CINXE.COM

Oldtidens egyptiske religion – Wikipedia

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Oldtidens egyptiske religion – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"8045dba2-81cb-4486-b689-cfc5b256bf68","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Oldtidens_egyptiske_religion","wgTitle":"Oldtidens egyptiske religion","wgCurRevisionId":24266190,"wgRevisionId":24266190,"wgArticleId":1225552,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med døde eksterne lenker","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Egyptisk mytologi"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Oldtidens_egyptiske_religion","wgRelevantArticleId":1225552,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[], "wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":70000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q447131","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={ "ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth", "ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&amp;modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&amp;only=styles&amp;skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&amp;modules=startup&amp;only=scripts&amp;raw=1&amp;skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&amp;modules=ext.gadget.InterProjectLinks&amp;only=styles&amp;skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&amp;modules=site.styles&amp;only=styles&amp;skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg/1200px-Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1594"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg/800px-Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1063"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg/640px-Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="850"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Oldtidens egyptiske religion – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Oldtidens_egyptiske_religion"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidens_egyptiske_religion"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&amp;feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Oldtidens_egyptiske_religion rootpage-Oldtidens_egyptiske_religion skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&amp;utm_medium=sidebar&amp;utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&amp;uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&amp;returnto=Oldtidens+egyptiske+religion" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&amp;returnto=Oldtidens+egyptiske+religion" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&amp;utm_medium=sidebar&amp;utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&amp;uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&amp;returnto=Oldtidens+egyptiske+religion" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&amp;returnto=Oldtidens+egyptiske+religion" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"><!-- CentralNotice --></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Teologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Teologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Teologi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Teologi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Teologi</span> </button> <ul id="toc-Teologi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Guddommer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Guddommer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>Guddommer</span> </div> </a> <ul id="toc-Guddommer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tilknytninger_mellom_gudene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tilknytninger_mellom_gudene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2</span> <span>Tilknytninger mellom gudene</span> </div> </a> <ul id="toc-Tilknytninger_mellom_gudene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tendenser_til_forening" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tendenser_til_forening"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.3</span> <span>Tendenser til forening</span> </div> </a> <ul id="toc-Tendenser_til_forening-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Atonisme" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Atonisme"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.4</span> <span>Atonisme</span> </div> </a> <ul id="toc-Atonisme-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Andre_viktige_aspekter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_viktige_aspekter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Andre viktige aspekter</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Andre_viktige_aspekter-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Andre viktige aspekter</span> </button> <ul id="toc-Andre_viktige_aspekter-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kosmologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kosmologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Kosmologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Kosmologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Guddommelige_farao" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Guddommelige_farao"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Guddommelige farao</span> </div> </a> <ul id="toc-Guddommelige_farao-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Etterlivet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Etterlivet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Etterlivet</span> </div> </a> <ul id="toc-Etterlivet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Skrifter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Skrifter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Skrifter</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Skrifter-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Skrifter</span> </button> <ul id="toc-Skrifter-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Egyptisk_mytologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Egyptisk_mytologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Egyptisk mytologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Egyptisk_mytologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Rituelle_og_magiske_tekster" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Rituelle_og_magiske_tekster"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Rituelle og magiske tekster</span> </div> </a> <ul id="toc-Rituelle_og_magiske_tekster-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Hymner_og_bønner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hymner_og_bønner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Hymner og bønner</span> </div> </a> <ul id="toc-Hymner_og_bønner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Gravtekster" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Gravtekster"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Gravtekster</span> </div> </a> <ul id="toc-Gravtekster-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Religiøs_praksis" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Religiøs_praksis"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Religiøs praksis</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Religiøs_praksis-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Religiøs praksis</span> </button> <ul id="toc-Religiøs_praksis-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Templer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Templer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Templer</span> </div> </a> <ul id="toc-Templer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Offisielle_ritualer_og_festivaler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Offisielle_ritualer_og_festivaler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Offisielle ritualer og festivaler</span> </div> </a> <ul id="toc-Offisielle_ritualer_og_festivaler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Dyrekulter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Dyrekulter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Dyrekulter</span> </div> </a> <ul id="toc-Dyrekulter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Orakler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Orakler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Orakler</span> </div> </a> <ul id="toc-Orakler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Folkelig_religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Folkelig_religion"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5</span> <span>Folkelig religion</span> </div> </a> <ul id="toc-Folkelig_religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Magi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Magi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.6</span> <span>Magi</span> </div> </a> <ul id="toc-Magi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Gravskikker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Gravskikker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.7</span> <span>Gravskikker</span> </div> </a> <ul id="toc-Gravskikker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Førdynastiske_og_tidlige_dynastiske_perioder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Førdynastiske_og_tidlige_dynastiske_perioder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Førdynastiske og tidlige dynastiske perioder</span> </div> </a> <ul id="toc-Førdynastiske_og_tidlige_dynastiske_perioder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_gamle_og_mellomriket" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_gamle_og_mellomriket"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Det gamle og mellomriket</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_gamle_og_mellomriket-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_nye_rike" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_nye_rike"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Det nye rike</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_nye_rike-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Senere_perioder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Senere_perioder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Senere perioder</span> </div> </a> <ul id="toc-Senere_perioder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-I_ettertid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#I_ettertid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5</span> <span>I ettertid</span> </div> </a> <ul id="toc-I_ettertid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Oldtidens egyptiske religion</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 58 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-58" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">58 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Egyptisk_religion" title="Egyptisk religion – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Egyptisk religion" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Fornegyptisk_religion" title="Fornegyptisk religion – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Fornegyptisk religion" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Fornegypsk_tr%C3%BAarbr%C3%B6g%C3%B0" title="Fornegypsk trúarbrögð – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Fornegypsk trúarbrögð" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Alt%C3%A4gyptische_Religion" title="Altägyptische Religion – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Altägyptische Religion" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D9%8A%D8%A7%D9%86%D8%A9_%D9%82%D8%AF%D9%85%D8%A7%D8%A1_%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%B5%D8%B1%D9%8A%D9%8A%D9%86" title="ديانة قدماء المصريين – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="ديانة قدماء المصريين" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Relix%C3%B3n_del_Antiguu_Exiptu" title="Relixón del Antiguu Exiptu – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Relixón del Antiguu Exiptu" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Q%C9%99dim_Misir_dini" title="Qədim Misir dini – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Qədim Misir dini" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AA%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%BE%E0%A6%9A%E0%A7%80%E0%A6%A8_%E0%A6%AE%E0%A6%BF%E0%A6%B6%E0%A6%B0%E0%A7%80%E0%A6%AF%E0%A6%BC_%E0%A6%A7%E0%A6%B0%E0%A7%8D%E0%A6%AE" title="প্রাচীন মিশরীয় ধর্ম – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="প্রাচীন মিশরীয় ধর্ম" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D1%8D%D0%BB%D1%96%D0%B3%D1%96%D1%8F_%D0%A1%D1%82%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%B6%D1%8B%D1%82%D0%BD%D0%B0%D0%B3%D0%B0_%D0%95%D0%B3%D1%96%D0%BF%D1%82%D0%B0" title="Рэлігія Старажытнага Егіпта – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Рэлігія Старажытнага Егіпта" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Religi%C3%B3_de_l%27antic_Egipte" title="Religió de l&#039;antic Egipte – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Religió de l&#039;antic Egipte" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D0%B2%D0%B0%D0%BB%D1%85%D0%B8_%D0%95%D0%B3%D0%B8%D0%BF%D0%B5%D1%82_%D1%82%C4%95%D0%BD%C4%95" title="Авалхи Египет тĕнĕ – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Авалхи Египет тĕнĕ" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Egyptsk%C3%A9_n%C3%A1bo%C5%BEenstv%C3%AD" title="Egyptské náboženství – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Egyptské náboženství" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Alt%C3%A4gyptische_Religion" title="Altägyptische Religion – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Altägyptische Religion" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Egiptuse_jumalad" title="Egiptuse jumalad – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Egiptuse jumalad" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%91%CF%81%CF%87%CE%B1%CE%AF%CE%B1_%CE%B1%CE%B9%CE%B3%CF%85%CF%80%CF%84%CE%B9%CE%B1%CE%BA%CE%AE_%CE%B8%CF%81%CE%B7%CF%83%CE%BA%CE%B5%CE%AF%CE%B1" title="Αρχαία αιγυπτιακή θρησκεία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Αρχαία αιγυπτιακή θρησκεία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Egyptian_religion" title="Ancient Egyptian religion – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Ancient Egyptian religion" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Religi%C3%B3n_del_Antiguo_Egipto" title="Religión del Antiguo Egipto – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Religión del Antiguo Egipto" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Religio_de_Antikva_Egiptio" title="Religio de Antikva Egiptio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Religio de Antikva Egiptio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Antzinako_Egiptoko_erlijioa" title="Antzinako Egiptoko erlijioa – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Antzinako Egiptoko erlijioa" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%DB%8C%D9%86_%D9%85%D8%B5%D8%B1_%D8%A8%D8%A7%D8%B3%D8%AA%D8%A7%D9%86" title="دین مصر باستان – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="دین مصر باستان" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Religion_de_l%27%C3%89gypte_antique" title="Religion de l&#039;Égypte antique – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Religion de l&#039;Égypte antique" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Jeeghyn_Egyptagh" title="Jeeghyn Egyptagh – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Jeeghyn Egyptagh" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Relixi%C3%B3n_exipcia_antiga" title="Relixión exipcia antiga – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Relixión exipcia antiga" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EA%B3%A0%EB%8C%80_%EC%9D%B4%EC%A7%91%ED%8A%B8_%EC%A2%85%EA%B5%90" title="고대 이집트 종교 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="고대 이집트 종교" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B5%D5%A3%D5%AB%D5%BA%D5%BF%D5%A1%D5%AF%D5%A1%D5%B6_%D5%A4%D5%AB%D6%81%D5%A1%D5%A2%D5%A1%D5%B6%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Եգիպտական դիցաբանություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Եգիպտական դիցաբանություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AE%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%B0_%E0%A4%95%E0%A4%BE_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="मिस्र का धर्म – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="मिस्र का धर्म" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Agama_Mesir_kuno" title="Agama Mesir kuno – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Agama Mesir kuno" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Religione_egizia" title="Religione egizia – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Religione egizia" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%93%D7%AA_%D7%9E%D7%A6%D7%A8%D7%99%D7%9D_%D7%94%D7%A2%D7%AA%D7%99%D7%A7%D7%94" title="דת מצרים העתיקה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="דת מצרים העתיקה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%88%E0%B2%9C%E0%B2%BF%E0%B2%AA%E0%B3%8D%E0%B2%A4%E0%B2%BF%E0%B2%A8_%E0%B2%AA%E0%B3%81%E0%B2%B0%E0%B2%BE%E0%B2%A4%E0%B2%A8_%E0%B2%B8%E0%B2%BE%E0%B2%B9%E0%B2%BF%E0%B2%A4%E0%B3%8D%E0%B2%AF" title="ಈಜಿಪ್ತಿನ ಪುರಾತನ ಸಾಹಿತ್ಯ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಈಜಿಪ್ತಿನ ಪುರಾತನ ಸಾಹಿತ್ಯ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Religio_Aegyptia" title="Religio Aegyptia – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Religio Aegyptia" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/%C3%93kori_egyiptomi_vall%C3%A1s" title="Ókori egyiptomi vallás – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Ókori egyiptomi vallás" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%AF%D9%8A%D9%86_%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%B5%D8%B1%D9%89_%D8%A7%D9%84%D9%82%D8%AF%D9%8A%D9%85" title="الدين المصرى القديم – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="الدين المصرى القديم" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Agama_Mesir_Purba" title="Agama Mesir Purba – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Agama Mesir Purba" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8_%E0%A4%AE%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%80_%E0%A4%A7%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AE" title="प्राचीन मिस्री धर्म – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="प्राचीन मिस्री धर्म" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E5%8F%A4%E4%BB%A3%E3%82%A8%E3%82%B8%E3%83%97%E3%83%88%E3%81%AE%E5%AE%97%E6%95%99" title="古代エジプトの宗教 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="古代エジプトの宗教" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Qadimgi_Misr_dini" title="Qadimgi Misr dini – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Qadimgi Misr dini" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%BE%D8%B1%D8%A7%DD%A8%D8%A7_%D9%85%D8%B5%D8%B1%DB%8C_%D9%85%D8%B0%DB%81%D8%A8" title="پراݨا مصری مذہب – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="پراݨا مصری مذہب" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Religia_staro%C5%BCytnego_Egiptu" title="Religia starożytnego Egiptu – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Religia starożytnego Egiptu" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Religi%C3%A3o_no_Antigo_Egito" title="Religião no Antigo Egito – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Religião no Antigo Egito" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Religia_egiptean%C4%83_antic%C4%83" title="Religia egipteană antică – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Religia egipteană antică" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%80%D0%B5%D0%B2%D0%BD%D0%B5%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D0%BF%D0%B5%D1%82%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D1%80%D0%B5%D0%BB%D0%B8%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Древнеегипетская религия – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Древнеегипетская религия" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Feja_e_lasht%C3%AB_egjiptiane" title="Feja e lashtë egjiptiane – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Feja e lashtë