Romerriket – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Romerriket – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Romerriket var et rike i antikken med utgangspunkt i byen Roma. Det var et av historiens mektigste imperier, med storhetstid fra cirka 240 fvt., da Roma begynte å erobre territorium utenfor Italia, til cirka 400 evt., da riket ble delt og den vestre delen falt sammen. Begrepet Imperium Romanum betegner romernes herredømme over andre."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '38138', 'internalLinkCount': '275', 'articleId': '156007', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Historie | Verdens historie og samtidshistorie | Europa | Romerrikets historie', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-2d20d3fde86e792c5f8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-ff0a360a00b9819fd28e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="_HZgIZuPX4DH9IUm8f3o1j5DWX1eeuGxmaFAbFO1k9je4KDgoWDB-bxqmYuO4OYa5xqocTCA2t6KyJaJlwiCMw" /> <meta property="og:title" content="Romerriket – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Romerriket" /><link href="https://snl.no/Romerriket" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/51254/article_topimage_Forum_Romanum_panorama_2.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/51254/article_topimage_Forum_Romanum_panorama_2.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/303574/standard_romerriket.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49289/standard_romerriket8.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/50882/standard_romersk_kunst3.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/50883/standard_romersk_kunst6.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18701/standard_romerriketKart1.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49288/standard_romerriket7.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/50727/standard_1_romerriket-2.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49282/standard_romerriket_modell.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49294/standard_romersk_kunst5.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49291/standard_romersk_kunst1.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49287/standard_romerriket15.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18953/standard_Romerinne_600px.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/9484/standard_romersk_kunst2.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49285/standard_romerriket13.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49286/standard_romerriket14.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49283/standard_romerriket11.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49284/standard_romerriket12.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49290/standard_romerriket9.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/9483/standard_romerriket10.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/49293/standard_romersk_kunst4.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/51254/article_topimage_Forum_Romanum_panorama_2.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/51254/article_topimage_mobile_Forum_Romanum_panorama_2.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/51254/article_topimage_Forum_Romanum_panorama_2.jpg" alt="Forum Romanum" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Forum_Romanum_panorama_2.jpg">Forum Romanum</a>. Av <span itemprop="author">Hans E. C. Johansson</span>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.no">CC BY SA 2.0</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> Romerriket </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/777" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/790" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Verdens historie og samtidshistorie</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/792" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Europa</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/874" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Romerrikets historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/Romerriket">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Periodisering" class="toc__link">Periodisering</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Omfang_og_egenart" class="toc__link">Omfang og egenart</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Utvikling_og_utstrekning" class="toc__sub-link"> <span> Utvikling og utstrekning </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Imperieorganisering" class="toc__sub-link"> <span> Imperieorganisering </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Stat_og_samfunn" class="toc__link">Stat og samfunn</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Borgere_og_folkeforsamling" class="toc__sub-link"> <span> Borgere og folkeforsamling </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Senatet" class="toc__sub-link"> <span> Senatet </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Embetsmenn" class="toc__sub-link"> <span> Embetsmenn </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Rettsvesen" class="toc__sub-link"> <span> Rettsvesen </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Befolkning_og_sosiale_grupper" class="toc__link">Befolkning og sosiale grupper</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Patrisiere_og_plebeiere" class="toc__sub-link"> <span> Patrisiere og plebeiere </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Riddere_og_senatorer" class="toc__sub-link"> <span> Riddere og senatorer </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Borgerne" class="toc__sub-link"> <span> Borgerne </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Slaver_og_frigivne" class="toc__sub-link"> <span> Slaver og frigivne </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Kvinnenes_stilling" class="toc__sub-link"> <span> Kvinnenes stilling </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Religion" class="toc__link">Religion</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Spr%C3%A5k_og_litteratur" class="toc__link">Språk og litteratur</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Historie" class="toc__link">Historie</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-N%C3%A6ringsliv_og_%C3%B8konomi" class="toc__link">Næringsliv og økonomi</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Romerriket#-Statens_oppgaver" class="toc__sub-link"> <span> Statens oppgaver </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Milit%C3%A6rvesen" class="toc__link">Militærvesen</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Kultur" class="toc__link">Kultur</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Kunst_og_arkitektur" class="toc__link">Kunst og arkitektur</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Kilder" class="toc__link">Kilder</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Romerriket#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/23804" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/23804/thumb_Jon.W.Iddeng-hit.no_130px.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Førsteamanuensis II </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Jon Wikene Iddeng </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8raust-Noreg_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Sørøst-Norge </a> </div> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/2027" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/2027/thumb_steen.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Tone Steen </span> </a> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/1097" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1097/thumb_knut-are.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Cand. philol. </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Knut Are Tvedt </span> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-303574"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-303574" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/303574/standard_compressed_romerriket.jpg" alt="Kart over Romerriket" width="1200" height="967" data-alt-url="https://media.snl.no/media/303574/standard_romerriket.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Kart over Romerrikets største utstrekning.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Kart over Romerriket</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Jonas Taraldsen</span>/Store norske leksikon. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49289"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-49289" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/49289/standard_compressed_romerriket8.jpg" alt="Romerriket" width="1200" height="852" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49289/standard_romerriket8.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Byporten Porta Nigra i Trier, Tyskland, fra 200-tallet evt.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-50882"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-50882" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/50882/standard_compressed_romersk_kunst3.jpg" alt="Det aldobrandinske bryllup" width="1200" height="468" data-alt-url="https://media.snl.no/media/50882/standard_romersk_kunst3.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p><a href="https://snl.no/Det_aldobrandinske_bryllup">Det aldobrandinske bryllup</a>, freske antagelig fra augusteisk tid (detalj). Vatikanmuseet, Roma.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Det aldobrandinske bryllup</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/Kunnskapsforlagets arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-50883"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-50883" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/50883/standard_compressed_romersk_kunst6.jpg" alt="Romerriket" width="1200" height="785" data-alt-url="https://media.snl.no/media/50883/standard_romersk_kunst6.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Skulptur av en <a href="https://snl.no/kentaur">havkentaur</a>, en <a href="https://snl.no/nereider_-_havnymfer">nereide </a>og to <a href="https://snl.no/eroter">eroter</a>, siste århundre fvt. Vatikanmuseet, Roma.