CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nn" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Nynorsk – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nnwikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmyt","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"4e5c9591-93ee-4897-9ce0-224c3d66e3d4","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Nynorsk","wgTitle":"Nynorsk","wgCurRevisionId":3565544,"wgRevisionId":3565544,"wgArticleId":12,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artiklar med døde lenkjer","Artiklar som treng kjelder for einskilde påstandar","Artiklar som treng tilsyn 2024","Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine","Artiklar med autoritetsdata","Nynorsk","Ivar Aasen","Utvalde artiklar 2013"],"wgPageViewLanguage":"nn","wgPageContentLanguage":"nn","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Nynorsk","wgRelevantArticleId":12,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[], "wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nn","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nn"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":60000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q25164","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false, "wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.new-section","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface" ,"ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nn&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nn&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nn&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f2/Ivaraasen.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1553"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f2/Ivaraasen.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1035"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="828"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Nynorsk – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//nn.m.wikipedia.org/wiki/Nynorsk"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Endre" href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nn)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//nn.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Nynorsk"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.nn"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-kjelde" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringar&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Nynorsk rootpage-Nynorsk skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhald</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettstad"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovudmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovudmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovudmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">gøym</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigering </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hovudside" title="Gå til hovudsida [z]" accesskey="z"><span>Hovudside</span></a></li><li id="n-portal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Arbeidskontoret" title="Om prosjektet, kva du kan gjera, kvar du finn saker og ting"><span>Arbeidskontoret</span></a></li><li id="n-samfunnshuset" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Samfunnshuset"><span>Samfunnshuset</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringar" title="Liste over dei siste endringane som er gjorde på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringar</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig_side" title="Vis ei tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Innhald" title="Hjelp til å bruke alle funksjonane."><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-query" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-query emptyPortlet" > <div class="vector-menu-heading"> Eksterne søk </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Nynorsk" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikiquote mw-list-item"><a href="https://nn.wikiquote.org/wiki/Nynorsk" hreflang="nn"><span>Wikifrasar</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q25164" title="Lenkje til tilknytt element [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Hovudside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="det frie oppslagsverket" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-nn.svg" width="120" height="13" style="width: 7.5em; height: 0.8125em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk gjennom Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk gjennom Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlege verktøy"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utsjånad"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utsjånad" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utsjånad</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_nn.wikipedia.org&uselang=nn" class=""><span>Gåver</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Nynorsk" title="Me oppfordrar til at du oppretter ein konto og loggar inn, men det er ikkje påkravd." class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Nynorsk" title="Det er ikkje obligatorisk å logga inn, men medfører mange fordelar. [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out" title="Fleire val" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlege verktøy" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlege verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukarmeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_nn.wikipedia.org&uselang=nn"><span>Gåver</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Nynorsk" title="Me oppfordrar til at du oppretter ein konto og loggar inn, men det er ikkje påkravd."><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Nynorsk" title="Det er ikkje obligatorisk å logga inn, men medfører mange fordelar. [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-user-menu-anon-editor" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-user-menu-anon-editor" > <div class="vector-menu-heading"> Sider for utlogga bidragsytarar <a href="/wiki/Hjelp:Introduksjon" aria-label="Lær meir om redigering"><span>lær meir</span></a> </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-anoncontribs" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Bidraga_mine" title="Liste over endringar gjorde frå denne IP-adressa [y]" accesskey="y"><span>Bidrag</span></a></li><li id="pt-anontalk" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Diskusjonssida_mi" title="Diskusjon om endringar gjorde av denne ip-adressa [n]" accesskey="n"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettstad"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhald" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhald</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">gøym</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">Byrjinga</div> </a> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Frå_gammalnorsk_til_nynorsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Frå_gammalnorsk_til_nynorsk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>Frå gammalnorsk til nynorsk</span> </div> </a> <ul id="toc-Frå_gammalnorsk_til_nynorsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ivar_Aasen_og_landsmålet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ivar_Aasen_og_landsmålet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2</span> <span>Ivar Aasen og landsmålet</span> </div> </a> <ul id="toc-Ivar_Aasen_og_landsmålet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1900-talet_og_språkreformene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#1900-talet_og_språkreformene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.3</span> <span>1900-talet og språkreformene</span> </div> </a> <ul id="toc-1900-talet_og_språkreformene-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Utviklinga_av_høgnorsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Utviklinga_av_høgnorsk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.3.1</span> <span>Utviklinga av høgnorsk</span> </div> </a> <ul id="toc-Utviklinga_av_høgnorsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Nynorsk_samanlikna_med_bokmål" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Nynorsk_samanlikna_med_bokmål"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Nynorsk samanlikna med bokmål</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Nynorsk_samanlikna_med_bokmål-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Nynorsk samanlikna med bokmål</span> </button> <ul id="toc-Nynorsk_samanlikna_med_bokmål-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Substantiv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Substantiv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Substantiv</span> </div> </a> <ul id="toc-Substantiv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bøyingsverk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bøyingsverk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Bøyingsverk</span> </div> </a> <ul id="toc-Bøyingsverk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Adjektiv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Adjektiv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2.1</span> <span>Adjektiv</span> </div> </a> <ul id="toc-Adjektiv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Partisipp" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Partisipp"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2.2</span> <span>Partisipp</span> </div> </a> <ul id="toc-Partisipp-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Determinativ" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Determinativ"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2.3</span> <span>Determinativ</span> </div> </a> <ul id="toc-Determinativ-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Verb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Verb"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Verb</span> </div> </a> <ul id="toc-Verb-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Parverb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Parverb"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.1</span> <span>Parverb</span> </div> </a> <ul id="toc-Parverb-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Partisippa_for_parverba" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Partisippa_for_parverba"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.1.1</span> <span>Partisippa for parverba</span> </div> </a> <ul id="toc-Partisippa_for_parverba-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Passive_verbformer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Passive_verbformer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.2</span> <span>Passive verbformer</span> </div> </a> <ul id="toc-Passive_verbformer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Refleksive_verb" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Refleksive_verb"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.3</span> <span>Refleksive verb</span> </div> </a> <ul id="toc-Refleksive_verb-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Stumme_t-ar" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Stumme_t-ar"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3.4</span> <span>Stumme t-ar</span> </div> </a> <ul id="toc-Stumme_t-ar-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Pronomen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Pronomen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Pronomen</span> </div> </a> <ul id="toc-Pronomen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ordformer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ordformer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Ordformer</span> </div> </a> <ul id="toc-Ordformer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Bruk_av_språket" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Bruk_av_språket"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Bruk av språket</span> </div> </a> <ul id="toc-Bruk_av_språket-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nynorsk_i_skulen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Nynorsk_i_skulen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Nynorsk i skulen</span> </div> </a> <ul id="toc-Nynorsk_i_skulen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Status_for_nynorsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Status_for_nynorsk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Status for nynorsk</span> </div> </a> <ul id="toc-Status_for_nynorsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sjå_òg" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Sjå_òg"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Sjå òg</span> </div> </a> <ul id="toc-Sjå_òg-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bakgrunnsstoff" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Bakgrunnsstoff"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Bakgrunnsstoff</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Bakgrunnsstoff-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Bakgrunnsstoff</span> </button> <ul id="toc-Bakgrunnsstoff-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Referansar" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Referansar"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Referansar</span> </div> </a> <ul id="toc-Referansar-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhald" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innhaldslista" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innhaldslista</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Nynorsk</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til ein artikkel på eit anna språk. Tilgjengeleg på 83 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-83" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">83 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-no mw-list-item"><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – norsk bokmål" lang="nb" hreflang="nb" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Norsk bokmål" data-language-local-name="norsk bokmål" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk bokmål</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Nynorska" title="Nynorska – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Nynorska" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%8A%D9%86%D9%88%D8%B4%D9%83" title="نينوشك – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="نينوشك" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Nyunorsk" title="Nyunorsk – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Nyunorsk" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D0%B2%D0%B0%D0%BD%D0%B0%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B6%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%BC%D0%BE%D0%B2%D0%B0" title="Нованарвежская мова – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Нованарвежская мова" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D0%B2%D0%B0%D0%BD%D0%B0%D1%80%D0%B2%D1%8D%D1%81%D0%BA%D0%B0%D1%8F_%D0%BC%D0%BE%D0%B2%D0%B0" title="Нованарвэская мова – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Нованарвэская мова" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%88%D0%BA" title="Нюношк – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Нюношк" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/O%C4%91%C4%91ad%C3%A1rogiella" title="Ođđadárogiella – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Ođđadárogiella" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Uusnorra_keel" title="Uusnorra keel – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Uusnorra