CINXE.COM
Jorden – planet – Store norske leksikon
<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Jorden – planet – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Jorden er den femte største av planetene i vårt solsystem og den tredje planeten regnet fra Solen. Den er en steinplanet. Jorden har tilnærmet form som en kule. Den går rundt Solen i en ellipseformet bane (eksentrisitet 0,0167) med en midlere hastighet på 29,8 kilometer i sekundet og bruker et siderisk år (365,2564 døgn) på et omløp."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '13306', 'internalLinkCount': '166', 'articleId': '104165', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Realfag | Astronomi | Solsystemet ', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-4dcb6d09.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="vn4a5Qwmu9GCJ2-Mv5XY6SwL5nfep0Sz80U4vbVhNOcR7NeBlkFHbt0EzEcKRRO6gnzibBp4f4tpeEZXtOFg0A" /> <meta property="og:title" content="Jorden – planet – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Jorden" /><link href="https://snl.no/Jorden" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/21712/article_topimage_jorda.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/21712/article_topimage_jorda.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/16486/standard_jorden-nattD_sm.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/167231/standard_solsystemet-Jorden.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/15421/standard_earth.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/16487/standard_8252446365_ba3abe1cbc_k_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/16484/standard_Pale_Blue_Dot1_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/276189/standard_Jordens_indre.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/276190/standard_standard_Fig_9_1.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/21712/article_topimage_jorda.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/21712/article_topimage_mobile_jorda.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/21712/article_topimage_jorda.jpg" alt="Blue Marble" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://svs.gsfc.nasa.gov/3539">Blue Marble</a>. Av <a itemprop="author" href="https://www.nasa.gov/content/satellite-view-of-the-americas-on-earth-day">NASA, Terra/MODIS</a>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> Jorden </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Realfag</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/31" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Astronomi</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/36" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Solsystemet </span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/Jorda">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Jordrotasjonen" class="toc__link">Jordrotasjonen</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Dannelse_og_tidlig_historie" class="toc__link">Dannelse og tidlig historie</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Oppbygning_og_sammensetning" class="toc__link">Oppbygning og sammensetning</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Jorden#-Jordskorpen" class="toc__sub-link"> <span> Jordskorpen </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Jorden#-Mantelen" class="toc__sub-link"> <span> Mantelen </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Jorden#-Kjernen" class="toc__sub-link"> <span> Kjernen </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Jorden#-Litosf%C3%A6re_og_astenosf%C3%A6re,_kontinentaldrift" class="toc__sub-link"> <span> Litosfære og astenosfære, kontinentaldrift </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Planeten_Jorden_i_tall" class="toc__link">Planeten Jorden i tall</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Landomr%C3%A5der" class="toc__link">Landområder</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Gjennomsnittlig_sammensetning_i_vektprosent" class="toc__link">Gjennomsnittlig sammensetning i vektprosent</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Naturforhold_%E2%80%93_ekstremverdier" class="toc__link">Naturforhold – ekstremverdier</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Jorden#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> </ul> </nav> </div> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__factbox l-article__factbox--small"> <section class="factbox factbox--small"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/etymologi">Etymologi</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <a href="https://snl.no/latin">latin</a> <em>Tellus</em> </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-16486"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-16486" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/16486/standard_jorden-nattD_sm.png" alt="" width="1200" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/16486/standard_jorden-nattD_sm.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Sammensatt bilde av Jorden som viser lyset fra byer om natten i Asia og Australia. </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">NASA/Robert Simmon</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: fri </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-167231"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-167231" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/167231/standard_solsystemet-Jorden.png" alt="Jordas plassering i solsystemet" width="1200" height="478" data-alt-url="https://media.snl.no/media/167231/standard_solsystemet-Jorden.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Jorda er den tredje planeten i solsystemet, regnet fra Sola. Avstands- og størrelsesforholdene i figuren er ikke korrekte.