CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Nynorsk – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"898749bc-3ee9-43a4-8508-54e6deda9cc1","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Nynorsk","wgTitle":"Nynorsk","wgCurRevisionId":24821718,"wgRevisionId":24821718,"wgArticleId":3300,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","CS1-feil: eksterne lenker","CS1-vedlikehold: Uheldig URL","Sider med kildemaler som mangler tittel","Sider med kildemaler som inneholder rene URLer","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger referanser","Artikler med omstridte påstander","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Nynorsk"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Nynorsk", "wgRelevantArticleId":3300,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":80000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q25164","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true, "wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section", "ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Nynorsk – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Nynorsk"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nynorsk"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Nynorsk rootpage-Nynorsk skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Nynorsk" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Nynorsk" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Nynorsk" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Nynorsk" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> 1 Historie </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Historie </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Ivar_Aasen_og_landsmålet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ivar_Aasen_og_landsmålet"> <div class="vector-toc-text"> 1.1 Ivar Aasen og landsmålet </div> </a> <ul id="toc-Ivar_Aasen_og_landsmålet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sidestillingsvedtaket" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sidestillingsvedtaket"> <div class="vector-toc-text"> 1.2 Sidestillingsvedtaket </div> </a> <ul id="toc-Sidestillingsvedtaket-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1900-tallet_og_språkreformene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#1900-tallet_og_språkreformene"> <div class="vector-toc-text"> 1.3 1900-tallet og språkreformene </div> </a> <ul id="toc-1900-tallet_og_språkreformene-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Utviklinga_av_høgnorsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Utviklinga_av_høgnorsk"> <div class="vector-toc-text"> 1.3.1 Utviklinga av høgnorsk </div> </a> <ul id="toc-Utviklinga_av_høgnorsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Nynorsk_sammenlignet_med_bokmål" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Nynorsk_sammenlignet_med_bokmål"> <div class="vector-toc-text"> 2 Nynorsk sammenlignet med bokmål </div> </a> <button aria-controls="toc-Nynorsk_sammenlignet_med_bokmål-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Nynorsk sammenlignet med bokmål </button> <ul id="toc-Nynorsk_sammenlignet_med_bokmål-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Substantiv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Substantiv"> <div class="vector-toc-text"> 2.1 Substantiv </div> </a> <ul id="toc-Substantiv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bøyingsverk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bøyingsverk"> <div class="vector-toc-text"> 2.2 Bøyingsverk </div> </a> <ul id="toc-Bøyingsverk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Adjektiv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Adjektiv"> <div class="vector-toc-text"> 2.2.1 Adjektiv </div> </a> <ul id="toc-Adjektiv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Partisipp" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Partisipp"> <div class="vector-toc-text"> 2.2.2 Partisipp </div> </a> <ul id="toc-Partisipp-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Determinativ" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Determinativ"> <div class="vector-toc-text"> 2.2.3 Determinativ </div> </a> <ul id="toc-Determinativ-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Verb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Verb"> <div class="vector-toc-text"> 2.3 Verb </div> </a> <ul id="toc-Verb-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Parverb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Parverb"> <div class="vector-toc-text"> 2.3.1 Parverb </div> </a> <ul id="toc-Parverb-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Partisippa_for_parverba" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Partisippa_for_parverba"> <div class="vector-toc-text"> 2.3.1.1 Partisippa for parverba </div> </a> <ul id="toc-Partisippa_for_parverba-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Passive_verbformer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Passive_verbformer"> <div class="vector-toc-text"> 2.3.2 Passive verbformer </div> </a> <ul id="toc-Passive_verbformer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Refleksive_verb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Refleksive_verb"> <div class="vector-toc-text"> 2.3.3 Refleksive verb </div> </a> <ul id="toc-Refleksive_verb-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Stumme_t-er" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Stumme_t-er"> <div class="vector-toc-text"> 2.3.4 Stumme t-er </div> </a> <ul id="toc-Stumme_t-er-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Pronomen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Pronomen"> <div class="vector-toc-text"> 2.4 Pronomen </div> </a> <ul id="toc-Pronomen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vokabular" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vokabular"> <div class="vector-toc-text"> 2.5 Vokabular </div> </a> <ul id="toc-Vokabular-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ordformer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ordformer"> <div class="vector-toc-text"> 2.6 Ordformer </div> </a> <ul id="toc-Ordformer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Talt_nynorsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Talt_nynorsk"> <div class="vector-toc-text"> 3 Talt nynorsk </div> </a> <ul id="toc-Talt_nynorsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nynorskens_stilling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Nynorskens_stilling"> <div class="vector-toc-text"> 4 Nynorskens stilling </div> </a> <button aria-controls="toc-Nynorskens_stilling-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Nynorskens stilling </button> <ul id="toc-Nynorskens_stilling-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Utvikling_fra_slutten_av_1800-tallet_til_i_dag" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utvikling_fra_slutten_av_1800-tallet_til_i_dag"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 Utvikling fra slutten av 1800-tallet til i dag </div> </a> <ul id="toc-Utvikling_fra_slutten_av_1800-tallet_til_i_dag-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Antallet_nynorskelever_i_moderne_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Antallet_nynorskelever_i_moderne_tid"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Antallet nynorskelever i moderne tid </div> </a> <ul id="toc-Antallet_nynorskelever_i_moderne_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Stilling_i_kommunene_i_dag" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Stilling_i_kommunene_i_dag"> <div class="vector-toc-text"> 4.3 Stilling i kommunene i dag </div> </a> <ul id="toc-Stilling_i_kommunene_i_dag-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bruk_i_medier_og_av_institusjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bruk_i_medier_og_av_institusjoner"> <div class="vector-toc-text"> 4.4 Bruk i medier og av institusjoner </div> </a> <ul id="toc-Bruk_i_medier_og_av_institusjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skjønnlitteratur_på_nynorsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skjønnlitteratur_på_nynorsk"> <div class="vector-toc-text"> 4.5 Skjønnlitteratur på nynorsk </div> </a> <ul id="toc-Skjønnlitteratur_på_nynorsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Konsekvenser_av_nynorsk_som_minoritetsspråkform" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Konsekvenser_av_nynorsk_som_minoritetsspråkform"> <div class="vector-toc-text"> 5 Konsekvenser av nynorsk som minoritetsspråkform </div> </a> <ul id="toc-Konsekvenser_av_nynorsk_som_minoritetsspråkform-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> 6 Se også </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 7 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 8 Litteratur </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 9 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Nynorsk</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 83 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-83" aria-hidden="true" > 83 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Nynorska" title="Nynorska – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Nynorska" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/N%C3%BDnorska" title="Nýnorska – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Nýnorska" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target">Afrikaans</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%8A%D9%86%D9%88%D8%B4%D9%83" title="نينوشك – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="نينوشك" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target">Arpetan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target">Asturianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Nyunorsk" title="Nyunorsk – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Nyunorsk" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D0%B2%D0%B0%D0%BD%D0%B0%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B6%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%BC%D0%BE%D0%B2%D0%B0" title="Нованарвежская мова – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Нованарвежская мова" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target">Беларуская</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D0%B2%D0%B0%D0%BD%D0%B0%D1%80%D0%B2%D1%8D%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%BC%D0%BE%D0%B2%D0%B0" title="Нованарвэская мова – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Нованарвэская мова" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target">Беларуская (тарашкевіца)</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%88%D0%BA" title="Нюношк – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Нюношк" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target">Brezhoneg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target">Cymraeg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/O%C4%91%C4%91ad%C3%A1rogiella" title="Ođđadárogiella – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Ođđadárogiella" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target">Davvisámegiella</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Uusnorra_keel" title="Uusnorra keel – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Uusnorra keel" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9D%CE%B5%CE%BF%CE%BD%CE%BF%CF%81%CE%B2%CE%B7%CE%B3%CE%B9%CE%BA%CE%AC" title="Νεονορβηγικά – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Νεονορβηγικά" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target">Esperanto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%B1%D9%88%DA%98%DB%8C_%D9%86%D9%88" title="نروژی نو – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="نروژی نو" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target">Frysk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target">Gaeilge</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/S%C3%AEn_N%C3%B2-v%C3%AE-ng%C3%AE" title="Sîn Nò-vî-ngî – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Sîn Nò-vî-ngî" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target">客家語 / Hak-kâ-ngî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%89%98%EB%85%B8%EB%A5%B4%EC%8A%A4%ED%81%AC" title="뉘노르스크 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="뉘노르스크" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%86%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6%D5%B8%D6%80%D5%BD%D5%AF" title="Նյունորսկ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Նյունորսկ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target">Ilokano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%80%D1%81%D0%BA" title="Нюнорск – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Нюнорск" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target">Ирон</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A0%D7%95%D7%A8%D7%95%D7%95%D7%92%D7%99%D7%AA_%D7%97%D7%93%D7%A9%D7%94" title="נורווגית חדשה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="נורווגית חדשה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%A3%E1%83%9C%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%A1%E1%83%99%E1%83%98" title="ნიუნორსკი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ნიუნორსკი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target">ქართული</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%80%D1%81%D0%BA" title="Нюнорск – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Нюнорск" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target">Қазақша</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Ziman%C3%AA_nynorsk" title="Zimanê nynorsk – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Zimanê nynorsk" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target">Kurdî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Jaunnorv%C4%93%C4%A3u_valoda" title="Jaunnorvēģu valoda – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Jaunnorvēģu valoda" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Naujoji_norveg%C5%B3_kalba" title="Naujoji norvegų kalba – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Naujoji norvegų kalba" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target">Lombard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Nynorsk_nyelv" title="Nynorsk nyelv – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Nynorsk nyelv" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%A3%E1%83%9C%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%A1%E1%83%99%E1%83%98" title="ნიუნორსკი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ნიუნორსკი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target">მარგალური</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%86%DB%8C%D9%86%D9%88%D8%B1%D8%B3%DA%A9" title="نینورسک – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="نینورسک" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target">مازِرونی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%85%EA%AF%A3%EA%AF%94%EA%AF%8B%EA%AF%A6%EA%AF%96%EA%AF%A4%EA%AF%8C%EA%AF%A5%EA%AF%9F_%EA%AF%85%EA%AF%A4%EA%AF%85%EA%AF%A3%EA%AF%94%EA%AF%AD%EA%AF%81%EA%AF%9B_%EA%AF%82%EA%AF%A3%EA%AF%9F" title="ꯅꯣꯔꯋꯦꯖꯤꯌꯥꯟ ꯅꯤꯅꯣꯔ꯭ꯁꯛ ꯂꯣꯟ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯅꯣꯔꯋꯦꯖꯤꯌꯥꯟ ꯅꯤꯅꯣꯔ꯭ꯁꯛ ꯂꯣꯟ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target">ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%BE%D0%BD%D1%8C_%D0%BA%D1%8F%D0%BB%D1%8C_(%D0%BD%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%80%D1%81%D0%BA)" title="Норвегонь кяль (нюнорск) – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Норвегонь кяль (нюнорск)" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target">Мокшень</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target">Nedersaksies</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%83%8B%E3%83%BC%E3%83%8E%E3%82%B7%E3%83%A5%E3%82%AF" title="ニーノシュク – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ニーノシュク" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D8%A6%D9%86%D9%88%D8%B1%D8%B3%DA%A9" title="نائنورسک – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="نائنورسک" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target">پنجابی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%88%DB%90_%D9%86%D8%A7%D8%B1%D9%88%DB%90%DA%98%D9%8A_%DA%98%D8%A8%D9%87" title="نوې ناروېژي ژبه – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="نوې ناروېژي ژبه" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target">پښتو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Lenga_norveg%C3%A8isa_(Nynorsk)" title="Lenga norvegèisa (Nynorsk) – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Lenga norvegèisa (Nynorsk)" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target">Piemontèis</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target">Plattdüütsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/L%C3%ADngua_nova_norueguesa" title="Língua nova norueguesa – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Língua nova norueguesa" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D0%B2%D0%BE%D0%BD%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B6%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9_%D1%8F%D0%B7%D1%8B%D0%BA" title="Новонорвежский язык – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Новонорвежский язык" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%B1%E1%B1%9F%E1%B1%AD%E1%B1%B1%E1%B1%B3%E1%B1%A8%E1%B1%A5%E1%B1%A0" title="ᱱᱟᱭᱱᱳᱨᱥᱠ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱱᱟᱭᱱᱳᱨᱥᱠ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target">ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target">Scots</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target">Sicilianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%B1%E0%B7%93%E0%B6%B1%E0%B7%9D%E0%B6%BB%E0%B7%8A%E0%B7%83%E0%B7%8A%E0%B6%9A%E0%B7%8A" title="නීනෝර්ස්ක් – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="නීනෝර්ස්ක්" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target">සිංහල</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D0%B2%D0%BE%D0%BD%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D1%88%D0%BA%D0%B8_%D1%98%D0%B5%D0%B7%D0%B8%D0%BA" title="Новонорвешки језик – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Новонорвешки језик" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target">Srpskohrvatski / српскохрватски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Uusnorja" title="Uusnorja – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Uusnorja" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%A8%E0%AF%80%E0%AE%A8%E0%AF%8A%E0%AE%B0%E0%AF%8D%E0%AE%B8%E0%AF%8D%E0%AE%95%E0%AF%8D_%E0%AE%AE%E0%AF%8A%E0%AE%B4%E0%AE%BF" title="நீநொர்ஸ்க் மொழி – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="நீநொர்ஸ்க் மொழி" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D2%AF%D0%BD%D0%BE%D1%80%D1%81%D0%BA" title="Нүнорск – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Нүнорск" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target">Татарча / tatarça</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%88%D0%BA" title="Нюношк – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Нюношк" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%86%DB%8C%D9%86%D9%88%D8%B4%DA%A9" title="نینوشک – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="نینوشک" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target">اردو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D9%8A%DB%90%DA%AD%D9%89_%D9%86%D9%88%D8%B1%DB%8B%DB%90%DA%AF%D9%89%D9%8A%DB%95_%D8%AA%D9%89%D9%84%D9%89" title="يېڭى نورۋېگىيە تىلى – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="يېڭى نورۋېگىيە تىلى" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target">ئۇيغۇرچە / Uyghurche</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E6%96%B0%E6%8C%AA%E5%A8%81%E8%AF%AD" title="新挪威语 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="新挪威语" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%96%B0%E6%8C%AA%E5%A8%81%E6%96%87" title="新挪威文 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="新挪威文" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target">粵語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%96%B0%E6%8C%AA%E5%A8%81%E8%AA%9E" title="新挪威語 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="新挪威語" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Bahasa_Norwegia_Nynorsk" title="Bahasa Norwegia Nynorsk – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Bahasa Norwegia Nynorsk" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target">Kumoring</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q25164#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Nynorsk" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Nynorsk" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Nynorsk">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Nynorsk">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Nynorsk" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Nynorsk" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q">Spesialsider</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&oldid=24821718" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Nynorsk&id=24821718&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FNynorsk">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FNynorsk">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Nynorsk&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Nynorsk" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q25164" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="noprint" style="clear: all; border: solid #aaa 1px; margin: 0 0 1em 1em; font-size: 90%; background: #f9f9f9; width: 200px; padding: 4px; spacing: 0px; text-align: left; float: right;"> <div style="float: left;"><figure class="mw-halign-none" typeof="mw:File"><a href="http://wikipedia.org/"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Wikipedia-logo-v2.svg/50px-Wikipedia-logo-v2.svg.png" decoding="async" width="50" height="46" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Wikipedia-logo-v2.svg/75px-Wikipedia-logo-v2.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Wikipedia-logo-v2.svg/100px-Wikipedia-logo-v2.svg.png 2x" data-file-width="103" data-file-height="94" /></a><figcaption></figcaption></figure></div> <div style="margin-left: 70px;text-align:right;"><a href="/wiki/Wikipedia" title="Wikipedia">Wikipedia</a> på <a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/" class="extiw" title="nn:">nynorsk</a></div> </div> Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12. mai 1885.<a href="#cite_note-1">[1]</a> Det er basert på de moderne norske dialektene og det gamle landsmålet, i motsetning til <a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">bokmål</a>, som ble basert på <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">riksmål</a> som igjen er basert på dansk. Det var spesielt på første halvdel av 1900-tallet et uttalt språkpolitisk mål å slå bokmål og nynorsk sammen til et felles norsk skriftspråk kalt samnorsk, men dette prosjektet ble formelt skrinlagt i år 2002. Nynorsken tok imidlertid opp flere trekk fra bokmålet under denne perioden og gikk samtidig vekk fra mange av prinsippene som lå til grunn for landsmål. Etter fylkesgrensene fra 2024 er det tre fylker som har erklært at de har nynorsk som språkform: <a href="/wiki/Telemark" title="Telemark">Telemark</a>, <a href="/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal" title="Møre og Romsdal">Møre og Romsdal</a> og <a href="/wiki/Vestland" title="Vestland">Vestland</a>. I <a href="/wiki/Rogaland" title="Rogaland">Rogaland</a> er også flertallet av kommunene nynorskkommuner, men fylket har likevel erklært seg målformsnøytralt. Man finner nynorskkommuner i 7 av 15 fylker. Av Norges 356 kommuner er det 90 nynorskkommuner og 118 bokmålskommuner mens de resterende har erklært seg målformsnøytrale.<a href="#cite_note-2">[2]</a> <a href="/wiki/%C3%85lesund_kommune" class="mw-redirect" title="Ålesund kommune">Ålesund kommune</a> er den største kommunen med nynorsk som administrasjonsspråk.<a href="#cite_note-3">[3]</a> Mellom 10 og 15 prosent av norske språkbrukere har nynorsk som skriftlig målform, målt etter antall elever i videregående skole.<a href="#cite_note-4">[4]</a> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ivar_Aasen_og_landsmålet">Ivar Aasen og landsmålet</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Ivar Aasen og landsmålet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ivar Aasen og landsmålet">rediger kilde</a>]</div> Den første systematiske granskning av det norske språket ble utført av <a href="/wiki/Ivar_Aasen" title="Ivar Aasen">Ivar Aasen</a>, grunnleggeren av norsk språkvitenskap. På 1840-tallet reiste han rundt i landet og studerte <a href="/wiki/Dialekt" title="Dialekt">dialektene</a>. I 1848 publiserte han <a href="/wiki/Det_norske_Folkesprogs_Grammatik" title="Det norske Folkesprogs Grammatik">Det norske Folkesprogs Grammatik</a> og i 1850 kom <a href="/wiki/Ordbog_over_det_norske_Folkesprog" title="Ordbog over det norske Folkesprog">Ordbog over det norske Folkesprog</a>. Den første skissa av en skriftspråksnormal kom i 1853 med <a href="/wiki/Pr%C3%B8ver_af_Landsmaalet_i_Norge" title="Prøver af Landsmaalet i Norge">Prøver af Landsmaalet i Norge</a>. Aasen fullførte landsmålsnormalen med publiseringa av <a href="/wiki/Norsk_Grammatik" title="Norsk Grammatik">Norsk Grammatik</a> i 1864 og <a href="/wiki/Norsk_Ordbog" title="Norsk Ordbog">Norsk Ordbog</a> i 1873. Aasens arbeid bygger på at dialektene hadde en felles struktur som gjorde dem til ett språk og skilte dem fra <a href="/wiki/Dansk" title="Dansk">dansk</a> og <a href="/wiki/Svensk" title="Svensk">svensk</a>. Det sentrale for Aasen ble derfor å finne fram til og vise det strukturelle samsvaret mellom dialektene. Alt målarbeidet til Aasen var tufta på dette synet, og det er klart og prinsipielt formulert i de første linjene i innledninga til Norsk Grammatik: <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Det Tungemaal, som tilhører den norske Almue, har meget tilfælles med det svenske og dernæst ogsaa med det danske, men adskiller sig fra dem begge ved et Forraad af særegne Ord og Former, og har i det Hele saa meget eiendommeligt i Formen, at det ikke kan falde sammen med noget af disse Nabosprog, men maa nødvendig tænkes opstillet ved Siden af dem som en selvstændig Sprogform. I selve Grundlaget falder det nærmere sammen med den islandske Sprogform, som egentlig ogsaa er udgaaen fra Norge; men alligevel har dog den norske Form udviklet sig anderledes end den islandske, saa at ogsaa disse nu ere noget ulige.<a href="#cite_note-Aasen_1864-5">[5]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> </blockquote> Den språkvitenskapelige følge av teorien var at Aasen så det som sin oppgave å abstrahere enheten i et foreliggende mangfold av dialekter. Da behøvde han et grunnleggende kriterium i vurderinga av de mange ulike formene, og dette fant han i begrepet «den fuldkomneste Form», som ble et av de mest sentrale begreper i språkteorien hans. I 1846 definerte han begrepet slik: «Som fuldkomneste Form ansees den, der stemmer mest overeens med de beslægtede Ord, med andre Ord af samme Slags, og med Formerne i det gamle Sprog. Saaledes er f. Ex djup fuldkomnere end jup, Morgon fuldkomnere end Morgaa, Moron og Maaro, etla fuldkomnere end esle og elsje.»<a href="#cite_note-Aasen_1846-6">[6]</a> Ingen enkelt dialekt hadde alle de fullkomne formene: «Overalt tjener den ene Dialekt til at oplyse den anden; den fuldkomneste Form findes snart i Agershuus, snart i Bergens, snart i Kristiansands Stift».<a href="#cite_note-Aasen_1846-6">[6]</a> Gjennom ei slik systematisk sammenligning kunne man komme fram til et samlende uttrykk for alle norske dialekter, det Aasen selv kalte grunndialekten og som <a href="/wiki/Einar_Haugen" title="Einar Haugen">Einar Haugen</a> har kalt protonorsk. Ut fra oppfatninga om et protonorsk rangerte så Aasen dialektene som mer eller mindre «ægte». Det var flere motpoler til begrepene «norsk», «fullkommen» og «ægte», men de to vanligste var «Bysprog» og «uægte». Ut fra denne rangeringa kom dialektene i <a href="/wiki/Hardanger" title="Hardanger">Hardanger</a>, <a href="/wiki/Voss" title="Voss">Voss</a> og <a href="/wiki/Sogn_(distrikt)" title="Sogn (distrikt)">Sogn</a> øverst sammen med noen midlandske, som <a href="/wiki/Hallingm%C3%A5l" class="mw-redirect" title="Hallingmål">hallingmålet</a>. Dialektene på det sentrale <a href="/wiki/%C3%98stlandet" title="Østlandet">Østlandet</a> og særlig bydialektene endte i andre enden av skalaen som de mest «uægte».<a href="#cite_note-Hoel_1996-7">[7]</a> Tanken om at granskninga skulle ende opp i et nytt skriftspråk, preget arbeidet hans fra første stund. En grunntanke for Aasen var at det skriftlige normalmålet – grunndialekten – skulle være nynorsk, ikke <a href="/wiki/Gammelnorsk" class="mw-redirect" title="Gammelnorsk">gammelnorsk</a>. Han tok derfor ikke med grammatiske kategorier som ikke lenger fantes i det levende talemålet. Men samtidig skulle også de kategoriene som var arvet fra gammelnorsk og fortsatt fantes i talemålet, komme til uttrykk i skrift. Det har blitt sagt at Aasen bygde på dialektene og brukte gammelnorsk som appellinstans der han var i tvil om hva som var den fullkomne forma. Siden Aasen avviste at man fant alle grunndialektens fullkomne former i en enkelt dialekt, måtte landsmålsnormalen bygge på ei sammenligning mellom alle dialektene, der en tok ut det beste fra hver av dem. Haugen har tatt i bruk ordet rekonstruksjon framfor konstruksjon, i og med at Aasen gikk ut fra et levende talemålsgrunnlag. Han skrev i 1965: «Aasen meinte han hadde funne eit språk, medan andre sa han hadde funne opp eitt. Eg meiner vi no kan identifisere det som ein rekonstruert, klassisk standard for dei norske dialektane.»<a href="#cite_note-Haugen_1965-8">[8]</a> <a href="/wiki/Gustav_Indreb%C3%B8" title="Gustav Indrebø">Gustav Indrebø</a> har satt opp fire prinsipper som Aasen fulgte innenfor denne grunntanken i rekonstruksjonsarbeidet. <a href="/wiki/Arne_Torp" title="Arne Torp">Arne Torp</a> og <a href="/wiki/Lars_S._Vik%C3%B8r" title="Lars S. Vikør">Lars S. Vikør</a> har nevnt et femte: <ol><li>Det felles systemet i dialektene i bøying og lydverk: Det var viktigere i normalspråket å få fram det felles systemet enn å få til et strengt fonetisk samsvar med enkeltdialekter.</li> <li>Sammenhengsloven: Sammenhengen mellom nært beslektede ord skulle komme fram. Når en skreiv kald, hug, riva, Vatn, skulle man også skrive kaldt, hugsa, rivna, vats-, ikke kalt, huksa, remna, vass- selv om de siste formene var mest i samsvar med uttalen.</li> <li>Skriftsystemet i nabospråkene: Aasen skrev for eksempel g(j)- og k(j)- i framlyd på samme måte som i dansk, det vil si ingen j framfor i, y og ei selv om uttalen var <a href="/wiki/Palatal" class="mw-redirect" title="Palatal">palatal</a>.</li> <li>Det historiserende: Man skulle kunne se sammenhengen med gammelnorsk, men likevel ikke slik at det kom på kant med de andre prinsippene.</li> <li>Morfologisk entydighet: Hver bøyingskategori skulle ha et merke. For eksempel skulle intetkjønnsformer ha -t både i substantiv (Huset, Augat) og i partisipp, adjektiv og determinativ (lagt, funnet, grønt, opet, nokot).</li></ol> I motsetning til de fleste andre som gikk med tanker om et landsmål i 1840-åra, så Aasen for seg et nytt bruksspråk som skulle fungere i praksis, og ikke et språk som bare skulle være til stas og brukes til vitenskapelige formål, som nedskriving av folkediktning. Derfor ville Aasen at det som ble skrevet på landsmål skulle være mest mulig enhetlig. Jo mer enhetlig det var, jo mer gjenkjennelig og lettlært ble språket, og desto større respekt ville det få. Aasen var en ihuga anti-<a href="/wiki/Ortofoni" title="Ortofoni">ortofonist</a>. Han hadde tatt på seg den vanskelige oppgave å gjøre et skriftspråk av et mangfoldig talemålsgrunnlag, og ei streng gjennomføring av prinsippet om samsvar mellom tale og skrift ville i utgangspunktet gjort oppgava meningsløs.<a href="#cite_note-Hoel_1996-7">[7]</a> Det <a href="/wiki/Pedagogisk" class="mw-redirect" title="Pedagogisk">pedagogiske</a> for Aasen lå i den stabile normen og den indre sammenhengen i språket. Det var hovedgrunnen til at han la så mye inn på å motarbeide variasjon i språkbruken og endringer i landsmålsnormen helt fra 1850-åra til han døde. I tillegg til de praktiske hensyn la Aasen vekt på at språket skulle ha ei respektabel form. Dersom det skulle være konkurransedyktig med dansk, måtte det ha en viss historisitet og trekk som folk var vant med fra skriftspråka i dansk og svensk. Begge hensyn virket inn da han fulgte skriftsystemet i nabospråka, og når han valgte de mest historiserende dialektformene.<a href="#cite_note-Hoel_1996-7">[7]</a> Den nynorske skjønnlitteraturen begynnelse blir vanligvis forbundet med Aasens egen diktsamling Symra utgitt på Mallings Forlagsboghandel i juni 1863. De to første nynorskdikterne etter Aasen var Bernhardine Catharine Brun og <a href="/wiki/Aasta_Hansteen" title="Aasta Hansteen">Aasta Hansteen</a>.<a href="#cite_note-9">[9]</a> I 1856 hadde Brun (1815–79), en <a href="/wiki/Guvernante" title="Guvernante">guvernante</a> fra Fjelberg i <a href="/wiki/Sunnhordland" title="Sunnhordland">Sunnhordland</a>,<a href="#cite_note-10">[10]</a> utgitt Nogle Decemberfrembringelser i Landsmaalet fra det Sydligste Søndhordland, regnet som den første boka på landsmål. Aasta Hansteen ga i 1862 ut Skrift og Umskrift i Landsmaalet.<a href="#cite_note-Krøger-11">[11]</a> Alt tidlig på 1800-tallet utkom et <a href="/wiki/Skuespill" class="mw-redirect" title="Skuespill">skuespill</a> på landsmål, skrevet av den norske <a href="/wiki/Offiser" title="Offiser">offiseren</a> Michael Segelcke Sandberg. Stykket het Et Optog i Livet fra forrige <a href="/wiki/%C3%85rhundre" title="Århundre">Aarhundrede</a> paa <a href="/wiki/Os%C3%B8yro" title="Osøyro">Ousøren</a> i <a href="/wiki/Sunnhordland" title="Sunnhordland">Sundhordlehn</a>, Ous Præstegield, <a href="/wiki/Bergen_stift" class="mw-redirect" title="Bergen stift">Bergens Stift</a>. Et <a href="/wiki/Drama" title="Drama">Drama</a> med <a href="/wiki/Kor" class="mw-redirect" title="Kor">Chore</a> i toe Acter. Utgivelsesåret er ukjent, men 2. opplag ble trykt i <a href="/wiki/K%C3%B8benhavn" title="København">København</a> i 1811. I 1943 ble det gjenopptrykt i <a href="/wiki/Maal_og_minne" class="mw-redirect" title="Maal og minne">Maal og minne</a>.<a href="#cite_note-12">[12]</a> Et avsnitt fra skuespillet: «Adle Fuglane snakte likaso Træo. <a href="/wiki/Skj%C3%A6re" title="Skjære">Sjoro</a> hu var vor Herre utru, hu sladra te <a href="/wiki/Djevelen" class="mw-redirect" title="Djevelen">Fanen</a> alt qva vor Herre sa om han, aa darfør vart hu ein <a href="/wiki/Troll" title="Troll">Trødlfugl</a> aa eit <a href="/wiki/Narr" title="Narr">Nar</a> før adle Fugla. <a href="/wiki/Flaggermus" title="Flaggermus">Skinvengjo</a>, hu laug paa vor Herre hu, aa sa at han aat Musakjøt i <a href="/wiki/Faste" title="Faste">Fasto</a> te <a href="/wiki/Kveldsmat" title="Kveldsmat">Quelsmat</a>, aa derfør vart hu hælto [halvveis] Muus aa hælto Fuggel.»<a href="#cite_note-13">[13]</a> Benevnelsen «nynorsk» ble første gang brukt av Andreas Hølaas, <a href="/wiki/Fogd" title="Fogd">fogd</a> i <a href="/wiki/Setesdal" title="Setesdal">Setesdal</a>,<a href="#cite_note-14">[14]</a> i desember 1877. Samme høst ga <a href="/wiki/Arne_Garborg" title="Arne Garborg">Arne Garborg</a> ut boken Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse, som ble omtalt i <a href="/wiki/Fedraheimen" title="Fedraheimen">Fedraheimen</a> den 15. desember 1877. <a href="/wiki/Ivar_Aasen" title="Ivar Aasen">Ivar Aasen</a> brukte benevnelsen «landsmål» i et brev fra oktober 1849, denne benevnelsen ble brukt til Stortinget i 1929 vedtok at betegnelsene nynorsk og bokmål skulle avløse henholdsvis <a href="/wiki/Landsm%C3%A5l" class="mw-redirect" title="Landsmål">landsmål</a> og <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">riksmål</a>.<a href="#cite_note-15">[15]</a> Nynorsk hadde sin storhetstid i første halvdel av 1900-tallet, men har siden slutten av 1940-åra hatt en jevn tilbakegang i antall brukere. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sidestillingsvedtaket">Sidestillingsvedtaket</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Sidestillingsvedtaket" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sidestillingsvedtaket">rediger kilde</a>]</div> Med <a href="/wiki/Sidestillingsvedtaket" title="Sidestillingsvedtaket">sidestillingsvedtaket</a> fikk nynorsk status som offisielt skriftspråk i Norge den <a href="/wiki/12._mai" title="12. mai">12. mai</a> <a href="/wiki/1885" title="1885">1885</a>. Dermed ble det sidestilt med <a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">bokmål</a>. Vedtaket lød:<a href="#cite_note-NH_Hoel-16">[16]</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.<img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> </blockquote> Vedtaket ble gjort med 78 mot 31 stemmer, og kom etter lang tids omfattende debatt. Hovedsakelig var partiet <a href="/wiki/H%C3%B8yre" title="Høyre">Høyre</a> imot og partiet <a href="/wiki/Venstre" title="Venstre">Venstre</a> for. En av de mest ivrige pådriverne for sidestillingsvedtaket var Venstremannen <a href="/wiki/Johan_Sverdrup" title="Johan Sverdrup">Johan Sverdrup</a>. Vedtakets viktigste funksjon var at det bante vei for økt bruk av nynorsk. I 1892 kom det også vedtak som åpnet for bruk av nynorsk i skolen og kirken; det siste gjaldt blant annet de nynorske <a href="/wiki/Salme" title="Salme">salmene</a> til <a href="/wiki/Elias_Blix" title="Elias Blix">Elias Blix</a>.