CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Gotisk arkitektur – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"4270c1f7-dce2-467e-aa64-9873eabb60f5","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Gotisk_arkitektur","wgTitle":"Gotisk arkitektur","wgCurRevisionId":24239505,"wgRevisionId":24239505,"wgArticleId":80720,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger referanser","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Anbefalte artikler","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Arkitektoniske perioder"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Gotisk_arkitektur","wgRelevantArticleId":80720,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true, "wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":50000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q176483","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser": false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","mediawiki.page.gallery.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.gallery","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar", "ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cmediawiki.page.gallery.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="noindex,nofollow,max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8e/Chartres_1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1600"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Chartres_1.jpg/800px-Chartres_1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1067"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Chartres_1.jpg/640px-Chartres_1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="853"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Gotisk arkitektur – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Gotisk_arkitektur"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Gotisk_arkitektur"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Gotisk_arkitektur rootpage-Gotisk_arkitektur skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Gotisk+arkitektur&returntoquery=section%3D24%26veaction%3Dedit" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Gotisk+arkitektur&returntoquery=section%3D24%26veaction%3Dedit" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Gotisk+arkitektur&returntoquery=section%3D24%26veaction%3Dedit" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Gotisk+arkitektur&returntoquery=section%3D24%26veaction%3Dedit" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Betegnelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Betegnelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Betegnelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Betegnelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bakgrunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Bakgrunn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Bakgrunn</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Bakgrunn-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Bakgrunn</span> </button> <ul id="toc-Bakgrunn-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Romanske_arkitektoniske_problem" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Romanske_arkitektoniske_problem"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Romanske arkitektoniske problem</span> </div> </a> <ul id="toc-Romanske_arkitektoniske_problem-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Gotikkens_løsning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Gotikkens_løsning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Gotikkens løsning</span> </div> </a> <ul id="toc-Gotikkens_løsning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Inndeling_av_gotikken" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Inndeling_av_gotikken"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Inndeling av gotikken</span> </div> </a> <ul id="toc-Inndeling_av_gotikken-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Noen_kjennetegn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Noen_kjennetegn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Noen kjennetegn</span> </div> </a> <ul id="toc-Noen_kjennetegn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Fransk_gotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fransk_gotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Fransk gotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Fransk_gotikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Unggotikken" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Unggotikken"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.1</span> <span>Unggotikken</span> </div> </a> <ul id="toc-Unggotikken-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fransk_høygotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Fransk_høygotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.2</span> <span>Fransk høygotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Fransk_høygotikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Rayonnant" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Rayonnant"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.3</span> <span>Rayonnant</span> </div> </a> <ul id="toc-Rayonnant-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fransk_sengotikk,_flamboyant" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Fransk_sengotikk,_flamboyant"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.4</span> <span>Fransk sengotikk, flamboyant</span> </div> </a> <ul id="toc-Fransk_sengotikk,_flamboyant-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Regionale_motstrømninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Regionale_motstrømninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.5</span> <span>Regionale motstrømninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Regionale_motstrømninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Engelsk_gotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Engelsk_gotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Engelsk gotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Engelsk_gotikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Early_English" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Early_English"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2.1</span> <span>Early English</span> </div> </a> <ul id="toc-Early_English-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Decorated" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Decorated"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2.2</span> <span>Decorated</span> </div> </a> <ul id="toc-Decorated-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Perpendicular" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Perpendicular"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2.3</span> <span>Perpendicular</span> </div> </a> <ul id="toc-Perpendicular-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Italia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Italia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Italia</span> </div> </a> <ul id="toc-Italia-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tidlig_eksperimentering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_eksperimentering"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3.1</span> <span>Tidlig eksperimentering</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_eksperimentering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Gotikken_erobrer_handelsbyene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Gotikken_erobrer_handelsbyene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3.2</span> <span>Gotikken erobrer handelsbyene</span> </div> </a> <ul id="toc-Gotikken_erobrer_handelsbyene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Storverkene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Storverkene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3.3</span> <span>Storverkene</span> </div> </a> <ul id="toc-Storverkene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Gotikken_utfordres" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Gotikken_utfordres"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3.4</span> <span>Gotikken utfordres</span> </div> </a> <ul id="toc-Gotikken_utfordres-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Spania,_Portugal_og_koloniene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Spania,_Portugal_og_koloniene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Spania, Portugal og koloniene</span> </div> </a> <ul id="toc-Spania,_Portugal_og_koloniene-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Fransk_innflytelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Fransk_innflytelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4.1</span> <span>Fransk innflytelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Fransk_innflytelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Mudéjar" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Mudéjar"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4.2</span> <span>Mudéjar</span> </div> </a> <ul id="toc-Mudéjar-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sengotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Sengotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4.3</span> <span>Sengotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Sengotikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Katalanske_motstrømningen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Katalanske_motstrømningen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4.4</span> <span>Katalanske motstrømningen</span> </div> </a> <ul id="toc-Katalanske_motstrømningen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Manuelinsk_gotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Manuelinsk_gotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4.5</span> <span>Manuelinsk gotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Manuelinsk_gotikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Koloniene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Koloniene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4.6</span> <span>Koloniene</span> </div> </a> <ul id="toc-Koloniene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Mellom-Europa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Mellom-Europa"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5</span> <span>Mellom-Europa</span> </div> </a> <ul id="toc-Mellom-Europa-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Gotikken_vinner_innpass" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Gotikken_vinner_innpass"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5.1</span> <span>Gotikken vinner innpass</span> </div> </a> <ul id="toc-Gotikken_vinner_innpass-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-2._generasjon_tysk_gotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#2._generasjon_tysk_gotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5.2</span> <span>2. generasjon tysk gotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-2._generasjon_tysk_gotikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nyvinninger_på_1300-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Nyvinninger_på_1300-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5.3</span> <span>Nyvinninger på 1300-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-Nyvinninger_på_1300-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tysk_sengotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Tysk_sengotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5.4</span> <span>Tysk sengotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Tysk_sengotikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Mursteinsgotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Mursteinsgotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5.5</span> <span>Mursteinsgotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Mursteinsgotikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.6</span> <span>Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Norden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Norden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.7</span> <span>Norden</span> </div> </a> <ul id="toc-Norden-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Sverige" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Sverige"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.7.1</span> <span>Sverige</span> </div> </a> <ul id="toc-Sverige-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Danmark" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Danmark"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.7.2</span> <span>Danmark</span> </div> </a> <ul id="toc-Danmark-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Finland" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Finland"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.7.3</span> <span>Finland</span> </div> </a> <ul id="toc-Finland-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Estland_og_Latvia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Estland_og_Latvia"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.7.4</span> <span>Estland og Latvia</span> </div> </a> <ul id="toc-Estland_og_Latvia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Ellers" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ellers"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.8</span> <span>Ellers</span> </div> </a> <ul id="toc-Ellers-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Østre_Middelhav" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Østre_Middelhav"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.8.1</span> <span>Østre Middelhav</span> </div> </a> <ul id="toc-Østre_Middelhav-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Polen-Litauen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Polen-Litauen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.8.2</span> <span>Polen-Litauen</span> </div> </a> <ul id="toc-Polen-Litauen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_ungarske_rike" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_ungarske_rike"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.8.3</span> <span>Det ungarske rike</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_ungarske_rike-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Belgia_og_Nederland" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Belgia_og_Nederland"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.8.4</span> <span>Belgia og Nederland</span> </div> </a> <ul id="toc-Belgia_og_Nederland-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Sekulær_arkitektur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sekulær_arkitektur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.9</span> <span>Sekulær arkitektur</span> </div> </a> <ul id="toc-Sekulær_arkitektur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Borger_og_slott" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Borger_og_slott"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.9.1</span> <span>Borger og slott</span> </div> </a> <ul id="toc-Borger_og_slott-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Rådhus_og_borgerhus" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Rådhus_og_borgerhus"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.9.2</span> <span>Rådhus og borgerhus</span> </div> </a> <ul id="toc-Rådhus_og_borgerhus-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Gotikken_avsluttes" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Gotikken_avsluttes"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.10</span> <span>Gotikken avsluttes</span> </div> </a> <ul id="toc-Gotikken_avsluttes-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nygotikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nygotikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.11</span> <span>Nygotikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Nygotikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Noen_kjente_gotiske_katedraler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Noen_kjente_gotiske_katedraler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Noen kjente gotiske katedraler</span> </div> </a> <ul id="toc-Noen_kjente_gotiske_katedraler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Gotisk arkitektur</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 79 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-79" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">79 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Gotisk_arkitektur" title="Gotisk arkitektur – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Gotisk arkitektur" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Gotisk_arkitektur" title="Gotisk arkitektur – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Gotisk arkitektur" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Gotiese_argitektuur" title="Gotiese argitektuur – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Gotiese argitektuur" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D9%85%D8%A7%D8%B1%D8%A9_%D9%82%D9%88%D8%B7%D9%8A%D8%A9" title="عمارة قوطية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="عمارة قوطية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Arquiteutura_g%C3%B3tica" title="Arquiteutura gótica – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Arquiteutura gótica" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Qotika_(memarl%C4%B1q)" title="Qotika (memarlıq) – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Qotika (memarlıq)" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%97%E0%A6%A5%E0%A6%BF%E0%A6%95_%E0%A6%B8%E0%A7%8D%E0%A6%A5%E0%A6%BE%E0%A6%AA%E0%A6%A4%E0%A7%8D%E0%A6%AF" title="গথিক স্থাপত্য – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="গথিক স্থাপত্য" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Gothic_ki%C3%A0n-tio%CC%8Dk" title="Gothic kiàn-tio̍k – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Gothic kiàn-tio̍k" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B0%D1%82%D1%8B%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D0%B0%D1%80%D1%85%D1%96%D1%82%D1%8D%D0%BA%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Гатычная архітэктура – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Гатычная архітэктура" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B0%D1%82%D1%8B%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D0%B0%D1%80%D1%85%D1%96%D1%82%D1%8D%D0%BA%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Гатычная архітэктура – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Гатычная архітэктура" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%BE%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%B5%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D0%B0%D1%80%D1%85%D0%B8%D1%82%D0%B5%D0%BA%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Готическа архитектура – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Готическа архитектура" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Arkitektouriezh_c%27hotek" title="Arkitektouriezh