags <i>Father Christmas</i> med granbar eller <a href="/wiki/Kristtorn" title="Kristtorn">kristtorn</a> i håret, <a href="/wiki/Julemat" title="Julemat">julemat</a> og et barn i armene, ridende på en <a href="/wiki/Julebukk" title="Julebukk">julebukk</a> i et vinterlandskap.</figcaption></figure> <p><b>Jul</b> er opprinnelig <a href="/wiki/Hedenskap" title="Hedenskap">hedenske</a> feiringer av at solen snur (<a href="/wiki/Vintersolverv" class="mw-redirect" title="Vintersolverv">midtvinter</a> og <a href="/wiki/Nytt%C3%A5r" title="Nyttår">nyttår</a>).<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I løpet av <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderen</a> ble høytiden omformet til en kristen markering av <a href="/wiki/Juleevangeliet" title="Juleevangeliet">Jesu fødsel</a>, som en følge av nye lover og kirkens voksende innflytelse.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Norden</a> og <a href="/wiki/England" title="England">England</a> er det fremdeles vanlig å bruke det gamle hedenske navnet for solvervsfesten (<i>jul</i>, eller <i><a href="/wiki/Yule" title="Yule">yule</a></i>), mens andre regioner benytter andre betegnelser.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På verdensbasis regnes <a href="/wiki/25._desember" title="25. desember">25. desember</a> som den sentrale dagen for den kristne julefeiringen. I mange europeiske og søramerikanske land er det imidlertid <a href="/wiki/Julaften" title="Julaften">julaften</a>, kvelden <a href="/wiki/24._desember" title="24. desember">24. desember</a>, som tradisjonelt betraktes som høydepunktet i feiringen.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Norden varer julen i 21 dager. Den starter 24. desember (julaften) og avsluttes 13. januar (20. juledag).<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Tradisjonelt ble julen avsluttet på <a href="/wiki/Helligtrekongersdag" title="Helligtrekongersdag">trettendedagen</a>.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Advent">Advent</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Advent" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Advent"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Advent" title="Advent">Advent</a> </p> </div> <p>Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent er den søndagen som kommer nærmest 30. november og kan falle mellom 27. november og 3. desember. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret.<sup id="cite_ref-Berg1993_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-Berg1993-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historikk">Historikk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Historikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kristi fødselsfest, julen, varer de fleste steder til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har jul tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).<sup id="cite_ref-leksikon_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-leksikon-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Gyldendals_13-0" class="reference"><a href="#cite_note-Gyldendals-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter kirkemøtet i <a href="/wiki/Nikea" title="Nikea">Nikea</a> i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag, og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller <a href="/wiki/Helligtrekongersaften" title="Helligtrekongersaften">helligtrekongersaften</a>) som ble feiret.<sup id="cite_ref-Hodne_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hodne-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest <a href="/wiki/Saturnalia" title="Saturnalia">Saturnalia</a> strukket seg frem til 24. desember.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I norrøn tid og før <a href="/wiki/H%C3%A5kon_I_den_gode_Adalsteinsfostre" title="Håkon I den gode Adalsteinsfostre">Håkon den gode</a> endret på det, var jul en feiring som vanligvis falt 19.–21. januar, <a href="/wiki/Midtvinterdagen" title="Midtvinterdagen">midtvinterdagen</a>, altså en god avstand fra <a href="/wiki/Vintersolverv" class="mw-redirect" title="Vintersolverv">vintersolverv</a>. <i>«Den av Snorri uppgivna tidpunkten för den fornnordiska julen vid midvinternatten inföll den 19–21 januari, dvs. just i mitten av perioden för den andra julmånadens fullmåne, vilket gör det sannolikt att det var vid denna fullmåne som den fornnordiska julen firades»</i>.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Man feiret altså ikke vintersolvervet. Det passer godt med den romerske historikeren <a href="/wiki/Prokopios" title="Prokopios">Prokopios</a> som rundt år 550 i «Krigenes historie» (Ὑπὲρ τῶν Πολέμων Λόγοι, <i>Hypèr tōn Polémon Lógoi</i>) forteller om fjerne folk i nord som feiret i fem dager før solen ble synlig igjen. Altså ikke når den snudde, men når den kom tilbake. Ganske langt sør for polarsirkelen er man også på den skaninaviske halvøy godt over midten av ut i januar. </p><p>Det er ikke funnet noen etymologisk forklaring på hva ordet betyr, men den eldste formen av ordet er <i>ylir</i> som er et flertallsord, eller dualisform i <a href="/wiki/Norr%C3%B8nt_(spr%C3%A5k)" title="Norrønt (språk)">norrønt</a>. Guden Odin hadde tilnavnet Jólnir, og mye tyder på at han var midtpunktet for festlighetene rundt midtvintersfestene. Vi kjenner til blotingen og ofringene til guddommene, og i Norge spesielt til Odin, Tor og Frøy. I Sverige var guden Ull den dominerende. Sigvat skald beskriver sin ferd til Finnskogene og Eidskogtraktene i kvadet Austrfararvisur. Her var det diseblot, det vil si ofringer til fruktbarhetsgudinner. På dette tidspunktet i norrøn tid gikk man etter måneåret, og ordet måne betydde opprinnelig «måler av tid». </p><p>Den <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristne</a> feiring av Jesu Fødsel overskygget den hedenske jól. Markeringen av <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Jesu Kristi</a> fødsel den 25. desember har noen synlige men ikke vesentlige likheter med gammel jul; festmat og navnet jul er de klareste likheter. Når <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke" title="Den ortodokse kirke">Den ortodokse kirke</a> feirer jul den 7. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den <a href="/wiki/Den_julianske_kalenderen" title="Den julianske kalenderen">julianske kalenderen</a> som har hatt flere <a href="/wiki/Skudd%C3%A5r" title="Skuddår">skuddår</a> enn den <a href="/wiki/Den_gregorianske_kalenderen" title="Den gregorianske kalenderen">gregorianske</a>, og derfor ligger 13 dager bak. Når skuddårsdagen i 2100 blir sløyfet, så vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 8. januar. </p><p>I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> brukes navnet <i>Christmas</i> eller «kristmesse», <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tysk</a> <i>Weihnachten</i> eller «vienatt», men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle <a href="/wiki/Germanere" title="Germanere">germanske</a> navn <i>jul</i>. Engelsk har bevart <i>Yuletide</i> som en <a href="/wiki/Arkaisme" title="Arkaisme">arkaisk</a> form. </p><p>Typiske tradisjoner i julefeiringer over hele verden er kirkegang, levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som <a href="/wiki/R%C3%B8dt_(farge)" title="Rødt (farge)">rødt</a> og <a href="/wiki/Gr%C3%B8nt" title="Grønt">grønt</a>, <a href="/wiki/Nisse" title="Nisse">nisser</a>, <a href="/wiki/Engel" title="Engel">engler</a>, <a href="/wiki/Stjerne" title="Stjerne">stjerner</a> og <a href="/wiki/Julekrybbe" title="Julekrybbe">julekrybber</a>, og en rekke ulike tradisjoner som varierer fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen. Kristne tradisjoner som kirkegang og lesning av <a href="/wiki/Juleevangeliet" title="Juleevangeliet">juleevangeliet</a> på julaften skjer mange steder i Norge, tidvis også av de som ellers ikke praktiserer den kristne tro. </p><p>Juletre og julenisse er relativt nye skikker som spredte seg i Norge på slutten av 1800-tallet.<sup id="cite_ref-Gyldendals_13-1" class="reference"><a href="#cite_note-Gyldendals-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tidlig_kristen_tid_i_Norge_og_Nord-Europa">Tidlig kristen tid i Norge og Nord-Europa</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Tidlig kristen tid i Norge og Nord-Europa" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig kristen tid i Norge og Nord-Europa"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><i>Jól</i> eller <i><a href="/wiki/Midtvinterdagen" title="Midtvinterdagen">jólablót</a></i>, var en opprinnelig norrøn feiring med offer i anledning <a href="/wiki/Midtvinterdagen" title="Midtvinterdagen">midtvinterdagen</a>. <a href="/wiki/H%C3%A5kon_I_den_gode_Adalsteinsfostre" title="Håkon I den gode Adalsteinsfostre">Håkon den gode</a> påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa,<sup id="cite_ref-Mellbye_17-0" class="reference"><a href="#cite_note-Mellbye-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Dermed ble den kristne høytiden arvtager til det gamle navnet «jul». <a href="/wiki/Gulatingsloven" title="Gulatingsloven">Gulatingsloven</a> knyttet den hedenske skikken med å «drikke jul» med regelen som sa at «ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred».<sup id="cite_ref-Berg1993_11-1" class="reference"><a href="#cite_note-Berg1993-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Gulatingsloven eldre kristenrett påbød ølbrygging og øldrikking i forbindelse med jul. Signing av ølet var et høydepunkt i feiringen.<sup id="cite_ref-kulturhistorisk_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-kulturhistorisk-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det var en forestilling om at de døde var i bevegelse i den mørkeste tiden på året. De som døde på en normal møte og ble rituelt gravlagt beskyttet gård og slekt. De som døde voldsomt og for tidlig dro ifølge forestillingen rundt i skarer i julen. Forestilingen om slike gjenferder som hjemsøkt de levende er dokumentert fra middelalderen. Disse forestillingen kan ha førkristent opphav.<sup id="cite_ref-kulturhistorisk_19-1" class="reference"><a href="#cite_note-kulturhistorisk-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Skikken med å strø gulvene med halm i julen er kjent fra middelalderen og ble videreført til rundt 1800. En egen type brød til jul er kjent fra kontinentet og fra Norden. En skikk kjent fra flere land var å la maten stå på bordet over natten og dekket til usynlige gjester. Bruk av mye lys som til dels brant hele natten er kjent fra middelalderen. Utdeling av gaver ved nyttår eller åttendedag jul er kjent blant annet fra sagalitteraturen i Norden. I løpet av middelalderen ble gaveutdelingen flyttet til jul. Gavene kunne være gjensidige, til de fattige (ansett som <a href="/wiki/Almisse" title="Almisse">almisser</a> i katolsk tro) eller til underordnete. Gaver spesielt til barn er lite omtalt. Underholdning og opptog (juleleker) er kjent fra middelalderen og 1500-tallet. <a href="/wiki/Julebukk" title="Julebukk">Julebukk</a> med bruk av masker og opptog er en skikk som trolig ble påvirket av skikker på Balkan. Tradisjoner med å synge utenfor dører er kjent fra Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits. I middelalderen var det oppfatning at det skulle være fred i julen til epifaniadagen (6. januar).<sup id="cite_ref-kulturhistorisk_19-2" class="reference"><a href="#cite_note-kulturhistorisk-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Førkristen_julefeiring_i_Norge"><span id="F.C3.B8rkristen_julefeiring_i_Norge"></span>Førkristen julefeiring i Norge</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Førkristen julefeiring i Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Førkristen julefeiring i Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Noen få skriftlige kilder gir informasjon om førkristen feiring av jul i blant annet Norge. Julefeiring er nevnt i <a href="/wiki/Haraldskvedet" title="Haraldskvedet">Haraldskvadet</a> fra rundt år 900 og der nevnes blant annet å «drikke jul» og «Freys lek» (det er ukjent hva Freys lek var).<sup id="cite_ref-kulturhistorisk_19-3" class="reference"><a href="#cite_note-kulturhistorisk-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Julenek og øldrikking kan ha førkristent opphav i Norge.<sup id="cite_ref-Gyldendals_13-2" class="reference"><a href="#cite_note-Gyldendals-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Drikkeofferet var i førkristen tid viet til gudene Odin, Frey, Njord og kanskje Tor. Offeret ble gitt <i>til árs (</i>som var et ønske om et godt år for avling og for fisk) og <i>til friðar</i> (enighet mellom venner). Øldrikking er det eneste som er sikkert kjent om førkristen julefeiring. <a href="/wiki/Snorre_Sturlason" title="Snorre Sturlason">Snorre</a> beskriver den førkristne julefeiringen og det er usikkert hvilken verdi Snorres har som historiske kilder. Det er mulig at elementer av førkristen julefeiring ble bevart i middelaldersk kristen julefeiring og sammenblandet med elementer av annet opphav.<sup id="cite_ref-kulturhistorisk_19-4" class="reference"><a href="#cite_note-kulturhistorisk-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Midvinterblot_(Carl_Larsson)_-_Nationalmuseum_-_32534.tif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Midvinterblot_%28Carl_Larsson%29_-_Nationalmuseum_-_32534.tif/lossy-page1-300px-Midvinterblot_%28Carl_Larsson%29_-_Nationalmuseum_-_32534.tif.jpg" decoding="async" width="300" height="221" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Midvinterblot_%28Carl_Larsson%29_-_Nationalmuseum_-_32534.tif/lossy-page1-450px-Midvinterblot_%28Carl_Larsson%29_-_Nationalmuseum_-_32534.tif.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Midvinterblot_%28Carl_Larsson%29_-_Nationalmuseum_-_32534.tif/lossy-page1-600px-Midvinterblot_%28Carl_Larsson%29_-_Nationalmuseum_-_32534.tif.jpg 2x" data-file-width="6169" data-file-height="4547" /></a><figcaption>«Midtvintersblot», veggmaleri av svenske <a href="/wiki/Carl_Larsson" title="Carl Larsson">Carl Larsson</a> i Nationalmuseets trappehall i Stockholm.</figcaption></figure> <p>Ordet jul og varianter/avledninger ble brukt i gotisk, nordisk og anglesaksisk språkområde. Til <a href="/wiki/Finsk" title="Finsk">finsk</a> er ordet lånt to ganger i <a href="/wiki/Urnordisk" title="Urnordisk">urnordisk</a> tid: først som <i>juhla</i> i betydningen fest og senere som <i>joulu</i> i betydningen julefest. Lånene viser at det i førkristen tid var en festperiode kalt <i>jol.</i> De eldste skriftlige kilder er gotisk fra 300-tallet <i>fruma jiuleis</i> for november; uttrykket kan ha betydd første <i>jiuleis</i> (underforstått fulgt av andre <i>jiuleis)</i> eller det kan ha betydd måneden før <i>jiuleis</i> (det vil si at desember var <i>jiuleis</i>). Ifølge <a href="/wiki/Beda_den_%C3%A6rverdige" title="Beda den ærverdige">Beda den ærverdige</a> (rundt år 700) er <a href="/wiki/Gammelengelsk" title="Gammelengelsk">anglesaksisk</a> <i>giuli</i> desember og januar. En islandsk tekst fra 1200-tallet angir at måneden <i>ýlir</i> går fra 14. november til 12. desember etter <a href="/wiki/Den_julianske_kalenderen" title="Den julianske kalenderen">den julianske kalender</a>. Det er ikke sikkert fastslått eksakt når om høsten/vinteren den førkristne julefeiringen foregikk. I karelske dialekter var <i>juhla</i> et høstgilde midt i november ved avslutningen av produksjonsåret. <a href="/wiki/Snorre_Sturlason" title="Snorre Sturlason">Snorre</a> plasserte den førkristne julen til midtvinter (midten av januar). I noen skriftlige kilder har <a href="/wiki/Odin" title="Odin">Odin</a> tilnavnet <i>Jólnir</i> som viser at guden var knyttet til jul.<sup id="cite_ref-kulturhistorisk_19-5" class="reference"><a href="#cite_note-kulturhistorisk-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Opphavet til ordet jul er uklart.<sup id="cite_ref-kulturhistorisk_19-6" class="reference"><a href="#cite_note-kulturhistorisk-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det eldste belegget for jul kommer fra et fragment <i>Codex Ambrosianus A</i> av den <a href="/wiki/Gotisk_(spr%C3%A5k)" title="Gotisk (språk)">gotiske</a> <a href="/wiki/Kalender" title="Kalender">kalenderen</a> som ble skrevet en gang på 500- eller 600-tallet. Fragmentet beskriver slutten på oktober og begynnelsen på november. Måneden november er overskrevet med «Naubaimbair: fruma Jiuleis», noe som kan tolkes som «November: første julemåneden», eller «November: Måneden før jul». </p><p>Omkring 730 e.Kr. skrev den <a href="/wiki/Angelsaksere" title="Angelsaksere">angelsaksiske</a> munken <a href="/wiki/Beda_den_%C3%A6rverdige" title="Beda den ærverdige">Beda venerabilis</a> at angelsaksernes kalender har måneden «geola», der januar var den sene julemåneden (<i>se æftera geola</i>) og desember den tidlige julemåneden (<i>se ærra geola</i>). Beda nevnte også «giuli» som omfattet både desember og januar.<sup id="cite_ref-kulturhistorisk_19-7" class="reference"><a href="#cite_note-kulturhistorisk-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den 25. desember er første dagen i hedningenes nye år og angelsakserne feiret hele natten til «modergudinnenes ære». </p><p>Gjennom å sammenligne ulike språk har <a href="/wiki/Filologi" title="Filologi">filologene</a> rekonstruert at det <a href="/wiki/Urgermansk" title="Urgermansk">urgermanske</a> ordet var <i>*jehwla</i> eller <i>*jxwla</i> (x uttales her som i tysk «ach»). Ordet ble tidlig lånt inn i <a href="/wiki/Finsk" title="Finsk">finsk</a> hvor uttalene i sammenligning med de germanske språkene ble endret lite i de siste 2 000 årene, <i>juhla</i> betyr på finsk «høytid». Senere har finnene lånt ordet en gang til, <i>joulu</i> med betydningen «jul». Norrøne og i dagens islandske <i>jól</i>, som dansk, svensk og norsk <i>jul</i> som ble feiret i måneden <i>ýlir</i>; og angelsaksiske <i>yule</i>, er antatt å være avledet fra det nevnte urgermanske begrepet.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den <a href="/wiki/Etymologi" title="Etymologi">etymologiske</a> stamtavlen til ordet har forblitt usikker, skjønt det har vært fremmet tallrike spekulative forsøk på å finne indoeuropeiske slektskap utenfor den germanske språkgruppe. En populær oppfatning er at det kommer fra ordet «hjul», fra det antatte indoeuropeiske opphavsordet <i>*qwelo-</i> (gå rundt), i tolkningen av at året vender.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De fleste språkforskere mener det ikke er sammenheng med hjul og en myte som har oppstått i to uavhengige ords ytre likhet med hverandre.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kristendommen">Kristendommen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Kristendommen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kristendommen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Etter at kristendommen ble innført benyttet germanerne samme begrepet for feiringen av Jesu fødsel som man tidligere hadde anvendt på den hedenske feiringen, slik man også gjorde med navnene på ukedagene. På 1000-tallets <a href="/wiki/England" title="England">England</a> og 1100-tallets <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> begynte man dog å kalle den kristne feiringen for «Cristes Mæsse» (Kristi messe), respektive «wîhe nah», <i>Weihnachten</i> eller «vienatt»; og på engelsk «christmas». I England beholdt man dog begrepet «Yule-tide» (juletid), men mer som tilleggsord. Yule kommer fra angelsaksiske <i>ġeól</i> eller<i> ġeóhol</i> og <i>ġeóla</i> eller <i>ġeóli</i>, hvor det førstnevnte indikerer «(12-dagers festen til) jul», senere «Christmastide»; og sistnevnte indikerer «(måneden til) jul», hvorved <i>ǽrra ġeóla</i> viser til perioden for julefesten (desember) og <i>æftera ġeóla</i> viser til perioden etter jul (januar). </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Geografiske_særtrekk"><span id="Geografiske_s.C3.A6rtrekk"></span>Geografiske særtrekk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Geografiske særtrekk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Geografiske særtrekk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="I_Norge">I Norge</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: I Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen I Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Ordet_«jul»"><span id="Ordet_.C2.ABjul.C2.BB"></span>Ordet «jul»</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Ordet «jul»" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ordet «jul»"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Selve navnet <i>jul</i> stammer fra <a href="/wiki/Norr%C3%B8n" title="Norrøn">norr.