CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Mellomriket i Egypt – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"aac21810-0415-43b2-b037-12688a12d83e","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Mellomriket_i_Egypt","wgTitle":"Mellomriket i Egypt","wgCurRevisionId":24276194,"wgRevisionId":24276194,"wgArticleId":71874,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Oldtidens Egypt"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Mellomriket_i_Egypt","wgRelevantArticleId":71874,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia", "wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q191324","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={ "ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth", "ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Mellomriket i Egypt – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Mellomriket_i_Egypt"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Mellomriket_i_Egypt"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Mellomriket_i_Egypt rootpage-Mellomriket_i_Egypt skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Mellomriket+i+Egypt" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Mellomriket+i+Egypt" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Mellomriket+i+Egypt" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Mellomriket+i+Egypt" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Politisk_historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Politisk_historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Politisk historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Politisk_historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Politisk historie</span> </button> <ul id="toc-Politisk_historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Gjenforening_under_ellevte_dynasti" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Gjenforening_under_ellevte_dynasti"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>Gjenforening under ellevte dynasti</span> </div> </a> <ul id="toc-Gjenforening_under_ellevte_dynasti-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidlig_tolvte_dynasti" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_tolvte_dynasti"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2</span> <span>Tidlig tolvte dynasti</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_tolvte_dynasti-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Mellomrikets_høydepunkt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Mellomrikets_høydepunkt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.3</span> <span>Mellomrikets høydepunkt</span> </div> </a> <ul id="toc-Mellomrikets_høydepunkt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tilbakegang" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tilbakegang"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.4</span> <span>Tilbakegang</span> </div> </a> <ul id="toc-Tilbakegang-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Administrasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Administrasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Administrasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Administrasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Provinsregjeringene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Provinsregjeringene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Provinsregjeringene</span> </div> </a> <ul id="toc-Provinsregjeringene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Jordbruk_og_klima" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Jordbruk_og_klima"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Jordbruk og klima</span> </div> </a> <ul id="toc-Jordbruk_og_klima-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kunst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Kunst"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Kunst</span> </div> </a> <ul id="toc-Kunst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur_2" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur_2"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur_2-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Mellomriket i Egypt</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 59 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-59" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">59 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Mellersta_riket" title="Mellersta riket – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Mellersta riket" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Mi%C3%B0r%C3%ADki%C3%B0" title="Miðríkið – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Miðríkið" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Middelryk_van_Egipte" title="Middelryk van Egipte – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Middelryk van Egipte" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Mittleres_Reich_(%C3%84gypten)" title="Mittleres Reich (Ägypten) – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Mittleres Reich (Ägypten)" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%85%D9%84%D9%83%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%B5%D8%B1%D9%8A%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D9%88%D8%B3%D8%B7%D9%89" title="المملكة المصرية الوسطى – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="المملكة المصرية الوسطى" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Imperiu_Mediu_d%27Exiptu" title="Imperiu Mediu d'Exiptu – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Imperiu Mediu d'Exiptu" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Orta_pad%C5%9Fahl%C4%B1q_(Misir)" title="Orta padşahlıq (Misir) – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Orta padşahlıq (Misir)" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AE%E0%A6%BF%E0%A6%B6%E0%A6%B0%E0%A7%87%E0%A6%B0_%E0%A6%AE%E0%A6%A7%E0%A7%8D%E0%A6%AF_%E0%A6%B0%E0%A6%BE%E0%A6%9C%E0%A7%8D%E0%A6%AF" title="মিশরের মধ্য রাজ্য – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="মিশরের মধ্য রাজ্য" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Ai-ki%CC%8Dp_Tiong_%C3%94ng-kok" title="Ai-ki̍p Tiong Ông-kok – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Ai-ki̍p Tiong Ông-kok" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%8F%D1%80%D1%8D%D0%B4%D0%BD%D1%8F%D0%B5_%D1%86%D0%B0%D1%80%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%B0_(%D0%95%D0%B3%D1%96%D0%BF%D0%B5%D1%82)" title="Сярэдняе царства (Егіпет) – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Сярэдняе царства (Егіпет)" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D0%BE_%D1%86%D0%B0%D1%80%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Средно царство – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Средно царство" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Srednje_egipatsko_carstvo" title="Srednje egipatsko carstvo – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Srednje egipatsko carstvo" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Rouantelezh_krenn_Henegipt" title="Rouantelezh krenn Henegipt – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Rouantelezh krenn Henegipt" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Regne_Mitj%C3%A0_d%27Egipte" title="Regne Mitjà d'Egipte – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Regne Mitjà d'Egipte" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D3%91%D1%82%D0%B0_%D0%BF%D0%B0%D1%82%D1%88%D0%B0%D0%BB%D3%91%D1%85" title="Вӑта патшалӑх – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Вӑта патшалӑх" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/St%C5%99edn%C3%AD_%C5%99%C3%AD%C5%A1e" title="Střední říše – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Střední říše" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Mittleres_Reich" title="Mittleres Reich – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Mittleres Reich" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Keskmine_riik" title="Keskmine riik – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Keskmine riik" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9C%CE%AD%CF%83%CE%BF_%CE%B2%CE%B1%CF%83%CE%AF%CE%BB%CE%B5%CE%B9%CE%BF_(%CE%B1%CF%81%CF%87%CE%B1%CE%AF%CE%B1_%CE%91%CE%AF%CE%B3%CF%85%CF%80%CF%84%CE%BF%CF%82)" title="Μέσο βασίλειο (αρχαία Αίγυπτος) – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Μέσο βασίλειο (αρχαία Αίγυπτος)" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Middle_Kingdom_of_Egypt" title="Middle Kingdom of Egypt – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Middle Kingdom of Egypt" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Imperio_Medio_de_Egipto" title="Imperio Medio de Egipto – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Imperio Medio de Egipto" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Meza_Imperio_de_Egiptio" title="Meza Imperio de Egiptio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Meza Imperio de Egiptio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Egiptoko_Inperio_Ertaina" title="Egiptoko Inperio Ertaina – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Egiptoko Inperio Ertaina" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%BE%D8%A7%D8%AF%D8%B4%D8%A7%D9%87%DB%8C_%D9%85%DB%8C%D8%A7%D9%86%D9%87_%D9%85%D8%B5%D8%B1" title="پادشاهی میانه مصر – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="پادشاهی میانه مصر" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Moyen_Empire" title="Moyen Empire – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Moyen Empire" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Imperio_Medio_de_Exipto" title="Imperio Medio de Exipto – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Imperio Medio de Exipto" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%9D%B4%EC%A7%91%ED%8A%B8_%EC%A4%91%EC%99%95%EA%B5%AD" title="이집트 중왕국 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="이집트 중왕국" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Srednje_egipatsko_kraljevstvo" title="Srednje egipatsko kraljevstvo – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Srednje egipatsko kraljevstvo" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Kerajaan_Pertengahan_Mesir" title="Kerajaan Pertengahan Mesir – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Kerajaan Pertengahan Mesir" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Medio_Regno_(Egitto)" title="Medio Regno (Egitto) – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Medio Regno (Egitto)" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%94%D7%99%D7%A1%D7%98%D7%95%D7%A8%D7%99%D7%94_%D7%A9%D7%9C_%D7%9E%D7%A6%D7%A8%D7%99%D7%9D_%D7%94%D7%A2%D7%AA%D7%99%D7%A7%D7%94" title="היסטוריה של מצרים העתיקה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="היסטוריה של מצרים העתיקה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Regnum_Medium_Aegypti" title="Regnum Medium Aegypti – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Regnum Medium Aegypti" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Vidurinioji_Egipto_karalyst%C4%97" title="Vidurinioji Egipto karalystė – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Vidurinioji Egipto karalystė" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Egyiptomi_K%C3%B6z%C3%A9pbirodalom" title="Egyiptomi Középbirodalom – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Egyiptomi Középbirodalom" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Empira_Antenatenany_tany_Ejipta" title="Empira Antenatenany tany Ejipta – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Empira Antenatenany tany Ejipta" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%85%D9%84%D9%83%D9%87_%D8%A7%D9%84%D9%88%D8%B3%D8%B7%D8%A7%D9%86%D9%8A%D9%87" title="المملكه الوسطانيه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="المملكه الوسطانيه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Kerajaan_Pertengahan_Mesir" title="Kerajaan Pertengahan Mesir – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Kerajaan Pertengahan Mesir" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Middenrijk_(Egypte)" title="Middenrijk (Egypte) – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Middenrijk (Egypte)" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%A8%E3%82%B8%E3%83%97%E3%83%88%E4%B8%AD%E7%8E%8B%E5%9B%BD" title="エジプト中王国 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="エジプト中王国" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Emp%C3%A8ri_Mejan_egipcian" title="Empèri Mejan egipcian – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Empèri Mejan egipcian" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/%C5%9Arednie_Pa%C5%84stwo" title="Średnie Państwo – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Średnie Państwo" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Imp%C3%A9rio_M%C3%A9dio" title="Império Médio – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Império Médio" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Regatul_Mijlociu_Egiptean" title="Regatul Mijlociu Egiptean – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Regatul Mijlociu Egiptean" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D0%B5%D0%B5_%D1%86%D0%B0%D1%80%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Среднее царство – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Среднее