CINXE.COM

maya – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>maya – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Maya er betegnelse på en sivilisasjon som eksisterte i Mesoamerika før den spanske erobringen. Ordet brukes også om et trettitall nært beslektede folkegrupper som i dag til sammen teller over åtte millioner mennesker, samt om språkfamilien disse folkene deler. Endelig brukes termen ofte spesifikt om yukateko maya som tales på Yucatán."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '21377', 'internalLinkCount': '14', 'articleId': '133431', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Historie | Verdens historie og samtidshistorie | Nord- og Mellom-Amerika | Folkegrupper i Nord- og Mellom-Amerika | Folkegrupper i Mellom-Amerika', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-4dcb6d09.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="ci3K4yGHDu_G3XoCLOtBkp0ycr7p5WxMj6JB8PQjtp-gXmUvGkR8n9f2GN3NKuI_2tiSG7Mmcfotvr-0Z3r3eg" /> <meta property="og:title" content="maya – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/maya" /><link href="https://snl.no/maya" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/63528/article_topimage_Stele__Piedras_Negras__Guatemala__Maya__662_BC__limestone_-_Rautenstrauch-Joest-Museum_-_DSC00283.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/63528/article_topimage_Stele__Piedras_Negras__Guatemala__Maya__662_BC__limestone_-_Rautenstrauch-Joest-Museum_-_DSC00283.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/18700/standard_mayaKartCC.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/63530/standard_Detail_of_Mayan_Frieze_from_Classic_Era_-_Palenque_Archaeological_Site_Museum_-_Chiapas_-_Mexico_-_01__15653402406_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/129764/standard_menchu-tum-rigoberta.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/129765/standard_maya-skrift-iStock-608004988.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/173498/standard_El_Castillo__2_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/51365/standard_maya.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/63528/article_topimage_Stele__Piedras_Negras__Guatemala__Maya__662_BC__limestone_-_Rautenstrauch-Joest-Museum_-_DSC00283.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/63528/article_topimage_mobile_Stele__Piedras_Negras__Guatemala__Maya__662_BC__limestone_-_Rautenstrauch-Joest-Museum_-_DSC00283.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/63528/article_topimage_Stele__Piedras_Negras__Guatemala__Maya__662_BC__limestone_-_Rautenstrauch-Joest-Museum_-_DSC00283.jpg" alt="Stele fra Piedras Negras, Guatemala" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Stele,_Piedras_Negras,_Guatemala,_Maya,_662_BC,_limestone_-_Rautenstrauch-Joest-Museum_-_DSC00283.jpg">Stele fra Piedras Negras, Guatemala</a>. Av <span itemprop="author">Daderot</span>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> maya </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/777" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/790" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Verdens historie og samtidshistorie</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1146" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Nord- og Mellom-Amerika</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/590" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Folkegrupper i Nord- og Mellom-Amerika</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/4625" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Folkegrupper i Mellom-Amerika</span> </a> <meta itemprop="position" content="6"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-Mayasivilisasjonen" class="toc__link">Mayasivilisasjonen</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-Kalender" class="toc__link">Kalender</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-Skrift" class="toc__link">Skrift</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-F%C3%B8rklassisk_tid" class="toc__link">Førklassisk tid</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-Klassisk_tid" class="toc__link">Klassisk tid</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-Postklassisk_tid" class="toc__link">Postklassisk tid</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-Under_europeisk_overherred%C3%B8mme" class="toc__link">Under europeisk overherredømme</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-N%C3%A5tidens_maya" class="toc__link">Nåtidens maya</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/maya#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/43502" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/43502/thumb_Stener_Ekern.