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Jordas plassering i solsystemet</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/39638">Maria Hammerstrøm</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/">CC BY NC SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-15421"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-15421" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/15421/standard_earth.png" alt="Jorden" width="1200" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/15421/standard_earth.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Jorden avbildet fra satellitt 24 september 2010</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/8DJpEE">Jorden</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="http://goes.gsfc.nasa.gov/">NOAA/NASA GOES Project</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-16487"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-16487" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/16487/standard_compressed_8252446365_ba3abe1cbc_k_1_.jpg" alt="" width="1200" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/16487/standard_8252446365_ba3abe1cbc_k_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>«Jordoppgang» sett fra <a href="../../../Apollo/romfart%C3%B8y">Apollo 17</a> med <a href="../../../M%C3%A5nen">Månen</a> i forgrunnen. </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">NASA</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: fri </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-16484"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-16484" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/16484/standard_compressed_Pale_Blue_Dot1_1_.jpg" alt="" width="1145" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/16484/standard_Pale_Blue_Dot1_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Jorden fotografert fra over seks tusen milliarder meter ute i verdensrommet. Fotografiet ble tatt av romsonden <a href="../../../Voyager/romsonder">Voyager 1</a>, den 14 februar 1990. Jorden synes som en hvit prikk, stripene i bildet skyldes strølys fra Solen. </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">NASA/JPL</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: fri </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Jorden er den femte største av <a class="crossref" href="https://snl.no/planeter">planetene</a> i vårt <a class="crossref" href="https://snl.no/solsystemet">solsystem</a> og den tredje planeten regnet fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Sola">Solen</a>. Den er en <a class="crossref" href="https://snl.no/steinplanet">steinplanet</a>.</p> </div> <div class="article-text"> <p>Jorden har tilnærmet form som en <a class="crossref" href="https://snl.no/kule">kule</a>. Den går rundt Solen i en <a class="crossref" href="https://snl.no/ellipse_-_matematikk">ellipseformet</a> bane (<a class="crossref" href="https://snl.no/eksentrisitet_-_matematikk">eksentrisitet</a> 0,0167) med en midlere hastighet på 29,8 kilometer i sekundet og bruker et <a class="crossref" href="https://snl.no/siderisk">siderisk</a> år (365,2564 døgn) på et omløp. Jordens middelavstand fra Solen er 149,6 millioner km, det samme som 1 <a class="crossref" href="https://snl.no/astronomisk_enhet">astronomisk enhet</a>. Den minste avstanden, <a class="crossref" href="https://snl.no/perihelium">perihel</a> på 147,1 millioner km, forekommer cirka 3. januar. Den største, <a class="crossref" href="https://snl.no/aphelium">aphel</a> på 152,1 millioner km, forekommer cirka 3. juli.</p><p>Jorden dreier seg rundt en <a class="crossref" href="https://snl.no/akse_-_matematikk">akse</a> som danner en vinkel på 66° 33ʹ med banens plan, <a class="crossref" href="https://snl.no/ekliptikken">ekliptikken</a>. Rotasjonstiden i forhold til stjernehimmelen er 23 timer 56 min 4,09 s (det sideriske døgn). Hastigheten ved <a class="crossref" href="https://snl.no/ekvator">ekvator</a> er 465 meter i sekundet. Aksen peker mot <a class="crossref" href="https://snl.no/pol_-_astronomi">himmelens poler</a>. Den gjør små svingninger, idet himmelpolen går rundt i en tilnærmet sirkel med <a class="crossref" href="https://snl.no/radius_-_matematikk">radius</a> 9,21 <a class="crossref" href="https://snl.no/buesekund">buesekunder</a> i løpet av 18,6 år (<a class="crossref" href="https://snl.no/nutasjon_-_astronomi">nutasjonen</a>). Samtidig går himmelpolen langsomt rundt i en sirkel med <a class="crossref" href="https://snl.no/radius_-_matematikk">radius</a> 23° 27ʹ omkring <a class="crossref" href="https://snl.no/ekliptikken">ekliptikkens</a> pol. Omløpstiden, <a class="crossref" href="https://snl.no/presesjon_-_astronomi">presesjonen</a>, er 26 000 år. Aksen ligger heller ikke helt fast i forhold til Jorden. De to punktene der aksen «stikker igjennom» (<a class="crossref" href="https://snl.no/Nordpolen">Nordpolen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Sydpolen">Sydpolen</a>) beveger seg innenfor et område på cirka 12 x 12 meter.</p><p>Jordens aksehelling er årsak til årstidenes skiftning. Aksehellingen varierer fra 21,5 til 24,5 grader med en periode på 41 000 år. Jordbanens form varierer fra nær en sirkel til svakt elliptisk (eksentrisitet fra 0 til 0,068) med en periode på cirka 100 000 år. Jugoslaven <a class="crossref" href="https://snl.no/Milutin_Milankovi%C4%87">Milutin Milanković</a> lanserte på 1920-tallet en <a class="crossref" href="https://snl.no/teori">teori</a> om at presesjonen, nutasjonen og endringene i Jordens aksehelling og baneform vil medføre tilsvarende langsiktige endringer i Solens innstråling og dermed i temperaturen på Jorden. Disse såkalte <a class="crossref" href="https://snl.no/Milankovi%C4%87-sykluser">Milanković-syklusene</a> er trolig hovedårsaken til <a class="crossref" href="https://snl.no/istid">istidene</a>.