<a href="#cite_note-NH_Hoel-16">[16]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="1900-tallet_og_språkreformene">1900-tallet og språkreformene</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: 1900-tallet og språkreformene" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1900-tallet og språkreformene">rediger kilde</a>]</div> Helt fra begynnelsen var det forskjellige syn blant målfolk på hvordan skriftnormalen skulle være. Ivar Aasen var naturligvis en autoritet, men tidlige målfolk som <a href="/wiki/Aasmund_Olavsson_Vinje" title="Aasmund Olavsson Vinje">Aasmund Olavsson Vinje</a>, <a href="/wiki/Arne_Garborg" title="Arne Garborg">Arne Garborg</a> og <a href="/wiki/Olaus_Fj%C3%B8rtoft" title="Olaus Fjørtoft">Olaus Fjørtoft</a> utviklet alle hver sin variant. Lengst fra Aasen sto Fjørtoft som argumenterte for direkte samsvar mellom skrift og dagligtale, selv skrev han på sunnmørsdialekten sin. Den første offisielle landsmålsrettskrivninga fra 1901 var stort sett i samsvar med Aasens landsmål.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Salmedikting og bruk av nynorsk i kirkene (for eksempel representert ved <a href="/wiki/Elias_Blix" title="Elias Blix">Elias Blix</a>) fikk stor betydning for nynorskens stilling.<a href="#cite_note-DagTid-17">[17]</a> <a href="/wiki/Arne_Garborg" title="Arne Garborg">Arne Garborg</a> var medlem av en komité som i 1899 utarbeidet et Framlegg til skriveregler for landsmaale i skularne, der de gikk inn for en språkform de kalte midlandsmål som Garborg selv skrev på. Her het det skriftir og visur, der Aasen skrev skrifter og visor. Offisielt tok landsmålet aldri opp «midlandsmålet». I stedet godkjente Kirkedepartementet i 1901 Landsmaalsordlista utarbeidet av <a href="/wiki/Matias_Skard" title="Matias Skard">Matias Skard</a> til skolene. Denne rettskrivningen «bliver at anvende i alle lærebøger skrevet paa landsmaal som bruges i skolen». Landsmålet fjernet store forbokstaver i substantiv og flertallsbøyning av verb. Den fulgte også riksmålet ved å skrive «<a href="/wiki/Br%C3%B8d" title="Brød">brød</a>» for braud, «<a href="/wiki/D%C3%A5p" title="Dåp">dåp</a>» for daup og «<a href="/wiki/Sn%C3%B8" title="Snø">snø</a>» for snjo.<a href="#cite_note-18">[18]</a> Det var først med samnorskpolitikken at normeringa av landsmålet tok ei anna retning. Tanken var ved gradvise endringer i de to skriftspråka å samle seg om én <a href="/wiki/Samnorsk" title="Samnorsk">samnorsk</a> normal. Den første reforma i denne retninga var 1907-rettskrivningen for <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">riksmål</a>. Dette var riktignok hovedsakelig ei reform av dansk skriftspråk i retning av det dansk-norske talemålet, men hovedarkitekten bak denne reforma, <a href="/wiki/Moltke_Moe" title="Moltke Moe">Moltke Moe</a>, så selv dette som det første skritt på veien mot samnorsk. Deretter fulgte 1910-rettskrivninga i landsmålet og <a href="/wiki/1917-rettskrivinga" class="mw-redirect" title="1917-rettskrivinga">1917-rettskrivningene</a> i både landsmål og riksmål. Alle disse reformene var relativt forsiktige i forhold til det som skulle komme, ikke minst fordi de mest radikale endringene var valgfrie. Den moderne forma av nynorsk ble til gjennom rettskrivningsendringene av 1938 og 1959. Den mest markante endringa er at skrivemåten av ei hel rekke ord er endra. Mest oppmerksomhet har nok likevel det at det såkalte i-målet er fjernet fra læreboknormalen fått. Både endringa av skrivemåter og bøyingsmønster er stort sett gjort for å komme i samsvar med enten tradisjonelt bokmål eller nye samnorskformer i bokmål. Som en konsekvens av disse reformene hadde både bokmåls- og nynorsknormalen et stort antall alternative skrivemåter og bøyingsmønster for mange ord. I utgangspunktet ble dette gjort for å kunne få til en gradvis overgang til de nye formene, men etter hvert så mange på valgfriheten i seg selv som et gode, fordi det gav mulighet til å velge former som ligger nærmere sitt eget talemål, ikke ulikt Fjørtofts syn. Mot dette har andre videreført Aasens syn på enhet, kontinuitet og indre struktur. Språkrådet og departementet har de siste åra jobbet for å stramme inn og rydde opp i rettskrivninga, og gikk i gang med arbeidet i november 2009.<a href="#cite_note-19">[19]</a> Etter en prosess ble en ny norm uten sideformer innført fra den 1. august 2012.<a href="#cite_note-20">[20]</a> Tidligere hadde skriftnormalen to nivåer: hovedformer som ble brukt i lærebøker og av det offentlige (læreboknormalen), og sideformer som var tillatt i elevarbeider og offisielt ble regnet som korrekte. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Utviklinga_av_høgnorsk">Utviklinga av høgnorsk</h4>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Utviklinga av høgnorsk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utviklinga av høgnorsk">rediger kilde</a>]</div> Under prosessen med å fusjonere nynorsk og bokmål til samnorsk, ble den nynorske målforma betydelig endra fra det som først var Ivar Aasen sin språknormal. For eksempel er det ikke lengre svake og sterke hunkjønnsformer i nynorsk rettskrivning, og i-målet er i dag totalt borte fra nynorsken. Nynorsk er i realiteten ei fusjonering av det opprinnelige landsmålet med det dansk-norske <a href="/wiki/Koin%C3%A9spr%C3%A5k" title="Koinéspråk">koinéspråket</a> «<a href="/wiki/Dannet_dagligtale" title="Dannet dagligtale">dannet dagligtale</a>», som ble snakka og skrevet på 1850-tallet. En liten minoritet har holdt seg tro mot den historiske normen som var utvikla av Ivar Aasen, og har fullstendig avvist disse forandringene av målforma som skjedde under samnorskprosessen. Rettskrivningsnormen som dette mindretallet anvender, er i dag kjent som «<a href="/wiki/H%C3%B8gnorsk" title="Høgnorsk">høgnorsk</a>». Ivar Aasen-sambandet er i dag en <a href="/wiki/Paraplyorganisasjon" title="Paraplyorganisasjon">paraplyorganisasjon</a> av foreninger og individ som jobber for å fremme høgnorsken.<a href="#cite_note-21">[21]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Nynorsk_sammenlignet_med_bokmål">Nynorsk sammenlignet med bokmål</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Nynorsk sammenlignet med bokmål" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nynorsk sammenlignet med bokmål">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Substantiv">Substantiv</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Substantiv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Substantiv">rediger kilde</a>]</div> Et <a href="/wiki/Kj%C3%B8nn_(grammatikk)" title="Kjønn (grammatikk)">grammatisk kjønn</a> er en iboende egenskap ved <a href="/wiki/Substantiv" title="Substantiv">substantiv</a>. På norsk og de fleste <a href="/wiki/Indoeuropeiske_spr%C3%A5k" title="Indoeuropeiske språk">indo-europiske språk</a> så har hvert substantiv ei <a href="/wiki/B%C3%B8ying" title="Bøying">bøying</a> som er avgjort av det grammatiske kjønnet knytta til substantivet. Med unntak av <a href="/wiki/Bergensk_dialekt" title="Bergensk dialekt">bergensk</a><a href="#cite_note-22">[22]</a>, har alle de norske dialektene bevart alle de tre grammatiske <a href="/wiki/Kj%C3%B8nn_(grammatikk)" title="Kjønn (grammatikk)">kjønna</a> fra <a href="/wiki/Norr%C3%B8nt_(spr%C3%A5k)" title="Norrønt (språk)">norrønt</a>.<a href="#cite_note-23">[23]</a> I bokmål kan man velge å skrive med tre kjønn (<a href="/wiki/Hankj%C3%B8nn" class="mw-disambig" title="Hankjønn">hankjønn</a>, <a href="/wiki/Hunkj%C3%B8nn" class="mw-disambig" title="Hunkjønn">hunkjønn</a>, <a href="/wiki/N%C3%B8ytrum" title="Nøytrum">intetkjønn</a>) som i nynorsk og de fleste norske dialektene eller to kjønn, <a href="/wiki/Utrum" title="Utrum">utrum</a> (felleskjønn) og neutrum (intetkjønn) som på dansk og bergensk. Til forskjell fra bokmål har nynorsk tre kjønn som alle er obligatoriske å bruke i likhet med de fleste dialektene og norrønt. Bokmål følger hovedsakelig følgende bøyningsmønster for substantiv:<a href="#cite_note-24">[24]</a> <table class="wikitable"> <caption>Eksempler på substantivbøying i bokmål </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Entall </th> <th colspan="2">Flertall </th></tr> <tr> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th></tr> <tr> <th>Hankjønn </th> <td>en bil </td> <td>bilen </td> <td>biler </td> <td>bilene </td></tr> <tr> <th>Hunkjønn </th> <td>ei/en linje </td> <td>linja/linjen </td> <td>linjer </td> <td>linjene </td></tr> <tr> <th>Intetkjønn </th> <td>et eple </td> <td>eplet </td> <td>eple/epler </td> <td>epla/eplene </td></tr></tbody></table> I bokmål erstattes hun* og hankjønnsformene stort sett av felleskjønn. På bokmål kan man velge å skrive med to eller tre kjønn, altså enten bare bruke felles- og intetkjønnsformene som for eksempel på dansk, eller bruke systemet med tre grammatiske kjønn, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Blant annet er det ikke noe som skiller hankjønnsord og hunkjønnsord i flertall som vist i følgende bøyingstabell, der nesten alle flertallsformene har samme flertallsbøying: <table class="wikitable"> <caption><a href="/wiki/Artikkel_(ordklasse)" title="Artikkel (ordklasse)">Artikler</a> i bokmål </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Entall </th> <th colspan="2">Flertall </th></tr> <tr> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th></tr> <tr> <th>Hankjønn </th> <td>en </td> <td>-en </td> <td rowspan="2">-er </td> <td rowspan="2">-ene </td></tr> <tr> <th>Hunkjønn </th> <td>ei/en </td> <td>-a/-en </td></tr> <tr> <th>Intetkjønn </th> <td>et </td> <td>-et </td> <td>-/-er </td> <td>-a/-ene </td></tr></tbody></table> I nynorsk er derimot substantivets kjønn fullstendig entydig – ei form av substantivet er bare knytta til ett kjønn. Det er ingen sammenfall for flertallsformene eller entallsformene i kjønn, i motsetning til bokmål. Systemet med grammatiske kjønn står altså langt sterkere i nynorsk enn i bokmål, som kan ses i følgende oversikt over de tilsvarende artiklene i nynorsk<a href="#cite_note-25">[25]</a>: <table class="wikitable"> <caption><a href="/wiki/Artikkel_(ordklasse)" title="Artikkel (ordklasse)">Artikler</a> i nynorsk </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Entall </th> <th colspan="2">Flertall </th></tr> <tr> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th></tr> <tr> <th>Hankjønn </th> <td>ein </td> <td>-en </td> <td>-ar </td> <td>-ane </td></tr> <tr> <th>Hunkjønn </th> <td>ei </td> <td>-a </td> <td>-er </td> <td>-ene </td></tr> <tr> <th>Intetkjønn </th> <td>eit </td> <td>-et </td> <td>- </td> <td>-a </td></tr></tbody></table> Dette betyr at der man på bokmål kan bruke felleskjønnformene, lar ikke dette seg gjøre på nynorsk. Nynorsk har tre grammatiske kjønn som alle er obligatoriske å bruke. Nesten alle substantiv i nynorsk følger den ovennevnte bøyningstabellen. Bøyningene har mye til felles med mange dialekter rundt om i Norge, særlig <a href="/wiki/Vestlandsk" title="Vestlandsk">vestlandske dialekter</a> og dialekter på innlandet, men også flere dialekter på østlandet og rundt <a href="/wiki/Oslofjorden" title="Oslofjorden">Oslofjorden</a> som for eksempel <a href="/wiki/Vikv%C3%A6rsk#Substantiv" title="Vikværsk">vikværsk</a> og <a href="/wiki/Grenlandsm%C3%A5l#Substantiv" title="Grenlandsmål">grenlandsmål</a>. <table class="wikitable"> <caption>Substantiv i nynorsk, eksempler </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Entall </th> <th colspan="2">Flertall </th></tr> <tr> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th></tr> <tr> <th>Hankjønn </th> <td>ein bil </td> <td>bilen </td> <td>bilar </td> <td>bilane </td></tr> <tr> <th>Hunkjønn </th> <td>ei linje </td> <td>linja </td> <td>linjer </td> <td>linjene </td></tr> <tr> <th>Intetkjønn </th> <td>eit eple </td> <td>eplet </td> <td>eple </td> <td>epla </td></tr></tbody></table> Det eneste obligatoriske regelbundne unntaket fra bøyingstabellen ovenfor for nynorske substantiv er at hunkjønnsord på -ing blir bøyde i -ar og -ane i flertall<a href="#cite_note-26">[26]</a>, akkurat som et hankjønnsord. For eksempel får ordet endring følgende bøying: <table class="wikitable"> <caption>Hunkjønnsord på -ing får ei egen bøying i nynorsk </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Entall </th> <th colspan="2">Flertall </th></tr> <tr> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th> <th>Ubestemt </th> <th>Bestemt </th></tr> <tr> <th>Hunkjønn </th> <td>ei endring </td> <td>endringa </td> <td>endringar </td> <td>endringane </td></tr></tbody></table> Ellers oppfører de seg som hunkjønnsord i alle mulige andre sammenhenger. Dette unntaket kommer fra norrønt av og deles til dels med dagens islandsk og svensk. Før 2012 hadde noen hankjønnsord obligatorisk flertall på -er. Det gjaldt blant annet gris, sau, vegg og alle ord som slutter på -nad. Flertallformene er nå valgfrie: vegger eller veggar, bunader eller bunadar. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bøyingsverk">Bøyingsverk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Bøyingsverk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bøyingsverk">rediger kilde</a>]</div> Et <a href="/wiki/Grammatisk_kj%C3%B8nn" class="mw-redirect" title="Grammatisk kjønn">grammatisk kjønn</a> er ikke karakterisert av <a href="/wiki/Substantiv" title="Substantiv">substantivbøyinga</a> aleine. Det avgjørende er at kjønnet styrer bøyinga av andre ord som <a href="/wiki/Samsvarsb%C3%B8ying" class="mw-redirect" title="Samsvarsbøying">samsvarsbøyes</a> med substantivet. Dette gjelder <a href="/wiki/Determinativ" title="Determinativ">determinativ</a>, <a href="/wiki/Adjektiv" title="Adjektiv">adjektiv</a> og <a href="/wiki/Partisipp" title="Partisipp">partisipp</a>. Bøyingsmønstera i nynorsk er svært like de tilsvarende i bokmål, men ulikt bokmål er hunkjønnsformene obligatoriske og må brukes der de finnes. For adjektiv og determinativ er det bare ei lita mengde med hunkjønnsformer igjen. Etter <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_2012" title="Rettskrivinga av 2012">rettskrivinga av 2012</a> har heller ikke partisipp for sterke verb ei egen hunkjønnsbøying. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Adjektiv">Adjektiv</h4>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Adjektiv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Adjektiv">rediger kilde</a>]</div> Liten er et av få adjektiv med ei egen hunkjønnsbøying i nynorsk. Andre adjektiv med hunkjønnsbøyning er også de som er danna av determinativ som f.eks determinativet eigen, f.eks særeigen og stadeigen med hunkjønnsformene særeiga, stadeiga, som i «ein særeigen bil», «ei særeiga oppleving». <table class="wikitable"> <caption>Bøyningseksempel av adjektivet liten (som predikativ) </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th></tr> <tr> <td>Bilen er liten </td> <td>Senga er lita </td> <td>Eplet er lite </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Bøyningseksempel av adjektivet liten (som attributt) </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th></tr> <tr> <td>Ein liten bil </td> <td>Ei lita seng </td> <td>Eit lite eple </td></tr></tbody></table> De fleste adjektiv blir ellers bøyde som i bokmål, men adjektiv/partisipp med <a href="/wiki/Diftong" title="Diftong">diftongending</a> får ofte dobbeltkonsonanter i intetkjønn: <table class="wikitable"> <caption>Bøyning, adjektiv med diftongending<a href="#cite_note-27">[27]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>- </td> <td>-tt </td> <td>-e </td></tr></tbody></table> Det vil altså si at det på nynorsk heter «det er greitt», «det er leitt å høyre» osv. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Partisipp">Partisipp</h4>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Partisipp" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Partisipp">rediger kilde</a>]</div> Et av de mest markante trekka som skiller bokmål og nynorsk er bøyinga av <a href="/wiki/Perfektum_partisipp" class="mw-redirect" title="Perfektum partisipp">perfektum partisipp</a>. Nynorsk har et mer fullstendig bøyingssystem enn bokmål der både perfektum partisipp og adjektiv bøyes i kjønn og tall, her illustrert med ei sammenligning med adjektivet raudt<a href="#cite_note-28">[28]</a> og partisippet sendt<a href="#cite_note-29">[29]</a> av verbet sende. Perfektum partisipp er verb som fungerer som et adjektiv og blir derfor bøyde i samme grad som et adjektiv<a href="#cite_note-30">[30]</a> <table class="wikitable"> <caption>Sammenlikning med adjektivet raudt og partisippet sendt </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>Boksen er raud </td> <td>Pakka er raud </td> <td>Brevet er raudt </td> <td>Pakkene er raude </td></tr> <tr> <td>Boksen er send </td> <td>Pakka er send </td> <td>Brevet er sendt </td> <td>Pakkene er sende </td></tr></tbody></table> På bokmål ville sendt bli brukt for alle kjønn samt. som flertallsform, mens det på nynorsk er ulik form for både hankjønn/hunkjønn, intetkjønn og flertall. Samsvarsbøying for partisipp hender også for pronomen som i «eg/du/ho/han vart send til Oslo» og «det vart sendt til Oslo», helt analogt til samsvarsbøying av adjektiv «eg/du/ho/han er raud», «det er raudt». Det finnes flere slike bøyningsmønster på nynorsk for partisipp. Disse følger akkurat de samme mønstera som ovenfor, men bøyningsendingene er ulike. Bøyingsforma for partisippet er bunden av hvilken <a class="mw-selflink-fragment" href="#Verb">verbbøyningsklasse</a> det er snakk om. For bokmål og nynorsk finnes det to verbbøyningsklasser kalt de <a href="/wiki/Svake_verb" title="Svake verb">svake</a> og de <a href="/wiki/Sterke_verb" title="Sterke verb">sterke verba</a>. Eksempelet ovenfor med sendt var en av bøyningene for de svake verba. I nynorsk får sterke verb (som f.eks verbet skrive) følgende partisippbøying<a href="#cite_note-31">[31]</a>: <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøying for sterke verb i nynorsk </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>-en </td> <td>-e </td> <td>-ne </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Eksempel på partisippbøying for det sterke verbet kome </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>Boksen er komen </td> <td>Pakka er komen </td> <td>Brevet er kome </td> <td>Pakkene er komne </td></tr></tbody></table> På bokmål ville man ofte skrevet kommet i alle tilfella ennå det også er lov til å skrive kommen og komne. Partisippbøyinga kan sammenlignes med adjektivbøyinga i nynorsk/bokmål, da de følger akkurat de samme mønstera uten noen unntak. Akkurat som at det heter «boksen er komen» så heter det «boksen er fin» da både fin og komen er hankjønnsform og samsvarsbøyes med substantivet boksen som er hankjønn. Og akkurat som at det heter «brevet er fint» så heter det «brevet er kome» da både fint/kome er intetkjønnsformer og substantivet brev er intetkjønn. Det blir samsvarsbøying i begge