CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Øst-Tyskland – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"6a47be29-720d-4c4f-9a14-1b3de6cfa3e8","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Øst-Tyskland","wgTitle":"Øst-Tyskland","wgCurRevisionId":24768333,"wgRevisionId":24768333,"wgArticleId":6378,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger referanser","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Utmerkede artikler","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","DDR","Stater og territorier etablert i 1949","Stater og territorier opphørt i 1990","Tidligere stater i Europa"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Øst-Tyskland", "wgRelevantArticleId":6378,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgRedirectedFrom":"DDR","wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":200000,"wgInternalRedirectTargetUrl":"/wiki/%C3%98st-Tyskland","wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q16957","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness", "fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.tablesorter.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.view.redirect","ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.tablesorter","mediawiki.toc","skins.vector.js", "ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.tablesorter.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Flag_of_East_Germany.svg/1200px-Flag_of_East_Germany.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="720"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Flag_of_East_Germany.svg/800px-Flag_of_East_Germany.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="480"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Flag_of_East_Germany.svg/640px-Flag_of_East_Germany.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="384"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Øst-Tyskland – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/%C3%98st-Tyskland"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98st-Tyskland"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Øst-Tyskland rootpage-Øst-Tyskland skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=%C3%98st-Tyskland" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=%C3%98st-Tyskland" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=%C3%98st-Tyskland" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=%C3%98st-Tyskland" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Navn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Navn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Navn</span> </div> </a> <ul id="toc-Navn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Etablering_av_DDR_i_den_sovjetiske_sonen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Etablering_av_DDR_i_den_sovjetiske_sonen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Etablering av DDR i den sovjetiske sonen</span> </div> </a> <ul id="toc-Etablering_av_DDR_i_den_sovjetiske_sonen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-17._juni-oppstanden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#17._juni-oppstanden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>17. juni-oppstanden</span> </div> </a> <ul id="toc-17._juni-oppstanden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sovjetiske_krigserstatninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sovjetiske_krigserstatninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Sovjetiske krigserstatninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Sovjetiske_krigserstatninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Berlinmuren" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Berlinmuren"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Berlinmuren</span> </div> </a> <ul id="toc-Berlinmuren-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lederskifte_og_internasjonal_anerkjennelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Lederskifte_og_internasjonal_anerkjennelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Lederskifte og internasjonal anerkjennelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Lederskifte_og_internasjonal_anerkjennelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Murens_fall_og_DDRs_oppløsning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Murens_fall_og_DDRs_oppløsning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.6</span> <span>Murens fall og DDRs oppløsning</span> </div> </a> <ul id="toc-Murens_fall_og_DDRs_oppløsning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Geografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Geografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Geografi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Geografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Geografi</span> </button> <ul id="toc-Geografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Administrativ_inndeling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Administrativ_inndeling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Administrativ inndeling</span> </div> </a> <ul id="toc-Administrativ_inndeling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Store_byer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Store_byer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Store byer</span> </div> </a> <ul id="toc-Store_byer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Politikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Politikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Politikk</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Politikk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Politikk</span> </button> <ul id="toc-Politikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Forfatning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forfatning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Forfatning</span> </div> </a> <ul id="toc-Forfatning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_formelle_lederskap" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_formelle_lederskap"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Det formelle lederskap</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_formelle_lederskap-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_reelle_lederskap" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_reelle_lederskap"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Det reelle lederskap</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_reelle_lederskap-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Partier_og_organisasjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Partier_og_organisasjoner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Partier og organisasjoner</span> </div> </a> <ul id="toc-Partier_og_organisasjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_herskende_klasse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_herskende_klasse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5</span> <span>Den herskende klasse</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_herskende_klasse-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Den_innerste_elite" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_innerste_elite"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5.1</span> <span>Den innerste elite</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_innerste_elite-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_utvidete_elite" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_utvidete_elite"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5.2</span> <span>Den utvidete elite</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_utvidete_elite-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Forbindelser_til_Vest-Tyskland" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forbindelser_til_Vest-Tyskland"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.6</span> <span>Forbindelser til Vest-Tyskland</span> </div> </a> <ul id="toc-Forbindelser_til_Vest-Tyskland-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utenrikspolitikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utenrikspolitikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.7</span> <span>Utenrikspolitikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Utenrikspolitikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Rettssystem" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Rettssystem"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.8</span> <span>Rettssystem</span> </div> </a> <ul id="toc-Rettssystem-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Regimets_karakter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Regimets_karakter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Regimets karakter</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Regimets_karakter-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Regimets karakter</span> </button> <ul id="toc-Regimets_karakter-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Begrepet_«totalitært»" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Begrepet_«totalitært»"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Begrepet «totalitært»</span> </div> </a> <ul id="toc-Begrepet_«totalitært»-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Innvendinger_mot_benevnelsen_«totalitær»" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Innvendinger_mot_benevnelsen_«totalitær»"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Innvendinger mot benevnelsen «totalitær»</span> </div> </a> <ul id="toc-Innvendinger_mot_benevnelsen_«totalitær»-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-«Urettsstat»_og_forsøk_på_ny_terminologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#«Urettsstat»_og_forsøk_på_ny_terminologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>«Urettsstat» og forsøk på ny terminologi</span> </div> </a> <ul id="toc-«Urettsstat»_og_forsøk_på_ny_terminologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Media" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Media"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Media</span> </div> </a> <ul id="toc-Media-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Forfølgelse_av_opposisjonelle" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Forfølgelse_av_opposisjonelle"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Forfølgelse av opposisjonelle</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Forfølgelse_av_opposisjonelle-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Forfølgelse av opposisjonelle</span> </button> <ul id="toc-Forfølgelse_av_opposisjonelle-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Politiske_fanger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Politiske_fanger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Politiske fanger</span> </div> </a> <ul id="toc-Politiske_fanger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Økonomi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Økonomi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Økonomi</span> </button> <ul id="toc-Økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Bergverk_og_energiproduksjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bergverk_og_energiproduksjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Bergverk og energiproduksjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Bergverk_og_energiproduksjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Industri" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Industri"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Industri</span> </div> </a> <ul id="toc-Industri-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forbruk_og_inntekt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forbruk_og_inntekt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3</span> <span>Forbruk og inntekt</span> </div> </a> <ul id="toc-Forbruk_og_inntekt-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Arbeids-_og_sosialrett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Arbeids-_og_sosialrett"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3.1</span> <span>Arbeids- og sosialrett</span> </div> </a> <ul id="toc-Arbeids-_og_sosialrett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Levekår_sammenlignet_med_andre_land_nær_slutten_av_DDRs_eksistens" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Levekår_sammenlignet_med_andre_land_nær_slutten_av_DDRs_eksistens"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3.2</span> <span>Levekår sammenlignet med andre land nær slutten av DDRs eksistens</span> </div> </a> <ul id="toc-Levekår_sammenlignet_med_andre_land_nær_slutten_av_DDRs_eksistens-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Utenrikshandel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utenrikshandel"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.4</span> <span>Utenrikshandel</span> </div> </a> <ul id="toc-Utenrikshandel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kvinne-_og_familiepolitik" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kvinne-_og_familiepolitik"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.5</span> <span>Kvinne- og familiepolitik</span> </div> </a> <ul id="toc-Kvinne-_og_familiepolitik-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Sikkerhetspolitikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Sikkerhetspolitikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Sikkerhetspolitikk</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Sikkerhetspolitikk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Sikkerhetspolitikk</span> </button> <ul id="toc-Sikkerhetspolitikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Egne_militære_styrker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Egne_militære_styrker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.1</span> <span>Egne militære styrker</span> </div> </a> <ul id="toc-Egne_militære_styrker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sovjetiske_militære_styrker_i_DDR" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sovjetiske_militære_styrker_i_DDR"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.2</span> <span>Sovjetiske militære styrker i DDR</span> </div> </a> <ul id="toc-Sovjetiske_militære_styrker_i_DDR-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Grensetropper" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Grensetropper"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.3</span> <span>Grensetropper</span> </div> </a> <ul id="toc-Grensetropper-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_sikkerhetsorganer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_sikkerhetsorganer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.4</span> <span>Andre sikkerhetsorganer</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_sikkerhetsorganer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Aktør_i_den_tredje_verden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Aktør_i_den_tredje_verden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Aktør i den tredje verden</span> </div> </a> <ul id="toc-Aktør_i_den_tredje_verden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kriminalitet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kriminalitet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Kriminalitet</span> </div> </a> <ul id="toc-Kriminalitet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Befolkning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Befolkning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Befolkning</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Befolkning-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Befolkning</span> </button> <ul id="toc-Befolkning-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Folketall_og_utvikling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Folketall_og_utvikling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.1</span> <span>Folketall og utvikling</span> </div> </a> <ul id="toc-Folketall_og_utvikling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Folkegrupper" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Folkegrupper"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.2</span> <span>Folkegrupper</span> </div> </a> <ul id="toc-Folkegrupper-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Minoriteter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Minoriteter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.2.1</span> <span>Minoriteter</span> </div> </a> <ul id="toc-Minoriteter-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Sorbere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Sorbere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.2.1.1</span> <span>Sorbere</span> </div> </a> <ul id="toc-Sorbere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Jøder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Jøder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.2.1.2</span> <span>Jøder</span> </div> </a> <ul id="toc-Jøder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Innvandrere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Innvandrere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.2.2</span> <span>Innvandrere</span> </div> </a> <ul id="toc-Innvandrere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sovjetborgere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Sovjetborgere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.2.3</span> <span>Sovjetborgere</span> </div> </a> <ul id="toc-Sovjetborgere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Flyktninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Flyktninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.2.4</span> <span>Flyktninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Flyktninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Helse_og_levealder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Helse_og_levealder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.3</span> <span>Helse og levealder</span> </div> </a> <ul id="toc-Helse_og_levealder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Barnedødelighet_og_forventet_levealder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Barnedødelighet_og_forventet_levealder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.3.1</span> <span>Barnedødelighet og forventet levealder</span> </div> </a> <ul id="toc-Barnedødelighet_og_forventet_levealder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.4</span> <span>Språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.5</span> <span>Religion</span> </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Jødiske_menigheter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Jødiske_menigheter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.5.1</span> <span>Jødiske menigheter</span> </div> </a> <ul id="toc-Jødiske_menigheter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forholdet_mellom_kirkesamfunn_og_staten" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Forholdet_mellom_kirkesamfunn_og_staten"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.5.2</span> <span>Forholdet mellom kirkesamfunn og staten</span> </div> </a> <ul id="toc-Forholdet_mellom_kirkesamfunn_og_staten-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Turisme" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Turisme"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Turisme</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Turisme-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Turisme</span> </button> <ul id="toc-Turisme-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-DDR-borgere_som_turister" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#DDR-borgere_som_turister"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12.1</span> <span>DDR-borgere som turister</span> </div> </a> <ul id="toc-DDR-borgere_som_turister-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utlendinger_som_turister_i_DDR" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utlendinger_som_turister_i_DDR"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12.2</span> <span>Utlendinger som turister i DDR</span> </div> </a> <ul id="toc-Utlendinger_som_turister_i_DDR-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Pakketurer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Pakketurer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12.2.1</span> <span>Pakketurer</span> </div> </a> <ul id="toc-Pakketurer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Individuelle_reiser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Individuelle_reiser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12.2.2</span> <span>Individuelle reiser</span> </div> </a> <ul id="toc-Individuelle_reiser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Riksvåpen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Riksvåpen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Riksvåpen</span> </div> </a> <ul id="toc-Riksvåpen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utdannelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Utdannelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14</span> <span>Utdannelse</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Utdannelse-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Utdannelse</span> </button> <ul id="toc-Utdannelse-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Daghjem" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Daghjem"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14.1</span> <span>Daghjem</span> </div> </a> <ul id="toc-Daghjem-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Barnehager" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Barnehager"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14.2</span> <span>Barnehager</span> </div> </a> <ul id="toc-Barnehager-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-De_polytekniske_skoler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#De_polytekniske_skoler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14.3</span> <span>De polytekniske skoler</span> </div> </a> <ul id="toc-De_polytekniske_skoler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Yrkesrettet_utdanning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Yrkesrettet_utdanning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14.4</span> <span>Yrkesrettet utdanning</span> </div> </a> <ul id="toc-Yrkesrettet_utdanning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Universiteter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Universiteter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14.5</span> <span>Universiteter</span> </div> </a> <ul id="toc-Universiteter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Samferdsel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Samferdsel"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">15</span> <span>Samferdsel</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Samferdsel-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Samferdsel</span> </button> <ul id="toc-Samferdsel-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Telekommunikasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Telekommunikasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">15.1</span> <span>Telekommunikasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Telekommunikasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16</span> <span>Kultur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Kultur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Kultur</span> </button> <ul id="toc-Kultur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Fjernsyn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fjernsyn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16.1</span> <span>Fjernsyn</span> </div> </a> <ul id="toc-Fjernsyn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Musikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16.2</span> <span>Musikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Musikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16.3</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kjente_forfattere_og_utvalgte_verker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Kjente_forfattere_og_utvalgte_verker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16.3.1</span> <span>Kjente forfattere og utvalgte verker</span> </div> </a> <ul id="toc-Kjente_forfattere_og_utvalgte_verker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Idrett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Idrett"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16.4</span> <span>Idrett</span> </div> </a> <ul id="toc-Idrett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Fridager" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Fridager"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">17</span> <span>Fridager</span> </div> </a> <ul id="toc-Fridager-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-DDR_i_film_og_TV" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#DDR_i_film_og_TV"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">18</span> <span>DDR i film og TV</span> </div> </a> <ul id="toc-DDR_i_film_og_TV-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-DDR_og_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#DDR_og_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">19</span> <span>DDR og Norge</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-DDR_og_Norge-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen DDR og Norge</span> </button> <ul id="toc-DDR_og_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Paradiplomati_gjennom_ulike_organisasjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Paradiplomati_gjennom_ulike_organisasjoner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">19.1</span> <span>Paradiplomati gjennom ulike organisasjoner</span> </div> </a> <ul id="toc-Paradiplomati_gjennom_ulike_organisasjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Øst-Tyskland_i_dag" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Øst-Tyskland_i_dag"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">20</span> <span>Øst-Tyskland i dag</span> </div> </a> <ul id="toc-Øst-Tyskland_i_dag-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidslinje" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidslinje"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">21</span> <span>Tidslinje</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidslinje-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">22</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fotnoter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Fotnoter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">23</span> <span>Fotnoter</span> </div> </a> <ul id="toc-Fotnoter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">24</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur_2" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur_2"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">25</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur_2-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">26</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Øst-Tyskland</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 140 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-140" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">140 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Den_tyske_demokratiske_republikken" title="Den tyske demokratiske republikken – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Den tyske demokratiske republikken" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/DDR" title="DDR – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="DDR" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/%C3%96sttyskland" title="Östtyskland – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Östtyskland" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Eysturt%C3%BDskland" title="Eysturtýskland – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Eysturtýskland" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Austur-%C3%9E%C3%BDskaland" title="Austur-Þýskaland – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Austur-Þýskaland" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82_%D0%94%D0%B6%D1%8D%D1%80%D0%BC%D1%8D%D0%BD_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D1%8D" title="Демократ Джэрмэн Республикэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Демократ Джэрмэн Республикэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгэбзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Duitse_Demokratiese_Republiek" title="Duitse Demokratiese Republiek – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Duitse Demokratiese Republiek" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Deutsche_Demokratische_Republik" title="Deutsche Demokratische Republik – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Deutsche Demokratische Republik" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%88%9D%E1%88%A5%E1%88%AB%E1%89%85_%E1%8C%80%E1%88%AD%E1%88%98%E1%8A%95" title="ምሥራቅ ጀርመን – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ምሥራቅ ጀርመን" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A3%D9%84%D9%85%D8%A7%D9%86%D9%8A%D8%A7_%D8%A7%D9%84%D8%B4%D8%B1%D9%82%D9%8A%D8%A9" title="ألمانيا الشرقية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="ألمانيا الشرقية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Republica_Democratica_Alemana" title="Republica Democratica Alemana – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Republica Democratica Alemana" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Democr%C3%A1tica_Alemana" title="República Democrática Alemana – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="República Democrática Alemana" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Almaniya_Demokratik_Respublikas%C4%B1" title="Almaniya Demokratik Respublikası – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Almaniya Demokratik Respublikası" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%A2%D9%84%D9%85%D8%A7%D9%86_%D8%AF%D9%85%D9%88%DA%A9%D8%B1%D8%A7%D8%AA%DB%8C%DA%A9_%D8%AC%D9%88%D9%85%D9%87%D9%88%D8%B1%DB%8C%D8%AA%DB%8C" title="آلمان دموکراتیک جومهوریتی – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="آلمان دموکراتیک جومهوریتی" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Jerman_Kangin" title="Jerman Kangin – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Jerman Kangin" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AA%E0%A7%82%E0%A6%B0%E0%A7%8D%E0%A6%AC_%E0%A6%9C%E0%A6%BE%E0%A6%B0%E0%A7%8D%E0%A6%AE%E0%A6%BE%E0%A6%A8%E0%A6%BF" title="পূর্ব জার্মানি – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="পূর্ব জার্মানি" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Tang-tek" title="Tang-tek – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Tang-tek" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D1%8F_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D2%BB%D1%8B" title="Германия Демократик Республикаһы – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Германия Демократик Республикаһы" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%94%D1%8D%D0%BC%D0%B0%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%8B%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D0%A0%D1%8D%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Германская Дэмакратычная Рэспубліка – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Германская Дэмакратычная Рэспубліка" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8F%D0%BC%D0%B5%D1%86%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%94%D1%8D%D0%BC%D0%B0%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%8B%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D0%A0%D1%8D%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Нямецкая Дэмакратычная Рэспубліка – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Нямецкая Дэмакратычная Рэспубліка" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D0%B4%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D1%80%D0%B5%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Германска демократична република – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Германска демократична република" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Deitsche_Demokratische_Republik" title="Deitsche Demokratische Republik – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Deitsche Demokratische Republik" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Isto%C4%8Dna_Njema%C4%8Dka" title="Istočna Njemačka – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Istočna Njemačka" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Republik_Demokratel_Alamagn" title="Republik Demokratel Alamagn – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Republik Demokratel Alamagn" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Democr%C3%A0tica_Alemanya" title="República Democràtica Alemanya – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="República Democràtica Alemanya" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D0%B8_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BB%D0%BB%C4%95_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8" title="Германи Демократиллĕ Республики – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Германи Демократиллĕ Республики" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/East_Alemanya" title="East Alemanya – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="East Alemanya" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/N%C4%9Bmeck%C3%A1_demokratick%C3%A1_republika" title="Německá demokratická republika – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Německá demokratická republika" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Democr%C3%A1tica_Alemana" title="República Democrática Alemana – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="República Democrática Alemana" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target"><span>Chavacano de Zamboanga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Gweriniaeth_Ddemocrataidd_yr_Almaen" title="Gweriniaeth Ddemocrataidd yr Almaen – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Gweriniaeth Ddemocrataidd yr Almaen" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Deutsche_Demokratische_Republik" title="Deutsche Demokratische Republik – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Deutsche Demokratische Republik" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Nimska_demokratiska_republika" title="Nimska demokratiska republika – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Nimska demokratiska republika" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Saksa_Demokraatlik_Vabariik" title="Saksa Demokraatlik Vabariik – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Saksa Demokraatlik Vabariik" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9B%CE%B1%CE%BF%CE%BA%CF%81%CE%B1%CF%84%CE%B9%CE%BA%CE%AE_%CE%94%CE%B7%CE%BC%CE%BF%CE%BA%CF%81%CE%B1%CF%84%CE%AF%CE%B1_%CF%84%CE%B7%CF%82_%CE%93%CE%B5%CF%81%CE%BC%CE%B1%CE%BD%CE%AF%CE%B1%CF%82" title="Λαοκρατική Δημοκρατία της Γερμανίας – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Λαοκρατική Δημοκρατία της Γερμανίας" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/East_Germany" title="East Germany – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="East Germany" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Democr%C3%A1tica_Alemana" title="República Democrática Alemana – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="República Democrática Alemana" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Orienta_Germanio" title="Orienta Germanio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Orienta Germanio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAbrica_Democr%C3%A1tica_Alemana" title="Repúbrica Democrática Alemana – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Repúbrica Democrática Alemana" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Alemaniako_Errepublika_Demokratikoa" title="Alemaniako Errepublika Demokratikoa – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Alemaniako Errepublika Demokratikoa" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%A2%D9%84%D9%85%D8%A7%D9%86_%D8%B4%D8%B1%D9%82%DB%8C" title="آلمان شرقی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="آلمان شرقی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9publique_d%C3%A9mocratique_allemande" title="République démocratique allemande – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="République démocratique allemande" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/D%C3%BAtske_Demokratyske_Republyk" title="Dútske Demokratyske Republyk – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Dútske Demokratyske Republyk" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Ghearm%C3%A1in_Thoir" title="An Ghearmáin Thoir – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Ghearmáin Thoir" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Yn_Ghermaan_Hiar" title="Yn Ghermaan Hiar – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Yn Ghermaan Hiar" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/A%27_Ghearmailt_an_Ear" title="A' Ghearmailt an Ear – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="A' Ghearmailt an Ear" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Democr%C3%A1tica_Alem%C3%A1" title="República Democrática Alemá – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="República Democrática Alemá" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E6%9D%B1%E5%BE%B7" title="東德 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="東德" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%8F%99%EB%8F%85" title="동독 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="동독" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B3%D5%A5%D6%80%D5%B4%D5%A1%D5%B6%D5%AB%D5%A1%D5%B5%D5%AB_%D4%B4%D5%A5%D5%B4%D5%B8%D5%AF%D6%80%D5%A1%D5%BF%D5%A1%D5%AF%D5%A1%D5%B6_%D5%80%D5%A1%D5%B6%D6%80%D5%A1%D5%BA%D5%A5%D5%BF%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Գերմանիայի Դեմոկրատական Հանրապետություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Գերմանիայի Դեմոկրատական Հանրապետություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AA%E0%A5%82%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5_%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE%E0%A4%A8%E0%A5%80" title="पूर्व जर्मनी – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="पूर्व जर्मनी" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/N%C4%9Bmska_demokratiska_republika" title="Němska demokratiska republika – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Němska demokratiska republika" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Njema%C4%8Dka_Demokratska_Republika" title="Njemačka Demokratska Republika – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Njemačka Demokratska Republika" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Estal_Germania" title="Estal Germania – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Estal Germania" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Jerman_Timur" title="Jerman Timur – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Jerman Timur" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Republica_Democratic_German" title="Republica Democratic German – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Republica Democratic German" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/German_Democratic_Republica" title="German Democratic Republica – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="German Democratic Republica" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D1%8B_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%BE%D0%BD_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%C3%A6" title="Германы Демократон Республикæ – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Германы Демократон Республикæ" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Repubblica_Democratica_Tedesca" title="Repubblica Democratica Tedesca – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Repubblica Democratica Tedesca" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%92%D7%A8%D7%9E%D7%A0%D7%99%D7%94_%D7%94%D7%9E%D7%96%D7%A8%D7%97%D7%99%D7%AA" title="גרמניה המזרחית – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="גרמניה המזרחית" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Jerman_W%C3%A9tan" title="Jerman Wétan – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Jerman Wétan" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%92%E1%83%94%E1%83%A0%E1%83%9B%E1%83%90%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%98%E1%83%A1_%E1%83%93%E1%83%94%E1%83%9B%E1%83%9D%E1%83%99%E1%83%A0%E1%83%90%E1%83%A2%E1%83%98%E1%83%A3%E1%83%9A%E1%83%98_%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%A1%E1%83%9E%E1%83%A3%E1%83%91%E1%83%9A%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%90" title="გერმანიის დემოკრატიული რესპუბლიკა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="გერმანიის დემოკრატიული რესპუბლიკა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D1%8F_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%8F%D0%BB%D1%8B%D2%9B_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%81%D1%8B" title="Германия Демократиялық Республикасы – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Германия Демократиялық Республикасы" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Jamhuri_ya_Kidemokrasia_ya_Kijerumani" title="Jamhuri ya Kidemokrasia ya Kijerumani – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Jamhuri ya Kidemokrasia ya Kijerumani" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Komara_Demokrat%C3%AEk_a_Almanyay%C3%AA" title="Komara Demokratîk a Almanyayê – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Komara Demokratîk a Almanyayê" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BB%80%E0%BA%A2%E0%BA%8D%E0%BA%A5%E0%BA%B0%E0%BA%A1%E0%BA%B1%E0%BA%99%E0%BA%95%E0%BA%B2%E0%BB%80%E0%BA%A7%E0%BA%B1%E0%BA%99%E0%BA%AD%E0%BA%AD%E0%BA%81" title="ເຢຍລະມັນຕາເວັນອອກ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ເຢຍລະມັນຕາເວັນອອກ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Res_publica_democratica_Germanica" title="Res publica democratica Germanica – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Res publica democratica Germanica" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/V%C4%81cijas_Demokr%C4%81tisk%C4%81_Republika" title="Vācijas Demokrātiskā Republika – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Vācijas Demokrātiskā Republika" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/D%C3%A4itsch_Demokratesch_Republik" title="Däitsch Demokratesch Republik – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Däitsch Demokratesch Republik" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D1%8F%D0%B4%D0%B8%D0%BD_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%8F%D0%B4%D0%B8%D0%BD_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Германиядин Демократиядин Республика – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Германиядин Демократиядин Республика" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лезги</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Vokietijos_Demokratin%C4%97_Respublika" title="Vokietijos Demokratinė Respublika – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Vokietijos Demokratinė Respublika" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Repubbrica_Democratega_Tedesca" title="Repubbrica Democratega Tedesca – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Repubbrica Democratega Tedesca" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Duitse_Democratische_Rippubliek" title="Duitse Democratische Rippubliek – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Duitse Democratische Rippubliek" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Republega_Democratega_Todesca" title="Republega Democratega Todesca – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Republega Democratega Todesca" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/N%C3%A9met_Demokratikus_K%C3%B6zt%C3%A1rsas%C3%A1g" title="Német Demokratikus Köztársaság – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Német Demokratikus Köztársaság" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Источна Германија – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Источна Германија" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Repoblika_Dem%C3%B4kratika_Alem%C3%A0na" title="Repoblika Demôkratika Alemàna – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Repoblika Demôkratika