egjiptiane" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%B4%E0%B7%94%E0%B6%BB%E0%B7%8F%E0%B6%AD%E0%B6%B1_%E0%B6%8A%E0%B6%A2%E0%B7%92%E0%B6%B4%E0%B7%8A%E0%B6%AD%E0%B7%92%E0%B6%BA%E0%B7%8F%E0%B6%B1%E0%B7%94_%E0%B6%86%E0%B6%9C%E0%B6%B8" title="පුරාතන ඊජිප්තියානු ආගම – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="පුරාතන ඊජිප්තියානු ආගම" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Religion_of_ancient_Egypt" title="Religion of ancient Egypt – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Religion of ancient Egypt" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/N%C3%A1bo%C5%BEenstvo_starovek%C3%A9ho_Egypta" title="Náboženstvo starovekého Egypta – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Náboženstvo starovekého Egypta" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Egip%C4%8Danska_religija" title="Egipčanska religija – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Egipčanska religija" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%82%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D0%BF%D0%B0%D1%82%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D1%80%D0%B5%D0%BB%D0%B8%D0%B3%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Староегипатска религија – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Староегипатска религија" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Muinaisen_Egyptin_uskonto" title="Muinaisen Egyptin uskonto – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Muinaisen Egyptin uskonto" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%AA%E0%AE%A3%E0%AF%8D%E0%AE%9F%E0%AF%88%E0%AE%AF_%E0%AE%8E%E0%AE%95%E0%AE%BF%E0%AE%AA%E0%AF%8D%E0%AE%A4%E0%AE%BF%E0%AE%A9%E0%AF%8D_%E0%AE%9A%E0%AE%AE%E0%AE%AF%E0%AE%AE%E0%AF%8D" title="பண்டைய எகிப்தின் சமயம் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="பண்டைய எகிப்தின் சமயம்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%BE%D1%80%D1%8B%D0%BD%D0%B3%D1%8B_%D0%9C%D0%B8%D1%81%D1%8B%D1%80_%D0%B4%D0%B8%D0%BD%D0%B5" title="Борынгы Мисыр дине – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Борынгы Мисыр дине" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%A8%E0%B8%B2%E0%B8%AA%E0%B8%99%E0%B8%B2%E0%B8%AD%E0%B8%B5%E0%B8%A2%E0%B8%B4%E0%B8%9B%E0%B8%95%E0%B9%8C%E0%B9%82%E0%B8%9A%E0%B8%A3%E0%B8%B2%E0%B8%93" title="ศาสนาอียิปต์โบราณ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ศาสนาอียิปต์โบราณ" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B8%D0%BD%D0%B8_%D0%9C%D0%B8%D1%81%D1%80%D0%B8_%D0%91%D0%BE%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%BD" title="Дини Мисри Бостон – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Дини Мисри Бостон" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Antik_M%C4%B1s%C4%B1r_dini" title="Antik Mısır dini – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Antik Mısır dini" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B5%D0%BB%D1%96%D0%B3%D1%96%D1%8F_%D0%A1%D1%82%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B4%D0%B0%D0%B2%D0%BD%D1%8C%D0%BE%D0%B3%D0%BE_%D0%84%D0%B3%D0%B8%D0%BF%D1%82%D1%83" title="Релігія Стародавнього Єгипту – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Релігія Стародавнього Єгипту" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%AF%DB%8C%D9%85_%D9%85%D8%B5%D8%B1%DB%8C_%D9%85%D8%B0%DB%81%D8%A8" title="قدیم مصری مذہب – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="قدیم مصری مذہب" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/T%C3%B4n_gi%C3%A1o_Ai_C%E1%BA%ADp_c%E1%BB%95_%C4%91%E1%BA%A1i" title="Tôn giáo Ai Cập cổ đại – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Tôn giáo Ai Cập cổ đại" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%8F%A4%E5%9F%83%E5%8F%8A%E5%AE%97%E6%95%99" title="古埃及宗教 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="古埃及宗教" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q447131#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Oldtidens_egyptiske_religion" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="new vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Diskusjon:Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;redlink=1" rel="discussion" class="new" title="Diskusjon om innholdssiden (ikke skrevet ennå) [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Oldtidens_egyptiske_religion"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Oldtidens_egyptiske_religion"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Oldtidens_egyptiske_religion" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Oldtidens_egyptiske_religion" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;oldid=24266190" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&amp;page=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;id=24266190&amp;wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&amp;url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FOldtidens_egyptiske_religion"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&amp;url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FOldtidens_egyptiske_religion"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&amp;page=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Religion_in_ancient_Egypt" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q447131" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg/250px-Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg" decoding="async" width="250" height="332" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg/375px-Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg/500px-Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg 2x" data-file-width="1355" data-file-height="1800" /></a><figcaption>Osiris, både en fruktbarhetsgud og en dødsrikets gud i egyptisk religion.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Nun_Raises_the_Sun.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Nun_Raises_the_Sun.jpg/250px-Nun_Raises_the_Sun.jpg" decoding="async" width="250" height="336" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Nun_Raises_the_Sun.jpg/375px-Nun_Raises_the_Sun.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Nun_Raises_the_Sun.jpg/500px-Nun_Raises_the_Sun.jpg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="1720" /></a><figcaption><a href="/wiki/Nun" title="Nun">Nun</a>, legemliggjørelsen av de opphavlige vann, løfter i skapelsens øyeblikk den hellige <a href="/wiki/Bark_(skip)" title="Bark (skip)">bark</a> til solguden <a href="/wiki/Ra_(gud)" title="Ra (gud)">Ra</a> opp i himmelen.</figcaption></figure> <p><b>Oldtidens egyptiske religion</b> var et komplekst system av <a href="/wiki/Polyteisme" title="Polyteisme">polyteistiske</a> trosforestillinger og ritualer som var en integrert del av <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">oldtidens egyptiske samfunn</a>. Det var sentrert rundt egypternes samhandling med de mange guddommene som man trodde var til stede i og i kontroll av <a href="/wiki/Naturen" class="mw-redirect" title="Naturen">naturens</a> krefter og elementer. Å utøve de egyptiske <a href="/wiki/Religion" title="Religion">religiøse</a> ritualer og praksis var anstrengelser for å opprettholde forbindelsen med gudene og vinne deres gunst. Formell religiøs praksis var sentrert om <a href="/wiki/Farao" title="Farao">farao</a>, den egyptiske kongen. Selv om han var menneskelig, ble farao forstått som nedstammet fra gudene. Han fungerte ikke bare som et mellomledd mellom menneskene og gudene; han var antagelig i seg selv en <a href="/wiki/Gud" title="Gud">gud</a>. Han ledet samtidig, i samhandling med prestene, ritualer og ofringer som gjorde at gudene kunne opprettholde orden i universet. De egyptiske samfunn og dens stat dedikerte enorme ressurser til de religiøse ritualene og bygging av templer. </p><p>Enkeltmennesker kunne samhandle med gudene for sine egne behov, påkalle gudene ved bønn for å få deres hjelp eller overbevise dem til å handle ved magi. Disse praksisene var særskilte fra, men også nært tilknyttet, de formelle ritualer og institusjoner. Den folkelige religiøse tradisjonen vokste seg mer framtredende i løpet av Egypts historie i tider da faraos status hadde nedgang. Andre betydningsfulle aspekter var troen på et liv etter døden og gravpraksiser. Egypterne gjorde store anstrengelser for å sikre at sjelen overlevde etter døden, ved at de framstilte utsmykkede gravanlegg, samlet skatter og gravgods, og utførte ofringer for å bevare legemene og sjelene til de avdøde. </p><p>Den egyptiske religionen hadde sine røtter i Egypts forhistorie og steinalder, og varte i mer enn 3000 år. Detaljene i den religiøse troen endret seg over tid, etter hvert som betydningen til særskilte guder steg eller hadde tilbakegang, og deres flokete og innviklede forhold endret seg. Ved ulike tider ble bestemte guder mer framtredende enn andre, deriblant solguden <a href="/wiki/Ra_(gud)" title="Ra (gud)">Ra</a>, skaperguden <a href="/wiki/Amon" title="Amon">Amon</a> og modergudinnen <a href="/wiki/Isis" title="Isis">Isis</a>. For en kort periode i den avvikende teologien som ble fremmet av farao <a href="/wiki/Akhnaton" title="Akhnaton">Akhnaton</a>, ble en <a href="/wiki/Monoteisme" title="Monoteisme">monoteisme</a> opprettet rundt den enkelte guddom <a href="/wiki/Aton" title="Aton">Aton</a>, som erstattet den tradisjonelle gudeverdenen. Oldtidens egyptiske religion og mytologi etterlot mange skrifter og monumenter, foruten betydelig innflytelse på <a href="/wiki/Oldtiden" title="Oldtiden">oldtidens</a>, <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikkens</a> og moderne kulturer. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Teologi">Teologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=1" title="Rediger avsnitt: Teologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Teologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De trosforestillinger og ritualer som i dag refereres til som «oldtidens egyptiske religion», var en integrert del innenfor alle aspekter av egyptisk kultur. Språket deres inneholdt ikke et bestemt begrep som tilsvarte det moderne vestlige konseptet for religion. Oldtidens egyptiske religion var ikke en monolittisk institusjon, men besto isteden av en omfattende og meget mangfoldig sett av trosforestillinger og praksiser, knyttet sammen ved deres felles fokus på samhandling mellom den menneskelige verden og den guddommelige verden. Karaktertrekkene til gudene som befolket det guddommelige rike var uoppløselig knyttet til egypternes forståelse av egenskapene til den verdenen de levde i.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">&#91;</span>1<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Guddommer">Guddommer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=2" title="Rediger avsnitt: Guddommer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Guddommer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:La_Tombe_de_Horemheb_cropped.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/La_Tombe_de_Horemheb_cropped.jpg/250px-La_Tombe_de_Horemheb_cropped.jpg" decoding="async" width="250" height="345" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b4/La_Tombe_de_Horemheb_cropped.jpg 1.5x" data-file-width="372" data-file-height="514" /></a><figcaption>Gudene Osiris, Anubis, og Horus, fra venstre til høyre.</figcaption></figure> <p>Egypterne trodde at naturens fenomener var guddommelige krefter i og av dem selv.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">&#91;</span>2<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Disse guddommelige kreftene omfattet elementene, dyrs karaktertrekk eller abstrakte krefter. Egypterne trodde på en mangfoldig gudeverden som var involvert i alle aspekter av naturen og i det menneskelige samfunn. Deres religiøse praksis var anstrengelser for å opprettholde og mildne disse fenomenene og snu dem til menneskelig fordel.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">&#91;</span>3<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Dette polyteistiske systemet var meget komplekst, da enkelte guder ble forstått som å eksistere i mange ulike manifestasjoner, og hadde tallrike mytologiske roller. Omvendt var mange naturlige krefter, slik som solen, assosiert med tallrike guddommer. Den mangfoldige gudeverdenen strakte seg fra guder med vesentlige og avgjørende roller i universet til mindre guder eller «<a href="/wiki/Demon" title="Demon">demoner</a>» med meget begrensede eller lokale funksjoner.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">&#91;</span>4<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Gudeverdenen kunne også bestå av guder som var blitt adoptert fra utenlandske kulturer, og tidvis også mennesker: avdøde faraoer ble antatt å være guddommelige, og tidvis ble særskilte samfunnsmennesker som eksempelvis <a href="/wiki/Imhotep" title="Imhotep">Imhotep</a> også gjort guddommelige.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">&#91;</span>5<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Framstillingen av gudene i <a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_kunst&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Oldtidens egyptiske kunst (ikke skrevet ennå)">kunsten</a> hadde ikke til hensikt å være en bokstavelig representasjon av hvordan gudene kunne opptre om de var synbare, da deres sanne natur var antatt å være mystisk. Isteden ga disse framstillingene gjenkjennbare former til abstrakte guddommer ved å benytte symbolsk billedspråk for å indikere hver enkelt guds rolle i naturen.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">&#91;</span>6<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Således kunne eksempelvis gravguden <a href="/wiki/Anubis" title="Anubis">Anubis</a> bli framstilt som en <a href="/wiki/Sjakal" class="mw-disambig" title="Sjakal">sjakal</a>, et dyr hvis avfallsspisende vesen truet bevarelsen av det døde legemet, og i anstrengelsen for å motstå denne trusselen ble guden anmodet om beskyttelse. Gudens svarte hud var <a href="/wiki/Symbol" title="Symbol">symbolsk</a> for fargen på det <a href="/wiki/Mumie" title="Mumie">mumifiserte</a> kjøttet og den fruktbare svarte jorden som egypterne så som symbolsk for <a href="/wiki/Oppstandelse" title="Oppstandelse">gjenoppstandelse</a>. En slik form for ikonografi var ikke fastsatt og bestemt en gang for alle, ettersom mange av gudene kunne bli avbildet i mer enn én form.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">&#91;</span>7<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Mange av gudene ble assosiert med særskilte regioner i Egypt hvor kultene deres var mest betydningsfulle enn andre steder. Imidlertid endret disse assosiasjonene seg over tid, og det betydde ikke nødvendigvis at en gud som ble assosiert med et bestemt sted, også hadde sin opprinnelse der. Eksempelvis var guden <a href="/wiki/Montu" title="Montu">Montu</a> den opprinnelige beskyttelsen for byen <a href="/wiki/Teben_(Egypt)" title="Teben (Egypt)">Teben</a>, men i løpet av epoken <a href="/wiki/Mellomriket_i_Egypt" title="Mellomriket i Egypt">mellomriket</a> ble han erstattet i rollen som skytsgud av <a href="/wiki/Amon" title="Amon">Amon</a>, som antagelig hadde sitt opphav et annet sted. Den nasjonale populariteten og betydningen av de enkelte gudene svingte og varierte på lignende vis.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">&#91;</span>8<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Amun-Ra_head.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Amun-Ra_head.jpg/150px-Amun-Ra_head.jpg" decoding="async" width="150" height="272" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Amun-Ra_head.jpg/225px-Amun-Ra_head.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Amun-Ra_head.jpg/300px-Amun-Ra_head.jpg 2x" data-file-width="555" data-file-height="1005" /></a><figcaption><i>Amon-Ra kamutef</i> bærer den fjærlignende hodekledning til Amon og soldisken som representerer Ra.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tilknytninger_mellom_gudene">Tilknytninger mellom gudene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=3" title="Rediger avsnitt: Tilknytninger mellom gudene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tilknytninger mellom gudene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De egyptiske gudene hadde komplekse innbyrdes forhold og slektskap, noe som delvis reflekterte vekselvirkningen og samhandlingen til de krefter de representerte. Egypterne grupperte ofte gudene sammen for å avspeile disse forholdene. En del gudegrupper var av ubestemmelig størrelse, og var knyttet sammen ved deres lignende eller beslektede funksjoner. Disse besto ofte av mindre guddommer som hadde liten individuell identitet. Andre kombinasjoner knyttet uavhengige guddommer sammen basert på symbolsk betydning i henhold til tallenes mytologiske betydning;<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">&#91;</span>9<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> eksempelvis ble to guder satt sammen som par ved at de representerte dualiteten av motsatte fenomener. En av de vanligste kombinasjonene var en familietriade bestående av en far, mor og et barn som ble dyrket sammen. En del grupper hadde utstrakt betydning. En slik gruppe, <a href="/wiki/Enneade" title="Enneade">enneade</a> («de ni»), plasserte ni guder i et teologisk system som var involvert i de mytologiske områdene skapelse, kongedømme, og etterlivet.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">&#91;</span>10<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Forholdet mellom guddommene kunne også bli uttrykt i prosessen av <a href="/wiki/Synkretisme" title="Synkretisme">synkretisme</a> hvor to eller flere guder ble knyttet sammen for å danne en sammensatt guddom. Denne prosessen var en anerkjennelse av til stedeværelsen av en gud «i» en annen når den andre guden tok en rolle som tilhørte den første. Disse forbindelsene mellom gudene var flytende, og representerte ikke endelig sammenblanding av to guder i én; av den grunn kunne en del guder utvikle tallrike synkretiske forbindelser.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">&#91;</span>11<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Tidvis kunne synkretisme kombinere guddommer med meget lignende karaktertrekk. Ved andre tider ble guder av meget forskjellig vesen slått sammen, som da Amon, guddom for de skjulte krefter, ble knyttet sammen med <a href="/wiki/Ra_(gud)" title="Ra (gud)">Ra</a>, guddom for solen. Den resulterende guden, <i>Amon-Ra</i>, var således de forente kreftene som lå bak alle ting med den største og mest synbare kraft i verden.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">&#91;</span>12<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tendenser_til_forening">Tendenser til forening</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=4" title="Rediger avsnitt: Tendenser til forening" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tendenser til forening"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mange guddommer kunne bli gitt epiteter som synes å indikere at de var større enn noen annen gud, og at en form for enighet lå bak de tallrike naturlige kreftene. I særdeleshet er dette tilfellet for noen få guder som ved ulike tider i historien var blant de aller viktigste gudene i egyptisk religion. Blant disse var den kongelige skytsgud <a href="/wiki/Horus" title="Horus">Horus</a>, solguden Ra, og modergudinnen <a href="/wiki/Isis" title="Isis">Isis</a>.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">&#91;</span>13<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I løpet av <a href="/wiki/Det_nye_rike_i_Egypt" title="Det nye rike i Egypt">det nye rike</a> (ca. 1550–1070 f.Kr.) hadde Amon denne posisjonen. Teologien for perioden beskrev i særlige detaljer Amons tilstedeværelse i og bestemmelse over alle ting, slik at han, mer enn noen annen guddom, legemliggjorde det guddommeliges altomfattende makt.