CINXE.COM

renessansen – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>renessansen – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Renessansen er en sentral epoke i europeisk historie. Den starter i Italia på begynnelsen av 1400-tallet, hovedsakelig i Firenze, og har ved begynnelsen av 1600-tallet spredt seg til store deler av Europa. I Norden gjør renessansen seg hovedsakelig gjeldende på 1500- og 1600-tallet."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '16271', 'internalLinkCount': '169', 'articleId': '433085', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Kunst og estetikk | Kunsthistoriske epoker', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-2d20d3fde86e792c5f8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-ff0a360a00b9819fd28e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="dvkHOg_45ObYO_1pjUwTOEJC6hoThr1IJYErvtABEF68d14kM3tznYNa1qINUknPabWoOrsq305OMwt68ClDbw" /> <meta property="og:title" content="renessansen – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/renessansen" /><link href="https://snl.no/renessansen" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/23846/article_topimage_sixtinske_kapell.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/23846/article_topimage_sixtinske_kapell.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32723/standard_Rapha_l_-_Les_Trois_Gr_ces_-_Google_Art_Project.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32725/standard_Masaccio_003.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32726/standard_Albrecht_D_rer_-_Portrait_of_D_rer_s_Father_at_70.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32728/standard_San_luca_di_nanni_di_banco_01.JPG"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32731/standard_FlorenceSantaMariaNovella20020318.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32733/standard_1200px-Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere_-_Google_Art_Project_-_edited.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32734/standard_Leonardo_da_vinci__Drawings_of_Water_Lifting_Devices.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/23846/article_topimage_sixtinske_kapell.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/23846/article_topimage_mobile_sixtinske_kapell.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/23846/article_topimage_sixtinske_kapell.jpg" alt="Taket i Det sixtinske kapell, malt i 1508-12" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Michelangelo#/media/File:CAPPELLA_SISTINA_Ceiling.jpg">Taket i Det sixtinske kapell, malt i 1508-12</a>. Av <span itemprop="author">Michelangelo</span>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> renessansen </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/606" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Kunst og estetikk</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/3939" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Kunsthistoriske epoker</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/renessansen#-Billedkunst" class="toc__link">Billedkunst</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/renessansen#-Skulptur_og_kunsth%C3%A5ndverk" class="toc__link">Skulptur og kunsthåndverk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/renessansen#-Arkitektur" class="toc__link">Arkitektur</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/renessansen#-Musikk" class="toc__link">Musikk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/renessansen#-Filosofi" class="toc__link">Filosofi</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/renessansen#-Tids%C3%A5nd" class="toc__link">Tidsånd</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/renessansen#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/39968" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/39968/thumb_per-sigurd-styve.gif" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Per Sigurd Tveitevåg Styve </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/19430" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/19430/thumb_Nils_E._Bjerkestrand_web.small.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor emeritus </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Nils E. Bjerkestrand </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/https://meta.snl.no/Norges_Musikkh%C3%B8gskole_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Norges musikkhøgskole </a> </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32723"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32723" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32723/standard_compressed_Rapha_l_-_Les_Trois_Gr_ces_-_Google_Art_Project.jpg" alt="De tre gratier" width="1200" height="1195" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32723/standard_Rapha_l_-_Les_Trois_Gr_ces_-_Google_Art_Project.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <em>De tre gratier</em> er et av Rafaels tidlige arbeider. 1503–1508.