</p><p>Jordens størrelse og form ble tidligere bestemt ved <a class="crossref" href="https://snl.no/gradm%C3%A5ling">gradmålinger</a>. Et stykke av en <a class="crossref" href="https://snl.no/Struves_meridianbue">meridianbue</a> måles ved <a class="crossref" href="https://snl.no/triangulering">triangulering</a> mens bredden for endepunktene bestemmes astronomisk. Av buelengden og vinkelen finner man da <a class="crossref" href="https://snl.no/krumning">krumningsradiusen</a>. Jorden er med stor tilnærmelse en <a class="crossref" href="https://snl.no/rotasjonsellipsoide">omdreiningsellipsoide</a>, flattrykt ved polene. Den internasjonale <a class="crossref" href="https://snl.no/jordellipsoide">jordellipsoide</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/WGS84">WGS84</a>, basert på moderne målinger med <a class="crossref" href="https://snl.no/satellitt">satellitter</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/radioteleskop">radioteleskoper</a> med nøyaktigheter i centimeterområdet, gir <a class="crossref" href="https://snl.no/standardverdi">standardverdiene</a> som brukes ved <a class="crossref" href="https://snl.no/satellittnavigasjon">satellittnavigasjon</a> og til reduksjon av observasjonsdata. <a class="crossref" href="https://snl.no/geoide">Geoidens</a> avvik fra <a class="crossref" href="https://snl.no/rotasjonsellipsoide">rotasjonsellipsoiden</a> er liten. Jorden er svakt pæreformet. Sydpolen er omkring 25 meter nærmere ekvatorplanet enn jordellipsoidens pol, mens Nordpolen er omkring 20 meter fjernere.</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Jorden"> Jorden</a> og <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.theme/82"> Solsystemet</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Jordrotasjonen"> <h2 class="l-article__subheading"> Jordrotasjonen </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Jordens rotasjonstid, <a class="crossref" href="https://snl.no/middelsoltid">middelsoltiden</a>, er rotasjonstiden i forhold til et fast punkt på stjernehimmelen (siderisk døgn). Tidevannsfriksjonen øker denne med 0,0016 sekund per århundre.</p><p>Ut fra studium av <a class="crossref" href="https://snl.no/M%C3%A5nen">Månens</a> bevegelse og ved hjelp av meget nøyaktige <a class="crossref" href="https://snl.no/kvartsur">kvartsur</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/atomur">atomur</a> er det mulig å påvise uregelmessigheter i Jordens rotasjon. Rotasjonstiden viser små <a class="crossref" href="https://snl.no/periodisk_-_matematikk">periodiske</a> årlige variasjoner, som tilskrives forandring med årstidene i bevegelser av luftmassene over jordoverflaten og avsmeltning av de polare snøkalottene (om våren er rotasjonstiden cirka 0,001 sekund lengre og om høsten cirka 0,001 sekund kortere enn middelen) langperiodiske variasjoner som blant annet skyldes <a class="crossref" href="https://snl.no/klimaendringer">klimaendringer</a> (for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/istid">istider</a>) og små uregelmessige variasjoner som sannsynligvis til dels skyldes masseforskyvninger i Jordens indre.</p><p>Jordrotasjonen gjør at Jorden avviker litt fra kuleformen, og at <a class="crossref" href="https://snl.no/gravitasjon">tyngdekraften</a> er mindre ved ekvator enn ved polene. For et menneske på 80 kilo er forskjellen 4 <a class="crossref" href="https://snl.no/newton">newton</a>, vekten av 400 gram.</p><p>Alle bevegelser på jordoverflaten er påvirket av jordrotasjonen, men det er merkbart bare for store luft- og vannmengder, slike som <a class="crossref" href="https://snl.no/syklon">sykloner</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/passat">passater</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/monsun">monsuner</a> og store havstrømmer og <a class="crossref" href="https://snl.no/elv">elver</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Dannelse_og_tidlig_historie"> <h2 class="l-article__subheading"> Dannelse og tidlig historie </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den mest utbredte teorien er at Jorden og solsystemets øvrige planeter oppstod for cirka 4,5–5 milliarder år siden fra en <a class="crossref" href="https://snl.no/kosmisk">kosmisk</a> gass- og støvsky av samme type som de såkalte «<a class="crossref" href="https://snl.no/globule">globuler</a>» som man kjenner mange av i <a class="crossref" href="https://snl.no/Melkeveien">Melkeveisystemet</a>.</p><p>Ved <a class="crossref" href="https://snl.no/kondensasjon_-_fysikk">kondensasjon</a> ble støvskyen omformet til en roterende diskosformet skive hvor gass- og støvpartiklene ble konsentrert dels i sentrum (hvor Solen ble dannet), dels i mindre klumper som utviklet seg til planeter som alle roterer samme vei omkring Solen. Jorden (og de andre planetene) kan ikke ha vært særlig varm ved dannelsen, neppe høyere enn 1000–1500 °C. Ved denne temperaturen var de fleste stoffene faste. Bare noen få <a class="crossref" href="https://snl.no/edelgassene">edelgasser</a> var i gassform ved disse lavere temperaturene, og unnslapp derfor i stor grad ut i rommet. Jordens sammensetning er derfor preget av lave edelgasskonsentrasjoner, men ellers en <a class="crossref" href="https://snl.no/grunnstoff">grunnstoffsammensetning</a> som ikke skiller seg meget fra solsystemet (og stjerner) for øvrig.