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">&#91;</span>14<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>På grunn av teologiske utsagn som dette, mente tidligere egyptologer som blant annet Siegfried Morenz at det under de polyteistiske tradisjonene i den egyptiske religionen lå en økende tro på forening av det guddommelige, og at den dermed bevegde seg mot monoteisme. I egyptisk litteratur finnes det henvisninger til «gud», men uten at det spesifiseres til hvilken gud, noe som kan synes gi tyngde til denne oppfatningen. Imidlertid påpekte Erik Hornung i 1971 på trekk for en tilsynelatende høyeste vesen kunne bli tilskrevet en rekke guder, selv i perioder hvor andre guder var mer framtredende. Hornung argumenterte også at referanser til en ikke-spesifisert «gud» var ment til å referere til enhver guds fleksibilitet. Mens en del enkeltmennesker kan ha hatt <a href="/wiki/Henoteisme" title="Henoteisme">henoteistisk</a> utvalgt gud som de dyrket, hadde den egyptiske religion som helhet ingen oppfatning om et guddommelig vesen hinsides de umiddelbare rekker av guder. Dog har denne diskusjonen ikke stoppet her; <a href="/wiki/Jan_Assmann" title="Jan Assmann">Jan Assmann</a> og <a href="/wiki/James_Peter_Allen" title="James Peter Allen">James P. Allen</a> har siden forsikret at egypterne til en viss grad anerkjente en enkeltstående guddommelig kraft. I Allens syn sameksisterte oppfatningen om en underliggende enhet av det guddommelige med den polyteistiske tradisjonen. Det er mulig at kun de egyptiske teologene anerkjente denne underliggende enheten, men det kan også hende at vanlige egyptere identifiserte en enkeltstående guddommelig kraft med en enkelt gud i bestemte situasjoner.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">&#91;</span>15<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">&#91;</span>16<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Atonisme">Atonisme</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=5" title="Rediger avsnitt: Atonisme" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Atonisme"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:La_salle_dAkhenaton_(1356-1340_av_J.C.)_(Mus%C3%A9e_du_Caire)_(2076972086).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/02/La_salle_dAkhenaton_%281356-1340_av_J.C.%29_%28Mus%C3%A9e_du_Caire%29_%282076972086%29.jpg/250px-La_salle_dAkhenaton_%281356-1340_av_J.C.%29_%28Mus%C3%A9e_du_Caire%29_%282076972086%29.jpg" decoding="async" width="250" height="315" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/02/La_salle_dAkhenaton_%281356-1340_av_J.C.%29_%28Mus%C3%A9e_du_Caire%29_%282076972086%29.jpg/375px-La_salle_dAkhenaton_%281356-1340_av_J.C.%29_%28Mus%C3%A9e_du_Caire%29_%282076972086%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/02/La_salle_dAkhenaton_%281356-1340_av_J.C.%29_%28Mus%C3%A9e_du_Caire%29_%282076972086%29.jpg/500px-La_salle_dAkhenaton_%281356-1340_av_J.C.%29_%28Mus%C3%A9e_du_Caire%29_%282076972086%29.jpg 2x" data-file-width="1150" data-file-height="1448" /></a><figcaption>Farao <a href="/wiki/Akhnaton" title="Akhnaton">Akhnaton</a> og hans familie ærer Aton.</figcaption></figure> <p>Egypterne hadde en avvikende periode på 1300-tallet f.Kr. med en utgave av monoteisme i løpet av <a href="/wiki/Det_nye_rike_i_Egypt" title="Det nye rike i Egypt">det nye rike</a> da farao <a href="/wiki/Akhnaton" title="Akhnaton">Akhnaton</a> forbød den offisielle dyrkelsen av andre guder til fordel for soldisken <a href="/wiki/Aton" title="Aton">Aton</a>. Dette oppfattes ofte som det første tilfellet av virkelig monoteisme i historien, men detaljene i den atonistiske teologien er fortsatt uklare. Utelukkelsen av alle unntatt én gud var et meget radikalt avvik fra egyptisk tradisjon og en del forskere har vurdert Akhnaton som en som praktiserte <a href="/w/index.php?title=Monolatri&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Monolatri (ikke skrevet ennå)">monolatrisk</a>, det vil si at han dyrket én bestemt gud, men uten å benekte eksistensen av andre guder.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">&#91;</span>17<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">&#91;</span>18<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Atonisme var Egypts statsreligion i rundt tjue år. Akhnatons reformer fjernet både det filosofiske og det økonomiske grunnlaget for presteskapets makt, forbød kultene til andre guddommer, og med dem den store og lukrative industrien med ofringer og tributter som prestene kontrollerte. På samme tid ble faraos rolle forsterket: senteret i det nye religiøse hierarkiet var farao, som i seg selv var både konge og en levende gud. Kunstframstillingen i perioden var også avvikende, og ble endret fra det stiliserte til en form for naturalisme, en dyrkelse av både menneskelig skrøpelig og menneskelig skjønnhet. Etter Akhnatons død lot hans etterfølgere å tilbakeføre Egypt til den tradisjonelle religionen, og Akhnaton ble avvist som en <a href="/wiki/Kjetteri" class="mw-redirect" title="Kjetteri">kjetter</a>.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">&#91;</span>19<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">&#91;</span>20<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Andre_viktige_aspekter">Andre viktige aspekter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=6" title="Rediger avsnitt: Andre viktige aspekter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre viktige aspekter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kosmologi">Kosmologi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=7" title="Rediger avsnitt: Kosmologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kosmologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Geb,_Nut,_Shu.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Geb%2C_Nut%2C_Shu.jpg/250px-Geb%2C_Nut%2C_Shu.jpg" decoding="async" width="250" height="169" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Geb%2C_Nut%2C_Shu.jpg/375px-Geb%2C_Nut%2C_Shu.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Geb%2C_Nut%2C_Shu.jpg/500px-Geb%2C_Nut%2C_Shu.jpg 2x" data-file-width="1691" data-file-height="1140" /></a><figcaption>Luftguden Shu, støttet av andre guder, holder opp Nut, himmelen, mens Geb, jorden, ligger under.</figcaption></figure> <p>Den egyptiske oppfatningen av universet var sentrert om <i><a href="/wiki/Ma%27at" class="mw-redirect" title="Ma&#39;at">Ma'at</a></i>, et begrep som sammenfattet flere konsepter som på norsk kan kalles for «sannhet», «rettferdighet», og «orden». Det var verdens fastlagte og evige orden, både i kosmos og i det menneskelige samfunn. Det hadde eksistert siden verdens skapelse, og uten dette ville verden miste sin sammenheng. I egyptisk tro var Ma'at hele tiden truet av uordens krefter, og det var det menneskelige samfunnets plikt å opprettholde det. På det menneskelige nivå betydde det at alle medlemmer av samfunnet måtte sameksistere og samarbeide; på det kosmiske nivå betydde det at alle krefter i naturen – gudene – måtte fortsette å fungere i balanse.<sup id="cite_ref-Allen_115_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-Allen_115-21"><span class="cite-bracket">&#91;</span>21<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Det sistnevnte målet var det sentrale i den egyptiske religionen. Egypterne søkte å opprettholde Ma'at i kosmsos ved å holde oppe og opprettholde gudene gjennom ofringer og ved å utføre ritualer som forhindret uorden og foreviget naturens sykluser.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">&#91;</span>22<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-Shafer_2_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shafer_2-23"><span class="cite-bracket">&#91;</span>23<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Den aller viktigste delen av det egyptiske oppfatningen av <a href="/wiki/Kosmos" title="Kosmos">kosmos</a> var konseptet om tid, som i stor grad hang sammen med å opprettholde og vedlikeholde Ma'at. Gjennom tidens lineære passasje oppsto et syklisk mønster hvor Ma'at ble fornyet ved periodiske hendelser som var ekkoer av den opprinnelige skapelsen. Blant disse hendelsene var den årlige oversvømmelsen av <a href="/wiki/Nilen" title="Nilen">Nilen</a> og etterfølgelsen av den ene farao med den andre, men den aller viktigste var den daglige reisen til solguden Ra over himmelen.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">&#91;</span>24<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">&#91;</span>25<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Når egypterne forestilte seg formen på kosmos, så de jorden som en flat jordflate, personifisert av guden <a href="/wiki/Geb" title="Geb">Geb</a>, og over den tårnet himmelgudinnen <a href="/wiki/Nut" title="Nut">Nut</a>. De to var adskilt av <a href="/wiki/Shu" title="Shu">Shu</a>, luftens gud. Nedenfor jorden lå en parallell underverden og en underhimmel, og bortenfor himmelen lå den uendelige flaten til <a href="/wiki/Nun" title="Nun">Nun</a>, kaoset som hadde eksistert siden skapelsen.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">&#91;</span>26<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">&#91;</span>27<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Egypterne trodde også på et sted som de kalte Duat, et mystisk område forbundet med død og gjenfødelse, og som kan ha ligget i underverdenen eller i himmelen. Hver dag reiste Ra over jorden på undersiden av himmelen, og om natten reiste han gjennom Duat for å bli gjenfødt ved daggry.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">&#91;</span>28<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Dette kosmos var i egypternes forestilling bebodd av tre typer sanselige vesener. Den ene var gudene; den andre var åndene til avdøde mennesker som eksisterte i det guddommelige rike og hadde mange av gudenes egenskaper. Den tredje kategorien var levende mennesker, og den viktigste blant dem var farao, ved at han representerte broen mellom det menneskelige og det guddommelige rike.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">&#91;</span>29<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Guddommelige_farao">Guddommelige farao</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=8" title="Rediger avsnitt: Guddommelige farao" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Guddommelige farao"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:London_-_British_Museum_-_2258.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/London_-_British_Museum_-_2258.jpg/250px-London_-_British_Museum_-_2258.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/London_-_British_Museum_-_2258.jpg/375px-London_-_British_Museum_-_2258.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/London_-_British_Museum_-_2258.jpg/500px-London_-_British_Museum_-_2258.jpg 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1067" /></a><figcaption>Utsnitt av kjempestatue av farao <a href="/wiki/Ramses_II" title="Ramses II">Ramses II</a>, <a href="/wiki/British_Museum" title="British Museum">British Museum</a>.</figcaption></figure> <p>Egyptologene har lenge debattert i hvilken grad som farao ble betraktet som en gud. Det synes mest sannsynlig at egypterne vurderte den kongelige autoritet i seg selv som en guddommelig kraft. På det vis kunne egypterne akseptere at farao var både menneske og underlagt menneskelige svakheter, og samtidig se på ham som en gud, ettersom kongeverdighetens guddommelige kraft var inkarnert i ham. Han fungerte derfor som mellomledd mellom Egypts folk og gudene.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">&#91;</span>30<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Han var nøkkelen i å vedlikeholde Ma'at, både ved å opprettholde lov, rettferdighet og harmoni i det menneskelige samfunn og ved å opprettholde gudene med templer og ofringer. Av disse årsaker ledet han alle statlige religiøse aktiviteter.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">&#91;</span>31<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Imidlertid kunne faraos innflytelse og prestisje i det virkelige liv være forskjellig fra hva som ble avbildet og framstilt i de offisielle skrifter og avbildninger, og på slutten av det nye rike sank hans religiøse betydning drastisk.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">&#91;</span>32<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">&#91;</span>33<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Kongen ble også forbundet med mange særskilte guddommer. Han ble direkte identifisert med Horus, som representerte kongeverdigheten i seg selv, og han ble samtidig sett på som en sønn av Ra, som styrte og regulerte naturen slik farao styrte og regulerte samfunnet. Under det nye rike var ble også assosiert med Amon, den øverste kraft i kosmsos.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">&#91;</span>34<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Ved sin død ble farao fullstendig guddommeliggjort. I denne tilstanden ble han direkte identifisert med Ra, og ble også forbundet med <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a>, guden for død og gjenfødsel, og den mytologiske faren til Horus.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">&#91;</span>35<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Mange gravtempler ble dedikert til dyrkelsen av avdøde faraoer som guder.<sup id="cite_ref-Shafer_2_23-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shafer_2-23"><span class="cite-bracket">&#91;</span>23<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Etterlivet">Etterlivet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=9" title="Rediger avsnitt: Etterlivet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etterlivet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Egypterne hadde detaljerte forestillinger om døden og etterlivet. De trodde at mennesker hadde et <i>ka</i>, eller en livskraft, som forlot legemet ved dødsøyeblikket. I livet fikk <i>ka</i> sitt opphold ved mat og drikke, slik at det etter døden fortsatt måtte få ofringer i form av mat slik at dens åndelige essens kunne fortsette. Hver person hadde også en <i>ba</i>, et sett med åndelige karakterstikker som var unike for hvert menneske.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">&#91;</span>36<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I motsetning til <i>ka</i> forble <i>ba</i> knyttet til legemet etter døden. Egyptiske gravritualer hadde til hensikt å forgjøre <i>ba</i> fra legemet slik at det kunne bevege seg fritt og bli gjenforent med <i>ka</i> slik at det kunne fortsette å leve videre som et <i>akh</i>. Det var imidlertid også viktig at legemet til den avdøde ble bevart, ettersom egypterne trodde at <i>ba</i> vendte tilbake til sin kropp hver natt for å motta nytt liv før det om morgenen framsto som et <i>akh</i>.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">&#91;</span>37<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Opprinnelig trodde egypterne at kun farao hadde en <i>ba</i>,<sup id="cite_ref-Shaw_180_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_180-38"><span class="cite-bracket">&#91;</span>38<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> og at kun han kunne bli en av gudene. Vanlige folk havnet etter døden i et mørkt, nakent rike som representerte det motsatte av livet.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">&#91;</span>39<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Adelen fikk graver og ressurser for deres underhold som gaver av kongen, og deres mulighet til å komme til etterlivet ble antatt å avhenge av disse kongelige begunstningene.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">&#91;</span>40<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I tidlige tider trodde egypterne at den avdøde farao steg opp til himmelen og bodde blant stjernene.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">&#91;</span>41<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I løpet av <a href="/wiki/Det_gamle_rike_i_Egypt" title="Det gamle rike i Egypt">det gamle rike</a> (ca. 2686–2181 f.Kr.) ble han imidlertid mer tettere knyttet til den daglige gjenfødselen til solguden Ra og til herskeren av underverden, <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a>, da disse guddommene ble gradvis mer og mer betydningsfulle.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">&#91;</span>42<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Ved slutten av det gamle rike og <a href="/wiki/F%C3%B8rste_mellomepoke_i_Egypt" title="Første mellomepoke i Egypt">første mellomepoke</a> (ca. 2181–2055 f.Kr.) kom egypterne gradvis til å tro at besittelsen av en <i>ba</i> og muligheten til et paradisisk etterliv var noe som omfattet alle.<sup id="cite_ref-Shaw_180_38-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_180-38"><span class="cite-bracket">&#91;</span>38<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-Assmann_389_43-0" class="reference"><a href="#cite_note-Assmann_389-43"><span class="cite-bracket">&#91;</span>43<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I den fullstendig utviklede troen på etterlivet i <a href="/wiki/Det_nye_rike_i_Egypt" title="Det nye rike i Egypt">det nye rike</a> ble det antatt at sjelen måtte unngå en rekke overnaturlige farer i Duat før den gjennomgikk den endelige bedømmelsen kjent som «hjerteveiingen». I denne dommen sammenlignet gudene handlingene til den døde mens de var fortsatt levende (symbolisert med hjertet) til Ma'at, for å avgjøre om hans eller hennes <i>ka</i> og <i>ba</i> var forent i et <i>akh</i>.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">&#91;</span>44<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Flere trosforestillinger sameksisterte om bestemmelsesstedet til <i>akh</i>. Ofte ble det sagt at den døde bodde i riket til Osiris, et frodig og behagelig sted i underverdenen.<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">&#91;</span>45<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Solversjonen av etterlivet, når den dødes sjel reiste sammen med Ra på hans daglige reise, ble fortsatt hovedsakelig assosiert med de kongelige, men kunne tidvis omfattende folk også. I løpet av <a href="/wiki/Mellomriket_i_Egypt" title="Mellomriket i Egypt">mellomriket</a> og det nye rike kom oppfattelsen at også <i>akh</i> kunne reise i de levendes verden og til viss grad ha en magisk effekt på hendelsene der.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">&#91;</span>46<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Skrifter">Skrifter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=10" title="Rediger avsnitt: Skrifter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skrifter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mens egypterne ikke hadde noen samlende og enhetlig religiøs hellig skrift, framstilte de samtidig mange ulike religiøse skrifter. Til sammen gir de uensartede tekstene en meget omfattende, men fortsatt ufullstendig forståelse av den egyptiske religiøse praksiser og trosforestillinger.<sup id="cite_ref-Traunecker_47-0" class="reference"><a href="#cite_note-Traunecker-47"><span class="cite-bracket">&#91;</span>47<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Egyptisk_mytologi">Egyptisk mytologi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=11" title="Rediger avsnitt: Egyptisk mytologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Egyptisk mytologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Egyptisk_mytologi" title="Egyptisk mytologi">Egyptisk mytologi</a> </p> </div> <figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Book_of_Gates_Barque_of_Ra_cropped.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Book_of_Gates_Barque_of_Ra_cropped.jpg/350px-Book_of_Gates_Barque_of_Ra_cropped.jpg" decoding="async" width="350" height="212" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/19/Book_of_Gates_Barque_of_Ra_cropped.jpg 1.5x" data-file-width="355" data-file-height="215" /></a><figcaption>Ra i midten reiser gjennom underverden i sin pram, fulgt av andre guder.</figcaption></figure> <p>Egyptiske myter var metaforiske fortellinger som hadde til hensikt å illustrere og forklare gudenes handlinger og deres roller i naturen. Detaljene som ble fortalt, kunne endre seg til å inneholde helt forskjellige symbolske perspektiver om de mystiske og guddommelige hendelsene de beskrev. Av den grunn eksisterte mange myter i ulike og selvmotsigende versjoner.<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">&#91;</span>48<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Mytiske fortellinger ble sjelden skrevet ned i sin helhet, og svært ofte inneholdt tekstene kun episoder fra eller allusjoner til større og mer omfattende myter.