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/Kunnskapsforlagets arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18701"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-18701" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/18701/standard_romerriketKart1.png" alt="" width="1200" height="716" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18701/standard_romerriketKart1.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Romerrikets ekspansjon i Italia og de to første puniske kriger (til 201 fvt.)</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Romerriket var et rike i <a class="crossref" href="https://snl.no/antikken">antikken</a> med utgangspunkt i byen <a class="crossref" href="https://snl.no/Romas_arkitekturhistorie">Roma</a>. Det var et av historiens mektigste <a class="crossref" href="https://snl.no/imperium">imperier</a>, med storhetstid fra cirka 240 <a class="crossref" href="https://snl.no/fvt.">fvt.</a>, da Roma begynte å erobre territorium utenfor <a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a>, til cirka 400 <a class="crossref" href="https://snl.no/evt.">evt.</a>, da riket ble delt og den vestre delen falt sammen.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Også kjent som </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p>Det romerske riket; Det gamle Roma; Det gamle Rom</p> <p>Imperium Romanum</p> </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Begrepet <em>Imperium Romanum </em>betegner romernes herredømme over andre. Det var ikke navnet på en <a class="crossref" href="https://snl.no/stat">stat</a> eller et <a class="crossref" href="https://snl.no/land">land</a>, slik den norske betegnelsen «Romerriket» kan gi inntrykk av. Romerriket hadde en helt annen struktur enn en moderne stat. Utgangspunktet for det romerske imperiet var <a class="crossref" href="https://snl.no/bystat">bystaten</a> Roma, som ved militærmakt og allianser sikret seg herredømme over en mangfoldig verden.</p> </div> </section> </div> <section class="l-article__section" id="-Periodisering"> <h2 class="l-article__subheading"> Periodisering </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49288"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-49288" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/49288/standard_compressed_romerriket7.jpg" alt="Romerriket" width="1196" height="881" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49288/standard_romerriket7.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Triumfbue reist for keiser Caracalla i 217 i det daværende Volublis i provinsen Mauretania Tingitana, nå i nærheten av byen Meknès i Marokko.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Romerrikets historie deles gjerne inn i tre hovedperioder: kongetiden (tiden frem til 510/509 fvt.), republikken (510/509 fvt.–30 fvt.) og keisertiden (30 fvt.–395 evt.).</p> <p>Republikk-tiden deles også inn i den tidlige republikken (510/509–cirka 300 fvt.), den klassiske republikken (cirka 300–cirka 130) og senrepublikken (cirka 130–30 fvt.), mens keisertiden deles inn i <a class="crossref" href="https://snl.no/prinsipat">prinsipatet</a> (30 fvt.–235 evt.), anarkiet (235–284) og <a class="crossref" href="https://snl.no/dominatet">dominatet</a> (284–395).</p> <ul> <li>Les egen artikkel om <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerrikets_historie">Romerrikets historie</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Omfang_og_egenart"> <h2 class="l-article__subheading"> Omfang og egenart </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>På sitt største, i det andre århundre evt., omfattet Romerriket hele <a class="crossref" href="https://snl.no/Europa">Europa</a> vest for <a class="crossref" href="https://snl.no/Rhinen">Rhinen</a> og sør for <a class="crossref" href="https://snl.no/Donau">Donau</a>, inkludert dagens <a class="crossref" href="https://snl.no/England">England</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Romania">Romania</a>, hele <a class="crossref" href="https://snl.no/Afrika">Afrika</a> nord for <a class="crossref" href="https://snl.no/Sahara">Sahara</a>, og <a class="crossref" href="https://snl.no/Levanten">Levanten</a>, inkludert dagens <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyrkia">Tyrkia</a> – et territorium på om lag 6 500 000 kvadratkilometer. Da rommet det antagelig mellom 60 og 80 millioner mennesker.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Utvikling_og_utstrekning"> <h3 class="l-article__subheading"> Utvikling og utstrekning </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-50727"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-50727" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/50727/standard_1_romerriket-2.png" alt="Romerriket" width="1200" height="838" data-alt-url="https://media.snl.no/media/50727/standard_1_romerriket-2.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Romerriket. Romernes erobringer cirka 200 fvt.–cirka 200 evt.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Byen Roma ble ifølge romernes egen opphavshistorie og kronologi grunnlagt i 753 fvt. Den lå gunstig til ved <a class="crossref" href="https://snl.no/Tevere">Tiberen</a> og var fra 600-tallet en betydelig handelsplass. I sin tidligste tid inngikk Roma i den latinske <a class="crossref" href="https://snl.no/bystat">bystatskulturen</a>, der de ulike byene var egne stater. Byen stod noe i skyggen av <a class="crossref" href="https://snl.no/etruskere">etruskerne</a> fram til omkring 400 fvt. Roma etablerte seg imidlertid fram til 300 fvt. som den dominerende byen i <a class="crossref" href="https://snl.no/Latium">Latium</a> og Midt-Italia. I første halvdel av 200-tallet fvt. sikret romerne seg herredømme over hele Italia sør for <a class="crossref" href="https://snl.no/Posletta">Posletta</a> etter en serie <a class="crossref" href="https://snl.no/krig">kriger</a> og overenskomster med andre folk og byer.</p> <p>Herredømmet ble sikret dels ved å innlemme erobret land i romersk territorium og fordele det til romerske borgere, dels ved å la folk beholde sitt land og la dem få ulike former for romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/civitas">borgerrett</a>, og dels ved å inngå avtaler som gjorde folk og byer til underlegne <a class="crossref" href="https://snl.no/forbundsfeller">forbundsfeller</a> (<em>socii</em>, <em>foederati</em>).</p> <p>Fra 200 fvt., etter de <a class="crossref" href="https://snl.no/punerkrigene">puniske krigene</a> mellom romerne og <a class="crossref" href="https://snl.no/Karthago">karthagerne</a>, var Roma den dominerende makten i det vestlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Middelhavet">Middelhavet</a>. Romerne hadde da overtatt kontrollen med øyene <a class="crossref" href="https://snl.no/Sicilia">Sicilia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Korsika">Korsika</a> samt store deler av <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_iberiske_halv%C3%B8ya">Den iberiske halvøya</a> fra karthagerne. Disse områdene <a class="crossref" href="https://snl.no/annektere">annekterte</a> romerne og la dem til Roma som <a class="crossref" href="https://snl.no/provins">provinser</a>, styrt av en romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/stattholder">stattholder</a>.</p> <p>På 100-tallet fvt. <a href="https://snl.no/konsolidere">konsoliderte</a> Roma sin stilling i vest, samtidig som riket gradvis fikk kontroll over store deler av den <a class="crossref" href="https://snl.no/hellenismen">hellenistiske verden</a>. Her videreutviklet romerne sin alliansepolitikk, idet de i regelen ikke annekterte de <a class="crossref" href="https://snl.no/hellenismen">hellenistiske rikene</a> og forbund av greske byer, men i første rekke gjorde dem til klientstater.</p> <p>Fra 150 fvt. viste romerne en større vilje til erobring og anneksjon også i det østlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Middelhavet">Middelhavet</a>, og gradvis ble den <a class="crossref" href="https://snl.no/hellenismen">hellenistiske verden</a> og Nord-Afrika gjort til romerske provinser. I republikkens siste fase ble også <a class="crossref" href="https://snl.no/Gallia">Gallia</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Lilleasia">Lilleasia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Syria">Syria</a> lagt til imperiet, tett fulgt av klientstatene i <a class="crossref" href="https://snl.no/Egypt">Egypt</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Palestina">Palestina</a> under <a class="crossref" href="https://snl.no/Augustus_-_f%C3%B8rste_romerske_keiser">Augustus</a>.</p> <p>I keisertidens første århundre ble riket utvidet ytterligere i sørvest (<a class="crossref" href="https://snl.no/Mauritania">Mauritania</a>), nordvest (<a class="crossref" href="https://snl.no/Britannia">Britannia</a>) og i nord, mot <a class="crossref" href="https://snl.no/Rhinen">Rhinen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Donau">Donau</a>. Med erobringene av <a class="crossref" href="https://snl.no/Dacia_-_romersk_provins">Dacia</a> og Arabia under keiser <a class="crossref" href="https://snl.no/Trajan">Trajan</a> (98–117) stod Romerriket på høyden av sin <a class="crossref" href="https://snl.no/makt">makt</a>. Sin største utstrekning nådde imperiet i perioden 115–117, da Trajan også invaderte og kontrollerte store deler av <a class="crossref" href="https://snl.no/Mesopotamia_-_kunst">Mesopotamia</a>. Da hersket romerne over hele <a class="crossref" href="https://snl.no/Middelhavet_-_historie">Middelhavet</a> samt et område som strakte seg fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Irskesj%C3%B8en">Irskesjøen</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/Persiabukta">Persiabukta</a>; og riket bestod av om lag 40 provinser foruten Italia, som var delt i 11 regioner.</p> <p>Romerriket var antagelig på sitt mest folkerike rundt år 150 evt. og den samlede befolkningen er anslått til et sted mellom 60 og 80 millioner; 6–7 millioner bodde i <a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a>, hvorav kanskje 1 million i selve Roma. Provinsene hadde stor fremgang i keisertidens to første århundrer. Trajan var den første keiseren fra provinsene (<a class="crossref" href="https://snl.no/Spania">Spania</a>), og siden fulgte mange flere.