plantevernmidler – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>plantevernmidler – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Plantevernmidler er kjemiske eller biologiske midler som brukes mot ugress, plantesykdommer og skadedyr i landbruket. Et kjemisk plantevernmiddel inneholder oftest ett eller flere virksomme stoff. I tillegg kan det inneholde hjelpestoffer som øker effekten, for eksempel ved at middelet fester seg bedre til plantene eller får lengre holdbarhet."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '30839', 'internalLinkCount': '6', 'articleId': '147763', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Teknologi og industri | Landbruk | Gjødsel og plantevern | Plantevernmidler', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-2d20d3fde86e792c5f8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-ff0a360a00b9819fd28e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="tTobhbCDivvzjLx_E6PZpbXTWWwa_r4ignaQKHwUoLLMLvF19TLuA0jIaiPMHsYzYyVvuWcDRxSoKvcht2QStA" /> <meta property="og:title" content="plantevernmidler – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/plantevernmidler" /><link href="https://snl.no/plantevernmidler" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/199314/article_topimage_ef-20060830-084121.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/199314/article_topimage_ef-20060830-084121.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/199316/standard_NTB_vHQgcLjXntM.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/304344/standard_Merawat_Tanaman_Padi.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/304343/standard_Pesticides_Noun_Project_383818.svg.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/304322/standard_Global_pesticide_use_FAO.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/304325/standard_Omsetning_plantevernmidler_siste_30_år_Mattilsynet.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/304346/standard_helsefare_innåndning.gif"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/304345/standard_farepiktogram-miljofare-360x360.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/199311/standard_shutterstock_182758646.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/199310/standard_SJF-F-003058.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/199312/standard_1955._Fort_tri-motor_spraying_DDT._Western_spruce_budworm_control_project._Powder_River_control_unit__OR.__32213742634_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/199313/standard_roundup.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/199314/article_topimage_ef-20060830-084121.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/199314/article_topimage_mobile_ef-20060830-084121.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/199314/article_topimage_ef-20060830-084121.jpg" alt="Sprøyting med åkersprøyte" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <span itemprop="name">Sprøyting med åkersprøyte</span>. Av <span itemprop="author">E. Fløistad</span>/NIBIO. <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> plantevernmidler </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/3122" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Teknologi og industri</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1405" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Landbruk</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1431" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Gjødsel og plantevern</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1432" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Plantevernmidler</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Godkjenning_av_kjemiske_midler" class="toc__link">Godkjenning av kjemiske midler</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Merking" class="toc__sub-link"> <span> Merking </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Gruppering_av_kjemiske_midler" class="toc__link">Gruppering av kjemiske midler</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Etter_type_organisme_(skadegj%C3%B8rer)" class="toc__sub-link"> <span> Etter type organisme (skadegjører) </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Etter_opptak_og_transport_i_planta" class="toc__sub-link"> <span> Etter opptak og transport i planta </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Etter_selektivitet" class="toc__sub-link"> <span> Etter selektivitet </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Etter_avgiftsklasse" class="toc__sub-link"> <span> Etter avgiftsklasse </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Omsetning_og_bruk" class="toc__link">Omsetning og bruk</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Globalt" class="toc__sub-link"> <span> Globalt </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Norge" class="toc__sub-link"> <span> Norge </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Risiko" class="toc__link">Risiko</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Helserisiko" class="toc__sub-link"> <span> Helserisiko </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Milj%C3%B8risiko" class="toc__sub-link"> <span> Miljørisiko </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Praktisk_bruk" class="toc__link">Praktisk bruk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Plantevernmidler_i_jordbruk" class="toc__link">Plantevernmidler i jordbruk</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Eng-_og_beitevekster" class="toc__sub-link"> <span> Eng- og beitevekster </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Korn_og_oljevekster" class="toc__sub-link"> <span> Korn og oljevekster </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Poteter" class="toc__sub-link"> <span> Poteter </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Plantevernmidler_i_hagebruk" class="toc__link">Plantevernmidler i hagebruk</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Frukt_og_b%C3%A6r_p%C3%A5_friland" class="toc__sub-link"> <span> Frukt og bær på friland </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Gr%C3%B8nnsaker_p%C3%A5_friland" class="toc__sub-link"> <span> Grønnsaker på friland </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Veksthus" class="toc__sub-link"> <span> Veksthus </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Hobbybruk" class="toc__sub-link"> <span> Hobbybruk </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Plantevernmidler_i_skogbruk" class="toc__link">Plantevernmidler i skogbruk</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Skogplanteskoler" class="toc__sub-link"> <span> Skogplanteskoler </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Juletreplantasjer" class="toc__sub-link"> <span> Juletreplantasjer </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/plantevernmidler#-Virkesproduksjon" class="toc__sub-link"> <span> Virkesproduksjon </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Historikk" class="toc__link">Historikk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Lovgivning_og_regulering" class="toc__link">Lovgivning og regulering</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/plantevernmidler#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> </ul> </nav> </div> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-199316"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-199316" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/199316/standard_compressed_NTB_vHQgcLjXntM.jpg" alt="Sprøyting av frukttrær" width="1200" height="795" data-alt-url="https://media.snl.no/media/199316/standard_NTB_vHQgcLjXntM.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Bildet viser frukttrær i Hardanger som sprøytes med plantevernmiddel.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Sprøyting av frukttrær</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bjørn Rørslett</span>/NTB. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-304344"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/304344/standard_compressed_Merawat_Tanaman_Padi.jpg" alt="Sprøting i ris" width="640" height="427" data-alt-url="https://media.snl.no/media/304344/standard_Merawat_Tanaman_Padi.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Kjemiske plantevernmidler er giftige, og bruk av verneutstyr reduserer risikoen for helseskader. I mange land i verden er bruken av slikt utstyr mangelfull. Mye sprøyting skjer ved hjelp av ryggsprøyter. Disse gjør at brukeren lett kommer i nærkontakt med plantevernmiddelet, som kan komme inn i kroppen både via huden og via luften som pustes inn. Her sprøytes en åker i Asia med ryggsprøyte uten nødvendig verneutstyr. En årsak til at verneutstyr ikke brukes sies å være varmen: at det blir for varmt å arbeide i tropevarmen fullt utstyrt med hansker, maske og drakt.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Sprøting i ris</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Anis Mujahid Akbar</span>/Wikimedia commons. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">CC BY SA 4.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Plantevernmidler er kjemiske eller biologiske midler som brukes mot <a href="https://snl.no/ugress">ugress</a>, <a href="https://snl.no/plantesykdommer">plantesykdommer</a> og <a href="https://snl.no/skadedyr">skadedyr</a> i <a href="https://snl.no/landbruk">landbruket</a>.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Også kjent som </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p> sprøytemidler (gjelder kjemiske plantevernmidler)</p> </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Et kjemisk plantevernmiddel inneholder oftest ett eller flere virksomme stoff. I tillegg kan det inneholde hjelpestoffer som øker effekten, for eksempel ved at middelet fester seg bedre til <a class="crossref" href="https://snl.no/planter">plantene</a> eller får lengre holdbarhet.</p><p>Et biologisk plantevernmiddel inneholder oftest en organisme som tilføres, for målrettet å kunne angripe en skadegjører. Eksempelvis kan et plantevernmiddel tilføres <a href="https://snl.no/snyltevepser">snylteveps</a> som angriper <a href="https://snl.no/bladlus">bladlus</a>.</p><p>Alle plantevernmidler, både kjemiske og biologiske, må være offentlig godkjent før de kan selges. Ett og samme aktive kjemiske stoff kan finnes i flere plantevernmidler som omsettes under ulike handelsnavn. Det er om lag 200 godkjente kjemiske plantevernmidler i Norge, og de representerer cirka 110 forskjellige aktive stoffer som er godkjente.</p> </div> </section> </div> <section class="l-article__section" id="-Godkjenning_av_kjemiske_midler"> <h2 class="l-article__subheading"> Godkjenning av kjemiske midler </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I <a href="https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union">EU</a> er det bygd opp et samarbeid rundt godkjenning av plantevernmidler, hvor aktive kjemiske stoffer vurderes og godkjennes felles for medlemslandene. Norge er del av dette samarbeidet via <a href="https://snl.no/E%C3%98S-avtalen">EØS-avtalen</a>. Ett land får ansvaret for å gjøre en risikovurdering av det aktive stoffet. En eventuell godkjenning gjøres av <a href="https://snl.no/EU-kommisjonen">EU-kommisjonen</a> etter en <a href="https://snl.no/h%C3%B8ring">høringsrunde</a> organisert av den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).</p> <p>Etter at et aktivt stoff er godkjent i EU, må det fattes nasjonale vedtak på om plantevernmiddelet skal godkjennes eller ikke i de enkelte landene. For Norge er det <a href="https://snl.no/Mattilsynet">Mattilsynet</a> som forvalter forskriften om plantevernmidler og godkjenner et middel. En godkjenning gjelder for fem år om gangen.</p> <p>Kriteriene for godkjenning er at <a class="crossref" href="https://snl.no/preparat_-_kjemi">preparatene</a> skal ha tilfredsstillende <a href="https://snl.no/agronomi">agronomisk</a> virkning, ikke ha uakseptable skadevirkninger på mennesker, husdyr, dyre- og planteliv, biologisk mangfold og miljø. Et nytt middel skal være like egnet eller ha fordeler fremfor allerede godkjente preparater.</p> <p><a href="https://snl.no/Mattilsynet">Mattilsynet</a> har lister over hvilke plantevernmidler som til enhver tid er godkjent i Norge. Godkjente kjemiske og mikrobielle midler finnes samlet i én liste, mens godkjente nytteorganismer finnes i en annen.</p> <p>Biologiske plantevernmidler har en annen godkjennelsesprosedyre enn kjemiske midler. Denne godkjenningsordningen forvaltes i Norge av <a href="https://snl.no/Milj%C3%B8direktoratet">Miljødirektoratet</a>.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Merking"> <h3 class="l-article__subheading"> Merking </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-304343"> <figure class="picture picture--small" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/304343/standard_Pesticides_Noun_Project_383818.svg.png" alt="" width="768" height="768" data-alt-url="https://media.snl.no/media/304343/standard_Pesticides_Noun_Project_383818.svg.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Yu luck</span>/Wikimedia commons. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det kreves videre en tydelig og entydig merking for innholdsstoffer, faremomenter og bruk. Merkingen skal inneholde det internasjonale standardnavn for det virksomme stoffet (for eksempel <a href="https://snl.no/MCPA">MCPA</a>) som skal stå på etiketten like under handelsnavnet på plantevernmiddelet. For de fleste kjemiske plantevernmidler er det satt behandlingsfrister, som angir hvor lang tid det må gå mellom sprøyting og når plantekulturen kan høstes.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Gruppering_av_kjemiske_midler"> <h2 class="l-article__subheading"> Gruppering av kjemiske midler </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Kjemiske plantevernmidler inngår i den internasjonale betegnelsen <a href="https://snl.no/pesticider">pesticider</a>. Pesticider omfatter ikke bare plantevernmidler, men også kjemiske midler som brukes til å beskytte hus, tekstiler og annet.</p> <p>Gruppering av kjemiske plantevernmidler gjøres på flere måter:</p> <ul> <li>Etter type organisme (skadegjører) som midlene er rettet mot</li> <li>Etter hvordan midlene tas opp og transporteres i planta</li> <li>Etter selektivitet</li> <li>Etter kjemien til det virksomme stoffet</li> <li>Etter avgiftsklasse</li> </ul> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Etter_type_organisme_(skadegj%C3%B8rer)"> <h3 class="l-article__subheading"> Etter type organisme (skadegjører) </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den vanligste måten å kategorisere på, er etter hvilke organismer midlene er rettet mot:</p> <table> <thead> <tr> <th>Gruppe</th> <th>Internasjonal betegnelse</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td><a href="https://snl.no/soppmidler">soppmidler</a></td> <td>fungicider</td> </tr> <tr> <td>ugressmidler</td> <td><a href="https://snl.no/herbicider">herbicider</a></td> </tr> <tr> <td><a href="https://snl.no/insektmidler">insektmidler</a></td> <td>insekticider</td> </tr> <tr> <td><a href="https://snl.no/middmidler">middmidler</a></td> <td>akaricider</td> </tr> <tr> <td>nematodemidler</td> <td><a href="https://snl.no/nematicider">nematicider</a></td> </tr> <tr> <td><a href="https://snl.no/sneglemidler">sneglemidler</a></td> <td>molluskicider</td> </tr> <tr> <td>gnagermidler</td> <td><a href="https://snl.no/rodenticider">rodenticider</a></td> </tr> </tbody> </table> <p>Insektmidler, middmidler, nematodemidler, sneglemidler og gnagermidler er alle skadedyrmidler.</p> <p>Offentlige oversikter og statistikker over plantevernmidler kommer oftest kun i fire grupper; soppmidler, ugressmidler, skadedyrmidler, og andre midler. I betegnelsen andre inkluderes midler som brukes for å regulere planteveksten (gi økt <a href="https://snl.no/forgrening">forgrening</a>, kortere skuddvekst eller økt blomstring), men også oljer og annet som brukes som plantevernmidler.