CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-disabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-not-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Vis kilden til Rock – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-disabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-not-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":true,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"a2a47ec5-a83f-426d-ba65-0c89e4fbeca9","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Rock","wgTitle":"Rock","wgCurRevisionId":24591285,"wgRevisionId":0,"wgArticleId":13223,"wgIsArticle":false,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"edit","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":[],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Rock","wgRelevantArticleId":13223,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir": "ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":60000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","skins.vector.search.codex.styles":"ready", "skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.charinsert.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.edit.collapsibleFooter","site","mediawiki.page.ready","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.charinsert","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.wikiEditorKnapper","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.charinsert.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="noindex,nofollow,max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Vis kilden til Rock – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Rock"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Rock&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Rock"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Rock rootpage-Rock skin-vector-2022 action-edit"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Rock&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Rock&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Rock&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Rock&returntoquery=action%3Dedit" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Vis kilden til Rock</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Artikkelen finnes kun på dette språket. Legg til artikkelen på andre språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-0" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Legg til språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="uls-after-portlet-link"></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Rock" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Rock" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Rock"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Rock&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="selected collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Rock&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Rock&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Rock"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Rock&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="selected collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Rock&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Rock&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Rock" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Rock" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Rock&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DRock%26action%3Dedit"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DRock%26action%3Dedit"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q11399" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle">← <a href="/wiki/Rock" title="Rock">Rock</a></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><p>Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden fordi: </p> <div class="permissions-errors"><div class="mw-permissionerror-globalblocking-blockedtext-range"><b>IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Global_blocks" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/Global blocks">blokkert på alle Wikimedia-wikier</a>.</b> <p>Blokkeringen ble gjort av <a href="/wiki/Bruker:Jon_Kolbert" title="Bruker:Jon Kolbert">‪Jon Kolbert‬</a>. Årsaken som ble oppgitt var <i><a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/NOP" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/NOP">Open proxy/Webhost</a>: See the <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/WM:OP/H" class="extiw" title="m:WM:OP/H">help page</a> if you are affected </i>. </p> <ul><li>Blokkeringen startet: 27. aug. 2023 kl. 16:12</li> <li>Blokkeringen utløper: 27. aug. 2028 kl. 16:12</li></ul> <p>Din nåværende IP-adresse er 8.222.208.146. Det blokkerte IP-intervallet er 8.222.128.0/17. </p><p>⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/No_open_proxies" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/No open proxies"><i>Ingen åpne proxyer</i></a>. </p> Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Steward_requests/Global" class="extiw" title="m:Steward requests/Global">på Meta-Wiki</a>. Du kan også sende en e-post til <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Stewards" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/Stewards">forvalternes</a> <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/VRT" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/VRT">VRT</a>-kø på <kbd>stewards@wikimedia.org</kbd>. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.</div></div><hr /> <p>Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden: </p><textarea readonly="" accesskey="," id="wpTextbox1" cols="80" rows="25" style="" class="mw-editfont-monospace" lang="nb" dir="ltr" name="wpTextbox1">{{Infoboks musikksjanger | navn = Rock | color = brown | bgcolor = white | bilde = 13 (jerzy styczyński).jpg  | sjanger_opprinnelse = [[Rock and roll]]<br />[[Rockabilly]]<br />[[Rhytm and blues]]<br />[[Blues]]<br />[[Country]]<br />[[Jazz]]<br />[[Folkemusikk|Folk]]<br />[[Gospel]]<br />[[Tradisjonell pop]] | kulturisk_opprinnelse = 1950-årene i USA og Storbritannia. | instrumenter = [[Bassgitar]] • [[Trommesett]] • [[Gitar]] • [[Keyboard]] | popularitet = | sjanger_slektninger = | sjangerliste = Liste over Alternativ rock sjangere | undersjangere = [[Art rock]] • [[Britpop]] • [[Desert rock]] • [[Detroit rock]] • [[Emo]] • [[Eksperimentell rock]] • [[Garage rock]] • [[Glam rock]] • [[Group Sounds]] • [[Hardrock]] • [[Heartland rock]] • [[Industriell rock]] • [[Instrumental rock]] • [[Jam band]] • [[Jangle pop]] • [[Klassisk rock]] • [[Kristenrock]] • [[Krautrock]] • [[Post-Britpop]] • [[Post-punk]] • [[Post-rock]] • [[Protopunk]] • [[Psykedelisk rock]] • [[Pub rock (Australia)]] • [[Pub rock (Storbritannia)]] • [[Punk rock]] • [[Rock and roll]] • [[Rock en español]] • [[Soft rock]] • [[Støyrock]] • [[Surfemusikk|Surf rock]] • [[Synth rock]] • [[Sørstatsrock]] |krysningsjangere=[[Aboriginal rock]] • [[Afro-rock]] • [[Alternativ rock]] • [[Despacito]] • [[Anatolian rock]] • [[Barokkpop]] • [[Blues-rock]] • [[Boogaloo]] • [[Country rock]] • [[Elektronisk rock]] • [[Flamenco-rock]] • [[Folk rock]] • [[Funk rock]] • [[Grunge]] - [[Indie]] • [[Indo-rock]] • [[Jazz-fusion]] • [[Madchester]] • [[Merseybeat]] • [[New Wave]] • [[Progressiv rock]] • [[Pop-punk]] • [[Poprock]] • [[Post-Grunge]] • [[Post-rock]] • [[Power pop]] • [[Punta rock]] • [[Raga rock]] • [[Raï rock]] • [[Rockabilly]] • [[Rockoson]] • [[Samba-rock]] • [[Space rock]] • [[Stoner rock]] • [[Støypop]] • [[Sufi-rock]] | fusiongenres = | regionale_scener = | andre_temaer = }} '''Rock''' er en form for [[populærmusikk]] som oppsto som [[rock and roll]] i 1950-årenes [[USA]] og utviklet seg til en rekke ulike stiler i 1960-årene og senere, spesielt i [[Storbritannia]] og USA. Det har sine røtter i 1940- og 1950-årenes rock and roll og [[rockabilly]], som igjen var sterkt påvirket av [[rhythm and blues]] og [[country]]. Rock ble også sterkt påvirket av blant annet blues og folkemusikk, og en del påvirkning fra jazz, klassisk og andre musikalske kilder. Ifølge [[Allmusic]] «har den reneste formen for rock ’n’ roll tre akkorder, et sterkt, stødig [[etterslag]] (backbeat) og en fengende melodi. Tidlig rock ’n’ roll var inspirert av flere musikkstiler, hovedsakelig blues, R&B, og country, men også [[gospel]], [[Pop|tradisjonell pop]], [[jazz]] og [[folkemusikk]]. Alle disse ble kombinert til en enkel, bluesbasert sangstruktur som var rask, fengende og mulig å danse til.»