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Rapha%C3%ABl_-_Les_Trois_Gr%C3%A2ces_-_Google_Art_Project.jpg">De tre gratier</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Rafael</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Renessansen er en sentral <a class="crossref" href="https://snl.no/epoke_-_historisk_avsnitt">epoke</a> i europeisk historie. Den starter i <a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a> på begynnelsen av 1400-tallet, hovedsakelig i <a class="crossref" href="https://snl.no/Firenze">Firenze</a>, og har ved begynnelsen av 1600-tallet spredt seg til store deler av <a class="crossref" href="https://snl.no/Europa">Europa</a>. I <a class="crossref" href="https://snl.no/Norden">Norden</a> gjør renessansen seg hovedsakelig gjeldende på 1500- og 1600-tallet.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item factbox__fact-item--pronunciation"> <dt class="factbox__fact-term"> Uttale </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p>renes<em>ang</em>sen</p> </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/etymologi">Etymologi</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> fra <a href="https://snl.no/fransk">fransk</a> <em>renaissance</em> ‘gjenfødelse’, av <a href="https://snl.no/latin">latin</a> <em>renasci</em> ‘gjenfødes’ </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Renessanse (italiensk <em>Rinascimento</em>) betyr <a class="crossref" href="https://snl.no/gjenf%C3%B8delse">gjenfødelse</a> og viser til en ny interesse i <a class="crossref" href="https://snl.no/antikken">antikkens</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/kultur">kultur</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/filosofi">filosofi</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/kunst">kunst</a>. Man så til antikken med beundring og ønsket samtidig å distansere seg fra den umiddelbare fortiden. Dermed ble tiden mellom antikken og renessansen kalt <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalderen</a> (mellomalderen).</p><p>Viktige navn fra epoken er kunstnerne <a class="crossref" href="https://snl.no/Leonardo_da_Vinci">Leonardo da Vinci</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Rafael">Rafael</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Michelangelo">Michelangelo</a>, Sofonisba Anguissola, Lavinia Fontana, ingeniøren og arkitekten <a class="crossref" href="https://snl.no/Filippo_Brunelleschi">Filippo Brunelleschi</a> samt filosofene <a class="crossref" href="https://snl.no/Marsilio_Ficino">Marsilio Ficino</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Giovanni_Pico_della_Mirandola">Giovanni Pico della Mirandola</a>.</p> </div> </section> </div> <section class="l-article__section" id="-Billedkunst"> <h2 class="l-article__subheading"> Billedkunst </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32725"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32725" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32725/standard_compressed_Masaccio_003.jpg" alt="Treenigheten" width="963" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32725/standard_Masaccio_003.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Masaccio var blant de første til å utforske perspektivet, hvordan man skaper inntrykk av dybde i et flatt maleri. 1427.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Masaccio_003.jpg">Treenigheten</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Masaccio</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32726"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32726" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32726/standard_compressed_Albrecht_D_rer_-_Portrait_of_D_rer_s_Father_at_70.jpg" alt="Portrett av malerens far" width="932" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32726/standard_Albrecht_D_rer_-_Portrait_of_D_rer_s_Father_at_70.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Nord for Alpene var kunsten mer preget av realistisk gjengivelse av mennesker, bymiljø og landskap.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_paintings_by_Albrecht_D%C3%BCrer#/media/File:Albrecht_D%C3%BCrer_-_Portrait_of_D%C3%BCrer%27s_Father_at_70.jpg">Portrett av malerens far</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Albrecht Dürer</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Renessansens billedkunst innførte <a class="crossref" href="https://snl.no/naturalisme_-_kunst">naturalisme</a> og illusjonisme som brøt klart med middelalderens <a class="crossref" href="https://snl.no/estetikk">estetiske</a> uttrykk. Renessansens billedkunst preges av økende naturtrohet. Man skulle observere naturen og menneskets <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/anatomi">anatomi</a> slik den virkelig var.</p><p>I tillegg ble kunstteoretikerne opptatt av studier i optiske lover, altså hvordan <a href="https://sml.snl.no/%C3%B8ynene">øyet</a> fungerer. Kombinert med <a class="crossref" href="https://snl.no/geometri">geometrien</a> som <a class="crossref" href="https://snl.no/Euklid_-_gresk_matematiker">Evklid</a> utviklet i antikken, gav optikken grunnlag for utviklingen av <a class="crossref" href="https://snl.no/perspektiv">perspektivet</a> i billedkunsten. I lineærperspektivet brukte man geometriske linjer for å skape en visuell <a class="crossref" href="https://snl.no/optisk_bedrag">illusjon</a> om at det flate bildet hadde dybde og tre dimensjoner. Blant dem som først utforsket dette er kunstneren <a class="crossref" href="https://snl.no/Masaccio">Masaccio</a>, arkitekten Filippo Brunelleschi og kunstteoretikeren <a class="crossref" href="https://snl.no/Leon_Battista_Alberti">Leon Battista Alberti</a>.