CINXE.COM
vatn – Store norske leksikon
<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>vatn – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Vatn er ein kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vatn er den mest utbreidde og brukte kjemiske sambindinga på overflata av planeten jorda. Vanlegvis blir orda vatn brukt om forbindelsen i flytande form, men her vil vi òg bruke orda vatn om is, snø og vassdamp."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '13926', 'internalLinkCount': '167', 'articleId': '186510', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Realfag | Kjemi | Uorganisk kjemi | Uorganiske forbindelser', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-4dcb6d09.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "sundag","måndag","tysdag","onsdag","torsdag","fredag","laurdag", ], decimalSeparator: '.', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ',', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="9wFDe7mS77DrBBwxQBkImavuTVR8tKTVYsf8zeLQSpiqacqdFi_8tdPAyqNFimcGetHcwkDtZAMsBOZTc55BPQ" /> <meta property="og:title" content="vatn – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/vatn" /><link href="https://snl.no/vatn" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/28636/article_topimage_vann.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/28636/article_topimage_vann.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/296942/standard_h2outsnitt.jpeg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32344/standard_b_lger.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19371/standard_vann-2.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/267552/standard_strukturformel_vann.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/267556/standard_vann.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32342/standard_vann_krystall.jpeg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32381/standard_vann_drypp.jpeg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/59009/standard_1_fasediagram-1.png"> <script type="text/x-mathjax-config"> MathJax.Hub.Config({ extensions: ["tex2jax.js", "TeX/mhchem.js"], jax: ["input/TeX","output/HTML-CSS"] }); </script> <script src="https://cdnjs.cloudflare.com/ajax/libs/mathjax/2.7.1/MathJax.js?config=TeX-AMS-MML_HTMLorMML" async></script> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/28636/article_topimage_vann.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/28636/article_topimage_mobile_vann.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/28636/article_topimage_vann.jpg" alt="Vann" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <span itemprop="name">Vann</span>. Av <span itemprop="author">Jong Marshes</span>. <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-inline__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-inline__image"></a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> vatn </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Realfag</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/60" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Kjemi</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/64" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Uorganisk kjemi</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/13014" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Uorganiske forbindelser</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finst i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/vann">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhald"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-F%C3%B8rekomst" class="toc__link">Førekomst</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/vatn#-Universet" class="toc__sub-link"> <span> Universet </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Vasskretsl%C3%B8pet" class="toc__link">Vasskretsløpet</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Vassmolekylet" class="toc__link">Vassmolekylet</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Struktur" class="toc__link">Struktur</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/vatn#-Strukturen_til_is" class="toc__sub-link"> <span> Strukturen til is </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/vatn#-Strukturen_til_sn%C3%B8fnugg" class="toc__sub-link"> <span> Strukturen til snøfnugg </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/vatn#-Strukturen_til_flytande_vatn" class="toc__sub-link"> <span> Strukturen til flytande vatn </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/vatn#-Strukturen_til_vassdamp" class="toc__sub-link"> <span> Strukturen til vassdamp </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Vatn_som_l%C3%B8ysemiddel" class="toc__link">Vatn som løysemiddel</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Fysiske_eigenskapar_til_vatn_som_v%C3%A6ske" class="toc__link">Fysiske eigenskapar til vatn som væske</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Kjemiske_eigenskapar" class="toc__link">Kjemiske eigenskapar</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/vatn#-Danning_og_reaksjonar" class="toc__sub-link"> <span> Danning og reaksjonar </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Metningstrykk_ved_nokre_temperaturar" class="toc__link">Metningstrykk ved nokre temperaturar</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Historikk" class="toc__link">Historikk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Les_meir_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les meir i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/vatn#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skriven av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/5588" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/5588/thumb_bjorn-pedersen.