CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Kilikia – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"c0e34009-1f67-4f12-9d0b-afc366e253d0","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Kilikia","wgTitle":"Kilikia","wgCurRevisionId":23848827,"wgRevisionId":23848827,"wgArticleId":13957,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger presiseringer","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Romerske provinser","Oldtidsriker","Lilleasia"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Kilikia","wgRelevantArticleId":13957,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[], "wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":30000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q620864","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false, "wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap", "ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Ancient_Anatolia_nor.png/1200px-Ancient_Anatolia_nor.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="998"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Ancient_Anatolia_nor.png/800px-Ancient_Anatolia_nor.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="665"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Ancient_Anatolia_nor.png/640px-Ancient_Anatolia_nor.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="532"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Kilikia – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Kilikia"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kilikia"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Kilikia rootpage-Kilikia skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kilikia" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kilikia" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kilikia" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kilikia" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Geografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Geografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Geografi</span> </div> </a> <ul id="toc-Geografi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidlig_historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Tidlig historie</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_historie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_persiske_rike" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_persiske_rike"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Det persiske rike</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_persiske_rike-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Aleksander_den_store" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Aleksander_den_store"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Aleksander den store</span> </div> </a> <ul id="toc-Aleksander_den_store-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Romerske_Kilikia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Romerske_Kilikia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Romerske Kilikia</span> </div> </a> <ul id="toc-Romerske_Kilikia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Armenske_kongedømme" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Armenske_kongedømme"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Armenske kongedømme</span> </div> </a> <ul id="toc-Armenske_kongedømme-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_osmanske_rike" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_osmanske_rike"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Det osmanske rike</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_osmanske_rike-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Republikken_Tyrkia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Republikken_Tyrkia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Republikken Tyrkia</span> </div> </a> <ul id="toc-Republikken_Tyrkia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Kilikia</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 65 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-65" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">65 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Kilikia" title="Kilikia – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Kilikia" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Kilikien" title="Kilikien – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Kilikien" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Kilikien" title="Kilikien – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Kilikien" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8A%AA%E1%88%8D%E1%89%85%E1%8B%AB" title="ኪልቅያ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ኪልቅያ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D9%8A%D9%84%D9%8A%D9%82%D9%8A%D8%A9" title="قيليقية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="قيليقية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D4%BF%D5%AB%D5%AC%D5%AB%D5%AF%D5%AB%D5%A1" title="Կիլիկիա – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Կիլիկիա" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Kilikiya" title="Kilikiya – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Kilikiya" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%96%D0%BB%D1%96%D0%BA%D1%96%D1%8F" title="Кілікія – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Кілікія" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Киликия – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Киликия" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Kilikia" title="Kilikia – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Kilikia" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Cil%C3%ADcia" title="Cilícia – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Cilícia" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8" title="Килики – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Килики" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Kil%C3%ADkie" title="Kilíkie – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Kilíkie" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Kilikien" title="Kilikien – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Kilikien" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Kiliikia" title="Kiliikia – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Kiliikia" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9A%CE%B9%CE%BB%CE%B9%CE%BA%CE%AF%CE%B1" title="Κιλικία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Κιλικία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Cilicia" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Kilikio" title="Kilikio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Kilikio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Zilizia" title="Zilizia – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Zilizia" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%DB%8C%D9%84%DB%8C%DA%A9%DB%8C%D9%87" title="کیلیکیه – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="کیلیکیه" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Cilicie" title="Cilicie – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Cilicie" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%82%AC%EB%A6%AC%ED%82%A4%EC%95%84" title="킬리키아 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="킬리키아" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BF%D5%AB%D5%AC%D5%AB%D5%AF%D5%AB%D5%A1" title="Կիլիկիա – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Կիլիկիա" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Cilicija" title="Cilicija – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Cilicija" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Kilikia" title="Kilikia – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Kilikia" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A7%D7%99%D7%9C%D7%99%D7%A7%D7%99%D7%94" title="קיליקיה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="קיליקיה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%99%E1%83%98%E1%83%9A%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%98%E1%83%90" title="კილიკია – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="კილიკია" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Киликия – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Киликия" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Kilikia" title="Kilikia – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Kilikia" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/K%C3%AEl%C3%AEkya" title="Kîlîkya – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Kîlîkya" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Киликия – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Киликия" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Kilikija" title="Kilikija – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Kilikija" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Kilikija" title="Kilikija – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Kilikija" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Kilikia" title="Kilikia – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Kilikia" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Киликија – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Киликија" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Kilikia" title="Kilikia – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Kilikia" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D9%8A%D9%84%D9%8A%D9%83%D9%8A%D8%A7" title="كيليكيا – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="كيليكيا" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Cilici%C3%AB" title="Cilicië – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Cilicië" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%AD%E3%83%AA%E3%82%AD%E3%82%A2" title="キリキア – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="キリキア" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Cil%C3%ADcia" title="Cilícia – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Cilícia" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Kilikiya" title="Kilikiya – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Kilikiya" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Cylicja" title="Cylicja – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Cylicja" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Cil%C3%ADcia" title="Cilícia – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Cilícia" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Киликия – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Киликия" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Kilikia" title="Kilikia – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Kilikia" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Kil%C3%ADkia" title="Kilíkia – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Kilíkia" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Kilikija" title="Kilikija – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Kilikija" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Киликија – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Киликија" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Kilikija" title="Kilikija – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Kilikija" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Kilikia" title="Kilikia – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Kilikia" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Kilikya" title="Kilikya – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Kilikya" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%96%D0%BB%D1%96%D0%BA%D1%96%D1%8F" title="Кілікія – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Кілікія" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D9%84%DB%8C%D9%82%DB%8C%DB%81" title="قلیقیہ – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="قلیقیہ" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Cilicia" title="Cilicia – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Cilicia" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%A5%87%E9%87%8C%E4%B9%9E%E4%BA%9A" title="奇里乞亚 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="奇里乞亚" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%A5%87%E9%87%8C%E4%B9%9E%E4%BA%9A" title="奇里乞亚 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="奇里乞亚" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q620864#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kilikia" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Kilikia" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kilikia"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Kilikia"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Kilikia" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Kilikia" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&oldid=23848827" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Kilikia&id=23848827&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKilikia"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKilikia"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Kilikia&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kilikia&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Cilicia" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q620864" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ancient_Anatolia_nor.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Ancient_Anatolia_nor.png/250px-Ancient_Anatolia_nor.png" decoding="async" width="250" height="208" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Ancient_Anatolia_nor.png/375px-Ancient_Anatolia_nor.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Ancient_Anatolia_nor.png/500px-Ancient_Anatolia_nor.png 2x" data-file-width="2685" data-file-height="2232" /></a><figcaption>Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia</figcaption></figure> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Roman_Empire_-_Cilicia_(125_AD).svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/Roman_Empire_-_Cilicia_%28125_AD%29.svg/250px-Roman_Empire_-_Cilicia_%28125_AD%29.svg.png" decoding="async" width="250" height="208" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/Roman_Empire_-_Cilicia_%28125_AD%29.svg/375px-Roman_Empire_-_Cilicia_%28125_AD%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/Roman_Empire_-_Cilicia_%28125_AD%29.svg/500px-Roman_Empire_-_Cilicia_%28125_AD%29.svg.png 2x" data-file-width="2186" data-file-height="1817" /></a><figcaption>Provinsen Kilikia 125 e.Kr.</figcaption></figure> <p><b>Kilikia</b> (<a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a>: Κιλικία; <a href="/wiki/Tyrkisk" title="Tyrkisk">tyrkisk</a>: <i>Kilikya</i>; <a href="/wiki/Armensk" title="Armensk">armensk</a>: Կիլիկիա, <a href="/wiki/Middelpersisk" title="Middelpersisk">middelpersisk</a>: <i>klkyʾy</i>; <a href="/wiki/Partisk" title="Partisk">partisk</a>: <i>kylkyʾ</i>) var den sørlige kystregionen av <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a> (<a href="/wiki/Lilleasia" class="mw-redirect" title="Lilleasia">Lilleasia</a>), sør for det sentrale <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">anatoliske platå</a>, i dagens <a href="/wiki/Adana_(provins)" title="Adana (provins)">Adana</a>, <a href="/wiki/Osmaniye_(provins)" title="Osmaniye (provins)">Osmaniye</a> og <a href="/wiki/Mersin_(provins)" title="Mersin (provins)">Mersin</a>. Landområdet eksisterte som en politisk enhet fra <a href="/wiki/Hettittenes_historie" title="Hettittenes historie">hettittisk tid</a> og fram til <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">bysantinsk tid</a>. Kilikia strakte seg innlands fra sørøstkysten av dagens <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a> og rett nord og nordøst for øya <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a>. Kilikia ble okkupert av <a href="/wiki/Den_romerske_republikk" title="Den romerske republikk">Den romerske republikk</a> i 102 f.Kr. og ble romersk provins i 63 f.Kr. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Geografi">Geografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Geografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Geografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kilikia strakte seg langs kysten av <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> fra <a href="/wiki/Pamfylia" title="Pamfylia">Pamfylia</a> til fjellkjeden <a href="/wiki/Nur_Da%C4%9Flar%C4%B1" class="mw-redirect" title="Nur Dağları">Nur Dağları</a> (eller Nurfjellene, i <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikken</a> kalt for Amanos) som skilte landområdet fra <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>. Nord og øst for Kilikia lå de ulendte <a href="/wiki/Taurusfjellene" title="Taurusfjellene">Taurusfjellene</a> som skilte landområdet fra det høyereliggende platået i <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>, og som er gjennomhullet av en smal kløft som i antikken ble kalt for «den kilikanske port».<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Oldtidens Kilikia var naturlig delt i <i>Kilikia Trakaea</i> og <i>Kilikia Pedias</i>, skilt av <a href="/w/index.php?title=Limonlu_%C3%87ay%C4%B1&action=edit&redlink=1" class="new" title="Limonlu Çayı (ikke skrevet ennå)">Lamas Su</a>. Byen på østkysten av <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a>, <a href="/wiki/Salamis" title="Salamis">Salamis</a>, var inkludert i dens administrative område. <a href="/wiki/Oldtidens_Hellas" class="mw-redirect" title="Oldtidens Hellas">Grekerne</a> oppfant for Kilikia en <a href="/wiki/Eponym" title="Eponym">eponymisk</a> gresk grunnlegger i den helt mytiske <a href="/w/index.php?title=Kilix&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kilix (ikke skrevet ennå)">Kilix</a>, men den historiske <sup id="cite_ref-CAH-680_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-CAH-680-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> grunnleggeren av kongeslekten som hersket over <i>Kilikia Pedias</i> var <a href="/w/index.php?title=Mopsos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mopsos (ikke skrevet ennå)">Mopsos</a>,<sup id="cite_ref-CAH-680_3-1" class="reference"><a href="#cite_note-CAH-680-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Fox-211ff_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-Fox-211ff-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> identifisert i <a href="/wiki/F%C3%B8nikia" title="Fønikia">fønikiske</a> kilder som <i>Mpš</i>,<sup id="cite_ref-Fox-216_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Fox-216-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-CAH-364_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-CAH-364-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> grunnlegger av Mopsuestia,<sup id="cite_ref-CAH-364_6-1" class="reference"><a href="#cite_note-CAH-364-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som ga sitt navn til et <a href="/wiki/Orakel" title="Orakel">orakel</a> i nærheten.<sup id="cite_ref-CAH-364_6-2" class="reference"><a href="#cite_note-CAH-364-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Homer" title="Homer">Homer</a> nevner folket til Mopsos, identifisert som kilikere, som fra <a href="/wiki/Troas" title="Troas">Troas</a> i den lengst nordvestlige delen av halvøya.<sup id="cite_ref-Grant_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grant-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><b>Kilikia Trachea</b> («kuperte Kilikia» — <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a>: Κιλικία Τραχεία; <a href="/wiki/Assyrisk" class="mw-redirect" title="Assyrisk">assyrisk</a>: <i>Khilakku</i> eller <i>Khilikku</i>, tidvis også transkribert som <i>Hilakku</i> eller <i>Hilikku,</i> klassisk <i>Cilicia</i>) <sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er et berglendt, kupert fjelldistrikt <sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> utgjorde forgreninger av Taurusfjellene, som ofte endte i berglendt høydeområdene i fjellene med små avsidesliggende havner,<sup id="cite_ref-Rife_13-0" class="reference"><a href="#cite_note-Rife-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> et trekk som i <a href="/wiki/Klassisk_tid" title="Klassisk tid">klassisk tid</a> betydde at kysten var befengt med pirater og sjørøvere som herjet,<sup id="cite_ref-Rife_13-1" class="reference"><a href="#cite_note-Rife-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men som i <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderen</a> førte til at det ble okkupert av handelsfolk fra <a href="/wiki/Genova" title="Genova">Genova</a> og <a href="/wiki/Venezia" title="Venezia">Venezia</a>. Distriktet fikk vann fra elven <a href="/wiki/G%C3%B6ksu" title="Göksu">Kalykadnos</a>, i dag hetende Göksu <sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og ble dekket i antikk tid av skoger som ga tømmer til <a href="/wiki/F%C3%B8nikia" title="Fønikia">Fønikia</a> og <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">Egypt</a>. Kilikia selv manglet større byer. </p><p><b>Kilikia Pedias</b> («flate Kilikia» — <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a>: Κιλικία Πεδιάς; assyrisk <i>Kue</i>) i øst omfattet de høye fjelltoppene av <a href="/wiki/Taurusfjellene" title="Taurusfjellene">Taurusfjellene</a> og et stort sletteområde langs kysten som hadde rik, leiret jordsmonn, kjente av grekerne som <a href="/wiki/Xenophon" class="mw-redirect" title="Xenophon">Xenophon</a>, som passerte med sine 10 000 greske leiesoldater,<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> for dets overflod (<i>euthemia</i>),<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> fylt med <a href="/wiki/Sesam" title="Sesam">sesam</a> og <a href="/wiki/Hirse" title="Hirse">hirse</a> og <a href="/wiki/Oliven" title="Oliven">oliven</a> <sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og beiteland hvor hester ble alet opp og som ble importert av kong <a href="/wiki/Salomo" title="Salomo">Salomo</a> i <a href="/wiki/Det_forente_konged%C3%B8mme_Israel" title="Det forente kongedømme Israel">israelittenes rike</a>.