</p><p>For å få skilt ut den tunge metalliske kjernen og den lette <a class="crossref" href="https://snl.no/jordskorpen">jordskorpen</a> fra en opprinnelig kald, <a class="crossref" href="https://snl.no/homogen">homogen</a> klode, må Jorden ha gjennomgått en intens oppvarmingsfase, henimot <a class="crossref" href="https://snl.no/smeltepunkt">smeltepunktet</a> for <a class="crossref" href="https://snl.no/jern">jern</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/energi">Energi</a> til oppvarmingen kan stamme fra flere kilder, først og fremst spalting av <a class="crossref" href="https://snl.no/radioaktivitet">radioaktive</a> stoffer (særlig <a class="crossref" href="https://snl.no/kalium">kaliumisotopen</a> <sup>40</sup>K) og <a href="https://snl.no/energi#-Gravitasjonsenergi">gravitasjonsenergi</a>. Også Månen kan ha spilt en rolle blant annet ved at den tidligere gikk i en bane nærmere Jorden og derved skapte betydelig større <a class="crossref" href="https://snl.no/tidevannsb%C3%B8lger">tidevannsbølger</a>.</p><p>Samlet bidrog de forskjellige mekanismene til å varme opp Jorden slik at denne gradvis <a class="crossref" href="https://snl.no/differensiere">differensierte</a>. De tyngre stoffene sank inn mot Jordens sentrum og skapte kjernen, de lettere fant veien mot overflaten og dannet skorpematerialet. De eldste skorpebergartene har en alder på cirka 3,8 milliarder år. Også <a class="crossref" href="https://snl.no/atmosf%C3%A6ren">atmosfæren</a> er i stor grad et produkt av en stadig «lekkasje» av flyktige stoffer (<a class="crossref" href="https://snl.no/gass">gasser</a>, damp) fra Jordens indre. Fritt <a class="crossref" href="https://snl.no/oksygen">oksygen</a>, som nå er en livsviktig bestanddel av atmosfæren, ble tilført gradvis, først og fremst gjennom <a class="crossref" href="https://snl.no/Cyanobacteria">cyanobakterienes</a> og senere <a class="crossref" href="https://snl.no/planter">plantenes</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/fotosyntese">fotosyntese</a>. De tidligste spor av liv (<a class="crossref" href="https://sml.snl.no/bakterier">bakterier</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/alger">alger</a>) kan påvises 3,5–3,0 milliarder år tilbake. Den gradvise økningen av oksygeninnholdet i atmosfæren muliggjorde etter hvert en sterk utvikling av livsformer, først i havet og senere også på land.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Oppbygning_og_sammensetning"> <h2 class="l-article__subheading"> Oppbygning og sammensetning </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-276189"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-276189" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/276189/standard_compressed_Jordens_indre.jpg" alt="Jordens indre struktur" width="784" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/276189/standard_Jordens_indre.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Jordens indre struktur (hovedinndeling).</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Jordens indre struktur</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/5085">Haakon Fossen</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>For å studere Jordens indre oppbygning er man stort sett henvist til indirekte metoder. Selv de dypeste gruver og borehull når bare noen få kilometer ned i den ytre jordskorpen. Denne utgjør cirka 1 prosent av jordradien, og det gjenstår enda cirka 6 360 km til Jordens sentrum. Den viktigste av de indirekte metodene er studiet av jordskjelvbølgenes forplantning gjennom de forskjellige bergartene. Dette gir opplysninger om <a class="crossref" href="https://snl.no/elastisitet_-_fysikk">elastiske</a> egenskaper og <a class="crossref" href="https://snl.no/densitet">densitet</a> (egenvekt) i forskjellige dyp, og har blant annet vist at gjennomsnittsdensiteten er meget større i dypet enn nær overflaten.</p><p>Studiet av <a class="crossref" href="https://snl.no/meteoritter">meteoritter</a> og våre naboplaneter i rommet, som antagelig er dannet av samme urmateriale som Jorden, <a class="crossref" href="https://snl.no/eksperiment">eksperimenter</a> og teoretiske fysikalsk-kjemiske betraktninger, supplert med <a class="crossref" href="https://snl.no/geodesi">geodetiske</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/magnetisme">magnetiske</a> målinger og varmestrømsmålinger har også gitt verdifulle opplysninger om sammensetningen av Jorden. Sammensetningen av <a class="crossref" href="https://snl.no/lava">lavabergarter</a> og deres inneslutninger (bruddstykker fra Jordens indre), har særlig bidratt til en nærmere kunnskap om Jordens <a class="crossref" href="https://snl.no/mantelen">mantel</a>.</p><p>Den roterende, svakt sammentrykte jordkulen er bygd opp av en rekke konsentriske lag. Lagene, som blir tyngre og tyngre mot sentrum, kan grovt sett deles inn i tre: <em>jordskorpen, mantelen</em> (kappen) og <em>kjernen</em>.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Jordskorpen"> <h3 class="l-article__subheading"> Jordskorpen </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Jordskorpen består av to hovedkomponenter: havbunns- og kontinentalskorpen. Kontinentalskorpen er i gjennomsnitt cirka 35 kilometer tykk, men kan bli hele 60–70 km under unge <a class="crossref" href="https://snl.no/fjellkjede">fjellkjeder</a> (fjellkjederot). Havbunnsskorpen er tynn og i gjennomsnitt bare 8–10 km tykk. Havbunnsskorpen består hovedsakelig av <a class="crossref" href="https://snl.no/basalt">basaltisk lava</a> og mørke <a class="crossref" href="https://snl.no/gabbro">gabbrobergarter</a> med et tynt topplag av dyphavssedimenter.