CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Europa – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Europa er verdens tredje mest folkerike verdensdel etter Asia og Afrika. Ifølge FNs demografiske årbok hadde Europa i 2022 en befolkning på 743,6 millioner, noe som da utgjorde 9,3 prosent av verdens befolkning. Europas andel av verdens befolkning er synkende."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '33830', 'internalLinkCount': '349', 'articleId': '68983', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Geografi | Verdens geografi | Europa | Europas geografi generelt', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-2d20d3fde86e792c5f8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-ff0a360a00b9819fd28e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="pRwG0tC__05ahgdsyzu7_zvotRzKnduIMCvnl0Lvx4AJqGGpn6YZJEv2uiz6GvrmXk395g-KJo-o4WXZ6Pb3NQ" /> <meta property="og:title" content="Europa – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Europa" /><link href="https://snl.no/Europa" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/173270/article_topimage_Europa_topp2.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/173270/article_topimage_Europa_topp2.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/142580/standard_maggiore_lago.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/142581/standard_iStock-1023521082.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/21776/standard_DSC_0825.JPG"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/47238/standard_1_europa-kart.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/142628/standard_drina__e2_80_93_visegrad_1.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/48635/standard_europa_matterhorn.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/3319/standard_europa8.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/142353/standard_shutterstock_1192492090__1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/173863/standard_1_europa-nedboer-og-temperatur.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/3318/standard_europa4.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/142629/standard_steinbukk.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18724/standard_6086553129_c5e12dcae8_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/3320/standard_europa_berlin.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/142397/standard_Mosel_900px.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/173860/standard_Friggfeltet_-_oljeplattformer__DEX_KF_000670_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18726/standard_4697737211_488d9d98e0_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/3323/standard_europa15.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/3325/standard_europa16.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/3326/standard_europa17.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/189250/standard_krimkrigen.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/3317/standard_europa_jubill.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/189252/standard_Royal_Irish_Rifles_ration_party_Somme_July_1916.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/189255/standard_verdenskrig22.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/189260/standard_berlin13.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/173270/article_topimage_Europa_topp2.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/173270/article_topimage_mobile_Europa_topp2.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/173270/article_topimage_Europa_topp2.jpg" alt="Europa" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://earthobservatory.nasa.gov/features/NightLights">Europa</a>. Av <span itemprop="author">NASA</span>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> Europa </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1605" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Geografi</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2073" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Verdens geografi</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2075" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Europa</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2076" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Europas geografi generelt</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/Europa">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Beliggenhet" class="toc__link">Beliggenhet</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Stater_og_omr%C3%A5der" class="toc__link">Stater og områder</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Geologi_og_landformer" class="toc__link">Geologi og landformer</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Klima" class="toc__link">Klima</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Europa#-Generelt" class="toc__sub-link"> <span> Generelt </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Europa#-Flom_i_Sentral-Europa_i_september_2024" class="toc__sub-link"> <span> Flom i Sentral-Europa i september 2024 </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Planteliv" class="toc__link">Planteliv</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Dyreliv" class="toc__link">Dyreliv</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Befolkning" class="toc__link">Befolkning</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-%C3%98konomi_og_ressurser" class="toc__link">Økonomi og ressurser</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Historie" class="toc__link">Historie</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Europa#-F%C3%B8rhistorisk_tid" class="toc__sub-link"> <span> Førhistorisk tid </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Europa#-Oldtiden" class="toc__sub-link"> <span> Oldtiden </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Europa#-Middelalderen" class="toc__sub-link"> <span> Middelalderen </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Europa#-Nyere_tid" class="toc__sub-link"> <span> Nyere tid </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Europa#-1900-tallet" class="toc__sub-link"> <span> 1900-tallet </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Europa#-Etter_2000" class="toc__sub-link"> <span> Etter 2000 </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Europa#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> </ul> </nav> </div> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-142580"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-142580" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/142580/standard_compressed_maggiore_lago.jpg" alt="Maggiore, Lago" width="1200" height="857" data-alt-url="https://media.snl.no/media/142580/standard_maggiore_lago.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Landsbyen Madonna del Sasso med utsikt over Lago Maggiore på grensen mellom Sveits og Italia. I bakgrunnen sees Alpene.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Maggiore, Lago</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bulls/SnapShot</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-142581"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-142581" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/142581/standard_compressed_iStock-1023521082.jpg" alt="Ohridsjøen" width="1200" height="465" data-alt-url="https://media.snl.no/media/142581/standard_iStock-1023521082.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Den nordmakedonske byen Ohrid ved Ohridsjøen.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.istockphoto.com/no/photo/panorama-historical-part-of-unesco-listed-town-ohrid-is-located-next-to-the-ohrid-gm1023521082-274703607">Ohridsjøen</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">iStockphoto</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-21776"> <figure class="picture picture--small" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/21776/standard_compressed_DSC_0825.JPG" alt=" Cabo da Roca i Portugal" width="797" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/21776/standard_DSC_0825.JPG" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Fastlands-Europas vestligste punkt <a href="http://snl.no/Cabo_Roca">Cabo da Roca</a> i <a href="http://snl.no/Portugal">Portugal</a>.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name"> Cabo da Roca i Portugal</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/2206">Rune S. Selbekk</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/">CC BY NC SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Europa er verdens tredje mest folkerike <a class="crossref" href="https://snl.no/verdensdel">verdensdel</a> etter <a class="crossref" href="https://snl.no/Asia">Asia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Afrika">Afrika</a>. Ifølge <a class="crossref" href="https://snl.no/FN_-_Forente_nasjoner">FNs</a> demografiske årbok hadde Europa i 2022 en <a class="crossref" href="https://snl.no/befolkning">befolkning</a> på 743,6 millioner, noe som da utgjorde 9,3 prosent av <a class="crossref" href="https://snl.no/verdens_befolkning">verdens befolkning</a>. Europas andel av <a class="crossref" href="https://snl.no/verdens_befolkning">verdens befolkning</a> er synkende. FNs befolkningsstatistikk omfatter hele <a class="crossref" href="https://snl.no/Russland">Russland</a>, men ikke <a class="crossref" href="https://snl.no/Kypros">Kypros</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyrkia">Tyrkia</a> som i FNs statistikk er oppført under Asia. FNs statistikk omfatter ikke <a class="crossref" href="https://snl.no/Kosovo">Kosovo</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Vatikanstaten">Vatikanstaten</a>, som ikke er medlemmer av FN.</p> </div> <div class="article-text"> <p>I Store norske leksikon regnes Russland vest for <a class="crossref" href="https://snl.no/Uralfjellene">Uralfjellene</a> som en del av Europa. Det samme gjelder Tyrkia vest for <a class="crossref" href="https://snl.no/Bosporos">Bosporos</a>. Både i FNs befolkningsstatistikk og i Store norske leksikon er Kypros oppført under Asia.</p><p>Det høyeste fjellet er <a href="https://snl.no/Elbrus">Elbrus</a>, 5633 meter over havet. Det laveste punktet er <a href="https://snl.no/Det_kaspiske_hav">Det kaspiske havs</a> strand, 28 meter under havets overflate. Den lengste elven er <a href="https://snl.no/Volga">Volga</a> med 3685 kilometer, og største <a class="crossref" href="https://snl.no/innsj%C3%B8">innsjø</a> er <a href="https://snl.no/Ladoga">Ladoga</a> på 18 180 kvadratkilometer.</p><p><em>Navnet </em>Europa har uviss opprinnelse og betydning, og kan være førgresk. På 600–tallet før vår tidsregning (<a class="crossref" href="https://snl.no/fvt.">fvt.</a>) var det i bruk som betegnelse på steder i Mellom-<a class="crossref" href="https://snl.no/Hellas">Hellas</a>. Én av flere forklaringer er at Europa er et <a class="crossref" href="https://snl.no/semittiske_spr%C3%A5k">semittisk</a> ord for solnedgang, på <a class="crossref" href="https://snl.no/hebraisk">hebraisk</a> «erab», «aftenland».</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Jorden"> Jorden</a> og <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Land_i_verden"> Land i verden</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Beliggenhet"> <h2 class="l-article__subheading"> Beliggenhet </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Hele Europas grense mot Asia er ikke fast definert. Uralfjellene anses som en klar grense mot øst. Grensen videre kan trekkes ved <a class="crossref" href="https://snl.no/Kasakhstan">Kasakhstans</a> nordvestgrense, <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_kaspiske_hav">Det kaspiske havs</a> nordvestre bredd, Store <a href="https://snl.no/Kaukasus">Kaukasus</a>, og Bosporos og <a href="https://snl.no/Dardanellene">Dardanellene</a>. I sør danner <a href="https://snl.no/Middelhavet">Middelhavet</a> og <a href="https://snl.no/Gibraltarstredet">Gibraltarstredet</a> skille mot Afrika. I vest grenser Europa til <a href="https://snl.no/Atlanterhavet">Atlanterhavet</a>, <a href="https://snl.no/Norskehavet">Norskehavet</a>, <a href="https://snl.no/Danmarkstredet">Danmarkstredet</a> og <a href="https://snl.no/Gr%C3%B8nlandshavet">Grønlandshavet</a>. I nord, regnet fra vest mot øst, grenser Europa til <a href="https://snl.no/Polhavet">Polhavet</a>, <a href="https://snl.no/Barentshavet">Barentshavet</a> og <a href="https://snl.no/Karahavet">Karahavet</a>.</p><p>Europa utgjør den vestligste delen av <a href="https://snl.no/Eurasia">Eurasia</a>, vest for Asia. Europas største utstrekning øst-vest er cirka 5000 kilometer og største utstrekning nord-sør er om lag 4250 kilometer. Arealet er cirka 31 ganger større enn <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge">Norges</a> areal.