CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Det første korstog – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"0ce4bf44-c7ad-462e-a5c3-f1cd2cfe8400","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Det_første_korstog","wgTitle":"Det første korstog","wgCurRevisionId":24502243,"wgRevisionId":24502243,"wgArticleId":49543,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Anbefalte artikler","Korstogene","Konflikter i 1096","Konflikter i 1097","Konflikter i 1098","Konflikter i 1099"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Det_første_korstog","wgRelevantArticleId":49543,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true, "wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":50000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q51649","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false, "wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init", "ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5c/1099jerusalem.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1256"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5c/1099jerusalem.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="838"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/1099jerusalem.jpg/640px-1099jerusalem.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="670"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Det første korstog – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Det_f%C3%B8rste_korstog"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Det_f%C3%B8rste_korstog"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Det_første_korstog rootpage-Det_første_korstog skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Det+f%C3%B8rste+korstog" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Det+f%C3%B8rste+korstog" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Det+f%C3%B8rste+korstog" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Det+f%C3%B8rste+korstog" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Skriftlige_kilder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Skriftlige_kilder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Skriftlige kilder</span> </div> </a> <ul id="toc-Skriftlige_kilder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bakgrunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Bakgrunn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Bakgrunn</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Bakgrunn-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Bakgrunn</span> </button> <ul id="toc-Bakgrunn-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Midtøsten_sent_i_det_11._århundret" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Midtøsten_sent_i_det_11._århundret"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Midtøsten sent i det 11. århundret</span> </div> </a> <ul id="toc-Midtøsten_sent_i_det_11._århundret-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Konsilet_i_Clermont" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Konsilet_i_Clermont"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Konsilet i Clermont</span> </div> </a> <ul id="toc-Konsilet_i_Clermont-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Folkekorstoget" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Folkekorstoget"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Folkekorstoget</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Folkekorstoget-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Folkekorstoget</span> </button> <ul id="toc-Folkekorstoget-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Jødeforfølgelser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Jødeforfølgelser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Jødeforfølgelser</span> </div> </a> <ul id="toc-Jødeforfølgelser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Fyrstenes_korstog" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Fyrstenes_korstog"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Fyrstenes korstog</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Fyrstenes_korstog-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Fyrstenes korstog</span> </button> <ul id="toc-Fyrstenes_korstog-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Marsjen_til_Jerusalem" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Marsjen_til_Jerusalem"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Marsjen til Jerusalem</span> </div> </a> <ul id="toc-Marsjen_til_Jerusalem-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Beleiringen_av_Antiokia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Beleiringen_av_Antiokia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Beleiringen av Antiokia</span> </div> </a> <ul id="toc-Beleiringen_av_Antiokia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Beleiringen_av_Jerusalem" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Beleiringen_av_Jerusalem"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Beleiringen av Jerusalem</span> </div> </a> <ul id="toc-Beleiringen_av_Jerusalem-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Korstoget_i_1101_og_etableringen_av_kongedømmet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Korstoget_i_1101_og_etableringen_av_kongedømmet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Korstoget i 1101 og etableringen av kongedømmet</span> </div> </a> <ul id="toc-Korstoget_i_1101_og_etableringen_av_kongedømmet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Etterspill" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Etterspill"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Etterspill</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Etterspill-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Etterspill</span> </button> <ul id="toc-Etterspill-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Pilegrimer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Pilegrimer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Pilegrimer</span> </div> </a> <ul id="toc-Pilegrimer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Korstogets_popularitet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Korstogets_popularitet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Korstogets popularitet</span> </div> </a> <ul id="toc-Korstogets_popularitet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Åndelige_kontra_materielle_belønninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Åndelige_kontra_materielle_belønninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3</span> <span>Åndelige kontra materielle belønninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Åndelige_kontra_materielle_belønninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Norske_korstog" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Norske_korstog"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.4</span> <span>Norske korstog</span> </div> </a> <ul id="toc-Norske_korstog-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-I_kunst_og_litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#I_kunst_og_litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>I kunst og litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-I_kunst_og_litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Det første korstog</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 81 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-81" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">81 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_f%C3%B8rste_krosstoget" title="Det første krosstoget – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Det første krosstoget" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/F%C3%B6rsta_korst%C3%A5get" title="Första korståget – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Första korståget" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Fyrsta_krossfer%C3%B0in" title="Fyrsta krossferðin – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Fyrsta krossferðin" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%AD%D9%85%D9%84%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D8%B5%D9%84%D9%8A%D8%A8%D9%8A%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D8%A3%D9%88%D9%84%D9%89" title="الحملة الصليبية الأولى – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الحملة الصليبية الأولى" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Primer_cruzada" title="Primer cruzada – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Primer cruzada" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Birinci_S%C9%99lib_y%C3%BCr%C3%BC%C5%9F%C3%BC" title="Birinci Səlib yürüşü – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Birinci Səlib yürüşü" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%A8%DB%8C%D8%B1%DB%8C%D9%86%D8%AC%DB%8C_%D8%B5%D9%84%DB%8C%D8%A8_%DB%8C%D9%88%D8%B1%D9%88%D8%B4%D9%88" title="بیرینجی صلیب یوروشو – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="بیرینجی صلیب یوروشو" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AA%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%A5%E0%A6%AE_%E0%A6%95%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A7%81%E0%A6%B8%E0%A7%87%E0%A6%A1" title="প্রথম ক্রুসেড – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="প্রথম ক্রুসেড" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B5%D1%80%D1%88%D1%8B_%D0%BA%D1%80%D1%8B%D0%B6%D0%BE%D0%B2%D1%8B_%D0%BF%D0%B0%D1%85%D0%BE%D0%B4" title="Першы крыжовы паход – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Першы крыжовы паход" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B5%D1%80%D1%88%D1%8B_%D0%BA%D1%80%D1%8B%D0%B6%D0%BE%D0%B2%D1%8B_%D0%BF%D0%B0%D1%85%D0%BE%D0%B4" title="Першы крыжовы паход – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Першы крыжовы паход" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D1%8A%D1%80%D0%B2%D0%B8_%D0%BA%D1%80%D1%8A%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%BD%D0%BE%D1%81%D0%B5%D0%BD_%D0%BF%D0%BE%D1%85%D0%BE%D0%B4" title="Първи кръстоносен поход – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Първи кръстоносен поход" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Prvi_krsta%C5%A1ki_rat" title="Prvi krstaški rat – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Prvi krstaški rat" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Kenta%C3%B1_Kroaziadeg" title="Kentañ Kroaziadeg – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Kentañ Kroaziadeg" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Primera_Croada" title="Primera Croada – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Primera Croada" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Prvn%C3%AD_k%C5%99%C3%AD%C5%BEov%C3%A1_v%C3%BDprava" title="První křížová výprava – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="První křížová výprava" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Y_Groesgad_Gyntaf" title="Y Groesgad Gyntaf – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Y Groesgad Gyntaf" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Erster_Kreuzzug" title="Erster Kreuzzug – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Erster Kreuzzug" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Esimene_ristis%C3%B5da" title="Esimene ristisõda – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Esimene ristisõda" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%91%CE%84_%CE%A3%CF%84%CE%B1%CF%85%CF%81%CE%BF%CF%86%CE%BF%CF%81%CE%AF%CE%B1" title="Α΄ Σταυροφορία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Α΄ Σταυροφορία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/First_Crusade" title="First Crusade – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="First Crusade" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Primera_cruzada" title="Primera cruzada – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Primera cruzada" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Unua_krucmilito" title="Unua krucmilito – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Unua krucmilito" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Lehenengo_Gurutzada" title="Lehenengo Gurutzada – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Lehenengo Gurutzada" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%AE%D8%B3%D8%AA%DB%8C%D9%86_%D8%AC%D9%86%DA%AF_%D8%B5%D9%84%DB%8C%D8%A8%DB%8C" title="نخستین جنگ صلیبی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="نخستین جنگ صلیبی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Premi%C3%A8re_croisade" title="Première croisade – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Première croisade" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Ch%C3%A9ad_Chros%C3%A1id" title="An Chéad Chrosáid – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Chéad Chrosáid" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Primeira_cruzada" title="Primeira cruzada – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Primeira cruzada" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%A0%9C1%EC%B0%A8_%EC%8B%AD%EC%9E%90%EA%B5%B0" title="제1차 십자군 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="제1차 십자군" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BD%D5%A1%D5%B9%D5%A1%D5%AF%D6%80%D5%A1%D6%81_%D5%A1%D5%BC%D5%A1%D5%BB%D5%AB%D5%B6_%D5%A1%D6%80%D5%B7%D5%A1%D5%BE%D5%A1%D5%B6%D6%84" title="Խաչակրաց առաջին արշավանք – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Խաչակրաց առաջին արշավանք" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%A5%E0%A4%AE_%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%82%E0%A4%B8%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%A7" title="प्रथम क्रूसयुद्ध – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="प्रथम क्रूसयुद्ध" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Prvi_kri%C5%BEarski_rat" title="Prvi križarski rat – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Prvi križarski rat" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Unesma_krucomilito" title="Unesma krucomilito – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Unesma krucomilito" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Perang_Salib_Pertama" title="Perang Salib Pertama – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Perang Salib Pertama" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Prime_cruciada" title="Prime cruciada – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Prime cruciada" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Prima_crociata" title="Prima crociata – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Prima crociata" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%9E%D7%A1%D7%A2_%D7%94%D7%A6%D7%9C%D7%91_%D7%94%D7%A8%D7%90%D7%A9%D7%95%D7%9F" title="מסע הצלב הראשון – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="מסע הצלב הראשון" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Perang_Salib_Kapisan" title="Perang Salib Kapisan – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Perang Salib Kapisan" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9E%E1%83%98%E1%83%A0%E1%83%95%E1%83%94%E1%83%9A%E1%83%98_%E1%83%AF%E1%83%95%E1%83%90%E1%83%A0%E1%83%9D%E1%83%A1%E1%83%9C%E1%83%A3%E1%83%9A%E1%83%98_%E1%83%9A%E1%83%90%E1%83%A8%E1%83%A5%E1%83%A0%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%90" title="პირველი