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">&#91;</span>49<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Kunnskap om egyptisk mytologi er derfor avledet hovedsakelig fra hymner som gir detaljer om rollene til særskilte guddommer, fra rituelle og magiske tekster som beskriver handlinger relatert til mytiske hendelser, og fra gravtekster som nevner rollene til mange guder i etterlivet. En del informasjon er også gitt ved allusjoner i sekulære tekster.<sup id="cite_ref-Traunecker_47-1" class="reference"><a href="#cite_note-Traunecker-47"><span class="cite-bracket">&#91;</span>47<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Til sist har grekere og romere, som Plutark, nedtegnet en del av de bevarte mytene i senere egyptisk historie.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">&#91;</span>50<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Blant de mest betydningsfulle mytene er <a href="/wiki/Skapelsesmyte" title="Skapelsesmyte">skapelsesmyter</a>. I henhold til disse fortellingene oppsto verden fra et tørt rom i et opprinnelig hav av kaos. Ettersom solen er vesentlig for livet på jorden, markerte Ras første oppstigning denne skapelsen. Ulike utgaver av myten beskriver skapelsesprosessen på ulikt vis: som den opphavlige guden Amons omforming til elementene som dannet verden, som den kreative talen til den intellektuelle guden <a href="/wiki/Ptah" title="Ptah">Ptah</a>, og som en handling utført av Amons skjulte makt.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">&#91;</span>51<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Til tross for disse variasjonene, representerte skapelseshandlingen den opprinnelige etableringen av <a href="/wiki/Ma%27at" class="mw-redirect" title="Ma&#39;at">Ma'at</a> og mønsteret for de påfølgende tidssyklusene.<sup id="cite_ref-Shafer_2_23-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shafer_2-23"><span class="cite-bracket">&#91;</span>23<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Den viktigste av alle de egyptiske mytene var <a href="/w/index.php?title=Myten_om_Osiris_og_Isis&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Myten om Osiris og Isis (ikke skrevet ennå)">myten om Osiris og Isis</a>.<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">&#91;</span>52<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Den forteller om den guddommelige herskeren <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a> som ble myrdet av sin sjalu bror <a href="/wiki/Set" title="Set">Set</a>, en gud som ofte ble forbundet med kaos.<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">&#91;</span>53<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Osiris' søster og hustru <a href="/wiki/Isis" title="Isis">Isis</a> gjenoppvekket ham slik at han kunne avle en arving, <a href="/wiki/Horus" title="Horus">Horus</a>. Osiris dro deretter til underverdenen, hvor han ble hersker av de døde. Etter at Horus var blitt voksen, kjempet han mot og beseiret Set for selv å bli konge.<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">&#91;</span>54<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Sets tilknytning til kaos, samt identifiseringen av Osiris og Horus som rettmessige herskere, ga den logiske forklaringen for faraoenes etterfølgelse og framstilte faraoene som opprettholdt orden mot kaoset. Ved samme tid ble Osiris' død og gjenfødelse relatert til den egyptiske landbrukssyklusen hvor avlingen vokste i kjølvannet av Nilens oversvømmelser, og utgjorde en mal for menneskelige sjelers oppstandelse etter døden.<sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">&#91;</span>55<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Et annet betydningsfullt mytisk motiv var reisen til Ra gjennom Duat hver natt. I løpet av denne reisen møtte Ra Osiris, som igjen fungerte som en representant for gjenfødelse slik at også Ras liv ble fornyet. Han kjempet også hver natt med <a href="/wiki/Apep" title="Apep">Apep</a>, en slangegud som representerte kaos. Nederlaget til Apep og møtet med Osiris sikret at solen steg opp den neste morgenen, en hendelse som sto for gjenfødelse og seieren til orden og harmoni over kaos.<sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">&#91;</span>56<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Rituelle_og_magiske_tekster">Rituelle og magiske tekster</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=12" title="Rediger avsnitt: Rituelle og magiske tekster" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Rituelle og magiske tekster"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Flickr_-_Gaspa_-_Dendara,_tempio_di_Hator_(56).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Flickr_-_Gaspa_-_Dendara%2C_tempio_di_Hator_%2856%29.jpg/250px-Flickr_-_Gaspa_-_Dendara%2C_tempio_di_Hator_%2856%29.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Flickr_-_Gaspa_-_Dendara%2C_tempio_di_Hator_%2856%29.jpg/375px-Flickr_-_Gaspa_-_Dendara%2C_tempio_di_Hator_%2856%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Flickr_-_Gaspa_-_Dendara%2C_tempio_di_Hator_%2856%29.jpg/500px-Flickr_-_Gaspa_-_Dendara%2C_tempio_di_Hator_%2856%29.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1361" /></a><figcaption>Tempeldekorasjon ved <a href="/wiki/Dendera_tempelkompleks" title="Dendera tempelkompleks">Dendera</a> som viser gudinnen Isis og <a href="/wiki/Nefthys" title="Nefthys">Nefthys</a> som overvåker liket til deres bror over <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a>.</figcaption></figure> <p>Framgangsmåtene og prosedyrene for religiøse ritualer ble jevnlig skrevet ned på papyrus og ble benyttet som instruksjoner for å utføre ritualene. Disse rituelle tekstene ble oppbevart hovedsakelig i tempelets bibliotek. Templene i seg selv er også innskrevet med slike tekster, ofte med illustrasjoner. I motsetning til rituelle papyrus hadde disse tekstene ikke til hensikt å være instruksjoner, men var ment som en symbolsk forevigelse av ritualene, selv om de i virkeligheten ikke lenger ble utført.<sup id="cite_ref-57" class="reference"><a href="#cite_note-57"><span class="cite-bracket">&#91;</span>57<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Magiske tekster beskrev likeledes ritualer, skjønt disse var en del av trolldommen som ble benyttet til ulike formål i dagliglivet. Til tross for deres verdslige hensikt hadde mange av disse tekstene også sin opprinnelse i tempelbibliotekene, ble og senere utbredte blant den generelle befolkningen.<sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">&#91;</span>58<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hymner_og_bønner"><span id="Hymner_og_b.C3.B8nner"></span>Hymner og bønner</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=13" title="Rediger avsnitt: Hymner og bønner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hymner og bønner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Egypterne skapte tallrike <a href="/wiki/B%C3%B8nn" title="Bønn">bønner</a> og <a href="/wiki/Hymne" title="Hymne">hymner</a>, skrevet i <a href="/wiki/Poesi" title="Poesi">poetisk form</a>. Hymnene og bønnene fulgte en lignende struktur og utmerker seg særlig ved den hensikt de tjente. Hymnene ble skrevet for å lovprise særskilte guddommer.<sup id="cite_ref-Foster_59-0" class="reference"><a href="#cite_note-Foster-59"><span class="cite-bracket">&#91;</span>59<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Som rituelle tekster ble de skrevet på papyrus og på tempelvegger, og de ble antagelig sitert som en de av de ritualer de fulgte i tempelinskripsjonene.<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">&#91;</span>60<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> De fleste er strukturert i henhold til et sett av litterære formler, formet for å forklare naturen, egenskapene, aspektene og de mytologiske funksjonene til en gitt guddom.<sup id="cite_ref-Foster_59-1" class="reference"><a href="#cite_note-Foster-59"><span class="cite-bracket">&#91;</span>59<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> De tenderte til å snakke mer uttrykkelig om grunnleggene teologi enn andre egyptiske religiøse skrifter, og ble særlig viktige i det nye kongerike, en periode som var særlig aktiv i teologisk diskusjon.<sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">&#91;</span>61<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Bønner fulgte det samme generelle mønsteret som hymner, men henvendte seg til den relevante gudene på et mer personlig vis, ba om velsignelser, hjelp, og tilgivelse for urett. Slike bønner er sjeldne før det nye rike, noe som indikerer at i tidligere tider var slik direkte henvendelser til guddommen ikke tenkt som mulig, eller i det minste mindre sannsynlig uttrykt i skriftlig form. De er kjent hovedsakelig fra inskripsjoner på statuer og steler etterlatt på hellige steder som <a href="/wiki/Votivgave" title="Votivgave">votivofringer</a>.<sup id="cite_ref-Ockinga_62-0" class="reference"><a href="#cite_note-Ockinga-62"><span class="cite-bracket">&#91;</span>62<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Gravtekster">Gravtekster</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=14" title="Rediger avsnitt: Gravtekster" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gravtekster"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:BD_Hunefer_cropped_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/BD_Hunefer_cropped_1.jpg/250px-BD_Hunefer_cropped_1.jpg" decoding="async" width="250" height="193" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/BD_Hunefer_cropped_1.jpg/375px-BD_Hunefer_cropped_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/af/BD_Hunefer_cropped_1.jpg 2x" data-file-width="493" data-file-height="380" /></a><figcaption>Seksjon av <i>Dødeboken</i> for skriveren <a href="/w/index.php?title=Hunefer&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Hunefer (ikke skrevet ennå)">Hunefer</a> som viser hjerter bli veid på en vekt.</figcaption></figure> <p>Blant de mest betydningsfulle og omfattende bevarte egyptiske skriftene er gravtekster formet for å sikre at de avdødes sjeler nådde et behagelig etterliv.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">&#91;</span>63<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> De tidligste av disse er <a href="/wiki/Pyramidetekstene" title="Pyramidetekstene">pyramidetekster</a>. De er løse samlinger av hundrevis av <a href="/wiki/Trolldom" title="Trolldom">trolldomstekster</a>, <a href="/wiki/Magi" title="Magi">magiske</a> fortryllelser, skrevet inn på veggene av kongelige pyramider i løpet av det gamle rike. Hensikten var på magisk vis å sørge for at kongen fikk de midler han trengte for å komme seg til gudene i etterlivet.<sup id="cite_ref-64" class="reference"><a href="#cite_note-64"><span class="cite-bracket">&#91;</span>64<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Trolldommen er satt opp i ulike arrangementer og kombinasjoner, og noen få av dem opptrer på alle pyramider.<sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">&#91;</span>65<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Mot slutten av det gamle rike dukket det opp en ny gruppe eller sjangre av gravtrolldom som også inkluderte tekster fra pyramidetekstene. De dukket opp på gravene, skrevet inn hovedsakelig på kistene. Denne samlingen av skrifter er kjent som <a href="/wiki/Sarkofagtekstene" title="Sarkofagtekstene">sarkofagtekster</a>, og var ikke utelukkende forbeholdt de kongelige, men ble også benyttet på myndighetspersoner.<sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">&#91;</span>66<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I det nye rike ble det skapt mange nye gravtekster, hvorav de mest kjente finnes i <a href="/wiki/Den_egyptiske_d%C3%B8deboken" title="Den egyptiske dødeboken"><i>Dødeboken</i></a>. I motsetningen til tidligere bøker eller samlinger, inneholdt disse omfattende illustrasjoner eller vignetter.<sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">&#91;</span>67<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Boken ble kopiert på <a href="/wiki/Papyrus" title="Papyrus">papyrus</a> og solgt til folk flest slik at de kunne legge dem i sine graver.<sup id="cite_ref-68" class="reference"><a href="#cite_note-68"><span class="cite-bracket">&#91;</span>68<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Sarkofagtekster inkluderte seksjoner med detaljerte beskrivelser av underverden og instruksjoner om hvordan man skulle overkomme farene. I det nye rike ga dette materialet opphavet til flere «bøker om underverden», inkludert <i>Boken om portene</i>, <i>Boken om kaverne</i>, og <i>Amduat</i>.<sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">&#91;</span>69<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I motsetning til de løse samlingene med trolldomstekster, er disse bøkene om underverden strukturerte beskrivelser av Ras passasje gjennom Duat, og ved analogi, reisen til de dødes sjeler gjennom de dødes rike. De ble opprinnelig begrenset til faraoenes graver, men i <a href="/wiki/Tredje_mellomepoke_i_Egypt" title="Tredje mellomepoke i Egypt">tredje mellomepoke</a> ble de brukt mer omfattende.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">&#91;</span>70<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Religiøs_praksis"><span id="Religi.C3.B8s_praksis"></span>Religiøs praksis</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=15" title="Rediger avsnitt: Religiøs praksis" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Religiøs praksis"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Philae,_First_Pylon_and_Columnade,_Aswan,_Egypt,_Oct_2004.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Philae%2C_First_Pylon_and_Columnade%2C_Aswan%2C_Egypt%2C_Oct_2004.jpg/300px-Philae%2C_First_Pylon_and_Columnade%2C_Aswan%2C_Egypt%2C_Oct_2004.jpg" decoding="async" width="300" height="158" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Philae%2C_First_Pylon_and_Columnade%2C_Aswan%2C_Egypt%2C_Oct_2004.jpg/450px-Philae%2C_First_Pylon_and_Columnade%2C_Aswan%2C_Egypt%2C_Oct_2004.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Philae%2C_First_Pylon_and_Columnade%2C_Aswan%2C_Egypt%2C_Oct_2004.jpg/600px-Philae%2C_First_Pylon_and_Columnade%2C_Aswan%2C_Egypt%2C_Oct_2004.jpg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="672" /></a><figcaption>Første <a href="/wiki/Pylon" title="Pylon">pylon</a> (monumentalt inngangsparti) og søylegang for tempelet til <a href="/wiki/Isis" title="Isis">Isis</a> ved <a href="/wiki/Filae" class="mw-redirect" title="Filae">Filae</a>.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Templer">Templer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=16" title="Rediger avsnitt: Templer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Templer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Templer har eksistert fra begynnelsen av egyptisk historie, og ved høyden av sivilisasjonen var de prominent til stede i de fleste av byene. De omfattet både gravtempler som tjente åndene til avdøde faraoer og templer dedikert til bestemte skytsguder, skjønt sondringen mellom disse var uklare, ettersom guddommelighet og kongeverdighet var så nært sammenflettet.<sup id="cite_ref-Shafer_2_23-3" class="reference"><a href="#cite_note-Shafer_2-23"><span class="cite-bracket">&#91;</span>23<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Templene var ikke hovedsakelig et sted hvor den generelle befolkningen kunne vise sin andakt eller dyrke sin religion, og folk flest hadde heller et komplekst sett av egne religiøse praksiser. Isteden fungerte de statlige templene som hus for gudene hvor de fysiske avbildningene fungerte som mellomledd og som ble dyrket og ofret til. Denne tjenesten ble forstått som nødvendig for å opprettholde gudene slik at de kunne opprettholde universet.<sup id="cite_ref-Wilkinson_42_71-0" class="reference"><a href="#cite_note-Wilkinson_42-71"><span class="cite-bracket">&#91;</span>71<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Templene var således sentrale i de egyptiske samfunnet, og enorme ressurser ble avsatt for å opprettholde dem, inkludert donasjoner fra monarkiet, og de hadde også egne store eiendommer. Faraoene utvidet ofte templene som en del av deres forpliktelser for å ære gudene, og mange av templene vokste til enorme størrelser.<sup id="cite_ref-72" class="reference"><a href="#cite_note-72"><span class="cite-bracket">&#91;</span>72<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Imidlertid hadde ikke alle gudene egne templer. Mange av gudene som var viktige i den offisielle teologien, fikk minimalt med oppmerksomhet, og mange husguder var fokus for folkelig dyrkelse framfor tempelritualene.<sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">&#91;</span>73<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>De tidligste egyptiske templene var små, midlertidige bygg, men gjennom det gamle rike og mellomriket vokste deres form og utsmykning stadig mer og de ble i økende grad bygd i stein. I det nye rike hadde en grunnleggende tempelarkitektur blitt fastsatt, basert på felles elementer fra templene i det gamle rike og mellomriket. Med variasjoner var denne utformingen benyttet for de fleste templer som deretter ble bygget. I denne formgivningen ble templene bygd langs en sentral prosesjonsvei som førte til en rekke av gårdsplasser og haller og videre til selve helligdommen som inneholdt en statue av tempelets gud. Tilgang til denne aller helligste delen av tempelet var begrenset til farao og til prestene av høyeste rang. Reisen fra tempelets inngang og til helligdommen ble sett på som en reise fra den menneskelige verden og til det guddommelige rike, et punkt framhevet av den komplekse, mytologiske symbolisme presentert i tempelarkitekturen.<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">&#91;</span>74<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Godt bortenfor tempelets hovedbygning var det ytre muren. I dette rommet mellom de to lå mange tilleggsbygninger, inkludert verksteder og lagerrom for tempelets behov, foruten også <a href="/wiki/Bibliotek" title="Bibliotek">bibliotek</a> for tempelets hellige skrifter og verdslige nedtegnelser. De fungerte også som et lærested i en rekke emner.<sup id="cite_ref-75" class="reference"><a href="#cite_note-75"><span class="cite-bracket">&#91;</span>75<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Teoretisk var det faraos plikt å utføre tempelritualene, ettersom han var landets offisielle representant for gudene. I virkeligheten ble imidlertid disse pliktene bortimot alltid utført av prestene. I løpet av det gamle rike og mellomriket var det ingen adskilt samfunnsklasse av prester. Isteden var det mange av faraos myndighetspersoner som fungerte i denne tjenesten i flere måneder av året før de vendte tilbake til sine mer verdslige tjenester. Først i det nye rike begynte et profesjonelt presteskap å bli utstrakt, skjønt de fleste prester av lavere rang fungerte fortsatt kun på deltid. Alle var fortsatt ansatt av staten, og farao hadde siste ord i deres utnevnelser.<sup id="cite_ref-76" class="reference"><a href="#cite_note-76"><span class="cite-bracket">&#91;</span>76<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Etter hvert som templenes eiendommer og rikdommer vokste, økte imidlertid også presteskapets makt og innflytelse, helt til de faktisk ble rivaliserende for faraos makt. I den politiske fragmenteringen under tredje mellomepoke (ca. 1070–664 f.Kr.), var det yppersteprestene av Amontempelet i <a href="/wiki/Karnak" title="Karnak">Karnak</a> som var de virkelige herskerne av <a href="/wiki/%C3%98vre_Egypt" title="Øvre Egypt">Øvre Egypt</a>.<sup id="cite_ref-77" class="reference"><a href="#cite_note-77"><span class="cite-bracket">&#91;</span>77<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Tempelstaben omfattet også mange andre mennesker enn prester. Disse var musikere og sangere i tempelprosesjonene og ritualene. Utenfor tempelet var det kunstnere, håndverkere og andre arbeidere som sto til disposisjon for tempelets behov, i tillegg til landbruksarbeidere som arbeidet på tempelets eiendommer. Alle ble betalt med en andel av tempelets inntekter. Store templer ble således en stat i staten, og ble meget betydningsfulle sentre for økonomisk aktivitet, en drivkraft i det urbane liv, og tidvis engasjerte tusenvis av mennesker.