</p> <p>Utover på 200-tallet støtte romerne på stadig større problemer med å administrere og forsvare et samlet rike, og resultatet var en økonomisk og politisk krise som riket aldri kom seg helt ut av. Romerriket ble til slutt permanent delt i en vestlig og en østlig del i 395 evt. Det latiniserte <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_vestromerske_rike">Vestromerriket</a> falt fra hverandre på 400-tallet, da <a href="https://snl.no/germanere">germanske folk</a> rykket inn i ulike deler av det vestlige riket, tok makten over områder og etablerte seg der. Det er vanlig å regne dette som slutten på Romerriket.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8stromerske_rike">Østromerriket</a> eksisterte imidlertid videre. Under keiser <a href="https://snl.no/Justinian_1.">Justinian</a> (527–565) ble også deler av det gamle vestriket gjenerobret for en kort periode. Fra 600 var imidlertid vesten tapt for alltid. Det østlige riket regnes som en egen kultur etter dette, og omtales som det <a href="https://snl.no/Bysants">bysantinske riket</a>, etter rikets sentrum i <a class="crossref" href="https://snl.no/Bysants_-_by">Bysants</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Imperieorganisering"> <h3 class="l-article__subheading"> Imperieorganisering </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Romerriket var svært mangfoldig, og suksessen var bygget på evnen til å godta og innlemme fremmede folk og skikker, samtidig som gamle tradisjoner og sosiale mønstre ble bevart.</p> <p>Sentralt i rikets <a class="crossref" href="https://snl.no/administrasjon">administrative</a> oppbygging og <a class="crossref" href="https://snl.no/mental">mentale</a> verden var byene. Byene var ansvarlige for sitt naturlige oppland og stod i et økonomisk og politisk nettverk med andre byer og sentralmakten. Bykulturen bredte seg, også i det mindre <a class="crossref" href="https://snl.no/urban">urbane</a> vest, idet gamle sentre ble utbygd, nye ordinære byer anlagt og <a class="crossref" href="https://snl.no/garnison">garnisonsbyer</a> gradvis gjort om til <a class="crossref" href="https://snl.no/sivil">sivile</a> byer.</p> <p>I byene fant man stort sett alltid et politisk og økonomisk sentrum, torget (<a class="crossref" href="https://snl.no/forum_-_%C3%A5pen_plass"><em>forum</em></a> på latin, <em>agora</em> på gresk), med <a class="crossref" href="https://snl.no/r%C3%A5dhus">rådhus</a> og andre administrative bygg. Videre var det <a class="crossref" href="https://snl.no/tempel">templer</a> til gudene, badeanlegg, teatre og dessuten ofte et <a class="crossref" href="https://snl.no/amfiteater">amfiteater</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/gladiator">gladiatorkamper</a> og show. <a class="crossref" href="https://snl.no/keiserkult">Keiserkulten</a> var utbredt over hele riket, og var et samlende og tydelig tegn på enhet og lojalitet.</p> <p>Den gamle tilhørigheten til en enkel bystat og de romerske borgerrettighetene var med dette mindre viktig. En naturlig konsekvens av denne utviklingen var at alle frie menn i hele riket fikk romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/civitas">borgerrett</a> i 212 evt.</p> <p>Det <a class="crossref" href="https://snl.no/latin">latinske</a> språket var hærens og administrasjonens språk, og det bredte seg over hele riket, særlig i vest, mens <a class="crossref" href="https://snl.no/gresk">gresk</a> holdt seg som administrasjonsspråk i de østlige <a class="crossref" href="https://snl.no/provins">provinsene</a>. Man snakker gjerne om at hele riket gradvis ble <a class="crossref" href="https://snl.no/romanisering">romanisert</a>, men med det mener man ikke lenger at provinsene overtok alt romersk fra rikets sentrum, men snarere at det foregikk en konstant utveksling og «forhandling» av kultur, verdier, mentalitet og vaner.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Stat_og_samfunn"> <h2 class="l-article__subheading"> Stat og samfunn </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49282"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-49282" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/49282/standard_compressed_romerriket_modell.jpg" alt="Romerriket" width="1200" height="819" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49282/standard_romerriket_modell.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Roma på 300-tallet. Modell i Kapitolmuseet, Roma. Tallene viser til: 1) Kapitol med Jupiters tempel til venstre og Tabularium til høyre. 2) Forum Romanum. 3) Trajans forum. 4) Augustus’ forum. 5) Vespasians forum. 6) Basilica Nova (Maxentiusbasilikaen) 7) Venus’ og Romas tempel. 8) Apollon-tempelet. 9) Colosseum. 10) Claudius’ tempel. 11) Domus Flavia. 12) Domus Septimii Severi. 13) Magna Mater-tempelet. 14) Circus Maximus. 15) Marcellus-teatret. 16) Circus Flaminii. 17) Pompeius-teatret. 18) Domitians stadion. 19) Pantheon 20) Augustus-mausoleet. Sml. kart under artikkelen Roma.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Etter kongetiden (510/509 fvt.) fikk <a class="crossref" href="https://snl.no/Roma">Roma</a> etter hvert en styreform som den antikke historiker <a class="crossref" href="https://snl.no/Polyb">Polyb</a> karakteriserte som en velavveid <a class="crossref" href="https://snl.no/forfatning">blandingsforfatning</a> med <a class="crossref" href="https://snl.no/demokrati">demokratiske</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/aristokrati">aristokratiske</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/monarki">monarkiske</a> elementer. Den var imidlertid ikke fastlagt i noen <a class="crossref" href="https://snl.no/konstitusjon_-_arbeidsrettslig">konstitusjon</a>, men tillempet etter behov og opprettholdt ved tradisjonens autoritet, på typisk romersk vis.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Borgere_og_folkeforsamling"> <h3 class="l-article__subheading"> Borgere og folkeforsamling </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Folket, det vil si de romerske <a class="crossref" href="https://snl.no/borger">borgerne</a>, handlet politisk på <a class="crossref" href="https://snl.no/folkeforsamling">folkeforsamlinger</a>: <a class="crossref" href="https://snl.no/Comitia_centuriata"><em>comitia centuriata</em></a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Comitia_tributa"><em>comitia tributa</em></a>. Den første var opprinnelig en hærforsamling, inndelt i 100-mannsgrupper, senere inndelt etter <a class="crossref" href="https://snl.no/formue">formueskriterier</a> på en slik måte at de velstående dominerte; den andre hadde 35 stemmekretser basert på bosted, men slik at den store massen av alminnelige borgere i byen Roma bare utgjorde fire stemmekretser. Folkeforsamlingene, særlig centurie-forsamlingen, var altså slik organisert at de rike jordeierne hadde størst innflytelse (og kan derfor ses på som <a class="crossref" href="https://snl.no/timokrati">timokratisk</a>).</p> <p>Folkeforsamlingene dømte i kriminalsaker, valgte <a class="crossref" href="https://snl.no/embetsmann">embetsmenn</a> og vedtok lover, men bare etter forslag fra embetsmenn, og uten politisk debatt. Embetsmenn organiserte formøter (<a class="crossref" href="https://snl.no/comitia"><em>contiones</em></a>) hvor forslag og kandidater ble presentert, og hvor en viss grad av meningsutveksling kunne finne sted. I hvilken grad man dermed kan snakke om «demokratiske» <a class="crossref" href="https://snl.no/institusjon">institusjoner</a> er omstridt. Det fantes også en <em>comitia curiata</em> som var mer av en formalitet, samt en <a class="crossref" href="https://snl.no/plebeier">plebeierforsamling</a> <em>(concilium plebis)</em> som i praksis falt sammen med <em>comitia tributa</em> etter at dens vedtak <em>(plebiscita)</em> fra 287 fvt. fikk lovs kraft.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Senatet"> <h3 class="l-article__subheading"> Senatet </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49294"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-49294" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/49294/standard_compressed_romersk_kunst5.jpg" alt="Scipio Africanus" width="812" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49294/standard_romersk_kunst5.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Portrettbyste av <a href="https://snl.no/Publius_Cornelius_Scipio_Africanus_major">Scipio Africanus den eldre</a> (235–183 fvt.). Museo Nazionale, Napoli.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Scipio Africanus</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/Kunnskapsforlagets arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/senat">Senatet</a> var opprinnelig kongens eldsteråd av slektenes overhoder. I republikansk tid kunne enhver (høyere) embetsmann regne med å bli <a class="crossref" href="https://snl.no/senator">senator</a> automatisk; formelt var det censorene som pekte dem ut. Antallet senatorer var opprinnelig rundt 300, fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Lucius_Cornelius_Sulla">Sullas</a> tid dobbelt så mange og enda flere under <a class="crossref" href="https://snl.no/Caesar">Caesar</a>. Men Senatet representerte erfaringen og kontinuiteten og hadde med sin <em>auctoritas</em> i realiteten kontroll med politikken, særlig når det gjaldt finanser og <a class="crossref" href="https://snl.no/utenrikspolitikk">utenrikspolitikk</a>. Blant senatorene var det en streng rangordning; øverst stod de eldste blant de tidligere konsulene; deres mening var normalt utslagsgivende.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Embetsmenn"> <h3 class="l-article__subheading"> Embetsmenn </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Blant de republikanske, ettårige embetene var <a class="crossref" href="https://snl.no/konsul_-_embetsmann_i_Romerriket"><em>konsulatet</em></a> det høyeste; konsulene hadde utøvende makt og nærmest uinnskrenket kommando i sitt mandatområde <em>(imperium)</em>. Men andre embeter overtok etter hvert visse funksjoner, og det utviklet seg et <a class="crossref" href="https://snl.no/hierarki">hierarki</a> der man gikk gradene etter et fast mønster <em>(</em><em>cursus honorum): </em><a class="crossref" href="https://snl.no/kvestor">kvestor</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/folketribun">folketribun</a> (bare <a class="crossref" href="https://snl.no/plebeier">plebeiere</a>), <a class="crossref" href="https://snl.no/edil">edil,</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/pretor">pretor,</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/konsul">konsul</a>. Dertil kom embetet som <a class="crossref" href="https://snl.no/censor">censor</a>, som normalt ble bekledd hvert femte år. For å få kvesturet måtte man være 30 år; det måtte deretter gå minst to år mellom hvert embete; konsul kunne man tidligst bli 42 år gammel. Konsulatet kunne man gjenvelges til med ti års mellomrom, men i den klassiske republikk var dette høyst uvanlig.