CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-disabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-not-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Vis kilden til Jonia – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-disabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-not-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":true,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"d96413d0-5973-4066-8376-2bc1921106b8","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Jonia","wgTitle":"Jonia","wgCurRevisionId":24784676,"wgRevisionId":0,"wgArticleId":266266,"wgIsArticle":false,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"edit","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":[],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Jonia","wgRelevantArticleId":266266,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb", "pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":30000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading", "skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.charinsert.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.edit.collapsibleFooter","site","mediawiki.page.ready","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.charinsert","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.wikiEditorKnapper","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons" ,"wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.charinsert.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="noindex,nofollow,max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/1200px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="900"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/800px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="600"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg/640px-Mount_Mycale_and_Mycale_Strait.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="480"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Vis kilden til Jonia – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Jonia"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Jonia"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Jonia rootpage-Jonia skin-vector-2022 action-edit"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Jonia&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Jonia&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Jonia&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Jonia&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Vis kilden til Jonia</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Artikkelen finnes kun på dette språket. Legg til artikkelen på andre språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-0" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Legg til språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="uls-after-portlet-link"></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Jonia" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="new vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Diskusjon:Jonia&action=edit&redlink=1" rel="discussion" class="new" title="Diskusjon om innholdssiden (ikke skrevet ennå) [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Jonia"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="selected collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Jonia"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="selected collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Jonia" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Jonia" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Jonia&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DJonia%26action%3Dedit"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DJonia%26action%3Dedit"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q620874" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle">← <a href="/wiki/Jonia" title="Jonia">Jonia</a></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><p>Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden fordi: </p> <div class="permissions-errors"><div class="mw-permissionerror-globalblocking-blockedtext-range"><b>IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Global_blocks" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/Global blocks">blokkert på alle Wikimedia-wikier</a>.</b> <p>Blokkeringen ble gjort av <a href="/wiki/Bruker:Jon_Kolbert" title="Bruker:Jon Kolbert">‪Jon Kolbert‬</a>. Årsaken som ble oppgitt var <i><a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/NOP" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/NOP">Open proxy/Webhost</a>: See the <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/WM:OP/H" class="extiw" title="m:WM:OP/H">help page</a> if you are affected </i>. </p> <ul><li>Blokkeringen startet: 27. aug. 2023 kl. 16:12</li> <li>Blokkeringen utløper: 27. aug. 2028 kl. 16:12</li></ul> <p>Din nåværende IP-adresse er 8.222.208.146. Det blokkerte IP-intervallet er 8.222.128.0/17. </p><p>⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/No_open_proxies" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/No open proxies"><i>Ingen åpne proxyer</i></a>. </p> Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Steward_requests/Global" class="extiw" title="m:Steward requests/Global">på Meta-Wiki</a>. Du kan også sende en e-post til <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Stewards" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/Stewards">forvalternes</a> <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/VRT" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/VRT">VRT</a>-kø på <kbd>stewards@wikimedia.org</kbd>. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.</div></div><hr /> <p>Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden: </p><textarea readonly="" accesskey="," id="wpTextbox1" cols="80" rows="25" style="" class="mw-editfont-monospace" lang="nb" dir="ltr" name="wpTextbox1">{{infoboks geografi |bilde = Mount Mycale and Mycale Strait.jpg |bildetekst = Fjellet og halvøya [[Mykale]], lokaliseringen av ''Panionium'' }} '''Jonia''' ([[Gammelgresk|gresk]]: Ιωνία, ''Ionia'') var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til [[Anatolia]] i dagens [[Tyrkia]], regionen nærmest [[Izmir]], ved [[Egeerhavet]]. Den besto av en trang kyststripe fra [[Fokaia]] i nord nær munningen av elven Hermos (nå [[Gediz]]) til [[Milet]]os i sør nær munningen til elven [[Meander]] og omfattet øyene [[Kios]] og [[Samos]]. Den var avgrenset av [[Aiolia]] i nord, [[Lydia]] i øst og [[Karia]] i sør. Den har navn etter [[Jonisk gresk|de joniske-grekere]] som innvandret til regionen i [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tid]] fra rundt 1150 f.Kr. Landet var lokaliseringen for [[det joniske opprøret]] som førte til [[Perserkrigene|den persiske invasjonen]] av [[Antikkens Hellas|Hellas]] i 490 og 480 f.Kr. Byene i regionen spilte betydelig inn i striden mellom [[det persiske riket]] og grekerne.