</a> uttrykket <i>jól</i><sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og feiringen ble kalt <i><a href="/wiki/Midtvinterdagen" title="Midtvinterdagen">jólablót</a></i>, fra den opprinnelige norrøn offerfeiringen av <a href="/wiki/Midtvinterdagen" title="Midtvinterdagen">midtvinterdagen</a> i <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Norden</a>, som var lagt til 12. januar. Det er imidlertid noe uklart hvorfor julen ble feiret. Det har vært hevdet at julen opprinnelig var en todelt fest: først til ære for døde forfedre, så en nyttårsfest og start på det nye året.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Noen<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk"><span title="Foregående påstand må presiseres">hvem?</span></a></i>]</sup> hevder at det var til ære for <a href="/wiki/Solen" title="Solen">Sola</a>, slik at den skulle komme tilbake, mens andre<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk"><span title="Foregående påstand må presiseres">hvem?</span></a></i>]</sup> hevder at det var til ære for fruktbarhetsguden <a href="/wiki/Fr%C3%B8y" title="Frøy">Frøy</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Innføring_av_kristen_jul"><span id="Innf.C3.B8ring_av_kristen_jul"></span>Innføring av kristen jul</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Innføring av kristen jul" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innføring av kristen jul"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/H%C3%A5kon_I_den_gode_Adalsteinsfostre" title="Håkon I den gode Adalsteinsfostre">Håkon den gode</a> påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet som en del av en politisk prosess med å kristne Norge.<sup id="cite_ref-Berg1993_11-2" class="reference"><a href="#cite_note-Berg1993-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Mellbye_17-1" class="reference"><a href="#cite_note-Mellbye-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Derfor ble den kristne høytiden arvtager av det gamle navnet «jul»; dette skjedde i større grad i Norden hvor uttrykk som <i>kristmesse</i> og <i>den hellige natt</i> og lignende er langt sjeldnere enn i land som England og Tyskland – skjønt i nazitiden ble det satt i gang <a href="/wiki/Nasjonalsosialistisk_julefeiring" title="Nasjonalsosialistisk julefeiring">kampanjer for å tale om «jul»</a>, men da tvert i mot for å fortrenge det kristne. </p><p>Fra norrøne saga fremgår at julen var den viktigste kristne høytiden etter påsken. Lovene fra den viste at juledagen var den viktigste helligdagen. Julen besto ellers av adventstiden og tiden etter juledagen. På juledagen skulle kirkene avholde tre messer på rad (<i>kristmesse</i>) og disse tre gudstjenestene skulle gjenspeile «de tre tidsaldre»: Midnattsmessen var tiden «før loven», den andre messen skulle «synges» da natt møtte dag (og representerte tiden under loven) og dagmessen betegnet nådens tid da «Herrens fødsel drev vantroens tåke bort fra de troendes hjerter og viste de rettferdige de evige lys». Betegnelsen «kristmesse» ble (uten hell) forsøkt overført til hele festperioden. I middelalderen ble det innført hviledager for å markere høytiden. <a href="/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8te" title="Magnus Lagabøte">Magnus Lagabøtes</a> bylov bestemte at julefreden skulle vare i tre uker fra 21. desember. Bøter for fiendskap i ord eller gjerning ble fordoblet under julefreden. Rettssaker tok pause i juletiden. Rytmen i samfunnet ble styrt av den kristne julen samtidig som denne ble tilpasset eksisterende tradisjoner for midtvinterfest.<sup id="cite_ref-Hodne_14-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hodne-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:19–20</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Forberedelser">Forberedelser</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Forberedelser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forberedelser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Happy_new_year_06463.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Happy_new_year_06463.jpg/250px-Happy_new_year_06463.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Happy_new_year_06463.jpg/375px-Happy_new_year_06463.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Happy_new_year_06463.jpg/500px-Happy_new_year_06463.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>Førjulstiden er tiden for pynting til jul.</figcaption></figure> <p>Førjulstid er tiden før jul da juleforberedelsene gjøres, som innkjøp av <a href="/wiki/Julegave" title="Julegave">julegaver</a>, pynting, kakebakst og matlaging. Det finnes forskjellige oppfatninger av når førjulstiden begynner. I en rekke land har tidlig julehandel bidratt til at førjulstiden kan oppleves å ha begynt i november, kanskje allerede i oktober. Reklame for juleprodukter og potensielle julegaver og salg av julerelaterte produkter butikkene, som julemat, jule<a href="/wiki/Marsipan" title="Marsipan">marsipan</a>, <a href="/wiki/Jule%C3%B8l" title="Juleøl">juleøl</a>, <a href="/wiki/Julepynt" title="Julepynt">julepynt</a> med mere, er både årsak og utslag av dette. Enkelte mener at en slik utvidelse av juletiden vanner ut julen og dermed ødelegger det spesielle med julen. Som en motreaksjon til utvidelsen av førjulstiden startet organisasjonen <a href="/wiki/Framtiden_i_v%C3%A5re_hender" title="Framtiden i våre hender">Framtiden i våre hender</a> kampanjen «Gi oss jula tilbake!», som har som formål at førjuletiden skal begynne med adventstiden. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Høytidens_navn_i_andre_land"><span id="H.C3.B8ytidens_navn_i_andre_land"></span>Høytidens navn i andre land</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Høytidens navn i andre land" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Høytidens navn i andre land"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I storparten av Europa har feiringen et klarere kristent navn enn i Skandinavia: På <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> brukes navnet <i>Christmas</i> eller «kristmesse», <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tysk</a> <i>Weihnachten</i> eller «vienatt», <a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">fransk</a> <i>noël</i> i betydningen fødsel. Engelsk har <i>Yuletide</i> som en <a href="/wiki/Arkaisme" title="Arkaisme">arkaisk</a> form. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Tradisjoner">Tradisjoner</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Tradisjoner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tradisjoner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er kirkegang, levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gaver og almisser, symboler som <a href="/wiki/R%C3%B8dt_(farge)" title="Rødt (farge)">rødt</a> og <a href="/wiki/Gr%C3%B8nt" title="Grønt">grønt</a>, <a href="/wiki/Nisse" title="Nisse">nisser</a>, <a href="/wiki/Engel" title="Engel">engler</a>, <a href="/wiki/Stjerne" title="Stjerne">stjerner</a> og <a href="/wiki/Julekrybbe" title="Julekrybbe">julekrybber</a>, og en rekke forskjellige tradisjoner som varierer fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen eller helt frem til <a href="/wiki/Helligtrekongersdag" title="Helligtrekongersdag">trettendagen</a>. </p><p>Kirkegang og lesning av <a href="/wiki/Juleevangeliet" title="Juleevangeliet">juleevangeliet</a> på julaften er sentrale elementer, tidvis også blant dem som ellers ikke praktiserer kristen skikk. Julen slik som den markeres i Norge og eller i <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Norden</a> har hovedsakelig trekk fra den kristne Kristi fødselsfest. </p><p>Det hevdes gjerne at den også henter trekk fra den den gamle før-kristne norrøne julen og enkelte trekk fra den <a href="/wiki/J%C3%B8dedom" title="Jødedom">jødiske</a> lysfesten <a href="/wiki/Hanukka" title="Hanukka">hanukká</a>, – i tillegg til romerske <a href="/wiki/Saturnalia" title="Saturnalia">saturnaliafesten</a>, men for det meste er særlig det siste (hanukka, saturnalia) vanskelig å belegge daglig med eksempler og kildefaste utviklingslinjer. Mens det er lett å forstå at assosiasjonsmulighetene mellom <i>Kristus verdens lys</i> og romerskikkens <i>ubeseirede sol</i>, er det ikke så liketil å se at de kristne hentet inspirasjon fra romernes festligheter, særlig ikke det utpregede og fremtredende romerske innslag som gambling, stripping og gruppeorgier. </p><p>Det er også vanskelig å se de helt store impulser fra hanukka til julefeiringen. Som fest var hanukka aldri spesielt viktig før den i moderne tid ble sett på som en slags «jødisk julefeiring». Det er stort sett i USA at man feirer hanukka.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Den_norrøne_førkristne_julens_opphav"><span id="Den_norr.C3.B8ne_f.C3.B8rkristne_julens_opphav"></span>Den norrøne førkristne julens opphav</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Den norrøne førkristne julens opphav" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den norrøne førkristne julens opphav"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Juletr%C3%A6slys.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Juletr%C3%A6slys.jpg/250px-Juletr%C3%A6slys.jpg" decoding="async" width="250" height="171" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Juletr%C3%A6slys.jpg/375px-Juletr%C3%A6slys.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Juletr%C3%A6slys.jpg/500px-Juletr%C3%A6slys.jpg 2x" data-file-width="1000" data-file-height="682" /></a><figcaption><a href="/wiki/Juletre" title="Juletre">Juletre</a><a href="/wiki/Levende_lys" title="Levende lys">lys</a>. <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Malene Thyssen </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gifts_xmas.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Gifts_xmas.jpg/250px-Gifts_xmas.jpg" decoding="async" width="250" height="177" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Gifts_xmas.jpg/375px-Gifts_xmas.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Gifts_xmas.jpg/500px-Gifts_xmas.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="565" /></a><figcaption><a href="/wiki/Julegave" title="Julegave">Julegaver</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Kelvin Kay </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Santa_Claus_kobe.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Santa_Claus_kobe.jpg/250px-Santa_Claus_kobe.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Santa_Claus_kobe.jpg/375px-Santa_Claus_kobe.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Santa_Claus_kobe.jpg/500px-Santa_Claus_kobe.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="1600" /></a><figcaption><a href="/wiki/Julenissen" title="Julenissen">Julenissen</a> og elektriske julelys i <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Tomomarusan </div></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Praktisk_bakgrunn">Praktisk bakgrunn</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Praktisk bakgrunn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Praktisk bakgrunn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I Nord-Europa, der vinteren kan være streng, er det mengden av vinterfôr som avgjør hvor stor buskapen kan være. På senhøsten er det nødvendig å redusere flokken til et antall som man kan fø over vinteren. Som avslutning på slakteperioden er det naturlig å ha en fest.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Norge, der solen blir borte under horisonten eller bak høye fjell, har det vært en enkel sak å regne ut når solen snur. Allerede i <a href="/wiki/Neolittisk_tid" title="Neolittisk tid">jordbrukssteinalderen</a> kan det ha vært en fest eller en rituell markering på denne tiden.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Det germanske ordet jul synes å indikere at det dreier seg om en svært gammel høytid. Det er usikkert hvordan den førkristne julen i Norge ble feiret. Trolig var det en fellesgermansk fest. Forskerne tror at festen begynte 13. januar først med en privat fest hjemme, deretter i fellesskap der ritualer som ofring av dyr (blot) inngikk. Inntak av øl for å blidgjøre gudene og for fred og grøde var et viktig innslag. En teori er at den førkristne julen kan ha vært en form for forfedredyrking der festen ble holdt for de døde som kom tilbake. Skikken med å brenne lyse julenatten og la mat stå fremme kan skrive seg fra dette, noen steder lot man sengene stå ledige for de døde mens de levende sov på gulvet julenatten. En annen teori er at den norske julefeiringen var avslutning på en festperiode som begynte med slakting og brygging. Julefesten kan også ha vært en solfest slik det er kjent fra andre land.<sup id="cite_ref-Hodne_14-2" class="reference"><a href="#cite_note-Hodne-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:20</sup> Den førkristne julen i Norden kan opprinnelig ha vært feiret midtvintersnatten og de to påfølgende dagene.<sup id="cite_ref-Gyldendals_13-3" class="reference"><a href="#cite_note-Gyldendals-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Midtvinter_i_åsatroen"><span id="Midtvinter_i_.C3.A5satroen"></span>Midtvinter i åsatroen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Midtvinter i åsatroen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Midtvinter i åsatroen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Juleblot">Juleblot</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Juleblot" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Juleblot"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I Norden har man drukket jol i lange tider før kristendommen ble introdusert. Feiringene ble lagt til første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dette tilsvarer omtrent den 12. januar. </p><p>I norrøn tid samlet man seg til en slik midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. Her skulle man <a href="/wiki/Blot" title="Blot">blote</a> for <a href="/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi" title="Norrøn mytologi">gudene</a>, drikke <a href="/wiki/%C3%98l" title="Øl">øl</a> og leve godt. Det er uklart hva som nøyaktig ble feiret under juleblotet. Det kan ha vært et blot for god grøde, for de døde, eller en sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren. </p><p>Juletiden var preget av kontrasten mellom fest og uhygge. Mens man drakk jol og koste seg, måtte man samtidig passe seg for de mørke kreftene som var løse. <a href="/wiki/Oskorei" title="Oskorei">Oskoreia</a>, eller bare Reia, var inntil nyere tid navnet på et skremmende følge av døde, trollpakk og ugjerningsmenn som dro rundt og skremte folk og fe.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er uklart om denne skikken går tilbake til førkristen tid, eller om det er en omformet eller nyskapt skikk i tidlig kristen tid. I kristen tid var det særlig <a href="/wiki/Luciadagen" title="Luciadagen">lussinatta</a> den 13. desember man særlig skulle akte seg slike.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Julebukk">Julebukk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Julebukk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Julebukk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Geitebukken er et gammelt julesymbol som man i dag finner igjen i skikken med å gå <a href="/wiki/Julebukk" title="Julebukk">julebukk</a> og å pynte med halmbukker. De ulike skikkene bygger antagelig på dyrkingen av den norrøne guden <a href="/wiki/Tor" title="Tor">Tor</a>, dels ved å slakte en geitebukk til jul for å få et godt nytt år, dels ved å spille ulike spill, eksempelvis hvor alle ble utstyrt med bukkehode og -pels og døde og kom til liv igjen.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Julebukken kan opprinnelig ha vært en bukk som ble slaktet til jul for godt år. En annen teori er at julebukken skriver seg fra kirkelige opptog i middelalderen der djevelen ble fremstilt av en person med maske og bukkehorn.<sup id="cite_ref-leksikon_12-1" class="reference"><a href="#cite_note-leksikon-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Videre_utvikling">Videre utvikling</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Videre utvikling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Videre utvikling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Da Norge ble kristnet ble det lagt vekt på å erobre gamle tradisjoner og gi dem kristent innhold. Julefeiringen holdt fram med det samme navnet, men med delvis nytt innhold. Man avskaffet i stor utstrekning midtvintersblotet, og erstattet den – på ny dato – med feiringen av fødselen til <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Kvitekrist</a>. Det var imidlertid en overgangsperiode på flere generasjoner da det ble både blotet og feiret Kristmesse den nye dagen, inntil bloting ble forbudt på 1000-tallet. </p><p>Hvor man tidligere brygget øl og blotet til de norrøne gudene, ble det nå pålagt å brygge øl og signe det i Jesu og <a href="/wiki/Jomfru_Maria" title="Jomfru Maria">jomfru Marias</a> navn. Julebukken ble endret til en skapning som truet i førjulstiden, og som kunne dukke opp på festen. </p><p>Men selv om selve den førkristne julens rituelle kjerne, blotet, er blitt helt borte, har flere av dagens juleskikker utviklingslinjer tilbake til den gamle <i>jola</i>, Blant annet kan det å sette ut <a href="/wiki/Gr%C3%B8t" title="Grøt">grøt</a> til nissen i vår tid ha hatt sin bakgrunn i ofringene til forfedrene i <a href="/wiki/Gravhaug" title="Gravhaug">gravhaugen</a>, og holde seg inne med alle vesener som eksisterte. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Romerske_midtvintersfester">Romerske midtvintersfester</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Romerske midtvintersfester" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Romerske midtvintersfester"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:GiorcesBardo6.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/GiorcesBardo6.jpg/250px-GiorcesBardo6.jpg" decoding="async" width="250" height="553" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/GiorcesBardo6.jpg/375px-GiorcesBardo6.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/GiorcesBardo6.jpg/500px-GiorcesBardo6.jpg 2x" data-file-width="985" data-file-height="2179" /></a><figcaption>Statue av Saturn, Bardomuseet, Tunis.</figcaption></figure> <p>Romerne feiret den 17. desember den livlige høytiden <i>saturnalia</i> til ære for <a href="/wiki/Saturn_(gud)" title="Saturn (gud)">Saturn</a> ved å gi hverandre gaver og ved å spise og drikke godt og mye. </p><p>Romerne feiret også <i>dies natalis Solis invicti</i>, dagen for fødselen til den uovervinnelige <a href="/wiki/Solgud" title="Solgud">solguden</a>, ved vintersolverv som i den julianske kalenderen falt på den 25. desember. Tidlige kristne sammenlignet gjerne solens gjenfødsel på fødselen til den lysende gudefrelseren Jesus. </p><p>Det er imidlertid en misforståelse at datoen for denne romerske festen begrunner den vestkristne feiring den 25. desember. Den kristne datofiksering av Jesu fødsel fant sted på et tidspunkt da høytiden <a href="/wiki/Saturnalia" title="Saturnalia">Saturnalia</a> i sin helhet fremdeles ble feiret den 17. desember, skjønt senere justeringer fikk Saturnalia etterfølgende festligheter som strakk frem til 23. desember.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <dl><dd><dl><dd><i>Misforståelsen stammer trolig fra margen til en utgave av en syrisk bibelkommentar skrevet av <a href="/wiki/Dionysios_bar_Salibi" title="Dionysios bar Salibi">Dionysios bar Salibi</a>. På 1100-tallet skrev noen der i margen at kristmessen ble lagt på samme dag som den romerske solfesten </i>Sol Invictus<i>. Så ble det stille i mange hundre år før dette ble snappet opp på 1700- og 1800-tallet av tyskeren <a href="/wiki/Paul_Ernst_Jablonski" title="Paul Ernst Jablonski">Paul Ernst Jablonski</a> (kalvinistisk protestant), og så av den franske jesuittpateren <a href="/wiki/Jean_Hardouin" title="Jean Hardouin">Jean Hardouin</a>. Etterhvert fikk denne oppfatningen festne seg.