Alemàna" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%95%E0%B4%BF%E0%B4%B4%E0%B4%95%E0%B5%8D%E0%B4%95%E0%B5%BB_%E0%B4%9C%E0%B5%BC%E0%B4%AE%E0%B5%8D%E0%B4%AE%E0%B4%A8%E0%B4%BF" title="കിഴക്കൻ ജർമ്മനി – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="കിഴക്കൻ ജർമ്മനി" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AA%E0%A5%82%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5_%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE%E0%A4%A8%E0%A5%80" title="पूर्व जर्मनी – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="पूर्व जर्मनी" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%92%E1%83%94%E1%83%A0%E1%83%9B%E1%83%90%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%90%E1%83%A8_%E1%83%93%E1%83%94%E1%83%9B%E1%83%9D%E1%83%99%E1%83%A0%E1%83%90%E1%83%A2%E1%83%98%E1%83%A3%E1%83%9A%E1%83%98_%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%A1%E1%83%9E%E1%83%A3%E1%83%91%E1%83%9A%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%90" title="გერმანიაშ დემოკრატიული რესპუბლიკა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="გერმანიაშ დემოკრატიული რესპუბლიკა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%A7%D9%86%D9%8A%D8%A7_%D8%A7%D9%84%D8%B4%D8%B1%D9%82%D9%8A%D9%87" title="المانيا الشرقيه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="المانيا الشرقيه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D8%B1%D9%82%DB%8C_%D8%A2%D9%84%D9%85%D8%A7%D9%86" title="شرقی آلمان – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="شرقی آلمان" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Jerman_Timur" title="Jerman Timur – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Jerman Timur" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D2%AF%D2%AF%D0%BD_%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD" title="Зүүн Герман – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Зүүн Герман" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%82%E1%80%BB%E1%80%AC%E1%80%99%E1%80%94%E1%80%BA%E1%80%92%E1%80%AE%E1%80%99%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%80%E1%80%9B%E1%80%80%E1%80%BA%E1%80%90%E1%80%85%E1%80%BA%E1%80%9E%E1%80%99%E1%80%B9%E1%80%99%E1%80%90%E1%80%94%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%84%E1%80%B6" title="ဂျာမန်ဒီမိုကရက်တစ်သမ္မတနိုင်ငံ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ဂျာမန်ဒီမိုကရက်တစ်သမ္မတနိုင်ငံ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Duitse_Democratische_Republiek" title="Duitse Democratische Republiek – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Duitse Democratische Republiek" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AA%E0%A5%82%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5_%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE%E0%A4%A8%E0%A5%80" title="पूर्व जर्मनी – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="पूर्व जर्मनी" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%83%89%E3%82%A4%E3%83%84%E6%B0%91%E4%B8%BB%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" title="ドイツ民主共和国 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ドイツ民主共和国" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D0%BD_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BD_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Германин Демократин Республика – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Германин Демократин Республика" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/DDR" title="DDR – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="DDR" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Republica_Democratica_Alemanda" title="Republica Democratica Alemanda – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Republica Democratica Alemanda" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Germaniya_Demokratik_Respublikasi" title="Germaniya Demokratik Respublikasi – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Germaniya Demokratik Respublikasi" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%AA%E0%A9%82%E0%A8%B0%E0%A8%AC%E0%A9%80_%E0%A8%9C%E0%A8%B0%E0%A8%AE%E0%A8%A8%E0%A9%80" title="ਪੂਰਬੀ ਜਰਮਨੀ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਪੂਰਬੀ ਜਰਮਨੀ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DA%91%DA%BE%D8%AF%D8%A7_%D8%AC%D8%B1%D9%85%D9%86%DB%8C" title="چڑھدا جرمنی – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="چڑھدا جرمنی" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Republika_Demokratiko_Alem%C3%A1n" title="Republika Demokratiko Alemán – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Republika Demokratiko Alemán" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%AE%D8%AA%D9%8A%DA%81_%D8%AC%D8%B1%D9%85%D9%86%D9%8A" title="ختيځ جرمني – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="ختيځ جرمني" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%A2%E1%9E%B6%E1%9E%9B%E1%9F%92%E1%9E%9B%E1%9E%BA%E1%9E%98%E1%9F%89%E1%9E%84%E1%9F%8B%E1%9E%81%E1%9E%B6%E1%9E%84%E1%9E%80%E1%9E%BE%E1%9E%8F" title="អាល្លឺម៉ង់ខាងកើត – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="អាល្លឺម៉ង់ខាងកើត" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%B9blica_Democr%C3%A0tica_Alman-a" title="Repùblica Democràtica Alman-a – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Repùblica Democràtica Alman-a" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/D%C3%BC%C3%BCtsche_Demokraatsche_Republiek" title="Düütsche Demokraatsche Republiek – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Düütsche Demokraatsche Republiek" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Niemiecka_Republika_Demokratyczna" title="Niemiecka Republika Demokratyczna – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Niemiecka Republika Demokratyczna" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Alemanha_Oriental" title="Alemanha Oriental – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Alemanha Oriental" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Deutsche_Demokratische_Republik" title="Deutsche Demokratische Republik – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Deutsche Demokratische Republik" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ripoarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Republica_Democrat%C4%83_German%C4%83" title="Republica Democrată Germană – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Republica Democrată Germană" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Aliman_Dimukratiku_Republika" title="Aliman Dimukratiku Republika – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Aliman Dimukratiku Republika" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D0%B4%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D1%80%D0%B5%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Германска демократична република – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Германска демократична република" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%B5%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Германская Демократическая Республика – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Германская Демократическая Республика" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%94%D0%A0" title="ГДР – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="ГДР" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%B9blica_Democr%C3%A0tica_Tedesca" title="Repùblica Democràtica Tedesca – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Repùblica Democràtica Tedesca" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/East_Germany" title="East Germany – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="East Germany" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Aast-D%C3%BC%C3%BCtsklound" title="Aast-Düütsklound – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Aast-Düütsklound" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Gjermania_Lindore" title="Gjermania Lindore – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Gjermania Lindore" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Rip%C3%B9bblica_Dimucr%C3%A0tica_Tidesca" title="Ripùbblica Dimucràtica Tidesca – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Ripùbblica Dimucràtica Tidesca" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/East_Germany" title="East Germany – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="East Germany" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Nemeck%C3%A1_demokratick%C3%A1_republika" title="Nemecká demokratická republika – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Nemecká demokratická republika" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Nem%C5%A1ka_demokrati%C4%8Dna_republika" title="Nemška demokratična republika – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Nemška demokratična republika" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Mjymjecko_Dymokratyczno_Republika" title="Mjymjecko Dymokratyczno Republika – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Mjymjecko Dymokratyczno Republika" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%A6%DB%95%DA%B5%D9%85%D8%A7%D9%86%DB%8C%D8%A7%DB%8C_%DA%95%DB%86%DA%98%DA%BE%DB%95%DA%B5%D8%A7%D8%AA" title="ئەڵمانیای ڕۆژھەڵات – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="ئەڵمانیای ڕۆژھەڵات" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D0%9D%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%87%D0%BA%D0%B0" title="Источна Немачка – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Источна Немачка" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Isto%C4%8Dna_Njema%C4%8Dka" title="Istočna Njemačka – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Istočna Njemačka" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Saksan_demokraattinen_tasavalta" title="Saksan demokraattinen tasavalta – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Saksan demokraattinen tasavalta" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Silangang_Alemanya" title="Silangang Alemanya – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Silangang Alemanya" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%87%E0%AE%9F%E0%AE%BE%E0%AE%AF%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AF%81_%E0%AE%AE%E0%AE%95%E0%AF%8D%E0%AE%95%E0%AE%B3%E0%AE%BE%E0%AE%9F%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AE%BF%E0%AE%95%E0%AF%8D_%E0%AE%95%E0%AF%81%E0%AE%9F%E0%AE%BF%E0%AE%AF%E0%AE%B0%E0%AE%9A%E0%AF%81" title="இடாய்ச்சு மக்களாட்சிக் குடியரசு – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="இடாய்ச்சு மக்களாட்சிக் குடியரசு" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B5%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D1%8F_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%81%D1%8B" title="Германия Демократик Республикасы – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Германия Демократик Республикасы" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%A4%E0%B1%82%E0%B0%B0%E0%B1%8D%E0%B0%AA%E0%B1%81_%E0%B0%9C%E0%B0%B0%E0%B1%8D%E0%B0%AE%E0%B0%A8%E0%B1%80" title="తూర్పు జర్మనీ – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="తూర్పు జర్మనీ" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%9B%E0%B8%A3%E0%B8%B0%E0%B9%80%E0%B8%97%E0%B8%A8%E0%B9%80%E0%B8%A2%E0%B8%AD%E0%B8%A3%E0%B8%A1%E0%B8%99%E0%B8%B5%E0%B8%95%E0%B8%B0%E0%B8%A7%E0%B8%B1%E0%B8%99%E0%B8%AD%E0%B8%AD%E0%B8%81" title="ประเทศเยอรมนีตะวันออก – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ประเทศเยอรมนีตะวันออก" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D2%B6%D1%83%D0%BC%D2%B3%D1%83%D1%80%D0%B8%D0%B8_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%B8_%D0%9E%D0%BB%D0%BC%D0%BE%D0%BD" title="Ҷумҳурии Демократии Олмон – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Ҷумҳурии Демократии Олмон" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Do%C4%9Fu_Almanya" title="Doğu Almanya – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Doğu Almanya" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%96%D0%BC%D0%B5%D1%86%D1%8C%D0%BA%D0%B0_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Німецька Демократична Республіка – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Німецька Демократична Республіка" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B4%D8%B1%D9%82%DB%8C_%D8%AC%D8%B1%D9%85%D9%86%DB%8C" title="مشرقی جرمنی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="مشرقی جرمنی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%B9blega_Democr%C3%A0tega_Todesca" title="Repùblega Democràtega Todesca – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Repùblega Democràtega Todesca" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/C%E1%BB%99ng_h%C3%B2a_D%C3%A2n_ch%E1%BB%A7_%C4%90%E1%BB%A9c" title="Cộng hòa Dân chủ Đức – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Cộng hòa Dân chủ Đức" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Almagne_do_Levant" title="Almagne do Levant – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Almagne do Levant" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E6%9D%B1%E5%BE%B7" title="東德 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="東德" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Sinirangan_Alemanya" title="Sinirangan Alemanya – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Sinirangan Alemanya" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%9C%E5%BE%B7" title="东德 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="东德" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%9E%D7%96%D7%A8%D7%97_%D7%93%D7%99%D7%99%D7%98%D7%A9%D7%9C%D7%90%D7%A0%D7%93" title="מזרח דייטשלאנד – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="מזרח דייטשלאנד" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/%C3%8Cl%C3%A0o%C3%B2r%C3%B9n_J%E1%BA%B9%CC%81m%C3%A1n%C3%AC" title="Ìlàoòrùn Jẹ́mánì – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Ìlàoòrùn Jẹ́mánì" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%9D%B1%E5%BE%B7" title="東德 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="東德" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Cumhuriyet%C3%AA_Almanyayo_Demokratik" title="Cumhuriyetê Almanyayo Demokratik – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Cumhuriyetê Almanyayo Demokratik" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%9D%B1%E5%BE%B7" title="東德 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="東德" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/H%C9%99%C5%A1ipem%C9%99_Almanij%C9%99" title="Həšipemə Almanijə – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="Həšipemə Almanijə" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target"><span>Tolışi</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q16957#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/%C3%98st-Tyskland" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:%C3%98st-Tyskland" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/%C3%98st-Tyskland"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/%C3%98st-Tyskland"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/%C3%98st-Tyskland" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/%C3%98st-Tyskland" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&oldid=24768333" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=%C3%98st-Tyskland&id=24768333&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2F%25C3%2598st-Tyskland"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2F%25C3%2598st-Tyskland"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=%C3%98st-Tyskland&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/German_Democratic_Republic" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q16957" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"><span class="mw-redirectedfrom">(Omdirigert fra «<a href="/w/index.php?title=DDR&redirect=no" class="mw-redirect" title="DDR">DDR</a>»)</span></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">«DDR» omdirigeres hit. For annen bruk, se <a href="/wiki/DDR_(andre_betydninger)" class="mw-disambig" title="DDR (andre betydninger)">DDR (andre betydninger)</a>.</div> <table class="infobox" style="border-spacing: 1px; padding: 0px 0px; width: 290px; font-size:85%; line-height:130%;" cellspacing="1px"> <tbody><tr> <td colspan="2" style="text-align:center; background:inherit; font-weight:bold; font-size:larger"><b><i>Deutsche Demokratische Republik</i> <br />Den tyske demokratiske republikk</b> </td></tr> <tr> <td colspan="2" style="text-align:center; background:inherit; font-size:smaller"><a href="/wiki/F%C3%B8derasjon" title="Føderasjon">Føderasjon</a> (1949–1952)<br /><a href="/wiki/Enhetsstat" title="Enhetsstat">Enhetsstat</a> (1952–1990)<br /><a href="/wiki/Satellittstat" class="mw-redirect" title="Satellittstat">Satellittstat</a> for <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> </td></tr> <tr> <th colspan="2" style="vertical-align:middle; text-align:center; border:solid #aaa; border-width:1px 0px; padding:.2em 0em; background:#EFEFEF"> <table width="100%" style="text-align:center; margin:0 auto; background:none;"> <tbody><tr> <td width="50px" style="border:0; vertical-align:middle; font-size:30%; line-height: 100%;"><a href="/wiki/Den_allierte_okkupasjonen_av_Tyskland" title="Den allierte okkupasjonen av Tyskland"><span style="font-size:300%;">←</span></a> <span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Merchant_flag_of_Germany_(1946%E2%80%931949).svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Merchant_flag_of_Germany_%281946%E2%80%931949%29.svg/30px-Merchant_flag_of_Germany_%281946%E2%80%931949%29.svg.png" decoding="async" width="30" height="20" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Merchant_flag_of_Germany_%281946%E2%80%931949%29.svg/45px-Merchant_flag_of_Germany_%281946%E2%80%931949%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Merchant_flag_of_Germany_%281946%E2%80%931949%29.svg/60px-Merchant_flag_of_Germany_%281946%E2%80%931949%29.svg.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="1000" /></a></span><br /> </td> <td style="vertical-align:middle; text-align:center; font-size:118%; border:0"><b>1949–1990</b> </td> <td width="50px" style="border:0; vertical-align: middle; text-align:right; line-height: 100%; font-size:30%;"><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_Germany.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/30px-Flag_of_Germany.svg.png" decoding="async" width="30" height="18" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/45px-Flag_of_Germany.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/60px-Flag_of_Germany.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a></span> <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland"><span style="font-size:300%;">→</span></a><br /> </td></tr></tbody></table> </th></tr> <tr class="mergedtoprow"> <td colspan="2" class="karttable"> <table width="100%" style="text-align:center; margin:0 auto; background:none;"> <tbody><tr> <td width="55%" style="text-align:center; vertical-align:middle"><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_East_Germany.svg" class="mw-file-description" title="Flagg"><img alt="Flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Flag_of_East_Germany.svg/125px-Flag_of_East_Germany.svg.png" decoding="async" width="125" height="75" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Flag_of_East_Germany.svg/188px-Flag_of_East_Germany.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Flag_of_East_Germany.svg/250px-Flag_of_East_Germany.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a></span> </td> <td width="45%" style="text-align:center; vertical-align:middle"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Coat_of_arms_of_East_Germany_(1955%E2%80%931990).svg" class="mw-file-description" title="Våpen"><img alt="Våpen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg/85px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg.png" decoding="async" width="85" height="87" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg/128px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg/170px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg.png 2x" data-file-width="1628" data-file-height="1663" /></a></span> </td></tr> <tr style="font-size: 95 %;"> <td style="border:0; text-align:center;"><a href="/wiki/Den_tyske_demokratiske_republikks_flagg" title="Den tyske demokratiske republikks flagg">Flagg (1959–1990)</a> </td> <td style="border:0; text-align:center;"><a href="/wiki/Den_tyske_demokratiske_republikks_riksv%C3%A5pen" title="Den tyske demokratiske republikks riksvåpen">Riksvåpen</a> </td></tr></tbody></table> </td></tr> <tr> <td colspan="2" style="vertical-align:top; text-align:center; font-size:95 %; border:1px solid #CCCCFF; border-width:1px 0px;"><b><a href="/wiki/Motto" title="Motto">Motto</a></b><br />«Proletarier aller Länder, vereinigt Euch!» <br />(«<a href="/wiki/Proletarer_i_alle_land,_foren_dere!" title="Proletarer i alle land, foren dere!">Proletarer i alle land, foren dere!</a>») </td></tr> <tr> <td colspan="2" style="vertical-align:top; text-align:center; font-size:95 %; border:1px solid #CCCCFF; border-width:1px 0px;"><b><a href="/wiki/Nasjonalsang" title="Nasjonalsang">Nasjonalsang</a></b><br />«<a href="/wiki/Auferstanden_aus_Ruinen" title="Auferstanden aus Ruinen">Auferstanden aus Ruinen</a>» </td></tr> <tr> <td colspan="2" style="text-align:center; font-size:95 %; padding:0.6em 0em 0.6em 0em; border:1px solid #CCCCFF; border-width:1px 0px;"><figure class="mw-halign-center" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:LocationEastGermany.png" class="mw-file-description" title="Plasseringa til Øst-Tyskland"><img alt="Plasseringa til Øst-Tyskland" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/69/LocationEastGermany.png" decoding="async" width="260" height="120" class="mw-file-element" data-file-width="250" data-file-height="115" /></a><figcaption>Plasseringa til Øst-Tyskland</figcaption></figure>Beliggenhet i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> og i verden </td></tr> <tr> <td width="50%"><b><a href="/wiki/Historiske_hovedsteder" title="Historiske hovedsteder">Hovedstad</a></b> </td> <td width="50%"><a href="/wiki/%C3%98st-Berlin" title="Øst-Berlin">Berlin (Øst-Berlin)</a> </td></tr> <tr> <td><b>Språk</b> </td> <td><a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">Tysk</a> (<a href="/wiki/Sorbisk" title="Sorbisk">sorbisk</a> i deler av distriktene <a href="/wiki/Dresden" title="Dresden">Dresden</a> og <a href="/wiki/Cottbus" title="Cottbus">Cottbus</a>) </td></tr> <tr> <td><b><a href="/wiki/Statsreligion" class="mw-redirect" title="Statsreligion">Religion</a></b> </td> <td><i>ingen offisiell</i> </td></tr> <tr class="mergedtoprow" style="border:1px solid #CCCCFF;"> <td><b><a href="/wiki/Styreform" title="Styreform">Styreform</a></b> </td> <td><a href="/wiki/Marxisme-leninisme" title="Marxisme-leninisme">Marxist-leninistisk</a> «<a href="/wiki/Folkedemokrati" title="Folkedemokrati">folkedemokratisk</a>» <a href="/w/index.php?title=Dominantpartistat&action=edit&redlink=1" class="new" title="Dominantpartistat (ikke skrevet ennå)">dominantpartistat</a> (til desember 1989) <br /><a href="/wiki/Parlamentarisk_republikk" title="Parlamentarisk republikk">Parlamentarisk republikk</a> (fra desember 1989) </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td colspan="2"><b>Formann for <a href="/wiki/Statsr%C3%A5det_i_DDR" title="Statsrådet i DDR">Statsrådet</a></b> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1949–1960 </td> <td><a href="/wiki/Wilhelm_Pieck" title="Wilhelm Pieck">Wilhelm Pieck</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1960–1973 </td> <td><a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbricht</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1973–1976 </td> <td><a href="/wiki/Willi_Stoph" title="Willi Stoph">Willi Stoph</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1976–1989 </td> <td><a href="/wiki/Erich_Honecker" title="Erich Honecker">Erich Honecker</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1989 </td> <td><a href="/wiki/Egon_Krenz" title="Egon Krenz">Egon Krenz</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1989–1990 </td> <td><a href="/wiki/Manfred_Gerlach" title="Manfred Gerlach">Manfred Gerlach</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td><b>Formann for <a href="/wiki/Ministerrat" title="Ministerrat">Ministerrådet</a></b> </td> <td> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1949–1964 </td> <td><a href="/wiki/Otto_Grotewohl" title="Otto Grotewohl">Otto Grotewohl</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1964–1973 </td> <td><a href="/wiki/Willi_Stoph" title="Willi Stoph">Willi Stoph</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1973–1976 </td> <td><a href="/wiki/Horst_Sindermann" title="Horst Sindermann">Horst Sindermann</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1976–1989 </td> <td><a href="/wiki/Willi_Stoph" title="Willi Stoph">Willi Stoph</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1989–1990 </td> <td><a href="/wiki/Hans_Modrow" title="Hans Modrow">Hans Modrow</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td colspan="2"><b>Formann for <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a></b> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1946–1950 </td> <td><a href="/wiki/Wilhelm_Pieck" title="Wilhelm Pieck">Wilhelm Pieck</a> <br /><a href="/wiki/Otto_Grotewohl" title="Otto Grotewohl">Otto Grotewohl</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1950–1971 </td> <td><a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbricht</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1971–1989 </td> <td><a href="/wiki/Erich_Honecker" title="Erich Honecker">Erich Honecker</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1989 </td> <td><a href="/wiki/Egon_Krenz" title="Egon Krenz">Egon Krenz</a> </td></tr> <tr class="mergedbottomrow"> <td> - 1989–1990 </td> <td><a href="/wiki/Gregor_Gysi" title="Gregor Gysi">Gregor Gysi</a> </td></tr> <tr> <td><b><a href="/wiki/Lovgivende_forsamling" class="mw-redirect" title="Lovgivende forsamling">Lovgivende forsamling</a></b> </td> <td><a href="/wiki/Volkskammer" class="mw-redirect" title="Volkskammer">Volkskammer</a> </td></tr> <tr class="mergedtoprow"> <td><b>Historisk periode</b> </td> <td><a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">Den kalde krigen</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - <a href="/w/index.php?title=DDRs_grunnlov&action=edit&redlink=1" class="new" title="DDRs grunnlov (ikke skrevet ennå)">Grunnlov vedtatt</a> </td> <td><a href="/wiki/7._oktober" title="7. oktober">7. oktober</a> <a href="/wiki/1949" title="1949">1949</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - <a href="/w/index.php?title=Berlinkrisen_1961&action=edit&redlink=1" class="new" title="Berlinkrisen 1961 (ikke skrevet ennå)">Berlinkrisen</a> </td> <td><a href="/wiki/4._juni" title="4. juni">4. juni</a> <a href="/wiki/1961" title="1961">1961</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - <a href="/wiki/Berlinmuren" title="Berlinmuren">Murens</a> fall </td> <td><a href="/wiki/9._november" title="9. november">9.</a>–<a href="/wiki/10._november" title="10. november">10. november</a> <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - <a href="/wiki/Folkekammervalget_i_DDR_1990" title="Folkekammervalget i DDR 1990">Frie valg</a> </td> <td><a href="/wiki/18._mars" title="18. mars">18. mars</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - <a href="/wiki/To-pluss-fire-avtalen" class="mw-redirect" title="To-pluss-fire-avtalen">To-pluss-fire-avtalen</a> </td> <td><a href="/wiki/12._september" title="12. september">12. september</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> </td></tr> <tr class="mergedbottomrow"> <td> - <a href="/wiki/Tysklands_gjenforening" title="Tysklands gjenforening">Tysklands gjenforening</a> </td> <td><a href="/wiki/3._oktober" title="3. oktober">3. oktober</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> </td></tr> <tr> <td colspan="2"><b><a href="/wiki/Areal" title="Areal">Areal</a></b> </td></tr> <tr class="mergedbottomrow"> <td> - 1990 </td> <td>108 333 km² </td></tr> <tr class="mergedtoprow"> <td colspan="2"><b><a href="/wiki/Land_etter_folketall" class="mw-redirect" title="Land etter folketall">Innbyggere</a></b> </td></tr> <tr class="mergedrow"> <td> - 1990 est. </td> <td>16 350 000  </td></tr> <tr class="mergedbottomrow"> <td>     <a href="/wiki/Befolkningstetthet" title="Befolkningstetthet">Befolkningstetthet</a> </td> <td>150,9 /km²  </td></tr> <tr> <td><b><a href="/wiki/Valuta" title="Valuta">Valuta</a></b> </td> <td><a href="/wiki/Mark_der_DDR" title="Mark der DDR">Mark der DDR</a> </td></tr> <tr> <td><b>I dag en del av</b> </td> <td><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland"><img alt="Tysklands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/22px-Flag_of_Germany.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/33px-Flag_of_Germany.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/44px-Flag_of_Germany.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a></span> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Den tyske demokratiske republikk</b> (<b>DDR</b>),<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>a<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> ofte omtalt som <b>Øst-Tyskland</b>, var en stat i <a href="/wiki/Sentral-Europa" title="Sentral-Europa">Sentral-Europa</a> som eksisterte fra <a href="/wiki/7._oktober" title="7. oktober">7. oktober</a> <a href="/wiki/1949" title="1949">1949</a> til <a href="/wiki/3._oktober" title="3. oktober">3. oktober</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a>. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en <a href="/wiki/Satellittstat" class="mw-redirect" title="Satellittstat">satellittstat</a> for <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> og et <a href="/wiki/Diktatur" title="Diktatur">diktatur</a>, der <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">Sozialistische Einheitspartei Deutschlands</a> (SED) hadde all makt. </p><p>Etter <a href="/wiki/Tysklands_nederlag_i_andre_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Tysklands nederlag i andre verdenskrig">det tyske nederlaget</a> i <a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">andre verdenskrig</a> ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og den 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (<a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a>) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> og <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> kontrollerte. Som en reaksjon erklærte <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> den <a href="/wiki/Sowjetische_Besatzungszone" class="mw-redirect" title="Sowjetische Besatzungszone">sovjetiske okkupasjonssonen</a> (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> annekterte, som en egen stat, DDR. <a href="/wiki/Pommern" title="Pommern">Pommern</a> og <a href="/wiki/Schlesien" title="Schlesien">Schlesien</a> ble <a href="/wiki/Anneksjon" title="Anneksjon">annektert</a> av Polen, mens <a href="/wiki/%C3%98st-Preussen" title="Øst-Preussen">Øst-Preussen</a> ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble <a href="/wiki/Kaliningrad_oblast" title="Kaliningrad oblast">Kaliningrad oblast</a> i <a href="/wiki/RSFSR" class="mw-redirect" title="RSFSR">RSFSR</a>. </p><p>Mens Forbundsrepublikken Tyskland var (og er) et <a href="/wiki/Parlamentarisk_demokrati" class="mw-redirect" title="Parlamentarisk demokrati">parlamentarisk demokrati</a> med <a href="/wiki/Sosial_markeds%C3%B8konomi" title="Sosial markedsøkonomi">sosial markedsøkonomi</a> og fra 1955 <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a>-medlem, hadde DDR en <a href="/wiki/Kommando%C3%B8konomi" class="mw-redirect" title="Kommandoøkonomi">kommandoøkonomi</a> og var fra 1955 medlem av <a href="/wiki/Warszawapakten" title="Warszawapakten">Warszawapakten</a>. Kommunistpartiet hadde all makt i landet. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant <a href="/wiki/COMECON" title="COMECON">COMECON</a>-statene i 1960-årene, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning.<sup id="cite_ref-CAPlex_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-CAPlex-2"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det var særlig byggingen av <a href="/wiki/Berlinmuren" title="Berlinmuren">Berlinmuren</a> som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Landet var i starten av 1970-årene verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland.<sup id="cite_ref-CAPlex_2-1" class="reference"><a href="#cite_note-CAPlex-2"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det politiske politiet <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Stasi</a> bidro til å ensrette staten og undertrykke opposisjon gjennom et omfattende <a href="/wiki/Angiver" title="Angiver">angiversystem</a>. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der <a href="/wiki/Berlinmuren" title="Berlinmuren">Berlinmuren</a>, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent. </p><p>DDRs økonomi stagnerte fra 1970-årene, og i 1980-årene var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester i slutten av 1980-årene. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt. Året etter ble det gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se <a href="/wiki/Tysklands_gjenforening" title="Tysklands gjenforening">Tysklands gjenforening</a>). </p><p>Det delte Tyskland og den østtyske staten DDR var den sentrale faktoren i internasjonale forhold i Europa etter krigen og frem til 1990. En egen østtysk stat markerte delingen av Europa i en vestlig, USA-influert sfære og en sovjetisk sfære. DDR hadde fra begynnelsen i 1949 et legitimitetsproblem ved at den under tvil ble opprettet av den sovjetiske okkupasjonsmakten. DDRs makthavere ble stadig mindre populære i 1980-årene på grunn av økonomisk stagnasjon og politisk undertrykkelse.<sup id="cite_ref-Noreng_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-Noreng-3"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> DDR var fra begynnelsen den svakeste av de to tyske stater. Til midten av 1950-årene var sovjetiske myndigheter åpne for et samlet og nøytralt Tyskland. I 1950-årene var DDRs eksistens truet av den omfattende migrasjonen fra øst til vest. Da DDR ble fysisk fullstendig adskilt fra vestlige områder, særlig i form av <a href="/wiki/Berlinmuren" title="Berlinmuren">Berlinmuren</a> fra den 13. august 1961, ble det bedre grunnlag for DDR som en levedyktig statsdannelse.<sup id="cite_ref-Halvorsen_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-Halvorsen-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På grunn av den tildels ulovlige utvandringen vestover fra DDR var landet det eneste i Europa med en absolutt nedgang i folketallet.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Vest-Tyskland (Forbundsrepublikken) anerkjente lenge ikke staten DDR og betraktet Øst-Tyskland som den sovjetiske okkupasjonssonen. I 1972 undertegnet de to landene en avtale om gjensidig anerkjennelse og i 1973 ble begge tatt opp i FN.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Navn">Navn</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Navn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Navn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDR ble uformelt også kalt <i>Øst-Tyskland</i>, mest utenfor Tyskland. I Vest-Tyskland brukte man under <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">den kalde krigen</a> gjerne uttrykk som <i><a href="/wiki/Sowjetische_Besatzungszone" class="mw-redirect" title="Sowjetische Besatzungszone">SBZ</a></i> (eller <i>sonen</i>, <i>den sovjetiske sonen</i> osv.), <i><a href="/wiki/Midt-Tyskland" title="Midt-Tyskland">Midt-Tyskland</a></i>, <i>såkalte DDR</i> eller «DDR» (spesifikt med anførselstegn). DDR omtales i historisk forskning og nåværende offisiell tysk språkbruk også som <i>SED-diktaturet</i> eller <i>SED-staten</i>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Den_tyske_demokratiske_republikks_historie" title="Den tyske demokratiske republikks historie">Den tyske demokratiske republikks historie</a> og <a href="/wiki/Tysklands_historie_(1945%E2%80%931990)" title="Tysklands historie (1945–1990)">Tysklands historie (1945–1990)</a> </p> </div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Soviet_Sector_Germany.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/Soviet_Sector_Germany.png/300px-Soviet_Sector_Germany.png" decoding="async" width="300" height="243" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/Soviet_Sector_Germany.png/450px-Soviet_Sector_Germany.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f6/Soviet_Sector_Germany.png 2x" data-file-width="514" data-file-height="416" /></a><figcaption>På Potsdamkonferansen ble de tyske områdene øst for Oder-Neisse de-facto skilt ut av Tyskland av de allierte.</figcaption></figure> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Deutschland_Bundeslaender_1949.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Deutschland_Bundeslaender_1949.png/300px-Deutschland_Bundeslaender_1949.png" decoding="async" width="300" height="387" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Deutschland_Bundeslaender_1949.png/450px-Deutschland_Bundeslaender_1949.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/34/Deutschland_Bundeslaender_1949.png 2x" data-file-width="464" data-file-height="599" /></a><figcaption>Tre tyske stater og det delte Berlin i slutten av 1949. Forbundsrepublikken Tyskland bestod av den amerikanske, den britiske og den franske okkupasjonssonen (unntatt Saarland). DDR bestod av den sovjetiske okkupasjonssonen unntatt østområdene.</figcaption></figure> <p>Før slutten av den annen verdenskrig var den regionen som senere ble kjent som Øst-Tyskland plassert i midten av den tyske staten og var derfor kjent som «<a href="/wiki/Mitteldeutschland" class="mw-redirect" title="Mitteldeutschland">Mitteldeutschland</a>». Øst for elvene Oder og Neisse var de store prøyssiske provinsene <a href="/wiki/Pommern" title="Pommern">Pommern</a>, Øst- og Vest-Preussen, Øvre- og Nedre <a href="/wiki/Schlesien" title="Schlesien">Schlesien</a> og det østlige <a href="/wiki/Neumark" title="Neumark">Neumark</a> i <a href="/wiki/Brandenburg" title="Brandenburg">Brandenburg</a>. </p><p>Under <a href="/wiki/Teherankonferansen" class="mw-redirect" title="Teherankonferansen">Teherankonferansen</a> i 1943 ble de allierte stormaktene enige om at Tyskland etter kapitulasjonen skulle <a href="/wiki/Den_allierte_okkupasjonen_av_Tyskland" title="Den allierte okkupasjonen av Tyskland">okkuperes av de allierte</a> med hver sin sone. Okkupasjonen skulle vare til det igjen var ordnete forhold i landet.<sup id="cite_ref-Simonsen_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-Simonsen-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På <a href="/wiki/Jaltakonferansen" title="Jaltakonferansen">Jaltakonferansen</a> mot slutten av den annen verdenskrig besluttet de allierte lederne at de polske etterkrigsgrensene skulle flyttes vest for <a href="/wiki/Oder-Neisse-linjen" class="mw-redirect" title="Oder-Neisse-linjen">Oder-Neisse-linjen</a> for å kompensere Polen for tapet av de østlige provinsene som Sovjetunionen hadde annektert. Dermed utgjorde det tidligere sentrale Tyskland med dette de facto den østlige delen av den tyske nasjon. Sovjetiske myndigheter tok beslag i store mengder materiell som ledd i krigserstatning og fraktet dette til Sovjetunionen, blant annet maskiner, fabrikker og jernbaneskinner.<sup id="cite_ref-Halvorsen_4-1" class="reference"><a href="#cite_note-Halvorsen-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter 1949 anså Sovjetunionen at Tyskland var delt i to suverene stater. Berlins beliggenhet innebar at Sovjets regjering naturlig la til grunn at byen var DDRs hovedstad. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap, men godtok for eksempel ikke at DDRs lover gjaldt for Øst-Berlin. DDRs lover ble i stedet innført i Øst-Berlin ved et eget vedtak. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (<i>Land</i>) av Vest-Tyskland og fortsatte okkupasjonen av Berlin til 1990.<sup id="cite_ref-Simpson_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-Simpson-8"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1952 ble DDRs føderale struktur avskaffet og en sentralisert statsform innført. <i>Länderkammer</i> eksisterte til 1958. Det ble etablert forvaltningsdomstoler i delstatene og disse gjorde en anstendig jobb i å kontrollere lovbrudd i den lokale forvaltningen. Disse forvaltningsdomstolene ble snart avskaffet.<sup id="cite_ref-Markovits_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-Markovits-9"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Etablering_av_DDR_i_den_sovjetiske_sonen">Etablering av DDR i den sovjetiske sonen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Etablering av DDR i den sovjetiske sonen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etablering av DDR i den sovjetiske sonen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Foruten å dele Tysklands areal i okkupasjonssoner hvor hver av de fire allierte maktene Storbritannia, USA, Sovjetunionen og Frankrike skulle styre hver sin del inntil tysk suverenitet igjen var mulig, vedtok Jaltakonferansen retningslinjer for en koordinert forvaltning og kontroll av sonene. Denne beslutningen ble bekreftet på <a href="/wiki/Potsdamkonferansen" title="Potsdamkonferansen">Potsdamkonferansen</a> sommeren 1945, og <a href="/wiki/Det_allierte_kontrollr%C3%A5det" title="Det allierte kontrollrådet">det allierte kontrollrådet</a> (ACC) med medlemmer fra hver av de fire alliansepartnerne ble opprettet. </p><p>Distriktene (Länder) <a href="/wiki/Mecklenburg-Vorpommern" title="Mecklenburg-Vorpommern">Mecklenburg-Vorpommern</a>, <a href="/wiki/Brandenburg" title="Brandenburg">Brandenburg</a>, <a href="/wiki/Sachsen" title="Sachsen">Sachsen</a>, <a href="/wiki/Sachsen-Anhalt" title="Sachsen-Anhalt">Sachsen-Anhalt</a> og <a href="/wiki/Th%C3%BCringen" title="Thüringen">Thüringen</a> havnet i den sovjetiske okkupasjonssonen (på tysk Sowjetische Besätzungszone eller SBZ). Den sovjetiske okkupasjonssonen utviklet seg i sovjetisk retning mens de tre vestlige okkupasjonssonene utviklet seg mer etter mønster av USA og Storbritannia.<sup id="cite_ref-Simonsen_7-1" class="reference"><a href="#cite_note-Simonsen-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I den sovjetiske sonen kom tyske kommunister fra Moskva og gjorde seg raskt gjeldende, særlig den såkalte Ulbricht-gruppen. Disse fikk støtte av kommunister som hadde overlevd under nazismen, til dels internert i konsentrasjonsleire. I den østlige delen av Tyskland var det også i 1930-årene et sterkt og dogmatisk kommunistisk parti (KPD).<sup id="cite_ref-Halvorsen_4-2" class="reference"><a href="#cite_note-Halvorsen-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>ACC hadde tiltagende samarbeidsproblemer og tidlig i 1948 var det krise i samarbeidet. I mars 1948 ble <a href="/wiki/Ludwig_Erhard" title="Ludwig Erhard">Ludwig Erhard</a> utnevnt til direktør for økonomiadministrasjonen i de forente forvaltningsområder i vest, og Erhard fikk fullmakt til en stor valutareform samtidig med en betydelig reform av næringslivet i vestsonene. Fra april 1948 ville ikke den sovjetiske okkupasjonsmakten slippe vestlige tog uhindret til Berlin. Erhard gjennomførte valutareformen fra 20. juni 1948 der deutsche mark erstattet reichsmark. Hver familie kunne veksle inntil 70 RM mot 70 DM, mens overskytende ble vekslet i forholdet 10 RM for 1 DM. Reformen begunstiget de vestlige okkupasjonssonene. Fra 24. juni blokkerte sovjetiske styrker all overflatetrafikk fra vest til Berlin og det ble igangsatt en luftbro for å omgå <a href="/wiki/Berlinblokaden" title="Berlinblokaden">blokaden</a> – dette pågikk i 300 dager da sovjetiske myndigheter oppga full blokade.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sovjetiske protester mot økonomiske og politiske forandringer i de vestlige okkupasjonssonene førte til at Sovjetunionen trakk seg ut av ACC. I 1948 innledet et folkeråd på 400 medlemmer arbeidet med en forfatning for DDR og i 1949 ble en folkekongress valgt. De tre vestlige okkupasjonssonene ble da til <a href="/wiki/Forbundsrepublikken_Tyskland" class="mw-redirect" title="Forbundsrepublikken Tyskland">Forbundsrepublikken Tyskland</a> (i <a href="/wiki/Mai" title="Mai">mai</a> <a href="/wiki/1949" title="1949">1949</a>), og SBZ ble til Den tyske demokratiske republikk den 7. oktober 1949 da folkekongressen vedtok forslaget til forfatning. <a href="/wiki/Wilhelm_Pieck" title="Wilhelm Pieck">Wilhelm Pieck</a> ble valgt til president. <a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbricht</a>, en tradisjonell kommunist, ledet oppbyggingen av den nye staten og var i praksis diktator til 1971. Etter at republikken var erklært begynte blant annet oppbygging av et folkepoliti med militært preg. I 1954 erklærte Øst-Tyskland seg som suveren stat og i 1955 gikk landet inn i <a href="/wiki/Warszawapakten" title="Warszawapakten">Warszawapakten</a>.