<ref>{{kilde www| url=http://www.allmusic.com/explore/style/rock--roll-d32| tittel=Rock & Roll| utgiver=Allmusic| dato=2010-10-25| dødlenke=ja| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101104170625/http://www.allmusic.com/explore/style/rock--roll-d32| arkivdato=2010-11-04| språk=en}}</ref> Musikken bruker ofte [[sang]], [[gitar|elektrisk gitar]] og [[slagverk]]. Andre [[musikkinstrument|instrumenter]], som [[saksofon]], kan være vanlig i noen typer rock. Ifølge musikkhistorikeren Peter Guralnick var den første [[rock and roll]]-sangen «Rocket 88» (1951) av Jackie Brenston and his Delta Cats. Litt senere spilte [[Bill Haley and His Comets]], bestående av hvite amerikanere, en coverversjon av «Rocket 88», og etter 1952 utga bandet sangen «[[Rock Around the Clock]]». Sammen med [[Chuck Berry]]s «[[Maybellene]]» (1955) bredte rocken seg over USA. En annen artist som senere ble svært kjent, var vokalisten [[Elvis Presley]]. I 1954 spilte han inn sangen «[[That's All Right (Mama)]]». En opptreden på utendørsscenen ''Levitt Shell'' (''idag: ''Overton Park Shell'') 30. juli samme år blir gjerne regnet som den første Rock-n'roll-konserten.<ref>{{kilde avis| url=https://www.rollingstone.com/feature/5-things-you-didnt-know-about-the-memphis-music-scene-194335/ | tittel=5 Things You Didn’t Know About the Memphis Music Scene| forfatter=Robert Crwaford| dato=2017-02-28| besøksdato=2024-02-23| språk=en| sitat=A July 1954 performance by Elvis Presley at the Levitt Shell is widely considered to be the first-ever rock & roll concert. | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200930210137/https://www.rollingstone.com/feature/5-things-you-didnt-know-about-the-memphis-music-scene-194335/| arkivdato=2020-09-30| dødlenke=nei| språk=en}}</ref> Etter at rock and roll slo gjennom for fullt i [[1950-årene]], ble det musikalske repertoaret innen musikkformen utvidet i [[1960-årene]]. Rock har siden utviklet seg i mange ulike og høyst varierende retninger, og blitt populær på store deler av [[Jorden|kloden]]. De mest betydningsfulle videreutviklingene av rocken er [[heavy metal]], [[hard rock]], [[punk rock]], [[Progressiv rock|prog rock]] og [[indie rock]] som igjen har skapt nye undergrupper. Begrepet en "rocker" ble brukt på ungdom innen rocker-[[Subkultur|subkulturen]], med klassisk “rocker”-stil, med en [[Rebell|rebelsk]] holdning, lærjakker, [[Tatovering|tatoveringer]] og en livsstil knyttet til [[Motorsykkel|motorsykler]] og rockemusikk. == Opprinnelsen == === Rock ’n’ roll === {{utdypende|Rock and roll}} [[Fil:Elvis Presley promoting Jailhouse Rock.jpg|mini|[[Elvis Presley|Elvis]] promoterer filmen ''Jailhouse Rock'' i 1957.]] Rock ’n’ roll utviklet seg i [[USA]] sent i 1940-årene og tidlig i 1950-årene og det har en stor innflytelse fra Blues, spredte seg raskt til resten av verden. Opphavet var en blanding av forskjellige musikkformer på denne tiden som [[rhythm and blues]], [[gospel]] og [[country]] and western. I 1951 spilte [[DJ|DJ-]]en [[Alan Freed]] fra [[Cleveland]] i [[Ohio]] rhythm and blues-musikk for både hvit og afroamerikansk ungdom og har fått æren for å være den første som brukte uttrykket «rock ’n’ roll» til å beskrive musikken. Det er omdiskutert hva som blir regnet som den første rock ’n’ roll-låten. Kanskje var det «[[Rocket 88]]» av [[Jackie Brenston]] and his Delta Cats (som egentlig var [[Ike Turner]] og bandet hans The [[Kings of Rhythm]]), spilt inn av [[Sam Phillips]] for [[Sun Records]] i 1951. Fire år senere ble [[Bill Haley]]s «[[Rock Around the Clock]]» ([[Musikkåret 1955|1955]]) den første rock ’n’ roll-sangen som toppet den amerikanske salgslisten og åpnet dørene for den nye musikkstilen verden over. Musikkmagasinet [[Rolling Stone]] hevdet i 2004 at «[[That's All Right (Mama)]]» ([[Musikkåret 1954|1954]]), den første singelen [[Elvis Presley]] spilte inn for Sun Records i [[Memphis, Tennessee|Memphis]], var den første rock ’n’ roll-platen<ref>{{Kilde www |url=http://www.rollingstone.com/artists/elvispresley/articles/story/6085458/elvis_presley_at_sun_studio_in_1954 |tittel=Elvis Presley at Sun Studios in 1954 |besøksdato=2008-01-08 |arkiv-dato=2009-04-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090414225339/http://www.rollingstone.com/artists/elvispresley/articles/story/6085458/elvis_presley_at_sun_studio_in_1954 |url-status=død }}</ref>. Men samtidig lå allerede [[Big Joe Turner]]s «[[Shake, Rattle & Roll]]», som senere ble spilt av Haley, på toppen av Billboards R&B-liste. Andre artister som hadde tidlige rock ’n’ roll-hitter var [[Chuck Berry]], [[Bo Diddley]], [[Fats Domino]], [[Little Richard]], [[Jerry Lee Lewis]] og [[Gene Vincent]]. I 1950-årene ble den [[elektrisk gitar|elektriske gitaren]] mer populær og det ble utviklet nye særegne rock ’n’ roll-stiler av artister som Chuck Berry, [[Link Wray]] og [[Scotty Moore]]. Det ble også utviklet nye innspillingsteknikker, som [[flersporsinnspilling]] utviklet av [[Les Paul]], og elektronisk håndtering av lyd av innovatører som [[Joe Meek]]. Alt dette var med på utviklingen som skulle føre til rock. Den samfunnsmessige innvirkningen rock ’n’ roll hadde var verdensomspennende og massiv. Rock ’n’ roll dreide seg om langt mer enn musikkstil, og påvirket livsstil, mote, holdninger og språk. I tillegg kan rock ’n’ roll ha hjulpet borgerrettsbevegelser siden både afroamerikanske og hvite amerikanske tenåringer kom sammen for å lytte til den nye musikken. Tidlig i 1960-årene hadde derimot mye av den opprinnelige musikalske drivkraften og den samfunnsmessige innvirkningen rock ’n’ roll hadde i starten forsvunnet, og det ble lagt mer vekt på tenåringsidoler, dansing og utvikling av lett [[Popmusikk|tenåringspop]]. === Tidlig britisk rock === I Storbritannia begynte tradisjonelle jazzbevegelser å invitere bluesmusikere til landet. [[Lonnie Donegan]]s «[[Rock Island Line]]» hadde stor innvirkning på utviklingen av rock ’n’ roll i Storbritannia og det oppstod mange [[skiffle]]grupper i hele landet, inkludert [[John Lennon]]s band [[The Quarrymen]]. Storbritannia utviklet seg til et stort senter for rock ’n’ roll uten raseskillelinjene som holdt «rase-plater» eller [[rhythm and blues]] adskilt i USA. [[Cliff Richard]] hadde den første britiske rock ’n’ roll-hitten med «[[Move It]]» og satte effektivt lydbildet i britisk rock på plass. På starten av 1960-årene gjorde bandet hans [[The Shadows]] stor suksess med instrumental [[surfemusikk]], og mens rock ’n’ roll gradvis gled over i lett pop og sentimentale ballader, spilte britiske rockeband på lokale klubber, kraftig påvirket av bluesrockpionerer som [[Alexis Korner]]. Disse bandene begynte å spille med en intensitet og driv som man sjelden fant hos de amerikanske gruppene på denne tiden. [[Fil:The Who 2007 -2-.JPG|mini|venstre|The Who spiller i 2007<br />(til venstre [[Roger Daltrey]], til høyre [[Pete Townshend]]), med [[Zak Starkey]] (trommer) og [[John Bundrick|John «Rabbit» Bundrick]] (tangentinstrument)]] Mot slutten av 1962 hadde den britiske rockebevegelsen startet med grupper som [[The Beatles]], som var påvirket av amerikanske musikkstiler som [[soulmusikk|soul]], rhythm and blues og surfemusikk. I starten gjorde de sine egne tolkinger av amerikanske standardsanger. Etter hvert blandet de inn sine egne originale sanger med stadig mer avanserte musikalske ideer og et særegent lydbilde. I midten av 1962 startet [[The Rolling Stones]] og var en av flere grupper som viste økende påvirkning fra blues, sammen med band som [[The Animals]] og [[The Yardbirds]]. Sent i 1964 representerte [[The Kinks]], [[The Who]] og [[The Pretty Things]] den nye [[Mod (subkultur)|modstilen]]. Mot slutten av tiåret begynte britiske rockegrupper å utforske psykedelisk musikk med referanser til narkotika. === Surfemusikk === {{utdypende|surfemusikk}} [[Rockabilly]] påvirket en vill, hovedsakelig instrumental, stil kalt [[surfemusikk]]. Surfekulturen selv så ikke på seg selv som en del av rockebevegelsen, men som en konkurrerende [[ungdomskultur]] til rock 'n' roll. Som rockabilly ble surfemusikk gjerne spilt i høyt [[tempo]]. Enkelte melodier var tatt fra rockabilly-, [[Countrymusikk|country]]- eller [[Folkrock|folk]]-repertoaret, men med nytt arrangement eller ny tekst, ofte med innovativ perkusjon og elektriske gitarer med mye klang og ekko. [[Dick Dale]] regnes som pioneren. Tidlige surfgrupper var [[The Surfaris]] og [[Mike Adams & The Red Jackets]] i USA, og i Storbritannia [[The Shadows]]. Vestkystband, som [[The Beach Boys]] og [[Jan & Dean]], la til fyldige harmonivokaler (tidligere kjent fra gospel-[[bluegrass]]-grupper som [[The Lewis Family]]). Denne stilen ble kjent som «the California Sound». == Gullalderen == Viktige undersjangre av rock, som oppsto frem til slutten av 1960-årene var blant annet hybridene [[blues rock]], [[folkrock]], [[country rock]], [[raga rock|ragarock]], [[jazzrock]], [[Progressiv rock|progrock]] og [[psykedelisk rock]]; Epoken kalles ''gullalderen''<ref>Turner, Luke. [http://thequietus.com/articles/13500-music-golden-age-60s-beatles-dylan-balls How «The Baby Boomers Stole Music With Myths Of A Golden Age»]. ''The Quietus.com'' 3. oktober 2013.