CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Typografi – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"6624e5a5-8ef7-4369-a75d-5e40ddb492c8","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Typografi","wgTitle":"Typografi","wgCurRevisionId":24778291,"wgRevisionId":24778291,"wgArticleId":97062,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Typografi","Grafisk design","Webdesign","Visuell kommunikasjon"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Typografi","wgRelevantArticleId":97062,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia", "wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":20000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q159964","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready", "ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents" ,"ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Metal_movable_type.jpg/1200px-Metal_movable_type.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="797"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Metal_movable_type.jpg/800px-Metal_movable_type.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="531"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Metal_movable_type.jpg/640px-Metal_movable_type.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="425"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Typografi – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Typografi"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Typografi"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Typografi rootpage-Typografi skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Typografi" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Typografi" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Typografi" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Typografi" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Historie</span> </div> </a> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forhistorie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Forhistorie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Forhistorie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Forhistorie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Forhistorie</span> </button> <ul id="toc-Forhistorie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Capitalis_og_uncialskrifter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Capitalis_og_uncialskrifter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Capitalis og uncialskrifter</span> </div> </a> <ul id="toc-Capitalis_og_uncialskrifter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Gotisk_og_fraktur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Gotisk_og_fraktur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Gotisk og fraktur</span> </div> </a> <ul id="toc-Gotisk_og_fraktur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Antikva_og_grotesk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Antikva_og_grotesk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Antikva og grotesk</span> </div> </a> <ul id="toc-Antikva_og_grotesk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Typografiske_uttrykk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Typografiske_uttrykk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Typografiske uttrykk</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Typografiske_uttrykk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Typografiske uttrykk</span> </button> <ul id="toc-Typografiske_uttrykk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Typografiske_mål" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Typografiske_mål"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Typografiske mål</span> </div> </a> <ul id="toc-Typografiske_mål-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skrifter_og_fonter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skrifter_og_fonter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Skrifter og fonter</span> </div> </a> <ul id="toc-Skrifter_og_fonter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Grotesk_og_antikva" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Grotesk_og_antikva"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Grotesk og antikva</span> </div> </a> <ul id="toc-Grotesk_og_antikva-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Snitt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Snitt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Snitt</span> </div> </a> <ul id="toc-Snitt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skytning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skytning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5</span> <span>Skytning</span> </div> </a> <ul id="toc-Skytning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Linjejustering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Linjejustering"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.6</span> <span>Linjejustering</span> </div> </a> <ul id="toc-Linjejustering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sperring_og_kniping" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sperring_og_kniping"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.7</span> <span>Sperring og kniping</span> </div> </a> <ul id="toc-Sperring_og_kniping-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_teksteffekter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_teksteffekter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.8</span> <span>Andre teksteffekter</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_teksteffekter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Ombrekningsprogrammer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Ombrekningsprogrammer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Ombrekningsprogrammer</span> </div> </a> <ul id="toc-Ombrekningsprogrammer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Noter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Noter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Noter</span> </div> </a> <ul id="toc-Noter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Typografi</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 73 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-73" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">73 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Typografi" title="Typografi – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Typografi" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Typografi" title="Typografi – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Typografi" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Typografi" title="Typografi – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Typografi" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Leturfr%C3%A6%C3%B0i" title="Leturfræði – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Leturfræði" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%B7%D8%A8%D8%A7%D8%B9%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%AD%D8%A7%D8%B1%D9%81_%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%86%D8%B6%D8%AF%D8%A9" title="طباعة المحارف المنضدة – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="طباعة المحارف المنضدة" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/%C3%8Cn-kang" title="Ìn-kang – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Ìn-kang" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D1%8B%D0%BF%D0%B0%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Тыпаграфіка – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Тыпаграфіка" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D1%8B%D0%BF%D0%B0%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Тыпаграфіка – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Тыпаграфіка" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%B8%D0%BF%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D0%B8%D1%8F" title="Типография – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Типография" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Tipografija" title="Tipografija – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Tipografija" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Lizherenna%C3%B1" title="Lizherennañ – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Lizherennañ" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Tipografia" title="Tipografia – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Tipografia" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Typografie" title="Typografie – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Typografie" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Teipograffeg" title="Teipograffeg – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Teipograffeg" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Typografie" title="Typografie – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Typografie" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/T%C3%BCpograafia" title="Tüpograafia – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Tüpograafia" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Tipograf%C3%ACa" title="Tipografìa – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Tipografìa" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Typography" title="Typography – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Typography" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Tipograf%C3%ADa" title="Tipografía – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Tipografía" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Tipografio" title="Tipografio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Tipografio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Tipografia" title="Tipografia – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Tipografia" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%AA%D8%A7%DB%8C%D9%BE%D9%88%DA%AF%D8%B1%D8%A7%D9%81%DB%8C" title="تایپوگرافی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="تایپوگرافی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Typographie" title="Typographie – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Typographie" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Typografy" title="Typografy – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Typografy" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Cl%C3%B3ghrafa%C3%ADocht" title="Clóghrafaíocht – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Clóghrafaíocht" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Tipograf%C3%ADa" title="Tipografía – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Tipografía" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%83%80%EC%9D%B4%ED%8F%AC%EA%B7%B8%EB%9E%98%ED%94%BC" title="타이포그래피 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="타이포그래피" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%8F%D5%AB%D5%BA%D5%B8%D5%A3%D6%80%D5%A1%D6%86%D5%AB%D5%AF%D5%A1" title="Տիպոգրաֆիկա – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Տիպոգրաֆիկա" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%85%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B7%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A4%B2%E0%A4%BE" title="अक्षर कला – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="अक्षर कला" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Tipografija" title="Tipografija – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Tipografija" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Tipografi" title="Tipografi – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Tipografi" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Typographia" title="Typographia – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Typographia" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Tipografia" title="Tipografia – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Tipografia" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%98%D7%99%D7%A4%D7%95%D7%92%D7%A8%D7%A4%D7%99%D7%94" title="טיפוגרפיה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="טיפוגרפיה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Tipografi" title="Tipografi – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Tipografi" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%AE%E0%B3%81%E0%B2%A6%E0%B3%8D%E0%B2%B0%E0%B2%A3%E0%B2%95%E0%B2%B2%E0%B3%86" title="ಮುದ್ರಣಕಲೆ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಮುದ್ರಣಕಲೆ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A2%E1%83%98%E1%83%9E%E1%83%9D%E1%83%92%E1%83%A0%E1%83%90%E1%83%A4%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%90" title="ტიპოგრაფიკა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ტიპოგრაფიკა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Tipografi" title="Tipografi – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Tipografi" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Typographia" title="Typographia – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Typographia" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Tipogr%C4%81fija" title="Tipogrāfija – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Tipogrāfija" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Tipografika" title="Tipografika – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Tipografika" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Tipogr%C3%A1fia" title="Tipográfia – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Tipográfia" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mad mw-list-item"><a href="https://mad.wikipedia.org/wiki/Tipografi" title="Tipografi – maduresisk" lang="mad" hreflang="mad" data-title="Tipografi" data-language-autonym="Madhurâ" data-language-local-name="maduresisk" class="interlanguage-link-target"><span>Madhurâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%85%E0%B4%9A%E0%B5%8D%E0%B4%9A%E0%B4%9F%E0%B4%BF%E0%B4%B5%E0%B5%87%E0%B4%B2" title="അച്ചടിവേല – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="അച്ചടിവേല" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Tipografi" title="Tipografi – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Tipografi" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Typografie" title="Typografie – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Typografie" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%BF%E3%82%A4%E3%83%9D%E3%82%B0%E3%83%A9%E3%83%95%E3%82%A3" title="タイポグラフィ – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="タイポグラフィ" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%85%E0%AC%95%E0%AD%8D%E0%AC%B7%E0%AC%B0_%E0%AC%95%E0%AC%B3%E0%AC%BE" title="ଅକ୍ଷର କଳା – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଅକ୍ଷର କଳା" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%B9%D8%A7%D8%A6%D9%BE%D9%88_%DA%AF%D8%B1%D8%A7%D9%81%DB%8C" title="ٹائپو گرافی – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="ٹائپو گرافی" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Typografia" title="Typografia – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Typografia" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Tipografia" title="Tipografia – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Tipografia" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Tipografie" title="Tipografie – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Tipografie" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%B8%D0%BF%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Типографика – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Типографика" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Typografie" title="Typografie – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Typografie" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Shtypshkrimi" title="Shtypshkrimi – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Shtypshkrimi" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Tipugraf%C3%ACa" title="Tipugrafìa – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Tipugrafìa" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Typography" title="Typography – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Typography" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Typografia_(umenie)" title="Typografia (umenie) – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Typografia (umenie)" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Tipografija" title="Tipografija – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Tipografija" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%AA%D8%A7%DB%8C%D9%BE%DB%86%DA%AF%D8%B1%D8%A7%D9%81%DB%8C" title="تایپۆگرافی – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="تایپۆگرافی" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/Tipografija" title="Tipografija – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Tipografija" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Tipografi" title="Tipografi – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Tipografi" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Typografia" title="Typografia – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Typografia" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Tipograpiya" title="Tipograpiya – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Tipograpiya" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%85%E0%AE%9A%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AF%81%E0%AE%95%E0%AF%8D%E0%AE%95%E0%AE%B2%E0%AF%88" title="அச்சுக்கலை – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="அச்சுக்கலை" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%A8%E0%B8%B4%E0%B8%A5%E0%B8%9B%E0%B8%B0%E0%B8%81%E0%B8%B2%E0%B8%A3%E0%B9%83%E0%B8%8A%E0%B9%89%E0%B8%95%E0%B8%B1%E0%B8%A7%E0%B8%9E%E0%B8%B4%E0%B8%A1%E0%B8%9E%E0%B9%8C" title="ศิลปะการใช้ตัวพิมพ์ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ศิลปะการใช้ตัวพิมพ์" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Tipografi" title="Tipografi – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Tipografi" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%B8%D0%BF%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%96%D1%8F" title="Типографія – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Типографія" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%B9%D8%A7%D8%A6%D9%BE%D9%88_%DA%AF%D8%B1%D8%A7%D9%81%DB%8C" title="ٹائپو گرافی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="ٹائپو گرافی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Typography" title="Typography – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Typography" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Tipograpiya" title="Tipograpiya – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Tipograpiya" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%AD%97%E4%BD%93%E6%8E%92%E5%8D%B0%E5%AD%A6" title="字体排印学 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="字体排印学" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%AD%97%E4%BD%93%E6%8E%92%E5%8D%B0%E5%AD%A6" title="字体排印学 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="字体排印学" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q159964#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Typografi" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Typografi" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Typografi"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Typografi"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Typografi" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Typografi" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&oldid=24778291" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Typografi&id=24778291&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FTypografi"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FTypografi"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Typografi&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Typografi&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Typography" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q159964" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Metal_movable_type.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Metal_movable_type.jpg/250px-Metal_movable_type.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Metal_movable_type.jpg/375px-Metal_movable_type.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Metal_movable_type.jpg/500px-Metal_movable_type.jpg 2x" data-file-width="2288" data-file-height="1520" /></a><figcaption>Løse bokstaver, en arv fra Gutenbergs oppfinnelse</figcaption></figure> <p><b>Typografi</b> omfatter bruken av <a href="/wiki/Skrifttype" title="Skrifttype">skrift</a>, <a href="/wiki/Bokstav" title="Bokstav">bokstaver</a> og andre <a href="/wiki/Grafisk" class="mw-redirect" title="Grafisk">grafiske</a> elementer i <a href="/wiki/Trykkeri" class="mw-redirect" title="Trykkeri">trykkerfaget</a> og i <a href="/wiki/Grafisk_design" title="Grafisk design">grafisk design</a>. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt <a href="/wiki/Tekst" title="Tekst">tekst</a>. Typografi er et <a href="/wiki/H%C3%A5ndverk" title="Håndverk">håndverk</a> som oppstod med <a href="/wiki/Boktrykkerkunst" class="mw-redirect" title="Boktrykkerkunst">boktrykkerkunsten</a> på <a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-tallet</a> med setting og trykking av tekst ved hjelp av ulike teknikker. Faget omfatter kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, formater, <a href="/wiki/Papir" title="Papir">papir</a>, <a href="/wiki/Formgivning" class="mw-redirect" title="Formgivning">formgivning</a>, <a href="/wiki/Farge" title="Farge">farve</a> og ulike <a href="/wiki/Grafikk" title="Grafikk">trykkteknikker</a>, og utføres i dag ved hjelp av digitale ombreknings- eller <a href="/wiki/Tekstbehandlingsprogram" class="mw-redirect" title="Tekstbehandlingsprogram">tekstbehandlingsprogrammer</a>. Fagpersoner med typografisk utdannelse kalles <a href="/wiki/Typograf" title="Typograf">typografer</a>. <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> </p> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>Typography is writing with pre-fabricated letters.<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p><div class="quoted">Gerrit Noordzij i <i>The Stroke: Theory of Writing</i> </div> </blockquote> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Begrepet τυπογραφία (tipografía) er en <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a> sammensetning av τύπος (típos), dvs. <i>slag, figur</i> eller <i>avtrykk</i> og γράφειν (gráfein), som kommer fra «å male, skrive el. risse», jf. orddannelser som <a href="/wiki/Fotografi" title="Fotografi">fotografi</a> og <a href="/wiki/Litografi" title="Litografi">litografi</a>. </p><p>Ordet kom i bruk gjennom det franske <i>typographie</i>, som oppsto i det sekstende århundre og dengang betegnet <i>trykkerier</i> som brukte sats av løse <a href="/w/index.php?title=Typer&action=edit&redlink=1" class="new" title="Typer (ikke skrevet ennå)">typer</a>. Omtrent hundre år senere ble begrepet lånt til engelsk, hvor det imidlertid har antatt en noe annen betydning enn det har på norsk. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cuneiform_script2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Cuneiform_script2.jpg/250px-Cuneiform_script2.jpg" decoding="async" width="250" height="416" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Cuneiform_script2.jpg/375px-Cuneiform_script2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/ca/Cuneiform_script2.jpg 2x" data-file-width="385" data-file-height="640" /></a><figcaption>Kileskrift var utbredt i blant annet <a href="/wiki/Mesopotamia" title="Mesopotamia">Mesopotamia</a> og <a href="/wiki/Persia" class="mw-redirect" title="Persia">Persia</a>. Den var i bruk fra ca. 3300 f. Kr. til 100 e. Kr.