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor emeritus </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Bjørn Pedersen </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/56057" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/56057/thumb_Trine_K.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Trine Kaland </span> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-296942"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-296942" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/296942/standard_compressed_h2outsnitt.jpeg" alt="Vann i ulike former" width="1200" height="604" data-alt-url="https://media.snl.no/media/296942/standard_h2outsnitt.jpeg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>H<sub>2</sub>O kan finnes i gassform (vanndamp), fast form (is) og som vann. Bak hver H<sub>2</sub>O står det en liten bokstav som viser hvilke <a href="http://snl.no/aggregattilstand">aggregattilstand</a> det er: <em>g</em> for <em>gass, s</em> for <em>solid</em> (fast stoff) og <em>l</em> for <em>liquid,</em> altså væske.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://openstax.org/">Vann i ulike former</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">OpenStax</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 4.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Vatn er ein <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_forbindelse">kjemisk forbindelse</a> mellom <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogen">hydrogen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/oksygen">oksygen</a> med <a class="crossref" href="https://snl.no/strukturformel">strukturformel</a> H<sub>2</sub>O. Vatn er den mest utbreidde og brukte <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_forbindelse">kjemiske sambindinga</a> på overflata av planeten <a class="crossref" href="https://snl.no/Jorden">jorda</a>.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Norsk namn </dt> <dd class="factbox__fact-description"> vatn, vann </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Engelsk namn </dt> <dd class="factbox__fact-description"> water </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Også kjend som </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p>vass- (i sammensette ord), latin: <a href="https://sml.snl.no/aqua">aqua</a></p> </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/etymologi">Etymologi</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <a href="https://snl.no/norr%C3%B8nt">norrønt</a> <em>vatn</em>, av germansk <em>*watan-</em>, av indoeuropeisk <em>*wed-</em> ‘vann’ </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Kjemisk formel </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p>H<sub>2</sub>O</p> </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Stoffklasse </dt> <dd class="factbox__fact-description"> uorganisk molekyl </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/smeltepunkt">Smeltepunkt</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 0 °C </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/kokepunkt">Kokepunkt</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> 100 °C </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Tilstand </dt> <dd class="factbox__fact-description"> væske </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Vanlegvis blir orda vatn brukt om forbindelsen i flytande form, men her vil vi òg bruke orda vatn om is, snø og <a class="crossref" href="https://snl.no/vanndamp">vassdamp</a>. Vatn finst som <a class="crossref" href="https://snl.no/v%C3%A6ske">væske</a> (flytande vatn), i fast form (<a class="crossref" href="https://snl.no/is_-_vatn_i_fast_form">is</a>) eller som gass (<a class="crossref" href="https://snl.no/vanndamp">vassdamp</a>). Vassmolekyla er stadig i rørsle, og vatnet skiftar form etter kor rask rørsle molekyla har. Når vatn blir varma opp, blir det tilført energi, noko som set vassmolekyla i rørsle, og <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogenbinding">hydrogenbindingane</a> blir brotne. Vatnet går då frå væskeform til gassform. Vassdamp er vassmolekyl som smett ut av vatnet og ut i lufta. Når vassdampen blir avkjølt, endrar han seg og blir til flytande væske igjen. Dette heiter at dampen <a class="crossref" href="https://snl.no/kondensere">kondenserer</a>.</p><p>Mange av dei <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_reaksjon">kjemiske reaksjonane</a> som går føre seg på jorda og i oss menneske og alt anna levande, involverer vatn eller går føre seg <a class="crossref" href="https://snl.no/l%C3%B8sning_-_kjemi">løyst</a> i vatn. Sjå <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/vann_-_fysiologi">vatn – fysiologi</a>.</p><p>Vatn har òg hatt stor betydning for historien og har ulik tyding i ulike kulturar og religionar. Sjå <a class="crossref" href="https://snl.no/vann_-_religion">vatn – religion</a>.</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhøyrande emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Naturfag"> Naturfag</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-F%C3%B8rekomst"> <h2 class="l-article__subheading"> Førekomst </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32344"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32344" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32344/standard_compressed_b_lger.jpg" alt="Hauststorm på Sørlandet" width="1200" height="675" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32344/standard_b_lger.