CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Jonia – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"416107b9-c7e6-4ca3-9ae6-4c977772faa5","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Jonia","wgTitle":"Jonia","wgCurRevisionId":24784676,"wgRevisionId":24784676,"wgArticleId":266266,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["38°N","27°Ø","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler hvor bilde mangler på Wikidata","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Sider med kart","Kolonier i antikkens Hellas","Tidligere stater i Midtøsten"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Jonia","wgRelevantArticleId":266266,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true, "wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":30000,"wgCoordinates":{"lat":38.2,"lon":27.5},"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q620874","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true, "wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.kartographer.style":"ready","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.kartographer.staticframe","ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section", "ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.kartographer.style%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/1200px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="900"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/800px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="600"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/640px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="480"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Jonia – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Jonia"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Jonia"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Jonia rootpage-Jonia skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Jonia" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Jonia" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Jonia" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Jonia" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Geografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Geografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Geografi</span> </div> </a> <ul id="toc-Geografi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Bosetning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bosetning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Bosetning</span> </div> </a> <ul id="toc-Bosetning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_joniske_fellesskap" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_joniske_fellesskap"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Det joniske fellesskap</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_joniske_fellesskap-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_joniske_forbund" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_joniske_forbund"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Den joniske forbund</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_joniske_forbund-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lydiansk_styre" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Lydiansk_styre"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Lydiansk styre</span> </div> </a> <ul id="toc-Lydiansk_styre-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Første_persiske_styre" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Første_persiske_styre"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.5</span> <span>Første persiske styre</span> </div> </a> <ul id="toc-Første_persiske_styre-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_jonisk_opprør" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_jonisk_opprør"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6</span> <span>Det jonisk opprør</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_jonisk_opprør-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_athenske_sjøforbundet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_athenske_sjøforbundet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.7</span> <span>Det athenske sjøforbundet</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_athenske_sjøforbundet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Satrapi_(387–335_f.Kr.)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Satrapi_(387–335_f.Kr.)"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.8</span> <span>Satrapi (387–335 f.Kr.)</span> </div> </a> <ul id="toc-Satrapi_(387–335_f.Kr.)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Hellenistisk_periode" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hellenistisk_periode"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.9</span> <span>Hellenistisk periode</span> </div> </a> <ul id="toc-Hellenistisk_periode-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Romerriket" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Romerriket"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.10</span> <span>Romerriket</span> </div> </a> <ul id="toc-Romerriket-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Middelalder_og_moderne_historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Middelalder_og_moderne_historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.11</span> <span>Middelalder og moderne historie</span> </div> </a> <ul id="toc-Middelalder_og_moderne_historie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Arv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Arv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Arv</span> </div> </a> <ul id="toc-Arv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Jonia</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 63 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-63" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">63 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Jonien" title="Jonien – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Jonien" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3n%C3%ADa" title="Jónía – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Jónía" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Ioni%C3%AB" title="Ionië – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Ionië" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Ionien" title="Ionien – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Ionien" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A5%D9%8A%D9%88%D9%86%D9%8A%D8%A9" title="إيونية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="إيونية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Xonia" title="Xonia – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Xonia" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/%C4%B0oniya" title="İoniya – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="İoniya" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%BE%D0%BD%D1%96%D1%8F" title="Іонія – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Іонія" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%99%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D1%8F" title="Йония – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Йония" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Ionia" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/J%C3%B2nia" title="Jònia – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Jònia" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/I%C3%B3nie" title="Iónie – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Iónie" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/%C3%8Fonia" title="Ïonia – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Ïonia" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Ionien" title="Ionien – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Ionien" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Joonia" title="Joonia – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Joonia" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%99%CF%89%CE%BD%CE%AF%CE%B1" title="Ιωνία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Ιωνία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Ionia" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Jonia" title="Jonia – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Jonia" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Ionio" title="Ionio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Ionio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Jonia" title="Jonia – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Jonia" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%DB%8C%D9%88%D9%86%DB%8C%D9%87" title="ایونیه – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="ایونیه" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Ionie" title="Ionie – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Ionie" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Xonia" title="Xonia – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Xonia" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%9D%B4%EC%98%A4%EB%8B%88%EC%95%84" title="이오니아 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="이오니아" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%80%D5%B8%D5%B6%D5%AB%D5%A1" title="Հոնիա – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Հոնիա" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Jonija" title="Jonija – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Jonija" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Ionia" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Ionia" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%90%D7%99%D7%95%D7%A0%D7%99%D7%94" title="איוניה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="איוניה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%98%E1%83%9D%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%90" title="იონია – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="იონია" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D1%8F" title="Иония – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Иония" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Ionia" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/%C3%8Eyonya" title="Îyonya – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Îyonya" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Ionia" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Jonija" title="Jonija – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Jonija" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Jonija" title="Jonija – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Jonija" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%88%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Јонија – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Јонија" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/I%C3%B4nia" title="Iônia – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Iônia" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%86%E0%A4%AF%E0%A5%8B%E0%A4%A8%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="आयोनिया – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="आयोनिया" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Ioni%C3%AB" title="Ionië – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Ionië" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%A4%E3%82%AA%E3%83%8B%E3%82%A2" title="イオニア – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="イオニア" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Ionia" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Jonia" title="Jonia – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Jonia" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/J%C3%B4nia" title="Jônia – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Jônia" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Ionia" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D1%8F" title="Иония – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Иония" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Ionia" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/I%C3%B3nia" title="Iónia – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Iónia" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Jonija" title="Jonija – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Jonija" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DB%8C%DB%86%D9%86%DB%8C%D8%A7" title="یۆنیا – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="یۆنیا" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%88%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Јонија – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Јонија" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Jonija" title="Jonija – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Jonija" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Joonia" title="Joonia – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Joonia" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%90%E0%AE%AF%E0%AF%8B%E0%AE%A9%E0%AE%BF%E0%AE%AF%E0%AE%BE" title="ஐயோனியா – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="ஐயோனியா" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B9%84%E0%B8%AD%E0%B9%82%E0%B8%AD%E0%B9%80%E0%B8%99%E0%B8%B5%E0%B8%A2" title="ไอโอเนีย – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ไอโอเนีย" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/%C4%B0yonya" title="İyonya – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="İyonya" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%BE%D0%BD%D1%96%D1%8F" title="Іонія – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Іонія" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%DB%8C%D9%88%D9%86%DB%8C%D8%A7" title="ایونیا – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="ایونیا" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Ionia" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Ioni%C3%AB" title="Ionië – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Ionië" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Ionia" title="Ionia – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Ionia" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E4%BC%8A%E5%A5%A5%E5%B0%BC%E4%BA%9A" title="伊奥尼亚 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="伊奥尼亚" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%BC%8A%E5%A5%A7%E5%B0%BC%E4%BA%9E" title="伊奧尼亞 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="伊奧尼亞" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q620874#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Jonia" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="new vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Diskusjon:Jonia&action=edit&redlink=1" rel="discussion" class="new" title="Diskusjon om innholdssiden (ikke skrevet ennå) [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Jonia"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Jonia"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Jonia" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Jonia" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&oldid=24784676" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Jonia&id=24784676&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FJonia"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FJonia"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Jonia&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Ionia" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q620874" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-coordinates" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span id="coordinates" style="font-size:85%;margin:0 1em;"><a href="/wiki/Geografiske_koordinater" title="Geografiske koordinater">Koordinater</a>: <span class="plainlinks nourlexpansion"><a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Jonia&params=38.2_N_27.5_E_"><span class="geo-default"><span class="geo-dms" title="Kart, flyfoto og andre data for dette stedet"><span class="latitude">38°12′N</span> <span class="longitude">27°30′Ø</span></span></span></a></span></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks geografi bred"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Jonia</th></tr> <tr class="bilde" valign="top"><td colspan="4" class="sentrert"><figure class="mw-default-size mw-halign-center" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/250px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/375px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/500px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption></figcaption></figure><div class="thumbcaption">Fjellet og halvøya <a href="/wiki/Mykale" title="Mykale">Mykale</a>, lokaliseringen av <i>Panionium</i><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"></div></div></td></tr> <tr class="border-top rad"><td colspan="4" class="center"><div style="clear:both"></div></td></tr><tr class="rad"><td colspan="4" class="center"><a class="mw-kartographer-map notheme mw-kartographer-container center" style="width: 290px; height: 290px;" data-mw-kartographer="mapframe" data-style="osm-intl" data-width="290" data-height="290" data-zoom="8" data-lat="38.2" data-lon="27.5" data-lang="local" data-overlays="["_fadacf0717decc843c61b2adbb0ac9c3afcd8210"]" href="/wiki/Spesial:Map/8/38.2/27.5"><img src="https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,8,38.2,27.5,290x290.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Jonia&revid=24784676&groups=_fadacf0717decc843c61b2adbb0ac9c3afcd8210" width="290" height="290" decoding="async" srcset="https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,8,38.2,27.5,290x290@2x.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Jonia&revid=24784676&groups=_fadacf0717decc843c61b2adbb0ac9c3afcd8210 2x" alt="Kart" /></a><br />Jonia<br /><span class="plainlinks nourlexpansion"><a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Jonia&params=38.2_N_27.5_E_"><span class="geo-default"><span class="geo-dms" title="Kart, flyfoto og andre data for dette stedet"><span class="latitude">38°12′N</span> <span class="longitude">27°30′Ø</span></span></span></a></span></td></tr><tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Ionia" class="extiw" title="commons:Category:Ionia">Jonia på Commons</a></div></td></tr> </tbody></table> <p><b>Jonia</b> (<a href="/wiki/Gammelgresk" title="Gammelgresk">gresk</a>: Ιωνία, <i>Ionia</i>) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a> i dagens <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>, regionen nærmest <a href="/wiki/Izmir" title="Izmir">Izmir</a>, ved <a href="/wiki/Egeerhavet" title="Egeerhavet">Egeerhavet</a>. Den besto av en trang kyststripe fra <a href="/wiki/Fokaia" title="Fokaia">Fokaia</a> i nord nær munningen av elven Hermos (nå <a href="/wiki/Gediz" title="Gediz">Gediz</a>) til <a href="/wiki/Milet" title="Milet">Miletos</a> i sør nær munningen til elven <a href="/wiki/Meander" title="Meander">Meander</a> og omfattet øyene <a href="/wiki/Kios" class="mw-redirect" title="Kios">Kios</a> og <a href="/wiki/Samos" title="Samos">Samos</a>. Den var avgrenset av <a href="/w/index.php?title=Aiolia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Aiolia (ikke skrevet ennå)">Aiolia</a> i nord, <a href="/wiki/Lydia" title="Lydia">Lydia</a> i øst og <a href="/wiki/Karia" title="Karia">Karia</a> i sør. Den har navn etter <a href="/wiki/Jonisk_gresk" title="Jonisk gresk">de joniske-grekere</a> som innvandret til regionen i <a href="/wiki/Arkaisk_tidsperiode" title="Arkaisk tidsperiode">arkaisk tid</a> fra rundt 1150 f.Kr. Landet var lokaliseringen for <a href="/wiki/Det_joniske_oppr%C3%B8ret" title="Det joniske opprøret">det joniske opprøret</a> som førte til <a href="/wiki/Perserkrigene" title="Perserkrigene">den persiske invasjonen</a> av <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">Hellas</a> i 490 og 480 f.Kr. Byene i regionen spilte betydelig inn i striden mellom <a href="/wiki/Det_persiske_riket" class="mw-redirect" title="Det persiske riket">det persiske riket</a> og grekerne.<sup id="cite_ref-worldhistory_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-worldhistory-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Jonia er kjent som fødestedet til <a href="/wiki/Antikkens_greske_filosofi" title="Antikkens greske filosofi">gresk filosofi</a> ved den joniske filosofiskolen, sentrert på 600-tallet f.Kr. Miletos. Den var preget av et fokus på ikke-overnaturlige forklaringer på naturfenomener og en søken etter rasjonelle forklaringer på <a href="/wiki/Universet" title="Universet">universet</a>, og la dermed grunnlaget for vitenskapelig undersøkelse og rasjonell tankegang i vestlig filosofi.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Geografi">Geografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Geografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Geografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Turkey_ancient_region_map_ionia.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Turkey_ancient_region_map_ionia.JPG/250px-Turkey_ancient_region_map_ionia.JPG" decoding="async" width="250" height="230" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Turkey_ancient_region_map_ionia.JPG/375px-Turkey_ancient_region_map_ionia.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e1/Turkey_ancient_region_map_ionia.JPG 2x" data-file-width="483" data-file-height="444" /></a><figcaption>Lokaliseringen av Jonia, markert i gult, på vestkysten av Anatolia.