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Etter_opptak_og_transport_i_planta"> <h3 class="l-article__subheading"> Etter opptak og transport i planta </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Midlene kan grupperes etter hvordan de tas opp og transporteres i planta. For ugressmidler skilles det gjerne mellom <a href="https://snl.no/bladherbicid">bladherbicid</a> eller <a href="https://snl.no/jordherbicid">jordherbicid</a>. <em>Bladherbicider</em> tas opp gjennom bladene og <em>jordherbicider</em> gjennom jorda. Sistnevnte legger seg i eller på jorda og dreper spirende ugressfrø.</p> <p>Midler kan videre deles inn i kontaktvirkende eller systemiske midler. <em>Kontaktvirkende midler</em> virker der hvor middelet treffer, og transporteres ikke rundt i planta. <em>Systemiske midler</em> transporteres rundt i planta.</p> <p>Både ugress-, sopp- og insektmidler kan finnes som kontaktvirkende eller systemiske midler. Systemiske midler har den fordel at de kan ha virkning i hele planta, ikke bare der de treffer.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Etter_selektivitet"> <h3 class="l-article__subheading"> Etter selektivitet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><em>Selektive midler</em> betyr at de bekjemper visse arter eller artsgrupper, men ikke andre, for eksempel at ugressmiddel tar tofrøblada ugress, men ikke ettfrøblada. På den måten kan man sprøyte med et slikt selektivt middel i <a href="https://snl.no/korn">korn</a> eller gras uten at <a href="https://snl.no/kulturplanter">kulturveksten</a> tas. Andre selektive midler kan brukes i tofrøblada kulturer, som <a href="https://snl.no/oljevekster">oljevekster</a>, og tar ettfrøblada ugress som <a href="https://snl.no/tunrapp">tunrapp</a> og <a href="https://snl.no/kveke">kveke</a>.</p> <p>Også insektmiddel og soppmiddel kan være selektive ved at de tar visse typer insekter eller visse typer sopp, men ikke andre.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Etter_avgiftsklasse"> <h3 class="l-article__subheading"> Etter avgiftsklasse </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Plantevernmidlene blir gruppert i ulike avgiftsklasser. Dette er nettopp gjort på bakgrunn av helse- og miljørisiko. Hobbypreparater havner i høyeste avgiftsklasser, siden myndighetene ikke ønsker å stimulere til økt bruk av plantevernmidler hos hobbydyrkere.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Omsetning_og_bruk"> <h2 class="l-article__subheading"> Omsetning og bruk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I plantevernforskningen arbeides det stadig med å redusere bruken av plantevernmidler, blant annet ved <a href="https://snl.no/biologisk_bekjempelse">biologisk bekjempelse</a> og <a href="https://snl.no/integrert_bekjempelse_-_plantevern">integrert bekjempelse</a>. Biologisk bekjempelse er plantevern drevet ved hjelp av biologiske midler, som konkurrerende, men ikke-ødeleggende insekter eller spesielle planter som avgir luktstoffer. Dersom slike midler blir brukt i kombinasjon med kjemiske midler, omtales dette som <a href="https://snl.no/integrert_bekjempelse_-_plantevern">integrert plantevern</a>.</p> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--large l-article__figure--picture" id="media-304322"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/304322/standard_compressed_Global_pesticide_use_FAO.jpg" alt="Global bruk av plantevernmidler (aktive stoff)" width="883" height="481" data-alt-url="https://media.snl.no/media/304322/standard_Global_pesticide_use_FAO.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>I 2022 ble det i verden brukt om lag 3,7 millioner tonn regnet på basis av aktive stoff, og trenden viser en fortsatt økning (kilde: Pesticides use and trade 1990–2022, FAOSTAT Analytical Brief 89).</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Global bruk av plantevernmidler (aktive stoff)</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">FAO</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Globalt"> <h3 class="l-article__subheading"> Globalt </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Ifølge <a href="https://snl.no/FN_-_Forente_nasjoner">FNs</a> organisasjon for ernæring og landbruk (<a href="https://snl.no/FAO">FAO</a>) har bruken av plantevernmidler økt markant. Siden 1990 har den globale bruken doblet seg. I 2022 ble det brukt om lag 3,7 millioner tonn regnet på basis av aktive stoff, og trenden viser en fortsatt økning.</p> <p>Ugressmidler utgjør om lag halvparten av bruken, mens soppmidler og insektmidler hver utgjør 22 prosent av totalen. Videre er det store regionale forskjeller, hvor <a href="https://snl.no/Amerika">Amerika</a> har over 50 prosent av den globale bruken, regnet i mengde aktivt stoff.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Norge"> <h3 class="l-article__subheading"> Norge </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Utviklingen i Norge viser en noe annerledes trend. Her skjedde økningen fra 1950-tallet og framover. Etter 1980 har det vært en nedgang fram til rundt år 2000, og etter det har bruken flatet ut til dagens nivåer.</p> <p>Forbruket i Norge, basert på gjennomsnittstall for perioden 2019–2023, ligger på 733 tonn aktive stoff, hvor ugressmidlene står for om lag 75 prosent, soppmidlene 13 prosent og skadedyrmidlene 2 prosent. Andre plantevernmidler utgjør om lag 10 prosent, og disse inkluderer blant annet vekstregulatorer, men også vegetabilske oljer omsatt som plantevernmidler.</p> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--large l-article__figure--picture" id="media-304325"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/304325/standard_compressed_Omsetning_plantevernmidler_siste_30_år_Mattilsynet.jpg" alt="Omsetning av plantevernmidler i Norge" width="1200" height="661" data-alt-url="https://media.snl.no/media/304325/standard_Omsetning_plantevernmidler_siste_30_år_Mattilsynet.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Gjennomsnittstall for bruk av plantevernmidler i Norge i perioden 2019–2023 (kilde <a href="http://snl.no/Mattilsynet">Mattilsynet</a>).</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Omsetning av plantevernmidler i Norge</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Mattilsynet</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Risiko"> <h2 class="l-article__subheading"> Risiko </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det kan være en rekke utfordringer knyttet til plantevernmidler. Eksempler er uønska miljøeffekter og helseproblemer ved langvarig bruk. Videre blir midler som ikke lenger er tillatt, for eksempel i <a href="https://snl.no/Europa">Europa</a>, solgt og anvendt i land hvor bruk av verneutstyr og kontroll ofte er mangelfullt. Dette reiser også etiske spørsmål som ikke bare berører produsenten av midlene, men også distribusjon og bruk.</p> <p>Mange har blitt skeptiske til utstrakt bruk av kjemiske plantevernmidler og velger andre alternativer. Biologiske plantevernmidler har blitt mer populære, men heller ikke disse kommer uten problemer. Tilførte organismer kan spre seg i naturen og påvirke den <a href="https://snl.no/%C3%B8kologi">økologiske</a> balansen. Kunnskapen om biologiske midler er også begrenset, og særlig gjelder dette for tilførsel av virksomme mikroorganismer.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Helserisiko"> <h3 class="l-article__subheading"> Helserisiko </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-304346"> <figure class="picture picture--small" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/304346/standard_helsefare_innåndning.gif" alt="Kronisk helsefare" width="721" height="721" data-alt-url="https://media.snl.no/media/304346/standard_helsefare_innåndning.gif" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Det internasjonale symbolet for kronisk helsefare.