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Mantelen"> <h3 class="l-article__subheading"> Mantelen </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Innenfor jordskorpen strekker mantelen seg helt ned til mantel/kjerne-grensen i cirka 2 900 kilometers dyp. Mantelen deles ofte inn i øvre, midtre og nedre mantel. I den øverste delen finner man for det meste <a class="crossref" href="https://snl.no/peridotitt">peridotitter</a> og grønnlige <a class="crossref" href="https://snl.no/olivinstein">olivinsteiner</a> av samme type som man av og til kan finne som små klumper inneklemt i jordskorpebergartene (for eksempel i <a class="crossref" href="https://snl.no/M%C3%B8re_og_Romsdal">Møre og Romsdal</a>). Her finnes videre den tunge bergarten <a class="crossref" href="https://snl.no/eklogitt">eklogitt</a>, som også er kjent fra dype røtter av fjellkjeder på jordoverflaten. Dypere ned i mantelen er temperaturen og særlig trykket så høyt at de kjemiske komponentene (grunnstoffene) blir konsentrert i mindre plasskrevende <a class="crossref" href="https://snl.no/mineraler">mineraler</a>. Ved cirka 410 kilometer vil for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/olivin">olivin</a> omdannes til det tyngre mineralet <a class="crossref" href="https://snl.no/spinell">spinell</a> og ved 660 km dyp vil spinell i sin tur omdannes til det enda tyngre mineralet <a class="crossref" href="https://snl.no/perovskitt">perovskitt</a>. I disse overgangssonene øker også jordskjelvbølgenes forplantningshastighet raskere enn ellers. Perovskitt, som trolig er jordklodens mest utbredte mineral, blir selv erstattet av mineralet post-perovskitt i et dyp på 2 600–2 700 km (200–300 km over grensen mot kjernen).</p><p>Den nederste delen av mantelen (dyp: 1 000–2 900 km) er meget tykk og kjemisk sett lik den øvre mantelen, men med økende innhold av jern og <a class="crossref" href="https://snl.no/sulfider">sulfider</a> nærmere undergrensen. Undergrensen kalles <em>Gutenbergs diskontinuitet</em>, og markerer et enda større sprang i jordskjelvbølgenes hastighet enn <a class="crossref" href="https://snl.no/Moho">Moho-grensen</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kjernen"> <h3 class="l-article__subheading"> Kjernen </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Kjernen består av en ytre flytende og en indre fast del, med en mellomliggende overgangssone på cirka 140 km. Kjernen har en meget stor gjennomsnittsdensitet; den ytre delen består sannsynligvis av <a class="crossref" href="https://snl.no/silisium">silisium</a>, metallisk jern foruten en del <a class="crossref" href="https://snl.no/nikkel">nikkel</a> og andre <a class="crossref" href="https://snl.no/metall">metaller</a>. I den indre kjernen er det antatt å være overveiende jern og noe nikkel. Den gjennomsnittlige sammensetningen for hele Jorden er vanskelig å beregne, siden mantelen og den enda mer ukjente kjernen til sammen utgjør over 98 prosent av Jordens totale masse. En antatt sammensetning er gitt i tabell; sannsynligvis skiller gjennomsnittssammensetningen seg lite fra visse typer steinmeteoritter (<a class="crossref" href="https://snl.no/kondritt">kondritter</a>).</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litosf%C3%A6re_og_astenosf%C3%A6re,_kontinentaldrift"> <h3 class="l-article__subheading"> Litosfære og astenosfære, kontinentaldrift </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-276190"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-276190" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/276190/standard_compressed_standard_Fig_9_1.jpg" alt="Litosfæreplater" width="1200" height="772" data-alt-url="https://media.snl.no/media/276190/standard_standard_Fig_9_1.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Kart over de største litosfæreplatene.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Litosfæreplater</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/5085">Haakon Fossen</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/">CC BY NC SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I tillegg til tredelingen i skorpe, mantel og kjerne, har studiet av jordskjelvbølgene vist at fra cirka 100 km og ned til cirka 250 km dyp, er mantelen noe «bløtere», fordi den befinner seg meget nær bergartenes smeltepunkt. Dette «bløte» laget kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/astenosf%C3%A6ren">astenosfæren</a>.</p><p>Over astenosfæren ligger den øverste delen av mantelen og skorpen; til sammen utgjør de et relativt stivt skall, den såkalte <a class="crossref" href="https://snl.no/litosf%C3%A6ren">litosfæren</a>. Bruddstykker av den cirka 100 km tykke litosfæreplaten kan «gli» på den underliggende astenosfæren. Den tyske <a class="crossref" href="https://snl.no/geofysikk">geofysikeren</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/Alfred_Wegener">Alfred Wegener</a> la merke til at østkysten av <a class="crossref" href="https://snl.no/Amerika">Amerika</a> og vestkysten av <a class="crossref" href="https://snl.no/Afrika">Afrika</a> har omtrent samme form. Han mente at disse to <a class="crossref" href="https://snl.no/kontinent">kontinentene</a> for mange titalls millioner år siden hang sammen. Han fremsatte i 1912 teorien om at Jordens kontinenter sklir langsomt fra eller mot hverandre med hastigheter på typisk noen centimeter i året. Dette kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/kontinentaldrift">kontinentaldrift</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/platetektonikk">platetektonikk</a>. Teorien møtte mye motstand inntil nøyaktig stedfesting med radioteleskoper og satellitter på 1960-tallet og senere bekreftet teorien. Det er bevegelser i platene som forårsaker de dramatiske geologiske begivenhetene på jordoverflaten: <a class="crossref" href="https://snl.no/jordskjelv">jordskjelv</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/vulkanisme">vulkanisme</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/fjellkjededannelse">fjellkjededannelse</a> og lignende.