CINXE.COM
Den greske antikken – Store norske leksikon
<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Den greske antikken – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Den greske antikken, også omtalt som antikkens Hellas, var en oldtidskultur i østre Middelhav. Hellas var ingen enhetlig statsdannelse i antikken, men bestod av flere hundre små stater."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '15255', 'internalLinkCount': '111', 'articleId': '91213', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Historie | Verdens historie og samtidshistorie | Europa | Den greske antikken', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-4dcb6d09.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="jKndHkYmW1bCE07OJJsYFuyaZ2G-d0CGBU9TnIJZ9JGQNdnT6G1Rt8lqDoTSxYHMzkzRtJlpChvRfBFQ6ePbQg" /> <meta property="og:title" content="Den greske antikken – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Den_greske_antikken" /><link href="https://snl.no/Den_greske_antikken" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65537/article_topimage_erechteum_south-west_view_in_2017__1_.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/65537/article_topimage_erechteum_south-west_view_in_2017__1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65503/standard_akropolis.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65507/standard_pericles.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18721/standard_hellasKart1cc2.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65509/standard_1_hellenismen.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65536/standard_herodot.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18722/standard_hellasKart2.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65508/standard_5694484278_25b2c6cd5a_b.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65510/standard_CorintoScaviTempioApollo.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65511/standard_slaver.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65504/standard_zeus.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65506/standard_platon.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65523/standard_Iliaden_1100px.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65505/standard_arkhimedes-bader.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/65502/standard_Kantharos_sphinxes_Louvre_CA1339.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image page-header--dark-text"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/65537/article_topimage_erechteum_south-west_view_in_2017__1_.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/65537/article_topimage_mobile_erechteum_south-west_view_in_2017__1_.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/65537/article_topimage_erechteum_south-west_view_in_2017__1_.jpg" alt="Erekhtheion" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Erechteum_south-west_view_in_2017_(1).jpg">Erekhtheion</a>. Av <span itemprop="author">Peulle</span>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image" itemprop="headline"> Den greske antikken </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/777" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/790" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Verdens historie og samtidshistorie</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/792" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Europa</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/828" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Den greske antikken</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/den_greske_antikken">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Vekst_og_omfang" class="toc__link">Vekst og omfang</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Perioder" class="toc__link">Perioder</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Stat_og_samfunn" class="toc__link">Stat og samfunn</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Det_athenske_demokratiet" class="toc__sub-link"> <span> Det athenske demokratiet </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Befolkning_og_sosiale_grupper" class="toc__link">Befolkning og sosiale grupper</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Borgerne_i_de_greske_bystatene" class="toc__sub-link"> <span> Borgerne i de greske bystatene </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Frie_ikke-borgere" class="toc__sub-link"> <span> Frie ikke-borgere </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Slaver_og_andre_ufrie" class="toc__sub-link"> <span> Slaver og andre ufrie </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Kvinner" class="toc__link">Kvinner</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Kj%C3%B8nn_og_seksualitet" class="toc__sub-link"> <span> Kjønn og seksualitet </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Religion" class="toc__link">Religion</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Filosofi" class="toc__link">Filosofi</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Vitenskap" class="toc__link">Vitenskap</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Kunst_og_arkitektur" class="toc__link">Kunst og arkitektur</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Spr%C3%A5k" class="toc__link">Språk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Den_greske_antikken#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> </ul> </nav> </div> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65503"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65503" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65503/standard_compressed_akropolis.jpg" alt="Akropolis" width="1200" height="750" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65503/standard_akropolis.