</p><p>Europas nordligste punkt er nordspissen av <a href="https://snl.no/Frans_Josefs_land">Frans Josefs land</a> i Russland. Det nordligste punktet på fastlandet er <a class="crossref" href="https://snl.no/Kinnarodden">Kinnarodden</a> på <a class="crossref" href="https://snl.no/Nordkinnhalv%C3%B8ya">Nordkinnhalvøya</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Finnmark">Finnmark</a>. Det sørligste punktet er øya <a class="crossref" href="https://snl.no/Gavdos">Gavdos</a> sør for <a class="crossref" href="https://snl.no/Kreta">Kreta</a>; på fastlandet <a href="https://snl.no/Punta_de_Tarifa">Punta de Tarifa</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Spania">Spania</a>. Det vestligste punktet er Fajã Grande på øya <a class="crossref" href="https://snl.no/Flores_-_%C3%B8y_i_Portugal">Flores</a> i <a href="https://snl.no/Asorene">Asorene</a>; på fastlandet <a href="https://snl.no/Cabo_da_Roca">Cabo da Roca</a> i <a href="https://snl.no/Portugal">Portugal</a>. Europas østligste punkt er Mys Flissinski (Kapp Flissingsky) på <a href="https://snl.no/Novaja_Semlja">Novaja Zemlja</a> i Russland; på fastlandet en ikke navngitt topp i Uralfjellene.</p><p>Europa kan betraktes som en sterkt innskåret halvøy på det eurasiske kontinentet. Verdensdelen er preget av store halvøyer med <a href="https://snl.no/Skandinavia">Den skandinaviske halvøy</a>, <a href="https://snl.no/Pyren%C3%A9halv%C3%B8ya">Pyreneerhalvøya</a> (Iberiske halvøy), <a class="crossref" href="https://snl.no/Balkan">Balkanhalvøya</a> og <a href="https://snl.no/Kolahalv%C3%B8ya">Kolahalvøya</a> som de største. Omkring en fjerdedel av Europas areal er halvøyer. Halvøyene og innskjæringene medfører at de fleste europeiske land har relativt kort avstand til hav. Mot sør ligger innhavene Middelhavet, <a class="crossref" href="https://snl.no/Svartehavet">Svartehavet</a> og Det kaspiske hav.</p><p>Det er flere store innbuktninger som <a href="https://snl.no/Egeerhavet">Egeerhavet</a>, <a href="https://snl.no/Biscayabukta">Biscayabukta</a> og <a href="https://snl.no/%C3%98stersj%C3%B8en">Østersjøen</a> med <a class="crossref" href="https://snl.no/Bottenhavet">Bottenhavet</a>.</p><p>En rekke store øyer hører til Europa, blant annet <a href="https://snl.no/Spitsbergen">Spitsbergen</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Island">Island</a>, <a href="https://snl.no/De_britiske_%C3%B8yer">De britiske øyer</a>, <a href="https://snl.no/Korsika">Korsika</a>, <a href="https://snl.no/Sardinia">Sardinia</a>, <a href="https://snl.no/Sicilia">Sicilia</a> og <a href="https://snl.no/Kreta">Kreta</a>, men Kypros er i leksikonet oppført under Asia.</p> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--xlarge l-article__figure--picture" id="media-47238"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/47238/standard_1_europa-kart.png" alt="Europa, hovedkart" width="1200" height="784" data-alt-url="https://media.snl.no/media/47238/standard_1_europa-kart.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Europa – hovedkart</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Europa, hovedkart</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">SCODE</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Stater_og_omr%C3%A5der"> <h2 class="l-article__subheading"> Stater og områder </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-142628"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/142628/standard_compressed_drina__e2_80_93_visegrad_1.jpg" alt="" width="580" height="435" data-alt-url="https://media.snl.no/media/142628/standard_drina__e2_80_93_visegrad_1.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Mehmed Paša Sokolović-brua i Bosnia-Herzegovina står på UNESCOs verdensarvliste.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Julian Nitzsche</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: fri </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-48635"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/48635/standard_compressed_europa_matterhorn.jpg" alt="Europa (Natur) (Matterhorn)" width="720" height="1076" data-alt-url="https://media.snl.no/media/48635/standard_europa_matterhorn.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Fjelltoppen Matterhorn i Wallis-alpene på grensen mellom Italia og Sveits strekker seg 4478 meter over havet.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Europa (Natur) (Matterhorn)</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-3319"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/3319/standard_compressed_europa8.jpg" alt="" width="467" height="308" data-alt-url="https://media.snl.no/media/3319/standard_europa8.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Algarvekysten i Portugal er et kjært reisemål for turister. Bildet er fra Praia do Carvoeira.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">GettyImages</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: Begrenset gjenbruk </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Europa inndeles ofte i regionene <a class="crossref" href="https://snl.no/Vest-Europa">Vest-Europa</a>, <a href="https://snl.no/Nord-Europa">Nord-Europa</a>, <a href="https://snl.no/Mellom-Europa">Mellom-Europa</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Sentral-Europa">Sentral-Europa</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98st-Europa">Øst-Europa</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/S%C3%B8r-Europa">Sør-Europa</a>, og er inndelt i 46 land og ett territorium (<a class="crossref" href="https://snl.no/Gibraltar">Gibraltar</a>). Inkludert i de 46 landene er den europeiske delen av Russland og den europeiske delen av Tyrkia, se artikkelen <a class="crossref" href="https://snl.no/Land_i_Europa">Land i Europa</a>. Kypros er da regnet som en del av Asia. Tolv stater er <a class="crossref" href="https://snl.no/monarki">monarkier</a>, de øvrige er <a class="crossref" href="https://snl.no/republikk">rep</a><a class="crossref" href="https://snl.no/republikk">ublikker</a>.</p><p><a href="https://snl.no/Transnistria">Transnistria</a> er en region i <a href="https://snl.no/Moldova">Moldova</a> som i 1990 erklærte seg som egen stat, men som ikke er internasjonalt anerkjent.</p><p>Europas største land er Russland. Den minste staten er Vatikanstaten.</p><ul> <li>Se oversikt over <a href="https://snl.no/Land_i_Europa">Land i Europa</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Geologi_og_landformer"> <h2 class="l-article__subheading"> Geologi og landformer </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-142353"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-142353" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/142353/standard_compressed_shutterstock_1192492090__1_.jpg" alt="Jurafjellene" width="1200" height="674" data-alt-url="https://media.snl.no/media/142353/standard_shutterstock_1192492090__1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Jurafjellene i Sveits og Frankrike ligger i utkanten av den alpine fjellkjeden.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Jurafjellene</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Florian Delmas</span>/Shutterstock. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I Europa finnes dannelser fra samtlige <a class="crossref" href="https://snl.no/geologisk_tidsregning">geologiske tidsaldre</a>. De eldste, <a class="crossref" href="https://snl.no/prekambrium">prekambriske</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/bergarter">bergartene</a> finnes i Russland og i deler av Norge, <a class="crossref" href="https://snl.no/Sverige">Sverige</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Finland">Finland</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Skottland">Skottland</a> som <a href="https://snl.no/det_baltiske_skjold">Det baltiske skjold</a>. I vest er dette avgrenset av <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_kaledonske_orogenese">Den kaledonske fjellkjedefolding</a> som dannet <a class="crossref" href="https://snl.no/fjell">fjellene</a> i Norge, Skottland, Nord-<a class="crossref" href="https://snl.no/England">England</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Irland">Nord-Irland</a>.</p><p>Etter hvert sluttet yngre <a class="crossref" href="https://snl.no/fjellkjede">fjellkjeder</a> seg fast til dette kjerneområdet, først <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_hercynske_fjellkjedefoldning">Den hercynske fjellkjedefolding</a> i jordens yngre oldtid og senere <a class="crossref" href="https://snl.no/den_alpine_fjellkjedefolding">Den alpine fjellkjedefolding</a> med blant annet <a href="https://snl.no/Pyreneene">Pyreneene</a>, <a href="https://snl.no/Alpene">Alpene</a>, <a href="https://snl.no/Appenninene">Appenninene</a>, <a href="https://snl.no/Balkanfjellene">Balkanfjellene</a> og <a href="https://snl.no/Kaukasus">Kaukasus</a>.</p><p>Over disse eldre bergartslagene og i <a class="crossref" href="https://snl.no/Mellom-Europa">forsenkninger</a> ligger <a class="crossref" href="https://snl.no/sediment">avleiringer</a> av <a class="crossref" href="https://snl.no/sediment%C3%A6re_bergarter">sedimentære bergarter</a> blant annet under <a href="https://snl.no/kontinentalsokkel">kontinentalsokkelen</a>, Nordsjøen og deler av Sentral-Europa, <a class="crossref" href="https://snl.no/Danmark">Danmark</a>, England og Russland.</p><p>For omkring 60 millioner år siden begynte den europeiske jordplaten å skille lag med den nordamerikanske platen gjennom den gradvise utvidelsen av det nordlige Atlanterhav. Europa fikk dagens form da Den alpine fjellkjede ble dannet for omkring fem millioner år siden. Denne foldningen pågår fremdeles.</p><p>I store deler av Europa ble fordelingen av land, innsjøer og hav dannet etter at Nord-Europa og store deler av Mellom- og Øst-Europa flere ganger hadde vært dekt av veldige ismasser. Blant annet la tykke <a href="https://snl.no/morenejord">morenelag</a> opp store deler av <a class="crossref" href="https://snl.no/Nederland">Nederland</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyskland">Tyskland</a> og Danmark.</p><p>I Nordvest- og Nord-Europa finnes en bred <a class="crossref" href="https://snl.no/kontinentalsokkel">kontinentalsokkel</a> som også <a class="crossref" href="https://snl.no/Nordsj%C3%B8en">Nordsjøen</a> er en geologisk del av.</p><p>Sør for Den alpine fjellkjedefoldning finnes geologisk ustabile strøk med <a href="https://snl.no/jordskjelv">jordskjelv</a> og <a href="https://snl.no/vulkanisme">vulkanisme</a>, og på <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_midtatlantiske_rygg">Den midtatlantiske rygg</a> er øyene <a href="https://snl.no/Jan_Mayen">Jan Mayen</a> og Island også geologisk ustabile.</p><p>Europas høyeste fjellområder er, regnet fra vest mot øst, <a href="https://snl.no/Cordillera_Ib%C3%A9rica">De iberiske fjell</a> og <a href="https://snl.no/Sierra_Nevada_-_fjell_i_Spania">Sierra Nevada</a> i Spania, <a class="crossref" href="https://snl.no/Alpene">Alpene</a>, nordvestlige Skottland og vestlige del av <a class="crossref" href="https://snl.no/Skandinavia">Skandinaviske halvøy</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Appenninene">Appenninene</a>, <a href="https://snl.no/De_dinariske_Alper">De dinariske alpe</a>r, <a href="https://snl.no/Karpatene">Karpatene</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Balkanfjellene">Balkanfjellene</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Kaukasus">Kaukasus</a> og <a href="https://snl.no/Uralfjellene">Uralfjellene</a>.</p><p>Av aktive <a class="crossref" href="https://snl.no/vulkan">vulkaner</a> kan nevnes <a class="crossref" href="https://snl.no/Eyjafjallaj%C3%B6kull">Eyjafjallajökull</a> og <a href="https://snl.no/Hekla">Hekla</a> på Island, <a href="https://snl.no/Beerenberg">Beerenberg</a> på Jan Mayen, og <a href="https://snl.no/Vesuv">Vesuv</a>, <a href="https://snl.no/Etna_-_vulkan_i_Italia">Etna</a> og <a href="https://snl.no/Stromboli">Stromboli</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a>.</p><p>Fra fjellområdene renner tallrike elver. Noen av de viktigste er <a href="https://snl.no/Ebro">Ebro</a>, <a href="https://snl.no/Duero">Douro</a>, <a href="https://snl.no/Guadalquivir">Guadalquivir</a> og <a href="https://snl.no/Guadiana">Guadiana</a> på Den iberiske halvøy, <a href="https://snl.no/Rh%C3%B4ne_-_elv">Rhône</a>, <a href="https://snl.no/Loire_-_elv">Loire</a> og <a href="https://snl.no/Seinen_-_elv">Seine</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Frankrike">Frankrike</a>, <a href="https://snl.no/Rhinen">Rhinen</a> og <a href="https://snl.no/Elben">Elbe</a> i Tyskland, <a href="https://snl.no/Po">Po</a> i Italia, <a class="crossref" href="https://snl.no/Donau">Donau</a> i Mellom- og Øst-Europa og <a class="crossref" href="https://snl.no/Dnipro_-_elv">Dnepr</a> i Øst-Europa og <a href="https://snl.no/Volga">Volga</a> i Russland.