CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Akamenidedynastiet – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"232fa7b1-6132-4e9d-b786-89200278d35e","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Akamenidedynastiet","wgTitle":"Akamenidedynastiet","wgCurRevisionId":24378346,"wgRevisionId":24378346,"wgArticleId":51554,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Iranistikk","Akamenidene","Oldtidens Persia"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Akamenidedynastiet","wgRelevantArticleId":51554,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgRedirectedFrom": "Akamenide-dynastiet","wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":60000,"wgInternalRedirectTargetUrl":"/wiki/Akamenidedynastiet","wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q389688","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false, "wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.view.redirect","ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section", "ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Akamenidedynastiet – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Akamenidedynastiet"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Akamenidedynastiet"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Akamenidedynastiet rootpage-Akamenidedynastiet skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Akamenidedynastiet" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Akamenidedynastiet" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Akamenidedynastiet" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Akamenidedynastiet" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Historie</span> </div> </a> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nedgangen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Nedgangen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Nedgangen</span> </div> </a> <ul id="toc-Nedgangen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Politikk_og_administrasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Politikk_og_administrasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Politikk og administrasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Økonomi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Økonomi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Økonomi</span> </button> <ul id="toc-Økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Myntsystem" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Myntsystem"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Myntsystem</span> </div> </a> <ul id="toc-Myntsystem-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skatt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skatt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Skatt</span> </div> </a> <ul id="toc-Skatt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Handel_og_kommunikasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Handel_og_kommunikasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Handel og kommunikasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Handel_og_kommunikasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Jordbruk_og_irrigasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Jordbruk_og_irrigasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Jordbruk og irrigasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Jordbruk_og_irrigasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Militærvesen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Militærvesen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Militærvesen</span> </div> </a> <ul id="toc-Militærvesen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Kultur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Kultur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Kultur</span> </button> <ul id="toc-Kultur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Dagliglivet_på_akamenidenes_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Dagliglivet_på_akamenidenes_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>Dagliglivet på akamenidenes tid</span> </div> </a> <ul id="toc-Dagliglivet_på_akamenidenes_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vaner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vaner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.3</span> <span>Vaner</span> </div> </a> <ul id="toc-Vaner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.4</span> <span>Religion</span> </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kunst_og_arkitektur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Kunst_og_arkitektur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Kunst og arkitektur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Kunst_og_arkitektur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Kunst og arkitektur</span> </button> <ul id="toc-Kunst_og_arkitektur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Arkitektur_og_byplanlegging" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Arkitektur_og_byplanlegging"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Arkitektur og byplanlegging</span> </div> </a> <ul id="toc-Arkitektur_og_byplanlegging-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skulptur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skulptur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Skulptur</span> </div> </a> <ul id="toc-Skulptur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Polykromi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Polykromi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3</span> <span>Polykromi</span> </div> </a> <ul id="toc-Polykromi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Hoffets_gullsmed" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hoffets_gullsmed"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.4</span> <span>Hoffets gullsmed</span> </div> </a> <ul id="toc-Hoffets_gullsmed-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Arven_etter_Akamenidene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Arven_etter_Akamenidene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Arven etter Akamenidene</span> </div> </a> <ul id="toc-Arven_etter_Akamenidene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Akamenidiske_herskere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Akamenidiske_herskere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Akamenidiske herskere</span> </div> </a> <ul id="toc-Akamenidiske_herskere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Akamenidedynastiet</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 104 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-104" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">104 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Ach%C3%A6menidiske_rige" title="Achæmenidiske rige – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Achæmenidiske rige" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Akemeniderna" title="Akemeniderna – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Akemeniderna" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Persaveldi" title="Persaveldi – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Persaveldi" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Achaemenidiese_Ryk" title="Achaemenidiese Ryk – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Achaemenidiese Ryk" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%A5%D9%85%D8%A8%D8%B1%D8%A7%D8%B7%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D8%A3%D8%AE%D9%85%D9%8A%D9%86%D9%8A%D8%A9" title="الإمبراطورية الأخمينية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الإمبراطورية الأخمينية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Imperio_Aquemenida" title="Imperio Aquemenida – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Imperio Aquemenida" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/Amir%C3%A3ria_Persan%C3%A3" title="Amirãria Persanã – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="Amirãria Persanã" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Armãneashti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B9%E0%A6%BE%E0%A6%95%E0%A7%8D%E0%A6%B9%E0%A7%8D%E0%A6%AE%E0%A6%BE%E0%A6%A8%E0%A7%80_%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%AE%E0%A7%8D%E0%A7%B0%E0%A6%BE%E0%A6%9C%E0%A7%8D%E0%A6%AF" title="হাক্হ্মানী সাম্ৰাজ্য – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="হাক্হ্মানী সাম্ৰাজ্য" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Imperiu_aquem%C3%A9nida" title="Imperiu aqueménida – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Imperiu aqueménida" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/%C6%8Fh%C9%99m%C9%99nil%C9%99r_d%C3%B6vl%C9%99ti" title="Əhəmənilər dövləti – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Əhəmənilər dövləti" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%87%D8%AE%D8%A7%D9%85%D9%86%D8%B4%DB%8C%D9%84%D8%B1_%D8%AF%D8%A4%D9%88%D9%84%D8%AA%DB%8C" title="هخامنشیلر دؤولتی – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="هخامنشیلر دؤولتی" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B9%E0%A6%BE%E0%A6%96%E0%A6%AE%E0%A6%BE%E0%A6%A8%E0%A7%87%E0%A6%B6%E0%A6%BF_%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%AE%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%BE%E0%A6%9C%E0%A7%8D%E0%A6%AF" title="হাখমানেশি সাম্রাজ্য – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="হাখমানেশি সাম্রাজ্য" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Achaemenes_T%C3%A8-kok" title="Achaemenes Tè-kok – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Achaemenes Tè-kok" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D3%98%D2%BB%D3%99%D0%BC%D3%99%D0%BD%D0%B8%D2%99%D3%99%D1%80_%D0%B4%D3%99%D2%AF%D0%BB%D3%99%D1%82%D0%B5" title="Әһәмәниҙәр дәүләте – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Әһәмәниҙәр дәүләте" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B7%D1%8F%D1%80%D0%B6%D0%B0%D0%B2%D0%B0_%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D1%96%D0%B4%D0%B0%D1%9E" title="Дзяржава Ахеменідаў – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Дзяржава Ахеменідаў" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B7%D1%8F%D1%80%D0%B6%D0%B0%D0%B2%D0%B0_%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D1%8D%D0%BD%D1%96%D0%B4%D0%B0%D1%9E" title="Дзяржава Ахемэнідаў – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Дзяржава Ахемэнідаў" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B4%D1%81%D0%BA%D0%BE_%D1%86%D0%B0%D1%80%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Ахеменидско царство – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Ахеменидско царство" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Ahemenidsko_Carstvo" title="Ahemenidsko Carstvo – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Ahemenidsko Carstvo" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Impalaeriezh_an_Ac%27haemenided" title="Impalaeriezh an Ac'haemenided – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Impalaeriezh an Ac'haemenided" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Imperi_Aquem%C3%A8nida" title="Imperi Aquemènida – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Imperi Aquemènida" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B4%D1%81%D0%B5%D0%BD_%D0%BF%D0%B0%D1%82%D1%88%D0%B0%D0%BB%D3%91%D1%85%D3%97" title="Ахеменидсен патшалӑхӗ – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Ахеменидсен патшалӑхӗ" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Imperyong_Persyano" title="Imperyong Persyano – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Imperyong Persyano" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Achaimenovsk%C3%A1_%C5%99%C3%AD%C5%A1e" title="Achaimenovská říše – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Achaimenovská říše" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Yr_Ymerodraeth_Achaemenaidd" title="Yr Ymerodraeth Achaemenaidd – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Yr Ymerodraeth Achaemenaidd" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Ach%C3%A4menidenreich" title="Achämenidenreich – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Achämenidenreich" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Ahhemeniidide_riik" title="Ahhemeniidide riik – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Ahhemeniidide riik" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%91%CF%87%CE%B1%CE%B9%CE%BC%CE%B5%CE%BD%CE%B9%CE%B4%CE%B9%CE%BA%CE%AE_%CE%91%CF%85%CF%84%CE%BF%CE%BA%CF%81%CE%B1%CF%84%CE%BF%CF%81%CE%AF%CE%B1" title="Αχαιμενιδική Αυτοκρατορία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Αχαιμενιδική Αυτοκρατορία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Achaemenid_Empire" title="Achaemenid Empire – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Achaemenid Empire" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Imperio_aquem%C3%A9nida" title="Imperio aqueménida – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Imperio aqueménida" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/A%C4%A5emenida_Imperio" title="Aĥemenida Imperio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Aĥemenida Imperio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Akemenestar_Inperioa" title="Akemenestar Inperioa – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Akemenestar Inperioa" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D8%A7%D9%87%D9%86%D8%B4%D8%A7%D9%87%DB%8C_%D9%87%D8%AE%D8%A7%D9%85%D9%86%D8%B4%DB%8C" title="شاهنشاهی هخامنشی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="شاهنشاهی هخامنشی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Ach%C3%A9m%C3%A9nides" title="Achéménides – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Achéménides" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Impireacht_Acaeim%C3%A9ineach" title="An Impireacht Acaeiméineach – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Impireacht Acaeiméineach" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Imperio_Aquem%C3%A9nida" title="Imperio Aqueménida – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Imperio Aqueménida" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-glk mw-list-item"><a href="https://glk.wikipedia.org/wiki/%D9%87%D8%AE%D8%A7%D9%85%D9%86%D8%B4%D9%8A%D8%A7%D9%86" title="هخامنشيان – gileki" lang="glk" hreflang="glk" data-title="هخامنشيان" data-language-autonym="گیلکی" data-language-local-name="gileki" class="interlanguage-link-target"><span>گیلکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/P%C3%B4-s%E1%B9%B3%CC%82_Ti-koet" title="Pô-sṳ̂ Ti-koet – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Pô-sṳ̂ Ti-koet" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%95%84%EC%BC%80%EB%A9%94%EB%84%A4%EC%8A%A4_%EC%A0%9C%EA%B5%AD" title="아케메네스 제국 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="아케메네스 제국" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Daular_Achaemenid" title="Daular Achaemenid – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Daular Achaemenid" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B1%D6%84%D5%A5%D5%B4%D5%A5%D5%B6%D5%B5%D5%A1%D5%B6_%D5%BA%D5%A5%D5%BF%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Աքեմենյան պետություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Աքեմենյան պետություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B9%E0%A4%96%E0%A4%BC%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A4%A8%E0%A5%80_%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%9C%E0%A5%8D%E0%A4%AF" title="हख़ामनी साम्राज्य – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="हख़ामनी साम्राज्य" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Ahemenidsko_Carstvo" title="Ahemenidsko Carstvo – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Ahemenidsko Carstvo" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Kekaisaran_Akhemeniyah" title="Kekaisaran Akhemeniyah – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Kekaisaran Akhemeniyah" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Dinastia_achemenide" title="Dinastia achemenide – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Dinastia achemenide" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%94%D7%90%D7%99%D7%9E%D7%A4%D7%A8%D7%99%D7%94_%D7%94%D7%A4%D7%A8%D7%A1%D7%99%D7%AA_%D7%94%D7%90%D7%97%D7%9E%D7%A0%D7%99%D7%AA" title="האימפריה הפרסית האחמנית – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="האימפריה הפרסית האחמנית" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%90%E1%83%A5%E1%83%94%E1%83%9B%E1%83%94%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%90%E1%83%9C%E1%83%97%E1%83%90_%E1%83%98%E1%83%9B%E1%83%9E%E1%83%94%E1%83%A0%E1%83%98%E1%83%90" title="აქემენიანთა იმპერია – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="აქემენიანთა იმპერია" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD_%D3%99%D1%83%D0%BB%D0%B5%D1%82%D1%96" title="Ахемен әулеті – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Ахемен әулеті" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Ach%C3%A9m%C3%A9nid" title="Achéménid – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Achéménid" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/%C3%8Emperatoriya_Hexameni%C5%9F%C3%AE" title="Împeratoriya Hexamenişî – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Împeratoriya Hexamenişî" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%BB%D0%B5%D1%80_%D0%B4%D3%A9%D3%A9%D0%BB%D3%A9%D1%82%D2%AF" title="Ахеменилер дөөлөтү – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Ахеменилер дөөлөтү" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Imper_achemenid" title="Imper achemenid – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Imper achemenid" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Imperium_Achaemenidarum" title="Imperium Achaemenidarum – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Imperium Achaemenidarum" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Ahemen%C4%ABdu_imp%C4%93rija" title="Ahemenīdu impērija – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Ahemenīdu impērija" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Achemenid%C5%B3_imperija" title="Achemenidų imperija – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Achemenidų imperija" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Impero_Acemenan" title="Impero Acemenan – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Impero