</p> <p>Det ble valgt minst to til hvert embete, unntatt det ekstraordinære embetet som <a class="crossref" href="https://snl.no/diktator">diktator,</a> som én mann kunne få under en akutt krise, men da bare for et halvt år.</p> <p>Prinsippene for de romerske embetene, magistratene, var altså hierarkisk oppbygning, fastlagt løpebane, rotasjon og kollegialitet. Mange fikk utfolde seg, men alle fulgte samme spor, alle hadde noen ved siden av seg, og ingen kunne bli sittende på toppen. Enkeltmenns ambisjoner var underlagt kollektivets, det vil si senatets, kontroll.</p> <p>Embetene var i prinsippet ulønnede æresposter, noe som gjorde politikk og statsstyre (ansvaret for <em><a class="crossref" href="https://snl.no/res_publica">res publica</a></em>, «den offentlige sak») til en beskjeftigelse for de rike. Men politikken var samtidig en måte å skaffe seg rikdom på, særlig for de høyeste embetsmennene som førte kriger, eller etter sin tjeneste i Roma bestyrte provinser som prokonsul eller propretor. Dette gav rikelig anledning til personlig fortjeneste.</p> <p>I senrepublikken ble dette systemet undergravd. Enkeltmenn skaltet og valtet med embeter og fikk seg tildelt spesielle <a class="crossref" href="https://snl.no/fullmakt">fullmakter</a>. Dette fortsatte i keisertiden. Keiseren hadde den reelle makt og utøvde den mer og mer gjennom sin egen, keiserlige forvaltning, der frigivne og <a class="crossref" href="https://snl.no/ridder">riddere</a> spilte en stor rolle; andre maktposisjoner (som senatet) mistet mye av sitt innhold, til tross for at de fortsatt hadde høy prestisje.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Rettsvesen"> <h3 class="l-article__subheading"> Rettsvesen </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Romas tidlige lover og sedvane ble kodifisert i <a class="crossref" href="https://snl.no/tolvtavleloven">tolvtavleloven</a> i 451–450 fvt., et viktig skritt mot <a class="crossref" href="https://snl.no/likhet_for_loven">likhet for loven</a>. Andre rettskilder i republikken var lover (<em>leges et plebiscita</em>) vedtatt i folkeforsamlingen, embetsmenns (særlig pretors) <a class="crossref" href="https://snl.no/edikt">edikt</a>, og de rettslærde <a class="crossref" href="https://snl.no/jurist">juristenes</a> rettstolkning (<em>interpretatio prudentium</em>).</p> <p>I keisertiden var folkeforsamlingene borte, og den ordinære lovgivningen overlatt til senatet. Men keiseren hadde selv overtatt den generelle ediktsretten. I romersk rettspraksis la man liten vekt på rettslig <a class="crossref" href="https://snl.no/presedens">presedens</a>, men keiserens rettsavgjørelser (<em>decreta</em>) ville veie tungt og gis lovs virkning. Det samme med keiserens svar (<em>rescripta</em>) på generelle eller spesielle petisjoner og i noen grad de styringsinstrukser (<em>mandata</em>) han utstyrte sine stattholdere med. Keiserens lovgivningsmyndighet er samlet sett omtalt som <em>constitutiones principis. </em>Juristenes rettstolkning ble videreført også i keisertid og benevnt som <em>ius respondendi</em>, selv om det er omstridt om de hadde lovs kraft.</p> <p>Av de fremste klassiske juristene som også samlet lover og forordninger, kan nevnes <a class="crossref" href="https://snl.no/Gaius">Gaius</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Ulpian">Ulpian</a>. I senantikken beordret flere keisere at lovene skulle samles og nedtegnes, med <a class="crossref" href="https://snl.no/Theodosius_2.">Theodosius II</a> (<em>codex Theodosianus</em>) som det fremste eksemplet. Hovedkilden til <a class="crossref" href="https://snl.no/romerrett">romerretten</a> er imidlertid den østromerske keiseren <a class="crossref" href="https://snl.no/Justinian_1.">Justinian</a>s lovsamlinger (<em>Codex, Digesta, Institutiones</em>) kjent som <em><a class="crossref" href="https://snl.no/Corpus_juris_civilis">Corpus juris civilis</a>;</em> av skjellsettende betydning for den senere europeiske retten.</p> <p>Det var den romerske embetsmannen <a class="crossref" href="https://snl.no/pretor">pretor</a> som var ansvarlig for <a class="crossref" href="https://snl.no/rettsvesen">rettsvesenet</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/domstol">domstolene</a> (med underliggende embetsmenn, som <em>tresviri capitales</em> i mindre alvorlige saker). Det romerske rettssystemet var fra tidlig tid ikke bygget over prinsipper om rettigheter og lover, men ut fra det som i juridiske termer kalles prosesstypesystem. Rettslige krav og disputter måtte legges fram for en pretor som <a class="crossref" href="https://snl.no/voldgift">voldgiftsinstans</a> og formuleres etter visse etablerte prosessmåter (<em>actiones</em>).</p> <p>Systemet er kjent som <a class="crossref" href="https://snl.no/legisaksjonsprosessen">legisaksjonsprosessen</a>. Dette systemet ble i den klassiske republikken gradvis erstattet av <a class="crossref" href="https://snl.no/formularprosessen">formularprosessen</a>, hvor pretor ga en instruks (<em>formula</em>) til dommeren om hvordan han skulle dømme dersom visse spesifiserte fakta forelå. I keisertiden ble rettsavgjørelsene avsagt av dommere som var keiserlige embetsmenn, kjent som <a class="crossref" href="https://snl.no/kognisjonsprosessen">kognisjonsprosessen</a>.</p> <p>Mange forhold som hos oss normalt faller inn under <a class="crossref" href="https://snl.no/strafferett">strafferetten</a>, tilhørte den romerske <a class="crossref" href="https://snl.no/privatrett">privatretten</a>, slikt som <a class="crossref" href="https://snl.no/tyveri">tyveri</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/skadeverk">skadeverk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%A6rekrenkelse">ærekrenkelser</a>. I slike og andre klare privatrettslige tilfeller måtte man reise et sivilt søksmål for én av de to pretorene som hadde ansvaret for sivilretten. Pretor hørte begge parter i tvistemålet (<em>in iure</em>), og dersom partene ikke ble enige om et <a class="crossref" href="https://snl.no/forlik">forlik</a>, eller pretor avviste søksmålet, instruerte han den videre rettsprosessen ved å utnevne en dommer (<em>iudex</em>), samt utferdige en <em>formula</em> med partenes påstander og en instruks for hvordan dommeren skulle dømme når skyldspørsmålet var avklart. Så ble saken overført til og avgjort av en dommer (<em>apud iudicem</em>).</p> <p>Romersk strafferett var følgelig langt mer begrenset enn vår moderne, og her ble kun saker som var skadelig mot staten ført. <a class="crossref" href="https://snl.no/forr%C3%A6deri">Forræderi</a>, embetsmisbruk og drap falt inn under denne. Romerne hadde uansett ingen offentlig påtalemyndighet, så selv i straffesaker måtte noen innlevere en anklage (<em>accusatio</em>) for pretors embetsstol, og saken ble ført videre for en domstol, av en privat <a class="crossref" href="https://snl.no/aktor">aktor</a> (<em>accusator</em>) og med en <a class="crossref" href="https://snl.no/forsvarer">forsvarer</a> (<em>reus</em>). Vant man fram med anklagen, ble man økonomisk belønnet, men om saken ble avvist, risikerte anklageren å bli saksøkt og dømt for <a class="crossref" href="https://snl.no/falsk_anklage">falske anklager</a>. I den eldste tiden kunne folkeforsamlingen fungere som domstol (<em>iudicum populi</em>), men den ble erstattet av <a class="crossref" href="https://snl.no/jury">jurydomstolen</a> (<em>iudicum publicum</em>). Dersom en sak var av særs alvorlig karakter eller omfang, kunne folkeforsamlingen nedsette en <em>quaestio</em>, et slags <a class="crossref" href="https://snl.no/ad_hoc">ad hoc</a> etterforskningstribunal med domsmyndighet. Slike ble hyppigere i senrepublikken og ble under <a class="crossref" href="https://snl.no/Lucius_Cornelius_Sulla">Sulla</a> gjort til faste domstoler.</p> <p>I keisertiden gikk hele <a class="crossref" href="https://snl.no/jurisdiksjon">jurisdiksjonen</a> over til keiseren, som selv kunne gi lover og avgjøre appeller og rettstvister. I provinsene ble rettssaker som angikk romerske borgere, ført for stattholderen eller en annen keiserlig tjenestemann, en prosedyre kalt <em>cognitio</em>. Augustus overførte et tilsvarende system til Roma, og her førte man saker som ikke var dekket av de vanlige prosessene (<em>cognitiones extraordinaria</em>). Selv satt keiseren i sitt uformelle råd (<em>consilium</em>) med makt til å etterforske og prøve saker etter både straffe- og sivilretten. Appellretten (<em>provocatio in populum</em>), som borgere i republikken kunne gjøre krav på inn for folketribunen og folkeforsamlingen i tilfeller av embetsmenns maktbruk, ble også overført til keiseren.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/romerrett">romerrett</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Befolkning_og_sosiale_grupper"> <h2 class="l-article__subheading"> Befolkning og sosiale grupper </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49291"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/49291/standard_compressed_romersk_kunst1.jpg" alt="Romerriket" width="732" height="774" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49291/standard_romersk_kunst1.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Eksempel på romersk kunst: Maleri av to av innbyggerne i Pompeii, Paquius Proculus og hans hustru, cirka år 60 evt. Museo Nazionale, Napoli.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Patrisiere_og_plebeiere"> <h3 class="l-article__subheading"> Patrisiere og plebeiere </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I den tidlige republikken eksisterte det et skarpt skille mellom to befolkningsgrupper eller stender i Roma: <a class="crossref" href="https://snl.no/patrisier">patrisierne</a> (<em>patricii</em>), som utgjorde førstestanden, en slags tidlig romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/adel">adel</a>, og <a class="crossref" href="https://snl.no/plebeier">plebeierne</a> (<em>plebeii</em> eller <em>plebs</em>), som utgjorde resten av borgerne. Vi vet ikke hva skillet opprinnelig kom av, men navnet patrisiere henger sammen med <em>patres</em>, fedre, og knyttes til familieoverhodene som hadde sete i kongens råd (senatet).