<sup id="cite_ref-78" class="reference"><a href="#cite_note-78"><span class="cite-bracket">&#91;</span>78<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Offisielle_ritualer_og_festivaler">Offisielle ritualer og festivaler</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=17" title="Rediger avsnitt: Offisielle ritualer og festivaler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Offisielle ritualer og festivaler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:PepiI-SedFestivalStatuetteWithHorusFalcon_BrooklynMuseum.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/PepiI-SedFestivalStatuetteWithHorusFalcon_BrooklynMuseum.png/150px-PepiI-SedFestivalStatuetteWithHorusFalcon_BrooklynMuseum.png" decoding="async" width="150" height="326" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/PepiI-SedFestivalStatuetteWithHorusFalcon_BrooklynMuseum.png/225px-PepiI-SedFestivalStatuetteWithHorusFalcon_BrooklynMuseum.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/PepiI-SedFestivalStatuetteWithHorusFalcon_BrooklynMuseum.png/300px-PepiI-SedFestivalStatuetteWithHorusFalcon_BrooklynMuseum.png 2x" data-file-width="878" data-file-height="1908" /></a><figcaption>Alabastskulptur av farao fra det gamle rike, kledd i hans Sed-kledning. Merk dyrehalen på baksiden av hodekledningen. Ca. 2362 f.Kr.</figcaption></figure> <p>Statens religiøse praksis omfattet både tempelritualer for gudens kult, og seremonier knyttet til den guddommelige kongeverdighet. Blant det sistnevnte var kroningsseremonier og Sedfestivalen, et jevnlig ritual som feiret faraos fortsatte regjering og hans styrke. Et mindre formelt navn for denne festivalen var «Halens høytid», avledet fra den dyrehalen som tradisjonelt var festet på baksiden av faraos hodekledning i de tidligste periodene.<sup id="cite_ref-79" class="reference"><a href="#cite_note-79"><span class="cite-bracket">&#91;</span>79<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Det var tallrike tempelritualer, deriblant riter som skjedde over hele landet og riter som var begrenset for enkelte templer eller til templer for en enkelt gud. En del ble utført daglig, mens andre skjedde årlig eller ved sjeldne anledninger.<sup id="cite_ref-Wilkinson_95_80-0" class="reference"><a href="#cite_note-Wilkinson_95-80"><span class="cite-bracket">&#91;</span>80<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Det vanligste tempelritualet var seremonien for ofringen om morgenen, utført hver dag i alle templer. En framstående prest, eller tidvis farao, vasket, salvet og kledde på en guds statue før den ble gitt ofringer. Deretter, når guden hadde konsumert de åndelige essensen (duften) av ofringene, ble gjenstandene tatt vekk for å bli fordelt blant prestene.<sup id="cite_ref-Thompson_81-0" class="reference"><a href="#cite_note-Thompson-81"><span class="cite-bracket">&#91;</span>81<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Mindre hyppige tempelritualer eller festivaler var også tallrike med dusinvis anledninger hvert år. Disse festivalene medførte ofte handlinger utover enkel ofringer til gudene, slik som framføring av særskilte myter eller symbolske ødeleggelser av kaosets krefter.<sup id="cite_ref-82" class="reference"><a href="#cite_note-82"><span class="cite-bracket">&#91;</span>82<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> De fleste av disse hendelsene ble antagelig feiret kun av prestene og skjedde bare på innsiden av tempelet.<sup id="cite_ref-Wilkinson_95_80-1" class="reference"><a href="#cite_note-Wilkinson_95-80"><span class="cite-bracket">&#91;</span>80<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Den aller viktigste tempelfestivalen derimot, slik som <a href="/w/index.php?title=Opetfestivalen&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Opetfestivalen (ikke skrevet ennå)">Opetfestivalen</a> ved <a href="/wiki/Karnak" title="Karnak">Karnak</a>, involverte en prosesjon som fraktet gudens bilde ut av helligdommen i modell av en nilbåt for å besøke andre betydelige steder, slik som tempelet til en beslektet guddom. Vanlige folk samlet seg for å se på prosesjonen og mottok tidvis andeler av de uvanlig store ofringene som ble gitt til gudene ved disse anledningene.<sup id="cite_ref-83" class="reference"><a href="#cite_note-83"><span class="cite-bracket">&#91;</span>83<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Dyrekulter">Dyrekulter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=18" title="Rediger avsnitt: Dyrekulter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Dyrekulter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Apis_bull_on_coffin.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/50/Apis_bull_on_coffin.jpg/250px-Apis_bull_on_coffin.jpg" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/50/Apis_bull_on_coffin.jpg/375px-Apis_bull_on_coffin.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/50/Apis_bull_on_coffin.jpg/500px-Apis_bull_on_coffin.jpg 2x" data-file-width="1063" data-file-height="1061" /></a><figcaption>Apisoksen</figcaption></figure> <p>Ved mange hellige steder dyrket egypterne individuelle dyr som de mente var manifestasjoner av særskilte guder. Disse dyrene ble valgt basert på deres særskilte hellige markeringer som man mente indikerte deres symbolske rolle. En del av disse kultdyrene beholdt deres posisjoner resten av livet, slik som med <a href="/wiki/Apis_(gud)" title="Apis (gud)">Apisoksen</a>, dyrket ved <a href="/wiki/Memfis_(Egypt)" title="Memfis (Egypt)">Memfis</a> som en manifestasjon av Ptah. Andre dyr ble utvalgt for langt kortere perioder. Disse kultene vokste mer populære i senere tid og mange templer holdt flokker av slik dyr som man kunne velge en ny guddommelige manifestasjon fra.<sup id="cite_ref-84" class="reference"><a href="#cite_note-84"><span class="cite-bracket">&#91;</span>84<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> En adskilt praksis utviklede seg under <a href="/wiki/26._egyptiske_dynasti" title="26. egyptiske dynasti">dynasti</a> da folk begynte å mumifisere ethvert medlem av en særskilt dyrerase som en ofring til guden som dette dyret representerte. Millioner av <a href="/wiki/Mumifisering" class="mw-disambig" title="Mumifisering">mumifiserte</a> <a href="/wiki/Katt" class="mw-redirect" title="Katt">katter</a>, fugler og andre dyr ble gravlagt ved templene for å ære egyptiske guddommer.<sup id="cite_ref-85" class="reference"><a href="#cite_note-85"><span class="cite-bracket">&#91;</span>85<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-Owen2004_86-0" class="reference"><a href="#cite_note-Owen2004-86"><span class="cite-bracket">&#91;</span>86<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> De som deltok i disse religiøse øvelsene, betalte prestene av en bestemt gud for å ta imot og mumifisere et dyr assosiert med guddommen, og mumien ble plassert på gravsted i nærheten av gudens kultsenter. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Orakler">Orakler</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=19" title="Rediger avsnitt: Orakler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Orakler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Egypterne benyttet <a href="/wiki/Orakel" title="Orakel">orakler</a> for å be gudene om kunnskap eller rettledning. Egyptiske orakler er kjent hovedsakelig fra det nye rike og senere, skjønt de ble antagelig etablert langt tidligere. Folk av alle samfunnsklasser, inkludert farao, stilte spørsmål til oraklene, og særlig mot slutten av epoken under det nye rike kunne svarene bli benyttet for å avgjøre juridiske strider eller avgjøre kongelige beslutninger.<sup id="cite_ref-87" class="reference"><a href="#cite_note-87"><span class="cite-bracket">&#91;</span>87<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> De vanligste måtene å konsultere et orakel på var å stille et spørsmål til gudebildet mens det ble fraktet i festvalprosesjon, og tolke svaret fra nilbåtens bevegelser. Andre metoder var å tolke oppførelsen til kultdyrene, kaste lodd, eller konsultere statuene via en prest som uttalte svaret. Midlene for å skjelne hva som var gudens vilje, ga stor betydning og makt til prestene som tolket og uttalte gudens budskap.<sup id="cite_ref-88" class="reference"><a href="#cite_note-88"><span class="cite-bracket">&#91;</span>88<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Folkelig_religion">Folkelig religion</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=20" title="Rediger avsnitt: Folkelig religion" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Folkelig religion"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mens statskultene hadde til hensikt å bevare stabiliteten i den egyptiske verden, var folkets egne religiøse behov langt mer knyttet til dagliglivet.<sup id="cite_ref-89" class="reference"><a href="#cite_note-89"><span class="cite-bracket">&#91;</span>89<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Folkets religiøse uttrykk har etterlatt seg langt færre spor enn de offisielle kultene, og de sporene som er etterlatt, ble framskapt av de rikeste medlemmene av samfunnet. Det er derfor usikkert i hvilken grad de var gjeldende for befolkningen som helhet.<sup id="cite_ref-Wilkinson_46_90-0" class="reference"><a href="#cite_note-Wilkinson_46-90"><span class="cite-bracket">&#91;</span>90<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Folkelige religiøse uttrykk omfattet seremonier som markerte viktige overganger i livet. Disse var fødsel, særlig ettersom det var fare involvert for både mor og barn, og navngivning (dåp), fordi navnet ble betraktet som en kritisk del av en persons identitet. De aller viktigste var de seremonier som angikk døden, ettersom de sikret sjelens overlevelse hinsides døden.<sup id="cite_ref-91" class="reference"><a href="#cite_note-91"><span class="cite-bracket">&#91;</span>91<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Andre religiøse uttrykk søkte å skjelne gudenes vilje eller søke deres kunnskap. Det omfattet <a href="/wiki/Dr%C3%B8mmetydning" title="Drømmetydning">tydninger eller tolkninger</a> av drømmer som ble sett på som uklare, men direkte budskap fra det guddommelige rike. Likeledes var det å spørre oraklene viktig. Folk søkte også å påvirke gudene til deres egen fordel via bønn eller magiske ritualer.<sup id="cite_ref-92" class="reference"><a href="#cite_note-92"><span class="cite-bracket">&#91;</span>92<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Folk ba ofte til gudene og ga private ofringer. Bevis på denne formen for personlig fromhet er knappe før det nye rike. Det er antagelig grunnet kulturelle restriksjoner for ikke-kongelige religiøs aktivitet, noe som ble langt mer avslappet i løpet av mellomriket og det nye rike. Personlig fromhet ble langt mer framtredende i slutten av det nye rike, da det ble antatt at gudene blandet seg direkte inn i livene til de enkelte, høye som lave i samfunnet, straffet urett og reddet de fromme fra ulykker.<sup id="cite_ref-Ockinga_62-1" class="reference"><a href="#cite_note-Ockinga-62"><span class="cite-bracket">&#91;</span>62<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Offisielle templer var viktige steder for private bønner og ofringer, selv om deres sentrale aktiviteter for stengt for vanlige folk. Egypterne donerte hyppig varer som ble gitt til tempelguddommen og objekter som hadde bønner skrevet på dem. Disse ble plassert ved tempelets gårdsplass. Folk ba direkte foran statuene eller i helligdommer særskilt for dette.<sup id="cite_ref-Wilkinson_46_90-1" class="reference"><a href="#cite_note-Wilkinson_46-90"><span class="cite-bracket">&#91;</span>90<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I tillegg til templene hadde befolkningen også adskilte lokale kapeller; mindre, men langt mer tilgjengelige enn de formelle templene. Disse kapellene var meget tallrike, og antagelig var det lokalbefolkningen selv som sørget for dem.<sup id="cite_ref-93" class="reference"><a href="#cite_note-93"><span class="cite-bracket">&#91;</span>93<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Også i husholdningene i folks hjem var det små helligdommer for tilbe gudene eller avdøde slektninger.<sup id="cite_ref-94" class="reference"><a href="#cite_note-94"><span class="cite-bracket">&#91;</span>94<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Gudene ble påkalt i situasjoner som adskilte seg fra de i de statlige kultene. Mange av de viktige folkelige gudene, som fruktbarhetsgudinnene <a href="/w/index.php?title=Taweret&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Taweret (ikke skrevet ennå)">Taweret</a> og hjemmenes beskytter <a href="/wiki/Bes" title="Bes">Bes</a>, hadde ingen egne templer. Mange andre guder, inkludert <a href="/wiki/Amon" title="Amon">Amon</a> og <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a>, var viktige både i den folkelige som i den offisielle religionen.<sup id="cite_ref-95" class="reference"><a href="#cite_note-95"><span class="cite-bracket">&#91;</span>95<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> En del individer kunne være særskilt hengitt til en bestemt gud, og ofte favoriserte de guder tilknyttet deres lokale region eller deres rolle i livet. Eksempelvis var guden <a href="/wiki/Ptah" title="Ptah">Ptah</a> spesielt viktig i hans kultsenter i Memfis, men som skytsgud for håndverkerne ble han dyrket over hele Egypt i den egenskapen.<sup id="cite_ref-96" class="reference"><a href="#cite_note-96"><span class="cite-bracket">&#91;</span>96<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Magi">Magi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=21" title="Rediger avsnitt: Magi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Magi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eye_of_Ra_pendant.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Eye_of_Ra_pendant.jpg/250px-Eye_of_Ra_pendant.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Eye_of_Ra_pendant.jpg/375px-Eye_of_Ra_pendant.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Eye_of_Ra_pendant.jpg/500px-Eye_of_Ra_pendant.jpg 2x" data-file-width="866" data-file-height="650" /></a><figcaption>Amulett i form av <a href="/wiki/Horus%E2%80%99_%C3%B8ye" title="Horus’ øye">Horus’ øye</a>, et vanlig magisk symbol.</figcaption></figure> <p>Begrepet «magi» blir benyttet for å oversette det egyptiske begrepet <i><a href="/wiki/Heka" title="Heka">heka</a></i>, som betyr, slik forskeren og egyptologen <a href="/wiki/James_Peter_Allen" title="James Peter Allen">James P. Allen</a> uttrykte det, «muligheten til få ting til å skje på indirekte vis».<sup id="cite_ref-97" class="reference"><a href="#cite_note-97"><span class="cite-bracket">&#91;</span>97<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> <i>Heka</i> ble forstått som et naturlig fenomen, en kraft som ble benyttet for å skape universet og som gudene benyttet i henhold til deres vilje. Imidlertid kunne også mennesker benytte seg av det, og magisk praksis var tett sammenfiltret med religionen. Faktisk ble de faste ritualene i templene betraktet som magiske.<sup id="cite_ref-98" class="reference"><a href="#cite_note-98"><span class="cite-bracket">&#91;</span>98<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Enkeltindivider benyttet seg også hyppig av magiske teknikker for personlig bruk. Selv om disse kunne være skadelige for andre mennesker, ble ingen former for magi betraktet som skadelige i seg selv. Isteden ble magi sett på som en måte som mennesker kunne forhindre eller overvinne negative hendelser.<sup id="cite_ref-99" class="reference"><a href="#cite_note-99"><span class="cite-bracket">&#91;</span>99<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Magi var nært tilknyttet presteskapet. Ettersom tempelbibliotekene inneholdt tallrike magiske tekster, ble stor kunnskap om magi og trolldom tilskrevet de lærde prestene som studerte disse tekstene. Disse prestene arbeidet også utenfor templene, leide ut deres magiske tjenester til folk flest. Andre profesjoner benyttet seg også av magi som en del av deres arbeid, blant annet leger, skorpion-trollmenn, og de som framstilte magiske amuletter. Det er også sannsynlig at bøndene benyttet seg av enkel magi for deres hensikter. Ettersom denne kunnskapen og dens utbredelse ble spredt muntlig, er det begrenset kunnskap om den.<sup id="cite_ref-100" class="reference"><a href="#cite_note-100"><span class="cite-bracket">&#91;</span>100<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Språket var tett tilknyttet med <i>heka</i> og i en slik grad at det tidvis ble sagt at <a href="/wiki/Tot" title="Tot">Tot</a>, guden for visdom og skrivekunsten, var oppfinneren av <i>heka</i>.<sup id="cite_ref-101" class="reference"><a href="#cite_note-101"><span class="cite-bracket">&#91;</span>101<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Av den grunn involverte magi ofte skrevet eller uttalte magiske besvergelser, skjønt disse var vanligvis fulgt av rituelle handlinger. Ofte påkalte disse ritualene kraften til en egnet guddom for å utføre de ønskede handlinger ved å benytte makten til <i>heka</i> for tvinge guden til å handle. Tidvis medførte dette å framstille emnet i et ritual i rollen av en mytologisk figur, og således tvinge guden til å handle mot den personen som den hadde gjort det i myten. Ritualer benyttet også <a href="/wiki/Sympatisk_magi" title="Sympatisk magi">medfølende magi</a> ved å benytte objekter som man mente hadde en magisk betydning som minnet om ritualets emne. Egypterne benyttet også objekter som de mente var gjennomtrengt av deres egen <i>heka</i>, slik som magisk beskyttende amuletter som svært mange vanlige egyptere bar på seg.<sup id="cite_ref-102" class="reference"><a href="#cite_note-102"><span class="cite-bracket">&#91;</span>102<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Gravskikker">Gravskikker</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=22" title="Rediger avsnitt: Gravskikker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gravskikker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Illustrerad_Verldshistoria_band_I_Ill_025.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Illustrerad_Verldshistoria_band_I_Ill_025.jpg/190px-Illustrerad_Verldshistoria_band_I_Ill_025.jpg" decoding="async" width="190" height="111" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Illustrerad_Verldshistoria_band_I_Ill_025.jpg/285px-Illustrerad_Verldshistoria_band_I_Ill_025.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Illustrerad_Verldshistoria_band_I_Ill_025.jpg/380px-Illustrerad_Verldshistoria_band_I_Ill_025.jpg 2x" data-file-width="958" data-file-height="560" /></a><figcaption>Balsamering av et lik.</figcaption></figure> <p>Ettersom det ble betraktet som nødvendig for å bevare sjelen, var bevaring av det døde legemet en vesentlig del av egyptisk gravskikker. Opprinnelig gravla egypterne sine døde i ørkenen, hvor de tørre forholdene naturlig mumifiserte legemene. I <a href="/wiki/Tidlig_dynastisk_tid_i_Egypt" title="Tidlig dynastisk tid i Egypt">tidlig dynastisk tid</a> begynte de å benytte seg av graver for bedre beskyttelse, og legemet ble isolert fra den ønskede effekten av sanden og utsatt for naturlig forfall og forråtning. Egypterne utviklet en detaljert og omfattende <a href="/wiki/Balsamering" title="Balsamering">balsameringspraksis</a> hvor liket ble tørket og inntullet for å bli lagt i en kiste.<sup id="cite_ref-103" class="reference"><a href="#cite_note-103"><span class="cite-bracket">&#91;</span>103<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Kvaliteten på prosessen varierte; den omfattende behandlingen av liket var også en kostnadsspørsmål, og de som ikke hadde råd til balsamering brukte fremdeles ørkengraver.<sup id="cite_ref-104" class="reference"><a href="#cite_note-104"><span class="cite-bracket">&#91;</span>104<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Opening_of_the_mouth_ceremony.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Opening_of_the_mouth_ceremony.jpg/250px-Opening_of_the_mouth_ceremony.jpg" decoding="async" width="250" height="205" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Opening_of_the_mouth_ceremony.jpg/375px-Opening_of_the_mouth_ceremony.