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Planeten_Jorden_i_tall"> <h2 class="l-article__subheading"> Planeten Jorden i tall </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Siderisk omløpstid</th> <th>365,256 døgn</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>Midlere banehastighet</td> <td>29,8 km/s</td> </tr> <tr> <td>Middelavstand til Solen</td> <td>149,6 mill. km</td> </tr> <tr> <td>Rotasjonstid</td> <td>23 t 56 min 04 s</td> </tr> <tr> <td>Radius ved ekvator</td> <td>6378 km</td> </tr> <tr> <td>Radius ved polene</td> <td>6357 km</td> </tr> <tr> <td>Omkrets ved ekvator</td> <td>40 075 km</td> </tr> <tr> <td>Omkrets over polene</td> <td>39 941 km</td> </tr> <tr> <td>Overflate</td> <td>510 066 000 km<sup>2</sup> </td> </tr> <tr> <td>Masse</td> <td>5,974 × 10<sup>24</sup> kg</td> </tr> <tr> <td>Midlere densitet</td> <td>5,52 g/cm3</td> </tr> <tr> <td>Midlere overflatetemperatur</td> <td>15 °C</td> </tr> <tr> <td>Banens eksentrisitet</td> <td>0,017</td> </tr> <tr> <td>Aksehelning</td> <td>23<sup>o</sup>27'</td> </tr> <tr> <td>Måner:</td> <td>Månen</td> </tr> </tbody> </table> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Landomr%C3%A5der"> <h2 class="l-article__subheading"> Landområder </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Kontinent</th> <th>Landareal i millioner kvadratkilometer</th> <th>Prosent av samlet landareal</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Afrika">Afrika</a></td> <td>30,3</td> <td>20,4</td> </tr> <tr> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Asia">Asia</a><sup>1</sup> </td> <td>44,5</td> <td>30,0</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Amerika">Amerika</a></td> <td>42,0</td> <td>28,3</td> </tr> <tr> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Europa">Europa</a><sup>1</sup> </td> <td>9,9</td> <td>6,7</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Oseania">Oseania</a></td> <td>8,5</td> <td>5,8</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/Antarktika">Antarktika</a></td> <td>13,1</td> <td>8,8</td> </tr> <tr> <td>I alt</td> <td>148,3</td> <td>100,0</td> </tr> </tbody> </table> <p>1) Som grense mellom Asia og Europa regnes <a class="crossref" href="https://snl.no/Uralfjellene">Uralfjellene</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Ural_-_elv">Uralelven</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_kaspiske_hav">Det kaspiske hav</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Kaukasus">Kaukasus</a></p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Gjennomsnittlig_sammensetning_i_vektprosent"> <h2 class="l-article__subheading"> Gjennomsnittlig sammensetning i vektprosent </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Grunnstoff</th> <th>Jorden</th> <th>Kondritter</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/jern">Jern</a></td> <td>34,6</td> <td>27,24</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/oksygen">Oksygen</a></td> <td>29,5</td> <td>33,24</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/silisium">Silisium</a></td> <td>15,2</td> <td>17,1</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/magnesium">Magnesium</a></td> <td>12,7</td> <td>14,29</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/nikkel">Nikkel</a></td> <td>2,39</td> <td>1,64</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/svovel">Svovel</a></td> <td>1,93</td> <td>1,93</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/kalsium">Kalsium</a></td> <td>1,13</td> <td>1,27</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/aluminium">Aluminium</a></td> <td>1,09</td> <td>1,22</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/natrium">Natrium</a></td> <td>0,57</td> <td>0,64</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/krom">Krom</a></td> <td>0,26</td> <td>0,29</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/mangan">Mangan</a></td> <td>0,22</td> <td>0,25</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/kobolt">Kobolt</a></td> <td>0,13</td> <td>0,09</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/fosfor">Fosfor</a></td> <td>0,1</td> <td>0,11</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/kalium">Kalium</a></td> <td>0,07</td> <td>0,08</td> </tr> <tr> <td><a class="crossref" href="https://snl.no/titan">Titan</a></td> <td>0,05</td> <td>0,06</td> </tr> </tbody> </table> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Naturforhold_%E2%80%93_ekstremverdier"> <h2 class="l-article__subheading"> Naturforhold – ekstremverdier </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <table> <thead> <tr> <th>Rekord</th> <th>Verdi</th> <th>Sted</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>Høyeste temperatur (skygge)</td> <td>58 °C</td> <td>Al Azizyah, <a class="crossref" href="https://snl.no/Libya">Libya</a> (13.9.1922)</td> </tr> <tr> <td>Laveste temperatur</td> <td>–89,2 °C</td> <td>Vostok, <a class="crossref" href="https://snl.no/Antarktis">Antarktis</a> (21.7.1983)</td> </tr> <tr> <td>Varmeste sted, årsgjennomsnitt</td> <td>34,4 °C</td> <td>Dallol, <a class="crossref" href="https://snl.no/Etiopia">Etiopia</a> (1960–1966)</td> </tr> <tr> <td>Kaldeste sted, årsgjennomsnitt</td> <td>–57,8 °C</td> <td>Polus Nedostupnosti, Antarktis</td> </tr> <tr> <td>Tørreste sted, årsgjennomsnitt</td> <td>0 mm</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Atacama_-_%C3%B8rken_i_Chile">Atacama</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Chile">Chile</a> </td> </tr> <tr> <td>Fuktigste sted, årsgjennomsnitt</td> <td>11 684 mm</td> <td>Mount Waialeale, <a class="crossref" href="https://snl.no/Kauai">Kauai</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Hawaii">Hawaii</a> </td> </tr> <tr> <td>Størst