</p><p><a href="https://snl.no/fjord">Fjorder</a> skjærer seg inn en rekke steder, som på <a href="https://snl.no/Svalbard">Svalbard</a> og i deler av Island, Norge, <a class="crossref" href="https://snl.no/Irland">Irlands</a> og Skottlands vestkyster og på Balkanhalvøya. Rekker av kystøyer finnes i <a class="crossref" href="https://snl.no/Lofoten">Lofoten</a> i Norge, indre del av Nordsjøen (<a href="https://snl.no/De_frisiske_%C3%B8yer">De frisiske øyer</a>) og langs den østlige kysten av <a class="crossref" href="https://snl.no/Adriaterhavet">Adriaterhavet</a>.</p><p>Den nordlige middelhavskysten er for det meste en klippekyst. Det samme gjelder deler av Irlands og Skottlands vestkyster, deler av Island, Norge, <a class="crossref" href="https://snl.no/Balkan">Balkanhalvøya</a> og Tyrkia.</p><p>Kysten ved <a href="https://snl.no/Biscayabukta">Biscayabukta</a>, Øst-England, <a class="crossref" href="https://snl.no/Belgia">Belgia</a>, Nederland, Danmark, det nordvestlige Tyskland og de polske, baltiske, svenske og finske østersjøkystene har mange steder <a class="crossref" href="https://snl.no/lavland">lavland</a> med kystdyner. Omkring den nordlige delen av Det kaspiske hav ligger <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_kaspiske_forsenkning">Den kaspiske senkning</a>. Nesten hele Nederland er dannet ved elveoppfyllinger i havet.</p><p>Store jordbruksområder finnes blant annet i et bredt belte fra Spania til Frankrike i vest, over Sentral- og Mellom-Europa, i områdene sør for Østersjøen, i <a class="crossref" href="https://snl.no/Ukraina">Ukraina</a> og mot øst til foten av Uralfjellene.</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/Europas_geologi">Europas geologi</a> og <a href="https://snl.no/Europas_landformer">Europas landformer</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Klima"> <h2 class="l-article__subheading"> Klima </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-173863"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-173863" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/173863/standard_1_europa-nedboer-og-temperatur.png" alt="Europa, Temperatur- og nedbørkart" width="1200" height="791" data-alt-url="https://media.snl.no/media/173863/standard_1_europa-nedboer-og-temperatur.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Temperatur og nedbør i Europa. </p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Europa, Temperatur- og nedbørkart</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Generelt"> <h3 class="l-article__subheading"> Generelt </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Europas <a href="https://snl.no/klima">klima</a> er overveiende <a class="crossref" href="https://snl.no/temperert_klima">temperert</a> med maritimt preg i vest og stadig mer <a class="crossref" href="https://snl.no/kontinentalt_klima">kontinental</a> karakter mot øst. I sørøst har et lite område <a href="https://snl.no/steppeklima">steppeklima</a>. Områder i høyfjell og lengst i nord har <a href="https://snl.no/tundraklima">tundraklima</a>. <a href="https://snl.no/subtropiske_h%C3%B8ytrykksomr%C3%A5der">Subtropisk klima</a> finnes langs middelhavskysten, på mesteparten av Den iberiske halvøy og på <a href="https://snl.no/Krim">Krim</a>.</p><p>Årsnedbøren er 500–1000 millimeter, unntatt i middelhavsområdet, der sommertørke rår. Geografiske forhold gir gunstigere temperatur- og nedbørforhold sammenlignet med tilsvarende breddesoner i andre verdensdeler.</p><p>Klimaet domineres av <a href="https://snl.no/vestavindbelter">vestavindsbeltet</a> og av en årlig forskyvning mot nord om sommeren og mot sør om vinteren. <a href="https://snl.no/Den_nordatlantiske_str%C3%B8mmen">Den nordatlantiske strøm</a> fører varmt vann til Nordvest-Europas kyster. Her inntreffer en forgrening der viktigste fortsettelse er <a href="https://snl.no/Den_norske_atlanterhavsstr%C3%B8mmen">Den norske atlanterhavsstrømmen</a> som fører store mengder atlanterhavsvann nordover helt til Polhavet.</p><p>Nesten sammenhengende fjellområder fra <a href="https://snl.no/Pyreneene">Pyreneene</a> til <a href="https://snl.no/Lilleasia">Lilleasia</a> stenger for utveksling av luft nord-sør. Luftstrømmer fra vest hindres av mindre fjellformasjoner.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Flom_i_Sentral-Europa_i_september_2024"> <h3 class="l-article__subheading"> Flom i Sentral-Europa i september 2024 </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Forårsaket av <a class="crossref" href="https://snl.no/storm">stormen</a> <em>Boris</em> ble flere land i <a class="crossref" href="https://snl.no/Sentral-Europa">Sentral-Europa</a> rammet av sterk <a class="crossref" href="https://snl.no/flom">flom</a> i september 2024. Dette forårsaket enorme skader i minst seks land: <a class="crossref" href="https://snl.no/Polen">Polen</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Romania">Romania</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Slovakia">Slovakia</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Tsjekkia">Tsjekkia</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Ungarn">Ungarn</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98sterrike">Østerrike</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/EU-kommisjonen">EU-kommisjonen</a>s president <a class="crossref" href="https://snl.no/Ursula_von_der_Leyen">Ursula von der Leyen</a> opplyste 19. september 2024 at ti milliarder <a class="crossref" href="https://snl.no/euro">euro</a> vil bli frigjort fra <a class="crossref" href="https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union">EU</a>-fond til disse landene. Halvparten av dette beløpet vil bli stilt til disposisjon for Polen, som ble hardest rammet.</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/Klima_i_Europa">Klima i Europa</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Planteliv"> <h2 class="l-article__subheading"> Planteliv </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-3318"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-3318" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/3318/standard_compressed_europa4.jpg" alt="" width="1200" height="661" data-alt-url="https://media.snl.no/media/3318/standard_europa4.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Store deler av Nord-Europa er dekket av barskog, som her i Nordmarka i Oslo.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Ø. Reisegg</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Europas <a class="crossref" href="https://snl.no/vegetasjon_-_botanikk">vegetasjon</a> er relativt artsfattig, dels fordi de store ismassene i forhistorisk tid førte til at mange <a class="crossref" href="https://snl.no/art_-_biologi">arter</a> døde ut og dels på grunn av omfattende inngrep i de fleste land i form av oppdyrking av jord, beiting og <a class="crossref" href="https://snl.no/hogst">hogst</a>.</p><p>Europa kan inndeles i fire vegetasjonssoner: den arktiske sonen, den subarktiske sonen, den mellomeuropeiske sonen og middelhavssonen.</p><p>Den arktiske sonen lengst i nord preges av sparsom <a class="crossref" href="https://snl.no/lav">lav</a>- og <a class="crossref" href="https://snl.no/moser">mosevegetasjon</a> samt et fåtall <a class="crossref" href="https://snl.no/karplanter">karplanter</a>. Sør for denne <a href="https://snl.no/tundra">tundraen</a> strekker det seg et bredt <a class="crossref" href="https://snl.no/subarktisk">subarktisk</a> <a href="https://snl.no/barskog">barskogbelte</a>, hovedsakelig med <a class="crossref" href="https://snl.no/gran">gran</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/furu">furu</a>, fra Norge, Sverige og Finland, de baltiske land gjennom Russland til Nordøst-Asia. Den mellomeuropeiske sonen domineres av <a class="crossref" href="https://snl.no/lauvskog">løvskog</a> med arter som <a class="crossref" href="https://snl.no/b%C3%B8k">bøk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/eik">eik</a>; løvskogbeltet strekker seg fra <a class="crossref" href="https://snl.no/De_britiske_%C3%B8yer">De britiske øyer</a> og østover til Russland, der det på grunn av lite nedbør stedvis blir avløst av <a class="crossref" href="https://snl.no/steppe">steppe</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Ungarn">Ungarn</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Romania">Romania</a> og deler av det sørlige Russland og Ukraina. Middelhavssonen består dels av små områder med løvskog, særlig eik, <a class="crossref" href="https://snl.no/kastanje">kastanje</a> og bøk, og dels av kratt- og buskvegetasjon (<a href="https://snl.no/garrigue">garrigue</a>, <a href="https://snl.no/maquis">maquis</a>).</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Dyreliv"> <h2 class="l-article__subheading"> Dyreliv </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-142629"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-142629" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/142629/standard_compressed_steinbukk.jpg" alt="Steinbukk" width="757" height="1173" data-alt-url="https://media.snl.no/media/142629/standard_steinbukk.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Steinbukk.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Steinbukk</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18724"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-18724" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/18724/standard_compressed_6086553129_c5e12dcae8_o.jpg" alt="Portrett rødrev" width="1200" height="1191" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18724/standard_6086553129_c5e12dcae8_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Reven lever i alle habitat fra den arktiske tundra til storbyer, spredt over hele Europa.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Portrett rødrev</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/peter-trimming/">Peter Trimming</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den europeiske <a class="crossref" href="https://snl.no/fauna">faunaen</a> er ikke artsrik sammenlignet med andre verdensdeler, og omfatter arter som er karakteristiske for den <a href="https://snl.no/palearktiske_region">palearktiske dyreregion</a>. Bosetning, <a class="crossref" href="https://snl.no/jordbruk">jordbruk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/industrialisering">industrialisering</a> har innskrenket dyrenes leveområder, og flere store <a class="crossref" href="https://snl.no/pattedyr">pattedyr</a> som <a href="https://snl.no/irske_kjempehjorter">kjempehjort</a>, <a href="https://snl.no/urokse">urokse</a> og <a href="https://snl.no/tarpan">tarpan</a> (europeisk villhest) er utdødd. <a href="https://snl.no/europeisk_bison">Visent</a> (europeisk bison) ble nesten utryddet, mens andre arter, som <a class="crossref" href="https://snl.no/ulv">ulv</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/bj%C3%B8rn">brunbjørn</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/jerv">jerv</a>, er blitt trengt ut til mer perifere områder.</p><p>I arktiske strøk lever blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/isbj%C3%B8rn">isbjørn</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/rein">rein</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/fjellrev">polarrev</a> (fjellrev), <a class="crossref" href="https://snl.no/lemen">lemen</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/sn%C3%B8spurv">snøspurv</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/ryper">rype</a>.</p><p>I <a class="crossref" href="https://snl.no/barskog">barskog</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/blandingsskog">blandingsskoger</a> lenger sør finnes blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/bj%C3%B8rn">brunbjørn</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/r%C3%B8drev">rødrev</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/m%C3%A5r">mår</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/elg">elg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/bever">bever</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/ekorn">ekorn</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/ulv">ulv</a>, og i blandingsskog <a class="crossref" href="https://snl.no/hjort">hjort</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/r%C3%A5dyr">rådyr</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/grevling">grevling</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/villsvin">villsvin</a> og mange arter av <a class="crossref" href="https://snl.no/gnagere">gnagere</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/vaskebj%C3%B8rn">Vaskebjørn</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/beverrotte">beverrotte</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/bisam">bisamrotte</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/m%C3%A5rhund">mårhund</a> og flere <a class="crossref" href="https://snl.no/hjortedyr">hjortedyr</a> finnes forvillet. Karakteristiske <a class="crossref" href="https://snl.no/fugler">fugler</a> er <a class="crossref" href="https://snl.no/spetter">spetter</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/skogsh%C3%B8ns">skogshøns</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/ugler">ugler</a>.