CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Sjørøveri – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""],"wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"bdd7c654-237c-4682-ac2b-530cc00ed0bc","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Sjørøveri","wgTitle":"Sjørøveri","wgCurRevisionId":24826534,"wgRevisionId":24826534,"wgArticleId":36171,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Piratvirksomhet"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Sjørøveri","wgRelevantArticleId":36171,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgRedirectedFrom":"Pirater","wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":80000,"wgInternalRedirectTargetUrl":"/wiki/Sj%C3%B8r%C3%B8veri","wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q45393","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false}; RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.view.redirect","ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.quicksurveys.init","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.22"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Flag_of_Edward_England.svg/1200px-Flag_of_Edward_England.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="752"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Flag_of_Edward_England.svg/800px-Flag_of_Edward_England.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="501"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Flag_of_Edward_England.svg/640px-Flag_of_Edward_England.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="401"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Sjørøveri – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8r%C3%B8veri"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8r%C3%B8veri"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Sjørøveri rootpage-Sjørøveri skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" title="Hovedmeny" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li><li id="n-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider"><span>Spesialsider</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-wikitreff" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Wikitreff"><span>Wikitreff</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Sj%C3%B8r%C3%B8veri" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Sj%C3%B8r%C3%B8veri" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Sj%C3%B8r%C3%B8veri" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Sj%C3%B8r%C3%B8veri" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Definisjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Definisjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Definisjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Definisjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Opprinnelse_i_antikken" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Opprinnelse_i_antikken"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Opprinnelse i antikken</span> </div> </a> <ul id="toc-Opprinnelse_i_antikken-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidlig_europeisk_middelalder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_europeisk_middelalder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Tidlig europeisk middelalder</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_europeisk_middelalder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skandinaviske_farvann" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skandinaviske_farvann"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Skandinaviske farvann</span> </div> </a> <ul id="toc-Skandinaviske_farvann-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sørvestlige_Asia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sørvestlige_Asia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Sørvestlige Asia</span> </div> </a> <ul id="toc-Sørvestlige_Asia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Øst-Asia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Øst-Asia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.5</span> <span>Øst-Asia</span> </div> </a> <ul id="toc-Øst-Asia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Øst-Europa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Øst-Europa"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6</span> <span>Øst-Europa</span> </div> </a> <ul id="toc-Øst-Europa-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nord-Afrika" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nord-Afrika"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.7</span> <span>Nord-Afrika</span> </div> </a> <ul id="toc-Nord-Afrika-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Karibia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Karibia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.8</span> <span>Karibia</span> </div> </a> <ul id="toc-Karibia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nord-Amerika" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nord-Amerika"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.9</span> <span>Nord-Amerika</span> </div> </a> <ul id="toc-Nord-Amerika-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Moderne_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Moderne_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Moderne tid</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Moderne_tid-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Moderne tid</span> </button> <ul id="toc-Moderne_tid-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Oversikt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Oversikt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Oversikt</span> </div> </a> <ul id="toc-Oversikt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Reaksjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Reaksjoner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Reaksjoner</span> </div> </a> <ul id="toc-Reaksjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Piratøkonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Piratøkonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Piratøkonomi</span> </div> </a> <ul id="toc-Piratøkonomi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bekjempelse_av_sjørøveri" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bekjempelse_av_sjørøveri"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Bekjempelse av sjørøveri</span> </div> </a> <ul id="toc-Bekjempelse_av_sjørøveri-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Særtrekk_ved_sjørøverkulturen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Særtrekk_ved_sjørøverkulturen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Særtrekk ved sjørøverkulturen</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Særtrekk_ved_sjørøverkulturen-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Særtrekk ved sjørøverkulturen</span> </button> <ul id="toc-Særtrekk_ved_sjørøverkulturen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Demokrati_og_lovregler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Demokrati_og_lovregler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Demokrati og lovregler</span> </div> </a> <ul id="toc-Demokrati_og_lovregler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sjørøverskatten" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sjørøverskatten"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Sjørøverskatten</span> </div> </a> <ul id="toc-Sjørøverskatten-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Belønninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Belønninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Belønninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Belønninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Straff" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Straff"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Straff</span> </div> </a> <ul id="toc-Straff-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kvinnelige_sjørøvere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kvinnelige_sjørøvere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5</span> <span>Kvinnelige sjørøvere</span> </div> </a> <ul id="toc-Kvinnelige_sjørøvere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Sjørøveri_i_populærkulturen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Sjørøveri_i_populærkulturen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Sjørøveri i populærkulturen</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Sjørøveri_i_populærkulturen-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Sjørøveri i populærkulturen</span> </button> <ul id="toc-Sjørøveri_i_populærkulturen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kjente,_fiktive_pirater_(i_uordnet_liste)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kjente,_fiktive_pirater_(i_uordnet_liste)"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Kjente, fiktive pirater (i uordnet liste)</span> </div> </a> <ul id="toc-Kjente,_fiktive_pirater_(i_uordnet_liste)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Eksterne lenker</span> </button> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Engelsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Engelsk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.1</span> <span>Engelsk</span> </div> </a> <ul id="toc-Engelsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" title="Innholdsfortegnelse" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Sjørøveri</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 95 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-95" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">95 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8r%C3%B8veri" title="Sjørøveri – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Sjørøveri" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r%C3%B8veri" title="Sørøveri – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Sørøveri" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B6r%C3%B6veri" title="Sjöröveri – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Sjöröveri" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B3r%C3%A6narar" title="Sjórænarar – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Sjórænarar" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B3r%C3%A1n" title="Sjórán – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Sjórán" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Seerowery" title="Seerowery – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Seerowery" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%B1%D8%B5%D9%86%D8%A9" title="قرصنة – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="قرصنة" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D4%BE%D5%B8%D5%BE%D5%A1%D5%B0%D5%A7%D5%B6%D5%B6%D5%A5%D6%80%D5%A8" title="Ծովահէնները – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Ծովահէնները" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B6%E0%A7%8D%E0%A7%B0%E0%A7%87%E0%A6%A3%E0%A7%80:%E0%A6%9C%E0%A6%B2%E0%A6%A6%E0%A6%B8%E0%A7%8D%E0%A6%AF%E0%A7%81" title="শ্ৰেণী:জলদস্যু – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="শ্ৰেণী:জলদস্যু" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Pirater%C3%ADa" title="Piratería – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Piratería" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Pir%C3%A1ta" title="Piráta – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Piráta" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/D%C9%99niz_quldurlu%C4%9Fu" title="Dəniz quldurluğu – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Dəniz quldurluğu" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D9%86%DB%8C%D8%B2_%D9%82%D9%88%D9%84%D8%AF%D9%88%D8%B1%D9%84%D9%88%D8%BA%D9%88" title="دنیز قولدورلوغو – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="دنیز قولدورلوغو" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%9C%E0%A6%B2%E0%A6%A6%E0%A6%B8%E0%A7%8D%E0%A6%AF%E0%A7%81%E0%A6%A4%E0%A6%BE" title="জলদস্যুতা – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="জলদস্যুতা" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1i-chha%CC%8Dt" title="Hái-chha̍t – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Hái-chha̍t" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D1%96%D1%80%D0%B0%D1%86%D1%82%D0%B2%D0%B0" title="Пірацтва – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Пірацтва" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Pirata" title="Pirata – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Pirata" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B8%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Пиратство – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Пиратство" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Pirati" title="Pirati – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Pirati" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Morlaer" title="Morlaer – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Morlaer" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Pirateria_mar%C3%ADtima" title="Pirateria marítima – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Pirateria marítima" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B8%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%81%D0%B5%D0%BC" title="Пиратсем – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Пиратсем" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Pir%C3%A1t" title="Pirát – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Pirát" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/M%C3%B4r-ladrad" title="Môr-ladrad – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Môr-ladrad" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Piraterie" title="Piraterie – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Piraterie" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Piraadid" title="Piraadid – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Piraadid" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A0%CE%B5%CE%B9%CF%81%CE%B1%CF%84%CE%B5%CE%AF%CE%B1" title="Πειρατεία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Πειρατεία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Piracy" title="Piracy – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Piracy" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Pirater%C3%ADa" title="Piratería – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Piratería" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Piratado" title="Piratado – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Piratado" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Pirateria" title="Pirateria – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Pirateria" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D8%B2%D8%AF%DB%8C_%D8%AF%D8%B1%DB%8C%D8%A7%DB%8C%DB%8C" title="دزدی دریایی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="دزدی دریایی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Piraterie" title="Piraterie – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Piraterie" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Seer%C3%B4verij" title="Seerôverij – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Seerôverij" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Pirater%C3%ADa" title="Piratería – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Piratería" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/H%C3%B3i-chhe%CC%8Dt" title="Hói-chhe̍t – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Hói-chhe̍t" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%95%B4%EC%83%81%EA%B0%95%EB%8F%84" title="해상강도 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="해상강도" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Fashi_a_Teku" title="Fashi a Teku – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Fashi a Teku" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BE%D5%B8%D5%BE%D5%A1%D5%B0%D5%A5%D5%B6%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Ծովահենություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Ծովահենություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%80_%E0%A4%A1%E0%A4%95%E0%A5%88%E0%A4%A4%E0%A5%80" title="समुद्री डकैती – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="समुद्री डकैती" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Pirati" title="Pirati – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Pirati" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Pirateso" title="Pirateso – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Pirateso" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Perompakan" title="Perompakan – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Perompakan" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Pirateria" title="Pirateria – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Pirateria" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A9%D7%95%D7%93_%D7%99%D7%9E%D7%99" title="שוד ימי – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="שוד ימי" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%95%E0%B2%A1%E0%B2%B2%E0%B3%81%E0%B2%97%E0%B2%B3%E0%B3%8D%E0%B2%B3%E0%B2%A4%E0%B2%A8" title="ಕಡಲುಗಳ್ಳತನ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಕಡಲುಗಳ್ಳತನ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9B%E1%83%94%E1%83%99%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%90" title="მეკობრეობა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="მეკობრეობა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk badge-Q70893996 mw-list-item" title=""><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B8%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%82%D1%8B%D2%9B" title="Пираттық – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Пираттық" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Morlader" title="Morlader – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Morlader" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Haramia" title="Haramia – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Haramia" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Pir%C4%81tisms" title="Pirātisms – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Pirātisms" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Piratavimas" title="Piratavimas – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Piratavimas" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Kal%C3%B3zkod%C3%A1s" title="Kalózkodás – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Kalózkodás" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B8%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Пиратство – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Пиратство" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Asan-jiolahin-tsambo" title="Asan-jiolahin-tsambo – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Asan-jiolahin-tsambo" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A4%BE%E0%A4%9A%E0%A5%87%E0%A4%97%E0%A4%BF%E0%A4%B0%E0%A5%80" title="चाचेगिरी – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="चाचेगिरी" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Lanun" title="Lanun – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Lanun" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/H%C4%81i-ch%C4%95k" title="Hāi-chĕk – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Hāi-chĕk" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%95%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%9C%E1%80%9A%E1%80%BA%E1%80%93%E1%80%AC%E1%80%B8%E1%80%95%E1%80%BC%E1%80%99%E1%80%BE%E1%80%AF" title="ပင်လယ်ဓားပြမှု – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ပင်လယ်ဓားပြမှု" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Piraterij_(zeeroverij)" title="Piraterij (zeeroverij) – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Piraterij (zeeroverij)" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7%E8%B3%8A" title="海賊 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="海賊" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Piraat" title="Piraat – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Piraat" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Piratari%C3%A1" title="Piratariá – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Piratariá" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Qaroqchilik" title="Qaroqchilik – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Qaroqchilik" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%AA%E0%A8%BE%E0%A8%87%E0%A8%B0%E0%A9%87%E0%A8%B8%E0%A9%80" title="ਪਾਇਰੇਸੀ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਪਾਇਰੇਸੀ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Piractwo_(prawo_mi%C4%99dzynarodowe)" title="Piractwo (prawo międzynarodowe) – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Piractwo (prawo międzynarodowe)" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Pirata" title="Pirata – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Pirata" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Qorsanl%C4%B1q" title="Qorsanlıq – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Qorsanlıq" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Piraterie" title="Piraterie – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Piraterie" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B8%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Пиратство – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Пиратство" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/ibayuay_a_lumuwataw" title="ibayuay a lumuwataw – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="ibayuay a lumuwataw" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target"><span>Sakizaya</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Piracy" title="Piracy – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Piracy" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Pirateria" title="Pirateria – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Pirateria" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%B8%E0%B7%94%E0%B7%84%E0%B7%94%E0%B6%AF%E0%B7%94_%E0%B6%9A%E0%B7%9C%E0%B6%BD%E0%B7%8A%E0%B6%BD%E0%B6%9A%E0%B7%91%E0%B6%B8" title="මුහුදු කොල්ලකෑම – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="මුහුදු කොල්ලකෑම" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Piracy" title="Piracy – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Piracy" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Piratstvo" title="Piratstvo – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Piratstvo" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Burcad_Badeed" title="Burcad Badeed – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Burcad Badeed" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%DB%95%D8%B1%DB%8C%D8%A7%DA%AF%D8%B1%DB%8C" title="دەریاگری – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="دەریاگری" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D1%83%D1%81%D0%B0%D1%80%D0%B8" title="Гусари – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Гусари" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Merirosvous" title="Merirosvous – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Merirosvous" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Panunulisan" title="Panunulisan – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Panunulisan" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%95%E0%AE%9F%E0%AE%B2%E0%AF%8D_%E0%AE%95%E0%AF%8A%E0%AE%B3%E0%AF%8D%E0%AE%B3%E0%AF%88" title="கடல் கொள்ளை – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="கடல் கொள்ளை" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Tiflisit" title="Tiflisit – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Tiflisit" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Korsanl%C4%B1k" title="Korsanlık – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Korsanlık" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D1%96%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Піратство – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Піратство" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%B2%D8%A7%D9%82%DB%8C" title="قزاقی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="قزاقی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Pirateria" title="Pirateria – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Pirateria" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/C%C6%B0%E1%BB%9Bp_bi%E1%BB%83n" title="Cướp biển – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Cướp biển" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7%E8%B3%8A" title="海賊 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="海賊" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7%E7%9B%97" title="海盗 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="海盗" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%99%D7%9D-%D7%A8%D7%95%D7%99%D7%91%D7%A2%D7%A8%D7%99%D7%99" title="ים-רויבעריי – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="ים-רויבעריי" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/%C3%8Cjal%C3%A8l%C3%B3kun" title="Ìjalèlókun – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Ìjalèlókun" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7%E8%B3%8A" title="海賊 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="海賊" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/P%C4%97rats" title="Pėrats – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Pėrats" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7%E7%9B%97" title="海盗 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="海盗" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q45393#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Sj%C3%B8r%C3%B8veri" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Sj%C3%B8r%C3%B8veri" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Sj%C3%B8r%C3%B8veri"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Sj%C3%B8r%C3%B8veri"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Sj%C3%B8r%C3%B8veri" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Sj%C3%B8r%C3%B8veri" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&oldid=24826534" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&id=24826534&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSj%25C3%25B8r%25C3%25B8veri"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSj%25C3%25B8r%25C3%25B8veri"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Piracy" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q45393" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"><span class="mw-redirectedfrom">(Omdirigert fra «<a href="/w/index.php?title=Pirater&redirect=no" class="mw-redirect" title="Pirater">Pirater</a>»)</span></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_Edward_England.