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Opening_of_the_mouth_ceremony.jpg/500px-Opening_of_the_mouth_ceremony.jpg 2x" data-file-width="2168" data-file-height="1775" /></a><figcaption>Seremonien med å åpne munnen på den døde før gravleggelsen.</figcaption></figure> <p>Straks mumifiseringen var fullført, ble <a href="/wiki/Mumie" title="Mumie">mumien</a> fraktet fra den dødes hus til graven i en prosesjon med venner, familie og rekke prester. Før gravleggelsen utførte prestene en rekke ritualer, inkludert seremonien med å åpne munnen som hadde til hensikt å gjenoppvekke den dødes sanser og gi vedkommende muligheten til å motta ofringer. Deretter ble mumien gravlagt og graven forseglet.<sup id="cite_ref-105" class="reference"><a href="#cite_note-105"><span class="cite-bracket">&#91;</span>105<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Etterpå ga slektningene eller de innleide prestene ofringer til den avdøde i et nærliggende gravkapell med jevne mellomrom. Over tid ville ofringene avta, og de fleste gravkulter varte kun i en eller to generasjoner.<sup id="cite_ref-106" class="reference"><a href="#cite_note-106"><span class="cite-bracket">&#91;</span>106<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Så lenge kulten varte kunne slektningene skrive brev hvor de ba de avdøde slektningene om hjelp, i den tro at den døde kunne påvirke verden til de levende slik som gudene kunne.<sup id="cite_ref-107" class="reference"><a href="#cite_note-107"><span class="cite-bracket">&#91;</span>107<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>De første egyptiske gravene var <a href="/wiki/Mastaba" title="Mastaba">mastabaer</a>, regulære bygninger gjort av murstein hvor faraoene og adelen ble gravlagt. Hver av dem inneholdt et gravkammer under jorden og et adskilt kapell over for gravritualene. I det gamle rike begynte strukturen på mastabagravene å utvikle seg til pyramideformer, noe som blant annet symboliserte den opphavlige jordhaug i <a href="/wiki/Egyptisk_mytologi" title="Egyptisk mytologi">egyptisk mytologi</a>. Pyramidene var reservert kun for de kongelige, og ble ledsaget av store gravtempler ved siden av. Faraoene i mellomriket fortsatte å bygge templer, mens mastabaenes popularitet dalte. I økende grad begynte vanlige folk med nødvendige midler å gravlegge sine døde i graver som var hogd ut av fjellet med adskilte gravkapeller rett ved, en tilnærming som var mindre utsatt for gravplyndring. Ved begynnelsen av det nye rike begynte også faraoene bli gravlagt i slike berggraver, og de fortsatte med denne praksisene helt til den egyptiske religionen fikk tilbakegang.<sup id="cite_ref-108" class="reference"><a href="#cite_note-108"><span class="cite-bracket">&#91;</span>108<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Gravene kunne inneholde mye gravgods, blant annet statuer av den avdøde som tjente som erstatning for legemet om det ble ødelagt.<sup id="cite_ref-109" class="reference"><a href="#cite_note-109"><span class="cite-bracket">&#91;</span>109<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Ettersom det var antatt at den avdøde måtte arbeide i etterlivet, akkurat som livet, ble det gitt utstyr i graven; klær og redskaper, og andre hverdagsgjenstander, foruten amuletter og annet som skulle gi magisk beskyttelse mot farer i etterlivet.<sup id="cite_ref-110" class="reference"><a href="#cite_note-110"><span class="cite-bracket">&#91;</span>110<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Ytterligere beskyttelse ble gitt ved <a href="/wiki/Sarkofagtekstene" title="Sarkofagtekstene">gravtekster</a> som fulgte med i graven. Gravens vegger var også preget av kunstverker, blant annet bilder av den avdøde som spiste mat, noe som var antatt å gjøre det mulig for ham eller henne på magisk vis å ta til seg næring selv etter at gravofringene hadde opphørt.<sup id="cite_ref-111" class="reference"><a href="#cite_note-111"><span class="cite-bracket">&#91;</span>111<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=23" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Narmer-Tjet2.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Narmer-Tjet2.JPG/250px-Narmer-Tjet2.JPG" decoding="async" width="250" height="176" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Narmer-Tjet2.JPG/375px-Narmer-Tjet2.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Narmer-Tjet2.JPG/500px-Narmer-Tjet2.JPG 2x" data-file-width="529" data-file-height="373" /></a><figcaption><a href="/wiki/Narmer" title="Narmer">Narmer</a>, en førdynastisk hersker, fulgt av menn som bærer fanene til ulike guder.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Førdynastiske_og_tidlige_dynastiske_perioder"><span id="F.C3.B8rdynastiske_og_tidlige_dynastiske_perioder"></span>Førdynastiske og tidlige dynastiske perioder</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=24" title="Rediger avsnitt: Førdynastiske og tidlige dynastiske perioder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Førdynastiske og tidlige dynastiske perioder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Opphavet til egyptisk religion ligger i dens forhistorie, men kunnskapen om opphavet er begrenset til noen få og tvetydige arkeologiske kilder. Omsorgsfulle begravelser i løpet av <a href="/wiki/F%C3%B8rdynastisk_tid_i_Egypt" title="Førdynastisk tid i Egypt">førdynastisk tid</a> antyder at folket i denne epoken trodde på en form for etterliv. På samme tid ble dyr rituelt begravd, en praksis som kan reflektere den senere utviklingen av <a href="/w/index.php?title=Zoomorfisme&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Zoomorfisme (ikke skrevet ennå)">zoomorfistiske</a> (kunst som avbilder mennesker som ikke-menneskelige dyr) guder.<sup id="cite_ref-112" class="reference"><a href="#cite_note-112"><span class="cite-bracket">&#91;</span>112<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Bevisene er mindre klare for guder i menneskeform, og denne typen guddommer kan ha oppstått langt langsommere enn de i dyreform. Hver region i Egypt hadde opprinnelig sin egen beskyttende guddom, men det er sannsynlig at når disse små samfunnene erobret eller ble integrert med hverandre, ble guden for det underlagte området enten lagt inn i den andre gudens mytologi, eller helt og holdent underordnet av den. Det resulterte i et kompleks gudeverden hvor en del guddommer forble viktige kun i enkelte regioner, mens andre utviklet seg til å få universell betydning over hele Egypt.<sup id="cite_ref-113" class="reference"><a href="#cite_note-113"><span class="cite-bracket">&#91;</span>113<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-114" class="reference"><a href="#cite_note-114"><span class="cite-bracket">&#91;</span>114<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> På samme tid endret rikene seg under <a href="/wiki/Det_gamle_rike_i_Egypt" title="Det gamle rike i Egypt">det gamle rike</a>, <a href="/wiki/Mellomriket_i_Egypt" title="Mellomriket i Egypt">mellomriket</a>, og <a href="/wiki/Det_nye_rike_i_Egypt" title="Det nye rike i Egypt">det nye rike</a>, vanligvis slik at religionen forble innenfor de enkelte områdene. </p><p>Samlingen av Egypt begynte i tidlig dynastisk tid rundt 3000 f.Kr. Dette omformet den egyptiske religionen; en del guddommer vokste til å få nasjonal betydning, og kulten om den guddommelige farao ble det sentrale fokuset for den religiøse aktiviteten.<sup id="cite_ref-115" class="reference"><a href="#cite_note-115"><span class="cite-bracket">&#91;</span>115<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Horus ble identifisert med kongen, og hans kultsenter lå i byen <a href="/wiki/Nekhen" title="Nekhen">Nekhen</a> i <a href="/wiki/%C3%98vre_Egypt" title="Øvre Egypt">Øvre Egypt</a>, som ble det viktigste religiøse stedet. Et annet viktig senter var <a href="/wiki/Abydos_(Egypt)" title="Abydos (Egypt)">Abydos</a>, hvor de tidligste herskerne bygde store gravkomplekser.<sup id="cite_ref-116" class="reference"><a href="#cite_note-116"><span class="cite-bracket">&#91;</span>116<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_gamle_og_mellomriket">Det gamle og mellomriket</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=25" title="Rediger avsnitt: Det gamle og mellomriket" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det gamle og mellomriket"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pyramide_Djedkare_elevation.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Pyramide_Djedkare_elevation.jpg/250px-Pyramide_Djedkare_elevation.jpg" decoding="async" width="250" height="151" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Pyramide_Djedkare_elevation.jpg/375px-Pyramide_Djedkare_elevation.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Pyramide_Djedkare_elevation.jpg/500px-Pyramide_Djedkare_elevation.jpg 2x" data-file-width="1099" data-file-height="662" /></a><figcaption>Pyramidekomplekset til farao <a href="/w/index.php?title=Djedkare_Isesi&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Djedkare Isesi (ikke skrevet ennå)">Djedkare Isesi</a></figcaption></figure> <p>Under det gamle riket forsøkte presteskapet ved de store guddommene å organisere en komplisert nasjonal gudeverden inn i grupper knyttet til deres mytologi og dyrkelse i et enkelt kultsenter, slik som <a href="/wiki/Enneade" title="Enneade">enneaden</a> i <a href="/wiki/Heliopolis" title="Heliopolis">Heliopolis</a>. Den forente sentrale guddommer som <a href="/wiki/Atum" title="Atum">Atum</a>, <a href="/wiki/Ra_(gud)" title="Ra (gud)">Ra</a>, <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a> og <a href="/wiki/Set" title="Set">Set</a> i en samlende <a href="/wiki/Skapelsesmyte" title="Skapelsesmyte">skapelsesmyte</a>.<sup id="cite_ref-117" class="reference"><a href="#cite_note-117"><span class="cite-bracket">&#91;</span>117<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I mellomtiden erstattet pyramider sammen med store gravtempler de tidligere <a href="/wiki/Mastaba" title="Mastaba">mastabagravene</a> som gravsteder for faraoene. I kontrast til de enorme størrelsene til <a href="/wiki/Pyramide_(byggverk)" title="Pyramide (byggverk)">pyramidekompleksene</a> forble gudenes templer relativt små, noe som antyder at den offisielle religionen i denne perioden framhevet kulten til den guddommelige kongen mer enn direkte dyrkelse av guddommene. Gravritualene og arkitekturen på denne tiden påvirket i stør grad til mer detaljert dekorerte templer og ritualer som ble benyttet for dyrkelsen av gudene i senere perioder.<sup id="cite_ref-118" class="reference"><a href="#cite_note-118"><span class="cite-bracket">&#91;</span>118<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Tidlig i det gamle rike fikk <a href="/wiki/Ra_(gud)" title="Ra (gud)">Ra</a> økt innflytelse, og hans kultsenter ved Heliopolis ble Egypts viktigste religiøse sted.<sup id="cite_ref-119" class="reference"><a href="#cite_note-119"><span class="cite-bracket">&#91;</span>119<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Ved <a href="/wiki/5._egyptiske_dynasti" title="5. egyptiske dynasti">det femte dynasti</a> var Ra den mest prominente guden i Egypt, og var knyttet til kongeverdigheten og etterlivet på en måte som ble varig for resten av den egyptiske historie.<sup id="cite_ref-120" class="reference"><a href="#cite_note-120"><span class="cite-bracket">&#91;</span>120<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> På rundt samme tid ble <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a> den viktigste guden for etterlivet. <a href="/wiki/Pyramidetekstene" title="Pyramidetekstene">Pyramidetekstene</a>, skrevet for første gang på denne tiden, reflekterte hvor viktig Osiris var blitt for etterlivet, skjønt disse tekstene inneholdt også levninger fra eldre tradisjoner.<sup id="cite_ref-121" class="reference"><a href="#cite_note-121"><span class="cite-bracket">&#91;</span>121<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Tekstene er også meget viktig kilde for å forstå tidligegyptiske teologisk tankegang.<sup id="cite_ref-122" class="reference"><a href="#cite_note-122"><span class="cite-bracket">&#91;</span>122<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>På 2100-tallet f.Kr. falt det gamle riket sammen og ble avløst av <a href="/wiki/F%C3%B8rste_mellomepoke_i_Egypt" title="Første mellomepoke i Egypt">første mellomepoke</a>, noe som fikk betydelige konsekvenser for egyptisk religion. Det gamle rikets myndighetspersoner hadde allerede begynt å ta i bruk gravritualer som opprinnelig var forbeholdt de kongelige, men nå, da det var mindre rigide avgrensninger mellom samfunnsklassene, begynte denne religiøse praksisen utvidet til gradvis være gjeldende for alle egyptere, en prosess som har blitt karakterisert som «demokratiseringen av etterlivet».<sup id="cite_ref-123" class="reference"><a href="#cite_note-123"><span class="cite-bracket">&#91;</span>123<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Osiriskonseptet for etterlivet hadde stor tiltrekning for vanlig folk, og således ble Osiris en av de aller viktigste gudene.<sup id="cite_ref-124" class="reference"><a href="#cite_note-124"><span class="cite-bracket">&#91;</span>124<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Til sist klarte herskere i <a href="/wiki/Teben_(Egypt)" title="Teben (Egypt)">Teben</a> å gjenforene <a href="/wiki/%C3%98vre_Egypt" title="Øvre Egypt">Øvre</a> og <a href="/wiki/Nedre_Egypt" title="Nedre Egypt">Nedre Egypt</a> i mellomepoken (ca. 2055–1650 f.Kr.). Disse faraoene i Teben ønsket å gi sin skytsgud Monthu en nasjonal betydning, men i løpet av epoken ble han overgått av den voksende populariteten til <a href="/wiki/Amon" title="Amon">Amon</a>.<sup id="cite_ref-125" class="reference"><a href="#cite_note-125"><span class="cite-bracket">&#91;</span>125<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I denne nye egyptiske staten ble personlig fromhet stadig viktigere og ble uttrykt langt mer fritt i skriftene, en trend som fortsatte i det nye rike.<sup id="cite_ref-Shaw_180_38-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_180-38"><span class="cite-bracket">&#91;</span>38<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_nye_rike">Det nye rike</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=26" title="Rediger avsnitt: Det nye rike" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det nye rike"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Akhenaten,_Nefertiti_and_their_children.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Akhenaten%2C_Nefertiti_and_their_children.jpg/250px-Akhenaten%2C_Nefertiti_and_their_children.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Akhenaten%2C_Nefertiti_and_their_children.jpg/375px-Akhenaten%2C_Nefertiti_and_their_children.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Akhenaten%2C_Nefertiti_and_their_children.jpg/500px-Akhenaten%2C_Nefertiti_and_their_children.jpg 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption>Akhnaton, <a href="/wiki/Nefertiti" title="Nefertiti">Nefertiti</a> og deres barn. Mellom farao og dronningen er <a href="/wiki/Aton" title="Aton">Atons</a> vifte av solstråler.</figcaption></figure> <p>Da mellomriket til sist falt sammen, ble det avløst av <a href="/wiki/Andre_mellomepoke_i_Egypt" title="Andre mellomepoke i Egypt">andre mellomepoke</a> (ca. 1650–1550 f.Kr.), men riket ble igjen forent av herskere fra Teben som da ble de første faraoer i <a href="/wiki/Det_nye_rike_i_Egypt" title="Det nye rike i Egypt">det nye rike</a>. Under det nye rike ble Amon den fremste gud for den egyptiske staten. Han ble <a href="/wiki/Synkretisme" title="Synkretisme">synkretisert</a> med Ra, den lenge etablerte skytsgud for kongeverdigheten, og hans tempel i <a href="/wiki/Karnak" title="Karnak">Karnak</a> ved Teben ble Egypts viktigste religiøse senter. Opphøyelsen av <a href="/wiki/Amon" title="Amon">Amon</a> skyldes dels tilknytningen til Teben, men også et økende profesjonelt presteskap. Deres teologiske diskusjoner inneholdt detaljerte beskrivelser av Amons universelle makt.<sup id="cite_ref-126" class="reference"><a href="#cite_note-126"><span class="cite-bracket">&#91;</span>126<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-127" class="reference"><a href="#cite_note-127"><span class="cite-bracket">&#91;</span>127<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Økende kontakt med folkeslag og sivilisasjoner utenfor Egypt i denne perioden førte til at mange guddommer i Midtøsten ble tilpasset den egyptiske gudeverden. På samme tid tok Egypts nærmeste naboer i sør, <a href="/wiki/Nubia" title="Nubia">Nubia</a> (delvis underlagt, delvis handelspartner), til seg store deler av de egyptiske religiøse trosforestillinger, og i særdeleshet tok de Amon til seg som sin egen gud.<sup id="cite_ref-128" class="reference"><a href="#cite_note-128"><span class="cite-bracket">&#91;</span>128<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Den religiøse orden i det nye rike ble avbrutt da <a href="/wiki/Akhnaton" title="Akhnaton">Akhnaton</a> ble farao på 1300-tallet f.Kr. Han erstattet Amon med Aton som statens gud. Til sist avsluttet han og forbød dyrkelsen av de fleste andre guder og flyttet Egypts hovedstad til en ny by ved <a href="/wiki/Amarna" title="Amarna">Amarna</a>. I denne delen av Egypts historie, Amarnaperioden, krevde Akhnaton en enestående status hvor kun han kunne dyrke <a href="/wiki/Aton" title="Aton">Aton</a>, og befolkningen ble pålagt å dyrke ham. Akhnatons atonistiske system manglet et velutbygget mytologi og forestillinger om etterlivet, og Aton synes altfor fjern og upersonlig til at guden kunne appellere til de ordinære egyptere.<sup id="cite_ref-129" class="reference"><a href="#cite_note-129"><span class="cite-bracket">&#91;</span>129<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Mange fortsatte antagelig å dyrke de tradisjonelle gudene i det private. Når statens støtte til andre guder avtok, ble det tidligere presteskapet mindre viktig.<sup id="cite_ref-130" class="reference"><a href="#cite_note-130"><span class="cite-bracket">&#91;</span>130<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Ved Akhnatons død gjeninnførte hans etterfølgere det tradisjonelle religiøse systemet. Akhnatons revolusjonære atonistisme ble et kortvarig eksperiment, og med tiden ble alle monumenter fra Amarnaperioden revet.<sup id="cite_ref-131" class="reference"><a href="#cite_note-131"><span class="cite-bracket">&#91;</span>131<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Før Amarnaperioden hadde den folkelige religionen gått mot stadig mer personlig forhold med gudene. Akhnatons endringer snudde denne trenden, men straks den tradisjonelle religion ble gjeninnført, kom det en tilbakegang. Folket begynte å tro at gudene var langt mer direkte involvert i deres daglige liv. Amon, den øverste gud, ble i økende grad oppfattet som den endelige mellomledd for menneskers skjebne og den sanne hersker av Egypt. Farao ble tilsvarende oppfattet som mer menneskelig og mindre guddommelig. Oraklenes betydning som et virkemiddel for å ta rett beslutning vokste, og det samme gjorde rikdommen og innflytelsen til de som tolket oraklene, presteskapet. Disse utviklingstrendene underminerte den tradisjonelle strukturen i samfunnet og bidro til å bryte ned det nye rike.<sup id="cite_ref-132" class="reference"><a href="#cite_note-132"><span class="cite-bracket">&#91;</span>132<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-133" class="reference"><a href="#cite_note-133"><span class="cite-bracket">&#91;</span>133<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Senere_perioder">Senere perioder</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=27" title="Rediger avsnitt: Senere perioder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Senere perioder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Serapis_Pio-Clementino_Inv689.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Serapis_Pio-Clementino_Inv689.jpg/190px-Serapis_Pio-Clementino_Inv689.jpg" decoding="async" width="190" height="288" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Serapis_Pio-Clementino_Inv689.jpg/285px-Serapis_Pio-Clementino_Inv689.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Serapis_Pio-Clementino_Inv689.jpg/380px-Serapis_Pio-Clementino_Inv689.jpg 2x" data-file-width="1650" data-file-height="2500" /></a><figcaption>Den synkretiske guden <a href="/wiki/Serapis" title="Serapis">Serapis</a>.