</p><p>I fjellområder på kontinentet lever blant annet <a href="https://snl.no/muflon">muflon</a> (villsau), <a href="https://snl.no/gemse">gemse</a>, <a href="https://snl.no/steinbukk">steinbukk</a> og <a href="https://snl.no/alpemurmeldyr">alpemurmeldyr</a>. I middelhavsområdet lever <a href="https://snl.no/d%C3%A5hjort">dåhjort</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/kanin">kanin</a>. På grunn av det varme klimaet her finnes det flere arter av <a class="crossref" href="https://snl.no/amfibier">amfibier</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/slanger">slanger</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8gler">øgler</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/landskilpadder">landskilpadder</a>.</p><p>Ved atlanterhavskysten finnes det flere <a class="crossref" href="https://snl.no/hvaler">hvalarter</a> og av <a class="crossref" href="https://snl.no/seler">selarter</a> blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/havert">havert</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/steinkobbe">steinkobbe</a>, og i østlige deler av Middelhavet den sjeldne <a href="https://snl.no/munkeseler">munkeselen</a>.</p><p>På steppene ved Svartehavet og på Balkan lever pattedyr som <a href="https://snl.no/gullsjakal">gullsjakal</a>, <a href="https://snl.no/siseler">sisel</a> (jordekorn), <a href="https://snl.no/hamster">hamster</a> og fuglearter som <a href="https://snl.no/trapper">trapper</a> og <a href="https://snl.no/brakksvaler">brakksvaler</a>.</p><p>I kulturlandskap og i byer lever pattedyr som rødrev, grevling og <a class="crossref" href="https://snl.no/piggsvin">pinnsvin</a> samt fugler som <a class="crossref" href="https://snl.no/gr%C3%A5spurv">gråspurv</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/kr%C3%A5ke">kråke</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/skj%C3%A6re">skjære</a> og flere <a class="crossref" href="https://snl.no/duer">duearter</a>.</p><p>Fugleartene er stort sett felles for <a class="crossref" href="https://snl.no/Skandinavia">Skandinavia</a> og Nord-Europa for øvrig og Mellom-Europa, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/fjellrype">fjellrype</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/tret%C3%A5spett">tretåspett</a>. Mange <a class="crossref" href="https://snl.no/ender">ender</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/vadefugler">vadere</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/m%C3%A5kefugler">måkefugler</a> er både <a class="crossref" href="https://snl.no/standfugler">stand-</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/fugletrekk">trekkfugler</a>. Typiske mellomeuropeiske fjellfugler er <a href="https://snl.no/murkryper">murkryper</a>, <a href="https://snl.no/alpejernspurv">alpejernspurv</a> og <a href="https://snl.no/fjellspurv">fjellspurv</a>. I Sør-Europa finnes flere arter av <a href="https://snl.no/hegrer">hegrer</a>, <a href="https://snl.no/gribber">gribber</a> og <a href="https://snl.no/sangerfamilien">sangere</a>.</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/Dyreliv_i_Europa">dyreliv i Europa</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Befolkning"> <h2 class="l-article__subheading"> Befolkning </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-3320"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/3320/standard_compressed_europa_berlin.jpg" alt="" width="600" height="350" data-alt-url="https://media.snl.no/media/3320/standard_europa_berlin.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Europa er tettere befolket enn noen annen verdensdel, og nesten <sup>3</sup>/<sub>4</sub> av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. Berlin er Tysklands største og Europas fjerde største by.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Partner für Berlin/FTB-Werbefotografie</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: Begrenset gjenbruk </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Europa er verdens tredje mest folkerike <a class="crossref" href="https://snl.no/verdensdel">verdensdel</a>, etter Asia og <a class="crossref" href="https://snl.no/Afrika">Afrika</a>.</p><p>Tettest befolket er et belte nordvest-sørøst fra England gjennom det nordlige Frankrike, <a class="crossref" href="https://snl.no/Benelux-unionen">Benelux-landene</a> og Tyskland til <a class="crossref" href="https://snl.no/Tsjekkia">Tsjekkia</a>. Tynnest befolket er fjellområdene og de nordiske landene, unntatt Danmark.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/kristendom">Kristendommen</a> er den mest utbredte <a class="crossref" href="https://snl.no/religion">religionen</a> i Europa. I senere tiår har antallet tilhengere av andre religioner økt sterkt hovedsakelig på grunn av <a href="https://snl.no/innvandring">innvandring</a>, og <a class="crossref" href="https://snl.no/islam">islam</a> er blitt den største ikke-kristne religionen.</p><p>De fleste europeere taler et <a href="https://snl.no/indoeuropeiske_spr%C3%A5k">indoeuropeisk språk</a>, tilhørende den <a class="crossref" href="https://snl.no/gresk">greske</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/keltiske_spr%C3%A5k">keltiske</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/germanske_spr%C3%A5k">germanske</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/romanske_spr%C3%A5k">romanske</a>, albanske, <a class="crossref" href="https://snl.no/slaviske_spr%C3%A5k">slaviske</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/baltiske_spr%C3%A5k">baltiske</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/indoiranske_spr%C3%A5k">indoiranske</a> undergruppen. Den <a href="https://snl.no/uralske_spr%C3%A5k">uralske</a> språkfamilien består i Europa av en vestlig gren med <a class="crossref" href="https://snl.no/estisk">estisk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/finsk">finsk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/karelsk">karelsk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/samisk">samisk</a> språk og en østlig gren med <a class="crossref" href="https://snl.no/ungarsk">ungarsk</a>.</p><p>På Sør-Balkan og i Tyrkia tales <a href="https://snl.no/tyrkiske_spr%C3%A5k">tyrkisk</a>, og på <a class="crossref" href="https://snl.no/Malta">Malta</a> <a href="https://snl.no/maltesisk">maltesisk</a> som tilhører den <a href="https://snl.no/afroasiatiske_spr%C3%A5k">afroasiatiske språkfamilien</a>. Maltesisk er det eneste <a class="crossref" href="https://snl.no/semittiske_spr%C3%A5k">semittiske</a> språket som er offisielt i et europeisk land. Et isolert språklig tilfelle i vest er <a href="https://snl.no/baskisk">baskisk</a> ved Biscayabuktas indre del. Dette språket er uten slektskap med noe annet språk. <a href="https://snl.no/Kalmykia">Kalmykisk</a> ved Europas østgrense nær Volga er det eneste <a href="https://snl.no/mongolske_spr%C3%A5k">mongolske</a> språket i Europa. I Europa tales <a class="crossref" href="https://snl.no/russisk">russisk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/tysk">tysk</a> av flest mennesker.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Europas_befolkning">Europas befolkning</a>, <a href="https://snl.no/Spr%C3%A5k_i_Europa">språk i Europa</a> og <a href="https://snl.no/Religion_i_Europa">religion i Europa</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-%C3%98konomi_og_ressurser"> <h2 class="l-article__subheading"> Økonomi og ressurser </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-142397"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-142397" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/142397/standard_compressed_Mosel_900px.jpg" alt="Mosel" width="900" height="561" data-alt-url="https://media.snl.no/media/142397/standard_Mosel_900px.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Vinberg i Moseldalen i Tyskland.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Mosel</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/2277">Lars Mæhlum</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/">CC BY NC SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-173860"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-173860" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/173860/standard_compressed_Friggfeltet_-_oljeplattformer__DEX_KF_000670_.jpg" alt="Frigg" width="1200" height="801" data-alt-url="https://media.snl.no/media/173860/standard_Friggfeltet_-_oljeplattformer__DEX_KF_000670_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Petroleumsvirksomhet er viktig i spesielt Russland, Norge og Storbritannia. Her fra det norske Friggfeltet.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Friggfeltet_-_oljeplattformer_(DEX_KF_000670).jpg">Frigg</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">DEXTRA Photo / Norsk Teknisk Museum</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 4.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Europas <a class="crossref" href="https://snl.no/landbruk">landbruk</a> er høyt utviklet, men det er stor variasjon mellom ulike land og regioner. Landbruket står for omkring ti prosent av <a class="crossref" href="https://snl.no/sysselsetting">sysselsettingen</a>. Rundt 30 prosent av verdensdelens areal er dyrkbart. Viktigst i Nord-Europa er produksjon av <a class="crossref" href="https://snl.no/gr%C3%B8nnsaker">grønnsaker</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/kj%C3%B8tt">kjøtt</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/melk">melk</a>, i Mellom- og Øst-Europa <a class="crossref" href="https://snl.no/korn">korn</a> og i Sør-Europa <a class="crossref" href="https://snl.no/frukt">frukt</a>, grønnsaker og <a class="crossref" href="https://snl.no/vin">vin</a>. EU-landene har 61 prosent av verdens samlede vinproduksjon (2023). Husdyrhold har stor betydning i alle europeiske land, men mest i Nord- og Vest-Europa.</p><p>Over 1/3 av Europa er dekket av skog. <a class="crossref" href="https://snl.no/skogbruk">Skogbruk</a> er viktigst i Russland, Skandinavia og Finland.</p><p>Bortsett fra Russland er de viktigste fiskerinasjoner Norge, Spania, <a class="crossref" href="https://snl.no/Litauen">Litauen</a>, Island og <a class="crossref" href="https://snl.no/Storbritannia">Storbritannia</a>. Størst betydning for næringen har <a href="https://snl.no/Barentshavet">Barentshavet</a>, <a href="https://snl.no/Nordsj%C3%B8en">Nordsjøen</a>, Atlanterhavet utenfor Island og <a href="https://snl.no/Biscayabukta">Biscayabukta</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/fiskeoppdrett">Fiskeoppdrett</a> har i mange år vært en vekstnæring i flere europeiske land. Her inntar Norge en særstilling med en produksjon større enn samlet fiskeoppdrett i alle de 27 EU-landene.</p><p>Europeiske land har gjennomgående et høyt <a class="crossref" href="https://snl.no/energiforbruk">energiforbruk</a>. I industrialiseringen av Europa var <a class="crossref" href="https://snl.no/kull">kull</a> lenge den dominerende <a class="crossref" href="https://snl.no/energikilder">energikilden</a>. Senere ble kull i stor grad utkonkurrert av <a class="crossref" href="https://snl.no/petroleum">petroleum</a>, men etter <a class="crossref" href="https://snl.no/oljekrisen_1973%E2%80%931974">oljekrisen i 1973</a> ble kull den viktigste kilden til produksjon av <a class="crossref" href="https://snl.no/elektrisk_energi">elektrisk energi</a>. Bruk av kull fører imidlertid til store utslipp av <a class="crossref" href="https://snl.no/klimagasser">klimagasser</a>. Da landene forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser, ble kullkraftens andel av kraftproduksjonen halvert fra 1990 til 2020. <a class="crossref" href="https://snl.no/naturgass">Naturgass</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/kjernekraft">kjernekraft</a> er i dag de viktigste kildene til kraftproduksjonen. Nedgangen i kullforbruket skyldes også at mange kullfelt er i ferd med å bli tømt, og at fortsatt utvinning, særlig av <a class="crossref" href="https://snl.no/brunkull">brunkull</a>, er kontroversielt som følge av skadene det påfører miljøet.