CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Kristendom – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"91d050c2-b9ff-4839-a464-7ffd1acb1fa6","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Kristendom","wgTitle":"Kristendom","wgCurRevisionId":24799354,"wgRevisionId":24799354,"wgArticleId":574,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider med duplikatargumenter i malkall","Sider med kildemaler som mangler arkivdato","Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser","Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2017-12","Artikler som trenger referanser","Opprydning 2024-11","Opprydning-statistikk","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Kristendom"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext", "wgRelevantPageName":"Kristendom","wgRelevantArticleId":574,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":90000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q5043","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform", "platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section", "ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Kristendom – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Kristendom"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kristendom"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Kristendom rootpage-Kristendom skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kristendom" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kristendom" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kristendom" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kristendom" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Kristendommen_i_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kristendommen_i_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Kristendommen i Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Kristendommen_i_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Troslære" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Troslære"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Troslære</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Troslære-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Troslære</span> </button> <ul id="toc-Troslære-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Monoteisme_og_treenighetslære" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Monoteisme_og_treenighetslære"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Monoteisme og treenighetslære</span> </div> </a> <ul id="toc-Monoteisme_og_treenighetslære-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Jesus_Kristus" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Jesus_Kristus"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Jesus Kristus</span> </div> </a> <ul id="toc-Jesus_Kristus-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Antropologi_-_menneskesynet_i_kristendommen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Antropologi_-_menneskesynet_i_kristendommen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Antropologi - menneskesynet i kristendommen</span> </div> </a> <ul id="toc-Antropologi_-_menneskesynet_i_kristendommen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skapelsen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skapelsen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Skapelsen</span> </div> </a> <ul id="toc-Skapelsen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Frelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Frelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Frelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Frelse-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Protestantisk_frelsesforståelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Protestantisk_frelsesforståelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5.1</span> <span>Protestantisk frelsesforståelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Protestantisk_frelsesforståelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Katolsk_frelsesforståelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Katolsk_frelsesforståelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5.2</span> <span>Katolsk frelsesforståelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Katolsk_frelsesforståelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Åpenbaring" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Åpenbaring"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.6</span> <span>Åpenbaring</span> </div> </a> <ul id="toc-Åpenbaring-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Retninger_og_utbredelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Retninger_og_utbredelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Retninger og utbredelse</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Retninger_og_utbredelse-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Retninger og utbredelse</span> </button> <ul id="toc-Retninger_og_utbredelse-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Katolisismen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Katolisismen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Katolisismen</span> </div> </a> <ul id="toc-Katolisismen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Protestantismen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Protestantismen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Protestantismen</span> </div> </a> <ul id="toc-Protestantismen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Både_protestantisk_og_katolsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Både_protestantisk_og_katolsk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Både protestantisk og katolsk</span> </div> </a> <ul id="toc-Både_protestantisk_og_katolsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_ortodokse_kirke" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_ortodokse_kirke"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Den ortodokse kirke</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_ortodokse_kirke-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Omfang_og_organisasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Omfang_og_organisasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4.1</span> <span>Omfang og organisasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Omfang_og_organisasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Særtrekk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Særtrekk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4.2</span> <span>Særtrekk</span> </div> </a> <ul id="toc-Særtrekk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fromhetsliv_og_spiritualitet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Fromhetsliv_og_spiritualitet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4.3</span> <span>Fromhetsliv og spiritualitet</span> </div> </a> <ul id="toc-Fromhetsliv_og_spiritualitet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Orientalsk_kristendom" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Orientalsk_kristendom"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.5</span> <span>Orientalsk kristendom</span> </div> </a> <ul id="toc-Orientalsk_kristendom-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utviklingstrekk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utviklingstrekk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6</span> <span>Utviklingstrekk</span> </div> </a> <ul id="toc-Utviklingstrekk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Urkirken" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Urkirken"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Urkirken</span> </div> </a> <ul id="toc-Urkirken-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Oldkirken" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Oldkirken"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Oldkirken</span> </div> </a> <ul id="toc-Oldkirken-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Middelalderen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Middelalderen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Middelalderen</span> </div> </a> <ul id="toc-Middelalderen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tidlig_middelalder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_middelalder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.1</span> <span>Tidlig middelalder</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_middelalder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-300-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#300-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.1.1</span> <span>300-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-300-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-400-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#400-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.1.2</span> <span>400-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-400-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-500_-_900-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#500_-_900-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.1.3</span> <span>500 - 900-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-500_-_900-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Høymiddelalderen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Høymiddelalderen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.2</span> <span>Høymiddelalderen</span> </div> </a> <ul id="toc-Høymiddelalderen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-1000-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1000-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.2.1</span> <span>1000-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1000-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1100-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1100-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.2.2</span> <span>1100-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1100-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1200-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1200-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.2.3</span> <span>1200-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1200-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Senmiddelalderen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Senmiddelalderen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.3</span> <span>Senmiddelalderen</span> </div> </a> <ul id="toc-Senmiddelalderen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-1300-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1300-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.3.1</span> <span>1300-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1300-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1400-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1400-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3.3.2</span> <span>1400-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1400-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Renessanse_-_reformasjon_og_motreformasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Renessanse_-_reformasjon_og_motreformasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Renessanse - reformasjon og motreformasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Renessanse_-_reformasjon_og_motreformasjon-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-1500-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1500-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4.1</span> <span>1500-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1500-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1600-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1600-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4.2</span> <span>1600-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1600-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Opplysning_og_modernitet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Opplysning_og_modernitet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5</span> <span>Opplysning og modernitet</span> </div> </a> <ul id="toc-Opplysning_og_modernitet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-1700-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1700-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5.1</span> <span>1700-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1700-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1800-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1800-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5.2</span> <span>1800-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1800-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1900-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1900-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5.3</span> <span>1900-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-1900-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Kristendom</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 259 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-259" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">259 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Kristendommen" title="Kristendommen – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Kristendommen" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Kristendom" title="Kristendom – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Kristendom" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Kristendom" title="Kristendom – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Kristendom" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Kristind%C3%B3mur" title="Kristindómur – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Kristindómur" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Kristni" title="Kristni – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Kristni" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/Kristen" title="Kristen – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Kristen" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Acèh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D1%8B%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D1%8D%D0%BD%D1%8B%D0%B3%D1%8A%D1%8D" title="Чыристэныгъэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Чыристэныгъэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгэбзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ady mw-list-item"><a href="https://ady.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D1%8B%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B0%D0%BD_%D0%B4%D0%B8%D0%BD" title="Чыристан дин – adygeisk" lang="ady" hreflang="ady" data-title="Чыристан дин" data-language-autonym="Адыгабзэ" data-language-local-name="adygeisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгабзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Christendom" title="Christendom – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Christendom" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Christentum" title="Christentum – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Christentum" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-alt mw-list-item"><a href="https://alt.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD_%D1%98%D0%B0%D2%A5" title="Христиан јаҥ – søraltaisk" lang="alt" hreflang="alt" data-title="Христиан јаҥ" data-language-autonym="Алтай тил" data-language-local-name="søraltaisk" class="interlanguage-link-target"><span>Алтай тил</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8A%AD%E1%88%AD%E1%88%B5%E1%89%B5%E1%8A%93" title="ክርስትና – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ክርስትና" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%88%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%88_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="ईसाई धर्म – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="ईसाई धर्म" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target"><span>अंगिका</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Cr%C4%ABstend%C5%8Dm" title="Crīstendōm – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Crīstendōm" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D2%9B%D1%8C%D1%8B%D1%80%D1%81%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D1%80%D0%B0" title="Ақьырсианра – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Ақьырсианра" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target"><span>Аԥсшәа</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%B3%D9%8A%D8%AD%D9%8A%D8%A9" title="المسيحية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="المسيحية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Cristianismo" title="Cristianismo – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Cristianismo" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%A1%DC%AB%DC%9D%DC%9A%DC%9D%DC%98%DC%AC%DC%90" title="ܡܫܝܚܝܘܬܐ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܡܫܝܚܝܘܬܐ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target"><span>ܐܪܡܝܐ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%94%D6%80%D5%AB%D5%BD%D5%BF%D5%B8%D5%B6%D5%A7%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%AB%D6%82%D5%B6" title="Քրիստոնէութիւն – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Քրիստոնէութիւն" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/Cri%C8%99tinismu" title="Criștinismu – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="Criștinismu" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Armãneashti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Cristianismo" title="Cristianismo – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Cristianismo" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%96%E0%A7%8D%E0%A7%B0%E0%A7%80%E0%A6%B7%E0%A7%8D%E0%A6%9F%E0%A6%BE%E0%A6%A8_%E0%A6%A7%E0%A7%B0%E0%A7%8D%E0%A6%AE" title="খ্ৰীষ্টান ধৰ্ম – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="খ্ৰীষ্টান ধৰ্ম" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Cristianismu" title="Cristianismu – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Cristianismu" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%88%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%88_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="ईसाई धर्म – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="ईसाई धर्म" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target"><span>अवधी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Hesu_rape" title="Hesu rape – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Hesu rape" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%B0%D1%81%D1%80%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D1%8F%D0%B1_%D0%B4%D0%B8%D0%BD" title="Насранияб дин – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="Насранияб дин" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Авар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Xristianl%C4%B1q" title="Xristianlıq – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Xristianlıq" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%DB%8C%D8%AD%DB%8C%D8%AA" title="مسیحیت – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="مسیحیت" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Agama_Kristen" title="Agama Kristen – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Agama Kristen" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%96%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%BF%E0%A6%B8%E0%A7%8D%E0%A6%9F%E0%A6%A7%E0%A6%B0%E0%A7%8D%E0%A6%AE" title="খ্রিস্টধর্ম – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="খ্রিস্টধর্ম" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Karistin" title="Karistin – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Karistin" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Ki-tok-k%C3%A0u" title="Ki-tok-kàu – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Ki-tok-kàu" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms mw-list-item"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Kristen" title="Kristen – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Kristen" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Banyumasan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D0%BB%D1%8B%D2%A1" title="Христианлыҡ – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Христианлыҡ" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D1%8B%D1%81%D1%86%D1%96%D1%8F%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%B0" title="Хрысціянства – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Хрысціянства" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D1%8B%D1%81%D1%8C%D1%86%D1%96%D1%8F%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%B0" title="Хрысьціянства – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Хрысьціянства" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%88%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%88_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="ईसाई धर्म – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="ईसाई धर्म" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Kristianismo" title="Kristianismo – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Kristianismo" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bi mw-list-item"><a href="https://bi.wikipedia.org/wiki/Kristaniti" title="Kristaniti – bislama" lang="bi" hreflang="bi" data-title="Kristaniti" data-language-autonym="Bislama" data-language-local-name="bislama" class="interlanguage-link-target"><span>Bislama</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D1%8F%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Християнство – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Християнство" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Kristndum" title="Kristndum – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Kristndum" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A1%E0%BD%BA%E0%BC%8B%E0%BD%A4%E0%BD%B4%E0%BD%A0%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%86%E0%BD%BC%E0%BD%A6%E0%BC%8B%E0%BD%A3%E0%BD%B4%E0%BD%82%E0%BD%A6%E0%BC%8D" title="ཡེ་ཤུའི་ཆོས་ལུགས། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="ཡེ་ཤུའི་ཆོས་ལུགས།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Kr%C5%A1%C4%87anstvo" title="Kršćanstvo – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Kršćanstvo" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Kristeniezh" title="Kristeniezh – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Kristeniezh" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%81%D0%BE%D0%B9_%D1%88%D0%B0%D0%B6%D0%B0%D0%BD" title="Христосой шажан – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Христосой шажан" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Cristianisme" title="Cristianisme – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Cristianisme" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D0%BB%C4%83%D1%85" title="Христианлăх – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Христианлăх" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Kristiyanismo" title="Kristiyanismo – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Kristiyanismo" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/K%C5%99es%C5%A5anstv%C3%AD" title="Křesťanství – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Křesťanství" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Chitendero_chechiKristu" title="Chitendero chechiKristu – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Chitendero chechiKristu" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Cristianisimu" title="Cristianisimu – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Cristianisimu" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Cristnogaeth" title="Cristnogaeth – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Cristnogaeth" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dag mw-list-item"><a href="https://dag.wikipedia.org/wiki/Kristatali" title="Kristatali – dagbani" lang="dag" hreflang="dag" data-title="Kristatali" data-language-autonym="Dagbanli" data-language-local-name="dagbani" class="interlanguage-link-target"><span>Dagbanli</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%D9%8A%D8%AD%D9%8A%D8%A9" title="مسيحية – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="مسيحية" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Risttala%C5%A1vuohta" title="Risttalašvuohta – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Risttalašvuohta" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Christentum" title="Christentum – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Christentum" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%89%DE%A6%DE%90%DE%A9%DE%80%DE%A9%DE%8B%DE%A9%DE%82%DE%B0" title="މަސީހީދީން – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="މަސީހީދީން" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target"><span>ދިވެހިބަސް</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/K%C5%9Bes%C4%87ija%C5%84stwo" title="Kśesćijaństwo – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Kśesćijaństwo" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Kristlus" title="Kristlus – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Kristlus" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A7%CF%81%CE%B9%CF%83%CF%84%CE%B9%CE%B1%CE%BD%CE%B9%CF%83%CE%BC%CF%8C%CF%82" title="Χριστιανισμός – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Χριστιανισμός" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Christianity" title="Christianity – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Christianity" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B0%D0%BD%D1%8C%D1%87%D0%B8" title="Кристаньчи – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Кристаньчи" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target"><span>Эрзянь</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Cristianismo" title="Cristianismo – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Cristianismo" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Kristanismo" title="Kristanismo – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Kristanismo" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Cristianismu" title="Cristianismu – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Cristianismu" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Kristautasun" title="Kristautasun – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Kristautasun" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%DB%8C%D8%AD%DB%8C%D8%AA" title="مسیحیت – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="مسیحیت" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Isai_Dharam" title="Isai Dharam – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Isai Dharam" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Christianisme" title="Christianisme – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Christianisme" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Kristendom" title="Kristendom – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Kristendom" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ff mw-list-item"><a href="https://ff.wikipedia.org/wiki/Kiristanci" title="Kiristanci – fulfulde" lang="ff" hreflang="ff" data-title="Kiristanci" data-language-autonym="Fulfulde" data-language-local-name="fulfulde" class="interlanguage-link-target"><span>Fulfulde</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Cristianesim" title="Cristianesim – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Cristianesim" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Chr%C3%ADosta%C3%ADocht" title="An Chríostaíocht – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Chríostaíocht" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Yn_Chreestiaght" title="Yn Chreestiaght – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Yn Chreestiaght" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gag mw-list-item"><a href="https://gag.wikipedia.org/wiki/Hristianl%C4%B1k" title="Hristianlık – gagausisk" lang="gag" hreflang="gag" data-title="Hristianlık" data-language-autonym="Gagauz" data-language-local-name="gagausisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagauz</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Cr%C3%ACosdaidheachd" title="Crìosdaidheachd – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Crìosdaidheachd" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Cristianismo" title="Cristianismo – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Cristianismo" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D0%96%D3%80%D0%B0%D1%80%D0%B3%D0%B0%D1%85%D0%BE%D0%B9_%D0%B4%D0%B8" title="ЖӀаргахой ди – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="ЖӀаргахой ди" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target"><span>ГӀалгӀай</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E5%9F%BA%E7%9D%A3%E6%95%99" title="基督教 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="基督教" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ki mw-list-item"><a href="https://ki.wikipedia.org/wiki/%C5%A8kristiano" title="Ũkristiano – kikuyu" lang="ki" hreflang="ki" data-title="Ũkristiano" data-language-autonym="Gĩkũyũ" data-language-local-name="kikuyu" class="interlanguage-link-target"><span>Gĩkũyũ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%96%E0%AB%8D%E0%AA%B0%E0%AA%BF%E0%AA%B8%E0%AB%8D%E0%AA%A4%E0%AB%80_%E0%AA%A7%E0%AA%B0%E0%AB%8D%E0%AA%AE" title="ખ્રિસ્તી ધર્મ – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="ખ્રિસ્તી ધર્મ" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/Kristanvponn" title="Kristanvponn – goansk konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="Kristanvponn" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="goansk konkani" class="interlanguage-link-target"><span>गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/K%C3%AE-tuk-kau" title="Kî-tuk-kau – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Kî-tuk-kau" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EA%B8%B0%EB%8F%85%EA%B5%90" title="기독교 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="기독교" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Kiristanci" title="Kiristanci – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Kiristanci" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%94%D6%80%D5%AB%D5%BD%D5%BF%D5%B8%D5%B6%D5%A5%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Քրիստոնեություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Քրիստոնեություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%88%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%88_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="ईसाई धर्म – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="ईसाई धर्म" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/K%C5%99es%C4%87anstwo" title="Křesćanstwo – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Křesćanstwo" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Kr%C5%A1%C4%87anstvo" title="Kršćanstvo – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Kršćanstvo" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Kristanismo" title="Kristanismo – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Kristanismo" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ig mw-list-item"><a href="https://ig.wikipedia.org/wiki/Efefe_Kra%E1%BB%8Bst" title="Efefe Kraịst – ibo" lang="ig" hreflang="ig" data-title="Efefe Kraịst" data-language-autonym="Igbo" data-language-local-name="ibo" class="interlanguage-link-target"><span>Igbo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Kristianidad" title="Kristianidad – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Kristianidad" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Kekristenan" title="Kekristenan – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Kekristenan" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Christianismo" title="Christianismo – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Christianismo" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Cristianisme" title="Cristianisme – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Cristianisme" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ik mw-list-item"><a href="https://ik.wikipedia.org/wiki/Ukpiqtuaq" title="Ukpiqtuaq – inupiak" lang="ik" hreflang="ik" data-title="Ukpiqtuaq" data-language-autonym="Iñupiatun" data-language-local-name="inupiak" class="interlanguage-link-target"><span>Iñupiatun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D1%8B%D1%80%D1%8B%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%BD_%D0%B4%D0%B8%D0%BD" title="Чырыстон дин – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Чырыстон дин" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Cristianesimo" title="Cristianesimo – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Cristianesimo" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A0%D7%A6%D7%A8%D7%95%D7%AA" title="נצרות – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="נצרות" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Kristen" title="Kristen – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Kristen" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/Kr%C9%A9stiyaniism" title="Krɩstiyaniism – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Krɩstiyaniism" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target"><span>Kabɩyɛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%95%E0%B3%8D%E0%B2%B0%E0%B3%88%E0%B2%B8%E0%B3%8D%E0%B2%A4_%E0%B2%A7%E0%B2%B0%E0%B3%8D%E0%B2%AE" title="ಕ್ರೈಸ್ತ ಧರ್ಮ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಕ್ರೈಸ್ತ ಧರ್ಮ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam mw-list-item"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Kristianismu" title="Kristianismu – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Kristianismu" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target"><span>Kapampangan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D0%BB%D1%8B%D0%BA%D1%8A" title="Христианлыкъ – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Христианлыкъ" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Къарачай-малкъар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A5%E1%83%A0%E1%83%98%E1%83%A1%E1%83%A2%E1%83%98%E1%83%90%E1%83%9C%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%90" title="ქრისტიანობა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ქრისტიანობა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%DB%8C%D9%96%D8%B3%D9%B2%DB%8C%D9%90%DB%8C%D9%8E%D8%AA%DA%BE" title="عیٖسٲیِیَتھ – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="عیٖسٲیِیَتھ" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D1%8B%D2%9B" title="Христиандық – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Христиандық" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Kristoneth" title="Kristoneth – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Kristoneth" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rw mw-list-item"><a href="https://rw.wikipedia.org/wiki/Ubukirisitu" title="Ubukirisitu – kinyarwanda" lang="rw" hreflang="rw" data-title="Ubukirisitu" data-language-autonym="Ikinyarwanda" data-language-local-name="kinyarwanda" class="interlanguage-link-target"><span>Ikinyarwanda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Ukristo" title="Ukristo – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Ukristo" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Kiyesu" title="Kiyesu – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Kiyesu" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target"><span>Kongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-avk mw-list-item"><a href="https://avk.wikipedia.org/wiki/Kristeva" title="Kristeva – kotava" lang="avk" hreflang="avk" data-title="Kristeva" data-language-autonym="Kotava" data-language-local-name="kotava" class="interlanguage-link-target"><span>Kotava</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Krisyanis" title="Krisyanis – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Krisyanis" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Kristyanism" title="Kristyanism – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Kristyanism" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Xiristiyan%C3%AE" title="Xiristiyanî – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Xiristiyanî" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%88%D0%B0%D1%8F%D0%BA%D1%87%D1%8B%D0%BB%D1%8B%D0%BA" title="Машаякчылык – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Машаякчылык" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Cristianejim" title="Cristianejim – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Cristianejim" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Kristianizmo" title="Kristianizmo – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Kristianizmo" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladino</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lbe mw-list-item"><a href="https://lbe.