CINXE.COM

Det nye testamentet – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Det nye testamentet – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Det nye testamentet er den spesifikt kristne delen av Bibelen. Det består av 27 ulike tekster som handler om Jesus og hans betydning, og om de første kristne. Tekstene i Det nye testamentet ble skrevet på gresk og ble til mellom cirka år 50 og begynnelsen av 100-tallet evt. Kjernen i Det nye testamentet er fortellingen om Jesus."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '15623', 'internalLinkCount': '103', 'articleId': '138611', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Religion og filosofi | Religioner og livssyn | Kristendom | Kristendommens historie | Tidlig kristendom', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-2d20d3fde86e792c5f8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-ff0a360a00b9819fd28e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="2BUdnOQDiJbnwbqnf3CQ3Xh1NYnJkYE_DidoAAUQzXncxYkxH8JlGtcb6jOTorgEx6PFwm7vDnY-xWl3oP4-TQ" /> <meta property="og:title" content="Det nye testamentet – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Det_nye_testamentet" /><link href="https://snl.no/Det_nye_testamentet" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/146877/standard_Matthew_Coronation_Gospel.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/277866/standard_Christ_cleans_leper_man.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/277865/standard_Rembrandt_Harmensz._van_Rijn_.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header"> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title" itemprop="headline"> Det nye testamentet </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/3202" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Religion og filosofi</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/541" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Religioner og livssyn</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/558" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Kristendom</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/4102" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Kristendommens historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/4181" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Tidlig kristendom</span> </a> <meta itemprop="position" content="6"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-Samlingen_av_de_ulike_tekstene" class="toc__link">Samlingen av de ulike tekstene</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-Evangeliene" class="toc__link">Evangeliene</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-Apostlenes_gjerninger" class="toc__link">Apostlenes gjerninger</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-Paulusbrevene" class="toc__link">Paulusbrevene</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-De_enkelte_brevene" class="toc__sub-link"> <span> De enkelte brevene </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-De_%C2%ABkatolske%C2%BB_brevene" class="toc__link">De «katolske» brevene</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-Johannes%E2%80%99_%C3%A5penbaring" class="toc__link">Johannes’ åpenbaring</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-B%C3%B8kene_i_Det_nye_testamentet" class="toc__link">Bøkene i Det nye testamentet</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Det_nye_testamentet#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--single"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/36483" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/36483/thumb_Skjermbilde_2021-02-01_kl._17.58.13.png" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor emeritus </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Reidar Hvalvik </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> MF vitenskapelig høyskole </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-146877"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/146877/standard_compressed_Matthew_Coronation_Gospel.jpg" alt="Matteus skriver" width="642" height="845" data-alt-url="https://media.snl.no/media/146877/standard_Matthew_Coronation_Gospel.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>En fremstilling av evangelisten <a href="https://snl.no/Matteus">Matteus</a> som skriver <a href="https://snl.no/Matteusevangeliet">Matteusevangeliet</a>, et av de tre <a href="https://snl.no/de_synoptiske_evangeliene">synoptiske evangeliene</a> i Det nye testamentet. </p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Matteus skriver</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Coronation_Gospels_Athelstan_Saint_Matthew.jpg">Ukjent</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Det nye testamentet er den spesifikt <a class="crossref" href="https://snl.no/kristendom">kristne</a> delen av <a class="crossref" href="https://snl.no/Bibelen">Bibelen</a>. Det består av 27 ulike tekster som handler om <a class="crossref" href="https://snl.no/Jesus">Jesus</a> og hans betydning, og om de første kristne. Tekstene i Det nye testamentet ble skrevet på <a class="crossref" href="https://snl.no/gresk">gresk</a> og ble til mellom cirka år 50 og begynnelsen av 100-tallet evt.