CINXE.COM
Nord-Korea – Wikipedia
<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Nord-Korea – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"723b8365-ea68-4d30-bdea-f08f8f4bb8d0","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Nord-Korea","wgTitle":"Nord-Korea","wgCurRevisionId":24817307,"wgRevisionId":24817307,"wgArticleId":6445,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["CS1-feil: usynlige tegn","Artikler med døde eksterne lenker","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med koordinater","Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Korea","Nord-Korea","Republikker","1948 i Asia"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Nord-Korea","wgRelevantArticleId":6445,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true, "wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":100000,"wgCoordinates":{"lat":40,"lon":127},"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q423","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true, "wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section", "ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/1200px-Flag_of_North_Korea.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="600"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/800px-Flag_of_North_Korea.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="400"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/640px-Flag_of_North_Korea.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="320"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Nord-Korea – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Nord-Korea"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Korea"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Nord-Korea rootpage-Nord-Korea skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Nord-Korea" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Nord-Korea" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Nord-Korea" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Nord-Korea" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"><!-- CentralNotice --></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Geografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Geografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Geografi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Geografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Geografi</span> </button> <ul id="toc-Geografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Fauna" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fauna"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>Fauna</span> </div> </a> <ul id="toc-Fauna-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Klima" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klima"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2</span> <span>Klima</span> </div> </a> <ul id="toc-Klima-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Demografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Demografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Demografi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Demografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Demografi</span> </button> <ul id="toc-Demografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Religion</span> </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Oldtidens_Korea" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Oldtidens_Korea"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Oldtidens Korea</span> </div> </a> <ul id="toc-Oldtidens_Korea-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Middelalderen_og_tidlig_moderne_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Middelalderen_og_tidlig_moderne_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Middelalderen og tidlig moderne tid</span> </div> </a> <ul id="toc-Middelalderen_og_tidlig_moderne_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Japansk_okkupasjon_(1895–1945)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Japansk_okkupasjon_(1895–1945)"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Japansk okkupasjon (1895–1945)</span> </div> </a> <ul id="toc-Japansk_okkupasjon_(1895–1945)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Delingen_av_Korea_(1945)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Delingen_av_Korea_(1945)"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Delingen av Korea (1945)</span> </div> </a> <ul id="toc-Delingen_av_Korea_(1945)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Koreakrigen_(1950–1953)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Koreakrigen_(1950–1953)"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.5</span> <span>Koreakrigen (1950–1953)</span> </div> </a> <ul id="toc-Koreakrigen_(1950–1953)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Slutten_av_1900-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Slutten_av_1900-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6</span> <span>Slutten av 1900-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-Slutten_av_1900-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidlig_på_2000-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_på_2000-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.7</span> <span>Tidlig på 2000-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_på_2000-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Administrativ_inndeling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Administrativ_inndeling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Administrativ inndeling</span> </div> </a> <ul id="toc-Administrativ_inndeling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Politikk_og_administrasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Politikk_og_administrasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Politikk og administrasjon</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Politikk og administrasjon</span> </button> <ul id="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Politisk_ideologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Politisk_ideologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Politisk ideologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Politisk_ideologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lederne_og_propaganda" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Lederne_og_propaganda"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Lederne og propaganda</span> </div> </a> <ul id="toc-Lederne_og_propaganda-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lovhåndheving_og_indre_sikkerhet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Lovhåndheving_og_indre_sikkerhet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Lovhåndheving og indre sikkerhet</span> </div> </a> <ul id="toc-Lovhåndheving_og_indre_sikkerhet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utenrikspolitikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utenrikspolitikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Utenrikspolitikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Utenrikspolitikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nord-Korea_og_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nord-Korea_og_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5</span> <span>Nord-Korea og Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Nord-Korea_og_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Militæret" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Militæret"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Militæret</span> </div> </a> <ul id="toc-Militæret-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Økonomi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Økonomi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Økonomi</span> </button> <ul id="toc-Økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Privathandel_og_småindustri" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Privathandel_og_småindustri"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Privathandel og småindustri</span> </div> </a> <ul id="toc-Privathandel_og_småindustri-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Internasjonal_handel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Internasjonal_handel"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Internasjonal handel</span> </div> </a> <ul id="toc-Internasjonal_handel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Turisme" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Turisme"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3</span> <span>Turisme</span> </div> </a> <ul id="toc-Turisme-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Samfunnet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Samfunnet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Samfunnet</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Samfunnet-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Samfunnet</span> </button> <ul id="toc-Samfunnet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Menneskerettigheter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Menneskerettigheter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.1</span> <span>Menneskerettigheter</span> </div> </a> <ul id="toc-Menneskerettigheter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utdannelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utdannelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.2</span> <span>Utdannelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Utdannelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Helse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Helse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.3</span> <span>Helse</span> </div> </a> <ul id="toc-Helse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Hungersnød" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hungersnød"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.4</span> <span>Hungersnød</span> </div> </a> <ul id="toc-Hungersnød-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Media" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Media"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.5</span> <span>Media</span> </div> </a> <ul id="toc-Media-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kultur_og_kunst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur_og_kunst"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Kultur og kunst</span> </div> </a> <ul id="toc-Kultur_og_kunst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sport" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Sport"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Sport</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Sport-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Sport</span> </button> <ul id="toc-Sport-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Flagget" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Flagget"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.1</span> <span>Flagget</span> </div> </a> <ul id="toc-Flagget-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Oppføring_på_UNESCOs_liste" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Oppføring_på_UNESCOs_liste"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Oppføring på UNESCOs liste</span> </div> </a> <ul id="toc-Oppføring_på_UNESCOs_liste-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Norskspråklig_faglitteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Norskspråklig_faglitteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Norskspråklig faglitteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Norskspråklig_faglitteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fotnoter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Fotnoter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14</span> <span>Fotnoter</span> </div> </a> <ul id="toc-Fotnoter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">15</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Nord-Korea</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 258 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-258" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">258 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Nord-Korea" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Nordkorea" title="Nordkorea – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Nordkorea" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Nordkorea" title="Nordkorea – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Nordkorea" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Nor%C3%B0urkorea" title="Norðurkorea – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Norðurkorea" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Nor%C3%B0ur-K%C3%B3rea" title="Norður-Kórea – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Norður-Kórea" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/Kor%C3%A8a_Utara" title="Korèa Utara – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Korèa Utara" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Acèh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9_%D0%9B%D1%8A%D1%8D%D0%BF%D0%BA%D1%8A_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D1%8D" title="Корей Лъэпкъ Демократ Республикэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Корей Лъэпкъ Демократ Республикэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгэбзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Noord-Korea" title="Noord-Korea – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Noord-Korea" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Nordkorea" title="Nordkorea – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Nordkorea" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%88%B5%E1%88%9C%E1%8A%95_%E1%8A%AE%E1%88%AD%E1%8B%AB" title="ስሜን ኮርያ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ስሜን ኮርያ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/Tave-Korea" title="Tave-Korea – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Tave-Korea" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Anarâškielâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target"><span>अंगिका</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Nor%C3%BEcorea" title="Norþcorea – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Norþcorea" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D2%A9%D0%B0%D0%B4%D0%B0%D1%82%D3%99%D0%B8_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B8%D0%B0" title="Аҩадатәи Кореиа – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Аҩадатәи Кореиа" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target"><span>Аԥсшәа</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A7_%D8%A7%D9%84%D8%B4%D9%85%D8%A7%D9%84%D9%8A%D8%A9" title="كوريا الشمالية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="كوريا الشمالية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Corea_d%27o_Norte" title="Corea d'o Norte – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Corea d'o Norte" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%80%D5%AB%D6%82%D5%BD%D5%AB%D5%BD%D5%A1%D5%B5%D5%AB%D5%B6_%D5%94%D5%B8%D6%80%D5%A7%D5%A1" title="Հիւսիսային Քորէա – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Հիւսիսային Քորէա" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Cor%C3%A8a_de_Bise" title="Corèa de Bise – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Corèa de Bise" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%89%E0%A6%A4%E0%A7%8D%E0%A6%A4%E0%A7%B0_%E0%A6%95%E0%A7%8B%E0%A7%B0%E0%A6%BF%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A6%BE" title="উত্তৰ কোৰিয়া – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="উত্তৰ কোৰিয়া" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Corea_del_Norte" title="Corea del Norte – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Corea del Norte" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target"><span>अवधी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Yvate_Kor%C3%A9a" title="Yvate Koréa – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Yvate Koréa" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/%C5%9Eimali_Koreya" title="Şimali Koreya – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Şimali Koreya" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D9%88%D8%B2%D8%A6%DB%8C_%DA%A9%D9%88%D8%B1%D9%87" title="قوزئی کوره – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="قوزئی کوره" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Kor%C3%A9a_Kal%C3%A9r" title="Koréa Kalér – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Koréa Kalér" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%89%E0%A6%A4%E0%A7%8D%E0%A6%A4%E0%A6%B0_%E0%A6%95%E0%A7%8B%E0%A6%B0%E0%A6%BF%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A6%BE" title="উত্তর কোরিয়া – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="উত্তর কোরিয়া" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Ti%C3%A2u-si%C3%A1n_B%C3%AEn-ch%C3%BA-ch%C3%BA-g%C4%AB_J%C3%AEn-b%C3%AEn_Ki%C5%8Dng-h%C3%B4-kok" title="Tiâu-sián Bîn-chú-chú-gī Jîn-bîn Kiōng-hô-kok – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Tiâu-sián Bîn-chú-chú-gī Jîn-bîn Kiōng-hô-kok" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D1%8B%D2%A1-%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D2%BB%D1%8B" title="Корея Халыҡ-Демократик Республикаһы – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Корея Халыҡ-Демократик Республикаһы" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B0%D1%9E%D0%BD%D0%BE%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D0%9A%D0%B0%D1%80%D1%8D%D1%8F" title="Паўночная Карэя – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Паўночная Карэя" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B0%D1%80%D1%8D%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B4%D0%BD%D0%B0-%D0%94%D1%8D%D0%BC%D0%B0%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%8B%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D0%A0%D1%8D%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Карэйская Народна-Дэмакратычная Рэспубліка – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Карэйская Народна-Дэмакратычная Рэспубліка" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Amihanan_na_Korea" title="Amihanan na Korea – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Amihanan na Korea" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bi mw-list-item"><a href="https://bi.wikipedia.org/wiki/Not_Koria" title="Not Koria – bislama" lang="bi" hreflang="bi" data-title="Not Koria" data-language-autonym="Bislama" data-language-local-name="bislama" class="interlanguage-link-target"><span>Bislama</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%B5%D1%80%D0%BD%D0%B0_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F" title="Северна Корея – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Северна Корея" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Noadkorea" title="Noadkorea – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Noadkorea" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%96%E0%BE%B1%E0%BD%84%E0%BC%8B%E0%BD%80%E0%BD%BC%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%A1%E0%BC%8D" title="བྱང་ཀོ་རི་ཡ། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="བྱང་ཀོ་རི་ཡ།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Sjeverna_Koreja" title="Sjeverna Koreja – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Sjeverna Koreja" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Republik_Poblel_ha_Demokratel_Korea" title="Republik Poblel ha Demokratel Korea – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Republik Poblel ha Demokratel Korea" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D0%BE%D0%B9%D1%82%D0%BE_%D0%A1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D0%BD%D0%B3%D0%BE%D1%81" title="Хойто Солонгос – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Хойто Солонгос" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Corea_del_Nord" title="Corea del Nord – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Corea del Nord" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D3%91%D1%85_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BB%D0%BB%D3%97_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8" title="Корей Халӑх Демократиллӗ Республики – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Корей Халӑх Демократиллӗ Республики" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Amihanang_Koreya" title="Amihanang Koreya – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Amihanang Koreya" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Severn%C3%AD_Korea" title="Severní Korea – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Severní Korea" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Corea_del_Norte" title="Corea del Norte – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="Corea del Norte" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target"><span>Chavacano de Zamboanga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="North Korea" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tum mw-list-item"><a href="https://tum.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – tumbuka" lang="tum" hreflang="tum" data-title="North Korea" data-language-autonym="ChiTumbuka" data-language-local-name="tumbuka" class="interlanguage-link-target"><span>ChiTumbuka</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Gogledd_Corea" title="Gogledd Corea – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Gogledd Corea" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dag mw-list-item"><a href="https://dag.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – dagbani" lang="dag" hreflang="dag" data-title="North Korea" data-language-autonym="Dagbanli" data-language-local-name="dagbani" class="interlanguage-link-target"><span>Dagbanli</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A7_%D8%A7%D9%84%D8%B4%D9%85%D8%A7%D9%84%D9%8A%D8%A9" title="كوريا الشمالية – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="كوريا الشمالية" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Davvi-Korea" title="Davvi-Korea – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Davvi-Korea" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Nordkorea" title="Nordkorea – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Nordkorea" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%87%DE%AA%DE%8C%DE%AA%DE%83%DE%AA_%DE%86%DE%AE%DE%83%DE%AC%DE%87%DE%A7" title="އުތުރު ކޮރެއާ – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="އުތުރު ކޮރެއާ" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target"><span>ދިވެހިބަސް</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nv mw-list-item"><a href="https://nv.wikipedia.org/wiki/N%C3%A1hook%C7%ABsj%C3%AD_Bin%C3%A1%C3%A1%CA%BC%C3%A1daa%C5%82ts%CA%BC%C3%B3z%C3%AD_Dine%CA%BC%C3%A9_Bik%C3%A9yah_Y%C3%A1zh%C3%AD" title="Náhookǫsjí Binááʼádaałtsʼózí Dineʼé Bikéyah Yázhí – navajo" lang="nv" hreflang="nv" data-title="Náhookǫsjí Binááʼádaałtsʼózí Dineʼé Bikéyah Yázhí" data-language-autonym="Diné bizaad" data-language-local-name="navajo" class="interlanguage-link-target"><span>Diné bizaad</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/P%C3%B3dpo%C5%82nocna_Koreja" title="Pódpołnocna Koreja – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Pódpołnocna Koreja" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target"><span>डोटेली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dz mw-list-item"><a href="https://dz.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%96%E0%BE%B1%E0%BD%84%E0%BC%8B%E0%BD%80%E0%BD%BC%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%A1%E0%BC%8B" title="བྱང་ཀོ་རི་ཡ་ – dzongkha" lang="dz" hreflang="dz" data-title="བྱང་ཀོ་རི་ཡ་" data-language-autonym="ཇོང་ཁ" data-language-local-name="dzongkha" class="interlanguage-link-target"><span>ཇོང་ཁ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/P%C3%B5hja-Korea" title="Põhja-Korea – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Põhja-Korea" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%92%CF%8C%CF%81%CE%B5%CE%B9%CE%B1_%CE%9A%CE%BF%CF%81%CE%AD%CE%B1" title="Βόρεια Κορέα – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Βόρεια Κορέα" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="North Korea" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Corea_del_Norte" title="Corea del Norte – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Corea del Norte" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Nord-Koreio" title="Nord-Koreio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Nord-Koreio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Corea_del_Norti" title="Corea del Norti – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Corea del Norti" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Ipar_Korea" title="Ipar Korea – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Ipar Korea" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ee mw-list-item"><a href="https://ee.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – ewe" lang="ee" hreflang="ee" data-title="North Korea" data-language-autonym="Eʋegbe" data-language-local-name="ewe" class="interlanguage-link-target"><span>Eʋegbe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%D9%87_%D8%B4%D9%85%D8%A7%D9%84%DB%8C" title="کره شمالی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="کره شمالی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="North Korea" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Cor%C3%A9e_du_Nord" title="Corée du Nord – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Corée du Nord" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Noard-Kore%C3%A4" title="Noard-Koreä – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Noard-Koreä" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Coree_dal_Nord" title="Coree dal Nord – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Coree dal Nord" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Ch%C3%B3ir%C3%A9_Thuaidh" title="An Chóiré Thuaidh – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Chóiré Thuaidh" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Yn_Chorea_Twoaie" title="Yn Chorea Twoaie – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Yn Chorea Twoaie" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gag mw-list-item"><a href="https://gag.wikipedia.org/wiki/Poyraz_Koreya" title="Poyraz Koreya – gagausisk" lang="gag" hreflang="gag" data-title="Poyraz Koreya" data-language-autonym="Gagauz" data-language-local-name="gagausisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagauz</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Coir%C3%A8a_a_Tuath" title="Coirèa a Tuath – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Coirèa a Tuath" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Corea_do_Norte" title="Corea do Norte – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Corea do Norte" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E6%9C%9D%E9%AE%AE%E6%B0%91%E4%B8%BB%E4%B8%BB%E7%BE%A9%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9C%8B" title="朝鮮民主主義人民共和國 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="朝鮮民主主義人民共和國" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ki mw-list-item"><a href="https://ki.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – kikuyu" lang="ki" hreflang="ki" data-title="North Korea" data-language-autonym="Gĩkũyũ" data-language-local-name="kikuyu" class="interlanguage-link-target"><span>Gĩkũyũ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%89%E0%AA%A4%E0%AB%8D%E0%AA%A4%E0%AA%B0_%E0%AA%95%E0%AB%8B%E0%AA%B0%E0%AA%BF%E0%AA%AF%E0%AA%BE" title="ઉત્તર કોરિયા – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="ઉત્તર કોરિયા" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – goansk konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="goansk konkani" class="interlanguage-link-target"><span>गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Ch%C3%AAu-si%C3%A9n_M%C3%ACn-ch%C3%BA-ch%C3%BA-ngi_Ng%C3%ACn-m%C3%ACn_Khiung-f%C3%B2-koet" title="Chêu-sién Mìn-chú-chú-ngi Ngìn-mìn Khiung-fò-koet – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Chêu-sién Mìn-chú-chú-ngi Ngìn-mìn Khiung-fò-koet" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%A1%B0%EC%84%A0%EB%AF%BC%EC%A3%BC%EC%A3%BC%EC%9D%98%EC%9D%B8%EB%AF%BC%EA%B3%B5%ED%99%94%EA%B5%AD" title="조선민주주의인민공화국 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="조선민주주의인민공화국" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Koriya_ta_Arewa" title="Koriya ta Arewa – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Koriya ta Arewa" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-haw mw-list-item"><a href="https://haw.wikipedia.org/wiki/K%C5%8Dlea_%CA%BB%C4%80kau" title="Kōlea ʻĀkau – hawaiisk" lang="haw" hreflang="haw" data-title="Kōlea ʻĀkau" data-language-autonym="Hawaiʻi" data-language-local-name="hawaiisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hawaiʻi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%80%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%BD%D5%AB%D5%BD%D5%A1%D5%B5%D5%AB%D5%B6_%D4%BF%D5%B8%D6%80%D5%A5%D5%A1" title="Հյուսիսային Կորեա – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Հյուսիսային Կորեա" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Sewjerna_Koreja" title="Sewjerna Koreja – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Sewjerna Koreja" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Sjeverna_Koreja" title="Sjeverna Koreja – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Sjeverna Koreja" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Nord-Korea" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Amianan_a_Korea" title="Amianan a Korea – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Amianan a Korea" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bpy mw-list-item"><a href="https://bpy.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%94%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A6%BE%E0%A6%82_%E0%A6%95%E0%A7%8B%E0%A6%B0%E0%A6%BF%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A6%BE" title="ঔয়াং কোরিয়া – bishnupriya" lang="bpy" hreflang="bpy" data-title="ঔয়াং কোরিয়া" data-language-autonym="বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী" data-language-local-name="bishnupriya" class="interlanguage-link-target"><span>বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Korea_Utara" title="Korea Utara – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Korea Utara" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Corea_del_Nord" title="Corea del Nord – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Corea del Nord" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Nord-Korea" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iu mw-list-item"><a href="https://iu.wikipedia.org/wiki/%E1%91%AF%E1%95%86%E1%90%83_%E1%90%85%E1%90%8A%E1%96%95%E1%93%87%E1%96%93%E1%93%82" title="ᑯᕆᐃ ᐅᐊᖕᓇᖓᓂ – inuktitut" lang="iu" hreflang="iu" data-title="ᑯᕆᐃ ᐅᐊᖕᓇᖓᓂ" data-language-autonym="ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut" data-language-local-name="inuktitut" class="interlanguage-link-target"><span>ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ik mw-list-item"><a href="https://ik.wikipedia.org/wiki/Salli%C3%B1iq_Kuriaq" title="Salliñiq Kuriaq – inupiak" lang="ik" hreflang="ik" data-title="Salliñiq Kuriaq" data-language-autonym="Iñupiatun" data-language-local-name="inupiak" class="interlanguage-link-target"><span>Iñupiatun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%A6%C3%A6%D0%B3%D0%B0%D1%82_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9" title="Цæгат Корей – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Цæгат Корей" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xh mw-list-item"><a href="https://xh.wikipedia.org/wiki/Coreia_do_Twoaie" title="Coreia do Twoaie – xhosa" lang="xh" hreflang="xh" data-title="Coreia do Twoaie" data-language-autonym="IsiXhosa" data-language-local-name="xhosa" class="interlanguage-link-target"><span>IsiXhosa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Corea_del_Nord" title="Corea del Nord – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Corea del Nord" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A7%D7%95%D7%A8%D7%99%D7%90%D7%94_%D7%94%D7%A6%D7%A4%D7%95%D7%A0%D7%99%D7%AA" title="קוריאה הצפונית – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="קוריאה הצפונית" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Kor%C3%A9a_Lor" title="Koréa Lor – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Koréa Lor" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/Kooree_Hay%C9%A9_Ki%C5%8B" title="Kooree Hayɩ Kiŋ – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Kooree Hayɩ Kiŋ" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target"><span>Kabɩyɛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%89%E0%B2%A4%E0%B3%8D%E0%B2%A4%E0%B2%B0_%E0%B2%95%E0%B3%8A%E0%B2%B0%E0%B2%BF%E0%B2%AF%E0%B2%BE" title="ಉತ್ತರ ಕೊರಿಯಾ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಉತ್ತರ ಕೊರಿಯಾ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam mw-list-item"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Pangulung_Korea" title="Pangulung Korea – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Pangulung Korea" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target"><span>Kapampangan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D0%BA%D1%8A-%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Корей Халкъ-Демократ Республика – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Корей Халкъ-Демократ Республика" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Къарачай-малкъар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A9%E1%83%A0%E1%83%93%E1%83%98%E1%83%9A%E1%83%9D%E1%83%94%E1%83%97%E1%83%98_%E1%83%99%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%90" title="ჩრდილოეთი კორეა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ჩრდილოეთი კორეა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D9%8F%D9%85%D8%A3%D9%84%D8%A0_%DA%A9%D9%88%D8%B1%DB%8C%D8%A7" title="شُمألؠ کوریا – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="شُمألؠ کوریا" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/K%C3%B2reja%C5%84sk%C3%B4_L%C3%ABdow%C3%B2-Demokratn%C3%B4_Rep%C3%B9blika" title="Kòrejańskô Lëdowò-Demokratnô Repùblika – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Kòrejańskô Lëdowò-Demokratnô Repùblika" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kaszëbsczi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BB%D1%82%D2%AF%D1%81%D1%82%D1%96%D0%BA_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F" title="Солтүстік Корея – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Солтүстік Корея" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Korea_Gledh" title="Korea Gledh – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Korea Gledh" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rw mw-list-item"><a href="https://rw.wikipedia.org/wiki/Koreya_y%E2%80%99Amajyaruguru" title="Koreya y’Amajyaruguru – kinyarwanda" lang="rw" hreflang="rw" data-title="Koreya y’Amajyaruguru" data-language-autonym="Ikinyarwanda" data-language-local-name="kinyarwanda" class="interlanguage-link-target"><span>Ikinyarwanda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Korea_Kaskazini" title="Korea Kaskazini – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Korea Kaskazini" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F_%D0%92%D0%BE%D0%B9%D1%82%D1%8B%D1%80_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%8F_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Корея Войтыр Демократия Республика – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Корея Войтыр Демократия Республика" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target"><span>Коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Hangu_ya_Node" title="Hangu ya Node – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Hangu ya Node" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target"><span>Kongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Kore_din%C3%B2" title="Kore dinò – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Kore dinò" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Kor%C3%A9_di_N%C3%B2" title="Koré di Nò – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Koré di Nò" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Kor%C3%AAya_Bakur" title="Korêya Bakur – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Korêya Bakur" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9_%D0%AD%D0%BB-%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%8F%D0%BB%D1%8B%D0%BA_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%81%D1%8B" title="Корей Эл-Демократиялык Республикасы – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Корей Эл-Демократиялык Республикасы" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Corea_dl_Nord" title="Corea dl Nord – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Corea dl Nord" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Korea_del_Nord" title="Korea del Nord – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Korea del Nord" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladino</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%9B%E0%BA%B0%E0%BB%80%E0%BA%97%E0%BA%94%E0%BB%80%E0%BA%81%E0%BA%BB%E0%BA%B2%E0%BA%AB%E0%BA%BC%E0%BA%B5%E0%BB%80%E0%BB%9C%E0%BA%B7%E0%BA%AD" title="ປະເທດເກົາຫຼີເໜືອ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ປະເທດເກົາຫຼີເໜືອ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Res_publica_popularis_democratica_Coreana" title="Res publica popularis democratica Coreana – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Res publica popularis democratica Coreana" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Zieme%C4%BCkoreja" title="Ziemeļkoreja – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Ziemeļkoreja" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Demokratesch_Volleksrepublik_Korea" title="Demokratesch Volleksrepublik Korea – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Demokratesch Volleksrepublik Korea" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F%D0%B4%D0%B8%D0%BD_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D0%BA%D1%8C%D0%B4%D0%B8%D0%BD%D0%BD%D0%B8-%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%8F%D0%B4%D0%B8%D0%BD_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Кореядин Халкьдинни-Демократиядин Республика – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Кореядин Халкьдинни-Демократиядин Республика" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лезги</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/%C5%A0iaur%C4%97s_Kor%C4%97ja" title="Šiaurės Korėja – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Šiaurės Korėja" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Corea_do_Nord" title="Corea do Nord – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Corea do Nord" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Noord-Korea" title="Noord-Korea – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Noord-Korea" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Kor%C3%A9_ya_Nola" title="Koré ya Nola – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Koré ya Nola" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Corea_Norde" title="Corea Norde – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Corea Norde" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Pohjas-Korea" title="Pohjas-Korea – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Pohjas-Korea" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Livvinkarjala</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/berti_zei_.tcosyn" title="berti zei .tcosyn – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="berti zei .tcosyn" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Corea_del_N%C3%B2rd" title="Corea del Nòrd – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Corea del Nòrd" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/%C3%89szak-Korea" title="Észak-Korea – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Észak-Korea" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%B5%D1%80%D0%BD%D0%B0_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%98%D0%B0" title="Северна Кореја – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Северна Кореја" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/K%C3%B4rea_Avaratra" title="Kôrea Avaratra – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Kôrea Avaratra" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%89%E0%B4%A4%E0%B5%8D%E0%B4%A4%E0%B4%B0_%E0%B4%95%E0%B5%8A%E0%B4%B1%E0%B4%BF%E0%B4%AF" title="ഉത്തര കൊറിയ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ഉത്തര കൊറിയ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Korea_ta%27_Fuq" title="Korea ta' Fuq – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Korea ta' Fuq" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/K%C5%8Drea-ki-te-raki" title="Kōrea-ki-te-raki – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Kōrea-ki-te-raki" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target"><span>Māori</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9D%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%A3%E1%83%94_%E1%83%99%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%90" title="ოორუე კორეა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ოორუე კორეა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A7_%D8%A7%D9%84%D8%B4%D9%85%D8%A7%D9%84%D9%8A%D9%87" title="كوريا الشماليه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="كوريا الشماليه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D9%85%D8%A7%D9%84%DB%8C_%DA%A9%D8%B1%D9%87" title="شمالی کره – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="شمالی کره" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Korea_Utara" title="Korea Utara – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Korea Utara" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Korea_Utara" title="Korea Utara – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Korea Utara" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target"><span>Minangkabau</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/Di%C3%A8u-si%C4%93ng_M%C3%ACng-ci%C5%8D-ci%C5%8D-ngi%C3%AA_%C3%8Cng-m%C3%ACng_G%C3%AA%CC%A4%E1%B9%B3ng-hu%C3%B2-gu%C3%B3k" title="Dièu-siēng Mìng-ciō-ciō-ngiê Ìng-mìng Gê̤ṳng-huò-guók – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Dièu-siēng Mìng-ciō-ciō-ngiê Ìng-mìng Gê̤ṳng-huò-guók" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Coreia_de_l_Norte" title="Coreia de l Norte – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Coreia de l Norte" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%A3%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B4_%D0%A1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D0%BD%D0%B3%D0%BE%D1%81" title="Умард Солонгос – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Умард Солонгос" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%99%E1%80%BC%E1%80%B1%E1%80%AC%E1%80%80%E1%80%BA%E1%80%80%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%9B%E1%80%AE%E1%80%B8%E1%80%9A%E1%80%AC%E1%80%B8%E1%80%94%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%84%E1%80%B6" title="မြောက်ကိုရီးယားနိုင်ငံ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="မြောက်ကိုရီးယားနိုင်ငံ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Noord-Korea" title="Noord-Korea – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Noord-Korea" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Noord-Korea" title="Noord-Korea – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Noord-Korea" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तर कोरिया – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="उत्तर कोरिया" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E6%9C%9D%E9%AE%AE%E6%B0%91%E4%B8%BB%E4%B8%BB%E7%BE%A9%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" title="朝鮮民主主義人民共和国 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="朝鮮民主主義人民共和国" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Corea_d%22o_Nord" title="Corea d"o Nord – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Corea d"o Nord" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9%D0%BD_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D0%BA%D1%8A%D0%B0%D0%BD-%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BD_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Корейн Халкъан-Демократин Республика – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Корейн Халкъан-Демократин Республика" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Nuurdkorea" title="Nuurdkorea – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Nuurdkorea" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pih mw-list-item"><a href="https://pih.wikipedia.org/wiki/North_Koriya" title="North Koriya – pitkairnsk" lang="pih" hreflang="pih" data-title="North Koriya" data-language-autonym="Norfuk / Pitkern" data-language-local-name="pitkairnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norfuk / Pitkern</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Nord_Korea" title="Nord Korea – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Nord Korea" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target"><span>Novial</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Cor%C3%A8a_del_N%C3%B2rd" title="Corèa del Nòrd – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Corèa del Nòrd" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%99%D3%B1%D0%B4%D0%B2%D0%B5%D0%BB_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9" title="Йӱдвел Корей – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Йӱдвел Корей" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Олык