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor emeritus </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Stener Ekern </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/1052" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1052/thumb_Jon_Schakt.gif" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor emeritus i sosialantropologi </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Jon Schackt </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/UiT_Noregs_arktiske_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> UiT Norges arktiske universitet </a> </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-18700"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-18700" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/18700/standard_mayaKartCC.png" alt="Mayasivilisasjonens sentre" width="1200" height="787" data-alt-url="https://media.snl.no/media/18700/standard_mayaKartCC.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Mayakulturens «klassiske» sentre (før 900 evt., i svart) og de nyere (i rødt). Regnskogsområdet er angitt med grønt.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Mayasivilisasjonens sentre</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-63530"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-63530" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/63530/standard_compressed_Detail_of_Mayan_Frieze_from_Classic_Era_-_Palenque_Archaeological_Site_Museum_-_Chiapas_-_Mexico_-_01__15653402406_.jpg" alt="Detalj av relieff fra Palenque, Chiapas" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/63530/standard_Detail_of_Mayan_Frieze_from_Classic_Era_-_Palenque_Archaeological_Site_Museum_-_Chiapas_-_Mexico_-_01__15653402406_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Dette relieffet fra Palenque (Chiapas) viser K'inich Janaab Pakal I, hersker av Palenque fra 615 til 683. Byplanen vi ser i dag ble anlagt av Pakal og han ble gravlagt under stedets største pyramidetempel (innskriftstempelet). Graven ble åpnet i 1952 av meksikanske arkeologer. </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Detail_of_Mayan_Frieze_from_Classic_Era_-_Palenque_Archaeological_Site_Museum_-_Chiapas_-_Mexico_-_01_(15653402406).jpg#/media/File:Detail_of_Mayan_Frieze_from_Classic_Era_-_Palenque_Archaeological_Site_Museum_-_Chiapas_-_Mexico_-_01_(15653402406).jpg">Detalj av relieff fra Palenque, Chiapas</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent Foto: Adam Jones</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.no">CC BY SA 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-129764"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/129764/standard_compressed_menchu-tum-rigoberta.jpg" alt="Rigoberta Menchú Tum" width="426" height="671" data-alt-url="https://media.snl.no/media/129764/standard_menchu-tum-rigoberta.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Rigoberta Menchú Tum</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Rigoberta Menchú Tum</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>/NTB Scanpix ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Maya er betegnelse på en <a href="https://snl.no/sivilisasjon">sivilisasjon</a> som eksisterte i <a href="https://snl.no/Mesoamerika">Mesoamerika</a> før <a href="https://snl.no/Mellom-Amerikas_historie">den spanske erobringen</a>. Ordet brukes også om et trettitall nært beslektede folkegrupper som i dag til sammen teller over åtte millioner mennesker, samt om språkfamilien disse folkene deler. Endelig brukes termen ofte spesifikt om yukateko maya som tales på Yucatán.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Uttale </dt> <dd class="factbox__fact-description"> mˈaya </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Mayasivilisasjonen utviklet seg i et område som omfatter det som i dag er Sør-<a href="https://snl.no/Mexico">Mexico</a> (inklusive <a href="https://snl.no/Yucat%C3%A1n_-_halv%C3%B8y">Yucatán</a>), <a href="https://snl.no/Guatemala">Guatemala</a>, <a href="https://snl.no/Belize">Belize</a> samt vestlige deler av <a href="https://snl.no/Honduras">Honduras</a> og <a href="https://snl.no/El_Salvador">El Salvador</a>.</p> </div> </section> </div> <section class="l-article__section" id="-Mayasivilisasjonen"> <h2 class="l-article__subheading"> Mayasivilisasjonen </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I løpet av de siste tusenårene <a class="crossref" href="https://snl.no/fvt.">fvt</a>. vokste det fram flere distinkte høykulturer i Mesoamerika. Ved siden av den aztekiske med sentrum i høylandet i Mexico regnes den mayanske som den mest komplekse ut fra sin monumentale arkitektur og komplekse kalender- og skriftsystemer. Tempelpyramider og skriftsystemer fantes også utenfor mayaområdene, men det er i mayaområdene at skrift og matematikk var mest sofistikert.</p><p><a href="https://snl.no/arkeologi">Arkeologene</a> skiller mellom tre hovedfaser i mayasivilisasjonens utvikling:</p><ul> <li>førklassisk eller formativ tid (cirka 2000 fvt.–250 evt.)