c'hotek – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Arkitektouriezh c'hotek" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Arquitectura_g%C3%B2tica" title="Arquitectura gòtica – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Arquitectura gòtica" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Gotick%C3%A1_architektura" title="Gotická architektura – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Gotická architektura" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Pensaern%C3%AFaeth_Gothig" title="Pensaernïaeth Gothig – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Pensaernïaeth Gothig" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Gotik#Baukunst" title="Gotik – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Gotik" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Gooti_arhitektuur" title="Gooti arhitektuur – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Gooti arhitektuur" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%93%CE%BF%CF%84%CE%B8%CE%B9%CE%BA%CE%AE_%CE%B1%CF%81%CF%87%CE%B9%CF%84%CE%B5%CE%BA%CF%84%CE%BF%CE%BD%CE%B9%CE%BA%CE%AE" title="Γοτθική αρχιτεκτονική – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Γοτθική αρχιτεκτονική" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Gothic_architecture" title="Gothic architecture – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Gothic architecture" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Arquitectura_g%C3%B3tica" title="Arquitectura gótica – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Arquitectura gótica" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Gotika_arkitekturo" title="Gotika arkitekturo – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Gotika arkitekturo" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Arkitektura_gotikoa" title="Arkitektura gotikoa – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Arkitektura gotikoa" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B9%D9%85%D8%A7%D8%B1%DB%8C_%DA%AF%D9%88%D8%AA%DB%8C%DA%A9" title="معماری گوتیک – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="معماری گوتیک" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Architecture_gothique" title="Architecture gothique – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Architecture gothique" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Gotyk" title="Gotyk – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Gotyk" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Ailtireacht_Ghotach" title="Ailtireacht Ghotach – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Ailtireacht Ghotach" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Arquitectura_g%C3%B3tica" title="Arquitectura gótica – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Arquitectura gótica" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EA%B3%A0%EB%94%95_%EA%B1%B4%EC%B6%95" title="고딕 건축 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="고딕 건축" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B3%D5%B8%D5%A9%D5%A1%D5%AF%D5%A1%D5%B6_%D5%B3%D5%A1%D6%80%D5%BF%D5%A1%D6%80%D5%A1%D5%BA%D5%A5%D5%BF%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Գոթական ճարտարապետություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Գոթական ճարտարապետություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%97%E0%A5%89%E0%A4%A5%E0%A4%BF%E0%A4%95_%E0%A4%B5%E0%A4%BE%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A5%81%E0%A4%95%E0%A4%B2%E0%A4%BE" title="गॉथिक वास्तुकला – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="गॉथिक वास्तुकला" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Goti%C4%8Dka_arhitektura" title="Gotička arhitektura – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Gotička arhitektura" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Gotik_arkitekturo" title="Gotik arkitekturo – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Gotik arkitekturo" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Arsitektur_Gotik" title="Arsitektur Gotik – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Arsitektur Gotik" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Architectura_gothic" title="Architectura gothic – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Architectura gothic" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Architettura_gotica" title="Architettura gotica – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Architettura gotica" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%90%D7%93%D7%A8%D7%99%D7%9B%D7%9C%D7%95%D7%AA_%D7%92%D7%95%D7%AA%D7%99%D7%AA" title="אדריכלות גותית – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="אדריכלות גותית" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%97%E0%B2%BE%E0%B2%A4%E0%B2%BF%E0%B2%95%E0%B3%8D_%E0%B2%B5%E0%B2%BE%E0%B2%B8%E0%B3%8D%E0%B2%A4%E0%B3%81_%E0%B2%B6%E0%B3%88%E0%B2%B2%E0%B2%BF" title="ಗಾತಿಕ್ ವಾಸ್ತು ಶೈಲಿ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಗಾತಿಕ್ ವಾಸ್ತು ಶೈಲಿ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%92%E1%83%9D%E1%83%A2%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%A3%E1%83%A0%E1%83%98_%E1%83%90%E1%83%A0%E1%83%A5%E1%83%98%E1%83%A2%E1%83%94%E1%83%A5%E1%83%A2%E1%83%A3%E1%83%A0%E1%83%90" title="გოტიკური არქიტექტურა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="გოტიკური არქიტექტურა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Mtindo_wa_Kigothi" title="Mtindo wa Kigothi – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Mtindo wa Kigothi" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Opus_francigenum" title="Opus francigenum – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Opus francigenum" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Gotika_(arhitekt%C5%ABra)" title="Gotika (arhitektūra) – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Gotika (arhitektūra)" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Gotik" title="Gotik – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Gotik" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Gotikin%C4%97_architekt%C5%ABra" title="Gotikinė architektūra – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Gotikinė architektūra" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Gotiek" title="Gotiek – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Gotiek" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Arciteta_gotica" title="Arciteta gotica – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Arciteta gotica" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%BE%D1%82%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D0%B0%D1%80%D1%85%D0%B8%D1%82%D0%B5%D0%BA%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Готска архитектура – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Готска архитектура" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%97%E0%B5%8B%E0%B4%A4%E0%B5%8D%E0%B4%A4%E0%B4%BF%E0%B4%95%E0%B5%8D_%E0%B4%B5%E0%B4%BE%E0%B4%B8%E0%B5%8D%E0%B4%A4%E0%B5%81%E0%B4%95%E0%B4%B2" title="ഗോത്തിക് വാസ്തുകല – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ഗോത്തിക് വാസ്തുകല" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D9%85%D8%A7%D8%B1%D9%87_%D9%82%D9%88%D8%B7%D9%8A%D9%87" title="عماره قوطيه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="عماره قوطيه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Seni_bina_Goth" title="Seni bina Goth – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Seni bina Goth" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Gotiek_(bouwkunst)" title="Gotiek (bouwkunst) – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Gotiek (bouwkunst)" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%B4%E3%82%B7%E3%83%83%E3%82%AF%E5%BB%BA%E7%AF%89" title="ゴシック建築 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ゴシック建築" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/Estyle_gothique" title="Estyle gothique – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Estyle gothique" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Arquitectura_gotica" title="Arquitectura gotica – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Arquitectura gotica" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Arxitekturada_gotika_uslubi" title="Arxitekturada gotika uslubi – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Arxitekturada gotika uslubi" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%DA%AF%D9%88%D8%AA%DA%BE%DA%A9_%D9%81%D9%86_%D8%AA%D8%B9%D9%85%DB%8C%D8%B1" title="گوتھک فن تعمیر – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="گوتھک فن تعمیر" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Architetura_g%C3%B2tica" title="Architetura gòtica – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Architetura gòtica" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Architektura_gotycka" title="Architektura gotycka – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Architektura gotycka" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Arquitetura_g%C3%B3tica" title="Arquitetura gótica – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Arquitetura gótica" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Arhitectura_gotic%C4%83" title="Arhitectura gotică – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Arhitectura gotică" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%BE%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D0%B0%D1%80%D1%85%D0%B8%D1%82%D0%B5%D0%BA%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Готична архитектура – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Готична архитектура" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%BE%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%B5%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%B0%D1%80%D1%85%D0%B8%D1%82%D0%B5%D0%BA%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Готическая архитектура – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Готическая архитектура" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Gothic_airchitectur" title="Gothic airchitectur – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Gothic airchitectur" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Gothic_cathedrals" title="Gothic cathedrals – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Gothic cathedrals" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Gotick%C3%A1_architekt%C3%BAra" title="Gotická architektúra – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Gotická architektúra" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Gotska_arhitektura" title="Gotska arhitektura – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Gotska arhitektura" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%BE%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BA%D0%B0_%D0%B0%D1%80%D1%85%D0%B8%D1%82%D0%B5%D0%BA%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Готичка архитектура – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Готичка архитектура" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Goti%C4%8Dka_arhitektura" title="Gotička arhitektura – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Gotička arhitektura" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Gotiikka" title="Gotiikka – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Gotiikka" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Arkitekturang_Gotiko" title="Arkitekturang Gotiko – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Arkitekturang Gotiko" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%95%E0%AF%8B%E0%AE%A4%E0%AE%BF%E0%AE%95%E0%AF%8D_%E0%AE%95%E0%AE%9F%E0%AF%8D%E0%AE%9F%E0%AE%BF%E0%AE%9F%E0%AE%95%E0%AF%8D%E0%AE%95%E0%AE%B2%E0%AF%88" title="கோதிக் கட்டிடக்கலை – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="கோதிக் கட்டிடக்கலை" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%AA%E0%B8%96%E0%B8%B2%E0%B8%9B%E0%B8%B1%E0%B8%95%E0%B8%A2%E0%B8%81%E0%B8%A3%E0%B8%A3%E0%B8%A1%E0%B8%81%E0%B8%AD%E0%B8%97%E0%B8%B4%E0%B8%81" title="สถาปัตยกรรมกอทิก – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="สถาปัตยกรรมกอทิก" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Gotik_mimari" title="Gotik mimari – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Gotik mimari" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%BE%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D0%B0%D1%80%D1%85%D1%96%D1%82%D0%B5%D0%BA%D1%82%D1%83%D1%80%D0%B0" title="Готична архітектура – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Готична архітектура" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%DA%AF%D9%88%D8%AA%DA%BE%DA%A9_%D9%81%D9%86_%D8%AA%D8%B9%D9%85%DB%8C%D8%B1" title="گوتھک فن تعمیر – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="گوتھک فن تعمیر" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Ki%E1%BA%BFn_tr%C3%BAc_Gothic" title="Kiến trúc Gothic – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Kiến trúc Gothic" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Gotiek" title="Gotiek – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Gotiek" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%93%A5%E7%89%B9%E5%BC%8F%E5%BB%BA%E7%AD%91" title="哥特式建筑 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="哥特式建筑" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E5%93%A5%E5%BE%B7%E5%BC%8F%E5%BB%BA%E7%AF%89" title="哥德式建築 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="哥德式建築" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%93%A5%E7%89%B9%E5%BC%8F%E5%BB%BA%E7%AD%91" title="哥特式建筑 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="哥特式建筑" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q176483#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Gotisk_arkitektur" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Gotisk_arkitektur" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Gotisk_arkitektur"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Gotisk_arkitektur"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Gotisk_arkitektur" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Gotisk_arkitektur" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&oldid=24239505" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Gotisk_arkitektur&id=24239505&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DGotisk_arkitektur%26section%3D24%26veaction%3Dedit"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fw%2Findex.php%3Ftitle%3DGotisk_arkitektur%26section%3D24%26veaction%3Dedit"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Gotisk_arkitektur&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Gothic_architecture" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q176483" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Anbefalte_artikler" title="Dette er en anbefalt artikkel."><img alt="Dette er en anbefalt artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/20px-Symbol_support_vote.svg.png" decoding="async" width="20" height="21" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/30px-Symbol_support_vote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/40px-Symbol_support_vote.svg.png 2x" data-file-width="180" data-file-height="185" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Gotisk_kunst" title="Gotisk kunst">gotisk kunst</a></i></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chartres_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Chartres_1.jpg/250px-Chartres_1.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Chartres_1.jpg/375px-Chartres_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Chartres_1.jpg/500px-Chartres_1.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="1600" /></a><figcaption>Katedralen i Chartres</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cathedral_of_Amiens_interior.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Cathedral_of_Amiens_interior.jpg/250px-Cathedral_of_Amiens_interior.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Cathedral_of_Amiens_interior.jpg/375px-Cathedral_of_Amiens_interior.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Cathedral_of_Amiens_interior.jpg/500px-Cathedral_of_Amiens_interior.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="800" /></a><figcaption>Sideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:SteChapelle_oben_Chor.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/SteChapelle_oben_Chor.JPG/250px-SteChapelle_oben_Chor.JPG" decoding="async" width="250" height="223" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/SteChapelle_oben_Chor.JPG/375px-SteChapelle_oben_Chor.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/SteChapelle_oben_Chor.JPG/500px-SteChapelle_oben_Chor.JPG 2x" data-file-width="1914" data-file-height="1711" /></a><figcaption><a href="/wiki/Sainte-Chapelle" title="Sainte-Chapelle">Sainte-Chapelle</a>, <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a>. Vinduene dekker nesten hele veggflaten</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eglise_des_Jacobins_toulouse.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Eglise_des_Jacobins_toulouse.jpg/250px-Eglise_des_Jacobins_toulouse.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Eglise_des_Jacobins_toulouse.jpg/375px-Eglise_des_Jacobins_toulouse.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Eglise_des_Jacobins_toulouse.jpg/500px-Eglise_des_Jacobins_toulouse.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption>Det mektige hvelvet i Eglise-des-Jacobins, <a href="/wiki/Toulouse" title="Toulouse">Toulouse</a></figcaption></figure> <p><b>Gotisk arkitektur</b> eller <i>gotikk</i> betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den <a href="/wiki/Arkitektoniske_perioder" title="Arkitektoniske perioder">arkitektoniske perioden</a> som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper. </p><p>Gotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i <a href="/wiki/H%C3%B8ymiddelalderen" title="Høymiddelalderen">høy-</a> og <a href="/wiki/Senmiddelalderen" title="Senmiddelalderen">senmiddelalderen</a>. Den utviklet seg fra <a href="/wiki/Romansk_arkitektur" title="Romansk arkitektur">romansk arkitektur</a> og ble etterfulgt av <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessansens</a> <a href="/wiki/Arkitektur" title="Arkitektur">arkitektur</a>. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet. </p><p>Gotikkens byggmestere kombinerte <a href="/wiki/Bue_(arkitektur)" title="Bue (arkitektur)">spissbuer</a>, <a href="/wiki/Hvelv_(arkitektur)" title="Hvelv (arkitektur)">ribbekrysshvelv</a> og <a href="/wiki/Strebebue" title="Strebebue">strebebuer</a> på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer.<sup id="cite_ref-Ducher_46_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-Ducher_46-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Et annet viktig trekk var omfattende bruk av <a href="/wiki/Glassmaleri" title="Glassmaleri">glassmaleri</a> og monumentale <a href="/wiki/Rosevindu" title="Rosevindu">rosevinduer</a> for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over <a href="/wiki/Portal" title="Portal">portalene</a>, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere. </p><p>Det første kjente eksempelet er generelt betraktet å være <a href="/wiki/Klosterkirken_Saint-Denis" title="Klosterkirken Saint-Denis">klosterkirken Saint-Denis</a> i nærheten av <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a>. Dens <a href="/wiki/Kor_(arkitektur)" title="Kor (arkitektur)">kor</a> og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. <a href="/wiki/Nidarosdomen" title="Nidarosdomen">Nidarosdomen</a> i <a href="/wiki/Trondheim" title="Trondheim">Trondheim</a> er en <a href="/wiki/Katedral" title="Katedral">katedral</a> i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk <a href="/wiki/Basilika" title="Basilika">basilikaform</a> med strebebuer.<sup id="cite_ref-byggogbevar_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-byggogbevar-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Betegnelse">Betegnelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Betegnelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Betegnelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ely_Cathedral_4.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/Ely_Cathedral_4.jpg/190px-Ely_Cathedral_4.jpg" decoding="async" width="190" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/Ely_Cathedral_4.jpg/285px-Ely_Cathedral_4.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/Ely_Cathedral_4.jpg/380px-Ely_Cathedral_4.jpg 2x" data-file-width="1224" data-file-height="1632" /></a><figcaption>Katedralen i Ely</figcaption></figure> <p>Begrepet «gotikk» er lånt til norsk fra fransk<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og gotisk arkitektur var i perioden kjent som <i>opus francigenum</i> («frankisk verk»),<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begrepet «gotisk arkitektur» har sin opprinnelse på 1500-tallet, og var opprinnelig meget negativt, antydet noe som var <a href="/wiki/Barbar" title="Barbar">barbarisk</a>, slik som <a href="/wiki/Gotere" title="Gotere">gotiske horder</a> i <a href="/wiki/Folkevandringstiden" title="Folkevandringstiden">folkevandringstiden</a>, og «formulert av italienerne for å beskrive de barbariske tyskerne og franskmennenes forferdelige byggverk».<sup id="cite_ref-byggogbevar_2-1" class="reference"><a href="#cite_note-byggogbevar-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Giorgio_Vasari" title="Giorgio Vasari">Giorgio Vasari</a> benyttet betegnelsen «barbarisk tysk stil» i hans bok <i>Livene til kunstnere</i> fra 1550 for å beskrive hva som nå er betraktet som gotisk stil.<sup id="cite_ref-Vasari_117_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Vasari_117-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han tilskrev de ulike arkitektoniske trekkene til «goterne» som han holdt ansvarlig for å ødelegge antikkens bygninger etter at de erobret Roma, og reiste nye i denne stilen.<sup id="cite_ref-VasariBrown&Maclehose_83_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-VasariBrown&Maclehose_83-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Vasari og renessansen så seg selv som en videreføring av de klassiske romerske og greske idealer, men i dag brukes imidlertid navnet på perioden uten noen negativ betydning. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bakgrunn">Bakgrunn</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Bakgrunn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bakgrunn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Romanske_arkitektoniske_problem">Romanske arkitektoniske problem</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Romanske arkitektoniske problem" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Romanske arkitektoniske problem"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gotic3d2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Gotic3d2.jpg/190px-Gotic3d2.jpg" decoding="async" width="190" height="143" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Gotic3d2.jpg/285px-Gotic3d2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Gotic3d2.jpg/380px-Gotic3d2.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption>Skjematisk snittperspektiv av fullt utviklet gotisk konstruksjon med ribbekrysshvelv, strebepilarer og strebebuer</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Portugal_110716_Batalha_03.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Portugal_110716_Batalha_03.jpg/190px-Portugal_110716_Batalha_03.jpg" decoding="async" width="190" height="127" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Portugal_110716_Batalha_03.jpg/285px-Portugal_110716_Batalha_03.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Portugal_110716_Batalha_03.jpg/380px-Portugal_110716_Batalha_03.jpg 2x" data-file-width="2800" data-file-height="1867" /></a><figcaption>Klosteret i Batalha</figcaption></figure> <p>Et sentralt arkitektonisk problem i den forutgående periodens <a href="/wiki/Romansk_arkitektur" title="Romansk arkitektur">romanske arkitektur</a> var utførelsen av krysshvelv – kryssende <a href="/wiki/Hvelv" class="mw-disambig" title="Hvelv">tønnehvelv</a> med halvsirkelformet tverrsnitt. Dette gikk noenlunde greit over rom med kvadratisk grunnflate, men ettersom snittlinjen i møtet mellom de kryssende tønnehvelvene fulgte rommets diagonal, fikk denne en «trykket» form ved fast pilhøyde for hele hvelvet. Denne formen, en halv <a href="/wiki/Ellipse" title="Ellipse">ellipse</a>, var også statisk svakere fordi den ga et større sidetrykk. En løsning var å gjøre også denne diagonalbuen som oppstår i møtet mellom hvelvkappene halvsirkelformet, men dermed ble krysningspunktets pilhøyde markert høyere enn sideveggenes buer. Begge disse løsningene representerte både produksjonstekniske og estetiske problem – steinene i møtet mellom hvelvkappene kunne ikke masseproduseres, men måtte gis individuell form etter sin posisjon i hvelvet, og etter hvert som man nærmet seg toppen av hvelvet ble møtet mellom hvelvkappene visuelt mer og mer utydelig. Enda vanskeligere var det å slå krysshvelv over ikke-kvadratiske rom – med ulik lengde og bredde måtte det ene buesnittets form justeres for å oppnå samme pilhøyde. Dette kunne enten løses ved at den ene buen ble gjort ellipseformet, eller ved å «stylte opp» den smaleste buen med rette stykker under halvsirkelen. Denne siste løsningen ga imidlertid enda større estetiske problemer, idet møtelinjen mellom hvelvkappene kom til å danne en kurve også i vertikalplanet (projeksjonen ned på horisontalplanet danner en S-kurve). Dette var naturligvis også særdeles arbeidskrevende om det skulle utføres nøyaktig, og aller vanskeligst var det å slå kryssende tønnehvelv over de trapesformede enheter i en koromgang rundt apsis. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Gotikkens_løsning"><span id="Gotikkens_l.C3.B8sning"></span>Gotikkens løsning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Gotikkens løsning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gotikkens løsning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Disse problemene ble i første omgang løst ved å innføre hvelvribber, det vil si markere møtet mellom hvelvkappene med egne buer som kunne mures først, og dermed etablere hvelvets hovedform, hvor hvelvkappene på enklere vis kunne tilpasses. Genistreken i gotikkens byggekunst var at man forlot det halvsirkelformede hvelv og buer og gjorde dem spisse og dermed mer høyreiste. Ved å gjøre buene mer eller mindre spisse ble det mye enklere å lage krysshvelv over rom med ulik lengde og bredde, og dessuten også over polygonale og andre mer kompliserte planformer. Buene både diagonalt og på langsidene kunne gjøres høye nok til å være tilstrekkelig sterke, uavhengig av buehøyden på kortsidene. Og ikke minst – ved at alle buestykkene hver for seg utgjorde deler av sirkelslag, kunne likt utformede buesteinene produseres på forhånd, noe som gjorde byggingen enklere og raskere. Spissbueformen gjorde også trykkfordelingen i konstruksjonen gunstigere. </p> <ul class="gallery mw-gallery-packed"> <li class="gallerybox" style="width: 91.333333333333px"> <div class="thumb" style="width: 89.333333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Plan.cathedrale.Laon.png" class="mw-file-description" title="Katedralen i Laon med rett avsluttet kor og tverrskip"><img alt="Katedralen i Laon med rett avsluttet kor og tverrskip" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Plan.cathedrale.Laon.png/134px-Plan.cathedrale.Laon.png" decoding="async" width="90" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Plan.cathedrale.Laon.png/201px-Plan.cathedrale.Laon.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Plan.cathedrale.Laon.png/268px-Plan.cathedrale.Laon.png 2x" data-file-width="570" data-file-height="765" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Katedralen i Laon med rett avsluttet kor og <a href="/wiki/Tverrskip" class="mw-redirect" title="Tverrskip">tverrskip</a></div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 68px"> <div class="thumb" style="width: 66px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:PlancathedraleReims.svg" class="mw-file-description" title="Notre-Dame i Reims, tverrskipene i ferd med å forsvinne"><img alt="Notre-Dame i Reims, tverrskipene i ferd med å forsvinne" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/PlancathedraleReims.svg/99px-PlancathedraleReims.svg.png" decoding="async" width="66" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/PlancathedraleReims.svg/149px-PlancathedraleReims.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/PlancathedraleReims.svg/199px-PlancathedraleReims.svg.png 2x" data-file-width="507" data-file-height="918" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Notre-Dame i Reims, tverrskipene i ferd med å forsvinne</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 75.333333333333px"> <div class="thumb" style="width: 73.333333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Plan.cathedrale.Bourges.png" class="mw-file-description" title="St-Etienne i Bourges, mangler tverrskip, men har doble sideskip"><img alt="St-Etienne i Bourges, mangler tverrskip, men har doble sideskip" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Plan.cathedrale.Bourges.png/110px-Plan.cathedrale.Bourges.png" decoding="async" width="74" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Plan.cathedrale.Bourges.png/165px-Plan.cathedrale.Bourges.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Plan.cathedrale.Bourges.png/220px-Plan.cathedrale.Bourges.png 2x" data-file-width="513" data-file-height="840" /></a></span></div> <div class="gallerytext">St-Etienne i Bourges, mangler tverrskip, men har doble sideskip</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 202px"> <div class="thumb" style="width: 200px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:WellsCathPlanDehio.jpg" class="mw-file-description" title="Grunnplan av katedralen i Wells"><img alt="Grunnplan av katedralen i Wells" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/WellsCathPlanDehio.jpg/300px-WellsCathPlanDehio.jpg" decoding="async" width="200" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/WellsCathPlanDehio.jpg/450px-WellsCathPlanDehio.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/WellsCathPlanDehio.jpg/600px-WellsCathPlanDehio.jpg 2x" data-file-width="700" data-file-height="420" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Grunnplan av katedralen i Wells</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 220.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 218.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Salisbury_cathedral_plan.jpg" class="mw-file-description" title="Grunnplan av katedralen i Salisbury"><img alt="Grunnplan av katedralen i Salisbury" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/Salisbury_cathedral_plan.jpg/328px-Salisbury_cathedral_plan.jpg" decoding="async" width="219" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/Salisbury_cathedral_plan.jpg/492px-Salisbury_cathedral_plan.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/Salisbury_cathedral_plan.jpg/656px-Salisbury_cathedral_plan.jpg 2x" data-file-width="1500" data-file-height="824" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Grunnplan av katedralen i Salisbury</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 78.666666666667px"> <div class="thumb" style="width: 76.666666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:DomKoelnGrundriss.jpg" class="mw-file-description" title="Grunnplan av Kølnerdomen"><img alt="Grunnplan av Kølnerdomen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/DomKoelnGrundriss.jpg/115px-DomKoelnGrundriss.jpg" decoding="async" width="77" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/DomKoelnGrundriss.jpg/172px-DomKoelnGrundriss.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/DomKoelnGrundriss.jpg/230px-DomKoelnGrundriss.jpg 2x" data-file-width="245" data-file-height="384" /></a></span></div> <div class="gallerytext">Grunnplan av Kølnerdomen</div> </li> </ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Inndeling_av_gotikken">Inndeling av gotikken</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Inndeling av gotikken" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Inndeling av gotikken"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Vanligvis regnes gotikkens begynnelse fra <a href="/wiki/1136" title="1136">1136</a>, da koret i den franske <a href="/wiki/Klosterkirken_Saint-Denis" title="Klosterkirken Saint-Denis">Saint Denis</a>-kirken ble ombygget under ledelse av <a href="/wiki/Abbed" title="Abbed">abbed</a> <a href="/wiki/Suger_av_Saint-Denis" title="Suger av Saint-Denis">Suger</a>. </p><p>Gotikken inndeles i tre faser: </p> <ul><li><b>Unggotikk</b> ca. 1140 til 1190</li> <li><b>Høygotikk</b> ca. 1194</li> <li><b>Sengotikk</b> ca. 1375</li></ul> <p>I England er en annen inndeling vanlig: </p> <ul><li><b>Early English</b> fra ca. 1180</li> <li><b>Decorated</b> sent på <a href="/wiki/1200-tallet" class="mw-redirect" title="1200-tallet">1200-tallet</a></li> <li><b>Perpendicular</b> fra ca. 1310</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Noen_kjennetegn">Noen kjennetegn</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Noen kjennetegn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Noen kjennetegn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Lincoln.02.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Lincoln.02.jpg/250px-Lincoln.02.jpg" decoding="async" width="250" height="376" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Lincoln.02.jpg/375px-Lincoln.02.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Lincoln.02.jpg/500px-Lincoln.02.jpg 2x" data-file-width="1360" data-file-height="2048" /></a><figcaption>Koret i Lincolnkatedralen med «englekoret» som kan være et av forbildene til skipet i <a href="/wiki/Nidarosdomen" title="Nidarosdomen">Nidarosdomen</a>. Hvelvets midtribbe i bygningens lengderetning er typisk for engelsk gotikk</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Canterburyintr.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Canterburyintr.JPG/190px-Canterburyintr.JPG" decoding="async" width="190" height="287" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Canterburyintr.JPG/285px-Canterburyintr.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Canterburyintr.JPG/380px-Canterburyintr.JPG 2x" data-file-width="1678" data-file-height="2532" /></a><figcaption>Koret i Canterburykatedralen</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:York-minster-inside.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/York-minster-inside.jpg/250px-York-minster-inside.jpg" decoding="async" width="250" height="327" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/York-minster-inside.jpg/375px-York-minster-inside.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/York-minster-inside.jpg/500px-York-minster-inside.jpg 2x" data-file-width="1629" data-file-height="2133" /></a><figcaption>Katedralen i York. Hvelvene er beriket med mange dekorative, men statisk unødvendige mellomribber</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Glouchester.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Glouchester.JPG/190px-Glouchester.JPG" decoding="async" width="190" height="306" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Glouchester.JPG/285px-Glouchester.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Glouchester.JPG/380px-Glouchester.JPG 2x" data-file-width="1210" data-file-height="1946" /></a><figcaption><a href="/wiki/Klostergang" class="mw-redirect" title="Klostergang">Klostergangen</a> i Gloucesterkatedralen 1351-1377</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:F%C3%A4chergew%C3%B6lbe_KingsCollege.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ed/F%C3%A4chergew%C3%B6lbe_KingsCollege.jpg/250px-F%C3%A4chergew%C3%B6lbe_KingsCollege.jpg" decoding="async" width="250" height="268" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ed/F%C3%A4chergew%C3%B6lbe_KingsCollege.jpg/375px-F%C3%A4chergew%C3%B6lbe_KingsCollege.