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Havbølgjer som slår inn mot land. Det er meir hav enn land på Jorda.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/another_me/14684033610/">Hauststorm på Sørlandet</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/people/another_me/">Birgit Fostervold</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/deed.no">CC BY NC ND 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>75 prosent av Jordas overflate er dekt av vatn, enten i væskeform eller i fast form som <a class="crossref" href="https://snl.no/is_-_vatn_i_fast_form">is</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/hav">Hav</a> utgjer størstedelen av dette arealet. Men også landjorda har store førekomstar av vatn, mellom anna i <a class="crossref" href="https://snl.no/elv">elvar</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/innsj%C3%B8">innsjøar</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/isbre">isbrear</a>. Jord- og berggrunnen inneheld dessutan <a class="crossref" href="https://snl.no/grunnvann">grunnvatn</a>, og levande plantar og dyr inneheld mykje vatn. Innhaldet av vassdamp i <a class="crossref" href="https://snl.no/atmosf%C3%A6ren">atmosfæren</a> varierer med temperaturen. I <a class="crossref" href="https://snl.no/tropene">tropane</a> er mengda opp mot tre <a class="crossref" href="https://snl.no/volumprosent">volumprosent</a>, i polarstrøka berre nokre tidels prosent eller mindre.</p> <p>Ved temperatur- og trykkforandringar blir vassdamp avgitt frå atmosfæren i flytande form som <a class="crossref" href="https://snl.no/regn">regn</a>, eller i fast form som <a class="crossref" href="https://snl.no/rim_-_isbelegg">rim</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/sn%C3%B8">snø</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/hagl">hagl</a>. Omvendt går det føre seg ei stadig tilbakeføring av vatn til atmosfæren ved <a class="crossref" href="https://snl.no/fordamping">fordamping</a>. Dette kallar ein <a class="crossref" href="https://snl.no/vannets_kretsl%C3%B8p_i_naturen">vatnets kretsløp i naturen</a>.</p> <p>I motsetnad til Jordas forråd av til dømes mineralske råstoff er mengda vatn på Jorda konstant. Mange <a class="crossref" href="https://snl.no/mineraler">mineral</a> er <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrater_av_salter">hydrat</a> som inneheld bunde vatn i form av <a class="crossref" href="https://snl.no/krystallvann">krystallvatn</a>. Eitt døme er <a class="crossref" href="https://snl.no/gips">gips</a>.</p> <p>Den totale vassmengda i hav, sjøar, elvar, jord, fjell og atmosfære på jorda er om lag 1386 millionar <a class="crossref" href="https://snl.no/kubikk">km³</a>, og cirka 24 millionar km³ er is og snø. Den delen som er flytande (hovudsakleg i hav), er rundt 1338 millionar km³, som grunnvatn 23 400 km³ og som damp i atmosfæren 12 900 km³.</p> <p>Vitskapen om førekomsten, <a class="crossref" href="https://snl.no/vannets_kretsl%C3%B8p_i_naturen">krinsløpet</a> og fordelinga til vatnet på landjorda blir kalla <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrologi">hydrologi</a>.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Universet"> <h3 class="l-article__subheading"> Universet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vassmolekyl har òg vorte påvist i det <a class="crossref" href="https://snl.no/interstellart_stoff">interstellare</a> rommet og i atmosfæren til <a class="crossref" href="https://snl.no/Mars">Mars</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Jupiter">Jupiter</a> (sjå <a class="crossref" href="https://snl.no/astrokjemi">astrokjemi</a>). Køyretøy som er sende til Mars har funne spor etter rennande vatn på planeten.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Vasskretsl%C3%B8pet"> <h2 class="l-article__subheading"> Vasskretsløpet </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vatn blir brukt om att og om att, i eit kretsløp som aldri stoppar. Det er sola som får vatnet til å fordampe frå havet, jorda, innsjøar og plantar. Noko av dampen blir ført vekk i luftstraumar og frakta opp i kaldare luftlag, der dampen <a class="crossref" href="https://snl.no/kondensere">kondenserer</a>. Når dampen kondenserer, blir vassdropane større og blir til skyer. Skyene frigjer vatn i form av regn eller snø. Mesteparten fell ned att i havet, og noko renn ut i havet att via elvar eller bekker. Eit vassmolekyl bruker i gjennomsnitt 11,4 dagar på rundturen i vasskretsløpet.</p> <ul> <li>Les om <a class="crossref" href="https://snl.no/vannets_kretsl%C3%B8p_i_naturen">vatnet sitt kretsløp i naturen</a> </li> </ul> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--large l-article__figure--picture" id="media-19371"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/19371/standard_vann-2.png" alt="" width="1200" height="548" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19371/standard_vann-2.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Kretsløp for vatnet.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Avgrensa gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Vassmolekylet"> <h2 class="l-article__subheading"> Vassmolekylet </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-267552"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/267552/standard_strukturformel_vann.png" alt="Strukturformel vann" width="495" height="250" data-alt-url="https://media.snl.no/media/267552/standard_strukturformel_vann.