</li> <li>klassisk tid (cirka 250–900)</li> <li>postklassisk tid (cirka 900–1524)</li> </ul> <p>Førklassisk tid er historien om hvordan en aristokratisk kongemakt vokste fram i kombinasjon med en teokratisk verdensanskuelse. Nesten alle mayabyer er bygd på hellige steder—særlig over grotter eller ved spesielle terrengformasjoner—og de fungerte som rituelle sentra så vel som markeder og seter for stormannsslekter. Å forvalte det hellige handlet mye om å hanskes med tiden, først og fremst med base i en særmerkt spådomskalender på 260 dager (<em>tzolkin</em>). I form av helleristninger med sirkler av prikker og kryssende horisontlinjer er denne funnet igjen langt tilbake i tiden, fra Costa Rica i sør til Mississippi i nord.</p><p>Med base i en billedskrift og et tjuetallsystem som olmekisk kultur hadde utviklet rundt år 1600 fvt., samt en sammenkopling av spådomskalenderen og solåret som styrer jordbrukssyklusen en gang rundt 400 fvt. kan vi skjelne en distinkt kulturell tradisjon vi kaller maya. Samtidig oppstår det på denne tiden en særmerkt byggestil med utstrakt bruk av kragebuer og store tempelplattformer dekorert med malte figurer i stukkatur. Plattformene tjente som fundament for palasser bygd rundt et gårdsrom. I tilknytning til denne opphøyde kongsgården har mayabyene typisk en eller flere såkalte «E-grupper» (eller observatorier) som består av en oval eller firkantet plattform (som kan være en tzolkin sett ovenfra), samt en motstående rektangulær plattform. Sett fra den ovale plattformen, som ligger i vest, vil solnedgangene i løpet av året bevege seg nordover og sørover på den rektangulære plattformen i øst. Siktelinjene som dannes binder dermed sammen tidens to grunnleggende sykluser og dette markeres med prosesjoner, ofringer og ballspill.</p><p>Parallelt utvikles det mer intensive jordbruksteknikker (terrassebruk, flytende hager) og folketallet øker. Det hele skjer i en regional politisk <a href="https://snl.no/kontekst">kontekst</a> der stadig større bystater kjempet om regional dominans. Formativ tid er med andre ord navnet på perioden da staten blir til. Klassisk tid er perioden hvor disse kulturell uttrykkene nådde sitt høyeste nivå av kunstnerisk og intellektuelt raffinement.</p><p>Mayaene utgjorde aldri noe samlet <a href="https://snl.no/imperium">imperium</a>. Bystatene var organisert rundt seremonisentra hvor den monumentale arkitekturen hadde både religiøse og politiske funksjoner. I siste halvdel av førklassisk skjer det en hierarkisering av byene. Over- og underordning kommer til uttrykk gjennom hvilke sykluser som feires på hvert sted. Store sentra som <a class="crossref" href="https://snl.no/El_Mirador">El Mirador</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Tikal">Tikal</a> hadde dusinvis av satellitt-byer. Man kan tenke seg at rivalisering mellom mayastatene, for eksempel om lukrative handelsruter, ble forstått som strider om hvilke steder og dynastier som skulle beherske en syklus.</p><p>Typisk for tempelbyene er ballspillarenaene og rekkene av steler med tilhørende altere ved foten av templer, palasser og «E-grupper». Ballspillet var en sport så vel som et pasjonsspill hvor krigere og konger møttes til dyst. Det ble spilt med hoftene snarere enn med bena, og med store baller av rågummi. Som politisk-religiøst drama var spillet en fremføring av menneskenes seier over døden, slik det i <a class="crossref" href="https://snl.no/Popol_Wuj">Popol Wuj</a> fortelles om hvordan heltetvillingene beseiret dødsrikets herrer. Ofte ble det tapende laget ofret.</p><p>Stelene og alterene er minne- og offersteiner hvor herskerne forteller om sine politiske seire og hvordan deres liv falt sammen med avslutningen på og innledningen til spesifikke sykluser. Særlig i klassisk tid er stelene rikt dekorerte basrelieffer. I førklassisk og postklassisk var budskap og bilder gjerne bare malt på.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Kalender"> <h2 class="l-article__subheading"> Kalender </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I likhet med andre mesoamerikanske sivilisasjoner utviklet mayaene et kalendersystem med røtter i blant annet olmekisk tradisjon, basert på samspillet mellom sykluser av ulikt omfang. Den mest særmerkte var spådomskalenderen på 260 dager som i lengde kan tilsvare den menneskelige graviditet. Den er stadig i bruk i Guatemala og Mexico under navnet <em>tzolk'in</em>. Den består i at tallene fra 1 til 13 kombineres med 20 forskjellige dagnavn i en runde som vil gjenta seg etter 260 dager. I førklassisk tid kan navnet ha vært <em>may</em> og dermed kan ‘maya’ bety ‘tidens folk’.</p><p>Videre benyttet mayaene et solår <em>(haab</em>) på 365 dager, fordelt på 18 måneder à 20 dager pluss fem «usikre dager». I <em>haab</em> har dagene navn etter et tall fra 1 til 20 pluss et av 18 månedsnavn. Mayaene og andre folk i Mesoamerika utviklet forskjellige tidsregninger ved å kombinere disse to syklusene. Den første dagen i et nytt solår vil alltid falle på en bestemt dato i det hellige året. Hver dag får sitt navn etter hvor den befinner seg i begge syklusene, altså et tall og et dagnavn fra <em>tzolk’in</em> pluss et tall og et månedsnavn fra <em>haab</em>. Etter en periode på 52 år vil alle 18 890 kombinasjoner bli repetert og verden kan begynne på nytt. Aztekerne og de fleste andre i Mesoamerika nøyde seg med dette «korte århundret», men mayaene utviklet lengre tidsregninger.