царство" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Middle_Kingdom_of_Egypt" title="Middle Kingdom of Egypt – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Middle Kingdom of Egypt" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Stredn%C3%A1_r%C3%AD%C5%A1a" title="Stredná ríša – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Stredná ríša" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Srednje_egip%C4%8Dansko_kraljestvo" title="Srednje egipčansko kraljestvo – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Srednje egipčansko kraljestvo" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%80%D0%B5%D0%B4%D1%9A%D0%B5_%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%99%D0%B5%D0%B2%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Средње краљевство – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Средње краљевство" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Srednje_kraljevstvo" title="Srednje kraljevstvo – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Srednje kraljevstvo" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Keskivaltakunta" title="Keskivaltakunta – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Keskivaltakunta" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Gitnang_Kaharian_ng_Ehipto" title="Gitnang Kaharian ng Ehipto – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Gitnang Kaharian ng Ehipto" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%8E%E0%AE%95%E0%AE%BF%E0%AE%AA%E0%AF%8D%E0%AE%A4%E0%AE%BF%E0%AE%A9%E0%AF%8D_%E0%AE%AE%E0%AE%A4%E0%AF%8D%E0%AE%A4%E0%AE%BF%E0%AE%AF%E0%AE%95%E0%AE%BE%E0%AE%B2_%E0%AE%87%E0%AE%B0%E0%AE%BE%E0%AE%9A%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AE%BF%E0%AE%AF%E0%AE%AE%E0%AF%8D" title="எகிப்தின் மத்தியகால இராச்சியம் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="எகிப்தின் மத்தியகால இராச்சியம்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%A3%E0%B8%B2%E0%B8%8A%E0%B8%AD%E0%B8%B2%E0%B8%93%E0%B8%B2%E0%B8%88%E0%B8%B1%E0%B8%81%E0%B8%A3%E0%B8%81%E0%B8%A5%E0%B8%B2%E0%B8%87%E0%B9%81%E0%B8%AB%E0%B9%88%E0%B8%87%E0%B8%AD%E0%B8%B5%E0%B8%A2%E0%B8%B4%E0%B8%9B%E0%B8%95%E0%B9%8C" title="ราชอาณาจักรกลางแห่งอียิปต์ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ราชอาณาจักรกลางแห่งอียิปต์" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Orta_Krall%C4%B1k" title="Orta Krallık – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Orta Krallık" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B5%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D1%94_%D1%86%D0%B0%D1%80%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_(%D0%A1%D1%82%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B4%D0%B0%D0%B2%D0%BD%D1%96%D0%B9_%D0%84%D0%B3%D0%B8%D0%BF%D0%B5%D1%82)" title="Середнє царство (Стародавній Єгипет) – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Середнє царство (Стародавній Єгипет)" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Trung_V%C6%B0%C6%A1ng_qu%E1%BB%91c_Ai_C%E1%BA%ADp" title="Trung Vương quốc Ai Cập – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Trung Vương quốc Ai Cập" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Kabutngaay_nga_Ginhadian_han_Ehipto" title="Kabutngaay nga Ginhadian han Ehipto – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Kabutngaay nga Ginhadian han Ehipto" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E5%9F%83%E5%8F%8A%E4%B8%AD%E7%8E%8B%E5%9C%8B%E6%99%82%E6%9C%9F" title="埃及中王國時期 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="埃及中王國時期" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E7%8E%8B%E5%9C%8B%E6%99%82%E6%9C%9F" title="中王國時期 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="中王國時期" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q191324#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Mellomriket_i_Egypt" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="new vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Diskusjon:Mellomriket_i_Egypt&action=edit&redlink=1" rel="discussion" class="new" title="Diskusjon om innholdssiden (ikke skrevet ennå) [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Mellomriket_i_Egypt"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Mellomriket_i_Egypt"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Mellomriket_i_Egypt" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Mellomriket_i_Egypt" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&oldid=24276194" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Mellomriket_i_Egypt&id=24276194&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FMellomriket_i_Egypt"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FMellomriket_i_Egypt"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Mellomriket_i_Egypt&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Egyptian_Middle_Kingdom" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q191324" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24786197">.mw-parser-output .navboks-vertikal{float:right;clear:right;width:14rem;text-align:center;border:1px solid var(--border-color-base,#aaa);font-size:0.875rem;background-color:var(--background-color-neutral-subtle,#f9f9f9);padding:0.25rem}.mw-parser-output .navboks-vertikal .navboks-vertikal-emne{color:var(--color-base,#000);background-color:var(--background-color-disabled,#aaa)}</style> <table class="navboks-vertikal" style=""> <tbody><tr> <th><small><span style="font-weight:normal;">Artikkelen inngår i serien om</span></small><br /> <p><span style="font-size:175%"><b><a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">Oldtidens Egypt</a></b></span> </p> </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Egypt-statue.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Egypt-statue.jpg/100px-Egypt-statue.jpg" decoding="async" width="100" height="145" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Egypt-statue.jpg/150px-Egypt-statue.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Egypt-statue.jpg/200px-Egypt-statue.jpg 2x" data-file-width="705" data-file-height="1024" /></a></span><br /> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=";"><b><a href="/wiki/Egyptisk_kronologi" title="Egyptisk kronologi">Egyptisk kronologi</a></b> </td></tr> <tr> <td> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Liste_over_faraoer" title="Liste over faraoer">Liste over faraoer</a></b> </td></tr> <tr> <td> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/F%C3%B8rdynastisk_tid_i_Egypt" title="Førdynastisk tid i Egypt">Førdynastisk tid</a></b> </td></tr> <tr> <td> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Protodynastisk_tid_i_Egypt" title="Protodynastisk tid i Egypt">Protodynastisk tid</a></b> </td></tr> <tr> <td> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Tidlig_dynastisk_tid" class="mw-redirect" title="Tidlig dynastisk tid">Tidlig dynastisk tid</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/1._egyptiske_dynasti" title="1. egyptiske dynasti">1. egyptiske dynasti</a><p><a href="/wiki/2._egyptiske_dynasti" title="2. egyptiske dynasti">2. egyptiske dynasti</a></p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Det_gamle_rike_i_Egypt" title="Det gamle rike i Egypt">Det gamle rike</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/3._egyptiske_dynasti" title="3. egyptiske dynasti">3. egyptiske dynasti</a><p><a href="/wiki/4._egyptiske_dynasti" title="4. egyptiske dynasti">4. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/5._egyptiske_dynasti" title="5. egyptiske dynasti">5. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/6._egyptiske_dynasti" title="6. egyptiske dynasti">6. egyptiske dynasti</a></p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/F%C3%B8rste_mellomepoke_i_Egypt" title="Første mellomepoke i Egypt">Første mellomepoke</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/7._egyptiske_dynasti" title="7. egyptiske dynasti">7. egyptiske dynasti</a><p><a href="/wiki/8._egyptiske_dynasti" class="mw-redirect" title="8. egyptiske dynasti">8. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/9._egyptiske_dynasti" title="9. egyptiske dynasti">9. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/10._egyptiske_dynasti" title="10. egyptiske dynasti">10. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/11._egyptiske_dynasti" title="11. egyptiske dynasti">11. egyptiske dynasti</a><br /> (<i>Kun i <a href="/wiki/Teben_(Egypt)" title="Teben (Egypt)">Teben</a></i>)</p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a class="mw-selflink selflink">Mellomriket</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/11._egyptiske_dynasti" title="11. egyptiske dynasti">11. egyptiske dynasti</a><br /> (<i>Hele <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a></i>)<p><a href="/wiki/12._egyptiske_dynasti" title="12. egyptiske dynasti">12. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/13._egyptiske_dynasti" title="13. egyptiske dynasti">13. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/14._egyptiske_dynasti" title="14. egyptiske dynasti">14. egyptiske dynasti</a></p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Andre_mellomepoke_i_Egypt" title="Andre mellomepoke i Egypt">Andre mellomepoke</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/15._egyptiske_dynasti" title="15. egyptiske dynasti">15. egyptiske dynasti</a><p><a href="/wiki/16._egyptiske_dynasti" title="16. egyptiske dynasti">16. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/17._egyptiske_dynasti" title="17. egyptiske dynasti">17. egyptiske dynasti</a></p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Det_nye_rike_i_Egypt" title="Det nye rike i Egypt">Det nye rike</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/18._egyptiske_dynasti" title="18. egyptiske dynasti">18. egyptiske dynasti</a><p><a href="/wiki/19._egyptiske_dynasti" title="19. egyptiske dynasti">19. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/20._egyptiske_dynasti" title="20. egyptiske dynasti">20. egyptiske dynasti</a></p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Tredje_mellomepoke_i_Egypt" title="Tredje mellomepoke i Egypt">Tredje mellomepoke</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/21._egyptiske_dynasti" title="21. egyptiske dynasti">21. egyptiske dynasti</a><p><a href="/wiki/22._egyptiske_dynasti" title="22. egyptiske dynasti">22. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/23._egyptiske_dynasti" title="23. egyptiske dynasti">23. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/24._egyptiske_dynasti" title="24. egyptiske dynasti">24. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/25._egyptiske_dynasti" title="25. egyptiske dynasti">25. egyptiske dynasti</a></p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Senepoken_i_Egypt" title="Senepoken i Egypt">Senepoken</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/26._egyptiske_dynasti" title="26. egyptiske dynasti">26. egyptiske dynasti</a><p><a href="/wiki/27._egyptiske_dynasti" title="27. egyptiske dynasti">27. egyptiske dynasti</a> (<a href="/wiki/Persiske_Egypts_historie" title="Persiske Egypts historie">persisk</a>)</p><p><a href="/wiki/28._egyptiske_dynasti" title="28. egyptiske dynasti">28. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/29._egyptiske_dynasti" title="29. egyptiske dynasti">29. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/30._egyptiske_dynasti" title="30. egyptiske dynasti">30. egyptiske dynasti</a></p><p><a href="/wiki/31._egyptiske_dynasti" title="31. egyptiske dynasti">31. egyptiske dynasti</a>(<a href="/wiki/Persiske_Egypts_historie" title="Persiske Egypts historie">persisk</a>)</p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b><a href="/wiki/Gresk-romersk_Egypt" title="Gresk-romersk Egypt">Gresk-romersk Egypt</a></b> </td></tr> <tr> <td> <a href="/wiki/Ptolemeerdynastiet" title="Ptolemeerdynastiet">Ptolemeerne</a><p><a href="/wiki/Aegyptus" title="Aegyptus">Romersk Egypt</a></p> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Mellomriket</b> i <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">oldtidens Egypt</a> (også kjent som perioden med gjenforening av <a href="/wiki/Nedre_Egypt" title="Nedre Egypt">Nedre</a> og <a href="/wiki/%C3%98vre_Egypt" title="Øvre Egypt">Øvre Egypt</a>) er en historisk epoke mellom rundt 2050 f.Kr. og 1650 f.Kr. i <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> som strekker seg fra etableringen av <a href="/wiki/11._egyptiske_dynasti" title="11. egyptiske dynasti">det ellevte dynasti</a> og til slutten av <a href="/wiki/12._egyptiske_dynasti" title="12. egyptiske dynasti">det tolvte dynasti</a>. I løpet av mellomriket ble <a href="/wiki/Osiris" title="Osiris">Osiris</a> den viktigste guddommen i <a href="/wiki/Oldtidens_egyptiske_religion" title="Oldtidens egyptiske religion">egyptisk religion</a>.