CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Umesamisk – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"0e62f76e-6b4e-4b54-8ae6-6e7d9cd4a899","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Umesamisk","wgTitle":"Umesamisk","wgCurRevisionId":24818106,"wgRevisionId":24818106,"wgArticleId":279111,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste","CS1-vedlikehold: Uheldig URL","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Umesamisk"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Umesamisk","wgRelevantArticleId":279111,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[], "wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":100000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q56415","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks": "ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init", "ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e9/Sami_languages_large_2.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1441"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Sami_languages_large_2.png/800px-Sami_languages_large_2.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="960"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Sami_languages_large_2.png/640px-Sami_languages_large_2.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="768"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Umesamisk – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Umesamisk"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Umesamisk"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Umesamisk rootpage-Umesamisk skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Umesamisk" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Umesamisk" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Umesamisk" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Umesamisk" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Kategorisering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kategorisering"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Kategorisering</span> </div> </a> <ul id="toc-Kategorisering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utbredelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Utbredelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Utbredelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Utbredelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Dialekter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Dialekter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Dialekter</span> </div> </a> <ul id="toc-Dialekter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidlig_litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Tidlig litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Truet_språk_og_revitalisering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Truet_språk_og_revitalisering"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Truet språk og revitalisering</span> </div> </a> <ul id="toc-Truet_språk_og_revitalisering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fonologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Fonologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Fonologi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Fonologi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Fonologi</span> </button> <ul id="toc-Fonologi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Konsonanter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Konsonanter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Konsonanter</span> </div> </a> <ul id="toc-Konsonanter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vokaler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vokaler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>Vokaler</span> </div> </a> <ul id="toc-Vokaler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Ortografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Ortografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Ortografi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Ortografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Ortografi</span> </button> <ul id="toc-Ortografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Vokalfonemer_med_ulik_ortografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vokalfonemer_med_ulik_ortografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Vokalfonemer med ulik ortografi</span> </div> </a> <ul id="toc-Vokalfonemer_med_ulik_ortografi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Konsonanter_med_ulik_ortografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Konsonanter_med_ulik_ortografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Konsonanter med ulik ortografi</span> </div> </a> <ul id="toc-Konsonanter_med_ulik_ortografi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_forhold" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_forhold"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3</span> <span>Andre forhold</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_forhold-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forslag_til_forbedring_av_ortografien" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forslag_til_forbedring_av_ortografien"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.4</span> <span>Forslag til forbedring av ortografien</span> </div> </a> <ul id="toc-Forslag_til_forbedring_av_ortografien-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Vokabular" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Vokabular"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Vokabular</span> </div> </a> <ul id="toc-Vokabular-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Grammatikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Grammatikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Grammatikk</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Grammatikk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Grammatikk</span> </button> <ul id="toc-Grammatikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kasus" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kasus"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.1</span> <span>Kasus</span> </div> </a> <ul id="toc-Kasus-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Stadieveksling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Stadieveksling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.2</span> <span>Stadieveksling</span> </div> </a> <ul id="toc-Stadieveksling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Pronomen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Pronomen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3</span> <span>Pronomen</span> </div> </a> <ul id="toc-Pronomen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Personlige_pronomen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Personlige_pronomen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3.1</span> <span>Personlige pronomen</span> </div> </a> <ul id="toc-Personlige_pronomen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Refleksive_pronomen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Refleksive_pronomen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3.2</span> <span>Refleksive pronomen</span> </div> </a> <ul id="toc-Refleksive_pronomen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Relative_pronomen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Relative_pronomen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3.3</span> <span>Relative pronomen</span> </div> </a> <ul id="toc-Relative_pronomen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Spørrepronomen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Spørrepronomen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3.4</span> <span>Spørrepronomen</span> </div> </a> <ul id="toc-Spørrepronomen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Demonstrativer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Demonstrativer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.4</span> <span>Demonstrativer</span> </div> </a> <ul id="toc-Demonstrativer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Verb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Verb"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5</span> <span>Verb</span> </div> </a> <ul id="toc-Verb-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Finitte_verb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Finitte_verb"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5.1</span> <span>Finitte verb</span> </div> </a> <ul id="toc-Finitte_verb-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Infinitte_verb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Infinitte_verb"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5.2</span> <span>Infinitte verb</span> </div> </a> <ul id="toc-Infinitte_verb-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Likestavede_verbstammer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Likestavede_verbstammer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5.3</span> <span>Likestavede verbstammer</span> </div> </a> <ul id="toc-Likestavede_verbstammer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sammendratte_stammer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Sammendratte_stammer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5.4</span> <span>Sammendratte stammer</span> </div> </a> <ul id="toc-Sammendratte_stammer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ulikstavede_stammer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Ulikstavede_stammer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5.5</span> <span>Ulikstavede stammer</span> </div> </a> <ul id="toc-Ulikstavede_stammer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kopulaverb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Kopulaverb"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5.6</span> <span>Kopulaverb</span> </div> </a> <ul id="toc-Kopulaverb-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Negasjonsverb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Negasjonsverb"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5.7</span> <span>Negasjonsverb</span> </div> </a> <ul id="toc-Negasjonsverb-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Teksteksempel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Teksteksempel"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Teksteksempel</span> </div> </a> <ul id="toc-Teksteksempel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Noter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Noter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Noter</span> </div> </a> <ul id="toc-Noter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kilder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kilder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Kilder</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Kilder-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Kilder</span> </button> <ul id="toc-Kilder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Bøker_og_andre_skriftlige_kilder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bøker_og_andre_skriftlige_kilder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.1</span> <span>Bøker og andre skriftlige kilder</span> </div> </a> <ul id="toc-Bøker_og_andre_skriftlige_kilder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nettsteder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nettsteder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.2</span> <span>Nettsteder</span> </div> </a> <ul id="toc-Nettsteder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Umesamisk</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 38 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-38" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">38 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Umesamisk" title="Umesamisk – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Umesamisk" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Umesamiska" title="Umesamiska – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Umesamiska" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Umes%C3%A1miskt_m%C3%A1l" title="Umesámiskt mál – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Umesámiskt mál" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/Umes%C3%A4mikiel%C3%A2" title="Umesämikielâ – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Umesämikielâ" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Anarâškielâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A3%D0%BC%D0%B5-%D1%81%D0%B0%D0%B0%D0%BC%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%BC%D0%BE%D0%B2%D0%B0" title="Уме-саамская мова – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Уме-саамская мова" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Samieg_Ume" title="Samieg Ume – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Samieg Ume" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Sami_d%27Ume" title="Sami d'Ume – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Sami d'Ume" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Umejsk%C3%A1_s%C3%A1m%C5%A1tina" title="Umejská sámština – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Umejská sámština" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Ubmis%C3%A1megiella" title="Ubmisámegiella – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Ubmisámegiella" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Umesamische_Sprache" title="Umesamische Sprache – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Umesamische Sprache" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Ume_saami_keel" title="Ume saami keel – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Ume saami keel" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ume_S%C3%A1mi" title="Ume Sámi – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Ume Sámi" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%A3%D0%BC%D0%B5-%D1%81%D0%B0%D0%B0%D0%BC%D0%BE%D0%BD%D1%8C_%D0%BA%D0%B5%D0%BB%D1%8C" title="Уме-саамонь кель – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Уме-саамонь кель" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target"><span>Эрзянь</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Ume-samea_lingvo" title="Ume-samea lingvo – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Ume-samea lingvo" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%B2%D8%A8%D8%A7%D9%86_%D8%B3%D8%A7%D9%85%DB%8C_%D8%A7%D9%88%D9%85%D9%87" title="زبان سامی اومه – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="زبان سامی اومه" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Ume_Sami" title="Ume Sami – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Ume Sami" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Same_d%27Ume" title="Same d'Ume – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Same d'Ume" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Lingua_saami_de_Ume" title="Lingua saami de Ume – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Lingua saami de Ume" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%9A%B0%EB%A9%94_%EC%82%AC%EB%AF%B8%EC%96%B4" title="우메 사미어 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="우메 사미어" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%88%D6%82%D5%B4%D5%A5-%D5%BD%D5%A1%D5%A1%D5%B4%D5%A5%D6%80%D5%A5%D5%B6" title="Ումե-սաամերեն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Ումե-սաամերեն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Umejskolaponski_jezik" title="Umejskolaponski jezik – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Umejskolaponski jezik" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Lingua_sami_di_Ume" title="Lingua sami di Ume – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Lingua sami di Ume" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Umeo_sami%C5%B3_kalba" title="Umeo samių kalba – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Umeo samių kalba" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Uumajansaamen_kieli" title="Uumajansaamen kieli – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Uumajansaamen kieli" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Livvinkarjala</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A3%D0%BC%D0%BE%D0%BB%D0%B0%D0%BF%D0%BE%D0%BD%D1%81%D0%BA%D0%B8_%D1%98%D0%B0%D0%B7%D0%B8%D0%BA" title="Умолапонски јазик – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Умолапонски јазик" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Ume-Samisch" title="Ume-Samisch – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Ume-Samisch" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%A6%E3%83%BC%E3%83%A1%E3%83%BB%E3%82%B5%E3%83%BC%E3%83%9F%E8%AA%9E" title="ウーメ・サーミ語 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ウーメ・サーミ語" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Lenga_Saami,_Ume" title="Lenga Saami, Ume – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Lenga Saami, Ume" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/J%C4%99zyk_ume" title="Język ume – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Język ume" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/L%C3%ADngua_lap%C3%B4nica_de_Ume" title="Língua lapônica de Ume – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Língua lapônica de Ume" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Limba_s%C3%A1mi_din_Ume" title="Limba sámi din Ume – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Limba sámi din Ume" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A3%D0%BC%D0%B5-%D1%81%D0%B0%D0%B0%D0%BC%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9_%D1%8F%D0%B7%D1%8B%D0%BA" title="Уме-саамский язык – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Уме-саамский язык" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Uumajansaame" title="Uumajansaame – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Uumajansaame" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Ume_Samice" title="Ume Samice – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Ume Samice" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Ti%E1%BA%BFng_Ume_Sami" title="Tiếng Ume Sami – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Tiếng Ume Sami" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Uumajasaami_kiil" title="Uumajasaami kiil – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Uumajasaami kiil" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Um%C4%97j%C4%97_samiu_kalba" title="Umėjė samiu kalba – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Umėjė samiu kalba" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%BA%8E%E9%BB%98%E8%90%A8%E7%B1%B3%E8%AF%AD" title="于默萨米语 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="于默萨米语" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q56415#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Umesamisk" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Umesamisk" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Umesamisk"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Umesamisk"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Umesamisk" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Umesamisk" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&oldid=24818106" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Umesamisk&id=24818106&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FUmesamisk"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FUmesamisk"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Umesamisk&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Ume_Sami_language" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q56415" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24829246">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;color:black;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;color:black;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;color:black;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks bred"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Umesamisk</th></tr><tr class="hode"><th colspan="4"><i>ubmejesámiengiälla</i></th></tr> <tr class="bilde" valign="top"><td colspan="4" class="sentrert"><figure class="mw-default-size mw-halign-center" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Sami_languages_large_2.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Sami_languages_large_2.png/250px-Sami_languages_large_2.png" decoding="async" width="250" height="300" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Sami_languages_large_2.png/375px-Sami_languages_large_2.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Sami_languages_large_2.png/500px-Sami_languages_large_2.png 2x" data-file-width="1107" data-file-height="1329" /></a><figcaption></figcaption></figure><div class="thumbcaption">Umesamisk er nr. <b>2</b> på dette kartet.<style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"></div></div></td></tr> <tr class="rad"><th colspan="2">Brukt i</th><td colspan="2">Norge,<sup id="cite_ref-wikidata-e51f8bcf01083b1a947de654545e9ffeaa120b42-v2_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-e51f8bcf01083b1a947de654545e9ffeaa120b42-v2-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sverige<sup id="cite_ref-wikidata-5cf5d61887dd3639770021224611b04299df2773-v2_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-5cf5d61887dd3639770021224611b04299df2773-v2-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Antall brukere</th><td colspan="2">~10<sup id="cite_ref-Eberhard2020_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-Eberhard2020-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Spr%C3%A5kfamilie" title="Språkfamilie">Lingvistisk<br />klassifikasjon</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Uralske_spr%C3%A5k" title="Uralske språk">Uralsk</a><br /><span style="margin-left:.5em;"><a href="/wiki/Finsk-ugriske_spr%C3%A5k" title="Finsk-ugriske språk">Finsk-ugrisk</a></span><br /><span style="margin-left:1em;"><a href="/wiki/Finsk-samiske_spr%C3%A5k" title="Finsk-samiske språk">Finsk-samisk</a></span><br /><span style="margin-left:1.5em;"><a href="/wiki/Samiske_spr%C3%A5k" title="Samiske språk">Samisk</a></span><br /><span style="margin-left:2em;"><a href="/wiki/Vestsamiske_spr%C3%A5k" title="Vestsamiske språk">Vestsamisk</a></span><br /><span style="margin-left:2.5em;"><b>Umesamisk</b></span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Skriftsystem" title="Skriftsystem">Skriftsystem</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Det_latinske_alfabetet" title="Det latinske alfabetet">Det latinske alfabetet</a></td></tr><tr class="overskrift"><td colspan="4">Språkkoder</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/ISO_639-2" class="mw-redirect" title="ISO 639-2">ISO 639-2</a></th><td colspan="2">smi</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/ISO_639-3" class="mw-redirect" title="ISO 639-3">ISO 639-3</a></th><td colspan="2">sju</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Glottolog</th><td colspan="2" class=""><a rel="nofollow" class="external text" href="https://glottolog.org/resource/languoid/id/umes1235">umes1235</a> </td></tr><tr class="rad"><td colspan="4" class="center wikipedia-lenke"><hr /><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Wikipedia-logo-v2.svg" class="mw-file-description" title="lenke=::"><img alt="lenke=::" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Wikipedia-logo-v2.svg/15px-Wikipedia-logo-v2.svg.png" decoding="async" width="15" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Wikipedia-logo-v2.svg/23px-Wikipedia-logo-v2.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Wikipedia-logo-v2.svg/30px-Wikipedia-logo-v2.svg.png 2x" data-file-width="103" data-file-height="94" /></a></span> <b><a href="/w/index.php?title=Sju_:&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sju : (ikke skrevet ennå)">Wikipedia på umesamisk</a></b><br /><span typeof="mw:File"><a href="https://no.wiktionary.org/wiki/Kategori:umesamisk" title="wikt:Kategori:umesamisk"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f9/Wiktionary_small.svg/15px-Wiktionary_small.svg.png" decoding="async" width="15" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f9/Wiktionary_small.svg/23px-Wiktionary_small.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f9/Wiktionary_small.svg/30px-Wiktionary_small.svg.png 2x" data-file-width="350" data-file-height="350" /></a></span> <a href="https://no.wiktionary.org/wiki/Kategori:Umesamisk" class="extiw" title="wikt:Kategori:Umesamisk">Umesamisk på Wiktionary</a><br /></td></tr> </tbody></table> <p><b>Umesamisk</b> (umesamisk: <i>ubmejesámiengiälla</i>) er et <a href="/wiki/Vestsamiske_spr%C3%A5k" title="Vestsamiske språk">vestsamisk språk</a>. Umesamisk blir talt av <a href="/wiki/Umesamer" title="Umesamer">umesamer</a>, og grenser til språkområdene for <a href="/wiki/Pitesamisk" title="Pitesamisk">pitesamisk</a> i nord og <a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamisk</a> i sør. </p><p>Det umesamiske språkets nordlige grense går i <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> ved <a href="/wiki/Pite%C3%A4lven" title="Piteälven">Piteälven</a> gjennom <a href="/wiki/Arjeplog_kommune" title="Arjeplog kommune">Arjeplog kommune</a>. Den sørlige grensen anses å gå langs <a href="/wiki/Vannskille" title="Vannskille">vannskillet</a> mellom <a href="/wiki/Ume%C3%A4lven" title="Umeälven">Umeälven</a> og <a href="/wiki/Vojm%C3%A5n" title="Vojmån">Vojmån</a>. <a href="/wiki/Arjeplog" title="Arjeplog">Arjeplog</a>, <a href="/wiki/Arvidsjaur" title="Arvidsjaur">Arvidsjaur</a>, <a href="/wiki/Sorsele" title="Sorsele">Sorsele</a>, <a href="/wiki/T%C3%A4rnaby" title="Tärnaby">Tärnaby</a>, <a href="/wiki/Storuman_(tettsted)" title="Storuman (tettsted)">Storuman</a>, <a href="/wiki/Mal%C3%A5" title="Malå">Malå</a>, <a href="/wiki/Lycksele" title="Lycksele">Lycksele</a>, <a href="/wiki/Ume%C3%A5" title="Umeå">Umeå</a> og <a href="/wiki/Skellefte%C3%A5" title="Skellefteå">Skellefteå</a>, regnes til det umesamiske språkområdet. I <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> regnes kommunene <a href="/wiki/Rana" title="Rana">Rana</a> og <a href="/wiki/Hemnes" title="Hemnes">Hemnes</a> i <a href="/wiki/Nordland" title="Nordland">Nordland</a> som umesamiske språkområder. Grensen går i nord ved <a href="/wiki/Saltfjellet" title="Saltfjellet">Saltfjellet</a> og i sør ved <a href="/wiki/Korgfjellet" title="Korgfjellet">Korgfjellet</a>. </p><p>Språket har en litterær tradisjon som går tilbake til 1668, men fikk ikke en offisiell <a href="/wiki/Ortografi" class="mw-redirect" title="Ortografi">ortografi</a> før i 2016. <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCO</a> definerte umesamisk som et <a href="/wiki/Spr%C3%A5kd%C3%B8d" title="Språkdød">døende språk</a> i 1995. På norsk side ble det da regnet som utdødd, og i 2003 var det bare 10 talende igjen i Sverige, som bodde nord for Arjeplog og Arvidsjaur. Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering både på svensk og norsk side. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kategorisering">Kategorisering</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Kategorisering" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kategorisering"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Southern_sami_and_ume_sami.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Southern_sami_and_ume_sami.png/250px-Southern_sami_and_ume_sami.png" decoding="async" width="250" height="186" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Southern_sami_and_ume_sami.png/375px-Southern_sami_and_ume_sami.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Southern_sami_and_ume_sami.png/500px-Southern_sami_and_ume_sami.png 2x" data-file-width="2000" data-file-height="1487" /></a><figcaption>Kart over de umesamiske (brun) og <a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamiske</a> (gul) områder.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Tegning av Finn Bjørklid (4. desember 2013)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:C07315_Arvidsjaur_-_Arviesjavrrie.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/C07315_Arvidsjaur_-_Arviesjavrrie.jpg/250px-C07315_Arvidsjaur_-_Arviesjavrrie.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/C07315_Arvidsjaur_-_Arviesjavrrie.jpg/375px-C07315_Arvidsjaur_-_Arviesjavrrie.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/C07315_Arvidsjaur_-_Arviesjavrrie.jpg/500px-C07315_Arvidsjaur_-_Arviesjavrrie.jpg 2x" data-file-width="4320" data-file-height="3240" /></a><figcaption>Et <a href="/wiki/Trafikkskilt" title="Trafikkskilt">veivisningsskilt</a> ved <a href="/wiki/Arvidsjaur" title="Arvidsjaur">Arvidsjaur</a>. Skiltet viser både den svenske navneformen og den umesamiske navneformen <i>Árviesjávrrie</i>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Foto:Olve Utne (26. juli 2012)</div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Moholmen_20070416_24.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Moholmen_20070416_24.jpg/250px-Moholmen_20070416_24.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Moholmen_20070416_24.jpg/375px-Moholmen_20070416_24.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Moholmen_20070416_24.jpg/500px-Moholmen_20070416_24.jpg 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption><a href="/wiki/Moholmen_(Mo_i_Rana)" title="Moholmen (Mo i Rana)">Moholmen</a>, den eldste bydelen i <a href="/wiki/Mo_i_Rana" title="Mo i Rana">Mo i Rana</a>, har hatt en samisk <a href="/wiki/Internatskole" class="mw-redirect" title="Internatskole">internatskole</a>. Både skolen og <a href="/wiki/Mo_kirke_(Rana)" title="Mo kirke (Rana)">Mo kirke</a> fra 1724 ble bygd for samene.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Foto: Magne Aga (28. september 2007)</div> </figcaption></figure> <p>Umesamisk er et vestsamisk språk. I større sammenheng er det et <a href="/wiki/Samisk" class="mw-redirect" title="Samisk">samisk</a> språk som er en del av de <a href="/wiki/Finsk-samiske_spr%C3%A5k" title="Finsk-samiske språk">finsk-samiske</a>, de <a href="/wiki/Finsk-volgaiske_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Finsk-volgaiske språk">finsk-volgaiske</a>, de <a href="/wiki/Finsk-permiske_spr%C3%A5k" title="Finsk-permiske språk">finsk-permiske</a>, de <a href="/wiki/Finsk-ugriske_spr%C3%A5k" title="Finsk-ugriske språk">finsk-ugriske</a> og de <a href="/wiki/Uralske_spr%C3%A5k" title="Uralske språk">uralske språkfamiliene</a>. </p><p>Det umesamiske språkets posisjon i det samiske <a href="/wiki/Dialektkontinuum" title="Dialektkontinuum">dialektkontinuum</a> er omstridt. Umesamisk er noen ganger kategorisert sammen med sørsamisk som tilhørende den sørlige greinen av de vestsamiske språkene.<sup id="cite_ref-Bergsland1996_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1996-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre oppfatter umesamisk som den sørligste dialekten av de sentrale samiske språkene pitesamisk og <a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">lulesamisk</a>.<sup id="cite_ref-Sametinget2009_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sametinget2009-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Umesamisk har <a href="/wiki/Stadieveksling" title="Stadieveksling">stadieveksling</a>, som er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Dette forekommer også i de vestsamiske språkene <a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">nordsamisk</a>, lulesamisk og pitesamisk, såvel som i de <a href="/wiki/%C3%98stsamiske_spr%C3%A5k" title="Østsamiske språk">østsamiske språkene</a> <a href="/wiki/Skoltesamisk" title="Skoltesamisk">skoltesamisk</a>, <a href="/wiki/Akkalasamisk" title="Akkalasamisk">akkalasamisk</a>, <a href="/wiki/Kildinsamisk" title="Kildinsamisk">kildinsamisk</a>, <a href="/wiki/Tersamisk" title="Tersamisk">tersamisk</a>, <a href="/wiki/Kemisamisk" title="Kemisamisk">kemisamisk</a> og <a href="/wiki/Enaresamisk" title="Enaresamisk">enaresamisk</a>. Stadieveksling forekommer ikke i sørsamisk.<sup id="cite_ref-Bergsland1996_4-1" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1996-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Sametinget2009_5-1" class="reference"><a href="#cite_note-Sametinget2009-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Vokal" title="Vokal">Vokalsystemet</a> til umesamisk er derimot mer likt det sørsamiske.<sup id="cite_ref-Bergsland1996_4-2" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1996-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Sametinget2009_5-2" class="reference"><a href="#cite_note-Sametinget2009-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Utbredelse">Utbredelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Utbredelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utbredelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det umesamiske språkets nordlige grense går i Sverige ved Piteälven gjennom Arjeplog kommune. Den sørlige grensen anses å gå langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån.<sup id="cite_ref-Larsson2012_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-Larsson2012-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Viktige deler av umesamisk område består av skogssamebyene Östra og Västra Kikkejaur, Mausjaur og Maskaur samt Malå sameby. Samebyene Ran, Gran og Umbyn i vest tilhører også umesamisk område.<sup id="cite_ref-Umesamisk2016_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-Umesamisk2016-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kommunene <a href="/wiki/Arjeplog_kommune" title="Arjeplog kommune">Arjeplog</a> og <a href="/wiki/Arvidsjaur_kommune" title="Arvidsjaur kommune">Arvidsjaur</a> i <a href="/wiki/Norrbottens_l%C3%A4n" title="Norrbottens län">Norrbottens län</a>, og kommunene <a href="/wiki/Sorsele_kommune" title="Sorsele kommune">Sorsele</a>, <a href="/wiki/Storuman_kommune" title="Storuman kommune">Storuman</a>, <a href="/wiki/Mal%C3%A5_kommune" title="Malå kommune">Malå</a>, <a href="/wiki/Lycksele_kommune" title="Lycksele kommune">Lycksele</a>, <a href="/wiki/Ume%C3%A5_kommune" title="Umeå kommune">Umeå</a> og <a href="/wiki/Skellefte%C3%A5_kommune" title="Skellefteå kommune">Skellefteå</a> i <a href="/wiki/V%C3%A4sterbottens_l%C3%A4n" title="Västerbottens län">Västerbottens län</a>, hører til det umesamisk område. </p><p>I Norge ble umesamisk definert som et utdødd språk av UNESCO i 1995, men det ble tidligere talt i områdene omkring <a href="/wiki/Mo_i_Rana" title="Mo i Rana">Mo i Rana</a>, Hemnes og Korgen.<sup id="cite_ref-Eberhard2020_3-1" class="reference"><a href="#cite_note-Eberhard2020-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Stedsnavnet <a href="/wiki/Finneidfjord" title="Finneidfjord">Finneidfjord</a> 13 km sørøst for <a href="/wiki/Hemnesberget" title="Hemnesberget">Hemnesberget</a>, vitner for eksempel om samisk tilstedeværelse. Navnet kan spores tilbake til gården <i>Findiedt</i> i 1567.