</ref> eller ''klassisk rock''-perioden. === Den britiske bølgen === {{utdypende|Den britiske bølgen}}[[Den britiske bølgen]] var et fenomen i [[USA]] omkring 1964 der britisk rockemusikk stod i fokus. Det startet med [[Beatmusikk|beatgrupper]] og [[The Beatles]] var det første britiske bandet til å slå an i USA. [[Gerry & The Pacemakers]], [[The Rolling Stones]], [[The Animals]], [[The Zombies]], [[Cilla Black]], [[Herman’s Hermits|Herman's Hermits]] og [[The Hollies]]. Flere av disse som The Rolling Stones var igjen påvirket av amerikansk rock and roll, soul, rhythm and blues og surfemusikk fra 1950-tallet. Litt senere fulgte ennå flere britiske band som [[Manfred Mann (band)|Manfred Mann]], [[Petula Clark]] og [[The Kinks]] opp suksesen i USA. På [[1970-årene|70-]] og [[1990-årene|90-tallet]] kom to nye bølger med britisk musikk, henholdsvis [[punk]] og [[britpop]]. === Garagerock === [[Fil:Sullivan Beach Boys.jpg|mini|[[The Beach Boys]] opptrer på The Ed Sullivan Show i 1964.]] {{utdypende|Garasjerock}} '''Garasjerock''' er en rå og energisk stil innen rock som blomstret på midten av 1960-tallet, hovedsakelig i USA og [[Canada]]. Stilen er karakterisert av grunnleggende [[Akkord (musikk)|akkorder]] spilt på [[Elektrisk gitar|elektriske gitarer]] og andre instrumenter ofte med enkle og aggressive sangtekster og framføring. Betegnelsen stammer fra oppfatningen at musikerne var unge amatører som ofte øvde i familiens garasje. De spilte ofte for et lokalt publikum og de lagde billige innspillinger. Denne bevegelsen har senere blitt kalt [[garasjerock]]. En del av disse innspillingene er i dag å finne på samleplater. Av de mer kjente gruppene fra denne sjangeren er [[The Sonics]], [[Question Mark & the Mysterians]] og [[The Standells]]. === Pop-rock === [[Fil:Everlys Brothers in concert.jpg|mini|alt=A color photograph of Don and Phil Everly on stage with guitars|[[The Everly Brothers]] i 2006]] Begrepet ''pop'' har vært i bruk siden tidlig på 1900-tallet, i betydningen «populær musikk, generelt sett» - men fra midten av 1950-årene begynte begrepet å bli brukt om en sjanger, rettet mot ungdom, som ofte ble oppfattet som et alternativt som var mindre hardt, enn rock'n'roll.<ref name="Firth2001">Frith, S. (2001): «Pop music» i: Frith, S.; Stray, W. & Street, J., red.: ''The Cambridge Companion to Pop and Rock'', Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-55660-0, s. 93–108.</ref><ref name=AllMusicPR>{{Wayback|url=http://www.allmusic.com/explore/style/d283 |date=20120126060432 }}, ''Allmusic'', arkivert fra [http://www.allmusic.com/explore/style/d283 originalen] den 11. februar 2011.</ref> I etterkant av den britiske bølgen fra omtrent 1967, var begrepet brukt som en motvekt mot begrepet ''rockemusikk'' - for å beskrive en form som var mere kommersiell, forbigående og tilgjengelig.<ref name="Warner2003">Warner, T. (2003): ''Pop Music: Technology and Creativity: Trevor Horn and the Digital Revolution'', Aldershot: Ashgate, ISBN 0-7546-3132-X, s. 3–4.</ref> Som en kontrast ble rockemusikk ansett for å fokusere på utvidete verker - særlig albumer, og var ofte assossiert med særskilte subkulturer (som for eksempel [[Motkultur#Radikal motkultur i 1960- og 1970-årene|motkulturen i 1960-årene]]), der man la vekt på kunstneriske verdier og «autentisitet», live-fremføringer og viruositet med instrument eller stemme, og ble ofte ansett for å omfavne ''progressive'' utvikling, i stedet for kun å vise frem tidens mote innen musikk.<ref name=Warner2003 /><ref name=Firth2001 /><ref name=AllMusicPR /><ref>Shuker, R. (2001): ''Understanding Popular Music'', Abingdon: Routledge, 2. utg., ISBN 0-415-23509-X, s. 8–10.</ref> Mye av pop- og rockemusikk har vært ganske likt med hensyn til lyd, instrumentering og tekst. Begrepene «pop-rock» og «power pop» har vært brukt for å beskrive musikk med mye kommersiell suksess - som bruker elementer fra, eller formen til, rock.<ref>Shuker, R. (2005): ''Popular Music: the Key Concepts'', Abingdon: Routledge, 2. utg., ISBN 0-415-34770-X, s. 207.</ref> Pop-rock kan defineres som en «''upbeat'' form av rock, eksemplifisert av artister som Elton John, [[Paul McCartney]], [[the Everly Brothers]], [[Rod Stewart]], [[Chicago (band)|Chicago]] og [[Peter Frampton]]».<ref>Starr, L. & Waterman, C. (2007): {{Wayback|url=http://www.us.oup.com/us/companion.websites/019530053X/studentresources/chapter11/key_terms/|date=20121120091448}}, Oxford: Oxford University Press, 2. utg., ISBN 0-19-530053-X, arkivert fra [http://www.us.oup.com/us/companion.websites/019530053X/studentresources/chapter11/key_terms/ originalen] den 17. februar 2011.</ref> Begrepet [[powerpop]] stammer fra [[Pete Townshend]] fra gruppa [[The Who]] i 1966, men begrepet var knapt i bruk før den ble brukt om grupper som [[Badfinger]] i 1970-årene som var blant de som hadde mest suksess da.<ref>Borack, J.M. (2007): ''Shake Some Action: the Ultimate Power Pop Guide'', Shake Some Action&nbsp;– PowerPop, ISBN 0-9797714-0-4, s. 18.</ref> === Folkrock === {{utdypende|Folkrock|}} Folkemusikkbevegelsen bestod av personer som særlig likte akustiske instrumenter, tradisjonelle sanger og [[blues]] med samfunnsrelaterte tekster. Den store pioneren for folkevisesjangeren var [[Woody Guthrie]]. [[Bob Dylan]] ble senere en frontfigur for bevegelsen og hittene hans som «[[Blowin' in the Wind]]» og «[[Masters of War]]» førte «[[protestsang]]ene» til et bredere publikum. [[The Byrds]] spilte Bob Dylans «[[Mr. Tambourine Man]]» og dette blir regnet som starten på [[folkrock]] som musikksjanger. Dette medvirket også til utviklingen av [[psykedelisk rock]]. Dylan tok det videre og sangen «[[Like a Rolling Stone]]» ble en stor hit i USA. [[Neil Young]]s innovative tekster og skrikende elektriske gitar dannet en annen variant av folkrock. Andre folkrockartister er [[Simon & Garfunkel]], [[Joan Baez]], [[The Mamas & the Papas]], [[Joni Mitchell]], [[Bobby Darin]] og [[The Band]]. I Storbritannia begynte [[Fairport Convention]] å benytte rocketeknikker på tradisjonell britisk [[folkemusikk]] og andre grupper som [[Steeleye Span]], [[Lindisfarne (band)|Lindisfarne]], [[Pentangle]] og [[Trees]] fulgte etter. [[Alan Stivell]] i [[Bretagne]] gjorde mye av det samme her. === Progressiv rock === [[Fil:Yes concert.jpg|mini|[[Yes]] holder konsert i Indianapolis i 1977]] {{utdypende|Progressiv rock}} [[Progressiv rock|Progressive rockeband]] gikk bort fra de etablerte og vanlige normene for hvordan rock skulle høres ut og eksperimenterte med forskjellige instrumenter, låttyper og musikalske former. Enkelte band, som [[Pink Floyd]], [[The Moody Blues]], [[Procol Harum]], [[King Crimson|King Crimsons]], [[Jethro Tull]] og [[Yes]], eksperimenterte med nye instrumenter, som [[tverrfløyte]] og andre blåseinstrumenter, strykere og fulle orkester. Mange av disse bandene lagde låter som flyttet seg langt fra de tre minutt lange rockelåtene til lengre, stadig mer sofistikerte og ofte pompøse låter og strukturer. Bandet og albumet som definerte sjangeren var britiske King Crimson med ''[[In the Court of the Crimson King]]'' fra [[Musikkåret 1969|1969]]. Progressive rockeband lånte musikalske ideer fra klassisk musikk, jazz, elektronisk og eksperimentell musikk. Progressive rockelåter kunne variere fra svulstige, vakre låter til atonale, disharmoniske og kompliserte låter. Få av dem klarte å oppnå stor suksess, men mange hadde en stor tilhengerskare som fulgte seg. Pink Floyd, Yes, [[Marillion]], [[Rush]], [[Genesis]] og et par andre var blant de få bandene innen sjangeren som klarte å skape hitsingler og nå ut til de store massene. Sent i 1960-årene begynte det tyske publikumet å lytte til progressive rockeband fra Storbritannia og USA. I denne perioden spilte avantgardmusikere i [[Tyskland]] elektonisk klassisk musikk. Disse tyske avantgardmusikerne tilpasset de elektriske instrumentene sine og dannet en musikkstil som var en blanding av psykedelisk og progressive rock. Tidlig i 1970-årene blandet tysk progressiv rock (senere kalt ''[[krautrock]]'') jazz ([[Can (band)|Can]]) og asiatisk musikk ([[Popol Vuh (tysk rockeband)|Popol Vuh]]). Musikken fra band som [[Kraftwerk]] og [[Tangerine Dream]] påvirket etter hvert utviklingen av [[Elektronisk musikk|''elektronisk musikk'']] og andre tilknytte sjangrer. I [[Italia]] var også progressiv rock populært i 1970-årene. Av italienske progrockband verdt å nevne er [[Premiata Forneria Marconi]], [[Le Orme]], [[Banco del Mutuo Soccorso]] og [[Area (band)|Area International Popular Group]]. Norge hadde også et progressivt rockemiljø som startet i 1971 med albumet ''[[Friendship]]'' av [[Junipher Greene]]. Andre progressive band var [[Undertakers Circus]], [[Ruphus]], [[Aunt Mary]], [[Popol Vuh (rockeband)|Popol Vuh]], [[Prudence]] og [[Høst (band)|Høst]]. Rocken kom først til Russland på 1970- og 1980-årene, hovedsakelig som progressiv rock. I [[Sovjetunionen]] var det offisielt forbud mot rock, siden den kom fra Vesten, så det var ingen rockeband som ga ut offisielle album. Det var derimot mange undergrunnsband som holdt konserter i leiligheter, «hvertirniks». Populære band som [[Akvarium (band)|Akvarium]] og [[Kino (band)|Kino]] var pionerer innen russisk rock. De inkluderte ofte fløyte, klarinett, cello, fiolin, saksofon og andre instrumenter som ikke var så vanlig å høre i progressiv rock. I 1986 ble albumet ''[[Red Wave]]'' gitt ut i USA med de fire populære russiske rockebandene [[Kino (band)|Kino]], [[Akvarium (band)|Akvarium]], [[Alisa (band)|Alisa]] og [[Strange Games]]. === Psykedelisk rock === {{utdypende|Psykedelisk rock}} Psykedelisk musikk startet ut fra folkemusikkbevegelsen og [[The Holy Modal Rounders]] populariserte uttrykket i 1964. Med bakgrunn i folk- og jugbandmusikk ble band som [[Grateful Dead|The Grateful Dead]] og [[Big Brother & The Holding Company]] to store band innen sjangeren i USA. [[The Fillmore]] var et fast konsertsted for andre tidligere jugband som [[Country Joe and the Fish]] og [[Jefferson Airplane]]. Andre steder hadde [[The Byrds]] en hit med «[[Eight Miles High]]». [[13th Floor Elevators]] ga ut albumet ''[[The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators]]''. Musikken ble i økende grad assosiert med motstand mot [[Vietnamkrigen]]. I [[England]] startet [[Pink Floyd]] utviklingen av den psykedeliske rockebevegelsen i 1965. I 1966 hadde bandet [[Soft Machine]] oppstått. [[Donovan]] hadde en folkemusikkpåvirket hit med «[[Sunshine Superman]]», en av de tidligere psykedeliske popsangene. I august 1966 ga [[The Beatles]] ut albumet ''[[Revolver (album)|Revolver]]'' som inneholdt den psykedeliske «[[Tomorrow Never Knows]]», og «[[Yellow Submarine (sang)|Yellow Submarine]]». [[The Beach Boys]] svarte med å gi ut ''[[Pet Sounds]]'' i USA. Med bakgrunn i [[bluesrock]] debuterte den britiske supergruppen [[Cream]] i desember samme år og [[Jimi Hendrix]] ble populær i Storbritannia før han reiste tilbake til USA. I 1967 ble det utgitt flere banebrytende album innen psykedelis rock, som det første albumet til [[The Doors]] og [[Jefferson Airplane]]s populære ''[[Surrealistic Pillow]]''. The Beatles ga ut ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]'' i juni og mot slutten av året kom [[Pink Floyd]] med ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]'', Cream med ''[[Disraeli Gears]]'' og selv [[The Rolling Stones]] med ''[[Their Satanic Majesties Request]]''. [[Summer of Love]] nådde toppen med [[Monterey-festivalen|Monterey Pop Festival]] med band som [[Jefferson Airplane]] og [[Janis Joplin]] og [[Jimi Hendrix]] ble introdusert for et større publikum. Rock 'n' Roll som en samlende samfunnsbevegelse nådde et toppunkt med de store [[Musikkfestival|rockefestivalene]] på slutten av 1960-årene. Den mest kjente av disse var [[Woodstockfestivalen|Woodstock]] i 1969 som startet som en tre dager lang kunst- og musikkfestival og endte som en «happening» med mange hundre tusen ungdommer til stede. Sent i 1960-årene blandet [[Led Zeppelin]] psykedelia sammen med tradisjonelle bluessanger. Psykedelisk rock fikk et lite oppsving i midten av 1980-årene med band som [[Echo & The Bunnymen]] og [[R.E.M.]], som benyttet ideer fra band som [[The Doors]] og [[The Byrds]] i den blomstrende postpønk-bevegelsen. I tillegg brukte band fra [[Los Angeles]], en bevegelse kalt [[Paisley Underground]], psykedelia og folkrock fra 1960-årene i amerikansk [[New Wave]]. === Rock som motkulturbevegelse === {{utdypende|Motkultur}} Sent i 1950-årene ble den amerikanske motkulturen kalt [[beatnik]] assosisert med antikrigsbevegelser som var mot atombomber, som [[Campaign for Nuclear Disarmament|CND]] i Storbritannia. Begge var assosiert med [[jazz]]bevegelsen og den stadig voksende [[folkevise]]bevegelsen. == Videreutvikling == === Glamrock === {{utdypende|Glamrock}} Glamrock oppsto fra den engelske psykedelia- og kunstrockbevegelsen sent i 1960-årene med artister som [[T. Rex (band)|T. Rex]], [[Roxy Music]], [[Steve Harley & Cockney Rebel]] og [[David Bowie]]. Disse hadde også opphav i teatralske grupper som [[The Cockettes]], kunstnere som [[Lindsay Kemp]] og artister som [[Syd Barrett]] fra [[Pink Floyd]] (David Bowie spilte blant annet «[[See Emily Play]]») og [[Eddie Cochran]] (T. Rex) spilte blant annet «[[Summertime Blues]]»). Opphavet til glamrock blir ofte regnet som da frontmann og sanger i Tyrannosaurus Rex - et band produsert av [[Tony Visconti]] og hyllet av [[John Peel]] - endret bandnavnet til T. Rex og ga ut singelen «[[Ride a White Swan]]» i desember 1970. Singelen gikk til topps i Storbritannia og gjorde glamrocken og bandet populært. Andre artister som [[Slade]] og [[Roxy Music]] fulgte raskt etter og etter hvert dukket [[Ziggy Stardust]]-personen til David Bowie opp. I USA kastet artister som [[Lou Reed]], [[Iggy Pop]], [[New York Dolls]], [[Jobriath]] og [[Alice Cooper]] seg på glamrockbølgen. Det var likevel i Storbritannia at glamrock for alvor ble et kulturfenomen og stjernene her var av de største stjernene innen popkulturen fra 1971 til rundt 1974. Glamstilen var i seg selv en nostalgisk blanding av forskjellige stilarter, både visuell kunst og musikk, fra [[Hollywood]]glamor i [[1930-årene]], erotisk pin-up og tenåringsopprøret i forbindelse med rock 'n' roll i 1950-årene, førkrigs [[kabaret]]teater, [[viktoriansk]] litteratur og [[symbolisme]], til gammel og okkult [[mystisisme]] og [[mytologi]] (som Bowies referanser til [[Aleister Crowley]] til «[[Starman]]» i sangen [[Starman (sang)|med samme navn]] og T. Rexs «[[Cosmic Dancer]]»). Glamrock er kanskje mest kjent for den seksuelle og kjønnslige flertydigheten og [[androgyn]]iteten, samt bruken av teatralske virkemidler. Utover i glamrockperioden tok mange tyggegummiartister som [[Elton John]], [[Slade]], [[Gary Glitter]] og [[Alvin Stardust]] opp en råere og mer seksuell glamstil. Andre tidligere kjente artister, som [[The Rolling Stones]] og [[Lou Reed]], kastet seg på glamrockbølgen og spilte inn flere av sine mest kjente sanger (som Reeds eneste hitsingel, «[[Walk on the Wild Side]]»). Glamrocken ble ikke like populær i Amerika, der de store massene hadde problemer med å forstå den hybride og kunstneriske stilen som konkurrerte med mindre krevende artister som [[Led Zeppelin]] og [[Tony Orlando]] (på hver sin ende av skalaen), og artister som T. Rex og [[Roxy Music]] fikk bare en brøkdel av suksessen de hadde i Storbritannia. Glamrock påvirket derimot mange andre sjangre som pønk, new wave, [[Gothic rock|goth]], [[jangle pop]], [[college-rock]] og [[grunge]], og artister så forskjellige som [[Siouxsie Sioux]], [[Steve Kilbey]], [[Johnny Rotten]], [[Billy Corgan]], [[Peter Murphy]] (bandet hans [[Bauhaus (band)|Bauhaus]] spilte [[T. Rex (band)|T. Rex]] sin «[[Telegram Sam]]» og Bowies «Ziggy Stardust») og [[Adam Ant]] nevnte glamartister som sine viktigste innflytelser. Glam har i ettertid hatt moderat suksess med band som [[Chainsaw Kittens]] og [[Louis XIV (band)|Louis XIV]]. === Softrock === {{utdypende|Softrock}} Rockemusikk hadde en kortvarig «tyggegummipop»-periode med band som [[The Partridge Family]], [[The Cowsills]], [[The Osmonds]] og [[The Archies]]. Andre band eller artister la til mer instrumentering og dannet en populær sjanger kalt softrock. Blant artister innen denne sjangeren er [[Barry Manilow]], [[Neil Diamond]], [[Olivia Newton-John]], [[Elton John]], [[Billy Joel]], [[Gerry Rafferty]] og [[Eric Carmen]] og band som [[Bread]], [[The Carpenters]], [[Electric Light Orchestra]], [[Fleetwood Mac]], [[The Eagles]], [[England Dan & John Ford Coley]], [[Chicago (band)|Chicago]] og [[Tina Turner]]. == Andre halvdel av 1970-årene == === Hardrock og heavy metal === {{utdypende|Hardrock}} [[Fil:Judas Priest Sweden Rock 2008.jpg|mini|venstre|Judas Priest på [[Sweden Rock Festival]] i juni [[2008]].]] [[Fil:Iron Maiden - bass and guitars 30nov2006.jpg|mini|180px|[[Iron Maiden]] i november 2006.]] En ny bølge med britiske og amerikanske rockeband ble populære tidlig i 1970-årene. Band som [[Grand Funk Railroad]], [[The Rolling Stones]], [[Led Zeppelin]], [[Deep Purple]], [[Queen]], [[Alice Cooper]], [[Iron Maiden]], [[Judas Priest]], [[Status Quo]], [[Aerosmith]], [[Black Sabbath]], The Who og [[Uriah Heep]] spilte forsterket, gitarbasert [[hardrock]]. Hardrock ble en karikatur av seg selv sent i 1970-årene der mange av artister ga ut album som var nærmere [[progressiv rock]] eller [[disco]]. Noen få band som [[Kiss]], [[Black Sabbath]], [[Queen]], [[AC/DC]], [[Led Zeppelin]], [[Aerosmith]] og [[Rush]] klarte å opprettholde en stor tilhengerskare og innimellom klarte enkelte sanger å nå toppen av listene, som [[Blue Öyster Cult]]s «[[(Don't Fear) The Reaper]]». Musikkritikerne mislikte sjangeren. Dette begynte å endre seg i 1978 da [[Van Halen]] ga ut det selvtitulerte [[Van Halen (album)|debutalbumet]] sitt. Albumet førte til en større kommersialisering av sjangeren med base i [[Los Angeles]] i [[California]]. Etter at [[Glam metal|glam]]-siden av metal-rocken gikk mot slutten tok band som [[Metallica]], [[Megadeth]], [[Slayer]] og [[Anthrax]] over den opprinnelige metalbevegelsen. === Arenarock === {{utdypende|Arenarock}} [[Fil:LedZeppelinChicago75.jpg|mini|venstre|Led Zeppelin spiller på [[Chicago Stadium]] i januar 1975.]] [[The Beatles]], [[The Rolling Stones]], [[Grand Funk Railroad]] og The Who begynte å spille for store publikum på arenaer og stadioner. Den økende populariteten til metall- og progressive rockeband førte til at flere band klarte å selge ut store konsertsteder. Underholdningsselskaper markedsførte en