</p><p>Mot slutten av førklassisk tid tok mayaene i bruk den såkalte «lange tellingen» hvor solåret er enhet i en rekke sykluser som man får med å multiplisere 360 med 20. Man får da først en syklus på 7200 dager, en <em>katun</em>, som er på cirka 20 år. Deretter (med faktorer på 400) kommer en runde på 144 000 dager, et <em>baktun</em> på cirka 256 år og så et <em>piktun</em> på cirka 7885 år. Det finnes innskrifter med enda lengre sykluser. Uvisst hvorfor fastsatte mayaene at inneværende <em>piktun</em> begynte i et år som i vår tidsregning tilsvarer 3114 fvt. Som andre folk i Mesoamerika trodde mayaene at verden var blitt til gjennom en serie skapelser og kanskje var det en slik som tok til i 3114 fvt.</p><p>Innskrifter basert på den lange tellingen viser at klassisk mayakultur utspant seg mellom det sjuende og tiende baktun. For eksempel levde Palenques store konge Pakal (se bildet) mellom det åttende og tolvte katun i det i det niende baktun. Han ble født i 9.8.9.13.0, på en dag 8 Ajaw 13 Pop (24. mars 603) og døde 80 år gammel i 9.12.11.5.18.</p><p>Ved slutten av klassisk tid ble den lange tellingen erstattet av den «korte tellingen» eller det såkalte katun-hjulet. Et katun vil alltid begynne på et av de 13 dagnavnene i tzolkin-runden. Denne dagen «bærer» katunet. Dermed defineres en egen syklus på 13 katun eller ca. 256 år hvoretter katunhjulet begynner på nytt. Det var slik mayaene telte tiden da spanjolene kom.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Skrift"> <h2 class="l-article__subheading"> Skrift </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-129765"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-129765" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/129765/standard_compressed_maya-skrift-iStock-608004988.jpg" alt="Tempel 26" width="1172" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/129765/standard_maya-skrift-iStock-608004988.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Hieroglyf-trappen («The Hieroglyphic Stairway») i tempel 26 i <a class="crossref" href="https://snl.no/Cop%C3%A1n">Copan</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Honduras">Honduras</a>. Med sine 2200 hieroglyfer (over 62 trinn) er denne maya-inskripsjonen den lengste som er funnet. Den gir en fremstilling av byens kongerekke, sto ferdig i 710 og ble utvidet i 755.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Tempel 26</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> iStock. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a href="https://snl.no/maya_-_skriftsystem">Mayaskriften</a> er den mest avanserte av alle førkolumbiske skriftsystemer. Den er et blandet logografisk system som omfatter både <a href="https://snl.no/ideogram">ideogram</a>mer («billedskrift», som <a href="https://snl.no/kinesisk">kinesisk</a>), og et stavelsesalfabet der tegnene står for faste kombinasjoner av konsonanter og vokaler. Det skal finnes over 30 000 overlevende innskrifter i stein (steler), tre (dørkarmer i templer), keramikk og bein, samt i form av bøker laget av barkpapir. Ettersom spanjolene brente de de fant av bøker finnes det bare fire bevarte bøker fra postklassisk tid. De er kjent som Dresden-, Madrid-, Paris- og Grolier-kodeksene. De inneholder svært sofistikerte versjoner av katun-hjulene som kan brukes til for eksempel å forutsi måneformørkelser og <a class="crossref" href="https://snl.no/Venus-passasje">Venus-passasjer</a>.</p><p>Tidlig i kolonitiden ble det imidlertid skrevet flere bøker på ulike <a href="https://snl.no/maya-spr%C3%A5k_-_spr%C3%A5kfamilie">mayaspråk</a> med latinske bokstaver, sannsynligvis av mayaskriftlærde, i skjul for erobrerne. Disse har vært en viktig kilde til kunnskap om de gamle mayaenes religion, historie og mytologi. De mest kjente er Chilam Balam («jaguarprofetens ord»), som finnes i rundt 11 versjoner på forskjellige steder på Yucatán og som ble skrevet på yukateko, samt <a href="https://snl.no/Popol_Wuj">Popol Vuh</a> («rådenes bok»), som ble skrevet på <a href="https://snl.no/k'iche'">k'iche'</a>) i høylandet i Guatemala.</p><p>Tidlige misjonærer som Diego de Landa Calderón (1524–1579) på Yucatán skrev også detaljerte skildringer av kulturene de så brutalt forsøkte å endre. Med hjelp av lokale skriftlærde greide De Landa å forstå og skrive ned hvordan stavelsesalfabetet og katun-hjulet fungerte. Samtidig som han beundret disse intellektuell bedriftene beordret han brenningen av hundrevis av bøker.