CINXE.COM
Etruskere – Wikipedia
<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Etruskere – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""],"wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"65cb908f-4985-404c-94b9-045bd92431f5","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Etruskere","wgTitle":"Etruskere","wgCurRevisionId":24791208,"wgRevisionId":24791208,"wgArticleId":33880,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger referanser","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Antikke folkeslag","Italias historie","Etruskerne"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Etruskere","wgRelevantArticleId":33880,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":50000,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q17161","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false}; RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.quicksurveys.init","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.22"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Etruskere – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Etruskere"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Etruskere"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Etruskere rootpage-Etruskere skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" title="Hovedmeny" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li><li id="n-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider"><span>Spesialsider</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-wikitreff" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Wikitreff"><span>Wikitreff</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Etruskere" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Etruskere" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Etruskere" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Etruskere" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"><!-- CentralNotice --></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Innledning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Innledning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Innledning</span> </div> </a> <ul id="toc-Innledning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forhistorie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Forhistorie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Forhistorie</span> </div> </a> <ul id="toc-Forhistorie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Historie</span> </div> </a> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Etruskisk_liv_og_kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Etruskisk_liv_og_kultur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Etruskisk liv og kultur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Etruskisk_liv_og_kultur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Etruskisk liv og kultur</span> </button> <ul id="toc-Etruskisk_liv_og_kultur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Religion</span> </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Arkitektur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Arkitektur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Arkitektur</span> </div> </a> <ul id="toc-Arkitektur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kunst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kunst"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5</span> <span>Kunst</span> </div> </a> <ul id="toc-Kunst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.6</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Teater" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Teater"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.7</span> <span>Teater</span> </div> </a> <ul id="toc-Teater-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Musikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.8</span> <span>Musikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Musikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Romas_arv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Romas_arv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Romas arv</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Romas_arv-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Romas arv</span> </button> <ul id="toc-Romas_arv-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Spørsmålet_om_grunnleggerne" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Spørsmålet_om_grunnleggerne"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Spørsmålet om grunnleggerne</span> </div> </a> <ul id="toc-Spørsmålet_om_grunnleggerne-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Romas_grunnleggelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Romas_grunnleggelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Romas grunnleggelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Romas_grunnleggelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Populus_Romanus" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Populus_Romanus"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span><i>Populus Romanus</i></span> </div> </a> <ul id="toc-Populus_Romanus-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Etruskernes_opprinnelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Etruskernes_opprinnelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Etruskernes opprinnelse</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Etruskernes_opprinnelse-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Etruskernes opprinnelse</span> </button> <ul id="toc-Etruskernes_opprinnelse-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Hypotesen_om_etnisk_tilblivelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hypotesen_om_etnisk_tilblivelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Hypotesen om etnisk tilblivelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Hypotesen_om_etnisk_tilblivelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Hypotesen_om_stedegen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hypotesen_om_stedegen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>Hypotesen om stedegen</span> </div> </a> <ul id="toc-Hypotesen_om_stedegen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Hypotesen_om_innvandring_fra_Lydia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hypotesen_om_innvandring_fra_Lydia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.3</span> <span>Hypotesen om innvandring fra Lydia</span> </div> </a> <ul id="toc-Hypotesen_om_innvandring_fra_Lydia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Hypotesen_om_havfolket" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hypotesen_om_havfolket"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.4</span> <span>Hypotesen om havfolket</span> </div> </a> <ul id="toc-Hypotesen_om_havfolket-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Genetisk_bevis" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Genetisk_bevis"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Genetisk bevis</span> </div> </a> <ul id="toc-Genetisk_bevis-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Etruskiske_byer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Etruskiske_byer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Etruskiske byer</span> </div> </a> <ul id="toc-Etruskiske_byer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur_2" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur_2"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur_2-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" title="Innholdsfortegnelse" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Etruskere</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 92 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-92" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">92 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Etruskarar" title="Etruskarar – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Etruskarar" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Etruskere" title="Etruskere – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Etruskere" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Etrusker" title="Etrusker – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Etrusker" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Etruskers" title="Etruskers – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Etruskers" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Etrusker" title="Etrusker – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Etrusker" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%AD%D8%B6%D8%A7%D8%B1%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D8%A5%D8%AA%D8%B1%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A9" title="الحضارة الإترورية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الحضارة الإترورية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Etruscos" title="Etruscos – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Etruscos" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Etrusklar" title="Etrusklar – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Etrusklar" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%AA%D8%B1%D9%88%D8%B3%DA%A9%D9%84%D8%A7%D8%B1" title="اتروسکلار – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="اتروسکلار" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%8F%E0%A6%9F%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A7%81%E0%A6%B8%E0%A7%8D%E0%A6%95%E0%A6%BE%E0%A6%A8_%E0%A6%B8%E0%A6%AD%E0%A7%8D%E0%A6%AF%E0%A6%A4%E0%A6%BE" title="এট্রুস্কান সভ্যতা – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="এট্রুস্কান সভ্যতা" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D1%82%D1%80%D1%83%D1%81%D0%BA%D1%96" title="Этрускі – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Этрускі" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D1%82%D1%80%D1%83%D1%81%D0%BA%D1%96" title="Этрускі – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Этрускі" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%95%E0%A5%80_%E0%A4%B8%E0%A4%AD%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%A4%E0%A4%BE" title="इत्रिस्की सभ्यता – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="इत्रिस्की सभ्यता" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D1%82%D1%80%D1%83%D1%81%D0%BA%D0%B8" title="Етруски – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Етруски" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Etrusked" title="Etrusked – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Etrusked" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Etruscs" title="Etruscs – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Etruscs" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D1%82%D1%80%D1%83%D1%81%D0%BA%D1%81%D0%B5%D0%BC" title="Этрусксем – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Этрусксем" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Etruskov%C3%A9" title="Etruskové – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Etruskové" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Etruschi" title="Etruschi – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Etruschi" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Etrwsciaid" title="Etrwsciaid – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Etrwsciaid" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D8%A5%D8%AA%D8%B1%D9%88%D8%B3%D9%83%D9%8A%D9%8A%D9%86" title="إتروسكيين – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="إتروسكيين" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Etrusker" title="Etrusker – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Etrusker" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Etruskid" title="Etruskid – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Etruskid" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%95%CF%84%CF%81%CE%BF%CF%8D%CF%83%CE%BA%CE%BF%CE%B9" title="Ετρούσκοι – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Ετρούσκοι" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Etrosch" title="Etrosch – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Etrosch" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Etruscan_civilization" title="Etruscan civilization – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Etruscan civilization" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Etruscos" title="Etruscos – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Etruscos" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Etruskoj" title="Etruskoj – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Etruskoj" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Etruscus" title="Etruscus – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Etruscus" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Etruriar" title="Etruriar – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Etruriar" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%AA%D9%85%D8%AF%D9%86_%D8%A7%D8%AA%D8%B1%D9%88%D8%B3%DA%A9" title="تمدن اتروسک – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="تمدن اتروسک" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/%C3%89trusques" title="Étrusques – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Étrusques" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Etrusken" title="Etrusken – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Etrusken" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Etruscos" title="Etruscos – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Etruscos" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%97%90%ED%8A%B8%EB%A3%A8%EB%A6%AC%EC%95%84%EC%9D%B8" title="에트루리아인 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="에트루리아인" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B7%D5%BF%D6%80%D5%B8%D6%82%D5%BD%D5%AF%D5%B6%D5%A5%D6%80" title="Էտրուսկներ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Էտրուսկներ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%95%E0%A5%80_%E0%A4%B8%E0%A4%AD%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%A4%E0%A4%BE" title="इत्रस्की सभ्यता – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="इत्रस्की सभ्यता" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Etru%C5%A1%C4%8Dani" title="Etruščani – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Etruščani" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Etruriani" title="Etruriani – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Etruriani" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Peradaban_Etruria" title="Peradaban Etruria – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Peradaban Etruria" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Etruscos" title="Etruscos – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Etruscos" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Etruschi" title="Etruschi – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Etruschi" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%90%D7%98%D7%A8%D7%95%D7%A1%D7%A7%D7%99%D7%9D" title="אטרוסקים – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="אטרוסקים" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%94%E1%83%A2%E1%83%A0%E1%83%A3%E1%83%A1%E1%83%99%E1%83%94%E1%83%91%E1%83%98" title="ეტრუსკები – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ეტრუსკები" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D1%82%D1%80%D1%83%D1%81%D1%82%D0%B0%D1%80" title="Этрустар – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Этрустар" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Waetruski" title="Waetruski – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Waetruski" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Etr%C3%BBsk" title="Etrûsk – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Etrûsk" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Etrusci" title="Etrusci – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Etrusci" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Etruski" title="Etruski – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Etruski" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Etrusker" title="Etrusker – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Etrusker" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Etruskai" title="Etruskai – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Etruskai" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Popolo_etrusco" title="Popolo etrusco – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Popolo etrusco" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Etrusca_(sivilia)" title="Etrusca (sivilia) – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Etrusca (sivilia)" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Etrusch" title="Etrusch – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Etrusch" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Etruszkok" title="Etruszkok – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Etruszkok" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D1%82%D1%80%D1%83%D1%80%D1%86%D0%B8" title="Етрурци – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Етрурци" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Etroska_(vahoaka)" title="Etroska (vahoaka) – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Etroska (vahoaka)" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%94%E1%83%A2%E1%83%A0%E1%83%A3%E1%83%A1%E1%83%99%E1%83%94%E1%83%A4%E1%83%98" title="ეტრუსკეფი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ეტრუსკეფი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Tamadun_Etruria" title="Tamadun Etruria – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Tamadun Etruria" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Etrusken" title="Etrusken – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Etrusken" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%A8%E3%83%88%E3%83%AB%E3%83%AA%E3%82%A2%E4%BA%BA" title="エトルリア人 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="エトルリア人" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Etrusche" title="Etrusche – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Etrusche" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/%C3%89tr%C3%BBques" title="Étrûques – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Étrûques" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Etruscs" title="Etruscs – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Etruscs" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Etrusklar" title="Etrusklar – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Etrusklar" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%DB%8C%D8%AA%D8%B1%D9%88%D8%B3%DA%A9%D8%A7%D9%86_%D8%AA%D9%85%D8%AF%D9%86" title="ایتروسکان تمدن – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="ایتروسکان تمدن" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Etruskowie" title="Etruskowie – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Etruskowie" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Etruscos" title="Etruscos – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Etruscos" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Civiliza%C8%9Bia_etrusc%C4%83" title="Civilizația etruscă – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Civilizația etruscă" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%AD%D1%82%D1%80%D1%83%D1%81%D0%BA%D0%B8" title="Этруски – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Этруски" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%AA%D8%B1%D9%88%D8%B3%DA%A9_%D8%B3%D9%88%DB%8C%D9%84%D8%A7%D8%A6%D8%B2%DB%8C%D8%B4%D9%86" title="اتروسک سویلائزیشن – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="اتروسک سویلائزیشن" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target"><span>سرائیکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Etruscos" title="Etruscos – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Etruscos" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Etruscan_ceevilisation" title="Etruscan ceevilisation – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Etruscan ceevilisation" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Etrusk%C3%ABt" title="Etruskët – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Etruskët" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Etruschi" title="Etruschi – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Etruschi" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Etruscan_civilization" title="Etruscan civilization – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Etruscan civilization" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Etruskovia" title="Etruskovia – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Etruskovia" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Etru%C5%A1%C4%8Dani" title="Etruščani – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Etruščani" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D1%82%D1%80%D1%83%D1%80%D1%86%D0%B8" title="Етрурци – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Етрурци" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Etrurci" title="Etrurci – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Etrurci" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Etruskit" title="Etruskit – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Etruskit" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Kabihasnang_Etrusko" title="Kabihasnang Etrusko – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Kabihasnang Etrusko" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%AD%E0%B8%B2%E0%B8%A3%E0%B8%A2%E0%B8%98%E0%B8%A3%E0%B8%A3%E0%B8%A1%E0%B8%AD%E0%B8%B4%E0%B8%97%E0%B8%A3%E0%B8%B1%E0%B8%AA%E0%B8%84%E0%B8%B1%E0%B8%99" title="อารยธรรมอิทรัสคัน – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="อารยธรรมอิทรัสคัน" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Etr%C3%BCskler" title="Etrüskler – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Etrüskler" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%95%D1%82%D1%80%D1%83%D1%81%D0%BA%D0%B8" title="Етруски – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Етруски" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%AA%D8%B1%D9%88%D8%B3%DA%A9_%D8%AA%DB%81%D8%B0%DB%8C%D8%A8" title="اتروسک تہذیب – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="اتروسک تہذیب" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Etruschi" title="Etruschi – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Etruschi" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/V%C4%83n_minh_Etrusca" title="Văn minh Etrusca – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Văn minh Etrusca" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Sibilisasyon_Etrusko" title="Sibilisasyon Etrusko – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Sibilisasyon Etrusko" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E4%BC%8A%E7%89%B9%E9%B2%81%E9%87%8C%E4%BA%9A%E6%96%87%E6%98%8E" title="伊特鲁里亚文明 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="伊特鲁里亚文明" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E4%BC%8A%E6%A5%9A%E6%96%AF%E8%82%AF%E6%96%87%E6%98%8E" title="伊楚斯肯文明 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="伊楚斯肯文明" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%BC%8A%E7%89%B9%E6%8B%89%E6%96%AF%E5%9D%8E%E6%96%87%E6%98%8E" title="伊特拉斯坎文明 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="伊特拉斯坎文明" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q17161#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Etruskere" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Etruskere" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Etruskere"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Etruskere"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Etruskere" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Etruskere" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&oldid=24791208" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Etruskere&id=24791208&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FEtruskere"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FEtruskere"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Etruskere&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Etruskere&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Etruscans" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q17161" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24980318">.mw-parser-output .navboks-vertikal{float:right;clear:right;width:14rem;text-align:center;border:1px solid var(--border-color-base,#a2a9b1);font-size:0.875rem;background-color:var(--background-color-neutral-subtle,#f9f9f9);padding:0.25rem}.mw-parser-output .navboks-vertikal .navboks-vertikal-emne{color:var(--color-base,#202122);background-color:var(--background-color-disabled-subtle,#eaecf0)}</style> <table class="navboks-vertikal" style=""> <tbody><tr> <th><small><span style="font-weight:normal;">Artikkelen inngår i serien om</span></small><br /> <p><span style="font-size:175%"><b><a href="/wiki/Italias_historie" title="Italias historie">Italias historie</a></b></span> </p> </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Colosseo_2020.jpg" class="mw-file-description" title="Colosseum"><img alt="Colosseum" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Colosseo_2020.jpg/120px-Colosseo_2020.jpg" decoding="async" width="100" height="70" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Colosseo_2020.jpg/250px-Colosseo_2020.jpg 1.5x" data-file-width="12051" data-file-height="8442" /></a></span><br /> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=";"><b>Epoker</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Det_forhistoriske_Italia" title="Det forhistoriske Italia">Forhistorisk tid</a> · <a href="/wiki/Terramarekulturen" title="Terramarekulturen">Terramarekulturen</a> · <a href="/wiki/Villanovakulturen" title="Villanovakulturen">Villanovakulturen</a>· <a href="/wiki/Italikere" title="Italikere">Italikere</a>· <a class="mw-selflink selflink">Etruskerne</a> · <a href="/wiki/Magna_Graecia" title="Magna Graecia">Magna Graecia</a></p> <p><a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a><br /> <a href="/wiki/Det_romerske_konged%C3%B8mme" title="Det romerske kongedømme">Kongedømmet</a> · <a href="/wiki/Den_romerske_republikk" title="Den romerske republikk">Republikken</a> · <a href="/wiki/Det_romerske_keiserriket" title="Det romerske keiserriket">Keiserriket</a></p> <p><a href="/wiki/Italias_historie_i_senantikken_og_middelalderen" title="Italias historie i senantikken og middelalderen">Senantikken og middelalderen</a></p> <p><a href="/wiki/Den_italienske_renessansen" title="Den italienske renessansen">Renessansen</a></p> <p><a href="/wiki/De_italienske_kriger" title="De italienske kriger">De italienske kriger</a></p> <p><a href="/wiki/Italias_historie_under_fremmed_dominans" title="Italias historie under fremmed dominans">Under fremmed dominans</a></p> <p><a href="/wiki/Italias_samling" title="Italias samling">Italias samling</a></p> <p><a href="/wiki/Italias_historie_under_monarkiet_og_f%C3%B8rste_verdenskrig" title="Italias historie under monarkiet og første verdenskrig">Monarkiet og første verdenskrig</a></p> <p><a href="/wiki/Italias_historie_(1922%E2%80%931945)" title="Italias historie (1922–1945)">Fascismen og andre verdenskrig</a></p> <p><a href="/wiki/Italias_historie_under_republikken" title="Italias historie under republikken">Republikken</a></p> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Etruskerne</b> var et kulturfolk i <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikkens</a> <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> og <a href="/wiki/Korsika" title="Korsika">Korsika</a> fra 700-tallet f.Kr. De holdt til i <a href="/wiki/Etruria" title="Etruria">Etruria</a> (det nåværende <a href="/wiki/Toscana" title="Toscana">Toscana</a> og det nordlige <a href="/wiki/Latium" class="mw-redirect" title="Latium">Latium</a>). <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> var i starten så påvirket av etruskere at <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">fastlandsgrekerne</a> i lang tid var usikre på om Roma var en gresk eller etruskisk by.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etruskernes kultur fikk med <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerrikets</a> utbredelse stor innflytelse på ettertiden. Antikkens romere kalte dem <i>etrusci</i> eller <i>tusci</i>,<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og dette romerske navnet er opprinnelsen til <a href="/wiki/Stedsnavn" class="mw-redirect" title="Stedsnavn">stedsnavnene</a> Toscana og Etruria. Den <a href="/wiki/Attisk_gresk" title="Attisk gresk">attisk greske</a> betegnelsen var Τυρρήνιοι <i>(Tyrrhēnioi)</i> hvorfra <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> tok navnene <i>tyrrhēni</i> (etruskere), <i>Tyrrhēnia</i> (<a href="/wiki/Etruria" title="Etruria">Etruria</a>) og <i>Tyrrhēnum mare</i> (<a href="/wiki/Tyrrenhavet" title="Tyrrenhavet">Tyrrenhavet</a> eller Det tyrrenske hav, <a href="/wiki/Italiensk" title="Italiensk">italiensk</a> <i>Mar Tirreno</i>).<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etruskerne selv kalte seg <i>rasenna</i>, en avledning av <i>rasna</i> eller <i>raśna</i>.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etruskernes sivilisasjon regnes fra perioden til de tidligste etruskiske inskripsjonene, rundt 700 f.Kr., og fram til assimilasjonen inn i <a href="/wiki/Den_romerske_republikk" title="Den romerske republikk">den romerske republikk</a> på slutten av 300-tallet f.Kr.<sup id="cite_ref-Rix-2008_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Rix-2008-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etruskisk sivilisasjon ble på 600-tallet f.Kr. sterkt påvirket av greske handelsmenn og greske naboer i <i><a href="/wiki/Magna_Graecia" title="Magna Graecia">Magna Græcia</a></i>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Innledning">Innledning</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Innledning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innledning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Etruscan_civilization_map.