</p><p>Kunsthistorisk skiller man gjerne mellom <em>protorenessansen</em> (cirka 1300–1347), <em>tidligrenessansen</em> (cirka 1401/27–1493) og <em>høyrenessansen</em> (cirka 1490–1520) på bakgrunn av endringer i estetiske idealer.</p><p>Utbruddet av <a class="crossref" href="https://snl.no/svartedauden">svartedauden</a> i 1347 og de hyppige utbruddene av <a href="https://sml.snl.no/pest">pest</a> frem til tidligrenessansen på starten av 1400-tallet, bidro til at det ble produsert betydelig mindre kunst i denne perioden. Fra tidligrenessansen til høyrenessansen fikk kunstneren høyere status; mens malere i middelalderen tradisjonelt var sett som utøvende håndverkere, fikk de fra tidligrenessansen til høyrenessansen status som skapende kunstnere.</p><p>Kvinnelige kunstnere bemerket seg i renessansen, på tross av vanskelig tilgang til anatomiske modeller. Eksempler inkluderer Sofonisba Anguissola (1532-1625) og Lavinia Fontana (1552-1614). Sofonisba var en av de første kvinnelige kunstnerne som oppnådde internasjonal berømmelse. Hun arbeidet som hoffmaler for den spanske kongen Filip II og ble en fremtredende skikkelse i den spanske renessansen. Fontana var en italiensk maler som spesialiserte seg på portretter, religiøse motiver og mytologiske scener. Hun ble anerkjent for sitt talent og var den første kvinnelige kunstneren som malte kvinnelige nakenmodeller.</p><p>Billedkunsten nord for <a class="crossref" href="https://snl.no/Alpene">Alpene</a> er i perioden i mindre grad påvirket av antikken. Spesielt i <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyskland">tysk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Nederland">nederlandsk</a> malerkunst preges kunsten av en høy grad av realistisk gjengivelse av personer, bymiljø og landskaper. Viktige kunstnere her er <a class="crossref" href="https://snl.no/Robert_Campin">Robert Campin</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Hubert_og_Jan_van_Eyck">Jan van Eyck</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Rogier_van_der_Weyden">Rogier van der Weyden</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Hugo_van_der_Goes">Hugo van der Goes</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Albrecht_D%C3%BCrer">Albrecht Dürer</a>.</p><p>En betydelig gjensidig påvirkning mellom billedkunstnere nord og sør for Alpene preger imidlertid siste halvdel av 1400-tallet. I <a class="crossref" href="https://snl.no/Skandinavia">Skandinavia</a> gjør renessansens billedkunst seg hovedsakelig gjeldende i første halvdel av 1500-tallet, og inspirasjonen kommer spesielt fra tysk og nederlandsk <a class="crossref" href="https://snl.no/maleri">maleri</a>. Med <a class="crossref" href="https://snl.no/boktrykkerkunst">trykkekunsten</a> på 1500-tallet ble kunstverk tilgjengelig i store deler av Europa i form av <a class="crossref" href="https://snl.no/grafikk">grafikk</a> av anerkjente kunstnere, slik som Rafael og Dürer.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/renessansen_-_kunst">billedkunst i renessansen</a> </li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Skulptur_og_kunsth%C3%A5ndverk"> <h2 class="l-article__subheading"> Skulptur og kunsthåndverk </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32728"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/32728/standard_compressed_San_luca_di_nanni_di_banco_01.JPG" alt="Lukas" width="619" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32728/standard_San_luca_di_nanni_di_banco_01.JPG" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Nanni di Bancos Lukas-statue fra 1408–1413 kan sies å være renessansens første monumentalstatue.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:San_luca_di_nanni_di_banco_01.JPG">Lukas</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Nanni di Banco</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Både maleriene og <a class="crossref" href="https://snl.no/skulptur">skulpturene</a> i tidligrenessansen bar preg av økende grad av naturalisme, og modellering av kropper og <a class="crossref" href="https://snl.no/draperi">draperi</a> var basert på anatomiske studier og forbilder i antikk skulptur. Blant tidligrenessansens (1401–1493) mest sentrale billedhuggere regnes <a class="crossref" href="https://snl.no/Lorenzo_Ghiberti">Lorenzo Ghiberti</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Donatello">Donatello</a>, Filippo Brunelleschi, <a class="crossref" href="https://snl.no/Nanni_di_Banco">Nanni di Banco</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Jacopo_di_Pietro_della_Quercia">Jacopo di Pietro della Quercia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Andrea_del_Verrocchio">Andrea del Verrocchio</a>. Kvinnelige kunstnere hadde mindre tilgang til anatomiske studier, men Properzia de' Rossi (1490-1530) var en italiensk billedhugger fra Bologna som oppnådde anerkjennelse for sine intrikate utskjæringer i marmor og stein. </p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/kirke">Kirken</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/bystat">bystater</a> og rike privatpersoner var viktige oppdragsgivere for kunstnerne i renessansen. På deres bestilling ble det produsert stadig flere skulpturer og <a class="crossref" href="https://snl.no/relieff">relieffer</a> i perioden. <a class="crossref" href="https://snl.no/portrett">Portretter</a> i form av <a class="crossref" href="https://snl.no/byste">byster</a> og eller <a class="crossref" href="https://snl.no/medaljong_-_skulpturalt">medaljonger</a> ble spesielt populære fra midten av århundret.