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-F%C3%B8rklassisk_tid"> <h2 class="l-article__subheading"> Førklassisk tid </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Mesoamerika er et av stedene i verden hvor menneskene først utviklet jordbruk som i sin tur ga grunnlag for sosiale hierarkier og større politiske enheter. Mais, bønner og squash utgjør overalt den viktigste føden. Samfunnsformen til de første maisdyrkende <a href="https://snl.no/svedjebruk">svedjebrukerne</a> i lavlandene har vært relativt <a href="https://snl.no/egalit%C3%A6r">egalitær</a>, men etter hvert som folketallet økte får bosetningene et mer hierarkisk preg. Bosetninger med tempelplattformer i leire er funnet flere steder i Guatemala og lavlandene rundt fra rundt 2000 fvt. Etter hvert utviklet noen slike landsbyer seg til større sentra med monumental arkitektur i stein.</p><p>Den begynnende statsbyggingen skjedde i nær kontakt med <a href="https://snl.no/olmek">olmek</a>-sivilisasjonen langs golfkysten av Mexico. Det er vanlig å tro at skrift- og kalendersystemene, samt ballspillet og enkelte kongssymboler (jaguarpels og hodeplagg) opprinnelig var olmekiske oppfinnelser som ble videreutviklet av mayaer lengre sørover. Særpreg i arkitektur og keramikk gjør det mulig å snakke om en spesifikk mayatradisjon.</p><p>Rundt år 1000 fvt, da den olmekiske kulturen var på hell, reiste det seg store tempelbyer i mayaområdet som Kaminaljuyú (der Guatemala by ligger i dag), Dzibilchaltún (nær dagens mérida) og ikke minst <a class="crossref" href="https://snl.no/El_Mirador">El Mirador</a> helt nord i Guatemala. Sistnevnte kan ha vært et slags storkongesete. Mellom 600 fvt og 100 evt. bygde mayaene her tempelpyramider og palasser like store som dem som ble reist i Tikal tusen år senere. Dynastiet som hersket baserte sin makt på intensiv oppdyrking av sumpområder i stor skala. Fruktbar jord ble hentet opp fra dammene og fraktet opp på terrasser. Den andre siden av medaljen var utstrakt avskoging, også som følge av fremstilling av gips til stukkaturen som prydet alle templene. Vi ser konturene av en økologisk syklus hvor en sivilisasjon overutnytter sitt eget grunnlag.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Klassisk_tid"> <h2 class="l-article__subheading"> Klassisk tid </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-173498"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-173498" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/173498/standard_compressed_El_Castillo__2_.jpg" alt="El Castillo" width="1200" height="675" data-alt-url="https://media.snl.no/media/173498/standard_El_Castillo__2_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Lite er bevart av originale overflater på mayaenes templer og palasser, også fordi ornamentikken ble rituelt ødelagt hver gang et nytt dynasti innviet en ny syklus. Dette relieffet på bygget ettertiden har gitt navnet "El Castillo" (slottet) i byen Xunantunich i nåværende Belize er beskyttet mot forvitring og turister med en glassfiberreplika.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://www.flickr.com/photos/eskimo_jo/31613330511/in/dateposted/">El Castillo</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/eskimo_jo/">Viv Lynch</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/deed.no">CC BY NC ND 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>El Mirador og andre tempelbyer som hadde dominert i førklassisk tid mistet sin makt i løpet av det første århundret av vår tidsregning. Stedene fortsatte å fungere, og keramikk fra klassisk tid forteller at skrivekunsten ble mer utbredt, men folketallet sank dramatisk. Utover 300-tallet vokste det så frem en rekke nye sentre, særlig i Petén og de sørøstre delene av Yucatán. Noen av dem fikk imponerende monumentale dimensjoner, blant annet Cobá, Yaxchilán, <a href="https://snl.no/Palenque">Palenque</a>, Calakmul, <a href="https://snl.no/Tikal">Tikal</a>, Caracol og <a href="https://snl.no/Cop%C3%A1n">Copán</a>.</p><p>Tempelbyene var midtpunktet i stater styrt av mektige dynastier hvor kongene legemliggjorde slektslinjer samtidig som de vedlikeholdt folkets relasjoner til maktene. Mellom disse teokratiske bvstatene utviklet det seg rituelle fellesskap som innebar at byene sendte høytstående delegasjoner for å delta i hverandres religiøse fester samtidig som de konkurrerte om politisk dominans. Noen bystater vant etter hvert herredømme over større regioner. Tikal ser ut til å ha dominert store deler av <a href="https://snl.no/Pet%C3%A9n">Petén</a> gjennom flere hundre år blant annet gjennom å bygge allianser med Calakmul, Palenque og Copán.</p><p>Fordi kongene lot reise minnesteiner ved begynnelsen av hvert nytt <em>katun</em> har det vært mulig å fastslå nøyaktig hvor lenge en tempelby har vært i bruk som sete for et dynasti. Ved å lese innskriftene kan vi følge de dynastiske relasjonene mellom et 40-tall byer gjennom årene fra 350 til 900. Over hele store deler av lavlandet opphørte imidlertid reisingen av slike daterte monumenter i løpet av 800-tallet og folketallet gikk kraftig tilbake, som i El Mirador 600 år tidligere. Mange av tempelbyene ble forlatt. Sannsynlige årsaker er økende press på jordbruksressursene som følge av folkevekst, avskoging og utpining av jorda, endringer i nedbørsmønstre og intensiv krigføring i krisetider.