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Kronisk helsefare</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">UNECE</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>En del av de kjemiske midlene er sterkt akutt <a href="https://sml.snl.no/gift">giftige</a>, hvilket er en fare for brukerne om ikke angitt <a href="https://snl.no/verneutstyr">verneutstyr</a> og forsiktighetsregler følges. Midlene kan etterlate seg rester i det matnyttige produktet og i jord og vann. Mengden av eventuelle rester av middelet er avhengig av plante- og jordart, nedbør, <a href="https://snl.no/dosere_-_foreskrive_dose">dosering</a> og ikke minst av behandlingsfrist, det vil si tiden mellom siste tillatte behandling og høsting. Fristen som står på <a href="https://snl.no/preparat_-_kjemi">preparatenes</a> <a href="https://snl.no/etikett">etikett</a> er basert på restanalyseforsøk og sikrer at restene vil ligge under gjeldende toleransegrenser, som stort sett har en 100 gangers sikkerhetsmargin.</p> <p>Moderat eksponering av enkelte plantevernmidler mistenkes å kunne påvirke <a href="https://sml.snl.no/foster">foster</a> og <a href="https://sml.snl.no/graviditet">svangerskap</a> ugunstig, men det er trolig ikke full oversikt over langtidsvirkninger i form av reproduksjonsskade, <a href="https://sml.snl.no/foster">fosterskade</a>, <a href="https://sml.snl.no/nerver">nerveskade</a>, hormonforstyrrelser og <a href="https://sml.snl.no/kreft">kreftrisiko</a> ved utstrakt bruk. Det finnes heller ikke full oversikt over virkningene av å bli eksponert for flere midler samtidig. Dette gjelder også ved inntak av mat som inneholder rester av plantevernmidler som er over fastsatte grenseverdier.</p> <p>Kjemiske plantevernmidler skal behandles som <a href="https://sml.snl.no/gift">giftstoffer</a> og oppbevares forsvarlig avlåst og utilgjengelig for uvedkommende. Stoffer som selges konsentrert for uttynning og sprøyting, er som regel meget giftige og forutsetter bruk av verneutstyr: hansker ved utblanding og verneklær med kullfiltermaske ved trykksprøyting. Flere plantevernmidler er <a href="https://snl.no/svovel">svovelholdige</a> og lukter kvalmt, eller er tilsatt illeluktende varselsstoffer slik at man tidlig skal bli klar over at eksponering kan forekomme.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Milj%C3%B8risiko"> <h3 class="l-article__subheading"> Miljørisiko </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-304345"> <figure class="picture picture--small" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/304345/standard_farepiktogram-miljofare-360x360.png" alt="" width="360" height="360" data-alt-url="https://media.snl.no/media/304345/standard_farepiktogram-miljofare-360x360.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Det internasjonale symbolet for miljøfare</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">UNECE</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Alle kjemiske plantevernmidler er <a href="https://sml.snl.no/giftighet">giftige</a> og kan medføre negative miljøeffekter, men graden av giftighet varierer sterkt. Den akutte giftigheten er stort sett lav hos de fleste sopp-, ugress- og middmidler.</p> <p>De fleste midlene brytes relativt hurtig ned i planter og jord. Ved bruk av mer stabile (persistente) midler, opptrer forurensning av naturen og opphopning gjennom biologiske næringskjeder som fører til skadelige konsentrasjoner hos visse dyrearter. I slike tilfeller kan midler med lav akutt giftighet likevel bli et problem som bygges opp over tid.</p> <p>Også hjelpestoffer som anvendes kan ha negative miljøeffekter. Blant annet har det blitt brukt <a href="https://snl.no/PFAS">PFAS</a>-kjemikalier for å forbedre virkningen av de aktive komponentene i plantevernmidlene.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Praktisk_bruk"> <h2 class="l-article__subheading"> Praktisk bruk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De som bruker plantevernmidler (hobbybruk unntatt), må ha gjennomgått et <a href="https://snl.no/autorisasjon">autorisasjonskurs</a>. Fordi plantevernmidler kan gi forgiftninger ved bruk og for forbrukeren, må den som utfører bekjempingen bruke nødvendig verneutstyr og følge regler om sprøytetid, både for å unngå å drepe nytteinsekter (for eksempel <a href="https://snl.no/bier">bier</a>) og for at det ikke skal være rester av plantevernmidler i <a href="https://snl.no/frukt">frukt</a> eller <a href="https://snl.no/gr%C3%B8nnsaker">grønnsaker</a> når de kommer frem til forbrukeren.</p> <p>Ved valg av middel er det flere hensyn som må undersøkes eller ivaretas:</p> <ul> <li>Hvilken skadegjører som brukes</li> <li>Om middelet er tillatt i den <a href="https://snl.no/kultur">kulturen</a> det gjelder</li> <li>Utviklingsstadium av skadegjøreren</li> <li>Behandlingsfrist</li> <li>Miljø- og helserisiko</li> </ul> <p>Det er ofte mest hensiktsmessig å bruke selektive midler og midler med lavest mulig miljø- og helserisiko. Ellers er det viktig å tenke på <a href="https://snl.no/pollinering_-_botanikk">pollinerende</a> insekter, fare for kjemikalieresistens og hva som er økonomisk forsvarlig. Dosering og mengde preparat per arealenhet skal følge retningslinjene som er angitt av produsenten, men reduserte doser kan være forsvarlig i visse tilfeller, for eksempel dersom ugresset er smått eller værforholdene er optimale for å få full effekt.</p> <p>Best effekt oppnås ved sprøyting av ugressmidler under vindstille forhold, i overskyet vær og hvor det ikke er for tørt, men samtidig ikke er utsatt for nedbør. For sopp og insektmidler kommer det an på hvor godt skadegjøreren er eksponert, men også på forekomst av nyttedyr, hvor god sprøyteteknikken er og hvor resistente kulturplantene er mot skadegjører. Også utviklingsstadium for skadegjøreren spiller inn.</p> <p>Til spredning av plantevernmidler brukes forskjellige typer plantevernutstyr. Det meste av plantevernmidlene spres ut i felt ved bruk av <a href="https://snl.no/%C3%A5kerspr%C3%B8yte"><em>åkersprøyte</em></a>, der væsken med plantevernmiddel og vann pumpes under trykk på 1–5 bar gjennom dyser og sprøytes derved ut i små dråper på 100–400 mikrometer (μm).</p> <p>Ved <em>tåkesprøyting</em> gjøres findelingen og transporten av væsken ut via en luftstrøm. Dråpestørrelsen blir enda mindre; 50–300 μm. Små dråper gir størst dekket flate per liter væske, men driver lett av gårde med luftdrag eller dunster bort. Store dråper kan renne av plantene.</p> <p><em>Aerosolspredning</em> krever ofte ikke spesielt utstyr, idet plantevernmiddelet leveres sammen med drivgass i en beholder (<a href="https://snl.no/sprayboks">sprayboks</a>). Mange preparater beregnet for hobbybruk omsettes og brukes på denne måten.</p> <p><em>Granulatspredning </em>skjer ved at plantevernmiddel i fast form plasseres i en rad ved siden av frøet eller plantene.</p> <p><em>Beising </em>skjer ved at plantevernmiddel tilsettes frø eller formeringsmateriale og dermed følger med frø og plantemateriale ut ved såing eller planting. Selve beisingen skjer oftest hos frøforretningene, men kan også gjøres lokalt.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Plantevernmidler_i_jordbruk"> <h2 class="l-article__subheading"> Plantevernmidler i jordbruk </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-199311"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-199311" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/199311/standard_compressed_shutterstock_182758646.jpg" alt="Åkersprøyte" width="1200" height="597" data-alt-url="https://media.snl.no/media/199311/standard_shutterstock_182758646.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Sprøyting av plantevernmidler med åkersprøyte. Det er slik mye av plantevernmidlene blir tilført i jordbruket. En åkersprøyte, akkurat som annet spredeutstyr, skal regelmessig funksjonstestes. Utstyr med total bomlengde over tre meter skal funksjonstestes minst hvert tredje år.