</i> – Bjørn Are Davidsen<sup id="cite_ref-bad_32-0" class="reference"><a href="#cite_note-bad-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl></dd></dl> <p>Feiringen av Sol Invictus ble ikke lagt til 25. desember før et par hundre år etter Jesus, under keiser <a href="/wiki/Heliogabalus" title="Heliogabalus">Heliogabalus</a> (203–222). Det kan nevnes at Elagabalus rett og slett måtte tvinge romere til å delta i disse nymotens feiringene. Han gjorde seg i det hele tatt så umulig at han ble myrdet etter få års styre, som 18-åring. Festen fikk likevel såpass feste at keiser Aurelian (215–275) innførte den i hele riket et par generasjoner senere. Når et så symbolsk festtidspunkt som 25. desember ikke kan spores lenger tilbake i Romerriket, henger det muligens sammen med at vintersolverv som fenomen («solen snur, det går mot lysere tider») ikke er så viktig i middelhavsområdet som kaldere verdensdeler med markant større forskjell på sollysets tidslengde til vinter- og sommerstid. Mens Norge hadde en sterk juletradisjon før kristningen på 1000-tallet, er det vanskelig å spore noe tilsvarende i de strøk der den kristne julefeiringen oppstod.<sup id="cite_ref-bad_32-1" class="reference"><a href="#cite_note-bad-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kristmesse">Kristmesse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Kristmesse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kristmesse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Magi_(1).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/Magi_%281%29.jpg/250px-Magi_%281%29.jpg" decoding="async" width="250" height="189" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/Magi_%281%29.jpg/375px-Magi_%281%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/Magi_%281%29.jpg/500px-Magi_%281%29.jpg 2x" data-file-width="2035" data-file-height="1535" /></a><figcaption>De tre vise menn <i>Kaspar</i>, <i>Melchior</i> og <i>Balthasar</i> framstilt iført <a href="/wiki/Frygisk_lue" title="Frygisk lue">frygiske luer</a> i en mosaikk fra sent på 500-tallet i <a href="/wiki/Basilika" title="Basilika">basilikaen</a> i S.Apollinare Nuovo i <a href="/wiki/Ravenna" title="Ravenna">Ravenna</a> i Italia.</figcaption></figure> <p>Hva man feirer i sammenheng med fødselen til Jesus, og hvilken tid man feirer denne, kan variere mellom kristne tradisjoner. </p><p>Plasseringen av Jesu fødsel til julen er en usikker datering ettersom det er få spor i <i><a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a></i> som antyder at Jesus ble født midtvinters. I <i><a href="/wiki/Evangeliet_etter_Lukas" title="Evangeliet etter Lukas">Evangeliet etter Lukas</a></i> er hyrdene ute på markene om natten og vokter over <a href="/wiki/Tamsau" title="Tamsau">sauene</a>, noe som tyder på at fødselen fant sted under lammingen om våren. I de første kristne menighetene ble Jesu fødsel ikke feiret; feiringen ble isteden knyttet til den dagen da Jesus sto opp igjen. De første historiske kildene som nevner en feiring av fødselen til Jesus i desember kommer fra midten av 300-tallet. Man kan ha valgt datoen 25. desember ettersom den ligger ni måneder etter <a href="/wiki/Maria_budskapsdag" title="Maria budskapsdag">Maria budskapsdag</a> den 25. mars, da Jesus ble unnfanget.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Andre tidlige kristne feiret hovedsakelig <a href="/wiki/De_tre_vise_menn" title="De tre vise menn">de tre vise menn</a> som kom med rike gaver til den nyfødte fredsfyrsten. Datoen for dette ble satt til 6. januar. Fødselsfeiringen på juledagen var mindre viktig, og fikk en egen <a href="/wiki/Liturgi" title="Liturgi">liturgi</a> først på 800-tallet. </p><p>I løpet av middelalderen ble fødselsdagen til Jesusbarnet viktigere. De førti dagene fram til juledagen, som begynte med <a href="/wiki/Martinsdag" title="Martinsdag">martinsdag</a> (eller mortensmesse), ble en fastetid, mens juletiden i kirkeåret tok til med juledagen og varte i de førti dagene fram til <a href="/wiki/Kyndelsmesse" title="Kyndelsmesse">kyndelsmesse</a>. <a href="/wiki/Juleevangeliet" title="Juleevangeliet">Juleevangeliet</a> fikk nå en sentral rolle. Det ble vanlig å framføre et spill eller framstille det i en julekrybbe, skikker som har holdt seg fram til våre dager. Sanger som gjenfortalte historien eller priset fødselen ble skrevet og framført. </p><p>Opp mot vår tid har det utviklet seg en rekke skikker med symbolsk, kristent innhold, med eller uten annet opphav, eksempelvis <a href="/wiki/Juletre" title="Juletre">juletre</a>, adventskalender, adventskrans og adventsstjerne. Tradisjonen med å gå i kirken på julekvelden har holdt seg ved lag, skjønt ikke i samme massive grad før 1900-tallets sekularisering. I 2005 gikk det eksempelvis 591 690, drøyt 1/7 av <a href="/wiki/Den_norske_kirke" title="Den norske kirke">Den norske kirkes</a> medlemmer, til luthersk <a href="/wiki/Gudstjeneste" title="Gudstjeneste">gudstjeneste</a> denne dagen i Norge.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Norge_etter_reformasjonen">Norge etter reformasjonen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Norge etter reformasjonen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Norge etter reformasjonen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Innholdet i julefeiringen ble ikke endret ved den protestantiske <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a>. De folkelige måtene å feire på ble forsøkt endret av de lutherske prestene som var redd for å videreføre hedenske eller katolske skikker. Den katolske kirken hadde videreført den rituelle øldrikkingen men omgjort til en drikk for Jesus og jomfru Maria. Ølbrygging til jul ble i middelalderen påbudt ved lov. I 1735 ble det i Danmark-Norge forbud mot såkalte julestuer – sammenkomster for lek, spising og drikking hjemme.<sup id="cite_ref-Hodne_14-3" class="reference"><a href="#cite_note-Hodne-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:23</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Norrønt_perspektiv"><span id="Norr.C3.B8nt_perspektiv"></span>Norrønt perspektiv</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Norrønt perspektiv" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Norrønt perspektiv"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dryckeshorn.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Dryckeshorn.jpg/250px-Dryckeshorn.jpg" decoding="async" width="250" height="187" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Dryckeshorn.jpg/375px-Dryckeshorn.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Dryckeshorn.jpg/500px-Dryckeshorn.jpg 2x" data-file-width="1334" data-file-height="999" /></a><figcaption>Finsk drikkehorn fra senmiddelalderen. Å «drikke jul» var en del av den opprinnelige tradisjonen fra førkristen tid.</figcaption></figure> <p>I «<a href="/wiki/Skaldskaparm%C3%A5l" title="Skaldskaparmål">Skaldskaparmål</a>», kapittel 55 av <i><a href="/wiki/Den_yngre_Edda" title="Den yngre Edda">Den yngre Edda</a></i>, er det gitt ulike navn på de norrøne gudene. En av navnene som er gitt er «Julevesen». Et verk av skalden <a href="/wiki/%C3%98yvind_Skaldespiller" title="Øyvind Skaldespiller">Øyvind Skaldespiller</a> som benyttet begrepet er sitert.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I <i>Håkon den godes saga</i> i <i><a href="/wiki/Heimskringla" title="Heimskringla">Heimskringla</a></i> fortalte <a href="/wiki/Snorre_Sturlason" title="Snorre Sturlason">Snorre Sturlason</a> om at den hedenske julen ble lagt om: </p> <dl><dd><i>Han (Håkon) gjorde det til lov og jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte- Før hadde juleholdet tatt til ved hokunatt</i> («hoggenatten»), <i>det var midtvintersnatt</i> (12. januar), <i>og så holdt de jul i tre netter...</i><sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl> <p>I samme saga blir jul referert til både som en fest og en tidsperiode: </p> <dl><dd><i>Lenger ut på vinteren ble det stelt til jul for kongen inne på Mære</i> (Sparbu sør for Steinkjer), <i>men da det lei mot jul, satte de hverandre stevne de åtte høvdingene som stod for blotene i hele Trøndelag.</i><sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl> <p>Den eldste skriftlige kilden til den hedenske julefeiringen er «Haraldskvadet» av skalden <a href="/wiki/Torbj%C3%B8rn_Hornkl%C3%B8ve" title="Torbjørn Hornkløve">Torbjørn Hornkløve</a> som antagelig er diktet en gang rundt 900 for kong <a href="/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre" title="Harald Hårfagre">Harald Hårfagre</a>: </p> <table border="0"> <tbody><tr> <td valign="top" width="45%"> <p><i>Norrøn:</i> </p> <dl><dd>Úti vill jól drekka,</dd> <dd>Ef skal einn ráða,</dd> <dd>Fylkir enn framlyndi</dd> <dd>Ok Freys leik heyja;</dd></dl> </td> <td valign="top" width="45%"> <p><i>Moderne norsk:</i> </p> <dl><dd><i>Jule drikker han ute</i></dd> <dd><i>om han ene får rå,</i></dd> <dd><i>den framlynte fyrste</i></dd> <dd><i>og leiker Frøys leik;</i></dd></dl> <p><sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> </td></tr></tbody></table> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gerard_van_Honthorst_001.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Gerard_van_Honthorst_001.jpg/250px-Gerard_van_Honthorst_001.jpg" decoding="async" width="250" height="199" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Gerard_van_Honthorst_001.jpg/375px-Gerard_van_Honthorst_001.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Gerard_van_Honthorst_001.jpg/500px-Gerard_van_Honthorst_001.jpg 2x" data-file-width="2024" data-file-height="1614" /></a><figcaption>«Jesu fødsel», maleri av den <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">nederlandske</a> kunstneren <a href="/wiki/Gerard_van_Honthorst" title="Gerard van Honthorst">Gerard van Honthorst</a> (1590/1592–1596).</figcaption></figure> <p>«Ute» menes på havet, og guden «Frøys leik» er kamp. Her snakkes det om «å drikke jul», den hellige drikken <a href="/wiki/%C3%98l" title="Øl">øl</a> eller <a href="/wiki/Mj%C3%B8d" title="Mjød">mjød</a> står i fokus under høytiden, og siden ble juleølet et påbud innenfor kirken om at hver mann skulle brygge øl til jul og signe det til de nye kristne gudene. I <i><a href="/wiki/Gulatingsloven" title="Gulatingsloven">Gulatingsloven</a></i>, kapittel 7, ble påbudet formulert slik: </p> <dl><dd><i>Enda en ølbrygging har vi lovet å gjøre, husbonde og husfrue like mye hver, og signe det julenatten til Kristus og Sankta Maria til takk, til godt år og fred. Men om så ikke er gjort, da skal det bøtes 3 merker for det til biskopen.</i><sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl> <p>Påbudet er et interessant eksempel på <a href="/wiki/Synkretisme" title="Synkretisme">synkretisme</a>, det vil si religionsblanding, eller muligens <a href="/wiki/Akkulturasjon" title="Akkulturasjon">akkulturasjon</a>, det vil si kulturtilpasning. Her nevnes de kristne gudene, ølbryggingen som var så viktig i den hedenske religion, og den gamle kultformelen «til godt år og fred» levde videre i den nye tid.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Juleblotet besto av et stort, felles måltid som besto av innviet kjøtt fra offerdyrene og hellig drikke i form av signet øl. De gamle nordmenn hadde behov for feit mat og samvær den mørke vintertiden. <a href="/wiki/Gris" title="Gris">Grisen</a> var <a href="/wiki/Fr%C3%B8y" title="Frøy">Frøys</a> hellige dyr og grisestek sto på bordet, og fremdeles serveres det svinestek som julemat i store deler av Norden. Denne skikken kan altså ha holdt seg tusen år.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mange juleskikker har blitt forklart med at de døde skulle komme tilbake julenatten. Skikken med at julematen skulle stå på bordet julenatten og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet, ble begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og spise av maten om natten.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Rusdrikken øl, <i>ǫl</i>, eller den eldre formen <i>alu</i>, har i <a href="/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi" title="Norrøn mytologi">den norrøne mytologien</a> et guddommelig opphav. Øl var en hellig drikk som ble traktert ved viktige overgangsritualer som fødsel (<i>barnsøl</i>), død (<i>gravøl</i>), og giftermål (<i>festeøl</i>), og ikke minst i julen (<i>juleøl</i>). Den rituelle øldrikkingen «til godt år og fred» tyder på at det kan ha vært en <a href="/wiki/Fruktbarhetsreligion" title="Fruktbarhetsreligion">fruktbarhetsfest</a>. I <i><a href="/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l" title="Håvamål">Håvamål</a></i> (strofe 137) finnes det en <a href="/wiki/G%C3%A5te" title="Gåte">gåtefull</a> formulering til ølets særskilte krefter: </p> <dl><dd><i>Når du drikker øl,</i></dd> <dd><i>så søk jordas kraft,</i></dd> <dd><i>for jorda tar imot ølet...</i></dd></dl> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Utviklingen_av_julefeiringen_på_1800-tallet"><span id="Utviklingen_av_julefeiringen_p.C3.A5_1800-tallet"></span>Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De sentrale juleskikkene, <a href="/wiki/Juletre" title="Juletre">juletre</a>, <a href="/wiki/Julenissen" title="Julenissen">julenissen</a> og <a href="/wiki/Julegave" title="Julegave">julegavene</a> fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til <a href="/wiki/Husmann" title="Husmann">husmenn</a> og fattige, og klær til tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul. </p><p>Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste fet mat og drikker juleøl som i førkristen tid. <a href="/wiki/Lutefisk" title="Lutefisk">Lutefisken</a> som julekveldsmåltid går tilbake til <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">katolsk</a> tid da man <a href="/wiki/Faste" title="Faste">fastet</a> før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Julekrybben">Julekrybben</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Julekrybben" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Julekrybben"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Julekrybbe" title="Julekrybbe">Julekrybbe</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Giotto_-_Legend_of_St_Francis_-_-13-_-_Institution_of_the_Crib_at_Greccio.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Giotto_-_Legend_of_St_Francis_-_-13-_-_Institution_of_the_Crib_at_Greccio.jpg/250px-Giotto_-_Legend_of_St_Francis_-_-13-_-_Institution_of_the_Crib_at_Greccio.jpg" decoding="async" width="250" height="274" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Giotto_-_Legend_of_St_Francis_-_-13-_-_Institution_of_the_Crib_at_Greccio.jpg/375px-Giotto_-_Legend_of_St_Francis_-_-13-_-_Institution_of_the_Crib_at_Greccio.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Giotto_-_Legend_of_St_Francis_-_-13-_-_Institution_of_the_Crib_at_Greccio.jpg/500px-Giotto_-_Legend_of_St_Francis_-_-13-_-_Institution_of_the_Crib_at_Greccio.jpg 2x" data-file-width="812" data-file-height="890" /></a><figcaption>Giotto di Bondones freske av Frans som lager den første julekrybbe.</figcaption></figure> <p>Selv om det er <a href="/wiki/Frans_av_Assisi" title="Frans av Assisi">Frans av Assisi</a> som har fått æren for å ha oppfunnet den tredimensjonale betlehemsscene i 1223, viser eldre tegninger og malerier at dette likevel ikke var første gang. Men Frans' krybbespill i <a href="/wiki/Greccio" title="Greccio">Greccio</a> i <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> i 1223 gjorde et særlig inntrykk blant annet ved sin bruk av levende dyr. </p><p>Deretter fulgte en tilsynelatende kontinuerlig videreutvikling og videreutbredelse av julekrybben. Men denne ble avbrutt ved <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> for protestantenes del; julekrybben ble da et rent katolsk fenomen, og ble ikke fullt akseptert eller godt kjent i ikkekatolske land som for eksempel Norge før godt ut på 1900-tallet. </p><p>Styrket av <a href="/wiki/Konsilet_i_Trient" title="Konsilet i Trient">Tridentinerkonsilet</a> (1545–1563) forsøkte fremfor alt <a href="/wiki/Jesuittordenen" title="Jesuittordenen">jesuittene</a> å gi de bibelske fortellinger en mer levende form med skuespill og plastiske fremstillinger. Den europavide utbredelse av julekrybben tok ikke til for alvor før fra ca. 1560, det året da jesuittene satte opp sin første julekrybbe i en kirke i Portugal. Julekrybber av den utforming som man er fortrolog med på 2000-tallet så man ikke før i 1562 da en slik ble oppsatt i en jesuitterkirke i <a href="/wiki/Praha" title="Praha">Praha</a>. Siden jesuittene var en av <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">den katolske kirkes</a> fremste misjonsordener, spredte skikken seg raskt til andre verdensdeler også. Men også andre katolske ordener, mannlige og kvinnelige, har vært med på utbredelsen av denne juleskikken. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Julenissen">Julenissen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Julenissen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Julenissen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Julenissen" title="Julenissen">Julenissen</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Santa-eop2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Santa-eop2.jpg/250px-Santa-eop2.jpg" decoding="async" width="250" height="233" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Santa-eop2.jpg/375px-Santa-eop2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b5/Santa-eop2.jpg 2x" data-file-width="456" data-file-height="425" /></a><figcaption>Det moderne bildet av julenissen er ofte sett på ham som lytter til ønskene til de aller minste i familien. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Jacob Windham </div></figcaption></figure> <p>Utgangspunktet for «julenissen» er den kristne helgen <a href="/wiki/Nikolas_av_Myra" title="Nikolas av Myra">Nikolas av Myra</a>, en biskop på sørkysten av det som i dag er Tyrkia. Han var umåtelig populær også lenge etter sin egen tidsepoke, og populariteten bare tiltok ettersom feiringen spredte seg til Sørvest- og Vest-Europa. I lange tider hadde han i de tradisjonelle fremstillinger på seg både bispeskrud og <a href="/wiki/Mitra" title="Mitra">mitra</a> (bispelue), og den moderne nissedrakt, også i Norge, har tradisjonstråder tilbake til denne tremstillingsmåten. Likeså har gavefordelingen til barn bakgrunn i hans helgenbiografi, selv om den moderne julegavetradisjonen sikkert også henter kraft fra den bibelske skildring av <a href="/wiki/De_tre_vise_menn" title="De tre vise menn">vismennene fra østerland</a> som bragte gaver til barnet i Betlehem. </p><p>I Frankrike ble den store barnefesten lagt til St. Nikolaus dag, 6. desember, eller Nilsmesse i norsk tradisjon. Til barnefesten var det vanlig å gi små gaver (Nikolaus-gaver) og denne skikken spredte seg til resten av Europa. På 1400-tallet ble Nikolaus selv som kom med gavene hjem til folk.<sup id="cite_ref-leksikon_12-2" class="reference"><a href="#cite_note-leksikon-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den norske <i>fjøsnissen</i>, altså den nisse som tilsiktes i julesangen <i><a href="/wiki/P%C3%A5_l%C3%A5ven_sitter_nissen" title="På låven sitter nissen">På låven sitter nissen</a></i> fra 1911, har (med unntak av navnet <i>nisse</i> fra Nils, Nikolaus) hjemlige røtter, men av samme slag som de ånder som går under fellesnavnet <a href="/wiki/Larer" title="Larer">larer</a>. Små røde nisser i moderne norsk julefolklore har kanskje norrøn <a href="/wiki/Animisme" title="Animisme">animistisk</a> bakgrunn, mens den store som deler ut gaver er en videreføring av en katolsk helgen.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Den norske forestillingen om julenissen skyldes trolig en sammenblanding mellom nissen (tomten) og helgenen St. Nikolaus med det hvite skjegget.