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Tempelanlegget <a href="https://snl.no/Akropolis">Akropolis </a>i Athen</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Attica_06-13_Athens_50_View_from_Philopappos_-_Acropolis_Hill.jpg">Akropolis</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">A. Savin</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65507"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65507" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65507/standard_compressed_pericles.jpg" alt="Pericles" width="792" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65507/standard_pericles.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Byste av Perikles, en av de førende skikkelsene i Athens politikk i årene 450-429 fvt.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pericles_Pio-Clementino_Inv269_n2.jpg">Pericles</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Jastrow</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Den greske antikken, også omtalt som antikkens Hellas, var en <a class="crossref" href="https://snl.no/oldtiden">oldtidskultur</a> i østre <a class="crossref" href="https://snl.no/Middelhavet">Middelhav</a>. Hellas var ingen enhetlig statsdannelse i antikken, men bestod av flere hundre små stater. I tillegg til dagens <a class="crossref" href="https://snl.no/Hellas">Hellas</a> var kysten av <a class="crossref" href="https://snl.no/Lilleasia">Lilleasia</a>, Syd-<a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Sicilia">Sicilia</a> greske kjerneområder, og i klassisk tid strakte de greske koloniene seg fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Catalonia">Catalonia</a> i vest til det indre <a class="crossref" href="https://snl.no/Svartehavet">Svartehavet</a> i øst.</p> </div> <div class="article-text"> <p>Denne artikkelen tar for seg samfunnsliv, kultur og historie i det antikke Hellas, i perioden fra omtrent år 1000 <a class="crossref" href="https://snl.no/fvt.">fvt.</a> og frem til cirka 0.</p><ul> <li>For senere utvikling, se <a class="crossref" href="https://snl.no/Hellas%27_historie">Hellas’ historie</a>.</li> </ul> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Den_greske_antikken"> Den greske antikken</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Vekst_og_omfang"> <h2 class="l-article__subheading"> Vekst og omfang </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18721"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-18721" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/18721/standard_hellasKart1cc2.png" alt="" width="1200" height="638" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18721/standard_hellasKart1cc2.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Utbredelsen av den greske sivilisasjonen frem til midten av 500-tallet fvt.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>På 1000-tallet fvt., ved overgangen fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Bronsealderen">bronsealder</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/Jernalderen">jernalder</a>, forsvant den <a class="crossref" href="https://snl.no/Mykene">mykenske</a> kulturen i Hellas. I de følgende århundrer oppstod den styreformen som ble den normale i klassisk gresk tid og fortsatte som lokal styreform til antikkens slutt, nemlig <a class="crossref" href="https://snl.no/bystat">bystaten</a> (gresk: <a class="crossref" href="https://snl.no/polis">polis</a>). Bystaten bestod av et sentrum med en større eller mindre samlet bebyggelse og et omland med dyrket mark og utmark/allmenning. En vanlig <em>polis</em> var ikke særlig stor, kanskje noen hundre kvadratkilometer.</p><p>Bystatene oppstod først i Lilleasia omkring år 800 fvt. Derfra spredte systemet seg raskt til de sørlige og østlige delene av Hellas og til oversjøiske områder da koloniseringen tok til omkring 750. I de nordlige og vestlige delene av Hellas var det få bystater. Der det ikke var bystater, ble det gjerne dannet løsere stammeforbund (<em>ethne</em>).</p><p>Enhver koloni hadde sin moderby og kunne i sin tur sende ut kolonier og selv bli moderby, men koloniene var nesten alltid politisk selvstendige.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_greske_antikkens_forhistorie">Den greske antikkens forhistorie</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Perioder"> <h2 class="l-article__subheading"> Perioder </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65509"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65509" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65509/standard_1_hellenismen.png" alt="Hellenismen" width="1200" height="632" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65509/standard_1_hellenismen.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>De hellenistiske rikene i 185 fvt.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Hellenismen</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65536"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/65536/standard_compressed_herodot.jpg" alt="Skulptur av Herodot" width="496" height="599" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65536/standard_herodot.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <a href="https://snl.no/Herodot">Herodot</a> skrev ned mye av den greske antikkens historie, og han har av ettertiden fått tilnavnet «historiens far». Skulptur av Herodot, her utenfor parlamentet i Wien, Østerrike.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wien-Parlament-Herodot.jpg">Skulptur av Herodot</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Pe-Jo</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18722"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-18722" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/18722/standard_hellasKart2.png" alt="" width="1200" height="616" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18722/standard_hellasKart2.