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ed/F%C3%A4chergew%C3%B6lbe_KingsCollege.jpg/500px-F%C3%A4chergew%C3%B6lbe_KingsCollege.jpg 2x" data-file-width="2056" data-file-height="2203" /></a><figcaption>Vifteformede hvelv i King's College Chapel, Cambridge</figcaption></figure> <p>Gotikkens byggmestre hadde som mål å bygge høyest mulig og slippe inn mest mulig lys gjennom store vinduer. Dette var en utvikling fra de tunge <a href="/wiki/Romansk_arkitektur" title="Romansk arkitektur">romanske</a> kirkene fra den forutgående perioden, med små vinduer og massive <a href="/wiki/Hvelv_(arkitektur)" title="Hvelv (arkitektur)">tønnehvelv</a> eller flate bjelkehimlinger. I den gotiske arkitekturen benyttet man derimot <a href="/wiki/Hvelv_(arkitektur)" title="Hvelv (arkitektur)">ribbehvelv</a> med et skjelett av bærende murte <a href="/wiki/Bue" class="mw-disambig" title="Bue">buer</a> eller ribber og fylte ut mellomrommene med tynne skall av murverk. Med denne skjelettkonstruksjonen ble overdekningen over rommet mye lettere, og veggene fikk en tilsvarende mindre belastning. </p><p>For å oppnå så store lysåpninger som mulig, lot man hvelvene bli båret dels av frie <a href="/wiki/S%C3%B8yle" title="Søyle">søyler</a>, dels av søyler integrert i ytterveggene. Ved å konsentrere lastene fra hvelvene kunne det lages større åpninger i de mellomliggende partier av veggene. Den byggetekniske revolusjon som gotikken innebar består først og fremst i kombinasjonen av elementer som allerede var anvendt i en del romanske byggverk: ribbehvelvet, spissbuen og det utvendige system av strebepillarer og strebebuer. </p><p>Alle hvelv, også ribbehvelv, overfører et kraftig <i>sidetrykk</i> mot veggene eller søylene de springer ut fra. Virkningen er den samme som oppstår hvis vi hviler hodet i hendene og setter albuene på en glatt bordplate. Da vil vekten av hodet få albuene til å skli fra hverandere så hodet siger ned. Den vertikale lasten fra hodet blir omsatt i sidekrefter. På en glatt flate er det ingenting som holder disse sidekreftene i sjakk. Problemet for gotikkens byggmestre var å oppnå stabilitet ved å motvirke sidekreftene fra hvelv og tak. </p><p>Dette løste de ved å la sidetrykket fra hvelvene bli tatt imot av kraftige tverrstilte <a href="/wiki/Pilar" title="Pilar">pilarer</a> på utsiden, noe som gjorde at også rommet utenfor ytterveggen ble tatt i bruk i konstruksjonen. For å øke stabiliteten ble de ofte forhøyet med spirlignende påbygg, <i>fialer</i> (fransk: <i>pinacles</i>), som først og fremst skulle øke tyngden, slik at konstruksjonen bedre kunne ta opp sidekreftene fra hvelvet og føre dem ned til grunnen. Disse fialene var altså ikke bare dekorasjoner; de hadde en viktig konstruktiv funksjon. </p><p>I kirker med <a href="/wiki/Basilika" title="Basilika">basilikalt</a> tverrsnitt kunne tårnlignende <a href="/wiki/Strebepilar" title="Strebepilar">strebepilarer</a> i <a href="/wiki/Sideskip" title="Sideskip">sideskipenes</a> yttervegger føres videre opp over taket som frittstående tårn. Herfra kunne det spennes <a href="/wiki/Strebebue" title="Strebebue">strebebuer</a> som tok imot trykket fra hvelv og tak over <a href="/wiki/Midtskip" class="mw-redirect" title="Midtskip">midtskipet</a>. </p><p>Den fullt utviklede gotiske veggkonstruksjonen ble på denne måten redusert til et skjelett av slanke murpilarer, og murverket i selve veggflaten kunne dermed gjøres mye tynnere eller sløyfes til fordel for store lysåpninger. Det massive langsgående murverket ble erstattet av tverrstilte murskiver. Endringen fra romansk til gotisk konstruksjon kan beskrives som en oppløsning av veggen. </p><p>På samme måten ble hvelvene redusert til en skjelettkonstruksjon av ribber som det var murt et hvelvskall i mellom. De gotiske ribbehvelvene var til å begynne med enkle og funksjonelle, men ble mot slutten av stilperioden rikere dekorert med statisk unødvendige mellomribber, og de kunne formes som palmekroner, som nett eller gis andre dekorative former. </p><p>Store kirker ble ofte konstruert med et høyere <a href="/wiki/Midtskip" class="mw-redirect" title="Midtskip">midtskip</a> mellom to lavere <a href="/wiki/Sideskip" title="Sideskip">sideskip</a> for å gi mest mulig lys til interiøret. En kirke med denne formen kalles en <a href="/wiki/Basilika" title="Basilika">basilika</a>. Sideveggene i midtskipet deles inn i <a href="/wiki/Arkade" title="Arkade">arkade</a> (søylerekken mellom midtskip og sideskip), <a href="/wiki/Triforium" title="Triforium">triforium</a> (veggflaten over arkaden, med samme høyde som hvelv og tak over sideskipet, ofte rikt dekorert eller gjennombrutt), og <a href="/wiki/Klerestorium" title="Klerestorium">klerestorium</a> (midskipets vegger over sideskipstaket, med store vindusåpninger). Søylene var i unggotikken runde og relativt kraftige, men ble etter hvert erstattet av knippesøyler som ga et slankere preg. </p><p>I tillegg til det konstruktive karakteriseres gotikken av storslagne <a href="/wiki/Portal_(arkitektur)" class="mw-redirect" title="Portal (arkitektur)">spissbueportaler</a>, store vinduer fylt med <a href="/wiki/Glassmaleri" title="Glassmaleri">glassmalerier</a> og et vell av <a href="/wiki/Skulptur" title="Skulptur">skulpturer</a> over hele kirken. Som regel har også vinduene spisse buer, men det er ingen nødvendighet for konstruksjonen. </p><p>Noen gotiske kirker mangler en del av disse karakteristikkene. Den kjente kirken <a href="/wiki/Basilica_di_Santa_Croce_(Firenze)" title="Basilica di Santa Croce (Firenze)">Santa Croce</a> i <a href="/wiki/Firenze" title="Firenze">Firenze</a> har eksempelvis et flatt tretak, mens katalanske, tyske og tsjekkiske <a href="/wiki/Kirke" title="Kirke">hallkirker</a> i senmiddelalderen ble bygget med sideskipene hevet opp til samme høyde som midtskipet, og dermed fikk en helt annen romform. I Kroatia og <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> finnes en rekke gotiske kirker med rundbuevinduer, eksempelvis katedralene i <a href="/wiki/%C5%A0ibenik" title="Šibenik">Sibenik</a> og i <a href="/wiki/Siena" title="Siena">Siena</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fransk_gotikk">Fransk gotikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Fransk gotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fransk gotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:StDenis_Chorumgang.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/StDenis_Chorumgang.JPG/250px-StDenis_Chorumgang.JPG" decoding="async" width="250" height="392" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/StDenis_Chorumgang.JPG/375px-StDenis_Chorumgang.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/StDenis_Chorumgang.JPG/500px-StDenis_Chorumgang.JPG 2x" data-file-width="1467" data-file-height="2298" /></a><figcaption>Koromgangen i St. Denis, begynnelsen på gotikken</figcaption></figure><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Interieur2_kathedraal_Laon.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Interieur2_kathedraal_Laon.JPG/250px-Interieur2_kathedraal_Laon.JPG" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Interieur2_kathedraal_Laon.JPG/375px-Interieur2_kathedraal_Laon.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Interieur2_kathedraal_Laon.JPG/500px-Interieur2_kathedraal_Laon.JPG 2x" data-file-width="1536" data-file-height="2048" /></a><figcaption>Interiør av katedralen i Laon, fransk unggotikk. Legg merke til at arkadene bæres av kraftige søyler og at veggene har arkade, galleri, triforium og klerestorium</figcaption></figure> <p>Gotikken oppsto i <a href="/wiki/%C3%8Ele-de-France" title="Île-de-France">Île-de-France</a>, området rundt Paris, omkring 1150. Nord-Frankrike fortsatte å ha en lederrolle i utviklingen av gotikken til utpå <a href="/wiki/14._%C3%A5rhundre" title="14. århundre">1300-tallet</a>, da land som <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a>, <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> og <a href="/wiki/England" title="England">England</a> gikk forbi i kreativitet og dristighet. </p><p>Et kjennetegn for fransk gotikk er <a href="/wiki/Apside" title="Apside">apsidalt</a> (halvrundt) avsluttet kor, gjerne med en rekke kapeller omkring. <a href="/wiki/Transept" title="Transept">Tverrskipene</a> blir etter hvert mindre og mindre synlige i grunnplanen. Du finner sjelden høye og massive sentraltårn der tverrskipene møter hovedskipet, men gjerne et slankt spir (fransk: <i>flèche</i>). Vestfronten er gjerne flankert av et par høye tårn, over avslutningen av sideskipene. Motivet sies å representere «byporten» til «det himmelske Jerusalem». I en del tilfeller har også tverrskipsfasadene et tårnpar, som vist på Eugéne Viollet-le-Ducs «idealtegning» av en gotisk katedral. Katedralen i Bordeaux har slike tårn ved begge tverrskipsfasadene, men ikke i vestfronten. Katedralen i Laon var planlagt med syv tårn – to i vestfronten og i hver av tverrskipsfrontene og et kraftig hovedtårn (som er vanlig i engelsk gotikk) over krysset. I Chartres var det planlagt hele åtte tårn, idet også korets omgang var flankert av et tårnpar. Bare vestfronttårnene ble fullført over; de øvrige er avsluttet i høyde med midtskipets takfot. Også katedralen i Reims, og klosterkirken i St. Dénis har ufullførte tårnpar ved tverrskipsfasadene. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Unggotikken">Unggotikken</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Unggotikken" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Unggotikken"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Abbed Sugers kor i klosterkirken Saint-Denis regnes som begynnelsen på gotikken. Det er bare koromgangen som er bevart, da selve koret og skipet i kirken ble ombygget på <a href="/wiki/1300-tallet" class="mw-redirect" title="1300-tallet">1300-tallet</a>. Her er de viktigste nyvinningene i gotikken på plass: spissbuen og ribbehvelvet. Disse var antakelig konstruert først, og så ble mellomrommene fylt. Et annet tidlig byggverk, som også er bedre bevart, er katedralen i <a href="/wiki/Sens" title="Sens">Sens</a>, som i løpet av byggeperioden midt på 1100-tallet illustrerer overgangen mellom romansk og gotisk arkitektur. </p><p>Andre halvdel av <a href="/wiki/1100-tallet" class="mw-redirect" title="1100-tallet">1100-tallet</a> er preget av eksperimentering med form og bæreevne, og i flere katedraler fra denne tiden, slik som Soissonskatedralen, Laonkatedralen påbegynt i <a href="/wiki/1155" title="1155">1155</a> og <a href="/wiki/Notre-Dame" title="Notre-Dame">Notre-Dame</a> i <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> påbegynt ca. 1160, utforskes mulighetene for å bygge høyere og gjøre vinduene større. </p><p>Katedralene i Laon og Noyon (påbegynt ca. 1170), og tverrskipet i Soissons har innvendige vegger med fire <i>etasjer</i> (som også Notre Dame i Paris hadde før ombyggingen omkring 1300), mens det vanlige kom til å bli tre. Her finner vi <a href="/wiki/Arkade" title="Arkade">arkader</a>, <a href="/wiki/Galleri" title="Galleri">galleri</a>, <a href="/wiki/Triforium" title="Triforium">triforium</a> og <a href="/wiki/Klerestorium" title="Klerestorium">klerestorium</a>. I Laon er høyden fra gulvet og opp til toppen av skipet er 22 meter. For å få inn mer lys er der plassert vinduer som vanlig i klerestoriet, og også i galleriet. Det er ingen utvendige strebebuer, men tverrgående murpartier gallerienes hvelv og yttertaket sørger for sidestøtte til midtskipshvelvene. Notre-Dame i Paris har <a href="/wiki/Strebebue" title="Strebebue">strebebuer</a>. Disse skulle støtte hvelvene i skipet. Kirken er den første av de største gotiske katedralene, 150,2 meter lang med hvelvhøyde 32,5 meter. Kirken har i dag tre etasjer i veggene, men hadde opprinnelig fire. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Fransk_høygotikk"><span id="Fransk_h.C3.B8ygotikk"></span>Fransk høygotikk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Fransk høygotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fransk høygotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I 1194 brant den romanske katedralen i <a href="/wiki/Chartres" title="Chartres">Chartres</a> ned, og kirken ble bygd opp igjen i en større og mer monumental form enn noen gang før. Man kan si at katedralen er en sammenfatning av de ulike eksperimentene som hadde vært foretatt i Nord-Frankrike i siste halvdel av 1100-tallet. Katedralen i <a href="/wiki/Reims" title="Reims">Reims</a> gikk så et skritt videre i størrelse og høyde under hvelvet. Mesterverket i denne gigantrekken er katedralen i <a href="/wiki/Amiens" title="Amiens">Amiens</a> med 42 m hvelvhøyde, som fremdeles er Frankrikes største katedral, påbegynt ca. 1220. Enda lengre gikk man i <a href="/wiki/Beauvais" title="Beauvais">Beauvais</a> med en høyde under hvelvet på 48 meter. Her ramlet imidlertid hvelvet ned i 1284, men ble gjenreist med kraftigere understøttelse (ekstra søyler ble plassert i de store bueåpningene i arkaderekkene). Kkirken ble aldri fullført etter planen. </p><p>Katedralen i <a href="/wiki/Bourges" title="Bourges">Bourges</a> representerer en annen variant, med høyere indre sideskip og lavere ytre sideskip, og et mer enhetlig kirkerom uten tverrskip. Nok et eksempel på dette er koret i domkirken i <a href="/wiki/Le_Mans" title="Le Mans">Le Mans</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Rayonnant">Rayonnant</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Rayonnant" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Rayonnant"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Perioden fra midten av 1200-tallet og utover 1300-tallet kalles <i>rayonnant</i> på fransk ([rejån'ã], av <i>rayon</i>, stråle). Etter at gigantomanien hadde nådd til veis ende, ble det bygd noe mindre kirkebygg. Til gjengjeld arbeides det med en stadig forenkling for å få skarpere linjer, større vinduer og mer romfølelse. Det mest ekstreme utslaget er det lille <a href="/wiki/Sainte-Chapelle" title="Sainte-Chapelle">Sainte-Chapelle</a> i Paris, bygget mellom <a href="/wiki/1243" title="1243">1243</a> og <a href="/wiki/1246" title="1246">1246</a>, hvor veggene er redusert til store vindusflater. Bygningen skulle romme en <a href="/wiki/Relikvie" title="Relikvie">relikvie</a>, <a href="/wiki/Jesu_tornekrone" class="mw-redirect" title="Jesu tornekrone">Jesu tornekrone</a>, som skulle ha blitt ført til Frankrike under et <a href="/wiki/Korstog" title="Korstog">korstog</a>. Den er derfor bygget som et stort relikvieskrin. </p><p>Andre eksempler på rayonnantgotikk er skipet i <a href="/wiki/Klosterkirken_Saint-Denis" title="Klosterkirken Saint-Denis">Saint-Denis-kirken</a> ved Paris og den store klosterkirken Saint-Ouen i <a href="/wiki/Rouen" title="Rouen">Rouen</a>. Byggevirksomheten i Frankrike slakket av som følge av hundreårskrigene, som startet på 1340-tallet. I stedet for å bygge katedraler, bygde man nå festningsverk. Land som Tyskland, England og Spania tok over føringen i gotisk nyskapning. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Fransk_sengotikk,_flamboyant"><span id="Fransk_sengotikk.2C_flamboyant"></span>Fransk sengotikk, flamboyant</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Fransk sengotikk, flamboyant" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fransk sengotikk, flamboyant"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Byggevirksomheten tok seg opp på 1400-tallet, spesielt etter at <a href="/wiki/Hundre%C3%A5rskrigen" title="Hundreårskrigen">hundreårskrigen</a> ble avsluttet i 1453. I denne perioden får dekoren en lettere, mer elegant form, kalt <i>flamboyant</i> (av flammer). Samtidig brukes det rettere, strammere linjer, for eksempel går søylene fra golv helt opp til toppunktet i hvelvet, søylehoder og øvrig dekor er skrelt bort. </p><p>Mange kirker som hadde stått halvferdige ble fullført i denne perioden. Kirken Saint-Maclou i <a href="/wiki/Rouen" title="Rouen">Rouen</a> er et helstøpt eksempel på en kirke i flamboyant-stil. Katedralen i <a href="/wiki/Nantes" title="Nantes">Nantes</a> påbegynnes i 1434, og selv om den ikke ble ferdig før i 1891, er også dette et eksempel på en enhetlig seingotiske stil. I Frankrike bygges det gotiske kirker helt fram mot midten av 1500-tallet, og noen av de siste som bygges er flere bykirker i Paris, for eksempel Saint-Séverin. Saint-Nicolas-de-Port i <a href="/wiki/Champagne_(historisk_region)" title="Champagne (historisk region)">Champagne</a> er en helstøpt, stor kirke fra første halvdel av 1500-tallet. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Regionale_motstrømninger"><span id="Regionale_motstr.C3.B8mninger"></span>Regionale motstrømninger</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Regionale motstrømninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Regionale motstrømninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Utenfor <a href="/wiki/%C3%8Ele-de-France" title="Île-de-France">Île-de-France</a>, <a href="/wiki/Picardie" title="Picardie">Picardie</a> og andre sentrale områder utviklet det seg regionale motstrømninger og lokale varianter av gotikken. </p><p>I den vestre delen av Frankrike, i <a href="/wiki/Poitou" title="Poitou">Poitou</a> og <a href="/wiki/Anjou" title="Anjou">Anjou</a>, fikk den tidlige gotikken en egen form, preget av dypere, mektigere hvelv. Blant eksemplene på dette er katedralene i <a href="/wiki/Poitiers" title="Poitiers">Poitiers</a> og <a href="/wiki/Angers" title="Angers">Angers</a>. Dette særpreget gikk imidlertid tapt i den seinere delen av middelalderen. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Lanterne3.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Lanterne3.jpg/190px-Lanterne3.jpg" decoding="async" width="190" height="254" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Lanterne3.jpg/285px-Lanterne3.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Lanterne3.jpg/380px-Lanterne3.jpg 2x" data-file-width="1702" data-file-height="2271" /></a><figcaption>65 meter høyt lanternetårn i klosterkirken i Fécamp, Normandie</figcaption></figure><p>I Normandie, som i store deler av middelalderen var politisk knyttet til England, hadde arkitekturen en del engelske trekk. Blant spesialitetene var såkalte lanternetårn, dvs. at det ble bygd et monumental tårn over krysset, og fra vinduene i dette tårnet strømmet det lys ned i kirkerommet. I katedralene i <a href="/wiki/Rouen" title="Rouen">Rouen</a> er dette tydelig. </p><p>I Sør-Frankrike er inspirasjonskildene like mye den frodige gotikken i <a href="/wiki/Catalonia" title="Catalonia">Catalonia</a> som det som foregår i nord. Katedralen Sainte-Cécile i <a href="/wiki/Albi" title="Albi">Albi</a>, bygd i Sørvest-Frankrikes foretrukne byggemateriale murstein, har et stort, enskipet kirkerom. Det samme gjelder Saint-Bertrand-des-Commingues i <a href="/wiki/Pyreneene" title="Pyreneene">Pyrenéene</a>. Eglise des Jakobins i <a href="/wiki/Toulouse" title="Toulouse">Toulouse</a> er et eksempel på en toskipet kirke, med kun seks bæresøyler som understøtter et enormt hvelvet tak. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Engelsk_gotikk">Engelsk gotikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Engelsk gotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Engelsk gotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/England" title="England">England</a>, <a href="/wiki/Skottland" title="Skottland">Skottland</a>, <a href="/wiki/Wales" title="Wales">Wales</a> og <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a> har alle en stor byggevirksomhet i middelalderen. Her utvikles en rekke særpregete stiltrekk som bare delvis følger trendene på kontinentet, men tidlig engelsk gotisk arkitektur framhevet det enkle, bortimot strenge linjer, og foretrakk fine proporsjoner framfor detaljerte dekorasjoner.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Et fremtredende særtrekk er bygningenes grunnplan. Disse er mer langstrakte enn de franske, og kirkene har ett eller to <a href="/wiki/Transept" title="Transept">tverrskip</a>. Som oftest har de engelske kirkene også et rett avsluttet <a href="/wiki/Kor_(arkitektur)" title="Kor (arkitektur)">kor</a>. Vestfronten utvikler seg til en skjermfasade som avslutter bygningskroppen i hele dens bredde, og som ofte også strekker seg videre foran to vesttårn utenfor sideskipene. Det er også vanlig med et tungt, firkantet tårn over <a href="/wiki/Kryss_(arkitektur)" title="Kryss (arkitektur)">krysset</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Early_English">Early English</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Early English" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Early English"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I England brukes gotikk første gang under byggingen av koret i <a href="/wiki/Canterbury" class="mw-disambig" title="Canterbury">Canterbury</a>-katedralen ca. 1170. The Temple-kirken i London er et annet tidlig eksempel. Katedralene i <a href="/wiki/Wells" title="Wells">Wells</a>, <a href="/wiki/Lincoln_(England)" title="Lincoln (England)">Lincoln</a> og <a href="/wiki/Salisbury" title="Salisbury">Salisbury</a> er eksempler på den såkalte «Early English»-stilen, som er lavere og mer firkantet enn den samtidig franske, men med mindre vekt på en frodig utsmykning og med kompliserte hvelvkonstruksjoner. Kirkebyggene er også gjerne lengre. Koret i <a href="/wiki/Nidarosdomen" title="Nidarosdomen">Nidarosdomen</a> er et norsk eksempel. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Decorated">Decorated</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Decorated" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Decorated"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Byggingen av <a href="/wiki/Westminster_Abbey" title="Westminster Abbey">Westminster Abbeys</a> franskinspirerte skip på midten av 1200-tallet fører imidlertid til en stilendring som kalles «Decorated», preget av høyere takhøyde og skarpere linjer. Denne stilen er fullt utviklet på 1280-tallet. Katedralen i <a href="/wiki/Exeter" title="Exeter">Exeter</a> er et eksempel på denne, sammen med skipet i Nidarosdomen. To andre fremstående eksempler er katedralene i <a href="/wiki/Winchester_(England)" title="Winchester (England)">Winchester</a> og <a href="/wiki/York" title="York">York</a>. Disse to gigantprosjektene hadde så lang byggetid at mye av dekoren tilhører «Perpendicular», den etterfølgende stilen. Katedralen i York har for øvrig et hvelv av tre, som imidlertid er malt for å imitere stein. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Perpendicular">Perpendicular</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Perpendicular" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Perpendicular"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den stilen som er kjent som «Perpendicular» er den siste fase for gotiske arkitektur i England, og varte lengre enn de to foregående, fra slutten av 1300-tallet og fram til tidlig på 1500-tallet. Som betegnelsen antyder, var den fremste karakteristikk for stilen dens vektlegging av sterke vertikale linjer.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra midten av 1300-tallet blir hvelvene stadig mer kompliserte, gjerne formet som nett, palmeblader etc, av og til med kuler eller spisser som henger ned fra sentrum av hvelvet. Vinduene blir også stadig større, og i flere tilfeller fylles det rett avsluttede koret av et enormt vindu. Vinduene har ikke lenger den gotiske, spissbuede formen, men er rektangulære med bare en liten ornamental spiss på toppen. Denne stilen kalles «perpendicular». Det tidligste eksemplet på dette er katedralen i <a href="/wiki/Gloucester" title="Gloucester">Gloucester</a>, der konstruksjonen av koret begynte i <a href="/wiki/1331" title="1331">1331</a>. Rundt 1400 blir byggevirksomheten avbrutt av <a href="/wiki/Rosekrigene" title="Rosekrigene">rosekrigene</a>, en periode preget av borgerkrig. Den siste store blomstringen finner sted på slutten av 1400-tallet og fram til gotikken får en brå slutt med reformasjonen i <a href="/wiki/1538" title="1538">1538</a>. Blant eksemplene på den svært sofistikerte siste perioden i engelsk gotikk er slottskapellet i <a href="/wiki/Windsor_Castle" title="Windsor Castle">Windsor Castle</a> og kapellet i King's College i <a href="/wiki/Cambridge" title="Cambridge">Cambridge</a>. Gotiske stilelementer overlevde i den såkalte <a href="/wiki/Tudorstil" title="Tudorstil">Tudorstilen</a>, som ble brukt på slott og herregårder i murstein. Tudorstilen holdt seg fram mot 1600. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Italia">Italia</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Italia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Italia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Santa_Maria_sopra_Minerva_(Rome)_-_Inside_HDR.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Santa_Maria_sopra_Minerva_%28Rome%29_-_Inside_HDR.jpg/250px-Santa_Maria_sopra_Minerva_%28Rome%29_-_Inside_HDR.jpg" decoding="async" width="250" height="171" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Santa_Maria_sopra_Minerva_%28Rome%29_-_Inside_HDR.jpg/375px-Santa_Maria_sopra_Minerva_%28Rome%29_-_Inside_HDR.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Santa_Maria_sopra_Minerva_%28Rome%29_-_Inside_HDR.jpg/500px-Santa_Maria_sopra_Minerva_%28Rome%29_-_Inside_HDR.jpg 2x" data-file-width="5646" data-file-height="3854" /></a><figcaption><a href="/wiki/Santa_Maria_sopra_Minerva" title="Santa Maria sopra Minerva">Santa Maria sopra Minerva</a> i Roma et er eksempel på italiensk gotikk</figcaption></figure><p> Italienerne viste liten interesse for de gotiske bygningsprinsippene til å begynne med; for dem var store flater med fresker eller mosaikker viktigere enn store vinduer. Gjennom tre århundrer holdt italienerne fast ved en særegen tolkning av gotikken, med enklere former og mindre dekor. </p><div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Tidlig_eksperimentering">Tidlig eksperimentering</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Tidlig eksperimentering" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig eksperimentering"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Blant de tidlige kirkene er <i>San Francesco-kirken</i> i <a href="/wiki/Assisi" title="Assisi">Assisi</a> fra 1230-tallet. <i>Il Santo</i> i <a href="/wiki/Padova" title="Padova">Padova</a> viser overgangen mellom den tidligere <a href="/wiki/Bysantinsk_arkitektur" title="Bysantinsk arkitektur">bysantinsk arkitekturen</a> i <a href="/wiki/Veneto" title="Veneto">Veneto</a> og gotikken. Katedralene i <a href="/wiki/Siena" title="Siena">Siena</a> og <a href="/wiki/Orvieto" title="Orvieto">Orvieto</a> er storslagne eksempler fra overgangen mellom den <a href="/wiki/Romansk_arkitektur" title="Romansk arkitektur">romanske</a> og gotiske perioden. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Gotikken_erobrer_handelsbyene">Gotikken erobrer handelsbyene</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Gotikken erobrer handelsbyene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gotikken erobrer handelsbyene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I <a href="/wiki/Napoli" title="Napoli">Napoli</a> finnes det en gruppe franskinspirerte kirker fra 12-1300-tallet. På <a href="/wiki/14._%C3%A5rhundre" title="14. århundre">1300-tallet</a> bygges det store gotiske kirker i <a href="/wiki/Venezia" title="Venezia">Venezia</a>, <i>San Giovanni e Paolo</i> og <i>Santa Maria Gloriosa dei frari</i> i murstein. Samtidig bygges det i <a href="/wiki/Firenze" title="Firenze">Firenze</a> kirker som <i>Santa Croce</i>, <i>Santa Maria Novella</i> og skipet i katedralen <i>Santa Maria del Fiore</i>. Kirkene i <a href="/wiki/Toscana" title="Toscana">Toscana</a> og <a href="/wiki/Umbria" title="Umbria">Umbria</a> karakteriseres av et enkelt formspråk, relativt små vinduer og marmorkledde eksteriører, gjerne i form av striper i ulike farger. På Posletta og i Venezia er imidlertid murstein det foretrukne materialet, men også her er vindusåpningene gjerne små og dekoren enkel. </p><p>I perioden utvikles det også en viktig sekulær, gotisk arkitektur, og eksempler på dette er Palazzo Vecchio i Firenze, Rådhuset i Siena, Dogepalasset i Venezia, og Ca d'Oro og flere andre residenser i samme by. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Storverkene">Storverkene</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Storverkene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Storverkene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>På slutten av 1300-tallet påbegynnes imidlertid de største kirkene, nemlig <i>San Petronio-katedralen</i> i <a href="/wiki/Bologna" title="Bologna">Bologna</a> og <i>il Duomo</i> i <a href="/wiki/Milano" title="Milano">Milano</a>. Milanos domkirke er et eksempel på den nordeuropeiske gotikken, mens San Petronio er typisk italiensk, med små runde vinduer, en enklere form uten mye steinornamentikk, og flotte <a href="/wiki/Freskomaleri" title="Freskomaleri">fresker</a> på tak og vegger. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Gotikken_utfordres">Gotikken utfordres</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Gotikken utfordres" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gotikken utfordres"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I Italia utvikles <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessansen</a> fra tidlig på 1400-tallet og avløser etter hvert gotikken. Renessansens frembrudd vises i Firenzes domkirke <i>Santa Maria del Fiore</i>, hvor den gotiske kirken på 1430-tallet får en mektig <a href="/wiki/Kuppel" title="Kuppel">kuppel</a>, den første store kuppelen i Vest-Europa siden antikken . </p><p>Kuppelen på Santa Maria del Fiore er et resultat av kunnskaper fra gotikkens byggekunst og studier av romersk byggeteknikk. Man kunne ikke med gotikkens konstruksjonsteknikk makte å slå hvelv over et så stort åttekantet kirkerom med en diameter på over 40 m. <a href="/wiki/Filippo_Brunelleschi" title="Filippo Brunelleschi">Brunelleschis</a> kuppel er av mange regnet som en av ungrenessansens aller største bygningsbragder. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Spania,_Portugal_og_koloniene"><span id="Spania.2C_Portugal_og_koloniene"></span>Spania, Portugal og koloniene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Spania, Portugal og koloniene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Spania, Portugal og koloniene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Leon_cathedral_inside.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Leon_cathedral_inside.jpg/250px-Leon_cathedral_inside.jpg" decoding="async" width="250" height="184" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Leon_cathedral_inside.jpg/375px-Leon_cathedral_inside.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Leon_cathedral_inside.jpg/500px-Leon_cathedral_inside.jpg 2x" data-file-width="2550" data-file-height="1878" /></a><figcaption>Katedralen i Leon</figcaption></figure> <p>De kristne statene nord på Pyrenéhalvøya, <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a>, <a href="/wiki/Castilla" title="Castilla">Castilla</a>, <a href="/wiki/Kongeriket_Arag%C3%B3n" class="mw-redirect" title="Kongeriket Aragón">Aragón</a>, <a href="/wiki/Navarra" title="Navarra">Navarra</a> og flere, var i middelalderen offensive og ekspanive stater som førte krig mot muslimene sør på halvøya. Rundt 1250 var det meste av halvøya på kristne hender, og behovet for nye kirkebygg var stort. Nærværet av islamsk og arabisk kunst og kultur påvirket imidlertid arkitekturen, og ga dermed gotikken på halvøya et særpreg. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Fransk_innflytelse">Fransk innflytelse</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Fransk innflytelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fransk innflytelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Katedralen i <a href="/wiki/%C3%81vila" title="Ávila">Ávila</a> er det tidligste eksemplet, fra før 1200, og er den første kirken sør for Pyrenéene som kan karakteriseres som gotisk. Domkirkene i <a href="/wiki/Burgos" title="Burgos">Burgos</a> påbegynt i <a href="/wiki/1221" title="1221">1221</a> og vigslet i <a href="/wiki/1260" title="1260">1260</a>, og <a href="/wiki/Leon" class="mw-disambig" title="Leon">León</a>, påbegynt i <a href="/wiki/1253" title="1253">1253</a> og fullført i <a href="/wiki/1302" title="1302">1302</a> er eksempler på innflytelsen fra den store katedraltradisjonen i Nord-Frankrike. Leonkatedralen er inspirert av katedralen i Chartres og har mange likhetspunkter. Katedralen er 90m lang, 30m høy og 29m bred. Den har en fullt utviklet vestfront med to tårn og tre portaler dekorert med skulptur. Kirken er også berømt for sine glassmalerier. Burgoskatedralen, slik den fremstår i dag, har en komplisert byggehistorie. Etter vigslingen i 1260 fulgte en ny byggeperiode frem til <a href="/wiki/1280" title="1280">1280</a>, men tårnene er fra sent 1400-tall eller tidlig 1500-tall. Begge disse katedralene ligger på <a href="/wiki/Pilegrim" title="Pilegrim">pilegrimsruten</a> <i>Camino real</i> til <a href="/wiki/Santiago_de_Compostela" title="Santiago de Compostela">Santiago de Compostela</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Mudéjar"><span id="Mud.C3.A9jar"></span>Mudéjar</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Mudéjar" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mudéjar"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Noen dekorative elementer i arkitekturen er imidlertid inspirert av <a href="/wiki/Maurere" title="Maurere">maurerne</a> og kalles <a href="/wiki/Mud%C3%A9jar" title="Mudéjar">mudéjar</a>. Maurernes forkjærlighet for flater dekorert i geometriske mønstre, flislagte golv og vegger og praktfulle portaler smeltet sammen med gotikkens romfordeling og konstruksjonsmessige prinsipper. Det mest kjente eksemplet på at mudéjar-elementer smelter sammen med gotiske stilelementer, er katedralen i <a href="/wiki/Zaragoza" title="Zaragoza">Zaragoza</a>, men mange av de store katedralene i Spania har innslag av mudéjar. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Sengotikk">Sengotikk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Sengotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sengotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sevilla_kathedrale_innenansicht.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Sevilla_kathedrale_innenansicht.jpg/250px-Sevilla_kathedrale_innenansicht.jpg" decoding="async" width="250" height="386" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Sevilla_kathedrale_innenansicht.jpg/375px-Sevilla_kathedrale_innenansicht.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Sevilla_kathedrale_innenansicht.jpg/500px-Sevilla_kathedrale_innenansicht.jpg 2x" data-file-width="664" data-file-height="1024" /></a><figcaption>En del av hvelvene midt i <a href="/wiki/Katedralen_i_Sevilla" title="Katedralen i Sevilla">katedralen i Sevilla</a>. Katedralen har også enklere hvelv som viser at den er bygget over en lengre periode. Grunnplanen er fra moskeen som katedralen er bygget over.</figcaption></figure><p> Byggevirksomheten i senmiddelalderen er stor. Blant de større verkene er også katedralen i Palencia, som ble påbegynt i 1321. På 1400-tallet påbegynnes den enorme katedralen i <a href="/wiki/Sevilla" title="Sevilla">Sevilla</a>, som regnes som verdens største gotiske katedral. Den siste fasen av perioden kalles isabellinsk gotikk. Blant mesterverkene her teller blant annet San Juan de los Reyes-klosteret i <a href="/wiki/Toledo" title="Toledo">Toledo</a>. Spanias siste store byggverk er domkirken i <a href="/wiki/Segovia" title="Segovia">Segovia</a>, som det bygges på gjennom hele 1500-tallet. </p><figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Interior_Catedral_de_Palencia.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Interior_Catedral_de_Palencia.JPG/250px-Interior_Catedral_de_Palencia.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Interior_Catedral_de_Palencia.JPG/375px-Interior_Catedral_de_Palencia.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Interior_Catedral_de_Palencia.JPG/500px-Interior_Catedral_de_Palencia.JPG 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>Interiør i katedralen i <a href="/wiki/Palencia" title="Palencia">Palencia</a></figcaption></figure> <p>På 1500-tallet smelter elementer fra gotikk, <a href="/wiki/Mud%C3%A9jar" title="Mudéjar">mudéjar</a> og renessanse sammen til en form kalt «plateresco». Her beholdes de grunnleggende gotiske arktitektoniske prinsippene, men mye av dekoren er preget av mudéjar og renessanse. Denne stilen finnes det mange eksempler på i de tidligste kirkebyggene i <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> etter erobringen i <a href="/wiki/1521" title="1521">1521</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Katalanske_motstrømningen"><span id="Katalanske_motstr.C3.B8mningen"></span>Katalanske motstrømningen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Katalanske motstrømningen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Katalanske motstrømningen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I de katalanske områdene utvikler det seg på 1300-tallet en egen stil, som preges av høyere sideskip og en større romfølelse. Eksempler er Santa Eulalia-katedralen og Santa Maria del Mar-kirken i <a href="/wiki/Barcelona" title="Barcelona">Barcelona</a>, påbegynt <a href="/wiki/1298" title="1298">1298</a>, og katedralene i <a href="/wiki/Girona" title="Girona">Girona</a> og <a href="/wiki/Palma_de_Mallorca" title="Palma de Mallorca">Palma de Mallorca</a>. Katedralen i Girona var opprinnelig <a href="/wiki/Romansk_arkitektur" title="Romansk arkitektur">romansk</a>, og fortsatt er den romanske klostergården med kapiteler bevart. Ombyggingen til gotikk begynte i <a href="/wiki/1312" title="1312">1312</a> med en ny apsis og et nytt skip, og den ble avsluttet i <a href="/wiki/1417" title="1417">1417</a>. Katedralen i Girona er et eksempel på en enskipet kirke. Bredden på skipet er ca. 22 meter, bredere enn i noen annen gotisk kirke. De katalanske kirkene oppviser stor variasjon; mens Santa Maria del Mar-kirken har et nakent, monumentalt ytre, har katedralen i Palma de Mallorca en skog av søyler langs utsiden, noe som gir et himmelstrebende, elegant utseende. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Manuelinsk_gotikk">Manuelinsk gotikk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Manuelinsk gotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Manuelinsk gotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Også i <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> følger gotikken med den kristne erobringen av maurisk land, og særlig er det mange gotiske klosterkirker som følger de samtidige trendene i Frankrike og Spania. Imidlertid utvikler det seg på slutten av 1400-tallet en frodig og dekorativ stilretning som kalles manuelinsk gotikk. De arkitektoniske elementene er de samme som i sengotikk ellers i Europa, men dekoren er frodig, med eksotiske innslag fra de portugisiske oppdagelsesferdene. De mest kjente eksemplene finnes i klosterkirken i <a href="/wiki/Batalha_(Portugal)" title="Batalha (Portugal)">Batalha</a> og i «krydderklosteret» <i><a href="/wiki/Mosteiro_dos_Jer%C3%B3nimos" class="mw-redirect" title="Mosteiro dos Jerónimos">Mosteiro dos Jerónimos</a></i> i Lisboas havneby Belém. En lang rekke kirker i Lisboa gikk imidlertid tapt i jordskjelvet i <a href="/wiki/1755" title="1755">1755</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Koloniene">Koloniene</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Koloniene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Koloniene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De store oppdagelsene skjedde fra <a href="/wiki/1492" title="1492">1492</a> av, akkurat da den gotiske stilen hadde sin siste store blomstring i <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> og <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>. </p><p>Den manuelinske gotikken finner veien til havnebyen <a href="/w/index.php?title=Ilha_Mo%C3%A7ambique&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ilha Moçambique (ikke skrevet ennå)">Ilha Moçambique</a> på østkysten av Afrika, så vel som til <a href="/wiki/Goa" title="Goa">Goa</a> i India, i form av små kapeller med gotiske hvelvinger. I Santo Domingo er <i>Catedral primada de America</i> den vestlige halvkules første katedral, og den eneste i ren gotikk. Den ble påbegynt i <a href="/wiki/1520" title="1520">1520</a> og har et sengotisk interiør med stjernehvelv. Kirken <i>San José</i> i <a href="/wiki/Puerto_Rico" title="Puerto Rico">Puerto Ricos</a> hovedstad <a href="/wiki/San_Juan_(Puerto_Rico)" title="San Juan (Puerto Rico)">San Juan</a> er nok et eksempel på en gotisk kirke. I det sentrale Mexico ble det bygd en serie befestede klostre. Disse hadde typisk nok et gotisk interiør og en fasade i den tidlige <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessanse</a>, kalt «platersco». Blant de fremste eksemplene er klosterkirkene i Huejotzingo (Puebla), Actopan (Hidalgo)og Ixmiquilpan (Hidalgo). Katedralen i <a href="/wiki/Guadalajara_(Mexico)" class="mw-redirect" title="Guadalajara (Mexico)">Guadalajara</a> (<a href="/wiki/Jalisco" title="Jalisco">Jalisco</a>)(1553–1616) har et stort, gotisk stjernehvelv, mens søyler og dekorasjoner er i renessanse. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Mellom-Europa">Mellom-Europa</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Mellom-Europa" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mellom-Europa"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Koelner_Dom_Innenraum.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Koelner_Dom_Innenraum.jpg/250px-Koelner_Dom_Innenraum.jpg" decoding="async" width="250" height="395" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Koelner_Dom_Innenraum.jpg/375px-Koelner_Dom_Innenraum.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Koelner_Dom_Innenraum.jpg/500px-Koelner_Dom_Innenraum.jpg 2x" data-file-width="950" data-file-height="1500" /></a><figcaption>Kølnerdomen</figcaption></figure><p> Tyskland, Østerrike, Sveits og Tsjekkia inngikk i middelalderen i Det tysk-romerske riket. Fra 1000-tallet av hadde det utviklet seg en betydningsfull romansk arkitektur i dette området, og interessen for de strukturelle nyvinningene var laber. </p><div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Gotikken_vinner_innpass">Gotikken vinner innpass</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Gotikken vinner innpass" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gotikken vinner innpass"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Domkirken i Magdeburg (fra 1209) og den store klosterkirken i Limburg an der Lahn (fra 1211) er de tidligste eksemplene på gotisk arkitektur i Tyskland. Imidlertid bruker ikke disse byggene alle mulighetene som gotikken gir, og må dermed ses på som overgangsfenomener. De tidligste eksemplene på fullt ut gotiske byggverk er Elisabethkirche i <a href="/wiki/Marburg" title="Marburg">Marburg</a> og Liebfrauenkirche i Trier (begge fra 1235). Begge er svært inspirerte av samtidig fransk arkitektur, men oppviser også nyvinninger; Elisabethkirche har sideskip like høye som hovedskipet, mens Liebfrauenkirche er en sentralkirke. Skipet i <a href="/wiki/Strasbourg" title="Strasbourg">Strasbourg</a>-katedralen (byen var da tysk) ble også påbegynt i 1235 i den samtidige franske stilen. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="2._generasjon_tysk_gotikk">2. generasjon tysk gotikk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: 2. generasjon tysk gotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen 2. generasjon tysk gotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Før 1250 har tyskerne imidlertid trykket gotisk arkitektur til sitt bryst, og i 1248 blir <a href="/wiki/K%C3%B6lnerdomen" title="Kölnerdomen">Kølnerdomen</a> påbegynt under inspirasjon fra Amiens-katedralen. Kølnerdomen blir bygd på gjennom hele middelalderen, men hovedskipet er langt fra fullført når religionskrigene på 1500-tallet setter en stopper for aktivitetene. St. Vitus-katedralen i <a href="/wiki/Praha" title="Praha">Praha</a> ble også påbegynt etter franske idealer midt på 1300-tallet. Mer selvstendig og oppfinnsom er <a href="/wiki/Freiburg_im_Breisgau" title="Freiburg im Breisgau">Freiburger</a> Münster, hvor modellen med ett mektig vesttårn plassert for enden av skipet utvikles. Domkirken i <a href="/wiki/Regensburg" title="Regensburg">Regensburg</a> (fra 1275) utvikler et høykor uten koromgang, hvilket vil si at vinduene går fra gulv til tak i koret. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Nyvinninger_på_1300-tallet"><span id="Nyvinninger_p.C3.A5_1300-tallet"></span>Nyvinninger på 1300-tallet</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Nyvinninger på 1300-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nyvinninger på 1300-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Franziskanerkirche_Salzburg_Altar.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Franziskanerkirche_Salzburg_Altar.jpg/250px-Franziskanerkirche_Salzburg_Altar.jpg" decoding="async" width="250" height="376" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Franziskanerkirche_Salzburg_Altar.jpg/375px-Franziskanerkirche_Salzburg_Altar.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Franziskanerkirche_Salzburg_Altar.jpg/500px-Franziskanerkirche_Salzburg_Altar.jpg 2x" data-file-width="2195" data-file-height="3298" /></a><figcaption> Koret i Franziskanerkirche i <a href="/wiki/Salzburg" title="Salzburg">Salzburg</a></figcaption></figure><p>Domkirken i <a href="/wiki/Aachen" title="Aachen">Aachen</a> fra 800-tallet fikk fra 1335 et nytt, mektig kor inspirert av både Kølnerdomen og Sainte-Chapelle hvor veggene var oppløst i store vindusåpninger. Wiesenkirche i <a href="/wiki/Soest" title="Soest">Soest</a> (<a href="/wiki/Westfalen" title="Westfalen">Westfalen</a>) fra 1300-tallet var imidlertid en kirke med sideskip som var like brede og høye som hovedskipet, og som dermed skapte et stort, enhetlig rom i kirken. Dette kalles <i>Hallenkirche</i>, <a href="/wiki/Kirke" title="Kirke">hallkirke</a>. Nok et eksempel på dette er <a href="/wiki/Stephansdom" class="mw-redirect" title="Stephansdom">Stephansdomen</a> i <a href="/wiki/Wien" title="Wien">Wien</a>, hvor skipet fra 1300-tallet er et tilbygg til et mer alminnelig treskipet kor fra siste halvdel av 1200-tallet. St. Barbarakirken i <a href="/wiki/Kutn%C3%A1_Hora" title="Kutná Hora">Kutná Hora</a> i <a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a> er både særpreget og original i uttrykket. </p><div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Tysk_sengotikk">Tysk sengotikk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Tysk sengotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tysk sengotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I tida fra kort før 1400 og fram til slutten av middelalderen var Det tysk-romerske riket blant de mest nyskapende områdene for gotisk arktitektur, og byggevirksomheten var stor i de rike handelsbyene. </p><p>Hallkirke-prinsippet ble brukt gjennom hele 1400-tallet, blant annet i flere sørtyske bykirker. Blant de mest betydningsfulle er Heiligenkreuzkirche i <a href="/wiki/Schw%C3%A4bisch_Gm%C3%BCnd" title="Schwäbisch Gmünd">Schwäbisch Gmünd</a>, Spitalkirche i <a href="/wiki/Landshut" title="Landshut">Landshut</a>, Franziskanerkirche i <a href="/wiki/N%C3%BCrnberg" title="Nürnberg">Nürnberg</a> og flere. Domkirken i <a href="/wiki/Ulm" title="Ulm">Ulm</a> beholder derimot basilika-formen. Hvelvene i perioden har en fantasifull og intrikat utforming. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Mursteinsgotikk">Mursteinsgotikk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Mursteinsgotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mursteinsgotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ved <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8en" title="Østersjøen">Østersjøen</a> førte bruken av <a href="/wiki/Tegl" title="Tegl">tegl</a> til en forenklet gotikk, og eksempler på dette er Mariakirkene i <a href="/wiki/L%C3%BCbeck" title="Lübeck">Lübeck</a> og <a href="/wiki/Gda%C5%84sk" title="Gdańsk">Gdańsk</a>, samt klosterkirken i Bad Doberan (<a href="/wiki/Mecklenburg-Vorpommern" title="Mecklenburg-Vorpommern">Mecklenburg-Vorpommern</a>). Mursteinsgotikken kan ellers studeres i en lang rekke byer langs Østersjøen, slik som <a href="/wiki/Wismar" title="Wismar">Wismar</a>, <a href="/wiki/Rostock" title="Rostock">Rostock</a> og <a href="/wiki/Stralsund" title="Stralsund">Stralsund</a>. Også i <a href="/wiki/Bayern" title="Bayern">Bayern</a> var tegl et foretrukket materiale, slik som <a href="/w/index.php?title=Frauenkirche_(M%C3%BCnchen)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Frauenkirche (München) (ikke skrevet ennå)">Frauenkirche</a> i <a href="/wiki/M%C3%BCnchen" title="München">München</a>. Tegl som materiale er lett å bygge med, men egner seg dårlig til utskjæringer og dekorasjoner. De gotiske mursteinskirkene har derfor et enklere, mindre dekorert interiør. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Norge">Norge</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det kanskje tidligste eksemplet på gotikk i Norden er en spissbuet portal på <a href="/wiki/Sakshaug_gamle_kirke" title="Sakshaug gamle kirke">Sakshaug gamle kirke</a> i <a href="/wiki/Nord-Tr%C3%B8ndelag" title="Nord-Trøndelag">Nord-Trøndelag</a>.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Byggearbeidene på <a href="/wiki/Nidarosdomen" title="Nidarosdomen">Nidarosdomen</a> fra 1180-tallet viser at fullt utviklet gotikk etablerer seg i Norge.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Utenom Nidarosdomen finnes det få eksempler på en utviklet gotisk byggestil. De andre er korene i <a href="/wiki/Mariakirken_i_Bergen" title="Mariakirken i Bergen">Mariakirken i Bergen</a>, i klosterkirken på <a href="/wiki/Utstein_kloster" title="Utstein kloster">Utstein kloster</a> og i <a href="/wiki/Stavanger_domkirke" title="Stavanger domkirke">Stavanger domkirke</a>.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> På <a href="/wiki/Orkn%C3%B8yene" title="Orknøyene">Orknøyene</a> ble den romanske <a href="/wiki/St._Magnuskatedralen" title="St. Magnuskatedralen">St. Magnuskatedralen</a> i <a href="/wiki/Kirkwall" title="Kirkwall">Kirkwall</a> utvidet og overhvelvet med ribbekrysshvelv i tiårene omkring 1300.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Koret i <a href="/wiki/Alstadhaug_kirke" title="Alstadhaug kirke">Alstadhaug kirke</a> i <a href="/wiki/Nord-Tr%C3%B8ndelag" title="Nord-Trøndelag">Nord-Trøndelag</a> er også hvelvet. Noen eksempler på enklere gotiske bygdekirker med takstoler av tre er <a href="/wiki/Trondenes_kirke" title="Trondenes kirke">Trondenes kirke</a>, <a href="/wiki/Voss_kirke" class="mw-redirect" title="Voss kirke">Vangskyrkja</a> på <a href="/wiki/Voss" title="Voss">Voss</a>, <a href="/wiki/Kvinnherad_kirke" title="Kvinnherad kirke">Kvinnherad kirke</a> og <a href="/wiki/Vangen_kirke" title="Vangen kirke">Vangen kirke</a> i <a href="/wiki/Aurland" title="Aurland">Aurland</a>. Byggevirksomheten stoppet imidlertid helt opp i Norge ca. 1300.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Norden">Norden</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Norden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Norden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Sverige">Sverige</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Sverige" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sverige"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Uppsala_cathedral_inside.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/Uppsala_cathedral_inside.JPG/250px-Uppsala_cathedral_inside.JPG" decoding="async" width="250" height="382" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/Uppsala_cathedral_inside.JPG/375px-Uppsala_cathedral_inside.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/Uppsala_cathedral_inside.JPG/500px-Uppsala_cathedral_inside.JPG 2x" data-file-width="823" data-file-height="1257" /></a><figcaption>Katedralen i Uppsala</figcaption></figure> <p>I <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> fant det sted en stor kulturell blomstring i senmiddelalderen, og blant de viktigste eksemplene på gotiske kirker er domkirken i <a href="/wiki/Uppsala" title="Uppsala">Uppsala</a>, Storkyrkan i <a href="/wiki/Stockholm" title="Stockholm">Stockholm</a>, domkirken i <a href="/wiki/Link%C3%B6ping" title="Linköping">Linköping</a> og klosterkirken i <a href="/wiki/Vadstena" title="Vadstena">Vadstena</a>. <a href="/wiki/Visby" title="Visby">Visby</a> på <a href="/wiki/Gotland" title="Gotland">Gotland</a> har en rekke spektakulære gotiske ruiner, og utover øya finnes en mengde gotiske sognekirker. Gammelstadens Kyrka ved <a href="/wiki/Lule%C3%A5" title="Luleå">Luleå</a> er et eksempel på en gotisk sognekirke. I Sverige var teglstein det foretrukne materialet, og arkitekturen fulgte oftest tyske forbilder. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Danmark">Danmark</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Danmark" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Danmark"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I Danmark finnes det også flere monumentale gotiske byggverk, de fleste i <a href="/wiki/Tegl" title="Tegl">teglstein</a>, slik som domkirkene i <a href="/wiki/Roskilde" title="Roskilde">Roskilde</a>, <a href="/wiki/%C3%85rhus" class="mw-redirect" title="Århus">Århus</a> og <a href="/wiki/Odense" title="Odense">Odense</a>. I hundrevis av de mindre landsbykirkene i Danmark og <a href="/wiki/Sk%C3%A5ne" title="Skåne">Skåne</a> blomstret <a href="/wiki/Kalkmaleri" title="Kalkmaleri">kalkmaleriene</a> i senmiddelalderen. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Finland">Finland</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Finland" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Finland"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I Finland er det bevart 80 middelalderkirker, nesten alle fra 13- og 1400-tallet, mens det finnes noen fra 1200-tallet på <a href="/wiki/%C3%85land" title="Åland">Åland</a>. <a href="/wiki/%C3%85bo_domkirke" title="Åbo domkirke">Åbo domkirke</a> er landets største gotiske minnesmerke, men det finnes også flere eksempler på fremragende seinmiddelalderske kirkebygg, slik som <a href="/wiki/Borg%C3%A5_domkirke" title="Borgå domkirke">domkirken i Borgå</a>, fransiskanerkirken i <a href="/wiki/Raumo" title="Raumo">Raumo</a> og Det hellige korsets kirke i <a href="/wiki/Hattula" title="Hattula">Hattula</a> i <a href="/wiki/Egentliga_Tavastland" title="Egentliga Tavastland">Egentliga Tavastland</a>. I Finland finnes det både gråsteinskirker og mursteinskirker fra perioden. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Estland_og_Latvia">Estland og Latvia</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Estland og Latvia" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Estland og Latvia"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I de rike handelsbyene <a href="/wiki/Riga" title="Riga">Riga</a> og <a href="/wiki/Tallinn" title="Tallinn">Tallinn</a> finnes også fremragende eksempler på gotisk arkitektur, en fortsettelse av den nordtyske mursteinsgotikken. I Riga kan både Domkirken, Peterskirken og Johanneskirken nevnes, mens Olavskirken med sitt dominerende tårn og Domkirken i Tallinn er blant de mest fremragende i Tallinn. </p><p>Tross store krigsødeleggelser finnes det også noen gotiske bygdekirker i Estland og Latvia, først og fremst på øyene <a href="/wiki/Hiiumaa" title="Hiiumaa">Hiiumaa</a> (Dagø) og <a href="/wiki/Saaremaa" title="Saaremaa">Saaremaa</a> (Øsel). </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ellers">Ellers</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Ellers" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ellers"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Gotikken er internasjonal, og når ut til hele den delen av verden som domineres av den katolske kirken. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Østre_Middelhav"><span id=".C3.98stre_Middelhav"></span>Østre Middelhav</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Østre Middelhav" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Østre Middelhav"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div style="float:left;"> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Vilnius.Sv.Onos_baznycia.Saint_Ann%27s_church2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Vilnius.Sv.Onos_baznycia.Saint_Ann%27s_church2.jpg/190px-Vilnius.Sv.Onos_baznycia.Saint_Ann%27s_church2.jpg" decoding="async" width="190" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Vilnius.Sv.Onos_baznycia.Saint_Ann%27s_church2.jpg/285px-Vilnius.Sv.Onos_baznycia.Saint_Ann%27s_church2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Vilnius.Sv.Onos_baznycia.Saint_Ann%27s_church2.jpg/380px-Vilnius.Sv.Onos_baznycia.Saint_Ann%27s_church2.jpg 2x" data-file-width="1102" data-file-height="1469" /></a><figcaption>St. Anna-kirken i <a href="/wiki/Vilnius" title="Vilnius">Vilnius</a></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:BisericaNeagra.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/BisericaNeagra.jpg/190px-BisericaNeagra.jpg" decoding="async" width="190" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/BisericaNeagra.jpg/285px-BisericaNeagra.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/BisericaNeagra.jpg/380px-BisericaNeagra.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="1600" /></a><figcaption>Portal fra Den svarte kirken, Brasov, Romania</figcaption></figure> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Famagusta_01-2017_img14_Lala_Mustafa_Pasha_Mosque.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Famagusta_01-2017_img14_Lala_Mustafa_Pasha_Mosque.jpg/250px-Famagusta_01-2017_img14_Lala_Mustafa_Pasha_Mosque.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Famagusta_01-2017_img14_Lala_Mustafa_Pasha_Mosque.jpg/375px-Famagusta_01-2017_img14_Lala_Mustafa_Pasha_Mosque.