ჯვაროსნული ლაშქრობა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="პირველი ჯვაროსნული ლაშქრობა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Sefera_xa%C3%A7perestan_a_yekem" title="Sefera xaçperestan a yekem – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Sefera xaçperestan a yekem" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Prima_expeditio_sacra" title="Prima expeditio sacra – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Prima expeditio sacra" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Pirmais_Krusta_kar%C5%A1" title="Pirmais Krusta karš – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Pirmais Krusta karš" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/%C3%89ischte_Kr%C3%A4izzuch" title="Éischte Kräizzuch – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Éischte Kräizzuch" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Pirmasis_kry%C5%BEiaus_%C5%BEygis" title="Pirmasis kryžiaus žygis – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Pirmasis kryžiaus žygis" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Primma_Crox%C3%A2" title="Primma Croxâ – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Primma Croxâ" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Prima_Croxada" title="Prima Croxada – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Prima Croxada" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Els%C5%91_keresztes_hadj%C3%A1rat" title="Első keresztes hadjárat – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Első keresztes hadjárat" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D1%80%D0%B2%D0%B0_%D0%BA%D1%80%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%BD%D0%BE%D1%81%D0%BD%D0%B0_%D0%B2%D0%BE%D1%98%D0%BD%D0%B0" title="Прва крстоносна војна – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Прва крстоносна војна" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Kroazada_voalohany" title="Kroazada voalohany – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Kroazada voalohany" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%AD%D9%85%D9%84%D9%87_%D8%A7%D9%84%D8%B5%D9%84%D9%8A%D8%A8%D9%8A%D9%87_%D8%A7%D9%84%D8%A7%D9%88%D9%84%D9%89" title="الحمله الصليبيه الاولى – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="الحمله الصليبيه الاولى" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Perang_Salib_Pertama" title="Perang Salib Pertama – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Perang Salib Pertama" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%97%D0%B0%D0%B3%D0%B0%D0%BB%D0%BC%D0%B0%D0%B9%D1%82%D0%BD%D1%8B_%D0%B0%D0%BD%D1%85%D0%BD%D1%8B_%D0%B0%D1%8F%D0%BD" title="Загалмайтны анхны аян – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Загалмайтны анхны аян" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Eerste_Kruistocht" title="Eerste Kruistocht – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Eerste Kruistocht" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC1%E5%9B%9E%E5%8D%81%E5%AD%97%E8%BB%8D" title="第1回十字軍 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="第1回十字軍" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%8C%D0%B0%D0%BB%D1%85%D0%B0%D1%80%D0%B0_%D0%B6%D3%80%D0%B0%D1%80%D0%B0%D1%85%D0%BE%D0%B9%D0%BD_%D1%82%D3%80%D0%B5%D0%BB%D0%B0%D1%82%D0%B0%D1%80" title="Хьалхара жӀарахойн тӀелатар – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Хьалхара жӀарахойн тӀелатар" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Primi%C3%A8ra_Crosada" title="Primièra Crosada – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Primièra Crosada" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Birinchi_salib_yurishi" title="Birinchi salib yurishi – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Birinchi salib yurishi" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%BE%DB%81%D9%84%DB%8C_%D8%B5%D9%84%DB%8C%D8%A8%DB%8C_%D8%AC%D9%86%DA%AF" title="پہلی صلیبی جنگ – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="پہلی صلیبی جنگ" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D9%88%D9%85%DA%93%DB%8D_%D8%B5%D9%84%D9%8A%D8%A8%D9%8A_%D8%AC%DA%AB%DA%93%D9%87" title="لومړۍ صليبي جګړه – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="لومړۍ صليبي جګړه" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Prunmi%C3%A8re_Cro%C3%A9sade" title="Prunmière Croésade – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Prunmière Croésade" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/I_wyprawa_krzy%C5%BCowa" title="I wyprawa krzyżowa – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="I wyprawa krzyżowa" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Primeira_Cruzada" title="Primeira Cruzada – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Primeira Cruzada" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Prima_cruciad%C4%83" title="Prima cruciadă – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Prima cruciadă" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B5%D1%80%D0%B2%D1%8B%D0%B9_%D0%BA%D1%80%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B2%D1%8B%D0%B9_%D0%BF%D0%BE%D1%85%D0%BE%D0%B4" title="Первый крестовый поход – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Первый крестовый поход" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Kryq%C3%ABzata_e_Par%C3%AB" title="Kryqëzata e Parë – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Kryqëzata e Parë" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Prima_cruciata" title="Prima cruciata – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Prima cruciata" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Prv%C3%A1_kri%C5%BEiacka_v%C3%BDprava" title="Prvá križiacka výprava – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Prvá križiacka výprava" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Prva_kri%C5%BEarska_vojna" title="Prva križarska vojna – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Prva križarska vojna" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DB%8C%DB%95%DA%A9%DB%95%D9%85_%D8%AC%DB%95%D9%86%DA%AF%DB%8C_%D8%AE%D8%A7%DA%86%DA%BE%DB%95%DA%B5%DA%AF%D8%B1%D8%A7%D9%86" title="یەکەم جەنگی خاچھەڵگران – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="یەکەم جەنگی خاچھەڵگران" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D1%80%D0%B2%D0%B8_%D0%BA%D1%80%D1%81%D1%82%D0%B0%D1%88%D0%BA%D0%B8_%D1%80%D0%B0%D1%82" title="Први крсташки рат – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Први крсташки рат" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Prvi_kri%C5%BEarski_rat" title="Prvi križarski rat – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Prvi križarski rat" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Ensimm%C3%A4inen_ristiretki" title="Ensimmäinen ristiretki – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Ensimmäinen ristiretki" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Unang_Krusada" title="Unang Krusada – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Unang Krusada" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%AE%E0%AF%81%E0%AE%A4%E0%AE%B2%E0%AE%BE%E0%AE%AE%E0%AF%8D_%E0%AE%9A%E0%AE%BF%E0%AE%B2%E0%AF%81%E0%AE%B5%E0%AF%88%E0%AE%AA%E0%AF%8D%E0%AE%AA%E0%AF%8B%E0%AE%B0%E0%AF%8D" title="முதலாம் சிலுவைப்போர் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="முதலாம் சிலுவைப்போர்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%AA%E0%B8%87%E0%B8%84%E0%B8%A3%E0%B8%B2%E0%B8%A1%E0%B8%84%E0%B8%A3%E0%B8%B9%E0%B9%80%E0%B8%AA%E0%B8%94%E0%B8%84%E0%B8%A3%E0%B8%B1%E0%B9%89%E0%B8%87%E0%B8%97%E0%B8%B5%E0%B9%88_1" title="สงครามครูเสดครั้งที่ 1 – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="สงครามครูเสดครั้งที่ 1" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Birinci_Ha%C3%A7l%C4%B1_Seferi" title="Birinci Haçlı Seferi – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Birinci Haçlı Seferi" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B5%D1%80%D1%88%D0%B8%D0%B9_%D1%85%D1%80%D0%B5%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%B9_%D0%BF%D0%BE%D1%85%D1%96%D0%B4" title="Перший хрестовий похід – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Перший хрестовий похід" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%BE%DB%81%D9%84%DB%8C_%D8%B5%D9%84%DB%8C%D8%A8%DB%8C_%D8%AC%D9%86%DA%AF" title="پہلی صلیبی جنگ – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="پہلی صلیبی جنگ" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Th%E1%BA%ADp_t%E1%BB%B1_chinh_th%E1%BB%A9_nh%E1%BA%A5t" title="Thập tự chinh thứ nhất – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Thập tự chinh thứ nhất" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Prumire_croejh%C3%A5de" title="Prumire croejhåde – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Prumire croejhåde" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC%E4%B8%80%E6%AC%A1%E5%8D%81%E5%AD%97%E5%86%9B%E4%B8%9C%E5%BE%81" title="第一次十字军东征 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="第一次十字军东征" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E7%AC%AC%E4%B8%80%E6%AC%A1%E5%8D%81%E5%AD%97%E5%86%9B%E4%B8%9C%E5%BE%81" title="第一次十字军东征 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="第一次十字军东征" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q51649#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Det_f%C3%B8rste_korstog" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Det_f%C3%B8rste_korstog" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Det_f%C3%B8rste_korstog"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Det_f%C3%B8rste_korstog"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Det_f%C3%B8rste_korstog" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Det_f%C3%B8rste_korstog" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&oldid=24502243" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Det_f%C3%B8rste_korstog&id=24502243&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FDet_f%25C3%25B8rste_korstog"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FDet_f%25C3%25B8rste_korstog"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:First_Crusade" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q51649" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Anbefalte_artikler" title="Dette er en anbefalt artikkel."><img alt="Dette er en anbefalt artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/20px-Symbol_support_vote.svg.png" decoding="async" width="20" height="21" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/30px-Symbol_support_vote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/40px-Symbol_support_vote.svg.png 2x" data-file-width="180" data-file-height="185" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24781614">.mw-parser-output .liten_navigasjonsboks{box-sizing:border-box;float:right;clear:right;max-width:15rem;border:1px solid #a2a9b1;border-radius:2px;background-color:#f8f9fa;padding:0.5rem;margin:0 0 1rem 1rem}.mw-parser-output .liten_navigasjonsboks .overskrift{font-weight:bold}@media screen{html.skin-theme-clientpref-night .mw-parser-output .liten_navigasjonsboks{box-sizing:border-box;float:right;clear:right;max-width:15rem;border:1px solid #54595d;border-radius:2px;background-color:#202122;padding:0.5rem;margin:0 0 1rem 1rem}}@media screen and (prefers-color-scheme:dark){html.skin-theme-clientpref-os .mw-parser-output .liten_navigasjonsboks{box-sizing:border-box;float:right;clear:right;max-width:15rem;border:1px solid #54595d;border-radius:2px;background-color:#202122;padding:0.5rem;margin:0 0 1rem 1rem}}</style> <div class="liten_navigasjonsboks"> <div class="sentrert"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:1099jerusalem.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/1099jerusalem.jpg/160px-1099jerusalem.jpg" decoding="async" width="160" height="168" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/1099jerusalem.jpg/240px-1099jerusalem.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/1099jerusalem.jpg/320px-1099jerusalem.jpg 2x" data-file-width="766" data-file-height="802" /></a></span></div> <div class="sentrert overskrift" style="background-color:#cccf"><a href="/wiki/Korstog" title="Korstog">Korstogene</a></div> <ul><li><a class="mw-selflink selflink">Det første korstog</a></li> <li><a href="/wiki/Folkekorstoget" title="Folkekorstoget">Folkekorstoget</a></li> <li><a href="/wiki/Det_tyske_korstog_i_1197" title="Det tyske korstog i 1197">Det tyske korstog i 1197</a></li> <li><a href="/wiki/Det_norske_korstog" title="Det norske korstog">Det norske korstog i 1107</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Korstoget_i_1101&action=edit&redlink=1" class="new" title="Korstoget i 1101 (ikke skrevet ennå)">Korstoget i 1101</a></li> <li><a href="/wiki/Det_annet_korstog" title="Det annet korstog">Det annet korstog</a></li> <li><a href="/wiki/Det_tredje_korstog" title="Det tredje korstog">Det tredje korstog</a></li> <li><a href="/wiki/Det_fjerde_korstog" title="Det fjerde korstog">Det fjerde korstog</a></li> <li><a href="/wiki/Albigenserkorstoget" title="Albigenserkorstoget">Albigenserkorstoget</a></li> <li><a href="/wiki/Barnekorstoget" title="Barnekorstoget">Barnekorstoget</a></li> <li><a href="/wiki/Det_femte_korstog" title="Det femte korstog">Det femte korstog</a></li> <li><a href="/wiki/Det_sjette_korstog" title="Det sjette korstog">Det sjette korstog</a></li> <li><a href="/wiki/Det_syvende_korstog" title="Det syvende korstog">Det syvende korstog</a></li> <li><a href="/wiki/Gjeterkorstoget" title="Gjeterkorstoget">Gjeterkorstoget</a></li> <li><a href="/wiki/Det_%C3%A5ttende_korstog" title="Det åttende korstog">Det åttende korstog</a></li> <li><a href="/wiki/Det_niende_korstog" title="Det niende korstog">Det niende korstog</a></li> <li><a href="/wiki/De_nordlige_korstog" title="De nordlige korstog">De nordlige korstog</a></li></ul> <ul><li><a href="/wiki/Korsfarerstat" title="Korsfarerstat">Korsfarerstat</a></li></ul> </div> <p><b>Det første korstog</b> ble startet i <a href="/wiki/1095" title="1095">1095</a> og var det første <a href="/wiki/Korstog" title="Korstog">korstog</a> som skulle gjenerobre <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> og <a href="/wiki/Det_hellige_land" title="Det hellige land">Det hellige land</a> fra <a href="/wiki/Islam" title="Islam">muslimene</a>. Det begynte som en begrenset oppfordring til riddere om å slutte seg til korsfarerstyrken, og vokste raskt til en enorm mønstring av både riddere og bønder fra en rekke land i Vest-Europa. Til tross for at den sentrale ledelsen var svak, klarte det på grunn av antall deltagere å ta Jerusalem i juli <a href="/wiki/1099" title="1099">1099</a>. Dermed ble <a href="/wiki/Kongeriket_Jerusalem" title="Kongeriket Jerusalem">kongedømmet Jerusalem</a> og andre <a href="/wiki/Korsfarerstat" title="Korsfarerstat">korsfarerstater</a> opprettet. De kristne kontrollerte området i mindre enn to århundrer, men første korstog var i seg selv en stor fremgang for vestlig ekspansjonsvilje. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Skriftlige_kilder">Skriftlige kilder</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Skriftlige kilder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skriftlige kilder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Armenian_Colophon_of_1099.