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Etruscan_civilization_map.png/250px-Etruscan_civilization_map.png" decoding="async" width="250" height="304" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Etruscan_civilization_map.png/375px-Etruscan_civilization_map.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Etruscan_civilization_map.png/500px-Etruscan_civilization_map.png 2x" data-file-width="994" data-file-height="1208" /></a><figcaption>Den etruskiske sivilisasjon og <a href="/wiki/De_tolv_staters_forbund" title="De tolv staters forbund">de tolv byers forbund</a>, <i>Dodecapoli</i>.</figcaption></figure> <p>Folkegruppen snakket et ikke-<a href="/wiki/Indoeuropeisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Indoeuropeisk språk">indoeuropeisk språk</a> som er gått tapt, selv om det kjennes fra mer enn 10.000 inskripsjoner.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Genetiske studier de senere årene støtter <a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodots</a> versjon om at etruskerne kom fra <a href="/wiki/Lydia" title="Lydia">Lydia</a> i <a href="/wiki/Lilleasia" class="mw-redirect" title="Lilleasia">Lilleasia</a>.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er blitt avdekket at befolkningen på steder i Toscana som er kjent for sin etruskiske historie har en høy forekomst av et bestemt gen som ellers bare finnes hos befolkningen i <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a> i det nåværende <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>. Videre støttes teorien av tilsvarende genetiske funn hos kveg fra Toscana, som viser seg å ha et <a href="/wiki/MtDNA" class="mw-redirect" title="MtDNA">mitokondrielt DNA</a> som bare finnes hos kveg i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a>.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etruskerne anla en rekke <a href="/wiki/Bystat" title="Bystat">bystater</a>,<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> spesielt kjent er <a href="/wiki/Tarquinia" title="Tarquinia">Tarquinia</a>, <a href="/wiki/Arezzo" title="Arezzo">Arezzo</a>, <a href="/wiki/Perugia" title="Perugia">Perugia</a>, <a href="/wiki/Vetulonia" title="Vetulonia">Vetulonia</a>, <a href="/wiki/Populonia" title="Populonia">Populonia</a>, <a href="/wiki/Pisa" title="Pisa">Pisa</a>, <a href="/wiki/Fiesole" title="Fiesole">Fiesole</a> og <a href="/wiki/Volterra" title="Volterra">Volterra</a>. Etruskiske byer organiserte seg i <i>Dodecapolis</i>, de tolv byers forbund. </p><p>Roma lå like inntil etruskisk område, siden <a href="/wiki/Tiberen" class="mw-redirect" title="Tiberen">Tiberen</a> markerte grensen mellom de to folkeslagene.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I sin første tid ble romerne styrt av en rekke etruskiske konger, og ifølge <a href="/wiki/Strabo" class="mw-redirect" title="Strabo">Strabo</a> var den romerske <i><a href="/wiki/Fasces" title="Fasces">fasces</a></i> opprinnelig et etruskisk maktsymbol.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Etruskischer_Meister_001.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Etruskischer_Meister_001.jpg/250px-Etruskischer_Meister_001.jpg" decoding="async" width="250" height="326" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Etruskischer_Meister_001.jpg/500px-Etruskischer_Meister_001.jpg 1.5x" data-file-width="2024" data-file-height="2639" /></a><figcaption>En etruskisk musiker. Fra en grav i <a href="/wiki/Tarquinia" title="Tarquinia">Tarquinia</a>.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Villanovakulturen" title="Villanovakulturen">Villanovakulturen</a> ble på 600-tallet f.Kr. påvirket av <a href="/wiki/Grekere" title="Grekere">greske</a> handelsmenn og greske naboer under ekspansjonen fra <i><a href="/wiki/Magna_Graecia" title="Magna Graecia">Magna Græcia</a></i>, med anleggelsen av greske <a href="/wiki/Koloni" title="Koloni">kolonier</a> som <a href="/wiki/Syrakus" class="mw-redirect" title="Syrakus">Syrakus</a> og <a href="/wiki/Cumae" class="mw-redirect" title="Cumae">Cumae</a> i Sør-Italia. I nord hadde etruskerne etablert seg ved villanovaenes gamle senter <a href="/wiki/Bologna" title="Bologna">Bologna</a>, og brutt igjennom til <a href="/wiki/Podalen" class="mw-redirect" title="Podalen">Podalen</a>, grunnlagt byen Marzabotto, og satt opp handelsstasjoner på adriaterhavskysten i <a href="/wiki/Rimini" title="Rimini">Rimini</a> for handel med <a href="/wiki/Istria" title="Istria">Istria</a>. Etruskerne var splittet mellom sin beundring for gresk kultur, og frykt for grekernes hensikter. Mens de hadde et godt forhold til <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">fastlandsgrekerne</a>, var forholdet til <i>Magna Græcia</i> anspent med tidvis voldelige sammenstøt.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Forhistorie">Forhistorie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Forhistorie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forhistorie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Villanovakulturen" title="Villanovakulturen">Villanovakulturen</a></i></li></ul> <p>Villanovakulturen var en <a href="/wiki/Jernalder" class="mw-redirect" title="Jernalder">jernalderkultur</a> i sentrale og nordlige Italia, som markerte seg med <a href="/wiki/Kremasjon" class="mw-redirect" title="Kremasjon">kremasjonsgraver</a>, og varte fra rundt 1100 f.Kr. til rundt 700 f.Kr. da etruskerne kom østfra.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra rundt 550 f.Kr. skjedde store endringer med <a href="/wiki/Po-sletten" class="mw-redirect" title="Po-sletten">Po-sletten</a>, som tidligere inneholdt skoger og <a href="/wiki/V%C3%A5tmark" title="Våtmark">våtmark</a>, plaget av stadig <a href="/wiki/Flom" title="Flom">flom</a>. <a href="/wiki/Drenering" title="Drenering">Drenering</a>, regulering og vanningskanaler ble anlagt, og skogene avløst av jordbruksland. Fjellene i Etruria er <a href="/wiki/Appenninerhalv%C3%B8ya" title="Appenninerhalvøya">Appenninerhalvøyas</a> eneste område med noen større mineralrikdom, og ble utnyttet både i bronse- og jernalderen. Tilgangen på ved muliggjorde en høy produksjon av <a href="/wiki/Metall" title="Metall">metaller</a>, der en britisk forsker anslår at det årlig ble drevet ut og smeltet 10–12 000 tonn malm på <a href="/wiki/Elba" title="Elba">Elba</a> og fastlandet over en periode på 400 år (beregnet ut fra mengden <a href="/wiki/Slagg" title="Slagg">slagg</a>). </p><p>Etruskernes velstand var basert på området kalt <i>Colline Metalliferi</i> (= metallbærende åser), der det fantes rike årer med <a href="/wiki/S%C3%B8lv" title="Sølv">sølvholdig</a> <a href="/wiki/Bly" title="Bly">bly</a>, <a href="/wiki/Kobber" title="Kobber">kobber</a> og <a href="/wiki/Tinn" class="mw-disambig" title="Tinn">tinn</a>. Det pussige er at mens dette området lå i nord, i Etruria, lå etruskernes tre viktigste byer i sør - Tarquinii, Vulci og <a href="/wiki/Caere" title="Caere">Caere</a>. Tarquinii vokste til en storby med over 100.000 innbyggere, og ble etruskernes handelsmessige sentrum.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Med flere jernredskaper ble jordbruket etter hvert effektivisert, og Po-sletten ble etter hvert Italias kornkammer. Åsene rundt lå til rette for husdyrhold og etter hvert vindyrking, og ga etruskerne rikt tilfang på topper der en kunne anlegge byer. </p> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:West_Mediterranean_Areas_509_BC.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/West_Mediterranean_Areas_509_BC.png/300px-West_Mediterranean_Areas_509_BC.png" decoding="async" width="300" height="210" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/West_Mediterranean_Areas_509_BC.png/450px-West_Mediterranean_Areas_509_BC.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/West_Mediterranean_Areas_509_BC.png/600px-West_Mediterranean_Areas_509_BC.png 2x" data-file-width="1340" data-file-height="937" /></a><figcaption>Det vestlige <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> år 509 f.Kr., preget av tre stormakter: Etruskerne, grekerne og karthagerne, foruten den kommende stormakt <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a>.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Etruskernes_historie" title="Etruskernes historie">Etruskernes historie</a></i></li></ul> <p>Mange etruskiske konger kjennes ved navn, men deres regimer ligger i historiens mørke, selv om etruskiske tradisjoner - <a href="/wiki/Byplanlegging" title="Byplanlegging">byplanlegging</a> og <a href="/wiki/Religion" title="Religion">religiøse skikker</a> - holdt seg levende blant romerne. Skriftlige kilder til etruskernes historie stammer fra <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">greske</a> og <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romerske</a> forfattere. Selv om mer enn ti tusen inskripsjoner på etruskisk er bevart,<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> der det hovedsakelig trekkes ut informasjon av <a href="/wiki/Sosiologi" title="Sosiologi">sosiologisk</a> art, har etruskerne selv ikke etterlatt seg noen skriftlig historie. </p><p>Det er likevel nokså klart at <a href="/wiki/Litteratur" title="Litteratur">litteraturen</a> deres har vært ganske omfattende. Censorinus<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> omtaler <i>Etrurias <a href="/wiki/Annal" title="Annal">annaler</a></i>, og i <a href="/wiki/Den_romerske_republikken" class="mw-redirect" title="Den romerske republikken">den sene romerske republikk</a> og <a href="/wiki/Romerske_keiserrike" class="mw-redirect" title="Romerske keiserrike">det tidligere keiserdømmet</a> sendte romersk <a href="/wiki/Overklasse" title="Overklasse">overklasse</a> sine sønner på etruskisk <a href="/wiki/Skole" title="Skole">skole</a> som et ledd i utdannelsen. Den må ha omfattet <i>disciplina etrusca</i> (<a href="/wiki/Sp%C3%A5dom" class="mw-redirect" title="Spådom">spådomskunst</a> og kunnskap om varsler), men såpass også av Etrurias historie var bevart i skriftlig form til langt inn i keiserdømmets tid, at keiser <a href="/wiki/Claudius" title="Claudius">Claudius</a> kunne skrive et verk på tyve bind (<a href="/wiki/Skriftrulle" class="mw-redirect" title="Skriftrulle">skriftruller</a>) om den.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den etruskiske sivilisasjon blomstret og ekspanderte både sørover og nordover i sin vekstperiode. Gruvedrift og handel med metall, spesielt <a href="/wiki/Kobber" title="Kobber">kobber</a> og <a href="/wiki/Jern" title="Jern">jern</a>, skaffet rikdom og innflytelse på <a href="/wiki/Appenninerhalv%C3%B8ya" title="Appenninerhalvøya">Appenninerhalvøya</a> og <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavetvestlige</a> deler. Kvinner gikk i plissert <a href="/wiki/Tunika" title="Tunika">tunika</a>, menn i en kort tunika, om vinteren supplert med en varm kappe kalt <i>tebennos</i>, som minnet om romernes <a href="/wiki/Toga" title="Toga">toga</a>. Opprinnelig hadde etruskerne langt hår og <a href="/wiki/Skjegg" title="Skjegg">skjegg</a>, men rundt 500 f.Kr. tok mennene til å klippe håret kort og gå glattbarbert. Også kvinnene gikk over til kort hår med krøllet pannelugg. Veggmalerier i gravkamrene deres gjenspeiler livsglede og et <a href="/wiki/Likestilling" title="Likestilling">likestilt</a> samvær mellom kjønnene, muntre gjestebud og underholdning med <a href="/wiki/Fl%C3%B8yte" title="Fløyte">fløytespillere</a>. <a href="/wiki/Aristoteles" title="Aristoteles">Aristoteles</a> skrev foraktelig om etruskerne at de «fører krig, knar <a href="/wiki/Deig" title="Deig">deig</a> og pryler <a href="/wiki/Slave" class="mw-redirect" title="Slave">slavene</a> sine akkompagnert av fløyter».<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etruskisk samfunn var sterkt lagdelt, og kjøpmenn, arbeidere og slaver var låst i sine klasser, motsatt Hellas og Romerriket der <a href="/wiki/L%C3%B8ysing" class="mw-redirect" title="Løysing">frigitte slaver</a> kunne gjøre karriere.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra grekerne overtok etruskerne skikken med <a href="/wiki/Idrett" class="mw-redirect" title="Idrett">idrettsleker</a> ved <a href="/wiki/Begravelse" title="Begravelse">begravelser</a>.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etruskerne gledet seg også over <a href="/wiki/Klovn" title="Klovn">klovner</a> og leken <i>truia</i>, der <a href="/wiki/Rytter" title="Rytter">ryttere</a> på <a href="/wiki/Galopp" title="Galopp">galopperende</a> hester forsøkte å finne vei gjennom <a href="/wiki/Labyrint" title="Labyrint">labyrinter</a>. De arrangerte <a href="/wiki/Boksing" title="Boksing">boksekamper</a>, <a href="/wiki/Bryting" title="Bryting">bryting</a>, <a href="/wiki/Stavsprang" title="Stavsprang">stavsprang</a> og <a href="/wiki/Veddel%C3%B8p" class="mw-redirect" title="Veddeløp">veddeløp</a>. Men lekene deres ved begravelser var langt dystrere enn hos grekerne. De arrangerte <a href="/wiki/Duell" title="Duell">tvekamp</a> mellom slaver, eller mellom en <a href="/wiki/Kamphund" title="Kamphund">kamphund</a> og en mann bevæpnet med en <a href="/wiki/K%C3%B8lle" title="Kølle">kølle</a>, men med en sekk over hodet. Disse gravritualene overtok romerne og videreutviklet dem til de uhyggelige <a href="/wiki/Gladiatorkampene" title="Gladiatorkampene">gladiatorkampene</a>.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etruskerne mente også at avdøde ville trenge en reserve av <a href="/wiki/Menneskeblod" class="mw-redirect" title="Menneskeblod">menneskeblod</a> for å sikre sin fortsatte eksistens i det hinsidige. Det er uvisst om det utelukkende var slaver som ble ofret i slike sammenhenger. Også denne praksisen overtok romerne, men erstattet kjapt menneskeblodet med blod fra offerdyr.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etruskiske interesser kolliderte med grekernes, særlig fra 500-tallet f.Kr. da greske <a href="/wiki/Koloni" title="Koloni">kolonier</a> ble dannet på sørkysten av <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a>, <a href="/wiki/Catalonia" title="Catalonia">Catalonia</a> i <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> og på <a href="/wiki/Korsika" title="Korsika">Korsika</a>. Det fikk etruskerne til å gå i allianse med <a href="/wiki/Karthago" class="mw-redirect" title="Karthago">karthagerne</a>. </p><p><a href="/wiki/Slaget_ved_Alalia" title="Slaget ved Alalia">Slaget ved Alalia</a> (i dag <a href="/wiki/Al%C3%A9ria" title="Aléria">Aléria</a>) på Korsika, ca. 540 f.Kr. førte til at karthagerne fikk økt innflytelse og makt i det vestlige middelhavsområdet på bekostning av både grekere og etruskere. </p><p>Slaget ved Alalia kjennes kun fra greske kilder som hevder at grekerne seiret; men disse oppga snart etter sine besittelser på Korsika, i motsetning til etruskerne som anla kolonien Victoria.