<sup id="cite_ref-Simonsen_7-2" class="reference"><a href="#cite_note-Simonsen-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-geografisk6_6-1" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Damms28_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Både de vestlige allierte og Sovjetunionen var ifølge Potsdamkonferansen forpliktet til å opprettholde et samlet Tyskland etter de grenser landet hadde i 1937. Stalin foreslo i 1952 en tysk gjenforening, og at Sovjet, USA, Frankrike og Storbritannia trakk seg ut av Sentral-Europa, men USA og dets allierte avslo forslaget. Stalin døde i mars <a href="/wiki/1953" title="1953">1953</a>. <a href="/wiki/Lavrentij_Berija" title="Lavrentij Berija">Berija</a> tok opp forslaget, men ble arrestert og henrettet før noe mer ble gjort. Etterfølgeren <a href="/wiki/Nikita_Khrusjtsjov" title="Nikita Khrusjtsjov">Nikita Khrusjtsjov</a> avviste ideen totalt, og satte en stopper for gjenforeningstanken helt frem til sammenbruddet av DDRs kommunistregime i 1989. I ettertid er det dominerende synet blant historikere at Stalin først og fremst ønsket å hindre Vest-Tysklands integrasjon med Vesten. </p><p>Akkurat som Tyskland var delt etter krigen, var den tidligere hovedstaden Berlin delt i fire sektorer. DDR og resten av <a href="/wiki/%C3%98stblokken" title="Østblokken">østblokken</a> betraktet Øst-Berlin som DDRs hovedstad. De vestlige allierte bestred legaliteten av dette og betraktet hele byen som okkupert område styrt av ACC gjennom en unntakslov. I praksis sluttet ACC å fungere etter hvert som den kalde krigen ble mer intens og den østtyske regjeringen ignorerte de tekniske legale restriksjonene på hvordan Øst-Berlin kunne kobles til DDR. </p><p>Konflikten om Vest-Berlins status førte til <a href="/wiki/Berlinblokaden" title="Berlinblokaden">Berlinblokaden</a>, da den sovjetiske regjering hindret trafikk mellom de vestlige sonene av Tyskland og Vest-Berlin. De vestlige allierte svarte med å opprette en luftbro og forsyninger ble fløyet inn i stor skala. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="17._juni-oppstanden">17. juni-oppstanden</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: 17. juni-oppstanden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen 17. juni-oppstanden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Folkeoppstanden_17._juni_1953" title="Folkeoppstanden 17. juni 1953">Folkeoppstanden 17. juni 1953</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_175-14676,_Leipzig,_Reichsgericht,_russischer_Panzer.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Bundesarchiv_Bild_175-14676%2C_Leipzig%2C_Reichsgericht%2C_russischer_Panzer.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_175-14676%2C_Leipzig%2C_Reichsgericht%2C_russischer_Panzer.jpg" decoding="async" width="250" height="178" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Bundesarchiv_Bild_175-14676%2C_Leipzig%2C_Reichsgericht%2C_russischer_Panzer.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_175-14676%2C_Leipzig%2C_Reichsgericht%2C_russischer_Panzer.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Bundesarchiv_Bild_175-14676%2C_Leipzig%2C_Reichsgericht%2C_russischer_Panzer.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_175-14676%2C_Leipzig%2C_Reichsgericht%2C_russischer_Panzer.jpg 2x" data-file-width="797" data-file-height="566" /></a><figcaption>Sovjetiske stridsvogner i gatene i Leipzig <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Deutsches Bundesarchiv, juni 1953 </div></figcaption></figure> <p>Skadene etter krigshandlingene og krigserstatning til Sovjetunionen gjorde at næringsliv og økonomi var vanskelig de første årene.<sup id="cite_ref-Damms28_11-1" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den <a href="/wiki/16._juni" title="16. juni">16. juni</a> 1953, etter en økning i produksjonskvotene på ti prosent for arbeiderne som bygget Øst-Berlins nye boulevard, Stalinalleen (i dag kjent som <a href="/wiki/Karl-Marx-Allee" title="Karl-Marx-Allee">Karl-Marx-Allee</a>), oppstod det spontane demonstrasjoner blant misfornøyde arbeidere. Dagen etter spredte protestene seg over hele DDR med flere enn en million mennesker i streik og demonstrasjoner i 700 områder. Regjeringen fryktet revolusjon og ba om hjelp fra sovjetiske tropper. Den <a href="/wiki/18._juni" title="18. juni">18. juni</a> ble protestene slått hardt og brutalt ned av stridsvogner og soldater. Transitt mellom Vest- og Øst-Berlin var mulig på den tiden, noe som gjorde at protestene og de kraftige sovjetiske reaksjonene utspant seg med vestlige vitner til stede. </p><p>Antallet ofre er blitt nedjustert med årene. Tidlige vesttyske anslag var langt høyere enn dagens; det vesttyske innenriksministeriet hevdet i <a href="/wiki/1966" title="1966">1966</a> at 383 mennesker ble drept i oppstanden, inkludert 116 <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a>-funksjonærer, at 106 mennesker ble drept under unntakstilstanden eller dømt til døden, 1 838 såret og 5 100 arrestert, 1 200 av disse ble senere dømt til totalt 6 000 år i straffeleirer. Det ble også hevdet at 17 eller 18 sovjetiske soldater ble henrettet for å ha nektet å skyte demonstranter,<sup id="cite_ref-DeutschlandRadio_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-DeutschlandRadio-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men disse antagelsene er ikke bevist av forskning gjort etter 1990.<sup id="cite_ref-DeutschlandRadio_12-1" class="reference"><a href="#cite_note-DeutschlandRadio-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En artikkel publisert av <a href="/wiki/Bundeszentrale_f%C3%BCr_politische_Bildung" title="Bundeszentrale für politische Bildung">Bundeszentrale für politische Bildung</a> (som ligger under det tyske innenriksministeriet) i 2004 hevder at 55 dødsfall kan belegges, og at det i tillegg er kjent rundt 20 uoppklarte dødsfall,<sup id="cite_ref-DeutschlandRadio_12-2" class="reference"><a href="#cite_note-DeutschlandRadio-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men disse antagelsene har ikke latt seg bevise av forskning gjort etter 1990.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre anslag setter ofrene til minst 125.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Over 10 000 ble arrestert. <sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den 17. juni ble i august samme år erklært som nasjonaldag i Vest-Tyskland, som <i>Den tyske enhets dag</i>. Denne dagen ble markert 17. juni frem til etter den tyske gjenforeningen, da nasjonaldagen ble flyttet til 3. oktober. Den 17. juni ble beholdt som nasjonal minnedag. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sovjetiske_krigserstatninger">Sovjetiske krigserstatninger</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Sovjetiske krigserstatninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sovjetiske krigserstatninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Berliner_Mauer_mit_Panzersperren_(Liesenstra%C3%9Fe-Gartenstra%C3%9Fe_1980).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Berliner_Mauer_mit_Panzersperren_%28Liesenstra%C3%9Fe-Gartenstra%C3%9Fe_1980%29.jpg/250px-Berliner_Mauer_mit_Panzersperren_%28Liesenstra%C3%9Fe-Gartenstra%C3%9Fe_1980%29.jpg" decoding="async" width="250" height="172" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Berliner_Mauer_mit_Panzersperren_%28Liesenstra%C3%9Fe-Gartenstra%C3%9Fe_1980%29.jpg/375px-Berliner_Mauer_mit_Panzersperren_%28Liesenstra%C3%9Fe-Gartenstra%C3%9Fe_1980%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Berliner_Mauer_mit_Panzersperren_%28Liesenstra%C3%9Fe-Gartenstra%C3%9Fe_1980%29.jpg/500px-Berliner_Mauer_mit_Panzersperren_%28Liesenstra%C3%9Fe-Gartenstra%C3%9Fe_1980%29.jpg 2x" data-file-width="717" data-file-height="494" /></a><figcaption>Berlinmuren <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Alexander Buschorn </div></figcaption></figure> <p>Sovjetiske krigserstatninger, tatt først og fremst fra den østlige okkupasjonssonen, hadde en avgjørende effekt på østtysk økonomi. I de tidlige stadiene av okkupasjonen, særlig i 1945 og 1946, beslagla Den røde armé en tredjedel av industrielt utstyr i det østlige Tyskland og sendte det til Sovjetunionen. Ytterligere 10 milliarder dollar i erstatning ble samtidig gitt fra det østlige Tyskland til Sovjetunionen i form av jordbruks- og industriprodukter.<sup id="cite_ref-Norman_M._Naimark_1949._s._167–169_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-Norman_M._Naimark_1949._s._167–169-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I den kjemiske industrien alene ble 116 fabrikker i <a href="/wiki/SBZ" class="mw-redirect" title="SBZ">den sovjetiske okkupasjonssonen</a> demontert og sendt til Sovjetunionen.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Berlinmuren">Berlinmuren</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Berlinmuren" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Berlinmuren"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Berlinmuren" title="Berlinmuren">Berlinmuren</a> </p> </div> <p>Den økende økonomiske veksten i Vest-Tyskland førte til at et stort antall østtyskere flyktet vestover. Siden 1940-årene hadde østtyskere forlatt den sovjetiske okkupasjonssonen til fordel for Vesten. Denne stadige emigrasjonen slo negativt ut for østtysk økonomi. Grensen mellom de to tyske statene var stort sett stengt ved midten av 1950-årene. Fra Øst-Berlin var det mulig å krysse over til Vest-Berlin, som ikke var en del av DDR, og da var man i praksis i Vesten. <a href="/wiki/Berlins_undergrunnsbane" title="Berlins undergrunnsbane">Berlins undergrunnsbane</a> gikk mellom øst og vest til august 1961 da Berlinmuren ble reist.<sup id="cite_ref-Halvorsen_4-3" class="reference"><a href="#cite_note-Halvorsen-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>DDR utviklet seg fra midten av 1950-årene svakere enn Vest-Tyskland, og den økte politiske spenningen under <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">den kalde krigen</a> medvirket til at flyktningstrømmen økte. Jordbruket ble kollektivisert med hard hånd, og i 1960 økte andelen kollektivjord fra 45 % til 85 %, og mange bønder flyttet vestover. I løpet av de første syv månedene av 1961 reiste 207 000 personer fra øst til vest.<sup id="cite_ref-Halvorsen_4-4" class="reference"><a href="#cite_note-Halvorsen-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Frem til Berlinmuren kom opp <a href="/wiki/13._august" title="13. august">13. august</a> <a href="/wiki/1961" title="1961">1961</a>, hadde rundt 2,7 millioner innbyggere reist til Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Det eneste argumentet for Muren som østtyskerne godtok, var at masseflukten av <a href="/wiki/Arbeidskraft" title="Arbeidskraft">arbeidskraft</a> måtte stoppes. En lege i Øst-Berlin forklarte at førti leger hadde dradd vestover bare fra <a href="/wiki/Friedrichshain" title="Friedrichshain">Friedrichshain</a> poliklinikk; i ett tilfelle dro en assistentlege midt i en operasjon.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I august 1961 begynte østtyske styrker å bygge Berlinmuren som stengte Vest-Berlin helt inne, enda statssjef <a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbricht</a> i juni 1961 forsikret omverdenen om at «<i>ingen har til hensikt å bygge en mur gjennom Berlin</i>». Muligheten til utreise fra DDR ble med dette meget begrenset. I 1963 ble Vest- og Øst-Tyskland enige om en ordning der østberlinere fikk en viss adgang til å besøke Vest-Berlin.<sup id="cite_ref-Damms28_11-2" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Stasi</a>, kommunistregimets effektive etterretningstjeneste og politiske politi, overvåket DDRs innbyggere med et finmasket nett av <a href="/wiki/Angiver" title="Angiver">angivere</a>. Vest-Tyskland hadde pr 1980 en politikonstabel pr 500 borgere; DDR det dobbelte, ikke medregnet sivilkledd politi. Å kalle en østtysk <a href="/wiki/Konstabel" title="Konstabel">konstabel</a> <i>Bulle</i> («bølle») førte til ett års fengselstraff.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Muren var en politisk seier for <a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbricht</a> som med dette anså det som sikkert av sovjetiske myndigheter ikke ville oppgi DDR. Med muren ble utsikten til normalisering oppgitt, og det var klart at sovjetlederne aksepterte <i><a href="/wiki/Status_quo" title="Status quo">status quo</a></i> for Vest-Berlin. Ulbricht satset etter dette på utvikling av industri og økonomi i øst, og sørget blant annet for å få en ny generasjon inn i partiapparatet. I 1963 hadde medlemmer av den nyvalgte sentralkomiteen en gjennomsnittsalder på 46 år, noe som var lavt etter østeuropeiske forhold. I 1963 ble økonomien reformert ved omfattende fusjonering av bedrifter (VEB) som fikk stor selvstendighet til beslutninger og økonomiske disposisjoner. I 1965 ble DDR rangert på femteplass som industriland i Europa.<sup id="cite_ref-Halvorsen_4-5" class="reference"><a href="#cite_note-Halvorsen-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Levestandarden var høy etter østeuropeiske forhold og ga DDR kallenavnet «Ivan de Luxe»; pr 1980 hadde 86 av 100 østtyske husholdninger <a href="/wiki/Kj%C3%B8leskap" title="Kjøleskap">kjøleskap</a>, 73 en <a href="/wiki/Vaskemaskin" title="Vaskemaskin">vaskemaskin</a>, 85 <a href="/wiki/Fjernsyn" title="Fjernsyn">fjernsyn</a>, og hver fjerde husholdning hadde bil.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Lederskifte_og_internasjonal_anerkjennelse">Lederskifte og internasjonal anerkjennelse</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Lederskifte og internasjonal anerkjennelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lederskifte og internasjonal anerkjennelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_Y_10-0097-91,_30_Jahre_MfS,_Erich_Honecker,_Erich_Mielke.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Bundesarchiv_Bild_Y_10-0097-91%2C_30_Jahre_MfS%2C_Erich_Honecker%2C_Erich_Mielke.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_Y_10-0097-91%2C_30_Jahre_MfS%2C_Erich_Honecker%2C_Erich_Mielke.jpg" decoding="async" width="250" height="177" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Bundesarchiv_Bild_Y_10-0097-91%2C_30_Jahre_MfS%2C_Erich_Honecker%2C_Erich_Mielke.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_Y_10-0097-91%2C_30_Jahre_MfS%2C_Erich_Honecker%2C_Erich_Mielke.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Bundesarchiv_Bild_Y_10-0097-91%2C_30_Jahre_MfS%2C_Erich_Honecker%2C_Erich_Mielke.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_Y_10-0097-91%2C_30_Jahre_MfS%2C_Erich_Honecker%2C_Erich_Mielke.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="566" /></a><figcaption><a href="/wiki/Erich_Honecker" title="Erich Honecker">Erich Honecker</a> gratulerer <a href="/wiki/Erich_Mielke" title="Erich Mielke">Erich Mielke</a> under Stasis 30-årsjubileum (1980).</figcaption></figure> <p>I <a href="/wiki/1971" title="1971">1971</a> gikk Walter Ulbricht av som leder etter sovjetisk press og ble erstattet av gammelkommunisten <a href="/wiki/Erich_Honecker" title="Erich Honecker">Erich Honecker</a>. Honecker gikk inn for en forsterket avgrensing mot Vest-Tyskland og anla samtidig en mer pragmatisk holdning i relasjonen til Forbundsrepublikkens ledelse i Bonn.<sup id="cite_ref-Halvorsen_4-6" class="reference"><a href="#cite_note-Halvorsen-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ulbricht hadde eksperimentert med noen få reformer, men Honecker strammet inn og fikk vedtatt en ny konstitusjon som brukte ordet «tysk» svært lite og definerte landet som en «republikk av arbeidere og bønder». Under Honecker skulle DDR snart bli sett på som det mest økonomisk vellykkede landet i <a href="/wiki/Warszawapakten" title="Warszawapakten">Warszawapakten</a>. Dette skyldtes ikke minst at DDR nøt godt av at østtyske forbruksvarer hadde tollfrihet i EU (ved at de ble klassifisert som tyske på linje med de vesttyske). På grunn av dette gikk DDRs <a href="/wiki/BNP" class="mw-redirect" title="BNP">BNP</a> etter hvert forbi <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannias</a>. </p><p>Frem til 1970-årene anså Vest-Tyskland DDR som en illegal stat, og etter den såkalte <a href="/wiki/Hallsteindoktrinen" title="Hallsteindoktrinen">Hallsteindoktrinen</a> nektet landet å ha noen diplomatisk forbindelse med noe land utenfor østblokken som anerkjente DDR som et eget land. I 1970 møttes forbundskansler Willy Brandt og statsminister Willi Stoph i Erfurt, og grensekontrollen ble noe oppmyket.<sup id="cite_ref-Damms28_11-3" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På begynnelsen av 1970-årene førte <a href="/wiki/Willy_Brandt" title="Willy Brandt">Willy Brandts</a> <a href="/wiki/Ostpolitik" title="Ostpolitik">Ostpolitik</a> til at Vest-Tyskland og DDR anerkjente hverandre. <a href="/wiki/Moskvaavtalen_(1970)" title="Moskvaavtalen (1970)">Moskvaavtalen</a> i august 1970, <a href="/wiki/Warszawaavtalen_(1970)" title="Warszawaavtalen (1970)">Warszawaavtalen</a> i desember 1970, <a href="/wiki/Firemaktsavtalen" class="mw-redirect" title="Firemaktsavtalen">firemaktsavtalen</a> i Berlin i september 1971, <a href="/wiki/Transittavtalen_(1971)" title="Transittavtalen (1971)">transittavtalen</a> i 1971 og den såkalte Grunnlagsavtalen i desember 1972 førte til en delvis oppmykning i forholdet mellom DDR og Vest-Tyskland, og førte til at de begge ble medlemmer av <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a> i 1973. På Helsingfors-konferansen i 1975 (<a href="/wiki/KSSE" class="mw-redirect" title="KSSE">KSSE</a>), kom neste store gjennombrudd for DDR, ved at <a href="/wiki/Warszawapakten" title="Warszawapakten">Warszawapakten</a> fikk gjennomslag for prinsippet om "grensenes ukrenkelighet". Dette innebar i praksis at konferansen fastslo at Europas grenser etter 1945 skulle ligge fast, noe som betød at spørsmålet om tysk gjenforening ble fjernere og fjernere. </p><p>På begynnelsen av 1980-tallet bedret forholdet seg mellom de to tyske statene. Dialogen med Vest-Tyskland ble imidlertid stanset av sovjetiske myndigheter, og et planlagt møte mellom Honecker og Kohl i 1984 ble avlyst. Men <a href="/wiki/Mikhail_Gorbatsjov" title="Mikhail Gorbatsjov">Gorbatsjovs</a> oppmyking i Moskva fra 1985 banet vei for Honeckers statsbesøk i Vest-Tyskland i september 1987, året da Berlin ble 750 år. I januar 1988 fulgte så et statsbesøk til Frankrike, også der med fulle æresbevisninger. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Murens_fall_og_DDRs_oppløsning"><span id="Murens_fall_og_DDRs_oppl.C3.B8sning"></span>Murens fall og DDRs oppløsning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Murens fall og DDRs oppløsning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Murens fall og DDRs oppløsning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Tysklands_gjenforening" title="Tysklands gjenforening">Tysklands gjenforening</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1989-0303-027,_Egon_Krenz.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Bundesarchiv_Bild_183-1989-0303-027%2C_Egon_Krenz.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_183-1989-0303-027%2C_Egon_Krenz.jpg" decoding="async" width="250" height="364" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Bundesarchiv_Bild_183-1989-0303-027%2C_Egon_Krenz.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_183-1989-0303-027%2C_Egon_Krenz.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Bundesarchiv_Bild_183-1989-0303-027%2C_Egon_Krenz.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_183-1989-0303-027%2C_Egon_Krenz.jpg 2x" data-file-width="541" data-file-height="787" /></a><figcaption><a href="/wiki/Egon_Krenz" title="Egon Krenz">Egon Krenz</a> etterfulgte Erich Honecker, men måtte selv gå etter kort tid. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Hartmut Reiche, 3. mars 1989 </div></figcaption></figure> <p>I 1989, på grunn av omfattende misnøye med lokalvalget om våren, søkte mange borgere om utreisevisum eller forlot landet ulovlig. I august samme år åpnet <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> grensene, og mer enn 13 000 østtyske borgere dro via den «grønne» grensen til <a href="/wiki/Tsjekkoslovakia" title="Tsjekkoslovakia">Tsjekkoslovakia</a> inn i Ungarn, og derfra videre til <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a> og Vest-Tyskland. Utvandringen truet med å undergrave regimet, spesielt faren for å miste store deler av ungdomsgenerasjonen.<sup id="cite_ref-Damms28_11-4" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den kritiske økonomiske situasjonen i landet, som var blitt noe forbedret etter 1983, da den bayerske statsministeren <a href="/wiki/Franz_Josef_Strauss" title="Franz Josef Strauss">Franz Josef Strauss</a> sørget for vesttysk kreditt på en milliard <a href="/wiki/D-Mark" class="mw-redirect" title="D-Mark">D-Mark</a>,<sup id="cite_ref-Brigitte_Kohn_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-Brigitte_Kohn-21"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> var da prekær. Dette kombinert med skuffelse over at Honecker ikke kom til å følge <a href="/wiki/Mikhail_Gorbatsjov" title="Mikhail Gorbatsjov">Gorbatsjovs</a> modell med <a href="/wiki/Perestrojka" title="Perestrojka">perestrojka</a> og <a href="/wiki/Glasnost" title="Glasnost">glasnost</a>, men i stedet holdt fast på gamle totalitære mønstre, førte til stadig større demonstrasjoner i DDR. DDRs pompøse 40-årsfeiring virket som en provokasjon på demonstrantene. I feiringen av DDR 7. oktober 1989 var det æresgjester fra 72 land blant andre <a href="/wiki/PLO" class="mw-redirect" title="PLO">PLO</a>-leder <a href="/wiki/Yassir_Arafat" class="mw-redirect" title="Yassir Arafat">Yassir Arafat</a> og <a href="/wiki/Daniel_Ortega" title="Daniel Ortega">Daniel Ortega</a>.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1989-1104-437,_Berlin,_Demonstration_am_4._November.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Bundesarchiv_Bild_183-1989-1104-437%2C_Berlin%2C_Demonstration_am_4._November.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_183-1989-1104-437%2C_Berlin%2C_Demonstration_am_4._November.jpg" decoding="async" width="250" height="160" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Bundesarchiv_Bild_183-1989-1104-437%2C_Berlin%2C_Demonstration_am_4._November.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_183-1989-1104-437%2C_Berlin%2C_Demonstration_am_4._November.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Bundesarchiv_Bild_183-1989-1104-437%2C_Berlin%2C_Demonstration_am_4._November.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_183-1989-1104-437%2C_Berlin%2C_Demonstration_am_4._November.jpg 2x" data-file-width="798" data-file-height="512" /></a><figcaption>Demonstrasjon på <a href="/wiki/Alexanderplatz" title="Alexanderplatz">Alexanderplatz</a> i Øst-Berlin <a href="/wiki/4._november" title="4. november">4. november</a> <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Deutsches Bundesarchiv, 4. november 1989 </div></figcaption></figure> <p>Særlig i byen <a href="/wiki/Leipzig" title="Leipzig">Leipzig</a> ble det arrangert enorme protesttog. <a href="/wiki/Kurt_Masur" title="Kurt Masur">Kurt Masur</a>, dirigenten for <a href="/wiki/Gewandhausorchester_Leipzig" title="Gewandhausorchester Leipzig">Gewandhausorchester Leipzig</a>, ledet lokale forhandlinger med regjeringen og holdt møter i konserthallen i byen.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Demonstrasjonene førte til at Honecker ble tvunget av politbyrået til å gå av den 19. oktober 1989, og han ble erstattet av <a href="/wiki/Egon_Krenz" title="Egon Krenz">Egon Krenz</a>. Få dager senere gikk hele DDR-regjeringen av.<sup id="cite_ref-Damms28_11-5" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den <a href="/wiki/9._november" title="9. november">9. november</a> ble Berlinmuren åpnet.<sup id="cite_ref-Damms28_11-6" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den <a href="/wiki/17._november" title="17. november">17. november</a> valgte Folkekammeret <a href="/wiki/Hans_Modrow" title="Hans Modrow">Hans Modrow</a>, tidligere førstesekretær for <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a> i <a href="/wiki/Dresden" title="Dresden">Dresden</a>, til ny leder for Ministerrådet (statsminister). Krenz gikk snart av og ble erstattet av liberaldemokraten <a href="/wiki/Manfred_Gerlach" title="Manfred Gerlach">Manfred Gerlach</a> mens <a href="/wiki/Gregor_Gysi" title="Gregor Gysi">Gregor Gysi</a> ble partisjef.<sup id="cite_ref-Damms28_11-7" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Modrows regjeringstid ble rundebordsdiskusjonene til den andre demokratiske diskusjonsarenaen. </p><p>Stadig flere demonstranter deltok i mandagsdemonstrasjonene, og åpningen av muren førte til at SED-regimet brøt sammen. De ubevæpnede mandagsdemonstrasjonene forble fredelige. De bevæpnede organene i DDR som gjentatte ganger hadde prylt og arrestert demonstranter, avsto fra voldsbruk stilt overfor en stadig voksende menneskemengde og det faktum at SED ikke lenger hadde kontroll. </p><p>Ved det første frie valget til <a href="/wiki/Folkekammeret" title="Folkekammeret">Folkekammeret</a> den 18. mars 1990 fikk <a href="/wiki/Allianz_f%C3%BCr_Deutschland" title="Allianz für Deutschland">Allianz für Deutschland</a>, et valgforbund bestående av <a href="/wiki/CDU_(DDR)" class="mw-redirect" title="CDU (DDR)">CDU (DDR)</a>, <a href="/wiki/Deutsche_Soziale_Union" title="Deutsche Soziale Union">DSU</a> og <a href="/wiki/Demokratischer_Aufbruch" title="Demokratischer Aufbruch">DA</a>, 48,15 prosent av stemmene,<sup id="cite_ref-Damms28_11-8" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> ikke minst takket være Vest-CDU og <a href="/wiki/Helmut_Kohl" title="Helmut Kohl">Helmut Kohls</a> sterke engasjement til støtte for de borgerlige i DDR. Sammen med sosialdemokratene og de liberale dannet Allianz für Deutschland ny regjering med <a href="/wiki/Lothar_de_Maizi%C3%A8re" title="Lothar de Maizière">Lothar de Maizière</a> som statsminister, og denne regjeringen innledet prosessen som førte til <a href="/wiki/Tysklands_gjenforening" title="Tysklands gjenforening">Tysklands gjenforening</a> 3. oktober samme år, da DDR som stat ble oppløst og statens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland. </p><p>Hendelsene i Tyskland, særlig DDR, i 1989/1990 omtales ofte på tysk som <i><a href="/wiki/Wende" title="Wende">die Wende</a></i>, norsk: <i>vendepunktet</i>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Geografi">Geografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Geografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Geografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:DDR_Verwaltungsbezirke_farbig.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/DDR_Verwaltungsbezirke_farbig.svg/250px-DDR_Verwaltungsbezirke_farbig.svg.png" decoding="async" width="250" height="351" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/DDR_Verwaltungsbezirke_farbig.svg/375px-DDR_Verwaltungsbezirke_farbig.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/DDR_Verwaltungsbezirke_farbig.svg/500px-DDR_Verwaltungsbezirke_farbig.svg.png 2x" data-file-width="1415" data-file-height="1986" /></a><figcaption>DDRs Bezirke 1952–1990</figcaption></figure> <p>DDR omfattet et areal på 108 178 km<sup>2</sup> og hadde i 1980-årene en befolkning på rundt 17 millioner med relativt stor befolkningstetthet. Den nordlige delen (utenom Berlin) er del av det nordeuropeiske slettelandet og var relativt tynt befolket blant annet med vidstrakte åkrer og store øde skoger. Omtrent 25 % av arealet var dekket av skog. Den sørlige delen omkring Leipzig og Dresden var relativt tett befolket med over 100 innbyggere/km<sup>2</sup>. Det nordlige lavlandet er flatt og godt egnet til mekanisert landbruk i stor skala. Rundt 1980 var det fortsatt overvekt av kvinner på grunn av andre verdenskrig. Sør og øst for Berlin er landskapet mer kupert med noen av verdens største forekomster av <a href="/wiki/Brunkull" title="Brunkull">brunkull</a> (årlig utvinning i 1980-årene var nær 300 millioner tonn). Kraftverk fyrt med brunkull dekket over 80 % av DDRs strømforsyning. I sør er det fjell (med <a href="/wiki/Fichtelberg" title="Fichtelberg">Fichtelberg</a> 1214 meter som det høyeste) og høyland med forekomster av jernmalm, gull og kull.<sup id="cite_ref-Simonsen_7-3" class="reference"><a href="#cite_note-Simonsen-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-geografisk6_6-2" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Landets grenser var for en stor del resultat av andre verdenskrig. Den vestlige grensen mot Vest-Tyskland var den vestlige grensen for den sovjetiske okkupasjonssonen og denne gikk blant annet gjennom <a href="/wiki/Th%C3%BCringer_Wald" title="Thüringer Wald">Thüringer Wald</a>, over <a href="/wiki/Harz" title="Harz">Harz</a>-fjellene og til Østersjøen øst for <a href="/wiki/L%C3%BCbeck" title="Lübeck">Lübeck</a>. Østgrensen fulgte Polens nye vestgrense langs elvene <a href="/wiki/Oder" title="Oder">Oder</a> og <a href="/wiki/Neisse" title="Neisse">Neisse</a>, den tyske befolkningen øst for denne linjen ble tvangsflyttet etter andre verdenskrig. Mot sør fulgte grensen <a href="/wiki/Erzgebirge" title="Erzgebirge">Erzgebirge</a> mot <a href="/wiki/Tsjekkoslovakia" title="Tsjekkoslovakia">Tsjekkoslovakia</a>. Mot nord hadde DDR 355 kilometer kyst mot <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8en" title="Østersjøen">Østersjøen</a>.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-3" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Byene i DDR var svært ødelagt etter andre verdenskrig og regimet ønsket under gjenoppbyggingen å skape en arkitektur og byplan som gjenspeilet regimet. Mange byer ble i tråd med dette oppført med en stor sentral plass egnet for parader og oppvisninger, og en hovedgate som leder til denne plassen. Bysentrum fikk heller få handlegater og forretningsområder, og i flere byer ble det reist boligblokker for arbeidere i sentrum.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-4" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Administrativ_inndeling">Administrativ inndeling</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Administrativ inndeling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Administrativ inndeling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ved opprettelsen den 7. oktober 1949 bestod DDR av de fem delstatene <a href="/wiki/Brandenburg" title="Brandenburg">Brandenburg</a>, <a href="/wiki/Mecklenburg-Vorpommern" title="Mecklenburg-Vorpommern">Mecklenburg-Vorpommern</a>, <a href="/wiki/Sachsen" title="Sachsen">Sachsen</a>, <a href="/wiki/Sachsen-Anhalt" title="Sachsen-Anhalt">Sachsen-Anhalt</a> og <a href="/wiki/Th%C3%BCringen" title="Thüringen">Thüringen</a>. Hovedstaden <a href="/wiki/%C3%98st-Berlin" title="Øst-Berlin">Øst-Berlin</a> utgjorde en sjette administrativ enhet. </p><p>Den 25. juli 1952 ble det foretatt en kretsreform i DDR. De fem landene ble oppløst, og erstattet av fjorten distrikter (<i>Bezirke</i>). I tillegg ble <a href="/wiki/%C3%98st-Berlin" title="Øst-Berlin">Øst-Berlin</a> betraktet som det femtende distriktet.<sup id="cite_ref-Damms28_11-9" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter <a href="/wiki/Tysklands_gjenforening" title="Tysklands gjenforening">Tysklands gjenforening</a> ble de tidligere delstatene gjenopprettet, som <a href="/wiki/Forbundsstat" class="mw-redirect" title="Forbundsstat">forbundsstater</a> i et gjenforent <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a>. </p> <table class="wikitable" style="text-align:right;"> <tbody><tr style="text-align:center;" class="hintergrundfarbe6"> <th>Beliggenhet </th> <th>Bezirk </th> <th>Hovedstad </th> <th>Areal </th> <th>Innbyggere <br />(1989) </th> <th>Kfz- <br />Kennz.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </th> <th>Kretsinndeling </th> <th>Kommuner </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Germany_divided_Berlin_East_district_names.png" class="mw-file-description" title="Øst-Berlins plassering på kartet"><img alt="Øst-Berlins plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Germany_divided_Berlin_East_district_names.png/50px-Germany_divided_Berlin_East_district_names.png" decoding="async" width="50" height="42" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Germany_divided_Berlin_East_district_names.png/75px-Germany_divided_Berlin_East_district_names.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Germany_divided_Berlin_East_district_names.png/100px-Germany_divided_Berlin_East_district_names.png 2x" data-file-width="550" data-file-height="463" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/%C3%98st-Berlin" title="Øst-Berlin">Berlin</a> </td> <td>403 km² </td> <td>1 279 212 </td> <td> </td> <td>8 bykretser </td> <td> </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Rostock.png" class="mw-file-description" title="Rostocks plassering på kartet"><img alt="Rostocks plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Bezirk_Rostock.png/50px-Bezirk_Rostock.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Bezirk_Rostock.png/75px-Bezirk_Rostock.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Bezirk_Rostock.png/100px-Bezirk_Rostock.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Rostock" title="Bezirk Rostock">Bezirk Rostock</a> </td> <td><a href="/wiki/Rostock" title="Rostock">Rostock</a> </td> <td>7 075 km² </td> <td>916 500 </td> <td>A </td> <td>10 Landkretser, <br />4 bykretser </td> <td>360 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Neubrandenburg.png" class="mw-file-description" title="Neubrandenburgs plassering på kartet"><img alt="Neubrandenburgs plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Bezirk_Neubrandenburg.png/50px-Bezirk_Neubrandenburg.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Bezirk_Neubrandenburg.png/75px-Bezirk_Neubrandenburg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Bezirk_Neubrandenburg.png/100px-Bezirk_Neubrandenburg.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Neubrandenburg" title="Bezirk Neubrandenburg">Bezirk Neubrandenburg</a> </td> <td><a href="/wiki/Neubrandenburg" title="Neubrandenburg">Neubrandenburg</a> </td> <td>10 948 km² </td> <td>620 500 </td> <td>C </td> <td>14 Landkretser, <br />1 bykrets </td> <td>492 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Schwerin.png" class="mw-file-description" title="Schwerins plassering på kartet"><img alt="Schwerins plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Bezirk_Schwerin.png/50px-Bezirk_Schwerin.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Bezirk_Schwerin.png/75px-Bezirk_Schwerin.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Bezirk_Schwerin.png/100px-Bezirk_Schwerin.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Schwerin" title="Bezirk Schwerin">Bezirk Schwerin</a> </td> <td><a href="/wiki/Schwerin" title="Schwerin">Schwerin</a> </td> <td>8 672 km² </td> <td>595 200 </td> <td>B </td> <td>10 Landkretser, <br />1 bykrets </td> <td>389 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Potsdam.png" class="mw-file-description" title="Potsdams plassering på kartet"><img alt="Potsdams plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Bezirk_Potsdam.png/50px-Bezirk_Potsdam.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Bezirk_Potsdam.png/75px-Bezirk_Potsdam.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Bezirk_Potsdam.png/100px-Bezirk_Potsdam.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Potsdam" title="Bezirk Potsdam">Bezirk Potsdam</a> </td> <td><a href="/wiki/Potsdam" title="Potsdam">Potsdam</a> </td> <td>12 568 km² </td> <td>1 123 800 </td> <td>D, P </td> <td>15 Landkretser, <br />2 bykretser </td> <td>755 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Frankfurt.png" class="mw-file-description" title="Frankfurts plassering på kartet"><img alt="Frankfurts plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Bezirk_Frankfurt.png/50px-Bezirk_Frankfurt.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Bezirk_Frankfurt.png/75px-Bezirk_Frankfurt.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Bezirk_Frankfurt.png/100px-Bezirk_Frankfurt.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Frankfurt_(Oder)" title="Bezirk Frankfurt (Oder)">Bezirk Frankfurt (Oder)</a> </td> <td><a href="/wiki/Frankfurt_an_der_Oder" class="mw-redirect" title="Frankfurt an der Oder">Frankfurt an der Oder</a> </td> <td>7 186 km² </td> <td>713 800 </td> <td>E </td> <td>9 Landkretser, <br />3 bykretser </td> <td>438 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Magdeburg.png" class="mw-file-description" title="Magdeburgs plassering på kartet"><img alt="Magdeburgs plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Bezirk_Magdeburg.png/50px-Bezirk_Magdeburg.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Bezirk_Magdeburg.png/75px-Bezirk_Magdeburg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Bezirk_Magdeburg.png/100px-Bezirk_Magdeburg.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Magdeburg" title="Bezirk Magdeburg">Bezirk Magdeburg</a> </td> <td><a href="/wiki/Magdeburg" title="Magdeburg">Magdeburg</a> </td> <td>11 526 km² </td> <td>1 249 500 </td> <td>H, M </td> <td>17–21 Landkretser, <br />1 bykrets </td> <td>655 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Cottbus.png" class="mw-file-description" title="Cottbus' plassering på kartet"><img alt="Cottbus' plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Bezirk_Cottbus.png/50px-Bezirk_Cottbus.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Bezirk_Cottbus.png/75px-Bezirk_Cottbus.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Bezirk_Cottbus.png/100px-Bezirk_Cottbus.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Cottbus" title="Bezirk Cottbus">Bezirk Cottbus</a> </td> <td><a href="/wiki/Cottbus" title="Cottbus">Cottbus</a> </td> <td>8 262 km² </td> <td>884 700 </td> <td>Z </td> <td>14 Landkretser, <br />1 bykrets </td> <td>574 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Halle.png" class="mw-file-description" title="Halles plassering på kartet"><img alt="Halles plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Bezirk_Halle.png/50px-Bezirk_Halle.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Bezirk_Halle.png/75px-Bezirk_Halle.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Bezirk_Halle.png/100px-Bezirk_Halle.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Halle" title="Bezirk Halle">Bezirk Halle</a> </td> <td><a href="/wiki/Halle_(Saale)" title="Halle (Saale)">Halle</a> </td> <td>8 771 km² </td> <td>1 776 500 </td> <td>K, V </td> <td>20 Landkretser, <br />3 bykretser </td> <td>684 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Leipzig.png" class="mw-file-description" title="Leipzigs plassering på kartet"><img alt="Leipzigs plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Bezirk_Leipzig.png/50px-Bezirk_Leipzig.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Bezirk_Leipzig.png/75px-Bezirk_Leipzig.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Bezirk_Leipzig.png/100px-Bezirk_Leipzig.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Leipzig" title="Bezirk Leipzig">Bezirk Leipzig</a> </td> <td><a href="/wiki/Leipzig" title="Leipzig">Leipzig</a> </td> <td>4 966 km² </td> <td>1 360 900 </td> <td>S, U </td> <td>12 Landkretser, <br />1 bykrets </td> <td>422 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Erfurt.png" class="mw-file-description" title="Erfurts plassering på kartet"><img alt="Erfurts plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Bezirk_Erfurt.png/50px-Bezirk_Erfurt.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Bezirk_Erfurt.png/75px-Bezirk_Erfurt.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Bezirk_Erfurt.png/100px-Bezirk_Erfurt.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Erfurt" title="Bezirk Erfurt">Bezirk Erfurt</a> </td> <td><a href="/wiki/Erfurt" title="Erfurt">Erfurt</a> </td> <td>7 349 km² </td> <td>1 240 400 </td> <td>L, F </td> <td>13 Landkretser, <br />2 bykretser </td> <td>719 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Dresden.png" class="mw-file-description" title="Dresdens plassering på kartet"><img alt="Dresdens plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0d/Bezirk_Dresden.png/50px-Bezirk_Dresden.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0d/Bezirk_Dresden.png/75px-Bezirk_Dresden.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0d/Bezirk_Dresden.png/100px-Bezirk_Dresden.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Dresden" title="Bezirk Dresden">Bezirk Dresden</a> </td> <td><a href="/wiki/Dresden" title="Dresden">Dresden</a> </td> <td>6 738 km² </td> <td>1 757 400 </td> <td>R, Y </td> <td>15 Landkretser, <br />2 bykretser </td> <td>594 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Karl-Marx-Stadt.png" class="mw-file-description" title="Karl-Marx-Stadts plassering på kartet"><img alt="Karl-Marx-Stadts plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Bezirk_Karl-Marx-Stadt.png/50px-Bezirk_Karl-Marx-Stadt.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Bezirk_Karl-Marx-Stadt.png/75px-Bezirk_Karl-Marx-Stadt.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Bezirk_Karl-Marx-Stadt.png/100px-Bezirk_Karl-Marx-Stadt.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Karl-Marx-Stadt" title="Bezirk Karl-Marx-Stadt">Bezirk Karl-Marx-Stadt</a> </td> <td><a href="/wiki/Chemnitz" title="Chemnitz">Karl-Marx-Stadt</a> </td> <td>6 009 km² </td> <td>1 859 500 </td> <td>T, X </td> <td>21 Landkretser, <br />3 bykretser </td> <td>601 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Gera.png" class="mw-file-description" title="Geras plassering på kartet"><img alt="Geras plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Bezirk_Gera.png/50px-Bezirk_Gera.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Bezirk_Gera.png/75px-Bezirk_Gera.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Bezirk_Gera.png/100px-Bezirk_Gera.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Gera" title="Bezirk Gera">Bezirk Gera</a> </td> <td><a href="/wiki/Gera" title="Gera">Gera</a> </td> <td>4 004 km² </td> <td>742 000 </td> <td>N </td> <td>11 Landkretser, <br />2 bykretser </td> <td>528 </td></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bezirk_Suhl.png" class="mw-file-description" title="Suhls plassering på kartet"><img alt="Suhls plassering på kartet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/Bezirk_Suhl.png/50px-Bezirk_Suhl.png" decoding="async" width="50" height="68" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/Bezirk_Suhl.png/75px-Bezirk_Suhl.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/Bezirk_Suhl.png/100px-Bezirk_Suhl.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a></span> </td> <td><a href="/wiki/Bezirk_Suhl" title="Bezirk Suhl">Bezirk Suhl</a> </td> <td><a href="/wiki/Suhl" title="Suhl">Suhl</a> </td> <td>3 856 km² </td> <td>549 400 </td> <td>O </td> <td>8 Landkretser, <br />1 bykrets </td> <td>358 </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Store_byer">Store byer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Store byer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Store byer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De største byene<sup id="cite_ref-geografisk6_6-5" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> med anslag over befolkningstall i 1988:<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <ul><li><a href="/wiki/%C3%98st-Berlin" title="Øst-Berlin">Øst-Berlin</a> (DDRs hovedstad) (1 200 000)</li> <li><a href="/wiki/Leipzig" title="Leipzig">Leipzig</a><sup>*</sup> (556 000)</li> <li><a href="/wiki/Dresden" title="Dresden">Dresden</a><sup>*</sup> (520 000)</li> <li><a href="/wiki/Karl-Marx-Stadt" class="mw-redirect" title="Karl-Marx-Stadt">Karl-Marx-Stadt</a><sup>*</sup> (Chemnitz) (317 000)</li> <li><a href="/wiki/Magdeburg" title="Magdeburg">Magdeburg</a><sup>*</sup> (290 000)</li> <li><a href="/wiki/Rostock" title="Rostock">Rostock</a><sup>*</sup> (250 000)</li> <li><a href="/wiki/Halle_(Saale)" title="Halle (Saale)">Halle (Saale)</a><sup>*</sup> (236 000)</li> <li><a href="/wiki/Erfurt" title="Erfurt">Erfurt</a><sup>*</sup> (215 000)</li> <li><a href="/wiki/Potsdam" title="Potsdam">Potsdam</a><sup>*</sup> (140 000)</li> <li><a href="/wiki/Gera" title="Gera">Gera</a><sup>*</sup> (131 000)</li> <li><a href="/wiki/Schwerin" title="Schwerin">Schwerin</a><sup>*</sup> (130 000)</li> <li><a href="/wiki/Cottbus" title="Cottbus">Cottbus</a><sup>*</sup> (125 000)</li> <li><a href="/wiki/Zwickau" title="Zwickau">Zwickau</a> (120 000)</li> <li><a href="/wiki/Jena" title="Jena">Jena</a> (107 000)</li> <li><a href="/wiki/Dessau" title="Dessau">Dessau</a> (105 000)</li></ul> <p><small><sup>*</sup> <i>"Bezirksstadt" (sentrum i distriktet)</i></small> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politikk">Politikk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Politikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forfatning">Forfatning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Forfatning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forfatning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Forfatningen av 1968 bestemte at nasjonalforsamlingen skulle være et <i>Volkskammer</i> med 500 representanter valgt for 5 år. Presidentembetet ble avskaffet i 1960 og deretter var formannen i Statsrådet statsoverhode. Statsrådet ble valgt av Volkskammer. Ministerrådet hadde ifølge forfatningen den utøvende makten.