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Peloponneskrigen</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den greske antikkens historie kan deles inn i tre hovedperioder; <a class="crossref" href="https://snl.no/arkaisk">arkaisk</a> tid (cirka 800–480 fvt.), <a class="crossref" href="https://snl.no/klassisk">klassisk</a> tid (480–323 fvt) og <a class="crossref" href="https://snl.no/hellenismen">hellenistisk</a> tid (323–3O fvt.).</p><p>Arkaisk tid (cirka 800–480 fvt.) var preget av bystatenes fremvekst, der det før kun var småkongedømmer og høvdinger. Hellas fikk på ny et skriftspråk, fjernhandel, befolkningsøkning og monumentalbygninger, etter de såkalte «mørke århundrene» i kjølvannet av den mykenske kulturens fall rundt 1150 fvt.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/perserkrigene">Perserkrigene</a> markerer overgangen til klassisk tid (480–323 fvt.), hvor <a class="crossref" href="https://snl.no/Sparta">Sparta</a> og Athen står frem som de ledende statene i Hellas. Etter flere kriger og innbyrdes strid ble bystatene svekket. I 338 ble statene i Hellas (unntatt Sparta) undertvunget av kong <a class="crossref" href="https://snl.no/Filip_2._-_konge_av_Makedonia">Filip av Makedonia</a>. Med hans sønn <a class="crossref" href="https://snl.no/Aleksander_den_store">Aleksander den store</a>s død i 323 begynte den <a class="crossref" href="https://snl.no/hellenismen"><em>hellenistiske tid</em></a>. Denne løp frem til om lag år 30 fvt., da det siste hellenistiske riket, <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_gamle_Egypt">Egypt</a>, ble underlagt <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerriket">Romerriket</a>.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_greske_antikkens_historie">Den greske antikkens historie</a>.</li> <li>Se en <a class="crossref" href="https://snl.no/Oversikt_over_den_greske_antikkens_historie">kronologisk oversikt over den greske antikkens historie</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Stat_og_samfunn"> <h2 class="l-article__subheading"> Stat og samfunn </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65508"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65508" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65508/standard_compressed_5694484278_25b2c6cd5a_b.jpg" alt="Zevstempelet" width="1024" height="704" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65508/standard_5694484278_25b2c6cd5a_b.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Ruinene av Zevstempelet i Athen</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/kevinpoh/5694484278">Zevstempelet</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Kevin Poh</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.no">CC BY SA 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Antikkens Hellas var politisk sterkt splittet. Flere hundre små <a class="crossref" href="https://snl.no/bystat">bystater</a> over et tidsrom på mange hundre år skapte ingen enhetlig politisk kultur. Det fantes allianser og militære forbund, men politisk samling til én stat var aldri på tale. Men grekerne var likevel klar over at de kulturelt og politisk hadde mye til felles, ikke minst fordi de levde i den spesielle formen for bystat som man kalte <a class="crossref" href="https://snl.no/polis">polis</a>. I snevreste forstand var polis et kollektiv av menn med borgerrett (ikke kvinner, barn og ufrie). Ideelt sett hadde hver polis <a class="crossref" href="https://snl.no/autonomi_-_filosofi">autonomi</a> (frihet og egne lover) og <a class="crossref" href="https://snl.no/autarki_-_%C3%B8konomi">autarki</a> (kunne klare seg med egne ressurser). I realiteten var de fleste underlagt en <a class="crossref" href="https://snl.no/hegemoni">hegemon</a> (gresk leder/ veiviser) og drev omfattende handel med andre bystater for å få tilgang på de varene de trengte.</p><p>Der hvor fulle politiske rettigheter ble forbeholdt et mindretall av rike, ble styreformen kalt <a class="crossref" href="https://snl.no/oligarki">oligarki</a> (styre av få); der hvor alle borgerne hadde (tilnærmet) like rettigheter, ble den kalt <a class="crossref" href="https://snl.no/demokrati">demokrati</a> (styre av folket) eller <em>isonomi</em> (lik andel i styret).</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/oldtidens_Korinth">Korinth</a> var en av statene som hadde et sterkt <a class="crossref" href="https://snl.no/oligarki">oligarki</a>. I <a class="crossref" href="https://snl.no/Sparta">Sparta</a> utgjorde fullborgerne en liten del av den totale befolkningen. Statens militære behov var en overordnet faktor, og forfatningen endret seg lite etter 500-tallet.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Sparta">Sparta</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/oldtidens_Korinth">oldtidens Korinth</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Syrakus">Syrakus</a>.</li> </ul> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Det_athenske_demokratiet"> <h3 class="l-article__subheading"> Det athenske demokratiet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/Athen">Athen</a> utviklet et <a class="crossref" href="https://snl.no/demokrati">demokrati</a> i klassisk tid. Det var flere poleis med demokratisk styreform, deriblant <a class="crossref" href="https://snl.no/Syrakus">Syrakus</a> på midten av 400-tallet fvt., men det er bare <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_athenske_demokrati">athenernes demokrati</a> vi kjenner godt fra kildene. Athen innførte demokratiet i 507 fvt., og det var bakteppet for en kulturell blomstringstid som har preget Europa frem til i dag. Demokratiet overlevde en rekke oligarkiske kupp og fortsatte i modifisert form fram til romertiden.