<sup id="cite_ref-Rygh1896_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-Rygh1896-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Finn» er nemlig den gamle norske betegnelsen for same. </p><p>På <a href="/wiki/Moholmen_(Mo_i_Rana)" title="Moholmen (Mo i Rana)">Moholmen</a>, den eldste bydelen i <a href="/wiki/Mo_i_Rana" title="Mo i Rana">Mo i Rana</a>, opprettet <a href="/wiki/Misjon%C3%A6r" title="Misjonær">misjonæren</a> <a href="/wiki/Thomas_von_Westen" title="Thomas von Westen">Thomas von Westen</a> (1682–1727) en egen samisk <a href="/wiki/Internatskole" class="mw-redirect" title="Internatskole">internatskole</a> som rommet 20 elever. Både skolen og <a href="/wiki/Mo_kirke_(Rana)" title="Mo kirke (Rana)">Mo kirke</a> fra 1724 ble bygd av <a href="/wiki/Misjonskollegiet" class="mw-redirect" title="Misjonskollegiet">misjonskollegiet</a> for samene. Skolen ble senere flyttet til Skolvika på Ånes som er en del av <a href="/wiki/B%C3%A5smoen" title="Båsmoen">Båsmoen</a>. </p><p>Umesamisk ble på 1600-tallet talt av mange <a href="/wiki/Skogssamer" title="Skogssamer">skogssamer</a> i de svenske skogsområdene.<sup id="cite_ref-Bergsland1967_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1967-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Språkets geografiske beliggenhet tyder på at det har sin opprinnelse i skogsdialekter, og at dets spredning til fjellområdene skyldes endrede samfunnsforhold.<sup id="cite_ref-Larsson2005_10-0" class="reference"><a href="#cite_note-Larsson2005-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/Pite_lappmark" title="Pite lappmark">Pite lappmark</a> har det vært en tydelig språkgrense mellom <a href="/wiki/Fjellsamer" title="Fjellsamer">fjellsamer</a> som snakket pitesamisk, og skogssamene som snakket umesamisk. Skogssamene i Malå, omkring Tärnaby og den østre delen av Sorsele har også snakket umesamisk.<sup id="cite_ref-Bergsland1967_9-1" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1967-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I <a href="/wiki/Lycksele_lappmark" title="Lycksele lappmark">Lycksele lappmark</a> og <a href="/wiki/%C3%85sele_lappmark" title="Åsele lappmark">Åsele lappmark</a> ble skogssamene nesten fullstendig assimilerte av den svenske befolkningen på 1800-tallet. De gikk over til å snakke <a href="/wiki/Svensk" title="Svensk">svensk</a>, og deres gamle språk gikk stort sett tapt. I tillegg ble det umesamiske språkets sørlige grense også påvirket av <a href="/wiki/Norges_riksgrense" title="Norges riksgrense">riksgrensens</a> fastsettelse i 1905, så vel som av innføringen av moderne <a href="/wiki/Sameby" title="Sameby">samebyer</a>.<sup id="cite_ref-Bergsland1996_4-3" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1996-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Bergsland1967_9-2" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1967-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1668 og 1669 publiserte den svenske og umesamiske presten <a href="/wiki/Olaus_Stephani_Graan" title="Olaus Stephani Graan">Olaus Stephani Graan</a> (d. 1690) de to første bøkene på samisk i Sverige. Bøkene utkom i Lycksele, og viser at de også der snakket umesamisk. I 1738 publiserte den svenske presten <a href="/wiki/Pehr_Fjellstr%C3%B6m" title="Pehr Fjellström">Pehr Fjellström</a> (1697–1764) en umesamisk grammatikk og en svensk-umesamisk ordbok på samme sted.<sup id="cite_ref-Bergsland1967_9-3" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1967-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det umesamiske språkets historiske grense mot sør er uklar. Nedtegnelser av <a href="/wiki/Jonas_Nens%C3%A9n" title="Jonas Nensén">Jonas A. Nensén</a> (1791–1881) fra 1830-årene tyder på at skogssamene også i Åsele lappmark snakket en umesamisk dialekt. Deres språk skilte seg fra sørsamisk som ble snakket av fjellsamene i <a href="/wiki/Vilhelmina" title="Vilhelmina">Vilhelmina</a>.<sup id="cite_ref-Bergsland1967_9-4" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1967-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Språkets sørlige grense gikk dermed på denne tiden mot grensen til <a href="/wiki/%C3%85ngermanland" title="Ångermanland">Ångermanland</a> i sørøst og <a href="/wiki/J%C3%A4mtland" title="Jämtland">Jämtland</a> i sør.<sup id="cite_ref-Bergsland1996_4-4" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1996-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Bergsland1967_9-5" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1967-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I en studie publisert i 2012, valgte professor <a href="/wiki/Emeritus" title="Emeritus">emeritus</a> i finsk-ugriske språk ved <a href="/wiki/Uppsala_universitet" title="Uppsala universitet">Uppsala universitet</a>, <a href="/wiki/Lars-Gunnar_Larsson" title="Lars-Gunnar Larsson">Lars-Gunnar Larsson</a> (1947–), å dra den umesamiske sørgrense langs <a href="/wiki/Vannskille" title="Vannskille">vannskillet</a> mellom Umeälven og Vojmån.<sup id="cite_ref-Larsson2012_6-1" class="reference"><a href="#cite_note-Larsson2012-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Dialekter">Dialekter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Dialekter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Dialekter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ume_%C3%A4lv.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Ume_%C3%A4lv.jpg/250px-Ume_%C3%A4lv.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Ume_%C3%A4lv.jpg/375px-Ume_%C3%A4lv.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Ume_%C3%A4lv.jpg/500px-Ume_%C3%A4lv.jpg 2x" data-file-width="3872" data-file-height="2592" /></a><figcaption><a href="/wiki/Vannskille" title="Vannskille">Vannskillet</a> mellom <a href="/wiki/Ume%C3%A4lven" title="Umeälven">Umeälven</a> (bildet) og <a href="/wiki/Vojm%C3%A5n" title="Vojmån">Vojmån</a> regnes som den sørlige grensen for den umesamiske språket.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Foto: Dag Lindgren (4. september 2010)</div></figcaption></figure> <p>En <a href="/wiki/Idiolekt" title="Idiolekt">idiolekt</a> av umesamisk ble talt av Lars Johan Sjulsson (1871–1954) fra Setsele i Malå skogssameby, i nærheten av Malå.<sup id="cite_ref-sjulsson_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-sjulsson-11"><span class="cite-bracket">[</span>a<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den ble dokumentert av <a href="/wiki/Wolfgang_Schlachter" title="Wolfgang Schlachter">Wolfgang Schlachter</a> (1908–1999) i en ordbok fra 1958 og et etterfølgende verk.<sup id="cite_ref-Schlachter1958_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-Schlachter1958-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det eksisterer også dialekter innenfor det umesamiske området. Nordvestlige dialekter omkring innsjøene <a href="/wiki/Maskaure" title="Maskaure">Maskaure</a> og <a href="/wiki/Ullisjaure" title="Ullisjaure">Ullisjaure</a>, såvel som Tärnaby, har mest likheter med sørsamisk. Sørøstlige dialekter omkring Malå og innsjøene <a href="/wiki/Malmesjaure" title="Malmesjaure">Malmesjaure</a> og <a href="/wiki/Mausjaure" title="Mausjaure">Mausjaure</a> har mest likheter med pitesamisk.<sup id="cite_ref-Larsson2010_13-0" class="reference"><a href="#cite_note-Larsson2010-13"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Egenskap</th> <th>Vestlig umesamisk</th> <th>Østlig umesamisk</th> <th>Noter </th></tr> <tr> <td>opprinnelig *ðː</td> <td><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r19918143">.mw-parser-output .IPA{font-family:"DejaVu Sans","Arial Unicode MS","Lucida Sans Unicode","Lucida Grande","TITUS Cyberbit Basic","Code2000","MV Boli","MS Mincho","Arial",sans-serif;text-decoration:none!important}.mw-parser-output .IPA a:link,.mw-parser-output .IPA:visited{text-decoration:none!important}</style><span title="IPA-uttale" class="IPA">/rː/</span></td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ðː/</span></td> <td> </td></tr> <tr> <td>endelse for akkusativ entall</td> <td><i>-p</i></td> <td><i>-w</i></td> <td>fra <a href="/wiki/Ursamisk" title="Ursamisk">ursamisk</a> *-m </td></tr> <tr> <td>ord for «<a href="/wiki/%C3%98rn" class="mw-redirect" title="Ørn">ørn</a>»</td> <td><i>(h)àrʰčə</i></td> <td><i>àrtnəs</i></td> <td> </td></tr></tbody></table> <p>Korhonen og Barruk (2010) har beskrevet en variasjon mellom østlige og vestlige dialekter i bøyningen av verb. En gjennomgående trekk blant likestavede verb er at /p/ i margo i østlige dialekter blir til /v/ i vestlige dialekter (1). De vestlige dialektene har også oftere et bortfall av vokaler foran /h/ i tredje stavelse (2). I sammendratte og ulikstavede stammer har vestlige varianter også ofte et enstavig <a href="/wiki/Suffiks" title="Suffiks">bøyningsuffiks</a>, mens de østlige varianter har tostavede (3). I disse tilfellene analyseres alltid endelsen som en egen fot selv i den kortere versjonen:<sup id="cite_ref-Korhonen2010_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-Korhonen2010-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th></th> <th>Vestlig umesamisk</th> <th>Østlig umesamisk</th> <th>Noter </th></tr> <tr> <td>(1)</td> <td>vádtsie-vehten</td> <td>vádtsie-biehtien</td> <td>«gå» - Presens Dualis andre person </td></tr> <tr> <td>(2)</td> <td>bargi-jmh</td> <td>bargi-jmeh</td> <td>«arbeide» - Preteritum Pluralis første person </td></tr> <tr> <td>(3)</td> <td>juhtáji-b</td> <td>uhtáji-jjuv</td> <td>«begynne/flytte» - Preteritum Singularis første person </td></tr></tbody></table> <p>Den største dialektvariasjon finner vi i <a href="/wiki/Kopulaverb" class="mw-redirect" title="Kopulaverb">kopulaverb</a> og <a href="/wiki/Negasjonsverb" title="Negasjonsverb">negasjonsverb</a>.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_91_15-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_91-15"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Tidlig_litteratur">Tidlig litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Tidlig litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig.<sup id="cite_ref-Bergsland1984_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1984-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den <a href="/wiki/Skytteanska_skolan,_Lycksele" title="Skytteanska skolan, Lycksele">skytteanska skolan</a> ble opprettet i Lycksele i 1632, og ble et sentrum for samisk utdannelse. Forholdsvis mange studenter kom fra Lycksele lappmark og Åsele lappmark. Dette var umesamiske områder og derfor ble flere av de første samiske bøkene også skrevet på umesamisk.<sup id="cite_ref-Bergsland1984_16-1" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1984-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:11699cr_lulesamisk_salmebok.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/11699cr_lulesamisk_salmebok.jpg/250px-11699cr_lulesamisk_salmebok.jpg" decoding="async" width="250" height="169" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/11699cr_lulesamisk_salmebok.jpg/375px-11699cr_lulesamisk_salmebok.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/11699cr_lulesamisk_salmebok.jpg/500px-11699cr_lulesamisk_salmebok.jpg 2x" data-file-width="3283" data-file-height="2214" /></a><figcaption>Umesamisk salmebok, trykt i <a href="/wiki/H%C3%A4rn%C3%B6sand" title="Härnösand">Härnösand</a> i 1849. Salmeboken blir noen ganger kalt en «lulesamisk salmebok» fordi den også ble benyttet på lulesamisk område.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Foto:Olav Utne (23. juli 2009)</div></figcaption></figure> <p>Et standardverk for eldre samisk litteratur, <i>Bibliographie der lappischen Litteratur</i> (1899),<sup id="cite_ref-Qvigstad1889_17-0" class="reference"><a href="#cite_note-Qvigstad1889-17"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> av <a href="/wiki/Just_Qvigstad" title="Just Qvigstad">Just Qvigstad</a> (1853–1957) og <a href="/wiki/Karl_Bernhard_Wiklund" class="mw-redirect" title="Karl Bernhard Wiklund">Karl Bernhard Wiklund</a> (1868–1934), omtaler følgende tekster skrevet på umesamisk: </p> <ul><li><i>Thesaurus catecheticus</i> (1668) av <a href="/wiki/Laurentius_Paulinus_Gothus" title="Laurentius Paulinus Gothus">Laurentius Paulinus Gothus</a> (1565–1646), oversatt av Olaus Stephani Graan.<sup id="cite_ref-Bergsland1984_16-2" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1984-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><i>Manuale Lapponicum</i> (1669), oversatt og sammenstilt av Olaus Stephani Graan.<sup id="cite_ref-Bergsland1984_16-3" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1984-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><a href="/wiki/Det_nye_testamente" class="mw-redirect" title="Det nye testamente">Det nye testamente</a>, oversatt i årene 1701–1713 av <a href="/wiki/Lars_Rangius" title="Lars Rangius">Lars Rangius</a> (1667–1717), men aldri trykt<sup id="cite_ref-Wilson2008_18-0" class="reference"><a href="#cite_note-Wilson2008-18"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><a href="/wiki/ABC-bok" title="ABC-bok">ABC-bok</a> (1726), oversatt av <a href="/wiki/Simon_Granmark" title="Simon Granmark">Simon Granmark</a> (Angurdolf, d. 1728).<sup id="cite_ref-Bergsland1984_16-4" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1984-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><a href="/wiki/Luthers_lille_katekisme" title="Luthers lille katekisme">Luthers lille katekisme</a> (1726), oversatt av Simon Granmark<sup id="cite_ref-Bergsland1984_16-5" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1984-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Forklaring av Luthers lille katekismus (1738) av <a href="/wiki/Olof_Svebilius" title="Olof Svebilius">Olov Svebilius</a> (1624–1700), oversatt av Pehr Fjellström<sup id="cite_ref-Svebilius1738_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-Svebilius1738-19"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <p>Den norske språkforskeren <a href="/wiki/Knut_Bergsland" title="Knut Bergsland">Knut Bergsland</a> (1914–1988) hevdet at språket i oversettelsen av Svebilius' forklaring ligger nærmere pitesamisk.<sup id="cite_ref-Bergsland1984_16-6" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1984-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg til ovenstående kan de to allerede nevnte bøker av Pehr Fjellström, samt to Bibeloversettelser tilføyes: </p> <ul><li><i>Grammatica Lapponica</i> (1738), umesamisk grammatikk<sup id="cite_ref-Fjellström1738a_20-0" class="reference"><a href="#cite_note-Fjellström1738a-20"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><i>Sueco-Lapponicum</i> (1738), svensk-umesamisk ordbok<sup id="cite_ref-Fjellström1738b_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-Fjellström1738b-21"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><i>Ådde Testament same kiäli puoktetum</i> (1755), eller det nye testamente<sup id="cite_ref-Fjellström1755_22-0" class="reference"><a href="#cite_note-Fjellström1755-22"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><i>Tat Ajles Tjalog</i> (Den hellige skrift) (1811), eller <a href="/wiki/Bibelen_i_Norge#Samiske_utgaver_1811–" title="Bibelen i Norge">den første samiske bibelen</a><sup id="cite_ref-Fjellström1811_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-Fjellström1811-23"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Truet_språk_og_revitalisering"><span id="Truet_spr.C3.A5k_og_revitalisering"></span>Truet språk og revitalisering</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Truet språk og revitalisering" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Truet språk og revitalisering"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:IYIL_2019_Upmis%C3%A1mi_artista_Katarina_Barruk_Den_umesamiske_artisten_Katarina_Barruk_(46566372454).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/IYIL_2019_Upmis%C3%A1mi_artista_Katarina_Barruk_Den_umesamiske_artisten_Katarina_Barruk_%2846566372454%29.jpg/250px-IYIL_2019_Upmis%C3%A1mi_artista_Katarina_Barruk_Den_umesamiske_artisten_Katarina_Barruk_%2846566372454%29.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/IYIL_2019_Upmis%C3%A1mi_artista_Katarina_Barruk_Den_umesamiske_artisten_Katarina_Barruk_%2846566372454%29.jpg/375px-IYIL_2019_Upmis%C3%A1mi_artista_Katarina_Barruk_Den_umesamiske_artisten_Katarina_Barruk_%2846566372454%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/IYIL_2019_Upmis%C3%A1mi_artista_Katarina_Barruk_Den_umesamiske_artisten_Katarina_Barruk_%2846566372454%29.jpg/500px-IYIL_2019_Upmis%C3%A1mi_artista_Katarina_Barruk_Den_umesamiske_artisten_Katarina_Barruk_%2846566372454%29.jpg 2x" data-file-width="720" data-file-height="960" /></a><figcaption>Sangerinnen <a href="/wiki/Katarina_Barruk" title="Katarina Barruk">Katarina Barruk</a> (1994–) fra <a href="/wiki/Storuman_(tettsted)" title="Storuman (tettsted)">Storuman</a> er en viktig stemme for det umesamiske språket.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Foto: Sámediggi/Sametinget (5. mars 2019)</div></figcaption></figure> <p>I 1995 var det, ifølge katalogen <i><a href="/wiki/Ethnologue" title="Ethnologue">Ethnologue</a></i>, kun 1000 etniske umesamer igjen, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby og Sorsele.<sup id="cite_ref-Eberhard2020_3-2" class="reference"><a href="#cite_note-Eberhard2020-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge språkforskeren Tapani Salminen var det i 2000 bare 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, bosatt i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur.<sup id="cite_ref-Eberhard2020_3-3" class="reference"><a href="#cite_note-Eberhard2020-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Todal2013_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-Todal2013-24"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2003 var det ifølge språkforskeren <a href="/wiki/Trond_Trosterud" title="Trond Trosterud">Trond Trosterud</a> (1962–) kun ti personer igjen som snakket umesamisk, og de var alle over 65 år gamle.<sup id="cite_ref-Vestad2003_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-Vestad2003-25"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Umesamisk ble i 1995 definert av UNESCO som et døende språk.<sup id="cite_ref-Eberhard2020_3-4" class="reference"><a href="#cite_note-Eberhard2020-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering av språket. </p><p>I Malå har det siden 2001 vært undervist i sørsamisk, og siden 2010 i umesamisk.<sup id="cite_ref-Andersson2011_26-0" class="reference"><a href="#cite_note-Andersson2011-26"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Høsten 2014 ble det påbegynt en lærerutdanning i umesamisk ved <a href="/wiki/Ume%C3%A5_universitet" title="Umeå universitet">Umeå universitet</a>. De tre første lærere var ferdigutdannet høsten 2016.<sup id="cite_ref-Eira2014b_27-0" class="reference"><a href="#cite_note-Eira2014b-27"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Siden 1988 har den svenske språklæreren <a href="/wiki/Henrik_Barruk" title="Henrik Barruk">Henrik Barruk</a> (1961–) fra Storuman arbeidet for å bevare det umesamiske språket som et levende språk. I 2008 ble han tildelt Umeå sameforenings hederspris og språkprisen <i><a href="/wiki/Gollegiella" title="Gollegiella">gollegiella</a></i> for sine bestrebelser.<sup id="cite_ref-Pulk2008_28-0" class="reference"><a href="#cite_note-Pulk2008-28"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Sameradion2008_29-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sameradion2008-29"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2018 ble han også tildelt det <a href="/wiki/Spr%C3%A5kr%C3%A5det_(Sverige)" title="Språkrådet (Sverige)">svenske språkrådets</a> minoritetsspråkpris for sin innsats.<sup id="cite_ref-Sameradion2018_30-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sameradion2018-30"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Barruk var med på å utvikle den umesamiske ortografien (se et avsnitt nedenfor).<sup id="cite_ref-Påve2016_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-Påve2016-31"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2018 var han også blant utgiverne av en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.<sup id="cite_ref-Eira2018_32-0" class="reference"><a href="#cite_note-Eira2018-32"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Barruk2018_33-0" class="reference"><a href="#cite_note-Barruk2018-33"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Artist og låtskriver <a href="/wiki/Katarina_Barruk" title="Katarina Barruk">Katarina Barruk</a> (1994–) fra Storuman ble i 2012 utnevnt til «årets unge kunstner» på festivalen <a href="/wiki/Riddu_Ri%C4%91%C4%91u" title="Riddu Riđđu">Riddu Riđđu</a>, etter å ha fremført sine sanger på umesamisk.<sup id="cite_ref-Youtube2012_34-0" class="reference"><a href="#cite_note-Youtube2012-34"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Katarina er datter av Henrik Barruk, og har vært en viktig stemme for det umesamiske språket.<sup id="cite_ref-Pettersen2012_35-0" class="reference"><a href="#cite_note-Pettersen2012-35"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Youtube2015_36-0" class="reference"><a href="#cite_note-Youtube2015-36"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den 22. juni 2017 ble Hemnes Umesamiske Forum, grunnlagt på Hemnesberget i kommunen Hemnes i Norge. Daglig leder er Jørn Magnus Rivojen Langseth (1954–).<sup id="cite_ref-Hemnes2017_37-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hemnes2017-37"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den 30. november 2009 ble den åpne gruppen <i>«Vi som vill bevara umesamiskan»</i> opprettet på <a href="/wiki/Facebook" title="Facebook">Facebook</a>.<sup id="cite_ref-Facebook2009_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-Facebook2009-38"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den 18. april 2011 ble den etterfulgt av den lukkede gruppen <i>«Umesamiska (studiecirkel)»</i>.<sup id="cite_ref-Facebook2011_39-0" class="reference"><a href="#cite_note-Facebook2011-39"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fonologi">Fonologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Fonologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fonologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Konsonanter">Konsonanter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Konsonanter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Konsonanter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ole_Henrik_Magga_closeup.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Ole_Henrik_Magga_closeup.jpg/250px-Ole_Henrik_Magga_closeup.jpg" decoding="async" width="250" height="340" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Ole_Henrik_Magga_closeup.jpg/375px-Ole_Henrik_Magga_closeup.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c2/Ole_Henrik_Magga_closeup.jpg 2x" data-file-width="473" data-file-height="643" /></a><figcaption>Den norske språkforskeren <a href="/wiki/Ole_Henrik_Magga" title="Ole Henrik Magga">Ole Henrik Magga</a> (1947–) var med på å skape den umesamiske ortografien.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Foto: <a href="/wiki/Trond_Trosterud" title="Trond Trosterud">Trond Trosterud</a> (30. juli 2006)</div></figcaption></figure> <table class="wikitable" style="text-align:center"> <tbody><tr> <th colspan="2"> </th> <th><a href="/wiki/Labialer" title="Labialer">Labial</a> </th> <th><a href="/wiki/Dentaler" title="Dentaler">Dental</a>/<br /><a href="/wiki/Alveolarer" title="Alveolarer">Alveolar</a> </th> <th><a href="/wiki/Postalveolar_konsonant" title="Postalveolar konsonant">Post-<br />alveolar</a> </th> <th><a href="/wiki/Velarer" title="Velarer">Velar</a> </th> <th><a href="/wiki/Glottaler" title="Glottaler">Glottal</a> </th></tr> <tr align="center"> <th colspan="2"><a href="/wiki/Plosiver" title="Plosiver">Plosiv</a> </th> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/p/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/t/</span> </td> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/k/</span> </td> <td> </td></tr> <tr align="center"> <th colspan="2"><a href="/wiki/Affrikater" title="Affrikater">Affrikat</a> </th> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/t͡s/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/t͡ʃ/</span> </td> <td> </td> <td> </td></tr> <tr> <th rowspan="2"><a href="/wiki/Frikativer" title="Frikativer">Frikativ</a> </th> <th><small><a href="/wiki/Ustemt_konsonant" title="Ustemt konsonant">ustemt</a></small> </th> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/s/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ʃ/</span> </td> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/h/</span> </td></tr> <tr> <th><small><a href="/wiki/Stemt_konsonant" title="Stemt konsonant">stemt</a></small> </th> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/v/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ð/</span> </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td></tr> <tr align="center"> <th colspan="2"><a href="/wiki/Nasaler" title="Nasaler">Nasal</a> </th> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/m/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/n/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ɲ/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ŋ/</span> </td> <td> </td></tr> <tr align="center"> <th colspan="2"><a href="/wiki/Rhotisk_konsonant" title="Rhotisk konsonant">Rhotisk</a> </th> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/r/</span> </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td></tr> <tr align="center"> <th colspan="2"><a href="/wiki/Approksimanter" title="Approksimanter">Approksimant</a> </th> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/l/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/j/</span> </td> <td> </td> <td> </td></tr></tbody></table> <p><a href="/wiki/Fonem" title="Fonem">Fonemene</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/f, ʋ/</span> og <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/θ/</span> er <a href="/wiki/Allofon" title="Allofon">allofoner</a> av <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/v/</span> og <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ð/</span>. Når lyden <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/h/</span> inntreffer før en plosiv eller en affrikat, realiseres den som en <a href="/wiki/Preaspirasjon" title="Preaspirasjon">preaspirert</a> lyd. Hvis lyden <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/l/</span> inntreffer før en <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/j/</span>, blir lyden en palatal approksimant <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ʎ/</span>. Enkelte vestlige dialekter av språket mangler fonemet <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ð/</span>.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_40-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015-40"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vokaler">Vokaler</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Vokaler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vokaler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table> <tbody><tr> <td> <table class="wikitable" style="text-align:center"> <caption>Korte vokaler </caption> <tbody><tr> <th> </th> <th colspan="2"><a href="/wiki/Fremre_vokal" title="Fremre vokal">Fremre</a> </th> <th><a href="/wiki/Midtre_vokal" title="Midtre vokal">Midtre</a> </th> <th><a href="/wiki/Bakre_vokal" title="Bakre vokal">Bakre</a> </th></tr> <tr> <th><a href="/wiki/Trang_vokal" title="Trang vokal">Trang</a> </th> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/i/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/y/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ʉ/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/u/</span> </td></tr> <tr> <th><a href="/wiki/Sentral_vokal" title="Sentral vokal">Sentral</a> </th> <td colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/e/</span> </td> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/o/</span> </td></tr> <tr> <th><a href="/wiki/%C3%85pen_vokal" title="Åpen vokal">Åpen</a> </th> <td colspan="2"> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/a/</span> </td> <td> </td></tr></tbody></table> </td> <td> <table class="wikitable" style="text-align:center"> <caption>Lange vokaler </caption> <tbody><tr> <th> </th> <th>Fremre </th> <th>Midtre </th> <th>Bakre </th></tr> <tr> <th>Trang </th> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/iː/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ʉː/</span> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/uː/</span> </td></tr> <tr> <th>Sentral </th> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/eː/</span> </td> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/oː/</span> </td></tr> <tr> <th>Åpen </th> <td> </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/aː/</span> </td> <td> </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <p>Det brukes fire <a href="/wiki/Diftong" title="Diftong">diftonger</a>: <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ie/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/yʉ/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ʉi/</span> og <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/uo/</span>. Lyden <a href="/wiki/Schwa" title="Schwa">schwa</a> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ə/</span> kan være en allofon til forskjellige vokaler.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_40-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015-40"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Ortografi">Ortografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Ortografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ortografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>På tross av en litterær tradisjon som går tilbake til 1668,<sup id="cite_ref-Qvigstad1889_17-1" class="reference"><a href="#cite_note-Qvigstad1889-17"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> fikk ikke umesamisk et offisielt skriftspråk (ortografi) før i 2016. Også pitesamisk fikk en offisiell ortografi relativt sent, nemlig den 20. august 2019.<sup id="cite_ref-Hofman2019_41-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hofman2019-41"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Men pitesamisk har ingen litterær tradisjon på samme måte som umesamisk; den første boken på pitesamisk utkom den 7. mars 2020.<sup id="cite_ref-NRKSápmi2020_42-0" class="reference"><a href="#cite_note-NRKSápmi2020-42"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Somby2020_43-0" class="reference"><a href="#cite_note-Somby2020-43"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pekka_sammallahti.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/99/Pekka_sammallahti.jpg" decoding="async" width="180" height="200" class="mw-file-element" data-file-width="180" data-file-height="200" /></a><figcaption>Den finske språkforskeren <a href="/wiki/Pekka_Sammallahti" title="Pekka Sammallahti">Pekka Sammallahti</a> (1947–) var en annen aktør i skapelsen av umesamisk ortografi.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Foto: Skuolfi (15. april 2007)</div></figcaption></figure> <p>En uoffisiell umesamisk ortografi ble en stund tatt i bruk lokalt i Sverige, deriblant av kommunene Umeå og Lycksele. Den første ortografien for umesamisk ble utarbeidet i 1998 i samband med et dokumentasjonsprosjekt for stedsnavn.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_49_44-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_49-44"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1999 foreslo <a href="/wiki/Sametinget_(Sverige)" title="Sametinget (Sverige)">det svenske sametinget</a> et offisielt umesamisk skriftspråk. Forslaget ble lagt frem for <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a> den 28. januar 2000.<sup id="cite_ref-FN2000_45-0" class="reference"><a href="#cite_note-FN2000-45"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den 27. april 2010 ble den uoffisielle lokale ortografien godkjent av den samiske språknemnden <i>Sámi giellalávdegoddi</i> i <a href="/wiki/Karasjok" title="Karasjok">Karasjok</a>.<sup id="cite_ref-Sametinget2010_46-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sametinget2010-46"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den 26. februar 2014 ble ortografien også godkjent av Sametingets språknemnd i Umeå.<sup id="cite_ref-Eira2014_47-0" class="reference"><a href="#cite_note-Eira2014-47"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Svradio2014_48-0" class="reference"><a href="#cite_note-Svradio2014-48"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Styret i Samiskt Parlamentariskt Råd (SPR) besluttet 27. juli 2012 å innrette en yrkes- og ressursgruppe for samisk. Gruppen heter <i>Sámi Giellagáldu</i> og erstattet samisk språknemd. En arbeidsgruppe, hvis oppgave var å godkjenne umesamisk ortografi, ble overført fra SPR til <i>Sámi Giellagáldu</i> den 31. desember 2015.<sup id="cite_ref-Arbeidsgruppe2016_49-0" class="reference"><a href="#cite_note-Arbeidsgruppe2016-49"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Umesamisk arbeidsgruppe bestod av Henrik Barruk (1961–) og <a href="/wiki/Olavi_Korhonen" title="Olavi Korhonen">Olavi Korhonen</a> (1938–) fra Sverige, <a href="/wiki/Ole_Henrik_Magga" title="Ole Henrik Magga">Ole Henrik Magga</a> (1947–) fra Norge, og <a href="/wiki/Pekka_Sammallahti" title="Pekka Sammallahti">Pekka Sammallahti</a> (1947–) fra Finland.<sup id="cite_ref-Sameradion2016a_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sameradion2016a-50"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Arbeidsgruppen hadde fire møter: I <a href="/wiki/Stockholm" title="Stockholm">Stockholm</a> 20. mai 2015, i <a href="/wiki/Kautokeino" title="Kautokeino">Kautokeino</a> 19. august 2015, i Umeå 28. januar 2016 og i Lycksele 26. april 2016.<sup id="cite_ref-Arbeidsgruppe2016_49-1" class="reference"><a href="#cite_note-Arbeidsgruppe2016-49"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Lycksele undertegnet de en sluttrapport, og under en historisk seremoni på <i>Gammplatsen</i> i Lycksele, ble umesamisk et offisielt skriftspråk.