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Men de trakk seg gradvis tilbake til det nordlige <a href="/wiki/Tyrrenhavet" title="Tyrrenhavet">Tyrrenhavet</a> og gjorde seg stadig mindre gjeldende. Deres innflytelse over andre italienske byer ble også svekket, etter hvert som <a href="/wiki/Latium" class="mw-redirect" title="Latium">Latium</a> og <a href="/wiki/Campania" title="Campania">Campania</a> ble tatt over av <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romerne</a>, en fremvoksende stormakt på etruskisk område. Nordfra presset <a href="/wiki/Gallere" title="Gallere">gallere</a> inn i <a href="/wiki/Podalen" class="mw-redirect" title="Podalen">Podalen</a> samtidig som Roma begynte å ekspandere. </p><p>Den etruskiske hæren hadde vært unik med sine stridsvogner trukket av hester, <a href="/wiki/Strids%C3%B8ks" title="Stridsøks">stridsøkser</a> og <a href="/wiki/Lanse" title="Lanse">lanser</a> av bronse, et <a href="/wiki/Infanteri" title="Infanteri">infanteri</a> som ble forbildet for romernes legioner med <a href="/wiki/Hjelm" title="Hjelm">hjelmer</a>, skjold og benskinner av bronse. Nå ble dette snudd mot etruskerne selv.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Romernes erobring av Veji i 396 f.Kr. innvarslet etruskernes undergang, og gravkamrenes hittil livsglade gjestebudsscener ble utover 300-tallet f.Kr. avløst av bilder av underjordiske <a href="/wiki/Demon" title="Demon">demoner</a> og ødeleggelser.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Rundt 250 f.Kr. måtte etruskerne gi tapt overfor den romerske overmakten.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etruskisk_liv_og_kultur">Etruskisk liv og kultur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Etruskisk liv og kultur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etruskisk liv og kultur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk"><span id="Spr.C3.A5k"></span>Språk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Språk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Etruskisk" title="Etruskisk">Etruskisk språk</a></i></li></ul> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Etruscan_cippus_warrior_head.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/Etruscan_cippus_warrior_head.jpg/250px-Etruscan_cippus_warrior_head.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/Etruscan_cippus_warrior_head.jpg/500px-Etruscan_cippus_warrior_head.jpg 1.5x" data-file-width="1200" data-file-height="1600" /></a><figcaption>Hodet til en etruskisk kriger benyttet som en <i>cippus</i>, gravmarkør, i necropolis (gravplass) <a href="/w/index.php?title=Crocifisso_del_Tufo&action=edit&redlink=1" class="new" title="Crocifisso del Tufo (ikke skrevet ennå)">Crocifisso del Tufo</a> utenfor <a href="/wiki/Orvieto" title="Orvieto">Orvieto</a>.</figcaption></figure> <p>Kunnskap om etruskisk språk er fortsatt langt fra fullstendig. Det er enighet om at etruskerne <i>ikke</i> snakket et <a href="/wiki/Indoeuropeisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Indoeuropeisk språk">indoeuropeisk språk</a>; det er konsensus for at etruskisk er beslektet kun med <a href="/wiki/Tyrsenske_spr%C3%A5k" title="Tyrsenske språk">tyrsenske språk</a>, som heller ikke er direkte beslektet med noen annen kjent språkgruppe. Siden den <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">tyske</a> språkforskeren <a href="/wiki/Helmut_Rix" title="Helmut Rix">Helmut Rix</a> (<a href="/wiki/1998" title="1998">1998</a>) er det gjennomgående akseptert at de tyrsenske språkgruppene <a href="/wiki/Raetisk" title="Raetisk">raetisk</a> og <a href="/wiki/Lemnisk" title="Lemnisk">lemnisk</a> var beslektet med etruskisk.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Etymologi">Etymologi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det navn som etruskerne selv benyttet om seg selv er <i>rasenna</i>. Det var en avledning av <i>rasna</i> eller <i>raśna</i>. Det eksisterer ingen <a href="/wiki/Etymologi" title="Etymologi">etymologi</a> for <i>rasna</i>. </p><p>Etymologi for <i>tusci</i> er basert på en frase i den tredje (av syv) <a href="/wiki/Iguvine-tavlene" title="Iguvine-tavlene">Iguvine-tavler</a> fra 200-tallet f.Kr. og som er en betydelig kilde for <a href="/wiki/Umbrisk" title="Umbrisk">umbrisk</a> språk.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Frasen <i>turskum ... nomen</i>, «det tuskiske navn», fra hvor roten <i>*tursci</i> kan bli rekonstruert.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En <a href="/wiki/Metatese" title="Metatese">metatese</a> og <a href="/wiki/Epentese" class="mw-redirect" title="Epentese">epentese</a> (innskudd av en lyd i et ord) produserer <i>E-trus-ci</i>.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En hypotese er at <i>*turs-</i> sammen med <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latinske</a> <i>turris</i>, «tårn», kommer fra <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">greske</a> τύρσις, «tårn». <i>Tusci</i> i flertall var derfor «folket som bygget tårn».<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> eller «tårnbyggerne»<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne ærverdige etymologien er minst like gammel som <a href="/wiki/Dionysios_fra_Halikarnassos" title="Dionysios fra Halikarnassos">Dionysios fra Halikarnassos</a> som sa «Og der er ingen grunn til hvorfor grekerne ikke skulle ha kalt dem ved navn, både fra deres liv i tårn og fra navnet til en av deres herskere».<sup id="cite_ref-DHI30_34-0" class="reference"><a href="#cite_note-DHI30-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Forfatterne Bonfante<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> har spekulert i om etruskiske hus så ut som tårn for enkle latinere. Det er riktig at etruskere foretrakk å bygge byer på høyder forsterket med murer. På den annen side, om navnet i <a href="/wiki/Tyrrenhavet" title="Tyrrenhavet">Tyrrenhavet</a> kommer fra angripende sjøfolk eller av senere innvandrere (se nedenfor) kan det like gjerne være knyttet til navnet <a href="/wiki/Troja" title="Troja">Troja</a>, i dette tilfellet byen med tårnene. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Terracotta_sarcophagus_in_shape_of_an_etruscan_woman.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Terracotta_sarcophagus_in_shape_of_an_etruscan_woman.jpg/250px-Terracotta_sarcophagus_in_shape_of_an_etruscan_woman.jpg" decoding="async" width="250" height="172" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Terracotta_sarcophagus_in_shape_of_an_etruscan_woman.jpg/500px-Terracotta_sarcophagus_in_shape_of_an_etruscan_woman.jpg 1.5x" data-file-width="2048" data-file-height="1406" /></a><figcaption>Etruskernes tro på etterlivet kommer til uttrykk i deres gravskulpturer.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Religion" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Religion"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Etruskisk_mytologi" title="Etruskisk mytologi">Etruskisk mytologi</a></i></li></ul> <p>Etruskerne fikk angivelig sin religion overlevert fra en <a href="/wiki/%C3%85nd" title="Ånd">ånd</a> i et barns skikkelse, kalt <a href="/wiki/Tages" title="Tages">Tages</a>, som steg opp av en plogfure. Etruskiske prestekonger, <i>lucomones</i>, kom til i en fart og sørget for å skrive ned det ånden åpenbarte før den sank tilbake i plogfuren.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse «tagetiske bøker» - oppkalt etter ånden - kan være blant de «hedenske verker» som ble oppbevart i <a href="/wiki/Apollon" title="Apollon">Apollons</a> tempel på <a href="/wiki/Palatinh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Palatinhøyden">Palatinhøyden</a>, og som <a href="/wiki/Flavius_Stilicho" class="mw-redirect" title="Flavius Stilicho">Flavius Stilicho</a> sørget for å brenne under keiser <a href="/wiki/Honorius" title="Honorius">Honorius</a>.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etruskerne dyrket en rekke <a href="/wiki/Guddom" title="Guddom">guddommer</a> av det lokale slaget: Catha og Usil, <a href="/wiki/Solen" title="Solen">solen</a>; Tivr, <a href="/wiki/M%C3%A5nen" title="Månen">månen</a>; <a href="/wiki/Selvans" title="Selvans">Selvans</a> var en skogsgud; <a href="/wiki/Turan_(guddom)" title="Turan (guddom)">Turan</a> var kjærlighetsgudinne; <a href="/wiki/Laran" title="Laran">Laran</a> var krigsgud; <a href="/wiki/Leinth" title="Leinth">Leinth</a>, gudinne for døden; <a href="/wiki/Maris" title="Maris">Maris</a>; <a href="/wiki/Thalna" title="Thalna">Thalna</a>; <a href="/wiki/Turms" title="Turms">Turms</a>; og den øyensynlig populære <a href="/wiki/Fufluns" title="Fufluns">Fufluns</a> som knyttes til byen <a href="/wiki/Populonia" title="Populonia">Populonia</a>, og kanskje også var <i>populus Romanus</i>, en folkets gud. </p><p>Over disse mindre guddommene hersket høyere guder med paralleller i det indoeuropeiske trossystemet: Tin eller <a href="/wiki/Tinia" title="Tinia">Tinia</a> tilsvarte <a href="/wiki/Jupiter" title="Jupiter">Jupiter</a>; Uni, hans hustru, tilsvarte <a href="/wiki/Juno" title="Juno">Juno</a>; Cel tilsvarte <a href="/wiki/Ceres_(gudinne)" title="Ceres (gudinne)">Ceres</a>. I tillegg ble greske guder tatt inn i det etruskiske systemet: <a href="/wiki/Artume" title="Artume">Artume</a> (<a href="/wiki/Artemis" title="Artemis">Artemis</a>), Menrva (<a href="/wiki/Minerva" title="Minerva">Minerva</a>) og Pacha (<a href="/wiki/Dionysos" title="Dionysos">Bacchus</a>). <a href="/wiki/Homer" title="Homer">Homers</a> <a href="/wiki/Hero" class="mw-disambig" title="Hero">heroer</a> opptrer i stor utstrekning i etruskiske kunstmotiver. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Populonia_Necropoli_di_San_Cerbone_Tumulus.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5e/Populonia_Necropoli_di_San_Cerbone_Tumulus.jpg/250px-Populonia_Necropoli_di_San_Cerbone_Tumulus.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5e/Populonia_Necropoli_di_San_Cerbone_Tumulus.jpg/375px-Populonia_Necropoli_di_San_Cerbone_Tumulus.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5e/Populonia_Necropoli_di_San_Cerbone_Tumulus.jpg/500px-Populonia_Necropoli_di_San_Cerbone_Tumulus.jpg 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption>Levningene av en etruskisk gravlund i San Cerbone, Toscana.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Arkitektur">Arkitektur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Arkitektur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Arkitektur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Etruskisk_arkitektur" title="Etruskisk arkitektur">Etruskisk arkitektur</a></i></li></ul> <p>Etruskerne påvirket <a href="/wiki/Romersk_arkitektur" title="Romersk arkitektur">romersk</a> og italiensk arkitektur, som videreformidlet den etruskiske arven til hele den vestlige sivilisasjon. Romerriket videreførte etruskernes arkitektoniske prinsipper som muligens ikke hadde annet opphav enn etruskerne, men fra dem inngikk i den romerske sivilisasjon. </p><p>En del forskere ser også på <a href="/wiki/Urartu" title="Urartu">urartisk</a> kunst, arkitektur, språk og generelle kulturspor i det østlige <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a> som beslektet med etruskernes kultur på Appenninerhalvøya.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kunst">Kunst</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Kunst" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kunst"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Etruskisk_kunst" title="Etruskisk kunst">Etruskisk kunst</a></i></li></ul> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Etruscan_chariot_wheel_-_detail_of_the_front_of_the_chariot.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Etruscan_chariot_wheel_-_detail_of_the_front_of_the_chariot.jpg/250px-Etruscan_chariot_wheel_-_detail_of_the_front_of_the_chariot.jpg" decoding="async" width="250" height="373" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Etruscan_chariot_wheel_-_detail_of_the_front_of_the_chariot.jpg/500px-Etruscan_chariot_wheel_-_detail_of_the_front_of_the_chariot.jpg 1.5x" data-file-width="2592" data-file-height="3872" /></a><figcaption>Detaljer fra fronten av en etruskisk stridsvogn.</figcaption></figure> <p>Etruskisk kunst var <a href="/wiki/Figurativ_kunst" title="Figurativ kunst">figurativ</a> og spesielt framtredende er figurative og dekorerte <a href="/wiki/Skulptur" title="Skulptur">skulpturer</a> i <a href="/wiki/Terrakotta" title="Terrakotta">terrakotta</a> og bronse, men framfor alt liggende skikkelser i naturlig størrelse på <a href="/wiki/Sarkofag" title="Sarkofag">sarkofager</a> eller i templer, og støpt i <a href="/wiki/Bronse" title="Bronse">bronse</a>. <a href="/wiki/Fresko" class="mw-redirect" title="Fresko">Veggmalerier</a> (gravfreskoer) var en dyrket kunstart, men også metallarbeid som graverte bronsespeil. Gravfunn viser at de til fulle behersket både bronsestøpning, samt gull- og sølvsmedkunst. Dekoren var dels relieff, dels risset – og noe av gullet er trukket til tråder som var flettet, en type <a href="/wiki/Filigran" title="Filigran">filigran</a>. </p><p>Romernes erobring av Veji i 396 f.Kr. innvarslet etruskernes undergang, og gravkamrenes hittil livsglade gjestebudsscener ble utover 300-tallet f.Kr. avløst av bilder av underjordiske <a href="/wiki/Demon" title="Demon">demoner</a> og ødeleggelser.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Litteratur">Litteratur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Med unntak av <i><a href="/wiki/Liber_Linteus" title="Liber Linteus">Liber Linteus</a></i> er bare inskripsjoner bevart av etruskisk opprinnelse. Inskripsjonene er hovedsakelig gravtekster, i en skrift beslektet med det primitive greske <a href="/wiki/Arkaiske_greske_alfabeter" title="Arkaiske greske alfabeter">euboianske alfabetet</a>.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etruskisk litteratur, som eksistensen av religiøs og historisk litteratur og drama, er bevitnet kun i referanser hos senere romerske forfattere. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Schriftzug_Etruskisch_rtl.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d0/Schriftzug_Etruskisch_rtl.svg/250px-Schriftzug_Etruskisch_rtl.svg.png" decoding="async" width="250" height="45" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d0/Schriftzug_Etruskisch_rtl.svg/500px-Schriftzug_Etruskisch_rtl.svg.png 1.5x" data-file-width="1000" data-file-height="180" /></a><figcaption>Etruskisk skrift ble lest fra høyre og mot venstre.