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_athenske_demokrati">det athenske demokratiet</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Befolkning_og_sosiale_grupper"> <h2 class="l-article__subheading"> Befolkning og sosiale grupper </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65510"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65510" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65510/standard_compressed_CorintoScaviTempioApollo.jpg" alt="" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65510/standard_CorintoScaviTempioApollo.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:CorintoScaviTempioApollo.jpg">Apollons tempel i Korinth</a></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">MM</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vi vet lite om folketallet i de gamle greske bystatene, men det er blitt beregnet ut fra størrelsen på hær og flåte. I Athen var det trolig mellom 260 000 og 300 000 innbyggere da byen var på høyden av sin makt, rundt 430 fvt. På samme tid hadde <a class="crossref" href="https://snl.no/oldtidens_Korinth">Korinth</a> kanskje 90 000 innbyggere, mens <a class="crossref" href="https://snl.no/Theben">Theben</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Akragas">Akragas</a> (Agrigent) hadde om lag 50 000 hver. Enkelte bystater hadde bare 5000 innbyggere.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Borgerne_i_de_greske_bystatene"> <h3 class="l-article__subheading"> Borgerne i de greske bystatene </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Hovedelementet i den greske bystaten var fellesskapet av <a class="crossref" href="https://snl.no/borger">borgere</a>. Borgerne forsvarte byen i krig, de eide jorden og drev næringsvirksomhet. At borgerne var krigere og bønder er et viktig trekk som står i sterk kontrast mot forholdene i <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalderen</a>.</p><p>Borgerne fantes i alle sosiale lag. Noen tilhørte jordeieraristokratiet, noen var selveiende bønder, noen var håndverkere og småhandlende, og noen tilhørte de eiendomsløse. Borgerskapet var arvelig, og bare menn kunne være borgere. I mange bystater, som Athen fra midten av 450-tallet, var borgerskapet betinget av at begge foreldrene kom fra borgerlige familier. 20 år gammel fikk borgerne anledning til å møte i folkeforsamlingen, men først etter fylte 30 år fikk borgerne fulle rettigheter og kunne utpekes til embetsmenn.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Frie_ikke-borgere"> <h3 class="l-article__subheading"> Frie ikke-borgere </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Ved siden av borgerne fantes <a class="crossref" href="https://snl.no/metoiker">metoiker</a>. Ordet betyr «de som bor sammen med grekerne», og omhandlet fremmede, grekere eller orientalere, frie menn som bodde og arbeidet i Athen og som gjorde krigstjeneste i egne kontingenter sammen med borgerne.</p><p>Hovedskillet var at metoikene ikke kunne eie jord eller delta i det politiske liv. For øvrig tilhørte metoikene alle sosiale sjikt, der deres hovednæringsveier var handel og håndverk. Metoikenes antall i Athen rundt år 430 utgjorde mellom 10 000 og 15 000 voksne menn. Regner man i tillegg med deres familier kommer antallet opp i 30 000–40 000.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Slaver_og_andre_ufrie"> <h3 class="l-article__subheading"> Slaver og andre ufrie </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65511"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65511" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65511/standard_compressed_slaver.jpg" alt="Slaver" width="1200" height="889" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65511/standard_slaver.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Slavene som arbeidet i gruvene hadde de dårligste levekårene i antikkens Hellas.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mines_1.jpg">Slaver</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent kunstner</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I samme tidsrom talte <a class="crossref" href="https://snl.no/slave">slavebefolkningen</a> kanskje over 100 000. Felles for slavene var at de var annen manns eiendom, men deres sosiale og økonomiske stilling var svært forskjellig. Mange familier hadde husslaver til avlastning i det daglige liv, og disse hadde det ofte like bra materielt og økonomisk som resten av familien. En del bønder hadde slavehjelp på bruket, skjønt ved utpreget sesongarbeid var det ikke ubetinget lønnsomt å fø på en slave hele året. Mange brukte slaver i håndverksbedrifter, der de ofte arbeidet side om side med eierfamilien og med leid arbeidshjelp.</p><p>Det forekom at slaven mot en avgift til eieren arbeidet på egen hånd. Slik kunne slaven skape seg en fortjeneste og etter hvert kjøpe seg fri. Bare sjelden hører vi om slaveeiere som hadde flere dusin eller til og med noen hundre slaver til utleie. Det fantes en del offentlige slaver i administrasjonen, og også det athenske ordenspoliti bestod av slaver.</p><p>Slavedrift i stor stil forekom bare i gruvene, og da særlig sølvgruvene i <a class="crossref" href="https://snl.no/Lavrio">Laurion</a>. De som jobbet her hadde det dårlig, og er den gruppen som kommer nærmest opp til det vi forbinder med slaver i moderne tid.</p><p>Det er vanskelig å si noe sikkert om slavenes bidrag til Athens økonomi, men det kan trygt hevdes at de hadde en fundamental betydning. Selv om man i økonomisk forstand kan tale om et «slaveeierdemokrati», kan man ikke tale om noen «slaveeiermentalitet», kanskje med unntak for bruken av slaver i gruver og steinbrudd. De fleste athenere måtte arbeide hardt for sitt underhold og levde i beskjedne kår. Frie menn og slaver utførte ofte samme arbeid og ofte sammen.Noen slaver ble nært knyttet til sin eier og kunne håpe på å bli frigitt og dermed få metoik-status.