<sup id="cite_ref-Sameradion2016_51-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sameradion2016-51"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Sámediggi2016_52-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sámediggi2016-52"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table> <tbody><tr> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Bokstav </th> <th>Fonem(er) </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/A" title="A">A</a> a </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ʌ/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C3%81" title="Á">Á</a> á </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ɑː/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/B" title="B">B</a> b </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/p/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/D" title="D">D</a> d </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/t/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C4%90" class="mw-redirect" title="Đ">Đ</a> đ </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ð/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/E" title="E">E</a> e </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/e/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/eː/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/F" title="F">F</a> f </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/f/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/G" title="G">G</a> g </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/k/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/H" title="H">H</a> h </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/h/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/I" title="I">I</a> i </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/i/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C3%8F" title="Ï">Ï</a> ï </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ɨ/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/J" title="J">J</a> j </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/j/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/K" title="K">K</a> k </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/hk/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/k/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/L" title="L">L</a> l </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/l/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/M" class="mw-redirect" title="M">M</a> m </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/m/</span> </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Bokstav </th> <th>Fonem(er) </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/N" title="N">N</a> n </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/n/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C5%8A" title="Ŋ">Ŋ</a> ŋ </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ŋ/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/O" title="O">O</a> o </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/o/</span> (bare i diftonger) </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/P" title="P">P</a> p </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/hp/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/p/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/R" title="R">R</a> r </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/r/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/S" title="S">S</a> s </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/s/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/T" title="T">T</a> t </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ht/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/t/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C5%A6" title="Ŧ">Ŧ</a> ŧ </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/θ/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/U" title="U">U</a> u </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/u/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/uː/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C3%9C" title="Ü">Ü</a> ü </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ʉ/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ʉː/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/V" title="V">V</a> v </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/v/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Y" title="Y">Y</a> y </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/y/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C3%85_(bokstav)" title="Å (bokstav)">Å</a> å </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/o/</span>, <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ɔː/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C3%84" title="Ä">Ä</a> ä </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/ɛː/</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/%C3%96" title="Ö">Ö</a> ö </td> <td><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r19918143"><span title="IPA-uttale" class="IPA">/œ/</span> (bare i diftonger) </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <p>Vokallengden går ikke frem av bokstavene ⟨u⟩, ⟨ü⟩ og ⟨å⟩, men lange vokaler indikeres av en <a href="/wiki/Makron" title="Makron">makron</a>, en <a href="/wiki/Diakritisk_tegn" title="Diakritisk tegn">diakritisk</a> ¯ plassert over en vokal (⟨ū⟩, ⟨ǖ⟩ og ⟨å̄⟩). I eldre ortografier, ble lengden indikert med en dobbel vokal.<sup id="cite_ref-Arbeidsgruppe2016_49-2" class="reference"><a href="#cite_note-Arbeidsgruppe2016-49"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Både lange og overlange konsonanter skrives med en dobbel konsonant-bokstav. Overlange konsonanter er indikert med en vertikal linje: ⟨bˈb⟩, ⟨dˈd⟩, etc.<sup id="cite_ref-Arbeidsgruppe2016_49-3" class="reference"><a href="#cite_note-Arbeidsgruppe2016-49"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vokalfonemer_med_ulik_ortografi">Vokalfonemer med ulik ortografi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Vokalfonemer med ulik ortografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vokalfonemer med ulik ortografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I fem tilfeller kan samme vokalfonem skrives på ulike måter. To av dem er diftongene /uo/ og /ie/. I eksempel (1) er de en faktor som bestemmer om konsonantsentrum er overlangt eller ikke. I slike tilfeller anvendes særskilte, alternative stavelser. Stavelsen av /uo/ og /u/ påvirkes også av om omlyden /ie/ er en <a href="/wiki/Lateral" class="mw-redirect" title="Lateral">lateral</a>. Dette ser vi av eksempel (2). Noe lignende kan sies om variasjonen mellom ⟨i⟩ og ⟨ï⟩ i eksempel (3). Anvendelsen av ⟨ï⟩ er noe inkonsekvent, noe som understreker poenget til den engelske språkforskeren <a href="/wiki/Robert_M._W._Dixon" class="mw-redirect" title="Robert M. W. Dixon">Robert M. W. Dixon</a> (1939–) om å være måtefull med diakritiske tegn (se avsnitt nedenfor). Den ventede stavelsen i eksempel (3) hadde vært med ⟨ï⟩. Eksemplene nedenfor ble funnet i ulike historiske tekster.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_52_53-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_52-53"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th># </th> <th>Ord </th> <th>Betydning </th></tr> <tr> <td>(1) </td> <td>vuassa /ˈvuos’səә/ [ˈʋuas’səә] </td> <td>«sekk» </td></tr> <tr> <td>(2) </td> <td>tjuöhtie /ˈʧuohtie/ [ˈʧʉɛhtie] </td> <td>«hundre» </td></tr> <tr> <td rowspan="2">(3) </td> <td>ihkabe /ˈihkəәpəә/ [ˈɨhkəәbəә] </td> <td>«kanskje» </td></tr> <tr> <td>ïhká /ˈihkaa/ [ˈɨhkaa] </td> <td>«selv om» </td></tr></tbody></table> <p>Aller mest varierer likevel lateralvokalen /əә/, som påvirkes av den etterfølgende konsonanten. I eksempel (9) skrives den foran /j/ som ⟨i⟩, mens den i eksempel (4) skrives ⟨u⟩ foran /v/ eller finalt /p/. Det viser hvordan uttalen kan variere med omgivelsene. I andre omgivelser kan den påvirkes av vokalsentrum.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_52_53-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_52-53"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Ofte anvendes bare /e/ etter en fremre vokal eller /ʉ/, som vist i eksemplene (5) og (6). I andre tilfeller anvendes den etter <a>. Dette ser vi av eksempel (10). Detta ligner også variasjon i uttalen, men er ikke alltid like konsekvent. Dersom det er et ord med to føtter blir ofte <e> ut att anvendt uansett, noe vi ser av eksempel (7). Iblant skrives ikke vokalen, men står mellom to toneløse konsonanter og uttales ikke. Dette ser vi av eksempel (9). Da blir alltid den etterfølgende konsonanten stavelsebærende. Det gjelder også midt inne i ord.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_52_53-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_52-53"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th># </th> <th>Ord </th> <th>Betydning </th></tr> <tr> <td>(4) </td> <td>sjaddub /ˈʃat’təәp/ [ˈʃat’tʉp] </td> <td>«jeg blir» </td></tr> <tr> <td>(5) </td> <td>älggen /ˈeel’kəәn/ [ˈɛɛlkkəәn] </td> <td>«de begynte» </td></tr> <tr> <td>(6) </td> <td>júhten /ˈjʉhtəәn/ [ˈjʉhtn̩] </td> <td>«de flyttet» </td></tr> <tr> <td>(7) </td> <td>vuajdnájame /ˈvuojtnaajəәməә/ [ˈʋuajtnaajaməә] </td> <td>«[har] fått syn på» </td></tr> <tr> <td>(8) </td> <td>nålggsit /ˈnol’kəәsəәt/ [ˈnol ks̩ əәt] </td> <td>«å prate» </td></tr></tbody></table> <p>På lignende måte ser det ut å fungere i vokalmargo. I eksempel (5) skrives /əә/ som ⟨i⟩ foran /j/, /s/ og /t/. og som ⟨u⟩ foran /v/ og /p/. Dette ligner også på variasjonene til uttalen. Likevel virker det som at vokalen konsekvent skrives <e> ved ordets slutt, noe vi ser av eksempel (9), og ellers med <a>, noe vi ser av eksempel (10). En så konsekvent uttalevariasjon har likevel ikke blitt funnet. Liksom en lateral skrives ikke vokalen, hvis den står mellom to toneløse konsonanter og faller dermed bort. Dette ser vi av eksempel (11). Også da kompenseres det av at en av konsonantene blir stavelsesbærende.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_52_53-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_52-53"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th># </th> <th>Ord </th> <th>Betydning </th></tr> <tr> <td>(9) </td> <td>lágijde /ˈlaakəәjtəә/ [ˈlaagijdəә] </td> <td>«lovene» (akkusativ) </td></tr> <tr> <td>(10) </td> <td>iednaman /ˈiet’nəәməәn/ [ˈiettnəәməәn] </td> <td>«jordens» </td></tr> <tr> <td>(11) </td> <td>gårádh /ˈkooraatəәh/ [ˈkoraat̩ h] </td> <td> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Konsonanter_med_ulik_ortografi">Konsonanter med ulik ortografi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Konsonanter med ulik ortografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Konsonanter med ulik ortografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Plosiver og afrikater er konsonanter som kan representeres med ulik ortografi. Plosiver skrives ofte med ⟨b⟩, ⟨d⟩ og ⟨g⟩ både i initium, konsonantsentrum og konsonantmargo, noe vi ser av eksempel (12). Unntaket er når de står i en konsonantgruppe, etter en toneløs konsonant. Det gjelder også når den toneløse konsonanten er en /h/ som ikke blir skrevet, som vi ser av eksempel (13).<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_53_54-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_53-54"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th># </th> <th>Ord </th> <th>Betydning </th></tr> <tr> <td>(12) </td> <td>báguojde /ˈpaakuojtəә/ [ˈpaaguojtəә] </td> <td>«flere ord» (akkusativ) </td></tr> <tr> <td>(13) </td> <td>guvkietit /ˈkuvhkiehtəәt/ [ˈkuvhkiehtɨt] </td> <td>«å kauke» </td></tr></tbody></table> <p>I noen få tilfeller er de skrevet med ⟨p⟩, ⟨t⟩ og ⟨k⟩ i initium. Det gjelder dels i konsonantgrupper, men er ganske uvanlig, og i visse låneord.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_53_54-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_53-54"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th># </th> <th>Ord </th> <th>Betydning </th></tr> <tr> <td>(14) </td> <td>pruvvien /ˈpruvvien/ [ˈprʉvvien] </td> <td>«en kompis» </td></tr> <tr> <td>(15) </td> <td>káhva /ˈkaahvəә/ [ˈkaahfəә] </td> <td>«kaffe» </td></tr></tbody></table> <p>Lengde representeres alltid av konsonantdobling. For de tegn som skrives som <a href="/wiki/Digraf" title="Digraf">digrafer</a>, er det alltid det første tegnet som dobles, noe vi ser av eksempel (16). Unntaket til dette er affrikatene /ʦ/ og /ʧ/, som i stedet skrives som en <d>, fremfor <ts> eller <tsj>. Dette ser vi av eksempel (17). Unntaket er når den følger etter en toneløs konsonant. Det er ingen forskjell i skrift mellom lange og overlange konsonanter utenfor konsonantgrupper, og begge disse skrives med to konsonanter. Likevel er det for visse ord mulig å se forskjell på lange og overlange konsonantsentrum dersom vokalen er /ie/ eller /uo/.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_53_54-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_53-54"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I konsonantgrupper er det som regel det siste elementet som dobles når gruppen er lang. Den eneste konsonanten det ikke ser ut til å gjelde er /s/, som vi ser av eksempel (19), og altså ikke /h/, selv om også dette elementet forlenges i sterkstadium.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_53_54-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_53-54"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th># </th> <th>Ord </th> <th>Betydning </th></tr> <tr> <td>(16) </td> <td>rássjuo /ˈraaʃʃuo/ [ˈraaʃʃuo] </td> <td>«regn» </td></tr> <tr> <td>(17) </td> <td>vádtsiet /ˈvaat’ʦiet/ [ˈvaat’ʦiet] </td> <td>«å gå» </td></tr> <tr> <td>(18) </td> <td>luossa /ˈluossəә/ [ˈluossəә] </td> <td>«laks» </td></tr> <tr> <td>(19) </td> <td>gasskuo /ˈkas’kuo/ [ˈkasskuo] </td> <td>«midten» </td></tr></tbody></table> <p>Også i skrift er /h/ et særtilfelle. Fonemet blir ikke skrevet inne i konsonantgrupper i konsonantsentrum, eller foran en plosiv i konsonantmargo, som vi ser av eksempel (13).<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_54_55-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_54-55"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_forhold">Andre forhold</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Andre forhold" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre forhold"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Korhonen og Barruk nevner et særunntak i ortografien, nemlig sammensetninger av en dobbel plosiv fremfor en <a href="/wiki/Nasal" class="mw-disambig" title="Nasal">nasal</a>, der skillet mellom langt og overlangt konsonantsentrum ikke høres. I dette tilfelle er en skrevet tekst ikke «pedagogisk meningsfull».<sup id="cite_ref-Korhonen2010_9_56-0" class="reference"><a href="#cite_note-Korhonen2010_9-56"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne bokstavkombinasjonen forekommer imidlertid ikke i det historiske tekstmateriale.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_54_55-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_54-55"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På et språkseminar om umesamisk i 2007 ble det rapportert at «en grunnleggende fremgangsmåte er at man skal skrive forskjellig det man sier forskjellig», og en slik variasjon preger også det skrevne materiale. I majoriteten av tekstene er stavemåten uansett tilpasset de østlige dialektene, med forekomsten av fonemet /đ/, ofte innskutte plosiver fremfor nasal og fullstendig stadieveksling. Det gjenstår å se om dette er en skriftlig trend.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_54_55-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_54-55"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En viss inkonsekvens forekommer ved skriving av /h/ + plosiv, som også i sterkstadium noen ganger skrives svakt. Dette ser vi av eksempel (20):<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_54_55-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_54-55"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th># </th> <th>Ord </th> <th>Betydning </th></tr> <tr> <td rowspan="2">(20) </td> <td>dahkat /ˈtah’kəәt/ [ˈtahkəәt] </td> <td>«å gjøre» </td></tr> <tr> <td>gúhkkie /ˈkuh’kie/ [ˈkʉhkie] </td> <td>«lang» </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forslag_til_forbedring_av_ortografien">Forslag til forbedring av ortografien</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Forslag til forbedring av ortografien" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forslag til forbedring av ortografien"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Språkforskeren Daniel Zakarias von Gertten (1985–) foreslo i 2015 en forbedring av den umesamiske ortografien. Han viste til at Dixon (2010) nevner visse prinsipper om hvordan en ortografi bør se ut. Forskjeller i uttalen må også vises i skriften, hovedsakelig ved at et tegn representerer hver lyd. Man bør unngå varianter av samme fonem, og bør også unngå digrafer. Man bør også være forsiktig med diakritiske tegn. Derfor er <a href="/wiki/Det_latinske_alfabet" class="mw-redirect" title="Det latinske alfabet">det latinske alfabet</a> et godt utgangspunkt for et nytt skriftsystem.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_49_44-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_49-44"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Dixon2012_57-0" class="reference"><a href="#cite_note-Dixon2012-57"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Tradisjonelle skriftspråk overser noen ganger viktige detaljer. Derfor er det viktig at ikke skriftspråket påvirker den fonologiske analysen, og derfor anvender språkvitenskapelige tekster ofte en annen ortografi enn den som anvendes av språkets talere.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_49_44-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_49-44"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Dixon2012_287_58-0" class="reference"><a href="#cite_note-Dixon2012_287-58"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den nåværende umesamiske ortografien viser ikke alle skiller i uttale, deriblant av lengden på vokalene /o/, /u/ og /ʉ/. Det er heller ikke mulig å forstå vokalenes lengde utfra de etterfølgende konsonantene, for eksempel i uttalen av ord som <code>/ˈmoottie/</code> - måddie, «adskillelige» og <code>/ˈlot’tie/</code> - låddie, «fugl». Det finnes heller ingen konsekvens i hva ulike tegn betyr. En <a href="/wiki/Akutt_aksent" title="Akutt aksent">akutt aksent</a> over en <a> betyr at vokalen er lang, mens samme tegn ovenfor en ⟨u⟩ hentyder til en fremre omlyd eller et annet fonem. En lignende proplematikk ser vi når både <a> og <e> anvendes for /əә/ i ulike posisjoner.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_54_55-4" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_54-55"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_55_59-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_55-59"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Prinsippet om at det skal være et tegn for hver lyd, brytes når man har både ⟨b⟩ og ⟨p⟩ for /p/, <d> og <t> for /t/, samt <g> og <k> for /k/. De blandes imidlertid ikke sammen med noen andre lyder; tvert imot kan dette være til hjelp for svensktalende. Det samme kan også sies om allofonen /əә/ foran /v/ eller /j/, og hvordan vokalsentrum påvirkes av ie- og e-omlydene. Ortografien bærer således preg av å være utformet på et svensktalende område.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_55_59-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_55-59"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I den hensikt å gjøre lengden på vokalsentrum synlig, og skape konsekvens i anvendelsen av lateraler og akutte aksenter, er det skapt to uoffisielle ortografier. Den ene er foreslått av Sammallahti<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og den andre av von Gertten.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_55_59-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_55-59"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sammallahti skrev lange lokaler med doble tegn, og vokalene lå dermed nærmere svensk og sørsamisk ortografi. På denne måte ble /ʉ(ʉ)/ skrevet som <u(u)>, /u(u)/ skrevet som <o(o)> og /o(o)/ skrevet som <å(å)>. Lateralen /əә/ skriver Sammallahti også ⟨i⟩ og ⟨u⟩ i de samme fonologiske omgivelser (han analyserer dem som egne fonem). Det gjør at begge to skrives med <e>. De samme prinsipper gjelder /əә/ i vokalmargo. Han har også et annet system för konsonanter, der /h/ alltid skrives og kan dobles i konsonantgrupper, der overlangt segment markeres med <’> i lengde tre, og der lengden vises på en annen måte for plosiver, eksempelvis <gk(k)>.<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-1" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den alternative ortografien til von Gertten bygger for en stor del på den offisielle ortografien. Også der er det i de rundede vokalene att de flesta forskjeller viser sig. Der skrives fortsatt lang /oo/ med <å>, og den korte varianten skrives <o>. Kort /u/ skrives med ⟨u⟩, mens /uu/ skrives med <ú>, for å være konsekvent med anvendelsen av akutt aksent. Bokstavene /ʉʉ/ skrives som <ʉ̍>. Lateralen /əә/ skrives i vokalmargo alltid med <a>, også når den ikke uttales, og ingen unntak gjøres for når konsonantlengde skrives eller ikke.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_56_61-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_56-61"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nedenfor presenteres tre tekster som eksempel. Den første (A) er hentet fra Schlachters <i>Wörterbuch des Waldlappendialekts von Malå und Texte zur Ethnographie</i>,<sup id="cite_ref-Schlachter1958_12-1" class="reference"><a href="#cite_note-Schlachter1958-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> den andre (B) er hentet fra hjemmesiden til Sorsele kommune og den tredje er fra oversettelsen av <i>Guktie Ubmeje súgij stađđane sjaddij</i>.<sup id="cite_ref-Blomqvist2014_62-0" class="reference"><a href="#cite_note-Blomqvist2014-62"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse er gjengitt i form av en fonologisk analyse (1), den nåværende ortografien (2), ortografien til Sammallahti (3) og ortografien til von Gertten (4).<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_56_61-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_56-61"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable" style="text-align;"> <tbody><tr> <th># </th> <th>Tekst </th></tr> <tr> <td>A1 </td> <td>/uuv’təәləә muv mujh’tieməәn paaliestəә, tie taahtəә kaajh’kəә maalaahkəә suak’nuo kuvləәj <p>aarviehuv’raajəә. Die koovnəәj taastie paalkies nuorhtəәs maavəәsjaavrie piktəә jah pijjieləә veerəәj vuostəәk kieđ’kʉvriepuovđəәn jah navaaj pihʧəәkəәn jilliele hierraavaarien jah die aarviehuv’raajəә/ </p> </td></tr> <tr> <td>A2 </td> <td>Uvddale muv mujttieman bálieste, die dáhta gájkka Máláhke [det vanlige er Máláge] suaknnuo guvlij <p>Árviehuvrráje. Die gåvnij dástie bálgies nuortas Mávasjávrie bikta jah bijjiele värij vuostak Geäđggúvriebuovđan jah naváj Bihtjagan jilliele Heärrávárien jah die Árviehuvrráje. </p> </td></tr> <tr> <td>A3 </td> <td>Oovddele mov mojhhtiemen baalieste, dia daahte gaajhhke Maalahke suaknnoe govlij <p>Aarviehovrraje. Die gååvnij daastie baalgies nuarhtes Maavesjaavrie bikte jah bijjiele veerij vuastak Geađkkuvriebuavđen jah navaj Bihtjegen jilliele Hearravaarien jah dia Aarviehovrraje. </p> </td></tr> <tr> <td>A4 </td> <td>Úvddala muv mujttieman bálieste, die dáhta gájkka Máláhka suaknnuo guvlij <p>Árviehuvrrája. Die gåvnij dástie bálgies nuortas Mávasjávrie bikta jah bijjiela värij vuostak Geäđggʉvriebuovđan jah naváj Bihtjagan jilliela Heärrávárien jah die Árviehuvrrája. </p> </td></tr> <tr> <td>B1 </td> <td>/tuv kommuvnəәn viel’kuokəәsvuohtəә lie taajđiehtit uđđəә laakəәn jah jijʧəәt riektaaj bij’rəә. <p>rijkəәn ʉnniepəәlohkuoh kel’kəәh aaj sierrəә sijjəәj roođđəәʃaməәtoohkəәjtəә siep’rəәt jah vujtnəәsijtəә oosiev vaal’tiet, mah jijʧəәsəә vyj’jəәrijtəә peejtnəәh/ </p> </td></tr> <tr> <td>B2 </td> <td>Duv kommuvnan veälgguogisvuohta leä dájđietit uđđa lágan jah jijtjat riektáj bijrra. <p>Rijkan únniebelåhkuoh gelggh áj sierra sijjij råđđasjemedåhkijde seäbrrat jah vujdnasijde åsiev válddiet, mah jijtjase vyjjarijde bäjdneh. </p> </td></tr> <tr> <td>B3 </td> <td>Dov kåmmovnen vealggoegisvuahte lea daajđietit ođđe laagen jah jijtjet riaktaj bijrre. <p>Rijken unniebelåhkoeh gelggh aaj sierre sijjij rååđđesjemedååhkijte seabrret jah vojtnesijte ååsiev vaalddiet, mah jijtjese vyjjerijte beejtneh. </p> </td></tr> <tr> <td>B4 </td> <td>Duv kommuvnan veälgguogisvuohta leä dájđiehtit uđđa lágan jah jijtjat riektáj bijrra. <p>Rijkan ʉnniebelohkuoh gelggah áj sierra sijjij råđđasjamadåhkkijda seäbrrat jah vujdnasijda åsiev válddiet, mah jijtjasa vyjjarijda bäjdnah. </p> </td></tr> <tr> <td>C1 </td> <td>/aktəәn paalien staađəәn kaajh’kəә oojvaalaatʧəәh tjoohkəәnin jah jih’təәh: tjuovvəәriihpie kʉjht <p>mij’jəәn staađəәp tolləәstəә kaajuot jah tan tehtəә kal’kəәpəә sʉʉkəәjtəә ʃattəәtah’tiet. kaatəәnəәj koop’pəәʧaahkəәtəә pieliestəә sʉʉkəәjtəә ʦikkəәpəә mah stoopuojtəә luovəәs tolləәstəә kojjəәh./ </p> </td></tr> <tr> <td>C2 </td> <td>Aktan bálien stáđan gájkka åjváladtjh tjåhkanin jah jehtth: Tjuovvarehpe gújt mijjan <p>stáđub dållaste gájuot jah dan dehte galggabe súgijde sjaddadahttiet. Gátanij gåbbatjáhkade bielieste súgijde tseggebe mah ståbuojde luovas dållaste gåjjh. </p> </td></tr> <tr> <td>C3 </td> <td>Akten baalien staađen gaajkke ååjvaladtjh tjååhhkenin jah jehtth: Tjuavverehpe gujt <p>mijjen staađub dålleste gaajoet jah dan dehte galggebe suugijte sjaddtedahhtiet. Gaatenij gååbbpatjaahhkede bielieste suugijde tseggkebe mah stååboejde luaves dålleste gååjjh. </p> </td></tr> <tr> <td>C4 </td> <td>Aktan bálien stáđan gájkka åjváladtjh tjåhkkanin jah jehtth: Tjuovvarehpe gʉjt mijjan <p>stáđub dollasta gájuot jah dan dehte galggaba sʉ̍gijda sjaddadahttiet. Gátanij gåbbatjáhkkada bieliesta sʉ̍gijde tseggaba mah ståbuojda luovas dollasta gåjjah. </p> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Vokabular">Vokabular</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Vokabular" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vokabular"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I desember 2018 utga Henrik Barruk en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.<sup id="cite_ref-Barruk2018_33-1" class="reference"><a href="#cite_note-Barruk2018-33"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nedenfor er det vist et utvalg av dette vokabularet. Utvalget omfatter også to sanger.<sup id="cite_ref-Memrise2016_S1_63-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_S1-63"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_S2_64-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_S2-64"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table> <tbody><tr> <td> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Tall<sup id="cite_ref-Memrise2016_1_65-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_1-65"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_2_66-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_2-66"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>aktta </td> <td>en </td></tr> <tr> <td>guökttie </td> <td>to </td></tr> <tr> <td>gulbma </td> <td>tre </td></tr> <tr> <td>neälljie </td> <td>fire </td></tr> <tr> <td>vïjtta </td> <td>fem </td></tr> <tr> <td>guvtta </td> <td>seks </td></tr> <tr> <td>tjïjttja </td> <td>syv </td></tr> <tr> <td>gákttsie </td> <td>åtte </td></tr> <tr> <td>åkttsie </td> <td>ni </td></tr> <tr> <td>lühkkie </td> <td>ti </td></tr> <tr> <td>lühkkieaktta </td> <td>elleve </td></tr> <tr> <td>lühkkieguökttie </td> <td>tolv </td></tr> <tr> <td>lühkkiegulbma </td> <td>tretten </td></tr> <tr> <td>lühkkieneälljie </td> <td>fjorten </td></tr> <tr> <td>lühkkievïjtta </td> <td>femten </td></tr> <tr> <td>lühkkieguvtta </td> <td>seksten </td></tr> <tr> <td>lühkkietjïjttja </td> <td>sytten </td></tr> <tr> <td>lühkkiegákttsie </td> <td>atten </td></tr> <tr> <td>lühkkieåkttsie </td> <td>nitten </td></tr> <tr> <td>guökttielühkkie </td> <td>tjue </td></tr> <tr> <td>guökttielühkkie </td> <td>tjue </td></tr> <tr> <td>gulbmalühkkie </td> <td>tretti </td></tr> <tr> <td>neälljielühkkie </td> <td>førti </td></tr> <tr> <td>vïjttalühkkie </td> <td>femti </td></tr> <tr> <td>guvttalühkkie </td> <td>seksti </td></tr> <tr> <td>tjïjttjalühkkie </td> <td>sytti </td></tr> <tr> <td>gákttsielühkkie </td> <td>åtti </td></tr> <tr> <td>åkttsielühkkie </td> <td>nitti </td></tr> <tr> <td>tjuöhtie </td> <td>hundre </td></tr> <tr> <td>tuvsáne </td> <td>tusen </td></tr> <tr> <td>guökte tuvsanh </td> <td>to tusen </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Tidsrom<sup id="cite_ref-Memrise2016_3_67-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_3-67"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_4_68-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_4-68"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td colspan="2" style="background-color:#ffffcc;">Dager og måneder<br />(Biejvieh jah mánuoh) </td></tr> <tr> <td>mánnuodahkka </td> <td>mandag </td></tr> <tr> <td>dïjstahkka </td> <td>tirsdag </td></tr> <tr> <td>gasskavahkkuo </td> <td>onsdag </td></tr> <tr> <td>duarastahkka </td> <td>torsdag </td></tr> <tr> <td>bierjiedahkka </td> <td>fredag </td></tr> <tr> <td>lávvuodahkka </td> <td>lørdag </td></tr> <tr> <td>ájliege </td> <td>søndag </td></tr> <tr> <td>urrajábiemánnuo </td> <td>januar </td></tr> <tr> <td>guavvamánnuo </td> <td>februar </td></tr> <tr> <td>njukttjamánnuo </td> <td>mars </td></tr> <tr> <td>vuartjismánnuo </td> <td>april </td></tr> <tr> <td>gueddetmánnuo </td> <td>mai </td></tr> <tr> <td>biehtsiemánnuo </td> <td>juni </td></tr> <tr> <td>sjnjïlttjamánnuo </td> <td>juli </td></tr> <tr> <td>bårggiemánnuo </td> <td>august </td></tr> <tr> <td>rahkkatmánnuo </td> <td>september </td></tr> <tr> <td>gålgguománnuo </td> <td>oktober </td></tr> <tr> <td>juhttátmánnuo </td> <td>november </td></tr> <tr> <td>juvllamánnuo </td> <td>desember </td></tr> <tr> <td colspan="2" style="background-color:#ffffcc;">Årstider / tider på døgnet </td></tr> <tr> <td>dálvvie </td> <td>vinter </td></tr> <tr> <td>gïjrradálvvie </td> <td>vårvinter </td></tr> <tr> <td>gïjrra </td> <td>vår </td></tr> <tr> <td>gïjrragiessie </td> <td>vårsommer </td></tr> <tr> <td>giessie </td> <td>sommer </td></tr> <tr> <td>tjakttjagiessie </td> <td>høstsommer </td></tr> <tr> <td>tjakttja </td> <td>høst </td></tr> <tr> <td>tjakttjadálvvie </td> <td>høstvinter </td></tr> <tr> <td>árrade </td> <td>morgen </td></tr> <tr> <td>beäjvvie </td> <td>dag </td></tr> <tr> <td>iehkiede </td> <td>kveld </td></tr> <tr> <td>jïjja </td> <td>natt </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Fiärgah - Farger<sup id="cite_ref-Memrise2016_5_69-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_5-69"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>ruapssade </td> <td>rød </td></tr> <tr> <td>vïsskade </td> <td>gul </td></tr> <tr> <td>kruanná </td> <td>grønn </td></tr> <tr> <td>plávva </td> <td>blå </td></tr> <tr> <td>tjáhppade </td> <td>svart </td></tr> <tr> <td>veälggade </td> <td>hvit </td></tr> <tr> <td>tjuarggade </td> <td>grå </td></tr> <tr> <td>pruvdna </td> <td>brun </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Fuölkkie - Familie<sup id="cite_ref-Memrise2016_6_70-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_6-70"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>tjidtjie </td> <td>mamma </td></tr> <tr> <td>áhttjie </td> <td>pappa </td></tr> <tr> <td>tjidtjáhkká </td> <td>mormor </td></tr> <tr> <td>tjidtjájjá </td> <td>morfar </td></tr> <tr> <td>áhtjáhkká </td> <td>farmor </td></tr> <tr> <td>áhtjájjá </td> <td>farfar </td></tr> <tr> <td>åbbá </td> <td>søster </td></tr> <tr> <td>veällja </td> <td>bror </td></tr> <tr> <td>muahrrá </td> <td>moster (yngre enn mamma) </td></tr> <tr> <td>gåsskie </td> <td>moster (eldre enn mamma) </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <table> <tbody><tr> <td> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Sijjieh - Steder<sup id="cite_ref-Memrise2016_7_71-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_7-71"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>Árviesjávrrie </td> <td>Arvidsjaur </td></tr> <tr> <td>Byöhđame </td> <td>Piteå </td></tr> <tr> <td>Gávtjávrrie </td> <td>Ammarnäs </td></tr> <tr> <td>Jyörra </td> <td>Jörn </td></tr> <tr> <td>Lïkssjuo </td> <td>Lycksele </td></tr> <tr> <td>Lüsspie </td> <td>Storuman </td></tr> <tr> <td>Máláge </td> <td>Malå </td></tr> <tr> <td>Nuaráne </td> <td>Norsjö </td></tr> <tr> <td>Suarssá </td> <td>Sorsele </td></tr> <tr> <td>Syöldate </td> <td>Skellefteå </td></tr> <tr> <td>Tjåsskasulla </td> <td>Stockholm </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Ságastallame - Samtaler<sup id="cite_ref-Memrise2016_8_72-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_8-72"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>Buarajk! </td> <td>Hei! </td></tr> <tr> <td>Bürest! </td> <td>Hei! </td></tr> <tr> <td>Gükttie leä duv namma? </td> <td>Hva heter du? </td></tr> <tr> <td>Muv namma leä (Maria) </td> <td>Mitt namn er (Maria) </td></tr> <tr> <td>Gükttie viäsuoh? </td> <td>Hvordan har du det? </td></tr> <tr> <td>buaragïkta </td> <td>bra, vel </td></tr> <tr> <td>buaragüktie </td> <td>Jeg har det bra </td></tr> <tr> <td>gåralágán </td> <td>dårlig </td></tr> <tr> <td>Guvnate die! </td> <td>Hei da! </td></tr> <tr> <td>Guvnate! </td> <td>Hei da! </td></tr> <tr> <td>Die buats die! </td> <td>Hei da! </td></tr> <tr> <td>Mij leä dáhta? </td> <td>Hva er det her? </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Spørreord og adverb<sup id="cite_ref-Memrise2016_9_73-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_9-73"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td colspan="2" style="background-color:#ffffcc;">Gïhttjamebáguoh jah adviärbh </td></tr> <tr> <td>gie? </td> <td>hvem? </td></tr> <tr> <td>mij? </td> <td>hva (er det her)? </td></tr> <tr> <td>máb? </td> <td>hva (ser du)? </td></tr> <tr> <td>güssnie? </td> <td>hvor? </td></tr> <tr> <td>güsstie? </td> <td>hvorifra? </td></tr> <tr> <td>gussa? </td> <td>hvortil? </td></tr> <tr> <td>gåssie? </td> <td>når? </td></tr> <tr> <td>gükttie? </td> <td>hvordan? </td></tr> <tr> <td>dássnie </td> <td>her </td></tr> <tr> <td>dassnie </td> <td>der </td></tr> <tr> <td>düssnie </td> <td>der borte </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Kroppen<sup id="cite_ref-Memrise2016_10_74-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_10-74"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>åjvvie </td> <td>hode </td></tr> <tr> <td>ålggie </td> <td>aksel </td></tr> <tr> <td>båkttjuo </td> <td>rygg </td></tr> <tr> <td>bahtta </td> <td>rumpe </td></tr> <tr> <td>bualvva </td> <td>kne </td></tr> <tr> <td>giähta </td> <td>hånd </td></tr> <tr> <td>beälggie </td> <td>tommel </td></tr> <tr> <td>vuapth </td> <td>hår </td></tr> <tr> <td>tjåjvvie </td> <td>mage </td></tr> <tr> <td>tjalbmie </td> <td>øye </td></tr> <tr> <td>beälljie </td> <td>øre </td></tr> <tr> <td>niärra </td> <td>kinn </td></tr> <tr> <td>njálbmie </td> <td>munn </td></tr> <tr> <td>njuönnie </td> <td>nese </td></tr> <tr> <td>juölggie </td> <td>fot/bein </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <table> <tbody><tr> <td> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Beäbmuo - Mat<sup id="cite_ref-Memrise2016_11_75-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_11-75"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_12_76-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_12-76"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>kreävttsa </td> <td>grøt </td></tr> <tr> <td>muörjjie </td> <td>bær </td></tr> <tr> <td>vuassjame muörjieh </td> <td>syltetøy </td></tr> <tr> <td>njálgga </td> <td>godteri </td></tr> <tr> <td>sjadduo </td> <td>frukt/grønt </td></tr> <tr> <td>káhva </td> <td>kaffe </td></tr> <tr> <td>puvtta </td> <td>potet </td></tr> <tr> <td>tjáhtsie </td> <td>vann </td></tr> <tr> <td>meälkkie </td> <td>melk </td></tr> <tr> <td>beärgguo </td> <td>kjøtt </td></tr> <tr> <td>mälleme biärguoh </td> <td>kjøttfarse </td></tr> <tr> <td>gurvva </td> <td>pølse </td></tr> <tr> <td>guöllie </td> <td>fisk </td></tr> <tr> <td>vuajja </td> <td>smør </td></tr> <tr> <td>lájbbie </td> <td>brød </td></tr> <tr> <td>vuasstá </td> <td>ost </td></tr> <tr> <td>jupttsa </td> <td>suppe </td></tr> <tr> <td>gükssie </td> <td>kosa </td></tr> <tr> <td>bïssta </td> <td>skei </td></tr> <tr> <td>nijbbie </td> <td>kniv </td></tr> <tr> <td>gáhvale </td> <td>gaffel </td></tr> <tr> <td colspan="2" style="background-color:#ffffcc;">Prat om mat </td></tr> <tr> <td>Majddie leäh neälgguominne? </td> <td>Er du sulten? </td></tr> <tr> <td>Månna leäb neälgguominne </td> <td>Jeg er sulten </td></tr> <tr> <td>Majddie leäh gåjkkuominne? </td> <td>Er du tørst? </td></tr> <tr> <td>Månna leäb gåjkkuominne </td> <td>Jeg er tørst </td></tr> <tr> <td>Vaddieh müŋŋien tjátjieb! </td> <td>Gi meg vann! </td></tr> <tr> <td>Sïjdh tjátsieb? </td> <td>Vil du ha vann? </td></tr> <tr> <td>Ijje, månna sïjdub káhvub </td> <td>Nei, jeg vil kaffe </td></tr> <tr> <td>Njálggies biäbmuoh </td> <td>God mat </td></tr> <tr> <td>Majddie leäh ållást? </td> <td>Er du klar? </td></tr> <tr> <td>Månna leäb ållást </td> <td>Jeg er klar </td></tr> <tr> <td>Majddie leäh galláname? </td> <td>Er du mett? </td></tr> <tr> <td>Månna leäb galláname </td> <td>Jeg er mett </td></tr> <tr> <td>Maggáres beäbmuo sjaddá dán biejvien? </td> <td>Hva blir det slags mat i dag? </td></tr> <tr> <td>Gudtsan </td> <td>Takk (for maten) </td></tr> <tr> <td>Gïjttuo </td> <td>Takk </td></tr> <tr> <td>Adnieh lïjnast! </td> <td>Vær så god! </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Gárvuoh - Klær<sup id="cite_ref-Memrise2016_13_77-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_13-77"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>gårvadit </td> <td>å kle seg </td></tr> <tr> <td>gárvuoh </td> <td>klær </td></tr> <tr> <td>gámakh </td> <td>sko </td></tr> <tr> <td>stieblieh </td> <td>støvler </td></tr> <tr> <td>jáhkka </td> <td>jakke </td></tr> <tr> <td>måvkkáh </td> <td>bukser </td></tr> <tr> <td>trüjje </td> <td>trøje </td></tr> <tr> <td>tjuhppa </td> <td>lue </td></tr> <tr> <td>gahppiere </td> <td>lue med skjerm </td></tr> <tr> <td>lijdnie </td> <td>skjerf </td></tr> <tr> <td>fáhttsa </td> <td>ullvotte </td></tr> <tr> <td>gamttsa </td> <td>hanske </td></tr> <tr> <td>guahpá </td> <td>sokker </td></tr> <tr> <td>bïŋuoldismåvkkáh </td> <td>ytterbukser </td></tr> <tr> <td>gápttie </td> <td>kofte </td></tr> <tr> <td>jüvvie </td> <td>belte </td></tr> <tr> <td>vuaddagh </td> <td>skobånd </td></tr> <tr> <td>muaddá </td> <td>pels </td></tr> <tr> <td>Viädtjh duv tjuhpub! </td> <td>hent din hue! </td></tr> <tr> <td>Güssnie leä muv lijdnie? </td> <td>Hvor er mitt skjerf? </td></tr> <tr> <td>Dássnie leä duv lijdnie </td> <td>Her er ditt skjerf </td></tr> <tr> <td>dessne </td> <td>der </td></tr> <tr> <td>Gårvadh! </td> <td>Kle på deg! </td></tr> <tr> <td>Gámadh! </td> <td>Ta på deg skoene! </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Bæ bæ lite lamm - Gloser<sup id="cite_ref-Memrise2016_14_78-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_14-78"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>libbie </td> <td>lam </td></tr> <tr> <td>ulluo </td> <td>ull </td></tr> <tr> <td>gápttie </td> <td>kofte </td></tr> <tr> <td>vuassa </td> <td>sekk </td></tr> <tr> <td>tjidtjie </td> <td>mamma </td></tr> <tr> <td>áhttjie </td> <td>pappa </td></tr> <tr> <td>mánná </td> <td>barn </td></tr> <tr> <td>guahpá </td> <td>sokk </td></tr> <tr> <td>guabáh </td> <td>sokker </td></tr> <tr> <td>veällja </td> <td>bror </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Ved ilden<sup id="cite_ref-Memrise2016_15_79-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_15-79"><span class="cite-bracket">[</span>78<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_16_80-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_16-80"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>dålla </td> <td>ild </td></tr> <tr> <td>árrane </td> <td>ildsted </td></tr> <tr> <td>árnnie </td> <td>ildsted </td></tr> <tr> <td>såđáh </td> <td>fyrstikker </td></tr> <tr> <td>suarráh </td> <td>fyrstikker </td></tr> <tr> <td>muarra </td> <td>ved </td></tr> <tr> <td>tjiäskas </td> <td>ved-tre </td></tr> <tr> <td>beässie </td> <td>never </td></tr> <tr> <td>fáddah </td> <td>tennved </td></tr> <tr> <td>nijbbie </td> <td>kniv </td></tr> <tr> <td>gükssie </td> <td>kosa </td></tr> <tr> <td>vuassa </td> <td>ryggsekk </td></tr> <tr> <td>neässtie </td> <td>reisemat </td></tr> <tr> <td>tjyölla </td> <td>kaffekane </td></tr> <tr> <td>guasma </td> <td>kaffe </td></tr> <tr> <td>káhva </td> <td>kaffe </td></tr> <tr> <td>gáhkkuo </td> <td>tynnbrød </td></tr> <tr> <td>vuajja </td> <td>smør </td></tr> <tr> <td>vuasstá </td> <td>ost </td></tr> <tr> <td>gurvva </td> <td>pølse </td></tr> <tr> <td>gåjkkiebeärgguo </td> <td>tørrkjøtt </td></tr> <tr> <td>vuölliedahkka </td> <td>sitteunderlag </td></tr> <tr> <td>hüvssekbáhpiere </td> <td>toalettpapir </td></tr> <tr> <td>lijggiegárvuoh </td> <td>ekstraklær </td></tr> <tr> <td>skårrieke </td> <td>kaffesekk </td></tr> <tr> <td>káhvavuassa </td> <td>kaffesekk </td></tr> <tr> <td>fäddet </td> <td>å gjøre opp ild </td></tr> <tr> <td>Dállie edtjub dållub fäddet </td> <td>Nå skal jeg gjøre opp ild </td></tr> <tr> <td>düllet </td> <td>gjøre opp ild </td></tr> <tr> <td>tsahkkiedit </td> <td>tenne </td></tr> <tr> <td>buölliet </td> <td>brenne </td></tr> <tr> <td>dålla buallá </td> <td>ilden brenner </td></tr> <tr> <td>nasstat </td> <td>røre om i ilden </td></tr> <tr> <td>bissiet </td> <td>grille </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <table> <tbody><tr> <td> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Dyr<sup id="cite_ref-Memrise2016_17_81-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_17-81"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_18_82-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_18-82"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_19_83-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_19-83"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td colspan="2" style="background-color:#ffffcc;">Planteetere </td></tr> <tr> <td>båtsuoj </td> <td>rein </td></tr> <tr> <td>buvtsa </td> <td>rein </td></tr> <tr> <td>sarvva </td> <td>elg </td></tr> <tr> <td>årrieve </td> <td>ekorn </td></tr> <tr> <td>årráve </td> <td>ekorn </td></tr> <tr> <td>njåmmiele </td> <td>hare </td></tr> <tr> <td>njumttja </td> <td>hare </td></tr> <tr> <td>luömieke </td> <td>lemen </td></tr> <tr> <td>vadnieme </td> <td>bever </td></tr> <tr> <td>biävrá </td> <td>bever </td></tr> <tr> <td colspan="2" style="background-color:#ffffcc;">Tamme dyr </td></tr> <tr> <td>biädnja </td> <td>hund </td></tr> <tr> <td>biäŋŋa </td> <td>hund </td></tr> <tr> <td>gáhttuo </td> <td>katt </td></tr> <tr> <td>heässta </td> <td>hest </td></tr> <tr> <td>guvssa </td> <td>ku </td></tr> <tr> <td>gájttsa </td> <td>geit </td></tr> <tr> <td>smálies </td> <td>får </td></tr> <tr> <td>svijdnie </td> <td>gris </td></tr> <tr> <td>svijnnie </td> <td>gris </td></tr> <tr> <td colspan="2" style="background-color:#ffffcc;">Rovdyr </td></tr> <tr> <td>berre </td> <td>bjørn </td></tr> <tr> <td>stálppie </td> <td>ulv </td></tr> <tr> <td>råhtieme </td> <td>gaupe </td></tr> <tr> <td>riebij </td> <td>rev </td></tr> <tr> <td>sválla </td> <td>fjellrev </td></tr> <tr> <td>tjasskie </td> <td>røyskatt </td></tr> <tr> <td>geäŧkkie </td> <td>jerv </td></tr> <tr> <td>tjievries </td> <td>oter </td></tr> <tr> <td>martta </td> <td>mår </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Retninger<sup id="cite_ref-Memrise2016_20_84-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_20-84"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_21_85-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_21-85"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>årjjie </td> <td>sør </td></tr> <tr> <td>nuartta </td> <td>nord </td></tr> <tr> <td>jillie </td> <td>vest </td></tr> <tr> <td>lüvllie </td> <td>øst </td></tr> <tr> <td>årjás </td> <td>sørover </td></tr> <tr> <td>nuartas </td> <td>nordover </td></tr> <tr> <td>jïllás </td> <td>vestover </td></tr> <tr> <td>lukssa </td> <td>østover </td></tr> <tr> <td>årjjiene </td> <td>I sør </td></tr> <tr> <td>nuarttane </td> <td>I nord </td></tr> <tr> <td>jilliene </td> <td>I vest </td></tr> <tr> <td>lüvlliene </td> <td>I øst </td></tr> <tr> <td>årjjiede </td> <td>sørfra </td></tr> <tr> <td>nuarttade </td> <td>nordfra </td></tr> <tr> <td>jilliede </td> <td>vestfra </td></tr> <tr> <td>lülddie </td> <td>østfra </td></tr> <tr> <td>Man hárráje dådna edtjh? </td> <td>hvor hen skal du? </td></tr> <tr> <td>Månna edtjub årjás </td> <td>jeg skal sørover </td></tr> <tr> <td>Månna edtjub nuartas </td> <td>jeg skal nordover </td></tr> <tr> <td>Månna edtjub jïllás </td> <td>jeg skal vestover </td></tr> <tr> <td>Månna edtjub lukssa </td> <td>jeg skal østover </td></tr> <tr> <td>Man háriesne dådna leäh? </td> <td>I hvilken retning er du? </td></tr> <tr> <td>Månna leäb årjjiene </td> <td>jeg er i sør </td></tr> <tr> <td>Månna leäb nuarttane </td> <td>jeg er i nord </td></tr> <tr> <td>Månna leäb jilliene </td> <td>jeg er i vest </td></tr> <tr> <td>Månna leäb lüvlliene </td> <td>jeg er i øst </td></tr> <tr> <td>Man hárieste dådna bådáh? </td> <td>Hvorfra kommer du? </td></tr> <tr> <td>Månna bådáb årjjiede </td> <td>jeg kommer sørfra </td></tr> <tr> <td>Månna bådáb nuarttade </td> <td>jeg kommer nordfra </td></tr> <tr> <td>Månna bådáb jilliede </td> <td>jeg kommer vestfra </td></tr> <tr> <td>Månna bådáb lülddie </td> <td>jeg kommer østfra </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Vær<sup id="cite_ref-Memrise2016_22_86-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_22-86"><span class="cite-bracket">[</span>85<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Memrise2016_23_87-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_23-87"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>rássjuo </td> <td>regn </td></tr> <tr> <td>abrrie </td> <td>regn </td></tr> <tr> <td>muahta </td> <td>snø </td></tr> <tr> <td>tjuöŋiele </td> <td>hagl </td></tr> <tr> <td>beägga </td> <td>vind </td></tr> <tr> <td>gualdduo </td> <td>snø </td></tr> <tr> <td>sjlahttie </td> <td>sludd </td></tr> <tr> <td>sühttjie </td> <td>frost </td></tr> <tr> <td>veärttuo </td> <td>oppholdsvær </td></tr> <tr> <td>báhkka </td> <td>varmt </td></tr> <tr> <td>bïjvvale </td> <td>mildt </td></tr> <tr> <td>tjåskies </td> <td>kaldt </td></tr> <tr> <td>lådtjie </td> <td>vindstille </td></tr> <tr> <td>meärkká </td> <td>tåke </td></tr> <tr> <td>Maggáres dálkkie leä üdne? </td> <td>Hva slags vær er det i dag? </td></tr> <tr> <td>Üdne leä rássjuo </td> <td>I dag er det regn </td></tr> <tr> <td>Üdne rássjuode </td> <td>I dag regner det </td></tr> <tr> <td>Üdne leä abrrie </td> <td>I dag er det regn </td></tr> <tr> <td>Üdne åbrra </td> <td>I dag regner det </td></tr> <tr> <td>Üdne leä muahta </td> <td>I dag er det snø </td></tr> <tr> <td>Üdne muahttá </td> <td>I dag snør det </td></tr> <tr> <td>Üdne leä tjuöŋiele </td> <td>I dag er det hagl </td></tr> <tr> <td>Üdne tjuöŋielde </td> <td>I dag hagler det </td></tr> <tr> <td>Üdne leä bïjvvale </td> <td>I dag er det mildt </td></tr> <tr> <td>Üdne leä tjåskies </td> <td>I dag er det kaldt </td></tr> <tr> <td>Üdne leä gåradálkkie </td> <td>I dag er det dårlig vær </td></tr> <tr> <td>Üdne leä meärkká </td> <td>I dag er det tåke </td></tr> <tr> <td>Üdne leä báhkka </td> <td>I dag er det hett </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>På himmelen<sup id="cite_ref-Memrise2016_24_88-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_24-88"><span class="cite-bracket">[</span>87<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>albmie </td> <td>himmel </td></tr> <tr> <td>balvva </td> <td>skyer </td></tr> <tr> <td>beäjvvie </td> <td>sol </td></tr> <tr> <td>mánnuo </td> <td>måne </td></tr> <tr> <td>guaksagh </td> <td>nordlys </td></tr> <tr> <td>átjájuakssa </td> <td>regnbue </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <table> <tbody><tr> <td> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Trær og busker<sup id="cite_ref-Memrise2016_25_89-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_25-89"><span class="cite-bracket">[</span>88<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>guassa </td> <td>gran </td></tr> <tr> <td>biehtsie </td> <td>furu </td></tr> <tr> <td>såhkie </td> <td>bjørk </td></tr> <tr> <td>süvppie </td> <td>asp </td></tr> <tr> <td>leäjbbie </td> <td>older </td></tr> <tr> <td>sállja </td> <td>selje </td></tr> <tr> <td>rávnuoj </td> <td>rogn </td></tr> <tr> <td>ávttja </td> <td>hegg </td></tr> <tr> <td>seärgga </td> <td>vidje </td></tr> <tr> <td>gasskas </td> <td>einer </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Bær<sup id="cite_ref-Memrise2016_26_90-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_26-90"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>jugŋa </td> <td>tyttebær </td></tr> <tr> <td>sirrie </td> <td>blåbær </td></tr> <tr> <td>láddage </td> <td>multe </td></tr> <tr> <td>tjuabmá </td> <td>krekling </td></tr> <tr> <td>biäŋan sirrie </td> <td>blokkebær </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Urter<sup id="cite_ref-Memrise2016_27_91-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_27-91"><span class="cite-bracket">[</span>90<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>juabmuo </td> <td>engsyre </td></tr> <tr> <td>båsska </td> <td>kvann </td></tr> <tr> <td>krássjuo </td> <td>bukkeblad </td></tr> <tr> <td>sïjdnuo </td> <td>smyle </td></tr> <tr> <td>giäganjualla </td> <td>duskmyrull </td></tr> <tr> <td>átjágrássie </td> <td>geitrams </td></tr> <tr> <td>guabbare </td> <td>sopp </td></tr> <tr> <td>jeärjjá </td> <td>turt </td></tr> <tr> <td>labbastahkka </td> <td>nøkkerose </td></tr> <tr> <td>åssjie </td> <td>sneller </td></tr> <tr> <td>gájbieke </td> <td>gullris </td></tr> <tr> <td>visstie </td> <td>reinlav </td></tr> <tr> <td>siämuol </td> <td>mose </td></tr> <tr> <td>darhvie </td> <td>torvmose </td></tr> <tr> <td>gïdna </td> <td>lav på tre og stener </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Fjell og mark<sup id="cite_ref-Memrise2016_28_92-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_28-92"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>várrie </td> <td>fjell </td></tr> <tr> <td>várátje </td> <td>lite fjell </td></tr> <tr> <td>tjåhkka </td> <td>fjelltopp </td></tr> <tr> <td>buavđđa<br />buavrra </td> <td>fjell med bar topp </td></tr> <tr> <td>jeäggie </td> <td>myr </td></tr> <tr> <td>áhpie </td> <td>stor myr </td></tr> <tr> <td>bálgies </td> <td>sti </td></tr> <tr> <td>tjüvvielge </td> <td>fjellrygg </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <table> <tbody><tr> <td> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Sjøer og vassdrag<sup id="cite_ref-Memrise2016_29_93-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_29-93"><span class="cite-bracket">[</span>92<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>jávrrie </td> <td>sjø </td></tr> <tr> <td>jávrátje </td> <td>liten sjø </td></tr> <tr> <td>juhkka </td> <td>bekk / liten elv </td></tr> <tr> <td>juhkkatje </td> <td>liten bekk </td></tr> <tr> <td>iädnuo/<br />jiännuo </td> <td>stor elv </td></tr> <tr> <td>guajkka </td> <td>foss </td></tr> <tr> <td>suvvane </td> <td>sel (stillegående vann) </td></tr> <tr> <td>tjålbmie </td> <td>sund </td></tr> <tr> <td>ája </td> <td>vannkilde </td></tr> <tr> <td>gáddie </td> <td>strand </td></tr> <tr> <td>sualuoj/<br />sulla </td> <td>øy, holme </td></tr> <tr> <td>njuönies/<br />njuanná </td> <td>odde </td></tr> <tr> <td>luaktta </td> <td>vik </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>På skolen<sup id="cite_ref-Memrise2016_30_94-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_30-94"><span class="cite-bracket">[</span>93<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>skuvlla </td> <td>skole </td></tr> <tr> <td>klássaladnja </td> <td>klasserom </td></tr> <tr> <td>beäŋkka </td> <td>benk </td></tr> <tr> <td>stuvlla </td> <td>stol </td></tr> <tr> <td>peänna </td> <td>penn </td></tr> <tr> <td>lïnnjále </td> <td>linjal </td></tr> <tr> <td>sïhkkuome </td> <td>sudd </td></tr> <tr> <td>girjjie </td> <td>bok </td></tr> <tr> <td>skárjjá </td> <td>saks </td></tr> <tr> <td>leäkssa </td> <td>lekse </td></tr> <tr> <td>liärruobådda </td> <td>leksjon </td></tr></tbody></table> </td> <td width="250" valign="top"> <table class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;"> <tbody><tr> <th>Umesamisk </th> <th>Betydning </th> </tr></tbody><caption>Hvordan har du det?<sup id="cite_ref-Memrise2016_31_95-0" class="reference"><a href="#cite_note-Memrise2016_31-95"><span class="cite-bracket">[</span>94<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <td>Gükttie viäsuoh? </td> <td>hvordan har du det? </td></tr> <tr> <td>Man ájmuosne leäh dådna?/<br />Man ájmuone leäh dådna? </td> <td>hvilket humør er du i? </td></tr> <tr> <td>Månna viäsuov buaragïktá!/<br />Månna viäsuob buaraguktie! </td> <td>jeg har det bra! </td></tr> <tr> <td>Månna viäsuov gåralágán!/<br />Månna viäsuob gåralágán! </td> <td>jeg har det dårlig! </td></tr> <tr> <td>Månna leäb måriesne!/<br />Månna leäb måriene! </td> <td>jeg er sint </td></tr> <tr> <td>Månna leäb ávuosne!/<br />Månna leäb ávuone! </td> <td>jeg er glad! </td></tr> <tr> <td>Månna leäb hüjnies! </td> <td>jeg er lei meg! </td></tr> <tr> <td>Månna leäb vájbas! </td> <td>jeg er dødstrett </td></tr> <tr> <td>Månna leäb sïjlluo! </td> <td>jeg er trett </td></tr> <tr> <td>Månna leäb árggie! </td> <td>jeg er redd! </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Grammatikk">Grammatikk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Grammatikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Grammatikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kasus">Kasus</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Kasus" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kasus"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Umesamisk har 10 kasus. <a href="/wiki/Nominativ" title="Nominativ">Nominativ</a> (subjekt) er felles for alle syv språkene. <a href="/wiki/Akkusativ" title="Akkusativ">Akkusativ</a> (objekt) og <a href="/wiki/Genitiv" title="Genitiv">genitiv</a> (subjekt) er også felles, men nordsamisk, skoltesamisk og enaresamisk benytter et kombinert akkusativ/genitiv. Umesamisk, i likhet med lulesamisk, skoltesamisk og enaresamisk, har <a href="/wiki/Partitiv" title="Partitiv">partitiv</a> (delform); dette kasus mangler i de tre andre språkene. <a href="/wiki/Illativ" title="Illativ">Illativ</a> (til-kasus) er felles for alle syv språkene. Det gjelder også <a href="/wiki/Inessiv" title="Inessiv">inessiv</a> (på-kasus) og <a href="/wiki/Elativ" title="Elativ">elativ</a> (fra-kasus), men nordsamisk, skoltesamisk og enaresamisk benytter <a href="/wiki/Lokativ" title="Lokativ">lokativ</a> (i-, på- og ved-kasus) som er en kombinasjon av kasusene inessiv og elativ. <a href="/wiki/Komitativ" title="Komitativ">Komitativ</a> (med-kasus) og <a href="/wiki/Essiv" title="Essiv">essiv</a> (som gammen) er felles for alle syv språkene. Umesamisk har <a href="/wiki/Abessiv" title="Abessiv">abessiv</a> (uten-kasus); dette er også tilstede i pitesamisk, lulesamisk, skoltesamisk og enaresamisk, men er fraværende i sørsamisk og nordsamisk. Umesamisk mangler <a href="/wiki/Prolativ" title="Prolativ">prolativ</a> (via-kasus), som ellers bare er tilstede i pitesamisk og lulesamisk. Nedenfor ser vi bøyningen av ordet <a href="/wiki/Gamme" title="Gamme">gamme</a> eller kåte i ulike kasus og på ulike samiske språk:<sup id="cite_ref-DKS2019_96-0" class="reference"><a href="#cite_note-DKS2019-96"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Kasustype </th> <th>Kasus </th> <th>Sørsamisk </th> <th>Umesamisk </th> <th>Pitesamisk </th> <th>Lulesamisk </th> <th>Nordsamisk </th> <th>Skoltesamisk </th> <th>Enaresamisk </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td rowspan="4">Grammatiske kasus </td> <td>Nominativ<br />(subjekt) </td> <td>gåetie </td> <td>gåhtie </td> <td>gåhte </td> <td>goahte </td> <td>goahti </td> <td>mieˊlǩǩ </td> <td>kuáti </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ<br />(objekt) </td> <td>gåetiem </td> <td>gådiev </td> <td>gådev </td> <td>goadev </td> <td rowspan="2">goađi </td> <td rowspan="2">mieˊlǩ </td> <td rowspan="2">kuáđi </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv<br />(eieform) </td> <td>gåetien </td> <td>gådien </td> <td>gåde </td> <td>goade </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Partitiv<br />(delform) </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td> </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td> </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td>mieˊlǩǩed </td> <td>kuáttid </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td rowspan="3">Lokale kasus </td> <td>Illativ<br />(til gammen) </td> <td>gåatan </td> <td>gåhtáje </td> <td>gåhtáj </td> <td>goahtáj </td> <td>goahtái </td> <td>meâlkka </td> <td>kuátán </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Inessiv<br />(på gammen) </td> <td>gåetesne </td> <td>gådiesne </td> <td>gåden </td> <td>goaden </td> <td rowspan="2">goađis<br />(lokativ) </td> <td rowspan="2">mieˊlǩest<br />(lokativ) </td> <td rowspan="2">kuáđist<br />(lokativ) </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Elativ<br />(fra gammen) </td> <td>gåeteste </td> <td>gådieste </td> <td>gådest </td> <td>goades </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td rowspan="4">Adverbiale kasus </td> <td>Komitativ<br />(med gammen) </td> <td>göötine </td> <td>gudijne </td> <td>gudijna </td> <td>gådijn </td> <td>gođiin </td> <td>mieˊlǩin </td> <td>koođijn </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Essiv<br />(som gammen) </td> <td>gåetine </td> <td>gåhtiene </td> <td>gåhten </td> <td>goahten </td> <td>goahtin </td> <td>mieˊlǩǩen </td> <td>kuáttin </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Abessiv<br />(uten gammen) </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td>gådeht, gådehtahka </td> <td>gådehtahk </td> <td> </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td>mieˊlǩtää </td> <td>kuáˈđittáá </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Prolativ<br />(via gammen) </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td>gåhtak </td> <td> </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td> <td bgcolor="#C0C0C0"> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Stadieveksling">Stadieveksling</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Stadieveksling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stadieveksling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Stadieveksling (konsonantveksling) er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Umesamisk har stadieveksling, men likevel i mer begrenset omfang enn i nordsamisk, lulesamisk og pitesamisk. Stadieveksling finnes også i de østsamiske språkene skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk, tersamisk, kemisamisk og enaresamisk. Sørsamisk mangler stadieveksling.<sup id="cite_ref-Bergsland1996_4-5" class="reference"><a href="#cite_note-Bergsland1996-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Sametinget2009_5-3" class="reference"><a href="#cite_note-Sametinget2009-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:K%C3%A5ta_050701.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/K%C3%A5ta_050701.JPG/250px-K%C3%A5ta_050701.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/K%C3%A5ta_050701.JPG/375px-K%C3%A5ta_050701.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/K%C3%A5ta_050701.JPG/500px-K%C3%A5ta_050701.JPG 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>I det umesamiske ordet for <a href="/wiki/Gamme" title="Gamme">gamme</a> (<a href="/wiki/Nominativ" title="Nominativ">nominativ</a> <i>gåhtie</i>) finner vi et eksempel på <a href="/wiki/Stadieveksling" title="Stadieveksling">stadieveksling</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Foto: Jonnie Nord (1. juli 2005)</div></figcaption></figure> <p>Den umesamiske stadievekslingen forekommer bare etter lange vokaler eller diftonger, og ikke etter korte vokaler. </p><p>En illustrasjon av stadieveksling finner vi i <i>gåhtie</i>, som er umesamisk <a href="/wiki/Nominativ" title="Nominativ">nominativ</a> for gamme eller kåte. Konsonantene mellom første og andre staving veksler under bøyningen, i umesamisk, pitesamisk og lulesamisk mellom mellom <i>ht</i> og <i>d</i>, i nordsamisk mellom <i>ht</i> og <i>đ</i> og i skoltesamisk mellom <i>lǩǩ</i> og <i>lǩ</i> og i enaresamisk mellom <i>d</i> og <i>t</i>. Sørsamisk mangler dette fenomenet og benytter <i>t</i> i alle <a href="/wiki/Kasus" title="Kasus">kasus</a> (se tabellen i forrige avsnitt).<sup id="cite_ref-DKS2019_96-1" class="reference"><a href="#cite_note-DKS2019-96"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Allkunne2016_97-0" class="reference"><a href="#cite_note-Allkunne2016-97"><span class="cite-bracket">[</span>96<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Stadieveksling i overgangen mellom entall og flertall, ser vi i ordene <i>áldduo</i> («hunnrein») og <i>álduoh</i> («hunnreinene»); her veksles det mellom <i>ldd</i> og <i>ld</i>. Et annet eksempel er <i>áhpie</i> («stor myr») og <i>ábieh</i> («store myrer»); her veksles det mellom <i>hp</i> og <i>b</i>.<sup id="cite_ref-DKS2019_96-2" class="reference"><a href="#cite_note-DKS2019-96"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I genitiv entall veksles det mellom <i>hkk</i> og <i>hk</i> i bøyningene <i>áhkká</i> («bestemor») og <i>áhkán</i> («bestemors»). Et annet eksempel er ordene <i>hávgga</i> («gjedden») og <i>hávgán</i> («gjeddens»); her veksles det mellom <i>vgg</i> og <i>vg</i>.<sup id="cite_ref-DKS2019_96-3" class="reference"><a href="#cite_note-DKS2019-96"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Stadieveksling forekommer også i bøyning av verb. Et eksemper er <i>diehtiet</i> («å vite») og <i>diädáb</i> («jeg vet»); her veksles det mellom <i>ht</i> og <i>d</i>. Et annet eksempel er <i>geärddat</i> («å tåle») og <i>giärdub</i> («jeg tåler»); her veksles det mellom <i>rdd</i> og <i>rd</i>.<sup id="cite_ref-DKS2019_96-4" class="reference"><a href="#cite_note-DKS2019-96"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Pronomen">Pronomen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Pronomen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pronomen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Pronomen" title="Pronomen">Pronomen</a> kan stå som hode i alle kasus utenom genitiv, der de i stedet fungerer som modifikatorer. Det <a href="/wiki/Pronomen#Personlige_pronomen" title="Pronomen">personlige pronomen</a> og det <a href="/wiki/Pronomen#Refleksivt_pronomen" title="Pronomen">refleksive pronomen</a> kan bøyes etter person og tre ulike <a href="/wiki/Numerus" class="mw-redirect" title="Numerus">numerus</a> (<a href="/wiki/Singularis" title="Singularis">singularis</a>, <a href="/wiki/Dualis" title="Dualis">dualis</a> og <a href="/wiki/Pluralis" title="Pluralis">pluralis</a>). Det <a href="/wiki/Pronomen#Relativt_pronomen" title="Pronomen">relative pronomen</a> og <a href="/wiki/Pronomen#Spørrepronomen" title="Pronomen">spørrepronomen</a> bøyes bare etter to numerus (singularis og pluralis), og mangler personbøyning. Bare et fåtall pronomen kan bøyes i essiv.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_72_98-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_72-98"><span class="cite-bracket">[</span>97<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Pronomenene er et av områdene med størst dialektvariasjon. I vestlige dialekter er dualisformene <code>/mon/</code>, <code>/ton/</code> og <code>/son/</code>, mens de i østlige dialekter er <code>/muvn/</code>, <code>/tuvn/</code> og <code>/suvn/</code>. Unntaket fra dette er nominativ. Tabellene nedenfor dekker bare de østlige dialektene.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_72_98-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_72-98"><span class="cite-bracket">[</span>97<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_73_99-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_73-99"><span class="cite-bracket">[</span>98<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De vestlige dialektene er blitt behandlet av Korhonen og Barruk (2010).<sup id="cite_ref-Korhonen2010_14-1" class="reference"><a href="#cite_note-Korhonen2010-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Med unntak av nominativ singular skiller formene seg fra hverandre med hvilken konsonant som står i initium: <code>/m/</code> i første person, <code>/t/</code> i andra person och <code>/s/</code> i tredje person. Bare det første paradigmet er tatt med nedenfor.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_72_98-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_72-98"><span class="cite-bracket">[</span>97<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Personlige_pronomen">Personlige pronomen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Personlige pronomen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Personlige pronomen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Kasus </th> <th>Singularis </th> <th>Dualis </th> <th>Pluralis </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ<br />(første) </td> <td>månna /ˈmonnəә/ </td> <td>månuoj /ˈmoonuoj/ </td> <td>mijjah /ˈmijjəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ<br />(andre) </td> <td>dådna /ˈtotnəә/ </td> <td>dånuoj /ˈtoonuoj/ </td> <td>dijjah /ˈtijjəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ<br />(tredje) </td> <td>sådna /ˈsotnəә </td> <td>sånuoj /ˈsoonuoj/ </td> <td>sijjah /ˈsijjəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv </td> <td>muv /ˈmuv/ </td> <td>(suvnan) /ˈsuvnəәn/ </td> <td>mijjan /ˈmijjəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ </td> <td>muv /ˈmuv/ </td> <td>(suvnuv) /ˈsuvnəәv/ </td> <td>(sijjuv) /ˈsijjəәv/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Illativ </td> <td>múŋje /ˈmʉɲɲəә/ </td> <td>muvnije /ˈmuvnəәjəә/ </td> <td>*mijjijde /ˈmijjəәjtəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Elativ </td> <td>(súvste) /ˈsuvste/ </td> <td>(suvnaste) /ˈsuvnəәstəә/ </td> <td>*mijjaste /ˈmijjəәstəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Innessiv </td> <td>múvsne /ˈmuvsnie/ </td> <td>*muvnasne /ˈmuvnəәsnəә/ </td> <td>mijjasne /ˈmijjəәsnəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Komitativ </td> <td>mujna /ˈmujnəә/ </td> <td>*muvnijne /ˈmuvnəәjnəә/ </td> <td>*mijjijgújme /ˈmijjəәjˌkʉjməә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Abessiv </td> <td>*muvtá /ˈmuvtaa/ </td> <td>*muvnat /ˈmuvnəәt/ </td> <td>*mijjat /mijjəәt/ </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Refleksive_pronomen">Refleksive pronomen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Refleksive pronomen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Refleksive pronomen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Refleksive pronomen er sammensatt av et vanlig pronomen (f.eks. <code>jijtja /jijhʧəә/</code>, «selv») og en endelse som er identisk med endelsen i posessiv. Pronomenformene er beskrevet av Schlachter (1958).<sup id="cite_ref-Schlachter1958_12-2" class="reference"><a href="#cite_note-Schlachter1958-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_73_99-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_73-99"><span class="cite-bracket">[</span>98<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_74_100-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_74-100"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Første person </th> <th>Singularis </th> <th>Pluralis </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ </td> <td>jijtja /ˈjijhʧəә/ </td> <td>jijtjh /ˈjijhʧəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv </td> <td>jijtjane /ˈjijhʧəәnəә/ </td> <td>jijtjane /ˈjijhʧəәnəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ </td> <td>*jijtjamuv /ˈjijhʧəәməәv/ </td> <td>*jijtjamijde /ˈjijhʧəәˌmijtəә/ </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Andre person </th> <th>Singularis </th> <th>Pluralis </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ </td> <td>jijtja /ˈjijhʧəә/ </td> <td>jijtjh /ˈjijhʧəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv </td> <td>jijtjat /ˈjijhʧəәt/ </td> <td> </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ </td> <td>*jijtjuvt /ˈjijhʧəәvt/ </td> <td> </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Tredje person </th> <th>Singularis </th> <th>Pluralis </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ </td> <td>jijtja /ˈjijhʧəә/ </td> <td>jijtjh /ˈjijhʧəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv </td> <td>jijtjase /ˈjijhʧəәsəә/ </td> <td>*jijtjaseäh /ˈjijhʧəәˌsieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ </td> <td>jijtjuvse /ˈjijhʧəәvsəә/ </td> <td>jijtjuvseäh /ˈjijhʧəәvˌsieh/ </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Relative_pronomen">Relative pronomen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Relative pronomen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Relative pronomen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I eldre umesamiske tekster anvendes stammen <code>/juhk-/</code> (liten elv eller bekk) hovedsakelig om felles argument i relativsatser for nominativ i entall og flertall. Det finnes bare to andre former av stammen <code>/ˈjuo/</code> i materialet. Det finnes også relative pronomen, som i form er identiske med spørrepronomen. Disse forekommer mye oftere i alle kasus bortsett fra nominativ. De er funksjonelt ulike, og analyseres her som ulike stammer.