</figcaption></figure> <p>Forut for utviklingen av selve typografifaget står utviklingen av <a href="/wiki/Skrift" class="mw-disambig" title="Skrift">skrift</a> som sådan. Vestlig typografi er i sin alminnelighet påvirket av det <a href="/wiki/Latinsk_alfabet" class="mw-redirect" title="Latinsk alfabet">latinske alfabetet</a>, som er i bruk i Vest- og Mellom-<a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>, <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-</a> og <a href="/wiki/Latin-Amerika" title="Latin-Amerika">Latin-Amerika</a> og de sydlige områder av <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>. </p><p>Utviklingen av grafikkdesign i forstand utforming av satsspeil og andre større elementer som preger den helhetlige utformingen av trykksaker er også nært beslektet med typografisk historie. Imidlertid er selve typografien et område hvor utformingen av <a href="/wiki/Bokstav" title="Bokstav">bokstaver</a> og overføringen til trykkmediet, slik som papir, står sentralt. Den tekniske utviklingen av sette- og støpemaskiner og senere <a href="/w/index.php?title=Fotosats&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fotosats (ikke skrevet ennå)">fotosats</a> og <a href="/w/index.php?title=Desktop_publishing&action=edit&redlink=1" class="new" title="Desktop publishing (ikke skrevet ennå)">desktop publishing</a> er også en del av typografisk historie. Det samme gjelder fremveksten av typografiske konvensjoner og målesystemer. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Forhistorie">Forhistorie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Forhistorie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forhistorie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Capitalis_og_uncialskrifter">Capitalis og uncialskrifter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Capitalis og uncialskrifter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Capitalis og uncialskrifter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Arch.of.Titus-Inscription.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Arch.of.Titus-Inscription.jpg/250px-Arch.of.Titus-Inscription.jpg" decoding="async" width="250" height="60" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Arch.of.Titus-Inscription.jpg/375px-Arch.of.Titus-Inscription.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Arch.of.Titus-Inscription.jpg/500px-Arch.of.Titus-Inscription.jpg 2x" data-file-width="1049" data-file-height="250" /></a><figcaption>Innskriften på <a href="/wiki/Trajans%C3%B8ylen" title="Trajansøylen">Trajansøylen</a> er et fremtredende eksempel på <i>Capitalis monumentalis</i></figcaption></figure> <p>Mens man i <a href="/wiki/Oldtiden" title="Oldtiden">oldtiden</a> i noen grad hadde utviklet standardiserte skriftformer (se f.eks. <a href="/wiki/Kileskrift" title="Kileskrift">kileskrift</a> og <a href="/wiki/Hieroglyf" title="Hieroglyf">hieroglyfer</a>), er senere typografi i all hovedsak avledet av <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romersk</a> <a href="/wiki/Kalligrafi" title="Kalligrafi">kalligrafi</a> og spesielt de såkalte <i>capitalis,</i> det vil si skrift som var hugget i stein. Mest kjent og veivisende var <i>capitalis monumentalis,</i> som man finner blant annet hugget inn i <a href="/wiki/Trajans%C3%B8ylen" title="Trajansøylen">Trajansøylen</a> fra 113 f. Kr. I tillegg brukte noen mindre formelle skriftformer, deriblant <i>capitalis quadrata,</i> <i>capitalis rustica</i> og to <a href="/wiki/Kursiv" title="Kursiv">kursivformer</a>, en yngre og en eldre. Spesielt capitalis-varianten skal senere utvikle seg til majuskler i det som i <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessansen</a> ble kalt «littera antica» («gamle bokstaver»), som på sin side danner forbildet for moderne antikva-skrifter.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Uncial_semi_uncial.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Uncial_semi_uncial.jpg/250px-Uncial_semi_uncial.jpg" decoding="async" width="250" height="297" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Uncial_semi_uncial.jpg/375px-Uncial_semi_uncial.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Uncial_semi_uncial.jpg/500px-Uncial_semi_uncial.jpg 2x" data-file-width="505" data-file-height="599" /></a><figcaption>Uncial- og halvuncialskrift i blindtekst</figcaption></figure> <p>En senere romersk form var <a href="/w/index.php?title=Uncial&action=edit&redlink=1" class="new" title="Uncial (ikke skrevet ennå)">uncialskriften</a>, som oppsto rundt 300 e. Kr., og er meget brukt i tidlige kristne skrifter.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mens <i>capitalis monumentalis</i> utelukkende besto av versaler (s. u.), inneholdt uncialskriften også minuskler, dvs. «små bokstaver». Imidlertid er det minusklene fra det <a href="/wiki/Karolingerne" title="Karolingerne">karolingske</a> alfabetet (fra omtrent begynnelsen av 900-tallet) som danner forløperen for dagens minuskler. Disse bokstavformene kom i utstrakt bruk gjennom håndskriftlig kopiering av manuskripter i <a href="/wiki/Middelalder" class="mw-redirect" title="Middelalder">middelalderske</a> <a href="/wiki/Kloster" title="Kloster">klostre</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Gotisk_og_fraktur">Gotisk og fraktur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Gotisk og fraktur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gotisk og fraktur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I løpet av <a href="/wiki/H%C3%B8ymiddelalder" class="mw-redirect" title="Høymiddelalder">høymiddelalderen</a> (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til <a href="/wiki/Gotisk_skrift" title="Gotisk skrift">gotisk skrift</a>.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>Note 1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur». </p><p>Det er også i høymiddelalderen at forløperne til dagens <i>kursivformer</i> blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene. </p><p>Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg i renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til <a href="/wiki/Fraktur" class="mw-redirect" title="Fraktur">fraktur</a>. Kjente kunstnere som <a href="/wiki/Albrecht_D%C3%BCrer" title="Albrecht Dürer">Albrecht Dürer</a> var blant dem som utarbeidet frakturskrifter. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Antikva_og_grotesk">Antikva og grotesk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Antikva og grotesk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Antikva og grotesk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Forskjellige frakturskrifter dominerte typografien frem til begynnelsen av det tyvende århundre. Etterhvert vek de plass for de skriftene som er vanligst idag, nemlig antikva og grotesk. (Se under for en nærmere beskrivelse.) </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Typografiske_uttrykk">Typografiske uttrykk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Typografiske uttrykk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Typografiske uttrykk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Typografi er læren om bokstaver og grafiske elementer, og bruken av dem: </p> <ul><li>behandling av bokstaver for å formidle et budskap eller et visuelt uttrykk</li> <li>behandling av bokstaver i sammenheng med andre elementer (bilder og figurer),</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Typografiske_mål"><span id="Typografiske_m.C3.A5l"></span>Typografiske mål</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Typografiske mål" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Typografiske mål"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Innen typografien opererer man tradisjonelt med målene <i>punkt</i> og <i>cicero</i>. <i>Punkter</i> brukes i sin alminnelighet til å angi <a href="/wiki/Skriftgrad" title="Skriftgrad">skriftgrad</a> (skriftens «størrelse»). Én cicero består av tolv punkt. </p> <figure typeof="mw:File/Frame"><a href="/wiki/Fil:FournierScale144pts.