</figcaption></figure> <p><i>Liber Linteus</i> med 1.330 ord er den <i>eneste</i> bevarte lengre <a href="/wiki/Tekst" title="Tekst">tekst</a>, skrevet på <a href="/wiki/Lin" title="Lin">lin</a> som tilfeldigvis er bevart fordi <a href="/wiki/Klede" title="Klede">kledet</a> ble benyttet som svøp rundt en <a href="/wiki/Mumie" title="Mumie">mumie</a> i <a href="/wiki/Ptolemeerdynastiet" title="Ptolemeerdynastiet">Ptolemeerdynastiets</a> Egypt. Mumien og manuskriptet blir i dag oppbevart i et nedfryst rom i <a href="/wiki/Zagreb" title="Zagreb">Zagrebs</a> arkeologiske museum, <a href="/wiki/Serbia" title="Serbia">Serbia</a>. Det <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tyske</a> navnet for Zagreb er <i>Agram</i>, derav også bokens mer sjeldne navn <i>Liber Agramensis</i> (<i>Agramboken</i>). Teksten er for det meste uoversatt fordi vi mangler kunnskap om <a href="/wiki/Etruskisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Etruskisk språk">etruskisk språk</a>, skjønt de ord som kan forstås, tyder på at det er en rituell <a href="/wiki/Kalender" title="Kalender">kalender</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Teater">Teater</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Teater" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Teater"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Drama" title="Drama">Drama</a> og <a href="/wiki/Teater" title="Teater">teater</a> er det kun latinske referanser som er igjen for dette området av etruskisk kultur. Et ord som kanskje er symbolsk for etruskisk teater er φersu (<a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> <i>persona</i>, <a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">norsk</a> person, individ eller skikkelse i litterært verk). Dette ordet, blant andre, har blitt videreført i latin. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Musikk">Musikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Musikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Musikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De instrumenter som kan bli sett i etruskiske freskoer og basrelieffer (<a href="/wiki/Relieff" title="Relieff">relieff</a> hvor figurene er svakt opphøyde) er hovedsakelig ulike typer av <a href="/wiki/Fl%C3%B8yte" title="Fløyte">fløyter</a>, som det antikke treblåseinstrumentet <a href="/wiki/Aulos" title="Aulos">plagiaulos</a>, tilsvarende fløytene til <a href="/wiki/Pan_(mytologi)" title="Pan (mytologi)">Pan</a> eller <a href="/wiki/Syrinx" title="Syrinx">Syrinx</a>, <a href="/wiki/Alabast" title="Alabast">alabastfløyte</a> og den berømte <a href="/wiki/Dobbeltfl%C3%B8yte" class="mw-redirect" title="Dobbeltfløyte">dobbeltfløyte</a>, akkompagnert av perkusjonsinstrumenter som tintinnabulum, <a href="/wiki/Pauke" title="Pauke">pauke</a> og <a href="/wiki/Crotaler" title="Crotaler">crotaler</a> (antikke cymbaler) og senere av strengeinstrumenter som <a href="/wiki/Lyre" title="Lyre">lyre</a> og <a href="/wiki/Kithara" title="Kithara">kithara</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Romas_arv">Romas arv</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Romas arv" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Romas arv"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:La_lupa_a_campidoglio.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/La_lupa_a_campidoglio.JPG/250px-La_lupa_a_campidoglio.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/La_lupa_a_campidoglio.JPG/375px-La_lupa_a_campidoglio.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/La_lupa_a_campidoglio.JPG/500px-La_lupa_a_campidoglio.JPG 2x" data-file-width="2272" data-file-height="1704" /></a><figcaption>Den etruskiske bronseulven, selve symbolet på Romas tilblivelse.</figcaption></figure> <p>De forskere som hevder at det var en <a href="/wiki/Historiske_italienske_folkegrupper" class="mw-redirect" title="Historiske italienske folkegrupper">italisk</a> grunnleggelse av <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a>, deretter fulgt av en etruskisk invasjon, de snakker typisk nok om en etruskisk «påvirkning» av den romerske kultur, hvilket betyr at kulturelle objekter ble overtatt av Roma fra det nærliggende naboskapet Etruria. Det rådende synet på denne vurderingen i dag er at Roma ble grunnlagt av italikere og de to folkene gikk senere opp i og ble blandet med hverandre. </p><p>Det viktigste kriteriet for å avgjøre om et objekt har sin opprinnelse i Roma og kom ved etruskisk innflytelse, eller var blitt overlevert og overtatt av romerne fra etruskerne, er dato. Mange, om ikke alle, av de etruskiske byene er eldre enn Roma. Et andre kriterium er de antikke kildenes egne påstander. De forteller oss rett ut at bestemte institusjoner og skikker kom fra etruskerne.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Spørsmålet_om_grunnleggerne"><span id="Sp.C3.B8rsm.C3.A5let_om_grunnleggerne"></span>Spørsmålet om grunnleggerne</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Spørsmålet om grunnleggerne" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Spørsmålet om grunnleggerne"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I år 390 f.Kr. ble byen Roma angrepet av <a href="/wiki/Gallia" title="Gallia">gallere</a>, og som et resultat mistet byen mange, skjønt ikke alle, av sine tidligere opptegnelser. Av den grunn er kunnskapen om Romas forhistorie mindre sikker enn kunnskapen om den senere historie, men likevel er det nok gjenværende materiale til å gi ettertiden et godt bilde av byens utvikling og dens institusjoner. </p><p>Senere historie forteller at noen etruskere levde i <i>Tuscus vicus</i> — «det etruskiske kvartalet» — og at det var en etruskisk kongerekke (skjønt to av dem nedstammet fra en greker, <a href="/wiki/Demaratus_korinteren" class="mw-redirect" title="Demaratus korinteren">Demaratus korinteren</a>) som etterfulgte konger av latinsk og <a href="/wiki/Sabinere" title="Sabinere">sabinisk</a> opprinnelse. Historikere med etruskere som spesiale vil argumentere for at dette, sammen med bevis for institusjoner, religiøse elementer og andre kulturelle elementer, beviser at Roma ble grunnlagt av italikere. Det riktige bildet er langt mer komplisert, ikke minst på grunn av at de etruskiske byene var atskilte enheter som aldri kom sammen for å danne en enhetlig etruskisk stat. Videre var det sterke latinske og italiske elementer i den romerske kultur, og senere feiret romerne med stolthet disse tallrike «flerkulturelle» påvirkningene av byen. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Romas_grunnleggelse">Romas grunnleggelse</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Romas grunnleggelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Romas grunnleggelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Civita_di_Bagnoregio.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Civita_di_Bagnoregio.jpg/250px-Civita_di_Bagnoregio.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Civita_di_Bagnoregio.jpg/375px-Civita_di_Bagnoregio.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Civita_di_Bagnoregio.jpg/500px-Civita_di_Bagnoregio.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption>Etruskisk by med murer (<a href="/wiki/Civita_di_Bagnoregio" title="Civita di Bagnoregio">Civita di Bagnoregio</a>).</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Tiberen" class="mw-redirect" title="Tiberen">Tiberen</a> markerte grensen mellom Etruria og romersk område.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etruskisk <a href="/wiki/Byplanlegging" title="Byplanlegging">byplanlegging</a> ble videreført av romerne. <a href="/wiki/Presteskap" title="Presteskap">Presteskapet</a> fant en passende <a href="/wiki/Dato" title="Dato">dato</a> ved å studere fuglenes flukt. Når datoen opprant, trakk en <a href="/wiki/Stut" class="mw-redirect" title="Stut">stut</a> og en <a href="/wiki/Kvige" class="mw-redirect" title="Kvige">kvige</a> en <a href="/wiki/Plog" title="Plog">plog</a> av gårde og trakk dermed opp den kommende bygrensen. Man løftet opp plogen der det passet med en <a href="/wiki/Byport" title="Byport">byport</a>.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Da <a href="/wiki/Romulus_og_Remus" title="Romulus og Remus">Romulus og Remus</a> grunnla Roma, gjorde de det ifølge <a href="/wiki/Romersk_mytologi" title="Romersk mytologi">romersk mytologi</a> etter etruskisk skikk, ved først å trekke opp <i><a href="/wiki/Pomerium" title="Pomerium">pomerium</a></i> (se også <a href="/wiki/Pons_Sublicius" title="Pons Sublicius">Pons Sublicius</a>). </p><p>Romas etruskiske navn var trolig <i>Ruma</i>, ut fra en etruskisk inskripsjon funnet i Vulci: <i>Cneve Tarchunies Rumach</i>, tolket som «Gnæus Tarquinius fra Roma»,<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> sammenholdt med at <a href="/wiki/Tiberen" class="mw-redirect" title="Tiberen">Tiberens</a> gamle navn var Rumon.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På <a href="/wiki/Umbrisk" title="Umbrisk">umbrisk</a> ville <i>*Rūma</i> bety «rennende vann», av <i>*rūmōn</i> (= elv, rennende vann) av den <a href="/wiki/Indoeuropeisk" class="mw-redirect" title="Indoeuropeisk">indoeuropeiske</a> roten <i>*reu</i> (å flyte), og <a href="/wiki/Suffiks" title="Suffiks">suffikset</a> <i>*-mo-</i>.<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det bodde umbrere i traktene før etruskerne kom dit.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Etruskerne skilte ikke mellom u og o, og kan ha overtatt navnet <i>Ruma</i> og omgjort det til det senere navnet Roma.<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Populus_Romanus"><i>Populus Romanus</i></h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Populus Romanus" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Populus Romanus"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det var sagt at under Romulus og <a href="/wiki/Numa_Pompilius" title="Numa Pompilius">Numa Pompilius</a> var folket blitt delt inn i tretti <i><a href="/wiki/Curia" title="Curia">curiæ</a></i> og tre stammer. Svært få etruskiske ord har gått inn i latin, men navnet på minst tre av stammene - <i>ramnes</i> og <i>luceres</i>- synes å ha vært etruskiske. De siste kongene som kan ha vært født til den etruskiske tittelen <i>lucumo</i> brukte regaliene (de kongelige verdighetssymboler) tradisjonelt ble tatt for å være av etruskisk opprinnelse: gullkronen, <a href="/wiki/Septer" title="Septer">septeret</a>, <i><a href="/wiki/Toga" title="Toga">toga</a> palmata</i> (en egen lang kappe), <i>sella curulis</i> (<a href="/wiki/Trone" class="mw-redirect" title="Trone">tronen</a>), og fremfor alt det viktigste makt<a href="/wiki/Symbol" title="Symbol">symbolet</a>, <i><a href="/wiki/Fasces" title="Fasces">fasces</a></i>, et bunt med pinner eller kjepper rundt en <a href="/wiki/%C3%98ks_(symbol)" title="Øks (symbol)">dobbeltøks</a> som opprinnelig ble båret av kongens <i><a href="/wiki/Liktor" title="Liktor">liktor</a></i> under opptog og seremonier. Tilfeldigheter har bevart en <i>fasces</i>: rester av en bronsestav og øks avdekket i en grav i <a href="/wiki/Vetulonia" title="Vetulonia">Vetulonia</a>. En avbildning av en tilsvarende gjenstand er identifisert på <a href="/wiki/Stele" title="Stele">gravstelen</a> til Avele Feluske, fremstilt som en kriger som bærer <i>fasces</i>. </p><p>Ordet <i>populus</i> opptrer også som en etruskisk guddom i <a href="/wiki/Fufluns" title="Fufluns">Fufluns</a>. <i>Populus</i> synes å bety at folk kom sammen i en militær samling, i motsetning til dagens italienske ord <i>popolaccio</i> (<a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a>: <i>populace</i>, <a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">norsk</a>: «<a href="/wiki/Almue" class="mw-redirect" title="Almue">almue</a>»). </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etruskernes_opprinnelse">Etruskernes opprinnelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Etruskernes opprinnelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etruskernes opprinnelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Etruscan_Horse_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Etruscan_Horse_1.jpg/250px-Etruscan_Horse_1.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Etruscan_Horse_1.jpg/500px-Etruscan_Horse_1.jpg 1.5x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption>Reproduksjon av en 20 cm høy etruskisk statuett av hest, originalen er fra rundt år 600 f.Kr.</figcaption></figure> <p>DNA-analyser viser at etruskerne innvandret fra steppene østpå. <a href="/wiki/Genetikk" title="Genetikk">Genetisk</a> var de beslektet med romerne.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Tacitus" title="Tacitus">Tacitus</a> skal ha sitert <a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodot</a> som mente at etruskerne kom fra <a href="/wiki/Lydia" title="Lydia">Lydia</a>.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge sagnet var Lydia rammet av <a href="/wiki/U%C3%A5r" title="Uår">uår</a> og for stor befolkning, slik at kongen sendte en av sine sønner ut i verden sammen med halvparten av innbyggerne på leting etter et bedre liv. De endte i <a href="/wiki/Umbria" title="Umbria">Umbria</a>, hvor de etter hvert ble kjent som etrurere. </p><p><a href="/wiki/Vergil" title="Vergil">Vergil</a>, <a href="/wiki/Ovid" title="Ovid">Ovid</a> og <a href="/wiki/Horatius" class="mw-redirect" title="Horatius">Horatius</a> delte Herodots syn på etruskerne som lydiere. <a href="/wiki/Seneca" class="mw-disambig" title="Seneca">Seneca</a> skrev: <i>Tuscos Asia sibivindicate</i> (dvs. Asia hevder å være toskanernes far). Han brukte etruskerne som eksempel på at et helt folk hadde utvandret fra sitt hjemsted i Asia. Denne teorien om etruskernes opprinnelse fikk tilslutning fra et flertall av greske og romerske historikere, men ble avvist av <a href="/wiki/Dionysios_fra_Halikarnassos" title="Dionysios fra Halikarnassos">Dionysios fra Halikarnassos</a> som feilaktig tok etruskerne for å være <a href="/wiki/Innf%C3%B8dt" class="mw-redirect" title="Innfødt">innfødt</a> befolkning.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">Antikkens</a> diskusjon om etruskernes opprinnelse ble gjenoppvekket på <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hypotesen_om_etnisk_tilblivelse">Hypotesen om etnisk tilblivelse</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Hypotesen om etnisk tilblivelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hypotesen om etnisk tilblivelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Massimo_Pallottino" title="Massimo Pallottino">Massimo Pallottino</a> skilte mellom «opprinnelse» og «etnisk tilblivelse». Han syntes at spørsmålet om etruskernes opprinnelse var feil. Det riktige spørsmålet er hvor kulturen deres tok form. Siden spor etter etruskisk kultur bare finnes i Italia, er den også et produkt av italiensk jord, og hjemmehørende i Italia.<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Paris_-_Louvre_-_Sarcophag_-_D%C3%A9taill.