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Flag_of_Edward_England.svg/250px-Flag_of_Edward_England.svg.png" decoding="async" width="250" height="157" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Flag_of_Edward_England.svg/500px-Flag_of_Edward_England.svg.png 1.5x" data-file-width="750" data-file-height="470" /></a><figcaption>Det tradisjonelle <a href="/wiki/Piratflagg" class="mw-redirect" title="Piratflagg">piratflagget</a>, på engelsk kalt «Jolly Roger».</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pyle_pirate_handsome.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/Pyle_pirate_handsome.jpg/190px-Pyle_pirate_handsome.jpg" decoding="async" width="190" height="297" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/Pyle_pirate_handsome.jpg/285px-Pyle_pirate_handsome.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/Pyle_pirate_handsome.jpg/380px-Pyle_pirate_handsome.jpg 2x" data-file-width="1800" data-file-height="2816" /></a><figcaption>Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av <a href="/wiki/Howard_Pyle" title="Howard Pyle">Howard Pyle</a>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pirat_Stede_Bonnet.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c6/Pirat_Stede_Bonnet.jpg/250px-Pirat_Stede_Bonnet.jpg" decoding="async" width="250" height="334" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c6/Pirat_Stede_Bonnet.jpg/375px-Pirat_Stede_Bonnet.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c6/Pirat_Stede_Bonnet.jpg 2x" data-file-width="400" data-file-height="534" /></a><figcaption>Piraten <a href="/wiki/Stede_Bonnet" title="Stede Bonnet">Stede Bonnet</a> fra England, hengt for piratvirksomhet i <a href="/wiki/1718" title="1718">1718</a>.</figcaption></figure> <p><b>Sjørøveri</b> er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem. De som bedriver sjørøveri, kalles <b>sjørøvere</b> eller <b>pirater</b>. Piratvirksomhet er like gammel som varetransport til sjøs. </p><p>Sjørøveri er væpnet ran begått med skip og rettet mot sjøfarende for å frata dem skip eller gods, eller stille krav om <a href="/wiki/L%C3%B8sepenger" title="Løsepenger">løsepenger</a>. Den dag i dag er piratvirksomhet en stor trussel mot internasjonal skipsfart, særlig <a href="/wiki/Piratvirksomhet_ved_Somalia" title="Piratvirksomhet ved Somalia">piratvirksomheten utenfor kystene av Somalia</a>, og har store økonomiske konsekvenser. </p><p><a href="/wiki/Kaperfart" title="Kaperfart">Kaperi</a> er til forskjell fra vanlig sjørøveri handlinger sanksjonert med <a href="/wiki/Kaperbrev" class="mw-redirect" title="Kaperbrev">kaperbrev</a>, utferdiget av en statlig myndighet som dermed ga kaprerne lovlig rett til å angripe fiendtlige skip. Siden <a href="/wiki/1856" title="1856">1856</a> har kaperfart vært forbudt i henhold til <a href="/wiki/Internasjonal_rett" class="mw-disambig" title="Internasjonal rett">internasjonal rett</a>. </p><p>Sjørøvere har vært et yndet emne innenfor <a href="/wiki/Popul%C3%A6rkultur" title="Populærkultur">populærkulturen</a>, noe som har gitt enkelte av dem, særlig historiske sjørøvere i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a> på 1600-1700-tallet et <a href="/wiki/Romantikken" title="Romantikken">romantisk</a> skjær. Det begynte med <i>En generell historie om beryktede pirater</i> fra <a href="/wiki/1724" title="1724">1724</a> av en <a href="/wiki/Anonym" class="mw-redirect" title="Anonym">anonym</a> forfatter som inneholdt fargerike piratbiografier. <a href="/wiki/Robert_Louis_Stevenson" title="Robert Louis Stevenson">Robert Louis Stevensons</a> spennende eventyrroman <i><a href="/wiki/Skatten_p%C3%A5_sj%C3%B8r%C3%B8ver%C3%B8ya" title="Skatten på sjørøverøya">Skatten på sjørøverøya</a></i> fra <a href="/wiki/1883" title="1883">1883</a> er kanskje det verket som har skapt de fremste romantiske <a href="/wiki/Stereotyp" class="mw-redirect" title="Stereotyp">stereotyper</a> av sjørøvere. Sjørøvere var yndet tema i <a href="/wiki/Tegneserie" title="Tegneserie">tegneserier</a>, og som skapt for <a href="/wiki/Film" title="Film">film</a>. Den akrobatiske <a href="/wiki/Douglas_Fairbanks" title="Douglas Fairbanks">Douglas Fairbanks</a> hadde tittelrollen i <a href="/wiki/Stumfilm" title="Stumfilm">stumfilmen</a> <i>The Black Pirate</i> fra <a href="/wiki/1926" title="1926">1926</a>, og i moderne tid har <a href="/wiki/Johnny_Depp" title="Johnny Depp">Johnny Depp</a> blitt populær ved sin framstilling av den lett <a href="/wiki/Androgyni" title="Androgyni">androgyne</a> sjørøveren <a href="/wiki/Jack_Sparrow" title="Jack Sparrow">Jack Sparrow</a> i en rekke familievennlige filmer om <i><a href="/wiki/Pirates_of_the_Caribbean" class="mw-disambig" title="Pirates of the Caribbean">Piratene fra Karibia</a></i>, første gang i <a href="/wiki/2003" title="2003">2003</a>. I Norge alene har <a href="/wiki/Kaptein_Sabeltann" title="Kaptein Sabeltann">kaptein Sabeltann</a> vært en yndet barneforestilling. Samlet står det i kontrast til piratvirksomhetens virkelige vesen med ran, vold og <a href="/wiki/Mord" class="mw-redirect" title="Mord">mord</a>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det norske ordet «pirat» er avledet fra <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latinske</a> <i>pirata</i><sup id="cite_ref-Bokmålsordboka_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bokmålsordboka-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som igjen er avledet fra <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">greske</a> πειρατής, <i>peiratēs</i>,<sup id="cite_ref-Bokmålsordboka_1-1" class="reference"><a href="#cite_note-Bokmålsordboka-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «røver»,<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som kommer fra πειράομαι, <i>peiráomai</i>, «forsøk», fra πεῖρα, <i>peîra</i>, «forsøk», «erfaring».<sup id="cite_ref-etymonline_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-etymonline-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ordet er også beslektet med det <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelske</a> ordet <i>peril</i>, «fare».<sup id="cite_ref-etymonline_3-1" class="reference"><a href="#cite_note-etymonline-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På norsk er «pirat» også opphav til ord som beskriver ulovlig virksomhet, som «piratdrosje», «piratfirma», «piratforlag», «piratkjøring», «piratpris» og lignende.<sup id="cite_ref-Bokmålsordboka_1-2" class="reference"><a href="#cite_note-Bokmålsordboka-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En sjørøver er knyttet utelukkende til ulovlig virksomhet til sjøs, sjørøveri = det å drive rov, plyndring til sjøs.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederlandske</a> pirater var kjent som <a href="/wiki/Kaperfart" title="Kaperfart">kaprere</a> (sjørøveri med myndighetenes godkjennelse) eller <i>vrijbuiter</i> («plyndrere» eller «fribyttere»). Forleddet <i>vrij</i> betyr «fri», mens <i>buit</i> betyr «bytte». Ordet <i>vrijbuiter</i> ble forvansket til <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> <i>freebooter</i> og <a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">fransk</a> <i>flibustier</i>. Det franske ordet ble deretter tilbakeført til engelsk som <i>flibuster</i>, som ikke var pirater, men eventyrer som involverte seg i latinamerikanske <a href="/wiki/Revolusjon" title="Revolusjon">revolusjoner</a> og <a href="/wiki/Statskupp" title="Statskupp">statskupp</a>. Ordet ble i <a href="/wiki/USA" title="USA">amerikansk</a> parlamentarisk praksis til <i><a href="/wiki/Filibuster" title="Filibuster">filibuster</a></i>, som betegner en blokkering av vedtak ved å holde langvarige innlegg uten avbrytelse. </p><p>Pirater er også kjent som <i>picaroon</i>, en kjeltring eller eventyrer, fra det <a href="/wiki/Spansk" title="Spansk">spanske</a> ordet <i>pícaro</i>, kanskje fra <i>picar</i>, «å stikke (av)». </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Definisjon">Definisjon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Definisjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Definisjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Piratvirksomhet er i henhold <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">De forente nasjoners</a> <a href="/wiki/Havrettskonvensjonen" title="Havrettskonvensjonen">Havrettskonvensjonen</a> (UNCLOS) av <a href="/wiki/1982" title="1982">1982</a><sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> består av enhver kriminell handling som består av vold, frihetsberøvelse, <a href="/wiki/Voldtekt" title="Voldtekt">voldtekt</a> eller ran begått av private som mannskap eller <a href="/wiki/Passasjer" title="Passasjer">passasjer</a> på et privat skip eller fly, rettet mot et annet skip, fly, personer eller eiendom på åpent hav et sted utenfor <a href="/wiki/Jurisdiksjon" title="Jurisdiksjon">domsmyndigheten</a> til noen stat, og faktisk er piratvirksomhet det første eksempel på «allmenn domsmyndighet». Det internasjonale samfunnet i dag møter mange problemer med å få stilt pirater for retten.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Opprinnelse_i_antikken">Opprinnelse i antikken</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Opprinnelse i antikken" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opprinnelse i antikken"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Romtrireme.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/Romtrireme.jpg/250px-Romtrireme.jpg" decoding="async" width="250" height="173" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/Romtrireme.jpg/375px-Romtrireme.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/Romtrireme.jpg/500px-Romtrireme.jpg 2x" data-file-width="2272" data-file-height="1575" /></a><figcaption>Romersk <a href="/wiki/Trirem" title="Trirem">trirem</a>, avbildet på en <a href="/wiki/Mosaikk" title="Mosaikk">mosaikk</a> fra <a href="/wiki/Kartago" title="Kartago">Kartago</a>, Bardomuseet, <a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a>.</figcaption></figure> <p>Det kan være rimelig å anta at piratvirksomhet har eksistert like lenge som sjøtransport av <a href="/wiki/Handel" title="Handel">handelsvarer</a>. Den tidligste kilden til piratvirksomhet er omtalen av «<a href="/wiki/Havfolkene" title="Havfolkene">havfolkene</a>» som opererte i <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> på 1200-tallet f.Kr.<sup id="cite_ref-buccaneersoft1_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-buccaneersoft1-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse piratene var kjent for å benytte seg av <a href="/wiki/Huggert" title="Huggert">huggert</a>, en form for <a href="/wiki/Sverd" title="Sverd">sverd</a> som var vanlig i tidsepoken. I den klassiske <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikken</a> var <a href="/wiki/Illyrere" title="Illyrere">illyrere</a> og <a href="/wiki/Tyrsenere" title="Tyrsenere">tyrsenere</a> også kjent som pirater, men også <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">antikkens grekere</a> og <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romere</a> henfalt til sjørøveri når sjansen bød seg. Også <a href="/wiki/F%C3%B8nikia" title="Fønikia">fønikerne</a> synes tidvis ha benyttet seg av sjørøveri, og spesialiserte seg på å røve til seg unge gutter og jenter som ble solgt som <a href="/wiki/Slave" class="mw-redirect" title="Slave">slaver</a>.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På 200-tallet f.Kr. kom det et piratangrep på Olympos i <a href="/wiki/Mysia" title="Mysia">Mysia</a>, en by i <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>, som førte til utarming. <a href="/wiki/Illyrere" title="Illyrere">Illyrere</a> var beryktet for piratvirksomhet og bosatt på den vestlige delen av <a href="/wiki/Balkan" title="Balkan">Balkan</a>. De herjet jevnlig i <a href="/wiki/Adriaterhavet" title="Adriaterhavet">Adriaterhavet</a>, noe som førte til konflikt med <a href="/wiki/Den_romerske_republikk" title="Den romerske republikk">den romerske republikk</a>. Det var ikke før i 168 f.Kr. at romerne endelig erobret Illyria og omgjorde landet til en romersk provins, <a href="/wiki/Illyricum" title="Illyricum">Illyricum</a>, noe som fikk en slutt på trusselen. </p><p>I løpet av 100-tallet f.Kr. var det flere piratstater langs Anatolias kyst som truet <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerrikets</a> handelsvirksomhet i den østlige delen av Middelhavet. På en <a href="/wiki/Seilas" class="mw-redirect" title="Seilas">seilas</a> over <a href="/wiki/Egeerhavet" title="Egeerhavet">Egeerhavet</a> i 75 f.Kr.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> ble <a href="/wiki/Julius_C%C3%A6sar" title="Julius Cæsar">Julius Cæsar</a> tatt til fange av pirater fra <a href="/wiki/Kilikia" title="Kilikia">Kilikia</a> i Anatolia og de holdt ham som fange på øya Farmakonisi i øyengruppen <a href="/wiki/Dodekanesene" title="Dodekanesene">Dodekanesene</a>.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Cæsar holdt på en overlegen holdning og var munter gjennom hele sitt fangenskap. Da piratene forlangte en løsepengene på tyve talenter med gull, skal Cæsar ha insistert på at han var verd minst femti. Etter at løsepenger var betalt og Cæsar satt fri, samlet han en flåte, forfulgte og tok piratene til fange og fikk dem <a href="/wiki/Korsfestelse" title="Korsfestelse">korsfestet</a>. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ingresso_cothon_Mozia_MOD.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Ingresso_cothon_Mozia_MOD.jpg/250px-Ingresso_cothon_Mozia_MOD.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5b/Ingresso_cothon_Mozia_MOD.jpg 1.5x" data-file-width="350" data-file-height="263" /></a><figcaption>Rekonstruksjon av kartagiske skip som forlater den beskyttede havnen i Mozia.</figcaption></figure> <p>Det romerske senatet investerte til sist i 67 f.Kr. i harde virkemidler som skulle bekjempe piratvirksomhet som forstyrret romersk handelsvirksomhet. Dette ble nedsatt i lovs form, <i>lex Gabinia</i>, «Den gabiniatiske lov», som ga <a href="/wiki/Pompeius" title="Pompeius">Pompeius</a> ekstraordinære <a href="/wiki/Promagistrat" title="Promagistrat">prokunsulær makt</a> i en hvilken som helst provins innenfor 80 km av <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>. Loven ble vedtatt av <a href="/wiki/Tribun" title="Tribun">tribunen</a> Aulus Gabinius.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Pompeius greide etter 3 måneder å slå ned trusselen ved hjelp av 500 krigsskip, 120 000 infanterister og rundt 5.000 <a href="/wiki/Kavalerist" class="mw-redirect" title="Kavalerist">kavalerister</a>.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Så tidlig som ved <a href="/wiki/258" title="258">258</a> e.Kr. herjet en <a href="/wiki/Gotere" title="Gotere">gotisk</a> og <a href="/wiki/Herulere" title="Herulere">herulisk</a> flåte byene langs kystene av <a href="/wiki/Svartehavet" title="Svartehavet">Svartehavet</a> og <a href="/wiki/Marmarahavet" title="Marmarahavet">Marmarahavet</a>. <a href="/wiki/Egeerhavet" title="Egeerhavet">Egeerhavet</a> led under tilsvarende angrep noen få år senere. I <a href="/wiki/264" title="264">264</a> hadde goterne nådd fram til <a href="/wiki/Galatia" title="Galatia">Galatia</a> og <a href="/wiki/Kappadokia" title="Kappadokia">Kappadokia</a> i det indre av <a href="/wiki/Lilleasia" class="mw-redirect" title="Lilleasia">Lilleasia</a>, og gotiske pirater gikk i land på <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> og <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a>. I denne prosessen tok goterne meget stort bytte og rev med seg tusenvis av mennesker i fangenskap. </p><p>I <a href="/wiki/286" title="286">286</a> ble <a href="/w/index.php?title=Carausius&action=edit&redlink=1" class="new" title="Carausius (ikke skrevet ennå)">Carausius</a>, en romersk militærkommendant av <a href="/wiki/Gallia" title="Gallia">gallisk</a> opprinnelse, utpekt til kommandere <i><a href="/w/index.php?title=Classis_Britannica&action=edit&redlink=1" class="new" title="Classis Britannica (ikke skrevet ennå)">Classis Britannica</a></i>, «Den britiske flåte», og gitt ansvaret for å fjerne <a href="/wiki/Frankere" title="Frankere">frankiske</a> og <a href="/wiki/Saksere" title="Saksere">saksiske</a> pirater som hadde drevet med herjing og plyndringer langs kysten av <a href="/wiki/Armorica" title="Armorica">Armorica</a> og belgiske Gallia. Så plagsom var disse angrepene at <a href="/wiki/Den_engelske_kanal" title="Den engelske kanal">Den engelske kanal</a> den gang ble kalt for <a href="/wiki/Den_saksiske_kysten" title="Den saksiske kysten"><i>litus Saxonicum</i></a>, «Den saksiske kysten». På begge sider av kanalen bygde romerne en rekke festninger som skulle beskytte mot angrep. </p><p>I den romerske provinsen <a href="/wiki/Romersk_Britannia" title="Romersk Britannia">Britannia</a> ble <a href="/wiki/Patrick_av_Irland" title="Patrick av Irland">sankt Patrick</a> røvet og gjort til slave av <a href="/wiki/Irland" title="Irland">irske</a> pirater. </p><p>Tidlige <a href="/wiki/Polynesia" title="Polynesia">polynesiske</a> krigere angrep landsbyer langs kysten og ved elevene i <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>. De benyttet havet for deres raske angrep og like raskt stakk av til et trygt sted før de innfødte kunne samle seg til å slåss mot dem. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tidlig_europeisk_middelalder">Tidlig europeisk middelalder</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Tidlig europeisk middelalder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig europeisk middelalder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bateau_Viking_transport%C3%A9.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Bateau_Viking_transport%C3%A9.jpg/250px-Bateau_Viking_transport%C3%A9.jpg" decoding="async" width="250" height="162" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Bateau_Viking_transport%C3%A9.jpg/375px-Bateau_Viking_transport%C3%A9.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Bateau_Viking_transport%C3%A9.jpg/500px-Bateau_Viking_transport%C3%A9.jpg 2x" data-file-width="1098" data-file-height="710" /></a><figcaption>Vikinger som frakter båten fylt med våpen. Tegning fra Olaus Magnus' historieverk <i><a href="/wiki/Historia_de_Gentibus_Septentrionalibus" class="mw-redirect" title="Historia de Gentibus Septentrionalibus">Historia de Gentibus Septentrionalibus</a></i> («De nordiske folkenes historie»), 1555.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Evariste-Vital_Luminais_-_Pirates_normands_au_IXe_si%C3%A8cle.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Evariste-Vital_Luminais_-_Pirates_normands_au_IXe_si%C3%A8cle.jpg/250px-Evariste-Vital_Luminais_-_Pirates_normands_au_IXe_si%C3%A8cle.jpg" decoding="async" width="250" height="328" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Evariste-Vital_Luminais_-_Pirates_normands_au_IXe_si%C3%A8cle.jpg/375px-Evariste-Vital_Luminais_-_Pirates_normands_au_IXe_si%C3%A8cle.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/06/Evariste-Vital_Luminais_-_Pirates_normands_au_IXe_si%C3%A8cle.jpg 2x" data-file-width="489" data-file-height="642" /></a><figcaption>Pirater fra Normandie, maleri av Evariste-Vital Luminais.