Acemenan" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/%C3%93perzsa_Birodalom" title="Óperzsa Birodalom – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Óperzsa Birodalom" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B4%D1%81%D0%BA%D0%BE_%D0%A6%D0%B0%D1%80%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Ахеменидско Царство – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Ахеменидско Царство" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Akemenida" title="Akemenida – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Akemenida" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%B9%E0%B4%96%E0%B4%BE%E0%B4%AE%E0%B4%A8%E0%B4%BF_%E0%B4%B8%E0%B4%BE%E0%B4%AE%E0%B5%8D%E0%B4%B0%E0%B4%BE%E0%B4%9C%E0%B5%8D%E0%B4%AF%E0%B4%82" title="ഹഖാമനി സാമ്രാജ്യം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ഹഖാമനി സാമ്രാജ്യം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/Emepaea_Achaemenid" title="Emepaea Achaemenid – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Emepaea Achaemenid" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target"><span>Māori</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B9%E0%A4%96%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A4%A8%E0%A5%80_%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%9C%E0%A5%8D%E0%A4%AF" title="हखामनी साम्राज्य – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="हखामनी साम्राज्य" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%90%E1%83%A5%E1%83%94%E1%83%9B%E1%83%94%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%90%E1%83%9C%E1%83%94%E1%83%A4%E1%83%98%E1%83%A8_%E1%83%98%E1%83%9B%E1%83%9E%E1%83%94%E1%83%A0%E1%83%98%E1%83%90" title="აქემენიანეფიშ იმპერია – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="აქემენიანეფიშ იმპერია" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%B4%D8%A7%D9%87%D9%86%D8%B4%D8%A7%D9%87%D9%8A%D9%87_%D8%A7%D9%84%D8%A7%D8%AE%D9%85%D9%8A%D9%86%D9%8A%D9%87" title="الشاهنشاهيه الاخمينيه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="الشاهنشاهيه الاخمينيه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%87%D8%AE%D8%A7%D9%85%D9%86%D8%B4%DB%8C%D9%88%D9%86" title="هخامنشیون – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="هخامنشیون" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Empayar_Hakhamaniyah" title="Empayar Hakhamaniyah – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Empayar Hakhamaniyah" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B4%D1%8B%D0%BD_%D1%8D%D0%B7%D1%8D%D0%BD%D1%82_%D0%B3%D2%AF%D1%80%D1%8D%D0%BD" title="Ахеменидын эзэнт гүрэн – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Ахеменидын эзэнт гүрэн" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Achaemeniden" title="Achaemeniden – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Achaemeniden" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%85%E0%A4%96%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A4%A8%E0%A5%80_%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%9C%E0%A5%8D%E0%A4%AF" title="अखामनी साम्राज्य – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="अखामनी साम्राज्य" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%A2%E3%82%B1%E3%83%A1%E3%83%8D%E3%82%B9%E6%9C%9D" title="アケメネス朝 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="アケメネス朝" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Emp%C3%A8ri_Aquemenida" title="Empèri Aquemenida – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Empèri Aquemenida" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Ahamoniylar_davlati" title="Ahamoniylar davlati – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Ahamoniylar davlati" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%DB%81%D8%AE%D8%A7%D9%85%D9%86%D8%B4%DB%8C_%D8%B3%D9%84%D8%B7%D9%86%D8%AA" title="ہخامنشی سلطنت – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="ہخامنشی سلطنت" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%87%D8%AE%D8%A7%D9%85%D9%86%D8%B4%DB%8C%D8%A7%D9%86%D9%88_%D8%B3%D8%AA%D8%B1%D9%88%D8%A7%DA%A9%D9%8A" title="هخامنشیانو سترواکي – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="هخامنشیانو سترواکي" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl badge-Q70894304 mw-list-item" title=""><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Imperium_Achemenid%C3%B3w" title="Imperium Achemenidów – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Imperium Achemenidów" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Imp%C3%A9rio_Aquem%C3%AAnida" title="Império Aquemênida – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Império Aquemênida" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Axamaniyler" title="Axamaniyler – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Axamaniyler" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qaraqalpaqsha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Ahameni%C5%9F_%C4%B0mparatorl%C4%B1%C4%9F%C4%B1" title="Ahameniş İmparatorlığı – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Ahameniş İmparatorlığı" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Imperiul_Ahemenid" title="Imperiul Ahemenid – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Imperiul Ahemenid" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B5%D1%80%D0%B6%D0%B0%D0%B2%D0%B0_%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B4%D0%BE%D0%B2" title="Держава Ахеменидов – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Держава Ахеменидов" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B9%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B7%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A4%A3%E0%A5%80_%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%AE%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%9C%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%AE%E0%A5%8D" title="हक्षामणी साम्राज्यम् – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="हक्षामणी साम्राज्यम्" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Achaemenid_Empire" title="Achaemenid Empire – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Achaemenid Empire" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Perandoria_Akaemenide" title="Perandoria Akaemenide – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Perandoria Akaemenide" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Achaemenid_Empire" title="Achaemenid Empire – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Achaemenid Empire" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%DA%AA%D8%A6%D9%85%D9%86%D9%8A%DA%8A" title="اڪئمنيڊ – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="اڪئمنيڊ" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Staroperzsk%C3%A1_r%C3%AD%C5%A1a" title="Staroperzská ríša – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Staroperzská ríša" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Ahemenidsko_cesarstvo" title="Ahemenidsko cesarstvo – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Ahemenidsko cesarstvo" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%A6%DB%8C%D9%85%D9%BE%D8%B1%D8%A7%D8%AA%DB%86%D8%B1%DB%8C%DB%95%D8%AA%DB%8C%DB%8C_%DA%BE%DB%95%D8%AE%D8%A7%D9%85%DB%95%D9%86%D8%B4%DB%8C" title="ئیمپراتۆریەتیی ھەخامەنشی – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="ئیمپراتۆریەتیی ھەخامەنشی" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B4%D1%81%D0%BA%D0%BE_%D1%86%D0%B0%D1%80%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Ахеменидско царство – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Ахеменидско царство" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Ahemenidska_Monarhija" title="Ahemenidska Monarhija – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Ahemenidska Monarhija" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Kakaisaran_Ak%C3%A9m%C3%A9niyah" title="Kakaisaran Akéméniyah – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Kakaisaran Akéméniyah" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Akhaimenidit" title="Akhaimenidit – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Akhaimenidit" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Imperyong_Akemenida" title="Imperyong Akemenida – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Imperyong Akemenida" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%85%E0%AE%95%E0%AE%BE%E0%AE%AE%E0%AE%A9%E0%AE%BF%E0%AE%9A%E0%AE%BF%E0%AE%AF%E0%AE%AA%E0%AF%8D_%E0%AE%AA%E0%AF%87%E0%AE%B0%E0%AE%B0%E0%AE%9A%E0%AF%81" title="அகாமனிசியப் பேரரசு – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="அகாமனிசியப் பேரரசு" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/Ax%C3%A4menid_D%C3%A4wl%C3%A4te" title="Axämenid Däwläte – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Axämenid Däwläte" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%88%E0%B8%B1%E0%B8%81%E0%B8%A3%E0%B8%A7%E0%B8%A3%E0%B8%A3%E0%B8%94%E0%B8%B4%E0%B8%AD%E0%B8%B0%E0%B8%84%E0%B8%B5%E0%B9%80%E0%B8%A1%E0%B8%99%E0%B8%B4%E0%B8%94" title="จักรวรรดิอะคีเมนิด – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="จักรวรรดิอะคีเมนิด" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%BE%D2%B3%D0%B0%D0%BD%D1%88%D0%BE%D2%B3%D0%B8%D0%B8_%D2%B2%D0%B0%D1%85%D0%BE%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D1%88%D3%A3" title="Шоҳаншоҳии Ҳахоманишӣ – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Шоҳаншоҳии Ҳахоманишӣ" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Ahameni%C5%9F_%C4%B0mparatorlu%C4%9Fu" title="Ahameniş İmparatorluğu – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Ahameniş İmparatorluğu" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%BC%D0%BF%D0%B5%D1%80%D1%96%D1%8F_%D0%90%D1%85%D0%B5%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D1%96%D0%B4%D1%96%D0%B2" title="Імперія Ахеменідів – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Імперія Ахеменідів" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%DB%81%D8%AE%D8%A7%D9%85%D9%86%D8%B4%DB%8C_%D8%B3%D9%84%D8%B7%D9%86%D8%AA" title="ہخامنشی سلطنت – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="ہخامنشی سلطنت" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/%C4%90%E1%BA%BF_qu%E1%BB%91c_Achaemenes" title="Đế quốc Achaemenes – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Đế quốc Achaemenes" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Imperyo_Akemenida" title="Imperyo Akemenida – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Imperyo Akemenida" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E9%98%BF%E5%A5%91%E7%BE%8E%E5%B0%BC%E5%BE%B7%E7%8E%8B%E6%9C%9D" title="阿契美尼德王朝 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="阿契美尼德王朝" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%B3%A2%E6%96%AF%E7%AC%AC%E4%B8%80%E5%B8%9D%E5%9C%8B" title="波斯第一帝國 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="波斯第一帝國" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E9%98%BF%E5%A5%91%E7%BE%8E%E5%B0%BC%E5%BE%B7%E5%B8%9D%E5%9B%BD" title="阿契美尼德帝国 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="阿契美尼德帝国" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q389688#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Akamenidedynastiet" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Akamenidedynastiet" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Akamenidedynastiet"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Akamenidedynastiet"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Akamenidedynastiet" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Akamenidedynastiet" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&oldid=24378346" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Akamenidedynastiet&id=24378346&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FAkamenidedynastiet"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FAkamenidedynastiet"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Akamenidedynastiet&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Achaemenid_Empire" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q389688" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"><span class="mw-redirectedfrom">(Omdirigert fra «<a href="/w/index.php?title=Akamenide-dynastiet&redirect=no" class="mw-redirect" title="Akamenide-dynastiet">Akamenide-dynastiet</a>»)</span></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24786197">.mw-parser-output .navboks-vertikal{float:right;clear:right;width:14rem;text-align:center;border:1px solid var(--border-color-base,#aaa);font-size:0.875rem;background-color:var(--background-color-neutral-subtle,#f9f9f9);padding:0.25rem}.mw-parser-output .navboks-vertikal .navboks-vertikal-emne{color:var(--color-base,#000);background-color:var(--background-color-disabled,#aaa)}</style> <table class="navboks-vertikal" style=""> <tbody><tr> <th><small><span style="font-weight:normal;">Artikkelen inngår i serien om</span></small><br /> <p><span style="font-size:175%"><b><a href="/wiki/Irans_historie" title="Irans historie">Irans historie</a></b></span> </p> </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Sphinx_Darius_Louvre.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Sphinx_Darius_Louvre.jpg/100px-Sphinx_Darius_Louvre.jpg" decoding="async" width="100" height="146" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Sphinx_Darius_Louvre.jpg/150px-Sphinx_Darius_Louvre.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Sphinx_Darius_Louvre.jpg/200px-Sphinx_Darius_Louvre.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="877" /></a></span><br /> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=";"><b>Epoker</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Elam" title="Elam">Elamittriket</a></p> <p><a href="/wiki/Medere" title="Medere">Mederriket</a></p> <p><a href="/wiki/Akamenide-dynastiet" class="mw-redirect" title="Akamenide-dynastiet">Akamenide-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Selevkid-dynastiet" class="mw-redirect" title="Selevkid-dynastiet">Selevkid-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Parterriket" class="mw-redirect" title="Parterriket">Parterriket</a></p> <p><a href="/wiki/Sasanide-dynastiet" class="mw-redirect" title="Sasanide-dynastiet">Sasanide-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Ziyarid" title="Ziyarid">Ziyarid-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Samanidene" title="Samanidene">Samanid-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Buwayhid" title="Buwayhid">Buwayhid-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Ghaznavid" title="Ghaznavid">Ghaznavid-imperiet</a></p> <p><a href="/wiki/Seldsjukkene" title="Seldsjukkene">Seldsjukkene</a></p> <p><a href="/wiki/Khoresm-dynastiet" title="Khoresm-dynastiet">Khoresm-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Ilkhanate" class="mw-redirect" title="Ilkhanate">Ilkhanate</a></p> <p><a href="/wiki/Muzaffaridene" title="Muzaffaridene">Muzaffarid-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Timurid-dynastiet" title="Timurid-dynastiet">Timurid-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Safavidene" title="Safavidene">Safavid-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Afsharid-dynastiet" title="Afsharid-dynastiet">Afsharid-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Zand-dynastiet" title="Zand-dynastiet">Zand-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Qajar-dynastiet" title="Qajar-dynastiet">Qajar-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Pahlavi-dynastiet" title="Pahlavi-dynastiet">Pahlavi-dynastiet</a></p> <p><a href="/wiki/Den_iranske_revolusjon" title="Den iranske revolusjon">Den iranske revolusjon</a></p> <p><a href="/wiki/Iran" title="Iran">Den islamske republikk Iran</a></p> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Akamenide-dynastiet</b> var et kongedynasti i <a href="/wiki/Oldtiden" title="Oldtiden">oldtidens</a> <a href="/wiki/Perserriket" title="Perserriket">Perserriket</a> og bestod blant andre av <a href="/wiki/Kyros_den_store" title="Kyros den store">Kyros II den store</a>, <a href="/wiki/Dareios_I" class="mw-redirect" title="Dareios I">Dareios den store</a> og <a href="/wiki/Xerxes_I" class="mw-redirect" title="Xerxes I">Xerxes I</a>. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens <a href="/wiki/Irak" title="Irak">Irak</a>, <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, <a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a>, <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a>, <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a>, <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>, <a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a>, <a href="/wiki/Sentral-Asia" title="Sentral-Asia">Sentral-Asia</a>, <a href="/wiki/Kaukasus" title="Kaukasus">Kaukasus</a> og den asiatiske delen av <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>. </p><p>Ved ulike tider styrte akamenidene også over hele <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a>, selv om egypterne to ganger gjenvant sin uavhengighet fra Persia. Historikere viser til perioden i Egypt da akamenidedynastiet hersket som de 27. (525 f.Kr.–<a href="/wiki/404_f.Kr." title="404 f.Kr.">404 f.Kr.</a>) og 31. (343 f.Kr.–<a href="/wiki/332_f.Kr." title="332 f.Kr.">332 f.Kr.</a>) dynastiene. </p><p>Den siste akamenidekongen var <a href="/wiki/Dareios_III" class="mw-redirect" title="Dareios III">Dareios III</a> (<a href="/wiki/336_f.Kr." title="336 f.Kr.">336 f.Kr.</a>–<a href="/wiki/330_f.Kr." title="330 f.Kr.">330 f.Kr.</a>) som ble slått av <a href="/wiki/Aleksander_den_store" title="Aleksander den store">Aleksander den store</a> av <a href="/wiki/Kongeriket_Makedonia" title="Kongeriket Makedonia">kongeriket Makedonia</a>. Etter den makedonske erobringen ble det persiske riket annektert av Aleksander. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Grunnleggeren av dynastiet skal ha vært <a href="/wiki/Akamenes" title="Akamenes">Akamenes</a> (gammelpersisk: <i>Haxāmaniš</i> «av vennlig sinn»). Han ble etterfulgt av sin sønn <a href="/wiki/Teispes_av_Anshan" title="Teispes av Anshan">Teispes</a> (<i>Cišpi</i>) som var den første som tok tittelen konge av <a href="/wiki/Anshan_(Persia)" title="Anshan (Persia)">Anšān</a> etter å ha tatt byen fra elamittene. Inskripsjoner tyder på at da Teispes døde, delte to av hans sønner tronen som <a href="/wiki/Kyros_I_av_Anshan" title="Kyros I av Anshan">Kyros I</a> (<i>Kūru</i>), konge av Anšān, og <a href="/wiki/Ariaramnes_av_Persia" title="Ariaramnes av Persia">Ariaramnes</a> (<i>Ariyāramna</i> «har iranerne i fred»), konge av <i>Parsua</i> (senere kalt <i>Pārsa</i> «Persia», derfor <i>Fārsi</i>, innbyggernes navn for moderne persisk). De ble etterfulgt av deres respektive sønner <a href="/wiki/Kambyses_I_av_Anshan" title="Kambyses I av Anshan">Kambyses I</a> (<i>Kambūjiya</i>), hersker over Anšān, og <a href="/wiki/Arsames_av_Persia" title="Arsames av Persia">Arsames av Persia</a> (<i>Aršāma</i> «har en helts makt»). </p><p>I 559 f.Kr. ble <a href="/wiki/Kambyses_I_av_Anshan" title="Kambyses I av Anshan">Kambyses den eldre</a> etterfulgt som konge av Anšān av sin sønn <a href="/wiki/Kyros_den_store" title="Kyros den store">Kyros II den store</a> som også etterfulgte den fortsatt levende Arsames. Kyros II er regnet som den første kongen av akamenidedynastiet som det er riktig å kalle det, siden hans forgjengere var underordnede <a href="/wiki/Medere" title="Medere">Media</a>. Kyros II erobret Media, <a href="/wiki/Lydia" title="Lydia">Lydia</a> og <a href="/wiki/Babylon" title="Babylon">Babylon</a>. </p><p>Hans etterfølgere var mindre suksessrike. Kyros ustabile sønn, <a href="/wiki/Kambyses_II" class="mw-redirect" title="Kambyses II">Kambyses II</a>, erobret Egypt men døde senere i juli 522 f.Kr. etter enten en ulykke eller et selvmord under et opprør ledet av en prest, Gaumata, som tok tronen ved å late som han var <a href="/wiki/Smerdis" title="Smerdis">Bardiya</a> (bror til Kambyses som hadde blitt myrdet i hemmelighet før Kambyses startet sitt egyptiske felttog i 525 f.Kr.) inntil han ble kastet i 522 f.Kr. av et medlem av en annen gren av akamenidefamilien, Dareios I (også kjent som Darayarahush eller Dareios den store). </p><p>Ifølge den greske historikeren <a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodotos</a> diskuterte det innfødte lederskapet hvordan de best kunne styre imperiet. Han rapporterte at det ble bestemt at <a href="/wiki/Oligarki" title="Oligarki">oligarki</a> ville splitte dem og sette dem opp mot hverandre og <a href="/wiki/Demokrati" title="Demokrati">demokrati</a> ville bringe et styre i uorden som ville resultere i en karismatiske leder som gjeninnførte monarki. Derfor bestemte de at en ny monark var det beste, særlig siden <i>de</i> var i posisjon til å velge ham, monarken, <a href="/wiki/Dareios_I" class="mw-redirect" title="Dareios I">Dareios I</a> (gammelpersisk <i>Dārayawuš</i> «som holder det gode fast»), ble valgt blant lederne. Han var fetter av Kambyses II og <a href="/wiki/Smerdis" title="Smerdis">Smerdis</a>, og gjorde krav på at Ariaramnes var hans forfar. </p><p>Dareios angrep det greske fastlandet som hadde støttet opprørske greske kolonier under hans styre, men resultatet av hans nederlag ved <a href="/wiki/Slaget_ved_Marathon" title="Slaget ved Marathon">slaget ved Marathon</a> i 490 var at han ble tvunget til å trekke grensene for sitt imperier ved <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>. </p><p>Akamenidene konsoliderte etter det områder som lå fast under deres kontroll. Det var Kyros og Dareios som ved hjelp av god og langsiktig administrativ planlegging, brilliant militær manøvrering og et humanistisk verdenssyn etablerte storheten til akamenidene og på mindre enn 30 år hevet dem fra en ubetydelig stamme til en supermakt. </p><p>Høydepunktet i akamenidenes makt ble oppnådd under hans styre (521–485 f.Kr.) og hans sønn <a href="/wiki/Xerxes_I" class="mw-redirect" title="Xerxes I">Xerxes I</a> (485–465 f.Kr., gammelpersisk <i>Xšāyaršā</i> «helt blant konger»). Disse to herskerne bygge store og flotte palasser i de antikke byene <a href="/wiki/Persepolis" title="Persepolis">Persepolis</a>, <a href="/wiki/Susa" title="Susa">Susa</a> og <a href="/wiki/Ecbatana" class="mw-redirect" title="Ecbatana">Ecbatana</a> (<i>Hagmatāna</i> «samlingsbyen»). Det persiske riket nådde sin største utstrekning i denne perioden. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Nedgangen">Nedgangen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Nedgangen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nedgangen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Etter at Xerxes I døde i 465 f.Kr. begynte nedgangen til dynastiet. Persia hadde en rekke svake herskere som styrte imperiet. Dekadensen ble ødeleggende og hæren, finansene og styrets administrasjon ble forsømt. </p><p>Ifølge greske kilder inntok <a href="/wiki/Artaxerxes_III" class="mw-redirect" title="Artaxerxes III">Artaxerxes III</a> (<a href="/wiki/358_f.Kr." title="358 f.Kr.">358</a>–<a href="/wiki/338_f.Kr." title="338 f.Kr.">338 f.Kr.</a>) tronen etter mordet på åtte av sine halvbrødre. I <a href="/wiki/343_f.Kr." title="343 f.Kr.">343 f.Kr.</a> beseiret Artaxerxes <a href="/wiki/Nektanebos_II" title="Nektanebos II">Nektanebos II</a>, drev ham ut av Egypt og innsatte igjen en persisk satrap i landet. I 338 f.Kr., samme år som <a href="/wiki/Filip_II_av_Makedonia" title="Filip II av Makedonia">Filip II av Makedonia</a> forente de greske statene gjennom makt og dermed la grunnlaget for <a href="/wiki/Aleksander_den_store" title="Aleksander den store">Aleksander</a>, døde Artaxerxes av naturlige årsaker ifølge kilder skrevet med <a href="/wiki/Kileskrift" title="Kileskrift">kileskrift</a>. Men ifølge den greske historikeren <a href="/wiki/Diodorus_Siculus" title="Diodorus Siculus">Diodorus Siculus</a> ble Artaxerxes myrdet av sin minister, <a href="/wiki/Bagoas" title="Bagoas">Bagoas</a>.<sup id="cite_ref-a3dead_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-a3dead-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Artaxerxes III ble etterfulgt av <a href="/wiki/Artaxerxes_IV_Arses" class="mw-redirect" title="Artaxerxes IV Arses">Artaxerxes IV Arses</a> som umiddelbart ble forgiftet. Bagoas skal videre ha drept alle Arses sine barn og mange av de andre prinsene i landet. Bagoas plasserte så <a href="/wiki/Dareios_III" class="mw-redirect" title="Dareios III">Dareios III</a> (<a href="/wiki/336_f.Kr." title="336 f.Kr.">336 f.Kr.</a>–<a href="/wiki/330_f.Kr." title="330 f.Kr.">330 f.Kr.</a>), en nevø av Artaxerxes IV, på tronen. </p><p>Dareios III hadde tidligere vært <a href="/w/index.php?title=Orontid-dynastiet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Orontid-dynastiet (ikke skrevet ennå)">satrap i Armenia</a>, men han hadde ingen opplæring i styret av imperiet. Til tross for dette tvang han i sitt første år som konge Bagoas til å svelge gift. Dareios lyktes i å kue Egypt igjen i 334 f.Kr., umiddelbart før Aleksander og hans kampherdede makedonske styrker angrep Lilleasia. Aleksander beseiret de vestlige satrapene i slagene ved <a href="/wiki/Slaget_ved_Issos" title="Slaget ved Issos">Issos</a> (332 f.Kr.) og <a href="/wiki/Slaget_ved_Gaugamela" title="Slaget ved Gaugamela">Gaugamela</a> (331 f.Kr.) Han marsjerte så mot <a href="/wiki/Susa" title="Susa">Susa</a> som kapitulerte og overgav sine store skatter. Aleksander marsjerte så østover mot <a href="/wiki/Persepolis" title="Persepolis">Persepolis</a> som overgav seg tidlig i 330 f.Kr. Fra Persepolis marsjerte Aleksander nordover til <a href="/wiki/Pasargadai" class="mw-redirect" title="Pasargadai">Pasargadai</a> hvor han viste graven til <a href="/wiki/Kyros_den_store" title="Kyros den store">Kyros II</a> respekt. Derfra dro han mot <a href="/wiki/Ekbatana" title="Ekbatana">Ekbatana</a> hvor Dareios hadde søkt tilflukt. Dareios ble drept, og på ordre fra Aleksander ble han ærefullt ført til Persepolis for å begraves. </p><p>Akamenideriket ble etterfulgt av <a href="/wiki/Selevkid-dynastiet" class="mw-redirect" title="Selevkid-dynastiet">Selevkidriket</a>, det vil si hærførerne til Aleksander og deres etterkommere. De skulle senere etterfølges av <a href="/wiki/Partia#Parthiske_herskere" title="Partia">arsakide-dynastiet</a> til <a href="/wiki/Partia" title="Partia">Partia</a> i det nordøstlige Iran. Arsakidene gjorde krav på å være etterkommere etter Artaxerxes II. Istakhr, et av vasallkongedømmene til Partia, ble styrtet av Papak, en prest i tempelet der. Papaks sønn, <a href="/wiki/Ardasjir_I" class="mw-redirect" title="Ardasjir I">Ardasjir I</a>, som tok navnet sitt til minne om Artaxerxes, gjorde opprør mot parterne, beseiret dem og etablerte et nytt persisk imperium kalt <a href="/wiki/Sasanideriket" title="Sasanideriket">Sasanideriket</a>, 556 år etter at det første tok slutt. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politikk_og_administrasjon">Politikk og administrasjon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Politikk og administrasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politikk og administrasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Persepolis_relief_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Persepolis_relief_1.jpg/250px-Persepolis_relief_1.jpg" decoding="async" width="250" height="174" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Persepolis_relief_1.jpg/375px-Persepolis_relief_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/Persepolis_relief_1.jpg/500px-Persepolis_relief_1.jpg 2x" data-file-width="1595" data-file-height="1110" /></a><figcaption>Dareios mottar hylling fra høytstående personer (skatt fra <a href="/wiki/Persepolis" title="Persepolis">Persepolis</a>, reproduksjon)</figcaption></figure> <p>Det akamenidiske perserriket var en <a href="/wiki/Hierarki" title="Hierarki">hierarkisk</a> multinasjonal stat dominert av perserne som i svært stor utstrekning besatte de sivile og militære embetene av betydning. Staten var delt inn i provinser som ble kalt «land» (<a href="/wiki/Gammelpersisk" title="Gammelpersisk">gammelpersisk</a>: <i>dahyāva</i>) av perserne og «<a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrapier</a>» av grekerne.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Satrapiene hadde svært ulik størrelse, og deres organisasjon tok over de tidligere innfødte strukturene. De gamle lokale makthavernes (fyrster, dynaster) domener ble delvis værende. </p><p>Akamenidene var opplyste despoter som tillot en viss regional autonomi i form av <a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrapi</a>-systemet. En satrapy var en administrativ enhet, vanligvis organisert på et geografisk grunnlag. En <a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrap</a> (guvernør) administrerte regionen, en general hadde oppsyn med militær rekruttering og ga ordrer og en statssekretær som holdt offisielle oversikter. Generalen og statssekretæren rapporterte direkte til den sentrale regjeringen. Til tross for en relativ lokal uavhengighet som ble gitt av <a href="/wiki/Satrap" title="Satrap">satrap</a>-systemet, reiste kongelige inspektører, «øynene og ørene til kongen», rundt i imperiet og rapporterte lokale forhold og kongen holdt en personlig livgarde på 10 000 mann, kalt <a href="/wiki/Ud%C3%B8delige_(Persia)" title="Udødelige (Persia)">«Udødelige»</a>. </p><p>Dareios innførte også koding av data, et universet lovsystem som en mye senere iransk lov ble basert på, konstruksjon av en ny hovedstad i <a href="/wiki/Persepolis" title="Persepolis">Persepolis</a> hvor underliggende stater ville gi deres årlige skatt ved en festival som feiret vårjevndøgn. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Økonomi"><span id=".C3.98konomi"></span>Økonomi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Økonomi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Myntsystem">Myntsystem</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Myntsystem" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Myntsystem"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pharnabaze.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Pharnabaze.jpg/250px-Pharnabaze.jpg" decoding="async" width="250" height="124" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Pharnabaze.jpg/375px-Pharnabaze.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Pharnabaze.jpg/500px-Pharnabaze.jpg 2x" data-file-width="1377" data-file-height="684" /></a><figcaption>Dobbel <a href="/w/index.php?title=Siglos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Siglos (ikke skrevet ennå)">siglos</a> av <a href="/wiki/Farnabazos" class="mw-redirect" title="Farnabazos">Farnabazos</a>, satrap i <a href="/wiki/Tarsus" title="Tarsus">Tarsus</a> i <a href="/wiki/Kilikia" title="Kilikia">Kilikia</a>. Sølv, 380-375 f.Kr. –<br />Oppbevares i myntkabinettet i <a href="/wiki/Biblioth%C3%A8que_nationale_de_France" title="Bibliothèque nationale de France">Bibliothèque nationale de France</a>.</figcaption></figure> <p>Det ser ut til at Dareios I var den første akamenidekongen som preget mynt.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mynten som bar et bilde av en konge i krigersk positur, hadde riktignok en mer <a href="/wiki/Ideologi" title="Ideologi">ideologisk</a> enn <a href="/wiki/%C3%98konomi" title="Økonomi">økonomisk</a> funksjon. Utveksling skjedde til og med i massivt sølv.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dareios arbeidet senere med å innføre et vektmål i hele akamenideriket. Dette skulle i første omgang forsikre rettferdig oppveiing av skatt.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Innføringen av valutasystemet gjorde det lettere å drive handel og bankvirksomhet.<sup id="cite_ref-murashu_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-murashu-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den nye myntstandarden var <i><a href="/w/index.php?title=Darik&action=edit&redlink=1" class="new" title="Darik (ikke skrevet ennå)">darik</a></i> (<a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a>: <i>dareikos)</i> som ble laget i svært rent gull (23,25 <a href="/wiki/Karat_(gull)" title="Karat (gull)">karat</a>) og veide rundt 8,34 gram. 3000 dareikos utgjorde en <i><a href="/wiki/Talent_(vekt)" title="Talent (vekt)">talent</a></i>, som var den største vekt og myntenheten. Preging av gullstykker var et kongelig privilegium. Det fantes også mynt av sølv (ca. 90 % rent), kalt <i><a href="/w/index.php?title=Siglos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Siglos (ikke skrevet ennå)">siglos</a></i> på gresk, som veide rundt 5,56 gram. 20 siglos hadde samme verdi som en darik. Mynter av sølv og <a href="/wiki/Kobber" title="Kobber">kobber</a> kunne emaljert preges av satrapene. </p><p>Overgangen til dette myntsystemet er også beskrevet gjennom tavler som er funnet i Persepolis. I løpet av de første årene av Dareios sin regjeringstid ble lønn betalt <a href="/w/index.php?title=In_natura&action=edit&redlink=1" class="new" title="In natura (ikke skrevet ennå)">in natura</a>. I de etterfølgende tiårene økte betalingen i mynt kraftig, slik at myntsystemet var fullstendig etablert ved slutten av Xerxes Is regjeringstid. Samtidig forble handelen med andre land basert på bytte in natura. Den persiske valutaen spilte fremfor alt en rolle i handelen med de greske provinsene. </p><p>Denne betalingsformen forble derimot delvis siden de akamenidiske kongene foretrakk å samle sine verdisaker i «kongelige skattkammer», slik at mesteparten av de dyrebare metallene aldri ble smeltet om til mynter. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skatt">Skatt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Skatt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skatt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Letter_Darius_Gadatas_Louvre_Ma2934.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Letter_Darius_Gadatas_Louvre_Ma2934.jpg/250px-Letter_Darius_Gadatas_Louvre_Ma2934.jpg" decoding="async" width="250" height="378" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Letter_Darius_Gadatas_Louvre_Ma2934.jpg/375px-Letter_Darius_Gadatas_Louvre_Ma2934.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Letter_Darius_Gadatas_Louvre_Ma2934.jpg/500px-Letter_Darius_Gadatas_Louvre_Ma2934.jpg 2x" data-file-width="1850" data-file-height="2800" /></a><figcaption>Brev fra Dareios I til Gadatas, satrap i Jonia, om hans forvaltning av et paradis (kongelig hage) –<br />Oppbevares i <a href="/wiki/Louvre" title="Louvre">Louvre</a>.</figcaption></figure> <p>I Kyros' og Kambyses' regjeringstid mottok de persiske kongene gaver fra de erobrede landene. Fra og med Dareios' regjeringstid måtte alle skattedistrikt som omtrent tilsvarte satrapiene, betale en fast skatt. Beløpet ble fastsatt i vekt i gull og sølv, med tillegg in natura etter distriktets økonomiske ressurser (<a href="/wiki/Tre" title="Tre">tre</a>, <a href="/wiki/Hester" title="Hester">hester</a>, <a href="/wiki/Korn" title="Korn">korn</a>). Denne skatten ble innført fordi Dareios måtte finansiere sin reform av imperiet. Administrasjonen trengte et nytt økonomisk grunnlag. Han skapte og påla en fast skatt på hvert erobret land, med unntak av <a href="/wiki/Fars" title="Fars">Fars</a>, persernes hjemsted. Det handlet om å samle inn store nok summer til å finansiere statens og kongens utgifter: betaling av kongelige tjenere, embetsmenn og finansiering av offentlig arbeid, f.eks. bygging av palass, veier og kanaler.<sup id="cite_ref-iranica_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-iranica-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>For å balansere den relative lokale selvstendigheten som ble gitt til provinsene gjennom satrapsystemet, ble kongelige inspektører sendt rundt i riket. De ble kalt «kongens øyne og ører» og sørget for at rapporter om de lokale forholdene ble sendt til kongen. <a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodotos</a> gir detaljert statistikk om skattene (3.90-95). Hvert distrikts skatt ble utregnet med stor nøyaktighet, men de ble ikke særlig forandret. Etter hvert som den økonomiske situasjonen ble dårligere, ble skattene tyngre og tyngre for distriktene. </p><p>Disse skattene ser ut til å ha vært imperiets viktigste inntekt. Det gullet og sølvet som ble samlet inn, ble ført sammen i de kongelige skattkamrene (<a href="/wiki/Gammelpersisk" title="Gammelpersisk">gammelpersisk</a>: <i>ganza)</i> i Susa, Ekbatana og Persepolis.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Forvaltningen av skattkamrene produserte innholdslister og regnskap som ble nedskrevet på mange tavler på <a href="/wiki/Elamittisk" title="Elamittisk">elamittisk</a>. Ved å undersøke disse kan man gjenskape skattefunksjonærenes virksomhet. Tavlene nevner også andre inntektskilder som bestod av handelsskatter og toll som ble innkrevd på de kongelige veiene eller ved byportene. Ingen detaljer om disse er derimot kjent i dag. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Handel_og_kommunikasjon">Handel og kommunikasjon</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Handel og kommunikasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Handel og kommunikasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den internasjonale handelen opplevde en kraftig utvikling i løpet av den akamenidiske perioden. Dette skyldtes hovedsakelig innføringen av myntsystemet og et enhetlig vekt- og målesystem som lettet betalingene.<sup id="cite_ref-iranica_7-1" class="reference"><a href="#cite_note-iranica-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Imperiets størrelse gjorde det nødvendig å utvikle handelsveier. Imperiets administrasjon behøvde å lette transporten av varer over de enorme avstandene som skilte de forskjellige delene av riket. Dareios beordret byggingen av veier for å gjøre reisen raskere for handelskaravanene, tropper og kongelige inspektører. De 20 satrapiene ble koblet sammen gjennom et veinett som forbandt Susa og Babylon med provinshovedstedene. Den mest imponerende delen av dette nettet er den <a href="/wiki/Persiske_kongevei" class="mw-redirect" title="Persiske kongevei">persiske kongeveien</a> som strekker seg over 2500 km mellom Susa og <a href="/wiki/Sardis" title="Sardis">Sardis</a> og som ble beordret bygget av Dareios I.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne veien hadde 111 holdeplasser (gresk: <i>stathmoi</i>), og vekslingsplasser for kurérer til hest gjorde det mulig å nå de mest avsidesliggende territoriene på femten dager. Disse veiene ble overvåket av patruljer som de greske forfatterne forteller om. </p><p>Handelen ble også lettet til sjøs av fullføringen av antikkens <a href="/wiki/Suezkanalen" title="Suezkanalen">Suezkanalen</a> som forbinder <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> med <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a>. Kanalen ble planlagt av <a href="/wiki/Farao" title="Farao">faraoen</a> <a href="/w/index.php?title=Necho_II&action=edit&redlink=1" class="new" title="Necho II (ikke skrevet ennå)">Necho II</a> og ble fullført av Dareios I.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det ble også planlagt nye handelsveier. Dareios finansierte ekspedisjoner, eksempelvis den som ble gjennomført av <a href="/wiki/Skylaks" title="Skylaks">Skylaks</a> fra Karyanda som oppdaget munningen av <a href="/wiki/Indus" title="Indus">Indus</a> da han fulgte kystveien etter <a href="/wiki/Persiagulfen" class="mw-redirect" title="Persiagulfen">Persiagulfen</a>.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Et resultat av denne kommersielle aktiviteten var at persiske ord for typiske benevninger innen handel og varer ble utbredt i hele Midtøsten og gikk til slutt inn i det norske språket. Eksempler er <a href="/wiki/Basar" title="Basar">basar</a>, <a href="/wiki/Turkis" title="Turkis">turkis</a>, <a href="/wiki/Tiara" title="Tiara">tiara</a>, <a href="/wiki/Oransje" title="Oransje">oransje</a>, <a href="/wiki/Melon" title="Melon">melon</a>, <a href="/wiki/Spinat" title="Spinat">spinat</a> og <a href="/wiki/Asparges" title="Asparges">asparges</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Jordbruk_og_irrigasjon">Jordbruk og irrigasjon</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Jordbruk og irrigasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jordbruk og irrigasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kashan_-_qanat_entrance.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Kashan_-_qanat_entrance.jpg/250px-Kashan_-_qanat_entrance.jpg" decoding="async" width="250" height="337" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Kashan_-_qanat_entrance.jpg/375px-Kashan_-_qanat_entrance.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Kashan_-_qanat_entrance.jpg/500px-Kashan_-_qanat_entrance.jpg 2x" data-file-width="569" data-file-height="768" /></a><figcaption>Inngang til en <a href="/wiki/Qanat" title="Qanat">qanat</a> i <a href="/wiki/Kashan" title="Kashan">Kashan</a>, provinsen <a href="/wiki/Isfahan" title="Isfahan">Isfahan</a></figcaption></figure> <p>Den akamenidiske epoken medførte viktige forandringer i <a href="/wiki/Jordbruk" class="mw-redirect" title="Jordbruk">jordbruket</a>, en av pilarene i rikets økonomiske liv. Forbedringen av <a href="/wiki/Irrigasjon" class="mw-redirect" title="Irrigasjon">irrigasjon</a> var viktig, særlig i området som har lite <a href="/wiki/Vann" title="Vann">vann</a>, slik som Egypt, Babylonia, Iran og <a href="/wiki/Sentral-Asia" title="Sentral-Asia">Sentral-Asia</a>. Irrigasjonssystemet som kalles <i><a href="/wiki/Qanat" title="Qanat">qanat</a></i>, som til og med i dag holder områder i Iran og <a href="/wiki/Afghanistan" title="Afghanistan">Afghanistan</a> med vann, ble først og fremst utviklet i denne epoken.<sup id="cite_ref-iranica_7-2" class="reference"><a href="#cite_note-iranica-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det var kongen selv som lot oppføre de underjordiske vanningskanalene og som leide dem ut, eller gav bruksrett i fem generasjoner til familier som deltok i byggingen.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De viktigste jordeierne var kongen, adelsfamiliene (for det meste iranere), tempel og de store foretakene.<sup id="cite_ref-iranica_7-3" class="reference"><a href="#cite_note-iranica-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse store eiendommene som senere skulle gi opphav til <a href="/w/index.php?title=Persisk_hage&action=edit&redlink=1" class="new" title="Persisk hage (ikke skrevet ennå)">persiske hager</a> bestod av <a href="/wiki/Innmark" title="Innmark">innmark</a>,<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> samt jaktreservat eller botaniske reservat som grekerne kalte <i>paradeisoi</i> (som har gitt ordet <a href="/wiki/Paradis" title="Paradis">paradis</a>). </p><p>Den økonomiske tilstanden som varierte mye mellom ulike provinser, ble dårligere fra og med det <a href="/wiki/4._%C3%A5rhundret_f.Kr." class="mw-redirect" title="4. århundret f.Kr.">4. århundret f.Kr.</a> Skattene ble tyngre og tyngre og kuet den lokale økonomien som også ble rammet av at gull ble lagret og av at penger ble betalt til leiesoldater. Den kongelige administrasjonen mislyktes med å opprettholde tilfredsstillende økonomiske vilkår i riket. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Militærvesen"><span id="Milit.C3.A6rvesen"></span>Militærvesen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Militærvesen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Militærvesen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Archers_frieze_Darius_palace_Louvre_AOD487.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Archers_frieze_Darius_palace_Louvre_AOD487.jpg/250px-Archers_frieze_Darius_palace_Louvre_AOD487.jpg" decoding="async" width="250" height="358" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Archers_frieze_Darius_palace_Louvre_AOD487.jpg/375px-Archers_frieze_Darius_palace_Louvre_AOD487.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Archers_frieze_Darius_palace_Louvre_AOD487.jpg/500px-Archers_frieze_Darius_palace_Louvre_AOD487.jpg 2x" data-file-width="924" data-file-height="1322" /></a><figcaption>Fotsoldater med <a href="/wiki/Lanse" title="Lanse">lanser</a>, detalj fra bueskytterrelieffet i Dareios' palass i Susa. –<br />Glaserte kiseltegelsteiner, rundt <a href="/wiki/510_f.Kr." title="510 f.Kr.">510 f.Kr.</a>, oppbevart i <a href="/wiki/Louvre" title="Louvre">Louvre</a></figcaption></figure> <p>På <a href="/wiki/Kyros_I_av_Anshan" title="Kyros I av Anshan">Kyros Is</a> tid var alle persiske menn tvunget til å kjempe for kongen. I tillegg til dens militære strategiske betydning, spilte rikets armé en viktig politisk rolle gjennom å sikre stabiliteten til den politiske unionen av alle de territoriene som ble forent under akamenidenes ledelse.<sup id="cite_ref-iranica_7-4" class="reference"><a href="#cite_note-iranica-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hærens elite bestod av et <a href="/wiki/Korps_(forband)" title="Korps (forband)">korps</a> av 10 000 <a href="/wiki/Ud%C3%B8delige_(Persia)" title="Udødelige (Persia)">Udødelige</a><sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som kongepalassenes vakter ble hentet fra. Øverstkommanderende for denne enheten (kalt <i>hazāparati),</i> i egenskap av å være «nummer to etter kongen»,<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> hadde også befalet over hele den keiserlige armé. Hovedarméen var delt inn i <a href="/wiki/Infanteri" title="Infanteri">infanterister</a> og <a href="/wiki/Kavaleri" title="Kavaleri">kavalerister</a>. Kavaleristene ble rekruttert blant adelen. I inskripsjonene ble denne arméen kalt <i>kāra</i>. </p><p>Hæren hadde permanente <a href="/wiki/Garnison" title="Garnison">garnisoner</a> i hele imperiet som ble ledet av persiske offiserer. Garnisonene ble plassert på strategiske punkter: i fort på rikets store veier, ved grensene eller til og med i militære kolonier som i <a href="/wiki/Elefantine" title="Elefantine">Elefantine</a> ved den egyptisk-<a href="/wiki/Nubia" title="Nubia">nubiske</a> grensen. Disse garnisonene var sammensatt av persere, medere, grekere, korasmer og <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jøder</a>.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Satrapene var pålagt å sørge for proviant, utstyr og finansiering av de militære styrkene på deres administrative område, men de hadde ikke ansvaret for det militære befalet over dem. Dette var oppgaven til et spesielt hierarki og var underlagt kongemakten.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I fredstid bestod arméen stort sett av persere<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og <a href="/wiki/Medere" title="Medere">medere</a>. </p><p>I krigstid ble denne yrkesarméen utvidet med tropper som ble hentet fra de forskjellige folkeslagene i riket.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne «reservearméen» var delt inn i nasjonale enheter og utrustet etter deres nasjonale tradisjoner.<sup id="cite_ref-iranica_7-5" class="reference"><a href="#cite_note-iranica-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Om man tror Herodotos' beretning som beskriver de inspeksjonene som ble gjennomført av Xerxes I i Trakia eller i nærheten av <a href="/wiki/Hellespont" class="mw-redirect" title="Hellespont">Hellespont</a>, var imperiets armé svært heterogen og broket. Arméen bestod av 67 etniske kontingenter som kom fra rikets ulike folkegrupper. Disse kontingentene ble ledet av høyættede persere og ble delt inn i tre kategorier: infanteri, kavaleri og <a href="/wiki/Marine" title="Marine">flåte</a>.<sup id="cite_ref-Briant_207_20-0" class="reference"><a href="#cite_note-Briant_207-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Infanteri og kavaleri hadde hver sin kontingent bueskyttere.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Klærne og utrustningene som soldatene i kontingentene som Herodotos beskrev var ekstremt ulike, alt etter hvilket folkeslag de tilhørte. De viste et betydelig mangfold:<sup id="cite_ref-Briant_207_20-1" class="reference"><a href="#cite_note-Briant_207-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li>Skinnklær (etiopiere, <a href="/w/index.php?title=Utiere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Utiere (ikke skrevet ennå)">utiere</a>, <a href="/w/index.php?title=Mykiere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mykiere (ikke skrevet ennå)">mykiere</a>, <a href="/w/index.php?title=Parikaniere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Parikaniere (ikke skrevet ennå)">parikaniere</a>), kroppsdrakter av gips eller kvikksølvsulfid (etiopiere), luer av <a href="/wiki/R%C3%B8drev" title="Rødrev">rødreveskinn</a> og støvler av <a href="/wiki/Hjort" title="Hjort">hjorteskinn</a> (<a href="/wiki/Thrakia" class="mw-redirect" title="Thrakia">thrakere</a>).</li> <li><a href="/wiki/Skjold_(beskyttelse)" title="Skjold (beskyttelse)">Skjold</a> av <a href="/wiki/Vidje" title="Vidje">vidje</a> (persere) eller av skinn (<a href="/w/index.php?title=Paflagoniere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Paflagoniere (ikke skrevet ennå)">paflagoniere</a>, etiopiere), <a href="/wiki/Hjelm" title="Hjelm">hjelm</a> av tre (<a href="/w/index.php?title=Kholkis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kholkis (ikke skrevet ennå)">kolkiere</a>) eller av <a href="/wiki/Bronse" title="Bronse">bronse</a> (<a href="/wiki/Assyrere" title="Assyrere">assyrere</a>).</li> <li><a href="/w/index.php?title=Treklubbe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Treklubbe (ikke skrevet ennå)">Treklubber</a> bekledd med spiker (assyrere), <a href="/wiki/%C3%98ks" title="Øks">økser</a> (<a href="/wiki/Sakere" class="mw-redirect" title="Sakere">sakere</a>), pilspisser i slipt stein og piker av slipt <a href="/wiki/Gaselle" class="mw-redirect" title="Gaselle">gasellehorn</a> som spyd (etiopiere), liner som ble kastet for å binde motstandernes ben og <a href="/wiki/Dolk" title="Dolk">dolker</a> (<a href="/w/index.php?title=Sagartiere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sagartiere (ikke skrevet ennå)">sagartiere</a>).</li> <li>Ryttere på <a href="/wiki/Dromedar" title="Dromedar">dromedarer</a> (<a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">arabere</a>) eller <a href="/wiki/Hest" title="Hest">hester</a>, vogner spent for hester eller okser.</li></ul> <p>Denne variasjonen i troppene, deres våpen, utrustning og stridsteknikker fører til spørsmålet om effektiviteten i kommanderingen og vanskeligheter med å koordinere stridsmanøvre. <a href="/wiki/Quintus_Curtius_Rufus" title="Quintus Curtius Rufus">Quintus Curtius Rufus</a> framholder til og med at mangfoldet var på en slik måte at kongen ikke kjente til alle de folkeslagene som inngikk i hans armé og at folkegruppene ikke visste hvilke tropper som var deres allierte. Dette mangfoldet har blitt poengtert som forklaring til persernes nederlag mot grekerne og makedonerne. Ifølge Briant tar man da ikke hensyn til det faktum at kontingentene som blir beskrevet av Herodotos aldri faktisk hadde deltatt i kampene. De som deltok var først og fremst elitetropper som hovedsakelig kom fra det iranske platået. De stridende som deltok i <a href="/wiki/Slaget_ved_Thermopylene" title="Slaget ved Thermopylene">slaget ved Thermopylene</a> var persere, <a href="/w/index.php?title=Kissiere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kissiere (ikke skrevet ennå)">kissiere</a> og udødelige. De som deltok i <a href="/wiki/Slaget_ved_Plataiai" title="Slaget ved Plataiai">slaget ved Plataiai</a> var persere, <a href="/wiki/Baktria" title="Baktria">baktriere</a>, <a href="/wiki/India" title="India">indere</a>, sakaere og <a href="/w/index.php?title=Mykalere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mykalere (ikke skrevet ennå)">mykalere</a>.<sup id="cite_ref-Briant_207_20-2" class="reference"><a href="#cite_note-Briant_207-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Briant nevner at Xerxes' inspeksjon av armeer var mer som en seremoniell funksjon. Kongen konstaterte sin makt ved å presentere sin armé. Målet med dette var ikke å telle opp de tilgjengelige militære styrkene, men at kongen skulle få kjennskap til mangfoldet i sitt rike og styrke moralen hos sine tropper. Med utgangspunkt i <a href="/wiki/Quintus_Curtius_Rufus" title="Quintus Curtius Rufus">Quintus Curtius Rufus</a> sin tolkning skiller han altså mellom disse troppene i iscenesatte parader med mål om å representere imperiets utbredelse helt til de mest avsidesliggende folkeslagene og de stridendes forbund som i større grad var iranske og utvalgte.<sup id="cite_ref-Briant_207_20-3" class="reference"><a href="#cite_note-Briant_207-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mot slutten av den akamenidiske epoken ble de persiske soldatene mer og mer erstattet av greske leiesoldater. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur">Kultur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Kultur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kultur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Behistun_DB1_1-15.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Behistun_DB1_1-15.jpg/250px-Behistun_DB1_1-15.jpg" decoding="async" width="250" height="83" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Behistun_DB1_1-15.jpg/375px-Behistun_DB1_1-15.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Behistun_DB1_1-15.jpg/500px-Behistun_DB1_1-15.jpg 2x" data-file-width="1000" data-file-height="331" /></a><figcaption><a href="/wiki/Behistun-inskripsjonen" class="mw-redirect" title="Behistun-inskripsjonen">Behistun-inskripsjonen</a>, kolonne 1 (DB I 1–15).</figcaption></figure> <p>På høyden av sin storhetstid hadde akamenidenes imperium mer enn 20 nasjoner under sin kontroll. Imperiet var bygget på de enkleste prinsipper, <a href="/wiki/Sannhet" title="Sannhet">sannhet</a> og <a href="/wiki/Rettferdighet" title="Rettferdighet">rettferdighet</a> som dannet grunnlaget for akamenidenes kultur. Den sterke vektleggingen på ærlighet og integritet, basert på zoroastrisk doktrine, gav perserne troverdighet til å herske over verden, selv i øynene til folkene i de erobrede nasjonene. <a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodotos</a> nedtegnet i sin beretning om de persiske innbyggerne i Pontus at «den mest nedverdigende som [perserne] klarer å forestille seg, er å fortelle en løgn. Det nest verste er å skylde en gjeld, siden den som utestår en gjeld, blant annet må lyve.» Herodotos forteller også at persisk ungdom, fra deres femte år til deres tyvende, ble opplært i tre ting, «å ri en hest, å spenne en bue og å snakke sant.» <i>Sannhet for sannhetens skyld</i> var det universelle mottoet og kjernen i akamenidenes kultur som ikke bare ble fulgt av deres store konger, men også ordinære persere som gjorde det til en æressak å følge disse reglene. </p><p>I akamenidenes Iran var løgnen, <i>druj</i>, regnet som en <a href="/wiki/De_syv_d%C3%B8dssynder" title="De syv dødssynder">kardinalsynd</a> og kunne straffes med døden i noen ekstreme tilfeller. Tavler som ble oppdaget i 1930-årene<sup id="cite_ref-OIP_117_22-0" class="reference"><a href="#cite_note-OIP_117-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> i <a href="/wiki/Persepolis" title="Persepolis">Persepolis</a> viser kjærligheten og ærbødigheten for sannhetskulturen under akamenidene. Disse tavlene inneholder navnene til vanlige iranere, for det meste handelsmenn.