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Armenian_Colophon_of_1099.jpg/250px-Armenian_Colophon_of_1099.jpg" decoding="async" width="250" height="174" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Armenian_Colophon_of_1099.jpg/375px-Armenian_Colophon_of_1099.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Armenian_Colophon_of_1099.jpg/500px-Armenian_Colophon_of_1099.jpg 2x" data-file-width="1911" data-file-height="1333" /></a><figcaption>Første kjente omtale av <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalems</a> fall i <a href="/wiki/1099" title="1099">1099</a>; en armensk <a href="/wiki/Kolofon" title="Kolofon">kolofon</a> fra samme år.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>De skriftlige kildene til første korstog er </p> <ul><li>1. <i><a href="/wiki/Gesta_Francorum" title="Gesta Francorum">Gesta Francorum</a></i> nedskrevet umiddelbart etter <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalems</a> fall, dvs. ca 1100 av en <a href="/wiki/Anonym" class="mw-redirect" title="Anonym">anonym</a> følger av <a href="/wiki/Bohemond_av_Taranto" class="mw-redirect" title="Bohemond av Taranto">Bohemond av Taranto</a>.</li> <li>2. <a href="/wiki/Fulcher_av_Chartres" title="Fulcher av Chartres">Fulcher av Chartres</a> fra følget til Stephen av Blois skrev ned sin beretning kort tid etter.</li> <li>3. Raymond av Aguilers, <a href="/wiki/Kapellan" title="Kapellan">kapellan</a> for grev Raymond av Toulouse, er den som forteller om det angivelig funnet av <a href="/wiki/Den_hellige_lanse" title="Den hellige lanse">den hellige lansen</a>.</li> <li>4. Radulf av Caën var kapellan for Bohemond av Taranto og skrev en <a href="/wiki/Biografi" title="Biografi">biografi</a> om Bohemonds nevø <a href="/wiki/Tancred,_fyrste_av_Galilea" title="Tancred, fyrste av Galilea">Tancred</a> rundt <a href="/wiki/1112" title="1112">1112</a>.</li> <li>5. <a href="/wiki/Albert_av_Aix" title="Albert av Aix">Albert av Aachen</a> skrev et verk i tolv bind om det første korstoget.</li> <li>6. <a href="/wiki/Anna_Komnena" title="Anna Komnena">Anna Komnenas</a> biografi som sin far, <a href="/wiki/Alexios_I_Komnenos" title="Alexios I Komnenos">keiser Alexios</a>.</li> <li>7. Mattheus av <a href="/wiki/Edessa_(Mesopotamia)" title="Edessa (Mesopotamia)">Edessa</a> var en armensk kristen.</li> <li>8.-9. To <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimer</a>, Ibn al-Athir og Sibt Ibn al-Jawsi, skrev om korstoget fra motstandernes synsvinkel.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bakgrunn">Bakgrunn</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Bakgrunn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bakgrunn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Urban_ii_-_Roman_de_Godfroi_de_Bouillon.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Urban_ii_-_Roman_de_Godfroi_de_Bouillon.jpg/300px-Urban_ii_-_Roman_de_Godfroi_de_Bouillon.jpg" decoding="async" width="300" height="192" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Urban_ii_-_Roman_de_Godfroi_de_Bouillon.jpg/450px-Urban_ii_-_Roman_de_Godfroi_de_Bouillon.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Urban_ii_-_Roman_de_Godfroi_de_Bouillon.jpg/600px-Urban_ii_-_Roman_de_Godfroi_de_Bouillon.jpg 2x" data-file-width="2596" data-file-height="1660" /></a><figcaption><a href="/wiki/Urban_II" title="Urban II">Pave Urban</a> i <i>Roman de <a href="/wiki/Godfred_av_Bouillon" title="Godfred av Bouillon">Godfroi de Bouillon</a></i> fra 1300-tallet.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Pave" title="Pave">Pave</a> <a href="/wiki/Urban_II" title="Urban II">Urban II</a> lanserte det første korstog med en flammende tale under <a href="/wiki/Konsilet_i_Clermont" title="Konsilet i Clermont">konsilet i Clermont</a> i november <a href="/wiki/1095" title="1095">1095</a>. Han besøkte også <a href="/wiki/Bordeaux" title="Bordeaux">Bordeaux</a>, <a href="/wiki/Toulouse" title="Toulouse">Toulouse</a> og <a href="/wiki/Montpellier" title="Montpellier">Montpellier</a>, og det var første gang på 50 år at en pave hadde vist seg nord for <a href="/wiki/Alpene" title="Alpene">Alpene</a>. Tre og et halvt år senere, <a href="/wiki/15._juli" title="15. juli">15. juli</a> <a href="/wiki/1099" title="1099">1099</a>, ble Jerusalem gjenerobret.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Spesielt dette første korstoget skyldtes <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderens</a> fremvekst av en ridderklasse i Europa. Med <a href="/wiki/Frankerriket" title="Frankerriket">Frankerrikets</a> sammenbrudd sist på 800-tallet, samt stabiliseringen av europeiske <a href="/wiki/Grense" title="Grense">grenser</a> etter hvert som <a href="/wiki/Viking" title="Viking">vikinger</a>, slavere og <a href="/wiki/Ungarer" class="mw-redirect" title="Ungarer">magyarer</a> ble kristnet, begynte ridderne å krige innbyrdes. Kirken ønsket en slutt på dette, blant annet med «Guds fred»-bevegelsen, stiftet ved et kirkemøte i <a href="/wiki/Le_Puy" class="mw-redirect" title="Le Puy">Le Puy</a> i <a href="/wiki/975" title="975">975</a>. Dette utviklet seg til «Guds <a href="/wiki/V%C3%A5penhvile" title="Våpenhvile">våpenhvile</a>», som i <a href="/wiki/1042" title="1042">1042</a> forbød krigføring fra <a href="/wiki/Onsdag" title="Onsdag">onsdag</a> kveld til <a href="/wiki/Mandag" title="Mandag">mandag</a> morgen hver uke, i <a href="/wiki/Pinse" title="Pinse">pinsen</a> og <a href="/wiki/Advent" title="Advent">advent</a>, samt en lang rekke <a href="/wiki/Helligdag" title="Helligdag">helligdager</a>.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Guds fred» førte til opprettelsen av et kirkelig <a href="/wiki/Milit%C3%A6r" class="mw-redirect" title="Militær">militær</a> som kunne anvendes under korstogene, men som også la grunnlaget for de moderne <a href="/wiki/Fredsbevegelse" title="Fredsbevegelse">fredsbevegelsene</a>.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Skulle paven nå oppfordre folk til voldsutøvelse for å gjenerobre Kristi grav, måtte han finne noe hos <a href="/wiki/Kirkefedre" title="Kirkefedre">kirkefedrene</a> som kunne få vold til å fremstå som <a href="/wiki/Moral" title="Moral">moralsk</a> høyverdig. I <a href="/wiki/1074" title="1074">1074</a> oppfordret pave <a href="/wiki/Gregor_VII" title="Gregor VII">Gregor VII</a> <i>milites Christi</i>, «Kristi soldater», til å komme den <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">bysantinske</a> keiseren til unnsetning etter hans nederlag i <a href="/wiki/Slaget_ved_Manzikert" title="Slaget ved Manzikert">slaget ved Manzikert</a> i <a href="/wiki/1071" title="1071">1071</a>. Pave Urban II oppfordret franske riddere til å gripe til <a href="/wiki/V%C3%A5pen" title="Våpen">våpen</a> for <a href="/wiki/Gud" title="Gud">Guds</a> sak og dermed få <a href="/wiki/Tilgivelse" title="Tilgivelse">tilgivelse</a> for sine onde gjerninger. Hans <a href="/wiki/Motto" title="Motto">motto</a> for foretagendet var <i><a href="/wiki/Deus_vult" title="Deus vult">Deus vult!</a></i>, «Gud vil det!» <a href="/wiki/Skj%C3%B8te" title="Skjøte">Skjøter</a> fra korstogstiden viser at ridderne følte behov for slik tilgivelse. Overdragelse av eiendom var på 1000-tallet fremdeles ikke så formalisert, og selgerne har iblant skrevet i <a href="/wiki/Dokument" title="Dokument">dokumentene</a> hva som motiverte dem for å dra. Ridder Nivelo av Fréteval skrev: «Straks en impuls av krigersk villskap hisset meg, samlet jeg en gjeng <a href="/wiki/Rytter" title="Rytter">ryttere</a> og en flokk tilhengere. Så slo jeg ned på landsbyen [og plyndret den]. Nå drar jeg derfor som <a href="/wiki/Pilegrim" title="Pilegrim">pilegrim</a> til Jerusalem, som ennå er i lenker med sine sønner, for å få Guds tilgivelse for mine onde gjerninger.» Denne sammenblandingen - krigføring <a href="/wiki/Kamuflasje" title="Kamuflasje">kamuflert</a> som pilegrimsreise - slo an, og høsten 1096 la de første korstogfarerne i vei sørover.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>To grupper manglet blant korstogfarerne. Den ene gruppen var <a href="/wiki/Regent" title="Regent">regentene</a>. <a href="/wiki/Henrik_IV_av_det_tysk-romerske_rike" class="mw-redirect" title="Henrik IV av det tysk-romerske rike">Den tyske keiseren Henrik 4.</a> var i konflikt med paven, mens <a href="/wiki/Vilhelm_II_av_England" title="Vilhelm II av England">Vilhelm Rufus</a> kranglet med engelsk <a href="/wiki/Geistlighet" class="mw-redirect" title="Geistlighet">geistlighet</a>, og <a href="/wiki/Filip_I_av_Frankrike" title="Filip I av Frankrike">den franske kong Filip</a> var bannlyst for ekteskapsbrudd. Den andre manglende gruppen var <a href="/wiki/Munk" title="Munk">munkene</a>. Deres løfter bandt dem til klostrene, der de skulle bekjempe <a href="/wiki/Djevel" title="Djevel">djevelen</a> med <a href="/wiki/B%C3%B8nn" title="Bønn">bønner</a>, ikke med <a href="/wiki/Sverd" title="Sverd">sverd</a>. Til sist ble pave Urban nødt til å utsende en erklæring: «Vi forbyr dem å dra!»<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Midtøsten_sent_i_det_11._århundret"><span id="Midt.C3.B8sten_sent_i_det_11._.C3.A5rhundret"></span>Midtøsten sent i det 11. århundret</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Midtøsten sent i det 11. århundret" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Midtøsten sent i det 11. århundret"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Vest-Europas naboer i sørøst var <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">Østromerriket</a>, kristne som lenge hadde fulgt en egen <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke" title="Den ortodokse kirke">ortodoks</a> form for <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendom</a>. Under keiser Alexios I Komnenos var riket stort sett begrenset til Europa og den vestlige kysten av <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>. Det stod overfor mange fiender: <a href="/wiki/Normannere" title="Normannere">Normannerne</a> i vest og <a href="/wiki/Seldsjukkene" title="Seldsjukkene">seldsjukkene</a> i øst. Anatolia, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, <a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestina</a> og <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> var alle under muslimsk kontroll. Men på tiden for det første korstoget var de muslimske landene politisk, og til en viss grad kulturelt, splittet. Dette bidro til korstogets suksess. </p><p>Anatolia og Syria var kontrollert av seldsjukkene, som var <a href="/wiki/Sunniislam" title="Sunniislam">sunnimuslimer</a>. Tidligere var dette del av et stort imperium, men på dette tidspunktet var de delt inn i mange mindre stater. <a href="/wiki/Alp_Arslan" title="Alp Arslan">Alp Arslan</a> beseiret Østromerriket ved Manzikert i 1071 og innlemmet mye av Anatolia i seldsjukkenes rike. Dette imperiet ble splittet etter Alp Arslans død i 1072. <a href="/wiki/Malik_Shah_I" class="mw-redirect" title="Malik Shah I">Malik Shah I</a> etterfulgte Alp Arslan og fortsatte å regjere til 1092. I denne perioden stod seldsjukkene overfor interne opprør. I <a href="/wiki/Rum-sultanatet" title="Rum-sultanatet">Rum-sultanatet</a> i Anatolia ble Malik etterfulgt av <a href="/wiki/Kilij_Arslan_I" title="Kilij Arslan I">Kilij Arslan I</a>, mens hans bror <a href="/wiki/Tutush_I" title="Tutush I">Tutush I</a> overtok i Syria. Tutushs sønner, <a href="/wiki/Fakhr_al-Mulk_Radwan" title="Fakhr al-Mulk Radwan">Radwan</a> og <a href="/wiki/Abu_Nasr_Shams_al-Muluk_Duqaq" title="Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq">Duqaq</a>, arvet henholdsvis <a href="/wiki/Aleppo" title="Aleppo">Aleppo</a> og <a href="/wiki/Damaskus" title="Damaskus">Damaskus</a> da Tutush døde i 1095. Dette splittet Syria mellom <a href="/wiki/Emir" title="Emir">emirer</a> som var mer opptatt av å konsolidere egne territorier og få kontroll over sine naboer, enn å samarbeide mot korsfarerne. </p> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Age_of_Caliphs.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Age_of_Caliphs.png/350px-Age_of_Caliphs.png" decoding="async" width="350" height="178" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Age_of_Caliphs.png/525px-Age_of_Caliphs.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/20/Age_of_Caliphs.png 2x" data-file-width="684" data-file-height="347" /></a><figcaption><a href="/wiki/Umayyad" class="mw-redirect" title="Umayyad">Umayyad</a>-kalifatet i sin storhetstid.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Artukidene" title="Artukidene">Artukidene</a> i det nordøstlige Syria og det nordlige <a href="/wiki/Mesopotamia" title="Mesopotamia">Mesopotamia</a> kontrollerte Jerusalem frem til <a href="/wiki/1098" title="1098">1098</a>. <a href="/wiki/Danishmend_Gazi" title="Danishmend Gazi">Danishmend Gazi</a> grunnla en stat i det østlige Anatolia og nordlige Syria. Korsfarerne hadde ikke særlig kontakt med disse to gruppene før etter korstoget. <a href="/wiki/Assasiner" title="Assasiner">Assassinersekten</a> begynte også å bli viktig i syriske saker på denne tiden. </p><p>Palestina var under persisk og tidlig islamsk styre, men kristne pilegrimer til Det hellige landet ble vanligvis behandlet godt. <a href="/wiki/Kalif" title="Kalif">Kalif</a> <a href="/wiki/Umar_ibn_al-Khattab" title="Umar ibn al-Khattab">Umar</a> tillot kristne å utføre de fleste av sine <a href="/wiki/Ritual" title="Ritual">ritualer</a>; men i <a href="/wiki/1009" title="1009">1009</a> ødela kalif <a href="/wiki/Al-Hakim_bi-Amr_Allah" title="Al-Hakim bi-Amr Allah">Al-Hakim bi-Amr Allah</a> ødela de kristnes viktigste helligdom, <a href="/wiki/Den_hellige_gravs_kirke" title="Den hellige gravs kirke">Den hellige gravs kirke</a>, som innledning på sine kristenforfølgelser. Etter hvert nøyde han seg likevel med å oppkreve en <a href="/wiki/Avgift" class="mw-redirect" title="Avgift">avgift</a> for kristne pilegrimer i Jerusalem. Men da seldsjukkene kom til makten, forverret situasjonen seg igjen for de kristne. Seldsjukkene var aggressive og svært strenge i sin forståelse av islam. Blant dem var kristne pilegrimer helt uønsket. Fortellinger om brutale forfølgelser nådde tilbake til den vestlige verden, men dette gjorde bare pilegrimsreisene til Det hellige land enda helligere, og oppnådde ikke å avskrekke folk fra å foreta pilegrimsreiser. De kristne lot seg ikke skremme. </p><p>Egypt og store deler av Palestina ble kontrollert av de <a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">arabiske</a>, <a href="/wiki/Sjiaislam" title="Sjiaislam">sjiamuslimske</a> <a href="/wiki/Fatimid" class="mw-redirect" title="Fatimid">fatimidene</a>. Deres rike krympet etter seldsjukkenes ankomst. Alexios I rådet korsfarerne til å samarbeide med fatimidene mot sine felles seldsjukk-fiender. Fatimidene ble styrt av kalif <a href="/wiki/Al-Mustali" title="Al-Mustali">al-Mustali</a>, mens den reelle makten lå hos visir <a href="/wiki/Al-Afdal_Shahanshah" title="Al-Afdal Shahanshah">al-Afdal Shahanshah</a>. De mistet Jerusalem til seldsjukkene i 1076, men tok byen tilbake fra artukidene i <a href="/wiki/1098" title="1098">1098</a> mens korsfarerne var på vei. I starten regnet ikke fatimidene korsfarerne som noen trussel, men antok at de var sendt av Østromerriket for å ta tilbake Syria, og ville la Palestina være i fred. Derfor sendte de ikke en hær mot korsfarerne før de stod utenfor Jerusalem. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Konsilet_i_Clermont">Konsilet i Clermont</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Konsilet i Clermont" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Konsilet i Clermont"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:CouncilofClermont.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/CouncilofClermont.jpg/250px-CouncilofClermont.jpg" decoding="async" width="250" height="241" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/CouncilofClermont.jpg/375px-CouncilofClermont.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/CouncilofClermont.jpg/500px-CouncilofClermont.jpg 2x" data-file-width="1072" data-file-height="1035" /></a><figcaption><a href="/wiki/Urban_II" title="Urban II">Urban II</a> ved <a href="/wiki/Konsilet_i_Clermont" title="Konsilet i Clermont">konsilet i Clermont</a>. Detalj fra <i>Livre des Passages d'Outre-mer</i>, fra ca. 1490 (<a href="/wiki/Biblioth%C3%A8que_nationale_de_France" title="Bibliothèque nationale de France">Bibliothèque nationale de France</a>)</figcaption></figure> <p>Alexios I sendte utsendinger til <a href="/wiki/Konsilet_i_Piacenza" title="Konsilet i Piacenza">konsilet i Piacenza</a> i mars 1095, for å be pave <a href="/wiki/Urban_II" title="Urban II">Urban II</a> om hjelp mot tyrkerne. Urban var positiv, i håp om å hele <a href="/wiki/Det_store_skisma_1054" title="Det store skisma 1054">det store skisma</a> 40 år tidligere og gjenforene kirken under <a href="/wiki/Pave" title="Pave">paven</a> som «øverste biskop og prelat over hele verden» (som han henviste til seg selv som ved Clermont)<sup id="cite_ref-fulcher_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-fulcher-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, ved å hjelpe de østlige kirkene i deres nød. <a href="/wiki/Steven_Runciman" title="Steven Runciman">Steven Runciman</a> sier at Alexios ikke mente å be om et korstog, og at han fikk en del mer «hjelp» fra frankerne enn han forventet. Alexios' behandling av den uventede store og udisiplinerte styrken som ankom, tyder på dette.<sup id="cite_ref-RuncimanNoPage_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-RuncimanNoPage-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Konsilet i Piacenza styrket pavens autoritet i Italia i en periode der pavens makt var i krise, over 3 000 geistlige og rundt 30 000 <a href="/wiki/Lekmann" title="Lekmann">lekmenn</a> dukket opp, i tillegg til utsendingene fra øst som oppfordret til «hjelp fra kristendommen mot vantro». Pave Urban IIs målsetning om å gjeninnføre sin autoritet i Italia var fullført, dermed kunne han nå konsentrere seg helt og holdent om å ta seg av og stake ut kursen for et korstog, som de østlige utsendingene primært søkte. Urban var også klar over at Italia ikke var et land som ville «våkne til en strøm av religiøs entusiasme ved pavens appel, spesielt fra en som fremdeles hadde en omstridt tittel.» Hans oppfordring om å overtale «mange til å avlegge ed om å hjelpe keiseren så trofast som de kunne mot hedningene» strakk ikke til. </p><p>Ved <a href="/wiki/Konsilet_i_Clermont" title="Konsilet i Clermont">konsilet i Clermont</a>, som var samlet i hjertet av Frankrike den 27. november 1095, vekket Urban lidenskapen gjennom en gudstjeneste for en stor samling franske adelsmenn og geistlige. Han oppfordret mengden til å ta kontrollen over Jerusalem fra muslimenes hender. Frankrike, sa han, var overbefolket, mens <a href="/wiki/Kanaan" title="Kanaan">Kanaan</a> fløt av melk og honning. Han snakket om problemene som adelens vold førte til og at løsningen var å bruke sine sverd i Guds tjeneste: «La røverne bli riddere»<sup id="cite_ref-fulcher_8-1" class="reference"><a href="#cite_note-fulcher-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. Han snakket om belønninger både på jorda og i himmelen, hvor tilgivelse av syndene ble tilbudt alle som ville dø i foretaket. Urban lovet dette gjennom Guds makt som var gitt ham. Mengden ble grepet av intens entusiasme og avbrøt talen hans med rop om <i>Deus lo volt!</i> («Det er Guds vilje»). </p><p>Urbans gudstjeneste er blant de viktigste talene i europeisk historie. Det er nedtegnet minst fire versjoner av talen, men alle ble skrevet etter at Jerusalem var erobret. Det er vanskelig å vite hva som egentlig ble sagt og hva som ble lagt til i etterspillet av korstogets suksess<sup id="cite_ref-RuncimanNoPage_9-1" class="reference"><a href="#cite_note-RuncimanNoPage-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. Men det er klart at talens virkning var mye større enn selv paven, for ikke å snakke om Alexios, forventet. Urban spredte budskapet i Frankrike på slutten av 1095 og begynnelsen av 1096, og oppfordret sine biskoper og <a href="/wiki/Pavelig_legat" title="Pavelig legat">legater</a> til å forkynne i sine egne områder andre steder i Frankrike, Tyskland og Italia. Han forsøkte å forby enkelte mennesker (inkludert kvinner, munker og syke) fra å slutte seg til korstoget, men oppdaget at dette var nesten umulig. Til slutt var de fleste som aksepterte kallet ikke riddere, men bønder som ikke var velstående og hadde liten stridsdyktighet. Men disse fant utløp for <a href="/wiki/Millenarisme" title="Millenarisme">millenaristisk</a> og <a href="/wiki/Apokalypse" title="Apokalypse">apokalyptisk</a> lengsel, som gav frihet fra deres daglige undertrykte liv i en strøm av en ny følelsesmessig og personlig fromhet som ikke lett kunne kues av de geistlige og lavadelige.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Folkekorstoget">Folkekorstoget</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Folkekorstoget" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Folkekorstoget"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:PeoplesCrusadeMassacre.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/PeoplesCrusadeMassacre.jpg/250px-PeoplesCrusadeMassacre.jpg" decoding="async" width="250" height="363" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/PeoplesCrusadeMassacre.jpg/375px-PeoplesCrusadeMassacre.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/PeoplesCrusadeMassacre.jpg/500px-PeoplesCrusadeMassacre.jpg 2x" data-file-width="858" data-file-height="1247" /></a><figcaption><a href="/wiki/Folkekorstoget" title="Folkekorstoget">Folkekorstoget</a> nedkjempes.</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Folkekorstoget" title="Folkekorstoget">Folkekorstoget</a> </p> </div> <p>Urban planla at korstoget skulle dra <a href="/wiki/15._august" title="15. august">15. august</a> <a href="/wiki/1096" title="1096">1096</a>, <a href="/wiki/Jomfru_Marias_opptagelse_i_himmelen" title="Jomfru Marias opptagelse i himmelen">Jomfru Marias himmelfartsdag</a>, men flere spontane grupper av bønder og lavadelige satte kursen for Jerusalem på egen hånd måneder før dette. De var ledet av en karismatisk prest som ble kalt <a href="/wiki/Peter_Eremitten" title="Peter Eremitten">Peter Eremitten</a> fra <a href="/wiki/Amiens" title="Amiens">Amiens</a>. Responsen var langt større enn forventet. Mens Urban kunne ha forventet noen få tusen riddere, endte han opp med en migrasjon på opp til 40 000 korsfarere. De fleste var uten militær erfaring, inkludert kvinner og barn.<sup id="cite_ref-AD-1096p33_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-AD-1096p33-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I første omgang deltok bare åtte riddere. Den ene, Walter Sans Avoir, fikk navnet sitt oversatt til «Walter Pengeløs» eller «Walter Blakk», men det er ukorrekt. Walter hadde navnet sitt etter eiendommen sin i <a href="/wiki/Seinen" title="Seinen">Seinedalen</a>, og den het Sans Avoir (= Uten-å-ha, Har ingenting).<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Alt i kristne områder ga Peter Eremittens og Walter Sans Avoirs folk problemer på grunn av sin manglende <a href="/wiki/Disiplin" class="mw-disambig" title="Disiplin">disiplin</a>. I <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> måtte de hindres i å utplyndre lokalbefolkningen. Dette skyldtes ren nød, men da byen <a href="/wiki/Zemun" title="Zemun">Zemun</a> ble angrepet og plyndret, ble en ungarsk hær satt inn mot korsfarerne og jaget dem.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De ble også angrepet av <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">bulgarere</a> og til og med en østromersk hær ved <a href="/wiki/Ni%C5%A1" title="Niš">Niš</a>. 10 000 mennesker, rundt en fjerdedel av Peters tilhengere, ble drept, men resten ankom stort sett intakt til <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a> i august. Der kom det til ytterligere uroligheter på grunn av kulturelle og religiøse forskjeller, og en motvilje mot å forsyne et så stort antall mennesker. Peters tilhengere sluttet seg snart til korsfarere fra Frankrike og Italia. Keiser Alexios visste ikke hva han skulle gjøre med en så stor folkemengde og fikk raskt overtalt alle de 30 000 korsfarerne til å la seg frakte med båter over <a href="/wiki/Bosporos" title="Bosporos">Bosporos</a>. </p><p>I Lilleasia delte korstoget seg i to separate partier. I møte med tyrkiske tropper ble de fleste av korsfarerne massakrert på vei inn på seldsjukkenes territorium.<sup id="cite_ref-AD-1096p35_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-AD-1096p35-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Peter Eremitten overlevde riktignok og sluttet seg senere til korsfarernes hovedarmé. En hær av <a href="/wiki/B%C3%B6hmen" title="Böhmen">bøhmere</a> og <a href="/wiki/Sachsen" title="Sachsen">saksere</a> gikk i oppløsning før de hadde passert Ungarn. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Jødeforfølgelser"><span id="J.C3.B8deforf.C3.B8lgelser"></span>Jødeforfølgelser</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Jødeforfølgelser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jødeforfølgelser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Massacre_of_Jews.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Massacre_of_Jews.jpg/250px-Massacre_of_Jews.jpg" decoding="async" width="250" height="206" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Massacre_of_Jews.jpg/375px-Massacre_of_Jews.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/84/Massacre_of_Jews.jpg 2x" data-file-width="480" data-file-height="395" /></a><figcaption><a href="/wiki/J%C3%B8de" class="mw-redirect" title="Jøde">Jødene</a> massakreres i <a href="/wiki/Metz" title="Metz">Metz</a> under det første korstoget, slik Auguste Migette tenkte seg det.</figcaption></figure> <p>Noen korsfarere dro ikke til <a href="/wiki/Det_hellige_land" title="Det hellige land">Det hellige land</a>, men angrep i stedet <a href="/wiki/J%C3%B8disk" class="mw-redirect" title="Jødisk">jødiske</a> <a href="/wiki/Samfunn" title="Samfunn">samfunn</a> rundt omkring i Tyskland og Frankrike. Det undret dem at de skulle reise flere tusen kilometer for å bekjempe vantro, når slike allerede fantes i hjemtraktene. Grev <a href="/wiki/Emicho_av_Leiningen" title="Emicho av Leiningen">Emicho av Leiningen</a> påstod at <a href="/wiki/Kristus" title="Kristus">Kristus</a> hadde vist seg for ham og lovet ham å bli keiser, hvis han sørget for å omvende Europas jøder til kristendommen. Geistligheten forsøkte å beskytte jødene, men særlig i <a href="/wiki/Rhinland" title="Rhinland">Rhinland</a> kom det til grusomme <a href="/wiki/Massakre" title="Massakre">massakrer</a> i <a href="/wiki/Worms" title="Worms">Worms</a>, <a href="/wiki/Mainz" title="Mainz">Mainz</a>, <a href="/wiki/K%C3%B6ln" title="Köln">Köln</a> og <a href="/wiki/Trier" title="Trier">Trier</a>. Grev Emicho dro rundt med ti tusen tilhengere, som myrdet 800 jøder i Worms <a href="/wiki/18._mai" title="18. mai">18. mai</a> og minst 1.100 i Mainz <a href="/wiki/27._mai" title="27. mai">27. mai</a>. <a href="/wiki/Antisemittisme" title="Antisemittisme">Antisemittisme</a> hadde eksistert i Europa i århundrer, men det første korstoget markerte de første organiserte <a href="/wiki/Pogrom" title="Pogrom">pogromene</a> i europeisk historie. Noen korsfarere - ikke minst grev Emicho selv - mente at jødene var like mye fiender av korset som muslimene. Mange følte også motvilje mot jøder etter å ha blitt tvunget til å ta opp store <a href="/wiki/L%C3%A5n" title="Lån">lån</a> hos dem for å få råd til å delta i korstoget.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Pogromene foretatt av korstogsfarere under ledelse av Gottschalk, presten Volkmar og Emicho av Leiningen har noen historikere kalt «det første <a href="/wiki/Holocaust" title="Holocaust">holocaust</a>».<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/Regensburg" title="Regensburg">Regensburg</a> ble mange jøder tvangsdøpt i <a href="/wiki/Donau" title="Donau">Donau</a>, og resten drept av korstogsfarerne.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne forståelsen av et korstog var riktignok ikke universell, og jøder fant til en viss grad tilflukt i kirker. Et eksempel var erkebiskopen i Kölns forsøk på å redde byens jøder fra å bli massakrert. Massedrapene ble forsøkt rettferdiggjort av påstanden om at Urbans tale ved Clermont lovet belønning fra Gud for å drepe vantro av alle slag, ikke bare muslimer. Paven var forskrekket over og talte mot rensingen av muslimske og jødiske innbyggere under dette og fremtidige korstog, men det var tallrike angrep på jøder i kjølvannet av alle korstogsbevegelser. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fyrstenes_korstog">Fyrstenes korstog</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Fyrstenes korstog" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fyrstenes korstog"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:First.Crusade.Map.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/First.Crusade.Map.jpg/250px-First.Crusade.Map.jpg" decoding="async" width="250" height="203" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/First.Crusade.Map.jpg/375px-First.Crusade.Map.