keel" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9D%CE%B5%CE%BF%CE%BD%CE%BF%CF%81%CE%B2%CE%B7%CE%B3%CE%B9%CE%BA%CE%AC" title="Νεονορβηγικά – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Νεονορβηγικά" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%B1%D9%88%DA%98%DB%8C_%D9%86%D9%88" title="نروژی نو – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="نروژی نو" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/S%C3%AEn_N%C3%B2-v%C3%AE-ng%C3%AE" title="Sîn Nò-vî-ngî – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Sîn Nò-vî-ngî" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%89%98%EB%85%B8%EB%A5%B4%EC%8A%A4%ED%81%AC" title="뉘노르스크 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="뉘노르스크" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%86%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6%D5%B8%D6%80%D5%BD%D5%AF" title="Նյունորսկ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Նյունորսկ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%80%D1%81%D0%BA" title="Нюнорск – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Нюнорск" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/N%C3%BDnorska" title="Nýnorska – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Nýnorska" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A0%D7%95%D7%A8%D7%95%D7%95%D7%92%D7%99%D7%AA_%D7%97%D7%93%D7%A9%D7%94" title="נורווגית חדשה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="נורווגית חדשה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%A3%E1%83%9C%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%A1%E1%83%99%E1%83%98" title="ნიუნორსკი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ნიუნორსკი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%80%D1%81%D0%BA" title="Нюнорск – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Нюнорск" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Ziman%C3%AA_nynorsk" title="Zimanê nynorsk – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Zimanê nynorsk" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Jaunnorv%C4%93%C4%A3u_valoda" title="Jaunnorvēģu valoda – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Jaunnorvēģu valoda" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Naujoji_norveg%C5%B3_kalba" title="Naujoji norvegų kalba – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Naujoji norvegų kalba" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Nynorsk_nyelv" title="Nynorsk nyelv – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Nynorsk nyelv" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%A3%E1%83%9C%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%A1%E1%83%99%E1%83%98" title="ნიუნორსკი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ნიუნორსკი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%86%DB%8C%D9%86%D9%88%D8%B1%D8%B3%DA%A9" title="نینورسک – mazanderani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="نینورسک" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazanderani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%85%EA%AF%A3%EA%AF%94%EA%AF%8B%EA%AF%A6%EA%AF%96%EA%AF%A4%EA%AF%8C%EA%AF%A5%EA%AF%9F_%EA%AF%85%EA%AF%A4%EA%AF%85%EA%AF%A3%EA%AF%94%EA%AF%AD%EA%AF%81%EA%AF%9B_%EA%AF%82%EA%AF%A3%EA%AF%9F" title="ꯅꯣꯔꯋꯦꯖꯤꯌꯥꯟ ꯅꯤꯅꯣꯔ꯭ꯁꯛ ꯂꯣꯟ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯅꯣꯔꯋꯦꯖꯤꯌꯥꯟ ꯅꯤꯅꯣꯔ꯭ꯁꯛ ꯂꯣꯟ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target"><span>ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%BE%D0%BD%D1%8C_%D0%BA%D1%8F%D0%BB%D1%8C_(%D0%BD%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%80%D1%81%D0%BA)" title="Норвегонь кяль (нюнорск) – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Норвегонь кяль (нюнорск)" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target"><span>Мокшень</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – lågsaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="lågsaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%83%8B%E3%83%BC%E3%83%8E%E3%82%B7%E3%83%A5%E3%82%AF" title="ニーノシュク – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ニーノシュク" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D8%A6%D9%86%D9%88%D8%B1%D8%B3%DA%A9" title="نائنورسک – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="نائنورسک" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%88%DB%90_%D9%86%D8%A7%D8%B1%D9%88%DB%90%DA%98%D9%8A_%DA%98%D8%A8%D9%87" title="نوې ناروېژي ژبه – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="نوې ناروېژي ژبه" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Lenga_norveg%C3%A8isa_(Nynorsk)" title="Lenga norvegèisa (Nynorsk) – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Lenga norvegèisa (Nynorsk)" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – lågtysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="lågtysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/L%C3%ADngua_nova_norueguesa" title="Língua nova norueguesa – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Língua nova norueguesa" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D0%B2%D0%BE%D0%BD%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B6%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9_%D1%8F%D0%B7%D1%8B%D0%BA" title="Новонорвежский язык – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Новонорвежский язык" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%B1%E1%B1%9F%E1%B1%AD%E1%B1%B1%E1%B1%B3%E1%B1%A8%E1%B1%A5%E1%B1%A0" title="ᱱᱟᱭᱱᱳᱨᱥᱠ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱱᱟᱭᱱᱳᱨᱥᱠ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%B1%E0%B7%93%E0%B6%B1%E0%B7%9D%E0%B6%BB%E0%B7%8A%E0%B7%83%E0%B7%8A%E0%B6%9A%E0%B7%8A" title="නීනෝර්ස්ක් – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="නීනෝර්ස්ක්" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D0%B2%D0%BE%D0%BD%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D1%88%D0%BA%D0%B8_%D1%98%D0%B5%D0%B7%D0%B8%D0%BA" title="Новонорвешки језик – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Новонорвешки језик" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Uusnorja" title="Uusnorja – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Uusnorja" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%A8%E0%AF%80%E0%AE%A8%E0%AF%8A%E0%AE%B0%E0%AF%8D%E0%AE%B8%E0%AF%8D%E0%AE%95%E0%AF%8D_%E0%AE%AE%E0%AF%8A%E0%AE%B4%E0%AE%BF" title="நீநொர்ஸ்க் மொழி – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="நீநொர்ஸ்க் மொழி" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D2%AF%D0%BD%D0%BE%D1%80%D1%81%D0%BA" title="Нүнорск – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Нүнорск" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%8E%D0%BD%D0%BE%D1%88%D0%BA" title="Нюношк – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Нюношк" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%86%DB%8C%D9%86%D9%88%D8%B4%DA%A9" title="نینوشک – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="نینوشک" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D9%8A%DB%90%DA%AD%D9%89_%D9%86%D9%88%D8%B1%DB%8B%DB%90%DA%AF%D9%89%D9%8A%DB%95_%D8%AA%D9%89%D9%84%D9%89" title="يېڭى نورۋېگىيە تىلى – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="يېڭى نورۋېگىيە تىلى" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target"><span>ئۇيغۇرچە / Uyghurche</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Nynorsk" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E6%96%B0%E6%8C%AA%E5%A8%81%E8%AF%AD" title="新挪威语 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="新挪威语" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%96%B0%E6%8C%AA%E5%A8%81%E6%96%87" title="新挪威文 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="新挪威文" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%96%B0%E6%8C%AA%E5%A8%81%E8%AA%9E" title="新挪威語 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="新挪威語" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Bahasa_Norwegia_Nynorsk" title="Bahasa Norwegia Nynorsk – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Bahasa Norwegia Nynorsk" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target"><span>Kumoring</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q25164#sitelinks-wikipedia" title="Endra mellomspråklege lenkjer" class="wbc-editpage">Endra lenkjer</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Namnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Nynorsk" title="Vis innhaldssida [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Nynorsk" rel="discussion" title="Diskusjon om innhaldssida [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Endre språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk nynorsk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visningar"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Nynorsk"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit" title="Endre sida [v]" accesskey="v"><span>Endre</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit" title="Endre kjeldekoden til sida [e]" accesskey="e"><span>Endre wikiteksten</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=history" title="Eldre versjonar av sida [h]" accesskey="h"><span>Sjå historikken</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">gøym</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlingar </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Nynorsk"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit" title="Endre sida [v]" accesskey="v"><span>Endre</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit" title="Endre kjeldekoden til sida [e]" accesskey="e"><span>Endre wikiteksten</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=history"><span>Sjå historikken</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Ålment </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenkjer_hit/Nynorsk" title="Liste over alle wikisidene som har lenkjer hit [j]" accesskey="j"><span>Lenkjer hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringar/Nynorsk" rel="nofollow" title="Nylege endringar på sider denne sida lenkjar til [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringar</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=nn" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&oldid=3565544" title="Fast lenkje til denne versjonen av sida"><span>Fast lenkje</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=info" title="Meir informasjon om sida"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siter&page=Nynorsk&id=3565544&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om korleis ein siterer denne sida"><span>Siter denne sida</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fnn.wikipedia.org%2Fwiki%2FNynorsk"><span>Hent kort URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fnn.wikipedia.org%2Fwiki%2FNynorsk"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut/eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-create_a_book" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Bok&bookcmd=book_creator&referer=Nynorsk"><span>Opprett ei bok</span></a></li><li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Nynorsk&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&printable=yes" title="Utskriftsversjon av sida [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsversjon</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utsjånad"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utsjånad</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">gøym</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nn" dir="ltr"><dl><dd><i>Denne sida finst òg på <a href="/wiki/H%C3%B8gnorsk" title="Høgnorsk">høgnorsk</a> — sjå «<a href="/wiki/Hn/Nynorsk" title="Hn/Nynorsk">Hn/Nynorsk</a>».</i></dd></dl> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ivaraasen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Ivaraasen.jpg/220px-Ivaraasen.jpg" decoding="async" width="220" height="285" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f2/Ivaraasen.jpg 1.5x" data-file-width="221" data-file-height="286" /></a><figcaption><a href="/wiki/Ivar_Aasen" title="Ivar Aasen">Ivar Aasen</a> er opphavsmannen til landsmålet, som med tida har utvikla seg til nynorsken av i dag.</figcaption></figure> <p><b>Nynorsk</b>, før 1929 offisielt kalla <i>landsmål</i>, er sidan <a href="/wiki/Jamstellingsvedtaket" title="Jamstellingsvedtaket">jamstillingsvedtaket</a> av 12. mai 1885 ei av dei to offisielle <a href="/wiki/M%C3%A5lform" title="Målform">målformene</a> av <a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">norsk</a>; den andre forma er <a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">bokmål</a>. Nynorsk vert i dag nytta av om lag 10–15% av innbyggjarane i <a href="/wiki/Noreg" title="Noreg">Noreg</a>.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-:0_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-:0-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Skriftspr%C3%A5k" title="Skriftspråk">Skriftspråket</a> er basert på nynorsk <i>talemål</i>, det vil seie dei moderne norske <a href="/wiki/Dialekt" class="mw-redirect" title="Dialekt">dialektane</a> til skilnad frå <a href="/wiki/Gammalnorsk" title="Gammalnorsk">gamalnorsk</a> og mellomnorsk. Når ein seier at nokon snakkar nynorsk, meiner ein helst at dei snakkar nynorsk normaltalemål. Dei færraste dialekttalande nordmenn seier at dei snakkar nynorsk, men det er ikkje uvanleg i kjerneområda til nynorsken. Dette tilhøvet mellom tale og skrift ligg bak målrørsla sitt slagord sidan 1970-talet: «Snakk dialekt – skriv nynorsk!» Nynorske dialektar vart snakka over heile landet, men det er berre på <a href="/wiki/Vestlandet" title="Vestlandet">Vestlandet</a> utanom dei største byene og i dei <a href="/wiki/Austlandet" title="Austlandet">austlandske</a> fjellbygdene at skriftspråket står sterkt. Det vil seie at dei fleste dialekttalarane har bokmål som det primære skriftspråket sitt. </p><p>Ein iaugefallande skilnad mellom nynorsk standardspråk og nynorske dialektar er at standardspråket tradisjonelt er prega av <i>purisme</i> i ordtilfanget med avgrensing mot ord av <a href="/wiki/Dansk" title="Dansk">dansk</a> og <a href="/wiki/L%C3%A5gtysk" class="mw-redirect" title="Lågtysk">lågtysk</a> opphav, sjølv om desse orda kan vere utbreidde i dialektane. Skriftspråket har derfor helst brukt ord som kan førast attende til gammalnorsk der slike har funnest i levande talemål. Formelt er purismen no stort sett avskaffa, men mange tradisjonelle nynorskord er godt innarbeidde og pregar det moderne skriftspråket. </p><p><a href="/wiki/Nynorsk_normaltalem%C3%A5l" class="mw-redirect" title="Nynorsk normaltalemål">Nynorsk normaltalemål</a> er lite utbreidd utanfor situasjonar der ein er bunden av manus, som nyheitsopplesarar og skodespelarar. Det gjer at born kjenner det nynorske <i>standardspråket</i> dårlegare enn bokmål før dei lærer å lese, nynorsk vil derfor i større grad enn bokmål lærast på skulen. Dominansen til bokmålet gjer òg at dei som primært skriv nynorsk, både les og skriv meir bokmål enn bokmålsbrukarar les og skriv nynorsk. Dei nasjonale media, inkludert TV, radio, aviser, teikneseriar og bøker, er dei same over heile landet, så det er fyrst og fremst gjennom regionale TV- og radiosendingar, region- og lokalaviser, skule, yrkesliv (avhengig av yrke) og privat kommunikasjon at nynorsken står sterkare i nynorskområda enn i resten av landet. </p><p>Sidan det nynorske standardspråket er mindre utbreidd enn bokmål i skrift og tale, er nynorsk markert medan bokmål er umarkert. Det vil seie at nynorskbrukarar oftare må forklare og forsvare sitt språkval. Det har nynorsk sams med mange minoritetsspråk, og det kan forklare kvifor negative haldningar til nynorsk er utbreidde.