tilfelle fordi ei tid av <a href="/wiki/Kopulaverb" class="mw-redirect" title="Kopulaverb">kopulaverbet</a> vere benyttes (i begge tilfella presens av vere; er). Flere eksempel på dette bøyningsmønsteret finnes nedenfor. Før <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_2012" title="Rettskrivinga av 2012">rettskrivinga av 2012</a> fantes det også ei egen hunkjønnsbøyning, dette var et -i suffiks. Alle partisipp og adjektiv må <a href="/wiki/Samsvarsb%C3%B8yning" title="Samsvarsbøyning">samsvarsbøyes</a> både som <a href="/wiki/Attributivt_verb" title="Attributivt verb">attributt</a> (f.eks «ei raud/send pakke») og etter <a href="/wiki/Kopulaverb" class="mw-redirect" title="Kopulaverb">kopulaverb</a> (som i eksempla ovenfor, f.eks «pakka er raud/send»). Dette gjelder for alle tider av kopulaverba. Kjente kopulaverb i nynorsk er i stor grad de tilsvarende kopulaverba for bokmål. Bli og verte er slike kopulaverb som begge betyr bli og kan brukes om hverandre. verte har norrøne røtter og derfor mer fullstendig nynorskbøyning, bli har nedertyske røtter. Videre er vere også et kopulaverb som svarer til kopulaverbet være i bokmål og er det verbet som er nytta i eksempelet ovenfor (er er presens av vere). <a class="mw-selflink-fragment" href="#Refleksive_verb">De refleksive verba i nynorsk</a> og i bokmål er også kopulaverb der det må samsvarsbøyes. Følges det ovennevnte bøyingsmønsteret for sterke verb med de nevnte kopulaverba så får vi følgende eksempelsetninger. Her samsvarsbøyes alle verb etter alle mulige tider av kopulaverba vere, verte og bli. Til sammenligning vil de tilsvarende verba i bokmål også utløse samsvarsbøyning, men bare i tall for partisipp - for eksempel skilles det i bokmål tradisjonelt bare mellom partisippformene skrevet/skrevne. Nedenfor er de alle de ulike verbtidene av disse kopulaverba som gir samsvarsbøying. Merk også at infinitiven av verba kan gi samsvarsbøyning i tillegg til de tidene nevnt nedenfor, f.eks «mannen ønskjer å bli/verte lauslaten». <table class="wikitable"> <caption>Eksempel på samsvarsbøying med kopulaverb av sterke verbpartisipp </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>Protokollen er skriven </td> <td>Lista er skriven </td> <td>Brevet er skrive </td> <td>Breva er skrivne </td></tr> <tr> <td>Mannen var lauslaten </td> <td>Kvinna var lauslaten </td> <td>Dyret var lauslate </td> <td>Gutane var lauslatne </td></tr> <tr> <td>Guten har vore oppteken </td> <td>Jenta har vore oppteken </td> <td>Barnet har vore oppteke </td> <td>Jentene har vore opptekne </td></tr> <tr> <td>Tingen blir/vert forboden </td> <td>Rifla blir/vert forboden </td> <td>Skytevåpenet blir/vert forbode </td> <td>Skytevåpena blir/vert forbodne </td></tr> <tr> <td>Mannen blei/vart drepen </td> <td>Fluga blei/vart drepen </td> <td>Dyret blei/vart drepe </td> <td>Dyra blei/vart drepne </td></tr> <tr> <td>Protokollen har blitt/vorte lesen </td> <td>Boka har blitt/vorte lesen </td> <td>Brevet har blitt/vorte lese </td> <td>Bøkene har blitt/vorte lesne </td></tr></tbody></table> Her har nynorsk store likheter med svensk. På svensk heter det «mannen är upptagen», «barnet är upptaget» og «kvinnorna är upptagna» som sammenlignet med det nynorske partisippet oppteken følger det samme systemet med bøyning i kjønn og tall, som vist i eksempelet i bøyningstabellen ovenfor. Partisippa i nynorsk blir altså bøyde i kjønn og tall akkurat som i svensk. Dette er i motsetning til bokmål og dansk hvor perfektum partisipp generelt sett bare bøyes i tall (bokmål; «mannen er opptatt», «kvinnene er opptatt/opptatte»). Det finnes noen unntak fra disse samsvarsbøyningsreglene for både adjektiv og partisipp, dette er kjent som <a href="/wiki/Pannekakesetning" title="Pannekakesetning">pannekakesetninger</a>. De finnes særlig for adjektiv og er da svært like de tilsvarende i bokmål. I motsetning til bokmål så finnes også disse unntaka for partisipp, for eksempel i setninga «parkering er forbode», som nevnt i artikkelen om pannekakesetninger. <table class="wikitable"> <caption>Eksempel på samsvarsbøying som attributt </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>Ein skriven protokoll </td> <td>Ei skriven bok </td> <td>Eit skrive brev </td> <td>To skrivne brev </td></tr></tbody></table> De svake verba samsvarsbøyes etter følgende mønster gitte i tabellene nedenfor. Det er særlig her nynorsk har store likheter med partisippbøyningssystemet i svensk da flere av disse verba også blir bøyde i kjønn og tall og flere av bøyningsendingene er like. Det svenske systemet står likevel sterkere da de har full samsvarsbøyning i kjønn og tall for blant annet a-verb, mens dagens nynorsk har bare ei form for a-verb i alle tilfelle, som vist nedenfor. I nynorsk er det også etter den nye <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_2012" title="Rettskrivinga av 2012">rettskrivinga av 2012</a> mulig å la være å samsvarbøye partisipp av svake verb etter kopulaverb, men de må samsvarsbøyes som attributt<a href="#cite_note-32">[32]</a>. I svensk er begge tilfelle obligatoriske. <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøyinga for a-verb<a href="#cite_note-33">[33]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall </th></tr> <tr> <td>-a </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøying for e-verb (-de i fortid) og j-verb<a href="#cite_note-34">[34]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>-d </td> <td>-t </td> <td>-de </td></tr></tbody></table> E-verba med -te i fortid har de samme bøyningene som i bokmål: <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøyinga for e-verb (med -te i fortid)<a href="#cite_note-35">[35]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hunkjønn/intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>-t </td> <td>-te </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøying for kortverb<a href="#cite_note-36">[36]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>-dd </td> <td>-dd/-tt </td> <td>-dde </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Eksempel på samsvarsbøying som attributt, svake verb </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>Ein ferdiglaga rapport </td> <td>Ei ferdiglaga suppe </td> <td>Eit ferdiglaga måltid </td> <td>To ferdiglaga måltid </td></tr> <tr> <td>Ein nedlagd fabrikk </td> <td>Ei nedlagd verksemd </td> <td>Eit nedlagt føretak </td> <td>To nedlagde føretak </td></tr> <tr> <td>Ein stengd veg </td> <td>Ei stengd bru </td> <td>Eit stengt gjerde </td> <td>To stengde bruer </td></tr> <tr> <td>Ein halvgjord rapport </td> <td>Ei halvgjord oppgåve </td> <td>Eit halvgjort arbeid </td> <td>To halvgjorde rapportar </td></tr> <tr> <td>Ein nådd milepåle </td> <td>Ei nådd grense </td> <td>Eit nådd/nått mål </td> <td>To oppnådde mål </td></tr></tbody></table> Det blir tilsvarende bøyning når partisippet er etter et kopulaverb; «vegen er stengd», «gjerdet er stengt», «vegane er stengde» men dette er valgfri bøyning etter <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_2012" title="Rettskrivinga av 2012">rettskrivinga av 2012</a>. Partisippbøyning av svake verb som attributt i kjønn og tall som vist i tabellen ovenfor er fortsatt obligatorisk, akkurat som i det svenske språket. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Determinativ">Determinativ</h4>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Determinativ" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Determinativ">rediger kilde</a>]</div> Determinativa i nynorsk skiller seg fra de i bokmål ved at mange av dem har ei egen hunkjønnsbøying som må samsvare med kjønnet til det etterfølgende substantivet som ofte ikke eksisterer i bokmål. I bokmål brukes oftest hankjønnsformene av determinativ og adjektiv også i hunkjønn slik at man i praksis har to kjønn som i <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">riksmål</a> og dansk. I nynorsk har man der i mot egne hunkjønnsformer som er obligatoriske å bruke. <table class="wikitable"> <caption>Eiendomsord<a href="#cite_note-37">[37]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>Min </td> <td>Mi </td> <td>Mitt </td> <td>Mine </td></tr> <tr> <td>Din </td> <td>Di </td> <td>Ditt </td> <td>Dine </td></tr> <tr> <td>Sin </td> <td>Si </td> <td>Sitt </td> <td>Sine </td></tr> <tr> <td>Vår </td> <td>Vår </td> <td>Vårt </td> <td>Våre </td></tr></tbody></table> Alle disse orda eksisterer i bokmål, men hunkjønnsformene er påbudte i alle tilfelle. Altså kan man ikke skrive «min vakre jente» som man kan i bokmål men men må skrive «mi vakre jente». <table class="wikitable"> <caption>Bøyninga av ingen<a href="#cite_note-38">[38]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>ingen </td> <td>inga </td> <td>inkje </td> <td>ingen </td></tr></tbody></table> Hunkjønnsforma inga finnes forøvrig på bokmål også, men ikke forma inkje (tilsvarende forma for inkje i bokmål er intet). Eksempler: <ul><li>Eg har ingen bil</li></ul> <ul><li>Eg har inga hytte</li> <li>Eg har inkje hus</li> <li>Eg har ingen hytter</li></ul> <table class="wikitable"> <caption>Bøyninga av egen<a href="#cite_note-39">[39]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>eigen </td> <td>eiga </td> <td>eige </td> <td>eigne </td></tr></tbody></table> Eksempel: <ul><li>Min eigen bil</li> <li>Mi eiga hytte</li> <li>Mitt eige hus</li> <li>Mine eigne bilar</li></ul> <table class="wikitable"> <caption>Bøyninga av noen<a href="#cite_note-40">[40]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>nokon </td> <td>noka </td> <td>noko </td> <td>nokre/nokon </td></tr></tbody></table> Eksempel: <ul><li>Eg har ikkje sett nokon bil</li> <li>Eg har ikkje sett noka hytte</li> <li>Eg har ikkje sett noko hus</li> <li>Eg har ikkje sett nokre/nokon bilar</li></ul> <table class="wikitable"> <caption>Bøyninga av annen<a href="#cite_note-41">[41]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hunkjønn </th> <th>Intetkjønn </th> <th>Flertall </th></tr> <tr> <td>annan </td> <td>anna </td> <td>anna </td> <td>andre </td></tr></tbody></table> Eksempel: <ul><li>Ein annan bil</li> <li>Ei anna hytte</li> <li>Eit anna hus</li> <li>To andre bilar</li></ul> Videre har også determinativet einkvan bøyning i alle kjønn (som ikke betyr enhver, men «en eller annen»). <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Verb">Verb</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Verb" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Verb">rediger kilde</a>]</div> Generelt sett er skillet mellom sterke verb og svake verb i nynorsk og de fleste av de norske dialektene større enn på bokmål. På bokmål kan man for eksempel velge å bøye både svake og sterke verb med endinga -et i presens perfektum, i stedet for å skille dem ved å bruke -a for svake verb og -et for sterke verb. For eksempel kan det svake verbet kaste bøyes som kastet på bokmål i stedet for å benytte den særegne forma kasta. Dette lar seg ikke gjøre i nynorsk, hvor det må være et skille mellom sterke og svake verb, altså kan man bare skrive kasta. Verb i nynorsk deles inn i to kategorier, sterke eller svake. På nynorsk (og særlig høgnorsk) kalles de svake verbene kalles av og til linne verb. Svake verb er videre delt inn i forskjellige verbkategorier: a-verb, e-verb, j-verb og kortverb. Dette avgjør hva for ei bøying verbet får, både for partisippet og de forskjellige verbtidene. For eksempel vil e-verb med -te i preteritum bare ha partisippbøying i tall, mens e-verb med -de får partisippbøying i kjønn og tall, som vist i partisippseksjonen. Også verbsystemet i nynorsk har mange likheter med svensk, der også verb er delte inn i sterke/svake og mange av bøyningsendingene er de samme (-ar i presens for a-verb blant annet). <table class="wikitable"> <caption>Svake verb i Nynorsk<a href="#cite_note-42">[42]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Infinitiv </th> <th>presens </th> <th>preteritum </th> <th>presens perfektum </th> <th>Verbkategori </th></tr> <tr> <td>å kaste </td> <td>kastar </td> <td>kasta </td> <td>har kasta </td> <td>a-verb </td></tr> <tr> <td>å kjøpe </td> <td>kjøper </td> <td>kjøpte </td> <td>har kjøpt </td> <td>e-verb (-te preteritum) </td></tr> <tr> <td>å byggje </td> <td>byggjer </td> <td>bygde </td> <td>har bygt </td> <td>e-verb (-de preteritum) </td></tr> <tr> <td>å krevje </td> <td>krev </td> <td>kravde </td> <td>har kravt </td> <td>j-verb </td></tr> <tr> <td>å bu </td> <td>bur </td> <td>budde </td> <td>har budd/butt </td> <td>kortverb </td></tr></tbody></table> Det er ofte viktig å identifisere hva slags bøyingsklasse et verb hører til for å vite hvordan det blir bøyd. Som man ser her vil j-verb ha -je/-ja i infinitiven. e-verb har -er i presens og a-verb har -ar i presens og -a i preteritum. <table class="wikitable"> <caption>Sterke verb i Nynorsk<a href="#cite_note-43">[43]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Infinitiv </th> <th>presens </th> <th>preteritum </th> <th>presens perfektum </th></tr> <tr> <td>å skrive </td> <td>skriv </td> <td>skreiv </td> <td>har skrive </td></tr> <tr> <td>å drepe </td> <td>drep </td> <td>drap </td> <td>har drepe </td></tr> <tr> <td>å lese </td> <td>les </td> <td>las </td> <td>har lese </td></tr> <tr> <td>å tillate </td> <td>tillèt </td> <td>tillét </td> <td>har tillate </td></tr></tbody></table> Alle sterke verb har inga ending i presens og preteritum og det eneste skillet mellom disse formene er et vokalskifte<a href="#cite_note-44">[44]</a>. På nynorsk kan man i motsetning til bokmål velge om man vil skrive med -e infinitiv eller -a infinitiv (altså enten skrive/skriva)<a href="#cite_note-45">[45]</a>. Man kan også velge å skrive med et system som bruker både -a endinger og -e endinger avhengig av hvilket verb det er snakk om, dette kalles <a href="/wiki/Kl%C3%B8yvd_infinitiv" title="Kløyvd infinitiv">kløyvd infinitiv</a><a href="#cite_note-46">[46]</a>. Dette er trekk som er svært utbredde i norske dialekter. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Parverb">Parverb</h4>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Parverb" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Parverb">rediger kilde</a>]</div> Det finnes <a href="/wiki/Parverb" title="Parverb">parverb</a> både i bokmål og nynorsk, men parverbsystemet i nynorsk er mer uttalt enn i bokmål. Et parverb har to bøyinger avhengig av om verbet tar et objekt eller ikke, altså om verbet er <a href="/wiki/Transitivt_verb" title="Transitivt verb">transitivt</a> eller ikke<a href="#cite_note-47">[47]</a>. Eller sagt på en annen måte, om verbet er <a href="/w/index.php?title=Kausativt_verb&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kausativt verb (ikke skrevet ennå)">kausativt</a> eller ikke. For eksempel på bokmål så skilles alle sterke verb som er parverb i <a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">preteritum</a> på følgende måte, avhengig om de tar et <a href="/wiki/Objekt_(grammatikk)" title="Objekt (grammatikk)">objekt</a>. Følgende er eksempel på det sterke verbet brenne i bokmål. <ul><li>Jakka brant (verbet tar intet objekt)</li> <li>Jeg brente jakka (verbet tar et objekt)</li></ul> Det som skiller bokmål og nynorsk for parverb er at det i nynorsk ikke bare skilles i preteritum som i dette eksempelet, men i alle verbtider. Dette er typisk i flere <a href="/wiki/Norske_dialekter" title="Norske dialekter">norske dialekter</a> og det er et trekk som også deles med <a href="/wiki/Svensk" title="Svensk">det svenske språket</a> og i andre <a href="/wiki/Germanske_spr%C3%A5k" title="Germanske språk">germanske språk</a> som <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">tysk</a>. I dansk skrift var det opprinnelig ikke sterke parverb. Dette har ført til at parverbsystemet i bokmål er noe redusert for de sterke verba ennå slike parverb er vanlig i dialekter for alle tider, ikke bare preteritum. Her har vi igjen parverbet brenne bare på nynorsk. Den øverste bøyinga er bøyinga for når verbet ikke tar noe objekt, mens det nederste er for når verbet tar et objekt. Mange norske dialekter har dette systemet, f.eks flere <a href="/wiki/Tr%C3%B8ndersk" title="Trøndersk">trønderske dialekter</a> har typisk formene brinn og brenn i <a href="/wiki/Presens" title="Presens">presens</a> avhengig av om verbet tar et objekt eller ikke. <table class="wikitable"> <caption>Parverbet brenne i nynorsk </caption> <tbody><tr> <th> </th> <th>Infinitiv </th> <th>presens </th> <th>preteritum </th> <th>presens perfektum </th> <th>perfektum partisipp, han/hunkjønn </th> <th>perfektum partisipp, intetkjønn </th></tr> <tr> <th>Intransitive verbformer: </th> <td>å brenne </td> <td>brenn </td> <td>brann </td> <td>har brunne </td> <td>brunnen </td> <td>brunne </td></tr> <tr> <th>Transitive verbformer: </th> <td>å brenne </td> <td>brenner </td> <td>brende </td> <td>har brent </td> <td>brend </td> <td>brent </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th colspan="2">Eksempel </th></tr> <tr> <th>Intransitivt verb </th> <th>Transitivt verb </th></tr> <tr> <td>Låven brenn ned </td> <td>Eg brenner ned låven </td></tr> <tr> <td>Hytta brann ned </td> <td>Dei brende ned hytta </td></tr> <tr> <td>Bygninga har brunne ned </td> <td>Han har brent ned bygninga </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Partisippa_for_parverba">Partisippa for parverba</h5>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Partisippa for parverba" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Partisippa for parverba">rediger kilde</a>]</div> En stor forskjell mellom parverba i bokmål og nynorsk er også partisippa for parverba. Bokmål har bare ei partisippform (f.eks vil det på bokmål bare hete «hytta er utbrent» i alle tilfelle). Derimot har nynorsk (og også svensk) to partisippformer som skiller mellom om man vil si noe om den handlende eller ikke, i motsetning til bokmål. Dette stammer fra at parverba ovenfor har ei bøyning for når det ikke sies noe om den handlende (intransitiv verbbøyning) og ei anna bøyning for når det sies noe om den handlende (transitiv verbbøyning), som vist i eksempelet ovenfor. Ei setning «Hytta er utbrunnen» sier ingen ting om at noen har brent hytta ned, den bare stadfester at hytta har brent til grunnen. Dette er i tråd med at brunnen er ei form knytta til det intransitive verbet. De intransitive verbformene sier ingen ting om den handlende, som i eksempelet «Hytta brann». Setninga «Hytta er utbrend» sier imidlertid noe om den handlende, den sier at hytta er brent ned til grunnen av noen. Det er fordi utbrend er ei form knytta til de transitive verbformene, som vist i bøyningstabellen ovenfor. De transitive verbformene sier tydelig noe om den handlende; «Eg brenner ned låven». En slik nyanseforskjell finnes for alle parverb og man kan i nynorsk velge hvor presis man vil være når man sier noe om årsaka til handlinga. Denne graden av hvor presis man vil være finnes ikke på bokmål eller dansk. Et annet eksempel er partisippformene for parverbet knekke som har forma knokken for intransitive verb og knekt for transitive verb. «Greina er knokken» sier ingen ting om ei årsak (f.eks at noen har knekt den), mens «Greina er knekt» sier tydelig at det er noen som har knekt den. Dette er i tråd med de tilsvarende verbtidene for hvert av parverba. «Greina knakk» (intransitiv bøyning) sier ingen ting om den handlende, mens «Eg knekte greina» (transitiv bøyning) sier noe om den handlende. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Passive_verbformer">Passive verbformer</h4>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Passive verbformer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Passive verbformer">rediger kilde</a>]</div> <a href="/wiki/Passivkonstruksjon" title="Passivkonstruksjon">Passiv verbform</a> på bokmål dannes ved suffikset -(e)s, som i hentes. På nynorsk blir denne konstruksjonen danna ved suffikset -ast. Suffikset oppstod i norrøn tid ved at det refleksive pronomenet sik smeltet sammen med verbet. I dialektene brukes -as/-es, og -ast er hentet fra moderne islandsk. For eksempel finnes passivforma hentast av verbet hente. Det er likevel en viktig skilnad mellom nynorsk og bokmål på dette punktet og det er at det kun er lov til å benytte passivforma av et verb når det står et <a href="/wiki/Hjelpeverb" title="Hjelpeverb">hjelpeverb</a> foran (som f.eks må, skal, vil, burde). Passivforma på bokmål kan være både refleksiv og ikke-refleksiv, mens den på nynorsk bare kan være ikke-refleksiv og dette gjøres ved å sette et hjelpeverb foran passivforma av verbet. For eksempel lar det seg ikke gjøre å skrive «pakka hentast i dag» på nynorsk, da må det heller skrives om ved hjelp av verba vere/bli/verte, f.eks «pakka vert henta i dag». Hovedgrunnen til dette er fordi det på generelt grunnlag kan oppstå forvirring om noe har ei refleksiv betydning eller ikke-refleksiv betydning, som «han slåast». Man kan da spørre seg om personen blir slått eller om han sloss. For akkurat dette verbet finnes det en nyanse, men på generelt grunnlag gjør det ikke det. Det er den ikke-refleksive konstruksjonen som er eldst i norsk og det er derfor denne som i hovedsak er tillatt. Islandsk og norrønt har også dette som den eneste mulige passivkonstruksjonen. <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Eksempler </th></tr> <tr> <td>Eska skal berast </td></tr> <tr> <td>Barna må reddast </td></tr> <tr> <td>Døra vil opnast </td></tr> <tr> <td>Sykkelen burde seljast </td></tr></tbody></table> Det er viktig å poengtere at det er <a href="/w/index.php?title=Refleksivt_verb&action=edit&redlink=1" class="new" title="Refleksivt verb (ikke skrevet ennå)">refleksive verb</a> i nynorsk som i alle andre skandinaviske språk, og disse er ikke de samme som passive verbformer<a href="#cite_note-:0-48">[48]</a>. Eksempel på slike verb er synast og kjennast. Disse verba bøyes i tid, det samme hender ikke med passive verbformer. Ei god ordbok vil normalt vise en bøyningstabell om verbet er et refleksivt verb, mens det ikke vises noen bøyningstabell for passive verbformer. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Refleksive_verb">Refleksive verb</h4>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Refleksive verb" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Refleksive verb">rediger kilde</a>]</div> <table class="wikitable"> <caption>Verbet kjennes i nynorsk </caption> <tbody><tr> <th>Infinitiv </th> <th>presens </th> <th>preteritum </th> <th>presens perfektum </th></tr> <tr> <td>å kjennast </td> <td>kjennest </td> <td>kjentest </td> <td>har kjenst </td></tr></tbody></table> Generelt sett bøyes nesten alle refleksive verb etter dette bøyningsmønsteret. <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Eksempel </th></tr> <tr> <td>Dyna byrjar å kjennast varm </td></tr> <tr> <td>Maten kjennest kald </td></tr> <tr> <td>Bollene kjentest kalde </td></tr> <tr> <td>Det har kjenst godt </td></tr> <tr> <td>Det kan kjennast kaldt </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Stumme_t-er">Stumme t-er</h4>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Stumme t-er" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stumme t-er">rediger kilde</a>]</div> Perfektum partisipp og preteritum i noen verbklasser ender i bokmål på -et. Aasen hadde opprinnelig med denne t-en i landsmålsnormalen, men siden den er stum i dialektene, ble den strøket allerede i den første offisielle rettskrivninga fra 1901. Eksempler er bokmålsformene skrevet og hoppet som i nynorsk skriftspråk heter skrive og hoppa (landsmål: skrivet, hoppat). <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Pronomen">Pronomen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Pronomen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pronomen">rediger kilde</a>]</div> Følgende er pronomen i bokmål, som kan sammenlignes med den tilsvarende tabellen for nynorsk under. Pronomen er <a href="/wiki/Kasus" title="Kasus">kasusbøyde</a> i både nynorsk og bokmål. <table class="wikitable"> <caption>Pronomen i bokmål </caption> <tbody><tr> <th><a href="/wiki/Subjektform" class="mw-redirect" title="Subjektform">Subjektform</a> </th> <th><a href="/wiki/Objektsform" class="mw-redirect" title="Objektsform">Objektform</a> </th> <th><a href="/wiki/Eiendomspronomen" class="mw-redirect" title="Eiendomspronomen">Eiendomspronomen</a> </th></tr> <tr> <td>jeg </td> <td>meg </td> <td>min, mi, mitt </td></tr> <tr> <td>du </td> <td>deg </td> <td>din, di, ditt </td></tr> <tr> <td>han hun det, den </td> <td>ham/han henne det, den </td> <td>hans hennes </td></tr> <tr> <td>vi </td> <td>oss </td> <td>vår, vårt </td></tr> <tr> <td>dere </td> <td>dere </td> <td>deres </td></tr> <tr> <td>de </td> <td>dem </td> <td>deres </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Pronomen i nynorsk<a href="#cite_note-49">[49]</a> </caption> <tbody><tr> <th><a href="/wiki/Nominativ" title="Nominativ">Subjektform</a> </th> <th><a href="/wiki/Oblik_kasus" title="Oblik kasus">Objektform</a> </th> <th><a href="/wiki/Eiendomspronomen" class="mw-redirect" title="Eiendomspronomen">Eiendomspronomen</a> </th></tr> <tr> <td>eg </td> <td>meg </td> <td>min, mi, mitt </td></tr> <tr> <td>du </td> <td>deg </td> <td>din, di, ditt </td></tr> <tr> <td>han ho det </td> <td>han henne/ho det </td> <td>hans hennar </td></tr> <tr> <td>vi/me </td> <td>oss </td> <td>vår, vårt </td></tr> <tr> <td>de/dokker </td> <td>dykk/dokker </td> <td>dykkar/dokkar </td></tr> <tr> <td>dei </td> <td>dei </td> <td>deira </td></tr></tbody></table> Pronomenet «den» finnes ikke på nynorsk (bare <a href="/wiki/Demonstrativ" title="Demonstrativ">demonstrativet</a> den som i «den flotte kvinna»)<a href="#cite_note-50">[50]</a>. Man bruker i stedet de personlige pronomena han, hun og det avhengig av kjønnet til substantivet, akkurat som i <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tysk</a>, <a href="/wiki/Islandsk" title="Islandsk">islandsk</a> og flere andre europeiske språk. Dette er også svært vanlig i mange dialekter og er som følge av den språklige arven fra norrønt. Dette trekket har ikke bokmål som følge av at bruken av demonstrativet den/det smitta over til pronomen. Så i bokmål blir både den og det ikke bare brukt som demonstrativ, men også som pronomen. <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Nynorsk </th> <th>Bokmål </th></tr> <tr> <td>Kor er boka mi? Ho er her </td> <td>Hvor er boka mi? Den er her </td></tr> <tr> <td>Kor er bilen min? Han er her </td> <td>Hvor er bilen min? Den er her </td></tr> <tr> <td>Kor er brevet mitt? Det er her </td> <td>Hvor er brevet mitt? Det er her </td></tr></tbody></table> Merk også at eiendomspronomen alltid vil være etterstilte i nynorsk som i dette eksempelet, med mindre man ønsker å framheve eiendomsrelasjonen; «Det er mi kone og berre mi!». Dette er et av trekka som gjør norsk unikt fra svensk og dansk da de alltid har eiendomspronomen foranstilt, som i «min bil». Som følge av bokmålets danske arv er det ofte valgfritt om man vil skrive «min bil» eller «bilen min». På nynorsk er bare sistnevnte tillatt. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vokabular">Vokabular</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Vokabular" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vokabular">rediger kilde</a>]</div> Nynorsk har tradisjonelt vært preget av <a href="/wiki/Purisme" title="Purisme">språkpurisme</a>, særlig rettet mot ord av <a href="/wiki/Dansk" title="Dansk">dansk</a> og <a href="/wiki/Nedertysk" title="Nedertysk">nedertysk</a> opprinnelse, de såkalte «an-be-heit-else»-ordene,<a href="#cite_note-51">[51]</a> - f.eks. er ordet «andragende» blitt erstattet med «søknad» - mens ord fra <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> og <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a> ble godtatt. På 1900-talet var nynorskpurismen rettet mot konservative former i bokmålet («danismer»<a href="#cite_note-52">[52]</a>), men også mot eldre former i nynorsk.<a href="#cite_note-53">[53]</a> Nynorskpurismen har vært langt mindre enn i <a href="/wiki/Islandsk" title="Islandsk">islandsk</a>. I stedet for <a href="/wiki/L%C3%A5nord" title="Lånord">lånord</a> fra dansk og nedertysk har nynorsk lagt vekt på tilsvarende ord med <a href="/wiki/Norr%C3%B8n" title="Norrøn">norrøne</a> røtter, og har derfor et større vokabular til felles med islandsk og <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8ysk" title="Færøysk">færøysk</a> enn bokmål. Formelt er denne purismen i nynorsk stort sett avskaffet, men mange tradisjonelle nynorskord er godt innarbeidet, og preger moderne skriftspråk. Bokmål og dansk har hatt større aksept for lånord, for eksempel har dansk tatt opp engelske ord som teenager<a href="#cite_note-54">[54]</a> og weekend,<a href="#cite_note-55">[55]</a> der det på norsk - både bokmål og nynorsk - heter «<a href="/wiki/Ten%C3%A5ring" title="Tenåring">tenåring</a>» og «<a href="/wiki/Helg" title="Helg">helg</a>». <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ordformer">Ordformer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Ordformer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ordformer">rediger kilde</a>]</div> Det man ofte først tenker på når man sammenligner nynorsk og bokmål er iøynefallende forskjeller som ordformene eg og ikkje kontra jeg og ikke. Som mange slike frekvente ord finnes disse i mange varianter i dialektene, for eksempel e(g)/æ(g), (e)i, je og ikkje, inte/ente, itt(e). Forskjellen mellom bokmål og nynorsk er at mens bokmål hovedsakelig har hentet formene fra det danske skriftspråket eller det dansk-norske talemålet, er det nynorske standardspråkets former hentet fra Aasens (re)konstruerte grunndialekt, og således ment å representere de forskjellige dialektformene. Et eksempel er formene hovud og hode som i dialektene også kan hete håve, hau(d), høvv, huvvu, huggu, hue og flere. D-en er for det meste stum, bortsett fra i sunnmørsforma haud. Vokalen o har ofte en åpen uttale, det vil si å eller ø, og dette finner vi i formene den sørvestlandske håve og det trondheimske høvv. En slik åpen o kan også bli til kort vokal som i høvv, huvvu og huggu. De to siste formene har beholdt endevokalen u og denne har påvirket o-en ved <a href="/wiki/Jamning" title="Jamning">jamning</a>. Ellers kan trykklette endevokaler svekkes til e som i håve og østlandsforma hue, eller forsvinne helt (<a href="/wiki/Apokope" title="Apokope">apokope</a>) som i høvv. Videre er lang v i noen dialekter herdet til g som i huggu, mens v-en i andre tilfeller er falt bort som i den sammentrekte forma hau(d). Bokmålsforma hode kommer på sin side direkte fra det dansk-norske <a href="/wiki/Koin%C3%A9spr%C3%A5k" title="Koinéspråk">koinéspråket</a>, trolig som et kompromiss mellom det danske hoved og det østlandske hue. Ei anna side av saken er at både hode og andre former fra vårt største standardspråk nå sprer seg i dialektene, trolig på grunn av bokmålets dominans og prestisje. Et annet eksempel er formene hol og hull. Igjen har vi en åpen o som forklarer dialektformene hål, høl og håll. Bokmålsforma kommer på sin side fra den danske skriftforma (med den forskjellen at man i dansk rettskrivning forenkler doble konsonanter i slutten av ord: hullet, men et hul). <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Talt_nynorsk">Talt nynorsk</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Talt nynorsk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Talt nynorsk">rediger kilde</a>]</div> Talt nynorsk er ofte referert til som <a href="/w/index.php?title=Nynorsk_normaltalem%C3%A5l&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nynorsk normaltalemål (ikke skrevet ennå)">nynorsk normaltalemål</a> (normert nynorsk)<a href="#cite_note-56">[56]</a>. Dette er til kontrast til normaltalemålet til bokmål som uoffisielt er <a href="/wiki/Standard_%C3%B8stnorsk" title="Standard østnorsk">standard østnorsk</a><a href="#cite_note-57">[57]</a>. Nynorsk normaltalemål (normert nynorsk) er lite utbredt utenfor situasjoner hvor man er bunden av manus, som nyhetsopplesere og skuespillere.<a href="#cite_note-58">[58]</a> For eksempel benyttes nynorsk normaltalemål særlig av <a href="/wiki/NRK" title="NRK">NRK</a> og <a href="/wiki/TV_2" class="mw-redirect" title="TV 2">TV2</a> ved nyhetssendinger<a href="#cite_note-59">[59]</a>. Nynorsk normaltalemål er også å finne i teater som ved <a href="/wiki/Det_Norske_Teatret" title="Det Norske Teatret">Det Norske Teatret</a> og er også brukt av lærere. Det er heller ikke unormalt å legge dialekten sin tettere opp mot nynorsk i formelle kontekster for flere dialekttalere<a href="#cite_note-60">[60]</a>. Målrørslas slagord siden 1970-tallet har vært: «Snakk dialekt – skriv nynorsk!» som har marginalisert bruken av nynorsk normaltalemål til å hovedsakelig bli brukt i kontekst av et manuskript. Dette er til kontrast med normaltalemålet til bokmål (standard østnorsk) som er ei av de mest utbredde taleformene i landet og benyttes i alle sosiale settinger. Likevel snakker nærmere 80 % av befolkninga en dialekt som skiller seg fra standard østnorsk eller en annen variant av talt bokmål.<a href="#cite_note-Venås_1998-61">[61]</a> De færreste dialekttalende nordmenn vil si at de snakker nynorsk, men det er ikke uvanlig i nynorskens kjerneområder.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Nynorskens_stilling">Nynorskens stilling</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Nynorskens stilling" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nynorskens stilling">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utvikling_fra_slutten_av_1800-tallet_til_i_dag">Utvikling fra slutten av 1800-tallet til i dag</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Utvikling fra slutten av 1800-tallet til i dag" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utvikling fra slutten av 1800-tallet til i dag">rediger kilde</a>]</div> Etter å ha blitt introdusert i de første skolekretsene på slutten av 1800-tallet, fikk nynorsken stadig større oppslutning gjennom første halvdel av 1900-tallet. Det var oftest i forbindelse med språkreformer, som gav nye <a href="/wiki/Norske_rettskrivninger" title="Norske rettskrivninger">rettskrivninger</a> i bokmål eller nynorsk, at sistnevnte målform øket sin utbredelse. Da måtte skolene likevel bytte ut flere av lærebøkene, og mange benyttet anledninga til å gå over til nynorsk. Viktige år i så måte var <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_1907" title="Rettskrivningen av 1907">1907</a>, 1917 og 1938, som alle medførte betydelige hopp i antallet nynorskkretser. I toppåret 1943 hadde halvparten av landets skolekretser innført nynorsk, noe som omfattet over en tredjedel av skoleelevene. Fra sitt kjerneområde på Vestlandet hadde da nynorsk bredt seg til de fleste fjell- og dalstrøk på Østlandet (fra Hedmark til Telemark), ut til kystkommuner på Agder og til store deler av Trøndelag, Nordland og Troms. Bokmålet holdt kun stand på lavlandet og kysten av Østlandet, i byene langs kysten og enkelte industristeder inne i landet i Telemark, Agder og Vestlandet, samt deler av Trøndelag, Nordland og Troms og hele Finnmark. Etter krigen ble utviklinga reversert og nynorsk opplevde i stedet en kraftig tilbakegang gjennom hele 1950- og 60-tallet. Den var noe mindre fram mot midten av 70-tallet, da nynorskandelen stabiliserte seg på 17 % og hadde ei viss økning. Fra midt på 1990-tallet har det derimot vært en jevn tilbakegang, og i oktober 2020 hadde 11,67 % av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål (mot 16,4 % i 1996 og 30 % i 1950). Nedgangen skyldes delvis at nynorsken forsvant fra skolekretser i Trøndelag og Nord-Norge før den fikk rotfeste, delvis demografiske endringer med sterk folkevekst i byene, som hovedsakelig bruker bokmål. Det er ikke kjent hvor stor del av befolkningen som helhet som brukte nynorsk da skolemålsprosenten var på topp i etterkrigstiden. I nynorskens kjerneområder er nå alle generasjoner nynorskbrukere, mens steder der nynorsken kom inn og gikk ut i løpet av et tiår eller to, har nynorskbrukerne alltid vært i mindretall. Ifølge Ottar Grepstads publikasjon <a href="/w/index.php?title=Spr%C3%A5kfakta_2015&action=edit&redlink=1" class="new" title="Språkfakta 2015 (ikke skrevet ennå)">Språkfakta 2015</a>, oppgir 15 % av de spurte at de helst brukte nynorsk eller både bokmål og nynorsk privat, mot 12 % i 1995 og 14 % i 2005.<a href="#cite_note-62">[62]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Antallet_nynorskelever_i_moderne_tid">Antallet nynorskelever i moderne tid</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Antallet nynorskelever i moderne tid" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Antallet nynorskelever i moderne tid">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Norway_municipalities_Nynorsk-bokmal_in_schooles_2021.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Norway_municipalities_Nynorsk-bokmal_in_schooles_2021.svg/250px-Norway_municipalities_Nynorsk-bokmal_in_schooles_2021.svg.png" decoding="async" width="250" height="354" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Norway_municipalities_Nynorsk-bokmal_in_schooles_2021.svg/375px-Norway_municipalities_Nynorsk-bokmal_in_schooles_2021.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Norway_municipalities_Nynorsk-bokmal_in_schooles_2021.svg/500px-Norway_municipalities_Nynorsk-bokmal_in_schooles_2021.svg.png 2x" data-file-width="2105" data-file-height="2980" /></a><figcaption>Kart over nynorsk og bokmålsandel i grunnskolen i kommunene skoleåret 2021/22. Blå = 100% bokmål, mørk rød = 100% nynorsk, forskjellige skaleringer av lilla blanding (rødere/blåere ut fra andelene). Basert på tall fra utdanningsdirektoratet. Klikk på kartet for et større kart, ved å føre pilen over det store kartet kan man se andelene i de enkelte kommunene. Elever med annet morsmål (f.eks samisk) er ført i henhold til målform i norskfaget.