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_74_100-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_74-100"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Kasus </th> <th>Singularis </th> <th>Pluralis </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ </td> <td>juhka /ˈjuhkəә/ </td> <td>juhkh /ˈjuhkəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv </td> <td>juon / ˈjuon/ </td> <td> </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ </td> <td>juob /ˈjuop/ </td> <td> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Spørrepronomen"><span id="Sp.C3.B8rrepronomen"></span>Spørrepronomen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Spørrepronomen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Spørrepronomen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I umesamiske tekster er tre nominelle spørrepronomen vanlige: <code>mij</code> for sak, <code>gie</code> for person og <code>maggár</code> for slag eller utvalg. De to førstnevnte har en uregelmessig bøyning, og vil gjennomgås nedenfor. Øvrige pronomen bøyes regelmessig som lik- eller ulikstavede stammer. Essiv forekommer ikke i noe av dem.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_74_100-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_74-100"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Syntaktisk markerer de spørsmål når de står i begynnelsen av en sats. Formmessig identiske pronomen som er felles argument i relativsatser regnes som relative pronomen. Formene bygger på analysene til Korhonen/Barruk (2010)<sup id="cite_ref-Korhonen2010_14-2" class="reference"><a href="#cite_note-Korhonen2010-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og Sammallahti.<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-2" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_74_100-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_74-100"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_75_101-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_75-101"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Kasus </th> <th>Singularis </th> <th>Pluralis </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ </td> <td>mij /ˈmij/ </td> <td>mah /ˈmah/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv </td> <td>man /ˈman/ </td> <td>maj /ˈmaj/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ </td> <td>máb /ˈmaap/ </td> <td>majddie /ˈmaj’tie/<br />(også varianten /ˈmejdə/) </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Illativ </td> <td>*massa /ˈmas’səә/ </td> <td>*majda /ˈmajtəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Elativ </td> <td>masstie /ˈmas’tie/ </td> <td>majstie /ˈmajstie/<br />(også varianten /ˈmejstie/) </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Inessiv </td> <td>masnie /ˈmas’nie/ </td> <td>*majssnie /ˈmajs’nie/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Komitativ </td> <td>majna /ˈmajnəә/ </td> <td>majgújme /ˈmajˌkʉjməә/ </td></tr></tbody></table> <p>Formen i komitativ flertall, /majkʉjməә/, analyseres her som tofotet, parallelt med substantivbøyningen som har samme endelse.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_75_101-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_75-101"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Kasus </th> <th>Singularis </th> <th>Pluralis </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ </td> <td>gie /ˈkie/ </td> <td>gieh /ˈkieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv </td> <td>gien /ˈkien/ </td> <td>*giej /ˈkiej/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ </td> <td>*gieb /ˈkiep/ </td> <td>*giejdie /ˈkiejtie/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Illativ </td> <td>*giesa /ˈkiesəә/ </td> <td>*giejda /ˈkiejtəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Elativ </td> <td>*geässtie /ˈkies’tie/ </td> <td>*geäjsstie /ˈkiejs’tie/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Inessiv </td> <td>geässnie /ˈkies’nie/ </td> <td>*geäjssnie /ˈkiejs’nie/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Komitativ </td> <td>*giejna /ˈkiejnəә/ </td> <td>*giejgújme /ˈkiejˌkʉjməә/ </td></tr></tbody></table> <p>Spørreord som ikke klassifiseres som nominal, står i stedet med adverb.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_75_101-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_75-101"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Demonstrativer">Demonstrativer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Demonstrativer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Demonstrativer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Sørsamisk, umesamisk og pitesamisk har ulike demonstrativstammer som avhenger av nærheten til det nevnte. Stammen varierer da bare i vokalsentrum, mens formene ellers er identiske. Nærmeste avstand har stamvokalen <code>/ā/</code>, mellomavstanden har stamvokalen <code>/a/</code>, og lengste avstand har stamvokalen <code>/u/</code>. Her presenteres det første paradigmet.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_75_101-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_75-101"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_76_102-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_76-102"><span class="cite-bracket">[</span>101<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Kasus </th> <th>Singularis </th> <th>Pluralis </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Nominativ </td> <td>dáhta /ˈtaahtəә/<br />dahta /ˈtahtəә/<br />duhta /ˈtuhtəә/ </td> <td>dáh /ˈtaah/<br /><br /><br /> </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Genitiv </td> <td>dán /ˈtaan/ </td> <td>dáj /ˈtaaj/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Akkusativ </td> <td>dáb /ˈtaap/ </td> <td>(dajddie) /ˈtaaj’tie/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Illativ </td> <td>(dassa) /ˈtas’səә/ </td> <td>*dájda /ˈtaajtəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Elativ </td> <td>dásstie /ˈtaas’tie/<br />mod: dáhtie /ˈtaahtie/ </td> <td>(dajsta) /ˈtajstəә/<br /><br /> </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Inessiv </td> <td>dássnie /ˈtaas’nie/<br />mod: dádnie /ˈtaatnie/ </td> <td>*dássnie /ˈtaas’nie/<br />mod: dájdnie /ˈtaajtnie/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Komitativ </td> <td>dájna /ˈtaajnəә/ </td> <td>*dájgújme /ˈtaajkʉjməә/ </td></tr></tbody></table> <p>I visse kasus anvendes ulike former avhengig av om demonstrativet er hode eller modifikator (ovenfor merket mod). Formen i komitativ flertall, /taajkʉjməә/, analyseres her som tofotet, i likhet med /majkʉjməә/. Substantivbøyningene har også samme endelse. Et annet vanlig demonstrativ, som viser til hvilket slag noe er, eller hvilken av flere det er tale om, er <code>daggár</code>. Det er en direkte parallell til spørrepronomenet <code>maggár</code>, og begge bøyes regelmessig som en tre-stavet stamme.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_76_102-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_76-102"><span class="cite-bracket">[</span>101<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Verb">Verb</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Verb" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Verb"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Verbene er en av de største ordklassene i umesamisk. Det er også den ordklasse som har flest mulige bøyninger. Verb som bøyes etter <a href="/wiki/Grammatisk_modus" title="Grammatisk modus">grammatisk modus</a> kalles <a href="/wiki/Finitt_verb" title="Finitt verb">finitte verbformer</a>. De som ikke bøyes, kalles <a href="/wiki/Infinitt_verb" title="Infinitt verb">infinitte verbformer</a>. Infinitte former forekommer vanligvis bare sammen med et finitt verb, og disse to former, finitte og infinitte, danner et verbkluster.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_82_103-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_82-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Finitte_verb">Finitte verb</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Finitte verb" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Finitte verb"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Umesamisk har to grammatiske modi som markeres morfologisk, nemlig <a href="/wiki/Indikativ" title="Indikativ">indikativ</a> og <a href="/wiki/Imperativ" title="Imperativ">imperativ</a>.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_82_103-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_82-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den engelske språkforskeren Dixon har på samme måte delt umesamiske verb opp i indikativ (eller deklarativ), imperativ og interrogativ.<sup id="cite_ref-Dixon2012_57-1" class="reference"><a href="#cite_note-Dixon2012-57"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I indikativ bøyes verbet videre etter første, andre og tredje <a href="/wiki/Person_(grammatikk)" title="Person (grammatikk)">person</a>, tre numerus (singularis, dualis, pluralis) og grammatisk realitet.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_82_103-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_82-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det finnes to mulige verdier av grammatisk realitet, nemlig <a href="/wiki/Realis" title="Realis">realis</a> og <a href="/wiki/Irrealis" title="Irrealis">irrealis</a> (ofte kalt <i>potentialis</i> i samisk språkvitenskap). Realisformene kan bøyes i to ulike <a href="/wiki/Tempus" title="Tempus">tempus</a> (grammatisk tid), nemlig <a href="/wiki/Presens" title="Presens">presens</a> (nåtid) og <a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">preteritum</a> (avsluttet i fortid), mens irrealis savner denne distinksjonen. Irrealis er likevel så sjeldent at de ikke tas med her; bortsett fra forekomster i <a href="/wiki/Kopula" title="Kopula">kopulaverb</a>, er det bare én enkelt forekomst i historiske umesamiske tekster.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_82_103-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_82-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Verb i imperativ forekommer bare i andre person, og bøyes da etter numerus. De mangler bøyninger i både grammatisk realitet og tempus.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_82_103-4" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_82-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Infinitte_verb">Infinitte verb</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Infinitte verb" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Infinitte verb"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Infinitte verb har vanligvis en annen syntaktisk fordeling i den <a href="/w/index.php?title=Sats_(grammatikk)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sats (grammatikk) (ikke skrevet ennå)">grammatiske satsen</a> enn finitte verb. To av <a href="/wiki/Aspekt_(grammatikk)" title="Aspekt (grammatikk)">de grammatiske aspektene</a>, <a href="/wiki/Det_perfektive_aspekt" title="Det perfektive aspekt">det perfektive aspekt</a> og tilstandsaspektet, forekommer bare sammen som hjelpeverb til kopulaverb.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_82_103-5" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_82-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Infinitiv" title="Infinitiv">Infinitivformen</a> kan stå etter mange verb, men er spesielt vanlig etter andre hjelpeverb som <code>galggat</code> (skulle), <code>ådtjuot</code> (få) eller <code>álggiet</code> (begynne). Verbgenitivet viser, liksom sin nominelle motsvarenhet, at verbet modifiserer hovedordet, som er det finitte verbet.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_82_103-6" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_82-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det kan påvises at flere infinitte former, deriblant infinitiv og <a href="/wiki/Partisipp" title="Partisipp">partisipper</a>, er avledninger, fordi de i praksis fungerer som ulike <a href="/wiki/Nominal_(grammatikk)" class="mw-redirect" title="Nominal (grammatikk)">nominaler</a>. En slik analyse er imidlertid ikke gjort her. Visse verbformer er så sjeldne at de ikke tas i betraktning her.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_83_104-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_83-104"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I paradigmene nedenfor er infinitiv den formen som står oppført øverst. </p><p>Ulike verbbøyninger kan variere etter stammens type, og det er i så måte ikke mulig å sette opp et allment paradigme.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_83_104-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_83-104"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De ulike bøyningsuffikser står sorterte etter stamtyper og <a href="/wiki/Temavokal" title="Temavokal">temavokaler</a>.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_83_87_105-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_83_87-105"><span class="cite-bracket">[</span>104<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kopalverb og negasjonsverb har uregelmessige bøyninger.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_89_91_106-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_89_91-106"><span class="cite-bracket">[</span>105<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Et av de viktigste trekkene ved umesamiske verb, er hvordan deres <a href="/wiki/Valens_(lingvistikk)" title="Valens (lingvistikk)">valens</a> påvirker hvilke argumenter som finnes i en grammatisk sats. Dette påvirker ikke bøyningene direkte, for i så henseende er fonologiske faktorer viktige. Derfor har vi sortert verbene etter antallet stavelser i stammen. En del verbavledninger kan endre verbets valens, men de er bare svært sporadisk beskrevne her.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_83_104-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_83-104"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Likestavede_verbstammer">Likestavede verbstammer</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Likestavede verbstammer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Likestavede verbstammer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Likestavede verbstammer er de aller vanligste. Bøyningsmønsteret er stort sett identisk, men kan skille seg etter temavokalen (latusvokalen). Blant de likestavede stammene finnes tre typer, /əә/-, /ie/- og /uo/-verb. Av tradisjon er referansformen infinitiv, også når temavokalen aldri varierer. Til forskjell fra i nominalen, blir flere firestavede avledninger, deriblant den mediopassive avledningen <code>/tuvvəә/,</code> ikke bøyd som andre likestavede verb; i stedet følger mange av dem mønsteret for sammendratte stammer.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_83_104-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_83-104"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I de fleste formene er stadievekslingen fonologisk regelmessig, med sterkstadium ved en åpen andre stavelse. Det finnes også former med sterkstadium i slutten av andre stadium, deriblant infinitivformen, som alltid står i sterkstadium (mange irrealisformer står i svakstadium, tross en svak andre stavelse). For visse former har noen ganger både sterk- og svakstadium blitt funnet, og i disse tilfellene redegjør vi for den formen som synes å være den vanligste. Både i- og u-omlyd forekommer i verb-bøyningen.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_83_84_107-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_83_84-107"><span class="cite-bracket">[</span>106<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <dl><dt>/әә/-stammer<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_83_104-4" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_83-104"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dt></dl> <p>galggat – «å skulle»<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_83_104-5" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_83-104"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th> </th> <th><a href="/wiki/Presens" title="Presens">Presens</a> </th> <th colspan="2"><a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">Preteritum</a> </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 1 </td> <td>galguv /ˈkalkəәv/ </td> <td colspan="2">gelgguv +i /ˈkel’kəәv/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 2 </td> <td>galgh /ˈkalkəәh/ </td> <td colspan="2">*gelggh +i /ˈkel’kəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 3 </td> <td>galggá /ˈkal’kaa/ </td> <td colspan="2">galgij /ˈkalkəәj/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 1 </td> <td>*gelggen +i /ˈkel’kəәn/ </td> <td colspan="2">galgijmen /ˈkalkəәjməәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 2 </td> <td>*galggabiehtien /ˈkal’kəәˌpiehtien/ </td> <td colspan="2">*galgijden /ˈkalkəәjtəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 3 </td> <td>galggaveägán /ˈkal‘kəәˌviekaan/ </td> <td colspan="2">galgijgen /ˈkalkəәjkəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 1 </td> <td>galggabe /ˈkal‘kəәpəә/ </td> <td colspan="2">galgijmeh /ˈkalkəәjməәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 2 </td> <td>*galggabiehte /ˈkal‘kəәˌpiehtie/ </td> <td colspan="2">*galgijdeh /ˈkalkəәjtəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 3 </td> <td>gelggh +i /ˈkel’kəәh/ </td> <td colspan="2">gelggen +i /ˈkel’kəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis Imperativ </td> <td>(varrah) /ˈvarrəәh/ </td> <td>Konegativ </td> <td>galgh /ˈkalkh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis Imperativ </td> <td>*gelggen /ˈkel‘kəәn/ +i </td> <td>Tilativ </td> <td>(hållaminne) /ˈhoolləәˌminnəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis Imperativ </td> <td>*gelggede /ˈkel’kəәde/ +i </td> <td>Perfektum partisipp </td> <td>galggame /ˈkal‘kəәməә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Presens Passé composé </td> <td>(barggije) /ˈpar‘kəәjəә/ </td> <td>Generisk verb </td> <td>(súvkken) +i /ˈsʉvh’kəәn/ <sup>1)</sup> </td></tr></tbody></table> <p><sup>1)</sup> <small>Andre stammer i paradigmet er varrat, /ˈvar’rət/ «springe»; hållat /ˈhoollət/ «tale»; barggat, /ˈpar’kət/ «arbeide»; suvkkat, /suvhk’ət/ «ro».</small><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_84_108-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_84-108"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Likestavede /əә/-verb veksler mellom svakstadium i to former i presens, første og andre person entall og i alle preteritumformer utenom første og andre person entall og 3. person flertall. Konegativ og imperativ entall står i svakstadium. I-omlyd forekommer i visse former (merket med +i). De former som har e-omlyd (med unntak av infinitiv) har en uregelmessig stadieveksling.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_84_108-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_84-108"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <dl><dt>/ie/-stammar<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_84_108-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_84-108"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dt></dl> <p>vádtsiet – «å gå»<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_84_108-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_84-108"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th> </th> <th><a href="/wiki/Presens" title="Presens">Presens</a> </th> <th colspan="2"><a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">Preteritum</a> </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 1 </td> <td>vádtsáv /ˈvatʦaav/ </td> <td colspan="2">vädtsuv <sup>1)</sup> +i /ˈveetʦəәv/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 2 </td> <td>(ádnát) /ˈaat’naah/ </td> <td colspan="2">*vädtsh +i /ˈveetʦəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 3 </td> <td>vádtsá /ˈvatʦaa/ </td> <td colspan="2">vädtsij +i /ˈveetʦəәj/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 1 </td> <td>*vädtsen +i /ˈveetʦəәn/ </td> <td colspan="2">vädsijmen +i /ˈveetʦəәjməәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 2 </td> <td>*vádtsiebiehtien /ˈvaatʦieˌpiehtien/ </td> <td colspan="2">*vädtsijdan +i /ˈveetʦəәjtəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 3 </td> <td>vádtsieveägán /ˈvaatʦieˌviekaan/ </td> <td colspan="2">(búdijgen) +i /ˈpʉʉtəәjkəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 1 </td> <td>(ádniebe) /ˈaat’niepəә/ </td> <td colspan="2">vädtsijmeh +i /ˈveetʦəәjməәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 2 </td> <td>*vádtsiebiehte /ˈvaatʦieˈpiehtie/ </td> <td colspan="2">*vädtsijdeh +i /ˈveetʦəәjtəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 3 </td> <td>vädtsh +i /ˈveetʦəәh/ </td> <td colspan="2">vädtsen +i /ˈveetʦəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis Imperativ </td> <td>(bådieh) /ˈpootieh/ </td> <td>Konegativ </td> <td>(bådieh) /ˈpootieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis Imperativ </td> <td>vádtsien /ˈvaatʦien/ </td> <td>Tilativ </td> <td>vádtsieminne /ˈvaatʦieˌminnəә/ <sup>2)</sup> </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis Imperativ </td> <td>(veddede) /ˈvettəәtəә/ +i Perf </td> <td>Perfektum partisipp </td> <td>vádtsáme /ˈvaatʦaaməә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Presens Passé composé </td> <td>(båhtije) /ˈpoohtəәjəә/ </td> <td>Generisk verb </td> <td>vádtsien /ˈvaatʦien/ <sup>3)</sup> </td></tr></tbody></table> <p><sup>1)</sup> <small> Også formen <i>vádtsuv</i> har blitt funnet i det historiske materialet.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_84_108-4" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_84-108"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small><br /> <sup>2)</sup> <small> Endelsen /-‐mən/ forekommer i denne og andre stammer.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_84_108-5" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_84-108"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small><br /> <sup>3)</sup> <small> De andre stammene i paradigmet er <i>ádniet</i> /ˈaatniet/. «ha»; <i>båhtiet</i>, /ˈpoohtiet/ «komme»; <i>vaddiet</i>, /ˈvat’tiet/ «gi».<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_84_108-6" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_84-108"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small> </p><p>Også likestavede /ie/-stammer veksler til svakstadium i første og andre person entall i presens, og alle preteritumformer bortsett fra første og andre person entall og tredje person flertall. /t’ʦ/ tilhører ikke de konsonansentrum som stadieveksler, slik at alle stammer står i sterkstadium. I /ie/-stammene forkommer e-omlyden oftere enn ellers, og finnes her i alle former der /ie/ blir fortkortet til /əә/. Utover de vi finner i /əә/-stammene gjelder dette også samtlige preteritumsformer. Formene med omlyd er merket med i+. I singularformene i presens veksler også lateralen fra /ie/ til /aa/.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_85_109-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_85-109"><span class="cite-bracket">[</span>108<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <dl><dt>/uo/-stammar<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_85_109-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_85-109"><span class="cite-bracket">[</span>108<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dt></dl> <p>ådtjuot – «å få»<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_85_109-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_85-109"><span class="cite-bracket">[</span>108<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th> </th> <th><a href="/wiki/Presens" title="Presens">Presens</a> </th> <th colspan="2"><a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">Preteritum</a> </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 1 </td> <td>ådtjuov /ˈot’ʧuov/ </td> <td colspan="2">udtjuv +u /ˈut’ʧəәv/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 2 </td> <td>ådtjuoh /ˈot’ʧuoh/ </td> <td colspan="2">*udtjh +u /ˈut’ʧəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 3 </td> <td>udtja +u /ˈut’ʧəә/ </td> <td colspan="2">ådtjuoj /ˈot’ʧuoj/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 1 </td> <td>*udtjan +u /ˈut’ʧəәn/ </td> <td colspan="2">ådtjuojmen /ˈot’ʧuojməәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 2 </td> <td>ådtjuobiehtien /ˈot’ʧuoˌpiehtien/ </td> <td colspan="2">*ådtjuojden /ˈot’ʧuojtəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 3 </td> <td>ådtjuoveägán /ˈot’ʧuoˌviekaan/ </td> <td colspan="2">ådtjuojgen /ˈot’ʧuojkəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 1 </td> <td>ådtjuobe /ˈot’ʧuopəә/ </td> <td colspan="2">ådtjuojmeh /ˈot’ʧuojməәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 2 </td> <td>*ådtjuobehte /ˈot’ʧuoˌpiehtie/ </td> <td colspan="2">*ådtjuojdeh /ˈot’ʧuojtəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 3 </td> <td>udtjh +u /ˈut’ʧəәh/ </td> <td colspan="2">udtjan<sup>1)</sup> +u /ˈut’ʧəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis Imperativ </td> <td>(tjuovuoh) /ˈʧuovuoh/ </td> <td>Konegativ </td> <td>ådtjuoh /ˈot’ʧuoh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis Imperativ </td> <td>*ådtjuon /ˈot’ʧuon/ </td> <td>Tilativ </td> <td>(tjierruominne) /ˈʧierruoˌminnəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis Imperativ </td> <td>*udtjade +u /ˈut’ʧəәtəә/ </td> <td>Perfektum partisipp </td> <td>udtjame +u /ˈut’ʧəәməә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Presens Passé composé </td> <td>(viessuoje) /ˈviessuojəә/ </td> <td>Generisk verb </td> <td>ådtjuon /ˈot’ʧuon/ <sup>2)</sup> </td></tr></tbody></table> <p><sup>1)</sup> <small> Også formen <i>ådtjuojmeäh</i> er blitt funnet i det historiske materialet.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_86_110-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_86-110"><span class="cite-bracket">[</span>109<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small><br /> <sup>2)</sup> <small> De andre stammene i paradigmet er <i>tjuovvuot</i>, /ˈʧuovvuot/, «å følge»; <i>tjeärruot</i>, /ˈʧier’ruot/, «gråta»; <i>viessuot</i>, /ˈvies’suot/, «å leve».<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_86_110-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_86-110"><span class="cite-bracket">[</span>109<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small> </p><p>Også de likestavede /uo/-stammene veksler til svakstadium i de samme former som de andre likestavede stammene, selv om de ikke er synlige i eksempelet ovenfor. Liksom tilfellet er med /ie/-stammer, finner vi her en konsonant i konsonantsentrum, /t’ʧ/, som alltid står i sterkstadium. I /uo/-stammene finner vi en u-omlyd i alle formene der /uo/ er forkortet til /əә/ (merket med +u).<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_86_110-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_86-110"><span class="cite-bracket">[</span>109<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Sammendratte_stammer">Sammendratte stammer</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Sammendratte stammer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sammendratte stammer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Korhonen og Barruk (2010) omtaler sammendragne verb som verb der «visse bøyningsformer er tostavige tross at stammen er trestavig», og løfter frem at stammene historisk sett har sin bakgrunn i verb med */aaj/, */ej/ og */uj/ som latus og marginalkonsonant.<sup id="cite_ref-Korhonen2010_14-3" class="reference"><a href="#cite_note-Korhonen2010-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I moderne umesamisk er det bare to siste av disse som oppfyller denne definisjonen. Sammallahti kommenterer også tidligere */aaj/-stammer som synes å ha gått over til å fungere som ulikstammede stammer.<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-3" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Vi har anvendt definisjonen til Korhonen og Barruk, ved at marginalkonsonanten /j/ anses som en del av stammen. Videre regnes */aaj/-stammer (liksom hos Sammallahti) ikke blant de sammendratte, men blant de ulikstavede stammer. Slik har vi to undergrupper av de sammendratte stammene. Begge har /əә/ som temavokal. De tidligere */ej/-stammene har dog likevel konsekvent i-omlyd i vokalsentrum, og de tidligere *uj-stammene har på samme vis u-omlyd i vokalsentrum. Begge stammetypene er ganske uvanlige.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_87_111-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_87-111"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det finnes ingen andre likheter mellom sammendratte verb og sammendratte substantiv, utover at begge historisk sett har vært med i ulike forkortningsprosesser. Benevnelsen «sammendratt» anvendes likevel om begge to, av hensyn til tradisjonen. Det ser ut som at stadievekslingen i de sammendratte stammene er fonologisk regelbundet. Det betyr at to former i presens, i første og andre person singular, samt alle former i preteritum bortsett fra første og andre person entall og tredje person flertall, forekommer i svakstadium. Det gjelder også imperativ singular og konegativ. Som nevnt veksler ikke /k’k/ i konsonantsentrum i mange av eksemplene ovenfor. Unntaket er infinitivformen, som også her er i sterkstadium på tross av en lukket andre stavelse. Også verbalabessivformene som Sammallahti oppgir<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-4" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er uregelmessige i så måte.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_87_111-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_87-111"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <dl><dt>tsegget – «å reise (en bygning)»<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_87_111-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_87-111"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dt></dl> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th> </th> <th><a href="/wiki/Presens" title="Presens">Presens</a> </th> <th colspan="2"><a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">Preteritum</a> </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 1 </td> <td>*tsegguv /ˈʦek’kəәv/ </td> <td colspan="2">(suehppejijjuv) /ˈsʉih’pəәˌjijjəәv/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 2 </td> <td>*tseggh /ˈʦek’kəәh/ </td> <td colspan="2">*tseggejijjah /ˈʦek’kəәˌjijjəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 3 </td> <td>tseggije /ˈʦek’kəәjəә/ </td> <td colspan="2">tseggij<sup>1)</sup> /ˈʦek’kəәj/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 1 </td> <td>*tseggijen /ˈʦek’kəәjəәn/ </td> <td colspan="2">(såltijmen) /ˈvuujnəәjməәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 2 </td> <td>*tseggebiehtien /ˈʦek’kəәˌpiehtien/ </td> <td colspan="2">*tseggijden /ˈʦek’kəәjtəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 3 </td> <td>(vålddaveägán) /ˈvool’təәˌviekaan/ </td> <td colspan="2">(fläsijgen) /ˈfleesəәjkəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 1 </td> <td>tseggebe<sup>2)</sup> /ˈʦek’kəәpəә/ </td> <td colspan="2">(stänijmeh) /ˈsteenəәjməәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 2 </td> <td>*tseggebiehtie /ˈʦek’kəәˌpiehtie/ </td> <td colspan="2">(gäldijdeh) /ˈgeeltəәjtəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 3 </td> <td>tseggijeäh<sup>3)</sup> /ˈʦek’kəәjieh/ </td> <td colspan="2">tseggejijj /ˈʦek’kəәˌjijjəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis Imperativ </td> <td>*tseggh /ˈʦek’kəәh/ </td> <td>Konegativ </td> <td>(duergh) /ˈdʉirkəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis Imperativ </td> <td>*tseggen /ˈʦek’kəәn/ </td> <td>Tilativ </td> <td>*tseggeminne /ˈʦek’kəәˌminnəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis Imperativ </td> <td>*tseggede /ˈʦek’kəәtəә/ </td> <td>Perfektum partisipp </td> <td>tseggeme /ˈʦek’kəәməә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Presens Passé composé </td> <td>*tseggejijjá /ˈʦek’kəәˌjijjaa/ </td> <td>Generisk verb </td> <td>*tseggen /ˈʦek’kəәn/<sup>4)</sup> </td></tr></tbody></table> <p><sup>1)</sup> <small>Ifølge paradigmet til Sammallahti, burde den ventede formen være /ʦek’kəjəj/.<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-5" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den forekommer likevel ikke i det historiske materialet.</small><br /> <sup>2)</sup> <small>Ifølge paradigmet til Sammallahti, burde den ventede formen være /ʦek’kəjiehpie/.<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-6" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den forekommer likevel ikke i det historiske materialet. Schlachter antyder at dette kan variere mellom ulike verb.<sup id="cite_ref-Schlachter1958_xix_112-0" class="reference"><a href="#cite_note-Schlachter1958_xix-112"><span class="cite-bracket">[</span>111<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small><br /> <sup>3)</sup> <small>Også formen /ʦek’kəh/ forekommer.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_88_113-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_88-113"><span class="cite-bracket">[</span>112<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small><br /> <sup>4)</sup> <small>Andre stammer i paradigmet: <i>vålddat</i>, /ˈvool’tət/ «gifte seg»; <i>suehppet</i>, /ˈsʉih’pət/ «kaste»; <i>såltat</i>, /ˈsoolh’tət/ «salte»; <i>flässet</i>, /ˈfleessət/, «skala»; <i>stänet</i>, /ˈsteenət/ [sic], «oppholde seg»; <i>gäldet</i>, /ˈkeel’tət/, «gjelle (kastrere)»; <i>duergget</i>, /ˈtʉir’kət/ «rise».<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_87_111-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_87-111"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small> </p><p>Begge de sammendratte */ej/ og */uj/-stammene er lette å skille fra andra stammer, dd de konsekvent har i- respektive u-omlyd i vokalsentrum i alle former. Derfor er heller ikke omlyden merket av i paradigmet. For de sammandratte verbene forekommer de sammendratte formene og likestavede bøyninger parallelt. Særlig gjelder det første person flertall i presens og tredje person entall i preteritum.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_87_111-4" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_87-111"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Ulikstavede_stammer">Ulikstavede stammer</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Ulikstavede stammer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ulikstavede stammer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ulikstavede stammer har et eget bøyningsmønster, og ordstammen har tre stavelser i alle former. Marginalkonstanten er alltid den samme, og stammen stadieveksler aldri. Infinitivformen avsluttes konsekvent med /əәt/, og realiseres nærmere [it]. Til denne gruppen regnes også /aaj/-verb, da de savner tostavede former, og dermed høyes på samme måte som andre ulikstavede stammer. Tradisjonelt regnes de til de sammendratte verbene. Visse firstavede stammer, deriblant den mediopassive avledningen /tuvvəә/, følger samme bøyningsmønster som de ulikstavede.