<sup id="cite_ref-EIR_Dandamayev_Elamite_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-EIR_Dandamayev_Elamite-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge professor Stanley Insler ved <a href="/wiki/Yale_University" title="Yale University">Yale University</a> inneholdt så mange som 72 navn på embetsmenn på disse tavlene ordet <i>sannhet</i>.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dermed, sier Insler, har vi Artapana, sannhetens beskytter, Artakama, sannhetens elsker, Artamanah, sannhets-sinnet, Artafarnah, besitter sannhetens herlighet, Artazusta, henrykt i sannhet, Artastuna, sannhetens pilar, Artafrida, sannhetens velstand, og Artahunara, har adelens sannhet. Det var Dareios den store som la frem <i>ordningen av gode reguleringer</i> under hans styre. Kong Dareios' vitnesbyrd om hans kontinuerlige kamp mot løgnen finnes i inskripsjoner skrevet med <a href="/wiki/Kileskrift" title="Kileskrift">kileskrift</a>. Høyt oppe i <a href="/wiki/Behistun-inskripsjonen" class="mw-redirect" title="Behistun-inskripsjonen">Behistun</a>-fjellene på vei til <a href="/wiki/Kermanshah" title="Kermanshah">Kermanshah</a> er Dareios vitnesbyrd skåret ut: </p> <dl><dd>«Jeg fulgte ikke løgner, jeg gjorde ikke galt... I henhold til rettferdighet oppførte jeg meg bra. Jeg gjorde ikke galt hverken ovenfor den svake eller den mektige. Menn som samarbeidet med mitt hus, behandlet jeg bra, den som gjorde skade, straffet jeg riktig.»</dd></dl> <p>Dareios hadde sin fulle hyre med opprør i stor skala som brøt ut i imperiet. Han lyktes i å bekjempe ni forrædere på ett år og nedtegnet sine kamper mot dem for ettertiden. Han forteller oss hvordan <i>løgn</i> fikk dem til å gjøre opprør mot imperiet. Ved Behistun sier Dareios: </p> <dl><dd>«Jeg kvelte dem og tok ni konger til fange. En het Gaumata, en magier; Han løy; Derfor sa han: Jeg er Smerdis, sønn av Kyros...En, Akina het han, en elamitt; Han løy; Derfor sa han: Jeg er konge i Elam...En, Nidintu-Bel het han, en babyloner; Han løy; Derfor sa han: Jeg er Nebukadnessar, sønn av Nabonidos. Kong Dareios forteller oss så, Løgnen gjorde dem opprørske slik at disse mennene forrådte sitt folk.»<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl> <p>Sin sønn <a href="/wiki/Xerxes_I_av_Persia" title="Xerxes I av Persia">Xerxes</a> som skulle etterfølge ham som storkonge, gav han følgende råd: </p> <dl><dd>«Du som skal bli konge heretter, beskytt deg energisk fra Løgnen; Mannen som skal følge løgnen, straff ham godt, dersom du skal tenke slik. Må mitt land være sikret!»</dd></dl> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk"><span id="Spr.C3.A5k"></span>Språk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Språk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Under styret til Kyros og Dareios, og så lenge hovedstaden fremdeles var <a href="/wiki/Susa" title="Susa">Susa</a> i <a href="/wiki/Elam" title="Elam">Elam</a>, var språket til akamenidenes råd <a href="/wiki/Elamittisk" title="Elamittisk">elamittisk</a>. Bevis for dette finnes først og fremst i festningsverkene i Persepolis og skattetavlene som avslører detaljer om dagligdagse funksjoner i imperiet.<sup id="cite_ref-EIR_Dandamayev_Elamite_23-1" class="reference"><a href="#cite_note-EIR_Dandamayev_Elamite-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I inskripsjonene på de store steinansiktene av kongene følges de elamittiske tekstene alltid av <a href="/wiki/Akkadisk" title="Akkadisk">akkadiske</a> og <a href="/wiki/Gammelpersisk" title="Gammelpersisk">gammelpersiske</a> inskripsjoner. Det ser ut til at de elamittiske tekstene i disse tilfellene er oversettelser av de gammelpersiske. Det er derfor sannsynlig at selv om elamittisk ble brukt i styret i Susa, var det ikke standardisert som administrasjonsspråk ellers i imperiet. En kjenner ikke til bruk av elamittisk etter 458 f.Kr. </p><p><a href="/wiki/Arameisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Arameisk språk">Arameisk språk</a> ble adoptert etter erobringen av <a href="/wiki/Mesopotamia" title="Mesopotamia">Mesopotamia</a> slik det ble brukt i det territoriet. Det var en «farkost for skriftlig kommunikasjon mellom de forskjellige regionene i det enorme imperiet med forskjellige folkeslag og språk. Bruken av et eneste offisielt språk som moderne forskere har kalt offisiell arameisk eller imperiell arameisk, kan antas å ha bidratt i stor grad til akamenidenes forbløffende evne til å holde sitt utstrakte imperium sammen så lenge som de gjorde<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Richard Frye stilte i 1955 spørsmål ved klassifiseringen av imperiell arameisk som et «offisielt språk» ved å bemerke at ingen overlevende edikt uttrykte en slik status til noe spesifikt språk.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Frye klassifiserte imperiell arameisk som akamenideterritoriumets <i><a href="/wiki/Lingua_franca" title="Lingua franca">lingua franca</a></i> og foreslo at akamenidetidens bruk av arameisk var mer gjennomtrengende enn vanligvis antatt. Arameisk skrift og, som <a href="/wiki/Ideogram" title="Ideogram">ideogrammer</a>, arameisk vokabular skulle overleve i mange århundrer etter imperiets fall som den grunnleggende karakteristikken i skriftsystemet <a href="/w/index.php?title=Pahlavi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pahlavi (ikke skrevet ennå)">pahlavi</a>.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Gammelpersisk dukker også opp på noen segl og kunstgjenstander, men språket dokumenteres først og fremst i akamenideinskripsjoner i det vestlige Iran, noe som antyder at gammelpersisk var det vanlige språket i den regionen. Under styret til Artaxerxes II var <a href="/wiki/Grammatikk" title="Grammatikk">grammatikken</a> og <a href="/wiki/Ortografi" class="mw-redirect" title="Ortografi">ortografien</a> i inskripsjonen så «langt fra perfekt»<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> at det har blitt foreslått at skribentene stort sett hadde glemt språket og måtte stole på eldre inskripsjoner som de i stor grad gjentok ord for ord.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Dagliglivet_på_akamenidenes_tid"><span id="Dagliglivet_p.C3.A5_akamenidenes_tid"></span>Dagliglivet på akamenidenes tid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Dagliglivet på akamenidenes tid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Dagliglivet på akamenidenes tid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Persepolis_Reconstruction_Apadana_Toit_Chipiez.JPEG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Persepolis_Reconstruction_Apadana_Toit_Chipiez.JPEG/250px-Persepolis_Reconstruction_Apadana_Toit_Chipiez.JPEG" decoding="async" width="250" height="374" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Persepolis_Reconstruction_Apadana_Toit_Chipiez.JPEG/375px-Persepolis_Reconstruction_Apadana_Toit_Chipiez.JPEG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Persepolis_Reconstruction_Apadana_Toit_Chipiez.JPEG/500px-Persepolis_Reconstruction_Apadana_Toit_Chipiez.JPEG 2x" data-file-width="934" data-file-height="1399" /></a><figcaption>Rekonstruksjon av taket til Dareios audienssal i Persepolis.</figcaption></figure> <dl><dt>Livet ved det kongelige hoff</dt></dl> <p>Det kongelige hoffet ser ut til å ha vært et maktens sted mer enn andre i akamenidenes imperium. Det var der at kongen levde med sin familie og sine bekjente. Det er til og med der adelsmennene bør ha bodd, der de administrative og strategiske avgjørelsene ble tatt og der som satrapene ble innkalt eller tatt i mot. Men de dokument som inneholder informasjon om livet ved hoffet er ujevnt fordelt.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den akamenidiske kongen flyttet jevnlig mellom de ulike kongelige boligene (Persepolis, Susa, Ekbatana etc.), fulgt av hoffet og sine ulike virksomheter. Under reisene bodde regenten i et svært luksuriøst telt som ble satt opp midt i leiren.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Briant antar at teltet kunne ha vært en kopi av palassene i Susa og Persepolis. Livet i det kongelige hoff ser ut til å ha vært regulert av svært streng etikette.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kongen var omgitt av høyerestående hoffmenn som tok seg av ulike oppgaver som f.eks. det kongelige skattkammeret. Disse stod ansvarlige direkte til kongen. Mange ansatte hadde også i oppgave å tjenestegjøre ved audienser. Besøkende og bønnfallende personer innfant seg ved kongens dør. Disse besøkende overlot sitt ærende til vaktene eller til budbringere. De ble bare mottatt når de ble tilkalt.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge <a href="/wiki/Esters_bok" title="Esters bok">Esters bok</a> i <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a> ble alle som nærmet seg kongen uten å bli tilkalt dømt til døden.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Matrutinene ved hoffet beskrives hos Herodotos og Xenofon. Kongen inntok stort sett sine måltider alene på grunn av sin sikkerhet. Under banketter ble gjestene plassert til bords nøye planlagt, både for å vise kongen gunst og for å garantere hans sikkerhet. De greske forfatterne var betatt av luksusen og tilstanden ved hoffbankettene. Kongens mat ble transportert separat i likhet med maten til de udødelige.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Tilfeller av forgiftninger forekom jevnlig ved hoffet. Kongen tok derfor alltid med seg vann fra <a href="/w/index.php?title=Khoaspes&action=edit&redlink=1" class="new" title="Khoaspes (ikke skrevet ennå)">Khoaspes</a>, elven i Susa. Vannet ble kokt og transportert i sølvvaser.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På samme måte var <a href="/wiki/Munnskjenk" title="Munnskjenk">munnskjenkens</a> funksjon svært viktig ved hoffet. Kongen drakk vin som var reservert for ham.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Denne ordningen førte ikke bare til å understreke kongens særskilte plass, men var ment å bevare hans helse.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Legene hadde derfor en betydningsfull posisjon i kongens omgivelser. De var nær kongen, i likhet med munnskjenkene, og kunne lett forgifte monarken. Disse funksjonene ble derfor gitt til betrodde personer. De kongelige legene var først og fremst grekere og egyptere. </p><p>Blant hoffets personell fantes det også <a href="/wiki/Evnukk" title="Evnukk">evnukker</a> som var delt inn i to kategorier, de som inngikk i kongens nære omgang og de andre, tjenere. Det krevdes mange i tjenestepersonellet for å betjene kongen og de kongelige prinsessene. Deres rolle var å våke over kongens og prinsessenes rom.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De var stort sett opprinnelig fra erobrede land, og deres posisjon var nær slavenes, selv om deres nærhet til kongen gav dem en spesiell status.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cylinder_seal_erotic_Louvre_AOD126.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Cylinder_seal_erotic_Louvre_AOD126.jpg/250px-Cylinder_seal_erotic_Louvre_AOD126.jpg" decoding="async" width="250" height="143" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Cylinder_seal_erotic_Louvre_AOD126.jpg/375px-Cylinder_seal_erotic_Louvre_AOD126.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Cylinder_seal_erotic_Louvre_AOD126.jpg/500px-Cylinder_seal_erotic_Louvre_AOD126.jpg 2x" data-file-width="1050" data-file-height="600" /></a><figcaption>Sigill-sylinder som avbilder en erotisk scene. Gul marmor, 500–300-tallet f.Kr. <br />Opphav: Susa. <br />Oppbevares i <a href="/wiki/Louvre" title="Louvre">Louvre</a></figcaption></figure> <p>Mange antikke forfattere har fortalt at kongen, og andre personer, utøvde <a href="/wiki/Polygami" title="Polygami">polygami</a> og hadde mange <a href="/wiki/Konkubine" class="mw-redirect" title="Konkubine">konkubiner</a>.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De kongelige prinsessene, og generelt alle kvinner, disponerte egne rom. Konkubinene bodde i et «kvinnehus» etter at de hadde tilbrakt en natt med storkongen<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og holdt seg i nærheten. De kongelige prinsessene hadde større selvbestemmelse og foretok reiser slik tavlene i Persepolis vitner om. De forvaltet også sine eiendeler og hadde egne tjenere, til og med sine egne atelier.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Jakt var antagelig kongens favorittbeskjeftigelse. Den gav en svært god fysisk forberedelse for den unge arvingen, og var en hendelse hvor han kunne vise mot, dyktighet og styrke. Jakten ble utført i <i>pairidaeza</i>, store inngjerdede parker. Ordet betydde «har en inngjerding på alle sider». Disse hagene var samtidig et sted for avspenning og fornøyelse som ble tatt vare på av gartnere, og enorme jaktreservat.<sup id="cite_ref-huyse-216_45-0" class="reference"><a href="#cite_note-huyse-216-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Jaktteknikken var variert, til fots, til hest, i vogn, med sverd, bue, spyd eller nett. Ett brev fra Dareios til Gadatas som forflyttet frukter mellom <a href="/wiki/Eufrat" title="Eufrat">Eufrat</a> og de asiatiske kystene, viser kongens interesse for hagestell. </p> <dl><dt>Livet utenfor hoffet</dt></dl> <p>Med tanke på karakteren i epokens dokumenter, er hverdagslivet til rikets undersåtter fremdeles mye mindre velkjent enn hoffolkets liv. Planene for de kongelige palassene er kjent, men tidens privathus kjenner en ikke til, med unntak av i det akamenidiske Babylon. Veggene bestod av <a href="/wiki/Teglstein" class="mw-redirect" title="Teglstein">teglstein</a> av ubearbeidet leire som ble satt sammen i en mur av leire og halm. Isoleringen av de lavere veggdelene skjedde med <a href="/wiki/Bitumen" title="Bitumen">bitumen</a>. De akamenidiske husene ser ut til å være bygd rundt en gårdsplass som vender mot en portal, kanskje i en eller to etasjer.<sup id="cite_ref-huyse-216_45-1" class="reference"><a href="#cite_note-huyse-216-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Når det gjelder innredningen er kvaliteten og den fint bearbeidede karakteren hos persiske møbler, matter og andre verdifulle gjenstander mye omtalt. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Amulet-pendant_Louvre_Sb2955.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Amulet-pendant_Louvre_Sb2955.jpg/250px-Amulet-pendant_Louvre_Sb2955.jpg" decoding="async" width="250" height="227" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Amulet-pendant_Louvre_Sb2955.jpg/375px-Amulet-pendant_Louvre_Sb2955.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Amulet-pendant_Louvre_Sb2955.jpg/500px-Amulet-pendant_Louvre_Sb2955.jpg 2x" data-file-width="650" data-file-height="590" /></a><figcaption>Amulett i form av et løvehode. <a href="/wiki/Fajanse" title="Fajanse">Fajanse</a>, akemenidisk arbeid, slutten av 500-tallet – 300-tallet f.Kr. –<br />Oppbevares i Louvre</figcaption></figure> <p>Klesskikken er framfor alt kjent gjennom mange avbildninger av undersåtter på kunstverk fra den akamenidiske epoken. Perserne bar lange foldede kapper, med eller uten armer, som holdes oppe av et belte, i stedet for overklær. De brukte underklær i form av bukser eller fint tøy som de først og fremst bar for å ri. På føttene hadde de flate lukkede sko med tre eller fire skosnører eller støvler. Hodeplagget varierte fra enkle hodeplagg til en rund <a href="/wiki/Lue" title="Lue">lue</a>, en riflet hatt, filthatter og luer. Klærnes farge ble brukt for å skille samfunnsklassene i hele den akamenidiske epoken. Rødt var krigernes farge, prestene bar hvitt og bøndene blått. Kongen bar klær i alle farger for å vise sin makt over de tre samfunnsklassene. Relieffer i Persepolis gir disse opplysningene om draktene til mennene.<sup id="cite_ref-huyse-216_45-2" class="reference"><a href="#cite_note-huyse-216-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De ulike kjente kildene gir svært lite informasjon om skoleundervisningen. Selv om utdannelsen i prinsippet var åpen for alle persere var bøndenes barn i stor utstrekning <a href="/wiki/Analfabetisme" title="Analfabetisme">analfabeter</a>. Ifølge de kjente tekstene virker det som de adelige akamenidenes skolegang startet ved femårsalderen og varte i ti til tyve år, alt etter kildene. Strabon sa at ungdommen øvde <a href="/wiki/Gymnastikk" title="Gymnastikk">gymnastikk</a> og fikk trening i jakt med bue, spyd og slynge. De lærte seg å plante trær, plukke vekster og lage klær og nett. Xenofon fremhever at utdannelsen deres la vekt på rettferdighet, lydighet, utholdenhet og selvbeherskelse.<sup id="cite_ref-huyse-216_45-3" class="reference"><a href="#cite_note-huyse-216-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vaner">Vaner</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Vaner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vaner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Herodotos nevner at perserne feiret store fødselsdagsfester som ble fulgt av mange deserter. De bebreidet grekerne for å utelate deserter fra sine måltider. På samme måte observerte han at perserne drakk mye vin og til og med drakk i rådsmøter, men dersom de ble fulle, ventet de til dagen etter med å bestemme om de skulle gjennomføre det de hadde bestemt, eller forkaste avgjørelsen. </p><p>Han forteller at likeverdige hilste hverandre ved å kysse på munnen, personer av forskjellig rang kysset hverandre på kinnet og de lavest rangerte ved å legge seg ned på bakken foran den med høyere rang. Det er kjent at menn av høyere rang praktiserte <a href="/wiki/Polygami" title="Polygami">polygami</a> og var omtalt å ha et antall koner og et større antall <a href="/wiki/Konkubine" class="mw-redirect" title="Konkubine">konkubiner</a>. I forhold med samme kjønn hadde høyere rangerte menn favoritter, slik som <a href="/wiki/Bagoas" title="Bagoas">Bagoas</a> som var en av <a href="/wiki/Dareios_III" class="mw-redirect" title="Dareios III">Dareios IIIs</a> favoritter og som senere ble <a href="/wiki/Aleksander_den_store" title="Aleksander den store">Aleksanders</a> <i><a href="/w/index.php?title=Eromenos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Eromenos (ikke skrevet ennå)">eromenos</a></i>. Persisk <a href="/wiki/Pederasti" title="Pederasti">pederasti</a> og dets opphav var omdiskutert allerede i <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikken</a>. Herodotos hevdet at de hadde lært det fra grekerne,<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men <a href="/wiki/Plutark" title="Plutark">Plutark</a> hevder at perserne brukte <a href="/wiki/Evnukk" title="Evnukk">evnukkgutter</a> lenge før det var kontakt mellom kulturene.