<ref name="worldhistory">Mark, Joshua J. (28. juni 2023): [https://www.worldhistory.org/ionia/ «Ionia»], ''World History Encyclopedia''</ref> Jonia er kjent som fødestedet til [[Antikkens greske filosofi|gresk filosofi]] ved den joniske filosofiskolen, sentrert på 600-tallet f.Kr. Miletos. Den var preget av et fokus på ikke-overnaturlige forklaringer på naturfenomener og en søken etter rasjonelle forklaringer på [[universet]], og la dermed grunnlaget for vitenskapelig undersøkelse og rasjonell tankegang i vestlig filosofi.<ref>Laks, André (2018): [https://ndpr.nd.edu/reviews/the-concept-of-presocratic-philosophy-its-origin-development-and-significance/ «The Concept of Presocratic Philosophy: Its Origin, Development, and Significance»], ''Notre Dame Philosophical Reviews''. Daniel W. Graham.</ref> == Geografi == [[Fil:Turkey ancient region map ionia.JPG|thumb|Lokaliseringen av Jonia, markert i gult, på vestkysten av Anatolia.]] Jonia var av liten utstrekning, ikke over 150 kilometer i lengde fra nord til sør, med byene lokalisert på et smalt belte mellom havet og fjellene, som varierer i bredde fra 60 til 90 kilometer. Så intrikat og jevn er kystlinjen at seilasen langs kysten ble anslått til nesten fire ganger den direkte avstanden. Plasseringen av den østlige grensen mot [[Lydia]] og [[Karia]] var vag i antikken.<ref name="Hallmannsecker_20">Hallmannsecker (2022), s. 20.</ref> Regionen omfattet tre ekstremt fruktbare daler dannet av utløpet av tre elver, blant de mest betydelige i Anatolia: Hermos i nord, som renner ut i Smyrnabukta (nå kjent som [[İzmirbukta]]), men i en viss avstand fra byen med det navnet; Kaÿster, dagens [[Küçük Menderes]] («Vesle Meander»), som rant forbi Efesos; og Maíandros (Maeander, dagens [[Büyük Menderes]]), som i gammel tid tømte ut vannet i en dyp bukt mellom Priene og Miletos, men som nå gradvis er blitt fylt opp av avsetninger fra elven. To fjellkjeder i øst-vest-retning deler regionen og strekker seg ut i [[Egeerhavet]] som halvøyer. Den første begynner som Sipylosfjellet mellom elvedalene Hermos og Kaÿster og fortsetter ut som İzmirhalvøya, som vender mot øya [[Khíos]]. Den andre er Messogis-området mellom Kaÿster- og Maeander-områdene, som blir til [[Mykale]]halvøya, som strekker seg mot øya [[Samos]]. Ingen av disse fjellkjedene overstiger 1200 meter. Jonia hadde omdømmet i antikken for å være den mest fruktbare regionen i Anatolia.<ref name="Chisholm"> Bunbury, Edward Herbert; Hogarth, David George (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Ionia_(Asia_Minor) Ionia], Chisholm, Hugh, red.: ''Encyclopædia Britannica''. Bind 14 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 727–728.</ref> [[Herodot]]os erklærte at «når det gjelder klima og vær, er det ingen mer rettferdig region i hele verden.»<ref> Herodotos, 1.142.</ref><ref name="Hallmannsecker_25"> Hallmannsecker 2022, s. 25.</ref> Joniske byer ble identifisert av mytiske tradisjoner for stammeslektskap og ved deres bruk av [[Jonisk gresk|den joniske dialekten]], men det var en kjernegruppe på tolv joniske byer som dannet Den joniske forbund og hadde en delt helligdom og festival på ''Panionion'', dedikert til [[Poseidon]] ''Helikonios'' og møtestedet til Den joniske forbund. Det var på halvøya Mykale, omtrent 100 kilometer sør for [[Izmir|Smyrna]].<ref>Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D148%3Asection%3D1 1.148].</ref> Disse tolv byene var (fra sør til nord): * [[Miletos]], * [[Myous]], * [[Priene]], * [[Efesos]], * [[Kolofon (by)|Kolofon]], * [[Lebedos]], * [[Teos]], * [[Erythrai]], * [[Klazomenai]] og * [[Fokaia]], sammen med øyene * [[Samos]] og * [[Chios]]. [[Izmir|Smyrna]], opprinnelig en [[Aeolis|aeolisk]] koloni, ble etterpå bosatt av jonere fra Kolofon, og ble en jonisk by.<ref name="Chisholm"/><ref>Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D143 1.143], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D149 1.149–150].</ref> == Etymologi == [[Fil:Western Asia Minor Greek Colonization.svg|right|thumb|Greske bosetninger i vestlige [[Anatolia]], jonisk område i markert i grønt.]] [[Etymologi]]en til ordet Ἴωνες, ''Íōnes'', eller Ἰᾱ́ϝoνες, ''Iā́wones'', er usikker.<ref> Beekes, Robert S.P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 608 f.</ref> Ulike [[hypotese]]r har blitt foreslått for å forklare opprinnelsen. Det er mulig at den stammer fra et ukjent rotord, ''*Ia-'', som vil bli uttalt som ''*ya-''. Ikke desto mindre er det også flere alternative hypoteser: * Ordet kan ha sin opprinnelse fra en [[urindoeuropeisk]] onomatopoeisk (lydmalende ord) rotord ''*wi-'' eller ''*woi-'', som formidlet et rop fra enkeltpersoner som skyndte seg for å hjelpe andre. Et annet forslag, fremsatt av lingvisten Julius Pokorny, antyder at ''*Iāwones'' kan bety «tilhengere av Apollon», basert på ropet ''iḕ paiṓn'' ytret i hans tilbedelse; guden ble også kalt ''iḕios'' selv.<ref> [https://web.archive.org/web/20060927151807/http://www.indoeuropean.nl/index2.html ''Indo-European Etymological Dictionary''], Leiden University, the IEEE Project. Arkivert fra [http://www.indoeuropean.nl/index2.html originalen] 27. september 2006. I Julius Pokornys ''Indogermanisches etymologisches Wörterbuch'' (1959), s. 1176.</ref> * Ordet kan ha avledet fra et tidlig navn assosiert med en ukjent folk som bodde på en østlig middelhavsøy. Denne befolkningen ble referert til som ''ḥꜣw-nbwt'' på gammel egyptisk,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%B8%A5%EA%9C%A3w-nbwt ḥꜣw-nbwt], ''Wiktionary''</ref> noe som indikerer menneskene som bodde i den regionen. Imidlertid er den nøyaktige naturen til dette eldre navnet og dets forbindelse til begrepet ''Ἴωνες'' fortsatt usikker.<ref> Partridge, Eric (1983): [https://archive.org/details/originsshortetym0000part ''Origins: A Short Etymological Dictionary of Modern English: Ionian'']. New York: Greenwich House. ISBN 0-517-41425-2.</ref> * Det kan ha kommet fra en urindoeuropeisk rot ''*uiH-'', som betyr «makt».<ref>Nikolaev, Alexander S. (2006): [https://web.archive.org/web/20160304052249/http://scholar.harvard.edu/nikolaev/publications/%E1%BC%B0%CE%AC%CE%BF%CE%BD%CE%B5%CF%82 Ἰάoνες], ''Acta Linguistica Petropolitana'', '''2'''(1), s. 100–115. Arkivert fra [http://scholar.harvard.edu/nikolaev/publications/%E1%BC%B0%CE%AC%CE%BF%CE%BD%CE%B5%CF%82 originalen] 4. mars 2016.</ref> Begrepet Ἰᾱ́ϝoνες (''Iā́wones'') ble på sin side kilden for ord for grekere på mange språk i det nære østen, sammenlign [[arameisk]] 𐡉𐡅𐡍𐡉𐡍 (''*Yawnayīn''), [[hebraisk]] יָוָן (''yāwān''),<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%D7%99%D7%95%D7%95%D7%9F#Hebrew יוון], ''Wiktionary''</ref> arabisk يُونَان (''yūnān''), [[Demotisk|demotisk-egyptisk]] ''Ἰ wynn'' (/wəjˈniːn/ )<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/wynn#Demotic «wynn»], ''Wiktionary''</ref> og [[koptisk]] ⲟⲩⲁⲓⲛⲓⲛ (''ouainin'').<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%E2%B2%9F%E2%B2%A9%E2%B2%81%E2%B2%93%E2%B2%9B%E2%B2%93%E2%B2%9B#Coptic ⲟⲩⲁⲓⲛⲓⲛ], ''Wiktionary''</ref> == Historie == Fra 1700-tallet f.Kr. var regionen en del av [[Hettittene|det hettittiske riket]] med det mulige navnet [[Arzawa]], som ble ødelagt av inntrengere i tidsrommet 1700-1100 f.Kr. sammen med hettittrikets sammenbrudd. Jonia ble bosatt av [[Mykensk kultur|mykenske grekerne]] sannsynligvis i løpet av 1000-tallet f.Kr.