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%85%D0%B0%D1%87%D0%BF%D0%B0%D1%80%D0%B0%D1%81_%D0%B4%D0%B8%D0%BD" title="Ххачпарас дин – lakisk" lang="lbe" hreflang="lbe" data-title="Ххачпарас дин" data-language-autonym="Лакку" data-language-local-name="lakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лакку</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%84%E0%BA%B4%E0%BA%94%E0%BA%95%E0%BA%B0%E0%BA%AA%E0%BA%B2%E0%BA%AA%E0%BA%B0%E0%BB%9C%E0%BA%B2" title="ຄິດຕະສາສະໜາ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ຄິດຕະສາສະໜາ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Religio_Christiana" title="Religio Christiana – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Religio Christiana" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Kristiet%C4%ABba" title="Kristietība – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Kristietība" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Chr%C3%ABschtentum" title="Chrëschtentum – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Chrëschtentum" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D0%B0%D1%88%D0%BF%D0%B0%D1%80%D0%B0_%D0%B4%D0%B8%D0%BD" title="Хашпара дин – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Хашпара дин" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лезги</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Krik%C5%A1%C4%8Dionyb%C4%97" title="Krikščionybė – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Krikščionybė" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nia mw-list-item"><a href="https://nia.wikipedia.org/wiki/Banua_Niha_Keriso" title="Banua Niha Keriso – nias" lang="nia" hreflang="nia" data-title="Banua Niha Keriso" data-language-autonym="Li Niha" data-language-local-name="nias" class="interlanguage-link-target"><span>Li Niha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Crestian%C3%AAximo" title="Crestianêximo – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Crestianêximo" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Christend%C3%B3m" title="Christendóm – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Christendóm" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Bokl%C3%ADsto" title="Boklísto – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Boklísto" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Cristianisme" title="Cristianisme – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Cristianisme" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Hristianskoi_usko" title="Hristianskoi usko – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Hristianskoi usko" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Livvinkarjala</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/xi%27ojda" title="xi'ojda – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="xi'ojda" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Cristianesim" title="Cristianesim – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Cristianesim" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Kereszt%C3%A9nys%C3%A9g" title="Kereszténység – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Kereszténység" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%88%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%88_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="ईसाई धर्म – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="ईसाई धर्म" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D1%98%D0%B0%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Христијанство – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Христијанство" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Kristianisma" title="Kristianisma – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Kristianisma" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%95%E0%B5%8D%E0%B4%B0%E0%B4%BF%E0%B4%B8%E0%B5%8D%E0%B4%A4%E0%B5%81%E0%B4%AE%E0%B4%A4%E0%B4%82" title="ക്രിസ്തുമതം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ക്രിസ്തുമതം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Kristjane%C5%BCmu" title="Kristjaneżmu – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Kristjaneżmu" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/Whakapono_Karaitiana" title="Whakapono Karaitiana – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Whakapono Karaitiana" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target"><span>Māori</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%96%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B6%E0%A5%8D%E0%A4%9A%E0%A4%A8_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="ख्रिश्चन धर्म – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="ख्रिश्चन धर्म" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A5%E1%83%98%E1%83%A0%E1%83%A1%E1%83%98%E1%83%90%E1%83%9C%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%90" title="ქირსიანობა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ქირსიანობა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%D9%8A%D8%AD%D9%8A%D9%87" title="مسيحيه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="مسيحيه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mnw mw-list-item"><a href="https://mnw.wikipedia.org/wiki/%E1%80%81%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%90%E1%80%BA%E1%80%9A%E1%80%AC%E1%80%94%E1%80%BA" title="ခရေတ်ယာန် – mon" lang="mnw" hreflang="mnw" data-title="ခရေတ်ယာန်" data-language-autonym="ဘာသာမန်" data-language-local-name="mon" class="interlanguage-link-target"><span>ဘာသာမန်</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%DB%8C%D8%AD%DB%8C_%D8%AF%DB%8C%D9%86" title="مسیحی دین – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="مسیحی دین" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Kristian" title="Kristian – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Kristian" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Kristen" title="Kristen – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Kristen" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target"><span>Minangkabau</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/G%C4%AD-d%C3%B3k-g%C3%A1u" title="Gĭ-dók-gáu – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Gĭ-dók-gáu" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Cristandade" title="Cristandade – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Cristandade" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B7%D1%88%D0%B8" title="Кристозши – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Кристозши" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target"><span>Мокшень</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82_%D0%B8%D1%82%D0%B3%D1%8D%D0%BB" title="Христ итгэл – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Христ итгэл" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%81%E1%80%9B%E1%80%85%E1%80%BA%E1%80%9A%E1%80%AC%E1%80%94%E1%80%BA%E1%80%98%E1%80%AC%E1%80%9E%E1%80%AC" title="ခရစ်ယာန်ဘာသာ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ခရစ်ယာန်ဘာသာ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nah mw-list-item"><a href="https://nah.wikipedia.org/wiki/Cristianoyotl" title="Cristianoyotl – nahuatl" lang="nah" hreflang="nah" data-title="Cristianoyotl" data-language-autonym="Nāhuatl" data-language-local-name="nahuatl" class="interlanguage-link-target"><span>Nāhuatl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Christendom" title="Christendom – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Christendom" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Christendom" title="Christendom – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Christendom" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%88_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="इसाई धर्म – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="इसाई धर्म" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%AD%E3%83%AA%E3%82%B9%E3%83%88%E6%95%99" title="キリスト教 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="キリスト教" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Crestianesemo" title="Crestianesemo – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Crestianesemo" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nqo mw-list-item"><a href="https://nqo.wikipedia.org/wiki/%DF%8C%DF%9B%DF%9F%DF%8A%DF%9E%DF%A6%DF%8A" title="ߌߛߟߊߞߦߊ – nʼko" lang="nqo" hreflang="nqo" data-title="ߌߛߟߊߞߦߊ" data-language-autonym="ߒߞߏ" data-language-local-name="nʼko" class="interlanguage-link-target"><span>ߒߞߏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%B0%D1%81%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BB%D0%BB%D0%B0" title="Насаралла – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Насаралла" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Krastendoom" title="Krastendoom – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Krastendoom" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pih mw-list-item"><a href="https://pih.wikipedia.org/wiki/Kreschenitii" title="Kreschenitii – pitkairnsk" lang="pih" hreflang="pih" data-title="Kreschenitii" data-language-autonym="Norfuk / Pitkern" data-language-local-name="pitkairnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norfuk / Pitkern</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/Chr%C3%AAtchiennet%C3%A9" title="Chrêtchienneté – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Chrêtchienneté" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Kristanisme" title="Kristanisme – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Kristanisme" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target"><span>Novial</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Cristianisme" title="Cristianisme – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Cristianisme" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D0%BB%D1%8B%D0%BA" title="Христианлык – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Христианлык" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Олык марий</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%96%E0%AD%8D%E0%AC%B0%E0%AD%80%E0%AC%B7%E0%AD%8D%E0%AC%9F_%E0%AC%A7%E0%AC%B0%E0%AD%8D%E0%AC%AE" title="ଖ୍ରୀଷ୍ଟ ଧର୍ମ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଖ୍ରୀଷ୍ଟ ଧର୍ମ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Kiristaanummaa" title="Kiristaanummaa – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Kiristaanummaa" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target"><span>Oromoo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Xristianlik" title="Xristianlik – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Xristianlik" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%87%E0%A8%B8%E0%A8%BE%E0%A8%88_%E0%A8%A7%E0%A8%B0%E0%A8%AE" title="ਇਸਾਈ ਧਰਮ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਇਸਾਈ ਧਰਮ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%DB%8C%D8%AD%DB%8C%D8%AA" title="مسیحیت – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="مسیحیت" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%81%E1%80%9B%E1%80%AD%E1%80%9A%E1%80%AC%E1%80%94%E1%80%BA%E1%82%8F%E1%80%98%E1%80%AC%E1%82%8F%E1%80%9E%E1%80%AC%E1%82%8F" title="ခရိယာန်ႏဘာႏသာႏ – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="ခရိယာန်ႏဘာႏသာႏ" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target"><span>ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Kristianismo" title="Kristianismo – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Kristianismo" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%D9%8A%D8%AD%D9%8A%D8%AA" title="مسيحيت – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="مسيحيت" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Kristianiti" title="Kristianiti – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Kristianiti" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%82%E1%9F%92%E1%9E%9A%E1%9E%B7%E1%9E%9F%E1%9F%92%E1%9E%8F%E1%9E%9F%E1%9E%B6%E1%9E%9F%E1%9E%93%E1%9E%B6" title="គ្រិស្តសាសនា – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="គ្រិស្តសាសនា" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Cristiannime" title="Cristiannime – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Cristiannime" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Cristian%C3%A9sim" title="Cristianésim – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Cristianésim" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tpi mw-list-item"><a href="https://tpi.wikipedia.org/wiki/Lotu_Kristen" title="Lotu Kristen – tok pisin" lang="tpi" hreflang="tpi" data-title="Lotu Kristen" data-language-autonym="Tok Pisin" data-language-local-name="tok pisin" class="interlanguage-link-target"><span>Tok Pisin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Christendom" title="Christendom – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Christendom" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Chrze%C5%9Bcija%C5%84stwo" title="Chrześcijaństwo – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Chrześcijaństwo" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Cristianismo" title="Cristianismo – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Cristianismo" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Hristianl%C4%B1q" title="Hristianlıq – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Hristianlıq" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Cre%C8%99tinism" title="Creștinism – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Creștinism" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rmy mw-list-item"><a href="https://rmy.wikipedia.org/wiki/Kristiyanismo" title="Kristiyanismo – valakisk romani" lang="rmy" hreflang="rmy" data-title="Kristiyanismo" data-language-autonym="Romani čhib" data-language-local-name="valakisk romani" class="interlanguage-link-target"><span>Romani čhib</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rm mw-list-item"><a href="https://rm.wikipedia.org/wiki/Cristianissem" title="Cristianissem – retoromansk" lang="rm" hreflang="rm" data-title="Cristianissem" data-language-autonym="Rumantsch" data-language-local-name="retoromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Rumantsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Kiristuyuyay_i%C3%B1iy" title="Kiristuyuyay iñiy – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Kiristuyuyay iñiy" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D1%96%D1%81%D1%82%D1%96%D0%B0%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Хрістіанство – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Хрістіанство" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Христианство – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Христианство" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Христианство – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Христианство" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sm mw-list-item"><a href="https://sm.wikipedia.org/wiki/Kerisiano" title="Kerisiano – samoansk" lang="sm" hreflang="sm" data-title="Kerisiano" data-language-autonym="Gagana Samoa" data-language-local-name="samoansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagana Samoa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%88%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%AE%E0%A4%A4%E0%A4%AE%E0%A5%8D" title="क्रैस्तमतम् – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="क्रैस्तमतम्" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%A4%E1%B1%A5%E1%B1%9F%E1%B1%B9%E1%B1%AD_%E1%B1%AB%E1%B1%B7%E1%B1%9A%E1%B1%A8%E1%B1%9A%E1%B1%A2" title="ᱤᱥᱟᱹᱭ ᱫᱷᱚᱨᱚᱢ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱤᱥᱟᱹᱭ ᱫᱷᱚᱨᱚᱢ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%DB%8C%D8%AD%DB%8C%D8%AA" title="مسیحیت – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="مسیحیت" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target"><span>سرائیکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Cristian%C3%A8simu" title="Cristianèsimu – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Cristianèsimu" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Christianity" title="Christianity – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Christianity" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Kristendum" title="Kristendum – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Kristendum" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nso mw-list-item"><a href="https://nso.wikipedia.org/wiki/Sekriste" title="Sekriste – nord-sotho" lang="nso" hreflang="nso" data-title="Sekriste" data-language-autonym="Sesotho sa Leboa" data-language-local-name="nord-sotho" class="interlanguage-link-target"><span>Sesotho sa Leboa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tn mw-list-item"><a href="https://tn.wikipedia.org/wiki/Sekeresete" title="Sekeresete – setswana" lang="tn" hreflang="tn" data-title="Sekeresete" data-language-autonym="Setswana" data-language-local-name="setswana" class="interlanguage-link-target"><span>Setswana</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Krisht%C3%ABrimi" title="Krishtërimi – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Krishtërimi" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Cristian%C3%A8simu" title="Cristianèsimu – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Cristianèsimu" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%9A%E0%B7%8A%E2%80%8D%E0%B6%BB%E0%B7%92%E0%B7%83%E0%B7%8A%E0%B6%AD%E0%B7%92%E0%B6%BA%E0%B7%8F%E0%B6%B1%E0%B7%92_%E0%B6%86%E0%B6%9C%E0%B6%B8" title="ක්‍රිස්තියානි ආගම – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="ක්‍රිස්තියානි ආගම" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Christianity" title="Christianity – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Christianity" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D9%8A%D8%B3%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D8%AA" title="عيسائيت – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="عيسائيت" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ss mw-list-item"><a href="https://ss.wikipedia.org/wiki/Bukhristu" title="Bukhristu – swati" lang="ss" hreflang="ss" data-title="Bukhristu" data-language-autonym="SiSwati" data-language-local-name="swati" class="interlanguage-link-target"><span>SiSwati</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Kres%C5%A5anstvo" title="Kresťanstvo – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Kresťanstvo" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Kr%C5%A1%C4%8Danstvo" title="Krščanstvo – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Krščanstvo" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cu mw-list-item"><a href="https://cu.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D1%97%D1%81%D1%82%D1%97%D0%B0%D0%BD%D1%8C%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Хрїстїаньство – kirkeslavisk" lang="cu" hreflang="cu" data-title="Хрїстїаньство" data-language-autonym="Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ" data-language-local-name="kirkeslavisk" class="interlanguage-link-target"><span>Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Krze%C5%9Bcij%C5%8D%C5%84stwo" title="Krześcijōństwo – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Krześcijōństwo" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Masiixiyad" title="Masiixiyad – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Masiixiyad" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D9%85%DB%95%D8%B3%DB%8C%D8%AD%DB%8C%DB%8C%DB%95%D8%AA" title="مەسیحییەت – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="مەسیحییەت" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%88%D1%9B%D0%B0%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Хришћанство – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Хришћанство" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Hri%C5%A1%C4%87anstvo" title="Hrišćanstvo – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Hrišćanstvo" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Kar%C3%A9sten" title="Karésten – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Karésten" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Kristinusko" title="Kristinusko – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Kristinusko" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Kristiyanismo" title="Kristiyanismo – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Kristiyanismo" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%95%E0%AE%BF%E0%AE%B1%E0%AE%BF%E0%AE%B8%E0%AF%8D%E0%AE%A4%E0%AE%B5%E0%AE%AE%E0%AF%8D" title="கிறிஸ்தவம் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="கிறிஸ்தவம்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Tamasi%E1%B8%A5it" title="Tamasiḥit – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Tamasiḥit" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D0%BB%D1%8B%D0%BA" title="Христианлык – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Христианлык" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shn mw-list-item"><a href="https://shn.wikipedia.org/wiki/%E1%80%9E%E1%82%83%E1%82%87%E1%80%9E%E1%81%BC%E1%82%83%E1%82%87%E1%81%B6%E1%80%9B%E1%80%AD%E1%80%90%E1%80%BA%E1%82%89" title="သႃႇသၼႃႇၶရိတ်ႉ – shan" lang="shn" hreflang="shn" data-title="သႃႇသၼႃႇၶရိတ်ႉ" data-language-autonym="ၽႃႇသႃႇတႆး " data-language-local-name="shan" class="interlanguage-link-target"><span>ၽႃႇသႃႇတႆး </span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%95%E0%B1%8D%E0%B0%B0%E0%B1%88%E0%B0%B8%E0%B1%8D%E0%B0%A4%E0%B0%B5_%E0%B0%AE%E0%B0%A4%E0%B0%82" title="క్రైస్తవ మతం – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="క్రైస్తవ మతం" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%A8%E0%B8%B2%E0%B8%AA%E0%B8%99%E0%B8%B2%E0%B8%84%E0%B8%A3%E0%B8%B4%E0%B8%AA%E0%B8%95%E0%B9%8C" title="ศาสนาคริสต์ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ศาสนาคริสต์" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-din mw-list-item"><a href="https://din.wikipedia.org/wiki/K%C3%ABr%C3%ABth%C3%A4nu%C9%94%C9%94i" title="Kërëthänuɔɔi – dinka" lang="din" hreflang="din" data-title="Kërëthänuɔɔi" data-language-autonym="Thuɔŋjäŋ" data-language-local-name="dinka" class="interlanguage-link-target"><span>Thuɔŋjäŋ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ti mw-list-item"><a href="https://ti.wikipedia.org/wiki/%E1%8A%AD%E1%88%AD%E1%88%B5%E1%89%B5%E1%8A%93" title="ክርስትና – tigrinja" lang="ti" hreflang="ti" data-title="ክርስትና" data-language-autonym="ትግርኛ" data-language-local-name="tigrinja" class="interlanguage-link-target"><span>ትግርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%81%D0%B5%D2%B3%D0%B8%D1%8F%D1%82" title="Масеҳият – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Масеҳият" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tcy mw-list-item"><a href="https://tcy.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%95%E0%B3%8D%E0%B2%B0%E0%B2%BF%E0%B2%B6%E0%B3%8D%E0%B2%9A%E0%B2%BF%E0%B2%AF%E0%B2%A8%E0%B3%8D_%E0%B2%A7%E0%B2%B0%E0%B3%8D%E0%B2%AE" title="ಕ್ರಿಶ್ಚಿಯನ್ ಧರ್ಮ – tulu" lang="tcy" hreflang="tcy" data-title="ಕ್ರಿಶ್ಚಿಯನ್ ಧರ್ಮ" data-language-autonym="ತುಳು" data-language-local-name="tulu" class="interlanguage-link-target"><span>ತುಳು</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Hristiyanl%C4%B1k" title="Hristiyanlık – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Hristiyanlık" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tw mw-list-item"><a href="https://tw.wikipedia.org/wiki/Kristosom" title="Kristosom – twi" lang="tw" hreflang="tw" data-title="Kristosom" data-language-autonym="Twi" data-language-local-name="twi" class="interlanguage-link-target"><span>Twi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Khwikristi" title="Khwikristi – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Khwikristi" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target"><span>Tyap</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D1%8F%D0%BD%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Християнство – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Християнство" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B3%DB%8C%D8%AD%DB%8C%D8%AA" title="مسیحیت – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="مسیحیت" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D8%AE%D8%B1%D9%89%D8%B3%D8%AA%D9%89%D8%A6%D8%A7%D9%86_%D8%AF%D9%89%D9%86%D9%89" title="خرىستىئان دىنى – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="خرىستىئان دىنى" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target"><span>ئۇيغۇرچە / Uyghurche</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Geidoekgauq" title="Geidoekgauq – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Geidoekgauq" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec badge-Q17437796 badge-featuredarticle badge-Q17437798 badge-goodarticle badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke, anbefalt artikkel-merke, lovende artikkel"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Cristian%C3%A8zemo" title="Cristianèzemo – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Cristianèzemo" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Hristanuskond" title="Hristanuskond – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Hristanuskond" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Kit%C3%B4_gi%C3%A1o" title="Kitô giáo – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Kitô giáo" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Krit" title="Krit – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Krit" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target"><span>Volapük</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Ristiusk" title="Ristiusk – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Ristiusk" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Crustinnisse" title="Crustinnisse – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Crustinnisse" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E5%9F%BA%E7%9D%A3%E6%95%99" title="基督教 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="基督教" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Christndom" title="Christndom – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Christndom" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Kristohanon" title="Kristohanon – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Kristohanon" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%9F%BA%E7%9D%A3%E5%AE%97%E6%95%99" title="基督宗教 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="基督宗教" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ts mw-list-item"><a href="https://ts.wikipedia.org/wiki/Vukreste" title="Vukreste – tsonga" lang="ts" hreflang="ts" data-title="Vukreste" data-language-autonym="Xitsonga" data-language-local-name="tsonga" class="interlanguage-link-target"><span>Xitsonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%A7%D7%A8%D7%99%D7%A1%D7%98%D7%A0%D7%98%D7%95%D7%9D" title="קריסטנטום – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="קריסטנטום" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/%E1%BA%B8%CC%80s%C3%ACn_Kr%C3%ADst%C3%AC" title="Ẹ̀sìn Krístì – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Ẹ̀sìn Krístì" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E5%9F%BA%E7%9D%A3%E6%95%99" title="基督教 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="基督教" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/X%C4%B1ristiyaniye" title="Xıristiyaniye – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Xıristiyaniye" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Chrissendom" title="Chrissendom – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Chrissendom" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Kr%C4%97k%C5%A1tiuon%C4%ABb%C4%97" title="Krėkštiuonībė – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Krėkštiuonībė" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%9F%BA%E7%9D%A3%E6%95%99" title="基督教 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="基督教" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ann mw-list-item"><a href="https://ann.wikipedia.org/wiki/Kiristien" title="Kiristien – obolo" lang="ann" hreflang="ann" data-title="Kiristien" data-language-autonym="Obolo" data-language-local-name="obolo" class="interlanguage-link-target"><span>Obolo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bbc mw-list-item"><a href="https://bbc.wikipedia.org/wiki/Kristen" title="Kristen – batak toba" lang="bbc" hreflang="bbc" data-title="Kristen" data-language-autonym="Batak Toba" data-language-local-name="batak toba" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Toba</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-btm mw-list-item"><a href="https://btm.wikipedia.org/wiki/Karisten" title="Karisten – mandailing" lang="btm" hreflang="btm" data-title="Karisten" data-language-autonym="Batak Mandailing" data-language-local-name="mandailing" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Mandailing</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dtp mw-list-item"><a href="https://dtp.wikipedia.org/wiki/Agama_Kristian" title="Agama Kristian – sentraldusun" lang="dtp" hreflang="dtp" data-title="Agama Kristian" data-language-autonym="Kadazandusun" data-language-local-name="sentraldusun" class="interlanguage-link-target"><span>Kadazandusun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Kristian" title="Kristian – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Kristian" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target"><span>Jaku Iban</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tdd mw-list-item"><a href="https://tdd.wikipedia.org/wiki/%E1%A5%9A%E1%A5%A3%E1%A5%B1_%E1%A5%94%E1%A5%A3%E1%A5%B1_%E1%A5%91%E1%A5%A3_%E1%A5%98%E1%A5%A4%E1%A5%96%E1%A5%B3_%E1%A5%95%E1%A5%A3%E1%A5%A2%E1%A5%B1" title="ᥚᥣᥱ ᥔᥣᥱ ᥑᥣ ᥘᥤᥖᥳ ᥕᥣᥢᥱ – tai nüa" lang="tdd" hreflang="tdd" data-title="ᥚᥣᥱ ᥔᥣᥱ ᥑᥣ ᥘᥤᥖᥳ ᥕᥣᥢᥱ" data-language-autonym="ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ" data-language-local-name="tai nüa" class="interlanguage-link-target"><span>ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/Xacp%C9%99r%C9%99st%C9%99ti" title="Xacpərəstəti – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="Xacpərəstəti" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target"><span>Tolışi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B5%9C%E2%B4%B0%E2%B5%8E%E2%B4%B0%E2%B5%99%E2%B5%89%E2%B5%83%E2%B5%89%E2%B5%9C" title="ⵜⴰⵎⴰⵙⵉⵃⵉⵜ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⵜⴰⵎⴰⵙⵉⵃⵉⵜ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target"><span>ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q5043#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kristendom" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Kristendom" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kristendom"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Kristendom"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Kristendom" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Kristendom" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&oldid=24799354" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Kristendom&id=24799354&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKristendom"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKristendom"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Kristendom&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kristendom&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Christianity" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikinews mw-list-item"><a href="https://no.wikinews.org/wiki/Kategori:Kristendom" hreflang="no"><span>Wikinytt</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q5043" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">«Kristen» omdirigeres hit. For egennavnet, se <a href="/wiki/Kristen_(navn)" title="Kristen (navn)">Kristen (navn)</a>.