CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-disabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-not-available" lang="nn" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Sjå kjelda til Atom – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-disabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-not-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nnwikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":true,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmyt","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"dfd3de06-6369-41f7-9ee1-df78686c869c","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Atom","wgTitle":"Atom","wgCurRevisionId":3541747,"wgRevisionId":0,"wgArticleId":5971,"wgIsArticle":false,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"edit","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":[],"wgPageViewLanguage":"nn","wgPageContentLanguage":"nn","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Atom","wgRelevantArticleId":5971,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nn","pageLanguageDir":"ltr", "pageVariantFallbacks":"nn"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":30000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.charinsert.styles" :"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.edit.collapsibleFooter","site","mediawiki.page.ready","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.charinsert","ext.gadget.new-section","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nn&modules=ext.charinsert.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nn&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nn&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.6"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="noindex,nofollow,max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1c/Helium_atom_QM.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1200"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1c/Helium_atom_QM.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="800"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="640"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Sjå kjelda til Atom – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//nn.m.wikipedia.org/wiki/Atom"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Endre" href="/w/index.php?title=Atom&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nn)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//nn.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Atom"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.nn"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-kjelde" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringar&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Atom rootpage-Atom skin-vector-2022 action-edit"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhald</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettstad"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovudmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovudmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovudmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">gøym</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigering </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hovudside" title="Gå til hovudsida [z]" accesskey="z"><span>Hovudside</span></a></li><li id="n-portal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Arbeidskontoret" title="Om prosjektet, kva du kan gjera, kvar du finn saker og ting"><span>Arbeidskontoret</span></a></li><li id="n-samfunnshuset" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Samfunnshuset"><span>Samfunnshuset</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringar" title="Liste over dei siste endringane som er gjorde på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringar</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig_side" title="Vis ei tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Innhald" title="Hjelp til å bruke alle funksjonane."><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-query" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-query emptyPortlet" > <div class="vector-menu-heading"> Eksterne søk </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q9121" title="Lenkje til tilknytt element [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Hovudside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="det frie oppslagsverket" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-nn.svg" width="120" height="13" style="width: 7.5em; height: 0.8125em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk gjennom Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk gjennom Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlege verktøy"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utsjånad"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utsjånad" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utsjånad</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=nn.wikipedia.org&uselang=nn" class=""><span>Gåver</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Atom&returntoquery=action%3Dedit" title="Me oppfordrar til at du oppretter ein konto og loggar inn, men det er ikkje påkravd." class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Atom&returntoquery=action%3Dedit" title="Det er ikkje obligatorisk å logga inn, men medfører mange fordelar. [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out" title="Fleire val" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlege verktøy" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlege verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukarmeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=nn.wikipedia.org&uselang=nn"><span>Gåver</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Atom&returntoquery=action%3Dedit" title="Me oppfordrar til at du oppretter ein konto og loggar inn, men det er ikkje påkravd."><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Atom&returntoquery=action%3Dedit" title="Det er ikkje obligatorisk å logga inn, men medfører mange fordelar. [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-user-menu-anon-editor" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-user-menu-anon-editor" > <div class="vector-menu-heading"> Sider for utlogga bidragsytarar <a href="/wiki/Hjelp:Introduksjon" aria-label="Lær meir om redigering"><span>lær meir</span></a> </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-anoncontribs" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Bidraga_mine" title="Liste over endringar gjorde frå denne IP-adressa [y]" accesskey="y"><span>Bidrag</span></a></li><li id="pt-anontalk" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Diskusjonssida_mi" title="Diskusjon om endringar gjorde av denne ip-adressa [n]" accesskey="n"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettstad"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Sjå kjelda til Atom</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Denne artikkelen finst berre på dette språket. Legg til artikkelen på andre språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-0" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Legg til språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="uls-after-portlet-link"></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Namnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Atom" title="Vis innhaldssida [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="new vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Diskusjon:Atom&action=edit&redlink=1" rel="discussion" class="new" title="Diskusjon om innhaldssida (sida finst ikkje) [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Endre språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk nynorsk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visningar"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Atom"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Atom&veaction=edit" title="Endre sida [v]" accesskey="v"><span>Endre</span></a></li><li id="ca-edit" class="selected collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Atom&action=edit" title="Endre kjeldekoden til sida"><span>Endre wikiteksten</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Atom&action=history" title="Eldre versjonar av sida [h]" accesskey="h"><span>Sjå historikken</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">gøym</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlingar </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Atom"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Atom&veaction=edit" title="Endre sida [v]" accesskey="v"><span>Endre</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="selected collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Atom&action=edit" title="Endre kjeldekoden til sida [e]" accesskey="e"><span>Endre wikiteksten</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Atom&action=history"><span>Sjå historikken</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Ålment </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenkjer_hit/Atom" title="Liste over alle wikisidene som har lenkjer hit [j]" accesskey="j"><span>Lenkjer hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringar/Atom" rel="nofollow" title="Nylege endringar på sider denne sida lenkjar til [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringar</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=nn" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Atom&action=info" title="Meir informasjon om sida"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlQ%C4%B1sald%C4%B1c%C4%B1s%C4%B1&url=https%3A%2F%2Fnn.