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Flere av de høyereliggende stedene var besfestet. Sletten fikk vann fra tre store elver, <a href="/wiki/Berdan_%C3%87ay%C4%B1" title="Berdan Çayı">Kydnos</a> (Berdan Çayı eller Tarsus Çayı), <a href="/wiki/Seyhan" title="Seyhan">Saros</a> (Seyhan) og <a href="/wiki/Ceyhan_(elv)" title="Ceyhan (elv)">Pyramos</a> (Ceyhan eller Jihun), hver av dem førte med seg mye <a href="/wiki/Silt" title="Silt">silt</a> fra de nedhogde skogene i innlandet og som førte til betydelige våtområder. Seyhanelven går i dag i havet bortimot rett sør for Tarsus, men det er klare indikasjoner på at i en periode gikk den sammen med Pyramus, og at de forente elvene gikk sjøen vest for Kara-tash. Gjennom de fruktbare slettene til Issus gikk den store handelsvegen som knyttet øst og vest sammen mellom byene <a href="/wiki/Tarsus" title="Tarsus">Tarsus</a> (Tarsa) ved Kydnos, <a href="/wiki/Adana" title="Adana">Adana</a> (Adanija) ved Saros, og <a href="/wiki/Mopsuestia" title="Mopsuestia">Mopsuestia</a> (Missis) ved Pyramus. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Tidlig_historie">Tidlig historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Tidlig historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Slave_treaty_tablet.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Slave_treaty_tablet.jpg/190px-Slave_treaty_tablet.jpg" decoding="async" width="190" height="312" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Slave_treaty_tablet.jpg/285px-Slave_treaty_tablet.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Slave_treaty_tablet.jpg/380px-Slave_treaty_tablet.jpg 2x" data-file-width="1164" data-file-height="1914" /></a><figcaption>Avtale om rømte slaver mellom Idrimi av <a href="/w/index.php?title=Alakakh&action=edit&redlink=1" class="new" title="Alakakh (ikke skrevet ennå)">Alakakh</a> (i dag <a href="/wiki/Tell_Atchana" class="mw-redirect" title="Tell Atchana">Tell Atchana</a>) og Pillia av Kizzuwatna (i dag Kilikia) fra rundt 1480 f.Kr., Ref: British-Museum <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britishmuseum.org/research/search_the_collection_database/search_object_details.aspx?objectid=327265&partid=1">131447</a>.</figcaption></figure> <p>Kilikia var bosatt fra <a href="/wiki/Steinalderen" title="Steinalderen">steinalderen</a> (<a href="/wiki/Neolittisk_tid" title="Neolittisk tid">neolittisk tid</a>) og framover.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-mellink_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-mellink-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dateringen av oldtidens bosetninger i regionen fra neolittisk tid til bronsealderen er som følgende (i henhold til <a href="/wiki/Arkeologi" title="Arkeologi">arkeologisk</a> datering): Førkeramisk neolittisk A: 7000- og 6000-tallet f.Kr.; tidlig <a href="/wiki/Kobberalderen" title="Kobberalderen">kobberalder</a> (eller æneolitikum): 5800 f.Kr.; mellom-kobberalder (tilsvarer med Halaf- og Ubaid-utviklingene i øst <sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>) ca. 5400-4500 f.Kr.; sen kobberalder: 4500- ca. 3400 f.Kr.; og tidlig <a href="/wiki/Bronsealder" class="mw-redirect" title="Bronsealder">bronsealder</a> IA: 3400-3000 f.Kr.; tidlig bronsealder IB: 3000-2700 f.Kr.; tidlig bronsealder II: 2700-2400 f.Kr.; tidlig bronsealder III A-B: 2400-2000 f.Kr.<sup id="cite_ref-mellink168-170_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-mellink168-170-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Området har blitt kjent som <a href="/wiki/Kizzuwatna" title="Kizzuwatna">Kizzuwatna</a> i den tidlige <a href="/wiki/Hettittenes_historie" title="Hettittenes historie">hettittiske tid</a> (1000-tallet f.Kr.). Regionen var delt i to deler. Uru Adaniya (<i>Kilikia Pedias</i>), vannrike sletteområdet, og Tarza (<i>Kilikia Trachea</i>) i de fjellrike vestlige delene. </p><p>Kilikianerne opptrer som <i>Khilikku</i> i assyriske inskripsjoner, og i den tidligste delen av 1000-tallet f.Kr. var de den ene av fire makter i vestlige <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>. <a href="/wiki/Homer" title="Homer">Homer</a> nevner sletten som «aleiansletten» (i dag <a href="/w/index.php?title=%C3%87ukurova&action=edit&redlink=1" class="new" title="Çukurova (ikke skrevet ennå)">Çukurova</a>) hvor <a href="/wiki/Bellerofon" title="Bellerofon">Bellerofon</a> vandret,<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men han forflyttet kilikianerne langt vest og nord og gjorde dem til allierte av Troja. Byene i Kilikia som var ukjente for Homer og bar allerede førgreske navn: Tarzu (<a href="/wiki/Tarsus" title="Tarsus">Tarsus</a>), Ingira (<a href="/w/index.php?title=Anchiale&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anchiale (ikke skrevet ennå)">Anchiale</a>), <a href="/wiki/Adana" title="Adana">Danuna-Adana</a>, som har beholdt sine oldtidsnavn, Pahri (kanskje dagens <a href="/wiki/Mopsuestia" title="Mopsuestia">Misis</a>), Kundu (Kyinda, deretter <a href="/w/index.php?title=Anazarba&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anazarba (ikke skrevet ennå)">Anazarba</a>) og <a href="/w/index.php?title=Karatepe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Karatepe (ikke skrevet ennå)">Karatepe</a> (Karatepe-Arslantaş).<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det eksisterer bevis for at en gang rundt 1650 f.Kr. at begge de hettittiske kongene <a href="/w/index.php?title=Hattusili_I&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hattusili I (ikke skrevet ennå)">Hattusili I</a> og <a href="/w/index.php?title=Mursili_I&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mursili I (ikke skrevet ennå)">Mursili I</a> utøvde sterk kontroll over Kilikia i sine kriger med <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>. Etter at Mursili var død en gang rundt 1595 f.Kr., tok <a href="/wiki/Hurritter" title="Hurritter">hurrittene</a> kontrollen fra hettittene, og Kilikia var frie i to århundrer. Den første kongen av det uavhengige Kilikia, <a href="/w/index.php?title=Isputahsu&action=edit&redlink=1" class="new" title="Isputahsu (ikke skrevet ennå)">Isputahsu</a>, sønn av <a href="/w/index.php?title=Pariyawatri&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pariyawatri (ikke skrevet ennå)">Pariyawatri</a>, var nedtegnet som en «stor konge» i både <a href="/wiki/Kileskrift" title="Kileskrift">kileskrift</a> og hettittiske <a href="/wiki/Hieroglyf" title="Hieroglyf">hieroglyfer</a>. En annen nedtegnelse av hettittisk opprinnelse, en avtale mellom Ishputahshu og <a href="/w/index.php?title=Telepinu&action=edit&redlink=1" class="new" title="Telepinu (ikke skrevet ennå)">Telepinu</a>, konge av hettittene, er nedtegnet både på <a href="/wiki/Hettittisk" title="Hettittisk">hettittisk</a> og <a href="/wiki/Akkadisk" title="Akkadisk">akkadisk</a>.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I det neste århundret sluttforhandlet kong <a href="/w/index.php?title=Pilliya&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pilliya (ikke skrevet ennå)">Pilliya</a> av Kilikia avtaler med både kong <a href="/w/index.php?title=Zidanta_II&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zidanta II (ikke skrevet ennå)">Zidanta II</a> av hettittene og <a href="/wiki/Idrimi" title="Idrimi">Idrimi</a> av bystaten <a href="/wiki/Alalakh" title="Alalakh">Alalakh</a>, hvor Idrimi nevner at han har angrepet flere militære mål over hele østlige Kilikia. <a href="/w/index.php?title=Niqmepa&action=edit&redlink=1" class="new" title="Niqmepa (ikke skrevet ennå)">Niqmepa</a>, som etterfulgte Idrimi som konge av Alalakh, dro så langt som å be om hjelp fra en hurrittisk rival, <a href="/w/index.php?title=Shaushtatar&action=edit&redlink=1" class="new" title="Shaushtatar (ikke skrevet ennå)">Shaushtatar</a> av <a href="/wiki/Mitanni" title="Mitanni">Mitanni</a>, i håp om å få redusert Kilikias makt i regionen. Det ble dog åpenbart at den voksende hettittisk makten snart førte til at Niqmepas astrengelser var nytteløse da byen Kizzuwatna ble erobret av hettittene og de truet deretter Kilikia. Kong <a href="/w/index.php?title=Sunassura_II&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sunassura II (ikke skrevet ennå)">Sunassura II</a> ble deretter tvunget til å akseptere underkastelse som <a href="/wiki/Vasall" title="Vasall">vasall</a> for hettittene, og ble den siste kongen av oldtidens Kilikia.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På 1200-tallet f.Kr. skjedde det et betydelig befolkningsskifte ved at de såkalte <a href="/wiki/Havfolkene" title="Havfolkene">havfolkene</a>, kalt så av egypterne, overfalt og la Kilikia øde. Hurrittene som var der forlot området og flyttet nordøstover mot Taurusfjellene hvor de bosatte seg området <a href="/wiki/Kappadokia" title="Kappadokia">Kappadokia</a>.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På 700-tallet f.Kr. ble regionen forent under styret til kongeslekten til Mukšuš, som grekerne kalte for Mopsos <sup id="cite_ref-Fox-211ff_4-1" class="reference"><a href="#cite_note-Fox-211ff-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og som er kreditert som grunnleggeren av <a href="/wiki/Mopsuestia" title="Mopsuestia">Mopsuestia</a>,<sup id="cite_ref-CAH-364_6-3" class="reference"><a href="#cite_note-CAH-364-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> skjønt dets hovedstad var <a href="/wiki/Adana" title="Adana">Adana</a>. Dets multikulturelle karakter er reflektert i de tospråklige inskripsjonene fra 800- og 700-tallet f.Kr., begge skrevet i indoeuropeiske <a href="/wiki/Luvisk" title="Luvisk">luviske</a> hieroglyfer og med vestsemittisk fønikisk språk. På 800-tallet begynte Assyria å erobre regionen, og det ble en del av <a href="/wiki/Assyria" title="Assyria">det assyriske riket</a> fram til slutten av 600-tallet f.Kr. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Det_persiske_rike">Det persiske rike</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Det persiske rike" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det persiske rike"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pharnabazus_silver_stater_as_Satrap_of_Cilicia_379_374_BC.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Pharnabazus_silver_stater_as_Satrap_of_Cilicia_379_374_BC.jpg/250px-Pharnabazus_silver_stater_as_Satrap_of_Cilicia_379_374_BC.jpg" decoding="async" width="250" height="246" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Pharnabazus_silver_stater_as_Satrap_of_Cilicia_379_374_BC.jpg/375px-Pharnabazus_silver_stater_as_Satrap_of_Cilicia_379_374_BC.