</p> </div> <div class="article-text"> <p>Kjernen i Det nye testamentet er fortellingen om <a class="crossref" href="https://snl.no/Jesus">Jesus</a>. Den blir fortalt i fire <a class="crossref" href="https://snl.no/evangelium">evangelier</a>: <a class="crossref" href="https://snl.no/Matteusevangeliet">Matteusevangeliet</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Markusevangeliet">Markusevangeliet</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Lukasevangeliet">Lukasevangeliet</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Johannesevangeliet">Johannesevangeliet</a>. Ordet evangelium kommer fra det greske ordet <em>evangelion</em> som betyr «godt budskap». I Det nye testamentet vil det si budskapet om at Jesu død og oppstandelse gir menneskene mulighet til frelse fra synd og død.</p><p>I tillegg til evangeliene inneholder Det nye testamentet tekster i andre sjangre: brev, en historiebok (<a class="crossref" href="https://snl.no/Apostlenes_gjerninger">Apostlenes gjerninger</a>) og en <a class="crossref" href="https://snl.no/apokalypse">apokalypse</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/Johannes'_%C3%A5penbaring">Johannes’ åpenbaring</a>).</p><p>Det nye testamentet kommer i tillegg til den delen av <a class="crossref" href="https://snl.no/den_kristne_kanon">den kristne kanon</a> som er felles for jøder og kristne, <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_hebraiske_bibelen">Den hebraiske bibelen</a>, som kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/Tanakh">Tanakh</a> av jødene og <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_gamle_testamentet">Det gamle testamentet</a> av kristne. Den kristne betegnelsen «Det gamle testamentet» har sin bakgrunn i Andre Korinterbrev (3,14–15), der <a class="crossref" href="https://snl.no/Paulus_-_apostel">Paulus</a> skriver om <a class="crossref" href="https://snl.no/Moseloven">Moseloven</a> og sier at det blir lest fra «den gamle pakt» – på latin <em>vetus testamentum</em>. Betegnelsen «Det gamle testamentet» kommer altså fra <a class="crossref" href="https://snl.no/latin">latin</a> og sikter til jødenes hellige skrifter.</p><p>Grunnlaget for å omtale noe som en gammel pakt, er at det også finnes en ny pakt. Ifølge profeten <a class="crossref" href="https://snl.no/Jeremias_bok">Jeremia</a> skulle Gud en gang i fremtiden «slutte en ny pakt» med sitt folk (<a class="crossref" href="https://snl.no/Jeremias_bok">Jeremias bok</a>, kapittel 31, vers 31). I forbindelse med innstiftelsen av <a class="crossref" href="https://snl.no/nattverd">nattverden</a> sa Jesus at «den nye pakt» var knyttet til hans blod og hans død (Lukasevangeliet, kapittel 22, vers 20). De første kristne oppfattet det derfor slik at Jesus hadde kommet med denne nye pakten. De tekstene som handler om denne nye pakten, det vil si om Jesus og hans betydning, ble derfor omtalt som «Det nye testamentet» (latin <em>novum testamentum</em>).</p> </div> </section> </div> <section class="l-article__section" id="-Samlingen_av_de_ulike_tekstene"> <h2 class="l-article__subheading"> Samlingen av de ulike tekstene </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det nye testamentet er en samling av ulike tekster, og det tok tid før det fikk sin endelige form. Størstedelen av tekstene, først og fremst de fire evangeliene og <a class="crossref" href="https://snl.no/Paulus%E2%80%99_brev">Paulusbrevene</a>, ble samlet tidlig. Disse ble lest i de mange kristne menighetene rundt <a class="crossref" href="https://snl.no/Middelhavet">Middelhavet</a> allerede på begynnelsen av 100-tallet. Det var starten på det som kalles kanoniseringsprosessen, det vil si at tekstene fikk status som <a class="crossref" href="https://snl.no/hellig">hellige</a> skrifter og ble en del av <a class="crossref" href="https://snl.no/den_kristne_kanon">den kristne kanon</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Evangeliene"> <h2 class="l-article__subheading"> Evangeliene </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-277866"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/277866/standard_compressed_Christ_cleans_leper_man.jpg" alt="Jesus helbreder en spedalsk. Mosaikk fra Monreale-katedralen." width="689" height="985" data-alt-url="https://media.snl.no/media/277866/standard_Christ_cleans_leper_man.