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DAtom%26action%3Dedit"><span>Hent kort URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrKodu&url=https%3A%2F%2Fnn.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DAtom%26action%3Dedit"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utsjånad"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utsjånad</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">gøym</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle">← <a href="/wiki/Atom" title="Atom">Atom</a></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><p>Du har ikkje løyve til å endre denne sida av di: </p> <div class="permissions-errors"><div class="mw-permissionerror-globalblocking-blockedtext-range"><b>IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Global_blocks" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/Global blocks">blokkert på alle Wikimedia-wikier</a>.</b> <p>Blokkeringen ble gjort av <a href="/wiki/Brukar:Jon_Kolbert" title="Brukar:Jon Kolbert">‪Jon Kolbert‬</a>. Årsaken som ble oppgitt var <i><a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/NOP" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/NOP">Open proxy/Webhost</a>: See the <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/WM:OP/H" class="extiw" title="m:WM:OP/H">help page</a> if you are affected </i>. </p> <ul><li>Blokkeringen startet: 27. august 2023 kl. 16:12</li> <li>Blokkeringen utløper: 27. august 2028 kl. 16:12</li></ul> <p>Din nåværende IP-adresse er 8.222.208.146. Det blokkerte IP-intervallet er 8.222.128.0/17. </p><p>⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/No_open_proxies" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/No open proxies"><i>Ingen åpne proxyer</i></a>. </p> Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Steward_requests/Global" class="extiw" title="m:Steward requests/Global">på Meta-Wiki</a>. Du kan også sende en e-post til <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Stewards" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/Stewards">forvalternes</a> <a href="https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/VRT" class="extiw" title="m:Special:MyLanguage/VRT">VRT</a>-kø på <kbd>stewards@wikimedia.org</kbd>. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.</div></div><hr /> <p>Du kan sjå og kopiere kjeldekoden til denne sida. </p><textarea readonly="" accesskey="," id="wpTextbox1" cols="80" rows="25" style="" class="mw-editfont-monospace" lang="nn" dir="ltr" name="wpTextbox1">{| border="1" cellspacing="0" align="right" cellpadding="2" style="margin-left:1em" width=300 |- ! bgcolor=gray | Atom |- | align="center" | [[Fil:Helium_atom_QM.png|300px|right|Grunntilstanden til heliumatomet]] |- | align="center" | <small>Figuren viser ein representasjon av strukturen for eit [[helium]]atom.</small> |- ! bgcolor=gray | Klassifisering |- | {| align="center" |- | Minste eining i eit [[grunnstoff]] eller ein [[kjemisk substans]] |} |- ! bgcolor=gray | Eigenskapar |- | {| align="center" |- | [[Atommasse]] : || ≈ 1,67 × 10<sup>−27</sup> <br />til 4,52 × 10<sup>−25</sup> [[kilogram|kg]] |- | [[Elektrisk ladning]] : || Nøytralt (viss mengda elektron er lik mengda proton) |- | [[Radius]] : || ≈ 31 pm - 215 [[picometer|pm]] |- | || 100 pm = 1 [[Ångstrøm]] |} |} Eit '''atom''' er innan [[kjemi]] og [[fysikk]] ein submikroskopisk struktur som som ikkje kan delast i mindre element via [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjonar]] og halde dei kjemiske eigenskapane sine. Atom er bestanddelar i [[molekyl]] (kjemiske stoff). Ordet ''atom'' kjem frå det greske ordet ''atomos'' som tyder udeleleg. Radiusen til eit atom er i området 31 (helium) til 215 (radium) [[picometer]]. Tidlegare førestillingar om den fysiske strukturen til stoff var basert på at fysisk deling i stadig mindre bitar ville resultere i atomet som minste og udelelege bestanddel. I 1913 presenterte [[Niels Bohr|Bohr]] sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggande [[elementærpartikkel|elementærpartiklar]]: * [[elektron]], som har negativ [[elektrisk ladning]] og er minst av dei tre; * [[proton]], som har positiv ladning og er omkring 1836 gonger tyngre enn elektronet; og * [[nøytron]], som er elektrisk nøytrale og er omkring 1839 gonger tyngre enn elektronet. [[Kvantemekanikk]]en skildrar no materien sin [[bølgje–partikkel-dualiteten|bølgje-partikkel-dualitet]] og er det matematiske rammeverket for [[standardmodellen]] som skildrar krefter og partiklar på subatomært nivå. Elementærpartiklane blir no vidare delt opp i fleire typar partiklar til dømes [[kvark]]ar og kraftverknad mellom partiklar til dømes [[gluon]]. Atomære og [[subatomær partikkel|subatomære]] partiklar kan ikkje sjåast som distinkt avgrensa fysiske objekt, men som ei romleg fordeling som gjev sannsynet for energien til partikkelen, utstrekking og posisjon til ulik tid. Eigenskapane til partiklane er ikkje lenger uavhengige men avheng av kva for andre partiklar dei opptrer i kombinasjon med. Dette vert kalla [[resonans]]ar eller interaksjonar. Skildringa av elementærpartiklar blir likevel brukt som modell for å forklare mange av eigenskapane til atomet og oppbygginga. I figuren over viser den grå skuggen posisjonen for elektrona i 1s [[orbital]]et som eit integral over sannsynsfordelinga for bølgefunksjonen langs ei siktelinje. Den forstørra [[atomkjerne]]n viser tilsvarande for [[proton]]a i raudt og [[nøytron]]a i blått. I røyndomen er kjernen for <sup>4</sup>He [[symmetri|rotasjonssymmetrisk]], dette er ikkje generelt tilfelle for meir komplekse kjernar. Atoma er dei grunnleggjande byggeklossane i [[kjemi]]en, og blir verna ved [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjonar]] men ikkje ved [[kjernereaksjon]]ar. == Oppbygning og ladning == Bestanddelane til atomet har etter den kvantemekaniske skildringa si inga klår avgrensing men blir skildra som energinivå i eit tredimensjonalt rom etter bølgjefunksjonen <math>\psi(x,y,z)</math> som blir skildra i [[Schrödingerlikninga]]. Vidare kan ein partikkel etter [[heisenbergs uskarpleiksrelasjon|uskarpleiksrelasjonen]] vere å finne i ein kva for ein som helst avstand og retning. Men normalt er det høgt sannsyn for at partikkelen finn seg i eit avgrensa volum, og det er dette volumet som dannar bakgrunn for å gje storleik, avstand osv. Storleiken til atomet skildrar statistisk radius for det ytste stabile orbitalet når atomet er i likevekt. For hydrogen er denne radiusen for 1s [[orbital]]et og blir namngjeve Bohrs radius a<sub>0</sub>=5,3•10<sup>−11</sup>m. Men dette skal ikkje forståast som eit uttrykk for kor stor plass atomet tar. Faktisk avstand mellom to atom vil vere avhengig av om atoma er bunde eller ikkje og med kva for ein bindingstype. Til dømes er avstanden mellom H og O i vassmolekylet 9,6•10<sup>−11</sup> m medan summen av atomradiane er (5,3+6,0)•10<sup>−11</sup>m = 1,13•10<sup>−10</sup> m. Atomkjernen består av proton og nøytron som blir kalla [[nukleon]]ar. Mengda proton avgjer kva for eit [[grunnstoff]] atomet er og vert synt med [[atomnummer]] Z. Mengda nøytron avgjer [[isotop]]varianten. Totalt mengd nukleonar blir namngjeve A. Det enklaste atomet er [[hydrogen]] som består