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.shutterstock.com/nb/image-photo/tractor-spraying-wheat-field-sprayer-herbicides-182758646">Åkersprøyte</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Oticki</span>/Shutterstock. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>En undersøkelse på 1990-tallet viste at plantesykdommer, skadedyr og ugress sammen reduserer verdens planteproduksjon innen åtte viktige kulturer (<a href="https://snl.no/ris">ris</a>, <a href="https://snl.no/hvete">hvete</a>, <a href="https://snl.no/bygg">bygg</a>, <a href="https://snl.no/mais">mais</a>, <a href="https://snl.no/potet">potet</a>, <a href="https://snl.no/soyab%C3%B8nne">soyabønner</a>, bomull, kaffe) med i gjennomsnitt 42 prosent. Dette viser at det er et stort potensial for å øke matproduksjonen i verden. Plantevernmidler kan utvilsomt bidra til økt matproduksjon i verden. Samtidig vil effekten av plantevernmidler ikke være 100 prosent, og alternative løsninger for å bekjempe skadegjørere finnes.</p> <p>Norges geografiske beliggenhet og klima gjør at behovet, spesielt for skadedyrmidler, er mindre enn i sørligere strøk, og at resistens mot plantevernmidler er et relativt underordnet problem i Norge.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Eng-_og_beitevekster"> <h3 class="l-article__subheading"> Eng- og beitevekster </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Eng- og beitevekster dyrkes på om lag to tredjedeler av det norske jordbruksarealet. I denne produksjonen anvendes plantevernmidler først og fremst mot ugress. Eng- og beitevekstene er flerårige, og med årene kommer det gjerne inn flerårige ugressarter som <a href="https://snl.no/h%C3%B8ymole">høymole</a>, <a href="https://snl.no/engsoleie">engsoleie</a> og andre arter som både tar plass, men også sprer frø og etter hvert kan ta helt over. De vanligste midlene som anvendes i eng og beite er ugressmidler med fenoksysyrer som aktive stoffer. Når enga skal fornyes, anvendes ofte <a href="https://snl.no/glyfosat">glyfosat</a>, som er et ikke-selektivt middel som tas opp av alle grønne planter og dreper eller svekker dem.</p> <p>I praksis anvendes svært lite soppmidler og skadedyrmidler i dyrkingen av eng- og beitevekster. Dette skyldes at smittepresset av plantesykdommer og skadedyr er lavt. I tillegg dyrkes ofte flere plantearter sammen, og dersom én art angripes tar andre over.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Korn_og_oljevekster"> <h3 class="l-article__subheading"> Korn og oljevekster </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Dette er ettårige arter som sås og høstes i løpet av ett år. Ved såing ligger jorda åpen, og ugressfrø som ligger i jorda vil raskt spire opp i tillegg til kulturplantene. Derfor anvendes selektive ugressmidler som tar ugresset, men ikke kornplantene. Det finnes mange midler å velge blant, avhengig av hvilen art som dyrkes og hvilke ugressarter som er til stede. Det blir ofte også sprøytet mot sopp og i mindre grad mot skadedyr. I oljevekster utgjør insekter som <a href="https://snl.no/rapsglansbille">rapsglansbille</a> et stort problem, og bruk av insektmidler er vanlig.</p> <p>Bruk av glyfosat er vanlig etter endt vekstsesong for å ta ugress som <a href="https://snl.no/kveke">kveke</a> og andre som fortsetter å vokse utover høsten etter at kornet er <a href="https://snl.no/tresking">tresket</a>. Bruk av vekstregulerende midler er også ganske vanlig i korndyrkingen. Da anvendes midler som hindrer lengdevekst i strået, og dette gjøres for å unngå at plantene legger seg flatt på jordet mot slutten av vekstsesongen.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Poteter"> <h3 class="l-article__subheading"> Poteter </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a href="https://snl.no/potet">Potet</a> dyrkes også som en ettårig kultur på opphevde rader (fårer). Dette muliggjør en mekanisk ugresskamp gjennom <a href="https://snl.no/radrensing">radrensing</a> og <a href="https://snl.no/hypping">hypping</a> av jord opp på fårene. Bruk av ugressmidler er likevel vanlig.</p> <p>Soppmidler utgjør en vesentlig del av plantevernmidlene som brukes i potetdyrkingen. Hovedproblemet er potettørråte, som kan ødelegge hele avlingen dersom tiltak ikke settes inn i tide. Det finnes sorter som er sterkere enn andre, men ingen sorter er helt <a href="https://snl.no/resistens">resistente</a>. Oftest blir det sprøytet flere ganger mot potettørråte. Insekter som potetbladlus og <a href="https://snl.no/trips">trips</a> kan også gjøre skade i sesongen, og bruk av insektmidler er derfor også vanlig.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Plantevernmidler_i_hagebruk"> <h2 class="l-article__subheading"> Plantevernmidler i hagebruk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a href="https://snl.no/hagebruk">Hagebruk</a> inkluderer produksjon av <a href="https://snl.no/frukt">frukt</a>, <a href="https://snl.no/b%C3%A6r">bær</a>, <a href="https://snl.no/gr%C3%B8nnsaker">grønnsaker</a> og andre kulturer på <a href="https://snl.no/friland">friland</a> eller i <a href="https://snl.no/veksthus">veksthus</a>. Dette er alle arbeidskrevende produksjoner som også er utsatt for mange skadegjørere. Bruken av plantevernmidler er derfor nærværende i de fleste hagebruksproduksjoner. I private hager eller <a href="https://snl.no/kolonihage">kolonihager</a> blir det i mindre grad brukt plantevernmidler.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Frukt_og_b%C3%A6r_p%C3%A5_friland"> <h3 class="l-article__subheading"> Frukt og bær på friland </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>På friland er det vanlig å anvende plantevernmidler. Bruk av plast eller matte kan redusere bruken av ugressmidler mye. Soppmidler og skadedyrmidler er derimot vanlig både i frukt- og bærproduksjoner. I eple utgjør <a href="https://snl.no/skurv_-_botanikk">skurv</a> og <a href="https://snl.no/rogneb%C3%A6rm%C3%B8ll">rognebærmøll</a> viktige skadegjørere i Norge. I jordbær er <a href="https://snl.no/gr%C3%A5skimmel">gråskimmel</a> og <a href="https://snl.no/jordb%C3%A6rsnutebille">jordbærsnutebille</a> eksempler på vanlige skadegjørere.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Gr%C3%B8nnsaker_p%C3%A5_friland"> <h3 class="l-article__subheading"> Grønnsaker på friland </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I grønnsaksproduksjonen blir det som regel anvendt både ugressmidler, soppmidler og skadedyrmidler. De fleste grønnsakskulturer er ettårige og dekker dårlig mot ugress mye av sesongen. Midlene som anvendes varierer mye med grønnsakslag og hvilke ugress som forekommer. Selektive midler anvendes i sesong. Plantesykdommer og skadedyr som går på grønnsakene er mange, og midler som velges må tilpasses deretter.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Veksthus"> <h3 class="l-article__subheading"> Veksthus </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I <a href="https://snl.no/veksthus">veksthus</a> er bruk av jordfrie vekstmedium vanlige, eller at ugressfri <a href="https://snl.no/kompost">kompost</a> eller <a href="https://snl.no/torv">torv</a> kjøpes inn og dyrkes i. Bruken av ugressmidler er derfor liten. Bruk av soppmidler kan forekomme, men ved god klimakontroll og hygiene kan mange av sykdommene unngås. Skadedyr som insekter og midd kan bli et problem. Bruken av biologiske plantevernmidler er vanlige i veksthus. Disse kjøpes inn i form av preparater med levende <a href="https://snl.no/rovmidder">rovmidd</a>, <a href="https://snl.no/snyltevepser">snylteveps</a> og andre organismer som tar skadedyrene. Bruk av insektmidler har blitt kraftig redusert i veksthus på grunn av dette.