<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Religion" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Religion"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Iran-bracelet.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Iran-bracelet.jpg/250px-Iran-bracelet.jpg" decoding="async" width="250" height="273" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/88/Iran-bracelet.jpg 1.5x" data-file-width="298" data-file-height="326" /></a><figcaption>Armbånd fra akamenidenes tid, rundt 500 f.Kr., <a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pendant_Bes_Louvre_AO3171.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Pendant_Bes_Louvre_AO3171.jpg/250px-Pendant_Bes_Louvre_AO3171.jpg" decoding="async" width="250" height="208" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Pendant_Bes_Louvre_AO3171.jpg/375px-Pendant_Bes_Louvre_AO3171.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Pendant_Bes_Louvre_AO3171.jpg/500px-Pendant_Bes_Louvre_AO3171.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="1000" /></a><figcaption>Akamenidisk smykke som forestiller den egyptiske guden <a href="/wiki/Bes" title="Bes">Bes</a> som holder styr på to geiter. Gull, slutten av 500-tallet – 300-tallet f.Kr. Opphav: <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>. <br />Oppbevares i Louvre</figcaption></figure> <p>Det var i akamenidenes periode at <a href="/wiki/Zoroastrisme" title="Zoroastrisme">zoroastrismen</a> nådde det sørvestlige Iran hvor den ble adoptert av herskerne og gjennom dem ble et definerende element i persisk kultur. De tradisjonelle indo-iranske guddommene og konseptene ble formalisert, men flere idéer ble også innført som f.eks. <a href="/w/index.php?title=Fri_vilje_i_teologi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fri vilje i teologi (ikke skrevet ennå)">fri vilje</a>, kanskje <a href="/wiki/Zoroaster" class="mw-redirect" title="Zoroaster">Zoroasters</a> største bidrag til religiøs filosofi. </p><p>Zoroastrismen nådde alle imperiets hjørner under akamenidekongenes beskyttelse og gjennom sin <i>de-facto</i> status som statsreligion. Den hadde særlig gjensidig innflytelse fra semittiske land i vest. Derfra fikk religionens guddommer astrologiske aspekter. Tempelkulten hadde også sin opprinnelse der. </p><p>Under styret til Artaxerxes I og Dareios II i midten av det <a href="/wiki/5._%C3%A5rhundre_f.Kr." title="5. århundre f.Kr.">5. århundret f.Kr.</a> skrev Herodotos at «[perserne] ikke hadde gudebilder, ingen templer eller altere, og regnet bruken av dem som dårskap. Dette tror jeg skyldes at de ikke tror at gudene har samme natur som menn, slik grekerne tror.» Han hevder at perserne ofret til «sola og månen, til jorden, ild, vann og vindene. Disse er de eneste gudene viss tilbedelse har nådd dem fra gamle tider. I en senere periode begynte de å tilbe Urania som de lånte fra <a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">araberne</a> og <a href="/wiki/Assyrere" title="Assyrere">assyrerne</a>. Denne gudinnen er kjent for dem som Mylitta, som araberne kaller Alitta og perserne [Anahita].» Det opprinnelige navnet her er <a href="/wiki/Mithra" title="Mithra">Mithra</a> som senere har blitt forklart å være en forveksling av Anahita med Mithra, noe som er forståelig siden de vanligvis ble tilbedt sammen i ett tempel. </p><p>70 år etter styret til Artaxerxes II skrev den babylonske presten <a href="/wiki/Berossos" title="Berossos">Berossos</a> at kongen var den første som gav guddommer kultstatus og plasserte dem i templer i mange av de betydeligste byene i imperiet.<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Berossos bekrefter også Herodotos når han sier at perserne ikke kjente til gudebilder før Artaxerxes innførte disse bildene. Om ofringen la Herodotos til at «de bygger ingen alter, tenner ingen ild, tømmer ingen <a href="/w/index.php?title=Libation&action=edit&redlink=1" class="new" title="Libation (ikke skrevet ennå)">libation</a>.» Denne setningen har blitt tolket å identifisere en avgjørende, men senere, tilvekst i zoroastrismen. Alter med trefyrt ild og <a href="/w/index.php?title=Yasna&action=edit&redlink=1" class="new" title="Yasna (ikke skrevet ennå)">Yasna</a>-tjenesten hvor libation tømmes er viktige trekk ved moderne zoroastrisme, men var tydeligvis skikker som ennå ikke hadde utviklet seg i midten av det 5. århundret f.Kr. Boyce tillegger også denne utviklingen til styret til Artaxerxes II (300-tallet f.Kr.) som en ortodoks respons til innføringen av tempelkultene. </p><p>Herodotos observerte også at «ingen bønn eller ofring kan utføres uten at en <a href="/wiki/Magi" title="Magi">magus</a> er til stede,» men dette må ikke forveksles med dagens forståelse av begrepet <i>magus</i>, det vil si en <i>magupat</i> (moderne persisk: <i>mobad</i>), en zoroastrisk prest. Herodotos beskriver heller ikke nødvendigvis begrepet som en av stammene eller kastene til <a href="/wiki/Medere" title="Medere">mederne</a> slik at disse <i>magusene</i> var medere. De var et arvelig presteskap som fantes i hele det vestlige Iran. Opprinnelig var de ikke tilknyttet noen spesifikk religion, men tradisjonelt var de ansvarlig for all rituell og religiøs praksis. Den endelige identifiseringen av <i>magus</i> med zoroastrisme kom senere i perioden til sassanidene (3. til 7. århundre e.Kr.), men Herodotos' <i>magus</i> i midten av det 5. århundret f.Kr. ble underlagt endringer i doktrinene som i dag regnes som endringer fra den opprinnelige læren til profeten. Mye av den rituelle praksisen som beskrives i <a href="/wiki/Avesta_(skriftsamling)" title="Avesta (skriftsamling)">Avestas</a> <i>Vendidad</i> ble allerede praktisert av <i>magu</i> på Herodotos' tid. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kunst_og_arkitektur">Kunst og arkitektur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Kunst og arkitektur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kunst og arkitektur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Rython_boz.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Rython_boz.jpg/250px-Rython_boz.jpg" decoding="async" width="250" height="156" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Rython_boz.jpg/375px-Rython_boz.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/44/Rython_boz.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="311" /></a><figcaption><a href="/wiki/Rhyton" title="Rhyton">Rhyton</a> av <a href="/wiki/Gull" title="Gull">gull</a> utgravd ved <a href="/wiki/Ekbatana" title="Ekbatana">Ekbatana</a>. <a href="/wiki/Nasjonalmuseet_i_Iran" title="Nasjonalmuseet i Iran">Nasjonalmuseet i Iran</a></figcaption></figure> <p>Akamenidisk kunst, i likhet med religionen, var en sammenblanding av mange elementer. Akamenidene var tolerante i lokale saker og vaner, så lenge perserne kontrollerte den generelle politikken og administrasjonen av imperiet. Derfor var de også tolerante i kunsten så lenge sluttproduktet og den totale effekten var persisk. Ved Pasargadai, hovedstaden til Kyros II og Kambyses II, og ved Persepolis, nabobyen som ble grunnlagt av Dareios den store og brukt av alle hans etterfølgere, kan en spore nesten alle detaljene i konstruksjonen og utsmykningen i arkitektur og de skulpturerte relieffene til utenlandsk opphav. Men forståelsen, planleggingen og det totale endelige produktet er utpreget persisk. </p><p>Kyros hadde en lang kunstnerisk tradisjon bak seg som antagelig var utpreget iransk og som på mange måter var likeverdig andre da han valgte å bygge Pasargadai. Hallen med søyler i arkitekturen kan nå ses på som del av en arkitektonisk tradisjon på det iranske platået som strakte seg gjennom den <a href="/wiki/Medere" title="Medere">mediske</a> perioden til minst begynnelsen av det <a href="/wiki/1._%C3%A5rtusen_f.Kr." title="1. årtusen f.Kr.">1. årtusen f.Kr.</a> De rike akamenidiske gullarbeidene som hadde inskripsjoner, kan ha vært en av medernes spesialiteter. Denne tradisjonen ble grunnlagt ved <a href="/w/index.php?title=Hasanlu&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hasanlu (ikke skrevet ennå)">Hasanlu</a> og enda tidligere ved <a href="/w/index.php?title=Marlik&action=edit&redlink=1" class="new" title="Marlik (ikke skrevet ennå)">Marlik</a>. </p><p>Denne akamenidiske kunstneriske stilen er særlig merkbar ved Persepolis med sine nøye proporsjonerte og velorganiserte grunnplan, rike arkitektoniske ornamenter og dekorative relieffer. Palasset der er en av de største kunstneriske arvene etter antikkens verden. Persepolis feirer gjennom sin kunst og arkitektur kongen og monarkens embete og reflekterte Dareios oppfattelse av seg selv som leder for et konglomerat av ulike folkeslag som han hadde gitt en ny og felles identitet. Akamenidene tok kunstformene og de kulturelle og religiøse tradisjonene til mange av antikkens folkeslag i <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> og samlet dem i en eneste form. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Arkitektur_og_byplanlegging">Arkitektur og byplanlegging</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Arkitektur og byplanlegging" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Arkitektur og byplanlegging"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Persepolis_Colonne_flandin.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Persepolis_Colonne_flandin.jpg/250px-Persepolis_Colonne_flandin.jpg" decoding="async" width="250" height="331" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Persepolis_Colonne_flandin.jpg/375px-Persepolis_Colonne_flandin.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Persepolis_Colonne_flandin.jpg/500px-Persepolis_Colonne_flandin.jpg 2x" data-file-width="641" data-file-height="849" /></a><figcaption>Søyle fra Apadanan, av <a href="/wiki/Eug%C3%A8ne_Flandin" title="Eugène Flandin">Eugène Flandin</a>, <a href="/wiki/1840" title="1840">1840</a>.</figcaption></figure> <p>Ett av kjennetegnene for akamenidenes rike er de monumentale palassbyggene som ble oppført fra og med Kyros den stores tid i fullstendig brudd med foregående perioder, da slike bygninger ikke fantes. Perserne hadde i begynnelsen ingen egen arkitekturtradisjon. De var et halvnomadisk folk av hyrder og ryttere.<sup id="cite_ref-Stierlin86_49-0" class="reference"><a href="#cite_note-Stierlin86-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De utnyttet derfor kompetansen hos arbeidere, håndverkere og arkitekter fra alle nasjoner i riket, integrerte disse påvirkningene og framstilte raskt en original kunst som var preget av kombinasjonen av deler som ble hentet fra de erobrede sivilisasjonene. Den persiske arkitekturen er bruksorientert, rituell og billedlig.<sup id="cite_ref-Stierlin86-115_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-Stierlin86-115-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Prinsippet om indre rom som ble konstruert av støtter og lamper av tre som fantes i Midtøsten før perserne, ble utviklet og <a href="/w/index.php?title=Hypostyl&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hypostyl (ikke skrevet ennå)">hypostylsalen</a> (søylehall) ble den sentrale delen i <a href="/wiki/Palass" title="Palass">palasset</a>. Bruken av <a href="/wiki/Gresk_arkitektur" title="Gresk arkitektur">greske teknikker</a> gjorde at den persiske arkitekturen kunne ende i forskjellige bygninger der rommet hadde forskjellige funksjoner. Frigjøringen av utstrakte flater blant høye og smekre søyler førte til en arkitektonisk revolusjon som var særegen for Persia. Hypostylsalene der ble avsatt for forsamlinger og ikke bare for prester som i Hellas og Egypt.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter at <a href="/wiki/Jonia" title="Jonia">Jonia</a> ble innlemmet i imperiets satraper, ble den persiske akamenidiske arkitekturen sterkt preget av grekerne som særlig var synlig i hypostylsalene og <i><a href="/wiki/Portiko" title="Portiko">portiko</a></i> i palassene i Persepolis.<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Lydia" title="Lydia">Lydiske</a> og joniske arkitekter ble betrodd i <a href="/wiki/Pasargadai" class="mw-redirect" title="Pasargadai">Pasargadai</a> og senere på dem i Persepolis og Susa. De gjennomførte de viktigste delene, og man finner <a href="/wiki/Graffiti" title="Graffiti">graffiti</a> på gresk i steinbruddet nær Persepolis som nevner navnet på steinbryternes arbeidsledere. De spilte en stor rolle i utviklingen av den persiske stilen, like mye i steinhuggingen som i muringen. Gresk deltagelse i reisningen av søyler og utsmykningen av palass i Persia nevnes både i dokument fra Susa og av <a href="/wiki/Plinius_den_eldre" title="Plinius den eldre">Plinius den eldre</a>.<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-nylander_54-0" class="reference"><a href="#cite_note-nylander-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De akamenidiske palassene viser også spor etter <a href="/wiki/Mesopotamia" title="Mesopotamia">mesopotamisk</a> innflytelse, særlig i palassformelen som forener to palass, det ene for offentlig audiens og det andre for privat audiens, <a href="/wiki/Babylonia" title="Babylonia">babylonsk</a> innflytelse, emaljert og mangefargede relieffer, <a href="/wiki/Assyria" title="Assyria">assyrisk</a> innflytelse, <a href="/w/index.php?title=Ortostat&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ortostat (ikke skrevet ennå)">ortostater</a> utsmykket med basrelieffer, bevingede tyremennesker ved dørene, og egyptisk innflytelse gjennom utskjæringen i kornischer som går ut over portene og <a href="/wiki/Portiko" title="Portiko">portiko</a>.<sup id="cite_ref-Stierlin86-115_50-1" class="reference"><a href="#cite_note-Stierlin86-115-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det var Kyros som først brukte arkitektur og byplanlegging til å uttrykke rikets kulturelle mangfold og understreke sentralmaktens styrke. Pasargadai ble tenkt ut av kongen og hans rådgivere, og arbeidet ble utført av lydiske og mesopotamiske håndverkere, viss nærvær er bevitnet av skrifttavler.<sup id="cite_ref-briant89_56-0" class="reference"><a href="#cite_note-briant89-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er mange lånte stilistiske trekk fra de <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">anatoliske</a>, assyrisk-babylonske samt <a href="/wiki/F%C3%B8nikere" class="mw-redirect" title="Fønikere">fønikiske</a> og egyptiske områdene. Men resultatet er ikke en sammensetning av heterogene stiler, men en ny helhet som skriver seg inn i imperiets og dynastiets program.<sup id="cite_ref-briant89_56-1" class="reference"><a href="#cite_note-briant89-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Pasargadai markerte altså en første etappe i utviklingen av stilen i persisk arkitektur og byplanlegging. Byen ligger på et flatt sentrum i en vidstrakt kunstig vannet park og ble dominert av en festning. Strukturen dens dekker rundt 10 hektar og er organisert etter en rettvinklet plan, men ennå ikke <a href="/wiki/Symmetri" title="Symmetri">symmetrisk</a>. Inngangen til de ulike sonene i helheten bestod av telt som var oppstilt i firkant. Helheten omfattet også to asymmetriske hypostylpalass. Det ene var flankert på sidene av to store <a href="/wiki/Portiko" title="Portiko">portikoer</a> av ulik lengde i en «H»-form. Det andre forbereder de framtidige <i>apadana</i> i Susa og Persepolis. Dets asymmetriske sidebygninger samt nærværet av fordypninger på sidene avslører ennå uferdige arkitektoniske undersøkelser og forsøk.<sup id="cite_ref-Stierlin88-89_57-0" class="reference"><a href="#cite_note-Stierlin88-89-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>For å markere sin maktovertagelse og forsikre sin legitimitet til tronen lanserte Dareios den store et gigantisk program med bygging, fornyelse og utsmykning i Pasargadai, senere i Susa og framfor alt i Persepolis. Han utviklet senere dette bygningsarbeidet ved å skape <a href="/w/index.php?title=Naghsh-e_Rostam&action=edit&redlink=1" class="new" title="Naghsh-e Rostam (ikke skrevet ennå)">Naghsh-e Rostam</a> og foretok arbeider i Babylon og Ekbatana. Inskripsjonene og andre funn viser tydelig at Dareios ville vise bildet av sin suverene og ubegrensede makt.<sup id="cite_ref-briant183_58-0" class="reference"><a href="#cite_note-briant183-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette monumentale programmet ble gjenopptatt senere av hans etterfølgere: Persepolis forble dermed under oppbygning helt til perserrikets fall. </p><p>Den persiske arkitekturstilen var da på sitt høydepunkt. Byplanen for Persepolis ble noenlunde rasjonalisert og i likevekt: Den kvadratiske planen ble systematisert og hypostylrommene generalisert. Søylene ble plassert strengt innlemmet i palassets anneks. En enda større nyvinning var at <a href="/wiki/Portiko" title="Portiko">portikoene</a> ble flyttet til sidene som ble forsterket av hjørnetårn på apadanene. Store porter og ulike passasjer fordelte trafikken mot de større bygningene.<sup id="cite_ref-Lacaze_59-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lacaze-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Statue_darius.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Statue_darius.jpg/250px-Statue_darius.jpg" decoding="async" width="250" height="727" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Statue_darius.jpg/375px-Statue_darius.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/09/Statue_darius.jpg 2x" data-file-width="465" data-file-height="1352" /></a><figcaption>Statue som forestiller Dareios I, bygd på hans ordre for å plasseres i <a href="/wiki/Heliopolis" title="Heliopolis">Heliopolis</a> for å vise at «perserne har tatt Egypt». Den ble senere flyttet til Susa av Xerxes I. –<br />Oppbevares i Irans nasjonalmuseum</figcaption></figure> <p>Håndverkerne som arbeidet på disse byggene ble tvunget til å følge anvisningene som ble gitt av kongens rådgivere nøye. Lån fra tidligere kunst i området skyldtes kongelig kunst som fulgte et presist program: å vise frem storkongens herredømme over de erobrede folkeslagene, noe som vises av de proklamasjonene som ble skrevet eller avbildet i f.eks. Susa, Persepolis og Nagsh-e Rostam. Men den skulle også vise at storkongen forsikret verdens enighet samtidig som han understreket dens etniske og kulturelle mangfold under <a href="/wiki/Ahura_Mazda" title="Ahura Mazda">Ahura Mazdas</a> beskyttelse.