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Perioden består av to faser, ellevte dynasti, som ble styrt fra <a href="/wiki/Teben_(Egypt)" title="Teben (Egypt)">Teben</a>, og det tolvte dynasti og framover som var sentrert rundt <a href="/w/index.php?title=Lisht&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lisht (ikke skrevet ennå)">Lisht</a> (rett sør for dagens <a href="/wiki/Kairo" title="Kairo">Kairo</a>). Disse to dynastiene ble opprinnelig betraktet å være den fulle utstrekning av dette forente kongedømme av både Øvre og Nedre Egypt, men dagens historikere betrakter nå <a href="/wiki/13._egyptiske_dynasti" title="13. egyptiske dynasti">det trettende dynasti</a> som i det minste delvis tilhørende epoken mellomriket. En del forskere inkluderer også trettende og <a href="/wiki/14._egyptiske_dynasti" title="14. egyptiske dynasti">fjortende dynasti</a>, som vanligvis inkluderes i <a href="/wiki/Andre_mellomepoke_i_Egypt" title="Andre mellomepoke i Egypt">andre mellomepoke</a>, i mellomriket. </p><p>I mellomriket gjenoppsto Egypt som forent stat under <a href="/wiki/Farao" title="Farao">faraoer</a> som <a href="/w/index.php?title=Amenemhet_II&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amenemhet II (ikke skrevet ennå)">Amenemhet II</a> og <a href="/w/index.php?title=Senusret_III&action=edit&redlink=1" class="new" title="Senusret III (ikke skrevet ennå)">Senusret III</a>. Mange litterære og kunstneriske prestasjoner kom i denne epoken, og senere generasjoner betraktet mellomriket som en klassisk periode og en «<a href="/wiki/Gullalder" class="mw-redirect" title="Gullalder">gullalder</a>». I denne tiden ble <a href="/w/index.php?title=Mellomegyptisk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mellomegyptisk (ikke skrevet ennå)">mellomegyptisk</a> et standardspråk for senere tids litterære produksjon. Det politiske tyngdepunktet ble etablert i nordlige Egypt. <a href="/wiki/Pyramide_(byggverk)" title="Pyramide (byggverk)">Kongepyramider</a> ble fortsatt oppført, men i mindre skala og i lavere kvalitet. Det ble gjennomført militære felttog i både nord og sør, og befestede handelsstasjoner ble etablert i <a href="/wiki/Nubia" title="Nubia">Nubia</a>. Tendenser til desentralisering og ustabile forhold ved grensene førte til slutt til at mellomriket ble fragmentert og gikk over i <a href="/wiki/Andre_mellomepoke_i_Egypt" title="Andre mellomepoke i Egypt">andre mellomepoke</a>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politisk_historie">Politisk historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Politisk historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politisk historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Gjenforening_under_ellevte_dynasti">Gjenforening under ellevte dynasti</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Gjenforening under ellevte dynasti" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gjenforening under ellevte dynasti"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/11._egyptiske_dynasti" title="11. egyptiske dynasti">ellevte dynasti</a></i></li></ul> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Silsileh-Petroglyphea4b.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Silsileh-Petroglyphea4b.jpg/190px-Silsileh-Petroglyphea4b.jpg" decoding="async" width="190" height="168" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Silsileh-Petroglyphea4b.jpg/285px-Silsileh-Petroglyphea4b.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/83/Silsileh-Petroglyphea4b.jpg/380px-Silsileh-Petroglyphea4b.jpg 2x" data-file-width="1525" data-file-height="1347" /></a><figcaption>Billedframstilling hogd inn fjell av en stor farao Mentuhotep II, til høyre Intef III og skatteministeren Khety og dronning Iah til venstre.</figcaption></figure> <p>Etter at <a href="/wiki/Det_gamle_rike_i_Egypt" title="Det gamle rike i Egypt">det gamle rike</a> brøt sammen, gikk Egypt inn i en periode med svak faraoisk makt og desentralisering hvor riket ble fragmentert i perioden som kalles for første mellomepoke.<sup id="cite_ref-Grimal_156_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_156-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mot slutten av denne perioden kjempet to rivaliserende dynastier, kjent av <a href="/wiki/Egyptolog" class="mw-redirect" title="Egyptolog">egyptologer</a> som <a href="/wiki/10._egyptiske_dynasti" title="10. egyptiske dynasti">tiende</a> og <a href="/wiki/11._egyptiske_dynasti" title="11. egyptiske dynasti">ellevte</a> dynastier, om makten for hele landet. Ellevte dynasti basert i <a href="/wiki/Teben_(Egypt)" title="Teben (Egypt)">Teben</a> styrte kun sørlige Egypt fra <a href="/wiki/Nilens_katarakter" title="Nilens katarakter">første katarakt</a> og til <a href="/wiki/Nome_(Egypt)" title="Nome (Egypt)">tiende nome</a> av <a href="/wiki/%C3%98vre_Egypt" title="Øvre Egypt">Øvre Egypt</a>.<sup id="cite_ref-Grimal_155_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_155-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I nord ble <a href="/wiki/Nedre_Egypt" title="Nedre Egypt">Nedre Egypt</a> styrt av det rivaliserende tiende dynasti fra <a href="/wiki/Herakleopolis_Magna" title="Herakleopolis Magna">Herakleopolis</a>.<sup id="cite_ref-Grimal_155_3-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_155-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Striden mellom nord og sør ble til sist avgjort av <a href="/w/index.php?title=Mentuhotep_II&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mentuhotep II (ikke skrevet ennå)">Mentuhotep II</a> som kom på tronen i Teben i 2055 f.Kr.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I løpet av Mentuhoteps fjortende regjeringsår, dro han fordel av et opprør i nomen til <a href="/wiki/Thinis" title="Thinis">Thinis</a> til å angripe Herakleopolis og hvor han møtte liten motstand.<sup id="cite_ref-Grimal_155_3-2" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_155-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter å ha veltet den siste herskeren av tiende dynasti, begynte Mentuhotep konsolideringen av sitt herredømme over hele Egypt, en prosess som han fullførte i sitt 39. regjeringsår.<sup id="cite_ref-Grimal_156_2-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_156-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Av denne grunnen er han ansett som grunnleggeren av mellomriket.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mentuhotep II kommanderte militære kampanjer så langt sør som til andre katarakt i <a href="/wiki/Nubia" title="Nubia">Nubia</a>, som hadde skaffet seg uavhengighet i løpet av første mellomepoke. Han gjeninnførte også egyptisk herredømme over <a href="/wiki/Sinai" class="mw-disambig" title="Sinai">Sinaihalvøya</a> som hadde gått tapt for Egypt siden det gamle rike.<sup id="cite_ref-Grimal_157_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_157-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> For å styrke sin autoritet, gjeninnførte han herskerkulten, avbildet seg selv som en <a href="/wiki/Gud" title="Gud">gud</a> i sin egen levetid ved å bære hodekledningen til både <a href="/wiki/Amon" title="Amon">Amon</a> og <a href="/wiki/Min_(gud)" title="Min (gud)">Min</a>.<sup id="cite_ref-Shaw_151_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_151-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han døde etter å ha styrt i hele 51 år, og ga tronen videre til sin sønn, <a href="/w/index.php?title=Mentuhotep_III&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mentuhotep III (ikke skrevet ennå)">Mentuhotep III</a>.<sup id="cite_ref-Grimal_157_6-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_157-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mentuhotep III styrte i kun tolv år, en tid hvor han fortsatte konsolideringen av Tebens styre over hele Egypt, bygde en rekke med <a href="/wiki/Festning" title="Festning">festninger</a> i den østlige delen av <a href="/wiki/Nildeltaet" title="Nildeltaet">Nildeltaet</a> som forsvar mot trusler fra <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>.<sup id="cite_ref-Grimal_157_6-2" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_157-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han sendte også de første ekspedisjonene til landet <a href="/wiki/Punt" class="mw-redirect" title="Punt">Punt</a> i løpet av mellomriket med skip som ble bygget ved enden av <a href="/wiki/Wadi_Hammamat" title="Wadi Hammamat">Wadi Hammamat</a> ved <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a>.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mentuhotep III ble etterfulgt av <a href="/w/index.php?title=Mentuhotep_V&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mentuhotep V (ikke skrevet ennå)">Mentuhotep V</a>, et navn som er påtagelig utelatt fra alle oldtidens egyptiske kongelister.<sup id="cite_ref-Redford_71_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-Redford_71-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/w/index.php?title=Turinopapyrusen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Turinopapyrusen (ikke skrevet ennå)">Turinopapyrusen</a> hevder at etter Mentuhotep III kom «sju kongeløse år».<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Til tross for dette fraværet er hans regjeringstid bevitnet fra noen få inskripsjoner i Wadi Hammamat som nedtegner ekspedisjoner til rødehavskysten og for brytning av stein for kongelige monumenter.<sup id="cite_ref-Redford_71_9-1" class="reference"><a href="#cite_note-Redford_71-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Lederen for denne ekspedisjonen var hans vesir Amenemhat som mange egyptologer mener må være den framtidige farao <a href="/w/index.php?title=Amenemhet_I&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amenemhet I (ikke skrevet ennå)">Amenemhet I</a>, den første konge av <a href="/wiki/12._egyptiske_dynasti" title="12. egyptiske dynasti">det tolvte dynasti</a>.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Gardiner_125_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_125-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fraværet av Mentuhotep IV på kongelistene har fremmet teorien om at Amenemhet I tok tronen med makt.<sup id="cite_ref-Gardiner_125_12-1" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_125-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er ingen samtidige vitnemål om denne striden, men særskilte omstendelige bevis kan peke til eksistensen av en borgerkrig mot slutten av det ellevte dynasti.<sup id="cite_ref-Redford_71_9-2" class="reference"><a href="#cite_note-Redford_71-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Inskripsjoner etterlatt av en viss Nehry, en <i>haty-a</i><sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> av <a href="/wiki/Hermopolis" title="Hermopolis">Hermopolis</a>, antyder at han ble angrepet ved et sted kalt <i>Shedyet-sha</i> av styrkene til den regjerende kongen, men hans egne styrker sto imot. Khnumhotep, en myndighetsperson under Amenemhet I, hevder å ha deltatt i flåte på tjue skip for å pasifisere Øvre Egypt. <a href="/w/index.php?title=Donald_Redford&action=edit&redlink=1" class="new" title="Donald Redford (ikke skrevet ennå)">Donald Redford</a> har foreslått at disse hendelsene kan bli tolket som bevis for en åpen krig mellom to dynastier om den egyptiske tronen.<sup id="cite_ref-Redford_74_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-Redford_74-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hva som er helt sikkert er at Amenemhet I som kom til makten var ikke selv av kongelig fødsel.<sup id="cite_ref-Gardiner_125_12-2" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_125-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tidlig_tolvte_dynasti">Tidlig tolvte dynasti</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Tidlig tolvte dynasti" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig tolvte dynasti"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/12._egyptiske_dynasti" title="12. egyptiske dynasti">tolvte dynasti</a></i></li></ul> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:SesostrisI-AltesMuseum-Berlin.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/SesostrisI-AltesMuseum-Berlin.png/190px-SesostrisI-AltesMuseum-Berlin.png" decoding="async" width="190" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/SesostrisI-AltesMuseum-Berlin.png/285px-SesostrisI-AltesMuseum-Berlin.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/SesostrisI-AltesMuseum-Berlin.png/380px-SesostrisI-AltesMuseum-Berlin.png 2x" data-file-width="1536" data-file-height="2048" /></a><figcaption>Byste av farao Senusret I, Altes Museum, Berlin</figcaption></figure> <p>Fra det tolvte dynasti og framover begynte faraoene å holde stående hæravdelinger av veltrente soldater, inkludert også krigere fra Nubia. Disse hærene utgjorde grunnlaget av større hærer som reist for forsvar mot invasjon, eller for ekspedisjoner oppover <a href="/wiki/Nilen" title="Nilen">Nilen</a>, eller på tvers av Sinai. Imidlertid var mellomriket i hovedsak defensivt i sin militære strategi med festningsverker bygget ved første katarakt ved Nilen, på Nildaltaet og over Sinaihalvøya.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Tidlig i sin tid ble Amenemhet I tvunget til å drive krigføring i Deltaregionen som ikke hadde fått så mye oppmerksomhet som Øvre Egypt i løpet av ellevte dynasti.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg styrket hans forsvarsverkene mellom Egypt og Asia, bygget «herskerens murer» i den østlige delen av Nildeltaet.<sup id="cite_ref-Shaw_158_17-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_158-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kanskje som svar på denne vedvarende uroen, bygde Amenemhat I en nye hovedstad i nord kjent som <a href="/w/index.php?title=Itjtawy&action=edit&redlink=1" class="new" title="Itjtawy (ikke skrevet ennå)">Amenemhet Itj Tawy</a> («Amenemhet, Griperen av De to land»).