rekke arenarockband som [[Journey (band)|Journey]], [[Boston (band)|Boston]], [[Styx (band)|Styx]], [[REO Speedwagon]], [[Heart]] og [[Foreigner]] sent i 1970-årene. Denne musikkstilen blir noen ganger også kalt «stadion rock», «klassisk rock» eller «gitarrock». Flere band var med på å drive frem ny teknologi for å avholde store konserter. Dette var band som [[The Who]], [[Led Zeppelin]], [[Peter Frampton]], [[Pink Floyd]] og [[Queen]]. Et annet arenarockband er [[U2]], som la ut på en av de mer overdådige arenarockturneene gjennom tidene med [[Zoo TV Tour]], som bestod av den nyeste teknologien som var tilgjengelig i tidlig 1990-årene med mange store TV-skjermer. Som musikkstil er den meget velproduserte, som omfattet dramatiske sanger og langsommere, sentimentale powerballader, med sterkt fokus på melodi og benyttet hyppig hymnelignende kor. Andre karakteristiske trekk er framtredende gitareffekter og stor bruken av tangentinstrumenter. === Punkrock === {{utdypende|Punkrock}} [[Fil:Clash 21051980 12 800.jpg|venstre|mini|[[The Clash]] spiller på [[Chateau Neuf]] i Oslo i 1980]] [[Fil:Punk fashion circa 1986.jpg|mini|Britiske pønkere, cirka 1986]] [[Pønkrock|Punkrock]], eller pønkrock, startet som en reaksjon på svulstig, produsentdrevet [[disco]] og kommersialiseringen av hardrock og stadionrock. Tidlig pønk lånte mye fra garageband-tida, der bandene ikke trengte å være eksperter på instrumentene sine. Pønk var forenklet musikk med tre akkorder som var lett å spille. Mange av bandene hadde også som mål og sjokkere samfunnet. [[Ramones]] har ofte blitt regnet som det første pønkbandet,<ref>{{Kilde www |url=http://www.mtv.com/music/artist/ramones/bio.jhtml#/music/artist/ramones/bio.jhtml |tittel=The Ramones på mtv.com |besøksdato=2013-11-21 |arkiv-dato=2007-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070410061325/http://www.mtv.com/music/artist/ramones/bio.jhtml#/music/artist/ramones/bio.jhtml |url-status=yes }}</ref><ref name="HallofFame">[http://www.rockhall.com/hof/inductee.asp?id=1775 Ramones på rockhall.com]</ref> men det var mange band som startet opp samtidig med dem i [[New York City|New York]]. Artister som [[Patti Smith]], [[The Heartbreakers]] og [[Television]] spilte den samme kjappe, enkle formen for rock og holdt ofte konserter sammen med the Ramones på klubben [[CBGB]]. Den tidlige pønkbevegelsen hørtes noe annerledes ut enn senere pønkband og [[Velvet Underground]] var en stor inspirasjonskilde. I 1976 reiste the Ramones, sammen med det britiske pønkbandet [[Sex Pistols]], på turne i [[Storbritannia]]. Turneen har fått æren for å inspirere til starten på den første bølgen av engelske pønkband som [[The Clash]], [[The Damned]] og [[Buzzcocks|The Buzzcocks]]. I England ble musikken mer voldelig med et politisk uttrykk, noe som var representert med de to første singlene til Sex Pistols, «[[Anarchy in the U.K.]]» og «[[God Save the Queen (Sex Pistols)|God Save the Queen]]». Til tross for at de ble bannlyst på [[BBC]] klatret platene raskt til toppen av salgslistene i Storbritannia. Mange i pønkmiljøet var kritiske til at pønkrocken skulle toppe listene og dermed ble kommersialisert, og dette var opphavet til uttryket «Punk's Not Dead». [[The Exploited]] skrev en sang med denne tittelen og hevdet at nå som om pønkrock ble mer populært skulle [[hardcore punk]] oppstå med et nytt aggresjonsnivå og ta musikkstilen til undergrunnsmiljøet igjen. Andre band som The Clash var ikke like nihilistiskf og var mer åpent politiske og idealistiske. Da Sex Pistols turnerte i Amerika spredte de musikken sin til vestkysten. Før dette hadde pønk stort sett vært et østkystfenomen i USA. Sent i 1970-årene startet en pønkbevegelse i California med band som [[Dead Kennedys]], [[X (band)|X]], [[Fear (band)|Fear]], the [[Germs]], [[Circle Jerks]] og [[Black Flag]]. Pønk utviklet seg i undergrunnsbevegelsen til hardcore pønk, en undersjanger som startet i Nord-Amerika rundt 1980. Lydbildet var generelt tykkere, tyngre og raskere enn tidligere pønkrock. kjente band innen denne sjangeren var [[Black Flag]], [[Minor Threat]] og [[Bad Brains]]. Sangene var vanligvis korte, raske og larmende med tema som apati, kedsomhet, politikk, personlig frindh, vold, krig og underkulturen i seg selv. Hardcore pønk spredte seg videre til andre undersjangre som [[skate punk]], [[melodisk hardcore]] og [[metalcore]]. === New Wave === {{utdypende|New Wave|Nyveiv}} Punkrock tiltrakk seg mange fra kunst- og studentverden og etter hvert dukket det opp band med en noe mer kunstnerisk tilnærming til musikkstilen, som [[Talking Heads]] og [[Devo]]. Enkelte begynte å skildre disse lettere pønkbandene som [[New Wave]] for å skille dem fra de tyngre pønkebandene. Om pønkrock var et samfunns- og musikalt fenomen ble dette ikke reflektert i platesalget og små selskaper som spesialiserte seg på pønk, som [[Stiff Records]], hadde gitt ut det meste av pønkmusikken. Musikken ble heller ikke mye spilt på radio, som fremdeles var dominert av [[disco]] og albumrock. Platedirektørene som ikke hadde hoppet på pønkbevegelsen så derimot et potensial i de mer tilgjengelige new wave-bandene og begynte og gi kontrakter og markedsføre alle band som kunne knyttes til pønk eller New Wave. Mange av disse bandene, som [[The Cars]] og [[The Go-Go's]] var i hovedsak popband kledd opp som New Wave-band. Andre, som [[The Police]] og [[The Pretenders]], klarte å dra nytte av den økende populariteten til New Wave-bevegelsen og skapte seg langvarige og kritikerroste karrierer. Mellom 1982 og 1985 tok band påvirket av [[Kraftwerk]], [[David Bowie]] og [[Gary Numan]] new wave i nye retninger som [[new romantic]] med band som [[Duran Duran]], [[A Flock of Seagulls]], [[Culture Club]], [[Talk Talk]] og the [[Eurythmics]]. Noen av disse bandene lot [[synthesizer]] erstatte alle andre instrumenter. Denne perioden oppstod samtidig med at [[MTV]] ble dannet og førte til at denne musikkstilen ble mye markedsført og fikk stempelet [[synthpop]]. Enkelte rockeband endret musikalsk retning og fikk også mye spilletid på MTV, som for eksempel [[Golden Earring]] som opplevde ny suksess med sangen «Twilight Zone», men i hovedsak var tiden for gitarbasert rock over. Selv om mange «new wave-samlinger» inneholder sanger fra denne perioden omfatter new wave egentlig tidligere band som [[the Knack]] eller [[Blondie (band)|Blondie]]. === Post-pønk === {{utdypende|Post-pønk}} I lag med New Wave utviklet [[Post-punk|post-pønk]] seg ut fra pønkrock. New Wave og post-pønk blir innimellom brukt om hverandre, men post-pønk var typisk mer utfordrende, kunstnerisk og slitende. Bevegelsen startet med bandene [[Public Image Ltd.]], [[The Psychedelic Furs]] og [[Joy Division]] og flere band som [[Siouxsie and the Banshees|Siouxsie & the Banshees]], [[The Fall]], [[Gang of Four]] og [[Echo & The Bunnymen]] fulgte snart etter. Dette var hovedsakelig et britisk fenomen, men det mest suksessfulle bandet som dukket opp fra post-pønk var [[Irland|irske]] [[U2]], som sent i 1980-årene hadde blitt et av de største bandene i verden. == 1980-årene == I 1980-årene ble rock stadig mer variert og mangfoldig. I denne perioden kom «the New Wave of British Heavy Metal» med band som [[Iron Maiden]] og [[Def Leppard]]. Tidlig i 1980-årene spilte [[Eddie Van Halen]] gitar på innovative måter, mens vokalister som [[David Lee Roth]] (fra Van Halen) og [[Freddie Mercury]] (fra [[Queen]], som han hadde gjort gjennom 1970-årene) nesten hadde gjort rollen som frontmann om til en kunstform. New Wave-bandene var populære og artister som [[Billy Idol]] og [[The Go-Go's]] ble mer kjent. Amerikansk [[heartland rock]] fikk mange tilhengere med artister som [[Bruce Springsteen]], [[Bob Seger]], [[Donnie Iris]], [[John Mellencamp]] og andre. Med den amerikanske folkartisten [[Paul Simon]] og den britiske, tidligere progrockstjernen [[Peter Gabriel]] i spissen ble rock blandet med folkemusikk fra andre steder i verden. Denne blandingen fikk navnet «[[verdensmusikk]]» og inkluderte stilarter som [[aboriginerrock]]. Samtidig begynte mer ekstreme former for rock å ta form. Tidlig i 1980-årene dukket den rå og aggressive musikkstilen [[thrash metal]] opp i undergrunnsmiljø og noen få band, som [[Metallica]] og [[Megadeth]], fikk etter hvert stor suksess. === Glam metal === {{utdypende|glam metal}} [[Fil:Twisted Sister.jpg|mini|[[Twisted Sister]] var et typisk glam-metal band med permanent i håret, nagler, lær, sminke og staffasje under konsertene sine.]] En sjanger som var populær i 1980-årene var [[glam metal]], stundom uformelt kalt puddelrock. Stilen var påvirket av artister som Aerosmith, Queen, Kiss, [[Alice Cooper]], [[Sweet]] og the [[New York Dolls]], og de første kjente glam metal-bandene var mellom annet [[Mötley Crüe]], [[W.A.S.P.]], [[Ratt (band)|Ratt]] og [[Quiet Riot]]. De ble kjent for sin utsvevende livsførsel, permanent i håret, bruk av sminke og klær. Sangene var bombastiske og ofte macho med tekster som fokuserte på sex, drikking, narkotika og det okkulte. I 1986 kom en ny, mer kommersialisert bølge