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Christ_cleans_leper_man.jpg">Jesus helbreder en spedalsk. Mosaikk fra Monreale-katedralen.</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Christ_cleans_leper_man.jpg">Creative Commons CC0 License</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I Markusevangeliet (kapittel 1, vers 1) brukes ordet «<a class="crossref" href="https://snl.no/evangelium">evangelium</a>» for første gang om en skriftlig fremstilling av Jesu forkynnelse og gjerning. Etter hvert ble ordet brukt om alle de fire første bøkene i Det nye testamentet. Som sjanger minner evangeliene om <a class="crossref" href="https://snl.no/antikken">antikkens</a> livsskildringer av kjente personer, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/Plutark">Plutarks</a> livsskildringer om kjente greske og romerske statsmenn.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Matteusevangeliet">Matteusevangeliet</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Markusevangeliet">Markusevangeliet</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Lukasevangeliet">Lukasevangeliet</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Johannesevangeliet">Johannesevangeliet</a> </li> </ul> <p>Alle evangeliene inneholder en fremstilling av livet til Jesus og forteller om det han sa og gjorde. Sentralt i fremstillingene er omtalen av at han helbredet mange syke og utførte andre <a class="crossref" href="https://snl.no/under">undergjerninger</a> (mirakler). Evangeliene gjengir også flere taler av Jesus, blant annet hans mange <a class="crossref" href="https://snl.no/lignelse">lignelser</a>. Evangelieforfatterne gir inntrykk av at Jesus ble populær i store deler av folket, men ikke i det jødiske religiøse lederskapet. De religiøse lederne (presteskapet og «<a class="crossref" href="https://snl.no/skriftl%C3%A6rde">de skriftlærde</a>») mente at han førte folket vill og anklaget ham for gudsbespottelse fordi han ga seg ut for å være <a class="crossref" href="https://snl.no/Messias">Messias</a> («jødenes konge»). Etter å ha blitt arrestert av de jødiske myndighetene, ble Jesus overlevert til romerne (de reelle makthaverne), dømt til døden og korsfestet, men evangeliene forteller at han etter to dager stod opp fra de døde.</p> <p>Alle de fire evangeliene bruker stor plass på omtalen av Jesu lidelse, død og oppstandelse, men de er ellers ulikt disponert. Markusevangeliet starter med Jesu offentlige virksomhet og slutter med at noen kvinner kommer til stedet der Jesus ble gravlagt og finner at graven er tom. Matteus begynner med Jesu ættetavle og fødsel, mens Lukas begynner med omtalen av <a class="crossref" href="https://snl.no/d%C3%B8peren_Johannes">Døperen Johannes</a>’ fødsel og Jesu fødsel (<a class="crossref" href="https://snl.no/Juleevangeliet">juleevangeliet</a>). Både Matteus- og Lukas-evangeliet inneholder mer av Jesu forkynnelse og undervisning enn Markusevangeliet; Matteus har for eksempel med den talen som kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/Bergprekenen">Bergprekenen</a>, mens Lukas har mange av Jesu mest kjente lignelser (for eksempel lignelsen om den barmhjertige samaritan og om den bortkomne sønnen). Både Matteus-, Lukas- og Johannes-evangeliet slutter med en omtale av at Jesus møter sine nærmeste etterfølgere (<a class="crossref" href="https://snl.no/Jesu_tolv_disipler">disiplene</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/apostel">apostlene</a>) etter oppstandelsen.</p> <p>Til tross for ulikheter er det også store likhetstrekk mellom evangeliene etter Markus, Matteus og Lukas, og man antar at de to siste har brukt Markusevangeliet som en av sine kilder. I tillegg har de hatt tilgang til andre ord av Jesus og fortellinger om Jesus. Evangeliene er basert på øyenvitneskildringer, men forfatterne eller redaktørene er ukjente. Tekstene inneholder ingen forfatternavn, men de har tidlig blitt omtalt som evangeliene «etter Matteus», «etter Markus», «etter Lukas» og «etter Johannes» – trolig fordi de på en eller annen måte er knyttet til disse personene som alle er omtalt i Det nye testamentet.