<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det nøyaktige stedet for denne hovedstaden er i dag ukjent, men det var antagelig i nærheten av byens <a href="/wiki/Nekropolis" title="Nekropolis">nekropolis</a>, dagens <a href="/w/index.php?title=Lisht&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lisht (ikke skrevet ennå)">Lisht</a>.<sup id="cite_ref-Shaw_158_17-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_158-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Teksten <a href="/w/index.php?title=Nefertis_profeti&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nefertis profeti (ikke skrevet ennå)">Nefertis profeti</a> er datert til denne tiden, og hevder å være en prests orakelsvar fra det gamle rike, og som forutser en konge, Amenemhet I, som kommer fra langt sør i Egypt for å gjenopprettet kongedømmet etter århundrer i kaos.<sup id="cite_ref-Shaw_158_17-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_158-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Til tross for <a href="/wiki/Propaganda" title="Propaganda">propagandaen</a> hadde Amenemhet aldri eneveldig makt som faraoene i det gamle rike. I løpet av første mellomepoke hadde guvernørene i Egypts nomer, <a href="/wiki/Nomark" title="Nomark">nomarkene</a>, fått betydelig egen makt.<sup id="cite_ref-Gardiner_128_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_128-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Deres posisjoner hadde blitt arvelige, framfor å bli utnevnt av farao, og en del nomarker hadde inngått ekteskapsallianser med andre nomarker i nabonomer.<sup id="cite_ref-Gardiner_128_19-1" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_128-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> For å styrke sin posisjon krevde Amenemhet registrering av landområder, modifiserte nomenes grenser, og utnevnte nomarker direkte når posisjonene ble ledige, men samtykket ellers med nomarksystmet, antagelig for å blidgjøre nomarker som var sterke nok til å motsette seg hans autoritet.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det ga mellomriket en mer <a href="/wiki/F%C3%B8ydalisme" title="Føydalisme">føydal organisering</a> enn Egypt tidligere hadde hatt eller ville få siden.<sup id="cite_ref-Gardiner_129_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_129-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%C3%84gyptisches_Museum_Leipzig_104.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/%C3%84gyptisches_Museum_Leipzig_104.jpg/190px-%C3%84gyptisches_Museum_Leipzig_104.jpg" decoding="async" width="190" height="285" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/%C3%84gyptisches_Museum_Leipzig_104.jpg/285px-%C3%84gyptisches_Museum_Leipzig_104.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/%C3%84gyptisches_Museum_Leipzig_104.jpg/380px-%C3%84gyptisches_Museum_Leipzig_104.jpg 2x" data-file-width="2304" data-file-height="3456" /></a><figcaption>Hodet av en statue av Senusret I.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:GD-EG-Louxor-116.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/GD-EG-Louxor-116.JPG/190px-GD-EG-Louxor-116.JPG" decoding="async" width="190" height="267" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/GD-EG-Louxor-116.JPG/285px-GD-EG-Louxor-116.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/GD-EG-Louxor-116.JPG/380px-GD-EG-Louxor-116.JPG 2x" data-file-width="558" data-file-height="783" /></a><figcaption>Hodet av statue av Senusret III.</figcaption></figure> <p>I sitt 20. regjeringsår etablerte Amenemhat sin sønn <a href="/wiki/Senusret_I" title="Senusret I">Senusret I</a> som medregent,<sup id="cite_ref-Gardiner_129_21-1" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_129-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> innførte således en praksis som kom til å bli gjentatt gjennom resten av mellomriket og på nytt i <a href="/wiki/Det_nye_riket_i_Egypt" class="mw-redirect" title="Det nye riket i Egypt">det nye riket</a>. I hans 30. regjeringsår ble antatt myrdet i et palasskupp. Senusret, som drev krigføring mot <a href="/wiki/Oldtidens_Libya" title="Oldtidens Libya">libyske angripere</a>, kom seg i all hast tilbake til Itjtawy for å overta styringen.<sup id="cite_ref-Shaw_160_22-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_160-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I hans styre fortsatte han praksisen med direkte å utnevne nomarker,<sup id="cite_ref-Shaw_175_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_175-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og underminerte selvstyret til de lokale presteskapene ved å bygge kultsentre over hele Egypt.<sup id="cite_ref-Shaw_162_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_162-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Under hans styre presset egyptiske hærer sørover og inn i Nubia så langt som til andre katarakt, bygde en grensefestning ved <a href="/w/index.php?title=Buhen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Buhen (ikke skrevet ennå)">Buhen</a> og la hele nedre Nubia inn under riket som en koloni.<sup id="cite_ref-Shaw_161_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_161-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I vest konsoliderte han sin makt over <a href="/wiki/Oase" title="Oase">oasene</a>, og utvidet handelskontakter inn <a href="/wiki/Kanaan" title="Kanaan">Kanaan</a> og <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> så langt som til <a href="/wiki/Ugarit" title="Ugarit">Ugarit</a>.<sup id="cite_ref-Grimal_165_26-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_165-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I sitt 43. regjeringsår utnevnte Senusret sin sønn <a href="/w/index.php?title=Amenemhet_II&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amenemhet II (ikke skrevet ennå)">Amenemhet II</a> som medregent, og døde i sitt 46. år.<sup id="cite_ref-Murnane_5_27-0" class="reference"><a href="#cite_note-Murnane_5-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Styret til Amenemhat II har ofte blitt karakterisert som hovedsakelig fredelig,<sup id="cite_ref-Grimal_165_26-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_165-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men nedtegnelser av hans <i>genut</i>, eller dagbøker, har kast tvil om denne oppfatningen.<sup id="cite_ref-Shaw_163_28-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_163-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Blant disse nedtegnelsen, bevart på tempelvegger ved Djerty og <a href="/wiki/Memfis_(Egypt)" title="Memfis (Egypt)">Memfis</a>, er beskrivelser av fredsavtaler med bestemte syrisk-kanaanittiske byer, og militære konflikter med andre.<sup id="cite_ref-Shaw_163_28-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_163-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I sør sendte Amenemhet en hær gjennom nedre Nubia for inspisere Wawat.<sup id="cite_ref-Grimal_165_26-2" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_165-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det synes ikke som om Amenemhet fortsatte sine forgjengeres politikk med selv å utnevne nomarker, men at disse igjen ble gjort arvelige igjen.<sup id="cite_ref-Shaw_175_23-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_175-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ytterligere en ekspedisjon til Punt er datert til hans styre.<sup id="cite_ref-Shaw_163_28-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_163-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I sitt 33. regjeringsår utnevnte han sin sønn <a href="/w/index.php?title=Senusret_II&action=edit&redlink=1" class="new" title="Senusret II (ikke skrevet ennå)">Senusret II</a> som medregent.<sup id="cite_ref-Murnane_7_29-0" class="reference"><a href="#cite_note-Murnane_7-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Mellomrikets_høydepunkt"><span id="Mellomrikets_h.C3.B8ydepunkt"></span>Mellomrikets høydepunkt</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Mellomrikets høydepunkt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mellomrikets høydepunkt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/w/index.php?title=Senusret_III&action=edit&redlink=1" class="new" title="Senusret III (ikke skrevet ennå)">Senusret III</a> var en krigerkonge som ofte selv dro ut i felten. I hans 6. regjeringsår fikk han rensket opp en kanal fra det gamle rike ved første katatrakt for å lette reise til øvre Nubia.<sup id="cite_ref-Shaw_166_30-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_166-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han benyttet dette for å rette en rekke av brutale angrip i sitt 6., 8., 10., og 16. år.<sup id="cite_ref-Shaw_166_30-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_166-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter disse seirene bygde Senusret en rekke av store festninger gjennom hele landet for å etablere formelle grenser ved <a href="/w/index.php?title=Semna&action=edit&redlink=1" class="new" title="Semna (ikke skrevet ennå)">Semna</a> mellom de egyptiske erobringene og resten av Nubia.<sup id="cite_ref-Shaw_166_30-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_166-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Personellet ved disse festningene ble beordret om sende hyppige rapporter til hovedstaden om bevegelsene og aktivitetene til de lokale innfødte <a href="/w/index.php?title=Medjaiere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Medjaiere (ikke skrevet ennå)">medjaiere</a>, en del av disse har blitt bevart, og avslørt hvor tett egypterne hadde til hensikt å kontrollere den sørlige grensen.<sup id="cite_ref-Gardiner_136_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_136-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Medjaiere fikk ikke tillatelse til å komme nord for grensen med skip, og kunne heller ikke krysse landet med sin tamdyr, men ble beordret om å reise til festningene for å drive handel.<sup id="cite_ref-Gardiner_135_32-0" class="reference"><a href="#cite_note-Gardiner_135-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter dette sendte Senusret enda en hær i sitt 19. år, men snudde om grunnet unormal lav vannstand i Nilen, noe som kunne skade skipene hans.<sup id="cite_ref-Shaw_166_30-3" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_166-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En av Senusrets soldater nedtegnet også en hær mot Kanaan, kanskje mot byen <a href="/wiki/Sikem" title="Sikem">Sikem</a>, den eneste referansen til en militær kampanje mot en lokalitet i Kanaan fra hele litteraturen i mellomriket.<sup id="cite_ref-Redford_76_33-0" class="reference"><a href="#cite_note-Redford_76-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Innenriks har Senusret blitt gitt æren for en administrativ reform som plasserte mer makt i hendene på øvrighetspersoner i den sentrale regjeringen fram hos de regionale autoritetene.<sup id="cite_ref-Shaw_166_30-4" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_166-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Egypt var inndelt i tre <i>waret</i>, eller administrative divisjoner: Nord, Sør, og Overhode av Sør (henholdsvis kanskje <a href="/wiki/Nedre_Egypt" title="Nedre Egypt">Nedre Egypt</a>, det meste av <a href="/wiki/%C3%98vre_Egypt" title="Øvre Egypt">Øvre Egypt</a>, og nomene av det opprinnelige kongedømmet <a href="/wiki/Teben_(Egypt)" title="Teben (Egypt)">Teben</a> i krigen mot Herakleopolis).<sup id="cite_ref-Hayes_32_34-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hayes_32-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hver region var administrert av en «referent», en «andrereferent», et form for råd, <i>Djadjat</i>, og en stab med mindre myndighetspersoner og skrivere.<sup id="cite_ref-Hayes_32_34-1" class="reference"><a href="#cite_note-Hayes_32-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Makten til nomarkene synes å minskes betydelig og varig under hans styre, noe som har blitt forstått som indikasjon på at den sentrale regjeringen endelig hadde begynt å undertrykke dem, skjønt det er ingen nedtegnelser som antyder at Senusret foretok seg direkte aksjoner mot dem.<sup id="cite_ref-Shaw_166_30-5" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_166-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Senusret III fikk et varig etterdømme som en krigerfarao. Hans navn ble gjengitt av senere greske historikere som «Sesostris», et navn som deretter ble gitt til en sammensmelting av Senusret og flere krigerfaraoer fra det nye rike.<sup id="cite_ref-Shaw_260_35-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_260-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Nubia ble Senusret dyrket som en skytsgud av de egyptiske bosetterne.<sup id="cite_ref-Aldred_129_36-0" class="reference"><a href="#cite_note-Aldred_129-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hvor lenge hans styre faktisk varte er fortsatt en akademisk diskusjon. Hans sønn <a href="/w/index.php?title=Amenemhet_III&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amenemhet III (ikke skrevet ennå)">Amenemhet III</a> begynte å styre etter Senusrets 19. regjeringsår, noe som har blitt betraktet som Senusrets høyeste antall datering.