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-6" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Angivelig forstod DDR seg selv som en sosialistisk stat, og grunnloven av 1968 definerte DDR som "en sosialistisk stat av arbeidere og bønder".<sup id="cite_ref-Damms28_11-10" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Såvel statsbyggingen som organisasjonene av partier og masseorganisasjoner fulgte prinsippene i den <a href="/wiki/Demokratisk_sentralisme" title="Demokratisk sentralisme">demokratiske sentralismen</a>. Den egentlige makten lå hos <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a> (det kommunistiske partiet i DDR) og dets organer. Ved "valgene" i 1971 fikk SEDs kandidater 99 % av stemmene.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-7" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SEDs</a> krav om å lede staten, var siden 1968 nedfelt i DDRs forfatning: </p> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>Den tyske demokratiske republikk er en sosialistisk stat av den tyske nasjon. Den er den politiske organisasjonen av det arbeidende folk i by og land, som sammen realiserer sosialismen under ledelse av arbeiderklassen og dens marxistisk-leninistiske parti.<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p><div class="quoted">Tekst <a href="/wiki/1968" title="1968">1968</a>. </div> </blockquote> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>Den tyske demokratiske republikk er en sosialistisk arbeider- og bondestat. Den er den politiske organisasjonen av det arbeidende folk i by og land under ledelse av arbeiderklassen og dens marxistisk-leninistiske parti.<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p><div class="quoted">Endring <a href="/wiki/1974" title="1974">1974</a>. </div> </blockquote> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_formelle_lederskap">Det formelle lederskap</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Det formelle lederskap" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det formelle lederskap"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Ministerr%C3%A5det_i_DDR" class="mw-redirect" title="Ministerrådet i DDR">Ministerrådet</a> som regjering i DDR var i henhold til forfatningen det høyeste utøvende organ i staten og ble valgt av <a href="/wiki/Folkekammeret" title="Folkekammeret">Folkekammeret</a>. Ministrene kom fra de ulike partiene i <a href="/wiki/Nationale_Front" title="Nationale Front">Nationale Front</a> («Den nasjonale front»), men i praksis var det de respektive sekretærer og avdelingsledere i sentralkomiteen i SED som dikterte ministrene. </p><p><a href="/wiki/Statsr%C3%A5det_i_DDR" title="Statsrådet i DDR">Statsrådet i DDR</a> var, etter den første og eneste presidenten <a href="/wiki/Wilhelm_Pieck" title="Wilhelm Pieck">Wilhelm Piecks</a> død, det kollektive presidiumsråd for statsoverhodet i DDR. Medlemmene av statsrådet ble helt til <i>die Wende</i> utnevnt av SED. </p><p>Statsoverhoder:<sup id="cite_ref-Damms28_11-11" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li>Wilhelm Pieck, 1949-1960 (som president)</li> <li><a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbricht</a>, 1960-1973 (formann i statsrådet)</li> <li><a href="/wiki/Willi_Stoph" title="Willi Stoph">Willi Stoph</a>, 1973-1976</li> <li><a href="/wiki/Erich_Honecker" title="Erich Honecker">Erich Honecker</a>, 1976-1989</li> <li><a href="/wiki/Egon_Krenz" title="Egon Krenz">Egon Krenz</a>, 1989</li> <li><a href="/wiki/Manfred_Gerlach" title="Manfred Gerlach">Manfred Gerlach</a>, 1989-1990</li></ul> <p>På papiret hadde <a href="/wiki/Folkekammeret" title="Folkekammeret">Folkekammeret</a> mye makt, ved at det utnevnte medlemmene av statsrådet og ministerrådet, og formannen for det nasjonale forsvarsrådet. I virkeligheten lå den faktiske makten hos partiet SED. Det sterkeste uttrykket for opposisjon var da fjorten CDU-medlemmer stemte mot og åtte avstod fra å stemme over å liberalisere abortlovgivningen. </p><p>Statsministre (formann i ministerrådet):<sup id="cite_ref-Damms28_11-12" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li><a href="/wiki/Otto_Grotewohl" title="Otto Grotewohl">Otto Grotewohl</a>, 1949-1964</li> <li><a href="/wiki/Willi_Stoph" title="Willi Stoph">Willi Stoph</a>, 1964-1973</li> <li><a href="/wiki/Horst_Sindermann" title="Horst Sindermann">Horst Sindermann</a>, 1973-1976</li> <li><a href="/wiki/Willi_Stoph" title="Willi Stoph">Willi Stoph</a>, 1976-1989</li> <li><a href="/wiki/Hans_Modrow" title="Hans Modrow">Hans Modrow</a>, 1989-1990</li> <li><a href="/wiki/Lothar_de_Maizi%C3%A8re" title="Lothar de Maizière">Lothar de Maiziere</a>, 1990</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_reelle_lederskap">Det reelle lederskap</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Det reelle lederskap" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det reelle lederskap"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Walter Ulbricht var fra 1950 til 1971 førstesekretær (frem til 1953 benevnt generalsekretær) i SEDs sentralkomite og var således landets faktiske makthaver.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-8" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han ble etterfulgt av Erich Honecker som satt fra 1971 til 1989 (fra 1976 også som DDRs statsoverhode).<sup id="cite_ref-LilleLex_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-LilleLex-25"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter at Honecker ble tvunget til å gå av i 1989 ble han etterfulgt av <a href="/wiki/Egon_Krenz" title="Egon Krenz">Egon Krenz</a>,<sup id="cite_ref-LilleLex_25-1" class="reference"><a href="#cite_note-LilleLex-25"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som satt fra <a href="/wiki/18._oktober" title="18. oktober">18. oktober</a> til <a href="/wiki/3._desember" title="3. desember">3. desember</a> <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a>, da hele politbyrået i <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a> gikk av. </p><p>De førende statsorganer i DDR handlet uten begrensninger av rettsbeskyttelse. Borgere hadde mulighet til å sende en petisjon til forvaltningsorganer, som for eksempel et byråd, partiorganer, <a href="/wiki/Folkekammeret" title="Folkekammeret">Folkekammeret</a> eller DDRs statsråd. Disse ble behandlet vilkårlig. Petisjoner kunne føre til represalier mot avsenderen.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>De avgjørende maktstrukturer i DDR befant seg på ulike nivåer og i ulike arbeidsområder innenfor SED. Den politiske utvikling ble bestemt av sekretariatet i SEDs sentralkomite og i politbyrået. Disse hadde sentralistiske strukturer til sin rådighet som var til stede i alle samfunnsfærer; <a href="/wiki/Nomenklatura" title="Nomenklatura">nomenklaturaen</a> hadde et omfattende overvåkingsapparat til sin rådighet, særlig <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Ministeriet for statssikkerhet</a>. Trykkede medier, radio og fjernsyn ble sensurert og politisk annerledes tenkende led under represalier. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Partier_og_organisasjoner">Partier og organisasjoner</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Partier og organisasjoner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Partier og organisasjoner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands_Logo.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands_Logo.svg/250px-Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands_Logo.svg.png" decoding="async" width="250" height="303" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands_Logo.svg/375px-Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands_Logo.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands_Logo.svg/500px-Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands_Logo.svg.png 2x" data-file-width="966" data-file-height="1172" /></a><figcaption>Emblemet til det sosialistiske enhetspartiet <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a> (<i>Sozialistische Einheitspartei Deutschlands</i>) som fullstendig dominerte østtysk politikk og landets statsapparat</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Palast_der_Republik_DDR_1977.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Palast_der_Republik_DDR_1977.jpg/250px-Palast_der_Republik_DDR_1977.jpg" decoding="async" width="250" height="129" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Palast_der_Republik_DDR_1977.jpg/375px-Palast_der_Republik_DDR_1977.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Palast_der_Republik_DDR_1977.jpg/500px-Palast_der_Republik_DDR_1977.jpg 2x" data-file-width="1238" data-file-height="641" /></a><figcaption><a href="/wiki/Palast_der_Republik" title="Palast der Republik">Palast der Republik</a>, fotomontasje av to bilder fra 1977, bygningen ble revet etter gjenforeningen.</figcaption></figure> <p>Fra 1949 til 1989 fantes følgende partier og masseorganisasjoner i DDRs <a href="/wiki/Nationale_Front" title="Nationale Front">Nasjonale Front</a>. </p><p>Partier: </p> <ul><li><a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">Sozialistische Einheitspartei Deutschlands</a> (SED)</li> <li><a href="/wiki/Liberal-Demokratische_Partei_Deutschlands" title="Liberal-Demokratische Partei Deutschlands">Liberal-Demokratische Partei Deutschlands</a> (LDPD)</li> <li><a href="/wiki/Christlich-Demokratische_Union_Deutschlands_(DDR)" title="Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)">Christlich-Demokratische Union Deutschlands</a> (CDU)</li> <li><a href="/wiki/Demokratische_Bauernpartei_Deutschlands" title="Demokratische Bauernpartei Deutschlands">Demokratische Bauernpartei Deutschlands</a> (DBD)</li> <li><a href="/wiki/National-Demokratische_Partei_Deutschlands" title="National-Demokratische Partei Deutschlands">National-Demokratische Partei Deutschlands</a> (NDPD)</li></ul> <p>I 1946 ble det tyske kommunistpartiet <a href="/wiki/KPD" class="mw-redirect" title="KPD">KPD</a> og det sosialdemokratiske partiet <a href="/wiki/SPD" class="mw-redirect" title="SPD">SPD</a> i den <a href="/wiki/Sowjetische_Besatzungszone" class="mw-redirect" title="Sowjetische Besatzungszone">sovjetiske okkupasjonssonen</a> tvangssammenslått til det sosialistiske enhetspartiet (<i>Sozialistische Einheitspartei Deutschlands</i>, forkortet <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a>). </p><p>I tillegg til SED, som dominerte DDRs politikk totalt, fantes det altså også fire andre partier, kalt «blokkpartier» (eller parodisk: «blokkfløytene»). De må ikke forveksles med partier i Vest-Tyskland med samme navn. </p><p>Masseorganisasjoner: </p> <ul><li><a href="/wiki/Demokratischer_Frauenbund_Deutschlands" title="Demokratischer Frauenbund Deutschlands">Demokratischer Frauenbund Deutschlands</a> (DFD)</li> <li><a href="/wiki/Freie_Deutsche_Jugend" title="Freie Deutsche Jugend">Freie Deutsche Jugend</a> (FDJ)</li> <li><a href="/wiki/Freier_Deutscher_Gewerkschaftsbund" title="Freier Deutscher Gewerkschaftsbund">Freier Deutscher Gewerkschaftsbund</a> (FDGB)</li> <li><a href="/wiki/Kulturbund_der_DDR" title="Kulturbund der DDR">Kulturbund der DDR</a> (KB)</li> <li><a href="/wiki/Vereinigung_der_gegenseitigen_Bauernhilfe" title="Vereinigung der gegenseitigen Bauernhilfe">Vereinigung der gegenseitigen Bauernhilfe</a> (VdgB)</li></ul> <p>Disse fem partiene og disse fem masseorganisasjonene var representert i DDRs <a href="/wiki/Parlament" title="Parlament">parlament</a>, <a href="/wiki/Folkekammeret" title="Folkekammeret">Folkekammeret</a>. </p><p>Det ble jevnlig avholdt valg i DDR, der stemmesedlene inneholdt en navneliste til kandidatene. Man måtte stryke navnene til kandidatene man ville stemme mot. For å stryke navn kunne et avlukke brukes. En del folk fryktet å bli registrert av det hemmelige politiet <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Stasi</a> ved å bruke avlukket. Etter DDRs undergang ble det ikke kjent at en slik systematisk registrering hadde blitt gjennomført. Bruk av avlukket var ikke plikt. Valgene var derfor ikke frie. Representasjonen i statsorganene var forhåndsbestemt gjennom valglisten til <i><a href="/wiki/Nationale_Front" title="Nationale Front">Nationale Front</a></i>. <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SEDs</a> innflytelse i <a href="/wiki/Volkskammer" class="mw-redirect" title="Volkskammer">Volkskammer</a> og andre parlamenter ble i tillegg sikret ved at de fleste representantene fra masseorganisasjonene også var SED-medlemmer. I den 9. valgperioden (1986–1990) så fordelingen i <a href="/wiki/Volkskammer" class="mw-redirect" title="Volkskammer">Volkskammer</a> slik ut:<sup id="cite_ref-stjbddr89_26-0" class="reference"><a href="#cite_note-stjbddr89-26"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li>SED: 127</li> <li>DBD: 52</li> <li>CDU: 52</li> <li>LDPD: 52</li> <li>NDPD: 52</li> <li>FDGB: 61</li> <li>DFD: 32</li> <li>FDJ: 37</li> <li>Kulturbund: 21</li> <li>VdgB: 14</li></ul> <p>271 av representantene var arbeidere, 31 bønder, 69 ansatte, 126 intellektuelle. </p><p>I 1989 kom det til tallrike nye partier,<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> deriblant <a href="/wiki/Neues_Forum" title="Neues Forum">Neues Forum</a>, <a href="/wiki/Demokratischer_Aufbruch" title="Demokratischer Aufbruch">Demokratischer Aufbruch</a> og <a href="/wiki/Sozialdemokratische_Partei_in_der_DDR" title="Sozialdemokratische Partei in der DDR">Sozialdemokratische Partei in der DDR</a>. <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a> forsøkte i <a href="/wiki/Desember" title="Desember">desember</a> <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a> gjennom en programatisk forandring å befri seg fra sin fortid, det skiftet blant annet navn til <a href="/wiki/PDS" class="mw-redirect" title="PDS">PDS</a>. Den <a href="/wiki/18._mars" title="18. mars">18. mars</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> møtte disse partiene i <a href="/wiki/Volkskammer" class="mw-redirect" title="Volkskammer">Volkskammer</a> etter det første og eneste frie Volkskammervalg. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_herskende_klasse">Den herskende klasse</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Den herskende klasse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den herskende klasse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den herskende klasse i DDR var ment å være arbeiderklassen. Alle beslutninger i staten ble truffet av toppledelsen i <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a> som etter marxistisk-leninistisk ideologi regjerte i folkets navn. Makt, som betydde effektiv kontroll med de økonomiske ressurser, erstattet under det østtyske kommunistiske system privateiendom som nøkkelfaktor. </p><p>En svært liten gruppe mennesker, mest menn, dominerte DDRs historie fra begynnelse til slutt. Ut av en liten gruppe som var dypt overbeviste kommunister og sosialdemokrater, som var fast bestemt på å bygge et nytt Tyskland, utviklet det seg en profesjonell herskende kaste. Vi finner ved statens slutt et generasjonsskifte. De første mektige menn i DDR kom fra arme kår og hadde lidd seg gjennom første verdenskrigs nød og senere Weimar-republikkens kriser og den annen verdeskrigs gru. De mennesker som etter hvert steg frem som avløsere var bedre utdannet og høyere kvalifisert. Kretsen rundt Honecker var menn født før første verdenskrig mens de menn som søkte å overta makten i 1989 for deretter å prøve en reformering av systemet hadde vært barn under den annen verdenskrig. Da DDR gikk under hadde staten den høyeste gjennomsnittsalderen blant sentralkomitemedlemmene i østblokklandene. </p><p>Det tredje rikes partielite stammet fra småborgerlige kår og måtte stadig kjempe mot makten til de tradisjonelle elitene; adelige, konservative nasjonalister, militæret, mektige menn i finansverdenen og industrien. Den nye politiske eliten i DDR lyktes å få kontrollen over både den politiske makten og de ulike militære og økonomiske feltene i samfunnet. Naturlig nok hadde Hitlers politikk og nederlag ødelagt tradisjonelle eliters innflytelse i Tyskland, men det ble nå skapt et helt nytt system takket være det sovjetstøttede østtyske kommunistparti. Dette markerer et dypt brudd i tysk sosialhistorie.<sup id="cite_ref-FulbrookM_28-0" class="reference"><a href="#cite_note-FulbrookM-28"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Den_innerste_elite">Den innerste elite</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Den innerste elite" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den innerste elite"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den lille østtyske makteliten hadde en særegen livsstil. De viktigste medlemmene levde i adskilte og beskyttede boliger. Fra 1945 til 1960 befant de seg i <a href="/wiki/Majakowskiring" title="Majakowskiring">Majakowskiring</a> i Berlinbydelen Pankow, men siden flyttet de til <a href="/wiki/Wandlitz_(Wandlitz)" title="Wandlitz (Wandlitz)">Wandlitz</a>, til det såkalte <a href="/wiki/Waldsiedlung" title="Waldsiedlung">Waldsiedlung</a>, der de utgjorde en særegen luksusghetto. I Wandlitz befant det seg, på grunnlag av deres politiske posisjon, på det meste 39 mennesker. Levestandarden der var ikke spesielt høy sammenlignet med et velstående strøk i USA eller Vest-Europa, men sammenlignet med det øvrige DDR levde SED-eliten i luksus. I Wandlitz levde eliten ikke bare isolert fra den øvrige befolkningen, men også fra hverandre. <a href="/wiki/G%C3%BCnter_Schabowski" title="Günter Schabowski">Günter Schabowski</a>, førstesekretær i distriktet Berlin, har fortalt at han aldri så innsiden av andre hus enn sitt eget i Wandlitz.<sup id="cite_ref-FulbrookM_28-1" class="reference"><a href="#cite_note-FulbrookM-28"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Alle medlemmer av den innerste elite arbeidet i det unaturlige arbeidsklimaet i SEDs Berlinersentral. Her jobbet nøkkelmedlemmer av politbyrået og sentralkomiteen med sine assistenter, isolert fra det øvrige samfunn. Den eneste i eliten som kanskje satt enda mer isolert var <a href="/wiki/Erich_Mielke" title="Erich Mielke">Erich Mielke</a> som noen kilometer unna i bydelen Lichtenberg, satt i sin massive Stasisentral. På toppen av maktpyramiden finner vi SEDs politbyrå som traff alle viktige beslutninger. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Den_utvidete_elite">Den utvidete elite</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Den utvidete elite" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den utvidete elite"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Bortenfor den lille kjernen mennesker som satt med den største delen av makten, finner vi en utvidet elite som kanskje bestod av noen hundre mennesker. Disse ble utgjort av offiserskorpset i NVA og toppene i Stasi. Disse var neppe kjent blant den brede masse av folket, men kompenserte for denne manglende kjendisprestisjen med privilegier gjennom boliger, ferier, utdanning for barna samt mange titler, ordner, seremonier og uniformer. Blant disse kan vi regne navn som Markus Wolf, ansvarlig for utenlandspionasjon i Stasi og Hans-Joachim Seidowsky. En mer synlig gruppe innenfor den utvidete elite var de såkalte «Bezirkfürsten» som de ble kalt på folkemunne; de lokale lederne for DDRs femten distrikter. Til denne utvidede elite hører også medlemmer av de førende organer i masseorganisasjonene i DDR; først og fremst <a href="/wiki/FDGB" class="mw-redirect" title="FDGB">FDGB</a> og <a href="/wiki/Freie_Deutsche_Jugend" title="Freie Deutsche Jugend">FDJ</a>, og generaldirektørene i de viktigste kombinatene. <sup id="cite_ref-FulbrookM_28-2" class="reference"><a href="#cite_note-FulbrookM-28"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Skal man beregne antall medlemmer av både den innerste og utvidete elite er tallet fortsatt svært lavt. Den herskende klasse var helt avhengig av et større apparat: når det gjaldt utøvelse av makt og forvaltning av staten fantes et apparat av forvaltningsfunksjonærer klart. Regner man med disse byråkrater fremstår DDR som en stat der mange mennesker administrerte et diktatur, selv om mange av disse hadde liten politisk makt og ikke skilte seg stort fra andre medborgere i livsstil og privilegier. </p><p>Faktisk var funksjonærer i midtsjiktet dårligere stilt enn upolitiske naboer fordi ulempene og stresset med jobbene deres oppveide fordelene. Dessuten ble deres stilling forverret fordi de ikke kunne forbedre sin livssituasjon ved å ha forbindelser til vesten. I tillegg skjedde det ofte at funksjonærer som stod over dem i hierarkiet tok side med dem som stod under midtsjiktet de gangene det oppstod konflikt.<sup id="cite_ref-FulbrookM_28-3" class="reference"><a href="#cite_note-FulbrookM-28"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forbindelser_til_Vest-Tyskland">Forbindelser til Vest-Tyskland</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Forbindelser til Vest-Tyskland" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forbindelser til Vest-Tyskland"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Grunnavtalen" title="Grunnavtalen">Grunnavtalen</a> </p> </div> <p><a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> anerkjente aldri DDR folkerettslig da landet som en del av det felles tyske området ikke kunne anses som utland. I den vesttyske grunnlov fra 1949 finner man en oppfordring om å oppnå det tyske folks enhet i frihet. Dette var uforenlig med å definere DDR som utland, gjenforeningen måtte være det politiske langsiktige mål til alle vesttyske regjeringer. Til den nye <a href="/wiki/Ostpolitik" title="Ostpolitik">Østpolitikken</a> ble innført i 1969 hevdet Vest-Tyskland å alene representere hele det tyske folk. Betegnelsen «Den tyske demokratiske republikk» ble forsøkt unngått i den vesttyske offentlighet til langt opp i 1960-årene. Man snakket i stedet om «<a href="/wiki/SBZ" class="mw-redirect" title="SBZ">den sovjetiske okkupasjonssonen</a>» eller «Sovjetsonen», «østsonen» eller bare «sonen». </p><p>Med <a href="/wiki/Grunnavtalen" title="Grunnavtalen">Grunnavtalen</a> i <a href="/wiki/1973" title="1973">1973</a> ble DDR statsrettslig anerkjent av Vest-Tyskland. Det særskilte forholdet mellom de to tyske statene forandret seg ikke. Det fantes ikke vesttyske ambassader i Øst-Berlin og heller ikke østtyske ambassader i Bonn. I stedet brukte man "stående representasjoner". På vesttysk side ble ikke DDR-anliggender behandlet av det vesttyske utenriksministerium, men av ministeriet for indre tyske forbindelser. Sett fra Bonn fantes det bare ett tysk statsborgerskap; alle DDR-borgere hadde automatisk rett til å få borgerrettigheter i Vest-Tyskland. Nettopp dette forsøkte Honecker å oppheve i 1980 i de såkalte Gera-kravene. Hans pressmiddel var forhøyelsen av den raten som lå til grunn for tvangsvekslingen som alle besøkende fra utlandet måtte utføre når de besøkte DDR. For DDR var det økonomisk interessant at grensen til vest ikke ble ansett av vesten som en statsgrense og at det derfor ikke var hjemmel for å kreve toll for varer som ble ført over grensen. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utenrikspolitikk">Utenrikspolitikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Utenrikspolitikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utenrikspolitikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0108-059,_Paris,_Besuch_Erich_Honecker,_Mitterrand.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Bundesarchiv_Bild_183-1988-0108-059%2C_Paris%2C_Besuch_Erich_Honecker%2C_Mitterrand.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_183-1988-0108-059%2C_Paris%2C_Besuch_Erich_Honecker%2C_Mitterrand.jpg" decoding="async" width="250" height="158" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Bundesarchiv_Bild_183-1988-0108-059%2C_Paris%2C_Besuch_Erich_Honecker%2C_Mitterrand.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_183-1988-0108-059%2C_Paris%2C_Besuch_Erich_Honecker%2C_Mitterrand.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Bundesarchiv_Bild_183-1988-0108-059%2C_Paris%2C_Besuch_Erich_Honecker%2C_Mitterrand.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_183-1988-0108-059%2C_Paris%2C_Besuch_Erich_Honecker%2C_Mitterrand.jpg 2x" data-file-width="794" data-file-height="501" /></a><figcaption>Erich Honecker i <a href="/wiki/Elys%C3%A9epalasset" title="Elyséepalasset">Elyséepalasset</a> med <a href="/wiki/Fran%C3%A7ois_Mitterrand" title="François Mitterrand">François Mitterrand</a> den 8. januar 1988</figcaption></figure> <p>Et sentralt moment i landets utenrikspolitikk var DDRs krav, overfor den vesttyske <a href="/wiki/Hallstein-doktrinen" class="mw-redirect" title="Hallstein-doktrinen">Hallstein-doktrinen</a>, å bli anerkjent internasjonalt som selvstendig stat. <a href="/wiki/Grunnavtalen" title="Grunnavtalen">Grunnavtalen</a> med Vest-Tyskland i 1972 medførte at eksistensen av de to tyske statene ble anerkjent og at de begge kunne bli medlemmer i <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a> <a href="/wiki/18._september" title="18. september">18. september</a> <a href="/wiki/1973" title="1973">1973</a>. En viktig symbolsk komponent i kravene om statlig anerkjennelse var deltagelsen i internasjonale idrettsarrangementer. Fra Vinter-OL i 1968 stilte DDR med eget mannskap og kunne i de følgende årene høste betydelige sportslige, og indirekte politiske, gevinster. </p><p>DDR ble anerkjent av Danmark i 1973.<sup id="cite_ref-Simonsen_7-4" class="reference"><a href="#cite_note-Simonsen-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1980-årene utviklet mange land i østblokken gode relasjoner til Vest-Tyskland, mens DDR på grunn av sin autoritære-prøyssiske stil var mislikt blant mange allierte i øst.<sup id="cite_ref-Noreng_3-1" class="reference"><a href="#cite_note-Noreng-3"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>DDR var medlem i <a href="/wiki/Warszawapakten" title="Warszawapakten">Warszawapakten</a> og i <a href="/wiki/COMECON" title="COMECON">COMECON</a> og hadde gjennom den indre tyske handel en indirekte tilgang til EU. Innenfor <a href="/wiki/COMECON" title="COMECON">COMECON</a> var Sovjetunionen den dominerende partner. Tilløp til en sterkere økonomisk integrasjon i COMECON stanset opp i midten av 1960-årene.<sup id="cite_ref-LOCC_29-0" class="reference"><a href="#cite_note-LOCC-29"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette skyldtes mye motstand fra Romania. DDR og Sovjetunionens bilaterale forhold ble forverret da Leonid Bresjnev ble leder i Sovjetunionen. Det lyktes DDR etter betraktelige anstrengelser i 1967 innenfor <a href="/wiki/Ulbricht-doktrinen" title="Ulbricht-doktrinen">Ulbricht-doktrinens</a> rammer å sammen med andre COMECON-stater som Tsjekkoslovakia, Polen, Ungarn og Bulgaria få til tosidige hjelpeavtaler og dermed komme Vest-Europa i forkjøpet når det gjaldt å få til en intensivering av forholdene med østeuropeiske naboer.<sup id="cite_ref-LOCC_29-1" class="reference"><a href="#cite_note-LOCC-29"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Willy Brandts <a href="/wiki/Ostpolitik" title="Ostpolitik">Ostpolitik</a> ble først ført i forhold til <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a>, DDR ble til <a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbrichts</a> irritasjon forbigått av både <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> og <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a>.<sup id="cite_ref-Smyser_30-0" class="reference"><a href="#cite_note-Smyser-30"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1983 derimot førte de indre tyske forbindelser i sammenheng med den vesttyske kreditt på en milliard D-Mark til stor irritasjon i det sovjetiske lederskap. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Rettssystem">Rettssystem</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Rettssystem" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Rettssystem"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Reguleringen i den <a href="/wiki/B%C3%BCrgerliches_Gesetzbuch" title="Bürgerliches Gesetzbuch">Bürgerliches Gesetzbuch</a> ble til å begynne med overtatt i DDR. I 1976 ble denne erstattet av DDRs såkalte sivillovbok (<i>Zivilgesetzbuch der Deutschen Demokratischen Republik</i>). Eiendomsrett, patentrett og arverett var meget begrenset, avtaleretten var styrt av planøkonomien. </p><p>Også den første forfatningen av 1949 inneholdt fremdeles borgerlig-demokratiske og rettsstatlige prinsipper som oppdeling av forvaltning og grunnretter som fri meningsytring, forsamlingsfrihet, pressefrihet og inn- og utvandringsrett. Enkelte elementer ble beholdt i den senere forfatningen, mens andre forsvant eller ble sterkt innskrenket. Det vesentligste aspekt var artikkel 1 i forfatningen som slo fast at <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a> hadde den ledende posisjonen i samfunnet. Denne retten ble først avskaffet i 1989. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Regimets_karakter">Regimets karakter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Regimets karakter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Regimets karakter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Begrepet_«totalitært»"><span id="Begrepet_.C2.ABtotalit.C3.A6rt.C2.BB"></span>Begrepet «totalitært»</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Begrepet «totalitært»" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Begrepet «totalitært»"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mer enn tyve år etter DDRs oppløsning, finnes det flere ulike teser om regimets karakter.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Historikere er enige om at DDR var et diktatur. De navn som DDR brukte på seg selv; «Arbeider- og bondestaten», «Fredsstat»<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> brukes ikke mer i forskningen. Betegnelsen «totalitær» brukes i stor grad om DDR og er gjengs i omtalen av staten. Historikeren <a href="/wiki/Klaus_Schroeder" title="Klaus Schroeder">Klaus Schroeder</a> omtalte den som en «sen-totalitær overvåknings- og sosialstat» („<i>(Spät-) <a href="/wiki/Totalitarisme" title="Totalitarisme">totalitären</a> Überwachungs- und Versorgungsstaat“</i>).<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Hans-Ulrich_Wehler" title="Hans-Ulrich Wehler">Hans-Ulrich Wehler</a> betegner staten som et «kollobrasjonsregimes totalitære partidiktatur med basis i en okkupasjonskommunisme som i denne ytterste vestlige satrap i det sovjetiske imperium ble gjennomført med alle de midler en kolonial nyskapning hadde» (<i>„totalitäre Parteidiktatur eines Kollaborationsregimes auf der Basis eines Okkupationskommunismus, der in dieser Satrapie im westlichen Vorfeld des sowjetischen Imperiums mit allen Mitteln einer kolonialen Neugründung durchgesetzt wurde“</i>.)<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den antydede likheten mellom nazismen og DDR-tiden i totalitarismediskusjonen ble understreket av <a href="/wiki/Karl_Dietrich_Bracher" title="Karl Dietrich Bracher">Karl Dietrich Bracher</a> som kalte DDR «det andre tyske diktatur».<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Innvendinger_mot_benevnelsen_«totalitær»"><span id="Innvendinger_mot_benevnelsen_.C2.ABtotalit.C3.A6r.C2.BB"></span>Innvendinger mot benevnelsen «totalitær»</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Innvendinger mot benevnelsen «totalitær»" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innvendinger mot benevnelsen «totalitær»"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det har kommet innvendinger fra ulikt hold mot anvendelsen av benevnelsen «totalitær» om DDR. Historikeren <a href="/wiki/Stefan_Wolle" title="Stefan Wolle">Stefan Wolle</a> kom frem til at den statlige kontrollen over økonomien, maktkonsentrasjonen hos en lite gruppe mennesker og den folkelige avvisning av regimet var sterkere i DDR enn i Nazi-Tyskland. DDR bar heller ikke noe ansvar for andre verdenskrig eller noe industrielt massemord. Disse forskjellene gjorde at en meningsfylt anvendelse av totalitarismeteori ble umulig, i henhold til Wolle.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Også den kommunistiske historikeren <a href="/wiki/Wolfgang_Wippermann" title="Wolfgang Wippermann">Wolfgang Wippermann</a><sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> avviser tesen om likhet mellom de to diktaturer. Bak en slik tese ser han også den utenomvitenskapelige hensikt å gjøre Nazi-Tyskland mer harmløs og å foreta en relativisering av den tyske skyld for Holocaust. Dessuten hevder han at «demoniseringen av DDR» tjener et dagsaktuelt politisk mål; nemlig svekkelsen av partiet <a href="/wiki/Die_Linke" title="Die Linke">Die Linke</a>.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En annen innvending er at regimets karakter forandret seg: Under Ulbricht og særlig i 1950-årene ble regimet av enkelte tolket som gjennomgående totalitært. Honecker anses derimot å ha dempet undertrykkelsen og det statlige propagandamonopolet. </p><p>Statsviteren <a href="/wiki/Eckhard_Jesse" title="Eckhard Jesse">Eckhard Jesse</a> ser på DDR i 1970- og 1980-årene som en autoritær stat med totalitære trekk.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Statsviteren <a href="/wiki/Peter_Christian_Ludz" title="Peter Christian Ludz">Peter Christian Ludz</a> forsøkte i 1968 å vise at industristatenes typiske moderniserings- og differensieringsproseser også foregikk i sosialistiske land. I teorien vil moderniseringen overføre makt fra den gamle ledende elite til en «teknokratisk motelite», noe som skal ha mildnet DDR-regimets herskerkarakter og utviklet en «konsultativ autoritarisme».<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Om denne mildere form for ufrihet brukte nobelprisvinnende forfatter <a href="/wiki/G%C3%BCnter_Grass" title="Günter Grass">Günter Grass</a> begrepet «bekvemt diktatur» <i>(«kommode Diktatur»)</i> i sin roman <i>Ein Weites Feld</i> i 1995. I dette «bekvemme diktaturet» kunne man leve behagelig i henhold til Grass.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Et annet moment er at den statlige inngripen i den enkeltes liv var mindre enn antatt. DDR-borgere tilbragte angivelig mye tid i private eller kirkelige kretser og foreninger, i statsfjerne miljøer eller medisinske spesialitetsnisjer der de kunne realisere seg selv, oppnå personlig lykke eller realisere en «motrasjonalitet», som gikk imot den statlig forordnete ideologien.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begrepet «nisjesamfunn» ble tatt i bruk i 1983 av <a href="/wiki/G%C3%BCnter_Gaus" title="Günter Gaus">Günter Gaus</a> som 1974–1981 ledet Vest-Tysklands diplomatiske representasjon i DDR (<a href="/wiki/Vest-Tysklands_og_%C3%98st-Tysklands_permanente_representasjoner" title="Vest-Tysklands og Øst-Tysklands permanente representasjoner"><i>Ständigen Vertretung der Bundesrepublik</i></a>)<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="«Urettsstat»_og_forsøk_på_ny_terminologi"><span id=".C2.ABUrettsstat.C2.BB_og_fors.C3.B8k_p.C3.A5_ny_terminologi"></span>«Urettsstat» og forsøk på ny terminologi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: «Urettsstat» og forsøk på ny terminologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen «Urettsstat» og forsøk på ny terminologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Et videre forsøk på definisjoner kan oppsummeres i debatten om begrepet «urettsstat» (<i>Unrechtsstaat</i>) som fant sted i tyske massemedier i sammenheng med en omstridt ytring av ministerpresidenten i <a href="/wiki/Mecklenburg-Vorpommern" title="Mecklenburg-Vorpommern">Mecklenburg-Vorpommern</a>, <a href="/wiki/Erwin_Sellering" title="Erwin Sellering">Erwin Sellering</a>, våren 2009.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begrepet ble brukt om resultatene av den politikk som Erik Honecker oppsummerte i slagordet «Enhet mellom økonomisk politikk og sosialpolitikk», men tok ikke hensyn til livsvirkeligheten hos DDR-borgere som hadde ingen eller liten erfaring med det statlige undertrykkelsesapparatet. Den tysk-amerikanske historiker <a href="/wiki/Konrad_Jarausch" title="Konrad Jarausch">Konrad Jarausch</a> sammenfattet de sosiale og de undertrykkende sider ved regimet i begrepet «omsorgsdiktatur».<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I samsvar med politologen <a href="/wiki/Ernst_Fraenkel_(politolog)" title="Ernst Fraenkel (politolog)">Ernst Fraenkel</a>, foreslår statsviteren <a href="/wiki/Gesine_Schwan" title="Gesine Schwan">Gesine Schwan</a> karakteristikken «dobbelstat»: Både det nazistiske Tyskland og DDR hadde en «Normstat» og en «tiltaksstat». Den første tok seg av det overlappende samspillet mellom økonomi og samfunn, mens «tiltaksstaten» tok seg av realiseringen av ideologien. For å oppnå dette kunne den når som helst sette den rettsstatlige ordning ut av funksjon. DDR var ingen rettsstat i henhold til denne oppfatningen. Begrepet «urettsstat» får livet og arbeidet til alle tidligere DDR-borgere til å fremstå som mistenkelig.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Media">Media</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Media" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Media"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Pressen var ikke underlagt formell sensur. Redaktørene hadde personlig ansvar for innholdet i avisene som skulle reflektere det sosiale og politiske system i landet. Største aviser var <i><a href="/wiki/Neues_Deutschland" title="Neues Deutschland">Neues Deutschland</a></i> og <i><a href="/wiki/Junge_Welt" title="Junge Welt">Junge Welt</a></i> med over 1 million i opplag hver i 1988. Kringkastingen ble koordinert av en statlig komite. Landet hadde to fjernsynskanaler og 80 % av innbyggerne fikk inn vesttysk fjernsyn som var svært populært.<sup id="cite_ref-Damms28_11-13" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Forfølgelse_av_opposisjonelle"><span id="Forf.C3.B8lgelse_av_opposisjonelle"></span>Forfølgelse av opposisjonelle</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Forfølgelse av opposisjonelle" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forfølgelse av opposisjonelle"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Berlin_Gedenkst%C3%A4tte_Hohensch%C3%B6nhausen_2006_01_20.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Berlin_Gedenkst%C3%A4tte_Hohensch%C3%B6nhausen_2006_01_20.JPG/250px-Berlin_Gedenkst%C3%A4tte_Hohensch%C3%B6nhausen_2006_01_20.JPG" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Berlin_Gedenkst%C3%A4tte_Hohensch%C3%B6nhausen_2006_01_20.JPG/375px-Berlin_Gedenkst%C3%A4tte_Hohensch%C3%B6nhausen_2006_01_20.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Berlin_Gedenkst%C3%A4tte_Hohensch%C3%B6nhausen_2006_01_20.JPG/500px-Berlin_Gedenkst%C3%A4tte_Hohensch%C3%B6nhausen_2006_01_20.JPG 2x" data-file-width="525" data-file-height="700" /></a><figcaption><a href="/wiki/Gedenkst%C3%A4tte_Berlin-Hohensch%C3%B6nhausen" title="Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen">Hohenschönhausen</a>, et varetektsfengsel drevet av <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Stasi</a>, der politiske fanger ble torturert fysisk og psykisk.</figcaption></figure> <p>Annerledes tenkende og dissidenter ble utsatt for politisk forfølgelse gjennom et svært omfattende statlig overvåknings- og undertrykkelsesapparat, «Ministeriet for statssikkerhet» (Stasi), omtalt av kommunistpartiet SED som «partiets skjold og sverd». Med over 90 000 heltidsansatte og enda flere <a href="/wiki/Angiver" title="Angiver">angivere</a> hadde Stasi i oppgave å forfølge alle som var kritiske til kommunistregimet. Opposisjonelle kunne bli utsatt for trakassering, arrestasjoner, tortur, langvarige fengselsstraffer eller henrettelser. Også slektninger av opposisjonelle ble ofte forfulgt med en rekke forskjellige metoder – alt fra fengsel til å bli nektet å studere. </p><p>Frem til 1960-årene var fysisk tortur mest brukt. Etter hvert utviklet kommunistregimet stadig mer avanserte psykologiske torturmetoder overfor politiske fanger. Regimet måtte, etter hvert som det ble anerkjent av flere og flere stater, signere forpliktende avtaler om overholdelse av menneskerettigheter. Regimet utviklet da stadig mer subtile metoder for å holde opposisjonelle i sjakk uten en voldsom og åpenbar bruk av fysisk makt. </p><p>Spesielt på 1940- og 1950-årene ble det gjennomført en rekke politiske prosesser der kommunismens motstandere ble forfulgt; av disse er <a href="/wiki/Waldheim-prosessene" title="Waldheim-prosessene">Waldheim-prosessene</a> særlig kjent. Før det hadde det sovjetiske <a href="/wiki/NKVD" title="NKVD">NKVD</a> sperret titusenvis av ikke-kommunister inne i konsentrasjonsleirer som Bautzen, Buchenwald og Sachsenhausen. Rundt 1950 overlot Sovjetunionen disse fangene til DDRs myndigheter. Masseforfølgelser av ikke-kommunister fant også sted i andre kommunistland på 1940- og 1950-årene, deriblant i Polen og Tsjekkoslovakia. Mange av ofrene var sosialdemokrater eller personer med borgerlig bakgrunn, eller ungdommer som ble mistenkt for å være medlemmer av motstandsbevegelsen. </p><p>I tillegg var det flere interne maktkamper og utrenskninger i kommunistpartiet, slik det også var vanlig i andre kommunistland (<a href="/wiki/Sl%C3%A1nsk%C3%BD-prosessen" title="Slánský-prosessen">Slánský-prosessen</a> er ett eksempel). Kommunister med avvikende bakgrunn ble mistenkeliggjort, for eksempel kunne kommunister med bakgrunn som veteraner fra <a href="/wiki/Den_spanske_borgerkrigen" class="mw-redirect" title="Den spanske borgerkrigen">den spanske borgerkrigen</a> bli sett på som suspekte. I 1950-årene var DDR strengt <a href="/wiki/Stalinisme" title="Stalinisme">stalinistisk</a>, men etter <a href="/wiki/Avstalinisering" title="Avstalinisering">avstaliniseringen</a> rundt 1960 var stalinismen ansett som suspekt. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Politiske_fanger">Politiske fanger</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Politiske fanger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politiske fanger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDR hadde en rekke politiske fanger; dette dreide seg spesielt om såkalte <a href="/wiki/Republikkflukt" title="Republikkflukt">republikkflyktninger</a>, dvs. personer som forsøkte å flykte fra DDR, og om personer som arbeidet mot kommunistregimet. Også slektninger av opposisjonelle kunne bli varetektsfengslet. Etter 1989 ble mange dommer erklært ugyldige. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Økonomi"><span id=".C3.98konomi"></span>Økonomi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Økonomi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:DDR_economy-en.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/DDR_economy-en.svg/250px-DDR_economy-en.svg.png" decoding="async" width="250" height="413" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/DDR_economy-en.svg/375px-DDR_economy-en.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/DDR_economy-en.svg/500px-DDR_economy-en.svg.png 2x" data-file-width="656" data-file-height="1084" /></a><figcaption>Økonomisk aktivitet i DDR.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Trabant_600_Kombi_vr.