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>De mest kjente og mest langtrekkende sjørøvere i <a href="/wiki/Tidlig_middelalder" title="Tidlig middelalder">tidlig middelalder</a> var de såkalte <a href="/wiki/Viking" title="Viking">vikinger</a>; krigere, lovløse og plyndrere fra <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Norden</a>, og siden også fra øyene i <a href="/wiki/Norskehavet" title="Norskehavet">Norskehavet</a>. Fra hovedsakelig tiden mellom <a href="/wiki/793" title="793">793</a> og fram til grovt regnet <a href="/wiki/1066" title="1066">1066</a> er hva som er karakterisert som <a href="/wiki/Vikingtiden" title="Vikingtiden">vikingtiden</a> i tidlig middelalder i Europa. Vikingenes teknologi var smale, hurtiggående <a href="/wiki/Langskip" title="Langskip">langskip</a> som ikke stakk dypt i vannet, noe som gjorde at de lett kunne seile nedover kysten av <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a> og gå opp elver for å angriper byer i innlandet over hele vestlige Europa, hovedsakelig i <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> og <a href="/wiki/England" title="England">England</a>, men også så langt unna som <a href="/wiki/Sevilla" title="Sevilla">Sevilla</a> i sørlige <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>, som ble angrepet i <a href="/wiki/844" title="844">844</a>. Vikingene angrep tidvis også kystene i <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> og i <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a>. Østlige vikinger dro nedover de store elvene i Russland og plyndret i områdene rundt <a href="/wiki/Svartehavet" title="Svartehavet">Svartehavet</a> og angrep selveste <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a>. </p><p>En forklaring på de plutselig angrepene fra nord var det var en forlengelse av <a href="/wiki/Folkevandringstiden" title="Folkevandringstiden">folkevandringstiden</a>. De betingelser som satte folkegruppene i bevegelse på kontinentet noen hundre år tidligere skjedde deretter i Norden. I kjølvannet av plyndringen kom også norrøn handel og bosetninger som var av langt større betydning. En annen årsak var at bølgen fra nord sammenfalt med en tid da de europeiske monarkiene var svake og den sentrale administrasjonen var dårlig utbygget. Før fransk motstand var blitt organisert var vikingene allerede reist av sted igjen. I England forsøkte man å betale <a href="/wiki/Danegeld" title="Danegeld">danegeld</a> for å slippe unna direkte konfrontasjon. Eksempelvis kjøpte den engelske kongen <a href="/wiki/Ethelred_II_av_England" class="mw-redirect" title="Ethelred II av England">Ethelred II</a> i <a href="/wiki/1002" title="1002">1002</a> og i <a href="/wiki/1007" title="1007">1007</a> fred for 13 400 kg sølv. I 1012, etter at <a href="/wiki/Canterbury_erkebisped%C3%B8mme" title="Canterbury erkebispedømme">erkebiskopen av Canterbury</a> var til fange og drept, ble danskene kjøpt bort for ytterligere 17 900 kg sølv. </p><p>Tidlig middelalder var en urolig tid, og herjing og plyndring var ikke forbeholdt norrøne hedninger. I år <a href="/wiki/937" title="937">937</a> gikk <a href="/wiki/Irland" title="Irland">irlendere</a> sammen <a href="/wiki/Dalriada" title="Dalriada">skotter</a>, <a href="/wiki/Piktere" title="Piktere">piktere</a>, <a href="/wiki/Wales" title="Wales">walisere</a> og nordboere i å invadere England. I <a href="/wiki/Slaget_ved_Brunanburh" title="Slaget ved Brunanburh">slaget ved Brunanburh</a> greide <a href="/wiki/Adalstein_av_England" title="Adalstein av England">Adalstein av England</a> å slå tilbake alliansen av angripere, noe som fikk grunnleggende betydning for den senere politiske utviklingen i <a href="/wiki/England" title="England">England</a>. </p><p>I samme epoke var muslimske pirater vanlig i Middelhavet. Mot slutten av 800-tallet hadde <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimske</a> sjørøvere etablert seg langs kysten av sørlige Frankrike og nordlige Frankrike.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 846 herjet muslimske angripere <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> og skadet <a href="/wiki/Vatikanet" class="mw-redirect" title="Vatikanet">Vatikanet</a>. I <a href="/wiki/911" title="911">911</a> var det umulig for biskopen av <a href="/wiki/Narbonne" title="Narbonne">Narbonne</a> å reise tilbake til Frankrike fra Roma da muslimer fra <a href="/wiki/Borg" title="Borg">borgen</a> <a href="/w/index.php?title=Fraxinet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fraxinet (ikke skrevet ennå)">Fraxinet</a> i nærheten <a href="/wiki/Saint-Tropez" title="Saint-Tropez">Saint-Tropez</a> kontrollerte alle overgangene gjennom <a href="/wiki/Alpene" title="Alpene">Alpene</a>. Muslimske pirater hadde base på øygruppen <a href="/wiki/Balearene" title="Balearene">Balearene</a> fra <a href="/wiki/900-tallet" class="mw-redirect" title="900-tallet">900-tallet</a>. Fra <a href="/wiki/824" title="824">824</a> og til <a href="/wiki/961" title="961">961</a> herjet arabiske pirater fra emiratet på <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a> hele Middelhavet. På <a href="/wiki/1300-tallet" class="mw-redirect" title="1300-tallet">1300-tallet</a> tvang et angrep fra muslimske pirater den venetianske hertugen av Kreta til å be <a href="/wiki/Republikken_Venezia" title="Republikken Venezia">republikken Venezia</a> om hjelp for å holde kysten ved Kreta jevnlig bevoktet.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter de <a href="/wiki/Slavere" title="Slavere">slaviske</a> invasjonene på <a href="/wiki/Balkanhalv%C3%B8ya" class="mw-redirect" title="Balkanhalvøya">Balkanhalvøya</a> på <a href="/wiki/400-tallet" class="mw-redirect" title="400-tallet">400-</a> og <a href="/wiki/500-tallet" class="mw-redirect" title="500-tallet">500-tallet</a>, bosatte en slavisk stamme seg på landet øygruppen <a href="/w/index.php?title=Pagania&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pagania (ikke skrevet ennå)">Pagania</a> i <a href="/wiki/Adriaterhavet" title="Adriaterhavet">Adriaterhavet</a> mellom <a href="/wiki/Dalmatia" title="Dalmatia">Dalmatia</a> og <a href="/w/index.php?title=Zahumlje&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zahumlje (ikke skrevet ennå)">Zahumlje</a> på den første halvdelen av <a href="/wiki/600-tallet" class="mw-redirect" title="600-tallet">600-tallet</a>. Disse slaverne gjenoppvekket den gamle sjørøverpraksisen til <a href="/wiki/Illyria" title="Illyria">illyrierne</a> og herjet ofte i <a href="/wiki/Adriaterhavet" title="Adriaterhavet">Adriaterhavet</a>. Ved <a href="/wiki/642" title="642">642</a> invaderte de sørlige <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> og overfalt den gamle havnebyen <a href="/w/index.php?title=Siponto&action=edit&redlink=1" class="new" title="Siponto (ikke skrevet ennå)">Siponto</a>. Herjingene økte raskt inntil hele sjøregionen var blitt konstant utrygg for alminnelig trafikk. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Nicholas_Roerich,_Guests_from_Overseas.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Nicholas_Roerich%2C_Guests_from_Overseas.jpg/250px-Nicholas_Roerich%2C_Guests_from_Overseas.jpg" decoding="async" width="250" height="189" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Nicholas_Roerich%2C_Guests_from_Overseas.jpg/500px-Nicholas_Roerich%2C_Guests_from_Overseas.jpg 1.5x" data-file-width="2048" data-file-height="1545" /></a><figcaption>Oversjøiske «gjester», maleri av Nicholas Roerich, 1911.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:16th_century_galley.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/16th_century_galley.jpg/250px-16th_century_galley.jpg" decoding="async" width="250" height="147" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/16th_century_galley.jpg/375px-16th_century_galley.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/16th_century_galley.jpg/500px-16th_century_galley.jpg 2x" data-file-width="3520" data-file-height="2064" /></a><figcaption>Galei fra 1500-tallet. Illustrasjon fra <i>The Story of the Barbary Corsairs</i>, 1890</figcaption></figure> <p><a href="/w/index.php?title=Pagania&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pagania (ikke skrevet ennå)">Narentinerne</a>, som de ble kalt, tok seg større friheter så lenge som <a href="/wiki/Venezia" title="Venezia">Venezias</a> flåte var opptatt andre steder i Middelhavet, slik som da den drev krigføring i havområdene rund <a href="/wiki/Sicilia" title="Sicilia">Sicilia</a> i årene <a href="/wiki/827" title="827">827</a>-<a href="/wiki/882" title="882">882</a>. Så snart som flåten kom tilbake til Adriaterhavet, oppga narentinerne midlertidig sine lovløsheter, og undertegnet også en fredsavtale hvor deres leder lot seg døpe. I <a href="/wiki/834" title="834">834</a> eller <a href="/wiki/835" title="835">835</a> brøt de avtalen og begynte på nytt å angripe venetianske handelsskip som vendte tilbake fra <a href="/wiki/Benevento" title="Benevento">Benevento</a>. Alle de militære forsøkene fra Venezia til straffe dem var mislykket. Senere angrep de venetianske skip oftere, også i allianse med <a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">arabere</a>. I <a href="/wiki/846" title="846">846</a> brøt narentinerne gjennom til selveste Venezia og herjet dens kystby <a href="/w/index.php?title=Caorle&action=edit&redlink=1" class="new" title="Caorle (ikke skrevet ennå)">Caorle</a>. I mars <a href="/wiki/870" title="870">870</a> kidnappet de bispeutsendinger som var på hjemreise fra kirkerådet i <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a>. Denne udåden fikk <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">bysantinerne</a> til å gå til angrip og straffe dem. Araberne angrep kysten langs Adriaterhavet en gang rundt <a href="/wiki/872" title="872">872</a> og da keiserflåten til <a href="/wiki/Bysants" title="Bysants">Bysants</a> trakk seg tilbake, fortsatte narentinerne sine plyndringsangrep, noe som førte til nye sammenstøt med italienerne i <a href="/wiki/887" title="887">887</a>–<a href="/wiki/888" title="888">888</a>. Venezia fortsatte å bekjempe dem gjennom hele <a href="/wiki/900-tallet" class="mw-redirect" title="900-tallet">900-</a> og <a href="/wiki/1000-tallet" class="mw-redirect" title="1000-tallet">1000-tallet</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skandinaviske_farvann">Skandinaviske farvann</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Skandinaviske farvann" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skandinaviske farvann"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Arsenal_N%C3%BCrnberger_Folterwerkzeuge_(Erhard_Sch%C3%B6n_16_Jhd).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Arsenal_N%C3%BCrnberger_Folterwerkzeuge_%28Erhard_Sch%C3%B6n_16_Jhd%29.jpg/250px-Arsenal_N%C3%BCrnberger_Folterwerkzeuge_%28Erhard_Sch%C3%B6n_16_Jhd%29.jpg" decoding="async" width="250" height="370" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Arsenal_N%C3%BCrnberger_Folterwerkzeuge_%28Erhard_Sch%C3%B6n_16_Jhd%29.jpg/500px-Arsenal_N%C3%BCrnberger_Folterwerkzeuge_%28Erhard_Sch%C3%B6n_16_Jhd%29.jpg 1.5x" data-file-width="902" data-file-height="1334" /></a><figcaption>Straffen for forbrytere var hard. Dette tresnittet fra <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-tallet</a> viser <a href="/wiki/Tortur" title="Tortur">torturinstrumenter</a> fra <a href="/wiki/N%C3%BCrnberg" title="Nürnberg">Nürnberg</a> i Tyskland, blant annet hjul og steile, <a href="/wiki/Gapestokk" title="Gapestokk">gapestokk</a> og <a href="/wiki/Galge" title="Galge">galge</a>.</figcaption></figure> <p>Sjørøveri i <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8en" title="Østersjøen">Østersjøen</a> hadde eksistert gjennom hele <a href="/wiki/Vikingtiden" title="Vikingtiden">vikingtiden</a>. Ifølge <a href="/wiki/Snorre_Sturlason" title="Snorre Sturlason">Snorre Sturlason</a> flyktet Astrid Eiriksdatter fra Norge med sitt barn <a href="/wiki/Olav_Tryggvason" title="Olav Tryggvason">Olav Tryggvason</a> etter at ektemannen var blitt drept. Hun forsøkte å dra til <a href="/wiki/Novgorod" title="Novgorod">Novgorod</a> hvor hennes bror var i tjeneste hos <a href="/wiki/Vladimir_I" class="mw-redirect" title="Vladimir I">Vladimir I</a> av <a href="/wiki/Kiev" class="mw-redirect" title="Kiev">Kiev</a>. På reisen over Østersjøen ble skipet bordet av <a href="/wiki/Estland" title="Estland">estiske</a> sjørøvere som tok Astrid og sønnen som <a href="/wiki/Trell" title="Trell">treller</a>.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Lovløsheten i Østersjøen fortsatte fram til <a href="/wiki/1168" title="1168">1168</a> da <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">danskene</a> erobret <a href="/wiki/Vendere" title="Vendere">vendernes</a> borg Arkona i <a href="/wiki/R%C3%BCgen" title="Rügen">Rügen</a>, men i samme århundret fortsatte uansett piratvirksomheten. <a href="/wiki/Baltikum" title="Baltikum">Baltiske</a> stammer fra østsiden av Østersjøen herjet på Vestlandet på <a href="/wiki/1100-tallet" class="mw-redirect" title="1100-tallet">1100-tallet</a> da Norge var svekket av at <a href="/wiki/Borgerkrigstiden" title="Borgerkrigstiden">borgerkrigen</a> raste. På <a href="/wiki/1200-tallet" class="mw-redirect" title="1200-tallet">1200-</a> og <a href="/wiki/1300-tallet" class="mw-redirect" title="1300-tallet">1300-tallet</a> truet sjørøvere handelsrutene til <a href="/wiki/Hansaforbundet" title="Hansaforbundet">Hansaforbundet</a> og nær forhindret hele skipstrafikken. <a href="/wiki/Vitaliebr%C3%B8drene" title="Vitaliebrødrene">Vitaliebrødrene</a> på <a href="/wiki/Gotland" title="Gotland">Gotland</a>, ledet av <a href="/wiki/Klaus_St%C3%B6rtebeker" title="Klaus Störtebeker">Klaus Störtebeker</a>, var i forbund med <a href="/wiki/Kaperfart" title="Kaperfart">kaprere</a> som til sist drev sjørøveri for egen fortjeneste. </p><p>I <a href="/wiki/1282" title="1282">1282</a> kom kongeriket <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> i konflikt med tyske handelsmenn, en konflikt som økte til nordtyske handelshus innførte <a href="/wiki/Blokade" title="Blokade">blokade</a> av Norge i <a href="/wiki/1283" title="1283">1283</a> med det uttalte mål å sulte ut befolkningen. Da det i <a href="/wiki/1284" title="1284">1284</a> brøt ut full krig fikk norske <a href="/wiki/Alv_Erlingsson_(yngre)" title="Alv Erlingsson (yngre)">Alv Erlingsson</a> en ledende rolle. Han drev en ren <a href="/wiki/Kaper" class="mw-redirect" title="Kaper">kaperkrig</a> mot tyske handels- og krigsskip. Årboken i <a href="/wiki/Lund_(by)" title="Lund (by)">Lund</a> omtaler dette året Alv som en «mektig sjørøver». Under Alvs ledelse ble en rekke tyske skip angrepet på åpen sjø og besetningen drept. Også nøytrale skip fra <a href="/wiki/Frisland" title="Frisland">Frisland</a> ble angrepet. Norske krigsfolk gikk i land i <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> og herjet <a href="/wiki/Skagen" title="Skagen">Skagen</a> nord i <a href="/wiki/Jylland" title="Jylland">Jylland</a>. I <a href="/wiki/1285" title="1285">1285</a> ble den danske kongemakten blandet inn i konflikten på tysk side. Da krigen senere ble bilagt klarte ikke Alv Erlingsson å stoppe sin aktivitet og fortsatte å angripe skip. Han ble da en plage også for de norske myndighetene. I <a href="/wiki/1290" title="1290">1290</a> ble Alv fanget ved kysten av <a href="/wiki/Sk%C3%A5ne" title="Skåne">Skåne</a> av den danskekongens menn. Han var da trolig på vei til <a href="/wiki/England" title="England">England</a>. Alv ble <a href="/wiki/Henrette" class="mw-redirect" title="Henrette">henrettet</a> på <a href="/wiki/Steile_og_hjul" title="Steile og hjul">steile og hjul</a> (radbrukket) ved <a href="/wiki/Helsingborg" title="Helsingborg">Helsingborg</a>. En viss engelskmann ved navn William Maurice ble dømt for piratvirksomhet i <a href="/wiki/1241" title="1241">1241</a> og er da den første kjente person i Vest-Europa som ble dømt til <a href="/wiki/Hengning,_trekking_og_kvartering" title="Hengning, trekking og kvartering">hengning, trekking og kvartering</a>,<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> noe som indikerer at daværende kong <a href="/wiki/Henrik_III_av_England" title="Henrik III av England">Henrik III av England</a> tok trusselen fra pirater alvorlig. Fram til <a href="/wiki/1440" title="1440">1440</a> var skipshandelen i både Nordsjøen som Østersjøen alvorlig i fare grunnet trusselen av plyndring og drap fra sjørøvere. Muslimske pirater hadde herjet så langt nord som til <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a> og røvet folk til <a href="/wiki/Slaveri" title="Slaveri">slaveri</a>. </p><p><a href="/w/index.php?title=Ushkuinikere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ushkuinikere (ikke skrevet ennå)">Ushkuinikere</a> var pirater fra russiske <a href="/wiki/Republikken_Novgorod" title="Republikken Novgorod">Novgorod</a> drev på <a href="/wiki/1300-tallet" class="mw-redirect" title="1300-tallet">1300-tallet</a> med overfall, plyndring og drap. Deres navn er avledet fra «ushkui», en form for <a href="/wiki/Finland" title="Finland">finske</a> middelalderskip med flat bunn kalt <i>Uisko</i> (bokstavelig «svømmende slange») som lett kunne seile opp og ned de russiske elvene. </p><p>Rådmannen i <a href="/wiki/L%C3%BCbeck" title="Lübeck">Lübeck</a> forsøkt på 1530-tallet å stoppe <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">hollendernes</a> skipstrafikken og overta rivalens handel. I Østersjøen og utenfor norskekysten lå Lübeckernes skuter og lurte på de hollandske trelastskipene. I 1533 kan man lese i et brev fra biskopen i Hamar at fjordene ved Oslo var fulle av skip fra Lübeck, de var enkelte ganger helt inn i havnene og plyndret de hollanske skipene. I Drammen havn kom den 23. juli to skip og en jakt som ranet til seg lasten fra ni hollandske skuter. På 1540-tallet ga Lübeck opp forsøket med å overta skipstrafikken.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sørvestlige_Asia"><span id="S.C3.B8rvestlige_Asia"></span>Sørvestlige Asia</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Sørvestlige Asia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sørvestlige Asia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:1658_Jansson_Map_of_the_Indian_Ocean_(Erythrean_Sea)_in_Antiquity_-_Geographicus_-_ErythraeanSea-jansson-1658.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/02/1658_Jansson_Map_of_the_Indian_Ocean_%28Erythrean_Sea%29_in_Antiquity_-_Geographicus_-_ErythraeanSea-jansson-1658.jpg/250px-1658_Jansson_Map_of_the_Indian_Ocean_%28Erythrean_Sea%29_in_Antiquity_-_Geographicus_-_ErythraeanSea-jansson-1658.jpg" decoding="async" width="250" height="210" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/02/1658_Jansson_Map_of_the_Indian_Ocean_%28Erythrean_Sea%29_in_Antiquity_-_Geographicus_-_ErythraeanSea-jansson-1658.jpg/500px-1658_Jansson_Map_of_the_Indian_Ocean_%28Erythrean_Sea%29_in_Antiquity_-_Geographicus_-_ErythraeanSea-jansson-1658.jpg 1.5x" data-file-width="5000" data-file-height="4194" /></a><figcaption>Europeisk kart over Indiahavet fra 1658, nordenden av Madagaskar i sør og Arabia og India i nord.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:15th_century_galleon.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/15th_century_galleon.JPG/250px-15th_century_galleon.JPG" decoding="async" width="250" height="295" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/15th_century_galleon.JPG/500px-15th_century_galleon.JPG 1.5x" data-file-width="677" data-file-height="800" /></a><figcaption>En <a href="/wiki/Gallion" title="Gallion">gallion</a> fra 1400-tallet, illustrasjon fra <i>The Story of the Barbary Corsairs</i>, 1890.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pirates_Cemetery_Ile_Ste_Marie_Madagascar.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Pirates_Cemetery_Ile_Ste_Marie_Madagascar.jpg/250px-Pirates_Cemetery_Ile_Ste_Marie_Madagascar.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Pirates_Cemetery_Ile_Ste_Marie_Madagascar.jpg/375px-Pirates_Cemetery_Ile_Ste_Marie_Madagascar.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Pirates_Cemetery_Ile_Ste_Marie_Madagascar.jpg/500px-Pirates_Cemetery_Ile_Ste_Marie_Madagascar.jpg 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a><figcaption>Gravplassen for tidligere pirater på Île Ste-Marie.</figcaption></figure> <p>Hendelser med sjørøveri er nedtegnet i <i><a href="/wiki/Vedaene" title="Vedaene">Vedaene</a></i>, de eldste indiske tekstene som er kjent. En <a href="/wiki/Legende" title="Legende">legende</a> forteller at på <a href="/wiki/600-tallet" class="mw-redirect" title="600-tallet">600-tallet</a> e.Kr. ble et skip fra <a href="/wiki/Sri_Lanka" title="Sri Lanka">Sri Lanka</a> med en last bestående av verdisaker og slavepiker på veg til <a href="/wiki/Bagdad" title="Bagdad">Bagdad</a> plyndret utenfor <a href="/w/index.php?title=Debal&action=edit&redlink=1" class="new" title="Debal (ikke skrevet ennå)">Debal</a>, en oldtidshavn i <a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a>. Deretter skal et utfordrende brev ha bli sendt til <a href="/wiki/Kalif" title="Kalif">kalifen</a> om at han intet kunne gjøre. Han sendte da en hær av sted for kreve lasten tilbake fra det pakistanske folket i <a href="/wiki/Sind_(Pakistan)" class="mw-redirect" title="Sind (Pakistan)">Sind</a>. Uansett <a href="/wiki/Myte" title="Myte">mytens</a> historiske korrekthet har plyndringen av skipet blitt stående som bakgrunnen til at <a href="/wiki/Muhammad_bin_Qasim" title="Muhammad bin Qasim">Muhammad bin Qasim</a> erobret Sind og <a href="/wiki/Punjab" title="Punjab">Punjab</a>, noe som la grunnlaget for <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a> på <a href="/wiki/Det_indiske_subkontinentet" class="mw-redirect" title="Det indiske subkontinentet">det indiske subkontinentet</a>. Muslimenes egentlig interesse for denne regionen hadde sin årsak at de ville kontrollere handelsrutene nedover <a href="/wiki/Indus" title="Indus">Indusdalen</a> og fram til havnene i Sind. </p><p>Siden <a href="/wiki/1300-tallet" class="mw-redirect" title="1300-tallet">1300-tallet</a> har <a href="/wiki/Deccan" title="Deccan">Deccan</a>, den sørlige delen av <a href="/wiki/India" title="India">India</a>, vært delt i to deler: den ene delen besto av muslimske <a href="/wiki/Bahmani-sultanatet" title="Bahmani-sultanatet">Bahmani-sultanatet</a>, og den andre delen av <a href="/wiki/Hindi" title="Hindi">hindikonger</a> i <a href="/wiki/Vijayanagarariket" title="Vijayanagarariket">Vijayanagarariket</a>. Pågående kriger sørget for et jevnlig behov for nye <a href="/wiki/Hest" title="Hest">hester</a> som ble importert via sjøruter fra <a href="/wiki/Persia" class="mw-redirect" title="Persia">Persia</a> og <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>. Denne handelen ble jevnlig angrepet av grupper av pirater basert langs kystbyene av vestlige India. En av disse var <a href="/w/index.php?title=Timoji&action=edit&redlink=1" class="new" title="Timoji (ikke skrevet ennå)">Timoji</a> som hadde base på <a href="/w/index.php?title=Anjadip%C3%B8ya&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anjadipøya (ikke skrevet ennå)">Anjadipøya</a> i <a href="/wiki/Arabiahavet" title="Arabiahavet">Arabiahavet</a> utenfor det indiske området <a href="/wiki/Goa" title="Goa">Goa</a>. Han opererte både som autorisert <a href="/wiki/Kaperfart" title="Kaperfart">kaprer</a> ved å angrip transporten av hester på vegne av rajaen av <a href="/w/index.php?title=Honavar&action=edit&redlink=1" class="new" title="Honavar (ikke skrevet ennå)">Honavar</a>, og som ordinær pirat for egen vinning ved å angripe handelen med <a href="/wiki/Pepper" title="Pepper">pepper</a> mellom <a href="/wiki/Kerala" title="Kerala">Kerala</a> og <a href="/wiki/Gujarat" title="Gujarat">Gujarat</a>. </p><p>Mellom <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-</a> og <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a> var det hyppige sjørøveri mot <a href="/wiki/Mogulriket" title="Mogulriket">Mogulrikets</a> indiske skip fra europeiske pirater, særlig de som gikk til <a href="/wiki/Mekka" title="Mekka">Mekka</a> i anledningen <a href="/wiki/Hajj" title="Hajj">hajj</a>. Dette tilspisset seg da <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">portugisiske</a> sjørøvere angrep og tok skipet Rahimi som tilhørte monguldronningen <a href="/w/index.php?title=Mariam-uz-Zamani&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mariam-uz-Zamani (ikke skrevet ennå)">Mariam-uz-Zamani</a>, og førte skipet til den portugisiske havnen Daman i India.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På 1700-tallet behersket den beryktede kapreren <a href="/w/index.php?title=Kanhoji&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kanhoji (ikke skrevet ennå)">Kanhoji</a> fra <a href="/wiki/Marathariket" title="Marathariket">Marathariket</a> havet mellom <a href="/wiki/Mumbai" title="Mumbai">Mumbai</a> og <a href="/wiki/Goa" title="Goa">Goa</a>.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kanhoji angrep også <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">britiske</a> skip og insisterte at <a href="/wiki/Det_britiske_ostindiske_kompani" title="Det britiske ostindiske kompani">Det britiske ostindiske kompani</a> skulle betale skatt for å seile trygt gjennom deres farvann. <sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Ved et tidspunkt utgjorde piratbefolkningen på <a href="/wiki/Madagaskar" title="Madagaskar">Madagaskar</a> opptil 1000 mennesker.