CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Innsjø – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"dd28de2f-bcc8-4355-9727-99d629d9d708","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Innsjø","wgTitle":"Innsjø","wgCurRevisionId":24668881,"wgRevisionId":24668881,"wgArticleId":27269,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider med duplikatargumenter i malkall","CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger presiseringer","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Innsjøer","Biomer"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Innsjø","wgRelevantArticleId":27269,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true, "wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q23397","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false, "wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","ext.math.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin" ,"mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.math.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2b/Bessvatnet.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="800"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2b/Bessvatnet.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="533"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Bessvatnet.jpg/640px-Bessvatnet.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="426"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Innsjø – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Innsj%C3%B8"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Innsj%C3%B8"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Innsjø rootpage-Innsjø skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Innsj%C3%B8" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Innsj%C3%B8" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Innsj%C3%B8" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Innsj%C3%B8" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Ordet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Ordet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Ordet</span> </div> </a> <ul id="toc-Ordet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Definisjon_–_hva_er_en_innsjø?" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Definisjon_–_hva_er_en_innsjø?"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Definisjon – hva er en innsjø?</span> </div> </a> <ul id="toc-Definisjon_–_hva_er_en_innsjø?-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Store_og_små_innsjøer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Store_og_små_innsjøer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Store og små innsjøer</span> </div> </a> <ul id="toc-Store_og_små_innsjøer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Innløp_og_utløp" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Innløp_og_utløp"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Innløp og utløp</span> </div> </a> <ul id="toc-Innløp_og_utløp-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kunstige_innsjøer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Kunstige_innsjøer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Kunstige innsjøer</span> </div> </a> <ul id="toc-Kunstige_innsjøer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Dannelse_av_innsjøer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Dannelse_av_innsjøer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Dannelse av innsjøer</span> </div> </a> <ul id="toc-Dannelse_av_innsjøer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vannbalanse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Vannbalanse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Vannbalanse</span> </div> </a> <ul id="toc-Vannbalanse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ferskvann_og_saltvann" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Ferskvann_og_saltvann"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Ferskvann og saltvann</span> </div> </a> <ul id="toc-Ferskvann_og_saltvann-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Temperatur_og_strømninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Temperatur_og_strømninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Temperatur og strømninger</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Temperatur_og_strømninger-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Temperatur og strømninger</span> </button> <ul id="toc-Temperatur_og_strømninger-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tilførsel_og_avgivelse_av_varmeenergi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tilførsel_og_avgivelse_av_varmeenergi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.1</span> <span>Tilførsel og avgivelse av varmeenergi</span> </div> </a> <ul id="toc-Tilførsel_og_avgivelse_av_varmeenergi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Temperaturpåvirkede_strømninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Temperaturpåvirkede_strømninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.2</span> <span>Temperaturpåvirkede strømninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Temperaturpåvirkede_strømninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_mekanismer_for_vannsirkulasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_mekanismer_for_vannsirkulasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3</span> <span>Andre mekanismer for vannsirkulasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_mekanismer_for_vannsirkulasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Seiche" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Seiche"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.4</span> <span>Seiche</span> </div> </a> <ul id="toc-Seiche-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Klimagassemisjoner_fra_innsjøer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Klimagassemisjoner_fra_innsjøer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Klimagassemisjoner fra innsjøer</span> </div> </a> <ul id="toc-Klimagassemisjoner_fra_innsjøer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Isdannelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Isdannelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Isdannelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Isdannelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Livsbetingelser_for_organisk_liv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Livsbetingelser_for_organisk_liv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Livsbetingelser for organisk liv</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Livsbetingelser_for_organisk_liv-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Livsbetingelser for organisk liv</span> </button> <ul id="toc-Livsbetingelser_for_organisk_liv-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Klassifisering_av_innsjøer_ut_fra_livsbetingelser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klassifisering_av_innsjøer_ut_fra_livsbetingelser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12.1</span> <span>Klassifisering av innsjøer ut fra livsbetingelser</span> </div> </a> <ul id="toc-Klassifisering_av_innsjøer_ut_fra_livsbetingelser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Noen_kjennetegn_med_fysiske_og_kjemiske_forhold_for_livsbetingelsene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Noen_kjennetegn_med_fysiske_og_kjemiske_forhold_for_livsbetingelsene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12.2</span> <span>Noen kjennetegn med fysiske og kjemiske forhold for livsbetingelsene</span> </div> </a> <ul id="toc-Noen_kjennetegn_med_fysiske_og_kjemiske_forhold_for_livsbetingelsene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Rekord-innsjøer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Rekord-innsjøer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Rekord-innsjøer</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Rekord-innsjøer-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Rekord-innsjøer</span> </button> <ul id="toc-Rekord-innsjøer-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Verdens_elleve_største_innsjøer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Verdens_elleve_største_innsjøer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.1</span> <span>Verdens elleve største innsjøer</span> </div> </a> <ul id="toc-Verdens_elleve_største_innsjøer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kjente_innsjøer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kjente_innsjøer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.2</span> <span>Kjente innsjøer</span> </div> </a> <ul id="toc-Kjente_innsjøer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Størst_på_hvert_kontinent" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Størst_på_hvert_kontinent"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.3</span> <span>Størst på hvert kontinent</span> </div> </a> <ul id="toc-Størst_på_hvert_kontinent-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Innsjøer_i_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Innsjøer_i_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14</span> <span>Innsjøer i Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Innsjøer_i_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">15</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">17</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Innsjø</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 187 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-187" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">187 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Innsj%C3%B8" title="Innsjø – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Innsjø" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8" title="Sø – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Sø" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Insj%C3%B6" title="Insjö – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Insjö" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/St%C3%B6%C3%B0uvatn" title="Stöðuvatn – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Stöðuvatn" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/Tas%C3%A9k" title="Tasék – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Tasék" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Acèh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Meer" title="Meer – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Meer" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/See" title="See – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="See" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%88%80%E1%8B%AD%E1%89%85" title="ሀይቅ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ሀይቅ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/J%C3%A4vri" title="Jävri – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Jävri" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Anarâškielâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A8%D8%AD%D9%8A%D8%B1%D8%A9" title="بحيرة – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="بحيرة" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Laco_(cheograf%C3%ADa)" title="Laco (cheografía) – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Laco (cheografía)" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%9D%DC%A1%DC%AC%DC%90" title="ܝܡܬܐ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܝܡܬܐ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target"><span>ܐܪܡܝܐ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/L%C3%A8c" title="Lèc – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Lèc" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Llagu" title="Llagu – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Llagu" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-atj mw-list-item"><a href="https://atj.wikipedia.org/wiki/Sakihikan" title="Sakihikan – atikamekw" lang="atj" hreflang="atj" data-title="Sakihikan" data-language-autonym="Atikamekw" data-language-local-name="atikamekw" class="interlanguage-link-target"><span>Atikamekw</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9D%E0%A5%80%E0%A4%B2" title="झील – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="झील" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target"><span>अवधी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Ypa" title="Ypa – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Ypa" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D3%80%D0%BE%D1%80" title="ХӀор – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="ХӀор" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Авар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ay mw-list-item"><a href="https://ay.wikipedia.org/wiki/Quta" title="Quta – aymara" lang="ay" hreflang="ay" data-title="Quta" data-language-autonym="Aymar aru" data-language-local-name="aymara" class="interlanguage-link-target"><span>Aymar aru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6l" title="Göl – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Göl" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%DA%AF%D8%A4%D9%84" title="گؤل – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="گؤل" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Danu" title="Danu – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Danu" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B9%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%A6" title="হ্রদ – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="হ্রদ" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Danaw" title="Danaw – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Danaw" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/%C3%94%CD%98" title="Ô͘ – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Ô͘" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D2%AF%D0%BB" title="Күл – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Күл" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%B7%D0%B5%D1%80%D0%B0" title="Возера – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Возера" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%B7%D0%B5%D1%80%D0%B0" title="Возера – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Возера" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9D%E0%A5%80%E0%A4%B2" title="झील – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="झील" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Danaw" title="Danaw – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Danaw" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D0%B7%D0%B5%D1%80%D0%BE" title="Езеро – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Езеро" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Jezero" title="Jezero – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Jezero" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Lenn_(dour)" title="Lenn (dour) – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Lenn (dour)" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%83%D1%83%D1%80" title="Нуур – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Нуур" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Llac" title="Llac – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Llac" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D3%B3%D0%BB%C4%95" title="Кӳлĕ – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Кӳлĕ" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Lanaw" title="Lanaw – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Lanaw" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Jezero" title="Jezero – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Jezero" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Nyanza" title="Nyanza – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Nyanza" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Llyn" title="Llyn – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Llyn" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/See" title="See – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="See" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Jazor" title="Jazor – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Jazor" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/J%C3%A4rv" title="Järv – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Järv" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9B%CE%AF%CE%BC%CE%BD%CE%B7" title="Λίμνη – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Λίμνη" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/L%C3%A8g" title="Lèg – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Lèg" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Lake" title="Lake – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Lake" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D1%80%D1%8C%D0%BA%D0%B5" title="Эрьке – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Эрьке" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target"><span>Эрзянь</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Lago" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Lago" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Aintzira" title="Aintzira – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Aintzira" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D8%B1%DB%8C%D8%A7%DA%86%D9%87" title="دریاچه – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="دریاچه" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Lac" title="Lac – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Lac" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Mar" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/L%C3%A2t" title="Lât – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Lât" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Loch" title="Loch – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Loch" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Logh" title="Logh – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Logh" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Loch-uisge" title="Loch-uisge – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Loch-uisge" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Lago" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D3%80%D0%B0%D0%BC" title="Ӏам – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="Ӏам" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target"><span>ГӀалгӀай</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E6%B9%96" title="湖 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="湖" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%A4%E0%AA%B3%E0%AA%BE%E0%AA%B5" title="તળાવ – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="તળાવ" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/F%C3%B9" title="Fù – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Fù" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%98%B8%EC%88%98" title="호수 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="호수" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BC%D5%AB%D5%B3" title="Լիճ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Լիճ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9D%E0%A5%80%E0%A4%B2" title="झील – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="झील" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/J%C4%9Bzor" title="Jězor – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Jězor" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Jezero" title="Jezero – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Jezero" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gor mw-list-item"><a href="https://gor.wikipedia.org/wiki/Bulalo" title="Bulalo – gorontalo" lang="gor" hreflang="gor" data-title="Bulalo" data-language-autonym="Bahasa Hulontalo" data-language-local-name="gorontalo" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Hulontalo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Lago" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Danaw" title="Danaw – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Danaw" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Danau" title="Danau – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Danau" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Laco" title="Laco – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Laco" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Lago" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%A6%D0%B0%D0%B4" title="Цад – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Цад" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/Ichibi" title="Ichibi – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="Ichibi" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target"><span>IsiZulu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Lago" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%90%D7%92%D7%9D" title="אגם – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="אגם" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Tlaga" title="Tlaga – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Tlaga" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%B8%E0%B2%B0%E0%B3%8B%E0%B2%B5%E0%B2%B0" title="ಸರೋವರ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಸರೋವರ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A2%E1%83%91%E1%83%90" title="ტბა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ტბა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%8E%D8%B1" title="سَر – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="سَر" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D3%A9%D0%BB" title="Көл – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Көл" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rw mw-list-item"><a href="https://rw.wikipedia.org/wiki/Ikiyaga" title="Ikiyaga – kinyarwanda" lang="rw" hreflang="rw" data-title="Ikiyaga" data-language-autonym="Ikinyarwanda" data-language-local-name="kinyarwanda" class="interlanguage-link-target"><span>Ikinyarwanda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Ziwa" title="Ziwa – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Ziwa" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D1%8B" title="Ты – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Ты" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target"><span>Коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-avk mw-list-item"><a href="https://avk.wikipedia.org/wiki/Uzda" title="Uzda – kotava" lang="avk" hreflang="avk" data-title="Uzda" data-language-autonym="Kotava" data-language-local-name="kotava" class="interlanguage-link-target"><span>Kotava</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Lak" title="Lak – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Lak" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Lak" title="Lak – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Lak" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Gol" title="Gol – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Gol" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D3%A9%D0%BB" title="Көл – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Көл" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%99%D3%93%D1%80" title="Йӓр – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Йӓр" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кырык мары</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Lech" title="Lech – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Lech" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Lacus" title="Lacus – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Lacus" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Ezers" title="Ezers – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Ezers" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/S%C3%A9i" title="Séi – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Séi" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/E%C5%BEeras" title="Ežeras – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Ežeras" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Et%C3%ADm%C3%A1" title="Etímá – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Etímá" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Lago" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/J%C3%A4rvi" title="Järvi – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Järvi" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Livvinkarjala</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/lalxu" title="lalxu – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="lalxu" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Lagh" title="Lagh – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Lagh" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/T%C3%B3" title="Tó – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Tó" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D0%B7%D0%B5%D1%80%D0%BE" title="Езеро – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Езеро" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Farihy" title="Farihy – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Farihy" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%A4%E0%B4%9F%E0%B4%BE%E0%B4%95%E0%B4%82" title="തടാകം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="തടാകം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%B0%E0%A5%8B%E0%A4%B5%E0%A4%B0" title="सरोवर – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="सरोवर" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A2%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%90" title="ტობა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ტობა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A8%D8%AD%D9%8A%D8%B1%D9%87" title="بحيره – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="بحيره" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D8%B1%DB%8C%D9%88%DA%86%D9%87" title="دریوچه – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="دریوچه" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Tasik" title="Tasik – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Tasik" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Danau" title="Danau – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Danau" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target"><span>Minangkabau</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/H%C3%B9" title="Hù – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Hù" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Lago" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D1%80%D1%8C%D1%85%D0%BA%D0%B5" title="Эрьхке – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Эрьхке" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target"><span>Мокшень</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%83%D1%83%D1%80" title="Нуур – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Нуур" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%80%E1%80%94%E1%80%BA" title="ရေကန် – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ရေကန်" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Drano" title="Drano – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Drano" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Na Vosa Vakaviti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Meer_(watervlakte)" title="Meer (watervlakte) – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Meer (watervlakte)" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Meer" title="Meer – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Meer" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A4%E0%A4%BE%E0%A4%B2" title="ताल – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="ताल" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E6%B9%96" title="湖 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="湖" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Laco" title="Laco – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Laco" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D3%80%D0%B0%D0%BC" title="Ӏам – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Ӏам" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Sia_(banlun)" title="Sia (banlun) – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Sia (banlun)" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Estanh" title="Estanh – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Estanh" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D1%80" title="Ер – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Ер" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Олык марий</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Hara" title="Hara – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Hara" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target"><span>Oromoo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Ko%CA%BBl" title="Koʻl – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Koʻl" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%9D%E0%A9%80%E0%A8%B2" title="ਝੀਲ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਝੀਲ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ami mw-list-item"><a href="https://ami.wikipedia.org/wiki/Fanaway" title="Fanaway – amis" lang="ami" hreflang="ami" data-title="Fanaway" data-language-autonym="Pangcah" data-language-local-name="amis" class="interlanguage-link-target"><span>Pangcah</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%AC%DA%BE%DB%8C%D9%84" title="جھیل – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="جھیل" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%91%E1%80%AE%E1%80%94%E1%80%B1%E1%80%AC%E1%80%84%E1%80%BA" title="ထီနောင် – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="ထီနောင်" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target"><span>ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Lago_(kurpa_di_awa)" title="Lago (kurpa di awa) – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Lago (kurpa di awa)" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%AC%D9%87%D9%8A%D9%84" title="جهيل – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="جهيل" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%94%E1%9E%B9%E1%9E%84%E2%80%8B" title="បឹង – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="បឹង" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/See_(Binnenland)" title="See (Binnenland) – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="See (Binnenland)" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Jezioro" title="Jezioro – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Jezioro" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Lago" title="Lago – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Lago" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/K%C3%B3l" title="Kól – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Kól" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qaraqalpaqsha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Lac" title="Lac – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Lac" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rm mw-list-item"><a href="https://rm.wikipedia.org/wiki/Lai" title="Lai – retoromansk" lang="rm" hreflang="rm" data-title="Lai" data-language-autonym="Rumantsch" data-language-local-name="retoromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Rumantsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Qucha" title="Qucha – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Qucha" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D0%B7%D0%B5%D1%80%D0%BE" title="Озеро – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Озеро" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D0%B7%D0%B5%D1%80%D0%BE" title="Озеро – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Озеро" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D2%AF%D3%A9%D0%BB" title="Күөл – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Күөл" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Loch" title="Loch – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Loch" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Liqeni" title="Liqeni – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Liqeni" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Lacu" title="Lacu – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Lacu" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B7%80%E0%B7%92%E0%B6%BD%E0%B7%8A" title="විල් – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="විල්" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Lake" title="Lake – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Lake" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%DA%8D%D9%86%DA%8D" title="ڍنڍ – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="ڍنڍ" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Jazero" title="Jazero – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Jazero" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Jezero" title="Jezero – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Jezero" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%DB%95%D8%B1%DB%8C%D8%A7%DA%86%DB%95" title="دەریاچە – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="دەریاچە" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%88%D0%B5%D0%B7%D0%B5%D1%80%D0%BE" title="Језеро – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Језеро" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Jezero" title="Jezero – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Jezero" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Situ" title="Situ – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Situ" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/J%C3%A4rvi" title="Järvi – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Järvi" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Lawa" title="Lawa – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Lawa" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%8F%E0%AE%B0%E0%AE%BF" title="ஏரி – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="ஏரி" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shi mw-list-item"><a href="https://shi.wikipedia.org/wiki/Aglmam" title="Aglmam – tachelhit" lang="shi" hreflang="shi" data-title="Aglmam" data-language-autonym="Taclḥit" data-language-local-name="tachelhit" class="interlanguage-link-target"><span>Taclḥit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Agelmim" title="Agelmim – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Agelmim" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D2%AF%D0%BB" title="Күл – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Күл" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%B8%E0%B0%B0%E0%B0%B8%E0%B1%8D%E0%B0%B8%E0%B1%81" title="సరస్సు – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="సరస్సు" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%97%E0%B8%B0%E0%B9%80%E0%B8%A5%E0%B8%AA%E0%B8%B2%E0%B8%9A" title="ทะเลสาบ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ทะเลสาบ" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D3%AF%D0%BB" title="Кӯл – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Кӯл" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6l" title="Göl – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Göl" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Kol" title="Kol – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Kol" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkmençe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D1%8B" title="Ты – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Ты" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target"><span>Удмурт</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D0%B7%D0%B5%D1%80%D0%BE" title="Озеро – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Озеро" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%AC%DA%BE%DB%8C%D9%84" title="جھیل – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="جھیل" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Huz" title="Huz – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Huz" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/%C5%81ago" title="Łago – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Łago" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/H%E1%BB%93" title="Hồ – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Hồ" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/J%C3%A4rv" title="Järv – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Järv" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Lac" title="Lac – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Lac" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Danaw" title="Danaw – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Danaw" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Ng%C3%A9ej" title="Ngéej – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Ngéej" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target"><span>Wolof</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E6%B9%96" title="湖 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="湖" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%90%D7%96%D7%A2%D7%A8%D7%A2" title="אזערע – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="אזערע" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Ad%C3%A1g%C3%BAn" title="Adágún – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Adágún" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%B9%96" title="湖 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="湖" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Gol" title="Gol – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Gol" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/E%C5%BEers" title="Ežers – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Ežers" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%B9%96%E6%B3%8A" title="湖泊 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="湖泊" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/S%C3%A8tu" title="Sètu – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Sètu" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target"><span>Betawi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Danau" title="Danau – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Danau" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target"><span>Kumoring</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q23397#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Innsj%C3%B8" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Innsj%C3%B8" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Innsj%C3%B8"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Innsj%C3%B8"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Innsj%C3%B8" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Innsj%C3%B8" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&oldid=24668881" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Innsj%C3%B8&id=24668881&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FInnsj%25C3%25B8"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FInnsj%25C3%25B8"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Innsj%C3%B8&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Lake" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q23397" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bessvatnet.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Bessvatnet.jpg/300px-Bessvatnet.jpg" decoding="async" width="300" height="200" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Bessvatnet.jpg/450px-Bessvatnet.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Bessvatnet.jpg/600px-Bessvatnet.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="533" /></a><figcaption><a href="/wiki/Bessvatnet" title="Bessvatnet">Bessvatnet</a>, en næringsfattig innsjø i <a href="/wiki/V%C3%A5g%C3%A5" title="Vågå">Vågå</a> i <a href="/wiki/Innlandet" title="Innlandet">Innlandet</a> fylke.</figcaption></figure> <p>En <b>innsjø</b>, et <b>vann</b> eller et <b>vatn</b>, er en fordypning i jordens overflate som inneholder <a href="/wiki/V%C3%A6ske" title="Væske">flytende</a> <a href="/wiki/Vann" title="Vann">vann</a>. Vanligvis er fordypningen fylt, slik at det som oftest dannes ett enkelt utløp. Tilsiget til en innsjø skjer hovedsakelig via <a href="/wiki/Nedb%C3%B8r" title="Nedbør">nedbør</a> og tilløp. Utsig skjer via <a href="/wiki/Fordampning" title="Fordampning">fordampning</a>, sig ned i grunnen under innsjøen og normalt også via utløp som til slutt ender i <a href="/wiki/Havet" class="mw-redirect" title="Havet">havet</a>. Studiet av innsjøer heter <a href="/wiki/Limnologi" title="Limnologi">limnologi</a>. En innsjø som inneholder <a href="/wiki/Ferskvann" title="Ferskvann">ferskvann</a> kalles en <b>ferskvannsinnsjø</b>, mens de som inneholder <a href="/wiki/Saltvann" class="mw-redirect" title="Saltvann">saltvann</a> gjerne kalles en <a href="/wiki/Saltsj%C3%B8" title="Saltsjø">saltsjø</a>, <a href="/wiki/Sodasj%C3%B8" class="mw-redirect" title="Sodasjø">sodasjø</a>, <a href="/wiki/Alkalisj%C3%B8" class="mw-redirect" title="Alkalisjø">alkalisjø</a> eller <a href="/wiki/Salin_innsj%C3%B8" class="mw-redirect" title="Salin innsjø">salin innsjø</a>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Ordet">Ordet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Ordet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ordet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det norske ordet har en <a href="/wiki/Indoeuropeiske_spr%C3%A5k" title="Indoeuropeiske språk">indoeuropeisk</a> opprinnelse (fra <a href="/wiki/Gammelnorsk" class="mw-redirect" title="Gammelnorsk">gammelnorsk</a> <i>*inn-</i> og -<i>sjór</i>, -<i>sjár</i>, -<i>sær</i>). </p><p>Det <a href="/wiki/Samisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Samisk språk">samiske</a> ordet for «vann» eller «innsjø» er <i>jávri</i> på <a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">nordsamisk</a>, <i>jávrre</i> på <a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">lulesamisk</a>, <i>jávrrie</i> på <a href="/wiki/Umesamisk" title="Umesamisk">umesamisk</a> og <i>jaevrie</i> på <a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamisk</a>. Eksempler på navn med slike etterledd er <i>Álddesjávri</i> (<a href="/wiki/Altevatnet" title="Altevatnet">Altevatnet</a>), <i>Hierggejávrre</i> (<a href="/wiki/Reinoksvatnet" title="Reinoksvatnet">Reinoksvatnet</a>) og <i>Maajehjaevrie</i> (<a href="/wiki/Majavatnet" title="Majavatnet">Majavatnet</a>). </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Definisjon_–_hva_er_en_innsjø?"><span id="Definisjon_.E2.80.93_hva_er_en_innsj.C3.B8.3F"></span>Definisjon – hva er en innsjø?</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Definisjon – hva er en innsjø?" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Definisjon – hva er en innsjø?"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eikeren-vvsm.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Eikeren-vvsm.jpg/250px-Eikeren-vvsm.jpg" decoding="async" width="250" height="192" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/61/Eikeren-vvsm.jpg 1.5x" data-file-width="323" data-file-height="248" /></a><figcaption><a href="/wiki/Bergsvannet_(Hof)" title="Bergsvannet (Hof)">Bergsvannet</a> og <a href="/wiki/Eikeren" title="Eikeren">Eikeren</a></figcaption></figure> <p>Det er ingen vitenskapelig enighet om definisjonen av en innsjø<sup id="cite_ref-HLP_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-HLP-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. Alle kan være enige om at en innsjø kjennetegnes av en større ansamling av vann i en fordypning i jordskorpen. Imidlertid kan en elv være utvidet slik at den begynner å ligne på en innsjø. Da kommer spørsmålet om hvor bred vannansamlingen må være for at det skal kunne kalles en innsjø. Et annet definisjonsspørsmål dukker opp der to eller flere innsjøer forbindes av et eller flere korte sund. Er dette da én eller flere innsjøer? En lærebok i hydrologi har kommet med disse fire beskrivelsene<sup id="cite_ref-HLP_1-1" class="reference"><a href="#cite_note-HLP-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>: </p> <dl><dd><ul><li>En innsjø fyller en eller flere fordypninger (eller <a href="/wiki/Bekken" title="Bekken">bekken</a> som er den geologiske betegnelsen) og kan være sammenbundet med et eller flere sund.</li> <li>Innsjøen må ha samme vannivå over det hele, bortsett fra kortvarige endringer på grunn av store ismengder, vind eller store innkommende elver (flom).</li> <li>Det må ikke være konstant innslag av sjøvann, selv om vannet ligger ved kysten.</li> <li>Forholdet mellom innsjøens volum og vanntilsig fra elver må være så stort at den overveiende delen av tilførte sedimenter legger seg på bunnen.</li> <li>Arealet må være så stort at det overskrider en viss verdi, for eksempel 1 hektar ved middelvannstand.