</p> <p>Det fjerde evangeliet – «etter Johannes» – skiller seg fra de tre andre, både i innhold, språk og stil. Det inneholder flere lange taler av Jesus, uten paralleller i de tre første evangeliene. Det er også tydeligere preget av å være skrevet av noen som trodde på Jesu oppstandelse. Mens de tre første evangeliene gir inntrykk av at Jesu disipler gradvis og stykkevis forstod hvem Jesus var, gir Johannesevangeliet svaret allerede i det første kapittelet. Det starter ikke med Jesu fødsel eller offentlige virksomhet, men med å kalle ham «Ordet» og si at han er Gud fra «begynnelsen av» – Gud som ble menneske (kapittel 1, vers 1–14). Johannesevangeliet er det mest teologiske av evangeliene og har vært avgjørende for den senere utformingen av <a class="crossref" href="https://snl.no/dogme">dogmet</a> om Jesus som Gud og dogmet om <a class="crossref" href="https://snl.no/treenigheten">treenigheten</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Apostlenes_gjerninger"> <h2 class="l-article__subheading"> Apostlenes gjerninger </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/Apostlenes_gjerninger">Apostlenes gjerninger</a> er skrevet av forfatteren av Lukasevangeliet og fortsetter der evangeliet slutter – med Jesu «opptagelse til himmelen». Deretter fortelles det om begivenhetene på <a class="crossref" href="https://snl.no/pinse">pinsedag</a> og om livet i den første menigheten i <a class="crossref" href="https://snl.no/Jerusalem">Jerusalem</a>. Etter hvert utvides perspektivet ved at budskapet om Jesus forkynnes for ikke-jøder («hedninger»), og det fortelles hvordan Jesus åpenbarer seg for <a class="crossref" href="https://snl.no/Paulus_-_apostel">Paulus</a>. Han som først var en forfølger av de Jesus-troende jødene, blir Jesu utsending og den viktigste misjonæren i det første århundret. Han blir da også hovedpersonen i den siste halvdelen av Apostlenes gjerninger der det gis en ganske omfattende beretning om Paulus’ misjonsvirksomhet i den østlige delen av Middelhavsområdet. I Apostlenes gjerninger gis den historiske rammen som forutsettes i Paulusbrevene: Der fortelles det om hvordan Paulus grunnla og besøkte menigheter i provinsen <a class="crossref" href="https://snl.no/Galatia_-_romersk_provins">Galatia</a>, i byene <a class="crossref" href="https://snl.no/Korint">Korint</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Filippi">Filippi</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Thessaloniki">Tessalonika</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Efesos">Efesos</a> – før han ender opp i <a class="crossref" href="https://snl.no/Roma">Roma</a>.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Apostlenes_gjerninger">Apostlenes gjerninger</a> </li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Paulusbrevene"> <h2 class="l-article__subheading"> Paulusbrevene </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-277865"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-277865" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/277865/standard_compressed_Rembrandt_Harmensz._van_Rijn_.jpg" alt="Apostelen Paulus. Maleri av Rembrandt fra omkring 1633" width="994" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/277865/standard_Rembrandt_Harmensz._van_Rijn_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Apostelen <a href="https://snl.no/Paulus_-_apostel">Paulus</a>. Maleri av <a href="https://snl.no/Rembrandt">Rembrandt</a> fra omkring 1633</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://en.wikipedia.org/wiki/File:Rembrandt_Harmensz._van_Rijn_163.jpg">Apostelen Paulus. Maleri av Rembrandt fra omkring 1633</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Rembrandt</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://en.wikipedia.org/wiki/File:Rembrandt_Harmensz._van_Rijn_163.jpg">Wikimedia Commons</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Mange av brevene apostelen <a class="crossref" href="https://snl.no/Paulus_-_apostel">Paulus</a> skrev, ble en del av Det nye testamentet. Brevene ble skrevet på 50- og 60-tallet, til menigheter Paulus tidligere hadde grunnlagt og besøkt. Brevene har likhetstrekk med andre brev fra antikken. De starter med angivelse av avsender og adressat, og de avsluttes med ulike hilsener. Flertallet av brevene er imidlertid mye lengre enn de fleste brev fra antikken, noen av dem fremstår nesten som små avhandlinger og kan kanskje best karakteriseres som <a class="crossref" href="https://snl.no/essay">essayer</a> i brevform; det gjelder særlig <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerbrevet">Romerbrevet</a>. Brevene var skrevet med tanke på å bli lest høyt når menigheten var samlet (1. Tessalonikerbrev, kapittel 5,27).