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_88_113-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_88-113"><span class="cite-bracket">[</span>112<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <dl><dt>ussjadit – «å tenke»<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_88_113-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_88-113"><span class="cite-bracket">[</span>112<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dt></dl> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th> </th> <th><a href="/wiki/Presens" title="Presens">Presens</a> </th> <th colspan="2"><a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">Preteritum</a> </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 1 </td> <td>ussjaduv /ˈuʃ’ʃəәtəәv/ </td> <td colspan="2">ussjadijjuv /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәv/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 2 </td> <td>*ussjadh /ˈuʃ’ʃəәtəәh/ </td> <td colspan="2">*ussjadijjah /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 3 </td> <td>ussjade /ˈuʃ’ʃəәtəә/ </td> <td colspan="2">ussjadij<sup>1)</sup> /ˈuʃ’ʃəәtəәj/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 1 </td> <td>*ussjadan /ˈuʃ’ʃəәtəәn/ </td> <td colspan="2">(juhtájejmen) /ˈjuhtaaˌjijməәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 2 </td> <td>*ussjadiehpien /ˈuʃ’ʃəәˌtiehpien/ </td> <td colspan="2">*ussjadejden /ˈuʃ’ʃəәˌtijtəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 3 </td> <td>(vuajdnájeägán) /ˈvuajt’naaˌjiekaan/ </td> <td colspan="2">*ussjadejgan /ˈuʃ’ʃəәˌtijkaan/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 1 </td> <td>ussjadiebe /ˈuʃ’ʃəәˌtiebəә/ </td> <td colspan="2">(juhtájijmieh)<sup>2)</sup> /ˈjuhtaaˌjijmieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 2 </td> <td>*ussjadehpede /ˈuʃ’ʃəәˌtihpete/ </td> <td colspan="2">*ussjadejdeh /ˈuʃ’ʃəәˌtijtəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 3 </td> <td>ussjadeäh /ˈuʃ’ʃəәˌtieh/ </td> <td colspan="2">ussjadijjen /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis Imperativ </td> <td>(tjúhkkedh) /ˈʧʉh’kəәtəәh/ </td> <td>Konegativ </td> <td>(måjgiedh) /ˈmoojkietəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis Imperativ </td> <td>(gulddaliehtien) /ˈkul’təәˌliehtien/ </td> <td>Tilativ </td> <td>(åđđájiminne)<sup>3)</sup> /ˈoođđaajəәˌminnəә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis Imperativ </td> <td>(dålvvuotihte) /ˈtol’vuoˌtihtəә/ </td> <td>Perfektum partisipp </td> <td>ussjadame /ˈuʃ’ʃəәˌtaməә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Presens Passé composé </td> <td>(hálietijjá) /ˈhaalietijjaa/ </td> <td>Generisk verb </td> <td>*ussjadan /ˈuʃ’ʃəәtəәn/<sup>4)</sup> </td></tr></tbody></table> <p><sup>1)</sup> <small>Også formen <i>ussjadallá</i> forekommer.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_89_114-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_89-114"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small><br /> <sup>2)</sup> <small>Også <i>juhtájijmeh</i>.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_89_114-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_89-114"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small><br /> <sup>3)</sup> <small>Egentlig <i>åđđájimen</i>.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_89_114-2" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_89-114"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small><br /> <sup>4)</sup> <small>Andre stammer i paradigmet: <i>vuajdnájit</i>, /ˈvuajtnaajət/; <i>tjúhkkedit</i>, /ˈʧʉʉh’kətət/ «sette seg»; <i>gulddalit</i>, /ˈkul’tələt/ «lytte»; <i>dålvvuotit</i>, /ˈtool’vuohtət/, «føre»; <i>juhtájit</i>, /ˈjuh’taajət/, «begynne, flytte»; <i>måjgiedit</i>, /ˈmoojkietət/, «røre seg (av flekken)»; <i>åđđájit</i>, /ˈoođđaajət/, «sovne»; <i>hálietit</i>, /ˈhaaliehtət/, «fly avgårde».<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_89_114-3" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_89-114"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></small> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kopulaverb">Kopulaverb</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Kopulaverb" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kopulaverb"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dt>leät / urruot – «å være», «å bo», «besøkes»<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_89_114-4" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_89-114"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-von_Gertten2015_90_115-0" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_90-115"><span class="cite-bracket">[</span>114<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dt></dl> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th> </th> <th><a href="/wiki/Presens" title="Presens">Presens</a> </th> <th colspan="2"><a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">Preteritum</a> </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 1 </td> <td>leäb /ˈliep/ </td> <td colspan="2">lijjuv /ˈlijjəәv/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 2 </td> <td>leäh /ˈlieh/ </td> <td colspan="2">*lijjeh /ˈlijjəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 3 </td> <td>leä /ˈlie/ </td> <td colspan="2">lij /ˈlij/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 1 </td> <td>*leän /ˈlien/ </td> <td colspan="2">lijmien /ˈlijmien/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 2 </td> <td>*liehpien /ˈliehpien/ </td> <td colspan="2">*lijdien /ˈlijtien/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 3 </td> <td>leägan /ˈliekaan/ </td> <td colspan="2">lejgan /ˈlijkaan/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 1 </td> <td>liehpie /ˈliehpie/ </td> <td colspan="2">lijmieh /ˈlijmieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 2 </td> <td>*lehpede /ˈlihpəәtəә/ </td> <td colspan="2">*lijdieh /ˈlijtieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 3 </td> <td>leäh /ˈlieh/ </td> <td colspan="2">lijjen /ˈlij’jəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis Imperativ </td> <td>*urruoh /ˈur’ruoh/ </td> <td>Konegativ </td> <td>leäh /ˈlieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis Imperativ </td> <td>*urruon /ˈur’ruon/ </td> <td>Tilativ </td> <td> </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis Imperativ </td> <td>*urrade /ˈur’rəәtəә/ </td> <td>Perfektum partisipp </td> <td>lama /ˈlaaməә/ ; urrame /ˈur’rəәməә/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Presens Passé composé </td> <td>*leät /ˈliet/ ; urruot /ˈur’ruot/ </td> <td>Generisk verb </td> <td> </td></tr></tbody></table> <p>Ifølge Sammallahti er verbet delvis suppletivt. Ordet <code>urruot</code> anvendes for alle former som ikke er indikativ.<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-7" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Korhonen og Barruk (2010) oppgir derimot infinitivformen <code>leät</code>,<sup id="cite_ref-Korhonen2010_14-4" class="reference"><a href="#cite_note-Korhonen2010-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og begge variantene er tatt med her. I moderne umesamisk er det bare de to siste av disse som oppfyller denne definisjonen. Sammallahti kommenterer også tidligere */aaj/-stammer som synes å ha gått over til å fungere som ulikstammede stammer.<sup id="cite_ref-Sammalahti_60-8" class="reference"><a href="#cite_note-Sammalahti-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De øvrige formene med stammen /urruo/ forekommer aldri i sammensatte tempus. Kopula kan heller aldri stå i tillstandsform eller som verbgenitiv. Uttalen av kopulaverbet varierer mye, også blant de enkelte talere. Et vanlig fenomen er at diftongen uttales som en monoftong ([ɛ]), særlig når ordet er <a href="/wiki/Prosodi" title="Prosodi">prosodisk</a> ubetonet. Av kopulaverbet forekommer det to former i irrealis. Begge er i tredje person entall, og det er uklart om de har ulik betydning. I <i>Lexicon Lapponicum</i> står de som formen i irrealis presens respektive irrealis preteritum, og stilles opp som vist nedenfor.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_89_114-5" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_89-114"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th> </th> <th>Tidligere irrealis presens </th> <th>Tidligere irrealis preteritum </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 3 </td> <td>luvluv /ˈluvləәv/ </td> <td>lïdtja /ˈlit’ʧəә/ </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Negasjonsverb">Negasjonsverb</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Negasjonsverb" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Negasjonsverb"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I likhet med andre <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8finske_spr%C3%A5k" title="Østersjøfinske språk">østersjøfinske språk</a> – <a href="/wiki/Finsk" title="Finsk">finsk</a>, <a href="/wiki/Estisk" title="Estisk">estisk</a> og andre samiske språk, har umesamisk negative verb som faller sammen med et verbs modus, person og numerus.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_90_115-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_90-115"><span class="cite-bracket">[</span>114<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Konegativer finner vi bare sammen med negative verb.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_82_103-7" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_82-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Negasjonsverb har det minste bøyningsparadigmet av samtlige verb. Irrealisformer mangler helt, liksom alle infinitte former.<sup id="cite_ref-von_Gertten2015_91_15-1" class="reference"><a href="#cite_note-von_Gertten2015_91-15"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th> </th> <th><a href="/wiki/Presens" title="Presens">Presens</a> </th> <th colspan="2"><a href="/wiki/Preteritum" title="Preteritum">Preteritum</a> </th></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 1 </td> <td>ib /ˈip/ </td> <td colspan="2">idtjuv /ˈitʧəәv/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 2 </td> <td>ih /ˈih/ </td> <td colspan="2">idtjh /ˈitʧəәh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis 3 </td> <td>ij /ˈij/ </td> <td colspan="2">idtjij /ˈitʧəәj/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 1 </td> <td>eän /ˈien/ </td> <td colspan="2">*iejmien /ˈiejmien/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 2 </td> <td>*iehpien /ˈiehpien/ </td> <td colspan="2">*iejdien /ˈiejtien/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis 3 </td> <td>eägán /ˈiekaan/ </td> <td colspan="2">iejgán /ˈiejkaan/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 1 </td> <td>iehpie /ˈiehpie/ </td> <td colspan="2">iejmieh /ˈiejmieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 2 </td> <td>*íhpede /ˈiihpəәtəә/ </td> <td colspan="2">*iejdieh /ˈiejtieh/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis 3 </td> <td>eäh /ˈieh/ </td> <td colspan="2">idtjan /ˈitʧəәn/ </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Singularis Imperativ </td> <td>ielieh /ˈielieh/ </td> <td colspan="2"> </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Dualis Imperativ </td> <td>*iellien /ˈiellien/ </td> <td colspan="2"> </td></tr> <tr bgcolor="#FFE1E1"> <td>Pluralis Imperativ </td> <td>*ilede /ˈiiləәtəә/ </td> <td colspan="2"> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Teksteksempel">Teksteksempel</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Teksteksempel" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Teksteksempel"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Nedenfor er et teksteksempel på umesamisk som er hentet fra hjemmesiden Omningslot.<sup id="cite_ref-Omningslot2020_116-0" class="reference"><a href="#cite_note-Omningslot2020-116"><span class="cite-bracket">[</span>115<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table> <tbody><tr> <td><b>Transkripsjon</b></td> <td><b>Oversettelse</b> </td></tr> <tr> <td>Båtsuoj-bieŋjuv galggá báddie-gietjiesna álggiet lieratit. De tjuavrrá jiehtja viegadit ráddiesta ráddáje jah nav ájaj livva-sijiesna, guh jiehtják súhph. Die galggá daina báddie-bieŋjijne viegadit bijrra ieluon, nav júhtie biegŋja galggá vuöjdniet gúktie almatjh gelggh dahkat. Lierruo-biegŋja daggár bälij vánatallá ieluon bijrra ja ij akttak bijgŋuolissa luöjtieh. Die måddie bálliena daggár biegŋja, juhka ij leäh ållást lieratuvvama, die butsijda válldá ja dulvada. De daggár bälij tjuavrrá suv báddáje válldiet jah slåvvat. </td> <td> <p>Reinhunden skal man først lære å gå i kobbel. Da må man selv løpe fra den ene til den andre kanten (av reinflokken) og så også på (reinenes) hvileplass, mens de andre spiser. Så skal man med denne bandhunden løpe rundt flokken, slik at hunden ser, hvordan folket gjør det. Lærehunden løper en slik gang rundt flokken og lar ingen unnslippe. Så finnes det ofte slike hunder, som ikke har skikket seg helt, og som tar noen rein og jager den bort. Da må man slike ganger sette den i band og slå den. </p> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Noter">Noter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Noter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Noter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha"><b>Type nummerering</b></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-sjulsson-11"><b><a href="#cite_ref-sjulsson_11-0">^</a></b> <span class="reference-text">Lars Johan Sjulsson var sønn av av Sjul Jonsson (1828–1910) og Katarina (Karin) Jonsdotter (1834–1914). Hans yrke er oppført som «skogstorpare och renägare». Han ble født den 2. september 1871 ved <a href="/wiki/Ledvattnet" title="Ledvattnet">Ledvattnet</a> i <a href="/wiki/Arvidsjaur" title="Arvidsjaur">Arvidsjaur</a> i <a href="/wiki/Norrbottens_l%C3%A4n" title="Norrbottens län">Norrbottens län</a>. Han døde i <i>Setsele</i> i Malå skogssameby i nærheten av <a href="/wiki/Mal%C3%A5" title="Malå">Malå</a> i <a href="/wiki/V%C3%A4sterbottens_l%C3%A4n" title="Västerbottens län">Västerbottens län</a> den 26. januar 1954.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-wikidata-e51f8bcf01083b1a947de654545e9ffeaa120b42-v2-1"><b><a href="#cite_ref-wikidata-e51f8bcf01083b1a947de654545e9ffeaa120b42-v2_1-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://scriptsource.org/country/NO">«ScriptSource - Norway»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. august 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.btitle=ScriptSource+-+Norway&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fscriptsource.org%2Fcountry%2FNO&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-wikidata-5cf5d61887dd3639770021224611b04299df2773-v2-2"><b><a href="#cite_ref-wikidata-5cf5d61887dd3639770021224611b04299df2773-v2_2-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://scriptsource.org/country/SE">«ScriptSource - Sweden»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. august 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.btitle=ScriptSource+-+Sweden&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fscriptsource.org%2Fcountry%2FSE&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Eberhard2020-3"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Eberhard2020_3-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Eberhard2020_3-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Eberhard2020_3-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Eberhard2020_3-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Eberhard2020_3-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Eberhard2020">Eberhard 2020</a></span> </li> <li id="cite_note-Bergsland1996-4"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Bergsland1996_4-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1996_4-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1996_4-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1996_4-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1996_4-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1996_4-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Bergsland1996">Bergsland 1996</a></span> </li> <li id="cite_note-Sametinget2009-5"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Sametinget2009_5-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Sametinget2009_5-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Sametinget2009_5-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Sametinget2009_5-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Sametinget2009">Sametinget 2009</a></span> </li> <li id="cite_note-Larsson2012-6"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Larsson2012_6-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Larsson2012_6-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Larsson2012">Larsson 2012</a></span> </li> <li id="cite_note-Umesamisk2016-7"><b><a href="#cite_ref-Umesamisk2016_7-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Umesamisk2016">Umesamisk.nu 2016</a></span> </li> <li id="cite_note-Rygh1896-8"><b><a href="#cite_ref-Rygh1896_8-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Rygh1896">Rygh 1896</a></span> </li> <li id="cite_note-Bergsland1967-9"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Bergsland1967_9-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1967_9-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1967_9-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1967_9-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1967_9-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1967_9-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Bergsland1967">Bergsland 1967</a></span> </li> <li id="cite_note-Larsson2005-10"><b><a href="#cite_ref-Larsson2005_10-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Larsson2005">Larsson 2005</a></span> </li> <li id="cite_note-Schlachter1958-12"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Schlachter1958_12-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Schlachter1958_12-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Schlachter1958_12-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Schlachter1958">Schlachter 1958</a></span> </li> <li id="cite_note-Larsson2010-13"><b><a href="#cite_ref-Larsson2010_13-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Larsson2010">Larsson 2010</a></span> </li> <li id="cite_note-Korhonen2010-14"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Korhonen2010_14-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Korhonen2010_14-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Korhonen2010_14-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Korhonen2010_14-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Korhonen2010_14-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Korhonen2010">Korhonen 2010</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_91-15"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_91_15-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_91_15-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 91</a></span> </li> <li id="cite_note-Bergsland1984-16"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Bergsland1984_16-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1984_16-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1984_16-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1984_16-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1984_16-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1984_16-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-Bergsland1984_16-6"><sup>g</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Bergsland1984">Bergsland 1984</a></span> </li> <li id="cite_note-Qvigstad1889-17"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Qvigstad1889_17-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Qvigstad1889_17-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Qvigstad1889">Qvigstad 1889</a></span> </li> <li id="cite_note-Wilson2008-18"><b><a href="#cite_ref-Wilson2008_18-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Wilson2008">Wilson 2008</a></span> </li> <li id="cite_note-Svebilius1738-19"><b><a href="#cite_ref-Svebilius1738_19-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Svebilius1738">Svebilius 1738</a></span> </li> <li id="cite_note-Fjellström1738a-20"><b><a href="#cite_ref-Fjellström1738a_20-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Fjellström1738a">Fjellström 1738</a></span> </li> <li id="cite_note-Fjellström1738b-21"><b><a href="#cite_ref-Fjellström1738b_21-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Fjellström1738b">Fjellström 1738</a></span> </li> <li id="cite_note-Fjellström1755-22"><b><a href="#cite_ref-Fjellström1755_22-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Fjellström1755">Fjellström 1755</a></span> </li> <li id="cite_note-Fjellström1811-23"><b><a href="#cite_ref-Fjellström1811_23-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Fjellström1811">Fjellström et.al 1811</a></span> </li> <li id="cite_note-Todal2013-24"><b><a href="#cite_ref-Todal2013_24-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Todal2013">Todal 2013</a></span> </li> <li id="cite_note-Vestad2003-25"><b><a href="#cite_ref-Vestad2003_25-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Vestad2003">Vestad 2003</a></span> </li> <li id="cite_note-Andersson2011-26"><b><a href="#cite_ref-Andersson2011_26-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Andersson2011">Andersson 2011</a></span> </li> <li id="cite_note-Eira2014b-27"><b><a href="#cite_ref-Eira2014b_27-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Eira2014b">Eira 2014</a></span> </li> <li id="cite_note-Pulk2008-28"><b><a href="#cite_ref-Pulk2008_28-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Pulk2008">Pulk 2008</a></span> </li> <li id="cite_note-Sameradion2008-29"><b><a href="#cite_ref-Sameradion2008_29-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Sameradion2008">Sameradion 2008</a></span> </li> <li id="cite_note-Sameradion2018-30"><b><a href="#cite_ref-Sameradion2018_30-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Sameradion2018">Sameradion 2018</a></span> </li> <li id="cite_note-Påve2016-31"><b><a href="#cite_ref-Påve2016_31-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Påve2016">Påve 2016</a></span> </li> <li id="cite_note-Eira2018-32"><b><a href="#cite_ref-Eira2018_32-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Eira2014">Eira 2018</a></span> </li> <li id="cite_note-Barruk2018-33"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Barruk2018_33-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Barruk2018_33-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Barruk2018">Barruk 2018</a></span> </li> <li id="cite_note-Youtube2012-34"><b><a href="#cite_ref-Youtube2012_34-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Youtube2012">Youtube 2012</a></span> </li> <li id="cite_note-Pettersen2012-35"><b><a href="#cite_ref-Pettersen2012_35-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Pettersen2012">Pettersen 2012</a></span> </li> <li id="cite_note-Youtube2015-36"><b><a href="#cite_ref-Youtube2015_36-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Youtube2015">Youtube 2015</a></span> </li> <li id="cite_note-Hemnes2017-37"><b><a href="#cite_ref-Hemnes2017_37-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Hemnes2017">Hemnes 2017</a></span> </li> <li id="cite_note-Facebook2009-38"><b><a href="#cite_ref-Facebook2009_38-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Facebook2009">Facebook 2009</a></span> </li> <li id="cite_note-Facebook2011-39"><b><a href="#cite_ref-Facebook2011_39-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Facebook2011">Facebook 2011</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015-40"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_40-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_40-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015</a></span> </li> <li id="cite_note-Hofman2019-41"><b><a href="#cite_ref-Hofman2019_41-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Hofman2019">Hofman 2019</a></span> </li> <li id="cite_note-NRKSápmi2020-42"><b><a href="#cite_ref-NRKSápmi2020_42-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#NRKSápmi2020">NRK Sápmi 2020</a></span> </li> <li id="cite_note-Somby2020-43"><b><a href="#cite_ref-Somby2020_43-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Somby2020">Somby 2020</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_49-44"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_49_44-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_49_44-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_49_44-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 49</a></span> </li> <li id="cite_note-FN2000-45"><b><a href="#cite_ref-FN2000_45-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#FN2000">FN 2000</a></span> </li> <li id="cite_note-Sametinget2010-46"><b><a href="#cite_ref-Sametinget2010_46-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Sametinget2010">Sametinget 2010</a></span> </li> <li id="cite_note-Eira2014-47"><b><a href="#cite_ref-Eira2014_47-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Eira2014">Eira 2014</a></span> </li> <li id="cite_note-Svradio2014-48"><b><a href="#cite_ref-Svradio2014_48-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Svradio2014">Kejonen 2014</a></span> </li> <li id="cite_note-Arbeidsgruppe2016-49"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Arbeidsgruppe2016_49-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Arbeidsgruppe2016_49-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Arbeidsgruppe2016_49-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Arbeidsgruppe2016_49-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Arbeidsgruppe2016">Arbeidsgruppe 2016</a></span> </li> <li id="cite_note-Sameradion2016a-50"><b><a href="#cite_ref-Sameradion2016a_50-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Sameradion2016a">Sameradion 2016</a></span> </li> <li id="cite_note-Sameradion2016-51"><b><a href="#cite_ref-Sameradion2016_51-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Sameradion2016">Sameradion 2016</a></span> </li> <li id="cite_note-Sámediggi2016-52"><b><a href="#cite_ref-Sámediggi2016_52-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Sámediggi2016">Sámediggi 2016</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_52-53"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_52_53-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_52_53-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_52_53-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_52_53-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 52</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_53-54"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_53_54-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_53_54-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_53_54-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_53_54-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 53</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_54-55"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_54_55-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_54_55-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_54_55-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_54_55-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_54_55-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 54</a></span> </li> <li id="cite_note-Korhonen2010_9-56"><b><a href="#cite_ref-Korhonen2010_9_56-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Korhonen2010">Korhonen 2010, side 9</a></span> </li> <li id="cite_note-Dixon2012-57"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Dixon2012_57-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Dixon2012_57-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Dixon2012">Dixon 2012</a></span> </li> <li id="cite_note-Dixon2012_287-58"><b><a href="#cite_ref-Dixon2012_287_58-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Dixon2012">Dixon 2012, side 287</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_55-59"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_55_59-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_55_59-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_55_59-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 55</a></span> </li> <li id="cite_note-Sammalahti-60"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-Sammalahti_60-8"><sup>i</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Sammalahti">Sammallahti</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_56-61"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_56_61-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_56_61-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 56</a></span> </li> <li id="cite_note-Blomqvist2014-62"><b><a href="#cite_ref-Blomqvist2014_62-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Blomqvist2014">Blomqvist 2014</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_S1-63"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_S1_63-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_S1">Viässuoje Sang om kroppen</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_S2-64"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_S2_64-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_S2">Viässuoje Sang bæ væ lite lam</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_1-65"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_1_65-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_1">Viässuoje 1-20</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_2-66"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_2_66-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_2">Viässuoje 20-1000</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_3-67"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_3_67-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_3">Viässuoje Dager</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_4-68"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_4_68-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_4">Viässuoje Årstider</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_5-69"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_5_69-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_5">Viässuoje Farger</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_6-70"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_6_70-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_6">Viässuoje Familie</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_7-71"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_7_71-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_7">Viässuoje Steder</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_8-72"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_8_72-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_8">Viässuoje Samtaler</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_9-73"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_9_73-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_9">Viässuoje Adverb</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_10-74"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_10_74-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_10">Viässuoje Kroppen</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_11-75"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_11_75-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_11">Viässuoje Mat</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_12-76"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_12_76-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_12">Viässuoje Prat om mat</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_13-77"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_13_77-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_13">Viässuoje Klær</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_14-78"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_14_78-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_14">Viässuoje Bæ bæ lite lam</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_15-79"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_15_79-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_15">Viässuoje Ved ilden 1</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_16-80"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_16_80-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_16">Viässuoje Ved ilden 2</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_17-81"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_17_81-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_17">Viässuoje Planteetere</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_18-82"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_18_82-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_18">Viässuoje Tamme dyr</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_19-83"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_19_83-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_19">Viässuoje Rovdyr</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_20-84"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_20_84-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_20">Viässuoje Retninger 1</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_21-85"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_21_85-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_21">Viässuoje Retninger 2</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_22-86"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_22_86-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_22">Viässuoje Vær 1</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_23-87"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_23_87-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_23">Viässuoje Vær 2</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_24-88"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_24_88-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_24">Viässuoje På himmelen</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_25-89"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_25_89-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_25">Viässuoje Trær og busker</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_26-90"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_26_90-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_26">Viässuoje Bær</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_27-91"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_27_91-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_27">Viässuoje Urter</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_28-92"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_28_92-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_28">Viässuoje Berg og mark</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_29-93"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_29_93-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_29">Viässuoje Sjøer og vassdrag</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_30-94"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_30_94-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_30">Viässuoje På skolen</a></span> </li> <li id="cite_note-Memrise2016_31-95"><b><a href="#cite_ref-Memrise2016_31_95-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Memrise2016_31">Viässuoje Hvordan har du det?