</figcaption></figure> <p>På 1000-tallet f.Kr. var Egypt betydelig svakere enn i eldre tider, og i flere perioder hadde utlendinger erobret landet og tatt posisjonen som farao. Betydningen av farao fortsatte å svekkes, og vektleggingen på folkelig fromhet fortsatte å øke. Dyrekulter, en karakteristisk egyptisk form for dyrkelse, ble mindre populære i denne perioden, muligens som en reaksjon på usikkerhet og utenlandsk innflytelse i tiden.<sup id="cite_ref-134" class="reference"><a href="#cite_note-134"><span class="cite-bracket">&#91;</span>134<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> <a href="/wiki/Isis" title="Isis">Isis</a> vokste seg mer populær som en gudinne for beskyttelse, magi og personlig frelse, og ble den viktigste gudinnen i Egypt.<sup id="cite_ref-135" class="reference"><a href="#cite_note-135"><span class="cite-bracket">&#91;</span>135<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>På 300-tallet f.Kr. ble Egypt et <a href="/wiki/Hellenistisk_sivilisasjon" title="Hellenistisk sivilisasjon">hellenistisk</a> <a href="/wiki/Ptolemeiske_konged%C3%B8mme" class="mw-redirect" title="Ptolemeiske kongedømme">kongedømme</a> under <a href="/wiki/Ptolemeerdynastiet" title="Ptolemeerdynastiet">ptolemeerdynastiet</a> (305–30 f.Kr.), som tok faraos rolle. De opprettholdt den tradisjonelle religionen og fortsatte bygging eller restaureringen av templer. Det ptolemeiske kongedømmets greske herskerklasse identifisert mange av de egyptiske guddommene med sine egne.<sup id="cite_ref-Peacock437_136-0" class="reference"><a href="#cite_note-Peacock437-136"><span class="cite-bracket">&#91;</span>136<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Fra denne krysskulturelle synkretisme oppsto <a href="/wiki/Serapis" title="Serapis">Serapis</a>, en gud som kombinerte <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a> og <a href="/wiki/Apis_(gud)" title="Apis (gud)">Apis</a> med karaktertrekk fra <a href="/wiki/Gresk_mytologi" title="Gresk mytologi">greske guddommer</a>, og som ble meget populær blant den greske befolkningen i Egypt. Uansett forble de to trossystemer i stor grad adskilt, og egyptiske guddommer forble egyptiske.<sup id="cite_ref-137" class="reference"><a href="#cite_note-137"><span class="cite-bracket">&#91;</span>137<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Det ptolemeiske tidsalders trosforestillinger endret seg lite etter at Egypt ble en <a href="/wiki/Romersk_provins" title="Romersk provins">romersk provins</a> under <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a> i år 30 f.Kr. og hvor det ptolemeiske kongene i <a href="/wiki/Alexandria" title="Alexandria">Alexandria</a> ble erstattet med fjerne romerske keisere i <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a>.<sup id="cite_ref-Peacock437_136-1" class="reference"><a href="#cite_note-Peacock437-136"><span class="cite-bracket">&#91;</span>136<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Kulten til Isis appellerte også til grekere og romere utenfor Egypt, og i hellenistisk form spredte den seg over hele riket.<sup id="cite_ref-138" class="reference"><a href="#cite_note-138"><span class="cite-bracket">&#91;</span>138<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I Egypt selv, da Romerriket ble svekket, forfalt de offisielle templene og uten deres religiøse innflytelse fra sentralt hold ble religion fragmentert og lokalisert. I mellomtiden spredte <a href="/wiki/Kristendommen" class="mw-redirect" title="Kristendommen">kristendommen</a> seg over Egypt. På 200- og 300-tallet e.Kr. sørget påbud fra kristne keisere og <a href="/wiki/Ikonoklasme" title="Ikonoklasme">ikonoklasme</a> fra lokale kristne til ytterligere svekkelse av tradisjonelle trosforestillinger. Mens den beholdt sitt grep blant trofaste egyptere for en tid, begynte egyptisk religion langsomt å svinne hen.<sup id="cite_ref-139" class="reference"><a href="#cite_note-139"><span class="cite-bracket">&#91;</span>139<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="I_ettertid">I ettertid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=28" title="Rediger avsnitt: I ettertid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen I ettertid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Th_oltar.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Th_oltar.JPG/300px-Th_oltar.JPG" decoding="async" width="300" height="143" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Th_oltar.JPG/450px-Th_oltar.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Th_oltar.JPG/600px-Th_oltar.JPG 2x" data-file-width="2621" data-file-height="1251" /></a><figcaption>Alter for guden <a href="/wiki/Tot" title="Tot">Tot</a> av en <a href="/w/index.php?title=Kemetism&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Kemetism (ikke skrevet ennå)">kemetisk</a> tilhenger.</figcaption></figure> <p>Egyptisk religion frambrakte templer og graver som er <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">oldtidens Egypts</a> mest gripende og varige monumenter, men den påvirket også andre kulturer. I faraoenes tid ble mange egyptiske symboler, slik som <a href="/wiki/Sfinks" title="Sfinks">sfinksen</a> og den bevingede soldisken, tatt opp av andre kulturer og sivilisasjoner over hele Middelhavet og i østlige Asia, og det samme med en del av dens guddommer, som eksempelvis <a href="/wiki/Bes" title="Bes">Bes</a>. En del av disse forbindelser er vanskelige å etterspore. Grekernes konsept om <a href="/wiki/Elysium" class="mw-redirect" title="Elysium">Elysium</a> kan ha hatt sitt opphav i den egyptiske visjonen om etterlivet.<sup id="cite_ref-140" class="reference"><a href="#cite_note-140"><span class="cite-bracket">&#91;</span>140<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> I <a href="/wiki/Senantikken" title="Senantikken">senantikken</a> ble det kristne oppfatningen av <a href="/wiki/Helvete" title="Helvete">helvete</a> meget sannsynlig påvirket av den del visuelle framstillinger av Duat. Bibelske fortellinger om <a href="/wiki/Jesus" class="mw-redirect" title="Jesus">Jesus</a> og <a href="/wiki/Jomfru_Maria" title="Jomfru Maria">jomfru Maria</a> kan ha blitt påvirket av Isis og Orisis.<sup id="cite_ref-141" class="reference"><a href="#cite_note-141"><span class="cite-bracket">&#91;</span>141<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Selve kristendommens symbol, <a href="/wiki/Kors" title="Kors">korset</a>, kan ha vært avledet eller inspirert av det egyptiske <a href="/wiki/Ankh" title="Ankh">ankh</a> eller hankekors som var det allestedsnærværende egyptiske symbol på åndelig liv. I kontrast til de fleste hellige bilder var ankh-korset et rent abstrakt symbol på helligdom. Ankh-symbolet ble holdt som et <a href="/wiki/Septer" title="Septer">septer</a> av mange egyptiske guddommer, spesielt <a href="/wiki/Atum" title="Atum">Atum</a>. </p><p>Egyptiske trosforestillinger påvirket eller ga vekst til flere <a href="/wiki/Esoterikk" title="Esoterikk">esoteriske</a> trossystemer utviklet av grekere og romerne, som betraktet Egypt som en kilde for mystisk visdom. <a href="/wiki/Hermetisme" title="Hermetisme">Hermetisme</a> er eksempelvis avledet fra tradisjonen om hemmelig magisk kunnskap assosiert med <a href="/wiki/Tot" title="Tot">Tot</a>.<sup id="cite_ref-142" class="reference"><a href="#cite_note-142"><span class="cite-bracket">&#91;</span>142<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p><p>Spor av oldtidens trosforestillinger vedvarte i egyptiske folkelige tradisjoner fram til moderne tid. Påvirkningen på det internasjonale, moderne samfunn økte etter den franske invasjonen av Egypt og Syria (1798–1801) da franskmennene fikk egne inntrykk av Egypts monumenter og bilder. Som et resultat begynte forskere fra Vesten å studere egyptisk tro ved å reise til Egypt, og egyptiske religiøse motiver ble tilpasset vestlig kunst.<sup id="cite_ref-143" class="reference"><a href="#cite_note-143"><span class="cite-bracket">&#91;</span>143<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup><sup id="cite_ref-144" class="reference"><a href="#cite_note-144"><span class="cite-bracket">&#91;</span>144<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> Egyptisk tro har siden hatt en betydelig påvirkning på vestlig populærkultur. Interessen for Egypt har ført til at flere nye religiøse grupper på slutten av 1900-tallet har rekonstruert oldtidens egyptiske religion.<sup id="cite_ref-145" class="reference"><a href="#cite_note-145"><span class="cite-bracket">&#91;</span>145<span class="cite-bracket">&#93;</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=29" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 1–5, 80.</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 63–64, 82.</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 43–44.</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 30, 32, 89.</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Silverman (1991), s. 55–58.</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 53.</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 28, 187–89.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Teeter (2001), s. 340–344.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Bestemte nummer var ansett som hellige eller magiske, særskilt 2, 3, 4, 7</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 74–79.</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 27–28.</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 33–35.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 36, 67.</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 189–192, 241–242.</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 36–39.</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 10–11.</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Montserrat, Dominic (2000): Akhenaten: History, Fantasy and Ancient Egypt, Routledge, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0415185491" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-415-18549-1</a>. s. 36ff</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Najovits, Simson (2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=UrR848g3gp8C&amp;pg=PA88&amp;dq=Egyptian+monotheism#v=snippet&amp;q=monolatry&amp;f=false">Egypt, trunk of the tree 2</a>. Algora. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780875862569" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-87586-256-9</a>. s. 131–144</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 35.</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 198.</span> </li> <li id="cite_note-Allen_115-21"><b><a href="#cite_ref-Allen_115_21-0">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 115–117.</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 4–5.</span> </li> <li id="cite_note-Shafer_2-23"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shafer_2_23-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shafer_2_23-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shafer_2_23-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Shafer_2_23-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Shafer (1997), s. 2–4.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 68–79.</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 104, 127.</span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Lesko (1991), s. 117–121.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 45–46.</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Allen, James P.: «The Cosmology of the Pyramid Texts» i: Simpson (1989), s. 20–26.</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 31.</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 54–56.</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 5–6.</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 55.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text">Van Dijk, Jacobus: «The Amarna Period and the Later New Kingdom», i: Shaw (2000), s. 311–312.</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 69, 95, 184.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 60–63.</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 79–80.</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 94–95.</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_180-38"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_180_38-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_180_38-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_180_38-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Callender, Gae: «The Middle Kingdom» i: Shaw (2000), s. 180–181.</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2005), s. 121–128, 389–190.</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 79.</span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text">Taylor (2001), s. 25.</span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 90, 94–95.</span> </li> <li id="cite_note-Assmann_389-43"><b><a href="#cite_ref-Assmann_389_43-0">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2005), s. 389–391.</span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text">Fleming &amp; Lothian (1997), s. 104.</span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 160–161.</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2005), s. 209–10, 398–402.</span> </li> <li id="cite_note-Traunecker-47"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Traunecker_47-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Traunecker_47-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Traunecker (2001), s. 1–5.</span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text">Tobin (2001), s. 464–468.</span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text">Pinch (1994), s. 18.</span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text">Fleming &amp; Lothian (1997), s. 26.</span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 143–145, 171–173, 182.</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 124.</span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text">Fleming &amp; Lothian (1997), s. 76, 78.</span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text">Quirke &amp; Spencer (1992), s. 67.</span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text">Fleming &amp; Lothian (1997), s. 84, 107–108.</span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text">Fleming &amp; Lothian (1997), s. 33, 38–39.</span> </li> <li id="cite_note-57"><b><a href="#cite_ref-57">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 93–99.</span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text">Pinch (1995), s. 63.</span> </li> <li id="cite_note-Foster-59"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Foster_59-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Foster_59-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Foster, John L.: «Lyric» i: Redford (2001), bind II, s. 312–317.</span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 94.</span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 166.</span> </li> <li id="cite_note-Ockinga-62"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Ockinga_62-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Ockinga_62-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Ockinga, Boyo: «Piety» i: Redford (2001), bind III, s. 44–46.</span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 315.</span> </li> <li id="cite_note-64"><b><a href="#cite_ref-64">^</a></b> <span class="reference-text">Hornung (1999), s. 1–5.</span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 93.</span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text">Taylor (2001), s. 194–195.</span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text">Hornung (1999), s. xvii, 14.</span> </li> <li id="cite_note-68"><b><a href="#cite_ref-68">^</a></b> <span class="reference-text">Quirke &amp; Spencer (1992), s. 98.</span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 316–317.</span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text">Hornung (1999), s. 26–27, 30.</span> </li> <li id="cite_note-Wilkinson_42-71"><b><a href="#cite_ref-Wilkinson_42_71-0">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 42–44.</span> </li> <li id="cite_note-72"><b><a href="#cite_ref-72">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2000), s. 8–9, 50.</span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2000), s. 82.</span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 72–82, 86–89.</span> </li> <li id="cite_note-75"><b><a href="#cite_ref-75">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2000), s. 72–75.</span> </li> <li id="cite_note-76"><b><a href="#cite_ref-76">^</a></b> <span class="reference-text">Shafer (1997), s. 9</span> </li> <li id="cite_note-77"><b><a href="#cite_ref-77">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2000), s. 9, 25–26</span> </li> <li id="cite_note-78"><b><a href="#cite_ref-78">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2000), s. 92–93</span> </li> <li id="cite_note-79"><b><a href="#cite_ref-79">^</a></b> <span class="reference-text">Kamil, Jill (1996): <i>The Ancient Egyptians: Life in the Old Kingdom</i>. American University in Cairo, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9774243927" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 977-424-392-7</a>. s. 47.</span> </li> <li id="cite_note-Wilkinson_95-80"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Wilkinson_95_80-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Wilkinson_95_80-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Wilkinson (2000), s. 95</span> </li> <li id="cite_note-Thompson-81"><b><a href="#cite_ref-Thompson_81-0">^</a></b> <span class="reference-text">Thompson, Stephen E.: «Cults: Overview» i: Redford (2001), bind I, s. 326–332</span> </li> <li id="cite_note-82"><b><a href="#cite_ref-82">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 93–95; Shafer (1997), s. 25</span> </li> <li id="cite_note-83"><b><a href="#cite_ref-83">^</a></b> <span class="reference-text">Shafer (1997), s. 27–28</span> </li> <li id="cite_note-84"><b><a href="#cite_ref-84">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 21, 83</span> </li> <li id="cite_note-85"><b><a href="#cite_ref-85">^</a></b> <span class="reference-text">Quirke &amp; Spencer (1992), s. 78, 92–94</span> </li> <li id="cite_note-Owen2004-86"><b><a href="#cite_ref-Owen2004_86-0">^</a></b> <span class="reference-text">Owen, James (2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.nationalgeographic.com/news/2004/09/0915_040915_petmummies.html">«Egyptian Animals Were Mummified Same Way as Humans»</a>. <i>National Geographic News</i>.</span> </li> <li id="cite_note-87"><b><a href="#cite_ref-87">^</a></b> <span class="reference-text">Kruchten, Jean-Marie: «Oracles» i: Redford (2001), s. 609–611</span> </li> <li id="cite_note-88"><b><a href="#cite_ref-88">^</a></b> <span class="reference-text">Frankfurter (1998), s. 145–152</span> </li> <li id="cite_note-89"><b><a href="#cite_ref-89">^</a></b> <span class="reference-text">Sadek (1988), s. 1–2</span> </li> <li id="cite_note-Wilkinson_46-90"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Wilkinson_46_90-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Wilkinson_46_90-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 46</span> </li> <li id="cite_note-91"><b><a href="#cite_ref-91">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 128–131</span> </li> <li id="cite_note-92"><b><a href="#cite_ref-92">^</a></b> <span class="reference-text">Baines i: Shafer (1991), s. 164–171</span> </li> <li id="cite_note-93"><b><a href="#cite_ref-93">^</a></b> <span class="reference-text">Lesko, Barbara S.: "Cults: Private Cults" i: Redford (2001), bind I, s. 336–339</span> </li> <li id="cite_note-94"><b><a href="#cite_ref-94">^</a></b> <span class="reference-text">Sadek (1988), s. 76–78</span> </li> <li id="cite_note-95"><b><a href="#cite_ref-95">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 273, 276–277</span> </li> <li id="cite_note-96"><b><a href="#cite_ref-96">^</a></b> <span class="reference-text">Traunecker (2001), s. 98</span> </li> <li id="cite_note-97"><b><a href="#cite_ref-97">^</a></b> <span class="reference-text">Allen (2000), s. 156–157</span> </li> <li id="cite_note-98"><b><a href="#cite_ref-98">^</a></b> <span class="reference-text">Pinch (1995), s. 9–17.