av éit elektron bunde til éit proton. Eit atom av grunnstoffet «X» vert skildra som: ::<math>{}^A_Z\hbox{X}</math> eller ofte berre <sup>A</sup>X Elementærpartiklane i kjernen har ein diameter på omkring 1,2•10<sup>−15</sup>m (Fermi radius r<sub>0</sub>) eller rundt 1/100 000 del av radiusen til atomet. Den typiske radiusen til kjernen er r<sub>n</sub>&nbsp;=&nbsp;r<sub>0</sub>&nbsp;A<sup>1/3</sup> og atomet består difor i stor grad av tomt rom. Forholdsmessig kan dette samanliknast med storleik og avstand mellom Sola og dvergplaneten Pluto (sjølv om partikkelsamanlikninga som såleis ikkje er haldbar). Elektrona dannar ei elektronsky som omgjev kjernen. Normalt er atomet nøytralt ved at det har like mange elektron og proton. Dersom atomet har eit overskot eller underskot av elektron, blir det kalla høvesvis eit [[anion]] (negativt ladd ion) eller eit [[kation]] (positivt ion). Elektrona har fleire energinivå eller [[orbital]]ar. Bindingsenergien for elektronet i det lågaste orbitalet i hydrogen er 13,6 [[ev]], og bindingsenergien fell med aukande orbital inntil elektronet er fritt og bindingsenergien er null (for hydrogen er E<sub>B</sub> = 13.6 eV/n<sup>2</sup> der n er eit [[naturleg tal]]). Nukleona er bundne saman med mykje høgare energinivå, typisk på 100 000 gonger høgare enn elektronbindinga og blir endra ved kjernefysisk [[kjernefysisk fisjon|fisjon]], [[kjernefysisk fusjon|fusjon]] eller [[radioaktivitet|radioaktiv]] nedbryting. Slike prosessar blir òg kalla transmutasjon og omformar eit grunnstoff til eit anna. == Atom og molekyl == [[Fil:H2O (water molecule).jpg|thumb|Vassmolekyl]] [[Fil:NaCl-Ionengitter.svg|thumb|Krystallgitter i NaCl, vanleg koksalt (halitt)]] Elektrona i dei høgaste [[orbital]]a har låg bindingsenergi og kan lett frigjerast. Dei vil difor utvekslast med nærliggande atom eller delast mellom fleire atom. Orbitala blir fylt opp frå lågaste nivåa, og spesielt mengda elektron i det øvste orbitalet avgjer mange av dei kjemiske eigenskapane til atomet. Ved hjelp av desse mekanismane blir det skapt [[kjemiske bindingar]] som dannar [[molekyl]] og elektronparbundne [[krystallstruktur]]ar. Molekyla vert bygd opp av fleire atom; til dømes er vatn ein kombinasjon av to hydrogen- og éit oksygenatom (H<sub>2</sub>O), medan vanleg oksygen i lufta er ein kombinasjon av to oksygenatom (O<sub>2</sub>). Desse har kjemiske eigenskapar som ofte er ulike frå dei grunnstoffa dei består av. Molekyl er dei minste einingane som eit stoff kan delast i og framleis bevare desse kjemiske eigenskapane. I nokre stoff er atoma eller molekyla organisert i krystallstrukturar, dvs. at dei er organisert i romlege mønster som blir gjenteke i ulike retningar. Krystallet kan bestå av same eller ulike typar atom og/eller molekyl. Ein spesiell type krystall blir brukt i elektronikk-komponentar der krystallet er bygd opp av [[halvleiar]]ar med små mengder andre atom som i stor grad endrar dei elektriske eigenskapane til krystallgitteret. Atom der ytste orbital er heilt fylt opp, dannar vanlegvis ikkje kjemiske bindingar, og blir difor kalla ''[[edelgass]]ar''. Her vil dei einskilde atoma eksistere ubundne. Desse okkuperer gruppe 18 i det periodiske systemet. I ein del stoff er det ikkje noko eigenleg molekyl- eller gitterstruktur. Desse har organiseringar utan nokre finstruktur på molekylnivå. Dette er tilfellet til dømes i smelta metall og [[amorf]]e [[bergart]]er og [[mineral]]. == Historikk og utviklinga av atommodellen == [[Fil:A_New_System_of_Chemical_Philosophy_fp.jpg|mini|venstre|Ulike atom og molekyl som avbilda i [[John Dalton]]s ''A New System of Chemical Philosophy'' (1808).]] Filosofiske funderingar over oppbygningen til materien går tilbake til [[Hellas i antikken]] og tidleg [[india|indisk]] kultur omkring 450 f.kr. [[Demokrit]] framsette teorien om at alt kan delast i stadig mindre stykke, inntil ein når ei nedre grense. Dei minste udelelege stykket kalla han for atom som tydde udeleleg. Desse ideane gjekk seinare tapt og vart først gjenoppdaga nesten 2000 år seinare, i samband med ny interesse for naturvitskap under [[renessansen]]. [[John Dalton]] brukte i 1803 ideen om atomet for å forklare kvifor grunnstoffa alltid reagerer i same tilhøve, og kvifor nokre gassar vert betre løyst opp i vatn enn andre. Han framsette hypotesen at kvart grunnstoff består av atom av ein fast unik type, og at desse sameinast og dannar samansette kjemiske stoff. I 1897 oppdaga [[Joseph John Thomson|JJ Thomson]] elektronet som eit resultat av arbeid med katodestrålar. Dette viste at atomet kan delast i mindre einingar. Seinare oppdaga Thomson eksistensen av [[isotop]] gjennom arbeidet med [[ion]]iserte gassar. Thomson rekna at elektrona var jamt fordelt i eit atom med ei utstrekt positiv ladning som gjer atomet nøytralt ([[plumpudding-modellen]]). Men i 1909 viste [[Ernest Rutherford|Rutherfords]] gullfolieeksperiment at den positive ladningen til atomet og størstedelen av massen truleg er samla i ein atomkjerne, og at elektrona sirklar rundt denne som planetar rundt sola. [[Rutherfords atommodell]] vart framsett i 1911, men alt i 1913 presenterte [[Niels Bohr]] sin [[skalmodellen|atommodell]] som innførte kvanteomgrepet. Elektrona vart no kvantifisert i klårt definerte banar og kunne ikkje lenger spiralisere inn og ut. I 1926 foreslo [[Erwin Schrödinger]] at elektrona oppførte seg som bølgjar. Som ei følgje av dette viste [[Werner Heisenberg]] eit år seinare at det ikkje er matematisk mogleg å måle tilstanden til ein partikkel (posisjon og moment) til ei gjeven tid heilt nøyaktig. Dette [[heisenbergs uskarpeliskrelasjon|usikkerheitsprinsippet]] medførte at atommodellen til Bohr vart erstatta med ei skildring der det ikkje er mogleg å gje posisjonane til elektrona, berre sannsynet for at dei finn seg innan visse soner. Frå tidleg på 1970-talet har [[standardmodellen]] gjeve ei samla skildring av elementærpartiklar og krefter på subatomært nivå. Han har gjeve ei rekkje teoretiske føreseiingar som seinare er vorte eksperimentelt verifisert med stor nøysemd. Teorien har likevel enno ei rekkje veikskapar som at han inneheld mange eksperimentelt bestemde (ikkje berekna) konstantar, og at han ikkje inkluderer [[tyngdekraft|gravitasjon]] == Eigenskapane til atomet innanfor gjeldande teori == === Subatomære partiklar === [[Fil:Partikler i standardmodellen.png|right|450px|thumb|Oversyn over partiklar og familiar i standardmodellen]] Inntil 1961 vart atomet rekna for å bestå berre av elektron, nøytron og proton. [[Standardmodellen]] som vart utvikla tidleg på 1970-talet, skildrar dei partiklane og krefter som byggjer opp subatomære partiklar. [[Kvark]]ar kjem i tre par (6 variantar) med ladning høvesvis +2/3 og -1/3 og [[spinn]] ½. Dei finst ikkje fritt, men er alltid bundne saman i [[baryon]]ar med tre kvarkar som får ½ heiltals spinn og [[meson]]ar med to kvarkar og heiltals spinn. Elektronet saman med partiklar som [[positron]] og [[nøytrino]] er [[lepton]]ar og blir ikkje påverka av den sterke kjernekrafta. Familiane leptonar og [[boson]]ar er begge [[fermion]]ar som er partiklar med ½ heiltals spinn. Protona og nøytrona er baryonar og blir bygd opp av u- (opp) og d- (ned) kvarkar som har såkalla fargeladning i tillegg til at dei har elektrisk ladning. Protonet får med kombinasjonen (uud) ein positiv elektrisk elementærladning medan nøytronet med (udd) blir elektrisk nøytralt. Kvarkane blir saman halde av den såkalla [[fargekraft]]a formidla av [[gluon]]ar som er vekselverknadsbosonar. Størstedelen av energien i nøytronet og protonet kjem ikkje frå opp ned kvarkane (med 4 og 8 MeV) men ligg i bindingsenergien som gjev dei massar på høvesvis 938,3 og 939,6 MeV. Protona og nøytrona er fargenøytrale. Men fargeladningen er ujamt fordelt i dei slik den elektriske ladningen er ujamt fordelt i molekyl. På tilsvarande måte som det gjev opphav til bindingskrefter mellom molekyl, gjev den ujamne fordelinga av fargeladning i protona og nøytrona opphav til [[sterk kjernekraft]] eller nukleon-til-nukleon-krafta som held atomkjernane saman, trass i den elektriske fråstøytinga mellom protona. Foton er masselause elektromagnetiske bølgjer (partiklar) med heiltals spinn som formidlar den elektromagnetiske krafta. Denne virkar mellom elektronet og kjernen og saman med elektronet sin bølgjenatur vert det danna [[orbital]]a. ==== Elektron og elektronskal ==== Atomkjernane er omgjeve av elektrontåker, og det er primært desse tåkene