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/13/FournierScale144pts.png" decoding="async" width="488" height="180" class="mw-file-element" data-file-width="488" data-file-height="180" /></a><figcaption>Pierre Simon Fourniers arbeide var utgangspunktet for François-Ambroise Didots skala. Illustrasjonen stammer fra Fourniers <i>Manuel Typographique,</i> utgitt i Paris i 1764.</figcaption></figure> <p>I Europa (bortsett fra Storbritannia) er <i>didot</i>-punktet (0,376065 mm) fremherskende, mens punktet i Storbritannia og USA (<i>pica</i>-systemet) tilsvarer 0,35146 mm. Ved innføringen av <a href="/w/index.php?title=Postscript&action=edit&redlink=1" class="new" title="Postscript (ikke skrevet ennå)">Postscript</a>-standarden bestemte man seg for å definere et punkt som 1/72-del av en tomme, tilsvarende 0,35277138 mm. Uansett standard er altså forholdet 1:12. Som følge av utbredelsen av personlige datamaskiner med layout-programmer og tekstbehandlings-programmer (for eksempel Adobe InDesign og MS Word) er det Postscript-punktet de fleste bruker i dag. </p><p>Typografien arbeider med et tolvtallssystem. Derfor er det 12 punkt (pkt.) i én <i>cicero</i> (<i>pica</i> i USA og Storbritannia). Uttrykket cicero stammer fra en kjent bokutgave av <a href="/wiki/Cicero" class="mw-redirect" title="Cicero">Ciceros</a> taler, der <a href="/wiki/Br%C3%B8dtekst" title="Brødtekst">brødteksten</a> (dvs. den delen av satsen som ikke består av titler, mellomtitler o.l.) altså var satt i 12 pkt. </p><p>Siden typografiske mål og begreper stammer fra <a href="/w/index.php?title=Blysats&action=edit&redlink=1" class="new" title="Blysats (ikke skrevet ennå)">blysats</a>-tiden, har moderne terminologi overtatt en del konsepter som forsåvidt bare har historisk interesse, men ikke desto mindre er forblitt i språkbruken. Blant annet var opprinnelig «bokstavene» støpt på små metallblokker, som nødvendigvis måtte være større enn tegnene selv; det var altså en forskjell mellom den delen av tegnblokken som ga avtrykk og den som ikke gjorde det. Delen som ikke ga avtrykk, men bare bidro til å øke høyden den faktiske bokstaven hadde til disposisjon, ble kalt <i>kegel</i>, og dette uttrykket er fortsatt i bruk.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> For å øke høyden utover kegelhøyden, tar man i bruk <a class="mw-selflink-fragment" href="#Skytning">skytning</a>. En 8 pkt. skrift utskutt til 9 pkt. blir således angitt med 8 pkt./9 pkt., eller kort 8/9 pkt. Dette er for eksempel den vanlige størrelsen på <a href="/wiki/Br%C3%B8dtekst" title="Brødtekst">brødtekst</a> i avisspalter. Hele den ikke-trykkende delen av en bokstav, dvs. den som ligger rundt bokstavdelen, kalles «kjøtt».<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bleiletter.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Bleiletter.svg/250px-Bleiletter.svg.png" decoding="async" width="250" height="330" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Bleiletter.svg/375px-Bleiletter.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Bleiletter.svg/500px-Bleiletter.svg.png 2x" data-file-width="229" data-file-height="302" /></a><figcaption>Typen<br />1 - bunse, 2 - skriftbilde, 5 - kjøtt, 7 - signatur, 8 - støperille, d - kegel, c - tykkelse, d-c - foten - motsatt ende av foten er hodet.</figcaption></figure> <p>Målene på tekstelementer og andre elementer i grafisk produksjon var tidligere basert på cicero og punkter, men er i Norge i dag vanligst i millimeter. Standardbredden på en avisspalte var tidligere 10,6 cicero, men er nå definert som 46 mm. Standard spalteavstand var én cicero (12 pkt.), men er nå 4 mm. Norske avisers annonseformater er definert i millimeter, for eksempel i tabloidavisene er en 2-spaltet annonse på 1-moduls høyde 96 mm bred og 71 mm høy. </p><p><i>X-høyden</i> er høyden på en minuskel i en skrifttype, litt mer upresist sagt er det altså høyden på de små bokstavene i en skrift, for eksempel høyden på en liten r. I moderne sats er denne høyden den samme som høyden på en <i>kapitél,</i> mens kapitelen tradisjonelt skal være 10-20 prosent høyere. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skrifter_og_fonter">Skrifter og fonter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Skrifter og fonter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skrifter og fonter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><i>Skrift</i> angir den grunnleggende skriftarten man arbeider med. I dagligtale brukes ofte ordet <i>font,</i> som opprinnelig betød et sett <a href="/w/index.php?title=Typen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Typen (ikke skrevet ennå)">blytyper</a> i en gitt skrift, størrelse, vekt og/eller variant, for eksempel «10 punkt Stempel Garamond kursiv». Eksempler på utbredte skrifter er Times New Roman, oppkalt etter den britiske avisen den ble utviklet for,<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Helvetica og Futura. Mange skrifter bærer opphavspersonens navn, for eksempel Jenson (<a href="/w/index.php?title=Nicolas_Jenson&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nicolas Jenson (ikke skrevet ennå)">Nicolas Jenson</a>), Garamond (<a href="/w/index.php?title=Claude_Garamond&action=edit&redlink=1" class="new" title="Claude Garamond (ikke skrevet ennå)">Claude Garamond</a>) og Bodoni (<a href="/wiki/Giambattista_Bodoni" title="Giambattista Bodoni">Giambattista Bodoni</a>). </p><p>Ordet <i>font </i> har utspring i det engelske «fount», (støpning) fra blysatsens tid.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I moderne bruk angir begrepet en skrift(familie) som er utarbeidet og selges av en gitt produsent. Blant de mer kjente fremstillere av fonter er <a href="/wiki/Adobe" title="Adobe">Adobe</a>, Berthold, Font Bureau og <a href="/w/index.php?title=Letraset&action=edit&redlink=1" class="new" title="Letraset (ikke skrevet ennå)">Letraset</a>. Også <a href="/wiki/Microsoft" title="Microsoft">Microsoft</a> har sin egen fontavdeling. Skrifter som for eksempel Times, Garamond, Frutiger og Bodoni produseres og markedsføres av slike bedrifter; imidlertid har de hver sin implementasjon av disse skriftene, både visuelt og med hensyn til den bakenforliggende teknologien. De visuelle avvikene mellom forskjellige fonter av samme skrift vil være lite synlig selv for et trent øye. Mens altså for eksempel Bodoni er en <i>skrift</i> både Berthold og Adobe selger, er det fortsatt forskjellige <i>fonter</i> man kjøper av dem.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Bruken av fonter er knyttet til opphavsrettslige forhold, siden de er å betrakte som <a href="/wiki/%C3%85ndsverk" title="Åndsverk">åndsverk</a>.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>Note 2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Grotesk_og_antikva">Grotesk og antikva</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Grotesk og antikva" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Grotesk og antikva"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table style="float: right; margin: 0 1em 1em; border: solid 1px black;"> <tbody><tr> <td><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Serif_and_sans-serif_01.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a0/Serif_and_sans-serif_01.png" decoding="async" width="209" height="59" class="mw-file-element" data-file-width="209" data-file-height="59" /></a><figcaption>Skrift uten serif</figcaption></figure> </td> <td>Grotesk skrift </td></tr> <tr> <td><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Serif_and_sans-serif_02.