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/w/index.php?title=%C3%8Ele_Sainte-Marie&action=edit&redlink=1" class="new" title="Île Sainte-Marie (ikke skrevet ennå)">Île Sainte-Marie</a>, en liten øy utenfor østkysten av Madagaskar, ble en populær base for pirater gjennom hele 1600- og 1700-tallet. Det mest kjente <a href="/wiki/Utopi" title="Utopi">utopiske</a> sjørøverparadiset ble dannet av den antagelig <a href="/wiki/Fiksjon" title="Fiksjon">fiktive</a> kaptein Misson og hans folk som skal ha opprettet en fri koloni kalt «Libertatia» i nordlige Madagaskar på slutten av 1600-tallet inntil den ble ødelagt ved overraskende angrep fra innfødte i <a href="/wiki/1694" title="1694">1694</a>.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sørkysten av <a href="/wiki/Persiabukten" title="Persiabukten">Persiabukten</a> var kjent som «Piratkysten» da sjørøvere basert her plaget utenlandsk skipsfart. Tidlige britiske militære ekspedisjoner for å beskytte handelen over <a href="/wiki/Indiahavet" title="Indiahavet">Indiahavet</a> fra pirater stasjonert i <a href="/wiki/Ras_al-Khaimah" title="Ras al-Khaimah">Ras al-Khaimah</a> førte til angrep mot arabiske havnene langs denne kysten i <a href="/wiki/1819" title="1819">1819</a>.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Øst-Asia"><span id=".C3.98st-Asia"></span>Øst-Asia</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Øst-Asia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Øst-Asia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Wokou.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Wokou.jpg/250px-Wokou.jpg" decoding="async" width="250" height="288" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Wokou.jpg/375px-Wokou.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c2/Wokou.jpg 2x" data-file-width="460" data-file-height="530" /></a><figcaption>Japanske piratangrep på 1500-tallet.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:A_18th_century_Nanjing_ship_or_sand_ship_from_Tosen_no_Zu.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/A_18th_century_Nanjing_ship_or_sand_ship_from_Tosen_no_Zu.jpg/250px-A_18th_century_Nanjing_ship_or_sand_ship_from_Tosen_no_Zu.jpg" decoding="async" width="250" height="170" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/A_18th_century_Nanjing_ship_or_sand_ship_from_Tosen_no_Zu.jpg/500px-A_18th_century_Nanjing_ship_or_sand_ship_from_Tosen_no_Zu.jpg 1.5x" data-file-width="501" data-file-height="340" /></a><figcaption>En <a href="/wiki/Djunke" title="Djunke">djunke</a> fra 1700-tallet under <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qing-dynastiet</a>.</figcaption></figure> <p>Fra <a href="/wiki/1200-tallet" class="mw-redirect" title="1200-tallet">1200-tallet</a> begynte <a href="/wiki/Wokou" title="Wokou">wokou</a>, som betyr <a href="/wiki/Japan" title="Japan">japanske</a> pirater, å herje kystene av først <a href="/wiki/Korea" title="Korea">Korea</a> og siden <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> i rundt 300 år framover. Opprinnelig var wokouene japanske soldater, <a href="/wiki/Ronin" class="mw-redirect" title="Ronin">roniner</a>, handelsfolk og smuglere, men i senere århundre var de fleste pirater kinesere.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sjørøveri i sørlige Øst-Asia begynte da den mongolske <a href="/wiki/Yuan-dynastiet" title="Yuan-dynastiet">Yuan-flåten</a> trakk seg tilbake etter at de hadde blitt forrådt av sine allierte på <a href="/wiki/Java_(%C3%B8y)" title="Java (øy)">Java</a>.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I kjølvannet av mongolenes tilbaketrekning oppsto kongedømmet <a href="/wiki/Majapahit" title="Majapahit">Majapahit</a> på Java. Javaneserne foretrakk <a href="/wiki/Djunke" title="Djunke">djunken</a>, et skip med robust seilføring. Kantonesere fra <a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a> i sørlige Kina og <a href="/wiki/Hoklo" title="Hoklo">Hoklo</a>-folket på <a href="/wiki/Taiwan" class="mw-redirect" title="Taiwan">Taiwan</a> gikk sammen i små gjenger ved elveutløpene langs kysten av Kina, hovedsakelig som beskyttelse. De rekrutterte lokale folk som fotsoldater som satte opp deres festninger, og herfra angrep de sjøhandelen som fraktet <a href="/wiki/Silke" title="Silke">silke</a> og <a href="/wiki/Krydder" title="Krydder">krydder</a>. </p><p>Den mektigste piratflåten i Øst-Asia var kinesiske pirater under midten av <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qing-dynastiet</a>. Piratflåtene fikk en kraftig vekst på <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a> og den storstilt piratvirksomheten hadde en lammende effekt på kinesisk økonomi. De angrep grådig på Kinas handelstransport i <a href="/wiki/Fujian" title="Fujian">Fujian</a> og <a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a>. Piratene hersket over landsbyene langs kysten, samlet inn skatt og drev utpressing. I <a href="/wiki/1802" title="1802">1802</a> arvet Zheng Yi flåten fra sin fetter, og fikk da betydelig innflytelse over piratvirksomheten. Sammen med sin hustru Zheng Yi Sao dannet han et piratforbund som ved <a href="/wiki/1804" title="1804">1804</a> besto av over titusen menn. Deres militære makt var stor nok til å bekjempe <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qing-dynastiets</a> militære flåte. Imidlertid ved en kombinasjon av sult, Qing-flåtens opposisjon og indre stridigheter fikk piratforbundet til å gå i oppløsning på <a href="/wiki/1820-tallet" class="mw-redirect" title="1820-tallet">1820-tallet</a>, og de oppnådde aldri siden tilsvarende status. </p><p><a href="/w/index.php?title=Bugiere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bugiere (ikke skrevet ennå)">Burgiske</a> sjøfolk fra <a href="/w/index.php?title=Sulawesi_Selatan&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sulawesi Selatan (ikke skrevet ennå)">Sulawesi Selatan</a>, en provins i <a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a>, var beryktet som sjørøvere. Deres virkeområde strakte seg så langt vest som til <a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a> og så langt nord som til <a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a>.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Orang laut fra <a href="/wiki/Malayahalv%C3%B8ya" title="Malayahalvøya">Malayahalvøya</a> var pirater som kontrollerte den viktige skipsfarten gjennom <a href="/wiki/Malakkastredet" title="Malakkastredet">Malakkastredet</a> og vannene rundt Singapore.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Også stammer fra <a href="/wiki/Borneo" title="Borneo">Borneo</a> angrep skipstrafikken mellom Singapore og <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a>.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På <a href="/wiki/1840-tallet" class="mw-redirect" title="1840-tallet">1840-</a> og <a href="/wiki/1850-tallet" class="mw-redirect" title="1850-tallet">1850-tallet</a> drev <a href="/wiki/United_States_Navy" title="United States Navy">den amerikanske</a> og <a href="/wiki/Royal_Navy" title="Royal Navy">den britiske marine</a> en felles kamp mot kinesiske pirater, blant annet <a href="/wiki/Shap-%27ng_Tsai" class="mw-redirect" title="Shap-'ng Tsai">Shap-'ng Tsai</a>. Flere større kamper ble utkjempet mot de kinesiske djunker. I løpet av <a href="/wiki/Andre_opiumkrig" title="Andre opiumkrig">andre opiumkrig</a> og <a href="/wiki/Taipingoppr%C3%B8ret" title="Taipingopprøret">Taipingopprøret</a> ble kinesiske piratskip ødelagt i stort antall av britiske marinestyrker, men det var først på <a href="/wiki/1870-tallet" class="mw-redirect" title="1870-tallet">1870-tallet</a> at flåtene med piratdjunker opphørte å eksistere. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Øst-Europa"><span id=".C3.98st-Europa"></span>Øst-Europa</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Øst-Europa" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Øst-Europa"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/w/index.php?title=Zaporizhian_Sich&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zaporizhian Sich (ikke skrevet ennå)">Zaporizhian Sich</a> var en politisk organisasjon bestående av <a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">ukraniske</a> <a href="/wiki/Kosakker" title="Kosakker">kosakker</a> nedenfor strykene til elven <a href="/wiki/Dnepr" class="mw-redirect" title="Dnepr">Dnepr</a> i tiden mellom <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-</a> og fram til <a href="/wiki/1700-tallet" class="mw-redirect" title="1700-tallet">1700-tallet</a>. Liggende fjernt på steppene besto de av ukrainske bønder som hadde rømt fra <a href="/wiki/Livegen" class="mw-redirect" title="Livegen">livegenskapet</a> til sin <a href="/wiki/F%C3%B8ydalisme" title="Føydalisme">føydale</a> herrer, foruten også andre lovløse, fattige lavadel, rømte slaver fra tyrkiske <a href="/wiki/Galei" title="Galei">galeier</a>, og andre som søkte beskyttelse. Sammen fungerte de som selvstyrt <a href="/wiki/Republikk" title="Republikk">republikk</a> av pirater, dog selv kalte de seg <a href="/wiki/Kosakker" title="Kosakker">kosakker</a>, og de angrep rike bosetninger langs kysten av <a href="/wiki/Svartehavet" title="Svartehavet">Svartehavet</a> til <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a> og <a href="/wiki/Krim-khanatet" title="Krim-khanatet">Krim-khanatet</a>.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved <a href="/wiki/1615" title="1615">1615</a> og <a href="/wiki/1625" title="1625">1625</a> hadde de også greid å jevne med jorden bysamfunn i utkanten av <a href="/wiki/Istanbul" title="Istanbul">Istanbul</a> og tvang den osmanske sultan til flykte fra sitt palass.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Donkosakker" title="Donkosakker">Donkosakkene</a> under <a href="/wiki/Stenka_Razin" class="mw-redirect" title="Stenka Razin">Stenka Razin</a>, som var i torn i øyet på den russiske tsaren, herjet kystene av <a href="/wiki/Persia" class="mw-redirect" title="Persia">Persia</a>.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Også syd i Europa var det sjørøvere, for eksempel drev <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">grekere</a> fra <a href="/wiki/Manihalv%C3%B8ya" title="Manihalvøya">Manihalvøya</a> sør på <a href="/wiki/Peloponnes" title="Peloponnes">Peloponnes</a> med piratvirksomhet på 1300-tallet. Maniottene betraktet sjørøveri som et rimelig svar på at de selv var fattige, og at deres ofre var <a href="/wiki/Osmanere" class="mw-redirect" title="Osmanere">osmanske</a> skip, men i virkeligheten angrep de ethvert bytte uansett tilhørighet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nord-Afrika">Nord-Afrika</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Nord-Afrika" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nord-Afrika"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Barbareskpirater" title="Barbareskpirater">Barbareskpirater</a></i></li></ul> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:HMS_Mary_Rose_and_pirates.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/HMS_Mary_Rose_and_pirates.jpg/250px-HMS_Mary_Rose_and_pirates.jpg" decoding="async" width="250" height="160" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/HMS_Mary_Rose_and_pirates.jpg/500px-HMS_Mary_Rose_and_pirates.jpg 1.5x" data-file-width="567" data-file-height="362" /></a><figcaption>Det britiske skipet HMS «Mary Rose» i kamp med korsarer fra det som nå er Algerie, i 1669</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Barbarossa_Hayreddin_Pasha.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Barbarossa_Hayreddin_Pasha.jpg/250px-Barbarossa_Hayreddin_Pasha.jpg" decoding="async" width="250" height="344" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Barbarossa_Hayreddin_Pasha.jpg/375px-Barbarossa_Hayreddin_Pasha.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Barbarossa_Hayreddin_Pasha.jpg/500px-Barbarossa_Hayreddin_Pasha.jpg 2x" data-file-width="1000" data-file-height="1376" /></a><figcaption>Portrett av Khair ed-Din (1478-1546)</figcaption></figure> <p>Barbareskpirater var muslimske sjørøvere og kapere som opererte ut fra den nordafrikanske kysten, «Barbareskkysten» som det ble kalt, og fra havnene i dagens <a href="/wiki/Tunis" title="Tunis">Tunis</a>, <a href="/wiki/Tripoli" title="Tripoli">Tripoli</a>, <a href="/wiki/Alger" title="Alger">Alger</a>, <a href="/wiki/Sal%C3%A9" title="Salé">Salé</a> og havner i <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a>. De overfalt skipsfarten i den vestlige delen av <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> i fra korsfarertiden. De angrep også skip som seilte rundt <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a> til og fra <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>. Pirattrafikken varte til tidlig på <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a>. Landsbyer og byer langs kysten av <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a>, <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> og øyene i Middelhavet ble hyppig angrepet av dem og store områder ved den italienske og spanske kysten var bortimot fullstendig forlatt. På øya <a href="/wiki/Gozo" title="Gozo">Gozo</a> ved <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a> ble mesteparten av befolkningen tatt og fraktet vekk til slaveri. Etter <a href="/wiki/1600" title="1600">1600</a> gikk barbareskpirater tidvis også ut i <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a> og angrep kysten av England og Frankrike, og selv så langt nord som til <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a> og <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> hvor lokalbefolkningen ble tatt til fange og siden solgt som slaver. </p><p>I henhold til historikeren Robert Davis<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> ble mellom 1 million og 1,25 millioner europeere tatt til fange av barbareskpirater og solgt som <a href="/wiki/Slave" class="mw-redirect" title="Slave">slaver</a> hovedsakelig til den <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islamske</a> verden, i <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> og til <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a>. Den slaveaktiviteten skjedde hovedsakelig i årene mellom <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-tallet</a> og <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a>. Det var også mange kristne som deltok i denne handelen.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den mest kjente <a href="/wiki/Korsar" class="mw-disambig" title="Korsar">korsar</a> (pirat) var osmanske <a href="/wiki/Khair_ed-Din" class="mw-redirect" title="Khair ed-Din">Khair ed-Din</a>, også kalt for «Barbarossa» (Rødskjegg) og hans eldre bror Oruç Reis. Noen få barbareskpirater var europeiske overløpere, tidligere kapere og pirater, som hollandske <a href="/w/index.php?title=Jan_Janszoon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jan Janszoon (ikke skrevet ennå)">Jan Janszoon</a> og engelske <a href="/w/index.php?title=John_Ward&action=edit&redlink=1" class="new" title="John Ward (ikke skrevet ennå)">John Ward</a>, som begge konverterte til islam. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Karibia">Karibia</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Karibia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Karibia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Karibiske_pirater" title="Karibiske pirater">Karibiske pirater</a></i></li></ul> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Henry_Morgan_Destroys_the_Spanish_Fleet_at_Lake_Maracaibo.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Henry_Morgan_Destroys_the_Spanish_Fleet_at_Lake_Maracaibo.jpg/250px-Henry_Morgan_Destroys_the_Spanish_Fleet_at_Lake_Maracaibo.jpg" decoding="async" width="250" height="158" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Henry_Morgan_Destroys_the_Spanish_Fleet_at_Lake_Maracaibo.jpg/500px-Henry_Morgan_Destroys_the_Spanish_Fleet_at_Lake_Maracaibo.jpg 1.5x" data-file-width="561" data-file-height="354" /></a><figcaption>Kaperen <a href="/wiki/Henry_Morgan" title="Henry Morgan">Henry Morgan</a> angriper spanske skip ved <a href="/wiki/Maracaibo" title="Maracaibo">Maracaibo</a> i Sør-Amerika.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Blackbeard_battle_colour.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e3/Blackbeard_battle_colour.jpg/250px-Blackbeard_battle_colour.jpg" decoding="async" width="250" height="194" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e3/Blackbeard_battle_colour.jpg 1.5x" data-file-width="350" data-file-height="271" /></a><figcaption>Edward Teach, «Svartskjegg», slåss mot løytnant <a href="/wiki/Robert_Maynard" title="Robert Maynard">Robert Maynard</a>. «Må min sjel bli evig fordømy om jeg gir eller tar imot nåde fra deg!» skal hans siste ord ha vært. Han gikk i strid med brennende lunter i skjegget for å se ennå mer skremmende ut.</figcaption></figure> <p>I <a href="/wiki/1523" title="1523">1523</a> angrep og tok <a href="/w/index.php?title=Jean_Fleury&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jean Fleury (ikke skrevet ennå)">Jean Fleury</a> to spanske skip som fraktet rikdommer fra <a href="/wiki/Aztekere" title="Aztekere">Aztekriket</a> i <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> til <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den store perioden for piratvirksomhet i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a> strekker seg fra rundt 1560 og fram til <a href="/wiki/1730-tallet" class="mw-redirect" title="1730-tallet">1730-tallet</a>. Perioden hvor piratene var mest suksessfulle var fra rundt 1700 og fram til <a href="/wiki/1730-tallet" class="mw-redirect" title="1730-tallet">1730-tallet</a>. Mange sjørøvere kom til Karibia etter <a href="/wiki/Den_spanske_arvef%C3%B8lgekrigen" title="Den spanske arvefølgekrigen">den spanske arvefølgekrigen</a> var over i <a href="/wiki/1714" title="1714">1714</a> og slo seg på piratvirksomhet. Andre, de såkalte <a href="/wiki/Buccaneer" title="Buccaneer">buccaneere</a>, kom i siste halvdel av <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a> og forsøkte seg først som bønder og jegere på <a href="/wiki/Hispaniola" title="Hispaniola">Hispaniola</a>, den største øya i <a href="/wiki/Antillene" title="Antillene">Antillene</a>, men vendte seg snart til den langt mer innbringende piratvirksomheten. Sjørøveraktiviteten i Karibia vokste ut av og var et mindre speilbilde av samtidens europeiske makters konflikter over handel og <a href="/wiki/Europeisk_kolonisering_av_Amerika" title="Europeisk kolonisering av Amerika">kolonisering</a> i <a href="/wiki/Den_nye_verden" title="Den nye verden">Den nye verden</a>, blant dem <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>, <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>, <a href="/wiki/Nederlandene" title="Nederlandene">Nederlandene</a>, <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> og <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a>. </p><p>Mange av sjørøverne var av engelsk, hollandsk og fransk opprinnelse. Ettersom Spania kontrollerte det meste av Karibia, var de fleste skip som ble angrepet også spanske. Bare hollandske skip tok rundt 500 spanske og portugisiske skip i tiden mellom <a href="/wiki/1623" title="1623">1623</a> og <a href="/wiki/1638" title="1638">1638</a>.<sup id="cite_ref-buccaneersoft1_7-1" class="reference"><a href="#cite_note-buccaneersoft1-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En del av de best kjente piratbasene var <a href="/wiki/New_Providence" title="New Providence">New Providence</a> på <a href="/wiki/Bahamas" title="Bahamas">Bahamas</a> i tiden <a href="/wiki/1715" title="1715">1715</a> til <a href="/wiki/1725" title="1725">1725</a>.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Tortuga" title="Tortuga">Tortuga</a> ble etablerte på <a href="/wiki/1640-tallet" class="mw-redirect" title="1640-tallet">1640-tallet</a> og <a href="/wiki/Port_Royal" title="Port Royal">Port Royal</a> en gang etter <a href="/wiki/1655" title="1655">1655</a>. Blant de mest kjente sjørøverne i Karibia var <a href="/wiki/Edward_Teach" title="Edward Teach">Edward Teach</a>, eller «Blackbeard» (Sorteskjegg) som han ble kalt, <a href="/wiki/Calico_Jack_Rackham" class="mw-redirect" title="Calico Jack Rackham">Calico Jack Rackham</a>, <a href="/wiki/Henry_Morgan" title="Henry Morgan">Henry Morgan</a> og den mest suksessfulle, <a href="/wiki/Bartholomew_Roberts" title="Bartholomew Roberts">Bartholomew Roberts</a>. Også kvinner kunne hevde seg, noen også som ledere, eksempelvis <a href="/wiki/Anne_Bonny" title="Anne Bonny">Anne Bonny</a> og <a href="/wiki/Mary_Read" title="Mary Read">Mary Read</a>. De fleste ble jaktet på av <a href="/wiki/Royal_Navy" title="Royal Navy">den britiske marine</a> og til sist drept eller tatt til fange. Flere sjøslag ble utkjempet mellom røverne og kolonimaktene både til lands og til havs. De lovløse piratene som opererte i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a> var kjent som <a href="/wiki/Buccaneer" title="Buccaneer">buccaneer</a>. Ordet er avledet på <a href="/wiki/Arawakspr%C3%A5k" title="Arawakspråk">arawakspråket</a> fra <i>boucan</i>, et ord som indikerer en treramme som brukt for å steike eller røyke kjøtt, det samme ordet har også gitt <i>barbecue</i>. Etter sigende benyttet disse sjøfolkene å røyke fisk, villsvin og skilpadder som provisjon på sine skip.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sjørøveri i Karibia gikk ned for flere århundrer etter <a href="/wiki/1730" title="1730">1730</a>, men på <a href="/wiki/1810-tallet" class="mw-redirect" title="1810-tallet">1810-tallet</a> herjet en rekke pirater havene utenfor <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, selv om de ikke var like dristige eller suksessfulle som deres forgjengere. Gjennom hele de første tiårene av 1800-tallet var <a href="/wiki/United_States_Navy" title="United States Navy">den amerikanske marine</a> stakk engasjert i bekjempe piratvirksomhet i Karibia, <a href="/wiki/Mexicogolfen" title="Mexicogolfen">Mexicogolfen</a> og i mot nordafrikanske pirater i <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>. Flere krigsskip var særskilt utformet for oppgaven. De mest suksessfulle pirater var <a href="/w/index.php?title=Jean_Lafitte&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jean Lafitte (ikke skrevet ennå)">Jean Lafitte</a> og <a href="/w/index.php?title=Roberto_Cofresi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Roberto Cofresi (ikke skrevet ennå)">Roberto Cofresi</a>. Skipene til Lafitte drev hovedsakelig på i Mexicogolfen mens Cofresis base var i <a href="/wiki/Puerto_Rico" title="Puerto Rico">Puerto Rico</a> hvor mange av de lokale så på ham som en <a href="/wiki/Robin_Hood" title="Robin Hood">Robin Hood</a>-type. Til sist ble han beseiret av <a href="/wiki/Skonnert" title="Skonnert">skonnerten</a> <a href="/w/index.php?title=USS_Grampus_(1821)&action=edit&redlink=1" class="new" title="USS Grampus (1821) (ikke skrevet ennå)">USS «Grampus»</a> og tatt til fange i <a href="/wiki/1825" title="1825">1825</a>. USA begikk strandhogg på flere av øyene i Karibia på jakt etter pirater. <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a> var et betydelig fristed for sjørøvere, men på <a href="/wiki/1830-tallet" class="mw-redirect" title="1830-tallet">1830-tallet</a> hadde sjørøveri igjen død ut og marinen fokuserte isteden på den illegale slavehandelen. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nord-Amerika">Nord-Amerika</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Nord-Amerika" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nord-Amerika"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Anonymous_portrait_of_Jean_Lafitte,_early_19th_century,_Rosenberg_Library,_Galveston,_Texas.