</p> <p>Den tradisjonelle historien forteller at <a class="crossref" href="https://snl.no/Romulus_og_Remus">Romulus</a> utpekte 100 familiefedre til å sitte i sitt råd. Ved inngangen til republikken dominerte uansett <a class="crossref" href="https://snl.no/patrisier">patrisierne</a> både økonomisk og politisk. Hele den tidlige republikken er dermed preget av de såkalte stenderkampene, med en gradvis imøtegåelse av plebeiernes krav: oppheving av gjeldsslaveri, tilgang til politiske embeter og til presteskapet, politisk medvirkning, likhet for loven og rett til ekteskap.</p> <p>Plebeierne opprettet tidlig sine egne forsamlinger og egne ombudsmenn til å beskytte seg (<a class="crossref" href="https://snl.no/folketribun">folketribuner</a>). Disse var ukrenkelige og kunne skride inn mot høyere embetsmenn for å beskytte vanlige folk. Gradvis vant plebeierne fram og fikk større rettssikkerhet, rett til å gifte seg og politiske rettigheter på linje med patrisierne, skjønt visse statusforskjeller alltid ble opprettholdt, og en del presteroller ble forbeholdt patrisierne. Striden ble først bilagt i 287 fvt., da romerne vedtok en lov (<em>lex Hortensia</em>) som anerkjente vedtak i plebeierforsamlingen (<em>plebei scita</em>) som rettsgyldige. I forhold til plebeierne var patrisierne ytterst fåtallige og deres makt forvitret gradvis. Ved inngangen til keisertid var mange slekter dødd ut.</p> <p>Patrisiere opptrådte også tradisjonelt som beskyttere (<a class="crossref" href="https://snl.no/patron_-_beskytter"><em>patroner</em></a>) for plebeiere som derved ble deres <a class="crossref" href="https://snl.no/klient"><em>klienter</em></a>. Forholdet innebar gjensidige forpliktelse og fordeler. Patronen fikk prestisje og oppvartning, politisk og militær støtte; klienten beskyttelse i retten og hjelp på andre måter. Klientellvesenet var i eldre tid formalisert og arvelig; det kunne senere være løsere og mer <a class="crossref" href="https://snl.no/opportunisme">opportunistisk</a>, men fortsatte alltid å være et sterkt mønster i det romerske samfunn og en viktig faktor i romersk politikk.</p> <p>Standsforskjeller (som mellom patrisiere og plebeiere) og lojalitetsbånd mellom høy og lav (som mellom patroner og klienter) gikk på tvers av økonomiske og <a class="crossref" href="https://snl.no/sosial_ulikhet_-_sosial_lagdeling">sosiale lagdelinger</a> og virket <a class="crossref" href="https://snl.no/konservere">konserverende</a> på samfunnsordningen.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Riddere_og_senatorer"> <h3 class="l-article__subheading"> Riddere og senatorer </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Av gamle patrisierslekter og rike plebeiere utviklet det seg et romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/aristokrati">aristokrati</a>, som ofte omtales som <a class="crossref" href="https://snl.no/nobiles">nobiliteten</a>. <em>Nobiles </em>var de navngjetne og fornemme slektene, men etter hvert innskrenket begrepet seg til dem som kunne føre en konsul til sine forfedre. Den romerske eliten kalte seg selv også gjerne <em>boni</em> («de gode»).</p> <p>Enkelte slekter kom til å dominere i republikken og utviklet en slags senatorstand. Det var ikke en lukket <a class="crossref" href="https://snl.no/adel">adel</a>, men det var vanskelig for en person fra lavere stand (en såkalt «ny mann», <a class="crossref" href="https://snl.no/homo_novus"><em>homo novus</em></a>) å få innpass. Senatoren utgjorde imidlertid ikke formelt en egen stand, og etter stenderkampene bestod befolkningen egentlig kun av to stender, som primært kun var økonomisk adskilt: ridderstanden <em>(<a class="crossref" href="https://snl.no/equites">ordo equester</a></em>) og ordinære borgere (<em>cives</em>).</p> <p>En hest var buemerket på en aristokrat i arkaisk tid, og ridderne utgjorde opprinnelig det romerske rytteriet. Etter hvert gikk betegnelsen ridder (<em>eques</em>) over til å bli et standsmerke på en privilegert elite. For å kvalifisere til ridderstanden måtte man ifølge senrepublikanske kilder ha en formue tilsvarende 400 000 <a class="crossref" href="https://snl.no/sestertius">sestertser</a>. Senatseliten sprang ut av denne standen, og selv om det i noen slekter var mer forventet og vanlig å gjøre politisk karriere, var det både et bevisst valg og noe man måtte bli valgt inn i. Ettersom det var forbudt for senatorer å drive handel og kontraktørvirksomhet, ble dette riddernes særlige domene.</p> <p>Senatorer og riddere utgjorde bare et tynt elitesjikt i staten. Men det lokale aristokratiet i byer og land som romerne <a class="crossref" href="https://snl.no/annektere">annekterte</a>, fikk innpass i denne standen om de kvalifiserte seg økonomisk og ble romerske borgere. Derfor higet mange lokale aristokrater etter romersk borgerskap.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Borgerne"> <h3 class="l-article__subheading"> Borgerne </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49287"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/49287/standard_compressed_romerriket15.jpg" alt="Romerriket" width="470" height="621" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49287/standard_romerriket15.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Bro over elven Hantes i Belgia (antikkens Belgica). Det fantes flere tusen broer på det 150 000 km lange romerske veinettet, som strakte seg over hele Vest-Europa, Balkan, Lilleasia og Nord-Afrika.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De som utgjorde den romerske staten var <a class="crossref" href="https://snl.no/borger">borgerne</a> <em>(cives Romani</em>). I den eldre republikk ekspanderte romerstaten til dels ved å oppta hele områder med fremmed befolkning i seg (for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/latinere">latinerne</a> i 338 fvt.). Men etter hvert som borgerstatus ble et mer verdifullt privilegium, ble det et dypt skille mellom borgere og andre, såkalte <a class="crossref" href="https://snl.no/peregrinus"><em>peregrini</em></a> (fremmede).</p> <p>Den vanlige romer var jordeier og jordbruker. Størrelsen på eiendommen og dens produksjon avgjorde opprinnelig plasseringen i hæravdelinger, som dannet utgangspunkt for stemmeavdelingene i centurie-forsamlingen. Hvert femte år gjennomførte romerne <a class="crossref" href="https://snl.no/census"><em>census</em></a> for å beregne skatt og plassere borgerne i stemmeavdelinger (<em>classes</em>). Fram til <a class="crossref" href="https://snl.no/Gaius_Marius">Marius</a>’ hærreform måtte man eie jord for å bli kvalifisert som romersk soldat. De som ikke eide et minimum av jord og bidrog til staten bare med sitt avkom <em>(proles)</em>, ble kalt <a class="crossref" href="https://snl.no/proletar"><em>proletarii</em></a>.</p> <p>I republikken opererte romerne med ulike typer romersk borgerskap for byer og folk som ble lagt inn under Roma. Noen fikk fulle romerske rettigheter, noen fikk borgerskap uten <a class="crossref" href="https://snl.no/stemmerett">stemmerett</a> og noen fikk «latinsk rett» (<em>Ius Latii</em>), som var en avgrenset rett til ekteskap og samhandel, og som i noen grad sikret dem rettsstatus som borgere om de flyttet til romersk territorium. Latinsk rett kom opprinnelig fra den avtalen romerne inngikk med <a class="crossref" href="https://snl.no/latinere">latinerne</a> etter 338 fvt. Utenfor romersk og latinsk territorium var det opprettet <a class="crossref" href="https://snl.no/koloni">kolonier</a> med romersk eller latinsk rett.</p> <p>I <a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a> for øvrig var de fleste andre områder organisert som <a class="crossref" href="https://snl.no/forbundsfeller">forbundsfeller</a> (<em>socii</em>), med litt ulike avtaler, men som alle måtte avse soldater til romerhæren. Oversjøiske områder som ble <a class="crossref" href="https://snl.no/annektere">annektert</a> fikk status som romerske <a class="crossref" href="https://snl.no/provins">provinser</a>, men uten at innbyggerne fikk borgerrettigheter. Normalt beholdt de som bodde i provinsen borgerskap i sin egen by, men ettersom den romerske borgerretten førte med seg en del privilegier (skattefritak, status som legionær i hæren, stemmerett, romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/rettssubjekt">rettssubjekt</a> og tilgang til politiske og økonomiske posisjoner), var den ettertraktet.</p> <p>Lokale byrådsmedlemmer fikk dermed innvilget romersk borgerrett og hele byer (<a class="crossref" href="https://snl.no/colonia"><em>coloniae</em></a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Municipium"><em>municipia</em></a>) søkte forbedret status. De italienske forbundsfellene fikk borgerrett i 80-årene fvt., flere byer i de vestlige provinsene fikk gradvis innvilget borgerskap, og i 212 evt. ble borgerretten gitt til alle imperiets frie mannlige innbyggere.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Slaver_og_frigivne"> <h3 class="l-article__subheading"> Slaver og frigivne </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I den antikke verden var skillet mellom <a class="crossref" href="https://snl.no/slave">slave</a> og fri fundamentalt. Etter ekspansjonen og erobringene ble en stor mengde slaver brakt til Italia (anslaget på slaver i Italia i senrepublikken varierer mellom 500 000 og 2 millioner). Slavene var ikke avgrenset etter rase eller etnisitet, og det fantes ikke noe spesielt slavearbeid. Slaver hadde svært forskjellige kår og lite mer enn sin slavestatus til felles. De fleste slavene arbeidet med jorda på store <a class="crossref" href="https://snl.no/gods_-_stor_jordeiendom">gods</a>, i gruvene eller som bygningsarbeidere, men mange ble også benyttet i en rekke funksjoner i privat og offentlig virksomhet.</p> <p>Slaver med en viss utdannelse (gjerne greske) kunne være husslaver og virke som lærere, leger eller skrivere; mens andre slaver av mer «<a class="crossref" href="https://snl.no/barbarisk">barbarisk</a>» opphav kunne få opplæring som <a class="crossref" href="https://snl.no/gladiator">gladiatorer</a>, vakter eller renholdsarbeidere. Utover i keisertiden sikret lovgivningen dem en stadig mer <a class="crossref" href="https://snl.no/human">human</a> behandling.