<sup id="cite_ref-leksikon_12-3" class="reference"><a href="#cite_note-leksikon-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den norske fjøsnissen inngikk i forestillingen om små, sjeldent synlige, vesener på gården med navn som tunkall, haugebonde, fjøskall og gardvord. Det var viktig å holde seg inne med disse underjordiske.<sup id="cite_ref-Ormestad_43-0" class="reference"><a href="#cite_note-Ormestad-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den senere og nå moderne utgave av julenissen, også utenlands, er bygd over disse gamle europeiske tradisjoner og gjenskapt av tegneren <a href="/wiki/Haddon_Sundblom" title="Haddon Sundblom">Haddon Sundblom</a> på oppdrag for <a href="/wiki/Coca-Cola" title="Coca-Cola">Coca-Cola</a>. De historiske tradisjoner som opprettholder en sentral «pater familias» i julefeiringen forekommer over hele den arktiske Europa. På <a href="/wiki/Nordkalotten" title="Nordkalotten">Nordkalotten</a> er han beskrevet allerede på 1700-tallet, der han spenner åtte bukker for sleden og utstyrt med bjelle, sekk og stav besøker sine barn og barnebarn. På slutten av 1800-tallet kom også skikken med en utkledd gaveutdeler til Norge, men her ble de to nissetradisjonene blandet sammen. Importen av tyske nissemasker til Norge startet i 1890-årene og økte framover mot den <a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">første verdenskrig</a>. Salget gikk snart like bra i byene som på landsbygda.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Gjennom eksempelvis <a href="/wiki/Walt_Disney" title="Walt Disney">Walt Disneys</a> barnevennlige filmer har en kombinasjon av nederlandske, engelske og finske tradisjoner smeltet sammen til den «Santa Claus» (og «Saint Nicholas», «Father Christmas», «Kris Kringle», eller kun «Santa») som nå har blitt et internasjonalt <a href="/wiki/Symbol" title="Symbol">symbol</a> for julen.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Julenissens viktigste rolle er å dele ut julegaver til snille barn. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Juletreet">Juletreet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Juletreet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Juletreet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Juletre" title="Juletre">Juletre</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Juletr%C3%A6et.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Juletr%C3%A6et.jpg/250px-Juletr%C3%A6et.jpg" decoding="async" width="250" height="344" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Juletr%C3%A6et.jpg/375px-Juletr%C3%A6et.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/ff/Juletr%C3%A6et.jpg 2x" data-file-width="436" data-file-height="600" /></a><figcaption>Noen har fremdeles levende lys på <a href="/wiki/Juletre" title="Juletre">juletreet</a> <a href="/wiki/Julaften" title="Julaften">julaften</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Malene Thyssen </div></figcaption></figure> <p>De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra sørvestlige <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen <a href="/wiki/S%C3%A9lestat" title="Sélestat">Schlettstadt</a> finnes det et dokument fra 1521 om at de måtte sette ut vakter for å passe på trærne i byskogen før jul. Byen <a href="/wiki/Freiburg_im_Breisgau" title="Freiburg im Breisgau">Freiburg im Breisgau</a> har et forbud mot å hogge juletrær fra 1554. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper. Trærne sto til <a href="/wiki/Helligtrekongersdag" title="Helligtrekongersdag">helligtrekongersdagen</a> og da fikk laugsmedlemmenes barn lov til å høste trærne. </p><p>I det katolske Mellom-Europa ble det forbudt å ha grankvister og smågran inne fordi prestene mente det var hedensk (første skriftlige kilde til forbudet er fra 1460). Ifølge Ormestad ble juletreet populært i det protestantiske Tyskland blant annet fordi det ble mislikt av den katolske kirke.<sup id="cite_ref-Ormestad_43-1" class="reference"><a href="#cite_note-Ormestad-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Men skikkens utbredelse ut over det helt lokale er ut til å ha vært nært knyttet til <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestantismens</a> framvekst. Fra <a href="/wiki/Strasbourg" title="Strasbourg">Strasbourg</a> finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605.<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra <a href="/wiki/Leipzig" title="Leipzig">Leipzig</a> i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk <a href="/wiki/Adel" title="Adel">adel</a> og <a href="/wiki/Borgerskap" title="Borgerskap">borgerskap</a>. <a href="/wiki/Johann_Wolfgang_von_Goethe" title="Johann Wolfgang von Goethe">Johann Wolfgang von Goethes</a> roman <i><a href="/wiki/Den_unge_Werthers_lidelser" title="Den unge Werthers lidelser">Den unge Werthers lidelser</a></i> fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes i dag. <i>«Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse»</i> (dansk oversettelse). </p><p>I <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">katolske</a> deler av Tyskland og det øvrige Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, og tanken å dekorere katolske kirker med slike trær var i lange tider omtrent umulig å tenke – det ville ha vært et religiøst forræderi. Men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne kirkelige skepsis er forlengst lagt til side. </p><p>På 1600- og 1700-tallet spredde skikken seg fra by til by. Det var hoffene, høyere embetsmenn og andre folk som reiste mye som antagelig spredte skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811.<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Norge omtales det første juletreet i 1820-årene. På 1900-tallet hadde skikken spredt fra til byene til alle deler av landet. I noen menigheter har det lenge vært motstand mot juletre i kirken.<sup id="cite_ref-leksikon_12-4" class="reference"><a href="#cite_note-leksikon-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det første vitnesbyrd om et juletre i <a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Christiania</a> er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom i 1820-årene. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av «en frøken Weinschenck». Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlige i alle hjem med barn. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Julefeiring">Julefeiring</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Julefeiring" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Julefeiring"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Jul blir forberedt og feiret i en periode som er noe ulik på forskjellige steder. Hvilken tidsrom som gjelder har sitt grunnlag i ofte strenge tradisjoner. De fleste land ferier jul rundt den 25. desember, men noen steder er <a href="/wiki/Nilsmesse" title="Nilsmesse">Nilsmesse</a> (eller Nikolasdagen) den 6. desember langt viktigere, andre steder legger man vekt på feiringen av <a href="/wiki/Helligtrekongersdag" title="Helligtrekongersdag">helligtrekongersdag</a> (eller trettendedagen) den 6. januar. Ifølge den <a href="/wiki/Den_julianske_kalenderen" title="Den julianske kalenderen">julianske kalenderen</a>, som noen ortodokse kirker følger, svarer 25. desember til 7. januar i den <a href="/wiki/Den_gregorianske_kalenderen" title="Den gregorianske kalenderen">gregorianske</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Førjulstid"><span id="F.C3.B8rjulstid"></span>Førjulstid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Førjulstid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Førjulstid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Christmarkt.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Christmarkt.jpg/250px-Christmarkt.jpg" decoding="async" width="250" height="178" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Christmarkt.jpg/375px-Christmarkt.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Christmarkt.jpg/500px-Christmarkt.jpg 2x" data-file-width="1153" data-file-height="819" /></a><figcaption>Julemarked i <a href="/wiki/N%C3%BCrnberg" title="Nürnberg">Nürnberg</a> på 1800-tallet.</figcaption></figure> <p>Forberedelsene til jul kommer i gang i god tid før selve feiringen. «Julestria» er begrep som viser til grundig husvask og tilberedelse av mat til høytiden, som julebakst og tidlig juleslakting. I moderne tid er matlaging, kakebaking, innkjøp av julegaver og å sende <a href="/wiki/Julekort" title="Julekort">julekort</a> blitt en arbeidskrevende og til tider stressende del av førjulstiden for enkelte. </p><p>Tradisjonelt begynner den norske førjulstiden den 1. desember eller første søndagen i <a href="/wiki/Advent" title="Advent">advent</a>, men handelsstanden kan begynne med juledekorasjon og sette fram julevarer flere uker i forveien. </p><p>I Norge har baking til jul vært en viktig tradisjon og det skulle gjerne være bedre sorter brød enn ellers. Slaktingen skjedde om høsten og fet mat skulle være spesielt til jul, blant annet i form av <a href="/wiki/Sylte_(p%C3%A5legg)" title="Sylte (pålegg)">sylte</a>. Brygging av øl var også en av forberedelsene til jul, i middelalderen var det også påbudt ved lov å brygge øl.<sup id="cite_ref-Ormestad_43-2" class="reference"><a href="#cite_note-Ormestad-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Advent_2">Advent</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Advent" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Advent"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Advent" title="Advent">Advent</a> </p> </div> <p><a href="/wiki/Advent" title="Advent">Advent</a> (lat. <i>adventus</i> – <i>ankomst</i>) er begynnelsen på <a href="/wiki/Kirke%C3%A5ret" title="Kirkeåret">kirkeåret</a> og er en forberedelsestid til Jesu ankomst. I utgangspunktet handler dette først og fremst om hans andre komme til jorden, som beskrevet i Markus 13:26.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I folkelig tradisjon blir dette naturlig nok først og fremst knyttet til Jesu første ankomst (fødsel). Mens advent begynner den fjerde søndagen før jul i vestlige kirker, varer den i hele førti dager i <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke" title="Den ortodokse kirke">den ortodokse kirke</a>. I kirker med <a href="/wiki/Liturgisk_farge" title="Liturgisk farge">liturgiske farger</a> er <a href="/wiki/Lilla" title="Lilla">fiolett</a> den vanligste fargen, men <a href="/wiki/Bl%C3%A5tt" title="Blått">blått</a> og <a href="/wiki/Rosa" title="Rosa">rosa</a> blir også noe brukt.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I de katolske og ortodokse kirkene innebærer adventstiden en fasteperiode som et motsvar til fastetiden før påske. Tiden kan også markeres med å tenne <a href="/wiki/Adventskrans" title="Adventskrans">adventslys</a> hjemme og i kirke, både med levende lys i adventskranser og elektrisk lyspynt som adventsstjerner, juletrelys og adventslysestaker. Man utfører mange handlinger som medvirker til å bygge opp en forventning, som <a href="/wiki/Adventskalender" title="Adventskalender">julekalender</a>, gradvis lage <a href="/wiki/Julekrybbe" title="Julekrybbe">julekrybbe</a>, eller tenne et nytt adventslys hver søndag. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Lucia">Lucia</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Lucia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lucia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Luciadagen" title="Luciadagen">Luciadagen</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Lucia-13.12.06.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Lucia-13.12.06.jpg/250px-Lucia-13.12.06.jpg" decoding="async" width="250" height="198" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Lucia-13.12.06.jpg/375px-Lucia-13.12.06.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Lucia-13.12.06.jpg/500px-Lucia-13.12.06.jpg 2x" data-file-width="874" data-file-height="691" /></a><figcaption>Fra Lucia-feiring i Sverige. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Claudia Gründer </div></figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Luciadagen" title="Luciadagen">Luciadagen</a> blir feiret den 13. desember og er i dag særlig viktig i <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a>. Dagen blir markert med luciasang, barn kledd i <a href="/wiki/Hvitt" title="Hvitt">hvitt</a>, gjerne pyntet med luciakroner eller glitter, og bærer på levende lys og deler ut <a href="/wiki/Lussekatt" title="Lussekatt">lussekatter</a>. Dagen har røtter både i den katolske dyrkelsen av <a href="/wiki/Den_hellige_Lucia" title="Den hellige Lucia">den hellige Lucia</a> fra <a href="/wiki/Siracusa" title="Siracusa">Siracusa</a> på <a href="/wiki/Sicilia" title="Sicilia">Sicilia</a>, og i norrøn feiring av <a href="/wiki/Vintersolverv" class="mw-redirect" title="Vintersolverv">vintersolvervet</a>. Samtidig er dagen en relativt ny tradisjon; den ble innført på nytt i Sverige på slutten av 1800-tallet og har fra 1950-årene spredt seg til resten av Skandinavia. </p><p>Katolikker innvandret fra katolske land, også dem fra Italia (medregnet både sicilianere og napolitanere hvorfra melodien til <a href="/wiki/Luciasangen" title="Luciasangen">Luciasangen</a> kommer), slås med overraskelse over denne nordeuropeiske folklore knyttet til den hellige Lucia. Selv om den katolske helgenberetning gir ryggdekning til utviklingen av slike opptog som de nordiske, kjenner man ikke til noe tilsvarende i deres hjemlige trakter. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Lille_julaften">Lille julaften</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Lille julaften" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lille julaften"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Lille_julaften" title="Lille julaften">Lille julaften</a> </p> </div> <p>Dagen før julaften, 23. desember, blir i Norge kalt for <a href="/wiki/Lille_julaften" title="Lille julaften">lille julaften</a>. Tradisjonelt blir dagen kalt for Tollesmesse eller Sjursmesse og er til ære for den islandske biskop <a href="/wiki/Thorl%C3%A1kr_Thorhallsson" title="Thorlákr Thorhallsson">Thorlákr Thorhallsson</a> (1133–1193), som ble kåret til helgen i 1198. På denne dagen blir det gjort rent i huset, byttet sengehalm og la rent sengetøy i sengene. For mange er det tradisjon å pynte juletre på denne dagen og gjøre de siste forberedelsene før selve julaften. De siste årene har det vært den dagen da butikkene har hatt størst omsetning i julehandelen. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Julekvelden">Julekvelden</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Julekvelden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Julekvelden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Julaften" title="Julaften">Julaften</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Julaftonen_av_Carl_Larsson_1904.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Julaftonen_av_Carl_Larsson_1904.jpg/250px-Julaftonen_av_Carl_Larsson_1904.jpg" decoding="async" width="250" height="172" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Julaftonen_av_Carl_Larsson_1904.jpg/375px-Julaftonen_av_Carl_Larsson_1904.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Julaftonen_av_Carl_Larsson_1904.jpg/500px-Julaftonen_av_Carl_Larsson_1904.jpg 2x" data-file-width="4000" data-file-height="2746" /></a><figcaption><a href="/wiki/Carl_Larsson" title="Carl Larsson">Carl Larsson</a>: «Julaftonen» (akvarell, 1904–1905).</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Jul_i_Norge_av_Oscar_Arnold_Wergeland.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Jul_i_Norge_av_Oscar_Arnold_Wergeland.jpg/190px-Jul_i_Norge_av_Oscar_Arnold_Wergeland.jpg" decoding="async" width="190" height="280" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Jul_i_Norge_av_Oscar_Arnold_Wergeland.jpg/285px-Jul_i_Norge_av_Oscar_Arnold_Wergeland.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Jul_i_Norge_av_Oscar_Arnold_Wergeland.jpg/380px-Jul_i_Norge_av_Oscar_Arnold_Wergeland.jpg 2x" data-file-width="787" data-file-height="1160" /></a><figcaption>Tegning av <a href="/wiki/Oscar_Wergeland" title="Oscar Wergeland">Oscar Wergeland</a> fra <i><a href="/w/index.php?title=Illustrert_Nyhedsblad&action=edit&redlink=1" class="new" title="Illustrert Nyhedsblad (ikke skrevet ennå)">Illustrert Nyhedsblad</a></i> 1866 viser norske juletradisjoner på 1800-tallet. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Riksarkivet </div></figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Julaften" title="Julaften">Julekvelden</a> den 24. desember blir regnet som den første og viktigste dagen i julen i flere land, selv om den kirkelige høytiden og fødselsdagfeiringen for Jesus først skjer den 25. Man mener at dette har sin årsak av at <a href="/wiki/Midnattsmesse" title="Midnattsmesse">midnattsmessen</a>, som virkeligheten skal være klokken 12 natt til juledagen, ble flyttet fram i tid til ettermiddagen på julekvelden. Julaften er i folkelig bevissthet selve julens høydepunkt i <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Norden</a>, og i noe mer begrenset grad i <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a>, <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a>, <a href="/wiki/Qu%C3%A9bec" title="Québec">Québec</a>, <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>, visse deler av <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a>, <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a> og <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a>, hvor man åpner julegaver om kvelden, og i <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a>, hvor de åpner julepresangene om morgenen. I Norge går mange i kirken på denne dagen, og det er ofte vanlig å tenne lykter på gravene til nære slektninger. Klokken 1700 kimer alle kirkeklokkene, og slik ringes julen inn og julehelgen begynner. </p><p>Til middag julekvelden spiser man som regel tradisjonell mat, og de fleste har det samme til julemiddag år etter år. I Norge er <a href="/wiki/Svineribbe" title="Svineribbe">ribbe</a> og <a href="/wiki/Pinnekj%C3%B8tt" title="Pinnekjøtt">pinnekjøtt</a> de vanligste hovedrettene og med julepølse og medisterkake som de viktigste tilleggsrettene.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er vanlig å spise til man blir mer enn mett, og det blir senere servert <a href="/wiki/Dessert" title="Dessert">dessert</a>. <a href="/wiki/Risengrynsgr%C3%B8t" title="Risengrynsgrøt">Risengrynsgrøt</a> eller <a href="/wiki/Riskrem" title="Riskrem">riskrem</a> med <a href="/wiki/Mandel" title="Mandel">mandel</a> i kan serveres på julaften eller tidligere i førjulstiden. </p><p>På kvelden sitter man hjemme sammen med familien og åpner julegaver. Som regel går man rundt juletreet, særlig i husstander med små barn, og synger julesanger før pakkene kan bli åpnet. Mange steder må man vente på julenissen, – som regel en utkledd person fra selskapet, eller en venn av familien fra nabolaget – som kommer innom og begynner gaveutdelingen. Noen steder, som i deler av Tyskland og i <a href="/wiki/%C3%98st-Europa" title="Øst-Europa">Øst-Europa</a>, er det ikke en gammel mann, men kristusbarnet selv som deler ut gaver. Mens hele juletiden er preget av åpenhet og gjestmildhet er selve julaften som regel knyttet utelukkende til familien. Det betraktes som uhøflig å gå på besøk til andre på selve julaften. </p><p>I de land som feirer jul hovedsakelig på juledagen er dette den siste store klargjøringsdagen. Om kvelden møtes man til et stort måltid, eller går ut og feirer dagen sammen med andre. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Juledagen">Juledagen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Juledagen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Juledagen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/F%C3%B8rste_juledag" title="Første juledag">Første juledag</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%99%D0%BE%D0%B0.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%99%D0%BE%D0%B0.jpg/250px-%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%99%D0%BE%D0%B0.jpg" decoding="async" width="250" height="218" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%99%D0%BE%D0%B0.jpg/375px-%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%99%D0%BE%D0%B0.