med glam metal-band, ledet av gjennombruddet til [[Bon Jovi]] og band som [[Poison]] og [[Cinderella (band)|Cinderella]]. Et par år senere kom gjennombruddet til en noe tyngre (og ofte pønk-inspirert) undergenre, ofte kalt «Sleaze Glam». Band som [[Guns N' Roses]], [[Skid Row]], [[Dangerous Toys]] og [[Faster Pussycat]] hører til i denne genren. === Instrumental rock === {{utdypende|Instrumental rock}} [[Fil:Joe Satriani 2005.jpg|mini|venstre|Joe Satriani holder konsert i 2005.]] [[Instrumental rock]] ble også populært i denne perioden med albumet ''[[Surfing with the Alien]]'' av [[Joe Satriani]]. Mange gitarister som følte seg hemmet av å spille sammen med sine respektive band begynte å gi ut soloalbum som viste hvor dyktige de var på gitar. Blant disse artistene er [[Steve Vai]], [[Paul Gilbert]], [[Vinnie Moore]], [[Tony MacAlpine]], [[Eric Johnson]], [[Yngwie Malmsteen]], [[Buckethead]] og [[Steve Morse]]. [[Fil:Padova REM concert July 22 2003 blue.jpg|mini|Et av de første populære alternative rockebandene var [[R.E.M.]]]] === Alternativ rock og indiebevegelsen === {{utdypende|Alternativ rock}} Uttrykket alternativ rock dukket opp tidlig i 1980-årene for å skildre rockeartister som ikke passet inn i de andre sjangrene som fantes på denne tiden. Band som ble kalt «alternative» kunne ha en nesten hvilken stil som helst så lenge den ikke var vanlig å høre på radio. De fleste alternative rockebandene var likevel påvirket av pønkrockbevegelsen. Viktige band som hørte til denne sjangeren i 1980-årene var [[R.E.M.]], [[Sonic Youth]], [[The Smiths]], the [[Pixies]], [[Hüsker Dü]], [[The Cure]] og mange andre. Artistene ble stort sett gitt ut på selvstendige plateselskaper og bygde opp en stor tilhengerskare i undergrunnsmiljø gjennom [[studentradio]], fanmagasiner og turnering. Selv om disse gruppene ikke oppnådde store salgstall påvirket de generasjonen av musikere som dukket opp i 1980-årene og flere endte opp med stor suksess i 1990-årene. Av undersjangre som hører til alternativ rock i 1980-årene er [[jangle pop]], [[gothrock]], [[studentrock]] og [[indiepop]]. Det neste tiåret skulle alternativ rock komme frem i lyset med [[grunge]] i USA og britpop i Storbritannia. == Alternativt blir mainstream (1990–1995) == === Grunge === {{utdypende|Grunge}} I starten av 1990-årene var rock dominert av glatt og kommersiell glammetal, puddelrock og stadionrock. [[MTV]] hadde dukket opp og markedsførte det overdrevne fokuset på image og stil. Utilfreds med dette begynte band i staten [[Washington]], og særlig rundt [[Seattle]], å utvikle en ny rockesjanger som sto i sterk kontrast til den kommersielle rocken på denne tida. Sjangeren fikk etter hvert navnet grunge, som betyr «skitt» eller «møkk». Uttrykket virket kanskje passende på grunn av den skitne lyden og den lurvete fremferden til de fleste musikerne. Grunge blandet elementer fra [[hardcore pønk]] og [[heavy metal]] til et eget lydbilde og brukte mye gitar med forvrenging, [[fuzzbox|fuzz]] og [[Akustisk tilbakekobling|feedback]]. Tekstene var typisk apatiske og fylt med angst, og omfattet tema som fremmedgjøring og følelsen av å være innesperret, men de var også kjent for svart humor og parodier på kommersiell rock. [[Fil:Nirvana around 1992.jpg|mini|[[Nirvana (band)|Nirvana]] med [[Kurt Cobain]] i spissen.]] Band som [[Green River (band)|Green River]], [[Soundgarden]], the [[Pixies]], the [[Melvins]] og [[Skin Yard]] var pionerer innen sjangeren, med [[Mudhoney]] som det mest suksessfulle bandet på slutten av tiåret. Grunge var likevel nesten bare et lokalt fenomen frem til 1991 da [[Pearl Jam]] ga ut albumet ''[[Ten]]'' og [[Nirvana (band)|Nirvana]] kort tid etter kom med ''[[Nevermind]]'', som ble en enda større suksess. Begge bandene var mer melodiske enn sine forgjengere og ble raskt en stor suksess over hele verden. De nektet likevel å la seg selge av rockeindustriens markedsføring. I 1991 og 1992 fikk også andre grungeband som [[Soundgarden]], [[Alice in Chains]] og [[Candlebox]] et større publikum. Kommersiell rock og metal forsvant nesten helt i denne perioden. Mens grunge i seg selv var noe avgrenset ble påvirkningen sjangeren fikk langt større. Mange artister som følte misnøye med den kommersielle rockemusikken fant nå plateselskap og publikum som var villige til å lytte, og slik oppstod mange alternative rockeband fra undergrunnen. Dette banet veg for band som [[the Smashing Pumpkins]] og [[Stone Temple Pilots]] som først ble stemplet som grunge, men som senere fikk stor suksess som selvstendige band utenfor denne sjangeren. Tidlig i april 1994 endret populariteten til grunge seg brått da frontmann i Nirvana, [[Kurt Cobain]], døde. Da Alice in Chains' frontmann, [[Layne Staley]] døde i 2002, var dette stort sett slutten på grungebevegelsen. Mot slutten av 1990-årene hadde mange av grungebandene gått i oppløsning eller de hadde endret musikalsk retning. === Britpop === {{utdypende|Britpop}} [[Fil:Oasis Liam and Noel.jpg|mini|Brødrene [[Liam Gallagher|Liam]] og [[Noel Gallagher]] var frontmenn i bandet [[Oasis]].]] Mens rockeindustrien i Amerika fokuserte på grunge, post-grunge og [[hiphop]] ga mange britiske grupper seg ut på en ny bølge av musikk inspirert av 1960-årene, ofte kalt [[britpop]], med band som [[Suede]], [[Oasis]], [[Supergrass]], [[Manic Street Preachers]], [[Pulp]] og [[Blur]]. Disse gruppene baserte seg på mange stilarter fra undergrunnsbevegelsen i Storbritannia i 1980-årene, inkludert [[twee pop]], [[shoegaze|shoegazing]] og [[space rock]], samt tradisjonell britiske gitarbasert rock som the Beatles og glam rock. En periode var rivaliseringen mellom Oasis og Blur på samme nivå som the Beatles vs Rolling Stones-striden i 1960-årene eller Nirvana-Pearl Jam-rivaliseringen i Amerika. Mens band som Blur gikk i fotsporene til [[Small Faces]] og [[The Kinks]], blandet Oasis holdningene til the Rolling Stones med melodiene til the Beatles. [[The Verve]] og [[Radiohead]], som ikke var britpop, men som tok del i den nye britiske rockebølgen, fant inspirasjon i artister som [[Elvis Costello]], [[Pink Floyd]] og [[R.E.M.]], noe som ga utslag i det mest kritikerroste albumet til Radiohead, ''[[OK Computer]]''. Mange av disse bandene ble svært populære (men bare for en kort periode i USA) og på et tidspunkt ble Oasis utropt til «det største bandet i verden» på grunn av albumet ''[[(What's the Story) Morning Glory?]]'' som solgte 19 millioner eksemplarer verden over. Flere av bandene ble likevel oppløst etter noen år og sjangeren ble gradvis mindre populær. Radiohead har i ettertid vært mer eksperimentelle og mindre radiovennlige, noe som startet med det kritikerroste albumet ''[[Kid A]]''. Noen britpopband, som Manic Street Preachers, Oasis og Supergrass, er fremdeles aktive. === Indierock === {{utdypende|Indierock}} Fra midten av 1900-tallet hadde uttrykket «alternativ musikk» mistet mye av den opprinnelige betydningen siden radioer og platekjøpere fattet interesse i stadig økende grad, og dette gjorde musikken både kommersialisert og sterkt markedsført. Mot slutten av tiåret hadde [[hiphop]] presset mye av den alternative rocken bort fra hovedstrømmen og det meste av rocken som var igjen var [[pop-punk]] eller glatte versjoner av grunge- og rockblandinger. Mange artister ble værende utenfor den kommersielle musikkindustrien, enten fordi de ikke kom inn eller fordi de hadde valgt det selv. Disse ble en del av [[indierock]]bevegelsen. Indierockband tok totalt kontroll over sin egen musikk og karrière og ga ofte ut album på sine egne selvstendige plateselskap, og støttet seg til turnering, at musikken spredte seg mellom venner og på selvstendige radioer eller studentradioer for markedsføring. Indierockbevegelsen hadde mer felles [[etos]] enn musikalske likheter som fellesnevner og musikkstilen varierte fra harde, grunge-liknende band som [[The Cranberries]], [[Superchunk]] til eksperimentelle band som [[Pavement]] og pønk-folkesangerer som [[Ani DiFranco]]. Mange land har et omfattende lokalt indierockmiljø som til tider kan være mer populære enn kommersielle grupper, men de er ofte helt ukjente utenfor landegrensene. == Blandingssjangre == === Pop-pønk === Et resultat av pønkeksplosjonen i 1970-årene var pop-pønk. Med band som [[Buzzcocks]] og [[the Ramones]] ble ikke sjangeren like kommersielt suksessfull som navnet kanskje skulle tilsi, men de påvirker fremdeles mange artister som opptrer i dag. Blandingen av popmelodier, raske toner og rå tekster, samt lyden av pønkrock er merkbar hos alt fra Nirvana til Oasis. I dag blir begrepet pop-pønk brukt for å skildre moderne rockeband med sterkt pop-preget musikk som [[Green Day]] og [[The Offspring]], mens [[Blink-182]] og [[Sum 41]] førte undersjangeren til nye høyder sent i 1990-årene og tidlig 2000-årene. === Post-grunge === {{utdypende|Post-grunge}} [[Fil:Foo Fighters Live 29.jpg|mini|[[Foo Fighters]] i 2007.]] Etter [[Kurt Cobain]] døde dukket en ny stil kalt ''post-grunge'' opp. På samme måte som forholdet mellom pop-pønk og pønkrock, er post-grunge forskjellig fra vanlig