</p><p>Middelalderens skulpturer var hovedsakelig malt. Fra høyrenessansen av ble den frittstående, ensfargede skulpturen spesielt populær, ikke minst etter at antikke skulpturer slik som <a class="crossref" href="https://snl.no/Torso_Belvedere">Belvedere-torsoen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Laokoongruppen">Laokoongruppen</a> ble gjenoppdaget. Michelangelos skulpturer kan ses som et bindeledd mellom høyrenessansens klassisk-inspirerte skulpturer til <a class="crossref" href="https://snl.no/manierisme">manierismens</a> overdrevne effekter og anti-naturalistiske estetiske idealer.</p><p>Kunsthåndverk fra renessansen finnes blant annet som <a class="crossref" href="https://snl.no/billedvev">billedvever</a> (tapisserier), glasert <a class="crossref" href="https://snl.no/keramikk">keramikk</a> (maiolica), skåler (desco da parto) og medgifts-kister (cassoni). Disse er dekorert med sekulære og antikke <a class="crossref" href="https://snl.no/mytologi">mytologiske</a> motiver, utformet i tråd med tidens klassiserende formspråk. Billedvever av stort format var svært kostbare, og vevingen var ofte gjort etter design av anerkjente kunstnere.</p><p>Nord for Alpene er skulpturer og kunsthåndverk, i likhet med maleriene, mer realistiske og i mindre grad påvirket av klassisk antikk skulptur.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Arkitektur"> <h2 class="l-article__subheading"> Arkitektur </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32731"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32731" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32731/standard_compressed_FlorenceSantaMariaNovella20020318.jpg" alt="Santa Maria Novella" width="922" height="1125" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32731/standard_FlorenceSantaMariaNovella20020318.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Et av Leon Batista Albertis viktigste arbeider er ombyggingen av fasaden på <em>Santa Maria Novella</em> i Firenze, muligens fra annen halvdel av 1450-årene.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:FlorenceSantaMariaNovella20020318.JPG">Santa Maria Novella</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Leon Battista Alberti</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Inspirasjon fra antikken gjør seg tidligst og tydeligst gjeldende i <a class="crossref" href="https://snl.no/arkitekturhistorie">arkitekturen</a>. En pioner var ingeniøren og arkitekten <a class="crossref" href="https://snl.no/Filippo_Brunelleschi">Filippo Brunelleschi</a>. På bakgrunn av grundige studier i <a class="crossref" href="https://snl.no/Roma">Romas</a> antikke byggverk og ruiner i de første tiårene av 1400-tallet, skapte han et antikkinspirert formspråk. Hans arkitektur ble grunnleggende for renessansens byggekunst – et tidlig eksempel er barneasylet <em>Ospedale degli Innocenti</em> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Firenze">Firenze</a> fra 1410.</p><p>Grunnelementer i renessansen var de klassiske <a class="crossref" href="https://snl.no/s%C3%B8yle">søyleordenene</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/bue_-_arkitektur">buer</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/hvelv_-_arkitektur">hvelv</a> og overgripende <a class="crossref" href="https://snl.no/kuppel">kupler</a>. Disse elementene fikk også stor betydning i senere epoker, fremfor alt i <a class="crossref" href="https://snl.no/barokken_-_arkitektur">barokken</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/nyklassisisme">nyklassisismen</a>. Brunelleschi forsto og kunne gjenskape byggetekniske prinsipper som hadde vært brukt i antikken, men som hadde gått tapt i middelalderen. Antikkens arkitekter hadde greid å bygge kupler med betydelige spennvidder, slik som i <a class="crossref" href="https://snl.no/Pantheon">Pantheon</a> i Roma. Brunelleschis konstruksjon av kuppelen på katedralen i Firenze ble starten på en ny epoke innen byggekunsten, basert på antikkens idealer og konstruksjonsprinsipper.</p><p>Arkitekturens teoretiske grunnlag hadde også antikke forbilder. Spesielt viktig var den romerske forfatteren og arkitekten <a class="crossref" href="https://snl.no/Vitruvius_Pollio">Vitruvius Pollios</a> <em>Ti bøker om arkitektur</em> (De architectura libri decem, 27–23 fvt.) hvor han definerte et <a class="crossref" href="https://snl.no/matematikk">matematisk</a> basert ideal om skjønnhet. Boken ble grunnleggende for <a class="crossref" href="https://snl.no/Leon_Battista_Alberti">Leon Battista Albertis</a> arkitekturtraktat <em>Om byggekunsten</em> (De re Aedificatoria, 1445) som i neste omgang fikk stor betydning for senere arkitekturteori (<a class="crossref" href="https://snl.no/Andrea_Palladio">Andrea Palladio</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Sebastiano_Serlio">Sebastiano Serlio</a>). Med utgangspunkt i enkle tallforhold som målestokk (ratio), formulerte Alberti et ideal om at arkitekturen skulle ha matematiske proporsjoner og harmoni mellom de enkelte elementene og helheten i bygget.