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Hobbybruk"> <h3 class="l-article__subheading"> Hobbybruk </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det finnes noen plantevernmidler som omsettes for privatpersoner. Pakninger for privatpersoner inneholder ofte så lave konsentrasjoner at helserisikoen ved riktig bruk er relativt liten, men det er likevel en forutsetning at bruksanvisningen følges, og at man ikke bruker høyere konsentrasjoner enn angitt.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Plantevernmidler_i_skogbruk"> <h2 class="l-article__subheading"> Plantevernmidler i skogbruk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Plantevernmidler for <a href="https://snl.no/skog">skog</a> brukes tre steder: skogplanteskolene, <a href="https://snl.no/juletre">juletreprodusenter</a> og i forbindelse med virkesproduksjon.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Skogplanteskoler"> <h3 class="l-article__subheading"> Skogplanteskoler </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Skogplanteskolene produserer planter som selges videre til enten <a href="https://snl.no/plantasje">juletreplantasjer</a> eller til skogeiere. Trærne produseres i to faser; den første i veksthus og den andre på friland. Håndtering og sprøyting av plantevernmidler er gjerne en spesialisert arbeidsoppgave som kun få har ansvaret for å utføre. Skogplanter er en krevende kultur å dyrke, og i produksjonen benyttes både ugressmidler, <a href="https://snl.no/skadedyrmidler">skadedyrmidler</a> og <a href="https://snl.no/soppmidler">soppmidler</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Juletreplantasjer"> <h3 class="l-article__subheading"> Juletreplantasjer </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a href="https://snl.no/juletre">Juletrær</a> produseres i juletreplantasjer med intensivt stell over 8–10 år før de kan selges. I de store feltene sprøytes med traktormontert utstyr (bom eller tåkesprøyte). I de små feltene sprøytes det manuelt med ryggsprøyte eller annet håndholdt utstyr.</p> <p>Det brukes ugressmidler, i hovedsak <a href="https://snl.no/glyfosat">glyfosat</a>, diflufenikan og jodsulfuron-metyl natrium. Soppmidler er lite brukt. Skadedyrmidler, særlig mot lus, brukes ved behov og da avgrenset til det rammede området. Vekstregulatoren etefon er ifølge Mattilsynets hjemmeside godkjent («off-label») for bruk til toppskuddregulering.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Virkesproduksjon"> <h3 class="l-article__subheading"> Virkesproduksjon </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-199310"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-199310" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/199310/standard_compressed_SJF-F-003058.jpg" alt="Basalsprøyting" width="1200" height="1076" data-alt-url="https://media.snl.no/media/199310/standard_SJF-F-003058.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Såkalt «basalsprøyting» – kjemisk forgiftning av rothalser – på bjørketrær med sikte på at de skal dø og dermed måtte vike plass for mindre bartreplanter. Vi ser en arbeidskledd ung mann med en oval metalltank med sprøytevæske på ryggen og med et lite rør med ei dyse i ytterenden i hendene. Røret holdes mot rothalsene på ei lita klynge med bjørketrær. Denne metoden ble særlig brukt på plantefelt der en del uønskede lauvtrær hadde vokst seg for store til at det lot seg gjøre å sprøyte dem effektivt med manuelle sprøyting, og der helikoptersprøyting (på grunn av høye kostnader på små plantefelt) ikke var noe alternativ.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://digitaltmuseum.no/011012982775/basalssproyting">Basalsprøyting</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Anno Norsk Skogmuseum</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det moderne <a href="https://snl.no/skogbruk_i_Norge">skogbruket</a> selger sine produkter til en industri som kjøper <a href="https://snl.no/granslekta">gran</a>- og <a href="https://snl.no/furu">furutømmer</a>. For å optimalisere produksjonen av slikt tømmer, ble det etter <a href="https://snl.no/andre_verdenskrig">andre verdenskrig</a> vanlig å hogge <a href="https://snl.no/flatehogst">snauflater</a> som skulle tilplantes, som oftest med <a href="https://snl.no/gran">gran</a>. Parallelt med granplantinga etablerte det seg gjerne lyselskende <a href="https://snl.no/l%C3%B8vtr%C3%A6r">lauvtrær</a> på hogstflatene. Lauvtrærne konkurrerte med de små <a href="https://snl.no/gran">grantrærne</a> om viktige vekstfaktorer som lys, vann og mineralnæring. Hvis ikke lauvkrattet ble holdt under kontroll, ville dette skygge for bartrærne som ville få redusert vekst, og i verste fall dø. Målet var rask etablering av tette, ensaldrede bestander av <a href="https://snl.no/bartre">bartrær</a>. For å lykkes med dette, forsøkte skogeierne å begrense lauvtrærne.</p> <p>I skogproduksjon kan det sprøytes med glyfosat ved etablering av nye <a href="https://snl.no/hogst">hogstfelt</a>. Det er kun en liten del av det arealet som tilplantes som sprøytes, og som regel skjer sprøyting kun én gang i skogens <a href="https://snl.no/oml%C3%B8pstid_-_skogbruk">omløpstid</a>, det vil si 60–90 år. Ifølge Statistisk sentralbyrå (<a href="https://snl.no/Statistisk_sentralbyr%C3%A5_-_SSB">SSB</a>) sprøytes det totalt snaut 4000 <a class="crossref" href="https://snl.no/dekar">dekar</a> årlig. Tidligere ble den største andelen av arealet sprøytet fra helikopter, men en endring av regelverket i 2015 ga mye strengere krav til hva kommunene skal vurdere før det gis tillatelse til dette.</p> <p>Det vanlige er derfor å sprøyte manuelt fra bakken med ryggsprøyter, i noen tilfeller traktormontert sprøyte. Unntaksvis benyttes stubbebehandling, det vil si å påføre preparatet på snittflata etter at treet er blitt felt; eller såkalt hoggsprøyting, der preparatet påføres umiddelbart etter at et sår er blitt hogd i stammens overflate.</p> <p>Arbeidet organiseres ofte av skogeierandelslagene, og det er gjerne <a href="https://snl.no/sesongarbeid">sesongarbeidere</a> som gjør denne jobben, ofte utenlandsk arbeidskraft. Arbeidet foregår hovedsakelig i august måned når granplantene tåler sprøyting. Alle sprøytemannskap må ha autorisasjonskurs. I 1995 ble det innført sertifikatsordning og større avgifter på plantevernmidler for å redusere bruken av glyfosat. Det er dokumentert at glyfosat nedbrytes relativt raskt og har liten akutt giftighet overfor mennesker og dyr.</p> <p>Likevel har enkelte studier konkludert med at mulige senskader etter eksponering ikke kan utelukkes, selv om det ikke kan påvises noen klar sammenheng. Andre argumenter mot bruk av glyfosat i skog er forringelse eller ødeleggelse av ville bær og bærproduserende planter, samt endring av viltbiotoper på sprøytede arealer. Det aller meste av bruken av dette plantevernmiddelet skjer imidlertid i jordbruket, og ikke i skogbruket.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Historikk"> <h2 class="l-article__subheading"> Historikk </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-199312"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-199312" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/199312/standard_compressed_1955._Fort_tri-motor_spraying_DDT._Western_spruce_budworm_control_project._Powder_River_control_unit__OR.__32213742634_.jpg" alt="DDT" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/199312/standard_1955._Fort_tri-motor_spraying_DDT._Western_spruce_budworm_control_project._Powder_River_control_unit__OR.__32213742634_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>DDT har blitt sprøytet over store arealer. Her i Oregon USA i 1955. I Norge har middelet vært forbudt siden 1970.