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Trabant_600_Kombi_vr.jpg/250px-Trabant_600_Kombi_vr.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Trabant_600_Kombi_vr.jpg/375px-Trabant_600_Kombi_vr.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Trabant_600_Kombi_vr.jpg/500px-Trabant_600_Kombi_vr.jpg 2x" data-file-width="2200" data-file-height="1650" /></a><figcaption>En <a href="/wiki/Trabant" title="Trabant">Trabant</a> 600 stasjonsvogn. Trabant var det vanligste bilmerket i DDR og i andre <a href="/wiki/%C3%98stblokkland" class="mw-redirect" title="Østblokkland">Østblokkland</a>.</figcaption></figure> <p>Den sovjetokkuperte sonen mistet en god del av industrien etter krigen, etter at sovjeterne demonterte fabrikker og flyttet dem til Sovjetunionen. I tillegg tok sovjeterne med seg jernbanelinjer, jordbruksprodukter og industriprodukter. De østtyske områdene måtte også betale store krigserstatninger helt frem til 1955.<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> DDRs økonomi kom seg aldri helt igjen etter dette.<sup id="cite_ref-Norman_M._Naimark_1949._s._167–169_16-1" class="reference"><a href="#cite_note-Norman_M._Naimark_1949._s._167–169-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Adskillelsen fra resten av Tyskland hadde store økonomiske konsekvenser: DDR manglet råstoffer, hadde ugunstig industristruktur og var et mer utpreget jordbruksland. Jordbruket var opprinnelig preget av store godseiendommer. Omkring 55 % av landet var oppdyrket og jordbrukslandet i nord er blant de mest fruktbare i Tyskland med produksjon av blant annet korn, sukker og poteter. DDR hadde lite skogavirking i forhold til forbruket og importerte mye trevirke.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-9" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På tross av denne økonomiske påkjenningen ble DDR snart en av de viktigste økonomiene i <a href="/wiki/Comecon" class="mw-redirect" title="Comecon">Comecon</a>, kommunistblokkens økonomiske samarbeidsområde (DDR ble medlem der i 1950)<sup id="cite_ref-Store_Norske_49-0" class="reference"><a href="#cite_note-Store_Norske-49"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> , og DDR-staten ble den mest avanserte og velstående av de østeuropeiske kommunistlandene. På samme måte som i vest lyktes man å bygge <a href="/wiki/Tungindustri" title="Tungindustri">tungindustrien</a> opp igjen. Levestandarden i østsonen var likevel betydelig dårligere enn i vestsonen. Jord- og skogbruk sto for rundt 10 % av sysselsetting og brutto nasjonalprodukt. De store godsene ble fra 1945 stykket opp i gårder på 60–80 dekar og delt ut til gårdsarbeidere og håndtverkere. Fra 1952 ble denne ordningen delvis reversert ved at jordbruket ble kollektivisert og innen 10–20 år var nesten alt jordbruksland kollektivisert. Omkring 7 % av jorden var store statsgårder på rundt 6 000 <a href="/wiki/Dekar" title="Dekar">dekar</a>, mens resten var kollektivisert og hvert kollektivbruk var rundt 6 000 dekar. Noen kollektivbruk var på 20 000 dekar. Privateid jord fantes bare som små teiger der medlemmene av kollektivbrukene hadde kjøkkenhager. DDR hadde en begrenset fiskefangst med havner særlig i Rostock og Sassnitz, fiskeforbruket ble for en stor del dekket ved import.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-10" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1986-0813-460,_Berlin,_Parade_von_Kampfgruppen_zum_Mauerbau.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Bundesarchiv_Bild_183-1986-0813-460%2C_Berlin%2C_Parade_von_Kampfgruppen_zum_Mauerbau.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_183-1986-0813-460%2C_Berlin%2C_Parade_von_Kampfgruppen_zum_Mauerbau.jpg" decoding="async" width="250" height="237" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Bundesarchiv_Bild_183-1986-0813-460%2C_Berlin%2C_Parade_von_Kampfgruppen_zum_Mauerbau.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_183-1986-0813-460%2C_Berlin%2C_Parade_von_Kampfgruppen_zum_Mauerbau.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Bundesarchiv_Bild_183-1986-0813-460%2C_Berlin%2C_Parade_von_Kampfgruppen_zum_Mauerbau.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_183-1986-0813-460%2C_Berlin%2C_Parade_von_Kampfgruppen_zum_Mauerbau.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="758" /></a><figcaption>Militærparade som feirer 25-årsjubileet for Berlinmuren <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Klaus Franke, Deutsches Bundesarchiv, 13. august 1986 </div></figcaption></figure> <p>Som i de andre <a href="/wiki/Folkedemokrati" title="Folkedemokrati">folkedemokratiene</a> hadde man i DDR en <a href="/wiki/Plan%C3%B8konomi" title="Planøkonomi">planøkonomi</a>, der staten kontrollerte hele økonomien. Planøkonomien medførte femårsplaner, bedriftsfond, <a href="/wiki/Volkseigentum" title="Volkseigentum">statlige bedrifter</a> og storbedrifter (omtalt som <a href="/wiki/Kombinat" title="Kombinat">Kombinater</a>). Det var et statlig ansvar å sette produksjonskvoter, noe som førte til en kronisk mangel på forbruksvarer med tilhørende køer i butikkene. Det var bl.a. ventelister på flere år for å få kjøpt en bil. </p><p>Utover i 1970-årene ble problemene i økonomien større og større. Samtidig valgte myndighetene å nasjonalisere de private bedriftene man hittil hadde tillatt i liten skala. Dette bidro til å forsterke den negative trenden, og mens oppgangen bare fortsatte i vest, stagnerte økonomien fullstendig i øst. </p><p>I <a href="/wiki/1983" title="1983">1983</a> gav Vest-Tyskland DDR en kreditt på en milliard <a href="/wiki/Tysk_mark" title="Tysk mark">D-mark</a> for å redde dets økonomi. Dette kom i stand etter forhandlinger mellom <a href="/wiki/Alexander_Schalck-Golodkowski" title="Alexander Schalck-Golodkowski">Alexander Schalck-Golodkowski</a> og <a href="/wiki/Franz_Josef_Strauss" title="Franz Josef Strauss">Franz Josef Strauss</a>.<sup id="cite_ref-Brigitte_Kohn_21-1" class="reference"><a href="#cite_note-Brigitte_Kohn-21"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Avtalen kom som en overraskelse i Vest-Tyskland og var medvirkende til at en fløy fra CSU brøt ut og dannet <a href="/wiki/Die_Republikaner" class="mw-redirect" title="Die Republikaner">Die Republikaner</a>. Kredittgarantien bidro trolig til å forlenge den kriserammede DDR-statens eksistens<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Biografen til Franz Josef Strauss, Stefan Finger, har skrevet at lånet sørget for at DDR ikke behøvde å gjennomføre noen reformer og at Strauss således med sin innsats jevnet veien for DDRs undergang. <sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter gjenforeningen mistet mange DDR-bedrifter sitt marked, noe som førte til stor arbeidsledighet i de tidligere østtyske delstatene. Arbeidsledigheten er fortsatt betydelig høyere i det østlige Tyskland enn i vest. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bergverk_og_energiproduksjon">Bergverk og energiproduksjon</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Bergverk og energiproduksjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bergverk og energiproduksjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDR var verdens fremste produsent av <a href="/wiki/Brunkull" title="Brunkull">brunkull</a> og sto for omkring 25–30 % av produksjonen i verden, de største feltene ligger mellom Halle og Leipzig og mellom <a href="/wiki/Cottbus" title="Cottbus">Cottbus</a> og <a href="/wiki/Hoyerswerda" title="Hoyerswerda">Hoyerswerde</a>. Myndigheten satset på teknologiutvikling blant annet slik at brunkull kunne omdannes til <a href="/wiki/Koks" title="Koks">koks</a> til bruk i stålindustrien. Brunkull ble brukt til oppvarming og til kraftproduksjon. Bortsett fra brunkull hadde DDR relativt få mineralressurser. Utvinning av <a href="/wiki/Steinkull" class="mw-redirect" title="Steinkull">steinkull</a> i Sachsen stanset nesten helt opp og DDR begynte å importere store mengder fra Polen og Sovjetunionen. DDR var verdens fjerde største produsent av <a href="/wiki/Pottaske" title="Pottaske">kaliumkarbonat</a> der 70 % gikk til eksport.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-11" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Damms28_11-14" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Industri">Industri</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Industri" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Industri"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Industriutviklingen var sterkt styrt av staten som tok alle vesentlige beslutninger. Industripolitikken var basert på 5-års og 7-års planer. Målene for disse planene ble sjelden nådd, men planene styrte retningen på industriutviklingen. De tidlige planene hadde som mål å etablere en solid tungindustri som grunnlag for økonomien ellers: brunkullindustrien (utvinning og foredling) samt jern og stål ble prioritert. I 1960-årene la 7-års planene vekt på utvikling av eksportindustri som kunne hevde seg på verdensmarkedet. Maskinproduksjon, kjøretøyer og skipsbygging var de dominerende bransjene. Kjemisk industri var nest største sektoren innenfor industri målt produksjonsverdi. Ved Schwedt var det et stort petrokjemisk anlegg og oljeraffineri basert på olje i rørledning fra Sovjetunionen. Elektrisk industrien hadde et sentrum i Berlin. Produksjon av optisk utstyr og presisjonsinstrumenter foregikk for det meste i sør rundt Jena, Leipzig, Dresden og Karl-Marx Stadt.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-12" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Industrien sto for omkring 48 % av sysselsettingen i landet, mens industrien sto for 76 % av BNP.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-13" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forbruk_og_inntekt">Forbruk og inntekt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Forbruk og inntekt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forbruk og inntekt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-P0619-306,_Trabant_601.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Bundesarchiv_Bild_183-P0619-306%2C_Trabant_601.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_183-P0619-306%2C_Trabant_601.jpg" decoding="async" width="250" height="242" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Bundesarchiv_Bild_183-P0619-306%2C_Trabant_601.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_183-P0619-306%2C_Trabant_601.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Bundesarchiv_Bild_183-P0619-306%2C_Trabant_601.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_183-P0619-306%2C_Trabant_601.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="774" /></a><figcaption><a href="/wiki/Trabant_601" title="Trabant 601">Trabant 601</a>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Juwel-Zigaretten.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Juwel-Zigaretten.jpg/250px-Juwel-Zigaretten.jpg" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Juwel-Zigaretten.jpg/375px-Juwel-Zigaretten.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Juwel-Zigaretten.jpg/500px-Juwel-Zigaretten.jpg 2x" data-file-width="750" data-file-height="750" /></a><figcaption>Juwel-sigarettpakke, 1988.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Fotothek_df_n-07_0000047.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Fotothek_df_n-07_0000047.jpg/250px-Fotothek_df_n-07_0000047.jpg" decoding="async" width="250" height="196" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Fotothek_df_n-07_0000047.jpg/375px-Fotothek_df_n-07_0000047.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Fotothek_df_n-07_0000047.jpg/500px-Fotothek_df_n-07_0000047.jpg 2x" data-file-width="771" data-file-height="606" /></a><figcaption>Med det statlige boligbyggeprogrammet fra 1972 ble Plattenbau (Høyblokk) den viktigste boligtypen. Bilde fra Karl-Marx-Stadt (nåværende <a href="/wiki/Chemnitz" title="Chemnitz">Chemnitz</a>) i 1975.</figcaption></figure> <p>DDR hadde høyest levestandard av de østeuropeiske landene under sovjetisk innflytelse.<sup id="cite_ref-CAPlex_2-2" class="reference"><a href="#cite_note-CAPlex-2"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Levestandarden var lav etter vest-europeisk målestokk og langt under Vest-Tyskland. Forbruksvarer var ofte en knapphet i DDR, dels fordi mange industrivarer ble eksportert av hensyn til valutinntekt. Produktiviteten ble hemmet av den stadige mangelen på arbeidskraft i landet.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-14" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Pris og lønn ble fastsatt av staten. Staten fastsatte også enhetlige kjøpspriser, særlig på grunnleggende dagligvarer som var svært billige. Tekniske innretninger og andre varer som kunne bli eksportert for å skaffe vestlig valuta var derimot (målt i befolkningens kjøpekraft) mye dyrere. Et fjernsyn kostet i 1980-årene mellom 3 500 og 6 900 <a href="/wiki/Mark_der_DDR" title="Mark der DDR">DDR-mark</a> mens et brød kostet fem pfennig. </p><p>Luksusvarer ble solgt i egne butikkjeder til svært høye priser. Der kunne man finne både mat og moteklær. I butikkjeden <a href="/wiki/Intershop" title="Intershop">Intershop</a> kunne man kjøpe varer fra ikke-sosialistiske land og varer produsert i DDR på lisens fra vestlige selskap (såkalt «Gestattungsproduktion») mot konverterbar valuta. </p><p>Når det gjaldt legemidler var ikke DDR i stand til å holde følge med den nyeste utviklingen. Det medisinske tilbudet var etter hvert utilstrekkelig. </p><p>For en privatbil i DDR måtte man først søke om kjøpstillatelse og så vente rundt femten år for å få den. En svartebørs eksisterte slik at man kunne forkorte ventetiden. En typisk Trabant kostet 10 000 mark ny med ventetid og 30 000 mark uten ventetid. I 1988 hadde rundt 55 prosent av alle husstander sin egen bil mens tallene i 1969 og 1980 hadde vært henholdsvis 14 og 38 prosent. Til sammenligning hadde 61 prosent av alle husholdninger i Vest-Tyskland i 1988 en eller flere biler. </p><p>Kaffekrisen var kjennetegnende for mangelen på forbruksvarer; fra slutten av 1970-årene var alltid virkelig kaffe en mangelvare. Slike mangler førte til mindre oppslutning om regimet, mistro og motløshet. </p><p>Leien for en bolig lå på mellom 30 og 120 mark i måneden. Bygging av familiehus ble først stoppet på grunn av knapphet på ressurser, men opplevde på grunn av den ikke tilstrekkelige statlige bygging av boligblokker i 1980-årene et visst oppsving. </p><p>En analyse av boligmassen på den tiden DDR brøt sammen gjør det tydelig at alle DDRs mål om boligbygging ikke var tilstrekkelig for å sikre en boligmasse tilpasset befolkningens behov. Det fantes en «for lengst tiltagende mengde av sterkt skadete byggverk. Etterspørselen etter boliger oversteg også tydelig det man i DDR var i stand til å tilby»<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Analyser gjort i 1991 slo fast at 20 prosent av boligmassen var «umulig å redde». <sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I boligkvarterene var ikke mennesker bosatt etter homogene inntektsgrupper slik man ofte ser i vestlige land. Forskjellige sosiale sjikt bodde oftere sammen. Partinomenklaturaen og medarbeidere i statorganer ble ofte konsentrert i statlige boenheter. </p><p>Inntektene til en kjøpmann (rundt 600 til 800 mark), en ingeniør (rundt 500 til 1 200 mark) og en bygningsarbeider (rundt 900 til 1 800 mark) skilte seg fra hverandre i mengde og dermed også i sparepotensial. Inntektsforskjellene var ikke så store som i vesten. Etterspurte håndverkere tjente ofte like bra som ledende leger. Man kunne ikke se disse ulikhetene i det daglige liv i form av statusgjenstander fordi disse var i konstant mangel. Unntak fantes, leger hadde for eksempel alltid telefon på grunn av beredskapstjeneste. Tross dette lyktes det flere å kunne heve seg over den brede masse når det gjaldt statusgjenstander; dette kunne gjøres hvis man hadde mulighet til å dra til andre østblokkland eller Cuba og der få tak i vestlige forbruksvarer. </p><p>Når det gjaldt knappe goder som telefonforbindelse eller byggematerialer avhang mye av forbindelser eller flaks, ikke sjelden spilte ens politiske innstilling en rolle. I 1989 var 24,6 % av befolkningen utstyrt med telefon.<sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Arbeids-_og_sosialrett">Arbeids- og sosialrett</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Arbeids- og sosialrett" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Arbeids- og sosialrett"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Typisk for de sosialistiske samfunn var oppfatningen om en grunnleggende arbeidsrett. Den baserte seg ikke på individets avtalerett som i vesten, men på retter og plikter individet hadde overfor samfunnet. Alle borgere i DDR var i prinsippet sikret en trygg arbeidsplass. </p><p>DDR hadde fra 1960-årene av den høyeste levestandarden blant Comecon-landene og var en sosialstat der målet var at alle innbyggeres rettigheter skulle sikres gjennom statlige programmer. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Levekår_sammenlignet_med_andre_land_nær_slutten_av_DDRs_eksistens"><span id="Levek.C3.A5r_sammenlignet_med_andre_land_n.C3.A6r_slutten_av_DDRs_eksistens"></span>Levekår sammenlignet med andre land nær slutten av DDRs eksistens</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Levekår sammenlignet med andre land nær slutten av DDRs eksistens" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Levekår sammenlignet med andre land nær slutten av DDRs eksistens"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><sup id="cite_ref-FN-statistikk_1989_57-0" class="reference"><a href="#cite_note-FN-statistikk_1989-57"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>: </p> <table class="wikitable" style="text-align:right"> <tbody><tr class="hintergrundfarbe5"> <th>Land</th> <th>Bruttonasjonal <br />produkt per person <br />i dollar (1987)</th> <th>Energibruk <br />per person <br />målt i kg kull (1987)</th> <th>Telefoner <br />per 100 – <br />personer</th> <th>Fjernsynsapparater <br />i bruk <br />per 1 000 innbygger (1987) </th></tr> <tr> <th colspan="5">Sosialistiske stater </th></tr> <tr> <td>DDR </td> <td>11 860 </td> <td>7 276 </td> <td>23 </td> <td>754 </td></tr> <tr> <td>Tsjekkoslovakia </td> <td>9 709 </td> <td>6 364 </td> <td>24,6 </td> <td>285 </td></tr> <tr> <td>Ungarn </td> <td>8 260 </td> <td>3 819 </td> <td>15,2 </td> <td>402 </td></tr> <tr> <td>Polen </td> <td>6 879 </td> <td>4 945 </td> <td>12,2 </td> <td>263 </td></tr> <tr> <td>Sovjetunionen </td> <td>8 662 </td> <td>5 549 </td> <td>11,3 </td> <td>314 </td></tr> <tr> <td>Kina </td> <td>340 </td> <td>776 </td> <td>0,9 </td> <td>2,4 </td></tr> <tr> <th colspan="5">Ikke-sosialistiske stater </th></tr> <tr> <td>Vest-Tyskland </td> <td>18 450 </td> <td>5 264 </td> <td>65 </td> <td>385 </td></tr> <tr> <td>USA </td> <td>18 570 </td> <td>9 542 </td> <td>76 </td> <td>811 </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utenrikshandel">Utenrikshandel</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Utenrikshandel" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utenrikshandel"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>På grunn av mangel på viktige råvarer var utenrikshandel viktig for DDR og viktige importvarer var olje og en del halvfabrikata. Viktige eksportvarer var maskiner, kjemikalier, transportmidler og optiske produkter.<sup id="cite_ref-Damms28_11-15" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Utenrikshandelen økte betraktelig i årene 1980–1985. Av utenrikshandelen var 66,1 prosent med sosialistiske land, der Sovjetunionen var størst med 38,8 prosent. Handelen med Vest-Tyskland utgjorde 8,3 prosent av utenrikshandelen. Av oljeimporten stod Sovjetunionen for 90 prosent.<sup id="cite_ref-Store_Norske_49-1" class="reference"><a href="#cite_note-Store_Norske-49"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Vest-Tyskland ble etterhvert den tredje viktigste handelspartneren. Importen besto for en stor del av råvarer, matvarer og industrivarer fra de andre sosialistiske landene i Øst-Europa.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-15" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De statlige foretakenes (<i>VEB</i>, <i>Volkeigene Betriebe</i>) manglende evne til fornyelse da eksportmarkedet til Sovjetunionen kollapset senere i 1980-årene gjorde at problemene ble svært store frem mot gjenforeningen. </p><p>DDR var som høyindustrialisert land avhengig av import av diverse varer, mat og råstoffer. Innkjøp på verdensmarkedet måtte de på grunn av mangel på en konverterbar valuta ordne ved hjelp av byttehandel eller selvgenerert fremmed valuta. Landet hadde etter hvert en økende utenrikshandel. (Tallene er i milliarder Valutamark (DDR-betegnelse på D-mark, effektive priser<sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>) </p> <table class="wikitable" style="text-align:right"> <tbody><tr> <th>År</th> <th>Utenrikshandel- <br />omsetning <br />til sammen</th> <th>med <br />sosialistiske <br />land</th> <th>med <br />utviklings- <br />land</th> <th>med <br />kapitalistiske <br />industriland </th></tr> <tr> <td>1950 </td> <td>3 678 </td> <td>2 660 </td> <td>14 </td> <td>1 004 </td></tr> <tr> <td>1960 </td> <td>18 487 </td> <td>13 799 </td> <td>791 </td> <td>3 897 </td></tr> <tr> <td>1970 </td> <td>39 597 </td> <td>28 340 </td> <td>1 601 </td> <td>5 346 </td></tr> <tr> <td>1980 </td> <td>120 101 </td> <td>79 810 </td> <td>7 331 </td> <td>32 960 </td></tr> <tr> <td>1988 </td> <td>177 337 </td> <td>122 549 </td> <td>5 889 </td> <td>48 898 </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kvinne-_og_familiepolitik">Kvinne- og familiepolitik</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Kvinne- og familiepolitik" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kvinne- og familiepolitik"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det å kombinere yrkesliv med familie var en selvfølge for kvinner i DDR. Frem til 1992 var nesten 92 prosent av kvinnene i landet aktive i yrkeslivet, en langt høyere prosent enn i <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a>. Som forklaring på dette finner vi at den sosialistiske kvinnepolitikken så på evnen til økonomisk ytelse som uavhengig av kjønn og at DDR hadde konstant mangel på arbeidskraft. Uansett var kvinner sterkt underrepresentert i ledelsesposisjoner. </p> <table class="wikitable sortable"> <caption>Kvinneandel i DDRs arbeidsliv </caption> <tbody><tr> <th>År </th> <th>Totalt arbeidsaktive </th> <th>derav kvinner </th> <th>Kvinneandel i % </th></tr> <tr> <td>1950</td> <td>7 196 000</td> <td>2 880 000</td> <td>40,0 </td></tr> <tr> <td>1960</td> <td>7 686 000</td> <td>3 456 000</td> <td>45,0 </td></tr> <tr> <td>1970</td> <td>7 769 000</td> <td>3 750 000</td> <td>48,3 </td></tr> <tr> <td>1980</td> <td>8 225 000</td> <td>4 106 000</td> <td>49,9 </td></tr> <tr> <td>1986</td> <td>8 548 000</td> <td>4 200 000</td> <td>49,1 </td></tr> <tr> <td colspan="4">Kilde: Statistisches Jahrbuch der DDR 1987, s. 17 </td></tr></tbody></table> <p>I 70-årene bedret sosialpolitiske program forholdene for arbeiderfamilier, skiftarbeiderer, barnerike familier og fremfor alt enslige kvinner og mødre. 40-timersuke ble innført for mødre i full jobb med mer enn ett barn uten at lønnen ble redusert. Vanlig arbeidstid var 43,75 timer (1979). Minsteferien ble i 1970-årene satt opp fra 18 til 24 dager. Svangerskapspermisjonen var på 26 uker. Alle mødre kunne kreve et spedbarnsår, dvs, fri med lønn, når de hadde fått det andre barnet og ved senere fødsler. Fødselhjelpen for hvert barn var i 1970-årene 1 000 DDR-Mark. Enslige kvinner som var eldre enn 40 år, hadde rett på en hjemmearbeidsdag i måneden. </p><p>Kvinners mulighet til å arbeide ble styrket av staten gjennom barnehageplasser og spesielle lære- og studieplaner for studenter med familie. Ektepar stilte først i køen når de fikk barn. De fikk en spesiell kreditt og gikk først når det gjaldt tildeling av leilighet. DDR hadde en mer liberal abortlov enn <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> og ble også rammet av lavere fødselstall som alle andre moderne industristater fra 1960-årene og fremover. Allikevel var fødselsraten høyere i DDR enn i <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> og en svak stigning skjedde også utover på 1980-årene, selv om da trenden var at landet opplevde tilbakegang på de fleste områder. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sikkerhetspolitikk">Sikkerhetspolitikk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Sikkerhetspolitikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sikkerhetspolitikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Etter den annen verdenskrig ble det i de to nye tyske statene på grunn av <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">den kalde krigen</a> snart gjenopprettet væpnede styrker. I <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> ble det innført allmenn verneplikt allerede i 1956, året etter at Bundeswehr ble opprettet. I DDR ble egne styrker, NVA, opprettet i 1956 og verneplikt innført i 1962. De østtyske styrkene var da oppe i 170 000 mann. Dette foregikk under ledelse av Sovjetunionen og innenfor rammene av Warszawapakten. </p><p>I <a href="/wiki/1948" title="1948">1948</a> ble den såkalte «kasernerte beredskap» etablert; de første bevæpnede enheter etter krigen. Disse ble i 1952 til det «kasernierte <a href="/wiki/Volkspolizei" title="Volkspolizei">Volkspolizei</a>» (Det Kasernerte Folkepolitiet). Fra <a href="/wiki/1._mars" title="1. mars">1. mars</a> <a href="/wiki/1956" title="1956">1956</a>, knapt ett år etter dannelsen av <a href="/wiki/Bundeswehr" title="Bundeswehr">Bundeswehr</a>, ble <a href="/wiki/Nationale_Volksarmee" title="Nationale Volksarmee">Nationale Volksarmee</a> (NVA) grunnlagt. Til oppbyggingen av DDRs stridskrefter spilte tidligere offiserer fra <a href="/wiki/Wehrmacht" title="Wehrmacht">Wehrmacht</a> og <a href="/wiki/Waffen-SS" title="Waffen-SS">Waffen-SS</a> en rolle.<sup id="cite_ref-Lapp_59-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lapp-59"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette var offiserer som hadde stilt seg til disposisjon for <a href="/wiki/Nationalkomitee_Freies_Deutschland" title="Nationalkomitee Freies Deutschland">Nationalkomitee Freies Deutschland</a> i løpet av sovjetisk krigsfangenskap. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Egne_militære_styrker"><span id="Egne_milit.C3.A6re_styrker"></span>Egne militære styrker</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Egne militære styrker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Egne militære styrker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Nationale_Volksarmee" title="Nationale Volksarmee">Nationale Volksarmee</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Nva-ehrenwache.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Nva-ehrenwache.jpg/250px-Nva-ehrenwache.jpg" decoding="async" width="250" height="319" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Nva-ehrenwache.jpg/375px-Nva-ehrenwache.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Nva-ehrenwache.jpg/500px-Nva-ehrenwache.jpg 2x" data-file-width="1026" data-file-height="1310" /></a><figcaption>NVA-soldater fra <a href="/wiki/Vaktregiment_%C2%ABFriedrich_Engels%C2%BB" title="Vaktregiment «Friedrich Engels»">Vaktregiment «Friedrich Engels»</a> marsjerer ved <a href="/wiki/Neue_Wache" title="Neue Wache">Neue Wache</a> i Berlin <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Michail Jungierek </div></figcaption></figure> <p>Som alle land i den sovjetkontrollerte Warszawapakten hadde DDR sine egne væpnede styrker, kjent som <a href="/wiki/Nationale_Volksarmee" title="Nationale Volksarmee">Nationale Volksarmee</a> (Den nasjonale folkearmé), forkortet NVA. NVA ble opprettet i 1956. I 1962 ble det innført allmenn verneplikt med 18 måneder førstegangstjeneste i hæren og 24 måneder i marine og flyvåpen. Hæren hadde i 1989 en stående styrke på 120.000 hvorav 71.000 vernepliktig, tillegg var det en reserve på 330.000. Flyvåpenet hadde 375 kampfly samt en del helikoptre og spesialfly. I tillegg hadde DDR en del halvmilitære styrker med grensevakter (46.500), sikkerhetsstyrker (25.000) og arbeidsmilits (450.000). Marinen hadde 19 <a href="/wiki/Fregatt" title="Fregatt">fregatter</a>, 5 <a href="/wiki/Korvett" title="Korvett">korvetter</a>, 12 missilbåter og 20 <a href="/wiki/Torpedob%C3%A5t" title="Torpedobåt">torpedobåter</a>. Hæren hadde rundt 3000 stridsvogner av sovjetisk opphav blant annet <a href="/wiki/T-54" class="mw-redirect" title="T-54">T-54</a>, <a href="/wiki/T-55" title="T-55">T-55</a> og <a href="/wiki/T-72" title="T-72">T-72</a>.<sup id="cite_ref-Damms28_11-16" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> NVA hadde fire våpenarter. Siden DDR var ved frontlinjen i den kalde krigen var den, nest etter Sovjetunionens hær, ansett å være den mest avanserte i hele Warszawapakten. </p><p>DDR brukte i 1980-årene over 6 % av <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">brutto nasjonalprodukt</a> på forsvaret (sammenlignet med 2 % i Danmark og 12 % i Sovjetunionen) og hadde 162 000 soldater.<sup id="cite_ref-Simonsen_7-5" class="reference"><a href="#cite_note-Simonsen-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sovjetiske_militære_styrker_i_DDR"><span id="Sovjetiske_milit.C3.A6re_styrker_i_DDR"></span>Sovjetiske militære styrker i DDR</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Sovjetiske militære styrker i DDR" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sovjetiske militære styrker i DDR"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det befant seg 400 000 sovjetiske soldater i DDR i 1988.<sup id="cite_ref-Damms28_11-17" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Troppene, kalt <a href="/wiki/GSSD" title="GSSD">GSSD</a>, var overordnet NVA og de andre militære organisasjonene. Troppenes oppgave bestod i å sikre DDR mot de vestlige maktene. Styrkene hadde til disposisjon en offensiv bevæpning, deriblant atomvåpen. Siden 1960-årene ble det fra Warszawapaktens side planlagt en preventiv (uprovosert) bruk av <a href="/wiki/Taktiske_atomv%C3%A5pen" class="mw-redirect" title="Taktiske atomvåpen">taktiske atomvåpen</a> i de tyske områdene.<sup id="cite_ref-Rühle_NZZ_60-0" class="reference"><a href="#cite_note-Rühle_NZZ-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Med forandringen i sovjetisk politikk etter at Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1986 var ikke lenger de sovjetiske troppene i DDR først og fremst offensivt innstilt. I DDR ble det likevel under militærøvelsen «Stabstraining 1989» øvet på massiv bruk av kraftige kjernevåpen.<sup id="cite_ref-Rühle_NZZ_60-1" class="reference"><a href="#cite_note-Rühle_NZZ-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Grensetropper">Grensetropper</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Grensetropper" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Grensetropper"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/DDRs_grensestyrker" title="DDRs grensestyrker">DDRs grensestyrker</a> </p> </div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Den_indre_tyske_grense" title="Den indre tyske grense">Den indre tyske grense</a> </p> </div> <p><a href="/wiki/DDRs_grensestyrker" title="DDRs grensestyrker">Grensetroppene i DDR</a> var ansvarlig for bevoktningen av landets grenser. De ble grunnlagt som Grenzpolizei i 1946 og hadde i 1948 10 000 medlemmer. I 1956 ble troppene omorganisert og lagt under <a href="/wiki/NVA" class="mw-redirect" title="NVA">NVA</a>. I <a href="/wiki/1973" title="1973">1973</a> ble de skilt ut fra <a href="/wiki/NVA" class="mw-redirect" title="NVA">NVA</a> og lå deretter diretkte under Forsvarsministeriet (MfNV). </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_sikkerhetsorganer">Andre sikkerhetsorganer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Andre sikkerhetsorganer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre sikkerhetsorganer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Vaktregiment_Feliks_Dzier%C5%BCy%C5%84ski" title="Vaktregiment Feliks Dzierżyński">Vaktregiment Feliks Dzierżyński</a> var den militære delen av Stasi. Siden regimentet ikke offisielt lå under de militære styrker kunne det til tross for firemaktsavtalens stasjoneringsforbud være stasjonert i Øst-Berlin. Mannskapene besto av vernepliktige, som var forpliktet til fire års tjeneste og som kom fra «politisk pålitelige» familier. Oppgavene besto av sikringen av stats- og partibygninger i Øst-Berlin og den såkalte <a href="/wiki/Waldsiedlung" title="Waldsiedlung">Waldsiedlung</a> i <a href="/wiki/Wandlitz_(Wandlitz)" title="Wandlitz (Wandlitz)">Wandlitz</a> der <a href="/wiki/Nomenklatura" title="Nomenklatura">nomenklaturaen</a> i DDR bodde. Regimentet hadde i 1980-årene rundt 10 000 mann under våpen. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Aktør_i_den_tredje_verden"><span id="Akt.C3.B8r_i_den_tredje_verden"></span>Aktør i den tredje verden</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Aktør i den tredje verden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Aktør i den tredje verden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Fra midten av 1960-årene ble DDR en aktør i utdannelse av sikkerhetsorganer, utbygging av infrastruktur og salg av våpen i land i den tredje verden.<sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved starten av 1980-årene var mer enn tusen soldater fra <a href="/wiki/NVA" class="mw-redirect" title="NVA">NVA</a><sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> stasjonerte som militærrådgivere i Afrika og i Midtøsten. </p><p>Tilstedeværelsen til NVA i den tredje verden ble i Warszawapakten bare overtruffet av den sovjetiske og kubanske militærinnsatsen i Angola. Rene kampenheter unngikk DDR å deployere; DDRs økonomiske tilstedeværelse kombinert av militært personell og infrastrukturprosjekter førte til oppmerksomhet fra resten av verden.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Innsatsen i utlandet hadde støtte på høyeste hold i DDR da det hjalp på landets mangel på utenlandsk valuta, en mangel som ble mer og mer merkbar fra midten av 1970-årene. Sovjetunionen ble i stadig mindre grad i stand til, og stadig mer uvillig til, å dekke Comecon-partnernes finansielle forpliktelser og å stille råstoff til rådighet. Denne spenningen førte til en nyorientering innenfor Comecon. </p><p>I 1970-årene fant det sted en tydelig intensivering og økonomisering<sup id="cite_ref-Döring_Diss_64-0" class="reference"><a href="#cite_note-Döring_Diss-64"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> av DDRs utviklingspolitikk og utenrikspolitikk som fant sted utenfor Comecon. Byttehandel med paralleller til klassisk kolonialhandel<sup id="cite_ref-Döring_65-0" class="reference"><a href="#cite_note-Döring-65"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> fant sted. Våpen, lastebiler fra DDR ble byttet mot kaffebønner og energiråstoffer fra utvalgte partnerland. Dette gjaldt særlig <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a>, <a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a>, <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a> og <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kriminalitet">Kriminalitet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Kriminalitet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kriminalitet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den offisielle krimraten var i DDR i 1980-årene 10 prosent av hva den var i Vest-Tyskland. I 1980 registrerte DDR 782 forbrytelser per 100 000 innbyggere sammenlignet med 6 180 i Vest-Tyskland. I 1989 var det kun 601 per 100 000 innbyggere i DDR sammenlignet med 7 031 i Vest-Tyskland. Spesialister regner med at et stort antall forbrytelser i DDR, opp mot 90 prosent, ikke ble innrapportert. Dette gjelder også for vestlige land. DDRs politbyrå, justisministerium og Stasi forsøkte hele tiden å vise at kriminaliteten i DDR var nedadgående mens den var oppadgående i Vest-Tyskland. Dette ble begrunnet ideologisk. </p><p>Den enorme forskjellen kan forklares ut fra flere faktorer. På samme tid hadde innbyggerne i DDR en tendens til å holde seg til tradisjonelle sosiale verdier og tradisjoner, noe som førte til en generelt mer lydig befolkning med redusert konfliktpotensiale. DDR hadde også en lav arbeidsledighet, et svært godt utbygget sosialvesen, et godt fungerende helsevesen og svært god barnehagedekning. Dessuten var DDR en overvåkingsstat med politi overalt og hva mer var: et hemmelig politi overalt. </p><p>Selv om alle disse sosiale grunnene hadde innflytelse på den lave kriminalitetsraten er det ingen tvil om at regimet manipulerte dataene.<sup id="cite_ref-LevinsonD_66-0" class="reference"><a href="#cite_note-LevinsonD-66"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1988 var det 9 124 registrerte forbrytelser i DDR, det er 715 per 100 000 innbyggere. Gjennomgang av statistikken etter gjenforeningen har vist en annet bilde.<sup id="cite_ref-LevinsonD_66-1" class="reference"><a href="#cite_note-LevinsonD-66"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Forskere har etablert at krimraten var tre ganger høyere enn tidligere antatt; 2 364 forbrytelser per 100 000 innbyggere. I dag kan det trygt antas at krimraten i DDR tilsvarte omtrent en tredjedel til rundt halvparten av hva den var i Vest-Tyskland. </p><p>Den offisielle raten av løste forbrytelser i DDR var 84,5 prosent sammenlignet med 47,2 prosent i Vest-Tyskland. Disse figurene var basert på spesielle kalkulasjoner. For eksempel: kriminalitet som sykkeltyveri, ungdomsforbrytelser og småforbrytelser var tatt ut av statistikken. Tar man dem inn igjen er DDRs oppklaringsrate nede i 55,2 prosent.<sup id="cite_ref-LevinsonD_66-2" class="reference"><a href="#cite_note-LevinsonD-66"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Befolkning">Befolkning</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Befolkning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Befolkning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Etter andre verdenskrig levde det knapt 19 millioner mennesker i <a href="/wiki/Den_sovjetiske_okkupasjonssone" class="mw-redirect" title="Den sovjetiske okkupasjonssone">den sovjetiske okkupasjonssonen</a>. Rundt 4 millioner av 1948-befolkningen var fordrevne tyskere fra områdene øst for <a href="/wiki/Oder-Neisse-linjen" class="mw-redirect" title="Oder-Neisse-linjen">Oder-Neisse-linjen</a>.<sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Befolkningen var overveiende etnisk tysk med en liten minoritet <a href="/wiki/Vestslavere" title="Vestslavere">vestslaviske</a> <a href="/wiki/Sorbere" title="Sorbere">sorbere</a>. Byer og tettsteder sto for 77 % av innbyggerne og kvinner utgjorde 52,7 % av befolkningen i 1985. Levealderen var 69,5 år for menn og 75,4 år for kvinner. DDR hadde offisielt en ateistisk ideologi og landet hadde religionsfrihet. Religionsutøvelse- og undervisning ble motarbeidet av myndighetene. Omkring 47 % av befolkningen ble regnet som protestantisk, 7 % katolikker og 46 % var uten tilknytning til religionssamfunn. Tysk var offisielt språk og dette ble talt av de aller fleste. Omkring 100 000 snakket polsk og 75 000 snakket <a href="/wiki/Sorbisk" title="Sorbisk">sorbisk</a>, mens jiddisch er forsvunnet fra landet..<sup id="cite_ref-Damms28_11-18" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra 1950 til 1978 sank folketallet i landet fra 18,36 millioner til 16,75 millioner, og skyldes hovedsakelig migrasjon før 1961 (omkring 3 millioner utvandret før 1961). Mot slutten av andre verdenskrig kom det rundt 4 millioner fordrevne og flyktning østfra inn i det som ble eller var den sovjetiske sonen. Folkestrømmen østfra var alle slags mennesker, var det hovedsakelig unge og godt utdannede (leger, ingeniører, vitenskapsfolk) som flyttet til Vest-Tyskland noe som hadde negative konsekvenser for landets økonomi og et fall i fødselstallene fordi de som reiste var i den meste fruktbare alderen. DDR hadde dermed i lang tid en aldrende befolkning. Etter oppføringen av Berlinmuren i 1961 tillot myndighetene stort sett bare eldre mennesker utenfor arbeidsstyrken å utvandre.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-16" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1989 flyttet 300 000 til Vest-Tyskland.<sup id="cite_ref-Damms28_11-19" class="reference"><a href="#cite_note-Damms28-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Folketall_og_utvikling">Folketall og utvikling</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=46" title="Rediger avsnitt: Folketall og utvikling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=46" title="Rediger kildekoden til seksjonen Folketall og utvikling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Befolkningen i DDR minket faktisk hele den tiden staten eksisterte; den gikk fra 19 millioner i 1948 til 16 millioner i 1990. Det var to grunner til dette: </p> <ul><li>Fra dannelsen av DDR til byggingen av Berlinmuren i august 1961 flyktet svært mange mennesker til vesten, først og fremst til Vest-Tyskland der de automatisk ble statsborgere. Politiske årsaker, familiegjenforening eller ønske om bedre arbeid og høyere levestandard var blant grunnene til dette. Også etter 1961 var det mange vellykkede fluktaksjoner. Fra 1949 til 1989 flyktet rundt 3 millioner mennesker, dvs gjennomsnittlig 75 000 mennesker i året.<sup id="cite_ref-68" class="reference"><a href="#cite_note-68"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> DDR på sin side utviste enkeltpersoner og tillot frikjøp av politiske fanger. Dessuten tillot DDR pensjonister å utvandre til Vest-Tyskland. På denne måten sparte staten pensjonspenger. Dette førte til at antall personer over 60 år i DDR sank fra 22,1 prosent i 1970 til 18,3 prosent i 1985 og gjorde DDRs befolkning gjennomsnittlig yngre enn Vest-Tysklands befolkning.<sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <ul><li>Med innføringen av p-pillen og legalisering av abort sank fødselstallene. Som i andre utviklede land gikk trenden vekk fra storfamilien til familien med ett til to barn. DDR hadde svært lave fødselstall.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette står i sterk kontrast til nabostaten Polen som i 1950 hadde en befolkning på 24 millioner (litt mer enn DDR) og som hadde 38 millioner innbyggere i 1990 (dobbelt så mange som DDR).</li></ul> <p>Innbyggere og sysselsatte i DDR i millioner mennesker (S. 8 og 17):<sup id="cite_ref-stjbddr89_26-1" class="reference"><a href="#cite_note-stjbddr89-26"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>År</th> <th>Innbyggere (Mio.)</th> <th>Sysselsatte <br />(Lærlinger ikke medregnet, Mio.) </th></tr> <tr> <td>1950 </td> <td>18 388 </td> <td>7 196 </td></tr> <tr> <td>1960 </td> <td>17 188 </td> <td>7 686 </td></tr> <tr> <td>1970 </td> <td>17 068 </td> <td>7 769 </td></tr> <tr> <td>1980 </td> <td>16 740 </td> <td>8 225 </td></tr> <tr> <td>1988 </td> <td>16 675 </td> <td>8 594 </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Folkegrupper">Folkegrupper</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=47" title="Rediger avsnitt: Folkegrupper" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=47" title="Rediger kildekoden til seksjonen Folkegrupper"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Minoriteter">Minoriteter</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=48" title="Rediger avsnitt: Minoriteter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=48" title="Rediger kildekoden til seksjonen Minoriteter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDR var et svært homogent land, men etniske minoriteter fantes, først og fremst sorbere. Det fantes også en liten jødisk minoritet. </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Sorbere">Sorbere</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=49" title="Rediger avsnitt: Sorbere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=49" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sorbere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det slaviske folkeslaget <a href="/wiki/Sorbere" title="Sorbere">sorbere</a> hadde en distinkt kultur og eget språk og rundt 100 000 mennesker snakket sorbisk i 1950-årene. Ved murens fall var de rundt 50–60 000. Sorberne ble offisielt anerkjent som en etnisk minoritet og mer enn 100 sorbiske skoler og akademiske institusjoner ble grunnlagt. På grunn av den statlige undertrykkelsen av kirken og tvangskollektiviseringen ble denne politikken vingeklippet og etter hvert ble andelen mennesker som snakket sorbisk halvert. </p><p>Sorberne ble et problem for regimet på grunn av religiøs standhaftighet og motstand mot nasjonaliseringen av jordbruket. Under tvangskollektiviseringen var det mange episoder med konflikter og motstand. Under oppstanden i 1953 var det flere eksempler på voldelige sammenstøt mellom sorbiske demonstranter og politi. </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Jøder"><span id="J.C3.B8der"></span>Jøder</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=50" title="Rediger avsnitt: Jøder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=50" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jøder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det var på det meste 4 500 jøder i DDR. Ved murens fall var det rundt 380 medlemmer i fem jødiske menigheter i DDR. Den største gruppen jøder fantes i Øst-Berlin.