<ref name="worldhistory"/> Den viktigste byen var Miletos (hittittenes ''Millawanda/Milawata''). Miletos og noen andre bosetninger eksisterte tidligere av ikke-grekere som deretter fikk innflyttende befolkninger av mykenske grekere. Innlandet var en del av hetittenes rike (1400-1200 f.Kr.) fram til [[bronsealderens sammenbrudd]] (ca. 1250 - ca. 1150 f.Kr.), selv om deres rekkevidde ikke strakte seg til kystområdet som skulle bli Jonia. Kongedømmet [[Frygia]] vokste fram seg i området etter hetittenes fall sammen med Karia, Lydia og Mysia, og disse tre sistnevnte kontrollerte området fra munningen av Hermoselven i nord til den store elven Maíandros i sør. === Bosetning === [[Fil:Ephesos 620-600 BC.jpg|right|thumb|En av de eldste myntene i [[elektrum]] som ble slått i [[Efesos]], 620–600 f.Kr. Forside: Forpart av hjort. Motsatt: Firkantet stempel.]] Den gresk bosettingen av Jonia ser ut til å ha akselerert etter bronsealderens sammenbrudd, men mangelen på samtidige kilder gjør hendelsesforløpet uklart. Anikkens grekerne hadde en opphavsmyte hvor de trodde at jonerne var etterkommere av [[Ion (gresk mytologi)|Ion]] (enten en sønn eller barnebarn av [[Hellen]], grekernes mytiske stamfar) og hadde migrert fra Hellas til Anatolia i mytiske tider.<ref name="Pausanias_7">Pausanias, 7.1.</ref> Historien er attestert fra den klassiske perioden. Herodotos uttalte at i Asia beholdt jonerne inndelingen i tolv byer som hadde rådet i joniske land i nordlige [[Peloponnes]], deres tidligere hjemland, som ble til [[Akhaia]] etter at de dro.<ref> Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D145 1.145].</ref> Den mytologiske opphavsfortellingen om migrasjonen er imidlertid mest fullstendig gjengitt av forfatterne [[Strabon]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra [[Romerriket|romersk tid]].<ref>Mac Sweeney (2013), s. 157–173.</ref><ref name="Hallmannsecker_3-12"> Hallmannsecker (2022), s. 3, 12.</ref> De fortalte at jonerne ble utvist fra Peloponnes av [[akhaiere]], og ble gitt tilflukt i [[Athen]] av kong [[Melanthus|Melanthos]].<ref name="Pausanias_7"/> Senere, da Medon ble valgt til konge av Athen, ledet brødrene hans, «sønnene til Kodros», en gruppe jonere og andre til kysten av Anatolia. Samtidig bosatte aeolerne seg i kysten ved Boiotia nord for jonerne og [[Dorere|dorerne]] slo seg ned på [[Kreta]], øygruppen [[Dodekanesene]] og i Karia. === Det joniske fellesskap === I [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]] var «de joniske poleis blant de kulturelle, intellektuelle og politiske lederne i den greske verden».<ref name="Hallmannsecker_17"> Hallmannsecker (2022), s. 17.</ref> Regionen hadde framgang økonomisk på grunn av bidragene fra innvandrere, handelsmenn og andre sosiale klasser fra minst 750 f.Kr. til godt etter 510 f.Kr.<ref> Weisstein, Eric W. (2007): [https://scienceworld.wolfram.com/biography/Pre-ClassicalGreece.html «Pre-Classical (Archaic) Greece (ca. 750-ca. 490 BC)»], ''ScienceWorld''. Eric Weisstein's World of Scientific Biography. Wolfram Research.</ref> Regionens befolkning var mangfoldig med aeoliske grekere i nord, doriske grekere i sør, og folket i kongedømmene Mysia, Lydia og Karia, som alle samhandlet gjennom handel og giftet seg med jonerne. Havner som allerde var blitt etablert av mykenerne, tiltrakk seg handel fra kjøpmenn i [[Fønikia]] og [[Hellas|det greske fastlandet]].<ref name="worldhistory"/> Det bidro til den etniske og språklige blandingen og, antas det, å gi den fruktbare intellektuelle atmosfæren som ga opphav til den første vitenskapelige revolusjonen som startet med Tales fra Miletos (ca. 585 f.Kr.) og sørget for utviklingen som ga [[Førsokratikerne|de førsokratiske filosofene]].<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/presocratics/ «Presocratic Philosophy»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> === Den joniske forbund === [[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund og markering av byene tilsluttet.]] De 12 joniske byene dannet [[Det joniske opprøret|Den joniske forbund]], religiøs-politisk pakt (i motsetning til en politisk eller militær), på 700-tallet f.Kr. og deretter sluttet seg til Smyrna. Et særtrekk var deltakelse i den pan-joniske festivalen. Denne festivalen fant sted på nordskråningen av halvøya Mykale i en helligdom kalt ''Panionium''.<ref name="Chisholm"/> Grunnleggelsen fant sted sent i den arkaiske perioden, men den nøyaktige datoen er uklar. Det er også da historiene om den joniske migrasjonen først attesteres. Alle disse initiativene var sannsynligvis rettet mot å framheve jonisk særpreg fra andre grekere i Anatolia.<ref name="Hallmannsecker_18"> Hallmannsecker (2022), s. 18.</ref> Men Den joniske forbund var først og fremst en religiøs organisasjon snarere enn en politisk. Selv om de noen ganger handlet sammen, synes det som at borgerlige interesser og prioriteringer alltid trumfet bredere joniske.<ref name="Hallmannsecker_18"/> De dannet aldri et ekte konføderasjon. Rådet fra Tales av Miletos om å slå seg sammen i en politisk union ble avvist.<ref name="Chisholm"/> I inskripsjoner og litterære kilder fra denne perioden identifiserer jonerne seg vanligvis etter sin opprinnelsesby, ikke som «jonere».<ref name="Hallmannsecker_17"/> Byene ble velstående. Særskilt Miletos var i en tidlig periode en av de viktigste handelsbyene i antikkens Hellas, og ble på sin side opphav og moderby til en rekke andre kolonier, som strakte seg rundt hele bredden av [[Svartehavet]] og [[Marmarahavet]] fra [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] og Kyzikos til [[Trabzon]] og [[Pantikapaion]] på [[Krim]]. [[Fokaia]] var en av de første greske byene hvis sjøfolk utforsket kysten av det vestlige Middelhavet. Fra en tidlig periode ble [[Efesos]], selv om den ikke sendte ut noen viktige kolonier, en blomstrende by.<ref name="Chisholm"/> På 700-tallet f.Kr. var joniske grekere registrert i kilder fra [[det nære østen]] som [[pirat]]er langs kysten: en inskripsjon av [[Sargon II]] av [[Assyria]] (ca 709–707 f.Kr., som registrerte en flåte) skrøt av at «midt i havet» han hadde «fanget jonerne» som fisk og brakte fred til landet [[Kilikia]] og byen [[Tyr]]».<ref name="inskripsjon"> Sargons inskripsjon i Fuchs, A. (1994): ''Die Inschriften Sargons II aus Khorsabad'', s. 40. Sitert i Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 29f.</ref> En generasjon tidligere hadde assyriske inskripsjoner registrert problemer med jonerne, som rømte med skipene sine.<ref name="inskripsjon"/> === Lydiansk styre === Omtrent 700 f.Kr. invaderte [[Gyges]], den første kongen av [[Mermnade-dynastiet]] i [[Lydia]], territoriene til Smyrna og Miletos, og sies også å ha tatt Kolofon. Hans sønn [[Ardys]] erobret Priene. På midten av 700-tallet f.Kr. herjet [[kimmeriere]] en stor del av Anatolia, også Lydia, og plyndret byen [[Magnesia ved Meander]], men ble beseiret da de angrep Efesos. Det var først under [[Krøsus|Kroisos av Lydia]] (mer kjent som Krøsus, 560–545 f.Kr.) at byene Jonia havnet fullstendig under lydisk styre.