</a></span> </li> <li id="cite_note-DKS2019-96"><b>^</b> <a href="#cite_ref-DKS2019_96-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-DKS2019_96-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-DKS2019_96-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-DKS2019_96-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-DKS2019_96-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#DKS2019">DKS 2019</a></span> </li> <li id="cite_note-Allkunne2016-97"><b><a href="#cite_ref-Allkunne2016_97-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Allkunne2016">Allkunne 2016</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_72-98"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_72_98-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_72_98-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_72_98-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 72</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_73-99"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_73_99-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_73_99-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 73</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_74-100"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_74_100-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_74_100-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_74_100-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_74_100-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 74</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_75-101"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_75_101-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_75_101-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_75_101-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_75_101-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 75</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_76-102"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_76_102-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_76_102-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 76</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_82-103"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_82_103-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_82_103-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_82_103-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_82_103-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_82_103-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_82_103-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_82_103-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_82_103-7"><sup>h</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 82</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_83-104"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_83_104-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_83_104-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_83_104-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_83_104-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_83_104-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_83_104-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 83</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_83_87-105"><b><a href="#cite_ref-von_Gertten2015_83_87_105-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 83-87</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_89_91-106"><b><a href="#cite_ref-von_Gertten2015_89_91_106-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 89-91</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_83_84-107"><b><a href="#cite_ref-von_Gertten2015_83_84_107-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 83-84</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_84-108"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_84_108-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_84_108-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_84_108-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_84_108-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_84_108-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_84_108-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_84_108-6"><sup>g</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 84</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_85-109"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_85_109-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_85_109-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_85_109-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 85</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_86-110"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_86_110-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_86_110-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_86_110-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 86</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_87-111"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_87_111-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_87_111-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_87_111-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_87_111-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_87_111-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 87</a></span> </li> <li id="cite_note-Schlachter1958_xix-112"><b><a href="#cite_ref-Schlachter1958_xix_112-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Schlachter1958">Schlachter 1958, xix</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_88-113"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_88_113-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_88_113-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_88_113-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 88</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_89-114"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_89_114-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_89_114-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_89_114-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_89_114-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_89_114-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_89_114-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 89</a></span> </li> <li id="cite_note-von_Gertten2015_90-115"><b>^</b> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_90_115-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-von_Gertten2015_90_115-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#von_Gertten2015">von Gertten 2015, side 90</a></span> </li> <li id="cite_note-Omningslot2020-116"><b><a href="#cite_ref-Omningslot2020_116-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Omningslot2020">Omningslot 2020</a></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kilder">Kilder</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Kilder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kilder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bøker_og_andre_skriftlige_kilder"><span id="B.C3.B8ker_og_andre_skriftlige_kilder"></span>Bøker og andre skriftlige kilder</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Bøker og andre skriftlige kilder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bøker og andre skriftlige kilder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><cite id="Barruk2018" class="citation book"><a href="/wiki/Henrik_Barruk" title="Henrik Barruk">Barruk, Henrik</a> (2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20210925210618/https://www.akademika.no/bahkuogirjjie-ubmejesamien-daruon-daruon-ubmejesamien-ordbok-umesamisk-svensk-svensk-umesamisk"><i>Báhkuogirjjie : Ubmejesámien dáruon - Dáruon ubmejesámien [Ordbok : Umesamisk–svensk - Svensk–umesamisk]</i></a>. Kanaanstiftelsen i Sverige, Umeå, 3. desember 2018. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-91-983-5200-9" title="Spesial:Bokkilder/978-91-983-5200-9">978-91-983-5200-9</a>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9198352008" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 91-983-5200-8</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.akademika.no/bahkuogirjjie-ubmejesamien-daruon-daruon-ubmejesamien-ordbok-umesamisk-svensk-svensk-umesamisk">originalen</a> 25. september 2021<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Barruk%2C+Henrik&rft.btitle=B%C3%A1hkuogirjjie+%3A+Ubmejes%C3%A1mien+d%C3%A1ruon+-+D%C3%A1ruon+ubmejes%C3%A1mien+%5BOrdbok+%3A+Umesamisk%E2%80%93svensk+-+Svensk%E2%80%93umesamisk%5D&rft.date=2018&rft.genre=book&rft.isbn=978-91-983-5200-9&rft.pub=Kanaanstiftelsen+i+Sverige%2C+Ume%C3%A5%2C+3.+desember+2018&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.akademika.no%2Fbahkuogirjjie-ubmejesamien-daruon-daruon-ubmejesamien-ordbok-umesamisk-svensk-svensk-umesamisk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Bergsland1967" class="citation book"><a href="/wiki/Knut_Bergsland" title="Knut Bergsland">Bergsland, Knut</a> (1967). «Lapp dialectal groups and problems of history». <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nb.no/nbsok/nb/a2298a5f21851e698abce82b8aec33e5?lang=no#0"><i>Serie A: Forelesninger, XXVI Lapps and Norsemen in olden times</i></a>. [online på bokhylla.no] Instituttet for sammenlignende kulturforskning XXVI, 1967. s. 32–53. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-82-001-4161-7" title="Spesial:Bokkilder/978-82-001-4161-7">978-82-001-4161-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.atitle=Lapp+dialectal+groups+and+problems+of+history&rft.au=Bergsland%2C+Knut&rft.btitle=Serie+A%3A+Forelesninger%2C+XXVI+Lapps+and+Norsemen+in+olden+times&rft.date=1967&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-82-001-4161-7&rft.pages=32-53&rft.pub=%5Bonline+p%C3%A5+bokhylla.no%5D+Instituttet+for+sammenlignende+kulturforskning+XXVI%2C+1967&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nb.no%2Fnbsok%2Fnb%2Fa2298a5f21851e698abce82b8aec33e5%3Flang%3Dno%230&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Bergsland1984" class="citation book">Bergsland, Knut (1984). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:rara-578"><i>Eldre Samiske Tekster</i></a>. <a href="/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8" class="mw-redirect" title="Universitetet i Tromsø">Universitetet i Tromsø</a>, Institutt for språk og litteratur, 1984. s. B42. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-904-2303-9" title="Spesial:Bokkilder/82-904-2303-9">82-904-2303-9</a>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788290423037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-904-2303-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Bergsland%2C+Knut&rft.btitle=Eldre+Samiske+Tekster&rft.date=1984&rft.genre=book&rft.isbn=82-904-2303-9&rft.pages=B42&rft.pub=Universitetet+i+Troms%C3%B8%2C+Institutt+for+spr%C3%A5k+og+litteratur%2C+1984&rft_id=http%3A%2F%2Furn.kb.se%2Fresolve%3Furn%3Durn%3Anbn%3Ase%3Aumu%3Arara-578&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Bergsland1996" class="citation book">Bergsland, Knut (1996). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:rara-578"><i>Bidrag til sydsamenes historie</i></a>. Senter for samiske studier. Skriftserie nr 1, Tromsø, 1996.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Bergsland%2C+Knut&rft.btitle=Bidrag+til+sydsamenes+historie&rft.date=1996&rft.genre=book&rft.pub=Senter+for+samiske+studier.+Skriftserie+nr+1%2C+Troms%C3%B8%2C+1996&rft_id=http%3A%2F%2Furn.kb.se%2Fresolve%3Furn%3Durn%3Anbn%3Ase%3Aumu%3Arara-578&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Blomqvist2014" class="citation book">Blomqvist, Anita; Barruk, Henrik (oversetter fra umesamisk); Salander, Clara (illustrasjoner) (2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.biblinord.se/work/hur-ume%C3%A5-blev-bj%C3%B6rkarnas-stad?id=6fc70843-87a5-1afa-2ce9-9e36e2dceb12&catalogId=1362c53d-833b-42d6-9cbd-9d8712dad02d&workId=cfc8fe0e-7179-4d75-8302-a72400d84ebe"><i>Hur Umeå blev björkarnas stad: fången, musen och branden = Guktie Ubmeje súgij stáddane sjaddij : fángga, sjnjeärrá jah dålla</i></a>. Mandatus, 2014. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-91-851-7749-3" title="Spesial:Bokkilder/978-91-851-7749-3">978-91-851-7749-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Blomqvist%2C+Anita%3B+Barruk%2C+Henrik+%28oversetter+fra+umesamisk%29%3B+Salander%2C+Clara+%28illustrasjoner%29&rft.btitle=Hur+Ume%C3%A5+blev+bj%C3%B6rkarnas+stad%3A+f%C3%A5ngen%2C+musen+och+branden+%3D+Guktie+Ubmeje+s%C3%BAgij+st%C3%A1ddane+sjaddij+%3A+f%C3%A1ngga%2C+sjnje%C3%A4rr%C3%A1+jah+d%C3%A5lla&rft.date=2014&rft.genre=book&rft.isbn=978-91-851-7749-3&rft.pub=Mandatus%2C+2014&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.biblinord.se%2Fwork%2Fhur-ume%25C3%25A5-blev-bj%25C3%25B6rkarnas-stad%3Fid%3D6fc70843-87a5-1afa-2ce9-9e36e2dceb12%26catalogId%3D1362c53d-833b-42d6-9cbd-9d8712dad02d%26workId%3Dcfc8fe0e-7179-4d75-8302-a72400d84ebe&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Dixon2012" class="citation book">Dixon, Robert Malcolm Ward (2012). <i>Basic Linguistic Theory. Volume 3 – Further Grammatical Topics</i>. Oxford University Press, Oxford, 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Dixon%2C+Robert+Malcolm+Ward&rft.btitle=Basic+Linguistic+Theory.+Volume+3+%E2%80%93+Further+Grammatical+Topics&rft.date=2012&rft.genre=book&rft.pub=Oxford+University+Press%2C+Oxford%2C+2012&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Fjellström1738a" class="citation book"><a href="/wiki/Pehr_Fjellstr%C3%B6m" title="Pehr Fjellström">Fjellström, Pehr</a> (1738). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:rara-578"><i>Grammatica lapponica exhibens linguæ hujus, peculiarem licet, et ab aliis linguis differentem, regulis tamen grammaticalibus adstrictam indolem. In linguarum studiosorum gratiam, potissimum vero illorum, quibus munera inter lappones [Elektronisk rsurs] : obeunda demandata sunt. Brevissima qua fieri potuit methodo conscripta, a Petro Fiellström. ... Impensis sac. reg. majestatis. Holmiæ, literis Joh. Laurentii Horrn reg. antiquit. archiv. typogr. anno 1738</i></a>. Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Fjellstr%C3%B6m%2C+Pehr&rft.btitle=Grammatica+lapponica+exhibens+lingu%C3%A6+hujus%2C+peculiarem+licet%2C+et+ab+aliis+linguis+differentem%2C+regulis+tamen+grammaticalibus+adstrictam+indolem.+In+linguarum+studiosorum+gratiam%2C+potissimum+vero+illorum%2C+quibus+munera+inter+lappones+%5BElektronisk+rsurs%5D+%3A+obeunda+demandata+sunt.+Brevissima+qua+fieri+potuit+methodo+conscripta%2C+a+Petro+Fiellstr%C3%B6m.+...+Impensis+sac.+reg.+majestatis.+Holmi%C3%A6%2C+literis+Joh.+Laurentii+Horrn+reg.+antiquit.+archiv.+typogr.+anno+1738&rft.date=1738&rft.genre=book&rft.pub=Boktrykker+Joh.+Laurentii+Horrn%2C+Stockholm%2C+1738&rft_id=http%3A%2F%2Furn.kb.se%2Fresolve%3Furn%3Durn%3Anbn%3Ase%3Aumu%3Arara-578&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Fjellström1738b" class="citation book">Fjellström, Pehr (1738). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://libris.kb.se/bib/2418964"><i>Dictionarium sueco-lapponicum, eller En orda-bok. I hwilken the förnämste swänska ord efter alphabetet upsökas kunna, och på lapska gifne finnas. Vppsatt af Petro Fiellström ... Med kongl. maj:tz bekostnad. Stockholm, tryckt hos kongl.: antiquit. arch. boktr. Joh. L. Horrn. Anno 1738</i></a>. Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Fjellstr%C3%B6m%2C+Pehr&rft.btitle=Dictionarium+sueco-lapponicum%2C+eller+En+orda-bok.+I+hwilken+the+f%C3%B6rn%C3%A4mste+sw%C3%A4nska+ord+efter+alphabetet+ups%C3%B6kas+kunna%2C+och+p%C3%A5+lapska+gifne+finnas.+Vppsatt+af+Petro+Fiellstr%C3%B6m+...+Med+kongl.+maj%3Atz+bekostnad.+Stockholm%2C+tryckt+hos+kongl.%3A+antiquit.+arch.+boktr.+Joh.+L.+Horrn.+Anno+1738&rft.date=1738&rft.genre=book&rft.pub=Boktrykker+Joh.+Laurentii+Horrn%2C+Stockholm%2C+1738&rft_id=http%3A%2F%2Flibris.kb.se%2Fbib%2F2418964&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Fjellström1755" class="citation book">Fjellström, Pehr (1755). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:rara-589"><i>Ådde Testament same kiäli puoktetum</i></a>. Trykketum Lars Salwiusen ludne, Stockholm, 1755.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Fjellstr%C3%B6m%2C+Pehr&rft.btitle=%C3%85dde+Testament+same+ki%C3%A4li+puoktetum&rft.date=1755&rft.genre=book&rft.pub=Trykketum+Lars+Salwiusen+ludne%2C+Stockholm%2C+1755&rft_id=http%3A%2F%2Furn.kb.se%2Fresolve%3Furn%3Durn%3Anbn%3Ase%3Aumu%3Arara-589&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Fjellström1811" class="citation book">Fjellström, Pehr; Fjellström, Natanael; Öhrling, Samuel: Öhrling, Emanuel; Grönlund, Erik Johan (1811). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://digital.ub.umu.se/node/395722?fulltext-query="><i>Tat ailes tjalog, kångalats majestäten armokumus kåttjomen mete, sami kjälei puoktetum ja trukkai mårråtum, tan aiwelåppelats kångalats kantslien-tårjotemest</i></a>. [online] Hernösandesne, Carolen Gust. Nordinen trukkeriasne, <a href="/wiki/H%C3%A4rn%C3%B6sand" title="Härnösand">Härnösand</a>, 1. mars 1811.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Fjellstr%C3%B6m%2C+Pehr%3B+Fjellstr%C3%B6m%2C+Natanael%3B+%C3%96hrling%2C+Samuel%3A+%C3%96hrling%2C+Emanuel%3B+Gr%C3%B6nlund%2C+Erik+Johan&rft.btitle=Tat+ailes+tjalog%2C+k%C3%A5ngalats+majest%C3%A4ten+armokumus+k%C3%A5ttjomen+mete%2C+sami+kj%C3%A4lei+puoktetum+ja+trukkai+m%C3%A5rr%C3%A5tum%2C+tan+aiwel%C3%A5ppelats+k%C3%A5ngalats+kantslien-t%C3%A5rjotemest&rft.date=1811&rft.genre=book&rft.pub=%5Bonline%5D+Hern%C3%B6sandesne%2C+Carolen+Gust.+Nordinen+trukkeriasne%2C+H%C3%A4rn%C3%B6sand%2C+1.+mars+1811&rft_id=https%3A%2F%2Fdigital.ub.umu.se%2Fnode%2F395722%3Ffulltext-query%3D&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Korhonen2010" class="citation book"><a href="/wiki/Olavi_Korhonen" title="Olavi Korhonen">Korhonen, Olavi</a>; Barruk, Henrik (2010). <i>Kurs i umesamiska</i>. ikke utgitt, 7. februar 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Korhonen%2C+Olavi%3B+Barruk%2C+Henrik&rft.btitle=Kurs+i+umesamiska&rft.date=2010&rft.genre=book&rft.pub=ikke+utgitt%2C+7.+februar+2010&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Larsson2005" class="citation book"><a href="/wiki/Lars-Gunnar_Larsson" title="Lars-Gunnar Larsson">Larsson, Lars-Gunnar</a> (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://mek.oszk.hu/03300/03363/03363.pdf"><i>Saami Speakers in Central Sweden</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Folia Uralica Debreceniensia 12, Debreceni Egyetem Finnugor Nyelvtudományi Tanszék, Debrecen, 2005. s. 59–68. ISSN 0239-1953.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Larsson%2C+Lars-Gunnar&rft.btitle=Saami+Speakers+in+Central+Sweden&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.pages=59-68&rft.pub=Folia+Uralica+Debreceniensia+12%2C+Debreceni+Egyetem+Finnugor+Nyelvtudom%C3%A1nyi+Tansz%C3%A9k%2C+Debrecen%2C+2005&rft_id=http%3A%2F%2Fmek.oszk.hu%2F03300%2F03363%2F03363.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Larsson2010" class="citation book">Larsson, Lars-Gunnar (2010). «Ume Saami language variation». <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sgr.fi/sust/sust265/sust265_larsson.pdf"><i>Congressus XI Internationalis Fenno-Ugristarum</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Pars I. Orationes plenares, Piliscsaba, 2010. s. 193–224.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.atitle=Ume+Saami+language+variation&rft.au=Larsson%2C+Lars-Gunnar&rft.btitle=Congressus+XI+Internationalis+Fenno-Ugristarum&rft.date=2010&rft.genre=bookitem&rft.pages=193-224&rft.pub=Pars+I.+Orationes+plenares%2C+Piliscsaba%2C+2010&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sgr.fi%2Fsust%2Fsust265%2Fsust265_larsson.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Larsson2012" class="citation book">Larsson, Lars-Gunnar (2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sgr.fi/sust/sust265/sust265_larsson.pdf"><i>Variation in Ume Saami: The role of vocabulary in dialect descriptions</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Larsson%2C+Lars-Gunnar&rft.btitle=Variation+in+Ume+Saami%3A+The+role+of+vocabulary+in+dialect+descriptions&rft.date=2012&rft.genre=book&rft.pub=2012&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sgr.fi%2Fsust%2Fsust265%2Fsust265_larsson.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Rygh1896" class="citation book"><a href="/wiki/Oluf_Rygh" title="Oluf Rygh">Rygh, Oluf</a> (1896). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS258262%4057277=on"><i>Norske Fjordnavne</i></a>. Sproglig-historiske studier tilegnede Professor C. R. Unger, <a href="/wiki/Kristiania" class="mw-redirect" title="Kristiania">Kristiania</a>, <a href="/wiki/1896" title="1896">1896</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Rygh%2C+Oluf&rft.btitle=Norske+Fjordnavne&rft.date=1896&rft.genre=book&rft.pub=Sproglig-historiske+studier+tilegnede+Professor+C.+R.+Unger%2C+Kristiania%2C+1896&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dokpro.uio.no%2Fperl%2Fnavnegransking%2Frygh_ng%2Frygh_visetekst.prl%3Fs%3Dn%26Vise%3DVise%26KRYSS258262%254057277%3Don&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sammallahti" class="citation book"><a href="/wiki/Pekka_Sammallahti" title="Pekka Sammallahti">Sammallahti, Pekka</a>. <i>UME SAAMI</i>. Teksthefte for undervisning, uutgitt.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Sammallahti%2C+Pekka&rft.btitle=UME+SAAMI&rft.genre=book&rft.pub=Teksthefte+for+undervisning%2C+uutgitt&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Schlachter1958" class="citation book"><a href="/wiki/Wolfgang_Schlachter" title="Wolfgang Schlachter">Schlachter, Wolfgang</a> (1958). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/worterbuchdeswal00schl/page/n1/mode/2up"><i>Wörterbuch des Waldlappendialektes von Malå und Texte zur Ethnographie</i></a>. Lexica Societatis Fenno-Ugricae bind XIV, Suomalais-Ugrilainen Seura, <a href="/wiki/Helsingfors" title="Helsingfors">Helsinki</a>, 1958. Library of Congress PH728.M35 S35 1958, Open Library OL2432019M, LCCN 87121672.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Schlachter%2C+Wolfgang&rft.btitle=W%C3%B6rterbuch+des+Waldlappendialektes+von+Mal%C3%A5+und+Texte+zur+Ethnographie&rft.date=1958&rft.genre=book&rft.pub=Lexica+Societatis+Fenno-Ugricae+bind+XIV%2C+Suomalais-Ugrilainen+Seura%2C+Helsinki%2C+1958&rft_id=https%3A%2F%2Farchive.org%2Fdetails%2Fworterbuchdeswal00schl%2Fpage%2Fn1%2Fmode%2F2up&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Somby2020" class="citation book">Somby, Marry Ailonieida (2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://samiskbibliotektjeneste.tromsfylke.no/2020/03/10/marry-ailonieida-somby-biejve-najjda/"><i>Biejve näjjda (Solens datter)</i></a>. Gïelem nastedh, 7. mars 2020. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-82-93402-44-2" title="Spesial:Bokkilder/978-82-93402-44-2">978-82-93402-44-2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Somby%2C+Marry+Ailonieida&rft.btitle=Biejve+n%C3%A4jjda+%28Solens+datter%29&rft.date=2020&rft.genre=book&rft.isbn=978-82-93402-44-2&rft.pub=G%C3%AFelem+nastedh%2C+7.+mars+2020&rft_id=http%3A%2F%2Fsamiskbibliotektjeneste.tromsfylke.no%2F2020%2F03%2F10%2Fmarry-ailonieida-somby-biejve-najjda%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Svebilius1738" class="citation book"><a href="/wiki/Olof_Svebilius" title="Olof Svebilius">Svebilius Olov</a>; Fjellström, Pehr (1738). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://libris.kb.se/bib/2432254"><i>Olai Swebelii ... Förklaring öfwer Lutheri lilla catechismum, steld genom spörsmåhl och swar. Then lappska ungdomen til tienst och befordran i christendomens kunskap. Öfwersatt af Peter Fiellström ... Med k. maj:tz bekostnad. Stockholm,: tryckt hos kongl. antiqv. arch. boktr. Joh. L. Horrn. Anno 1738</i></a>. Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Svebilius+Olov%3B+Fjellstr%C3%B6m%2C+Pehr&rft.btitle=Olai+Swebelii+...+F%C3%B6rklaring+%C3%B6fwer+Lutheri+lilla+catechismum%2C+steld+genom+sp%C3%B6rsm%C3%A5hl+och+swar.+Then+lappska+ungdomen+til+tienst+och+befordran+i+christendomens+kunskap.+%C3%96fwersatt+af+Peter+Fiellstr%C3%B6m+...+Med+k.+maj%3Atz+bekostnad.+Stockholm%2C%3A+tryckt+hos+kongl.+antiqv.+arch.+boktr.+Joh.+L.+Horrn.+Anno+1738&rft.date=1738&rft.genre=book&rft.pub=Boktrykker+Joh.+Laurentii+Horrn%2C+Stockholm%2C+1738&rft_id=http%3A%2F%2Flibris.kb.se%2Fbib%2F2432254&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Todal2013" class="citation book">Todal, Jon (professor dr.art.) (2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://samilogutmuitalit.no/sites/default/files/publications/2kvantitative_endringar_i_den_samiske_spraksituasjonen_i_noreg.pdf"><i>Kvantitative endringar i den samiske språksituasjonen i Noreg</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Sámi allaskuvla /Samisk høgskole, Guovdageai, 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Todal%2C+Jon+%28professor+dr.art.%29&rft.btitle=Kvantitative+endringar+i+den+samiske+spr%C3%A5ksituasjonen+i+Noreg&rft.date=2013&rft.genre=book&rft.pub=S%C3%A1mi+allaskuvla+%2FSamisk+h%C3%B8gskole%2C+Guovdageai%2C+2013&rft_id=http%3A%2F%2Fsamilogutmuitalit.no%2Fsites%2Fdefault%2Ffiles%2Fpublications%2F2kvantitative_endringar_i_den_samiske_spraksituasjonen_i_noreg.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Qvigstad1889" class="citation book"><a href="/wiki/Just_Qvigstad" title="Just Qvigstad">Qvigstad, Just</a>; <a href="/wiki/Karl_Bernhard_Wiklund" class="mw-redirect" title="Karl Bernhard Wiklund">Wiklund, Karl Bernhard</a> (1889). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalog.hathitrust.org/Record/002494551"><i>Bibliographie der lappischen Litteratur</i></a>. Druckerei der Finnischen litteratur-gesellschaft, <a href="/wiki/Helsingfors" title="Helsingfors">Helsingfors</a>, 1889.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Qvigstad%2C+Just%3B+Wiklund%2C+Karl+Bernhard&rft.btitle=Bibliographie+der+lappischen+Litteratur&rft.date=1889&rft.genre=book&rft.pub=Druckerei+der+Finnischen+litteratur-gesellschaft%2C+Helsingfors%2C+1889&rft_id=https%3A%2F%2Fcatalog.hathitrust.org%2FRecord%2F002494551&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="von_Gertten2015" class="citation book">von Gertten, Daniel Zakarias (2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45836/Masteroppgave_vonGertten.pdf?sequence=1&isAllowed=y"><i>Huvuddrag i umesamisk grammatik</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Masteroppgåve ved Institutt for lingvistiske og nordiske studiar, Universitetet i Oslo, 21. juni 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=von+Gertten%2C+Daniel+Zakarias&rft.btitle=Huvuddrag+i+umesamisk+grammatik&rft.date=2015&rft.genre=book&rft.pub=Masteroppg%C3%A5ve+ved+Institutt+for+lingvistiske+og+nordiske+studiar%2C+Universitetet+i+Oslo%2C+21.+juni+2015&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.duo.uio.no%2Fbitstream%2Fhandle%2F10852%2F45836%2FMasteroppgave_vonGertten.pdf%3Fsequence%3D1%26isAllowed%3Dy&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Wilson2008" class="citation book">Wilson, Karin (2008). <i>Markusevangeliet i Lars Rangius samiska översättning från 1713</i>. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi CI., Kungliga Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, Uppsala, 20. februar 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Wilson%2C+Karin&rft.btitle=Markusevangeliet+i+Lars+Rangius+samiska+%C3%B6vers%C3%A4ttning+fr%C3%A5n+1713&rft.date=2008&rft.genre=book&rft.pub=Acta+Academiae+Regiae+Gustavi+Adolphi+CI.%2C+Kungliga+Gustav+Adolfs+Akademien+f%C3%B6r+svensk+folkkultur%2C+Uppsala%2C+20.+februar+2008&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nettsteder">Nettsteder</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Nettsteder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Umesamisk&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nettsteder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><cite id="Andersson2011" class="citation book">Andersson, Camilla (2011). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.samer.se/GetDoc?meta_id=3665"><i>Nytt hopp för samiskan i Malå</i></a>. Sápmi, 16. mai 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Andersson%2C+Camilla&rft.btitle=Nytt+hopp+f%C3%B6r+samiskan+i+Mal%C3%A5&rft.date=2011&rft.genre=book&rft.pub=S%C3%A1pmi%2C+16.+mai+2011&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.samer.se%2FGetDoc%3Fmeta_id%3D3665&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Arbeidsgruppe2016" class="citation book">Arbetsgrupp for umesamiska (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sametinget.se/103957"><i>Umesamisk ortografi: Beslut om umesamisk ortografi</i></a>. Ubmejesámiengiälan bargguodihkkie, Ubmisámegiela bargojoavku, Arbetsgrupp for umesamiska, Svenska sametinget, Likssjuo, 6. april 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Arbetsgrupp+for+umesamiska&rft.btitle=Umesamisk+ortografi%3A+Beslut+om+umesamisk+ortografi&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Ubmejes%C3%A1miengi%C3%A4lan+bargguodihkkie%2C+Ubmis%C3%A1megiela+bargojoavku%2C+Arbetsgrupp+for+umesamiska%2C+Svenska+sametinget%2C+Likssjuo%2C+6.+april+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.sametinget.se%2F103957&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="DKS2019" class="citation book">DKS Oslo forberedelsesmateriale (2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20210918231043/https://dks.osloskolen.no/wp-content/uploads/2019/09/DKS-Oslo-forberedelsesmateriale.pdf"><i>Umesamisk</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. DKS Oslo forberedelsesmateriale, september 2019. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://dks.osloskolen.no/wp-content/uploads/2019/09/DKS-Oslo-forberedelsesmateriale.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 18. september 2021<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=DKS+Oslo+forberedelsesmateriale&rft.btitle=Umesamisk&rft.date=2019&rft.genre=book&rft.pub=DKS+Oslo+forberedelsesmateriale%2C+september+2019&rft_id=https%3A%2F%2Fdks.osloskolen.no%2Fwp-content%2Fuploads%2F2019%2F09%2FDKS-Oslo-forberedelsesmateriale.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Eberhard2020" class="citation book">Eberhard, David M., Simons & Fennig (2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=sju"><i>2020. Ethnologue: Languages of the World</i></a>. Twentythird edition, SIL International, Dallas, Texas, 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Eberhard%2C+David+M.%2C+Simons+%26+Fennig&rft.btitle=2020.+Ethnologue%3A+Languages+of+the+World&rft.date=2020&rft.genre=book&rft.pub=Twentythird+edition%2C+SIL+International%2C+Dallas%2C+Texas%2C+2020&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ethnologue.com%2Fshow_language.asp%3Fcode%3Dsju&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Eira2018" class="citation book">Eira, Karen; Skoglund, Johnny (2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6889568"><i>Över 4000 ord i ny umesamisk ordbok</i></a>. Sameradion & SVT Sápmi, 19. februar 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Eira%2C+Karen%3B+Skoglund%2C+Johnny&rft.btitle=%C3%96ver+4000+ord+i+ny+umesamisk+ordbok&rft.date=2018&rft.genre=book&rft.pub=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi%2C+19.+februar+2018&rft_id=https%3A%2F%2Fsverigesradio.se%2Fsida%2Fartikel.aspx%3Fprogramid%3D2327%26artikel%3D6889568&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Eira2014" class="citation book">Eira, Nils Johan (2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/sapmi/tar-stilling-til-umesamisk-1.11570240"><i>Idag tar sametinget stilling til umesamisk</i></a>. NRK Sápmi, 26. februar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Eira%2C+Nils+Johan&rft.btitle=Idag+tar+sametinget+stilling+til+umesamisk&rft.date=2014&rft.genre=book&rft.pub=NRK+S%C3%A1pmi%2C+26.+februar+2014&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fsapmi%2Ftar-stilling-til-umesamisk-1.11570240&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Eira2014b" class="citation book">Eira, Nils Johan; Kejonen, Olle (2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/sapmi/spraksatsning-kan-gi-nye-laerere-1.11565713"><i>Språksatsning kan gi nye lærere i umesamisk</i></a>. NRK Sápmi, 24. februar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Eira%2C+Nils+Johan%3B+Kejonen%2C+Olle&rft.btitle=Spr%C3%A5ksatsning+kan+gi+nye+l%C3%A6rere+i+umesamisk&rft.date=2014&rft.genre=book&rft.pub=NRK+S%C3%A1pmi%2C+24.+februar+2014&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fsapmi%2Fspraksatsning-kan-gi-nye-laerere-1.11565713&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Facebook2009" class="citation book"><a href="/wiki/Facebook" title="Facebook">Facebook</a> (2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.facebook.com/groups/317440025572/"><i>«Vi som vill bevara umesamiskan»</i></a>. åpen gruppe på <a href="/wiki/Facebook" title="Facebook">Facebook</a>, opprettet 13. november 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Facebook&rft.btitle=%C2%ABVi+som+vill+bevara+umesamiskan%C2%BB&rft.date=2009&rft.genre=book&rft.pub=%C3%A5pen+gruppe+p%C3%A5+Facebook%2C+opprettet+13.+november+2009&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fgroups%2F317440025572%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Facebook2011" class="citation book">Facebook (2011). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.facebook.com/groups/125114077565604/"><i>«Umesamiska (studiecirkel)»</i></a>. lukket gruppe på Facebook, opprettet 18. april 2011.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Facebook&rft.btitle=%C2%ABUmesamiska+%28studiecirkel%29%C2%BB&rft.date=2011&rft.genre=book&rft.pub=lukket+gruppe+p%C3%A5+Facebook%2C+opprettet+18.+april+2011&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fgroups%2F125114077565604%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="FN2000" class="citation book"><a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">De forente nasjoner</a> (2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://unstats.un.org/unsd/geoinfo/ungegn/docs/20th-gegn-docs/20th_gegn_WP66.pdf"><i>Standardization in Multilingual Areas. The Saami Languages in Norden</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. United Nations Group of Experts on Geographical Names, Working Paper No. 66, Item 16 of the Provisional Agenda, Twentieth Session, New York 17 – 28 January 2000.