</li></ul></dd></dl> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Store_og_små_innsjøer"><span id="Store_og_sm.C3.A5_innsj.C3.B8er"></span>Store og små innsjøer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Store og små innsjøer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Store og små innsjøer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I hele verden er det estimert at det finnes 12 millioner innsjøer med et samlet overflateareal på 2,7 millioner km<sup>2</sup>, og at samlet volum er 166 000 km<sup>3</sup>. Av dette utgjør de ti største innsjøene tilsammen 33 % av det totale overflatearealet, mens de ti største i volum utgjør 90 % av det samlede volumet. I Europa utgjør det samlede overflatearealet av innsjøer 300 000 km<sup>2</sup>. Av dette er over 10 000 innsjøer reservoarer<sup id="cite_ref-HLP_1-2" class="reference"><a href="#cite_note-HLP-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Enkelte store innsjøer med saltvann kalles <a href="/wiki/Hav" title="Hav">hav</a>, som for eksempel <a href="/wiki/Kaspihavet" class="mw-redirect" title="Kaspihavet">Kaspihavet</a> og <a href="/wiki/D%C3%B8dehavet" title="Dødehavet">Dødehavet</a>. Dette er også eksempler på innsjøer som ikke har noe utløp, hvilket også er årsaken til at vannet er salt. </p><p>En stor innsjø kalles gjerne <i><a href="/wiki/Sj%C3%B8" title="Sjø">sjø</a></i>, for eksempel <a href="/wiki/Vansj%C3%B8" title="Vansjø">Vansjø</a> i <a href="/wiki/%C3%98stfold" title="Østfold">Østfold</a>, <a href="/wiki/Selbusj%C3%B8en" title="Selbusjøen">Selbusjøen</a> i <a href="/wiki/Tr%C3%B8ndelag" title="Trøndelag">Trøndelag</a> og <a href="/wiki/Aralsj%C3%B8en" title="Aralsjøen">Aralsjøen</a> i <a href="/wiki/Kasakhstan" title="Kasakhstan">Kasakhstan</a> og <a href="/wiki/Usbekistan" title="Usbekistan">Usbekistan</a>. En <a href="/wiki/Tommelfingerregel" title="Tommelfingerregel">tommelfingerregel</a> er at innsjøer med areal større enn fem <a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">kvadratkilometer</a> er en sjø. </p><p>Som med saltvann, kan også en stor mengde ferskvann kalles <i><a href="/wiki/Fjord" title="Fjord">fjord</a></i> når innsjøen er lang og smal, som for eksempel <a href="/wiki/Randsfjorden" title="Randsfjorden">Randsfjorden</a>, <a href="/wiki/Tunhovdfjorden" title="Tunhovdfjorden">Tunhovdfjorden</a>, <a href="/wiki/Norefjorden" title="Norefjorden">Norefjorden</a> og <a href="/wiki/Byglandsfjorden" title="Byglandsfjorden">Byglandsfjorden</a>. En fjord kan også være en del av en innsjø, som for eksempel <a href="/wiki/Vestfjorden_(Tinn)" title="Vestfjorden (Tinn)">Vestfjorden</a> i <a href="/wiki/Tinnsj%C3%B8" class="mw-redirect" title="Tinnsjø">Tinn</a>. Et unntak er <a href="/wiki/Tyrifjorden" title="Tyrifjorden">Tyrifjorden</a>, som består av flere smale fjordarmer, men i seg selv (<a href="/wiki/Tyrifjorden#Storfjorden" title="Tyrifjorden">Storfjorden</a>) er forholdsvis vid. </p><p>Mange innsjøer kalles <i>vann</i> (eller <i>vatn</i>), som <a href="/wiki/Sn%C3%A5savatnet" title="Snåsavatnet">Snåsavatnet</a>, <a href="/wiki/Lesjaskogsvatnet" title="Lesjaskogsvatnet">Lesjaskogsvatnet</a> og <a href="/wiki/Maridalsvannet" title="Maridalsvannet">Maridalsvannet</a>. En tommelfingerregel er at innsjøer med areal mellom en halv og fem kvadratkilometer er et vann. </p><p>Mindre <i>vann</i> og <i>tjern</i> beskrives ofte under samlebegrepet <i>småvann</i>, men dette begrepet er sjelden eller aldri en del av navnet på innsjøen. Det brukes helst til å referere til flere mindre innsjøer samtidig, for eksempel når en skal beskrive et område. Et eksempel er «området består av <i>småvann</i> og...». </p><p>En mindre vannsamling kan kalles <i><a href="/wiki/Tjern" title="Tjern">tjern</a></i> (eller <i>tjenn</i>, <i>tjønn</i> og <i>tjørn</i>), som Blåtjønn og Kroktjenn (finnes flere steder i Norge). Vannområder med areal mindre enn en halv kvadratkilometer kalles som regel for tjern. En enda mindre innsjø kalles gjerne <a href="/wiki/Dam_(innsj%C3%B8)" title="Dam (innsjø)">dam</a>, som Litldammen (finnes flere steder i Norge). De minste innsjøene kalles <a href="/wiki/Pytt" title="Pytt">pytt</a> (også <i>putt</i>), som Svartputt (finnes flere steder i Norge). Det finnes også kombinasjoner av disse, som for eksempel <a href="/wiki/Damtjern_(Lier)" title="Damtjern (Lier)">Damtjern</a> i <a href="/wiki/Lier" title="Lier">Lier</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Innløp_og_utløp"><span id="Innl.C3.B8p_og_utl.C3.B8p"></span>Innløp og utløp</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Innløp og utløp" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innløp og utløp"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>En innsjø av en viss størrelse har alltid et eller flere innløp i form av elver, bekker, etc. som tilfører innsjøen regnvann fra høyereliggende områder. Det er ingen øvre grense for hvor mange innløp en innsjø kan ha. Overskuddsvann som ikke fordamper eller siger ned i grunnen vil dreneres fra en innsjø gjennom et enkelt naturlig utløp, dvs. nedstrøms elv. Utløpet vil ligge i den laveste delen a av den omliggende topografien som avgrenser innsjøen, og det er lite sannsynlig at dette vil inntreffe på mer enn ett sted samtidig. Over tid vil et etablert utløp grave seg ned i grunnen og derved forsterke sin stilling som eneste utløp. Gjennom oppdemming kan innsjøers innløp endres, og derved bli drenert et annet sted enn det naturlige utløp. <a href="/wiki/Lesjaskogvatnet" class="mw-redirect" title="Lesjaskogvatnet">Lesjaskogvatnet</a> er et eksempel på ytterst få innsjøer som har to utløp, mot <a href="/wiki/Gudbrandsdalsl%C3%A5gen" title="Gudbrandsdalslågen">Lågen</a> i øst og <a href="/wiki/Raumavassdraget" class="mw-redirect" title="Raumavassdraget">Raumavassdraget</a> i vest; dette ble oppnådd etter oppdemming i 1660-årene.<sup id="cite_ref-Geografisk_leksikon_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-Geografisk_leksikon-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Kleiven_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-Kleiven-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kunstige_innsjøer"><span id="Kunstige_innsj.C3.B8er"></span>Kunstige innsjøer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Kunstige innsjøer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kunstige innsjøer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>En <a href="/wiki/Kunstig_innsj%C3%B8" title="Kunstig innsjø">kunstig innsjø</a> er en innsjø som har blitt til, eller fått sin nåværende størrelse, ved hjelp av menneskelig inngripen. De fleste nye kunstige innsjøer er oppdemmede elver som tjener som vannmagasin for <a href="/wiki/Vannkraftverk" title="Vannkraftverk">vannkraftverk</a>. Tidligere ble også mindre elver og bekker demmet opp og tjente som vannmagasin for vanndrevne <a href="/wiki/Sag" title="Sag">sager</a> og <a href="/wiki/Pumpe" title="Pumpe">pumper</a>, for eksempel i forbindelse med <a href="/wiki/Gruvedrift" title="Gruvedrift">gruvedrift</a>. </p> <p><a href="/w/index.php?title=Lokka&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lokka (ikke skrevet ennå)">Lokka</a> i <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> er Nord-Europas største kunstige innsjø, med et areal på 417 km².</p><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Fjellvatnet_i_Hamar%C3%B8y.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Fjellvatnet_i_Hamar%C3%B8y.JPG/250px-Fjellvatnet_i_Hamar%C3%B8y.JPG" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Fjellvatnet_i_Hamar%C3%B8y.JPG/375px-Fjellvatnet_i_Hamar%C3%B8y.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Fjellvatnet_i_Hamar%C3%B8y.JPG/500px-Fjellvatnet_i_Hamar%C3%B8y.JPG 2x" data-file-width="4176" data-file-height="2784" /></a><figcaption>Fjellvatnet i <a href="/wiki/Hamar%C3%B8y_kommune" class="mw-redirect" title="Hamarøy kommune">Hamarøy kommune</a>, <a href="/wiki/Nordland_fylke" class="mw-redirect" title="Nordland fylke">Nordland fylke</a> med utallige små og store vann og innsjøer innover i landskapet. Her kan definisjon av en innsjø komme til hjelp, selv om navnene som er gitt ofte er inkonsekvente og sier noe om at dette ikke er noen eksakt vitenskap.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Dannelse_av_innsjøer"><span id="Dannelse_av_innsj.C3.B8er"></span>Dannelse av innsjøer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Dannelse av innsjøer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Dannelse av innsjøer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Flere av verdens største sjøer er skapt ved at <a href="/wiki/Forkastning" title="Forkastning">forkastninger</a> i jordskorpa danner nedbulinger som er fylt med vann. Dette er tilfelle for <a href="/wiki/Tanganyikasj%C3%B8en" title="Tanganyikasjøen">Tanganyikasjøen</a> og <a href="/wiki/Malawisj%C3%B8en" title="Malawisjøen">Malawisjøen</a> i Øst-Afrika. <a href="/wiki/Bajkalsj%C3%B8en" title="Bajkalsjøen">Bajkalsjøen</a> i Sibir er verdens dypeste innsjø og skapt på samme vis. <a href="/wiki/Vulkan" title="Vulkan">Vulkaner</a>, <a href="/wiki/Nedslagskrater" title="Nedslagskrater">meteornedslag</a>, <a href="/wiki/Skred" title="Skred">skred</a>, vinderosjon og <a href="/wiki/Tektonisk_plate" class="mw-redirect" title="Tektonisk plate">kontinentalplatebevegelse</a> er mekanismer for dannelse av verdens innsjøer.<sup id="cite_ref-HP_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge og andre nordlige deler av jorden har mange innsjøer som ble dannet under siste istid. Svake soner har blitt gravd ut av <a href="/wiki/Istid" title="Istid">innlandsisen</a>, og desto større gropa ble, jo tykkere islag ble dannet og dermed oppstod enda større virkning av tyngde og erosjon. Dette virker også til at fordypningene ble lange og dype med bratte kanter rundt. Eksempler på innsjøer dannet på denne måten er <a href="/wiki/Mj%C3%B8sa" title="Mjøsa">Mjøsa</a> i Innlandet og Akershus fylker, <a href="/wiki/Sperillen" title="Sperillen">Sperillen</a> og <a href="/wiki/Kr%C3%B8deren" title="Krøderen">Krøderen</a> i Buskerud fylke og <a href="/wiki/Sn%C3%A5savatnet" title="Snåsavatnet">Snåsavatnet</a> og <a href="/wiki/Salvatnet" title="Salvatnet">Salvatnet</a> i Trøndelag fylke. Disse vannene er endog dypere enn havoverflaten utenfor kysten. I <a href="/wiki/Hornindalsvatnet" title="Hornindalsvatnet">Hornindalsvatnet</a> i Vestland fylke er bunnen hele 462 m lavere enn havoverflaten og Mjøsas bunn er 327 m lavere. Disse innsjøene er dannet på samme måte som fjorder, og ofte finnes både én fjord og én eller flere innsjøer på linje i den samme svakhetssonen. </p><p>En annen type som er gravd ut av is, er botnsjøer. De er sirkelformede tjern som er gravd ut av en <a href="/wiki/Botn" title="Botn">botnbre</a> og ligger oppe i fjellsider. <a href="/wiki/Moskenes%C3%B8ya" title="Moskenesøya">Moskenesøya</a> i Lofoten har flere slike innsjøer. <a href="/wiki/Vansj%C3%B8" title="Vansjø">Vansjø</a> i Østfold og <a href="/wiki/Tyrifjorden" title="Tyrifjorden">Tyrifjorden</a> i Buskerud er eksempler på innsjøer med en noe annen tilblivelse. Her er det <a href="/wiki/Endemorene" class="mw-redirect" title="Endemorene">randavsetninger</a> etter innlandsisen som har laget store naturlige demninger. En fjerde mekanisme er dannelse av tjern i <a href="/wiki/D%C3%B8disgrop" class="mw-redirect" title="Dødisgrop">dødisgroper</a> der store isklumper har blitt liggende igjen i løsmassene etter at innlandsisen trakk seg tilbake.<sup id="cite_ref-HP_4-1" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Generelt kan dannelse av innsjøene deles inn i følgende geologiske klassifiseringer:<sup id="cite_ref-HP_4-2" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li>Endogene prosesser (som virker innenfra), disse har sammenheng med tektoniske plater:</li></ul> <dl><dd><ul><li>Innsynkninger</li> <li>Differensialbevegelser uten bevegelse av lagene</li></ul></dd> <dd>Calderasjøer og Kratersjøer er betegnelse på slike innsjøer.</dd></dl> <ul><li>Eksogene prosesser (som virker utenpå) og som skyldes utgravninger:</li></ul> <dl><dd><ul><li>Vinderosjon.</li> <li>Elveerosjon som har følgende årsaker:</li></ul> <dl><dd><ul><li>Under vannfall.</li> <li>I trykktunneler under isbreer.</li> <li>Avsnørte <a href="/wiki/Meander" title="Meander">meandere</a>. Altså i elveløp som renner i løsmasser.</li></ul></dd></dl></dd></dl> <dl><dd><ul><li>Utgravninger under isbreer:</li></ul> <dl><dd><ul><li>Ved sterk iserosjon som gir botnsjøer, sammensatte botnsjøer og <a href="/wiki/Fjordsj%C3%B8" title="Fjordsjø">fjordsjøer</a>.</li></ul></dd></dl> <ul><li>Svak iserosjon</li></ul> <dl><dd><ul><li>På underlag med lite struktur, dette gir skålsjøer.</li> <li>På berggrunn med forkastninger og sprekker som gir dyprennesjøer, sprekksjøer og dypgravningssjøer.</li></ul></dd></dl></dd></dl> <p>Fra 1984 til 2019 har arealet på alle innsjøene i verden øket med rundt 46 000 km². Det er de små innsjøene (under 1 km²) som har vokst mest. Innsjøer og reservoarer som får sin tilførsel fra isbreer eller permafrost, sto for 48 % av den totale økningen. Regioner med denne typen økning er Grønland, det tibetanske platået og Rocky Mountains. Den resterende økningen på 52 % ble hovedsakelig tilskrevet (75 %) utvidelse av reservoarer utenfor is- eller permafrostregioner. I motsetning til dette har det vært en reduksjon av innsjøarealet i den vestlige delen av USA, Sentral-Asia, Nord-Kina og Sør-Australia. Det har sammenheng med tørke, menneskeskapte vannuttak og andre årsaker.<sup id="cite_ref-Pi_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Pi-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-UC_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-UC-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Vannbalanse">Vannbalanse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Vannbalanse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vannbalanse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Om ikke innsjøens vannvolum skal øke må innløp til enhver tid være lik innsjøens utløp. Følgende ligning gjelder for innsjøens vannbalanse: </p> <dl><dd><span class="mwe-math-element"><span class="mwe-math-mathml-inline mwe-math-mathml-a11y" style="display: none;"><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle \Delta R=Q_{t}+Q_{g}+P-Q_{a}-Q_{g}-E}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi mathvariant="normal">Δ</mi> <mi>R</mi> <mo>=</mo> <msub> <mi>Q</mi> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mi>t</mi> </mrow> </msub> <mo>+</mo> <msub> <mi>Q</mi> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mi>g</mi> </mrow> </msub> <mo>+</mo> <mi>P</mi> <mo>−</mo> <msub> <mi>Q</mi> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mi>a</mi> </mrow> </msub> <mo>−</mo> <msub> <mi>Q</mi> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mi>g</mi> </mrow> </msub> <mo>−</mo> <mi>E</mi> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle \Delta R=Q_{t}+Q_{g}+P-Q_{a}-Q_{g}-E}</annotation> </semantics> </math></span><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/b1a9f2cadfff5aa0039caf1394f5d5d2f5610f59" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -1.005ex; width:35.845ex; height:2.843ex;" alt="{\displaystyle \Delta R=Q_{t}+Q_{g}+P-Q_{a}-Q_{g}-E}"></span></dd></dl> <p>Der: </p> <ul><li><span class="mwe-math-element"><span class="mwe-math-mathml-inline mwe-math-mathml-a11y" style="display: none;"><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle \Delta R}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi mathvariant="normal">Δ</mi> <mi>R</mi> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle \Delta R}</annotation> </semantics> </math></span><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/8161ff064c8577af87c3a5465854d611f288a9a1" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -0.338ex; width:3.7ex; height:2.176ex;" alt="{\displaystyle \Delta R}"></span> er endring av innsjøens volum.</li> <li>Q<sub>t</sub> er innsjøens overflatetilsig.</li> <li>Q<sub>g</sub> er innsjøens grunnvanntilsig.</li> <li>P er nedbøren på overflaten.</li> <li>Q<sub>a</sub> er overflateavløp.</li> <li>Q<sub>l</sub> er lekkasje ned i grunnen.</li> <li>E er fordunstning fra overflaten.