som avgjer korleis atoma virkar på kvarandre og kva for kjemiske bindingar som oppstår. Desse tåkene representerer sannsynsfordelingar for elektrona og delast opp i [[orbital]]ar som svarar til faste energinivå for elektrona. Desse orbitalane blir òg kalla elektronskal. Kvart orbital har berre plass til ei bestemt mengd elektron fordi alle elektrona i same atom må vere i ulik kvantemekanisk tilstand (for elektronet er dette kombinasjonen av hovud-, bi- magnetisk- og spinn-kvantetal etter bestemde reglar). Orbitalane aukar i storleik og kompleksitet med aukande energinivå inntil elektronet er ionisert og dermed frigjort frå kjernen. [[Fil:neon_orbitals.png|mini|Dei fem første orbitala for <sup>10</sup>Ne er 1s<sup>2</sup>, 2s<sup>2</sup> og tre separerte orienteringar av 2p<sup>6</sup>. Kvar orbital inneheld to elektron som med høgt sannsyn er i det skisserte volumet.]] Elektrona kan i prinsippet vere i eit kva for eit som helst orbital, men vil i grunntilstanden fylle opp orbitala frå lågaste (inste) nivå. Eit [[eksitert]] elektron er i eit høgare orbital enn grunntilstanden, og vil raskt falle tilbake til ein ledig plass i eit lågare orbital og gje frå seg energien i form av eit foton. Elektrona i ytste «folkesette» skal i grunntilstanden kallast ''valenselektron'' og avgjer i vesentleg grad korleis elektronet forbind seg kjemisk med andre atom. Generelt vil atoma som blir bundne saman, dele på eit eller fleire elektron i ytste skala. Atoma søkjer å fylle opp dette skalet. I vatn (H<sub>2</sub>O) er dei ytste skala til hydrogenet 1s<sup>1</sup> og kan difor gje frå seg eller ta opp eit elektron. Oksygen har ytste skala 2p<sup>4</sup> som kan gje frå seg 4 eller ta opp 2 elektron. Oksygenet kan difor dele på eit elektron frå kvart hydrogenatom for å fylle det ytste skalet sitt, og hydrogenet dele eit elektron med oksygenet for å fylle sitt. I hydrogengass (H<sub>2</sub>) vil begge hydrogenatoma fylle 1s skalet ved å dele på dei to elektrona. Edelgassane har alle fullt ytste skal og reagerer difor vanskeleg med andre stoff. Atoma blir plassert i grupper og periodar i det [[periodesystemet|periodiske systemet]], der perioden tilsvarar mengder [[orbital]] eller elektronskal, og mengder ledige plassar i ytste skala fell frå venstre mot høgre i gruppa. På denne måten viser ein grunnstoff med nærskylde eigenskapar nær kvarandre. Elektrona i skala innanfor kallast ''kjerneelektrona'' og hovudeffekten av desse kjem i form av skjerming av den positive ladinga til kjernen. Dette avgjer delar av atomet sitt [[elektronegativitet]] og avgjer evna til å tiltrekke felles elektron i ei binding mellom fleire atom. Elektronegativteten aukar med mengder elektron i ytste skal, og minkar med mengder kjerneelektron. Dersom skilnaden i elektronegativitet er mindre enn 0,4 trekk atoma omtrent like mykje på elektrona og desse vil fordele seg jamt mellom atoma. Dette blir kalla ein [[kovalent binding]] og opptrer til dømes i vanlege gassar som O<sub>2</sub>, H<sub>2</sub> og N<sub>2</sub>. Ved skilnad større enn 1,4 får ein ei [[ionebinding]]. Atomet med høgast elektronegativitet vil tiltrekke seg dei fleste elektrona og bli meir negativt ladd. Samstundes blir elektron trekt frå dei (det) andre atoma, noko som reduserer skjerminga av kjernen og gjev positiv ladning. Slike molekyl er [[dipol]]ar og organiserer seg i retningsorienterte strukturar med positive ender mot negative ender. Eit døme er vanleg salt (NaCl) som vist i krystallgitteret tidlegare. Ved skilnad mellom 0,4 og 1,7 oppstår ein [[polar kovalent binding]]. Spesielt dersom nokre av atoma er hydrogenatom er denne viktig sidan protonkjernen lett blir avskjerma og difor dannar [[hydrogenbinding]]ar til elektronegative atom i andre eller same molekyl, noko som gjev opphav til spesielle eigenskapar. Dette er til dømes tilfelle i [[vatn]] (H2O) og meir komplekse [[organisk kjemi|organiske]] molekyl som [[protein]], [[DNA]] og [[polysakkarid]]. Protein har ulike eigenskapar etter korleis dei er «kveila opp» og denne strukturen blir stabilisert av hydrogenbindingane. ==== Eigenskapar for nukleonar og atomkjernen ==== [[Fargekraft]]a bind kvarkar saman og byggar opp [[nukleon]]ar som [[proton]] og [[nøytron]] som dannar atomkjernar. Atomkjernen har ein statistisk storleik på <math>r_n=r_0*A^{1/3}</math> der r<sub>0</sub>=1,2•10<sup>−15</sup>m er Fermi radius. Fargekrafta mellom kvarkane i protona og nøytrona har ei residuell kraft ([[sterk kjernekraft]]) som bind dei einskilde nukleona i atomkjernen saman. Han fell særs raskt av, typisk 1/r<sup>7</sup> på avstandar over 1,4•10<sup>−15</sup> m og bind i det vesentlege nukleonet til dei næraste naboane sine. Den elektromagnetiske krafta har lang rekkjevidd og får vesentlege bidrag frå alle proton i kjernen. Ved høgare atomnummer blir difor kravd relativt fleire nøytron (noko som styrkjer den sterke kjernekrafta i atomkjernen) for å halde kjernen saman og skape balanse mellom desse kreftene. Ulike isotopar kan difor vere ustabile og endre mengder nukleonar ved [[kjernereaksjon]]ar som [[radioaktivitet|radioaktiv]] nedbryting eller spalting ([[kjernefysisk fisjon]]). Når dette skjer spontant kallast det [[radioaktivitet]] og har ein karakteristisk [[halveringstid]] som skildrar gjennomsnittleg tid før halvparten av atoma i eit utval er spalta. Dette kan skje på ulike måtar: * Ved [[alfapartikkel|alfastråling]] sendast det ut ein heliumkjerne (Z=2). Eit døme er spalting av [[uran]] (Z=92) til [[thorium]] (Z=90) og ein alfapartikkel (<sup>4</sup>He). * Ved [[betastråling]] som inneber at eit nøytron går over til eit proton ved [[svak kjernekraft|svak vekselverknad]] og sender ut eit elektron. * Som for elektrona kan òg nukleona eksiterast til høgare energi, og sender ut eit foton når dei går tilbake i grunntilstanden. Men desse energinivåa har fleire tusen gonger større energi enn dei atomære energinivåa, og fotonet får tilsvarande høg energi. Foton med slike energiar blir kalla [[gammastråling]]. Kjernefysiske reakjonar kan òg framkallast ved hjelp av partiklar med høg energi (nukleonar, elektron eller foton). Dei føregår òg ved at to kjernar smeltar saman ved [[kjernefysisk fusjon]] og når eit proton tilførast energi og går over til eit nøytron ved [[svak kjernekraft|svak vekselverknad]]. === Storleiken til atom og fart === [[Fil:Empirical atomic radius trends.svg|thumb|300px|Radiusen til atomet i tilhøve til atomnummer Z=3-36.]] Storleiken til atoma er omkring 1/1000 av [[bølgjelengd]]a for synleg [[ljos]]. Difor kan ikkje atom observerast direkte i optiske instrument. Men strukturen til atoma på overflata av ein tynn film kan registrerast til dømes med ''skannande tunnelerande [[mikroskop]]'' (STM), ved ''nukleær [[Magnetresonanstomografi|magnetisk resonans]]'' (NMR) og i ''[[røntgenstråling|røntgenstrålemikroskop]]''. Fordi elektronskya som omgjev kjernen ikkje har noko skarp avgrensing, er storleiken på atomet eit definisjonsspørsmål. Tal frå ulike kjelder kan ikkje nødvendigvis samanliknast utan nærare definisjon. Vanlege storleikar som blir oppgjeve er (generelt i stigande rekkjefølgje): * ''[[atomradius|Radiusen til atomet]]'' er lik statistisk radius for ytste stabile orbital i grunntilstanden. Berekna atomradius er ofte mindre eller større enn empirisk atomradius (For H 50 % større enn empirisk). * ''[[Kovalent radius]]'' er halve avstanden mellom to identiske atom (som då har kovalent binding eks. H<sub>2</sub>) * ''Wan der Waals radius'' oppgjev radius for eit imaginært skal som blir avgjort ved [[røntgendiffraksjon]] på ubundne atom i eit krystallgitter. Basert på det som er skildra over har karbon(<sup>12</sup>C) ein kjernestorleik på ~2,8•10<sup>−15</sup>m medan kovalent radius er 7,0•10<sup>−11</sup>m eller ein faktor 25 000 gonger større. Dette tilsvarar omtrent ein ert (8&nbsp;mm) i midten av eit fotballstadion (200 m). Den klassiske radiusen til elektronet er òg ~2,8•10<sup>−15</sup>m, der storleiken til elektronet er basert på elektromagnetisk energitettleik. I dag reknast likevel elektronet kvantemekanisk som ei punktladning utan definert utstrekking. Atomkjernen har omtrent heile massen til atomet, for <sup>12</sup>C er massen ~2,0•10<sup>−26</sup>kg konsentrert innan eit volum på ~9,2•10<sup>−44</sup>m³. Spesifikk vekt for kjernen er difor ~2,2•1017&nbsp;kg/m³. [[Nøytronstjerne]]r kan oppnå ein slik pakketettleik når kjernen kollapsar etter visse typar [[supernova]]er. [[Atommasse]]n oppgjevast