<ref name="Chisholm"/> === Første persiske styre === [[File:Xerxes I tomb Ionian soldier circa 470 BCE cleaned up.jpg|thumb|upright=0.75|Jonisk soldat i den persiske hæren, ca. 480 f.Kr.]] At Kroisos av Lydia ble beseiret av [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]], ble fulgt av erobringen av alle de joniske byene i 547 f.Kr.<ref> Wilson, Nigel (31. oktober 2013): ''Encyclopedia of Ancient Greece''. Routledge. ISBN 9781136787997.</ref><ref name="worldhistory"/> Disse ble underlagt det persiske monarkiet med de andre greske byene i Asia, og utgjorde en del av [[Satrap|satrapien]] til Lydia. I denne posisjonen hadde de en betydelig grad av selvstyre, men var underlagt lokale despoter (kalt «[[tyrann]]er»), som var lojale mot den persiske kongen. Kunst og arkeologi viser at Ionia var preget av «åpenhet og tilpasningsevne» overfor lyderne, perserne og deres østlige naboer i denne perioden. Lydiske produkter og luksusgjenstander var utbredt.<ref name="Hallmannsecker_17"/> Perserne brukte ''yaunā'' (jonisk) som en samlebetegnelse for alle grekere, og delte dem inn i «yaunā på fastlandet» i Anatolia, «yaunā som bor ved havet» på [[Egeiske øyer|de egeiske øyer]], «yaunā som bor over havet» på det greske fastlandet, og «yaunā med skjold på hodet» i Makedonia.<ref name="Hallmannsecker_17"/> === Det jonisk opprør === Det var på foranledning av en av tyrannene, [[Histiaios]] fra Miletos, at de viktigste byene rundt 500 f.Kr. antente [[det joniske opprøret]] mot Perserriket (499-493 f.Kr.) . De ble først hjulpet av [[athen]]erne og [[Eretria]], og med deres bistand trengte de inn i det indre av Anatolia og brente [[Sardes]], en hendelse som til slutt førte til [[Perserkrigene|den persiske invasjonen av Hellas]]. Men jonernes flåte ble [[Slaget ved Lade|beseiret utenfor øya Lade]], og ødeleggelsen av Miletos etter en langvarig beleiring ble etterfulgt av gjenerobringen av alle greske kystbyene i Anatolia.<ref name="Chisholm"/> === Det athenske sjøforbundet === [[File:EPMA-IGI(3)259-272-Tribute list-1.JPG|thumb|upright=0.75|Den joniske delen av den athenske skattelisten for 454/453 f.Kr.]] De militære seirene til grekerne under den persiske invasjonen av Hellas og frigjøringen av [[Trakia]], [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og Jonia fra det persiske riket hadde den effekten at de fikk rettigheter til sine slektninger på den andre siden av Egeerhavet, og [[slaget ved Mykale]] (479 f.Kr.), der persernes nederlag i stor grad skyldtes jonerne, sikret deres frigjøring. De ble heretter de avhengige av være allierte av Athen innenfor [[Det athenske sjøforbundet ]]. I de athenske skattelistene er en av regionene i imperiet ''Ionikos phoros'', en region som omfattet byene i Jonia, men også Aeolis og Mysia i nord. Karia i sør var opprinnelig sin egen region, men ble foldet inn i ''Ionikos phoros'' i 438 f.Kr.<ref name="Hallmannsecker_25"/> Athenerne fremmet en ekspansiv definisjon av jonisk identitet, som omfattet de fleste samfunnene under deres kontroll og la vekt på felles avstamning fra Athen. Dette var sannsynligvis ment å legitimere deres styre over regionen. Det kolliderte med den restriktive definisjonen av jonisk identitet som ble opprettholdt av Den joniske forbund.<ref name="Hallmannsecker_18-19">Hallmannsecker (2022), s. 18-19.</ref> Herodotos, som selv kom fra [[Halikarnassos]], en dorisk by i det sørvestlige Anatolia som også var en del av det athenske riket, skrev i opposisjon til Den joniske forbundets påstander at «det ville være dumt å si at de er mer virkelig joniske eller bedre født ...»<ref>Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D146 1.146].</ref> Han listet opp andre [[Etnisitet|etniske]] befolkningene blant nybyggerne: Abantene fra [[Evvia|Euboia]], [[minyere]] fra Orchomenos i [[Boiotia]], [[Kadmeia|kadmeiaere]], dryopiere, [[Fokis|fokere]], [[molossiere]], arkaiske [[pelasgere]], dorere fra [[Epidaurum|Epidauros]], og andre. Selv «de best fødte av jonerne» hadde giftet seg med kvinner fra Karia. Han definerte jonerne som alle folk som stammet fra athenerne og feiret festivalen ''Apaturia'',<ref>Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D147 1.147].</ref> om stemmer overens med den ekspansive athenske definisjonen av jonisk identitet.<ref name="Hallmannsecker_18-19"/> === Satrapi (387–335 f.Kr.) === [[Fil:IONIA, Achaemenid Period. Uncertain satrap. Circa 350-333 BC.jpg|thumb|Jonia under perisk styre. Usikker [[satrap]], ca. 350–333 f.Kr.]] [[Sparta]]nerne oppløste det athenske sjøforbundet på slutten av [[Peloponneskrigen]] i 404 f.Kr. Spartanerne installerte ''harmost'' (guvernører) i byene, men måtte trekke dem tilbake ettersom de hadde lovet Jonia og de andre greske samfunnene i Anatolia til perserne.<ref> Hamilton, ''Sparta's Bitter Victories'', s. 27.</ref><ref> Hamilton, ''Agesilaus'', s. 87.</ref> I 401 f.Kr. støttet de joniske byene og Sparta [[Kyros den yngre]], den persiske overherren over Anatolia, i hans forsøk på å ta tronen fra sin bror, kong [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]], men han mislyktes.<ref> Hamilton, ''Sparta's Bitter Victories'', s. 104–107.</ref> Artaxerxes ga [[Tissafernes]], satrapen i Lydia og Karia, i oppgave å ta tilbake de joniske byene, og spartanerne motarbeidet ham.<ref>Hamilton, ''Agesilaus'', s. 88.</ref> I 396 f.Kr. ledet [[Agesilaos II]], konge av Sparta, en stor militær ekspedisjon til Anatolia for å forsvare de joniske byene og angripe perserne De gikk i land i [[Efesos]]. Derfra invaderte han Frygia og Lydia og plyndret Sardis i 395 f.Kr. Men utbruddet av [[Korintkrigen]] tvang ham til å trekke seg tilbake i 395 f.Kr. Regionen var under persisk kontroll rundt 390 f.Kr., da den persiske satrapen avgjorde en grensetvist mellom Miletos og Myous.<ref name="Hallmannsecker_26-27"> Hallmannsecker (2022), s. 26-27.</ref> Sparta, Athen og de andre greske fastlandsstatene anerkjente formelt persisk besittelse av Jonia og de andre greske byene i Anatolia under [[kongefreden]] i 387 f.Kr.<ref>Ruzicka, Stephen (2012): [https://books.google.com/books?id=BKGb6mD_6icC&pg=PA81 ''Trouble in the West: Egypt and the Persian Empire, 525–332 BC'']. Oxford University Press, USA. ISBN 9780199766628; s. 81.</ref><ref> Tritle, Lawrence A. (2013): [https://books.google.com/books?id=jX5TAQAAQBAJ&pg=PT164 ''The Greek World in the Fourth Century: From the Fall of the Athenian Empire to the Successors of Alexander'']. Routledge. ISBN 9781134524747; s. 164.</ref><ref> Xenofon: ''Hellenica'', [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica/Book_5/Chapter_1#1:31 5.1.31].</ref> I denne perioden var Jonia et eget [[satrap]]i, snarere enn en del av Lydia – den eneste gangen i regionens historie som dannet en administrativ enhet.<ref name="Hallmannsecker_26-27"/> Joniske byer ser ut til å ha beholdt en betydelig grad av selsstyre som varte fram til [[Aleksander den store]] erobet Anatolia i 335 f.Kr.