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/First.Crusade.Map.jpg/500px-First.Crusade.Map.jpg 2x" data-file-width="1730" data-file-height="1402" /></a><figcaption>Ruten til lederne for det første korstog</figcaption></figure> <p>Fyrstenes korstog, også kjent som baronenes korstog, dro ut senere i 1096 på mer ordnet vis, ledet av forskjellige adelsmenn med grupper av riddere fra forskjellige regioner i Europa. De fire mest betydelige av disse var <a href="/wiki/Raimond_IV_av_Toulouse" title="Raimond IV av Toulouse">Raimond IV av Toulouse</a>, som representerte ridderne fra <a href="/wiki/Provence" title="Provence">Provence</a>, sammen med den <a href="/wiki/Pavelig_legat" title="Pavelig legat">pavelige legat</a> <a href="/wiki/Adhemar_av_Le_Puy" title="Adhemar av Le Puy">Adhemar av Le Puy</a>, <a href="/wiki/Bohemond_I_av_Antiokia" title="Bohemond I av Antiokia">Bohemond av Taranto</a>, som representerte normannerne i det sørlige Italia sammen med sin nevø <a href="/wiki/Tancred,_fyrste_av_Galilea" title="Tancred, fyrste av Galilea">Tancred</a>, <a href="/wiki/Lorraine" title="Lorraine">lorrainerne</a> under brødrene <a href="/wiki/Godfred_av_Bouillon" title="Godfred av Bouillon">Godfred av Bouillon</a>, <a href="/wiki/Eustace_III_av_Boulogne" title="Eustace III av Boulogne">Eustace</a> og <a href="/wiki/Balduin_I_av_Jerusalem" title="Balduin I av Jerusalem">Balduin av Boulogne</a> og de nordlige franskmennene ledet av grev <a href="/wiki/Robert_II_av_Flandern" title="Robert II av Flandern">Robert II av Flandern</a>, <a href="/wiki/Robert_Curthose" title="Robert Curthose">Robert av Normandie</a> (eldre bror av kong <a href="/wiki/Vilhelm_II_av_England" title="Vilhelm II av England">William II av England</a>), <a href="/wiki/Stefan,_greve_av_Blois" title="Stefan, greve av Blois">Stefan, greve av Blois</a> og <a href="/wiki/Hugh_I_av_Vermandois" class="mw-redirect" title="Hugh I av Vermandois">Hugh I av Vermandois</a> (yngre bror av kong <a href="/wiki/Filip_I_av_Frankrike" title="Filip I av Frankrike">Filip I av Frankrike</a>, som bar pavens banner.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kong Filip selv fikk ikke delta siden han var <a href="/wiki/Ekskommunikasjon" title="Ekskommunikasjon">bannlyst</a>. Hele korsfarerarméen bestod av rundt 30 000-35 000 korsfarere, inkludert 5 000 <a href="/wiki/Kavaleri" title="Kavaleri">kavalerister</a>.<sup id="cite_ref-army_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-army-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Raymond IV av Toulouse hadde den største kontingenten med rundt 8 500 <a href="/wiki/Infanteri" title="Infanteri">infanterister</a> og 1 200 kavalerister. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Marsjen_til_Jerusalem">Marsjen til Jerusalem</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Marsjen til Jerusalem" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Marsjen til Jerusalem"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De forskjellige arméene forlot Europa rundt det planlagte tidspunktet i august, tok forskjellige veier til Konstantinopel og samlet seg utenfor bymurene mellom november 1096 og mai 1097, to måneder etter tyrkernes tilintetgjørelse av folkekorstoget. Mange fattige menn (<i>pauperes</i>) som hadde råd til grunnleggende bekledning og kanskje et gammelt våpen, fulgte ridderne. Peter hermitten som sluttet seg til fyrstenes korstog ved Konstantinopel, fikk ansvar for deres underhold, og de var i stand til å organisere seg i små grupper, kanskje i likhet med militære kompanier, som ofte var ledet av en bankerott ridder. En av de største av disse gruppene bestod av overlevende fra folkekorstoget, som kalte seg «tafurer». </p><p>Fyrstene ankom Konstantinopel med lite mat og forventet forsyninger og hjelp fra Alexios I. Alexios var mistenksom etter sin erfaring med folkekorstoget, men også fordi ridderne inkluderte hans gamle normanniske fiende, Bohemond. Samtidig håpet Alexios at han skulle kunne utøve kontroll over korsfarerne. Det ser ut til at han så potensial i korsfarerne til å fungere som en bysantinsk vasallstat. I bytte for mat og forsyninger krevde Alexios at lederne skulle avlegge troskapsed til ham og love å returnere til Østromerriket alt land som ble tatt tilbake fra tyrkerne. De måtte til slutt avlegge eden, siden de ikke hadde mat eller forsyninger, men ikke før begge sider gikk med på forskjellige kompromisser, og kun etter at det nesten brøt ut kamphandlinger i byen. Kun Raymond slapp å avlegge eden, han var smart nok til å avlegge eden til Alexios med den betingelse at keiseren ledet korstoget personlig. Alexios nektet, men de to ble allierte siden de hadde en felles mistro til Bohemond. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Byzantiumforecrusades.PNG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Byzantiumforecrusades.PNG/250px-Byzantiumforecrusades.PNG" decoding="async" width="250" height="170" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Byzantiumforecrusades.PNG/375px-Byzantiumforecrusades.PNG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Byzantiumforecrusades.PNG/500px-Byzantiumforecrusades.PNG 2x" data-file-width="550" data-file-height="375" /></a><figcaption>Østromerriket før det første korstoget.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Byzantium1st-crusade.PNG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Byzantium1st-crusade.PNG/250px-Byzantium1st-crusade.PNG" decoding="async" width="250" height="170" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Byzantium1st-crusade.PNG/375px-Byzantium1st-crusade.PNG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Byzantium1st-crusade.PNG/500px-Byzantium1st-crusade.PNG 2x" data-file-width="550" data-file-height="375" /></a><figcaption>Østromerriket etter det første korstoget.</figcaption></figure> <p>Alexios gikk med på å sende ut en bysantinsk hær under <a href="/wiki/Tatikios" title="Tatikios">Tatikios</a>, som skulle følge korsfarerne gjennom Lilleasia. Deres første mål var <a href="/wiki/Nikea" title="Nikea">Nikea</a>, en gammel bysantinsk by som nå var hovedstaden til seldsjukkenes <a href="/wiki/Rum-sultanatet" title="Rum-sultanatet">Rum-sultanatet</a> under <a href="/wiki/Kilij_Arslan_I" title="Kilij Arslan I">Kilij Arslan I</a>. Arslan hadde undervurdert korsfarerne og førte felttog mot <a href="/wiki/Danishmendene" title="Danishmendene">danishmendene</a> i det sentrale <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a> og hadde etterlatt sin skattkiste og familie.<sup id="cite_ref-Runciman121_20-0" class="reference"><a href="#cite_note-Runciman121-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Byen ble underlagt en <a href="/wiki/Beleiringen_av_Nikea" title="Beleiringen av Nikea">lengre beleiring</a> som var noe ineffektiv, siden korsfarerne ikke kunne blokkere innsjøen som byen lå ved. </p><p>Arslan stormet tilbake til Nikea da han hørte om beleiringen og angrep korsfarerarméen den <a href="/wiki/23._mai" title="23. mai">23. mai</a>, men ble drevet tilbake i et slag med store tap på begge sider. Han så at han ikke kunne redde byen og rådet garnisonen til å overgi seg dersom byen ble umulig å holde. Alexios fryktet at korsfarerne skulle plyndre Nikea og ødelegge velstanden der. Han aksepterte i hemmelighet byens overgivelse. Korsfarerne våknet morgenen <a href="/wiki/19._juni" title="19. juni">19. juni</a> <a href="/wiki/1097" title="1097">1097</a> og oppdaget bysantinske bannere på bymurene. Korsfarerne fikk forbud mot å plyndre byen, og fikk heller ikke gå inn i den med unntak av små eskorterte grupper. Dette førte til ytterligere spenning mellom bysantinerne og korsfarerne. Korsfarerne begynte nå på sin reise til Jerusalem. Stefan av Blois skrev hjem til sin kone <a href="/wiki/Adela_av_Normandie" title="Adela av Normandie">Adela</a> der han fortalte at han trodde det ville ta fem uker. I stedet skulle reisen ta to år.<sup id="cite_ref-Runciman123_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-Runciman123-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Korsfarerne marsjerte mot <a href="/wiki/Dorylaion" title="Dorylaion">Dorylaion</a>, fremdeles fulgt av noen bysantinske styrker under Tatikios. Der ble Bohemond stoppet av Kilij Arslan. I <a href="/wiki/Slaget_ved_Dorylaion" title="Slaget ved Dorylaion">slaget ved Dorylaion</a> den <a href="/wiki/1._juli" title="1. juli">1. juli</a> brøt Godfred gjennom de tyrkiske linjene, og med hjelp av styrkene ledet av legaten Adhemar som angrep tyrkerne i ryggen, beseiret de tyrkerne og plyndret leiren deres.<sup id="cite_ref-Runciman131_22-0" class="reference"><a href="#cite_note-Runciman131-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kilij Arslan trakk seg tilbake, og korsfarerne marsjerte nesten uten motstand gjennom Lilleasia mot <a href="/wiki/Antakya" title="Antakya">Antiokia</a>. Unntaket var et slag i september hvor de igjen beseiret tyrkerne. På veien klarte korsfarerne å erobre et antall byer som <a href="/wiki/Sozopolis_i_Pisidia" title="Sozopolis i Pisidia">Sozopolis</a>, <a href="/wiki/Konya" title="Konya">Iconium</a> og <a href="/wiki/Kayseri" title="Kayseri">Caesarea</a>, men de fleste av disse gikk tapt til tyrkerne innen <a href="/wiki/1101" title="1101">1101</a>.<sup id="cite_ref-Runciman135_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-Runciman135-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Marsjen gjennom Asia var slitsom, det var midt på sommeren, og korsfarerne hadde lite mat og vann. Mange menn døde i likhet med mange hester. Kristne gav dem av og til gaver i form av penger og mat, men for det meste plyndret og ranet korsfarerne der muligheten dukket opp. Individuelle ledere fortsatte å utfordre lederskapet som helhet, men ingen av dem var mektige nok til å ta kommandoen. Adhemar ble riktignok alltid regnet som den åndelige lederen. Balduin av Boulogne dro på egen hånd mot de <a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">armenske</a> områdene rundt <a href="/wiki/Eufrat" title="Eufrat">Eufrat</a> etter at de passerte gjennom <a href="/wiki/De_kilikiske_portene" title="De kilikiske portene">De kilikiske portene</a>. Tidlig i 1098 ble han i <a href="/wiki/Edessa_(Mesopotamia)" title="Edessa (Mesopotamia)">Edessa</a> adoptert som arving av kong <a href="/wiki/Thoros_av_Edessa" title="Thoros av Edessa">Thoros</a>, en armensk <a href="/wiki/Den_gresk-ortodokse_kirke" class="mw-disambig" title="Den gresk-ortodokse kirke">gresk-ortodoks</a> hersker som var mislikt av sine undersåtter på grunn av hans religion. Armenerne selv hørte til <a href="/wiki/Den_armenske_apostoliske_kirke" title="Den armenske apostoliske kirke">den armenske apostoliske kirke</a>. Thoros ble snart myrdet, og Balduin ble den nye herskeren. På denne måten opprettet han <a href="/wiki/Grevskapet_Edessa" title="Grevskapet Edessa">grevskapet Edessa</a>, den første av <a href="/wiki/Korsfarerstat" title="Korsfarerstat">korsfarerstatene</a>.<sup id="cite_ref-Runciman149_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-Runciman149-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Beleiringen_av_Antiokia">Beleiringen av Antiokia</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Beleiringen av Antiokia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Beleiringen av Antiokia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Adh%C3%A9mar_de_Monteil_%C3%A0_Antioche.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Adh%C3%A9mar_de_Monteil_%C3%A0_Antioche.jpeg/250px-Adh%C3%A9mar_de_Monteil_%C3%A0_Antioche.jpeg" decoding="async" width="250" height="300" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Adh%C3%A9mar_de_Monteil_%C3%A0_Antioche.jpeg/375px-Adh%C3%A9mar_de_Monteil_%C3%A0_Antioche.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Adh%C3%A9mar_de_Monteil_%C3%A0_Antioche.jpeg/500px-Adh%C3%A9mar_de_Monteil_%C3%A0_Antioche.jpeg 2x" data-file-width="606" data-file-height="728" /></a><figcaption><a href="/wiki/Adhemar_av_Le_Puy" title="Adhemar av Le Puy">Adhémar de Monteil</a> i <a href="/wiki/Ringbrynje" class="mw-redirect" title="Ringbrynje">ringbrynje</a> som bærer <a href="/wiki/Den_hellige_lanse" title="Den hellige lanse">den hellige lanse</a> i et av slagene i det første korstoget.</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Beleiringen_av_Antiokia" title="Beleiringen av Antiokia">Beleiringen av Antiokia</a> </p> </div> <p>Korsfarerarméen marsjerte videre mot <a href="/wiki/Antiokia_ved_Orontes" title="Antiokia ved Orontes">Antiokia</a>, som ligger rundt halvveis mellom Konstantinopel og Jerusalem. Den <a href="/wiki/20._oktober" title="20. oktober">20. oktober</a> <a href="/wiki/1097" title="1097">1097</a> innledet korsfarerne en beleiring av byen som varte i nesten åtte måneder.<sup id="cite_ref-ReferenceA_26-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceA-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I løpet av denne tiden måtte de beseire to store unnsetningsarméer under <a href="/wiki/Abu_Nasr_Shams_al-Muluk_Duqaq" title="Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq">Duqaq av Damaskus</a> og <a href="/wiki/Fakhr_al-Mulk_Radwan" title="Fakhr al-Mulk Radwan">Radwan av Aleppo</a>. Antiokia var så stor at korsfarerne ikke hadde nok styrker til å omringe den fullstendig. Dermed var byen i stand til å bli delvis forsynt. Etter som beleiringen skred frem, ble det klart at Bohemond ønsket å beholde byen selv. </p><p><a href="/wiki/Kerboga" title="Kerboga">Kerboga</a> av <a href="/wiki/Mosul" title="Mosul">Mosul</a> ankom Antiokia i mai 1098 for å heve beleiringen. Bohemond bestakk en armensk vakt som het Firuz til å overgi sitt tårn, og i juni gikk korsfarerne inn i byen og drepte de fleste av innbyggerne.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Bare noen dager senere ankom muslimene og beleiret de tidligere beleirerne. En munk som het <a href="/wiki/Peter_Bartolomeus" title="Peter Bartolomeus">Peter Bartolomeus</a> hevdet å ha funnet <a href="/wiki/Den_hellige_lanse" title="Den hellige lanse">den hellige lanse</a> i byen, og selv om noen var skeptiske ble dette sett på som et tegn på at de ville seire.<sup id="cite_ref-ReferenceA_26-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceA-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gustave_dore_crusades_bohemond_alone_mounts_the_rampart_of_antioch.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Gustave_dore_crusades_bohemond_alone_mounts_the_rampart_of_antioch.jpg/250px-Gustave_dore_crusades_bohemond_alone_mounts_the_rampart_of_antioch.jpg" decoding="async" width="250" height="332" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Gustave_dore_crusades_bohemond_alone_mounts_the_rampart_of_antioch.jpg/375px-Gustave_dore_crusades_bohemond_alone_mounts_the_rampart_of_antioch.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Gustave_dore_crusades_bohemond_alone_mounts_the_rampart_of_antioch.jpg/500px-Gustave_dore_crusades_bohemond_alone_mounts_the_rampart_of_antioch.jpg 2x" data-file-width="911" data-file-height="1210" /></a><figcaption><i><a href="/wiki/Bohemond_I_av_Antiokia" title="Bohemond I av Antiokia">Bohemond av Taranto</a> bestiger festningsverket alene i Antiokia</i>, i en gravering av <a href="/wiki/Gustave_Dor%C3%A9" title="Gustave Doré">Gustave Doré</a>.</figcaption></figure> <p>Korsfarerne beseiret Kerbogha på slagmarken utenfor byen den <a href="/wiki/28._juni" title="28. juni">28. juni</a>, da Kerboga var ute av stand til å organisere de forskjellige fraksjonene i hæren sin. Mens korsfarerne marsjerte mot muslimene, deserterte fatimidseksjonen av hæren siden de fryktet at Kerboga ville bli for mektig dersom han beseiret korsfarerne. </p><p>Bohemond hevdet at Alexios hadde sviktet korstoget og dermed annullert alle dets troskapsløfter til ham. Bohemond la frem sitt krav på Antiokia, men ikke alle var enige, særlig Raymond av Toulouse. Korstoget ble dermed forsinket resten av året mens adelsmennene kranglet seg i mellom. </p><p>I mellomtiden brøt det ut en <a href="/wiki/Epidemi" title="Epidemi">epidemi</a> som drepte mange, inkludert legaten Adhemar. Der var nå stadig færre hester, og muslimske bønder nektet å gi dem mat. Den arabiske byen <a href="/wiki/Maarrat_al-Numan" title="Maarrat al-Numan">Maarrat al-Numan</a> ble i desember erobret etter <a href="/w/index.php?title=Beleiringen_av_Maarrat_al-Numan&action=edit&redlink=1" class="new" title="Beleiringen av Maarrat al-Numan (ikke skrevet ennå)">en beleiring</a> som førte til det første tilfellet av <a href="/wiki/Kannibalisme" title="Kannibalisme">kannibalisme</a> blant korsfarerne.