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=1" title="Endre bolk: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Frå_gammalnorsk_til_nynorsk"><span id="Fr.C3.A5_gammalnorsk_til_nynorsk"></span>Frå gammalnorsk til nynorsk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=2" title="Endre bolk: Frå gammalnorsk til nynorsk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Frå gammalnorsk til nynorsk"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I perioden frå <a href="/wiki/Svartedauden" title="Svartedauden">svartedauden</a> til <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> i 1536 gjekk norsk språk gjennom ein periode med store endringar og forenklingar. Ei viktig drivkraft i språkendringane i perioden var kontakten med <a href="/wiki/Hansaen" title="Hansaen">hanseatiske</a> handelsmenn, det vil seie nordtyskarar, og deira nedertyske språk. Ikkje minst gjeld det ordtilfanget, som i stor grad vart bytta ut. Skandinavar og nordtyskarar kunne såleis lettare forstå kvarandre, men med det resultatet at avstanden til dei øynordiske språka <a href="/wiki/Islandsk" title="Islandsk">islandsk</a> og <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8ysk" title="Færøysk">færøysk</a> voks, og det nordiske språkområdet vart delt.<sup id="cite_ref-Torp_2004_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-Torp_2004-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mens det gammalnorske språket var relativt einskapleg med små dialektskilnader, var og er avstanden mellom dialektane i nynorsk mykje større. Utviklinga av dialektane hadde likevel gått mykje i parallell, for eksempel er <a href="/wiki/Kasus" title="Kasus">kasussystemet</a> sterkt svekka i alle dialektane, sjølv om nokre har bevart skiljet mellom <a href="/wiki/Nominativ" title="Nominativ">nominativ</a> og <a href="/wiki/Dativ" title="Dativ">dativ</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ivar_Aasen_og_landsmålet"><span id="Ivar_Aasen_og_landsm.C3.A5let"></span>Ivar Aasen og landsmålet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=3" title="Endre bolk: Ivar Aasen og landsmålet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ivar Aasen og landsmålet"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den fyrste systematiske granskinga av det nynorske språket gjorde <a href="/wiki/Ivar_Aasen" title="Ivar Aasen">Ivar Aasen</a>, grunnleggjaren av norsk språkvitskap. På 1840-talet reiste han rundt i landet og studerte dialektane. I 1848 publiserte han <i><a href="/wiki/Det_norske_Folkesprogs_Grammatik" title="Det norske Folkesprogs Grammatik">Det norske Folkesprogs Grammatik</a></i> og i 1850 kom <i><a href="/wiki/Ordbog_over_det_norske_Folkesprog" title="Ordbog over det norske Folkesprog">Ordbog over det norske Folkesprog</a></i>. Den fyrste skissa av ein normal kom i 1853 med <i>Prøver af Landsmaalet i Norge</i>. Aasen fullførte landsmålsnormalen med publiseringa av <i><a href="/wiki/Norsk_Grammatik" title="Norsk Grammatik">Norsk Grammatik</a></i> i 1864 og <i><a href="/wiki/Norsk_Ordbog" class="mw-redirect mw-disambig" title="Norsk Ordbog">Norsk Ordbog</a></i> i 1873. </p><p>Aasens arbeid byggjer på at dialektane hadde ein sams struktur som gjorde dei til eitt språk og skilde dei frå dansk og svensk. Det sentrale for Aasen var derfor å finne fram til og vise det strukturelle samsvaret mellom dialektane. Alt målarbeidet til Aasen var tufta på dette synet, og det er klart og prinsipielt formulert i dei fyrste linene i innleiinga til <i>Norsk Grammatik</i>: </p> <dl><dd>«Det Tungemaal, som tilhører den norske Almue, har meget tilfælles med det svenske og dernæst ogsaa med det danske, men adskiller sig fra dem begge ved et Forraad af særegne Ord og Former, og har i det Hele saa meget eiendommeligt i Formen, at det ikke kan falde sammen med noget af disse Nabosprog, men maa nødvendig tænkes opstillet ved Siden af dem som en selvstændig Sprogform. I selve Grundlaget falder det nærmere sammen med den islandske Sprogform, som egentlig ogsaa er udgaaen fra Norge; men alligevel har dog den norske Form udviklet sig anderledes end den islandske, saa at ogsaa disse nu ere noget ulige.»<sup id="cite_ref-Aasen_1864_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Aasen_1864-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl> <p>Den språkvitskaplege følgja av teorien var at Aasen såg det som si oppgåve å abstrahere einskapen i eit føreliggjande mangfald av dialektar. Då trong han eit grunnleggjande kriterium i vurderinga av dei mange ulike formene, og dette fann han i omgrepet «den fuldkomneste Form», som vart eit av dei mest sentrale omgrepa i språkteorien hans. I 1846 definerte han omgrepet slik: «Som fuldkomneste Form ansees den, der stemmer mest overeens med de beslægtede Ord, med andre Ord af samme Slags, og med Formerne i det gamle Sprog. Saaledes er f. Ex <i>djup</i> fuldkomnere end <i>jup</i>, <i>Morgon</i> fuldkomnere end <i>Morgaa</i>, <i>Moron</i> og <i>Maaro</i>, <i>etla</i> fuldkomnere end <i>esle</i> og <i>elsje</i>.»<sup id="cite_ref-Aasen_1846_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-Aasen_1846-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ingen einskild dialekt hadde alle dei fullkomne formene: «Overalt tjener den ene Dialekt til at oplyse den anden; den fuldkomneste Form findes snart i Agershuus, snart i Bergens, snart i Kristiansands Stift».<sup id="cite_ref-Aasen_1846_6-1" class="reference"><a href="#cite_note-Aasen_1846-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Gjennom ei slik systematisk samanlikning kunne ein kome fram til eit samlande uttrykk for alle norske dialektar, det Aasen sjølv kalla <i>grunndialekten</i> og som <a href="/w/index.php?title=Einar_Haugen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Einar Haugen (sida finst ikkje)">Einar Haugen</a> har kala <i>protonorsk</i>. Ut frå oppfatninga om eit protonorsk rangerte så Aasen dialektane som meir eller mindre «ægte». Det var fleire motpolar til omgrepa «norsk», «fullkommen» og «ægte», men dei to vanlegaste var «Bysprog» og «uægte». Ut frå denne rangeringa kom dialektane i Hardanger, Voss og Sogn øvst saman med nokre midlandske, som hallingmålet. Dialektane på det sentrale Austlandet og særleg bydialektane enda i andre enden av skalaen som dei mest «uægte».<sup id="cite_ref-Hoel_1996_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hoel_1996-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Tanken om at granskinga skulle ende opp i eit nytt skriftspråk, prega arbeidet hans frå fyrste stund. Ein grunntanke for Aasen var at det skriftlege normalmålet – <i>grunndialekten</i> – skulle vere nynorsk, ikkje gammalnorsk. Han tok derfor ikkje med grammatiske kategoriar som ikkje lenger fanst i det levande talemålet. Men samstundes skulle òg dei kategoriane som var arva frå gammalnorsk og framleis fanst i talemålet, kome til uttrykk i skrift. Det har vorte sagt at Aasen bygde på dialektane og brukte gammalnorsk som appellinstans der han var i tvil om kva som var den fullkomne forma. Sidan Aasen avviste at ein fann alle grunndialekten sine fullkomne former i ein einskild dialekt, måtte landsmålsnormalen byggje på ei samanlikning mellom alle dialektane, der ein tok ut det beste frå kvar av dei. Haugen har teke i bruk ordet <i>rekonstruksjon</i> framfor <i>konstruksjon</i>, i og med at Aasen gjekk ut frå eit levende talemålsgrunnlag. Han skreiv i 1965: «Aasen meinte han hadde funne eit språk, medan andre sa han hadde funne opp eitt. Eg meiner vi no kan identifisere det som ein <i>rekonstruert</i>, <i>klassisk</i> standard for dei norske dialektane.»<sup id="cite_ref-Haugen_1965_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-Haugen_1965-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Gustav_Indreb%C3%B8" title="Gustav Indrebø">Gustav Indrebø</a> har sett opp fire prinsipp som Aasen følgde innanfor denne grunntanken i rekonstruksjonsarbeidet. <a href="/wiki/Arne_Torp" title="Arne Torp">Arne Torp</a> og <a href="/wiki/Lars_S._Vik%C3%B8r" title="Lars S. Vikør">Lars S. Vikør</a> har nemnt eit femte: </p> <ol><li><i>Det sams systemet i dialektane</i> i bøying og lydverk: Det var viktigare i normalspråket å få fram det sams systemet enn å få til eit strengt fonetisk samsvar med einskilddialektar.</li> <li><i>Samanhengslova:</i> Samanhengen mellom nært beslekta ord skulle kome fram. Når ein skreiv <i>kal<b>d</b>, hu<b>g</b>, r<b>iv</b>a, Va<b>t</b>n</i>, skulle ein òg skrive <i>kal<b>d</b>t, hu<b>g</b>sa, r<b>iv</b>na, va<b>t</b>s-</i>, ikkje <i>kalt, hu<b>k</b>sa, r<b>em</b>na, va<b>s</b>s-</i> sjølv om dei siste formene var mest i samsvar med uttalen.</li> <li><i>Skriftsystemet i nabospråka:</i> Aasen skreiv for eksempel <i>g(j)-</i> og <i>k(j)-</i> i framlyd på same måte som i dansk, det vil seie ingen <i>j</i> framfor <i>i</i>, <i>y</i> og <i>ei</i> sjølv om uttalen var <a href="/wiki/Palatal" title="Palatal">palatal</a>.</li> <li><i>Det historiserande:</i> Ein skulle kunne sjå samanhengen med gammalnorsk, men likevel ikkje slik at det kom på kant med dei andre prinsippa.</li> <li><i>Morfologisk eintydigheit:</i> Kvar bøyingskategori skulle ha eit merke. For eksempel skulle inkjekjønnsformer ha <i>-t</i> både i substantiv <i>(Huse<b>t</b>, Auga<b>t</b>)</i> og i partisipp, adjektiv og determinativ <i>(lag<b>t</b>, funne<b>t</b>, grøn<b>t</b>, ope<b>t</b>, noko<b>t</b>)</i>.</li></ol> <p>I motsetning til dei fleste andre som gjekk med tankar om eit landsmål i 1840-åra, såg Aasen for seg eit nytt bruksspråk som skulle fungere i praksis, og ikkje eit språk som berre skulle vere til stas og brukast til vitskaplege føremål, som nedskriving av folkedikting. Derfor ville Aasen at det som vart skrive på landsmål skulle vere mest mogleg einskapleg. Dess meir einskapleg det var, dess meir attkjennande og lettlært vart språket, og dess større respekt ville det få. Aasen var ein ihuga anti-<a href="/wiki/Ortofoni" title="Ortofoni">ortofonist</a>. Han hadde teke på seg den vanskelege oppgåva å gjere eit skriftspråk av eit mangfaldig talemålsgrunnlag, og ei streng gjennomføring av prinsippet om samsvar mellom tale og skrift ville i utgangspunktet gjort oppgåva meiningslaus.<sup id="cite_ref-Hoel_1996_7-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hoel_1996-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det pedagogiske for Aasen låg i den stabile norma og den indre samanhengen i språket. Det var hovudgrunnen til at han la så mykje inn på å motarbeide variasjon i språkbruken og endringar i landsmålsnorma heilt frå 1850-åra til han døydde. I tillegg til dei praktiske omsyna la Aasen vekt på at språket skulle ha ei respektabel form. Dersom det skulle vere konkurransedyktig med dansk, måtte det ha ein viss historisitet og drag som folk var vane med frå skriftspråka i dansk og svensk. Begge omsyn verka inn då han følgde skriftsystemet i nabospråka, og når han valde dei mest historiserande dialektformene.<sup id="cite_ref-Hoel_1996_7-2" class="reference"><a href="#cite_note-Hoel_1996-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="1900-talet_og_språkreformene"><span id="1900-talet_og_spr.C3.A5kreformene"></span>1900-talet og språkreformene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=4" title="Endre bolk: 1900-talet og språkreformene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1900-talet og språkreformene"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Heilt frå byrjinga var det forskjellige syn blant målfolk på korleis skriftnormalen skulle vere. Ivar Aasen var naturlegvis ein autoritet, men tidlege målfolk som <a href="/wiki/Aasmund_Olavson_Vinje" class="mw-redirect" title="Aasmund Olavson Vinje">Aasmund Olavson Vinje</a>, <a href="/wiki/Arne_Garborg" title="Arne Garborg">Arne Garborg</a> og <a href="/wiki/Olaus_Fj%C3%B8rtoft" title="Olaus Fjørtoft">Olaus Fjørtoft</a> utvikla alle kvar sin variant. Lengst frå Aasen stod Fjørtoft, som argumenterte for direkte samsvar mellom skrift og daglegtale, sjølv skreiv han på sin sunnmørsdialekt. Den fyrste offisielle landsmålsrettskrivinga frå 1901 var likevel stort sett i samsvar med Aasens landsmål. </p><p>Det var fyrst med samnorskpolitikken at normeringa av landsmålet tok ei anna lei. Tanken var ved gradvise endringar i dei to skriftspråka å samle seg om éin <a href="/wiki/Samnorsk" title="Samnorsk">samnorsk</a> normal. Den fyrste reforma i denne retninga var rettskrivinga av 1907 for <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">riksmål</a>. Dette var rett nok hovudsakleg ei reform av dansk skriftspråk i retning av det dansk-norske talemålet, men hovudarkitekten bak denne reforma, <a href="/wiki/Moltke_Moe" title="Moltke Moe">Moltke Moe</a>, såg sjølv dette som det fyrste steget på vegen mot samnorsk. Deretter følgde 1910-rettskrivinga i landsmålet og 1917-rettskrivingane i både landsmål og riksmål. Alle desse reformene var relativt varsame i høve til det som skulle kome, ikkje minst fordi dei mest radikale endringane var valfrie. </p><p>Den moderne forma av nynorsk vart til gjennom rettskrivingsendringane av 1938 og 1959. Den mest markante endringa var at skrivemåten av ei rad ord er endra. Mest merksemd har nok likevel det at det såkalla i-målet vart fjerna frå læreboknormalen fått. Dei aller fleste endringane av skrivemåtar og bøyingsmønster vart gjort for å kome i samsvar med anten tradisjonelt bokmål eller nye samnorskformer i bokmål. </p><p>Som ein konsekvens av desse reformene har nynorsknormalen no alternative skrivemåtar og bøyingsmønster for mange ord. I utgangspunktet vart dette gjort for å kunne få til ein gradvis overgang til dei nye formene, men etter kvart har mange sett på valfridomen i seg sjølv som eit gode, fordi det gjev høve til å velje former som ligg nærare sitt eige talemål, ikkje ulikt Fjørtofts syn. Mot dette har andre vidareført Aasens syn på einskap, kontinuitet og indre struktur. </p><p>Fram til <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_2012" title="Rettskrivinga av 2012">Rettskrivinga av 2012</a> hadde den nynorske skriftnormalen to nivå: hovudformer som skulle brukast i lærebøker og av det offentlege (læreboknormalen), og sideformer som var tillatne i elevarbeid og offisielt vart rekna som korrekte. Ved denne siste rettskrivingsreforma vart ein del sideformer tekne ut medan andre vart likestilte med hovudformer.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Utviklinga_av_høgnorsk"><span id="Utviklinga_av_h.C3.B8gnorsk"></span>Utviklinga av høgnorsk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=5" title="Endre bolk: Utviklinga av høgnorsk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utviklinga av høgnorsk"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Under prosessen med å samanslege nynorsk og bokmål til <a href="/wiki/Samnorsk" title="Samnorsk">samnorsk</a> så har den nynorske målforma vorte særs endra frå det som først var Ivar Aasen si språknorm. Til dømes er det ikkje lengre svake eller sterke hokjønnsformer att og <a href="/w/index.php?title=I-m%C3%A5let&action=edit&redlink=1" class="new" title="I-målet (sida finst ikkje)">i-målet</a> er i dag totalt borte frå nynorsken. Nynorsk er i røynda ei samansleging av det opprinnelege landsmålet med det dansk-norske <a href="/wiki/Koin%C3%A9spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Koinéspråk">koinéspråket</a> <a href="/wiki/Danna_daglegtale" class="mw-redirect" title="Danna daglegtale">danna daglegtale</a> som var talt og skrive på 1850-talet. Ein liten minioritet har halde seg tru mot den historiske norma som vart utvikla av Ivar Aasen der desse endringane av målforma under samnorskprosessen vart fullstendig avviste. Denne språknorma er i dag kjend som høgnorsk. Ivar Aasen-sambandet er i dag ein <a href="/wiki/Paraplyorganisasjon" title="Paraplyorganisasjon">paraplyorganisasjon</a> av foreiningar og individ som jobbar for å fremje høgnorsken. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Nynorsk_samanlikna_med_bokmål"><span id="Nynorsk_samanlikna_med_bokm.C3.A5l"></span>Nynorsk samanlikna med bokmål</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=6" title="Endre bolk: Nynorsk samanlikna med bokmål" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nynorsk samanlikna med bokmål"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Substantiv">Substantiv</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=7" title="Endre bolk: Substantiv" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Substantiv"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Eit grammatisk kjønn er ein ibuande eigenskap hjå <a href="/wiki/Substantiv" title="Substantiv">substantiv</a>. På norsk og dei fleste indo-europeiske språk så har kvart substantiv eigne bøyingsmønster som er avgjorde av det grammatiske kjønnet knytt til substantivet. </p><p>Med unnatak av bergensk, har dei norske dialektane bevart alle dei tre grammatiske kjønna frå norrønt. I bokmål er hokjønnet valfritt å nytte, så ein berre kan skrive med to kjønn, som i dansk. Til samanlikning så har nynorsk tre kjønn som i dei fleste dialektane. Desse er obligatoriske å bruke i nynorsk. </p><p>Bokmål følgjer hovudsakleg dei følgjande bøyingsmønstera for substantiva<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og ein kan velje mellom eit heilt eller delvis samanfall av dei ulike formene for substantiva sine grammatiske kjønn for dei bundne og ubundne formene av substantiva. </p> <table class="wikitable"> <caption>Døme på substantivbøyinga i bokmål </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Eintal </th> <th colspan="2">Fleirtal </th></tr> <tr> <th>Ubunden </th> <th>Bunden </th> <th>Ubunden </th> <th>Bunden </th></tr> <tr> <th><b>Hankjønn</b> </th> <td><i>en bil</i> </td> <td><i>bilen</i> </td> <td><i>biler</i> </td> <td><i>bilene</i> </td></tr> <tr> <th><b>Hokjønn</b> </th> <td><i>ei/en linje</i> </td> <td>linja/linjen </td> <td><i>linjer</i> </td> <td><i>linjene</i> </td></tr> <tr> <th><b>Inkjekjønn</b> </th> <td><i>et hus</i> </td> <td><i>huset</i> </td> <td><i>hus</i> </td> <td><i>husa/husene</i> </td></tr></tbody></table> <p>Som ei følgje av den danske arven til bokmålet og at det i dansk skift ikkje var noko hokjønn så finst det nesten eit fullt samanfall mellom hokjønnsformene og hankjønnsformene i bokmål. På bokmål kan ein velje å skrive med to eller tre kjønn, altså anten berre nytta hankjønnsformene og inkjekjønnsformene nett som i dansk eller å nytta det fullnorske systemet med tre grammatiske kjønn; hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Mellom anna er det ikkje noko som skil hankjønnsord og hokjønnsord i fleirtal som ein kan sjå i den følgjande bøyingstabellen: </p> <table class="wikitable"> <caption>Substantivbøyinga for bokmål </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Eintal </th> <th colspan="2">Fleirtal </th></tr> <tr> <th>Ubunden </th> <th>Bunden </th> <th>Ubunden </th> <th>Bunden </th></tr> <tr> <th><b>Hankjønn</b> </th> <td><i>en</i> </td> <td><i>-en</i> </td> <td rowspan="2"><i>-er</i> </td> <td rowspan="2"><i>-ene</i> </td></tr> <tr> <th><b>Hokjønn</b> </th> <td><i>ei/en</i> </td> <td>-a/-en </td></tr> <tr> <th><b>Inkjekjønn</b> </th> <td><i>et</i> </td> <td><i>-et</i> </td> <td><i>-/-er</i> </td> <td><i>-a/-ene</i> </td></tr></tbody></table> <p>Dette står i kontrast til substantiva i nynorsk. I nynorsk er eit substantiv sitt kjønn fullstendig eintydig - ei form av substantivet er berre knytt til eitt av kjønna. Systemet med grammatiske kjønn står altså langt sterkare i nynorsk enn i bokmål. Det er altså ingen samanfall i kjønn på substantivformene<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>: </p> <table class="wikitable"> <caption>Substantivbøyinga for nynorsk </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Eintal </th> <th colspan="2">Fleirtal </th></tr> <tr> <th>Ubunden </th> <th>Bunden </th> <th>Ubunden </th> <th>Bunden </th></tr> <tr> <th><b>Hankjønn</b> </th> <td><i>ein</i> </td> <td><i>-en</i> </td> <td><i>-ar</i> </td> <td><i>-ane</i> </td></tr> <tr> <th><b>Hokjønn</b> </th> <td><i>ei</i> </td> <td>-a </td> <td><i>-er</i> </td> <td><i>-ene</i> </td></tr> <tr> <th><b>Inkjekjønn</b> </th> <td><i>eit</i> </td> <td><i>-et</i> </td> <td><i>-</i> </td> <td><i>-a</i> </td></tr></tbody></table> <p>Dette tyder at ein ikkje kan blande saman hokjønn og hankjønn som ein kan i bokmål eller berre skrive med to grammatiske kjønn. I nynorsk er det obligatorisk å nytte alle dei tre grammatiske kjønna, i motsetnad til bokmål. Nesten alle substantiv i nynorsk følgjer den ovannemnde bøyingstabellen. </p><p>Det einaste obligatoriske regelbundne unnataket frå bøyingstabellen for nynorske substantiv er at hokjønnsord på -ing vert bøygde i -ar og -ane i fleirtal, nett som eit hankjønnsord. Elles vert dei handsama som eit hokjønnsord i alle andre høve. </p> <table class="wikitable"> <caption>Substantiv i nynorsk, døme </caption> <tbody><tr> <th rowspan="2"> </th> <th colspan="2">Eintal </th> <th colspan="2">Fleirtal </th></tr> <tr> <th>Ubunden </th> <th>Bunden </th> <th>Ubunden </th> <th>Bunden </th></tr> <tr> <th><b>Hankjønn</b> </th> <td><i>ein båt</i> </td> <td><i>båten</i> </td> <td><i>båtar</i> </td> <td><i>båtane</i> </td></tr> <tr> <th><b>Hokjønn</b> </th> <td><i>ei linje</i> </td> <td><i>linja</i> </td> <td><i>linjer</i> </td> <td><i>linjene</i> </td></tr> <tr> <th><b>Inkjekjønn</b> </th> <td><i>eit hus</i> </td> <td><i>huset</i> </td> <td><i>hus</i> </td> <td><i>husa</i> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bøyingsverk"><span id="B.C3.B8yingsverk"></span>Bøyingsverk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=8" title="Endre bolk: Bøyingsverk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bøyingsverk"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Eit grammatisk kjønn er ikkje karakterisert av substantivbøyinga åleine. Det avgjerande er at kjønnet styrer bøyinga av andre ord som vert <a href="/wiki/Samsvarsb%C3%B8ying" title="Samsvarsbøying">samsvarsbøygde</a> med substantivet. Dette gjeld <a href="/wiki/Determinativ" title="Determinativ">determinativ</a>, <a href="/wiki/Adjektiv" title="Adjektiv">adjektiv</a> og <a href="/wiki/Partisipp" title="Partisipp">partisipp</a>. </p><p>Bøyingsmønstera i nynorsk er særs like dei tilsvarande i bokmål, men ulikt bokmål er hokjønnsformene obligatoriske og må verte nytta der dei finst. For adjektiv og determinativ er det berre ei lita mengde med hokjønnsformer att. Etter <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_2012" title="Rettskrivinga av 2012">rettskrivinga av 2012</a> har heller ikkje sterke partisipp ei eiga hokjønnsbøying. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Adjektiv">Adjektiv</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=9" title="Endre bolk: Adjektiv" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Adjektiv"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div><p> Nynorsk har eit meir fullkome system for bøying av adjektiv enn bokmål. Følgjande nedanfor er eit adjektiv frå ei lita mengde av adjektiv med ei eiga hokjønnsbøying i nynorsk. Andre adjektiv med ei eiga hokjønnsbøyning er òg dei som er skipa av determinativ som t.d «særeigen» og «stadeigen». </p><table class="wikitable"><caption>Døme av bøyinga av adjektivet «liten»</caption><tbody><tr><th>Hankjønn</th><th>Hokjønn</th><th>Fleirtal</th></tr><tr><td>Guten er <b>liten</b></td><td>Jenta er <b>lita</b></td><td>Treet er <b>lite</b></td></tr></tbody></table> <p>Dei fleste adjektiv vert elles bøygde som i bokmål, men adjektiv/partisipp med <a href="/wiki/Diftong" title="Diftong">diftongending</a> får ofte dobbeltkonsonantar i inkjekjønn: </p> <table class="wikitable"><caption>Bøying, adjektiv med diftongending<sup id="cite_ref-Språkrådet_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-Språkrådet-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></caption><tbody><tr><th>Hankjønn/hokjønn</th><th>Inkjekjønn</th><th>Fleirtal</th></tr><tr><td><b>-</b></td><td><b>-tt</b></td><td><b>-e</b></td></tr></tbody></table><p>Som tyder at det på nynorsk vert skrive «det er <b>greitt</b>», «det er <b>leitt</b> å høyre» osv. </p><div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Partisipp"><a href="/wiki/Partisipp" title="Partisipp">Partisipp</a></h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=10" title="Endre bolk: Partisipp" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Partisipp"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Eit av dei mest markante trekka som skil bokmål og nynorsk er bøyinga av <a href="/wiki/Perfektum_partisipp" title="Perfektum partisipp">perfektum partisipp</a>. Nynorsk har eit meir fullkome bøyingssystem enn bokmål der både perfektum partisipp og adjektiv vert bøygde i kjønn og tal, her illustrert med ei samanlikning med adjektivet «raudt»<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og partisippet «sendt»<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> av verbet <i>sende</i>. Perfektum partisipp er verb som verker som eit <a href="/wiki/Adjektiv" title="Adjektiv">adjektiv</a> og difor vert bøygde i same grad som eit adjektiv.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td>Boksen er rau<b>d</b> </td> <td>Pakka er rau<b>d</b> </td> <td>Brevet er rau<b>dt</b> </td> <td>Pakkene er rau<b>de</b> </td></tr> <tr> <td>Boksen er sen<b>d</b> </td> <td>Pakka er sen<b>d</b> </td> <td>Brevet er sen<b>dt</b> </td> <td>Pakkene er sen<b>de</b> </td></tr></tbody></table> <p>Bøyinga av perfektum partisipp i nynorsk deler fleire trekk med <a href="/wiki/Svensk" title="Svensk">det svenske språket</a>, mellom anna er perfektum partisipp i nynorsk bøygde i både <a href="/wiki/Genus" title="Genus">kjønn</a> og <a href="/wiki/Numerus" title="Numerus">tal</a> nett som i det svenske språket. Dette er i motsetnad til bokmål og dansk som berre har ei bøying i tal for perfektum partisipp (t.d bokmål; «en <i>drept</i> kriger», «de <i>drepte</i> krigerne»). Bøyingsforma for partisippet er bunden av kva for ein type verb som vert nytta, dette vert vidare skildra i verbseksjonen. Det ovannemnde dømet var eit døme på ei samsvarsbøying av eit svakt verb. Sterke verb (som t.d verbet «skrive») vert òg samsvarsbøygde og får følgjande bøying<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>: </p> <table class="wikitable"> <caption>Sterk bøying av partisipp i nynorsk </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td><b>-en</b> </td> <td><b>-e</b> </td> <td><b>-ne</b> </td></tr></tbody></table> <p>Før 2012 reforma hadde sterke substantiv også ei eiga hokjønnsbøying for sterke verbpartisipp, dette var eit -i <a href="/wiki/Suffiks" class="mw-redirect" title="Suffiks">suffiks</a>. </p><p>Alle partisipp og adjektiv må verte samsvarsbøygde både som attributt (t.d «ei <i>god</i> bok») og etter kopulaverb (t.d «boka er <i>god</i>»), nett som i bokmål. Dette gjeld for alle tider av kopulaverba. Kjende kopulaverb i nynorsk er i stor grad dei tilsvarande kopulaverba for bokmål. <i>Bli</i> og <i>verte</i> er slike kopulaverb og kan verta nytta om kvarandre (<i>verte</i> har norrøne røter og difor ei meir fullstendig nynorskbøying, <i>bli</i> har nedertyske røter). Vidare er <i>vere</i> òg eit kopulaverb og er det som vart nytta i dømet ovanfor (<i>er</i> er presens av <i>vere</i>). Dei refleksive verba i nynorsk og i bokmål er òg kopulaverb der som må samsvarsbøyast. </p><p>Merk at adjektiv og partisipp i bokmål er valfrie å bøye i tal etter kopulaverb men obligatoriske å bøye som attributt, altså kan ein på bokmål skrive «krigerne er drept» i staden for «krigerne er drept<b>e</b>». Nynorsk har obligatorisk bøying i tal for både attributt og kopulaverb, altså må det på nynorsk verte skrive «krigarane er drep<b>ne</b>». Ein grunn til kvifor det er obligatorisk kan sjåast i samanheng med ubunde intetkjønn flertall. På nynorsk skriv ein <i>menneske</i> medan ein på bokmål skriv «mennesker». Skal det vere openbert at det er fleirtal må adjektiv/partisipp òg verte bøygde i flertal. I setninga på bokmål «mennesker er drept» er substantivet openbert fleirtal, medan tilsvarande setning på nynorsk vert <i>menneske er drep<b>ne</b></i>. Om nynorsk hadde hatt same partisippbøying som bokmål (altså uten tal) så hadde det ikkje vore like openbert at <i>menneske</i> og andre tilsvarande inkjekjønnsord var fleirtal. </p><p>Om det ovannemnde bøyingsmønsteret vert følgt så får ein følgjande døme på setningar. Her vert alle partisipp samsvarsbøygde etter alle moglege tider av kopulaverba <i>vere</i>, <i>verte</i> og <i>bli</i>. Nedanfor er alle dei ulike verbtidene av desse kopulaverba som gjev samsvarsbøying. Merk òg at infinitiven av verba kan gjeve samsvarsbøying i tilleg til dei tidene nemnde nedanfor, t.d «mannen ønskjer <i>å bli/verte</i> lauslat<b>en</b>». </p> <table class="wikitable"> <caption>Døme på samsvarsbøying med kopulaverb </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td>Protokollen er skriv<b>en</b> </td> <td>Boka er skriv<b>en</b> </td> <td>Brevet er skriv<b>e</b> </td> <td>Bøkene er skriv<b>ne</b> </td></tr> <tr> <td>Mannen var lauslat<b>en</b> </td> <td>Kvinna var lauslat<b>en</b> </td> <td>Dyret var lauslat<b>e</b> </td> <td>Gutane var lauslat<b>ne</b> </td></tr> <tr> <td>Guten har vore opptek<b>en</b> </td> <td>Jenta har vore opptek<b>en</b> </td> <td>Barnet har vore opptek<b>e</b> </td> <td>Gutane har vore opptek<b>ne</b> </td></tr> <tr> <td>Tingen blir/vert forbod<b>en</b> </td> <td>Greia blir/vert forbod<b>en</b> </td> <td>Skytevåpenet blir/vert forbod<b>e</b> </td> <td>Skytevåpena blir/vert forbod<b>ne</b> </td></tr> <tr> <td>Mannen blei/vart drep<b>en</b> </td> <td>Kvinna blei/vart drep<b>en</b> </td> <td>Dyret blei/vart drep<b>e</b> </td> <td>Dyra blei/vart drep<b>ne</b> </td></tr> <tr> <td>Protokollen har blitt/vorte les<b>en</b> </td> <td>Boka har blitt/vorte les<b>en</b> </td> <td>Brevet har blitt/vorte les<b>e</b> </td> <td>Bøkene har blitt/vorte les<b>ne</b> </td></tr> </tbody></table> <p>Partisippbøyinga kan vidare verte samanlikna med adjektivbøyinga i nynorsk/bokmål, da dei følgjer nett dei same mønstera. Nett som det heiter «mannen har blitt god» så heiter det «mannen har blitt lauslaten» då både <i>god</i> og <i>lauslaten</i> er maskulin/feminin form og vert samsvarsbøygd med substantivet «mannen» som er av same kjønn som adjektivforma/partisippforma. Det vert samsvarsbøying av di ei tid av kopulaverbet «bli» vert nytta (i dette høvet <a href="/w/index.php?title=Presens_perfektum&action=edit&redlink=1" class="new" title="Presens perfektum (sida finst ikkje)">presens perfektum</a> av vere; <i>har blitt</i>). </p> <table class="wikitable"> <caption>Døme på samsvarsbøying som attributt </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th><b>Fleirtal</b> </th></tr> <tr> <td>Ein skriv<b>en</b> protokoll </td> <td>Ei skriv<b>en</b> bok </td> <td>Eit skriv<b>e</b> brev </td> <td>To skriv<b>ne</b> brev </td></tr></tbody></table> <p><a href="/wiki/Svake_verb" title="Svake verb">Dei svake verba</a> vert samsvarsbøygde etter følgjande mønster gjevne i tabellane nedanfor. Det er særleg her nynorsk har store likskapar med bøyingssystemet for partisipp i svensk då fleire av desse verba òg vert bøygde i kjønn og tal og fleire av bøyingsendingane er like. Det svenske systemet står likevel sterkare då dei har full samsvarsbøying i kjønn og tal for blant anna a-verb, medan dagens nynosk har berre ei form for a-verba i alle høve, som synt nedanfor. I nynorsk er det òg etter den nye <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_2012" title="Rettskrivinga av 2012">rettskrivinga av 2012</a> mogleg å late vere å samsvarsbøye partisipp av svake verb etter