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Strukturformel for vatn.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Strukturformel vann</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Store norske leksikon</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Avgrensa gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-267556"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-267556" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/267556/standard_vann.png" alt="Molekylmodell vann" width="1095" height="705" data-alt-url="https://media.snl.no/media/267556/standard_vann.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Molekylmodell av vatn.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Molekylmodell vann</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Store norske leksikon</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">CC BY SA 4.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vatn har den <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_formel">kjemiske formelen</a> \(\ce{H2O}\). Dette viser at <a class="crossref" href="https://snl.no/molekyl">vassmolekylet</a> er samansett av to hydrogenatom og eitt oksygenatom. Oksygenatomet har ei svak negativ <a class="crossref" href="https://snl.no/elektrisk_ladning">ladning</a>, medan hydrogenatoma har positiv ladning. Difor blir vassmolekyla tiltrekte av kvarandre.</p> <p>Vassmolekyla er stadig i rørsle, og vatnet skiftar form etter kor rask rørsle molekyla har. På overflata kan vassmolekyla berre trekkje seg sidelengs eller nedover.</p> <p>Vassmolekyla dannar <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogenbinding">hydrogenbindingar</a>. Desse bindingane er så sterke at vatn får spesielle eigenskapar, mellom anna høg <a class="crossref" href="https://snl.no/overflatespenning_-_enhet">overflatespenning</a>. Denne sterke <a class="crossref" href="https://snl.no/overflatehinne">overflatehinna</a> gjer at det kan danne seg <a class="crossref" href="https://snl.no/dr%C3%A5pe">vassdropar</a>. Ein annan spesiell eigenskap er at vatnet har høg <a class="crossref" href="https://snl.no/varmekapasitet">varmekapasitet</a>, og det trengst mykje energi for å varme opp vatn. Klimaet i havet er derfor ganske stabilt, og utan så mykje vatn på jordkloden hadde <a class="crossref" href="https://snl.no/klimaendringer">klimaendringane</a> gått mykje raskare.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/molekyl">Molekylet</a> er vinkla med H–O–H-vinkel på 104,5°, og avstanden O–H er 96 <a class="crossref" href="https://snl.no/pikometer">pikometer</a>. På oksygenatomet er det to ledige <a class="crossref" href="https://snl.no/elektronpar_-_to_elektroner">elektronpar</a>.</p> <p>Fordi oksygen er meir <a class="crossref" href="https://snl.no/elektronegativitet">elektronegativt</a> enn hydrogen, er vassmolekylet eit <a class="crossref" href="https://snl.no/polart_molekyl">polart molekyl</a> med eit <a class="crossref" href="https://snl.no/dipol">dipolmoment</a> på 6,17 · 10<sup>−30</sup> Cm. Vatn er derfor eit særs godt <a class="crossref" href="https://snl.no/l%C3%B8semiddel">løysemiddel</a> for polare forbindelsar. Dette forklarer òg kvifor vatn så ofte er <a class="crossref" href="https://snl.no/ligand">ligand</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/kompleksforbindelser">komplekssambindingar</a>, og kvifor det så ofte inngår som <a class="crossref" href="https://snl.no/krystallvann">krystallvatn</a> i faste stoff.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/trippelpunkt">Trippelpunktet</a> til vatnet blir brukt til å definere <a class="crossref" href="https://snl.no/temperaturskala">temperaturskalaen</a>. Temperaturen ved trippelpunktet er sett lik 273,16 <a class="crossref" href="https://snl.no/kelvin">kelvin</a> = 0,01 °C. Dette er meir nøyaktig enn den tidlegare definisjonen, der <a class="crossref" href="https://snl.no/smeltepunkt">smeltepunktet</a> for is var sett til 0 °C og <a class="crossref" href="https://snl.no/kokepunkt">kokepunktet</a> til 100 °C.</p> <p>Det er fleire <a class="crossref" href="https://snl.no/isotop">isotopar</a> av hydrogen og oksygen, og alle finst i vatn. Den mest vanlege er <sup>1</sup>H<sub>2</sub><sup>16</sup>O. Vatn som hovudsakleg består av <sup>2</sup>H<sub>2</sub><sup>16</sup>O (ofte skriven \(\ce{D2O}\)), det vil seie at hydrogenet er <a class="crossref" href="https://snl.no/deuterium">deuterium</a>, blir kalla <a class="crossref" href="https://snl.no/tungtvann">tungtvatn</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Struktur"> <h2 class="l-article__subheading"> Struktur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Strukturen_til_is"> <h3 class="l-article__subheading"> Strukturen til is </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vassmolekyla endrar form til is når temperaturen er 0 °C eller lågare. Vassmolekyla rører då lite på seg, og dei dannar krystallar. Hydrogenbindingane skaper sekskanta strukturar, som kan gi mange unike og vakre <a class="crossref" href="https://snl.no/iskrystaller">iskrystallar</a>. Is har lågare tettleik enn vatn i væskeform, i motsetnad til dei fleste andre stoff. Isen ligg oppå vatnet fordi is er <a class="crossref" href="https://snl.no/masse">lettare</a> enn flytande vatn.