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/heloter">Helotene</a> i Sparta gjorde opprør flere ganger, og vi finner eksempler på dette i andre bystater som hadde en stor undertvunget befolkning med felles språk, kultur og bosted. Rene slaver, kjøpt av slavehandlere eller født inn i slaveriet, gjorde så vidt vi vet, ikke opprør i den greske verden. I motsetning til helotene kom kjøpsslavene fra mange ulike steder, hadde gresk som annetspråk og bodde og arbeidet splittet.</p><p>Noen tenkere diskuterte om slaveriet kunne moralsk rettferdiggjøres, og ikke alle var enig med Aristoteles i at det fantes mennesker som var «naturlige slaver». Det kom likevel ikke noen konkrete forslag om å avskaffe slaveriet. Slaveriet var en selvsagt del av hverdagen, uansett hvor grusomt det kunne være for den enkelte slave. Det forekom også at frigitte slaver selv ble slavehandlere og eide sine egne slaver.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/demografi_og_samfunnslag_i_den_greske_antikken">demografi og samfunnslag i den greske antikken</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Kvinner"> <h2 class="l-article__subheading"> Kvinner </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Kvinnene var uten politiske og legale rettigheter, og deres funksjon var i hjemmet og i slektens tjeneste. De var også fraværende i det sosiale liv. Dette førte blant annet til fremveksten av <em>hetære</em>-institusjonen. <a class="crossref" href="https://snl.no/het%C3%A6rer">Hetærene</a> var kvinner som stod utenfor de strenge familiestrukturene, og mange hetærer var profesjonelle selskapsdamer og underholdere som deltok på fester der familiens kvinner ikke hadde adgang. En del av dem var <a class="crossref" href="https://snl.no/prostitusjon">prostituerte</a>. Hetærene var som oftest innflyttere, og var blant de få kvinner som hadde selvstendig økonomi.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Kj%C3%B8nn_og_seksualitet"> <h3 class="l-article__subheading"> Kjønn og seksualitet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Kvinners liv var sterkt knyttet til deres seksualitet. Dersom de hadde seksuelt samkvem med andre enn sin ektemann, ble de ansett som ødelagt, enten dette var frivillig eller ikke. Voldtekt ble ansett som en krenkelse av deres ektemann, far eller brors eiendom, og førte ikke til sterkere reaksjoner enn om det var snakk om frivillig utenomekteskapelig sex. Kvinners status var likeledes avhengig av hvem de var gift med, hvor mange de hadde vært gift med og hvor mange barn de hadde.</p><p>Mennene nøt imidlertid full seksuell frihet, og deres status ble ikke påvirket av hvem og hvor mange de hadde sex med. <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/homofili">Homofili</a> blant menn var akseptert og sett på som en naturlig del av enhver manns liv. Dette hadde mye å gjøre med den ekstreme separasjonen av kjønnene og den store aldersforskjellen mellom kvinner og menn i ekteskapet.</p><p>Selv om homofili var utbredt og godtatt, var normen imidlertid at den tok form av <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/pederasti">pederasti</a>, altså et forhold mellom en ung gutt i puberteten og en voksen mann. Dette ble idealisert i litterære verk, som i Platons <a class="crossref" href="https://snl.no/symposion">Symposion</a>. Guttene fikk gaver, opplæring og ble introdusert til mennenes verden, men ble ikke forventet å ha noe glede av den rent fysiske delen av relasjonen.</p><p>Grekerne skilte skarpt mellom den aktive og passive part, den penetrerende og den penetrerte. Det var ingen skam for en gutt å bli penetrert, men når han ble gammel nok til å ha skjegg, ble det sett på som umandig. Menn kunne altså ha seksuelt samkvem med hvem de ville, men det måtte foregå på en bestemt måte. Menn som var eksklusivt homofile, og «spilte både mannens og kvinnens rolle», ble ikke utsatt for formelle sanksjoner fra samfunnet, men ofte latterligjort. Å ikke gifte seg med en kvinne for å reprodusere borgerbefolkningen ble imidlertid ansett som et regelbrudd i mange bystater og møtt med bøter, høyere skatt eller forbud mot å besitte embeter.</p><p>Mens pederasti var en frivillig sak i den greske verden, var det i <a class="crossref" href="https://snl.no/Sparta">Sparta</a> en obligatorisk del av utdannelsen fra guttene var 12 år gamle. Elskeren hadde ansvar for den Elskede til å veilede og lære opp i mandighet, i tillegg til å hjelpe til med medgift og annet da den Elskede ble gammel nok til å gifte seg med en kvinne. I Sparta gikk således pedagogikk og pederasti hånd i hånd.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Religion"> <h2 class="l-article__subheading"> Religion </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65504"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/65504/standard_compressed_zeus.jpg" alt="" width="720" height="870" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65504/standard_zeus.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Statuett av Zevs fra Dodona. 400-tallet fvt. Nasjonalmuseet i Athen.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Opphavsperson ukjent</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/gresk_mytologi">Gresk religion</a> og kultur har sine røtter dels i religiøse forestillinger de indoeuropeiske stammene brakte med seg da de vandret inn i det senere greske området, dels i <a class="crossref" href="https://snl.no/myte_-_religionsvitenskap">myter</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/rite">riter</a> som de overtok fra den førgreske befolkningen eller fra andre folk som de siden kom i kontakt med.