<ref name="Chisholm"/> === Hellenistisk periode === [[Fil:Dedication of Alexander the Great to Athena Polias at Priene.jpg|thumb|Inskripsjon fra tempelet til Athena Polias i Priene, som identifiserer Aleksander den store som tempelets grunnlegger.]] [[Efesos]] ble erobret av [[Filip II av Makedonia]] i 336 f.Kr. som forberedelse til invasjonen av Persia, men den fant sted først under hans sønn [[Aleksander den store]]. Etter [[slaget ved Granikos]] i 334 f.Kr. underkastet de fleste joniske byene seg Aleksander, bortsett fra Miletos, som ble tatt først etter en lang beleiring. Aleksander framstilte sin invasjon som en frigjøring av grekerne i Anatolia og behandlet derfor jonierne sjenerøst, og ga dem frihet, selvstyre og skattefri status. I konflikten som brøt ut mellom Aleksanders etterfølgere [[diadokene]] etter hans død i 323 f.Kr. og gjennom hele [[Hellenismen|den hellenistiske tidsalderen]] som fulgte, var Jonia et omstridt territorium, delt mellom de [[Antigoniddynastiet|antigode]], [[Selevkideriket|selevkide]] og [[Det ptolemeiske kongedømme|ptolemaiske]] kongedømmene. Byer ble regelmessig tvunget til å bytte troskap fra en monark til en annen,<ref name="Hallmannsecker_27"> Hallmannsecker (2022), s. 27.</ref> men de var også i stand til å spille kongene ut mot hverandre for å skaffe bedre vilkår for seg selv.<ref>Ma (1999).</ref> Til tross for den politiske situasjonen fortsatte Den joniske forbund å operere gjennom hele perioden.<ref name="Hallmannsecker_27"/> Etter krigen mellom [[Romerriket]] og [[Selevkideriket]] som romerne gikk seirende ut av i 189 f.Kr., plasserte romerne Jonia under kontroll av kongeriket [[Pergamon]], som beholdt regionen helt fram til den ble annektert av Roma i 133 f.Kr. En av de store [[teater]]foreningene i den hellenistiske perioden var sammenslutningen av dionysiske kunstnerne i Jonia og [[Dardanellene|Hellespont]], som ble etablert rundt 250 f.Kr. og hadde sitt hovedkvarter suksessivt i Teos, Efesos, Myonessos og [[Lebedos]].<ref> Hallmannsecker (2022), s. 37.</ref> === Romerriket === [[Fil:Ephesus Celsus Library Façade.jpg|thumb|[[Celsus-biblioteket]] i [[Efesos]] ble bygget i 114–117, under den romerske keisertiden.<ref> Cartwright, Mark: [https://www.worldhistory.org/Celsus_Library/ «Celsus Library»], ''World History Encyclopedia''</ref>]] Jonia ble en del av [[Romersk provins|den romerske provinsen]] [[Romersk Asia|Asia]] i 133 f.Kr., som hadde sin hovedstad i den joniske byen Efesos.<ref>Breder, Jan (26. oktober 2012): [Ionia], Bagnall, Roger S; Brodersen, Kai; Champion, Craige B.; Erskine, Andrew; Huebner, Sabine R., red: ''The Encyclopedia of Ancient History''. John Wiley & Sons, Inc. doi:[https://doi.org/10.1002%2F9781444338386 10.1002/9781444338386]. hdl:[https://hdl.handle.net/1808%2F11108 1808/11108]. ISBN 9781405179355. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/230191195 230191195].</ref> Jonia hadde ingen formell plass i den romerske administrasjonen av provinsen, som var delt inn i [[Conventus iuridicus|conventus-distrikter]] som var totalt forskjellige fra de tradisjonelle etniske inndelingene i regionen.<ref> Hallmannsecker (2022), s. 39.</ref> Det joniske forbund fortsatte imidlertid å fungere i denne perioden. Geografen [[Strabon]] behandlet Jonia som den smale kyststripen fra Hermoselven i nord til Maeanderelven i sør (men bemerket at andre myndigheter omfattet sletten sør for elven).<ref>Hallmannsecker (2022), s. 28-30.</ref> Han behandlet Efesos som sin viktigste by og presenterte en ubrutt tradisjon for intellektuell kultur i regionen som strekker seg fra de arkaiske filosofene og ned til hans egen tid – i motsetning til det intellektuelle livet på det greske fastlandet, som han presenterer som noe i fortiden.<ref>Hallmannsecker (2022), s. 30-32.</ref> Andre forfattere bruker noen ganger «Jonia» som et [[Metonymi|metonym]] for hele provinsen Asia.<ref>Hallmannsecker (2022), s. 38.</ref> Redusert politisk handlefrihet for de greske byene under Roma, førte til økt fokus på kulturell identitet som en kilde til borgerlig prestisje. I de voldsomme rivaliseringene som raste mellom byene i provinsen Asia i den romerske keiserperioden, understreket joniske byer deres joniske identitet som «en av de reneste, ’opphavlig’ former for greskhet,»<ref name="Hallmannsecker_20"/> mens deres rivaler fordømte jonerne som altfor påvirket av orientalsk luksus og husket deres støtte til perserne på slutten av det femte og tidlige fjerde århundre f.Kr. <ref>Hallmannsecker (2022), s. 14-17.</ref> De fleste kilder som diskuterer joniske opphavsmyter tilhører denne perioden.<ref name="Hallmannsecker_3-12"/> Joniske byer beholdt lokale månedsnavn og fortsatte å telle år av ''eponymous arkon'' (eponyme sorenskrivere) i stedet for å ta i bruk epokedatering som de fleste andre byer i Anatolia.<ref name="Hallmannsecker_13">Hallmannsecker (2022), s. 13.</ref> Karakteristiske joniske personnavn forble vanlige.<ref name="Hallmannsecker_13"/> === Middelalder og moderne historie === Grekere fortsatte å bo i Jonia gjennom det romerske, [[Østromerriket|bysantinske]] og [[Det osmanske rike|osmanske riket]], men ble tvunget til å forlate regionen i 1922 etter hendelsene under det greske folkemordet<ref>Schaller, Dominik J; Zimmerer, Jürgen (2008): «Late Ottoman genocides: the dissolution of the Ottoman Empire and Young Turkish population and extermination policies—Introduction», ''Journal of Genocide Research''. '''10''' (1): 7–14. doi:[https://doi.org/10.1080%2F14623520801950820 10.1080/14623520801950820]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:71515470 71515470].</ref> som kulminerte med befolkningsutvekslingen mellom Tyrkia og Hellas. Forstedene til [[Néa Ionía]] («Nye Jonia») og Nea Smyrni ble først og fremst bosatt av flyktninger fra Jonia og opprettholder fortsatt en jonisk identitet.<ref>Hallmannsecker (2022), s. 1-2.</ref> == Arv == Fra det 7. århundre f.Kr. var Jonia, og spesielt Miletos, hjemsted for den anerkjente joniske filosofiskolen. Den joniske skolen, grunnlagt av [[Tales fra Milet|Tales]] og hans elev [[Anaximander]], var en pioner innen tradisjonell tenkning om naturen. I stedet for å forklare naturfenomener ved å bruke tradisjonell religion/myte, var det kulturelle klimaet slik at man begynte å danne hypoteser om den naturlige verden basert på ideer oppnådd fra både personlig erfaring og dyp refleksjon. I følge fysikeren [[Carlo Rovelli]] var dette den «første store vitenskapelige revolusjonen» og det tidligste eksemplet på kritisk tenkning, som ville komme til å definere gresk, og senere moderne, tankegang.<ref> Rovelli, Carlo (28. februar 2023): [https://books.google.com/books?id=rbR3EAAAQBAJ ''Anaximander: And the Birth of Science'']. Penguin. ISBN 978-0-593-54236-1. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/1322366046 1322366046]; s. xii-22.