марий</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%89%E0%AC%A4%E0%AD%8D%E0%AC%A4%E0%AC%B0_%E0%AC%95%E0%AD%8B%E0%AC%B0%E0%AC%BF%E0%AC%86" title="ଉତ୍ତର କୋରିଆ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଉତ୍ତର କୋରିଆ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Kooriyaa_Kaabaa" title="Kooriyaa Kaabaa – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Kooriyaa Kaabaa" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target"><span>Oromoo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Koreya_Xalq_Demokratik_Respublikasi" title="Koreya Xalq Demokratik Respublikasi – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Koreya Xalq Demokratik Respublikasi" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%89%E0%A9%B1%E0%A8%A4%E0%A8%B0%E0%A9%80_%E0%A8%95%E0%A9%8B%E0%A8%B0%E0%A9%80%E0%A8%86" title="ਉੱਤਰੀ ਕੋਰੀਆ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਉੱਤਰੀ ਕੋਰੀਆ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ami mw-list-item"><a href="https://ami.wikipedia.org/wiki/Korea,_north" title="Korea, north – amis" lang="ami" hreflang="ami" data-title="Korea, north" data-language-autonym="Pangcah" data-language-local-name="amis" class="interlanguage-link-target"><span>Pangcah</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D9%85%D8%A7%D9%84%DB%8C_%DA%A9%D9%88%D8%B1%DB%8C%D8%A7" title="شمالی کوریا – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="شمالی کوریا" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%80%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%B8%E1%80%9B%E1%80%AE%E1%80%B8%E1%80%9A%E1%80%AC%E1%80%B8%E1%80%81%E1%80%99%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%80%91%E1%80%84%E1%80%BA%EA%A9%BB" title="ကိုးရီးယားခမ်းထင်ꩻ – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="ကိုးရီးယားခမ်းထင်ꩻ" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target"><span>ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Nort_Korea" title="Nort Korea – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Nort Korea" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D9%85%D8%A7%D9%84%D9%8A_%DA%A9%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A7" title="شمالي کوريا – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="شمالي کوريا" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Naat_Koria" title="Naat Koria – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Naat Koria" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%80%E1%9E%BC%E1%9E%9A%E1%9F%89%E1%9F%81%E1%9E%81%E1%9E%B6%E1%9E%84%E1%9E%87%E1%9E%BE%E1%9E%84" title="កូរ៉េខាងជើង – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="កូរ៉េខាងជើង" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Cor%C3%A9e_dech_Nord" title="Corée dech Nord – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Corée dech Nord" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Cor%C3%A9a_d%C3%ABl_N%C3%B2rd" title="Coréa dël Nòrd – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Coréa dël Nòrd" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tpi mw-list-item"><a href="https://tpi.wikipedia.org/wiki/Not_Koria" title="Not Koria – tok pisin" lang="tpi" hreflang="tpi" data-title="Not Koria" data-language-autonym="Tok Pisin" data-language-local-name="tok pisin" class="interlanguage-link-target"><span>Tok Pisin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Noordkorea" title="Noordkorea – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Noordkorea" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Korea_P%C3%B3%C5%82nocna" title="Korea Północna – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Korea Północna" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Coreia_do_Norte" title="Coreia do Norte – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Coreia do Norte" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Koreya_Xal%C4%B1q_Demokratiyal%C4%B1q_Respublikas%C4%B1" title="Koreya Xalıq Demokratiyalıq Respublikası – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Koreya Xalıq Demokratiyalıq Respublikası" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qaraqalpaqsha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Koreya_Demokratik_Halq_Cumhuriyeti" title="Koreya Demokratik Halq Cumhuriyeti – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Koreya Demokratik Halq Cumhuriyeti" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Nordkorea" title="Nordkorea – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Nordkorea" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ripoarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Coreea_de_Nord" title="Coreea de Nord – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Coreea de Nord" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rmy mw-list-item"><a href="https://rmy.wikipedia.org/wiki/Nordutni_Koreya" title="Nordutni Koreya – valakisk romani" lang="rmy" hreflang="rmy" data-title="Nordutni Koreya" data-language-autonym="Romani čhib" data-language-local-name="valakisk romani" class="interlanguage-link-target"><span>Romani čhib</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Chinchay_Kuriya" title="Chinchay Kuriya – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Chinchay Kuriya" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D0%9B%D1%8E%D0%B4%D0%BE%D0%B2%D0%B0_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D0%A0%D0%B5%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Корейска Людова Демократична Република – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Корейска Людова Демократична Република" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B4%D0%BD%D0%BE-%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%B5%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Корейская Народно-Демократическая Республика – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Корейская Народно-Демократическая Республика" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8D%D1%80%D0%B8%D1%8D%D0%B9%D1%8D_%D0%9D%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%BE%D1%82%D1%83%D0%BD_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%B5%D1%81%D0%BA%D1%8D%D0%B9_%D3%A8%D1%80%D3%A9%D1%81%D0%BF%D2%AF%D2%AF%D0%B1%D2%AF%D0%BB%D2%AF%D0%BA%D1%8D%D1%82%D1%8D" title="Кэриэйэ Норуотун Демократическэй Өрөспүүбүлүкэтэ – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Кэриэйэ Норуотун Демократическэй Өрөспүүбүлүкэтэ" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/Korea,_north" title="Korea, north – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="Korea, north" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target"><span>Sakizaya</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%89%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A4%B0%E0%A4%95%E0%A5%8B%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="उत्तरकोरिया – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="उत्तरकोरिया" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%A0%E1%B1%9A%E1%B1%B8%E1%B1%AD%E1%B1%AE_%E1%B1%A0%E1%B1%B3%E1%B1%A8%E1%B1%A4%E1%B1%AD%E1%B1%9F" title="ᱠᱚᱸᱭᱮ ᱠᱳᱨᱤᱭᱟ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱠᱚᱸᱭᱮ ᱠᱳᱨᱤᱭᱟ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Corea_de_su_Norte" title="Corea de su Norte – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Corea de su Norte" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="North Korea" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-trv mw-list-item"><a href="https://trv.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – taroko" lang="trv" hreflang="trv" data-title="North Korea" data-language-autonym="Seediq" data-language-local-name="taroko" class="interlanguage-link-target"><span>Seediq</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Koreja_e_Veriut" title="Koreja e Veriut – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Koreja e Veriut" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Corea_d%C3%BB_Nord" title="Corea dû Nord – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Corea dû Nord" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%8B%E0%B6%AD%E0%B7%94%E0%B6%BB%E0%B7%94_%E0%B6%9A%E0%B7%9C%E0%B6%BB%E0%B7%92%E0%B6%BA%E0%B7%8F%E0%B7%80" title="උතුරු කොරියාව – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="උතුරු කොරියාව" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="North Korea" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D8%AA%D8%B1_%DA%AA%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A7" title="اتر ڪوريا – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="اتر ڪوريا" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ss mw-list-item"><a href="https://ss.wikipedia.org/wiki/IKhoriya_leseNyakatfo" title="IKhoriya leseNyakatfo – swati" lang="ss" hreflang="ss" data-title="IKhoriya leseNyakatfo" data-language-autonym="SiSwati" data-language-local-name="swati" class="interlanguage-link-target"><span>SiSwati</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/K%C3%B3rejsk%C3%A1_%C4%BEudovodemokratick%C3%A1_republika" title="Kórejská ľudovodemokratická republika – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Kórejská ľudovodemokratická republika" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Severna_Koreja" title="Severna Koreja – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Severna Koreja" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cu mw-list-item"><a href="https://cu.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D1%94%D0%B8%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B4%D1%8C%D0%BD%D0%B0_%D0%94%D0%B8%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D1%97%EA%99%97" title="Корєиска Народьна Димократїꙗ – kirkeslavisk" lang="cu" hreflang="cu" data-title="Корєиска Народьна Димократїꙗ" data-language-autonym="Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ" data-language-local-name="kirkeslavisk" class="interlanguage-link-target"><span>Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/P%C5%AF%C5%82nocno_Koryjo" title="Půłnocno Koryjo – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Půłnocno Koryjo" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Waqooyiga_Kuuriya" title="Waqooyiga Kuuriya – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Waqooyiga Kuuriya" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%DB%86%D8%B1%DB%8C%D8%A7%DB%8C_%D8%A8%D8%A7%DA%A9%D9%88%D9%88%D8%B1" title="کۆریای باکوور – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="کۆریای باکوور" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-srn mw-list-item"><a href="https://srn.wikipedia.org/wiki/Ondroben-Korea" title="Ondroben-Korea – sranan" lang="srn" hreflang="srn" data-title="Ondroben-Korea" data-language-autonym="Sranantongo" data-language-local-name="sranan" class="interlanguage-link-target"><span>Sranantongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%B5%D1%80%D0%BD%D0%B0_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%98%D0%B0" title="Северна Кореја – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Северна Кореја" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Sjeverna_Koreja" title="Sjeverna Koreja – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Sjeverna Koreja" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Kor%C3%A9a_Kal%C3%A9r" title="Koréa Kalér – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Koréa Kalér" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Korean_demokraattinen_kansantasavalta" title="Korean demokraattinen kansantasavalta – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Korean demokraattinen kansantasavalta" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Hilagang_Korea" title="Hilagang Korea – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Hilagang Korea" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%B5%E0%AE%9F_%E0%AE%95%E0%AF%8A%E0%AE%B0%E0%AE%BF%E0%AE%AF%E0%AE%BE" title="வட கொரியா – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="வட கொரியா" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shi mw-list-item"><a href="https://shi.wikipedia.org/wiki/Kurya_n_i%E1%BA%93%E1%BA%93lm%E1%B8%8D" title="Kurya n iẓẓlmḍ – tachelhit" lang="shi" hreflang="shi" data-title="Kurya n iẓẓlmḍ" data-language-autonym="Taclḥit" data-language-local-name="tachelhit" class="interlanguage-link-target"><span>Taclḥit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Kurya_n_Ugafa" title="Kurya n Ugafa – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Kurya n Ugafa" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D1%8B%D0%BA_%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%BA_%D2%96%D3%A9%D0%BC%D2%BB%D2%AF%D1%80%D0%B8%D1%8F%D1%82%D0%B5" title="Корея Халык Демократик Җөмһүрияте – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Корея Халык Демократик Җөмһүрияте" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shn mw-list-item"><a href="https://shn.wikipedia.org/wiki/%E1%80%99%E1%80%AD%E1%80%B0%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%81%B5%E1%81%A2%E1%80%9D%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%80%9C%E1%80%AE%E1%82%81%E1%80%BD%E1%80%84%E1%80%BA%E1%82%87" title="မိူင်းၵၢဝ်းလီႁွင်ႇ – shan" lang="shn" hreflang="shn" data-title="မိူင်းၵၢဝ်းလီႁွင်ႇ" data-language-autonym="ၽႃႇသႃႇတႆး " data-language-local-name="shan" class="interlanguage-link-target"><span>ၽႃႇသႃႇတႆး </span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tay mw-list-item"><a href="https://tay.wikipedia.org/wiki/Korea,_north" title="Korea, north – atayal" lang="tay" hreflang="tay" data-title="Korea, north" data-language-autonym="Tayal" data-language-local-name="atayal" class="interlanguage-link-target"><span>Tayal</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%89%E0%B0%A4%E0%B1%8D%E0%B0%A4%E0%B0%B0_%E0%B0%95%E0%B1%8A%E0%B0%B0%E0%B0%BF%E0%B0%AF%E0%B0%BE" title="ఉత్తర కొరియా – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="ఉత్తర కొరియా" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Koreia_Norte" title="Koreia Norte – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Koreia Norte" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target"><span>Tetun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%9B%E0%B8%A3%E0%B8%B0%E0%B9%80%E0%B8%97%E0%B8%A8%E0%B9%80%E0%B8%81%E0%B8%B2%E0%B8%AB%E0%B8%A5%E0%B8%B5%E0%B9%80%E0%B8%AB%E0%B8%99%E0%B8%B7%E0%B8%AD" title="ประเทศเกาหลีเหนือ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ประเทศเกาหลีเหนือ" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D2%B6%D1%83%D0%BC%D2%B3%D1%83%D1%80%D0%B8%D0%B8_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D2%9B%D3%A3-%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8%D0%B8_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F" title="Ҷумҳурии Халқӣ-Демократии Корея – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Ҷумҳурии Халқӣ-Демократии Корея" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-to mw-list-item"><a href="https://to.wikipedia.org/wiki/K%C5%8Dlea_Tokelau" title="Kōlea Tokelau – tongansk" lang="to" hreflang="to" data-title="Kōlea Tokelau" data-language-autonym="Lea faka-Tonga" data-language-local-name="tongansk" class="interlanguage-link-target"><span>Lea faka-Tonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Kuzey_Kore" title="Kuzey Kore – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Kuzey Kore" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Kore%C3%BDa_Halk-Demokratik_Respublikasy" title="Koreýa Halk-Demokratik Respublikasy – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Koreýa Halk-Demokratik Respublikasy" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkmençe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Kworiya_A%CC%B1za" title="Kworiya A̱za – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Kworiya A̱za" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target"><span>Tyap</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tyv mw-list-item"><a href="https://tyv.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D2%A3%D0%B3%D1%83_%D0%9A%D3%A9%D1%80%D0%B5%D0%B9" title="Соңгу Көрей – tuvinsk" lang="tyv" hreflang="tyv" data-title="Соңгу Көрей" data-language-autonym="Тыва дыл" data-language-local-name="tuvinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Тыва дыл</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F_%D0%9A%D0%B0%D0%BB%D1%8B%D0%BA-%D0%94%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%82%D0%B8_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Корея Калык-Демократи Республика – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Корея Калык-Демократи Республика" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target"><span>Удмурт</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bug mw-list-item"><a href="https://bug.wikipedia.org/wiki/%E1%A8%80%E1%A8%9A%E1%A8%91%E1%A8%99%E1%A8%95_%E1%A8%95%E1%A8%98%E1%A8%88%E1%A8%91" title="ᨀᨚᨑᨙᨕ ᨕᨘᨈᨑ – buginesisk" lang="bug" hreflang="bug" data-title="ᨀᨚᨑᨙᨕ ᨕᨘᨈᨑ" data-language-autonym="Basa Ugi" data-language-local-name="buginesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Ugi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D1%96%D0%B2%D0%BD%D1%96%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D0%9A%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%8F" title="Північна Корея – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Північна Корея" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D9%85%D8%A7%D9%84%DB%8C_%DA%A9%D9%88%D8%B1%DB%8C%D8%A7" title="شمالی کوریا – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="شمالی کوریا" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D8%B4%D9%89%D9%85%D8%A7%D9%84%D9%89%D9%8A_%DA%86%D8%A7%DB%8B%D8%B4%D9%8A%DB%95%D9%86" title="شىمالىي چاۋشيەن – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="شىمالىي چاۋشيەن" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target"><span>ئۇيغۇرچە / Uyghurche</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Cauzsenh_Minzcujcujyi_Yinzminz_Gunghozgoz" title="Cauzsenh Minzcujcujyi Yinzminz Gunghozgoz – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Cauzsenh Minzcujcujyi Yinzminz Gunghozgoz" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Corea_del_Nord" title="Corea del Nord – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Corea del Nord" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Korejan_Rahvahali%C5%BE-Demokratine_Tazovaldkund" title="Korejan Rahvahaliž-Demokratine Tazovaldkund – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Korejan Rahvahaliž-Demokratine Tazovaldkund" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/C%E1%BB%99ng_h%C3%B2a_D%C3%A2n_ch%E1%BB%A7_Nh%C3%A2n_d%C3%A2n_Tri%E1%BB%81u_Ti%C3%AAn" title="Cộng hòa Dân chủ Nhân dân Triều Tiên – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Cộng hòa Dân chủ Nhân dân Triều Tiên" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Nol%C3%BCda-Korey%C3%A4n" title="Nolüda-Koreyän – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Nolüda-Koreyän" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target"><span>Volapük</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/P%C3%B5h%27a-Korea" title="Põh'a-Korea – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Põh'a-Korea" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Cor%C3%AAye_bijhrece" title="Corêye bijhrece – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Corêye bijhrece" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E6%9C%9D%E9%AE%AE%E6%B0%91%E4%B8%BB%E4%B8%BB%E7%BE%A9%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9C%8B" title="朝鮮民主主義人民共和國 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="朝鮮民主主義人民共和國" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Amihanan_nga_Korea" title="Amihanan nga Korea – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Amihanan nga Korea" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Kore_gu_B%C3%ABj-g%C3%A0nnaar" title="Kore gu Bëj-gànnaar – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Kore gu Bëj-gànnaar" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target"><span>Wolof</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E6%9C%9D%E9%B2%9C%E6%B0%91%E4%B8%BB%E4%B8%BB%E4%B9%89%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" title="朝鲜民主主义人民共和国 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="朝鲜民主主义人民共和国" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ts mw-list-item"><a href="https://ts.wikipedia.org/wiki/North_Korea" title="North Korea – tsonga" lang="ts" hreflang="ts" data-title="North Korea" data-language-autonym="Xitsonga" data-language-local-name="tsonga" class="interlanguage-link-target"><span>Xitsonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%A6%D7%A4%D7%95%D7%9F_%D7%A7%D7%90%D7%A8%D7%A2%D7%A2" title="צפון קארעע – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="צפון קארעע" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/K%C3%B2r%C3%A9%C3%A0_%C3%80r%C3%ADw%C3%A1" title="Kòréà Àríwá – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Kòréà Àríwá" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%9C%9D%E9%AE%AE%E6%B0%91%E4%B8%BB%E4%B8%BB%E7%BE%A9%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9C%8B" title="朝鮮民主主義人民共和國 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="朝鮮民主主義人民共和國" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Koryay_Z%C4%B1mey" title="Koryay Zımey – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Koryay Zımey" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/No%C3%B4rd-Korea" title="Noôrd-Korea – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Noôrd-Korea" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/%C5%A0iaur%C4%97s_Kuoriej%C4%97" title="Šiaurės Kuoriejė – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Šiaurės Kuoriejė" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%9C%9D%E9%B2%9C%E6%B0%91%E4%B8%BB%E4%B8%BB%E4%B9%89%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" title="朝鲜民主主义人民共和国 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="朝鲜民主主义人民共和国" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bbc mw-list-item"><a href="https://bbc.wikipedia.org/wiki/Korea_Utara" title="Korea Utara – batak toba" lang="bbc" hreflang="bbc" data-title="Korea Utara" data-language-autonym="Batak Toba" data-language-local-name="batak toba" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Toba</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Kor%C3%A9a_Lor" title="Koréa Lor – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Koréa Lor" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target"><span>Betawi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-btm mw-list-item"><a href="https://btm.wikipedia.org/wiki/Korea_Utara" title="Korea Utara – mandailing" lang="btm" hreflang="btm" data-title="Korea Utara" data-language-autonym="Batak Mandailing" data-language-local-name="mandailing" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Mandailing</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dtp mw-list-item"><a href="https://dtp.wikipedia.org/wiki/Korea_Koibutan" title="Korea Koibutan – sentraldusun" lang="dtp" hreflang="dtp" data-title="Korea Koibutan" data-language-autonym="Kadazandusun" data-language-local-name="sentraldusun" class="interlanguage-link-target"><span>Kadazandusun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Korea_Utara" title="Korea Utara – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Korea Utara" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target"><span>Jaku Iban</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Korea_Liba" title="Korea Liba – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Korea Liba" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target"><span>Kumoring</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tdd mw-list-item"><a href="https://tdd.wikipedia.org/wiki/%E1%A5%9B%E1%A5%AB%E1%A5%92%E1%A5%B0_%E1%A5%90%E1%A5%A8%E1%A5%9D%E1%A5%B0_%E1%A5%98%E1%A5%A4%E1%A5%B0_%E1%A5%95%E1%A5%A3%E1%A5%B0_%E1%A5%98%E1%A5%AB%E1%A5%B4" title="ᥛᥫᥒᥰ ᥐᥨᥝᥰ ᥘᥤᥰ ᥕᥣᥰ ᥘᥫᥴ – tai nüa" lang="tdd" hreflang="tdd" data-title="ᥛᥫᥒᥰ ᥐᥨᥝᥰ ᥘᥤᥰ ᥕᥣᥰ ᥘᥫᥴ" data-language-autonym="ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ" data-language-local-name="tai nüa" class="interlanguage-link-target"><span>ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/Kob%C9%99son%C9%99_Korej%C9%99" title="Kobəsonə Korejə – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="Kobəsonə Korejə" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target"><span>Tolışi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B4%BD%E2%B5%93%E2%B5%94%E2%B5%A2%E2%B4%B0_%E2%B5%9C%E2%B4%B0%E2%B4%B3%E2%B4%B0%E2%B4%BC%E2%B4%B0%E2%B5%8F%E2%B5%9C" title="ⴽⵓⵔⵢⴰ ⵜⴰⴳⴰⴼⴰⵏⵜ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⴽⵓⵔⵢⴰ ⵜⴰⴳⴰⴼⴰⵏⵜ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target"><span>ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q423#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Nord-Korea" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Nord-Korea" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Nord-Korea"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Nord-Korea"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Nord-Korea" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Nord-Korea" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&oldid=24817307" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Nord-Korea&id=24817307&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FNord-Korea"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FNord-Korea"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Nord-Korea&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/%EC%A1%B0%EC%84%A0%EB%AF%BC%EC%A3%BC%EC%A3%BC%EC%9D%98%EC%9D%B8%EB%AF%BC%EA%B3%B5%ED%99%94%EA%B5%AD" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q423" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-coordinates" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span id="coordinates" style="font-size:85%; margin:0 1em;"><a href="/wiki/Geografiske_koordinater" title="Geografiske koordinater">Koordinater</a>: <span class="plainlinks nourlexpansion"><a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Nord-Korea&params=40_N_127_E_type:country_region:KP"><span class="geo-default"><span class="geo-dms" title="Kart, flyfoto og andre data for dette stedet"><span class="latitude">40°N</span> <span class="longitude">127°Ø</span></span></span></a></span></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks geografi bred"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Nord-Korea</th></tr><tr class="hode"><th colspan="4"><b><span lang="ko" dir="ltr" style="">조선민주주의인민공화국</span><br />朝鮮民主主義人民共和國<br />Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk</b></th></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" style="vertical-align:center;text-align:center;"><table cellpadding="2" width="100%"><tbody><tr><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <p> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_North_Korea.svg" class="mw-file-description" title="Flagg"><img alt="Flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/145px-Flag_of_North_Korea.svg.png" decoding="async" width="145" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/218px-Flag_of_North_Korea.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/290px-Flag_of_North_Korea.svg.png 2x" data-file-width="1600" data-file-height="800" /></a></span> </p> </td><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <p> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Emblem_of_North_Korea.svg" class="mw-file-description" title="Våpen"><img alt="Våpen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Emblem_of_North_Korea.svg/79px-Emblem_of_North_Korea.svg.png" decoding="async" width="79" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Emblem_of_North_Korea.svg/119px-Emblem_of_North_Korea.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Emblem_of_North_Korea.svg/158px-Emblem_of_North_Korea.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="720" /></a></span> </p> </td></tr><tr><td><a href="/wiki/Nord-Koreas_flagg" title="Nord-Koreas flagg">Flagg</a></td><td><a href="/wiki/Nord-Koreas_riksv%C3%A5pen" title="Nord-Koreas riksvåpen">Riksvåpen</a></td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="rad"><td colspan="4" class="center headercenter">Nasjonalt motto:</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4" class="center center"><span lang="ko" dir="ltr" style="">강성대국</span><br />(«Fremgangsrik og stor nasjon»)</td></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" class="sentrert"> <p> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Korea_north_map.png" class="mw-file-description" title="Kart over Nord-Korea"><img alt="Kart over Nord-Korea" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2a/Korea_north_map.png/276px-Korea_north_map.png" decoding="async" width="276" height="290" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2a/Korea_north_map.png/413px-Korea_north_map.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2a/Korea_north_map.png/551px-Korea_north_map.png 2x" data-file-width="573" data-file-height="603" /></a></span> </p> </td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Ligger ved</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Gulehavet" title="Gulehavet">Gulehavet</a><br /><a href="/wiki/Japanhavet" title="Japanhavet">Japanhavet</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Innbyggernavn" title="Innbyggernavn">Innbyggernavn</a></th><td colspan="2">Koreaner/koreansk eller nordkoreaner/nordkoreansk</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Grunnlagt</th><td colspan="2">9. september 1948</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Hovedstad" title="Hovedstad">Hovedstad</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">P'yŏngyang</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Tidssone" title="Tidssone">Tidssone</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/UTC" class="mw-redirect" title="UTC">UTC+9.00</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Areal" title="Areal">Areal</a><br /> – Totalt<br /> – Vann</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_areal" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter areal">Rangert som nr. 99</a><br /><span style="white-space:nowrap;">120 540</span> km²<br />0,1 %</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkning" title="Befolkning">Befolkning</a><br /> – Totalt</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_befolkningsst%C3%B8rrelse" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse">Rangert som nr. 50</a><br /><span style="white-space:nowrap;">26 418 204</span><sup id="cite_ref-wikidata-28f32823bcea2f20cb0755111c0e807a4a48c5ec-v2_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-28f32823bcea2f20cb0755111c0e807a4a48c5ec-v2-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <small><i>(2023)</i></small> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkningstetthet" title="Befolkningstetthet">Bef.tetthet</a></th><td colspan="2">219,17 <a href="/wiki/Innbygger" title="Innbygger">innb.</a>/<a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">km²</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Styreform</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Dynasti" title="Dynasti">Dynastisk</a> <i><a href="/wiki/Juche" title="Juche">Juche</a></i> <a href="/wiki/Ettpartistat" title="Ettpartistat">ettpartistat</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Statsleder</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Kim_Jong-un" title="Kim Jong-un">Kim Jong-un</a> (<i>de facto</i>)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_Nord-Koreas_statsministre" title="Liste over Nord-Koreas statsministre">Statsminister</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Kim_Tok-hun" title="Kim Tok-hun">Kim Tok-hun</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Leder for presidiet i <a href="/wiki/Den_%C3%B8verste_folkeforsamlingen" title="Den øverste folkeforsamlingen">Den øverste folkeforsamlingen</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Choe_Ryong-hae" title="Choe Ryong-hae">Choe Ryong-hae</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Offisielt språk</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Koreansk" title="Koreansk">Koreansk</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Valuta</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Nordkoreansk_won" title="Nordkoreansk won">Nordkoreansk won</a> <span style="font-family:monospace">(<a href="/wiki/ISO_4217" title="ISO 4217">KPW</a>)</span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonaldag</th><td colspan="2"><a href="/wiki/9._september" title="9. september">9. september</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonalsang</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Aegukka" title="Aegukka">Aegukka</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166" title="ISO 3166">ISO 3166-kode</a></th><td colspan="2"><span style="font-family:monospace"><a href="/wiki/ISO_3166-2:KP" title="ISO 3166-2:KP">KP</a></span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Nasjonalt_toppniv%C3%A5domene" title="Nasjonalt toppnivådomene">Toppnivådomene</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/.kp" title=".kp">.kp</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_landsnumre_for_telefon" title="Liste over landsnumre for telefon">Landskode for telefon</a></th><td colspan="2">+850</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Landskode for mobilnett</th><td colspan="2">467</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:North_Korea" class="extiw" title="commons:Category:North Korea">Nord-Korea på Commons</a></div></td></tr> </tbody></table> <p><b>Nord-Korea</b>, offisielt <b>Den demokratiske folkerepublikken Korea</b> (<b>DPRK</b>),<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>a<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er et land i østlige <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a> i den nordlige delen av <a href="/wiki/Koreahalv%C3%B8ya" title="Koreahalvøya">Koreahalvøya</a>. Nordkoreanere refererer til sitt eget land som <i>Pukchosŏn</i> («Nord-Chosŏn», 북조선) (se <i><a href="/wiki/Korea_p%C3%A5_koreansk" title="Korea på koreansk">Korea på koreansk</a></i>), mens navnet Korea er avledet fra Goryeo, et herskerdynasti som styrte i <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderen</a>. Hovedstaden og den største byen er <a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">Pyongyang</a>. Nord-Korea deler grenser med <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Kina</a> i nord og nordvest langs elvene <a href="/wiki/Yalu" title="Yalu">Yalu</a> og <a href="/wiki/Tumen_(elv)" title="Tumen (elv)">Tumen</a>. En liten del av sistnevnte elv utgjør også Nord-Koreas korte grense med <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> i nordøst.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I sør er <a href="/wiki/Demilitarisert_sone_(Korea)" title="Demilitarisert sone (Korea)">den koreanske demilitariserte sonen</a> som markerer grensen mellom Nord-Korea og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a>. </p><p>Hele den koreanske halvøya ble styrt av <a href="/wiki/Keiserd%C3%B8mmet_Korea" title="Keiserdømmet Korea">keiserdømmet Korea</a> fra slutten av <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a> og fram til tidlig på <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a> da landet ble annektert av <a href="/wiki/Japans_kolonisering_av_Korea" title="Japans kolonisering av Korea">keiserdømmet Japan</a> i 1910. Etter at Japan kapitulerte ved slutten av <a href="/wiki/Den_andre_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den andre verdenskrig">den andre verdenskrig</a>, opphørte også det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 hvor <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> okkuperte den nordlige delen og den sørlige delen av <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>. En folkeavstemning i 1948, overvåket av <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">De forente nasjoner</a>, førte til dannelsen av to adskilte koreanske regjeringer for de to okkuperte sonene: Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Republikken Korea</a> i sør. Motstridende krav på herredømme førte til at <a href="/wiki/Koreakrigen" title="Koreakrigen">Koreakrigen</a> brøt ut i 1950. Begge parter forpliktet seg til en våpenstillstand i 1953, men de to landene har forblitt offisielt i krig ettersom ingen formell fredsavtale har blitt inngått.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begge stater ble medlem av De forente nasjoner i 1991.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Selv om Nord-Korea offisielt beskriver seg selv som koreanskformet <a href="/wiki/Sosialisme" title="Sosialisme">sosialistisk</a> stat som følger <a href="/wiki/Kim_Il-sung" title="Kim Il-sung">Kim Il-sungs</a> politiske filosofi, <i><a href="/wiki/Juche" title="Juche">Juche</a></i> («sjølberging»),<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og holder valg, er det generelt betraktet som <a href="/wiki/Diktatur" title="Diktatur">diktatur</a> som beskrives som <a href="/wiki/Totalitarisme" title="Totalitarisme">totalitært</a> og <a href="/wiki/Stalinisme" title="Stalinisme">stalinistisk</a><sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> med en velutviklet personkult rundt <a href="/w/index.php?title=Kim-familien&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kim-familien (ikke skrevet ennå)">Kim-familien</a>. <a href="/wiki/Koreas_arbeiderparti" title="Koreas arbeiderparti">Koreas arbeiderparti</a>, som ifølge partiets fundamentale prinsipper må ledes av et medlem av den styrende Kim-familien,<sup id="cite_ref-Audrey_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-Audrey-9"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> har all makt i landet. Juche er den offisielle statsideologien som har erstattet <a href="/wiki/Marxisme-leninisme" title="Marxisme-leninisme">marxisme-leninismen</a> da landet adopterte en ny konstitusjon i 1972.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2009 ble referanser til <a href="/wiki/Kommunisme" title="Kommunisme">kommunisme</a> (<i>Chosŏn'gŭl</i>: 공산주의) fjernet fra landets konstitusjon.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mellom 150 000 og 200 000 nordkoreanere sitter i landets <a href="/wiki/Kwalliso" title="Kwalliso">konsentrasjonsleirer</a>, der politiske fanger samt disses familie i tre ledd fengsles og settes til tvangsarbeid, selv for den mest beskjedne systemkritiske ytring.<sup id="cite_ref-KL_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-KL-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Landet forsøker å være selvforsynt, men har hatt store problemer siden støtten fra <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> falt bort i begynnelsen av 1990-årene. Landbruksproduksjonen dekker ikke landets behov for mat, noe som har ført til <a href="/wiki/Sult" title="Sult">sult</a> flere steder i landet.<sup id="cite_ref-survival_13-0" class="reference"><a href="#cite_note-survival-13"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Korrupsjon" title="Korrupsjon">Korrupsjon</a> er også utbredt.<sup id="cite_ref-RFA_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-RFA-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Korea har siden 1990-årene også fulgt <a href="/wiki/Kim_Jong-il" title="Kim Jong-il">Kim Jong-ils</a> <a href="/wiki/Songun" title="Songun">Songun</a>-politikk («militæret først») for å styrke landet og dets styre.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea er verdens mest militariserte land med totalt 9 495 000 soldater og en vernepliktig hær på 1,21 millioner, noe som gjør landet til den 4. største militærmakt i verden etter <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>, <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> og <a href="/wiki/India" title="India">India</a>.<sup id="cite_ref-bgn_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-bgn-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er også en <a href="/wiki/Atommakt" title="Atommakt">atommakt</a> ved at det besitter <a href="/wiki/Kjernefysiske_v%C3%A5pen" title="Kjernefysiske våpen">kjernefysiske våpen</a>, og har et <a href="/wiki/Romfart" title="Romfart">romfartsprogram</a>, noe som vekker betydelig bekymring hos andre nasjoner.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Geografi">Geografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Geografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Geografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Baitou_Mountain_Tianchi.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Baitou_Mountain_Tianchi.jpg/250px-Baitou_Mountain_Tianchi.jpg" decoding="async" width="250" height="181" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Baitou_Mountain_Tianchi.jpg/375px-Baitou_Mountain_Tianchi.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Baitou_Mountain_Tianchi.jpg/500px-Baitou_Mountain_Tianchi.jpg 2x" data-file-width="779" data-file-height="563" /></a><figcaption>Innsjøen <a href="/wiki/Chonji" title="Chonji">Chonji</a> i <a href="/wiki/Paektufjellet" class="mw-redirect" title="Paektufjellet">Paektufjellet</a>, Nord-Koreas høyeste punkt</figcaption></figure> <p>Nord-Korea består <a href="/wiki/Geografi" title="Geografi">geografisk</a> av den nordlige halvdelen av <a href="/wiki/Koreahalv%C3%B8ya" title="Koreahalvøya">Koreahalvøya</a>, beliggende mellom breddegradene <a href="/w/index.php?title=37._breddegrad&action=edit&redlink=1" class="new" title="37. breddegrad (ikke skrevet ennå)">37°</a> og 43°N og lengdegrad 124° og 131°Ø. Landet dekker et areal på 120,540 km². Nord-Korea deler grenser med <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> og <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> i nord, og grenser i sør mot <a href="/wiki/Demilitarisert_sone_(Korea)" title="Demilitarisert sone (Korea)">den koreanske demilitarisert sone</a>. </p><p>I vest ligger <a href="/wiki/Gulehavet" title="Gulehavet">Gulehavet</a> og <a href="/wiki/Koreabukten" title="Koreabukten">Koreabukten</a>, og i øst ligger <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> på motsatt side av <a href="/wiki/Japanhavet" title="Japanhavet">Japanhavet</a>. Det høyeste punktet i Nord-Korea er <a href="/wiki/Paektufjellet" class="mw-redirect" title="Paektufjellet">Paektufjellet</a> som strekker seg 2 744 meter. Den lengste elven er Amnokelven som flyter 790 km.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hovedstaden og den største byen er <a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">Pyongyang</a>; andre større byer er <a href="/wiki/Kaesong" title="Kaesong">Kaesong</a> i sør, <a href="/wiki/Sinuiju" title="Sinuiju">Sinuiju</a> i nordvest, <a href="/wiki/Wonsan" title="Wonsan">Wonsan</a> og <a href="/wiki/Hamhung" title="Hamhung">Hamhung</a> i øst og <a href="/wiki/Chongjin" title="Chongjin">Chongjin</a> i nordøst. </p><p>Fjell utgjør ca 80 % av landarealet. Det største høylandsområdet er <a href="/wiki/Kaemaplat%C3%A5et" title="Kaemaplatået">Kaemaplatået</a> i nord som avgrensens av elvene <a href="/wiki/Tumen_(elv)" title="Tumen (elv)">Tumen</a> og Yala. <a href="/wiki/Kaemaplat%C3%A5et" title="Kaemaplatået">Kaemaplatået</a> sammen med blant annet <a href="/wiki/Hamgyong" title="Hamgyong">Hamgyongfjellene</a> og andre fjellsystemer danner et vilt og forrevent fjellområde med retning sørvest-nordøst. I nordøst ligger de høyeste fjellene med <a href="/wiki/Paektusan" class="mw-redirect" title="Paektusan">Paektusan</a> (2744 moh) som det høyeste. Gjennomsnittshøyden er ca. 1000 moh., men flere steder når fjellene over 2000 moh. </p><p>I 2013 ble <a href="/wiki/Internett" title="Internett">internettbrukere</a> oppmuntret til å delta i en deltakerbasert hendelse på <a href="/wiki/Google_Maps" title="Google Maps">Google Maps</a>. Disse brukerne kunne benytte Google Map Maker sammen med sine kunnskaper i <a href="/wiki/Kartografi" title="Kartografi">kartografi</a> og <a href="/wiki/Telemetri" title="Telemetri">telemetri</a> (fjernmåling) til et prosjekt som til sist førte til et virtuelt kart over Pyongyang.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg inkluderte Google Maps over Nord-Korea også fangeleirer med politiske fanger på steder som <a href="/wiki/Hoeryong_konsentrasjonsleir" title="Hoeryong konsentrasjonsleir">Leir 22</a>.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Landet ligger i <a href="/wiki/Tidssone" title="Tidssone">tidssonen</a> <a href="/wiki/UTC%2B09.00" title="UTC+09.00">UTC+09.00</a>. I 2015 ble klokka justert tilbake en halvtime, slik at landet fikk sin egen tidssone (UTC+08.30), kalt <a href="/w/index.php?title=Pyongyang-tid&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pyongyang-tid (ikke skrevet ennå)">Pyongyang-tid</a>.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2018 ble dette endret tilbake til UTC+09.00, det vil si samme tidssone som Sør-Korea. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fauna">Fauna</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Fauna" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fauna"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Dyrelivet i Nord-Korea tilhører <a href="/wiki/Den_palearktiske_sone" title="Den palearktiske sone">den palearktiske sone</a>. Barskog med mange <a href="/wiki/Gran" title="Gran">gran</a> og furuarter er det som dominerer i fjellene. En stor del av lavlandsområdene er avskoget og oppdyrket. </p><p>Faunaen omfatter blant annet <a href="/wiki/Hjort" title="Hjort">hjort</a>, <a href="/wiki/R%C3%A5dyr" title="Rådyr">rådyr</a>, <a href="/wiki/Gaupe" title="Gaupe">gaupe</a>, <a href="/wiki/M%C3%A5rhund" title="Mårhund">mårhund</a>, <a href="/wiki/Sobel" title="Sobel">sobel</a>, <a href="/wiki/Harer" title="Harer">harer</a>, <a href="/w/index.php?title=Moskusrotte&action=edit&redlink=1" class="new" title="Moskusrotte (ikke skrevet ennå)">moskusrotte</a>, og <a href="/wiki/Bj%C3%B8rnefamilien" title="Bjørnefamilien">bjørn</a>. I svært utilgjengelige områder finnes også <a href="/wiki/Tiger" title="Tiger">tiger</a> og <a href="/wiki/Leopard" title="Leopard">leopard</a>. Faunaen har mye til felles med faunaen som finnes i <a href="/wiki/Sibir" title="Sibir">Øst-Sibir</a> og <a href="/wiki/Mandsjuria" title="Mandsjuria">Mandsjuria</a>. Mer enn 300 fuglearter er registrert i Nord-Korea. Blant annet omfatter det andefugler, hegrer og vadere som er vanlig i våtmarkene. Rovfuglartene som finnes i Nord-Korea er blant annet <a href="/wiki/Konge%C3%B8rn" title="Kongeørn">kongeørn</a>, <a href="/wiki/Kjempehav%C3%B8rn" title="Kjempehavørn">kjempehavørn</a>, fjell og gråinnvåk. Blant skogsfuglene er det mange av de samme som i Norge som blant annet <a href="/wiki/Slagugle" title="Slagugle">slagugle</a>, jerpe, flaggspett, spettmeis og trekryper. De lokale dyrelivet fikk vedvarende skader under <a href="/wiki/Japans_kolonisering_av_Korea" title="Japans kolonisering av Korea">den japanske okkupasjonen</a> i årene 1910–1945 og ikke minst under <a href="/wiki/Koreakrigen" title="Koreakrigen">koreakrigen</a>, delvis til overjakt på <a href="/wiki/Tigre" class="mw-disambig" title="Tigre">tigre</a>.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klima">Klima</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Klima" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klima"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Nord-Korea har et <a href="/wiki/Innlandsklima" title="Innlandsklima">kontinentalt klima</a> med fire distinkte årstider.<sup id="cite_ref-climate_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-climate-23"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Lange vintre gir svært kaldt og klart vær innfelt med snøstormer som et resultat av nordlige og nordvestlige vinder som blåser inn fra <a href="/wiki/Sibir" title="Sibir">Sibir</a>. Gjennomsnittlig snøfall er 37 dager i løpet av vinteren. Været er særskilt barskt i de nordlige, fjellrike regionene. </p><p>Somrene tenderer til å være korte, varme, fuktige og regnfylte grunnet sørlig og sørøstlig monsunvinder som brikker med seg fuktig vind fra Stillehavet. <a href="/wiki/Tyfon" class="mw-disambig" title="Tyfon">Tyfoner</a>, også kalt for stillehavsstormer, rammer landet gjennomsnittlig minst en gang i løpet av sommerhalvåret.<sup id="cite_ref-climate_23-1" class="reference"><a href="#cite_note-climate-23"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Våren og høsten er overgangssesonger markert med mild temperatur og variable vinder og har hovedsakelig det mest behagelige været. <a href="/wiki/Naturkatastrofe" title="Naturkatastrofe">Naturkatastrofer</a> er tørke sent på våren som ofte er fulgt av store oversvømmelser. Det er tidvis også tyfoner tidlig på høsten. </p><p>Nord-Koreas klima er relativt temperert. Det meste av landet er klassifisert som type <i>Dwa</i> i <a href="/wiki/K%C3%B6ppens_klimaklassifisering" title="Köppens klimaklassifisering">Köppens klimaklassifisering</a> med varme somrer og kalde, tørre vintre. Om sommeren er det en kort <a href="/wiki/Regntid" title="Regntid">regntidssesong</a> som er kalt for <i>changma</i>.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den <a href="/wiki/7._august" title="7. august">7. august</a> <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a> førte de mest ødeleggende oversvømmelser på 40 år til at myndighetene i Nord-Korea ba om internasjonal hjelp. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Demografi">Demografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Demografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Demografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pyramide_Cor%C3%A9e_du_Nord_(english).png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Pyramide_Cor%C3%A9e_du_Nord_%28english%29.png/250px-Pyramide_Cor%C3%A9e_du_Nord_%28english%29.png" decoding="async" width="250" height="173" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Pyramide_Cor%C3%A9e_du_Nord_%28english%29.png/375px-Pyramide_Cor%C3%A9e_du_Nord_%28english%29.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Pyramide_Cor%C3%A9e_du_Nord_%28english%29.png/500px-Pyramide_Cor%C3%A9e_du_Nord_%28english%29.png 2x" data-file-width="902" data-file-height="625" /></a><figcaption><a href="/wiki/Befolkningspyramide" title="Befolkningspyramide">Befolkningspyramide</a> for Nord-Korea</figcaption></figure> <p>Befolkningen i Nord-Korea består av rundt 25,6 millioner og er en av de mest <a href="/wiki/Etnisitet" title="Etnisitet">etnisk</a> og <a href="/wiki/Spr%C3%A5k" title="Språk">språklig</a> ensartet i verden, kun med et meget lite antall kinesere, japanere, vietnamesere, sørkoreanere, og europeiske landsforvise minoriteter. </p><p>I henhold til CIAs <a href="/wiki/The_World_Factbook" title="The World Factbook">World Factbook</a> er forventet levetid i Nord-Korea på 63,8 år i 2009, noe som grovt sett tilsvarer Pakistan og Burma, og er noe lavere enn Russland.<sup id="cite_ref-Central_Intelligence_Agency_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-Central_Intelligence_Agency-25"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Barnedødeligheten lå på et høyt nivå av 51,3, noe som er 2,5 ganger høyere enn i Kina, 5 ganger høyere enn i Russland, og 12 ganger høyere enn i Sør-Korea.<sup id="cite_ref-cia-2091_26-0" class="reference"><a href="#cite_note-cia-2091-26"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I henhold til <a href="/wiki/UNICEF" title="UNICEF">UNICEFs</a> rapport for forfatning for barn i verden for 2003 ble Nord-Korea rangert på 73.-plass (hvor førsteplassen har høyest barnedødelighet), mellom <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a> (72.-plass) og <a href="/wiki/Tuvalu" title="Tuvalu">Tuvalu</a> (74.-plass).<sup id="cite_ref-cia-2091_26-1" class="reference"><a href="#cite_note-cia-2091-26"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Koreas <a href="/wiki/Samlet_fruktbarhetstall" title="Samlet fruktbarhetstall">samlet fruktbarhetstall</a> er relativt lavt og sto på 2,0 i 2009, sammenlignbart med USA og Frankrike.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk"><span id="Spr.C3.A5k"></span>Språk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Språk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Koreandialects.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Koreandialects.png/250px-Koreandialects.png" decoding="async" width="250" height="261" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Koreandialects.png/375px-Koreandialects.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a8/Koreandialects.png 2x" data-file-width="422" data-file-height="441" /></a><figcaption>Koreanske dialekter</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Koreansk" title="Koreansk">Koreansk</a> snakkes både i Sør- og i Nord-Korea. Det er <a href="/wiki/Dialekt" title="Dialekt">dialektforskjeller</a> imellom de to land, men grensen utgjør ingen betydelig språklig skille. Begge land deler det fonetiske skrivesystemet som er kalt for <i>chosongul</i> i nord og <i>hangul</i> i sør. Offisiell <a href="/wiki/Romanisering" title="Romanisering">romanisering</a> adskiller seg i de to landnene hvor Nord-Korea benytter et noe modifisert <a href="/wiki/McCune-Reischauer" title="McCune-Reischauer">McCune-Reischauer-system</a>, mens Sør-Korea benytter <a href="/wiki/Revidert_romanisering_av_koreansk" title="Revidert romanisering av koreansk">revidert romanisering av koreansk</a>. Mens det har vært vanlig å tilpasse seg utenlandske begreper fra andre språk i Sør-Korea, har det vært begrenset i Nord-Korea. <a href="/wiki/Hanja" title="Hanja">Hanja</a> (<a href="/wiki/Kinesiske_tegn" title="Kinesiske tegn">kinesiske tegn</a>) er ikke lenger benyttet i Nord-Korea siden 1949, skjønt er fortsatt tidvis benyttet i Sør-Korea. Bevegelsen mot forbud å bruke både romanske og kinesiske tegn i Nord-Korea har ført til at det er opprettet et antall ord og fraser som ikke er vanlig i Sør-Korea, eller koreanske samfunn i utlandet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Religion" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Religion"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Både nord og sør på Koreahalvøya deler en <a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">buddhistisk</a> og <a href="/wiki/Konfucianisme" class="mw-redirect" title="Konfucianisme">konfutsiansk</a> arv, og en nyere historie med <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristen</a> og <a href="/wiki/Cheondoisme" title="Cheondoisme">cheaondoistisk</a> (religionen til «den himmelske vei») bevegelser. Nord-Korea hevder at religionsfrihet er tillatt.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den kulturelle påvirkningen fra tradisjonelle religioner som buddhisme og konfutsianisme har en effekt på nordkoreansk åndelige liv.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-bgn_16-1" class="reference"><a href="#cite_note-bgn-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er rapportert at buddhister i Nord-Korea er langt bedre stilt enn andre religiøse grupper, særlig kristne som det er sagt møter forfølgelse fra myndighetene. Buddhister er gitt begrenset finansiering fra myndighetene for å fremme religionen ettersom buddhisme har spilt en integrert rolle i den tradisjonelle koreanske kulturen.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I henhold til <a href="/wiki/Human_Rights_Watch" title="Human Rights Watch">Human Rights Watch</a> eksisterer ikke fri religiøse aktiviteter lenger i Nord-Korea da regimet kun støtter religiøse grupper for å skape en illusjon av religionsfrihet.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I henhold til britiske Religious Intelligence er den religiøse situasjonen i Nord-Korea som følgende:<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul><li>Ingen religion: 15 460 000 (64,3 % av befolkningen, det store flertallet tilhengere av <i><a href="/wiki/Juche" title="Juche">juche</a></i>, den statsbærende ideologi)</li> <li>Koreansk <a href="/wiki/Sjamanisme" title="Sjamanisme">sjamanisme</a>: 3 846 000 tilknyttet (16 % av befolkningen)</li> <li><a href="/wiki/Cheondoisme" title="Cheondoisme">Cheondoisme</a>: 3,245,000 tilknyttet (13,5 % av befolkningen)</li> <li><a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">Buddhisme</a>: 1 082 000 tilknyttet (4,5 % av befolkningen)</li> <li><a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">Kristendom</a>: 406 000 tilknyttet (1,7 % av befolkningen)</li></ul> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Myogilsang-naegeumgang.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Myogilsang-naegeumgang.jpg/250px-Myogilsang-naegeumgang.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Myogilsang-naegeumgang.jpg/375px-Myogilsang-naegeumgang.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Myogilsang-naegeumgang.jpg/500px-Myogilsang-naegeumgang.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>Relieff fra oldtiden av <a href="/wiki/Buddha" title="Buddha">Buddha</a>, Kumgangfjellet.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">Pyongyang</a> var senter for kristen aktivitet i Korea fram til 1945. Fra slutten av 1940-årene har 166 prester og andre religiøse figurer blitt drept eller forsvunnet i konsentrasjonsleirer, inkludert <a href="/wiki/Francis_Hong_Yong-ho" title="Francis Hong Yong-ho">Francis Hong Yong-ho</a>, biskop av Pyongyang<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og alle munkene i klosteret i <a href="/w/index.php?title=Tokwon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tokwon (ikke skrevet ennå)">Tokwon</a>.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ingen katolske prester overlevde forfølgelsen, alle kirker ble ødelagt og myndigheten tillot ikke at utenlandske prester å etablere seg i Nord-Korea.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I dag eksisterer det fire statsgodkjente kirker som kritikere hevder er kun utstillingsmontre for utlendinger.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Offisiell statistikk fra myndighetene hevder at det er 10 000 <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestanter</a> og 4 000 <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">katolikker</a> i Nord-Korea.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I henhold til en rangering utgitt av Open Doors, en organisasjon som støtter forfulgte kristne, er Nord-Korea i dag det land som driver hardest forfølgelse av kristne i verden.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Open Doors har beregnet at mellom 50 000 og 70 000 kristne er innestengt i nordkoreanske <a href="/wiki/Konsentrasjonsleir" title="Konsentrasjonsleir">konsentrasjonsleirer</a>.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Menneskerettighetsgrupper som <a href="/wiki/Amnesty_International" title="Amnesty International">Amnesty International</a> har også uttrykt bekymring over forfølgelse av religiøse i Nord-Korea.<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Koreas_historie" title="Koreas historie">Koreas historie</a> </p> </div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Oldtidens_Korea">Oldtidens Korea</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Oldtidens Korea" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oldtidens Korea"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:History_of_Korea-108_BC.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/History_of_Korea-108_BC.png/180px-History_of_Korea-108_BC.png" decoding="async" width="180" height="213" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/History_of_Korea-108_BC.png/270px-History_of_Korea-108_BC.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/History_of_Korea-108_BC.png/360px-History_of_Korea-108_BC.png 2x" data-file-width="970" data-file-height="1146" /></a><figcaption>Korea rundt 108 f.Kr.</figcaption></figure> <p>Nord-Koreas historie er preget av at landet er geografisk plassert mellom <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> og <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>. I mange århundrer var det Kina som hadde størst innflytelse over den koreanske halvøya.<sup id="cite_ref-Globalis_44-0" class="reference"><a href="#cite_note-Globalis-44"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I henhold til <a href="/wiki/Legende" title="Legende">legenden</a> var <a href="/wiki/Gojoseon" title="Gojoseon">Gojoseon</a> det første koreanske kongedømmet som ble opprettet i den nordlige delen av <a href="/wiki/Koreahalv%C3%B8ya" title="Koreahalvøya">Koreahalvøya</a>. Det skjedde en gang rundt 2333 f.Kr. ved <a href="/wiki/Dangun_Wanggeom" title="Dangun Wanggeom">Dangun Wanggeom</a>.<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Gojoseon ekspanderte sine områder inntil det kontrollerte det meste av den nordlige halvøya og noen deler av <a href="/wiki/Mandsjuria" title="Mandsjuria">Mandsjuria</a>. Gojoseon ble første gang omtalt i kinesiske nedtegnelser tidlig på 600-tallet f.Kr. og deretter på 300-tallet f.Kr. da dens hovedstad ble flyttet til <a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">Pyongyang</a>. Kineserne omtalte folket i Gojoseon som <i>dongyi</i>, «østlige barbarer». Deres språk var antagelig en forløper til det like forhistoriske buyeospråket, eller kanskje en form for <a href="/w/index.php?title=Urkoransk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Urkoransk (ikke skrevet ennå)">urkoransk</a>.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter mange konflikter med det kinesiske <a href="/wiki/Han-dynastiet" title="Han-dynastiet">Han-dynastiet</a>, forvitret Gojoseon. En rekke mindre stater oppsto på 100-tallet f.Kr., noe som førte fram til <a href="/wiki/De_tidlige_tre_konged%C3%B8mmer" title="De tidlige tre kongedømmer">før-perioden</a> med <a href="/wiki/Koreas_tre_konged%C3%B8mmer" title="Koreas tre kongedømmer">de tre kongedømmer</a>. Kongerikene <a href="/wiki/Buyeo" title="Buyeo">Buyeo</a>, <a href="/wiki/Okjeo" title="Okjeo">Okjeo</a>, <a href="/wiki/Dongye" title="Dongye">Dongye</a>, og forbundet <a href="/w/index.php?title=Samhan&action=edit&redlink=1" class="new" title="Samhan (ikke skrevet ennå)">Samhan</a> dekket halvøya og sørlige Mandsjuria. Av de ulike statene, Goguryeo i nord, og <a href="/wiki/Baekje" title="Baekje">Baekje</a> og <a href="/wiki/Silla" title="Silla">Silla</a> i sør, vokste de til å kontrollere hele landet i hva som kalles <a href="/wiki/Koreas_tre_konged%C3%B8mmer" title="Koreas tre kongedømmer">Koreas tre kongedømmer</a>. Goguryeo var det første koreanske kongedømmet som opphøyde <a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">buddhisme</a> som statsreligion i 372. </p><p>Kongeriket nådde sitt høydepunkt på 400-tallet e.Kr. da det kontrollerte sentrale Korea, inkludert dagens område i <a href="/wiki/Seoul" title="Seoul">Seoul</a>. Goguryeo utkjempet tallrike kriger med Kina og slo tilbake en rekke kinesiske invasjoner. Imidlertid fikk kongedømmet en tilbakegang på 600-tallet og etter indre maktkamper, ble det erobret av allierte styrker fra Silla-Tang. Foreningen av de tre kongedømmer ved <a href="/wiki/Det_forente_Silla" title="Det forente Silla">Silla</a> i 676 førte til en periode da halvøya ble delt i <a href="/wiki/S%C3%B8r-Nord-statene" title="Sør-Nord-statene">Sør-Nord-statene</a>, men hvor det meste av Korea var kontrollert av Silla. Kongedømmet <a href="/wiki/Balhae" title="Balhae">Balhae</a> kontrollerte de nordlige områdene av Korea og deler av <a href="/wiki/Mandsjuria" title="Mandsjuria">Mandsjuria</a> i tiden mellom 600- og 900-tallet. </p><p>Under styret til det forente Silla, var forholdet mellom Korea og Kina relativt fredelig. Silla ble svekket ved indre strid, og ble til sist beseiret av kong <a href="/wiki/Taejo_av_Goryeo" title="Taejo av Goryeo">Taejo av Goryeo</a> fra <a href="/wiki/Goryeo" title="Goryeo">Goryeo-dynastiet</a> i 935. </p><p>Goryeo, med hovedstad i <a href="/wiki/Kaesong" title="Kaesong">Gaegyeong</a> (<a href="/wiki/Kaesong" title="Kaesong">Kaesong</a>) i dagens Nord-Korea, kom gradvis til å herske over hele Koreahalvøya. <a href="/wiki/Mongolinvasjonene_av_Korea" title="Mongolinvasjonene av Korea">De mongolske invasjonene</a> på 1200-tallet svekket i stor grad Goryeo. Riket ble en mongolsk besittelse og ble tvunget til å betale tributter. Etter at <a href="/wiki/Mongolriket" title="Mongolriket">Mongolriket</a> falt sammen, opplevde Korea politisk strid og Goryeo-dynastiet ble erstattet i 1388 av det langvarige <a href="/wiki/Joseon" title="Joseon">Joseon-dynastiet</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Middelalderen_og_tidlig_moderne_tid">Middelalderen og tidlig moderne tid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Middelalderen og tidlig moderne tid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Middelalderen og tidlig moderne tid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Korean_book-Jikji-Selected_Teachings_of_Buddhist_Sages_and_Seon_Masters-1377.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Korean_book-Jikji-Selected_Teachings_of_Buddhist_Sages_and_Seon_Masters-1377.jpg/250px-Korean_book-Jikji-Selected_Teachings_of_Buddhist_Sages_and_Seon_Masters-1377.jpg" decoding="async" width="250" height="200" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Korean_book-Jikji-Selected_Teachings_of_Buddhist_Sages_and_Seon_Masters-1377.jpg/375px-Korean_book-Jikji-Selected_Teachings_of_Buddhist_Sages_and_Seon_Masters-1377.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9f/Korean_book-Jikji-Selected_Teachings_of_Buddhist_Sages_and_Seon_Masters-1377.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="400" /></a><figcaption><i><a href="/wiki/Jikji" title="Jikji">Jikji</a></i>, den første kjente bok trykket med løse metalltyper i 1377. Bibliothèque Nationale de Paris.</figcaption></figure> <p>Hovedstaden ble flyttet sør til Hanyang (dagens <a href="/wiki/Seoul" title="Seoul">Seoul</a>) i 1394. Joseon aksepterte Kinas nominelle overherredømme. Indre konflikter i det kongelige hoff og sivil uro plagde kongedømmet i årene som fulgte, en situasjon som ble forverret av stadige angrep fra <a href="/wiki/Japan" title="Japan">japanske</a> <a href="/wiki/Pirat" class="mw-redirect" title="Pirat">pirater</a>. </p><p>Etter å hatt det stort sett fredelig på 1400-tallet, forvitret den sentrale autoriteten og Korea ble igjen plaget av angrep langs kysten av japanske pirater. To japanske forsøk på å erobre Korea ble slått tilbake i årene 1592–1598. Tidlig på 1600-tallet ble Korea involvert i kriger mot de framvoksende <a href="/wiki/Den_f%C3%B8rste_mandsjuinvasjonen_av_Korea" title="Den første mandsjuinvasjonen av Korea">mandsjuene</a> ved de nordlige grensene. </p><p>På 1600- og fram til 1800-tallet var Korea preget av økende selvisolering mot verden utenfor, avhengighet av Kina for eksterne affærer og tidvis interne fraksjonskamper. Joseon-dynastiet forsøkte å isolere seg fra maritim handel ved å stenge ute alle andre nasjoner enn Kina. <a href="/wiki/Slave" class="mw-redirect" title="Slave">Slaver</a>, <i>nobi</i>, er beregnet til å ha utgjort en tredjedel av befolkningen.<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Regjeringen beordret alle egne slaver satt fri i 1801 og klassesystemet ble helt oppgitt i 1894.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På midten av 1800-tallet satte Joseon-regjeringen i gang en forsiktig politikk med langsom endring i forholdet til Vesten. I 1866 forsøkte et bevæpnet <a href="/wiki/USA" title="USA">amerikansk</a> handelsskip å åpne Korea for handel. Skipet seilte opp et elveleie og gikk på grunn i nærheten av <a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">Pyongyang</a>. Etter å ha kommet i kamp ble skipet satt i brann av koreanske brannskip. I 1871 drepte en amerikansk styrke 243 koreanske soldater på øya <a href="/wiki/Ganghwa" class="mw-redirect" title="Ganghwa">Ganghwa</a>. Denne hendelsen er kalt for <a href="/wiki/USAs_ekspedisjon_i_Korea" title="USAs ekspedisjon i Korea"><i>Sinmiyangyo</i></a>.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fem år senere signerte Korea en handelsavtale med Japan og i 1882 en avtale med USA, noe som avsluttet århundrer med isolasjon. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Japansk_okkupasjon_(1895–1945)"><span id="Japansk_okkupasjon_.281895.E2.80.931945.29"></span>Japansk okkupasjon (1895–1945)</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Japansk okkupasjon (1895–1945)" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Japansk okkupasjon (1895–1945)"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Japans_kolonisering_av_Korea" title="Japans kolonisering av Korea">Japans kolonisering av Korea</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:IJA_Special_Volunteers_by_Korean_people.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/IJA_Special_Volunteers_by_Korean_people.JPG/250px-IJA_Special_Volunteers_by_Korean_people.JPG" decoding="async" width="250" height="191" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/IJA_Special_Volunteers_by_Korean_people.JPG/375px-IJA_Special_Volunteers_by_Korean_people.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/IJA_Special_Volunteers_by_Korean_people.JPG/500px-IJA_Special_Volunteers_by_Korean_people.JPG 2x" data-file-width="834" data-file-height="636" /></a><figcaption>Koreanske frivillige i <a href="/wiki/Den_keiserlige_japanske_h%C3%A6r" title="Den keiserlige japanske hær">den keiserlige japanske hær</a>.</figcaption></figure> <p>Som et resultat av den <a href="/wiki/F%C3%B8rste_kinesisk-japanske_krig" title="Første kinesisk-japanske krig">første kinesisk-japanske krig</a> (1894–1895), stipulerte <a href="/wiki/Shimonosekitraktaten" title="Shimonosekitraktaten">Shimonosekitraktaten</a> i 1895 en avslutning på Joseonstyrets tradisjonelle avhengighet av Kina. <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russisk</a> innflytelse var sterk fram til <a href="/wiki/Den_russisk-japanske_krig" title="Den russisk-japanske krig">den russisk-japanske krig</a> (1904–1905) hvor Korea deretter ble et protektorat under <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a>. Korea ble deretter annektert av keiserdømmet Japan i 1910, hvilket innledet 35 år av militært styre. </p><p>Etter annekteringen forsøkte Japan å undertrykke koreanske tradisjoner og kultur, og drev en økonomi hovedsakelig for japansk utnyttelse og fordel. Antijapanske frigjøringsopprør skjedde over hele landet den 1. mars 1919. Rundt 7000 mennesker ble drept da japanerne slo ned det som ble kjent som «førstemars-bevegelsen». Det skjedde fortsatte opprør mot den japanske undertrykkelsen, slik som den omfattende studentopprøret i 1929, noe som førte til styrket militært styre i 1931. Etter utbruddet av den <a href="/wiki/Andre_kinesisk-japanske_krig" title="Andre kinesisk-japanske krig">andre kinesisk-japanske krig</a> i 1937 og <a href="/wiki/Den_andre_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den andre verdenskrig">den andre verdenskrig</a> noen få år senere, økte Japan anstrengelsene med å utrydde koreansk kultur. </p><p><a href="/wiki/Koreansk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Koreansk språk">Koreansk språk</a> ble forbudt og koreanere ble tvunget til å benytte japanske navn. Dyrkelsen av japanske <a href="/wiki/Shinto" class="mw-redirect" title="Shinto">shintohelligdommer</a> ble gjort obligatorisk. Undervisningen i skolene ble radikalt endret til fjerne koreansk språk og historie. Tallrike koreanske kulturskatter ble ødelagt eller fraktet til Japan. Motstandsgrupper kjent som <i>Dongnipgun</i> («Frigjøringshæren») opererte langs den kinesisk-koreanske grensen og drev geriljakrigføring mot japanske styrker. </p><p>I løpet av andre verdenskrig ble Korea tvunget til å støtte den japanske krigsinnsatsen. Titusener av menn ble tvunget inn i den japanske hæren. Rundt 200 000 unge kvinner, mange fra Korea, ble tvunget til å arbeide som prostituerte under <a href="/wiki/Eufemisme" title="Eufemisme">eufemismen</a> «komfortkvinner». </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Delingen_av_Korea_(1945)"><span id="Delingen_av_Korea_.281945.29"></span>Delingen av Korea (1945)</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Delingen av Korea (1945)" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Delingen av Korea (1945)"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Korea_DMZ.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Korea_DMZ.svg/250px-Korea_DMZ.svg.png" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Korea_DMZ.svg/375px-Korea_DMZ.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Korea_DMZ.svg/500px-Korea_DMZ.svg.png 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption>Korea, først delt langs 38. breddegrad, deretter langs demarkasjonslinjen.</figcaption></figure> <p>Etter Japans kapitulasjon ved slutten av <a href="/wiki/Den_andre_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den andre verdenskrig">den andre verdenskrig</a>, opphørte det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble <a href="/wiki/Delingen_av_Korea" title="Delingen av Korea">delt i to okkuperte soner</a> i 1945 langs den <a href="/wiki/38._breddegrad" class="mw-redirect" title="38. breddegrad">38. breddegrad</a>. Den nordlige delen ble okkupert av <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> og den sørlige delen av <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>. Det skjedde i henhold til en tidligere avtale mellom de to supermaktene, og hvor <a href="/wiki/Forente_nasjoner" class="mw-redirect" title="Forente nasjoner">Forente nasjoner</a> skulle overvåke valg som hadde til hensikt å bli holdt for hele halvøya kort tid etter verdenskrigen. <a href="/wiki/Koreas_eksilregjering" title="Koreas eksilregjering">Den midlertidige regjeringen av republikken Korea</a>, som hadde operert i eksil helt siden 1919, ble oversett, hovedsakelig fordi den amerikanske oppfatningen var at den var for kommunistvennlig. </p><p>I august 1945 etablerte sovjethæren en <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">sovjetisk</a> sivil autoritet i den nordlige delen av Koreahalvøya. <a href="/w/index.php?title=Den_provisoriske_folkets_komit%C3%A9_for_Nord-Korea&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den provisoriske folkets komité for Nord-Korea (ikke skrevet ennå)">Den provisoriske folkets komité for Nord-Korea</a> ble satt opp i februar 1946, ledet av <a href="/wiki/Kim_Il-sung" title="Kim Il-sung">Kim Il-sung</a>. Han innførte omfattende landreformer og nasjonaliserte nøkkelindustrien. Samtaler om Koreas framtid ble holdt i Moskva og Seoul, men uten resultat. Innledende håp for et forent, uavhengig Korea fordampet da den kalde krigs politikk førte til etableringen av to adskilte nasjoner med diametralt motsatt politisk, økonomisk og sosiale systemer. </p><p>Det var sporadisk uro i sør. I september 1946 gjorde sørkoreanske borgere opprør mot de allierte militære myndighetene. I april 1948 ble et opprør på den sørkoreanske øya Jeju brutalt knust. Sør erklærte sin status som stat i mai 1948 og to måneder senere ble den glødende antikommunistiske <a href="/wiki/Syngman_Rhee" title="Syngman Rhee">Syngman Rhee</a> dets hersker. <a href="/wiki/Folkerepublikken_Korea" title="Folkerepublikken Korea">Folkerepublikken Korea</a> ble etablert i nord den 9. september 1948. </p><p>Rhees regime konsoliderte seg selv gjennom hard forfølgelse av antatte opponenter. Styret førte et antall militære angrep mot venstreopprørere hvor 30 000 til 100 000 mennesker mistet livet. I oktober 1948 oppsto <a href="/w/index.php?title=Yeosu-Suncheon-oppr%C3%B8ret&action=edit&redlink=1" class="new" title="Yeosu-Suncheon-opprøret (ikke skrevet ennå)">Yeosu-Suncheon-opprøret</a>, og den 24. desember 1949 massakrerte den sørkoreanske hæren i byen <a href="/wiki/Mungyeong" title="Mungyeong">Mungyeong</a> som var mistenkt for å være kommunistsympatisører og deretter la skylden på kommunistene. </p><p>Sovjetiske styrker trakk seg ut av nordlige Korea i 1948 og de fleste amerikanske styrkene trakk seg ut av sørlige Korea året etter. Det svekket dramatisk styret i sør, og oppmuntret Kim Il-sung til å planlegge en invasjon sørover.<sup id="cite_ref-Cummings_51-0" class="reference"><a href="#cite_note-Cummings-51"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Krigsplanene ble forkastet flere ganger av <a href="/wiki/Josef_Stalin" title="Josef Stalin">Josef Stalin</a>, men sammen med utviklingen av sovjetiske kjernefysiske våpen, <a href="/wiki/Mao_Zedong" title="Mao Zedong">Mao Zedongs</a> seier i Kina, og kinesisk indikasjon på at landet ville sende tropper og gi støtte til Nord-Korea, godkjente til sist Stalin invasjonen som førte til begynnelsen på Koreakrigen i juni 1950.<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Koreakrigen brøt ut da nordkoreanske styrker krysset <a href="/wiki/38._breddegrad" class="mw-redirect" title="38. breddegrad">38. breddegrad</a> i invasjonen av sørlige Korea. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Koreakrigen_(1950–1953)"><span id="Koreakrigen_.281950.E2.80.931953.29"></span>Koreakrigen (1950–1953)</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Koreakrigen (1950–1953)" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Koreakrigen (1950–1953)"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Koreakrigen" title="Koreakrigen">Koreakrigen</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Koreans_from_Hamhung_identify_the_bodies_of_some_300_political_prisoners_who_were_killed_by_the_North_Korean_Army_by_being_forced_into_caves_which_were_subsequently_sealed_off_so_that_they_died_of_suffocation_HD-SN-99-03167.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Koreans_from_Hamhung_identify_the_bodies_of_some_300_political_prisoners_who_were_killed_by_the_North_Korean_Army_by_being_forced_into_caves_which_were_subsequently_sealed_off_so_that_they_died_of_suffocation_HD-SN-99-03167.jpg/250px-thumbnail.jpg" decoding="async" width="250" height="175" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Koreans_from_Hamhung_identify_the_bodies_of_some_300_political_prisoners_who_were_killed_by_the_North_Korean_Army_by_being_forced_into_caves_which_were_subsequently_sealed_off_so_that_they_died_of_suffocation_HD-SN-99-03167.jpg/375px-thumbnail.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Koreans_from_Hamhung_identify_the_bodies_of_some_300_political_prisoners_who_were_killed_by_the_North_Korean_Army_by_being_forced_into_caves_which_were_subsequently_sealed_off_so_that_they_died_of_suffocation_HD-SN-99-03167.jpg/500px-thumbnail.jpg 2x" data-file-width="2920" data-file-height="2048" /></a><figcaption>Sivile drept av nordkoreanske styrker i nærheten av <a href="/wiki/Hamhung" title="Hamhung">Hamhung</a>, oktober 1950.</figcaption></figure> <p>Etter at Korea ble delt av Forente nasjoner, hadde begge de koreanske maktene forsøkt å få kontroll over hele halvøya under deres respektive myndigheter. Det førte til økende konflikter ved grensen av 38. breddegrad og forsøk på å forhandle valg for hele Korea.<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse forsøkene ble stoppet da Nord-Koreas hær invaderte Sør-Korea den 25. juni 1950 og en krig var et faktum. Med godkjennelse fra Forente nasjoner, intervenerte land alliert med USA på vegne av Sør-Korea.<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter rask framgang i et sørkoreansk motangrep, intervenerte kinesiske styrker på nordkoreansk side og endret krigens balanse. Stridighetene ebbet ut den 27. juli 1953 med en våpenhvile som gjenopprettet omtrentlig de opprinnelige grensene mellom Nord- og Sør-Korea. Mer enn en million sivile og soldater ble drept i krigen. </p><p>Selv om konflikten har blitt referert til som en borgerkrig, var andre betydelige faktorer involvert.<sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Koreakrigen var også den første bevæpnede konfrontasjon i <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">den kalde krigen</a> og satte standard for mange senere konflikter. Den er ofte sett på som et eksempel på en stedfortredende krig hvor de to supermaktene Sovjetunionen og USA kjempet mot hverandre i et annet land og hvor folket i dette landet måtte lide mest for ødeleggelsene og dødsfallene. Supermaktene unngikk at krigen økte til en fullskala krig mot hverandre og uten å bruke kjernefysiske våpen. Koreakrigen utvidet også den kalde krigen til et punkt hvor det hovedsakelig angikk Europa. En tungt bevoktet <a href="/wiki/Demilitarisert_sone_(Korea)" title="Demilitarisert sone (Korea)">demilitarisert sone</a> ved 38. breddegrad deler fortsatt halvøya, og antikommunistiske stemning og fiendeskap mot Nord-Korea er fortsatt rådende i Sør-Korea. </p><p>Siden våpenhvilen i 1953 har forholdene mellom Nord-Korea og Sør-Korea, <a href="/wiki/EU" class="mw-redirect" title="EU">EU</a>, <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a>, <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> og <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> vært spent, og fiendtlige hendelser har skjedd og skjer ofte.<sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea og Sør-Korea signerte den 15. juni 2000 <a href="/wiki/15._juni-erkl%C3%A6ringen" title="15. juni-erklæringen">en felleserklæring</a> hvor de lovte å søke en fredelig gjenforening.<sup id="cite_ref-joint_57-0" class="reference"><a href="#cite_note-joint-57"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den 4. oktober 2007 lovte lederne i begge stater å starte samtaler for offisielt erklære at krigen var over og bestyrke prinsippet om <a href="/wiki/Ikke-aggresjons-prinsippet" title="Ikke-aggresjons-prinsippet">gjensidig ikke-aggresjon</a>.<sup id="cite_ref-end_of_armistise_58-0" class="reference"><a href="#cite_note-end_of_armistise-58"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den 13. mars 2013 bekreftet Nord-Korea at landet avsluttet våpenhvilen fra 1953 og erklærte at Nord-Korea «ikke er begrenset av Nord-Sør-erklæringen om ikke-aggresjon».<sup id="cite_ref-59" class="reference"><a href="#cite_note-59"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Slutten_av_1900-tallet">Slutten av 1900-tallet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Slutten av 1900-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slutten av 1900-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Demilitarisert_sone_(Korea)" title="Demilitarisert sone (Korea)">Demilitarisert sone (Korea)</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Korean_People%27s_Army_soldier_pointing_to_the_DMZ.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Korean_People%27s_Army_soldier_pointing_to_the_DMZ.jpg/250px-Korean_People%27s_Army_soldier_pointing_to_the_DMZ.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Korean_People%27s_Army_soldier_pointing_to_the_DMZ.jpg/375px-Korean_People%27s_Army_soldier_pointing_to_the_DMZ.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Korean_People%27s_Army_soldier_pointing_to_the_DMZ.jpg/500px-Korean_People%27s_Army_soldier_pointing_to_the_DMZ.jpg 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption>En nordkoreansk soldat peker på <a href="/wiki/Demilitarisert_sone_(Korea)" title="Demilitarisert sone (Korea)">den koreanske demilitariserte sone</a>.</figcaption></figure> <p>Den relative freden mellom Sør- og Nord-Korea som fulgte våpenhvilen ble forstyrret av grensetrefninger, kidnapping og forsøk på attentater. Nord-Korea forsøkte flere ganger å myrde sørkoreanske ledere, men mislyktes, mest kjent var forsøkene i 1968, 1974 og <a href="/w/index.php?title=Rangoon-bombingen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rangoon-bombingen (ikke skrevet ennå)">Rangoon-bombingen</a> i 1983. Tunneler ble jevnlig funnet under den demilitariserte sonen for en eventuell invasjonsstyrke og det brøt nesten ut full krig over hendelsen <a href="/wiki/Operasjon_Paul_Bunyan" title="Operasjon Paul Bunyan">«øksemordet» i Panmunjeom</a> da to amerikanske offiserer ble drept i 1976.<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1973 begynte meget hemmelige kontakter på høyt nivå som utført via kontorene til Røde Kors, men ble avsluttet etter hendelsen i Panmunjeom uten at det skjedde framgang og at de to landene på Koreahalvøya skulle delta i internasjonale organisasjoner hver for seg.<sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Korea forble nært tilknyttet Kina og Sovjetunionen fram til midten av 1960-årene. Landet bedret seg raskt fra krigen og ved 1957 hadde industriproduksjonen nådd nivåene fra 1949. De siste kinesiske troppene trakk seg ut av landet i oktober 1958.<sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Pyongyang ble svært ødelagt under Koreakrigen. Etter krigen ble den bygget opp igjen som en utstillingsby i stalinistisk stil. Store byggeprosjekter ble gjennomført i årene utover. Eksempelvis begynte byggingen i 1987 av det som skulle bli verdens høyeste hotell, <a href="/wiki/Ryugyong_Hotel" title="Ryugyong Hotel">Ryugyong Hotel</a>, men etter at penger fra Sovjetunionen uteble etter 1991 ble den aldri ferdigstilt.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1959 hadde forholdene til Japan bedret seg noe, og Nord-Korea begynte å tillate hjemsendelse av japanske borgere fra Nord-Korea. Det samme året skrev landet opp nordkoreanske <i><a href="/wiki/Nordkoreansk_won" title="Nordkoreansk won">won</a></i>, som da hadde høyere verdi enn i Sør-Korea, og nordkoreansk <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">bruttonasjonalprodukt</a> per innbygger var lik den til dens sørlige naboer så sen som i 1976.<sup id="cite_ref-64" class="reference"><a href="#cite_note-64"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Tidlig i 1970-årene begynte Kina å normalisere sitt forhold til Vesten, særlig USA, og reevaluerte samtidig sitt forhold til Nord-Korea. De diplomatiske problemene kulminerte i <a href="/wiki/1976" title="1976">1976</a> med <a href="/wiki/Mao_Zedong" title="Mao Zedong">Mao Zedongs</a> død. Som svar vendte <a href="/wiki/Kim_Il_Sung" class="mw-redirect" title="Kim Il Sung">Kim Il Sung</a> ryggen til Kina og la hovedvekten på nasjonal og økonomisk sjølberging, noe som ble gjort til ideologi i hans idé om <i><a href="/wiki/Juche" title="Juche">juche</a></i>, det vil si at landet kun skulle konsumere egenproduserte varer. Imidlertid hadde økonomien i 1980-årene begynt å stagnere. En lang nedgang begynte i 1987 og økonomien holdt nesten på å kollapse helt i 1991 da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Nord-Korea etablerte nye forbindelser med Kina kort tid etter, men kineserne kunne ikke tilby tilstrekkelig mathjelp til å møte behovene i Nord-Korea. Oversvømmelsene på midten av 1990-årene forverret akutt den økonomiske krisen, avlingene ble ødelagt og infrastrukturen ble falt sammen, og det oppstod en <a href="/wiki/Hungersn%C3%B8den_i_Nord-Korea" class="mw-redirect" title="Hungersnøden i Nord-Korea">utstrakt hungersnød og sult</a> som myndighetene var ute avstand til bøte på. I 1996 måtte de nordkoreanske myndighetene kapitulere og akseptere mathjelp fra <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a>. </p><p>I 1992 ble Kim Il Sungs helse stadig dårligere, og hans sønn <a href="/wiki/Kim_Jong-il" title="Kim Jong-il">Kim Jong-il</a> begynte gradvis å ta over flere statsoppgaver. Etter at Kim Il Sung døde i 1994 ble det erklært tre års landesorg, deretter ble Kim Jong Il offisielt utropt til statens nye overhode. Da de økonomiske problemene fortsatte, innførte Kim Jong Il en politikk kalt for <i>songun</i>, «militæret først», som ble praktisert parallelt med hans fars <i>juche</i>. Det har versert spekulasjoner om hvorvidt denne politikken inngikk i en strategi for å styrke militæret samtidig som det skulle forhindre kuppforsøk. Restriksjonene som gjaldt reiser ut av Nord-Korea ble ytterligere innstrammet, og sikkerhetsapparatet ble forsterket. I slutten av 1990-årene begynte Nord-Korea å gjøre fremstøt for å forsøke å normalisere forholdene til <a href="/wiki/Vesten" title="Vesten">Vesten</a>, og innledet forhandlinger om nedrustning med amerikanske myndigheter i bytte for mathjelp og økonomisk støtte. I slutten av 1990-årene, da Sør-Korea hadde etablert seg som et liberalt demokrati, innledet Sør-Korea utvidete fredelige kontakter med sin nordlige nabo.<sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tidlig_på_2000-tallet"><span id="Tidlig_p.C3.A5_2000-tallet"></span>Tidlig på 2000-tallet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Tidlig på 2000-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig på 2000-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Bombardementet_av_Yeonpyeong" title="Bombardementet av Yeonpyeong">Bombardementet av Yeonpyeong</a> </p> </div> <p>På begynnelsen av 2000-tallet hadde den verste hungersnøden lagt seg, men Nord-Korea var fortsatt tungt avhengig av utenlandsk hjelp for sin matforsyning. I januar 2002 betegnet den amerikanske president <a href="/wiki/George_W._Bush" title="George W. Bush">George W. Bush</a> landet som «<a href="/wiki/Ondskapens_akse" title="Ondskapens akse">Ondskapens akse</a>» og «tyranniets utpost».<sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea hadde kontakt på høyeste nivå med <a href="/wiki/USAs_utenriksminister" title="USAs utenriksminister">USAs utenriksminister</a> <a href="/wiki/Madeleine_Albright" title="Madeleine Albright">Madeleine Albright</a>, som besøkte Pyongyang i 2000,<sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men de to landene hadde ingen formelle diplomatiske forbindelser.<sup id="cite_ref-cia-kn_68-0" class="reference"><a href="#cite_note-cia-kn-68"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved 2006 sto det rundt beregnet 37 000 amerikanske soldater i Sør-Korea, skjønt ved juni 2009 var dette antallet senket til rundt 30 000.<sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kim Jong-il uttalte privat at han aksepterte amerikanske soldater på halvøya, selv etter en mulig gjenforening.<sup id="cite_ref-Oberdorfer_70-0" class="reference"><a href="#cite_note-Oberdorfer-70"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Offentlig krevde derimot Nord-Korea at <a href="/wiki/United_States_Forces_Korea" title="United States Forces Korea">alle amerikanske soldater</a> ble fjernet fra Sør-Korea.<sup id="cite_ref-Oberdorfer_70-1" class="reference"><a href="#cite_note-Oberdorfer-70"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den 13. juni 2009 ble det rapportert at som svar på nye sanksjoner fra Forente nasjoner, erklærte Nord-Korea at landet ville fortsette med sitt program for <a href="/wiki/Uran-235" title="Uran-235">urananrikning</a>. Det markerte den første gangen hvor Nord-Korea offentlig bekreftet at landet hadde et slikt program.<sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I august 2009 møtte tidligere amerikanske president <a href="/wiki/Bill_Clinton" title="Bill Clinton">Bill Clinton</a> den nordkoreanske lederen Kim Jong-il for å sikre løslatelsen av to amerikanske journalister som hadde blitt fengselet for å ha tatt seg ulovlig inn i landet.<sup id="cite_ref-72" class="reference"><a href="#cite_note-72"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den daværende amerikanske presidenten <a href="/wiki/Barack_Obama" title="Barack Obama">Barack Obamas</a> posisjon angående Nord-Korea var å verge seg mot å inngå avtaler med landet grunnet landets kjernefysiske våpen, en politikk kalt for «strategisk tålmodighet».<sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den 23. november 2010 avfyrte Nord-Korea uprovosert rundt 170 runder med <a href="/wiki/Artilleri" title="Artilleri">artilleri</a> mot øya <a href="/wiki/Yeonpyeong" title="Yeonpyeong">Yeonpyeong</a> og omliggende vann. Rundt 90 traff øya og drepte to soldater og to sivile på sørkoreansk side. 15 soldater og minst tre sivile ble skadet.<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sørkoreanske styrker gjengjeldte med 80 beskytninger, men resultatet er uklart. Nordkoreanske nyhetsmedier hevdet at de nordkoreanske handlingene, beskrevet som «et raskt og mektig fysisk angrep», var et svar på påstått sørkoreansk provokasjon ved at Sør-Korea holdt artilleriøvelser i bestridt farvann sør for øya.<sup id="cite_ref-75" class="reference"><a href="#cite_note-75"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den 23. desember 2011 døde «kjære leder» Kim Jong-il, trolig av et <a href="/wiki/Hjerteinfarkt" title="Hjerteinfarkt">hjerteinfarkt</a>.<sup id="cite_ref-76" class="reference"><a href="#cite_note-76"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nyheten om hans død ble offentliggjort på det statlige fjernsynet. Ingen dødsårsak ble oppgitt, men Kim skal ha lidd i senere år fra <a href="/wiki/Diabetes" title="Diabetes">diabetes</a> og <a href="/wiki/Hjertesykdom" title="Hjertesykdom">hjertesykdommer</a>.<sup id="cite_ref-77" class="reference"><a href="#cite_note-77"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hans yngste sønn <a href="/wiki/Kim_Jong-un" title="Kim Jong-un">Kim Jong-un</a> ble hans etterfølger. Samtidig ble sørkoreanske og amerikanske styrker satt i høyeste beredskap, og internasjonale politikere uttalte at Kims død etterlot mye usikkerhet om Nord-Koreas framtid.<sup id="cite_ref-78" class="reference"><a href="#cite_note-78"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Administrativ_inndeling">Administrativ inndeling</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Administrativ inndeling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Administrativ inndeling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i><a href="/wiki/Nord-Koreas_administrative_enheter" title="Nord-Koreas administrative enheter">Nord-Koreas administrative enheter</a></i></li></ul> <p>Landet er delt inn i 9 provinser og 2 kommuner: </p> <figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:North_Korea,_administrative_divisions_-_de_-_monochrome.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/North_Korea%2C_administrative_divisions_-_de_-_monochrome.svg/400px-North_Korea%2C_administrative_divisions_-_de_-_monochrome.svg.png" decoding="async" width="400" height="402" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/North_Korea%2C_administrative_divisions_-_de_-_monochrome.svg/600px-North_Korea%2C_administrative_divisions_-_de_-_monochrome.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/North_Korea%2C_administrative_divisions_-_de_-_monochrome.svg/800px-North_Korea%2C_administrative_divisions_-_de_-_monochrome.svg.png 2x" data-file-width="1606" data-file-height="1616" /></a><figcaption>Nord-Koreas administrative enheter</figcaption></figure> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Nr.</th> <th>Navn</th> <th>Chosŏn'gŭl</th> <th>Administrativt sete </th></tr> <tr> <th colspan="5">Hovedstad (<i>chikhalsi</i>) </th></tr> <tr> <td>1</td> <td><a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">Pyongyang</a></td> <td>평양직할시</td> <td>(<a href="/w/index.php?title=Chung-guyok&action=edit&redlink=1" class="new" title="Chung-guyok (ikke skrevet ennå)">Chung-guyok</a>) </td></tr> <tr> <th colspan="5">Spesialby (<i>teukbyeolsi</i>)<sup>a</sup> </th></tr> <tr> <td>2</td> <td><a href="/wiki/Rason" title="Rason">Rason</a></td> <td>라선특별시</td> <td>(<a href="/w/index.php?title=Rajin-guyok&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rajin-guyok (ikke skrevet ennå)">Rajin-guyok</a>) </td></tr> <tr> <th colspan="5">Provinser (<i>do</i>)<sup>a</sup> </th></tr> <tr> <td>3</td> <td><a href="/wiki/S%C3%B8r-Pyongan" title="Sør-Pyongan">Sør-Pyongan</a></td> <td>평안남도</td> <td><a href="/wiki/Pyongsong" title="Pyongsong">Pyongsong</a> </td></tr> <tr> <td>4</td> <td><a href="/wiki/Nord-Pyongan" title="Nord-Pyongan">Nord-Pyongan</a></td> <td>평안북도</td> <td><a href="/wiki/Sinuiju" title="Sinuiju">Sinuiju</a> </td></tr> <tr> <td>5</td> <td><a href="/wiki/Chagang" title="Chagang">Chagang</a></td> <td>자강도</td> <td><a href="/wiki/Kanggye" title="Kanggye">Kanggye</a> </td></tr> <tr> <td>6</td> <td><a href="/wiki/S%C3%B8r-Hwanghae" title="Sør-Hwanghae">Sør-Hwanghae</a></td> <td>황해남도</td> <td><a href="/wiki/Haeju" title="Haeju">Haeju</a> </td></tr> <tr> <td>7</td> <td><a href="/wiki/Nord-Hwanghae" title="Nord-Hwanghae">Nord-Hwanghae</a></td> <td>황해북도</td> <td><a href="/wiki/Sariwon" title="Sariwon">Sariwon</a> </td></tr> <tr> <td>8</td> <td><a href="/wiki/Kangwon" title="Kangwon">Kangwon</a></td> <td>강원도</td> <td><a href="/wiki/Wonsan" title="Wonsan">Wonsan</a> </td></tr> <tr> <td>9</td> <td><a href="/wiki/S%C3%B8r-Hamgyong" title="Sør-Hamgyong">Sør-Hamgyong</a></td> <td>함경남도</td> <td><a href="/wiki/Hamhung" title="Hamhung">Hamhung</a> </td></tr> <tr> <td>10</td> <td><a href="/wiki/Nord-Hamgyong" title="Nord-Hamgyong">Nord-Hamgyong</a></td> <td>함경북도</td> <td><a href="/wiki/Chongjin" title="Chongjin">Chongjin</a> </td></tr> <tr> <td>11</td> <td><a href="/wiki/Ryanggang" title="Ryanggang">Ryanggang</a></td> <td>량강도</td> <td><a href="/wiki/Hyesan" title="Hyesan">Hyesan</a> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politikk_og_administrasjon">Politikk og administrasjon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Politikk og administrasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politikk og administrasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mansudae-Kongressalle.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Mansudae-Kongressalle.JPG/250px-Mansudae-Kongressalle.JPG" decoding="async" width="250" height="185" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Mansudae-Kongressalle.JPG/375px-Mansudae-Kongressalle.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Mansudae-Kongressalle.JPG/500px-Mansudae-Kongressalle.JPG 2x" data-file-width="3267" data-file-height="2420" /></a><figcaption>Mansudaes forsamling, setet for Den øverste folkeforsamlingen</figcaption></figure> <p>Nord-Korea forfekter nasjonal, kulturell og økonomisk uavhengighet, og at partiet og samfunnet må settes framfor individet. Landet er et <a href="/wiki/Totalitarisme" title="Totalitarisme">totalitært</a> <a href="/wiki/Diktatur" title="Diktatur">diktatur</a>, eller «arvelig diktatur», med et lukket styresett.<sup id="cite_ref-79" class="reference"><a href="#cite_note-79"><span class="cite-bracket">[</span>78<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Landets «evige president» er fortsatt offisielt <a href="/wiki/Kim_Il-sung" title="Kim Il-sung">Kim Il-sung</a>, som døde i 1994.<sup id="cite_ref-80" class="reference"><a href="#cite_note-80"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Lederen for <a href="/wiki/Koreas_arbeiderparti" title="Koreas arbeiderparti">Koreas arbeiderparti</a> er landets reelle leder, og Nord-Korea er et <a href="/wiki/Dynasti" title="Dynasti">familiedynasti</a> hvor denne makten går gjennom arv. Ifølge de fundamentale prinsippene til partiet må partiet til enhver tid ledes av et medlem av «Paektu-blodslinjen» (oppkalt etter <a href="/wiki/Paektufjellet" class="mw-redirect" title="Paektufjellet">Paektufjellet</a>, hvor <a href="/wiki/Kim_Jong-il" title="Kim Jong-il">Kim Jong-il</a> ifølge <a href="/wiki/Propaganda" title="Propaganda">propaganda</a> ble født), og dvs <a href="/w/index.php?title=Kim-familien&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kim-familien (ikke skrevet ennå)">Kim-familien</a>.<sup id="cite_ref-81" class="reference"><a href="#cite_note-81"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Kim_Jong-il" title="Kim Jong-il">Kim Jong-il</a>, som døde i 2011, er partiets «evige generalsekretær».<sup id="cite_ref-NK_Leaders_82-0" class="reference"><a href="#cite_note-NK_Leaders-82"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Kim_Jong-un" title="Kim Jong-un">Kim Jong-un</a> er førstesekretær i partiet i dag, og innehar de politiske funksjonene hans far og bestefar hadde i sin levetid. </p><p>Nord-Korea fungerer som en meget sentralisert stat som i realiteten er en <a href="/wiki/Ettpartistat" title="Ettpartistat">ettpartistat</a>. I henhold til dens konstitusjon for 2009 er Nord-Korea en «revolusjonær sosialiststat ledet i sine aktiviteter av doktrinene <i><a href="/wiki/Juche" title="Juche">juche</a></i> («selvberging») og <a href="/wiki/Songun" title="Songun">Songun</a> («militæret først»)».<sup id="cite_ref-83" class="reference"><a href="#cite_note-83"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Koreas_arbeiderparti" title="Koreas arbeiderparti">Koreas arbeiderparti</a> (KWP) har et beregnet antall medlemmer på 3 000 000 og dominerer alle aspekter av nordkoreansk politikk. Det eksisterer også to andre partier, <a href="/wiki/Koreas_sosialdemokratiske_parti" title="Koreas sosialdemokratiske parti">Koreas sosialdemokratiske parti</a> og <a href="/wiki/Chondoistiske_Chongupartiet" title="Chondoistiske Chongupartiet">Chondoistiske Chongupartiet</a><sup id="cite_ref-84" class="reference"><a href="#cite_note-84"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som deltar i det KWP-ledete Demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, men disse fungerer i realiteten som satellittpartier for KWP. En annen meget innflytelsesrik struktur er det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen (NDC). <a href="/wiki/Kim_Jong-un" title="Kim Jong-un">Kim Jong-un</a>, fra Kim-familien, leder alle betydelige regjeringsstrukturer: han er førstesekretær i KWP, førsteformann i NDC, og øverstkommanderende for hæren.<sup id="cite_ref-NK_Leaders_82-1" class="reference"><a href="#cite_note-NK_Leaders-82"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-85" class="reference"><a href="#cite_note-85"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Den_%C3%B8verste_folkeforsamlingen" title="Den øverste folkeforsamlingen">Den øverste folkeforsamlingen</a> (SPA), enkammer-parlamentet i Nord-Korea, er det høyeste organet for statens autoritet og har lovgivende makt. Dets 687 medlemmer blir valgt hvert femte år ved alminnelig stemmerett. Valgoppslutningen er på 99 % i henhold til offisielle kanaler. <a href="/wiki/Stemmerett" title="Stemmerett">Stemmeretten</a> inntreffer ved fylte 17 år.<sup id="cite_ref-86" class="reference"><a href="#cite_note-86"><span class="cite-bracket">[</span>85<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Folkeforsamlingens sesjoner er sammenkalt av folkeforsamlingens presidentskap, og dennes president representerer også staten overfor utenlandske makter. Fullmektige velger formelt presidenten, visepresidenten og medlemmene av presidentskapet og deler i de konstitusjonelt utnevnte aktivitetene til lovgivningsmakten: passlover, etablere innlands- og utenrikspolitikk, utnevnte medlemmer i regjeringen, gjennomgå og godkjenne statens økonomiske plan, og annet.<sup id="cite_ref-87" class="reference"><a href="#cite_note-87"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Imidlertid kan ikke SPA selv ta initiativ til noe uavhengig av KWP eller statsorganene. Det er ukjent om det noen gang har kritisert eller korrigert lover som det er forelagt. Valgene er basert på en enkelt liste av KWP-godkjente kandidater som ikke har mot-kandidater.<sup id="cite_ref-88" class="reference"><a href="#cite_note-88"><span class="cite-bracket">[</span>87<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det stiller bare én kandidat i hver valgkrets, så velgerne har i realiteten ingen kandidater å velge mellom.<sup id="cite_ref-89" class="reference"><a href="#cite_note-89"><span class="cite-bracket">[</span>88<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Utøvende makt er den nordkoreanske regjeringen som er ledet av statsministeren.<sup id="cite_ref-90" class="reference"><a href="#cite_note-90"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Statsministeren representerer regjeringen og fungerer uavhengig. Hans autoritet strekker seg over to visestatsministre, 30 statsråder, to komitéformenn, regjeringens øverste sekretær, visepresidenten for sentralbanken, direktøren for det sentrale statistikkbyrå, og president for vitenskapsakademiet. Et 31. departement, departementet for folkets væpnede styrker, er underlagt jurisdiksjonen til den nasjonale forsvarskommisjonen.<sup id="cite_ref-91" class="reference"><a href="#cite_note-91"><span class="cite-bracket">[</span>90<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Politisk_ideologi">Politisk ideologi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Politisk ideologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politisk ideologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Juche" title="Juche">Juche</a></i></li></ul> <p>Ideologien <a href="/wiki/Juche" title="Juche">juche</a> er hjørnesteinen i partiarbeidet og regimets handlinger. Det er sett på som legemliggjøringen av <a href="/wiki/Kim_Il-sung" title="Kim Il-sung">Kim Il-sungs</a> visdom, et uttrykk for hans lederskap, og en ide som gir «et komplett svar på ethvert spørsmål som oppstår i striden for nasjonal frigjøring.» Juche ble erklært i desember 1955 for å framheve en koreansksentrert revolusjon.<sup id="cite_ref-92" class="reference"><a href="#cite_note-92"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dets kjerne og grunnsetning er økonomisk sjølberging, militær selvstendighet, og en uavhengig utenrikspolitikk. Røttene til juche ble dannet fra en kompleks blanding av innenlandske og utenlandske faktorer, inkludert behovet for å styrke personkulten, tilstedeværelsen av prosovjetiske og prokinesiske dissentere, og en gammel tradisjon gjennom århundrer om å hevde selvstendighet overfor utenlandske riker.<sup id="cite_ref-93" class="reference"><a href="#cite_note-93"><span class="cite-bracket">[</span>92<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Juche ble i begynnelsen promotert som en «kreativ anvendelse» av <a href="/wiki/Marxist-leninisme" class="mw-redirect" title="Marxist-leninisme">marxist-leninismen</a>, men på midten av 1970-årene ble det beskrevet av statspropagandaen som «den eneste vitenskapelige tanke... og den mest effektive revolusjonære teoretiske struktur som fører til det framtidige kommunistiske samfunn.» Juche erstattet til sist <a href="/wiki/Marxisme-leninisme" title="Marxisme-leninisme">marxist-leninistisk</a> <a href="/wiki/Kommunisme" title="Kommunisme">kommunisme</a> av 1980-årene,<sup id="cite_ref-94" class="reference"><a href="#cite_note-94"><span class="cite-bracket">[</span>93<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og i 1992 ble referanser til det sistnevnte utelatt fra konstitusjonen.<sup id="cite_ref-95" class="reference"><a href="#cite_note-95"><span class="cite-bracket">[</span>94<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Konstitusjonen for 2009 avviste kommunismen helt.<sup id="cite_ref-96" class="reference"><a href="#cite_note-96"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea blir likevel ofte omtalt som «kommunistisk» i vestlige medier. </p><p>Juches konsept om sjølberging har således utviklet seg over tid og av omstendigheter, men det gir fortsatt grunnarbeidet for spartansk strenghet, offervilje og disiplin som partiet krever.<sup id="cite_ref-97" class="reference"><a href="#cite_note-97"><span class="cite-bracket">[</span>96<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En del utenlandske observatører har isteden beskrevet Nord-Koreas politiske system som et kongelige <a href="/wiki/Enevelde" title="Enevelde">enevelde</a><sup id="cite_ref-98" class="reference"><a href="#cite_note-98"><span class="cite-bracket">[</span>97<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-99" class="reference"><a href="#cite_note-99"><span class="cite-bracket">[</span>98<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-100" class="reference"><a href="#cite_note-100"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> eller som et «arvelig diktatur».<sup id="cite_ref-101" class="reference"><a href="#cite_note-101"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Selv om regimet oftest beskrives som <a href="/wiki/Stalinisme" title="Stalinisme">stalinistisk</a>, har andre vurdert dets ideologi som <a href="/wiki/Rasisme" title="Rasisme">rasistisk</a> fokusert, <a href="/wiki/H%C3%B8yreekstremisme" title="Høyreekstremisme">høyreekstrem</a> <a href="/wiki/Nasjonalisme" title="Nasjonalisme">nasjonalisme</a> tilsvarende til den i japanske <a href="/wiki/Sh%C5%8Dwa" class="mw-redirect" title="Shōwa">shōwa</a>,<sup id="cite_ref-102" class="reference"><a href="#cite_note-102"><span class="cite-bracket">[</span>101<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-103" class="reference"><a href="#cite_note-103"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-:0_104-0" class="reference"><a href="#cite_note-:0-104"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> eller har trekk som minner om europeisk <a href="/wiki/Fascisme" title="Fascisme">fascisme</a>.<sup id="cite_ref-105" class="reference"><a href="#cite_note-105"><span class="cite-bracket">[</span>104<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den fremtredende Nord-Korea-forskeren <a href="/w/index.php?title=Brian_Reynolds_Myers&action=edit&redlink=1" class="new" title="Brian Reynolds Myers (ikke skrevet ennå)">Brian Reynolds Myers</a> har avvist oppfatningen om at <a href="/wiki/Juche" title="Juche">juche</a> er landets ledende <a href="/wiki/Ideologi" title="Ideologi">ideologi</a>, og ser på det kun som et konsept som har til hensikt å føre utlendinger bak lyset.<sup id="cite_ref-:0_104-1" class="reference"><a href="#cite_note-:0-104"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Lederne_og_propaganda">Lederne og propaganda</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Lederne og propaganda" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lederne og propaganda"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Painting_of_KIS_and_KJI_near_Baekdusan_Lake,_North_Korea_(2921982738).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Painting_of_KIS_and_KJI_near_Baekdusan_Lake%2C_North_Korea_%282921982738%29.jpg/250px-Painting_of_KIS_and_KJI_near_Baekdusan_Lake%2C_North_Korea_%282921982738%29.jpg" decoding="async" width="250" height="187" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Painting_of_KIS_and_KJI_near_Baekdusan_Lake%2C_North_Korea_%282921982738%29.jpg/375px-Painting_of_KIS_and_KJI_near_Baekdusan_Lake%2C_North_Korea_%282921982738%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Painting_of_KIS_and_KJI_near_Baekdusan_Lake%2C_North_Korea_%282921982738%29.jpg/500px-Painting_of_KIS_and_KJI_near_Baekdusan_Lake%2C_North_Korea_%282921982738%29.jpg 2x" data-file-width="2871" data-file-height="2151" /></a><figcaption>Glorifiserende veggmalerier som dette av <a href="/wiki/Kim_Il_Sung" class="mw-redirect" title="Kim Il Sung">Kim Il Sung</a> og <a href="/wiki/Kim_Jong-il" title="Kim Jong-il">Kim Jong-il</a>, finnes over hele Nord-Korea.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Kim_Jong-un" title="Kim Jong-un">Kim Jong-un</a> er <i>de facto</i> leder i Nord-Korea og hans familie har styrt landet siden 1947. Hans farfar <a href="/wiki/Kim_Il-sung" title="Kim Il-sung">Kim Il-sung</a> ble statsminister i 1947 etter delingen av <a href="/wiki/Korea" title="Korea">Korea</a> og med støtte fra <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> og <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>. <a href="/wiki/Kim_Il-sung" title="Kim Il-sung">Kim Il-sung</a> sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, og med seg selv som totalitær <a href="/wiki/Diktator" class="mw-redirect" title="Diktator">diktator</a>. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging (<i><a href="/wiki/Juche" title="Juche">juche</a></i>) etter hvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Han styrte landet fram til sin død i 1994. Han opprettet en personkultus om seg selv som ligner tilbedelse og så på seg selv som en farsfigur for landet. Han ble kalt «Den store leder» i offisielle sammenhenger, foruten også «den store marskalk», «den store sol», og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Etter hans død blir han kalt «Nord-Koreas evige president», selv om hans sønn <a href="/wiki/Kim_Jong-il" title="Kim Jong-il">Kim Jong-il</a> tok over makten etter hans død i 1994.<sup id="cite_ref-106" class="reference"><a href="#cite_note-106"><span class="cite-bracket">[</span>105<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Landets ledere går hardt inn for å hevde både foran sin egen befolkning og resten av verdenssamfunnet at Nord-Korea er et klasseløst samfunn, men i realiteten er det store skiller mellom befolkningen og makteliten. De aller fleste nordkoreanere lever i stor fattigdom og nesten totalt isolert fra omverden. Den nordkoreanske <a href="/wiki/Propaganda" title="Propaganda">propagandaen</a> var avgjørende for dannelsen og fremmingen av dyrkningen av personligheten sentralisert rundt lederen Kim Il-sung. </p><p>Den opphøyde glorifiseringen av landets lederne har eksistert i flere tiår og det finnes mange eksempler i nordkoreansk kultur. Det er ikke offisielt anerkjent av regjeringen, men det er strenge straffer for de som ikke viser riktig respekt for eller kritiserer regimet. Blant annet velger nordkoreanske myndigheter ut deler av ulike religioner og bruker dem til sine formål, mens generelt i landet er alle religioner sterkt begrenset. Eksempel på dette kan sees i beskrivelsen av Kim Il-sung som en gud og Kim Jong-il som sønn av en gud eller «nasjonens sol». En utbredt oppfatning er at Kim Il-sung var en «allmektig ånd» som «skapte verden» og at Kim Jong-il kontrollerte været og utførte <a href="/wiki/Mirakel" title="Mirakel">mirakler</a> som å kurere blinde og syke. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Lovhåndheving_og_indre_sikkerhet"><span id="Lovh.C3.A5ndheving_og_indre_sikkerhet"></span>Lovhåndheving og indre sikkerhet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Lovhåndheving og indre sikkerhet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lovhåndheving og indre sikkerhet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:North_Korean_traffic_police_in_Pyongyang_(12074843383).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/North_Korean_traffic_police_in_Pyongyang_%2812074843383%29.jpg/190px-North_Korean_traffic_police_in_Pyongyang_%2812074843383%29.jpg" decoding="async" width="190" height="270" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/North_Korean_traffic_police_in_Pyongyang_%2812074843383%29.jpg/285px-North_Korean_traffic_police_in_Pyongyang_%2812074843383%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/North_Korean_traffic_police_in_Pyongyang_%2812074843383%29.jpg/380px-North_Korean_traffic_police_in_Pyongyang_%2812074843383%29.jpg 2x" data-file-width="2672" data-file-height="3794" /></a><figcaption>Nordkoreansk trafikkpoliti i Pyongyang</figcaption></figure> <p>Nord-Korea har et system med sivilrett basert på <a href="/wiki/Allgemeines_Landrecht_f%C3%BCr_die_preu%C3%9Fischen_Staaten" title="Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten">prøyssisk modell</a> og påvirket av japanske tradisjoner og den kommunistiske rettslige teori.<sup id="cite_ref-107" class="reference"><a href="#cite_note-107"><span class="cite-bracket">[</span>106<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Domstolenes prosedyrer er håndtert av lagmannsretten (den høyeste ankedomstol), provinsielle eller særskilte bydomsstoler, folkets domstol og særskilte domstoler. Folkets domstol er den laveste form i systemet og opererer i byene, fylkene og urbane distrikter, mens ulike former for særskilte domstoler håndterer saker knyttet til saker vedrørende militæret, jernbanen og maritimt aktivitet. Dommere er teoretisk valgt av deres respektive lokale folkets rådsforsamlinger, men i praksis blir de utnevnt av partiet. Straff er basert på prinsippet om <i>nullum crimen sine lege</i> («ingen kriminalitet uten en lo»v), men forblir et redskap for politisk kontroll til tross for flere tillegg for å redusere ideologisk påvirkning.<sup id="cite_ref-108" class="reference"><a href="#cite_note-108"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Domstolene utfører juridiske prosedyrer knyttet til ikke bare kriminelle og sivile saker, men også til politiske saker.<sup id="cite_ref-109" class="reference"><a href="#cite_note-109"><span class="cite-bracket">[</span>108<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Politiske fanger er sendt til arbeidsleirer mens kriminelle overtredere er sperret inne i et adskilt system.<sup id="cite_ref-110" class="reference"><a href="#cite_note-110"><span class="cite-bracket">[</span>109<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/w/index.php?title=Ministeriet_for_folkets_sikkerhet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ministeriet for folkets sikkerhet (ikke skrevet ennå)">Ministeriet for folkets sikkerhet</a> (MPS) driver de meste av politiarbeidet. Det er en av de mektigste statsinstitusjonene i Nord-Korea og overvåker den nasjonale politistyrken, etterforsker kriminalsaker og håndterer ikke-politiske korreksjonsanlegg.<sup id="cite_ref-111" class="reference"><a href="#cite_note-111"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det håndterer også andre aspekter av innenlandsk sikkerhet som sivil registrering, trafikkontroll, <a href="/wiki/Brannvesen" title="Brannvesen">brannvesen</a> og jernbanesikkerhet.<sup id="cite_ref-112" class="reference"><a href="#cite_note-112"><span class="cite-bracket">[</span>111<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det statlige sikkerhetsdepartement ble skilt ut fra MPS i 1973 for drive innenlandsk og utenlandsk overvåking og <a href="/wiki/Etterretning" title="Etterretning">etterretning</a>, <a href="/wiki/Kontraetterretning" title="Kontraetterretning">kontraetterretning</a> og håndtere det politiske politisystemet. Politiske fangeleirer kan være soner for omskolering i kortere tid eller <a href="/wiki/Kwalliso" title="Kwalliso">«totale kontrollsoner»</a> for innleggelse på livstid.<sup id="cite_ref-113" class="reference"><a href="#cite_note-113"><span class="cite-bracket">[</span>112<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/w/index.php?title=Kaechon_konsentrasjonsleir&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kaechon konsentrasjonsleir (ikke skrevet ennå)">Interneringsleir 14</a> i <a href="/wiki/Kaechon" title="Kaechon">Kaechon</a>,<sup id="cite_ref-114" class="reference"><a href="#cite_note-114"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Yodok_konsentrasjonsleir" title="Yodok konsentrasjonsleir">leir 15</a> i Yodok,<sup id="cite_ref-115" class="reference"><a href="#cite_note-115"><span class="cite-bracket">[</span>114<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og <a href="/w/index.php?title=Bukchang_konsentrasjonsleir&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bukchang konsentrasjonsleir (ikke skrevet ennå)">leir 18</a> i Bukchang<sup id="cite_ref-116" class="reference"><a href="#cite_note-116"><span class="cite-bracket">[</span>115<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er beskrevet i detaljerte vitnemål.<sup id="cite_ref-hrnk2_117-0" class="reference"><a href="#cite_note-hrnk2-117"><span class="cite-bracket">[</span>116<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sikkerhetsapparatet er meget omfattende, utøver strek kontroll over boliger, reiser, ansettelse, klesdrakt, mat og familieliv.<sup id="cite_ref-118" class="reference"><a href="#cite_note-118"><span class="cite-bracket">[</span>117<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I januar 2013 kjøpte myndighetene 16 000 videokameraer fra Kina for å kunne overvåke store folkemasser.<sup id="cite_ref-119" class="reference"><a href="#cite_note-119"><span class="cite-bracket">[</span>118<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Overvåkningen følger nøye med på alle telefonkommunikasjoner. MPS, sikkerhetstjenesten og politiet skal etter signende bedrive overvåking i sanntid av tekstbeskjeder, online dataoverføringer, overvåke telefonsamtaler og automatisk transkribere arkiverte samtaler. Denne overvåkingen er rapportert til å ha muligheten til å triangulere telefonabonnentens nøyaktige posisjon, mens militær etterretning overvåker telefon og radiotrafikk så lang som 140 km sør for den demilitariserte sone.<sup id="cite_ref-120" class="reference"><a href="#cite_note-120"><span class="cite-bracket">[</span>119<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utenrikspolitikk">Utenrikspolitikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Utenrikspolitikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utenrikspolitikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dmitry_Medvedev_and_Kim_Jong-il_(2011-08-24)_02.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Dmitry_Medvedev_and_Kim_Jong-il_%282011-08-24%29_02.jpg/250px-Dmitry_Medvedev_and_Kim_Jong-il_%282011-08-24%29_02.jpg" decoding="async" width="250" height="154" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Dmitry_Medvedev_and_Kim_Jong-il_%282011-08-24%29_02.jpg/375px-Dmitry_Medvedev_and_Kim_Jong-il_%282011-08-24%29_02.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Dmitry_Medvedev_and_Kim_Jong-il_%282011-08-24%29_02.jpg/500px-Dmitry_Medvedev_and_Kim_Jong-il_%282011-08-24%29_02.jpg 2x" data-file-width="1100" data-file-height="678" /></a><figcaption>Kim Jong-il med tidligere president i Russland, <a href="/wiki/Dmitrij_Medvedev" title="Dmitrij Medvedev">Dmitrij Medvedev</a> i 2011.</figcaption></figure> <p>I begynnelsen hadde Nord-Korea kun diplomatiske forbindelser med andre kommunistiske land. I 1960- og 1970-årene søkte landet en uavhengig utenrikspolitikk, etablerte forbindelser med mange utviklingsland, og ble medlem av <a href="/wiki/Organisasjonen_av_alliansefrie_nasjoner" title="Organisasjonen av alliansefrie nasjoner">Organisasjonen av alliansefrie nasjoner</a>. På slutten av 1980-årene og 1990-årene havnet landets utenrikspolitikk i uro ved sammenbruddet til den sovjetiske blokken. Under landets påfølgende økonomiske krise måtte rundt 30 prosent av dets ambassader stenge. På samme tid forsøkte Nord-Korea å knytte forbindelser med velstående kapitalistiske land. Per 2012 hadde landet diplomatiske forbindelser, mer eller mindre, med 162 land, inkludert <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a> og <a href="/wiki/Den_palestinske_selvstyremyndigheten" title="Den palestinske selvstyremyndigheten">den palestinske selvstyremyndigheten</a>, og hadde ambassader i 42 land.<sup id="cite_ref-121" class="reference"><a href="#cite_note-121"><span class="cite-bracket">[</span>120<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea fortsatte å ha sterke bånd til sine sosialistiske allierte i sørøstlige Asia som <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a> og <a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a>, foruten også <a href="/wiki/Kambodsja" title="Kambodsja">Kambodsja</a>.<sup id="cite_ref-122" class="reference"><a href="#cite_note-122"><span class="cite-bracket">[</span>121<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De fleste utenlandske ambassader i Nord-Korea er lokalisert i <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a> i Kina framfor i Pyongyang.<sup id="cite_ref-123" class="reference"><a href="#cite_note-123"><span class="cite-bracket">[</span>122<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea begynte å opprette en grensemur bestående av betong og piggtråd langs sin grense mot Kina i 2007,<sup id="cite_ref-124" class="reference"><a href="#cite_note-124"><span class="cite-bracket">[</span>123<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og den koreanske demilitariserte sone mot Sør-Korea er den mest befestede grense i verden.<sup id="cite_ref-125" class="reference"><a href="#cite_note-125"><span class="cite-bracket">[</span>124<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Som et resultat av det nordkoreanske kjernefysiske programmet, ble samtaler mellom seks parter etablert for å finne en fredelig løsning på den voksende spenningen mellom de to koreanske regjeringene, Russland, Kina, Japan og USA. Nord-Korea var tidligere utpekt som stat å støtte terrorisme,<sup id="cite_ref-WPCG_126-0" class="reference"><a href="#cite_note-WPCG-126"><span class="cite-bracket">[</span>125<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> grunnet landets involvering i <a href="/w/index.php?title=Rangoon-bombingen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rangoon-bombingen (ikke skrevet ennå)">Rangoon-bombingen</a>, som var et forsøk på å myrde den sørkoreanske president <a href="/wiki/Chun_Doo-hwan" title="Chun Doo-hwan">Chun Doo-hwan</a>, og det koreanske passasjerflyet i 1987 som eksploderte ved en bombe om bord.<sup id="cite_ref-WPCG_126-1" class="reference"><a href="#cite_note-WPCG-126"><span class="cite-bracket">[</span>125<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den 11. oktober 2008 ble Nord-Korea fjernet fra listen over land som aktivt støttet terrorisme etter at Pyongyang ble enig om å samarbeide om saker knyttet til dets kjernefysiske program.<sup id="cite_ref-127" class="reference"><a href="#cite_note-127"><span class="cite-bracket">[</span>126<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kidnappingen av tretten japanske borgere av nordkoreanske agenter i 1970- og 1980-årene var en betydelig sak i landets utenrikspolitikk.<sup id="cite_ref-128" class="reference"><a href="#cite_note-128"><span class="cite-bracket">[</span>127<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:501_cows_sent_to_North_Korea.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/501_cows_sent_to_North_Korea.jpg/210px-501_cows_sent_to_North_Korea.jpg" decoding="async" width="210" height="263" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/501_cows_sent_to_North_Korea.jpg/315px-501_cows_sent_to_North_Korea.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/501_cows_sent_to_North_Korea.jpg/420px-501_cows_sent_to_North_Korea.jpg 2x" data-file-width="1012" data-file-height="1268" /></a><figcaption>En konvoi med nødhjelp går inn i Nord-Korea via den demilitariserte sone i 1998</figcaption></figure> <p>Forholdet til Sør-Korea er kjernen i nordkoreansk utenrikspolitikk og har hatt tallrike endringer i de siste tiårene. I 1972 ble de to koreanske statene enig om i prinsippet å søke gjenforening gjennom fredelig midler og uten andre statsmakters innblanding.<sup id="cite_ref-129" class="reference"><a href="#cite_note-129"><span class="cite-bracket">[</span>128<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Til tross for dette har forholdet mellom dem vært svært kjølig helt fram til tidlig i 1990-årene, men unntaket av en kort periode tidlig i 1980-årene da Nord-Korea ga hjelp til flomrammede på andre siden av grensen og de to landene organiserte en gjenforening av 92 adskilte familier.<sup id="cite_ref-130" class="reference"><a href="#cite_note-130"><span class="cite-bracket">[</span>129<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Solskinnspolitikken» innstiftet av den sørkoreanske presidenten <a href="/wiki/Kim_Dae_Jung" class="mw-redirect" title="Kim Dae Jung">Kim Dae Jung</a> i 1998 var et vannskille i forholdet over grensen. Denne politikken oppmuntret andre land å engasjere seg med Nord-Korea, noe som gjorde det mulig for Pyongyang å normalisere forholdene til en rekke europeiske nasjoner og bidro til å etablere felles økonomiske prosjekter i sør og nord. Kulminasjon i solskinnspolitikken var toppmøtene i 2000 da Kim Dae Jung besøkte Kim Jong-il i Pyongyang.<sup id="cite_ref-131" class="reference"><a href="#cite_note-131"><span class="cite-bracket">[</span>130<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den 4. oktober 2007 signerte den sørkoreanske president <a href="/w/index.php?title=Roh_Moo-Hyun&action=edit&redlink=1" class="new" title="Roh Moo-Hyun (ikke skrevet ennå)">Roh Moo-Hyun</a> og Kim Jong-il en fredsavtale på åtte punkter.<sup id="cite_ref-BBC_132-0" class="reference"><a href="#cite_note-BBC-132"><span class="cite-bracket">[</span>131<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Forholdene forverret seg igjen på slutten av 2000-tallet og i 2010 la den sørkoreanske president <a href="/wiki/Lee_Myung-bak" title="Lee Myung-bak">Lee Myung-bak</a> seg på en langt mer strengere politisk holdning og holdt tilbake hjelpeforsyninger inntil Nord-Korea kom med innrømmelser angående sitt kjernefysiske program. Lee Myung-bak kom med en trepunktsplan for nasjonal gjenforening og hvor det ble krevd at alle atomprogrammer måtte avvikles, innlede samarbeid for å utvikle Nord-Korea økonomisk samt skape noen felles institusjoner med sikte på nasjonal gjenforening.<sup id="cite_ref-133" class="reference"><a href="#cite_note-133"><span class="cite-bracket">[</span>132<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea svarte med å avslutte alle tidligere avtaler.<sup id="cite_ref-BBC_132-1" class="reference"><a href="#cite_note-BBC-132"><span class="cite-bracket">[</span>131<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Landet benyttet også ballistiske missiler<sup id="cite_ref-134" class="reference"><a href="#cite_note-134"><span class="cite-bracket">[</span>133<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og plassert sitt militærapparat i full krigsberedskap etter at Sør-Korea, Japan og USA truet med å avskjære utskytningen av en nordkoreansk <a href="/wiki/B%C3%A6rerakett" title="Bærerakett">bærerakett</a> av typen <a href="/w/index.php?title=Unha-2&action=edit&redlink=1" class="new" title="Unha-2 (ikke skrevet ennå)">Unha-2</a>.<sup id="cite_ref-135" class="reference"><a href="#cite_note-135"><span class="cite-bracket">[</span>134<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De neste få årene var preget av en rekke fiendtligheter, inkludert en påstått nordkoreansk delaktighet i å senke det sørkoreanske krigsskipet «Cheonan»,<sup id="cite_ref-136" class="reference"><a href="#cite_note-136"><span class="cite-bracket">[</span>135<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> noe som gjensidig avsluttet begges diplomatiske forbindelser,<sup id="cite_ref-137" class="reference"><a href="#cite_note-137"><span class="cite-bracket">[</span>136<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> et nordkoreansk artilleriangrep mot øya <a href="/wiki/Yeonpyeong" title="Yeonpyeong">Yeonpyeong</a>, og en internasjonal krise som involverte trusler om utveksling av kjernefysisk teknologi.<sup id="cite_ref-138" class="reference"><a href="#cite_note-138"><span class="cite-bracket">[</span>137<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nord-Korea_og_Norge">Nord-Korea og Norge</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Nord-Korea og Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nord-Korea og Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> og Nord-Korea i 22. juni 1973.<sup id="cite_ref-norway_139-0" class="reference"><a href="#cite_note-norway-139"><span class="cite-bracket">[</span>138<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norges ambassade i <a href="/wiki/Seoul" title="Seoul">Seoul</a> (Sør-Korea) har vært sideakkreditert til Nord-Korea siden 2004.<sup id="cite_ref-norway_139-1" class="reference"><a href="#cite_note-norway-139"><span class="cite-bracket">[</span>138<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det vil si at ambassadøren i Seoul også er gitt fullmakt til å ivareta Norges interesser i Nord-Korea, selv om han ikke har sin bopel der. Nord-Koreas ambassade i Oslo ble nedlagt i 1992 av sparehensyn, men Nord-Korea er representert i Norge ved sin ambassade i <a href="/wiki/Stockholm" title="Stockholm">Stockholm</a>. </p><p>Nord-Korea opplevde i 1990-årene en <a href="/wiki/Hungersn%C3%B8d" title="Hungersnød">sultkatastrofe</a> som tok livet av minst 1 million mennesker (om lag 5 % av befolkningen), og sendte enda flere ut i ekstrem fattigdom.<sup id="cite_ref-140" class="reference"><a href="#cite_note-140"><span class="cite-bracket">[</span>139<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/2011" title="2011">2011</a> er den norske humanitære bistanden til Nord-Korea på 15 millioner NOK, fordelt på <a href="/wiki/Verdens_matvareprogram" title="Verdens matvareprogram">Verdens matvareprogram</a> og <a href="/wiki/R%C3%B8de_Kors" title="Røde Kors">Røde Kors</a>. Det befinner seg nordmenn i landet som deltar i det humanitære arbeidet. Ambassaden besøker Nord-Korea regelmessig for å følge den generelle politiske og økonomiske situasjonen i landet.<sup id="cite_ref-norway_139-2" class="reference"><a href="#cite_note-norway-139"><span class="cite-bracket">[</span>138<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge har en handelsavtale som ble etablert i 1974 og en tekstilavtale inngått i 1991. Samhandelen mellom Norge og Nord-Korea er ellers bortimot ikke-eksisterende grunnet den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen i Nord-Korea. Eventuelt norsk næringslivsengasjement vil være meget begrenset grunnet restriksjoner fra internasjonale sanksjoner.<sup id="cite_ref-norway_139-3" class="reference"><a href="#cite_note-norway-139"><span class="cite-bracket">[</span>138<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Militæret"><span id="Milit.C3.A6ret"></span>Militæret</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Militæret" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Militæret"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Den_koreanske_folkearm%C3%A9" title="Den koreanske folkearmé">Den koreanske folkearmé</a> og <a href="/wiki/Nord-Koreas_atom-_og_rakettprogram" title="Nord-Koreas atom- og rakettprogram">Nord-Koreas atom- og rakettprogram</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Soldiers_at_Panmunjon_(5063812314).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Soldiers_at_Panmunjon_%285063812314%29.jpg/250px-Soldiers_at_Panmunjon_%285063812314%29.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Soldiers_at_Panmunjon_%285063812314%29.jpg/375px-Soldiers_at_Panmunjon_%285063812314%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Soldiers_at_Panmunjon_%285063812314%29.jpg/500px-Soldiers_at_Panmunjon_%285063812314%29.jpg 2x" data-file-width="1800" data-file-height="1350" /></a><figcaption>Soldater i Den koreanske folkearmé ved Panmunjon</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Den_koreanske_folkearm%C3%A9" title="Den koreanske folkearmé">Den koreanske folkearmé</a> (KPA; <i>Chosŏn'gŭl</i>: 조선인민군) er navnet på Nord-Koreas militære organisasjon. Militæret har 1 106 000 aktive og 8 389 000 reservesoldater og paramilitære tropper, noe som gjør den til en av de største militærapparat i verden,<sup id="cite_ref-141" class="reference"><a href="#cite_note-141"><span class="cite-bracket">[</span>140<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Rundt 20 % av menn i alderen 17–54 tjenestegjør i den stående hæren,<sup id="cite_ref-bgn_16-2" class="reference"><a href="#cite_note-bgn-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og rundt én av hver 25 borger er vernepliktig soldat.<sup id="cite_ref-142" class="reference"><a href="#cite_note-142"><span class="cite-bracket">[</span>141<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Alle menn må avtjene en verneplikt i åtte til ti år, mens kvinnene har en førstegangstjeneste på fem år.<sup id="cite_ref-143" class="reference"><a href="#cite_note-143"><span class="cite-bracket">[</span>142<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den koreanske hæren har fem områder; bakkestyrker, marinestyrker, flyvåpen, spesialoperasjoner, og rakettstyrker. Kommandoen for hæren er både i Den sentrale militære kommisjonen i partiet og i det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen. Ministeriet for hæren er underlagt sistnevnte.<sup id="cite_ref-144" class="reference"><a href="#cite_note-144"><span class="cite-bracket">[</span>143<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Av alle avdelinger i hæren er bakkestyrkene den største. Den har omtrentlig 1 million menn i personell fordelt på 80 infanteridivisjoner, 30 artilleribrigader, 25 særskilte brigader, 20 mekaniserte brigader, 10 stridsvognbrigader og sju stridsvognregimenter.<sup id="cite_ref-145" class="reference"><a href="#cite_note-145"><span class="cite-bracket">[</span>144<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De er utstyrt med 3 700 stridsvogner, 2 100 <a href="/wiki/Pansret_personellkj%C3%B8ret%C3%B8y" title="Pansret personellkjøretøy">pansret personellkjøretøy</a> og <a href="/wiki/Stormpanservogn" title="Stormpanservogn">stormpanservogner</a>,<sup id="cite_ref-146" class="reference"><a href="#cite_note-146"><span class="cite-bracket">[</span>145<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> 17 900 artilleriskyts, 11 000 luftvernskanoner<sup id="cite_ref-147" class="reference"><a href="#cite_note-147"><span class="cite-bracket">[</span>146<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og rundt 10 000 portable luftvernsraketter (MANPADS) og <a href="/wiki/Panservernmissil" title="Panservernmissil">panservernmissiler</a>.