</figcaption></figure> <p>Jonia var av liten utstrekning, ikke over 150 kilometer i lengde fra nord til sør, med byene lokalisert på et smalt belte mellom havet og fjellene, som varierer i bredde fra 60 til 90 kilometer. Så intrikat og jevn er kystlinjen at seilasen langs kysten ble anslått til nesten fire ganger den direkte avstanden. Plasseringen av den østlige grensen mot <a href="/wiki/Lydia" title="Lydia">Lydia</a> og <a href="/wiki/Karia" title="Karia">Karia</a> var vag i antikken.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_20_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_20-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Regionen omfattet tre ekstremt fruktbare daler dannet av utløpet av tre elver, blant de mest betydelige i Anatolia: Hermos i nord, som renner ut i Smyrnabukta (nå kjent som <a href="/w/index.php?title=%C4%B0zmirbukta&action=edit&redlink=1" class="new" title="İzmirbukta (ikke skrevet ennå)">İzmirbukta</a>), men i en viss avstand fra byen med det navnet; Kaÿster, dagens <a href="/w/index.php?title=K%C3%BC%C3%A7%C3%BCk_Menderes&action=edit&redlink=1" class="new" title="Küçük Menderes (ikke skrevet ennå)">Küçük Menderes</a> («Vesle Meander»), som rant forbi Efesos; og Maíandros (Maeander, dagens <a href="/wiki/B%C3%BCy%C3%BCk_Menderes" title="Büyük Menderes">Büyük Menderes</a>), som i gammel tid tømte ut vannet i en dyp bukt mellom Priene og Miletos, men som nå gradvis er blitt fylt opp av avsetninger fra elven. </p><p>To fjellkjeder i øst-vest-retning deler regionen og strekker seg ut i <a href="/wiki/Egeerhavet" title="Egeerhavet">Egeerhavet</a> som halvøyer. Den første begynner som Sipylosfjellet mellom elvedalene Hermos og Kaÿster og fortsetter ut som İzmirhalvøya, som vender mot øya <a href="/wiki/Kh%C3%ADos" title="Khíos">Khíos</a>. Den andre er Messogis-området mellom Kaÿster- og Maeander-områdene, som blir til <a href="/wiki/Mykale" title="Mykale">Mykalehalvøya</a>, som strekker seg mot øya <a href="/wiki/Samos" title="Samos">Samos</a>. Ingen av disse fjellkjedene overstiger 1200 meter. </p><p>Jonia hadde omdømmet i antikken for å være den mest fruktbare regionen i Anatolia.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodotos</a> erklærte at «når det gjelder klima og vær, er det ingen mer rettferdig region i hele verden.»<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Hallmannsecker_25_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_25-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Joniske byer ble identifisert av mytiske tradisjoner for stammeslektskap og ved deres bruk av <a href="/wiki/Jonisk_gresk" title="Jonisk gresk">den joniske dialekten</a>, men det var en kjernegruppe på tolv joniske byer som dannet Den joniske forbund og hadde en delt helligdom og festival på <i>Panionion</i>, dedikert til <a href="/wiki/Poseidon" title="Poseidon">Poseidon</a> <i>Helikonios</i> og møtestedet til Den joniske forbund. Det var på halvøya Mykale, omtrent 100 kilometer sør for <a href="/wiki/Izmir" title="Izmir">Smyrna</a>.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse tolv byene var (fra sør til nord): </p> <ul><li><a href="/wiki/Miletos" class="mw-redirect" title="Miletos">Miletos</a>,</li> <li><a href="/wiki/Myous" title="Myous">Myous</a>,</li> <li><a href="/w/index.php?title=Priene&action=edit&redlink=1" class="new" title="Priene (ikke skrevet ennå)">Priene</a>,</li> <li><a href="/wiki/Efesos" title="Efesos">Efesos</a>,</li> <li><a href="/wiki/Kolofon_(by)" title="Kolofon (by)">Kolofon</a>,</li> <li><a href="/wiki/Lebedos" title="Lebedos">Lebedos</a>,</li> <li><a href="/wiki/Teos" title="Teos">Teos</a>,</li> <li><a href="/wiki/Erythrai" title="Erythrai">Erythrai</a>,</li> <li><a href="/wiki/Klazomenai" title="Klazomenai">Klazomenai</a> og</li> <li><a href="/wiki/Fokaia" title="Fokaia">Fokaia</a>, sammen med øyene</li> <li><a href="/wiki/Samos" title="Samos">Samos</a> og</li> <li><a href="/wiki/Chios" class="mw-redirect" title="Chios">Chios</a>.</li></ul> <p><a href="/wiki/Izmir" title="Izmir">Smyrna</a>, opprinnelig en <a href="/wiki/Aeolis" title="Aeolis">aeolisk</a> koloni, ble etterpå bosatt av jonere fra Kolofon, og ble en jonisk by.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-1" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Western_Asia_Minor_Greek_Colonization.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/Western_Asia_Minor_Greek_Colonization.svg/250px-Western_Asia_Minor_Greek_Colonization.svg.png" decoding="async" width="250" height="353" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/Western_Asia_Minor_Greek_Colonization.svg/375px-Western_Asia_Minor_Greek_Colonization.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/Western_Asia_Minor_Greek_Colonization.svg/500px-Western_Asia_Minor_Greek_Colonization.svg.png 2x" data-file-width="744" data-file-height="1052" /></a><figcaption>Greske bosetninger i vestlige <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>, jonisk område i markert i grønt.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Etymologi" title="Etymologi">Etymologien</a> til ordet Ἴωνες, <i>Íōnes</i>, eller Ἰᾱ́ϝoνες, <i>Iā́wones</i>, er usikker.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ulike <a href="/wiki/Hypotese" title="Hypotese">hypoteser</a> har blitt foreslått for å forklare opprinnelsen. Det er mulig at den stammer fra et ukjent rotord, <i>*Ia-</i>, som vil bli uttalt som <i>*ya-</i>. Ikke desto mindre er det også flere alternative hypoteser: </p> <ul><li>Ordet kan ha sin opprinnelse fra en <a href="/wiki/Urindoeuropeisk" title="Urindoeuropeisk">urindoeuropeisk</a> onomatopoeisk (lydmalende ord) rotord <i>*wi-</i> eller <i>*woi-</i>, som formidlet et rop fra enkeltpersoner som skyndte seg for å hjelpe andre. Et annet forslag, fremsatt av lingvisten Julius Pokorny, antyder at <i>*Iāwones</i> kan bety «tilhengere av Apollon», basert på ropet <i>iḕ paiṓn</i> ytret i hans tilbedelse; guden ble også kalt <i>iḕios</i> selv.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Ordet kan ha avledet fra et tidlig navn assosiert med en ukjent folk som bodde på en østlig middelhavsøy. Denne befolkningen ble referert til som <i>ḥꜣw-nbwt</i> på gammel egyptisk,<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> noe som indikerer menneskene som bodde i den regionen. Imidlertid er den nøyaktige naturen til dette eldre navnet og dets forbindelse til begrepet <i>Ἴωνες</i> fortsatt usikker.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Det kan ha kommet fra en urindoeuropeisk rot <i>*uiH-</i>, som betyr «makt».<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <p>Begrepet Ἰᾱ́ϝoνες (<i>Iā́wones</i>) ble på sin side kilden for ord for grekere på mange språk i det nære østen, sammenlign <a href="/wiki/Arameisk" title="Arameisk">arameisk</a> 𐡉𐡅𐡍𐡉𐡍 (<i>*Yawnayīn</i>), <a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">hebraisk</a> יָוָן (<i>yāwān</i>),<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> arabisk يُونَان (<i>yūnān</i>), <a href="/wiki/Demotisk" title="Demotisk">demotisk-egyptisk</a> <i>Ἰ wynn</i> (/wəjˈniːn/ )<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og <a href="/wiki/Koptisk" title="Koptisk">koptisk</a> ⲟⲩⲁⲓⲛⲓⲛ (<i>ouainin</i>).<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Fra 1700-tallet f.Kr. var regionen en del av <a href="/wiki/Hettittene" title="Hettittene">det hettittiske riket</a> med det mulige navnet <a href="/wiki/Arzawa" title="Arzawa">Arzawa</a>, som ble ødelagt av inntrengere i tidsrommet 1700-1100 f.Kr. sammen med hettittrikets sammenbrudd. Jonia ble bosatt av <a href="/wiki/Mykensk_kultur" title="Mykensk kultur">mykenske grekerne</a> sannsynligvis i løpet av 1000-tallet f.Kr.<sup id="cite_ref-worldhistory_1-1" class="reference"><a href="#cite_note-worldhistory-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den viktigste byen var Miletos (hittittenes <i>Millawanda/Milawata</i>). Miletos og noen andre bosetninger eksisterte tidligere av ikke-grekere som deretter fikk innflyttende befolkninger av mykenske grekere. </p><p>Innlandet var en del av hetittenes rike (1400-1200 f.Kr.) fram til <a href="/wiki/Bronsealderens_sammenbrudd" title="Bronsealderens sammenbrudd">bronsealderens sammenbrudd</a> (ca. 1250 - ca. 1150 f.Kr.), selv om deres rekkevidde ikke strakte seg til kystområdet som skulle bli Jonia. Kongedømmet <a href="/wiki/Frygia" title="Frygia">Frygia</a> vokste fram seg i området etter hetittenes fall sammen med Karia, Lydia og Mysia, og disse tre sistnevnte kontrollerte området fra munningen av Hermoselven i nord til den store elven Maíandros i sør. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bosetning">Bosetning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Bosetning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bosetning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ephesos_620-600_BC.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Ephesos_620-600_BC.jpg/250px-Ephesos_620-600_BC.jpg" decoding="async" width="250" height="139" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Ephesos_620-600_BC.jpg/375px-Ephesos_620-600_BC.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4f/Ephesos_620-600_BC.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="278" /></a><figcaption>En av de eldste myntene i <a href="/wiki/Elektrum" title="Elektrum">elektrum</a> som ble slått i <a href="/wiki/Efesos" title="Efesos">Efesos</a>, 620–600 f.Kr. Forside: Forpart av hjort. Motsatt: Firkantet stempel.</figcaption></figure> <p>Den gresk bosettingen av Jonia ser ut til å ha akselerert etter bronsealderens sammenbrudd, men mangelen på samtidige kilder gjør hendelsesforløpet uklart. </p><p>Anikkens grekerne hadde en opphavsmyte hvor de trodde at jonerne var etterkommere av <a href="/wiki/Ion_(gresk_mytologi)" title="Ion (gresk mytologi)">Ion</a> (enten en sønn eller barnebarn av <a href="/wiki/Hellen" title="Hellen">Hellen</a>, grekernes mytiske stamfar) og hadde migrert fra Hellas til Anatolia i mytiske tider.<sup id="cite_ref-Pausanias_7_17-0" class="reference"><a href="#cite_note-Pausanias_7-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Historien er attestert fra den klassiske perioden. Herodotos uttalte at i Asia beholdt jonerne inndelingen i tolv byer som hadde rådet i joniske land i nordlige <a href="/wiki/Peloponnes" title="Peloponnes">Peloponnes</a>, deres tidligere hjemland, som ble til <a href="/wiki/Akhaia" title="Akhaia">Akhaia</a> etter at de dro.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den mytologiske opphavsfortellingen om migrasjonen er imidlertid mest fullstendig gjengitt av forfatterne <a href="/wiki/Strabon" title="Strabon">Strabon</a> og <a href="/wiki/Pausanias_(geograf)" title="Pausanias (geograf)">Pausanias</a> fra <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romersk tid</a>.