kopulaverb, men dei må verte samsvarsbøygde som attributt<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I svensk er begge høve obligatoriske. </p> <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøyinga for a-verb<sup id="cite_ref-Språkrådet_12-1" class="reference"><a href="#cite_note-Språkrådet-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hokjønn/inkjekjønn/fleirtal </th></tr> <tr> <td><b>-a</b> </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøying for e-verb (-de i fortid) og j-verb<sup id="cite_ref-Språkrådet_12-2" class="reference"><a href="#cite_note-Språkrådet-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td><b>-d</b> </td> <td><b>-t</b> </td> <td><b>-de</b> </td></tr></tbody></table> <p>E-verba med -te i fortid har dei same bøyingane som i bokmål: </p> <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøyinga for e-verb (med -te i fortid)<sup id="cite_ref-Språkrådet_12-3" class="reference"><a href="#cite_note-Språkrådet-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hokjønn/intetkjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td><b>-t</b> </td> <td><b>-te</b> </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Partisippbøying for kortverb<sup id="cite_ref-elevrom.sprakradet.no_18-0" class="reference"><a href="#cite_note-elevrom.sprakradet.no-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn/hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td><b>-dd</b> </td> <td><b>-dd/-tt</b> </td> <td><b>-dde</b> </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Døme på samsvarsbøying som attributt, svake verb </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td>Ein ferdiglag<b>a</b> rapport </td> <td>Ei ferdiglag<b>a</b> suppe </td> <td>Eit ferdiglag<b>a</b> måltid </td> <td>To ferdiglag<b>a</b> måltid </td></tr> <tr> <td>Ein nedlag<b>d</b> fabrikk </td> <td>Ei nedlag<b>d</b> verksemd </td> <td>Eit nedlag<b>t</b> føretak </td> <td>To nedlag<b>de</b> føretak </td></tr> <tr> <td>Ein halvgjor<b>d</b> rapport </td> <td>Ei halvgjor<b>d</b> oppgåve </td> <td>Eit halvgjor<b>t</b> arbeid </td> <td>To halvgjor<b>de</b> rapportar </td></tr> <tr> <td>Ein nå<b>dd</b> milepåle </td> <td>Ei nå<b>dd</b> grense </td> <td>Eit nå<b>dd</b>/nå<b>tt</b> mål </td> <td>To oppnå<b>dde</b> mål </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Determinativ"><a href="/wiki/Determinativ" title="Determinativ">Determinativ</a></h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=11" title="Endre bolk: Determinativ" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Determinativ"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Determinativ" title="Determinativ">Determinativa</a> i nynorsk skil seg frå dei i bokmål ved at mange av dei har ei eiga hokjønnsbøying som må samsvare med kjønnet til det etterfølgde substantivet som ofte ikkje eksisterer i bokmål. I bokmål vert oftest hankjønnsformene av determinativ og adjektiv nytta også i hokjønn, slik at bokmål i praksis har to kjønn som i <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">riksmål</a> og <a href="/wiki/Dansk" title="Dansk">dansk</a>. I nynorsk har ein der i mot eigne hokjønnsformer som er obligatoriske å nytte. </p> <table class="wikitable"> <caption>Bøyinga av «ingen»<sup id="cite_ref-ordbok.uib.no_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-ordbok.uib.no-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td>ingen </td> <td>inga</td><td>inkje</td><td>ingen</td> </tr></tbody></table> <p>Hokjønnsforma «inga» finst på bokmål au, men ikkje forma «inkje» (tilsvarande forma for <i>inkje</i> i bokmål er «intet»). </p> <table class="wikitable"> <caption>Bøyinga av «eigen»<sup id="cite_ref-ordbok.uib.no_19-1" class="reference"><a href="#cite_note-ordbok.uib.no-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td>eigen </td> <td>eiga</td><td>eige</td><td>eigne</td> </tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Bøyinga av «nokon»<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Hankjønn </th> <th>Hokjønn </th> <th>Inkjekjønn </th> <th>Fleirtal </th></tr> <tr> <td>nokon </td> <td>noka</td><td>noko</td><td>nokre/nokon</td> </tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Døme på bruk </th></tr> <tr> <td>Min eigen rev </td></tr> <tr> <td>Mi eiga løve </td></tr> <tr> <td>Mitt eige tre </td></tr> <tr> <td>Mine eigne barn </td></tr> <tr> <td>Eg har ingen barn </td></tr> <tr> <td>Eg har inga kone </td></tr> <tr> <td>Vår eiga hytte </td></tr> <tr> <td>Eg såg nokre fuglar </td></tr> <tr> <td>Eg har ikkje noka avis </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Verb"><a href="/wiki/Verb" title="Verb">Verb</a></h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=12" title="Endre bolk: Verb" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Verb"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Generelt sett er skiljet mellom <a href="/wiki/Sterke_verb" title="Sterke verb">dei sterke verba</a> og <a href="/wiki/Svake_verb" title="Svake verb">dei svake verba</a> i nynorsk og dei fleste av dei norske dialektane større enn i bokmål. På bokmål kan ein til dømes velje å bøye både svake og sterke verb med endinga -et i presens perfektum i staden for å skile dei ved å nytta -a for svake verb og -et for sterke verb. Til dømes kan det svake verbet <i>kaste</i> verta bøygt som <i>kastet</i> på bokmål i staden for å nytta ei eiga bøyingsform -a som i <i>kasta</i>. Dette lét seg ikkje gjere i nynorsk som krev eit skilje mellom sterke og svake verb. Det heiter difor berre <i>kasta</i> i nynorsk<i>.</i> </p><p>Generelt sett vert verb i nynorsk delte inn i to kategoriar, sterke eller svake. Svake verb vert vidare delte inn i ymse verbkategoriar; a-verb, e-verb, j-verb og kortverb. Dette avgjer kva for ei bøying verbet får både for partisippet og dei ymse verbtidene. Til dømes vil e-verb med -te i preteritum berre ha partisippbøying i tal, medan e-verb med -de får partisippbøying i kjønn og tal som vist i partisippseksjonen. Også verbsystemet i nynorsk har mange likskapar med svensk. Verb er delte inn i sterke/svake og mange av bøyningsendingane er dei same (-ar i presens for a-verb mellom anna). </p> <table class="wikitable"> <caption>Svake verb i nynorsk<sup id="cite_ref-elevrom.sprakradet.no_18-1" class="reference"><a href="#cite_note-elevrom.sprakradet.no-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Infinitiv </th> <th>presens </th> <th>preteritum </th> <th>presens perfektum </th> <th>Verbkategori </th></tr> <tr> <td>å kaste </td> <td>kastar </td> <td>kasta </td> <td>har kasta </td> <td>a-verb </td></tr> <tr> <td>å kjøpe </td> <td>kjøper </td> <td>kjøpte </td> <td>har kjøpt </td> <td>e-verb (-te preteritum) </td></tr> <tr> <td>å byggje </td> <td>byggjer </td> <td>bygde </td> <td>har bygt </td> <td>e-verb (-de preteritum) </td></tr> <tr> <td>å krevje </td> <td>krev </td> <td>kravde </td> <td>har kravt </td> <td>j-verb </td></tr> <tr> <td>å bu </td> <td>bur </td> <td>budde </td> <td>har budd/butt </td> <td>kortverb </td></tr></tbody></table> <p>Det er ofte viktig å identifisere kva for ei bøyingsklasse eit verb høyrer til. Som ein ser her vil j-verb ha -je/-ja i infinitiven. e-verb har -er i presens og a-verb har -ar i presens og -a i preteritum. </p> <table class="wikitable"> <caption>Sterke verb i nynorsk<sup id="cite_ref-ReferenceA_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceA-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th>Infinitiv </th> <th>presens </th> <th>preteritum </th> <th>presens perfektum </th></tr> <tr> <td>å skrive </td> <td>skriv </td> <td>skreiv </td> <td>har skrive </td></tr> <tr> <td>å drepe </td> <td>drep </td> <td>drap </td> <td>har drepe </td></tr> <tr> <td>å lese </td> <td>les </td> <td>las </td> <td>har lese </td></tr> <tr> <td>å tillate </td> <td>tillèt </td> <td>tillét </td> <td>har tillate </td></tr></tbody></table> <p>Alle sterke verb har inga ending i presens og preteritum og det einaste skiljet mellom desse formene er eit vokalskifte<sup id="cite_ref-ReferenceA_21-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceA-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På nynorsk kan ein i motsetnad til bokmål velje om ein vil skrive med -e infinitiv eller -a infinitiv (altså anten «skrive»/«skriva»).<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ein kan au velje å skrive med eit system som nyttar både -a endingar og -e endingar bunde av kva for eit verb det er snakk om, dette vert kalla <a href="/wiki/Kl%C3%B8yvd_infinitiv" title="Kløyvd infinitiv">kløyvd infinitiv</a>.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette er trekk som er svært utbreidde i norske dialektar. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Parverb"><a href="/wiki/Parverb" class="mw-redirect" title="Parverb">Parverb</a></h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=13" title="Endre bolk: Parverb" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Parverb"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Eit parverb er eit verb som har to ulike bøyingsmønster, ei <a href="/wiki/Kausativ" title="Kausativ">kausativ</a> bøying og ei ikkje-kausativ bøying. Eit verb som er parverb har altså to ulike bøyingar som er bundne av om det er nokon som er årsak til handlinga eller ikkje. Parverbsystemet i nynorsk er ikkje så ulikt som systemet i svensk og tysk. Det finst <a href="/wiki/Parverb" class="mw-redirect" title="Parverb">parverb</a> både i bokmål og nynorsk, men parverbsystemet i nynorsk er meir bevart enn det er i bokmål og nærare korleis det var i norrønt. </p><p>Til dømes så er alle sterke verb som òg er parverb skilde i preteritum på følgjande måte i bokmål, bunde av om verbet er meint kausativt eller ikkje. Det følgjande dømet er døme på det sterke verbet «brenne» i bokmål: </p> <ul><li>Jakka <b>brant</b> (Inga årsak til handlinga (brannen) er nemnd, dvs får verbet den ikkje-kausative bøyinga «brant»)</li> <li>Pål <b>brente</b> jakka (Årsaka til handlinga (brannen) er nemnd, <i>Pål</i> utløyste brannen. Verbet har då den kausative bøyinga «brente»)</li></ul> <p>Det som skil bokmål og nynorsk for parverb er at det i nynorsk ikkje berre vert skilt i preteritum som i dette dømet, men også for alle verbtider, akkurat som i det svenske språket. Dansk hadde opphavleg ikkje sterke parverb. Det har ført til at parverbsystemet i bokmål er noko redusert for dei sterke verba ennå slike parverb er vanlege i dialektar for alle tider, ikkje berre preteritum. </p><p>Her har me igjen parverbet «brenne», men nå på nynorsk. Den øvste bøyinga er for når verbet er ikkje-kausativt, medan den nedste bøyinga er for når verbet er kausativt. Fleire norske dialektar har òg dette systemet, til dømes har fleire trønderske dialekter typisk formene <i>brinn</i> og <i>brenn</i> i presens, bunde av om verbet er meint kausativt eller ikkje. </p> <table class="wikitable"> <caption>Parverbet «brenne» i Nynorsk </caption> <tbody><tr> <th>Infinitiv </th> <th resource="Fil:Harran kyrkje1.JPG‎" height="" width="">presens </th> <th>preteritum </th> <th>presens perfektum </th> <th>perfektum partisipp, han/hokjønn </th> <th>perfektum partisipp, inkjekjønn </th></tr> <tr> <td>å brenne </td> <td>brenn </td> <td>brann </td> <td>har brunne </td> <td>brunnen </td> <td>brunne </td></tr> <tr> <td>å brenne </td> <td>brenner </td> <td>brende </td> <td>har brent </td> <td>brend </td> <td>brent </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Døme, «brenne» </th></tr> <tr> <td>Låven <b>brenn</b> </td></tr> <tr> <td>Hytta <b>brann</b> </td></tr> <tr> <td>Eg <b>brenner</b> ned huset </td></tr> <tr> <td>Eg <b>brende</b> ned treet </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Partisippa_for_parverba">Partisippa for parverba</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=14" title="Endre bolk: Partisippa for parverba" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Partisippa for parverba"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Ein stor skilnad mellom parverba i bokmål og nynorsk er òg partisippa for parverba. For den øvste bøyinga så vert det ikkje sagt noko om kven som har gjort handlinga, som i setninga «hytta brann». Dette gjeld òg dei tilsvarande partisippa. Bokmål har berre éi partisippform, ein seier «hytta er utbrent» i alle høve. Nynorsk (og også svensk) har to partisippformer som skil mellom om ein vil seie noko om det er ei handling eller ikkje, i motsetnad til bokmål. </p><p>Setninga «Hytta er utbrunnen» seier ingen ting om at nokon har brent ho ned, setninga berre stadfestar at hytta har brunne til grunnen. Setninga «Hytta er utbrend» seier likevel noko om han som utfører handlinga, ho sier at hytta er brent ned til grunnen av nokon. Ein slik skilnad finst for alle parverb og ein kan i nynorsk velje i kva grad ein ønskjer å vere presis når ein seier noko om årsaka til handlinga. Denne graden av kor presis ein vil vere finst ikkje i bokmål/dansk. Eit anna døme er partisippformene for parverbet «knekke». «Greina er knokken» seier ingen ting om årsaka (altså at nokon har knekt ho), medan «Greina er knekt» seier tydeleg at det er nokon som har knekt ho. Dette er i tråd med dei tilsvarande verbtidene for kvart av verba ovanfor; «Hytta brenn» seier ingen ting om han som handlar, medan «Eg brenner ned hytta» seier noko om han som handlar. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Passive_verbformer">Passive verbformer</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=15" title="Endre bolk: Passive verbformer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Passive verbformer"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Passiv verbform på bokmål vert skipa ved suffikset -es, som i «hentes». På nynorsk vert passivkonstruksjon skipa ved eit -ast suffiks som er det same suffikset frå <a href="/wiki/Norr%C3%B8nt" title="Norrønt">norrønt</a> av og som finst i moderne <a href="/wiki/Islandsk" title="Islandsk">islandsk</a>. Til dømes finst passivforma <i>hentast</i> av verbet <i>hente</i>. Det er likevel ein viktig skilnad mellom nynorsk og bokmål på dette punktet og det er at det berre er lov til å nytte passivforma av eit verb når det står eit <a href="/wiki/Hjelpeverb" title="Hjelpeverb">hjelpeverb</a> framføre det (som t.d <i>må</i>, <i>skal</i>, <i>vil</i>, <i>burde</i>). Passivforma på bokmål kan vere både refleksiv og ikkje-refleksiv, medan ho på nynorsk berre kan vere ikkje-refleksiv og dette vert gjort ved å sette eit hjelpeverb framføre passivforma av verbet. Til dømes lét det seg ikkje gjere å skrive «pakka hentast i dag» på nynorsk, då må det heller verte skrive om ved hjelp av verba <i>vere</i>, <i>verte</i> eller <i>bli,</i> til dømes <i>pakka vert henta i dag</i>. </p><p>Hovedårsaka til dette er av di det på eit generelt grunnlag kan oppstå rådløyse om noko har ei refleksiv tyding eller ikkje-refleksiv tyding, som t.d i den ugrammatiske setninga «han slåast». Ein kan då spørje seg om personen vert slegen eller om han slåst. For nett dette verbet finst det ein nyanse, men på eit generelt grunnlag gjer det ikkje det. Det er den ikkje-refleksive konstruksjonen som er eldst i norsk og han er av den grunnen den einaste passivkonstruksjonen som er tillaten i nynorsk. Islandsk og norrønt har òg dette som den einaste moglege passivkonstruksjonen. </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Døme </th></tr> <tr> <td>Eska skal <b>berast</b> </td></tr> <tr> <td>Barna må <b>reddast</b> </td></tr> <tr> <td>Sykkelen burde <b>seljast</b> </td></tr></tbody></table> <p>Det finst verb med ei refleksiv tyding i nynorsk som i alle andre skandinaviske språk, og desse er ikkje dei same som passive verbformer. Døme på slike verb er <i>synast</i> og <i>kjennast</i>. Desse verba vert bøygde i tid, det same hender ikkje med passive verbformer. Ei god ordbok vil normalt syne ein bøyingstabell i tid om verbet er eit refleksivt verb, medan det ikkje vert vist noko bøyingstabell i tid for passive verbformer. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Refleksive_verb"><a href="/w/index.php?title=Refleksive_verb&action=edit&redlink=1" class="new" title="Refleksive verb (sida finst ikkje)">Refleksive verb</a></h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=16" title="Endre bolk: Refleksive verb" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Refleksive verb"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table class="wikitable"> <caption>Verbet «kjennast»i nynorsk </caption> <tbody><tr> <th>Infinitiv </th> <th>presens </th> <th>preteritum </th> <th>presens perfektum </th></tr> <tr> <td>å kjenn<b>ast</b></td><td>kjenn<b>est</b></td> <td>kjen<b>test</b> </td> <td>har kjen<b>st</b> </td></tr></tbody></table><p>Dei fleste <a href="/w/index.php?title=Refleksive_verb&action=edit&redlink=1" class="new" title="Refleksive verb (sida finst ikkje)">refleksive verba</a> vert bøygde etter dette mønsteret. </p><table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Døme </th></tr> <tr> <td>Dyna byrjar å kjenn<b>ast</b> varm </td></tr> <tr> <td>Maten kjenn<b>est</b> kald </td></tr> <tr> <td>Bollene kjen<b>test</b> kalde </td></tr> <tr> <td>Det har kjen<b>st</b> godt </td></tr> <tr> <td>Det kan kjenn<b>ast</b> kaldt </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Stumme_t-ar">Stumme t-ar</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=17" title="Endre bolk: Stumme t-ar" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stumme t-ar"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Perfektum partisipp og preteritum i nokre verbklasser endar på bokmål på <i>-et</i>. Aasen hadde opphavleg med denne t-en i landsmålsnormalen, men sidan han er stum i dialektane, vart han stroken alt i den fyrste offisielle rettskrivinga frå 1901. Eksempel er bokmålsformene <i>skrevet</i> og <i>hoppet</i> som i nynorsk skriftspråk heitte <i>skrive</i> og <i>hoppa</i>. Den siste forma er òg tillaten i bokmål. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Pronomen"><a href="/wiki/Pronomen" title="Pronomen">Pronomen</a></h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=18" title="Endre bolk: Pronomen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pronomen"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Generelt finst følgjande <a href="/wiki/Pronomen" title="Pronomen">pronomen</a> i bokmål, som kan samanliknast med den tilsvarande tabellen for nynorsk under. Pronomen er <a href="/wiki/Kasus" title="Kasus">kasusbøygde</a> i både nynorsk og bokmål. </p> <table class="wikitable"> <caption>Pronomen i bokmål </caption> <tbody><tr> <th><a href="/wiki/Nominativ" title="Nominativ">Subjektform</a> </th> <th><a href="/wiki/Akkusativ" title="Akkusativ">Objektform</a> </th> <th><a href="/w/index.php?title=Eigedomspronomen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Eigedomspronomen (sida finst ikkje)">Eigedomspronomen</a> </th></tr> <tr> <td>jeg </td> <td>meg </td> <td>min, mi, mitt </td></tr> <tr> <td>du </td> <td>deg </td> <td>din, di, ditt </td></tr> <tr> <td>han <p>hun </p><p>det, den </p> </td> <td>ham/han <p>henne </p><p>det, den </p> </td> <td>hans <p>hennes </p> </td></tr> <tr> <td>vi </td> <td>oss </td> <td>vår, vårt </td></tr> <tr> <td>dere </td> <td>dere </td> <td>deres </td></tr> <tr> <td>de </td> <td>dem </td> <td>deres </td></tr></tbody></table> <table class="wikitable"> <caption>Pronomen i nynorsk<sup id="cite_ref-ReferenceB_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceB-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th><a href="/wiki/Nominativ" title="Nominativ">Subjektform</a> </th> <th><a href="/wiki/Akkusativ" title="Akkusativ">Objektform</a> </th> <th><a href="/w/index.php?title=Eigedomspronomen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Eigedomspronomen (sida finst ikkje)">Eigedomspronomen</a> </th></tr> <tr> <td>eg </td> <td>meg </td> <td>min, mi, mitt </td></tr> <tr> <td>du </td> <td>deg </td> <td>din, di, ditt </td></tr> <tr> <td>han <p>ho </p><p>det </p> </td> <td>han <p>henne/ho </p><p>det </p> </td><td>hans <p>hennar </p> </td></tr><tr><td>vi/me</td><td>oss</td><td>vår, vårt</td></tr><tr><td>de/dokker</td><td>dykk/dokker</td><td>dykkar/dokkar</td></tr><tr><td>dei</td><td>dei</td><td>deira</td></tr> </tbody></table><p>Pronomenet «den» finst ikkje på nynorsk (berre <a href="/wiki/Demonstrativ" title="Demonstrativ">demonstrativet</a> «den» som i «den flotte kvinna»)<sup id="cite_ref-ReferenceB_24-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceB-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ein nyttar i staden dei personlege pronomena «han», «ho» samt. «det» bunde av kjønnet til substantivet, nett som i <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tysk</a>. </p><table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Nynorsk </th> <th>Bokmål </th></tr> <tr> <td>Kor er boka mi? <b>Ho</b> er her </td> <td>Hvor er boka mi? <b>Den</b> er her </td></tr> <tr> <td>Kor er bilen min? <b>Han</b> er her </td> <td>Hvor er bilen min? <b>Den</b> er her </td></tr> <tr> <td>Kor er brevet mitt? <b>Det</b> er her </td> <td>Hvor er brevet mitt? <b>Det</b> er her </td></tr></tbody></table><p>Merk òg at eigedomspronomen alltid vil vere etterstilte i nynorsk som i dette dømet, om ikkje ein ønskjer å framheve eigedomsrelasjonen i setninga; «Det er <i>mi</i> kone og berre <i>mi</i>!». Dette er eit av trekka som gjer norsk unikt frå svensk og dansk då dei alltid har eigedomspronomena foranstilte. Som følgje av bokmålets danske arv er det ofte valfritt om ein vil skrive «min bil» eller «bilen min». På nynorsk er berre det sistnemnde tillate.</p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ordformer">Ordformer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=19" title="Endre bolk: Ordformer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ordformer"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det ein ofte fyrst tenkjer på når ein samanliknar nynorsk og bokmål, er iaugefallande skilnader som ordformene <i>eg</i> og <i>ikkje</i> i motsetnad til <i>jeg</i> og <i>ikke</i>. Som mange slike frekvente ord finst desse i mange variantar i dialektane, for eksempel <i>e(g)</i>/<i>æ(g)</i>, <i>(e)i</i>, <i>je</i> og <i>ikkje</i>, <i>inte</i>/<i>ente</i>, <i>itt(e)</i>. Skilnaden mellom bokmål og nynorsk er at medan bokmål hovudsakleg har henta formene frå det danske skriftspråket eller det dansk-norske talemålet, er formene i det nynorske standardspråket henta frå Aasens (re)konstruerte grunndialekt, og såleis meint å representere alle dei ulike dialektformene. </p><p>Eit eksempel er formene <i>hovud</i> og <i>hode</i> som i dialektane òg kan heite <i>håve</i>, <i>hau(d)</i>, <i>høvv</i>, <i>huvvu</i>, <i>huggu</i>, <i>hue</i> og fleire. D-en i grunnforma <i>hovud</i> er for det meste stum, bortsett frå i sunnmørsforma <i>haud</i>. Vokalen <i>o</i> har ofte ein open uttale, det vil seie <i>å</i> eller <i>ø</i>, og dette finn vi i det sørvestlandske <i>håve</i> og det trondheimske <i>høvv</i>. Ein slik open <i>o</i> kan òg bli til kort vokal som i <i>høvv</i>, <i>huvvu</i> og <i>huggu</i>. De to siste formene har behalde endevokalen <i>u</i> og denne har påverka o-en ved <i>jamning</i>. Elles kan trykklette endevokalar svekkast til <i>e</i> som i <i>håve</i> og austlandsforma <i>hue</i>, eller forsvinne heilt (<a href="/wiki/Apokope" title="Apokope">apokope</a>) som i <i>høvv</i>. Vidare er <i>v</i> etter kort vokal i nokre dialektar herda til <i>g</i> som i <i>huggu</i>, medan v-en i andre tilfelle har falle bort som i den samandregne forma <i>hau(d)</i>. Bokmålsforma <i>hode</i> kjem på si side direkte frå det dansk-norske <a href="/wiki/Koin%C3%A9spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Koinéspråk">koinéspråket</a>, truleg som eit kompromiss mellom det danske <i>hoved</i> og det norske <i>hue</i>. Ei anna side av saka er at både <i>hode</i> og andre former frå vårt største standardspråk no breier seg i dialektane, truleg på grunn av bokmålet sin dominans og prestisje. </p><p>Eit anna eksempel er formene <i>hol</i> og <i>hull</i>. Igjen har vi ein open <i>o</i> som forklarer dialektformene <i>hål</i>, <i>høl</i> og <i>håll</i>. Bokmålsforma kjem på si side frå den danske skriftforma (med den skilnaden at ein i dansk rettskriving forenklar doble konsonantar i slutten av ord: <i>hullet</i>, men <i>et hul</i>). </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bruk_av_språket"><span id="Bruk_av_spr.C3.A5ket"></span>Bruk av språket</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=20" title="Endre bolk: Bruk av språket" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bruk av språket"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I 2005 kartla <a href="/w/index.php?title=TNS_Gallup&action=edit&redlink=1" class="new" title="TNS Gallup (sida finst ikkje)">TNS Gallup</a> talet nynorsk- og bokmålsbrukarar på oppdrag frå <a href="/wiki/Riksm%C3%A5lsforbundet" title="Riksmålsforbundet">Riksmålsforbundet</a>.<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Kjelder" title="Wikipedia:Kjelder"><span title="Det som står før denne taggen bør ha ei kjelde.">treng kjelde</span></a></i>]</sup> Dei kom fram til at 7,5% av nordmennene bruker berre nynorsk når dei skriv, og at 5,5% bruker begge målformene. Desse reelt <a href="/wiki/Tospr%C3%A5kleg" class="mw-redirect" title="Tospråkleg">tospråklege</a> kan reknast som nynorskbrukarar, sidan stort sett berre folk som har nynorsk som hovudmål er reelt tospråklege. I følgje denne undersøkinga er det blant fylka i Noreg berre i <a href="/wiki/Sogn_og_Fjordane" class="mw-redirect" title="Sogn og Fjordane">Sogn og Fjordane</a> nynorskbrukarane er i fleirtal – også om vi reknar brukarar av begge målformene som nynorskbrukarar. Spørsmålet intervjuobjekta fekk, var: «Når du skal skrive i private sammenhenger – benytter du da som regel nynorsk, som regel bokmål/riksmål eller begge former omtrent like mye?» Sidan år 2000 er det berre Riksmålsforbundet som har drive med slik kartlegging av talet nynorskbrukarar. <a href="/wiki/Spr%C3%A5kr%C3%A5det" title="Språkrådet">Språkrådet</a> (som den gongen heitte Norsk språkråd) tinga ei slik undersøking seinast i 1995. </p><p>Støtta til nynorsken er likevel breiare enn denne undersøkinga viser. Det syner ei meiningsmåling offentleggjord 6. november 2006 der eit representativt utval av innbyggjarane i Møre og Romsdal vart spurde om dei vil at administrajonsmålet til fylket framleis skal vere nynorsk. Det var klart fleirtal for dette.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den vanlege måten å sjå dette på, er likevel å rekne talet på <a href="/wiki/Kommune" title="Kommune">kommunar</a> i eit fylke som har nynorsk eller bokmål som administrasjonsspråk, eller som er språknøytrale. Da byggjer ein ikkje på meiningsmålingar med dei feilkjeldene desse alltid har, men på offentleg statistikk. I <a href="/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal" class="mw-redirect" title="Møre og Romsdal">Møre og Romsdal</a> er til dømes 23 kommunar nynorskkommunar, 13 er nøytrale og berre to er bokmålskommunar. Fylket har derfor nynorsk som administrasjonsspråk. Også om ein ser på talet på elevar i nynorske grunnskulekrinsar mot bokmålskrinsar, er det fleirtal for nynorsk i Møre og Romsdal. Da er talet 55% mot 45% i bokmålskrinsar. Også her kan ein byggje på offisiell statistikk i staden for meiningsmålingar, og <a href="/wiki/Nynorsk_i_grunnskulen" title="Nynorsk i grunnskulen">opplæringsmålet i skulekrinsar</a> vert avgjort i <a href="/wiki/M%C3%A5lr%C3%B8ystingar" title="Målrøystingar">målrøystingar</a> der det har vore reist krav om det. </p><p>Etter reglane i <a href="/wiki/M%C3%A5llova" class="mw-redirect" title="Mållova">mållova</a> er nynorsk fleirtalsmålform i fire fylke: <a href="/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal" class="mw-redirect" title="Møre og Romsdal">Møre og Romsdal</a>, <a href="/wiki/Sogn_og_Fjordane" class="mw-redirect" title="Sogn og Fjordane">Sogn og Fjordane</a>, <a href="/wiki/Hordaland" class="mw-redirect" title="Hordaland">Hordaland</a> og <a href="/wiki/Rogaland" class="mw-redirect" title="Rogaland">Rogaland</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Nynorsk_i_skulen">Nynorsk i skulen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=21" title="Endre bolk: Nynorsk i skulen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nynorsk i skulen"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><i>For meir om dette emnet, sjå <a href="/wiki/Nynorsk_i_grunnskulen" title="Nynorsk i grunnskulen">Nynorsk i grunnskulen</a>.</i> </p><p>I dag (pr. januar 2022) nyttar 74 493 elevar i grunnskulen (1.–10. trinn) nynorsk, medan 634 674 elevar har bokmål som hovudmål. Av den totale elevmassen som har norsk som morsmål utgjer delen nynorskelevar 11,6 %.<sup id="cite_ref-:0_2-1" class="reference"><a href="#cite_note-:0-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Dei aller fleste av desse, 90,2 %, er elevar i dei tre vestlandsfylka, men sjølv på <a href="/wiki/Vestlandet" title="Vestlandet">Vestlandet</a> er nynorskelevane i mindretal då 40,1 % nyttar nynorsk. Dette er grunna det store talet på bokmålselevar i og kring Bergen, Stavanger og dei andre vestlandsbyane. På det sentrale <a href="/wiki/Austlandet" title="Austlandet">Austlandet</a>, langs kysten av <a href="/wiki/S%C3%B8rlandet" title="Sørlandet">Sørlandet</a>, i <a href="/wiki/Tr%C3%B8ndelag" class="mw-redirect" title="Trøndelag">Trøndelag</a> og <a href="/wiki/Nord-Noreg" title="Nord-Noreg">Nord-Noreg</a> finst det praktisk tala ikkje nynorskelevar. På Austlandet og Sørlandet er dei lokalisert til desse regionane: Nord-<a href="/wiki/Gudbrandsdalen" title="Gudbrandsdalen">Gudbrandsdalen</a>, <a href="/wiki/Valdres" title="Valdres">Valdres</a>, øvre <a href="/wiki/Hallingdal" title="Hallingdal">Hallingdal</a>, <a href="/wiki/Vest-Telemark" title="Vest-Telemark">Vest-Telemark</a>, <a href="/wiki/Setesdalen" class="mw-redirect" title="Setesdalen">Setesdalen</a> og Indre <a href="/wiki/Agder" class="mw-redirect" title="Agder">Agder</a>. </p><p>Tal frå 2019 viser viss ein ordnar landsdelane og fylka etter prosentvise lutar nynorskelever endar ein opp med desse tala: Vestlandet (40,1 %), Sørlandet (3,6 %), Østlandet (1,9 %), Trøndelag (0,0008 %), Nord-Norge (0,0002 %) – Sogn og Fjordane (97,9 %), Møre og Romsdal (49,4 %), Hordaland (38,4 %), Rogaland (22,8 %), Oppland (16,7 %), Telemark (9,4 %), Aust-Agder (4,6 %), Vest-Agder (3,0 %), Buskerud (2,0 %). </p><p>Om ein rangerer fylka etter talet nynorskelevar (i absolutte tal) har: Vestland (36 965), Møre og Romsdal (15 408), Rogaland (14 242), Innlandet (3 226), Vestfold og Telemark (1 770), Agder (1 314), Viken (565), avslutningsvis har Oslo, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark éin eller mindre.<sup id="cite_ref-:0_2-2" class="reference"><a href="#cite_note-:0-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Status_for_nynorsk">Status for nynorsk</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=22" title="Endre bolk: Status for nynorsk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Status for nynorsk"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Harran_kyrkje1.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Harran_kyrkje1.JPG/220px-Harran_kyrkje1.JPG" decoding="async" width="220" height="302" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Harran_kyrkje1.JPG/330px-Harran_kyrkje1.