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Postklassisk_tid"> <h2 class="l-article__subheading"> Postklassisk tid </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Lengre nordover på Yucatán var imidlertid utviklingen noe annerledes. Her var tempelbyene relativt små i den klassiske epoken, men i postklassisk tid vokste noen av dem til å bli imponerende urbane sentre, særlig <a href="https://snl.no/Chich%C3%A9n_Itz%C3%A1">Chichén Itzá</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Uxmal">Uxmal</a>. I sen klassisk tid og til rundt 900 var disse to byene sete for hver sine mektige slekter (hhv Kan Ek’ og Xiw) med hver sine alliansesystemer. Sannsynligvis som resultat av en avtale mellom flere dynastier på halvøya ble <a href="https://snl.no/Mayap%C3%A1n">Mayapán</a> sentrum for et såkalt <em>multepal </em>eller råds-styre på Yucatán fra rundt 1250 til 1451.</p><p>Slike aristokratiske republikker var mer vanlige i høylandet i Mexico (<a class="crossref" href="https://snl.no/Teotihuac%C3%A1n">Teotihuacán</a> kan ha vært en slik). De mange felles trekkene mellom arkitekturen i de nyere delene av Chichén Itzá og toltekernes hovedstad Tula i Mexico tyder på tette forbindelser. Da spanjolene kom i 1527 lå Mayapán i ruiner og Yucatán var politisk splittet i 14 dynastistier som hyppig raidet hverandre.</p><p>I postklassisk tid vokste det også frem flere statsdannelser i høylandet i Guatemala, deriblant K’iche’-riket, som hadde sitt sentrum i <a class="crossref" href="https://snl.no/Utatl%C3%A1n">K'umarkaaj</a> (<a href="https://snl.no/Utatl%C3%A1n">Utatlán</a> på náhuatl), nær dagens Santa Cruz del Quiché. Allerede før den spanske erobringen hadde imidlertid k’iche’ene mistet mye av sin dominans. Blant annet hadde nabofolkenene kaqchikel og tz’utujil brutt sine allianser med K’umarkaaj. K’aqchikel-aristokratiet etablert sin egen hovedstad i <a href="https://snl.no/Iximche'">Iximché</a> nær det nåværende Tecpán. Herfra allierte de seg med spanjolene for å ødelegge k’iche’-dynastiet.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Under_europeisk_overherred%C3%B8mme"> <h2 class="l-article__subheading"> Under europeisk overherredømme </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Etter at de spanske erobrerne hadde lagt under seg det sentrale Mexico sendte <a class="crossref" href="https://snl.no/Hern%C3%A1n_Cort%C3%A9s">Hernán Cortés</a> sin nestkommanderende Pedro de Alvarado sørover til Guatemala. Med god hjelp av meksikanske leiesoldater tilføyde Alvarado k’iche’-prinsen Tecún Umán et avgjørende nederlag utenfor Quetzaltenango i 1525.</p><p>I løpet av de fem følgende årene ble Guatemalas høyland samt El Salvador bragt under spansk kontroll. Store deler av høylandet i <a href="https://snl.no/Chiapas">Chiapas</a> ble lagt til i 1528, mens Verapaz-provinsene ble erobret noe senere. Yucatán ble ikke erobret før i 1547, her var motstanden meget hard. Lavlandsområdene i <a href="https://snl.no/Chiapas">Chiapas</a>, <a href="https://snl.no/Pet%C3%A9n">Petén</a> og <a href="https://snl.no/Belize">Belize</a> forble imidlertid lenge utenfor effektiv spansk kontroll. <a href="https://snl.no/Chich%C3%A9n_Itz%C3%A1">Itzá-riket</a> ved Petén-sjøen overga seg først i 1697—kanskje også fordi Kan Ek’-slektens siste hersker så sitt katun som fullført.</p><p>Den spanske erobringen medførte en dramatisk nedgang i folketallet. Kanskje 60 prosent eller mer bukket under for byllepest, meslinger og andre sykdommer som europeerne bragte med seg og som mesoamerikanerne manglet resistens mot. Ofte kom pesten før de spanske soldatene. Nedgangen hang imidlertid også sammen med erobrernes grove utnyttelse av indiansk arbeidskraft de første årene etter erobringen. Senere ble den overlevende lokale befolkningen ‘redusert’, det vil si organisert i <a href="https://snl.no/tributt">tributt</a>-pliktige, men delvis selvstyrte fellesskap (<em>reducciones</em>). I samsvar med den spanske Kronens ideologi skulle spanske kolonister og «indianerne», som alle mesoamerikanere nå ble kalt, styre seg selv etter sin egen skikk. Denne ordningen fikk navnet «de to republikker» og den kom til å leve videre til moderne tid. Det lokale aristokratiet ble etter hvert transformert til en type eldsteråd.</p><p>Selvstyret omfattet ikke religion og det var heller ikke mulig å unnslippe tributten til kongene i det fjerne Spania. Den katolske kirke innførte en rekke nye religiøse praksiser og prøvde intenst å komme de gamle til livs. Siden kolonitiden har de fleste mayagrupper praktisert religionsformer av blandet katolsk og mayansk opphav (<a href="https://snl.no/synkretisme_-_religion">synkretisme</a>). Det kanskje mest vellykkede eksemplet er helgenbrorskapene (<em>cofradías</em>) hvorigjennom alle familier tar sin tørn i å ære de kristne helgenene. Der prestene iscenesetter Bibelens fortellinger i kirkeårets prosesjoner kan mayafellesskapet oppfatte paradene som viet til helt andre makter.