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Anonymous_portrait_of_Jean_Lafitte%2C_early_19th_century%2C_Rosenberg_Library%2C_Galveston%2C_Texas.JPG/250px-Anonymous_portrait_of_Jean_Lafitte%2C_early_19th_century%2C_Rosenberg_Library%2C_Galveston%2C_Texas.JPG" decoding="async" width="250" height="320" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Anonymous_portrait_of_Jean_Lafitte%2C_early_19th_century%2C_Rosenberg_Library%2C_Galveston%2C_Texas.JPG/375px-Anonymous_portrait_of_Jean_Lafitte%2C_early_19th_century%2C_Rosenberg_Library%2C_Galveston%2C_Texas.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Anonymous_portrait_of_Jean_Lafitte%2C_early_19th_century%2C_Rosenberg_Library%2C_Galveston%2C_Texas.JPG/500px-Anonymous_portrait_of_Jean_Lafitte%2C_early_19th_century%2C_Rosenberg_Library%2C_Galveston%2C_Texas.JPG 2x" data-file-width="588" data-file-height="753" /></a><figcaption>Portrett av <a href="/w/index.php?title=Jean_Lafitte&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jean Lafitte (ikke skrevet ennå)">Jean Lafitte</a>, ukjent maler, i dag i Galveston, Texas</figcaption></figure> <p>I piratvirksomhetens storhetstid på begynnelsen av 1700-tallet seilte pirater fra Karibia nordover og angrep amerikanske mål. En av de mest kjente var <a href="/wiki/Edward_Teach" title="Edward Teach">Blackbeard</a> som opererte ved sørkysten av USA, angrep skip og ved et tilfelle blokkerte byen <a href="/wiki/Charleston_(S%C3%B8r-Carolina)" title="Charleston (Sør-Carolina)">Charleston</a> i <a href="/wiki/S%C3%B8r-Carolina" title="Sør-Carolina">Sør-Carolina</a>. Jean Lafitte ble betraktet som den siste <a href="/wiki/Buccaneer" title="Buccaneer">buccaneerne</a> og hans pirater holdt til i baser rundt Mexicogolfen. Lafitte og hans menn deltok i <a href="/wiki/Den_britisk-amerikanske_krig" class="mw-redirect" title="Den britisk-amerikanske krig">den britisk-amerikanske krig</a>, som varte i tiden <a href="/wiki/1812" title="1812">1812</a>–<a href="/wiki/1815" title="1815">1815</a>. Han slåss på amerikansk side i <a href="/w/index.php?title=Slaget_ved_New_Orleans&action=edit&redlink=1" class="new" title="Slaget ved New Orleans (ikke skrevet ennå)">slaget ved New Orleans</a> i 1815, og deltok siden i en forløper for den amerikanske kystvakten før han til sist ble forvist fra området av amerikanske styrker etter flere uautoriserte slag og angrep. Lafitte fortsatte sjørøvervirksomheten i Sentral-Amerika inntil han døde i forsøket på å ta et spansk skip i <a href="/wiki/1823" title="1823">1823</a>. I årene mellom <a href="/wiki/1822" title="1822">1822</a> og <a href="/wiki/1825" title="1825">1825</a> var bekjempelsen av piratvirksomhet en prioritert oppgave for den amerikanske marinen. I tiden etter var pirater sjeldne, unntatt slavetransport, som ble betraktet som en form for piratvirksomhet. </p><p>I <a href="/wiki/1870" title="1870">1870</a> måtte USA igjen bekjempe pirater utenfor Mexico under <a href="/wiki/Slaget_ved_Boca_Teacapan" title="Slaget ved Boca Teacapan">slaget ved Boca Teacapan</a> i <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>. Piratene hadde angrepet og erobret <a href="/wiki/Guaymas" title="Guaymas">Guaymas</a> i Mexico, og stjålet eiendelene til utenlandske beboere og tvunget USAs konsulat i Guaymas til skaffe deres dampbåt <a href="/wiki/Kull" title="Kull">kull</a>. Deretter seilte de til Boca Teacapan ved <a href="/wiki/Sinaloa" title="Sinaloa">Sinaloa</a>. En amerikansk marineekspedisjon under ledelse av Willard H. Brownson jaktet på piratskipet og ødela det. Oppfinnelsen av <a href="/wiki/Dampskip" title="Dampskip">dampskip</a> var begynnelsen på slutten for piratvirksomhet utenfor kystene av USA, selv om de var mindre hendelser fram til <a href="/wiki/1920-tallet" class="mw-redirect" title="1920-tallet">1920-tallet</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Moderne_tid">Moderne tid</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Moderne tid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Moderne tid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Piratvirksomhet_ved_Somalia" title="Piratvirksomhet ved Somalia">Piratvirksomhet ved Somalia</a></i></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Oversikt">Oversikt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Oversikt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oversikt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Somalian_Piracy_Threat_Map_2010.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Somalian_Piracy_Threat_Map_2010.png/250px-Somalian_Piracy_Threat_Map_2010.png" decoding="async" width="250" height="177" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Somalian_Piracy_Threat_Map_2010.png/500px-Somalian_Piracy_Threat_Map_2010.png 1.5x" data-file-width="3389" data-file-height="2396" /></a><figcaption>Kart over området som er truet av pirater fra Somalia.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Tianyu-8.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Tianyu-8.jpg/250px-Tianyu-8.jpg" decoding="async" width="250" height="179" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Tianyu-8.jpg/375px-Tianyu-8.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Tianyu-8.jpg/500px-Tianyu-8.jpg 2x" data-file-width="2100" data-file-height="1500" /></a><figcaption>Pirater har tatt mannskapet på den kinesisk fiskebåten <i>Tian Yu No. 8</i> til fange.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Combined_Task_Force_151_-_090211-N-1082Z-111.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Combined_Task_Force_151_-_090211-N-1082Z-111.jpg/250px-Combined_Task_Force_151_-_090211-N-1082Z-111.jpg" decoding="async" width="250" height="179" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Combined_Task_Force_151_-_090211-N-1082Z-111.jpg/500px-Combined_Task_Force_151_-_090211-N-1082Z-111.jpg 1.5x" data-file-width="2100" data-file-height="1500" /></a><figcaption>Somaliske pirater i hurtigbåt har overgitt seg etter at et angrep gikk feil</figcaption></figure> <p>Sjørøver mot transportskip utgjør et betydelig problem for internasjonal skipsfart, som Norge er betydelig av (med antatt tap verden over på 13 til 16 milliarder dollar årlig),<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> særskilt i havene rundt <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a> og <a href="/wiki/Indiahavet" title="Indiahavet">Indiahavet</a>, utenfor kysten av <a href="/wiki/Somalia" title="Somalia">Somalia</a>, og dessuten i <a href="/wiki/Malakkastredet" title="Malakkastredet">Malakkastredet</a> og <a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a>, som blir benyttet av over 50 000 kommersielle skip hvert år. En nyere oppblomstring<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> av piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia har ført til en flernasjonal anstrengelse ledet av <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> til å patruljere havet i nærheten av <a href="/wiki/Afrikas_horn" title="Afrikas horn">Afrikas horn</a>, også Norge har deltatt med militærfartøyer i området, blant annet <a href="/wiki/KNM_%C2%ABFridtjof_Nansen%C2%BB" class="mw-redirect" title="KNM «Fridtjof Nansen»">KNM «Fridtjof Nansen»</a>.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Moderne pirater benytter seg av små båter og drar fordeler av at moderne frakteskip har et lite mannskap. Pirater benytter seg også av større skip for å gi forskninger til mindre angrepsbåter. Moderne pirater kan være suksessfulle ettersom en stor andel av internasjonal handel skjer via skipstrafikk. Viktige skipsruter tar lasteskip gjennom smale hav som <a href="/wiki/Adenbukta" title="Adenbukta">Adenbukta</a> og <a href="/wiki/Malakkastredet" title="Malakkastredet">Malakkastredet</a>, noe som gjør dem sårbare for å bli tatt igjen og bordet fra små motorbåter.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre området med piratvirksomhet er <a href="/wiki/S%C3%B8rkinahavet" class="mw-redirect" title="Sørkinahavet">Sørkinahavet</a> og Nigerdeltaet og <a href="/wiki/Guineabukta" title="Guineabukta">Guineabukta</a> utenfor <a href="/wiki/Vest-Afrika" title="Vest-Afrika">Vest-Afrika</a>. Mange av lasteskipene har lav fart for lettere navigasjon, noe som gjør dem enda lettere mål for pirater. </p><p>Pirater opptrer også i regioner i <a href="/wiki/Utviklingsland" title="Utviklingsland">utviklingsland</a> med lav sysselsetting, politisk uro og <a href="/wiki/Fattigdom" title="Fattigdom">fattigdom</a>. Mot slutten av <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">den kalde krigen</a> har internasjonal handel økt betydelig, noe som har gjort organisert sjørøver langt lettere. Moderne pirater er tidvis knyttet til syndikater av <a href="/wiki/Organisert_kriminalitet" title="Organisert kriminalitet">organisert kriminalitet</a>, men tidvis er de deler av mindre individuelle grupper. </p><p>Det internasjonale maritime byrå (IMB), et departement under Det internasjonale handelskammer (ICC) i Paris, driver <a href="/wiki/Statistikk" title="Statistikk">statistikk</a> over piratangrep som dateres tilbake til <a href="/wiki/1995" title="1995">1995</a>. Deres opptegnelser som indikerer gisseltaking dominerer stort i typen vold mot sjøfarere. Eksempelvis i <a href="/wiki/2006" title="2006">2006</a> var det 239 angrep hvor 77 sjøfolk ble kidnappet og 188 ble tatt som gisler, men kun 15 piratangrep resulterte i mord.<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a> steg angrepene med 10 prosent til 263 angrep. Det var en økning på 35 prosent av rapporterte angrep som involverte våpen. Skipsmannskap som ble skadet ble talt til 64 sammenlignet med kun 17 i 2006. Tallene omfatter ikke gisseltaking eller kidnapping hvor det ikke var noen skader. For tall som er oppdatert i henhold til august 2011 er det totale antallet angrep verden over på 314. Antallet hendelser for Somalia alene er 178 med 362 mennesker som blir holdt som gisler og 7 mennesker som er blitt drept. Antallet skip som blir holdt av pirater fra Somalia er 17 og det totale antallet gisler er 355 mennesker.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Antallet angrep innenfor de ni første månedene av 2009 alene overgikk hele 2008 i form av økte piratangrep i Adenbukta og utenfor Somalia. Bruken av våpen økte fra 76 tilfeller i 2008 til 176 tilfeller i de ni første månedene av 2009.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I en del tilfeller er moderne pirater ikke interessert i lasten, men tar isteden personlige eiendeler fra mannskapet og innholdet i skipets safe som kan inneholde store pengebeløp som trengs for å betale lønninger og havneavgifter. I andre tilfeller tvinger piratene under trussel av vold eller drap mannskapet å seile skipet til en havn hvor det blir malt om og gitt et nytt navn via falske papirer fra korrupte myndigheter.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Seashepherd_small_pt.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Seashepherd_small_pt.jpg/250px-Seashepherd_small_pt.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Seashepherd_small_pt.jpg/375px-Seashepherd_small_pt.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Seashepherd_small_pt.jpg/500px-Seashepherd_small_pt.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="398" /></a><figcaption>Sea Shepherd innrømmer indirekte at deres virksomhet er i gråsonen av piratvirksomhet da deres flagg er en variant av <a href="/wiki/Piratflagg" class="mw-redirect" title="Piratflagg">sjørøverflagget</a>.</figcaption></figure> <p>Moderne piratvirksomhet skjer også under forhold med politisk uro. Moderne pirater tar således både fra rike som de aller fattigste. Etter at USA trakk seg ut av <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a>, piratskip fra <a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a> angrep de mange vietnamesiske flyktningebåtene. Etter oppløsningen av regjeringen i Somalia har krigshøvdinger i regionen angrepet skip som har fraktet mathjelp fra <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a>.<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Angrepet mot det amerikanske cruiseskipet «Seabourn Spirit», eid av norske interessehavere, til havs utenfor Somalia i november 2005 er et eksempel på de farer som moderne sjøfarten møter. Piratene utførte deres angrep mer en 160 km fra kysten av Somalia med hurtigbåter som ble satt på vannet fra et større moderskip. Piratene var bevæpnet med <a href="/wiki/Helautomatisk_skytev%C3%A5pen" title="Helautomatisk skytevåpen">helautomatisk skytevåpen</a> og håndholdte <a href="/wiki/Rakettdrevet_granat" title="Rakettdrevet granat">rakettdrevet granatvåpen</a>.<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Miljøgrupper som <a href="/wiki/Sea_Shepherd_Conservation_Society" title="Sea Shepherd Conservation Society">Sea Shepherd</a> har vært anklaget om være engasjert i både piratvirksomhet og <a href="/wiki/Terrorisme" title="Terrorisme">terrorisme</a> når de kjører inn i andre skip og kaster <a href="/wiki/Sm%C3%B8rsyre" title="Smørsyre">smørsyre</a>, en væske med særdeles illeluktende luft, på skipsdekket til skip som driver kommersielt fiske. I to tilfeller har de bordet <a href="/wiki/Japan" title="Japan">japanske</a> <a href="/wiki/Hvalskip" class="mw-redirect" title="Hvalskip">hvalskip</a>. Selv om Sea Shepherd benytter seg av ikkedødelige våpen, har deres taktikk og metoder blitt betraktet eller vurdert som piratvirksomhet.<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Reaksjoner">Reaksjoner</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Reaksjoner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Reaksjoner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dhow_in_Indian_Ocean.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/Dhow_in_Indian_Ocean.jpg/250px-Dhow_in_Indian_Ocean.jpg" decoding="async" width="250" height="179" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/Dhow_in_Indian_Ocean.jpg/500px-Dhow_in_Indian_Ocean.jpg 1.5x" data-file-width="2100" data-file-height="1500" /></a><figcaption>En moderne <a href="/wiki/Dhow" title="Dhow">dhowskip</a> mistenkt for sjørøveri.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Somali_Pirates.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Somali_Pirates.jpg/250px-Somali_Pirates.jpg" decoding="async" width="250" height="173" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Somali_Pirates.jpg/375px-Somali_Pirates.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Somali_Pirates.jpg/500px-Somali_Pirates.jpg 2x" data-file-width="705" data-file-height="489" /></a><figcaption>En fotomontasje av somaliske pirater bevæpnet med automatiske maskingevær, rakettdrevet granatvåpen (<a href="/wiki/RPG-7" title="RPG-7">RPG-7</a>).</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> betrakter piratvirksomhet som en forbrytersk virksomhet som <a href="/wiki/Kongressen_(USA)" title="Kongressen (USA)">kongressen</a> har delegert myndighet til forordne straffelovgivning i <a href="/wiki/USAs_grunnlov" title="USAs grunnlov">den amerikanske konstitusjonen</a> på lik linje med <a href="/wiki/Forr%C3%A6deri" title="Forræderi">forræderi</a> og forbrytelser mot <a href="/wiki/Folkerett" title="Folkerett">folkeretten</a>. Forræderi er vanligvis krig mot egne landsmenn, og overtredelser av folkeretten kan omfatte urettferdig krig mellom andre nasjonaliteter eller av myndigheter mot sitt eget folk. </p><p><a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> arbeider for effektive og langsiktige tiltak for bekjempelse av piratvirksomhet utenfor Somalia. Sjørøverne rammer norske og andre interesser og truer nødhjelpssendingene til Somalia. Norske myndigheter betrakter det som er «helt uholdbart at sjørøvere kan gå fri etter så alvorlige kriminelle handlinger». Myndighetene deler <a href="/wiki/Norges_Rederiforbund" title="Norges Rederiforbund">Norges Rederiforbunds</a> sterke bekymring etter løslatelsen av sjørøverne som forsøkte å kapre Bow Saga den <a href="/wiki/3._august" title="3. august">3. august</a> <a href="/wiki/2010" title="2010">2010</a>.<sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Her finnes ingen enkle løsninger, har <a href="/wiki/Utenriksdepartementet" class="mw-redirect" title="Utenriksdepartementet">Utenriksdepartementet</a> slått fast, men Norge vil styrke innsatsen for mer effektiv strafforfølging av sjørøvere.<sup id="cite_ref-57" class="reference"><a href="#cite_note-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Piratøkonomi"><span id="Pirat.C3.B8konomi"></span>Piratøkonomi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Piratøkonomi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Piratøkonomi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I en rapport utgitt av Geopolicity Inc kalt <i>The Economics of Piracy</i> («Piratvirksomhetens økonomi»)<sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> har undersøkt årsakene og konsekvensene av internasjonal piratvirksomhet med særlig fokus på sjørøveri som utgår fra Somalia.<sup id="cite_ref-piracy_59-0" class="reference"><a href="#cite_note-piracy-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Rapporten hevder at sjørøveri er marked i seg selv, og verd mellom 4,9 til 8,3 milliarder amerikanske dollar i 2010 alene, og rapporten har etablert for første gang en økonomisk modell for å beregne kostnadene og fordelene av internasjonal sjørøveri. Denne modellen gir et utstrakt uavhengig rammeverk for analyser av utviklingslinjer samtidig som den også belyser hvor de største inntjeningene på å bekjempe internasjonalt sjørøveri finnes og politikken som er funnet langs hva Geopolicity har gitt begrepet «piratvirksomhetens verdikjede». Rapporten hevder at antallet pirater kan dobles ved <a href="/wiki/2016" title="2016">2016</a>, en økning på 400 hvert år. Dette blir begrunnet av den attraktive økonomiske inntjeningen for somaliske pirater, opptil rundt 79 000 dollar i året for den enkelte, likestilt med bortimot 150 ganger landet Somalias nasjonale gjennomsnittslønninger.<sup id="cite_ref-piracy_59-1" class="reference"><a href="#cite_note-piracy-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bekjempelse_av_sjørøveri"><span id="Bekjempelse_av_sj.C3.B8r.C3.B8veri"></span>Bekjempelse av sjørøveri</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Bekjempelse av sjørøveri" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bekjempelse av sjørøveri"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Target_practice.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Target_practice.jpg/250px-Target_practice.jpg" decoding="async" width="190" height="285" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Target_practice.jpg/330px-Target_practice.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Target_practice.jpg/500px-Target_practice.jpg 2x" data-file-width="608" data-file-height="913" /></a><figcaption>En amerikansk sjømann under trening med gevær for å slå tilbake pirater ved Malakkastredet, 1984.</figcaption></figure> <p>Internasjonale skip utstyrt med <a href="/wiki/Helikopter" title="Helikopter">helikoptre</a> som patruljerer havene hvor sjørøveri har blitt rapportert er et virkemiddel, men området er meget stort, noe som er en begrensning. En del skip er utstyrt med antipiratvåpen som en sonisk anordning som sender bølger mot et mål, skaper en <a href="/wiki/Lyd" title="Lyd">lyd</a> så kraftig at det sprenger menneskers <a href="/wiki/Trommehinne" title="Trommehinne">trommehinner</a> og således sjokkerer og avskrekker piratene fra å angripe.<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det beste og fremst virkemiddelet for å beskytte mot sjørøveri er ganske enkelt å unngå dem. Dette kan bli gjort ved bruk av spesialisert overvåking som <a href="/wiki/Radar" title="Radar">radar</a> som inneholder eksempelvis høyfrekvens overflaterader (HF SWR) som kan oppdage små båter bortenfor horisonter på opptil 25 km unna.<sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det har vært tradisjon i etterkrigstiden at handelsfartøy ikke er bevæpnet. De amerikanske myndighetene har nylig endret reglene slik at den «beste praksis» for skip er å ha et egen gruppe med private sikkerhetsvakter om bord.<sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Også i Norge har det vært diskutert hvordan landet som nasjon skal handle og hvilke tiltak som skal benyttes. Som følge av piratvirksomheten utenfor Somalia sendte <a href="/wiki/N%C3%A6rings-_og_handelsdepartementet" title="Nærings- og handelsdepartementet">Nærings- og handelsdepartementet</a> og Justisdepartementet våren 2011 ut forslag om nødvendige forskriftsendringer på høring. Allerede i 2009 hadde lovgiver vedtatt endringer i vaktvirksomhetsloven som åpnet for å tillate væpnet vakthold på norske skip i utenriksfart. Endringene trådte i kraft 1. april 2011 og gjorde det mulig å benytte private væpnede vakter om bord i norske handelsskip som beskyttelse mot piratangrep.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Særtrekk_ved_sjørøverkulturen"><span id="S.C3.A6rtrekk_ved_sj.C3.B8r.C3.B8verkulturen"></span>Særtrekk ved sjørøverkulturen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Særtrekk ved sjørøverkulturen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Særtrekk ved sjørøverkulturen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Demokrati_og_lovregler">Demokrati og lovregler</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Demokrati og lovregler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Demokrati og lovregler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Morgan,Henry.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Morgan%2CHenry.jpg/250px-Morgan%2CHenry.jpg" decoding="async" width="190" height="242" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Morgan%2CHenry.jpg/330px-Morgan%2CHenry.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Morgan%2CHenry.jpg/500px-Morgan%2CHenry.jpg 2x" data-file-width="597" data-file-height="760" /></a><figcaption><a href="/wiki/Henry_Morgan" title="Henry Morgan">Henry Morgan</a> herjet og brente <a href="/wiki/Panama_by" title="Panama by">Panama by</a> i 1671, den nest viktigste byen i de spanske koloniene på den tiden.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:BartRobCrew.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/BartRobCrew.jpg/190px-BartRobCrew.jpg" decoding="async" width="190" height="245" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/BartRobCrew.jpg/285px-BartRobCrew.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/BartRobCrew.jpg/380px-BartRobCrew.jpg 2x" data-file-width="465" data-file-height="600" /></a><figcaption><a href="/wiki/Bartholomew_Roberts" title="Bartholomew Roberts">Bartholomew Roberts</a>' mannskap på fyllefest ved elven Calabar. Det er beregnet at Roberts skal ha tatt rundt 470 skip.</figcaption></figure> <p>I motsetning til datidens samfunn i <a href="/wiki/Vest-Europa" title="Vest-Europa">Vest-Europa</a>, hadde mange sjørøvermannskaper i Karibia en form for begrenset <a href="/wiki/Demokrati" title="Demokrati">demokrati</a>. Piratsamfunnene var et av de første som innførte en form for maktfordeling som finnes i moderne vestlige samfunn. Den første nedtegnelsen av slik styring om bord i et sjørøverskip er datert til 1600-tallet.