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Pharnabazus_silver_stater_as_Satrap_of_Cilicia_379_374_BC.jpg/500px-Pharnabazus_silver_stater_as_Satrap_of_Cilicia_379_374_BC.jpg 2x" data-file-width="1065" data-file-height="1048" /></a><figcaption>Sølv stater med den persiske Pharnabazos II avbildet som <a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrap</a> av Kilikia (379-374 f.Kr.). British Museum.</figcaption></figure> <p>Under Persia ble Kilikia tilsynelatende styrt av skattskyldig, underordnete innfødte konger som hadde en hellenisert navn eller tittelen som «syennesis»; men landet var offisielt inkludert i det fjerde <a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrapi</a> (persisk provins) av <a href="/wiki/Dareios_I_av_Persia" title="Dareios I av Persia">Dareios</a>.<sup id="cite_ref-Grant168_29-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grant168-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den greske historikeren <a href="/wiki/Xenofon" title="Xenofon">Xenofon</a> fant en dronning med makten, og ingen opposisjon ble ført mot hærtokten til <a href="/wiki/Kyros_den_yngre" title="Kyros den yngre">Kyros den yngre</a>. </p><p>Den store handelsvegen fra vest eksisterte lenge før Kyros erobret Kilikia. Langs dens lange, barske nedstigning fra det anatoliske platået til Tarsus, gikk den gjennom en smal kløft mellom fjellene som ble kalt for «den kilikanske port». Etter å ha krysset de lave høydene øst for elven <a href="/wiki/Ceyhan_(elv)" title="Ceyhan (elv)">Pyramos</a> gikk den gjennom en annen kilikanske port bygd av murstein, Demir Kapu, og kom deretter på slettet ved <a href="/wiki/Issos" title="Issos">Issos</a>. Fra her gikk en veg sørover gjennom en annen mursteinsport, her syrisk, og til byen Alexandretta, og derfra krysset den fjellet Amanos, en fjellrekke i sørlige Tyrkia som i dag er kjent som <a href="/wiki/Nur_Da%C4%9Flar%C4%B1" class="mw-redirect" title="Nur Dağları">Nur Dağları</a> («lysets fjell»),<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> ved en annen syriske port, <a href="/w/index.php?title=Belenpasset&action=edit&redlink=1" class="new" title="Belenpasset (ikke skrevet ennå)">Belenpasset</a>, til sist til <a href="/wiki/Antiokia_ved_Orontes" title="Antiokia ved Orontes">Antiokia</a> og <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>; og en annen veg gikk nordover gjennom <a href="/wiki/Den_amanske_port" title="Den amanske port">Den amanske port</a>, også i murstein, sør for Toprak Kale, og krysset Amanos ved den armensk porten, Baghchepasset, til nordlige Syria og <a href="/wiki/Eufrat" title="Eufrat">Eufrat</a>. Det siste passet, som åpenbart var ukjent for <a href="/wiki/Aleksander_den_store" title="Aleksander den store">Aleksander den store</a>, krysset Dareios fjellene foregående for <a href="/wiki/Slaget_ved_Issos" title="Slaget ved Issos">slaget ved Issos</a> mot Aleksander. Begge passene er korte og lette og knyttet Kilikia Pedias geografisk og politisk med Syria framfor med Lilleasia.<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk"><span title="Det foregående er vagt eller uklart og trenger klargjøring">klargjør</span></a></i>]</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Aleksander_den_store">Aleksander den store</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Aleksander den store" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Aleksander den store"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Aleksander krysset elven <a href="/wiki/K%C4%B1z%C4%B1l%C4%B1rmak" title="Kızılırmak">Halys</a> sommeren <a href="/wiki/333_f.Kr." title="333 f.Kr.">333 f.Kr.</a> og endte opp ved grensen av sørøstlige <a href="/wiki/Frygia" title="Frygia">Frygia</a> og Kilikia. Han kjente godt til skriftene til den før nevnte <a href="/wiki/Xenofon" title="Xenofon">Xenofon</a>, og hvordan den kilikanske porten hadde vært «ufremkommelig om hindret av fienden». Aleksander bestemte seg for at ved makt alene kunne han skremme forsvarerne og bryte igjennom. Han samlet sine menn og i dekke av natten angrep grekerne, skremte vaktene og sendte dem og deres satrap på full flukt og som satte grøden i brann mens de flyktet mot Tarsus. Hellet fulgte Aleksander og hans hær da de gikk uhindret gjennom porten og inn i Kilikia.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter Aleksanders død, oppsto det langvarige stridigheter om Kilikia mellom de rivaliserende <a href="/wiki/Hellenisme" title="Hellenisme">hellenistiske</a> generalene og kongedømmene, og for en tid falt landet inn under <a href="/wiki/Ptolemeerdynastiet" title="Ptolemeerdynastiet">Ptolemeerdynastiets</a> <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">Egypt</a>, men til sist havnet de inn under en annen hellenistisk makt, <a href="/wiki/Selevkideriket" title="Selevkideriket">Selevkideriket</a>, men som aldri holdt landet effektivt mer enn den østlige halvdelen. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Romerske_Kilikia">Romerske Kilikia</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Romerske Kilikia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Romerske Kilikia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Anatolia1200.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Anatolia1200.png/250px-Anatolia1200.png" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Anatolia1200.png/375px-Anatolia1200.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Anatolia1200.png/500px-Anatolia1200.png 2x" data-file-width="642" data-file-height="430" /></a><figcaption><a href="/wiki/Lille-Armenia" title="Lille-Armenia">Lille-Armenia</a> og dens naboland rundt 1200.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Anatolia1300.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cc/Anatolia1300.png/250px-Anatolia1300.png" decoding="async" width="250" height="154" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cc/Anatolia1300.png/375px-Anatolia1300.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cc/Anatolia1300.png/500px-Anatolia1300.png 2x" data-file-width="535" data-file-height="330" /></a><figcaption><a href="/wiki/Lille-Armenia" title="Lille-Armenia">Lille-Armenia</a>, en liten kristen enklave i Anatolia, og dens naboland rundt 1300.</figcaption></figure> <p><i>Kilikia Trachea</i> var hjemsøkt av <a href="/wiki/Pirat" class="mw-redirect" title="Pirat">pirater</a> som beseirete av <a href="/wiki/Pompeius" title="Pompeius">Pompeius</a> i 67 f.Kr. etter et sjøslag ved Korakesion (dagens <a href="/wiki/Alanya" title="Alanya">Alanya</a>). Det var en hovedhendelse i hans forsøk på å renske området for sjørøvere etter flere mindre trefninger. <a href="/wiki/Tarsus" title="Tarsus">Tarsus</a> ble gjort til hovedstaden i den romerske provinsen Kilikia. Den andre delen, <i>Kilikia Pedias</i>, ble romersk område i 103 f.Kr. etter først ha blitt erobret av <a href="/wiki/Marcus_Antonius_Orator" title="Marcus Antonius Orator">Marcus Antonius Orator</a> (bestefar til den mer kjente <a href="/wiki/Marcus_Antonius" title="Marcus Antonius">Marcus Antonius</a>) i hans hærtokt mot pirater i området, og hvor <a href="/wiki/Lucius_Cornelius_Sulla" title="Lucius Cornelius Sulla">Lucius Sulla</a> fungerende som den første guvernør, forpurret en invasjon av <a href="/wiki/Mitridates_II_av_Partia" title="Mitridates II av Partia">Mitridates II av Partia</a>, og det hele ble organisert av Pompeius i 64 f.Kr. til en provins som, for en kortere tid, strakte seg til og omfattet en del av <a href="/wiki/Frygia" title="Frygia">Frygia</a>. Det ble omorganisert av <a href="/wiki/Julius_C%C3%A6sar" title="Julius Cæsar">Julius Cæsar</a> i 47 f.Kr. og en gang rundt 27 f.Kr. ble det en del av provinsen Syria-Kilikia-Fønikia (<i>Syria-Cilicia Phoenice</i>). I begynnelsen var det vestlige distriktet etterlatt uavhengig under egne konger, eller prestekonger, og et lite kongedømme, under en Tarcondimotus ble etterlatt i øst, men disse delene ble til sist forent til provinsen av keiser <a href="/wiki/Vespasian" title="Vespasian">Vespasian</a> i år <a href="/wiki/72" title="72">72</a> e.Kr.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det hadde blitt bedømt viktig nok til å bli styrt av <a href="/w/index.php?title=Prokonsol&action=edit&redlink=1" class="new" title="Prokonsol (ikke skrevet ennå)">prokonsol</a> og inneholdt 47 kjente byer.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Under keiser <a href="/wiki/Diokletian" title="Diokletian">Diokletian</a> <a href="/wiki/Tetrarkiet" title="Tetrarkiet">tetrarkiet</a> i tiden rundt <a href="/wiki/297" title="297">297</a> e.Kr. ble Kilikia styrt av en <i><a href="/w/index.php?title=Consularis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Consularis (ikke skrevet ennå)">consularis</a></i>; med <a href="/w/index.php?title=Isauria&action=edit&redlink=1" class="new" title="Isauria (ikke skrevet ennå)">Isauria</a> og de syriske, mesopotamiske, egyptiske og libyske provinsene, som dannet <i>Diocesis Orientis</i>, det østlige bispedømme (i slutten av 300-tallet ble den afrikanske komponenten utskilt som bispedømmet Egypt), del av det pretorianske prefekturet som også ble kalt for <i>Oriens</i> («Øst»), hvilket også omfattet bispedømmene <i><a href="/w/index.php?title=Bisped%C3%B8mmet_Asia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bispedømmet Asia (ikke skrevet ennå)">Dioecesis Asiana</a></i> og <i><a href="/w/index.php?title=Bisped%C3%B8mmet_Pontus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bispedømmet Pontus (ikke skrevet ennå)">Dioecesis Pontica</a></i>, begge i <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>, og <i><a href="/w/index.php?title=Bisped%C3%B8mmet_Trakia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bispedømmet Trakia (ikke skrevet ennå)">Dioecesis Thraciae</a></i> på <a href="/wiki/Balkan" title="Balkan">Balkan</a>), den rike andelen av den østlige delen av Romerriket. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Anazarbus_klikya_city_south_gate.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Anazarbus_klikya_city_south_gate.jpg/250px-Anazarbus_klikya_city_south_gate.jpg" decoding="async" width="250" height="168" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Anazarbus_klikya_city_south_gate.jpg/375px-Anazarbus_klikya_city_south_gate.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Anazarbus_klikya_city_south_gate.jpg/500px-Anazarbus_klikya_city_south_gate.jpg 2x" data-file-width="2982" data-file-height="2004" /></a><figcaption>En romersk triumfbue ved <a href="/w/index.php?title=Anazarba&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anazarba (ikke skrevet ennå)">Anazarbus</a>, senere omgjort til byens sørport.