<sup id="cite_ref-Peggy_März_2010_71-0" class="reference"><a href="#cite_note-Peggy_März_2010-71"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det svært lave antallet henger sammen med DDR-statens <a href="/wiki/Antisemittisme" title="Antisemittisme">antisemittiske</a> politikk i 1950-årene. Politikken fikk betegnelsen «anti-kosmpolittisme» og inngikk i bølgen av utrenskinger, deportasjoner og henrettelser i de andre landene i den sovjetiske innflytelsessfæren i årene før Stalins død, slik som <a href="/wiki/Sl%C3%A1nsk%C3%BD-prosessen" title="Slánský-prosessen">Slánský-prosessen</a> i <a href="/wiki/Tsjekkoslovakia" title="Tsjekkoslovakia">Tsjekkoslovakia</a> 1952/53. Mennesker som tilbragte nazi-tiden i vestlig eksil var særlig utsatt. De ble muligens anklaget for samarbeid med vesten og stemplet som verktøy for imperialismen. Sentralkomitemedlemmet <a href="/wiki/Paul_Merker" title="Paul Merker">Paul Merker</a> ble i 1950 arrestert og beskyldt for å være fransk agent og de jødiske menighetenes hovedkontor ble ransaket. Merker ble rehabilitert først i 1956. I januar 1953 flyktet <a href="/wiki/Julius_Meyer" title="Julius Meyer">Julius Meyer</a>, medlem av <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a>, representant i <a href="/wiki/Volkskammer" class="mw-redirect" title="Volkskammer">Volkskammer</a> og president for forbundet av de jødiske menighetene i DDR, til Vest-Tyskland. Han hadde overlevd <a href="/wiki/Auschwitz" title="Auschwitz">Auschwitz</a> og <a href="/wiki/Ravensbr%C3%BCck" title="Ravensbrück">Ravensbrück</a> og ledet siden 1949 Berlins jødiske menighet sammen med <a href="/wiki/Heinz_Galinski" title="Heinz Galinski">Heinz Galinski</a>. </p><p>Fra 1958 til 1989 hadde <a href="/wiki/Politbyr%C3%A5et" class="mw-redirect" title="Politbyrået">politbyrået</a> i SED, DDRs maktsentrum, jødiske medlemmer (<a href="/wiki/Albert_Norden" title="Albert Norden">Albert Norden</a> og <a href="/wiki/Hermann_Axen" title="Hermann Axen">Hermann Axen</a>). </p><p>Frem til Berlinmuren ble bygget i 1961 skrumpet antall registrerte jøder i DDR til rundt 1500. Jøder som hadde overlevd <a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">Holocaust</a> ble anerkjent som <i>«Verfolgte des Naziregimes»</i> (en offisisell betegnelse på personer som ut fra en anti-fascistisk grunnholdning hadde gjort motstand mot nazi-regimet eller som ut av etniske, religiøse eller andre grunner ble forfulgt) og fikk statspensjon som andre begunstigede personer, men deres lidelser og ofre ble alltid neddempet i forhold til den kampen som var blitt ført av anti-fascister og KPD-medlemmer. </p><p>DDR definerte seg som en <a href="/wiki/Antifascisme" title="Antifascisme">antifascistisk</a> stat og var dertil sterkt <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a>-fiendtlig. Den tok ikke på seg noe ansvar for <a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">Holocaust</a>. I motsetning til <a href="/wiki/Vest-Tyskland" title="Vest-Tyskland">Vest-Tyskland</a> som utbetalte enorme erstatningsbeløp, ga den ingen kompensasjon til jøder i utlandet som hadde vært ofre for det tredje rikes jødeforfølgelser under den annen verdenskrig. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Innvandrere">Innvandrere</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=51" title="Rediger avsnitt: Innvandrere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=51" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innvandrere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det innvandret rundt 550 000 mennesker fra Vest-Tyskland til DDR, mens rundt 3 millioner mennesker utvandret. Dette førte til en akutt mangel på arbeidskraft. I 1960-årene begynte staten å ta inn arbeidsinnvandrere. Vest-Tyskland kalte arbeidsinnvandrere for «gjestearbeidere» <i>(Gastarbeiter)</i>, mens DDR-regimet benyttet navnet «avtalearbeidere» <i>(Vertragsarbeiter)</i>. </p><p>Innvandringen skjedde etter avtaler som ble inngått med andre medlemsland i Comecon – Polen (<a href="/wiki/1965" title="1965">1965</a>), Ungarn (<a href="/wiki/1967" title="1967">1967</a>), Mosambik (<a href="/wiki/1979" title="1979">1979</a>) og Vietnam (<a href="/wiki/1980" title="1980">1980</a>). I den «sosialistiske broderhjelpens» regi ble det også inngått avtaler med Angola og Cuba. </p><p>Arbeidsinnvandringen tok seg svært opp særlig på midten av 1980-årene.<sup id="cite_ref-DDR-lexicon_Vertragsarbeiter_72-0" class="reference"><a href="#cite_note-DDR-lexicon_Vertragsarbeiter-72"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1981 arbeidet det 24 000 fremmedarbeidere i DDR. Om man ser bort fra familiene til de sovjetiske stridskrefter i DDR (<a href="/wiki/GSSD" title="GSSD">GSSD</a>) levde det i 1989 cirka 190 000 utlendinger i DDR, noe som tilsvarte en prosent av den arbeidsdyktige befolkningen. Av disse var 45 000 utlendinger som befant seg i landet som ektefeller til østtyskere og 9 000 studenter. Av de resterende var 94 000 fremmedarbeidere.<sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> To tredjedeler av disse igjen var av vietnamesisk herkomst. Etter 1990 søkte den tyske regjering å sende disse hjem. Kun få av vietnameserne fikk oppholdstillatelse i <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a>.<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align:center;"> <caption>Oversikt over fremmedarbeidere i DDR etter år (cirkatall) </caption> <tbody><tr> <th>År </th> <td>1966 </td> <td>1967 </td> <td>1969 </td> <td>1970 </td> <td>1971 </td> <td>1974 </td> <td>1977 </td> <td>1978 </td> <td>1979 </td> <td>1980 </td> <td>1981 </td> <td>1984 </td> <td>1986 </td> <td>1987 </td> <td>1988 </td> <td>1989 </td></tr> <tr> <th>Antall </th> <td>3 500 </td> <td>14 000 </td> <td>14 134 </td> <td>12 200 </td> <td>14 800 </td> <td>18 680 </td> <td>16 500 </td> <td>18 692 </td> <td>20 597 </td> <td>26 006 </td> <td>24 000 </td> <td>29 000 </td> <td>61 000 </td> <td>52 015 </td> <td>87 793 </td> <td>93 568 </td></tr></tbody></table> <p><b>Fremmedarbeidere i DDR 31. desember 1989 etter nasjonalitet (Cirkatall)</b><sup id="cite_ref-75" class="reference"><a href="#cite_note-75"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Antall</th> <th>Nasjonalitet </th></tr> <tr> <td align="right">59 000</td> <td>Vietnam </td></tr> <tr> <td align="right">15 100</td> <td>Mosambik </td></tr> <tr> <td align="right">8 300</td> <td>Cuba </td></tr> <tr> <td align="right">1 300</td> <td>Angola </td></tr> <tr> <td align="right">900</td> <td><a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Sovjetborgere">Sovjetborgere</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=52" title="Rediger avsnitt: Sovjetborgere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=52" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sovjetborgere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Til sammen var det på det meste over en halv million sovjetiske borgere i DDR. Over 10 millioner sovjetborgere var i årene 1949 til 1989 bosatt i DDR en viss periode.<sup id="cite_ref-76" class="reference"><a href="#cite_note-76"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De 330 000 sovjetiske soldatene i DDR (GSSD) utgjorde naturlig nok et stort arbeidspotensial. Disse arbeidet mot betaling i mat og dagligvarer. Offisielt fant dette ikke sted da de sovjetiske stridsenhetene tross alt var seierherrer fra den annen verdenskrig og ikke var ment å være håndlangere for tyskere. For de sovjetiske soldatene var småarbeidet en kjærkommen avveksling fra kasernelivet.<sup id="cite_ref-DDR-lexicon_Vertragsarbeiter_72-1" class="reference"><a href="#cite_note-DDR-lexicon_Vertragsarbeiter-72"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Flyktninger">Flyktninger</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=53" title="Rediger avsnitt: Flyktninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=53" title="Rediger kildekoden til seksjonen Flyktninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDR tok i mot flyktninger fra flere land; greske kommunister, veteraner fra <a href="/wiki/Den_spanske_borgerkrigen" class="mw-redirect" title="Den spanske borgerkrigen">den spanske borgerkrigen</a>, algirske <a href="/wiki/FLN" class="mw-redirect" title="FLN">FLN</a>-krigere, sydafrikanske <a href="/wiki/ANC" class="mw-redirect" title="ANC">ANC</a>-aktivister, palestinere fra <a href="/wiki/PLO" class="mw-redirect" title="PLO">PLO</a>, <a href="/wiki/Namibia" title="Namibia">namibiske</a> <a href="/wiki/SWAPO" title="SWAPO">SWAPO</a>-medlemmer og over 2 000 <a href="/wiki/Chile" title="Chile">chilenere</a> som hadde flyktet fra <a href="/wiki/Augusto_Pinochet" title="Augusto Pinochet">Pinochets</a> diktatur.<sup id="cite_ref-77" class="reference"><a href="#cite_note-77"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Helse_og_levealder">Helse og levealder</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=54" title="Rediger avsnitt: Helse og levealder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=54" title="Rediger kildekoden til seksjonen Helse og levealder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>På slutten av DDRs eksistens begynte overvekt å bli et problem. Røyking var svært utbredt, og landet hadde et økende alkoholproblem. Forventet levealder for femtiåringer var i <a href="/wiki/1981" title="1981">1981</a> 73,39 år for menn, sammenlignet med 74,19 i Vest-Tyskland. Dødsraten per 10 000 innbygger for alle aldre var i 1961 132,7 for menn sammenlignet med 118,33 i Vest-Tyskland. For kvinner var den 144,8 i DDR og 115,94 i Vest-Tyskland. Forskjellene mellom østtysk og vesttysk dødsrate kommer av den høyere østtyske raten i gruppen 65–75 år. Det var 32,3 flere dødsfall per 10 000 innbyggere i denne gruppen i DDR enn det var i Vest-Tyskland.<sup id="cite_ref-78" class="reference"><a href="#cite_note-78"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Barnedødelighet_og_forventet_levealder"><span id="Barned.C3.B8delighet_og_forventet_levealder"></span>Barnedødelighet og forventet levealder</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=55" title="Rediger avsnitt: Barnedødelighet og forventet levealder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=55" title="Rediger kildekoden til seksjonen Barnedødelighet og forventet levealder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Statistikken er over barnedødelighet og forventet levealder i DDR sammenlignet med andre land nær slutten av landets eksistens.<sup id="cite_ref-FN-statistikk_1989_57-1" class="reference"><a href="#cite_note-FN-statistikk_1989-57"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align:right"> <tbody><tr> <th align="center">Land</th> <th align="center">Barnedødelighet <br />per 1 000 <br />fødsler (1989)</th> <th align="center">Forventet <br />levealder <br />ved fødsel (1989) </th></tr> <tr> <th colspan="3">Sosialistiske stater </th></tr> <tr> <td>DDR </td> <td>10 </td> <td>72,8 </td></tr> <tr> <td>Tsjekkoslovakia </td> <td>13 </td> <td>71,7 </td></tr> <tr> <td>Ungarn </td> <td>20 </td> <td>69,1 </td></tr> <tr> <td>Polen </td> <td>21 </td> <td>70,2 </td></tr> <tr> <td>Sovjetunionen </td> <td>25 </td> <td>69,2 </td></tr> <tr> <td>Kina </td> <td>32 </td> <td>ikke kjent </td></tr> <tr> <th colspan="3">Ikke-sosialistiske stater </th></tr> <tr> <td>Vest-Tyskland </td> <td>5 </td> <td>75,9 </td></tr> <tr> <td>USA </td> <td>11 </td> <td>75,4 </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk"><span id="Spr.C3.A5k"></span>Språk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=56" title="Rediger avsnitt: Språk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=56" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dialekte_in_der_DDR.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Dialekte_in_der_DDR.png/250px-Dialekte_in_der_DDR.png" decoding="async" width="250" height="323" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Dialekte_in_der_DDR.png/375px-Dialekte_in_der_DDR.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Dialekte_in_der_DDR.png/500px-Dialekte_in_der_DDR.png 2x" data-file-width="1161" data-file-height="1500" /></a><figcaption>Dialekter i DDR rundt 1990.</figcaption></figure> <p>Området som utgjorde DDR var <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tyskspråklig</a>. I områdene rundt distriktene <a href="/wiki/Dresden" title="Dresden">Dresden</a> og <a href="/wiki/Cottbus" title="Cottbus">Cottbus</a> ble også de vestslaviske språkene <a href="/wiki/Sorbisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Sorbisk språk">oversorbisk</a> og <a href="/wiki/Sorbisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Sorbisk språk">nedersorbisk</a> brukt av de <a href="/wiki/Sorbere" title="Sorbere">sorbiske</a> minoritetene. Disse språkene ble anerkjent av DDRs regjering. </p><p><a href="/wiki/Benrahterlinjen" class="mw-redirect" title="Benrahterlinjen">Benrahterlinjen</a> delte landet i vest og øst på høyde med distriktene Magdeburg, Potsdam og Frankfurt. Linjen gikk mellom Nordhausen og Frankfurt (Oder). Nord for denne linjen ble de lavtyske dialektene <a href="/wiki/Mecklenburgisch-Vorpommersch" title="Mecklenburgisch-Vorpommersch">Mecklenburgisch-Vorpommersch</a> og <a href="/wiki/Mark-Brandenburgisch" title="Mark-Brandenburgisch">Mark-Brandenburgisch</a>/Märkisch snakket. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=57" title="Rediger avsnitt: Religion" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=57" title="Rediger kildekoden til seksjonen Religion"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I DDR fantes det flere ulike trossamfunn. De største var de kristne kirker. Ved siden av de åtte <a href="/wiki/Evangelisk_kristendom" class="mw-redirect" title="Evangelisk kristendom">evangeliske</a> kirker (fra <a href="/wiki/1969" title="1969">1969</a> sammenslått i Bund der Evangelischen Kirchen) og den romersk-katolske kirke fantes det følgende frikirker: Bund Evangelisch-Freikirchlicher Gemeinden in der DDR, Bund Freier evangelischer Gemeinden, Evangelisch-methodistische Kirche, Herrnhuter Brüdergemeine, Mennonit-menigheten og <a href="/wiki/Kvekere" class="mw-redirect" title="Kvekere">kvekere</a>. I tillegg kom den evangelisk-lutherske frikirke, den evangelisk-lutherske (gammel-lutherske) kirke og Kirchenbund Evangelisch-Reformierter Gemeinden in der DDR.<sup id="cite_ref-79" class="reference"><a href="#cite_note-79"><span class="cite-bracket">[</span>78<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I <a href="/wiki/1950" title="1950">1950</a> hørte 85 % av DDR-borgerne til en evangelisk kirke og om lag 10 % til den katolske kirke. Til <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a> gikk andelen av kirkemedlemmer i befolkningen tydelig tilbake; kun 25 % av befolkningen var da protestanter og 5 % var katolikker. Andelen av konfesjonsløse steg i perioden <a href="/wiki/1950" title="1950">1950</a> til 1989 fra 6 % til 70 %. </p><p>Fra 1980-årene dukket det også opp buddistiske, hinduistiske og muslimske grupper. De religiøse grupperingene var de eneste legale organisasjonene som var uavhengig av staten. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Jødiske_menigheter"><span id="J.C3.B8diske_menigheter"></span>Jødiske menigheter</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=58" title="Rediger avsnitt: Jødiske menigheter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=58" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jødiske menigheter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det fantes jødiske menigheter i landet og på det meste var det rundt 4 500 jøder i DDR. Ved murens fall levde det rundt 380 jøder i DDR, fordelt på fem menigheter. Den største gruppen jøder fantes i Øst-Berlin.<sup id="cite_ref-Peggy_März_2010_71-1" class="reference"><a href="#cite_note-Peggy_März_2010-71"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Se eget avsnitt om jøder i DDR. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Forholdet_mellom_kirkesamfunn_og_staten">Forholdet mellom kirkesamfunn og staten</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=59" title="Rediger avsnitt: Forholdet mellom kirkesamfunn og staten" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=59" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forholdet mellom kirkesamfunn og staten"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDR var en stat som med basis i <a href="/wiki/Marxismen-leninismen" class="mw-redirect" title="Marxismen-leninismen">marxismen-leninismen</a> forfektet et <a href="/wiki/Ateisme" title="Ateisme">ateistisk</a> livssyn. Kirkesamfunn var uglesett av regimet og ble utsatt for ensretting og overvåkning. Staten søkte også å overta eller fortrenge ritualer vanligvis forbundet med kirkelige riter og tradisjoner. Et eksempel er <a href="/wiki/Jugendweihe" title="Jugendweihe">Jugendweihe</a>, en form for ikke-religiøs konfirmasjon der ungdom lovet troskap til DDR. </p><p><a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SEDs</a> sentralkomite hadde en Arbeitsgruppe für Kirchenfragen som forberedte kirkepolitiske vedtak for sekretariatet og politbyrået. Man kan si at alle viktige kirkepolitiske spørsmål ble avgjort av politbyrået og byråets generalsekretær. </p><p>Kirken var grundig overvåket av Stasi gjennom hele DDRs eksistens. Seksjonen HA XX/4 i <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Ministeriet for Statssikkerhet</a> (Stasi) holdt nøye oppsikt med de ulike trossamfunnene. Likevel ble ulike kirkesamfunn viktige baser for alle de folkelige demonstrasjoner og protester som i <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a> veltet <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SED</a>-staten.<sup id="cite_ref-80" class="reference"><a href="#cite_note-80"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Turisme">Turisme</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=60" title="Rediger avsnitt: Turisme" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=60" title="Rediger kildekoden til seksjonen Turisme"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-R0327-0022,_Berlin,_Alexanderplatz,_Touristen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Bundesarchiv_Bild_183-R0327-0022%2C_Berlin%2C_Alexanderplatz%2C_Touristen.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_183-R0327-0022%2C_Berlin%2C_Alexanderplatz%2C_Touristen.jpg" decoding="async" width="250" height="402" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Bundesarchiv_Bild_183-R0327-0022%2C_Berlin%2C_Alexanderplatz%2C_Touristen.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_183-R0327-0022%2C_Berlin%2C_Alexanderplatz%2C_Touristen.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8f/Bundesarchiv_Bild_183-R0327-0022%2C_Berlin%2C_Alexanderplatz%2C_Touristen.jpg 2x" data-file-width="491" data-file-height="790" /></a><figcaption>1976: Tsjekkoslovakiske turister på Berlins <a href="/wiki/Alexanderplatz" title="Alexanderplatz">Alexanderplatz</a>.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="DDR-borgere_som_turister">DDR-borgere som turister</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=61" title="Rediger avsnitt: DDR-borgere som turister" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=61" title="Rediger kildekoden til seksjonen DDR-borgere som turister"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Turismen internt i DDR skulle skaffe borgeren nye krefter og styrke hans sosialistiske holdning. Foretrukne feriemål var Rügen og Usedom såvel som det saksiske Sveits og Thüringerskogen. Utlandsreiser var for det meste kun mulig å foreta i allierte sosialistiske land; lenge kunne man uten særlig tillatelse dra til Polen og Tsjekkoslovakia, med reisetillatelse også til Ungarn, Romania, Bulgaria, Sovjetunionen og (sjeldnere) Cuba. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utlendinger_som_turister_i_DDR">Utlendinger som turister i DDR</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=62" title="Rediger avsnitt: Utlendinger som turister i DDR" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=62" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utlendinger som turister i DDR"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Pakketurer">Pakketurer</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=63" title="Rediger avsnitt: Pakketurer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=63" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pakketurer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>En reisende måtte først booke sin reise hos et reisebyrå som var godkjent av <a href="/wiki/Reiseb%C3%BCro_der_DDR" title="Reisebüro der DDR">Reisebüro der DDR</a>, den østtyske statlige turistorganisasjonen. Reisebyrået ville så tilby turisten et valg mellom de pakketurer Reisebüro tilbød. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Individuelle_reiser">Individuelle reiser</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=64" title="Rediger avsnitt: Individuelle reiser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=64" title="Rediger kildekoden til seksjonen Individuelle reiser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Individuelle ferier var tillatt i DDR; bilferier eller jernbaneferier var populære muligheter. Slike reiser ble også arrangert gjennom Reisebüro og besøk kunne arrangeres via grenseposter eller andre Reisbürokontorer i DDR. Mer avanserte turer kunne arrangeres før ankomst og formalitetene som måtte ordnes i tilknytning til en ferie, som visum, hotellbookinger, valuta osv, kunne bli tatt hånd om av Reisebüro. Dette gjorde reisen mellom øst og vest mye mer smidig. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Riksvåpen"><span id="Riksv.C3.A5pen"></span>Riksvåpen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=65" title="Rediger avsnitt: Riksvåpen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=65" title="Rediger kildekoden til seksjonen Riksvåpen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Coat_of_arms_of_East_Germany_(1950%E2%80%931953).svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281950%E2%80%931953%29.svg/90px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281950%E2%80%931953%29.svg.png" decoding="async" width="90" height="89" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281950%E2%80%931953%29.svg/135px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281950%E2%80%931953%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281950%E2%80%931953%29.svg/180px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281950%E2%80%931953%29.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="595" /></a><figcaption>DDRs riksvåpen <br />(12. januar 1950 til 28. mai 1953).</figcaption></figure> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Coat_of_arms_of_East_Germany_(1953%E2%80%931955).svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281953%E2%80%931955%29.svg/90px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281953%E2%80%931955%29.svg.png" decoding="async" width="90" height="92" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281953%E2%80%931955%29.svg/135px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281953%E2%80%931955%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281953%E2%80%931955%29.svg/180px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281953%E2%80%931955%29.svg.png 2x" data-file-width="294" data-file-height="300" /></a><figcaption>DDRs riksvåpen <br />(28. mai 1953 til 26. september 1955).</figcaption></figure> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Coat_of_arms_of_East_Germany_(1955%E2%80%931990).svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg/90px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg.png" decoding="async" width="90" height="92" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg/135px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg/180px-Coat_of_arms_of_East_Germany_%281955%E2%80%931990%29.svg.png 2x" data-file-width="1628" data-file-height="1663" /></a><figcaption>DDRs riksvåpen. Endelig versjon fra 1955 til 1990.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Det_%C3%B8sttyke_riksv%C3%A5penet" class="mw-redirect" title="Det østtyke riksvåpenet">Det østtyke riksvåpenet</a> liknet det sovjetrussiske og bestod av <a href="/wiki/Hammer_(redskap)" class="mw-redirect" title="Hammer (redskap)">hammer</a> og <a href="/wiki/Passer" title="Passer">passer</a> – verktøy som symbol for arbeidere samt ingeniører og «åndsarbeidere» – og kornaks som symbol for bøndene. DDR ble tidvis kalt <i>Arbeiter- und Bauern-Staat DDR</i> («arbeider- og bondestaten DDR»). </p><p>Første utkast til riksvåpen ble laget av <a href="/wiki/Fritz_Behrendt" title="Fritz Behrendt">Fritz Behrendt</a> og besto av hammer og æreskrans. Den endelige versjonen var hovedsakelig basert på <a href="/wiki/Heinz_Behling" title="Heinz Behling">Heinz Behlings</a> arbeid. </p><p>Etter lov av <a href="/wiki/26._september" title="26. september">26. september</a> <a href="/wiki/1955" title="1955">1955</a> ble det slått fast at riksvåpenet var hammer, passer og æreskrans og at statsflagget var svart-rødt-gull. Etter lov av <a href="/wiki/1._oktober" title="1. oktober">1. oktober</a> <a href="/wiki/1959" title="1959">1959</a> ble riksvåpenet innføyet i statsflagget. Den offentlige fremvisning av dette flagget var til slutten av 1960-årene i Vest-Tyskland og Vest-Berlin sett på som en forstyrrelse av offentlig lov og orden og ble søkt forhindret av politiet. Først i 1969 erklærte Vest-Tysklands regjering at «politiet ikke lenger skulle gripe inn overfor bruk av DDRs flagg og riksvåpen.» </p><p>Etter forslag av <a href="/wiki/Deutsche_Soziale_Union" title="Deutsche Soziale Union">DSU</a> besluttet det første fritt valgte <a href="/wiki/Folkekammeret" title="Folkekammeret">Folkekammeret</a> i DDR <a href="/wiki/31._mai" title="31. mai">31. mai</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> at riksvåpenet innen en uke skulle fjernes fra alle offentlige bygninger. Riksvåpenet ble likevel brukt på offisielle papirer og andre statlige gjenstander helt til republikken opphørte å eksistere. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Utdannelse">Utdannelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=66" title="Rediger avsnitt: Utdannelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=66" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utdannelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:DDR_Zeugnis_Noten.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/DDR_Zeugnis_Noten.jpg/300px-DDR_Zeugnis_Noten.jpg" decoding="async" width="300" height="222" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/DDR_Zeugnis_Noten.jpg/450px-DDR_Zeugnis_Noten.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/DDR_Zeugnis_Noten.jpg/600px-DDR_Zeugnis_Noten.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="592" /></a><figcaption>Østtysk karakterbok.</figcaption></figure> <p>Utdannelse var høyt prioritert og skolen var obligatorisk for alle i alderen 6–17 år.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-17" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Staten drev daghjem, barnehager, <a href="/wiki/Polyteknisk" class="mw-redirect" title="Polyteknisk">polytekniske</a> skoler, yrkesskoler og universiteter. Alt var gratis og det fantes praktisk talt ikke køer for å få plass.<sup id="cite_ref-81" class="reference"><a href="#cite_note-81"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Utdannelsessektoren var sterkt ideologisk og hadde politisk indoktrinering som et viktig mål. Fra 1965 var all utdannelse regulert av <i>loven om det enhetlige sosialistiske utdannelsessystem</i>. <a href="/wiki/Margot_Honecker" title="Margot Honecker">Margot Honecker</a> var minister for «Volksbildung» og ansvarlig for utdannelsessystemet i DDR i perioden 1963–1989. </p><p>DDRs satsing på polytekniske skoler oppnådde gode resultater, og innen tekniske og naturvitenskapelige fag hadde utdannelsessystemet i DDR et godt rykte. Utdannelsessystemet var enhetlig styrt og koordinert og svært lite ble overlatt til studentens egne valg og ønsker. Skolen var preget av lav valgfrihet; regimet bestemte hvilke muligheter man fikk<sup id="cite_ref-82" class="reference"><a href="#cite_note-82"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> . Rekrutteringen til høyere utdannelse var strengt ideologisk; personer som ble mistenkt for å være kritiske til kommunistene, og barn av slike personer, ble i regelen nektet studieplass. Ansettelsene i skolevesenet og ved høyere læresteder var også politiske, og ikke-kommunister kunne ikke bli ansatt.<sup id="cite_ref-OE_83-0" class="reference"><a href="#cite_note-OE-83"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Daghjem">Daghjem</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=67" title="Rediger avsnitt: Daghjem" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=67" title="Rediger kildekoden til seksjonen Daghjem"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ettersom de fleste østtyske foreldre (85%) arbeidet utenfor hjemmet var det et stort behov for barnepass på dagtid. Østtyske daghjem <i>(Kinderkrippe)</i> var for barn opp til tre år. Daghjemmene lå ofte ved siden av barnehagene <i>(Kindergarten)</i>. Unge DDR-kvinner var pålagt å tjenestegjøre en viss tid i disse. </p><p>I mange daghjem var det leger og tannleger som tok vare på barna.<sup id="cite_ref-OE_83-1" class="reference"><a href="#cite_note-OE-83"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Barnehager">Barnehager</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=68" title="Rediger avsnitt: Barnehager" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=68" title="Rediger kildekoden til seksjonen Barnehager"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Østtyske barnehager, som barnehager i andre land, var en sjanse for barna fra tre til seks år å lære å samhandle med andre barn og venne seg til å lære sammen med andre. Barn ble også oppfordret til å ta en aktiv rolle i driften av barnehagen. De serverte ofte måltider og hjalp til med å holde barnehagen ren. DDR hadde en barnehagedekning på 94 prosent.<sup id="cite_ref-OE_83-2" class="reference"><a href="#cite_note-OE-83"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="De_polytekniske_skoler">De polytekniske skoler</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=69" title="Rediger avsnitt: De polytekniske skoler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=69" title="Rediger kildekoden til seksjonen De polytekniske skoler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDRs grunnskole var den ti år lange polytekniske skole for barn fra de var seks til seksten. Elevene gikk på skolen fra mandag til og med lørdag. </p><p>Polytekniske skoler vektla matematikk, geografi, astronomi, kjemi, sport og praktisk arbeid og frem til det tiende året var det liten mulighet til å bestemme selv hva man ville fordype seg i. Regjeringen så på disse fagene som nøkkelfag i forhold til den raskt voksende industrien. </p><p>Spesiell vekt ble det lagt på å lære <a href="/wiki/Russisk" title="Russisk">russisk</a>. Det var også mulig å lære <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> og <a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">fransk</a>. En majoritet av elevene hadde liten motivasjon for å lære russisk, og resultatene var ofte svake; få elever lærte språket flytende. Til tross for det statserklærte sterke vennskapet med Sovjetunionen var det få muligheter for studentutveksling.<sup id="cite_ref-OE_83-3" class="reference"><a href="#cite_note-OE-83"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Yrkesrettet_utdanning">Yrkesrettet utdanning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=70" title="Rediger avsnitt: Yrkesrettet utdanning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=70" title="Rediger kildekoden til seksjonen Yrkesrettet utdanning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Etter det tiende året i polyteknisk skole kunne en elev enten avslutte utdannelsen eller fortsette to og et halvt år til med praksisutdanning i et spesialisert emne som konstruksjon, telekommunikasjon eller elektronikk. </p><p>Yrkesrettet utdanning var delt i praktisk arbeid og teori. Studenten ble da plassert på en gård eller i en fabrikk, avhengig av studiet. På slutten av utdanningen kunne studenten ta <a href="/wiki/Abitur" title="Abitur">abitur</a> som gav adgang til videre studier eller arbeid, avhengig av resultatet.<sup id="cite_ref-OE_83-4" class="reference"><a href="#cite_note-OE-83"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Universiteter">Universiteter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=71" title="Rediger avsnitt: Universiteter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=71" title="Rediger kildekoden til seksjonen Universiteter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Østtyske universiteter var nært knyttet til skoler og til industri. De fokuserte hovedsakelig på teknisk utdannelse og var verdenskjent for sin høye standard på dette området. Studier innen samfunnsfag, humaniora og jus var derimot oftest for sterkt preget av statens politisk-ideologiske agenda, og ble derfor sjelden anerkjent utenfor østblokken. </p><p>Det var to måter å komme inn på universitetet på, såfremt man også oppfylte de politiske kravene: man kunne enten fortsette etter yrkesrettet utdanning eller (for dem som ikke ville fortsette etter polyteknisk skole) studere senere. Man kunne da ta statlig organiserte kveldskurs.<sup id="cite_ref-OE_83-5" class="reference"><a href="#cite_note-OE-83"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter gjenforeningen måtte alle universitetsansatte søke jobbene sine på nytt, og store deler av staben fra kommunisttiden mistet jobbene sine. </p><p>Det var syv universiteter i DDR:<sup id="cite_ref-geografisk6_6-18" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li><a href="/wiki/Humboldt-Universit%C3%A4t_zu_Berlin" title="Humboldt-Universität zu Berlin">Humboldt-Universität</a> i <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a></li> <li><a href="/wiki/Technische_Universit%C3%A4t_Dresden" title="Technische Universität Dresden">Technische Universität</a> i <a href="/wiki/Dresden" title="Dresden">Dresden</a>.</li> <li><a href="/wiki/Ernst-Moritz-Arndt-Universit%C3%A4t_Greifswald" title="Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald">Ernst-Moritz-Arndt-Universität</a> i <a href="/wiki/Greifswald" title="Greifswald">Greifswald</a>.</li> <li><a href="/wiki/Friedrich-Schiller-Universit%C3%A4t_Jena" title="Friedrich-Schiller-Universität Jena">Friedrich-Schiller-Universität</a> i <a href="/wiki/Jena" title="Jena">Jena</a>.</li> <li><a href="/wiki/Martin-Luther-Universit%C3%A4t_Halle-Wittenberg" title="Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg">Martin-Luther-Universität</a> i <a href="/wiki/Halle_(Saale)" title="Halle (Saale)">Halle</a>-<a href="/wiki/Wittenberg" title="Wittenberg">Wittenberg</a>.</li> <li>Karl-Marx-Universität i <a href="/wiki/Leipzig" title="Leipzig">Leipzig</a> (nå: <a href="/wiki/Universit%C3%A4t_Leipzig" class="mw-redirect" title="Universität Leipzig">Universität Leipzig</a>)</li> <li>Wilhelm-Pieck-Universität i <a href="/wiki/Rostock" title="Rostock">Rostock</a> (nå: <a href="/wiki/Universit%C3%A4t_Rostock" title="Universität Rostock">Universität Rostock</a>)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Samferdsel">Samferdsel</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=72" title="Rediger avsnitt: Samferdsel" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=72" title="Rediger kildekoden til seksjonen Samferdsel"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>En stor del av godset ble fraktet med jernbane og det ble bygget få nye veier i DDR-tiden. Havnene ved Østersjøen, særlig Rostock, ble bygget ut og forbedret. Vannveiene inne i landet hadde liten betydning.<sup id="cite_ref-geografisk6_6-19" class="reference"><a href="#cite_note-geografisk6-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Telekommunikasjon">Telekommunikasjon</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=73" title="Rediger avsnitt: Telekommunikasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=73" title="Rediger kildekoden til seksjonen Telekommunikasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ved midten av 1980-årene hadde DDR et velutviklet kommunikasjonssystem, som seg hør og bør et diktatur. Det var rundt 3,6 millioner telefoner i bruk (21,8 for hver 100 innbygger) og 16 476 telexstasjoner. Begge disse nettverkene ble drevet av <a href="/wiki/Deutsche_Post_der_DDR" title="Deutsche Post der DDR">Deutsche Post der DDR</a>. DDR hadde landskode 37; i 1991, flere måneder etter gjenforeningen, ble det østtyske telefonssystemet inkorperert under landskoden 49. </p><p>Et uvanlig trekk ved telefonnettverket var at det i de fleste tilfeller var umulig å foreta fjernsamtaler direkte. Selv om områdenummer var blitt gitt alle større byer ble de brukt kun for internasjonale samtaler. Hvert område hadde sin egen liste med nummer; korte nummer ble brukt for lokale samtaler og lengre nummer for fjernsamtaler. </p><p>I 1976 startet DDR å operere en bakkebasert radiostasjon ved <a href="/wiki/F%C3%BCrstenwalde" title="Fürstenwalde">Fürstenwalde</a> for kommunikasjon med sovjetiske satellitter. Den skulle tjene som deltager i den internasjonale telekommunikasjonen etablert av den sovjetiske regjeringen; den såkalte <a href="/wiki/Intersputnik" title="Intersputnik">Intersputnik</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur">Kultur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=74" title="Rediger avsnitt: Kultur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=74" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kultur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kultur og utdanning i det tidligere DDR var noe staten tok svært alvorlig og kontrollerte nøye. Grunnloven fra 1968 la vekt på en sosialistisk kultur, at arbeiderne skulle ha tilgang til kulturlivet og at kulturarbeidere skulle ha nær kontakt med folkets liv og levnet. «Kroppskultur, sport og turisme er elementer i den sosialistiske kulturen og fremmer en mangfoldig kroppslig og åndelig utvikling hos befolkningen».<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Allerede i 1957 fantes det hele 86 <a href="/wiki/Teater" title="Teater">teater</a>, 40 <a href="/wiki/Symfoniorkester" title="Symfoniorkester">symfoniorkester</a>, 11 092 <a href="/wiki/Bibliotek" title="Bibliotek">bibliotek</a>, 284 hjemsteds-, kunst- og naturhistoriske museer, 803 kulturhus, 451 klubbhus, 6 profesjonelle folkekunstgrupper og 3 078 kinoer. I 1988 fantes det 18 505 statlige, fagforenings- og vitenskapelige bibliotek, 1 838 kultur- og klubbhus, 962 ungdomsklubber, 111 musikkskoler, 213 teater, 88 orkester, 808 kinoer, 10 <a href="/wiki/Kabaret" title="Kabaret">kabaretteater</a>, 741 museer og 117 dyrehager med eksotiske eller lokale dyrearter. </p><p>Teater og kabaret spilte en viktig rolle for folk i det tidligere DDR og det fantes et meget aktivt og dynamisk miljø, først og fremst i <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a>. Den berømte operaen i <a href="/wiki/Dresden" title="Dresden">Dresden</a>, <a href="/wiki/Semperoper" title="Semperoper">Semperoper</a>, ble ødelagt under krigen. I 1985 ble den gjenåpnet. <a href="/wiki/Friedrichstadt-Palast" title="Friedrichstadt-Palast">Friedrichstadt-Palast</a> i Berlin er det siste store praktbygget som ble reist i DDR-tiden. </p><p>Et spesielt trekk ved kulturlivet i det tidligere DDR var det brede spekteret av rockeband som sang på tysk. Skalaen gikk helt fra soleklare "statsrockeband" som Puhdys til kritiske band som Silly og Renft. Noen grupper som Karat eller City opplevde også internasjonal suksess. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fjernsyn">Fjernsyn</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=75" title="Rediger avsnitt: Fjernsyn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=75" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fjernsyn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDR hadde to tv-kanaler; <a href="/w/index.php?title=DDR_1&action=edit&redlink=1" class="new" title="DDR 1 (ikke skrevet ennå)">DDR 1</a> og <a href="/w/index.php?title=DDR_2&action=edit&redlink=1" class="new" title="DDR 2 (ikke skrevet ennå)">DDR 2</a>. Fjernsynet var fullstendig kontrollert av staten og intet ble sendt som ikke var godkjent av regimet; fjernsynet var et helt nødvendig ledd i den totalitære statens propaganda. I DDR kunne alle borgere, så lenge de ikke bodde i et område som lå rundt Dresden (omtalt som <a href="/wiki/Tal_der_Ahnungslosen" title="Tal der Ahnungslosen">Tal der Ahnungslosen</a>, «de uvitendes dal»), se vestfjernsyn. Dette var regimet klar over og forsøkte å møte den påvirkningen som lå i vestprogrammene med propagandaprogrammet <a href="/wiki/Der_schwarze_Kanal" title="Der schwarze Kanal">Der schwarze Kanal</a>. Programmet og dets leder, den aristokratiske kommunisten <a href="/w/index.php?title=Karl-Eduard_von_Schnitzler&action=edit&redlink=1" class="new" title="Karl-Eduard von Schnitzler (ikke skrevet ennå)">Karl-Eduard von Schnitzler</a>, ble etter hvert beryktet. Historier ble fortalt om at programmet var så upopulært at DDRs kraftstasjoner holdt på å få kortslutning når programmet ble sendt fordi så mange borgere slo av fjernsynsapparatene samtidig. </p><p>Det mest kjente nyhetsprogrammet i DDR het <a href="/wiki/Aktuelle_Kamera" title="Aktuelle Kamera">Aktuelle Kamera</a> og det mest populære underholdningsprogrammet het <a href="/wiki/Ein_Kessel_Buntes" title="Ein Kessel Buntes">Ein Kessel Buntes</a>. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Tal_der_Ahnungslosen.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Tal_der_Ahnungslosen.png/250px-Tal_der_Ahnungslosen.png" decoding="async" width="250" height="339" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Tal_der_Ahnungslosen.png/375px-Tal_der_Ahnungslosen.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Tal_der_Ahnungslosen.png/500px-Tal_der_Ahnungslosen.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="2036" /></a><figcaption>I rødt de deler av DDR der man ikke kunne motta radio- eller fjersynssignaler fra Vest-Tyskland medregnet Vest-Berlin.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Musikk">Musikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=76" title="Rediger avsnitt: Musikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=76" title="Rediger kildekoden til seksjonen Musikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det var lenge forventet at artister sang sanger på tysk i DDR. Dette forandret seg på slutten av 1960-årene. Det var strenge regler for kunstnerisk aktivitet og sensuren ble brukt hele tiden. Bandet Renft, for eksempel, hadde lett for å opptre politisk ukorrekt og ble oppløst. </p><p>To av de mest populære gruppene, Puhdys og Karat, formidlet kritiske tanker i sine tekster uten at det ble eksplisitt. Liksom aksepterte grupper opptrådte de hyppig i ungdomsblader som <i>Neues Leben</i> og <i>Magazin</i>. Andre populære rockegrupper var Wir, City, Silly og Pankow. De fleste av disse artistene ble gitt ut av det statseide plateselskapet AMIGA. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Litteratur">Litteratur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=77" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=77" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>«Østtysk litteratur» omfatter både litteratur fra DDR og fra tiden som sovjetisk okkupasjonssone 1945–1949. Litteraturen i 45–49 er sterkt preget av sosialistisk realisme og kontrollert av den kommunistiske regjeringen. Litteraturen fra det senere DDR ble i årevis etterpå avvist som «Gutt møter Traktor-litteratur», men den er likevel en av de mest pålitelige kildene til forståelse av det tidlige DDR.