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Riddere og soldater ble rastløse og truet med å fortsette til Jerusalem uten sine kranglende ledere. I begynnelsen av <a href="/wiki/1099" title="1099">1099</a> fortsatte marsjen. Bohemond ble igjen som den første <a href="/wiki/Fyrsted%C3%B8mmet_Antiokia" title="Fyrstedømmet Antiokia">fyrsten av Antiokia</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Beleiringen_av_Jerusalem">Beleiringen av Jerusalem</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Beleiringen av Jerusalem" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Beleiringen av Jerusalem"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Godfrey_of_Bouillon,_holding_a_pollaxe._(Manta_Castle,_Cuneo,_Italy).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Godfrey_of_Bouillon%2C_holding_a_pollaxe._%28Manta_Castle%2C_Cuneo%2C_Italy%29.jpg/250px-Godfrey_of_Bouillon%2C_holding_a_pollaxe._%28Manta_Castle%2C_Cuneo%2C_Italy%29.jpg" decoding="async" width="250" height="408" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Godfrey_of_Bouillon%2C_holding_a_pollaxe._%28Manta_Castle%2C_Cuneo%2C_Italy%29.jpg/375px-Godfrey_of_Bouillon%2C_holding_a_pollaxe._%28Manta_Castle%2C_Cuneo%2C_Italy%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4b/Godfrey_of_Bouillon%2C_holding_a_pollaxe._%28Manta_Castle%2C_Cuneo%2C_Italy%29.jpg 2x" data-file-width="450" data-file-height="735" /></a><figcaption><a href="/wiki/Godfred_av_Bouillon" title="Godfred av Bouillon">Godfred av Bouillon</a> som beskytter av Jerusalem. Hans offisielle tittel var <i>Advocatus Sancti Sepulchri</i>, «Beskytter av den <a href="/wiki/Den_hellige_gravs_kirke" title="Den hellige gravs kirke">hellige grav</a>».</figcaption></figure> <p>Korsfarerne fortsatte nedover langs kysten av <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> hvor de møtte lite motstand, siden lokale herskere foretrakk å slutte fred med dem og gi dem forsyninger fremfor å kjempe. Den 7. juni 1099 nådde korsfarerne Jerusalem, som hadde blitt gjenerobret fra seldsjukkene av <a href="/wiki/Fatimid" class="mw-redirect" title="Fatimid">fatimidene</a> fra Egypt året i forveien. Mange korsfarere gråt da de så byen som de hadde reist så lenge for å nå. </p><p>Korsfarerne <a href="/wiki/Beleiringen_av_Jerusalem_(1099)" title="Beleiringen av Jerusalem (1099)">la byen under en lengre beleiring</a> hvor korsfarerne selv mistet mange menn på grunn av mangel på mat og vann rundt Jerusalem. Da korsfarerne nådde byen, var det bare rundt 12 000 menn inkludert 1 500 kavalerister igjen.<sup id="cite_ref-crusadearmy_29-0" class="reference"><a href="#cite_note-crusadearmy-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De stod ovenfor en tilsynelatende umulig oppgave, men motet deres steg da en prest som het <a href="/w/index.php?title=Peter_Desiderius&action=edit&redlink=1" class="new" title="Peter Desiderius (ikke skrevet ennå)">Peter Desiderius</a> hevdet å ha hatt et guddommelig syn som instruerte dem til å faste og så marsjere i barfot prosesjon rundt bymurene. Etter dette skulle byen falle i løpet av ni dager. Synet fulgte det <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">bibelske</a> eksemplet til <a href="/wiki/Josva" title="Josva">Josva</a> i beleiringen av <a href="/wiki/Jeriko" title="Jeriko">Jeriko</a>. <a href="/wiki/8._juli" title="8. juli">8. juli</a> <a href="/wiki/1099" title="1099">1099</a> utførte korsfarerne prosesjonen slik Desiserius instruerte. De <a href="/wiki/Genova" title="Genova">genovesiske</a> styrkene ledet av kommandanten <a href="/wiki/Guglielmo_Embriaco" title="Guglielmo Embriaco">Guglielmo Embriaco</a> hadde tidligere demontert skipene som genoveserne kom til Det hellige land med. Embriaco brukte skipenes treverk, laget noen <a href="/wiki/Beleiringsmaskiner" title="Beleiringsmaskiner">beleiringstårn</a> og korsfarerne klarte å avgjøre beleiringen syv dager senere, den <a href="/wiki/15._juli" title="15. juli">15. juli</a>, ved å bryte ned seksjoner av muren og gå inn i byen. Noen korsfarere gikk også inn gjennom den tidligere porten til pilegrimene. </p><p>I løpet av den ettermiddagen, kvelden og den neste morgenen, myrdet korsfarerne nesten alle innbyggerne i Jerusalem.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Muslimer, jøder og til og med østlige kristne ble alle massakrert. Korsfarerne sparte få liv, selv om mange muslimer søkte tilflukt i <a href="/wiki/Al-Aqsa-mosk%C3%A9en" class="mw-redirect" title="Al-Aqsa-moskéen">al-Aqsa-moskéen</a> og jødene i deres <a href="/wiki/Synagoge" title="Synagoge">synagoge</a> ved <a href="/wiki/Vestmuren" title="Vestmuren">klagemuren</a>. Ifølge den anonyme <i><a href="/wiki/Gesta_Francorum" title="Gesta Francorum">Gesta Francorum</a></i>, i det som noen mener er en overdrevet beretning av massakren som fant sted der, «...var slakten så stor at våre menn vasset i blod opp til anklene...»<sup id="cite_ref-fulcher_fall_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-fulcher_fall-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre beretninger om blod som fløt opp til bisselet på hestene minner om et vers fra <a href="/wiki/Johannes%27_%C3%A5penbaring" class="mw-redirect" title="Johannes' åpenbaring">Johannes Åpenbaring</a> (14,20). Tancred gjorde krav på <a href="/wiki/Tempelet_i_Jerusalem" title="Tempelet i Jerusalem">tempelkvarteret</a> til seg selv og tilbød beskyttelse til noen av muslimene der, men han klarte ikke å forhindre medkorsfarere fra å drepe dem. <a href="/wiki/Fulcher_av_Chartres" title="Fulcher av Chartres">Fulcher av Chartres</a> sa: «Virkelig, dersom du hadde vært der, ville du ha sett våre føtter farget til anklene med blod fra de drepte. Men hva mer skal jeg berette? Ingen av dem fikk leve, hverken kvinner eller barn ble spart».<sup id="cite_ref-fulcher_siege_32-0" class="reference"><a href="#cite_note-fulcher_siege-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Gesta_Francorum" title="Gesta Francorum">Gesta Francorum</a> hevder at noen mennesker unnslapp beleiringen uskadd. Dets anonyme forfatter skrev at «da hedningene ble overmannet, tok våre menn store antall, både menn og kvinner, enten drepte dem eller holdt dem fanget som de ønsket».<sup id="cite_ref-MSGF_33-0" class="reference"><a href="#cite_note-MSGF-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Senere er det skrevet at «[Våre ledere] beordret også at alle <a href="/wiki/Sarasenere" title="Sarasenere">sarasenere</a> som var døde skulle kastes på utsiden på grunn av stanken, siden hele byen var fylt av likene deres. Dermed dro de levende sarasenerne de døde foran utgangen til portene og la dem i hauger, som om de var hus. Ingen så eller hørte aldri om en slik slakt av hedningefolk, det ble dannet begravelsesbål av dem som pyramider, og ingen vet deres antall med unntak av Gud alene»<sup id="cite_ref-MSGF_33-1" class="reference"><a href="#cite_note-MSGF-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Raymond av Toulouse ble tilbudt kronen i Jerusalem, men avslo. Da <a href="/wiki/Godfred_av_Bouillon" title="Godfred av Bouillon">Godfred av Bouillon</a> etterpå ble tilbudt å styre, aksepterte han, men nektet å bli kronet til konge. Han sa at han ikke ville bære en «krone av gull» hvor Kristus hadde båret «en <a href="/wiki/Tornekrone" class="mw-redirect" title="Tornekrone">tornekrone</a>».<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I stedet tok han tittelen <i>Advocatus Sancti Sepulchri</i> («Beskytter av den <a href="/wiki/Den_hellige_gravs_kirke" title="Den hellige gravs kirke">hellige grav</a>») eller rett og slett «fyrste». I den siste handlingen i korstoget, ledet han en hær som beseiret en invaderende fatimidarmé i <a href="/wiki/Slaget_ved_Ashkelon" title="Slaget ved Ashkelon">slaget ved Ashkelon</a>. Godfred døde i juli 1100 og ble etterfulgt av sin bror, <a href="/wiki/Balduin_I_av_Jerusalem" title="Balduin I av Jerusalem">Balduin</a> av Edessa, som tok tittelen <a href="/wiki/Kongeriket_Jerusalem" title="Kongeriket Jerusalem">konge av Jerusalem</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Korstoget_i_1101_og_etableringen_av_kongedømmet"><span id="Korstoget_i_1101_og_etableringen_av_konged.C3.B8mmet"></span>Korstoget i 1101 og etableringen av kongedømmet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Korstoget i 1101 og etableringen av kongedømmet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Korstoget i 1101 og etableringen av kongedømmet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Crusade_of_1101_v1.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e0/Crusade_of_1101_v1.svg/250px-Crusade_of_1101_v1.svg.png" decoding="async" width="250" height="175" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e0/Crusade_of_1101_v1.svg/375px-Crusade_of_1101_v1.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e0/Crusade_of_1101_v1.svg/500px-Crusade_of_1101_v1.svg.png 2x" data-file-width="1039" data-file-height="726" /></a><figcaption>Et kart over det vestlige <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a> som viser rutene de kristne arméene tok under <a href="/w/index.php?title=Korstoget_1101&action=edit&redlink=1" class="new" title="Korstoget 1101 (ikke skrevet ennå)">korstoget i 1101</a>.</figcaption></figure> <p>Korsfarerløftet var med erobringen av Jerusalem og <a href="/wiki/Den_hellige_gravs_kirke" title="Den hellige gravs kirke">Den hellige gravs kirke</a> oppfylt. Men mange hadde dratt hjem før de nådde Jerusalem, og mange hadde aldri forlatt Europa i det hele tatt. Disse folkene ble hånet av sine familier og truet med bannlysning av de geistlige da nyhetene om korstogets suksess ble kjent. Mange korsfarere som ble med korstoget hele veien til Jerusalem dro også hjem. Ifølge Fulcher av Chartres var der bare igjen noen få hundre riddere i det nylig grunnlagte kongedømmet i 1100. </p><p>Et nytt korstog dro av sted i 1101. Dette inkluderte Stefan av Blois og Hugh av Vermandois, som begge hadde dratt hjem før de nådde Jerusalem. Dette korstoget ble nesten fullstendig tilintetgjort i Lilleasia av seldsjukkene, men de overlevende hjalp til med å forsterke kongedømmet da de ankom Jerusalem. I de følgende årene ble det også sendt hjelp fra <a href="/wiki/Italia" title="Italia">italienske</a> handelsmenn, som etablerte seg i de syriske havnene, og fra religiøse og militære ordener som <a href="/wiki/Tempelridderordenen" title="Tempelridderordenen">Tempelridderordenen</a> og <a href="/wiki/Malteserordenen" title="Malteserordenen">Malteserordenen</a>, som ble opprettet under Balduin Is styre. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etterspill">Etterspill</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Etterspill" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etterspill"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:StatueUrbanII.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/StatueUrbanII.jpg/250px-StatueUrbanII.jpg" decoding="async" width="250" height="296" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/StatueUrbanII.jpg/375px-StatueUrbanII.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/StatueUrbanII.jpg/500px-StatueUrbanII.jpg 2x" data-file-width="664" data-file-height="787" /></a><figcaption>Statue av Pave Urban II i <a href="/wiki/Clermont-Ferrand" title="Clermont-Ferrand">Clermont-Ferrand</a></figcaption></figure> <p>Korstogets suksess var uten sidestykke på den tiden. Den nye stabiliteten i vesten etterlot et krigeraristokrati på leting etter nye erobringer og gods, og den nye velstanden til større byer betydde også at det var penger tilgjengelig til å utruste ekspedisjoner. De italienske maritime bystatene, særlig <a href="/wiki/Venezia" title="Venezia">Venezia</a> og <a href="/wiki/Genova" title="Genova">Genova</a>, var interessert i å utvide handelen. Pavemakten så korstoget som en mulighet til å utøve <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">katolsk</a> innflytelse som en forenende styrke, med krig som et religiøst oppdrag. Dette var en ny holdning til religion. Den førte med seg at religiøs disiplin, som før kun fantes blant munker, ble overført til soldatene og det utviklet seg et nytt konsept med religiøse krigere og en ridderkarakter. </p><p>Det første korstoget lyktes i å etablere «<a href="/wiki/Korsfarerstat" title="Korsfarerstat">korsfarerstatene</a>» <a href="/wiki/Grevskapet_Edessa" title="Grevskapet Edessa">Edessa</a>, <a href="/wiki/Fyrsted%C3%B8mmet_Antiokia" title="Fyrstedømmet Antiokia">Antiokia</a>, <a href="/wiki/Kongeriket_Jerusalem" title="Kongeriket Jerusalem">Jerusalem</a> og <a href="/wiki/Grevskapet_Tripoli" title="Grevskapet Tripoli">Tripoli</a> i <a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestina</a> og <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, i tillegg til allierte stater langs korsfarerruten som <a href="/wiki/Det_armenske_konged%C3%B8mmet_Kilikia" title="Det armenske kongedømmet Kilikia">det armenske kongedømmet Kilikia</a>. </p><p>Hjemme i Vest-Europa ble de som nådde Jerusalem behandlet som helter. <a href="/wiki/Robert_II_av_Flandern" title="Robert II av Flandern">Robert II av Flandern</a> fikk kallenavnet «Hierosolymitanus» takket være sine bedrifter. Godfred av Bouillons liv ble legendarisk selv få år etter hans død. I noen tilfeller ble den politiske situasjonen hjemme sterkt påvirket av korsfarernes fravær. Mens <a href="/wiki/Robert_Curthose" title="Robert Curthose">Robert Curthose</a> var borte, tok hans bror <a href="/wiki/Henrik_I_av_England" title="Henrik I av England">Henrik I</a> over styret av England, og deres konflikt endte i <a href="/wiki/Slaget_ved_Tinchebray" title="Slaget ved Tinchebray">slaget ved Tinchebray</a> i 1106. </p><p>Etableringen av korsfarerstatene i øst lettet trykket på Østromerriket, som tok tilbake noe av sitt anatoliske territorium med hjelp fra korsfarerne. Riket opplevde en periode med relativ fred og velstand i det 12. århundret. Effekten på de muslimske dynastiene i øst var gradvis, men viktig. Etter at <a href="/wiki/Malik_Shah_I" class="mw-redirect" title="Malik Shah I">Malik Shah I</a> døde i 1092 forhindret den politiske ustabiliteten og oppdelingen av seldsjukkenes imperium, som også førte til at Østromerriket ba paven om hjelp, et samlet forsvar mot de aggressive og ekspansjonistiske latinske statene. Samarbeidet mellom dem forble vanskelig i mange tiår, men fra Egypt til Syria til <a href="/wiki/Bagdad" title="Bagdad">Bagdad</a> tok mange til orde for å kaste ut korsfarerne. Dette kulminerte i gjenerobringen av Jerusalem under <a href="/wiki/Saladin" title="Saladin">Saladin</a> senere i århundret, da <a href="/wiki/Ajjubide-dynastiet" class="mw-redirect" title="Ajjubide-dynastiet">Ayyubide-dynastiet</a> hadde forent de omkringliggende områdene. </p><p>Pave Urban IIs grunner for å kalle til et korstog til Det hellige land var å ta tilbake pavemaktens øverste åndelige autoritet i latinsk kristendom, mens han ekspanderte sin realpolitiske makt. Han mislyktes i å bygge bro over skillet mellom øst og vest, i stedet økte skillet da Konstantinopel ble plyndret i senere korstog. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Pilegrimer">Pilegrimer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Pilegrimer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pilegrimer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Selv om det kalles for det første korstoget, var der ingen som så på seg selv som «korsfarer». De så heller ikke på seg selv som de første, siden de ikke visste at det ville bli noen senere. De så på seg selv som pilegrimer (<i>peregrinatores</i>) på en reise (<i>iter</i>) og ble referert til som dette i samtidige beretninger. </p><p>Det som gjorde korstoget til en offisiell pilegrimsreise, var avleggelse av en ed til kirken om å fullføre reisen, hvor straffen for å mislykkes var bannlysning. Korsfarerne måtte sverge at reisen deres ikke ville være fullført før de satte sin fot i Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Pilegrimsreiser var åpne for alle som ønsket å delta. Uønskede kandidater, som kvinner, eldre og uføre, ble frarådet å slutte seg til, men det var ingen måte å stoppe dem. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Korstogets_popularitet">Korstogets popularitet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Korstogets popularitet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Korstogets popularitet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det første korstoget trakk til seg først og fremst bønder, og det som startet som en mindre bønn om militær hjelp utviklet seg til en massemigrasjon av mennesker. Kallet om å dra i korstog var svært populært. To middelalderske roller, hellige krigere og pilegrimer, ble smeltet sammen til en. Som en hellig kriger i en hellig krig, ville en bære våpen og kjempe for kirken med alle dens åndelige fordeler, inkludert privilegiene <a href="/wiki/Avlat" title="Avlat">avlat</a> eller <a href="/wiki/Martyr" title="Martyr">martyrdom</a> dersom en døde i kamp. </p><p>En korsfarer ville dermed, i likhet med en pilegrim på pilegrimsreise, ha rett på gjestfrihet og personlig beskyttelse for seg selv og eiendeler fra kirken. Avlaten ble gitt dobbelt opp, både ved å være kriger for kirken og ved å reise som pilegrim. Avlat ville dermed bli gitt uansett om en levde eller døde. Men korstoget var ikke avlat i middelaldersk form, de ble kjøpt eller solgt. Korstoget var ikke en enkelt avlat, men en form for renselseshandling fordi den ble foretatt frivillig og var en form for straff en valgte selv. Denne kritiske forskjellen skilte avlaten fra den opprinnelige ideen om korstog. </p><p>I tillegg var det <a href="/wiki/F%C3%B8ydalisme" title="Føydalisme">føydale</a> forpliktelser, siden mange korsfarere reiste fordi deres herrer krevde det. De fattige klassene søkte råd hos den lokale adelen, og en mektig aristokrat kunne motivere andre til å slutte seg til saken også. Forbindelsen til en velstående leder tillot den gjennomsnittlige bonde å bidra og ha en slags beskyttelse på reisen, i motsetning til dem som avla løftet alene. Det var også familiære forpliktelser, mange sluttet seg til korstoget for å støtte slektninger som også hadde avlagt korsfarerløftet. Noen adelsmenn, inkludert flere konger og arvinger, hadde forbud mot å slutte seg til på grunn av deres posisjon. Alle disse faktorene motiverte forskjellige mennesker av forskjellige årsaker og bidro til korstogets popularitet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Åndelige_kontra_materielle_belønninger"><span id=".C3.85ndelige_kontra_materielle_bel.C3.B8nninger"></span>Åndelige kontra materielle belønninger</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Åndelige kontra materielle belønninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Åndelige kontra materielle belønninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Robert_de_Normandie_at_the_Siege_of_Antioch_1097-1098.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Robert_de_Normandie_at_the_Siege_of_Antioch_1097-1098.JPG/250px-Robert_de_Normandie_at_the_Siege_of_Antioch_1097-1098.JPG" decoding="async" width="250" height="243" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Robert_de_Normandie_at_the_Siege_of_Antioch_1097-1098.JPG/375px-Robert_de_Normandie_at_the_Siege_of_Antioch_1097-1098.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Robert_de_Normandie_at_the_Siege_of_Antioch_1097-1098.JPG/500px-Robert_de_Normandie_at_the_Siege_of_Antioch_1097-1098.JPG 2x" data-file-width="1289" data-file-height="1253" /></a><figcaption>Robert Curthose ved beleiringen av Antiokia, 1097-1098, maleri av J.J. Dassy, 1850, «Croisades, origines et consequences»</figcaption></figure> <p>Kallet til korstog kom på et tidspunkt da år med gode avlinger hadde økt befolkningen i Vest-Europa. Dette tillot større kristne arméer å sette i gang <a href="/wiki/Reconquista" title="Reconquista">reconquista</a> og dette korstoget. Tiltrekningen i å forsøke å starte et nytt liv i det langt mer vellykkede Østen fikk mange mennesker til å forlate sine land. Den voksende befolkningen betydde at Europa ikke var stedet for de store mulighetene lenger, og det var fristende for utallige deltagere å forsøke å skaffe seg noe, enten det var åndelig, politisk eller økonomisk. </p><p>Eldre forskning i dette emnet går ut fra at hoveddelen av deltagerne sannsynligvis var yngre sønner av adelsmenn, som var uten landeiendom og under innflytelse av praksisen med <a href="/wiki/Primogenitur" title="Primogenitur">primogenitur</a>, samt fattige riddere som lette etter et nytt liv i det velstående Østen. Mange hadde kjempet for å drive ut de muslimske arméene i det sørlige <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>, eller hadde slektninger som hadde gjort dette. Ryktene om skatter som ble oppdaget der kan ha vært motiverende for noen, for dersom det fantes slike skatter i Spania, måtte det være enda mer i Jerusalem. De fleste fant ikke slike skatter, for det meste var det ubetydelige relikvier som ble oppdaget. Mens dette kan stemme for noen, kan det ikke ha vært den eneste motivasjonen for så mange. </p><p>Dagens forskning antyder at selv om Urban lovte korsfarere åndelige i tillegg til materielle fordeler, var det primære målet for de fleste korsfarere åndelig fremfor materielt. I tillegg viser nyere forskning av <a href="/wiki/Jonathan_Riley-Smith" title="Jonathan Riley-Smith">Jonathan Riley-Smith</a> at korstoget var et svært dyrt foretak. Det var kun riddere som var nokså velstående som hadde råd til å delta, riddere som <a href="/wiki/Hugh_I_av_Vermandois" class="mw-redirect" title="Hugh I av Vermandois">Hugh I av Vermandois</a> og <a href="/wiki/Robert_Curthose" title="Robert Curthose">Robert Curthose</a>, som var slektninger av de franske og engelske kongefamiliene, og <a href="/wiki/Raimond_IV_av_Toulouse" title="Raimond IV av Toulouse">Raimond IV av Toulouse</a> som hersket over mye av det sørlige Frankrike. Selv da måtte disse velstående ridderne selge mye av sitt land til slektninger eller til kirken, før de fikk råd til å delta. Deres slektninger måtte også ofte sette seg i stor gjeld for å skaffe penger til korstoget. Riley-Smith sier at «der er egentlig ingen bevis som støtter påstanden om at korstoget var en mulighet for sønner til overs å forsvinne, slik at de skulle kunne gjøre det lettere for familiens byrder».<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Et eksempel på åndelig fremfor materiell motivasjon er <a href="/wiki/Godfred_av_Bouillon" title="Godfred av Bouillon">Godfred av Bouillon</a> og hans bror Balduin. De gjorde slutt på tidligere krangler med kirken ved å overrekke sine land til lokale geistlige. Kontrakter som gjennomførte disse transaksjonene ble skrevet av geistlige, ikke ridderne selv, og ser ut til å idealisere ridderne som fromme menn som kun søkte å gjennomføre pilegrimsløftet. </p><p>Videre kunne fattige riddere (<i>minores</i>, i motsetning til større riddere, <i>principes</i>) bare reise i korstog dersom de forventet å overleve på almisser som ble gitt, eller dersom de kunne gå i tjeneste hos en rikere ridder, slik tilfellet var med <a href="/wiki/Tancred,_fyrste_av_Galilea" title="Tancred, fyrste av Galilea">Tancred</a>. Han gikk med på å tjene sin onkel Bohemond. Senere korstog ville bli organisert av velstående konger og keisere eller av spesielle korstogsskatter. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg/250px-Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg" decoding="async" width="250" height="154" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg/375px-Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg/500px-Magnussonnenes_saga_3_-_G._Munthe.jpg 2x" data-file-width="801" data-file-height="494" /></a><figcaption><a href="/wiki/Gerhard_Munthe_(1849%E2%80%931929)" class="mw-redirect" title="Gerhard Munthe (1849–1929)">Gerhard Munthe</a>: Kong Sigurd og Kong Baldvine rir fra Jorsalaborg (Jerusalem) til elva Jordan</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Norske_korstog">Norske korstog</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Norske korstog" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Norske korstog"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norske_Korstog" class="mw-redirect" title="Norske Korstog">Norske Korstog</a> </p> </div> <p>En større ekspedisjon til Jerusalem ble organisert og ledet av den norske kongen <a href="/wiki/Sigurd_Jorsalfare" title="Sigurd Jorsalfare">Sigurd Jorsalfare</a> i 1108, i motsetning til <a href="/wiki/Det_annet_korstog" title="Det annet korstog">andre korstog</a> valgte nordmennene å seile hele veien. Styrken var relativt betydelig, på 6 000 mann, og under ferden til Det hellige land utkjempet den flere slag mot muslimske styrker i det som i dag er Portugal og Spania. De 100 som kom tilbake returnerte over land, gjennom Øst-Europa, etter å ha besøkt Alexios I i Konstantinopel. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="I_kunst_og_litteratur">I kunst og litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: I kunst og litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen I kunst og litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gustave_dore_crusades_the_discovery_of_the_true_cross.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Gustave_dore_crusades_the_discovery_of_the_true_cross.jpg/250px-Gustave_dore_crusades_the_discovery_of_the_true_cross.jpg" decoding="async" width="250" height="318" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Gustave_dore_crusades_the_discovery_of_the_true_cross.jpg/375px-Gustave_dore_crusades_the_discovery_of_the_true_cross.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Gustave_dore_crusades_the_discovery_of_the_true_cross.jpg/500px-Gustave_dore_crusades_the_discovery_of_the_true_cross.jpg 2x" data-file-width="952" data-file-height="1210" /></a><figcaption>«Korsfarerne oppdager det virkelige korset», av Gustave Doré</figcaption></figure> <p>Korstogets suksess inspirerte den litterære fantasien til diktere i Frankrike. I det 12. århundret begynte disse å komponere forskjellige <i><a href="/wiki/Chanson_de_geste" title="Chanson de geste">chansons de geste</a></i> som feiret bedriftene til Godfred av Boullon og de andre korsfarerne. Noen av disse, som den kjente <a href="/w/index.php?title=Chanson_d%27Antioche&action=edit&redlink=1" class="new" title="Chanson d'Antioche (ikke skrevet ennå)">Chanson d'Antioche</a>, er delvis historiske, mens andre er fullstendig innbilte og beskriver slag med drager eller forbinder Godfreds forfedre med legenden om <a href="/wiki/Svaneridderen" title="Svaneridderen">svaneridderen</a>. Til sammen er <i>chansons</i> kjent som <a href="/w/index.php?title=Korstogssyklusen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Korstogssyklusen (ikke skrevet ennå)">korstogssyklusen</a>. </p><p>Det første korstoget var også inspirasjon for kunstnere i senere århundrer. <a href="/wiki/Torquato_Tasso" title="Torquato Tasso">Torquato Tasso</a> skrev i 1580 <i><a href="/wiki/Det_befridde_Jerusalem" title="Det befridde Jerusalem">Det befridde Jerusalem</a></i>, et hovedsakelig oppdiktet <a href="/wiki/Epikk" class="mw-redirect" title="Epikk">episk dikt</a> om erobringen av Jersusalem. <a href="/wiki/Georg_Friedrich_H%C3%A4ndel" title="Georg Friedrich Händel">Georg Friedrich Händel</a> komponerte musikk basert på Tassos dikt i sin opera <i><a href="/w/index.php?title=Rinaldo_(opera)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rinaldo (opera) (ikke skrevet ennå)">Rinaldo</a></i>. Dikteren <a href="/w/index.php?title=Tomasso_Grossi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tomasso Grossi (ikke skrevet ennå)">Tomasso Grossi</a> skrev også et episk dikt som var grunnlaget for <a href="/wiki/Giuseppe_Verdi" title="Giuseppe Verdi">Giuseppe Verdis</a> opera <i><a href="/w/index.php?title=I_Lombardi_alla_prima_crociata&action=edit&redlink=1" class="new" title="I Lombardi alla prima crociata (ikke skrevet ennå)">I Lombardi alla prima crociata</a></i>. </p><p><a href="/wiki/Gustave_Dor%C3%A9" title="Gustave Doré">Gustave Doré</a> laget et antall graveringer basert på episoder fra det første korstoget. </p><p>Ifølge steinmonumenter fra <a href="/wiki/Ming-dynastiet" title="Ming-dynastiet">Ming</a>- og <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qing</a>-dynastiene, har det eksistert et <a href="/wiki/Kehilla" title="Kehilla">jødisk samfunn</a> i <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> siden <a href="/wiki/Han-dynastiet" title="Han-dynastiet">Han-dynastiet</a>, men flertallet av forskere mener det stammer fra det tidligere <a href="/wiki/Song-dynastiet" title="Song-dynastiet">Song-dynastiet</a> (rundt et århundre før det første korstoget).<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En legende som er vanlig blant dagens etterkommere av <a href="/w/index.php?title=Kaifeng-j%C3%B8dene&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kaifeng-jødene (ikke skrevet ennå)">Kaifeng-jødene</a>, hevder at de nådde Kina etter at de evakuerte <a href="/wiki/Bodrum" title="Bodrum">Bodrum</a> fra de invaderende korsfarerne. En seksjon av legenden sier at «jødene ble handelsmenn i regionen, men nye problemer dukket opp i 1090-årene. Livet ble vanskelig og farlig. De første dårlige nyhetene ble forkynt gjennom et ord de aldri hadde hørt før: <i>Korstog</i>, den såkalte hellige krig... Jøder ble advart «konverter til kristendom eller dø!»».<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/w/index.php?title=Robert_W._Thomson&action=edit&redlink=1" class="new" title="Robert W. Thomson (ikke skrevet ennå)">Robert W. Thomson</a>. The Crusaders through Armenian Eyes // The Crusades from the Perspective of Byzantium and the Muslim World / Edited by Angeliki E. Laiou and Roy Parviz Mottahedeh. — Dumbarton Oaks, 2001. — P. 72–73.