ofte i [[atommasseeining]]a u og [[stoffmengde]] i [[eininga mol|mol]]. Desse einingane blir basert på <sup>12</sup>C som standard; 1 u er 1/12 av massen for <sup>12</sup>C, og 1&nbsp;mol er mengder karbonatom i 12 gram <sup>12</sup>C, som er [[Avogadrotalet]] 6,0221415•10<sup>23</sup>. Generelt er 1&nbsp;mol av eit stoff X gram når atomvekta i atommasseeiningar er X. Radiusen til atomet står i lita grad i tilhøve til atommassen. Atom med høgare atomnummer har høgare ladning i kjernen, og vil pakke elektronskya tettare, noko som medfører at radiusen til orbitala reduserast. Storleiken har eit gjennomsnitt på ~140 picometer (pm) for alle atom, og med unntak av periode 1 og 2 ligg dei aller fleste grunnstoffa i området 110-215 pm. [[Aluminium]] med atomvekt 27u har kovalent radius 118 pm. [[Iridium]] har omtrent same radius (137 pm) men atommasse 192u, og dette forklarar i stor grad skilnaden i tettleik mellom aluminium (2700&nbsp;kg/m³) og iridum som har den høgaste tettleiken av grunnstoffa med 22 650&nbsp;kg/m³. [[Temperatur]]en i ei samling atom er eit mål på midlarar [[kinetisk energi]] (rørsleenergi) for atoma, utover den kvantemekaniske rørsla som følgjer av [[heisenbergs uvisseprinsipp|uvisseprinsipeet]]. Midlarar fart aukar frå null ved 0 K til omkring 500&nbsp;m/s ved romtemperatur. Rørslene er likevel uregelmessige [[Brownsk rørsle|Brownske rørsler]] og fører ikkje til netto forflytting av atoma. === Grunnstoff, isotopar og ion === Atom med same atomnummer ''Z'' har ei lang rekkje fysiske eigenskapar felles, og oppviser tilnærma like kjemiske eigenskapar. Difor klassifiserer ein alle atom med same mengder proton i kjernen og dermed same atomnummer som same grunnstoff. Til dømes vil alle atom med seks proton i kjernen (''Z'' = 6) klassifiserast som [[karbon]]. Massetalet ''A'' gjev mengda nukleonar i atomkjernen, dvs. summen av proton og nøytron. Han er samanliknbar med [[atommasse]]n i [[atommasseeining]]ar. Eit spesifikt sett nukleonar med Z proton og A-Z nøytron blir kalla ein [[nuklide]]. Eit grunnstoff kan ha fleire ulike nuklidar, alle med same atomnummer Z (mengder proton og elektron), men ulik mengd nøytron. Dette settet av nuklidar blir kalla [[isotop]]ar av grunnstoffet. Isotop tyder «same stad», fordi dei har same kjemiske symbol og plass i det [[periodesystemet|periodiske systemet]]. <sup>14</sup>C eller Karbon-14 er ein slik isotop av karbon og har 6 proton og 8 nøytron i kjernen, som gjev massetal 14. [[Isotoptabell]]en viser alle kjende isotopar av grunnstoffa. Atommassen som blir oppgjeve er eit snitt av isotopmassen for alle isotopar vektlagt etter kor relativt vanleg dei er i naturen. Det enklaste atomet er [[protium]], den vanlegaste isotopen av hydrogen, med berre éit proton og éit elektron. Hydrogen med éit proton og éit nøytron blir kalla [[deuterium]], medan [[tritium]] har éit proton og to nøytron. Tritium er [[radioaktivitet|radioaktivt]] og har ei [[halveringstid]] på 12,23 år og går då over til helium isotopen <sup>3</sup>He og dessutan eit elektron og eit elektron anti[[nøytrino]] som alle er stabile. Mange isotopar er radioaktive, og mengder stabile isotopar varierer sterkt frå grunnstoff til grunnstoff. [[Tinn]] (Sn, Z=50) har 10 stabile isotopar, medan [[bly]] (Pb, Z=82) er det høgaste atomnummeret som har stabile isotopar. Høgare atomnummer Z≥83 har ingen stabile isotopar og er alle radioaktive. Dei fleste atoma som er lettare enn [[uran]] (U, Z=92) har éin eller fleire isotopar med lang nok levetid til å finnast på jorda. Nokre unntak er [[technetium]] (Tc, Z=43) og [[promethium]] (PM, Z=61) som berre kan identifiserast i stjerner der dei nyleg er vorte syntetisert. Dette gjeld òg [[transuran]]ar, dvs. tyngre atom enn uran med kort levetid. Fleire tyngre atom som ikkje finst naturleg har vorte framstilt ved bombardering av andre kjernar med høg energi. Nye grunnstoff har vorte skapt på denne måten opp til atomnummer 116, med førebels namn ''ununhexium''. (Nedbrytningsprodukt av ununoctium, Z=118 har òg vorte observert)<ref>{{ artikkelkjelde| forfattar= Viktor Ninov, K. E. Gregorich, W. Loveland, A. Ghiorso, D. C. Hoffman, D. M. Lee, H. Nitsche, W. J. Swiatecki, U. W. Kirbach, C. A. Laue, J. L. Adams, J. B. Patin, D. A. Shaughnessy, D. A. Strellis, P. A. Wilk | tittel= Observation of Superheavy Nuclei Produced in the Reaction of <sup>86</sup>Kr with <sup>208</sup>Pb | publikasjon= [[Physical Review Letters]] | bind= 83 | nummer= 6-9 | side= 1104-1107 | url= http://prola.aps.org/abstract/PRL/v83/i6/p1104_1?qid=a064607e43de02b9&qseq=1&show=25 | doi= 10.1103/PhysRevLett.83.1104}}</ref> Slike tunge grunnstoff er svært ustabile og nedbrytast raskt. Etter [[Big Bang]] bestod vanleg masse i universet av 76 % hydrogen og 24 % helium, og mindre enn 1 % av nokre få andre lette atom. Alle andre grunnstoff er danna seinare ved [[nukleosyntese]] i [[stjerne]]r og [[supernova]]er. Sola er er ei tredje generasjons stjerne, og solsystemet inneheld stoff etter to tidlegare generasjonar stjerner og har difor ei viss mengd tyngre grunnstoff. Atoma kan gje frå seg eller oppta elektron. Når mengder elektron er ulikt frå mengda proton i kjernen er atomet ikkje elektrisk nøytralt. Atom med underskot på elektron er positivt ladde og kallast [[kation]]ar fordi dei vil trekkjast mot [[katode]]n (negativ [[elektrode]]). Når det er overskot på elektron er ladninga negativ, og ionet er eit [[anion]], namnet kjem fordi dei blir trekt mot den positive [[anode]]n. === Atomspekter === [[Fil:K4iii-spectre.png|thumb|300px|Absorbsjonsspekter med linjer for ein K4iii type [[stjerne]]]] Kvart grunnstoff har eit spesifikt sett [[orbital]]ar for sin elektronkonfigurasjon. Desse orbitalane har energinivå og sprang mellom desse energinivåane som er unike for same grunnstoff og ulikt for ulike atomnummer. Når eit elektron eksiterast, dvs. blir tilført energi frå eit foton og går til eit ledig høgare orbital vil dette krevje ei fast energimengd som er lik energispranget mellom desse orbitalane. Atom i eit høgare orbital vil raskt gå til eit lågare orbital dersom dette har ein ledig plass, og vil då tilsvarande gje frå seg eit foton med ein energi lik energispranget mellom orbitalane. Energien til fotonet tilsvarar ein spesifikk frekvens og bølgjelengd (=farge i det synlege området). Kvart grunnstoff får på denne måten eit unikt sett av bølgjelengder som kan absorberast eller emitterast. Ved [[spektroskopi]] brukast dette ved at ei prøvetaking vert bestrålt frå ei intensiv lyskjelde. Elektrona vil då eksiterast, og når desse eller andre elektron inntar den lågare ledige posisjonen vert det sendt ut foton. Det resulterande ''emisjonsspekteret'' blir brukt til å analysere kva for grunnstoff som er tilstades og dei relative mengdene deira. Tilsvarande vil atom som blir gjennomlyst med eit kontinuerleg spektrum, vise eit ''absorbsjonsspekter'' med mørke linjer tilsvarande kvantespranga. Ljos frå stjerner (og sola) som passerer gjennom [[fotosfære]]n til stjerna, [[interstellare gasståker]] eller [[atmosfære]]n til planetar vil kunne vise deira kjemiske sammensetning på denne måten. Stjernene sjølv er optisk [[opasitet|opake]] til fotosfæren (den lysande solskjeva) og ljoset blir emittert, blir absorbert og reemitterast difor i mange omgangar. Spektrumet til sjølve stjerna er difor kontinuerleg. Linjene vil ofte vere forskyvd i spekteret på grunn av høg relativ fart eller ekspansjonen til universet og kan difor gje ytterlegare informasjon om dette. Energinivåa finn ein i heile det elektromagnetiske spekteret frå låg energi [[radiobølgjer]] til høgenergi [[røntgenstråling]]. Låge energinivå oppstår ved små energisprang i høgare orbitalar eller i spinn som den viktige [[hydrogenlinja]] ved 0,21 m (1420,40575 [[Hertz|MHz]]). Høgenergifoton oppstår i tunge atom når posisjonar i låge orbitaler frigjerast ved at elektrona eksiterast til dømes av betastråling og elektron frå høge orbitaler tek plassen deira. == Illustrasjonar av storleiken til atomet == Nokre døme som viser storleiken til atomet: * Eit [[Humant immunsviktvirus|HIVvirus]] er omtrent 800 karbonatom breitt og inneheld rundt 100 millionar atom * Ein [[Escherichia coli|E. colibakterie]] er rundt 30 000 karbonatom tjukt og inneheld kanskje 100 milliardar atom. * Eit støvkorn kan innehalde meir enn 3•10<big>12</big> (3 billionar) atom. * Eit menneskehår er omtrent 1 million karbon atom tjukt, og eit 10&nbsp;cm langt hår har rundt 10<big>15</big> atom * Mengder atom i 12 gram kol (1 [[eininga mol|mol]]) er 6•10<big>23</big>, kanskje 10 gonger mengder sandkorn på jorda. * Mengder atom i [[det observerbare universet]] er rundt 6•10<big>79</big> == Sjå òg == * [[Atomteori]] * [[Atommodell]] * [[Ionisering]] * [[Kvantemekanikk]] * [[Kjemiske bindingar]] * [[Orbital]] * [[Partiklar i standardmodellen]] * [[Periodesystemet]] * [[Isotoptabell]] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Atom|Atom]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. april 2012.