</p><p>De elleve europeiske landene med de største samlede kull<a class="crossref" href="https://snl.no/reserver_-_naturressurser">reservene</a> er Russland, Ukraina, Tyskland, <a class="crossref" href="https://snl.no/Polen">Polen</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Serbia">Serbia</a>, Tsjekkia, Ungarn, <a class="crossref" href="https://snl.no/Hellas">Hellas</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Bulgaria">Bulgaria</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Bosnia-Hercegovina">Bosnia-Hercegovina</a> og Spania (2021). De fire landene med de største forekomstene av <a href="https://snl.no/brunkull">brunkull</a> er Russland, Tyskland, Serbia og Polen. De fire landene med de største reservene av <a href="https://snl.no/steinkull">steinkull</a> er Russland, Ukraina, Polen og Serbia. Land med mye <a class="crossref" href="https://snl.no/jernmalm">jernmalm</a> er Russland, Ukraina, Sverige, Frankrike og Spania.</p><p>Mest <a class="crossref" href="https://snl.no/vannkraft">vannkraft</a> har de nordiske landene, land i alpeområdet og Russland.</p><p>Det er rike forekomster av <a href="https://snl.no/r%C3%A5olje">olje</a>- og <a href="https://snl.no/naturgass">naturgass</a> i spesielt Russland og i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, med Norge, Nederland, Storbritannia og Russland som hovedaktører. De tre største oljeproduserende landene i Europa (Russland, Norge og Storbritannia) står for 96 prosent av verdensdelens totale produksjon. Sju land står for de resterende fire prosent: Danmark, Italia, Romania, Ukraina, Tyskland, Tyrkia og Nederland. De fire største europeiske produsentene av gass er Russland, Norge, Nederland og Storbritannia. Gjennom sin olje- og gassproduksjon yter Norge betydelige bidrag til Europas energiforsyning. Den norske gassen distribueres gjennom et nett av rørledninger fra Nordsjøen. De norske gassleveransene ble økt etter <a class="crossref" href="https://snl.no/Ukraina-krigen">Russlands invasjon av Ukraina</a> i februar 2022.</p><p>Tolv EU-land har <a class="crossref" href="https://snl.no/kjernekraftverk">kjernekraftverk</a> (2023). Tysklands siste tre kjernekraftverk ble stengt 15. april 2023. I tillegg til EU-land har <a class="crossref" href="https://snl.no/Belarus">Belarus</a>, Russland, Storbritannia, <a class="crossref" href="https://snl.no/Sveits">Sveits</a> og Ukraina kjernekraftverk (2023).</p><p><a href="https://snl.no/tungindustri">Tungindustri</a> har lenge spilt en viktig rolle med produksjon av <a class="crossref" href="https://snl.no/r%C3%A5jern">råjern</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/st%C3%A5l">stål</a>, og med vesteuropeiske land og Russland som hovedaktører, men i den senere tid har jern- og stålindustri hatt større betydning i Øst-Europa enn i Vest-Europa. <a href="https://snl.no/Det_europeiske_kull-_og_st%C3%A5lfellesskap">Kull- og stålunionen</a> som ble inngått mellom Frankrike og Vest-Tyskland i 1950 dannet grunnlaget for fremveksten av <a href="https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union">Den europeiske union</a> (EU). Etter at Storbritannia gikk ut av unionen i 2020 har EU 27 medlemmer.</p><p>I EU-landene og Storbritannia står <a class="crossref" href="https://snl.no/industri">industri</a> for om lag en tredjedel av verdiskapingen og sysselsettingen i privat sektor. Mange store vesteuropeiske industribedrifter har i senere år i økende grad flyttet produksjonen til Asia, Sør- og Øst-Europa.</p><p>Tyskland har Europas største økonomi og verdens fjerde største bruttonasjonalprodukt (BNP) etter <a class="crossref" href="https://snl.no/USA">USA</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Kina">Kina</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Japan">Japan</a> (2023). De rikeste landene i Europa ligger i vest. Flere av landene i den tidligere <a class="crossref" href="https://snl.no/Austblokka">østblokken</a> sliter fremdeles med sammenbruddene til <a class="crossref" href="https://snl.no/Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Jugoslavia">Jugoslavia</a>. Målt etter <a class="crossref" href="https://snl.no/bruttonasjonalinntekt">bruttonasjonalinntekt</a> per innbygger er Norge Europas rikeste land, og <a class="crossref" href="https://snl.no/Kosovo">Kosovo</a> Europas fattigste land (2022).</p><p><a href="https://snl.no/eurosonen">Eurosonen</a> opplevde sin første <a href="https://snl.no/resesjon">resesjon</a> i 2008, og denne førte blant annet til en arbeidsledighet på 10,3 prosent i april 2012. For aldersgruppen 15–24 år var den på 22,4 prosent samme måned. En alvorlig gjeldskrise utviklet seg spesielt i Hellas, Spania, Portugal og Irland. Særlig for Hellas satte Europas rikeste land, med Tyskland i spissen, inn økonomiske tiltak. Også flere andre europeiske land, blant annet Italia, Ukraina, Romania, Bulgaria og Ungarn, opplevde økonomiske tilbakeslag. <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_europeiske_sentralbank">Den europeiske sentralbanken</a> reduserte i november 2013 <a class="crossref" href="https://snl.no/styringsrente">styringsrenten</a> (lånerenten til bankene) fra 0,5 til 0,25 prosent og i mars 2016 til 0,0 prosent. Den primære målsettingen var at eurolandene skulle kunne selge sine varer litt billigere til utlandet og slik styrke konkurranseevnen mot asiatisk og amerikansk industri. På grunn av forsterket <a class="crossref" href="https://snl.no/inflasjon">inflasjon</a> etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 ble <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_europeiske_sentralbank">Den europeiske sentralbanken</a>s styringsrente gradvis økt og utgjør 4,0 prosent (mars 2024).</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Europa">økonomi og næringsliv i Europa</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Historie"> <h2 class="l-article__subheading"> Historie </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-F%C3%B8rhistorisk_tid"> <h3 class="l-article__subheading"> Førhistorisk tid </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/Europa">Europa</a> har vært befolket av forskjellige forhistoriske mennesketyper. Det er sannsynlig at de første, <a class="crossref" href="https://snl.no/Homo_erectus"><em>Homo erectus</em></a>, innvandret fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> for omkring 750 000 år siden. De eldste funnene er fra hulene ved Vallonet og Escale i Sør-Frankrike.</p><p>De eldste sporene etter moderne mennesker, <a href="https://snl.no/menneskets_opprinnelse_og_utvikling"><em>Homo sapiens sapiens</em></a>, i Europa er fra cirka 43 000–40 000 <a class="crossref" href="https://snl.no/fvt.">fvt</a>. Deres direkte forgjengere var en sparsom befolkning av <a class="crossref" href="https://snl.no/neandertaler">neandertalere</a> (<em>Homo sapiens neanderthalensis</em>). Disse synes å ha dødd ut en tid etter at moderne mennesker trengte inn i Europa fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Midt%C3%B8sten">Midtøsten</a> og Nord-Afrika. Mange forskere hevder at inntrengerne ikke bare fortrengte <a class="crossref" href="https://snl.no/menneskets_opprinnelse_og_utvikling">neandertalerne</a>, men også blandet seg med dem, slik at de for en del gikk opp i den nye befolkningen.</p><p>Gjennom hele forhistorien så vel som i historisk tid har større og mindre folkegrupper vandret inn i Europa fra Asia og fra det afrikanske middelhavsområdet. Innvandrerne har variert ganske sterkt i fysisk type, og har blandet seg med den innfødte befolkningen og med hverandre. Dette har frembrakt en meget variabel, overveiende lyshudet mennesketype som tilhører den <a class="crossref" href="https://snl.no/kaukasisk_rase">kaukasoide</a> grenen av menneskeheten.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Homo_erectus">Homo erectus</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/neandertaler">neandertalere</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Homo_sapiens">Homo sapiens</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/menneskets_opprinnelse_og_utvikling">menneskets opprinnelse og utvikling</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Oldtiden"> <h3 class="l-article__subheading"> Oldtiden </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18726"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-18726" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/18726/standard_compressed_4697737211_488d9d98e0_o.jpg" alt="Hodeskalle" width="1200" height="797" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18726/standard_4697737211_488d9d98e0_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Bildet viser en 41 500–39 500 år gammel hodeskalle av Homo Sapiens, funnet i Romania og fotografert på Smithsonian Natural History Museum.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Hodeskalle</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/ideonexus/">Ryan Somma</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/neolittisk_tid">Yngre steinalder</a> tok til i Sørøst-Europa cirka 7000 fvt. og i Nord-Europa rundt 3000 fvt. Denne tidsalderen var preget av jordbruk og husdyrhold samt store <a class="crossref" href="https://snl.no/steinsetning">steinsetninger</a> (<a href="https://snl.no/megalittkultur">megalittkulturen</a>) langs Vest-Europas kyster.</p><p>Europas <a href="https://snl.no/bronsealderen">bronsealder</a> begynte cirka 3200 fvt. i Hellas og tidligste <a href="https://snl.no/jernalderen">jernalder</a> omkring 1200 fvt., og førte til oppkomst av små byer på greske og fønikiske områder ved Middelhavet. <a href="https://snl.no/dorere">Dorere</a> innvandret omkring 1100 fvt. fra det nordlige Hellas til <a href="https://snl.no/Peloponnes">Peloponnes</a> og det sørøstlige egeerhavsområdet mens <a href="https://snl.no/etruskere">etruskere</a> innvandret fra det vestlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Lilleasia">Lilleasia</a> til Italia.</p><p>Handelsfolk som fønikerne fra det indre middelhavsområdet grunnla <a class="crossref" href="https://snl.no/koloni">kolonier</a> omkring 1000 fvt. I århundrene som fulgte, oppsto en rekke <a class="crossref" href="https://snl.no/bystat">bystater</a> i Hellas, blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/Athen">Athen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Sparta">Sparta</a>, og i Italia (etruskiske byer, <a class="crossref" href="https://snl.no/Roma">Roma</a>).</p><p>Fra 700-tallet fvt. førte overbefolkning i Hellas til en utstrakt gresk kolonisering særlig langs Middelhavets nordkyst, i <a class="crossref" href="https://snl.no/Lilleasia">Lilleasia</a> og ved Svartehavet. I sistnevnte område fikk de kontakt med <a href="https://snl.no/skytere">skyterne</a>, et sentralasiatisk folk som hadde innvandret til store deler av Sentral-Russland.</p><p>På 600–400-tallet fvt. dominerte <a href="https://snl.no/keltere">keltere</a> i Mellom-Europa. I samme tidsrom ble persiske erobringsforsøk mot vest slått tilbake av <a class="crossref" href="https://snl.no/allianse">allianser</a> mellom greske bystater, og det athenske demokratiet vokste fram.</p><p>Rivalisering mellom <a href="https://snl.no/Athen">Athen</a> og <a href="https://snl.no/Sparta">Sparta</a>, som utløste den <a href="https://snl.no/Peloponneskrigen">peloponnesiske krig</a>, førte til at <a href="https://snl.no/Nord-Makedonia">Makedonia</a> etter hvert fikk større innflytelse på gresk jord. Den nådde høydepunktet med <a href="https://snl.no/Aleksander_den_store">Aleksander den stores</a> rike fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Adriaterhavet">Adriaterhavet</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/Egypt">Egypt</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Indus">Indus</a>. Etter hans død i 323 fvt. ble riket delt, men den greske kulturen (<a href="https://snl.no/hellenismen">hellenismen</a>) i områdene varte i flere hundre år.</p><p>Fra omkring 500 fvt. la Roma under seg de etruskiske bystatene og vokste etter hvert fram som den største maktfaktoren ved det midtre og vestlige Middelhavet. Romerne la under seg Spania, <a href="https://snl.no/Karthago">Karthago</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Peloponnes">Peloponnes</a> og senere galliske folk i nord, i nåværende Sveits, <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98sterrike">Østerrike</a>, Frankrike og Belgia. Ekspansjonen mot nord stanset opp i det senere Tyskland med slaget mot <a class="crossref" href="https://snl.no/germanere">germanerne</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Teutoburgerskogen">Teutoburgerskogen</a> i år 14, men romerne underla seg og okkuperte England i cirka 400 år.