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Hallmannsecker_3-12_20-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_3-12-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De fortalte at jonerne ble utvist fra Peloponnes av <a href="/wiki/Akhaiere" title="Akhaiere">akhaiere</a>, og ble gitt tilflukt i <a href="/wiki/Athen" title="Athen">Athen</a> av kong <a href="/wiki/Melanthus" title="Melanthus">Melanthos</a>.<sup id="cite_ref-Pausanias_7_17-1" class="reference"><a href="#cite_note-Pausanias_7-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Senere, da Medon ble valgt til konge av Athen, ledet brødrene hans, «sønnene til Kodros», en gruppe jonere og andre til kysten av Anatolia. Samtidig bosatte aeolerne seg i kysten ved Boiotia nord for jonerne og <a href="/wiki/Dorere" title="Dorere">dorerne</a> slo seg ned på <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a>, øygruppen <a href="/wiki/Dodekanesene" title="Dodekanesene">Dodekanesene</a> og i Karia. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_joniske_fellesskap">Det joniske fellesskap</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Det joniske fellesskap" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det joniske fellesskap"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I <a href="/wiki/Arkaisk_tidsperiode" title="Arkaisk tidsperiode">den arkaiske perioden</a> var «de joniske poleis blant de kulturelle, intellektuelle og politiske lederne i den greske verden».<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_17_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_17-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Regionen hadde framgang økonomisk på grunn av bidragene fra innvandrere, handelsmenn og andre sosiale klasser fra minst 750 f.Kr. til godt etter 510 f.Kr.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Regionens befolkning var mangfoldig med aeoliske grekere i nord, doriske grekere i sør, og folket i kongedømmene Mysia, Lydia og Karia, som alle samhandlet gjennom handel og giftet seg med jonerne. Havner som allerde var blitt etablert av mykenerne, tiltrakk seg handel fra kjøpmenn i <a href="/wiki/F%C3%B8nikia" title="Fønikia">Fønikia</a> og <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">det greske fastlandet</a>.<sup id="cite_ref-worldhistory_1-2" class="reference"><a href="#cite_note-worldhistory-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det bidro til den etniske og språklige blandingen og, antas det, å gi den fruktbare intellektuelle atmosfæren som ga opphav til den første vitenskapelige revolusjonen som startet med Tales fra Miletos (ca. 585 f.Kr.) og sørget for utviklingen som ga <a href="/wiki/F%C3%B8rsokratikerne" title="Førsokratikerne">de førsokratiske filosofene</a>.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_joniske_forbund">Den joniske forbund</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Den joniske forbund" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den joniske forbund"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Joniske_forbund.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Joniske_forbund.png/350px-Joniske_forbund.png" decoding="async" width="350" height="249" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Joniske_forbund.png/525px-Joniske_forbund.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Joniske_forbund.png/700px-Joniske_forbund.png 2x" data-file-width="3000" data-file-height="2135" /></a><figcaption>Det joniske forbund og markering av byene tilsluttet.</figcaption></figure> <p>De 12 joniske byene dannet <a href="/wiki/Det_joniske_oppr%C3%B8ret" title="Det joniske opprøret">Den joniske forbund</a>, religiøs-politisk pakt (i motsetning til en politisk eller militær), på 700-tallet f.Kr. og deretter sluttet seg til Smyrna. Et særtrekk var deltakelse i den pan-joniske festivalen. Denne festivalen fant sted på nordskråningen av halvøya Mykale i en helligdom kalt <i>Panionium</i>.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-2" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Grunnleggelsen fant sted sent i den arkaiske perioden, men den nøyaktige datoen er uklar. Det er også da historiene om den joniske migrasjonen først attesteres. Alle disse initiativene var sannsynligvis rettet mot å framheve jonisk særpreg fra andre grekere i Anatolia.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_18_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_18-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Men Den joniske forbund var først og fremst en religiøs organisasjon snarere enn en politisk. Selv om de noen ganger handlet sammen, synes det som at borgerlige interesser og prioriteringer alltid trumfet bredere joniske.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_18_24-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_18-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De dannet aldri et ekte konføderasjon. Rådet fra Tales av Miletos om å slå seg sammen i en politisk union ble avvist.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-3" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I inskripsjoner og litterære kilder fra denne perioden identifiserer jonerne seg vanligvis etter sin opprinnelsesby, ikke som «jonere».<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_17_21-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_17-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Byene ble velstående. Særskilt Miletos var i en tidlig periode en av de viktigste handelsbyene i antikkens Hellas, og ble på sin side opphav og moderby til en rekke andre kolonier, som strakte seg rundt hele bredden av <a href="/wiki/Svartehavet" title="Svartehavet">Svartehavet</a> og <a href="/wiki/Marmarahavet" title="Marmarahavet">Marmarahavet</a> fra <a href="/wiki/Abydos_(Lilleasia)" title="Abydos (Lilleasia)">Abydos</a> og Kyzikos til <a href="/wiki/Trabzon" title="Trabzon">Trabzon</a> og <a href="/w/index.php?title=Pantikapaion&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pantikapaion (ikke skrevet ennå)">Pantikapaion</a> på <a href="/wiki/Krim" title="Krim">Krim</a>. <a href="/wiki/Fokaia" title="Fokaia">Fokaia</a> var en av de første greske byene hvis sjøfolk utforsket kysten av det vestlige Middelhavet. Fra en tidlig periode ble <a href="/wiki/Efesos" title="Efesos">Efesos</a>, selv om den ikke sendte ut noen viktige kolonier, en blomstrende by.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-4" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På 700-tallet f.Kr. var joniske grekere registrert i kilder fra <a href="/wiki/Det_n%C3%A6re_%C3%B8sten" title="Det nære østen">det nære østen</a> som <a href="/wiki/Pirat" class="mw-redirect" title="Pirat">pirater</a> langs kysten: en inskripsjon av <a href="/wiki/Sargon_II" title="Sargon II">Sargon II</a> av <a href="/wiki/Assyria" title="Assyria">Assyria</a> (ca 709–707 f.Kr., som registrerte en flåte) skrøt av at «midt i havet» han hadde «fanget jonerne» som fisk og brakte fred til landet <a href="/wiki/Kilikia" title="Kilikia">Kilikia</a> og byen <a href="/wiki/Tyr" title="Tyr">Tyr</a>».<sup id="cite_ref-inskripsjon_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-inskripsjon-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En generasjon tidligere hadde assyriske inskripsjoner registrert problemer med jonerne, som rømte med skipene sine.<sup id="cite_ref-inskripsjon_25-1" class="reference"><a href="#cite_note-inskripsjon-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Lydiansk_styre">Lydiansk styre</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Lydiansk styre" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lydiansk styre"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Omtrent 700 f.Kr. invaderte <a href="/wiki/Gyges" title="Gyges">Gyges</a>, den første kongen av <a href="/wiki/Mermnade-dynastiet" title="Mermnade-dynastiet">Mermnade-dynastiet</a> i <a href="/wiki/Lydia" title="Lydia">Lydia</a>, territoriene til Smyrna og Miletos, og sies også å ha tatt Kolofon. Hans sønn <a href="/wiki/Ardys" title="Ardys">Ardys</a> erobret Priene. På midten av 700-tallet f.Kr. herjet <a href="/wiki/Kimmeriere" title="Kimmeriere">kimmeriere</a> en stor del av Anatolia, også Lydia, og plyndret byen <a href="/wiki/Magnesia_ved_Meander" title="Magnesia ved Meander">Magnesia ved Meander</a>, men ble beseiret da de angrep Efesos. Det var først under <a href="/wiki/Kr%C3%B8sus" title="Krøsus">Kroisos av Lydia</a> (mer kjent som Krøsus, 560–545 f.Kr.) at byene Jonia havnet fullstendig under lydisk styre.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-5" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Første_persiske_styre"><span id="F.C3.B8rste_persiske_styre"></span>Første persiske styre</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Første persiske styre" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Første persiske styre"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Xerxes_I_tomb_Ionian_soldier_circa_470_BCE_cleaned_up.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Xerxes_I_tomb_Ionian_soldier_circa_470_BCE_cleaned_up.jpg/190px-Xerxes_I_tomb_Ionian_soldier_circa_470_BCE_cleaned_up.jpg" decoding="async" width="190" height="328" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Xerxes_I_tomb_Ionian_soldier_circa_470_BCE_cleaned_up.jpg/285px-Xerxes_I_tomb_Ionian_soldier_circa_470_BCE_cleaned_up.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Xerxes_I_tomb_Ionian_soldier_circa_470_BCE_cleaned_up.jpg/380px-Xerxes_I_tomb_Ionian_soldier_circa_470_BCE_cleaned_up.jpg 2x" data-file-width="470" data-file-height="811" /></a><figcaption>Jonisk soldat i den persiske hæren, ca. 480 f.Kr.</figcaption></figure> <p>At Kroisos av Lydia ble beseiret av <a href="/wiki/Kyros_den_store" title="Kyros den store">Kyros den store</a>, konge av <a href="/wiki/Perserriket" title="Perserriket">Perserriket</a>, ble fulgt av erobringen av alle de joniske byene i 547 f.Kr.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-worldhistory_1-3" class="reference"><a href="#cite_note-worldhistory-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse ble underlagt det persiske monarkiet med de andre greske byene i Asia, og utgjorde en del av <a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrapien</a> til Lydia. I denne posisjonen hadde de en betydelig grad av selvstyre, men var underlagt lokale despoter (kalt «<a href="/wiki/Tyrann" title="Tyrann">tyranner</a>»), som var lojale mot den persiske kongen. </p><p>Kunst og arkeologi viser at Ionia var preget av «åpenhet og tilpasningsevne» overfor lyderne, perserne og deres østlige naboer i denne perioden. Lydiske produkter og luksusgjenstander var utbredt.