<sup id="cite_ref-Wegner_250_37-0" class="reference"><a href="#cite_note-Wegner_250-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Imidlertid finnes en referanse til et År 39 på et fragment funnet i byggesteinene av Senusrets gravtempel som antyder muligheten av et lang samkongedømme med sin sønn.<sup id="cite_ref-Wegner_260_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-Wegner_260-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Styret til <a href="/w/index.php?title=Amenemhat_III&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amenemhat III (ikke skrevet ennå)">Amenemhat III</a> var høydepunktet til mellomriket i økonomisk framgang. Hans styre er bemerkelsesverdig for den grad som Egypt utnyttet sine ressurser. Gruvedrift på Sinai, som tidligere hadde kun blitt utnyttet for periodevise ekspedisjoner, ble nå operert på delvis fast basis, noe som er bevist ved bygging av hus, murer og selv lokale gravlunder.<sup id="cite_ref-Grimal_170_39-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_170-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er 25 adskilte referanser til gruveekspedisjoner til Sinai, og fire ekspedisjoner i Wadi Hammamat, en av dem over 2000 arbeidere.<sup id="cite_ref-Grajetzki_60_40-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_60-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Amenemhet styrket sin fars forsvarsverker i Nubia.<sup id="cite_ref-Shaw_168_41-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_168-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og fortsatte opplegget med landgjenvinningssystemet i <a href="/wiki/Faiyum" title="Faiyum">Faiyum</a>.<sup id="cite_ref-Shaw_169_42-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_169-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Amenemhet inviterte bosettere fra Kanaan til Egypt for å arbeide på egyptiske monumenter.<sup id="cite_ref-Grimal_170_39-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_170-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er mulig at denne tilstrømningen av asiater var det som til sist førte til at <a href="/wiki/Hyksos" title="Hyksos">hyksosene</a> overtok Nedre Egypt.<sup id="cite_ref-Shaw_169_42-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_169-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter et styre på 45 år, ble Amenemhet III etterfulgt av <a href="/w/index.php?title=Amenemhet_IV&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amenemhet IV (ikke skrevet ennå)">Amenemhet IV</a>,<sup id="cite_ref-Grimal_170_39-2" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_170-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men dennes ni år lange styre er dårlig bevitnet.<sup id="cite_ref-Shaw_170_43-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_170-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hva som er klart for denne tiden er at den dynastiske makten var begynt å bli svekket. Det er fremmet flere årsaksforklaringer for dette. Samtidige nedtegnelser for Nilens nivåer for oversvømmelser har indikert at mot slutten av styret til Amenemhet III var det tørke og avlingen slo feil, noe som kan ha bidratt til å destabilisere dynastiet.<sup id="cite_ref-Shaw_169_42-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_169-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg hadde Amenemhet III et ekstraordinært langvarig styre, noe som tenderer å skape problemer for etterfølger.<sup id="cite_ref-Grimal_171_44-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_171-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det siste argumentet kan kanskje forklare hvorfor Amenemhet IV ble etterfulgt av <a href="/wiki/Sobekneferu" title="Sobekneferu">Sobekneferu</a>, den første historisk dokumenterte kvinnelige farao av Egypt.<sup id="cite_ref-Grimal_171_44-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_171-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sobekneferu styrte ikke mer enn i fire år,<sup id="cite_ref-Shaw_171_45-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_171-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og det synes som om at hun ikke hadde noen arvinger, og da hun døde kom det <a href="/wiki/12._egyptiske_dynasti" title="12. egyptiske dynasti">tolvte dynasti</a> til en brå slutt, og det samme fikk gullalderen for mellomriket. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tilbakegang">Tilbakegang</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Tilbakegang" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tilbakegang"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:KneelingStatueOfSobekhotepV-AltesMuseum-Berlin.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/KneelingStatueOfSobekhotepV-AltesMuseum-Berlin.png/150px-KneelingStatueOfSobekhotepV-AltesMuseum-Berlin.png" decoding="async" width="150" height="350" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/KneelingStatueOfSobekhotepV-AltesMuseum-Berlin.png/225px-KneelingStatueOfSobekhotepV-AltesMuseum-Berlin.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/KneelingStatueOfSobekhotepV-AltesMuseum-Berlin.png/300px-KneelingStatueOfSobekhotepV-AltesMuseum-Berlin.png 2x" data-file-width="864" data-file-height="2016" /></a><figcaption>Knelende statue av Sobekhotep V, en av faraoene fra nedgangsårene til mellomriket.</figcaption></figure> <p>Etter at Sobeknefru døde, gikk tronen antagelig til <a href="/w/index.php?title=Sekhemre_Khutawy_Sobekhotep&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sekhemre Khutawy Sobekhotep (ikke skrevet ennå)">Sekhemre Khutawy Sobekhotep</a>,<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> skjønt i eldre studier var <a href="/w/index.php?title=Wegaf&action=edit&redlink=1" class="new" title="Wegaf (ikke skrevet ennå)">Wegaf</a>, som tidligere hadde vært «Store tilsynsmann av troppene»,<sup id="cite_ref-Grajetzki_66_48-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_66-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> antatt å ha vært den neste som regjerte.<sup id="cite_ref-Grimal_183_49-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_183-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra og med dette styret, ble Egypt styrt av en rekke kortvarige konger i mellom ti og femten år.<sup id="cite_ref-Grajetzki_64_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_64-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Oldtidens egyptiske kilder anser disse som de første kongene av <a href="/wiki/13._egyptiske_dynasti" title="13. egyptiske dynasti">trettende dynasti</a>, men begrepet «dynasti» er misledende da de fleste av disse kongene ikke var i slekt med hverandre.<sup id="cite_ref-Grajetzki_65_51-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_65-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Navnene på disse kortvarige kongene er bevitnet på noen få monumenter og graffiti, og deres rekkefølge er kun kjent fra <a href="/w/index.php?title=Turinopapyrusen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Turinopapyrusen (ikke skrevet ennå)">Turinopapyrusen</a>, men denne kilden er ikke tillitvekkende i alle henseende.<sup id="cite_ref-Grajetzki_64_50-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_64-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter et innledende dynastisk kaos, kom en rekke faraoer som er bedre bevitnet og med lengre regjeringstid for rundt femti til åtti år.<sup id="cite_ref-Grajetzki_64_50-2" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_64-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den sterkeste farao i denne perioden var <a href="/w/index.php?title=Neferhotep_I&action=edit&redlink=1" class="new" title="Neferhotep I (ikke skrevet ennå)">Neferhotep I</a>. Han styrte i elleve år og opprettet effektiv kontroll over Øvre Egypt, Nubia, og Nildeltaet.<sup id="cite_ref-Grajetzki_71_52-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_71-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mulige unntak var kanskje <a href="/w/index.php?title=Xois&action=edit&redlink=1" class="new" title="Xois (ikke skrevet ennå)">Xois</a> og <a href="/w/index.php?title=Avaris&action=edit&redlink=1" class="new" title="Avaris (ikke skrevet ennå)">Avaris</a>.<sup id="cite_ref-Shaw_172_53-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_172-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Neferhotep I ble faktisk anerkjent som overherre av <a href="/wiki/Byblos" class="mw-redirect" title="Byblos">Byblos</a>, noe som indikerer at det trettende dynasti var i stand til å beholde mye av makten til det tolvte dynasti, i det minste opp til hans styre.<sup id="cite_ref-Shaw_172_53-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_172-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved et tidspunkt i løpet av det trettende dynasti begynte Xois og Avaris å styre seg selv,<sup id="cite_ref-Shaw_172_53-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_172-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> herskerne av Xois ble til <a href="/wiki/14._egyptiske_dynasti" title="14. egyptiske dynasti">det fjortende dynasti</a>, og de asiatiske herskerne av Avaris ble til <a href="/wiki/Hyksos" title="Hyksos">hyksosene</a> i <a href="/wiki/15._egyptiske_dynasti" title="15. egyptiske dynasti">det femtende dynasti</a>. I henhold til <a href="/wiki/Manetho" title="Manetho">Manetho</a>, skjedde sistnevntes opprør under styret til Neferhoteps etterfølger, <a href="/w/index.php?title=Sobekhotep_IV&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sobekhotep IV (ikke skrevet ennå)">Sobekhotep IV</a>, skjønt det er ingen arkeologiske bevis for dette.<sup id="cite_ref-Grajetzki_72_54-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_72-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sobekhotep IV ble etterfulgt av det korte styret til <a href="/w/index.php?title=Sobekhotep_V&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sobekhotep V (ikke skrevet ennå)">Sobekhotep V</a>, som ble fulgt av <a href="/w/index.php?title=Wahibre_Ibiau&action=edit&redlink=1" class="new" title="Wahibre Ibiau (ikke skrevet ennå)">Wahibre Ibiau</a>, deretter <a href="/w/index.php?title=Merneferre_Ai&action=edit&redlink=1" class="new" title="Merneferre Ai (ikke skrevet ennå)">Merneferre Ai</a>. Wahibre Ibiau styrte i ti år, og Merneferre Ai styrte i tjuetre år, det lengste av noen farao fra det trettende dynasti, men ingen av disse to kongene etterlot seg så mange vitnemål som både Neferhotep og Sobekhotep IV.<sup id="cite_ref-Grajetzki_74_55-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_74-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Til tross for dette, begge synes å ha holdt minst deler av Nedre Egypt. Etter Merneferre Ai var det ingen konge som etterlot seg sitt navn på noe objekt som er funnet utenfor sørlige Egypt.<sup id="cite_ref-Grajetzki_74_55-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_74-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det innleder den siste delen av det trettende dynasti da de sørlige kongene fortsatte å styre over Øvre Egypt, men da foreningen av Egypt gikk helt i oppløsningen, gikk perioden mellomriket over i neste epoke, <a href="/wiki/Andre_mellomepoke_i_Egypt" title="Andre mellomepoke i Egypt">andre mellomepoke</a>.<sup id="cite_ref-Grajetzki_75_56-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki_75-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Administrasjon">Administrasjon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Administrasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Administrasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:House_MK.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/House_MK.jpg/250px-House_MK.jpg" decoding="async" width="250" height="233" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/House_MK.jpg/375px-House_MK.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/House_MK.jpg/500px-House_MK.jpg 2x" data-file-width="1916" data-file-height="1787" /></a><figcaption>Leirmodell av hus fra mellomriket. <a href="/wiki/Louvre" title="Louvre">Louvre</a>.</figcaption></figure> <p>Da det ellevte dynasti gjenforente Egypt, måtte det opprettes en sentralisert administrasjon som ikke hadde eksistert i Egypt siden regjeringen i <a href="/wiki/Det_gamle_riket_i_Egypt" class="mw-redirect" title="Det gamle riket i Egypt">det gamle riket</a> gikk under. For å gjøre dette ble det utpekt folk til posisjoner som hadde ramlet ut av bruk i den desentraliserte første mellomepoken. Fremst ble disse var vesiren.<sup id="cite_ref-Shaw_174_57-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_174-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Vesiren var kongens førsteminister som håndtere alle daglige avgjørelser i regjeringen som kongens stedsfortreder.<sup id="cite_ref-Shaw_174_57-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_174-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det var en monumental oppgave, og derfor ble den ofte delt mellom to posisjoner, vesiren i nord og vesiren i sør. Det er usikkert hvor ofte det skjedde i mellomriket, men Senusret I hadde helt sikkert to samtidige fungerende vesirer.<sup id="cite_ref-Shaw_174_57-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_174-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre posisjoner ble arvet fra provinsformen av regjeringen i Teben under det ellevte dynasti før gjenforeningen av Egypt.