grunge ved at den er mer radiovennlig og poporientert. Etter at [[Silverchair]] fra [[Australia]] fikk internasjonal suksess med debutalbumet ''[[Frogstomp]]'' begynte plateselskaper aktivt å lete etter «det nye Nirvana». Tidligere Nirvana-trommis [[Dave Grohl]]s nye band [[Foo Fighters]] hjalp til å gjøre sjangeren populær og andre band som [[Bush (band)|Bush]], [[Seether]], [[Creed (band)|Creed]], [[Collective Soul]], [[Everclear]] og [[Live (band)|Live]] gjorde post-grunge til en av de mest kommersielle og levedyktige undersjangrene sent i 1990-årene. Den kvinnelige soloartisten [[Alanis Morissette]] oppnådde også suksess og ble stemplet som post-grunge. I 1995 ble albumet hennes ''[[Jagged Little Pill]]'' en stor hit med direkte, avslørende sanger som «[[You Oughta Know]]». Med ærlige, selvsentrerte tekster, som for eksempel [[Tori Amos]]', blandet med en post-grunge, gitarbasert stil, klarte produsent [[Glen Ballard]] å ta selvinnsikten som hadde vært vanlig i grungetekster til de store massene. Suksessen med ''Jagged Little Pill'' påvirket mer pop-orienterte kvinnelige artister i 1990-årene, som [[Fiona Apple]], [[Jewel Kilcher|Jewel]] og [[Liz Phair]]. === Nu metal og rap-rock === {{utdypende|rap rock|Nu metal}} [[Fil:Linkin Park @ Sonisphere.jpg|mini|[[Linkin Park]] opptrer i Finland i 2009.]] I 1990 oppnådde [[Faith No More]] suksess med singelen «Epic», som kombinerte heavy metal med rap. Dette banet veg for band som [[Rage Against the Machine]] og senere [[Limp Bizkit]], [[Korn (band)|Korn]], [[System of a Down]] og [[Slipknot]]. Kombinasjonen av rap og rock ble en suksess. Senere kom blandinger av grunge, metal og hiphop, mer kjent som [[rap-rock]] og dette skapte en ny bølge med suksessrike band som [[Linkin Park]] og [[P.O.D.]]. Mange av disse bandene ser også på seg selv som en del av den beslektet sjangeren ''nu metal''. == 2000-tallet == === Internett === Tidlig i 2000-årene ble hele musikkindustrien rystet etter påstander om massive brudd på musikkrettighetene ved hjelp av [[fildeling]]stjeneseter som [[Napster]]. Dette førte til flere søksmål mot private fildelere av plateselskapenes interesseorganisasjon [[Recording Industry Association of America|RIAA]]. Albumsalget har gått nedover for de fleste musikksjangre gjennom 2000-tallet. Den største medvirkende faktoren til dette er [[digital nedlasting|digitale nedlastinger]]. Mange kjøper kun de sangene de vil ha, og ikke alltid hele album. === Garagerock revival === Etter å ha eksistert i undergrunnen i alle år ble garage rock brått populært igjen med [[garage rock revival]]. Band som [[The White Stripes]], [[The Strokes]], [[The Vines]] og [[The Hives]] ga alle ut suksessrike singler og album. Denne bølgen blir noen ganger kalt ''back-to-basics rock'' («tilbake til det grunnleggende») på grunn av det upolerte lydbildet. === Post-pønk revival === Retrotrenden har ført til en [[post-pønk revival]] med band som [[The Hives]], [[The Libertines]], [[The Killers]], [[Bloc Party]], [[Franz Ferdinand (band)|Franz Ferdinand]], [[Interpol (band)|Interpol]] og [[Editors]], som ofte er påvirket av band fra 1990-årene som [[Radiohead]] og [[Nirvana (band)|Nirvana]], samt pønksjangeren og post-pønk-band som [[Joy Division]].[[Fil:Little Gerhard, 1959.jpg|miniatyr|Litte Gerhard avbildet året etter at han ble Nordisk mester i rock - på [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]]]] === Metalcore === {{utdypende|Metalcore}} Metalcore utviklet seg tidlig i 1990-årene, men ble først populært i 2000-årene da musikkvideoer av band som [[Bullet for My Valentine]], [[Killswitch Engage]], [[Atreyu]] og [[Avenged Sevenfold]] ble vist på TV. Metalcore kom til som en blanding av hardcore pønk og post-hardcore med metal. Påverkning fra tidlig [[emocore]] og [[screamo]] er også vanlig. ==Norge== {{utdypende|Norsk rock}} Filmen [[Blackboard Jungle]] hadde premiere i Norge i november 1955 (med norsk tittel, ''Vend dem ikke ryggen'').<ref name="55og56">[https://www.nrk.no/kultur/hva-som-egentlig-skjedde-i-1956-1.894993 «Hva som egentlig skjedde i 1956»], ''NRK'' 3. mars 2004</ref><ref name="BlackboardVikings">[http://www.ballade.no/sak/1956-1967-brylkrem-og-boogie/ «1956-1967 – Brylkrem og Boogie»], ''Ballade.no'' 24. januar 2003</ref> I filmen spilles sangen «[[Rock Around the Clock]]», sammen med rulleteksten på begynnelsen av filmen. Den 20. september 1956 var det [[Rockeopptøyene i Oslo (1956)|rockeopptøyer i Oslo]].<ref name=55og56/> Den samme kvelden hadde filmen ''[[Rock Around the Clock]]'' blitt vist på kino. I 1958 ga Rocke-Pelle ut en plate. Samme år fantes det såkalte «Rocketeltet» utenfor Akershus festning i Oslo, der [[Kjell Karlsen]]s orkester spilte.<ref name=Sjøbadet>[http://www.trollheimsporten.custompublish.com/getfile.php/1318787.1537.wepstrdsqr/TO+ROCKESANGERE+SOM+BLE+IDOLER.docx Dagen i dag: Stensby og Granberg] {{Wayback|url=http://www.trollheimsporten.custompublish.com/getfile.php/1318787.1537.wepstrdsqr/TO+ROCKESANGERE+SOM+BLE+IDOLER.docx |date=20170828145328 }} (Word Docx-dokument), ''Trollheimsporten''</ref> == Se også == {{kolonner|}} *[[Norsk rock]] *[[Alternativ rock]] * [[Arenarock]] * [[Art Rock|Art rock]] * [[Bluesrock]] * [[Eksperimentell rock]] * [[Folkrock]] * [[Funkrock]] * [[Garasjerock]] * [[Glamrock]] * [[Gothrock]] * [[Hardrock]] * [[Indie Rock]] * [[Instrumental rock]] * [[Jazzrock]] * [[Krautrock]] * [[Kunstrock]] * [[Softrock]] * [[Ragarock]] * [[Roots rock]] * [[Rock and roll]] * [[Progressiv rock]] * [[Punkrock]] * [[Psychedelic rock]] * [[Sleazerock]] * [[Space rock]] * [[Stoner rock]] * [[Surf rock]] * [[Symfonisk rock]] * [[Trønderrock]] * [[Popmusikk]] * [[Jazz]] * [[Folkemusikk]] * [[Beatmusikk]] * [[Britpop]] *[[Heavy metal]] *[[Hardcore Punk]] *[[Rock City]] *[[Rockheim]] *[[The History of Rock|The History Of Rock]] (40 album) == Referanser == <references /> == Litteratur == * Løland, Lene (Høsten 2007): [http://dspace.uib.no/bitstream/handle/1956/2770/Masterthesis_Loland.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Unge rebeller i rock´n´roll-rus. En studie av norske avisers omtale av rock og ungdomskultur 1955-1960''] {{Wayback|url=http://dspace.uib.no/bitstream/handle/1956/2770/Masterthesis_Loland.pdf?sequence=1&isAllowed=y |date=20170828144014 }} (PDF), Masteroppgave i Historie, Universitetet i Bergen == Eksterne lenker == * [http://www.rockheim.com/ Rockheim – Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock] * [http://www.rockheim.no/rockipedia/ Rockipedia] {{Wayback|url=http://www.rockheim.no/rockipedia/ |date=20081017104226 }} {{Rock}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rock| ]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Musikkterminologi]] [[Kategori:Musikksjangre]] </textarea><div class="templatesUsed"><div class="mw-templatesUsedExplanation"><p>Maler som brukes på denne siden: </p></div><ul> <li><a href="/wiki/Mal:Autoritetsdata" title="Mal:Autoritetsdata">Mal:Autoritetsdata</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Autoritetsdata&action=edit" title="Mal:Autoritetsdata">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Hlist/styles.css" title="Mal:Hlist/styles.css">Mal:Hlist/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Hlist/styles.css&action=edit" title="Mal:Hlist/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:ISOtilNorskdato" title="Mal:ISOtilNorskdato">Mal:ISOtilNorskdato</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:ISOtilNorskdato&action=edit" title="Mal:ISOtilNorskdato">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks" title="Mal:Infoboks">Mal:Infoboks</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks&action=edit" title="Mal:Infoboks">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks/styles.css" title="Mal:Infoboks/styles.css">Mal:Infoboks/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks/styles.css&action=edit" title="Mal:Infoboks/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_4rad" title="Mal:Infoboks 4rad">Mal:Infoboks 4rad</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_4rad&action=edit" title="Mal:Infoboks 4rad">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_bilde" title="Mal:Infoboks bilde">Mal:Infoboks bilde</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_bilde&action=edit" title="Mal:Infoboks bilde">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_bildest%C3%B8rrelse" title="Mal:Infoboks bildestørrelse">Mal:Infoboks bildestørrelse</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_bildest%C3%B8rrelse&action=edit" title="Mal:Infoboks bildestørrelse">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_dobbeltbilde" title="Mal:Infoboks dobbeltbilde">Mal:Infoboks dobbeltbilde</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_dobbeltbilde&action=edit" title="Mal:Infoboks dobbeltbilde">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_dobbeltrad" title="Mal:Infoboks dobbeltrad">Mal:Infoboks dobbeltrad</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_dobbeltrad&action=edit" title="Mal:Infoboks