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} * {{kjelde bok | forfattar= Michael Mansfield og Colm O'Sullivan | utgjevingsår= 1998 | tittel= Understanding Physics | forlag= John Wiley & Sons | isbn= 0-471-97553-2 }} * {{kjelde bok | forfattar= Brian Martin | utgjevingsår= 2006 | tittel= Nuclear and Particle Physics: An Introduction | forlag= John Wiley & Sons | isbn= 0-470-01999-9 }} * {{kjelde bok | forfattar= Kenneth S. Krane | utgjevingsår= 1987 | tittel= Introductory Nuclear Physics | forlag= John Wiley & Sons | isbn= 0-471-80553-X }} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/hframe.html Hyperphysics] Hyperphysics, Department of Physics and Astronomy, Georgia State University * [http://en.wikibooks.org/wiki/FHSST_Physics_Atom:The_Atom Wikibooks FHSST Physics Atom:The Atom] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060613210720/http://en.wikibooks.org/wiki/FHSST_Physics_Atom:The_Atom |date=2006-06-13 }} {{Partikkelfysikk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Atom| ]] [[Kategori:Grunnleggande fysiske omgrep]] [[Kategori:Kjemi]] [[Kategori:Ord av gresk opphav]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] </textarea><div class="templatesUsed"><div class="mw-templatesUsedExplanation"><p>Malar som er brukte på denne sida: </p></div><ul> <li><a href="/wiki/Mal:," title="Mal:,">Mal:,</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:,&action=edit" title="Mal:,">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Artikkelkjelde" title="Mal:Artikkelkjelde">Mal:Artikkelkjelde</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Artikkelkjelde&action=edit" title="Mal:Artikkelkjelde">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Autoritetsdata" title="Mal:Autoritetsdata">Mal:Autoritetsdata</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Autoritetsdata&action=edit" title="Mal:Autoritetsdata">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Fotnoteliste" title="Mal:Fotnoteliste">Mal:Fotnoteliste</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Fotnoteliste&action=edit" title="Mal:Fotnoteliste">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Hlist/styles.css" title="Mal:Hlist/styles.css">Mal:Hlist/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Hlist/styles.css&action=edit" title="Mal:Hlist/styles.css">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:ISOtilNorskdato" title="Mal:ISOtilNorskdato">Mal:ISOtilNorskdato</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:ISOtilNorskdato&action=edit" title="Mal:ISOtilNorskdato">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Kjelde_bok" title="Mal:Kjelde bok">Mal:Kjelde bok</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Kjelde_bok&action=edit" title="Mal:Kjelde bok">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Navboks" title="Mal:Navboks">Mal:Navboks</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navboks&action=edit" title="Mal:Navboks">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Navboks_undergruppe" title="Mal:Navboks undergruppe">Mal:Navboks undergruppe</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navboks_undergruppe&action=edit" title="Mal:Navboks undergruppe">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Navbox" title="Mal:Navbox">Mal:Navbox</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Navbox&action=edit" title="Mal:Navbox">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Partikkel" title="Mal:Partikkel">Mal:Partikkel</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Partikkel&action=edit" title="Mal:Partikkel">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Partikkelfysikk" title="Mal:Partikkelfysikk">Mal:Partikkelfysikk</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Partikkelfysikk&action=edit" title="Mal:Partikkelfysikk">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Reflist/styles.css" title="Mal:Reflist/styles.css">Mal:Reflist/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Reflist/styles.css&action=edit" title="Mal:Reflist/styles.css">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Refopning" title="Mal:Refopning">Mal:Refopning</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Refopning&action=edit" title="Mal:Refopning">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Refslutt" title="Mal:Refslutt">Mal:Refslutt</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Refslutt&action=edit" title="Mal:Refslutt">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel" title="Mal:Subatomar partikkel">Mal:Subatomar partikkel</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/antimyon" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/antimyon">Mal:Subatomar partikkel/symbol/antimyon</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/antimyon&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/antimyon">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/antitau" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/antitau">Mal:Subatomar partikkel/symbol/antitau</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/antitau&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/antitau">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/b" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/b">Mal:Subatomar partikkel/symbol/b</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/b&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/b">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/botn-antikvark" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/botn-antikvark">Mal:Subatomar partikkel/symbol/botn-antikvark</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/botn-antikvark&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/botn-antikvark">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/d" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/d">Mal:Subatomar partikkel/symbol/d</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/d&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/d">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/delta" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/delta">Mal:Subatomar partikkel/symbol/delta</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/delta&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/delta">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/elektron" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron">Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/elektron&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/elektron-antin%C3%B8ytrino" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron-antinøytrino">Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron-antinøytrino</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/elektron-antin%C3%B8ytrino&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron-antinøytrino">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/elektron-n%C3%B8ytrino" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron-nøytrino">Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron-nøytrino</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/elektron-n%C3%B8ytrino&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/elektron-nøytrino">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/eta" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/eta">Mal:Subatomar partikkel/symbol/eta</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/eta&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/eta">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/eta_prime" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/eta prime">Mal:Subatomar partikkel/symbol/eta prime</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/eta_prime&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/eta prime">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/foton" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/foton">Mal:Subatomar