<sup id="cite_ref-Grajetzki21_58-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki21-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>"«Oppsyn av forseglete varer» ble landet skatteminister, og «Oppsyn av eiendommen» ble kongen sjefsmarskalk.<sup id="cite_ref-Grajetzki21_58-1" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki21-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse tre posisjonene og «Skriveren av kongelige dokument», antagelig kongens personlige skriver, synes å inneholde de aller viktigste posisjonene i sentralregjeringen, om man skal verdsette antallet inskripsjoner på monumenter.<sup id="cite_ref-Grajetzki21_58-2" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki21-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Foruten dette var det mange posisjoner i det gamle rike som hadde tapt sin opprinnelige betydning og blitt til kun æresbevisninger, men som nå ble gjenopprettet i sentralregjeringen.<sup id="cite_ref-Shaw_174_57-3" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_174-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kun myndighetspersoner av høy rang kunne ha tittelen «Medlem av eliten» som hadde blitt benyttet rundhåndet i den første mellomepoken.<sup id="cite_ref-Grajetzki21_58-3" class="reference"><a href="#cite_note-Grajetzki21-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Denne grunnleggende formen for administrasjonen fortsatte gjennom hele epoken med mellomriket, skjønt det er en del bevis for en betydelig reform av sentralregjeringen under Senusret III. Nedtegnelser fra hans styre indikerer at Øvre og Nedre Egypt ble inndelt i adskilte <i>waret</i> og styrt av adskilte administratorer.<sup id="cite_ref-Shaw_175_23-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_175-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Administrative dokumenter og private segler indikerer en spredning av nye byråkratiske titler i løpet av denne tiden, noe som har blitt sett på som bevis for en større sentralregjering.<sup id="cite_ref-Richards_7_59-0" class="reference"><a href="#cite_note-Richards_7-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Styret av den kongelige residens ble flyttet til en adskilt del av regjeringen.<sup id="cite_ref-Shaw_175_23-3" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_175-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Militæret ble plassert i under kontrollen av en øverste general.<sup id="cite_ref-Shaw_175_23-4" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_175-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Imidlertid er det mulig at disse titlene og posisjonene var langt eldre og rett og slett ikke ble nedtegnet på gravsteler grunnet religiøse konvensjoner.<sup id="cite_ref-Richards_7_59-1" class="reference"><a href="#cite_note-Richards_7-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Provinsregjeringene">Provinsregjeringene</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Provinsregjeringene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Provinsregjeringene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Plowing-MBA_Lyon_1969-400-IMG_0146.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Plowing-MBA_Lyon_1969-400-IMG_0146.jpg/250px-Plowing-MBA_Lyon_1969-400-IMG_0146.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Plowing-MBA_Lyon_1969-400-IMG_0146.jpg/375px-Plowing-MBA_Lyon_1969-400-IMG_0146.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Plowing-MBA_Lyon_1969-400-IMG_0146.jpg/500px-Plowing-MBA_Lyon_1969-400-IMG_0146.jpg 2x" data-file-width="6000" data-file-height="4000" /></a><figcaption>Pløying med to okser, malt trefigur fra mellomriket, 12. dynasti (1990-1786 f.Kr.)</figcaption></figure> <p>Desentraliseringen i løpet av første mellomepoke etterlot de enkelte egyptiske provinsene, eller <a href="/wiki/Nome_(Egypt)" title="Nome (Egypt)">Nomene</a>, under kontrollen av mektige familier som holdt arvelige titler som «Store overherre av nomen», det vil si <a href="/wiki/Nomark" title="Nomark">nomark</a>.<sup id="cite_ref-Trigger_108_60-0" class="reference"><a href="#cite_note-Trigger_108-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne posisjonen utviklet seg under <a href="/wiki/5._egyptiske_dynasti" title="5. egyptiske dynasti">femte</a> og <a href="/wiki/6._egyptiske_dynasti" title="6. egyptiske dynasti">sjette</a> dynastier da ulike makter i det gamle rikets provinsadministratorer begynte å bli utøvd av en enkeltperson.<sup id="cite_ref-Trigger_108_60-1" class="reference"><a href="#cite_note-Trigger_108-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På omtrent denne tiden begynte adelen i provinsene å bygge store, kostbare graver for seg selv, noe som har blitt vurdert som bevis for rikdom og makt som nomarkene hadde skaffet seg.<sup id="cite_ref-Trigger_108_60-2" class="reference"><a href="#cite_note-Trigger_108-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved slutten av første mellomepoke styrte en del nomarker sine nomer som småriker, eksempelvis nomarken Nehry av Hermopolis, som daterte inskripsjoner ved hans eget regjeringsår.<sup id="cite_ref-Shaw_174_57-4" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_174-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Da ellevte dynasti tok makten ble det nødvendig å bryte ned den selvstendige makten til nomarkene om Egypt skulle kunne forenes under en sentralregjering. De første betydelige skritt mot dette skjedde under farao Amenemhet I. Han gjorde byen, og ikke nomen, som senter for administrasjonen, og kun <i>haty-a</i>, eller borgermesteren, av de større byene kunne få tillatelsen til å bære tittelen nomark.<sup id="cite_ref-Shaw_175_23-5" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_175-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Tittelen som nomark fortsatte å bli benyttet fram til styret til Senusret III,<sup id="cite_ref-Shaw_175_23-6" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_175-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> hvilket kostbare privatgraver som indikert om deres makt, brått opphører å bli bygd.<sup id="cite_ref-Trigger_112_61-0" class="reference"><a href="#cite_note-Trigger_112-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det har blitt tolket på flere vis. Tradisjonelt har det blitt antatt at Senusret III tok en del grep for å undertrykke nomarkene i løpet av hans styre.<sup id="cite_ref-Grimal_167_62-0" class="reference"><a href="#cite_note-Grimal_167-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I nyere tid har andre tolkninger blitt foreslått. Detlef Franke har argumentert at Senusret II benyttet en politikk hvor sønnene til nomarkene ble utdannet i hovedstaden og utnevnte dem deretter til regjeringsposisjoner. På denne måte kan mange av de mektige provinsfamiliene ha blitt blødd tørre for ætlinger.<sup id="cite_ref-Shaw_175_23-7" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_175-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mens tittelen som «Store overherre av nomen» forsvant, ble det beholdt andre titler som nomarken tradisjonelt hadde hatt. I løpet av første mellomepoke synes det som om de som hadde tittelen som «Store overherre» også hadde tittelen som «Overoppsyn med prestene».<sup id="cite_ref-Trigger_109_63-0" class="reference"><a href="#cite_note-Trigger_109-63"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I siste del av mellomriket eksisterte det familier som hadde både titlene som borgermester og som «Overoppsyn med prestene» i arvelige besittelser.<sup id="cite_ref-Trigger_112_61-1" class="reference"><a href="#cite_note-Trigger_112-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det har av den grunn blitt argumentert at store nomarkfamilier ble aldri underkastet, men ganske enkelt absorbert inn i faraos administreringen av riket.<sup id="cite_ref-Trigger_112_61-2" class="reference"><a href="#cite_note-Trigger_112-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mens det er sant at de store gravene som indikerte nomarker forsvant mot slutten av tolvte dynasti, forsvant samtidig også de store kongelige gravene kort tid etter grunnet den generelle uro og ustabilitet som skjedde ved nedgangen til mellomriket.<sup id="cite_ref-Trigger_112_61-3" class="reference"><a href="#cite_note-Trigger_112-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Jordbruk_og_klima">Jordbruk og klima</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Jordbruk og klima" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jordbruk og klima"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Granary_model_Hildesheim.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Granary_model_Hildesheim.jpg/250px-Granary_model_Hildesheim.jpg" decoding="async" width="250" height="159" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Granary_model_Hildesheim.jpg/375px-Granary_model_Hildesheim.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Granary_model_Hildesheim.jpg/500px-Granary_model_Hildesheim.jpg 2x" data-file-width="3004" data-file-height="1908" /></a><figcaption>Modell av et kornmagasin, fra Asiut i Egypt. 11. dynasti (IN 1689).</figcaption></figure> <p>Gjennom hele historien til oldtidens Egypt har de årlige oversvømmelsen av <a href="/wiki/Nilen" title="Nilen">Nilen</a> sørget for legge fruktbart slam igjen ved dens bredder som igjen gjorde det mulig å bygge opp et vellykket jordbruk som kunne fø på en stadig større befolkning. Det er bevis på at sammenbruddet til det tidligere gamle rike kan delvis ha hatt sin årsak i lave oversvømmelser som igjen resulterte i <a href="/wiki/Sult" title="Sult">sult</a>.<sup id="cite_ref-Bell_227_64-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bell_227-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne trenden synes å ha blitt reversert i løpet av de første år av mellomriket. Det er nedtegnet relativt høye vannstander for det meste av denne tiden og med en gjennomsnittlig oversvømmelse på rundt 19 meter over dens nivåer uten oversvømmelser.<sup id="cite_ref-Bell_230_65-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bell_230-65"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Årene med gjentatte høye nivåer for oversvømmelse samsvarer med de mest framgangsrike periodene for mellomriket. Det sammenfalt med regjeringstiden farao Amenemhat III.<sup id="cite_ref-Bell_263_66-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bell_263-66"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette synes å bli bekreftet i en del av litteraturen for perioden, slik som <i>Amenemhats instruksjoner</i> hvor kongen forteller sin sønn om hvordan jordbruket blomstret i hans tid:<sup id="cite_ref-Foster_88_67-0" class="reference"><a href="#cite_note-Foster_88-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <dl><dd><i>«Det var jeg som brakte fram korn igjen, kornguden elsket meg,</i></dd> <dd><i>Nilen tilba meg fra alle hans kilder;</i></dd> <dd><i>Ingen døde av sult under mine år, ei av tørst;</i></dd> <dd><i>de satt fornøyd med alle mine prestasjoner, husket meg med glede;</i></dd> <dd><i>og jeg satte alle ting bestemt på plass.»</i><sup id="cite_ref-Foster_88_67-1" class="reference"><a href="#cite_note-Foster_88-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <dl><dd><i>Amenemhats instruksjoner</i></dd></dl></dd></dl> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kunst">Kunst</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Kunst" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kunst"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:QuartziteBlockStatueOfSenenmut-BritishMuseum-August19-08.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/QuartziteBlockStatueOfSenenmut-BritishMuseum-August19-08.jpg/190px-QuartziteBlockStatueOfSenenmut-BritishMuseum-August19-08.jpg" decoding="async" width="190" height="322" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/QuartziteBlockStatueOfSenenmut-BritishMuseum-August19-08.jpg/285px-QuartziteBlockStatueOfSenenmut-BritishMuseum-August19-08.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/QuartziteBlockStatueOfSenenmut-BritishMuseum-August19-08.jpg/380px-QuartziteBlockStatueOfSenenmut-BritishMuseum-August19-08.jpg 2x" data-file-width="1600" data-file-height="2711" /></a><figcaption>Eksempel på blokkfigur (18. dynasti).</figcaption></figure> <p>En av nyvinningene innenfor framstilling av skulptur under mellomriket var <a href="/wiki/Blokkskulptur" title="Blokkskulptur">blokkskulptur</a>, som fortsatte å være populært fram til <a href="/wiki/Ptolemeiske_konged%C3%B8mme" class="mw-redirect" title="Ptolemeiske kongedømme">ptolemeiske tidsalder</a> bortimot 2000 år senere.<sup id="cite_ref-Teeter_27_68-0" class="reference"><a href="#cite_note-Teeter_27-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Blokkstatuer besto av en mann sittende på huk med knærne trukket opp mot brystet og armene foldet om toppen av knærne. Ofte bar disse mennene en vid kappe som reduserte figurens omfang til enkel, geometrisk blokklignende form.<sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det meste av detaljene var reservert for hodet til den som ble avbildet. I en del tilfeller ble modelleringen av lemmene forenklet av skulptøren nesten til en abstrakt figur.