</div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553676">.mw-parser-output .ambox{border:1px solid #a2a9b1;border-left:10px solid #36c;background-color:#fbfbfb;box-sizing:border-box}.mw-parser-output .ambox+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+link+.ambox{margin-top:-1px}html body.mediawiki .mw-parser-output .ambox.mbox-small-left{margin:4px 1em 4px 0;overflow:hidden;width:238px;border-collapse:collapse;font-size:88%;line-height:1.25em}.mw-parser-output .ambox-speedy{border-left:10px solid #b32424;background-color:#fee7e6}.mw-parser-output .ambox-delete{border-left:10px solid #b32424}.mw-parser-output .ambox-content{border-left:10px solid #f28500}.mw-parser-output .ambox-style{border-left:10px solid #fc3}.mw-parser-output .ambox-move{border-left:10px solid #9932cc}.mw-parser-output .ambox-protection{border-left:10px solid #a2a9b1}.mw-parser-output .ambox .mbox-text{border:none;padding:0.25em 0.5em;width:100%}.mw-parser-output .ambox .mbox-image{border:none;padding:2px 0 2px 0.5em;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-imageright{border:none;padding:2px 0.5em 2px 0;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-empty-cell{border:none;padding:0;width:1px}.mw-parser-output .ambox .mbox-image-div{width:52px}html.client-js body.skin-minerva .mw-parser-output .mbox-text-span{margin-left:23px!important}@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}</style><table class="box-Refforbedre plainlinks metadata ambox ambox-content ambox-Refimprove" role="presentation"><tbody><tr><td class="mbox-image"><div class="mbox-image-div"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Question_book-new.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/50px-Question_book-new.svg.png" decoding="async" width="50" height="39" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/75px-Question_book-new.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/100px-Question_book-new.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="399" /></a></span></div></td><td class="mbox-text"><div class="mbox-text-span">Denne artikkelen <b>trenger flere eller bedre <a href="/wiki/Wikipedia:Bruk_av_kilder" title="Wikipedia:Bruk av kilder">referanser</a> for <a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">verifikasjon</a></b>.<span class="hide-when-compact"> Du kan <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristendom&action=edit">forbedre denne artikkelen</a> ved å legge inn <a href="/wiki/Wikipedia:Bruk_av_kilder#Fotnoter" title="Wikipedia:Bruk av kilder">referanser</a> til <a href="/wiki/Wikipedia:Gode_kilder" title="Wikipedia:Gode kilder">gode kilder</a>. <a href="/wiki/Wikipedia:Hvem_skriver_Wikipedia" title="Wikipedia:Hvem skriver Wikipedia">Hvem som helst</a> kan <a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet#Bevisbyrden" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">fjerne</a> kildeløst materiale <a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet#Bevisbyrden" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">uten forvarsel</a>, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye <i>{{<a href="/wiki/Mal:Trenger_referanse" title="Mal:Trenger referanse">Trenger referanse</a>|dato=2024-11}}</i> etter påstanden. <i><small>2017-12</small></i></span></div></td></tr></tbody></table> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24786197">.mw-parser-output .navboks-vertikal{float:right;clear:right;width:14rem;text-align:center;border:1px solid var(--border-color-base,#aaa);font-size:0.875rem;background-color:var(--background-color-neutral-subtle,#f9f9f9);padding:0.25rem}.mw-parser-output .navboks-vertikal .navboks-vertikal-emne{color:var(--color-base,#000);background-color:var(--background-color-disabled,#aaa)}</style> <table class="navboks-vertikal" style=""> <tbody><tr> <th><small><span style="font-weight:normal;">Artikkelen inngår i serien om</span></small><br /> <p><span style="font-size:175%"><b><a class="mw-selflink selflink">Kristendom</a></b></span> </p> </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:ChristianityPUA.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/ChristianityPUA.svg/85px-ChristianityPUA.svg.png" decoding="async" width="85" height="81" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/ChristianityPUA.svg/128px-ChristianityPUA.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/ChristianityPUA.svg/170px-ChristianityPUA.svg.png 2x" data-file-width="230" data-file-height="220" /></a></span><br /> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=";"><b><a href="/wiki/Den_hellige_treenighet" title="Den hellige treenighet">Treenigheten</a></b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Gud_Fader" title="Gud Fader">Faderen</a>, <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Jesus</a>, <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånd</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a></b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Det_gamle_testamentet" title="Det gamle testamentet">GT</a>, <a href="/wiki/Det_nye_testamentet" title="Det nye testamentet">NT</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b>Gudshus</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Kirke" title="Kirke">Kirke</a>, <a href="/wiki/Katedral" title="Katedral">Katedral</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Presteskap" title="Presteskap">Presteskap</a></b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Biskop" title="Biskop">Biskop</a>, <a href="/wiki/Diakon" title="Diakon">Diakon</a>, <a href="/wiki/Prest" title="Prest">Prest</a>, <a href="/wiki/Kateket" title="Kateket">Kateket</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b>Hovedretninger</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">Katolisisme</a>, <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke" title="Den ortodokse kirke">Ortodoks kristendom</a>, <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">Protestantisme</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Kristen_ikonografi" title="Kristen ikonografi">Kristen ikonografi</a></b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Kristne_symboler" title="Kristne symboler">Kristne symboler</a>, <a href="/wiki/Kors" title="Kors">Kors</a>, <a href="/wiki/Krusifiks" title="Krusifiks">Krusifiks</a>, <a href="/wiki/Ikon_(kristendom)" title="Ikon (kristendom)">Ikon</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b>Andre emner</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Sakrament" title="Sakrament">Sakrament</a>, <a href="/wiki/Liturgi" title="Liturgi">Liturgi</a>, <a href="/wiki/Helgen" title="Helgen">Helgen</a>, <a href="/wiki/Jesu_apostler" class="mw-redirect" title="Jesu apostler">Apostler</a>, <a href="/wiki/Pave" title="Pave">Pave</a>, <a href="/wiki/%C3%98kumenikk" title="Økumenikk">Økumenikk</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b>Kristendommen i Norge</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Den_norske_kirke" title="Den norske kirke">Den norske kirke</a>, <a href="/wiki/Frikirker" title="Frikirker">Frikirker</a>, <a href="/wiki/Den_katolske_kirke_i_Norge" title="Den katolske kirke i Norge">Den katolske kirke i Norge</a> </p> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Kristendom</b> er en <a href="/wiki/Monoteisme" title="Monoteisme">monoteistisk</a> <a href="/wiki/Religion" title="Religion">religion</a> utgått fra <a href="/wiki/J%C3%B8dedom" title="Jødedom">jødedommen</a> basert på livet og læren til <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Jesus Kristus</a>. Omtrent 2,4 milliarder av jordens befolkning regnes som kristne, og med sine mange forgreininger er den verdens største religiøse trosretning, enda den opplever tilbakegang i den vestlige verden, men framgang i <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a> og store deler av Asia. </p><p>Kristendommen tror på en <a href="/wiki/Treenigheten" class="mw-redirect" title="Treenigheten">treenighet</a> der <a href="/wiki/Gud_Fader" title="Gud Fader">Faderen</a>, <a href="/wiki/Jesus" class="mw-redirect" title="Jesus">Sønnen</a> (Jesus) og <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånd</a> er ulike personer i guddommen, samtidig som det er en Gud. Det sentrale dogmet er at Jesus Kristus døde og stod opp igjen fra de døde etter tre dager, og at mennesket gjennom dette kan bli frelst og få evig liv. </p><p>Kristendommen er en <a href="/wiki/Abrahamittisk_religion" title="Abrahamittisk religion">abrahamittisk religion</a> som startet som en av mange <a href="/wiki/Apokalypse" title="Apokalypse">apokalyptiske</a> bevegelser i <a href="/wiki/Kongetiden" title="Kongetiden">Israel</a> på Jesu tid. Troen på Kristus spredte seg til det gresk-romerske kulturområdet, og ved keiser <a href="/wiki/Konstantin_den_store" title="Konstantin den store">Konstantin den stores</a> omvendelse til kristendommen i <a href="/wiki/312" title="312">312</a> og <a href="/wiki/Milanoediktet" title="Milanoediktet">Milanoediktet</a> året etter ble det innført trosfrihet for de kristne. <a href="/wiki/Ediktet_i_Thessaloniki" title="Ediktet i Thessaloniki">Ediktet i Thessaloniki</a> i <a href="/wiki/380" title="380">380</a> var et vesentlig skritt mot at kristendommen ble romersk <a href="/wiki/Statsreligion" class="mw-redirect" title="Statsreligion">statsreligion</a>. Gjennom kristen <a href="/wiki/Misjon" title="Misjon">misjon</a> ble kristendommen spredt nordover i Europa, og rundt år <a href="/wiki/1000" title="1000">1000</a> var omtrent hele det europeiske kontinent kristnet. Samtidig møtte kristendommen sterk konkurranse fra et ekspansivt <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a>, som underla seg kristne områder i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a>, <a href="/wiki/Lilleasia" class="mw-redirect" title="Lilleasia">Lilleasia</a> og <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a>. Gjennom misjonsvirksomhet ble kristendommen spredt til <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a> og ved utvandring til <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a>. I nyere tid har kristendommen nådd <a href="/wiki/Afrika_s%C3%B8r_for_Sahara" title="Afrika sør for Sahara">Afrika sør for Sahara</a>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kristendommen_i_Norge">Kristendommen i Norge</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Kristendommen i Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kristendommen i Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Kristningen_av_Norge" title="Kristningen av Norge">Kristningen av Norge</a></i></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Olav_fra_Austevold_kirke.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Olav_fra_Austevold_kirke.jpg/190px-Olav_fra_Austevold_kirke.jpg" decoding="async" width="190" height="406" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Olav_fra_Austevold_kirke.jpg/285px-Olav_fra_Austevold_kirke.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/48/Olav_fra_Austevold_kirke.jpg 2x" data-file-width="364" data-file-height="778" /></a><figcaption>St Olav fra <a href="/wiki/Austevoll_kirke" title="Austevoll kirke">Austevoll kirke</a> i <a href="/wiki/Sunnhordland" title="Sunnhordland">Sunnhordland</a> fra ca. 1450.</figcaption></figure> <p>Kristendommen var kjent i Norge på <a href="/wiki/800-tallet" class="mw-redirect" title="800-tallet">800-tallet</a>, ettersom det på den tiden dukker opp kristne <a href="/wiki/Symbol" title="Symbol">symboler</a> blant de norrøne.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I løpet av 900-tallet bygges de første kirkene, og vi ser spor av at kristendommen enkelte steder overtok for norrøn åsatro. Etter flere misjonsfremstøt kom det avgjørende gjennombruddet under <a href="/wiki/Olav_Haraldsson" class="mw-redirect" title="Olav Haraldsson">Olav Haraldsson</a> og hans innsats for å omvende folket. </p><p>Etter <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> (<a href="/wiki/1537" title="1537">1537</a>) ble den <a href="/wiki/Evangelisk-luthersk" class="mw-redirect" title="Evangelisk-luthersk">evangelisk-lutherske</a> <a href="/wiki/Konfesjon" title="Konfesjon">konfesjon</a> norsk <a href="/wiki/Statsreligion" class="mw-redirect" title="Statsreligion">statsreligion</a> med kongen som øverste kirkestyre. </p><p>Kristne er den største tros- og livssynsgruppen i Norge i dag.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Troslære"><span id="Trosl.C3.A6re"></span>Troslære</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Troslære" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Troslære"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Selv om de kristne i dag, som følge av historiske begivenheter og teologiske uenigheter, ikke lenger er samlet i ett, men en rekke ulike kirkesamfunn, eksisterer det en enighet om noen grunnleggende kristne <a href="/wiki/Dogme" title="Dogme">dogmer</a> og som er sammenfattet i de <a href="/wiki/%C3%98kumenisk" class="mw-redirect" title="Økumenisk">økumeniske</a> <a href="/wiki/Trosbekjennelse" title="Trosbekjennelse">trosbekjennelser</a>, dvs. <a href="/wiki/Den_apostoliske_trosbekjennelse" title="Den apostoliske trosbekjennelse">Apostolicum</a>, <a href="/wiki/Den_nikenske_trosbekjennelse" title="Den nikenske trosbekjennelse">Nicaenum</a> og <a href="/wiki/Den_athanasianske_trosbekjennelse" title="Den athanasianske trosbekjennelse">Athanasianum</a>. Flere kirkesamfunn som <a href="/wiki/Gnostisk" class="mw-redirect" title="Gnostisk">gnostiske</a> kristne, Jehovas vitner og mormonerne har likevel avvikende trosoppfattelser, som ikke støttes av de store kirkesamfunnene. Et minste felles grunnlag må sies å være bekjennelsen til <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Jesus Kristus</a> som Guds sønn som døde og oppstod for menneskenes <a href="/wiki/Frelse" title="Frelse">frelse</a>. </p><p>Nedenfor er ulike syn i sentrale dogmatiske spørsmål redegjort for. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Monoteisme_og_treenighetslære"><span id="Monoteisme_og_treenighetsl.C3.A6re"></span>Monoteisme og treenighetslære</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Monoteisme og treenighetslære" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Monoteisme og treenighetslære"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:3enighed.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/3enighed.svg/250px-3enighed.svg.png" decoding="async" width="250" height="225" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/3enighed.svg/375px-3enighed.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/3enighed.svg/500px-3enighed.svg.png 2x" data-file-width="711" data-file-height="639" /></a><figcaption>Treenighetsskjoldet som illustrerer den tradisjonelle kristne gudsforståelse.</figcaption></figure> <p>Kristendommen er <b><a href="/wiki/Monoteisme" title="Monoteisme">monoteistisk</a></b>; det vil si at den bekjenner at det finnes bare én gud. Denne gud er himmelens og jordens skaper, <a href="/wiki/Abraham_(bibelsk_person)" title="Abraham (bibelsk person)">Abrahams</a>, <a href="/wiki/Isak" title="Isak">Isaks</a> og <a href="/wiki/Jakob_(stamfar)" title="Jakob (stamfar)">Jakobs</a> Gud som beskrevet i <a href="/wiki/Det_gamle_testamentet" title="Det gamle testamentet">Det gamle testamentet</a>, og den Gud som i de siste tider åpenbarte seg i sin sønn <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Jesus Kristus</a> og gjennom <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånd</a>, som beskrevet i <a href="/wiki/Det_nye_testamentet" title="Det nye testamentet">Det nye testamentet</a>. Første bud for kristne er at de ikke skal ha noen av de andre gudene; bibelen nevner fremmede avguder som <a href="/wiki/Asjera" title="Asjera">Asjera</a>, <a href="/wiki/Astarte" title="Astarte">Astarte</a>, <a href="/wiki/Baal" title="Baal">Baal</a> og endel andre.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Og de kristne skal ikke tilbe den onde guddommeligheten, <a href="/wiki/Djevelen" class="mw-redirect" title="Djevelen">Djevelen</a>. </p><p>Alle store kirkesamfunn definerer Guds vesen og person ut fra <b><a href="/wiki/Den_hellige_treenighet" title="Den hellige treenighet">treenighetslæren</a></b>, slik den er formulert i <a href="/wiki/Den_nikenske_trosbekjennelse" title="Den nikenske trosbekjennelse">den nikenske trosbekjennelse</a>. Ifølge denne forstås Guds vesen som ett og udelelig, men at han eksisterer i tre personer, <a href="/wiki/Gud_Fader" title="Gud Fader">Far</a>, <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Sønn</a> og <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Ånd</a>. Personene i treenigheten skal verken adskilles eller sammenblandes. Ifølge kristen bekjennelse utgår Sønnen og Ånden fra Gud, og de tre er ett og av samme vesen som Faren. Sønnen og Ånden har således alltid eksistert samtidig med Faren (Nicaenum: «før alle tider..», altså fra evighet av) og som objekt for Farens kjærlighet. Gud er én, men da Farens vesen er kjærlighet, kan han ikke være sitt eget vesen uten å ha et objekt for sin kjærlighet, nemlig Sønnen.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Sønnen står imidlertid ikke utenfor Faren, da alt er ett i Faren og utgår fra ham. Relasjonen mellom Faren og Sønnen består i og gjennom Ånden. Av samme grunn som at Faren er kjærlighet, skapte han mennesket i sitt bilde for at det skulle leve i fellesskap med ham.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Det er teologisk uenighet om treenighetslæren, spesielt hvordan relasjonene mellom de tre personer skal forstås. Denne uenigheten har eksistert fra den første kristne tid og er fortsatt anfektet av enkelte kirkesamfunn samt av kritikere av kristendommen, som i treenighetslæren ser en skjult form for <a href="/wiki/Polyteisme" title="Polyteisme">polyteisme</a> – flerguderi. Poenget i treenighetslæren er imidlertid å fastholde enheten i flerheten.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Gjennom trosbekjennelsens avvisning av både å sammenblande og atskille personene i treenigheten, fastholdes en forståelse av Gud som et stort og uutgrunnelig mysterium som den menneskelige tanke ikke kan fatte.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Treenighetslæren er ikke eksplisitt uttrykt i Bibelen, men er et resultat av teologisk gjennomtenkning av den Gud som åpenbarer seg der. I <a href="/wiki/Oldkirken" class="mw-redirect" title="Oldkirken">Oldkirken</a> og fram til den endelige presisering av Guds vesen og person i <a href="/wiki/Den_nikenske_trosbekjennelse" title="Den nikenske trosbekjennelse">den nikenske trosbekjennelse</a> eksisterte det flere konkurrerende lærer som stod i konflikt til den som endelig ble vedtatt. I dag finnes det fortsatt enkelte grupper innen kristenheten som har avvisning av treenighetslæren som en sentral del av sin teologiske selvforståelse. Blant de mest fremtredende er <a href="/wiki/Unitarisme" title="Unitarisme">unitarer</a> og <a href="/wiki/Jehovas_vitner" title="Jehovas vitner">Jehovas vitner</a>, som begge helt avviser treenighetslæren. Andre kristne trossamfunn anser disse for å være i grenseland av hva som på dogmatisk grunnlag kan defineres som et kristent trossamfunn. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Jesus_Kristus">Jesus Kristus</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Jesus Kristus" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jesus Kristus"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kristologi" title="Kristologi">Kristologi</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Baptism-christ.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/Baptism-christ.jpg/250px-Baptism-christ.jpg" decoding="async" width="250" height="420" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b0/Baptism-christ.jpg 1.5x" data-file-width="286" data-file-height="480" /></a><figcaption>Jesu dåp. Malt av <a href="/wiki/Piero_della_Francesca" title="Piero della Francesca">Piero della Francesca</a>, <a href="/wiki/1449" title="1449">1449</a></figcaption></figure> <p>Ordet <i>kristen</i> betyr «tilhører Kristus» eller «av Kristus». Etter kristen bekjennelse er Jesus <a href="/wiki/Inkarnasjonen" class="mw-redirect" title="Inkarnasjonen">inkarnasjonen</a> av Gud, det vil si at Gud ble menneske i Kristus, og at han var den <a href="/wiki/Messias" title="Messias">Messias</a> som er spådd i Det gamle testamentet. (<i>Kristus</i> er en gresk form av <i>Messias</i>, som betyr <i>«den salvede»</i>). Etter klassisk kristen forståelse er Jesus Guds åpenbaring av seg selv «i de siste tider...» Med dette forstås at Guds inkarnasjon i Jesus innvarsler et tideverv i historien som markerer avslutningen av Guds frelsesplan for menneskene. Ved sin <a href="/w/index.php?title=Himmelfart&action=edit&redlink=1" class="new" title="Himmelfart (ikke skrevet ennå)">himmelfart</a> har Jesus inntatt sin himmelske kongetrone hvor han regjerer sammen med Faren inntil han ved tidens opphør skal vende tilbake til jorden for å dømme levende og døde. Kristendommens historiske æra forstås som et «allerede nå, men ennå ikke» – en mellomfase der det som er oppfylt i Kristus venter på sin fullbyrdelse ved tidens opphør, da <a href="/wiki/Guds_rike" title="Guds rike">Guds rike</a> skal bryte frem i hele sin fylde og Gud skal «bli alt i alle». </p><p>Synet på Jesus er i majoriteten av kristen <a href="/wiki/Teologi" title="Teologi">teologi</a> definert i den såkalte «tonatur-lære». Jesus er "sann Gud og sant menneske", han er to naturer i ett udelelig vesen. Han er ikke litt det ene og litt det andre, men sann Gud gjennom å være sant menneske og sant menneske gjennom å være sann Gud. Han er fullt menneske i sin guddommelighet og fullt gud i sin menneskelighet. Den oldkirkelige <a href="/wiki/Ireneus_av_Lyon" title="Ireneus av Lyon">Ireneus</a> av <a href="/wiki/Lyon" title="Lyon">Lyon</a>, som representerte det seirende synet innen den tidlige kirke, uttrykker dette dogmet slik: «Gud ble menneske for at mennesket skulle bli gud».<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette synet er anti<a href="/wiki/Dualisme" title="Dualisme">dualistisk</a>. Guddommelig og menneskelig er ikke motpoler på en akse, men oppfyllelsen av hverandre. </p><p>Divergerende syn på Jesus har vekslet mellom å fornekte eller underbetone enten hans menneskelighet eller hans guddommelighet. De første <a href="/wiki/Heresi" title="Heresi">heretikere</a> (<a href="/wiki/Kjetter" class="mw-redirect" title="Kjetter">kjettere</a>) var en kristen gren av <a href="/wiki/Gnostisismen" class="mw-redirect" title="Gnostisismen">gnostisismen</a> som ble kalt <a href="/wiki/Doketisme" title="Doketisme">doketister</a>. Disse nektet for at Gud kunne ikle seg materiell skikkelse og følgelig at Jesus hadde dødd på korset. Det materielle representerte innenfor gnostisismen en laverestående eksistensform som var uforenlig med guddommelighet. Jesus la derfor av seg sin menneskelige natur og antok en guddommelig. Jesus død var en tilsynelatende død, og det var bare mennesket i ham som døde, ikke den guddommelige. Dette ble avvist av kirken. På motsatt side stod <a href="/wiki/Nestorianisme" title="Nestorianisme">nestorianerne</a> som skilte de to naturer i to selvstendige vesener og tilordnet Jesu egenskaper til enten den menneskelige eller den guddommelige natur. <a href="/wiki/Arianisme" title="Arianisme">Arianerne</a> hevdet at Jesus var et skapt vesen, og den første og største av alle skapte vesener, men ikke guddommelig. Faren og Sønnen er vesensforskjellige. Formuleringen «født, ikke skapt, av samme vesen som Faren...» i Nicaenum er direkte myntet på arianismen. Arianismen hadde lenge meget stor oppslutning, særlig i øst samt i germanske områder, også lenge etter at den ble fordømt på kirkemøtet i <a href="/wiki/Nikea" title="Nikea">Nikea</a> i <a href="/wiki/325" title="325">325</a>. En annen divergerende retning var de såkalte <a href="/wiki/Monofysittisme" title="Monofysittisme">monofysittene</a> som også avviste tonatur-læren og fastholdt at Jesus bare hadde én natur, den guddommelige. Monofysittismen ble avvist på kirkemøtet i <a href="/wiki/Khalkedon" title="Khalkedon">Khalkedon</a> i <a href="/wiki/451" title="451">451</a>. Monofysittismen fikk gjennomslag i kirkesamfunn som fortsatt eksisterer, men som tidlig ble skilt fra den øvrige kristenhet og som frembyr både distinkte særtrekk og slående likhetstrekk med dagens katolske kirker. Dette gjelder <a href="/wiki/Den_armenske_apostoliske_kirke" title="Den armenske apostoliske kirke">den armenske apostoliske kirke</a> og <a href="/wiki/Den_koptiske_kirke" class="mw-disambig" title="Den koptiske kirke">den koptiske kirke</a> i <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> og <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a>. </p><p>I <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">den katolske kirke</a> har også <a href="/wiki/Jomfru_Maria" title="Jomfru Maria">jomfru Maria</a> en spesiell plass, da de mener at hun var utvalgt og opphøyet allerede fra fødselen av for å kunne bære frem Guds sønn. Hun er imidlertid på ingen måte guddommelig, men kalles ofte <a href="/wiki/Theotokos" title="Theotokos">Theotokos</a>, "Gudfødersken", fordi hun var mor til den inkarnerte Gud. Det finnes en rekke kontroversielle dogmer om Maria, blant annet at hun ble født uten <a href="/wiki/Arvesynd" title="Arvesynd">arvesynd</a>. Denne <a href="/wiki/Den_ubesmittede_unnfangelse" title="Den ubesmittede unnfangelse">læren</a> anerkjennes ikke av <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestantiske</a> kristne. </p><p>Blant nåværende kristne trossamfunn er det først og fremst <a href="/wiki/Jehovas_vitner" title="Jehovas vitner">Jehovas vitner</a> som representerer et divergerende syn på Jesus. Ifølge denne trosretningen er Jesus guddommelig, men ikke Gud. De ser på ham som Guds første skapning og at han steg ned til jorden og ble opphøyet til et åndelig vesen etter sin død. </p><p>Et annet divergerende syn på Jesus er den <a href="/w/index.php?title=Kenotisme&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kenotisme (ikke skrevet ennå)">kenotiske</a> lære som utspringer av spørsmålet hvor gjennomgående Jesu menneskelighet var. Utgangspunktet for en slik lære er da at Jesus måtte fravike hele eller deler av sin guddommelighet idet han ble inkarnert som et menneske, og at han ved sin død fikk gjenopprettet sin fulle guddommelighet. Imidlertid utspringer det fra dette synet også oppfatninger om at Jesus ble inkarnert som et menneske med <a href="/wiki/Arvesynd" title="Arvesynd">arvesynd</a>, men at han gjennom fornektelse av arvesynden gradvis gjenvant sin guddommelighet, og en følgelig åpning for at ethvert menneske kan oppnå guddommelighet. Dette synet støttes ikke av tradisjonell <a href="/wiki/Kristologi" title="Kristologi">kristologi</a>, da det i prinsippet fornekter tonatur-læren i den forstand at Jesus ikke kunne være fullkomment guddommelig og fullkomment menneskelig samtidig. <a href="/wiki/Dogme" title="Dogme">Dogmen</a> om delvis guddommelighet og delvis menneskelighet bryter også med tonatur-læren. I motsetning til det motstående divergerende syn i <a href="/wiki/Monofysittisme" title="Monofysittisme">monofysittismen</a>, gir denne tolkningen likevel rom for at Jesus kunne være både fullt ut guddommelig og fullt ut menneskelig, men altså ikke samtidig. </p><p>I noen få <a href="/wiki/Kirkesamfunn" title="Kirkesamfunn">kirkesamfunn</a> og tverr-religiøse <a href="/wiki/Livssyn" title="Livssyn">livssyn</a> (samt noen <a href="/wiki/Livssyn" title="Livssyn">livssyn</a> som ligger i grenseland av hva som tradisjonelt regnes som kristendom) oppfattes Jesus som et menneske og en <a href="/wiki/Profet" title="Profet">profet</a>, men ikke guddommelig på noen måte som klart skiller ham fra andre mennesker. I motsetning til <a href="/wiki/Islam" title="Islam">muslimene</a> som sidestiller Jesus med de gammeltestamentlige <a href="/wiki/Profet" title="Profet">profeter</a>, kan Jesus tillegges en status som den øverste eller endelige profet som markerer et nytt tidsskille og innførselen av kristendommen. Parallelt med denne oppfatningen regnes gjerne fortellingene om Jesu oppstandelse, himmelfart og mirakler ikke som troverdige. Jomfrufødselen avvises som regel også av disse, og det forsvares gjerne utav <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelens</a> egne slektsoppregninger der Jesus regnes som sønn av <a href="/wiki/Josef,_Jesu_fosterfar" title="Josef, Jesu fosterfar">Josef</a>. Et annet poeng som gjøres for å forfekte at Jesus ikke var guddommelig, er at han kunne dø den legemlige død på korset. All den tid det oppfattes at et guddommelig vesen verken fødes eller dør, menes det at Jesus umulig kunne dø dersom han hadde vært guddommelig. Ytterligere blir Jesu utrop før han dør – «Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» – tolket som Jesu innrømmelse av sin manglende guddommelighet og menneskelige begrensning. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Antropologi_-_menneskesynet_i_kristendommen">Antropologi - menneskesynet i kristendommen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Antropologi - menneskesynet i kristendommen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Antropologi - menneskesynet i kristendommen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Antropologi" title="Antropologi">Antropologi</a> og <a href="/wiki/Teologi" title="Teologi">teologi</a> er i kristendommen sammenvevde størrelser. Mennesket er i kristen tro skapt <b>«i Guds bilde»</b> (Imago Dei) og som «lite ringere enn ham». I uttrykket «i Guds bilde» innforstås at mennesket er guddommelig. Skapelsen av mennesket, ja, av hele skaperverket, er således en del av Guds inkarnasjon der han realiserer sitt eget vesen. Sagt på en annen måte: Gud kan ikke være Gud uten også å være materiell. Mennesket er derfor skapt i Kristi (Sønnens) bilde, og er som Sønnen «elsket av Gud fra evighet av». Sagt med religionsfilosofisk terminologi er Gud både <a href="/wiki/Transcendent_(filosofi)" title="Transcendent (filosofi)">transcendent</a> og <a href="/wiki/Immanent" title="Immanent">immanent</a> - han er hellig og høyt opphøyet, men også allestedsnærværende og til stede i hvert minste atom. </p><p>For at mennesket skulle kunne besvare Guds kjærlighet som en likeverdig, slik bruden besvarer brudgommens, fikk mennesket sin frie vilje. Mennesket avviste imidlertid Guds kjærlighet gjennom Adam og Eva sin <a href="/wiki/Synd" title="Synd">synd</a> og valgte i stedet egenkjærligheten. Synd forstås i kristendommen som frafall fra Gud, som i sin innerste betydning består i <a href="/wiki/Egosentrisme" title="Egosentrisme">egosentrisme</a> i dette begrepets mest konkrete betydning. Mennesket er, sagt med <a href="/wiki/Augustin" class="mw-redirect" title="Augustin">Augustins</a> ord, innkrøkt i seg selv «<a href="/w/index.php?title=Incurvatus_in_se&action=edit&redlink=1" class="new" title="Incurvatus in se (ikke skrevet ennå)">incurvatus in se</a>» og henfallen til det onde. Gjennom Adam og Eva sin synd har menneskenaturen pådratt seg en skade som medfører at mennesket er skilt fra fellesskapet med Gud og satt ut av stand til å se og erkjenne ham ved egen hjelp. Dette kalles i kristendommen for <b><a href="/wiki/Arvesynd" title="Arvesynd">arvesynd</a>.</b> Arvesynden er ikke et resultat av den enkeltes personlige handlinger, men en iboende skade i mennesket fra fødselen av som får konsekvenser på alle plan, ikke bare for mennesket, men for hele skaperverket. Gjennom arvesynden er døden kommet inn i verden og det onde er blitt gitt makt til å ødelegge og bryte ned det Gud har villet og skapt. </p><p>Det råder uenighet mellom kirkesamfunnene om hvordan arvesynden nærmere skal forstås. <a href="/wiki/Augustin" class="mw-redirect" title="Augustin">Augustin</a> som utviklet arvesyndsbegrepet, hevdet at mennesket på grunn av Adam og Eva sin synd er ute av stand til å gjøre det gode og dermed hjemfallen til evig straff, men at Gud hadde utvalgt noen få som skulle få del i frelsen gjennom Jesus Kristus – den såkalte <a href="/wiki/Predestinasjonsl%C3%A6ren" class="mw-redirect" title="Predestinasjonslæren">predestinasjonslæren</a>. </p><p>Dette synet har aldri blitt anerkjent innen den <a href="/wiki/Romersk-katolsk" class="mw-redirect" title="Romersk-katolsk">romersk-katolske</a> og <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke" title="Den ortodokse kirke">den ortodokse kirke</a>. Ifølge <b>romersk-katolsk teologi</b> medfører arvesynden at menneskenaturen er skadet, men uten at vår gudbilledlighet dermed er utradert. Mennesket har også mulighet til å velge det gode, og siden Gud er all godhets kilde, peker dette i siste instans tilbake til Gud. <b><a href="/wiki/Martin_Luther" title="Martin Luther">Martin Luther</a></b>, derimot, og de <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestantiske</a> kirker sluttet seg til Augustin og hevder at mennesket er ubehjelpelig henfallen til det onde også når det gjør godt. Mennesket kan bare unnslippe straff gjennom å frikjennes fra den dom det fortjener. En slik frikjennelse gis alene ved å bli rettferdiggjort gjennom troen på at Jesus ved sin død har sonet straffen på menneskenes vegne. Dermed har Gud gjennom sin suverene nåde åpnet veien for mennesket tilbake til seg. Den østlige <a href="/wiki/Ortodokse_kirke" class="mw-redirect" title="Ortodokse kirke">ortodokse kirke</a> hevder i hovedsak et romersk-katolsk syn. Katolsk versus protestantisk menneskesyn kan med en viss rett beskrives som et optimistisk versus et pessimistisk menneskesyn. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skapelsen">Skapelsen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Skapelsen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skapelsen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/F%C3%B8rste_Mosebok" title="Første Mosebok">Første Mosebok</a> </p> </div> <p>Ifølge kristen tro er Gud alle tings skaper og opprettholder. Han har skapt himmel og jord, dyr, mennesker og alle levende organismer som bilde på seg selv. Ireneus uttrykker det slik: "Slik Gud i de første tider åpenbarte seg i den skapte natur, har Han i de siste tider åpenbart seg gjennom Sønnen".<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Skaperverket bærer altså Sønnens bilde, det er å forstå som en del av Guds inkarnasjon, hans realisering av seg selv. Verden er god, fordi Gud er god, og alt som finnes i naturen peker mot Gud og vitner om hans storhet og herlighet. Mennesket er av Skaperen kalt til å forvalte («ta opp i seg») jorden. Gjennom enhet med Skaperen er mennesket også i enhet med seg selv og sine medmennesker. Adam og Eva sin synd medfører dermed at mennesket ikke bare er skilt fra Gud, men også fra seg selv og den skapte natur. Dette uttrykkes i <a href="/wiki/Skapelsesberetningen" class="mw-redirect" title="Skapelsesberetningen">Skapelsesberetningen</a> ved at mennesket er blitt seende og i stand til å skjelne godt fra ondt. Derigjennom har mennesket ervervet seg den egenskap som tilkommer Gud alene, det har gjort seg selv til gud, men med den forskjell at mennesket velger det onde fremfor det gode. Slik er døden sluppet inn i verden og alt levende blitt underlagt dødens lov. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Frelse">Frelse</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Frelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Frelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pietism.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Pietism.JPG/190px-Pietism.JPG" decoding="async" width="190" height="285" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Pietism.JPG/285px-Pietism.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Pietism.JPG/380px-Pietism.JPG 2x" data-file-width="2336" data-file-height="3504" /></a><figcaption>Luthersk, pietistisk kristendom har vært sentral i allmuens kultur i Norge. Alle tavlene i dette soverommet på Fosnes bygdemuseum har religiøse motiver.</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Frelse_(kristendom)" title="Frelse (kristendom)">Frelse (kristendom)</a> </p> </div> <p>Frelse er et sentralt begrep i kristendommen, men som det råder stor uenighet om en utfyllende forståelse av. Frelse kan forstås som frikjennelse fra straff, som i de <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestantiske</a> kirker eller som helning og gjenopprettelse av skade, som i den østlige og vestlige <a href="/wiki/Katolsk" class="mw-redirect" title="Katolsk">katolske</a> kirke. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Protestantisk_frelsesforståelse"><span id="Protestantisk_frelsesforst.C3.A5else"></span>Protestantisk frelsesforståelse</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Protestantisk frelsesforståelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Protestantisk frelsesforståelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det protestantiske synet på frelsen kalles <a href="/w/index.php?title=Forensisk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Forensisk (ikke skrevet ennå)">forensisk</a> frelsesforståelse – av <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a>: <i>forum</i> som i denne sammenheng betyr rettssal. Frelse betyr etter dette synet at mennesket står anklaget for sin synd, men frikjennes for straff ved at Gud lar nåde gå for rett. Frelsen innebærer ingen endring av menneskets natur, det er og forblir syndig og henfallen til det onde, men samtidig rettferdiggjort ved troen, kfr. Martin Luther kjente formulering: «simul justus et peccator» – samtidig synder og rettferdig. Det er altså kun menneskets juridiske status overfor Gud som er endret i og med frelsen. Frelsens gave er syndenes forlatelse, frikjennelse fra straff og samfunn med Gud gjennom Jesus Kristus og evig liv hos Gud. Frelsen tilregnes ved troen og ved troen alene (<a href="/wiki/Sola_Fide" title="Sola Fide">Sola Fide</a>). Den rettferdiggjørende tro er imidlertid ikke noe mennesket kan erverve selv. Troen er ikke en frelsende gjerning, men en forutsetning for at frelsen skal kunne tilregnes en. Troen er ene og alene Guds verk og gitt mennesket gjennom å bli kalt av <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånd</a>. Ved denne kallelse vekkes angeren og erkjennelsen av skyld. Anklaget av sin samvittighet drives mennesket til Gud som tilregner det den rettferdighet Kristus vant hos Gud gjennom sitt fullkomne offer på korset. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Katolsk_frelsesforståelse"><span id="Katolsk_frelsesforst.C3.A5else"></span>Katolsk frelsesforståelse</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Katolsk frelsesforståelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Katolsk frelsesforståelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Herimot står det katolske synet, der frelse ikke forstås som en juridisk akt, men som en helningsprosess som først er endelig fullbyrdet når Jesus er «alt i alle» og all ondskap og synd er utslettet. Frelsen er ikke en transaksjon mellom Faren og Sønnen som skjer over eller uavhengig av det menneskelige, men noe Gud gjennom <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånd</a> utfolder i mennesket. Frelsen er Guds suverene gjerning alene, men mer enn å være en juridisk frikjennelse fra dom ses frelsen som noe som utvirker noe konkret i mennesket og setter det i stand til å gi Gud sin tilslutning. Fra protestantisk hold hevdes det at mennesket da forsøker å erverve Kristi rettferdighet gjennom sin egen gjerning, og at den da ikke lenger tilregnes ved Guds nåde alene («Sola Gratia»). Fra katolsk hold avvises det at dette synet legger til eller trekker noe fra som gjør Kristi offer utilstrekkelig. Menneskets gjensvar er i seg selv utvirket av Guds nåde og er en virkning av frelsen. </p><p>Den grunnleggende forskjellen mellom de to posisjonene består i at katolsk teologi står fjernt fra protestantismens formelle forståelsesmodell, men ser frelsen som en konkret virkningsmekanisme i det menneskelige. Mer enn å være et pantebrev som fritar fra skyld er frelsen helbredelse hvorigjennom det tapte gudsbilde i oss restaureres og som setter oss i stand til å vokse i gudlikhet. Frelsen inngyter altså en konkret hellighet i mennesket. Gode gjerninger er ikke menneskets egne, men synlige tegn på at Guds nåde er virksom. Av dette følger også at <a href="/wiki/Helgen" title="Helgen">helgener</a> kan æres, fordi de er synlige tegn på at denne helliggjørende nåde er virksom. </p><p>Synet på rettferdiggjørelsen har siden reformasjonen vært et av hovedstridspunktene mellom den katolske og de protestantiske kirker. I 1999 kom den katolske kirke og Det lutherske verdensforbund imidlertid fram til en slags enighet etter et langvarig økumenisk arbeid i og med Felleserklæring om rettferdiggjørelsen<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Åpenbaring"><span id=".C3.85penbaring"></span>Åpenbaring</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Åpenbaring" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Åpenbaring"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kristendommen er en åpenbaringsreligion. I dette ligger at man tror at Gud gir seg til kjenne gjennom konkrete historiske hendelser og handlinger, og som er beskrevet i Bibelen. Bibelen viser oss hvem Gud er. </p><p>Det råder imidlertid uenighet om hvordan Bibelen skal forstås som åpenbaringskilde. </p><p><b>Protestantisk:</b> Ifølge Martin Luther og de protestantiske kirke er Bibelen eneste åpenbaringsmedium. <b>Kun Bibelen</b> kan danne normgrunnlag for kristen tro og teologi – kfr. det reformatoriske prinsippet <i>Sola Scriptura</i> – Skriften alene. </p><p><b>Katolsk:</b> I den katolske kirke hevdes det at <b>kun tradisjonen</b> er åpenbaringskilde. Den tidligere "tokilde-lære", som ble formulert på <a href="/wiki/Tridentinerkonsilet" class="mw-redirect" title="Tridentinerkonsilet">Tridentinerkonsilet</a> og som sidestilte Skrift og Tradisjon som likeverdige kilder, er forlatt. I katolsk teologi har tradisjonen egentlig alltid vært sett på som den eneste åpenbaringskilde. Konsilets formulering var et forsøk på grenseoppgang mot <a href="/wiki/Protestantismen" class="mw-redirect" title="Protestantismen">protestantismen</a>, men forkludrer i realiteten det som er essensen i det katolske standpunkt. </p><p>Med tradisjon må ikke forstås dette begrepets dagligdagse betydning i retning av sedvane, konvensjon eller passiv videreføring av vaner og skikker. Med tradisjon forstås historien som et dynamisk prinsipp, nemlig at åpenbaringen skjer i historien og bare kan skje der, aktualiseres der og mottas der. Tradisjon betyr motsatt av statisk, den dynamiske overlevering av det budskap Jesus gav til <a href="/wiki/Apostel" title="Apostel">apostlene</a> og som må mottas, utmyntes og aktualiseres til enhver tid og blant stadig nye mennesker. Bibelen er således selv en overlevering bestående av skrifter avfattet over meget lang tid, men som aktualiserer Guds frelsesplan i konkrete historiske hendelser og for sin tids mennesker. Siden Bibelen åpenbarer Jesus Kristus, er den tradisjonens høyeste og mest fullendte uttrykk. Men Bibelen er ikke en hermetisk lukket bok. Det er ikke Bibelen som er troens og åpenbaringens gjenstand, det er det Jesus, slik han gir seg til kjenne i Bibelen, som er. Overlevering innebærer at budskapet om Kristus aldri kan mottas i et lukket, ahistorisk rom, men forutsetter en fortløpende utmynting og aktualisering av det budskap som kirken har fått som oppdrag av Jesus Kristus selv å overlevere. Med understrekingen av tradisjonen som eneste åpenbaringskilde, fastholdes <a href="/wiki/Evangelium" title="Evangelium">evangeliets</a> historisitet og dets gyldighet for enhver tid. </p><p>Forståelsen av tradisjonen må ikke forveksles med forestillingen om at det skjer en fortløpende åpenbaring. Åpenbaringen er avsluttet i og med Jesus Kristus. Det kan ikke skje en ny åpenbaring, men vår innsikt i åpenbaringens aktualitet kan til enhver tid fornyes og meddeles oss gjennom tegn på Guds nærvær i historien. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Retninger_og_utbredelse">Retninger og utbredelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Retninger og utbredelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Retninger og utbredelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kristendommen var inntil <a href="/wiki/Det_store_skisma_1054" title="Det store skisma 1054">det store skisma i 1054</a> <a href="/wiki/%C3%98kumenikk" title="Økumenikk">økumenisk</a>, dvs. at en grunnleggende enhet i teologi og lære bestod. Det hadde imidlertid tidlig utviklet seg to retninger innen kristenheten med ulike tradisjoner og ulike teologiske betoninger, <b><a href="/wiki/%C3%98stkirken" title="Østkirken">Østkirken</a></b> og <b><a href="/wiki/Vestkirken" class="mw-redirect" title="Vestkirken">Vestkirken</a></b>. Østkirken omfatter de fire oldkirkelige <a href="/wiki/Patriark" title="Patriark">patriarkater</a> <a href="/wiki/Den_%C3%B8kumeniske_patriark_av_Konstantinopel" title="Den økumeniske patriark av Konstantinopel">Konstantinopel</a>, <a href="/wiki/Patriarken_av_Jerusalem" class="mw-disambig" title="Patriarken av Jerusalem">Jerusalem</a>, <a href="/wiki/Patriarken_av_Antiokia" class="mw-disambig" title="Patriarken av Antiokia">Antiokia</a> og <a href="/wiki/Patriarken_av_Alexandria" class="mw-disambig" title="Patriarken av Alexandria">Alexandria</a> med senere tilføyelse av et femte patriarkat – patriarkatet <a href="/wiki/Patriarken_av_Moskva_og_hele_Russland" title="Patriarken av Moskva og hele Russland">Moskva</a>. Det femte oldkirkelige patriarkat, <a href="/wiki/Patriarken_av_Roma" class="mw-redirect" title="Patriarken av Roma">Roma</a> utgjør Vestkirken. Paven er altså patriark av det oldkirkelige patriarkatet Roma. <a href="/wiki/Det_store_skisma_1054" title="Det store skisma 1054">Skismaet mellom øst og vest i 1054</a> ble drevet frem av Romas krav om overhøyhet over de fire andre, da patriarken av Roma var etterfølger av Romas første biskop og den fremste blant apostlene, <a href="/wiki/Apostelen_Peter" title="Apostelen Peter">apostelen Peter</a>. Det var imidlertid et annet teologisk stridspunkt som beseglet den endelige atskillelse mellom Østkirken og Vestkirken, striden om <a href="/wiki/Filioque" title="Filioque">filioque</a>, dvs. om et senere tillegg til en formulering i <a href="/wiki/Den_nikenske_trosbekjennelse" title="Den nikenske trosbekjennelse">den nikenske trosbekjennelse</a>, der det i vest var blitt hetende at «Ånden utgår fra Faren <i>og Sønnen</i>». </p><p>Vestlig <a href="/wiki/Romersk-katolsk" class="mw-redirect" title="Romersk-katolsk">romersk katolisisme</a> og østlig <a href="/wiki/Ortodokse_kirke" class="mw-redirect" title="Ortodokse kirke">ortodoksi</a> dannet dermed to selvstendige retninger innen kristendommen, men uten at grunnleggende forskjeller i teologien for øvrig er markante. Det riktige er å si at østlig og vestlig kristendom representerer to tradisjoner innenfor den ene, universelle kirke som på grunn av historiske forhold vokste fra hverandre og utviklet ulike særpreg. </p><p>Utover dette finnes en rekke mindre katolske kirkesamfunn med røtter i den tidligste kristne tid, men som av historiske årsaker har andre teologiske betoninger og hvor det historiske forløp har vært annerledes. Dette gjelder <a href="/wiki/Den_koptiske_kirke" class="mw-disambig" title="Den koptiske kirke">den koptiske kirke</a>, som er representert i <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> og er den dominerende kirke i <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a>, hvor den går under navnet <a href="/wiki/Den_etiopisk-ortodokse_kirke" title="Den etiopisk-ortodokse kirke">abyssinske kirke</a>, <a href="/wiki/Den_maronittiske_kirke" title="Den maronittiske kirke">den maronittiske kirke</a> (<a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>), og <a href="/wiki/Thomaskristne" class="mw-redirect" title="Thomaskristne">thomaskristne</a> (Sør-India), <a href="/wiki/Den_assyriske_kirke_i_%C3%B8st" class="mw-redirect" title="Den assyriske kirke i øst">den assyriske kirke i øst</a> (<a href="/wiki/Irak" title="Irak">Irak</a>, <a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>). Felles for disse er at de er historiske utløpere av kirkesamfunn som i <a href="/wiki/Oldkirken" class="mw-redirect" title="Oldkirken">Oldkirken</a> ble skilt fra det universelle kirkefellesskap gjennom å innta teologiske posisjoner som ble fordømt. <a href="/wiki/Den_koptiske_kirke" class="mw-disambig" title="Den koptiske kirke">Den koptiske kirke</a> har eksempelvis en <a href="/wiki/Monofysittisme" title="Monofysittisme">monofysittisk</a> <a href="/wiki/Kristologi" title="Kristologi">kristologi</a>, hvorimot de østlige, orientalske kirker er utløpere av en <a href="/wiki/Nestorianisme" title="Nestorianisme">nestoriansk</a> tradisjon, dog uten at deres <a href="/wiki/Kristologi" title="Kristologi">kristologi</a> i dag er nestoriansk. Den maronittiske kirke er unert med Roma. Det finnes også rester av kirkesamfunn med mer eller mindre uttalt <a href="/wiki/Gnostisisme" title="Gnostisisme">gnostisk</a> lære, men flere av disse er sekteriske etableringer i nyere tid. Moderne <a href="/wiki/New_Age" class="mw-redirect" title="New Age">New Age</a>-religiøsitet er sterkt influert av gnostisk tenkemåte. </p><p>Den tredje hovedretning innen kristendommen utgjøres av de <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestantiske kirker</a>, som her er en fellesbetegnelse for alle kirkesamfunn som er etablert etter den <a href="/wiki/Lutherdom" class="mw-redirect" title="Lutherdom">lutherske</a> <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjon</a>, men uten at de dermed er lutherske. I begrepet protestantisk inngår kirkesamfunn som innbyrdes er uenige om store teologiske spørsmål, som <a href="/wiki/Lutheranere" class="mw-redirect" title="Lutheranere">lutheranere</a>, <a href="/wiki/Anabaptisme" class="mw-redirect" title="Anabaptisme">anabaptister</a>, <a href="/wiki/Baptisme" title="Baptisme">baptister</a>, <a href="/wiki/Metodisme" title="Metodisme">metodister</a>, <a href="/wiki/Pinsevenner" class="mw-redirect" title="Pinsevenner">pentecostalisme</a>, <a href="/wiki/Kalvinisme" title="Kalvinisme">kalvinister</a>, <a href="/wiki/Den_anglikanske_kirke" title="Den anglikanske kirke">anglikanisme</a> mm. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Katolisismen">Katolisismen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Katolisismen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Katolisismen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Katolisisme" title="Katolisisme">Katolisisme</a> </p> </div> <p>Begrepet <a href="/wiki/Katolsk" class="mw-redirect" title="Katolsk">katolisisme</a> omfatter i streng mening både Østkirken og Vestkirken, men i alminnelig begrepsbruk er begrepet katolsk blitt knyttet til Vestkirken, og <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke" title="Den ortodokse kirke">ortodoks</a> til Østkirken. Katolsk betyr alminnelig, altomfattende, universell. Ortodoks betyr «rett lovprisning», heri innforstått rett praktisering av <a href="/wiki/Den_guddommelige_liturgi" title="Den guddommelige liturgi">den guddommelige liturgi</a>, som er det fullgyldige uttrykk for den rette lære. I det følgende anvendes begrepet katolsk ensbetydende med romersk-katolsk. </p><p>Den katolske kirke omfattet inntil <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> hele den vestlige kristenhet, og er i dag verdens største religiøse organisasjon med 1,1 milliard av jordens to milliarder kristne som medlemmer. Medlemskap gis gjennom <a href="/wiki/D%C3%A5p" title="Dåp">dåp</a> i den treenige Guds navn. Dåp foretatt i andre kirkesamfunn er gyldig så fremt den har funnet sted i den treenige Guds navn. Medlemskap gis da gjennom <a href="/wiki/Ferming" class="mw-redirect" title="Ferming">ferming</a> eller <a href="/wiki/Konfirmasjon" title="Konfirmasjon">konfirmasjon</a>, der den som begjærer medlemskap, bekrefter sin katolske tro. </p><p>Den katolske kirke er representert i alle verdens land, men er først og fremst dominerende i <a href="/wiki/S%C3%B8r-Europa" title="Sør-Europa">Sør-Europa</a>, <a href="/wiki/Latin-Amerika" title="Latin-Amerika">Latin-Amerika</a>, <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>, visse <a href="/wiki/%C3%98st-Europa" title="Øst-Europa">østeuropeiske</a> land og <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>. Verdens største katolske land er <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a>. Andre land hvor katolisismen er helt dominerende, er samtlige latinamerikanske land, <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a>, <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>, <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a>, <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a>, <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a>, <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a>, <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a>, <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a>, <a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a>, <a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a>, <a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a>, m.fl. I en rekke andre land omfatter katolisismen halvparten eller mer av landets befolkning, som <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, visse <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">afrikanske</a> land, <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a>, <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a>, <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a>, <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a>, <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a>, m.fl. I folkerike stater som <a href="/wiki/India" title="India">India</a>, <a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a>, <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a>, <a href="/wiki/Sri_Lanka" title="Sri Lanka">Sri Lanka</a> og <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a>, danner den katolske kirke store minoriteter. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Doxaras-panagiotis-Virgin-Mary.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Doxaras-panagiotis-Virgin-Mary.jpeg/250px-Doxaras-panagiotis-Virgin-Mary.jpeg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Doxaras-panagiotis-Virgin-Mary.jpeg/375px-Doxaras-panagiotis-Virgin-Mary.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Doxaras-panagiotis-Virgin-Mary.jpeg/500px-Doxaras-panagiotis-Virgin-Mary.jpeg 2x" data-file-width="725" data-file-height="965" /></a><figcaption><a href="/wiki/Jomfru_Maria" title="Jomfru Maria">Jomfru Maria</a> har en helt spesiell betydning i <a href="/wiki/Katolisisme" title="Katolisisme">Den katolske kirke</a>. Malt av Nikolaos Doxaras ca. 1700</figcaption></figure> <p>Den katolske kirke ser seg selv som den ene, universelle kirke som ble grunnlagt av Jesus Kristus på <a href="/wiki/Pinse" title="Pinse">pinsedagen</a>. Her fikk apostlene i oppdrag å føre budskapet om Jesus ut til hele verden. Kirken er i sitt vesen én og ett i Kristus, den er <a href="/wiki/Kristi_legeme" title="Kristi legeme">Kristi legeme</a> i verden og inngytt med <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånd</a> etter Kristi eget løfte: «Jeg vil være med dere alle dager inntil verdens ende». Enhver splittelse er derfor i strid med Kristi uttrykte vilje: «at dere alle må være ett...» Den katolske kirke oppfatter seg som <a href="/w/index.php?title=Apostolisk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Apostolisk (ikke skrevet ennå)">apostolisk</a>, dvs. at den overleverer det budskap om Jesus Kristus som apostlene mottok fra Jesus selv og med den samme fullmakt som Jesus gav disse. Den katolske kirke anerkjenner at kristne i andre kirkesamfunn har del i sannheten om Jesus Kristus, men sannheten i hele dens fylde er det den katolske kirke som har. Den anerkjenner at Gud gjennom <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånd</a> også er virksom i ikke-kristnes gode gjerninger og i ikke-kristne religioner, for Gud er all godhets kilde, og er til stede i alt som er sant, godt og rett. På samme vis anerkjenner den katolske kirke at andre, ikke-kristne religioner kan ha del i bruddstykker av sannheten. </p><p>Den katolske kirke er <a href="/wiki/Sakrament" title="Sakrament">sakramental</a>, dvs. at den tror at Gud meddeler seg til oss gjennom konkrete handlinger og tegn som er bevitnet i Bibelen og som er innstiftet av Kristus, som i <a href="/wiki/Nattverd" title="Nattverd">nattverdens</a> brød og vin, i <a href="/wiki/D%C3%A5p" title="Dåp">dåpens</a> vann etc. </p><p>Den katolske kirke er <a href="/wiki/Hierarkisk" class="mw-redirect" title="Hierarkisk">hierarkisk</a>. Den har en pyramidal struktur med <a href="/wiki/Paven" class="mw-redirect" title="Paven">paven</a> og <a href="/wiki/Biskop" title="Biskop">biskopene</a> samlet i de såkalte <a href="/wiki/Kirkem%C3%B8te" class="mw-disambig" title="Kirkemøte">konsiler</a> som øverste myndighet. Den sentrale begivenhet i katolsk <a href="/w/index.php?title=Fromhetsliv&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fromhetsliv (ikke skrevet ennå)">fromhetsliv</a> er <a href="/wiki/Messe_(katolsk)" title="Messe (katolsk)">messen</a> – (av <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> <i>missio</i>: utsendelse). I sin struktur er messen en sammenføyning av den <a href="/wiki/J%C3%B8dedom" title="Jødedom">jødiske</a> <a href="/wiki/Synagoge" title="Synagoge">synagogegudstjeneste</a> og den kristne <i>eukaristi</i> (<a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a>: <i>evcharistos</i>: takksigelse), eller <a href="/wiki/Nattverd" title="Nattverd">nattverden</a>, og som er messens høydepunkt. I messen meddeler Jesus Kristus seg fysisk under brødets og vinens skikkelse, og gjennom denne handling forenes Kirken i Kristus og blir hans legeme i verden. </p><p><a href="/wiki/Helgen" title="Helgen">Helgener</a> har en bred plass i <a href="/w/index.php?title=Fromhetsliv&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fromhetsliv (ikke skrevet ennå)">fromhetslivet</a> og fremtrer som forbilder for andre kristne og som tegn på <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånds</a> levende nærvær. Helgener kan anropes med appell om at de skal be for oss, men de bes ikke til. Kun Faren kan være objekt for bønn. </p><p><a href="/wiki/Jomfru_Maria" title="Jomfru Maria">Jomfru Maria</a>, <a href="/wiki/Guds_mor" class="mw-redirect" title="Guds mor">Guds mor</a>, inntar en sentral plass både i fromhetsliv og teologi. Hun er den fremste av alle hellige, og i folkelig fromhetsliv er det en tendens til å gi henne en selvstendig rolle i frelsesverket (<a href="/w/index.php?title=Coredemptrix&action=edit&redlink=1" class="new" title="Coredemptrix (ikke skrevet ennå)">coredemptrix</a>: medforløserske). Marias funksjon er først og fremst som forbilde gjennom at hun stilte seg til disposisjon for Gud og viste full lydighet mot ham. Uten Marias ja til Gud, ville frelsen ikke vært mulig. Som den som bærer Kristus til verden, er hun også en prototyp på Kirken. Mariadyrkelsen er viktig også fordi den gir katolsk fromhetsliv en kvinnelig dimensjon som de protestantiske kirker mangler. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Protestantismen">Protestantismen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Protestantismen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Protestantismen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">Protestantisme</a> </p> </div> <p>De protestantiske kirker omfatter alle kirkesamfunn som utgår fra <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">den lutherske reformasjon</a>, som <a href="/wiki/Lutherdom" class="mw-redirect" title="Lutherdom">lutherdom</a>, <a href="/wiki/Kalvinisme" title="Kalvinisme">kalvinisme</a>, <a href="/wiki/Den_anglikanske_kirke" title="Den anglikanske kirke">anglikanisme</a>, <a href="/wiki/Baptisme" title="Baptisme">baptisme</a>, <a href="/wiki/Metodisme" title="Metodisme">metodisme</a> med mer. Protestantiske kirkesamfunn er innbyrdes uenige på vesentlige lærepunkter. I det vesentlige gjelder uenigheten synet på <a href="/wiki/Sakrament" title="Sakrament">sakramentene</a>, f.eks. avviser <a href="/wiki/Pinsebevegelsen" title="Pinsebevegelsen">pinsevennene</a>, <a href="/wiki/Baptisme" title="Baptisme">baptistene</a> og <a href="/wiki/Anabaptisme" class="mw-redirect" title="Anabaptisme">anabaptistene</a> <a href="/wiki/Barned%C3%A5p" class="mw-redirect" title="Barnedåp">barnedåpen</a>. <a href="/wiki/Lutherdom" class="mw-redirect" title="Lutherdom">Lutheranere</a> og <a href="/wiki/Kalvinisme" title="Kalvinisme">kalvinister</a> samt <a href="/wiki/Anabaptisme" class="mw-redirect" title="Anabaptisme">anabaptistene</a> er uenige i synet på nattverden. Den anglikanske kirke nærmer seg et katolsk syn på Kirken og det prestelige embete, men nærmer seg kalvinsk oppfatning i synet på sakramentene. Nyere protestantiske karismatiske bevegelser nærmer seg en katolsk oppfatning i synet på Åndens konkrete virkning på mennesket og i fremhevelsen av den helliggjørende tro. <a href="/wiki/Adventisme" title="Adventisme">Adventistene</a> anser seg selv som protestantiske, selv om deres trospunkter i mange tilfeller har fått andre protestanter til å trekke dette i tvil. Selv om Jehovas vitner har sine historiske røtter i protestantiske kirkesamfunn, regner de ikke seg selv som protestanter. Blant annet deres forståelse av treenigheten og Jesu guddom skiller dem fra protestantismen. </p> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Martin_Luther,_1529.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Martin_Luther%2C_1529.jpg/150px-Martin_Luther%2C_1529.jpg" decoding="async" width="150" height="161" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Martin_Luther%2C_1529.jpg/225px-Martin_Luther%2C_1529.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Martin_Luther%2C_1529.jpg/300px-Martin_Luther%2C_1529.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="643" /></a><figcaption><a href="/wiki/Martin_Luther" title="Martin Luther">Martin Luther</a> ble som <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformator</a> grunnlegger av <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestantismen</a></figcaption></figure> <p>Samtlige protestantiske kirkesamfunn er imidlertid samlet i sin avvisning av den katolske kirkes selvforståelse som den eneste som fullt ut representerer Jesu Kristi kirke i verden. Det er også et fellestrekk ved protestantiske kirkesamfunn at Bibelen holdes som eneste rettesnor for teologi og etikk. Med et visst unntak for <a href="/wiki/Den_anglikanske_kirke" title="Den anglikanske kirke">den anglikanske kirke</a> er protestantiske kirkesamfunn også samstemte i sin avvisning av Kirken som et nødvendig, formidlende mellomledd mellom den enkelte troende og Gud. Troen er først og fremst et individuelt forhold mellom den enkelte og Gud. Kirken er forsamlingen av de troende, men har (igjen med et visst unntak for den anglikanske kirke) ingen sakramental eller mystisk karakter. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom <a href="/wiki/Geistlighet" class="mw-redirect" title="Geistlighet">geistlighet</a> og <a href="/wiki/Lekfolk" class="mw-redirect" title="Lekfolk">lekfolk</a>, alle troende har del i Kristi prestedømme, men prestene er betrodd et særlig ansvar for forvaltningen av ord og sakrament. Sakramenter forvaltet av ikke-vigslede er fullt ut gyldige. Når denne oppgaven normalt tilligger en vigslet prest, er det et spørsmål om kirkelig ordning, ikke teologi. Det er også et fellestrekk for protestantiske kirkesamfunn at forkynnelsen av Guds Ord ses som det sentrale og at sakramentene har en mindre og til dels perifer betydning. I en protestantisk gudstjeneste vil dermed <a href="/wiki/Preken" title="Preken">prekenen</a> som oftest oppfattes som gudstjenestens høydepunkt, mens feiringen av nattverden ikke ses på som like essensiell eller nødvendig for en fullverdig gudstjeneste. </p><p>Det er også et fellestrekk for protestantiske kirkesamfunn at sang og musikk har en mye bredere plass i gudsdyrkelsen enn i den katolske, hvor det visuelle – manifestert gjennom en mengde symbolske handlinger – har en langt mer fremtredende plass. Som en følge av dette har protestantismen utviklet en usedvanlig rik <a href="/wiki/Kirkemusikk" title="Kirkemusikk">kirkemusikalsk</a> kultur og <a href="/wiki/Salme" title="Salme">salmeskatt</a>. Flere av de største komponister gjennom alle tider, med <a href="/wiki/Johann_Sebastian_Bach" title="Johann Sebastian Bach">Johann Sebastian Bach</a> i fremste rekke, skrev sin musikk for bruk i den protestantiske gudstjenesten. </p><p>Protestantismen er først og fremst representert i <a href="/wiki/Nord-Europa" title="Nord-Europa">Nord-Europa</a>, i afrikanske land hvor protestantiske kirker har drevet misjon, samt ikke minst i <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, hvor protestantiske kirkesamfunn er representert i utallige avskygninger og omfatter mer enn halvparten av befolkningen. I <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> er de nordiske land tilnærmet helt protestantiske. Disse landene er de eneste i verden der protestantismen har gjennomsyret samfunnet helt og holdent. I tilnærmet samme grad, om enn mindre entydig, kan <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> også inkluderes i denne familien. <a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a> og <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a> er også tradisjonelt protestantiske, men store russiske minoriteter og avkristning under <a href="/wiki/Kommunisme" title="Kommunisme">kommunismen</a> har medført at protestantene i dag utgjør mindre enn halvparten av befolkningen. I <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> og <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> er anslagsvis halvparten eller mer av befolkningen protestantisk, likeså i <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a>, <a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a> og på mange av de mindre stillehavsøyene. Også noen vestindiske øynasjoner, som <a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a>, <a href="/wiki/Barbados" title="Barbados">Barbados</a> og <a href="/wiki/Bahamas" title="Bahamas">Bahamas</a>, er protestantiske. Mange land i <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a> har gjennom sin koloniale arv fra <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> en protestantisk dominans, slik som <a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a>, <a href="/wiki/Namibia" title="Namibia">Namibia</a>, <a href="/wiki/Swaziland" class="mw-redirect" title="Swaziland">Swaziland</a>, <a href="/wiki/Malawi" title="Malawi">Malawi</a> og <a href="/wiki/Zambia" title="Zambia">Zambia</a>. </p><p>For øvrig danner protestantiske kirkesamfunn minoriteter i alle verdens land. I tradisjonelt katolske land vil protestantiske kirkesamfunn ofte rekruttere fra en sosial elite som definerer sin kirketilhørighet i opposisjon til den folkelige massekristendom. I noen land spiller protestantiske minoriteter en viktig rolle i samfunnet langt utover hva deres størrelse skulle tilsi. Franske protestanter, såkalte <a href="/wiki/Hugenotter" title="Hugenotter">hugenotter</a>, har tradisjonelt hatt meget stor innflytelse i politikk og kulturliv. Noe lignende ses i <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a>. <a href="/wiki/Karismatisk" class="mw-redirect" title="Karismatisk">Karismatisk</a>, <a href="/wiki/Vekkelse" title="Vekkelse">vekkelsesorientert</a> kristendom har også vunnet sterkt frem i flere katolsk dominerte land, fortrinnsvis i mange latinamerikanske land, særlig i <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a>, <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> og <a href="/wiki/Nicaragua" title="Nicaragua">Nicaragua</a>, samt i land som er overveiende ikke-kristne, som <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>, <a href="/wiki/India" title="India">India</a>, <a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a> og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a>. </p><p>Begrepet protestantisme må ikke forveksles med begrepet reformert kristendom. Det første omfatter alle kirkesamfunn utgått fra <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a>, det siste er betegnelse på en egen gruppe av protestantiske kirkesamfunnsom som ligger til venstre for <a href="/wiki/Lutherdommen" class="mw-redirect" title="Lutherdommen">lutherdommen</a> og med et <a href="/wiki/Kalvinisme" title="Kalvinisme">kalvinsk</a> kirke- og sakramentsyn. De protestantiske kirkene i <a href="/wiki/Skottland" title="Skottland">Skottland</a>, <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a> og <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> er reformerte, mens de nordiske statskirkene er <a href="/wiki/Evangelisk-luthersk" class="mw-redirect" title="Evangelisk-luthersk">evangelisk-lutherske</a>. </p><p>Til tross for mange likhetstrekk, frembyr protestantiske kirkesamfunn et stort mangfold av uttrykksformer. Likheten mellom en katolsk messe og en anglikansk eller luthersk gudstjeneste er langt større enn mellom disse og et <a href="/wiki/Pinsevenn" class="mw-redirect" title="Pinsevenn">pinsevennmøte</a>. Blant de protestantiske kirkesamfunn står de lutherske kirkene og den anglikanske kirke katolisismen nærmest både når det gjelder uttrykksformer og teologi, mens pinsebevegelsen på sin side er nølende til å anerkjenne katolikker som kristne overhodet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Både_protestantisk_og_katolsk"><span id="B.C3.A5de_protestantisk_og_katolsk"></span>Både protestantisk og katolsk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Både protestantisk og katolsk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Både protestantisk og katolsk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>En rekke land er delt omtrent på midten mellom katolsk og protestantisk, og hvor forholdet mellom kirkene er og har vært enten fruktbart eller spenningsfylt. Fordelingen mellom kirkene følger vanligvis regionale skillelinjer, som i <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a>, <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a>, <a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a> og <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a>. I Tyskland er tradisjonelt de nordlige og østlige områder protestantiske, mens sør og vest er katolske. Store folkeforlytninger som følge av krig gjør at bildet er mindre entydig i dag enn tidligere, men i hovedtrekkene gjelder denne fordelingen fortsatt. I Nederland er de sydlige områder katolske, mens nord er protestantisk. <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> har en stor fransktalende og katolsk befolkning som i tillegg til katolikker av annen opprinnelse utgjør ca. halvparten av befolkningen. <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> har en stor andel etterkommere etter irske innvandrere, som følgelig er katolikker, og som utgjør nær halvparten av befolkningen. I <a href="/wiki/Nord-Irland" title="Nord-Irland">Nord-Irland</a> har den katolske og de protestantiske kirkene omtrent en halvpart hver. Flere afrikanske land har også en temmelig lik fordeling mellom katolikker og protestanter, som <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a>, <a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a>, <a href="/wiki/Uganda" title="Uganda">Uganda</a> og <a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a>. </p><p>I land der kirkene deler befolkningen tilnærmet likt mellom seg, har det vært en tendens til at de protestantiske kirkesamfunnene har opplevd en større, til dels vesentlig større tilbakegang enn katolikkene. </p><p>Forholdet mellom katolikker og protestanter har ofte vært preget av agitasjon og fiendskap. Med mindre forholdet mellom kirkene inngår i et større politisk og sosialt konfliktmønster, som i Nord-Irland, råder det i dag i det store og hele en langt større gjensidig respekt og forståelse enn tidligere. Den <a href="/wiki/%C3%98kumenikk" title="Økumenikk">økumeniske</a> bevisstheten er større enn noen gang. Erkjennelsen av at kirkene har en gudgitt plikt til å søke enhet fremfor splittelse er i dag fremherskende. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_ortodokse_kirke">Den ortodokse kirke</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Den ortodokse kirke" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den ortodokse kirke"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke" title="Den ortodokse kirke">Den ortodokse kirke</a> </p> </div> <p>Med benevnelsen «den ortodokse kirke» betegnes her de kirker som kan direkte tilbakeføres til ett av de oldkirkelige patriarkater med unntak av patriarkatet Roma, som utgjør den vestlige, romersk-katolske kirke. De øvrige oldkirkelige patriarkatene er Jerusalem, Antiokia, Alexandria og Konstantinopel. I tillegg kommer <a href="/wiki/Patriarken_av_Moskva" class="mw-redirect" title="Patriarken av Moskva">patriarkatet Moskva</a> som senere er blitt opphøyet til samme status som de øvrige. Til avgrensningen av begrepet ortodoks kristendom hører også at kirkene anerkjenner de sju første <a href="/wiki/%C3%98kumenisk_konsil" title="Økumenisk konsil">økumeniske konsiler</a>. Dermed utelates i denne sammenheng de såkalte <a href="/wiki/De_orientalske_ortodokse_kirker" class="mw-redirect" title="De orientalske ortodokse kirker">orientalske ortodokse kirker</a>, som kun anerkjenner konsilene frem til <a href="/wiki/Konsilet_i_Khalkedon" title="Konsilet i Khalkedon">Khalkedon-konsilet</a> i <a href="/wiki/451" title="451">451</a>. En rekke andre mindre kirker med navnet ortodoks i seg, som flere ortodokse <a href="/w/index.php?title=Emigrantkirke&action=edit&redlink=1" class="new" title="Emigrantkirke (ikke skrevet ennå)">emigrantkirke</a>, da særlig i USA, står også utenfor, da disse i høyst varierende grad er anerkjent av de etablerte (de kanoniske) ortodokse kirkene. Enkelte ortodokse kirker har også selv stilt seg utenfor felles kommunion med de øvrige. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Omfang_og_organisasjon">Omfang og organisasjon</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Omfang og organisasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Omfang og organisasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:St_Isaacs_SPb.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/St_Isaacs_SPb.jpg/250px-St_Isaacs_SPb.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/St_Isaacs_SPb.jpg/375px-St_Isaacs_SPb.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/St_Isaacs_SPb.jpg/500px-St_Isaacs_SPb.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>Isak-katedralen i <a href="/wiki/St._Petersburg" title="St. Petersburg">St. Petersburg</a></figcaption></figure> <p>Ortodoks kristendom, som ofte også omtales som <a href="/wiki/Bysantinsk" class="mw-redirect" title="Bysantinsk">bysantinsk</a>, består av en gruppe <a href="/wiki/Autokefal" class="mw-redirect" title="Autokefal">autokefale</a> (gresk: kefalæ – hode, autokefal: sitt eget hode) kirker som ikke står under noen felles, overnasjonal styring, men som er forenet i felles tro og felles liturgisk praksis. Ordet <i>ortodoks</i> utgår fra det greske <i>doksa</i>, som betyr "lovprisning". Ortodoksi betyr "rett lovprisning"/"rett lovprisning", dvs. rett gudsdyrkelse. Det er denne rette gudsdyrkelse, slik den skjer i <a href="/wiki/Den_guddommelige_liturgi" title="Den guddommelige liturgi">den guddommelige liturgi</a>, som er det forenende og sammenbindende element mellom de ortodokse kirker. <a href="/wiki/Patriarken_av_Konstantinopel" class="mw-disambig" title="Patriarken av Konstantinopel">Patriarken av Konstantinopel</a> regnes av de andre patriarker som den første blant likemenn og har visse juridiske forrettigheter, men han har ingen styringsmyndighet over de enkelte kirkene. </p><p>I tillegg til de autokefale kirkene kommer en gruppe <a href="/w/index.php?title=Autonome_kirker&action=edit&redlink=1" class="new" title="Autonome kirker (ikke skrevet ennå)">autonome kirker</a>, som eksempelvis <a href="/wiki/Den_estiske_ortodokse_kirke" class="mw-redirect" title="Den estiske ortodokse kirke">den estiske ortodokse kirke</a> og <a href="/wiki/Den_finske_ortodokse_kirke" title="Den finske ortodokse kirke">den finske ortodokse kirke</a>. Autonome kirker er som de autokefale selvstyrte, men de står i forbindelse med en moderkirke som deres biskoper må godkjennes av. Autonome kirker forekommer som oftest i land der kirken er minoritetskirke og hvor medlemmene har annen etnisk opprinnelse. Dette er eksempelvis tilfelle i <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a>, der medlemmene av den ortodokse kirke tilhører landets russiske minoritet. </p><p>Historisk er det <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> og <a href="/wiki/Lilleasia" class="mw-redirect" title="Lilleasia">Lilleasia</a> som er det sentrale området hvor ortodoks kristendom har vært dominerende. Etter at disse områdene har fått <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islamsk</a> dominans, er hovedområdene for ortodoks kristendom i dag <a href="/wiki/%C3%98st-Europa" title="Øst-Europa">Øst-Europa</a> og <a href="/wiki/Balkan" title="Balkan">Balkan</a>. <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>, <a href="/wiki/Belarus" title="Belarus">Belarus</a>, <a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a>, <a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a>, <a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a>, <a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a>, <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a>, <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a>, <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a>, <a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a>, <a href="/wiki/Serbia" title="Serbia">Serbia</a> og <a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a> har alle et ortodokst flertall. Ortodokse minoriteter finnes i Sør-<a href="/wiki/India" title="India">India</a>, <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a>, <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a>, <a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a>, <a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a>, <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a>, <a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a>, <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a>, <a href="/wiki/Bosnia-Hercegovina" title="Bosnia-Hercegovina">Bosnia-Hercegovina</a>, <a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a>, <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> og <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a>. I <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a>, <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> og <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> finnes det større grupper av ortodokse emigrantkirker. </p><p>Til sammen danner de ulike autokefale og autonome kirkene det nest største kirkesamfunn i kristenheten. Den største av de ortodokse kirkene er <a href="/wiki/Den_russisk-ortodokse_kirke" title="Den russisk-ortodokse kirke">den russisk-ortodokse kirke</a>, <a href="/wiki/Den_rumensk-ortodokse_kirke" title="Den rumensk-ortodokse kirke">den rumensk-ortodokse kirke</a> og <a href="/wiki/Den_gresk-ortodokse_kirke" class="mw-disambig" title="Den gresk-ortodokse kirke">den gresk-ortodokse kirke</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Særtrekk"><span id="S.C3.A6rtrekk"></span>Særtrekk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Særtrekk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Særtrekk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Teologisk skiller ortodoks kristendom seg kun marginalt fra katolsk, selv om visse teologiske lærepunkter betones noe ulikt og har vært opphav til betydelige kontroverser gjennom århundrene. Striden om <a href="/wiki/Filioque" title="Filioque">filioque</a> – spørsmålet om Ånden utgår fra Faren og Sønnen eller bare utgår fra Faren, som var den opprinnelige formulering i <a href="/wiki/Den_nikenske_trosbekjennelse" title="Den nikenske trosbekjennelse">den nikenske trosbekjennelse</a> – ble før <a href="/wiki/Det_store_skisma_1054" title="Det store skisma 1054">det store skisma i 1054</a> det altoverskyggende teologiske stridspunkt som for alvor skulle skille kirkene fra hverandre. </p><p>Andre forhold har også gitt opphav til teologisk uenighet. Selv om uenigheten aldri har stukket særlig dypt, har den likevel fungert som en legitimering av kirkenes gjensidige behov for å mistenkeliggjøre og fordømme hverandre. Eksempelvis har de ulike praksisene med å bruke syret (ortodoks) og usyret (katolsk) brød til nattverden gitt opphav til gjensidig fordømmelse. Den ortodokse kirke har også uttrykt seg sterkt negativt om den katolske kirkes <a href="/wiki/Skolastikken" class="mw-redirect" title="Skolastikken">skolastiske</a> tradisjon - bestrebelsen på å forene tro og fornuft, teologi og filosofi. Ortodoks kristendom er fremmed for vestlig <a href="/wiki/Rasjonalisme" title="Rasjonalisme">rasjonalisme</a> og vektlegger i mye større grad den mystiske dimensjon i troen. Innen den ortodokse kirke er hele trosinnholdet mystisk, sakramentene omtales eksempelvis ofte som mysterier fremfor sakramenter. Gud verken kan eller skal forstås, han skal tilbes og æres. Prekenen har en høyst marginal plass i gudstjenesten. Guds mysterier kan ikke utlegges med menneskelige ord. Høydepunktet i liturgien er kommunionen, foreningen av guddommelig og menneskelig i Kristus. Målet for det kristne liv er å gjenfinne det tapte gudsbilde i oss selv gjennom kommunion med Kristus. </p><p>Intet av dette er prinsipielt fremmed for katolsk teologi, men tvert imot forsterkninger av hva den katolske kirke selv lærer. I dag vil mange mene at de teologiske kontroversene kirkene imellom mer har vært påskudd for å legitimere egen identitet enn uttrykk for reelle forskjeller. </p><p>Hovedforskjellen mellom katolsk og ortodoks kristendom ligger derfor først og fremst i den ulike historiske utvikling og de ulike tradisjoner som har vokst frem i henholdsvis den vestlige og østlige del av kristenheten, og som over mange hundre år resulterte i at kirkene gradvis ble fremmedgjorte for hverandre. </p><p>Denne fremmedgjøringen begynte med den romerske keisers forflytning fra <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> til <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a>, som åpnet for en sterk bysantinsk påvirkning på vestlige område, noe som fortsatt kan ses i bl.a. de mange fantastiske kirkene i <a href="/wiki/Ravenna" title="Ravenna">Ravenna</a> i <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a>, der noen av de eldste eksempler på kristen <a href="/wiki/Ikonografi" title="Ikonografi">ikonografi</a> kan studeres. Med det vestlige <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerrikets</a> sammenbrudd trådte paven inn i det maktvakuum som keiseren etterlot. Paven så på seg selv som keiserens arvtaker og overtok sågar hans tittel – <a href="/wiki/Pontifex_maximus" title="Pontifex maximus">Pontifex maximus</a> – den høyeste brobygger. Den katolske kirkes rolle og kristendommens videre utbredelse i vest ble derfor i ekstrem grad politisert. I øst, der keiserdømmet ennå var intakt, ble ikke kirkens rolle politisert på samme måte. Dette har gitt de to kirkene svært ulike særpreg. Mens den katolske kirke i langt større grad betoner den kirkelige autoritet og kirkens hierarkiske og overnasjonale struktur, ligger tyngdepunktet i den ortodokse kristenhet i fromhetslivet – i feiringen av <a href="/wiki/Den_guddommelige_liturgi" title="Den guddommelige liturgi">den guddommelige liturgi</a>. Politisk har den ortodokse kirke spilt en mer passiv rolle og kunnet tilpasse seg de mest forskjelligartede politiske regimer, selv når disse stod i åpen opposisjon til kristendommen. Mest fremtredende har dette vært i <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>, der den ortodokse kirke gikk fra å være <a href="/wiki/Tsar" title="Tsar">tsarveldets</a> nærmeste allierte til – med unntak av perioder med brutal forfølgelse – å tilpasse seg et radikalt annerledes samfunnssystem relativt friksjonsfritt. </p><p>Dels kan denne siden av den ortodokse kirke forstås som en refleks av dens himmelvendthet som gjør at den opptrer passivt og undertiden likegyldig i politiske spørsmål; dels er det en refleks av politisk nødvendighet. Hele den østlige kristenhet har gjennom store deler av sin historie vært tvunget til å overleve kringsatt av fiendtlige ideologier – i første rekke av et ekspansivt <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a> som underla seg mesteparten av den østlige kristenhets gamle områder, dernest <a href="/wiki/Kommunisme" title="Kommunisme">kommunismen</a>. </p><p>Det er i det hele tatt et særtrekk ved den ortodokse kirke at den er utpreget nasjonal i sin karakter og alltid opptrer som en nær forbunden til statsmakten i de land hvor den er dominerende. Dette er helt motsatt av den katolske kirke, som er internasjonal i sin karakter og med overnasjonal styring. I vest har dette gitt opphav til utallige og til dels dramatiske spenninger mellom kirke og statsmakt, ikke minst i den vedvarende konflikt mellom pave og keiser i middelalderen. Stikk motsatt av den ortodokse kirke trer den katolske gjerne inn på den politiske scene og påvirker politiske prosesser. Det mest nærliggende eksempel i nyere tid er den altavgjørende rolle som den katolske kirke spilte i de hendelser som ledet frem til kommunismens sammenbrudd i <a href="/wiki/%C3%98st-Europa" title="Øst-Europa">Øst-Europa</a> på <a href="/wiki/1980-tallet" class="mw-redirect" title="1980-tallet">1980-tallet</a>. Noe lignende hadde ikke vært tenkelig på ortodoks side. Kirkens nasjonale tilknytning innebærer også at de ortodokse kirkene innbyrdes kan ha et svært anstrengt forhold til hverandre. </p><p>Den ortodokse kirke oppfatter seg selv som en mer opprinnelig kirke enn den katolske. Historisk sett er dette korrekt. Den ortodokse kirke står i ubrutt forlengelse av den kirke som utviklet seg i de første kristne områder i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> og <a href="/wiki/Lilleasia" class="mw-redirect" title="Lilleasia">Lilleasia</a>. Den ortodokse kirke anser at det er den katolske kirke som har brutt med seg, ikke omvendt. Den ortodokse kirkes fiendtlighet overfor Romerkirken har alltid vært mer uttalt enn motsatt vei. Det skyldes Romas krav på overhøyhet og pavens oppfatning av å stå i en særstilling blant de øvrige patriarker. I den østlige kristenhet har dette naturlig nok forsterket behovet for å markere sin uavhengighet av Roma. Graden av fiendtlighet vis-à-vis Roma har imidlertid vært ulik de ortodokse kirker imellom. Mens noen anser den katolske kirke som <a href="/wiki/Kjetter" class="mw-redirect" title="Kjetter">kjettersk</a>, står andre i nær forbindelse til Roma. Noen få mindre ortodokse kirker har sågar sett den katolske kirkes overnasjonalitet som en fordel og lagt seg inn under Romas overhøyhet. I slike tilfeller har de ortodokse kirkene ubeskåret rett til å videreføre sin ortodokse tradisjon. </p><p>På offisielt plan har den gjensidige fordømmelsen opphørt, og de to kirkene anerkjenner hverandre i dag fullt ut som sanne kirker. Men det er ikke <a href="/wiki/Interkommunion" class="mw-redirect" title="Interkommunion">Interkommunion</a> begge veier, (dvs. at medlemmer av det ene kirkesamfunn mottar sakramentene i det annet). Romerkirken inviterer ortodokse til sitt nattverdsbord (Vedtatt i 2.Vatikankonsil), men dette er ennå ikke blitt en realitet og må behandles på et panortodoks konsil. Ingen av kirkene er åpne for nattverd mellom dem og protestantiske kirkesamfunn. Dåpen i "Faderens, Sønnens og Den Hellige ånds navn" gjelder som gyldig ved en konvertering. Noe nærmere aksept og tilnærming til protestantiske kirker er blitt problematisert ved at disse har åpnet for kvinnelige prester og biskoper. Det samme gjelder en teologisk usikker nattverds lære i de protestantiske kirker. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Fromhetsliv_og_spiritualitet">Fromhetsliv og spiritualitet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Fromhetsliv og spiritualitet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fromhetsliv og spiritualitet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Sentralt i ortodoks <a href="/wiki/Spiritualitet" class="mw-redirect" title="Spiritualitet">spiritualitet</a> og <a href="/w/index.php?title=Fromhet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fromhet (ikke skrevet ennå)">fromhetsliv</a> står <a href="/wiki/Ikonografi" title="Ikonografi">ikonene</a>, billedlige fremstillinger av hellige menn og kvinner, og selvsagt også av Kristus selv og av <a href="/wiki/Jomfru_Maria" title="Jomfru Maria">jomfru Maria</a>. Bruken av bilder i den kristne kult har en meget lang og turbulent historie i kristendommen. <a href="/wiki/Det_gamle_testamentet" title="Det gamle testamentet">Det gamle testamentet</a> har billedforbud, slik det fortsatt er innenfor <a href="/wiki/J%C3%B8dedom" title="Jødedom">jødedom</a> og <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a>. Selv om bruk av bilder kan spores tilbake til den første kristne tid, ble billedforbudet til å begynne med videreført i kristendommen, fordi bruk av bilder i kulten ble sett i sammenheng med <a href="/w/index.php?title=Keiserkulten&action=edit&redlink=1" class="new" title="Keiserkulten (ikke skrevet ennå)">keiserkulten</a> og oppfattet som <a href="/wiki/Hedendom" class="mw-redirect" title="Hedendom">hedensk</a>. Da hedendommen i det <a href="/wiki/4._%C3%A5rhundre" title="4. århundre">4. århundre</a> etter hvert ble trengt tilbake, ble behovet for en slik frontmarkering mindre påtrengende. Bruk av bilder i gudsdyrkelsen bredte seg og fikk etter hvert stort folkelig nedslag, særlig i den østlige kristenhet. Da keiser <a href="/wiki/Leo_III" title="Leo III">Leo III</a> innførte billedforbud i <a href="/wiki/730" title="730">730</a>, tvang det seg frem en teologisk avklaring, og som var opphavet til <a href="/w/index.php?title=Den_ikonoklastiske_strid&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den ikonoklastiske strid (ikke skrevet ennå)">den ikonoklastiske strid</a>, som pågikk med stor heftighet utover hele <a href="/wiki/700-tallet" class="mw-redirect" title="700-tallet">700-tallet</a>. Det sentrale navn her er <a href="/wiki/Johannes_av_Damaskus" title="Johannes av Damaskus">Johannes av Damaskus</a>, som ble billedkultens klassiske teolog. </p><p>Den teologiske begrunnelse for billedkulten kan kort oppsummeres slik: Ved Guds <a href="/wiki/Inkarnasjonen" class="mw-redirect" title="Inkarnasjonen">inkarnasjon</a> i Jesus Kristus, har han gitt seg til kjenne i det synlige og materielle. På samme måte som Kristus er bærer av Guds hellighet helt og fullt, slik er bilder av hellige personer bærer av den samme hellighet som personene de fremstiller har. Ortodoks kristendom er fremmed for den <a href="/wiki/S%C3%A6rkirke" title="Særkirke">partikularisme</a> som er utbredt i vestlig tradisjon, der tingenes enhet tenderer mot å splittes opp. Etter ortodoks oppfatning er et bilde hva det fremstiller. </p><p>Billedforbud er derfor ikke bare et spørsmål om ulike teologiske posisjoner, men etter ortodoks oppfatning en <a href="/wiki/Heresi" title="Heresi">heresi</a>, en <a href="/wiki/Vrangl%C3%A6re" class="mw-redirect" title="Vranglære">vranglære</a>, i seg selv. Ikonene er evangeliet fortalt til øynene, de er vinduer inn til en guddommelig virkelighet, et tynt slør mellom himmel og jord, guddommelig og menneskelig. Alle ortodokse kirker har en <a href="/wiki/Ikonostas" class="mw-redirect" title="Ikonostas">ikonostas</a> – en billedvegg som atskiller alterområdet i kirken fra området hvor menigheten oppholder seg. Liturgien er et mysterium som utfolder seg bak ikonostasen. Først ved kommunionen kommer presten ut med de innviede nattverdelementer til de troende. Alle ortodokse hjem har også ikoner som benyttes i husandakter. </p><p>Selv om bildet har en langt mer fremtredende plass i østlig kristenhet enn i vestlig, gjelder det i den ortodokse kirke langt strengere regler for bruken og utformingen av bildene. Ikonet har strenge sjangergrenser som ikke kan overskrides. Blant annet er tredimensjonale bilder ikke tillatt. Tredimensjonalitens funksjon i bildet er å fremkalle <a href="/wiki/Illusjon" class="mw-disambig" title="Illusjon">illusjon</a>. Dermed inntrer en distinksjon mellom bildet selv og hva det representerer. Dette er fremmed for ortodoks tankegang. Et ikon er derfor alltid todimensjonalt. Bildet illuderer ikke, det er hva det fremstiller. Et bilde av Kristus er en bærer av Kristus. Sagt på en annen måte: Det uendelige er rommet i det endelige. </p><p>Ortodoks spiritualitet er sammenlignet med den vestlige i alle dens avskygninger langt mer ekspressiv og med en mye sterkere betoning av Guds storhet og velde og Kristus som den seirende og triumferende. Den vestlige spiritualitets sterkere betoning av Kristi lidelse og smerte er langt mindre aksentuert. <a href="/wiki/Faste" title="Faste">Faste</a> og <a href="/wiki/Askese" title="Askese">askese</a> har imidlertid en sentral plass, ikke minst innen <a href="/w/index.php?title=Munkevesen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Munkevesen (ikke skrevet ennå)">munkevesenet</a>, som i likhet med i den vestlige kristenhet har tradisjoner tilbake til den første kristne tid. </p><p>Prester må ikke være <a href="/wiki/S%C3%B8libat" title="Sølibat">sølibatære</a> som i den katolske kirke. Biskoper rekrutteres imidlertid alltid fra munkevesenet, og har således ikke anledning til å gifte seg. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Orientalsk_kristendom">Orientalsk kristendom</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Orientalsk kristendom" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Orientalsk kristendom"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Noen kirkesamfunn lar seg ikke innordne i verken katolsk, ortodoks eller protestantisk. Dette gjelder spesielt kirkesamfunn i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> og <a href="/wiki/%C3%98st-Afrika" title="Øst-Afrika">Øst-Afrika</a>, som er av meget gammel opprinnelse, men som av enten politiske eller teologiske årsaker har blitt isolert fra den øvrige kristenhet og ivaretatt tradisjoner som er distinkt forskjellige. Flere av disse kirkene er i dag ganske små og isolerte enklaver i overveiende <a href="/wiki/Muslimsk" class="mw-redirect" title="Muslimsk">muslimske</a> områder, mens derimot <a href="/wiki/Den_armenske_apostoliske_kirke" title="Den armenske apostoliske kirke">den armenske apostoliske kirke</a>, <a href="/wiki/Den_koptiske_kirke" class="mw-disambig" title="Den koptiske kirke">den koptiske kirke</a> i <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> og <a href="/w/index.php?title=Den_abbysinske_kirke&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den abbysinske kirke (ikke skrevet ennå)">den abbysinske kirke</a> i <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a> (som er navnet på den koptiske kirke i Etiopia) omfatter mange millioner medlemmer. </p><p>I <a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a> er så å si hele befolkningen medlemmer av <a href="/wiki/Den_armenske_apostoliske_kirke" title="Den armenske apostoliske kirke">Den armenske apostoliske kirke</a>. Kirken har en <a href="/wiki/Monofysittisme" title="Monofysittisme">monofysittisk</a> <a href="/wiki/Kristologi" title="Kristologi">kristologi</a> og er ikke i <a href="/wiki/Kommunion_(kirkefellesskap)" title="Kommunion (kirkefellesskap)">kommunion</a> med noe annet kirkesamfunn. Det finnes små armenske minoriteter i land som <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, <a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a> og <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>, samt i armenske emigrantmiljøer i vestlige land, som <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a>, <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> og <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a>. En del av den armenske apostoliske kirke brøt på <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a> ut under navnet <a href="/wiki/Den_armenske_katolske_kirke" class="mw-redirect" title="Den armenske katolske kirke">den armenske katolske kirke</a>, som er unert med Roma, men med sin egenart og liturgiske praksis intakt. </p><p>I <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a> er <a href="/wiki/Den_koptiske_kirke" class="mw-disambig" title="Den koptiske kirke">den koptiske kirke</a> eller <a href="/w/index.php?title=Den_abbysinske_kirke&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den abbysinske kirke (ikke skrevet ennå)">den abbysinske kirke</a> den dominerende religion, men ettersom det moderne Etiopia i dag også omfatter islamske områder, utgjør medlemmene av denne kirken i dag ca. halvparten av landets befolkning. Dette kirkesamfunnet har også en knapp halvpart av befolkningen i <a href="/wiki/Eritrea" title="Eritrea">Eritrea</a> og utgjør en stor minoritet på flere millioner i <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a>. Den koptiske kirke har i likhet med den armenske kirke en <a href="/wiki/Monofysittisme" title="Monofysittisme">monofysittisk</a> kristologi. Etiopia og Armenia var de to første land i verden som allerede på begynnelsen av <a href="/wiki/300-tallet" class="mw-redirect" title="300-tallet">300-tallet</a> antok kristendommen som nasjonal religion. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utviklingstrekk">Utviklingstrekk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Utviklingstrekk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utviklingstrekk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Nyota,_Kenya_01.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Nyota%2C_Kenya_01.jpg/250px-Nyota%2C_Kenya_01.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Nyota%2C_Kenya_01.jpg/375px-Nyota%2C_Kenya_01.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Nyota%2C_Kenya_01.jpg/500px-Nyota%2C_Kenya_01.jpg 2x" data-file-width="2616" data-file-height="3488" /></a><figcaption>Foreldreløse barn ber for maten i <a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a>.</figcaption></figure> <p>Kristendommen som helhet, både protestantisk og katolsk, er på fremmarsj i <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>, spesielt <a href="/wiki/Afrika_s%C3%B8r_for_Sahara" title="Afrika sør for Sahara">sør for Sahara</a>, men i de senere år også blant <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimer</a> nord for Sahara. I år 1900 var det kun 8,7 millioner kristne i Afrika. Dette har vokst til 390 millioner i dag og vil sannsynligvis vokse ytterligere til 600 millioner i 2025. I dag er det mer enn 1,5 millioner kirker i verdensdelen. Grunnen til denne veksten er som oftest konverteringer fra tradisjonelle afrikanske religioner eller islam. Ifølge kilder konverterer 6 millioner afrikanske muslimer til kristendom hvert år.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kristendommen opplever og en del framgang i <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>, spesielt <a href="/wiki/India" title="India">India</a>, <a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a>, <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a>. Kristendommen mister derimot tilhengere i Europa, <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a>, <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a>, <a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a> og <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ungdommer i <a href="/wiki/Den_vestlige_verden" class="mw-redirect" title="Den vestlige verden">den vestlige verden</a> er kjent for å ikke være så religiøse, men ifølge en undersøkelse gjort av den anerkjente tyske <a href="/w/index.php?title=Bertelsmann_Stiftelsen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bertelsmann Stiftelsen (ikke skrevet ennå)">Bertelsmann Stiftelsen</a>, ber 57 % av USAs ungdommer daglig. Dette er ikke like vanlig i Europa, selv om for eksempel britiske ungdommer er mer religiøse enn den eldre generasjonen.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andelen amerikanere som går i kirken hver søndag har holdt seg stabilt på 40 % de siste årene.