<sup id="cite_ref-148" class="reference"><a href="#cite_note-148"><span class="cite-bracket">[</span>147<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Annet utstyr er 1 600 fly i flyvåpenet og 1 000 skip i marinen.<sup id="cite_ref-149" class="reference"><a href="#cite_note-149"><span class="cite-bracket">[</span>148<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea har den største spesialstyrken og den største ubåtflåte i verden.<sup id="cite_ref-150" class="reference"><a href="#cite_note-150"><span class="cite-bracket">[</span>149<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:AIR_KORYO_IL76_P912_AT_SONDOK_HAMHUNG_AIRPORT_DPR_KOREA_OCT_2012_(8179381094).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/AIR_KORYO_IL76_P912_AT_SONDOK_HAMHUNG_AIRPORT_DPR_KOREA_OCT_2012_%288179381094%29.jpg/250px-AIR_KORYO_IL76_P912_AT_SONDOK_HAMHUNG_AIRPORT_DPR_KOREA_OCT_2012_%288179381094%29.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/AIR_KORYO_IL76_P912_AT_SONDOK_HAMHUNG_AIRPORT_DPR_KOREA_OCT_2012_%288179381094%29.jpg/375px-AIR_KORYO_IL76_P912_AT_SONDOK_HAMHUNG_AIRPORT_DPR_KOREA_OCT_2012_%288179381094%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/AIR_KORYO_IL76_P912_AT_SONDOK_HAMHUNG_AIRPORT_DPR_KOREA_OCT_2012_%288179381094%29.jpg/500px-AIR_KORYO_IL76_P912_AT_SONDOK_HAMHUNG_AIRPORT_DPR_KOREA_OCT_2012_%288179381094%29.jpg 2x" data-file-width="4603" data-file-height="3456" /></a><figcaption><a href="/wiki/Ilyushin_Il-76" class="mw-redirect" title="Ilyushin Il-76">Ilyushin Il-76</a>, strategisk militært transportfly benyttet av det nordkoreanske flyvåpen.</figcaption></figure> <p>Nord-Korea er land med kjernefysiske våpen. Det hele startet i 1993 da Nord-Korea meldte seg ut av <a href="/wiki/Ikkespredningsavtalen" title="Ikkespredningsavtalen">Ikkespredningsavtalen</a>. Dets arsenal er begrenset. Ulike beregninger har plassert dets forråd til mindre enn 10 stridshoder med <a href="/wiki/Plutonium" title="Plutonium">plutonium</a><sup id="cite_ref-151" class="reference"><a href="#cite_note-151"><span class="cite-bracket">[</span>150<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-152" class="reference"><a href="#cite_note-152"><span class="cite-bracket">[</span>151<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og 12-27 nukleære våpen tilsvarende om stridshoder med uran betraktes.<sup id="cite_ref-153" class="reference"><a href="#cite_note-153"><span class="cite-bracket">[</span>152<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Utskytning<sup id="cite_ref-154" class="reference"><a href="#cite_note-154"><span class="cite-bracket">[</span>153<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er avhengig av rakettkraft, og Nord-Korea har rundt 1 000 ballistiske missiler med en rekkevidde på opp til 3 000 km.<sup id="cite_ref-Reuters_155-0" class="reference"><a href="#cite_note-Reuters-155"><span class="cite-bracket">[</span>154<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg til kjernefysiske våpen har Nord-Korea også et stort lager av kjemiske våpen som utgjør mellom 2 500 til 5 000 tonn, og muligens også biologiske våpen.<sup id="cite_ref-Reuters_155-1" class="reference"><a href="#cite_note-Reuters-155"><span class="cite-bracket">[</span>154<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-156" class="reference"><a href="#cite_note-156"><span class="cite-bracket">[</span>155<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På grunn av landets kjernefysiske og utskytningsprøver, har Nord-Korea blitt underlagt straffebestemmelser av Forente nasjoners sikkerhetsråd (beslutning 1695 av juli 2006, 1718 av oktober 2006, 1874 av juni 2009, og 2087 av januar 2013). Nord-Korea og USA signerte i 1994 en avtale der regimet i Pyongyang gikk med på å fryse og demontere sitt atomvåpenprogram, i bytte mot internasjonal hjelp til å bygge opp atomreaktorer for elektrisk kraft. I 1998 sendte Nord-Korea en rakett 2000 kilometer over Japan og ned i <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>. USA forhandlet frem en ny avtale om økonomisk hjelp til bygging av atomkraftverk, mot at Nord-Korea legger ned atomprogrammet. Siden atomkraftverk-hjelpen etter 2 år ikke hadde kommet, og USAs president <a href="/wiki/George_W._Bush" title="George W. Bush">George W. Bush</a> avsluttet all kontakt i form av vanlige relasjoner, gjenopptok Nord-Korea atomprogrammet.<sup id="cite_ref-157" class="reference"><a href="#cite_note-157"><span class="cite-bracket">[</span>156<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Militær strategi er utformet for å plassere agenter som kan utføre sabotasje bak fiendens linjer i krigstid.<sup id="cite_ref-bgn_16-3" class="reference"><a href="#cite_note-bgn-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Imidlertid har militæret en rekke begrensninger, blant annet umoderne utstyr, manglende drivstofflagre og mangel på digitale kommandosentraler. For å kompensere for disse manglene har den nordkoreanske hæren tatt i bruk en rekke <a href="/wiki/Asymmetrisk_krigf%C3%B8ring" title="Asymmetrisk krigføring">asymmetriske krigsteknologier</a> som lasere for å blinde personell,<sup id="cite_ref-158" class="reference"><a href="#cite_note-158"><span class="cite-bracket">[</span>157<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> blokkering av GPS,<sup id="cite_ref-159" class="reference"><a href="#cite_note-159"><span class="cite-bracket">[</span>158<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/w/index.php?title=Dvergub%C3%A5t&action=edit&redlink=1" class="new" title="Dvergubåt (ikke skrevet ennå)">dvergubåter</a> og <a href="/w/index.php?title=Menneskelig_torpedo&action=edit&redlink=1" class="new" title="Menneskelig torpedo (ikke skrevet ennå)">menneskelige torpedoer</a>,<sup id="cite_ref-160" class="reference"><a href="#cite_note-160"><span class="cite-bracket">[</span>159<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> maling med <a href="/wiki/Stealth" title="Stealth">stealthteknologi</a>,<sup id="cite_ref-161" class="reference"><a href="#cite_note-161"><span class="cite-bracket">[</span>160<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Elektromagnetisk_puls" title="Elektromagnetisk puls">elektromagnetiske pulsbomber</a>,<sup id="cite_ref-162" class="reference"><a href="#cite_note-162"><span class="cite-bracket">[</span>161<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og enheter for bedrive <a href="/wiki/Cyberkrig" class="mw-redirect" title="Cyberkrig">cyberkrig</a>.<sup id="cite_ref-163" class="reference"><a href="#cite_note-163"><span class="cite-bracket">[</span>162<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Korea har også forsøkt å forstyrre sørkoreanske militærsatellitter.<sup id="cite_ref-164" class="reference"><a href="#cite_note-164"><span class="cite-bracket">[</span>163<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mye av utstyret er framstilt og produsert av innenlandsk militærindustri. Våpen er framstilt i grovt regnet 1 800 undergrunnsfabrikker spredt over hele Nord-Korea, men de fleste av dem er lokalisert i provinsen Chagang.<sup id="cite_ref-165" class="reference"><a href="#cite_note-165"><span class="cite-bracket">[</span>164<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Militærindustrien er i stand til å framstille en rekke våpen, fra individuelle, til artilleri, pansrete kjøretøyer, stridsvogner, missiler, helikoptre, ubåter, landgangsfartøyer, og muligens jetfly.<sup id="cite_ref-166" class="reference"><a href="#cite_note-166"><span class="cite-bracket">[</span>165<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I henhold til offisiell nordkoreansk media utgjør de militære utgiftene for 2010 til 15,8 prosent av statsbudsjettet.<sup id="cite_ref-167" class="reference"><a href="#cite_note-167"><span class="cite-bracket">[</span>166<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Økonomi"><span id=".C3.98konomi"></span>Økonomi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Økonomi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Korean_Peninsula_at_night_-_2012_-_NASA.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Korean_Peninsula_at_night_-_2012_-_NASA.png/250px-Korean_Peninsula_at_night_-_2012_-_NASA.png" decoding="async" width="250" height="462" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Korean_Peninsula_at_night_-_2012_-_NASA.png/375px-Korean_Peninsula_at_night_-_2012_-_NASA.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Korean_Peninsula_at_night_-_2012_-_NASA.png/500px-Korean_Peninsula_at_night_-_2012_-_NASA.png 2x" data-file-width="751" data-file-height="1387" /></a><figcaption> Satellittfoto fra <a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASA</a> av Koreahalvøya om natten. Forskjellen i nivåer av lys er en indikasjon på forskjellene mellom nord og sør i Korea vedrørende befolkning og teknologi.<sup id="cite_ref-168" class="reference"><a href="#cite_note-168"><span class="cite-bracket">[</span>167<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-169" class="reference"><a href="#cite_note-169"><span class="cite-bracket">[</span>168<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>Landets økonomi fungerer via <a href="/wiki/Nord-Koreas_sentralbank" title="Nord-Koreas sentralbank">Nord-Koreas sentralbank</a> og utsteder nordkoreansk myntenhet og valuta <i><a href="/wiki/Nordkoreansk_won" title="Nordkoreansk won">won</a></i>. Nord-Korea har en industrialisert, meget sentralisert økonomi med høy prioritet på selvforsyning og uavhengighet. Nord-Korea og <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a> er de eneste to statene med en bortimot fullstendig regjeringsstyrt og statseid økonomi. Komiteen for sentralplanlegging forbereder, overvåker og gjennomfører økonomiske planer, mens et generalbyrå for provinsindustrien i hver region er ansvarlig for håndteringen av lokal fabrikasjon, produksjon, ressurshåndtering og salg.<sup id="cite_ref-170" class="reference"><a href="#cite_note-170"><span class="cite-bracket">[</span>169<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Koreas isolasjonspolitikk betyr at all <a href="/wiki/Internasjonal_handel" title="Internasjonal handel">internasjonal handel</a> er meget begrenset. Landet vedtok en lov i 1984 som tillot utenlandsk investering via prosjektsamarbeide,<sup id="cite_ref-171" class="reference"><a href="#cite_note-171"><span class="cite-bracket">[</span>170<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men klarte ikke å tiltrekke seg noen betydelige investeringer. I 1991 etablerte landet <a href="/wiki/Rason" title="Rason">Rasons</a> spesielle økonomiske sone <sup id="cite_ref-172" class="reference"><a href="#cite_note-172"><span class="cite-bracket">[</span>171<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> i ytterligere et forsøk på å tiltrekke seg utenlandsk investering fra <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> og <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>. <a href="/wiki/Rason" title="Rason">Rason</a> ligger helt nord i landet og grenser strategisk til både Kina og Russland. Kinesiske og russiske selskaper har kjøpt rettighetene for å benytte havneanleggene i Rason. Kinesiske investorer har utbedret veinettet fra Rason til Kina,<sup id="cite_ref-173" class="reference"><a href="#cite_note-173"><span class="cite-bracket">[</span>172<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og russiske jernbanearbeidere har utbedret jernbanen fra Rason til Russland fra hvor den fortsetter inn i <a href="/wiki/Den_transsibirske_jernbanen" title="Den transsibirske jernbanen">Den transsibirske jernbanen</a>.<sup id="cite_ref-174" class="reference"><a href="#cite_note-174"><span class="cite-bracket">[</span>173<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fram til 1998 utga <a href="/wiki/Forente_nasjoner" class="mw-redirect" title="Forente nasjoner">Forente nasjoner</a> tabeller med <a href="/wiki/HDI" class="mw-redirect" title="HDI">HDI</a> (Indeks for menneskelig utvikling) og <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">GDP</a> (Bruttonasjonalprodukt per innbygger) for Nord-Korea som sto ved en mellomnivå for menneskelig utvikling ved 0,766 (rangert til 75.-plass) og bruttonasjonalprodukt per innbygger av 4 058 dollar.<sup id="cite_ref-175" class="reference"><a href="#cite_note-175"><span class="cite-bracket">[</span>174<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Gjennomsnittlig lønn var på rundt 47 dollar i måneden i 2004.<sup id="cite_ref-176" class="reference"><a href="#cite_note-176"><span class="cite-bracket">[</span>175<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Gjennomsnittlig offisiell lønn i 2011 tilsvarer 2 dollar i måneden mens den faktisk månedlige inntekten synes å være rundt 15 dollar ettersom de fleste nordkoreanere tjener penger i ulovlig småhandel: forretning, jordbruk og håndverk. Den illegale økonomien er dominert av kvinner ettersom menn må gå på offisielle jobber selv om de fleste fabrikker ikke fungerer.<sup id="cite_ref-177" class="reference"><a href="#cite_note-177"><span class="cite-bracket">[</span>176<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er beregnet at tidlig på 2000-tallet fikk en gjennomsnittlig nordkoreansk familie rundt 80 % av sine inntekter fra småhandel og småindustri som er lovlig i vanlig markedsøkonomi, men ulovlig i Nord-Korea.<sup id="cite_ref-178" class="reference"><a href="#cite_note-178"><span class="cite-bracket">[</span>177<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Til tross for betydelige økonomiske problemer økte livskvaliteten og lønningene jevnlig i 2007.<sup id="cite_ref-179" class="reference"><a href="#cite_note-179"><span class="cite-bracket">[</span>178<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Småforhandlere, kjent som <i>janmadang</i>, eksisterer over hele landet og skaffer befolkningen importerte matvarer og handelsvarer fra <a href="/wiki/Kosmetikk" title="Kosmetikk">kosmetikk</a> til <a href="/wiki/Motorsykkel" title="Motorsykkel">motorsykler</a> i bytte for penger.<sup id="cite_ref-180" class="reference"><a href="#cite_note-180"><span class="cite-bracket">[</span>179<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-181" class="reference"><a href="#cite_note-181"><span class="cite-bracket">[</span>180<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2009 nedskrev regjeringen en valutaverdien i den hensikt å hindre det frie markedet over hele landet, men forsøket feilet ettersom <a href="/wiki/Inflasjon" title="Inflasjon">inflasjonen</a> skjøt i været, og til sist førte til at forbudet mot fri markedshandel ble fjernet.<sup id="cite_ref-182" class="reference"><a href="#cite_note-182"><span class="cite-bracket">[</span>181<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Matrasjoner, boligbygging, helsevesen, og utdannelse er tilbudt av staten uten kostnader,<sup id="cite_ref-183" class="reference"><a href="#cite_note-183"><span class="cite-bracket">[</span>182<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og betaling av skatt har vært avskaffet siden 1. april 1974.<sup id="cite_ref-184" class="reference"><a href="#cite_note-184"><span class="cite-bracket">[</span>183<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> For å øke produksjonen i jordbruket og industrien har regjeringen siden 1960-årene innført en rekke håndteringssystemer som Taean arbeidssystem.<sup id="cite_ref-185" class="reference"><a href="#cite_note-185"><span class="cite-bracket">[</span>184<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På 2000-tallet, etter gjenvinningen i 1999, var Nord-Koreas vekst i bruttonasjonalprodukt langsom, men gradvis fram til 2005. Mellom 2006 og 2011 hadde de fleste årene negativ vekst.<sup id="cite_ref-186" class="reference"><a href="#cite_note-186"><span class="cite-bracket">[</span>185<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2012 publiserte <a href="/wiki/S%C3%B8r-Koreas_sentralbank" title="Sør-Koreas sentralbank">Sør-Koreas sentralbank</a> følgende beregning av Nord-Koreas vekst i bruttonasjonalprodukt:<sup id="cite_ref-187" class="reference"><a href="#cite_note-187"><span class="cite-bracket">[</span>186<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-188" class="reference"><a href="#cite_note-188"><span class="cite-bracket">[</span>187<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <caption>Vekst i GDP per år </caption> <tbody><tr> <th>2000 </th> <th>2001 </th> <th>2002 </th> <th>2003 </th> <th>2004 </th> <th>2005 </th> <th>2006 </th> <th>2007 </th> <th>2008 </th> <th>2009 </th> <th>2010 </th> <th>2011 </th></tr> <tr> <td>0,3 % </td> <td>3,8 % </td> <td>1,2 % </td> <td>1,8 % </td> <td>2,1 % </td> <td>3,8 % </td> <td>−1,0 % </td> <td>−1,2 % </td> <td>3,1 % </td> <td>−0,9 % </td> <td>−0,5 % </td> <td>0,8 % </td></tr></tbody></table> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Granja_de_Pollos_Hungju.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Granja_de_Pollos_Hungju.jpg/250px-Granja_de_Pollos_Hungju.jpg" decoding="async" width="250" height="149" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Granja_de_Pollos_Hungju.jpg/375px-Granja_de_Pollos_Hungju.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Granja_de_Pollos_Hungju.jpg/500px-Granja_de_Pollos_Hungju.jpg 2x" data-file-width="567" data-file-height="337" /></a><figcaption>Hungju kollektive kyllinggård, provinsen <a href="/wiki/Chagang" title="Chagang">Chagang</a>.</figcaption></figure> <p>I henhold til beregninger fra 2002 er den dominerende sektoren i nordkoreansk økonomi industrien (43,1 %), fulgt av tjenestesektoren (33,6 %) og jordbruk (23,3 %). I 2004 var det beregnet at jordbruket ansatte 37 % av arbeidsstyrken mens industrien og tjenestesektoren ansatte de gjenværende 63 %.<sup id="cite_ref-cia-kn_68-1" class="reference"><a href="#cite_note-cia-kn-68"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den viktigste industrien er militærprodukter, maskinvare, elektrisk kraft, kjemikaler, gruvedrift, <a href="/wiki/Metallurgi" title="Metallurgi">metallurgi</a>, tekstiler, levnetsmiddelindustri, og <a href="/wiki/Turisme" title="Turisme">turisme</a>. <a href="/wiki/Jern" title="Jern">Jernmalm</a> og <a href="/wiki/Kull" title="Kull">kullproduksjon</a> er blant de få sektorene hvor Nord-Korea gjør det betydeligere bedre enn sin nabo i sør – DPRK produserer rundt 10 ganger større mengder av hver ressurs.<sup id="cite_ref-189" class="reference"><a href="#cite_note-189"><span class="cite-bracket">[</span>188<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I jordbrukssektoren er potetproduksjonen i Nord-Korea en betydelig aktivitet som gir en viss grad av matsikkerhet for landet. </p><p>Rismarkene gir rundt 2,8 tonn per hektar, rundt halvparten av hva de fleste andre land produserer, hovedsakelig grunnet forvitring av jorda, mangel på <a href="/wiki/Gj%C3%B8dsel" title="Gjødsel">gjødsel</a>, og begrenset mekanisering.<sup id="cite_ref-190" class="reference"><a href="#cite_note-190"><span class="cite-bracket">[</span>189<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2005 ble Nord-Korea beregnet av <a href="/wiki/FNs_organisasjon_for_ern%C3%A6ring_og_landbruk" title="FNs organisasjon for ernæring og landbruk">FNs organisasjon for ernæring og landbruk</a> (FAO) til en 10.-plass i produksjon av fersk frukt<sup id="cite_ref-FAO_191-0" class="reference"><a href="#cite_note-FAO-191"><span class="cite-bracket">[</span>190<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og beregnet til 19.-plass i produksjon av epler.<sup id="cite_ref-FAO_191-1" class="reference"><a href="#cite_note-FAO-191"><span class="cite-bracket">[</span>190<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Landet har betydelig med naturressurser og er verdens 18. største produsent av <a href="/wiki/Jern" title="Jern">jern</a> og <a href="/wiki/Sink" title="Sink">sink</a>, har 22. største <a href="/wiki/Kull" title="Kull">kullreserver</a> i verden. Det er også den 15. største produsent av <a href="/wiki/Flusspat" title="Flusspat">flusspat</a> og 12. største produsent av <a href="/wiki/Kobber" title="Kobber">kobber</a> og <a href="/wiki/Salt" class="mw-redirect" title="Salt">salt</a> i Asia. Andre betydelig naturressurser i produksjon er <a href="/wiki/Bly" title="Bly">bly</a>, <a href="/wiki/Wolfram" title="Wolfram">wolfram</a>, <a href="/wiki/Grafitt" title="Grafitt">grafitt</a>, <a href="/w/index.php?title=Magnesitt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Magnesitt (ikke skrevet ennå)">magnesitt</a> (magnesiumkarbonat), <a href="/wiki/Gull" title="Gull">gull</a>, <a href="/wiki/Svovelkis" title="Svovelkis">svovelkis</a>, og vannkraft.<sup id="cite_ref-cia-kn_68-2" class="reference"><a href="#cite_note-cia-kn-68"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Privathandel_og_småindustri"><span id="Privathandel_og_sm.C3.A5industri"></span>Privathandel og småindustri</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Privathandel og småindustri" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Privathandel og småindustri"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kaesong_familymart.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Kaesong_familymart.jpg/250px-Kaesong_familymart.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Kaesong_familymart.jpg/375px-Kaesong_familymart.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Kaesong_familymart.jpg/500px-Kaesong_familymart.jpg 2x" data-file-width="768" data-file-height="576" /></a><figcaption>En <a href="/w/index.php?title=FamilyMart&action=edit&redlink=1" class="new" title="FamilyMart (ikke skrevet ennå)">FamilyMart</a>-butikk i <a href="/wiki/Kaesong_industriregion" title="Kaesong industriregion">Kaesong industriregion</a>, Nord-Koreas senter for småindustri.</figcaption></figure> <p>I 1991 begynte Nord-Korea å eksperimentere med <a href="/wiki/Kapitalisme" title="Kapitalisme">privatkapitalisme</a> i Rajin-Sonbongs økonomiske sone, og i 2002 ble også <a href="/wiki/Kaesong_industriregion" title="Kaesong industriregion">Kaesong industriregion</a> igangsatt.<sup id="cite_ref-192" class="reference"><a href="#cite_note-192"><span class="cite-bracket">[</span>191<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Et lite antall av andre områder har også blitt utskilt som spesielt administrative regioner. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Generic_paracetamol_dprk.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/Generic_paracetamol_dprk.jpg/250px-Generic_paracetamol_dprk.jpg" decoding="async" width="250" height="217" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/Generic_paracetamol_dprk.jpg/375px-Generic_paracetamol_dprk.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/Generic_paracetamol_dprk.jpg/500px-Generic_paracetamol_dprk.jpg 2x" data-file-width="2800" data-file-height="2432" /></a><figcaption> Generisk <a href="/wiki/Paracetamol" title="Paracetamol">paracetamol</a>-tabletter (legemiddel) produsert i Nord-Korea ved prosjektsamarbeid.</figcaption></figure> <p>Et lite antall av <a href="/wiki/Kapitalisme" title="Kapitalisme">kapitalistiske</a> elementer sprer seg gradvis fra prøveområdene, inkludert et antall reklameskilter langs enkelte motorveier. Besøkende i Nord-Korea i 2010-årene har rapportert at et antall <a href="/wiki/Landbruk" title="Landbruk">landbruksmarkeder</a> har økt i Kaesong og Pyongyang, foruten også langs grensen til Kina, og omgår systemet matrasjonering. I tillegg til matvarehjelp er det rapportert at Kina skaffer beregnet 80 % til 90 % av Nord-Koreas olje til «vennlige priser» som er langt under verdens markedspris.<sup id="cite_ref-193" class="reference"><a href="#cite_note-193"><span class="cite-bracket">[</span>192<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Korea har også en <a href="/wiki/Tegnefilm" class="mw-redirect" title="Tegnefilm">tegnefilmindustri</a> som underentreprise av arbeid fra sørkoreanske animasjonsselskap.<sup id="cite_ref-194" class="reference"><a href="#cite_note-194"><span class="cite-bracket">[</span>193<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Internasjonal_handel">Internasjonal handel</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Internasjonal handel" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Internasjonal handel"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kaesong_model_complex.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Kaesong_model_complex.jpg/250px-Kaesong_model_complex.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Kaesong_model_complex.jpg/375px-Kaesong_model_complex.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Kaesong_model_complex.jpg/500px-Kaesong_model_complex.jpg 2x" data-file-width="768" data-file-height="576" /></a><figcaption>Industribygg i Kaesong industriregion, luftforurensningen ligger tykk over området.</figcaption></figure> <p>Kina og Sør-Korea er de to største handelspartnerne til Nord-Korea.<sup id="cite_ref-195" class="reference"><a href="#cite_note-195"><span class="cite-bracket">[</span>194<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kina er landets nærmeste økonomiske partner og utgjorde rundt 70 % av all handel til i utlandet i 2011.<sup id="cite_ref-196" class="reference"><a href="#cite_note-196"><span class="cite-bracket">[</span>195<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kinesisk statistikk for 2013 indikerer at nordkoreansk eksport til Kina var nær 3 milliarder dollar, med import til nær 3,6 milliarder dollar. Handel med Sør-Korea har gått ned etter at <a href="/wiki/Lee_Myung-bak" title="Lee Myung-bak">Lee Myung-bak</a> ble valgt til sørkoreansk president i 2008, som bevisst reduserte handelen for å legge press på Nord-Korea i kjernefysiske spørsmål. Handelen med Sør-Korea falt fra 1,8 milliarder dollar til 1,1 milliarder dollar mellom 2007 og 2013, det mest av det gjenværende er gjennom <a href="/wiki/Kaesong_industriregion" title="Kaesong industriregion">Kaesong industriregion</a>.<sup id="cite_ref-197" class="reference"><a href="#cite_note-197"><span class="cite-bracket">[</span>196<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 2000 ble Senteret for studiet av kapitalistsystemet etablert.<sup id="cite_ref-198" class="reference"><a href="#cite_note-198"><span class="cite-bracket">[</span>197<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I økende grad har forretning med utenlandske partnere blitt opprettet siden 2002.<sup id="cite_ref-199" class="reference"><a href="#cite_note-199"><span class="cite-bracket">[</span>198<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Pyongyangs forretningsskole ble etablert ved hjelp av regjeringen i <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a> for å hjelpe med å undervise studentene bedriftsledelse og driftsøkonomi.<sup id="cite_ref-200" class="reference"><a href="#cite_note-200"><span class="cite-bracket">[</span>199<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Europeiske investorer har arbeidet sammen med Nord-Korea i et prosjekt å utvikle nordkoreanske frilans dataprogrammere.<sup id="cite_ref-201" class="reference"><a href="#cite_note-201"><span class="cite-bracket">[</span>200<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det russiske energiselskapet <a href="/wiki/Gazprom" title="Gazprom">Gazprom</a> har et prosjekt for rørledning til Sør-Korea gjennom Pyongyang som kostnadsberegnet til 2,5 milliarder dollar. Utbytte som genereres fra Gazprom har til hensikt å skaffe Nord-Korea 100 millioner dollar i året i avgifter.<sup id="cite_ref-202" class="reference"><a href="#cite_note-202"><span class="cite-bracket">[</span>201<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-203" class="reference"><a href="#cite_note-203"><span class="cite-bracket">[</span>202<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Turisme">Turisme</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Turisme" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Turisme"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Turisme_i_Nord-Korea" title="Turisme i Nord-Korea">Turisme i Nord-Korea</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Lake_samilpo_at_Kumgangsan_20020720.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Lake_samilpo_at_Kumgangsan_20020720.jpg/250px-Lake_samilpo_at_Kumgangsan_20020720.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Lake_samilpo_at_Kumgangsan_20020720.jpg/375px-Lake_samilpo_at_Kumgangsan_20020720.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Lake_samilpo_at_Kumgangsan_20020720.jpg/500px-Lake_samilpo_at_Kumgangsan_20020720.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="480" /></a><figcaption>Turistregionen i <a href="/wiki/Kumgangfjellet" class="mw-redirect" title="Kumgangfjellet">Kumgangfjellet</a> var populært blant sørkoreanske turister inntil det ble stengt i 2008.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Turisme" title="Turisme">Turisme</a> i Nord-Korea er organisert av det statseide selskapet Korea International Travel Company. Alle turister og besøkende er påkrevd å ha en eller flere guider som vanligvis snakker turistens innfødte språk. Mens turisme har økt i løpet av de siste årene, er antallet turister fra land i <a href="/wiki/Vesten" title="Vesten">Vesten</a> svært lavt.<sup id="cite_ref-204" class="reference"><a href="#cite_note-204"><span class="cite-bracket">[</span>203<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-205" class="reference"><a href="#cite_note-205"><span class="cite-bracket">[</span>204<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De fleste turister kommer fra <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>, <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> og <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a>. For borgere i Sør-Korea er det bortimot umulig å få visum til Nord-Korea; de kan kun få tilgang via særskilte turistområder avsatt for sørkoreanere, slik som Kaesong. Borgere fra USA er også underlagt visarestriksjoner og tillatt å besøke landet under de årlige Arirangfestvalene. Disse restriksjonene ble lempet på i januar 2010. Færre enn 2 500 amerikanere har besøkt Nord-Korea siden 1953.<sup id="cite_ref-206" class="reference"><a href="#cite_note-206"><span class="cite-bracket">[</span>205<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I området til <a href="/wiki/Kumgangfjellet" class="mw-redirect" title="Kumgangfjellet">Kumgangfjellet</a> har selskapet <a href="/wiki/Hyundai" title="Hyundai">Hyundai</a> etablert og driver et særskilt turistområde. Reiser til dette området er mulig for borgere fra Sør-Korea og USA, men kun i organiserte grupper fra Sør-Korea. En særskilt administrativ region, Kumgangs turistregion, eksisterer for denne hensikten. Reiser til regionen ble imidlertid avbrutt etter at en sørkoreansk kvinne som hadde vandret inn i en kontrollert militærsone ble skutt av grensevakter i slutten av 2008.<sup id="cite_ref-207" class="reference"><a href="#cite_note-207"><span class="cite-bracket">[</span>206<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Da nye reiser ikke var gjenopptatt ved mai 2010 kunngjorde Nord-Korea at landet ville konfiskere sørkoreanske eiendommer i regionen.<sup id="cite_ref-208" class="reference"><a href="#cite_note-208"><span class="cite-bracket">[</span>207<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Samfunnet">Samfunnet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Samfunnet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Samfunnet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Menneskerettigheter">Menneskerettigheter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Menneskerettigheter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Menneskerettigheter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Propaganda_North_Korea.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Propaganda_North_Korea.jpg/250px-Propaganda_North_Korea.jpg" decoding="async" width="250" height="328" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Propaganda_North_Korea.jpg/375px-Propaganda_North_Korea.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Propaganda_North_Korea.jpg/500px-Propaganda_North_Korea.jpg 2x" data-file-width="2138" data-file-height="2809" /></a><figcaption><a href="/wiki/Propaganda" title="Propaganda">Propagandaplakat</a> i Nord-Korea.</figcaption></figure> <p>En FN-kommisjonen opprettet i 2013 for å avklare Nord-Koreas brudd på menneskerettighetene la en rapport fram i 2014 som konstaterer at landet har begått grove brudd på disse rettighetene og som <a href="/wiki/Forbrytelser_mot_menneskeheten" title="Forbrytelser mot menneskeheten">forbrytelser mot menneskeheten</a> er de sammenlignbare med de som ble begått av <a href="/wiki/Nazisme" class="mw-redirect" title="Nazisme">nazistene</a> under <a href="/wiki/Den_andre_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den andre verdenskrig">den andre verdenskrig</a>.<sup id="cite_ref-Eklo_209-0" class="reference"><a href="#cite_note-Eklo-209"><span class="cite-bracket">[</span>208<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-210" class="reference"><a href="#cite_note-210"><span class="cite-bracket">[</span>209<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kommisjonens rapport er basert på nordkoreanske flyktninger sine historier, og den grusomme situasjonen i straffeleirene kommer fram. Vitner forteller om <a href="/wiki/Tortur" title="Tortur">tortur</a>, henrettelser, seksuelle overgrep, innskrenkninger på matrasjoner og ekstrem politisk undertrykking. Kvinner blir <a href="/wiki/Voldtekt" title="Voldtekt">voldtatt</a> av leirledelsen, og deretter drept for å fjerne alle bevis.<sup id="cite_ref-211" class="reference"><a href="#cite_note-211"><span class="cite-bracket">[</span>210<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En <a href="/wiki/Amnesty" class="mw-redirect" title="Amnesty">Amnesty</a>-rapport om Nord-Korea hevder landets største fangeleir holder minst 100 000 mennesker, på et område som er større enn <a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Oslo</a> i utstrekning. Mange vet ikke engang hvorfor de sitter der, men trolig blir hele familier sendt til fangeleirer dersom ett familiemedlem er en potensiell trussel mot regimet. De fleste som sitter i fangeleirer er politiske fanger, kristne og andre religiøse, de som har prøvd å rømme, samt nordkoreanere som har hatt kontakt med verden utenfor.<sup id="cite_ref-Eklo_209-1" class="reference"><a href="#cite_note-Eklo-209"><span class="cite-bracket">[</span>208<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Nord-Koreas utenriksdepartement kaller rapporten «løgn og oppspinn som med overlegg er funnet på av fiendtlige styrker».<sup id="cite_ref-212" class="reference"><a href="#cite_note-212"><span class="cite-bracket">[</span>211<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I verden rundt har arbeidsleirene i Nord-Korea vakt liten interesse. Selv om det er kommet mange avsløringer i forskningsrapporter og dokumentarer, har <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a> ventet i nesten et tiår før de kritiserte Nord-Korea for brudd på <a href="/wiki/Menneskerettighetene" class="mw-redirect" title="Menneskerettighetene">menneskerettighetene</a>. Dersom man bryter en eller flere regler i Nord-Korea, blir de fleste sendt i arbeidsleirer. Ved hjelp av satellittbilder har man funnet ut hvor i Nord-Korea fangeleirene ligger.<sup id="cite_ref-213" class="reference"><a href="#cite_note-213"><span class="cite-bracket">[</span>212<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kun i en av leirene, camp 15, kan man slippe ut, ved å jobbe seg fri. Først må man da lære seg noen av Kim Jong-IIs tekster utenat samt følge reglene i leiren. </p><p>Dersom man er så heldig å bli sluppet fri, blir man fremdeles overvåket av <a href="/wiki/Politiet" class="mw-redirect" title="Politiet">politiet</a>. Dersom en av fangene klarer å flykte fra leiren, men senere blir tatt blir man drept foran de andre fangene som en lærepenge for å hindre de andre i å gjøre det samme. Fangene lever kun på mais og salt, og jobber 12-15 timer hver dag. De færreste av dem lever lenger enn til de er 50 år. De fleste dør på grunn av feilernæring, under arbeidsulykker og under forhør.<sup id="cite_ref-214" class="reference"><a href="#cite_note-214"><span class="cite-bracket">[</span>213<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Ellers kan her tilføyes at det nordkoreanske justissystemet baserer mye av sin virksomhet på et forholdsvis finmasket nettverk av angivere, som har vært elever ved egne angiverskoler. Ikke sjelden forekommer det at hele, eller deler av, familiestrukturer går i oppløsning, på grunn av en utstrakt angiver og tysteraktivitet rettet mot egne familiemedlemmer og slektninger. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utdannelse">Utdannelse</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Utdannelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utdannelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dt>Grunnleggende undervisning</dt></dl> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mangyondae_Schoolchildrens_Palace_in_Pyongyang_04.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Mangyondae_Schoolchildrens_Palace_in_Pyongyang_04.jpg/250px-Mangyondae_Schoolchildrens_Palace_in_Pyongyang_04.jpg" decoding="async" width="250" height="141" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Mangyondae_Schoolchildrens_Palace_in_Pyongyang_04.jpg/375px-Mangyondae_Schoolchildrens_Palace_in_Pyongyang_04.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Mangyondae_Schoolchildrens_Palace_in_Pyongyang_04.jpg/500px-Mangyondae_Schoolchildrens_Palace_in_Pyongyang_04.jpg 2x" data-file-width="960" data-file-height="540" /></a><figcaption>En ung jente i en skole i <a href="/wiki/Mangyongdae" title="Mangyongdae">Mangyongdae</a>.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Utdannelse" title="Utdannelse">Utdannelse</a> i Nord-Korea er obligatorisk fram til <a href="/wiki/Videreg%C3%A5ende_skole" title="Videregående skole">videregående skole</a>. Staten skaffer også skoleuniformer uten kostnader fram til tidlig i 1990-årene.<sup id="cite_ref-215" class="reference"><a href="#cite_note-215"><span class="cite-bracket">[</span>214<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-216" class="reference"><a href="#cite_note-216"><span class="cite-bracket">[</span>215<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Heuristikk" title="Heuristikk">Heuristikk</a> (læren om hvordan man best oppnår og lagrer kunnskap) er aktivt benyttet for å utvikle uavhengighet og kreativitet hos elevene.<sup id="cite_ref-217" class="reference"><a href="#cite_note-217"><span class="cite-bracket">[</span>216<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Obligatorisk utdannelse varer i minst elleve år og består av ett år med forskole, fire år med grunnskole og seks med videregående skole. Undervisningens pensum har både et akademisk som et politisk innhold.<sup id="cite_ref-218" class="reference"><a href="#cite_note-218"><span class="cite-bracket">[</span>217<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Korea er et av de mest lesekyndige land i verden med et gjennomsnittlig grad av lese- og skrivekunnskap på hele 99 %.<sup id="cite_ref-cia-kn_68-3" class="reference"><a href="#cite_note-cia-kn-68"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I henhold til menneskeaktivisten <a href="/w/index.php?title=Shin_Dong-hyuk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Shin Dong-hyuk (ikke skrevet ennå)">Shin Dong-hyuk</a> blir barn som holdes innesperret i <a href="/wiki/Konsentrasjonsleir" title="Konsentrasjonsleir">konsentrasjonsleirer</a> også gitt en form for undervisning.<sup id="cite_ref-219" class="reference"><a href="#cite_note-219"><span class="cite-bracket">[</span>218<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Grunnleggende skole kalles for folkets skole, og barn begynner undervisningen når de er seks år gamle. Fra de er ti til de er seksten går de på en vanlig videregående skole, eller en særskilt videregående skole, avhengig av deres spesialiteter. </p> <dl><dt>Høyere undervisning</dt></dl> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:North_Korea-Pyongyang-Kim_Il-sung_University-01.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/North_Korea-Pyongyang-Kim_Il-sung_University-01.jpg/250px-North_Korea-Pyongyang-Kim_Il-sung_University-01.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/North_Korea-Pyongyang-Kim_Il-sung_University-01.jpg/375px-North_Korea-Pyongyang-Kim_Il-sung_University-01.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/North_Korea-Pyongyang-Kim_Il-sung_University-01.jpg/500px-North_Korea-Pyongyang-Kim_Il-sung_University-01.jpg 2x" data-file-width="3264" data-file-height="2448" /></a><figcaption>Kim Il-sung-universitetet.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/H%C3%B8yere_utdannelse" title="Høyere utdannelse">Høyere utdannelse</a> er ikke obligatorisk i Nord-Korea. Den er sammensatt av to systemer: akademisk høyere utdannelse og høyere utdannelse for fortsatt undervisning. Systemet for akademisk høyere utdannelse omfatter tre former for institusjoner: universiteter, profesjonelle skoler og tekniske skoler. Studenter som studerer for <a href="/wiki/Mastergrad" title="Mastergrad">mastergrad</a> og <a href="/wiki/Doktorgrad" title="Doktorgrad">doktorgrad</a> går på universiteter, og tilsvarende for fortsatt høyere utdannelse. De to mest kjente universitetene i Nord-Korea er <a href="/wiki/Kim_Il-sung-universitetet" title="Kim Il-sung-universitetet">Kim Il-sung-universitetet</a> og <a href="/wiki/Pyongyang_vitenskapelige_og_teknologiske_universitet" title="Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet">Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet</a>, begge i <a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">Pyongyang</a>. Det førstnevnte, opprettet i oktober 1946, er en eliteinstitusjon som har 16 000 hel og deltidsstudenter i henhold til 1990-årene, og er i henhold til en observatør, «pinakkelen i det nordkoreanske utdannelse og sosiale systemet».<sup id="cite_ref-220" class="reference"><a href="#cite_note-220"><span class="cite-bracket">[</span>219<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det finnes også et tredje universitetet kalt for <a href="/wiki/Kim_Chaek_tekniske_universitet" title="Kim Chaek tekniske universitet">Kim Chaek tekniske universitet</a> som spesialiserer seg på <a href="/wiki/Informasjonsteknologi" class="mw-redirect" title="Informasjonsteknologi">informasjonsteknologi</a> og kjernefysisk forskning.<sup id="cite_ref-221" class="reference"><a href="#cite_note-221"><span class="cite-bracket">[</span>220<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Helse">Helse</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Helse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Helse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:North_Korea-Pyongyang_Maternity_Hospital-04.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/North_Korea-Pyongyang_Maternity_Hospital-04.jpg/250px-North_Korea-Pyongyang_Maternity_Hospital-04.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/North_Korea-Pyongyang_Maternity_Hospital-04.jpg/375px-North_Korea-Pyongyang_Maternity_Hospital-04.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/North_Korea-Pyongyang_Maternity_Hospital-04.jpg/500px-North_Korea-Pyongyang_Maternity_Hospital-04.jpg 2x" data-file-width="1504" data-file-height="1000" /></a><figcaption>En tannlegeklinikk i ett av Nord-Koreas største sykehus.</figcaption></figure> <p>Nord-Korea har en nasjonal <a href="/wiki/Medisin" title="Medisin">medisinsk</a> tjeneste og system for helseforsikring som er tilgjengelig for alle. I 2001 brukte Nord-Korea 3 % av sitt <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">bruttonasjonalprodukt</a> på helsebehandling. I begynnelsen av 1950-årene la landet stor vekt på medisin og helse, og mellom 1955 og 1986 vokste antallet sykehus fra 285 til 2 401, og antallet klinikker fra 1 020 til 5 644.<sup id="cite_ref-222" class="reference"><a href="#cite_note-222"><span class="cite-bracket">[</span>221<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er sykehus knyttet til fabrikker og gruver. Siden 1979 har det blitt lagt mer vekt på tradisjonell koreansk medisin basert på behandling med urtemedisin og <a href="/wiki/Akupunktur" title="Akupunktur">akupunktur</a>. Et nasjonalt telemedisinsk nettverk ble opprettet i 2010. Det knytter Kim Man Yu-sykehuset i Pyongyang med ti andre medisinske fasiliteter i provinsene.<sup id="cite_ref-223" class="reference"><a href="#cite_note-223"><span class="cite-bracket">[</span>222<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Koreas helsesystem har derimot vært i bratt nedgang siden 1990-årene grunnet naturkatastrofer, økonomiske problemer, og mangel på mat og energi. I 2001 manglet mange sykehus og klinikker vesentlige medisiner, utstyr, rent vann og elektrisitet.<sup id="cite_ref-224" class="reference"><a href="#cite_note-224"><span class="cite-bracket">[</span>223<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Bortimot hele befolkningen har tilgang til <a href="/wiki/Vann" title="Vann">vann</a> og sanering, men det er ikke alltid vann som kan drikkes. Smittsomme sykdommer som <a href="/wiki/Tuberkulose" title="Tuberkulose">tuberkulose</a>, <a href="/wiki/Malaria" title="Malaria">malaria</a> og <a href="/wiki/Gulsott" title="Gulsott">gulsott</a> er betraktet som <a href="/wiki/Endemi" title="Endemi">endemisk</a> for landet.