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%99%D0%BE%D0%B0.jpg/500px-%D0%A0%D0%BE%D0%B6%D0%B4%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D0%99%D0%BE%D0%B0.jpg 2x" data-file-width="1920" data-file-height="1677" /></a><figcaption><a href="/wiki/Roald_Amundsen" title="Roald Amundsen">Roald Amundsen</a> og mannskapet på <a href="/wiki/%C2%ABGj%C3%B8a%C2%BB" title="«Gjøa»">«Gjøa»</a> feirer første juledag i <a href="/wiki/Gjoa_Haven" title="Gjoa Haven">Gjoa Haven</a> i <a href="/wiki/Nunavut" title="Nunavut">Nunavut</a> i <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> i 1903.</figcaption></figure> <p>Juledagen, eller første juledag, er også som regel betraktet som en privat dag for familien, og blir i Norge som regel feiret med juledagsmiddag — et måltid som er noe mindre tradisjonsbundet enn julemiddagen på julekvelden. Mange familier står sent opp og hopper over frokosten og spiser julemiddagen tidlig. Juledagsmiddagen er et utpreget familiemåltid, og det er sjelden man går på besøk i nabolaget på juledagen. Om man bryter denne skikken kan man enkelte steder bli kalt for «juledagspetter» eller med lignende navn. </p><p>Mange familier har gjennom tid opprettet egne faste tradisjoner for første juledag om hva som forventes servert og hva man gjør. Således kan nygifte ektepar som feirer jul selvstendig oppleve at den ene parten ikke føler at «det er riktig». Enten er det den ene parten som får prege tradisjonen i den nystartede familien, eller de møtes i et kompromiss og starter således en egen familietradisjon. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Andre_juledag">Andre juledag</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Andre juledag" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre juledag"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Andre_juledag" title="Andre juledag">Andre juledag</a> </p> </div> <p>Andre juledag endres opplevelsen av julen, fra det private og det har tradisjonelt vært dagen for de store nabo-, venne- og familiesammenkomstene i Norge. På bygdene er det ofte offentlig fest om kvelden. I byene er det en stor premieredag for kinofilmer. Mens andre juledag er helligdag i Norge er det en arbeidsdag i mange land, og romjulssalget i butikkene begynner denne dagen. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Romjulen">Romjulen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Romjulen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Romjulen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Romjul" title="Romjul">Romjul</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Grandpa%27s_visit_Christmas_morning.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Grandpa%27s_visit_Christmas_morning.jpg/250px-Grandpa%27s_visit_Christmas_morning.jpg" decoding="async" width="250" height="274" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Grandpa%27s_visit_Christmas_morning.jpg/375px-Grandpa%27s_visit_Christmas_morning.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Grandpa%27s_visit_Christmas_morning.jpg/500px-Grandpa%27s_visit_Christmas_morning.jpg 2x" data-file-width="731" data-file-height="802" /></a><figcaption>Tradisjonell julefeiring i <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, foto fra 1897; bestefar kommer på julebesøk. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: <a href="/wiki/Library_of_Congress" title="Library of Congress">Library of Congress</a> </div></figcaption></figure> <p>Dagene mellom julehelgen og nyttårsaften kalles for <a href="/wiki/Romjul" title="Romjul">romjul</a> (eller sjeldnere romhelg eller mellomjul).<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Selve ordet «romjul» kommer fra norrønt «rúmheilagr», fra (dagr) halv hellig (dag), altså dagen som man «ikke trenger å holde strengt hellig».<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Romjul er ikke kjent i andre kristne kulturer enn den nordiske, men har en parallell i <i>hol hammo‘éd</i> i <a href="/wiki/J%C3%B8dedom" title="Jødedom">jødedommen</a>. I denne tiden er det vanlig å holde juletrefester og gå <a href="/wiki/Julebukk" title="Julebukk">julebukk</a>. I noen europeiske land var også <a href="/wiki/Stjernespill" title="Stjernespill">stjernespill</a> vanlige. I takt med at mange juleelement er flyttet framover i tid har romjula mistet mye av sin opprinnelige betydning,<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og mange går på arbeid som vanlig etter at julehelgen slutter. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Slutten_på_julen"><span id="Slutten_p.C3.A5_julen"></span>Slutten på julen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Slutten på julen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slutten på julen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Nytt%C3%A5r" title="Nyttår">Nyttår</a>, <a href="/wiki/F%C3%B8rste_nytt%C3%A5rsdag" title="Første nyttårsdag">Første nyttårsdag</a> og <a href="/wiki/Helligtrekongersdag" title="Helligtrekongersdag">Helligtrekongersdag</a></i></div> <p>Når julen slutter varierer i de ulike kulturer. I dag er det ofte <a href="/wiki/Nytt%C3%A5r" title="Nyttår">nyttårsfeiringen</a> og <a href="/wiki/F%C3%B8rste_nytt%C3%A5rsdag" title="Første nyttårsdag">nyttårsdagen</a> den 1. januar som avslutter julen. Juletrefester ble gjerne holdt fram til helligtrekongersdag. I Skandinavia varer høytiden helt fram til 13. januar eller tyvende dag jul (også kalt for Knuts dag).<sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I deler av Norge blir julefeiringen avsluttet med «kjerringjuldagen» ved <a href="/wiki/Kyndelsmesse" title="Kyndelsmesse">kyndelsmesse</a> den 2. februar. Da var mannfolkene reist på fiske, og kvinnfolkene kom sammen og spiste opp det som måtte være igjen av julematen.<sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra gammelt av ble det regnet at det var tolv juledager. <a href="/wiki/Helligtrekongersdag" title="Helligtrekongersdag">Helligtrekongersdag</a> (den 6. januar) skulle julen være slutt og juleølet skulle være drukket. Den 6. januar er trettende juledag. </p><p>Når den i gammel tid kunne bli kalt «Trettendedagen gamle juledagen», skyldes det kalenderreformen – innføringen av den <a href="/wiki/Den_gregorianske_kalenderen" title="Den gregorianske kalenderen">gregorianske kalender</a> i 1700. Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at gamle 1. juledag falt på den 6. januar. </p><p>Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som «gisladag».<sup id="cite_ref-57" class="reference"><a href="#cite_note-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I en <a href="/wiki/Runekalender" title="Runekalender">runekalender</a> fra 1328 blir dagen omtalt som <i>atundi dagr</i>. På noen steder ble julen jaget ut med <a href="/wiki/Bj%C3%B8rkeris" title="Bjørkeris">bjørkeris</a>. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. På <a href="/wiki/Primstav" title="Primstav">primstaven</a> er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen.<sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Feiekosten var til å feie ut julen og det oppnedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Julefarger">Julefarger</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Julefarger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Julefarger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Noen <a href="/wiki/Farge" title="Farge">farger</a> har tradisjonelt blitt brukt i dekorasjoner, symboler og annet i feiringa av jul, både den kristne og verdslige.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> <a href="/wiki/Kirke%C3%A5ret" title="Kirkeåret">Kirkeåret</a> er inndelt i forskjellige <a href="/w/index.php?title=Liturgiske_farger&action=edit&redlink=1" class="new" title="Liturgiske farger (ikke skrevet ennå)">liturgiske farger</a> ettersom hva som skjer. </p> <ul><li><a href="/wiki/R%C3%B8dt_(farge)" title="Rødt (farge)">Rødt</a> er åndenes og <a href="/wiki/Martyr" title="Martyr">martyrenes</a> farge. Fargen symboliserer ild og blod. Rødt er også et sekulært symbol for kjærlighet.</li> <li><a href="/wiki/Gr%C3%B8nt" title="Grønt">Grønt</a> blir brukt for å symbolisere liv og vekst. I <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristen tro</a> symboliserer grønn det evige liv, som Jesus lover de troende. Det er herfra at man har skikken med å ha ett tre inne i stuen. Da bruker man et tre som ikke mister grønnfargen.</li> <li><a href="/wiki/Lilla" title="Lilla">Fiolett</a> symboliserer forberedelse og venting, og er med det fastetidens farge. I adventstiden symboliserer fiolett at vi venter på og forbereder oss til Jesu fødsel.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Økonomi"><span id=".C3.98konomi"></span>Økonomi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Økonomi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Christmas_market_at_V%C3%B6r%C3%B6smarty_square,_Budapest.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Christmas_market_at_V%C3%B6r%C3%B6smarty_square%2C_Budapest.JPG/250px-Christmas_market_at_V%C3%B6r%C3%B6smarty_square%2C_Budapest.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Christmas_market_at_V%C3%B6r%C3%B6smarty_square%2C_Budapest.JPG/375px-Christmas_market_at_V%C3%B6r%C3%B6smarty_square%2C_Budapest.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Christmas_market_at_V%C3%B6r%C3%B6smarty_square%2C_Budapest.JPG/500px-Christmas_market_at_V%C3%B6r%C3%B6smarty_square%2C_Budapest.JPG 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>Julehandelen har stor økonomisk betydning for enkelte butikker. Her fra julehandelen i Budapest, Ungarn.</figcaption></figure> <p>Julen er vanligvis den største årlige <a href="/wiki/%C3%98konomi" title="Økonomi">økonomiske</a> stimulans for mange nasjoner. Salget øker dramatisk i bortimot all handel og detaljsalg. Butikkene selger tradisjonelle og introduserer nye produkter til kundene, som kjøper gaver, dekorasjoner og forbruksartikler. Juleprodukter av alle slag selges alltid i store mengder, som flagg, kurver, engler, glitter og julelys. I 2007 ble det importert over 4 000 tonn julepynt og juletrelys til Norge, nesten en kilo til hver av oss. Siden 1999 har julepyntimporten økt med nesten 70 prosent.<sup id="cite_ref-59" class="reference"><a href="#cite_note-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> er (2012) det landet som eksporterer mest av disse varene til Norge (mer enn 3/4-deler) og til utenverdenen forøvrig. De aller fleste produksjonssteder for julerelaterte varer er i fylket <a href="/wiki/Yiwu" title="Yiwu">Yiwu</a> (<a href="/wiki/Kinesisk" title="Kinesisk">kinesisk</a>: 义乌, <a href="/wiki/Pinyin" title="Pinyin">pinyin</a>: <i>Yìwū</i>) i provinsen <a href="/wiki/Zhejiang" title="Zhejiang">Zhejiang</a>. Faktisk førte den økonomiske krisen i blant annet Europa i 2011–2012 til bekymring for kinesisk juleeksport, ettersom det er flere lokalsamfunn og en betydelig arbeidsstokk i Kina som produserer nesten utelukkende for julen,<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men også Sverige og Danmark eksporterer mye julepynt til Norge. </p><p>I USA alene har det blitt beregnet at en fjerdedel av all personlig forbruk skjer i løpet av julehandelen.<sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Tall fra det amerikanske byrået for statistikk og folketelling, <i><a href="/wiki/Bureau_of_the_Census" title="Bureau of the Census">Bureau of the Census</a></i>, har oppgitt tall som forteller at butikksalget steg fra 20,8 milliarder i november 2004 til 31,9 milliarder dollar i desember 2004, en økning på 54 prosent. For en del butikkvarer er økningen enda større, i bokhandelen stiger salget med 100 prosent og til 170 prosent i gullsmedbutikker. I det samme året økte sysselsettingen i butikkene fra 1,6 millioner til 1,8 millioner i de to månedene fram til jul.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Til sammenligning er tendensen den samme i Norge. Bokhandlene omsetter for rundt 950 millioner kroner i desember, det vil si 150 prosent av vanlig omsetning. Sportsbutikkene har omsetning for 2,2 milliarder i desember, noe som er rundt 1 milliard, eller over 90 prosent, mer enn gjennomsnittet for tiden fra januar til november.<sup id="cite_ref-:0_64-0" class="reference"><a href="#cite_note-:0-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Salg av gull- og sølvvarer utgjør i Norge rundt 700 millioner kroner i julemåneden. Dette er over tre ganger så mye som gjennomsnittet for årets andre måneder. Elektriske husholdningsapparater, <a href="/wiki/Fjernsyn" title="Fjernsyn">TV</a>, stereo, <a href="/wiki/Mobiltelefon" title="Mobiltelefon">mobiltelefoner</a> og lignende, omsettes for nesten dobbelt så mye i desember som resten av året. I desember i alene vil salget av slike produkter være på 2,8 milliarder kroner.<sup id="cite_ref-:0_64-1" class="reference"><a href="#cite_note-:0-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I desember 2010 avslørte avisen <i><a href="/wiki/VG" title="VG">VG</a></i> at prisene på enkelte elektriske produkter fra de store kjedene faktisk ble satte opp fram mot jul, for noen varer ble prisen nær fordoblet, noe <a href="/wiki/Forbrukerr%C3%A5det" title="Forbrukerrådet">Forbrukerrådet</a> reagerte svært negativt på, og karakteriserte det som «reell utnyttelse av forbrukerne» og «direkte umoralsk».<sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kritikk">Kritikk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Kritikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kritikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chicago_Santa_Claus_1902.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Chicago_Santa_Claus_1902.jpg/250px-Chicago_Santa_Claus_1902.jpg" decoding="async" width="250" height="179" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Chicago_Santa_Claus_1902.jpg/375px-Chicago_Santa_Claus_1902.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Chicago_Santa_Claus_1902.jpg/500px-Chicago_Santa_Claus_1902.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="459" /></a><figcaption>Mann i nissedrakt samler inn penger til inntekt for fattige i <a href="/wiki/Chicago" title="Chicago">Chicago</a> i 1902. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: DN-0001069, Chicago Daily News negatives collection, Chicago Historical Society, Library of Congress </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Armee-de-salut-Negative0-06-4A(1).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Armee-de-salut-Negative0-06-4A%281%29.jpg/250px-Armee-de-salut-Negative0-06-4A%281%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Armee-de-salut-Negative0-06-4A%281%29.jpg/375px-Armee-de-salut-Negative0-06-4A%281%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/Armee-de-salut-Negative0-06-4A%281%29.jpg/500px-Armee-de-salut-Negative0-06-4A%281%29.jpg 2x" data-file-width="2100" data-file-height="1400" /></a><figcaption>Mange gir blant annet penger til <a href="/wiki/Frelsesarmeen" title="Frelsesarmeen">Frelsesarmeen</a> i juletiden.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Julefeiring_og_økonomiske_ulikheter"><span id="Julefeiring_og_.C3.B8konomiske_ulikheter"></span>Julefeiring og økonomiske ulikheter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Julefeiring og økonomiske ulikheter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Julefeiring og økonomiske ulikheter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kontrasten mellom julaften for de rike og den samme høytiden for de som har lite er blitt skildret i litterære verk som <i>Karens jul</i> av <a href="/wiki/Amalie_Skram" title="Amalie Skram">Amalie Skram</a>. <a href="/wiki/Charles_Dickens" title="Charles Dickens">Charles Dickens</a> kritiserte mangelen på omtanke for andre i sin skildring av gnieren Scrooge i <i>Et juleeventyr</i> (<i>A Christmas Carol</i>), utgitt i 1843 og filmatisert en rekke ganger. </p><p>Noen har den juletradisjon hvor man forsøker å bøte på forskjellen mellom rik og fattig ved å gi almisser, mat og gaver til trengende, eller økonomiske bidrag til veldedige organisasjoner. Disse organisasjonene har ulike opplegg for julen som felles julesamlinger for enslige, og holde åpne kontakttelefon for dem som har behov for kontakt.<sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sekulær_julefeiring"><span id="Sekul.C3.A6r_julefeiring"></span>Sekulær julefeiring</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Sekulær julefeiring" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sekulær julefeiring"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som <a href="/wiki/Juletre" title="Juletre">juletre</a>, <a href="/wiki/Julegave" title="Julegave">julegaver</a> og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen.<sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Motstand_mot_julefeiringen">Motstand mot julefeiringen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Motstand mot julefeiringen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Motstand mot julefeiringen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:SeasonsGreeting-English%26Russian.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/SeasonsGreeting-English%26Russian.png/250px-SeasonsGreeting-English%26Russian.png" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/SeasonsGreeting-English%26Russian.png/375px-SeasonsGreeting-English%26Russian.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/SeasonsGreeting-English%26Russian.png/500px-SeasonsGreeting-English%26Russian.png 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption>«Season's Greetings» på et julepyntet kjøpesenter i <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Alan Mak </div></figcaption></figure> <p>Noen tidlige teologer, som <a href="/wiki/Origenes" title="Origenes">Origenes</a>, var imot feiring av alle fødselsdager og spesielt den til Jesus. Origenes anførte at Bibelen ikke omtalte fødselsdagen til en eneste rettvis mann, men kun fødselsdagene til <a href="/wiki/Farao" title="Farao">farao</a> og <a href="/wiki/Herodes" title="Herodes">Herodes</a>.<sup id="cite_ref-68" class="reference"><a href="#cite_note-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På 300-tallet (20–30 år etter julefeiring var innført) ble det klaget over at den kristne julefeiringen hadde utartet til fest og fyll.<sup id="cite_ref-Berg1993_11-3" class="reference"><a href="#cite_note-Berg1993-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter reformasjonen ble den tradisjonelle feiringen noe steder forbudt av <a href="/wiki/Puritanisme" title="Puritanisme">puritanere</a>. I <a href="/wiki/England" title="England">England</a> falt jul i 1642 på en onsdag, en dag for faste, og det ble erklært at fasten skulle overholdes også juledag. Parlamentet fastholdt i 1647 at feiring av jul (samt påske og pinse) skulle erstattes av ydmyk faste. Forbudet ble opphevet i 1660.<sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Oliver Cromwell, den puritanske diktatoren i England, forsøkte i 1652 å forby julefeiring.<sup id="cite_ref-Berg1993_11-4" class="reference"><a href="#cite_note-Berg1993-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/Boston" title="Boston">Boston</a> i <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> ble julefeiring forbudt fra 1659 begrunnet med at julefeiringen i andre land var preget av overtro og vanæret Gud og mennesker. Forbudet ble opprettholdt til 1681, da en ny bølge immigranter fra Europa krevde å få feire jul.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Jehovas_vitner" title="Jehovas vitner">Jehovas vitner</a> ser på julen som en hedensk høytid, og fremholder at ingen av de første kristne feiret jul. Jesus ble neppe ble født 25. desember, og vitnene feirer derfor ikke jul.<sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> utgav fra 1928 skriv som oppfordret til å avskaffe julefeiringen, og i stedet feire den 31. hver måned som en anti-religiøs dag.<sup id="cite_ref-Ramet2005_72-0" class="reference"><a href="#cite_note-Ramet2005-72"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Julen ble etter Sovjetunionens oppløsning gjeninnført som offisiell høytidsdag i Russland.