</p><p>Både under kolonitiden og senere har forskjellige mayagrupper flere ganger reist opprørsfanen mot «kastiljanerne» som man kalte den spansktalende øvrigheten. Det mest omfattende og langvarige revolten er den såkalte Kastekrigen som brøt ut på Yucatán i 1847. Opprørets ledere etablerte et orakel (<em>balam</em>, jaguarprest) som leder. Først i 1901 lyktes det den meksikanske hæren å erobre den siste opprørslandsbyen.</p><p>Også i <a href="https://snl.no/Chiapas">Chiapas</a> har misnøye med fremmedstyre, tributter og arbeidsplikt resultert i opprør flere ganger, blant annet i 1712 og 1869. I 1994 sluttet mange mayaer seg til det såkalte zapatist-opprøret som like gjerne kan forstås som et venstreorientert opprør innen den moderne nasjonalstatens rammer.</p><p>I Guatemala har protestene vært mer lokale. Den guatemalanske staten har alltid vært svakere enn den meksikanske og ikke maktet å kooptere eldsterådene slik regjeringspartiet PRI i Mexico gjorde mellom 1917 og 1990. Under <a href="https://snl.no/Guatemalas_historie">borgerkrigen</a> (1960–1996) lyktes det imidlertid den venstreorienterte <a href="https://snl.no/gerilja">geriljaen</a> å vinne betydelig oppslutning i noen mayaområder med sitt budskap om jordreform. Mot slutten av 1980-tallet, i takt med urfolksoppvåkning over hele Amerika, begynte både gerilja og regjering å ta økende hensyn til landets kulturelle mangfold.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-N%C3%A5tidens_maya"> <h2 class="l-article__subheading"> Nåtidens maya </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-51365"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-51365" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/51365/standard_compressed_maya.jpg" alt="" width="800" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/51365/standard_maya.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>En kvinne i tradisjonelle mayaklær i Santiago Atitlan, <a href="https://snl.no/Guatemala">Guatemala </a>i 2015. </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Jon G. Fuller</span>/Zuma Press/SCANPIX. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I dag lever de aller fleste mayaer som småbønder (<em>campesinos</em>), håndverkere og handelsfolk. Bortsett fra <a href="https://snl.no/wasteko">wasteko</a>-folket i det nordlige <a href="https://snl.no/Veracruz_-_delstat_i_Mexico">Veracruz</a> er alle maya-talende folk bosatt i et sammenhengende område som omfatter det sørlige Mexico (delstatene <a href="https://snl.no/Chiapas">Chiapas</a>, <a href="https://snl.no/Tabasco">Tabasco</a>, <a href="https://snl.no/Campeche_-_delstat_i_Mexico">Campeche</a>, <a href="https://snl.no/Yucat%C3%A1n_-_delstat">Yucatán</a> og <a href="https://snl.no/Quintana_Roo">Quintana Roo</a>), <a href="https://snl.no/Guatemala">Guatemala</a>, <a href="https://snl.no/Belize">Belize</a> og deler av <a href="https://snl.no/Honduras">Honduras</a>. Mange befinner seg dessuten som <a href="https://snl.no/flyktninger">flyktninger</a> eller <a href="https://snl.no/fremmedarbeider">arbeidsinnvandrere</a> i <a href="https://snl.no/USA">USA</a>.</p><p>I pakt med ulike livsvilkår i forskjellige områder har mayaene utviklet lokale kulturer. Dette gjelder i jordbruk samt i håndverk og småindustri. I Guatemalas høyland har hjemmebasert tekstilindustri lenge vært viktig, det samme gjelder turisme på Yucatán. Utvalget av dyrkede vekster varierer med topografien, men <a href="https://snl.no/mais">mais</a> er viktigst nesten overalt. Maisen har alltid hatt sterk symbolsk betydning og dyrkingen er mange steder stadig nært knyttet til tradisjonell religion. I tillegg utgjør <a href="https://snl.no/b%C3%B8nne">bønner</a>, squash og <a href="https://snl.no/chili_-_chilipepper">chilipepper</a> det vesentligste av næringsgrunnlaget.</p><p>Vanlig blant mayaer er også <a href="https://snl.no/hagebruk">hagebruk</a> med blant annet <a href="https://snl.no/tomat">tomater</a>, <a href="https://snl.no/jordn%C3%B8tt">jordnøtter</a>, <a href="https://snl.no/sitrusfrukter">sitrusfrukter</a>, <a href="https://snl.no/banan">bananer</a>, <a href="https://snl.no/avokado">avokado</a>, <a href="https://snl.no/fersken">fersken</a> og <a href="https://snl.no/mango">mango</a>. Mange har dessuten husdyr som <a href="https://snl.no/svinefamilien">svin</a> og <a href="https://snl.no/fj%C3%A6rkre">fjærkre</a> samt kalkuner, som også har betydning som offerdyr. I høylandet i Chiapas har <a href="https://snl.no/tzotzil">tzotzilene</a> i Chamula spesialisert seg på sauehold og veving. Yucatán er <a href="https://snl.no/sisal">sisalhampens</a> hjemland, og mange yucatec-mayaer tilvirker hengekøyer, bærenett, tauverk og lignende.