partikkel/symbol/foton</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/foton&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/foton">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/gluon" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/gluon">Mal:Subatomar partikkel/symbol/gluon</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/gluon&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/gluon">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/higgsboson" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/higgsboson">Mal:Subatomar partikkel/symbol/higgsboson</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/higgsboson&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/higgsboson">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/j/psi" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/j/psi">Mal:Subatomar partikkel/symbol/j/psi</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/j/psi&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/j/psi">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/kaon" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/kaon">Mal:Subatomar partikkel/symbol/kaon</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/kaon&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/kaon">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/ksi" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/ksi">Mal:Subatomar partikkel/symbol/ksi</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/ksi&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/ksi">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/lambda" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/lambda">Mal:Subatomar partikkel/symbol/lambda</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/lambda&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/lambda">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/majoron" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/majoron">Mal:Subatomar partikkel/symbol/majoron</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/majoron&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/majoron">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/myon" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon">Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/myon&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/myon-antin%C3%B8ytrino" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon-antinøytrino">Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon-antinøytrino</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/myon-antin%C3%B8ytrino&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon-antinøytrino">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/myon-n%C3%B8ytrino" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon-nøytrino">Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon-nøytrino</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/myon-n%C3%B8ytrino&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/myon-nøytrino">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/ned-antikvark" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/ned-antikvark">Mal:Subatomar partikkel/symbol/ned-antikvark</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/ned-antikvark&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/ned-antikvark">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/nukleon" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/nukleon">Mal:Subatomar partikkel/symbol/nukleon</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/nukleon&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/nukleon">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/n%C3%B8ytron" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/nøytron">Mal:Subatomar partikkel/symbol/nøytron</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/n%C3%B8ytron&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/nøytron">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/omega" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/omega">Mal:Subatomar partikkel/symbol/omega</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/omega&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/omega">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/omega-meson" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/omega-meson">Mal:Subatomar partikkel/symbol/omega-meson</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/omega-meson&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/omega-meson">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/opp-antikvark" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/opp-antikvark">Mal:Subatomar partikkel/symbol/opp-antikvark</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/opp-antikvark&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/opp-antikvark">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/phi-meson" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/phi-meson">Mal:Subatomar partikkel/symbol/phi-meson</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/phi-meson&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/phi-meson">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/pion" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/pion">Mal:Subatomar partikkel/symbol/pion</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/pion&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/pion">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/positron" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/positron">Mal:Subatomar partikkel/symbol/positron</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/positron&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/positron">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/proton" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/proton">Mal:Subatomar partikkel/symbol/proton</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/proton&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/proton">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/rho" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/rho">Mal:Subatomar partikkel/symbol/rho</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/rho&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/rho">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/sigma" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/sigma">Mal:Subatomar partikkel/symbol/sigma</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/sigma&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/sigma">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/sjarm-antikvark" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/sjarm-antikvark">Mal:Subatomar partikkel/symbol/sjarm-antikvark</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/sjarm-antikvark&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/sjarm-antikvark">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/s%C3%A6r-antikvark" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/sær-antikvark">Mal:Subatomar partikkel/symbol/sær-antikvark</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/s%C3%A6r-antikvark&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/sær-antikvark">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/t" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/t">Mal:Subatomar partikkel/symbol/t</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/t&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/t">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/tau" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau">Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/tau&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/tau-antin%C3%B8ytrino" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau-antinøytrino">Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau-antinøytrino</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/tau-antin%C3%B8ytrino&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau-antinøytrino">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/tau-n%C3%B8ytrino" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau-nøytrino">Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau-nøytrino</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/tau-n%C3%B8ytrino&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/tau-nøytrino">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/theta-meson" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/theta-meson">Mal:Subatomar