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Harran_kyrkje1.JPG/440px-Harran_kyrkje1.JPG 2x" data-file-width="1792" data-file-height="2463" /></a><figcaption>Kyrkjesokn i <a href="/wiki/Nord-Tr%C3%B8ndelag" class="mw-redirect" title="Nord-Trøndelag">Nord-Trøndelag</a> var blant dei fyrste som tok i bruk nynorsk som kyrkjespråk. I dag brukar om lag 10 % av sokna i Trøndelag nynorsk <a href="/wiki/Liturgi" title="Liturgi">liturgi</a>.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>Nynorsk hadde si største utbreiing til no i tida etter innføringa av <a href="/wiki/Rettskrivinga_av_1938" title="Rettskrivinga av 1938">rettskrivinga av 1938</a>, då ein tredel av elevane i grunnskulen hadde <a href="/wiki/Nynorsk_i_grunnskulen" title="Nynorsk i grunnskulen">nynorsk som hovudmål</a>. Då stod målet sterkt ikkje berre på Vestlandet, men òg på indre delar av <a href="/wiki/Austlandet" title="Austlandet">Austlandet</a>, og store delar av <a href="/wiki/S%C3%B8rlandet" title="Sørlandet">Sørlandet</a>, i <a href="/wiki/Tr%C3%B8ndelag" class="mw-redirect" title="Trøndelag">Trøndelag</a> og <a href="/wiki/Nord-Noreg" title="Nord-Noreg">Nord-Noreg</a>. Det var berre på låglandet på <a href="/wiki/Austlandet" title="Austlandet">Austlandet</a> og <a href="/wiki/Finnmark" class="mw-redirect" title="Finnmark">Finnmark</a> der målet i det heile ikkje fekk fotefeste. Nynorsk fekk heller ikkje innpass i byane kring kysten og landet elles, noko som kan ha medverka til at målet fekk ein kraftig attergang etter <a href="/wiki/Andre_verdskrigen" title="Andre verdskrigen">krigen</a>. </p><p>Frå <a href="/wiki/1950-talet" class="mw-redirect" title="1950-talet">1950-talet</a> minska delen nynorskelevar kraftig til han stabiliserte seg på om lag 17% frå <a href="/wiki/1970-talet" class="mw-redirect" title="1970-talet">1970-talet</a> til utpå <a href="/wiki/1990-talet" class="mw-redirect" title="1990-talet">1990-talet</a>. Nynorsken forsvann ut att som skulemål der han kom seinast inn, og ikkje hadde støtte i bruk utanom skulen. Sentraliseringa i samfunnet er òg ein viktig grunn til minkinga. Nynorsken står nå attende med eit kjerneområde på Vestlandet og dei indre bygdene på Aust- og Sørlandet. Sidan midt på 1990-talet har det vore ei jamn attergang på om lag 0,2 prosentpoeng pr år, særleg i distrikta kring byane på Vestlandet og i Aust-Telemark har målet mista oppslutnad i desse åra. I heile landet har ein av åtte elevar (12.4%) nynorsk som opplæringsmål i grunnskulen (2014). </p><p>Nynorskbrukarar som jobbar i norsk næringsliv har i regelen få opningar for å bruke nynorsk, men må bruke riksmål/konservativt bokmål (eller engelsk) der tekstane skal brukast eksternt eller representere firmaet. Dette betyr at det enno vert utøvd mykje strukturell tvang i retning av riksmål/konservativt bokmål. Statistikkar som viser til fordelinga av nynorsk og bokmål må tolkast ut frå den strukturelle tvangen som vert utøvd i norsk næringsliv.<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Kjelder" title="Wikipedia:Kjelder"><span title="Det som står før denne taggen bør ha ei kjelde.">treng kjelde</span></a></i>]</sup> </p><p>Nynorsken er likevel meir synleg i samfunnet under eitt i dag enn han nokon gong har vore, særleg gjennom bruk i NRK fjernsynet. I <a href="/wiki/TV_2" class="mw-redirect" title="TV 2">TV 2</a> brukar dei òg ein del nynorsk, men mest munnleg. Han er òg bruka i rimeleg grad av somme store regionsaviser, medan dei største riksavisene framleis har eit faktisk forbod mot nynorsk på redaksjonell plass. Dette gjeld <a href="/wiki/VG" class="mw-redirect" title="VG">VG</a>, <a href="/wiki/Dagbladet" title="Dagbladet">Dagbladet</a> og <a href="/wiki/Aftenposten" title="Aftenposten">Aftenposten</a>. Derimot har desse riksavisene opna for nynorskskrivande journalistar: <a href="/wiki/V%C3%A5rt_Land" title="Vårt Land">Vårt Land</a>, <a href="/wiki/Nationen" title="Nationen">Nationen</a>, <a href="/wiki/Dagsavisen" title="Dagsavisen">Dagsavisen</a> og <a href="/wiki/Klassekampen" title="Klassekampen">Klassekampen</a>. <a href="/wiki/Harald_V_av_Noreg" title="Harald V av Noreg">Kong Harald</a> kviar seg for å nytta nynorsk, di hav ikkje vil vere «knote-konge».<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I dataverda finst det etter kvart stadig fleire program og verktøy på nynorsk. </p><p>Likefullt fortsetter åtaka på nynorsken, serleg frå høgresida i politikken. Dei seinare åra har det kome mange framlegg om å gjere sidemålet friviljug eller berre munleg – dette er i praksis snakk om undergraving av nynorsken sin posisjon som likesteld målform. Om ein ser nok fram i tid, uttalar fleire seg pessimistisk om framtida for målet.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sjå_òg"><span id="Sj.C3.A5_.C3.B2g"></span>Sjå òg</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=23" title="Endre bolk: Sjå òg" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sjå òg"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Nynorsk_i_grunnskulen" title="Nynorsk i grunnskulen">Nynorsk i grunnskulen</a></li> <li><a href="/wiki/Skulem%C3%A5l_p%C3%A5_Austlandet" title="Skulemål på Austlandet">Nynorsk som skulemål på Austlandet</a></li> <li><a href="/wiki/Skulem%C3%A5l_p%C3%A5_S%C3%B8rlandet" class="mw-redirect" title="Skulemål på Sørlandet">Nynorsk som skulemål på Sørlandet</a></li> <li><a href="/wiki/Skulem%C3%A5l_i_Rogaland" title="Skulemål i Rogaland">Nynorsk som skulemål i Rogaland</a></li> <li><a href="/wiki/Skulem%C3%A5l_i_Hordaland_og_Bergen" title="Skulemål i Hordaland og Bergen">Nynorsk som skulemål i Hordaland og Bergen</a></li> <li><a href="/wiki/Skulem%C3%A5l_i_Sogn_og_Fjordane" title="Skulemål i Sogn og Fjordane">Nynorsk som skulemål i Sogn og Fjordane</a></li> <li><a href="/wiki/Skulem%C3%A5l_i_M%C3%B8re_og_Romsdal" title="Skulemål i Møre og Romsdal">Nynorsk som skulemål i Møre og Romsdal</a></li> <li><a href="/wiki/Skulem%C3%A5l_i_Tr%C3%B8ndelag" title="Skulemål i Trøndelag">Nynorsk som skulemål i Trøndelag</a></li> <li><a href="/wiki/Skulem%C3%A5l_i_Nord-Noreg" title="Skulemål i Nord-Noreg">Nynorsk som skulemål i Nord-Noreg</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bakgrunnsstoff">Bakgrunnsstoff</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=24" title="Endre bolk: Bakgrunnsstoff" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bakgrunnsstoff"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nynorsk.no/">nynorsk.no - nyhende om nynorsk</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://framtida.no/tags/nynorsk/">Siste om nynorsk frå Framtida.no</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Politikk-Fakta/Fakta/">«Nynorsken i tal»</a> av <a href="/wiki/Jon_Grepstad" title="Jon Grepstad">Jon Grepstad</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nynorsksenteret.no/nyn/ressursbase-for-skulen/nynorsk-programvare">Nynorsk Programvare - dataprogram på nynorsk</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20141129035644/http://www.nynorsksenteret.no/nyn/ressursbase-for-skulen/nynorsk-programvare">Arkivert</a> 2014-11-29 ved <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://ordbok.uib.no/">Nynorskordboka - Bokmålsordboka</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Referansar">Referansar</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&veaction=edit&section=25" title="Endre bolk: Referansar" class="mw-editsection-visualeditor"><span>endre</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Nynorsk&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referansar"><span>endre wikiteksten</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r3318915">.mw-parser-output .reflist{font-size:90%;margin-bottom:0.5em;list-style-type:decimal}.mw-parser-output .reflist .references{font-size:100%;margin-bottom:0;list-style-type:inherit}.mw-parser-output .reflist-columns-2{column-width:30em}.mw-parser-output .reflist-columns-3{column-width:25em}.mw-parser-output .reflist-columns{margin-top:0.3em}.mw-parser-output .reflist-columns ol{margin-top:0}.mw-parser-output .reflist-columns li{page-break-inside:avoid;break-inside:avoid-column}.mw-parser-output .reflist-upper-alpha{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .reflist-upper-roman{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .reflist-lower-alpha{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .reflist-lower-greek{list-style-type:lower-greek}.mw-parser-output .reflist-lower-roman{list-style-type:lower-roman}</style><div class="reflist"> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-1">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Theil, Rolf; Allkunne (30. mars 2022). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/nynorsk">«nynorsk»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk bokmål).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=nynorsk&rft.au=Allkunne&rft.aufirst=Rolf&rft.aulast=Theil&rft.chron=30.+mars+2022&rft.genre=article&rft.jtitle=Store+norske+leksikon&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fnynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:0-2"><span class="mw-cite-backlink">↑ <sup><a href="#cite_ref-:0_2-0">2,0</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-:0_2-1">2,1</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-:0_2-2">2,2</a></sup></span> <span class="reference-text"><cite class="citation"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/elevar-i-grunnskolen/artikler/1-av-10-har-nynorsk-som-hovudmal-i-skolen">«1 av 9 har nynorsk som hovudmål i skolen»</a>, <i>SSB</i> (på norsk bokmål)<span class="reference-accessdate">, henta 13. september 2022</span></cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=1+av+9+har+nynorsk+som+hovudm%C3%A5l+i+skolen&rft.genre=article&rft.jtitle=SSB&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Futdanning%2Fgrunnskoler%2Fstatistikk%2Felevar-i-grunnskolen%2Fartikler%2F1-av-10-har-nynorsk-som-hovudmal-i-skolen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-3"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-3">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Tove Bull (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2004/Spraaknytt_2004_3_4/Bull/">«Nynorsk som minoritetsspråk»</a>. <i>Språknytt</i> (3-4). <a href="/wiki/International_Standard_Serial_Number" class="mw-redirect" title="International Standard Serial Number">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0806-2870">0806-2870</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Nynorsk+som+minoritetsspr%C3%A5k&rft.au=Tove+Bull&rft.date=2004&rft.genre=article&rft.issn=0806-2870&rft.issue=3-4&rft.jtitle=Spr%C3%A5knytt&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakrad.no%2Fnb-no%2FToppmeny%2FPublikasjoner%2FSpraaknytt%2FArkivet%2F2004%2FSpraaknytt_2004_3_4%2FBull%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Torp_2004-4"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-Torp_2004_4-0">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Arne Torp (2004). «Nordiske språk i nåtid og fortid». I Iben Stampe Sletten. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norden.org/pub/uddannelse/sprog/sk/N2004009.pdf"><i>Nordens språk - med røtter og føtter</i></a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <a href="/wiki/International_Standard_Book_Number" class="mw-redirect" title="International Standard Book Number">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkjelder/92-893-1042-1" title="Spesial:Bokkjelder/92-893-1042-1">92-893-1042-1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Nordiske+spr%C3%A5k+i+n%C3%A5tid+og+fortid&rft.au=Arne+Torp&rft.btitle=Nordens+spr%C3%A5k+-+med+r%C3%B8tter+og+f%C3%B8tter&rft.date=2004&rft.genre=bookitem&rft.isbn=92-893-1042-1&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.norden.org%2Fpub%2Fuddannelse%2Fsprog%2Fsk%2FN2004009.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Aasen_1864-5"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-Aasen_1864_5-0">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Ivar Aasen (1864). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakrad.no/nb-no/Politikk-Fakta/Fakta/Faksimilebiblioteket/Ivar_Aasen_Norsk_Grammatik/"><i>Norsk Grammatik</i></a>. Christiania: B. T. Mallings Forlagsboghandel.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.au=Ivar+Aasen&rft.btitle=Norsk+Grammatik&rft.date=1864&rft.genre=book&rft.place=Christiania&rft.pub=B.+T.+Mallings+Forlagsboghandel&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakrad.no%2Fnb-no%2FPolitikk-Fakta%2FFakta%2FFaksimilebiblioteket%2FIvar_Aasen_Norsk_Grammatik%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Aasen_1846-6"><span class="mw-cite-backlink">↑ <sup><a href="#cite_ref-Aasen_1846_6-0">6,0</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-Aasen_1846_6-1">6,1</a></sup></span> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Ivar Aasen (1846). «Om en Ordbog over det norske Almuesprog samt en dertil hørende Grammatik.». <i>Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter i det 19de Aarhundrede</i> (4).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Om+en+Ordbog+over+det+norske+Almuesprog+samt+en+dertil+h%C3%B8rende+Grammatik.&rft.au=Ivar+Aasen&rft.date=1846&rft.genre=article&rft.issue=4&rft.jtitle=Det+Kongelige+Norske+Videnskabers+Selskabs+Skrifter+i+det+19de+Aarhundrede&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Hoel_1996-7"><span class="mw-cite-backlink">↑ <sup><a href="#cite_ref-Hoel_1996_7-0">7,0</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-Hoel_1996_7-1">7,1</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-Hoel_1996_7-2">7,2</a></sup></span> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Oddmund Løkensgard Hoel (1996). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.krundalen.no/blogg/?page_id=101"><i>Nasjonalisme i norsk målstrid 1848-1865</i></a>. Oslo: Noregs Forskingsråd. <a href="/wiki/International_Standard_Book_Number" class="mw-redirect" title="International Standard Book Number">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkjelder/82-12-00695-6" title="Spesial:Bokkjelder/82-12-00695-6">82-12-00695-6</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.au=Oddmund+L%C3%B8kensgard+Hoel&rft.btitle=Nasjonalisme+i+norsk+m%C3%A5lstrid+1848-1865&rft.date=1996&rft.genre=book&rft.isbn=82-12-00695-6&rft.place=Oslo&rft.pub=Noregs+Forskingsr%C3%A5d&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.krundalen.no%2Fblogg%2F%3Fpage_id%3D101&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Haugen_1965-8"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-Haugen_1965_8-0">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Einar Haugen (1975). «Konstruksjon og rekonstruksjon i språkplanlegging: Ivar Aasens grammatikk.». I Magne Myhren. <i>Ei bok om Ivar Aasen. Språkgranskaren og målreisaren</i>. Oslo: Samlaget. <a href="/wiki/International_Standard_Book_Number" class="mw-redirect" title="International Standard Book Number">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkjelder/9788252104257" title="Spesial:Bokkjelder/9788252104257">9788252104257</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Konstruksjon+og+rekonstruksjon+i+spr%C3%A5kplanlegging%3A+Ivar+Aasens+grammatikk.&rft.au=Einar+Haugen&rft.btitle=Ei+bok+om+Ivar+Aasen.+Spr%C3%A5kgranskaren+og+m%C3%A5lreisaren.&rft.date=1975&rft.genre=bookitem&rft.isbn=9788252104257&rft.place=Oslo&rft.pub=Samlaget&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-9"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-9">↑</a></span> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/upload/Rettskrivingsnemnda/Innstilling%20nynorsk.pdf">Rettskrivinga av 2012</a>, sprakradet.no</span> </li> <li id="cite_note-10"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-10">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ressurssidene.no/web/PageND.aspx?id=99149">«Bøying»</a>. <i>www.ressurssidene.no</i> (på norsk bokmål)<span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=B%C3%B8ying&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.ressurssidene.