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_17_21-2" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_17-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Perserne brukte <i>yaunā</i> (jonisk) som en samlebetegnelse for alle grekere, og delte dem inn i «yaunā på fastlandet» i Anatolia, «yaunā som bor ved havet» på <a href="/wiki/Egeiske_%C3%B8yer" title="Egeiske øyer">de egeiske øyer</a>, «yaunā som bor over havet» på det greske fastlandet, og «yaunā med skjold på hodet» i Makedonia.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_17_21-3" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_17-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_jonisk_opprør"><span id="Det_jonisk_oppr.C3.B8r"></span>Det jonisk opprør</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Det jonisk opprør" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det jonisk opprør"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det var på foranledning av en av tyrannene, <a href="/w/index.php?title=Histiaios&action=edit&redlink=1" class="new" title="Histiaios (ikke skrevet ennå)">Histiaios</a> fra Miletos, at de viktigste byene rundt 500 f.Kr. antente <a href="/wiki/Det_joniske_oppr%C3%B8ret" title="Det joniske opprøret">det joniske opprøret</a> mot Perserriket (499-493 f.Kr.) . De ble først hjulpet av <a href="/wiki/Athen" title="Athen">athenerne</a> og <a href="/wiki/Eretria" title="Eretria">Eretria</a>, og med deres bistand trengte de inn i det indre av Anatolia og brente <a href="/wiki/Sardes" class="mw-redirect" title="Sardes">Sardes</a>, en hendelse som til slutt førte til <a href="/wiki/Perserkrigene" title="Perserkrigene">den persiske invasjonen av Hellas</a>. Men jonernes flåte ble <a href="/wiki/Slaget_ved_Lade" title="Slaget ved Lade">beseiret utenfor øya Lade</a>, og ødeleggelsen av Miletos etter en langvarig beleiring ble etterfulgt av gjenerobringen av alle greske kystbyene i Anatolia.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-6" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_athenske_sjøforbundet"><span id="Det_athenske_sj.C3.B8forbundet"></span>Det athenske sjøforbundet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Det athenske sjøforbundet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det athenske sjøforbundet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:EPMA-IGI(3)259-272-Tribute_list-1.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/EPMA-IGI%283%29259-272-Tribute_list-1.JPG/190px-EPMA-IGI%283%29259-272-Tribute_list-1.JPG" decoding="async" width="190" height="261" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/EPMA-IGI%283%29259-272-Tribute_list-1.JPG/285px-EPMA-IGI%283%29259-272-Tribute_list-1.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/EPMA-IGI%283%29259-272-Tribute_list-1.JPG/380px-EPMA-IGI%283%29259-272-Tribute_list-1.JPG 2x" data-file-width="2000" data-file-height="2749" /></a><figcaption>Den joniske delen av den athenske skattelisten for 454/453 f.Kr.</figcaption></figure> <p>De militære seirene til grekerne under den persiske invasjonen av Hellas og frigjøringen av <a href="/wiki/Trakia" title="Trakia">Trakia</a>, <a href="/wiki/Oldtidens_Makedonia" title="Oldtidens Makedonia">Makedonia</a> og Jonia fra det persiske riket hadde den effekten at de fikk rettigheter til sine slektninger på den andre siden av Egeerhavet, og <a href="/wiki/Slaget_ved_Mykale" title="Slaget ved Mykale">slaget ved Mykale</a> (479 f.Kr.), der persernes nederlag i stor grad skyldtes jonerne, sikret deres frigjøring. De ble heretter de avhengige av være allierte av Athen innenfor <a href="/wiki/Det_athenske_sj%C3%B8forbundet" title="Det athenske sjøforbundet">Det athenske sjøforbundet </a>. I de athenske skattelistene er en av regionene i imperiet <i>Ionikos phoros</i>, en region som omfattet byene i Jonia, men også Aeolis og Mysia i nord. Karia i sør var opprinnelig sin egen region, men ble foldet inn i <i>Ionikos phoros</i> i 438 f.Kr.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_25_6-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_25-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Athenerne fremmet en ekspansiv definisjon av jonisk identitet, som omfattet de fleste samfunnene under deres kontroll og la vekt på felles avstamning fra Athen. Dette var sannsynligvis ment å legitimere deres styre over regionen. Det kolliderte med den restriktive definisjonen av jonisk identitet som ble opprettholdt av Den joniske forbund.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_18-19_27-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_18-19-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Herodotos, som selv kom fra <a href="/wiki/Halikarnassos" title="Halikarnassos">Halikarnassos</a>, en dorisk by i det sørvestlige Anatolia som også var en del av det athenske riket, skrev i opposisjon til Den joniske forbundets påstander at «det ville være dumt å si at de er mer virkelig joniske eller bedre født ...»<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han listet opp andre <a href="/wiki/Etnisitet" title="Etnisitet">etniske</a> befolkningene blant nybyggerne: Abantene fra <a href="/wiki/Evvia" title="Evvia">Euboia</a>, <a href="/wiki/Minyere" title="Minyere">minyere</a> fra Orchomenos i <a href="/wiki/Boiotia" title="Boiotia">Boiotia</a>, <a href="/wiki/Kadmeia" title="Kadmeia">kadmeiaere</a>, dryopiere, <a href="/wiki/Fokis" title="Fokis">fokere</a>, <a href="/wiki/Molossiere" title="Molossiere">molossiere</a>, arkaiske <a href="/wiki/Pelasgere" title="Pelasgere">pelasgere</a>, dorere fra <a href="/wiki/Epidaurum" title="Epidaurum">Epidauros</a>, og andre. Selv «de best fødte av jonerne» hadde giftet seg med kvinner fra Karia. Han definerte jonerne som alle folk som stammet fra athenerne og feiret festivalen <i>Apaturia</i>,<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> om stemmer overens med den ekspansive athenske definisjonen av jonisk identitet.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_18-19_27-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_18-19-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Satrapi_(387–335_f.Kr.)"><span id="Satrapi_.28387.E2.80.93335_f.Kr..29"></span>Satrapi (387–335 f.Kr.)</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Satrapi (387–335 f.Kr.)" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Satrapi (387–335 f.Kr.)"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:IONIA,_Achaemenid_Period._Uncertain_satrap._Circa_350-333_BC.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/IONIA%2C_Achaemenid_Period._Uncertain_satrap._Circa_350-333_BC.jpg/250px-IONIA%2C_Achaemenid_Period._Uncertain_satrap._Circa_350-333_BC.jpg" decoding="async" width="250" height="124" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/IONIA%2C_Achaemenid_Period._Uncertain_satrap._Circa_350-333_BC.jpg/375px-IONIA%2C_Achaemenid_Period._Uncertain_satrap._Circa_350-333_BC.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/IONIA%2C_Achaemenid_Period._Uncertain_satrap._Circa_350-333_BC.jpg/500px-IONIA%2C_Achaemenid_Period._Uncertain_satrap._Circa_350-333_BC.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="397" /></a><figcaption>Jonia under perisk styre. Usikker <a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrap</a>, ca. 350–333 f.Kr.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Sparta" title="Sparta">Spartanerne</a> oppløste det athenske sjøforbundet på slutten av <a href="/wiki/Peloponneskrigen" title="Peloponneskrigen">Peloponneskrigen</a> i 404 f.Kr. Spartanerne installerte <i>harmost</i> (guvernører) i byene, men måtte trekke dem tilbake ettersom de hadde lovet Jonia og de andre greske samfunnene i Anatolia til perserne.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 401 f.Kr. støttet de joniske byene og Sparta <a href="/wiki/Kyros_den_yngre" title="Kyros den yngre">Kyros den yngre</a>, den persiske overherren over Anatolia, i hans forsøk på å ta tronen fra sin bror, kong <a href="/wiki/Artaxerxes_II_av_Persia" title="Artaxerxes II av Persia">Artaxerxes II</a>, men han mislyktes.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Artaxerxes ga <a href="/wiki/Tissafernes" title="Tissafernes">Tissafernes</a>, satrapen i Lydia og Karia, i oppgave å ta tilbake de joniske byene, og spartanerne motarbeidet ham.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 396 f.Kr. ledet <a href="/wiki/Agesilaos_II" title="Agesilaos II">Agesilaos II</a>, konge av Sparta, en stor militær ekspedisjon til Anatolia for å forsvare de joniske byene og angripe perserne De gikk i land i <a href="/wiki/Efesos" title="Efesos">Efesos</a>. Derfra invaderte han Frygia og Lydia og plyndret Sardis i 395 f.Kr. Men utbruddet av <a href="/wiki/Korintkrigen" title="Korintkrigen">Korintkrigen</a> tvang ham til å trekke seg tilbake i 395 f.Kr. </p><p>Regionen var under persisk kontroll rundt 390 f.Kr., da den persiske satrapen avgjorde en grensetvist mellom Miletos og Myous.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_26-27_34-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_26-27-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sparta, Athen og de andre greske fastlandsstatene anerkjente formelt persisk besittelse av Jonia og de andre greske byene i Anatolia under <a href="/wiki/Kongefreden" title="Kongefreden">kongefreden</a> i 387 f.Kr.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I denne perioden var Jonia et eget <a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrapi</a>, snarere enn en del av Lydia – den eneste gangen i regionens historie som dannet en administrativ enhet.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_26-27_34-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_26-27-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Joniske byer ser ut til å ha beholdt en betydelig grad av selsstyre som varte fram til <a href="/wiki/Aleksander_den_store" title="Aleksander den store">Aleksander den store</a> erobet Anatolia i 335 f.Kr.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-7" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hellenistisk_periode">Hellenistisk periode</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Hellenistisk periode" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hellenistisk periode"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dedication_of_Alexander_the_Great_to_Athena_Polias_at_Priene.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Dedication_of_Alexander_the_Great_to_Athena_Polias_at_Priene.jpg/250px-Dedication_of_Alexander_the_Great_to_Athena_Polias_at_Priene.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Dedication_of_Alexander_the_Great_to_Athena_Polias_at_Priene.jpg/375px-Dedication_of_Alexander_the_Great_to_Athena_Polias_at_Priene.