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Famagusta_01-2017_img14_Lala_Mustafa_Pasha_Mosque.jpg/500px-Famagusta_01-2017_img14_Lala_Mustafa_Pasha_Mosque.jpg 2x" data-file-width="5144" data-file-height="3429" /></a><figcaption>Lala Mustafa Pasja-moskeen i Famagusta, tidligere Nikolai-katedralen</figcaption></figure> <p>I <a href="/wiki/Korsfarer" title="Korsfarer">korsfarerkoloniene</a> på <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> og i <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a> bygges det i middelalderen store kirker i fransk gotikk, både i <a href="/wiki/Famagusta" title="Famagusta">Famagusta</a> og i <a href="/wiki/Nikosia" title="Nikosia">Nicosia</a>. Eksempler kan også finnes på <a href="/wiki/Rhodos" title="Rhodos">Rhodos</a> og på <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Polen-Litauen">Polen-Litauen</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Polen-Litauen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Polen-Litauen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det polsk-litauiske riket var blant Europas stormakter fra 1300-tallet og framover, og her blomstret også gotisk arkitektur. <a href="/wiki/Wawel" title="Wawel">Wawel-katedralen</a> og <a href="/wiki/Mariakirken_i_Krak%C3%B3w" title="Mariakirken i Kraków">Mariakirken i Kraków</a>, flere av kirkene i <a href="/wiki/Wroc%C5%82aw" title="Wrocław">Wrocław</a>, i <a href="/wiki/Toru%C5%84" title="Toruń">Toruń</a> og i <a href="/wiki/Pozna%C5%84" title="Poznań">Poznań</a>, domkirken i <a href="/wiki/Frombork" title="Frombork">Frombork</a> et av verdens største gotiske mursteinsbygg, Mariakirken i <a href="/wiki/Gda%C5%84sk" title="Gdańsk">Gdańsk</a> er eksempler på dette. Den lille, elegante St.Anna-kirken i <a href="/wiki/Vilnius" title="Vilnius">Vilnius</a> fra 1500-tallet er blant gotikkens siste mesterverk. Den latinsk-katolske domkirken i <a href="/wiki/Lviv" title="Lviv">Lviv</a> er også gotisk. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Det_ungarske_rike">Det ungarske rike</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Det ungarske rike" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det ungarske rike"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det ungarske rike som blomstret gjennom hele middelalderen, og som også omfattet <a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a>, <a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a> og deler av <a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a>, hadde også en høyt utviklet arkitektur, men her ble mye ødelagt i forbindelse med den osmanske invasjonen fra <a href="/wiki/1526" title="1526">1526</a> av. Matthiaskirken i <a href="/wiki/Budapest" title="Budapest">Budapest</a> og katedralen i <a href="/wiki/Zagreb" title="Zagreb">Zagreb</a> er begge sterkt restaurerte eksempler på katedralarkitektur fra middelalderen. Den dalmatiske kysten i Kroatia har flere fremstående eksempler, først og fremst katedralen i <a href="/wiki/%C5%A0ibenik" title="Šibenik">Sibenik</a>, som alle er i en italiensk-inspirert, enklere stil. I den rumenske landsdelen <a href="/wiki/Transilvania" title="Transilvania">Transilvania</a>, som tidligere var ungarsk, bygde tyske borgere såkalte kirkeborger, med befestede, gotiske kirker. Det mest fremragende eksemplet er den svarte kirken, <i>Biserica Neagră</i>, i <a href="/wiki/Bra%C5%9Fov" class="mw-redirect" title="Braşov">Brasov</a>, men det finnes også fine eksempler i <a href="/wiki/Cluj-Napoca" title="Cluj-Napoca">Cluj-Napoca</a> og i <a href="/wiki/Sibiu" title="Sibiu">Sibiu</a>. I <a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a> finnes det mange eksempler på flotte kirkebygg, og blant de mest fremragende er St. Elisabethsdomen i <a href="/wiki/Ko%C5%A1ice" title="Košice">Košice</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Belgia_og_Nederland">Belgia og Nederland</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=46" title="Rediger avsnitt: Belgia og Nederland" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=46" title="Rediger kildekoden til seksjonen Belgia og Nederland"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> og <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a> er arkitekturen mer fransk-inspirert, og storslagne katedraler finnes blant annet i <a href="/wiki/Utrecht" title="Utrecht">Utrecht</a>, <a href="/wiki/Antwerpen" title="Antwerpen">Antwerpen</a> og <a href="/wiki/Brussel" title="Brussel">Brussel</a>, samt <i>De nieuwe kerk</i> i Amsterdam. Ellers preges de rike handelsbyene av viktig sekulær arkitektur fra perioden. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sekulær_arkitektur"><span id="Sekul.C3.A6r_arkitektur"></span>Sekulær arkitektur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=47" title="Rediger avsnitt: Sekulær arkitektur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=47" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sekulær arkitektur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Gotikken er overlevert oss i form av mange kirker. Imidlertid fantes det også verdslig arkitektur. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Borger_og_slott">Borger og slott</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=48" title="Rediger avsnitt: Borger og slott" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=48" title="Rediger kildekoden til seksjonen Borger og slott"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Borgene i middelalderen fikk også en gotisk utforming. Kjente eksempler på slike borger er Caernavon Castle i Wales og <a href="/wiki/Den_tyske_ordens_slott_i_Malbork" title="Den tyske ordens slott i Malbork">Den tyske ordens slott i Malbork</a> i Polen. <a href="/wiki/H%C3%A5konshallen" title="Håkonshallen">Håkonshallen</a> på <a href="/wiki/Bergenhus_festning" title="Bergenhus festning">Bergenhus festning</a> er et eksempel på en gotisk gildehall, og deler av Akershus festning er også bygd som en gotisk borg. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Rådhus_og_borgerhus"><span id="R.C3.A5dhus_og_borgerhus"></span>Rådhus og borgerhus</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=49" title="Rediger avsnitt: Rådhus og borgerhus" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=49" title="Rediger kildekoden til seksjonen Rådhus og borgerhus"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:PalazzoDucale.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/PalazzoDucale.jpg/250px-PalazzoDucale.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/PalazzoDucale.jpg/375px-PalazzoDucale.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/PalazzoDucale.jpg/500px-PalazzoDucale.jpg 2x" data-file-width="1536" data-file-height="2048" /></a><figcaption>I gårdsrommet i Dogepalasset sees tydelig gotiske buer</figcaption></figure><p>I høymiddelalderen blomstret byene opp, og de mest velstående kunne bygge praktfulle rådhus. Fra Italia kjennes <a href="/wiki/Palazzo_Vecchio" title="Palazzo Vecchio">Palazzo Vecchio</a> i <a href="/wiki/Firenze" title="Firenze">Firenze</a>, rådhuset i <a href="/wiki/Siena" title="Siena">Siena</a> og republikken <a href="/wiki/Venezia" title="Venezia">Venezias</a> sentrum, <a href="/wiki/Dogepalasset" title="Dogepalasset">Dogepalasset</a>. De flotte borgerhusene rundt <a href="/wiki/Grand-Place" title="Grand-Place">Grand-Place</a> i <a href="/wiki/Brussel" title="Brussel">Brussel</a> er et annet eksempel. <i>Ca d'oro</i> er et fornemt, gotisk palass på Canal Grande i Venezia. Også handelsbyene <a href="/wiki/Brugge" title="Brugge">Brugge</a>, <a href="/wiki/Gent" title="Gent">Gent</a> og <a href="/wiki/Antwerpen" title="Antwerpen">Antwerpen</a> i Belgia preges av den gotiske stilen. Hansabyer som <a href="/wiki/L%C3%BCbeck" title="Lübeck">Lübeck</a>, <a href="/wiki/Gda%C5%84sk" title="Gdańsk">Gdańsk</a>, <a href="/wiki/Riga" title="Riga">Riga</a> og <a href="/wiki/Tallinn" title="Tallinn">Tallinn</a> er også sterkt preget av gotiske borgerhus. </p><div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Gotikken_avsluttes">Gotikken avsluttes</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=50" title="Rediger avsnitt: Gotikken avsluttes" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=50" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gotikken avsluttes"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Italienerne vendte seg først fra gotikken og skapte renessansen innen arkitekturen. Reformasjonen tok knekken på gotikken i Tyskland, Baltikum og Norden, hvor kirkebygg ofte ble stående halvferdige. Men i England ga Reformasjonen gotikken forlenget liv, ved at <a href="/wiki/Henrik_VIII_av_England" title="Henrik VIII av England">Henrik VIIIs</a> brudd med Pavekirken gjorde at han også tok avstand fra renessansens formuttrykk, som var blitt moderne i Roma. Gotiske former levde videre i England, blant annet som «universitetenes stil» i Oxford og Cambridge, og ble også brukt av barokkarkitekter som <a href="/wiki/Christopher_Wren" title="Christopher Wren">Christopher Wren</a> og <a href="/wiki/Nicholas_Hawksmoor" title="Nicholas Hawksmoor">Nicholas Hawksmoor</a>. Tyrkiske invasjoner og kriger førte til opphør for all kirkebygging i sørøstlige Europa. Religionskrigene stoppet også byggearbeidene i Frankrike. I Spania, og delvis i Spanias nye kolonier, levde gotikken lengst, men i andre halvdel av 1500-tallet var det slutt også her. </p><p>Noen steder ble prosjekter under bygging videreført i henhold til de opprinnelige planene. Katedralen i <a href="/wiki/Segovia" title="Segovia">Segovia</a> ble fortsatt bygd på etter 1600. Domkirken i Milano er et eksempel på dette, bygget ble ikke fullført før etter 1800. Katedralen i <a href="/wiki/Orl%C3%A9ans" title="Orléans">Orléans</a> ble ødelagt under religionskrigene på slutten av 1500-tallet, og ble gjenoppført i flere etapper fram til <a href="/wiki/1829" title="1829">1829</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nygotikk">Nygotikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=51" title="Rediger avsnitt: Nygotikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=51" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nygotikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I renessansen og barokken så man på gotikken med forakt. Interessen tok seg imidlertid opp i England på slutten av 1700-tallet, og fra ca. 1825 brøt nygotikken fram for alvor i England. Snart spredde den seg til alle deler av den katolske og protestantiske verden, og i dag finnes <a href="/wiki/Nygotikk" title="Nygotikk">nygotiske</a> kirker i alle verdensdeler. </p> <div style="clear:left;"></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Noen_kjente_gotiske_katedraler">Noen kjente gotiske katedraler</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=52" title="Rediger avsnitt: Noen kjente gotiske katedraler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=52" title="Rediger kildekoden til seksjonen Noen kjente gotiske katedraler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table class="wikitable"> <caption> </caption> <tbody><tr> <th>Katedral</th> <th>Byggår</th> <th>Sted/Region </th></tr> <tr> <th colspan="3" align="center">Frankrike </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Klosterkirken_Saint-Denis" title="Klosterkirken Saint-Denis">Klosterkirken Saint-Denis</a></td> <td><a href="/wiki/1136" title="1136">1136</a></td> <td><a href="/wiki/Saint-Denis_(Seine-Saint-Denis)" title="Saint-Denis (Seine-Saint-Denis)">Saint-Denis</a>, <a href="/wiki/%C3%8Ele-de-France" title="Île-de-France">Île-de-France</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Chartreskatedralen" title="Chartreskatedralen">Notre-Dame i Chartres</a></td> <td><a href="/wiki/1194" title="1194">1194</a>–<a href="/wiki/1220" title="1220">1220</a></td> <td><a href="/wiki/Chartres" title="Chartres">Chartres</a>, <a href="/wiki/Eure-et-Loir" title="Eure-et-Loir">Eure-et-Loir</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Notre-Dame_de_Reims" title="Notre-Dame de Reims">Nortre-Dame i Reims</a></td> <td><a href="/wiki/1210" title="1210">1210</a>–<a href="/wiki/1252" title="1252">1252</a></td> <td><a href="/wiki/Reims" title="Reims">Reims</a>, <a href="/wiki/Marne" title="Marne">Marne</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Notre-Dame_i_Laon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Notre-Dame i Laon (ikke skrevet ennå)">Notre-Dame i Laon</a></td> <td><a href="/wiki/1155" title="1155">1155</a>–<a href="/wiki/1230" title="1230">1230</a></td> <td><a href="/wiki/Laon" title="Laon">Laon</a>, <a href="/wiki/Aisne_(departement)" title="Aisne (departement)">Aisne</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Notre-Dame" title="Notre-Dame">Notre-Dame</a></td> <td><a href="/wiki/1160" title="1160">1160</a></td> <td><a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Notre-Dame_i_Amiens&action=edit&redlink=1" class="new" title="Notre-Dame i Amiens (ikke skrevet ennå)">Notre-Dame i Amiens</a></td> <td><a href="/wiki/1220" title="1220">1220</a>–<a href="/wiki/1266" title="1266">1266</a></td> <td><a href="/wiki/Amiens" title="Amiens">Amiens</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Saint-%C3%89tienne_i_Bourges&action=edit&redlink=1" class="new" title="Saint-Étienne i Bourges (ikke skrevet ennå)">Saint-Étienne i Bourges</a></td> <td><a href="/wiki/1195" title="1195">1195</a>–<a href="/wiki/1255" title="1255">1255</a></td> <td><a href="/wiki/Bourges" title="Bourges">Bourges</a>, <a href="/wiki/Cher_(departement)" title="Cher (departement)">Cher</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Saint-Pierre_i_Beauvais&action=edit&redlink=1" class="new" title="Saint-Pierre i Beauvais (ikke skrevet ennå)">Saint-Pierre i Beauvais</a></td> <td><a href="/wiki/1225" title="1225">1225</a>–<a href="/wiki/1278" title="1278">1278</a></td> <td><a href="/wiki/Beauvais" title="Beauvais">Beauvais</a>, <a href="/wiki/Oise" title="Oise">Oise</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Sainte-Chapelle" title="Sainte-Chapelle">Sainte-Chapelle</a></td> <td><a href="/wiki/1242" title="1242">1242</a>–<a href="/wiki/1248" title="1248">1248</a></td> <td><a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Sainte-C%C3%A9cile&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sainte-Cécile (ikke skrevet ennå)">Sainte-Cécile</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Albi" title="Albi">Albi</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Eglise-des-Jacobins&action=edit&redlink=1" class="new" title="Eglise-des-Jacobins (ikke skrevet ennå)">Eglise-des-Jacobins</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Toulouse" title="Toulouse">Toulouse</a> </td></tr> <tr> <th colspan="3" align="center">Italia </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Santa_Maria_sopra_Minerva" title="Santa Maria sopra Minerva">Santa Maria sopra Minerva</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Santa_Maria_Novella_(Firenze)" title="Santa Maria Novella (Firenze)">Santa Maria Novella (Firenze)</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Firenze" title="Firenze">Firenze</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Domkirken_i_Siena&action=edit&redlink=1" class="new" title="Domkirken i Siena (ikke skrevet ennå)">Domkirken i Siena</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Siena" title="Siena">Siena</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Domkirken_i_Milano&action=edit&redlink=1" class="new" title="Domkirken i Milano (ikke skrevet ennå)">Domkirken i Milano</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Milano" title="Milano">Milano</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Basilica_di_San_Francesco_(Assisi)" title="Basilica di San Francesco (Assisi)">San Franceso-kirken</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Assisi" title="Assisi">Assisi</a> </td></tr> <tr> <th colspan="3" align="center">Spania </th></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Santa_Maria_i_Burgos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Santa Maria i Burgos (ikke skrevet ennå)">Santa Maria i Burgos</a></td> <td><a href="/wiki/1221" title="1221">1221</a>–<a href="/wiki/1260" title="1260">1260</a></td> <td><a href="/wiki/Burgos" title="Burgos">Burgos</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Katedralen_i_Leon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Katedralen i Leon (ikke skrevet ennå)">Katedralen i Leon</a></td> <td><a href="/wiki/1253" title="1253">1253</a>–<a href="/wiki/1302" title="1302">1302</a></td> <td><a href="/wiki/Leon" class="mw-disambig" title="Leon">Leon</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Santa_Maria_de_la_Sede&action=edit&redlink=1" class="new" title="Santa Maria de la Sede (ikke skrevet ennå)">Santa Maria de la Sede</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Sevilla" title="Sevilla">Sevilla</a> </td></tr> <tr> <th colspan="3" align="center">Storbritannia </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Salisburykatedralen" class="mw-redirect" title="Salisburykatedralen">Salisburykatedralen</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Salisbury" title="Salisbury">Salisbury</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Wellskatedralen" title="Wellskatedralen">Wellskatedralen</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Wells" title="Wells">Wells</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Rochesterkatedralen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rochesterkatedralen (ikke skrevet ennå)">Rochesterkatedralen</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Rochester_(Kent)" title="Rochester (Kent)">Rochester</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Lincolnkatedralen" title="Lincolnkatedralen">Lincolnkatedralen</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Lincoln_(England)" title="Lincoln (England)">Lincoln</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Gloucesterkatedralen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gloucesterkatedralen (ikke skrevet ennå)">Gloucesterkatedralen</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Gloucester" title="Gloucester">Gloucester</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Westminster_Abbey" title="Westminster Abbey">Westminster Abbey</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/London" title="London">London</a> </td></tr> <tr> <th colspan="3" align="center">Tyskland </th></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Domkirken_i_Naumburg&action=edit&redlink=1" class="new" title="Domkirken i Naumburg (ikke skrevet ennå)">Domkirken i Naumburg</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Naumburg" title="Naumburg">Naumburg</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/K%C3%B6lnerdomen" title="Kölnerdomen">Kölnerdomen</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/K%C3%B6ln" title="Köln">Köln</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Ulmer_M%C3%BCnster" title="Ulmer Münster">Ulmer Münster</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Ulm" title="Ulm">Ulm</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Freiburger_M%C3%BCnster&action=edit&redlink=1" class="new" title="Freiburger Münster (ikke skrevet ennå)">Freiburger Münster</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Freiburg_im_Breisgau" title="Freiburg im Breisgau">Freiburg</a> </td></tr> <tr> <th colspan="3" align="center">Sentral-Europa </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Stefansdomen" title="Stefansdomen">Stefansdomen</a></td> <td><a href="/wiki/1258" title="1258">1258</a></td> <td><a href="/wiki/Wien" title="Wien">Wien</a>, <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Mariakirken_i_Krak%C3%B3w" title="Mariakirken i Kraków">Mariakirken i Kraków</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Mariakirken_i_Gda%C5%84sk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mariakirken i Gdańsk (ikke skrevet ennå)">Mariakirken i Gdańsk</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/w/index.php?title=Katedralen_i_Zagreb&action=edit&redlink=1" class="new" title="Katedralen i Zagreb (ikke skrevet ennå)">Katedralen i Zagreb</a></td> <td></td> <td><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=53" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=53" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Nygotikk" title="Nygotikk">Nygotikk</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=54" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=54" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-Ducher_46-1"><b><a href="#cite_ref-Ducher_46_1-0">^</a></b> <span class="reference-text">Ducher (1988), s. 46.