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=De+forente+nasjoner&rft.btitle=Standardization+in+Multilingual+Areas.+The+Saami+Languages+in+Norden&rft.date=2000&rft.genre=book&rft.pub=United+Nations+Group+of+Experts+on+Geographical+Names%2C+Working+Paper+No.+66%2C+Item+16+of+the+Provisional+Agenda%2C+Twentieth+Session%2C+New+York+17+%26ndash%3B+28+January+2000&rft_id=https%3A%2F%2Funstats.un.org%2Funsd%2Fgeoinfo%2Fungegn%2Fdocs%2F20th-gegn-docs%2F20th_gegn_WP66.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Hofman2019" class="citation book">Hofman, Marianne (2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.arjeplognytt.se/2019/08/21/pitesamiskans-skriftsprak-godkant/"><i>Pitesamiskans skriftspråk godkänt</i></a>. www.arjeplognytt.se, 21. august 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Hofman%2C+Marianne&rft.btitle=Pitesamiskans+skriftspr%C3%A5k+godk%C3%A4nt&rft.date=2019&rft.genre=book&rft.pub=www.arjeplognytt.se%2C+21.+august+2019&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.arjeplognytt.se%2F2019%2F08%2F21%2Fpitesamiskans-skriftsprak-godkant%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Svradio2014" class="citation book">Kejonen, Olle; Eira, Karen (2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=5795039"><i>Sametinget godkänner umesamiskan</i></a>. Sverges radio/Ođđasat.se, 26. februar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Kejonen%2C+Olle%3B+Eira%2C+Karen&rft.btitle=Sametinget+godk%C3%A4nner+umesamiskan&rft.date=2014&rft.genre=book&rft.pub=Sverges+radio%2FO%C4%91%C4%91asat.se%2C+26.+februar+2014&rft_id=http%3A%2F%2Fsverigesradio.se%2Fsida%2Fartikel.aspx%3Fprogramid%3D2327%26artikel%3D5795039&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Memrise2016_1" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815140150/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/1/"><i>Siffror 1-20</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/1/">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Siffror+1-20&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F1%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_2" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815141332/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/2/?action=next"><i>Siffror 20-1000</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/2/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Siffror+20-1000&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F2%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_3" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815132835/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/3/?action=next"><i>Biejvieh jah mánuoh - Dagar och månader</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/3/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Biejvieh+jah+m%C3%A1nuoh+-+Dagar+och+m%C3%A5nader&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F3%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_4" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815143908/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/4/?action=next"><i>Årstider och tid på dygnet</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/4/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=%C3%85rstider+och+tid+p%C3%A5+dygnet&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F4%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_5" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815140958/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/5/?action=next"><i>Fiärgah - Färger</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/5/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Fi%C3%A4rgah+-+F%C3%A4rger&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F5%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_6" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815131400/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/6/?action=next"><i>Fuölkkie - Familie</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/6/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Fu%C3%B6lkkie+-+Familie&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F6%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_7" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815143539/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/7/?action=next"><i>Sijjieh - Orter 1</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/7/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Sijjieh+-+Orter+1&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F7%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_8" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815140613/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/8/?action=next"><i>Ságastallame - Samtal</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/8/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=S%C3%A1gastallame+-+Samtal&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F8%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_9" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815130131/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/9/?action=next"><i>Gïhttjamebáguoh jah adviärbh - Frågeord og adverb</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/9/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=G%C3%AFhttjameb%C3%A1guoh+jah+advi%C3%A4rbh+-++Fr%C3%A5geord+og+adverb&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F9%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_10" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815142513/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/11/?action=next"><i>Kroppen</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/11/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Kroppen&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F11%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_11" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815145110/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/12/?action=next"><i>Beäbmuo - Mat</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/12/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Be%C3%A4bmuo+-+Mat&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F12%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_12" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815134108/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/13/?action=next"><i>Prat om mat</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/13/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Prat+om+mat&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F13%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_13" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815141407/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/14/?action=next"><i>Gárvuoh - Kläder</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/14/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=G%C3%A1rvuoh+-+Kl%C3%A4der&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F14%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_14" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815125510/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/16/?action=next"><i>Bä bä vita lamm glosor</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/16/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=B%C3%A4+b%C3%A4+vita+lamm+glosor&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F16%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_15" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815135739/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/17/?action=next"><i>Dållagáddiesne 1 - Vid elden 1</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/17/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=D%C3%A5llag%C3%A1ddiesne+1+-+Vid+elden+1&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F17%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_16" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815142303/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/18/?action=next"><i>Dållagáddiesne 2 - Vid elden 2</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/18/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=D%C3%A5llag%C3%A1ddiesne+2+-+Vid+elden+2&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F18%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_17" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815144723/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/19/?action=next"><i>Djur 1. Växtätare</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/19/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 6. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Djur+1.+V%C3%A4xt%C3%A4tare&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F19%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_18" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815145618/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/20/?action=next"><i>Djur 2. Tamdjur</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/20/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Djur+2.+Tamdjur&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F20%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_19" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815135417/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/21/?action=next"><i>Djur 3. Rovdjur</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/21/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Djur+3.+Rovdjur&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F21%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_20" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815145414/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/22/?action=prev"><i>Väderstreck 1</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/22/?action=prev">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=V%C3%A4derstreck+1&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F22%2F%3Faction%3Dprev&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_21" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815134613/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/23/?action=prev"><i>Väderstreck 2</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/23/?action=prev">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=V%C3%A4derstreck+2&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F23%2F%3Faction%3Dprev&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_22" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815141541/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/24/?action=prev"><i>Väder 1</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/24/?action=prev">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 11. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=V%C3%A4der+1&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F24%2F%3Faction%3Dprev&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_23" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815140735/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/25/?action=next"><i>Väder 2. Vad är det för väder idag?</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/25/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=V%C3%A4der+2.+Vad+%C3%A4r+det+f%C3%B6r+v%C3%A4der+idag%3F&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F25%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_24" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815142945/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/26/?action=next"><i>På himlen</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/26/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=P%C3%A5+himlen&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F26%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_25" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815145454/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/27/?action=next"><i>Växter 1. Träd och buskar</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/27/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=V%C3%A4xter+1.+Tr%C3%A4d+och+buskar&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F27%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_26" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815135056/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/28/?action=next"><i>Växter 2. Bär</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/28/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=V%C3%A4xter+2.+B%C3%A4r&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F28%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_27" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815145204/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/29/?action=prev"><i>Växter 3. Örter m m</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/29/?action=prev">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=V%C3%A4xter+3.+%C3%96rter+m+m&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F29%2F%3Faction%3Dprev&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_28" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815145352/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/31/?action=next"><i>Landskap 1. Berg och mark</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/31/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Landskap+1.+Berg+och+mark&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F31%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_29" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815142244/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/32/?action=prev"><i>Landskap 2. Sjöar och vattendrag</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/32/?action=prev">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 13. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Landskap+2.+Sj%C3%B6ar+och+vattendrag&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F32%2F%3Faction%3Dprev&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_30" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815144705/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/33/?action=prev"><i>Skuvlasne - I skolan</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/33/?action=prev">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 13. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Skuvlasne+-+I+skolan&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F33%2F%3Faction%3Dprev&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_31" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815143938/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/34/?action=next"><i>Gukttie viäsuoh? - Hur mår du?</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/34/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 13. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=Gukttie+vi%C3%A4suoh%3F+-+Hur+m%C3%A5r+du%3F&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F34%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_S1" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815140111/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/10/?action=next"><i>Sång: Kroppen</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/10/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=S%C3%A5ng%3A+Kroppen&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F10%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Memrise2016_S2" class="citation book">Memrise (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200815143735/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/15/?action=next"><i>Sång: Bä bä vita lamm</i></a>. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/15/?action=next">originalen</a> 15. august 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Memrise&rft.btitle=S%C3%A5ng%3A+B%C3%A4+b%C3%A4+vita+lamm&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Vi%C3%A4ssuoje+mujtuoh+-+Umesamiska+ord+och+fraser%2C+www.memrise.com%2C+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.memrise.com%2Fcourse%2F287504%2Fviassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser%2F15%2F%3Faction%3Dnext&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="NRKSápmi2020" class="citation book">NRK Sápmi (2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/sapmi/forste-bok-pa-nytt-skriftsprak-1.14937265"><i>Første bok på nytt skriftspråk</i></a>. NRK Sápmi, 10. mars 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=NRK+S%C3%A1pmi&rft.btitle=F%C3%B8rste+bok+p%C3%A5+nytt+skriftspr%C3%A5k&rft.date=2020&rft.genre=book&rft.pub=NRK+S%C3%A1pmi%2C+10.+mars+2020&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fsapmi%2Fforste-bok-pa-nytt-skriftsprak-1.14937265&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Hemnes2017" class="citation book">Proff.no (2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.proff.no/selskap/hemnes-umesamiske-forum/hemnesberget/medlemsorganisasjoner/IF7DP2Q10PU/"><i>Hemnes Umesamiske Forum</i></a>. Hemnes Umesamiske Forum Org nr 919 388 978, stiftet 22. juni 2017, registrert 9. august 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Proff.no&rft.btitle=Hemnes+Umesamiske+Forum&rft.date=2017&rft.genre=book&rft.pub=Hemnes+Umesamiske+Forum+Org+nr+919+388+978%2C+stiftet+22.+juni+2017%2C+registrert+9.+august+2017&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.proff.no%2Fselskap%2Fhemnes-umesamiske-forum%2Fhemnesberget%2Fmedlemsorganisasjoner%2FIF7DP2Q10PU%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Omningslot2020" class="citation book">Omningslot (2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.omniglot.com/writing/umesami.htm"><i>Ume Sámi (Ubmejensámien giella)</i></a>. www.omniglot.com, 1998–2020 Simon Ager.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Omningslot&rft.btitle=Ume+S%C3%A1mi+%28Ubmejens%C3%A1mien+giella%29&rft.date=2020&rft.genre=book&rft.pub=www.omniglot.com%2C+1998%E2%80%932020+Simon+Ager&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.omniglot.com%2Fwriting%2Fumesami.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Pettersen2012" class="citation book">Pettersen, Egil (2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/hun-vil-redde-utrydningstruet-samespraak-med-hiphop-3831948.html"><i>Hun vil redde utrydningstruet samespråk med hip-hop</i></a>. <a href="/wiki/TV2" class="mw-redirect" title="TV2">TV2</a>, 12. juli 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Pettersen%2C+Egil&rft.btitle=Hun+vil+redde+utrydningstruet+samespr%C3%A5k+med+hip-hop&rft.date=2012&rft.genre=book&rft.pub=TV2%2C+12.+juli+2012&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.tv2.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fhun-vil-redde-utrydningstruet-samespraak-med-hiphop-3831948.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Pulk2008" class="citation book">Pulk, Åse (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6306585"><i>Den samiske språkprisen Gollegiella går til Utsjok sameforening og en svensk lærer i umesamisk.</i></a> NRK Sámi Radio, 12. november 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Pulk%2C+%C3%85se&rft.btitle=Den+samiske+spr%C3%A5kprisen+Gollegiella+g%C3%A5r+til+Utsjok+sameforening+og+en+svensk+l%C3%A6rer+i+umesamisk.&rft.date=2008&rft.genre=book&rft.pub=NRK+S%C3%A1mi+Radio%2C+12.+november+2008&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fkanal%2Fnrk_sami_radio%2F1.6306585&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Påve2016" class="citation book">Påve, Marja (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.svt.se/nyheter/lokalt/vasterbotten/umesamiskan-godkanns-som-eget-skriftsprak"><i>Umesamiskan godkänns som eget skriftspråk</i></a>. SVT Nyheter, 5. april 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=P%C3%A5ve%2C+Marja&rft.btitle=Umesamiskan+godk%C3%A4nns+som+eget+skriftspr%C3%A5k&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=SVT+Nyheter%2C+5.+april+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.svt.se%2Fnyheter%2Flokalt%2Fvasterbotten%2Fumesamiskan-godkanns-som-eget-skriftsprak&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sámediggi2016" class="citation book">Sámediggi (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sametinget.se/103571"><i>Glädjens dag för alla umesamer</i></a>. Josefina Skerk, ordförande i språknämnden, 29. august 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=S%C3%A1mediggi&rft.btitle=Gl%C3%A4djens+dag+f%C3%B6r+alla+umesamer&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Josefina+Skerk%2C+ordf%C3%B6rande+i+spr%C3%A5kn%C3%A4mnden%2C+29.+august+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.sametinget.se%2F103571&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sameradion2008" class="citation book">Sameradion & SVT Sápmi (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=1927771"><i>Hederspris till Henrik Barruk</i></a>. Sameradion & SVT Sápmi, 3. mars 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi&rft.btitle=Hederspris+till+Henrik+Barruk&rft.date=2008&rft.genre=book&rft.pub=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi%2C+3.+mars+2008&rft_id=https%3A%2F%2Fsverigesradio.se%2Fsida%2Fartikel.aspx%3Fprogramid%3D2327%26artikel%3D1927771&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sameradion2016" class="citation book">Sameradion & SVT Sápmi (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6405124"><i>Umesamiska skriftspråket nu erkänt</i></a>. Sameradion & SVT Sápmi, 6. april 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi&rft.btitle=Umesamiska+skriftspr%C3%A5ket+nu+erk%C3%A4nt&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi%2C+6.+april+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fsverigesradio.se%2Fsida%2Fartikel.aspx%3Fprogramid%3D2327%26artikel%3D6405124&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sameradion2016a" class="citation book">Sameradion & SVT Sápmi (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://sverigesradio.se/artikel/6404213"><i>Umesamiskan godkänns som eget skriftspråk</i></a>. Sameradion & SVT Sápmi, 5. april 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi&rft.btitle=Umesamiskan+godk%C3%A4nns+som+eget+skriftspr%C3%A5k&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi%2C+5.+april+2016&rft_id=https%3A%2F%2Fsverigesradio.se%2Fartikel%2F6404213&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sameradion2018" class="citation book">Sameradion & SVT Sápmi (2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6938731"><i>Henrik Barruk prisas för sitt språkarbete</i></a>. Sameradion & SVT Sápmi, 25. april 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi&rft.btitle=Henrik+Barruk+prisas+f%C3%B6r+sitt+spr%C3%A5karbete&rft.date=2018&rft.genre=book&rft.pub=Sameradion+%26+SVT+S%C3%A1pmi%2C+25.+april+2018&rft_id=https%3A%2F%2Fsverigesradio.se%2Fsida%2Fartikel.aspx%3Fprogramid%3D2327%26artikel%3D6938731&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sametinget2008" class="citation book">Sametinget (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sametinget.se/5852"><i>Gollegiella</i></a>. Sametinget, besøkt 25. april 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Sametinget&rft.btitle=Gollegiella&rft.date=2008&rft.genre=book&rft.pub=Sametinget%2C+bes%C3%B8kt+25.+april+2008&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sametinget.se%2F5852&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sametinget2009" class="citation book">Sametinget (2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.samer.se/1195"><i>De samiska dialekterna: pitesamiska, umesamiska och många fler</i></a>. Samiskt informationscentrum, Sametinget, besøkt 20. oktober 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Sametinget&rft.btitle=De+samiska+dialekterna%3A+pitesamiska%2C+umesamiska+och+m%C3%A5nga+fler&rft.date=2009&rft.genre=book&rft.pub=Samiskt+informationscentrum%2C+Sametinget%2C+bes%C3%B8kt+20.+oktober+2009&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.samer.se%2F1195&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Sametinget2010" class="citation book">Sametinget (2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140407075814/http://www.giella.org/artikkel.aspx?MId1=1080&AId=3595&Back=1"><i>Samisk språknemnds plenumsmøte</i></a>. Giellalávdegoddi, <a href="/wiki/Karasjok" title="Karasjok">Karasjok</a>, Sametinget, 27. april 2010, arkivert hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a> 7. april 2014. Archived from the original on 7. april 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Sametinget&rft.btitle=Samisk+spr%C3%A5knemnds+plenumsm%C3%B8te&rft.date=2010&rft.genre=book&rft.pub=Giellal%C3%A1vdegoddi%2C+Karasjok%2C+Sametinget%2C+27.+april+2010%2C+arkivert+hos+Wayback+Machine+7.+april+2014&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.giella.org%2Fartikkel.aspx%3FMId1%3D1080%26AId%3D3595%26Back%3D1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>)</span></li> <li><cite id="Allkunne2016" class="citation book"><a href="/wiki/Rolf_Theil" title="Rolf Theil">Theil, Rolf</a> (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.allkunne.no/framside/sprak/sprak-i-verda/umesamisk/7/84126/"><i>Umesamisk</i></a>. Alkunne, levende leksikon, 21. april 2016, oppdatert 4. januar 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Theil%2C+Rolf&rft.btitle=Umesamisk&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=Alkunne%2C+levende+leksikon%2C+21.+april+2016%2C+oppdatert+4.+januar+2018&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.allkunne.no%2Fframside%2Fsprak%2Fsprak-i-verda%2Fumesamisk%2F7%2F84126%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Umesamisk2016" class="citation book">Umesamisk.nu (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://umesamiska.nu/"><i>Välkommen till umesamiskt område!</i></a>. Álgguogåhtie – umesamer i samverkan, umesamisk-nu, januar 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Umesamisk.nu&rft.btitle=V%C3%A4lkommen+till+umesamiskt+omr%C3%A5de%21&rft.date=2016&rft.genre=book&rft.pub=%C3%81lgguog%C3%A5htie+%E2%80%93+umesamer+i+samverkan%2C+umesamisk-nu%2C+januar+2016&rft_id=http%3A%2F%2Fumesamiska.nu%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Youtube2012" class="citation book"><a href="/wiki/Youtube" class="mw-redirect" title="Youtube">Youtube</a> (2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.youtube.com/watch?v=avwDnosEmeg"><i>Katarina Barruk, Riddu Riddu festival 2012</i></a>. <a href="/wiki/Youtube" class="mw-redirect" title="Youtube">Youtube</a>, 18. august 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Youtube&rft.btitle=Katarina+Barruk%2C+Riddu+Riddu+festival+2012&rft.date=2012&rft.genre=book&rft.pub=Youtube%2C+18.+august+2013&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DavwDnosEmeg&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Youtube2015" class="citation book">Youtube (2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.youtube.com/watch?list=RDGU74jfJl6Ug&v=GU74jfJl6Ug&feature=emb_rel_end"><i>Katarina Barruk in Ume Sami language at Väven, Umeå, Sweden 21 November 2015</i></a>. Youtube, 21. november 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Youtube&rft.btitle=Katarina+Barruk+in+Ume+Sami+language+at+V%C3%A4ven%2C+Ume%C3%A5%2C+Sweden+21+November+2015&rft.date=2015&rft.genre=book&rft.pub=Youtube%2C+21.+november+2015&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Flist%3DRDGU74jfJl6Ug%26v%3DGU74jfJl6Ug%26feature%3Demb_rel_end&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Vestad2003" class="citation book">Vestad, Jon Peder (2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111231224147/http://www2.hivolda.no/jpv/pitesamisk.htm"><i>Pitesamisk senter er opna</i></a>. Vestads mål og middel, 30. juni 2003. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www2.hivolda.no/jpv/pitesamisk.htm">originalen</a> 31. desember 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AUmesamisk&rft.au=Vestad%2C+Jon+Peder&rft.btitle=Pitesamisk+senter+er+opna&rft.date=2003&rft.genre=book&rft.pub=Vestads+m%C3%A5l+og+middel%2C+30.+juni+2003&rft_id=http%3A%2F%2Fwww2.hivolda.no%2Fjpv%2Fpitesamisk.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Samiske_språk" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Samiske_spr%C3%A5k" title="Mal:Samiske språk"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Samiske_spr%C3%A5k" title="Maldiskusjon:Samiske språk"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Samiske_spr%C3%A5k" title="Spesial:Rediger side/Mal:Samiske språk"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Samiske_språk" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Samiske_spr%C3%A5k" title="Samiske språk">Samiske språk</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Vestsamiske_spr%C3%A5k" title="Vestsamiske språk">Vestsamiske språk</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">Nordsamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">Lulesamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Pitesamisk" title="Pitesamisk">Pitesamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">Sørsamisk</a> <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">Umesamisk</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/%C3%98stsamiske_spr%C3%A5k" title="Østsamiske språk">Østsamiske språk</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Akkalasamisk" title="Akkalasamisk">Akkalasamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Enaresamisk" title="Enaresamisk">Enaresamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kemisamisk" title="Kemisamisk">Kemisamisk</a> (<a href="/wiki/Kajanasamisk" title="Kajanasamisk">Kajanasamisk</a>) <b>·</b> <a href="/wiki/Kildinsamisk" title="Kildinsamisk">Kildinsamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Skoltesamisk" title="Skoltesamisk">Skoltesamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tersamisk" title="Tersamisk">Tersamisk</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Språk_i_Sverige" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Spr%C3%A5k_i_Sverige" title="Mal:Språk i Sverige"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Spr%C3%A5k_i_Sverige" title="Maldiskusjon:Språk i Sverige"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Spr%C3%A5k_i_Sverige" title="Spesial:Rediger side/Mal:Språk i Sverige"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Språk_i_Sverige" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/w/index.php?title=Spr%C3%A5k_i_Sverige&action=edit&redlink=1" class="new" title="Språk i Sverige (ikke skrevet ennå)">Språk</a> i <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Offisielt språk</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Svensk" title="Svensk">Svensk</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="2" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige"><img alt="Sveriges flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/50px-Flag_of_Sweden.svg.png" decoding="async" width="50" height="31" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/75px-Flag_of_Sweden.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/100px-Flag_of_Sweden.svg.png 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1000" /></a></span></span></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Anerkjente minoritetsspråk</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Finsk" title="Finsk">Finsk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Jiddisch" title="Jiddisch">Jiddisch</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Romani_rakripa" class="mw-redirect" title="Romani rakripa">Romani rakripa</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Samiske_spr%C3%A5k" title="Samiske språk">Samisk</a> <small>(<a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">lulesamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">nordsamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Pitesamisk" title="Pitesamisk">pitesamisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamisk</a> <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">umesamisk</a>)</small> <b>·</b> <a href="/wiki/Svensk_tegnspr%C3%A5k" title="Svensk tegnspråk">Svensk tegnspråk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tornedalsfinsk" title="Tornedalsfinsk">Tornedalsfinsk</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/umesamisk">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/1038569710">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.unesco.org/languages-atlas/en/atlasmap/language-id-419.html">UNESCO lang</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1&useformat=desktop" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Umesamisk&oldid=24818106">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Umesamisk&oldid=24818106</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Umesamisk" title="Kategori:Umesamisk">Umesamisk</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">CS1-vedlikehold: Uheldig URL</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 24. nov. 2024 kl. 10:50.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Umesamisk&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-5c59558b9d-cv8pq","wgBackendResponseTime":186,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.227","walltime":"1.654","ppvisitednodes":{"value":10875,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":198198,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":5627,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":13,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":3,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":131812,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":4,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 1040.538 1 -total"," 35.56% 370.013 87 Mal:Kilde_bok"," 22.33% 232.374 1 Mal:Infoboks_språk"," 13.69% 142.490 3 Mal:Navboks"," 13.28% 138.134 3 Mal:Navbox"," 12.84% 133.635 14 Mal:Wikidata-norsk"," 10.75% 111.811 20 Mal:Infoboks_rad"," 10.70% 111.301 1 Mal:Samiske_språk"," 7.43% 77.357 1 Mal:Autoritetsdata"," 4.27% 44.468 1 Mal:Språk_i_Sverige"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.558","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":4423989,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-864bbfd546-v7dmw","timestamp":"20241130173217","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Umesamisk","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Umesamisk","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q56415","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q56415","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2007-02-13T10:47:47Z","dateModified":"2024-11-24T09:50:31Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/e\/e9\/Sami_languages_large_2.png","headline":"samisk spr\u00e5k"}</script> </body> </html>