</p><p>Grekerne hadde ingen egentlig prestestand. Mye av gudsdyrkelsen var nær knyttet til familien, og de markante begivenhetene i menneskelivet – fødsel, overgangen til voksen alder, bryllup og død – var forbundet med religiøse riter. Staten tok seg av forholdet til gudene ved å anlegge helligdommer, bygge templer, og holde regelmessige fester med slaktofringer som et viktig innslag.</p><p>Offentlig <a class="crossref" href="https://snl.no/kult">kult</a> ble ledet av <a class="crossref" href="https://snl.no/arkont">arkhontene</a> eller andre årlig utpekte embetsmenn, men slike verv gikk av og til i arv i bestemte familier. Noe hellig (<a class="crossref" href="https://snl.no/kanonisk">kanonisk</a>) skrift fantes ikke, men <a class="crossref" href="https://snl.no/Homer">Homers</a> dikt, som ble alle grekeres felleseie, formet de store guders skikkelser slik de levde i folks bevissthet, i diktning og i bildende kunst.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/gresk_religion">gresk religion</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Filosofi"> <h2 class="l-article__subheading"> Filosofi </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65506"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65506" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65506/standard_compressed_platon.jpg" alt="Platon" width="734" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65506/standard_platon.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Platon, byste i Trinity College, Dublin</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Platon</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/34880">Erik Bolstad</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/">CC BY NC SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65523"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65523" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65523/standard_compressed_Iliaden_1100px.jpg" alt="" width="1200" height="694" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65523/standard_Iliaden_1100px.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <em>Iliaden</em> og <em>Odysseen</em> har gjennom alle tider vært pensum i skolen: Vers fra <em>Iliaden</em> skrevet på en skoleelevs tavle, 3.-4. århundre.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/2277">Lars Mæhlum</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De første filosofer er de såkalte joniske naturfilosofene på 500-tallet fvt. Den eldste vi kjenner navnet på var <a class="crossref" href="https://snl.no/Thales_fra_Milet">Thales fra Milet</a> som hevdet at vann er alle tings <a class="crossref" href="https://snl.no/urstoff_-_filosofi">urstoff</a>.</p><p>I bystaten Athen la <a class="crossref" href="https://snl.no/sofist">sofister</a> (lærere i retorikk og visdom) grunnlaget for et filosofiens gjennombrudd med sine diskusjoner om politiske og moralske spørsmål. Her fremstod på slutten av 400-tallet <a class="crossref" href="https://snl.no/Sokrates">Sokrates</a>, som med sine inngående spørsmål om alle ting ble selve filosof-idealet for senere generasjoner. Sokrates etterlot seg ingen skrifter, men er kjent gjennom sin elev <a class="crossref" href="https://snl.no/Platon">Platon</a>. Platons elev <a class="crossref" href="https://snl.no/Aristoteles">Aristoteles</a> var mer systematisk og <a class="crossref" href="https://snl.no/empiri">empirisk</a> orientert. Han behandlet i sine verker alle datidens kjente vitenskaper, blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/biologi">biologi</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/estetikk">estetikk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/etikk">etikk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/politisk_filosofi">politisk filosofi</a>. Mange grunnleggende begreper innen naturvitenskapene kan føres tilbake til ham.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/Epikur">Epikur</a>, som rundt 300 fvt. grunnla en filosofisk skole i Athen, fikk stor betydning med sin sokratisk inspirerte <a class="crossref" href="https://snl.no/etikk">moralfilosofi</a>. I de neste århundrene fantes et mangfold av religiøs og filosofisk spekulasjon. <a class="crossref" href="https://snl.no/nyplatonisme">Nyplatonisme</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/stoisk_filosofi">stoisisme</a> er blant de skoler som forsøkte å lage helhetlige syn eller systemer.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Antikkens_filosofi">antikkens filosofi</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Vitenskap"> <h2 class="l-article__subheading"> Vitenskap </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65505"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65505" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65505/standard_compressed_arkhimedes-bader.jpg" alt="" width="945" height="668" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65505/standard_arkhimedes-bader.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Arkimedes oppdager <a href="https://snl.no/arkimedesloven">loven om oppdrift i væsker</a>. Ifølge legenden skal han ha løpt opp av badet mens han ropte <a href="https://snl.no/heureka"><em>Heureka</em></a> ('Jeg har funnet det'). Tresnitt fra 1500–tallet.