<sup id="cite_ref-Berg1993_11-5" class="reference"><a href="#cite_note-Berg1993-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a>, <a href="/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea">Nord-Korea</a>, <a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a>, <a href="/wiki/Somalia" title="Somalia">Somalia</a>, <a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a> og <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> er blant landene som har forsøkt å forby eller kraftig begrense julefeiringen på 1900- og 2000-tallet.<sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kristne som feirer jul kritiserer ofte kommersialiseringen og sekulariseringen av høytiden og prøver å legge mer vekt på meningen som Jesu fødsel.<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Derfor har det vært startet aksjoner som å «ta julen tilbake». Både kristne og folk innenfor <a href="/wiki/Milj%C3%B8bevegelsen" title="Miljøbevegelsen">miljøbevegelsen</a> hevder med stor styrke at verden ikke trenger en kjøpefest. <a href="/wiki/Fremtiden_i_v%C3%A5re_hender" class="mw-redirect" title="Fremtiden i våre hender">Fremtiden i våre hender</a> og <a href="/wiki/Changemaker" title="Changemaker">Changemaker</a> introduserte i 1997 kjøpefri dag siste lørdag i november, for slik å markere motstand mot forbruksvekst.<sup id="cite_ref-75" class="reference"><a href="#cite_note-75"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Noen feirer jul som markering av den mørkeste tiden av året (ref. Jol) og med fokus på familie og venner uten fokus på kristmesse. Det finnes julekort med «nøytrale» hilsninger som eksempelvis «Happy Holidays» ('gledelig høytid'), eller «Season's Greetings» ('årstidens hilsener'). <sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Er helligdag/holiday">trenger referanse</span></a></i>]</sup> «God jul» regnes dog av de fleste som en nøytral hilsen. Alternative julesanger finnes blant annet i <a href="/wiki/Hans_Rotmo" title="Hans Rotmo">Hans Rotmos</a>: «<a href="/wiki/V%C3%A5rres_jul" title="Vårres jul">Vårres jul</a>».<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Er ikke Rotmo's julesanger mindre nøytrale enn Musevisa, På låven sitter nissen eller Jeg så mamma kysse nissen?">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Juleevangeliet" title="Juleevangeliet">Juleevangeliet</a></li> <li><a href="/wiki/Lille_julaften" title="Lille julaften">Lille julaften</a></li> <li><a href="/wiki/Julaften" title="Julaften">Julaften</a>, eller julekvelden</li> <li><a href="/wiki/F%C3%B8rste_juledag" title="Første juledag">Første juledag</a></li> <li><a href="/wiki/Andre_juledag" title="Andre juledag">Andre juledag</a> (<a href="/wiki/Boxing_Day" title="Boxing Day">Boxing Day</a>)</li> <li><a href="/wiki/Romjul" title="Romjul">Romjul</a></li> <li><a href="/wiki/Helligtrekongersdag" title="Helligtrekongersdag">Helligtrekongersdag</a></li> <li><a href="/wiki/Primstav" title="Primstav">Primstaven</a></li></ul> <ul><li><a href="/wiki/Julebord" title="Julebord">Julebord</a></li> <li><a href="/wiki/Julefrokost" class="mw-redirect" title="Julefrokost">Julefrokost</a></li> <li><a href="/wiki/Adventskalender" title="Adventskalender">Adventskalender</a></li> <li><a href="/wiki/Nilsmesse" title="Nilsmesse">Nilsmesse</a></li> <li><a href="/wiki/Gr%C3%BDla" title="Grýla">Grýla</a></li> <li><a href="/wiki/Midtvinterdagen" title="Midtvinterdagen">Juleblot</a></li> <li><a href="/wiki/Pinganguo" title="Pinganguo">Pinganguo</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Stovner, Ina Louise (21. november 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/jul">«jul»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Jul er en høytid i desember og januar. I kristendommen feires jul til minne om Jesu fødsel. Julefeiring har røtter i førkristne feiringer av midtvinter og nyttår. I Norden avspeiles dette blant annet i at selve ordet jul er eldre enn kristendommen.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=jul&rft.aufirst=Ina+Louise&rft.aulast=Stovner&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2024-11-21&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2Fjul&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Kjørstad, Elise (26. desember 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.forskning.no/historie-jul-vikingtiden/slik-feiret-vikingene-jul/1612069">«Slik feiret vikingene jul»</a>. <i><a href="/wiki/Forskning.no" title="Forskning.no">Forskning.no</a></i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Det er vanskelig å si akkurat når julefesten i vikingtida ble holdt. Men det var trolig rundt den tiden sola snur, som man sier. Det har nok å gjøre med at jól er en tradisjon som er langt eldre enn vikingtida. I mange gamle kulturer var det vanlig å ha fester i forbindelse med års-syklusen.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Slik+feiret+vikingene+jul&rft.aufirst=Elise&rft.aulast=Kj%C3%B8rstad&rft.date=2019-12-26&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Forskning.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2Fhistorie-jul-vikingtiden%2Fslik-feiret-vikingene-jul%2F1612069&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Stovner, Ina Louise (21. november 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/jul">«jul»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «I Norden fortsatte folk å feire sin midtvintersfest i januar i flere hundre år, men fra overgangen til middelalderen ble julefeiringen kristnet. Dette skjedde først og fremst gjennom nye lover som fulgte etter rikssamlingen fra slutten av 800-tallet, og kirkens vekst i middelalderen. På 900-tallet påbød Håkon den gode at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med det meste av Europa.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=jul&rft.aufirst=Ina+Louise&rft.aulast=Stovner&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2024-11-21&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2Fjul&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aktivioslo.no/guide/aret-rundt/desember/">«Hvorfor er desember høytid? Hvorfor feirer vi jul?»</a>. <i>Aktiv i Oslo</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Vintersolverv, 25. desember, er ifølge juliansk kalender vendepunktet for når solens styrke er på vei tilbake til den nordlige halvkule. Fødselsruitalet, feiringen at vintersolverv, har i århundrer vært en sentral begivenhet. I det gamle Roma var det under vintersolverv at de feiret med en festival som fra historikerens perspektiv, utvilsomt ga opphav til kristelig julefeiring – en feiring som fant sted lenge før kristendommen kom til Norge og ellers i verden.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Hvorfor+er+desember+h%C3%B8ytid%3F+Hvorfor+feirer+vi+jul%3F&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Aktiv+i+Oslo&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aktivioslo.no%2Fguide%2Faret-rundt%2Fdesember%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Stovner, Ina Louise (21. november 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/jul">«jul»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Norden og England er de eneste områdene der det gamle hedenske navnet på midtvinterdagen, på norsk jul og på engelsk yule, overlevde innføringen av kristendommen.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=jul&rft.aufirst=Ina+Louise&rft.aulast=Stovner&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2024-11-21&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2Fjul&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://economictimes.indiatimes.com/news/international/us/some-nations-celebrate-christmas-on-december-24-heres-why/articleshow/96463307.cms?from=mdr">«Some nations celebrate Christmas on December 24; Here’s why»</a>. <i>The Economic Times</i>. 23. desember 2022. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0013-0389">0013-0389</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Christmas Day is always celebrated on December 25 in Western Christian denominations; however, some cultures hold the primary celebration the night before, on December Eve.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Some+nations+celebrate+Christmas+on+December+24%3B+Here%E2%80%99s+why&rft.date=2022-12-23&rft.genre=article&rft.issn=0013-0389&rft.jtitle=The+Economic+Times&rft_id=https%3A%2F%2Feconomictimes.indiatimes.com%2Fnews%2Finternational%2Fus%2Fsome-nations-celebrate-christmas-on-december-24-heres-why%2Farticleshow%2F96463307.cms%3Ffrom%3Dmdr&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Collinge, Maria (27. november 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://metro.co.uk/2022/12/23/why-do-some-countries-celebrate-christmas-on-december-24-2-17983041/">«The reason some countries will celebrate Christmas today»</a>. <i><a href="/wiki/Metro_(britisk_avis)" title="Metro (britisk avis)">Metro</a></i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Countries that observe this tradition include the Czech Republic, Poland, Germany, Switzerland, Austria, Norway, Denmark, Iceland, Sweden, Argentina, Colombia, Brazil – but this is not an exhaustive list.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=The+reason+some+countries+will+celebrate+Christmas+today&rft.aufirst=Maria&rft.aulast=Collinge&rft.date=2023-11-27&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Metro&rft_id=https%3A%2F%2Fmetro.co.uk%2F2022%2F12%2F23%2Fwhy-do-some-countries-celebrate-christmas-on-december-24-2-17983041%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Stovner, Ina Louise (21. november 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/jul">«jul»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Juletida ble regnet fra julaften 24. desember eller første juledag og til 6. januar eller 13. januar.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=jul&rft.aufirst=Ina+Louise&rft.aulast=Stovner&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2024-11-21&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2Fjul&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Dybdahl, Audun (26. november 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/tjuendedagen">«tjuendedagen»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Tjuendedagen, egentlig tjuende dag jul, den 13. januar, blir av mange regnet som den siste juledagen. Tradisjonelt var det imidlertid trettendedagen som avsluttet julen.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=tjuendedagen&rft.aufirst=Audun&rft.aulast=Dybdahl&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2024-11-26&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2Ftjuendedagen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Dybdahl, Audun (26. november 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/trettendedagen">«trettendedagen»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «I norsk tradisjon er trettendedagen avslutningen på julefeiringen.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=trettendedagen&rft.aufirst=Audun&rft.aulast=Dybdahl&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2024-11-26&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2Ftrettendedagen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Berg1993-11"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Berg1993_11-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Berg1993_11-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Berg1993_11-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Berg1993_11-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Berg1993_11-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Berg1993_11-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Berg, Knut Anders (1993). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023"><i>Julen i norsk og utenlandsk tradisjon</i></a>. Oslo: Gyldendal. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205217688" title="Spesial:Bokkilder/8205217688">8205217688</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.au=Berg%2C+Knut+Anders&rft.btitle=Julen+i+norsk+og+utenlandsk+tradisjon&rft.date=1993&rft.genre=book&rft.isbn=8205217688&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007112201023&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-leksikon-12"><b>^</b> <a href="#cite_ref-leksikon_12-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-leksikon_12-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-leksikon_12-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-leksikon_12-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-leksikon_12-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008"><i>Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon</i></a>. Oslo: Kunnskapsforl. 1979. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8257302449" title="Spesial:Bokkilder/8257302449">8257302449</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.btitle=Aschehoug+og+Gyldendals+store+norske+leksikon&rft.date=1979&rft.genre=book&rft.isbn=8257302449&rft.place=Oslo&rft.pub=Kunnskapsforl.&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2014070806008&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Gyldendals-13"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Gyldendals_13-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Gyldendals_13-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Gyldendals_13-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Gyldendals_13-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103030"><i>Gyldendals konversasjonsleksikon</i></a>. Oslo: Gyldendal. 1933.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.btitle=Gyldendals+konversasjonsleksikon&rft.date=1933&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2012053103030&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Hodne-14"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hodne_14-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hodne_14-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Hodne_14-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Hodne_14-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Hodne, Bjarne (1982). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111107578"><i>Glædelig jul!: glimt fra julefeiringens historie</i></a>. [Oslo]: Universitetsforlaget. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8200062473" title="Spesial:Bokkilder/8200062473">8200062473</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.au=Hodne%2C+Bjarne&rft.btitle=Gl%C3%A6delig+jul%21%3A+glimt+fra+julefeiringens+historie&rft.date=1982&rft.genre=book&rft.isbn=8200062473&rft.place=%5BOslo%5D&rft.pub=Universitetsforlaget&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2014111107578&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Robert E.A. Palmer: <i>Rome and Carthage at Peace</i>, Franz Steiner, 1997, s. 63; <a href="/wiki/Ambrosius_Theodosius_Macrobius" title="Ambrosius Theodosius Macrobius">Macrobius</a>: <i>Saturnalia</i> 1.10.23; Mueller, «Saturn», i <i>The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome</i>, s. 221; Fowler, <i>Roman Festivals</i>, s. 268; Carole E. Newlands: «The Emperor's Saturnalia: Statius, Silvae 1.6», i <i>Flavian Rome: Culture, Image, Text</i>, <a href="/wiki/Brill" title="Brill">Brill</a>, 2003, s. 505; <a href="/wiki/Sveton" title="Sveton">Suetonius</a>:<i> Life of Caligula</i>, 17; Cassius Dio 59.6.4.</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Andreas Nordberg: <i>Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden</i>.</span> </li> <li id="cite_note-Mellbye-17"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Mellbye_17-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Mellbye_17-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Mellbye, Anne-Lise (1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022104065"><i>Jul i Norge</i></a>. Oslo: Gyldendal. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205227918" title="Spesial:Bokkilder/8205227918">8205227918</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.au=Mellbye%2C+Anne-Lise&rft.btitle=Jul+i+Norge&rft.date=1995&rft.genre=book&rft.isbn=8205227918&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008022104065&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Håkon den godes saga kap. 13</span> </li> <li id="cite_note-kulturhistorisk-19"><b>^</b> <a href="#cite_ref-kulturhistorisk_19-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-kulturhistorisk_19-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-kulturhistorisk_19-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-kulturhistorisk_19-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-kulturhistorisk_19-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-kulturhistorisk_19-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-kulturhistorisk_19-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-kulturhistorisk_19-7"><sup>h</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708058"><i>Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid</i></a>. Oslo: Gyldendal. 1963.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.btitle=Kulturhistorisk+leksikon+for+nordisk+middelalder+fra+vikingtid+til+reformasjonstid&rft.date=1963&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2014110708058&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Bosworth, Joseph; Toller, T. Northcote (1898): <i>An Anglo-Saxon Dictionary</i>. Oxford: Oxford University Press. ss 424</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text">Hoad, T. F. (1996): <i>The Concise Oxford Dictionary of English Etymology</i>. Oxford: Oxford University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-19-283098-8" title="Spesial:Bokkilder/0-19-283098-8">0-19-283098-8</a>. ss. 550</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text">Ayto: John (1990): <i>Dictionary of Words Origins</i>, Bloomsbury Rerference, ss. 582</span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/111/113.html">«Jul»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110716095559/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/111/113.html">Arkivert</a> 16. juli 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Svenska Akademiens Ordbok</i></span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Bokmålsordboka: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=jul&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j">Jul</a></span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Vår gamle bondekultur – II</i>, Kristoffer Visted og Hilmar Stigum, J. W. Cappelen, 1971, 3. utgave, s. 177–182.</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Håkon den godes saga kap. 13</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Forbes, Bruce David (2008): <i>Christmas: a Candid History</i>, University of California Press, s. 1ff.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Olav Bø 1970, s. 90ff</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://gamle.levanger.kommune.no/festiviteten/diverse/ali/lussinatta.pdf">«Hva er lussi og lucia?»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110721214724/http://gamle.levanger.kommune.no/festiviteten/diverse/ali/lussinatta.pdf">Arkivert</a> 21. juli 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), <i>Gamle.levanger.kommune.no</i></span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Helgheim, Helge (7. desember 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/livsstil/dyrene-snakker-lussinatta-1.4242866">«Dyrene snakker Lussinatta»</a>. <i>NRK</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «For om kvelden 12. desember begynner etter gammel skikk juleperioden. Da skal tresking og spinning være avsluttet. Da skulle de også være godt i gang med baking og brygging av juleøl. Og sent på kvelden er det like før Lussi viser seg. Hun har stort temperament. Hun er et slags ”arbeidstilsyn” og kontrollerer at alt går rett for seg fra i natt av. Er hun ikke fornøyd, kunne folk se et heslig, fordreid ansikt hvis de så ut av ruta, forteller Sivertsen. Lussi sier fra hvis hun ikke er tilfreds med tilstanden, og da kan hun både skrike eller komme ned i pipa.