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://en.wikipedia.org/wiki/DDT#/media/File:1955._Fort_tri-motor_spraying_DDT._Western_spruce_budworm_control_project._Powder_River_control_unit,_OR._(32213742634).jpg">DDT</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">R.B. Pope</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De første plantevernmidlene besto av <a href="https://snl.no/salter">salter</a> med <a href="https://snl.no/kobber">kobber</a>, <a href="https://snl.no/kvikks%C3%B8lv">kvikksølv</a>, <a href="https://snl.no/arsen">arsen</a> eller andre metaller eller forbindelser. Slike forbindelser brytes langsomt ned i naturen og i tillegg til å være giftige, hopet stoffene seg opp i og rundt områdene der de ble brukt. Etter <a href="https://snl.no/andre_verdenskrig">andre verdenskrig</a> ble det gjort mye for å forske fram nye og bedre plantevernmidler, og anvendelsen økte mye fra 1950-tallet og framover.</p> <p>Dette skjedde parallelt med at også <a href="https://snl.no/gj%C3%B8dsel">gjødslingen</a> økte, og det kom nye sorter og bedre maskiner på markedet. Samlet sett bidro endringen til at matproduksjonen per arealenhet også økte markant. Fenomenet omtales ofte som <a href="https://snl.no/den_gr%C3%B8nne_revolusjon">den grønne revolusjon</a>. Dette skjedde ikke bare i andre deler av verden, men også i Norge.</p> <p><a href="https://sml.snl.no/DDT_-_diklordifenyltrikloretan">DDT</a> ble tatt i bruk som effektivt middel mot mange typer skadeinsekter etter andre verdenskrig, i jord- og hagebruk (først og fremst i frukt, bær og grønnsaker), men også etter hvert i skogbruket. Middelet ble også brukt mot lus, <a href="https://snl.no/m%C3%B8ll">møll</a>, fluer, <a href="https://snl.no/biller">biller</a> og annet utøy i husdyrbruk, til hushold og helse, i varehandel og <a href="https://snl.no/n%C3%A6ringsmidler">næringsmiddel</a>- og annen industri.</p> <p>Mange av de tidlige plantevernmidlene viste seg å være problematiske. I verdensmålestokk var <a href="https://sml.snl.no/DDT_-_diklordifenyltrikloretan">DDT</a>, dieldrin, mye i søkelyset. Disse ble forbudt å anvende i Norge i 1970- og 1980-årene. Etter hvert er det blitt tatt langt større hensyn til de økologiske og miljømessige forholdene ved godkjenning av plantevernmidler. Likevel har det vært en lang rekke plantevernmidler som har kommet, men blitt fjernet av miljø- og helsehensyn.</p> <p>I skogbruket har særlig rydding av <a href="https://snl.no/krutt_-_plante">ukrutt</a> og <a href="https://snl.no/busk">buskas</a> med håndredskaper i forbindelse med nyplantinger vært en arbeidskrevende og kostbar operasjon. Selv om det utover på 1950-tallet dukket opp mekaniske rydningssager på markedet, var det vanskelig å motivere skogeiere til å utføre arbeidet. En mulig løsning i bekjempelsen av uønsket vegetasjon i skogbruket var kjemiske hjelpemidler, slik det ble gjort i jordbruket, hagebruket og gartnernæringa.</p> <p>Allerede på 1920-tallet ble det gjennomført forsøk med <a href="https://snl.no/natriumklorat">natriumklorat</a> (NaClO<sub>3</sub>) som ble strødd, eller sprøytet i vannløsning, for å bekjempe gras og lyng. Etter andre verdenskrig begynte svenske skogeiere å sprøyte ugressmidler over skogene for å bekjempe uønsket lauvskog for at de økonomisk sett viktige gran- og furubestandene skulle få redusert konkurranse og raskere vekst.</p> <p>I kampen mot ugress i skogbruket ble fenoksysyrer brukt i størst grad like etter krigen. Et av de mest kjente midlene innenfor denne kategorien gikk under navnet «Busk- og krattdreper» i Norge og «Hormoslyr» i <a href="https://snl.no/Sverige">Sverige</a>. Middelet besto av en blanding av fenoksysyrene 2,4-D og 2,4,5-T; samme innhold som avløvningsmiddelet <a href="https://snl.no/agent_orange">Agent Orange</a>, brukt av amerikanerne under <a href="https://snl.no/Vietnamkrigen">Vietnamkrigen</a>. Dette gikk for å være et tilnærmet ufarlig middel for mennesker, men var svært effektivt mot mange ulike typer ugress.</p> <p>Senere undersøkelser viste at disse <a href="https://snl.no/syre_-_kjemi">syrene</a> ikke var så ufarlige som først antatt. Dette kunne delvis skyldes at sprøytemiddelet var forurenset med små mengder <a href="https://snl.no/dioksiner">dioksin</a>, dannet som et biprodukt under produksjonen. Skogsarbeidere som hadde sprøytet plantefelt, samt enkelte andre som kom i kontakt med middelet, fikk senskader som mistenkes skyldes <a href="https://snl.no/preparat_-_kjemi">preparatet</a>, og det ble i 1973 forbudt i Norge. Man fikk da et nytt preparat av lignende art, MCPA, som var i bruk fram til 1976. Dette stoffet kunne på ingen måte erstatte 2,4,5-T med hensyn til bruk som krattdreper, og sprøytingen avtok.</p> <p>En spesiell form for sprøyting i skogbruket, kalt <a href="https://snl.no/basalspr%C3%B8yting"><em>basalsprøyting,</em></a> ble brukt på den tida fenoksysyrer ble benyttet. Dette innebar at rothalser og frittliggende røtter på enkelttrær eller treklynger ble sprøytet med preparat som trakk inn gjennom <a href="https://snl.no/bark_-_botanikk">barken</a> og drepte treet. I 1976 ble et nytt stoff introdusert i krattbekjempingen i skogbruket, nemlig <a href="https://snl.no/glyfosat">glyfosat</a>. Dette skulle vise seg å være en fullgod erstatter for 2,4,5-T.</p> <p>Fra midten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet nådde bruken av plantevernmidler i skogbruket en topp. Sprøytinga skjedde som oftest med <a href="https://snl.no/helikopter">helikopter</a>, men sprøyting fra lufta ga ifølge kritikerne for liten kontroll. På slutten av 1970-tallet ble cirka 25 prosent av alle hogstflater sprøytet, noe som tilsvarte rundt 100 000 dekar i året.</p> <p>Skogbruket i Norge tok i bruk <a href="https://sml.snl.no/DDT_-_diklordifenyltrikloretan">DDT</a> i 1958–1959 mot <a href="https://snl.no/gransnutebille">gransnutebille</a> i nyplantet skog. Da DDT generelt ikke var tillatt brukt etter 1970, fikk skogbruket på grunn av manglende erstatningsmiddel <a href="https://snl.no/dispensasjon">dispensasjon</a> til bruk ved skogplanteskoler fram til 1989. DDT-bruken i skogbruket skilte seg fra bruken i andre samfunnssektorer på to måter: Skogbruket benyttet DDT i 19 år etter at det var tatt ut av bruk i andre sektorer, og bruken ved skogplanteskolene resulterte i avfall som etter fastsatte retningslinjer kunne deponeres i lokale <a href="https://snl.no/avfallsdeponi">deponier</a>.</p> <p>Deponiene representerte en forurensningstype det var relativt lett å sette krav om tiltak mot, selv om DDT i deponiene bare utgjorde cirka fire prosent av totalforbruket. Resten av DDT-en fulgte med granplantene ut i skogen, og vil på grunn av persistens trolig fremdeles kunne påvises som diffus forurensning. DDT-bruken i planteskolene ble i første omgang avløst av preparatene Sumicidin og Gori (aktive stoffer henholdsvis fenvalerat og permetrin). Først en generasjon senere begynte norske skogplanteskoler å gi granplantene et giftfritt vokslag som vern mot snutebilleangrep.</p> <p>Insektmiddelet lindan, en syntetisk klororganisk forbindelse, ble tidligere brukt i betydelige mengder i skogbruket for å bekjempe granbarkbillen på tømmervelter. Det dreide seg om et forbruk på opptil 5–10 tonn per år på 1970- og 1980-tallet. Foruten til insektbekjempelse i skogbruket har lindan vært brukt blant annet til beising av frø mot skadeinsekter på <a href="https://snl.no/k%C3%A5lrot">kålrot</a>, <a href="https://snl.no/gulrot">gulrot</a> og <a href="https://snl.no/k%C3%A5l">kål</a>, samt til beising av <a href="https://snl.no/s%C3%A5korn">såkorn</a>.</p> <p>Stoffet har også vært brukt til bekjempelse av skadedyr på mennesker og <a href="https://snl.no/husdyr">husdyr</a>. Stoffet er ikke tillatt omsatt etter 1993, og bruken i skog opphørte i praksis noen år tidligere. Lindan er giftig overfor vannlevende organismer. Stoffet nedbrytes sakte og er fettløselig, noe som gjør at stoffet kan oppkonsentreres i organismer og næringskjeder. Reproduksjonsskader og økt kreftrisiko er påvist hos <a href="https://snl.no/varmblodige_dyr">varmblodige</a> dyr.