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Middelalderen"> <h3 class="l-article__subheading"> Middelalderen </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-3323"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/3323/standard_compressed_europa15.jpg" alt="" width="700" height="498" data-alt-url="https://media.snl.no/media/3323/standard_europa15.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Midt i korstogstiden nådde paven og den katolske kirke sin høyeste makt, og korsfarerne drog ut blant annet for å befri den hellige grav fra de vantro. Korstogene påvirket livet i Vest-Europa på flere måter, først og fremst førte de med seg en livlig handel og samferdsel mellom Vest-Europa og landene innerst i Middelhavet. Bildet er en miniatyr fra 1300-tallet som viser Ludvig 9 (den hellige) som leder korstoget mot Egypt 1248–54.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Bibliothèque Nationale, Paris</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I 380 ble kristendommen statsreligion i <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerriket">Romerriket</a>, og biskopen av Roma fremsto som apostelen <a class="crossref" href="https://snl.no/Peter_-_apostel">Peters</a> etterfølger og kirkens leder (<a class="crossref" href="https://snl.no/pave">pave</a>).</p><p>Etter at folkegruppene <a href="https://snl.no/gotere">gotere</a>, <a href="https://snl.no/hunere">hunere</a> og <a href="https://snl.no/vandaler">vandaler</a> trengte inn i et svekket romersk imperium i en økende grad av oppløsning, ble Romerriket delt i en østlig og en vestlig del i 395. Den siste vestromerske keiser ble avsatt i 476, men det østromerske riket med sentrum i <a href="https://snl.no/Bysants">Bysants</a> (Istanbul) holdt stand mot arabiske og tyrkiske angrep til Bysants falt for tyrkiske angrep i 1453.</p><p>I perioden 700–800 erobret araberne Den iberiske halvøy og truet <a class="crossref" href="https://snl.no/Frankiske_rike">Frankerriket</a>. Den arabiske ekspansjonen ble stanset i slaget ved <a href="https://snl.no/Poitiers">Poitiers</a> i 732. Under <a href="https://snl.no/Karl_1._den_store">Karl den store</a> ble Frankerriket en stormakt, og i 800 ble <a class="crossref" href="https://snl.no/Karl_1._den_store">Karl</a> kronet til romersk keiser. I 843 ble Karl den stores rike delt, og østdelen ble opprinnelsen til det tyske riket. I 962 ble <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_tysk-romerske_riket">det tysk-romerske keiserdømmet</a> opprettet.</p><p>I store deler av Nord-Europa var tidsrommet cirka 800–1050 preget av vikingriker og vikingtog. Ungarn og Polen ble grunnlagt lenger sør, og <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_kyivske_riket">Kiev-riket</a> omfattet store deler av Russland vest for Uralfjellene.</p><p><a href="https://snl.no/normannere">Normannerne</a> erobret det <a class="crossref" href="https://snl.no/angelsaksere">angelsaksiske</a> England i 1066, og i <a href="https://snl.no/middelalderen#-H%C3%B8ymiddelalderen">høymiddelalderen</a> (cirka 1050–1350) stabiliserte de politiske forholdene i Europa seg. De nye statsdannelsene var bygd på en <a class="crossref" href="https://snl.no/hierarki">hierarkisk</a> samfunnsorganisasjon, <a class="crossref" href="https://snl.no/f%C3%B8ydalisme">føydalismen</a>, noe som la grunnlaget for en sterk kongemakt og fremvekst av <a class="crossref" href="https://snl.no/nasjonalstat">nasjonalstater</a>. Et annet viktig trekk var et stadig større antall byer og handelen mellom disse, og en gradvis overgang til pengeøkonomi.</p><p>Kirkens makt på denne tiden og krav om uavhengighet av verdslige makthavere, førte i Frankrike og Tyskland til strid mellom fyrstene og paven (<a href="https://snl.no/investitur">investiturstriden</a>). Kirken virket som en kulturspreder (<a class="crossref" href="https://snl.no/kloster">klostre</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/universitet">universiteter</a>) og støttet <a href="https://snl.no/korstog">korstogene</a> som var en territoriell ekspansjon mot områder ved det østlige Middelhavet cirka 1100–1300. Korstogene ga initiativ til opprettelse av flere ridderordener og en økning i handelen mellom Europa og Asia.</p><p>De geografiske oppdagelsene fra slutten av 1400-tallet åpnet nye handelsveier til Asia, Afrika og <a class="crossref" href="https://snl.no/Amerika">Amerika</a>, og la grunnlaget for opprettelse av spanske og portugisiske koloniriker i <a class="crossref" href="https://snl.no/S%C3%B8r-Amerika">Sør</a>- og <a class="crossref" href="https://snl.no/Mellom-Amerika">Mellom-Amerika</a>. Fra midten av 1600-tallet ble også England, Nederland og Frankrike kolonimakter.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Nyere_tid"> <h3 class="l-article__subheading"> Nyere tid </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-3325"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/3325/standard_compressed_europa16.jpg" alt="" width="600" height="578" data-alt-url="https://media.snl.no/media/3325/standard_europa16.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Columbus på Bahama. Oppdagelsen av Amerika og sjøveien til India gav verdenshandelen nye veier og et stort oppsving. For en tid ble spaniere og portugisere de fremste handelsfolkene i verden. På dette samtidige stikket er Columbus nettopp kommet i land på en av Bahama-øyene, 1492.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">ukjent opphavsperson</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-3326"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-3326" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/3326/standard_compressed_europa17.jpg" alt="De frivilliges avmars (utsnitt)" width="750" height="457" data-alt-url="https://media.snl.no/media/3326/standard_europa17.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Med den franske revolusjon i 1787–1799 brøt de demokratiske ideene for alvor frem i europeisk politikk, selv om de idealene som ble uttrykt i revolusjonsforfatningene ikke ble gjennomført i praksis.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">De frivilliges avmars (utsnitt)</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Édouard Détaille</span>/Musée de l'Armée, Paris. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-189250"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-189250" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/189250/standard_compressed_krimkrigen.jpg" alt="Krimkrigen" width="1200" height="717" data-alt-url="https://media.snl.no/media/189250/standard_krimkrigen.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Under Krimkrigen ble tekniske nyvinninger tatt i bruk, og det var den første krigen som ble dokumentert med fotografier. Bildet viser britiske kavalerister fra det åttende husar-regiment ved et feltkjøkken.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Krimkrigen</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent fotograf</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a href="https://snl.no/reformasjonen">Reformasjonen</a> i første halvdel av 1500-tallet svekket den katolske kirkens makt. Religiøse motsetninger var et viktig element i europeiske kriger som på 1500- og 1600-tallet ble preget av rivaliseringer mellom stormaktene England, Frankrike, Det tysk-romerske riket og Spania, blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/Tretti%C3%A5rskrigen">trettiårskrigen</a> (1618–1648), som gjorde Frankrike til en dominerende makt fra midten av 1600-tallet. Sverige hadde en kortvarig stormaktsstilling til 1721. <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_store_nordiske_krigen">Den store nordiske krigen</a> ble utkjempet i 1700–1721, og Russland ble en europeisk <a class="crossref" href="https://snl.no/stormakt">stormakt</a>. Under <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_pr%C3%B8yssiske_sju%C3%A5rskrig">Den prøyssiske sjuårskrig</a> (1756–1763) fremsto <a href="https://snl.no/Preussen">Preussen</a> som en stormakt.</p><p>Rundt 1750–1800 inntraff <a href="https://snl.no/den_industrielle_revolusjon">den industrielle revolusjon</a> i Storbritannia og spredte seg senere til kontinentet. Fra midten av 1700-tallet satte <a class="crossref" href="https://snl.no/opplysningstiden">opplysningstiden</a> inn, med sterk vekt på flere nye prinsipper, blant annet <a href="https://snl.no/folkesuverenitet">folkesuverenitet</a> og nasjonalitet. Dette kom blant annet til uttrykk i <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_franske_revolusjon">Den franske revolusjon</a> (1789–1799), da <a href="https://snl.no/enevelde">eneveldet</a> og privilegiesamfunnet ble avskaffet. Revolusjonen fikk stor betydning for 1800-tallets <a class="crossref" href="https://snl.no/demokrati">demokratiske</a> bevegelser.</p><p><a href="https://snl.no/Napoleon_1._Bonaparte">Napoleon Bonaparte</a> gjorde forsøk på å samle Europa under fransk overherredømme, men ble slått av en allianse av de andre europeiske stormaktene. Under <a href="https://snl.no/Wienkongressen">Wienkongressen</a> i 1815 forsøkte seierherrene å befeste territorielt og politisk <a class="crossref" href="https://snl.no/status_quo">status quo</a> i Europa.</p><p>I mange europeiske land ble eneveldet avskaffet av liberale og nasjonale bevegelser. Nye frihetsidealer oppsto, og <a href="https://snl.no/Karl_Marx">Karl Marx</a> la rundt 1850 grunnlaget for en <a href="https://snl.no/sosialisme">sosialistisk</a> samfunnsoppfatning. <a href="https://snl.no/februarrevolusjonen">Februarrevolusjonen</a> i 1848 utløste politisk og sosial uro i flere land. Småstatene i Italia og Tyskland ble samlet til nye nasjonalstater i 1860 (Italia) og 1871 (Tyskland). En periode med politisk reaksjon satte inn. Blant annet ble keiserdømme innført i Frankrike og absolutt regjeringsmakt gjeninnført i Tyskland, Østerrike og Italia.</p><p>I siste halvdel av 1800-tallet ble Europa preget av splittende kriger mellom stormakter (<a href="https://snl.no/Krimkrigen">Krimkrigen</a> i 1853–1856, krigen Østerrike-Preussen i 1866 og den tysk-franske krig i 1870–1871). I 1867 ble Østerrike og Ungarn likestilte partnere i et <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98sterrike-Ungarn">dobbeltmonarki</a>.</p><p>Det ble inngått flere allianser for å stabilisere maktforholdene på kontinentet samtidig med at krav om nasjonalt selvstyre ble sterkere i de russiske besittelsene i nord (Finland) og vest (Polen), samt i de tyrkiske og østerrikske besittelsene i Øst-Europa. I 1880- og 1890-årene ble Afrika delt mellom kolonimaktene Storbritannia, Frankrike og Tyskland. I 1882 kom <a class="crossref" href="https://snl.no/trippelalliansen">trippelalliansen</a> mellom Italia, Østerrike-Ungarn og Tyskland i stand under tysk ledelse.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-1900-tallet"> <h3 class="l-article__subheading"> 1900-tallet </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-3317"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/3317/standard_compressed_europa_jubill.jpg" alt="Kart over Europa" width="700" height="864" data-alt-url="https://media.snl.no/media/3317/standard_europa_jubill.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Fra første utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913).</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Kart over Europa</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Aschehougs leksikon</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: fri </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-189252"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-189252" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/189252/standard_compressed_Royal_Irish_Rifles_ration_party_Somme_July_1916.jpg" alt="Soldater ved Somme" width="950" height="672" data-alt-url="https://media.snl.no/media/189252/standard_Royal_Irish_Rifles_ration_party_Somme_July_1916.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Første verdenskrig: En gruppe soldater fra Royal Irish Rifles i en grøft under slaget ved Somme. Datoen er antatt å være 1. juli 1916.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Royal_Irish_Rifles_ration_party_Somme_July_1916.jpg">Soldater ved Somme</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Royal Engineers No 1 Printing Company</span>/Imperial War Museums. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-189255"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-189255" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/189255/standard_compressed_verdenskrig22.jpg" alt="Invasjonen av Normandie" width="1200" height="634" data-alt-url="https://media.snl.no/media/189255/standard_verdenskrig22.