</p> <p>Det var tre store slaveopprør i senrepublikken: på Sicilia i 139–132 fvt. og 104–100, og <a class="crossref" href="https://snl.no/Spartacus">Spartacusoppstanden</a> i Italia i 73–71 fvt. Disse var imidlertid ikke rettet mot <a class="crossref" href="https://snl.no/slaveri">slaveriet</a> som institusjon, men mot dårlig behandling og var forsøk på å vinne friheten for de involverte.</p> <p>Frigivelse hos romerne var ikke uvanlig, og de <a class="crossref" href="https://snl.no/frigiven">frigivne</a>, <em>liberti(ni)</em>, ble et viktig befolkningselement. De var knyttet til sin tidligere eier som <a class="crossref" href="https://snl.no/klient">klienter</a>, men overtok også deres borgerstatus. Den første generasjons frigivne hadde visse rettslige begrensninger, men neste generasjon fikk fulle romerske borgerrettigheter.</p> <p>I senere keisertid mistet mange tidligere skillelinjer sin betydning, mens det oppstod nye. Tilgangen på slaver avtok, men <a class="crossref" href="https://snl.no/dominatet">dominatets</a> tvangsstat bandt folk i annen slags avhengighet, for eksempel som <em>coloni</em>, <a class="crossref" href="https://snl.no/stavnsb%C3%A5nd">stavnsbundne</a> bønder, eller til å garantere for visse inntekter til statskassen. Befolkningen kom i det andre århundre evt. gradvis til å bestå av et privilegert sjikt, <em>honestiores </em>(senatorer/riddere, lokale byrådsmedlemmer og veteranlegionærer) og småfolk, <em>humiliores</em> (alle de andre), som var ulike for loven.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kvinnenes_stilling"> <h3 class="l-article__subheading"> Kvinnenes stilling </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18953"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/18953/standard_compressed_Romerinne_600px.jpg" alt="" width="600" height="792" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18953/standard_Romerinne_600px.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Ung romersk kvinne. Statue fra Aptera, Kreta, første århundre evt. Det arkeologiske museum, Istanbul.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/2277">Lars Mæhlum</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det er vanskelig å si noe generelt om kvinnene i Romerriket. De hadde en friere stilling enn i <a class="crossref" href="https://snl.no/Athens_historie">Athen</a> ved at de ferdedes ute og var med mennene i <a class="crossref" href="https://snl.no/gjestebud">gjestebud</a>, men alt politisk liv var menns domene. De få kvinnene man møter i de litterære kildene, er overklassekvinner som kunne ha stor personlig innflytelse. Men de fleste kvinner var uten muligheter til å gjøre seg gjeldende. En romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/matrone">matrona</a> var ofte respektert innen familien. Husmoren forestod husarbeidet, for eksempel spinning og baking. Bondekvinner hadde ofte ansvar for gården hvis mannen var i felten.</p> <p>Men ættens overhode, <a class="crossref" href="https://snl.no/pater_familias">pater familias</a>, var allmektig. Han bestemte om et barn skulle få leve opp. Hustruen hadde <a class="crossref" href="https://snl.no/eiendomsrett">eiendomsrett</a> til medgiften hun hadde med seg inn i ekteskapet og eventuelt ut igjen. En ugift kvinne måtte ha en <a class="crossref" href="https://snl.no/formynder">formynder</a>, men ikke en enke. Ble en kvinne krenket, var det en fornærmelse mot far eller mann, ikke mot henne. Det var forskjellige slags <a class="crossref" href="https://snl.no/ekteskap">ekteskap</a>, enkelte var lette å oppløse. <a class="crossref" href="https://snl.no/prostitusjon">Prostitusjon</a> var utbredt. Utover i keisertiden ble den <a class="crossref" href="https://snl.no/patriarkalsk">patriarkalske</a> samfunnsordningen mindre markert, og kvinner av borgerklassen kunne opptre mer selvstendig.</p> <p>Sammenfattende kan man si at befolkningen i Romerriket var preget av ulikhet, ikke bare <a class="crossref" href="https://snl.no/etnisk_gruppe">etnisk</a>, språklig og kulturelt, men også sosialt og økonomisk og fremfor alt juridisk, det vil si når det gjaldt stand, status og privilegier. Dette gjaldt innenfor de enkelte samfunn og hva angikk romernes behandling av rikets innbyggere.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Religion"> <h2 class="l-article__subheading"> Religion </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-9484"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/9484/standard_compressed_romersk_kunst2.jpg" alt="" width="600" height="596" data-alt-url="https://media.snl.no/media/9484/standard_romersk_kunst2.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>De <em>tre gratier</em>, maleri fra Pompeii. Museo Nazionale, Napoli.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">SCODE</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: Begrenset gjenbruk </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Religionen spilte en sentral rolle i romersk samfunnsliv og politikk. Som den greske var den romerske religionen utvendig, det vil si <a class="crossref" href="https://snl.no/rite">rituell</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/kult">kultisk</a>; å ære gudene betød først og fremst å gjøre sin skyldighet ved <a class="crossref" href="https://snl.no/b%C3%B8nn">bønn</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/seremoni">seremoni</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/offer">offer</a>.</p> <p>Romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/religion">religion</a> fremtrer som en <a class="crossref" href="https://snl.no/konservativ">konservativ</a> videreføring av gammel tradisjon, som resultat av en stadig tilpasning til sterke ytre kulturpåvirkninger, og som forsøk på <a class="crossref" href="https://snl.no/konsolidere">konsolidering</a> til dels med front mot fremmed religiøsitet.</p> <ul> <li>Les mer i artiklene <a class="crossref" href="https://snl.no/romersk_religion">romersk religion</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/romersk_mytologi">romersk mytologi</a> </li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Spr%C3%A5k_og_litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Språk og litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Latin var opprinnelig lokaldialekten i det lille samfunnet på og rundt byen Romas høyder. Fra dette ytterst beskjedne utgangspunkt i et gammelt bondesamfunn, spredte latin seg i takt med Romas militære ekspansjon over et kolossalt landområde i løpet av de neste 500–600 årene.</p> <ul> <li>Les egne artikler om <a class="crossref" href="https://snl.no/latin">latin</a> og <a href="https://snl.no/latinsk_litteratur">latinsk litteratur</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Historie"> <h2 class="l-article__subheading"> Historie </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Romersk historie dreier seg om byen Roma i antikken, som gikk fra å være en beskjeden by blant mange i Sentral-Italia til sentrum av et verdensrike, med kontroll over store områder på flere <a class="crossref" href="https://snl.no/kontinent">kontinenter</a>.</p> <ul> <li>Les egen artikkel om <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerrikets_historie">Romerrikets historie</a> og se en <a class="crossref" href="https://snl.no/Oversikt_over_Romerrikets_historie">kronologisk historisk oversikt</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-N%C3%A6ringsliv_og_%C3%B8konomi"> <h2 class="l-article__subheading"> Næringsliv og økonomi </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49285"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/49285/standard_compressed_romerriket13.jpg" alt="Romerriket" width="467" height="621" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49285/standard_romerriket13.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Eksempler på romersk ingeniørkunst: Bygging av et tempel. Kranen blir drevet av fem menn i en tredemølle (nederst til venstre). Mennene øverst til venstre lager en dekorasjon i anledning av feiringen av at tempelet er ferdig.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Næringsgrunnlaget var <a class="crossref" href="https://snl.no/jordbruk">jordbruk</a> og husdyrhold. <a class="crossref" href="https://snl.no/korn">Korn</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/gr%C3%B8nnsaker">grønnsaker</a>, oliven, frukt og vin ble dyrket slik det har skjedd rundt <a class="crossref" href="https://snl.no/Middelhavet">Middelhavet</a> helt opp til nåtiden. Storfe, sau og geit gav melk, ost, ull og skinn. Kjøtt var ikke hverdagskost. Fiske spilte en viss rolle ved kysten. Et familiebruk, ofte kanskje bare på 20–30 <a class="crossref" href="https://snl.no/dekar">dekar</a> eller mindre, gav lite eller intet produksjonsoverskudd. Avkastningen var liten, ofte bare 2–3 <a class="crossref" href="https://snl.no/foll">foll</a>.</p> <p>Redskapene og metodene var enkle: hakke, spade, <a class="crossref" href="https://snl.no/ard">ard</a> og sigd. Olje- og vinpresser var de viktigste mekaniske hjelpemidlene; kunstig vanning ble benyttet i en viss utstrekning. Senatorstandens store landeiendommer ble i senrepublikken drevet av <a class="crossref" href="https://snl.no/slave">slaver</a> etter rene lønnsomhetskriterier med sikte på byenes behov. Utenfor Italia var <a class="crossref" href="https://snl.no/Egypt">Egypt</a> fra gammelt av det best organiserte jordbruksområdet. Tross tekniske forbedringer og en viss foredling var jordbruket i Romerriket arbeidsintensivt og statisk. Nesten hele befolkningen var knyttet til jordbruket og til den hjemmeproduksjonen som var en naturlig del av det (for eksempel spinning og baking).</p> <p>Antikkens økonomi var i hovedsak basert på selvbergingsprinsippet og regnes som naturalhusholdning, eller subsistensøkonomi. Det fantes ingen upersonlige finansinstitusjoner, og en rekke av kjennetegnene for en fullverdig kapitalistisk økonomi er tilsynelatende fraværende – både hva gjelder mentalitet, tekniske løsninger og institusjoner. Likevel er det ingen tvil om at handelsvirksomhet spilte en betydelig rolle, og at byene var helt avhengig av import og omsetning av produkter. Skipsfart var viktig; transport til vanns var billigere og enklere enn til lands. De fleste bulkvarer, som korn, <a class="crossref" href="https://snl.no/olivenolje">olivenolje</a> og vin, ble imidlertid produsert overalt, og behovet for langtransport dermed noe begrenset. Handelen baserte seg mye på lokale markeder. Byen Roma er unntaket, her var behovet for importerte varer, særlig korn og olje, stort allerede i republikktiden. I de to første århundrene av keisertiden var det en utstrakt handelsvirksomhet og lange, åpne kommunikasjonslinjer, som ofte fulgte hæren.