</p><p>Befolkningen på landsbygda bor i små grender med spredte hushold organisert på basis av slektskap og stedstilknytning. Politisk og kulturelt er grendene (<em>comunidad)</em> bundet til et tettsted (<em>pueblo</em>) som også er sentrum i en kommune (<em>municipio</em>). Kommunesenteret er gjerne dominert av spansktalende (<em>ladinos</em>). Med de sterke selvstyretradisjonene i grendene kan en si at mayaer praktiserer en type dobbelt borgerskap gjennom å delta både i grendestyret og i nasjonal valg. I de mest tradisjonelle kommunene i Chiapas og Guatemala er grendestyret dominert av eldsteråd som rekrutterer sine medlemmer på basis av alder og merittering i helgenbrorskapene.</p><p>Jordknapphet er et presserende problem for de fleste maya-småbrukere. Særlig i Guatemala og Chiapas er jorden svært ulikt fordelt. Mye av den ble ekspropriert fra 1880 og utover til fordel for plantasjer der det dyrkes kaffe og andre eksportprodukter. Mange høylandsmayaer har derfor etablert seg som nydyrkere i lavlandet, men havner da i ulik konkurranse med kvegfarmere om den beste jorda. Resultatet er ofte skarpe konflikter mellom lokalsamfunn og økt politisk polarisering på nasjonalt nivå.</p><p>Gjennom den langvarige og særdeles brutale borgerkrigen i Guatemala og alminnelig urfolksmobilisering over hele verden er mayaene blitt stadig mer synlige de siste tiårene. Av de rundt 200 000 drepte i konflikten i Guatemala var over 80 prosent mayaer. De fleste av dem var sivile ofre for massakrer på hele grendelag, utført av landets militære styrker. Så mange som en million ble drevet på flukt til Mexico og andre naboland. Etter fredsslutningen slo Guatemalas sannhetskommisjon fast at hæren hadde begått folkemorderiske handlinger.</p><p>I Guatemala og Mexico så vel som i Belize og Honduras finnes det i dag en rekke ulike etnopolitiske organisasjoner. Mange av dem legger vekt på å utvikle en felles maya-identitet for alle som snakker mayaspråk. På Yucatán og i Guatemala lyktes mayaaktivister i å opprette akademier for mayaspråk i henholdsvis 1982 og 1990.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/maya-spr%C3%A5k_-_spr%C3%A5kfamilie">maya – språkfamilie</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/maya_-_skriftsystem">maya – skriftsystem</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Mellom-Amerikas_historie">Mellom-Amerikas historie</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/amerikanske_urfolk">amerikanske urfolk</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li>Rice, Prudence M.:<em>Maya Political Science</em>, 2004, isbn 0-292-70569-7.</li> <li>Laughton, Timothy: <em>Mayaene : Myter, kunst og levende symboler</em>, andre utgave, 2002</li> <li>Miller, Mary Ellen: <em>Maya Art and Architecture</em>, 1999</li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/43502"> <span itemprop="name">Stener Ekern</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1052"> <span itemprop="name">Jon Schackt</span> (UiT Norges arktiske universitet)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2023-05-22T14:56:33+02:00"> 22. mai 2023</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/133431">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Ekern, Stener; Schackt, Jon: <i>maya</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/maya</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/133431">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/133431/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer </h2> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/maya#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/4625">Folkegrupper i Mellom-Amerika</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/43502"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/43502/thumb_Stener_Ekern.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Stener Ekern </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Professor emeritus, Universitetet i Oslo</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uio-1782514fbba4b237bbd1.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Oslo</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Gokstadfunnet"> Gokstadfunnet</a>: bilde oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/16404">Frans-Arne Stylegar</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T18:14:10+01:00"> for 3 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Gokstadfunnet"> Gokstadfunnet</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/16404">Frans-Arne Stylegar</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T18:09:20+01:00"> for 8 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Gokstadfunnet"> Gokstadfunnet</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/16404">Frans-Arne Stylegar</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T17:24:09+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Bj%C3%B8rnstjerne_Bj%C3%B8rnson-akademiet"> Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet</a>: bilde oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/2185">Morten O. Haugen</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-30T17:14:24+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600&nbsp;000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

Pages： 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10