nedbørmengde (12 måneder)</td> <td>26 461 mm</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Cherrapunji">Cherrapunji</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/India">India</a> (august 1860 – juli 1861)</td> </tr> <tr> <td>Størst temperaturforandring, døgn</td> <td>55,5 °C</td> <td>Browning, <a class="crossref" href="https://snl.no/Montana">Montana</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/USA">USA</a> </td> </tr> <tr> <td>Størst temperaturforandring, år</td> <td>105 °C</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Verkhojansk">Verkhojansk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Sibir">Sibir</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/Russland">Russland</a>)</td> </tr> <tr> <td>Høyeste aktive vulkan</td> <td>6 863 m</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Ojos_del_Salado">Ojos del Salado</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Argentina">Argentina</a>, Chile</td> </tr> <tr> <td>Størst forskjell på flo og fjære</td> <td>20 m</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Fundybukta">Bay of Fundy</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Canada">Canada</a>/USA</td> </tr> <tr> <td>Høyest beliggende innsjø (med båttrafikk)</td> <td>3 812 m</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Titicaca">Titicaca</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Peru">Peru</a><a class="crossref" href="https://snl.no/Bolivia">/Bolivia</a> </td> </tr> <tr> <td>Dypeste innsjø</td> <td>1 620 m</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Bajkal">Bajkal</a>, Sibir (Russland)</td> </tr> <tr> <td>Lengste fjellrygg (utspring)</td> <td>5 990 m</td> <td>Rakaposhi, <a class="crossref" href="https://snl.no/Pakistan">Pakistan</a> </td> </tr> <tr> <td>Lengste korallrev</td> <td>2 027 km</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Great_Barrier_Reef">Great Barrier Reef</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Australia">Australia</a> </td> </tr> <tr> <td>Tykkeste is</td> <td>ca. 4 000 m</td> <td>Antarktis</td> </tr> <tr> <td>Lengste fjord</td> <td>313 km</td> <td>Nordvestfjorden, <a class="crossref" href="https://snl.no/Gr%C3%B8nland">Grønland</a> </td> </tr> <tr> <td>Største havdyp</td> <td>10 935 m</td> <td> <a class="crossref" href="https://snl.no/Marianegropa">Marianegropen</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Stillehavet">Stillehavet</a> </td> </tr> </tbody> </table> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://snl.no/Jorden_-_fordeling_av_land_og_hav">Fordeling av land og hav</a></li> <li><a href="https://snl.no/Jordens_tetthet,_trykk_og_temperatur">Densitet, trykk og temperatur</a></li> <li><a href="https://snl.no/Jordens_geologi">Global geologi</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="external" href="http://www.jpl.nasa.gov/earth/">NASAs nettsider om Jorden</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1999"> <span itemprop="name">Truls Ringnes</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1084"> <span itemprop="name">Kaare Aksnes</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/895"> <span itemprop="name">Ivar Ramberg</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/842"> <span itemprop="name">Inge Bryhni</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-26T12:43:46+01:00"> 26. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/104165">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Ringnes, Truls; Aksnes, Kaare; Ramberg, Ivar; Bryhni, Inge: <i>Jorden</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Jorden</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/104165">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/104165/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (12) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (12) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-02-11T09:31:45+01:00">11. februar 2015</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/33307">Lars Nygaard</a> </h3> <div class="comment__body"> "Jorden, den femte største av de åtte store planetene i vårt solsystem, Melkeveisystemet" … det er litt uklart for meg hvordan dette skal tolkes, men det må vel uansett være feil. Melkeveisystemet er jo galaksen. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-10-12T14:56:37+02:00">12. oktober 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1084">Kaare Aksnes</a> </h3> <div class="comment__body"> Det finnes jo veldig mange galakser og vår galakse heter jo på norsk Melkeveien, så det burde være klart hva som menes med Melkeveisystemet. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-02-11T09:46:11+01:00">11. februar 2015</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/33307">Lars Nygaard</a> </h3> <div class="comment__body"> Jorden, månen og solen skal for øvrig skrives med liten forbokstav (jf. http://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Raad/Spoersmaal_og_svar/#jorda) </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-02-11T09:52:18+01:00">11. februar 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/24225">Aksel Braanen Sterri</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei Lars, gode kommentarer her og på andre artikler. Du er også hjertelig velkommen til å legge inn endringsforslag i artiklene der du mener det bør endres, ved å "foreslå endringer i tekst" under hver artikkel. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-02-11T10:25:27+01:00">11. februar 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/33307">Lars Nygaard</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei, Ja, jeg ser det, men jeg er redd for at hvis jeg først begynner med det, blir det vanskelig å stoppe … </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-02-12T20:58:35+01:00">12. februar 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/26546">Knut Hofstad</a> </h3> <div class="comment__body"> Jeg mener setningen er entydig, det må leses som en adresse på linje med "Rådhusplassen, Oslo". Men enig i at "Melkeveisystemet" jo er en helt overflødig presisering. For øvrig har jeg tidligere tatt opp det forhold at jorden og solen nesten konsekvent er skrevet med stor forbokstav, men venter ennå på svar fra redaksjonen om noe bør gjøres med det. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-02-17T17:23:54+01:00">17. februar 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1084">Kaare Aksnes</a> </h3> <div class="comment__body"> Jeg er enig i at henvisningen til Melkeveissystemet er overflødig og er nå fjernet fra artikkelen. Jeg har også rettet "femte største" til "fjerde største". Den gamle formuleringen går tilbake til da Pluto ble regnet som fullverdig planet. I 2006 ble Pluto omklassifisert til en dvergplanet. Å skrive Jorden, Solen og Månen med store forbokstaver mener jeg er det korrekte når det er tale om disse objektenes fysiske egenskaper, men til litterært bruk er små forbokstaver vanlig. Dette er vanlig praksis i de fleste andre land. Inntil for noen år siden var dette faktisk også Språkrådets anbefaling.De øvrige planetene skrives jo med store forbokstaver, så hvorfor skal Jorden, Månen og Solen være unntak? Det er spesielt ulogisk at Solen som solsystemets desidert største objekt ikke skal tilkjennes stor forbokstav. Erik Tandberg og jeg har sendt en skriftlig klage til Språkrådet der vi ber dem omgjøre sitt vedtak om små forbkostaver for jorden, månen og solen. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-10-12T12:09:45+02:00">12. oktober 2015</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/33307">Lars Nygaard</a> </h3> <div class="comment__body"> Den første faktaboksen trenger en liten gjennomgang. "Astronomisk tegn" og "Radius" er tomme, og en rekke av radene kommer to ganger, med litt varierende navn og verdier: Midlere densitet 5.52 g/cm3 Gjennomsnittlig tetthet 5.52 g/cm3 Middelavstand fra Solen 149.6 mill.km (1 AU) Middelavstand til Solen 149.6 mill. km Midlere overflatetemperatur 15 °C Midlere overflatetemperatur 22 oC Radius ved polene 6357 km polradius 6356.75 km ekvatorradius 6378.14 km Radius ved ekvator 6378 km Masse 5.976 × 1024 kg Masse 5.98 · 1024 kg Rotasjonstid ved ekvator 23.934 timer Rotasjonstid 23 t 56 min 4 s </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-10-14T16:33:27+02:00">14. oktober 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/1084">Kaare Aksnes</a> </h3> <div class="comment__body"> Takk for din påpeking av rot i tabellen for Jorden. Jeg har nå rettet dette opp, men tegnet for Jorden har jeg ikke mulighet for å sette inn. Kanskje vi skal fjerne den cellen? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-04-01T15:33:21+02:00"> 1. april 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/31162">Mari Paus</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei! Nå hadde "Astronomiske tegn" blitt stående alene ved siden av tabellen, så jeg fjernet det. Takk for kommentarer og bidrag. Mvh. Mari Paus </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-3-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-10-12T13:54:52+02:00">12. oktober 2015</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/33307">Lars Nygaard</a> </h3> <div class="comment__body"> I billedtekstene er stavemåten "jorden", "solen" og "månen". Hvis man skal bruke "Jorden" etc. i hovedteksten, bør det brukes gjennomgående. Og i billedtekstene mangler det punktum i datoene. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2015-10-12T15:07:08+02:00">12. oktober 2015</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/32986">Andreas Tjernshaugen</a> </h3> <div class="comment__body"> Takk for kommentar. Bildetekstene er rettet opp. </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Jorden#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/36">Solsystemet </a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/1084"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1084/thumb_aksnes.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Kaare Aksnes </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Professor emeritus i astronomi, Universitetet i Oslo</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uio-1782514fbba4b237bbd1.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Oslo</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/bunnhugge"> bunnhugge</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/59156">Andreas Osnes (Maritimt leksikon)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-28T08:26:59+01:00"> for 3 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/bunnhugge"> bunnhugge</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/59156">Andreas Osnes (Maritimt leksikon)</a> redigerte og publiserte artikkelforslaget fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/56146">Peter G. Zwilgmeyer</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-28T08:26:37+01:00"> for 3 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/caramba"> caramba</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/35918">Ida Scott (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-28T08:23:02+01:00"> for 7 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Jens-Petter_Kjemprud"> Jens-Petter Kjemprud</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/35918">Ida Scott (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-28T08:22:07+01:00"> for 8 minutter siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>