<sup id="cite_ref-64" class="reference"><a href="#cite_note-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Både kapteinen og <a href="/wiki/Kvartermester_(grad)" title="Kvartermester (grad)">kvartermesteren</a> var valgt av mannskapet, som igjen utpekte de andre skipsoffiserene. Kapteinen på et piratskip var ofte en fryktet slåsskjempe som mannskapet ga sin tillit framfor en mer tradisjonell autoritetsfigur forordnet av en elite i samfunnet. Imidlertid, når skipet ikke var i kamp synes det som om kvartermesteren var den som hadde den egentlige autoritet i den daglige drift. Mange piratgrupper delte hva de stjal, pirater som ble skadet i kamp kunne bli tildelt en særskilt kompensasjon tilsvarende til forsikring grunnet medisinsk eller funksjonshemmende årsak. </p><p>Det finnes samtidige nedtegnelser fra midten av 1500-tallet som dokumenterer at mange pirater plasserte en andel av stjålne penger i et sentralt fond som ble benyttet for å kompensere skader som mannskapet fikk. Lister viser standardiserte utbetalinger på 600 stykker av åtte (156 000 dollar i dagens valuta) for tapet av en fot og ned til 100 stykker (26 000 dollar) for tapet av et øye. Ofte kunne alle disse avtalene ha vært inngått og skrevet ned av sjørøverne, men disse artiklene, piratkodeksen, kunne også bli benyttet som rettslige bevis på at de var lovløse i hendene på rettsvesenet. Disse lovreglene varierte fra den ene kaptein til den andre, og tidvis fra den ene sjøreisen til den andre, men de besto generelt av enigheter om bestemmelser om disiplin, spesifikasjoner om andel av hva som ble tatt av verdier, og kompensasjoner for skader. </p><p>Hvert skipsmedlem ble bedt om å signere med sitt navn eller sette sitt bumerke ved lovbestemmelsene, deretter sverge en ed om lydighet eller på ære. Eden ble tidvis gjort på en Bibel, men i tilfellet med mannskapet til <a href="/w/index.php?title=John_Phillips_(pirat)&action=edit&redlink=1" class="new" title="John Phillips (pirat) (ikke skrevet ennå)">John Phillips</a> ble det i mangelen av en <a href="/wiki/Bibel" class="mw-redirect" title="Bibel">Bibel</a> sverget på en <a href="/wiki/%C3%98ks" title="Øks">øks</a>.<sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre, mer legendariske fortellinger, hevder at noen pirater sverget på pistoler som lå i kryss, sverd eller på en hodeskalle. Disse ritualene formaliserte avtalene sjørøverne seg i mellom.<sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sjørøverskatten"><span id="Sj.C3.B8r.C3.B8verskatten"></span>Sjørøverskatten</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Sjørøverskatten" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sjørøverskatten"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pg_104_-_Who_Shall_be_Captain_(color).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f0/Pg_104_-_Who_Shall_be_Captain_%28color%29.jpg/190px-Pg_104_-_Who_Shall_be_Captain_%28color%29.jpg" decoding="async" width="190" height="284" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f0/Pg_104_-_Who_Shall_be_Captain_%28color%29.jpg/285px-Pg_104_-_Who_Shall_be_Captain_%28color%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f0/Pg_104_-_Who_Shall_be_Captain_%28color%29.jpg/380px-Pg_104_-_Who_Shall_be_Captain_%28color%29.jpg 2x" data-file-width="1464" data-file-height="2190" /></a><figcaption>Sjørøverskatt, oljemaleri fra 1911, Delaware Art Museum</figcaption></figure> <p>Selv om piratene angrep mange skip og tok med seg utbytte, var det få, om noen, som gravde ned deres skatt. Ofte besto det som ble stjålet av mat, vann, alkohol, våpen eller klær. Annet som ble stjålet var husholdningsgjenstander som <a href="/wiki/S%C3%A5pe" title="Såpe">såpe</a>, utstyr som tau og anker, og tidvis kunne de også beholde det skipet de hadde erobret, enten for å selge det, eller beholde det da det var bedre enn det som de opprinnelig hadde. Slike gjenstander var mest sannsynlig brukt med en gang istedenfor at det ble spart på for framtidig handel. Av den grunn var det liten grunn til å gravlegge det. </p><p>Sjørøvere forsøkte å drepe så få mennesker som mulig om bord i det skipet de erobret. Tidvis var det ingen som ble drept om skipet overga seg raskt. Grunnen var at om det ble kjent at piratene ikke tok fanger, ville det skipet som ble angrepet kjempe til siste mann, noe som ville gjøre seieren både mer vanskelig og dyrkjøpt i tap av liv blant sjørøverne. I kontrast ville skip overgi seg raskt hvis de visste at de ville bli spart. I et godt dokumentert tilfelle ble et skip med 300 tungt bevæpnete soldater som ble angrepet av den amerikanske sjørøveren <a href="/w/index.php?title=Thomas_Tew&action=edit&redlink=1" class="new" title="Thomas Tew (ikke skrevet ennå)">Thomas Tew</a> på slutten av 1600-tallet, overga seg etter en kortvarig kamp og hvor ingen av Tews mannskap på 40 som ble skadet.<sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Belønninger"><span id="Bel.C3.B8nninger"></span>Belønninger</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Belønninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Belønninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Sjørøvere hadde et hierarkisk system om bord på sine skip som avgjorde hvordan stjålne penger ble distribuert. Imidlertid var piratene langt mer preget av likhetsprinsippet enn vanlig var i samtiden. Kvartermesteren var en motbalanse til kapteinen og ofte makt til nedlegge veto mot hans ordrer. Flertallet av plyndringene var i form av skipslast og skipets utstyr, og hvor medisiner var høyest verdsatt. Skipslegens kommode ville være verdt alt fra 300 til 400 pund eller tilsvarende 470 000 dollar i dagens valuta. Juveler og smykker var vanlig tyvegods, men ikke så populært da det var vanskelig å selge, og pirater hadde liten forståelse av smykkers verdi. Det er et dokumentert tilfelle hvor en sjørøver ble gitt en stor <a href="/wiki/Diamant" title="Diamant">diamant</a> verdt langt mer enn verdien av en håndfull mindre diamanter gitt til hans skipskamerater. Han følte seg lurt og fikk diamanten brutt opp i biter til det tilsynelatende var i overensstemmelse av hva de andre hadde mottatt.<sup id="cite_ref-Vallar_68-0" class="reference"><a href="#cite_note-Vallar-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Spanske stykker av åtte (eller spanske dollarmynter) preget i <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> eller <a href="/wiki/Sevilla" title="Sevilla">Sevilla</a> var målenheten for å handle valuta i amerikanske kolonier. Imidlertid kunne hver koloni fortsatte benytte seg av myntenheter i pund, shilling og pence for regnskapsføring mens spanske, tyske, franske og portugisiske penger var alle standardiserte medier for pengeveksling mens britisk lov forbød eksport av sølvmynter. Inntil pengeveksling ble standardisert på slutten av 1700-tallet hadde hver koloni lovbelagt deres egne vekslingskurser. I <a href="/wiki/England" title="England">England</a> var 1 stykke av åtte verd 4s 3d mens det var verd 8s i <a href="/wiki/New_York" title="New York">New York</a>, 7s 6d i <a href="/wiki/Pennsylvania" title="Pennsylvania">Pennsylvania</a> og 6s 8d i <a href="/wiki/Virginia" title="Virginia">Virginia</a>. En engelsk shilling fra 1700-tallet kunne være verdt alt fra 246 til 465 dollar. Av den grunn kunne penger stjålet av pirater hadde betydelig ulik verdi alt etter hvor det ble vekslet.<sup id="cite_ref-Vallar_68-1" class="reference"><a href="#cite_note-Vallar-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kapitein_Lambart_met_6_schepen_uit_Holland_na_Algiers_gesonden_-_Dutch_captain_Lambert_throws_prisoners_into_the_sea_before_Algiers_(Jan_Luyken,_1684).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Kapitein_Lambart_met_6_schepen_uit_Holland_na_Algiers_gesonden_-_Dutch_captain_Lambert_throws_prisoners_into_the_sea_before_Algiers_%28Jan_Luyken%2C_1684%29.jpg/330px-Kapitein_Lambart_met_6_schepen_uit_Holland_na_Algiers_gesonden_-_Dutch_captain_Lambert_throws_prisoners_into_the_sea_before_Algiers_%28Jan_Luyken%2C_1684%29.jpg" decoding="async" width="300" height="194" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Kapitein_Lambart_met_6_schepen_uit_Holland_na_Algiers_gesonden_-_Dutch_captain_Lambert_throws_prisoners_into_the_sea_before_Algiers_%28Jan_Luyken%2C_1684%29.jpg/500px-Kapitein_Lambart_met_6_schepen_uit_Holland_na_Algiers_gesonden_-_Dutch_captain_Lambert_throws_prisoners_into_the_sea_before_Algiers_%28Jan_Luyken%2C_1684%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Kapitein_Lambart_met_6_schepen_uit_Holland_na_Algiers_gesonden_-_Dutch_captain_Lambert_throws_prisoners_into_the_sea_before_Algiers_%28Jan_Luyken%2C_1684%29.jpg/960px-Kapitein_Lambart_met_6_schepen_uit_Holland_na_Algiers_gesonden_-_Dutch_captain_Lambert_throws_prisoners_into_the_sea_before_Algiers_%28Jan_Luyken%2C_1684%29.jpg 2x" data-file-width="1626" data-file-height="1049" /></a><figcaption>Livet til sjøs var hardt og nådeløst. Nederlandske kaptein Lambert kastet alle fangene på sjøen før ankomst til Alger, merk likene i mastene. Illustrasjon 1684.</figcaption></figure> <p>En ordinær sjømann mottok en andel av tyvegodset ved kapteinens påpasselighet, men vanligvis en enkelt andel. Gjennomsnittlig kunne en pirat forvente å motta tilsvarende et års lønn av sin andel fra hvert skip som ble tatt mens mannskapet til de mest suksessfulle pirater kunne ofte motta hver en andel verd rundt 1000 pund (1,17 millioner dollar i dagens valuta) minst en gang i løpet av deres karriere.<sup id="cite_ref-Vallar_68-2" class="reference"><a href="#cite_note-Vallar-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En av de større beløp som ble tatt fra et enkelt skip var det som kaptein Thomas Tew tok fra en indisk handelsmann i 1692. Hver ordinær sjømann om bord på hans skip mottok en andel verd 3000 pund (3,5 millioner dollar) og hvor skipsoffiserene mottok proporsjonalt en større andel lik tidligere enighet om. Tew selv mottok 2 og en halv andel. Det er kjent at det var handlinger mot flere skip hvor en enkelt andel da hadde den dobbelt verdi av dette.<sup id="cite_ref-Vallar_68-3" class="reference"><a href="#cite_note-Vallar-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I kontrast mottok en ordinær sjømann i <a href="/wiki/Royal_Navy" title="Royal Navy">den britiske marine</a> 19s per måned som ble utbetalt i en samlet betaling ved slutten av hver plikttur, noe som var på omtrent halvparten av hva betalingen var for en sjømann i handelsflåten. Imidlertid kunne korrupte skipsoffiserer ofte «skattelegge» sitt mannskaps lønn for å øke sin egen utbetaling, og samtidig var den britiske marinen beryktet for å verge seg å utbetale den pliktige lønningen til sitt mannskap. Fra denne lønningen, 6d per måned, ble det trukket fra underholdningsbidrag for sykehuset i Greenwich og med tilsvarende avdrag til kapteinen, legen og til <a href="/w/index.php?title=Chatham_Chest&action=edit&redlink=1" class="new" title="Chatham Chest (ikke skrevet ennå)">Chatham Chest</a>, et fond som ble satt opp i <a href="/wiki/1590" title="1590">1590</a> for å betale pensjon til uføre sjøfolk. Seks måneders lønn ble holdt tilbake for å avskrekk desertering. Dette var utilstrekkelig drivkraft, noe som ble avslørt i en rapport om foreslåtte endringer til Royal Navy. Admiral <a href="/wiki/Horatio_Nelson" title="Horatio Nelson">Horatio Nelson</a> skrev i <a href="/wiki/1803" title="1803">1803</a> at han hadde notert seg at siden <a href="/wiki/1793" title="1793">1793</a> hadde mer enn 42 000 sjøfolk desertert. Bortimot halvparten av mannskapet i den britiske marinen var presset med makt inn i marinetjeneste og disse ikke bare mottok lavere lønninger enn frivillige, men var lenket sammen i kjetting så lenge fartøyet var i dokk og fikk aldri forlate skipet før de ble fritatt fra tjeneste.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Selv om den britiske marine led under mange moralske saker, svarte den på spørsmålet om prispenger via loven <i>«Cruizers and Convoys»</i> av <a href="/wiki/1708" title="1708">1708</a> som utleverte andeler av det erobrede skipets verdi til offiserer og mannskapet som tidligere hadde gått helt og holdent til kronen. Teknisk sett var det mulig for kronen å få prispengene eller en andel av den, men det skjedde sjelden. Prosessen med å kondemnere et erobret fartøy og dets last og mannskap ble gitt til admiralitetens rett og denne prosessen forble i makt med mindre endringer gjennom hele revolusjons- og Napoleonskrigene. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Straff">Straff</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Straff" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Straff"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Blackbeard%27s_head.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Blackbeard%27s_head.jpg/250px-Blackbeard%27s_head.jpg" decoding="async" width="190" height="199" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Blackbeard%27s_head.jpg/330px-Blackbeard%27s_head.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Blackbeard%27s_head.jpg/500px-Blackbeard%27s_head.jpg 2x" data-file-width="1774" data-file-height="1862" /></a><figcaption>Piraten Svartskjegg skal ha bli hengt, halshugd og hodet hengt opp i skipsmasten.</figcaption></figure> <p>Straks en pirat ble tatt til fange på 1600- og 1700-tallet, ble rettferdigheten utmålt på summarisk vis, og mange endte livet i enden av et tau. Offentlige henrettelser var en form for underholdning på denne tiden, og folk kom for å se på som om det var en sportshendelse. Aviser hadde ingen betenkeligheter med å rapportere selv den minste detaljer, som den dømtes siste ord, de bønner som presten ga for deres udødelige sjel og deres siste dødskramper i galgen. I England ble de fleste henrettelser utført ved Execution Dock ved elven Thames i London. </p><p>I tilfellet med mer berømte fanger, vanligvis sjørøverkapteiner kunne deres straff bli forlenget hinsides døden. Deres lik ble innkapslet i jernkister og etterlatt til svinge i luften inntil kjøttet råtnet av dem, en prosess som kunne ta opptil to år. Likene til kapteiner som <a href="/wiki/William_Kidd" title="William Kidd">William Kidd</a>, <a href="/wiki/Charles_Vane" title="Charles Vane">Charles Vane</a>, <a href="/w/index.php?title=William_Fly&action=edit&redlink=1" class="new" title="William Fly (ikke skrevet ennå)">William Fly</a>, og <a href="/wiki/Jack_Rackham" title="Jack Rackham">Jack Rackham</a> ble alle behandlet på denne måten.<sup id="cite_ref-72" class="reference"><a href="#cite_note-72"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kvinnelige_sjørøvere"><span id="Kvinnelige_sj.C3.B8r.C3.B8vere"></span>Kvinnelige sjørøvere</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Kvinnelige sjørøvere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kvinnelige sjørøvere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bonney,_Anne_(1697-1720).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Bonney%2C_Anne_%281697-1720%29.jpg/190px-Bonney%2C_Anne_%281697-1720%29.jpg" decoding="async" width="190" height="270" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Bonney%2C_Anne_%281697-1720%29.jpg/285px-Bonney%2C_Anne_%281697-1720%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/be/Bonney%2C_Anne_%281697-1720%29.jpg 2x" data-file-width="350" data-file-height="497" /></a><figcaption><a href="/wiki/Anne_Bonny" title="Anne Bonny">Anne Bonny</a> (bilde) og hennes venninne <a href="/wiki/Mary_Read" title="Mary Read">Mary Read</a> levde om bord på <a href="/wiki/Jack_Rackham" title="Jack Rackham">Calico Jacks</a> fartøy. Bonny hjalp Calico Jack å stjele en slupp i <a href="/wiki/Nassau_(Bahamas)" title="Nassau (Bahamas)">Nassau</a> og med det plyndret og herjet de i Karibia. Hun levde piratlivet på like vilkår som menn.</figcaption></figure> <p>Kvinnelige pirater tilhørte unntakene, men har likevel eksistert gjennom hele sjørøveriets historie. Selv om sjørøveri hovedsakelig var en mannsdominert aktivitet, har et betydelig mindretall av historiske pirater vært kvinner.<sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Eksempelvis ledet Zheng Yi Sao en piratflåte på begynnelsen av 1800-tallet som omfattet rundt 500 skip i kinesiske farvann. Kvinnelige pirater, som andre kvinner involvert i kriminalitet, møtte særegne resultater i praktisering av sjørøveri og i straffen for det. I den <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romerske</a> krigen mot <a href="/wiki/Illyria" title="Illyria">Illyria</a> på 220-tallet f.Kr. ble utkjempet mot den illyriske dronning <a href="/w/index.php?title=Teuta&action=edit&redlink=1" class="new" title="Teuta (ikke skrevet ennå)">Teuta</a> (gresk Τεύτα) ved <a href="/wiki/Adriaterhavet" title="Adriaterhavet">Adriaterhavet</a> som hadde drevet sjørøveri mot greske og romerske skip. <a href="/wiki/Awilda" title="Awilda">Awilda</a>, en svensk prinsesse av antagelig <a href="/wiki/Myte" title="Myte">mytisk</a> opprinnelse, skal ha drevet sjørøveri i <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8en" title="Østersjøen">Østersjøen</a> på 800-tallet. <a href="/wiki/Saxo_Grammaticus" title="Saxo Grammaticus">Saxo Grammaticus</a> nevner i sitt <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latinske</a> verk <i><a href="/wiki/Gesta_Danorum" title="Gesta Danorum">Gesta Danorum</a></i> («Danenes bedrifter») hele syv påståtte <a href="/wiki/Norge" title="Norge">norske</a> eventyrkvinner som drev sjørøveri, men «norsk» i dette tilfellet har nok heller hatt betydning «langt borte». Langt mer troverdig er Mary Killigrew som i <a href="/wiki/1582" title="1582">1582</a> skal ha kapret et tysk fartøy ved <a href="/wiki/Falmouth" title="Falmouth">Falmouth</a>. Irske <a href="/w/index.php?title=Grace_O%27Malley&action=edit&redlink=1" class="new" title="Grace O'Malley (ikke skrevet ennå)">Grace O'Malley</a> som drev utstrakt sjørøveri på slutten av 1500-tallet i britiske farvann, mente at hun og dronning <a href="/wiki/Elisabeth_I_av_England" class="mw-redirect" title="Elisabeth I av England">Elisabeth I av England</a> var likestilte, de hersket begge over hvert sitt rike. <a href="/wiki/Gustav_Vasa" title="Gustav Vasa">Gustav Vasas</a> datter <a href="/w/index.php?title=Cecilia_Vasa&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cecilia Vasa (ikke skrevet ennå)">Cecilia Vasa</a> finansierte en egen privat flåte for å bedrive kapring. </p><p>Den mest kjente karibiske kvinnelige piraten er nok <a href="/wiki/Anne_Bonny" title="Anne Bonny">Anne Bonny</a>, først gift med sjørøveren James Bonny, men hadde en affære med piratkapteinen <a href="/wiki/Jack_Rackham" title="Jack Rackham">«Calico» Jack Rackham</a>, og slo seg senere sammen med hans mannskap. Der oppdaget hun at en av mannskapet, Mark Read, var en forkledd kvinne, <a href="/wiki/Mary_Read" title="Mary Read">Mary Read</a>, og de ble nære venninner. Skipet ble tatt av britene i <a href="/wiki/1720" title="1720">1720</a>. Da besetningen ble dømt unnslapp de to kvinnene dødsstraff da de begge var gravide. Det fortelles at Anne Bonny skal ha sagt til sin mann da han ble ført til galgen: «Om du hadde slåss som en mann, hadde du sluppet å dø som en hund.»<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sjørøveri_i_populærkulturen"><span id="Sj.C3.B8r.C3.B8veri_i_popul.C3.A6rkulturen"></span>Sjørøveri i populærkulturen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Sjørøveri i populærkulturen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sjørøveri i populærkulturen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Piratey.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Piratey.jpg/190px-Piratey.jpg" decoding="async" width="190" height="247" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Piratey.jpg/285px-Piratey.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Piratey.jpg/380px-Piratey.jpg 2x" data-file-width="383" data-file-height="497" /></a><figcaption>En barnevennlig <a href="/wiki/Illustrasjon" title="Illustrasjon">illustrasjon</a> av en «fryktinngytende» pirat med typiske sjørøverattributter.</figcaption></figure> <p>Sjørøvere og pirater er et hyppig og yndet emne innenfor <a href="/wiki/Fiksjon" title="Fiksjon">fiksjonen</a> og <a href="/wiki/Popul%C3%A6rkultur" title="Populærkultur">populærkulturen</a>, og er assosiert med bestemte stereotypiske oppførsel i måte å kle seg på og å snakke, en del av dem helt og holdent uten historisk opprinnelse: «bortimot alle våre oppfatninger av deres oppførsel kommer fra gullalderen til fiktiv sjørøveri, som nådde sitt høydepunkt i 1881 med utgivelsen av Robert Louis Stevensons <i>Skatten på sjørøverøya</i>.»<sup id="cite_ref-75" class="reference"><a href="#cite_note-75"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Overraskende nok er likevel en del av disse stereotyper faktisk sanne. Pirater i storhetsperioden kunne ofte miste et lem, en fot eller arm, i kamp. Disse mennene kunne fortsette som kokk og lignende ettersom de ikke lengre kunne være med i kamphandlinger. Hodetørkle (<i>banadana</i>) ble ofte brukt for å holde svetten vekk fra øynene. Klærne var en blanding av det praktiske og komfortable for arbeid om bord på et skip og fulgte samtidens klesskikker. </p><p>En del oppfinnelser av sjørøverkulturen som «å gå på planken» ble popularisert av <a href="/wiki/J.M._Barrie" title="J.M. Barrie">James Matthew Barries</a> roman <i><a href="/wiki/Peter_Pan" title="Peter Pan">Peter Pan</a></i> hvor kaptein Hooks pirater, særlig i Walt Disneys tegnefilmutgave, bidro til å definere den fiktive piratarketypen.<sup id="cite_ref-arrrr_76-0" class="reference"><a href="#cite_note-arrrr-76"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Skuespilleren <a href="/w/index.php?title=Robert_Newton&action=edit&redlink=1" class="new" title="Robert Newton (ikke skrevet ennå)">Robert Newtons</a> portrett av Long John Silver i <a href="/wiki/Walt_Disney_Pictures" title="Walt Disney Pictures">Walt Disney Pictures</a>' film fra <a href="/wiki/1950" title="1950">1950</a> av <i>Skatteøya</i> bidro også til å definere den moderne oppfattelsen av en pirat, inkludert den stereotypiske «pirataksenten».<sup id="cite_ref-arrrr_76-1" class="reference"><a href="#cite_note-arrrr-76"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:050713_1328_00.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/050713_1328_00.jpg/190px-050713_1328_00.jpg" decoding="async" width="190" height="127" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/050713_1328_00.jpg/285px-050713_1328_00.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/050713_1328_00.jpg/380px-050713_1328_00.jpg 2x" data-file-width="3072" data-file-height="2048" /></a><figcaption>En skuespiller utkledd som <a href="/wiki/Kaptein_Sabeltann" title="Kaptein Sabeltann">Kaptein Sabeltann</a> under en forestilling i <a href="/wiki/Dyreparken_i_Kristiansand" class="mw-redirect" title="Dyreparken i Kristiansand">Dyreparken i Kristiansand</a> i 2005.</figcaption></figure> <p>Mange av de faste innslagene, særlig at sjørøvere var fargerike og således interessante kjeltringer som levde et fritt liv hinsides lov og andre reguleringer, ble fastsatt i en bok fra <a href="/wiki/1724" title="1724">1724</a>: <i>A General History of the Robberies and Murders of the most notorious Pyrates</i>,« En generell historie om tyveri og mord av de mest beryktete pirater». Den var skrevet av viss «Kaptein Charles Johnson», generelt betraktet som et <a href="/wiki/Pseudonym" title="Pseudonym">pseudonym</a>, muligens ved <a href="/wiki/Daniel_Defoe" title="Daniel Defoe">Daniel Defoe</a>, skjønt det er omstridt. Denne boken som inneholdt biografier om mange pirater som fortsatt sirkulerer som kilde i mange artikler, bidro i stor grad til å forme den populære oppfatningen av pirater; som at de ofte manglet en arm eller fot eller et øye, myten om at piratene gravde ned en hemmelig skatt og at navnet på sjørøverflagget var «<a href="/wiki/Piratflagg" class="mw-redirect" title="Piratflagg">Jolly Roger</a>», «Muntre Roger». Forfatteren har gitt en bortimot <a href="/wiki/Mytologi" title="Mytologi">mytologisk</a> status til de mer fargerike piratfigurene som de beryktede engelske sjørøverne <a href="/wiki/Edward_Teach" title="Edward Teach">Svartskjegg</a> og <a href="/wiki/Jack_Rackham" title="Jack Rackham">Calico Jack</a>. Denne boken var også kilden som formet litteraturen til både Robert Louis Stevenson og J. M. Barrie.<sup id="cite_ref-77" class="reference"><a href="#cite_note-77"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:JohnnyDeppApr2011.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/JohnnyDeppApr2011.jpg/190px-JohnnyDeppApr2011.jpg" decoding="async" width="190" height="241" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/JohnnyDeppApr2011.jpg/285px-JohnnyDeppApr2011.