<sup id="cite_ref-225" class="reference"><a href="#cite_note-225"><span class="cite-bracket">[</span>224<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Tuberkulose" title="Tuberkulose">Tuberkulose</a> er vanligste dødsårsak i Nord-Korea. <a href="/wiki/Forventet_levealder" title="Forventet levealder">Forventet levealder</a> i Nord-Korea er 70 år (i 2012), ifølge <a href="/wiki/Verdens_helseorganisasjon" title="Verdens helseorganisasjon">Verdens helseorganisasjon</a> (WHO), det samme som det var i 1990.<sup id="cite_ref-226" class="reference"><a href="#cite_note-226"><span class="cite-bracket">[</span>225<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Helsesystemet har blitt et kontroversielt emne for Verdens helseorganisasjon, som har beskrevet det som «misunnelsesverdig for utviklingslandene» samtidig som det anerkjente at «utfordringer gjenstår, inkludert dårlig infrastruktur, mangel på utstyr, feilernæring, og mangel på medisiner». <a href="/wiki/Amnesty_International" title="Amnesty International">Amnesty International</a> hevder at det lider av sykehus som bare delvis fungerer og «mangler det meste av medisiner og utstyr», dårlig hygiene og epidemier, at amputasjoner ble utført uten bedøvelse, og at leger ble bestukket med <a href="/wiki/Penger" title="Penger">penger</a>, <a href="/wiki/Sigarett" title="Sigarett">sigaretter</a> og <a href="/wiki/Alkohol" class="mw-redirect" title="Alkohol">alkohol</a> for å gi pasienter behandling. Angående dette har <a href="/wiki/BBC" title="BBC">BBCs</a> Imogen Foulkes sagt at et antall byråer i <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a> har hjelpeprogrammer i Nord-Korea og er antatt å være tilbakeholdne med åpen å kritisere landet i frykt for det vil skade deres arbeid der.<sup id="cite_ref-healthbbc2010_227-0" class="reference"><a href="#cite_note-healthbbc2010-227"><span class="cite-bracket">[</span>226<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-228" class="reference"><a href="#cite_note-228"><span class="cite-bracket">[</span>227<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hungersnød"><span id="Hungersn.C3.B8d"></span>Hungersnød</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Hungersnød" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hungersnød"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Hungersn%C3%B8den_i_Nord-Korea_1994%E2%80%931998" title="Hungersnøden i Nord-Korea 1994–1998">Hungersnøden i Nord-Korea 1994–1998</a> </p> </div> <p>I 1990-årene sto Nord-Korea overfor et betydelige økonomiske sammenbrudd, inkludert en rekke av <a href="/wiki/Naturkatastrofe" title="Naturkatastrofe">naturkatastrofer</a>, økonomisk vanstyre og alvorlig mangel på ressurser etter sammenbruddet av den kommunistiske <a href="/wiki/%C3%98stblokken" title="Østblokken">Østblokken</a>. Sammenlagt medførte dette til mangel på grunnleggende matvarer som <a href="/wiki/Korn" title="Korn">korn</a> på mer enn 1 million tonn fra hva landet trengte for landets innbyggere i henhold til internasjonal akseptert minimum kosthold.<sup id="cite_ref-229" class="reference"><a href="#cite_note-229"><span class="cite-bracket">[</span>228<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Innenlands ble den nordkoreanske sulten kalt for «den besværlige marsjen» etter at mellom 300 000 og 800 000 av innbyggerne døde årlig i løpet av en treårig hungersnød, og hvor de verste året var i 1997.<sup id="cite_ref-famine_230-0" class="reference"><a href="#cite_note-famine-230"><span class="cite-bracket">[</span>229<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dødsfallene var mest sannsynlig knyttet til sykdommer forsaket av sult som <a href="/wiki/Pneumoni" class="mw-redirect" title="Pneumoni">pneumoni</a>, <a href="/wiki/Tuberkulose" title="Tuberkulose">tuberkulose</a> og <a href="/wiki/Diar%C3%A9" title="Diaré">diaré</a> framfor sulten i seg selv.<sup id="cite_ref-famine_230-1" class="reference"><a href="#cite_note-famine-230"><span class="cite-bracket">[</span>229<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I begynnelsen av 1997 begynte USA å frakte matvarehjelp med skip til Nord-Korea via Forente nasjoners <a href="/wiki/Verdens_matvareprogram" title="Verdens matvareprogram">Verdens matvareprogram</a> (WFP) for å bekjempe sultkatastrofen. Antallet skipslaster toppet seg i 1999 med bortimot 700 000 tonn, noe som gjorde USA til den største utenlandske bidragsyteren av nødhjelp til landet.<sup id="cite_ref-231" class="reference"><a href="#cite_note-231"><span class="cite-bracket">[</span>230<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Under <a href="/wiki/George_W._Bushs_regjering" title="George W. Bushs regjering">Bush-administrasjonen</a> ble hjelpen drastisk redusert år for år fra 350 000 tonn i 2001 til 40 000 tonn i 2004.<sup id="cite_ref-232" class="reference"><a href="#cite_note-232"><span class="cite-bracket">[</span>231<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Jordbruksproduksjonen hadde økt fra rundt 2,7 millioner tonn i 1997 til 4,2 millioner tonn i 2004.<sup id="cite_ref-assistance_233-0" class="reference"><a href="#cite_note-assistance-233"><span class="cite-bracket">[</span>232<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 2006 rapporterte <a href="/wiki/Amnesty_International" title="Amnesty International">Amnesty International</a> at en undersøkelse av den nasjonale ernæringstilstanden som ble gjennomført av den nordkoreanske regjeringen, Verdens matvareprogram, og <a href="/wiki/UNICEF" title="UNICEF">UNICEF</a>, avdekket at 7 % av barna var alvorlig underernært; 37 % var kronisk underernært; 23,4 % var undervektig; og en av tre mødre var underernært og <a href="/wiki/Anemi" title="Anemi">anemiske</a> som resultat av langvarig hungersnød. Inflasjonen som ble forsaket av en del av de økonomiske reformene i 2002, inkludert politikken <i><a href="/wiki/Songun" title="Songun">Songun</a></i> («Militæret først»), som er blitt sitert som årsaken for de økte prisene på grunnleggende matvarer.<sup id="cite_ref-234" class="reference"><a href="#cite_note-234"><span class="cite-bracket">[</span>233<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2013 ble det rapportert hungersnød i deler av Nord-Korea, og drev enkelte til <a href="/wiki/Kannibalisme" title="Kannibalisme">kannibalisme</a>. Det er eksempelvis hevdet at en mann gravde opp liket av sitt barnebarn for å spise det og en annen som kokte sitt barn og spiste kjøttet.<sup id="cite_ref-independent.co.uk_235-0" class="reference"><a href="#cite_note-independent.co.uk-235"><span class="cite-bracket">[</span>234<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En annen mann skal etter sigende ha blitt henrettet etter å ha myrdet sine to barn for å få noe å spise.<sup id="cite_ref-independent.co.uk_235-1" class="reference"><a href="#cite_note-independent.co.uk-235"><span class="cite-bracket">[</span>234<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Imidlertid har Verdens matvareprogram rapportert feilernæring og matmangel, men ikke sult.<sup id="cite_ref-236" class="reference"><a href="#cite_note-236"><span class="cite-bracket">[</span>235<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Media">Media</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Media" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Media"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Media i Nord-Korea er blant de mest strengeste kontrollerte av myndighetene i verden. Den nordkoreanske lovgivningen støtter formelt <a href="/wiki/Trykkefrihet" title="Trykkefrihet">trykk-</a> og <a href="/wiki/Ytringsfrihet" title="Ytringsfrihet">ytringsfrihet</a>, men myndighetene forbyr utøvelsen av disse rettighetene. I en rapport fra 2013 har organisasjonen <a href="/wiki/Reportere_uten_grenser" title="Reportere uten grenser">Reportere uten grenser</a> rangert trykkefriheten i Nord-Korea til 177.-plass av 178; kun over <a href="/wiki/Eritrea" title="Eritrea">Eritrea</a>.<sup id="cite_ref-237" class="reference"><a href="#cite_note-237"><span class="cite-bracket">[</span>236<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-238" class="reference"><a href="#cite_note-238"><span class="cite-bracket">[</span>237<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kun nyheter som favoriserer regimet er tillatt, mens nyheter som dekker de økonomiske og politiske problemene i landet, og utenlandsk kritikk av myndighetene, er ikke tillatt.<sup id="cite_ref-239" class="reference"><a href="#cite_note-239"><span class="cite-bracket">[</span>238<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Media opprettholder personkulten til <a href="/wiki/Kim_Jong-un" title="Kim Jong-un">Kim Jong-un</a>, og rapporterer jevnlig om hans daglige aktiviteter. Den fremste nyhetsformidleren i Nord-Korea er <a href="/wiki/Korean_Central_News_Agency" title="Korean Central News Agency">Korean Central News Agency</a>, Det sentrale koreanske nyhetsbyrået. </p><p>En omfattende prosess går forut alt som går ut i innenlandsk media. Det er streng <a href="/wiki/Sensur" title="Sensur">sensur</a> på alt som skal trykkes i avisen eller fortelles i nyhetene, og den må blant annet gjennom seks sensurstasjoner for å få godkjent hva som skrives. Blant annet er det ikke lov å snakke kritisk om landets ledere, myndigheter, økonomi eller militær. Derimot er det populært å snakke nedsettende om USA, Japan eller Sør-Korea, om store gaver til statsministeren fra utlandet, og glorifiseringen av landets ledere. Mediene beskriver lander som et <a href="/wiki/Paradis" title="Paradis">paradis</a> på jord, og sprer propaganda om landet, utlandet og de store lederne.<sup id="cite_ref-240" class="reference"><a href="#cite_note-240"><span class="cite-bracket">[</span>239<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Korea har 12 hovedaviser og 20 betydelige periodiske, alle av varierende utgivelsestakt og alle utgitt i Pyongyang.<sup id="cite_ref-241" class="reference"><a href="#cite_note-241"><span class="cite-bracket">[</span>240<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Blant de fremste avisene er <i>Rodong Sinmun</i>, <i>Joson Inmingun</i>, <i>Minju Choson</i>, og <i>Rodongja Sinmum</i>. Det er ikke kjent at noen form for privat presse eksisterer.<sup id="cite_ref-242" class="reference"><a href="#cite_note-242"><span class="cite-bracket">[</span>241<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I januar 2012 åpnet det <a href="/wiki/USA" title="USA">amerikansk</a> <a href="/wiki/Nyhetsbyr%C3%A5" title="Nyhetsbyrå">nyhetsbyrå</a> <a href="/wiki/Associated_Press" title="Associated Press">Associated Press</a> et kontor i Pyongyang for å dekke nyheter innenfor Nord-Korea.<sup id="cite_ref-243" class="reference"><a href="#cite_note-243"><span class="cite-bracket">[</span>242<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En undersøkelse bestilt av det <a href="/wiki/Utenriksdepartementet_(USA)" title="Utenriksdepartementet (USA)">amerikanske utenriksdepartementet</a> viser at, til tross for meget strenge reguleringer og harde straffer, har nordkoreanere, særlig eliten, økende tilgang til nyheter og annen media utenfor den statskontrollerte nordkoreanske media.<sup id="cite_ref-intermedia_244-0" class="reference"><a href="#cite_note-intermedia-244"><span class="cite-bracket">[</span>243<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mens tilgang til <a href="/wiki/Internett" title="Internett">internett</a> er strengt kontrollert, er det stadig flere som hører på radio og ser på DVD, og motta fjernsynssendinger fra nabostatene er også mulig i grenseområdene.<sup id="cite_ref-intermedia_244-1" class="reference"><a href="#cite_note-intermedia-244"><span class="cite-bracket">[</span>243<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En sørkoreansk professor hevdet at spredningen av billige, kinesiskbygde, portable TV-er med <a href="/w/index.php?title=EVD&action=edit&redlink=1" class="new" title="EVD (ikke skrevet ennå)">EVD</a>-spillere (en optisk disk tilsvarende <a href="/wiki/DVD" title="DVD">DVD</a>), gjør det langt vanskeligere for de nordkoreanske myndighetene å slå ned på at innbyggerne ser på sørkoreanske videoer.<sup id="cite_ref-245" class="reference"><a href="#cite_note-245"><span class="cite-bracket">[</span>244<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-246" class="reference"><a href="#cite_note-246"><span class="cite-bracket">[</span>245<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det motsatte er det nordkoreanske nettstedet <i>Uriminzokkiri</i> (med server i Kina) som jevnlig utgir statlig propaganda og angrep på USA, Sør-Korea, og andre.<sup id="cite_ref-247" class="reference"><a href="#cite_note-247"><span class="cite-bracket">[</span>246<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det finnes ca 3,9 telefoner eller mobilforbindelser pr. 100 innbyggere i landet.<sup id="cite_ref-248" class="reference"><a href="#cite_note-248"><span class="cite-bracket">[</span>247<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Radio- og TV-apparater som kjøpes i Nord-Korea er forhåndsinnstilte til bare å kunne motta de statlige frekvensene. Apparatene er forseglet med en etikett som skal forhindre tukling med utstyret. Å manipulere slik at man kan motta radio- eller tv-sendinger fra utlandet er streng straffbart. 22 timer i døgnet sender den nordkoreanske statskringkastingen nasjonale radioprogrammer supplert med lokale sendinger. På offentlige plasser og i fabrikker er det installert høyttalere som kringkaster de statlige radiosendingene.<sup id="cite_ref-249" class="reference"><a href="#cite_note-249"><span class="cite-bracket">[</span>248<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Korea har <a href="/wiki/Internett" title="Internett">internett</a>, men kun en egen, lukket nettversjon. Kun et fåtall av innbyggerne som har PC har tilgang. Internettet er i praksis et <a href="/wiki/Intranett" title="Intranett">intranett</a> kalt <i>Kwangmyong</i> som er satt opp av myndighetene. Noen få hundre statsansatte personer har tilgang til å arbeide opp mot den. Myndighetene overvåker nøye hvilke nettsider de er inne på.<sup id="cite_ref-250" class="reference"><a href="#cite_note-250"><span class="cite-bracket">[</span>249<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur_og_kunst">Kultur og kunst</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Kultur og kunst" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kultur og kunst"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pyohunsa_Temple_-_Mount_Kumgang_North_Korea_(10449400303).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Pyohunsa_Temple_-_Mount_Kumgang_North_Korea_%2810449400303%29.jpg/250px-Pyohunsa_Temple_-_Mount_Kumgang_North_Korea_%2810449400303%29.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Pyohunsa_Temple_-_Mount_Kumgang_North_Korea_%2810449400303%29.jpg/375px-Pyohunsa_Temple_-_Mount_Kumgang_North_Korea_%2810449400303%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Pyohunsa_Temple_-_Mount_Kumgang_North_Korea_%2810449400303%29.jpg/500px-Pyohunsa_Temple_-_Mount_Kumgang_North_Korea_%2810449400303%29.jpg 2x" data-file-width="3568" data-file-height="2368" /></a><figcaption>Buddhisttempelet Pyohunsa, et nordkoreansk nasjonalt monument.</figcaption></figure> <p>Nord-Korea deler sin tradisjonelle kultur med Sør-Korea, men de to landene har utviklet adskilt samtidige kulturformer siden halvøya ble delt i 1945. Historisk, mens kulturen i Korea har blitt påvirket av nabolandet <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>, har det uansett greid å utvikle en egenartet og særskilt kulturell identitet.<sup id="cite_ref-251" class="reference"><a href="#cite_note-251"><span class="cite-bracket">[</span>250<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>All litteratur og andre kunstarter er strengt statskontrollert, hovedsakelig gjennom Departementet propaganda og agitasjon eller Kultur og kunstdepartementet til Sentralkomiteen til <a href="/wiki/Koreas_arbeiderparti" title="Koreas arbeiderparti">KWP</a>.<sup id="cite_ref-252" class="reference"><a href="#cite_note-252"><span class="cite-bracket">[</span>251<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Film" title="Film">Film</a> er også et betydningsfullt kunstnerisk medium i Nord-Korea og Kim Jong Ils manifest <i>Kino og regi</i> (1987) er grunnlaget for nasjonens filmprodusenter.<sup id="cite_ref-Anna_253-0" class="reference"><a href="#cite_note-Anna-253"><span class="cite-bracket">[</span>252<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Koreansk kultur kom under angrep i løpet av <a href="/wiki/Japans_kolonisering_av_Korea" title="Japans kolonisering av Korea">Japans herredømme</a> fra 1910 til 1945. Japan tvang igjennom en kulturell <a href="/wiki/Assimilering" title="Assimilering">assimileringspolitikk</a>. Under japanerne ble koreanerne nødt til å lære og snakke japansk, benytte det japanske navnsystemet og tilbe <a href="/wiki/Shint%C5%8Disme" title="Shintōisme">shintōismen</a>. De ble forbudt å snakke eller skrive på koreansk i skolene, forretningslivet eller på offentlige steder.<sup id="cite_ref-254" class="reference"><a href="#cite_note-254"><span class="cite-bracket">[</span>253<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg endret eller ødela japanerne ulike koreanske monumenter, inkludert <a href="/wiki/Gyeongbokgung" title="Gyeongbokgung">Gyeongbokgungpalasset</a> og dokumenter som framstilte japanere i et negativt lys. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Laika_ac_Arirang_Mass_Games_(7934639696).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Laika_ac_Arirang_Mass_Games_%287934639696%29.jpg/250px-Laika_ac_Arirang_Mass_Games_%287934639696%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Laika_ac_Arirang_Mass_Games_%287934639696%29.jpg/375px-Laika_ac_Arirang_Mass_Games_%287934639696%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Laika_ac_Arirang_Mass_Games_%287934639696%29.jpg/500px-Laika_ac_Arirang_Mass_Games_%287934639696%29.jpg 2x" data-file-width="5184" data-file-height="3456" /></a><figcaption>Scene fra Arirangfestivalen 2012.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pansanggi_in_the_traditional_way_that_the_Koryo_elite_dined_(11241804055).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Pansanggi_in_the_traditional_way_that_the_Koryo_elite_dined_%2811241804055%29.jpg/250px-Pansanggi_in_the_traditional_way_that_the_Koryo_elite_dined_%2811241804055%29.jpg" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Pansanggi_in_the_traditional_way_that_the_Koryo_elite_dined_%2811241804055%29.jpg/375px-Pansanggi_in_the_traditional_way_that_the_Koryo_elite_dined_%2811241804055%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Pansanggi_in_the_traditional_way_that_the_Koryo_elite_dined_%2811241804055%29.jpg/500px-Pansanggi_in_the_traditional_way_that_the_Koryo_elite_dined_%2811241804055%29.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="640" /></a><figcaption>Et sett med tradisjonelle koreanske matretter kjent som <i>pansanggi</i></figcaption></figure> <p>En populær hendelse i Nord-Korea er <a href="/wiki/Massegymnastikk" title="Massegymnastikk">massegymnastikk</a>. Det nyeste og største ble kalt for <i>Arirang</i>. Det ble utført seks kvelder i uken for to måneder, og involverte over 100 000 deltakere. Tilskuere til denne hendelsen i nyere tid har rapportert at antivestlige stemninger har blitt nedtont sammenlignet med tidligere framføringer. Massegymnastikken involverer framføringer av <a href="/wiki/Dans" title="Dans">dans</a>, <a href="/wiki/Gymnastikk" title="Gymnastikk">gymnastikk</a>, <a href="/wiki/Turn" title="Turn">turn</a> og <a href="/wiki/Koreografi" title="Koreografi">koreografiske</a> rutiner som feirer historien til Nord-Korea og <a href="/wiki/Koreas_arbeiderparti" title="Koreas arbeiderparti">Arbeidernes kommunistpartis</a> revolusjon. Framføringene blir holdt i Pyongyang ved ulike steder, avhengig av framføringenes omfatning og størrelse for det særskilte året. Det særskilte stedet er <a href="/wiki/Rungrado_1._mai_stadion" title="Rungrado 1. mai stadion">Rungrado 1. mai stadion</a>, som er den største stadium i verden med plass til 150 000 mennesker. I tillegg ble Kim Chaeks folkets stadium bygget for framføringer ved 40°41'0"N 129°11'47"E. </p><p>Nord-Korea benytter kunstnere for å produsere kunst for eksport ved Mansudae kunststudio i Pyongyang. Over 1000 kunstnere er ansatt. Produktene er <a href="/wiki/Akvarell" title="Akvarell">akvareller</a>, tusjtegninger, postere, mosaikker, og broderier. Den foretrukne og kanskje eneste kunststilen som er akseptabel er "sosialistisk realisme" hvor Nord-Korea framstilles som velstående og framgangsrikt og dens innbyggere som lykkelige og entusiastiske. Tradisjonell koreansk formgivning og temaer er tilstede hovedsakelig i broderier. Den kunstneriske og tekniske kvaliteten til disse kunstproduktene er meget høy, men med unntak av svært rike sørkoreanske samlere, er det et begrenset marked grunnet offentlig smak og at andre stater og samlere er avholdende med å støtte regimet finansielt.<sup id="cite_ref-255" class="reference"><a href="#cite_note-255"><span class="cite-bracket">[</span>254<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I juli 2004 ble <a href="/wiki/Goguryeo-gravene" title="Goguryeo-gravene">Goguryeo-gravene</a> det første stedet i landet som ble en del av <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCOs</a> liste over <a href="/wiki/Verdensarv" class="mw-redirect" title="Verdensarv">verdensarven</a>.<sup id="cite_ref-256" class="reference"><a href="#cite_note-256"><span class="cite-bracket">[</span>255<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I februar 2008 ble <a href="/wiki/New_York_Philharmonic" title="New York Philharmonic">New York Philharmonic</a> det første <a href="/wiki/USA" title="USA">amerikanske</a> orkester som spilte i Nord-Korea,<sup id="cite_ref-257" class="reference"><a href="#cite_note-257"><span class="cite-bracket">[</span>256<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> skjønt kun for et «invitert publikum».<sup id="cite_ref-258" class="reference"><a href="#cite_note-258"><span class="cite-bracket">[</span>257<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Konsert på sendt på nasjonalt fjernsyn. Det kristne rockebandet Casting Crowns spilte ved det årlige Spring Friendship Arts Festival i april 2007 som ble holdt i Pyongyang.<sup id="cite_ref-259" class="reference"><a href="#cite_note-259"><span class="cite-bracket">[</span>258<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sport">Sport</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Sport" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sport"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:FIFA_World_Cup_2010_Brazil_North_Korea_9.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d7/FIFA_World_Cup_2010_Brazil_North_Korea_9.jpg/250px-FIFA_World_Cup_2010_Brazil_North_Korea_9.jpg" decoding="async" width="250" height="171" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d7/FIFA_World_Cup_2010_Brazil_North_Korea_9.jpg/375px-FIFA_World_Cup_2010_Brazil_North_Korea_9.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d7/FIFA_World_Cup_2010_Brazil_North_Korea_9.jpg/500px-FIFA_World_Cup_2010_Brazil_North_Korea_9.jpg 2x" data-file-width="3500" data-file-height="2387" /></a><figcaption>Nord-Korea (i rødt) spiller mot <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> i <a href="/wiki/VM_i_fotball_2010" title="VM i fotball 2010">VM i fotball 2010</a> i <a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Arirang4.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Arirang4.jpg/250px-Arirang4.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Arirang4.jpg/375px-Arirang4.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Arirang4.jpg/500px-Arirang4.jpg 2x" data-file-width="3504" data-file-height="2336" /></a><figcaption><a href="/wiki/Arirangfestivalen" title="Arirangfestivalen">Arirangfestivalen</a> i Pyongyang 2007.</figcaption></figure> <p>Det er femten <a href="/wiki/Fotball" title="Fotball">fotballklubber</a> som konkurrerer i <a href="/wiki/DPR_Korea_League" title="DPR Korea League">DPR Korea League</a>, Nord-Koreas øverste fotballdivisjon, og som kan tevle for det nasjonale mesterskapet. <a href="/wiki/Nord-Koreas_herrelandslag_i_fotball" title="Nord-Koreas herrelandslag i fotball">Det nasjonale fotballaget for menn</a>, <i>Chollima</i>, konkurrer i <a href="/wiki/Asian_Football_Confederation" title="Asian Football Confederation">den asiatiske fotballkonføderasjonen</a> (AFC) og som per 26. mai 2010 ble rangert til 105.-plass av FIFA. Laget konkurrerte i <a href="/wiki/Verdensmesterskapet_i_fotball" class="mw-redirect" title="Verdensmesterskapet i fotball">verdensmesterskapet i fotball</a> i <a href="/wiki/VM_i_fotball_1966" title="VM i fotball 1966">1966</a> og <a href="/wiki/VM_i_fotball_2010" title="VM i fotball 2010">2010</a>. </p><p>Nord-Koreas herrelandslag i <a href="/wiki/Ishockey" title="Ishockey">ishockey</a> rangert til 43.-plass av 49 nasjoner<sup id="cite_ref-260" class="reference"><a href="#cite_note-260"><span class="cite-bracket">[</span>259<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og konkurrerer i tredjedivisjon. Kvinnenes lag er rangert til 21.-plass av 34 nasjoner<sup id="cite_ref-261" class="reference"><a href="#cite_note-261"><span class="cite-bracket">[</span>260<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og kjemper i andre divisjon. </p><p>Nord-Korea er også aktiv i <a href="/wiki/Basketball" title="Basketball">basketball</a> med et nasjonal lag som representerer nasjonen i internasjonale konkurranser. I desember 2013 besøkte den amerikanske tidligere profesjonelle basketballspilleren <a href="/wiki/Dennis_Rodman" title="Dennis Rodman">Dennis Rodman</a> Nord-Korea for å hjelpe å trene det nasjonale laget etter at han var blitt venn med president Kim Jong-un i løpet av sitt første besøk i landet i februar 2013.<sup id="cite_ref-262" class="reference"><a href="#cite_note-262"><span class="cite-bracket">[</span>261<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord-Korea har deltatt i de <a href="/wiki/Olympiske_leker" title="Olympiske leker">olympiske leker</a> siden 1964. Landet debuterte i sommerlekene i 1972 med å ta hjem fem medaljer, inkludert en gullmedalje. Per 2014 har Nord-Korea vunnet en medalje i hvert eneste leker som de har deltatt i. <a href="/wiki/Den_internasjonale_olympiske_komit%C3%A9" title="Den internasjonale olympiske komité">Den internasjonale olympiske komités</a> <a href="/wiki/IOKs_landskoder" title="IOKs landskoder">landkode</a> for Nord-Korea er PRK. </p><p>Nord-Korea boikottet <a href="/wiki/Sommer-OL_1988" title="Sommer-OL 1988">Sommer-OL 1988</a> i sørkoreanske <a href="/wiki/Seoul" title="Seoul">Seoul</a>. I <a href="/wiki/Sommer-OL_2004" title="Sommer-OL 2004">Sommer-OL 2004</a> i <a href="/wiki/Athen" title="Athen">Athen</a> marsjerte Nord-Korea og Sør-Korea inn sammen ved åpnings- og avslutningsseremoniene under <a href="/wiki/Koreas_gjenforeningsflagg" title="Koreas gjenforeningsflagg">et forent flagg</a>, men de konkurrerte adskilt. </p><p><a href="/wiki/Taekwondo" title="Taekwondo">Taekwondo</a> er en <a href="/wiki/Kampkunst" title="Kampkunst">kampsport</a> som har sin opprinnelse i Korea. I 1950- og 1960-årene ble de moderne reglene standardiserte og Taekwondo ble en offisiell olympisk gren i 2000. Andre koreanske kampsporter er taekkyeon, hapkido, tang soo do, kuk sool won, kumdo og subak. </p><p>En populær sportshendelse i Nord-Korea er den årlige <a href="/wiki/Arirangfestivalen" title="Arirangfestivalen">Arirangfestivalen</a>, kjent for sine store <a href="/wiki/Massegymnastikk" title="Massegymnastikk">massedeltagelse</a> som kombinerer <a href="/wiki/Gymnastikk" title="Gymnastikk">gymnastikk</a>, <a href="/wiki/Musikk" title="Musikk">musikk</a> og ulike tablåer ved at hundrevis av mennesker viser fram fargede kort eller fargede papplater, som til sammen danner et gigantisk bilde, ord eller et symbol.<sup id="cite_ref-263" class="reference"><a href="#cite_note-263"><span class="cite-bracket">[</span>262<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Brettspill <a href="/w/index.php?title=Yut&action=edit&redlink=1" class="new" title="Yut (ikke skrevet ennå)">Yut</a> er et lagspill i Nord-Korea og blir sendt på landets TV-stasjoner. </p><p>I oktober 2013 introduserte Kim Jong-un en ny politikk som gjorde det mulig for suksessfulle idrettsfolk å motta luksusleiligheter som anerkjennelse av deres prestasjoner. Belønningen ble gitt til Om Yun-chul, An Kum-ae og Kim Un-guk, som hadde tatt olympiske medaljer ved <a href="/wiki/Sommer-OL_2012" title="Sommer-OL 2012">Sommer-OL 2012</a>.<sup id="cite_ref-264" class="reference"><a href="#cite_note-264"><span class="cite-bracket">[</span>263<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Flagget">Flagget</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Flagget" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Flagget"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Nord-Koreas_flagg" title="Nord-Koreas flagg">Nord-Koreas flagg</a> </p> </div> <p>Nord-Koreas flagg ble tatt i bruk 8. september 1948. Den røde stjernen representerer kommunismen og er gjengitt i flagget på en hvit sirkelformet bakgrunn. Stjernen symboliserer også Det koreanske arbeiderparti. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Oppføring_på_UNESCOs_liste"><span id="Oppf.C3.B8ring_p.C3.A5_UNESCOs_liste"></span>Oppføring på UNESCOs liste</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Oppføring på UNESCOs liste" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oppføring på UNESCOs liste"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><b>Verdensarvsteder</b> </p><p>Oppføringer på <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCOs</a> <a href="/wiki/Verdensarvliste" class="mw-redirect" title="Verdensarvliste">verdensarvliste</a> (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. </p> <ul><li><a href="/wiki/Goguryeo-gravene" title="Goguryeo-gravene">Goguryeo-gravene</a></li> <li>Historiske monumenter og steder i <a href="/wiki/Kaesong" title="Kaesong">Kaesong</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Nord-Koreas_administrative_enheter" title="Nord-Koreas administrative enheter">Nord-Koreas administrative enheter</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_Koreas_monarker" title="Liste over Koreas monarker">Liste over Koreas monarker</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Norskspråklig_faglitteratur"><span id="Norskspr.C3.A5klig_faglitteratur"></span>Norskspråklig faglitteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Norskspråklig faglitteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Norskspråklig faglitteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Sun Heidi Sæbø. <i>Kims lek : en diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen</i>. Cappelen Damm, 2015. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202479701" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-47970-1</a></li> <li>Kari Fure, Bjørn A. Wegge og Stig Magne Heitmann. <i>Kims paradis - folkets tragedie : på innsiden av det lukkede Nord-Korea</i>. Lunde forlag, 2014. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788252002515" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-520-0251-5</a></li> <li>Barbara Demick. <i>Mørkets rike : reportasje fra Nord-Korea.</i> Cappelen Damm, 2011. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202333195" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-33319-5</a></li> <li>Guy Delisle. <i>Pyongyang : En tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea</i>. Aschehoug, 2008. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788203211119" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-03-21111-9</a></li> <li>Sverre Lodgaard. <i><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Documents/Publikasjoner/Sik.pol.bibliotek/2013/5593%20spb%202-2013.pdf">Hva skjer i Nord-Korea? Asiatisk stabilitet i fare?</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150923175820/http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Documents/Publikasjoner/Sik.pol.bibliotek/2013/5593%20spb%202-2013.pdf">Arkivert</a> 23. september 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</i>. 20 sider. (Sikkerhetspolitisk bibliotek; nr 2, 2013)</li> <li>Tor Husby. <i><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Publikasjoner/Sikkerhetspolitisk_bibliotek/Arkiv/2002/pdf/9-2002.pdf">Nord-Korea uroer naboland</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150923175824/http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Publikasjoner/Sikkerhetspolitisk_bibliotek/Arkiv/2002/pdf/9-2002.pdf">Arkivert</a> 23. september 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</i>. 23 sider. (Sikkerhetspolitisk bibliotek; nr 9, 2002)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fotnoter">Fotnoter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Fotnoter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fotnoter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha"><b>Type nummerering</b></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Koreansk" title="Koreansk">koreansk</a>: <i>Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk</i>; <a href="/wiki/Hangul" title="Hangul">hangul</a>: 조선민주주의인민공화국), <a href="/wiki/Hanja" title="Hanja">hanja</a>: 朝鮮民主主義人民共和國</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-wikidata-28f32823bcea2f20cb0755111c0e807a4a48c5ec-v2-1"><b><a href="#cite_ref-wikidata-28f32823bcea2f20cb0755111c0e807a4a48c5ec-v2_1-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://data.who.int/countries/408">https://data.who.int/countries/408</a>; besøksdato: 23. november 2024.</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Jacobs, Frank (21. februar 2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://opinionator.blogs.nytimes.com/2012/02/21/manchurian-trivia/">«Manchurian Trivia»</a> (blog by expert). The New York Times.</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.foxnews.com/story/0,2933,528320,00.html">«U.S.: N. Korea Boosting Guerrilla War Capabilities»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090627213353/http://www.foxnews.com/story/0,2933,528320,00.html">Arkivert</a> 27. juni 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>FOX News Network</i>, LLC. Associated Press. 23. juni 2009</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Sanger, David E. (29. mai 1991): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/1991/05/29/world/north-korea-reluctantly-seeks-un-seat.html">«North Korea Reluctantly Seeks U.N. Seat»</a>. <i>The New York Times Company</i>.</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Constitution of North Korea</i>, Chapter I, Article 1: «The Democratic People’s Republic of Korea is an independent socialist State.»</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Spencer, Richard (28. august 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=/news/2007/08/28/wnkorea128.xml">«North Korea power struggle looms»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080227021014/http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2007%2F08%2F28%2Fwnkorea128.xml">Arkivert</a> 27. februar 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The Telegraph</i> (London). Sitat: «A power struggle to succeed Kim Jong-il as leader of North Korea's Stalinist dictatorship may be looming after his eldest son was reported to have returned from semi-voluntary exile.»</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Parry, Richard Lloyd (5. september 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article2388356.ece">«North Korea's nuclear 'deal' leaves Japan feeling nervous»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080726115520/http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article2388356.ece">Arkivert</a> 26. juli 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. The Times (London). Sitat: «The US Government contradicted earlier North Korean claims that it had agreed to remove the Stalinist dictatorship’s designation as a terrorist state and to lift economic sanctions, as part of talks aimed at disarming Pyongyang of its nuclear weapons.»</span> </li> <li id="cite_note-Audrey-9"><b><a href="#cite_ref-Audrey_9-0">^</a></b> <span class="reference-text">Yoo, Audrey (16. oktober 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.scmp.com/news/asia/article/1296394/democratic-peoples-monarchy-korea-north-korea-changes-ruling-principles">«North Korea rewrites rules to legitimise Kim family succession»</a>. <i>South China Morning Post</i>.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><a class="external text" href="https://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_North_Korea_(1972)">«Constitution of North Korea (1972)»</a></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://leonidpetrov.wordpress.com/2009/10/12/dprk-has-quietly-amended-its-constitution/DPRK">has quietly amended its Constitution</a> (<a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130421015549/http://leonidpetrov.wordpress.com/2009/10/12/dprk-has-quietly-amended-its-constitution/">Arkivert hos <i>WebCite</i></a>)</span> </li> <li id="cite_note-KL-12"><b><a href="#cite_ref-KL_12-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.hrw.org/en/reports/2007/03/05/north-korea-harsher-policies-against-border-crossers">«North Korea: Harsher Policies against Border-Crossers»</a>. <i>Human Rights Watch</i>. 5. mars 2007.</span> </li> <li id="cite_note-survival-13"><b><a href="#cite_ref-survival_13-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.hrw.org/en/reports/2006/05/03/matter-survival">«A matter of survival»</a> Human Rights Watch. 3. mai 2006.</span> </li> <li id="cite_note-RFA-14"><b><a href="#cite_ref-RFA_14-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.rfa.org/english/news/nkorea_corruption-20080130.html?searchterm=None">«North Korea Probes Corruption in Investment Agencies»</a>. <i>Radio Free Asia</i>. 30. januar 2008.</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Hodge, H. (2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.carlisle.army.mil/USAWC/Parameters/Articles/03spring/hodge.htm">«North Korea’s Military Strategy»</a>, Parameters, <i>U.S. Army War College Quarterly</i>.</span> </li> <li id="cite_note-bgn-16"><b>^</b> <a href="#cite_ref-bgn_16-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-bgn_16-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-bgn_16-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-bgn_16-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Bureau of East Asian and Pacific Affairs (April 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2792.htm">«Background Note: North Korea»</a>. <i>United States Department of State</i>.</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Cordesman, Anthony H. (21. juli 2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://csis.org/files/publication/110712_Cordesman_KoreaMilBalance_WEB.pdf">«The Korean Military Balance»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111011185007/http://csis.org/files/publication/110712_Cordesman_KoreaMilBalance_WEB.pdf">Arkivert</a> 11. oktober 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF). <i>Center for Strategic & International Studies</i>. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780892066322" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-89206-632-2</a>. Sitat: «The DPRK is one of the most militarized countries in the world. It has extraordinarily large anti-aircraft holdings, nearly twice the artillery strength of the Republic of Korea (South Korea), as well as a major advantage in self-propelled artillery and a massive lead in multiple rocket launchers.»</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Caraway, Bill (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.koreanhistoryproject.org/Jta/Kr/KrGEO0.htm">«Korea Geography»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070706035307/http://www.koreanhistoryproject.org/Jta/Kr/KrGEO0.htm">Arkivert</a> 6. juli 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The Korean History Project</i>.</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Sang-Hun, Choe (29. januar 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/2013/01/30/world/asia/google-maps-new-target-secretive-north-korea.html?_r=0">«A New Target for Google Maps: The Streets of North Korea»</a>. <i>New York Times</i>.</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nzherald.co.nz/technology/news/article.cfm?c_id=5&objectid=10862319">«Google maps out North Korea – Technology»</a>. <i>NZ Herald News</i>. 30. januar 2013.</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text">Adam Taylor: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2018/05/04/the-brief-history-of-north-koreas-time-zone/?utm_term=.130ae7445612">«The brief history of North Korea’s time zone»</a>, <i>The Washington Post</i>, 4. mai 2018. Lest 5. mai 2018.</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.korea-np.co.jp/pk/072nd_issue/98120204.htm">«Korea Inside Out: Forestry & Fauna»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131029192039/http://www1.korea-np.co.jp/pk/072nd_issue/98120204.htm">Arkivert</a> 29. oktober 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. The People's Korea.</span> </li> <li id="cite_note-climate-23"><b>^</b> <a href="#cite_ref-climate_23-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-climate_23-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20121212003435/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0031)">«North Korea Country Studies. Climate»</a>. <i>Lcweb2.loc.gov</i>.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Federal Research Division of the US Library of Congress (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://countrystudies.us/north-korea/21.htm">"«North Korea – Climate</a>. Country Studies.</span> </li> <li id="cite_note-Central_Intelligence_Agency-25"><b><a href="#cite_ref-Central_Intelligence_Agency_25-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html">«Country Comparison : Life expectancy at birth»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181226011822/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html">Arkivert</a> 26. desember 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The World Factbook</i>. Central Intelligence Agency. 2009.</span> </li> <li id="cite_note-cia-2091-26"><b>^</b> <a href="#cite_ref-cia-2091_26-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-cia-2091_26-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2091rank.html">«Infant mortality rate»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20180207062332/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2091rank.html">Arkivert</a> 7. februar 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The World Factbook</i> – Country Comparisons. CIA. 2009.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unicef.org/sowc03/tables/table1.html">«The State of the World's Children 2003»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190114153240/http://www.unicef.org/sowc03/tables/table1.html">Arkivert</a> 14. januar 2019 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. UNICEF. 2003.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html">«Total fertility rate»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091028133713/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html">Arkivert</a> 28. oktober 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The World Factbook</i> – Country Comparisons. CIA. 2009.</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.korea-np.co.jp/pk/061st_issue/98091708.htm">«DPRK's Socialist Constitution (Full Text)»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131028080357/http://www1.korea-np.co.jp/pk/061st_issue/98091708.htm">Arkivert</a> 28. oktober 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The People's Korea</i>. 1998.</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.everyculture.com/Ja-Ma/North-Korea.html">«Culture of North Korea – Alternative name, History and ethnic relations»</a>. Countries and Their Cultures. Advameg Inc.</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#People">«CIA The World Factbook – North Korea»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200518081122/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#People">Arkivert</a> 18. mai 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Cia.gov</i>.</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text">Barbara Demick (2. oktober 2005): «Buddhist Temple Being Restored in N. Korea». Los Angeles Times.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20040714125304/http://hrw.org/english/docs/2004/07/08/nkorea9040.htm">«Human Rights in North Korea»</a>. <i>Human Rights Watch</i>. Juli 2004.</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071013201130/http://www.religiousintelligence.co.uk/country/?CountryID=37">«Religious Intelligence UK report»</a>. Religious Intelligence. Religious Intelligence. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.religiousintelligence.co.uk/country/?CountryID=37">originalen</a> den 13. oktober 2007.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=10278">«Korea, for a reconciliation between North and South»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071023151637/http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=10278">Arkivert</a> 23. oktober 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>30 Days</i>. 