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">KF-arkiv</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: fri </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vitenskap i Den greske antikken regnes for å være grunnlaget for europeisk <a class="crossref" href="https://snl.no/naturvitenskap">naturvitenskap</a>. Vitenskapen hadde sitt utspring blant de store tenkerne i <a class="crossref" href="https://snl.no/Hellas">Hellas</a> omkring 500–600 år før vår tidsregning. <a class="crossref" href="https://snl.no/Thales_fra_Milet">Thales fra Milet</a> ansees derfor å være Vestens første vitenskapsmann og <a class="crossref" href="https://snl.no/filosof">filosof</a>. Han påviste blant annet at <a class="crossref" href="https://snl.no/rav">rav</a> (<em>elektron </em>på <a class="crossref" href="https://snl.no/gresk">gresk</a>) tiltrakk seg små partikler, og med ham og <a class="crossref" href="https://snl.no/Pytagoras">Pytagoras</a> ble <a class="crossref" href="https://snl.no/matematikk">matematikken</a> brakt fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Orienten">Orienten</a> til Hellas.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Vitenskap_i_Den_greske_antikken">vitenskap i den greske antikken</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Gresk litteratur hatt grunnleggende betydning for europeisk kultur. Grekerne skapte en rekke litteraturformer som har gått i arv til kulturkretsens folk. Skikkelser og tanker som vi først møter i gresk diktning er blitt felleseie. De eldste greske litteraturverker som er bevart, er <a class="crossref" href="https://snl.no/Homer">Homers</a> dikt <a class="crossref" href="https://snl.no/Iliaden">Iliaden</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Odysseen">Odysseen</a>.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/Hellas'_litteratur_i_antikken">den greske antikkens litteratur</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kunst_og_arkitektur"> <h2 class="l-article__subheading"> Kunst og arkitektur </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-65502"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-65502" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/65502/standard_compressed_Kantharos_sphinxes_Louvre_CA1339.jpg" alt="Drikkebeger fra arkaisk tid" width="1200" height="962" data-alt-url="https://media.snl.no/media/65502/standard_Kantharos_sphinxes_Louvre_CA1339.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Et kantharos, et drikkebeger av gresk keramikk, fra arkaisk tid (cirka 550 fvt.)</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kantharos_sphinxes_Louvre_CA1339.jpg">Drikkebeger fra arkaisk tid</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Jastrow</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Man regner den egentlige greske kunst fra rundt år 1000 fvt. Høydepunktet ble nådd i Athens storhetstid under <a class="crossref" href="https://snl.no/Perikles">Perikles</a> på 400-tallet fvt. Den klassiske greske kunsten har senere vært et forbilde for europeisk kunst.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/den_greske_antikkens_kunst_og_arkitektur">den greske antikkens kunst og arkitektur</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Spr%C3%A5k"> <h2 class="l-article__subheading"> Språk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Se <a class="crossref" href="https://snl.no/gresk">gresk</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Hellas'_litteratur_i_antikken">Hellas' litteratur i antikken</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Antikkens_greske_teater">antikkens greske teater</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/den_greske_antikkens_kunst_og_arkitektur">den greske antikkens kunst og arkitektur</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Musikk_i_Det_gamle_Hellas">musikk i Det gamle Hellas</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Vitenskap_i_Den_greske_antikken">vitenskap i den greske antikken</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Antikkens_filosofi">antikkens filosofi</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/gresk_astronomi">gresk astronomi</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Fremst%C3%A5ende_grekere_i_Antikkens_Hellas">fremstående grekere i antikkens Hellas</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1097"> <span itemprop="name">Knut Are Tvedt</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/2027"> <span itemprop="name">Tone Steen</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/23736"> <span itemprop="name">Erik Østby</span> (Universitetet i Bergen)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/52025"> <span itemprop="name">Ingvar Brandvik Mæhle</span> (Universitetet i Bergen)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-25T03:03:34+01:00"> 25. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/91213">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Tvedt, Knut Are; Steen, Tone; Østby, Erik; Mæhle, Ingvar Brandvik: <i>Den greske antikken</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Den_greske_antikken</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/91213">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/91213/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (9) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (9) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-01-22T14:56:24+01:00">22. januar 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/33307">Lars Nygaard</a> </h3> <div class="comment__body"> Et par kommentarer: 1) Jeg savner en presisering, både geografisk og tidsmessig, i artikkelens innledning. 2) Ordet "oldtiden" kan kanskje erstattes med "antikken"? 3) Det virker merkelig å kalle den greske antikken for "et oldtidsrike" … noe rike var det vel ikke i noen rimelig forstand av det ordet. 4) Det blir misvisende å si at bystaten var "den styreformen som skulle bli fremherskende i hele oldtiden" – fra hellenistisk tid mistet den stadig mer betydning, selv om den aldri forsvant helt. Mvh, Lars Nygaard </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-02-04T20:21:47+01:00"> 4. februar 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/23736">Erik Østby</a> </h3> <div class="comment__body"> Jeg har gått igjennom artikkelen nå to ganger og gjort noen justeringer. Antagelig har jeg da tatt høyde for kommentarene dine. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-04-08T11:07:57+02:00"> 8. april 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/37188">Helene F</a> </h3> <div class="comment__body"> Hvilke ritualer var det i templer/helligdommer og hvordan ble de utført i praksis? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-04-08T20:16:41+02:00"> 8. april 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/23736">Erik Østby</a> </h3> <div class="comment__body"> Det viktigste ritualet var slaktoffer av dyr, utført ved alteret som lå under åpen himmel foran templet. Dette skjedde på vedkommende guds festdag(er), og ellers på privat initiativ hvis noen ønsket det. Kjøttet ble som regel grillet og spist av festdeltagerne, guden nøyde seg med uspiselige deler (bein, hud, fett etc). som ble brent på alteret. Man kunne også ofre matvarer (vin, olje, brød etc.) eller legge igjen i helligdommen en gave til guden (vaser, smykker, statuer eller andre kunstgjenstander). Spesielle ritualer kunne forekomme i visse helligdommer (mysterieinnvielser, orakelvarsling, m.m.), men et slaktoffer pleide alltid å høre med. Bare i slike tilfeller gikk man inn i templet, de fleste ritualer fant sted under åpen himmel foran det.Til festene hørte av og til spesielle innslag som idrettsleker, teateroppførelser, prosesjoner etc., i tilknytning til en helligdom, men ikke alltid inne i den. Håper dette dekker det du lurer på. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-04-11T12:11:33+02:00">11. april 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/37188">Helene F</a> </h3> <div class="comment__body"> Takk for svar. Hvordan var templene bygget og dekorert, og hvem hadde adgang i templene? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-04-11T19:45:21+02:00">11. april 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/23736">Erik Østby</a> </h3> <div class="comment__body"> Et tempel var i prinsippet en (oftest) rektangulær bygning der gudebildet var plassert, vendt mot øst og med inngang fra den kortsiden. De kunne være alt fra enkle bygninger av tre og/eller soltørket leire, uten søyler, eller store konstruksjoner av kalksten eller marmor med søyler i forenden eller rundt bygningen på alle sider, utformet i dorisk, jonisk eller korintisk byggestil. De kunne være dekorert med relieffer med mytemotiver i overbygningen over søylene eller øverst på veggen. Hvis du vil vite mer om hvordan templene var bygget kan du f.eks. prøve å få tak i den store boken om Oldtidens bygningsverden av H.P. L'Orange (Dreyers forlag, Oslo 1978). På norsk er den det beste som finnes om dette stoffet. Adgangsreglene varierte veldig, etter kultiske bestemmelser i vedkommende helligdom. Det fantes templer der bare presten hadde adgang og bare en gang om året, andre var tilgjengelige nærmest som turistattraksjoner. Alle templer har som hovedoppgave å være gudens bolig; alt annet er sekundært. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-3-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-04-12T10:15:59+02:00">12. april 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/37188">Helene F</a> </h3> <div class="comment__body"> Takk for svar! </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-4-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-06-14T01:21:06+02:00">14. juni 2017</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/41273">fredrik jansen</a> </h3> <div class="comment__body"> Borgerkollektivet og borgerskapet har det lik betydning i denne artikkelen? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2017-08-08T18:19:51+02:00"> 8. august 2017</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/23736">Erik Østby</a> </h3> <div class="comment__body"> Tilnærmet, men ikke helt. Borgerkollektivet er samfunnet av borgere med rettigheter tilsvarende vårt begrep statsborgerskap i det greske bysamfunnt. Borgerskap brukes tilsvarende det vi ville kalle statsborgersksp. </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Den_greske_antikken#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/828">Den greske antikken</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/52025"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/52025/thumb_profilbilde.jpeg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Ingvar Brandvik Mæhle </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Førsteamanuensis i antikkens historie, Universitetet i Bergen</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uib-5a2c63ac8e32c1ebd006.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Bergen</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/druer"> druer</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/27529">Finn Ervik (UiO)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T21:22:56+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/vinranke"> vinranke</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/27529">Finn Ervik (UiO)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T21:01:06+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/vinranke"> vinranke</a>: bilde publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/27529">Finn Ervik (UiO)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T21:00:32+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/vinranke"> vinranke</a>: publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/27529">Finn Ervik (UiO)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T20:47:19+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>