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Andre verdenskrig: Fra <a href="https://snl.no/D-dagen">invasjonen i Normandie</a> i juni 1944. Noen av de første allierte tropper vasser i land.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Invasjonen av Normandie</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent fotograf</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-189260"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/189260/standard_compressed_berlin13.jpg" alt="Berlinmuren (Kennedy ved muren)" width="720" height="724" data-alt-url="https://media.snl.no/media/189260/standard_berlin13.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Berlinmuren ble bygd av de østtyske myndighetene i 1961 for å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Bildet viser USAs president <a href="http://snl.no/John_F._Kennedy">John F. Kennedy</a> på befaring ved muren i 1963.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Berlinmuren (Kennedy ved muren)</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Maktbalansen ble forrykket av tysk militær opprustning og Østerrikes anstrengelser for å gjenvinne innflytelse på Balkan. Den brøt senere sammen ved utbruddet av <a class="crossref" href="https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig">første verdenskrig</a> (1914–1918) med tap av mer enn 16 millioner menneskeliv og med 20 millioner sårede, og ved opprettelse av nye nasjonalstater av de tidligere østerrikske og russiske besittelsene i Sentral- og Øst-Europa. Antallet uavhengige stater i Europa økte fra 23 i 1914 til 31 i 1919.</p><p>I 1922 tok <a href="https://snl.no/fascisme">fascister</a> makten i Italia. Europa ble hardt rammet av den verdensomspennende <a href="https://snl.no/Wall_Street-krakket_i_1929">finanskrisen i 1929</a>, med uro og kaos i mange land og framveksten av ekstreme bevegelser i Tyskland (1933) og i Spania (1939). Den tyske økonomiske og militære gjenoppbyggingen ble fulgt av territorielle krav. Tyskland annekterte Østerrike og <a class="crossref" href="https://snl.no/Tsjekkoslovakia">Tsjekkoslovakia</a> i 1938.</p><p>Høsten 1939 gikk Tyskland til angrep på Polen og utløste dermed <a href="https://snl.no/Andre_verdenskrig">andre verdenskrig</a>. Sovjetunionen hadde inngått en hemmelig ikke-angrepsavtale med Tyskland, og angrep og besatte den østlige del av Polen. Sommeren 1940 hadde Tyskland okkupert Norge, Danmark, Nederland, Belgia, <a class="crossref" href="https://snl.no/Luxembourg">Luxembourg</a> og mesteparten av Frankrike. Sammen med Italia og andre allierte kontrollerte Tyskland storparten av Europa.</p><p>Etter angrepet på Sovjetunionen i 1941 kjempet Tyskland på to fronter til nederlaget inntraff i 1945. <a class="crossref" href="https://snl.no/USA">USA</a> hadde kommet med i krigen i 1941 og bidro, særlig gjennom invasjonen i <a class="crossref" href="https://snl.no/Normandie">Normandie</a> i 1944, til den allierte seieren.</p><p>Etter å ha vært en britisk, fransk, amerikansk og sovjetisk okkupasjonssone ble Tyskland delt i <a class="crossref" href="https://snl.no/Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> og DDR (<a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98st-Tyskland">Øst-Tyskland</a>). Innenfor DDR var den tidligere rikshovedstaden <a class="crossref" href="https://snl.no/Berlin">Berlin</a> delt i tilsvarende okkupasjonssoner, henholdsvis Vest-Berlin og Øst-Berlin (<a class="crossref" href="https://snl.no/DDR">DDR</a>).</p><p>USA avsatte fra 1947 enorme pengesummer i form av <a href="https://snl.no/Marshallplanen">Marshallplanen</a> til gjenoppbygging av det krigsherjede Europa. Sovjetunionen beholdt kontrollen med de besatte områdene i Øst-Europa mens Vest-Europa ble nært knyttet til USA. Etter krigen fremsto USA og Sovjetunionen som verdens ledende stormakter, mens de europeiske kolonimaktene etter hvert ga avkall på de fleste av sine kolonibesittelser.</p><p>Det sterke sovjetiske nærværet i Øst-Europa og et USA-orientert Vest-Europa samt den ideologiske og politiske konflikten mellom Sovjetunionen og USA preget en markert deling av Europa på hver side av det såkalte «<a href="https://snl.no/jernteppet">jernteppet</a>» frem til 1990-årene.</p><p>I 1949 ble den vestlige forsvarsalliansen <a class="crossref" href="https://snl.no/NATO">NATO</a> opprettet, og i Øst-Europa ble <a class="crossref" href="https://snl.no/Warszawapakten">Warszawapakten</a> dannet i 1955. Få europeiske land sto utenfor en av disse organisasjonene. Særlig tilspissede episoder oppsto ved Berlin-blokaden i 1949, de sovjetiske invasjonene i Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968 samt oppsettingen av <a href="https://snl.no/Berlinmuren">Berlinmuren</a> i 1961. Gjennom de to forsvarsalliansene var de politiske forholdene i Europa i stor grad avhengig av forholdet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen.</p><p>Landene i Vest-Europa ble i stor grad <a class="crossref" href="https://snl.no/parlamentarisme">parlamentariske</a> demokratier, men med <a class="crossref" href="https://snl.no/diktatur">diktaturer</a> i lange perioder i Spania, Portugal og Hellas. Landene i Øst-Europa ble <a class="crossref" href="https://snl.no/folkerepublikk">folkerepublikker</a> styrt av statsbærende <a class="crossref" href="https://snl.no/kommunistiske_partier">kommunistpartier</a>.</p><p>Samarbeid i Vest-Europa førte til opprettelse av flere internasjonale organisasjoner: <a href="https://snl.no/Europar%C3%A5det">Europarådet</a> i 1949, EU i 1957 og EFTA i 1960.</p><p>I 1970-årene førte flere initiativer til normalisering av relasjonene mellom de vesteuropeiske og de østeuropeiske landene. Blant annet ble forholdet mellom de to tyske statene normalisert. Det ble holdt flere konferanser om sikkerhet og samarbeid i Europa (<a href="https://snl.no/KSSE">KSSE</a>).</p><p>Etter flere tilbakeslag for avspenningspolitikken i Europa, som den sovjetiske invasjonen i <a class="crossref" href="https://snl.no/Afghanistan">Afghanistan</a> og spørsmålet om utplassering av raketter i Europa, førte reformprosessen som ble innledet i Sovjetunionen til flere endringer da <a href="https://snl.no/Mikhail_Gorbatsjov">Mikhail Gorbatsjov</a> overtok ledelsen der. Disse kom til uttrykk dels i krav om uavhengighet i flere sovjetrepublikker og dels i krav om mer demokrati og oppløsning av kommunistenes maktmonopol i flere sentral- og østeuropeiske land.</p><p>Høsten 1989 fikk Øst-Tyskland (DDR), Tsjekkoslovakia, Bulgaria og Romania nye ledere, og både disse landene og <a class="crossref" href="https://snl.no/Albania">Albania</a> innførte demokratiske og <a class="crossref" href="https://snl.no/markeds%C3%B8konomi">markedsøkonomiske</a> reformer. Åpningen av <a class="crossref" href="https://snl.no/Berlinmuren">Berlinmuren</a> i 1989 og Tysklands samling i 1990 avsluttet <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_kalde_krigen">den kalde krigen</a> og Europas deling.</p><p>Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991 etter at <a class="crossref" href="https://snl.no/Estland">Estland</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Latvia">Latvia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Litauen">Litauen</a> hadde oppnådd selvstendighet i september samme år. På tidligere sovjetisk område oppsto 15 nye land, hvorav fire i Europa: Russland, Belarus, Ukraina og Moldova.</p><p>Warszawapakten ble oppløst i 1991, noe som skapte en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Flere nedrustningsavtaler reduserte den internasjonale spenningen, men økt regionalisme og nasjonalisme førte til spenninger i mange land. Blant annet ble Tsjekkoslovakia delt i de to statene Tsjekkia og <a class="crossref" href="https://snl.no/Slovakia">Slovakia</a> ved årsskiftet 1992/1993.</p><p>Etter at <a href="https://snl.no/Kroatia">Kroatia</a> og <a href="https://snl.no/Slovenia">Slovenia</a> erklærte seg uavhengige i 1991, ble resten av det reduserte Jugoslavia kastet ut i full <a class="crossref" href="https://snl.no/borgerkrig">borgerkrig</a>. Konflikten i Bosnia-Hercegovina ble særlig tragisk. NATO, som i 1994 hadde opprettet <a href="https://snl.no/Partnerskap_for_fred">Partnerskap for fred</a>-avtaler, spilte hovedrollen i den internasjonale militære styrken som gikk inn i Bosnia-Hercegovina. En fredsavtale i 1995 stabiliserte forholdene, men det er fremdeles uløste konflikter, ikke minst etniske. På det tidligere Jugoslavias område oppsto etter hvert sju land: Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, <a class="crossref" href="https://snl.no/Montenegro">Montenegro</a>, Makedonia (nå <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a>) og Kosovo.</p><p>KSSE ble i 1995 gjort permanent og heter deretter Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, <a class="crossref" href="https://snl.no/OSSE">OSSE</a>.</p><p>NATO ble utvidet med flere av de tidligere Warszawapakt-landene, og organisasjonen fikk andre oppgaver enn den hadde da den ble opprettet. Hovedoppgaven ble å sikre europeisk stabilitet og sikkerhet. Dette var motivet da NATO-styrker i 1999 gikk til angrep på <a href="https://snl.no/Jugoslavia#-Serbia_og_Montenegro">rest-Jugoslavia</a> under Kosovo-krisen.</p><p>Innenfor EU utviklet det seg fra 1980-årene et stadig mer integrert samarbeid. Et nytt indre marked med fri flyt av personer, kapital, varer og tjenester mellom medlemslandene ble etablert i 1999, og med politisk og økonomisk union som mål. Tre av <a class="crossref" href="https://snl.no/EFTA">EFTA</a>-landene (Finland, Sverige og Østerrike) ble nye medlemmer av EU i 1995.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Etter_2000"> <h3 class="l-article__subheading"> Etter 2000 </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den europeiske sentralbanks valuta <a href="https://snl.no/euro">euro</a> ble tatt i bruk i 1999 og avløste de gamle valutaene i de fleste EU-landene i 2002. I 2004 og 2007 ble EU utvidet med nye medlemsland, mange av dem fra den tidligere østblokken. Kroatia ble EU-medlem i 2013. I 2020 gikk Storbritannia ut av EU, som omfatter 26 <em>europeiske</em> land (2021). (Kypros regnes som et asiatisk land.) Av disse 26 landene er 20 land tilsluttet eurounionen (2024).</p><p>Albania og Kroatia ble medlemmer av NATO i 2009, Montenegro i 2017 og Nord-Makedonia i 2020. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 besluttet Finland og Sverige å søke om medlemskap i forsvarsalliansen. Finland ble NATOs 31. medlemsland 4. april 2023, og Sverige ble forsvarsalliansens 32. medlemsland 7. mars 2024.</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/Europas_historie">Europas historie</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://snl.no/Europas_geologi">Europas geologi</a></li> <li><a href="https://snl.no/Europas_landformer">Europas landformer</a></li> <li><a href="https://snl.no/Klima_i_Europa">Europas klima</a></li> <li><a href="https://snl.no/Dyreliv_i_Europa">Europas dyreliv</a></li> <li><a href="https://snl.no/Religion_i_Europa">Europas religion</a></li> <li><a href="https://snl.no/Spr%C3%A5k_i_Europa">Europas språk</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Land_i_Europa">Land i Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Europas_befolkning">Europas befolkning</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Europa">Økonomi og næringsliv i Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Sentral-Europa">Sentral-Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Mellom-Europa">Mellom-Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98st-Europa">Øst-Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Europa">Nord-Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Nordvest-Europa">Nordvest-Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Norden">Norden</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Vest-Europa">Vest-Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/S%C3%B8r-Europa">Sør-Europa</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/verdensdel">verdensdel</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union">EU</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/EFTA">EFTA</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/E%C3%98S-avtalen">EØS-avtalen</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/euro">euro</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/NATO">NATO</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Europar%C3%A5det">Europarådet</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/OSSE">OSSE</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://unstats.un.org/unsd/demographic-social/products/dyb/">United Nations. Demographic Yearbook</a></li> <li><a href="https://data.worldbank.org/">The World Bank Data</a></li> <li><a href="https://blogs.worldbank.org/opendata/new-country-classifications-income-level-2018-2019">World Bank Data Blog: New country classifications by income level: 2018–2019</a></li> <li><a href="https://european-union.europa.eu/index_en">European Union</a></li> <li><a href="https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/sdg_08_10/default/table?lang=en">Eurostat</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1431"> <span itemprop="name">Nils Petter Thuesen</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/16576"> <span itemprop="name">Cecilie Endresen</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/12363"> <span itemprop="name">Sten Lundbo</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/26546"> <span itemprop="name">Knut Hofstad</span></a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-26T12:29:45+01:00"> 26. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/68983">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Thuesen, Nils Petter; Endresen, Cecilie; Lundbo, Sten; Hofstad, Knut: <i>Europa</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Europa</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/68983">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/68983/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (20) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (20) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2011-11-06T19:35:04+01:00"> 6. november 2011</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/16594">Karen Inga Eira</a> </h3> <div class="comment__body"> I denne artikkelen bør det under overskriften "Politisk inndeling" lenkes direkte til hovedartikkelen om hvert land. Det letter søk etter info om flere land, uten å gå omveien om søkeruta. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2011-11-07T17:27:20+01:00"> 7. november 2011</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/16163">Georg Kjøll</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei Kine. Takk for kommentar og godt forslag. Dette må vi klare å få ordnet snarlig! Vi driver for tiden og jobber med å lage et nytt format på disse lange landartiklene, samt at et splitter nytt nettsidedesign kommer på plass i løpet av vinteren. Når så skjer vil det bli lettere å lese artiklene og navigere rundt på geografi og historie på leksikonet.Med vennlig hilsen,Georg KjøllRedaktør </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2012-01-29T15:21:48+01:00">29. januar 2012</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/17568">Roy Magnussen</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei, Når jeg leste artikkelen, etter søk om sydligste punkt på fastlandet i Europa, oppdaget jeg at navnet på øya som er regnet som sydligste punkt i Europa er feil. Det rette navnet er Gavdos.MvhRoy </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2012-01-29T18:07:28+01:00">29. januar 2012</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/2250">Svein Askheim</a> </h3> <div class="comment__body"> HeiJa, det ser ut til at du har rett. Imidlertid ligger nok Tarifa lengst syd på fastlandet. Gavdos er ei øy. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2014-03-06T14:04:05+01:00"> 6. mars 2014</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/26355">Anja Zwicky</a> </h3> <div class="comment__body"> Artikkelen om Europas land er sørgelig utdatert (øverste lenke under øverste overskrift). Landene i Kaukasus, som vel nå regnes til Europa, bl a Aserbajdsjan, Georgia og Armenia, mangler. Oslo står oppført med under 400 000 innbyggere og Norge med litt over 4 mill innbyggere. Håper dere oppdaterer dette så raskt som mulig. Redaktører i forlag bruker dette som referanse og tør ikke stole på Wikipedia, som i dette tilfellet er oppdatert på eh helt annen måte. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2014-03-06T14:25:58+01:00"> 6. mars 2014</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/26355">Anja Zwicky</a> </h3> <div class="comment__body"> Unnskyld, det var ikke henvist til Oslos innbyggertall, men innbyggertalle i Norge er fortsatt utdatert. Og det lån under lenken til Land i Europa. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2014-03-06T15:47:57+01:00"> 6. mars 2014</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/24511">Gunn Hild Lem</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei,jeg har nå oppdatert innbyggertall i artikkelen Land i Europa. Tallet i tabellen etter Oslo er imidlertid ikke Oslos innbyggere, men Norges flateinnhold. Når det gjelder landene i Kaukasus kan de regnes både som Europa og Asia. Vi har foreløpig valgt å la dem ligge under Asia, men vurderer det fortløpende. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-3-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-10-28T15:42:28+01:00">28. oktober 2015</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/33307">Lars Nygaard</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei, Jeg har et par kommentarer: 1) Fra artikkelen: "Innvandring til Europa, særlig etter den andre verdenskrig, har ført til et større etnisk, språklig og religiøst mangfold, noe som har skapt grobunn for større kulturelle konflikter." Det er vel noe misvisende, selv om det kommer an på hvordan man tolker utsagnet. Det språklige mangfoldet i Europa har for eksempel vist en langsiktig fallende tendens, små språk mister oppslutning og forsvinner, dialektene nærmer seg standarspråkene, noe innvandringen neppe veier opp for. At de kulturelle konfliktene er mindre, kommer vel helt an på hvilken tidsperiode man sammenligner med – hvis det er 1960 er det jo riktig, men ikke 1920 eller mange andre årstall. Sitat: "Flere millioner europeere har ingen religiøs tilhørighet eller er ateister eller agnostikere." Igjen er det litt misvisende, "flere hundre millioner" er vel mer riktig. Sitiat: "Høsten 1939 angrep tyske styrker Finland" … det må vel være en glipp for "sovjetiske". Tre sitater: "Etter å ha vært en britisk, fransk og amerikansk okkupasjonssone ble Tyskland delt i Vest-Tyskland og DDR (Øst-Tyskland)." "I 1949 ble den vestlige forsvarsalliansen NATO opprettet og i Øst-Europa ble Warszawapakten dannet i 1955." "Europas økonomi er verdens største, men med stor variasjon: De rikeste landene er i vest, og noen av landene i den tidligere østblokken er fattige og sliter fremdeles med sammenbruddene til Sovjetunionen og Jugoslavia." Alle disse er ordrette gjentagelser fra tidligere i artikkene. Det fremstår som rotete. Mvh, Lars Nygaard </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-04-12T11:24:24+02:00">12. april 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/16148">Marte Ericsson Ryste</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei Lars (og fagansvarlig Lars), jeg har nå redigert i artikkelen i tråd med innspillene over. Jeg har fjernet opplysningene som var upresise, så vil vi se om vi kan oppdatere noe av dette i samarbeid med fagpersoner etter hvert. Sitatene som sto dobbelt er fjernet av fagansvarlig. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-4-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-08-31T09:28:41+02:00">31. august 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/14417">Egil Heggen</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei! Jeg tror årstallet skal være 800: "Under Karl den store ble Frankerriket en stormakt, og han ble romersk keiser i 890." Hilsen Egil Heggen, Fagernes </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-09-01T12:01:44+02:00"> 1. september 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/31162">Mari Paus</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei Egil! Tusen takk for godt innspill. Du har helt rett, og jeg ser at fagansvarlig nå har oppdatert artikkelen med riktig årstall. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-09-01T12:01:47+02:00"> 1. september 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/31162">Mari Paus</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei Egil! Tusen takk for godt innspill. Du har helt rett, og jeg ser at fagansvarlig nå har oppdatert artikkelen med riktig årstall. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-5-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2018-03-22T08:19:56+01:00">22. mars 2018</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/43756">Tor Harald Bøhler</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei, Det står i avsnittet Geografi at Knivskjellodden er det nordligste punktet på det europeiske fastland. Dette må jo være feil. Knivskjellodden ligger på Magerøya. Magerøya er en øy og dermed ikke fastland ! Ref også kommentaren til Roy Magnussen den 29. januar 2012 og etterfølgende svar. Mvh Tor Harald Bøhler </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2018-03-22T21:49:27+01:00">22. mars 2018</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/2277">Lars Mæhlum</a> </h3> <div class="comment__body"> Det er retta. Takk for tips. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-6-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2018-09-19T18:36:00+02:00">19. september 2018</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/17518">Jan Holm</a> </h3> <div class="comment__body"> Det sørligste punktet i Europa er øya Gavdos, ikke Gaulis. Gaulis ligger i Nordland. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-7-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2020-05-24T20:53:47+02:00">24. mai 2020</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/32027">Torger Helleberg</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Dere skriver "Europas samlede kystlengde er cirka 78 000 kilometer." I følge SNLs artikkel om Norge er Norges samlede kystlinje totalt 100915 km. Jeg har ikke det korrekte tallet for Europas kystlinje, men siden Norge er en del av Europa må Europas totale kystlinje være betydelig lengre enn 78000 km.</p> </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-8-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2021-01-26T17:35:33+01:00">26. januar 2021</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/12363">Sten Lundbo</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Torger Helleberg. Mange takk for at du gjorde oppmerksom på denne feilen. Setningen er strøket i den versjonen som ble publisert i dag 26. januar, ettersom vi ikke har sikre kilder for Europas totale kystlinje.Mvh Sten Lundbo</p> </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-9-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2023-03-01T22:06:49+01:00"> 1. mars 2023</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/21850">Tor-Ivar Krogsæter</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Det store kartbiletet av Europa er so lavoppløyst at det er mest uleseleg. Eg vonar de kan finne eit langt betre bilete, og kan gjere so ein kan klikke på det og sjå det i 4k-oppløysing.</p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2023-03-01T22:09:50+01:00"> 1. mars 2023</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/12363">Sten Lundbo</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Takk for denne kommentaren. Jeg skal ta dette opp med redaktøren for denne artikkelen. Mvh Sten Lundbo (fagansvarlig).</p> </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Europa#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/2076">Europas geografi generelt</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/12363"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/12363/thumb_IMG_2707.JPG" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Sten Lundbo </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Siviløkonom, tidligere ambassadør</div> </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/pavevalg"> pavevalg</a>: bilde publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/34880">Erik Bolstad (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T20:41:07+01:00"> for 2 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Vatikanstatens_politiske_system"> Vatikanstatens politiske system</a>: bilde publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/34880">Erik Bolstad (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T20:13:58+01:00"> for 30 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/pyretroider"> pyretroider</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/53988">Svein Øivind Solberg (INN)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T20:03:42+01:00"> for 40 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/husets_vin"> husets vin</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/61831">Roar Lie</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T19:47:09+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>