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Dyrene+snakker+Lussinatta&rft.aufirst=Helge&rft.aulast=Helgheim&rft.date=2007-12-07&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Flivsstil%2Fdyrene-snakker-lussinatta-1.4242866&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Robert E.A. Palmer: <i>Rome and Carthage at Peace</i>, Franz Steiner, 1997, s. 63; <a href="/wiki/Ambrosius_Theodosius_Macrobius" title="Ambrosius Theodosius Macrobius">Macrobius</a>: <i>Saturnalia</i> 1.10.23; Mueller, «Saturn», i <i>The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome</i>, s. 221; Fowler, <i>Roman Festivals</i>, s. 268; Carole E. Newlands: «The Emperor's Saturnalia: Statius, Silvae 1.6», i <i>Flavian Rome: Culture, Image, Text</i>, <a href="/wiki/Brill" title="Brill">Brill</a>, 2003, s. 505; <a href="/wiki/Sveton" title="Sveton">Suetonius</a>:<i> Life of Caligula</i>, 17; Cassius Dio 59.6.4.</span> </li> <li id="cite_note-bad-32"><b>^</b> <a href="#cite_ref-bad_32-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-bad_32-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Sitatene er en blanding av uttalelser av Davidsen her:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.skepsis.no/tidens-sp%C3%B8kelser-zeitgeist-og-tidsand/">http://www.skepsis.no/tidens-sp%C3%B8kelser-zeitgeist-og-tidsand/</a> – Skepsis.no og her <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9294">Også kirken sier at kristne «kuppet jula»</a> – Fritanke.no</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.newadvent.org/cathen/01542a.htm">«The Feast of the Annunciation»</a>. <i>Catholic Encyclopedia</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «The Feast of the Annunciation of the Blessed Virgin Mary (25 March), also called in old calendars: FESTUM INCARNATIONIS, INITIUM REDEMPTIONIS CONCEPTIO CHRISTI, ANNUNTIATIO CHRISTI, ANNUNTIATIO DOMINICA. In the Orient, where the part which Mary took in the Redemption is celebrated by a special feast, 26 December, the Annunciation is a feast of Christ; in the Latin Church, it is a feast of Mary. It probably originated shortly before or after the council of Ephesus (c. 431). At the time of the Synod of Laodicea (372) it was not known; St. Proclus, Bishop of Constantinople (d. 446), however, seems to mention it in one of his homilies. He says, that the feast of the coming of Our Lord and Saviour, when He vested Himself with the nature of man (quo hominum genus indutus), was celebrated during the entire fifth century. This homily, however, may not be genuine, or the words may be understood of the feast of Christmas.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=The+Feast+of+the+Annunciation&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Catholic+Encyclopedia&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.newadvent.org%2Fcathen%2F01542a.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Grønli, Kristin Straumsheim (2. juli 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110812132454/http://www.forskning.no/Artikler/2006/juni/1151662338.87">«Til gudstjeneste 6,7 millioner ganger»</a>. <i><a href="/wiki/Forskning.no" title="Forskning.no">Forskning.no</a></i> (på norsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.forskning.no/statistikk-religionshistorie/til-gudstjeneste-67-millioner-ganger/1020034">originalen</a> 12. august 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «På julaften gikk 591 690 av oss til kirken. Dette utgjør nesten ni prosent av det totale antallet besøk ved gudstjenester i Norge i løpet av fjoråret.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Til+gudstjeneste+6%2C7+millioner+ganger&rft.aufirst=Kristin+Straumsheim&rft.aulast=Gr%C3%B8nli&rft.date=2006-07-02&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Forskning.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2Fstatistikk-religionshistorie%2Ftil-gudstjeneste-67-millioner-ganger%2F1020034&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Faulkes, Anthony (overs.) (1995): <i>Edda</i>. Everyman. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-460-87616-3" title="Spesial:Bokkilder/0-460-87616-3">0-460-87616-3</a>. ss. 133</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Snorre: <i>Heimskringla</i>, i <i>Snorres kongesagaer</i>, bind I. Gyldendal 2003. Side 87</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text">Snorre, <i>Heimskringla</i>, side 91</span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text">Snorre: <i>Heimskringla</i>, bind I. Gyldendal 2003. Side 58</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Steinsland, Gro (2005): <i>Norrøn religion. Myter, riter, samfunn</i>. Oslo, side 276</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text">Steinsland, Gro (2005): <i>Norrøn religion. Myter, riter, samfunn</i>. Oslo, side 433.</span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text">Steinsland, Gro (2005): <i>Norrøn religion. Myter, riter, samfunn</i>. Oslo, side 275</span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text">Lily Weisser-Aall 1952; Olav Bø 1970, s. 64f.</span> </li> <li id="cite_note-Ormestad-43"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Ormestad_43-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Ormestad_43-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Ormestad_43-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Ormestad, Helmut (1989). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053108068"><i>Jul</i></a>. [Oslo]: Human-etisk forbund.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.au=Ormestad%2C+Helmut&rft.btitle=Jul&rft.date=1989&rft.genre=book&rft.place=%5BOslo%5D&rft.pub=Human-etisk+forbund&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2011053108068&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text">Weisser-Aall, <i>Julenissen og julegeita i Norge</i> s. 21f</span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text">Heland: 2</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text">Heland: 3</span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text">Weiser-Aall: 5</span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text">Piø, Iørn: <i>Den gamle jul</i>, København 1989, s. 28f og Espeland: <i>Julenissen og andre nissar</i>, s. 41.</span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bible.com/no/bible/102/MRK.13.26.NB"><i>Markus 13:26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. | Norsk Bibel 88/07 (NB) | Last ned Bibel-appen nå</i></a> (på norsk).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.btitle=Markus+13%3A26+Og+da+skal+de+se+Menneskes%C3%B8nnen+komme+i+skyene+med+stor+kraft+og+herlighet.+%7C+Norsk+Bibel+88%2F07+%28NB%29+%7C+Last+ned+Bibel-appen+n%C3%A5&rft.genre=book&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.bible.com%2Fno%2Fbible%2F102%2FMRK.13.26.NB&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.katolsk.no/tro/tema/liturgi/liturgiske-farger">«Liturgiske farger»</a>. <i>Den katolske kirke</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Liturgiske+farger&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Den+katolske+kirke&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.katolsk.no%2Ftro%2Ftema%2Fliturgi%2Fliturgiske-farger&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text">Annechen Bahr Bugge: <i>Julens mat og måltider</i>. Fagrapport nr. 1-2006, SIFO</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text">Norske ordbøker: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=romjul&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j">«Romjul»</a></span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text">Ordnett: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=romhelg&publications=23&art_id=20304344">romhelg</a></span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Foss, Arild S. (24. desember 2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110812132352/http://www.forskning.no/Artikler/2003/desember/1072097727.3">«Men julebukken var ikke død»</a>. <i><a href="/wiki/Forskning.no" title="Forskning.no">Forskning.no</a></i> (på norsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.forskning.no/jul-kulturhistorie-historie/men-julebukken-var-ikke-dod/1069458">originalen</a> 12. august 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Men+julebukken+var+ikke+d%C3%B8d&rft.aufirst=Arild+S.&rft.aulast=Foss&rft.date=2003-12-24&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Forskning.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.forskning.no%2Fjul-kulturhistorie-historie%2Fmen-julebukken-var-ikke-dod%2F1069458&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text">Baanerud, Erik: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/programmer/radio/nitimen/1.867712">«Tyvende dag jul – Tjugandedagen»</a>, <i>NRK Nitimen</i></span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text">Nordnorsk dialektordliste: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://nordnorsk.uit.no/ordlister/nordnorsk/?ord=ordliste_k">Oppslagsord for «kjerringjul»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090621232927/http://nordnorsk.uit.no/ordlister/nordnorsk/?ord=ordliste_k">Arkivert</a> 21. juni 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-57"><b><a href="#cite_ref-57">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://casathea.blogspot.com/2009/01/20-dag-jul-knut-jager-jula-ut.html">20 dag jul: «Knut jager jula ut»</a></span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Primstav">«Primstav»</a>. <i><a href="/wiki/Lokalhistoriewiki" title="Lokalhistoriewiki">Lokalhistoriewiki</a></i> (på norsk). 7. juli 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Primstav&rft.date=2008-07-07&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Lokalhistoriewiki&rft_id=https%3A%2F%2Flokalhistoriewiki.no%2Findex.php%2FPrimstav&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-59"><b><a href="#cite_ref-59">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Folsland, Jon Olav (22. desember 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/nesten-en-kilo-julepynt-til-hver">«Nesten en kilo julepynt til hver»</a>. <i><a href="/wiki/Statistisk_sentralbyr%C3%A5" title="Statistisk sentralbyrå">Statistisk sentralbyrå</a></i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Ola og Kari liker å pynte til jul. I 2007 ble det importert over 4 000 tonn julepynt og juletrelys til Norge, nesten en kilo til hver av oss. Siden 1999 har julepyntimporten økt med nesten 70 prosent.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Nesten+en+kilo+julepynt+til+hver&rft.aufirst=Jon+Olav&rft.aulast=Folsland&rft.date=2008-12-22&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Statistisk+sentralbyr%C3%A5&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fkultur-og-fritid%2Fartikler-og-publikasjoner%2Fnesten-en-kilo-julepynt-til-hver&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text">[<a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.globaltimes.cn/NEWS/tabid/99/ID/687859/Will-Chinese-Christmas-Exports-be-Hit-by-Global-Recession.aspx">http://www.globaltimes.cn/NEWS/tabid/99/ID/687859/Will-Chinese-Christmas-Exports-be-Hit-by-Global-Recession.aspx</a> <a href="/wiki/Global_Times" title="Global Times">Global Times</a>, Beijing: <i>Will Chinese Christmas Exports be Hit by Global Recession?</i>, 9. desember 2011. Besøkt 22. desember 2012.</span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://europe.chinadaily.com.cn/epaper/2012-10/12/content_15813204.htm">[https://web.archive.org/web/20121126073518/http://europe.chinadaily.com.cn/epaper/2012-10/12/content_15813204.htm Arkivert</a> 26. november 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. <a href="/wiki/Folkets_dagblad" title="Folkets dagblad">Folkets dagblad</a>, Beijing: <i>Alarm bells jingle over Xmas exports</i>, 12. oktober 2012. Besøkt 22. desember 2012.</span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Outen, Gwen (3. desember 2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071115215853/http://voanews.com/specialenglish/archive/2004-12/a-2004-12-03-2-1.cfm">«Economics Report – Holiday Shopping Season in the U.S.»</a>. <i>Voice of America</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Almost one-fourth of all personal spending in the United States takes place during the holiday season. There are gifts to give this month for Christmas, Hanukkah and the African American celebration of Kwanzaa. The traditional shopping season began last Friday, after Thanksgiving Day. Personal spending represents two-thirds of the economy, so holiday sales are especially important.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Economics+Report+%E2%80%93+Holiday+Shopping+Season+in+the+U.S.&rft.aufirst=Gwen&rft.aulast=Outen&rft.date=2004-12-03&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Voice+of+America&rft_id=https%3A%2F%2Fweb.archive.org%2Fweb%2F20071115215853%2Fhttp%3A%2F%2Fvoanews.com%2Fspecialenglish%2Farchive%2F2004-12%2Fa-2004-12-03-2-1.cfm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text">US Census Bureau: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.census.gov/Press-Release/www/releases/archives/facts_for_features_special_editions/005870.html">«Facts. The Holiday Season»</a>, 19. desember 2005</span> </li> <li id="cite_note-:0-64"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:0_64-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:0_64-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/artikler-og-publikasjoner/ola-og-kari-handler-for-over-9-700-kroner-for-jul">«Ola og Kari handler for over 9 700 kroner før jul»</a>. <i><a href="/wiki/Statistisk_sentralbyr%C3%A5" title="Statistisk sentralbyrå">Statistisk sentralbyrå</a></i> (på norsk). 15. desember 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «I sportsbutikkene vil det trolig bli handlet for 2,2 milliarder kroner i desember måned. Det er rundt 1 milliard, eller over 90 prosent, mer enn gjennomsnittet for perioden fra januar til november. Butikker som selger elektriske husholdningsapparater, TV, stereo, mobiltelefoner og lignende, omsetter for nesten dobbelt så mye i desember som resten av året. Omsetningen i desember i år vil antagelig være på 2,8 milliarder kroner. Omsetningen til butikkene med salg av musikk og film øker til det tredobbelte i desember. Salget vil antakelig komme opp i 300 millioner kroner denne måneden.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Ola+og+Kari+handler+for+over+9%C2%A0700+kroner+f%C3%B8r+jul&rft.date=2010-12-15&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Statistisk+sentralbyr%C3%A5&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fvarehandel-og-tjenesteyting%2Fartikler-og-publikasjoner%2Fola-og-kari-handler-for-over-9-700-kroner-for-jul&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Engan, Øyvind; Hvidsten, Ingrid (21. desember 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.vg.no/nyheter/i/8n5v2/forbrukerraadet-raser-mot-elkjoep-nei-det-gaar-ikke-an">«Forbrukerrådet raser mot Elkjøp: – Nei, det går ikke an!»</a>. <i>VG</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «– Nei, det går ikke an! Det er jo helt enormt. Eksemplene viser at dette er helt bevisst prispolitikk, for reell utnyttelse av forbrukerne. Jeg oppfatter dette som direkte umoralsk, og dårlig forretningsskikk, tordner forbrukerdirektøren.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Forbrukerr%C3%A5det+raser+mot+Elkj%C3%B8p%3A+%E2%80%93+Nei%2C+det+g%C3%A5r+ikke+an%21&rft.au=Hvidsten%2C+Ingrid&rft.aufirst=%C3%98yvind&rft.aulast=Engan&rft.date=2010-12-21&rft.genre=unknown&rft.jtitle=VG&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Fi%2F8n5v2%2Fforbrukerraadet-raser-mot-elkjoep-nei-det-gaar-ikke-an&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.korspahalsen.no/">Kors på halsen</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20101121000444/http://www.korspahalsen.no/">Arkivert</a> 21. november 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., kontakttelefon hos Norges Røde Kors</span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jones, Jeffrey M. (24. desember 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://news.gallup.com/poll/145367/Christmas-Strongly-Religious-Half-Celebrate.aspx">«Christmas Strongly Religious for Half in U.S. Who Celebrate It»</a>. <i>Gallup.com</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. desember 2018</span>. «However, Americans are much more likely to engage in secular Christmas traditions such as exchanging gifts (93%), spending time with family and friends on the holiday (93%), and putting up a Christmas tree (88%). The figures are slightly higher among Americans who celebrate Christmas, including exchanging gifts and spending time with family and friends, which are almost universal traditions, at 97%.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Christmas+Strongly+Religious+for+Half+in+U.S.+Who+Celebrate+It&rft.aufirst=Jeffrey+M.&rft.aulast=Jones&rft.date=2010-12-24&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Gallup.com&rft_id=https%3A%2F%2Fnews.gallup.com%2Fpoll%2F145367%2FChristmas-Strongly-Religious-Half-Celebrate.aspx&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-68"><b><a href="#cite_ref-68">^</a></b> <span class="reference-text">"...we...find in no Scripture that a birthday was kept by a righteous man. For Herod was more unjust than that famous Pharaoh," hentet fra: <a rel="nofollow" class="external free" href="http://st-takla.org/books/en/ecf/009/0090373.html">http://st-takla.org/books/en/ecf/009/0090373.html</a></span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.olivercromwell.org/faqs4.htm">«Why did Cromwell abolish Christmas?»</a>. <i>The Cromwell Association</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «It is a common myth that Cromwell personally ‘banned’ Christmas during the mid seventeenth century. Instead, it was the broader Godly or parliamentary party, working through and within the elected parliament, which in the 1640s clamped down on the celebration of Christmas and other saints’ and holy days, a prohibition which remained in force on paper and more fitfully in practice until the Restoration of 1660. There is no sign that Cromwell personally played a particularly large or prominent role in formulating or advancing the various pieces of legislation and other documents which restricted the celebration of Christmas, though from what we know of his faith and beliefs it is likely that he was sympathetic towards and supported such measures, and as Lord Protector from December 1653 until his death in September 1658 he supported the enforcement of the existing measures.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Why+did+Cromwell+abolish+Christmas%3F&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Cromwell+Association&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.olivercromwell.org%2Ffaqs4.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Brooks, Rebecca Beatrice (5. desember 2011). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://historyofmassachusetts.org/when-christmas-was-banned-in-boston/">«When Christmas Was Banned in Boston»</a>. <i>History of Massachusetts Blog</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «The ban remained in place for 22 years until it was repealed in 1681 after a new surge of European immigrants brought a demand for the holiday.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=When+Christmas+Was+Banned+in+Boston&rft.aufirst=Rebecca+Beatrice&rft.aulast=Brooks&rft.date=2011-12-05&rft.genre=unknown&rft.jtitle=History+of+Massachusetts+Blog&rft_id=https%3A%2F%2Fhistoryofmassachusetts.org%2Fwhen-christmas-was-banned-in-boston%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jw.org/no/jehovas-vitner/faq/hvorfor-ikke-feire-jul/">«Hvorfor feirer ikke Jehovas vitner jul?»</a>. <i>Jehovas vitner</i> (på norsk). «Mange feirer jul selv om de vet at julen har hedensk bakgrunn og mangler støtte i Bibelen. De spør kanskje: Hvorfor ta et så upopulært standpunkt? Hvorfor gjøre et nummer ut av det? Bibelen oppfordrer oss til å tenke selv, til å bruke ‘vår fornuft’. (Romerne 12:1, 2) Den lærer oss å være opptatt av hva som er sant. (Johannes 4:23, 24) Så selv om vi bryr oss om hvordan andre ser på oss, følger vi Bibelens prinsipper, også når det betyr at vi blir upopulære. Vi for vår del velger å ikke feire jul, men vi respekterer andres rett til selv å bestemme hva de vil gjøre. Vi prøver ikke å hindre andre i å feire jul.