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8c/Serif_and_sans-serif_02.png" decoding="async" width="209" height="56" class="mw-file-element" data-file-width="209" data-file-height="56" /></a><figcaption>Skrift med serif</figcaption></figure> </td> <td>Antikvaskrift </td></tr> <tr> <td><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Serif_and_sans-serif_03.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/91/Serif_and_sans-serif_03.png" decoding="async" width="209" height="53" class="mw-file-element" data-file-width="209" data-file-height="53" /></a><figcaption>Seriffene er merket med rødt</figcaption></figure> </td> <td>Antikvaskrift<br /> </td></tr></tbody></table> <p><i>Groteske</i> skrifter (for eksempel Helvetica og Futura) er i prinsippet like tykke i horisontale, vertikale og bueformede deler, skjønt det er gjort noen avvik fra denne regelen. I tillegg mangler de <i>seriffer</i>, som utmerker <i>antikva-skriftene</i> som Times og Bodoni. Seriffer avslutter (som oftest) vertikale elementer i bokstaven/tegnet med små «skjørt». Det sies at disse avslutningene er en levning etter meiselen som ble brukt for å hugge ut <a href="/wiki/Roma" title="Roma">romerske</a> skrifter i sten, men mer sannsynlig er at stenhuggerne fulgte penselstrøkene teksten var malt med, og at seriffene dannet et naturlig avslutning på strøkene.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Goldberg_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-Goldberg-11"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Antikvaskrifter regnes tradisjonelt for å være bedre leselig enn grotesker, og brukes således gjerne i brødsats.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det skilles også mellom gammel- og nyantikva. Gammelantikva er (for eksempel Times) en slankere og lettere lest type, mens nyantikva (for eksempel Bodoni) er vanskeligere å lese i brødtekst, da den er noe stakkato i stilen. </p><p>I tillegg kommer skriveskrifter, egyptienne (Slab Serif) og italienne («cowboyskrift»), en slags motsats til egyptienne. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Snitt">Snitt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Snitt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Snitt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Innenfor den enkelte skriften er det vanligvis utarbeidet en rekke snitt. De vanligste er (engelske termer i parentes): </p> <ul><li>Mager (Light) Sats/skrifter i dette snittet omtales ofte som «blonde».</li> <li>Normal</li> <li><i>Kursiv</i> (Italic)</li> <li><b>Halvfet</b> (Bold) NB! Den norske utgaven av tekstbehandlingprogrammet <a href="/wiki/Microsoft_Word" title="Microsoft Word">Microsoft Word</a> angir dette snittet feilaktig som «Fet».</li> <li><b>Fet</b> (Black)</li> <li><b>Ekstra fet</b> (Poster)</li></ul> <p>Kombinasjonen halvfet kursiv brukes <i>ikke</i> i tradisjonell typografi. Skal man utheve tekst innenfor et området som allerede er kursivert, opphever man kursiveringen for teksten som skal markeres, feks.: <i>Det er viktig at man </i> aldri <i>setter tekst i halvfet kursiv</i> – (hvor ordet «aldri» er markert innenfor kursiveringen. Er teksten allerede halvfet, settes kursivert tekst allikevel i normal kursiv, slik: <b>Denne teksten er halvfet, men</b> <i>kursiveringen</i> <b> er det ikke.</b> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skytning">Skytning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Skytning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skytning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I tillegg til <i>kegel</i> kommer <i>skytning</i> av satslinjene, det man vanligvis kaller «linjeavstand». Så lenge skytningen er større en satsbildets kegel, blir den siste uinteressant. (Med en skytning/linjeavstand på 14 pkt., er det likegyldig om 8 pkt. sats har 9 eller 10 pkt. kegel.) Databasert teknologi gjør det selvsagt også mulig å ha mindre skytning enn punktstørrelse. I fagterminologien sies det da at satselinjene er «grodd» inn i hverandre. En skytning rundt 120% ligger nær det som vanligvis oppfattes som «standard» innenfor brødsats. For eksempel er bøker ofte satt i 10/12 pkt. Dette kan imidlertid variere, og er i en viss grad «motebetinget». </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Linjejustering">Linjejustering</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Linjejustering" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Linjejustering"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mens skytningen angir den loddrette avstanden mellom satslinjene, betegner linjejustering den vannrette avstanden mellom de enkelte ordene. Den tas i bruk for å få brødsats til «å gå opp», dvs. for å forhindre at overskytende ord eller enkeltlinjer forplanter seg til neste side/spalte. </p><p>Sats kan være blokkjustert, dvs. at alle linjer har samme lengde, venstrejustert («løs høyremarg», slik at <i>linjefallet</i> er «naturlig» i den forstand at linjelengden avsluttes ved ordmellomrom eller bindestreker, høyrejustert, slik at satsen har en rett høyremarg mens venstremargen er ujevn, eller midtstilt («sentrert»). I tradisjonell blysats ble linjefallet justert med <i>utslutningsmateriell</i>, metallblokker som bare justerte avstanden mellom typene, men ikke selv ga avtrykk. Denne prosessen ble kalt <i>utslutning.</i> Utslutnings- eller <i>blind</i>materiellet ble målt i gefirt, hvor et gefirt anga kegelhøyden, mens mindre mellomrom ble angitt som brøker av et <a href="/wiki/Gefirt" title="Gefirt">gefirt</a>, f.eks. <i>halvgefirt, drittel</i> (fra tysk 1/3) eller <i>kvartgefirt</i> (også kalt <i>slis</i>). </p><p>Moderne ombrekningsprogrammer foretar utslutningen automatisk, men gir brukeren vanligvis anledning til å foreta finjusteringer. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sperring_og_kniping">Sperring og kniping</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Sperring og kniping" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sperring og kniping"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><i>Sperring</i> brukes i sin alminnelighet for å utheve enkeltord eller skape spesielle <a href="/wiki/Design" title="Design">designmessige</a> effekter, ved å øke avstanden mellom bokstavene. Det første anses tradisjonelt ikke som god typografiskikk.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <i>Kniping</i> betyr det motsatte, at man presser bokstavene sammen. Kniping var derfor umulig i blysats. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_teksteffekter">Andre teksteffekter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Andre teksteffekter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre teksteffekter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Negativ skrift er skrift satt på en farvet bakgrunn, enten i papirfarven, vanligvis hvitt (altså uten bruk av trykkfarve) eller i en kontrasterende farve. Det første er vanligst, både av leselighetsgrunner, og siden det kan være vanskelig å få (spesielt mindre) skrift til å passe helt nøyaktig inn i den farvede bakgrunnen. Hvis en farvet tekst er forskjøvet over en farvet bakgrunn (siden trykkplatene eller de opprinnelige filmene) ikke er i fullstendig <i>register</i>, kalles det <i>mispass</i> eller <i>mispasning</i>). Slik mispasning kan man vanligvis tydeligst se i farvebilder. Negativ tekst betegnes i fagterminologien som <i>utspart</i>, og man henviser da til den farven teksten er utspart <i>fra</i>. Gul tekst «skåret ut av» en rød bakgrunn blir da altså «gult utspart i rødt».