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det var to grunnleggende former for blokkstatuer; en som hadde føttene fullstendig dekket av kappen, og en annen hvor føttene ikke var dekket.<sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hvis knærne var tildekket, kunne området foran dekkes av inskripsjoner. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Litteraturen i mellomriket ble ikke nedtegnet i skriftlige form før tidlig i 12. dynasti.<sup id="cite_ref-72" class="reference"><a href="#cite_note-72"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Tekstene fra det gamle rike tjente hovedsakelig de guddommelige kulter, bevaring av sjelene i etterlivet, og dokumenter for praktisk bruk i dagliglivet. Det var ikke før i mellomriket at tekster ble skrevet for underholdning, fornøyelse og intellektuell nysgjerrighet.<sup id="cite_ref-morenz_2003_102_73-0" class="reference"><a href="#cite_note-morenz_2003_102-73"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det har vært spekulert om denne tiden også drev en prosess med å nedtegne <a href="/wiki/Muntlig_litteratur" title="Muntlig litteratur">muntlig litteratur</a> fra det gamle riket.<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er kjent at en del muntlig poesi ble bevart i senere skrifter; eksempelvis ble sanger av typen «avfallbæreres sanger» bevart i skriftlige vers på gravinskripsjoner fra det gamle rike.<sup id="cite_ref-morenz_2003_102_73-1" class="reference"><a href="#cite_note-morenz_2003_102-73"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er også antatt av middelklassens framvekst og en vekst i antallet skrivere, grunnet behovet fra et økende byråkrati under Senusret II, bidro til fremme utviklingen av en verdslig litteratur.<sup id="cite_ref-Shaw_171_45-1" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_171-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Senere oldtidsegyptere betraktet litteraturen fra denne tiden som «klassisk».<sup id="cite_ref-Shaw_171_45-2" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_171-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fortellinger som <i>Historien om den forliste sjømann</i> og <i><a href="/wiki/Sinuhes_fortelling" title="Sinuhes fortelling">Sinuhes fortelling</a></i> ble komponerte i løpet av denne epoken, og ble populære nok til å bli omfattende kopiert senere.<sup id="cite_ref-Shaw_171_45-3" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_171-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mange <a href="/wiki/Filosofi" title="Filosofi">filosofiske</a> verker ble også skapt på denne tiden, blant annet <i><a href="/wiki/Den_livstrettes_samtale_med_sin_ba-%C3%A5nd" title="Den livstrettes samtale med sin ba-ånd">Den livstrettes samtale med sin ba-ånd</a></i> hvor en ulykkelig mann samtaler med sin sjel; det didaktiske <i>Dua-Khetis instruksjoner</i> hvor rollen til skriveren ble lovpriset over alt annet arbeid; og magiske fortellinger som etter sigende ble fortalt farao <a href="/wiki/Keops" title="Keops">Kufu</a>, og bevart i <a href="/w/index.php?title=Westcar-papyrusen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Westcar-papyrusen (ikke skrevet ennå)">Westcar-papyrusen</a>.<sup id="cite_ref-Shaw_171_45-4" class="reference"><a href="#cite_note-Shaw_171-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Faraoer fra tolvte dynasti og til attende dynasti er gitt æren for å ha etterlatt en del av de mest interessante <a href="/wiki/Papyrus" title="Papyrus">papyri</a>: </p> <ul><li>1950 f.Kr. – <a href="/w/index.php?title=Akhmim-tretavlen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Akhmim-tretavlen (ikke skrevet ennå)">Akhmim-tretavlen</a></li> <li>1950 f.Kr. – <a href="/w/index.php?title=Heqanakht-papyrusen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Heqanakht-papyrusen (ikke skrevet ennå)">Heqanakht-papyrusen</a></li> <li>1800 f.Kr. – <a href="/wiki/Berlin-papyrus_6619" title="Berlin-papyrus 6619">Berlin-papyrusen 6619</a></li> <li>1800 f.Kr. – <a href="/wiki/Moskva-papyrusen" title="Moskva-papyrusen">Moskva-papyrusen</a></li> <li>1650 f.Kr. – <a href="/wiki/Rhind-papyrusen" title="Rhind-papyrusen">Rhind-papyrusen</a></li> <li>1600 f.Kr. – <a href="/w/index.php?title=Edwin_Smith-papyrusen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Edwin Smith-papyrusen (ikke skrevet ennå)">Edwin Smith-papyrusen</a></li> <li>1550 f.Kr. – <a href="/wiki/Ebers-papyrusen" title="Ebers-papyrusen">Ebers-papyrusen</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">David, Rosalie (2002): <i>Religion and Magic in Ancient Egypt</i>. Penguin Books. s. 156</span> </li> <li id="cite_note-Grimal_156-2"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grimal_156_2-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_156_2-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Grimal. (1988), s. 156</span> </li> <li id="cite_note-Grimal_155-3"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grimal_155_3-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_155_3-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_155_3-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Grimal. (1988), s. 155</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw. (2000), s. 149</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Habachi. (1963), s. 16-52</span> </li> <li id="cite_note-Grimal_157-6"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grimal_157_6-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_157_6-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_157_6-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Grimal. (1988), s. 157</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_151-7"><b><a href="#cite_ref-Shaw_151_7-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw. (2000), s. 151</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 156</span> </li> <li id="cite_note-Redford_71-9"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Redford_71_9-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Redford_71_9-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Redford_71_9-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Redford. (1992), s. 71.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Gardiner (1964), s. 124.</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Redford (1992), s. 72.</span> </li> <li id="cite_note-Gardiner_125-12"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Gardiner_125_12-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Gardiner_125_12-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Gardiner_125_12-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Gardiner (1964), s. 125.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Ḥaty-a var en oldtidens egyptiske rang og tittel som ble gitt til lokale prinser, borgermestre eller guvernører.</span> </li> <li id="cite_note-Redford_74-14"><b><a href="#cite_ref-Redford_74_14-0">^</a></b> <span class="reference-text">Redford. (1992), s. 74</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">'The Collins Encyclopedia of Military History', (4. utg., 1993), Dupuy & Dupuy, s. 5</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Arnold (1991), s. 20.</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_158-17"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_158_17-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_158_17-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_158_17-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 158</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Arnold (1991), s. 14.</span> </li> <li id="cite_note-Gardiner_128-19"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Gardiner_128_19-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Gardiner_128_19-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Gardiner (1964), s. 128.</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Grimal (1988), s. 160</span> </li> <li id="cite_note-Gardiner_129-21"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Gardiner_129_21-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Gardiner_129_21-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Gardiner (1964), s. 129.</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_160-22"><b><a href="#cite_ref-Shaw_160_22-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 160</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_175-23"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_175_23-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_175_23-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_175_23-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_175_23-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_175_23-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_175_23-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_175_23-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_175_23-7"><sup>h</sup></a> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 175</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_162-24"><b><a href="#cite_ref-Shaw_162_24-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 162</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_161-25"><b><a href="#cite_ref-Shaw_161_25-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 161</span> </li> <li id="cite_note-Grimal_165-26"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grimal_165_26-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_165_26-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_165_26-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Grimal (1988), s. 165</span> </li> <li id="cite_note-Murnane_5-27"><b><a href="#cite_ref-Murnane_5_27-0">^</a></b> <span class="reference-text">Murnane (1977), s. 5.</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_163-28"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_163_28-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_163_28-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_163_28-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 163</span> </li> <li id="cite_note-Murnane_7-29"><b><a href="#cite_ref-Murnane_7_29-0">^</a></b> <span class="reference-text">Murnane. (1977), s. 7.</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_166-30"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_166_30-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_166_30-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_166_30-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_166_30-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_166_30-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_166_30-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 166</span> </li> <li id="cite_note-Gardiner_136-31"><b><a href="#cite_ref-Gardiner_136_31-0">^</a></b> <span class="reference-text">Gardiner. (1964), s. 136.</span> </li> <li id="cite_note-Gardiner_135-32"><b><a href="#cite_ref-Gardiner_135_32-0">^</a></b> <span class="reference-text">Gardiner. (1964), s. 135.</span> </li> <li id="cite_note-Redford_76-33"><b><a href="#cite_ref-Redford_76_33-0">^</a></b> <span class="reference-text">Redford. (1992), s. 76</span> </li> <li id="cite_note-Hayes_32-34"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Hayes_32_34-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Hayes_32_34-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Hayes. (1953),. 