</li></ul> <p>Det at innsjøens volum kan endres (<span class="mwe-math-element"><span class="mwe-math-mathml-inline mwe-math-mathml-a11y" style="display: none;"><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle \Delta R}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi mathvariant="normal">Δ</mi> <mi>R</mi> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle \Delta R}</annotation> </semantics> </math></span><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/8161ff064c8577af87c3a5465854d611f288a9a1" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -0.338ex; width:3.7ex; height:2.176ex;" alt="{\displaystyle \Delta R}"></span>) gjør at en økning av tilsiget (Q<sub>t</sub>, Q<sub>g</sub> og P) ikke nødvendigvis fører til en like stor økning av avløpet (Q<sub>a</sub> og Q<sub>l</sub>). Ved store nedbørmengder og tilsvarende stort tilsig vil vannstanden og avløp øke i en typisk innsjø, men avløpet kan være mindre enn tilsiget. Derimot vil avløpet vare i lengre tid enn tilsiget<sup id="cite_ref-VR_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-VR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Et stort arbeid må legges ned for å få oversikt over disse parametrene. Det lages matematiske modeller av innsjøen for å studere forskjellige forhold. Grunnen til at en ønsker å gjøre dette kan være at innsjøen skal reguleres for <a href="/wiki/Vannkraft" title="Vannkraft">vannkraftformål</a>, det kan være forurensning eller vannforsyning. Dermed oppstår et behov for å studere hvordan slike påvirkinger endrer de naturlige forholdene<sup id="cite_ref-HP_4-3" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Ferskvann_og_saltvann">Ferskvann og saltvann</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Ferskvann og saltvann" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ferskvann og saltvann"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Innsjøer inneholder normalt <a href="/wiki/Ferskvann" title="Ferskvann">ferskvann</a>. Enkelte innsjøer har intet utløp og kalles <a href="/wiki/Endorheisk_bekken" title="Endorheisk bekken">endorheiske</a> innsjøer. Fra disse innsjøene fordamper det like mye vann som det renner inn. Oppløste <a href="/wiki/Salt" class="mw-redirect" title="Salt">salter</a> i tilsiget vil derfor etter hvert som tiden går konsentreres i vannet i innsjøen. Konsentrasjonen vil avhenge av berggrunnen og hvor lenge sjøen har manglet utløp. Endorheiske innsjøer med høyt <a href="/wiki/Salinitet" title="Salinitet">saltinnhold</a> kalles <a href="/wiki/Saltsj%C3%B8" title="Saltsjø">saltsjøer</a>. </p><p>Innsjøer med innsig av saltvann fra <a href="/wiki/Hav" title="Hav">havet</a> kalles <a href="/wiki/Brakkvann" title="Brakkvann">brakkvannsjøer</a>. Det finnes også innsjøer – for eksempel <a href="/wiki/R%C3%B8rholtfjorden" title="Rørholtfjorden">Rørholtfjord</a>-delen av <a href="/wiki/Toke" title="Toke">Toke</a> – uten innsig fra havet som likevel har et bunnlag av saltvann. Dette skyldes at innsjøen rett etter <a href="/wiki/Weichsel_(glasial)" title="Weichsel (glasial)">siste istid</a> var en <a href="/wiki/Fjord" title="Fjord">fjord</a> eller <a href="/wiki/Poll" title="Poll">poll</a> med direkte kontakt med havet. <a href="/wiki/Landhevning" class="mw-disambig" title="Landhevning">Landhevning</a> har i ettertid skilt innsjøen fra havet, men det ligger igjen et lag med saltvann som på grunn av større tyngde ikke blander seg med ferskvannet over. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Temperatur_og_strømninger"><span id="Temperatur_og_str.C3.B8mninger"></span>Temperatur og strømninger</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Temperatur og strømninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Temperatur og strømninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cerro_chato_crater_lake.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Cerro_chato_crater_lake.JPG/250px-Cerro_chato_crater_lake.JPG" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Cerro_chato_crater_lake.JPG/375px-Cerro_chato_crater_lake.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Cerro_chato_crater_lake.JPG/500px-Cerro_chato_crater_lake.JPG 2x" data-file-width="1840" data-file-height="1232" /></a><figcaption>Cerro chato nordvest for San José, provinsen Alajuela, Costa Rica, er et eksempel på en tropisk kraterinnsjø.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Semeltind_sett_fra_Hinn%C3%A5tefjellet_med_Semelbreatj%C3%B8nne_i_forgrunnen.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Semeltind_sett_fra_Hinn%C3%A5tefjellet_med_Semelbreatj%C3%B8nne_i_forgrunnen.JPG/250px-Semeltind_sett_fra_Hinn%C3%A5tefjellet_med_Semelbreatj%C3%B8nne_i_forgrunnen.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Semeltind_sett_fra_Hinn%C3%A5tefjellet_med_Semelbreatj%C3%B8nne_i_forgrunnen.JPG/375px-Semeltind_sett_fra_Hinn%C3%A5tefjellet_med_Semelbreatj%C3%B8nne_i_forgrunnen.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Semeltind_sett_fra_Hinn%C3%A5tefjellet_med_Semelbreatj%C3%B8nne_i_forgrunnen.JPG/500px-Semeltind_sett_fra_Hinn%C3%A5tefjellet_med_Semelbreatj%C3%B8nne_i_forgrunnen.JPG 2x" data-file-width="2848" data-file-height="2136" /></a><figcaption>Semelbreatjønne i <a href="/wiki/V%C3%A5g%C3%A5" title="Vågå">Vågå</a> i <a href="/wiki/Innlandet" title="Innlandet">Innlandet</a> fylke, et eksempel på en subpolar innsjø. Legg merke til isflak i vannet selv om det er august. Dette er også eksempel på en næringsfattig botnsjø.</figcaption></figure> <p>Klassifisering etter temperaturforholdene i innsjøen skjer generelt i henhold til de følgende fem kategoriene<sup id="cite_ref-HP_4-4" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>: </p> <dl><dd><ol><li>Tropisk innsjø: Temperaturer mellom 20 og 30 °C i store deler av innsjøen. Små årstidsvariasjoner.</li> <li>Subtropisk innsjø der temperaturen aldri er under 4 °C.</li> <li>Temperert innsjø der overflatetemperaturen er over 4 °C om sommeren og under om vinteren. Store temperaturforskjeller.</li> <li>Subpolare innsjøer der temperaturen i overfaten bare er over 4 °C en kort tid om sommeren. Små temperaturforskjeller.</li> <li>Polar innsjø der temperaturen aldri er over 4 °C og der overflaten er isfri bare kortvarig.</li></ol></dd></dl> <p>De fleste norske innsjøer kommer i kategorien temperert innsjø. Bare innsjøer i høyfjellet kommer i den subpolare kategorien og innsjøer inntil isbreer kommer i kategorien polar innsjø. De tempererte innsjøene har vannstrømninger som er sykliske og bestemt av årstidene. Vannets største <a href="/wiki/Tetthet" title="Tetthet">tetthet</a> ved 4 °C er årsak til dette<sup id="cite_ref-HP_4-5" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Innsjøer der alt vann i perioder blandes kalles <i>holomiktiske</i>. De deles i undergruppene <i><a href="/wiki/Monomiktisk" title="Monomiktisk">monomiktiske</a></i> (én årlig omblanding), <i>dimiktiske</i> (to omblandinger i året) og <i>polymiktiske</i> (konstant omblanding). Innsjøer med vannlag som aldri blander seg med hverandre kalles <i><a href="/wiki/Meromiktisk" class="mw-redirect" title="Meromiktisk">meromiktiske</a></i>.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tilførsel_og_avgivelse_av_varmeenergi"><span id="Tilf.C3.B8rsel_og_avgivelse_av_varmeenergi"></span>Tilførsel og avgivelse av varmeenergi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Tilførsel og avgivelse av varmeenergi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tilførsel og avgivelse av varmeenergi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De viktigste kildene for varmetilførsel i en moderat dyp temperert innsjø er<sup id="cite_ref-HP_4-6" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>: </p> <dl><dd><ul><li>Kortbølget <a href="/wiki/Solstr%C3%A5ling" title="Solstråling">innstråling</a> fra sola og <a href="/wiki/Infrar%C3%B8d_str%C3%A5ling" title="Infrarød stråling">langbølget varmestråling</a> ut fra innsjøen.</li> <li>Ledning (eller <a href="/wiki/Konduksjon" class="mw-redirect" title="Konduksjon">konduksjon</a>) og <a href="/wiki/Konveksjon" title="Konveksjon">konveksjon</a> med atmosfæren.</li> <li><a href="/wiki/Fordampning" title="Fordampning">Fordunstning</a> og <a href="/wiki/Kondensasjon" title="Kondensasjon">kondensasjon</a>.</li> <li><a href="/wiki/Kinetisk_energi" title="Kinetisk energi">Kinetisk energi</a> omformet til varmeenergi fra elver går i fosser og stryk før de renner ut i innsjøen.</li> <li>Varmeutveksling fra tilsig, avløp og regn.</li> <li>Varmeutveksling med bunnen.</li></ul></dd></dl> <p>Dette gir varmesykluser som varier både på døgn- og årsbasis og som meteorologiske forhold bestemmer. Den største kilden til oppvarming er kortbølget solstråling og størst kilde til avgivelse av varme er kortbølget utstråling. Sol med kortbølget stråling representerer det største bidraget til oppvarming i den varme årstiden. Kortbølget utstråling representerer den største varmeavgivelsen i den kalde årstiden. Fordunstning har et stort bidrag i varmebalansen i den varme årstiden og fører til varmeavgivelse, mens kondensasjon spiller mindre rolle. De andre faktorene spiller ofte en mindre rolle i norske innsjøer, selv om lokale forhold kan variere. En elv som går i stryk ned mot vannet har kinetisk energi som omgjøres til varmeenergi, dette er grunnen til at det kan være råk i isen der en elv har sitt utløp i innsjøen. Grunnvann kan ha samme effekt<sup id="cite_ref-HP_4-7" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-HLP_1-3" class="reference"><a href="#cite_note-HLP-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Temperaturpåvirkede_strømninger"><span id="Temperaturp.C3.A5virkede_str.C3.B8mninger"></span>Temperaturpåvirkede strømninger</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Temperaturpåvirkede strømninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Temperaturpåvirkede strømninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:LSE_Stratification.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/LSE_Stratification.png/500px-LSE_Stratification.png" decoding="async" width="500" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/LSE_Stratification.png/750px-LSE_Stratification.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/LSE_Stratification.png/1000px-LSE_Stratification.png 2x" data-file-width="1296" data-file-height="432" /></a><figcaption>Mønster for årlige vannsirkulasjoner i en innsjø. Temperaturene som er påført er ikke nødvendigvis typiske for enhver innsjø. I en meromiktisk innsjø inntreffer ikke disse sirkulasjonene.</figcaption></figure> <p>Vann har størst tetthet ved 4 °C, og ifølge <a href="/wiki/Oppdrift" title="Oppdrift">Arkimedes’ lov</a> vil tyngre vannmasser synke og lettere få oppdrift og stige. Dette gir karakteristiske strømninger i tempererte innsjøer dypere enn 10 m. I løpet av en årssyklus vil det bli fire karakteristiske tilstander<sup id="cite_ref-HP_4-8" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-VR_7-1" class="reference"><a href="#cite_note-VR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <dl><dd><ul><li>Vårfullsirkulasjonsperioden – Ved solinnstråling og varmere luft om våren vil vannet i overflaten av innsjøen få høyere temperatur enn 4 °C. Dette vannet blir lettere og stiger opp. Oppvarmingen øverst vil føre til temperaturøkning lenger ned i vannmassene, først og fremst fordi vind rører om på vannet. Kalt vann fra dypet vil komme til overflaten og det varmere overflatevannet røres ned. Strålingsabsorpsjon i de øverste lagene er også med på å lage strømninger. Omrøring av vannmassene går nødvendigvis ikke dypt ned i innsjøen. Størrelse og dybde, samt eksponering for vind spiller inn.</li> <li>Sommerstagnasjonsperioden – sirkulasjonen stopper opp og i løpet av sommeren dannes et skarpt temperaturgrensesjikt. Dette sjiktet kalles <a href="/wiki/Termoklin" title="Termoklin">termoklinen</a> eller <a href="/wiki/Sprangsjikt" title="Sprangsjikt">sprangsjiktet</a>, og over og under dette sjiktet er det en betydelig temperaturforskjell. Det kan bli opp mot 10 °C differanse i en avstand på 4–6 m vertikal retning. Termoklinen virker som en sperre mellom overflatevannet, som kalles epilimnion, og de dypere vannmassene som kalles hypolimnion. Epilimnion vil få jevn høy temperatur i løpet av sommeren, mens vann lenger ned enn 100 m vil bli lite oppvarmet. En sier at det skjer en lagdeling av vennet i innsjøen.</li> <li>Høstfullsirkulasjonsperioden – Når været blir kaldere og solinnstrålingen avtar på sommeren avkjøles epilimnion. Termoklinen er ikke lenger noe hindring for blanding av vannmassene, og omrøring på grunn av vinden kan igjen skje. I oktober-november vil etter hvert alle vannmassene få en temperatur på 4 °C.</li> <li>Vinterstagnasjonsperioden – Etter hvert som temperaturen blir lav når vinteren setter inn, vil overflatevannet få en temperatur nærmere 0 °C. Vinteren gir igjen stabile sjikt der store deler unntatt de øverste sjiktene har en temperatur rundt 4 °C. Når det dannes is på overflaten av innsjøen hindres både videre avkjøing og omrøring på grunn av vind.</li></ul></dd></dl> <p>Når våren kommer smelter isen når temperaturen stiger, overflatevannet oppvarmes og utpå sommeren blir det igjen jevn temperatur i vannmassene ved sirkulasjon. Våren og høsten setter altså i gang sirkulasjon helt ned til dypet av innsjøen. Dette er en viktig prosess for å bringe oksygenrikt vann ned i dypet, noe som er viktig for levende organismer<sup id="cite_ref-VR_7-2" class="reference"><a href="#cite_note-VR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_mekanismer_for_vannsirkulasjon">Andre mekanismer for vannsirkulasjon</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Andre mekanismer for vannsirkulasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre mekanismer for vannsirkulasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Når totalt vannvolum i innsjøen er kalkulert og vannmengden som renner ut per år er kjent, kan vannets oppholdstid beregnes. Dette vil også være et mål for gjennomstrømninghastigheten. Mjøsa har et volum på 55,3 km<sup>3</sup> og det er beregnet at oppholdstiden for vannmassene er 5,5 år<sup id="cite_ref-VR_7-3" class="reference"><a href="#cite_note-VR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. På et enda mer overordnet nivå er gjennomsnittlig tid til utskifting av alt vann i alle norske innsjøer estimert på samme måte. Det er antatt at innsjøene i Norge har et samlet volum på 1200 km<sup>3</sup> og med en årlig avrenning fra landarealet på 383 km<sup>3</sup>, det er da funnet at fornyelse av alt vann i innsjøene skjer hvert tredje år<sup id="cite_ref-HP_4-9" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Imidlertid er dette en teoretisk størrelse fordi ikke alle deler av vannmassene deltar i sirkulasjonen. Som beskrevet over vil lagdeling sommer og høst begrense strømningene, spesielt i dype innsjøer. Om sommeren når det er utviklet et sprangsjikt ned i vannmassene, vil denne virke som et glatt gulv der tilført vann fra elver strømmer over. Vannet lenger ned blir dermed lite påvirket av vanntransporten i overflatelagene. Noen innsjøer har heller ikke sirkulasjon av vannmassene. Uansett er denne teoretiske størrelsen nyttig å vurdere når det for eksempel er spørsmål om tilførsel av forurensning. Dermed kan vurderinger av innsjøen som <a href="/wiki/Resipient" title="Resipient">resipient</a> være avhengig av denne typen beregninger for å si noe om konsekvensene av forskjellige utslipp<sup id="cite_ref-HP_4-10" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Elver som strømmer ut i en innsjø vil kunne ha en annen temperatur enn overflatetemperaturen og dermed komme til å gå mer eller mindre dypt ned i vannmassene. Denne strømmen av tilført vann vil gå ned til de møter vannmasser med samme temperatur og tetthet. Her vil vannmassene gå sammen og danne strømninger med samme tetthet. Slike strømninger er derfor kalt tetthetsstrømmer<sup id="cite_ref-HP_4-11" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Jordrotasjonen skaper også strømninger om innsjøen er stor nok. På den nordlige halvkule vil dette gi seg utslag i vannstrømninger mot høyre ved breddene. Dette gir opphav til en spesiell strømning i Storsjøen i Innlandet fylke kjent som Råken. Tømmerfløterne forsøkte å unngå denne ved å få tømmeret over på vestsiden av innsjøen. De forskjellige mekanismene for strømninger kan gi kompliserte og sammensatte forhold<sup id="cite_ref-HP_4-12" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Seiche">Seiche</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Seiche" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Seiche"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Illustration_of_the_phenomenon_of_seiches.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Illustration_of_the_phenomenon_of_seiches.png/250px-Illustration_of_the_phenomenon_of_seiches.png" decoding="async" width="250" height="354" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Illustration_of_the_phenomenon_of_seiches.png/375px-Illustration_of_the_phenomenon_of_seiches.