</p> <p>I ettertid har det vært størst oppmerksomhet omkring forurensing og avrenning til <a href="https://snl.no/vassdrag">vassdrag</a> fra områder hvor det tidligere ble sprøytet mye. Dette gjelder først og fremst i nærheten av <a href="https://snl.no/gartneri">gartnerier</a> og planteskoler, men også fra barkfyllinger og tømmerlagringsplasser i skogbruket. I undersøkelser har det vært målt konsentrasjoner som har overskredet <a href="https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union">EUs</a> fastsatte grenseverdi for bruk til <a href="https://snl.no/drikkevann">drikkevann</a>. Fortynningseffekten fører sannsynligvis til så lave konsentrasjoner at det er lite trolig at lindan forårsaker direkte gifteffekter på vannorganismer når avrenningen kommer ut i vassdrag.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Lovgivning_og_regulering"> <h2 class="l-article__subheading"> Lovgivning og regulering </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-199313"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/199313/standard_compressed_roundup.jpg" alt="Roundup" width="500" height="334" data-alt-url="https://media.snl.no/media/199313/standard_roundup.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Roundup er handelnavn på ugressmiddel som inneholder glyfosat. Her i forpakning beregnet for privatpersoner (hobbybruk). I senere år har glyfosat blitt erstattet med pelargonsyre som aktiv substans i mange ugressmidler for hobbymarkedet. Pelargonsyre har tilsvarende effekt som glyfosat men er ikke systemisk og vil derfor ikke trenge ned i røtter og ha samme effekt mot flerårige arter.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Roundup</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.shutterstock.com/nb/home">Pixavril</a>/Shutterstock. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Omsetning og bruk av plantevernmidler er i Norge regulert i henhold til <em>Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven)</em> med tilhørende <em>Forskrift om plantevernmidler</em>.</p> <p>Alle preparater (innhold, emballasje, etikett, bruksanvisning, forsiktighetsregler med mer) må være godkjent av <a href="https://snl.no/Mattilsynet">Mattilsynet</a> før de kan selges. Importører og forhandlere som omsetter plantevernmidler må være godkjent av Mattilsynet. En rekke opplysninger om biologisk effektivitet, kjemisk analyse, akutt og kronisk <a href="https://sml.snl.no/giftighet">giftighet</a>, nedbrytning, restmengder, giftighet overfor bier og andre nyttige insekter, påvirkning av miljøet og så videre kreves før de eventuelt kan godkjennes.</p> <p>All bruk av plantevernmidler må skje i samsvar med den informasjonen som står på etiketten. All annen bruk er forbudt. Det er for eksempel ikke tillatt å bruke et preparat i en annen plantekultur enn det som er oppgitt på etiketten.</p> <p>Det er krav om <a href="https://snl.no/autorisasjon">autorisasjon</a> for kjøp og bruk av plantevernmidler. Slik autorisasjon kan gis til personer over 18 år som bruker plantevernmidler i forbindelse med yrke, og som har gjennomgått kurs og bestått en obligatorisk prøve. Personer uten autorisasjonsbevis kan bare bruke plantevernmidler som er godkjent til hobbyhager, stueplanter med mer og makrobiologiske preparater (levende nytteinsekter og midd, se <a href="https://snl.no/biologisk_bekjempelse">biologisk bekjempelse</a>).</p> <p>Tidligere lå regelverket først i <em>Forordning om plantevernmidler fra 1943. </em>Dette ble senere samlet i <em>Lov om plantevernmiddel mv. av 5. april 1963</em> med tilhørende forskrifter, som omfattet kjemiske plantevernmidler og vekstregulerende midler. Denne loven ble opphevet i 2003, og plantevernmidler med tilhørende forskrifter ble en del av <a href="https://snl.no/matloven">matloven</a>.</p> <p>Før 2005 ble risikovurdering av plantevernmidler utført av <em>Rådet for plantevernmidler</em>. Etter 2005 ble dette overtatt av <em>Vitenskapskomiteen for mat og miljø</em>. Hensikten er å ivareta et klarere skille mellom den vitenskapelige risikovurderingen og myndighetenes håndtering av godkjenningsprosedyrer.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://snl.no/integrert_bekjempelse_-_plantevern">integrert plantevern</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/insektmidler">insektmidler</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/soppmidler">soppmidler</a></li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/herbicider">ugrasmidler</a> (herbicider)</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://www.mattilsynet.no/planter-og-dyrking/plantevernmidler">Mattilsynet: Temaside om plantevernmidler</a></li> <li><a href="https://vkm.no/komiteen/hovedkomiteenogfaggruppene/plantevernmidler.4.773639b215c8657f2a48c919.html">Vitenskapskomiteen for mat og miljø: Faggruppe for plantevernmidler</a></li> <li><a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-06-455?q=plantevernmidler">Lovdata: Forskrift om plantevernmidler</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li>FAO (2023). Pesticides use and trade 1990–2022, FAOSTAT Analytical Brief 89.</li> <li>Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse (2012). Handtering og bruk av plantevernmidler. Fagbokforlaget. ISBN 9788245013672</li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/2007"> <span itemprop="name">Trond Hofsvang</span> (NMBU)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/397"> <span itemprop="name">Erik Andrew</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/572"> <span itemprop="name">Finn E. S. Levy</span> (Oslo universitetssykehus)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/58871"> <span itemprop="name">Stein Michael Tomter</span> (NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/53988"> <span itemprop="name">Svein Øivind Solberg</span> (Universitetet i Innlandet)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2025-02-25T10:46:03+01:00"> 25. februar 2025</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/147763">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Hofsvang, Trond; Andrew, Erik; Levy, Finn E. S.; Tomter, Stein Michael; Solberg, Svein Øivind: <i>plantevernmidler</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/plantevernmidler</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/147763">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/147763/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer </h2> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/plantevernmidler#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/1432">Plantevernmidler</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/53988"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/53988/thumb_sveinsolberg.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Svein Øivind Solberg </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Professor, Universitetet i Innlandet</div> </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/laddevin"> laddevin</a>: bilde publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/59347">Åsmund Gram Dokka (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-27T13:59:49+01:00"> for 1 minutt siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Robin_van_Persie"> Robin van Persie</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/11026">Marius N. Mikkelsen</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-27T13:59:08+01:00"> for 2 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Monte_Carlo"> Monte Carlo</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/35918">Ida Scott (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-27T13:55:52+01:00"> for 5 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://lille.snl.no/Poseidon"> Poseidon</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/60044">Elen Zickfeldt (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-27T13:54:48+01:00"> for 6 minutter siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

CINXE.COM

plantevernmidler – Store norske leksikon