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Paris_-_Louvre_-_Sarcophag_-_D%C3%A9taill.jpg/250px-Paris_-_Louvre_-_Sarcophag_-_D%C3%A9taill.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Paris_-_Louvre_-_Sarcophag_-_D%C3%A9taill.jpg/500px-Paris_-_Louvre_-_Sarcophag_-_D%C3%A9taill.jpg 1.5x" data-file-width="2136" data-file-height="2848" /></a><figcaption>Mannshode, detalj av en etruskisk sarkofag, <a href="/wiki/Louvre" title="Louvre">Louvre</a>.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hypotesen_om_stedegen">Hypotesen om stedegen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Hypotesen om stedegen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hypotesen om stedegen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Dionysios fra Halikarnassos skrev at «<i>de som trolig kom sannheten nærmest, er de som erklærer at det folkeslaget ikke innvandret noe sted fra, men var landets egne innfødte, siden de utgjør et svært gammelt samfunn og ikke har noe felles med andre, hverken i språk eller levevis.</i>»<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Her fremmet Dionysios den stedegne teorien der etruskerne var av «jorden selv» og hadde bodd på stedet så lenge at de syntes som innfødte og derfor identiske med <a href="/wiki/Villanovakulturen" title="Villanovakulturen">villanovakulturen</a>. Men Dionysios tok feil. DNA-analyser viser at etruskerne innvandret fra steppene østpå. Genetisk var de beslektet med romerne.<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hypotesen_om_innvandring_fra_Lydia">Hypotesen om innvandring fra Lydia</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Hypotesen om innvandring fra Lydia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hypotesen om innvandring fra Lydia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodot</a> har nedtegnet <a href="/wiki/Legende" title="Legende">legenden</a><sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> om at etruskerne kom fra <a href="/wiki/Lydia" title="Lydia">Lydia</a> i <a href="/wiki/Lilleasia" class="mw-redirect" title="Lilleasia">Lilleasia</a> (dagens <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>): «<i>Dette er deres fortelling: </i>Deres konge delte folket opp i to grupper, og lot dem trekke lodd slik at den ene gruppen skulle bli og den andre forlate landet; han var selv leder av de som trakk lodd og fikk bli der, men hans sønn Tyrrhenus var blant de som dro. [...] De kom til <a href="/wiki/Umbria" title="Umbria">Umbria</a> hvor de grunnla byer og har levd siden. De kaller seg ikke lenger for lydere, men tyrrhenianere etter navnet på kongens sønn som ledet dem dit.<i>»</i> </p><p>DNA-analyser bekrefter at etruskerne kom østfra. Genetisk var de beslektet med romerne.<sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hypotesen_om_havfolket">Hypotesen om havfolket</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Hypotesen om havfolket" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hypotesen om havfolket"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Tyrsenere" title="Tyrsenere">Tyrsenere</a></i></li></ul> <p><a href="/wiki/Strabo" class="mw-redirect" title="Strabo">Strabo</a> beskyldte etruskerne for å drive <a href="/wiki/Pirat" class="mw-redirect" title="Pirat">piratvirksomhet</a><sup id="cite_ref-57" class="reference"><a href="#cite_note-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og var blant de som knyttet dem til <a href="/wiki/Havfolkene" title="Havfolkene">havfolkene</a> som forårsaket flere <a href="/wiki/Oldtid" class="mw-disambig" title="Oldtid">oldtidskulturers</a> sammenbrudd i bronsealderen. Men DNA-analyser viser at etruskerne nedstammet fra jordbrukere fra steppene østpå i yngre steinalder og bronsealder. Genetisk var de beslektet med romerne.<sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Etruscan_temple_Orvieto.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Etruscan_temple_Orvieto.jpeg/250px-Etruscan_temple_Orvieto.jpeg" decoding="async" width="250" height="144" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Etruscan_temple_Orvieto.jpeg/500px-Etruscan_temple_Orvieto.jpeg 1.5x" data-file-width="1218" data-file-height="702" /></a><figcaption>Restene av et etruskisk tempel i <a href="/wiki/Orvieto" title="Orvieto">Orvieto</a>.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Genetisk_bevis">Genetisk bevis</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Genetisk bevis" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Genetisk bevis"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>En gruppe forskere på <a href="/wiki/Genetikk" title="Genetikk">genetikk</a> (arvelighetslære) fra <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> og Italia utførte de første genetiske studiene av oldtidens etruskere basert på <a href="/wiki/MtDNA" class="mw-redirect" title="MtDNA">mitokondrielt DNA</a> (mtDNA) fra 80 beinprøver tatt fra graver som er datert fra 7. århundre til det 3. århundre f.Kr. i <a href="/wiki/Etruria" title="Etruria">Etruria</a>.<sup id="cite_ref-59" class="reference"><a href="#cite_note-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne studien fant ut at etruskerne synes å være mer i slekt med hverandre enn med den generelle befolkningen i dagens moderne Italia. Eller sagt på en annen måte: DNA-prøvene viste liten genetisk variasjon, hvilket tyder på at de var en enkeltpopulasjon, nedstammet fra felles opphav, snarere enn folk fra flere opphav som delte kultur. Nyere studier antyder en opprinnelse i Midtøsten.<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En tidligere studie har beregnet at gruppen besto av 150 000 til 200 000 kvinner.<sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved å fordele disse tallene på de 36 byene i de tre etruskiske forbundene får man et gjennomsnitt på 4 167 til 6 944 kvinner per samfunn. Ved å velge en antatt familiestørrelse på fire personer, får man en tilnærmet etruskisk befolkning på mellom 600 000 og 800 000 personer i rundt 36 samfunn med et gjennomsnitt på mellom 16 668 og 27 776 personer hver. Disse befolkningene er tilstrekkelig kompakte og nok urbane til å ha kunne oppnå alt det som man antar at etruskerne oppnådde. </p><p>Studiene viste at de områdene som de historiske etruskerne okkuperte delte en relativ høy konsentrasjon av y-<a href="/wiki/Haplogruppe" title="Haplogruppe">haplogruppe</a> G med folk i <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>, og folk i <a href="/wiki/Kaukasus" title="Kaukasus">Kaukasus</a> hvor disse haplogruppene var mest utbredt, spesielt blant de fra <a href="/wiki/Ossetia" title="Ossetia">Ossetia</a> og <a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a>. Dette beviset er <i>ikke</i> spesifisert for en bestemt periode eller kalenderdato, og kan avspeile nærliggende befolkninger eller betydelige <a href="/wiki/Folkevandring" class="mw-redirect" title="Folkevandring">folkevandringer</a> tilbake i steinalderen. </p> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cardial_map.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Cardial_map.png/300px-Cardial_map.png" decoding="async" width="300" height="189" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Cardial_map.png/450px-Cardial_map.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Cardial_map.png/600px-Cardial_map.png 2x" data-file-width="1044" data-file-height="657" /></a><figcaption>Den antatte spredningen kardialkeramikk-kulturen.</figcaption></figure> <p>En annen italiensk forskningsgruppe har vist at mtDNA fra krøtter (<i><a href="/wiki/Tamfe" class="mw-disambig" title="Tamfe">Bos taurus</a></i>) i moderne <a href="/wiki/Toscana" title="Toscana">Toscana</a> er forskjellig fra krøtter som er funnet andre steder i Italia, og selv i Europa som helhet.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette mtDNA er tilsvarende til det fra krøtter som er funnet i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a>. Folkestammer som utvandret i oldtiden, tok vanligvis med seg sitt tamfe. Denne mtDNA-studien tyder på at iallfall noen med etruskiske etterkommere stammet fra Anatolia eller andre steder i Midtøsten. Imidlertid gir studien ingen holdepunktet til <i>når</i> de så gjorde. Det er også en mulighet for at den etruskiske sivilisasjon ble dannet lokalt med kontakter sjøvegen fra alle retninger i <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>, og at genetisk tilstedeværelse kan ha vært der siden <a href="/wiki/Neolittisk_tid" title="Neolittisk tid">neolittisk tid</a> - og at utbredelsen av de sjøfarende <a href="/wiki/Kardialkeramikk-kulturen" title="Kardialkeramikk-kulturen">kardialkeramikk-kulturene</a> hadde samme opprinnelse. </p><p>Arbeid med forhistorisk <a href="/wiki/DNA" title="DNA">DNA</a> er åpent for feilkilder. De fleste bein fra <a href="/wiki/Arkeologi" title="Arkeologi">arkeologiske</a> utgravninger har blitt skjødesløst behandlet, noe som fører til omfattende forurensning av moderne menneskelig DNA som kan dekke over spor forhistorisk DNA. Hans-Jürgen Bandelt ved <a href="/wiki/Universitetet_i_Hamburg" class="mw-redirect" title="Universitetet i Hamburg">universitetet i Hamburg</a> skrev at DNA funnet i etruskiske bein, viste klare tegn til slike problemer. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Populonia_Acropolis.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Populonia_Acropolis.jpg/250px-Populonia_Acropolis.jpg" decoding="async" width="250" height="176" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Populonia_Acropolis.jpg/375px-Populonia_Acropolis.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Populonia_Acropolis.jpg/500px-Populonia_Acropolis.jpg 2x" data-file-width="2091" data-file-height="1470" /></a><figcaption>Hovedgaten av den etruskiske akropolis og utsikt mot den senere festningsanlegget i Populonia i Toscana.</figcaption></figure> <p>En annen studie av genetikeren Alberto Piazza fra <a href="/wiki/Universitetet_i_Torino" title="Universitetet i Torino">universitetet i Torino</a> knyttet etruskerne til Tyrkia. Forskningsgruppen sammenlignet DNA-sekvenser med de fra menn i dagens Tyrkia, nordlige Italia, den greske øya <a href="/wiki/Limnos" title="Limnos">Limnos</a>, de italienske øyene <a href="/wiki/Sicilia" title="Sicilia">Sicilia</a> og <a href="/wiki/Sardinia" title="Sardinia">Sardinia</a>, og fra sørlige <a href="/wiki/Balkan" title="Balkan">Balkan</a>. De fant ut at de genetiske sekvensene fra menn i Toscana varierte betydelig fra de menn i naboregioner i Italia, og at de fra menn fra de italienske byene <a href="/wiki/Murlo" title="Murlo">Murlo</a> og <a href="/wiki/Volterra" title="Volterra">Volterra</a> spesielt var mest nært beslektet med menn i Tyrkia. I Murlo spesielt var en genetisk variant delt med kun folk fra Tyrkia. Studien ble presentert ved <i>Europeiske samfunn for menneskelig genetikk</i> i <a href="/wiki/Nice" title="Nice">Nice</a>, <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> i 2008.<sup id="cite_ref-64" class="reference"><a href="#cite_note-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etruskiske_byer">Etruskiske byer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Etruskiske byer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etruskiske byer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Etruskiske_byer" title="Etruskiske byer">Etruskiske byer</a></i></li></ul> <p>Det etruskiske <a href="/wiki/Forbund" title="Forbund">forbundet</a> bestod av tolv hovedbyer. Da etruskerne rundt 650 f.Kr. tok til å ekspandere, var disse erobringene trolig aksjoner foretatt av individuelle byer uten noen overordnet <a href="/wiki/Strategi" title="Strategi">strategi</a>. Mens greske <a href="/wiki/Bystat" title="Bystat">bystater</a> førte kriger mot hverandre, forekom aldri noen krig mellom etruskerne innbyrdes.<sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etruskernes mange byer ble assimilert av italiske, romerske og <a href="/wiki/Gallia" title="Gallia">galliske</a> etniske grupper, men navnene er kjent fra inskripsjoner. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">Anthony Pereira: <i>Rome</i> (s. 67), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0713428139" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7134-2813-9</a></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">I henhold til Félix Gaffiots <i>Dictionnaire Illustré Latin Français</i> ble <i>tusci</i> benyttet av et flertall av forfatterne under <a href="/wiki/Den_romerske_republikk" title="Den romerske republikk">den romerske republikken</a>: <a href="/wiki/Titus_Livius" title="Titus Livius">Titus Livius</a>, <a href="/wiki/Cicero" class="mw-redirect" title="Cicero">Cicero</a>, <a href="/wiki/Quintus_Horatius_Flaccus" class="mw-redirect" title="Quintus Horatius Flaccus">Flaccus</a> og andre. Et antall beslektete ord ble utviklet: <i>Tuscia</i>, <i>Tusculanensis</i>, etc. Dette var opplagt de mest benyttede ord for alt tilknyttet etruskerne. <i>Etrusci</i> og <i>Etrūria</i> ble benyttet mindre ofte, hovedsakelig av Cicero og Flaccus, og uten beslektete ord. Ifølge <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.etymonline.com/index.php?search=etruscan&searchmode=none">Online Etymological Dictionary</a> dateres den <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelske</a> bruken av «etruskisk» fra <a href="/wiki/1706" title="1706">1706</a>.</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Gaffiot</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Rasenna kommer fra <a href="/wiki/Dionysios_fra_Halikarnassos" title="Dionysios fra Halikarnassos">Dionysios fra Halikarnassos</a>, I.30.3. Det avledete formen, <i>Rasna</i>, er innskrift og omvendt. Emnet er dekket i Pallottino, side 133. Noen inskripsjoner som på <i>cippus</i> (pilarer) i Cortona har <i>Raśna</i> (uttales <i>Rashna</i>) som alternativ, slik det er beskrevet på Gabor Z. Bodroghys nettsted, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://users.tpg.com.au/etr/">The Palaeolinguistic Connection</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090112213250/http://users.tpg.com.au/etr/">Arkivert</a> 12. januar 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., under <a rel="nofollow" class="external text" href="http://users.tpg.com.au/etr/etrusk/po/origins.html">«Origins»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20081011062409/http://users.tpg.com.au/etr/etrusk/po/origins.html">Arkivert</a> 11. oktober 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-Rix-2008-5"><b><a href="#cite_ref-Rix-2008_5-0">^</a></b> <span class="reference-text">Rix, Helmut (2008): «Etruscan» i: <i>The Ancient Languages of Europe</i>, red. Roger D. Woodard, Cambridge University Press, s. 141-164.