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Hvorfor+feirer+ikke+Jehovas+vitner+jul%3F&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Jehovas+vitner&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.jw.org%2Fno%2Fjehovas-vitner%2Ffaq%2Fhvorfor-ikke-feire-jul%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Ramet2005-72"><b><a href="#cite_ref-Ramet2005_72-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Ramet, Sabrina Petra (2005). <i>Religious Policy in the Soviet Union</i>. <a href="/wiki/Cambridge_University_Press" title="Cambridge University Press">Cambridge University Press</a>. s. 138. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780521022309" title="Spesial:Bokkilder/9780521022309">9780521022309</a>. «The League sallied forth to save the day from this putative religious revival. <i>Antireligioznik</i> obliged with so many articles that it devoted an entire section of its annual index for 1928 to anti-religious training in the schools. More such material followed in 1929, and a flood of it the next year. It recommended what Lenin and others earlier had explicitly condemned—carnivals, farces, and games to intimidate and purge the youth of religious belief. It suggested that pupils campaign against customs associated with Christmas (including Christmas trees) and Easter. Some schools, the League approvingly reported, staged an anti-religious day on the 31st of each month. Not teachers but the League's local set the programme for this special occasion.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.aufirst=Sabrina+Petra&rft.aulast=Ramet&rft.btitle=Religious+Policy+in+the+Soviet+Union&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=9780521022309&rft.pages=138&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Shackleton, Emily (25. desember 2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://metro.co.uk/2015/12/25/8-countries-that-banned-christmas-5583777/">«8 countries that banned Christmas»</a>. <i>Metro</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=8+countries+that+banned+Christmas&rft.aufirst=Emily&rft.aulast=Shackleton&rft.date=2015-12-25&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Metro&rft_id=https%3A%2F%2Fmetro.co.uk%2F2015%2F12%2F25%2F8-countries-that-banned-christmas-5583777%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Bryne, Silje (22. desember 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dagbladet.no/nyheter/jul-i-vatikanet/66166488">«Jul i Vatikanet»</a>. <i><a href="/wiki/Dagbladet" title="Dagbladet">Dagbladet</a></i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Jul+i+Vatikanet&rft.aufirst=Silje&rft.aulast=Bryne&rft.date=2005-12-22&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Dagbladet&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dagbladet.no%2Fnyheter%2Fjul-i-vatikanet%2F66166488&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-75"><b><a href="#cite_ref-75">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Kj%C3%B8pefri_dag">«Kjøpefri dag»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk). 25. november 2024<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. desember 2024</span>. «Kjøpefri dag er en internasjonal, årlig markering siste lørdag i november mot forbruksveksten i den vestlige verden. Markeringen ble startet av Adbusters Media Foundation i 1992. Den har senere spredt seg til over 40 land. I Norge ble den introdusert av Fremtiden i Våre Hender og Changemaker i 1997.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AJul&rft.atitle=Kj%C3%B8pefri+dag&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2024-11-25&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2FKj%25C3%25B8pefri_dag&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=46" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=46" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Berg, Knut Anders; Tessem, Liv Berit og Wiedswang, Kjetil (1993): <i>Julen i norsk og utenlandsk tradisjon</i>, Oslo. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-05-21768-8" title="Spesial:Bokkilder/82-05-21768-8">82-05-21768-8</a></li> <li>Bø, Olav (1970): <i>Vår norske jul</i>, Oslo. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-521-1076-2" title="Spesial:Bokkilder/82-521-1076-2">82-521-1076-2</a></li> <li>Celander, Hilding (1922): <i>Nordisk jul I</i>. Stockholm (Del II kom aldri ut)</li> <li>Espeland, Velle (2000): <i>Julenissen og andre nissar</i>. Oslo. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-530-2221-2" title="Spesial:Bokkilder/82-530-2221-2">82-530-2221-2</a></li> <li>Feilberg, Henning Fredrik (1904): <i>Jul</i> Bind I og II. København</li> <li>Forbes, Bruce David (2007): <i>Christmas: a Candid History</i>. Berkley. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-520-25802-0" title="Spesial:Bokkilder/978-0-520-25802-0">978-0-520-25802-0</a></li> <li>Kelly, Joseph F. (2004): <i>The Origins of Christmas</i>. Minnesota. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-8146-2984-9" title="Spesial:Bokkilder/0-8146-2984-9">0-8146-2984-9</a></li> <li>Heland, Birgitta von (1995): <i>Julgranen, faktahäfte från Helsingborgs museum 17</i></li> <li>Hodne, Ørnulf (1996): <i>Jul i Norge</i>. Oslo. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-02-16295-5" title="Spesial:Bokkilder/82-02-16295-5">82-02-16295-5</a></li> <li>Lebech, Mogens (1966): <i>Julenissen</i>. København</li> <li>Löfgren, Orvar (1991): «Drømmen om den perfekta julen: Stora julgrälet och andra traditioner». I: <i>Svenska vanor och ovanor, Festskrift til Nils-Arvid Bringéus 29. mars 1991</i>. <br />Også i en bearbeidet engelsk versjon: «The Great Christmas Quarrel and Other Swedish Traditions» i Miller, Daniel (red.) (2001): <i>Unwrapping Christmas</i>. Oxford. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-19-828066-1" title="Spesial:Bokkilder/0-19-828066-1">0-19-828066-1</a></li> <li>Nordberg, Andreas (2006): <i>Jul, disting och förkyrklig tideräkning </i>, Kungl. Gustav Adolfs Akademien för Svensk Folkkultur. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/13_9789185352623" title="Spesial:Bokkilder/13 9789185352623">13 9789185352623</a></li> <li>Ohrvik, Ane (2004): <i>Nisser: fra helgen til sinnatagg</i>, Oslo. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-90425-85-6" title="Spesial:Bokkilder/82-90425-85-6">82-90425-85-6</a></li> <li>Piø, Iørn (1989): <i>Historien om julemanden fortalt for børn og voksne</i>, København. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/87-87897-94-6" title="Spesial:Bokkilder/87-87897-94-6">87-87897-94-6</a></li> <li>Piø, Iørn (1989): <i>Den gamle jul</i>, København</li> <li>Stokker, Kathleen (2000): <i>Keeping Christmas: Yuletide Traditions in Norway and the New Land</i>, St. Paul. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-87351-389-4" title="Spesial:Bokkilder/0-87351-389-4">0-87351-389-4</a></li> <li>Weiser-Aall, Lily (1952): «Juletereet i Norge», i <i>NORVEG, Folkelivsgransking 2</i>, s. 21–84</li> <li>Weiser-Aall, Lily (1953): <i>Julehalmen i Norge</i>. Småskrifter fra <a href="/wiki/Norsk_etnologisk_gransking" title="Norsk etnologisk gransking">Norsk etnologisk gransking</a>. Oslo</li> <li>Weiser-Aall, Lily (1954): <i>Julenissen og julegeita i Norge</i>. Småskrifter fra Norsk etnologisk gransking. Oslo 1954</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jul&veaction=edit&section=47" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jul&action=edit&section=47" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Christmas" class="extiw" title="commons:Category:Christmas">Christmas</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q19809?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Christmas" class="extiw" title="commons:Christmas">Christmas</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q19809?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091001060850/http://www.schulze.no/juletradisjoner/jul.html">Litt om norske juletradisjoner</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.arild-hauge.com/uke.htm">Mer om gamle juleskikker i Norge</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110518044529/http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/273845">Juletradisjoner – en målestokk for velferd</a>, <i>Forskning.no</i> 21. desember 2010</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/12/22/486926.html">Artikkel i Dagbladet om ordet jul</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20081207143440/http://www.aktivioslo.no/juleguide/julesiden.php">Guide til julen for moderne mennesker fra <i>Aktiv i Oslo.no</i></a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100512072353/http://julesanger.com/">Tekster, noteark og lydfiler til norske og engelske julesanger</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023">Digitalkopi av Knut Anders Berg, Liv Berit Tessem, Kjetil Wiedswang: <i>Julen i norsk og utenlandsk tradisjon</i> (utgitt av Gyldendal, 1993)</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Jul" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Juleboks" title="Mal:Juleboks"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Juleboks" title="Maldiskusjon:Juleboks"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Juleboks" title="Spesial:Rediger side/Mal:Juleboks"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Jul" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a class="mw-selflink selflink">Jul</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Dager</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/F%C3%B8rjulstid" class="mw-redirect" title="Førjulstid">Førjulstid</a></li> <li><a href="/wiki/Svarts%C3%B8ndag" title="Svartsøndag">Svartsøndag</a></li> <li><a href="/wiki/Lille_julaften" title="Lille julaften">Lille julaften</a></li> <li><a href="/wiki/Julaften" title="Julaften">Julaften</a></li> <li><a href="/wiki/Julenatt" title="Julenatt">Julenatt</a></li> <li><a href="/wiki/F%C3%B8rste_juledag" title="Første juledag">Første juledag</a></li> <li><a href="/wiki/Andre_juledag" title="Andre juledag">Andre juledag</a></li> <li><a href="/wiki/Boxing_Day" title="Boxing Day">Boxing Day</a></li> <li><a href="/wiki/Tredje_juledag" title="Tredje juledag">Tredje juledag</a></li> <li><a href="/wiki/Romjul" title="Romjul">Romjul</a></li> <li><a href="/wiki/Helligtrekongersaften" title="Helligtrekongersaften">Helligtrekongersaften</a></li> <li><a href="/wiki/Helligtrekongersdag" title="Helligtrekongersdag">Helligtrekongersdag</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="5" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:The_visit_of_the_wise-men.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/The_visit_of_the_wise-men.jpg/120px-The_visit_of_the_wise-men.jpg" decoding="async" width="120" height="142" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/The_visit_of_the_wise-men.jpg/180px-The_visit_of_the_wise-men.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/The_visit_of_the_wise-men.jpg/240px-The_visit_of_the_wise-men.jpg 2x" data-file-width="1637" data-file-height="1938" /></a><figcaption></figcaption></figure></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">Kristendom</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Advent" title="Advent">Advent</a></li> <li><a href="/wiki/Juleevangeliet" title="Juleevangeliet">Juleevangeliet</a></li> <li><a href="/wiki/De_tre_vise_menn" title="De tre vise menn">De tre vise menn</a></li> <li><a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Jesus Kristus</a></li> <li><a href="/wiki/Jomfru_Maria" title="Jomfru Maria">Jomfru Maria</a></li> <li><a href="/wiki/Josef,_Jesu_fosterfar" title="Josef, Jesu fosterfar">Josef</a></li> <li><a href="/wiki/Gabriel" title="Gabriel">Engelen Gabriel</a></li> <li><a href="/wiki/Betlehemsstjernen" title="Betlehemsstjernen">Betlehemsstjernen</a></li> <li><a href="/wiki/Herodes_den_store" title="Herodes den store">Herodes den store</a></li> <li><a href="/wiki/Nikolas_av_Myra" title="Nikolas av Myra">Nikolas av Myra</a></li> <li><a href="/wiki/Juleoratorium" title="Juleoratorium">Juleoratorium</a></li> <li><a href="/wiki/Juleoblat" title="Juleoblat">Juleoblater</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Folkeminne" title="Folkeminne">Folkeminne</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Julenissen" title="Julenissen">Julenissen</a></li> <li><a href="/wiki/Befana" title="Befana">Befana</a></li> <li><a href="/wiki/Belsnickel" title="Belsnickel">Belsnickel</a></li> <li><a href="/wiki/Fader_Frost" title="Fader Frost">Fader Frost</a></li> <li><a href="/wiki/Sinterklaas" title="Sinterklaas">Sinterklaas</a></li> <li><a href="/wiki/Zwarte_Piet" title="Zwarte Piet">Zwarte Piet</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Tradisjon" title="Tradisjon">Tradisjoner</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Adventskalender" title="Adventskalender">Adventskalender</a></li> <li><a href="/wiki/Adventskrans" title="Adventskrans">Adventskrans</a></li> <li><a href="/wiki/Glitter" title="Glitter">Glitter</a></li> <li><a href="/wiki/Julebukk" title="Julebukk">Julebukk</a></li> <li><a href="/wiki/Julegate" title="Julegate">Julegate</a></li> <li><a href="/wiki/Julegave" title="Julegave">Julegave</a></li> <li><a href="/wiki/Julekort" title="Julekort">Julekort</a></li> <li><a href="/wiki/Julekrybbe" title="Julekrybbe">Julekrybbe</a></li> <li><a href="/wiki/Julemarked" title="Julemarked">Julemarked</a></li> <li><a href="/wiki/Julemerke" title="Julemerke">Julemerke</a></li> <li><a href="/wiki/Julemusikk" title="Julemusikk">Julemusikk</a></li> <li><a href="/wiki/Julepynt" title="Julepynt">Julepynt</a></li> <li><a href="/wiki/Julestue" title="Julestue">Julestue</a></li> <li><a href="/wiki/Juletre" title="Juletre">Juletre</a></li> <li><a href="/wiki/Juletrefot" title="Juletrefot">Juletrefot</a></li> <li><a href="/wiki/Juletrelenke" title="Juletrelenke">Juletrelenke</a></li> <li><a href="/wiki/Juletrekurv" title="Juletrekurv">Juletrekurv</a></li> <li><a href="/wiki/Julestr%C3%B8mpe" title="Julestrømpe">Julestrømpe</a></li> <li><a href="/wiki/Juletrefest" title="Juletrefest">Juletrefest</a></li> <li><a href="/wiki/Kakelinna" title="Kakelinna">Kakelinna</a></li> <li><a href="/wiki/Kravlenisse" title="Kravlenisse">Kravlenisse</a></li> <li><a href="/wiki/Kornb%C3%A5nd" title="Kornbånd">Kornbånd</a></li> <li><a href="/wiki/Luciadagen" title="Luciadagen">Luciadagen</a></li> <li><a href="/wiki/NORAD_sporer_julenissen" title="NORAD sporer julenissen">NORAD sporer julenissen</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_juletre_som_gave_til_byer_i_andre_land" title="Norsk juletre som gave til byer i andre land">Norsk juletre som gave til byer i andre land</a></li> <li><a href="/wiki/N%C3%B8tteknekker" title="Nøtteknekker">Nøtteknekker</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Julemat" title="Julemat">Mat og drikke</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Marsipan" title="Marsipan">Julemarsipan</a></li> <li><a href="/wiki/Julekake" title="Julekake">Julekake</a></li> <li><a href="/wiki/Julemat" title="Julemat">Julemat</a></li> <li><a href="/wiki/Lutefisk" title="Lutefisk">Lutefisk</a></li> <li><a href="/wiki/Pinnekj%C3%B8tt" title="Pinnekjøtt">Pinnekjøtt</a></li> <li><a href="/wiki/Svineribbe" title="Svineribbe">Svineribbe</a></li> <li><a href="/wiki/Jule%C3%B8l" title="Juleøl">Juleøl</a></li> <li><a href="/wiki/Julemust" title="Julemust">Julemust</a></li> <li><a href="/wiki/Julebrus" title="Julebrus">Julebrus</a></li> <li><a href="/wiki/Sukker%C3%B8l" title="Sukkerøl">Sukkerøl</a></li> <li><a href="/wiki/Gl%C3%B8gg" title="Gløgg">Gløgg</a></li></ul> </div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th id="Julebakst" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Julebakst" title="Julebakst">Julebakst</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Berlinerkrans" title="Berlinerkrans">Berlinerkranser</a></li> <li><a href="/wiki/Fattigmann" title="Fattigmann">Fattigmann</a></li> <li><a href="/wiki/Goro" title="Goro">Goro</a></li> <li><a href="/wiki/Kokosmakroner" title="Kokosmakroner">Kokosmakroner</a></li> <li><a href="/wiki/Kransekake" title="Kransekake">Kransekake</a></li> <li><a href="/wiki/Krumkake" title="Krumkake">Krumkaker</a></li> <li><a href="/wiki/Pepperkake" title="Pepperkake">Pepperkaker</a></li> <li><a href="/wiki/Peppern%C3%B8tter" title="Peppernøtter">Peppernøtter</a></li> <li><a href="/wiki/Rosettbakkelse" title="Rosettbakkelse">Rosetter</a></li> <li><a href="/wiki/Sandkake" title="Sandkake">Sandkaker</a></li> <li><a href="/wiki/Serinakaker" title="Serinakaker">Serinakaker</a></li> <li><a href="/wiki/Sirupssnipp" title="Sirupssnipp">Sirupssnipper</a></li> <li><a href="/wiki/Smultring" title="Smultring">Smultringer</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/jul">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/jul">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/Christmas">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/noel/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/jul">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4065075-3">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85025303">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11938756z">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11938756z">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/027319466">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/027289">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00567029">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph117162">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/38f1bf4a-9b01-4e00-a356-543d32a6210d">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jul&oldid=24848336">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jul&oldid=24848336</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Jul" title="Kategori:Jul">Jul</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_duplikatargumenter_i_malkall" title="Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall">Sider med duplikatargumenter i malkall</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Anbefalte_artikler" title="Kategori:Anbefalte artikler">Anbefalte artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_b%C3%B8r_splittes" title="Kategori:Artikler som bør splittes">Artikler som bør splittes</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 11. des. 2024 kl. 13:03.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Jul&redirect=no&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-7959fbf7c4-ldp5n","wgBackendResponseTime":169,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.671","walltime":"0.840","ppvisitednodes":{"value":7673,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":114768,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":7501,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":11,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":13,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":83393,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":14,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 642.924 1 -total"," 29.57% 190.122 1 Mal:Autoritetsdata"," 17.78% 114.338 3 Mal:Navboks"," 17.17% 110.395 3 Mal:Navbox"," 12.50% 80.391 1 Mal:Juleboks"," 12.07% 77.605 19 Mal:Kilde_www"," 8.97% 57.646 1 Mal:Offisielle_lenker"," 8.37% 53.817 7 Mal:Kilde_oppslagsverk"," 5.20% 33.420 9 Mal:Kilde_bok"," 3.10% 19.941 8 Mal:Tr"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.368","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":8795461,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-7bbfc6c4f5-tl7lh","timestamp":"20241211120302","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Jul","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Jul","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q19809","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q19809","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-11-07T18:32:51Z","dateModified":"2024-12-11T12:03:02Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/0\/05\/Albrecht_D%C3%BCrer_068.jpg","headline":"opprinnelig feiring av at solen snur, senere kristen h\u00f8ytid"}</script> </body> </html>