32</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_260-35"><b><a href="#cite_ref-Shaw_260_35-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw & Nicholson (1995), s. 260</span> </li> <li id="cite_note-Aldred_129-36"><b><a href="#cite_ref-Aldred_129_36-0">^</a></b> <span class="reference-text">Aldred (1987), s. 129</span> </li> <li id="cite_note-Wegner_250-37"><b><a href="#cite_ref-Wegner_250_37-0">^</a></b> <span class="reference-text">Wegner. (1996), s. 250</span> </li> <li id="cite_note-Wegner_260-38"><b><a href="#cite_ref-Wegner_260_38-0">^</a></b> <span class="reference-text">Wegner (1996), s. 260</span> </li> <li id="cite_note-Grimal_170-39"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grimal_170_39-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_170_39-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_170_39-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Grimal (1988), s. 170</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki_60-40"><b><a href="#cite_ref-Grajetzki_60_40-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grajetzki. (2006), s. 60</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_168-41"><b><a href="#cite_ref-Shaw_168_41-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 168</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_169-42"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_169_42-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_169_42-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_169_42-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 169</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_170-43"><b><a href="#cite_ref-Shaw_170_43-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw. (2000), s. 170</span> </li> <li id="cite_note-Grimal_171-44"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grimal_171_44-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grimal_171_44-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Grimal. (1988), s. 171</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_171-45"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_171_45-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_171_45-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_171_45-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_171_45-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_171_45-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 171</span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/w/index.php?title=Kim_Ryholt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kim Ryholt (ikke skrevet ennå)">K.S.B. Ryholt</a>: <i>The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period, c.1800–1550 BC</i>, Carsten Niebuhr Institute Publications, vol. 20. København: Museum Tusculanum Press, 1997</span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text">Baker, Darrell D.: <i>The Encyclopedia of the Pharaohs: Volume I - Predynastic to the Twentieth Dynasty 3300–1069 BC</i>, Stacey International, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781905299379" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-905299-37-9</a>, 2008</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki_66-48"><b><a href="#cite_ref-Grajetzki_66_48-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grajetzki. (2006), s. 66</span> </li> <li id="cite_note-Grimal_183-49"><b><a href="#cite_ref-Grimal_183_49-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grimal. (1988), s. 183</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki_64-50"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grajetzki_64_50-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grajetzki_64_50-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Grajetzki_64_50-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Grajetzki. (2006), s. 64</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki_65-51"><b><a href="#cite_ref-Grajetzki_65_51-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grajetzki. (2006), s. 65</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki_71-52"><b><a href="#cite_ref-Grajetzki_71_52-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Grajetzki2006">Grajetzki. (2006)</a> p. 71</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_172-53"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_172_53-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_172_53-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_172_53-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 172</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki_72-54"><b><a href="#cite_ref-Grajetzki_72_54-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grajetzki. (2006), s. 72</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki_74-55"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grajetzki_74_55-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grajetzki_74_55-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Grajetzki. (2006), s. 74</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki_75-56"><b><a href="#cite_ref-Grajetzki_75_56-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grajetzki. (2006), s. 75</span> </li> <li id="cite_note-Shaw_174-57"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Shaw_174_57-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_174_57-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_174_57-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_174_57-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Shaw_174_57-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text">Shaw (2000), s. 174</span> </li> <li id="cite_note-Grajetzki21-58"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Grajetzki21_58-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Grajetzki21_58-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Grajetzki21_58-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Grajetzki21_58-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Grajetzki. (2006), s. 21</span> </li> <li id="cite_note-Richards_7-59"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Richards_7_59-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Richards_7_59-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Richards. (2005), s. 7</span> </li> <li id="cite_note-Trigger_108-60"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Trigger_108_60-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Trigger_108_60-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Trigger_108_60-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Trigger, Kemp, O'Connor, & Lloyd. (1983), s. 108</span> </li> <li id="cite_note-Trigger_112-61"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Trigger_112_61-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Trigger_112_61-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Trigger_112_61-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Trigger_112_61-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Trigger, Kemp, O'Connor, & Lloyd. (1983), s. 112</span> </li> <li id="cite_note-Grimal_167-62"><b><a href="#cite_ref-Grimal_167_62-0">^</a></b> <span class="reference-text">Grimal. (1988), s. 167</span> </li> <li id="cite_note-Trigger_109-63"><b><a href="#cite_ref-Trigger_109_63-0">^</a></b> <span class="reference-text">Trigger, Kemp, O'Connor, & Lloyd. (1983), s. 109</span> </li> <li id="cite_note-Bell_227-64"><b><a href="#cite_ref-Bell_227_64-0">^</a></b> <span class="reference-text">Bell (1975), s. 227</span> </li> <li id="cite_note-Bell_230-65"><b><a href="#cite_ref-Bell_230_65-0">^</a></b> <span class="reference-text">Bell. (1975), s. 230</span> </li> <li id="cite_note-Bell_263-66"><b><a href="#cite_ref-Bell_263_66-0">^</a></b> <span class="reference-text">Bell. (1975), s. 263</span> </li> <li id="cite_note-Foster_88-67"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Foster_88_67-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Foster_88_67-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Foster. (2001), s. 88; oversatt av Wikipedia for anledningen.</span> </li> <li id="cite_note-Teeter_27-68"><b><a href="#cite_ref-Teeter_27_68-0">^</a></b> <span class="reference-text">Teeter. (1994), s. 27</span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text">Bernard V. Bothmer (2004): <i>Egyptian Art: Selected Writings of Bernard V. Bothmer</i>. Red. Madeleine E. Cody, med Paul Edmund Stanwick & Marsha Hill. Oxford and New York: Oxford University Press, s. 94</span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text">Shaw, Ian (1995): "Block Statue" i: <i>The Dictionary of Ancient Egypt</i>. New York: Harris N. Abrams</span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text">Riefstahl, Elizabeth, red. (1960): <i>Egyptian Sculpture of the Late Period, 700 B.C. to A.D. 100</i>. New York: John B. Watkins Company, s. 4-5</span> </li> <li id="cite_note-72"><b><a href="#cite_ref-72">^</a></b> <span class="reference-text">Parkinson (2002), s. 45–46, 49–50, 55–56; Morenz (2003), s. 102; se også Simpson (1972), s. 3–6 og Erman (2005), s. xxiv-xxv.</span> </li> <li id="cite_note-morenz_2003_102-73"><b>^</b> <a href="#cite_ref-morenz_2003_102_73-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-morenz_2003_102_73-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Morenz (2003), s. 102.</span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text">Parkinson (2002), s. 45–46, 49–50, 55–56; Morenz (2003), s. 102.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur_2">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Aldred, Cyril (1987): <i>The Egyptians</i>. Thames and Hudson.</li> <li>Arnold, Dorothea (1991): «Amenemhet I and the Early Twelfth Dynasty at Thebes» i: <i>Metropolitan Museum Journal</i> 26.</li> <li>Bell, Barbara (1975): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jstor.org/stable/503481">«Climate and the History of Egypt: The Middle Kingdom»</a> i: <i>American Journal of Archaeology</i> (Archaeological Institute of America) 79 (3): 223–269.</li> <li>Foster, John L. (2001): <i>Ancient Egyptian Literature: An Anthology</i>. University of Texas Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0292725272" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-292-72527-2</a>.</li> <li>Gardiner, Alan (1964): <i>Egypt of the Pharaohs</i>. Oxford University Press.</li> <li>Grajetzki, Wolfram (2006): <i>The Middle Kingdom of Ancient Egypt</i>. Gerald Duckworth & Co. Ltd. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0715634356" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7156-3435-6</a>.</li> <li>Grimal, Nicolas (1988): <i>A History of Ancient Egypt</i>. Librairie Arthéme Fayard.</li> <li>Habachi, Labib (1963): «King Nebhepetre Menthuhotep: his monuments, place in history, deification and unusual representations in form of gods» i: <i>Annales du Service des Antiquités de l'Égypte</i> 19: 16–52.</li> <li>Hayes, William (1953): «Notes on the Government of Egypt in the Late Middle Kingdom» i: <i>Journal of Near Eastern Studies</i> 12: 31–39.</li> <li>Morenz, Ludwid D. (2003): «Literature as a Construction of the Past in the Middle Kingdom» i: Tait, John W., <i>‘Never Had the Like Occurred’: Egypt's View of Its Past</i>, overs. av Martin Worthington, London: University College London, Institute of Archaeology, et opptrykk fra Cavendish Publishing Limited, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1844720071" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-84472-007-1</a>, s. 101–118</li> <li>Murnane, William J. (1977): «Ancient Egyptian Coregencies» i: <i>Studies in Ancient Oriental Civilization</i> (The Oriental Institute of the University of Chicago) 40.</li> <li>Redford, Donald (1992): <i>Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times</i>. Princeton University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0691000867" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-691-00086-7</a>.</li> <li>Richards, Janet (2005): <i>Society and Death in Ancient Egypt</i>. Cambridge University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521840333" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-84033-3</a>.</li> <li>Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): <i>The Dictionary of Ancient Egypt</i>. Thames and Hudson.</li> <li>Shaw, Ian (2000): <i>The Oxford history of ancient Egypt</i>. Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0192804588" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-280458-8</a>.</li> <li>Teeter, Emily (1994): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jstor.org/stable/4112949">«Egyptian Art»</a> i: <i>Art Institute of Chicago Museum Studies</i> (The Art Institute of Chicago) 20 (1): 14–31.</li> <li>Trigger, B.; Kemp, Barry; O'Connor, David; Lloyd, Alan (1983): <i>Ancient Egypt: A Social History</i>. Cambridge University Press.</li> <li>Wegner, Josef (1996): «The Nature and Chronology of the Senwosret III-Amenemhat III Regnal Succession: Some Considerations Based on New Evidence from the Mortuary Temple of Senwosret III at Abydos» i: <i>Journal of Near Eastern Studies</i> 55: 249–279.</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/Middle-Kingdom-ancient-Egyptian-history">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/Middle%5FKingdom%5Fof%5FEgypt/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/7509667-5">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh2010012743">LCCN</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&oldid=24276194">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&oldid=24276194</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Oldtidens_Egypt" title="Kategori:Oldtidens Egypt">Oldtidens Egypt</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 17. feb. 2024 kl. 18:19.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Mellomriket_i_Egypt&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-6df7948d6c-twvkd","wgBackendResponseTime":521,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.290","walltime":"0.379","ppvisitednodes":{"value":2392,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":28449,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":19456,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":29,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":4,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":43368,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":5,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 267.558 1 -total"," 65.85% 176.182 1 Mal:Autoritetsdata"," 27.98% 74.876 1 Mal:Navboks"," 26.58% 71.125 1 Mal:Navbox"," 8.97% 23.991 1 Mal:Oldtidens_Egypt"," 7.26% 19.426 1 Mal:Navigasjonsboks"," 3.86% 10.330 12 Mal:Navigasjonsboks/mer"," 0.91% 2.427 1 Mal:Nobold"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.122","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":4037791,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-6df7948d6c-twvkd","timestamp":"20241127201353","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Mellomriket i Egypt","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Mellomriket_i_Egypt","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q191324","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q191324","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-08-24T22:16:12Z","dateModified":"2024-02-17T17:19:14Z"}</script> </body> </html>