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/JohnnyDeppApr2011.jpg/380px-JohnnyDeppApr2011.jpg 2x" data-file-width="1186" data-file-height="1504" /></a><figcaption><a href="/wiki/Johnny_Depp" title="Johnny Depp">Johnny Depps</a> ikoniske framstilling av sjørøveren <a href="/wiki/Jack_Sparrow" title="Jack Sparrow">Jack Sparrow</a> har både videreført og satt en ny standard for den klassiske karibiske piraten.</figcaption></figure> <p>Andre påvirkninger som nevnes er <a href="/wiki/Sinbad" title="Sinbad">Sjøfaren Sinbad</a> fra de arabiske eventyrene <i><a href="/wiki/Tusen_og_en_natt" title="Tusen og en natt">Tusen og en natt</a></i>. Den klassiske operetten <i>The Pirates of Penzance</i> (<a href="/wiki/1879" title="1879">1879</a>) til komponistparet <a href="/wiki/Gilbert_og_Sullivan" title="Gilbert og Sullivan">Gilbert og Sullivan</a> fikk stort gjennomslag både hos publikum som hos kritikerne i sin tid. Den fokuserte på piratkongen og hans håpløse gruppe av sjørøvere på sørkysten av England. Stykket har blitt modernisert flere ganger, sist ved <a href="/w/index.php?title=Joseph_Papp&action=edit&redlink=1" class="new" title="Joseph Papp (ikke skrevet ennå)">Joseph Papps</a> produksjon fra <a href="/wiki/1981" title="1981">1981</a> som gikk i 787 forestillinger på <a href="/wiki/Broadway" title="Broadway">Broadway</a>. </p><p>Den fremst framstillingen i moderne tid er uten tvil <a href="/wiki/Johnny_Depp" title="Johnny Depp">Johnny Depps</a> framstilling av den sympatiske og lett <a href="/wiki/Androgyni" title="Androgyni">androgyne</a> sjørøverkapteinen <a href="/wiki/Jack_Sparrow" title="Jack Sparrow">Jack Sparrow</a> i filmene <i><a href="/wiki/Pirates_of_the_Caribbean" class="mw-disambig" title="Pirates of the Caribbean">Piratene fra Karibia</a></i>, som det til nå (august 2011) har kommet fire filmer av, henholdsvis i <a href="/wiki/2003" title="2003">2003</a>, <a href="/wiki/2006" title="2006">2006</a>, <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a> og <a href="/wiki/2011" title="2011">2011</a>. Johnny Depps rolle som Jack Sparrow er den eneste faste hovedfiguren som har gått igjen i samtlige filmer. Depp har basert sin figur hovedsakelig på en karakterisering av <a href="/wiki/Rolling_Stones" class="mw-redirect" title="Rolling Stones">Rolling Stones</a>' gitarist <a href="/wiki/Keith_Richards" title="Keith Richards">Keith Richards</a>. I kontekst av filmene er Sparrow en av piratbrødrene, «sjørøverherrene av de syv hav». Han kan være troløs, men overlever ved sin klokskap og forhandlingsevner framfor våpen og kraft, foretrekker å flykte fra de farligste situasjoner og kjemper først når det er nødvendig. I første film forsøker han å gjenvinne sitt skip Den sorte perle fra sin opprørske kompis Hector Barbossa, og unnslippe sin blodgjeld til den legendariske Davy Jones mens han bekjemper <a href="/wiki/Det_britiske_ostindiske_kompani" title="Det britiske ostindiske kompani">Det britiske ostindiske kompani</a>. </p><p>Interessen for sjørøvere og pirater steg i <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> da <a href="/wiki/Terje_Formo" class="mw-redirect" title="Terje Formo">Terje Formo</a> skapte sin rolleskikkelsen <a href="/wiki/Kaptein_Sabeltann" title="Kaptein Sabeltann">Kaptein Sabeltann</a> om ham for første gang i <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a> og som har blitt en av de største økonomiske suksessene i norsk barneunderholdning . Året etter kom filmen <i><a href="/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konsen_(film)" title="Håkon Håkonsen (film)">Håkon Håkonsen</a></i> som bygger <a href="/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konsen" title="Håkon Håkonsen">eventyrromanen av samme navn</a> fra <a href="/wiki/1873" title="1873">1873</a> av <a href="/wiki/Oluf_Vilhelm_Falck-Ytter" title="Oluf Vilhelm Falck-Ytter">Oluf Vilhelm Falck-Ytter</a>. Filmen ble regissert av <a href="/wiki/Nils_Gaup" title="Nils Gaup">Nils Gaup</a> og var da en av de største og mest påkostede norske filmene gjennom tidene. Det var også en internasjonal utgave under tittelen <i>Shipwrecked</i> («Skipsforlis») i samarbeid med The Walt Disney Studios. Unge Håkon går til sjøs 13 år gammel. Dramatikken øker når skuta forliser og Håkon befinner seg strandet på en øde sydhavsøy som må passe seg for brutal styrmann som viser seg å være både våpensmugler og sjørøver. </p><p>Typiske og karikerte piratkostymer innebærer ofte fargerike og klær som ikke alltid passer sammen; lapp over det ene øyet, en trefot, en krok for den ene hånden, store ørering av gull, tørkle om hodet, <a href="/wiki/Tosnutet_hatt" title="Tosnutet hatt">tosnutet hatt</a>, papegøye på den ene skulderen, kanskje en lett ondskapsfull apekatt, bustet skjegg og en huggert. </p><p>Den vanligste forklaringen på at mange sjømenn bar øreringer var at ringen representerte en form for <a href="/wiki/Kapital" title="Kapital">kapital</a>. Dersom en sjømann omkom på havet og senere ble vasket på land, kunne øreringen være betaling for en anstendig begravelse. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kjente,_fiktive_pirater_(i_uordnet_liste)"><span id="Kjente.2C_fiktive_pirater_.28i_uordnet_liste.29"></span>Kjente, fiktive pirater (i uordnet liste)</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Kjente, fiktive pirater (i uordnet liste)" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kjente, fiktive pirater (i uordnet liste)"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pyle_pirates_burying2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Pyle_pirates_burying2.jpg/250px-Pyle_pirates_burying2.jpg" decoding="async" width="250" height="392" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Pyle_pirates_burying2.jpg/375px-Pyle_pirates_burying2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Pyle_pirates_burying2.jpg/500px-Pyle_pirates_burying2.jpg 2x" data-file-width="1840" data-file-height="2888" /></a><figcaption>«Nedgravd skatt», illustrasjon fra Howard Pyles spenningsbok for barn, <i>With the Buccaneers</i> (1921)</figcaption></figure> <ul><li>En pirat ved navn Rødskjegg og hans mannskap på et piratskip opptrer som et fast innslag i den franske tegneserien <a href="/wiki/Asterix" title="Asterix">Asterix</a>.</li> <li><a href="/w/index.php?title=Black_Vulmea&action=edit&redlink=1" class="new" title="Black Vulmea (ikke skrevet ennå)">Black Vulmea</a>, klengenavnet til Terrence Vulmea, brautende eventyrer i <i>Spanish Main</i>, spenningsbøker av <a href="/wiki/Robert_E._Howard" title="Robert E. Howard">Robert E. Howard</a>. Vulmeas fortellinger er samlet i <i>Black Vulmea's Vengeance</i>.</li> <li><a href="/w/index.php?title=Kaptein_Blood&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kaptein Blood (ikke skrevet ennå)">Kaptein Blood</a>, hovedpersonen i <a href="/wiki/Rafael_Sabatini" title="Rafael Sabatini">Rafael Sabatinis</a> bok om en engelsk doktor som blir slave, deretter hendig pirat. Romanen ble også film i <a href="/wiki/1935" title="1935">1935</a> med <a href="/wiki/Errol_Flynn" title="Errol Flynn">Errol Flynn</a> i hovedrollen, regissert av <a href="/wiki/Michael_Curtiz" title="Michael Curtiz">Michael Curtiz</a>, kjent fra filmen <i><a href="/wiki/Casablanca_(film)" title="Casablanca (film)">Casablanca</a></i>.</li> <li>Kaptein Clegg var dekknavnet til den geistlige doktor Syn da han ble pirat i romanen <i>Doctor Syn on the High Seas</i>, skrevet av <a href="/w/index.php?title=Russel_Thorndyke&action=edit&redlink=1" class="new" title="Russel Thorndyke (ikke skrevet ennå)">Russel Thorndyke</a>.</li> <li>Kaptein Bully Hates ble spilt av <a href="/wiki/Tommy_Lee_Jones" title="Tommy Lee Jones">Tommy Lee Jones</a> i filmen <i><a href="/w/index.php?title=Nate_and_Hayes&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nate and Hayes (ikke skrevet ennå)">Nate and Hayes</a></i> fra <a href="/wiki/1983" title="1983">1983</a>.</li> <li>Kaptein Krok, fra romanen <i><a href="/wiki/Peter_Pan" title="Peter Pan">Peter Pan</a></i> av <a href="/wiki/J.M._Barrie" title="J.M. Barrie">J.M. Barrie</a>, ledet en bande av pirater. Også gjort som tegnefilm ved <a href="/wiki/Walt_Disney" title="Walt Disney">Walt Disney</a> i <a href="/wiki/1953" title="1953">1953</a>, og gjentatte ganger senere av andre filmskapere.</li> <li>Kaptein Kennit, en pirat fra <a href="/w/index.php?title=Robin_Hobb&action=edit&redlink=1" class="new" title="Robin Hobb (ikke skrevet ennå)">Robin Hobbs</a> trilogi <i>The Liveship Trader</i>.</li> <li>Kaptein Horatio McCallister, eller Sjøkapteinen fra <a href="/wiki/Simpsons" title="Simpsons">Familien Simpsons</a>, skjønt han innrømmer i en episode at han egentlig ikke er en sjøkaptein, men han er kjent for sitt pirataktige grynt «Arrr!»</li> <li>Kaptein Pugwash fra en barnetegneserie, bøker og tegnefilmer av <a href="/w/index.php?title=John_Ryan&action=edit&redlink=1" class="new" title="John Ryan (ikke skrevet ennå)">John Ryan</a>.</li> <li>Kaptein Thomas Barholomew Red, spilt av <a href="/wiki/Walter_Matthau" title="Walter Matthau">Walter Matthau</a>, i <a href="/wiki/Roman_Polanski" class="mw-redirect" title="Roman Polanski">Roman Polanskis</a> film fra <a href="/wiki/1986" title="1986">1986</a> med den karakteristiske tittelen <i><a href="/w/index.php?title=Pirater_(film)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pirater (film) (ikke skrevet ennå)">Pirater</a></i></li> <li>Kaptein <a href="/wiki/Jack_Sparrow" title="Jack Sparrow">Jack Sparrow</a> uforglemmelig spilt av Johnny Depp, nevnt overfor.</li> <li><a href="/w/index.php?title=Den_r%C3%B8de_pirat&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den røde pirat (ikke skrevet ennå)">Den røde pirat</a>, pirathelt i filmen av samme navn fra <a href="/wiki/1952" title="1952">1952</a> ble spilt av storvokste <a href="/wiki/Burt_Lancaster" title="Burt Lancaster">Burt Lancaster</a>.</li> <li>Dread Pirate Roberts, en motebevisst pirat som var kledd fullstendig i sort, inkludert sort maske og hodebånd, beryktet for å «ikke etterlate noen overlevende», og kaptein på piratskipet Revenge («Hevn»), fra romanen <i>The Princess Bride</i>, skrevet av William Goldman, også filmatisert under samme tittel.</li> <li>GunPowder Gertrie (Gertrude Stubbs) – kvinnelig kanadisk pirat skapt av <a href="/w/index.php?title=Carolyn_McTaggart&action=edit&redlink=1" class="new" title="Carolyn McTaggart (ikke skrevet ennå)">Carolyn McTaggart</a>.</li> <li>Long John Silver, en av flere pirater udødeliggjort av <a href="/wiki/Robert_Louis_Stevenson" title="Robert Louis Stevenson">Robert Louis Stevenson</a> i <i><a href="/wiki/Skatten_p%C3%A5_sj%C3%B8r%C3%B8ver%C3%B8ya" title="Skatten på sjørøverøya">Skatten på sjørøverøya</a></i>, som vever sammen mange piratmotiver og myter og det meste hva man forbinder med piratvirksomhet.</li> <li><i>Piratene</i> er et eventyr med vitenskapsmenn skrevet av <a href="/w/index.php?title=Gideon_Defoe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gideon Defoe (ikke skrevet ennå)">Gideon Defoe</a>, et surrealistisk fortelling som involverer pirater og <a href="/wiki/Charles_Darwin" title="Charles Darwin">Charles Darwin</a>.</li> <li><i>The Pirates of Penzance</i>, en operette ved <a href="/wiki/Gilbert_og_Sullivan" title="Gilbert og Sullivan">Gilbert og Sullivan</a> som har en piratkonge og et mannskap av foreldreløst barn.</li> <li>«Rackham den røde», en pirat som opptrer i to album med tegneseriefiguren <a href="/wiki/Tintin" title="Tintin">Tintin</a>: <i>Enhjørningens hemmelighet</i> og <i>Rackham den rødes skatt</i>, skrevet og tegnet av <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">belgieren</a> <a href="/wiki/Herg%C3%A9" title="Hergé">Hergé</a>.</li> <li><i>Terry and the Pirates</i>, en tegneserie ved <a href="/w/index.php?title=Milton_Caniff&action=edit&redlink=1" class="new" title="Milton Caniff (ikke skrevet ennå)">Milton Caniff</a>, som hadde handling blant pirater i <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> og sørlige <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>. Piratene var ledet av den skumle, men vakre «Dragon Lady».</li> <li>De syngende og dansende piratene Maxagaze, Mattymatte, Massmédia og Seskapile fra <a href="/wiki/Animasjonsfilm" class="mw-redirect" title="Animasjonsfilm">tegnefilmserien</a> <i><a href="/wiki/Arkadia_%E2%80%93_reisen_til_jordas_indre" title="Arkadia – reisen til jordas indre">Arkadia - reisen til jordas indre</a></i>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-Bokmålsordboka-1"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Bokmålsordboka_1-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Bokmålsordboka_1-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Bokmålsordboka_1-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Bokmålsordboka: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=pirat&bokmaal=+&ordbok=bokmaal">«Pirat»</a></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Peira, Henry George Liddell, Robert Scott: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2380341">«A Greek-English Lexicon»</a>, hos Perseus.</span> </li> <li id="cite_note-etymonline-3"><b>^</b> <a href="#cite_ref-etymonline_3-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-etymonline_3-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.etymonline.com/index.php?search=pirate&searchmode=none">«Pirate»</a>, «Online Etymology Dictionary». <i>Etymonline.com</i></span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Bokmålsordboka: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sj%F8r%F8veri&bokmaal=+&ordbok=bokmaal">«Sjørøveri»</a></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">UNCLOS, artikkel 101 - <a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.un.org/Depts/los/convention_agreements/texts/unclos/part7.htm">http://www.un.org/Depts/los/convention_agreements/texts/unclos/part7.htm</a></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Archibugi, D.; Chiarugi, M. (9. april 2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.opendemocracy.net/article/piracy-challenges-global-governance">«Piracy challenges global governance»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090412063756/http://www.opendemocracy.net/article/piracy-challenges-global-governance">Arkivert</a> 12. april 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Open Democracy</i>.</span> </li> <li id="cite_note-buccaneersoft1-7"><b>^</b> <a href="#cite_ref-buccaneersoft1_7-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-buccaneersoft1_7-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://pirateshold.buccaneersoft.com/pirate_timeline.html"><i>The Pirates Hold</i> – Piracy Timeline</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110831163652/http://pirateshold.buccaneersoft.com/pirate_timeline.html">Arkivert</a> 31. august 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.reocities.com/CapitolHill/Parliament/2587/trade.html">Phoenician Economy and Trade</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110303122609/http://www.reocities.com/CapitolHill/Parliament/2587/trade.html">Arkivert</a> 3. mars 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>..</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">I henhold til <a href="/wiki/Sveton" title="Sveton">Suetonius</a>' kronologi (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#4"><i>Julius 4</i></a>). <a href="/wiki/Plutark" title="Plutark">Plutark</a> (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#1.8"><i>Caesar 1.8-2</i></a>) sier at dette skjedde tidligere, på hans tilbakereise fra <a href="/w/index.php?title=Nikomedes_IV_av_Bitynia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nikomedes IV av Bitynia (ikke skrevet ennå)">Nikomedes</a>' hoff. <a href="/wiki/Marcus_Velleius_Paterculus" title="Marcus Velleius Paterculus">Velleius</a> i <i>Romersk historie</i> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#41.3">2:41.3-42</a> sier bare at dette skjedde da Cæsar var en ung mann.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Plutark, <i>Caesar 1–2</i>.</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://theodora.com/encyclopedia/g/aulus_gabinius.html">«Aulus Gabinius»</a></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak">The Roman Law Library, incl. <i>Leges</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120831060912/http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak">Arkivert</a> 31. august 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://economistsview.typepad.com/economistsview/2006/09/the_lex_gabinia.html">The «Lex Gabinia»</a>, <i>Economist's View</i></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://worldsofimagination.com/class%20Sea%20Wolf.htm">Sea Wolf</a></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091026203957/http://geocities.com/Athens/Troy/4040/pirates.htm">«<i>The Pirates of St. Tropez</i>»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.geocities.com/athens/troy/4040/pirates.htm">originalen</a> 26. oktober 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. oktober 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASj%C3%B8r%C3%B8veri&rft.btitle=The+Pirates+of+St.+Tropez&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.geocities.com%2Fathens%2Ftroy%2F4040%2Fpirates.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cretanews.com/site/index.php?page=art&article=104&lang=">«Piracy on Crete»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110828205023/http://www.cretanews.com/site/index.php?page=art&article=104&lang=">Arkivert</a> 28. august 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Creta News.</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Sturlason, Snorre: <i>Snorres kongesagaer</i>. Bind I. Side 28.</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Milhorn, H. Thomas (2004): <i>Crime: Computer Viruses to Twin Towers</i>, Universal Publishers. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1581124899" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-58112-489-9</a>.</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://byleksikon.drmk.no/sjoroveri-pa-drammen-havn/">«Sjørøveri på Drammen havn | Drammen Byleksikon»</a>. <i>byleksikon.drmk.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 24. januar 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASj%C3%B8r%C3%B8veri&rft.atitle=Sj%C3%B8r%C3%B8veri+p%C3%A5+Drammen+havn+%7C+Drammen+Byleksikon&rft.genre=unknown&rft.jtitle=byleksikon.drmk.no&rft_id=https%3A%2F%2Fbyleksikon.drmk.no%2Fsjoroveri-pa-drammen-havn%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Findly, Elison B (April-juni 1988): «The Capture of Maryam-uz-Zamānī's Ship: Mughal Women and European Traders» i: <i>Journal of the American Oriental Society</i>, <b>108</b> (2), ss. 227–238.</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text">Risso, Patricia (2001): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/journal_of_world_history/v012/12.2risso.html">«Cross-Cultural Perceptions of Piracy: Maritime Violence in the Western Indian Ocean and Persian Gulf Region during a Long Eighteenth Century»</a> i: <i>Journal of World History</i>, Volume 12, Number 2, ss. 293-319</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thepiratesrealm.com/Kanhoji%20Angria.html">«Kanhoji Angria, Conajee Angria, Indian Pirates»</a>, <i>The Pirates Realm</i></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text">Pitcher, Gemma; Wright, Patricia C. (2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=m2eLhe7CpMMC&pg=PA178&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false">«Madagascar & Comoros»</a>, <i>Lonely Planet</i>, s. 178.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://everything2.com/index.pl?node_id=869187">«Libertatia»</a> ved Jet-Poop</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text">Det historiske nøyaktigheten av dette er tvilsomt da historien hovedsakelig fremmet av den <a href="/wiki/Anarkisme" title="Anarkisme">anarkistiske</a> forfatteren Peter Lamborn Wilson i hans bok fra 1995, <i>Pirate Utopias: Moorish Corsairs & European Renegadoes</i>. I Wilsons syn var slike piratenklaver en form for ur-anarkistiske samfunn utenfor tradisjonelle lover og regjeringer, og isteden omfavnet frihet uten restriksjoner.</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Brinton, John (1973): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197306/from.pirate.coast.to.trucial.htm">«From Pirate Coast To Trucial»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080829143613/http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197306/from.pirate.coast.to.trucial.htm">Arkivert</a> 29. august 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. i: <i>Saudi Aramco World</i>, ss. 30-31.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Yoshihiko, Amino (2000): <i>Nihon to ha Nani ka</i> (「日本」とは何か), Kodansha, s.86</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Rommel C. Banlaoi: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110814005100/http://counterpiracy.ae/briefing_papers/Banlaoi%20Maritime%20Piracy%20in%20Southeast%20Asia.pdf">«Maritime Piracy in Southeast Asia: Current Situation, Counter-Measures, Achievements and Recurring Challenges»</a> (PDF)</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.on-the-edge.com/articles/raja_ampat.php">«The Buginese of Sulawesi»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070927102743/http://www.on-the-edge.com/articles/raja_ampat.php">Arkivert</a> 27. september 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thingsasian.com/stories-photos/1997">«Pirates of the East»</a></span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Walker, H. Wilfrid: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fullbooks.com/Wanderings-Among-South-Sea-Savages-And-in3.html">«Wanderings Among South Sea Savages And in Borneo and the Philippines»</a>.</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.wumag.kiev.ua/index2.php?param=pgs20051/98">«Twenty-first-century travellers go around the Black Sea, visiting places their Cossack ancestors used to go to»</a>, om de steder som kosakkene herjet eller beleiret.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20010420183006/http://www.geocities.com/unavy/aCossack1.html">«Cossack Navy 16th – 17th Centuries»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://web.archive.org/20010420183006/www.geocities.com/unavy/aCossack1.html">originalen</a> den 26. oktober 2009.</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cindyvallar.com/razin.html">«The History of Maritime Piracy – Stepan Razin»</a></span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://researchnews.osu.edu/archive/whtslav.htm">«When Europeans were slaves: Research suggests white slavery was much more common than previously believed»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110725220038/http://researchnews.osu.edu/archive/whtslav.htm">Arkivert</a> 25. juli 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Davis, Robert (2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=5q9zcB3JS40C&pg=PR14&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false"><i>Christian Slaves, Muslim Masters: White Slavery in the Mediterranean, the Barbary Coast and Italy, 1500–1800"</i></a>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1403945519" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-4039-4551-9</a></span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257655">«Middelaldersk trafficking»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110518135211/http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257655">Arkivert</a> 2011-05-18, hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Forskning.no</i> 18. august 2010: «... slavehandelen fra Europa til den islamske verden i middelalderen var av større omfang enn hva som har vært kjent.»