</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Paulus%E2%80%99_brev">Paulus' brev</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Paulus_-_apostel">Paulus – apostel</a> </li> </ul> <p>Det nye testamentet inneholder 13 brev som fremstår som brev av Paulus, men i moderne bibelforskning er det stilt spørsmål ved forfatterspørsmålet til noen av brevene. Sju brev regnes som ekte av alle forskere (<a class="crossref" href="https://snl.no/Romerbrevet">Romerbrevet</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Korinterbrevene">Første og Andre Korinterbrev</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Galaterbrevet">Galaterbrevet</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Filipperbrevet">Filipperbrevet</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Tessalonikerbrevene">Første Tessalonikerbrev</a> og Filemonbrevet). Størst diskusjon er det om Første og Andre Timoteusbrev, Titusbrevet og <a class="crossref" href="https://snl.no/Efeserbrevet">Efeserbrevet</a>, mens meningene er mer delte når det gjelder <a class="crossref" href="https://snl.no/Tessalonikerbrevene">Andre Tessalonikerbrev</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Kolosserbrevet">Kolosserbrevet</a>. Hvis de omdiskuterte brevene ikke er skrevet av Paulus, tenker man seg at de kan være skrevet av en av Paulus’ medarbeidere i hans navn eller av en som mer generelt står i tradisjonen fra Paulus.</p> <p>Innholdsmessig spenner brevene ganske vidt, men generelt kan man si at de inneholder veiledning i teologiske og etiske spørsmål – ofte basert på problemer i menighetene eller spørsmål som har dukket opp etter at Paulus hadde besøkt dem. I menigheten i Korint var det noen som sa at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde. Derfor skriver Paulus i Første Korinterbrev utførlig blant annet om oppstandelsen. Et sitat fra dette brevet gir en klar indikasjon på hva som er sentralt i Paulus’ teologi. Han forutsetter at adressatene allerede har grunnleggende kunnskap om Jesu liv og budskap og minner dem om det han tidligere hadde forkynt. Han skriver: «Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere … For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv … Aller sist viste han seg for meg» (1. Korinterbrev, kapittel 15, vers 1, 3–5 og 8).</p> <p>Dette sitatet sier for det første at Paulus hadde overtatt Jesus-fortellingen fra andre; han var jo selv ikke øyenvitne til begivenhetene i Jesu liv. Men han legger stor vekt på at Jesus hadde åpenbart seg også for ham og gjort ham til sin utsending (apostel): Han skulle «forkynne evangeliet om ham for folkeslagene» (ikke-jøder) (Galaterbrevet, kapittel 1,15–16).</p> <p>For det andre er det viktig å merke seg at Paulus omtaler Jesus som «<a class="crossref" href="https://snl.no/Kristus">Kristus</a>». Det er ikke et egennavn, men en tittel som betyr «den salvede», lik det hebraiske «Messias». Ifølge Paulus var altså Jesus den frelserkongen som mange jøder ventet på. I utgangspunktet hadde fariseeren Paulus (også kalt Saul/Saulus) tenkt helt annerledes: Han hadde ment at Jesus var en som villedet folket og hadde derfor forfulgt hans tilhengere (1. Korinterbrev, kapittel 15,9; Apostlenes gjerninger kapittel 8,3 og 9,1). Så skjedde det noe som Paulus beskriver slik: Gud «åpenbarte sin Sønn for meg» (Galaterbrevet, kapittel 1,16). Det førte til en stor omveltning i Paulus’ teologiske tenkning.</p> <p>Paulus var jøde, og hele hans teologi og livsførsel baserte seg på jødenes hellige skrifter. Han var opptatt av å følge Moselovens bud og forskrifter (Filipperbrevet, kapittel 3,5–6). Men etter at Jesus hadde åpenbart seg for ham, måtte han lese skriftene på en ny måte: Hvis Jesus var Guds sønn, måtte Gud stå bak det som hadde skjedd med Jesus. En stor del av Paulus’ brev går derfor ut på å tolke gammeltestamentlige tekster og, som han sier i sitatet fra Første Korinterbrev, var han kommet til at Jesu død og oppstandelse skjedde «etter skriftene». Dette er det teologiske fundamentet som forutsettes i alle Paulusbrevene.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-De_enkelte_brevene"> <h3 class="l-article__subheading"> De enkelte brevene </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I Paulus' brev til Romerne og Galaterne er han særlig opptatt av å forklare forholdet mellom <a class="crossref" href="https://snl.no/Moseloven">Moseloven</a> og troen på Jesus. I Første Korinterbrev drøfter han hva Jesu oppstandelse innebærer, men brevet drøfter også en rekke andre spørsmål om rett livsførsel og livet i menigheten. Paulus skriver blant annet om sosiale forskjeller som kommer til uttrykk når menigheten feirer <a class="crossref" href="https://snl.no/nattverd">nattverden</a>. I den forbindelse gjengir Paulus beretningen om innstiftelsen av nattverden (1. Korinterbrev, kapittel 11, vers 23–25). Dette er trolig den eldste bevarte gjengivelsen av ord fra og om Jesus.</p> <p>Første Tessalonikerbrev er trolig det første brevet Paulus skrev til en av sine menigheter. Et av de sentrale temaene i dette brevet er spørsmålet om Jesu gjenkomst – noe både Paulus og andre Jesus-troende regnet med ville skje i nær fremtid. Det er også temaet i Andre Tessalonikerbrev.