</p> <p>Vassmolekylet har to ledige <a class="crossref" href="https://snl.no/elektronpar_-_to_elektroner">elektronpar</a> på oksygenatomet. Fordi oksygenet er meir <a class="crossref" href="https://snl.no/elektronegativitet">elektronegativt</a> enn hydrogenet, vil oksygenatomet vere negativt lada og hydrogenatoma positivt lada. Mellom to vassmolekyl kan det derfor oppstå ei <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogenbinding">hydrogenbinding</a>. Det kan forklare at i is er kvart vassmolekyl omgitt av fire andre vassmolekyl: to som <a class="crossref" href="https://snl.no/donor_-_kjemi">donor</a> og to som <a class="crossref" href="https://snl.no/akseptor">akseptor</a> av ei hydrogenbinding.</p> <p>Oksygenatoma i is har dei same posisjonane som <a class="crossref" href="https://snl.no/karbon">karbonatoma</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/diamant">diamant</a>. Strukturen er uordna, slik at i ein strukturregel av is finn ein to halve hydrogenatom på sambindingslinja mellom to oksygenatom attmed kvarandre. Dette passar med den <a class="crossref" href="https://snl.no/entropi">restentropien</a> som er bestemd eksperimentelt for is og føresagt av <a class="crossref" href="https://snl.no/Linus_Pauling">Linus Pauling</a>.</p> <p>Sidan H–O–H-vinkelen er 104,5°, medan vinkelen mellom hydrogenbindingane er 109,5°, passar ikkje vassmolekylet heilt inn. Det kan forklare kvifor det er funne 17 ulike former for is, avhengig av kva trykket og temperaturen for isen er. Den forma for is som blir danna ved vanleg trykk og vanlege temperaturar, blir kalla <a class="crossref" href="https://snl.no/heksagonal">heksagonal</a> is.</p> <p>Eit <a class="crossref" href="https://snl.no/klatrat">klatrat</a> der vatn er vertsmolekyl, har ein struktur som er ulik frå nokon av dei ulike formene for is.</p> <p>Det er òg framstilt frose <a class="crossref" href="https://snl.no/amorfe_materialer">amorft</a> vatn. Dette blir brukt i <a class="crossref" href="https://snl.no/kryoelektronmikroskopi">kryoelektronmikroskopi</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Strukturen_til_sn%C3%B8fnugg"> <h3 class="l-article__subheading"> Strukturen til snøfnugg </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32342"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32342" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32342/standard_compressed_vann_krystall.jpeg" alt="Snø" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32342/standard_vann_krystall.jpeg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Snøkrystallar er vatn i fast form.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/amagill/4223790595/">Snø</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Andrew Magill</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Enkle <a class="crossref" href="https://snl.no/sn%C3%B8">snøfnugg</a> er enkeltkrystallar av is (sjå <a class="crossref" href="https://snl.no/sn%C3%B8krystall">snøkrystallar</a>). Dei blir danna høgt oppe i atmosfæren når vatn <a class="crossref" href="https://snl.no/kondensere">kondenserer</a> på små partiklar. Krystalla har mange former. Forma er bestemt av trykket og temperaturen dei vart danna ved, og av temperatur og vassdamptrykket på vegen ned mot bakken.</p> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/kunstig_sn%C3%B8">Kunstig snø</a> blir laga i <a class="crossref" href="https://snl.no/sn%C3%B8kanon">snøkanonar</a>. Denne snøen har andre eigenskapar enn naturleg snø. Den er hardare og meir kompakt enn naturleg snø, og kan òg brukast som bygningsmateriale.</p> <p>Tilsetjing av fiber til isen gjer han sterkare. Dette vart foreslått av <a class="crossref" href="https://snl.no/Herman_Mark">Herman Mark</a> under <a class="crossref" href="https://snl.no/andre_verdenskrig">andre verdskrigen</a>, og brukt til å konstruere <a class="crossref" href="https://snl.no/landingsstripe">landingsstriper</a> på vatn. Blandinga av is og fibrar blir kalla <em>pykrete.</em></p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Strukturen_til_flytande_vatn"> <h3 class="l-article__subheading"> Strukturen til flytande vatn </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32381"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32381" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32381/standard_compressed_vann_drypp.jpeg" alt="Plask" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32381/standard_vann_drypp.jpeg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Nærbilete av plasket der ein vassdrope har treft vassflata.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/shutterbugamar/7558612576/">Plask</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/people/shutterbugamar/">Amarpreet Kaur</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/deed.no">CC BY NC ND 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Strukturen til flytande vatn er mindre kjend enn strukturen av dei ulike typane av is. Det kjem av at ein har mange fleire og meir nøyaktige metodar for å bestemme korleis atoma er plassert i ein krystall enn i ei væske. Dessutan endrar strukturen i ei væske seg heile tida. Bindingar mellom molekyla blir stadig brotne, H<sup>+</sup>-atoma hoppar frå molekyl til nabomolekyl, og vassmolekyla <a class="crossref" href="https://snl.no/diffundere">diffunderer</a> frå stad til stad. Sidan vatn har høgare <a class="crossref" href="https://snl.no/tetthet">tettleik</a> enn is, er det rimeleg å tru at når isen smeltar, blir strukturen broten delvis ned, slik at vassmolekyla blir pakka tettare saman, medan det framleis er hydrogenbindingar mellom vassmolekyla.