<sup id="cite_ref-Tate_84-0" class="reference"><a href="#cite_note-Tate-84"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Georg_Luk%C3%A1cs" class="mw-redirect" title="Georg Lukács">Georg Lukács</a> hadde sterk innflytelse på den østtyske litteratur. Hans teorier fungerte som en bro mellom den nødvendige uavhengige kreativiteten til forfatteren og teorien om sosialistisk realisme som var dominerende i Sovjetunionen. Dette banet vei for en østtysk litteratur som var mer uavhengig og original enn i Sovjetunionen.<sup id="cite_ref-85" class="reference"><a href="#cite_note-85"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Vest-Tyskland ble 1945 generelt ansett som «År Null», en frase som var ment å definere en ny begynnelse etter nazismens grusomheter, men som også kunne antyde at det var best å glemme det som hadde skjedd. I motsetning til dette mente regimet i den sovjetiske okkupasjonsonen og DDR, at kulturen deres sprang ut av en kommunistisk antifascistisk tradisjon samtidig som den hadde forfedre i den liberale humanistiske kulturelle arv fra 1700- og 1800-tallet. Dette førte til en kombinasjon av eldre borgerlig litterær og nåtidig marxistisk litterær innflytelse. </p><p>Litteraturen i <b>perioden 1945–1949</b> var først og fremst antifascistisk, og ble først skrevet av flyktninger fra det nazistiske Tyskland. Den typiske biografi for en slik forfatter bestod av en aktiv interesse i forsvar av Weimarrepublikken og demokratisk makt mot statsautoritet, fulgt av eksil under nazismen og deretter returnering til den sovjetiske okkupasjonssonen for å støtte opp under utviklingen av en antifascistisk-demokratisk reform gjennom sin litteratur.<sup id="cite_ref-Tate_84-1" class="reference"><a href="#cite_note-Tate-84"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><b>Mellom 1949 og 1961</b> ble litteraturen og andre kunstformer en offisiell del av regjeringens planlegging. Kultur og kunst skulle reflektere sosialismens idealer og verdier og fungere som midler i utdannelsen av massene (sosialistisk realisme). Det ble satt opp særlig avdelinger i statsapparatet, som <i>Amts für Literatur und Verlagswesen</i> (Kontor for litteratur og forlag) og <i>Staatlichen Kommission für Kunstangelegenheiten</i> (Statlig kunstkommisjon). Litteraturen i 1950-årene tok for seg emner som industrietablering og mønsterarbeidere, og ble kalt <i>Aufbau</i> (oppbygning, konstruksjon). </p><p>Etter at Berlinmuren ble bygget i <b>1961</b> hersket i årene frem til 1965 en liberal kultur- og ungdomspolitikk. SED-ledelsen lovet ungdommen i sitt Jugendkommunique i 1963 mer selvstendighet og medbestemmelsesrett. På samme tid kunne kritiske musikere og intellektuelle igjen opptre offentlig, som <a href="/wiki/Wolf_Biermann" title="Wolf Biermann">Wolf Biermann</a> som etter lang tid i stillhet igjen fikk gi konserter. I det litterære felt gjaldt dette også. Bitterfelder-konferansen i 1959 (som var ment å styrke DDR-litteraturen og gjøre den til en nasjonal litteratur) sammen med det faktum at etter Berlinmurens oppbygging var DDR helt stengt, gav grunnlag for en ny dreining i litteraturen. Brigitte Reimanns <i>Ankunft im Alltag</i> fra 1961 og <a href="/wiki/Christa_Wolf" title="Christa Wolf">Christa Wolfs</a> <i>Der geteilte Himmel</i> er typiske eksempler. I disse verkene finner man unge intellektuelle mennesker som mest er opptatt av å bevare og forsvare seg selv. Det er på samme tid en økende tendens til å bruke kvinnelige hovedfigurer. </p><p><b>Fra <a href="/wiki/1965" title="1965">1965</a></b> ble det igjen gjennomført restriksjoner i kulturpolitikken. Regimekritikeren <a href="/wiki/Robert_Havemann" title="Robert Havemann">Robert Havemann</a> ble i <a href="/wiki/1963" title="1963">1963</a> stengt ute fra universitetenes partiledelse og ble i <a href="/wiki/1964" title="1964">1964</a> ekskludert fra partiet. I november <a href="/wiki/1965" title="1965">1965</a> krevde <a href="/wiki/Erich_Honecker" title="Erich Honecker">Erich Honecker</a>, daværende Sekretær for det nasjonale forsvarsråd, på det 11. plenum i <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SEDs</a> sentralkomite at «lerretet skulle gjøres rent» og han advarte mot skadelige tendenser, skeptisisme og umoral. Litteraturen som hadde blomstret opp i første halvdel av 1960-årene, fikk et skudd for baugen. </p><p>Walter Ulbrichts avgang i <b><a href="/wiki/1971" title="1971">1971</a>,</b> der han ble fortrengt av Erich Honecker, var en viktig hendelse for DDR-litteraturen. Man snakker i denne sammenheng om den andre generasjon. Honecker la frem et liberaliseringsprogram for hele kunst- og litteraturområdet. I begynnelsen fikk DDR-forfatterne mer frihet så lenge landets sosialisme lå som en basis i det de skrev. Viktig i denne sammenhengen er den «subjektive autentisitet», som ble sterkt preget av Christa Wolf (for eksempel i hennes Nachdenken über Christa T, 1968). I Christa Wolfs subjektive autensitetskonsept står ikke lenger sosialismen i forgrunn, men individets problemer i et sosialistisk samfunn. </p><p>Liberaliseringsprogrammet fikk en plutselig slutt i 1976 med utvisningen av <a href="/wiki/Wolf_Biermann" title="Wolf Biermann">Wolf Biermann</a> og fratakelsen av borgerskapet og emigrasjonen av rundt 100 østtyske forfattere, deriblant <a href="/wiki/Sarah_Kirsch" title="Sarah Kirsch">Sarah Kirsch</a>, <a href="/wiki/G%C3%BCnter_Kunert" title="Günter Kunert">Günter Kunert</a> og <a href="/wiki/Reiner_Kunze" title="Reiner Kunze">Reiner Kunze</a> som slo seg ned i Vest-Tyskland. </p><p>Et viktig begrep i DDR-litteraturen i 1980-årene var <i>Prenzlauer-Berg-Forbindelsen</i>. Dette området i Berlin ble tilholdssted for unge mennesker og deres kunstneriske undergrunn. De uttrykte seg selv gjennom punk, ulovlig performance, multimediaeksperimenter og publisering av uoffisielle magasiner og litteratur. Prenzlauer Berg drog også til seg de som var offisielt stengt ute fra den østtyske kulturen. Mange kjennere anser litteraturen fra denne perioden som den beste i hele DDRs eksistens.<sup id="cite_ref-86" class="reference"><a href="#cite_note-86"><span class="cite-bracket">[</span>85<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1990 ble DDR og Vest-Tyskland gjenforent. Dette plasserte de østtyske forfatterne i en uvanlig kontekst. Den verdenen de hadde skrevet i var borte. På samme tid ble den verdenen også sett på som irrelevant for fremtiden til den nye forente Tyskland. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kjente_forfattere_og_utvalgte_verker">Kjente forfattere og utvalgte verker</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=78" title="Rediger avsnitt: Kjente forfattere og utvalgte verker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=78" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kjente forfattere og utvalgte verker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Wolf_Biermann" title="Wolf Biermann">Wolf Biermann</a>: diktsamlingene <i>Die Drahtharfe</i> (1965), <i>Mit Marx- und Engelszungen</i> (1968). Et utvalg på norsk som <i>Songar til piggtrådharpe</i> (1971)</li> <li><a href="/wiki/Jurek_Becker" title="Jurek Becker">Jurek Becker</a>: <i>Jakob løgneren</i> (1969, norsk 2004)</li> <li><a href="/wiki/Volker_Braun" title="Volker Braun">Volker Braun</a>: <i>Ufullendt historie</i> (norsk 1979)</li> <li><a href="/wiki/Werner_Br%C3%A4unig" title="Werner Bräunig">Werner Bräunig</a>: <i>Rummelplatz</i> (1965)</li> <li><a href="/wiki/G%C3%BCnter_de_Bruyn" title="Günter de Bruyn">Günter de Bruyn</a>: <i>Ein schwarzer abgrundtiefer See</i> (1963)</li> <li><a href="/wiki/Franz_F%C3%BChmann" title="Franz Fühmann">Franz Fühmann</a>: <i>Zweiundzwanzig Tage oder Die Hälfte des Lebens</i></li> <li><a href="/wiki/Peter_Hacks" title="Peter Hacks">Peter Hacks</a>: <i>Die Sorgen und die Macht</i> (1960)</li> <li><a href="/wiki/Christoph_Hein" title="Christoph Hein">Christoph Hein</a>: <i>Drageblod</i> (1985, norsk 1985)</li> <li><a href="/wiki/Wolfgang_Hilbig" title="Wolfgang Hilbig">Wolfgang Hilbig</a>: <i>Eine Übertragung</i> (1989)</li> <li><a href="/wiki/Stefan_Heym" title="Stefan Heym">Stefan Heym</a>: <i>Collin</i> (1979, norsk 1980)</li> <li><a href="/wiki/Uwe_Johnson" title="Uwe Johnson">Uwe Johnson</a>: <i>Dialog over muren</i> (norsk 1966), <i>Jahrestage</i> (1970–1983)</li> <li><a href="/wiki/Hermann_Kant" title="Hermann Kant">Hermann Kant</a>: <i>Die Aula</i> (1965), <i>Der Aufenthalt</i> (1977)</li> <li><a href="/wiki/Sarah_Kirsch" title="Sarah Kirsch">Sarah Kirsch</a>: <i>Rückenwind</i> (1976)</li> <li><a href="/wiki/G%C3%BCnter_Kunert" title="Günter Kunert">Günter Kunert</a>: <i>Im Namen der Hüte</i> (1967)</li> <li><a href="/wiki/Reiner_Kunze" title="Reiner Kunze">Reiner Kunze</a>: <i>Zimmerlautstärke</i> (1972), <i>De vidunderlige årene</i> (1976, norsk 1977)</li> <li><a href="/wiki/Irmtraud_Morgner" title="Irmtraud Morgner">Irmtraud Morgner</a>: <i>Leben und Abenteuer der Trobadora Beatrriz nach Zeugnissen ihrer Spielfrau Laura</i> (1974)</li> <li><a href="/wiki/Heiner_M%C3%BCller" title="Heiner Müller">Heiner Müller</a>: <i>Philoktet</i> (1965)</li> <li><a href="/wiki/Dieter_Noll" title="Dieter Noll">Dieter Noll</a>: <i>Werner Holts eventyr</i> (1960/1963, norsk 1968)</li> <li><a href="/wiki/Ulrich_Plenzdorf" title="Ulrich Plenzdorf">Ulrich Plenzdorf</a>: <i>Den unge W.og hans nye lidelser</i> (1973, norsk 1974)</li> <li><a href="/wiki/Christa_Wolf" title="Christa Wolf">Christa Wolf</a>: <i>Der geteilte Himmel</i> (1961), <i>Om Christa T.</i> (norsk 1970), <i>Kassandra</i> (1983, norsk 1985), <i>Medea, stemmer</i> (1996, norsk 1998)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Idrett">Idrett</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=79" title="Rediger avsnitt: Idrett" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=79" title="Rediger kildekoden til seksjonen Idrett"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018,_Katarina_Witt.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018%2C_Katarina_Witt.jpg/190px-Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018%2C_Katarina_Witt.jpg" decoding="async" width="190" height="280" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018%2C_Katarina_Witt.jpg/285px-Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018%2C_Katarina_Witt.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018%2C_Katarina_Witt.jpg/380px-Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018%2C_Katarina_Witt.jpg 2x" data-file-width="532" data-file-height="784" /></a><figcaption><a href="/wiki/Katarina_Witt" title="Katarina Witt">Katarina Witt</a>, kunstløperske <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Wolfgang Thieme, Deutsches Bundesarchiv, 5. januar 1988 </div></figcaption></figure> <p>Idrett hadde en fremtredende rolle i DDR. I barnehager og skoler var det sportslige utdanningsprogrammer. Dette skulle ivareta folkets sunnhet, men ble også brukt som en systematisk talentjakt med det mål å finne mennesker med talent for toppidrett. Utdanningen skjedde videre på særlige «barne- og ungdomssportskoler» <i>(Kinder- und Jugendsportschulen)</i>. Den idrettsmedisinske tjenesten <i>(Sportsmedizinische Dienst der DDR)</i> var et medisinsk nettverk for å utvikle talenter. </p><p>Systemet oppfordret til masseidrett. <a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbrichts</a> uttalelse: «Alle på et sted skal en gang i uken drive sport» lå til grunn for dette. Etter hvert ble «en gang» til «flere ganger». I 1988 fantes det 10 674 sportsklubber med nesten 3,8 millioner aktive, 159 006 idrettsdommere og 264 689 øvelsesledere. Det fantes 330 idrettsstadioner og 1 220 sportsplasser. I krets- og distriktsleker deltok i 1988 til sammen 1 064 000 barn og ungdom.<sup id="cite_ref-stjbddr89_26-2" class="reference"><a href="#cite_note-stjbddr89-26"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1974 iverksatte DDRs ledelse et dopingprogram for å kunne øke prestasjonene. Programmet var svært omfattende og gjennomsyret snart DDRs eliteidrett på alle plan. Toppidrettsutøvere ble dopet systematisk gjennom hele sin idrettskarriere. Dopingsystemet hadde betegnelsen <a href="/wiki/Staatsplanthema_14.25" title="Staatsplanthema 14.25">Staatsplanthema 14.25</a> og ble først offentlig kjent etter murens fall. </p><p>DDR-ledelsen forsøkte med statens imponerende resultater i idrett å oppnå en anerkjennelse av landet. Under <a href="/wiki/Sommer-OL_1968" title="Sommer-OL 1968">de olympiske leker i 1968 i Mexico</a> fikk DDR 25 medaljer, i <a href="/wiki/Sommer-OL_1972" title="Sommer-OL 1972">1972 i München</a> 66 medaljer og i <a href="/wiki/Sommer-OL_1988" title="Sommer-OL 1988">1988 i Seoul</a> 102 medaljer. Fra 1986 til 1988 hadde landet 90 verdensmestre og 77 europamestre.<sup id="cite_ref-stjbddr89_26-3" class="reference"><a href="#cite_note-stjbddr89-26"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/DDRs_herrelandslag_i_fotball" title="DDRs herrelandslag i fotball">DDRs herrelandslag i fotball</a> </p> </div> <p>Innen fotball var det først og fremst i OL at landet gjorde det godt. DDR kvalifiserte seg kun til ett fotball-vm; <a href="/wiki/VM_i_fotball_1974" title="VM i fotball 1974">Vest-Tyskland 1974</a>, selv om laget alltid var en respektert motstander i kvalifiseringsrundende. I <a href="/wiki/VM_i_fotball_1974" title="VM i fotball 1974">Vest-Tyskland 1974</a> oppnådde <a href="/wiki/DDRs_herrelandslag_i_fotball" title="DDRs herrelandslag i fotball">DDRs landslag</a> sin største suksess i VM-fotballens historie da det slo <a href="/wiki/Tysklands_herrelandslag_i_fotball" title="Tysklands herrelandslag i fotball">Vest-Tyskland</a> 1–0, etter en scoring av <a href="/wiki/J%C3%BCrgen_Sparwasser" title="Jürgen Sparwasser">Jürgen Sparwasser</a>. DDR ble slått ut i andre runde og Vest-Tyskland vant VM dette året, men regimet brukte seieren for alt den var verdt. Sparwasser flyktet fra DDR i <a href="/wiki/1988" title="1988">1988</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fridager">Fridager</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=80" title="Rediger avsnitt: Fridager" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=80" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fridager"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Dato </th> <th>Norsk navn </th> <th>Tysk navn </th> <th>Kommentarer </th></tr> <tr> <td>1. januar </td> <td><a href="/wiki/Nytt%C3%A5rsdag" class="mw-redirect" title="Nyttårsdag">Nyttårsdag</a> </td> <td>Neujahr </td></tr> <tr> <td><i><a href="/wiki/Bevegelige_merkedager" title="Bevegelige merkedager">Bevegelig fridag</a></i> </td> <td><a href="/wiki/Langfredag" title="Langfredag">Langfredag</a> </td> <td>Karfreitag </td></tr> <tr> <td><i><a href="/wiki/Bevegelige_merkedager" title="Bevegelige merkedager">Bevegelig fridag</a></i> </td> <td><a href="/wiki/1._p%C3%A5skedag" class="mw-redirect" title="1. påskedag">1. påskedag</a> </td> <td>Ostersonntag </td></tr> <tr> <td><i><a href="/wiki/Bevegelige_merkedager" title="Bevegelige merkedager">Bevegelig fridag</a></i> </td> <td><a href="/wiki/2._p%C3%A5skedag" class="mw-redirect" title="2. påskedag">2. påskedag</a> </td> <td>Ostermontag </td> <td>Var ikke offisiell fridag etter 1967. </td></tr> <tr> <td>1. mai </td> <td><a href="/wiki/1._mai" title="1. mai">1. mai</a> </td> <td>Tag der Arbeit </td> <td>Arbeidernes dag </td></tr> <tr> <td>8. mai </td> <td><a href="/wiki/Frigj%C3%B8ringsdagen" class="mw-redirect" title="Frigjøringsdagen">Frigjøringsdagen</a> </td> <td>Tag der Befreiung </td> <td>Var offisiell fridag til 1967 og unntaksvis 1985. </td></tr> <tr> <td><i><a href="/wiki/Bevegelige_merkedager" title="Bevegelige merkedager">Bevegelig fridag</a></i> </td> <td><a href="/wiki/Farsdag" title="Farsdag">Farsdag</a> / <a href="/wiki/Kristi_Himmelfartsdag" class="mw-redirect" title="Kristi Himmelfartsdag">Kristi Himmelfartsdag</a> </td> <td>Vatertag / Christi Himmelfahrt </td> <td>Torsdag etter den femte søndagen etter påske. Var ikke offisiell fridag etter 1967. </td></tr> <tr> <td><i><a href="/wiki/Bevegelige_merkedager" title="Bevegelige merkedager">Bevegelig fridag</a></i> </td> <td><a href="/wiki/Pinse" title="Pinse">Pinsedagen</a> </td> <td>Pfingstmontag </td> <td>50 dager etter 1. påskedag </td></tr> <tr> <td>7. oktober </td> <td><a href="/wiki/Tag_der_Republik" title="Tag der Republik">Republikkens dag</a> </td> <td>Tag der Republik </td> <td>Nasjonal festdag </td></tr> <tr> <td>25. desember </td> <td><a href="/wiki/1._juledag" class="mw-redirect" title="1. juledag">1. juledag</a> </td> <td>1. Weihnachtsfeiertag </td></tr> <tr> <td>26. desember </td> <td><a href="/wiki/2._juledag" class="mw-redirect" title="2. juledag">2. juledag</a> </td> <td>2. Weihnachtsfeiertag </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="DDR_i_film_og_TV">DDR i film og TV</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=81" title="Rediger avsnitt: DDR i film og TV" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=81" title="Rediger kildekoden til seksjonen DDR i film og TV"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Om livet i DDR og Øst-Berlin: </p> <ul><li><a href="/wiki/Good_bye,_Lenin!" title="Good bye, Lenin!">Good bye, Lenin!</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Weissensee-_Eine_Liebesgeschichte&action=edit&redlink=1" class="new" title="Weissensee- Eine Liebesgeschichte (ikke skrevet ennå)">Weissensee- Eine Liebesgeschichte</a></li> <li><a href="/wiki/De_andres_liv" title="De andres liv">De andres liv</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Sonnenallee&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sonnenallee (ikke skrevet ennå)">Sonnenallee</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=NVA(film)&action=edit&redlink=1" class="new" title="NVA(film) (ikke skrevet ennå)">NVA</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Drei_roter_stern&action=edit&redlink=1" class="new" title="Drei roter stern (ikke skrevet ennå)">Drei roter stern</a></li> <li><a href="/wiki/Die_Stille_nach_dem_Schu%C3%9F" class="mw-redirect" title="Die Stille nach dem Schuß">Die Stille nach dem Schuß</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=What_Revolution%3F&action=edit&redlink=1" class="new" title="What Revolution? (ikke skrevet ennå)">What Revolution?</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Mrs._Ratcliffe%27s_Revolution&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mrs. Ratcliffe's Revolution (ikke skrevet ennå)">Mrs. Ratcliffe's Revolution</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Helden_wie_wir&action=edit&redlink=1" class="new" title="Helden wie wir (ikke skrevet ennå)">Helden wie wir</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Das_Wunder_von_Berlin&action=edit&redlink=1" class="new" title="Das Wunder von Berlin (ikke skrevet ennå)">Das Wunder von Berlin</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Spur_der_Steine&action=edit&redlink=1" class="new" title="Spur der Steine (ikke skrevet ennå)">Spur der Steine</a></li> <li><a href="/wiki/Der_Tunnel" title="Der Tunnel">Der Tunnel</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Deutschlandspiel&action=edit&redlink=1" class="new" title="Deutschlandspiel (ikke skrevet ennå)">Deutschlandspiel</a></li> <li><a href="/wiki/Deutschland_83" title="Deutschland 83">Deutschland 83</a></li> <li><a href="/wiki/Weissensee_(TV-serie)" title="Weissensee (TV-serie)">Weissensee</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="DDR_og_Norge">DDR og Norge</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=82" title="Rediger avsnitt: DDR og Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=82" title="Rediger kildekoden til seksjonen DDR og Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>DDR ble i liten grad anerkjent av ikke-sosialistiske stater før starten av 1970-årene. DDRs historie i utlandet var frem til dette tidspunkt preget av DDR-regimets ønske om å anerkjennes som en suveren stat, og av Vest-Tysklands forsøk på å forhindre dette i tråd med <a href="/wiki/Hallsteindoktrinen" title="Hallsteindoktrinen">Hallsteindoktrinen</a>. Historikeren <a href="/wiki/Sven_G._Holtsmark" title="Sven G. Holtsmark">Sven G. Holtsmark</a> har, med henblikk på Norge, omtalt dette som «avmaktens diplomati». </p><p>DDR ble ikke anerkjent av Norge som selvstendig stat før <a href="/wiki/1973" title="1973">1973</a>. Dette innebar at DDRs regime benyttet andre virkemidler enn de tradisjonelt diplomatiske for å vinne frem i Norge med sitt syn; et såkalt «para-diplomati», som Holtsmark kaller det. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Paradiplomati_gjennom_ulike_organisasjoner">Paradiplomati gjennom ulike organisasjoner</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=83" title="Rediger avsnitt: Paradiplomati gjennom ulike organisasjoner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=83" title="Rediger kildekoden til seksjonen Paradiplomati gjennom ulike organisasjoner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Flere organisasjoner spilte en viktig rolle i DDRs politikk overfor Norge. Organisasjoner med base i Norge var <i>Sambandet Norge-Folkedemokratiene</i> (SNF) der den mangeårige sekretæren <a href="/wiki/Georg_Rosef" title="Georg Rosef">Georg Rosef</a> lenge var DDRs viktigste forbindelse i Norge, <i>DDR-komiteen</i> innad i SNF som var ledet av <a href="/w/index.php?title=Sigurd_Mortensen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sigurd Mortensen (ikke skrevet ennå)">Sigurd Mortensen</a> i mange år og <a href="/wiki/Norges_Kommunistiske_Parti" title="Norges Kommunistiske Parti">Norges Kommunistiske Parti</a>, som var <a href="/wiki/Sozialistische_Einheitspartei_Deutschlands" title="Sozialistische Einheitspartei Deutschlands">SEDs</a> broderparti og som i hele etterkrigstiden mottok betydelige beløp fra Sovjetunionen og andre sosialistiske land.<sup id="cite_ref-87" class="reference"><a href="#cite_note-87"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Alle disse organisasjonene arbeidet for å spre et positivt bilde av DDR. Organisasjoner med base i DDR var <a href="/wiki/Ministerium_f%C3%BCr_ausw%C3%A4rtige_Angelegenheiten" class="mw-redirect" title="Ministerium für auswärtige Angelegenheiten">landets utenriksministerium</a> (<a href="/wiki/Ministerium_f%C3%BCr_ausw%C3%A4rtige_Angelegenheiten" class="mw-redirect" title="Ministerium für auswärtige Angelegenheiten">MfAA</a>) og <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Ministeriet for Statens Sikkerhet</a> (Stasi) som arbeidet aktivt i forhold til dem. Blant annet hadde <a href="/wiki/Georg_Rosef" title="Georg Rosef">Georg Rosef</a> tilknytting til <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Stasi</a>.<sup id="cite_ref-Holtsmark_s30_88-0" class="reference"><a href="#cite_note-Holtsmark_s30-88"><span class="cite-bracket">[</span>87<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra Stasis arkiver vet vi at flere norske statsborgere ble vervet av organisasjonen.<sup id="cite_ref-Holtsmark_s30_88-1" class="reference"><a href="#cite_note-Holtsmark_s30-88"><span class="cite-bracket">[</span>87<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette skjedde gjerne i tilknytning til arrangementer der det deltok mennesker fra mange land og DDR stod som vert; som for eksempel Østersjøuken. </p><p>Gjennom handelen mellom Norge og DDR ble det østtyske statsapparatet involvert. Inntil Norge anerkjente DDR i <a href="/wiki/1973" title="1973">1973</a> ble det lagt relativt få restriksjoner på kontakten på handelsplanet. Østtyske eksport- og handelsorganisasjoner ble svært ofte benyttet som instrumenter for å utvikle politiske forbindelser. Ministeriet for utenlandshandel i DDR, Ministerium für Aussenhandel und Innerdeutschen Handel (MAI) hadde ansvaret for denne kontakten. </p><p>Fra 1949 til 1973 drev DDR et aktivt <i>Kontaktarbeit</i> i forhold til Norge der målet var å bygge opp et størst mulig kontaktnett for å tjene DDRs sak. Arbeidet involverte alt fra kulturarbeid og internasjonale vennskapstreff/organisasjoner som Østersjøuken og SNF til direkte kontakt med politikere som <a href="/wiki/Knut_L%C3%B8fsnes" title="Knut Løfsnes">Knut Løfsnes</a> i <a href="/wiki/Sosialistisk_Folkeparti" title="Sosialistisk Folkeparti">Sosialistisk Folkeparti</a>, som en stund var en av DDRs vikigste kontakter i Norge. </p><p>Selv om Norge anerkjente DDR i <a href="/wiki/1973" title="1973">1973</a> slik at landet kunne anvende ordinære diplomatiske virkemidler, fortsatte Stasis virksomhet mot Norge inntil DDR opphørte å eksistere. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Øst-Tyskland_i_dag"><span id=".C3.98st-Tyskland_i_dag"></span>Øst-Tyskland i dag</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=84" title="Rediger avsnitt: Øst-Tyskland i dag" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=84" title="Rediger kildekoden til seksjonen Øst-Tyskland i dag"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Berlin_palast_der_republik_rueckbau_01_2008_04_24.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Berlin_palast_der_republik_rueckbau_01_2008_04_24.jpg/250px-Berlin_palast_der_republik_rueckbau_01_2008_04_24.jpg" decoding="async" width="250" height="168" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Berlin_palast_der_republik_rueckbau_01_2008_04_24.jpg/375px-Berlin_palast_der_republik_rueckbau_01_2008_04_24.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Berlin_palast_der_republik_rueckbau_01_2008_04_24.jpg/500px-Berlin_palast_der_republik_rueckbau_01_2008_04_24.jpg 2x" data-file-width="3576" data-file-height="2400" /></a><figcaption>Rivningen av DDRs parlamentsbygning, <a href="/wiki/Palast_der_Republik" title="Palast der Republik">Palast der Republik</a>.</figcaption></figure> <p>Etter den tyske gjenforeningen forsvant mange spor av DDR. De fleste DDR-institusjoner ble oppløst, en rekke byer og gater fikk tilbake sine før-kommunistiske navn, og flere markante byggverk fra DDR-tiden er revet. Dette gjelder spesielt i hovedstaden Berlin, der det er få spor igjen etter <a href="/wiki/Berlinmuren" title="Berlinmuren">Berlinmuren</a> og en rekke andre DDR-byggverk som <a href="/wiki/Palast_der_Republik" title="Palast der Republik">Palast der Republik</a>, <a href="/wiki/Hotel_Unter_den_Linden" title="Hotel Unter den Linden">Hotel Unter den Linden</a>, <a href="/wiki/Palasthotel" title="Palasthotel">Palasthotel</a> og <a href="/wiki/Ministerium_f%C3%BCr_ausw%C3%A4rtige_Angelegenheiten" class="mw-redirect" title="Ministerium für auswärtige Angelegenheiten">Utenriksministeriet</a> har blitt revet. Andre svært kjente bygg står fortsatt og fortsetter å spille en viktig rolle. <a href="/wiki/Fernsehturm" class="mw-redirect" title="Fernsehturm">Fernsehturm</a>, kanskje det mest kjente symbolet på det kommunistiske Øst-Berlin, er en viktig turistmagnet i dag. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Berlin_Stasi_Normannenstrasse_2005.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Berlin_Stasi_Normannenstrasse_2005.jpg/250px-Berlin_Stasi_Normannenstrasse_2005.jpg" decoding="async" width="250" height="260" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Berlin_Stasi_Normannenstrasse_2005.jpg/375px-Berlin_Stasi_Normannenstrasse_2005.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Berlin_Stasi_Normannenstrasse_2005.jpg/500px-Berlin_Stasi_Normannenstrasse_2005.jpg 2x" data-file-width="905" data-file-height="941" /></a><figcaption><a href="/wiki/Forschungs-_und_Gedenkst%C3%A4tte_Normannenstra%C3%9Fe" title="Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße">Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße</a>.</figcaption></figure> <p>Mange bygg ble revet fordi de var helseskadelige og inneholdt mye asbest. Allikevel har det vært lett for tidligere DDR-borgere å mistenke myndighetene i Tyskland for en viss forskjellsbehandling. Berlinerne i øst laget en ny vits da det ble snakket om at asbestrammede bygninger i Vest-Berlin ble restaurert mens de oftere ble revet i Øst-Berlin: «Det er forskjell på AsbOST og AsWEST»<sup id="cite_ref-89" class="reference"><a href="#cite_note-89"><span class="cite-bracket">[</span>88<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Flere museer behandler undertrykkelsen i DDR. I Berlin ligger bl.a. <a href="/wiki/Gedenkst%C3%A4tte_Berlin-Hohensch%C3%B6nhausen" title="Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen">Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen</a>, et tidligere <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Stasi</a>-varetektsfengsel for «republikkflyktninger», opposisjonelle og spioner. <a href="/wiki/Forschungs-_und_Gedenkst%C3%A4tte_Normannenstra%C3%9Fe" title="Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße">Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße</a> er et annet forskningssenter og minnesmerke for ofrene for kommunistregimet i DDR. Museet som holder til i Stasis gamle lokaler i Normanenstasse er drevet av en ideell stiftelse og får ingen statlig støtte. <a href="/wiki/Murmuseet_i_Berlin" title="Murmuseet i Berlin">Murmuseet i Berlin</a> er en av byens største turistattraksjoner, og ble grunnlagt allerede i 1963 i Vest-Berlin. Museet dokumenterer Berlinmurens historie og de mange fluktforsøkene over og under muren. </p><p>Den føderale stiftelsen <a href="/wiki/Bundesstiftung_zur_Aufarbeitung_der_SED-Diktatur" title="Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur">Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur</a> driver forskning og kunnskapsformidling om SED-diktaturets historie i det tidligere DDR. </p><p>En del kommunistfunksjonærer har blitt stilt for retten og sonet fengselsstraffer, men historikeren <a href="/wiki/Hubertus_Knabe" title="Hubertus Knabe">Hubertus Knabe</a> mener straffeoppgjøret med DDR-regimet har vært for svakt.<sup id="cite_ref-90" class="reference"><a href="#cite_note-90"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han kritiserer også skolen for å ha for lite fokus på uretten i DDR, og viser til at mange skolebarn for eksempel ikke har hørt om <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Stasi</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Tidslinje">Tidslinje</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=85" title="Rediger avsnitt: Tidslinje" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=85" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidslinje"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/7._oktober" title="7. oktober">7. oktober</a> <a href="/wiki/1949" title="1949">1949</a> ble Den tyske demokratiske republikk <i>(Deutsche Demokratische Republik)</i> grunnlagt i den sovjetiske sonen av Tyskland. Dette ble ikke godtatt i vest.</li> <li><a href="/wiki/17._juni" title="17. juni">17. juni</a> <a href="/wiki/1953" title="1953">1953</a> Arbeideropprør i <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a>: Arbeidere protesterte for bedre vilkår, kortere arbeidsdag og frie valg. Samme ettermiddag ble opprøret brutalt slått ned av <a href="/wiki/Den_r%C3%B8de_arm%C3%A9" title="Den røde armé">den sovjetiske hæren</a>. Dagen for folkeoppstanden ble året etter gjort til offentlig høytidsdag i Vest-Tyskland, og en del av <a href="/wiki/Unter_den_Linden" title="Unter den Linden">Unter den Linden</a> i Vest-Berlin ble gitt navnet <a href="/wiki/Stra%C3%9Fe_des_17._Juni" title="Straße des 17. Juni">Straße des 17. Juni</a>.</li> <li><a href="/wiki/13._august" title="13. august">13. august</a> <a href="/wiki/1961" title="1961">1961</a> <a href="/wiki/Berlinmuren" title="Berlinmuren">Berlinmuren</a> ble påbegynt. Dette markerte den fysiske delingen av øst og vest.</li> <li><a href="/wiki/3._mai" title="3. mai">3. mai</a> <a href="/wiki/1971" title="1971">1971</a> gikk <a href="/wiki/Walter_Ulbricht" title="Walter Ulbricht">Walter Ulbricht</a> av og ble erstattet av <a href="/wiki/Erich_Honecker" title="Erich Honecker">Erich Honecker</a>.</li> <li><a href="/wiki/21._desember" title="21. desember">21. desember</a> <a href="/wiki/1972" title="1972">1972</a> ble den såkalte Grundlagenvertrag undertegnet, den viktigste avtalen som fulgte av <a href="/wiki/Willy_Brandt" title="Willy Brandt">Willy Brandts</a> <i><a href="/wiki/Ostpolitik" title="Ostpolitik">Ostpolitik</a></i>. Der ble Den tyske demokratiske republikk anerkjent av Forbundsrepublikken Tyskland. Denne politikken førte også til at andre <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a>-land anerkjente DDR.</li> <li><a href="/wiki/26._juni" title="26. juni">26. juni</a> <a href="/wiki/1981" title="1981">1981</a> Siste henrettelse i Øst-Tyskland finner sted. Oberst <a href="/wiki/Werner_Teske" title="Werner Teske">Werner Teske</a> i <a href="/wiki/Stasi" title="Stasi">Stasi</a> blir henrettet i <a href="/wiki/Leipzig" title="Leipzig">Leipzig</a> for <i>planlagt forræderi</i></li> <li><a href="/wiki/1987" title="1987">1987</a> Øst-Tyskland avskaffer dødsstraff.</li> <li><a href="/wiki/18._oktober" title="18. oktober">18. oktober</a> <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a> Erich Honecker måtte gå av etter en rekke med demonstrasjoner. Han ble erstattet av <a href="/wiki/Egon_Krenz" title="Egon Krenz">Egon Krenz</a>.</li> <li><a href="/wiki/9._november" title="9. november">9. november</a> <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a> Etter massivt press kunngjorde generalsekretær Krenz gjennom <a href="/wiki/Politbyr%C3%A5" title="Politbyrå">politbyråmedlemmet</a> <a href="/wiki/G%C3%BCnter_Schabowski" title="Günter Schabowski">Günter Schabowski</a> at grensepasseringer til Vest-Berlin skulle tillates, men grensevaktene ble ikke informert om reglene for passeringene. Dette førte til at folk ble sluppet ukritisk igjennom, og folk begynte å rive den forhatte muren.</li> <li><a href="/wiki/18._mars" title="18. mars">18. mars</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> Det <a href="/wiki/Folkekammervalget_i_DDR_1990" title="Folkekammervalget i DDR 1990">første og siste frie valget</a> i DDRs historie ble gjennomført. <a href="/wiki/CDU" class="mw-redirect" title="CDU">CDU</a> vant en stor seier ved å love gjenforening med Forbundsrepublikken Tyskland. <a href="/wiki/Lothar_de_Maizi%C3%A8re" title="Lothar de Maizière">Lothar de Maizière</a> ble DDRs siste statsminister.</li> <li><a href="/wiki/1._juli" title="1. juli">1. juli</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> inngikk de to tyske statene en valutaunion.</li> <li><a href="/wiki/12._september" title="12. september">12. september</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> ble det undertegnet en avtale mellom de to tyske statene og seierherrene fra <a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">andre verdenskrig</a>. Dette var det siste hinderet for den tyske gjenforeningen.</li> <li><a href="/wiki/3._oktober" title="3. oktober">3. oktober</a> <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> opphørte Den tyske demokratiske republikk å eksistere, og dens territorium ble innlemmet i <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Forbundsrepublikken Tyskland</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=86" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=86" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Spr%C3%A5kbruk_i_DDR" title="Språkbruk i DDR">Språkbruk i DDR</a></li> <li><a href="/wiki/Ostalgie" title="Ostalgie">Ostalgie</a></li> <li><a href="/wiki/Kampfgruppe_gegen_Unmenschlichkeit" title="Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit">Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit</a></li> <li><a href="/wiki/Ministerium_f%C3%BCr_ausw%C3%A4rtige_Angelegenheiten" class="mw-redirect" title="Ministerium für auswärtige Angelegenheiten">Ministerium für auswärtige Angelegenheiten</a></li> <li><a href="/wiki/Palasthotel" title="Palasthotel">Palasthotel</a></li> <li><a href="/wiki/Heinz_Hoffmann" title="Heinz Hoffmann">Heinz Hoffmann</a></li> <li><a href="/wiki/Gesellschaft_f%C3%BCr_Deutsch-Sowjetische_Freundschaft" title="Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft">Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft</a></li> <li><a href="/wiki/Den_indre_tyske_grense" title="Den indre tyske grense">Den indre tyske grense</a></li> <li><a href="/wiki/Den_tyske_demokratiske_republikks_president" title="Den tyske demokratiske republikks president">Den tyske demokratiske republikks president</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fotnoter">Fotnoter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=87" title="Rediger avsnitt: Fotnoter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=87" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fotnoter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha"><b>Type nummerering</b></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">DDR er en forkortelse for det <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tyske</a> navnet; <i>Deutsche Demokratische Republik</i>.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=88" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=88" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-CAPlex-2"><b>^</b> <a href="#cite_ref-CAPlex_2-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-CAPlex_2-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-CAPlex_2-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092438002"><i>Cap leksikon</i></a>. no: Cappelen. 1981. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202091780" title="Spesial:Bokkilder/8202091780">8202091780</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=Cap+leksikon&rft.date=1981&rft.genre=book&rft.isbn=8202091780&rft.place=no&rft.pub=Cappelen&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2014092438002&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Noreng-3"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Noreng_3-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Noreng_3-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Noreng, Øystein (1990). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004024"><i>Tysklands rom i det felles europeiske hus</i></a>. Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203165451" title="Spesial:Bokkilder/8203165451">8203165451</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Noreng%2C+%C3%98ystein&rft.btitle=Tysklands+rom+i+det+felles+europeiske+hus&rft.date=1990&rft.genre=book&rft.isbn=8203165451&rft.pub=Aschehoug&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007081004024&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Halvorsen-4"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Halvorsen_4-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Halvorsen_4-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Halvorsen_4-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Halvorsen_4-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Halvorsen_4-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Halvorsen_4-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-Halvorsen_4-6"><sup>g</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Halvorsen, Dag (1979). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900041"><i>Øst-Europa – idé og virkelighet</i></a>. Gyldendal. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205120129" title="Spesial:Bokkilder/8205120129">8205120129</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Halvorsen%2C+Dag&rft.btitle=%C3%98st-Europa+%E2%80%93+id%C3%A9+og+virkelighet&rft.date=1979&rft.genre=book&rft.isbn=8205120129&rft.pub=Gyldendal&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007062900041&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200091"><i>Geografisk leksikon</i></a>. Oslo: Cappelen. 1980. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202044499" title="Spesial:Bokkilder/8202044499">8202044499</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=Geografisk+leksikon&rft.date=1980&rft.genre=book&rft.isbn=8202044499&rft.place=Oslo&rft.pub=Cappelen&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008060200091&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-geografisk6-6"><b>^</b> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-8"><sup>i</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-9"><sup>j</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-10"><sup>k</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-11"><sup>l</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-12"><sup>m</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-13"><sup>n</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-14"><sup>o</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-15"><sup>p</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-16"><sup>q</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-17"><sup>r</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-18"><sup>s</sup></a> <a href="#cite_ref-geografisk6_6-19"><sup>t</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500037"><i>Geografisk leksikon. Bind 6</i></a>. Oslo: Cappelen. 1982. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202044499" title="Spesial:Bokkilder/8202044499">8202044499</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=Geografisk+leksikon.+Bind+6&rft.date=1982&rft.genre=book&rft.isbn=8202044499&rft.place=Oslo&rft.pub=Cappelen&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008060500037&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Simonsen-7"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Simonsen_7-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Simonsen_7-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Simonsen_7-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Simonsen_7-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Simonsen_7-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Simonsen_7-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Simonsen, Kjartan (1983). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948178"><i>Øst-Tyskland – DDR</i></a>. Danmark: Munksgaard. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8716088484" title="Spesial:Bokkilder/8716088484">8716088484</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Simonsen%2C+Kjartan&rft.btitle=%C3%98st-Tyskland+%E2%80%93+DDR&rft.date=1983&rft.genre=book&rft.isbn=8716088484&rft.place=Danmark&rft.pub=Munksgaard&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2016090948178&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Simpson-8"><b><a href="#cite_ref-Simpson_8-0">^</a></b> <span class="reference-text">Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. <i>International & Comparative Law Quarterly</i>, 6(1), 83–102.</span> </li> <li id="cite_note-Markovits-9"><b><a href="#cite_ref-Markovits_9-0">^</a></b> <span class="reference-text">Markovits, I. (2007). Constitution making after National Catastrophes: Germany in 1949 and 1990. <i>William & Mary Law Rev.</i>, 49, 1307.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Johannessen, Bjørn (1970). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101060"><i>Kampen om Tyskland</i></a>. Pax.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Johannessen%2C+Bj%C3%B8rn&rft.btitle=Kampen+om+Tyskland&rft.date=1970&rft.genre=book&rft.pub=Pax&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007073101060&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Damms28-11"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Damms28_11-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-8"><sup>i</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-9"><sup>j</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-10"><sup>k</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-11"><sup>l</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-12"><sup>m</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-13"><sup>n</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-14"><sup>o</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-15"><sup>p</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-16"><sup>q</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-17"><sup>r</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-18"><sup>s</sup></a> <a href="#cite_ref-Damms28_11-19"><sup>t</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838014"><i>Damms store leksikon. Bind 28.</i></a> Norge: Damm. 1990. s. 270. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8251773040" title="Spesial:Bokkilder/8251773040">8251773040</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=Damms+store+leksikon.