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Sør-Amerika er nesten 92,7 % av befolkningen kristne og stadig flere indianere konverterer til kristendom. Innen kristendommen er det karismatiske protestantiske bevegelser som har raskest vekst, mens tradisjonelle protestantiske kirkesamfunn har tilbakegang. Økende inn- og utvandring fører også til endringer i det religiøse landskapet. Tidligere fraværende religioner som <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a>, <a href="/wiki/Hinduisme" title="Hinduisme">hinduisme</a> og <a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">buddhisme</a> gjør seg etter hvert markant gjeldende på tradisjonelt kristne områder og har en voksende befolkningsandel både i Europa og Nord-Amerika, mens <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimer</a> får en lavere befolkningsandel i særlig Afrika. </p><p>En viktig side av dagens utvikling er kristendommens stilling i de tidligere <a href="/wiki/%C3%98stblokken" title="Østblokken">kommunistiske</a> landene i <a href="/wiki/%C3%98st-Europa" title="Øst-Europa">Øst-Europa</a> etter årtier med åpen religionsfiendtlighet. I <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> vender et betydelig antall tilbake til <a href="/wiki/Den_russiske_ortodokse_kirke" class="mw-redirect" title="Den russiske ortodokse kirke">den russiske ortodokse kirke</a>. Det samme skjer i <a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a> og <a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a>. Denne utviklingen er derimot ikke til stede i tidligere kommunistiske land som <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a> og <a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a>, ei heller i de deler av <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> som var omfattet av det tidligere <a href="/wiki/DDR" class="mw-redirect" title="DDR">DDR</a>. I <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a>, som er ett av de mest homogene katolske land i verden, opplever kirken tilbakegang. I <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> har antallet og andelen kristne synket betraktelig de siste århundrene. På begynnelsen av 1900-tallet var det nærmere 85 % kristne i <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>, og dette har synket til 40 % i dag. I den Libanesiske diasporaen er det en majoritet av kristne, mens i landet er det en majoritet av muslimer. Selv om mange kristne flytter ut i like stor grad som før, er det i dag flere og flere muslimer i Midtøsten som konverterer til kristendom, noe som gjør at antallet og andelen kristne har sluttet å synke. I den arabiske diasporaen er det en svært stor andel kristne. Blant de 3,5 millione <a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">arabere</a> i <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> er 63 % kristne og 24 % muslimer. En del av disse er kristne eks-muslimer som velger å flytte vekk fra <a href="/wiki/Den_arabiske_verden" title="Den arabiske verden">den arabiske verden</a>. I nabolandet <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> bor det 1,1 millioner arabere og den muslimske befolkningen i landet teller 25 000, noe som betyr at nesten alle araberene i landet er kristne, deriblant verdens rikeste person, <a href="/wiki/Carlos_Slim" title="Carlos Slim">Carlos Slim</a>. Kristne er også i stor majoritet blant arabere i <a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a>, <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a>, <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a>, <a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a> og de fleste andre land på kontinentet. </p><p>Ifølge forfatteren David B. Barrett har <a href="/wiki/Pinsebevegelsen" title="Pinsebevegelsen">Pinsebevegelsen</a> vokst fra 72 millioner tilhengere i 70-årene til 525 millioner i år 2000.<sup id="cite_ref-Barker_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-Barker-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Prostestantisme i <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a> vokste med 600 % fra 1995 til 2005.<sup id="cite_ref-liberty_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-liberty-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigeria</a>, har andelen kristne vokst fra 21,4 % i 1953 til 48,2 % i 2003. I <a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a>, har <a href="/wiki/Pinsebevegelsen" title="Pinsebevegelsen">pinsebevegelsen</a> vokst fra 0,2 % i 1951 til 7,6 % i 2001. I <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a> har andelen kristne økt fra 20,7 % i 1985 til 29,2 % i 2005.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Til venstre: En liste over de 25 landene med flest kristne. Til høyre: En liste over de 25 landene med høyest andel kristne. </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Rank </th> <th>Land </th> <th>Kristne </th> <th>% Kristne </th> <th>Land </th> <th>% Kristne </th> <th>Kristne </th></tr> <tr> <td>1 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/USA" title="USA"><img alt="USAs flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Flag_of_the_United_States.svg/22px-Flag_of_the_United_States.svg.png" decoding="async" width="22" height="12" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Flag_of_the_United_States.svg/33px-Flag_of_the_United_States.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Flag_of_the_United_States.svg/44px-Flag_of_the_United_States.svg.png 2x" data-file-width="1235" data-file-height="650" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> </td> <td>241 129 000 </td> <td>78,0 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Vatikanstaten" title="Vatikanstaten"><img alt="Vatikanstatens flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_Vatican_City_%282001%E2%80%932023%29.svg/18px-Flag_of_Vatican_City_%282001%E2%80%932023%29.svg.png" decoding="async" width="18" height="18" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_Vatican_City_%282001%E2%80%932023%29.svg/27px-Flag_of_Vatican_City_%282001%E2%80%932023%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Flag_of_Vatican_City_%282001%E2%80%932023%29.svg/36px-Flag_of_Vatican_City_%282001%E2%80%932023%29.svg.png 2x" data-file-width="500" data-file-height="500" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Vatikanstaten" title="Vatikanstaten">Vatikanstaten</a> </td> <td>100,0 % </td> <td>800 </td></tr> <tr> <td>2 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Brasil" title="Brasil"><img alt="Brasils flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/22px-Flag_of_Brazil.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/33px-Flag_of_Brazil.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/44px-Flag_of_Brazil.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="700" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> </td> <td>174 306 000 </td> <td>90,4 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Pitcairn%C3%B8yene" title="Pitcairnøyene"><img alt="Pitcairnøyenes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Flag_of_the_Pitcairn_Islands.svg/22px-Flag_of_the_Pitcairn_Islands.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Flag_of_the_Pitcairn_Islands.svg/33px-Flag_of_the_Pitcairn_Islands.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Flag_of_the_Pitcairn_Islands.svg/44px-Flag_of_the_Pitcairn_Islands.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Pitcairn_Islands" class="mw-redirect" title="Pitcairn Islands">Pitcairn Islands</a> </td> <td>100,0% </td> <td>49 </td></tr> <tr> <td>3 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Mexico" title="Mexico"><img alt="Mexicos flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Flag_of_Mexico.svg/22px-Flag_of_Mexico.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Flag_of_Mexico.svg/33px-Flag_of_Mexico.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Flag_of_Mexico.svg/44px-Flag_of_Mexico.svg.png 2x" data-file-width="980" data-file-height="560" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> </td> <td>105 651 000 </td> <td>95,0% </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Marshall%C3%B8yene" title="Marshalløyene"><img alt="Marshalløyenes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Flag_of_the_Marshall_Islands.svg/22px-Flag_of_the_Marshall_Islands.svg.png" decoding="async" width="22" height="12" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Flag_of_the_Marshall_Islands.svg/33px-Flag_of_the_Marshall_Islands.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Flag_of_the_Marshall_Islands.svg/44px-Flag_of_the_Marshall_Islands.svg.png 2x" data-file-width="1140" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Marshall%C3%B8yene" title="Marshalløyene">Marshalløyene</a> </td> <td>~ 100,0 % </td> <td>61 000 </td></tr> <tr> <td>4 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Russland" title="Russland"><img alt="Russlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/22px-Flag_of_Russia.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/33px-Flag_of_Russia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/44px-Flag_of_Russia.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> </td> <td>99 775 000 </td> <td>70,3 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Mikronesiaf%C3%B8derasjonen" title="Mikronesiaføderasjonen"><img alt="Mikronesiaføderasjonens flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Flag_of_the_Federated_States_of_Micronesia.svg/22px-Flag_of_the_Federated_States_of_Micronesia.svg.png" decoding="async" width="22" height="12" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Flag_of_the_Federated_States_of_Micronesia.svg/33px-Flag_of_the_Federated_States_of_Micronesia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Flag_of_the_Federated_States_of_Micronesia.svg/44px-Flag_of_the_Federated_States_of_Micronesia.svg.png 2x" data-file-width="760" data-file-height="400" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Mikronesia" title="Mikronesia">Mikronesia</a> </td> <td>~ 100,0 % </td> <td>111 000 </td></tr> <tr> <td>5 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene"><img alt="Filippinenes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Flag_of_the_Philippines.svg/22px-Flag_of_the_Philippines.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Flag_of_the_Philippines.svg/33px-Flag_of_the_Philippines.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Flag_of_the_Philippines.svg/44px-Flag_of_the_Philippines.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a> </td> <td>85 218 000 </td> <td>92,4 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Samoa" title="Samoa"><img alt="Samoas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Samoa.svg/22px-Flag_of_Samoa.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Samoa.svg/33px-Flag_of_Samoa.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Samoa.svg/44px-Flag_of_Samoa.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Samoa" title="Samoa">Samoa</a> </td> <td>~ 100,0 % </td> <td>179 000 </td></tr> <tr> <td>6 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria"><img alt="Nigerias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Flag_of_Nigeria.svg/22px-Flag_of_Nigeria.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Flag_of_Nigeria.svg/33px-Flag_of_Nigeria.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Flag_of_Nigeria.svg/44px-Flag_of_Nigeria.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigeria</a> </td> <td>74 579 000 </td> <td>48,2 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Panama" title="Panama"><img alt="Panamas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Flag_of_Panama.svg/22px-Flag_of_Panama.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Flag_of_Panama.svg/33px-Flag_of_Panama.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Flag_of_Panama.svg/44px-Flag_of_Panama.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Panama" title="Panama">Panama</a> </td> <td>~ 100,0 % </td> <td>3 339 000 </td></tr> <tr> <td>7 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" title="Folkerepublikken Kina"><img alt="Folkerepublikken Kinas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/22px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/33px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/44px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Folkerepublikken Kina</a> </td> <td>66 854 000 </td> <td>5,0 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador"><img alt="Ecuadors flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e8/Flag_of_Ecuador.svg/22px-Flag_of_Ecuador.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e8/Flag_of_Ecuador.svg/33px-Flag_of_Ecuador.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e8/Flag_of_Ecuador.svg/44px-Flag_of_Ecuador.svg.png 2x" data-file-width="1440" data-file-height="960" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador">Ecuador</a> </td> <td>99,9 % </td> <td>14 153 000 </td></tr> <tr> <td>8 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo" title="Den demokratiske republikken Kongo"><img alt="Den demokratiske republikken Kongos flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Flag_of_the_Democratic_Republic_of_the_Congo.svg/22px-Flag_of_the_Democratic_Republic_of_the_Congo.svg.png" decoding="async" width="22" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Flag_of_the_Democratic_Republic_of_the_Congo.svg/33px-Flag_of_the_Democratic_Republic_of_the_Congo.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Flag_of_the_Democratic_Republic_of_the_Congo.svg/44px-Flag_of_the_Democratic_Republic_of_the_Congo.svg.png 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo" title="Den demokratiske republikken Kongo">Den demokratiske republikken Kongo</a> </td> <td>62 785 000 </td> <td>95,1 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Romania" title="Romania"><img alt="Romanias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Romania.svg/22px-Flag_of_Romania.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Romania.svg/33px-Flag_of_Romania.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Romania.svg/44px-Flag_of_Romania.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="400" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a> </td> <td>99,0 % </td> <td>21 251 000 </td></tr> <tr> <td>9 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Italia" title="Italia"><img alt="Italias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Flag_of_Italy.svg/22px-Flag_of_Italy.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Flag_of_Italy.svg/33px-Flag_of_Italy.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Flag_of_Italy.svg/44px-Flag_of_Italy.svg.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="1000" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> </td> <td>56 344 000 </td> <td>93,4 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/%C3%98st-Timor" title="Øst-Timor"><img alt="Øst-Timors flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Flag_of_East_Timor.svg/22px-Flag_of_East_Timor.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Flag_of_East_Timor.svg/33px-Flag_of_East_Timor.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Flag_of_East_Timor.svg/44px-Flag_of_East_Timor.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/%C3%98st-Timor" title="Øst-Timor">Øst-Timor</a> </td> <td>99,0 % </td> <td>1 123 000 </td></tr> <tr> <td>10 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland"><img alt="Tysklands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/22px-Flag_of_Germany.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/33px-Flag_of_Germany.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/44px-Flag_of_Germany.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> </td> <td>55 514 000 </td> <td>67,9 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Grenada" title="Grenada"><img alt="Grenadas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Grenada.svg/22px-Flag_of_Grenada.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Grenada.svg/33px-Flag_of_Grenada.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Grenada.svg/44px-Flag_of_Grenada.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Grenada" title="Grenada">Grenada</a> </td> <td>99,0 % </td> <td>103 000 </td></tr> <tr> <td>11 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia"><img alt="Etiopias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Flag_of_Ethiopia.svg/22px-Flag_of_Ethiopia.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Flag_of_Ethiopia.svg/33px-Flag_of_Ethiopia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Flag_of_Ethiopia.svg/44px-Flag_of_Ethiopia.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a> </td> <td>51 098 000 </td> <td>64,5 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Tokelau" title="Tokelau"><img alt="Tokelaus flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Flag_of_Tokelau.svg/22px-Flag_of_Tokelau.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Flag_of_Tokelau.svg/33px-Flag_of_Tokelau.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Flag_of_Tokelau.svg/44px-Flag_of_Tokelau.svg.png 2x" data-file-width="1800" data-file-height="900" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Tokelau" title="Tokelau">Tokelau</a> </td> <td>99,0 % </td> <td>1 200 </td></tr> <tr> <td>12 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia"><img alt="Storbritannias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/22px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/33px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg/44px-Flag_of_the_United_Kingdom_%283-5%29.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> </td> <td>44 608 000 </td> <td>71,9 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia"><img alt="Armenias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Flag_of_Armenia.svg/22px-Flag_of_Armenia.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Flag_of_Armenia.svg/33px-Flag_of_Armenia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Flag_of_Armenia.svg/44px-Flag_of_Armenia.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a> </td> <td>98,7 % </td> <td>3 188 000 </td></tr> <tr> <td>13 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Colombia" title="Colombia"><img alt="Colombias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Flag_of_Colombia.svg/22px-Flag_of_Colombia.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Flag_of_Colombia.svg/33px-Flag_of_Colombia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Flag_of_Colombia.svg/44px-Flag_of_Colombia.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a> </td> <td>44 317 000 </td> <td>97,6 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea"><img alt="Ekvatorial-Guineas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Equatorial_Guinea.svg/22px-Flag_of_Equatorial_Guinea.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Equatorial_Guinea.svg/33px-Flag_of_Equatorial_Guinea.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Equatorial_Guinea.svg/44px-Flag_of_Equatorial_Guinea.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="800" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea">Ekvatorial-Guinea</a> </td> <td>98,6 % </td> <td>667 000 </td></tr> <tr> <td>14 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina"><img alt="Ukrainas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Flag_of_Ukraine.svg/22px-Flag_of_Ukraine.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Flag_of_Ukraine.svg/33px-Flag_of_Ukraine.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Flag_of_Ukraine.svg/44px-Flag_of_Ukraine.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="800" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a> </td> <td>42 056 000 </td> <td>91,5 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Moldova" title="Moldova"><img alt="Moldovas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_Moldova.svg/22px-Flag_of_Moldova.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_Moldova.svg/33px-Flag_of_Moldova.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_Moldova.svg/44px-Flag_of_Moldova.svg.png 2x" data-file-width="1800" data-file-height="900" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a> </td> <td>98,5 % </td> <td>3 510 000 </td></tr> <tr> <td>15 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika"><img alt="Sør-Afrikas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Flag_of_South_Africa.svg/22px-Flag_of_South_Africa.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Flag_of_South_Africa.svg/33px-Flag_of_South_Africa.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Flag_of_South_Africa.svg/44px-Flag_of_South_Africa.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a> </td> <td>38 963 000 </td> <td>79,0 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Amerikansk_Samoa" title="Amerikansk Samoa"><img alt="Amerikansk Samoas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Flag_of_American_Samoa.svg/22px-Flag_of_American_Samoa.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Flag_of_American_Samoa.svg/33px-Flag_of_American_Samoa.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Flag_of_American_Samoa.svg/44px-Flag_of_American_Samoa.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="500" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Amerikansk_Samoa" title="Amerikansk Samoa">Amerikansk Samoa</a> </td> <td>98,3 % </td> <td>66 000 </td></tr> <tr> <td>16 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia"><img alt="Indonesias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Flag_of_Indonesia.svg/22px-Flag_of_Indonesia.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Flag_of_Indonesia.svg/33px-Flag_of_Indonesia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Flag_of_Indonesia.svg/44px-Flag_of_Indonesia.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a> </td> <td>37 469 000 </td> <td>16,0 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Republikken_Kypros" title="Republikken Kypros"><img alt="Kypros’ flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Cyprus.svg/22px-Flag_of_Cyprus.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Cyprus.svg/33px-Flag_of_Cyprus.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Cyprus.svg/44px-Flag_of_Cyprus.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="800" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> </td> <td>98,1 % </td> <td>787 000 </td></tr> <tr> <td>17 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Polen" title="Polen"><img alt="Polens flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/22px-Flag_of_Poland.svg.png" decoding="async" width="22" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/33px-Flag_of_Poland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/44px-Flag_of_Poland.svg.png 2x" data-file-width="640" data-file-height="400" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> </td> <td>36 523 000 </td> <td>95,7 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela"><img alt="Venezuelas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Flag_of_Venezuela.svg/22px-Flag_of_Venezuela.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Flag_of_Venezuela.svg/33px-Flag_of_Venezuela.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Flag_of_Venezuela.svg/44px-Flag_of_Venezuela.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> </td> <td>98,0 % </td> <td>28 178 000 </td></tr> <tr> <td>18 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike"><img alt="Frankrikes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/22px-Flag_of_France.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/33px-Flag_of_France.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/44px-Flag_of_France.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> </td> <td>35 014 000 </td> <td>53,5 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas"><img alt="Hellas’ flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/22px-Flag_of_Greece.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/33px-Flag_of_Greece.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/44px-Flag_of_Greece.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="400" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a> </td> <td>98,0 % </td> <td>11 080 000 </td></tr> <tr> <td>19 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Spania" title="Spania"><img alt="Spanias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Flag_of_Spain.svg/22px-Flag_of_Spain.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Flag_of_Spain.svg/33px-Flag_of_Spain.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Flag_of_Spain.svg/44px-Flag_of_Spain.svg.png 2x" data-file-width="750" data-file-height="500" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> </td> <td>33 787 570 </td> <td>73,2 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Tuvalu" title="Tuvalu"><img alt="Tuvalus flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Flag_of_Tuvalu.svg/22px-Flag_of_Tuvalu.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Flag_of_Tuvalu.svg/33px-Flag_of_Tuvalu.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Flag_of_Tuvalu.svg/44px-Flag_of_Tuvalu.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Tuvalu" title="Tuvalu">Tuvalu</a> </td> <td>98,4 % </td> <td>10 000 </td></tr> <tr> <td>20 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Kenya" title="Kenya"><img alt="Kenyas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Flag_of_Kenya.svg/22px-Flag_of_Kenya.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Flag_of_Kenya.svg/33px-Flag_of_Kenya.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Flag_of_Kenya.svg/44px-Flag_of_Kenya.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a> </td> <td>33 872 000 </td> <td>85,1 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Malta" title="Malta"><img alt="Maltas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Malta.svg/22px-Flag_of_Malta.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Malta.svg/33px-Flag_of_Malta.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Flag_of_Malta.svg/44px-Flag_of_Malta.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a> </td> <td>98,0 % </td> <td>408 000 </td></tr> <tr> <td>21 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Argentina" title="Argentina"><img alt="Argentinas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Flag_of_Argentina.svg/22px-Flag_of_Argentina.svg.png" decoding="async" width="22" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Flag_of_Argentina.svg/33px-Flag_of_Argentina.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Flag_of_Argentina.svg/44px-Flag_of_Argentina.svg.png 2x" data-file-width="800" data-file-height="500" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a> </td> <td>33 271 000 </td> <td>82,9 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Colombia" title="Colombia"><img alt="Colombias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Flag_of_Colombia.svg/22px-Flag_of_Colombia.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Flag_of_Colombia.svg/33px-Flag_of_Colombia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Flag_of_Colombia.svg/44px-Flag_of_Colombia.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a> </td> <td>97,6 % </td> <td>44 317 000 </td></tr> <tr> <td>22 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela"><img alt="Venezuelas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Flag_of_Venezuela.svg/22px-Flag_of_Venezuela.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Flag_of_Venezuela.svg/33px-Flag_of_Venezuela.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Flag_of_Venezuela.svg/44px-Flag_of_Venezuela.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> </td> <td>28 178 000 </td> <td>98,0 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Marshall%C3%B8yene" title="Marshalløyene"><img alt="Marshalløyenes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Flag_of_the_Marshall_Islands.svg/22px-Flag_of_the_Marshall_Islands.svg.png" decoding="async" width="22" height="12" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Flag_of_the_Marshall_Islands.svg/33px-Flag_of_the_Marshall_Islands.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Flag_of_the_Marshall_Islands.svg/44px-Flag_of_the_Marshall_Islands.svg.png 2x" data-file-width="1140" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Marshall%C3%B8yene" title="Marshalløyene">Marshalløyene</a> </td> <td>97,2 % </td> <td>62 000 </td></tr> <tr> <td>23 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Uganda" title="Uganda"><img alt="Ugandas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/Flag_of_Uganda.svg/22px-Flag_of_Uganda.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/Flag_of_Uganda.svg/33px-Flag_of_Uganda.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/Flag_of_Uganda.svg/44px-Flag_of_Uganda.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Uganda" title="Uganda">Uganda</a> </td> <td>27 804 000 </td> <td>85,0 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Peru" title="Peru"><img alt="Perus flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Flag_of_Peru.svg/22px-Flag_of_Peru.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Flag_of_Peru.svg/33px-Flag_of_Peru.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Flag_of_Peru.svg/44px-Flag_of_Peru.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a> </td> <td>97,1 % </td> <td>27 116 000 </td></tr> <tr> <td>24 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Peru" title="Peru"><img alt="Perus flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Flag_of_Peru.svg/22px-Flag_of_Peru.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Flag_of_Peru.svg/33px-Flag_of_Peru.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Flag_of_Peru.svg/44px-Flag_of_Peru.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a> </td> <td>27 116 000 </td> <td>97,1 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Salomon%C3%B8yene" title="Salomonøyene"><img alt="Salomonøyenes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Flag_of_the_Solomon_Islands.svg/22px-Flag_of_the_Solomon_Islands.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Flag_of_the_Solomon_Islands.svg/33px-Flag_of_the_Solomon_Islands.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Flag_of_the_Solomon_Islands.svg/44px-Flag_of_the_Solomon_Islands.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Solomon_Islands" class="mw-redirect" title="Solomon Islands">Solomon Islands</a> </td> <td>97,0 % </td> <td>507 000 </td></tr> <tr> <td>25 </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/India" title="India"><img alt="Indias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Flag_of_India.svg/22px-Flag_of_India.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Flag_of_India.svg/33px-Flag_of_India.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Flag_of_India.svg/44px-Flag_of_India.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/India" title="India">India</a> </td> <td>25 960 000 </td> <td>2,2 % </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Paraguay" title="Paraguay"><img alt="Paraguays flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_Paraguay.svg/22px-Flag_of_Paraguay.svg.png" decoding="async" width="22" height="12" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_Paraguay.svg/33px-Flag_of_Paraguay.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_Paraguay.svg/44px-Flag_of_Paraguay.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="660" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Paraguay" title="Paraguay">Paraguay</a> </td> <td>96,9 % </td> <td>6 152 000 </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553676"><table class="box-Opprydning plainlinks metadata ambox ambox-style" role="presentation"><tbody><tr><td class="mbox-image"><div class="mbox-image-div"><span typeof="mw:File"><span><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Edit-clear.svg/40px-Edit-clear.svg.png" decoding="async" width="40" height="40" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Edit-clear.svg/60px-Edit-clear.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Edit-clear.svg/80px-Edit-clear.svg.png 2x" data-file-width="48" data-file-height="48" /></span></span></div></td><td class="mbox-text"><div class="mbox-text-span"><b><a href="/wiki/Wikipedia:Opprydning" title="Wikipedia:Opprydning">Opprydning</a>:</b> Denne seksjonen trenger en <a href="/wiki/Wikipedia:Opprydning" title="Wikipedia:Opprydning">opprydning</a> for å oppfylle Wikipedias <a href="/wiki/Wikipedia:Stilmanual" title="Wikipedia:Stilmanual">kvalitetskrav</a>. Du kan hjelpe Wikipedia ved å <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristendom&action=edit">forbedre</a> den. Mangler som er blitt anført: Hele delen om historie står skrevet punktvis. Dette må endres.</div></td></tr></tbody></table> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kirkehistorie" title="Kirkehistorie">Kirkehistorie</a> </p> </div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Urkirken">Urkirken</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Urkirken" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Urkirken"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Urkirkens historie omfatter tiden fra den første kirkes etablering etter Jesu død og oppstandelse frem til ca. år <a href="/wiki/100" title="100">100</a>. </p> <ul><li>Ifølge kristen tro startet kristendommen som en av mange andre små jødiske sekter i samtiden bestående av <a href="/wiki/Jesu_disipler" class="mw-redirect" title="Jesu disipler">Jesu disipler</a> og kretsen rundt dem. Jesus fra Nasaret var deres lærer. Han talte i lignelser, gjorde godt mot mennesker, utfordret det religiøse maktapparatet og helbredet syke. Først gradvis innvier han sine disipler i sin «messianske hemmelighet» – at han er Guds Sønn; jødenes <a href="/wiki/Messias" title="Messias">Messias</a>; at han skal lide og dø og oppstå på den tredje dag.