</p> <p>Over 0 °C blir strukturen broten meir opp, og tettleiken til vatnet aukar opp til 4 °C. Deretter vil minkar tettleiken når temperatur aukar, slik han vanlegvis gjer for alle stoff.</p> <p>Det er hydrogenbindingane som gjer at <a class="crossref" href="https://snl.no/smeltepunkt">smelte</a>- og <a class="crossref" href="https://snl.no/koking">kokepunktet</a> for is/vatn er mykje høgare enn dei andre sambindingane \(\ce{H2X}\), der X er eit grunnstoff i gruppe 16 i <a class="crossref" href="https://snl.no/periodesystemet">periodesystemet</a>: <a class="crossref" href="https://snl.no/svovel">svovel</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/selen">selen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/tellur">tellur</a>. Utan hydrogenbindingar ville is smelte ved cirka –100 °C og koke ved cirka –80 °C.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Strukturen_til_vassdamp"> <h3 class="l-article__subheading"> Strukturen til vassdamp </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I <a class="crossref" href="https://snl.no/vanndamp">vassdamp</a> er vassmolekyla frie. Det er berre ved temperatur nær kokepunktet, og når molekyla støyter saman, at krefter mellom molekyla vil gjere seg gjeldande. Sjå <a class="crossref" href="https://snl.no/gass-tilstandsligningen">van der Waals tilstandslikning</a>.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Vatn_som_l%C3%B8ysemiddel"> <h2 class="l-article__subheading"> Vatn som løysemiddel </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vatn er eit godt <a class="crossref" href="https://snl.no/l%C3%B8semiddel">løysemiddel</a> for <a class="crossref" href="https://snl.no/polart_molekyl">polare stoff</a> som <a class="crossref" href="https://snl.no/salter">salt</a>. I laboratorium og til medisinsk bruk er det nødvendig å reinse vatnet. Det kan gjerast ved <a class="crossref" href="https://snl.no/destillasjon">destillasjon</a>. Då slepp gassar som er løyste i vatnet unna, medan salta blir tilbake. For å få fullstendig reint vatn, må vatnet bli destillert fleire gonger i apparat av <a class="crossref" href="https://snl.no/kvartsglass">kvartsglas</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/edelmetall">edelmetall</a>, der den mellomliggjande, reinaste <a class="crossref" href="https://snl.no/fraksjon_-_kjemi">fraksjonen</a> blir fanga opp i eit behaldar av <a class="crossref" href="https://snl.no/edelmetall">edelmetall</a>.</p> <p>Ein kan òg reinse vatn med ein <a class="crossref" href="https://snl.no/ionebyttere">ionebytter</a>.</p> <p>Eit mål for kor reint vatnet er er <a class="crossref" href="https://snl.no/ledningsevne_-_elektrisk_ledningsevne">leidningsevna</a>. Leidningsevna til vatn minkar når reinleiken aukar. Fullstendig reint vatn har ved romtemperatur ein <a class="crossref" href="https://snl.no/konduktivitet">konduktivitet</a> på 10<sup>−6</sup> S/m (<a class="crossref" href="https://snl.no/siemens">siemens</a> per meter). Det minste sporet av salt eller <a class="crossref" href="https://snl.no/karbondioksid">karbondioksid</a> frå lufta aukar leidningsevna til vatnet betrakteleg. Sjå òg <a class="crossref" href="https://snl.no/hardt_vann">hardt vatn</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Fysiske_eigenskapar_til_vatn_som_v%C3%A6ske"> <h2 class="l-article__subheading"> Fysiske eigenskapar til vatn som væske </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-59009"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-59009" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/59009/standard_1_fasediagram-1.png" alt="Fasediagram" width="1200" height="1132" data-alt-url="https://media.snl.no/media/59009/standard_1_fasediagram-1.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Fasediagram for vatn. Is, vatn og vassdamp er i likevekt i trippelpunktet C.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Fasediagram</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Avgrensa gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Reint vatn er ved romtemperatur ei klår, gjennomsiktig væske utan lukt og smak. I tynne <a class="crossref" href="https://snl.no/sjikt">sjikt</a> er vatnet fargelaust, i tjukkare sjikt blåleg.</p> <p>Vatn har ei rekkje eigenskapar som gjer at det i mange samanhengar inntek ei særstilling blant hydrogensambindingane til <a class="crossref" href="https://snl.no/ikke-metaller">ikkje-metalla</a>. Relasjonen mellom <a class="crossref" href="https://snl.no/tetthet">tettleiken</a> og temperaturen er mellom anna årsaka til at djupe <a class="crossref" href="https://snl.no/innsj%C3%B8">innsjøar</a> ikkje frys så lett om vinteren. Ved avkjøling til 4 °C vil det stadig tyngre vatnet søkke til botnen, medan lettare og varmare vatn vil stige til overflata. Dette held fram inntil alt vatnet er avkjølt til 4 °C. Ved ytterlegare avkjøling vil vatnet bli lettare igjen og derfor halde seg på overflata, der det til slutt frys til is. Sidan is har mindre tettleik enn vatn, vil isen halde fram på overflata og verke isolerande, slik at kulda langsamt vil trenge ned mot større djup.</p> <p>Tettleiksforskjellen mellom vatn og is er årsaken til at <a class="crossref" href="https://snl.no/isfjell">isfjell</a> flyt. Tolv prosent av eit isfjell er synleg over vassoverflaten.</p> <p>Når vatn frys til is, aukar volumet med ni prosent. Dette gjer at <a class="crossref" href="https://snl.no/vannledning">vassleidningar</a> og flasker fylt med vatn kan bli sprengde i sund ved frysing viss dei er heilt fylte. Utvidinga fører òg til at vatn som trengjer inn i fjellsprekkar, sprengjer fjellmassar frå kvarandre når det frys.