<sup id="cite_ref-briant183_58-1" class="reference"><a href="#cite_note-briant183-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Alle akamenidiske palass hadde vegger i <a href="/wiki/Adobe" title="Adobe">ubrent tegl</a> som kan virke unødvendig i et område hvor byggestein var tilgjengelig i store mengder. Dette er faktisk et kjennetegn som er felles for alle folk i Orienten som bare bruker steinvegger til tempel eller høye murer. Det er ikke blitt bevart noen murer i Persepolis. De bygningselementene som fremdeles står oppreist er portenes dørposter og steinsøylene.<sup id="cite_ref-Lacaze_59-1" class="reference"><a href="#cite_note-Lacaze-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skulptur">Skulptur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Skulptur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skulptur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den mest kjente og utbredte formen for akamenidisk skulpturer er <a href="/wiki/Relieff" title="Relieff">basrelieff</a>, særlig i Persepolis hvor basrelieffene planmessig dekorerer trappene, sidene av palassets plattformer og det indre av åpninger i veggen. Man antar også at de ble brukt i dekoreringen av hypostylsalene. I relieffene kan en se inspirasjon fra egyptisk og assyrisk kunst, og til og med greske innslag i utføringen. Der møter man flertallet av stereotyper for antikke orientalske avbildninger: Alle personene er framstilt i profil, om det iblant er til stede <a href="/wiki/Perspektiv" title="Perspektiv">perspektiv</a>, framstilles de ulike planene stort sett det ene under det andre, proporsjoner mellom personer, dyr og tre blir ikke respektert, prinsippet om <i>isocefali</i> ble strengt brukt, forstått som trappesteg. Emnene som er avbildet er defileringer som representerer folkene i riket, audiensscener, kongebilder og strider mellom en kongelig helt og virkelige dyr eller fantasidyr. Disse basrelieffene er i bemerkelsesverdig kvalitet hvor hver detalj er utført med stor finesse.<sup id="cite_ref-Lacaze_59-2" class="reference"><a href="#cite_note-Lacaze-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Persepolis_-_statue_of_a_mastiff.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Persepolis_-_statue_of_a_mastiff.jpg/250px-Persepolis_-_statue_of_a_mastiff.jpg" decoding="async" width="250" height="208" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Persepolis_-_statue_of_a_mastiff.jpg/375px-Persepolis_-_statue_of_a_mastiff.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Persepolis_-_statue_of_a_mastiff.jpg/500px-Persepolis_-_statue_of_a_mastiff.jpg 2x" data-file-width="922" data-file-height="768" /></a><figcaption>Statue av en hund fra det sørøstlige tårnet i apadanen i Persepolis. – <br />Oppbevares i nasjonalmuseet i <a href="/wiki/Teheran" title="Teheran">Teheran</a>.</figcaption></figure> <p>Ettertiden kjenner til svært få akamenidiske skulpturer i fullt relieff. Skulpturen av Dareios i Susa er den mest kjente. Men denne er ikke unik. Eksempelvis nevner <a href="/wiki/Plutark" title="Plutark">Plutark</a> at det fantes en stor statue av Xerxes I i Persepolis. </p><p>Samtidig fantes mange dekorasjonselementer som kunne betraktes som fulle relieffer. Det ble først og fremst anvendt for avbildninger av virkelige eller mytologiske dyr som ofte var inkludert i arkitektoniske elementer i porter og <a href="/wiki/Kapit%C3%A9l_(arkitektur)" title="Kapitél (arkitektur)">kapitél</a>. <a href="/wiki/Okse" title="Okse">Okser</a> dominerer som portenes voktere, i tillegg til i <a href="/wiki/Portiko" title="Portiko">portikoen</a> til salen med hundre søyler. Kapitélen ble avsluttet med felt med dyrebilder: okser, <a href="/wiki/L%C3%B8ve" title="Løve">løver</a> og <a href="/wiki/Griff" title="Griff">griffer</a>. Dyrene er stiliserte uten variasjon.<sup id="cite_ref-Lacaze_59-3" class="reference"><a href="#cite_note-Lacaze-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Noen statuer som helt og holdent er i full relieff har blitt gjenfunnet, hvorav en forestiller en <a href="/wiki/Hund" class="mw-redirect" title="Hund">hund</a> som dekorerer ett hjørnetårn i apadanen. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Polykromi">Polykromi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Polykromi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Polykromi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sphinx_Darius_Louvre.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Sphinx_Darius_Louvre.jpg/250px-Sphinx_Darius_Louvre.jpg" decoding="async" width="250" height="365" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Sphinx_Darius_Louvre.jpg/375px-Sphinx_Darius_Louvre.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Sphinx_Darius_Louvre.jpg/500px-Sphinx_Darius_Louvre.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="877" /></a><figcaption><a href="/wiki/Sfinx" class="mw-disambig" title="Sfinx">Sfinx</a> fra palasset til Dareios i Susa. – <br />Glaserte kiselteglsteiner, rundt <a href="/wiki/510_f.Kr." title="510 f.Kr.">510 f.Kr.</a>, oppbevares i Louvre</figcaption></figure> <p>I motsetning til Persepolis har palasset i Susa ingen basrelieffer som er skåret ut i stein. Utsmykningen der utgjøres av helheter i emaljert tegl som viser vidstrakte paneler av mangefarget keramikk av mesopotamisk inspirasjon. Dyrefigurer (løver, okser og griffer) og avbildninger av <a href="/wiki/Ud%C3%B8delige_(Persia)" title="Udødelige (Persia)">Udødelige</a> som de i relieffene i Persepolis. <a href="/wiki/Polykromi" title="Polykromi">Polykromien</a> spiller altså en betydelig rolle i den akamenidiske kunsten. Den fremhever personene og figurene som ble avbildet og gir en fargesterk glans på palassene.<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Anvendelsen av fargemalingen i Persepolis har ofte blitt undervurdert av de mange forandringene som pigmentene gjennomgår i årenes løp. Oppdagelsen av mangfoldige farger på forskjellige <a href="/wiki/Artefakt" title="Artefakt">artefakter</a> i de fleste palassene og bygningene i Persepolis vitner om hvor mange og vidt forskjellige malingen i Persepolis var. Belegget for dette er ikke bare <a href="/wiki/Pigment" class="mw-redirect" title="Pigment">pigmentsporene</a> som fins igjen, men også faste bevis som konglomerater av malingsfarge som dannet klumper der farger har stivnet i de skålene som har blitt funnet på funnstedene. Disse fargene anvendes ikke bare på arkitekturelement (vegger, relieffer, søyler, porter, gulv, tropper og statuer), men også på andre dekorasjoner. Lakkerte teglsteiner, bekledning av gulv med farget kalk, malte søyler og andre utsmykninger fantes inne i og utenpå palasset. Det store mangfoldet av farger gir en idé om den fargerike rikdommen som fantes fra begynnelsen av: svart (asfalt), rødt (rødt glass, <a href="/w/index.php?title=Kvikks%C3%B8lvsulfid&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kvikksølvsulfid (ikke skrevet ennå)">kvikksølvsulfid</a>, <a href="/wiki/Hematitt" title="Hematitt">hematitt</a> av rød oker), grønt, blått, hvitt og gult (oker eller forgylt). Det har blitt foreslått bruk av plantepigmenter, men sålangt finnes det ikke bevis for dette.<sup id="cite_ref-JASJS_61-0" class="reference"><a href="#cite_note-JASJS-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hoffets_gullsmed">Hoffets gullsmed</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Hoffets gullsmed" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hoffets gullsmed"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Vase_handle_ibex_Louvre_AO2748.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Vase_handle_ibex_Louvre_AO2748.jpg/250px-Vase_handle_ibex_Louvre_AO2748.jpg" decoding="async" width="250" height="379" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Vase_handle_ibex_Louvre_AO2748.jpg/375px-Vase_handle_ibex_Louvre_AO2748.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Vase_handle_ibex_Louvre_AO2748.jpg/500px-Vase_handle_ibex_Louvre_AO2748.jpg 2x" data-file-width="1750" data-file-height="2650" /></a><figcaption>Håndtak til en vase i form av en bevinget <a href="/wiki/Geiter" title="Geiter">steinbukk</a>. Delvis forgylt sølv, 300-tallet f.Kr.</figcaption></figure> <p>Gullsmedarbeid var en vesentlig del av skatten som ble krevd av beseirede folkeslag. Relieffer av skattepliktige og tavler i Persepolis viser betydningen av at perserne hentet kunstverk fra alle sine områder.<sup id="cite_ref-Stierlin_122_62-0" class="reference"><a href="#cite_note-Stierlin_122-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De rike funnene av <a href="/w/index.php?title=Servis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Servis (ikke skrevet ennå)">servisdeler</a> i verdifullt metall (gull, <a href="/wiki/Elektrum" title="Elektrum">elektrum</a>, sølv) fra den akamenidiske epoken vitner om viktigheten av høytidskunst for luksusbanketter i forbindelse med kultfester. <a href="/wiki/Rhyton" title="Rhyton">Rhytoner</a> av gull og sølv, direkte arvtakere etter metallkunsten i <a href="/w/index.php?title=Marlik&action=edit&redlink=1" class="new" title="Marlik (ikke skrevet ennå)">Marlik</a> og greske <a href="/wiki/Gullsmed" title="Gullsmed">gullsmeder</a>, er bemerkelsesverdige for sin estetiske modenhet og tekniske perfeksjon. Selv <a href="/wiki/Amfora" title="Amfora">amforaene</a> av sølv, utsmykkede fat, vaser, smykker og utsmykninger blander klassisisme og <a href="/wiki/Synkretisme" title="Synkretisme">synkretisme</a>. I likhet med de andre persiske kunstområdene integrerer altså gullsmedarbeidet mange ulike innflytelser og kunnskaper fra hele riket som den kombinerer i en ny, egen persisk kongelig stil.<sup id="cite_ref-Stierlin_122_62-1" class="reference"><a href="#cite_note-Stierlin_122-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Gullarbeid hadde allerede blitt utviklet i territoriet som tilsvarer Perserriket i <a href="/w/index.php?title=Hasanlu&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hasanlu (ikke skrevet ennå)">Hasanlu</a> og i <a href="/wiki/Urartu" title="Urartu">Urartu</a>, men likheten mellom visse akamenidiske gullsmedsforetak og andre som kommer fra Marlik er slik at de ser ut til å komme fra de samme verkstedene, selv om de iblant ble utført med noen tiår eller århundrer i mellom. Visse stilistiske analogier og tema finnes igjen i <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>, Hellas, Persia og til og med i <a href="/wiki/Thrakia" class="mw-redirect" title="Thrakia">Thrakia</a> og vitner om vekten av stilspredning på tvers av hele imperiet, særlig av <a href="/wiki/Skytia" title="Skytia">skyternes</a> migrasjoner.<sup id="cite_ref-Stierlin_122_62-2" class="reference"><a href="#cite_note-Stierlin_122-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Arven_etter_Akamenidene">Arven etter Akamenidene</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Arven etter Akamenidene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Arven etter Akamenidene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Akamenidenes viktigste bidrag til verden var den første erklæringen om menneskerettigheter. Denne erklæringen blir kalt for «Kyros' Menneskerettighetskontrakt» og ble utstedt av Kyros på sin kroningsdag i Babylon. Kyros den store, sønnen av grunnleggeren av dynastiet, nedkjempet babylonerne og gav <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jødene</a> frihet til å praktisere sin religion. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Akamenidiske_herskere">Akamenidiske herskere</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Akamenidiske herskere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Akamenidiske herskere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table class="wikitable" border="1" cellpadding="2"> <tbody><tr> <td bgcolor="lightgreen"><b>År</b> </td> <td bgcolor="lightgreen"><b>Sjah</b> </td> <td bgcolor="lightgreen"><b>Merknader</b> </td></tr> <tr> <td> </td> <td><a href="/wiki/Akamenes" title="Akamenes">Akamenes</a> </td> <td>Grunnlegger av dynastiet </td></tr> <tr> <td> </td> <td><a href="/wiki/Teispes_av_Anshan" title="Teispes av Anshan">Teispes av Anshan</a> </td> <td>Sønn av Akamenes </td></tr> <tr> <td> </td> <td><a href="/wiki/Kyros_I_av_Anshan" title="Kyros I av Anshan">Kyros I av Anshan</a> </td> <td>Sønn av Teispes </td></tr> <tr> <td> </td> <td><a href="/wiki/Ariaramnes_av_Persia" title="Ariaramnes av Persia">Ariaramnes av Persia</a> </td> <td>Sønn av Teispes, medhersker til Kyros I </td></tr> <tr> <td> </td> <td><a href="/wiki/Kambyses_I_av_Anshan" title="Kambyses I av Anshan">Kambyses I av Anshan</a> </td> <td>Sønn av Kyros I </td></tr> <tr> <td> </td> <td><a href="/wiki/Arsames_av_Persia" title="Arsames av Persia">Arsames av Persia</a> </td> <td>Sønn av Ariaramnes og medhersker til Kambyses I </td></tr> <tr> <td>550–530 f.Kr. </td> <td><a href="/wiki/Kyros_den_store" title="Kyros den store">Kyros II den store</a> </td> <td>Sønn av Kambyses I </td></tr> <tr> <td>530–521 f.Kr. </td> <td><a href="/wiki/Kambyses_II" class="mw-redirect" title="Kambyses II">Kambyses II</a> </td> <td> </td></tr> <tr> <td>521 f.Kr. </td> <td><a href="/wiki/Smerdis" title="Smerdis">Smerdis</a> </td> <td>Påstått bror av Kambyses II </td></tr> <tr> <td>521–<a href="/wiki/486_f.Kr." title="486 f.Kr.">486 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Dareios_I" class="mw-redirect" title="Dareios I">Dareios den store</a> </td> <td>Barnebarn av Arsames </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/486_f.Kr." title="486 f.Kr.">486</a>–<a href="/wiki/465_f.Kr." title="465 f.Kr.">465 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Xerxes_I" class="mw-redirect" title="Xerxes I">Xerxes I</a> </td> <td> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/464_f.Kr." title="464 f.Kr.">464</a>–<a href="/wiki/424_f.Kr." title="424 f.Kr.">424 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Artaxerxes_I" class="mw-redirect" title="Artaxerxes I">Artaxerxes I</a> </td> <td> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/424_f.Kr." title="424 f.Kr.">424</a>–<a href="/wiki/423_f.Kr." title="423 f.Kr.">423 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Xerxes_II" class="mw-redirect" title="Xerxes II">Xerxes II</a> </td> <td> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/424_f.Kr." title="424 f.Kr.">424</a>–<a href="/wiki/423_f.Kr." title="423 f.Kr.">423 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Sogdianus" class="mw-redirect" title="Sogdianus">Sogdianus</a> </td> <td>Halvbror og rival av Xerxes II </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/424_f.Kr." title="424 f.Kr.">424</a>–<a href="/wiki/404_f.Kr." title="404 f.Kr.">404 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Dareios_II" class="mw-redirect" title="Dareios II">Dareios II</a> </td> <td>Halvbror og rival av Xerxes II og Sogdianus </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/404_f.Kr." title="404 f.Kr.">404</a>–<a href="/wiki/358_f.Kr." title="358 f.Kr.">358 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Artaxerxes_II" class="mw-redirect" title="Artaxerxes II">Artaxerxes II</a> </td> <td> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/358_f.Kr." title="358 f.Kr.">358</a>–<a href="/wiki/338_f.Kr." title="338 f.Kr.">338 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Artaxerxes_III" class="mw-redirect" title="Artaxerxes III">Artaxerxes III</a> </td> <td> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/338_f.Kr." title="338 f.Kr.">338</a>–<a href="/wiki/336_f.Kr." title="336 f.Kr.">336 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Arses_av_Persia" title="Arses av Persia">Arses</a> </td> <td> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/336_f.Kr." title="336 f.Kr.">336</a>–<a href="/wiki/330_f.Kr." title="330 f.Kr.">330 f.Kr.</a> </td> <td><a href="/wiki/Dareios_III" class="mw-redirect" title="Dareios III">Dareios III</a> </td> <td>Barnebarn av Dareios II </td></tr></tbody></table> <p>Bevis for herskerne før Kyros den store er tvilsomme, og regnes ofte å ha vært funnet opp av Dareios I. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-a3dead-1"><b><a href="#cite_ref-a3dead_1-0">^</a></b> <span class="reference-text">Chr. Walker, «Achaemenid Chronology and the Babylonian Sources,» i: John Curtis (red), <i>Mesopotamia and Iran in the Persian Period: Conquest and Imperialism, 539-331 BC</i> (London 1997), side 22.</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Etter tittelen på provinsguvernørene, satraperne. Det gammelpersiske ordet var <i>xšaçapāvan</i>, som betyr «beskytter av kongeriket».</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Det står hos Herodotos (4.166.2) at Dareios preget penger av det reneste gull. Dette overtok han fra lydierne, viss kong <a href="/wiki/Kr%C3%B8sus" title="Krøsus">Krøsus</a> hadde innført det første virkelige myntsystemet.</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Betaling i massivt silver, i hvilken form det må være, ble allerede anvendt av babylonierne.</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Huyse, s.103–104</span> </li> <li id="cite_note-murashu-6"><b><a href="#cite_ref-murashu_6-0">^</a></b> <span class="reference-text">Foreslått av Schmitt, R.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty">«Achaemenid Dynasty»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151203002422/http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty">Arkivert</a> 3. desember 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., i <i><a href="/wiki/Encyclop%C3%A6dia_Iranica" title="Encyclopædia Iranica">Encyclopædia Iranica</a></i>, basert på dokument fra Murashu, bankier og skatteinnsamler i Nippur i Artaxerxes regjeringstid. Jamfør også med Cardascia, Guillaume (1951): <i>Les Archives des Murashu</i>, Paris.