</p> <p>Volumet av handelsvirksomheten er vanskelig å anslå, men romerne var sene med å innføre et pengevesen: først på 200-tallet fvt<a class="crossref" href="https://snl.no/f.Kr._-_forkorting">.</a> kom det mynter i omløp i Roma, og byttehandel og naturalytelser var vanlig langt ut i keisertiden.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Statens_oppgaver"> <h3 class="l-article__subheading"> Statens oppgaver </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49286"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/49286/standard_compressed_romerriket14.jpg" alt="Romerriket" width="470" height="624" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49286/standard_romerriket14.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Akvedukt ved Fontainebleau i Frankrike (antikkens provins Gallia Lugdunensis).</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Statens direkte engasjement i økonomien var fra gammelt av beskjedent, og i forhold til moderne stater påtok den seg få oppgaver. Den ble «drevet» av privatmenn, blant annet var militærvesenet i prinsippet basert på at borgerne kunne sørge for sin egen utrustning. Utgifter gikk blant annet til kult, offentlige arbeider – ofte bortforpaktet til privatmenn – som veier, vannledninger, templer og bad, til hæren og flåten, til forvaltning og til kornutdeling til borgerne. Inntekter kom sjelden fra <a class="crossref" href="https://snl.no/direkte_skatt">direkte skatter</a>. Disse opphørte for romerske borgere fra 167 fvt.</p> <p>Statsinntektene var <a class="crossref" href="https://snl.no/jordleie">jordleie</a>, beiteavgifter, havneavgifter, toll, arveavgifter og <a class="crossref" href="https://snl.no/skatt">skatt</a> ved frigivelse av slaver. Senatet hadde overoppsyn med finansene, mens kvestorene administrerte dem. Skatteoppkrevingen ble bortforpaktet for femårsperioder til høystbydende enkeltmenn eller selskaper, hvis fortjeneste var alt de kunne inndrive i tillegg. I republikkens tid foregikk en ren utsuging av provinsene, dels til fordel for <a class="crossref" href="https://snl.no/statskassen">statskassen</a>, dels for privatmenn.</p> <p>Keisertiden var mer systematisk. Jordskatt og <a class="crossref" href="https://snl.no/koppskatt">koppskatt</a> (personskatt) ble ilagt på grunnlag av manntallsinnskrivinger. Men det fantes ikke noe system for å øke inntektene i perioder med store behov, og i krisetidene på 200- og 300-tallet var utplyndring av romerske borgere ofte soldatenes lønn.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Milit%C3%A6rvesen"> <h2 class="l-article__subheading"> Militærvesen </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49283"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/49283/standard_compressed_romerriket11.jpg" alt="Romerriket" width="731" height="1019" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49283/standard_romerriket11.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Keiseren mottar en fanget barbarhøvding. Fremstilling av Trajan på Konstantinsbuen i Roma.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49284"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/49284/standard_compressed_romerriket12.jpg" alt="Romerriket" width="710" height="757" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49284/standard_romerriket12.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Romerske legionærer på marsj. Relieff på Marcus Aurelius-søylen, Roma, 176 evt.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Under republikken var borgeren prinsipielt også soldat, og måtte selv besørge utrustning og underhold. Hæroppbudet omfattet menn mellom 17 og 46 år, inndelt etter formueklasser. De rikeste borgerne stilte som <a class="crossref" href="https://snl.no/kavaleri">kavaleri</a> (de opprinnelige riddere, se <em><a class="crossref" href="https://snl.no/equites">equites</a></em>), de fattigste som lettbevæpnede og <a href="https://snl.no/ikke-stridende">ikke-stridende</a>. Hæren var ordnet i legioner som først kjempet som en <a class="crossref" href="https://snl.no/falanks">falanks</a>; senere ble den delt i mindre taktiske enheter, <a class="crossref" href="https://snl.no/manipel_-_legion">manipler</a>, på tre rekker; tre manipler dannet til sammen en <a class="crossref" href="https://snl.no/kohort">kohort</a>. En <a class="crossref" href="https://snl.no/legion_-_i_nyere_tid">legion</a> var på 4000–6000 mann. Normaloppbudet i tidlig republikktid var fire legioner årlig. Etter 146 fvt. sluttet romerne å tjenestegjøre som kavalerister, og kavaleriet ble en del av hjelpetroppene, der ikke-romerske borgere gjorde tjeneste. Forbundsfellene måtte også tjene i den romerske hæren, på lik linje med borgerne.</p> <p>Legionsoldatene fikk etter hvert ens utstyr: lærpanser, metallhjelm, avlangt skjold av tre med lærdekke og jernkant, benskinner, kort tveegget sverd (<em>gladius</em>), spyd eller lanse.</p> <p>En viss godtgjørelse ble betalt alt fra omkring 400 fvt., men utskrivningene var en veldig påkjenning for romerske bønder. En radikal reform ble gjennomført av <a class="crossref" href="https://snl.no/Gaius_Marius">Marius</a> (cirka 105 fvt.), som åpnet hæren for frivillige, slik at borgerhæren ble mer og mer erstattet av en yrkeshær, sterkt knyttet til sin hærfører og et instrument for ham mer enn for staten. I spissen for hæren stod en konsul eller en annen <a class="crossref" href="https://snl.no/embetsmann">embetsmann</a> med <a class="crossref" href="https://snl.no/imperium">imperium</a>; viktige offiserer var militærtribuner, legater og centurioner.</p> <p>Augustus omorganiserte hæren til en stående hær på 25 legioner, hver på 6000 mann, fordelt omkring i grenseprovinsene i faste leirer som kom til å danne basis for romaniseringen og latiniseringen av store områder. Dessuten etablerte han en egen garde (<em>pretorianerne</em>) som var en keiserlig livvakt og beredskapstropp for byen. Etter hvert ble hæren mer og mer rekruttert fra provinsene, til sist utenfor grensene, særlig fra germanerne. Tjenestetiden var normalt rundt 20 år; og ikke-borgere fikk borgerrett etter endt tjeneste.</p> <p>På 200-tallet steg hærens størrelse når soldatkeiserne støttet seg på forskjellige provinsarmeer, som således ble viktige politiske maktfaktorer. Man gikk bort fra et sterkt festningsverk langs grensene (<em>limes</em>) til å satse mer på dybdeforsvar gjennom legionforlegninger på strategiske steder et stykke bak grensene. Under <a class="crossref" href="https://snl.no/Konstantin_den_store">Konstantin</a> ble hæren omorganisert til en stasjonær grensevakt og en mobil feltarmé.</p> <p>Fra de <a class="crossref" href="https://snl.no/punerkrigene">puniske krigers</a> tid hadde romerne en flåte; den spilte en viktig rolle i kampen mot det vidt utbredte sjørøveriet. Tjeneste i flåten var lite ansett, og ble mest besørget av forbundsfeller og frigivne; roerne var ofte slaver.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kultur"> <h2 class="l-article__subheading"> Kultur </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49290"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-49290" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/49290/standard_compressed_romerriket9.jpg" alt="Romerriket" width="1200" height="919" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49290/standard_romerriket9.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Celsusbiblioteket i Efesos i det nåværende Tyrkia fra 135. Det er restaurert av østerrikske arkeologer.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ø. Reisegg</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-9483"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/9483/standard_compressed_romerriket10.jpg" alt="" width="600" height="598" data-alt-url="https://media.snl.no/media/9483/standard_romerriket10.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Romerriket. Teatret i Merida (antikkens Emerita Augusta), Spania. </p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">SCODE</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: Begrenset gjenbruk </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Romersk kultur var en konservativ bondekultur der forfedrenes ærverdighet og jordeiendommens størrelse var kriterier for anerkjennelse. Å leve av egen jord var et selvsagt ideal, og det var en rotfestet motvilje mot å ernære seg ved kjøp og salg og mot å arbeide i annens tjeneste. Rikdom ble tradisjonelt ikke investert eller satt i omløp, men brukt til å oppnå sosial prestisje og politisk makt. Fedrenes sed og skikk (<em>mos maiorum</em>) og slektens tradisjoner ble følt sterkt forpliktende, noe anegalleriet i et romersk <a class="crossref" href="https://snl.no/atrium">atrium</a>, begravelsesprosesjoner med anebilder og mange gravskrifter gir levende inntrykk av.</p> <p>De romerske aristokratene tilfredsstilte sine egne ambisjoner så vel som slektens tradisjoner ved å tjene staten, om mulig som konsul og <a class="crossref" href="https://snl.no/krigsherre">krigsherre</a> – dette er for øvrig noe av drivkraften bak den romerske <a class="crossref" href="https://snl.no/ekspansjon">ekspansjon</a>. Ære <em>(gloria, honos)</em>, verdighet <em>(dignitas)</em> og prestisje <em>(auctoritas)</em> betegner viktige romerske verdier, akkurat som troskap <em>(fides)</em>, fromhet <em>(pietas)</em> og pliktfølelse <em>(officium).</em></p> <p>På 600- og 500-tallet fvt. kom romerne under sterk påvirkning fra <a class="crossref" href="https://snl.no/etruskere">etruskerne</a>, siden fra grekerne i Sør-Italia og på <a class="crossref" href="https://snl.no/Sicilias_historie">Sicilia</a>. Omkring 240 fvt. ble <a class="crossref" href="https://snl.no/Odysseen">Odysseen</a> oversatt til <a class="crossref" href="https://snl.no/latin">latin</a>, og på 200- og 100-tallet åpnet romerne seg for gresk kultur, tross sterk motstand i visse kretser (<a class="crossref" href="https://snl.no/Cato_den_eldre">Cato den eldre</a>). Romersk kultur ble sterkt influert av den hellenistiske ettersom de kom i kontakt med og erobret områder i det østlige Middelhavsområdet. Kanalene var mangfoldige; militært nærvær var én, de mange greske slavene i Italia en annen. Den skikk at velstående romere gjerne oppholdt seg ved læresteder i den greske verden, førte til økt fortrolighet ikke bare med gresk diktning og kunst, men også med <a class="crossref" href="https://snl.no/filosofiens_disipliner">filosofi</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/retorikk">retorikk</a>, medisin og <a class="crossref" href="https://snl.no/naturvitenskap">naturvitenskap</a> og gresk livsstil overhodet. Blant formidlerne står romeren <a class="crossref" href="https://snl.no/Cicero">Cicero</a> i første rekke.