</p> <p>Blant de omdiskuterte Paulusbrevene er det verd å nevne Første og Andre Timoteusbrev og Titusbrevet som er adressert til to av Paulus’ medarbeidere, Timoteus og Titus som begge er kjent fra andre brev av Paulus. De tre brevene kalles «pastoralbrevene» fordi de blant annet gir veiledning til dem som skal være ledere i menighetene etter at Paulus har fullført sin tjeneste. Også blant brevene der forfatterskapet til Paulus ikke er omdiskutert, er et brev skrevet til en enkeltperson: Filemonbrevet. Brevet handler om hvordan Filemon skal ta imot den rømte slaven Onesimus.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-De_%C2%ABkatolske%C2%BB_brevene"> <h2 class="l-article__subheading"> De «katolske» brevene </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I tillegg til de tretten Paulusbrevene inneholder Det nye testamentet også åtte brev som gjerne omtales som «katolske», det vil si «allmenne» eller «universelle», fordi de fleste av dem er uten en spesifikk navngitt adressat. Det er likevel store forskjeller mellom dem. Et par av dem (Hebreerbrevet og Første Johannesbrev) mangler de vanligste kjennetegnene ved et brev, nemlig avsender og adressat, mens to angir Jesu brødre (Jakob og Judas) som forfattere, og to har apostelen Peter som avsender. Tre brev omtales som Johannesbrev, men ingen av dem angir Johannes som avsender. Innholdsmessig er det en del likhetspunkter mellom Johannesevangeliet og Første Johannesbrev. Blant de katolske brevene er Hebreerbrevet lengst og viktigst. Det omhandler forholdet mellom den gamle og den nye pakt og forklarer Jesu gjerning i lys av de gammeltestamentlige tekstene om <a class="crossref" href="https://snl.no/yppersteprest">øverstepresten</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/tempelet_i_Jerusalem">tempeltjenesten</a> og ofringene. Brevet er et av de viktigste teologiske dokumentene i Det nye testamentet.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Johannes%E2%80%99_%C3%A5penbaring"> <h2 class="l-article__subheading"> Johannes’ åpenbaring </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den siste boken i Det nye testamentet åpner med ordene «Dette er Jesu Kristi åpenbaring (gresk <em>apokálypsis</em>), som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje». Ordet <a class="crossref" href="https://snl.no/apokalypse">apokalypse</a> brukes som en sjangerbetegnelse på en del jødiske og kristne skrifter der forfatteren får åpenbaringer med ukjent informasjon om fremtiden og den himmelske verden. Mottakeren av åpenbaringene i denne boken navngis som Johannes, men det er ikke klart hvem denne Johannes er. I kirkelig tradisjon er han ofte identifisert som apostelen Johannes. Forfatteren utformer boken som et brev til sju navngitte menigheter i <a class="crossref" href="https://snl.no/Lilleasia">Lilleasia</a> og starter med et budskap til hver av disse menighetene (kapittel 2–3). Deretter dreier boken seg om det «som heretter skal skje» (kapittel 4,1). Forfatteren får en visjon der han ser inn i Guds tronhimmel og får se hvordan Gud i virkeligheten styrer begivenhetene – til tross for de gudfiendtlige maktene som ser ut til å ha makten i verden. Boken slutter med en omtale av Jesu gjenkomst, dommen og skapelsen av en ny himmel og en ny jord.</p> <ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Johannes'_%C3%A5penbaring">Johannes' åpenbaring</a> </li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-B%C3%B8kene_i_Det_nye_testamentet"> <h2 class="l-article__subheading"> Bøkene i Det nye testamentet </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Tittel</th> <th>Forkortelse</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Matteusevangeliet">Evangeliet etter Matteus</a></td> <td>Matt</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Markusevangeliet">Evangeliet etter Markus</a></td> <td>Mark</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Lukasevangeliet">Evangeliet etter Lukas</a></td> <td>Luk</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Johannesevangeliet">Evangeliet etter Johannes</a></td> <td>Joh</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Apostlenes_gjerninger">Apostlenes gjerninger</a></td> <td>Apg</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Romerbrevet">Paulus' brev til romerne</a></td> <td>Rom</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Korinterbrevene">Paulus' 1. brev til korinterne</a></td> <td>1 Kor</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Korinterbrevene">Paulus' 2. brev til korinterne</a></td> <td>2 Kor</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Galaterbrevet">Paulus' brev til