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Illustration_of_the_phenomenon_of_seiches.png/500px-Illustration_of_the_phenomenon_of_seiches.png 2x" data-file-width="794" data-file-height="1123" /></a><figcaption>I det øverste bildet dannes det oppstuving av vann ved sterk vind. Strømninger ned mot innsjøen oppstår, I det midterste bildet har påvirkningene fra strømmen fått sprangsjiktet (termoklinen) til å trykkes ned. Nederst har vinden løyet, og på veg mot likevekt blir det en periode med bølgebevegelser både i overflaten og i vanndypet, der fenomenet seiche oppstår på grunn av interferens.</figcaption></figure> <p>Det er nevnt at det i en temperert innsjø utvikles et sprangsjikt nede i vannmassene om sommeren. Sprangsjiktet danner et stabilt sjikt, men under spesielle forhold kan spesielle dynamiske fenomener oppstå. Ved vind kan vann stuves opp i den ene enden av innsjøen. Den delen av innsjøen som får pålandsvind vil få en noe høyere vannstand. Dette oppstuvede vannet blir satt i sirkulasjon og i neste omgang presses sprangsjiktet ned. I tilfeller med langvarig vind presses sprangsjiktet opp mot overflaten i den delen av innsjøen hvor vinden kommer fra. Når vinden så stopper vil i tredje omgang både vannoverflaten og sprangsjiktet gå tilbake til sin likevektsstilling, imidlertid er dette en prosess som tar lang tid. </p><p>På veg mot likevekt kan vannet i innsjøen settes i <a href="/wiki/St%C3%A5ende_b%C3%B8lger" title="Stående bølger">stående svinger</a>, som kalles <a href="/wiki/Seiche" title="Seiche">seiche</a>. Svingningene som sprangsjiktet danner kalles indre seiche og svingningene på overflaten kalles øvre seiche. Amplituden på svingningene i overflaten er i norske innsjøer ikke mer enn 5 cm, mens den indre seiche kan få en amplitude på flere meter. Dette fører til stor omrøring av vannmassene i en innsjø<sup id="cite_ref-HP_4-13" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-VR_7-4" class="reference"><a href="#cite_note-VR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Dette fenomenet ble første gang oppdaget i <a href="/wiki/Genfersj%C3%B8en" class="mw-redirect" title="Genfersjøen">Genfersjøen</a> ved begynnelsen av 1700-tallet. Som ved alle svingninger kan det oppstå fastliggende (også kalt stående) knuter og buker. Dette bølgefenomenet oppstår ved interferens mellom like bølgetog som går mot hverandre fra hver ende av innsjøen<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. Svingningene i innsjøen kan ha forskjellige antall knuter. Og ved en knute kalles dette uninodal seiche, med to bionodal seiche og ved flere, multinodale seiche. En formel for svingetiden er: </p> <dl><dd><span class="mwe-math-element"><span class="mwe-math-mathml-inline mwe-math-mathml-a11y" style="display: none;"><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle T={2L \over k{\sqrt {gD}}}}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <mi>T</mi> <mo>=</mo> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mfrac> <mrow> <mn>2</mn> <mi>L</mi> </mrow> <mrow> <mi>k</mi> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <msqrt> <mi>g</mi> <mi>D</mi> </msqrt> </mrow> </mrow> </mfrac> </mrow> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle T={2L \over k{\sqrt {gD}}}}</annotation> </semantics> </math></span><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/0d2cedd333f9910769d7d2be33981a0980464143" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -3.171ex; width:12.146ex; height:6.509ex;" alt="{\displaystyle T={2L \over k{\sqrt {gD}}}}"></span></dd></dl> <p>der: </p> <dl><dd>T er svingetiden</dd> <dd>k er antall knuter i svingningen</dd> <dd>L er lengden av innsjøen</dd> <dd>g er tyngdens akselerasjon 9,81 m/s<sup>2</sup></dd> <dd>D er middeldybden av innsjøen.</dd></dl> <p>Denne formelen er testet på <a href="/wiki/Storsj%C3%B8en_(Rendalen)" title="Storsjøen (Rendalen)">Storsjøen</a> i Rendalen i Innlandet fylke der svingetiden er funnet til å være 33 minutter og 20 sekunder for den uniodale seiche<sup id="cite_ref-HP_4-14" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Klimagassemisjoner_fra_innsjøer"><span id="Klimagassemisjoner_fra_innsj.C3.B8er"></span>Klimagassemisjoner fra innsjøer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Klimagassemisjoner fra innsjøer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klimagassemisjoner fra innsjøer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Forskere ved som Københavns Universitet, Southern University of Science and Technology, Kina og The University of Hong Kong, Kina har gjort en global undersøkelse av 3,4 millioner innsjøer, og oppdaget at antallet innsjøer på jorden har økt betydelig de siste tiårene. Spesielt har det vært en stor økning i antallet små innsjøer (under 1 km²). Spesielt er det de små innsjøene som slipper ut store mengder klimagass, noe som har stor betydning for jordens karbonregnskap. Bakterier og sopp som lever av døde planter og dyr på bunnen av innsjøer forårsaker kraftige utslipp av CO<sub>2</sub>, metan, lystgass og andre gasser, som finner veien til atmosfæren. I sitt arbeid har forskerne fra de tre universitetene funne ut at ferskvannssjøer trolig bidrar med så mye som 20 % av de totale globale CO<sub>2</sub>-utslippene til jordens atmosfære. Prognoser tyder på at klimaendringer vil føre til at innsjøer slipper ut en stadig større andel klimagasser i fremtiden.<sup id="cite_ref-Pi_5-1" class="reference"><a href="#cite_note-Pi-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-UC_6-1" class="reference"><a href="#cite_note-UC-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Isdannelse">Isdannelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Isdannelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Isdannelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Farris_Gopledal.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Farris_Gopledal.JPG/250px-Farris_Gopledal.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Farris_Gopledal.JPG/375px-Farris_Gopledal.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Farris_Gopledal.JPG/500px-Farris_Gopledal.JPG 2x" data-file-width="4000" data-file-height="3000" /></a><figcaption>Isdannelse med snø som fryser til. Isen er gjerne hvit.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gaustadvatnet_in_the_winter_(02).JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Gaustadvatnet_in_the_winter_%2802%29.JPG/250px-Gaustadvatnet_in_the_winter_%2802%29.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Gaustadvatnet_in_the_winter_%2802%29.JPG/375px-Gaustadvatnet_in_the_winter_%2802%29.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Gaustadvatnet_in_the_winter_%2802%29.JPG/500px-Gaustadvatnet_in_the_winter_%2802%29.JPG 2x" data-file-width="4608" data-file-height="3456" /></a><figcaption>Islagt innsjø med stålis. Denne kjennetegnes ved at den er mørk og speilblank, og den dannes ved at vannet fryser til før snøen kommer.</figcaption></figure> <p>Islegging av innsjøen skjer fra strendene. Her blir vannet hurtigst nedkjølt og det er liten strømning. Det dannes først isnåler som ligger på overflaten, mellom disse dannes det skiver av is. Iskrystallene vokser etterhvert nedover og det dannes tykk is. Om det på høsten kommer vind, vil isen brekke opp. Dermed skjer det sammenblanding av kaldt overflatevann med vann fra dypere lag med høyere temperatur. Vind forsinker isleggingen og det må komme perioder med kulde og mer rolige vindforhold for at isleggingen skal skje hurtig. Med kulde og stille vær vil isdannelsen skje brått, men det vil kunne være høy temperatur i de øvre lag av vannmassene. Motsatt vil kulde og vind gi nedkjølende effekt av de dypere vannmassene. Ved isdannelse vokser tykkelsen stadig saktere fordi is ikke er en særlig god varmeleder<sup id="cite_ref-HP_4-15" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Om det kommer snø på et islagt vann vil videre isdannelse stoppe opp fordi snøen virker isolerende. Det kan skje at isen tæres under fra når snøen hindrer videre isdanning. Ved kraftutbygging kan det skapes strømninger som danner råk i isen<sup id="cite_ref-VV_10-0" class="reference"><a href="#cite_note-VV-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. Endringer av vannstanden kan også føre til sprekker i isen og at vann strømmer opp og gjør snøen våt. Snøsørpen vil imidlertid snart fryse<sup id="cite_ref-VR_7-5" class="reference"><a href="#cite_note-VR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Livsbetingelser_for_organisk_liv">Livsbetingelser for organisk liv</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Livsbetingelser for organisk liv" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Livsbetingelser for organisk liv"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klassifisering_av_innsjøer_ut_fra_livsbetingelser"><span id="Klassifisering_av_innsj.C3.B8er_ut_fra_livsbetingelser"></span>Klassifisering av innsjøer ut fra livsbetingelser</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Klassifisering av innsjøer ut fra livsbetingelser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klassifisering av innsjøer ut fra livsbetingelser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>For norske forhold har <a href="/w/index.php?title=Johannes_Kjensmo&action=edit&redlink=1" class="new" title="Johannes Kjensmo (ikke skrevet ennå)">Johannes Kjensmo</a> klassifisert innsjøene i tre kategorier<sup id="cite_ref-HP_4-16" class="reference"><a href="#cite_note-HP-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>: </p> <dl><dd><ul><li><a href="/wiki/N%C3%A6ringsfattig_innsj%C3%B8" title="Næringsfattig innsjø"> De næringsfattige innsjøene</a> eller oligotrofe, som vanligvis finnes på fjellet. De inneholder få næringssalter, og derfor også få organismer. Vannet er i tillegg klart og har et stort <a href="/wiki/Siktedyp" title="Siktedyp">siktedyp</a>. Vannet vil ha liten planktonproduksjon, men være oksygenrikt. Bunnfaunaen er kvantitativ rik, men med liten variasjon.</li> <li><a href="/wiki/N%C3%A6ringsrik_innsj%C3%B8" title="Næringsrik innsjø">De næringsrike innsjøene</a> eller eutrofe ligger som oftest på lavlandet. De har mange næringssalter, og et rikt dyre- og planteliv. Vannet kan få et gulgrønt preg, og siktedypet er relativt begrenset. Slike vann vil ha et velutviklet og bredt vegetasjonsbelte.</li> <li><a href="/wiki/Myrsj%C3%B8" title="Myrsjø">Myrsjøene</a> eller dystrofe, finnes blant annet i store <a href="/wiki/Barskog" title="Barskog">barskoger</a>, og ligger i midten av <a href="/wiki/Myr" title="Myr">myrer</a>. Vannet har få næringssalter og plante- og dyrearter, men har mye <a href="/wiki/Humus" title="Humus">humus</a>. Vannet er gulbrunt og <a href="/wiki/Syre" title="Syre">surt</a>, samt at det er oksygenfattig. De er kjennetegnet ved at de har lite planteplankton, men kan ha mye dyreplankton.</li></ul></dd></dl> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Noen_kjennetegn_med_fysiske_og_kjemiske_forhold_for_livsbetingelsene">Noen kjennetegn med fysiske og kjemiske forhold for livsbetingelsene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Noen kjennetegn med fysiske og kjemiske forhold for livsbetingelsene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Noen kjennetegn med fysiske og kjemiske forhold for livsbetingelsene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Med vannmassene transporteres oppløste gasser og salter fra luft, jord og berggrunn. Viktige stoffer for fotosyntese er karbon (C), nitrogen (N) og fosfor (P). For plantene er i tillegg kalium (K), svovel (S), kalsium (Ca), magnesium (Mg), jern (Fe), mangan (Mn), sink (Zn) og molybden (Mo) viktige. Oksygenet er også essensielt for fisker og dyr i innsjøene, noe som løses fra vannoverflaten og ned i vannet. Noe oksygen produseres også fra fytoplankton og alger. De oppløste stoffene, sammen med sollys, legger et avgjørende grunnlag for primærproduksjonen og levekår for organismer av høyere trofiske nivåer. </p><p>Sollyset vil imidlertid ikke nå særlig langt ned i vannet, og svevende partikler i vannet har stor betydning for absorpsjonen. Dermed vil et klart fjellvann gjerne ha lys langt ned, mens et vann med mye humus demper lyset mest. Organisk liv er mest intenst i de øverste vannmassene, og når organismer dør faller de mot bunnen av innsjøene. De blir med andre ord til sedimenter, men på grunn av sjiktene i innsjøen er det ikke slik at alt når bunnen. På bunnen er det spesialiserte dyr som har tilpasset seg et liv med lite lys og stadig tilførsel av organisk materielle. I noen innsjøer er det så stor felling av sedimenter og tilsvarende stor nedbryting av dette organiske materialet, at dette fører til oksygenmangel. I forurensede innsjøer kan stor bioproduksjon føre til at bunnen blir oksygenløs i perioder<sup id="cite_ref-VR_7-6" class="reference"><a href="#cite_note-VR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Innsjøene virker som et dempende element på flere forhold i et <a href="/wiki/Vassdrag" title="Vassdrag">vassdrag</a>. At vannføringen dempes er nevnt, men også temperaturen i vassdraget og den kjemiske sammensetningen jevnes ut<sup id="cite_ref-VR_7-7" class="reference"><a href="#cite_note-VR-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Rekord-innsjøer"><span id="Rekord-innsj.C3.B8er"></span>Rekord-innsjøer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Rekord-innsjøer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Rekord-innsjøer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Verdens største innsjø er Kaspihavet, mellom <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> og <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>, som for tiden<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk"><span title="Foregående påstand må presiseres tidsmessig">når?</span></a></i>]</sup> har et areal på 371 000 km². Den dypeste er <a href="/wiki/Bajkalsj%C3%B8en" title="Bajkalsjøen">Bajkalsjøen</a>, som er 1637 m dyp. </p><p><a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norges</a> største innsjø er <a href="/wiki/Mj%C3%B8sa" title="Mjøsa">Mjøsa</a>, med et areal på 368 km². Den dypeste er <a href="/wiki/Hornindalsvatnet" title="Hornindalsvatnet">Hornindalsvatnet</a>, som er 514 m dyp og Europas dypeste. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Verdens_elleve_største_innsjøer"><span id="Verdens_elleve_st.C3.B8rste_innsj.C3.B8er"></span>Verdens elleve største innsjøer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Verdens elleve største innsjøer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Verdens elleve største innsjøer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ol><li><a href="/wiki/Kaspihavet" class="mw-redirect" title="Kaspihavet">Kaspihavet</a> (<a href="/wiki/Salinitet" title="Salinitet">saltvannssjø</a>), areal 371 000 km², bredde 1 300 km, lengde 1 200 km, dybde 186 m og er omgitt av <a href="/wiki/Turkmenistan" title="Turkmenistan">Turkmenistan</a>, <a href="/wiki/Kasakhstan" title="Kasakhstan">Kasakhstan</a>, <a href="/wiki/Aserbajdsjan" title="Aserbajdsjan">Aserbajdsjan</a>, <a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a> og <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li> <li><a href="/wiki/Michigan-Huronsj%C3%B8en" title="Michigan-Huronsjøen">Michigan-Huronsjøen</a> i <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a> (Hvis de regnes som separate sjøer, er <a href="/wiki/Huronsj%C3%B8en" title="Huronsjøen">Huronsjøen</a> med areal 60 700 km², bredde 183 km, lengde 331 km, dybde 229 m den femte størst og <a href="/wiki/Michigansj%C3%B8en" title="Michigansjøen">Michigansjøen</a> med areal 57 757 km², bredde 190 km, lengde 517 km, dybde 281 m er den sjette største.)