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Dedication_of_Alexander_the_Great_to_Athena_Polias_at_Priene.jpg/500px-Dedication_of_Alexander_the_Great_to_Athena_Polias_at_Priene.jpg 2x" data-file-width="4032" data-file-height="3024" /></a><figcaption>Inskripsjon fra tempelet til Athena Polias i Priene, som identifiserer Aleksander den store som tempelets grunnlegger.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Efesos" title="Efesos">Efesos</a> ble erobret av <a href="/wiki/Filip_II_av_Makedonia" title="Filip II av Makedonia">Filip II av Makedonia</a> i 336 f.Kr. som forberedelse til invasjonen av Persia, men den fant sted først under hans sønn <a href="/wiki/Aleksander_den_store" title="Aleksander den store">Aleksander den store</a>. Etter <a href="/wiki/Slaget_ved_Granikos" title="Slaget ved Granikos">slaget ved Granikos</a> i 334 f.Kr. underkastet de fleste joniske byene seg Aleksander, bortsett fra Miletos, som ble tatt først etter en lang beleiring. Aleksander framstilte sin invasjon som en frigjøring av grekerne i Anatolia og behandlet derfor jonierne sjenerøst, og ga dem frihet, selvstyre og skattefri status. </p><p>I konflikten som brøt ut mellom Aleksanders etterfølgere <a href="/wiki/Diadokene" title="Diadokene">diadokene</a> etter hans død i 323 f.Kr. og gjennom hele <a href="/wiki/Hellenismen" class="mw-redirect" title="Hellenismen">den hellenistiske tidsalderen</a> som fulgte, var Jonia et omstridt territorium, delt mellom de <a href="/wiki/Antigoniddynastiet" title="Antigoniddynastiet">antigode</a>, <a href="/wiki/Selevkideriket" title="Selevkideriket">selevkide</a> og <a href="/wiki/Det_ptolemeiske_konged%C3%B8mme" title="Det ptolemeiske kongedømme">ptolemaiske</a> kongedømmene. Byer ble regelmessig tvunget til å bytte troskap fra en monark til en annen,<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_27_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_27-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men de var også i stand til å spille kongene ut mot hverandre for å skaffe bedre vilkår for seg selv.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Til tross for den politiske situasjonen fortsatte Den joniske forbund å operere gjennom hele perioden.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_27_38-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_27-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter krigen mellom <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a> og <a href="/wiki/Selevkideriket" title="Selevkideriket">Selevkideriket</a> som romerne gikk seirende ut av i 189 f.Kr., plasserte romerne Jonia under kontroll av kongeriket <a href="/wiki/Pergamon" title="Pergamon">Pergamon</a>, som beholdt regionen helt fram til den ble annektert av Roma i 133 f.Kr. </p><p>En av de store <a href="/wiki/Teater" title="Teater">teaterforeningene</a> i den hellenistiske perioden var sammenslutningen av dionysiske kunstnerne i Jonia og <a href="/wiki/Dardanellene" title="Dardanellene">Hellespont</a>, som ble etablert rundt 250 f.Kr. og hadde sitt hovedkvarter suksessivt i Teos, Efesos, Myonessos og <a href="/wiki/Lebedos" title="Lebedos">Lebedos</a>.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Romerriket">Romerriket</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Romerriket" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Romerriket"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ephesus_Celsus_Library_Fa%C3%A7ade.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Ephesus_Celsus_Library_Fa%C3%A7ade.jpg/250px-Ephesus_Celsus_Library_Fa%C3%A7ade.jpg" decoding="async" width="250" height="194" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Ephesus_Celsus_Library_Fa%C3%A7ade.jpg/375px-Ephesus_Celsus_Library_Fa%C3%A7ade.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Ephesus_Celsus_Library_Fa%C3%A7ade.jpg/500px-Ephesus_Celsus_Library_Fa%C3%A7ade.jpg 2x" data-file-width="9163" data-file-height="7100" /></a><figcaption><a href="/wiki/Celsus-biblioteket" title="Celsus-biblioteket">Celsus-biblioteket</a> i <a href="/wiki/Efesos" title="Efesos">Efesos</a> ble bygget i 114–117, under den romerske keisertiden.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>Jonia ble en del av <a href="/wiki/Romersk_provins" title="Romersk provins">den romerske provinsen</a> <a href="/wiki/Romersk_Asia" title="Romersk Asia">Asia</a> i 133 f.Kr., som hadde sin hovedstad i den joniske byen Efesos.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Jonia hadde ingen formell plass i den romerske administrasjonen av provinsen, som var delt inn i <a href="/w/index.php?title=Conventus_iuridicus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Conventus iuridicus (ikke skrevet ennå)">conventus-distrikter</a> som var totalt forskjellige fra de tradisjonelle etniske inndelingene i regionen.<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det joniske forbund fortsatte imidlertid å fungere i denne perioden. </p><p>Geografen <a href="/wiki/Strabon" title="Strabon">Strabon</a> behandlet Jonia som den smale kyststripen fra Hermoselven i nord til Maeanderelven i sør (men bemerket at andre myndigheter omfattet sletten sør for elven).<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han behandlet Efesos som sin viktigste by og presenterte en ubrutt tradisjon for intellektuell kultur i regionen som strekker seg fra de arkaiske filosofene og ned til hans egen tid – i motsetning til det intellektuelle livet på det greske fastlandet, som han presenterer som noe i fortiden.<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre forfattere bruker noen ganger «Jonia» som et <a href="/wiki/Metonymi" title="Metonymi">metonym</a> for hele provinsen Asia.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Redusert politisk handlefrihet for de greske byene under Roma, førte til økt fokus på kulturell identitet som en kilde til borgerlig prestisje. I de voldsomme rivaliseringene som raste mellom byene i provinsen Asia i den romerske keiserperioden, understreket joniske byer deres joniske identitet som «en av de reneste, ’opphavlig’ former for greskhet,»<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_20_3-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_20-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> mens deres rivaler fordømte jonerne som altfor påvirket av orientalsk luksus og husket deres støtte til perserne på slutten av det femte og tidlige fjerde århundre f.Kr. <sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De fleste kilder som diskuterer joniske opphavsmyter tilhører denne perioden.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_3-12_20-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_3-12-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Joniske byer beholdt lokale månedsnavn og fortsatte å telle år av <i>eponymous arkon</i> (eponyme sorenskrivere) i stedet for å ta i bruk epokedatering som de fleste andre byer i Anatolia.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_13_48-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_13-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Karakteristiske joniske personnavn forble vanlige.<sup id="cite_ref-Hallmannsecker_13_48-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hallmannsecker_13-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Middelalder_og_moderne_historie">Middelalder og moderne historie</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Middelalder og moderne historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Middelalder og moderne historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Grekere fortsatte å bo i Jonia gjennom det romerske, <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">bysantinske</a> og <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">osmanske riket</a>, men ble tvunget til å forlate regionen i 1922 etter hendelsene under det greske folkemordet<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som kulminerte med befolkningsutvekslingen mellom Tyrkia og Hellas. Forstedene til <a href="/wiki/N%C3%A9a_Ion%C3%ADa" title="Néa Ionía">Néa Ionía</a> («Nye Jonia») og Nea Smyrni ble først og fremst bosatt av flyktninger fra Jonia og opprettholder fortsatt en jonisk identitet.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Arv">Arv</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Arv" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Arv"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Fra det 7. århundre f.Kr. var Jonia, og spesielt Miletos, hjemsted for den anerkjente joniske filosofiskolen. Den joniske skolen, grunnlagt av <a href="/wiki/Tales_fra_Milet" title="Tales fra Milet">Tales</a> og hans elev <a href="/wiki/Anaximander" title="Anaximander">Anaximander</a>, var en pioner innen tradisjonell tenkning om naturen. I stedet for å forklare naturfenomener ved å bruke tradisjonell religion/myte, var det kulturelle klimaet slik at man begynte å danne hypoteser om den naturlige verden basert på ideer oppnådd fra både personlig erfaring og dyp refleksjon. I følge fysikeren <a href="/w/index.php?title=Carlo_Rovelli&action=edit&redlink=1" class="new" title="Carlo Rovelli (ikke skrevet ennå)">Carlo Rovelli</a> var dette den «første store vitenskapelige revolusjonen» og det tidligste eksemplet på kritisk tenkning, som ville komme til å definere gresk, og senere moderne, tankegang.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begrepet «vitenskapelig revolusjon» bør i dette tilfellet forstås som framveksten av kritisk tenkning angående skapelsen av verden og hvordan den fungerte. På denne tiden ble <a href="/wiki/Kosmos" title="Kosmos">kosmos</a> antatt å ha blitt skapt av <a href="/wiki/Antropomorfisme" title="Antropomorfisme">antropomorfe</a> guder som daglig samhandlet med mennesker på jorden.<sup id="cite_ref-worldhistory_1-4" class="reference"><a href="#cite_note-worldhistory-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Jonia har fostret lang rekke av framtredende kunstnere, blant dem skulptøren og arkiteketen Theodoros fra Samos; skulptøren Rhoikos fra Samos; skulptøren Bathykle fra Magnesia; skulptøren og metallarbeideren Glaukos fra Khíos; Mikkiades fra Khíos og dennes sønn Arkhermos,<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og dennes sønner Bupalos og Athenis. Blant de framstående verker som fortsatt eksisterer er de berømte arkaiske kvinnestatuene som ble funnet på <a href="/wiki/Akropolis_(Athen)" title="Akropolis (Athen)">Akropolis</a> i Athen i 1885–1887, de sittende statuene i Didyma,<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nike av Arkhermos funnet i Delos,<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og gjenstander i <a href="/wiki/Elfenben" title="Elfenben">elfenben</a> og <a href="/wiki/Elektrum" title="Elektrum">elektrum</a> funnet av arkeologen <a href="/wiki/David_George_Hogarth" title="David George Hogarth">David George Hogarth</a> i nedre lag av <a href="/wiki/Artemistempelet_i_Efesos" title="Artemistempelet i Efesos">Artemistempelet i Efesos</a>.