</span> </li> <li id="cite_note-byggogbevar-2"><b>^</b> <a href="#cite_ref-byggogbevar_2-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-byggogbevar_2-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Grøndahl, Christel Eline Wigen: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/gotisk-stil">«Gotisk stil 1180-1500»</a>, <i>Bygg og Bevar</i></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gotikk&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge">«gotikk»</a>, <i>Bokmålsordboka</i></span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Jones, Colin (1999): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=EVNGNIojGgMC&pg=PA90"><i>The Cambridge Illustrated History of France</i></a>, Cambridge University Press, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780521669924" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-521-66992-4</a>, s. 90. Sitat: «The style was widely referred to as opus francigenum – ‘Franks' work’.»</span> </li> <li id="cite_note-Vasari_117-5"><b><a href="#cite_ref-Vasari_117_5-0">^</a></b> <span class="reference-text">Vasari (1991), s. 117, 527.</span> </li> <li id="cite_note-VasariBrown&Maclehose_83-6"><b><a href="#cite_ref-VasariBrown&Maclehose_83_6-0">^</a></b> <span class="reference-text">Vasari, Brown & Maclehose (1907), s. 83.</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Ross, David: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britainexpress.com/architecture/early-english.htm">«Early English Gothic Architecture»</a>, <i>Britain Express</i></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Ross, David: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britainexpress.com/architecture/perpendicular.htm">«Perpendicular Gothic Architecture»</a>, <i>Britain Express</i></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=55" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=55" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Coldstream, Nicola (1994): <i>The Decorated style</i>, <i>Architecture and ornament 1240-1360</i>, London <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0714127345" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7141-2734-5</a></li> <li>Ducher, Robert (1988): <i>Caractéristique des Styles</i>, Flammarion. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/2080115391" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 2-08-011539-1</a>.</li> <li>Fitchen, John (1961): <i>The Construction of Gothic Cathedrals</i>, Oxford</li> <li>Frankl, Paul (2000): <i>Gothic Architecture</i>, Yale University Press, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0300087993" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-300-08799-3</a></li> <li>Grodecki, Louis (1978): <i>Gothic Architecture</i>, Milano, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0571145159" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-571-14515-9</a></li> <li>Jantzen, Hans (1984): <i>High Gothic</i>, New Jersey, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0691003726" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-691-00372-6</a></li> <li>Simson, Otto von (1956): <i>The Gothic Cathedral</i>, New York, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0691018677" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-691-01867-7</a></li> <li>Vasari, Giorgio (1991): <i>The Lives of the Artists</i>. Translated with an introduction and notes by J.C. and P. Bondanella. Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780199537198" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-19-953719-8</a>.</li> <li>Vasari, Giorgio (1907); Brown, Gerald Baldwin; Maclehose, Louisa, red.: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/vasariontechniqu1907vasa"><i>Vasari on Technique: Being the Introduction to the Three Arts of Design, Architecture, Sculpture and Painting, Prefixed to the Lives of the Most Excellent Painters, Sculptors and Architects</i></a>. J. M. Dent & Co.</li> <li>Wilson, Christopher (1990): <i>The Gothic Cathedral</i>, London, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0500276811" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-500-27681-1</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&veaction=edit&section=56" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&action=edit&section=56" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Gothic_architecture" class="extiw" title="commons:Category:Gothic architecture">Gothic architecture</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q176483?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Gothic_architecture" class="extiw" title="commons:Gothic architecture">Gothic architecture</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q176483?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pitt.edu/~medart/">Bilder fra middelalderens kunst og arkitektur</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060528070210/http://web.kyoto-inet.or.jp/org/orion/eng/hst/gothic.html">Historien om gotisk arkitektur</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://witcombe.sbc.edu/ARTHgothic.html">Kunsthistorie Witcome</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070712162530/http://witcombe.sbc.edu/ARTHgothic.html">Arkivert</a> 12. juli 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070621174940/http://www.btinternet.com/~timeref/map1.htm">Kart over katedraler i England og Wales</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060617211607/http://lookingatbuildings.org.uk/default.asp?Document=1.C.2.1.1">Pevsner Architectural Guides</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100623003638/http://www2.ma.psu.edu/~nlf2/cathquiz/cathedraquiz.swf">Katedralen i Amiens, Quiz Interiør</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070315092413/http://www2.ma.psu.edu/~nlf2/cathquiz1/cathedralext.swf">Katedralen i Amiens Quiz Eksteriør</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gotik-romanik.de/">Gotikk og romansk tysk base over middelalderkirker</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Kirkearkitektur" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Kirkearkitektur" title="Mal:Kirkearkitektur"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Kirkearkitektur" title="Maldiskusjon:Kirkearkitektur"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Kirkearkitektur" title="Spesial:Rediger side/Mal:Kirkearkitektur"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Kirkearkitektur" style="font-size:114%;margin:0 4em">Kirkearkitektur</div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Kirkebygningen</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Apside" title="Apside">Apside</a></li> <li><a href="/wiki/Arkade" title="Arkade">Arkade</a></li> <li><a href="/wiki/Galleri" title="Galleri">Galleri</a></li> <li><a href="/wiki/Kapittelhus" title="Kapittelhus">Kapittelhus</a></li> <li><a href="/wiki/Kirkeskip" title="Kirkeskip">Kirkeskip</a></li> <li><a href="/wiki/Klerestorium" title="Klerestorium">Klerestorium</a></li> <li><a href="/wiki/Kor_(arkitektur)" title="Kor (arkitektur)">Kor</a></li> <li><a href="/wiki/Krypt" title="Krypt">Krypt</a></li> <li><a href="/wiki/Kryss_(arkitektur)" title="Kryss (arkitektur)">Kryss</a></li> <li><a href="/wiki/Narthex" title="Narthex">Narthex</a></li> <li><a href="/wiki/Oktogon" title="Oktogon">Oktogon</a></li> <li><a href="/wiki/Omgang" title="Omgang">Omgang</a></li> <li><a href="/wiki/Sakristi" title="Sakristi">Sakristi</a></li> <li><a href="/wiki/Sideskip" title="Sideskip">Sideskip</a></li> <li><a href="/wiki/Skrudhus" title="Skrudhus">Skrudhus</a></li> <li><a href="/wiki/Transept" title="Transept">Transept</a></li> <li><a href="/wiki/Trav%C3%A9" title="Travé">Travé</a></li> <li><a href="/wiki/Triforium" title="Triforium">Triforium</a></li> <li><a href="/wiki/V%C3%A5penhus" title="Våpenhus">Våpenhus</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="7" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:2012.11.09.Oslodomkirke.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/2012.11.09.Oslodomkirke.jpg/120px-2012.11.09.Oslodomkirke.jpg" decoding="async" width="120" height="180" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/2012.11.09.Oslodomkirke.jpg/180px-2012.11.09.Oslodomkirke.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/2012.11.09.Oslodomkirke.jpg/240px-2012.11.09.Oslodomkirke.jpg 2x" data-file-width="3840" data-file-height="5760" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Monumenttyper</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Kirke#Arbeidskirke" title="Kirke">Arbeidskirke</a></li> <li><a href="/wiki/Basilika" title="Basilika">Basilika</a></li> <li><a href="/wiki/D%C3%A5pskapell" class="mw-redirect" title="Dåpskapell">Dåpskapell</a></li> <li><a href="/wiki/Kapell" title="Kapell">Kapell</a></li> <li><a href="/wiki/Katedral" title="Katedral">Katedral</a></li> <li><a href="/wiki/Kirke" title="Kirke">Kirke</a></li> <li><a href="/wiki/Kloster" title="Kloster">Kloster</a></li> <li><a href="/wiki/Kirke#Korskirke" title="Kirke">Korskirke</a></li> <li><a href="/wiki/Kirke#Hallkirke" title="Kirke">Hallkirke</a></li> <li><a href="/wiki/Kirke#Langkirke" title="Kirke">Langkirke</a></li> <li><a href="/wiki/Kirke#Sentralkirke" title="Kirke">Sentralkirke</a></li> <li><a href="/wiki/Kirke#Småkirke" title="Kirke">Småkirke</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Bygningsdetaljer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Arkivolt" title="Arkivolt">Arkivolt</a></li> <li><a href="/wiki/Bue_(arkitektur)" title="Bue (arkitektur)">Bue</a></li> <li><a href="/wiki/Hvelv_(arkitektur)" title="Hvelv (arkitektur)">Hvelv</a></li> <li><a href="/wiki/Kapit%C3%A9l_(arkitektur)" title="Kapitél (arkitektur)">Kapitél</a></li> <li><a href="/wiki/Kuppel" title="Kuppel">Kuppel</a></li> <li><a href="/wiki/Portal" title="Portal">Portal</a></li> <li><a href="/wiki/Rotunde" title="Rotunde">Rotunde</a></li> <li><a href="/wiki/Strebebue" title="Strebebue">Strebebue</a></li> <li><a href="/wiki/Stuke" title="Stuke">Stuke</a></li> <li><a href="/wiki/T%C3%A5rn" title="Tårn">Støpul</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8yle" title="Søyle">Søyle</a></li> <li><a href="/wiki/Takstol" title="Takstol">Takstol</a></li> <li><a href="/wiki/T%C3%A5rn" title="Tårn">Takrytter</a></li> <li><a href="/wiki/T%C3%A5rn" title="Tårn">Tårn</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Dekorasjon</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Freskomaleri" title="Freskomaleri">Freskomaleri</a></li> <li><a href="/wiki/Glassmaleri" title="Glassmaleri">Glassmaleri</a></li> <li><a href="/wiki/Ikon_(kristendom)" title="Ikon (kristendom)">Ikon</a></li> <li><a href="/wiki/Innvielseskors" title="Innvielseskors">Innvielseskors</a></li> <li><a href="/wiki/Kalkmaleri" title="Kalkmaleri">Kalkmaleri</a></li> <li><a href="/wiki/Kors" title="Kors">Kors</a></li> <li><a href="/wiki/Krusifiks" title="Krusifiks">Krusifiks</a></li> <li><a href="/wiki/Rosemaling" title="Rosemaling">Rosemaling</a></li> <li><a href="/wiki/Rosevindu" title="Rosevindu">Rosevindu</a></li> <li><a href="/wiki/Skulptur" title="Skulptur">Skulptur</a></li> <li><a href="/wiki/Tympanon" title="Tympanon">Tympanon</a></li> <li><a href="/wiki/Vannkaster" title="Vannkaster">Vannkaster</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Inventar</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Alter" title="Alter">Alter</a></li> <li><a href="/wiki/Alterfrontal" title="Alterfrontal">Alterfrontal</a></li> <li><a href="/wiki/Alterskap" title="Alterskap">Alterskap</a></li> <li><a href="/wiki/Altertavle" title="Altertavle">Altertavle</a></li> <li><a href="/wiki/Baldakin" title="Baldakin">Baldakin</a></li> <li><a href="/wiki/Ciborium" title="Ciborium">Ciborium</a></li> <li><a href="/wiki/D%C3%B8pefat" title="Døpefat">Døpefat</a></li> <li><a href="/wiki/D%C3%B8pefont" title="Døpefont">Døpefont</a></li> <li><a href="/wiki/Epitafium" title="Epitafium">Epitafium</a></li> <li><a href="/wiki/Ikonostasis" title="Ikonostasis">Ikonostasis</a></li> <li><a href="/wiki/Pipeorgel" title="Pipeorgel">Kirkeorgel</a></li> <li><a href="/wiki/Korstol" title="Korstol">Korstol</a></li> <li><a href="/wiki/Misericordia" title="Misericordia">Misericordia</a></li> <li><a href="/wiki/Prekestol" title="Prekestol">Prekestol</a></li> <li><a href="/wiki/Sakrarium" title="Sakrarium">Sakrarium</a></li> <li><a href="/wiki/Sedilia" title="Sedilia">Sedilia</a></li> <li><a href="/wiki/Tabernakel" title="Tabernakel">Tabernakel</a></li> <li><a href="/wiki/Triptyk" title="Triptyk">Triptyk</a></li> <li><a href="/wiki/Votivskip" title="Votivskip">Votivskip</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Perioder</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Tidlig_kristen_kunst_og_arkitektur" title="Tidlig kristen kunst og arkitektur">Tidlig kristen</a></li> <li><a href="/wiki/Bysantinsk_arkitektur" title="Bysantinsk arkitektur">Bysantinsk</a></li> <li><a href="/wiki/Romansk_arkitektur" title="Romansk arkitektur">Romansk</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Gotikk</a></li> <li><a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">Renessanse</a></li> <li><a href="/wiki/Barokken" title="Barokken">Barokk</a></li> <li><a href="/wiki/Rokokko" title="Rokokko">Rokokko</a></li> <li><a href="/wiki/Klassisistisk_arkitektur" title="Klassisistisk arkitektur">Klassisisme</a></li> <li><a href="/wiki/Historisme" title="Historisme">Historisme</a></li> <li><a href="/wiki/Nygotikk" title="Nygotikk">Nygotikk</a></li> <li><a href="/wiki/Dragestil" title="Dragestil">Dragestil</a></li> <li><a href="/wiki/Sveitserstil" title="Sveitserstil">Sveitserstil</a></li> <li><a href="/wiki/Jugendstil" title="Jugendstil">Jugendstil</a></li> <li><a href="/wiki/Funksjonalisme_(arkitektur)" title="Funksjonalisme (arkitektur)">Funksjonalisme</a></li> <li><a href="/wiki/Modernisme" title="Modernisme">Modernisme</a></li> <li><a href="/wiki/Postmodernisme" title="Postmodernisme">Postmodernisme</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Kirker_i_Norge" title="Kirker i Norge">Kirker i Norge</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_kirker_i_Norge" title="Liste over kirker i Norge">Liste over kirker</a></li> <li><a href="/wiki/Katolske_klostre_i_Norge" title="Katolske klostre i Norge">Katolske klostre</a></li> <li><a href="/wiki/Korskirker_i_Norge" title="Korskirker i Norge">Korskirker</a></li> <li><a href="/wiki/Norske_middelalderkirker_i_stein" title="Norske middelalderkirker i stein">Middelalderkirker i stein</a> <small>(<a href="/wiki/Liste_over_norske_middelalderkirker_i_stein" title="Liste over norske middelalderkirker i stein">liste</a>)</small></li> <li><a href="/wiki/Oktogonale_kirker_i_Norge" title="Oktogonale kirker i Norge">Oktogonale kirker</a></li> <li><a href="/wiki/Stavkirke" title="Stavkirke">Stavkirke</a> <small>(<a href="/wiki/Liste_over_stavkirker_i_Norge" title="Liste over stavkirker i Norge">liste</a>)</small></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <p><br /> </p> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Arkitektur" title="Portal:Arkitektur">Arkitektur</a></p></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/gotikk">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/art/Gothic-architecture">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85006792">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11934792v">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11934792v">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00562570">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph120583">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX529394">BNE</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1&useformat=desktop" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&oldid=24239505">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&oldid=24239505</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Arkitektoniske_perioder" title="Kategori:Arkitektoniske perioder">Arkitektoniske perioder</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Anbefalte_artikler" title="Kategori:Anbefalte artikler">Anbefalte artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 2. feb. 2024 kl. 19:09.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Gotisk_arkitektur&section=24&veaction=edit&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-78f4c97c5d-55ngt","wgBackendResponseTime":189,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.379","walltime":"0.522","ppvisitednodes":{"value":2439,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":30947,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":3410,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":10,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":8,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":21746,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":9,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 350.717 1 -total"," 35.25% 123.622 2 Mal:Navboks"," 34.12% 119.651 2 Mal:Navbox"," 30.39% 106.579 1 Mal:Autoritetsdata"," 28.46% 99.805 1 Mal:Kirke_arkitektur"," 18.24% 63.984 1 Mal:Offisielle_lenker"," 7.23% 25.347 5 Mal:Tr"," 4.07% 14.265 1 Mal:Anbefalt"," 3.36% 11.768 1 Mal:Toppikon"," 1.66% 5.835 1 Mal:Fix"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.191","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":5436672,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-6dd6684647-6lks6","timestamp":"20241121143904","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Gotisk arkitektur","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Gotisk_arkitektur","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q176483","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q176483","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-10-02T15:48:03Z","dateModified":"2024-02-02T18:09:57Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/8\/8e\/Chartres_1.jpg","headline":"arkitektonisk periode"}</script> </body> </html>