</p><p>Antikke tenkere som <a class="crossref" href="https://snl.no/Pytagoras">Pytagoras</a> (570–500 fvt.) så matematisk harmoni som uttrykk for en kosmisk orden, og dette synet var også utbredt i renessansen. I renessansen forsøkte man imidlertid å forene antikkens estetiske idealer og symbolikk med <a class="crossref" href="https://snl.no/teologi">teologi</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/kristen">kristen</a> byggetradisjon (<a class="crossref" href="https://snl.no/romansk_stil">romansk arkitektur</a>). Et epokegjørende bygg i så måte er <a class="crossref" href="https://snl.no/Donato_Bramante">Donato Bramantes</a> <em>Tempietto</em>, monumentet over <a class="crossref" href="https://snl.no/Peter_-_apostel">Sankt Peters</a> henrettelsessted i Roma fra 1502.</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/renessansen_-_arkitektur">arkitektur i renessansen</a> </li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Musikk"> <h2 class="l-article__subheading"> Musikk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Innen musikk finnes egentlig ikke noen renessanse, men begrepet blir likevel brukt om musikken på 1400- og 1500-tallet. Det skjedde ikke en gjenfødelse av antikkens skjønnhetsidealer slik det gjorde innen andre kunstarter og arkitektur. Musikkens renessanse hadde sitt utspring i Nord-<a class="crossref" href="https://snl.no/Frankrike">Frankrike</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Belgia">Belgia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Nederland">Nederland</a>, senere i <a class="crossref" href="https://snl.no/England">England</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a>.</p><p>På 1400-tallet var aktiviteten ved hoffet i <a class="crossref" href="https://snl.no/Burgund">Burgund</a> viktig for fremveksten av den nye musikken. Hoffkapellet, ledet av <a class="crossref" href="https://snl.no/Gilles_Binchois">Gilles Binchois</a>, var en viktig institusjon for fremførelse av ny musikk. <a class="crossref" href="https://snl.no/Guillaume_Dufay">Guillaume Dufay</a> utviklet en stil bygd på elementer fra tidlig musikk fra Frankrike, England og Italia. <a class="crossref" href="https://snl.no/Johannes_Ockeghem">Johannes Ockeghem</a> er kjent for sin virtuose <a class="crossref" href="https://snl.no/kanon_-_musikkstykke">kanonteknikk</a>, mens <a class="crossref" href="https://snl.no/Josquin_des_Pr%C3%A9s">Josquin des Prez</a> skrev musikk som tidvis hadde et ekspressivt uttrykk i tråd med <a class="crossref" href="https://snl.no/humanisme">humanismen</a>.</p><p>Mot slutten av epoken ble komponister fra Italia toneangivende. I Roma skapte <a class="crossref" href="https://snl.no/Giovanni_Pierluigi_da_Palestrina">Giovanni Pierluigi da Palestrina</a> skole med sine vokale verker. De kjennetegnes av et høyt utviklet <a class="crossref" href="https://snl.no/polyfoni_-_musikk">polyfont</a> samspill hvor musikkens elementer er i balanse. I <a class="crossref" href="https://snl.no/Venezia">Venezia</a> var musikklivet nært knyttet til St. Markus-katedralen. Her hadde musikken et mer <a class="crossref" href="https://snl.no/homofoni">homofont</a> preg og kulminerte med <a class="crossref" href="https://snl.no/Giovanni_Gabrieli">Giovanni Gabrielis</a> musikk i overgangen til <a class="crossref" href="https://snl.no/barokken">barokken</a>.</p><p>Instrumentalmusikken løsrives fra vokalmusikken og får en selvstendig funksjon. Musikken er <a class="crossref" href="https://snl.no/modus_-_musikk">modal</a> og basert på <a class="crossref" href="https://snl.no/kirketonearter">kirketonearter</a>. Den høyt utviklede imitatoriske, polyfone teknikken legger grunnlag for barokkens <a class="crossref" href="https://snl.no/fuge_-_musikk">fuger</a>.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/renessansen_-_musikk">musikk i renessansen</a> </li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Filosofi"> <h2 class="l-article__subheading"> Filosofi </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32733"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32733" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32733/standard_compressed_1200px-Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere_-_Google_Art_Project_-_edited.jpg" alt="Venus&#39; fødsel" width="1200" height="754" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32733/standard_1200px-Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere_-_Google_Art_Project_-_edited.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Nyplatonismen fikk en viss betydning for kunstneren Sandro Botticelli.