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kjemiske_eigenskapar"> <h2 class="l-article__subheading"> Kjemiske eigenskapar </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vatn er ein svært bestandig <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_forbindelse">kjemisk forbindelse</a>, med stor negativ <a class="crossref" href="https://snl.no/entalpi">dannelsesentalpi</a>. Den kjemiske bindinga mellom hydrogen og oksygen i vassmolekylet er sterk, og blir berre brote om ein tilset forholdsvis mykje <a class="crossref" href="https://snl.no/energi">energi</a>.</p> <p>Sjølv i reint vatn er det nokre <a class="crossref" href="https://snl.no/oksoniumionet">oksoniumion</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/hydroksyl">hydroksylion</a>:</p> <p>\[\ce{2H2O(l) \leftrightarrow H3O+(aq) + OH–(aq)}\]</p> <p>I reaksjonslikningar nyttar ein det latinske namnet på vatn, <a class="crossref" href="https://sml.snl.no/aqua">aqua</a> (forkorta aq), for å vise at iona er løyste i vatn. I \(\ce{H2O(l)}\) står l for <em>liquid</em>, det vil seie 'flytande'.</p> <p>Vatnet sitt ioneprodukt ved 25 °C er:</p> <p>[H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>].[OH<sup>−</sup>] = K<sub>w </sub>= 1,0. 10<sup>−14 </sup>(mol/l)²</p> <p>I reint vatn er konsentrasjonen av oksoniumion og hydroksidion like store, og ved 25 °C er båe 10<sup>−7</sup> <a class="crossref" href="https://snl.no/mol">mol</a> per liter.</p> <p>Derfor er: pH = –log[H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>] = 7,0</p> <p>Løysinga er sur når pH er under 7 og <a class="crossref" href="https://snl.no/basisk">basisk</a> når pH er over 7 (sjå <a class="crossref" href="https://snl.no/pH">pH</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/syrer">syrer</a>).</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Danning_og_reaksjonar"> <h3 class="l-article__subheading"> Danning og reaksjonar </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Vatn blir danna ved <a class="crossref" href="https://snl.no/forbrenning_-_kjemi">forbrenning</a> av stoff som inneheld <a class="crossref" href="https://snl.no/hydrogen">hydrogen</a>, ved <a class="crossref" href="https://snl.no/knallgass">knallgassreaksjonen</a>, ved <a class="crossref" href="https://snl.no/sveising">sveising</a> og ved mange andre <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_reaksjon">kjemiske reaksjonar</a>.</p> <p>Trass i at vatn er svært stabilt, deltek det i ei lang rekkje kjemiske reaksjonar. Med <a class="crossref" href="https://snl.no/oksidasjonsmiddel">oksidasjonsmiddel</a>, til dømes <a class="crossref" href="https://snl.no/klor">klor</a>, får ein utvikling av oksygengass \(\ce{O2}\):</p> <p>\[\ce{6H2O(l) + 2Cl2(g) \leftrightarrow 4H3O+(aq) + 4Cl- (aq) + O2(g)}\]</p> <p>Med <a class="crossref" href="https://snl.no/reduksjonsmiddel">reduksjonsmiddel</a>, til dømes <a class="crossref" href="https://snl.no/natrium">natrium</a>, blir det utvikla hydrogengass \(\ce{H2}\):</p> <p>\[\ce{2H2O(l) + 2Na(s) -> 2Na+(aq) + 2OH- (aq) + H2(g)}\]</p> <p>Vatn reagerer med mange <a class="crossref" href="https://snl.no/oksider">oksid</a>. Alt etter typen oksid blir løysinga sur eller basisk. Reaksjon med <a class="crossref" href="https://snl.no/kalsiumoksid">kalsiumoksid</a> gir basisk <a class="crossref" href="https://snl.no/kalsiumhydroksid">kalsiumhydroksid</a> \(\ce{OH^-}\):</p> <p>\[\ce{CaO(s) + H2O(l) -> Ca^{2+}(aq) + 2OH- (aq)}\]</p> <p>Med <a class="crossref" href="https://snl.no/fosforoksider">fosfor(V)oksid</a> blir det danna <a class="crossref" href="https://snl.no/fosforsyre">fosforsyre</a>:</p> <p>\[\ce{P2O5(aq) + 3H2O(l) -> 2H3PO4(aq)}\]</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Metningstrykk_ved_nokre_temperaturar"> <h2 class="l-article__subheading"> Metningstrykk ved nokre temperaturar </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/metningstrykk">Metningstrykk</a> er det trykket ein <a class="crossref" href="https://snl.no/gass">gass</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/damp">damp</a> har når det er <a class="crossref" href="https://snl.no/likevekt">jamvekt</a> mellom gassfasen og <a class="crossref" href="https://snl.no/v%C3%A6ske">væskefasen</a> eller den faste fasen. Jamvekt vil seie at det heile tida går like mykje av stoffet over i dampform som attende til væska. Metningstrykket avheng av <a class="crossref" href="https://snl.no/temperatur">temperatur</a>.</p> <table> <thead> <tr> <th>Temperatur</th> <th>Metningstrykk (kPA)</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>0 °C</td> <td>0,61</td> </tr> <tr> <td>10 °C</td> <td>1,227</td> </tr> <tr> <td>20 °C</td> <td>2,338</td> </tr> <tr> <td>25 °C</td> <td>3,167</td> </tr> <tr> <td>50 °C</td> <td>12,330</td> </tr> <tr> <td>75 °C</td> <td>38,50</td> </tr> <tr> <td>100 °C</td> <td>101</td> </tr> <tr> <td>150 °C</td> <td>476</td> </tr> <tr> <td>200 °C</td> <td>1554</td> </tr> </tbody> </table> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Historikk"> <h2 class="l-article__subheading"> Historikk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Frå <a class="crossref" href="https://snl.no/oldtiden">oldtida</a> og fram til slutten av 1700-talet vart vatn vurdert som eitt av dei fire <a class="crossref" href="https://snl.no/element_-_grunnstoff">elementa</a> (sjå <a class="crossref" href="https://snl.no/alkymi">alkymi</a>).