</span> </li> <li id="cite_note-99"><b><a href="#cite_ref-99">^</a></b> <span class="reference-text">Baines i: Shafer (1991), s. 165.</span> </li> <li id="cite_note-100"><b><a href="#cite_ref-100">^</a></b> <span class="reference-text">Pinch (1995), s. 51–63.</span> </li> <li id="cite_note-101"><b><a href="#cite_ref-101">^</a></b> <span class="reference-text">Pinch (1995), s. 16, 28.</span> </li> <li id="cite_note-102"><b><a href="#cite_ref-102">^</a></b> <span class="reference-text">Pinch (1995), s. 73–78.</span> </li> <li id="cite_note-103"><b><a href="#cite_ref-103">^</a></b> <span class="reference-text">Quirke &amp; Spencer (1992), s. 86–90.</span> </li> <li id="cite_note-104"><b><a href="#cite_ref-104">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 300–301.</span> </li> <li id="cite_note-105"><b><a href="#cite_ref-105">^</a></b> <span class="reference-text">Taylor (2001), s. 187–193.</span> </li> <li id="cite_note-106"><b><a href="#cite_ref-106">^</a></b> <span class="reference-text">Taylor (2001), s. 95.</span> </li> <li id="cite_note-107"><b><a href="#cite_ref-107">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 282.</span> </li> <li id="cite_note-108"><b><a href="#cite_ref-108">^</a></b> <span class="reference-text">Taylor (2001), s. 141–155.</span> </li> <li id="cite_note-109"><b><a href="#cite_ref-109">^</a></b> <span class="reference-text">Fleming &amp; Lothian (1997), s. 100–101.</span> </li> <li id="cite_note-110"><b><a href="#cite_ref-110">^</a></b> <span class="reference-text">Taylor (2001), s. 107–110, 200–213.</span> </li> <li id="cite_note-111"><b><a href="#cite_ref-111">^</a></b> <span class="reference-text">Quirke &amp; Spencer (1992), s. 97–98, 112.</span> </li> <li id="cite_note-112"><b><a href="#cite_ref-112">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 12–15.</span> </li> <li id="cite_note-113"><b><a href="#cite_ref-113">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 31.</span> </li> <li id="cite_note-114"><b><a href="#cite_ref-114">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 50–52.</span> </li> <li id="cite_note-115"><b><a href="#cite_ref-115">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 15.</span> </li> <li id="cite_note-116"><b><a href="#cite_ref-116">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2000), s. 17–19.</span> </li> <li id="cite_note-117"><b><a href="#cite_ref-117">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 51, 81–85.</span> </li> <li id="cite_note-118"><b><a href="#cite_ref-118">^</a></b> <span class="reference-text">Dunand &amp; Zivie-Coche (2005), s. 78–79.</span> </li> <li id="cite_note-119"><b><a href="#cite_ref-119">^</a></b> <span class="reference-text">Malek, Jaromir: «The Old Kingdom» i: Shaw (2000), s. 92–93, 108–109.</span> </li> <li id="cite_note-120"><b><a href="#cite_ref-120">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 90–91, 112.</span> </li> <li id="cite_note-121"><b><a href="#cite_ref-121">^</a></b> <span class="reference-text">Malek i: Shaw (2000), s. 113.</span> </li> <li id="cite_note-122"><b><a href="#cite_ref-122">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 92</span> </li> <li id="cite_note-123"><b><a href="#cite_ref-123">^</a></b> <span class="reference-text">Seidlmayer, Stephen: «The First Intermediate Period» i: Shaw (2000), s. 124.</span> </li> <li id="cite_note-124"><b><a href="#cite_ref-124">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 154–156.</span> </li> <li id="cite_note-125"><b><a href="#cite_ref-125">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 154.</span> </li> <li id="cite_note-126"><b><a href="#cite_ref-126">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 181–84, 186.</span> </li> <li id="cite_note-127"><b><a href="#cite_ref-127">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 166, 191–192.</span> </li> <li id="cite_note-128"><b><a href="#cite_ref-128">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 276, 304.</span> </li> <li id="cite_note-129"><b><a href="#cite_ref-129">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 215–218, 238.</span> </li> <li id="cite_note-130"><b><a href="#cite_ref-130">^</a></b> <span class="reference-text">Van Dijk (2000), s. 287, 311.</span> </li> <li id="cite_note-131"><b><a href="#cite_ref-131">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 238–239.</span> </li> <li id="cite_note-132"><b><a href="#cite_ref-132">^</a></b> <span class="reference-text">Van Dijk (2000), s. 289, 310–312.</span> </li> <li id="cite_note-133"><b><a href="#cite_ref-133">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann: «State and Religion in the New Kingdom» i: Simpson (1989), s. 72–79.</span> </li> <li id="cite_note-134"><b><a href="#cite_ref-134">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 312–317.</span> </li> <li id="cite_note-135"><b><a href="#cite_ref-135">^</a></b> <span class="reference-text">Wilkinson (2003), s. 51, 146–149.</span> </li> <li id="cite_note-Peacock437-136"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Peacock437_136-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Peacock437_136-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Peacock (2000), s. 437–438.</span> </li> <li id="cite_note-137"><b><a href="#cite_ref-137">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 325–328.</span> </li> <li id="cite_note-138"><b><a href="#cite_ref-138">^</a></b> <span class="reference-text">David (2002), s. 326.</span> </li> <li id="cite_note-139"><b><a href="#cite_ref-139">^</a></b> <span class="reference-text">Frankfurter (1998), s. 23–30.</span> </li> <li id="cite_note-140"><b><a href="#cite_ref-140">^</a></b> <span class="reference-text">Assmann (2001), s. 392.</span> </li> <li id="cite_note-141"><b><a href="#cite_ref-141">^</a></b> <span class="reference-text">Strong, Steven; Strong, Evan (2008): <i>Mary Magdalene's Dreaming: A Comparison of Aboriginal Wisdom and Gnostic Scripture</i>. University Press of America. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780761842804" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9780761842804</a>. s. 5.</span> </li> <li id="cite_note-142"><b><a href="#cite_ref-142">^</a></b> <span class="reference-text">Hornung (2001), s. 1, 9–11, 73–75.</span> </li> <li id="cite_note-143"><b><a href="#cite_ref-143">^</a></b> <span class="reference-text">Hornung (2001), s. 75.</span> </li> <li id="cite_note-144"><b><a href="#cite_ref-144">^</a></b> <span class="reference-text">Fleming &amp; Lothian (1997), s. 133–136.</span> </li> <li id="cite_note-145"><b><a href="#cite_ref-145">^</a></b> <span class="reference-text">Melton (2009), s. 841, 847, 851, 855.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=30" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Allen, James P (2000): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=gMxfheT1XQIC&amp;dq=Middle+Egyptian:+An+Introduction+to+the+Language+and+Culture+of+Hieroglyphs&amp;printsec=frontcover&amp;q"><i>Middle Egyptian: An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs</i></a>. Cambridge University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521774837" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-77483-7</a>.</li> <li>Assmann, Jan (2001) [1984]: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=ACkeJSSIvQYC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=The+Search+for+God+in+Ancient+Egypt&amp;q"><i>The Search for God in Ancient Egypt</i></a>. Overs. av David Lorton, Cornell University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0801487293" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8014-8729-3</a>.</li> <li>Assmann, Jan (2005) [2001]: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=dt96B6jKOywC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=Death+and+Salvation+in+Ancient+Egypt&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>Death and Salvation in Ancient Egypt</i></a>. Overs. av David Lorton, Cornell University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0801442419" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8014-4241-9</a>.</li> <li>David, Rosalie (2002): <i>Religion and Magic in Ancient Egypt</i>. Penguin. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0140262520" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-14-026252-0</a>.</li> <li>Dunand, Françoise; Zivie-Coche, Christiane (2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=2Fe9yVzshx4C&amp;printsec=frontcover&amp;dq=Gods+and+Men+in+Egypt:+3000+BCE+to+395+CE&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>Gods and Men in Egypt: 3000 BCE to 395 CE.</i></a> Overs. av David Lorton, Cornell University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0801488532" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8014-8853-2</a>.</li> <li>Fleming, Fergus; Lothian, Alan (1997): <i>The Way to Eternity: Egyptian Myth</i>. Amsterdam: Duncan Baird. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0705435032" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7054-3503-2</a>.</li> <li>Foster, John L (2001): «Lyric» i: Redford (2001), bind II, s. 312–317.</li> <li>Frankfurter, David (1998): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=Y6VJgeU28lQC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=Religion+in+Roman+Egypt&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>Religion in Roman Egypt: Assimilation and Resistance</i></a>. Princeton University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0691070547" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-691-07054-7</a>.</li> <li>Hornung, Erik (1999): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=7j2PVRZ4ETUC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=The+Ancient+Egyptian+Books+of+the+Afterlife&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>The Ancient Egyptian Books of the Afterlife</i></a>. Overs. av David Lorton, Cornell University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0801485150" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8014-8515-0</a>.</li> <li>Hornung, Erik (2001): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=SB_y56Vlz5kC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=The+Secret+Lore+of+Egypt:+Its+Impact+on+the+West&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>The Secret Lore of Egypt: Its Impact on the West</i></a>. Overs. av David Lorton, Cornell University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0801438470" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8014-3847-0</a>.</li> <li>Lesko, Leonard H (1991): «Ancient Egyptian Cosmogonies and Cosmology» i: Shafer &amp; (1991), s. 117–21.</li> <li>Malek, Jaromir (2000): «The Old Kingdom» i: Shaw (2000), s. 92–93, 108–109.</li> <li>Melton, J. Gordon (2009): <i>Encyclopedia of American Religions</i> (8. utg.). Gale Cengage Learning. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/078769696X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7876-9696-X</a>.</li> <li>Peacock, David (2000): «The Roman Period» i: Shaw (2000), s. 437–438.</li> <li>Pinch, Geraldine (1995): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=8Op3RD28z_4C&amp;printsec=frontcover&amp;dq=Magic+in+Ancient+Egypt&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>Magic in Ancient Egypt</i></a><sup class="noprint Inline-Template"><span title="&#160;siden september 2017" style="white-space: nowrap;">&#91;<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>&#93;</span></sup>. University of Texas Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0292765592" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-292-76559-2</a>.</li> <li>Quirke, Stephen; Spencer, Jeffrey (1992): <i>The British Museum Book of Ancient Egypt</i>. Thames &amp; Hudson. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0500279020" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-500-27902-0</a>.</li> <li>Redford, Donald B, red. (2001): <i>The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt</i>. Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0195102347" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-510234-7</a>.</li> <li>Sadek, Ashraf Iskander (1988): <i>Popular Religion in Egypt during the New Kingdom</i>. Hildesheim. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3806781079" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-8067-8107-9</a>.</li> <li>Shafer, Byron E, red. (1991): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=kK1iuqphAKoC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=Religion+in+Ancient+Egypt:+Gods,+Myths,+and+Personal+Practice&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>Religion in Ancient Egypt: Gods, Myths, and Personal Practice</i></a>. Cornell University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0801497868" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8014-9786-8</a>.</li> <li>Shafer, Byron E, red. (1997): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=cv08amI7lkUC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=Temples+of+Ancient+Egypt&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>Temples of Ancient Egypt</i></a>. IB Tauris. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1850439451" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-85043-945-1</a>.</li> <li>Shaw, Ian, red. (2000): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=092jP1lBhtoC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=The+Oxford+History+of+Ancient+Egypt&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>The Oxford History of Ancient Egypt</i></a>. Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0198150342" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-815034-2</a>.</li> <li>Silverman, David P (1991): «Divinity and Deities in Ancient Egypt» i: Shafer (1991), s. 55–58.</li> <li>Simpson, William Kelly, red. (1989): <i>Religion and Philosophy in Ancient Egypt</i>. Yale Egyptological Seminar. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0912532181" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-912532-18-1</a>.</li> <li>Taylor, John (2001): <i>Death and the Afterlife in Ancient Egypt</i>. University of Chicago Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0226791645" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-226-79164-5</a>.</li> <li>Teeter, Emily (2001): «Cults: Divine Cults» i Redford (2001), bind I, s. 340–344.</li> <li>Tobin, Vincent Arieh: «Myths: An Overview» i: Redford (2001), bind II, pp.&#160;464–468.</li> <li>Traunecker, Claude (2001) [1992]: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=f4eRywSWJzAC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=Death+and+the+Afterlife+in+Ancient+Egypt&amp;cd=1#v=onepage&amp;q"><i>The Gods of Egypt</i></a>. Overs. av David Lorton, Cornell University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0801438349" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8014-3834-9</a>.</li> <li>Van Dijk, Jacobus (2000): «The Amarna Period and the Later New Kingdom» i: Shaw (2000), s. 311–312.</li> <li>Wilkinson, Richard H. (2000): <i>The Complete Temples of Ancient Egypt</i>. Thames &amp; Hudson. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0500051003" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-500-05100-3</a>.</li> <li>Wilkinson, Richard H. (2003): <i>The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt</i>. Thames &amp; Hudson. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0500051208" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-500-05120-8</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;veaction=edit&amp;section=31" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;action=edit&amp;section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/themes/beliefae.html">«Ideology and Belief in Ancient Egypt»</a>, <i>Digital Egypt</i>, UK: UCL.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sacred-texts.com/egy/">«Ancient Egypt»</a>, <i>The Internet Sacred Text Archive</i>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://fathom.lib.uchicago.edu/1/777777190168/">«Religion in the Lives of the Ancient Egyptians»</a>, <i>Universitetet i Chicago</i>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140110163150/http://wisdomlib.org/egypt/book/legends-of-the-gods/"><i>Legends of the Gods</i></a> av E.A. Wallis Budge, HTML-bok med bilder og fotnoter</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/religion_i_Det_gamle_Egypt">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Egypten_i_oldtiden_-_religion">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/Egyptian-religion">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/Egyptian%5FReligion/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/egypte-antique-civilisation-la-religion/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&amp;local_base=aut&amp;ccl_term=ica=ph202931">NKC</a></div></td></tr></tbody></table></div> <!-- NewPP limit report Parsed by mw‐web.eqiad.main‐64476968cd‐jvphd Cached time: 20241102083544 Cache expiry: 2592000 Reduced expiry: false Complications: [show‐toc] CPU time usage: 0.359 seconds Real time usage: 0.437 seconds Preprocessor visited node count: 2780/1000000 Post‐expand include size: 8588/2097152 bytes Template argument size: 1065/2097152 bytes Highest expansion depth: 9/100 Expensive parser function count: 4/500 Unstrip recursion depth: 0/20 Unstrip post‐expand size: 50919/5000000 bytes Lua time usage: 0.119/10.000 seconds Lua memory usage: 2791071/52428800 bytes Number of Wikibase entities loaded: 5/400 --> <!-- Transclusion expansion time report (%,ms,calls,template) 100.00% 269.756 1 -total 67.93% 183.254 1 Mal:Autoritetsdata 34.04% 91.837 1 Mal:Navboks 32.40% 87.392 1 Mal:Navbox 3.30% 8.910 1 Mal:Død_lenke 2.54% 6.845 1 Mal:Fix 1.15% 3.096 1 Mal:Utdypende_artikkel 1.11% 2.993 1 Mal:Fix/category 0.66% 1.782 1 Mal:Ifsubst --> <!-- Saved in parser cache with key nowiki:pcache:idhash:1225552-0!canonical and timestamp 20241102083544 and revision id 24266190. Rendering was triggered because: page-view --> </div><!--esi <esi:include src="/esitest-fa8a495983347898/content" /> --><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1&amp;useformat=desktop" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;oldid=24266190">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;oldid=24266190</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Egyptisk_mytologi" title="Kategori:Egyptisk mytologi">Egyptisk mytologi</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 15. feb. 2024 kl. 10:09.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Oldtidens_egyptiske_religion&amp;mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-78f4c97c5d-n2lb2","wgBackendResponseTime":235,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.359","walltime":"0.437","ppvisitednodes":{"value":2780,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":8588,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":1065,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":9,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":4,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":50919,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":5,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 269.756 1 -total"," 67.93% 183.254 1 Mal:Autoritetsdata"," 34.04% 91.837 1 Mal:Navboks"," 32.40% 87.392 1 Mal:Navbox"," 3.30% 8.910 1 Mal:Død_lenke"," 2.54% 6.845 1 Mal:Fix"," 1.15% 3.096 1 Mal:Utdypende_artikkel"," 1.11% 2.993 1 Mal:Fix/category"," 0.66% 1.782 1 Mal:Ifsubst"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.119","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":2791071,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-64476968cd-jvphd","timestamp":"20241102083544","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Oldtidens egyptiske religion","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Oldtidens_egyptiske_religion","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q447131","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q447131","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2014-03-21T23:26:10Z","dateModified":"2024-02-15T09:09:47Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/8\/81\/Detail_aus_dem_Grab_des_Sennudjem.jpg"}</script> </body> </html>

Pages: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10