</li> <li><a href="/wiki/Vostoksj%C3%B8en" title="Vostoksjøen">Vostoksjøen</a> i Antarktis</li> <li><a href="/wiki/%C3%98vresj%C3%B8en" class="mw-redirect" title="Øvresjøen">Øvresjøen</a> (<i>Lake Superior</i>), areal 82 350 km², bredde 258 km, lengde 563 km, dybde 406 m og ligger på grensa mellom <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> og <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a></li> <li><a href="/wiki/Victoriasj%C3%B8en" title="Victoriasjøen">Victoriasjøen</a>, areal 69 484 km², bredde 240 km, lengde 337 km, dybde 82 m og er omgitt av <a href="/wiki/Uganda" title="Uganda">Uganda</a>, <a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a> og <a href="/wiki/Tanzania" title="Tanzania">Tanzania</a> i Afrika</li> <li><a href="/wiki/Tanganyikasj%C3%B8en" title="Tanganyikasjøen">Tanganyikasjøen</a> i Afrika</li> <li><a href="/wiki/Bajkalsj%C3%B8en" title="Bajkalsjøen">Bajkalsjøen</a> i Russland</li> <li><a href="/wiki/Store_Bj%C3%B8rnesj%C3%B8" title="Store Bjørnesjø">Store Bjørnesjø</a> i <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a></li> <li><a href="/wiki/Malawisj%C3%B8en" title="Malawisjøen">Malawisjøen</a> i Afrika</li> <li><a href="/wiki/Store_Slavesj%C3%B8" title="Store Slavesjø">Store Slavesjø</a> i Canada</li> <li><a href="/wiki/Eriesj%C3%B8en" title="Eriesjøen">Eriesjøen</a> i Nord-Amerika</li></ol> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kjente_innsjøer"><span id="Kjente_innsj.C3.B8er"></span>Kjente innsjøer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Kjente innsjøer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kjente innsjøer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Den <b>største</b> innsjøen i verden i <a href="/wiki/Areal" title="Areal">areal</a> er <a href="/wiki/Det_kaspiske_hav" title="Det kaspiske hav">Det kaspiske hav</a>. Den har et areal på 371 000 km².</li> <li>Den <b>dypeste</b> innsjøen i verden er <a href="/wiki/Bajkalsj%C3%B8en" title="Bajkalsjøen">Bajkalsjøen</a> i <a href="/wiki/Sibir" title="Sibir">Sibir</a> med 1 637 m. Gjennomsnittsdybden er 749 m som også er dypest i verden.<br />I <b>volum</b> er Baikalsjøen også størst med 23 000 km³. Lengden på innsjøen er omtrent 630 km som er nest lengst.</li> <li>Den <b>lengste</b> innsjøen er <a href="/wiki/Tanganyikasj%C3%B8en" title="Tanganyikasjøen">Tanganyikasjøen</a> i sentral-<a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>. Den er omtrent 660 km lang og 1 470 m dyp og dermed den nest dypeste i verden.</li> <li>Den <b>eldste</b> innsjøen i verden er Bajkalsjøen fulgt av Tanganyikasjøen.</li> <li>Verdens <b>høyeste</b> innsjø er et basseng uten navn på <a href="/wiki/Ojos_del_Salado" title="Ojos del Salado">Ojos del Salado</a> (Argentina/Chile) på 6 390 meter (20 965 ft).<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> The <a href="/w/index.php?title=Lhagba_Pool&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lhagba Pool (ikke skrevet ennå)">Lhagba Pool</a> i <a href="/wiki/Tibet" title="Tibet">Tibet</a> på 6 368 m (20 892 ft) kommer på andreplass.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Verdens <b>lavest</b> beliggende innsjø er <a href="/wiki/D%C3%B8dehavet" title="Dødehavet">Dødehavet</a>, på grensen mellom <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a>, <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a>, og <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a> på 418 m (1371 ft) under havet. Den er også en av innsjøene med høyest saltkonsentrasjon i vannet.</li> <li>Verdens <b>salteste</b> innsjø er <a href="/wiki/Assalsj%C3%B8en" title="Assalsjøen">Assalsjøen</a> i Øst-Afrika. To mindre vann (dammer) i Antarktika har imidlertid enda høyere saltinnhold.</li> <li><a href="/wiki/Michigan-Huronsj%C3%B8en" title="Michigan-Huronsjøen">Michigan-Huronsjøen</a> er den største ferskvannsinnsjøen etter areal (117 600 km²) og har verdens lengste strandlinje, 8792 km, ikke medregnet øyene.</li> <li><a href="/w/index.php?title=Enriquillosj%C3%B8en&action=edit&redlink=1" class="new" title="Enriquillosjøen (ikke skrevet ennå)">Enriquillosjøen</a> i <a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a> er den eneste saltvannsinnsjø i verden med <a href="/wiki/Krokodille" class="mw-redirect" title="Krokodille">krokodiller</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Størst_på_hvert_kontinent"><span id="St.C3.B8rst_p.C3.A5_hvert_kontinent"></span>Størst på hvert kontinent</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Størst på hvert kontinent" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Størst på hvert kontinent"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Største innsjø (overflate) på hvert <a href="/wiki/Kontinent" title="Kontinent">kontinent</a> er: </p> <ul><li><b>Afrika</b> – <a href="/wiki/Viktoriasj%C3%B8en" class="mw-redirect" title="Viktoriasjøen">Viktoriasjøen</a>, som også er nest største ferskvannsinnsjø på <a href="/wiki/Jorden" title="Jorden">Jorden</a>.</li> <li><b>Antarktis</b> – <a href="/wiki/Vostoksj%C3%B8en" title="Vostoksjøen">Vostoksjøen</a> (subglasial)</li> <li><b>Eurasia</b> – <a href="/wiki/Kaspihavet" class="mw-redirect" title="Kaspihavet">Kaspihavet</a>, også den største på Jorden.</li> <li><b>Australia</b> – <a href="/wiki/Lake_Eyre" class="mw-redirect" title="Lake Eyre">Lake Eyre</a></li> <li><b>Nord-Amerika</b> – <a href="/wiki/Michigan-Huronsj%C3%B8en" title="Michigan-Huronsjøen">Michigan-Huronsjøen</a></li> <li><b>Sør-Amerika</b> – <a href="/wiki/Titicacasj%C3%B8en" title="Titicacasjøen">Titicacasjøen</a>, som også er høyeste seilbare innsjø på 3821 m over havnivå.</li></ul> <p><b>Merk</b>: <a href="/wiki/Maracaibosj%C3%B8en" title="Maracaibosjøen">Maracaibosjøen</a> kan regnes som største innsjø i Sør-Amerika. Men den ligger ved havnivå med en relativt vid åpning til havet, så den er bedre beskrevet som en bukt. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Innsjøer_i_Norge"><span id="Innsj.C3.B8er_i_Norge"></span>Innsjøer i Norge</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Innsjøer i Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innsjøer i Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Norges_geografi" title="Norges geografi">Norges geografi</a></i></div> <p>I Norge er det registrert 450 000 innsjøer hvorav 18 er større enn 50 km². Våtmarkene er i hovedsak dannet av isbreer.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Nigardsvatnet2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Nigardsvatnet2.jpg/250px-Nigardsvatnet2.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Nigardsvatnet2.jpg/375px-Nigardsvatnet2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Nigardsvatnet2.jpg/500px-Nigardsvatnet2.jpg 2x" data-file-width="1920" data-file-height="1280" /></a><figcaption><a href="/wiki/Nigardsbrevatnet" title="Nigardsbrevatnet">Nigardsbrevatnet</a> kom til syne da Nigardsbreen trakk seg tilbake fra slutten av 1960-tallet. Sett nedover fra breen med elvedeltaet dannet av slam fra breen.</figcaption></figure> <p>På <a href="/wiki/Finnmarksvidda" title="Finnmarksvidda">Finnmarksvidda</a> og <a href="/wiki/Hardangervidda" title="Hardangervidda">Hardangervidda</a> er innsjøene grunne slik som det flate landskapet omkring. På <a href="/wiki/%C3%98stlandet" title="Østlandet">Østlandet</a> er innsjøene ofte erodert av isbreer til <a href="/wiki/Fjordsj%C3%B8" title="Fjordsjø">fjordsjøer</a>, slik som <a href="/wiki/Randsfjorden" title="Randsfjorden">Randsfjorden</a>, <a href="/wiki/Kr%C3%B8deren" title="Krøderen">Krøderen</a> <a href="/wiki/Sperillen" title="Sperillen">Sperillen</a>, <a href="/wiki/Bygdin" title="Bygdin">Bygdin</a> og <a href="/wiki/Gjende" title="Gjende">Gjende</a>. Lavlandet på <a href="/wiki/Vestlandet" title="Vestlandet">Vestlandet</a> har også mange fjordsjøer som <a href="/wiki/Hornindalsvatnet" title="Hornindalsvatnet">Hornindalsvatnet</a>, <a href="/wiki/Strynevatnet" class="mw-redirect" title="Strynevatnet">Strynevatnet</a>, <a href="/wiki/Lovatnet" title="Lovatnet">Lovatnet</a> og <a href="/wiki/J%C3%B8lstervatn" class="mw-redirect" title="Jølstervatn">Jølstervatn</a>. Det alpine landskapet i <a href="/wiki/Lofoten" title="Lofoten">Lofoten</a> har små, dype innsjøer. </p><p>Rundt 17 000 km<sup>2</sup> eller 5 % av Norges areal er ferskvann, hovedsakelig innsjøer, dette er en større andel enn alt dyrket areal. De fire dypeste innsjøene i Europa er i Norge: <a href="/wiki/Hornindalsvatnet" title="Hornindalsvatnet">Hornindalsvatnet</a>, <a href="/wiki/Salvatnet" title="Salvatnet">Salvatnet</a>, <a href="/wiki/R%C3%B8ssvatnet" title="Røssvatnet">Røssvatnet</a> og <a href="/wiki/Mj%C3%B8sa" title="Mjøsa">Mjøsa</a> - Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum. Det er omkring 450 000 innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000 av disse er 178 950 i Finnmark. Denne opptellingen inkluderer vann ned til 25 meter i diameter, mens 400 innsjøer er større 5 km<sup>2</sup> og 1242 innsjøer større enn 1 km<sup>2</sup>. På kart med målestokk 1:250.000 er omkring 65.000 innsjøer synlig (se tabell).<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Okland_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-Okland-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Fjellvann_uten_navn_20170729_103921.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Fjellvann_uten_navn_20170729_103921.jpg/250px-Fjellvann_uten_navn_20170729_103921.jpg" decoding="async" width="250" height="141" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Fjellvann_uten_navn_20170729_103921.jpg/375px-Fjellvann_uten_navn_20170729_103921.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Fjellvann_uten_navn_20170729_103921.jpg/500px-Fjellvann_uten_navn_20170729_103921.jpg 2x" data-file-width="3840" data-file-height="2160" /></a><figcaption>Fjellvann i <a href="/wiki/Reisa_nasjonalpark" title="Reisa nasjonalpark">Reisa nasjonalpark</a>.</figcaption></figure> <p>De dype innsjøene har tilsvarende stort volum og avhengig av tilsiget kan vannet teoretisk oppholde seg lenge i innsjøen. Mjøsas volum på 56 km<sup>3</sup> er 5,6 ganger større en det årlige tilsiget, mens Randsfjordens er 3,4 ganger større. I <a href="/wiki/Hornindalsvatnet" title="Hornindalsvatnet">Hornindalsvatnet</a> tar det teoretisk 16 år å skifte ut alt vannet. Særlig om sommeren flyter varmere vann på de dypere lagene og har en kortere oppholdstid. Grunne innsjøer som <a href="/wiki/%C3%85rungen" title="Årungen">Årungen</a> i Akershus har gjennomsnittlig oppholdstid på noen måneder. Noen innsjøer tilføres så mye masse i smeltevann fra isbreer at det over relativt kort skjer synlige forandringer som i <a href="/wiki/Skim" title="Skim">Skim</a> i Ottaelva som mottar vann fra Jotunheimen.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Med sin maksimale dybde på 514 <a href="/wiki/Meter" title="Meter">m</a> er <a href="/wiki/Hornindalsvatnet" title="Hornindalsvatnet">Hornindalsvatnet</a> <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europas</a> dypeste innsjø og innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten.. Gjennomsnittlig dybde er 237 meter slik at størstedelen av volumet er under havnivå. Det er den største innsjøen på <a href="/wiki/Vestlandet" title="Vestlandet">Vestlandet</a>.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-dybdekart1984_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-dybdekart1984-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Tollan_20-0" class="reference"><a href="#cite_note-Tollan-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mjøsa er Europas fjerde dypeste innsjø med en største dybde på 453 meter. Med gjennomsnittsdybde 150 meter og en overflate på 123 <a href="/wiki/Moh." class="mw-redirect" title="Moh.">moh.</a> er størstedelen av Mjøsas volum under havnivå.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-dybdekart1984_19-1" class="reference"><a href="#cite_note-dybdekart1984-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De fleste norske innsjøene ligger i daler og er ofte langstrakte. Nye innsjøer kommer til syne når isbreer trekker seg tilbake, for eksempel da <a href="/wiki/Nigardsbreen" title="Nigardsbreen">Nigardsbreen</a> trakk seg tilbake fra 1968 ble Nigardsvatnet dannet og store mengder slam blir ført fra breen ut i vannet der det bygges opp elvedeltaer.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-dybdekart1984_19-2" class="reference"><a href="#cite_note-dybdekart1984-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon.<sup id="cite_ref-Dokken_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-Dokken-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Innerst i Nordland og på Vestlandet er fjordsjøer vanlig, blant annet i <a href="/wiki/Nordfjord" title="Nordfjord">Nordfjord</a> der det er fem fjordsjøer - en i hver forgrening av hovedfjorden. På østsiden av de skandinaviske fjellene ligger en en rekke fjordsjøer, blant annet <a href="/wiki/Tornetr%C3%A4sk" title="Torneträsk">Torneträsk</a>, <a href="/wiki/Mj%C3%B8sa" title="Mjøsa">Mjøsa</a> og <a href="/wiki/Tinnsj%C3%B8en" class="mw-redirect" title="Tinnsjøen">Tinnsjøen</a>. Noen steder ligger fjordsjøene etter hverandre på ulike nivåer i samme dalføre feks <a href="/wiki/Tunhovdfjorden" title="Tunhovdfjorden">Tunhovdfjorden</a> og Norefjorden i <a href="/wiki/Numedal" title="Numedal">Numedal</a>.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Mofjorden" title="Mofjorden">Mofjorden</a> var tidligere innsjøen Movatnet som var forbundet med <a href="/wiki/Romarheimsfjorden" title="Romarheimsfjorden">Romarheimsfjorden</a> av en kort elv gjennom et eid av sand og grus. Etter en flom i november 1743 grov elven seg ned slik at sjøvannet trengte inn i Movatnet ved høyvann og innsjøen ble omdannet til en fjordarm adskilt fra hovedfjorden av en grunn <a href="/wiki/Terskel_(geologi)" title="Terskel (geologi)">terskel</a>.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Sj%C3%B8" title="Sjø">Sjø</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_norske_innsj%C3%B8er" class="mw-redirect" title="Liste over norske innsjøer">Liste over norske innsjøer</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_innsj%C3%B8er_i_Europa" title="Liste over innsjøer i Europa">Liste over innsjøer i Europa</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-HLP-1"><b>^</b> <a href="#cite_ref-HLP_1-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-HLP_1-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-HLP_1-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-HLP_1-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Perti Heinonen: <i>Hydrological and Limnological Aspects of Lake Monitoring</i> John Wiley & Sons Ltd, England 2000. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0471899887" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-471-89988-7</a></span> </li> <li id="cite_note-Geografisk_leksikon-2"><b><a href="#cite_ref-Geografisk_leksikon_2-0">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Geografisk leksikon.</i> Oslo: Cappelen, 1963.</span> </li> <li id="cite_note-Kleiven-3"><b><a href="#cite_ref-Kleiven_3-0">^</a></b> <span class="reference-text">Kleiven, Ivar: <i>Lesja og Dovre.</i> Kristiania: Aschehoug, 1923.</span> </li> <li id="cite_note-HP-4"><b>^</b> <a href="#cite_ref-HP_4-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-8"><sup>i</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-9"><sup>j</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-10"><sup>k</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-11"><sup>l</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-12"><sup>m</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-13"><sup>n</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-14"><sup>o</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-15"><sup>p</sup></a> <a href="#cite_ref-HP_4-16"><sup>q</sup></a> <span class="reference-text">Jakob Otnes og Erik Ræstad: <i>Hydrologi i praksis</i>, Ingeniørforlaget 1978. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8252400361" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82 524 0036 1</a></span> </li> <li id="cite_note-Pi-5"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Pi_5-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Pi_5-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> <cite class="citation journal">Pi, X., Luo, Q., Feng, L. m.fl. (1. oktober 2022). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038/s41467-022-33239-3">«Mapping global lake dynamics reveals the emerging roles of small lakes»</a>. <i>Nature Communications</i>. 13 (5777). <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/2041-1723">2041-1723</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fs41467-022-33239-3">10.1038/s41467-022-33239-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.atitle=Mapping+global+lake+dynamics+reveals+the+emerging+roles+of+small+lakes&rft.date=2022-10-01&rft.genre=article&rft.issn=2041-1723&rft.issue=5777&rft.jtitle=Nature+Communications&rft.volume=13&rft_id=https%3A%2F%2Fdoi.org%2F10.1038%2Fs41467-022-33239-3&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fs41467-022-33239-3&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Eksplisitt_bruk_av_m.fl." title="Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.">link</a>)</span> </span> </li> <li id="cite_note-UC-6"><b>^</b> <a href="#cite_ref-UC_6-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-UC_6-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencedaily.com/releases/2022/11/221128101212.htm">«Earth's many new lakes»</a> (på engelsk). University of Copenhagen - Faculty of Science/sciencedaily.com (utgitt 28. november 2022). 30. juli 2023<span class="reference-accessdate">. Besøkt 22. desember 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.btitle=Earth%27s+many+new+lakes&rft.date=2023-07-30&rft.genre=unknown&rft.pub=University+of+Copenhagen+-+Faculty+of+Science%2Fsciencedaily.com&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.sciencedaily.com%2Freleases%2F2022%2F11%2F221128101212.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-VR-7"><b>^</b> <a href="#cite_ref-VR_7-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-VR_7-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-VR_7-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-VR_7-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-VR_7-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-VR_7-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-VR_7-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-VR_7-7"><sup>h</sup></a> <span class="reference-text">Arne Tollan: <i>Vannressurser</i>. Universitetsforlaget, 2002. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8215000975" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-15-00097-5</a></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">W.M. Lewis (1983). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090306140542/http://cires.colorado.edu/limnology/pubs/pdfs/Pub058.pdf">«A revised classification of lakes based on mixing»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences</i>. 40 (10): 1779–1787. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1205-7533">1205-7533</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1139%2Ff83-207">10.1139/f83-207</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://cires.colorado.edu/limnology/pubs/pdfs/Pub058.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 6. mars 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.atitle=A+revised+classification+of+lakes+based+on+mixing&rft.au=W.M.+Lewis&rft.date=1983&rft.genre=article&rft.issn=1205-7533&rft.issue=10&rft.jtitle=Canadian+Journal+of+Fisheries+and+Aquatic+Sciences&rft.pages=1779-1787&rft.volume=40&rft_id=http%3A%2F%2Fcires.colorado.edu%2Flimnology%2Fpubs%2Fpdfs%2FPub058.pdf&rft_id=info%3Adoi%2F10.1139%2Ff83-207&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external autonumber" href="http://snl.no/b%C3%B8lge">[1]</a> Store norske leksinkon – Bølge</span> </li> <li id="cite_note-VV-10"><b><a href="#cite_ref-VV_10-0">^</a></b> <span class="reference-text">Jan Økland og Karen Anna Økland: <i>Vann og vassdrag 1. - Ressurser og problemer</i> Vett og viten AS, 1995. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8241201516" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-412-0151-6</a></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070427082230/http://www.andes.org.uk/peak-info-6000/ojos-info.htm">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.andes.org.uk/peak-info-6000/ojos-info.htm">originalen</a> 27. april 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 2. mai 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.andes.org.uk%2Fpeak-info-6000%2Fojos-info.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.highestlake.com/">http://www.highestlake.com/</a></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Jon Arne Eie, Per Einar Faugli og Jens Aabel: <i>Elver og vann. Vern av norske vassdrag</i>. Grøndahl Dreyer 1996. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8250422414" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82 504 2241 4</a></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Rogstad, Lars (1985). <i>OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN</i>. Oslo: SSB.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.aufirst=Lars&rft.aulast=Rogstad&rft.btitle=OPPLEGG+FOR+RESSURSREGNSKAP+FOR+VANN&rft.date=1985&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=SSB&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Strøm, Kaare (1959). <i>Innsjøenes verden</i>. Oslo: Universitetsforlaget.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.aufirst=Kaare&rft.aulast=Str%C3%B8m&rft.btitle=Innsj%C3%B8enes+verden&rft.date=1959&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=Universitetsforlaget&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Okland-16"><b><a href="#cite_ref-Okland_16-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Økland, Jan (1998). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081"><i>Vann og vassdrag</i></a>. Stabekk: Vett & viten. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8241201613" title="Spesial:Bokkilder/8241201613">8241201613</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.au=%C3%98kland%2C+Jan&rft.btitle=Vann+og+vassdrag&rft.date=1998&rft.genre=book&rft.isbn=8241201613&rft.place=Stabekk&rft.pub=Vett+%26+viten&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2010021500081&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> </span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500045"><i>Norge: Land og miljø</i></a>. Oslo: Cappelen. 1984. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202090083" title="Spesial:Bokkilder/8202090083">8202090083</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.btitle=Norge%3A+Land+og+milj%C3%B8&rft.date=1984&rft.genre=book&rft.isbn=8202090083&rft.place=Oslo&rft.pub=Cappelen&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008060500045&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> </span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Os, Edvard (1953). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024023"><i>Eid og Hornindal</i></a>. Oslo : Brødr. Jørgensen. s. 12.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.au=Os%2C+Edvard&rft.btitle=Eid+og+Hornindal&rft.date=1953&rft.genre=book&rft.pages=12&rft.pub=Oslo+%3A+Br%C3%B8dr.+J%C3%B8rgensen&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2012032024023&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-dybdekart1984-19"><b>^</b> <a href="#cite_ref-dybdekart1984_19-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-dybdekart1984_19-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-dybdekart1984_19-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Østrem, Gunnar (1984). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073"><i>Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling</i></a>. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8255403922" title="Spesial:Bokkilder/8255403922">8255403922</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.au=%C3%98strem%2C+Gunnar&rft.btitle=Dybdekart+over+norske+innsj%C3%B8er%3A+et+utvalg+innsj%C3%B8kart+utarbeidet+ved+Hydrologisk+avdeling&rft.date=1984&rft.genre=book&rft.isbn=8255403922&rft.place=Oslo&rft.pub=Norges+vassdrags-+og+elektrisitetsvesen&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2014101506073&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Tollan-20"><b><a href="#cite_ref-Tollan_20-0">^</a></b> <span class="reference-text"> Arne Tollan: <i>Vannressurser</i>, Universitetsforlaget 2002. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8215000975" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-15-00097-5</a></span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Thorsnæs, Geir (31. oktober 2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/Mj%C3%B8sa">«Mjøsa»</a>. <i>Store norske leksikon</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. januar 2021</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.atitle=Mj%C3%B8sa&rft.aufirst=Geir&rft.aulast=Thorsn%C3%A6s&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2020-10-31&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2FMj%25C3%25B8sa&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Kjensmo, Johannes (4. september 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/innsj%C3%B8">«innsjø»</a>. <i>Store norske leksikon</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. januar 2021</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.atitle=innsj%C3%B8&rft.aufirst=Johannes&rft.aulast=Kjensmo&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2019-09-04&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Finnsj%25C3%25B8&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Werenskiold, Werner (1927). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040"><i>Norges geografi</i></a>. Oslo: Brøgger.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.au=Werenskiold%2C+Werner&rft.btitle=Norges+geografi&rft.date=1927&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=Br%C3%B8gger&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2015100906040&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> </span> </li> <li id="cite_note-Dokken-24"><b><a href="#cite_ref-Dokken_24-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Dokken, Øyvind mfl (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045"><i>Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø</i></a>. Oslo: Cappelen. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202173078" title="Spesial:Bokkilder/8202173078">8202173078</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.au=Dokken%2C+%C3%98yvind+mfl&rft.btitle=Geografi%3A+landskap%2C+ressursar%2C+menneske%2C+milj%C3%B8&rft.date=1999&rft.genre=book&rft.isbn=8202173078&rft.place=Oslo&rft.pub=Cappelen&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2010113005045&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> </span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Kullerud, Hans Gustav (1976). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600031"><i>Naturgeografi: Geografi 1 for vidaregåande skolar</i></a>. [Oslo]: Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203068979" title="Spesial:Bokkilder/8203068979">8203068979</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AInnsj%C3%B8&rft.au=Kullerud%2C+Hans+Gustav&rft.btitle=Naturgeografi%3A+Geografi+1+for+vidareg%C3%A5ande+skolar&rft.date=1976&rft.genre=book&rft.isbn=8203068979&rft.place=%5BOslo%5D&rft.pub=Aschehoug&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2009050600031&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.</i> Bind 2. Sogenemnda, 1990.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Lakes" class="extiw" title="commons:Category:Lakes">Lakes</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q23397?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Lake" class="extiw" title="commons:Lake">Lake</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q23397?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/innsjø">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/sø">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/science/lake">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/lacs/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4054084-4">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85074030">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11965328h">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11965328h">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph114834">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/5a4877b7-005a-423c-ac82-57206647d6e0">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Innsjø&oldid=24668881">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Innsjø&oldid=24668881</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Innsj%C3%B8er" title="Kategori:Innsjøer">Innsjøer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Biomer" title="Kategori:Biomer">Biomer</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_duplikatargumenter_i_malkall" title="Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall">Sider med duplikatargumenter i malkall</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Eksplisitt_bruk_av_m.fl." title="Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.">CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 9. sep. 2024 kl. 12:29.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Innsj%C3%B8&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-zhjmb","wgBackendResponseTime":207,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.535","walltime":"0.680","ppvisitednodes":{"value":2328,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":32541,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":1160,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":9,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":9,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":31631,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":10,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 482.967 1 -total"," 45.71% 220.743 1 Mal:Autoritetsdata"," 21.90% 105.776 1 Mal:Navboks"," 20.89% 100.891 1 Mal:Navbox"," 14.13% 68.253 1 Mal:Offisielle_lenker"," 9.08% 43.830 2 Mal:Konverter"," 8.87% 42.831 2 Mal:Kilde_artikkel"," 8.62% 41.621 9 Mal:Kilde_bok"," 2.69% 12.973 2 Mal:Kilde_www"," 2.61% 12.585 2 Mal:Kilde_oppslagsverk"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.326","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":8977335,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-594d4bbbb-k56kq","timestamp":"20241102085708","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Innsj\u00f8","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Innsj%C3%B8","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q23397","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q23397","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-12-20T22:39:12Z","dateModified":"2024-09-09T11:29:07Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/2\/2b\/Bessvatnet.jpg","headline":"fordypning i jordens overflate som inneholder flytende vann"}</script> </body> </html>