</p> <p>På slutten av 1700-talet vart eit element eller grunnstoff definert som eit stoff som ikkje lèt seg spalte i andre stoff. Fleire forskarar viste at vatn kunne spaltast i hydrogen- og oksygengass. Dessutan reagerer hydrogengass og oksygengass og gir vatn. Dermed var det vist at vatn ikkje er eit grunnstoff, men ein kjemisk forbindelse. Sjølv om fleire forskarar bidrog til denne nye kunnskapen, er det <a class="crossref" href="https://snl.no/Antoine_Lavoisier">Antoine Laurent Lavoisier</a> som har fått størstedelen av æra.</p> <p>Lavoisier skreiv ingen <a class="crossref" href="https://snl.no/kjemisk_formel">kjemiske formlar</a>. Den første som skreiv ein formel for vatn var <a class="crossref" href="https://snl.no/John_Dalton">John Dalton</a>. Han skreiv <a class="crossref" href="https://snl.no/strukturformel">strukturformelen</a> for vatn som \(\ce{HO}\) i 1810. Først på midten av 1800-talet vart kjemikarar samde om at strukturformelen for vatn er \(\ce{H2O}\).</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_meir_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les meir i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://sml.snl.no/vann_-_fysiologi">vann (fysiologi)</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/vannforsyning">vassforsyning</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/vannressurser">vassressursar</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/kloakkanlegg">kloakkanlegg</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/vann_-_religion">vatn – religion</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/vievann">vievatn</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li>Ivar Olovsson: <em>Wonders of Water. The Hydrogen Bond in Action. </em>World Scientific (2018).</li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__factbox l-article__factbox--large"> <section class="factbox factbox--large"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Systematisk namn </dt> <dd class="factbox__fact-description"> gjeldende IUPAC-navn: vatn, vann </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skriven av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/5588"> <span itemprop="name">Bjørn Pedersen</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/56057"> <span itemprop="name">Trine Kaland</span></a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Artikkelen inneheld tekst frå: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Thing" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/55897"> <span itemprop="name"> Allkunne</span> (Nynorsk kultursentrum)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-29T07:38:23+01:00"> 29. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/186510">sjå alle endringar</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">avgrensa gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: <cite class="article-info__cite"> Pedersen, Bjørn; Kaland, Trine; Allkunne: <i>vatn</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Henta <span class="js-current-date"></span> frå https://snl.no/vatn</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/186510">Føreslå endringar i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/186510/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Føreslå bilete til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarar </h2> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logga inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/vatn#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarleg</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/13014">Uorganiske forbindelser</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/32972"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/32972/thumb_Bilde_1.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Einar Skarstad Egeland </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Førsteamanuensis, Nord universitet</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_nord-5672dd20a9fb77725ff9.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Nord universitet</a> er ein av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/strukturkvoteordning"> strukturkvoteordning</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/51402">Mina Hennum Mohseni (SNL)</a> redigerte og publiserte et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/14183">Sverre Olav Lundal</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T22:33:27+01:00"> for rundt 5 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/drikkevannsforskriften"> drikkevannsforskriften</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/51402">Mina Hennum Mohseni (SNL)</a> godkjente et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/61210">Sondre Østensen-Landvik</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T22:29:39+01:00"> for rundt 5 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Husleietvistutvalget"> Husleietvistutvalget</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/51402">Mina Hennum Mohseni (SNL)</a> redigerte og publiserte et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/61210">Sondre Østensen-Landvik</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T22:28:27+01:00"> for rundt 5 timer siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/oppl%C3%A6ringsloven"> opplæringsloven</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/51402">Mina Hennum Mohseni (SNL)</a> redigerte og publiserte et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/61210">Sondre Østensen-Landvik</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T22:16:26+01:00"> for rundt 5 timer siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>