</li> <li>Hans budskap er <a href="/wiki/Eskatologi" title="Eskatologi">eskatologisk</a> – at tiden står ved sitt endelige opphør da Guds rike skal bryte frem. Først da hans jordiske gjerning var nær fullbyrdet, erkjenner disiplene at han er den Messias som han hadde sagt.</li> <li>Før sin lidelse og død i <a href="/w/index.php?title=Den_j%C3%B8diske_p%C3%A5ske&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den jødiske påske (ikke skrevet ennå)">den jødiske påsken</a> spiser han <a href="/wiki/P%C3%A5skem%C3%A5ltidet" class="mw-redirect" title="Påskemåltidet">påskemåltidet</a> med sine disipler og innstifter det til minne om seg.</li> <li>Han dømmes deretter for <a href="/wiki/Gudsbespottelse" class="mw-redirect" title="Gudsbespottelse">gudsbespottelse</a> i det jødiske <a href="/wiki/Sanhedrin" title="Sanhedrin">Sanhedrin</a> og dømmes til døden ved <a href="/wiki/Korsfestelse" title="Korsfestelse">korsfestelse</a> av den romerske prefekten <a href="/wiki/Pilatus" class="mw-redirect" title="Pilatus">Pilatus</a>.</li> <li>På den tredje dag står han opp fra de døde, bevitnet først av <a href="/wiki/Maria_Magdalena" title="Maria Magdalena">Maria Magdalena</a> i følge med noen andre kvinner og senere av disiplene. Den oppstandne står frem for dem som en både fysisk og en metafysisk skikkelse – hans legeme er herliggjort, han går gjennom vegger og dører – og disiplene kjenner ham først ikke igjen.</li> <li>I førti dager etter sin oppstandelse klargjør Jesus sitt budskap for disiplene, at han er gitt all makt i himmel og på jord. Han innvier <a href="/wiki/Apostel" title="Apostel">apostlene</a> til å videreføre hans jordiske gjerning, de skal vokte hans hjord, fø hans lam, døpe i hans navn og gjøre alle folkeslag til hans disipler. Selv skal han fare bort for å innta sin himmelske kongetrone, der han sammen med Faren skal regjere inntil tidens opphør, da han skal komme igjen til jorden for å holde dom over levende og døde.</li></ul> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:AscensionofChrist2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/AscensionofChrist2.jpg/250px-AscensionofChrist2.jpg" decoding="async" width="250" height="376" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/AscensionofChrist2.jpg/375px-AscensionofChrist2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/72/AscensionofChrist2.jpg 2x" data-file-width="446" data-file-height="671" /></a><figcaption>Jesu himmelfart. Malt av Il Garofalo <a href="/wiki/1520" title="1520">1520</a></figcaption></figure> <ul><li><a href="/wiki/Kristi_himmelfart" class="mw-redirect" title="Kristi himmelfart">Kristi himmelfartsdag</a> tas han bort fra disiplenes øyne, men ti dager senere, på <a href="/wiki/Pinse" title="Pinse">pinsedagen</a> mottar disiplene <a href="/wiki/Den_hellige_%C3%A5nd" title="Den hellige ånd">Den hellige ånd</a>, tre tusen mennesker døpes. Den første kirke – <b>urkirken</b> – er dermed etablert i <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a>. Virksomheten i denne første kirke er beskrevet i <a href="/wiki/Apostlenes_gjerninger" title="Apostlenes gjerninger">Apostlenes gjerninger</a>.</li> <li>Deretter begynte en omfattende <a href="/wiki/Misjon" title="Misjon">misjonsvirksomhet</a>, først i den jødiske <a href="/wiki/Diaspora" title="Diaspora">diaspora</a> inne på det gresk-romerske kulturområdet, i <a href="/wiki/Antiokia" class="mw-disambig" title="Antiokia">Antiokia</a> og <a href="/wiki/Alexandria" title="Alexandria">Alexandria</a> hvorfra den spredte seg til nye områder i <a href="/wiki/Lilleasia" class="mw-redirect" title="Lilleasia">Lilleasia</a>, til <a href="/wiki/Korint" title="Korint">Korint</a>, <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a>, <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a>, til nåværende <a href="/wiki/Irak" title="Irak">irakiske</a> områder, etter tradisjonen også helt til <a href="/wiki/India" title="India">India</a>. Kristendommen var i denne fase og i lang tid fremover en byreligion.</li> <li>I år <a href="/wiki/49" title="49">49</a> avholdes det såkalte <a href="/w/index.php?title=Apostelm%C3%B8te&action=edit&redlink=1" class="new" title="Apostelmøte (ikke skrevet ennå)">apostelmøtet</a>. I perioden fra ca. år <a href="/wiki/65" title="65">65</a> til år <a href="/wiki/90" title="90">90</a> er de fire <a href="/wiki/Evangelium" title="Evangelium">evangelier</a> blitt til. Etter 10-20 år etter kirkens etablering er kristne menigheter dannet i hele det gresk-romerske kulturområdet.</li> <li>Allerede i den første tid oppsto <a href="/w/index.php?title=Kristenforf%C3%B8lgelser&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kristenforfølgelser (ikke skrevet ennå)">kristenforfølgelser</a>, først fra jødene, deretter fra romerske myndigheter. Kirkens <a href="/wiki/Martyr" title="Martyr">protomartyr</a> er <a href="/wiki/Stefan_diakonen" class="mw-redirect" title="Stefan diakonen">Stefan diakonen</a>, som ble steinet til døde i <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a>. Et stort antall av apostlene led <a href="/wiki/Martyr" title="Martyr">martyrdøden</a>, blant disse <a href="/wiki/Apostelen_Peter" title="Apostelen Peter">apostelen Peter</a>, som var Romas første biskop, <a href="/wiki/Apostelen_Paulus" title="Apostelen Paulus">apostelen Paulus</a> samt <a href="/wiki/Apostelen_Jakob" title="Apostelen Jakob">apostlene Jakob</a> og <a href="/wiki/Apostelen_Andreas" title="Apostelen Andreas">Andreas</a>. Apostelen Paulus hadde selv før sin omvendelse vært delaktig i forfølgelser, da under navnet Saulus.</li> <li>Paulus er ved siden av Jesus kristendommens viktigste person, idet det er han som etter sin omvendelse formulerer kristendommens universelle perspektiv som gjør det mulig for den første kirke å bryte med sin jødiske sektstatus, innta <a href="/wiki/Hellenismen" class="mw-redirect" title="Hellenismen">det hellenistiske kulturområdet</a> og bli en verdensreligion. Paulus formulerer dette perspektivet i sitt kjente utsagn «Her er ikke lenger jøde eller greker, mann eller kvinne, slave eller fri, dere er alle ett i Jesus Kristus».</li> <li>Utenom de <a href="/w/index.php?title=Kanonisk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kanonisk (ikke skrevet ennå)">kanoniserte</a> skrifter som inngår i Bibelen, har vi en rekke andre kristne kilder fra denne tidligste fase, blant de viktigste er <a href="/w/index.php?title=De_apostoliske_fedre&action=edit&redlink=1" class="new" title="De apostoliske fedre (ikke skrevet ennå)">de apostoliske fedre</a>, <a href="/wiki/Barnabas" title="Barnabas">Barnabas</a>' skrifter (død ca. år <a href="/wiki/60" title="60">60</a>, <a href="/wiki/Ignatius_av_Antiokia" title="Ignatius av Antiokia">Ignatius av Antiokias</a> brev (død ca. år <a href="/wiki/100" title="100">100</a>), paven <a href="/wiki/Klemens_av_Alexandria" title="Klemens av Alexandria">Klemens av Alexandria</a> (død ca. år <a href="/wiki/97" title="97">97</a>), <a href="/wiki/Polykarp" class="mw-redirect" title="Polykarp">Polykarp</a> (død ca. <a href="/wiki/155" title="155">155</a>), <a href="/wiki/Papias" title="Papias">Papias</a> (død ca. <a href="/wiki/130" title="130">130</a>) og <a href="/wiki/Hermas%27_hyrde" class="mw-redirect" title="Hermas' hyrde">Hermas' hyrde</a>. Blant skrifter som for øvrig tilskrives de apostoliske fedre, er <b>Didache</b>, den første kristne lærebok. Av ikke-kristne kilder som beskriver kristendommen i dens tidligste fase er den romerske forfatteren og juristen <a href="/wiki/Plinius" class="mw-redirect" title="Plinius">Plinius</a>, som i et brev til keiseren undrende forteller om de kristne at de «tilber Kristus liksom en gud». I tillegg kommer den den jødiske historikeren <a href="/wiki/Josefus" title="Josefus">Josefus</a>.</li> <li>Divergerende teologiske oppfatninger gjorde seg gjeldende allerede i den første tid. Den første <a href="/wiki/Kjetteri" class="mw-redirect" title="Kjetteri">vranglære</a> som urkirken tok oppgjør med, var <a href="/wiki/Markion" title="Markion">Markion</a>, som hadde mange tilhengere i Roma, og som hevdet et <a href="/wiki/Gnostisismen" class="mw-redirect" title="Gnostisismen">gnostisk</a> syn på Kristus.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Oldkirken">Oldkirken</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Oldkirken" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oldkirken"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Oldkirken omfatter tiden fra ca. år <a href="/wiki/100" title="100">100</a> – <a href="/wiki/150" title="150">150</a> frem til <a href="/wiki/Milanoediktet" title="Milanoediktet">Milanoediktet</a> i <a href="/wiki/313" title="313">313</a> etablerte trosfrihet for kristne under keiser <a href="/wiki/Konstantin_den_store" title="Konstantin den store">Konstantin den store</a>. </p> <ul><li>Oldkirken omfatter kristendommens videre etablering innenfor det gresk-romerske området og de første etableringer ved imperiets yttergrenser i <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> og <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a>, samt også utenfor imperiets område i <a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a> og <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a>.</li> <li>Oldkirken er <a href="/wiki/Apologet" title="Apologet">apologetenes</a> og <a href="/wiki/Kirkefedre" title="Kirkefedre">kirkefedrenes</a> tid. Apologetene og kirkefedrene utformer den første kristne teologi og utvikler et forsvar for kristendommen i møte med gresk-romersk kultur og indrekirkelige vranglærer, i første rekke kristne varianter av <a href="/wiki/Gnostisismen" class="mw-redirect" title="Gnostisismen">gnostisismen</a> samt <a href="/w/index.php?title=Donatisme&action=edit&redlink=1" class="new" title="Donatisme (ikke skrevet ennå)">donatismen</a>, <a href="/wiki/Montanisme" title="Montanisme">montanismen</a>, <a href="/wiki/Mandeismen" class="mw-redirect" title="Mandeismen">mandeismen</a>, <a href="/wiki/Manikeisme" title="Manikeisme">manikeismen</a> og en rekke <a href="/wiki/Synkretisme" title="Synkretisme">synkretistiske</a> retninger. Pågående debatt om forståelsen av Guds vesen og Kristi natur. Den fremste av apologetene er <a href="/wiki/Justin_Martyr" title="Justin Martyr">Justin Martyr</a> og <a href="/wiki/Tertullian" class="mw-redirect" title="Tertullian">Tertullian</a>. Kirkefedrene og deres skrifter utgjør et stort antall. De fremste av dem i denne tidlige fase er <a href="/wiki/Ignatius_av_Antiokia" title="Ignatius av Antiokia">Ignatius av Antiokia</a>, <a href="/wiki/Origenes" title="Origenes">Origenes</a>, <a href="/wiki/Cyprianus" title="Cyprianus">Cyprianus</a>, <a href="/wiki/Ireneus" class="mw-disambig" title="Ireneus">Ireneus</a> og <a href="/wiki/Klemens_av_Alexandria" title="Klemens av Alexandria">Klemens av Alexandria</a>.</li> <li>Kirken og gudstjenestefeiringen antar en struktur og organisatorisk form som i hovedtrekkene sammenfaller med dagens.</li> <li>Kristne blir – i flere forskjellige bølger – utsatt for intense forfølgelser fra romerske myndigheter. <a href="/wiki/Konsil" title="Konsil">Konsiler</a> avholdes i Roma, <a href="/wiki/Karthago" class="mw-redirect" title="Karthago">Karthago</a> og <a href="/wiki/Antiokia" class="mw-disambig" title="Antiokia">Antiokia</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Middelalderen">Middelalderen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Middelalderen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Middelalderen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Middelalderen omfatter her perioden fra <a href="/wiki/Konstantin_den_store" title="Konstantin den store">Konstantin den store</a> og ediktet i <a href="/wiki/Milano" title="Milano">Milano</a> i <a href="/wiki/312" title="312">312</a> til <a href="/wiki/Martin_Luther" title="Martin Luther">Martin Luther</a> og <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> i første halvpart av <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-tallet</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Tidlig_middelalder">Tidlig middelalder</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Tidlig middelalder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig middelalder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="300-tallet">300-tallet</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: 300-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen 300-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Keiser <a href="/wiki/Konstantin_den_store" title="Konstantin den store">Konstantin den store</a> konverterer til kristendommen i <a href="/wiki/312" title="312">312</a>, innfører trosfrihet for de kristne, <a href="/wiki/Milanoediktet" title="Milanoediktet">Milanoediktet</a> i <a href="/wiki/313" title="313">313</a> erklærer at Romerriket skal forholde seg nøytral i religiøse spørsmål. </p> <ul><li>Pågående debatt omkring teologiske <a href="/wiki/Vrangl%C3%A6re" class="mw-redirect" title="Vranglære">vranglærer</a>, oppgjør med arianismen og donatismen, som er utbredt i <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a>, <a href="/wiki/Treenighetsl%C3%A6ren" class="mw-redirect" title="Treenighetslæren">treenighetslæren</a> formuleres på <a href="/wiki/Kirkem%C3%B8tet_i_Nikea" class="mw-redirect" title="Kirkemøtet i Nikea">kirkemøtet i Nikea</a> i <a href="/wiki/325" title="325">325</a> med brodd mot arianismen.</li> <li><a href="/wiki/Ediktet_i_Thessaloniki" title="Ediktet i Thessaloniki">Ediktet i Thessaloniki</a> i <a href="/wiki/380" title="380">380</a> markerer slutten på nominell trosfrihet i Romerriket, og er et stort skritt på veien til å gjøre kristendommen til romersk <a href="/wiki/Statsreligion" class="mw-redirect" title="Statsreligion">statsreligion</a>.</li> <li>Nytt kirkemøte i <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a> i <a href="/wiki/385" title="385">385</a> (det andre <a href="/wiki/%C3%98kumenisk" class="mw-redirect" title="Økumenisk">økumeniske</a> konsil med ny fordømmelse av arianismen).</li> <li><a href="/wiki/Gravkirken" class="mw-redirect" title="Gravkirken">Gravkirken</a> i Jerusalem innvies <a href="/wiki/335" title="335">335</a>, <a href="/wiki/F%C3%B8dselskirken_i_Betlehem" class="mw-redirect" title="Fødselskirken i Betlehem">Fødselskirken i Betlehem</a> i <a href="/wiki/326" title="326">326</a>.</li> <li>Keiseren flytter til <a href="/wiki/Bysants" title="Bysants">Bysants</a>, <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a> deles endegyldig i vestriket og østriket i <a href="/wiki/385" title="385">385</a>.</li> <li><a href="/wiki/Folkevandringstiden" title="Folkevandringstiden">Folkevandring</a>, <a href="/wiki/%C3%98stgotere" title="Østgotere">isk</a> og <a href="/wiki/Vestgotere" title="Vestgotere">vestgotisk</a> invasjon, den <a href="/wiki/Visigotere" class="mw-redirect" title="Visigotere">visigotiske</a> kongen <a href="/wiki/Wulfila" title="Wulfila">Wulfila</a> oversetter <a href="/wiki/Det_nye_testamentet" title="Det nye testamentet">Det nye testamentet</a> til visigotisk.</li> <li>Østlig og vestlig kristendom utvikler seg bort fra hverandre.</li> <li>Kristendommen spres i <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> og en Mariakirke bygges i <a href="/wiki/Chartres" title="Chartres">Chartres</a>, spres til <a href="/wiki/England" title="England">England</a> og <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a>.</li> <li>Fastleggelse av en <a href="/w/index.php?title=Kanonisk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kanonisk (ikke skrevet ennå)">den bibelske kanon</a> ved kirkemøtet i <a href="/wiki/Karthago" class="mw-redirect" title="Karthago">Karthago</a> i <a href="/wiki/394" title="394">394</a>.</li></ul> <p>Sentrale personligheter: </p> <ul><li><a href="/wiki/Augustin" class="mw-redirect" title="Augustin">Augustin</a>, konverterer til kristendommen, <a href="/wiki/Kirkel%C3%A6rer" title="Kirkelærer">kirkelærer</a>, biskop av <a href="/wiki/Hippo_Regius" title="Hippo Regius">Hippo</a>, skriver sitt epokegjørende verk <a href="/wiki/Bekjennelser_(St._Augustin)" title="Bekjennelser (St. Augustin)">Confessiones</a> i <a href="/wiki/399" title="399">399</a>.</li> <li><a href="/wiki/Ambrosius" class="mw-redirect" title="Ambrosius">Ambrosius</a>, biskop av <a href="/wiki/Milano" title="Milano">Milano</a>, <a href="/wiki/Athanasius" class="mw-redirect" title="Athanasius">Athanasius</a>, biskop av <a href="/wiki/Alexandria" title="Alexandria">Alexandria</a>,</li> <li><a href="/wiki/Johannes_Chrysostomos" class="mw-redirect" title="Johannes Chrysostomos">Johannes Chrysostomos</a>, <a href="/wiki/Patriark" title="Patriark">patriark</a> av <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a>, <a href="/wiki/Kirkefedre" title="Kirkefedre">kirkefar</a> og <a href="/wiki/Kirkel%C3%A6rer" title="Kirkelærer">kirkelærer</a>, kjent som <a href="/wiki/Predikant" title="Predikant">predikant</a> og for sin kamp mot <a href="/wiki/Arianisme" title="Arianisme">arianismen</a>, har gitt navn til <a href="/wiki/Den_guddommelige_liturgi" title="Den guddommelige liturgi">den guddommelige liturgi</a>,</li> <li><a href="/wiki/Martin_av_Tours" title="Martin av Tours">Martin av Tours</a> – biskop, kjent for sin godhet mot fattige, opphav til <a href="/wiki/Mortensmesse" class="mw-redirect" title="Mortensmesse">mortensmesse</a> og <a href="/w/index.php?title=Mortensg%C3%A5s&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mortensgås (ikke skrevet ennå)">mortensgås</a></li> <li><a href="/wiki/Basilios_den_store" title="Basilios den store">Basilios den store</a>, reformator av munkevesenet i østkirken</li> <li><a href="/wiki/Hieronymus" title="Hieronymus">Hieronymus</a> – <a href="/wiki/Kirkel%C3%A6rer" title="Kirkelærer">kirkelærer</a> og helgen, oversatte Bibelen fra gresk til latin (<a href="/wiki/Vulgata" title="Vulgata">Vulgata</a>)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="400-tallet">400-tallet</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: 400-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen 400-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Nye bibeloversettelser til <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> (<a href="/wiki/Vulgata" title="Vulgata">Vulgata</a>), <a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">armensk</a>, <a href="/wiki/Aramaisk" class="mw-redirect" title="Aramaisk">aramaisk</a></li> <li>forfølgelser i <a href="/wiki/Alexandria" title="Alexandria">Alexandria</a></li> <li>kristendommen spres sørover i Nord-Afrika (<a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> og <a href="/wiki/Sudan" title="Sudan">Sudan</a>)</li> <li><a href="/wiki/Klodvig_I" title="Klodvig I">Klodvig I</a> tar kristendommen til <a href="/wiki/Frankerriket" title="Frankerriket">frankerrikets</a> religion, germanermisjon</li> <li>pågående debatter rundt teologiske læreavvik, <a href="/wiki/Nestorianisme" title="Nestorianisme">nestorianisme</a>, <a href="/wiki/Monofysittisme" title="Monofysittisme">monofysittisme</a> og <a href="/wiki/Pelagianisme" title="Pelagianisme">pelagianisme</a></li> <li><a href="/wiki/De_orientalske_ortodokse_kirker" class="mw-redirect" title="De orientalske ortodokse kirker">de orientalske ortodokse kirker</a> antar nestorianismen, <a href="/wiki/Den_syriske_ortodokse_kirke" class="mw-redirect" title="Den syriske ortodokse kirke">den syriske ortodokse kirke</a> splittes</li> <li>kirkemøtet i <a href="/wiki/Efesos" title="Efesos">Efesos</a> i <a href="/wiki/431" title="431">431</a> (det tredje økumeniske konsil) fordømmer pelagianismen</li> <li><a href="/wiki/Konsilet_i_Khalkedon" title="Konsilet i Khalkedon">konsilet i Khalkedon</a> <a href="/wiki/451" title="451">451</a> (det fjerde økumeniske konsil) fordømmer nestorianere og monofysitter</li> <li><a href="/wiki/Benedikt_av_Nursia" title="Benedikt av Nursia">Benedikt av Nursia</a> stifter <a href="/wiki/Benediktinerordenen" title="Benediktinerordenen">benediktinerordenen</a></li> <li>det vestromerske imperiet faller for <a href="/wiki/Germania" title="Germania">germanerkongen</a> <a href="/wiki/Odoaker" class="mw-redirect" title="Odoaker">Odoaker</a>, keiserdømmet består i øst med sete i <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a></li> <li>paven gjør krav på overhøyhet, antar tittelen «Vicarius Christi» – Kristi vikar og ser på seg selv som videreføring av det vestromerske keiserdømme og antar den gamle romerske keisers tittel, <a href="/wiki/Pontifex_Maximus" class="mw-redirect" title="Pontifex Maximus">Pontifex Maximus</a> – den høyeste brobygger. Kimen til <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderens</a> langvarige strid mellom pave- og keiserdømme er lagt.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="500_-_900-tallet">500 - 900-tallet</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: 500 - 900-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen 500 - 900-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Arianismen sprer seg fortsatt, nå inn på <a href="/wiki/Germania" title="Germania">germanske</a> områder</li> <li><a href="/wiki/Wales" title="Wales">Wales</a> kristnes, <a href="/wiki/%C3%98stgotere" title="Østgotere">østgotere</a> og <a href="/wiki/Vestgotere" title="Vestgotere">vestgotere</a> kristnes, germanermisjon</li> <li>det sjette økumeniske konsil i <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a> med nye fordømmelser av <a href="/wiki/Arianisme" title="Arianisme">arianismen</a>, <a href="/wiki/Nestorianisme" title="Nestorianisme">nestorianismen</a> og <a href="/wiki/Monofysittisme" title="Monofysittisme">monofysittismen</a>.</li> <li><a href="/wiki/Gregor_den_store" class="mw-redirect" title="Gregor den store">Gregor den store</a> blir pave i <a href="/wiki/590" title="590">590</a>, pavedømmet "rykker fra" Østkirken og pavedømmet blir mer og mer synonymt med "det nye Roma", keiserrikets arvtaker.</li> <li><a href="/wiki/Islam" title="Islam">Islamsk</a> ekspansjon, <a href="/wiki/Karl_Martell" title="Karl Martell">Karl Martell</a> stopper islamsk ekspansjon i Europa ved <a href="/wiki/Poitiers" title="Poitiers">Poitiers</a> i <a href="/wiki/732" title="732">732</a></li> <li>kristendommen ekspanderer i slaviske områder</li> <li><a href="/w/index.php?title=Den_ikonoklastiske_strid&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den ikonoklastiske strid (ikke skrevet ennå)">den ikonoklastiske strid</a> - strid om bildets status i gudsdyrkelsen, billedstormere fordømmes ved det sjuende økumeniske konsil i <a href="/wiki/Nikea" title="Nikea">Nikea</a> i <a href="/wiki/787" title="787">787</a>. Den sentrale østkirkelige teolog er <a href="/w/index.php?title=Johannes_Damaskenus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Johannes Damaskenus (ikke skrevet ennå)">Johannes Damaskenus</a></li> <li>En betydningsfull klosterreform utgår i <a href="/wiki/910" title="910">910</a> fra <a href="/wiki/Benediktinerkloster" class="mw-redirect" title="Benediktinerkloster">benediktinerklosteret</a> <a href="/w/index.php?title=Cluny&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cluny (ikke skrevet ennå)">Cluny</a> i <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Karl_den_store" title="Karl den store">Karl den store</a> lar seg som den første <a href="/wiki/Det_tysk-romerske_riket" class="mw-redirect" title="Det tysk-romerske riket">tysk-romerske keiser</a> krone av en pave i år <a href="/wiki/800" title="800">800</a></li> <li><a href="/wiki/Olav_Tryggvason" title="Olav Tryggvason">Olav Tryggvason</a> tar kristendommen i <a href="/wiki/994" title="994">994</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Høymiddelalderen"><span id="H.C3.B8ymiddelalderen"></span>Høymiddelalderen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Høymiddelalderen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Høymiddelalderen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1000-tallet">1000-tallet</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: 1000-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1000-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Olav_den_hellige" title="Olav den hellige">Olav Haraldsson</a> lider <a href="/wiki/Martyr" title="Martyr">martyrdøden</a> i <a href="/wiki/1030" title="1030">1030</a>, <a href="/wiki/Kristningen_av_Norge" title="Kristningen av Norge">kristningen av Norge</a></li> <li>Pave <a href="/wiki/Benedikt_VIII" title="Benedikt VIII">Benedikt VIII</a> tilføyer i <a href="/wiki/1054" title="1054">1054</a> offisielt <a href="/wiki/Filioque" title="Filioque">filioque</a> til <a href="/wiki/Den_nikenske_trosbekjennelse" title="Den nikenske trosbekjennelse">den nikenske trosbekjennelsen</a> og <a href="/wiki/Det_store_skisma_1054" title="Det store skisma 1054">det store skisma</a> mellom <a href="/wiki/%C3%98stkirken" title="Østkirken">Østkirken</a> og <a href="/wiki/Vestkirken" class="mw-redirect" title="Vestkirken">Vestkirken</a> er et faktum</li> <li><a href="/wiki/Anselm_av_Canterbury" title="Anselm av Canterbury">Anselm av Canterbury</a>, <a href="/wiki/Skolastikken" class="mw-redirect" title="Skolastikken">skolastikkens</a> far, <a href="/wiki/Det_ontologiske_gudsbevis" title="Det ontologiske gudsbevis">det ontologiske gudsbevis</a></li> <li>Pave <a href="/wiki/Gregor_VII" title="Gregor VII">Gregor VII</a> <a href="/wiki/Ekskommunikasjon" title="Ekskommunikasjon">ekskommuniserer</a> keiser <a href="/wiki/Henrik_IV" class="mw-disambig" title="Henrik IV">Henrik IV</a>. Pavemakten ved sitt høydepunkt. Bannlysningen trukket tilbake etter keiserens <a href="/wiki/Canossagang" class="mw-redirect" title="Canossagang">Canossagang</a></li> <li><a href="/wiki/Abelard" class="mw-redirect" title="Abelard">Abelard</a> videreutvikler den <a href="/wiki/Skolastikk" title="Skolastikk">skolastiske</a> teologien</li> <li>Under tyrkisk herredømme stenger <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimene</a> <a href="/wiki/Pilegrimsveien" title="Pilegrimsveien">pilegrimsveien</a> til <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a>. Grunnlaget for <a href="/wiki/Korstogene" class="mw-redirect" title="Korstogene">korstogene</a> legges</li> <li><a href="/wiki/Bernhard_av_Clairvaux" title="Bernhard av Clairvaux">Bernhard av Clairvaux</a>, sin tids fremste kirkelige personlighet, fødes i <a href="/wiki/1093" title="1093">1093</a>, reformer innledes i <a href="/wiki/Klostervesen" class="mw-redirect" title="Klostervesen">klostervesenet</a>, <a href="/wiki/Cistercienserordenen" title="Cistercienserordenen">Cistercienserordenen</a> grunnlegges</li> <li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> tar kristendommen i <a href="/wiki/1088" title="1088">1088</a></li> <li><a href="/wiki/Det_f%C3%B8rste_korstog" title="Det første korstog">Det første store korstog</a> <a href="/wiki/1096" title="1096">1096</a>–<a href="/wiki/1099" title="1099">1099</a>. Herredømmet over <a href="/wiki/Det_hellige_land" title="Det hellige land">Det hellige land</a> vinnes midlertidig tilbake</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1100-tallet">1100-tallet</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: 1100-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1100-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg/250px-Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg" decoding="async" width="250" height="154" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg/375px-Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg/500px-Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg 2x" data-file-width="801" data-file-height="494" /></a><figcaption><i>Kong Sigurd og Kong Baldvine rir fra Jorsalaborg til Jordan</i> Illustrasjon av <a href="/wiki/Gerhard_Munthe_(1849%E2%80%931929)" class="mw-redirect" title="Gerhard Munthe (1849–1929)">Gerhard Munthe</a> i <a href="/wiki/Heimskringla" title="Heimskringla">Heimskringla</a> (<a href="/wiki/1899" title="1899">1899</a>)</figcaption></figure> <ul><li>Omfattende krikebygging, flere av de store <a href="/wiki/Katedral" title="Katedral">middelalderkatedralene</a> påbegynnes i dette århundret</li> <li><a href="/wiki/Sigurd_Jorsalfare" title="Sigurd Jorsalfare">Sigurd Jorsalfare</a> drar på <a href="/wiki/Korstog" title="Korstog">korstog</a> til <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> <a href="/wiki/1107" title="1107">1107</a>–<a href="/wiki/1110" title="1110">1110</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Lombardius&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lombardius (ikke skrevet ennå)">Lombardius</a>, skoledannende <a href="/wiki/Skolastikken" class="mw-redirect" title="Skolastikken">skolastiker</a> hvis teologiske verker ble normgivende</li> <li><a href="/wiki/Investitur" title="Investitur">Investiturstriden</a> – spørsmålet om kongers og fyrsters rett til å utnevne kirkelige embeter</li> <li><a href="/w/index.php?title=Valdensianere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Valdensianere (ikke skrevet ennå)">Valdenserne</a>, en <a href="/wiki/Heresi" title="Heresi">heretisk</a> sekt stiftet av <a href="/w/index.php?title=Peter_Waldo&action=edit&redlink=1" class="new" title="Peter Waldo (ikke skrevet ennå)">Peter Waldo</a>, bryter med kirken og danner et "protestantisk" kirkesamfunn 300 år før <a href="/wiki/Martin_Luther" title="Martin Luther">Martin Luther</a>. Valdenserne understreket <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Skriftens</a> autoritet og avviste <a href="/wiki/Sakrament" title="Sakrament">sakramentene</a> som nødvendige for <a href="/wiki/Frelse" title="Frelse">frelse</a>. Rester av valdensiske menigheter tas etter <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> opp i <a href="/wiki/Kalvinisme" title="Kalvinisme">den kalvinske</a> kirke.</li> <li><a href="/wiki/Heresi" title="Heresi">Heretiske beveglser</a> i <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Frankrike" title="Sør-Frankrike">Sør-Frankrike</a> – <a href="/wiki/Katarer" title="Katarer">katarer</a> og <a href="/wiki/Albigensere" class="mw-redirect" title="Albigensere">albigensere</a></li> <li><a href="/wiki/Det_andre_korstog" class="mw-redirect" title="Det andre korstog">Det andre store korstog</a> <a href="/wiki/1147" title="1147">1147</a>–<a href="/wiki/1148" title="1148">1148</a>, sterkt oppildnet av <a href="/wiki/Bernhard_av_Clairvaux" title="Bernhard av Clairvaux">Bernhard av Clairvaux</a>. Korstoget ender med katastrofe. Østkirken og Vestkirken legger skylden på hverandre – kløften mellom øst og vest utdypes.</li> <li>De første <a href="/wiki/Universitet" title="Universitet">universiteter</a> grunnlegges i <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> og <a href="/wiki/Oxford" title="Oxford">Oxford</a></li> <li><a href="/wiki/Tredje_Laterankonsil" title="Tredje Laterankonsil">Tredje Laterankonsil</a> – oppgjør med valdenserne</li> <li>Muslimene gjeninntar herredømmet over Jerusalem i <a href="/wiki/1187" title="1187">1187</a></li> <li><a href="/wiki/Frans_av_Assisi" title="Frans av Assisi">Frans av Assisi</a> fødes i <a href="/wiki/1181" title="1181">1181</a></li> <li><a href="/wiki/Det_tredje_korstog" title="Det tredje korstog">Det tredje store korstog</a> i <a href="/wiki/1189" title="1189">1189</a>–<a href="/wiki/1192" title="1192">1192</a>. Forsøket på å ta tilbake Jerusalem er mislykket. Korstogene fører også til kontakt mellom kristne og muslimske intellektuelle. Fornyet kunnskap om <a href="/w/index.php?title=Den_greske_kultur&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den greske kultur (ikke skrevet ennå)">gresk kultur</a> og <a href="/wiki/Gresk_filosofi" class="mw-redirect" title="Gresk filosofi">filosofi</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1200-tallet">1200-tallet</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: 1200-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1200-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Det_fjerde_korstog" title="Det fjerde korstog">Det fjerde store korstog</a> <a href="/wiki/1200" title="1200">1200</a>–<a href="/wiki/1204" title="1204">1204</a>. Det avsluttes med at <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a> – hovedsetet for <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke" title="Den ortodokse kirke">den ortodokse kirke</a> – plyndres.