</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Charles Phillips: <i>The illustrated history of the first crusades</i> (s. 62), forlaget Southwater, 2011, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781844769612" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-84476-961-2</a></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Phillips, Jonathan: <i>Holy warriors</i> (s. 1-6), Vintage books, London 2010, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781845950781" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781845950781</a></span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.britannica.com/event/Truce-of-God">https://www.britannica.com/event/Truce-of-God</a></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.britannica.com/topic/Peace-of-God">https://www.britannica.com/topic/Peace-of-God</a></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Phillips, Jonathan: <i>Holy warriors</i> (s. 9)</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Phillips, Jonathan: <i>Holy warriors</i> (s. 10-11)</span> </li> <li id="cite_note-fulcher-8"><b>^</b> <a href="#cite_ref-fulcher_8-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-fulcher_8-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Fulcher of Chartres, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fordham.edu/halsall/source/urban2-5vers.html#Fulcher">«Speech of Urban»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/19981201070315/http://www.fordham.edu/halsall/source/urban2-5vers.html#Fulcher">Arkivert</a> 1. desember 1998 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Gesta Francorum Jerusalem Expugnantium</i>.</span> </li> <li id="cite_note-RuncimanNoPage-9"><b>^</b> <a href="#cite_ref-RuncimanNoPage_9-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-RuncimanNoPage_9-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Runciman, <i>The First Crusade</i>.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Asbridge. <i>The First Crusade</i>, s. 31-39.</span> </li> <li id="cite_note-AD-1096p33-11"><b><a href="#cite_ref-AD-1096p33_11-0">^</a></b> <span class="reference-text">Norwich, John Julius. <i>Byzantium: The Decline and Fall</i>. New York: Alfred Knopf, 1995, s. 33 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0679416501" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-6794-1650-1</a>.</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Charles Phillips: <i>The illustrated history of the first crusades</i> (s. 46)</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Kurt Villads Jensen: <i>Korstogene</i> (s. 9-14), forlaget Cappelen, Oslo 2006, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202263212" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-02-26321-2</a></span> </li> <li id="cite_note-AD-1096p35-14"><b><a href="#cite_ref-AD-1096p35_14-0">^</a></b> <span class="reference-text">J. Norwich, <i>Byzantium: The Decline and Fall</i>, s. 35.</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Charles Phillips: <i>The illustrated history of the first crusades</i> (s. 47)</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Riley-Smith, Jonathan, <i>The First Crusade and the Idea of Crusading</i>, 1986, s. 50.</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20191209153308/https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/valley/regensburg/before20century.asp">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/valley/regensburg/before20century.asp">originalen</a> 9. desember 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. desember 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ADet+f%C3%B8rste+korstog&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.yadvashem.org%2Fyv%2Fen%2Fexhibitions%2Fvalley%2Fregensburg%2Fbefore20century.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Tyerman, Christopher. <i>God's War: A New History of the Crusades</i>. Cambridge, Mass.: Belknap Press, 2006, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0674023870" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-6740-2387-0</a>.</span> </li> <li id="cite_note-army-19"><b><a href="#cite_ref-army_19-0">^</a></b> <span class="reference-text">D. Nicolle, <i>The First Crusade 1096-99: Conquest of the Holy Land</i>, 21 & 32.</span> </li> <li id="cite_note-Runciman121-20"><b><a href="#cite_ref-Runciman121_20-0">^</a></b> <span class="reference-text">Runciman, <i>The First Crusade</i>, s. 121.</span> </li> <li id="cite_note-Runciman123-21"><b><a href="#cite_ref-Runciman123_21-0">^</a></b> <span class="reference-text">Runciman, <i>The First Crusade</i>, s. 123.</span> </li> <li id="cite_note-Runciman131-22"><b><a href="#cite_ref-Runciman131_22-0">^</a></b> <span class="reference-text">Runciman, <i>The First Crusade</i>, s. 131.</span> </li> <li id="cite_note-Runciman135-23"><b><a href="#cite_ref-Runciman135_23-0">^</a></b> <span class="reference-text">Runciman, <i>The First Crusade</i>, s. 135.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Geoffrey Parker, <i>Compact History of the World</i>, s. 48-9.</span> </li> <li id="cite_note-Runciman149-25"><b><a href="#cite_ref-Runciman149_25-0">^</a></b> <span class="reference-text">Runciman, <i>The First Crusade</i>, s. 149.</span> </li> <li id="cite_note-ReferenceA-26"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ReferenceA_26-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceA_26-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Asbridge. <i>The First Crusade</i>, s. 163-187.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Runciman. <i>History of the Crusades</i>, s. 231.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Runciman. <i>History of the Crusades</i>, s. 261.</span> </li> <li id="cite_note-crusadearmy-29"><b><a href="#cite_ref-crusadearmy_29-0">^</a></b> <span class="reference-text">A. Konstam, <i>Historical Atlas of the Crusades</i>, 133.</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text">Ibid., s. 286-287.</span> </li> <li id="cite_note-fulcher_fall-31"><b><a href="#cite_ref-fulcher_fall_31-0">^</a></b> <span class="reference-text">Fulcher of Chartres, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fordham.edu/halsall/source/cde-jlem.html#gesta2">«The Fall of Jerusalem»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140814175951/http://www.fordham.edu/halsall/source/cde-jlem.html#gesta2">Arkivert</a> 14. august 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Gesta Francorum Jerusalem Expugnantium</i>.</span> </li> <li id="cite_note-fulcher_siege-32"><b><a href="#cite_ref-fulcher_siege_32-0">^</a></b> <span class="reference-text">Fulcher of Chartres, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fordham.edu/halsall/source/cde-jlem.html#fulcher1">«The Siege of the City of Jerusalem»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140814175951/http://www.fordham.edu/halsall/source/cde-jlem.html#fulcher1">Arkivert</a> 14. august 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Gesta Francorum Jerusalem Expugnantium</i>.</span> </li> <li id="cite_note-MSGF-33"><b>^</b> <a href="#cite_ref-MSGF_33-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-MSGF_33-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fordham.edu/halsall/source/gesta-cde.html#jerusalem2">Medieval Sourcebook: Gesta Francorum</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140814175953/http://www.fordham.edu/halsall/source/gesta-cde.html#jerusalem2">Arkivert</a> 14. august 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>..</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text">William of Tyre, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://thelatinlibrary.com/williamtyre/9.html#9">Bok 9, kapittel 9</a>.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Riley-Smith, Jonathan, <i>The First Crusade and the Idea of Crusading</i>, s. 47.</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Weisz, Tiberiu. <i>The Kaifeng Stone Inscriptions: The Legacy of the Jewish Community in Ancient China</i>. New York: iUniverse, 2006 (<a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0595373402" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-595-37340-2</a>).</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text">Xu, Xin, Beverly Friend, and Cheng Ting. <i>Legends of the Chinese Jews of Kaifeng</i>. Hoboken, N.J.: KTAV Pub, 1995 (<a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0881255289" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0881255289</a>).</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Asbridge, Thomas. <i>The First Crusade: A New History</i> Oxford: 2004. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0195178238" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-517823-8</a>.</li> <li>Bartlett, Robert. <i>The Making of Europe: Conquest, Colonization and Cultural Exchange, 950–1350</i> Princeton: 1994. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0691037809" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-691-03780-9</a>.</li> <li>Chazan, Robert. <i>In the Year 1096: The First Crusade and the Jews</i> Jewish Publication Society, 1997. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0827605757" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8276-0575-7</a>.</li> <li>Hillenbrand, Carole. <i>The Crusades: Islamic Perspectives</i> Routledge, 2000. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0415929148" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-415-92914-8</a>.</li> <li>Holt, P.M. <i>The Age of the Crusades: The Near East from the Eleventh Century to 1517</i> Longman, 1989. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0582493021" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-582-49302-1</a>.</li> <li>Madden, Thomas <i>New Concise History of the Crusades</i> Rowman & Littlefield, 2005. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0742538222" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7425-3822-2</a>.</li> <li>Mayer, Hans Eberhard. <i>The Crusades</i> Oxford: 1988. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0198730977" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-873097-7</a>.</li> <li>Riley-Smith, Jonathan. <i>The First Crusade and the Idea of Crusading</i> University of Pennsylvania: 1991. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0812213637" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8122-1363-7</a>.</li> <li>Riley-Smith, Jonathan, redaktør. <i>The Oxford History of the Crusades</i> Oxford: 2002. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0192803123" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-280312-3</a>.</li> <li>Riley-Smith, Jonathan. <i>The First Crusaders, 1095–1131</i> Cambridge: 1998. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521646030" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-64603-0</a>.</li> <li>Runciman, Steven. <i>A History of the Crusades: Volume 1, The First Crusade and the Foundation of the Kingdom of Jerusalem</i> Cambridge: 1987 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/052134770X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-34770-X</a></li> <li>Runciman, Steven. <i>The First Crusade</i> Cambridge: 1980. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521232554" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-23255-4</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050208052341/http://www.deremilitari.org/biblio/firstcrusade.htm">Bibliografi over det første korstoget (1095–1099), samlet av Alan V. Murray, University of Leeds (engelsk)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://history.hanover.edu/project.html#ma">Hanover Historical Texts Project, brev skrevet av korsfarere (engelsk)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fordham.edu/halsall/sbook1k.html#The%20First%20Crusade">Primærkilder fra <i>Internet Medieval Sourcebook</i>, Fordham University (engelsk)</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110110144040/http://www.fordham.edu/halsall/sbook1k.html#The%20First%20Crusade">Arkivert</a> 10. januar 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/First-Crusade">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/First%5FCrusade/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4073803-6">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85034381">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11947239z">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11947239z">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/027428966">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph391066">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX745911">BNE</a></div></td></tr></tbody></table></div> <p><br /> </p>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_første_korstog&oldid=24502243">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_første_korstog&oldid=24502243</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Korstogene" title="Kategori:Korstogene">Korstogene</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Konflikter_i_1096" title="Kategori:Konflikter i 1096">Konflikter i 1096</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Konflikter_i_1097" title="Kategori:Konflikter i 1097">Konflikter i 1097</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Konflikter_i_1098" title="Kategori:Konflikter i 1098">Konflikter i 1098</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Konflikter_i_1099" title="Kategori:Konflikter i 1099">Konflikter i 1099</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Anbefalte_artikler" title="Kategori:Anbefalte artikler">Anbefalte artikler</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 8. jun. 2024 kl. 00:38.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_korstog&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-cc877b49b-frnnr","wgBackendResponseTime":171,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.418","walltime":"0.533","ppvisitednodes":{"value":1792,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":13588,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":1541,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":8,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":22264,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":9,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 390.348 1 -total"," 64.53% 251.884 1 Mal:Autoritetsdata"," 26.12% 101.966 1 Mal:Navboks"," 24.81% 96.854 1 Mal:Navbox"," 9.81% 38.291 1 Mal:Kilde_www"," 5.92% 23.112 1 Mal:Korstog"," 4.96% 19.350 5 Mal:Wayback"," 4.94% 19.300 1 Mal:Liten_navigasjonsboks"," 4.08% 15.919 1 Mal:Anbefalt"," 3.20% 12.503 1 Mal:Toppikon"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.216","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":5967534,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-57b59b5979-84chn","timestamp":"20241127082846","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Det f\u00f8rste korstog","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Det_f%C3%B8rste_korstog","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q51649","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q51649","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-05-02T20:26:22Z","dateModified":"2024-06-07T23:38:49Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/5\/5c\/1099jerusalem.jpg"}</script> </body> </html>