</figcaption></figure> <p>Kilikia hadde tallrike kristne samfunn, og etter at <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendommen</a> ble den offisielle religionen i <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a> på 300-tallet ble det inkludert i områdene til patriarkatet til <a href="/wiki/Antiokia_ved_Orontes" title="Antiokia ved Orontes">Antiokia ved Orontes</a>. Regionen ble delt i to kirkelige provinser: <i>Kilikia Prima</i>, med et metropolitisk bispedømme ved Tarsus og underbispedømmer ved <a href="/w/index.php?title=Pompeiopolis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pompeiopolis (ikke skrevet ennå)">Pompeiopolis</a>, <a href="/w/index.php?title=Elaiussa_Sebaste&action=edit&redlink=1" class="new" title="Elaiussa Sebaste (ikke skrevet ennå)">Sebaste</a>, <a href="/w/index.php?title=Augusta,_Cilicia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Augusta, Cilicia (ikke skrevet ennå)">Augusta</a>, <a href="/w/index.php?title=Korykos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Korykos (ikke skrevet ennå)">Korykos</a>, <a href="/wiki/Adana" title="Adana">Adana</a>, <a href="/wiki/Mallos" title="Mallos">Mallos</a> og <a href="/wiki/Mersin" title="Mersin">Zephyrium</a>; og <i>Kilikia Secunda</i>, med et metropolitisk bispedømme ved <a href="/w/index.php?title=Anazarbus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anazarbus (ikke skrevet ennå)">Anazarbus</a> underbispedømmer ved <a href="/wiki/Mopsuestia" title="Mopsuestia">Mopsuestia</a>, <a href="/w/index.php?title=Aigai_(Tyrkia)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Aigai (Tyrkia) (ikke skrevet ennå)">Aegae</a>, <a href="/wiki/Epiphaneia_(Kilikia)" title="Epiphaneia (Kilikia)">Epiphania</a>, <a href="/w/index.php?title=Irenopolis_(Kilikia)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Irenopolis (Kilikia) (ikke skrevet ennå)">Irenopolis</a>, <a href="/wiki/Kozan_(Tyrkia)" class="mw-redirect" title="Kozan (Tyrkia)">Flavias</a>, Castabala, <a href="/wiki/Alexandria" title="Alexandria">Alexandria</a>, <a href="/w/index.php?title=Citidiopolis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Citidiopolis (ikke skrevet ennå)">Citidiopolis</a> og <a href="/w/index.php?title=Rhosus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rhosus (ikke skrevet ennå)">Rhosus</a>. Biskopene fra de ulike bispedømmene i Kilikia var godt representert i <a href="/wiki/Konsilet_i_Nikea" title="Konsilet i Nikea">konsilet i Nikea</a> i 325 og ved senere økumenisk møter.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På 600-tallet ble Kilikia invadert av <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimske</a> <a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">arabere</a>. Araberne greide ikke endelig å fordrive <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">bysantinerne</a> før tidlig på 700-tallet og da ble Kilikia omformet til befestet grensesone (<i>thughur</i>) av <a href="/wiki/Kalif" title="Kalif">kalifatet</a>. Muslimene holdt landet helt det ble frigjort av den bysantinske keiseren <a href="/wiki/Nikeforos_II" title="Nikeforos II">Nikeforos II</a> i 965. </p><p>Romerske Kilikia eksporterte klede gjort av geitehår som ble kalt for <i>cilicium</i>, og av disse ble det produsert <a href="/wiki/Telt" title="Telt">telt</a>. <a href="/wiki/Tarsus" title="Tarsus">Tarsus</a> var også fødestedet for den tidlige kristne misjonæren og skribenten <a href="/wiki/Apostelen_Paulus" title="Apostelen Paulus">Paulus</a> i <i><a href="/wiki/Det_nye_testamente" class="mw-redirect" title="Det nye testamente">Det nye testamente</a></i>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Armenske_kongedømme"><span id="Armenske_konged.C3.B8mme"></span>Armenske kongedømme</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Armenske kongedømme" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Armenske kongedømme"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Det_armenske_konged%C3%B8mmet_Kilikia" title="Det armenske kongedømmet Kilikia">Det armenske kongedømmet Kilikia</a></i></li></ul> <figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cilician_Armenia-en.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Cilician_Armenia-en.svg/350px-Cilician_Armenia-en.svg.png" decoding="async" width="350" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Cilician_Armenia-en.svg/525px-Cilician_Armenia-en.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Cilician_Armenia-en.svg/700px-Cilician_Armenia-en.svg.png 2x" data-file-width="2508" data-file-height="1789" /></a><figcaption>Det armenske kongedømmet Kilikia, 1199-1375.</figcaption></figure> <p>På tiden hvor korstogene skjedde, var området kontrollert av <a href="/wiki/Det_armenske_konged%C3%B8mmet_Kilikia" title="Det armenske kongedømmet Kilikia">det armenske kongedømmet Kilikia</a>. <a href="/wiki/Seldsjukkene" title="Seldsjukkene">Seljuktyrkiske</a> invasjoner av Armenia ble etterfulgt av <a href="/wiki/Etnisk_rensning" class="mw-redirect" title="Etnisk rensning">etnisk rensning</a> eller forvisning av armenere som utvandret til <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">Det bysantinske rike</a>, og i 1080 grunnla <a href="/w/index.php?title=Ruben_I_av_Armenia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ruben I av Armenia (ikke skrevet ennå)">Ruben I av Armenia</a>, en slektning av den siste kongen av Ani (en bystat i den som i dag er den tyrkiske provinsen <a href="/wiki/Kars_(provins)" title="Kars (provins)">Kars</a>), i hjertet av kilikiske Taurus et lite fyrstedømme som gradvis ekspanderte til det armenske kongedømmet Kilikia. Denne kristne staten, omgitt av muslimske stater som var fiendtlig til dens blotte eksistens, en stridfylt historie i rundt 300 år, ga verdifull støtte til vestlige korsfarere, og hadde handel med de store kommersielle byene i Italia. </p><p><a href="/w/index.php?title=Gosdantin_I_av_Armenia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gosdantin I av Armenia (ikke skrevet ennå)">Gosdantin</a> (1095–1100) ga støtte til <a href="/wiki/Korsfarer" title="Korsfarer">korsfarerne</a> på deres marsj til <a href="/wiki/Antiokia_ved_Orontes" title="Antiokia ved Orontes">Antiokia</a>, og ble gjort ridder og marki. <a href="/w/index.php?title=Thoros_I_av_Armenia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Thoros I av Armenia (ikke skrevet ennå)">Thoros I</a> (1100–1123), i allianse med de kristne fyrstene i Syria, dro med hell i kriger mot både bysantinerne og seljuktyrkerne. <a href="/w/index.php?title=Levond_II_av_Armenia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Levond II av Armenia (ikke skrevet ennå)">Levond den store</a> (styrte 1187-1219) utvidet riket til bortenfor Taurusfjellene og etablerte hovedstaden i <a href="/wiki/Kozan_(Tyrkia)" class="mw-redirect" title="Kozan (Tyrkia)">Sis</a>. Han støttet også korsfarerne, ble kronet til konge av erkebiskopen av <a href="/wiki/Mainz" title="Mainz">Mainz</a>, og giftet seg med en av <a href="/wiki/Huset_Lusignan" title="Huset Lusignan">huset Lusignan</a> fra korsfarerkongedømmet <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a>. </p><p><a href="/w/index.php?title=Hetoum_I_av_Armenia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hetoum I av Armenia (ikke skrevet ennå)">Hetoum I</a> (styrte 1226-1270) inngikk allianse med <a href="/wiki/Mongolene" title="Mongolene">mongolene</a>, sendte sin bror <a href="/w/index.php?title=Sempad_av_Armenia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sempad av Armenia (ikke skrevet ennå)">Sempad</a> til det mongolske hoffet for å underkaste seg personlig.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mongolene ga deretter sitt støtte til å beskytte Kilikia fra de muslimske <a href="/wiki/Mamelukk" title="Mamelukk">mamelukkene</a> i <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a>, inntil mongolene selv konverterte til <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a>. Da <a href="/w/index.php?title=Levond_V_av_Armenia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Levond V av Armenia (ikke skrevet ennå)">Levond V</a> døde i <a href="/wiki/1342" title="1342">1342</a>, Johannes av Lusignan kronet til konge som <a href="/w/index.php?title=Gosdantin_IV_av_Armenia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gosdantin IV av Armenia (ikke skrevet ennå)">Gosdantin IV</a>; men både han og hans etterfølgere støtte fra seg de innfødte armenerne ved å forsøke å få dem til å underkaste seg den romerske kirke, og istedenfor å bygge på intern enighet mot utenlandske fiender, falt riket fra hverandre på grunn av indre strid og kom til sist de egyptiske mamelukkene i 1375. </p><p>Kilikia Trachea ble erobret av <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">osmanene</a> på 1400-tallet, mens Kilikia Pedias forble uavhengig fram til 1515. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Det_osmanske_rike">Det osmanske rike</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Det osmanske rike" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det osmanske rike"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a></i></li></ul> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:World_War_I-_Refugee_camps_-_memory.loc.gov.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/World_War_I-_Refugee_camps_-_memory.loc.gov.png/250px-World_War_I-_Refugee_camps_-_memory.loc.gov.png" decoding="async" width="250" height="134" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/World_War_I-_Refugee_camps_-_memory.loc.gov.png/375px-World_War_I-_Refugee_camps_-_memory.loc.gov.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/World_War_I-_Refugee_camps_-_memory.loc.gov.png/500px-World_War_I-_Refugee_camps_-_memory.loc.gov.png 2x" data-file-width="1093" data-file-height="587" /></a><figcaption>Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker.</figcaption></figure> <p>På <a href="/wiki/1400-tallet" class="mw-redirect" title="1400-tallet">1400-tallet</a> falt Kilikia under dominansen til de muslimske osmanene og ble offisielt omgjort til den osmanske provinsen <a href="/w/index.php?title=Adana_Vilayet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Adana Vilayet (ikke skrevet ennå)">Adana Vilayet</a>. Kilikia ble en av de viktigste regionene for armenerne innenfor Det osmanske rike. Høylandet i Kilikia var tett befolket av armenske bønder i små, men blomstrende byer og landsbyer som <a href="/w/index.php?title=Hadjin&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hadjin (ikke skrevet ennå)">Hadjin</a> og <a href="/w/index.php?title=S%C3%BCleymanl%C4%B1&action=edit&redlink=1" class="new" title="Süleymanlı (ikke skrevet ennå)">Zeitun</a>, to fjellrike områder som klarte å beholde et visst selvstyre helt fram til <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a><sup id="cite_ref-The_Armenian_People_From_Ancient_to_Modern_Times_37-0" class="reference"><a href="#cite_note-The_Armenian_People_From_Ancient_to_Modern_Times-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-The_Treatment_of_Armenians_in_the_Ottoman_Empire_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-The_Treatment_of_Armenians_in_the_Ottoman_Empire-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>I byene på sletten ved <a href="/wiki/Adana" title="Adana">Adana</a> var handelen og industrien bortimot fullstendig på armenske hender og det forble slik grunnet tilstrømning av armenere fra høylandene. Deres befolkning fortsatte å øke i antall i Kilikia i motsetningen til andre deler av <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a> hvor det siden <a href="/wiki/1878" title="1878">1878</a> hadde gått tilbake grunnet undertrykkelse. Det skjedde til tross for at i <a href="/wiki/1909" title="1909">1909</a> skjedde <a href="/w/index.php?title=Adanamassakeren&action=edit&redlink=1" class="new" title="Adanamassakeren (ikke skrevet ennå)">Adanamassakeren</a> (<a href="/wiki/Armensk" title="Armensk">armensk</a>: Ադանայի կոտորած), en brutal tyrkisk svar på armenske opprør i byen av samme navn (<a href="/wiki/Adana" title="Adana">Adana</a>) den <a href="/wiki/13._april" title="13. april">13. april</a> <a href="/wiki/1909" title="1909">1909</a>. Det er beregnet at mellom 15 000-30 000 armenere og omtrent 1 900 tyrkere<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> skal ha omkommet på grunn av disse hendelsene. Motsetningene i Det osmanske riket førte til at det noen år senere, i år <a href="/wiki/1915" title="1915">1915</a>, kulminerte med en tvungen flytting av armenere hvor et omdiskutert antall armenere døde i det som også er kjent som <a href="/wiki/Folkemordet_p%C3%A5_armenerne" title="Folkemordet på armenerne">Folkemordet på armenerne</a>. Det totale antallet av de armenske drapene er generelt blitt vurdert til mellom 400.000 og 1,5 millioner mennesker,<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>I den samme tiden som tvangsflyttingen i 1915 hadde armenerne i Zeitun med hell organisert motstand mot de tyrkiske stormangrepene. For å endelig underkaste Zeitun hadde tyrkerne hengitt seg til svik ved å tvinge en armensk delegasjon fra Marash om å be armenerne i Zeitun om legge ned våpnene. Både den armenske delegasjonen og senere innbyggerne av Zeitun var i realiteten uten valg.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra desember <a href="/wiki/1918" title="1918">1918</a> til oktober <a href="/wiki/1921" title="1921">1921</a>, etter at Det osmanske rike ble beseiret i <a href="/wiki/Den_f%C3%B8rste_verdenskrigen" class="mw-redirect" title="Den første verdenskrigen">den første verdenskrigen</a>, kontrollerte <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> Kilikia. I henhold til <a href="/wiki/Freden_i_S%C3%A8vres" title="Freden i Sèvres">freden i Sèvres</a> signert i 1920, skulle Kilikia bli en uavhengig armensk stat under fransk autoritet. Avtalen kom dog aldri i kraft grunnet <a href="/wiki/Den_tyrkiske_frigj%C3%B8ringskrigen" title="Den tyrkiske frigjøringskrigen">den tyrkiske frigjøringskrigen</a>. Det ble tatt grep for å befolke regionen på nytt med armenere. Mer enn 170 000 flyktninger, flertallet fra Kilikia, ble tatt fra deres hjem av franskmennene og britene <sup id="cite_ref-Garabed_Moumdjian_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-Garabed_Moumdjian-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. Armenerne dannet «Armensk nasjonale forbund» som fungerte som en uoffisiell armensk regjering sammensatt av de fire største partiene og tre armenske, religiøse grupper.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Imidlertid førte rivalisering mellom franskmennene og <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">britene</a> samt angrep fra <a href="/w/index.php?title=Kemalistere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kemalistere (ikke skrevet ennå)">kemalistene</a>, de tyrkiske tilhengerne av <a href="/wiki/Mustafa_Kemal_Atat%C3%BCrk" title="Mustafa Kemal Atatürk">Mustafa Kemal Atatürk</a>, knuste de armenske forhåpningene om et selvstyrt Kilikia. Den 21. oktober 1921 signerte Frankrike <a href="/w/index.php?title=Avtalen_i_Ankara&action=edit&redlink=1" class="new" title="Avtalen i Ankara (ikke skrevet ennå)">avtalen i Ankara</a> med kemalistene og ga makten over Kilikia til den nye staten <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>.<sup id="cite_ref-Garabed_Moumdjian_50-1" class="reference"><a href="#cite_note-Garabed_Moumdjian-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Republikken_Tyrkia">Republikken Tyrkia</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Republikken Tyrkia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Republikken Tyrkia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Etter <a href="/w/index.php?title=Den_fransk-tyrkiske_krig&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den fransk-tyrkiske krig (ikke skrevet ennå)">den fransk-tyrkiske krig</a> og de påfølgende slagene under den tyrkiske frigjøringskrigen, ble regionen Kilikia en del av republikken <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a> i <a href="/wiki/1921" title="1921">1921</a> i overensstemmelse med <a href="/wiki/Lausannetraktaten" title="Lausannetraktaten">Lausannetraktaten</a>. Kilikia-området utgjøres idag av de tyrkiske provinsene <a href="/wiki/Mersin_(provins)" title="Mersin (provins)">Mersin</a>, <a href="/wiki/Adana_(provins)" title="Adana (provins)">Adana</a>, og <a href="/wiki/Osmaniye_(provins)" title="Osmaniye (provins)">Osmaniye</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">Ramsay, William Mitchell (1908): <i>The cities of St. Paul their influence on his life and thought: The cities of eastern Asia Minor A.C.</i> Armstrong, New York, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=JryEbmKool0C&pg=PA112">s. 112</a>, OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldcat.org/oclc/353134">353134</a></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Baly, Denis & Tushingham, A. D. (1971): <i>Atlas of the Biblical world</i>, World Publishing Company, New York, s. 148, OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldcat.org/oclc/189385">189385</a></span> </li> <li id="cite_note-CAH-680-3"><b>^</b> <a href="#cite_ref-CAH-680_3-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-CAH-680_3-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Edwards, I. E. S. (red.) (2006): <i>The Cambridge ancient history</i>, bind 2, del 2, <i>History of the Middle East and the Aegean Region c. 1380 - 1000 B.C.</i> (3. utg.) Cambridge University Press, Cambridge, England, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=n1TmVvMwmo4C&pg=RA1-PA680">s. 680</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521086914" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-08691-4</a></span> </li> <li id="cite_note-Fox-211ff-4"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Fox-211ff_4-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Fox-211ff_4-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Fox, Robin Lane (2009): <i>Travelling Heroes: In the Epic Age of Homer</i>, Alfred A. Knopf, , New York, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=9k8Frkhiq_MC&pg=PA211">s. 211-224</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780679444312" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-679-44431-2</a></span> </li> <li id="cite_note-Fox-216-5"><b><a href="#cite_ref-Fox-216_5-0">^</a></b> <span class="reference-text">Fox, Robin Lane (2009): <i>Travelling Heroes: In the Epic Age of Homer</i>, Alfred A. Knopf, , New York, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=9k8Frkhiq_MC&pg=PA216">s. 216</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780679444312" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-679-44431-2</a></span> </li> <li id="cite_note-CAH-364-6"><b>^</b> <a href="#cite_ref-CAH-364_6-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-CAH-364_6-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-CAH-364_6-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-CAH-364_6-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Edwards, I. E. S. (red.) (2006): <i>The Cambridge ancient history</i>, bind 2, del 2, <i>History of the Middle East and the Aegean Region c. 1380 - 1000 B.C.</i> (3. utg.) Cambridge University Press, Cambridge, England, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=n1TmVvMwmo4C&pg=RA1-PA364">s. 364</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521086914" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-08691-4</a></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Smith, William (1891): <i>A classical dictionary of biography, mythology, and geography based on the larger dictionaries</i> (21. utg.) J. Murry, London, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=MaQUAAAAYAAJ&pg=PA456">s. 456</a>, OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldcat.org/oclc/7105620">7105620</a></span> </li> <li id="cite_note-Grant-8"><b><a href="#cite_ref-Grant_8-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grant, Michael (1997): <i>A Guide to the Ancient World</i>. New York: Barnes & Noble, Inc. s. 168. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0760741344" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7607-4134-4</a>.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Sayce, A. H. (Oktober 1922): «The Decipherment of the Hittite Hieroglyphic Texts» i: <i>The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland</i> <b>4</b>: ss. 537-572, s. 554</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Edwards, I. E. S. (red.) (2006): <i>The Cambridge ancient history</i>, bind 2, del 2, <i>History of the Middle East and the Aegean Region c. 1380 - 1000 B.C.</i> (3. utg.) Cambridge University Press, Cambridge, England, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=n1TmVvMwmo4C&pg=RA1-PA422">s. 422</a>, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521086914" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-08691-4</a></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Toynbee, Arnold Joseph & Myers, Edward DeLos (1961): <i>A study of history, Volume 7</i> Oxford University Press, Oxford, England, s. 668, OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldcat.org/oclc/6561573">6561573</a></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Generelt se: Bean, George Ewart & Mitford, Terence Bruce (1970): <i>Journeys in Rough Cilicia, 1964-1968</i> (bind 102 av <i>Österreichische Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse</i>. Denkschriften) Böhlau in Komm., Wien, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3205042794" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-205-04279-4</a></span> </li> <li id="cite_note-Rife-13"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Rife_13-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Rife_13-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Rife, Joseph L. (2002): «Officials of the Roman Provinces in Xenophon's ‘Ephesiaca’» <i>Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik</i> 138: ss. 93-108 , s. 96</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">Se også historien til <a href="/wiki/Side_(Pamfylia)" title="Side (Pamfylia)">Side (Σίδη)</a>.