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Sandro_Botticelli#/media/File:Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere_-_Google_Art_Project_-_edited.jpg">Venus&#39; fødsel</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Sandro Botticelli</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/nyplatonisme">Nyplatonismen</a> er renessansens klart viktigste bidrag til <a class="crossref" href="https://snl.no/filosofiens_historie">filosofihistorien</a>. Grunnleggelsen av det nyplatonske akademiet i Firenze (cirka 1440) under <a class="crossref" href="https://snl.no/Cosimo_de'_Medici">Cosimo de' Medici</a> (Gemistus Pletho, <a class="crossref" href="https://snl.no/Marsilio_Ficino">Marsilio Ficino</a>) markerte starten på en filosofisk skole i renessansen.</p><p>Nyplatonismen i renessansen søkte å forene <a class="crossref" href="https://snl.no/Platon">Platons</a> idélære (og den antikke nyplatonismen) med samtidens teologi, men også andre antikke filosofiske skoler påvirket renessansens nyplatonister. En rekke antikke tekster ble oversatt fra <a class="crossref" href="https://snl.no/hebraisk">hebraisk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/gresk">gresk</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/latin">latin</a>. Særlig viktige var tekster om hermetismen og jødisk <a class="crossref" href="https://snl.no/kabbala">kabbala</a>.</p><p>Nyplatonismen fikk også en viss betydning for kunstnere i siste halvdel av 1400-tallet, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/Sandro_Botticelli">Sandro Botticelli</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Michelangelo">Michelangelo</a>. I et filosofihistorisk perspektiv hadde imidlertid nyplatonismen begrenset utbredelse, geografisk primært i Italia og tidsmessig cirka frem til <a class="crossref" href="https://snl.no/Lorenzo_de'_Medici">Lorenzo de' Medicis</a> død i 1492. Forsøk på å sammenstille ulike filosofiske tradisjoner med teologi finner man også hos andre tenkere i tiden, som <a class="crossref" href="https://snl.no/Giovanni_Pico_della_Mirandola">Giovanni Pico della Mirandola</a> og Egidio da Viterbo (1472–1532).</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Tids%C3%A5nd"> <h2 class="l-article__subheading"> Tidsånd </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32734"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/32734/standard_compressed_Leonardo_da_vinci__Drawings_of_Water_Lifting_Devices.jpg" alt="Tegning av konstruksjon for å løfte vann" width="503" height="448" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32734/standard_Leonardo_da_vinci__Drawings_of_Water_Lifting_Devices.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Renessansens viktigste bidrag innenfor vitenskapen er å berede grunnen for de store vitenskapelige nyvinningene på 1600-tallet. Spesielt gjelder det periodens økende tiltro til mulighetene i mekanikk, her illustrert ved Leonardo da Vincis oppfinnelse fra 1480–1482. </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Leonardo_da_vinci,_Drawings_of_Water_Lifting_Devices.jpg">Tegning av konstruksjon for å løfte vann</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Leonardo da Vinci</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I løpet av perioden blir et stort antall antikke tekster gjenoppdaget, studert, kopiert og systematisk oversatt fra gresk til latin. Den humanistiske strømningen dannet dermed utgangspunktet for en tidlig moderne, kritisk <a class="crossref" href="https://snl.no/filologi">filologi</a>, hvor spesielt kunnskap om klassisk latin igjen ble viktig. Avgjørende impulser kom med <a class="crossref" href="https://snl.no/Konstantinopel">Konstantinopels</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/Bysants">Bysants</a>) fall til <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyrkia">tyrkerne</a> i 1453 da en rekke lærde flyktet til Italia.</p><p>Utviklingen av <a class="crossref" href="https://snl.no/boktrykkerkunst">boktrykkerkunsten</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/Johann_Gutenberg">Johann Gutenberg</a>) i siste halvdel av 1400-tallet bidro også til en mangfoldiggjøring av manuskripter og kommentarlitteratur.</p><p>På kunstens område så man også til antikken som ideal og modell for etterligning:</p><ul> <li>formmessig, med en tiltagende arkeologisk interesse for klassisk stil</li> <li>innholdsmessig (ikonografisk og symbolsk), med dyp fascinasjon for <a class="crossref" href="https://snl.no/gresk_mytologi">gresk</a><a class="crossref" href="https://snl.no/romersk_mytologi">-romersk mytologi</a> </li> <li>teoretisk, i form av en økende produksjon av kunstteoretiske traktater (Leon Battista Alberti, <a class="crossref" href="https://snl.no/Lorenzo_Ghiberti">Lorenzo Ghiberti</a>)</li> </ul> <p>Traktatene om arkitektur, skulptur, maleri og noe senere også om musikk var inspirert av antikkens estetiske idealer (<a class="crossref" href="https://snl.no/Vitruvius_Pollio">Vitruvius Pollio</a>) generelt, og for billedkunstens og arkitekturens vedkommende også av matematikk (<a class="crossref" href="https://snl.no/Euklid_-_gresk_matematiker">Evklid</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Pytagoras">Pytagoras</a>) samt klassisk retorisk teori (<a class="crossref" href="https://snl.no/Cicero">Cicero</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Quintilian">Quintilian</a>) spesielt.