</li> <li><a href="/wiki/Pave_Innocens_III" class="mw-redirect" title="Pave Innocens III">Pave Innocens III</a> innstifter i <a href="/wiki/1209" title="1209">1209</a> <a href="/wiki/Inkvisisjonen" title="Inkvisisjonen">inkvisisjonen</a> for å møte trusselen fra <a href="/w/index.php?title=Valdenser&action=edit&redlink=1" class="new" title="Valdenser (ikke skrevet ennå)">valdenserne</a></li> <li><a href="/wiki/Barnekorstoget" title="Barnekorstoget">Barnekorstoget</a> sendes ut i <a href="/wiki/1212" title="1212">1212</a>. Man trodde at fordi barna var rene av hjertet, ville de på overnaturlig vis kunne ta tilbake herredømmet over <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a></li> <li><a href="/wiki/Fjerde_Laterankonsil" title="Fjerde Laterankonsil">Fjerde Laterankonsil</a> fordømmer valdenserne i <a href="/wiki/1215" title="1215">1215</a>. En 600 år lang forfølgelse innledes. <a href="/wiki/Transsubstansiasjon" title="Transsubstansiasjon">Transsubstansiasjonslæren</a> formuleres</li> <li><a href="/wiki/Dominikanerordenen" title="Dominikanerordenen">Dominikanerordenen</a> stiftes i <a href="/wiki/1216" title="1216">1216</a> for å propagandere mot <a href="/wiki/Heresi" title="Heresi">heretikerne</a>. Sender ut <a href="/wiki/Misjon%C3%A6r" title="Misjonær">misjonærer</a> blant jøder, muslimer og spanske heretikere (<a href="/wiki/Albigensere" class="mw-redirect" title="Albigensere">albigensere</a>). Misjonærer sendes også til <a href="/wiki/Skandinavia" title="Skandinavia">Skandinavia</a>. Ordenen etableres blant annet i <a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Oslo</a> og i <a href="/wiki/Sigtuna" title="Sigtuna">Sigtuna</a></li> <li><a href="/wiki/Det_femte_korstog" title="Det femte korstog">Det femte store korstog</a> <a href="/wiki/1219" title="1219">1219</a>–<a href="/wiki/1221" title="1221">1221</a>, <a href="/wiki/Frans_av_Assisi" title="Frans av Assisi">Frans av Assisi</a> er med og preker fredsbudskap for <a href="/wiki/Sultan" title="Sultan">sultanen</a></li> <li><a href="/wiki/Fransiskanerordenen" title="Fransiskanerordenen">Fransiskanerordenen</a> formelt stiftet og vokser hurtig</li> <li>Frans av Assisi mottar de første <a href="/wiki/Stigmata" title="Stigmata">stigmata</a> i <a href="/wiki/1224" title="1224">1224</a></li> <li><a href="/wiki/Thomas_Aquinas" title="Thomas Aquinas">Thomas Aquinas</a>, middelalderens fremste teolog, filosof og kirkelærer, medlem av Dominikanerordenen, blir født i <a href="/wiki/1224" title="1224">1224</a>. Forfatter av <a href="/wiki/Summa_Theologica" title="Summa Theologica">Summa Theologica</a>, midderalderkirkens teologiske hovedverk</li> <li><a href="/wiki/Det_sjette_korstog" title="Det sjette korstog">Det sjette store korstog</a> innledes i <a href="/wiki/1229" title="1229">1229</a>. Gjennom en avtale med sultanen vinner keiseren <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> tilbake</li> <li><a href="/wiki/Det_syvende_korstog" title="Det syvende korstog">Det sjuende og siste korstog</a> i <a href="/wiki/1248" title="1248">1248</a> fører til at den franske kongen <a href="/wiki/Ludvig_IX" class="mw-redirect" title="Ludvig IX">Ludvig IX</a> beseires.</li> <li>Forsøk på rekonsiliering mellom Østkirken og Vestkirken under konsilet i <a href="/wiki/Lyon" title="Lyon">Lyon</a> i <a href="/wiki/1274" title="1274">1274</a></li> <li><a href="/wiki/Universaliestrid" title="Universaliestrid">Universaliestriden</a> – <a href="/wiki/Dominikanerordenen" title="Dominikanerordenen">dominikanere</a> mot <a href="/wiki/Fransiskanerordenen" title="Fransiskanerordenen">fransiskanere</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Senmiddelalderen">Senmiddelalderen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Senmiddelalderen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Senmiddelalderen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1300-tallet">1300-tallet</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: 1300-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1300-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/1309" title="1309">1309</a>–<a href="/wiki/1377" title="1377">1377</a> «Kirkens babylonske fangenskap» – paven flytter til <a href="/wiki/Avignon" title="Avignon">Avignon</a> i Sør-Frankrike, pavedømmet er pro-fransk.</li> <li><a href="/wiki/Tempelherreordenen" class="mw-redirect" title="Tempelherreordenen">Tempelherreordenens</a> stormester <a href="/wiki/Jacques_de_Molay" title="Jacques de Molay">Jaques de Molay</a>, brennes på bålet i <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> i <a href="/wiki/1314" title="1314">1314</a></li> <li><a href="/wiki/Hundre%C3%A5rskrigen" title="Hundreårskrigen">Hundreårskrigen</a> begynner i <a href="/wiki/1337" title="1337">1337</a></li> <li><a href="/wiki/John_Wyclif" class="mw-redirect" title="John Wyclif">John Wyclif</a>, førreformatorisk teologi ved <a href="/wiki/Oxford" title="Oxford">Oxford</a> kritiserer kirken, forkaster <a href="/wiki/Paved%C3%B8mmet" class="mw-redirect" title="Pavedømmet">pavedømmet</a> og <a href="/w/index.php?title=Helgendyrkelse&action=edit&redlink=1" class="new" title="Helgendyrkelse (ikke skrevet ennå)">helgendyrkelse</a>, hevder <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a> er eneste autoritet. Oversetter <a href="/wiki/Vulgata" title="Vulgata">Vulgata</a> til <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a>, dømt som <a href="/wiki/Kjetter" class="mw-redirect" title="Kjetter">kjetter</a>, regnes som far til moderne bibeloversettelser.</li> <li><a href="/wiki/Katarina_av_Siena" title="Katarina av Siena">Katarina av Siena</a></li> <li><a href="/wiki/Thomas_a_Kempis" class="mw-redirect" title="Thomas a Kempis">Thomas a Kempis</a> epokegjørende verk <a href="/w/index.php?title=%C2%ABKristi_etterf%C3%B8lgelse%C2%BB&action=edit&redlink=1" class="new" title="«Kristi etterfølgelse» (ikke skrevet ennå)">«Kristi etterfølgelse»</a></li> <li><a href="/wiki/Gotikk" class="mw-redirect" title="Gotikk">Gotiske katedraler</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1400-tallet">1400-tallet</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: 1400-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1400-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Press_-Bettman.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/Press_-Bettman.jpg/250px-Press_-Bettman.jpg" decoding="async" width="250" height="168" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/Press_-Bettman.jpg/375px-Press_-Bettman.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/Press_-Bettman.jpg/500px-Press_-Bettman.jpg 2x" data-file-width="673" data-file-height="453" /></a><figcaption><a href="/wiki/Johann_Gutenberg" title="Johann Gutenberg">Johann Gutenbergs</a> oppfinnelse av <a href="/wiki/Trykkekunst" class="mw-redirect" title="Trykkekunst">trykkekunsten</a> fikk stor betydning for <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelens</a> utbredelse</figcaption></figure> <ul><li><a href="/wiki/Jan_Hus" title="Jan Hus">Jan Hus</a>, førreformatorisk teolog fra <a href="/wiki/B%C3%B6hmen" title="Böhmen">Böhmen</a>, dømt til døden på bålet for kjetteri i <a href="/wiki/Konstanz" title="Konstanz">Konstanz</a> i <a href="/wiki/1415" title="1415">1415</a></li> <li><a href="/wiki/Konsilet_i_Konstanz" title="Konsilet i Konstanz">Konsilet i Konstanz</a> <a href="/wiki/1414" title="1414">1414</a>–<a href="/wiki/1418" title="1418">1418</a> fører <a href="/wiki/Det_vestlige_skisma" title="Det vestlige skisma">skismaet innen pavedømmet</a> til ende og velger ny pave.</li> <li><a href="/wiki/Jeanne_d%E2%80%99Arc" title="Jeanne d’Arc">Jeanne d’Arcs</a> <a href="/wiki/Martyr" title="Martyr">martyrdød</a> i <a href="/wiki/1431" title="1431">1431</a>.</li> <li><a href="/wiki/Nikolaus_av_Cusa" title="Nikolaus av Cusa">Nikolaus av Cusa</a>, <a href="/wiki/Kardinal" title="Kardinal">kardinal</a> og <a href="/wiki/Filosof" class="mw-redirect" title="Filosof">filosof</a>, hevder at <a href="/wiki/Universet" title="Universet">universet</a> er uendelig i <a href="/wiki/1433" title="1433">1433</a></li> <li><a href="/wiki/Johann_Gutenberg" title="Johann Gutenberg">Johann Gutenberg</a> og <a href="/wiki/Gutenbergbibelen" class="mw-redirect" title="Gutenbergbibelen">Gutenbergbibelen</a>, <a href="/wiki/1452" title="1452">1452</a></li> <li><a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a> faller i <a href="/wiki/1453" title="1453">1453</a>, Det østromerske keiserdømme er over, kirkens hovedsete i øst blir muslimsk. Fortsatt muslimsk ekspansjon i øst</li> <li><a href="/wiki/Inkvisisjonen" title="Inkvisisjonen">Den spanske inkvisisjon</a> begynner i <a href="/wiki/1478" title="1478">1478</a>, i <a href="/wiki/1492" title="1492">1492</a> opphører muslimsk herredømme i <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>, jøder og muslimer fordrives under <a href="/w/index.php?title=Dronning_Isabella&action=edit&redlink=1" class="new" title="Dronning Isabella (ikke skrevet ennå)">dronning Isabella</a></li> <li><a href="/wiki/Girolamo_Savonarola" title="Girolamo Savonarola">Girolamo Savonarola</a>, italiensk <a href="/wiki/Dominikanerordenen" title="Dominikanerordenen">dominikaner</a>, <a href="/wiki/Ekskommunikasjon" title="Ekskommunikasjon">ekskommuniseres</a> og henrettes <a href="/wiki/Firenze" title="Firenze">Firenze</a> i <a href="/wiki/1498" title="1498">1498</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Renessanse_-_reformasjon_og_motreformasjon">Renessanse - reformasjon og motreformasjon</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Renessanse - reformasjon og motreformasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Renessanse - reformasjon og motreformasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1500-tallet">1500-tallet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: 1500-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1500-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Erasmus" title="Erasmus">Erasmus</a> fra Rotterdam <a href="/wiki/1503" title="1503">1503</a>, kristen humanisme</li> <li>Grunnsteinen til den nye <a href="/wiki/Peterskirken" title="Peterskirken">Peterskirken</a> i <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> legges i <a href="/wiki/1506" title="1506">1506</a></li> <li><a href="/wiki/Michelangelo" title="Michelangelo">Michelangelo</a> utsmykker <a href="/wiki/Det_sixtinske_kapell" title="Det sixtinske kapell">det sixtinske kapell</a> i <a href="/wiki/1508" title="1508">1508</a>–<a href="/wiki/1512" title="1512">1512</a></li> <li><a href="/wiki/Martin_Luther" title="Martin Luther">Martin Luther</a> slår opp sine 95 teser på kirkedøren i <a href="/wiki/Wittenberg" title="Wittenberg">Wittenberg</a> i <a href="/wiki/1517" title="1517">1517</a>. <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">Reformasjonen</a> begynner</li> <li><a href="/wiki/Riksdagen_i_Worms" title="Riksdagen i Worms">Riksdagen i Worms</a>, Luther nekter å tilbakekalle.</li> <li><a href="/wiki/Ulrich_Zwingli" title="Ulrich Zwingli">Ulrich Zwingli</a>, reformasjon i <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a> i <a href="/wiki/1523" title="1523">1523</a></li> <li><a href="/wiki/Anabaptister" title="Anabaptister">Døperbevegelsen</a> (anabaptistene) etableres i 1525 i Sveits</li> <li><a href="/wiki/Confessio_Augustana" title="Confessio Augustana">Confessio Augustana</a> – den lutherske reformasjons bekjennelsesskrift, utarbeidet av <a href="/wiki/Philip_Melanchthon" class="mw-redirect" title="Philip Melanchthon">Philip Melanchthon</a> i <a href="/wiki/1530" title="1530">1530</a></li> <li><a href="/wiki/Henrik_VIII" class="mw-redirect" title="Henrik VIII">Henrik VIII</a>, reformasjonen innføres i <a href="/wiki/England" title="England">England</a> i <a href="/wiki/1533" title="1533">1533</a></li> <li><a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">Reformasjonen</a> innføres i Danmark og Norge i <a href="/wiki/1536" title="1536">1536</a> og <a href="/wiki/1537" title="1537">1537</a></li> <li><a href="/wiki/Jean_Calvin" title="Jean Calvin">Jean Calvin</a> etablerer sin reformerte variant av <a href="/wiki/Protestantismen" class="mw-redirect" title="Protestantismen">protestantismen</a> i <a href="/wiki/Gen%C3%A8ve" title="Genève">Genève</a> i <a href="/wiki/1536" title="1536">1536</a></li> <li><a href="/wiki/Jesuittordenen" title="Jesuittordenen">Jesuittordenen</a> etablert <a href="/wiki/1540" title="1540">1540</a></li> <li><a href="/wiki/Tridentinerkonsilet" class="mw-redirect" title="Tridentinerkonsilet">Tridentinerkonsilet</a> <a href="/wiki/1545" title="1545">1545</a>–<a href="/wiki/1563" title="1563">1563</a> – den katolske <a href="/wiki/Motreformasjonen" title="Motreformasjonen">motreformasjon</a> begynner</li> <li>Paven ber den polske kardinal <a href="/wiki/Kopernikus" class="mw-redirect" title="Kopernikus">Kopernikus</a> om å komme til Roma for å presentere sine teorier. Paven finner dem meget interessante</li> <li><a href="/wiki/Bartholomeusnatten" class="mw-redirect" title="Bartholomeusnatten">Bartholomeusnatten</a>, massakre på franske <a href="/wiki/Hugenott" class="mw-redirect" title="Hugenott">hugenotter</a> i <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> i <a href="/wiki/1572" title="1572">1572</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1600-tallet">1600-tallet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: 1600-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1600-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Giordano_Bruno" title="Giordano Bruno">Giordano Bruno</a> brennes på bålet i Roma <a href="/wiki/1600" title="1600">1600</a></li> <li>Kolonialisering av <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a> og misjon</li> <li><a href="/wiki/Tretti%C3%A5rskrigen" class="mw-redirect" title="Trettiårskrigen">Trettiårskrigen</a> begynner i <a href="/wiki/1618" title="1618">1618</a> – konfrontasjon mellom det katolske og det protestantiske Europa, den franske kardinal og utenriksminister <a href="/wiki/Richelieu" class="mw-redirect" title="Richelieu">Richelieu</a> i allianse med protestantiske makter mot <a href="/wiki/Habsburg" class="mw-redirect" title="Habsburg">det habsburgske keiserdømmet</a>. Franske <a href="/wiki/Hugenott" class="mw-redirect" title="Hugenott">hugenotter</a> slås tilbake i <a href="/wiki/1628" title="1628">1628</a></li> <li><a href="/wiki/Galileo_Galilei" title="Galileo Galilei">Galileo Galilei</a> tvinges å tilbakekalle sine teorier i <a href="/wiki/1633" title="1633">1633</a></li> <li><a href="/wiki/Puritanisme" title="Puritanisme">Puritansk</a> oppstand i <a href="/wiki/England" title="England">England</a>, den katolske kong <a href="/wiki/Charles_1" class="mw-redirect" title="Charles 1">Charles 1</a> halshugget i <a href="/wiki/1649" title="1649">1649</a></li> <li><a href="/wiki/Kvekerne" class="mw-redirect" title="Kvekerne">Kvekerbevegelsen</a> etableres i <a href="/wiki/1650" title="1650">1650</a></li> <li><a href="/wiki/Blaise_Pascal" title="Blaise Pascal">Blaise Pascal</a>, fransk kristen filosof, publiserer i <a href="/wiki/1656" title="1656">1656</a> sitt <a href="/wiki/Apologetikk" title="Apologetikk">apologetiske</a> hovedverk «Pensées»</li> <li><a href="/wiki/Peter_den_store" class="mw-redirect" title="Peter den store">Peter den store</a> tiltrer som russisk <a href="/wiki/Tsar" title="Tsar">tsar</a> i <a href="/wiki/1682" title="1682">1682</a></li> <li>«The Toleration Act» i <a href="/wiki/1689" title="1689">1689</a> gir engelske <a href="/wiki/Dissenter" title="Dissenter">dissentere</a> rett til å praktisere sin tro</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Opplysning_og_modernitet">Opplysning og modernitet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Opplysning og modernitet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opplysning og modernitet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1700-tallet">1700-tallet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: 1700-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1700-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/John_Wesley" title="John Wesley">John Wesley</a> og den <a href="/wiki/Metodisme" title="Metodisme">metodistiske</a> vekkelsen, <a href="/wiki/1738" title="1738">1738</a>, brudd med <a href="/wiki/Den_anglikanske_kirke" title="Den anglikanske kirke">den anglikanske kirke</a> i <a href="/wiki/1795" title="1795">1795</a></li> <li><a href="/wiki/Luthersk_ortodoksi" title="Luthersk ortodoksi">Luthersk ortodoksi</a> og <a href="/wiki/Pietisme" title="Pietisme">pietisme</a></li> <li><a href="/wiki/Johann_Sebastian_Bach" title="Johann Sebastian Bach">Johann Sebastian Bach</a> og <a href="/wiki/Georg_Friedrich_H%C3%A4ndel" title="Georg Friedrich Händel">Georg Friedrich Händel</a></li> <li><a href="/wiki/Opplysningstiden" title="Opplysningstiden">Opplysningstid</a> og rasjonalisme</li> <li>Omfattende <a href="/wiki/J%C3%B8deforf%C3%B8lgelser" class="mw-redirect" title="Jødeforfølgelser">jødeforfølgelser</a> i <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> under <a href="/wiki/Katarina_II_av_Russland" title="Katarina II av Russland">Katarina den store</a></li> <li><a href="/wiki/Immanuel_Kant" title="Immanuel Kant">Immanuel Kant</a></li> <li><a href="/wiki/Den_franske_revolusjon" title="Den franske revolusjon">Den franske revolusjon</a></li> <li><a href="/wiki/Misjon" title="Misjon">Misjon</a> blant <a href="/wiki/Urfolk" title="Urfolk">urfolk</a>, <a href="/wiki/Samer" title="Samer">samer</a> og <a href="/wiki/Inuitter" title="Inuitter">inuitter</a></li> <li><a href="/wiki/Ortodoks_kristendom" class="mw-redirect" title="Ortodoks kristendom">Ortodoks kristendom</a> reetablerer seg i <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1800-tallet">1800-tallet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: 1800-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1800-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Industrialismen" class="mw-redirect" title="Industrialismen">Industrialisme</a>, <a href="/wiki/Liberalisme" title="Liberalisme">liberalisme</a>, <a href="/wiki/Nasjonalisme" title="Nasjonalisme">nasjonalisme</a> og sosial uro. <a href="/wiki/Frelsesarmeen" title="Frelsesarmeen">Frelsesarmeen</a> stiftes i <a href="/wiki/1865" title="1865">1865</a></li> <li><a href="/wiki/Det_f%C3%B8rste_vatikankonsil" class="mw-redirect" title="Det første vatikankonsil">Det første vatikankonsil</a>, dogmet om pavens ufeilbarlighet <a href="/wiki/1870" title="1870">1870</a>. Katolsk motstand mot <a href="/wiki/Modernismen" class="mw-redirect" title="Modernismen">modernismen</a></li> <li>Katolikker i <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> bryter med Roma etter ufeilbarlighetsdogmet og etablerer <a href="/wiki/Den_gammelkatolske_kirke" title="Den gammelkatolske kirke">den gammelkatolske kirke</a> ved en <a href="/wiki/Synode" title="Synode">synode</a> i <a href="/wiki/Utrecht" title="Utrecht">Utrecht</a> i <a href="/wiki/1889" title="1889">1889</a></li> <li>Amerikanske <a href="/wiki/Vekkelse" title="Vekkelse">vekkelser</a> til Europa, tysk <a href="/wiki/Indremisjon" title="Indremisjon">indremisjonsvekkelse</a>, <a href="/wiki/Hans_Nielsen_Hauge" title="Hans Nielsen Hauge">Hans Nielsen Hauge</a>, misjon i <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>, bibelvekkelse</li> <li><a href="/wiki/Charles_Darwin" title="Charles Darwin">Charles Darwin</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8ren_Kierkegaard" title="Søren Kierkegaard">Søren Kierkegaards</a> <a href="/wiki/Eksistensfilosofi" class="mw-redirect" title="Eksistensfilosofi">eksistensfilosofi</a> og angrep på den etablerte kirke får sterk innflytelse på <a href="/wiki/Lavkirkelig" title="Lavkirkelig">lavkirkelig</a> <a href="/wiki/Vekkelse" title="Vekkelse">vekkelse</a></li> <li><a href="/wiki/Adolf_von_Harnack" title="Adolf von Harnack">Adolf von Harnack</a> utgir «Das Wesen des Christentums» i <a href="/wiki/1900" title="1900">1900</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1900-tallet">1900-tallet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: 1900-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1900-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Dongfang_Shandian" title="Dongfang Shandian">Den allmektige Guds kirke</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Tidlig_kristendom" title="Tidlig kristendom">Tidlig kristendom</a></li> <li><a href="/wiki/Religion" title="Religion">Religion</a></li> <li><a href="/wiki/Gud" title="Gud">Gud</a></li> <li><a href="/wiki/Teologi" title="Teologi">Teologi</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%85penbaring" title="Åpenbaring">Åpenbaring</a></li> <li><a href="/wiki/Profeter" class="mw-redirect" title="Profeter">Profeter</a></li> <li><a href="/wiki/Profeti" title="Profeti">Profeti</a></li> <li><a href="/wiki/De_ti_bud" title="De ti bud">De ti bud</a></li> <li><a href="/wiki/Katolisisme" title="Katolisisme">Katolisisme</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ndla.no/subject:1:ff69c291-6374-4766-80c2-47d5840d8bbf/topic:1:d80bd6db-2485-4063-ba6c-3a040d039da2/topic:1:00d325d9-d87a-4ef6-9514-7017b0e6a291/topic:1:32214dc3-b5b3-4e5d-bac6-00461a2307d1/resource:1:169308">«Makt og kristningen av Norge»</a></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=360&lang=no">«Religioner og livssyn i Norge | Samfunnskunnskap.no»</a>. <i>www.samfunnskunnskap.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. august 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.atitle=Religioner+og+livssyn+i+Norge++%7C++Samfunnskunnskap.no&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.samfunnskunnskap.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.samfunnskunnskap.no%2F%3Fpage_id%3D360%26lang%3Dno&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://bibel.no/ordforklaringer/fremmede-guder">"Fremmede guder"</a>, <i>Bibelselskapet</i></span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">"Adversus haeresis" – Mot kjetterne</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">"Adversus haeresis" - Mot kjetterne, Ireneus' skrift i oppgjøret med gnostisismen</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/chrstuni/documents/rc_pc_chrstuni_doc_31101999_cath-luth-joint-declaration_en.html">http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/chrstuni/documents/rc_pc_chrstuni_doc_31101999_cath-luth-joint-declaration_en.html</a> Joint Declaration on the Doctrine of Justification</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170619083810/http://www.orthodoxytoday.org/articles6/AlJazeerahAfrica.php">«Six Million African Muslims Convert to Christianity Each Year»</a>. Al-Jazeerah (Orthodoxytoday.org). 6. mai 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.orthodoxytoday.org/articles6/AlJazeerahAfrica.php">originalen</a> 19. juni 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. mai 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.btitle=Six+Million+African+Muslims+Convert+to+Christianity+Each+Year&rft.date=2006-05-06&rft.genre=unknown&rft.pub=Al-Jazeerah+%28Orthodoxytoday.org%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.orthodoxytoday.org%2Farticles6%2FAlJazeerahAfrica.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100329032152/http://www.americanreligionsurvey-aris.org/reports/highlights.html">«ARIS 2008 Report: Highlights»</a>. <i>American Religious Identification Survey 2008</i> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.americanreligionsurvey-aris.org/reports/highlights.html">originalen</a> 29. mars 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 13. april 2010</span>. «The American population self-identifies as predominantly Christian but Americans are slowly becoming less Christian.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.atitle=ARIS+2008+Report%3A+Highlights&rft.genre=unknown&rft.jtitle=American+Religious+Identification+Survey+2008&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.americanreligionsurvey-aris.org%2Freports%2Fhighlights.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Bente Rognmo Thakre (12. juli 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110810232535/http://www.tbve.no/nyheter/stevnejtn/verdens-ungdommer-er-mer-religioese-enn-antatt.html">«Verdens ungdommer er mer religiøse enn antatt»</a>. Troens Bevis. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.tbve.no/nyheter/stevnejtn/verdens-ungdommer-er-mer-religioese-enn-antatt.html">originalen</a> 10. august 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. mai 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.au=Bente+Rognmo+Thakre&rft.btitle=Verdens+ungdommer+er+mer+religi%C3%B8se+enn+antatt&rft.date=2008-07-12&rft.genre=unknown&rft.pub=Troens+Bevis&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.tbve.no%2Fnyheter%2Fstevnejtn%2Fverdens-ungdommer-er-mer-religioese-enn-antatt.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110504083827/http://pewforum.org/Religious-Attendance/Is-a-Bad-Economy-Good-for-Church-Attendance.aspx">«Is a Bad Economy Good for Church Attendance?»</a>. The Pew Forum. 12. mars 2009. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://pewforum.org/Religious-Attendance/Is-a-Bad-Economy-Good-for-Church-Attendance.aspx">originalen</a> 4. mai 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. mai 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.btitle=Is+a+Bad+Economy+Good+for+Church+Attendance%3F&rft.date=2009-03-12&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Pew+Forum&rft_id=http%3A%2F%2Fpewforum.org%2FReligious-Attendance%2FIs-a-Bad-Economy-Good-for-Church-Attendance.aspx&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Barker-11"><b><a href="#cite_ref-Barker_11-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Barker, Isabelle V. (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131217004703/http://citation.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/0/3/9/8/7/pages39879/p39879-1.php">«Engendering Charismatic Economies: Pentecostalism, Global Political Economy, and the Crisis of Social Reproduction»</a>. <a href="/w/index.php?title=American_Political_Science_Association&action=edit&redlink=1" class="new" title="American Political Science Association (ikke skrevet ennå)">American Political Science Association</a>. s. 2, 8 and footnote 14 on page 8. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://citation.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/0/3/9/8/7/pages39879/p39879-1.php">originalen</a> <span style="display:none;font-size:100%" class="error citation-comment">Bruk av <code>|arkiv_url=</code> krever at <code>|arkivdato=</code> også er angitt (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#archive_missing_date" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>)</span><span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. mars 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.aufirst=Isabelle+V.&rft.aulast=Barker&rft.btitle=Engendering+Charismatic+Economies%3A+Pentecostalism%2C+Global+Political+Economy%2C+and+the+Crisis+of+Social+Reproduction&rft.date=2005&rft.genre=unknown&rft.pages=2%2C+8+and+footnote+14+on+page+8&rft.pub=American+Political+Science+Association&rft_id=http%3A%2F%2Fcitation.allacademic.com%2Fmeta%2Fp_mla_apa_research_citation%2F0%2F3%2F9%2F8%2F7%2Fpages39879%2Fp39879-1.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131217004703/http://citation.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/0/3/9/8/7/pages39879/p39879-1.php">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://citation.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/0/3/9/8/7/pages39879/p39879-1.php">originalen</a> 17. desember 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. desember 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fcitation.allacademic.com%2Fmeta%2Fp_mla_apa_research_citation%2F0%2F3%2F9%2F8%2F7%2Fpages39879%2Fp39879-1.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-liberty-12"><b><a href="#cite_ref-liberty_12-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070828225908/http://www.unhcr.org/cgi-bin/texis/vtx/rsd/rsddocview.html?tbl=RSDCOI&id=437c9cdd2&count=0">«Annual Report on International Religious Freedom for 2005 - Vietnam»</a>. <i>U.S. Department of State</i>. 30. juni 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unhcr.org/cgi-bin/texis/vtx/rsd/rsddocview.html?tbl=RSDCOI&id=437c9cdd2&count=0">originalen</a> 28. august 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 11. mars 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.atitle=Annual+Report+on+International+Religious+Freedom+for+2005+-+Vietnam&rft.date=2005-06-30&rft.genre=unknown&rft.jtitle=U.S.+Department+of+State&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.unhcr.org%2Fcgi-bin%2Ftexis%2Fvtx%2Frsd%2Frsddocview.html%3Ftbl%3DRSDCOI%26id%3D437c9cdd2%26count%3D0&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://pewforum.org/world-affairs/countries/?countryID=150">Religious Demographic Profiles - Pew Forum</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100421200729/http://pewforum.org/world-affairs/countries/?countryID=150">Arkivert</a> 21. april 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. ([arkivert <a rel="nofollow" class="external free" href="https://web.archive.org/web/20091204051956/http://pewforum.org/world-affairs/countries/?CountryID=150">https://web.archive.org/web/20091204051956/http://pewforum.org/world-affairs/countries/?CountryID=150</a> 2009-12-04])</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130310001353/http://www.pewforum.org/Politics-and-Elections/Presidential-Election-in-South-Korea-Highlights-Influence-of-Christian-Community.aspx">«Presidential Election in South Korea Highlights Influence of Christian Community»</a>. The Pew Forum. 12. desember 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://pewforum.org/Politics-and-Elections/Presidential-Election-in-South-Korea-Highlights-Influence-of-Christian-Community.aspx">originalen</a> 10. mars 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. mai 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKristendom&rft.btitle=Presidential+Election+in+South+Korea+Highlights+Influence+of+Christian+Community&rft.date=2007-12-12&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Pew+Forum&rft_id=http%3A%2F%2Fpewforum.org%2FPolitics-and-Elections%2FPresidential-Election-in-South-Korea-Highlights-Influence-of-Christian-Community.aspx&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kristendom&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Tobiassen, T., Elstad, H. og Norderval, K.M. (2006): <i>Kristendommen og kunst i vesteuropeisk kultur. Bilder og arkitektur.</i> Fagbokforlaget.</li> <li>Tobiassen, T., Grøm, R. og Selvik, T. (1994): <i>Kyrkjespir og kyrkjespor. Hovudtrekk frå kyrkjehistoria.</i> Det Norske Samlaget.</li> <li>Solborg Bergljot: (2000): <i>Jernalderen i Norge. 500 år før Kristus til 1030 år etter Kristus</i>, Cappelen forlag</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/kristendom">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/Christianity">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/christianity/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/christianity/">Canadian Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/christentum">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/christianisme/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/kristendom">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4010074-1">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85025219">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb133183300">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb133183300">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/042730">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00565950">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph115073">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph122113">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX525466">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/5410e094-f776-4f85-ad56-cf931d3312b2">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristendom&oldid=24799354">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristendom&oldid=24799354</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Kristendom" title="Kategori:Kristendom">Kristendom</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_duplikatargumenter_i_malkall" title="Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall">Sider med duplikatargumenter i malkall</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_mangler_arkivdato" title="Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato">Sider med kildemaler som mangler arkivdato</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Alle_artikler_som_trenger_flere_eller_bedre_referanser" class="mw-redirect" title="Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser">Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_flere_eller_bedre_referanser_2017-12" title="Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2017-12">Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2017-12</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Opprydning_2024-11" title="Kategori:Opprydning 2024-11">Opprydning 2024-11</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Opprydning-statistikk" title="Kategori:Opprydning-statistikk">Opprydning-statistikk</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 15. nov. 2024 kl. 19:41.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristendom&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-7sh2w","wgBackendResponseTime":184,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.826","walltime":"1.222","ppvisitednodes":{"value":11399,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":124486,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":17873,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":19,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":16,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":23037,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":15,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 872.469 1 -total"," 37.58% 327.869 1 Mal:Autoritetsdata"," 30.37% 264.997 50 Mal:Flagg"," 10.79% 94.118 1 Mal:Navboks"," 10.28% 89.674 1 Mal:Navbox"," 9.58% 83.563 9 Mal:Kilde_www"," 7.61% 66.378 1 Mal:Refforbedre"," 7.46% 65.058 2 Mal:Amboks"," 3.48% 30.401 4 Mal:Tr"," 2.85% 24.873 2 Mal:Cite_web"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.325","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":10104862,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-7c479b968-xf4l8","timestamp":"20241115184629","ttl":1311226,"transientcontent":true}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Kristendom","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Kristendom","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q5043","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q5043","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2003-07-22T16:05:13Z","dateModified":"2024-11-15T18:41:28Z","headline":"monoteistisk religion"}</script> </body> </html>