</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/image/11393/etruscan-inscription/">Etruskiske innskrifter</a></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Cristiano Vernesi et al: <i>The Etruscans: A Population-Genetic Study</i>, The American Journal of Human Genetics, 2004 April; 74(4): 694–704, som finnes <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20130801120138/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1181945">på nett</a>, i <i>the PubMed Central site</i>.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">M. Pellecchia et al: <i>The mystery of Etruscan origins: novel clues from Bos taurus mitochondrial DNA,</i> Proceedings of the <i><a href="/wiki/Royal_Society" title="Royal Society">Royal Society</a></i>, februar 2007: <a rel="nofollow" class="external autonumber" href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?tmpl=NoSidebarfile&db=PubMed&cmd=Retrieve&list_uids=17301019&dopt=Abstract">[1]</a> i <i>the PubMed Central site</i>.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Kart: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mysteriousetruscans.com/cities.html">The Mysteriousetruscans.com</a>. Emnet er dekket i Freeman, sidene 562-565. Forbundet i nordlige Italia er nevnt hos <a href="/wiki/Titus_Livius" title="Titus Livius">Titus Livius</a>, Bok V, Seksjon 33. Passasjen identifiserer også <i>Raetii</i> som en levning av de 12 byene «bortenfor <a href="/wiki/Appenninene" title="Appenninene">Appenninene</a>». Etruskerne i <a href="/wiki/Campania" title="Campania">Campania</a> (sørlige Italia) er nevnt (blant andre kilder) av Polybios (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/2*.html#17">II.17</a>). Hele emnet med fullstendige antikke kilder i fotnoter av George Dennis i hans introduksjon. I <a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/home.html">LacusCurtius-avskriften</a> er <a href="/wiki/Referanse" class="mw-redirect" title="Referanse">referansene</a> i Dennis' <a href="/wiki/Fotnote" title="Fotnote">fotnoter</a> knyttet til tekstene på engelsk eller latin; leseren kan også finne engelsk av noen av dem på <i>WikiSource</i> eller andre nettsteder på Internett. Ettersom arbeidet allerede har blitt gjort av Dennis og Thayer, blir det ikke gjentatt her.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external autonumber" href="https://www.britannica.com/place/ancient-Rome">[2]</a> <a href="/wiki/Tiberen" class="mw-redirect" title="Tiberen">Tiberen</a> som romernes grense mot <a href="/wiki/Etruria" title="Etruria">Etruria</a></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.no/books?id=f4zSyQH-0PIC&pg=PA50&lpg=PA50&dq=tiber+border+etruscans+romans&source=bl&ots=ILVlh93Zhz&sig=ACfU3U3so3o4Bgnyo6mO0e0rQjNA1zn0LA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiK1N2hjqL2AhXOQfEDHfc3D8UQ6AF6BAgxEAM#v=onepage&q=tiber%20border%20etruscans%20romans&f=false">Michael M. Sage: <i>The Republican Roman Army</i> - Tiberen som romernes grense mot Etruria</a></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://hyperallergic.com/459504/fasces-fascism-and-how-the-alt-right-continues-to-appropriate-ancient-roman-symbols/"><i>Fasces</i></a></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Anthony Pereira: <i>Rome</i> (s. 65-66), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0713428139" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7134-2813-9</a></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/world/2007/jun/18/italy.johnhooper">John Hooper: «The enigma of Italy's ancient Etruscans is finally unravelled»</a>, <i><a href="/wiki/The_Guardian" title="The Guardian">The Guardian</a></i></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Anthony Pereira: <i>Rome</i> (s. 79)</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/image/11393/etruscan-inscription/">Etruskiske innskrifter</a></span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://elfinspell.com/ClassicalTexts/Maude/Censorinus/Contents-Preface-Memoir.html">Censoriunus' verker</a></span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ancient-wisdom.com/italyetruscans.htm">Etruskerne i Romerriket</a></span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Mennesket gennem årtusinder</i> (s. 90), Leo Hjortsøs <a href="/wiki/Oversettelse" title="Oversettelse">oversettelse</a> av <i>Epic of Man</i>, <a href="/wiki/Library_of_Congress" title="Library of Congress">Kongressbiblioteket</a> 62-20151</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Mennesket gennem årtusinder</i> (s. 89)</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Menneskets saga</i> (s. 108), <a href="/wiki/Det_Beste" title="Det Beste">Det Bestes</a> forlag, 1974, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8270100277" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-7010-027-7</a></span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Mennesket gennem årtusinder</i> (s. 90-91)</span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text">Anthony Pereira: <i>Rome</i> (s. 69-70), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0713428139" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7134-2813-9</a></span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Mennesket gennem årtusinder</i> (s. 88)</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Mennesket gennem årtusinder</i> (s. 89)</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Menneskets saga</i> (s. 109)</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Mennesket gennem årtusinder</i> (s. 93)</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://omniglot.com/writing/etruscan.htm">Mulig beslektede språk</a></span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Cui Bono? The Beneficiary Phrases of the Third Iguvine Table</i> av Michael Weiss, og utgitt av Cornell University</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text">Carl Darling Buck (1904): <i>A Grammar of Oscan and Umbian</i>, Boston: Gibb & Company, Introduction, tilgjengelig på nettet hos <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forumromanum.org/latin/buck_1.html">The Forumromanum.org</a>.</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Eric Partridge (1983): <i>Origins</i>, New York: Greenwich House, under «tower».</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text">Forfatterne Bonfante (2003), side 51.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text">Partridge.</span> </li> <li id="cite_note-DHI30-34"><b><a href="#cite_ref-DHI30_34-0">^</a></b> <span class="reference-text">Bok I, Seksjon 30.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Bonfante 2002</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jstor.org/stable/1316578">Kristina P. Nielson: <i>Tarchon Etruscus: Alter Aeneas</i></a></span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ancient-wisdom.com/italyetruscans.htm">Etruskerne i Romerriket</a></span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text">Kurkjian, Vahan M.: <i>A History of Armenia</i>. S.19</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Menneskets saga</i> (s. 109), <a href="/wiki/Det_Beste" title="Det Beste">Det Bestes</a> forlag, 1974, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8270100277" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-7010-027-7</a></span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.omniglot.com/writing/etruscan.htm"><i>Etruscan alphabet</i>, med ytterligere lenker</a></span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text">Lewin, Arthur: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cwo.com/~lucumi/rome2.html"><i>Rome before the romans</i></a>, 24. februar 2002; Lysianassa: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bukisa.com/articles/144160_the-etruscan-influence-on-rome"><i>The Etruscan Influence on Rome</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111116000027/http://www.bukisa.com/articles/144160_the-etruscan-influence-on-rome">Arkivert</a> 16. november 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., 6. September 2009</span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external autonumber" href="https://www.britannica.com/place/ancient-Rome">[3]</a> <a href="/wiki/Tiberen" class="mw-redirect" title="Tiberen">Tiberen</a> som romernes grense mot <a href="/wiki/Etruria" title="Etruria">Etruria</a></span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.no/books?id=f4zSyQH-0PIC&pg=PA50&lpg=PA50&dq=tiber+border+etruscans+romans&source=bl&ots=ILVlh93Zhz&sig=ACfU3U3so3o4Bgnyo6mO0e0rQjNA1zn0LA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiK1N2hjqL2AhXOQfEDHfc3D8UQ6AF6BAgxEAM#v=onepage&q=tiber%20border%20etruscans%20romans&f=false">Michael M. Sage: <i>The Republican Roman Army</i> - Tiberen som romernes grense mot Etruria</a></span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Menneskets saga</i> (s. 108), <a href="/wiki/Det_Beste" title="Det Beste">Det Bestes</a> forlag, 1974, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8270100277" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-7010-027-7</a></span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mysteriousetruscans.com/francois.html">Francois-gravkammeret i Vulci</a></span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://latin.packhum.org/loc/2349/5/4380#4380">«<i>Nam hoc est Tiberini fluminis proprium, adeo ut ab antiquis Rumon dictus sit, quasi ripas ruminans et exedens</i>.»</a></span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://paleoglot.blogspot.com/2010/07/etymology-for-rome.html">Etruskisk uttale</a></span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://paleoglot.blogspot.com/2010/07/etymology-for-rome.html">Etruskisk uttale</a></span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencealert.com/dna-has-finally-revealed-the-mysterious-origins-of-the-ancient-etruscans">Etruskernes opprinnelse, <i>Sciencealert</i></a></span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/dionysius_of_halicarnassus/1b*.html">Dionysios: <i>Romersk historie, kap. 30</i></a></span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.thefreelibrary.com/Etruscan+origins+and+Italian+nationalism.-a0254097757">Etruskernes opprinnelse og italiensk nasjonalisme</a></span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.thefreelibrary.com/Etruscan+origins+and+Italian+nationalism.-a0254097757">Etruskernes opprinnelse og italiensk nasjonalisme</a></span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/dionysius_of_halicarnassus/1b*.html">Dionysios: <i>Romersk historie</i>, kap. 30</a></span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencealert.com/dna-has-finally-revealed-the-mysterious-origins-of-the-ancient-etruscans">Etruskernes opprinnelse, <i>Sciencealert</i></a></span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Histories</i> 1.94</span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencealert.com/dna-has-finally-revealed-the-mysterious-origins-of-the-ancient-etruscans">Etruskernes opprinnelse, <i>Sciencealert</i></a></span> </li> <li id="cite_note-57"><b><a href="#cite_ref-57">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ancientworldmagazine.com/articles/elaborate-romance-etruscan-piracy/">Strabo om etruskerne som sjøfarere</a></span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencealert.com/dna-has-finally-revealed-the-mysterious-origins-of-the-ancient-etruscans">Etruskernes opprinnelse, <i>Sciencealert</i></a></span> </li> <li id="cite_note-59"><b><a href="#cite_ref-59">^</a></b> <span class="reference-text">Cristiano Vernesi & andre: «The Etruscans: A Population-Genetic Study», <i>The American Journal of Human Genetics</i>, 2004 April; 74(4): 694–704, utgitt på Internett hos <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20130801120138/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1181945">The Etruscans: A Population-Genetic Study</a>, PubMed Central.</span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/2007/04/03/science/03etruscan.html?ex=1187236800&en=fca83514614f96a5&ei=5070">DNA Boosts Herodotus’ Account of Etruscans as Migrants to Italy</a></span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text">Levende historie: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.levendehistorie.no/levende/klipp_fra_forsiden/kom_etruskerne_fra_tyrkia"><i>Kom etruskerne fra Tyrkia?</i></a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden juli 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text">Rasmussen T (2004): «Urbanisation in Etruria». I: Osborne R (red): <i>Mediterranean urbanisation, 800–600 B.C.</i> Oxford University Press, Oxford, UK.</span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text">M. Pellecchia og andre inkludert <a href="/wiki/Luigi_Luca_Cavalli-Sforza" title="Luigi Luca Cavalli-Sforza">Luigi Luca Cavalli-Sforza</a>: <i>The mystery of Etruscan origins: novel clues from Bos taurus mitochondrial DNA</i>, Proceedings of the Royal Society, Februar 2007, sammendrag tilgjengelig på nettet hos <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17301019?dopt=Abstract">PubMed Central</a>.</span> </li> <li id="cite_note-64"><b><a href="#cite_ref-64">^</a></b> <span class="reference-text">Thomas H. Maugh II (18. aug. 2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://articles.latimes.com/2007/jun/18/science/sci-etruscans18">«Genetic tests: Italians were from Turkey»</a>, The Los Angeles Times, s. A-6.</span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text">Anthony Pereira: <i>Rome</i> (s. 63)</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur_2">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dt>Antikke kilder</dt></dl> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24577446">.mw-parser-output .kolonner+ul,.mw-parser-output .kolonner+ol,.mw-parser-output ul.kolonner,.mw-parser-output ol.kolonner{column-width:18rem}.mw-parser-output .kolonner+ul li,.mw-parser-output .kolonner+ol li,.mw-parser-output ul.kolonner li,.mw-parser-output ol.kolonner li{break-inside:avoid}.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-lower-alpha+ol{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-alpha+ol{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-lower-roman+ol{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-roman+ol{list-style-type:upper-roman}</style><div class="kolonner multicol ve-conditional-display-block"></div> <ul><li>Dionysios fra Halikarnassos: <i><a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dionysius_of_Halicarnassus/home.html">Roman Antiquities</a></i> hos LacusCurtius</li> <li>Herodot: <i><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gutenberg.org/etext/2707">The History Volume I</a></i>.</li> <li>Herodot: <i><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gutenberg.org/etext/2456">The History Volume II</a></i>.