</p><p>Rammer og viktige forutsetninger for tidens antikkorienterte humanistiske strømning var det økonomiske overskuddet som hadde tilfalt aristokratiet i løpet av det 14. og 15. århundret i de mange selvstyrte bystatene som den italienske halvøya bestod av.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/sekularisering">Sekulariserings</a>- og individualiseringsprosesser utfordret i renessansen tradisjonelle samfunnsstrukturer hvor individet i stor grad var kollektivt underlagt kirken. Dette var del av pågående strukturelle endringer fra middelalderen til tidlig moderne periode, fra et tradisjonelt landbruks- og <a class="crossref" href="https://snl.no/f%C3%B8ydalisme">føydalsystem</a> til urbaniseringsprosesser, og fra en dominerende vare- og byttehandel til et tidlig moderne <a class="crossref" href="https://snl.no/kapitalisme">kapitalistisk system</a> med internasjonal <a class="crossref" href="https://snl.no/handel">handelsvirksomhet</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/diplomati">diplomati</a>. Det ble i økende grad lagt til rette for akkumulasjon av kapital gjennom produksjon, handel og finans, noe som igjen bidro til en tiltagende politisk-borgerlig bevissthet (Coloccio Salutati) og et ideal (Vivere Civile) blant borgere om aktivt politisk engasjement, først i Firenze med etableringen av en tidlig moderne republikk.</p><p>Sammenlignet med tidligere epoker vokser det frem en ny <a class="crossref" href="https://snl.no/epokal">epokal</a>-historisk bevissthet om tiden man selv lever i. Dette uttrykkes spesielt i tidens politisk-strategiske tenkning fra for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/Niccol%C3%B2_Machiavelli">Niccolò Machiavelli</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Francesco_Guicciardini">Francesco Guicciardini</a>, og renessansehumanistenes bruk av begrepet middelalder (italiensk <em>Medioevo</em>) som en samlebetegnelse på den «mellomliggende» æraen som skilte samtiden fra den antikke fortiden.</p><p>Plyndringen av Roma i 1527 under <a class="crossref" href="https://snl.no/Karl_5._-_tysk-romersk_keiser">Karl 5</a> var del av en tiltagende motstand mot <a class="crossref" href="https://snl.no/pave">paven</a> og den romersk-katolske kirken i Nord-Europa (<a class="crossref" href="https://snl.no/reformasjonen">reformasjonen</a>) samtidig som det markerte et skifte i mentalitet og holdning rundt den religiøse og økonomiske optimismen som hadde preget oppbyggingen av pavestaten i de forrige årtiene. Reformasjonen dannet i neste omgang utgangspunktet for <a class="crossref" href="https://snl.no/Trientkonsilet">Konsilet i Trient</a> (1545–1563) som siden har gått under betegnelsen <em>motreformasjonen</em> i den romersk-katolske kirken.</p><p>Renessansens viktigste bidrag innenfor vitenskapen er å berede grunnen for de store vitenskapelige nyvinningene på 1600-tallet. Spesielt gjelder det periodens økende tiltro til <a class="crossref" href="https://snl.no/empiri">empirisk</a> observasjon samt til mulighetene i <a class="crossref" href="https://snl.no/mekanikk">mekanikk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/optikk">optikk</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/Leonardo_da_Vinci">Leonardo da Vinci</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Galileo_Galilei">Galileo Galilei</a>). Nye navigasjonsinstrumenter var dessuten avgjørende for realiseringen av de store oppdagelsesreisene i det 16. århundret, fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Kristoffer_Columbus">Kristoffer Columbus</a> sin første ekspedisjon i 1492. Oppdagelsene av nye verdensdeler og kontinenter av Columbus, <a class="crossref" href="https://snl.no/Amerigo_Vespucci">Amerigo Vespucci</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Vasco_da_Gama">Vasco da Gama</a> ble i tiden også oppfattet som bekreftelser på egen vitenskapelig overlegenhet og utvikling.</p><p>Idéhistorisk skapte utviklingen og den raskt økende produksjonen av mekaniske <a class="crossref" href="https://snl.no/ur">urverk</a> fra de siste tiårene av 1400-tallet både sør og nord for Alpene en kollektiv bevissthet blant den økonomiske og intellektuelle eliten om <a class="crossref" href="https://snl.no/abstrakt">abstrakt</a> lineær tid. I motsetning til middelalderens kristne forestillinger om at tiden og historien beveget seg i en syklisk gang fra <a class="crossref" href="https://snl.no/skapelsesmyter">skapelse</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/dommedag">dommedag</a>, pekte renessansens tiltagende bruk av klokketid frem mot moderne parameter for tidserfaring og samfunnsorganisering. I et bredere kulturhistorisk perspektiv rommer derfor renessansen som epoke mer enn en humanistisk-kunstnerisk strømning rettet mot en gjenfødelse av den gresk-romerske antikken.