</figcaption></figure> Om man ser på antallet elever i <a href="/wiki/Nynorsk_i_grunnskolen" title="Nynorsk i grunnskolen">grunnskolen med nynorsk</a> som registrert hovedmål, er de fleste av dem (90,5 %) lokalisert til de fire vestlandsfylka (Østlandet 7,7 %, Sørlandet 1,8 % og Trøndelag/Nord-Norge 0 %). Men selv på Vestlandet er nynorskelevene i mindretall: 38,9 % bruker nynorsk – mens 61,1 % bruker bokmål. (Dette skyldes det store antallet bokmålselever i Bergen, Stavanger og de andre vestlandsbyene.) I Nord-Norge og Trøndelag finnes det praktisk talt ingen nynorskelever – og på Østlandet og Sørlandet er de lokalisert til følgende regioner: Nord-Gudbrandsdalen, nordlige Valdres, øvre Hallingdal, Vest-Telemark og Setesdalen – samt de øvrige innerste bygdene i Agder. Moderne norske dialekter tales over hele landet,[<a href="/wiki/Wikipedia:Objektivitet" class="mw-redirect" title="Wikipedia:Objektivitet">omstridt</a> – <a href="/wiki/Diskusjon:Nynorsk#Tvilsomt" title="Diskusjon:Nynorsk">diskuter</a>][<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] men det er bare på <a href="/wiki/Vestlandet" title="Vestlandet">Vestlandet</a> utenom de største byene og i de <a href="/wiki/%C3%98stlandet" title="Østlandet">østlandske</a> fjellbygdene at nynorsk skriftspråk står sterkt. Det vil si at de fleste dialekttalere har bokmål som sitt primære skriftspråk. Hvis en ordner landsdelene og fylkene etter prosentvise andeler nynorskelever, ender en opp med følgende tall (skoleåret 2020/21): Vestlandet (38,9 %), Sørlandet (3,5%), Østlandet (1,8 %), Trøndelag (0,0004 %), Nord-Norge (0,0002 %) – Møre og Romsdal (49,5 %), Vestland (48,3 %), Rogaland (22,3 %), Innlandet (8,1 %), Telemark og Vestfold (3,7 %), Agder (3,5 %), Viken (0,3 %)<a href="#cite_note-63">[63]</a>Hvis en derimot rangerer fylkene etter antallet nynorskelever for skoleåret 2020/2021 i absolutte tall, blir rekkefølgen noe endret: Vestland (37 151), Møre og Romsdal (15 677), Rogaland (14 318), Innlandet (3 244), Vestfold og Telemark (1 824), Agder (1 365), Viken (588). Siden år 2000 er det kun Riksmålsforbundet som har utført undersøkelser av antallet nynorskbrukere utover elever i grunnskolen med nynorsk som registrert hovedmål. Språkrådet bestilte en slik undersøkelse sist i 1995.<a href="#cite_note-64">[64]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Stilling_i_kommunene_i_dag">Stilling i kommunene i dag</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Stilling i kommunene i dag" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stilling i kommunene i dag">rediger kilde</a>]</div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553676">.mw-parser-output .ambox{border:1px solid #a2a9b1;border-left:10px solid #36c;background-color:#fbfbfb;box-sizing:border-box}.mw-parser-output .ambox+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+link+.ambox{margin-top:-1px}html body.mediawiki .mw-parser-output .ambox.mbox-small-left{margin:4px 1em 4px 0;overflow:hidden;width:238px;border-collapse:collapse;font-size:88%;line-height:1.25em}.mw-parser-output .ambox-speedy{border-left:10px solid #b32424;background-color:#fee7e6}.mw-parser-output .ambox-delete{border-left:10px solid #b32424}.mw-parser-output .ambox-content{border-left:10px solid #f28500}.mw-parser-output .ambox-style{border-left:10px solid #fc3}.mw-parser-output .ambox-move{border-left:10px solid #9932cc}.mw-parser-output .ambox-protection{border-left:10px solid #a2a9b1}.mw-parser-output .ambox .mbox-text{border:none;padding:0.25em 0.5em;width:100%}.mw-parser-output .ambox .mbox-image{border:none;padding:2px 0 2px 0.5em;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-imageright{border:none;padding:2px 0.5em 2px 0;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-empty-cell{border:none;padding:0;width:1px}.mw-parser-output .ambox .mbox-image-div{width:52px}html.client-js body.skin-minerva .mw-parser-output .mbox-text-span{margin-left:23px!important}@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}</style><table class="box-Refforbedreavsnitt plainlinks metadata ambox ambox-content ambox-Refimprovesect" role="presentation"><tbody><tr><td class="mbox-image"><div class="mbox-image-div"><a href="/wiki/Fil:Question_book-new.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/50px-Question_book-new.svg.png" decoding="async" width="50" height="39" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/75px-Question_book-new.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/100px-Question_book-new.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="399" /></a></div></td><td class="mbox-text"><div class="mbox-text-span"><a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">Mangler referanser</a>: Dette avsnittet trenger flere eller bedre <a href="/wiki/Wikipedia:Bruk_av_kilder" title="Wikipedia:Bruk av kilder">referanser</a> for <a href="/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet" title="Wikipedia:Verifiserbarhet">verifikasjon</a>. Hjelp gjerne til med å <a class="external text" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit">forbedre dette avsnittet</a>, ved å legge til <a href="/wiki/Wikipedia:Gode_kilder" title="Wikipedia:Gode kilder">pålitelige kilder</a> (<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Reliable_sources" class="extiw" title="en:Wikipedia:Reliable sources">en</a>). Materiale uten kilder kan bli fjernet.</div></td></tr></tbody></table> Av 422 kommuner i 2019, hadde 113 kommuner nynorsk som tjenestespråk, altså et vedtak om at statsorgan skal bruke nynorsk som tjenestespråk når de henvender seg til kommunen skriftlig. 155 hadde bokmål og 154 var nøytrale. Dette utgjør henholdsvis 27 %, 37 % og 36 % av kommunene, et tall som har holdt seg forholdsvis stabilt siden 1970-tallet. Man finner nynorskkommuner i ti av nitten fylker, hvorav alle kommunene i Sogn og Fjordane har valgt nynorsk som tjenestespråk. I motsatt ende av skalaen finner man Vestfold med bare bokmålskommuner. Etter lov om målbruk i offentlig tjeneste fra 1980 blir tjenestemålet i fylkeskommunene avgjort etter hvor mange bokmålskommuner og nynorskkommuner det er i fylket. Nøytrale kommuner blir ikke regnet med. Alle kommunene som er nøytrale er i praksis bokmålskommuner. Av kommunene som har nynorsk som målform er det 23 kommuner hvor mer enn 99 % av elevene ved skolene i kommunen har bokmål som målform. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bruk_i_medier_og_av_institusjoner">Bruk i medier og av institusjoner</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Bruk i medier og av institusjoner" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bruk i medier og av institusjoner">rediger kilde</a>]</div> De fleste av de største avisene i Norge har noen artikler skrevne på nynorsk, som blant andre <a href="/wiki/VG" title="VG">VG</a> og <a href="/wiki/Aftenposten" title="Aftenposten">Aftenposten</a><a href="#cite_note-65">[65]</a><a href="#cite_note-66">[66]</a> men er hovedsakelig bokmålsdominert. Det er også riksdekkende aviser som bare har nynorsk som målform, blant dem er <a href="/wiki/Dag_og_Tid" title="Dag og Tid">Dag & Tid</a> og <a href="/wiki/Framtida.no" title="Framtida.no">Framtida.no</a>. Mange lokalaviser har også valgt nynorsk som eneste målform, blant andre <a href="/wiki/Firdaposten" title="Firdaposten">Firdaposten</a>, <a href="/wiki/Hallingd%C3%B8len" title="Hallingdølen">Hallingdølen</a>, <a href="/wiki/Hordaland_(avis)" title="Hordaland (avis)">Hordaland</a> og <a href="/wiki/B%C3%B8_Blad" title="Bø Blad">Bø Blad</a>. Mange aviser er også offisielt målformsnøytrale og velger målform som det passer dem, blant andre <a href="/wiki/Klassekampen" title="Klassekampen">Klassekampen</a> og <a href="/wiki/Bergens_Tidende" title="Bergens Tidende">Bergens Tidende</a>. Kommersielle produkt som er produserte i kjerneområda av nynorsken har også nynorsk som målform, som for eksempel <a href="/w/index.php?title=Gamalost_fr%C3%A5_Vik&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gamalost frå Vik (ikke skrevet ennå)">Gamalost frå Vik</a>. Mange <a href="/wiki/Dataprogram" title="Dataprogram">dataprogram</a> som tjener hele landet har ofte alternativet hvor man kan velge mellom nynorsk og bokmål, dette gjelder særlig de som er produserte av den norske staten. Bruk av skriftmål i det offentlige er regulert av «lov om målbruk i offentleg teneste» vedtatt i 1980. Statlige organer har plikt til å utarbeide minimum 25 % av all skriftlig informasjon på hver målform.<a href="#cite_note-67">[67]</a> Alle har i tillegg rett til å få svar på skriftlig kommunikasjon med det offentlige på den målformen de velger.<a href="#cite_note-68">[68]</a> Statlige medier som <a href="/wiki/NRK" title="NRK">NRK</a> har også plikt til å bruke et minimum av 25 % av hver målform i tekst og som normaltalemål, vedtatt av Stortinget i 1970.<a href="#cite_note-69">[69]</a> På bakgrunn av blant annet dette stadfestet NRKs direktørmøte den 19. juni 2007 at 25 % av TV- og radiosendinger skal bli presenterte på nynorsk normaltalemål og minst 25 % av innholdet på nettsida <a href="/wiki/NRK.no" title="NRK.no">nrk.no</a> skal være på nynorsk<a href="#cite_note-70">[70]</a>. Det er også krav om at statsorganer og offentlige institusjoner som universitet må ha innhold skrevet på nynorsk<a href="#cite_note-71">[71]</a>. Enhver student i Norge skal ha mulighet til å ta eksamenen sin på enten bokmål eller nynorsk som studenten føler for.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Det har med jevne mellomrom dukket opp saker der elever i videregående skoler i nynorsk-dominerte områder har fått pensumbøker på nynorsk mye senere enn de tilsvarende bøkene på bokmål har kommet til bokhandlene, i en del tilfeller lenge etter at skoleåret har startet. Studenter som har registrert nynorsk som eksamensmålform ved universiteter og høyskoler har opplevd å blitt anmodet om å skifte til bokmål som eksamensmålform for at foreleser eller administrasjon skal slippe å oversette eksamen til nynorsk.<a href="#cite_note-72">[72]</a> Dette er imidlertid å regne som et klart brudd på målloven.<a href="#cite_note-73">[73]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skjønnlitteratur_på_nynorsk">Skjønnlitteratur på nynorsk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Skjønnlitteratur på nynorsk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skjønnlitteratur på nynorsk">rediger kilde</a>]</div> Den første skjønnlitteraturen på nynorsk ble gitt ut på Aasens tid, dels av Aasen selv. Kjente salmediktere inkluderer <a href="/wiki/Elias_Blix" title="Elias Blix">Elias Blix</a> og Edvard Hoem. <a href="/wiki/Tor_Jonsson" title="Tor Jonsson">Tor Jonsson</a>, <a href="/wiki/Ruth_Lillegraven" title="Ruth Lillegraven">Ruth Lillegraven</a>, <a href="/wiki/Olav_Aukrust" title="Olav Aukrust">Olav Aukrust</a>, <a href="/wiki/Olav_Nygard" title="Olav Nygard">Olav Nygard</a>, <a href="/wiki/Tore_%C3%98rjas%C3%A6ter" title="Tore Ørjasæter">Tore Ørjasæter</a> og <a href="/wiki/Olav_H._Hauge" title="Olav H. Hauge">Olav H. Hauge</a> er viktige nynorsklyrikere. Sentrale forfattere av bøker for barn er <a href="/wiki/Einar_%C3%98kland" title="Einar Økland">Einar Økland</a>, <a href="/wiki/Maria_Parr" title="Maria Parr">Maria Parr</a> og <a href="/wiki/Rasmus_L%C3%B8land" title="Rasmus Løland">Rasmus Løland</a>. Andre viktige bidrag til nynorsk skjønnlitteratur inkludert drama er <a href="/wiki/Tarjei_Vesaas" title="Tarjei Vesaas">Tarjei Vesaas</a>, <a href="/wiki/Jon_Fosse" title="Jon Fosse">Jon Fosse</a> og <a href="/wiki/Kjartan_Fl%C3%B8gstad" title="Kjartan Fløgstad">Kjartan Fløgstad</a>.<a href="#cite_note-Krøger-11">[11]</a> <a href="/wiki/Jan_Inge_S%C3%B8rb%C3%B8" title="Jan Inge Sørbø">Jan Inge Sørbø</a> framhever også <a href="/wiki/Halldis_Moren_Vesaas" title="Halldis Moren Vesaas">Halldis Moren Vesaas</a>‘ lyrikk, <a href="/wiki/Olav_Duun" title="Olav Duun">Olav Duun</a> (Menneske og maktene), <a href="/wiki/Marie_Takvam" title="Marie Takvam">Marie Takvam</a> (Dåp under sju stjerner), Gro Holm (Løstølsfolket) og <a href="/wiki/Sjur_Bygd" title="Sjur Bygd">Sjur Bygd</a>. Sørbø tror at nynorskbevegelsen var avgjørende for at disse ble forfattere. Sørbø mener det var avgjørende for nynorskens anerkjennelse som høyverdig språk at det ble skrevet skjønnlitteratur av høy kvalitet, i tillegg til gudstjenester og bibeltekster på nynorsk.<a href="#cite_note-74">[74]</a> Blant senere forfattere framhever Sørbø <a href="/wiki/Gunnhild_%C3%98yehaug" title="Gunnhild Øyehaug">Gunnhild Øyehaug</a>, <a href="/wiki/Maria_Parr" title="Maria Parr">Maria Parr</a>, <a href="/wiki/Ruth_Lillegraven" title="Ruth Lillegraven">Ruth Lillegraven</a>, <a href="/wiki/Agnes_Ravatn" title="Agnes Ravatn">Agnes Ravatn</a> og <a href="/wiki/Olaug_Nilssen" title="Olaug Nilssen">Olaug Nilssen</a>.<a href="#cite_note-DagTid-17">[17]</a> <a href="/wiki/Mons_Litler%C3%A9" title="Mons Litleré">Mons Litleré</a> arbeidet på slutten av 1800-tallet med oversettelse av blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun. Han var en pioner i utgivelser av bøker på landsmål og var redaktør for avis på landsmål. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Konsekvenser_av_nynorsk_som_minoritetsspråkform">Konsekvenser av nynorsk som minoritetsspråkform</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Konsekvenser av nynorsk som minoritetsspråkform" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Konsekvenser av nynorsk som minoritetsspråkform">rediger kilde</a>]</div> Den marginaliserte bruken av nynorsk gjør at barn kjenner det nynorske standardspråket langt dårligere enn bokmål før de lærer å lese, slik at det i større grad må læres på skolen. Bokmålets dominans gjør også at de som primært skriver nynorsk, både leser og skriver mer bokmål enn bokmålsbrukere leser og skriver nynorsk. De nasjonale mediene, inkludert TV, radio, aviser, tegneserier og bøker, er de samme over hele landet, så det er først og fremst gjennom regionale TV- og radiosendinger, region- og lokalaviser, skole, yrkesliv (avhengig av yrke) og privat kommunikasjon at nynorsken står sterkere i nynorskområdene enn i resten av landet. Siden det nynorske standardspråket er mindre utbredt enn bokmål i skrift og tale, er nynorsk markert mens bokmål er umarkert. Det vil si at nynorskbrukere oftere må forklare og forsvare sitt språkvalg. Dette har nynorsk felles med mange minoritetsspråk, og det kan forklare hvorfor negative holdninger til språket er utbredt.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>]<a href="#cite_note-75">[75]</a>. Minoritetsspråk blir ofte oppfattet som stygge sammenlignet med majoritetsspråket.<a href="#cite_note-76">[76]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også">Se også</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">Bokmål</a></li> <li><a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">Riksmål</a></li> <li><a href="/wiki/H%C3%B8gnorsk" title="Høgnorsk">Høgnorsk</a></li> <li><a href="/wiki/Samnorsk" title="Samnorsk">Samnorsk</a></li> <li><a href="/wiki/Spr%C3%A5kr%C3%A5det" title="Språkrådet">Språkrådet</a></li> <li><a href="/wiki/Noregs_M%C3%A5llag" title="Noregs Mållag">Noregs Mållag</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_M%C3%A5lungdom" title="Norsk Målungdom">Norsk Målungdom</a></li> <li><a href="/wiki/Slepp_nynorsken_til!" title="Slepp nynorsken til!">Slepp nynorsken til!</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><a href="#cite_ref-1">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Norsk/">«Norsk»</a>. Språkrådet (på norsk). Besøkt 11. mai 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Norsk&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2FSpraka-vare%2FSpraka-i-Norden%2FNorsk%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-2"><a href="#cite_ref-2">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-20-2114">«Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskrifta) - Lovdata»</a>. lovdata.no. Besøkt 11. mai 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Forskrift+om+m%C3%A5lvedtak+i+kommunar+og+fylkeskommunar+%28m%C3%A5lvedtaksforskrifta%29+-+Lovdata&rft.genre=unknown&rft.jtitle=lovdata.no&rft_id=https%3A%2F%2Flovdata.no%2Fdokument%2FSF%2Fforskrift%2F2019-12-20-2114&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-3"><a href="#cite_ref-3">^</a> <cite class="citation web">Stenberg, Marius André Jenssen (15. desember 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/mr/alesund-blir-landets-storste-nynorskkommune-1.14814958">«Ålesund blir landets største nynorskkommune»</a>. NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 23. mars 2020. «Den nye storkommunen Ålesund blir landets største nynorskkommune, trass i at dei aller fleste som bur i området skriv bokmål. Det får folk til å ønskje at Ivar Aasen aldri blei fødd.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=%C3%85lesund+blir+landets+st%C3%B8rste+nynorskkommune&rft.aufirst=Marius+Andr%C3%A9+Jenssen&rft.aulast=Stenberg&rft.date=2019-12-15&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fmr%2Falesund-blir-landets-storste-nynorskkommune-1.14814958&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-4"><a href="#cite_ref-4">^</a> <cite class="citation web">Forlag, Gyldendal Norsk. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Samfunnsfag/Historie/Hovuddrag-i-norsk-spraakhistorie">«Hovuddrag i norsk språkhistorie | Gyldendal»</a>. www.gyldendal.no (på norsk). Besøkt 10. august 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Hovuddrag+i+norsk+spr%C3%A5khistorie+%7C+Gyldendal&rft.aufirst=Gyldendal+Norsk&rft.aulast=Forlag&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.gyldendal.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gyldendal.no%2FFaglitteratur%2FSamfunnsfag%2FHistorie%2FHovuddrag-i-norsk-spraakhistorie&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Aasen_1864-5"><a href="#cite_ref-Aasen_1864_5-0">^</a> <cite class="citation book">Ivar Aasen (1864). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080223154528/http://www.sprakrad.no/Fakta/Faksimilebiblioteket/Ivar_Aasen_Norsk_Grammatik/">Norsk Grammatik</a>. Christiania: B. T. Mallings Forlagsboghandel. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakrad.no/Fakta/Faksimilebiblioteket/Ivar_Aasen_Norsk_Grammatik/">originalen</a> 23. februar 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.au=Ivar+Aasen&rft.btitle=Norsk+Grammatik&rft.date=1864&rft.genre=book&rft.place=Christiania&rft.pub=B.+T.+Mallings+Forlagsboghandel&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakrad.no%2FFakta%2FFaksimilebiblioteket%2FIvar_Aasen_Norsk_Grammatik%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Aasen_1846-6">^ <a href="#cite_ref-Aasen_1846_6-0">a</a> <a href="#cite_ref-Aasen_1846_6-1">b</a> <cite class="citation journal">Ivar Aasen (1846). «Om en Ordbog over det norske Almuesprog samt en dertil hørende Grammatik.». Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter i det 19de Aarhundrede (4).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Om+en+Ordbog+over+det+norske+Almuesprog+samt+en+dertil+h%C3%B8rende+Grammatik.&rft.au=Ivar+Aasen&rft.date=1846&rft.genre=article&rft.issue=4&rft.jtitle=Det+Kongelige+Norske+Videnskabers+Selskabs+Skrifter+i+det+19de+Aarhundrede&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Hoel_1996-7">^ <a href="#cite_ref-Hoel_1996_7-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hoel_1996_7-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hoel_1996_7-2">c</a> <cite class="citation book">Oddmund Løkensgard Hoel (1996). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.krundalen.no/blogg/?page_id=101">Nasjonalisme i norsk målstrid 1848-1865</a>. Oslo: Noregs Forskingsråd. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-12-00695-6" title="Spesial:Bokkilder/82-12-00695-6">82-12-00695-6</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.au=Oddmund+L%C3%B8kensgard+Hoel&rft.btitle=Nasjonalisme+i+norsk+m%C3%A5lstrid+1848-1865&rft.date=1996&rft.genre=book&rft.isbn=82-12-00695-6&rft.place=Oslo&rft.pub=Noregs+Forskingsr%C3%A5d&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.krundalen.no%2Fblogg%2F%3Fpage_id%3D101&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Haugen_1965-8"><a href="#cite_ref-Haugen_1965_8-0">^</a> <cite class="citation book">Einar Haugen (1975). «Konstruksjon og rekonstruksjon i språkplanlegging: Ivar Aasens grammatikk.». I Magne Myhren. Ei bok om Ivar Aasen. Språkgranskaren og målreisaren. Oslo: Samlaget. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788252104257" title="Spesial:Bokkilder/9788252104257">9788252104257</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Konstruksjon+og+rekonstruksjon+i+spr%C3%A5kplanlegging%3A+Ivar+Aasens+grammatikk.&rft.au=Einar+Haugen&rft.btitle=Ei+bok+om+Ivar+Aasen.+Spr%C3%A5kgranskaren+og+m%C3%A5lreisaren.&rft.date=1975&rft.genre=bookitem&rft.isbn=9788252104257&rft.place=Oslo&rft.pub=Samlaget&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-9"><a href="#cite_ref-9">^</a> <a rel="nofollow" class="external autonumber" href="https://framtida.no/2018/05/27/litteraturen-banar-veg-for-nynorsken">[1]</a> <a href="/wiki/Magne_Aasbrenn" title="Magne Aasbrenn">Magne Aasbrenn</a>: «Litteraturen banar veg for nynorsken», 27. mai 2018 </li> <li id="cite_note-10"><a href="#cite_ref-10">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/bernhardine-catharine-brun/85/629/">B.C. Brun, Allkunne</a> </li> <li id="cite_note-Krøger-11">^ <a href="#cite_ref-Krøger_11-0">a</a> <a href="#cite_ref-Krøger_11-1">b</a> Krøger, Cathrine: Imponerende epos. Prosa, nummer 3, 2018, s. 16 </li> <li id="cite_note-12"><a href="#cite_ref-12">^</a> «Michael Segelcke Sandberg» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. mars 2022 fra <a rel="nofollow" class="external autonumber" href="https://snl.no/Michael_Segelcke_Sandberg">[2]</a> </li> <li id="cite_note-13"><a href="#cite_ref-13">^</a> <a href="/wiki/Didrik_Arup_Seip" title="Didrik Arup Seip">Didrik Arup Seip</a>: Liten norsk språkhistorie (s. 35), forlaget Aschehoug, mars 1971 </li> <li id="cite_note-14"><a href="#cite_ref-14">^</a> Jensen, Lill-Ann: «Andreas Hølaas» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 4. mars 2022 fra <a rel="nofollow" class="external autonumber" href="https://nbl.snl.no/Andreas_H%C3%B8laas">[3]</a> </li> <li id="cite_note-15"><a href="#cite_ref-15">^</a> Grepstad, Ottar: «Då landsmålet blei nynorsk». Dag og Tid, 20. desember 2013, s.32. </li> <li id="cite_note-NH_Hoel-16">^ <a href="#cite_ref-NH_Hoel_16-0">a</a> <a href="#cite_ref-NH_Hoel_16-1">b</a> <a href="/wiki/Norgeshistorie.no" title="Norgeshistorie.no">Norgeshistorie.no</a>, Oddmund Løkensgard Hoel: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1553-da-nynorsk-vart-offisielt-sprak.html">«Då nynorsk vart offisielt språk»</a>. Hentet 21. des. 2016. </li> <li id="cite_note-DagTid-17">^ <a href="#cite_ref-DagTid_17-0">a</a> <a href="#cite_ref-DagTid_17-1">b</a> Dag og Tid, 15. jnui 2018, s. 28. </li> <li id="cite_note-18"><a href="#cite_ref-18">^</a> Arild Leitre, <a href="/wiki/Einar_Lundeby" title="Einar Lundeby">Einar Lundeby</a>, Ingvald Torvik: Språket vårt før og nå (s. 103), Gyldendal, 1982, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205126860" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-05-12686-0</a> </li> <li id="cite_note-19"><a href="#cite_ref-19">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110724185758/http://xn--sprkrdet-c0ac.no/Toppmeny/Aktuelt/Klarsignal-for-a-setja-i-gang-nynorskrevisjon/">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://xn--sprkrdet-c0ac.no/Toppmeny/Aktuelt/Klarsignal-for-a-setja-i-gang-nynorskrevisjon/">originalen</a> 24. juli 2011. Besøkt 23. september 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fxn--sprkrdet-c0ac.no%2FToppmeny%2FAktuelt%2FKlarsignal-for-a-setja-i-gang-nynorskrevisjon%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-20"><a href="#cite_ref-20">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110724190105/http://xn--sprkrdet-c0ac.no/Toppmeny/Aktuelt/Nynorskrettskrivinga-skal-bli-enklare-/">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://xn--sprkrdet-c0ac.no/Toppmeny/Aktuelt/Nynorskrettskrivinga-skal-bli-enklare-/">originalen</a> 24. juli 2011. Besøkt 9. januar 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fxn--sprkrdet-c0ac.no%2FToppmeny%2FAktuelt%2FNynorskrettskrivinga-skal-bli-enklare-%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-21"><a href="#cite_ref-21">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hognorsk.no/kva-er-hognorsk/">«Kva er høgnorsk?», Høgnorskringen</a> </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> <cite class="citation encyclopaedia">Skjekkeland, Martin (10. september 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/dialekter_i_Bergen">«dialekter i Bergen»</a>. Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. desember 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=dialekter+i+Bergen&rft.aufirst=Martin&rft.aulast=Skjekkeland&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2018-09-10&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fdialekter_i_Bergen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-23"><a href="#cite_ref-23">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-22017/grammatisk-kjonn-og-variasjon-i-norsk/">«Grammatisk kjønn og variasjon i norsk»</a>. Språkrådet (på norsk). Besøkt 19. desember 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Grammatisk+kj%C3%B8nn+og+variasjon+i+norsk&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2FVi-og-vart%2FPublikasjoner%2FSpraaknytt%2Fspraknytt-22017%2Fgrammatisk-kjonn-og-variasjon-i-norsk%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-24"><a href="#cite_ref-24">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ressurssidene.no/web/PageND.aspx?id=99149">«Bøying»</a>. www.ressurssidene.no. Besøkt 18. desember 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=B%C3%B8ying&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.ressurssidene.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ressurssidene.no%2Fweb%2FPageND.aspx%3Fid%3D99149&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> [<a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a>] </li> <li id="cite_note-25"><a href="#cite_ref-25">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/hovudreglane_for_substantivboying">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fhovudreglane_for_substantivboying&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-26"><a href="#cite_ref-26">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/hokjonn">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 19. desember 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fhokjonn&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-27"><a href="#cite_ref-27">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying_adjektiv&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-28"><a href="#cite_ref-28">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=raud&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. ordbok.uib.no. Besøkt 19. desember 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Draud%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26nynorsk%3D%2B%26ordbok%3Dnynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-29"><a href="#cite_ref-29">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sendt&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. ordbok.uib.no. Besøkt 19. desember 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Dsendt%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26nynorsk%3D%2B%26ordbok%3Dnynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-30"><a href="#cite_ref-30">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 19. desember 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-31"><a href="#cite_ref-31">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 13. september 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-32"><a href="#cite_ref-32">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170113162119/http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/Rettskrivingsreformer/nynorsknorm/bekgrunn/Innstilling/Nye-reglar-samsvarboying-av-perfektum-partisipp/">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/Rettskrivingsreformer/nynorsknorm/bekgrunn/Innstilling/Nye-reglar-samsvarboying-av-perfektum-partisipp/">originalen</a> 13. januar 2017. Besøkt 12. januar 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2FSpraka-vare%2FNorsk%2FRettskrivingsreformer%2Fnynorsknorm%2Fbekgrunn%2FInnstilling%2FNye-reglar-samsvarboying-av-perfektum-partisipp%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> ; Nye reglar: samsvarsbøying av perfektum partisipp </li> <li id="cite_note-33"><a href="#cite_ref-33">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying_adjektiv&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-34"><a href="#cite_ref-34">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying_adjektiv&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-35"><a href="#cite_ref-35">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying_adjektiv&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-36"><a href="#cite_ref-36">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/svake_VERB">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsvake_VERB&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-37"><a href="#cite_ref-37">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/eigedomsord">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Feigedomsord&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-38"><a href="#cite_ref-38">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=eigen&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. ordbok.uib.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Deigen%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26nynorsk%3D%2B%26ordbok%3Dnynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-39"><a href="#cite_ref-39">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=eigen&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. ordbok.uib.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Deigen%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26nynorsk%3D%2B%26ordbok%3Dnynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-40"><a href="#cite_ref-40">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=noko&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. ordbok.uib.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Dnoko%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26begge%3D%2B%26ordbok%3Dbegge&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-41"><a href="#cite_ref-41">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=andre&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=begge">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. ordbok.uib.no. Besøkt 16. august 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Dandre%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26nynorsk%3D%2B%26ordbok%3Dbegge&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-42"><a href="#cite_ref-42">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/svake_VERB">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsvake_VERB&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-43"><a href="#cite_ref-43">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/sterke-verb">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsterke-verb&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-44"><a href="#cite_ref-44">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/sterke-verb">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsterke-verb&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-45"><a href="#cite_ref-45">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Nynorskhjelp/Rettleiing-om-konsekvent-nynorsk/">«Rettleiing om konsekvent nynorsk»</a>. Språkrådet (på norsk). Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Rettleiing+om+konsekvent+nynorsk&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2Fsprakhjelp%2FSkriverad%2FNynorskhjelp%2FRettleiing-om-konsekvent-nynorsk%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-46"><a href="#cite_ref-46">^</a> Skjekkeland, Martin (2017-12-14), «<a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/kl%C3%B8yvd_infinitiv">kløyvd infinitiv»</a> (på no), Store norske leksikon, <a rel="nofollow" class="external free" href="http://snl.no/kl%C3%B8yvd_infinitiv">http://snl.no/kl%C3%B8yvd_infinitiv</a>, besøkt 2018-07-14<span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal&rft.genre=article&rft.atitle=kl%C3%B8yvd+infinitiv&rft.jtitle=Store+norske+leksikon&rft.aulast=Skjekkeland&rft.aufirst=Martin&rft.au=Skjekkeland%2C%26%2332%3BMartin&rft.date=2017-12-14&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fkl%25C3%25B8yvd_infinitiv&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Nynorsk">  </li> <li id="cite_note-47"><a href="#cite_ref-47">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/parverb">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fparverb&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-:0-48"><a href="#cite_ref-:0_48-0">^</a> <cite class="citation web">Fridtun, Kristin (2011). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160327223302/http://www.ntnu.no/trykk/publikasjoner/nynorsk/files/assets/downloads/publication.pdf">«NTNU Nynorsk for studentar»</a> (PDF). <a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.ntnu.no/">https://www.ntnu.no/</a>. Archived from the original on 27. mars 2016. Besøkt 15. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=NTNU+Nynorsk+for+studentar&rft.aufirst=Kristin&rft.aulast=Fridtun&rft.date=2011&rft.genre=unknown&rft.jtitle=https%3A%2F%2Fwww.ntnu.no%2F&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ntnu.no%2Ftrykk%2Fpublikasjoner%2Fnynorsk%2Ffiles%2Fassets%2Fdownloads%2Fpublication.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  Ekstern lenke i <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|nettside=</code> (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#param_has_ext_link" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>)CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>) </li> <li id="cite_note-49"><a href="#cite_ref-49">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/personlege_pronomen">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fpersonlege_pronomen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-50"><a href="#cite_ref-50">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/personlege_pronomen">«Språkrådet»</a>. elevrom.sprakradet.no. Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fpersonlege_pronomen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://ndla.no/subject:1:cddc3895-a19b-4e30-bd27-2f91b4a02894/topic:4:186558/topic:2:27e96561-278f-4518-afd7-68e60bfe2db3/resource:0a3f89b9-8c5d-4196-b7c8-6a04ded02bbd">«An-be-heit-else»-ordene</a> </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://naob.no/ordbok/danisme">«Danisme», Norske akademis ordbok</a> </li> <li id="cite_note-53"><a href="#cite_ref-53">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_2/Nordisk_purisme/">«Nordisk purisme»</a>. Språkrådet (på norsk). Besøkt 11. august 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Nordisk+purisme&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2FVi-og-vart%2FPublikasjoner%2FSpraaknytt%2FArkivet%2FSpraaknytt_2002%2FSpraaknytt_2002_2%2FNordisk_purisme%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-54"><a href="#cite_ref-54">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=teenager">Teenager, Danske ordbog</a> </li> <li id="cite_note-55"><a href="#cite_ref-55">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=weekend">Weekend, Danske ordbog</a> </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Normering_av_nynorsk_talemaal/">«Normering av nynorsk talemål»</a>. Språkrådet (på norsk). Besøkt 12. august 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Normering+av+nynorsk+talem%C3%A5l&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2FVi-og-vart%2FPublikasjoner%2FSpraaknytt%2FArkivet%2FEldre%2FNormering_av_nynorsk_talemaal%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-57"><a href="#cite_ref-57">^</a> <cite class="citation web"> (PDF) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://meta-nord.w.uib.no/files/2012/01/bokmaal-main_v10kds.pdf">https://meta-nord.w.uib.no/files/2012/01/bokmaal-main_v10kds.pdf</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fmeta-nord.w.uib.no%2Ffiles%2F2012%2F01%2Fbokmaal-main_v10kds.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  Manglende eller tom <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|tittel=</code> (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#citation_missing_title" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>) </li> <li id="cite_note-58"><a href="#cite_ref-58">^</a> Veka, Olav og Alf Hellevik: Nynorskboka. Oslo: Aschehoug, 1997. </li> <li id="cite_note-59"><a href="#cite_ref-59">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.firda.no/sportsanker-fekk-mediemalpris/s/5-15-54261">«Sportsanker fekk mediemålpris»</a>. www.firda.no (på norsk). 21. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Sportsanker+fekk+mediem%C3%A5lpris&rft.date=2015-04-21&rft.genre=article&rft.jtitle=www.firda.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.firda.no%2Fsportsanker-fekk-mediemalpris%2Fs%2F5-15-54261&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-60"><a href="#cite_ref-60">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/nynorsk-som-talemal/">«Nynorsk som talemål»</a>. Språkrådet (på norsk). Besøkt 22. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Nynorsk+som+talem%C3%A5l&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2Fsvardatabase%2Fsporsmal-og-svar%2Fnynorsk-som-talemal%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Venås_1998-61"><a href="#cite_ref-Venås_1998_61-0">^</a> <cite class="citation journal">Kjell Venås (1998). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110724185459/http://www.apollon.uio.no/vis/art/1998/1/dialekt">«Dialekt og normaltalemålet»</a>. Apollon (1). <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0803-6926">0803-6926</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.apollon.uio.no/vis/art/1998/1/dialekt">originalen</a> 24. juli 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Dialekt+og+normaltalem%C3%A5let&rft.au=Kjell+Ven%C3%A5s&rft.date=1998&rft.genre=article&rft.issn=0803-6926&rft.issue=1&rft.jtitle=Apollon&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.apollon.uio.no%2Fvis%2Fart%2F1998%2F1%2Fdialekt&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170116135842/http://www.aasentunet.no/iaa/no/sprakfakta_2015/3__noreg/#3.4">«3 Noreg - Ivar Aasen-tunet»</a>. www.aasentunet.no. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aasentunet.no/iaa/no/sprakfakta_2015/3__noreg/#3.4">originalen</a> 16. januar 2017. Besøkt 9. januar 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=3++Noreg+-+Ivar+Aasen-tunet&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.aasentunet.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.aasentunet.no%2Fiaa%2Fno%2Fsprakfakta_2015%2F3__noreg%2F%233.4&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-63"><a href="#cite_ref-63">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/elevar-i-grunnskolen">«Elever i grunnskolen etter målform»</a>. SSB. Besøkt 16.12.2021.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Elever+i+grunnskolen+etter+m%C3%A5lform&rft.genre=unknown&rft.pub=SSB&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Futdanning%2Fgrunnskoler%2Fstatistikk%2Felevar-i-grunnskolen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-64"><a href="#cite_ref-64">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071010051845/http://www.sprakrad.no/Spraakraadet/Aarsmeldingar/Aarsmelding_1995/#14">«Spørreunderøking om bruk av nynorsk og om "Noreg"/"Norge", Språkrådet»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakrad.no/Spraakraadet/Aarsmeldingar/Aarsmelding_1995/#14">originalen</a> 10. oktober 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Sp%C3%B8rreunder%C3%B8king+om+bruk+av+nynorsk+og+om+%22Noreg%22%2F%22Norge%22%2C+Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakrad.no%2FSpraakraadet%2FAarsmeldingar%2FAarsmelding_1995%2F%2314&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-65"><a href="#cite_ref-65">^</a> <cite class="citation news">Haugtrø, Beate (28. mai 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://framtida.no/2018/05/28/aftenposten-opnar-for-nynorsk">«Aftenposten opnar for nynorsk»</a>. Framtida (på engelsk). Besøkt 11. august 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Aftenposten+opnar+for+nynorsk&rft.aufirst=Beate&rft.aulast=Haugtr%C3%B8&rft.date=2018-05-28&rft.genre=article&rft.jtitle=Framtida&rft_id=https%3A%2F%2Fframtida.no%2F2018%2F05%2F28%2Faftenposten-opnar-for-nynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-66"><a href="#cite_ref-66">^</a> <cite class="citation news">Langåker, Svein Olav B. (21. mars 2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://framtida.no/2017/03/21/opnar-opp-for-meir-nynorsk-i-vg">«Opnar opp for meir nynorsk i VG»</a>. Framtida (på engelsk). Besøkt 11. august 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Opnar+opp+for+meir+nynorsk+i+VG&rft.aufirst=Svein+Olav+B.&rft.aulast=Lang%C3%A5ker&rft.date=2017-03-21&rft.genre=article&rft.jtitle=Framtida&rft_id=https%3A%2F%2Fframtida.no%2F2017%2F03%2F21%2Fopnar-opp-for-meir-nynorsk-i-vg&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-67"><a href="#cite_ref-67">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/pressesenter/pressemeldinger/2006/Rundskriv-V-14N2006.html?id=104274">«Oppfølging av lov om målbruk i offentleg teneste (Kirke- og kulturdepartementet)»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Oppf%C3%B8lging+av+lov+om+m%C3%A5lbruk+i+offentleg+teneste+%28Kirke-+og+kulturdepartementet%29&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnb%2Fdep%2Fkkd%2Fpressesenter%2Fpressemeldinger%2F2006%2FRundskriv-V-14N2006.html%3Fid%3D104274&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-68"><a href="#cite_ref-68">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.lovdata.no/all/hl-19800411-005.html">«Lov om målbruk i offentleg teneste, §6.»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Lov+om+m%C3%A5lbruk+i+offentleg+teneste%2C+%C2%A76.&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.lovdata.no%2Fall%2Fhl-19800411-005.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-69"><a href="#cite_ref-69">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=32068">«Spørsmål til kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF)»</a>. Stortinget.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Sp%C3%B8rsm%C3%A5l+til+kultur-+og+kirkeminister+Valgerd+Svarstad+Haugland+%28KrF%29&rft.genre=unknown&rft.pub=Stortinget&rft_id=http%3A%2F%2Fstortinget.no%2Fno%2FSaker-og-publikasjoner%2FSporsmal%2FSkriftlige-sporsmal-og-svar%2FSkriftlig-sporsmal%2F%3Fqid%3D32068&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-70"><a href="#cite_ref-70">^</a> <cite class="citation news">Fordal, Jon Annar. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/etikk/sprakreglar-i-nrk-1.6880516">«Språkreglar i NRK»</a>. NRK. «Minst 25 prosent av verbalinnslaga i radio og fjernsyn skal vere på nynorsk. … Vedteke på NRKs direktørmøte 19. juni 2007.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kreglar+i+NRK&rft.aufirst=Jon+Annar&rft.aulast=Fordal&rft.genre=article&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fetikk%2Fsprakreglar-i-nrk-1.6880516&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-71"><a href="#cite_ref-71">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1980-04-11-5">«Lov om målbruk i offentleg teneste [mållova] - Lovdata»</a>. lovdata.no (på norsk). Besøkt 14. juli 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Lov+om+m%C3%A5lbruk+i+offentleg+teneste+%5Bm%C3%A5llova%5D+-+Lovdata&rft.genre=unknown&rft.jtitle=lovdata.no&rft_id=https%3A%2F%2Flovdata.no%2Fdokument%2FNL%2Flov%2F1980-04-11-5&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-72"><a href="#cite_ref-72">^</a> Det finnes også eksempler på tilfeller der man får en eksamen på nynorsk selv om man har valgt eksamen på bokmål. Noe som er tilfelle ved eksamen i stordyrsykdomer ved Norges Veterinærhøyskole. <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110822232741/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article344071.ece">«Ble bedt om å droppe nynorsk»</a>. Dagsavisen. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article344071.ece">originalen</a> 22. august 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Ble+bedt+om+%C3%A5+droppe+nynorsk&rft.genre=unknown&rft.pub=Dagsavisen&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dagsavisen.no%2Finnenriks%2Farticle344071.ece&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-73"><a href="#cite_ref-73">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/20012002/Stmeld-nr-9-2001-2002-/8.html?id=326563">«Lov og forskrift om målbruk i offentleg teneste, §7.»</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Lov+og+forskrift+om+m%C3%A5lbruk+i+offentleg+teneste%2C+%C2%A77.&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnb%2Fdep%2Fkkd%2Fdok%2Fregpubl%2Fstmeld%2F20012002%2FStmeld-nr-9-2001-2002-%2F8.html%3Fid%3D326563&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-74"><a href="#cite_ref-74">^</a> Nynorsken styrkte den norske litteraturen. ‘’Dag og Tid’’, 1. Juni 2018 </li> <li id="cite_note-75"><a href="#cite_ref-75">^</a> <cite class="citation journal">Tove Bull (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071201060054/http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/2004/Spraaknytt_2004_3_4/Bull/">«Nynorsk som minoritetsspråk»</a>. Språknytt (3-4). <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0806-2870">0806-2870</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/2004/Spraaknytt_2004_3_4/Bull/">originalen</a> 1. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Nynorsk+som+minoritetsspr%C3%A5k&rft.au=Tove+Bull&rft.date=2004&rft.genre=article&rft.issn=0806-2870&rft.issue=3-4&rft.jtitle=Spr%C3%A5knytt&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakrad.no%2FTrykksaker%2FSpraaknytt%2FArkivet%2F2004%2FSpraaknytt_2004_3_4%2FBull%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-76"><a href="#cite_ref-76">^</a> Veka, Olav og Alf Hellevik: Nynorskboka. Oslo: Aschehoug, 1997. </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Hovuddrag i norsk språkhistorie, 4. utgåve, 2. opplag, 2016. Arne Torp og Lars Vikør.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Spraklige-rettigheter/Spraklege-rettar-som-gjeld-bruken-av-norsk/Maallova/Statistikk/">Målbruksstatistikk fra Språkrådet</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170116102220/http://www.aasentunet.no/iaa/no/sprakfakta_2015/">Språkfakta 2015 fra Ivar Aasen-tunet</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://ssb.no/287078/elevar-etter-elevens-malform-og-fylke.1.oktober">Antall elever i grunnskolen etter målform og fylke fra SSB</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://ordbok.uib.no/">Bokmålsordboka og Nynorskordboka</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://framtida.no/tags/nynorsk/">Framtida.no - siste om nynorsk</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Norske_rettskrivningsreformer" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2" style="background:#ccccff"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Rettskrivningsreformer" title="Mal:Rettskrivningsreformer"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Rettskrivningsreformer&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Rettskrivningsreformer (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Rettskrivningsreformer" title="Spesial:Rediger side/Mal:Rettskrivningsreformer"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Norske_rettskrivningsreformer" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Norske_rettskrivningsreformer#Rettskrivningsreformer" class="mw-redirect" title="Norske rettskrivningsreformer">Norske rettskrivningsreformer</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Rettskrivinga_av_1901" title="Rettskrivinga av 1901">1901</a>1 · <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_1907" title="Rettskrivningen av 1907">1907</a>2 · <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_1910" title="Rettskrivningen av 1910">1910</a>1 · <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_1917" title="Rettskrivinga av 1917">1917</a>4 · <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_1938" title="Rettskrivningen av 1938">1938</a> · <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_1941" title="Rettskrivningen av 1941">1941</a> · <a href="/wiki/L%C3%A6reboknormalen_av_1959" title="Læreboknormalen av 1959">1959 (Læreboknormalen)</a> · <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_1981" title="Rettskrivningen av 1981">1981</a>2 · <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_1986" title="Rettskrivningen av 1986">1986</a>3 · <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_2005" title="Rettskrivningen av 2005">2005</a>2 · <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_2012" title="Rettskrivinga av 2012">2012</a>1</div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div>1 <a class="mw-selflink selflink">Nynorsk/landsmål</a> (offisiell målform). 2 <a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">Bokmål/riksmål</a> (offisiell målform). 3 <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">Riksmål</a> (uoffisiell målform). 4 Ligger til grunn for <a href="/wiki/H%C3%B8gnorsk" title="Høgnorsk">høgnorsk</a> (uoffisiell målform).</div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Norske_ordbøker" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible collapsible navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Norske_ordb%C3%B8ker" title="Mal:Norske ordbøker"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Norske_ordb%C3%B8ker&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Norske ordbøker (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Norske_ordb%C3%B8ker" title="Spesial:Rediger side/Mal:Norske ordbøker"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Norske_ordbøker" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">Norske</a> <a href="/wiki/Ordbok" title="Ordbok">ordbøker</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">Bokmål</a> (<a href="/wiki/Moderat_bokm%C3%A5l" title="Moderat bokmål">moderat</a> / <a href="/wiki/Radikalt_bokm%C3%A5l" title="Radikalt bokmål">radikalt</a>)</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Bokm%C3%A5lsordboka" title="Bokmålsordboka">Bokmålsordboka</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_ordbok" title="Norsk ordbok">Norsk ordbok</a></li> <li><a href="/wiki/Det_Norske_Akademis_ordbok" title="Det Norske Akademis ordbok">Det Norske Akademis ordbok</a></li> <li><a href="/wiki/NTB-spr%C3%A5ket" title="NTB-språket">NTB-språket</a></li> <li><a href="/wiki/Tanums_store_rettskrivningsordbok" title="Tanums store rettskrivningsordbok">Tanums store rettskrivningsordbok</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a class="mw-selflink selflink">Nynorsk</a> (<a href="/wiki/H%C3%B8gnorsk" title="Høgnorsk">Høgnorsk</a>)</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Nynorskordboka" title="Nynorskordboka">Nynorskordboka</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_Ordbok" title="Norsk Ordbok">Norsk Ordbok</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Norsk_Ordliste_(H%C3%B8gnorsk)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Norsk Ordliste (Høgnorsk) (ikke skrevet ennå)">Norsk Ordliste</a></li> <li><a href="/wiki/NPK-spr%C3%A5ket" title="NPK-språket">NPK-språket</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_Ordbog" title="Norsk Ordbog">Norsk Ordbog</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">Riksmål</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Norsk_Riksm%C3%A5lsordbok" title="Norsk Riksmålsordbok">Norsk Riksmålsordbok</a></li> <li><a href="/wiki/Det_Norske_Akademis_ordbok" title="Det Norske Akademis ordbok">Det Norske Akademis ordbok</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_ordbok" title="Norsk ordbok">Norsk ordbok</a></li> <li><a href="/wiki/Riksm%C3%A5lsordlisten" title="Riksmålsordlisten">Riksmålsordlisten</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Ordbok#Elektroniske_ordbøker" title="Ordbok">Elektroniske</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Det_Norske_Akademis_ordbok" title="Det Norske Akademis ordbok">Det Norske Akademis ordbok</a></li> <li><a href="/wiki/Clue_Norge" title="Clue Norge">Clue Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Ordnett" title="Ordnett">Ordnett</a></li> <li><a href="/wiki/Stor_norsk_ordbok" title="Stor norsk ordbok">Stor norsk ordbok</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/nynorsk">Store norske leksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nynorsk">Lokalhistoriewiki</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/nynorsk">Store Danske Encyklopædi</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/New-Norwegian-language">Encyclopædia Britannica</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4101875-8">GND</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85092723">LCCN</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1&useformat=desktop" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nynorsk&oldid=24821718">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nynorsk&oldid=24821718</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Nynorsk" title="Kategori:Nynorsk">Nynorsk</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-feil:_eksterne_lenker" title="Kategori:CS1-feil: eksterne lenker">CS1-feil: eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">CS1-vedlikehold: Uheldig URL</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_mangler_tittel" title="Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel">Sider med kildemaler som mangler tittel</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_inneholder_rene_URLer" title="Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer">Sider med kildemaler som inneholder rene URLer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_omstridte_p%C3%A5stander" title="Kategori:Artikler med omstridte påstander">Artikler med omstridte påstander</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 26. nov. 2024 kl. 11:25.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Nynorsk&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-7fc47fc68d-2t9bn","wgBackendResponseTime":182,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.748","walltime":"0.866","ppvisitednodes":{"value":21879,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":136589,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":11134,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":15,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":4,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":92522,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":5,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 735.407 1 -total"," 36.34% 267.260 46 Mal:Kilde_www"," 20.02% 147.197 21 Mal:Cite_web"," 15.64% 115.023 1 Mal:Autoritetsdata"," 14.52% 106.746 3 Mal:Navboks"," 13.89% 102.126 3 Mal:Navbox"," 11.16% 82.102 1 Mal:Rettskrivningsreformer"," 4.87% 35.787 1 Mal:Refforbedreavsnitt"," 4.46% 32.791 1 Mal:Amboks"," 3.92% 28.821 4 Mal:Tr"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.374","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":5519518,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-559c9fd9f4-5gpp9","timestamp":"20241126131635","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Nynorsk","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Nynorsk","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q25164","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q25164","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-01-17T12:51:02Z","dateModified":"2024-11-26T10:25:10Z","headline":"en av de to offisielle skriftstandard av norsk"}</script> </body> </html>