</li> <li>Titus Livius: <i><a class="external text" href="https://en.wikisource.org/wiki/From_the_Founding_of_the_City">From the Founding of the City</a></i> hos Wikisource</li> <li>Polybios: <i><a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/home.html">The Rise of the Roman Empire</a></i> hos LacusCurtius</li></ul> <dl><dt>Moderne kilder</dt></dl> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24577446" /><div class="kolonner multicol ve-conditional-display-block"></div> <ul><li>Barker, G.; T. Rasmussen (1998): <i>The Etruscans</i>. London: Blackwell.</li> <li>Bloch, Raymond (1969): <i>The ancient civilization of the Etruscans</i>. New York: Cowles Book.</li> <li>Bonfante, Larissa; et al. red. (1986). <i>Etruscan Life and Afterlife: a Handbook of Etruscan Studies</i>. Warminster: Aris and Phillips.</li> <li>Bonfante, Larissa (1990): <i>Etruscan</i>. University of California Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0520071182" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-520-07118-2</a>.</li> <li>Bonfante, G.; L. Bonfante (2002): <i>The Etruscan Language. An Introduction</i>. Manchester University Press.</li> <li>Brendel (1995): <i>Etruscan art</i>. New Haven: Yale University Press.</li> <li>Dennis, George (1848): <i>The Cities and Cemeteries of Etruria</i>. London: John Murray. Tilgjengelig Gazeteer ved <a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/_Periods/Roman/Archaic/Etruscan/_Texts/DENETR*/home.html">Bill Thayers nettsted</a></li> <li>Freeman, Edward Augustus (1893): <i>History of Federal Government in Greece and Italy</i>. London, New York: Macmillan and Co.</li> <li>Greenidge, A. H. J. (2003): <i>A History of Rome During the Later Republic and Early Principate</i>.</li> <li>de Grummond, Nancy & Erika Simon(red.) (2006). <i>The Religion of the Etruscans</i>. University of Texas Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0292706871" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-292-70687-1</a>.</li> <li>Hampton, C. (1969): <i>The Etruscans and the survival of Etruria</i>. London: Victor Gollancz.</li> <li>Haynes, S. (2000): <i>Etruscan Civilization</i>. Los Angeles: The J. Paul Getty Trust.</li> <li>Maetzke, Guglielmo (1969): <i>The Art of the Etruscans</i>.</li> <li>Macnamara, E. (1973): <i>Everyday Life of the Etruscans</i>. London: B. T. Batsford.</li> <li>Massa, Aldo (1989): <i>The Etruscans</i>. Editions Minerva.</li> <li>Pallottino, M. (1975): <i>The Etruscans</i>. London: Penguin Books.</li> <li>Richardson, Emeline (1964): <i>The Etruscans: Their Art and Civilization</i>. Chicago: University of Chicago Press.</li> <li>Roldán Hervás, José Manuel (2000): <i>Historia de Roma</i>. Salamanca: Ediciones Universidad de Salamanca.</li> <li>Spivy, N.; S. Stoddart (1990): <i>Etruscan Italy</i>. London: Batsford.</li> <li>Stillwell, Richard, red. (1976): <i>Princeton Encyclopedia of Classical Sites</i>.</li> <li>Torelli, Mario, red. (2000): <i>Gli Etruschi</i>. Milan: Bompiani.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Etruskere&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dt><b>Generelle</b></dt></dl> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/_Periods/Roman/Archaic/Etruscan/_Texts/DENETR*/home.html">Cities and Cemeteries of Etruria</a>, <i>Byer og gravsteder i Etruria</i>, bok av [George Dennis hos LacusCurtius</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.umass.edu/etruscannews">Etruscan News Online</a>, nyhetsbrev fra den amerikanske seksjonen av Instituttet for etruskisk og italiske studier.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mysteriousetruscans.com">Mysterious Etruscans</a>, <i>De mystiske etruskere</i>, nettsted dedikert bevaringen av etruskisk kultur.</li></ul> <dl><dt><b>Genetikk</b></dt></dl> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.physorg.com/news101272605.html">Genetisk forskning</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20130801120138/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1181945">The Etruscans: A Population-Genetic Study</a> - en populærvitenskapelig genetisk studie</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/2007/04/03/science/03etruscan.html?ex=1333252800&en=bb3531361c0207b8&ei=5088&partner=rssnyt&emc=rss">DNA Boosts Herodotus’ Account of Etruscans as Migrants to Italy</a>, artikkel i <i>New York Times</i>, DNA støtter Herodots fortelling om etruskerne emigrerte til Italia.</li></ul> <dl><dt><b>Byer og funnsteder</b></dt></dl> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060508054703/http://www.eng.archeopg.arti.beniculturali.it/canale.asp?id=499">(Soprintendenza per i Beni Archeologici dell'Umbria) «The Cai Cutu Etruscan tomb»</a>, en urørt sen-etruskisk familiegrav, benyttet på nytt mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr., utstilt i Det nasjonale arkeologiske museum i Perugia.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.baruch.cuny.edu/mishkin/lombra/etruscan.html">Etruscan Splendors from Volterra in Tuscany</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060914185723/http://www.baruch.cuny.edu/mishkin/lombra/etruscan.html">Arkivert</a> 14. september 2006 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li></ul> <dl><dt><b>Kunst</b></dt></dl> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/collection/126/a-gallery-of-etruscan-art/">Fotoserie av etruskisk kunst</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.usc.edu/dept/LAS/wsrp/educational_site/uscarc/Pendant.shtml">Etruscan Lion Plaque Pendant</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170509232347/http://www.usc.edu/dept/LAS/wsrp/educational_site/uscarc/Pendant.shtml">Arkivert</a> 9. mai 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., artikkel om et etruskisk kunstobjekt.</li></ul> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Historie" title="Portal:Historie">Historie</a></p></div> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24994932">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r25029653">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}@media print{body.ns-0 .mw-parser-output .navbox{display:none!important}}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata52" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata52" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/etruskerne">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/etruskere">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/Etruscan">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/Etruscan%5FCivilization/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/etrusker">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/etrusques/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/etrusques-en-bref/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/etrusker">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4015627-8">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85045470">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/008020">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph117534">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX4576646">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/24ad5208-a051-4416-85f9-541b7a21f368">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div> <!-- NewPP limit report Parsed by mw‐web.codfw.main‐585dc88b6‐25npg Cached time: 20250327031636 Cache expiry: 2592000 Reduced expiry: false Complications: [show‐toc] CPU time usage: 0.336 seconds Real time usage: 0.447 seconds Preprocessor visited node count: 2177/1000000 Post‐expand include size: 17336/2097152 bytes Template argument size: 2811/2097152 bytes Highest expansion depth: 10/100 Expensive parser function count: 11/500 Unstrip recursion depth: 0/20 Unstrip post‐expand size: 36359/5000000 bytes Lua time usage: 0.167/10.000 seconds Lua memory usage: 5763182/52428800 bytes Number of Wikibase entities loaded: 12/400 --> <!-- Transclusion expansion time report (%,ms,calls,template) 100.00% 303.051 1 -total 74.25% 225.016 1 Mal:Autoritetsdata 24.68% 74.793 1 Mal:Navboks 23.75% 71.968 1 Mal:Navbox 6.63% 20.104 1 Mal:Tr 2.78% 8.430 1 Mal:Italias_historie 2.50% 7.563 2 Mal:Kolonner 2.28% 6.916 1 Mal:Navigasjonsboks 1.88% 5.701 5 Mal:Wayback 1.45% 4.403 2 Mal:Fix --> <!-- Saved in parser cache with key nowiki:pcache:33880:|#|:idhash:canonical and timestamp 20250327031636 and revision id 24791208. Rendering was triggered because: page-view --> </div><!--esi <esi:include src="/esitest-fa8a495983347898/content" /> --><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Etruskere&oldid=24791208">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Etruskere&oldid=24791208</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Antikke_folkeslag" title="Kategori:Antikke folkeslag">Antikke folkeslag</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Italias_historie" title="Kategori:Italias historie">Italias historie</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Etruskerne" title="Kategori:Etruskerne">Etruskerne</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 11. nov. 2024 kl. 18:41.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Etruskere&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://www.wikimedia.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29"><img src="/static/images/footer/wikimedia.svg" width="25" height="25" alt="Wikimedia Foundation" lang="en" loading="lazy"></picture></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" width="88" height="31"><img src="/w/resources/assets/mediawiki_compact.svg" alt="Powered by MediaWiki" lang="en" width="25" height="25" loading="lazy"></picture></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-header-container vector-sticky-header-container"> <div id="vector-sticky-header" class="vector-sticky-header"> <div class="vector-sticky-header-start"> <div class="vector-sticky-header-icon-start vector-button-flush-left vector-button-flush-right" aria-hidden="true"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-sticky-header-search-toggle" tabindex="-1" data-event-name="ui.vector-sticky-search-form.icon"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </button> </div> <div role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box"> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail"> <form action="/w/index.php" id="vector-sticky-search-form" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia"> <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-context-bar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-sticky-header-toc vector-sticky-header-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-sticky-header-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-sticky-header-toc-label" for="vector-sticky-header-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-sticky-header-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div class="vector-sticky-header-context-bar-primary" aria-hidden="true" ><span class="mw-page-title-main">Etruskere</span></div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-end" aria-hidden="true"> <div class="vector-sticky-header-icons"> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-talk-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="talk-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbles mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbles"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-subject-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="subject-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-article mw-ui-icon-wikimedia-article"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-history-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="history-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-history mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-history"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only mw-watchlink" id="ca-watchstar-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="watch-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-star mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-star"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-ve-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-edit mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-edit"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="wikitext-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-wikiText mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-wikiText"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-viewsource-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-protected-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-editLock mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-editLock"></span> <span></span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-buttons"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet mw-interlanguage-selector" id="p-lang-btn-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-language mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-language"></span> <span>92 språk</span> </button> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive" id="ca-addsection-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="addsection-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbleAdd-progressive mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbleAdd-progressive"></span> <span>Nytt emne</span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-icon-end"> <div class="vector-user-links"> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="mw-portlet mw-portlet-dock-bottom emptyPortlet" id="p-dock-bottom"> <ul> </ul> </div> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-5c6f46dcf-g25rv","wgBackendResponseTime":170,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.336","walltime":"0.447","ppvisitednodes":{"value":2177,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":17336,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":2811,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":10,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":11,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":36359,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":12,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 303.051 1 -total"," 74.25% 225.016 1 Mal:Autoritetsdata"," 24.68% 74.793 1 Mal:Navboks"," 23.75% 71.968 1 Mal:Navbox"," 6.63% 20.104 1 Mal:Tr"," 2.78% 8.430 1 Mal:Italias_historie"," 2.50% 7.563 2 Mal:Kolonner"," 2.28% 6.916 1 Mal:Navigasjonsboks"," 1.88% 5.701 5 Mal:Wayback"," 1.45% 4.403 2 Mal:Fix"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.167","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":5763182,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-585dc88b6-25npg","timestamp":"20250327031636","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Etruskere","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Etruskere","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q17161","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q17161","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-02-03T08:13:03Z","dateModified":"2024-11-11T17:41:10Z"}</script> </body> </html>