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ressurssidene.no%2Fweb%2FPageND.aspx%3Fid%3D99149&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><sup class="noprint Inline-Template"><span title="" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Daude_eksterne_lenkjer" title="Wikipedia:Daude eksterne lenkjer">daud lenkje</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-11"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-11">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/hovudreglane_for_substantivboying">«Språkrådet»</a>. <i>elevrom.sprakradet.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fhovudreglane_for_substantivboying&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Språkrådet-12"><span class="mw-cite-backlink">↑ <sup><a href="#cite_ref-Språkrådet_12-0">12,0</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-Språkrådet_12-1">12,1</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-Språkrådet_12-2">12,2</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-Språkrådet_12-3">12,3</a></sup></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv">«Språkrådet»</a>. <i>elevrom.sprakradet.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying_adjektiv&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-13"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-13">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=raud&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. <i>ordbok.uib.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 19. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Draud%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26nynorsk%3D%2B%26ordbok%3Dnynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-14"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-14">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sendt&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. <i>ordbok.uib.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 19. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Dsendt%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26nynorsk%3D%2B%26ordbok%3Dnynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-15"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-15">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying">«Språkrådet»</a>. <i>elevrom.sprakradet.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 19. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-16"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-16">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying">«Språkrådet»</a>. <i>elevrom.sprakradet.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 13. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsamsvarsboying&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-17"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-17">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170113162119/http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/Rettskrivingsreformer/nynorsknorm/bekgrunn/Innstilling/Nye-reglar-samsvarboying-av-perfektum-partisipp/">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert frå <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/Rettskrivingsreformer/nynorsknorm/bekgrunn/Innstilling/Nye-reglar-samsvarboying-av-perfektum-partisipp/">originalen</a> 13. januar 2017<span class="reference-accessdate">. Henta 12. januar 2017</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2FSpraka-vare%2FNorsk%2FRettskrivingsreformer%2Fnynorsknorm%2Fbekgrunn%2FInnstilling%2FNye-reglar-samsvarboying-av-perfektum-partisipp%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span>; Nye reglar: samsvarsbøying av perfektum partisipp</span> </li> <li id="cite_note-elevrom.sprakradet.no-18"><span class="mw-cite-backlink">↑ <sup><a href="#cite_ref-elevrom.sprakradet.no_18-0">18,0</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-elevrom.sprakradet.no_18-1">18,1</a></sup></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/svake_VERB">«Språkrådet»</a>. <i>elevrom.sprakradet.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsvake_VERB&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ordbok.uib.no-19"><span class="mw-cite-backlink">↑ <sup><a href="#cite_ref-ordbok.uib.no_19-0">19,0</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-ordbok.uib.no_19-1">19,1</a></sup></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=eigen&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. <i>ordbok.uib.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Deigen%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26nynorsk%3D%2B%26ordbok%3Dnynorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-20"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-20">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=noko&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge">«Bokmålsordboka | Nynorskordboka»</a>. <i>ordbok.uib.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Bokm%C3%A5lsordboka+%7C+Nynorskordboka&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ordbok.uib.no&rft_id=https%3A%2F%2Fordbok.uib.no%2Fperl%2Fordbok.cgi%3FOPP%3Dnoko%26ant_bokmaal%3D5%26ant_nynorsk%3D5%26begge%3D%2B%26ordbok%3Dbegge&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ReferenceA-21"><span class="mw-cite-backlink">↑ <sup><a href="#cite_ref-ReferenceA_21-0">21,0</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-ReferenceA_21-1">21,1</a></sup></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/sterke-verb">«Språkrådet»</a>. <i>elevrom.sprakradet.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fsterke-verb&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-22"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-22">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Nynorskhjelp/Rettleiing-om-konsekvent-nynorsk/">«Rettleiing om konsekvent nynorsk»</a>. <i>Språkrådet</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Rettleiing+om+konsekvent+nynorsk&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2Fsprakhjelp%2FSkriverad%2FNynorskhjelp%2FRettleiing-om-konsekvent-nynorsk%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-23"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-23">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite id="CITEREFSkjekkeland" class="citation">Skjekkeland, Martin (14. desember 2017), <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/kl%C3%B8yvd_infinitiv">«kløyvd infinitiv»</a>, <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">, henta 14. juli 2018</span></cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=kl%C3%B8yvd+infinitiv&rft.aufirst=Martin&rft.aulast=Skjekkeland&rft.chron=14.+desember+2017&rft.genre=article&rft.jtitle=Store+norske+leksikon&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fkl%25C3%25B8yvd_infinitiv&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ReferenceB-24"><span class="mw-cite-backlink">↑ <sup><a href="#cite_ref-ReferenceB_24-0">24,0</a></sup> <sup><a href="#cite_ref-ReferenceB_24-1">24,1</a></sup></span> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/personlege_pronomen">«Språkrådet»</a>. <i>elevrom.sprakradet.no</i><span class="reference-accessdate">. Henta 14. juli 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.atitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft.genre=unknown&rft.jtitle=elevrom.sprakradet.no&rft_id=http%3A%2F%2Felevrom.sprakradet.no%2Fskolen%2Fminigrammatikk%2Ftema%2Fpersonlege_pronomen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-25"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-25">↑</a></span> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external autonumber" href="http://www.nesteklikk.no/20061106/116200.html">[1]</a><sup class="noprint Inline-Template"><span title="" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Daude_eksterne_lenkjer" title="Wikipedia:Daude eksterne lenkjer">daud lenkje</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-26"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-26">↑</a></span> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=437">Aasentunet</a></span> </li> <li id="cite_note-27"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-27">↑</a></span> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external autonumber" href="http://www.vg.no/rampelys/kongehuset/vil-ikke-vaere-knote-konge/a/181725/">[2]</a></span> </li> <li id="cite_note-28"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-28">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140201234440/http://www.abcnyheter.no/kultur/litteratur/080528/tror-nynorsken-dor"><i>arkivkopi</i></a>, arkivert frå <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.abcnyheter.no/kultur/litteratur/080528/tror-nynorsken-dor">originalen</a> 1. februar 2014<span class="reference-accessdate">, henta 20. mars 2013</span></cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=arkivkopi&rft.genre=book&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.abcnyheter.no%2Fkultur%2Flitteratur%2F080528%2Ftror-nynorsken-dor&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-29"><span class="mw-cite-backlink"><a href="#cite_ref-29">↑</a></span> <span class="reference-text"><cite class="citation"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140202171442/http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Politikk/Halvorsen-Nynorsken-kan-bli-utryddet-/"><i>arkivkopi</i></a>, arkivert frå <a rel="nofollow" class="external text" href="http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Politikk/Halvorsen-Nynorsken-kan-bli-utryddet-/">originalen</a> 2. februar 2014<span class="reference-accessdate">, henta 20. mars 2013</span></cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fnn.wikipedia.org%3ANynorsk&rft.btitle=arkivkopi&rft.genre=book&rft_id=http%3A%2F%2Futdanningsnytt.no%2F4%2FMeny-B%2FSamfunn%2FPolitikk%2FHalvorsen-Nynorsken-kan-bli-utryddet-%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div></div> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r3515230">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r3559440">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd;color:black}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd;color:black}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf;color:black}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf;color:black}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff;color:black}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7;color:black}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent;color:black}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Autoritetsdata" title="Autoritetsdata">Autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0 0.25em"> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/identities/lccn-sh85-092723">WorldCat</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/nynorsk">Store norske leksikon</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nynorsk">Lokalhistoriewiki</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://d-nb.info/gnd/4101875-8">GND</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://id.loc.gov/authorities/subjects/sh85092723">LCCN</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Henta frå «<a dir="ltr" href="https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Nynorsk&oldid=3565544">https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Nynorsk&oldid=3565544</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategoriar" title="Kategori:Kategoriar">Kategoriar</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Nynorsk" title="Kategori:Nynorsk">Nynorsk</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Ivar_Aasen" title="Kategori:Ivar Aasen">Ivar Aasen</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utvalde_artiklar_2013" title="Kategori:Utvalde artiklar 2013">Utvalde artiklar 2013</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Gøymde kategoriar: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artiklar_med_d%C3%B8de_lenkjer" title="Kategori:Artiklar med døde lenkjer">Artiklar med døde lenkjer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artiklar_som_treng_kjelder_for_einskilde_p%C3%A5standar" title="Kategori:Artiklar som treng kjelder for einskilde påstandar">Artiklar som treng kjelder for einskilde påstandar</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artiklar_som_treng_tilsyn_2024" title="Kategori:Artiklar som treng tilsyn 2024">Artiklar som treng tilsyn 2024</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_Webarchive-mal_som_lenker_til_Wayback_Machine" title="Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine">Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artiklar_med_autoritetsdata" title="Kategori:Artiklar med autoritetsdata">Artiklar med autoritetsdata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne sida vart sist endra den 25. august 2024 kl. 20:35.</li> <li id="footer-info-copyright">All tekst er tilgjengeleg under <a rel="nofollow" class="external text" href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Namngjeving/Del på same vilkåra</a>. Sjå <a href="/wiki/Wikipedia:Vilk%C3%A5r" class="mw-redirect" title="Wikipedia:Vilkår">Vilkår</a> for detaljar.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Atterhald">Atterhald</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Retningsliner for åtferd</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklarar</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/nn.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Fråsegn om informasjonskapslar</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//nn.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Nynorsk&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">For mobil</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-57488d5c7d-s2z98","wgBackendResponseTime":182,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.405","walltime":"0.508","ppvisitednodes":{"value":1936,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":42086,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":1063,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":11,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":0,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":37183,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":1,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 387.467 1 -total"," 53.82% 208.552 1 Mal:Fotnoteliste"," 31.27% 121.169 1 Mal:Autoritetsdata"," 11.05% 42.819 1 Mal:Cite_journal"," 10.89% 42.196 9 Mal:Cite_web"," 6.37% 24.682 5 Mal:Kilde_www"," 6.34% 24.570 4 Mal:Citation"," 4.80% 18.602 3 Mal:Kjelde_bok"," 4.40% 17.057 1 Mal:Webarchive"," 3.15% 12.212 2 Mal:Artikkelkjelde"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.202","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":2644739,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-68db4b6789-dcmw7","timestamp":"20241126082640","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Nynorsk","url":"https:\/\/nn.wikipedia.org\/wiki\/Nynorsk","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q25164","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q25164","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytarar til Wikimedia-prosjekta"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-08-17T13:41:22Z","dateModified":"2024-08-25T19:35:47Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/f\/f2\/Ivaraasen.jpg","headline":"eit av to offisielle skriftspr\u00e5k i det norske spr\u00e5ket"}</script> </body> </html>