+Bind+28.&rft.date=1990&rft.genre=book&rft.isbn=8251773040&rft.pages=270&rft.place=Norge&rft.pub=Damm&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2013091838014&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-DeutschlandRadio-12"><b>^</b> <a href="#cite_ref-DeutschlandRadio_12-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-DeutschlandRadio_12-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-DeutschlandRadio_12-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">DeutschlandRadio. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.17juni53.de/tote/recherche.html">«Offer 17. juni 1953»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=DeutschlandRadio&rft.btitle=Offer+17.+juni+1953&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.17juni53.de%2Ftote%2Frecherche.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.17juni53.de/tote/magdeburg.html">17juni53.de: Vermeintliche und ungeklärte Todesfälle: Bezirk Magdeburg (in German)</a></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">DeutschlandRadio. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.17juni53.de/tote/aufstand.html">«Folkeopprøret»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=DeutschlandRadio&rft.btitle=Folkeoppr%C3%B8ret&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.17juni53.de%2Ftote%2Faufstand.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden juli 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Deutsche Welle. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dw-world.de/dw/article/0,,894998,00.html">«Øst-Berlin 17. juni 1953: Sten mot tanks»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Deutsche+Welle&rft.btitle=%C3%98st-Berlin+17.+juni+1953%3A+Sten+mot+tanks&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dw-world.de%2Fdw%2Farticle%2F0%2C%2C894998%2C00.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Norman_M._Naimark_1949._s._167–169-16"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Norman_M._Naimark_1949._s._167–169_16-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Norman_M._Naimark_1949._s._167–169_16-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Norman M. Naimark. <i>The Russians in Germany: A History of the Soviet Zone of Occupation, 1945–1949.</i> Harvard University Press, 1995. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0674784057" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-674-78405-7</a> s. 167–169</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">John E. Lesch, The German chemical industry in the twentieth century, Kluwer Academic Publisher, Dordrecht, side 376</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.booklooker.de/B%C3%BCcher/Eva-Windm%C3%B6ller+Leben-in-der-DDR-Eva-Windm%C3%B6ller-Thomas-H%C3%B6pker-Ein-Stern-Buch/id/A02AteZj01ZZo">Eva Windmöller og Thomas Höpker: <i>Leben in der DDR</i> (s. 125), Goldmann STERN-<i>Bücher</i>,</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3442115027" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-442-11502-7</a></span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Eva Windmöller og Thomas Höpker: <i>Leben in der DDR</i> (s. 136)</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Eva Windmöller og Thomas Höpker: <i>Leben in der DDR</i> (s. 122)</span> </li> <li id="cite_note-Brigitte_Kohn-21"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Brigitte_Kohn_21-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Brigitte_Kohn_21-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Brigitte Kohn. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090205020250/http://www.br-online.de/wissen-bildung/kalenderblatt/2007/06/kb20070629.html">«Milliardenkredit an die DDR!»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.br-online.de/wissen-bildung/kalenderblatt/2007/06/kb20070629.html">originalen</a> 5. februar 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Brigitte+Kohn&rft.btitle=Milliardenkredit+an+die+DDR%21&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.br-online.de%2Fwissen-bildung%2Fkalenderblatt%2F2007%2F06%2Fkb20070629.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Bjørnsen, Bjørn (1990). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081000018"><i>Plutselig en dag</i></a>. Gyldendal. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205191441" title="Spesial:Bokkilder/8205191441">8205191441</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Bj%C3%B8rnsen%2C+Bj%C3%B8rn&rft.btitle=Plutselig+en+dag&rft.date=1990&rft.genre=book&rft.isbn=8205191441&rft.pub=Gyldendal&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007081000018&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text">Darnton, Robert, <i>Berlin Journal</i> (New York, 1992, W.W. Norton) s. 98–99</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">kjennemerke for motorkjøretøy, første bokstav</span> </li> <li id="cite_note-LilleLex-25"><b>^</b> <a href="#cite_ref-LilleLex_25-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-LilleLex_25-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603006"><i>Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon</i></a>. Kunnskapsforlaget. 1998. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8257312711" title="Spesial:Bokkilder/8257312711">8257312711</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=Aschehoug+og+Gyldendals+lille+norske+leksikon&rft.date=1998&rft.genre=book&rft.isbn=8257312711&rft.pub=Kunnskapsforlaget&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2010050603006&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-stjbddr89-26"><b>^</b> <a href="#cite_ref-stjbddr89_26-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-stjbddr89_26-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-stjbddr89_26-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-stjbddr89_26-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><i>Statistisches Jahrbuch der DDR</i>, Staatsverlag der DDR Juni 1989, 1. Auflage, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3329004576" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-329-00457-6</a></span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Parteien und politische Bewegungen im letzten Jahr der DDR, Oktober 1989 bis April 1990.</i> Hrsg. B. Musiolek/C. Wuttke, Berlin 1991, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3861630044" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-86163-004-4</a>.</span> </li> <li id="cite_note-FulbrookM-28"><b>^</b> <a href="#cite_ref-FulbrookM_28-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-FulbrookM_28-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-FulbrookM_28-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-FulbrookM_28-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Mary Fulbrook, Ein ganz normales Leben. Alltag und Gesellschaft in der DDR, 2008, kapittel 8.</span> </li> <li id="cite_note-LOCC-29"><b>^</b> <a href="#cite_ref-LOCC_29-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-LOCC_29-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><i>Germany (East)</i>, Library of Congress Country Study, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://memory.loc.gov/frd/cs/germany_east/gx_appnb.html">Appendix B: <i>The Council for Mutual Economic Assistance Studie zum RGW der Library of Congress</i></a></span> </li> <li id="cite_note-Smyser-30"><b><a href="#cite_ref-Smyser_30-0">^</a></b> <span class="reference-text">William R. Smyser: <i>How Germans Negotiate. Logical Goals, Practical Solutions</i>. United States Institute of Peace Press, Washington D.C. 2003</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Zum Folgenden siehe überblicksweise <a href="/w/index.php?title=G%C3%BCnther_Heydemann&action=edit&redlink=1" class="new" title="Günther Heydemann (ikke skrevet ennå)">Günther Heydemann</a>, <i>Die Innenpolitik der DDR</i>, Oldenbourg, München 2003, s. 61–68; <a href="/wiki/Hermann_Weber_(Historiker)" class="mw-redirect" title="Hermann Weber (Historiker)">Hermann Weber</a>, <i>Die DDR 1945–1990</i>, Oldenbourg, München 2006, s. 139–148.</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kas.de/wf/de/71.6642/">DDR – Mythos und Wirklichkeit</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111117063639/http://www.kas.de/wf/de/71.6642/">Arkivert</a> 17. november 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. auf der Website der <a href="/wiki/Konrad-Adenauer-Stiftung" title="Konrad-Adenauer-Stiftung">Konrad-Adenauer-Stiftung</a>, Zugriff am 19. Mai 2010.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text">Klaus Schroeder, <i>Der SED-Staat. Geschichte und Strukturen der DDR</i>, Bayerische Landeszentrale für politische Bildung, München 1998, s. 643.</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text">Hans-Ulrich Wehler, <i>Deutsche Gesellschaftsgeschichte, Bd. 5: Bundesrepublik Deutschland und DDR 1949–1990</i>, C.H. Beck, München 2008, s. 23.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Karl Dietrich Bracher, <i>Die totalitäre Erfahrung. Geschichte als Erfahrung. Betrachtungen zum 20. Jahrhundert</i>, DVA, Stuttgart 2001, s. 123, 145 u. ö.</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Stefan Wolle, <i>Die heile Welt der Diktatur. Alltag und Herrschaft in der DDR 1971–1989</i>, Bonn 1998, s. 331.</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text">Stephan Waitz, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ef-magazin.de/2007/10/16/wolfgang-wippermann-stalins-mann-in-berlin">Wolfgang Wippermann: Stalins Mann in Berlin</a>, eigentümlich frei, 16. oktober 2007</span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text">Wolfgang Wippermann, <i>Dämonisierung durch Vergleich. DDR und Drittes Reich</i>, Rotbuch, Berlin 2009.</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Eckhard Jesse, <i>War die DDR totalitär?</i>, in: Aus Politik und Zeitgeschichte 40 (1994), s. 12–23.</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text">Peter Christian Ludz, <i>Parteielite im Wandel, Funktionsaufbau, Sozialstruktur und Ideologie der SED-Führung. Eine empirisch-systematische Untersuchung</i>, Westdeutscher Verlag, Köln/Opladen 1968.</span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text">Walter Famler und Günter Kaindlstorfer: <i>„Wir sind alle Kinder der Aufklärung“, Interview mit Günter Grass</i>, in: <a href="/w/index.php?title=Wespennest_(Zeitschrift)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Wespennest (Zeitschrift) (ikke skrevet ennå)">Wespennest</a> 100 (1996) (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kaindlstorfer.at/interviews/grass1.html">online</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090818185800/http://www.kaindlstorfer.at/interviews/grass1.html">Arkivert</a> 18. august 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Zugriff am 19. Mai 2010).</span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/w/index.php?title=Detlef_Pollack&action=edit&redlink=1" class="new" title="Detlef Pollack (ikke skrevet ennå)">Detlef Pollack</a>, <i>Zonen der Autonomie</i>, in: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://lesesaal.faz.net/wehler/exp_forum.php?rid=12">War die DDR eine linkstotalitäre Diktatur und eine „sowjetische Satrapie“?</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100705234756/http://lesesaal.faz.net/wehler/exp_forum.php?rid=12">Arkivert</a> 5. juli 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. auf faznet.de vom 29. August 2008, Zugriff am 19. Mai 2010.</span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text">Günter Gaus, <i>Nischengesellschaft</i>, in: ders., <i>Wo Deutschland liegt. Eine Ortsbestimmung</i>, Hoffmann und Campe, Hamburg 1983, s. 156–233.</span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text">Debatt rundt begrepet «urettsstat» <ul><li><cite class="citation journal">Erwin Sellering (22. mars 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.faz.net/s/Rub594835B672714A1DB1A121534F010EE1/Doc~E82C1CB3971F24F249C8DA422944436A9~ATpl~Ecommon~Scontent.html">«DDR war kein totaler Unrechtsstaat»</a>. <i><a href="/w/index.php?title=Frankfurter_Allgemeine_Sonntagszeitung&action=edit&redlink=1" class="new" title="Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung (ikke skrevet ennå)">Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung</a></i> (på tysk).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.atitle=DDR+war+kein+totaler+Unrechtsstaat&rft.au=Erwin+Sellering&rft.date=2009-03-22&rft.genre=article&rft.jtitle=Frankfurter+Allgemeine+Sonntagszeitung&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.faz.net%2Fs%2FRub594835B672714A1DB1A121534F010EE1%2FDoc~E82C1CB3971F24F249C8DA422944436A9~ATpl~Ecommon~Scontent.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation journal">Armin Fuhrer (24. mars 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.focus.de/politik/deutschland/politische-strafjustiz-die-ddr-war-ein-unrechtsstaat_aid_383676.html">«Politische Strafjustiz: Die DDR war ein Unrechtsstaat»</a>. <i><a href="/wiki/FOCUS_(tidsskrift)" class="mw-redirect" title="FOCUS (tidsskrift)">Focus</a></i> (på tysk).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.atitle=Politische+Strafjustiz%3A+Die+DDR+war+ein+Unrechtsstaat&rft.au=Armin+Fuhrer&rft.date=2009-03-24&rft.genre=article&rft.jtitle=Focus&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.focus.de%2Fpolitik%2Fdeutschland%2Fpolitische-strafjustiz-die-ddr-war-ein-unrechtsstaat_aid_383676.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation journal">Christiane Kohl (6. april 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sueddeutsche.de/politik/604/464206/text/">«Ein glatter Unrechtsstaat»</a>. <i><a href="/wiki/S%C3%BCddeutsche_Zeitung" title="Süddeutsche Zeitung">Süddeutsche Zeitung</a></i> (på tysk).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.atitle=Ein+glatter+Unrechtsstaat&rft.au=Christiane+Kohl&rft.date=2009-04-06&rft.genre=article&rft.jtitle=S%C3%BCddeutsche+Zeitung&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sueddeutsche.de%2Fpolitik%2F604%2F464206%2Ftext%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> </span></li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text">Konrad H. Jarausch, <i>Realer Sozialismus als Fürsorgediktatur. Zur begrifflichen Einordnung der DDR</i>, in: <i>Aus Politik und Zeitgeschichte</i> B20 (1998), s. 33–46; ders., <a rel="nofollow" class="external text" href="http://docupedia.de/zg/F%C3%BCrsorgediktatur"><i>Fürsorgediktatur</i></a> auf <a href="/w/index.php?title=Docupedia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Docupedia (ikke skrevet ennå)">docupedia</a>, besøkt 18. mai 2010.</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text">Gesine Schwan, <i>Diktatur: In der Falle des Totalitarismus</i>, i: <a href="/wiki/Die_Zeit" title="Die Zeit">Die Zeit</a> fra 25. juni 2009 (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.zeit.de/2009/27/Oped-Schwan">online</a>, besøkt 18. mai 2010).</span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Caplex. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9338805">«Tyskland»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Caplex&rft.btitle=Tyskland&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.caplex.no%2FWeb%2FArticleView.aspx%3Fid%3D9338805&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text">"Norman M. Naimark 1949. s. 167–169"</span> </li> <li id="cite_note-Store_Norske-49"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Store_Norske_49-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Store_Norske_49-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Store norske leksikon. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20101129181452/http://snl.no/Tyskland/%C3%B8st-Tyskland_%E2%80%93_Den_tyske_demokratiske_republikk_%28DDR%29">«Den tyske demokratiske republikk»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.snl.no/Tyskland/%C3%B8st-Tyskland_%E2%80%93_Den_tyske_demokratiske_republikk_%28DDR%29">originalen</a> 29. november 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Store+norske+leksikon&rft.btitle=Den+tyske+demokratiske+republikk&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.snl.no%2FTyskland%2F%25C3%25B8st-Tyskland_%25E2%2580%2593_Den_tyske_demokratiske_republikk_%2528DDR%2529&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">DeutschlandRadio. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ultimateheroswelt.blog.de/2008/06/29/29-juni-1983-brd-auuml-bernimmt-bauuml-r-4381537/">«BRD übernimmt Bürgschaft für einen Milliardenkredit an die DDR!»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=DeutschlandRadio&rft.btitle=BRD+%C3%BCbernimmt+B%C3%BCrgschaft+f%C3%BCr+einen+Milliardenkredit+an+die+DDR%21&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fultimateheroswelt.blog.de%2F2008%2F06%2F29%2F29-juni-1983-brd-auuml-bernimmt-bauuml-r-4381537%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden juli 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text">Ruud van Dijk, Encyclopedia of the Cold War, vol. 1, s. 513</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jan Dirk Herbermann. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.handelsblatt.com/milliardenkredite-hilfe-fuer-die-ddr%3B1113997">«Milliardenkredite – Hilfe für die DDR»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Jan+Dirk+Herbermann&rft.btitle=Milliardenkredite+%E2%80%93+Hilfe+f%C3%BCr+die+DDR&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.handelsblatt.com%2Fmilliardenkredite-hilfe-fuer-die-ddr%253B1113997&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text">Bernd Bartholmai, Manfred Melzer, Lutz Uecker: <i>Bauwirtschaft im Gebiet der ehemaligen DDR: mögliche Entwicklung der Kostenstruktur im Zuge der Neuordnung nach der Wirtschaftsunion.</i> Duncker & Humblot, 1991, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3428071786" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-428-07178-6</a></span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text">Katja Neller: <i>DDR-Nostalgie: Dimensionen der Orientierungen der Ostdeutschen gegenüber der ehemaligen DDR, ihre Ursachen und politischen Konnotationen.</i> Springer, 2006, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3531151185" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-531-15118-5</a>, S. 43</span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text">Bernd Bartholmai, Manfred Melzer: <i>Künftige Perspektiven des Wohnungsbaus und der Wohnungsbaufinanzierung für das Gebiet der neuen Länder</i>, Duncker & Humblot, 1991, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/342807176X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-428-07176-X</a>, S. 30</span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text">Christoph Gehrmann (2006): <i>(Nah)Sprechen – (Fern)Sehen: Kommunikativer Alltag in der DDR</i>, Frank & Timme GmbH, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3865960995" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-865-96099-5</a>, s. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.de/books?id=pJkocGW9nxYC&pg=PA126&dq=DDR+Versorgung+Telefonanschl%C3%BCsse&cd=1#v=onepage&q=DDR%20Versorgung%20Telefonanschl%C3%BCsse&f=false">126</a>.</span> </li> <li id="cite_note-FN-statistikk_1989-57"><b>^</b> <a href="#cite_ref-FN-statistikk_1989_57-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-FN-statistikk_1989_57-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">FN-statistikk, gjengitt i Steven Pfaff, Exit-Voice Dynamics and the Collapse of East Germany: The Crisis of Leninism and the Revolution of 1989. Durham, NC: Duke University Press, 2006, side 34</span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text">Statistisches Jahrbuch der DDR, Staatsverlag der DDR Juni 1989, 1. Auflage, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3329004576" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-329-00457-6</a>, side 32</span> </li> <li id="cite_note-Lapp-59"><b><a href="#cite_ref-Lapp_59-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.wsws.org/de/2001/apr2001/wehr-a21_prn.html">Buchrenzension auf der WSWS.org</a> von Hendrik Paul 21. April 2001 zu Joachim Lapp, <i>Ulbrichts Helfer</i>, Bernard & Graefe Verlag, Bonn 2000, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3763762094" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-7637-6209-4</a></span> </li> <li id="cite_note-Rühle_NZZ-60"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Rühle_NZZ_60-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Rühle_NZZ_60-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Neue Zürcher Zeitung vom 13. September 2008, S. 9, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nzz.ch/nachrichten/international/der_warschaupakt_plante_den_nuklearen_ueberfall_auf_westeuropa_1.830358.html?printview=true"><i>Der Warschaupakt plante den nuklearen Überfall auf Westeuropa</i></a>, von Hans Rühle und Michael Rühle (NZZ-Online). Bei den Autoren Hans und Michael Rühle handelt es sich um den ehemaligen Chef des Planungsstabes im Bonner Verteidigungsministerium und den Leiter des Planungsstabes der politischen Abteilung der <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a> in Brüssel.</span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text">Gareth M. Winrow, <i>The Foreign Policy of the GDR in Africa</i>. In: Cambridge Russian, Soviet and Post-Soviet Studies, Cambridge University Press, 1990, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780521380386" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-521-38038-6</a></span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.zeit.de/1980/08/Honeckers-Volksarmisten-in-Afrika-und-Nahost">Joachim Nawrocki: <i>Honeckers Volksarmisten in Afrika und Nahost</i></a>. In: <a href="/wiki/Die_Zeit" title="Die Zeit">Die Zeit</a>, 08/1980</span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text">Ernst Hillebrand, <i>Das Afrika-Engagement der DDR</i>. In: Münchner Studien zur internationalen Entwicklung, Band 5, Frankfurt am Main, Bern, New York 1987, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9783820400779" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-3-8204-0077-9</a>.</span> </li> <li id="cite_note-Döring_Diss-64"><b><a href="#cite_ref-Döring_Diss_64-0">^</a></b> <span class="reference-text">Hans-Joachim Döring: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://opus.kobv.de/tuberlin/volltexte/2008/1747/pdf/doering_hans_1.pdf"><i>Entwicklungspolitik und Solidarität in der DDR, dargestellt an Beispielen der staatlichen Zusammenarbeit mit Mosambik und Äthiopien und der entwicklungsbezogenen Bildungsarbeit unabhängiger Gruppen</i></a>, Diss., TU Berlin, 2007.</span> </li> <li id="cite_note-Döring-65"><b><a href="#cite_ref-Döring_65-0">^</a></b> <span class="reference-text">Hans-Joachim Döring: <i>„Es geht um unsere Existenz“. Die Politik der DDR gegenüber der Dritten Welt am Beispiel von Mosambik und Äthiopien</i> (Forschungen zur DDR-Gesellschaft), Christoph Links Verlag, Berlin 1999, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3861531852" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-86153-185-2</a></span> </li> <li id="cite_note-LevinsonD-66"><b>^</b> <a href="#cite_ref-LevinsonD_66-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-LevinsonD_66-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-LevinsonD_66-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">David Levinson, Encyclopedia of crime and punishment, volum 4, Sage publications 2002, side 787–788</span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100811041417/http://www.populstat.info/Europe/germanec.htm">«East Germany : country population»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.populstat.info/Europe/germanec.htm">originalen</a> 11. august 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. august 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=East+Germany+%3A+country+population&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.populstat.info%2FEurope%2Fgermanec.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-68"><b><a href="#cite_ref-68">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">DDR-lexicon. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ddr-wissen.de/wiki/ddr.pl?Fl%Fcchtlinge">«Flüchtling»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=DDR-lexicon&rft.btitle=Fl%C3%BCchtling&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ddr-wissen.de%2Fwiki%2Fddr.pl%3FFl%25Fcchtlinge&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Country Studies. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091101133834/http://country-studies.com/germany/population---historical-background.html">«Population-historical background»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.country-studies.com/germany/population---historical-background.html">originalen</a> 1. november 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Country+Studies&rft.btitle=Population-historical+background&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.country-studies.com%2Fgermany%2Fpopulation---historical-background.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091101133834/http://country-studies.com/germany/population---historical-background.html">«Germany Population – Historical Background»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.country-studies.com/germany/population---historical-background.html">originalen</a> 1. november 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. august 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=Germany+Population+%E2%80%93+Historical+Background&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.country-studies.com%2Fgermany%2Fpopulation---historical-background.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Peggy_März_2010-71"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Peggy_März_2010_71-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Peggy_März_2010_71-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Peggy März, Antisemitismus und Antizionismus in der DDR, Magistergrad i historie ved Freie Universität Berlin Friedrich-Meinecke-Institut 2010.</span> </li> <li id="cite_note-DDR-lexicon_Vertragsarbeiter-72"><b>^</b> <a href="#cite_ref-DDR-lexicon_Vertragsarbeiter_72-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-DDR-lexicon_Vertragsarbeiter_72-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">DDR-lexicon. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ddr-wissen.de/wiki/ddr.pl?Vertragsarbeiter">«Vertragsarbeiter»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=DDR-lexicon&rft.btitle=Vertragsarbeiter&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ddr-wissen.de%2Fwiki%2Fddr.pl%3FVertragsarbeiter&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text">Susanne Timm, Parteiliche Bildungszusammenarbei. Das Kinderheim Bellin für nambibische Flüchtlingskinder in der DDR, Waxmann 2007, side 90</span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text">Klaus J. Bade, Migrationsreport 2002. Frankfurt am Main: Campus, 2002.</span> </li> <li id="cite_note-75"><b><a href="#cite_ref-75">^</a></b> <span class="reference-text"> <cite class="citation web">DGB Bildungswerk (Tysk LO). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090627095916/http://www.migration-online.de/beitrag._cGlkPTExJmlkPTI2NTE_.html">«Ausländische Arbeitskräfte in der DDR am 31.12.1989»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.migration-online.de/beitrag._cGlkPTExJmlkPTI2NTE_.html">originalen</a> 27. juni 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=DGB+Bildungswerk+%28Tysk+LO%29&rft.btitle=Ausl%C3%A4ndische+Arbeitskr%C3%A4fte+in+der+DDR+am+31.12.1989&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.migration-online.de%2Fbeitrag._cGlkPTExJmlkPTI2NTE_.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-76"><b><a href="#cite_ref-76">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Der Beauftragte des Berliner Senats für Integration und Migration. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130921055244/http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf">«Stadt der Vielfalt-Das Entstehen des neuen Berlin durch Migration»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF, side 34)</span> 21. september 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Der+Beauftragte+des+Berliner+Senats+f%C3%BCr+Integration+und+Migration&rft.btitle=Stadt+der+Vielfalt-Das+Entstehen+des+neuen+Berlin+durch+Migration&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.schule-ohne-rassismus.org%2Ffileadmin%2Fpdf%2Fstadt_der_vielfalt_bf.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-77"><b><a href="#cite_ref-77">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Der Beauftragte des Berliner Senats für Integration und Migration. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130921055244/http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf">«Stadt der Vielfalt-Das Entstehen des neuen Berlin durch Migration»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF, side 106)</span> 21. september 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Der+Beauftragte+des+Berliner+Senats+f%C3%BCr+Integration+und+Migration&rft.btitle=Stadt+der+Vielfalt-Das+Entstehen+des+neuen+Berlin+durch+Migration&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.schule-ohne-rassismus.org%2Ffileadmin%2Fpdf%2Fstadt_der_vielfalt_bf.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-78"><b><a href="#cite_ref-78">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110727231111/http://www.osaarchivum.org/files/holdings/300/8/3/text_da/27-3-16.shtml">«Digital Archive»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.osaarchivum.org/files/holdings/300/8/3/text_da/27-3-16.shtml">originalen</a> 27. juli 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=Digital+Archive&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.osaarchivum.org%2Ffiles%2Fholdings%2F300%2F8%2F3%2Ftext_da%2F27-3-16.shtml&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-79"><b><a href="#cite_ref-79">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20171201035957/http://www.kas.de/wf/de/71.6606/">«Konrad-Adenauer-Stiftung: <i>Freikirchen in der ehemaligen DDR</i>»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kas.de/wf/de/71.6606/">originalen</a> 1. desember 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. august 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.btitle=Konrad-Adenauer-Stiftung%3A+Freikirchen+in+der+ehemaligen+DDR&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.kas.de%2Fwf%2Fde%2F71.6606%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-80"><b><a href="#cite_ref-80">^</a></b> <span class="reference-text">Turid Astrid Sandsleth Reksten, Prest mellom Ampelmänner og Trabanter : tre prestelagnader i DDR, Oslo 2007</span> </li> <li id="cite_note-81"><b><a href="#cite_ref-81">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Kai Ove Evensen (9. mai 1992). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aftenposten.no/fakta/berlinmuren/article442014.ece">«Murens to sider»</a>. Aftenposten<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Kai+Ove+Evensen&rft.btitle=Murens+to+sider&rft.date=1992-05-09&rft.genre=unknown&rft.pub=Aftenposten&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Ffakta%2Fberlinmuren%2Farticle442014.ece&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-82"><b><a href="#cite_ref-82">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Open Society Archives. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://files.osa.ceu.hu/holdings/300/8/3/text/26-3-53.shtml">«Higher education in the GDR»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. september 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.au=Open+Society+Archives&rft.btitle=Higher+education+in+the+GDR&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Ffiles.osa.ceu.hu%2Fholdings%2F300%2F8%2F3%2Ftext%2F26-3-53.shtml&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden juli 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-OE-83"><b>^</b> <a href="#cite_ref-OE_83-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-OE_83-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-OE_83-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-OE_83-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-OE_83-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-OE_83-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Löf, Sylvia. <i>One <a href="/wiki/Europe" title="Europe">Europe</a>: East Germany</i>. <a href="/wiki/Longman" title="Longman">Longman</a>. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-582-22168-4" title="Spesial:Bokkilder/0-582-22168-4">0-582-22168-4</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3A%C3%98st-Tyskland&rft.aufirst=Sylvia&rft.aulast=L%C3%B6f&rft.btitle=One+Europe%3A+East+Germany&rft.genre=book&rft.isbn=0-582-22168-4&rft.pub=Longman&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Tate-84"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Tate_84-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Tate_84-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Tate, Dennis. <i>The East German Novel</i>. Bath: Bath University Press, 1984.</span> </li> <li id="cite_note-85"><b><a href="#cite_ref-85">^</a></b> <span class="reference-text">Tate, Dennis. <i>The East German Novel</i>. Bath: Bath University Press, 1984.1-10.</span> </li> <li id="cite_note-86"><b><a href="#cite_ref-86">^</a></b> <span class="reference-text">Leeder, Karen. <i>Breaking Boundaries: A New Generation of Poets in the GDR</i>. Oxford: Clarendon Press, 1996. 7–9.</span> </li> <li id="cite_note-87"><b><a href="#cite_ref-87">^</a></b> <span class="reference-text">Holtsmark, 1999, side 23</span> </li> <li id="cite_note-Holtsmark_s30-88"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Holtsmark_s30_88-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Holtsmark_s30_88-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Holtsmark, 1999, side 30</span> </li> <li id="cite_note-89"><b><a href="#cite_ref-89">^</a></b> <span class="reference-text">Anne Holper og Matthias Käther, DDR-Baudenkmale in Berlin, Via reise Verlag 2003, side 29.</span> </li> <li id="cite_note-90"><b><a href="#cite_ref-90">^</a></b> <span class="reference-text">Die Täter sind unter uns. Über das Schönreden der SED-Diktatur. Propyläen, Berlin 2007, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9783549073025" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-3549073025</a></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur_2">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=89" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=89" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Peter Bruhn: <i>17. Juni 1953 – Bibliographie</i>. Berlin: Berliner Wissenschaftsverlag, 2003. 341 p. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3830503997" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-8305-0399-7</a></li> <li>Mary Fulbrook, <i>Anatomy of a Dictatorship. Inside the GDR 1949–1989</i>, Oxford University Press, New York, <a href="/wiki/1995" title="1995">1995</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0198203128" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-820312-8</a>.</li> <li>Mary Fulbrook, <i>The People's State: East German Society from Hitler to Honecker</i>, Yale University Press, 2005. 352 pp. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0300108842" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-300-10884-2</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780300108842" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0300108842</a></li> <li>William Glenn Gray; <i>Germany's Cold War: The Global Campaign to Isolate East Germany, 1949–1969</i>, University of North Carolina Press. 31. mars <a href="/wiki/2003" title="2003">2003</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0807827584" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0807827584</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780807827581" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0807827581</a></li> <li>Jonathan Grix; <i>The Role of the Masses in the Collapse of the GDR</i>, University of Birmingham, Macmillan, 24. november <a href="/wiki/2000" title="2000">2000</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780333800980" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0333800980</a></li> <li><a href="/wiki/Sven_G._Holtsmark" title="Sven G. Holtsmark">Sven G. Holtsmark</a>: <i>Avmaktens diplomati. DDR i Norge 1949–1973</i>, Akademisk publisering, Den norske historiske forening, Oslo, <a href="/wiki/1999" title="1999">1999</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8291222002" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-91222-00-2</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788291222004" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788291222004</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mil.no/felles/ifs/start/boker/article.jhtml?articleID=138397">Omtale av boken</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden juli 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></li> <li>Konrad H. Jarausch and Eve Duffy; <i>Dictatorship as Experience: Towards a Socio-Cultural History of the GDR</i>, Berghahn Books, 1. oktober <a href="/wiki/1999" title="1999">1999</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1571811826" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1571811826</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781571811820" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1571811820</a></li> <li><a href="/wiki/Jahn_Otto_Johansen" title="Jahn Otto Johansen">Jahn Otto Johansen</a>, <i>Reisebrev fra det annet Tyskland</i>, Aschehoug 1997.</li> <li>John E. Lesch, <i>The German chemical industry in the twentieth century</i>, Kluwer Academic Publisher, Dordrecht, 31. august <a href="/wiki/2000" title="2000">2000</a>, viii + 472 pp., <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0792364872" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7923-6487-2</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780792364870" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0792364870</a></li> <li>Andrew I. Port, <i>Conflict and Stability in the German Democratic Republic</i>, Cambridge University Press, 22. mars <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521866510" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0521866510</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780521866514" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0521866514</a>.</li> <li>Ruth Reiher, Antje Baumann (Hg.), <i>Vorwärts und nichts vergessen : Sprache in der DDR – was war, was ist, was bleibt</i>, Berlin, <a href="/wiki/2004" title="2004">2004</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3746681189" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3746681189</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9783746681184" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-3746681184</a>.</li> <li>Turid Astrid Sandsleth Reksten, <i>Prest mellom Ampelmänner og Trabanter : tre prestelagnader i DDR</i>, Oslo 2007 Kan lastes ned <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=59072">her</a></li> <li>Jonathan R. Zatlin, <i>The Currency of Socialism – Money and Political Culture in East Germany</i>. Cambridge University Press, 5. mars <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521869560" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0521869560</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780521869560" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0521869560</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&veaction=edit&section=90" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&action=edit&section=90" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:German_Democratic_Republic" class="extiw" title="commons:Category:German Democratic Republic">German Democratic Republic</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q16957?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ddr-museum.de/en/">DDR Museum Berlin – DDRs kultur</a></li></ul> <p><br /> </p> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Tyskland" title="Portal:Tyskland">Tyskland</a></p></div> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Øst-Tyskland">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/DDR">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/German-Democratic-Republic">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/deutsche-demokratische-republik">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/allemagne-politique-et-economie-depuis-1949-republique-democratique-allemande/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlSearch.do?institution=BIBSYS&vid=BIBSYS&search_scope=blended_scope&query=lsr39,exact,90234473">BIBSYS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/125035363/">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4011890-3">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n80125938">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000122428348">ISNI</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11862204b">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11862204b">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/jgvxw0025qdccn1">LIBRIS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/026358662">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/046530">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00561600">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ge131389">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX451348">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.geonames.org/8354410">GeoNames</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://musicbrainz.org/area/d907b0ac-2956-386f-a246-62d55779aae1">MusicBrainz</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øst-Tyskland&oldid=24768333">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øst-Tyskland&oldid=24768333</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:DDR" title="Kategori:DDR">DDR</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Stater_og_territorier_etablert_i_1949" title="Kategori:Stater og territorier etablert i 1949">Stater og territorier etablert i 1949</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Stater_og_territorier_opph%C3%B8rt_i_1990" title="Kategori:Stater og territorier opphørt i 1990">Stater og territorier opphørt i 1990</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Tidligere_stater_i_Europa" title="Kategori:Tidligere stater i Europa">Tidligere stater i Europa</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 28. okt. 2024 kl. 10:34.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=%C3%98st-Tyskland&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-6b8d669998-9vv45","wgBackendResponseTime":211,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.159","walltime":"1.447","ppvisitednodes":{"value":8630,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":97538,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":13857,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":11,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":46,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":89907,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":17,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 1066.161 1 -total"," 36.07% 384.592 1 Mal:Autoritetsdata"," 15.90% 169.552 1 Mal:Navboks"," 15.48% 165.006 1 Mal:Navbox"," 10.34% 110.196 20 Mal:Kilde_www"," 8.05% 85.799 11 Mal:Kilde_bok"," 7.33% 78.166 1 Mal:Offisielle_lenker"," 4.63% 49.358 1 Mal:Infoboks_tidligere_land2"," 3.77% 40.201 2 Mal:Sitat"," 3.26% 34.757 2 Mal:Tekstboks"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.547","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":11835886,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-6df56cbb48-wgjn8","timestamp":"20241108202137","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"\u00d8st-Tyskland","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/%C3%98st-Tyskland","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q16957","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q16957","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-04-14T04:46:28Z","dateModified":"2024-10-28T09:34:22Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/a\/a1\/Flag_of_East_Germany.svg","headline":"tidligere land i Sentral-Europa"}</script> </body> </html>