</li></ul> <table class="wikitable" style="width: 100%; margin: 0"> <tbody><tr> <th>Eksempel </th></tr> <tr style="background-color: #FF0000; color: #FFFF00"> <td>Utspart tekst </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Ombrekningsprogrammer">Ombrekningsprogrammer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Ombrekningsprogrammer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ombrekningsprogrammer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I løpet av 1980-årene nådde utviklingen av datateknologien også typografenes arbeidsområde, og etterhvert ble svært kostbare, proprietære løsninger skjøvet til side av sideombrekningsprogrammer for <a href="/wiki/Personlig_datamaskin" class="mw-redirect" title="Personlig datamaskin">PC</a> og <a href="/wiki/Macintosh" class="mw-redirect" title="Macintosh">Macintosh</a>-maskiner. Noen av de fremste slike programmene, hvorav noen idag er utvidet til å omfatte avanserte design-, og prosess- og dokumentforvaltningsfunksjoner, er </p> <ul><li><a href="/wiki/Adobe_InDesign" title="Adobe InDesign">Adobe InDesign</a>, <a href="/wiki/Adobe_PageMaker" title="Adobe PageMaker">PageMaker</a> og <a href="/w/index.php?title=FrameMaker&action=edit&redlink=1" class="new" title="FrameMaker (ikke skrevet ennå)">FrameMaker</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Microsoft_Publisher&action=edit&redlink=1" class="new" title="Microsoft Publisher (ikke skrevet ennå)">Microsoft Publisher</a></li> <li><a href="/wiki/QuarkXPress" title="QuarkXPress">QuarkXPress</a></li> <li><a href="/wiki/TeX" title="TeX">TeX</a> og <a href="/wiki/LaTeX" title="LaTeX">L<sup>A</sup>T<sub><big>E</big></sub>X</a></li> <li><a href="/wiki/Scribus" title="Scribus">Scribus</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Grafisk_design" title="Grafisk design">Grafisk design</a></li> <li><a href="/wiki/Skrift" class="mw-disambig" title="Skrift">Skrift</a></li> <li><a href="/wiki/Bokstaver" class="mw-redirect" title="Bokstaver">Bokstaver</a></li> <li><a href="/wiki/Boktrykkerkunst" class="mw-redirect" title="Boktrykkerkunst">Boktrykkerkunst</a></li> <li><a href="/wiki/Grafikk" title="Grafikk">Grafikk</a></li> <li><a href="/wiki/Bokkunst" title="Bokkunst">Bokkunst</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Noter">Noter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Noter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Noter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Det som i hverdagslig språk ofte omtales som «gotisk» skrift, er ofte <i>fraktur,</i> som har svungne dekorasjoner på initialer og majuskler. (Se <i>Hilkert Weddige:</i> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=_TUGXblxQTwC&pg=PA31&lpg=PA31&dq=Majuskel+Elefantenr%C3%BCssel&source=bl&ots=41Q0tVr_K-&sig=gE6BJQXymx46i00uAFSmYfgct7g&hl=en&ei=tGvRTY2eDcWd-wbtp4TrCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CB0Q6AEwATgK#v=onepage&q=Majuskel%20Elefantenr%C3%BCssel&f=false">Einführung in die germanistische Mediävistik</a>, 1992, 6. oppl. 2006, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9783406367496" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-3406367496</a> (Tysk)]</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Såfremt den enkelte font ikke er falt i det fri eller utgitt med lisens til fri bruk, er det produsenten som har opphavsrett til fonten. Dette gjelder også i de tilfeller hvor den opprinnelige opphavsmannen, f.eks. Giambattista Bodonis, rettigheter forlengst er utløpt, siden det ikke er <i>skriften,</i> men fonten som er beskyttet. Dette kan sammenlignes med partiturer, f.eks. av Ludwig van Beethoven, som i seg selv er falt i det fri, mens moderne <i>innspillinger</i> er opphavsrettslig beskyttet.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160417032728/http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=267">«Christopher Haanes i Prosa 06/07»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=267">originalen</a> 17. april 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2015</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.btitle=Christopher+Haanes+i+Prosa+06%2F07&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2F2001-10.prosa.no%2Fartikkel.asp%3FID%3D267&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text"><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/uncialskrift">Typografi</a>» i <i><a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a></i></span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160409181101/http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=563&kID=63&eid=22">«Kegel»</a>. Typografi.no. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=563&kID=63&eid=22">originalen</a> 9. april 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. mars 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.btitle=Kegel&rft.genre=unknown&rft.pub=Typografi.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.typografi.no%2Fpages%2Fnettsted%2Fleksikon.aspx%3FaID%3D563%26kID%3D63%26eid%3D22&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160409162701/http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=570&kID=69&eid=21">«Kjøtt»</a>. Typografi.no. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=570&kID=69&eid=21">originalen</a> 9. april 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. mars 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.btitle=Kj%C3%B8tt&rft.genre=unknown&rft.pub=Typografi.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.typografi.no%2Fpages%2Fnettsted%2Fleksikon.aspx%3FaID%3D570%26kID%3D69%26eid%3D21&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.typolis.de/version1/engl/ftimes.htm">«Times New Roman»</a>. Typolis.de<span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. mars 2015</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.btitle=Times+New+Roman&rft.genre=unknown&rft.pub=Typolis.de&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.typolis.de%2Fversion1%2Fengl%2Fftimes.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <i>(The Times tok i bruk Times New Roman i 1932, men bruker selv ikke skriften lenger. Siden 1972 har avisen skiftet skrifter fire ganger, men alle har vært beslektet med originalen.)</i></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Øyvin Rannem (31. august 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140413170611/http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=460&kID=67&eid=21">«<i>Leksikon:</i> font»</a>. typografi.no. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=460&kID=67&eid=21">originalen</a> 13. april 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 24. februar 2015</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.au=%C3%98yvin+Rannem&rft.btitle=Leksikon%3A+font&rft.date=2009-08-31&rft.genre=unknown&rft.pub=typografi.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.typografi.no%2Fpages%2Fnettsted%2Fleksikon.aspx%3FaID%3D460%26kID%3D67%26eid%3D21&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Torbjørn Eng (21. september 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.typografi.org/font_skrift/fonter_eller_skrifter.html">«Fonter eller skrifter»</a>. typografi.no<span class="reference-accessdate">. Besøkt 24. februar 2015</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.au=Torbj%C3%B8rn+Eng&rft.btitle=Fonter+eller+skrifter&rft.date=2009-09-21&rft.genre=unknown&rft.pub=typografi.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.typografi.org%2Ffont_skrift%2Ffonter_eller_skrifter.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Timothy Samara (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=denl7KWyM4EC&lpg=PA21&ots=D7LmOw3y1q&dq=origin%20of%20serif%20chisel&pg=PA21#v=onepage&q=%20chisel&f=false"><i>Typography workbook: a real-world guide to using type in graphic design</i></a> (på engelsk). Rockport Publishers. s. 240. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-59253-081-6" title="Spesial:Bokkilder/978-1-59253-081-6">978-1-59253-081-6</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.au=Timothy+Samara&rft.btitle=Typography+workbook%3A+a+real-world+guide+to+using+type+in+graphic+design&rft.date=2004&rft.genre=book&rft.isbn=978-1-59253-081-6&rft.pages=240&rft.pub=Rockport+Publishers&rft_id=http%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3Ddenl7KWyM4EC%26lpg%3DPA21%26ots%3DD7LmOw3y1q%26dq%3Dorigin%2520of%2520serif%2520chisel%26pg%3DPA21%23v%3Donepage%26q%3D%2520chisel%26f%3Dfalse&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Goldberg-11"><b><a href="#cite_ref-Goldberg_11-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Rob Goldberg (2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=uo1j1buy2qYC&lpg=PA173&dq=serif%20chisel&pg=PA173#v=onepage&q=serif%20chisel&f=false"><i>Digital Typography: Practical Advice for Getting the Type You Want When You Want It</i></a> (på engelsk). Windsor Professional Information. s. 264. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-893190-05-4" title="Spesial:Bokkilder/978-1-893190-05-4">978-1-893190-05-4</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.au=Rob+Goldberg&rft.btitle=Digital+Typography%3A+Practical+Advice+for+Getting+the+Type+You+Want+When+You+Want+It&rft.date=2000&rft.genre=book&rft.isbn=978-1-893190-05-4&rft.pages=264&rft.pub=Windsor+Professional+Information&rft_id=http%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3Duo1j1buy2qYC%26lpg%3DPA173%26dq%3Dserif%2520chisel%26pg%3DPA173%23v%3Donepage%26q%3Dserif%2520chisel%26f%3Dfalse&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=Q4bnAAAAMAAJ&dq=serif%20chisel&pg=PA266-IA7#v=onepage&q=serif%20chisel&f=false">«Lay-out and Design in Printing»</a>. <i>The Linotype Bulletin</i>: 265. 1918<span class="reference-accessdate">. Besøkt 13. april 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.atitle=Lay-out+and+Design+in+Printing&rft.date=1918&rft.genre=article&rft.jtitle=The+Linotype+Bulletin&rft.pages=265&rft_id=http%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3DQ4bnAAAAMAAJ%26dq%3Dserif%2520chisel%26pg%3DPA266-IA7%23v%3Donepage%26q%3Dserif%2520chisel%26f%3Dfalse&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><i>Merriam-Webster's Manual for Writers and Editors</i> (på engelsk). Springfield. 1998. s. 329.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.btitle=Merriam-Webster%27s+Manual+for+Writers+and+Editors&rft.date=1998&rft.genre=book&rft.pages=329&rft.place=Springfield&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a href="/wiki/Stein_Davidsen" title="Stein Davidsen">Stein Davidsen</a> (1995). <i>Grafisk håndbok</i>. Yrkesopplæring. s. 302. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788258509582" title="Spesial:Bokkilder/9788258509582">9788258509582</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.au=Stein+Davidsen&rft.btitle=Grafisk+h%C3%A5ndbok&rft.date=1995&rft.genre=book&rft.isbn=9788258509582&rft.pages=302&rft.pub=Yrkesoppl%C3%A6ring&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/%C3%98yvin_Rannem" title="Øyvin Rannem">Øyvin Rannem</a> <i>Bokstavene i historien</i> Forlaget Press 2017 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788232800759" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-8232800759</a></li> <li>Christer Hellmark, <i>Typografisk håndbok</i>, <a href="/wiki/Spartacus" title="Spartacus">Spartacus</a>, Isbn 82-430-0153-0</li> <li>David Jury, <i>What Is Typography?</i></li> <li><cite class="citation book">Øyvin Rannem (2005). <i>Typografi og skrift</i> (1. utg.). Oslo: Abstrakt Forlag. s. 272. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-82-7935-119-1" title="Spesial:Bokkilder/978-82-7935-119-1">978-82-7935-119-1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ATypografi&rft.au=%C3%98yvin+Rannem&rft.btitle=Typografi+og+skrift&rft.date=2005&rft.edition=1.&rft.genre=book&rft.isbn=978-82-7935-119-1&rft.pages=272&rft.place=Oslo&rft.pub=Abstrakt+Forlag&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Typografi&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Typografi&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.typografi.org/index.html">Typografi i Norge</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.typografi.org/dokum/doku.html">Dokumenter fra norsk grafisk historie</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070224182103/http://grendel.no/no.fag.typografi/">Svar på ofte stilte spørsmål på no.fag.typografi</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110330234936/http://www.obib.de/Schriften/AlteSchriften/">Omfattende tyske sider om gamle skriftsystemer og -typer fra hele verden, også nedlastbare fonter (velg i menyen i venstre marg)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/typografi.pdf">Typografi</a>; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)</li></ul> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Kunst" title="Portal:Kunst">Kunst</a></p></div> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/typografi">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/typografi">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/technology/typography">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/typographie/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4136341-3">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb12647500c">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12647500c">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph116511">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX524639">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/abd2e066-1189-40f5-b399-817f44277751">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1&useformat=desktop" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Typografi&oldid=24778291">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Typografi&oldid=24778291</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Typografi" title="Kategori:Typografi">Typografi</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Grafisk_design" title="Kategori:Grafisk design">Grafisk design</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Webdesign" title="Kategori:Webdesign">Webdesign</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Visuell_kommunikasjon" title="Kategori:Visuell kommunikasjon">Visuell kommunikasjon</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 3. nov. 2024 kl. 13:35.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Typografi&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-79d9bc49cc-6gmvz","wgBackendResponseTime":171,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.398","walltime":"0.845","ppvisitednodes":{"value":2334,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":28194,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":1958,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":7,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":19986,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":8,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 465.104 1 -total"," 64.14% 298.338 1 Mal:Autoritetsdata"," 23.62% 109.854 1 Mal:Navboks"," 22.71% 105.628 1 Mal:Navbox"," 15.27% 70.999 6 Mal:Kilde_www"," 5.71% 26.574 5 Mal:Kilde_bok"," 3.89% 18.108 1 Mal:Sitat"," 3.41% 15.868 1 Mal:Tekstboks"," 3.40% 15.817 1 Mal:Cite_journal"," 2.49% 11.570 1 Mal:Kilde_artikkel"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.237","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":5365326,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-6b68c86545-jgcb5","timestamp":"20241202135320","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Typografi","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Typografi","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q159964","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q159964","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-12-07T21:44:05Z","dateModified":"2024-11-03T12:35:11Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/a\/ae\/Metal_movable_type.jpg","headline":"skapende h\u00e5ndverk for bruk av skrifter til sats"}</script> </body> </html>