</span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bio.umass.edu/biology/conn.river/claim.html">«Spanish Claim to Land»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110906022919/http://www.bio.umass.edu/biology/conn.river/claim.html">Arkivert</a> 6. september 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Woodard, Colin (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.republicofpirates.net/"><i>The Republic of Pirates</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200104142038/http://www.republicofpirates.net/">Arkivert</a> 4. januar 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Harcourt, Inc. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780156034623" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-15-603462-3</a>.</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://etimologias.dechile.net/?bucanero">«Bucanero»</a>, <i>Diccionario de Etimologías</i>. Jf. <i>Oxford English Dictionary</i></span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.foreignaffairs.org/20041101faessay83606/gal-luft-anne-korin/terrorism-goes-to-sea.html">"Foreign Affairs – Terrorism Goes to Sea"</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071214040613/http://www.foreignaffairs.org/20041101faessay83606/gal-luft-anne-korin/terrorism-goes-to-sea.html">Arkivert</a> 14. desember 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>..</span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.heritage.org/Research/AsiaandthePacific/BG1379.cfm?renderforprint=1">«Piracy in Asia: A Growing Barrier to Maritime Trade»</a></span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text">Krane, Jim (19. mars 2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://seattletimes.nwsource.com/html/nationworld/2002874180_websomalia19.html?syndication=rss">«U.S. Navy warships exchange gunfire with suspected pirates off Somali coast»</a>. <i>The Seattle Times</i>.</span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/Oppdrag-utfort/">Oppdraget utført - KNM Fridtjof Nansen firer EU-flagget</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden august 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/svar_stortinget/sporretime/2008/svar_spm338.html?id=537906">Svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Vallersnes (H) om norske skip og piratvirksomhet</a>, Spørretimespørsmål og svar, 02.12.2008</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/worldservice/documentaries/2008/03/080303_pirates_prog2.shtml">BBC Piracy documentary</a></span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.chebucto.ns.ca/~ar120/somalia.html">«Piracy at Somalian coasts»</a></span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.securitymanagement.com/article/eastern-inscrutability-piracy-high-seas">Security Management: Piracy on the high seas</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080103062657/http://www.securitymanagement.com/article/eastern-inscrutability-piracy-high-seas">Arkivert</a> 3. januar 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>..</span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.icc-ccs.org/piracy-reporting-centre/piracynewsafigures">«Piracy News & Figures»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110822064605/http://www.icc-ccs.org/piracy-reporting-centre/piracynewsafigures">Arkivert</a> 22. august 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>IMB Piracy Reporting Centre (PRC)</i>, per 21. august 2011</span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.google.com/hostednews/ap/article/ALeqM5hvd4QSDb-PaSYhIQlkyM8gcykpLgD9BFC6880">World pirate attacks surge in 2009 due to Somalia</a></span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text">Langewiesche, William: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.theatlantic.com/past/docs/issues/2003/09/">«Anarchy at Sea»</a>, <i>Atlantic Monthly</i> vol 292 no 2, september 2003</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/11/05/AR2005110500622.html?nav=hcmodule">«Pirates Open Fire on Cruise Ship off Somalia»</a>. <i>The Washington Post</i>. 5. november 2005.</span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text">«Piracy is still troubling the shipping industry: report; Industry fears revival of attacks though current situation has improved», <i>The Business Times Singapore</i>. 14. august 2006.</span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.smh.com.au/news/World/Whaling-acid-attack-terrorist-act-Japan/2007/02/09/1170524300133.html">«Whaling acid attack terrorist act: Japan»</a>. <i>Reuters</i> via <i>The Sydney Morning Herald</i>. 9. februar 2007.</span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text">Bousquet, Earl (23. juli 2001): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.stlucia.gov.lc/pr2001/ocean_warriors_confront_lucian_fishermen.htm">«Ocean Warriors Confront Lucian Fishermen»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070927210649/http://www.stlucia.gov.lc/pr2001/ocean_warriors_confront_lucian_fishermen.htm">Arkivert</a> 27. september 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Nettstedet til myndighetene til Saint Lucia</span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7234512">«Her overgir piratene seg etter angrep på norsk tankskip»</a>, NRK 3. august 2010</span> </li> <li id="cite_note-57"><b><a href="#cite_ref-57">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2010/somalia_bowsaga.html?id=612008">«Norge arbeider for straffeforfølgelse av somaliske pirater»</a>, <i>Utenriksdepartementet</i> 6. august 2010</span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.geopolicity.com/upload/content/pub_1305229189_regular.pdf">«The Economics of Piracy»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110725013130/http://www.geopolicity.com/upload/content/pub_1305229189_regular.pdf">Arkivert</a> 25. juli 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), <i>Geopolicity Inc</i> 2011</span> </li> <li id="cite_note-piracy-59"><b>^</b> <a href="#cite_ref-piracy_59-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-piracy_59-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Africa, BBC (13. mai 2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/news/world-africa-13392537">«Somali piracy costs $8.3bn a year»</a>. BBC (UK).</span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cruisecritic.com/news/news.cfm?ID=2961">«Pirates Attack Cruise Ship, Effort Fails»</a>. 30. november 2008.</span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.marinebuzz.com/2009/09/09/bae-systems-reveal-anti-sea-piracy-systems/Anti-piracy">radar</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden august 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text">Miller, John W.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://online.wsj.com/article/SB126265833983415885.html">«Loaded: Freighters Ready to Shoot Across Pirate Bow»</a>, <i>Wall Street Journal</i>, 5. januar 2009</span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text">Vale, Stein: "Piratvirksomheten utenfor Somalia", s. 641 i <i>Straff & frihet, Festskrift til Tor-Aksel Busch</i>, Gyldendal 2019.</span> </li> <li id="cite_note-64"><b><a href="#cite_ref-64">^</a></b> <span class="reference-text">Leeson, Peter T.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jstor.org/pss/10.1086/526403">«An-arrghchy: The Law and Economics of Pirate Organization»</a> i: <i>Journal of Political Economy</i> 115, no. 6 (2007): 1049–1094. ss 1066 University of Chicago</span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text">Charles Johnson (1724): <i>A General History of the Pyrates</i>, s. 398.</span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text">Benerson Little (2005): <i>The Sea Rover's Practice: Pirate Tactics and Techniques</i>, Potomac Books, Inc., <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1574889109" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-57488-910-9</a>, s. 34.</span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text">Pirates of the Caribbean: Pirate Sailing Terms – <a rel="nofollow" class="external text" href="http://piratesofamerica.com/Pirates_of_America/Thomas_Tew.html">Thomas Tew</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130927040642/http://piratesofamerica.com/Pirates_of_America/Thomas_Tew.html">Arkivert</a> 27. september 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-Vallar-68"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Vallar_68-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Vallar_68-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Vallar_68-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Vallar_68-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Vallar, Cindy: Pirate Treasure"</span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text">Gosse, Philip (2007): <i>The Pirates' Who's Who</i>. BiblioBazaar, LLC. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1434633020" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1434633020</a>. s. 251.</span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text">Hickox, Rex (2007): <i>All You Wanted to Know about 18th Century Royal Navy</i>. Lulu.com. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1411630572" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1411630572</a>. s. 16.</span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text">Hill, J.R. (2002): <i>The Oxford Illustrated History of the Royal Navy</i>. Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0198605277" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0198605277</a>. s. 157.</span> </li> <li id="cite_note-72"><b><a href="#cite_ref-72">^</a></b> <span class="reference-text">Matthews, John (2006): <i>Pirates</i>, Atheneum, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1416927344" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1416927344</a></span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150428233752/http://www.pantherbay.com/bio_womenpirates.php">««Were there really women pirates?»»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pantherbay.com/bio_womenpirates.php">originalen</a> 28. april 2015<span class="reference-accessdate">. Besøkt 22. august 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASj%C3%B8r%C3%B8veri&rft.btitle=%C2%ABWere+there+really+women+pirates%3F%C2%BB&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pantherbay.com%2Fbio_womenpirates.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text">Johnson, Charles (1724): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://digital.lib.ecu.edu/historyfiction/item.aspx?id=joh">A General History of the Pyrates</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090703062501/http://digital.lib.ecu.edu/historyfiction/item.aspx?id=joh">Arkivert</a> 3. juli 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., s. 166-173.</span> </li> <li id="cite_note-75"><b><a href="#cite_ref-75">^</a></b> <span class="reference-text">Adams, C. (12. oktober 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.straightdope.com/columns/071012.html">«Why are pirates depicted with a parrot on their shoulder?»</a>, <i>The Straight Dope – Fighting Ignorance Since 1973</i></span> </li> <li id="cite_note-arrrr-76"><b>^</b> <a href="#cite_ref-arrrr_76-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-arrrr_76-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Bonanos, Christopher (5. juni 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.slate.com/id/2167567/?GT1=10135">«Did pirates really say 'arrrr'?»</a> <i>Slate Magazine</i>. Slate.com.</span> </li> <li id="cite_note-77"><b><a href="#cite_ref-77">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=5ou7Bm11IgEC&pg=PR8&dq=A+general+history+of+the+robberies+%26+murders+of+the+most+notorious+pirates+By+Charles+Johnson+mythical+status&cd=1#v=onepage&q=&f=false">A general history of the robberies & murders of the most notorious pirates. Intro - Page viii</a></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/w/index.php?title=Liste_over_kjente_pirater_og_kaperfarere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Liste over kjente pirater og kaperfarere (ikke skrevet ennå)">Liste over kjente pirater og kaperfarere</a></li> <li><a href="/wiki/Organisert_kriminalitet" title="Organisert kriminalitet">Organisert kriminalitet</a></li> <li><a href="/wiki/Sj%C3%B8krig" title="Sjøkrig">Sjøkrig</a></li> <li><a href="/wiki/Piratvirksomhet_ved_Somalia" title="Piratvirksomhet ved Somalia">Piratvirksomhet ved Somalia</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111222015146/http://www.kildenett.no/artikler/2007/">«Kaperfart – lovlig sjørøveri!»</a>, Kildenett</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090424/ODEBATT/325556075">«... og en flaske med rom?»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20211026093303/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090424/ODEBATT/325556075">Arkivert</a> 26. oktober 2021 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., debattartikkel av Douglas Bulloch og <a href="/wiki/Halvard_Leira" title="Halvard Leira">Halvard Leira</a>, <i>Morgenbladet</i> 24. april 2009</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagbladet.no/2011/02/18/kultur/debatt/kronikk/sjorovere/15481262/">«Sludder og sjørøveri»</a>, debattinnlegg i <i>Dagbladet</i> ved Halvard Leira, 18. februar 2011</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://forskning.no/2017/01/professor-i-pirateri/produsert-og-finansiert-av/uit-Norges-arktiske-universitet">Hvorfor valgte noen et liv som pirat?</a>, <a href="/wiki/Forskning.no" title="Forskning.no">Forskning.no</a>, besøkt 14.01.17</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Engelsk">Engelsk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Engelsk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Engelsk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dt>Moderne piratvirksomhet</dt> <dd></dd></dl> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060614160827/http://www.imo.org/includes/blast_bindoc.asp?doc_id=941&format=PDF">Piracy and Armed Robbery Against Ships</a>, forhindre og bekjempe moderne piratvirksomhet</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060618102445/http://www.imo.org/circulars/index.asp?topic_id=334">Reports on Piracy, Month by Month</a>, månedlige rapporter om sjørøveri</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060614160838/http://www.imo.org/Safety/mainframe.asp?topic_id=362">Information About Piracy and Armed Robbery Against Ships</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4415196.stm">Piracy 'on the rise' off Somalia</a>, framveksten av sjørøveri i Somalia</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130620165106/http://www.breakbulk.com/breakbulk-news/general-industry/blog/maritime-challenges-in-the-gulf-of-guinea/">Maritime Challenges in the Gulf of Guinea</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131017200338/http://www.afromarine.com/?p=39">Vessel Operators Face West Africa Challenges</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.breakbulk.com/breakbulk-news/general-industry/press-releases/breakbulk-africa-congress-speakers-discuss-issues-on-national-tv/">Supply Chain Security Risks in West Africa - CNBC Africa</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden april 2019" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></li></ul> <dl><dt>Historisk piratvirksomhet</dt> <dd></dd></dl> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eco-action.org/dod/no8/pirate.html">Pirate Utopias (Do or Die)</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20171213150829/http://www.eco-action.org/dod/no8/pirate.html">Arkivert</a> 13. desember 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., pirater og anarkisme</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20010424063538/http://www.geocities.com/captcutlass/">Brethren of the Coast</a>, nettsted om alt om de gamle pirater</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.piratenmuseum.ch">Piratenmuseum in Madagaskar</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111225072111/http://www.piratenmuseum.ch/">Arkivert</a> 25. desember 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20010608230414/http://www.geocities.com/pirates_hold/pirate_timeline.html">Piracy Timeline</a>, tidslinje</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cindyvallar.com/pirates.html">Pirates and Privateers</a></li></ul> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Historie" title="Portal:Historie">Historie</a></p></div> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24994932">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r25029653">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}@media print{body.ns-0 .mw-parser-output .navbox{display:none!important}}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata52" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata52" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/piracy-international-law">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/piracy/">Canadian Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4128013-1">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh2006001424">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb12319293q">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12319293q">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00564695">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph124077">NKC</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sjørøveri&oldid=24826534">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sjørøveri&oldid=24826534</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Piratvirksomhet" title="Kategori:Piratvirksomhet">Piratvirksomhet</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 29. nov. 2024 kl. 02:19.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Sj%C3%B8r%C3%B8veri&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://www.wikimedia.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29"><img src="/static/images/footer/wikimedia.svg" width="25" height="25" alt="Wikimedia Foundation" lang="en" loading="lazy"></picture></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" width="88" height="31"><img src="/w/resources/assets/mediawiki_compact.svg" alt="Powered by MediaWiki" lang="en" width="25" height="25" loading="lazy"></picture></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-header-container vector-sticky-header-container"> <div id="vector-sticky-header" class="vector-sticky-header"> <div class="vector-sticky-header-start"> <div class="vector-sticky-header-icon-start vector-button-flush-left vector-button-flush-right" aria-hidden="true"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-sticky-header-search-toggle" tabindex="-1" data-event-name="ui.vector-sticky-search-form.icon"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </button> </div> <div role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box"> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail"> <form action="/w/index.php" id="vector-sticky-search-form" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia"> <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-context-bar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-sticky-header-toc vector-sticky-header-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-sticky-header-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-sticky-header-toc-label" for="vector-sticky-header-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-sticky-header-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div class="vector-sticky-header-context-bar-primary" aria-hidden="true" ><span class="mw-page-title-main">Sjørøveri</span></div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-end" aria-hidden="true"> <div class="vector-sticky-header-icons"> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-talk-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="talk-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbles mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbles"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-subject-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="subject-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-article mw-ui-icon-wikimedia-article"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-history-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="history-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-history mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-history"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only mw-watchlink" id="ca-watchstar-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="watch-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-star mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-star"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-ve-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-edit mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-edit"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="wikitext-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-wikiText mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-wikiText"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-viewsource-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-protected-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-editLock mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-editLock"></span> <span></span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-buttons"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet mw-interlanguage-selector" id="p-lang-btn-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-language mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-language"></span> <span>95 språk</span> </button> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive" id="ca-addsection-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="addsection-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbleAdd-progressive mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbleAdd-progressive"></span> <span>Nytt emne</span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-icon-end"> <div class="vector-user-links"> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="mw-portlet mw-portlet-dock-bottom emptyPortlet" id="p-dock-bottom"> <ul> </ul> </div> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-5c6f46dcf-mmfhs","wgBackendResponseTime":207,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.391","walltime":"0.496","ppvisitednodes":{"value":2936,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":20583,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":1740,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":10,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":7,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":48083,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":8,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 270.763 1 -total"," 70.68% 191.376 1 Mal:Autoritetsdata"," 28.12% 76.125 1 Mal:Navboks"," 27.13% 73.465 1 Mal:Navbox"," 12.61% 34.137 3 Mal:Kilde_www"," 7.94% 21.506 21 Mal:Wayback"," 2.30% 6.226 3 Mal:Død_lenke"," 1.77% 4.797 3 Mal:Fix"," 0.73% 1.963 1 Mal:Portal"," 0.60% 1.612 3 Mal:Fix/category"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.173","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":6760768,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-5c6f46dcf-ss6gt","timestamp":"20250331030100","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Sj\u00f8r\u00f8veri","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Sj%C3%B8r%C3%B8veri","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q45393","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q45393","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-02-20T00:48:44Z","dateModified":"2024-11-29T00:19:30Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/f\/ff\/Flag_of_Edward_England.svg"}</script> </body> </html>