partikkel/symbol/theta-meson</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/theta-meson&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/theta-meson">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/topp-antikvark" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/topp-antikvark">Mal:Subatomar partikkel/symbol/topp-antikvark</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/topp-antikvark&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/topp-antikvark">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/w-boson%2B-" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/w-boson+-">Mal:Subatomar partikkel/symbol/w-boson+-</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/w-boson%2B-&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/w-boson+-">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/x-boson" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/x-boson">Mal:Subatomar partikkel/symbol/x-boson</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/x-boson&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/x-boson">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/y-boson" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/y-boson">Mal:Subatomar partikkel/symbol/y-boson</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/y-boson&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/y-boson">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/ypsilon" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/ypsilon">Mal:Subatomar partikkel/symbol/ypsilon</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/ypsilon&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/ypsilon">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Subatomar_partikkel/symbol/z-boson" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/z-boson">Mal:Subatomar partikkel/symbol/z-boson</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Subatomar_partikkel/symbol/z-boson&action=edit" title="Mal:Subatomar partikkel/symbol/z-boson">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Webarchive" title="Mal:Webarchive">Mal:Webarchive</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Webarchive&action=edit" title="Mal:Webarchive">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Mal:Wikipedia-utg%C3%A5ve" title="Mal:Wikipedia-utgåve">Mal:Wikipedia-utgåve</a> (<a href="/w/index.php?title=Mal:Wikipedia-utg%C3%A5ve&action=edit" title="Mal:Wikipedia-utgåve">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Arguments" title="Modul:Arguments">Modul:Arguments</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Arguments&action=edit" title="Modul:Arguments">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Authority_control" title="Modul:Authority control">Modul:Authority control</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Authority_control&action=edit" title="Modul:Authority control">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1" title="Modul:Citation/CS1">Modul:Citation/CS1</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1&action=edit" title="Modul:Citation/CS1">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/COinS" title="Modul:Citation/CS1/COinS">Modul:Citation/CS1/COinS</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/COinS&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/COinS">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Configuration" title="Modul:Citation/CS1/Configuration">Modul:Citation/CS1/Configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Configuration&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Configuration">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Date_validation" title="Modul:Citation/CS1/Date validation">Modul:Citation/CS1/Date validation</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Date_validation&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Date validation">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Identifiers" title="Modul:Citation/CS1/Identifiers">Modul:Citation/CS1/Identifiers</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Identifiers&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Identifiers">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Utilities" title="Modul:Citation/CS1/Utilities">Modul:Citation/CS1/Utilities</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Utilities&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Utilities">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Citation/CS1/Whitelist" title="Modul:Citation/CS1/Whitelist">Modul:Citation/CS1/Whitelist</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Citation/CS1/Whitelist&action=edit" title="Modul:Citation/CS1/Whitelist">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:ISOtilNorskdato" title="Modul:ISOtilNorskdato">Modul:ISOtilNorskdato</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:ISOtilNorskdato&action=edit" title="Modul:ISOtilNorskdato">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbar" title="Modul:Navbar">Modul:Navbar</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbar&action=edit" title="Modul:Navbar">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox" title="Modul:Navbox">Modul:Navbox</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox&action=edit" title="Modul:Navbox">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox/configuration" title="Modul:Navbox/configuration">Modul:Navbox/configuration</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox/configuration&action=edit" title="Modul:Navbox/configuration">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Navbox/styles.css" title="Modul:Navbox/styles.css">Modul:Navbox/styles.css</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Navbox/styles.css&action=edit" title="Modul:Navbox/styles.css">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:No_globals" title="Modul:No globals">Modul:No globals</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:No_globals&action=edit" title="Modul:No globals">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:String" title="Modul:String">Modul:String</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:String&action=edit" title="Modul:String">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Wd" title="Modul:Wd">Modul:Wd</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Wd&action=edit" title="Modul:Wd">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Wd/i18n" title="Modul:Wd/i18n">Modul:Wd/i18n</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Wd/i18n&action=edit" title="Modul:Wd/i18n">endre</a>) </li><li><a href="/wiki/Modul:Webarchive" title="Modul:Webarchive">Modul:Webarchive</a> (<a href="/w/index.php?title=Modul:Webarchive&action=edit" title="Modul:Webarchive">endre</a>) </li></ul></div><p id="mw-returnto">Attende til <a href="/wiki/Atom" title="Atom">Atom</a>.</p> <noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Henta frå «<a dir="ltr" href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Atom">https://nn.wikipedia.org/wiki/Atom</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks catlinks-allhidden" data-mw="interface"></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Atterhald">Atterhald</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Retningsliner for åtferd</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklarar</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/nn.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Fråsegn om informasjonskapslar</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//nn.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Atom&action=edit&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">For mobil</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-66c5b56c76-crvc6","wgBackendResponseTime":281,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.004","walltime":"0.007","ppvisitednodes":{"value":17,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":715,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":0,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":2,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":0,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":0,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":0,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 0.000 1 -total"]},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-66c5b56c76-crvc6","timestamp":"20241211213403","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> </body> </html>