</ref> Begrepet «vitenskapelig revolusjon» bør i dette tilfellet forstås som framveksten av kritisk tenkning angående skapelsen av verden og hvordan den fungerte. På denne tiden ble [[kosmos]] antatt å ha blitt skapt av [[Antropomorfisme|antropomorfe]] guder som daglig samhandlet med mennesker på jorden.<ref name="worldhistory"/> Jonia har fostret lang rekke av framtredende kunstnere, blant dem skulptøren og arkiteketen Theodoros fra Samos; skulptøren Rhoikos fra Samos; skulptøren Bathykle fra Magnesia; skulptøren og metallarbeideren Glaukos fra Khíos; Mikkiades fra Khíos og dennes sønn Arkhermos,<ref>[https://oxfordre.com/classics/display/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-681#acrefore-9780199381135-e-681 «Archermus»], ''Oxford Classical Dictionary''</ref> og dennes sønner Bupalos og Athenis. Blant de framstående verker som fortsatt eksisterer er de berømte arkaiske kvinnestatuene som ble funnet på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen i 1885–1887, de sittende statuene i Didyma,<ref>Hammond, N.G.L. (1998): [https://www.jstor.org/stable/639826 «The Branchidae at Didyma and in Sogdiana»], ''The Classical Quarterly'', '''48'''(2), s. 339-344.</ref> Nike av Arkhermos funnet i Delos,<ref>[https://archeologie.kreas.ff.cuni.cz/en/collection/archermus-nike/ «Archermus Nike»], ''KREAS projekt''</ref> og gjenstander i [[elfenben]] og [[elektrum]] funnet av arkeologen [[David George Hogarth]] i nedre lag av [[Artemistempelet i Efesos]].<ref name="Chisholm"/> == Referanser == <references /> == Litteratur == * Herodotos: ''Historier'', oversatt til engelsk av A.D. Godley, Cambridge: Harvard University Press, 1920; ISBN 0-674-99133-8. [https://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.1.0 Utgave online hos Perseus Digital Library]. * Crielaard, Jan Paul (2009): «The Ionians in the Archaic period: Shifting identities in a changing world», Derks, Ton; Roymans, Nico, red.: ''Ethnic Constructs in Antiquity: The Role of Power and Tradition'', Amsterdam: Amsterdam University Press, ''Amsterdam Archaeological Studies'', '''13''', s. 37–84. * Gorman, Vanessa B. (2001): ''Miletos, the ornament of Ionia: A History of the City to 400 B.C.E.'' Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0472037773. * Greaves, Alan M. (2010): ''The land of Ionia: society and economy in the Archaic period''. Malden, MA: Wiley-Blackwell. ISBN 9781444319224. * Hallmannsecker, Martin (2022): ''Roman Ionia: Constructions of Cultural Identity in Western Asia Minor''. Cambridge, United Kingdom: CUP. ISBN 9781009150194. * Hamilton, Charles D. (1979): ''Sparta's Bitter Victories: Politics and Diplomacy in the Corinthian War'', Cornell University Press. * Hamilton, Charles D. (1991): ''Agesilaus and the Failure of Spartan Hegemony'', NCROL. * Herrmann, P. (2002): «Das Koinon ton Ionon unter römischer Herrschaft», Ehrhardt, N.; Günther, L.-M., red.: ''Widerstand, Anpassung, Integration: die griechische Staatenwelt und Rom: Festschrift für Jürgen Deininger zum 65. Geburtstag''. Stuttgart: Steiner. ISBN 9783515079112; s. 223–242. * Ma, John (1999): ''Antiochos III and the Cities of Western Asia Minor''. London: Oxford University Press. ISBN 0198152191. * Mac Sweeney, Naoíse (2013): ''Foundation Myths and Politics in Ancient Ionia''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9781107037496. * Mac Sweeney, Naoíse (2021): [https://doi.org/10.25162%2FHISTORIA-2021-0011 «Regional Identities in the Greek World: Myth and Koinon in Ionia»], ''Historia''. '''70''' (3), s. 268. doi:[https://doi.org/10.25162%2FHISTORIA-2021-0011 10.25162/HISTORIA-2021-0011]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:237987402 237987402]. * Mariaud, Olivier (2020): "«Ionia», Lemos, Irene S.; Kotsonas, Antonios, red.: ''A Companion to the Archaeology of Early Greece and the Mediterranean''. Hoboken, NJ. ISBN 9781118770191; s. 961–984. * Thonemann, Peter (2015): ''The Maeander Valley: A Historical Geography from Antiquity to Byzantium'' (1. uinnb. utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-1107538139. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kolonier i antikkens Hellas]] [[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]] </textarea><div class="templatesUsed"><div class="mw-templatesUsedExplanation"><p>Maler som brukes på denne siden: </p></div><ul> <li><a href="/wiki/Mal:Autoritetsdata" title="Mal:Autoritetsdata">Mal:Autoritetsdata</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Autoritetsdata&action=edit" title="Mal:Autoritetsdata">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Byline/stil.css" title="Mal:Byline/stil.css">Mal:Byline/stil.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Byline/stil.css&action=edit" title="Mal:Byline/stil.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Clear" title="Mal:Clear">Mal:Clear</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Clear&action=edit" title="Mal:Clear">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Commonscat_fra_Wikidata" title="Mal:Commonscat fra Wikidata">Mal:Commonscat fra Wikidata</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Commonscat_fra_Wikidata&action=edit" title="Mal:Commonscat fra Wikidata">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Flagg" title="Mal:Flagg">Mal:Flagg</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Flagg&action=edit" title="Mal:Flagg">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Flagg/" title="Mal:Flagg/">Mal:Flagg/</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Flagg/&action=edit" title="Mal:Flagg/">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Hlist/styles.css" title="Mal:Hlist/styles.css">Mal:Hlist/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Hlist/styles.css&action=edit" title="Mal:Hlist/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks/styles.css" title="Mal:Infoboks/styles.css">Mal:Infoboks/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks/styles.css&action=edit" title="Mal:Infoboks/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_4rad" title="Mal:Infoboks 4rad">Mal:Infoboks 4rad</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_4rad&action=edit" title="Mal:Infoboks 4rad">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_bilde" title="Mal:Infoboks bilde">Mal:Infoboks bilde</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_bilde&action=edit" title="Mal:Infoboks bilde">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_bildest%C3%B8rrelse" title="Mal:Infoboks bildestørrelse">Mal:Infoboks bildestørrelse</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_bildest%C3%B8rrelse&action=edit" title="Mal:Infoboks bildestørrelse">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_dobbeltbilde" title="Mal:Infoboks dobbeltbilde">Mal:Infoboks dobbeltbilde</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_dobbeltbilde&action=edit" title="Mal:Infoboks dobbeltbilde">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_dobbeltrad" title="Mal:Infoboks dobbeltrad">Mal:Infoboks dobbeltrad</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_dobbeltrad&action=edit" title="Mal:Infoboks dobbeltrad">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_geografi" title="Mal:Infoboks