24. mars 2006.</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.missionsbenediktiner.de/seligsprechung/cms/kategorie/index.php?kategorieid=59&parentid=59&languageid=1">«The Martyrs of Tokwon: Historical Preliminary Notes»</a>. <i>Missionary Benedictines of St. Ottilien</i>.</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.uscirf.gov/sites/default/files/resources/stories/pdf/nkwitnesses_wgraphics.pdf">«Thank You Father Kim Il Sung»</a> (PDF). <i>U.S. Commission on International Religious Freedom</i>, November 2005.</span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text">United States Commission on International Religious Freedom (21 September 2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070311032937/http://www.nautilus.org/fora/security/0434A_ReligionI.html">«Annual Report of the United States Commission on International Religious Freedom»</a>. <i>Nautilus Institute</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nautilus.org/fora/security/0434A_ReligionI.html">originalen</a> den 11. mars 2007.</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/4431321.stm">«N Korea stages Mass for Pope»</a>. <i>BBC News</i>. 10. april 2005.</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070702213117/http://asia.msu.edu/eastasia/NorthKorea/religion.html">«North Korean Religion»</a>. <i>Windows on Asia</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.asia.msu.edu/eastasia/NorthKorea/religion.html">originalen</a> den 2. juli 2007.</span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070622111852/http://sb.od.org/index.php?supp_page=wwl_top_ten&supp_lang=en">«Open Doors International : WWL: Focus on the Top Ten»</a>. <i>Open Doors International</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://sb.od.org/index.php?supp_page=wwl_top_ten&supp_lang=en">original</a> den 22. juni 2007</span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk01600&num=997">«50,000~70,000 North Korean Christians Detained in Gulags»</a>. <i>Daily NK</i>. 16. august 2006.</span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.amnesty.org/en/library/asset/ASA24/002/2009/zh/d0fc91b5-68b8-4fc8-89d1-fd59a95c7513/asa240022009en.pdf">«North Korea: Freedom of Movement, Opinion and Expression»</a> (PDF). <i>Amnesty International</i>. 2009.</span> </li> <li id="cite_note-Globalis-44"><b><a href="#cite_ref-Globalis_44-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea">Nord-Korea</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131015001458/http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea">Arkivert</a> 2013-10-15, hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.asianinfo.org/asianinfo/korea/history.htm">«Korea's History»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100128065300/http://www.asianinfo.org/asianinfo/korea/history.htm">Arkivert</a> 28. januar 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Asian Shravan.</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text">Lee, Jaehoon (2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://etd.lib.fsu.edu/theses/available/etd-09022004-124406/unrestricted/13ancientjapaneseandkoreanconnection.pdf">«The Relatedness Between The Origin of Japanese and Korean Ethnicity»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070614135040/http://etd.lib.fsu.edu/theses/available/etd-09022004-124406/unrestricted/13ancientjapaneseandkoreanconnection.pdf">Arkivert</a> 14. juni 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), The Florida State University. s. 31.</span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text">In-Cheol, Lee (mars 2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dbpia.co.kr/Journal/ArticleDetail/428465">한국 고대사회에서 노비와 노비노동의 역할 (Slave and the Role of Slave Labor in the Ancient Korea)</a> (engelsk sammendrag), <i>The Journal of Korean Ancient History</i> <b>29</b>.</span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://muninn.net/blog/2005/04/nobi-rescuing-the-nation-from-slavery.html">«Nobi: Rescuing the Nation from Slavery»</a></span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text">Lee, Hyun-hee; Park, Sung-soo; Yoon, Nae-hyun (2005): <i>New History of Korea</i>. Paju: Jimoondang. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788988095850" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788-9880-9585-0</a>, s. 435–437.</span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text">Chang, Gordon H. (Mars 2003): «Whose ‘Barbarism’? Whose ‘Treachery’? Race and Civilization in the Unknown United States-Korea War of 1871» i: <i>Journal of American History</i>, Vol. 89, No. 4, s. 1331–1365 i <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jstor.org/stable/3092545">JSTOR</a></span> </li> <li id="cite_note-Cummings-51"><b><a href="#cite_ref-Cummings_51-0">^</a></b> <span class="reference-text">Cummings, Bruce (1981): <i>The Origins of the Korean War, Vol. 1: Liberation and the Emergence of Separate Regimes, 1945–1947</i>, Princeton University Press</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text">Martin, Bradley K. (2004): <i>Under the Loving Care of the Fatherly Leader: North Korea and the Kim Dynasty</i>. New York, NY: Thomas Dunne Books +. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0312323220" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-312-32322-0</a>. s. 66–67.</span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text">Hermes, Jr., Walter ([1966] 1992): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.history.army.mil/books/korea/truce/fm.htm"><i>Truce Tent and Fighting Front</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090224221455/http://www.history.army.mil/books/korea/truce/fm.htm">Arkivert</a> 24. februar 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. United States Army Center of Military History. CMH Pub 20-3-1. s. 2, 6, 9</span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/shared/spl/hi/asia_pac/03/the_korean_war/html/">The Korean War: Introduction</a>, BBC</span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text">Stewart, Richard W. red. (2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.history.army.mil/books/AMH-V2/AMH%20V2/chapter8.htm">"The Korean War, 1950–1953"</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.history.army.mil/books/AMH-V2/AMH%20V2/"><i>American Military History, Volume 2</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080528231553/http://www.history.army.mil/books/AMH-V2/AMH%20V2/">Arkivert</a> 28. mai 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. United States Army Center of Military History. CMH Pub 30-22.</span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text">Casey, Steven (2008): <i>Selling the Korean War: propaganda, politics, and public opinion in the United States, 1950–1953</i>. Oxford University Press US. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780195306927" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-19-530692-7</a>.</span> </li> <li id="cite_note-joint-57"><b><a href="#cite_ref-joint_57-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071113143537/http://www.kcckp.net/en/one/nation.php">«North-South Joint Declaration»</a>. <i>Naenara</i>. 15. juni 2000. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kcckp.net/en/one/nation.php">originalen</a> den 13. november 2007</span> </li> <li id="cite_note-end_of_armistise-58"><b><a href="#cite_ref-end_of_armistise_58-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://uk.reuters.com/article/worldNews/idUKSEO16392220071004">«Factbox – North, South Korea pledge peace, prosperity»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071223105941/http://uk.reuters.com/article/worldNews/idUKSEO16392220071004">Arkivert</a> 23. desember 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Reuters</i>. 4. oktober 2007.</span> </li> <li id="cite_note-59"><b><a href="#cite_ref-59">^</a></b> <span class="reference-text">Chang-Won, Lim: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130315063051/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5ihNf_P_yjcx87RS5q6V7XIM9xduA?docId=CNG.9853b860fe89106d015080a384fbfdf4.491">«North Korea confirms end of war armistice»</a>. <i>AFP</i>.</span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text">Kirkbride, Wayne (1984): <i>DMZ, a story of the Panmunjom axe murder</i>. Hollym International Corp.</span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text">Bandow, Doug & Carpenter, Ted Galen (1992): <i>The U.S.-South Korean alliance: time for a change</i>. Transaction Publishers. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781560005834" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-56000-583-4</a>. s. 98–99</span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. XV.</span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pbs.org/wnet/wideangle/episodes/a-state-of-mind/north-korea-and-the-korean-war/june-1950-un-responds/1356/">«A State of Mind: North Korea and the Korean War: June 1950 UN Responds»</a>, 11. september 2003</span> </li> <li id="cite_note-64"><b><a href="#cite_ref-64">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. XXXII, 46.</span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text">Kwak, Tae-Hwan; Joo, Seung-Ho (2003): <i>The Korean peace process and the four powers</i>. Ashgate Publishing, Ltd. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780754636533" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-7546-3653-3</a>.</span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/4184751.stm">«At-a-glance: 'Outposts of tyranny'»</a>, <i>BBC News</i> 19. januar 2005</span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text">Bury, Chris (November 2000): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/clinton/interviews/albright.html">«Interview – Madeleine Albright»</a>. <i>Nightline Frontline</i>, on PBS.org.</span> </li> <li id="cite_note-cia-kn-68"><b>^</b> <a href="#cite_ref-cia-kn_68-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-cia-kn_68-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-cia-kn_68-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-cia-kn_68-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#Econ">«Korea, North»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200518081122/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#Econ">Arkivert</a> 18. mai 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The World Factbook</i>. 2009.</span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text">Malcolm Moore (28. mai 2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/5397767/South-Korea-and-US-troops-raise-alert-level-over-North-Korean-threat.html">«South Korean and US Troops raise alert level over North Korean Threat»</a>. <i>Telegraph Online</i> (London).</span> </li> <li id="cite_note-Oberdorfer-70"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Oberdorfer_70-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Oberdorfer_70-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Don Oberdorfer (28. juli 2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/discussion/2005/07/27/DI2005072701759.html">«North Korea: Six-Party Talks Continue»</a>. <i>The Washington Post Online</i>.</span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text">Kwang-Tae Kim (13. juni 2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090618012736/http://news.aol.com/article/north-korea-nuclear-program/506625">«North Korea Vows Nuclear Step-Up»</a>. <i>Associated Press</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.aol.com/article/north-korea-nuclear-program/506625?">originalen</a> den 18. juni 2009</span> </li> <li id="cite_note-72"><b><a href="#cite_ref-72">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cnn.com/2009/WORLD/asiapcf/08/04/nkorea.clinton/index.html">«U.S. journalists head home from North Korea»</a>. <i>CNN.com</i>. 5. august 2009.</span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text">Lee, Sung-Yoon (26. august 2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.foreignaffairs.com/articles/66581/sung-yoon-lee/the-pyongyang-playbook">«The Pyongyang Playbook»</a>. <i>Foreign Policy</i>.</span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text">Deok-hyun Kim (24. november 2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://english.yonhapnews.co.kr/national/2010/11/24/86/0301000000AEN20101124012200315F.HTML">«S. Korea to toughen rules of engagement against N. Korean attack»</a>.</span> </li> <li id="cite_note-75"><b><a href="#cite_ref-75">^</a></b> <span class="reference-text">Korean Central News Agency: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://175.45.179.68/English/Today/news13.htm">«Lee Myung Bak Group Accused of Scuttling Dialogue and Humanitarian Work»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20101016010545/http://175.45.179.68/English/Today/news13.htm">Arkivert</a> 16. oktober 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>..</span> </li> <li id="cite_note-76"><b><a href="#cite_ref-76">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16239693">«North Korean leader Kim Jong-il dies 'of heart attack'»</a>, <i>BBC</i> 19. desember 2011</span> </li> <li id="cite_note-77"><b><a href="#cite_ref-77">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://articles.latimes.com/2011/dec/18/world/la-fgw-kim-jong-il-dies-20111218">«North Korean leader Kim Jong Il, 69, has died»</a>, <i>Los Angeles Times</i> 18. desember 2011</span> </li> <li id="cite_note-78"><b><a href="#cite_ref-78">^</a></b> <span class="reference-text">Wallace, Rick (20. desember 2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.theaustralian.com.au/national-affairs/world-politics/kim-jong-ils-death-triggers-regional-alert/story-fn9hkofv-1226226254210">«Kim Jong-il's death triggers regional alert»</a>. <i>The Australian</i>.</span> </li> <li id="cite_note-79"><b><a href="#cite_ref-79">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea">Nord-Korea</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131015001458/http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea">Arkivert</a> 2013-10-15, hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Globalis.no</span> </li> <li id="cite_note-80"><b><a href="#cite_ref-80">^</a></b> <span class="reference-text">Hitchens, Christopher (24. desember 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.slate.com/id/2180464/">«Why has the Bush administration lost interest in North Korea?»</a>. <i>Slate</i>.</span> </li> <li id="cite_note-81"><b><a href="#cite_ref-81">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external autonumber" href="http://www.scmp.com/news/asia/article/1296394/democratic-peoples-monarchy-korea-north-korea-changes-ruling-principles">[1]</a></span> </li> <li id="cite_note-NK_Leaders-82"><b>^</b> <a href="#cite_ref-NK_Leaders_82-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-NK_Leaders_82-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.com/news/world-asia-pacific-15258881">«North Korea profile: Leaders»</a>. <i>BBC</i>. 26. mars 2014.</span> </li> <li id="cite_note-83"><b><a href="#cite_ref-83">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://naenara.com.kp/en/great/constitution.php?22">«Constitution of the DPRK»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140722102612/http://naenara.com.kp/en/great/constitution.php?22">Arkivert</a> 22. juli 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-84"><b><a href="#cite_ref-84">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20101202052752/http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/pdf/CS_North-Korea.pdf">«North Korea – A Country Study»</a> (PDF) 2009, s. 192.</span> </li> <li id="cite_note-85"><b><a href="#cite_ref-85">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16325390">«North Korea: Kim Jong-un hailed 'supreme commander'»</a>. <i>BBC</i>. 24. desember 2011.</span> </li> <li id="cite_note-86"><b><a href="#cite_ref-86">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html">«North Korea»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200518081122/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html">Arkivert</a> 18. mai 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., The World Factbook, CIA</span> </li> <li id="cite_note-87"><b><a href="#cite_ref-87">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 198.</span> </li> <li id="cite_note-88"><b><a href="#cite_ref-88">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 197-198.</span> </li> <li id="cite_note-89"><b><a href="#cite_ref-89">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.tv2.no/v/811384/">Nord-Korea spesial: Slik er livet i det lukkede landet</a> - <a href="/wiki/TV_2" class="mw-redirect" title="TV 2">TV 2</a></span> </li> <li id="cite_note-90"><b><a href="#cite_ref-90">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk01700&num=10516">«Pak Opens Account with Conservative Aire»</a>. <i>The Daily NK</i>. 23. april 2013.</span> </li> <li id="cite_note-91"><b><a href="#cite_ref-91">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 200.</span> </li> <li id="cite_note-92"><b><a href="#cite_ref-92">^</a></b> <span class="reference-text">LCCS 2009, s. 203</span> </li> <li id="cite_note-93"><b><a href="#cite_ref-93">^</a></b> <span class="reference-text">LCCS 2009, s. 204</span> </li> <li id="cite_note-94"><b><a href="#cite_ref-94">^</a></b> <span class="reference-text">LCCS 2009, s. 206</span> </li> <li id="cite_note-95"><b><a href="#cite_ref-95">^</a></b> <span class="reference-text">LCCS 2009, s. 186</span> </li> <li id="cite_note-96"><b><a href="#cite_ref-96">^</a></b> <span class="reference-text">Herskovitz, Jon; Kim, Christine (28. september 2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.reuters.com/article/2009/09/28/idUSSEO253213">«North Korea drops communism, boosts ‘Dear Leaders’»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140719162820/http://www.reuters.com/article/2009/09/28/idUSSEO253213">Arkivert</a> 19. juli 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Reuters.</span> </li> <li id="cite_note-97"><b><a href="#cite_ref-97">^</a></b> <span class="reference-text">LCCS 2009, s. 207</span> </li> <li id="cite_note-98"><b><a href="#cite_ref-98">^</a></b> <span class="reference-text">Kihl, Young W.; Kim, Hong Nack (2006): <i>North Korea: The Politics of Regime Survival</i>. Armonk, New York, USA: M. E. Sharpe, Inc., s. 56.</span> </li> <li id="cite_note-99"><b><a href="#cite_ref-99">^</a></b> <span class="reference-text">Scalapino, Robert A.; Lee, Chong-Sik (1972): <i>The Society</i>. University of California Press, s. 689.</span> </li> <li id="cite_note-100"><b><a href="#cite_ref-100">^</a></b> <span class="reference-text">Choy, Bong Youn (1984): <i>A history of the Korean reunification movement: its issues and prospects</i>. Research Committee on Korean Reunification, Institute of International Studies, Bradley University, s. 117.</span> </li> <li id="cite_note-101"><b><a href="#cite_ref-101">^</a></b> <span class="reference-text">Sheridan, Michael (16. september 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article2452356.ece">«A tale of two dictatorships: The links between North Korea and Syria»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100525100455/http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article2452356.ece">Arkivert</a> 25. mai 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The Times</i> (London)</span> </li> <li id="cite_note-102"><b><a href="#cite_ref-102">^</a></b> <span class="reference-text">Hitchens, Christopher (2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.slate.com/articles/news_and_politics/fighting_words/2010/02/a_nation_of_racist_dwarfs.html">A Nation of Racist Dwarfs – Kim Jong-il's regime is even weirder and more despicable than you thought</a></span> </li> <li id="cite_note-103"><b><a href="#cite_ref-103">^</a></b> <span class="reference-text">Myers, Brian Reynolds (1. oktober 2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704471504574445980801810944.html">«The Constitution of Kim Jong Il»</a> i: Wall Street Journal. Sitat: «From its beginnings in 1945 the regime has espoused—to its subjects if not to its Soviet and Chinese aid-providers—a race-based, paranoid nationalism that has nothing to do with Marxism-Leninism. [...] North Korea has always had less in common with the former Soviet Union than with the Japan of the 1930s, another 'national defense state' in which a command economy was pursued not as an end in itself, but as a prerequisite for rapid armament. North Korea is, in other words, a national-socialist country»</span> </li> <li id="cite_note-:0-104"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:0_104-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:0_104-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Myers, Brian Reynolds (2011): <i>The Cleanest Race: How North Koreans See Themselves and Why It Matters</i>. Melville House. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1933633913" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1933633913</a>. s. 9; 11–12.</span> </li> <li id="cite_note-105"><b><a href="#cite_ref-105">^</a></b> <span class="reference-text">Armstrong, Charles K (Mai 2011): «Trends in the Study of North Korea» i: <i>The Journal of Asian Studies</i> <b>70</b> (2), s. 357–371.</span> </li> <li id="cite_note-106"><b><a href="#cite_ref-106">^</a></b> <span class="reference-text">Strand, Morten (15. april 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagbladet.no/2013/04/15/nyheter/nord-korea/utenriks/kim_jong-un/krig_og_konflikter/26674334/">«Feiret farfar uten raketter»</a>, <i>Dagbladet</i></span> </li> <li id="cite_note-107"><b><a href="#cite_ref-107">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2100.html#kn">«Legal System field listing»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181226012138/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2100.html#kn">Arkivert</a> 26. desember 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>CIA The World Factbook</i>.</span> </li> <li id="cite_note-108"><b><a href="#cite_ref-108">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 274.</span> </li> <li id="cite_note-109"><b><a href="#cite_ref-109">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 201.</span> </li> <li id="cite_note-110"><b><a href="#cite_ref-110">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/07/19/AR2009071902178.html">«Outside World Turns Blind Eye to N. Korea's Hard-Labor Camps»</a>. <i>The Washington Post</i>. 20. juli 2009.</span> </li> <li id="cite_note-111"><b><a href="#cite_ref-111">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 276.</span> </li> <li id="cite_note-112"><b><a href="#cite_ref-112">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 277.</span> </li> <li id="cite_note-113"><b><a href="#cite_ref-113">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 277-278.</span> </li> <li id="cite_note-114"><b><a href="#cite_ref-114">^</a></b> <span class="reference-text">Harden, Blaine (16. mars 2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.guardian.co.uk/books/2012/mar/16/escape-north-korea-prison-camp">«How one man escaped from a North Korean prison camp»</a>. London: <i>The Guardian</i>.</span> </li> <li id="cite_note-115"><b><a href="#cite_ref-115">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://docs-eu.livesiteadmin.com/c8880e0f-f6ed-4585-8f09-4e4b6d11e698/north-korea-a-case-to-answer-a-call-to-act.pdf">«North Korea: A case to answer – a call to act (s. 25–26)»</a> (PDF). <i>Christian Solidarity Worldwide</i>, 20. juni 2007.</span> </li> <li id="cite_note-116"><b><a href="#cite_ref-116">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.parl.gc.ca/HousePublications/Publication.aspx?DocId=4916717&Language=E&Mode=1&Parl=40&Ses=3#Int-3706941">«Subcommittee on International Human Rights, 40th Parliament, 3rd session, February 1, 2011: Testimony of Ms. Hye Sook Kim»</a>. Parliament of Canada.</span> </li> <li id="cite_note-hrnk2-117"><b><a href="#cite_ref-hrnk2_117-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.hrnk.org/uploads/pdfs/HRNK_HiddenGulag2_Web_5-18.pdf">«The Hidden Gulag – Exposing Crimes against Humanity in North Korea’s Vast Prison System»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150313045221/http://www.hrnk.org/uploads/pdfs/HRNK_HiddenGulag2_Web_5-18.pdf">Arkivert</a> 13. mars 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF). The Committee for Human Rights in North Korea.</span> </li> <li id="cite_note-118"><b><a href="#cite_ref-118">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 273.</span> </li> <li id="cite_note-119"><b><a href="#cite_ref-119">^</a></b> <span class="reference-text">Ryall, Julian (15. januar 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9801850/North-Korea-steps-up-surveillance-of-citizens-with-16000-CCTV-cameras.html">«North Korea steps up surveillance of citizens with 16,000 CCTV cameras»</a>. London: Telegraph.</span> </li> <li id="cite_note-120"><b><a href="#cite_ref-120">^</a></b> <span class="reference-text">Yonho, Kim (2014): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://uskoreainstitute.org/wp-content/uploads/2014/03/Kim-Yonho-Cell-Phones-in-North-Korea.pdf"><i>Cell Phones in North Korea</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140607005720/http://uskoreainstitute.org/wp-content/uploads/2014/03/Kim-Yonho-Cell-Phones-in-North-Korea.pdf">Arkivert</a> 7. juni 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF). US Korea Institute at SAIS. s. 35–38.</span> </li> <li id="cite_note-121"><b><a href="#cite_ref-121">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ncnk.org/resources/briefing-papers/all-briefing-papers/dprk-diplomatic-relations">«DPRK Diplomatic Relations»</a>. <i>The National Committee on North Korea</i>. 2012.</span> </li> <li id="cite_note-122"><b><a href="#cite_ref-122">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.korea-np.co.jp/pk/165th_issue/2001072510.htm">«Kim Yong Nam Visits 3 ASEAN Nations To Strengthen Traditional Ties»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070930152339/http://www1.korea-np.co.jp/pk/165th_issue/2001072510.htm">Arkivert</a> 30. september 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The People's Korea</i>. 2001.</span> </li> <li id="cite_note-123"><b><a href="#cite_ref-123">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://app.yonhapnews.co.kr/YNA/Basic/article/search/YIBW_showSearchArticle.aspx?searchpart=article&searchtext=%E5%8C%97%20%EC%88%98%EA%B5%90%EA%B5%AD%20%EC%83%81%EC%A3%BC%EA%B3%B5%EA%B4%80&contents_id=AKR20090302193700083">«北 수교국 상주공관, 평양보다 베이징에 많아»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110429043944/http://app.yonhapnews.co.kr/YNA/Basic/article/search/YIBW_showSearchArticle.aspx?searchpart=article&searchtext=%E5%8C%97%20%EC%88%98%EA%B5%90%EA%B5%AD%20%EC%83%81%EC%A3%BC%EA%B3%B5%EA%B4%80&contents_id=AKR20090302193700083">Arkivert</a> 29. april 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Yonhap News</i>. 2. mars 2009.</span> </li> <li id="cite_note-124"><b><a href="#cite_ref-124">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110501203637/http://www.chron.com/disp/story.mpl/front/5084232.html">«Report: N. Korea building fence to keep people in»</a>. <i>The Houston Chronicle</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://chron.com/disp/story.mpl/front/5084232.html">originalen</a> den 1. mai 2011.</span> </li> <li id="cite_note-125"><b><a href="#cite_ref-125">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://edition.cnn.com/2004/WORLD/asiapcf/06/03/koreas.agree/index.html">«Koreas agree to military hotline»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091130235815/http://edition.cnn.com/2004/WORLD/asiapcf/06/03/koreas.agree/index.html">Arkivert</a> 30. november 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Edition.cnn.com</i>. 4. juni 2004.</span> </li> <li id="cite_note-WPCG-126"><b>^</b> <a href="#cite_ref-WPCG_126-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-WPCG_126-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.washingtonpost.com/wp-srv/world/countries/korea.html">«Country Guide»</a>. <i>The Washington Post</i>.</span> </li> <li id="cite_note-127"><b><a href="#cite_ref-127">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://edition.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/10/11/us.north.korea/index.html">«U.S. takes North Korea off terror list»</a>. <i>CNN</i>. 11. oktober 2008.</span> </li> <li id="cite_note-128"><b><a href="#cite_ref-128">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/5074234.stm">«N Korea to face Japan sanctions»</a>. <i>BBC News</i>. 13. juni 2006.</span> </li> <li id="cite_note-129"><b><a href="#cite_ref-129">^</a></b> <span class="reference-text">LCCS 2009, s. 218</span> </li> <li id="cite_note-130"><b><a href="#cite_ref-130">^</a></b> <span class="reference-text">LCCS 2009, s. 220</span> </li> <li id="cite_note-131"><b><a href="#cite_ref-131">^</a></b> <span class="reference-text">LCCS 2009, s. 222</span> </li> <li id="cite_note-BBC-132"><b>^</b> <a href="#cite_ref-BBC_132-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_132-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7859671.stm">«North Korea tears up agreements»</a>. <i>BBC News</i>. 30. januar 2009.</span> </li> <li id="cite_note-133"><b><a href="#cite_ref-133">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2010-2011/Storm-over-Korea/(part)/5">«Hvordan blir Korea gjenforent?»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150428020700/http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2010-2011/Storm-over-Korea/%28part%29/5">Arkivert</a> 28. april 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., NUPI</span> </li> <li id="cite_note-134"><b><a href="#cite_ref-134">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7905361.stm">"North Korea deploying more missiles"</a>. <i>BBC News</i>. 23. februar 2009.</span> </li> <li id="cite_note-135"><b><a href="#cite_ref-135">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7931670.stm">«North Korea warning over satellite»</a>. BBC News. 3. mars 2009.</span> </li> <li id="cite_note-136"><b><a href="#cite_ref-136">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia_pacific/10131683.stm">«Anger at North Korea over sinking»</a>. <i>BBC News</i>. 20. mai 2010.</span> </li> <li id="cite_note-137"><b><a href="#cite_ref-137">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.reuters.com/article/idUSTRE64O3YU20100525">Text from North Korea statement</a>, av Jonathan Thatcher, Reuters, 25. mai 2010</span> </li> <li id="cite_note-138"><b><a href="#cite_ref-138">^</a></b> <span class="reference-text">MacAskill, Ewen (29. mars 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.guardian.co.uk/world/2013/mar/29/us-condemns-north-korea-threats">«US warns North Korea of increased isolation if threats escalate further»</a>. Washington, D.C.: <i>The Guardian</i>.</span> </li> <li id="cite_note-norway-139"><b>^</b> <a href="#cite_ref-norway_139-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-norway_139-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-norway_139-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-norway_139-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norway.or.kr/Norsk/nordkorea/fakta/bilaterale/">«Bilaterale forbindelser»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140714225257/http://www.norway.or.kr/Norsk/nordkorea/fakta/bilaterale/">Arkivert</a> 14. juli 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Norway.no</i></span> </li> <li id="cite_note-140"><b><a href="#cite_ref-140">^</a></b> <span class="reference-text">Regjeringen.no: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/planer/2006/nye-roller-for-frivillige-organisasjoner/12.html?id=448680">«Vedlegg 5: Humanitær bistand»</a>, <i>Utredning fra utvalg oppnevnt av Utenriksdepartementet, overlevert 15. juni 2006</i></span> </li> <li id="cite_note-141"><b><a href="#cite_ref-141">^</a></b> <span class="reference-text">International Institute for Strategic Studies (3. februar 2010). Hackett, James, red.: <i>The Military Balance 2010</i>. London: Routledge. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1857435575" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-85743-557-5</a>.</span> </li> <li id="cite_note-142"><b><a href="#cite_ref-142">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070217230331/http://www.nationmaster.com/graph/mil_arm_per_percap-military-army-personnel-per-capita">«Army personnel (per capita) by country»</a>. <i>NationMaster</i>. 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nationmaster.com/graph/mil_arm_per_percap-military-army-personnel-per-capita">originalen</a> den 17. februar 2007</span> </li> <li id="cite_note-143"><b><a href="#cite_ref-143">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.vg.no/nyheter/i/rP9R1w/kim-jong-un-forer-putin-med-soldater-og-granater">«Meninger Kim forer Putin med soldater og granater»</a>. <i>VG.no</i>. 17.11.2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANord-Korea&rft.atitle=Meninger+Kim+forer+Putin+med+soldater+og+granater&rft.date=2024-11-17&rft.genre=article&rft.jtitle=VG.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Fi%2FrP9R1w%2Fkim-jong-un-forer-putin-med-soldater-og-granater&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <span style="font-size:100%" class="error citation-comment">linjeskift-tegn i <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|tittel=</code> på plass 9 (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#invisible_char" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-144"><b><a href="#cite_ref-144">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 239.</span> </li> <li id="cite_note-145"><b><a href="#cite_ref-145">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 247.</span> </li> <li id="cite_note-146"><b><a href="#cite_ref-146">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 248.</span> </li> <li id="cite_note-147"><b><a href="#cite_ref-147">^</a></b> <span class="reference-text">Country Profile 2007, s. 19 – Major Military Equipment.</span> </li> <li id="cite_note-148"><b><a href="#cite_ref-148">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.soldiering.ru/country/guide2003/army-09.php">«Worlds militaries: K»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20141006112837/http://www.soldiering.ru/country/guide2003/army-09.php">Arkivert</a> 6. oktober 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Soldiering.ru</i>.</span> </li> <li id="cite_note-149"><b><a href="#cite_ref-149">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 249-253.</span> </li> <li id="cite_note-150"><b><a href="#cite_ref-150">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 288–293.</span> </li> <li id="cite_note-151"><b><a href="#cite_ref-151">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.economist.com/blogs/graphicdetail/2013/06/daily-chart?fsrc=scn/gp/wl/bl/dc/nuclear">«Daily chart: Mutually assured ambiguity»</a>. <i>The Economist</i>.</span> </li> <li id="cite_note-152"><b><a href="#cite_ref-152">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cnn.com/interactive/2013/03/world/nuclear-weapon-states/?iid=article_sidebar#northkorea">«Nuclear weapons: Who has what?»</a>. <i>CNN</i>.</span> </li> <li id="cite_note-153"><b><a href="#cite_ref-153">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://isis-online.org/uploads/isis-reports/documents/dprk_fissile_material_production_16Aug2012.pdf">«North Korea’s Estimated Stocks of Plutonium and Weapon-Grade Uranium»</a> (PDF). 16. august 2012.</span> </li> <li id="cite_note-154"><b><a href="#cite_ref-154">^</a></b> <span class="reference-text">Hipwell, Deirdre (24. april 2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article6155956.ece">«North Korea is fully fledged nuclear power, experts agree»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100525120848/http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article6155956.ece">Arkivert</a> 25. mai 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The Times</i> (London).</span> </li> <li id="cite_note-Reuters-155"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Reuters_155-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Reuters_155-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.reuters.com/article/2010/03/17/us-korea-north-missiles-idUSTRE62G1ZC20100317">«North Korea has 1,000 missiles, South says»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151016015037/http://www.reuters.com/article/2010/03/17/us-korea-north-missiles-idUSTRE62G1ZC20100317">Arkivert</a> 16. oktober 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Reuters</i>. 17. mars 2010.</span> </li> <li id="cite_note-156"><b><a href="#cite_ref-156">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 260.</span> </li> <li id="cite_note-157"><b><a href="#cite_ref-157">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/2604437.stm">«Timeline: N Korea nuclear standoff»</a>, <i>BBC News</i></span> </li> <li id="cite_note-158"><b><a href="#cite_ref-158">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://edition.cnn.com/2010/WORLD/asiapcf/11/24/north.korea.capability/index.html">«North Korea's military aging but sizable»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140903021838/http://edition.cnn.com/2010/WORLD/asiapcf/11/24/north.korea.capability/index.html">Arkivert</a> 3. september 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>CNN</i>. 25. november 2010.</span> </li> <li id="cite_note-159"><b><a href="#cite_ref-159">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalsecurity.org/wmd/library/news/dprk/2010/dprk-101007-voa01.htm">«North Korea Appears Capable of Jamming GPS Receivers»</a>. <i>Globalsecurity.org</i>. 7. oktober 2010.</span> </li> <li id="cite_note-160"><b><a href="#cite_ref-160">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk02500&num=6463">«North Korea's Human Torpedoes»</a>. <i>DailyNK</i>. 6. mai 2010.</span> </li> <li id="cite_note-161"><b><a href="#cite_ref-161">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/7960218/North-Korea-develops-stealth-paint-to-camouflage-fighter-jets.html">«North Korea 'develops stealth paint to camouflage fighter jets'»</a>. <i>The Daily Telegraph</i>. 23. august 2010</span> </li> <li id="cite_note-162"><b><a href="#cite_ref-162">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://english.chosun.com/site/data/html_dir/2011/09/07/2011090700649.html">«N.Korea Developing High-Powered GPS Jammer»</a>. <i>The Chosun Ilbo</i>. 7. september 2011.</span> </li> <li id="cite_note-163"><b><a href="#cite_ref-163">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://english.chosun.com/site/data/html_dir/2013/11/05/2013110501790.html">«N.Korea Boosting Cyber Warfare Capabilities»</a>. <i>The Chosun Ilbo</i>. 5. november 2013.</span> </li> <li id="cite_note-164"><b><a href="#cite_ref-164">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk00100&num=10043">«Satellite in Alleged NK Jamming Attack»</a>. <i>Daily NK</i>. 15. november 2012.</span> </li> <li id="cite_note-165"><b><a href="#cite_ref-165">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fas.org/irp/world/rok/nis-docs/defense09.htm">«Defense»</a>. Federation of American Scientists.</span> </li> <li id="cite_note-166"><b><a href="#cite_ref-166">^</a></b> <span class="reference-text">Country Study 2009, s. 272.</span> </li> <li id="cite_note-167"><b><a href="#cite_ref-167">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://kcna.co.jp/item/2010/201004/news09/20100409-10ee.html">«Report on Implementation of 2009 Budget and 2010 Budget»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110429044154/http://kcna.co.jp/item/2010/201004/news09/20100409-10ee.html">Arkivert</a> 29. april 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Korean Central News Agency</i>. 9. april 2010.</span> </li> <li id="cite_note-168"><b><a href="#cite_ref-168">^</a></b> <span class="reference-text">Zeller Jr., Tom (23. oktober 2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/2006/10/23/technology/23link.html">«The Internet Black Hole That Is North Korea»</a>. <i>The New York Times</i>.</span> </li> <li id="cite_note-169"><b><a href="#cite_ref-169">^</a></b> <span class="reference-text">Powell, Bill (14. august 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090524054656/http://www.time.com/time/topics/article/0%2C8599%2C1653050%2C00.html">«North Korea»</a>. <i>Time</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.time.com/time/topics/article/0,8599,1653050,00.html">originalen</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130526074554/http://www.time.com/time/topics/article/0,8599,1653050,00.html">Arkivert</a> 26. mai 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. den 24. mai 2009.</span> </li> <li id="cite_note-170"><b><a href="#cite_ref-170">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.hartford-hwp.com/archives/55a/160.html">«Local factories in North Korea»</a>, Intervju med reporter, Joon Ang Ilbo, tatt fra avisen <i>Tong-il Hankuk</i>, 14. mars 2002</span> </li> <li id="cite_note-171"><b><a href="#cite_ref-171">^</a></b> <span class="reference-text">Kihl, Y. W. (1985): «North Korea in 1984: ‘The Hermit Kingdom’ Turns Outward!». <i>Asian Survey</i> <b>25</b> (1): 65–79. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1525%2Fas.1985.25.1.01p0229r">10.1525/as.1985.25.1.01p0229r</a>. JSTOR <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jstor.org/stable/2644057">2644057</a></span> </li> <li id="cite_note-172"><b><a href="#cite_ref-172">^</a></b> <span class="reference-text"><i>North Korean Economy Watch</i>, Blog Archive: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nkeconwatch.com/2010/04/05/scott-snyder-on-rason/">Scott Snyder on Rason</a>. <i>Nkeconwatch.com</i>. 5. april 2010.</span> </li> <li id="cite_note-173"><b><a href="#cite_ref-173">^</a></b> <span class="reference-text"><i>North Korean Economy Watch</i>, Blog Archive, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nkeconwatch.com/2010/04/13/bridge-on-china-north-korea-border-being-renovated/">«Bridge on China-North Korea border being renovated»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100419010733/http://www.nkeconwatch.com/2010/04/13/bridge-on-china-north-korea-border-being-renovated/">Arkivert</a> 19. april 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Nkeconwatch.com</i>. 13. april 2010.</span> </li> <li id="cite_note-174"><b><a href="#cite_ref-174">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100312080254/http://www.nkeconwatch.com/2008/08/12/russia-inks-deal-connecting-rajin-to-trans-siberian-railroad/">«Russia inks deal connecting Rajin to Trans-Siberian Railroad»</a>. <i>Nkeconwatch.com</i>. 12. august 2008. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nkeconwatch.com/2008/08/12/russia-inks-deal-connecting-rajin-to-trans-siberian-railroad/">originalen</a> den 12. mars 2010</span> </li> <li id="cite_note-175"><b><a href="#cite_ref-175">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://hdr.undp.org/en/reports/global/hdr1998/">«Human Development Report 1998»</a>. United Nations Development Programme. 1998.</span> </li> <li id="cite_note-176"><b><a href="#cite_ref-176">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.csmonitor.com/2004/1202/p11s01-trgn.html">«Welcome to North Korea. Rule No. 1: Obey all rules»</a>, Steve Knipp, Contributor to <i>The Christian Science Monitor</i>. 2. desember 2004.</span> </li> <li id="cite_note-177"><b><a href="#cite_ref-177">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.koreatimes.co.kr/www/news/nation/2011/10/304_96327.html">«NK is no Stalinist country»</a>. <i>The Korea Times</i>. 9. oktober 2011.</span> </li> <li id="cite_note-178"><b><a href="#cite_ref-178">^</a></b> <span class="reference-text">Lankov, Andrei (23. september 2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110924095232/http://www.atimes.com/atimes/Korea/MI23Dg02.html">«It's not all doom and gloom in Pyongyang»</a>. <i>Asia Times</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.atimes.com/atimes/Korea/MI23Dg02.html">originalen</a> den 24. september 2011</span> </li> <li id="cite_note-179"><b><a href="#cite_ref-179">^</a></b> <span class="reference-text">Ryu, Yi-geun; Rakove, Daniel (30. mai 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.hani.co.kr/arti/english_edition/e_international/212761.html">«[Feature] In reclusive North, signs of economic liberalization»</a>. <i>The Hankyoreh</i> (The Hankyoreh Media Company).</span> </li> <li id="cite_note-180"><b><a href="#cite_ref-180">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk00400&num=2828">Jangmadang Will Prevent "Second Food Crisis" from Developing</a>, <i>DailyNK</i>, 26. oktober 2007</span> </li> <li id="cite_note-181"><b><a href="#cite_ref-181">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk00100&num=4409">«2008 Top Items in the Jangmadang»</a>, <i>The DailyNK</i>, 1. januar 2009</span> </li> <li id="cite_note-182"><b><a href="#cite_ref-182">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk00400&num=7084">Kim Jong Eun's Long-lasting Pain in the Neck</a>, <i>TheDailyNK</i>, 30. november 2010</span> </li> <li id="cite_note-183"><b><a href="#cite_ref-183">^</a></b> <span class="reference-text">Country Profile 2007.