</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Wainwright, G. A. (April 1956): «Caphtor - Cappadocia», <i><a href="/w/index.php?title=Vetus_Testamentum&action=edit&redlink=1" class="new" title="Vetus Testamentum (ikke skrevet ennå)">Vetus Testamentum</a></i> <b>6</b>(2): ss. 199-210, s. 205-206</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Xenophon: <i><a href="/w/index.php?title=Anabasis_(Xenophon)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anabasis (Xenophon) (ikke skrevet ennå)">Anabasis</a></i> 1.2.22, bekjente sesam og hirse.</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Bemerket av Fox, Robin Lane (2008): <i>Travelling Heroes in the Epic Age of Homer</i>, s. 73 og de påfølgende sidene.</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Dagens område har også marker med <a href="/wiki/Bomull" title="Bomull">bomull</a> og dyrker også <a href="/wiki/Appelsin" title="Appelsin">appelsiner</a>.</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=wCepIR76KuSAXqAVccn2lSgdelZO3hufl7LW/9GSVdqFkGyded0Kexr4CDvASz5h">Første Kongebok10:28</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden juli 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup>, merket av Fox (2008), s. 75, note 15.</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Akpinar, E. (2004): <i>Hellenistic and Roman Settlement Patterns in the Plain of Issus and the Westerly Slopes of the Amanus Range</i>. Ankara: Bilkent University.</span> </li> <li id="cite_note-mellink-21"><b><a href="#cite_ref-mellink_21-0">^</a></b> <span class="reference-text">Mellink, M.J. (1991): <i>Anatolian Contacts with Chalcolithic Cyprus</i>.</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://sites.matrix.msu.edu/anp363-ss12/files/2012/02/Mesopotamia-Lecture01.pdf">«Mesopotamia. Land between two rivers»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130627041034/http://sites.matrix.msu.edu/anp363-ss12/files/2012/02/Mesopotamia-Lecture01.pdf">Arkivert</a> 27. juni 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), forelesning</span> </li> <li id="cite_note-mellink168-170-23"><b><a href="#cite_ref-mellink168-170_23-0">^</a></b> <span class="reference-text">Mellink, M.J. (1991): <i>Anatolian Contacts with Chalcolithic Cyprus</i>, s. 168-170</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Iliaden</i> 6.201.</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text">Fox (2008), s. 75 anmerker disse bynavnene.</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Hallo, William W. (1971): <i>The Ancient Near East: A History</i>. New York: Harcourt Brace Jovanovich. s. 111–112.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Hallo (1971), s. 112.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Hallo (1971), s. 119-120.</span> </li> <li id="cite_note-Grant168-29"><b><a href="#cite_ref-Grant168_29-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grant, Michael (1997): <i>A Guide to the Ancient World</i>. New York: Barnes & Noble, Inc. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0760741344" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7607-4134-4</a>. s. 168.</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.livius.org/am-ao/amanus/amanus.html">Amanus Mountains</a>, <i>Livius.Org</i>, 2009</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Fox, Robin Lane (1974): <i>Alexander the Great</i>. The Dial Press. s. 154–155.</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text">Bunson, Matthew (1995): <i>A dictionary of the Roman Empire</i>, Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0195102339" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-510233-9</a>. s. 90.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text">For en full liste av de gamle byene, se <a rel="nofollow" class="external text" href="http://asiaminorcoins.com/kilikia.html"><i>Asia Minor Coins - Killikia</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20121104024341/http://asiaminorcoins.com/kilikia.html">Arkivert</a> 4. november 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text">Le Quien: <i>Oriens Christianus</i>, ii. 869–908</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Jackson, Peter: <i>Mongols and the West</i>, s. 74. "«King Het'um of Lesser Armenia, who had reflected profoundly upon the deliverance afforded by the Mongols from his neighbours and enemies in Rum, sent his brother, the Constable Smbat (Sempad) to Guyug's court to offer his submission.»</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Stewart, Angus Donal: <i>Logic of Conquest</i>, s. 8. «The Armenian king saw alliance with the Mongols – or, more accurately, swift and peaceful subjection to them – as the best course of action.»</span> </li> <li id="cite_note-The_Armenian_People_From_Ancient_to_Modern_Times-37"><b><a href="#cite_ref-The_Armenian_People_From_Ancient_to_Modern_Times_37-0">^</a></b> <span class="reference-text">Bournoutian, Ani Atamian (1997): «Cilician Armenia» i: <i>The Armenian People From Ancient to Modern Times, Volume I: The Dynastic Periods: From Antiquity to the Fourteenth Century</i>. Red. Richard G. Hovannisian. New York: St. Martin's Press, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1403964211" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-4039-6421-1</a>. s. 283-290.</span> </li> <li id="cite_note-The_Treatment_of_Armenians_in_the_Ottoman_Empire-38"><b><a href="#cite_ref-The_Treatment_of_Armenians_in_the_Ottoman_Empire_38-0">^</a></b> <span class="reference-text">Bryce, Viscount (2008): <i>The Treatment of Armenians in the Ottoman Empire</i>. Tyskland: Textor Verlag. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3938402156" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-938402-15-6</a>. s. 465–467.</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Crime of Numbers: The Role of Statistics in the Armenian Question (1878–1918), Fuat Dündar, page 144, 2010</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.britannica.com/EBchecked/topic/35323/Armenian-massacres">http://www.britannica.com/EBchecked/topic/35323/Armenian-massacres</a></span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-forbyr--benekte-folkemord-6726784.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-forbyr--benekte-folkemord-6726784.html</a></span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text">Carl Bialik, «<a rel="nofollow" class="external text" href="http://online.wsj.com/public/article/0,,SB111591282698931833,00.html">Killings From 90 Years Ago Haunt Turkey in its EU Bid </a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080516042357/http://online.wsj.com/public/article/0,,SB111591282698931833,00.html">Arkivert</a> 16. mai 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.», <i><a href="/wiki/The_Wall_Street_Journal" title="The Wall Street Journal">The Wall Street Journal</a></i>, <a href="/wiki/16._mai" title="16. mai">16. mai</a> <a href="/wiki/2005" title="2005">2005</a></span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150428215731/http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html">originalen</a> 28. april 2015<span class="reference-accessdate">. Besøkt 4. september 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKilikia&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.hlsenteret.no%2Fkunnskapsbasen%2Ffolkemord%2Fandre-folkemord%2Ffolkemordet-pa-armenerne.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1291578.ece">http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1291578.ece</a></span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text">Totten, Samuel, Paul Robert Bartrop, Steven L. Jacobs (red.) (2008): <i>Dictionary of Genocide</i>. Greenwood Publishing Group, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0313346429" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-313-34642-9</a>. s. 19.</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text">Noël, Lise (1994): <i>Intolerance: A General Survey</i>. Arnold Bennett, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0773511873" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7735-1187-3</a>, s. 101.</span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text">Schaefer, T (red.) (2008): <i>Encyclopedia of Race, Ethnicity, and Society</i>. Los Angeles: SAGE Publications, s. 90.</span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text">Marashlian, Levon (1991): <i>Politics and Demography: Armenians, Turks, and Kurds in the Ottoman Empire</i>, Cambridge, Massachusetts, USA: Zoryan Institute.</span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text">Jernazian, Ephraim K. (1990): <i>Judgment Unto Truth: Witnessing the Armenian Genocide</i>. New Jersey: Transaction Publishers. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/088738823X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-88738-823-X</a>. s. 53–55.</span> </li> <li id="cite_note-Garabed_Moumdjian-50"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Garabed_Moumdjian_50-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Garabed_Moumdjian_50-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Moumdjian, Garabed K.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.armenian-history.com/Nyuter/HISTORY/G_Moumdjian/Garabet_M_Cilicia_under_French_mandater_1918_1921.htm">«Introduction and the French Administration»</a> i: <i>Cilicia Under French Mandate, 1918-1921</i>. Armenian-history.com.</span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text">Moumdjian, Garabed K.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.armenian-history.com/Nyuter/HISTORY/G_Moumdjian/Social-Political.htm">«Social and Political Life»</a> i: <i>Cilicia Under French Mandate, 1918-1921</i>, Armenian-history.com.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Bulletin of the American Schools of Oriental Research</i>, No. 282/283, Symposium: Chalcolithic Cyprus. s. 167–175.</li> <li>Engels, David (2008): «Cicéron comme proconsul en Cilicie et la guerre contre les Parthes» i: <i>Revue Belge de Philologie et d'Histoire</i> <b>86</b>, s. 23–45.</li> <li>Pilhofer, Susanne (2006): «Romanisierung in Kilikien? Das Zeugnis der Inschriften» i: <i>Quellen und Forschungen zur Antiken Welt</i> <b>46</b>. München: Herbert Utz Verlag.