geografi">Mal:Infoboks geografi</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_geografi&action=edit" title="Mal:Infoboks geografi">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_geografi_grunnmal" title="Mal:Infoboks geografi grunnmal">Mal:Infoboks geografi grunnmal</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_geografi_grunnmal&action=edit" title="Mal:Infoboks geografi grunnmal">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_rad" title="Mal:Infoboks rad">Mal:Infoboks rad</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_rad&action=edit" title="Mal:Infoboks rad">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_slutt" title="Mal:Infoboks slutt">Mal:Infoboks slutt</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_slutt&action=edit" title="Mal:Infoboks slutt">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_start" title="Mal:Infoboks start">Mal:Infoboks start</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_start&action=edit" title="Mal:Infoboks start">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Koor_URL" title="Mal:Koor URL">Mal:Koor URL</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koor_URL&action=edit" title="Mal:Koor URL">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord" title="Mal:Koord">Mal:Koord</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord&action=edit" title="Mal:Koord">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Koord%2Bkart" title="Mal:Koord+kart">Mal:Koord+kart</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord%2Bkart&action=edit" title="Mal:Koord+kart">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord/dec2dms" title="Mal:Koord/dec2dms">Mal:Koord/dec2dms</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord/dec2dms&action=edit" title="Mal:Koord/dec2dms">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord/dec2dms/dm" title="Mal:Koord/dec2dms/dm">Mal:Koord/dec2dms/dm</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord/dec2dms/dm&action=edit" title="Mal:Koord/dec2dms/dm">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord/innputt/dec" title="Mal:Koord/innputt/dec">Mal:Koord/innputt/dec</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord/innputt/dec&action=edit" title="Mal:Koord/innputt/dec">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord/kat" title="Mal:Koord/kat">Mal:Koord/kat</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord/kat&action=edit" title="Mal:Koord/kat">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord/lenke" title="Mal:Koord/lenke">Mal:Koord/lenke</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord/lenke&action=edit" title="Mal:Koord/lenke">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord/prec_dec" title="Mal:Koord/prec dec">Mal:Koord/prec dec</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord/prec_dec&action=edit" title="Mal:Koord/prec dec">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord/res" title="Mal:Koord/res">Mal:Koord/res</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord/res&action=edit" title="Mal:Koord/res">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Koord/vis/tekst,tittel" title="Mal:Koord/vis/tekst,tittel">Mal:Koord/vis/tekst,tittel</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Koord/vis/tekst,tittel&action=edit" title="Mal:Koord/vis/tekst,tittel">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Max" title="Mal:Max">Mal:Max</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Max&action=edit" title="Mal:Max">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Navboks" title="Mal:Navboks">Mal:Navboks</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navboks&action=edit" title="Mal:Navboks">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Navbox" title="Mal:Navbox">Mal:Navbox</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navbox&action=edit" title="Mal:Navbox">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Offisielle_lenker" title="Mal:Offisielle lenker">Mal:Offisielle lenker</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Offisielle_lenker&action=edit" title="Mal:Offisielle lenker">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Precision/tz" title="Mal:Precision/tz">Mal:Precision/tz</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Precision/tz&action=edit" title="Mal:Precision/tz">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Precision/tz/1" title="Mal:Precision/tz/1">Mal:Precision/tz/1</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Precision/tz/1&action=edit" title="Mal:Precision/tz/1">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Precision1" title="Mal:Precision1">Mal:Precision1</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Precision1&action=edit" title="Mal:Precision1">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Wikidata-norsk" title="Mal:Wikidata-norsk">Mal:Wikidata-norsk</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Wikidata-norsk&action=edit" title="Mal:Wikidata-norsk">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Arguments" title="Modul:Arguments">Modul:Arguments</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Arguments&action=edit" title="Modul:Arguments">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:External_links" title="Modul:External links">Modul:External links</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links&action=edit" title="Modul:External links">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:External_links/conf" title="Modul:External links/conf">Modul:External links/conf</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links/conf&action=edit" title="Modul:External links/conf">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:External_links/conf/Autoritetsdata" title="Modul:External links/conf/Autoritetsdata">Modul:External links/conf/Autoritetsdata</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links/conf/Autoritetsdata&action=edit" title="Modul:External links/conf/Autoritetsdata">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:External_links/conf/Offisielle_lenker" title="Modul:External links/conf/Offisielle lenker">Modul:External links/conf/Offisielle lenker</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links/conf/Offisielle_lenker&action=edit" title="Modul:External links/conf/Offisielle