</p> <p>I den felles gresk-romerske kultur som i keisertiden spredte seg over hele riket, var det også spesifikt romerske elementer som gladiatorkamper og amfiteatre, veddeløp og sirkusleker for øvrig, badeanlegg, veianlegg og akvedukter er typisk romerske minnesmerker. Vi regner dessuten romersk politikk og rettsvesen som en viktig del av den gresk-romerske kulturarven.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kunst_og_arkitektur"> <h2 class="l-article__subheading"> Kunst og arkitektur </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-49293"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-49293" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/49293/standard_compressed_romersk_kunst4.jpg" alt="Romerriket" width="830" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/49293/standard_romersk_kunst4.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Rytterstatuen av Marcus Aurelius som tidligere stod på Kapitolplassen; den står nå i Museo Capitolino.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Av romernes særlige bidrag til byggekunsten må regnes bueganger (hvelvinger), betongen og masseproduksjon av teglstein for mursteinsbygg.</p> <ul> <li>Les egne artikler om <a class="crossref" href="https://snl.no/romersk_kunst">romersk kunst</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/romersk_arkitektur">romersk arkitektur</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kilder"> <h2 class="l-article__subheading"> Kilder </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Fra byens grunnleggelse til utbruddet av første puniske krig (264 fvt.) er de skriftlige kildene våre begrenset og usikre. Til Romas eldste historie er det to hovedkilder; historiene til <a class="crossref" href="https://snl.no/Titus_Livius">Livius</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Dionysios_fra_Halikarnassos">Dionysios av Halikarnassos</a>, men begge er skrevet ved inngangen til keisertiden. Ut over disse er det noen sene biografier fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Plutark">Plutark</a> og fragmenter i senere skrifter.</p> <p>Fra starten på punerkrigene og fram til cirka 150 fvt. er kildematerialet noe mer solid, hvor Livius er på tryggere grunn og vi får historien til grekeren <a class="crossref" href="https://snl.no/Polyb">Polyb</a>, som skrev i Roma i andre halvdel av 100-tallet. I samme periode begynner også andre litterære skrifter å se dagens lys samt noen innskrifter. Fra senrepublikken er kildesituasjonen enda bedre.</p> <p>Vi har fra og med cirka 150 fvt. bevart tekster av en del sakprosaforfattere og diktere som kaster lys over sin samtid og nære fortid, men det som er med på å gi oss et særlig godt bilde av begivenhetene og politikken i senrepublikken er samtidshistoriene til <a class="crossref" href="https://snl.no/Sallust">Sallust</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Julius_Caesar">Caesar</a>s beretninger, Ciceros brev, taler og avhandlinger, foruten de senere greske historikerne <a class="crossref" href="https://snl.no/Appian">Appianos</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Dion_Kassios">Dio Cassius</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Diodoros_fra_Sicilia">Diodoros</a> og romeren Velleius Paterculus, som også dekker denne perioden.</p> <p>Det første århundre av keisertida er også godt dekket av Dio Cassius, men det er særlig <a class="crossref" href="https://snl.no/Publius_Cornelius_Tacitus">Tacitus</a> og keiserbiografiene til <a class="crossref" href="https://snl.no/Sveton">Sveton</a> som er primærkildene til den politiske historien. For perioden fra det andre århundre til <a class="crossref" href="https://snl.no/Konstantin_den_store">Konstantin</a> (306–337) er det Dio Cassius (stadig) og <em>Historia Augusta</em> som utgjør hovedkildene, supplert av noen <a class="crossref" href="https://snl.no/senantikken">senantikke</a> oversikter. I tiden etter Konstantin er <a class="crossref" href="https://snl.no/Ammianus_Marcellinus">Ammianus Marcellinus</a> primærkilden, sammen med kristne biografer og historikere.</p> <p>Foruten de litterære verkene som stort sett er bevart gjennom manuskripttradisjonen, har man avdekket flere tusen innskrifter fra romersk tid; alt fra gravskrifter og dedikasjoner til politiske vedtak og rettledninger. Videre er det bevart tekst på potteskår (<em>ostraka</em>), treplater og på papyrus (primært fra Egypt) fra romersk tid. Dessuten kommer alle arkeologiske funn av kunst- og bruksgjenstander, bygninger, infrastruktur og menneskelige levninger.</p> <p>Fra republikkens innføring i 509 har man en etablert kronologi i det konsulene, som satt ett år av gangen, fikk årene oppkalt etter seg («dette skjedde i det året da A og B var konsuler»). Vi har bevart slike konsullister med konsulpar helt fra republikken ble innført, men de stammer fra langt senere tid og er mest trolig fingert for deler av den tidligste historien.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Romerrikets_historie">Romerrikets historie</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Oversikt_over_Romerrikets_historie">historisk oversikt</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Keisere_i_Romerriket">oversikt over keisere i Romerriket</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="http://www.norgeshistorie.no/romertid/makt-og-politikk/0509-krig-og-diplomati-mellom-romere-og-germanere.html">«Krig og diplomati mellom romere og germanere» – Norgeshistorie.no</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/23804"> <span itemprop="name">Jon Wikene Iddeng</span> (Universitetet i Sørøst-Norge)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/2027"> <span itemprop="name">Tone Steen</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1097"> <span itemprop="name">Knut Are Tvedt</span></a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-25T06:47:04+01:00"> 25. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/156007">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Iddeng, Jon Wikene; Steen, Tone; Tvedt, Knut Are: <i>Romerriket</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Romerriket</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/156007">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/156007/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (4) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (4) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2013-01-23T23:46:41+01:00">23. januar 2013</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/22206">Vibeke Roggen</a> </h3> <div class="comment__body"> Innspillet gjelder ordet Pontos. I artikkelen er det brukt i betydningen "området omkring Svartehavet"; Pompeius' motstander Mithridates var konge i Pontus (Pontos). Men så er det lagt inn en lenke, og da ledes leseren til en havgud - det er ikke riktig. Ta vekk lenken, eller led til en relevant artikkel. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2013-01-28T14:38:55+01:00">28. januar 2013</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1097">Knut Are Tvedt</a> </h3> <div class="comment__body"> Det er nå rettet. Fint at du så det, Vibeke. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-09-23T10:46:38+02:00">23. september 2015</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/35259">Mats Myhre</a> </h3> <div class="comment__body"> I delen om vestromerriktes fall er det skrevet at Germanske stammer som øsgoterne, vestgoterne og vandalene, der neves det ikke noe om de frankiske og saksiske stammene. er det noen grunn til dette? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-09-23T18:33:06+02:00">23. september 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/23804">Jon Wikene Iddeng</a> </h3> <div class="comment__body"> Dette kunne ha vært utdypet med flere germanske stammer. Her står er det brukt noen samlebegreper på de tre som antagelig hadde størst umiddelbar innflytelse på vest-riket. Frankerne kunne absolutt også vært medregnet.Sakserne etterhvert, Longobardene et par århundre seinere. Vi får se om ikke alt må skrives om - eller om vi skal la det stå for enkelhet skyld foreløpig. </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Romerriket#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/874">Romerrikets historie</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/23804"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/23804/thumb_Jon.W.Iddeng-hit.no_130px.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Jon Wikene Iddeng </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Førsteamanuensis II, Universitetet i Sørøst-Norge</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8raust-Noreg_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_usn-efccfd9a9a36a85a2140.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Sørøst-Norge</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/regency"> regency</a>: bilde oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/11015">Mats Linder</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T23:58:56+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/biedermeier_-_kunsth%C3%A5ndverk"> biedermeier - kunsthåndverk</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/11015">Mats Linder</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T23:52:07+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/r%C3%A9gence_-_stil"> régence - stil</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/11015">Mats Linder</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T23:41:14+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/regency"> regency</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/11015">Mats Linder</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T23:25:42+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

CINXE.COM

Romerriket – Store norske leksikon