</p><p>Renessansen som begrep ble først brukt av historikere i siste halvdel av 1800-tallet (<a class="crossref" href="https://snl.no/Jules_Michelet">Jules Michelet</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Jacob_Burckhardt">Jacob Burckhardt</a>) og har siden vært en av de mest diskuterte epokebetegnelsene i vestlig <a class="crossref" href="https://snl.no/historiografi">historiografi</a>. Dels skyldes det at renessansen som «gjenfødelsen» av antikkens kultur bare er en av flere karakteristiske trekk ved epoken. Mest kritisert er likevel oppfatningen av renessansen som et definitivt brudd med middelalderen. Denne kritikken har på den ene siden pekt på at avgjørende forutsetninger for de endringene som skjer i renessansen utvikles i middelalderen, intellektuelle (på 1300-tallet med dikterne <a class="crossref" href="https://snl.no/Dante_Alighieri">Dante Alighieri</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Francesco_Petrarca">Francesco Petrarca</a>) og kunstneriske (den såkalte <a class="crossref" href="https://snl.no/karolingisk_kunst">karolingiske</a> renessansen på 800-tallet og <a class="crossref" href="https://snl.no/Giotto_di_Bondone">Giotto di Bondone</a> på 1300-tallet). På den andre siden har man fremhevet at en rekke praksiser og institusjonaliserte, kollektive ritualer som tradisjonelt oppfattes som «middelalderske», fortsetter å eksistere gjennom hele perioden, slik som <a class="crossref" href="https://snl.no/astrologi">astrologi</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/magi">magi</a>.</p><p>I aktuell forskning har man beveget seg bort fra slike polariserte oppfatninger og fokuserer i større grad på renessansen som en overgangsperiode hvor nettopp motsetninger og spenninger mellom tradisjonelt middelalderske og tidligmoderne former for meningsproduksjon utgjør tidens mest karakteristiske trekk. I europeisk kulturhistorie inntar renessansen på denne måten en særstilling mellom <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalderens</a> kristne verdensbilde og moderne tids <a class="crossref" href="https://snl.no/differensiere">differensierende</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/rasjonalitet">rasjonalitet</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/vitenskap">vitenskap</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/renessansen_-_kunst">kunst i renessansen</a></li> <li><a href="https://snl.no/renessansen_-_arkitektur">arkitektur i renessansen</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/renessansen_-_musikk">musikk i renessansen</a></li> <li><a href="https://snl.no/renessansen_-_litteratur">litteratur i renessansen</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/39968"> <span itemprop="name">Per Sigurd Tveitevåg Styve</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/19430"> <span itemprop="name">Nils E. Bjerkestrand</span> (Norges musikkhøgskole)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2025-02-04T15:14:36+01:00"> 4. februar 2025</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/433085">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Styve, Per Sigurd Tveitevåg; Bjerkestrand, Nils E.: <i>renessansen</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/renessansen</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/433085">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/433085/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer </h2> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/renessansen#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/3939">Kunsthistoriske epoker</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/61552"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/61552/thumb_Camilla.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Camilla Mørk </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Førsteamanuensis i historie, Universitetet i Agder</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uia-82a87af3a4618eabade2.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Agder</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/kanna"> kanna</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/63918">Marius Soleng (UiO)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T17:19:27+01:00"> for 1 minutt siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/kanna"> kanna</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/63918">Marius Soleng (UiO)</a> redigerte og publiserte artikkelforslaget fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/63844"> Frukt- og grønnsaksleksikon</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T17:18:21+01:00"> for 2 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/motpave"> motpave</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/35918">Ida Scott (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T17:16:44+01:00"> for 3 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Kongens_fortjenstmedalje"> Kongens fortjenstmedalje</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/965">Jon Gunnar Arntzen</a> redigerte og publiserte et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/4636">Lars Roede</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T17:16:24+01:00"> for 4 minutter siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600&nbsp;000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

Pages： 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10