</span> </li> <li id="cite_note-iranica-7"><b>^</b> <a href="#cite_ref-iranica_7-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-iranica_7-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-iranica_7-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-iranica_7-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-iranica_7-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-iranica_7-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text">Schmitt, R.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty">«Achaemenid Dynasty»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151203002422/http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty">Arkivert</a> 3. desember 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., i <i><a href="/wiki/Encyclop%C3%A6dia_Iranica" title="Encyclopædia Iranica">Encyclopædia Iranica</a></i></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos 3.96.2</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos 5.52–54</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos 2.158 og <a href="/wiki/Strabon" title="Strabon">Strabon</a> 17.1.25</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos 4.44</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Polybios 10.28.3</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Clay, Albert T. (1904): <i>Business documents of Murashû sons of Nippur dated in the reign of Darius II (424–404 B.C.)</i>, Philadelphia: Department of Archæology and Palæontology of the University of Pennsylvania.</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos 7.83 och 7.40–41</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Diodorus_Siculus" title="Diodorus Siculus">Diodorus Siculus</a> 18.48.4</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Porten, B. (1968): <i>Archives from Elephantine. The Life of an ancient Jewish military colony</i>, Los Angeles.</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Briant, s. 352</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">de modigste av imperiets folk ifølge Herodotos 7.83.2 og <a href="/wiki/Diodorus_Siculus" title="Diodorus Siculus">Diodorus Siculus</a> 19.21.4</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos 7.61ff</span> </li> <li id="cite_note-Briant_207-20"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Briant_207_20-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Briant_207_20-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Briant_207_20-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Briant_207_20-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Briant, s. 207–211</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Xenofon" title="Xenofon">Xenofon</a> 1.8.9 og Herodotos 1.103.1.</span> </li> <li id="cite_note-OIP_117-22"><b><a href="#cite_ref-OIP_117_22-0">^</a></b> <span class="reference-text">Garrison, Mark B. og Root, Margaret (2001): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://oi.uchicago.edu/OI/DEPT/PUB/SRC/OIP/117/OIP117.html"><i>Seals on the Persepolis Fortification Tablets</i>, Volume 1. Images of Heroic Encounter</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070105203909/http://oi.uchicago.edu/OI/DEPT/PUB/SRC/OIP/117/OIP117.html">Arkivert</a> 5. januar 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Online Oriental Institute Publications, Chicago.</span> </li> <li id="cite_note-EIR_Dandamayev_Elamite-23"><b>^</b> <a href="#cite_ref-EIR_Dandamayev_Elamite_23-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-EIR_Dandamayev_Elamite_23-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Dandamayev, Muhammad (2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iranicaonline.org/articles/persepolis-elamite-tablets">«Persepolis Elamite Tablets»</a>, <i><a href="/w/index.php?title=Encyclopedia_Iranica&action=edit&redlink=1" class="new" title="Encyclopedia Iranica (ikke skrevet ennå)">Encyclopedia Iranica</a></i>.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Insler, Stanley (1975): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.vohuman.org/Article/The%20Love%20of%20Truth%20in%20Ancient%20Iran.htm">«The Love of Truth in Ancient Iran»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070505064033/http://www.vohuman.org/Article/The%20Love%20of%20Truth%20in%20Ancient%20Iran.htm">Arkivert</a> 5. mai 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. i: Insler, Stanley; Duchesne-Guillemin, J. (red.): <i>The Gāthās of Zarathustra</i> (Acta Iranica 8), 1975, <a href="/wiki/Brill" title="Brill">Brill</a>, Liege.</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.avesta.org/op/op.htm#db1">Darius, Behishtan (DB), Column 1</a>, fra Kent, Roland G. (1953): <i>Old Persian: Grammar, texts, lexicon</i>, New Haven, American Oriental Society.</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Shaked, Saul (1987): «Aramaic»., <i><a href="/wiki/Encyclop%C3%A6dia_Iranica" title="Encyclopædia Iranica">Encyclopædia Iranica</a></i>, bind 2, Routledge & Kegan Paul, New York, s. 251.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Frye, Richard N. (1955): «Review of G. R. Driver's «Aramaic Documents of the Fifth Century B. C.»», <i>Harvard Journal of Asiatic Studies</i> <b>18</b> (3/4), s. 457.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Geiger, Wilhelm & Kuhn, Ernst (2002): <i>Grundriss der iranischen Philologie: Band I. Abteilung 1</i>, Boston, Adamant, s. 249 ff.</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text">Ware, James R. & Kent, Roland G. (1924): «The Old Persian Cuniform Inscriptions of Artaxerxes II and Artaxerxes III», <i>Transactions and Proceedings of the American Philological Association</i>, årgang 55, s. 53.</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text">Gershevitch, Ilya (1964): «Zoroaster's own contribution», <i>Journal of Near Eastern Studies</i>, årgang 23, nr. 1, s. 20.</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Briant, s. 266</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Kyropaidia</i>, VIII, 5.2 og Quintus Curtius Rufus III, 8.7.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text">Huyse, s. 233</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos III, 117–119 samt <a href="/wiki/Xenofon" title="Xenofon">Xenofon</a>, <i><a href="/w/index.php?title=Hellenika&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hellenika (ikke skrevet ennå)">Hellenika</a></i> I, 6.7, 10; <i>Kyropaidia</i> VI, 1.1.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Esters bok, 4.11: «Alle kongens embetsmenn og folket i provinsene vet at dersom noen mann eller kvinne går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være tilkalt, da gjelder en og samme lov for alle: De må dø, hvis da ikke kongen rekker ut sitt gullsepter mot dem, så de får beholde livet.»</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos VII, 83</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos 1, 188</span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text">Xenofon, <i>Kyropaidia</i> I, 3.8</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Briant, s. 275</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text">det greske begrepet <i>evnoukos</i> betyr «badevakt»</span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text">Briant, s. 284</span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text">Herodotos I, 135; Dinon <i>Athénée</i> XIII, 556</span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text">Esters bok 2, 2–17</span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text">Briant, s. 296</span> </li> <li id="cite_note-huyse-216-45"><b>^</b> <a href="#cite_ref-huyse-216_45-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-huyse-216_45-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-huyse-216_45-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-huyse-216_45-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Huyse, s. 216–246</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodotos</a>: <i>Historie</i>. «[...] videre adopterte de alle slags luksusvarer når de fikk høre om dem, og særlig hadde de lært fra hellenerne [grekerne] å ha samkvem med gutter [...]».</span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Plutark" title="Plutark">Plutark</a>, <i>On the Malice of Herodotus</i>. «Den samme Herodotos sier at perserne lærte urensligheten til det mannlige kjønn til perserne, blant annet, slik det innrømmes av mange, gutter som hadde blitt kastrert selv før de ankom i de greske sjøer?»</span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text">Berossos, III.65</span> </li> <li id="cite_note-Stierlin86-49"><b><a href="#cite_ref-Stierlin86_49-0">^</a></b> <span class="reference-text">Henri Stierlin, s. 86</span> </li> <li id="cite_note-Stierlin86-115-50"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Stierlin86-115_50-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Stierlin86-115_50-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Henri Stierlin, ss. 86, 94, 102, 111, 115</span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text">Henri Stierlin, ss. 78, 92, 93</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text">Henri Stierlin, ss. 78, 89</span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text">Henri Stierlin, s. 82, 92, 137</span> </li> <li id="cite_note-nylander-54"><b><a href="#cite_ref-nylander_54-0">^</a></b> <span class="reference-text">Nylander, C. (1970): <i>Ionians in Pasargadae. Studies in Old Persian Architecture</i>, Uppsala, s. 12.</span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text">Inskripsjonen DSf som er funnet på en bygning i Susa ramser opp alle folkegruppene som har bidratt med arbeid eller materiell i byggingen av palass. <br /><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.avesta.org/op/op.htm#dsf">Les inskripsjonen DSf (28–55)</a> på avesta.org</span> </li> <li id="cite_note-briant89-56"><b>^</b> <a href="#cite_ref-briant89_56-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-briant89_56-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Briant, s. 89</span> </li> <li id="cite_note-Stierlin88-89-57"><b><a href="#cite_ref-Stierlin88-89_57-0">^</a></b> <span class="reference-text">Henri Stierlin, ss. 88, 89</span> </li> <li id="cite_note-briant183-58"><b>^</b> <a href="#cite_ref-briant183_58-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-briant183_58-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Briant, ss. 183–184</span> </li> <li id="cite_note-Lacaze-59"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Lacaze_59-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Lacaze_59-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Lacaze_59-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Lacaze_59-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Guy Lacaze, «Un art iranien», i <i>Regards sur la Perse antique</i>.</span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text">Henri Stierlin, s. 115</span> </li> <li id="cite_note-JASJS-61"><b><a href="#cite_ref-JASJS_61-0">^</a></b> <span class="reference-text">Janet Ambers, St John Simpson <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2005.002-Ambers-Simpson.pdf"><i>Some pigment identifications for objects from Persepolis</i></a> ARTA 2005.002, Achemenet.com</span> </li> <li id="cite_note-Stierlin_122-62"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Stierlin_122_62-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Stierlin_122_62-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Stierlin_122_62-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Henri Stierlin, ss. 122, 131</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Irland" title="Irland"><img alt="Irlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Flag_of_Ireland.svg/22px-Flag_of_Ireland.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Flag_of_Ireland.svg/33px-Flag_of_Ireland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Flag_of_Ireland.svg/44px-Flag_of_Ireland.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Keaveney,_Arthur" class="mw-redirect" title="Keaveney, Arthur">Keaveney, Arthur</a> (2001): <i>The Persian Invasions of Greece.</i> Barnsley.</li> <li><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike"><img alt="Frankrikes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/22px-Flag_of_France.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/33px-Flag_of_France.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/44px-Flag_of_France.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> Briant, Pierre (1996): <i>Histoire de l'Empire perse, de Cyrus à Alexandre</i>, Fayard, Paris, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/2213596670" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 2-213-59667-0</a>.</li> <li><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike"><img alt="Frankrikes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/22px-Flag_of_France.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/33px-Flag_of_France.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Flag_of_France.svg/44px-Flag_of_France.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span></span> Huysel, Philip (2005): <i>La Perse antique</i>, éditions Les Belles Lettres, Paris, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/2251410317" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 2-251-41031-7</a>.</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Akamenide-dynastiet" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Akamenide-dynastiet" title="Mal:Akamenide-dynastiet"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Akamenide-dynastiet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Akamenide-dynastiet (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Akamenide-dynastiet" title="Spesial:Rediger side/Mal:Akamenide-dynastiet"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Akamenide-dynastiet" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Akamenide-dynastiet" class="mw-redirect" title="Akamenide-dynastiet">Akamenide-dynastiet</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Akamenes" title="Akamenes">Akamenes</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Teispes_av_Anshan" title="Teispes av Anshan">Teispes</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kyros_I_av_Anshan" title="Kyros I av Anshan">Kyros I</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Ariaramnes_av_Persia" title="Ariaramnes av Persia">Ariaramnes</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kambyses_I_av_Anshan" title="Kambyses I av Anshan">Kambyses I</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Arsames_av_Persia" title="Arsames av Persia">Arsames</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kyros_den_store" title="Kyros den store">Kyros II</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kambyses_II_av_Persia" title="Kambyses II av Persia">Kambyses II</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Smerdis" title="Smerdis">Smerdis</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Dareios_I_av_Persia" title="Dareios I av Persia">Dareios I</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Xerxes_I_av_Persia" title="Xerxes I av Persia">Xerxes I</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Artaxerxes_I_av_Persia" title="Artaxerxes I av Persia">Artaxerxes I</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Xerxes_II_av_Persia" title="Xerxes II av Persia">Xerxes II</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sogdianus" class="mw-redirect" title="Sogdianus">Sogdianus</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Dareios_II_av_Persia" title="Dareios II av Persia">Dareios II</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Artaxerxes_II_av_Persia" title="Artaxerxes II av Persia">Artaxerxes II</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Artaxerxes_III_av_Persia" title="Artaxerxes III av Persia">Artaxerxes III</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Arses_av_Persia" title="Arses av Persia">Arses</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Dareios_III_av_Persia" title="Dareios III av Persia">Dareios III</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/Achaemenian-dynasty">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/Achaemenid%5FEmpire/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85000482">LCCN</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&oldid=24378346">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&oldid=24378346</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Iranistikk" title="Kategori:Iranistikk">Iranistikk</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Akamenidene" title="Kategori:Akamenidene">Akamenidene</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Oldtidens_Persia" title="Kategori:Oldtidens Persia">Oldtidens Persia</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 5. apr. 2024 kl. 19:44.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Akamenidedynastiet&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-694cf4987f-v8fq6","wgBackendResponseTime":180,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.315","walltime":"0.405","ppvisitednodes":{"value":3277,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":20689,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":2554,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":3,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":40885,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":4,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 272.251 1 -total"," 38.71% 105.387 2 Mal:Navboks"," 37.27% 101.475 2 Mal:Navbox"," 33.74% 91.847 1 Mal:Akamenide-dynastiet"," 32.42% 88.255 1 Mal:Autoritetsdata"," 6.08% 16.564 1 Mal:Irans_historie"," 5.78% 15.738 4 Mal:Wayback"," 4.74% 12.892 3 Mal:Flagg"," 4.65% 12.659 1 Mal:Navigasjonsboks"," 1.73% 4.711 14 Mal:Flagg/Frankrike"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.122","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":3880471,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-6dd864dd59-g7spf","timestamp":"20241108121009","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Akamenidedynastiet","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Akamenidedynastiet","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q389688","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q389688","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-05-14T18:07:51Z","dateModified":"2024-04-05T18:44:02Z"}</script> </body> </html>