</span> </li> <li id="cite_note-184"><b><a href="#cite_ref-184">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalsecurity.org/wmd/library/news/dprk/2006/dprk-060321-kcna03.htm">«DPRK—Only Tax-free Country»</a></span> </li> <li id="cite_note-185"><b><a href="#cite_ref-185">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20121213131901/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0072)">«The Taean Work System»</a>. <i>Lcweb2.loc.gov</i>.</span> </li> <li id="cite_note-186"><b><a href="#cite_ref-186">^</a></b> <span class="reference-text">Stab (29. mai 2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.wfp.org/sites/default/files/DPRK%20Overview%20Of%20Needs%20And%20Assistance%202012.pdf">«Overview of Needs and Assistance in DPRK 2012»</a> (PDF), Forente nasjoner</span> </li> <li id="cite_note-187"><b><a href="#cite_ref-187">^</a></b> <span class="reference-text">Hwan, Park Yung (9. juli 2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nkeconwatch.com/nk-uploads/DPRK-GDP-2011-BOK.pdf">«Gross Domestic Product Estimates for North Korea for 2011»</a> (PDF), <i>The Bank of Korea</i></span> </li> <li id="cite_note-188"><b><a href="#cite_ref-188">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://koreatimes.co.kr/www/news/nation/2009/06/123_47603.html">«NK's Economy Records 1st Growth in 3 Years»</a>. <i>Koreatimes.co.kr</i>. 28. juni 2009.</span> </li> <li id="cite_note-189"><b><a href="#cite_ref-189">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://english.hani.co.kr/arti/english_edition/e_northkorea/457520.html">«In limited N.Korean market, furor for S.Korean products»</a>, <i>The Hankyoreh</i>, 6. januar 2011</span> </li> <li id="cite_note-190"><b><a href="#cite_ref-190">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thenational.ae/featured-content/latest/un-north-koreas-policies-cause-the-nations-food-shortages">«UN: North Korea's policies cause the nation's food shortages»</a>. <i>Pajamas Media</i>. 23. oktober 2009</span> </li> <li id="cite_note-FAO-191"><b>^</b> <a href="#cite_ref-FAO_191-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-FAO_191-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fao.org/es/ess/top/commodity.html?lang=en&item=619&year=2005">«Major Food and Agricultural Commodities and Producers – Countries by commodity»</a>. UN FAO Statistics Division. 2005.</span> </li> <li id="cite_note-192"><b><a href="#cite_ref-192">^</a></b> <span class="reference-text">French, Howard W. (25. september 2002): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?sec=travel&res=9407E0D91239F936A1575AC0A9649C8B63">«North Korea to Let Capitalism Loose in Investment Zone»</a>. <i>The New York Times</i>.</span> </li> <li id="cite_note-193"><b><a href="#cite_ref-193">^</a></b> <span class="reference-text">Nam, Sung-wook (26. oktober 2006): «China's N.K. policy unlikely to change». The Korea Herald.</span> </li> <li id="cite_note-194"><b><a href="#cite_ref-194">^</a></b> <span class="reference-text">Lee, Sunny (14. mars 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120723154349/http://www.atimes.com/atimes/Korea/IC14Dg03.html">«US cartoons 'made in North Korea'»</a>. <i>Asia Times Online</i>.</span> </li> <li id="cite_note-195"><b><a href="#cite_ref-195">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070929191454/http://www.cankor.ca/issues/220.htm">«Fourth round of Six-Party Talks»</a>. <i>CanKor, on Korean Peace and Security</i>. 27. september 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cankor.ca/issues/220.htm">originalen</a> den 29. september 2007.</span> </li> <li id="cite_note-196"><b><a href="#cite_ref-196">^</a></b> <span class="reference-text">Youkyung Lee (27. desember 2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://bigstory.ap.org/article/nkoreas-china-trade-jumps-2011">«NKorea's China trade jumps in 2011»</a>. <i>Bigstory.ap.org</i>.</span> </li> <li id="cite_note-197"><b><a href="#cite_ref-197">^</a></b> <span class="reference-text">Foster-Carter, Aidan (20. februar 2014): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ft.com/cms/s/0/f8fca490-9a23-11e3-a407-00144feab7de.html">«South Korea has lost the North to China»</a>. <i>Financial Times</i>.</span> </li> <li id="cite_note-198"><b><a href="#cite_ref-198">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.koreatimes.co.kr/www/news/nation/2008/04/120_14039.html">«NK Showing Increased Interest in Foreign Trade»</a>. <i>The Korea Times</i>. 20. november 2007.</span> </li> <li id="cite_note-199"><b><a href="#cite_ref-199">^</a></b> <span class="reference-text">Abt, Felix (September 2009): <i>North Korea – A demanding business environment / Practical advice on investing and doing business</i>, German Asia-Pacific Business Association, Hamburg</span> </li> <li id="cite_note-200"><b><a href="#cite_ref-200">^</a></b> <span class="reference-text">Fifield, Anna (18. august 2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ft.com/intl/cms/s/1/99955058-1014-11da-bd5c-00000e2511c8.html">«Graduates prove N Korea is now open for business»</a>. <i>Asia-Pacific</i></span> </li> <li id="cite_note-201"><b><a href="#cite_ref-201">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.northkoreatech.org/2013/02/11/nosotek-website-hacked/">«Exclusive: Nosotek website hacked»</a>, <i>North Korea Tech</i>. 11. februar 2013.</span> </li> <li id="cite_note-202"><b><a href="#cite_ref-202">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.platts.com/RSSFeedDetailedNews/RSSFeed/NaturalGas/8400342">«Kogas says gas pipe from Russia via N. Korea to cost $2.5 bil»</a>, <i>Natural Gas | Platts News Article & Story</i>. 22. februar 1999</span> </li> <li id="cite_note-203"><b><a href="#cite_ref-203">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://en.ria.ru/russia/20111117/168770662.html">«North Korea to get $100 million annually for Russian gas transit»</a>. <i>RIA Novosti</i>. 17. november 2011.</span> </li> <li id="cite_note-204"><b><a href="#cite_ref-204">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.north-korea-travel.com/nord-korea-turisme.html">«Nord-Korea Turisme - FAQ»</a>, <i>KTG, DPRK Tours & Information</i></span> </li> <li id="cite_note-205"><b><a href="#cite_ref-205">^</a></b> <span class="reference-text">Bore, Bjørn K. (3. august 2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/03/439143.html">«Pakketur til ondskapens akse»</a>, <i>Dagbladet magasin</i></span> </li> <li id="cite_note-206"><b><a href="#cite_ref-206">^</a></b> <span class="reference-text">Anderson, Chris (15. januar 2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cnngo.com/explorations/none/north-korea-lifts-travel-restrictions-americans-529062">«Visit anytime! North Korea lifts restrictions on U.S. tourists»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100118120619/http://www.cnngo.com/explorations/none/north-korea-lifts-travel-restrictions-americans-529062">Arkivert</a> 18. januar 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>CNNGo.com</i>.</span> </li> <li id="cite_note-207"><b><a href="#cite_ref-207">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100109053304/http://news.xinhuanet.com/english/2009-07/10/content_11686216.htm">«S Korea hopes DPRK to begin dialogue over S Korean tourist shot dead»</a>. <i>Chinaview.cn</i>. 10. juli 2009. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.xinhuanet.com/english/2009-07/10/content_11686216.htm">originalen</a> den 9. januar 2010</span> </li> <li id="cite_note-208"><b><a href="#cite_ref-208">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://english.chosun.com/site/data/html_dir/2010/04/09/2010040900476.html">«The Chosun Ilbo (English Edition): Daily News from Korea – N.Korea Seizes S.Korean Property in Mt. Kumgang»</a>. English.chosun.com. 9. april 2010</span> </li> <li id="cite_note-Eklo-209"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Eklo_209-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Eklo_209-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Eklo, Nora: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ungdomspanelet.fn.no/2014/02/tortur-voldtekt-og-henrettelser-ny-rapport-fra-fn-angaende-nord-korea/">«Tortur, voldtekt og henrettelser: ny rapport fra FN angående Nord-Korea»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140319043326/http://ungdomspanelet.fn.no/2014/02/tortur-voldtekt-og-henrettelser-ny-rapport-fra-fn-angaende-nord-korea/">Arkivert</a> 19. mars 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Ungdomspanelet</i>, FN-sambandet.</span> </li> <li id="cite_note-210"><b><a href="#cite_ref-210">^</a></b> <span class="reference-text">Mon, Su Thet (17. februar 2014): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/verden/nord-korea-raser-mot-fn-rapport-1.11549568">«FN: – Forbrytelsene i Nord-Korea er slående like nazistenes grusomheter»</a>, <i>NRK</i></span> </li> <li id="cite_note-211"><b><a href="#cite_ref-211">^</a></b> <span class="reference-text">Walker, Peter (17. februar 2014): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/world/2014/feb/17/torture-executions-rapes-north-korea-human-rights">Torture, executions, rapes: the UN's dossier on North Korea's state abuses</a>, The Guardian</span> </li> <li id="cite_note-212"><b><a href="#cite_ref-212">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://klassekampen.no/article/20140222/NTBU/1567330280#sthash.Dtdx4Hqx.dpuf">«Nord-Korea avviser FN-rapport om menneskerettighetsbrudd»</a>, <i>Klassekampen</i> 22. februar 2014</span> </li> <li id="cite_note-213"><b><a href="#cite_ref-213">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://freekorea.us/camps/">North Korea’s Largest Concentration Camps on Google Earth</a>, One Free Korea</span> </li> <li id="cite_note-214"><b><a href="#cite_ref-214">^</a></b> <span class="reference-text">Harden, Blaine (16. oktober 2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kim-Jong-Ils-slaver-vitner-om-Nord-Koreas-arbeidsleire-5581522.html#.Uj8ILxZQZ6g">Kim Jong-Ils slaver vitner om Nord-Koreas arbeidsleire</a>, Aftenposten</span> </li> <li id="cite_note-215"><b><a href="#cite_ref-215">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20121212121619/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0055)">«North Korea – Education Overview»</a>, <i>Library of Congress</i>.</span> </li> <li id="cite_note-216"><b><a href="#cite_ref-216">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk02900&num=6466">«Political Life Launched by Chosun Children's Union»</a>. <i>Daily NK</i>.</span> </li> <li id="cite_note-217"><b><a href="#cite_ref-217">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20121212124233/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0056)">«Educational themes and methods»</a>. <i>Lcweb2.loc.gov</i>.</span> </li> <li id="cite_note-218"><b><a href="#cite_ref-218">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20121213074126/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0057)">«Primary and Secondary education»</a>. <i>Lcweb2.loc.gov</i>.</span> </li> <li id="cite_note-219"><b><a href="#cite_ref-219">^</a></b> <span class="reference-text">Radio Free Asia: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unhcr.org/refworld/docid/496234b723.html">«Korean gulag escapee speaks out»</a>, 30. november 2008</span> </li> <li id="cite_note-220"><b><a href="#cite_ref-220">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120714112705/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0059)">«North Korea – Higher education»</a>. <i>Lcweb2.loc.gov</i>.</span> </li> <li id="cite_note-221"><b><a href="#cite_ref-221">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nti.org/facilities/757/">Kim Chaek University of Technology | Facilities</a>. NTI.</span> </li> <li id="cite_note-222"><b><a href="#cite_ref-222">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://country-studies.com/north-korea/public-health.html">«North Korea Public Health»</a>, Country Studies</span> </li> <li id="cite_note-223"><b><a href="#cite_ref-223">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://seattletimes.com/html/nationworld/2011710932_apasnkoreawho.html">«NKorea launches telemedicine network with WHO help»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140714160851/http://seattletimes.com/html/nationworld/2011710932_apasnkoreawho.html">Arkivert</a> 14. juli 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The Seattle Times</i>. 27. april 2010.</span> </li> <li id="cite_note-224"><b><a href="#cite_ref-224">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/1666806.stm">«N Korea healthcare 'near collapse'»</a>. <i>BBC News</i>. 20. november 2001.</span> </li> <li id="cite_note-225"><b><a href="#cite_ref-225">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080711165256/http://www.state.gov/p/eap/rls/rm/2003/21269.htm">«Life Inside North Korea»</a>. U.S. Department of State. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://web.archive.org/web/20030814131441/http://www.state.gov/p/eap/rls/rm/2003/21269.htm">originalen</a> den 11. juli 2008.</span> </li> <li id="cite_note-226"><b><a href="#cite_ref-226">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external autonumber" href="http://apps.who.int/gho/data/node.main.688?lang=en">[2]</a></span> </li> <li id="cite_note-healthbbc2010-227"><b><a href="#cite_ref-healthbbc2010_227-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-10665964">«Aid agencies row over North Korea health care system»</a>. <i>BBC News</i>. 10. juli 2010.</span> </li> <li id="cite_note-228"><b><a href="#cite_ref-228">^</a></b> <span class="reference-text">Trøite, Jenny Kanestrøm (15. juli 2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/verden/--nord-koreas-helsesystem-forfaller-1.7211324">«Nord-Koreas helsesystem forfaller»</a>, <i>NRK</i></span> </li> <li id="cite_note-229"><b><a href="#cite_ref-229">^</a></b> <span class="reference-text">Federal Research Division of the US Library of Congress (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://countrystudies.us/north-korea/49.htm">«North Korea – Agriculture»</a>. Country Studies.</span> </li> <li id="cite_note-famine-230"><b>^</b> <a href="#cite_ref-famine_230-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-famine_230-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Lee, May (19. august 1998): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070209071653/http://www.cnn.com/WORLD/asiapcf/9808/19/nkorea.famine/">«Famine may have killed 2 million in North Korea»</a>. <i>CNN</i>. Arkivert fra originalen den 9. februar 2007.</span> </li> <li id="cite_note-231"><b><a href="#cite_ref-231">^</a></b> <span class="reference-text">Manyin, Mark E. & Nikitin, Mary Beth (26. april 2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fas.org/sgp/crs/row/R40095.pdf">«Foreign Assistance to North Korea»</a> (PDF), Congressional Research Service Report for Congress. fas.org</span> </li> <li id="cite_note-232"><b><a href="#cite_ref-232">^</a></b> <span class="reference-text">Solomon, Jay (20. mai 2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070216001402/http://www.globalpolicy.org//socecon/hunger/relief/2005/0520nkorea.htm">«US Has Put Food Aid for North Korea on Hold»</a>. <i>Wall Street Journal</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalpolicy.org//socecon/hunger/relief/2005/0520nkorea.htm">originalen</a> den 16. februar 2007</span> </li> <li id="cite_note-assistance-233"><b><a href="#cite_ref-assistance_233-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070309205512/http://internationalrelations.house.gov/archives/109/4-06usaid.pdf">«Report on U.S. Humanitarian assistance to North Koreans»</a> (PDF). United States House Committee on Foreign Affairs. 15 April 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://internationalrelations.house.gov/archives/109/4-06usaid.pdf">originalen</a> (PDF) den 9. mars 2007</span> </li> <li id="cite_note-234"><b><a href="#cite_ref-234">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070529223004/http://web.amnesty.org/report2006/prk-summary-eng">«Asia-Pacific : North Korea»</a>. <i>Amnesty International</i>. 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://web.archive.org/web/20070429103900/http://web.amnesty.org/report2006/prk-summary-eng">originalen</a> den 29. mai 2007</span> </li> <li id="cite_note-independent.co.uk-235"><b>^</b> <a href="#cite_ref-independent.co.uk_235-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-independent.co.uk_235-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Williams, Rob (28. januar 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.independent.co.uk/news/world/asia/north-korean-cannibalism-fears-amid-claims-starving-people-eat-children-and-corpses-8468781.html">«North Korean cannibalism fears amid claims starving people forced to desperate measures – Asia – World»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130128045812/http://www.independent.co.uk/news/world/asia/north-korean-cannibalism-fears-amid-claims-starving-people-eat-children-and-corpses-8468781.html">Arkivert</a> 28. januar 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. London: <i>The Independent</i>.</span> </li> <li id="cite_note-236"><b><a href="#cite_ref-236">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.wfp.org/countries/korea-democratic-peoples-republic-dprk/overview">«Korea, Democratic People's Republic (DPRK)»</a>, <i>United Nations World Food Programme – Fighting Hunger Worldwide</i>. WFP.</span> </li> <li id="cite_note-237"><b><a href="#cite_ref-237">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://en.rsf.org/spip.php?page=classement&id_rubrique=1034">Annual Press Freedom Index</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120127185207/http://en.rsf.org/spip.php?page=classement&id_rubrique=1034">Arkivert</a> 27. januar 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-238"><b><a href="#cite_ref-238">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://en.rsf.org/press-freedom-index-2013,1054.html">«Press Freedom Index 2013»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130215183842/http://en.rsf.org/press-freedom-index-2013%2C1054.html">Arkivert</a> 15. februar 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Reporters Without Borders</i>.</span> </li> <li id="cite_note-239"><b><a href="#cite_ref-239">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6037715.stm">«Meagre media for North Korea»</a>, <i>BBC</i>, 10. oktober 2006.</span> </li> <li id="cite_note-240"><b><a href="#cite_ref-240">^</a></b> <span class="reference-text">Harlan, Chico (4. mai. 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Tusener-star-bak-propagandaen-i-Nord-Korea-7191350.html#.Ul5X-RaU6vt">«Tusener står bak propagandaen i Nord-Korea»</a>, <i>Aftenposten</i></span> </li> <li id="cite_note-241"><b><a href="#cite_ref-241">^</a></b> <span class="reference-text">Pervis, Larinda B. (2007): <i>North Korea Issues: Nuclear Posturing, Saber Rattling, and International Mischief</i>. Nova Science Publishers. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781600216558" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-60021-655-8</a>. s. 22</span> </li> <li id="cite_note-242"><b><a href="#cite_ref-242">^</a></b> <span class="reference-text">Liston-Smith, Ian (10. oktober 2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6037715.stm">«Meagre media for North Koreans»</a>. <i>BBC News</i>.</span> </li> <li id="cite_note-243"><b><a href="#cite_ref-243">^</a></b> <span class="reference-text">Calderone, Michael (16. januar 2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.huffingtonpost.com/2012/01/16/associated-press-north-korea-bureau-pyongyang_n_1208159.html">«Associated Press North Korea Bureau Opens As First All-Format News Office In Pyongyang»</a>. <i>The Huffington Post</i>.</span> </li> <li id="cite_note-intermedia-244"><b>^</b> <a href="#cite_ref-intermedia_244-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-intermedia_244-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Kretchun, Nat; Kim, Jane (10. mai 2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://audiencescapes.org/sites/default/files/A_Quiet_Opening_FINAL_InterMedia.pdf">«A Quiet Opening: North Koreans in a Changing Media Environment»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130114225639/http://audiencescapes.org/sites/default/files/A_Quiet_Opening_FINAL_InterMedia.pdf">Arkivert</a> 14. januar 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF). <i>InterMedia</i>. Sitat: «The primary focus of the study was on the ability of North Koreans to access outside information from foreign sources through a variety of media, communication technologies and personal sources. The relationship between information exposure on North Koreans’ perceptions of the outside world and their own country was also analyzed.»</span> </li> <li id="cite_note-245"><b><a href="#cite_ref-245">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.koreaobserver.com/spread-portable-evd-players-fueling-korean-wave-n-korea-8364/">«Spread of portable EVD players fueling ‘Korean wave’ in N. Korea»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131024062343/http://www.koreaobserver.com/spread-portable-evd-players-fueling-korean-wave-n-korea-8364/">Arkivert</a> 24. oktober 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>The Korea Observer</i>. 22. oktober 2013.</span> </li> <li id="cite_note-246"><b><a href="#cite_ref-246">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thetimes.co.uk/tto/news/world/asia/article3918883.ece">North Korea: 80 executed for ‘watching illegal television programmes’</a> <i>The Times</i>, 13. november 2013, tilgang krever abonnement utover ingress.</span> </li> <li id="cite_note-247"><b><a href="#cite_ref-247">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9849231/North-Korea-video-shows-US-city-under-attack.html">«Video: North Korea video shows US city under attack»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140609224114/http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9849231/North-Korea-video-shows-US-city-under-attack.html">Arkivert</a> 9. juni 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. London: <i>Telegraph</i>. 5. februar 2013.</span> </li> <li id="cite_note-248"><b><a href="#cite_ref-248">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea/%28show%29/indicators">«Nord-Korea»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131016102706/http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea/%28show%29/indicators">Arkivert</a> 2013-10-16, hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Globalis.no</i></span> </li> <li id="cite_note-249"><b><a href="#cite_ref-249">^</a></b> <span class="reference-text">Chun, Susan (27. februar 2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://edition.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/02/27/cho.dissidentradio/index.html">«Radio gives hope to North and South Koreans»</a>, <i>CNN</i></span> </li> <li id="cite_note-250"><b><a href="#cite_ref-250">^</a></b> <span class="reference-text">Bakken, Laila Ø. (10. januar 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/verden/google-ber-nord-korea-apne-seg-1.10867670">Google ber Nord-Korea åpne seg</a>, NRK</span> </li> <li id="cite_note-251"><b><a href="#cite_ref-251">^</a></b> <span class="reference-text">Fairbank, John K.; Reischauer, Edwin O. & Craig, Albert M. (1978): <i>East Asia: Tradition & Transformation</i>. Houghton Mifflin Company, Boston. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/039525812X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-395-25812-X</a>.</span> </li> <li id="cite_note-252"><b><a href="#cite_ref-252">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20121213083249/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0051)">«North Korea – Contemporary Cultural Expression»</a>, Country Studies.</span> </li> <li id="cite_note-Anna-253"><b><a href="#cite_ref-Anna_253-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://miff.com.au/annabroinowski">«Q&A with Anna Broinowski (Aim High in Creation!)»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130806030902/http://miff.com.au/annabroinowski">Arkivert</a> 6. august 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Melbourne International Film Festival. Juli 2013.</span> </li> <li id="cite_note-254"><b><a href="#cite_ref-254">^</a></b> <span class="reference-text">Cumings, Bruce G. (1994): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://memory.loc.gov/frd/cs/kptoc.html">«The Rise of Korean Nationalism and Communism»</a>. <i>A Country Study: North Korea</i>. Library of Congress. Call number DS932 .N662 1994.</span> </li> <li id="cite_note-255"><b><a href="#cite_ref-255">^</a></b> <span class="reference-text">Leonid Petrov (3. februar 2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://archive.isYd3B">«Pyongyang’s Idealistic Art Impresses the Realist-minded Moscow»</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden august 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup>. NK News</span> </li> <li id="cite_note-256"><b><a href="#cite_ref-256">^</a></b> <span class="reference-text">UNESCO (2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://whc.unesco.org/uploads/activities/documents/activity-275-1.pdf">Preservation of the Koguryo Kingdom Tombs</a> (PDF)</span> </li> <li id="cite_note-257"><b><a href="#cite_ref-257">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080227042528/http://www.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/02/26/nyphilharmonic.nkorea/index.html">«Americans in Pyongyang Perform»</a>. CNN. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://web.archive.org/web/20080227042528/http://www.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/02/26/nyphilharmonic.nkorea/index.html">originalen</a> den 27. februar 2008.</span> </li> <li id="cite_note-258"><b><a href="#cite_ref-258">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://uk.reuters.com/article/worldNews/idUKSEO3031620080226">«Musical diplomacy as New York Phil plays Pyongyang»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080229091110/http://uk.reuters.com/article/worldNews/idUKSEO3031620080226">Arkivert</a> 29. februar 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Reuters</i>. 26. februar 2008.</span> </li> <li id="cite_note-259"><b><a href="#cite_ref-259">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cmspin.com/newsmanager/anmviewer.asp?a=4222&z=26">«Casting Crowns Performs in North Korea»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20101228133518/http://www.cmspin.com/newsmanager/anmviewer.asp?a=4222&z=26">Arkivert</a> 28. desember 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>CMSpin</i>.</span> </li> <li id="cite_note-260"><b><a href="#cite_ref-260">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iihf.com/de/home-of-hockey/championships/world-ranking/mens-world-ranking/2010-ranking.html">«2010 Men's World Ranking»</a>. <i>International Ice Hockey Federation</i>.</span> </li> <li id="cite_note-261"><b><a href="#cite_ref-261">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iihf.com/de/home-of-hockey/championships/world-ranking/womens-world-ranking/2010-ranking.html">«2010 Women's World Ranking»</a>. <i>International Ice Hockey Federation</i>.</span> </li> <li id="cite_note-262"><b><a href="#cite_ref-262">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.foxnews.com/world/2013/12/19/rodman-returns-to-north-korea-amid-political-unrest/">«Rodman returns to North Korea amid political unrest»</a>. <i>Fox News</i>. 19. desember 2013.</span> </li> <li id="cite_note-263"><b><a href="#cite_ref-263">^</a></b> <span class="reference-text">Smith, Oliver (22. juli 2013): «North Korea's Arirang Festival begins». <i>The Telegraph</i> (London).</span> </li> <li id="cite_note-264"><b><a href="#cite_ref-264">^</a></b> <span class="reference-text">Rutherford, Peter; Ransom, Ian (4. oktober 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.reuters.com/article/2013/10/05/us-olympics-northkorea-idUSBRE99401E20131005">«North Korea rewards athletes with luxury apartments»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131220091444/http://www.reuters.com/article/2013/10/05/us-olympics-northkorea-idUSBRE99401E20131005">Arkivert</a> 20. desember 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Reuters</i>.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nord-Korea&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://globalis.no/Land/Nord-Korea">Statistikk og andre data om Nord-Korea</a> i <a href="/wiki/FN-sambandet" title="FN-sambandet">FN-sambandets</a> nettsted Globalis.no</li></ul> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.38north.org/">«38 North»</a>, fritt tilgjengelige artikler og analyse av Nord-Korea, fra The Stimson Center (engelsk)</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="22px&#124;Nord-Koreas_flagg_Nord-Koreas_provinser" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Nord-Koreas_regioner" title="Mal:Nord-Koreas regioner"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Nord-Koreas_regioner&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Nord-Koreas regioner (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Nord-Koreas_regioner" title="Spesial:Rediger side/Mal:Nord-Koreas regioner"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="22px&#124;Nord-Koreas_flagg_Nord-Koreas_provinser" style="font-size:114%;margin:0 4em"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_North_Korea.svg" class="mw-file-description" title="Nord-Koreas flagg"><img alt="Nord-Koreas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/22px-Flag_of_North_Korea.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/33px-Flag_of_North_Korea.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Flag_of_North_Korea.svg/44px-Flag_of_North_Korea.svg.png 2x" data-file-width="1600" data-file-height="800" /></a></span> <a href="/wiki/Nord-Koreas_administrative_enheter" title="Nord-Koreas administrative enheter">Nord-Koreas provinser</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/w/index.php?title=Liste_over_regioner_i_Korea&action=edit&redlink=1" class="new" title="Liste over regioner i Korea (ikke skrevet ennå)">Regioner</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/w/index.php?title=Kwanbuk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kwanbuk (ikke skrevet ennå)">Kwanbuk</a> <ul><li><a href="/w/index.php?title=Kwannam&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kwannam (ikke skrevet ennå)">Kwannam</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Pyongan" title="Pyongan">Kwansŏ</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Gangwon_(historisk)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gangwon (historisk) (ikke skrevet ennå)">Kwandong</a> <ul><li><a href="/wiki/Yeongdong" title="Yeongdong">Ryŏngdong</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Yeongseo&action=edit&redlink=1" class="new" title="Yeongseo (ikke skrevet ennå)">Ryŏngsŏ</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Hwanghae" title="Hwanghae">Haesŏ</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="5" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:DPRK_Div.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/DPRK_Div.png/75px-DPRK_Div.png" decoding="async" width="75" height="77" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/DPRK_Div.png/113px-DPRK_Div.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/DPRK_Div.png/150px-DPRK_Div.png 2x" data-file-width="1168" data-file-height="1206" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Nord-Koreas_administrative_enheter" title="Nord-Koreas administrative enheter">Provinser</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Chagang" title="Chagang">Chagang</a></li> <li><a href="/wiki/Kangwon" title="Kangwon">Kangwon</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Hamgyong" title="Nord-Hamgyong">Nord-Hamgyong</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Hamgyong" title="Sør-Hamgyong">Sør-Hamgyong</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Hwanghae" title="Nord-Hwanghae">Nord-Hwanghae</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Hwanghae" title="Sør-Hwanghae">Sør-Hwanghae</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Pyongan" title="Nord-Pyongan">Nord-Pyongan</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Pyongan" title="Sør-Pyongan">Sør-Pyongan</a></li> <li><a href="/wiki/Ryanggang" title="Ryanggang">Ryanggang</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Nord-Koreas_administrative_enheter" title="Nord-Koreas administrative enheter">Spesielt selvstyre</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Kaesong_industriregion" title="Kaesong industriregion">Kaesong</a></li> <li><a href="/wiki/Kumgang-san_turistregion" title="Kumgang-san turistregion">Kumgang-san</a></li> <li><a href="/wiki/Sinuiju_spesiell_administrativ_region" title="Sinuiju spesiell administrativ region">Sinuiju</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Nord-Koreas_administrative_enheter" title="Nord-Koreas administrative enheter">Direktestyrte byer</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Pyongyang" title="Pyongyang">Pyongyang</a> (hovedstad)</li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Nord-Koreas_administrative_enheter" title="Nord-Koreas administrative enheter">Spesialby</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Nampo" title="Nampo">Nampo</a></li> <li><a href="/wiki/Rason" title="Rason">Rason</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div><small><a href="/wiki/ISO_3166-2:KP" title="ISO 3166-2:KP">ISO 3166-2:KP</a></small></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Land_i_Asia" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Asia" title="Mal:Asia"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Asia" title="Maldiskusjon:Asia"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Asia" title="Spesial:Rediger side/Mal:Asia"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Land_i_Asia" style="font-size:114%;margin:0 4em">Land i <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Nord-Asia" title="Nord-Asia">Nord-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="6" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Asia_(orthographic_projection).svg" class="mw-file-description" title="Asia"><img alt="Asia" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/90px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png" decoding="async" width="90" height="90" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/135px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/180px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png 2x" data-file-width="541" data-file-height="541" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Sentral-Asia" title="Sentral-Asia">Sentral-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Afghanistan" title="Afghanistan">Afghanistan</a></li> <li><a href="/wiki/Kasakhstan" title="Kasakhstan">Kasakhstan</a></li> <li><a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a></li> <li><a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a></li> <li><a href="/wiki/Turkmenistan" title="Turkmenistan">Turkmenistan</a></li> <li><a href="/wiki/Usbekistan" title="Usbekistan">Usbekistan</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/%C3%98st-Asia" title="Øst-Asia">Øst-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a></li> <li><a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a></li> <li><a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Nord-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kina_(Taiwan)" title="Republikken Kina (Taiwan)">Taiwan</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/S%C3%B8r%C3%B8st-Asia" title="Sørøst-Asia">Sørøst-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Brunei" title="Brunei">Brunei</a></li> <li><a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a></li> <li><a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a></li> <li><a href="/wiki/Kambodsja" title="Kambodsja">Kambodsja</a></li> <li><a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a></li> <li><a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a></li> <li><a href="/wiki/Myanmar" title="Myanmar">Myanmar</a></li> <li><a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a></li> <li><a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a></li> <li><a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98st-Timor" title="Øst-Timor">Øst-Timor</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/S%C3%B8r-Asia" title="Sør-Asia">Sør-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Bangladesh" title="Bangladesh">Bangladesh</a></li> <li><a href="/wiki/Bhutan" title="Bhutan">Bhutan</a></li> <li><a href="/wiki/India" title="India">India</a></li> <li><a href="/wiki/Maldivene" title="Maldivene">Maldivene</a></li> <li><a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a></li> <li><a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a></li> <li><a href="/wiki/Sri_Lanka" title="Sri Lanka">Sri Lanka</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Vest-Asia" title="Vest-Asia">Vest-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Aserbajdsjan" title="Aserbajdsjan">Aserbajdsjan</a></li> <li><a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Irak" title="Irak">Irak</a></li> <li><a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a></li> <li><a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Jemen" title="Jemen">Jemen</a></li> <li><a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a></li> <li><a href="/wiki/Kuwait" title="Kuwait">Kuwait</a></li> <li><a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestina</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kypros" title="Republikken Kypros">Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a></li> <li><a href="/wiki/Oman" title="Oman">Oman</a></li> <li><a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a></li> <li><a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a></li> <li><a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a> og <a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a> er <a href="/wiki/Kina#Administrativ_inndeling" title="Kina">Spesielle administrative områder</a> i <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>.</div></td></tr></tbody></table></div> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Korea" title="Portal:Korea">Korea</a></p></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Nord-Korea">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Nordkorea">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/North-Korea">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://tasteatlas.com/north-korea">TasteAtlas</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/nordkorea">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/coree-du-nord/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/nordkorea">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlSearch.do?institution=BIBSYS&vid=BIBSYS&search_scope=blended_scope&query=lsr39,exact,99040102">BIBSYS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/142577143/">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4075468-6">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n81074720">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000405104298">ISNI</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000123217569">ISNI</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11868465j">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11868465j">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/97mpnkct4lwgtln">LIBRIS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/026436833">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00573707">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ge128576">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX99000">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://ci.nii.ac.jp/author/DA05326694">CiNii</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kulturnav.org/7250fb7d-eacd-4803-a1f7-06c9d3bfb216">KulturNav</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.geonames.org/1873107">GeoNames</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/590ec892-07c1-49d5-b7b7-1de0b05d0500">BBC Things</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://musicbrainz.org/area/445e806f-2e04-3f9a-89eb-ef5c4e97b365">MusicBrainz</a></div></td></tr></tbody></table></div> <!-- NewPP limit report Parsed by mw‐web.codfw.main‐68775984f6‐mh55l Cached time: 20241125181822 Cache expiry: 2592000 Reduced expiry: false Complications: [vary‐revision‐sha1, show‐toc] CPU time usage: 1.749 seconds Real time usage: 2.130 seconds Preprocessor visited node count: 13230/1000000 Post‐expand include size: 93174/2097152 bytes Template argument size: 14790/2097152 bytes Highest expansion depth: 26/100 Expensive parser function count: 38/500 Unstrip recursion depth: 0/20 Unstrip post‐expand size: 169068/5000000 bytes Lua time usage: 1.115/10.000 seconds Lua memory usage: 15321560/52428800 bytes Lua Profile: recursiveClone <mwInit.lua:45> 380 ms 35.8% MediaWiki\Extension\Scribunto\Engines\LuaSandbox\LuaSandboxCallback::getEntity 260 ms 24.5% (for generator) 120 ms 11.3% MediaWiki\Extension\Scribunto\Engines\LuaSandbox\LuaSandboxCallback::callParserFunction 80 ms 7.5% type 60 ms 5.7% ? 60 ms 5.7% MediaWiki\Extension\Scribunto\Engines\LuaSandbox\LuaSandboxCallback::getEntityId 20 ms 1.9% MediaWiki\Extension\Scribunto\Engines\LuaSandbox\LuaSandboxCallback::getLabel 20 ms 1.9% pairs 20 ms 1.9% MediaWiki\Extension\Scribunto\Engines\LuaSandbox\LuaSandboxCallback::plain 20 ms 1.9% [others] 20 ms 1.9% Number of Wikibase entities loaded: 20/400 --> <!-- Transclusion expansion time report (%,ms,calls,template) 100.00% 1836.201 1 -total 54.47% 1000.124 1 Mal:Infoboks_land 54.25% 996.168 1 Mal:Infoboks_geografi_grunnmal 37.33% 685.419 114 Mal:Infoboks_rad 34.10% 626.208 31 Mal:Wikidata-norsk 22.75% 417.825 1 Mal:Autoritetsdata 12.45% 228.593 3 Mal:Navboks 12.26% 225.080 3 Mal:Navbox 4.98% 91.493 1 Mal:Nord-Koreas_regioner 2.14% 39.215 1 Mal:Kilde_avis --> <!-- Saved in parser cache with key nowiki:pcache:idhash:6445-0!canonical and timestamp 20241125181822 and revision id 24817307. Rendering was triggered because: page-view --> </div><!--esi <esi:include src="/esitest-fa8a495983347898/content" /> --><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nord-Korea&oldid=24817307">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nord-Korea&oldid=24817307</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Korea" title="Kategori:Korea">Korea</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Nord-Korea" title="Kategori:Nord-Korea">Nord-Korea</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Republikker" title="Kategori:Republikker">Republikker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1948_i_Asia" title="Kategori:1948 i Asia">1948 i Asia</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-feil:_usynlige_tegn" title="Kategori:CS1-feil: usynlige tegn">CS1-feil: usynlige tegn</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_koordinater" title="Kategori:Artikler med koordinater">Artikler med koordinater</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_bilde_forskjellig_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata">Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 23. nov. 2024 kl. 21:24.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Nord-Korea&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-6b8d669998-chl5z","wgBackendResponseTime":184,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.749","walltime":"2.130","ppvisitednodes":{"value":13230,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":93174,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":14790,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":26,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":38,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":169068,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":20,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 1836.201 1 -total"," 54.47% 1000.124 1 Mal:Infoboks_land"," 54.25% 996.168 1 Mal:Infoboks_geografi_grunnmal"," 37.33% 685.419 114 Mal:Infoboks_rad"," 34.10% 626.208 31 Mal:Wikidata-norsk"," 22.75% 417.825 1 Mal:Autoritetsdata"," 12.45% 228.593 3 Mal:Navboks"," 12.26% 225.080 3 Mal:Navbox"," 4.98% 91.493 1 Mal:Nord-Koreas_regioner"," 2.14% 39.215 1 Mal:Kilde_avis"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"1.115","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":15321560,"limit":52428800},"limitreport-profile":[["recursiveClone \u003CmwInit.lua:45\u003E","380","35.8"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getEntity","260","24.5"],["(for generator)","120","11.3"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::callParserFunction","80","7.5"],["type","60","5.7"],["?","60","5.7"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getEntityId","20","1.9"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getLabel","20","1.9"],["pairs","20","1.9"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::plain","20","1.9"],["[others]","20","1.9"]]},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-68775984f6-mh55l","timestamp":"20241125181822","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Nord-Korea","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Nord-Korea","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q423","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q423","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-04-15T09:14:06Z","dateModified":"2024-11-23T20:24:32Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/5\/51\/Flag_of_North_Korea.svg","headline":"land i \u00d8st-Asia"}</script> </body> </html>