galaterne</a></td> <td>Gal</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Efeserbrevet">Paulus' brev til efeserne</a></td> <td>Ef</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Filipperbrevet">Paulus' brev til filipperne</a></td> <td>Fil</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Kolosserbrevet">Paulus' brev til kolosserne</a></td> <td>Kol</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Tessalonikerbrevene">Paulus' 1. brev til tessalonikerne</a></td> <td>1 Tess</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Tessalonikerbrevene">Paulus' 2. brev til tessalonikerne</a></td> <td>2 Tess</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Pastoralbrevene">Paulus' 1. brev til Timoteus</a></td> <td>1 Tim</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Pastoralbrevene">Paulus' 2. brev til Timoteus</a></td> <td>2 Tim</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Pastoralbrevene">Paulus' brev til Titus</a></td> <td>Tit</td> </tr> <tr> <td>Paulus' brev til Filemon</td> <td>Filem</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Hebreerbrevet">Brevet til hebreerne</a></td> <td>Hebr</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Jakobs_brev">Jakobs brev</a></td> <td>Jak</td> </tr> <tr> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Peter_-_apostel">Peters</a> 1. brev</td> <td>1 Pet</td> </tr> <tr> <td>Peters 2. brev</td> <td>2 Pet</td> </tr> <tr> <td>Johannes' 1. brev</td> <td>1 Joh</td> </tr> <tr> <td>Johannes' 2. brev</td> <td>2 Joh</td> </tr> <tr> <td>Johannes' 3. brev</td> <td>3 Joh</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Judas'_brev">Judas' brev</a></td> <td>Jud</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Johannes'_%C3%A5penbaring">Johannes åpenbaring</a></td> <td>Åp</td> </tr> </tbody> </table> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Jesus">Jesus</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Bibelen">Bibelen</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/kristendom">kristendom</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/j%C3%B8dedom">jødedom</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li>Johnstad, Gunnar (2007). <em>Håndbok til Det nye testamente</em>. Oslo: Luther.</li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/36483"> <span itemprop="name">Reidar Hvalvik</span> (MF vitenskapelig høyskole)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-12-06T19:48:24+01:00"> 6. desember 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/138611">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/free">fri gjenbruk.</a> </strong> <img src="/packs/static/images/cc-848fbd3e8217f234625c.svg" alt="Creative Commons" width="20" height="20" class="article-info__license-image"> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Hvalvik, Reidar: <i>Det nye testamentet</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Det_nye_testamentet</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/138611">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/138611/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer </h2> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Det_nye_testamentet#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/4181">Tidlig kristendom</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/36483"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/36483/thumb_Skjermbilde_2021-02-01_kl._17.58.13.png" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Reidar Hvalvik </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Professor emeritus, MF vitenskapelig høyskole</div> </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/ovn"> ovn</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/60989">Eivind Falk (Norsk håndverksinstitutt)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T10:41:02+01:00"> for 5 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/ovn"> ovn</a>: bilde publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/60989">Eivind Falk (Norsk håndverksinstitutt)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T10:14:30+01:00"> for 32 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Hannah_Ryggen"> Hannah Ryggen</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/62488">Selma Evenstad (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T09:41:49+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Sveriges_befolkning"> Sveriges befolkning</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/2277">Lars Mæhlum</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T09:09:32+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600&nbsp;000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

Pages： 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10