lenker">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Genitiv" title="Modul:Genitiv">Modul:Genitiv</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Genitiv&action=edit" title="Modul:Genitiv">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:GetParameters" title="Modul:GetParameters">Modul:GetParameters</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:GetParameters&action=edit" title="Modul:GetParameters">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:I18n" title="Modul:I18n">Modul:I18n</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:I18n&action=edit" title="Modul:I18n">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Iboks" title="Modul:Iboks">Modul:Iboks</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Iboks&action=edit" title="Modul:Iboks">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Mapframe" title="Modul:Mapframe">Modul:Mapframe</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Mapframe&action=edit" title="Modul:Mapframe">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Math" title="Modul:Math">Modul:Math</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Math&action=edit" title="Modul:Math">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbar" title="Modul:Navbar">Modul:Navbar</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbar&action=edit" title="Modul:Navbar">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbar/configuration" title="Modul:Navbar/configuration">Modul:Navbar/configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbar/configuration&action=edit" title="Modul:Navbar/configuration">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox" title="Modul:Navbox">Modul:Navbox</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox&action=edit" title="Modul:Navbox">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox/configuration" title="Modul:Navbox/configuration">Modul:Navbox/configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox/configuration&action=edit" title="Modul:Navbox/configuration">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox/styles.css" title="Modul:Navbox/styles.css">Modul:Navbox/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox/styles.css&action=edit" title="Modul:Navbox/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Reference_score" title="Modul:Reference score">Modul:Reference score</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Reference_score&action=edit" title="Modul:Reference score">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Reference_score/conf" title="Modul:Reference score/conf">Modul:Reference score/conf</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Reference_score/conf&action=edit" title="Modul:Reference score/conf">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Reference_score/i18n" title="Modul:Reference score/i18n">Modul:Reference score/i18n</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Reference_score/i18n&action=edit" title="Modul:Reference score/i18n">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:String" title="Modul:String">Modul:String</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:String&action=edit" title="Modul:String">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:String2" title="Modul:String2">Modul:String2</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:String2&action=edit" title="Modul:String2">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Wd-norsk" title="Modul:Wd-norsk">Modul:Wd-norsk</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Wd-norsk&action=edit" title="Modul:Wd-norsk">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Wd-norsk/i18n" title="Modul:Wd-norsk/i18n">Modul:Wd-norsk/i18n</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Wd-norsk/i18n&action=edit" title="Modul:Wd-norsk/i18n">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataBilde" title="Modul:WikidataBilde">Modul:WikidataBilde</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataBilde&action=edit" title="Modul:WikidataBilde">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataCommonscat" title="Modul:WikidataCommonscat">Modul:WikidataCommonscat</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataCommonscat&action=edit" title="Modul:WikidataCommonscat">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataDato" title="Modul:WikidataDato">Modul:WikidataDato</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataDato&action=edit" title="Modul:WikidataDato">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataFlaggbilde" title="Modul:WikidataFlaggbilde">Modul:WikidataFlaggbilde</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataFlaggbilde&action=edit" title="Modul:WikidataFlaggbilde">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataIB" title="Modul:WikidataIB">Modul:WikidataIB</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataIB&action=edit" title="Modul:WikidataIB">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataIB/i18n" title="Modul:WikidataIB/i18n">Modul:WikidataIB/i18n</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataIB/i18n&action=edit" title="Modul:WikidataIB/i18n">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataIB/nolinks" title="Modul:WikidataIB/nolinks">Modul:WikidataIB/nolinks</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataIB/nolinks&action=edit" title="Modul:WikidataIB/nolinks">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataIB/titleformats" title="Modul:WikidataIB/titleformats">Modul:WikidataIB/titleformats</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataIB/titleformats&action=edit" title="Modul:WikidataIB/titleformats">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataListe" title="Modul:WikidataListe">Modul:WikidataListe</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataListe&action=edit" title="Modul:WikidataListe">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataListe/conf" title="Modul:WikidataListe/conf">Modul:WikidataListe/conf</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataListe/conf&action=edit" title="Modul:WikidataListe/conf">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataParameter" title="Modul:WikidataParameter">Modul:WikidataParameter</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataParameter&action=edit" title="Modul:WikidataParameter">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:WikidataV%C3%A5penbilde" title="Modul:WikidataVåpenbilde">Modul:WikidataVåpenbilde</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:WikidataV%C3%A5penbilde&action=edit" title="Modul:WikidataVåpenbilde">rediger</a>) </li></ul></div><p id="mw-returnto">Tilbake til <a href="/wiki/Jonia" title="Jonia">Jonia</a>.</p> <noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Jonia">https://no.wikipedia.org/wiki/Jonia</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks catlinks-allhidden" data-mw="interface"></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonia&action=edit&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-trxbb","wgBackendResponseTime":254,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.006","walltime":"0.008","ppvisitednodes":{"value":28,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":874,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":0,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":4,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":0,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":0,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":0,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 0.000 1 -total"]},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-trxbb","timestamp":"20241125054036","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> </body> </html>