dobbeltrad">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_musikksjanger" title="Mal:Infoboks musikksjanger">Mal:Infoboks musikksjanger</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_musikksjanger&action=edit" title="Mal:Infoboks musikksjanger">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_rad" title="Mal:Infoboks rad">Mal:Infoboks rad</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_rad&action=edit" title="Mal:Infoboks rad">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_slutt" title="Mal:Infoboks slutt">Mal:Infoboks slutt</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_slutt&action=edit" title="Mal:Infoboks slutt">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Infoboks_start" title="Mal:Infoboks start">Mal:Infoboks start</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Infoboks_start&action=edit" title="Mal:Infoboks start">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Kilde_avis" title="Mal:Kilde avis">Mal:Kilde avis</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kilde_avis&action=edit" title="Mal:Kilde avis">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Kilde_www" title="Mal:Kilde www">Mal:Kilde www</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kilde_www&action=edit" title="Mal:Kilde www">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Kolonner" title="Mal:Kolonner">Mal:Kolonner</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kolonner&action=edit" title="Mal:Kolonner">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Kolonner/stil.css" title="Mal:Kolonner/stil.css">Mal:Kolonner/stil.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kolonner/stil.css&action=edit" title="Mal:Kolonner/stil.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Navboks" title="Mal:Navboks">Mal:Navboks</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navboks&action=edit" title="Mal:Navboks">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Navbox" title="Mal:Navbox">Mal:Navbox</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navbox&action=edit" title="Mal:Navbox">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Rock" title="Mal:Rock">Mal:Rock</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Rock&action=edit" title="Mal:Rock">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Utdypende" class="mw-redirect" title="Mal:Utdypende">Mal:Utdypende</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Utdypende&action=edit" class="mw-redirect" title="Mal:Utdypende">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Utdypende_artikkel" title="Mal:Utdypende artikkel">Mal:Utdypende artikkel</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Utdypende_artikkel&action=edit" title="Mal:Utdypende artikkel">vis kilde</a>) (beskyttet)</li><li><a href="/wiki/Mal:Wayback" title="Mal:Wayback">Mal:Wayback</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Wayback&action=edit" title="Mal:Wayback">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Arguments" title="Modul:Arguments">Modul:Arguments</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Arguments&action=edit" title="Modul:Arguments">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1" title="Modul:Citation/CS1">Modul:Citation/CS1</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1&action=edit" title="Modul:Citation/CS1">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/COinS" title="Modul:Citation/CS1/COinS">Modul:Citation/CS1/COinS</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/COinS&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/COinS">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Configuration" title="Modul:Citation/CS1/Configuration">Modul:Citation/CS1/Configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Configuration&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Configuration">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Date_validation" title="Modul:Citation/CS1/Date validation">Modul:Citation/CS1/Date validation</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Date_validation&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Date validation">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Identifiers" title="Modul:Citation/CS1/Identifiers">Modul:Citation/CS1/Identifiers</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Identifiers&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Identifiers">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Utilities" title="Modul:Citation/CS1/Utilities">Modul:Citation/CS1/Utilities</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Utilities&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Utilities">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Whitelist" title="Modul:Citation/CS1/Whitelist">Modul:Citation/CS1/Whitelist</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Whitelist&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Whitelist">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:External_links" title="Modul:External links">Modul:External links</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links&action=edit" title="Modul:External links">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:External_links/conf" title="Modul:External links/conf">Modul:External links/conf</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links/conf&action=edit" title="Modul:External links/conf">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:External_links/conf/Autoritetsdata" title="Modul:External links/conf/Autoritetsdata">Modul:External links/conf/Autoritetsdata</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:External_links/conf/Autoritetsdata&action=edit" title="Modul:External links/conf/Autoritetsdata">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Genitiv" title="Modul:Genitiv">Modul:Genitiv</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Genitiv&action=edit" title="Modul:Genitiv">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:ISOtilNorskdato" title="Modul:ISOtilNorskdato">Modul:ISOtilNorskdato</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:ISOtilNorskdato&action=edit" title="Modul:ISOtilNorskdato">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:InfoboxImage" title="Modul:InfoboxImage">Modul:InfoboxImage</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:InfoboxImage&action=edit" title="Modul:InfoboxImage">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbar" title="Modul:Navbar">Modul:Navbar</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbar&action=edit" title="Modul:Navbar">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbar/configuration" title="Modul:Navbar/configuration">Modul:Navbar/configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbar/configuration&action=edit" title="Modul:Navbar/configuration">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbar/styles.css" title="Modul:Navbar/styles.css">Modul:Navbar/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbar/styles.css&action=edit" title="Modul:Navbar/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox" title="Modul:Navbox">Modul:Navbox</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox&action=edit" title="Modul:Navbox">vis kilde</a>) (halvbeskyttet)</li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox/configuration" title="Modul:Navbox/configuration">Modul:Navbox/configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox/configuration&action=edit" title="Modul:Navbox/configuration">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox/styles.css" title="Modul:Navbox/styles.css">Modul:Navbox/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox/styles.css&action=edit" title="Modul:Navbox/styles.css">rediger</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Wayback" title="Modul:Wayback">Modul:Wayback</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Wayback&action=edit" title="Modul:Wayback">rediger</a>) </li></ul></div><p id="mw-returnto">Tilbake til <a href="/wiki/Rock" title="Rock">Rock</a>.</p> <noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Rock">https://no.wikipedia.org/wiki/Rock</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks catlinks-allhidden" data-mw="interface"></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Rock&action=edit&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-6df7948d6c-dsgcv","wgBackendResponseTime":239,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.005","walltime":"0.007","ppvisitednodes":{"value":28,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":873,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":0,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":4,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":0,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":0,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":0,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 0.000 1 -total"]},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-6df7948d6c-dsgcv","timestamp":"20241127204715","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> </body> </html>