<sup id="cite_ref-Chisholm_4-8" class="reference"><a href="#cite_note-Chisholm-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-worldhistory-1"><b>^</b> <a href="#cite_ref-worldhistory_1-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-worldhistory_1-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-worldhistory_1-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-worldhistory_1-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-worldhistory_1-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text">Mark, Joshua J. (28. juni 2023): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/ionia/">«Ionia»</a>, <i>World History Encyclopedia</i></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Laks, André (2018): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://ndpr.nd.edu/reviews/the-concept-of-presocratic-philosophy-its-origin-development-and-significance/">«The Concept of Presocratic Philosophy: Its Origin, Development, and Significance»</a>, <i>Notre Dame Philosophical Reviews</i>. Daniel W. Graham.</span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_20-3"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_20_3-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_20_3-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Hallmannsecker (2022), s. 20.</span> </li> <li id="cite_note-Chisholm-4"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-Chisholm_4-8"><sup>i</sup></a> <span class="reference-text"> Bunbury, Edward Herbert; Hogarth, David George (1911): <a class="external text" href="https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Ionia_(Asia_Minor)">Ionia</a>, Chisholm, Hugh, red.: <i>Encyclopædia Britannica</i>. Bind 14 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 727–728.</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"> Herodotos, 1.142.</span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_25-6"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_25_6-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_25_6-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Hallmannsecker 2022, s. 25.</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos, <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D148%3Asection%3D1">1.148</a>.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos, <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D143">1.143</a>, <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D149">1.149–150</a>.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"> Beekes, Robert S.P. (2009): <i>Etymological Dictionary of Greek</i>, Brill, s. 608 f.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060927151807/http://www.indoeuropean.nl/index2.html"><i>Indo-European Etymological Dictionary</i></a>, Leiden University, the IEEE Project. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.indoeuropean.nl/index2.html">originalen</a> 27. september 2006. I Julius Pokornys <i>Indogermanisches etymologisches Wörterbuch</i> (1959), s. 1176.</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><a class="external text" href="https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%B8%A5%EA%9C%A3w-nbwt">ḥꜣw-nbwt</a>, <i>Wiktionary</i></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"> Partridge, Eric (1983): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/originsshortetym0000part"><i>Origins: A Short Etymological Dictionary of Modern English: Ionian</i></a>. New York: Greenwich House. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0517414252" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-517-41425-2</a>.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Nikolaev, Alexander S. (2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160304052249/http://scholar.harvard.edu/nikolaev/publications/%E1%BC%B0%CE%AC%CE%BF%CE%BD%CE%B5%CF%82">Ἰάoνες</a>, <i>Acta Linguistica Petropolitana</i>, <b>2</b>(1), s. 100–115. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://scholar.harvard.edu/nikolaev/publications/%E1%BC%B0%CE%AC%CE%BF%CE%BD%CE%B5%CF%82">originalen</a> 4. mars 2016.</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><a class="external text" href="https://en.wiktionary.org/wiki/%D7%99%D7%95%D7%95%D7%9F#Hebrew">יוון</a>, <i>Wiktionary</i></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><a class="external text" href="https://en.wiktionary.org/wiki/wynn#Demotic">«wynn»</a>, <i>Wiktionary</i></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><a class="external text" href="https://en.wiktionary.org/wiki/%E2%B2%9F%E2%B2%A9%E2%B2%81%E2%B2%93%E2%B2%9B%E2%B2%93%E2%B2%9B#Coptic">ⲟⲩⲁⲓⲛⲓⲛ</a>, <i>Wiktionary</i></span> </li> <li id="cite_note-Pausanias_7-17"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Pausanias_7_17-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Pausanias_7_17-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Pausanias, 7.1.</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"> Herodotos, <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D145">1.145</a>.</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Mac Sweeney (2013), s. 157–173.</span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_3-12-20"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_3-12_20-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_3-12_20-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Hallmannsecker (2022), s. 3, 12.</span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_17-21"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_17_21-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_17_21-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_17_21-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_17_21-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"> Hallmannsecker (2022), s. 17.</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"> Weisstein, Eric W. (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://scienceworld.wolfram.com/biography/Pre-ClassicalGreece.html">«Pre-Classical (Archaic) Greece (ca. 750-ca. 490 BC)»</a>, <i>ScienceWorld</i>. Eric Weisstein's World of Scientific Biography. Wolfram Research.</span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://plato.stanford.edu/entries/presocratics/">«Presocratic Philosophy»</a>, <i>Stanford Encyclopedia of Philosophy</i></span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_18-24"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_18_24-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_18_24-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Hallmannsecker (2022), s. 18.</span> </li> <li id="cite_note-inskripsjon-25"><b>^</b> <a href="#cite_ref-inskripsjon_25-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-inskripsjon_25-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Sargons inskripsjon i Fuchs, A. (1994): <i>Die Inschriften Sargons II aus Khorsabad</i>, s. 40. Sitert i Fox, Robin Lane (2008): <i>Travelling Heroes in the Epic Age of Homer</i>, s. 29f.</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text"> Wilson, Nigel (31. oktober 2013): <i>Encyclopedia of Ancient Greece</i>. Routledge. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781136787997" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781136787997</a>.</span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_18-19-27"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_18-19_27-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_18-19_27-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Hallmannsecker (2022), s. 18-19.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos, <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D146">1.146</a>.</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos, <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D147">1.147</a>.</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"> Hamilton, <i>Sparta's Bitter Victories</i>, s. 27.</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text"> Hamilton, <i>Agesilaus</i>, s. 87.</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"> Hamilton, <i>Sparta's Bitter Victories</i>, s. 104–107.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text">Hamilton, <i>Agesilaus</i>, s. 88.</span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_26-27-34"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_26-27_34-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_26-27_34-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Hallmannsecker (2022), s. 26-27.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Ruzicka, Stephen (2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=BKGb6mD_6icC&pg=PA81"><i>Trouble in the West: Egypt and the Persian Empire, 525–332 BC</i></a>. Oxford University Press, USA. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780199766628" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9780199766628</a>; s. 81.</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"> Tritle, Lawrence A. (2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=jX5TAQAAQBAJ&pg=PT164"><i>The Greek World in the Fourth Century: From the Fall of the Athenian Empire to the Successors of Alexander</i></a>. Routledge. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781134524747" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781134524747</a>; s. 164.</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text"> Xenofon: <i>Hellenica</i>, <a class="external text" href="https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica/Book_5/Chapter_1#1:31">5.1.31</a>.</span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_27-38"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_27_38-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_27_38-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Hallmannsecker (2022), s. 27.</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Ma (1999).</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"> Hallmannsecker (2022), s. 37.</span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"> Cartwright, Mark: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/Celsus_Library/">«Celsus Library»</a>, <i>World History Encyclopedia</i></span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text">Breder, Jan (26. oktober 2012): [Ionia], Bagnall, Roger S; Brodersen, Kai; Champion, Craige B.; Erskine, Andrew; Huebner, Sabine R., red: <i>The Encyclopedia of Ancient History</i>. John Wiley & Sons, Inc. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1002%2F9781444338386">10.1002/9781444338386</a>. hdl:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://hdl.handle.net/1808%2F11108">1808/11108</a>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781405179355" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781405179355</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://search.worldcat.org/oclc/230191195">230191195</a>.</span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"> Hallmannsecker (2022), s. 39.</span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text">Hallmannsecker (2022), s. 28-30.</span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text">Hallmannsecker (2022), s. 30-32.</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text">Hallmannsecker (2022), s. 38.</span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text">Hallmannsecker (2022), s. 14-17.</span> </li> <li id="cite_note-Hallmannsecker_13-48"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_13_48-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hallmannsecker_13_48-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Hallmannsecker (2022), s. 13.</span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text">Schaller, Dominik J; Zimmerer, Jürgen (2008): «Late Ottoman genocides: the dissolution of the Ottoman Empire and Young Turkish population and extermination policies—Introduction», <i>Journal of Genocide Research</i>. <b>10</b> (1): 7–14. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1080%2F14623520801950820">10.1080/14623520801950820</a>. S2CID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://api.semanticscholar.org/CorpusID:71515470">71515470</a>.</span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text">Hallmannsecker (2022), s. 1-2.</span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text"> Rovelli, Carlo (28. februar 2023): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=rbR3EAAAQBAJ"><i>Anaximander: And the Birth of Science</i></a>. Penguin. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780593542361" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-593-54236-1</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://search.worldcat.org/oclc/1322366046">1322366046</a>; s. xii-22.</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oxfordre.com/classics/display/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-681#acrefore-9780199381135-e-681">«Archermus»</a>, <i>Oxford Classical Dictionary</i></span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text">Hammond, N.G.L. (1998): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jstor.org/stable/639826">«The Branchidae at Didyma and in Sogdiana»</a>, <i>The Classical Quarterly</i>, <b>48</b>(2), s. 339-344.</span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archeologie.kreas.ff.cuni.cz/en/collection/archermus-nike/">«Archermus Nike»</a>, <i>KREAS projekt</i></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Herodotos: <i>Historier</i>, oversatt til engelsk av A.D. Godley, Cambridge: Harvard University Press, 1920; <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0674991338" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-674-99133-8</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.1.0">Utgave online hos Perseus Digital Library</a>.</li> <li>Crielaard, Jan Paul (2009): «The Ionians in the Archaic period: Shifting identities in a changing world», Derks, Ton; Roymans, Nico, red.: <i>Ethnic Constructs in Antiquity: The Role of Power and Tradition</i>, Amsterdam: Amsterdam University Press, <i>Amsterdam Archaeological Studies</i>, <b>13</b>, s. 37–84.</li> <li>Gorman, Vanessa B. (2001): <i>Miletos, the ornament of Ionia: A History of the City to 400 B.C.E.</i> Ann Arbor: University of Michigan Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780472037773" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0472037773</a>.</li> <li>Greaves, Alan M. (2010): <i>The land of Ionia: society and economy in the Archaic period</i>. Malden, MA: Wiley-Blackwell. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781444319224" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781444319224</a>.</li> <li>Hallmannsecker, Martin (2022): <i>Roman Ionia: Constructions of Cultural Identity in Western Asia Minor</i>. Cambridge, United Kingdom: CUP. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781009150194" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781009150194</a>.</li> <li>Hamilton, Charles D. (1979): <i>Sparta's Bitter Victories: Politics and Diplomacy in the Corinthian War</i>, Cornell University Press.</li> <li>Hamilton, Charles D. (1991): <i>Agesilaus and the Failure of Spartan Hegemony</i>, NCROL.</li> <li>Herrmann, P. (2002): «Das Koinon ton Ionon unter römischer Herrschaft», Ehrhardt, N.; Günther, L.-M., red.: <i>Widerstand, Anpassung, Integration: die griechische Staatenwelt und Rom: Festschrift für Jürgen Deininger zum 65. Geburtstag</i>. Stuttgart: Steiner. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9783515079112" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9783515079112</a>; s. 223–242.</li> <li>Ma, John (1999): <i>Antiochos III and the Cities of Western Asia Minor</i>. London: Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0198152191" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0198152191</a>.</li> <li>Mac Sweeney, Naoíse (2013): <i>Foundation Myths and Politics in Ancient Ionia</i>. Cambridge: Cambridge University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781107037496" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781107037496</a>.</li> <li>Mac Sweeney, Naoíse (2021): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.25162%2FHISTORIA-2021-0011">«Regional Identities in the Greek World: Myth and Koinon in Ionia»</a>, <i>Historia</i>. <b>70</b> (3), s. 268. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.25162%2FHISTORIA-2021-0011">10.25162/HISTORIA-2021-0011</a>. S2CID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://api.semanticscholar.org/CorpusID:237987402">237987402</a>.</li> <li>Mariaud, Olivier (2020): "«Ionia», Lemos, Irene S.; Kotsonas, Antonios, red.: <i>A Companion to the Archaeology of Early Greece and the Mediterranean</i>. Hoboken, NJ. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781118770191" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781118770191</a>; s. 961–984.</li> <li>Thonemann, Peter (2015): <i>The Maeander Valley: A Historical Geography from Antiquity to Byzantium</i> (1. uinnb. utg.). Cambridge: Cambridge University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781107538139" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1107538139</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Ionia" class="extiw" title="commons:Category:Ionia">Ionia</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q620874?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/Ionia">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/ionia/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/ionie/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/172601768/">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4072919-9">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh2013001532">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/027294420">SUDOC</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonia&oldid=24784676">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonia&oldid=24784676</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Kolonier_i_antikkens_Hellas" title="Kategori:Kolonier i antikkens Hellas">Kolonier i antikkens Hellas</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Tidligere_stater_i_Midt%C3%B8sten" title="Kategori:Tidligere stater i Midtøsten">Tidligere stater i Midtøsten</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:38%C2%B0N" title="Kategori:38°N">38°N</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:27%C2%B0%C3%98" title="Kategori:27°Ø">27°Ø</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_hvor_bilde_mangler_p%C3%A5_Wikidata" title="Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata">Artikler hvor bilde mangler på Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kart" title="Kategori:Sider med kart">Sider med kart</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 7. nov. 2024 kl. 11:19.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonia&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-hm9cz","wgBackendResponseTime":201,"wgKartographerLiveData":{"_fadacf0717decc843c61b2adbb0ac9c3afcd8210":[{"type":"ExternalData","service":"geoshape","url":"https://maps.wikimedia.org/geoshape?getgeojson=1\u0026ids=Q620874","properties":{"stroke-width":2,"stroke":"#ff0000","fill-opacity":0,"fill":"#ff0000"}},{"type":"ExternalData","service":"geoline","url":"https://maps.wikimedia.org/geoline?getgeojson=1\u0026ids=Q620874","properties":{"stroke-width":2,"stroke":"#ff0000","title":"Jonia","marker-size":"small"}},{"type":"Feature","geometry":{"coordinates":[27.5,38.2],"type":"Point"},"properties":{"title":"Jonia","marker-size":"small"}}]},"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.815","walltime":"0.941","ppvisitednodes":{"value":6733,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":15582,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":4065,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":32,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":8,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":37696,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":9,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 810.292 1 -total"," 53.65% 434.724 1 Mal:Infoboks_geografi"," 52.11% 422.262 1 Mal:Infoboks_geografi_grunnmal"," 34.30% 277.931 1 Mal:Autoritetsdata"," 18.46% 149.592 114 Mal:Infoboks_rad"," 17.19% 139.300 1 Mal:Navboks"," 16.65% 134.903 1 Mal:Navbox"," 14.32% 116.014 31 Mal:Wikidata-norsk"," 9.61% 77.859 1 Mal:Infoboks_start"," 8.90% 72.120 44 Mal:Infoboks_dobbeltrad"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.438","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":7030262,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-api-int.codfw.main-648bd44df8-vgclt","timestamp":"20241116154610","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Jonia","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Jonia","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q620874","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q620874","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2007-01-24T15:44:18Z","dateModified":"2024-11-07T10:19:10Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/a\/ad\/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg"}</script> </body> </html>