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kilikia&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kilikien.de">Ancient Cilicia</a>, tekster, fotografier, kart og inskripsjoner</li> <li>Lendering, Jona: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.livius.org/cg-cm/cilicia/cilicia.html">«Ancient Cilicia»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140728060651/http://www.livius.org/cg-cm/cilicia/cilicia.html">Arkivert</a> 28. juli 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.allaboutturkey.com/kilikya.htm">«Cilicia»</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110709194442/http://www.armenianhistory.info/cilician.htm">«Armenian Kingdom in Cilicia»</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20180805225007/http://armenianpilgrimages.com/">Pilgrimages to Historic Armenia and Cilicia</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldstatesmen.org/Turkey.html#Antalya">«Antalya, Turkey»</a>, <i>WorldStatesmen</i></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Romerrikets_provinser,_120_e.Kr." style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Romerske_provinser_120" title="Mal:Romerske provinser 120"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Romerske_provinser_120" title="Maldiskusjon:Romerske provinser 120"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Romerske_provinser_120" title="Spesial:Rediger side/Mal:Romerske provinser 120"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Romerrikets_provinser,_120_e.Kr." style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Romersk_provins" title="Romersk provins">Romerrikets provinser, 120 e.Kr.</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Achaea" title="Achaea">Achaea</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Aegyptus" title="Aegyptus">Aegyptus</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Africa_(romersk_provins)" title="Africa (romersk provins)">Africa</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Alpes_Cottiae" title="Alpes Cottiae">Alpes Cottiae</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Alpes_Maritimae" title="Alpes Maritimae">Alpes Maritimae</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Alpes_Poenninae" title="Alpes Poenninae">Alpes Poenninae</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Arabia_Petraea" title="Arabia Petraea">Arabia Petraea</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Armenia_Inferior&action=edit&redlink=1" class="new" title="Armenia Inferior (ikke skrevet ennå)">Armenia Inferior</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Romersk_Asia" title="Romersk Asia">Asia</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Assyria_(romersk_provins)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Assyria (romersk provins) (ikke skrevet ennå)">Assyria</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Bitynia" title="Bitynia">Bitynia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Romersk_Britannia" title="Romersk Britannia">Britannia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Commagene" class="mw-redirect" title="Commagene">Commagene</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Corsica_et_Sardinia" title="Corsica et Sardinia">Corsica et Sardinia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Creta_et_Cyrenaica" title="Creta et Cyrenaica">Creta et Cyrenaica</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Dakia" title="Dakia">Dakia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Dalmatia" title="Dalmatia">Dalmatia</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Epirus_(romersk_provins)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Epirus (romersk provins) (ikke skrevet ennå)">Epirus</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Galatia" title="Galatia">Galatia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Gallia_Aquitania" title="Gallia Aquitania">Gallia Aquitania</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Gallia_Belgica" title="Gallia Belgica">Gallia Belgica</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Gallia_Lugdunensis" title="Gallia Lugdunensis">Gallia Lugdunensis</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Gallia_Narbonensis" title="Gallia Narbonensis">Gallia Narbonensis</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Germania_Inferior" title="Germania Inferior">Germania Inferior</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Germania_Superior" title="Germania Superior">Germania Superior</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hispania_Baetica" title="Hispania Baetica">Hispania Baetica</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Hispania_Baleares&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hispania Baleares (ikke skrevet ennå)">Hispania Baleares</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kappadokia" title="Kappadokia">Kappadokia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Lusitania" title="Lusitania">Hispania Lusitania</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hispania_Tarraconensis" title="Hispania Tarraconensis">Hispania Tarraconensis</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Italia_(romersk_provins)" class="mw-redirect" title="Italia (romersk provins)">Italia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Iudaea" class="mw-redirect" title="Iudaea">Iudaea</a> <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">Kilikia</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Kypros_(romersk_provins)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kypros (romersk provins) (ikke skrevet ennå)">Kypros</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Lycaonia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lycaonia (ikke skrevet ennå)">Lycaonia</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Lycia_et_Pamphylia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lycia et Pamphylia (ikke skrevet ennå)">Lycia et Pamphylia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Makedonia_(romersk_provins)" title="Makedonia (romersk provins)">Makedonia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mauretania" title="Mauretania">Mauretania</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Moesia" title="Moesia">Moesia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Noricum" title="Noricum">Noricum</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Numidia" title="Numidia">Numidia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Osroene" title="Osroene">Osroene</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Pannonia" title="Pannonia">Pannonia</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Pamphylia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pamphylia (ikke skrevet ennå)">Pamphylia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Pisidia" title="Pisidia">Pisidia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Pontos_(oldtidsrike)" title="Pontos (oldtidsrike)">Pontos</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Raetia" title="Raetia">Raetia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sicilia_(romersk_provins)" title="Sicilia (romersk provins)">Sicilia</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Sophene&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sophene (ikke skrevet ennå)">Sophene</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Syria_(romersk_provins)" class="mw-redirect" title="Syria (romersk provins)">Syria</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Thrakia" class="mw-redirect" title="Thrakia">Thrakia</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="1" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Roman_empire.png" class="mw-file-description" title="Romerrikets provinser"><img alt="Romerrikets provinser" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Roman_empire.png/80px-Roman_empire.png" decoding="async" width="80" height="59" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Roman_empire.png/120px-Roman_empire.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Roman_empire.png/160px-Roman_empire.png 2x" data-file-width="400" data-file-height="296" /></a></span></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Kilikia">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/Cilicia">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/Cilicia/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/kilikien">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/cilicie/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4073394-4">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85025980">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb12099296w">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb153684537">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12099296w">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb153684537">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/fcrtshwz3nzx9j8">LIBRIS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/khwzxc631tt5sjg">LIBRIS</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kilikia&oldid=23848827">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kilikia&oldid=23848827</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Romerske_provinser" title="Kategori:Romerske provinser">Romerske provinser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Oldtidsriker" title="Kategori:Oldtidsriker">Oldtidsriker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Lilleasia" title="Kategori:Lilleasia">Lilleasia</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 24. sep. 2023 kl. 08:21.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Kilikia&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-6df7948d6c-4x9f2","wgBackendResponseTime":186,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.369","walltime":"0.469","ppvisitednodes":{"value":2593,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":27147,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":3483,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":10,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":8,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":39396,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":9,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 339.660 1 -total"," 43.23% 146.839 1 Mal:Autoritetsdata"," 32.72% 111.152 2 Mal:Navboks"," 31.67% 107.572 2 Mal:Navbox"," 27.01% 91.748 1 Mal:Romerske_provinser_120"," 11.76% 39.938 1 Mal:Kilde_www"," 6.08% 20.653 4 Mal:Wayback"," 2.69% 9.145 1 Mal:Klargjør"," 2.33% 7.917 2 Mal:Fix"," 1.06% 3.612 2 Mal:Fix/category"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.196","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":6365622,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-647f8b45db-92pdl","timestamp":"20241118160430","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Kilikia","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Kilikia","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q620864","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q620864","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-08-08T15:03:15Z","dateModified":"2023-09-24T07:21:39Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/1\/17\/Ancient_Anatolia_nor.png"}</script> </body> </html>